Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Skogtorvmose

2023-02-04

Skogtorvmose

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Skogtorvmose (Sphagnum palustre) er en av de vanligste moseartene i Norge. Man finner den i så å si hele landet, i myrkanter og fuktig skogmark. I tillegg til at voksestedet skal være fuktig, foretrekker vanlig torvmose at det også skal være god tilgang på lys. Arten kjennetegnes av at den blir 10-40 cm lang og har en enkel stengel med smale blader og grener som varierer alt fra blågrønn til svakt rosa i farge. Sporekapslene er eggeformede og forekommer i toppen av stengelen. Som andre torvmoser har skogtorvmose den egenskapen at den kan lagre vann. En fuktig torvmose kan inneholde 20 ganger mer vann enn en som er tørr. Mosen kan også presses for å få ut rike mineralstoffer. Før ble skogtorvmose presset og tørket og brukt til fyring eller som isolasjon i tømmerhus.

Skogtorvmose (Sphagnum palustre) er en av de vanligste moseartene i Norge. Man finner den i så å si hele landet, i myrkanter og fuktig skogmark. I tillegg til at voksestedet skal være fuktig, foretrekker vanlig torvmose at det også skal være god tilgang på lys. Arten kjennetegnes av at den blir 10-40 cm lang og har en enkel stengel med smale blader og grener som varierer alt fra blågrønn til svakt rosa i farge. Sporekapslene er eggeformede og forekommer i toppen av stengelen. Som andre torvmoser har skogtorvmose den egenskapen at den kan lagre vann. En fuktig torvmose kan inneholde 20 ganger mer vann enn en som er tørr. Mosen kan også presses for å få ut rike mineralstoffer. Før ble skogtorvmose presset og tørket og brukt til fyring eller som isolasjon i tømmerhus. == Eksterne lenker == (en) Skogtorvmose i Encyclopedia of Life (en) Skogtorvmose i Global Biodiversity Information Facility (no) Skogtorvmose hos Artsdatabanken (sv) Skogtorvmose hos Dyntaxa (en) Skogtorvmose hos ITIS (en) Skogtorvmose hos NCBI (en) Skogtorvmose hos Tropicos (en) Kategori:Sphagnum palustre – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Sphagnum palustre – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Sphagnum palustre – detaljert informasjon på Wikispecies

Skogtorvmose (Sphagnum palustre) er en av de vanligste moseartene i Norge. Man finner den i så å si hele landet, i myrkanter og fuktig skogmark.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Bugge

2023-02-04

Kristian Bugge

['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske folkeminnesamlere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Kongsberg kommune']

Kristian Martin Bugge (født 28. januar 1868 på Kongsberg, død 30. mai 1932 i Ålesund), var en norsk folkeminnesamler, lokalhistoriker, museumsbestyrer, lærer og journalist. Han var sønn av lyrikeren Martin Johannes Bugge. I 1892 ble han filologisk kandidat og arbeidet et år som lærer i Hammerfest, siden underviste han i Kristiania, Brevik og Larvik. I 1910 begynte han som lærer i Ålesund og der virket han resten av sitt liv. Som journalist redigerte han Bratsberg blad et år, og han var en ivrig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. I 1902 begynte han å samle folkeminne i Vestfold, men storparten av samlingene hans er fra tiden i Ålesund. I 1909 leste han James Frazers The Golden Bough, som han ble svært fascinert av. De fleste artiklene hans i tidsskriftet Maal og Minne er inspirert av Frazer og den tyske forskeren Wilhelm Mannhardt. Etter hans død kom folkeminneopptegnelsene hans til Norsk Folkeminnesamling og professor Christiansen redigerte et utvalg som ble utgitt av Norsk folkeminnelag. Denne boka inneholder de beste sagnoppskriftene hans.

Kristian Martin Bugge (født 28. januar 1868 på Kongsberg, død 30. mai 1932 i Ålesund), var en norsk folkeminnesamler, lokalhistoriker, museumsbestyrer, lærer og journalist. Han var sønn av lyrikeren Martin Johannes Bugge. I 1892 ble han filologisk kandidat og arbeidet et år som lærer i Hammerfest, siden underviste han i Kristiania, Brevik og Larvik. I 1910 begynte han som lærer i Ålesund og der virket han resten av sitt liv. Som journalist redigerte han Bratsberg blad et år, og han var en ivrig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. I 1902 begynte han å samle folkeminne i Vestfold, men storparten av samlingene hans er fra tiden i Ålesund. I 1909 leste han James Frazers The Golden Bough, som han ble svært fascinert av. De fleste artiklene hans i tidsskriftet Maal og Minne er inspirert av Frazer og den tyske forskeren Wilhelm Mannhardt. Etter hans død kom folkeminneopptegnelsene hans til Norsk Folkeminnesamling og professor Christiansen redigerte et utvalg som ble utgitt av Norsk folkeminnelag. Denne boka inneholder de beste sagnoppskriftene hans. == Bibliografi == Paaskeskikke før og nu, Porsgrunn 1908 Aalesunds historie, Aalesund 1923 Folkemindeoptegnelser, Et utvalg. Oslo 1934, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 31. Utgitt av Reidar Th. Christiansen. Alesunds arbeiderforening 1864 – 1939, utg. av K.B. og Einar Knudsen. Aalesund 1939 == Kilder == Reidar Th. Christiansens innledningen til Bugges Folkeminneoptegnelser.

Kristian Martin Bugge (født 28. januar 1868 på Kongsberg, død 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Kelly

2023-02-04

Martin Kelly

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Huddersfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012']

Martin Ronald Kelly (født 27. april 1990) er en engelsk fotballspiller som spiller for West Bromwich Albion FC.

Martin Ronald Kelly (født 27. april 1990) er en engelsk fotballspiller som spiller for West Bromwich Albion FC. == Klubbfotball == === Liverpool === Sommeren 2007 rykket Kelly opp til reservelaget på Melwood fra klubbens ungdomsakademi. I et intervju med klubben offisielle hjemmeside, snakket han om gleden ved å ta steget opp, trass i å ha misset nesten to år på ungdomslaget på grunn av ryggproblemer. i 2010/11 sesongen har han tatt steget opp til førstelaget, og har vært en av Liverpools beste spillere under Kenny DalglishKelly spilte seg etterhvert inn på Gary Abletts tittelvinnende reservelag i 2007-08 sesongen. Han skårte også det andre målet i Liverpools 3-0 seier over UANL Tigres i Dallas Cup-finalen for 2008 den 23. mars 2008. Foran 2008–09 sesongen fikk han sitt førstelagsnummer. Han ble tatt ut på førstelaget første gang i november 2008, da han var en ubrukt innbytter i Mesterligaen-kampen mot Marseille. Men ikke lenger etterpå fikk han sin debut som innbytter i Mesterligakampen borte mot PSV Eindhoven den 9. desember 2008. Kelly forlenget kontrakten sin med Merseyside-laget med et år ut 2011, da han signerte i januar 2009. ==== Huddersfield Town AFC ==== Den 26. mars 2009 ble det klart at Kelly skulle spille for Huddersfield ut sesongen 2008-2009. Han debuterte 31. mars i en bortekamp mot Bristol Rovers som laget vant 2-1, og der Kelly imponerte i sin første kamp. Han skårte sitt første og matchvinnende mål for klubben den 18. april, da laget slo Walsall 3-2. === Crystal Palace === Liverpoool FC bekreftet 14. august 2014 at Kelly hadde gått til Crystal Palace for en sum på £1,5M, etter å ha signert en treårsavtale med klubben. == Landslagsspill == Kelly ble i begynnelsen av 2009 tatt ut på England U19 landslaget og spilte mot Spania U19 den 10. februar. == Meritter == Liverpool FA Youth Cup: 2006/07 Premier Reserve League: 2007/08 Premier Reserve League Play Off Winner: 2007/08 Dallas Cup: 2008 == Trivia == Martin Kelly er broren til Warren Kelly, som deltok på den britiske utgaven av The X Factor, men som ikke klarte å komme seg videre fra den innledningsvise auditionene, men som ble litt kjent på grunn av sin opptreden. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Martin Kelly – FIFA (en) Martin Kelly – UEFA (en) Martin Kelly – Transfermarkt (en) Martin Kelly – national-football-teams.com (en) Martin Kelly – WorldFootball.net (en) Martin Kelly – Soccerbase.com (en) Martin Kelly – FootballDatabase.eu (en) Martin Kelly – Soccerway (en) Martin Kelly – EU-Football.info (en) Martin Kelly – FBref (en) Official Liverpool profile (no) Profil på Liverpool.no (en) Martin Kelly – på LFChistory.net (en) England U19s Squad

| år1 =2008–2014| klubb1 =| kamper1 = 33| mål1 = 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Undredal

2023-02-04

Undredal

['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Aurland', 'Kategori:Bygder i Vestland', 'Kategori:Kirkesogn', 'Kategori:Sider med kart']

Undredal er ei bygd og en grunnkrets i Aurland i Vestland fylke og et kirkesogn i Aurland prestegjeld i Sogn prosti. Bygda Undredal ligger ved vestsida av Aurlandsfjorden, nederst i Undredalsdalen, omtrent midt mellom innløpet til Nærøyfjorden og der Aurlandsfjorden svinger skarpt sørvestover til Flåm. Stedet har butikk, post, Undredal stavkyrkje og ysteri. Siden barneskolens nedleggelse (2006) sendes barna til Flåm og ungdomsskole på Aurlandsvangen. I Undredal bodde 112 personer i 2001. Grunnkretsen omfavner i tillegg til Undredal, Undredalsdalen og naboområde til grensa mot Hordaland, og nordligste delen av kommunen på østsida av Aurlandsfjorden.Undredal fikk vei i 1988, fylkesvei 601 går fra Undredal oppover Undredalen til Langhuso der den møter Europavei 16 som fortsetter vestover gjennom Gudvangatunnelen til Gudvangen innerst i Nærøyfjorden, og derfra om Voss til Bergen. Det er knappe to mil fra Undredal til Gudvangen. Østover går E16 gjennom Flenjatunnelen til Flåm og derfra videre til Aurlandsvangen, Lærdal og Østlandet. Fra Undredal er det 13 kilometers biltur til Flåm og 21 kilometer til kommunesenteret Aurlandsvangen. Passasjerbåten som går mellom Flåm og Gudvangen går innom Undredal ved behov. Undredal er et kirkesogn i Aurland prestegjeld i Sogn prosti. Sognekirken er Undredal stavkyrkje som i henhold til åringsdatering kan stamme fra midten av 1100-tallet. Fram til 1855 hørte òg nåværende Nærøy sogn til Undredal sogn.

Undredal er ei bygd og en grunnkrets i Aurland i Vestland fylke og et kirkesogn i Aurland prestegjeld i Sogn prosti. Bygda Undredal ligger ved vestsida av Aurlandsfjorden, nederst i Undredalsdalen, omtrent midt mellom innløpet til Nærøyfjorden og der Aurlandsfjorden svinger skarpt sørvestover til Flåm. Stedet har butikk, post, Undredal stavkyrkje og ysteri. Siden barneskolens nedleggelse (2006) sendes barna til Flåm og ungdomsskole på Aurlandsvangen. I Undredal bodde 112 personer i 2001. Grunnkretsen omfavner i tillegg til Undredal, Undredalsdalen og naboområde til grensa mot Hordaland, og nordligste delen av kommunen på østsida av Aurlandsfjorden.Undredal fikk vei i 1988, fylkesvei 601 går fra Undredal oppover Undredalen til Langhuso der den møter Europavei 16 som fortsetter vestover gjennom Gudvangatunnelen til Gudvangen innerst i Nærøyfjorden, og derfra om Voss til Bergen. Det er knappe to mil fra Undredal til Gudvangen. Østover går E16 gjennom Flenjatunnelen til Flåm og derfra videre til Aurlandsvangen, Lærdal og Østlandet. Fra Undredal er det 13 kilometers biltur til Flåm og 21 kilometer til kommunesenteret Aurlandsvangen. Passasjerbåten som går mellom Flåm og Gudvangen går innom Undredal ved behov. Undredal er et kirkesogn i Aurland prestegjeld i Sogn prosti. Sognekirken er Undredal stavkyrkje som i henhold til åringsdatering kan stamme fra midten av 1100-tallet. Fram til 1855 hørte òg nåværende Nærøy sogn til Undredal sogn. == Referanser == Nettstaden til Undredal grendalag og bygdeutvikling Åsmund Ohnstad: «Stølen Langhuso i Undredalsdalen» på nettstaden til Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Om Undredal sokn på nettstaden til Den norske kyrkja Om postkontoret i Undredal på poststaddatabasen til Postmuseet på Maihaugen Eldre fotografi frå Undredal på nettstaden til Nasjonalbiblioteket == Eksterne lenker == (en) Undredal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| innbyggernavn = Underdøl

https://no.wikipedia.org/wiki/Walking_Home_from_Nicole%E2%80%99s

2023-02-04

Walking Home from Nicole’s

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2001', 'Kategori:Minor Majority-album']

Walking Home from Nicole's er den første albumutgivelsen til det norske bandet Minor Majority, utgitt i 2001.

Walking Home from Nicole's er den første albumutgivelsen til det norske bandet Minor Majority, utgitt i 2001. == Sporliste == «Easy and Safe» «What I Deserve» «Electrolove» «Sinaglongsong» «She's a New Yorker» «A Kind That Used to Look Like Me» «Passion for Property» «Judy's Got a Hunch» «Walking Home from Nicole's «Goodbye AgainAlle komposisjonene er kreditert Pål Angelskår og er arrangert av Pål Angelskår og Andreas Berczelly. Produsent er Andreas Berczelly. == Musikere == Følgende musikere medvirker: Pål Angelskår: Vokal, gitarer, perkusjon Andreas Berczelly: Tangenter, vokal, perkusjonAndre musikere: Håkon Repstad, Bass- og rytmegitar på «Singalongsong» Jon Arild Stieng: Gitar og koring på "«She's a New Yorker» Jacob Krogvold: Orgel på «Electrolove» Kathrine Skaug: Bratsj på «What I deserve» og «Passion for property» Karen Jo Fields: Sang på «What I deserve» og «Passion for property» == Referanser == == Eksterne lenker == Albumet på Discogs

Walking Home from Nicole's er den første albumutgivelsen til det norske bandet Minor Majority, utgitt i 2001.

https://no.wikipedia.org/wiki/Luting_av_m%C3%B8bler

2023-02-04

Luting av møbler

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Møbler']

Luting av møbler er en metode for å fjerne overflatebehandlingen og for å få frem trehvitt preg på møbelet. Det benyttes en litt sterk blanding med kaustisk soda og vann som strykes på møbelet. Når lutblandingen har virket noen minutter blir gammel lakk, maling eller beis løsere og kan gnies av. Ved tykkere lag kan det være nødvendig å påføre lut i flere omganger; alternativt kan luten (for ikke å renne av eller «dampe av») blandes ut i tapetklister som påføres med kost. Etter at overflatebehandlingen er ferdig er det viktig å skylle godt med rent vann for å fjerne rester av lut, maling, lakk og beis. Prosessen med luting og skylling bør ikke ta for lang tid siden treverket og sammenføyninger i møblet kan skades ved å bli mer gjennomtrukket av vann. Det er sannsynlig at mange gamle møbler med tidsriktig utseende og historisk verdi ble ødelagt av luting, spesielt i en periode på 70- og 80-tallet da luting var populært i flere miljøer. Luting gir en jevn trehvit overflate. Et alternativ til luting er sandblåsing. Ved å blåse luft med stor fart med sandkorn slites overflatebehandlingen av møbelet mekanisk. Dette gir en mer ujevn overflate siden treets årringer består av en løsere, mykere del som lettere fjernes av sanden, og en fastere, hardere del som blir stående som en "åskam" med 1–2 mm bredde. Luting av møbler har vært brukt i flere perioder Norge.

Luting av møbler er en metode for å fjerne overflatebehandlingen og for å få frem trehvitt preg på møbelet. Det benyttes en litt sterk blanding med kaustisk soda og vann som strykes på møbelet. Når lutblandingen har virket noen minutter blir gammel lakk, maling eller beis løsere og kan gnies av. Ved tykkere lag kan det være nødvendig å påføre lut i flere omganger; alternativt kan luten (for ikke å renne av eller «dampe av») blandes ut i tapetklister som påføres med kost. Etter at overflatebehandlingen er ferdig er det viktig å skylle godt med rent vann for å fjerne rester av lut, maling, lakk og beis. Prosessen med luting og skylling bør ikke ta for lang tid siden treverket og sammenføyninger i møblet kan skades ved å bli mer gjennomtrukket av vann. Det er sannsynlig at mange gamle møbler med tidsriktig utseende og historisk verdi ble ødelagt av luting, spesielt i en periode på 70- og 80-tallet da luting var populært i flere miljøer. Luting gir en jevn trehvit overflate. Et alternativ til luting er sandblåsing. Ved å blåse luft med stor fart med sandkorn slites overflatebehandlingen av møbelet mekanisk. Dette gir en mer ujevn overflate siden treets årringer består av en løsere, mykere del som lettere fjernes av sanden, og en fastere, hardere del som blir stående som en "åskam" med 1–2 mm bredde. Luting av møbler har vært brukt i flere perioder Norge.

Luting av møbler er en metode for å fjerne overflatebehandlingen og for å få frem trehvitt preg på møbelet. Det benyttes en litt sterk blanding med kaustisk soda og vann som strykes på møbelet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Zakho

2023-02-04

Zakho

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kurdistan', 'Kategori:Guvernementet Dahuk', 'Kategori:Kurdistan', 'Kategori:Sør Kurdistan']

Zakho (arabisk: زاخو; kurdisk: زاخو,, eller Zaxo) er et distrikt og en by i regionen Kurdistan i Irak. Den ligger noen få kilometer fra Sør Kurdistan og Nord Kurdistan (dagens Tyrkia) grensen. Zakho har fungert som en grenseby i mange tiår. Den har blitt en viktig markedsplass, som betjener ikke bare kurdisk-kontrollerte områder, men mesteparten av Kurdistan. Byen deles av elven Khabur. På grunn av sin strategiske plassering og gode jobbmuligheter, har Zakho tiltrukket seg mange arbeidstakere og arbeidssøkere fra ulike deler av Kurdistan, Irak, og selv fra Syria og Tyrkia. Zakho tilhører bispedømmet Chaldea. Det tilsvarer det gamle bispedømmet Maalta, tidligere en suffragan av Adiabene eller Arbela. Noen nestorianske biskoper nevnes fra femte til syvende århundre (Chabot, "Synodicon orientale", 676). Det var gjenforent med bispedømmene i Akra og Amadia til midten av det nittende århundre, da provinsen ble delt i tre bispedømmer: Amadia, Zakho, og Akra-Zehbar. Bispedømmet omfatter 3500 katolikker, ti fastboende prester, fem religiøse av menigheten St. Hormisdas, femten sogn eller stasjoner, tjue kirker og kapeller, og en grunnskole. Zakho er fra 1859. Dagens Zakho er en provins i provinsen Dohuk. Byen har 350 000 innbyggere. Den kan opprinnelig ha begynt på en liten øy i elva Habur som i dag flyter gjennom byen. Habur-elva renner vest for Zakho og danner grensen mellom Sør- Kurdistan og Nord- Kurdistan (Dagens Tyrkia), og også grensen mellom Sør Kurdistan og Rojava (syrisk Kurdistan). Tigris (Dicle) løper sammen med Habor etter grensen mellom Rojava (syrisk Kurdistan) og Nord-Kurdistan(Dagens Tyrkia). Et av Zakhos berømte landemerker er Delal-broen. Broen er et eksempel på abbaside-arkitektur og er laget med store steiner som ikke bare er av estetisk verdi, men gjør den også til en kilde for mange teorier om hvordan den ble bygget, ettersom steinene er svært store og det var ingen maskiner tilgjengelig på den tiden.

Zakho (arabisk: زاخو; kurdisk: زاخو,, eller Zaxo) er et distrikt og en by i regionen Kurdistan i Irak. Den ligger noen få kilometer fra Sør Kurdistan og Nord Kurdistan (dagens Tyrkia) grensen. Zakho har fungert som en grenseby i mange tiår. Den har blitt en viktig markedsplass, som betjener ikke bare kurdisk-kontrollerte områder, men mesteparten av Kurdistan. Byen deles av elven Khabur. På grunn av sin strategiske plassering og gode jobbmuligheter, har Zakho tiltrukket seg mange arbeidstakere og arbeidssøkere fra ulike deler av Kurdistan, Irak, og selv fra Syria og Tyrkia. Zakho tilhører bispedømmet Chaldea. Det tilsvarer det gamle bispedømmet Maalta, tidligere en suffragan av Adiabene eller Arbela. Noen nestorianske biskoper nevnes fra femte til syvende århundre (Chabot, "Synodicon orientale", 676). Det var gjenforent med bispedømmene i Akra og Amadia til midten av det nittende århundre, da provinsen ble delt i tre bispedømmer: Amadia, Zakho, og Akra-Zehbar. Bispedømmet omfatter 3500 katolikker, ti fastboende prester, fem religiøse av menigheten St. Hormisdas, femten sogn eller stasjoner, tjue kirker og kapeller, og en grunnskole. Zakho er fra 1859. Dagens Zakho er en provins i provinsen Dohuk. Byen har 350 000 innbyggere. Den kan opprinnelig ha begynt på en liten øy i elva Habur som i dag flyter gjennom byen. Habur-elva renner vest for Zakho og danner grensen mellom Sør- Kurdistan og Nord- Kurdistan (Dagens Tyrkia), og også grensen mellom Sør Kurdistan og Rojava (syrisk Kurdistan). Tigris (Dicle) løper sammen med Habor etter grensen mellom Rojava (syrisk Kurdistan) og Nord-Kurdistan(Dagens Tyrkia). Et av Zakhos berømte landemerker er Delal-broen. Broen er et eksempel på abbaside-arkitektur og er laget med store steiner som ikke bare er av estetisk verdi, men gjør den også til en kilde for mange teorier om hvordan den ble bygget, ettersom steinene er svært store og det var ingen maskiner tilgjengelig på den tiden. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Zakho – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Zakho (arabisk: زاخو; kurdisk: زاخو,, eller Zaxo) er et distrikt og en by i regionen Kurdistan i Irak. Den ligger noen få kilometer fra Sør Kurdistan og Nord Kurdistan (dagens Tyrkia) grensen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mehdi_Bazargan

2023-02-04

Mehdi Bazargan

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Iranske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Teheran', 'Kategori:Personer fra provinsen Vest-Aserbajdsjan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Mehdi Bazargan (مهدی بازرگان ; født 1. september 1907 i Teheran i Persia, død 20. januar 1995 i Zürich i Sveits), navnet ble transkribert Mahdi Bazargan, var en prominent iransk akademiker som i lang tid også var aktivist for folkestyre. Ayatollah Khomeini utnevnte ham til Irans første statsminister etter revolusjonen i 1979. Før dette var han leder for den første ingeniøravdelingen på Universitetet i Teheran.

Mehdi Bazargan (مهدی بازرگان ; født 1. september 1907 i Teheran i Persia, død 20. januar 1995 i Zürich i Sveits), navnet ble transkribert Mahdi Bazargan, var en prominent iransk akademiker som i lang tid også var aktivist for folkestyre. Ayatollah Khomeini utnevnte ham til Irans første statsminister etter revolusjonen i 1979. Før dette var han leder for den første ingeniøravdelingen på Universitetet i Teheran. == Liv og virke == === Bakgrunn === Mehdi Bazargan vokste opp i Teheran. Han var sønn av en kjøpmann som også var en from religiøs aktivist og leder for Aserbajdsjan-moskeen i byen. Familien var etniske aserbajdsjanere, Irans store minoritet som taler et tyrkisk språk. Sønnen fikk utdannelse i termodynamikk og ingeniørfag ved École centrale de Paris. Han sluttet seg til den franske hæren og kjempet mot nazistene under Andre verdenskrig. === Karriere i Iran === Etter krigen kom han hjem til Teheran og fikk jobb på Universitetet i Teheran. På slutten av 1940-tallet ble han sjef for den første tekniske avdelingen ved universitetet. I 1951, da Mohammad Mossadegh var statsminister, ble den iranske oljeindustrien, som tidligere var under britisk kontroll, nasjonalisert. Bazargan ble deretter sjef for det nyopprettede National Iranian Oil Company. Han var også viseminister for regjeringen. Bazargan var en av grunnleggerne av Iranian Freedom Movement i 1961, et parti som hadde mye til felles med Mossadeghs Nasjonale Front. Selv om Bazargan godtok shahen Mohammad Reza Pahlavi som Irans legitime statsoverhode, ble han flere ganger fengslet av politiske grunner. === Etter den iranske revolusjon === Etter shahens fall under den islamske revolusjon ble Bazargan utnevnt til statsminister for Ayatollah Khomeini og Det islamske revolusjonære råd den 5. februar 1979. I dette verv havnet han i konflikt med ayatollahene og bad gjentatte ganger om å få fratre, noe Khomeini nektet å akseptere. 1. november 1979 var Bazargan i Alger for samtaler med USAs sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski. Kort tid etter at han kom tilbake til Teheran, begynte gisselkrisen på den amerikanske ambassaden, da unge islamistiske studenter okkuperte ambassaden og tok personalet som gisler. Den 6. november sendte Bazargan atter sin oppsigelsese, og denne gangen ble den innvilget. Bazargan-regjeringens avgang ble sett på som en protest mot Khomeini, som hadde uttrykt sin støtte til ambassadeokkupasjonen. Fra 1980 til 1984 var Bazargan representant for den iranske frihetsbevegelsen i parlamentet (i opposisjon). I 1985 ønsket han å stille til presidentvalget, men kandidaturet hans ble ikke godkjent av Vokterrådet. Bazargan var kjent som en representant for liberal-demokratisk islamsk tenkning og han understreket nødvendigheten av konstitusjonell og demokratisk politikk. I det umiddelbare kjølvannet av revolusjonen ledet Bazargan en fraksjon som motsatte seg revolusjonsrådet dominert av det islamske republikanske parti, ledet av blant andre Mohammad Beheshti. Han motsatte seg fortsettelsen av Iran-Irak-krigen og ideen om presteskapets medvirkning i alle aspekter av politikk, økonomi og samfunn. For dette ble han utsatt for trakassering fra militante unge revolusjonære i Iran. === Den sosiale evolusjons lover og «menneskelig termodynamikk» === Bazargan smente å se et sammenfall mellom lovene for sosial evolusjon og lovene innen termodynamikken som han var kommet i kontakt med som student og universitetslærer. I sin bok Love and Worship: Human Thermodynamics (1956), delvis skrevet mens han satt i fengsel, prøvde han å vise at religion og tilbedelse er et biprodukt av den evolusjon som var beskrevet i Charles Darwins verk On the Origin of Species (1859), og at lovene som styrer samfunnet er parrallelle på lovene innen termodynamikken. === Død === Bazargan døde av hjerteslag den 20. januar 1995 i Sveits. Han døde på et sykehus i Zürich etter å ha falt om på Zürichs internasjonale lufthavn. Han var på reise på vei til USA for hjertekirurgi. == Referanser ==

Mehdi Bazargan (مهدی بازرگان ; født 1. september 1907 i Teheran i Persia, død 20.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skogstorkenebb

2023-02-04

Skogstorkenebb

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europas flora', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Storkenebbordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) er i Norge en meget vanlig plante i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-80 cm høy og har fiolette, rødfiolette eller hvite blomster. Bladene er kantete i omriss og har dype skar mellom de (oftest) sju bladflikene (herav det alternative navnet "sjuskjære"). Skogstorkenebb er vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, med unntak av ytre kyststrøk i sør hvor den er sjelden eller mangler helt. Vanlige voksesteder er skog, skogkanter og eng. Blomstene har fem kronblad og sitter 2(3) på relativt korte blomsterskaft. Blomstene har nektar og pollineres av humler, blomsterfluer og andre fluer. Kronbladene har saftmerker i form av lyse striper som går inn mot sentrum av blomsten og ultrafiolett lys viser at det er sterk kontrast mellom senter og ytterkantene av blomsten. Disse fargemerkene fungerer som retningsvisere for pollinatorer som søker nektaren som skilles ut i midten av blomsten. Innerst mot midten har kronbladene bittesmå hår som C. K. Sprengel tolket som beskyttelse av nektaren mot å bli vasket bort av regn. Sprengels observasjoner av skogstorkenebb inspirerte han til videre studier av blomstermorfologi og -funksjon og denne planta kan derfor sies å ha inspirert starten av pollineringsbiologien. Blomstene er protandriske og de ti pollenbærerne som foreligger i to kretser modnes etter tur. Skogstorkenebb er avhengig av insekter for god fruktsetting og selv om blomstene i noen grad er i stand til å sjølpollinere, blir resultatet gjerne dårlig pga. innavlsdepresjon.

Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) er i Norge en meget vanlig plante i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-80 cm høy og har fiolette, rødfiolette eller hvite blomster. Bladene er kantete i omriss og har dype skar mellom de (oftest) sju bladflikene (herav det alternative navnet "sjuskjære"). Skogstorkenebb er vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, med unntak av ytre kyststrøk i sør hvor den er sjelden eller mangler helt. Vanlige voksesteder er skog, skogkanter og eng. Blomstene har fem kronblad og sitter 2(3) på relativt korte blomsterskaft. Blomstene har nektar og pollineres av humler, blomsterfluer og andre fluer. Kronbladene har saftmerker i form av lyse striper som går inn mot sentrum av blomsten og ultrafiolett lys viser at det er sterk kontrast mellom senter og ytterkantene av blomsten. Disse fargemerkene fungerer som retningsvisere for pollinatorer som søker nektaren som skilles ut i midten av blomsten. Innerst mot midten har kronbladene bittesmå hår som C. K. Sprengel tolket som beskyttelse av nektaren mot å bli vasket bort av regn. Sprengels observasjoner av skogstorkenebb inspirerte han til videre studier av blomstermorfologi og -funksjon og denne planta kan derfor sies å ha inspirert starten av pollineringsbiologien. Blomstene er protandriske og de ti pollenbærerne som foreligger i to kretser modnes etter tur. Skogstorkenebb er avhengig av insekter for god fruktsetting og selv om blomstene i noen grad er i stand til å sjølpollinere, blir resultatet gjerne dårlig pga. innavlsdepresjon. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Skogstorkenebb i Encyclopedia of Life (en) Skogstorkenebb i Global Biodiversity Information Facility (no) Skogstorkenebb hos Artsdatabanken (sv) Skogstorkenebb hos Dyntaxa (en) Skogstorkenebb hos ITIS (en) Skogstorkenebb hos NCBI (en) Skogstorkenebb hos The International Plant Names Index (en) Skogstorkenebb hos Tropicos (en) Kategori:Geranium sylvaticum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Geranium sylvaticum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Geranium sylvaticum – detaljert informasjon på Wikispecies

Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) er i Norge en meget vanlig plante i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-80 cm høy og har fiolette, rødfiolette eller hvite blomster.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mohammad_Al_Majthoub

2023-02-04

Mohammad Al Majthoub

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Realitydeltakere', 'Kategori:Sangere', 'Kategori:Syrere']

Mohammad Al Majthoub er en arabisk kjendis fra Syria som vant andre sesong av X-Factor i 2007. Han har utgitt et album ved navn Hann Albi («mitt hjerte savner deg»). Hans første singel het «Ana Aamel Eh» («Hva kan jeg gjøre?»). Andre sanger på albumet er blant annet «Hann Albi», «Hebbini» («Elsk meg») og «Allah Shu Bhebbak».

Mohammad Al Majthoub er en arabisk kjendis fra Syria som vant andre sesong av X-Factor i 2007. Han har utgitt et album ved navn Hann Albi («mitt hjerte savner deg»). Hans første singel het «Ana Aamel Eh» («Hva kan jeg gjøre?»). Andre sanger på albumet er blant annet «Hann Albi», «Hebbini» («Elsk meg») og «Allah Shu Bhebbak». == Referanser == == Eksterne lenker == (engelsk) MOHAMAD IS X FACTOR

Mohammad Al Majthoub er en arabisk kjendis fra Syria som vant andre sesong av X-Factor i 2007. Han har utgitt et album ved navn Hann Albi («mitt hjerte savner deg»).

https://no.wikipedia.org/wiki/Ibrahim_Afellay

2023-02-04

Ibrahim Afellay

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballspillere for PSV Eindhoven', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra byen Utrecht', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2008', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']

Ibrahim Afellay (født 2. april 1986) er en nederlandsk/marokkansk fotballspiller som fra 30. juni 2020 er klubbløs. I 2012–2013 var han utlånt til Schalke 04 i den tyske bundesligaen. Han har spilt for Nederlands rekruttlag og er nå en del av Nederlands A-landslag. Han spiller vanligvis offensiv midtbane, men kan også spille høyre og venstrekant på grunn av hans kreative ferdigheter.

Ibrahim Afellay (født 2. april 1986) er en nederlandsk/marokkansk fotballspiller som fra 30. juni 2020 er klubbløs. I 2012–2013 var han utlånt til Schalke 04 i den tyske bundesligaen. Han har spilt for Nederlands rekruttlag og er nå en del av Nederlands A-landslag. Han spiller vanligvis offensiv midtbane, men kan også spille høyre og venstrekant på grunn av hans kreative ferdigheter. == Spillerkarriere == === Tidlige år === Afellay startet fotballkarrieren i amatørlaget USV Elinkwijk i Utrecht. Afellays offisielle debut for PSV var 4. februar 2004 i en cup kamp mot NAC Breda i en alder av 17 år. Hans første seriekamp for PSV var den 14. februar, mot FC Twente. I sesongen 2003/2004 spilte han 3 offisielle kamper. I sesongen 2004/2005 spilte han i 7 kamper. === Gjennombruddet === I sesongen 2005/2006 spilte Afellay de fire første kampene fra start på grunn av fravær fra DaMarcus Beasley og Mika Väyrynen. Den 13. september fikk Afellay sin UEFA Champions League-debut, i en kamp mot tyske Schalke 04. PSV vant 1-0. Den 8. oktober tok Nederlands trener Marco van Basten Affelay inn på A-landslaget i kampene mot Tsjekkia og Makedonia, men han spilte ikke i noen av kampene. I sesongen 2005/2006, etter salg av viktige spillere som midtbanespillerne Mark van Bommel og Johann Vogel, spilte Afellay regelmessig på PSV. Han spilte 23 seriekamper, og scoret 2 mål den sesongen. Tallet kunne vært enda høyere hvis ikke Afellay hadde slitt med småskader gjennom hele sesongen. I 2011 ble han solg til FC Barcelona. === Landslaget === Ettersom både den marokkanske landslagstreneren og den nederlandske landslagstreneren ville ha Afellay, fikk Afellay et stort dilemma. Han valgte til slutt det nederlandske laget, selv om det var der det var størst konkurranse om midtbaneplassene. Han spilte sin første kamp for Nederland i en kvalifiserings kamp til EM i fotball 2008 mot Slovenia den 28. mars 2007. Affelay var med laget til EM, og var nær scoring mot Italia. == Karrierestatistikk == == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Ibrahim Afellay – Munzinger Sportsarchiv (en) Ibrahim Afellay – FIFA (en) Ibrahim Afellay – UEFA (fr) Ibrahim Afellay – LÉquipe (en) Ibrahim Afellay – Transfermarkt (en) Ibrahim Afellay – national-football-teams.com (en) Ibrahim Afellay – WorldFootball.net (en) Ibrahim Afellay – Soccerbase.com (en) Ibrahim Afellay – FootballDatabase.eu (de) Ibrahim Afellay – fussballdaten.de (en) Profil på Football-Lineups.com

| kamper3 = 10| mål3 = 2

https://no.wikipedia.org/wiki/Pla_d%E2%80%99Urgell

2023-02-04

Pla d’Urgell

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Lleida (provins)']

Pla d'Urgell er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Mollerussa. Det grenser i nord til Noguera, i øst til Urgell, i sør til Garrigues, og i vest til Segrià. Pla d'Urgell har 36 069 innbyggere og et areal på 305,13 km².

Pla d'Urgell er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Mollerussa. Det grenser i nord til Noguera, i øst til Urgell, i sør til Garrigues, og i vest til Segrià. Pla d'Urgell har 36 069 innbyggere og et areal på 305,13 km². == Kommuner == Pla d'Urgell er delt inn i følgende 16 kommuner (municipis): Barbens (832 innbyggere) Bell-lloc d'Urgell (2 255) Bellvís (2 294) Castellnou de Seana (737) Fondarella (786) Golmés (1 508) Ivars d'Urgell (1 848) Linyola (2 587) Miralcamp (1 275) Mollerussa (11 829) El Palau d'Anglesola (1 816) El Poal (657) Sidamon (690) Torregrossa (2 311) Vilanova de Bellpuig (1 112) Vila-sana (568) == Eksterne lenker == Consell Comarcal del Pla d'Urgell

Pla d'Urgell er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Mollerussa.

https://no.wikipedia.org/wiki/Priorat

2023-02-04

Priorat

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Tarragona (provins)']

Priorat er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Falset. Det grenser i nord til Garrigues, i øst til Osona og Vallès Oriental, og i vest til Ribera d'Ebre. Priorat har 9 869 innbyggere og et areal på 498,60 km².

Priorat er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Falset. Det grenser i nord til Garrigues, i øst til Osona og Vallès Oriental, og i vest til Ribera d'Ebre. Priorat har 9 869 innbyggere og et areal på 498,60 km². == Kommuner == Priorat er delt inn i følgende 23 kommuner (municipis): Bellmunt del Priorat (336 innbyggere) La Bisbal de Falset (245) Cabacés (343) Capçanes (401) Cornudella de Montsant (1 006) Falset (2 742) La Figuera (164) Gratallops (253) Els Guiamets (332) El Lloar (113) Marçà (662) Margalef (122) El Masroig (525) El Molar (290) La Morera de Montsant (157) Poboleda (354) Porrera (477) Pradell de la Teixeta (169) La Torre de Fontaubella (137) Torroja del Priorat (147) Ulldemolins (493) La Vilella Alta (115) La Vilella Baixa (202) == Eksterne lenker == Consell Comarcal del Priorat

Priorat er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Falset.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringer-Bundesliga

2023-02-04

Ringer-Bundesliga

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bryting', 'Kategori:Bryting i Tyskland', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsarrangementer i Tyskland', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2020-04']

Ringer-Bundesliga er toppserien i tysk bryting. Bundesligaen har eksistert siden 1963. (Det nest-høyeste nivået er, 2. Bundesliga.) Vorrunde består av 24 lag som kjemper om plass i Play-offs, som består av åttendedelsfinale, kvartfinale og semifinale. Mesterskapet avgjøres rundt februar måned. Finalen består av ett sett med kamper i løpet av en dag, og ett returoppgjør. Resultatene av disse legges sammen, for å avgjøre hvilket lag som er blitt mester. Mester, 2008/2009-sesongen: KSV AE Köllerbach Lagene i sesong 2007/2008: (Staffel Süd):SC Anger KSV Aalen 2005 SV Hallbergmoos SV Wacker Burghausen RKG Freiburg 2000 KG Dewangen/Fachsenfeld TuS Adelhausen SV St. Johannis(Staffel Mitte):KSV AE Köllerbach SV Germania Weingarten RWG Mömbris-Königshofen KSV Witten 07 KSK Konkordia Neuss ASV Mainz 1888 KSV Ketsch ASV Hüttigweiler(Staffel Nord)1. Luckenwalder SC TRV Berlin KG Frankfurt/Oder-Eisenhüttenstadt ASV Hof KFC Leipzig RV Thalheim PSV Rostock FC Erzgebirge Aue

Ringer-Bundesliga er toppserien i tysk bryting. Bundesligaen har eksistert siden 1963. (Det nest-høyeste nivået er, 2. Bundesliga.) Vorrunde består av 24 lag som kjemper om plass i Play-offs, som består av åttendedelsfinale, kvartfinale og semifinale. Mesterskapet avgjøres rundt februar måned. Finalen består av ett sett med kamper i løpet av en dag, og ett returoppgjør. Resultatene av disse legges sammen, for å avgjøre hvilket lag som er blitt mester. Mester, 2008/2009-sesongen: KSV AE Köllerbach Lagene i sesong 2007/2008: (Staffel Süd):SC Anger KSV Aalen 2005 SV Hallbergmoos SV Wacker Burghausen RKG Freiburg 2000 KG Dewangen/Fachsenfeld TuS Adelhausen SV St. Johannis(Staffel Mitte):KSV AE Köllerbach SV Germania Weingarten RWG Mömbris-Königshofen KSV Witten 07 KSK Konkordia Neuss ASV Mainz 1888 KSV Ketsch ASV Hüttigweiler(Staffel Nord)1. Luckenwalder SC TRV Berlin KG Frankfurt/Oder-Eisenhüttenstadt ASV Hof KFC Leipzig RV Thalheim PSV Rostock FC Erzgebirge Aue

Ringer-Bundesliga er toppserien i tysk bryting. Bundesligaen har eksistert siden 1963.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hafez

2023-02-04

Hafez

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1389', 'Kategori:Dødsfall i 1390', 'Kategori:Fødsler i 1320', 'Kategori:Fødsler i 1325', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Iranske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Persiskspråklige forfattere', 'Kategori:Personligheter innen sufismen', 'Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Shams al-din Hafiz eller Hafez (egentlig Khwāje Šamsod-dīn Mohammad Hāfez-e Šīrāzī, خواجه شمس‌الدین محمد حافظ شیرازی ; født 1320 i Shiraz i det nåværende Iran, død 1390 i Shiraz) var en persisk dikter og mystiker. Hafez regnes som en persisk/iransk nasjonalpoet, og hans dikt er fremdeles i levende bruk. Diktene er skrevet i formen ghazal, med dobbeltvers og monorim. Hans forfatterskap omfatter mellom 500 og 600 dikt, selv om så mye som 709 dikt tilskrives ham. Standardutgaven Divân-e Hâfez inneholder snaut 500 dikt. Han anses for å ha et tvetydig forhold til religion og religiøs autoritet, selv om mange av hans lesere anser at diktene er skrevet med guddommelig autoritet, og det er en vanlig praksis å bruke oppslag i diktsamlingen som utgangspunkt for spådommer.

Shams al-din Hafiz eller Hafez (egentlig Khwāje Šamsod-dīn Mohammad Hāfez-e Šīrāzī, خواجه شمس‌الدین محمد حافظ شیرازی ; født 1320 i Shiraz i det nåværende Iran, død 1390 i Shiraz) var en persisk dikter og mystiker. Hafez regnes som en persisk/iransk nasjonalpoet, og hans dikt er fremdeles i levende bruk. Diktene er skrevet i formen ghazal, med dobbeltvers og monorim. Hans forfatterskap omfatter mellom 500 og 600 dikt, selv om så mye som 709 dikt tilskrives ham. Standardutgaven Divân-e Hâfez inneholder snaut 500 dikt. Han anses for å ha et tvetydig forhold til religion og religiøs autoritet, selv om mange av hans lesere anser at diktene er skrevet med guddommelig autoritet, og det er en vanlig praksis å bruke oppslag i diktsamlingen som utgangspunkt for spådommer. == Biografi == Man vet svært lite om hans biografi og det har vært en store utfordringer knyttet til det å kartlegge hans liv. Forskere har vært nødt til å nøye seg med komparative analyser av historiske begivenheter og Hāfez' poesi for å danne et helhetlig bilde av Hāfez. Som tenåring skal han ha gått på koranskole (maktab), hvor han fikk tilnavnet «Hāfez» («den som memorerer»), på grunn av sin evne til å memorere Koranen i sin helhet. Ved siden av studiene arbeidet Hāfez på et bakeri, hvor han ofte leverte brød til kunder i rikmannstrøket i byen. Ifølge folketradisjonen skal det ha vært her han forelsket seg i den unge og vakre Shākh-e Nabāt. Han levde i en overgangstid i Irans historie; etter det mongolske Ilkhanatet utgått fra Djengis Khan, og stort sett før Timur Lenk tok kontroll over Iran og byen Shiraz. Hafez ble støttet av flere følgende herskere. Først den lokale kongen Abu Eshāgh, senere den strenge Amir Mobarezeddin fra muzaffariddynastiet og etter ham sønnen Shah Shuja. På slutten av sitt liv ble Hafez støttet av Timur Lenk. Under Mobarezeddins styre ble Hāfez avsatt fra sin posisjon som lærer i koranstudier, og under Shah Shuja ble han gjeninnsatt som lærer. Avsettelsen gjenspeiler seg i Hāfez diktning der han kritiserer tyranniet: Pious clergy! Don't mind libertines like me, for you won't account for other people's sin. They closed the tavern door; O'Lord, do not permit. That they open the door of shame and deceit. == Poesi == Finn Thiesen mener at Hafez «forener dionysisk inspirasjon og skjønnhetsbegeistring med mystiske temaer og moralske emner, og besynger dessuten sin høyt elskede fødeby, Siraz.» Thiesen sier også at budskapet i diktene er tvetydig, både fordi det er tilsiktet tvetydig, og fordi mange utgaver inneholder diktene med uriktig rekkefølge på versene. «Nettopp det at Hafez nesten aldri uttrykker seg direkte, og kun indirekte antyder hva som ligger ham på hjertet, gjør hans diktning universell og allmenngyldig. […] for meg handler Divân-e Hãfez først og fremst om kjærlighet. Kjærlighet i seg selv, uten hensyn til om den er sanselig eller åndelig, om den er guddommelig eller kjødelig. Eller om det er abstrakt kjærlighet […] til musikk, litteratur og tilsvarende lidenskaper. Det er kjærligheten som gir livet mening.»Hāfiz må ha hatt bred kunnskap innen teologi, filosofi, litteratur og historie. Gjennom symboler som nattergal, rose, sypress, vin og vertshus skildrer han ulike former for kjærlighet, og dertil samfunnskritikk og satire. Nattergalen symboliserer den elskende som alltid transformeres, ødelegges eller ruineres i kontrast til rosen som er symbolet på den elskede, den som alltid forblir, er vakker og ubøyelig. Dette blir beskrevet i et av hans vers: Rosen har blitt skjønnhetens venn og nattergalen er kjærlighetens venn. For rosen finnes det ingen forandring, men for nattergalen bare en forvandling.Med sin åpne symbolbruk har Hāfez fått en uensartet tilhengerskare. Publikum tolker hans poesi forskjellig, avhengig av egen livsfilosofi. Deriblant vil eksempelvis en geistlig kunne tolke munnskjenkens vin som et symbol på kjærlighet skjenket fra gud. Sagt på en annen måte er Hāfez´s poesi gjennomsyret av spirituell kjærlighet. På en annen side kan andre lese hans poesi og fornemme verdslig kjærlighet. Diktenes religiøse innhold er i beste fall tvetydig. «Når det overhodet var mulig å forvandle Hafez, denne forherdede synderen, til en muslimsk helgen, skyldtes det også diktverkets alt annet enn entydige karakter. Enkelte ghazaler er rett og slett fromme uttrykk for religiøs følelse, uten at man derfor trenger å klassifisere [hele forfatterskapet] som religiøs diktning.» Et mulig teologisk budskap i diktene er at han stiller opp kjærlighetens religion som en motsetning til å følge religiøse forskrifter. «Velger vi denne fortolkningen sier Hafez at når mørkemennene klarer å følge alle den ortodokse religions forskrifter, er det fordi de ikke elsker. Den som elsker klarer ikke å følge budene. […] Det var og er en utbredt oppfattelse blant sufier og dervisjer at de er hevet over islams formelle påbud og forbud.»Da Shiraz noen år senere ble invadert av Timur Lenk (1336–1405) skal det ifølge folketroen ha vært et møte mellom Timur Lenk og Hāfez. Timur Lenk skal ha bebreidet poeten for å ha skrevet diktet Om den shiraziske tyrkeren ville tatt mitt hjerte i sin hånd, ville jeg for hennes føflekk i ansiktet gitt bort Samarkand og Bukhara.Dette er et av Hāfez' mest berømte dikt, og viser hvordan Hāfez forholdt seg til sin omverden. Han anså kjærlighet som mer verdifullt enn materiell rikdom. Timur Lenk kunne ikke forstå hvordan Hāfez kunne gi bort de to vakre byene Samarkand og Bukhara i bytte mot føflekken til en kvinne i fra Shiraz. Hāfez svarte: «Deres majestet, det er på grunn av slik sløseri jeg har havnet i fattigdom.» == Orakel (fāl) == Hāfez blir helt opp til vår egen tid brukt som orakel. Det er vanlig i persisk kultur å bruke vilkårlige oppslag i Divân-e Hâfez til å konsultere fremtiden, motta råd eller få trøst og lindring i en vanskelig tid. Særlig i persisktalende land som Iran, Afghanistan, Tadsjikistan, Usbekistan, stater i Kaukasus, deler av Pakistan, India, Irak, Tyrkia. == Ettermæle == Et gravminne ble reist allerede i 1453, omgitt av en hage. Et nytt gravmausoleum ble reist i 1773, og revet i 1899. Dagens minne fra 1931 er tegnet av den franske arkitekten André Godard. Hāfez' poesi brukes i billedkunst, kalligrafi og musikk. I persisk tradisjonell musikk synges Hafez' dikt til ulike slag- og strykeinstrumenter. Briten William Jones oversatte Hafez til latin, gresk, fransk og engelsk i 1771, og ble med det den første som introduserte ham for et vestlig publikum. Goethe ble på slutten av sitt liv sterkt grepet av Hafez, og utga i 1819, 72 år gammel, diktsamlingen West-Östlicher Divan som var inspirert av persisk litteratur. Goethes innsats førte til flere tyske oversettelser, og både Schubert og Strauss skrev musikk til enkelte av diktene. Nietzsche, Walt Whitman og Ralph Waldo Emerson lot seg også inspirere.Den første norske oversettelsen var én ghazal hos Seippel i 1912, deretter 23 ghazaler i Hafiz av Shiraz av Bjarne Aagaard i 1927 («Boken sier nok mest om Aagaards forestillinger om det gamle Persia, og boken bør forbigås i stillhet i dag»). Johannes Gjerdåker gjendiktet 6 ghazaler i 1978, Thiesen og Kittelsen oversatte 23 dikt i 2003 og Vahdat/Hillestad utga i 2010 et utvalg på 100 dikt i samlingen I vinens speil. == Referanser == == Litteratur == Norske utgaverI vinens speil, 100 utvalgte dikt, oversatt av Mahsa Vahdat og Erik Hillestad. Forlaget Press, 2010. ISBN 978-82-7547-373-6 I vinens speil : 100 utvalgte dikt / Hafez ; i utvalg og oversettelse ved Mahsa Vahdat og Erik Hillestad ; innledende essay av Finn Thiesen. Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 65) ISBN 978-82-525-7653-5 Koret SKRUK utga i 2010 plata I vinens speil med tekster fra Rumis Mathnawi og av Hafiz Fra vinhus og moské, Rumi, Hafez og andre persiske diktere, gjendiktet fra persisk av Finn Thiesen og Erling Kittelsen, Solum forlag, 2003. ISBN 82-560-1358-3 Johannes Gjerdåker. Skot på gamal stuv. Noregs boklag, 1978 ISBN 82-522-0383-3 Persiske vers etter Omar Kajjam, Hafis, Karabkuhi, ved Alexander Seippel. Norli, 1912.Andre språkHafiz, Dikter, i svensk oversettelse från persiskan av Ashk Dahlén med forord av Finn Thiesen, Umeå, 2007. ISBN 91-85503-04-5 Ashk Dahlén, Hâfiz ställning inom klassisk persisk poesi, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Årsbok, Stockholm, 2009. (svensk) Hafiz, Divan-i-Hafiz, oversettelse av Henry Wiberforce-Clarke, Ibex Publishers, Inc., 2007. ISBN 0-936347-80-5 (engelsk) Jan Rypka, History of Iranian Literature. Reidel Publishing Company, 1968. ISBN 90-277-0143-1 (engelsk) == Eksterne lenker == Hafiz liv och verk Ashk Dahléns essayer om dikteren Hafiz on Love Shahriar Shahriaris nettside om dikteren Divān-e Hāfez Persisk tekst og recitasjon Viktor Ullmann "Das Liederbuch des Hafis / Sangen bok Hafiz" ARBOS – Society for musikk og teater

Shams al-din Hafiz eller Hafez (egentlig Khwāje Šamsod-dīn Mohammad Hāfez-e Šīrāzī, خواجه شمس‌الدین محمد حافظ شیرازی ; født 1320 i Shiraz i det nåværende Iran, død 1390 i Shiraz) var en persisk dikter og mystiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hamarkameratene

2023-02-04

Hamarkameratene

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1918', 'Kategori:Fotballag i Hamar', 'Kategori:Hamarkameratene', 'Kategori:Tidligere ishockeyklubber i Norge']

For den pågående sesongen, se Hamarkameratene i 2023.Hamarkameratene (Ham-Kam, eller HamKam som er registrert varemerke, andre skrivemåter er avarter av dette merket) er en fotballklubb fra Hamar, stiftet i 1918. Laget spiller sine hjemmekamper på Briskeby gressbane, og supporterklubben har navnet Briskebybanden. I 1969 rykket klubben for første gang opp til norsk fotballs høyeste nivå, og oppnådde året etter sin hittil største sportslige prestasjon da laget debuterte med bronsemedalje i serien. Siden har klubben vekslet mellom de tre øverste nivåer, uten noen større sportslige resultater å vise til. Med åtte nedrykk er HamKam den klubben som flest ganger har måttet ta steget fra toppserien og ned i divisjonen under. Laget har kommet til semifinalen i norgesmesterskapet seks ganger, men aldri tatt seg til finalen.

For den pågående sesongen, se Hamarkameratene i 2023.Hamarkameratene (Ham-Kam, eller HamKam som er registrert varemerke, andre skrivemåter er avarter av dette merket) er en fotballklubb fra Hamar, stiftet i 1918. Laget spiller sine hjemmekamper på Briskeby gressbane, og supporterklubben har navnet Briskebybanden. I 1969 rykket klubben for første gang opp til norsk fotballs høyeste nivå, og oppnådde året etter sin hittil største sportslige prestasjon da laget debuterte med bronsemedalje i serien. Siden har klubben vekslet mellom de tre øverste nivåer, uten noen større sportslige resultater å vise til. Med åtte nedrykk er HamKam den klubben som flest ganger har måttet ta steget fra toppserien og ned i divisjonen under. Laget har kommet til semifinalen i norgesmesterskapet seks ganger, men aldri tatt seg til finalen. == Eliteserien 2023 == == Historie == === 1918–1946: Den spede begynnelse === ==== Briskebyen Fotball-Lag ==== HamKam regner 10. august 1918 som sin stiftelsesdato. Den gang var det en gjeng gutter som bestemte seg for å starte laget Freidig. De skulle ikke ha mer enn elleve spillere, og kun de som kunne betale for ball fikk bli med. Det ble 1,67 kroner per person. De hadde ingen bane i starten, og det var derfor vanskelig å spille kamper. I starten spilte de mot lag som Romedal, Solvang, Hjellum, Ådalsbruk og Tangen. I april 1927 bestemte de seg for å melde seg inn i Hamar og omegn fotballkrets. De ble tatt opp 3. desember samme år, da under navnet Briskebyen Fotball-Lag (BFL). De startet med å spille i C-klassen i 1928, men rykket med en gang opp til B-klassen. Etter å ha vunnet kvalifiseringen mot det dårligste laget i A-klassen, Fram, i 1930, rykket de opp enda et nivå. I 1928–29 lånte de banen til Vang Fotballag, og de neste tre årene Ottestad Idrettslags bane. I 1933 spilte HamKam på Hamar Idrettsplass, og fra 1936 har de spilt på Briskeby gressbane. ==== Hamar Arbeideridrettslag ==== Hamar Arbeideridrettslag ble stiftet 17. desember 1927, under navnet Arbeidernes Idrettslag, Hamar. Laget hadde fra starten 21 medlemmer, men slet med å skaffe baner. De fikk til slutt leie plass på Utstillingsplassen. De deltok i Arbeidermesterskapet i fotball i 1929, og deltok også under egne faner i 1. mai-toget samme år. Ved slutten av året hadde de 120 medlemmer. Foruten fotball drev idrettslaget med friidrett, skiidrett og sykling. Etter hvert startet de også med boksing, bryting, skyting, skøyter, Ishockey og turn. I 1938 hadde idrettslaget over 500 medlemmer. Året etter arrangerte de Arbeidermesterskapet på skøyter. Under krigen ble idrettslaget forbudt. ==== Sammenslåing ==== I april 1946, da klubbene ble slått sammen, var medlemstallet 719. Hamar kommune ønsket at alle idrettslagene i byen skulle slå seg sammen, men Storhamar Arbeideridrettslag sa tidlig fra at de ikke ville være med. Hamar Idrettslag ville derimot ha en sammenslåing, men de kom ikke til enighet med BFL og HAIL, som sto hverandre nærmest politisk. Det nye idrettslaget fikk navnet Hamarkameratene, og den hadde også avdelinger for friidrett, bandy, håndball, turn, ski og miniatyrskyting. Den tidligere Wolverhampton-spilleren Roy Wright ble fotballklubbens første trener, men han var en stor skuffelse. === 1946–1969: Kamp om å bli best i byen === I 1940- og 1950-årene gikk seriene fra høst til vår, og HamKam spilte fra høsten 1947 i distrikt tre i Norgesserien. Det var ikke kommet noen toppserie etter krigen, og denne sesongen ble brukt til å bestemme hvilke klubber som skulle spille i den høyeste divisjonen. Ingen av lagene fra distrikt tre klarte dette. HamKam endte på sjuendeplass av åtte lag, og spilte de neste fire årene i distrikt tre i førstedivisjon, med tsjekkeren Willem Cerveny som trener. Under sesongen 1950–51 ble Landsdelsserien introdusert, og førstedivisjon ble det tredje høyeste nivået i norsk fotball. Året etter rykket HamKam opp til Landsdelsserien, etter først å ha vunnet gruppa, for så å spille kvalifisering mot Jevnaker og Drammens Ballklubb, med de to beste videre. Laget tapte 3–4 for Jevnaker, og vant 1–0 over Drammens Ballklubb. I Landsdelsserien spilte laget i gruppa Østland Nordre fram til de rykket ned i 1955. I 1956 spilte de kvalifisering igjen, men tapte 1-3 for Mjøndalen og 2-4 for Spartacus. Juniorlaget, med blant andre Finn Thorsen på laget, vant i 1958 kretsmesterskapet. Dette lagets spillere skulle senere bli sentrale på A-laget. I femtiåra var det kamp mellom HamKam og Hamar Idrettslag om hvilket lag som var best i byen, men i løpet av 1960-årene inntok HamKam lederposisjonen. Fra 1956 til 1961 spilte HamKam i 1. divisjon, distrikt tre, det som da var det tredje nivået i seriesystemet. I 1957 ble distrikt tre delt opp igjen, slik at de spilte i 1. divisjon, distrikt tre, gruppe A, som også var kjent som Oplandene. I 1961 vant de avdelingen sin, og spilte kvalifisering mot vinneren av gruppe B, Ytre Rendal. HamKam vant henholdsvis 1–0 og 4–1, og var klare for Landsdelsserien. I 1963 ble det gjort endringer i seriesystemet igjen, som førte til at laget spilte i 3. divisjon, Østland Nordre. Der spilte de til og med 1967, da de vant gruppa, og rykket opp til andredivisjon. To år senere rykket de opp til 1. divisjon. === 1970–1980: Klubbens storhetstid === I 1970 spilte HamKam for første gang på øverste nivå i norsk fotball. Det endte med tredjeplass, bare to poeng bak vinneren Strømsgodset. I 1970-årene ble laget anført av spillere som Finn Thorsen, Edgar Malman, Stein Karlsen, Tore Antonsen og Pål og Tom Jacobsen. Før 1971-sesongen hentet Ham-Kam inn den østerrikske treneren Karl Adamek fra Bodø/Glimt. Etter halvspilt sesong lå Ham-Kam på andreplass med ett tap og en uavgjort. Adamek var likevel så misfornøyd at han dro hjem til Østerrike. I en artikkel i Hamar Arbeiderblad etter 4-0-tapet for Fredrikstad ble det skrevet om Adamek: «Adamek hadde god grunn til å være misfornøyd. Det er han forsåvidt alltid, men denne gangen var det bare resignasjon.» I 1973 ble Karlsen toppskårer i 1. divisjon med 17 mål, og han var også lagets toppskårer fra 1971 til 1974. Laget var stabile i 1. divisjon fram til 1974, da de kom på 10.-plass og rykket ned. De rykket opp igjen året etter, men de fikk bare to sesonger før de nok en gang måtte ta turen ned en divisjon. I 1978 kom de på andreplass i 2. divisjon (bak Rosenborg), og rykket opp på ny. Gleden var kortvarig; i 1979 rykket de ned igjen. De kom på 10.-plass og fikk 18 poeng – det samme som nedrykket i 1977. I 1980 rykket klubben opp til landets øverste divisjon for tredje gang på seks år. === 1981–1990: Økonomiske problemer og fremvekst av nye talenter === Det gikk også opp og ned i 1980-årene, med to nedrykk (1983 og 1987) og ett opprykk (1985). Spillere som Terje Kojedal, Cato Erstad og Vegard Skogheim slo igjennom. Det gjorde også spissen Tor Arne Granerud, som ble toppskårer i serien i 1981. I 1984 ble det bygd tribune med 2 300 sitteplasser på Briskeby. Klubben tok opp et lån på to millioner kroner som førte til økonomiske problemer de neste ti årene, blant annet på grunn av renteoppgang. I 1994 reddet Hamar kommune klubben fra konkurs ved å kjøpe hele anlegget. I midten av 1980-årene kom Einar Rossbach, Stein Kollshaugen og Jan Åge Fjørtoft til HamKam. De var alle med på å føre laget til semifinalen i cupen i 1987, hvor de tapte 1-2 mot Brann. Etter nedrykket samme år forlot noen av nøkkelspillerne klubben, men erstatninger kom i form av Stein Arne Ingelstad (1988) og Ståle Solbakken (1989), og de spilte semifinale igjen i 1989 mot Viking etter å ha slått ut Rosenborg i kvartfinalen. Det endte med tap 1-3. === 1991–1995: Tiden under Peter Engelbrektsson === Foran 1991-sesongen ble svenske Peter Engelbrektsson hentet inn som ny trener, da Alf Inge Notkevich måtte gi seg på grunn av sykdom. Forsvareren Leif Nordli, som senere skulle bli kaptein for laget, ble hentet inn sammen med Erling Ytterland. Etter endt sesong var HamKam klare for Tippeligaen, med 51 poeng – ni flere enn Strindheim. Da hadde de blant annet vunnet 12–0 over Pors Grenland. Etter sesongen la kaptein Terje Kojedal opp. HamKam vant sin første kamp i det som nå var blitt hetende Tippeligaen 3–1 over Brann, men skulle slite med å holde seg oppe. Etter halvspilt sesong hadde de kun 14 poeng, og fire seire. På de siste elleve kampene fikk de bare seks poeng. Faren for nedrykk var såpass overhengende at Terje Kojedal valgte å gjøre comeback. Han fikk med seg de tre siste seriekampene, og HamKam endte på tiendeplass med 20 poeng – det samme som Sogndal, som rykket ned. Begge lagene hadde skåret 30 mål, men mens HamKam bare hadde sluppet inn 46, hadde Sogndal sluppet inn 53. HamKam måtte spille kvalifisering mot Strømmen og Drøbak/Frogn. De spilte 4–4 mot Strømmen i den første kampen, og vant 2–1 mot Drøbak/Frogn i den andre. Dermed beholdt de plassen. I 1993-sesongen skulle det gå mye bedre, selv om det startet dårlig, med bare ett poeng på de tre første kampene. Høydepunktene kom med 4–3-seier over Lillestrøm, hvor Petter Belsvik skåret fire mål – de to siste i det 82. og 90. minutt. Et annet høydepunkt var seier 2–1 over Bodø/Glimt med nærmere 8 000 tilskuere på Briskeby. Etter den kampen i august hadde HamKam bare ett lag over seg på tabellen. Men det ble en liten nedtur de siste åtte kampene med fem tap og kun to seire (som begge endte 6–0). Den siste seriekampen, mot Fyllingen, ble bare sett av 800 tilskuere. Sesongen hadde likevel vært en opptur, og laget endte på femteplass. Foran 1994-sesongen mistet klubben Ståle Solbakken, Petter Belsvik og keeper André Ulla, mens Frode Aurmo og Arild Rebne ble hentet inn. 3–2-seieren over Rosenborg i slutten av august var det store høydepunktet i sesongen – det var trøndernes første tap den sesongen. Stein Arne Ingelstad skåret to mål, og Rolf Furuly ett. Det ble til slutt en åttendeplass, fire poeng over nedrykksplassen. I 1995 var det første gangen Tippeligaen hadde 14 lag. HamKam hentet inn ny keeper i Clas André Guttulsrød, Thorstein Helstad ble hentet fra FL Fart og Thomas Øverby kom inn på midtbanen. De kunne likevel ikke hindre 13.-plass og nedrykk, bare to poeng bak Kongsvinger på 11.-plass. Lyspunktet var to seire over Vålerenga. 1–9-tapet for Rosenborg er det største tapet HamKam har gått på i seriesammenheng siden 1968. === 1996–2002: Bølgedal === Etter nedrykket fra Tippeligaen i 1995 forsvant trener Peter Engelbrektsson sammen med flere sentrale spillere. Blant annet gikk Vegard Skogheim til Viking, Tom Henning Hovi til Skeid, Jon Eirik Ødegaard til Trøndelag, mens Kent Karlsen gikk til Vålerenga. Tidligere assistenttrener Knut Hagen ble hovedtrener, men laget fikk ikke noen større forsterkninger, selv om Rune Burkeland og Fred Leo Nysæther kom til klubben. Sesongen 1996 gikk likevel bra, og HamKam havnet på tredjeplass i avdeling A, bak Lyn og Odd Grenland. Målet var likevel å rykke opp, og før 1997-sesongen ble Ivar Hoff hentet inn som hovedtrener. Han tok med seg Kenneth Nysæther fra Vålerenga. Andre spillere som kom var Mads Brannstorph, Truls Vaagan og Fredrik Garshol. Hoff ble ingen suksess på Hamar, og 21. mai gikk han av etter bare seks serierunder. HamKam hadde da fire poeng etter like mange uavgjorte. Knut Hagen ble igjen hovedtrener, mens Kenneth Nysæther ble solgt til Lillestrøm. Laget endte til slutt på niendeplass, med ni seire, og kun ett poeng over nedrykksstreken. Da sesongen var over, gikk stortalentet Thorstein Helstad til Brann, mens keeper Clas André Guttulsrød gikk til Bodø/Glimt. ==== Økonomiske problemer ==== 1998 var preget av problemer. Før sesongen ble klubben reddet fra konkurs av private investorer, og spillerne måtte gå kraftig ned i lønn. Knut Hagen fikk etter hvert hjelp av sportslig leder Pål Jacobsen som trener, før Hagen måtte gå av helt. Før 18. serierunde ble Jacobsen sportslig leder igjen, mens de gamle HamKam-spillerne Terje Kojedal og Viggo Sundmoen tok over, uten at det gikk noe bedre. Laget tapte de ni siste kampene, havnet på sisteplass og rykket ned til 2. divisjon. Etter sesongen sluttet trenerne, samt kaptein Leif Nordli. Foran 1999-sesongen hentet man inn svenske Conny Karlsson, som tidligere hadde gjort underverker i Haugesund. HamKam skulle rykke opp, men det så dårlig ut i starten. Tapet for Grei på hjemmebane i tredje serierunde regnes av klubbens supportere som den største ydmykelsen i klubbens nyere historie. HamKam lå midt på tabellen etter halvspilt sesong, og Vegard Skogheim, som egentlig hadde lagt opp, gjorde comeback. Etter at han kom, vant HamKam 14 av de 16 siste kampene, og rykket opp igjen med 53 poeng. Midt i sesongen gikk Stian Berget til Lillestrøm. Conny Karlsson fortsatte som HamKam-trener i 2000. Han hentet inn den tidligere Haugesund-spilleren Felix Ademola, Kongsvinger-kjempen Charles Berstad og svenske Per Johansson. Målet var å bli et stabilt førstedivisjonslag, og klubben var fornøyd med sjetteplassen. Spesielt med tanke på at de hadde måttet bytte trener halvveis i sesongen – da spillerne kom til Briskeby før kamp mot Sogndal fikk de vite at Karlsson var blitt lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt. Assistenttrener Stein Arne Ingelstad og rekruttrener Tom Stensrud ledet derfor laget. Det endte med tap 2-5, noe som også ble tilfelle i kampen etter – da med Tom Jacobsen som ny hovedtrener. ==== Nesten opprykk ==== Foran 2001-sesongen fikk FF Lillehammer-trener Svein Cato Bakkemo jobben som klubbens nye trener. Han hentet flere spillere, blant andre keeper Svein Inge Haagenrud og svensken Glenn Leif Ståhl. Sveinung Fjeldstad kom også på utlån fra Lillestrøm. Fjeldstad fikk heltestatus etter kampen mot Vålerenga 16. september, da han skåret 3–1-målet på hel volley. Etter kampen ledet laget 1. divisjon, og lå lenge an til å rykke direkte opp. I nest siste serierunde skulle de sikre opprykket mot Skeid, og klubben satte opp gratis supporterbusser, men tapte 1-4 etter blant annet å ha bommet på to straffespark og fått en spiller utvist. Selv med seier mot Aalesund i siste serierunde ble det tredjeplass, to poeng bak Vålerenga og Start. I kvaliken ble Bryne for sterke, og HamKam tapte sammenlagt 0-3. Med en slik sesong var målet for 2002 klart – opprykk til Tippeligaen. Espen Haug, Espen Olsen og Marius Gullerud kom til klubben. Men sesongen ble likevel en stor skuffelse for både supportere og spillere. HamKam endte på åttendeplass, og Bakkemo måtte slutte som trener. Klubben slet igjen med dårlig økonomi, og etter sesongen måtte flere spillere gå. === 2003–2005: Tiden under Ståle Solbakken === I 2003 rykket klubben igjen opp til Eliteserien, nå med Ståle Solbakken som trener. Høydepunktet i 2004-sesongen var lagets overbevisende 2–0-seier over Rosenborg, og knivingen med topplagene om en plass blant de fire beste i serien. Sesongens mørkeste øyeblikk var da HamKam-spilleren Sveinung Fjeldstad ble tatt i doping 14. mai, som den første i eliteserien noensinne. HamKam endte til slutt på en god femteplass, på tross av at de hadde et av seriens minste budsjetter. Forventningene var store foran 2005-sesongen, og ble ikke mindre med 3–1-seier over Vålerenga i første serierunde. Men med flere tap og mange langtidsskader måtte HamKam allikevel kjempe for å beholde plassen i Tippeligaen, og endte til slutt på 10.-plass. Tiden under Ståle Solbakken ga mange troen på at HamKam var gitt en ny start, og optimismen var større enn på lenge. Blant tilhengerne fikk Solbakken således tilnavnet «Salvatore» på grunn av sin innsats i klubben, både sportslig og for å bygge opp en sunn og profesjonell kultur innad i organisasjonen. I både 2004 og 2005 så gjennomsnittlig flere enn 5500 mennesker hjemmekampene på Briskeby, noe klubben ikke hadde vært i nærheten av på flere tiår. Som følge av den store oppslutningen, samt krav fra Norges Fotballforbund, meldte behovet for et nytt stadion seg. I løpet av vinteren ble det vedtatt å bygge nye tribuner rundt den eksisterende gressmatten, et prosjekt som skulle være endelig ferdig i 2007, senere utsatt til seriestart 2008. Klubbens økonomi var også solid, blant annet takket være lønnsomme salg av spillere som Petter Vaagan Moen og Jarl André Storbæk for henholdsvis ti og fem millioner kroner. Spillersalgene var sterkt medvirkende til at HamKam gikk med 10,9 millioner kroner i overskudd i 2005. Disse to spillerne, samt Espen Olsen, fikk også debutere på A-landslaget som følge av sin innsats i HamKam med Solbakken som trener. === 2006: Ny trener, store utskiftinger i stallen, nedrykk === Etter 2005-sesongen avsluttet Ståle Solbakken kontrakten ett år før tiden for å bli ny hovedtrener i FC København. Dermed ble Frode Grodås ansatt som ny hovedtrener, og Lars Tjærnås ble ny sportssjef. I likhet med Solbakken hadde ikke Grodås noen tidligere erfaring som fotballtrener på toppnivå da han fikk ansvaret. I tillegg til nye trenere var det store utskiftinger i spillerstallen foran 2006-sesongen. Nøkkelspillere som Jarl André Storbæk, Petter Vaagan Moen, kaptein Peter Sørensen, Glenn Leif Ståhl, Eddie Gustafsson, Kenneth Dokken, Axel Smeets og Geir Frigård forlot alle klubben. For å erstatte disse spillerne ble Tommy Øren kjøpt fra Sogndal, Ivar Rønningen, ny førstekeeper, fra RBK og den finske landslagsspilleren Juha Pasoja fra Haka. Rune Buer Johansen var også tilbake i A-lagstroppen etter blant annet å ha slitt med skader i to år. Tre uker før seriestart ble belgiske Steve Cooreman hentet fra Gent, mens ungarske Balázs Nikolov ble klar for klubben kun to uker før seriestart. Som følge av skader på to av tre spisser, sikret HamKam også, kun timer før overgangsvinduet stengte 31. mars, en avtale med Rapid Wien om å låne østerrikske Roman Kienast fram til sommeren. Han ble senere kjøpt av klubben da utlånsperioden utløp. Stallen for 2006-sesongen var dermed klar, med seks nye spillere til å erstatte de elleve som hadde forlatt klubben etter 2005-sesongen. Mens overgangsvinduet var åpent på sommeren, forlot Espen Haug klubben til fordel for Hønefoss, mens Morten Bertolt kom til Hamar på utlån fra FC København. Selv om HamKam med dette etter manges mening hadde en bedre spillerstall enn på flere tiår, og spillerne var lite skadet sammenlignet med særlig 2005-sesongen, greide laget aldri å komme seg vekk fra nedre halvdel av tabellen. Klubben lå på 9.–10.-plass gjennom store deler av sesongen. Høydepunktene var seirene mot gullvinner Rosenborg, 3-0 på Lerkendal, og daværende serieleder Brann, 4–0 på Briskeby. Etter 1–5-tap mot Stabæk i siste serierunde ble det klart at HamKam endte på 13.-plass, og klubben rykket dermed direkte ned til Adeccoligaen – for syvende gang. Som et resultat av dette kom klubben og daværende hovedtrener Frode Grodås til enighet om å avslutte samarbeidet etter en kort evalueringsprosess 8. november 2006. === 2007–2008: Erlandsen, opprykk og nytt stadion === Se også Hamarkameratene i 2007 og Hamarkameratene i 2008.Uken etter, 13. november, ble det kunngjort at Arne Erlandsen overtok jobben som hovedtrener. Med seg som assistenttrener og spillerutvikler fikk han den tidligere HamKam-spilleren Vegard Skogheim. Erlandsen og Skogheim kom fra stillinger som hovedtrener i henholdsvis IFK Göteborg og Kongsvinger IL. Lars Tjærnås fortsatte som sportssjef. Ved halvspilt sesong i begynnelsen av juli lå HamKam på andreplass i Adeccoligaen. Det ble også startet riving av et par hus rundt Briskeby gressbane for å forberede byggingen av nytt stadion. 20. august ble angrepsspilleren Espen Olsen solgt til Stabæk. Etter 6–0-seieren over Mandalskameratene på Briskeby 28. oktober ble det klart at klubben rykket opp til Tippeligaen med andreplass i serien, etter å ha kjempet i toppen av tabellen i store deler av sesongen. Hamarkameratene satte for øvrig ny scoringsrekord i de to øverste divisjonene med sine 82 mål i løpet av sesongen. Etter sesongslutt skrev HamKam kontrakt med blant annet Arnar Førsund, Jon Masalin og Olivier Karekezi. Sesongen endte nok en gang med nedrykk. HamKam vant bare fem kamper, mot Viking, Rosenborg, Strømsgodset, Aalesund og Lyn. 2–1-seieren mot Rosenborg, hvor den lokale helten Marcus Pedersen skåret i siste spilleminutt ble stående som høydepunktet i sesongen. Den brasilianske nyervervingen Leonardo Ferreira da Silva kom i medias fokus under kampen mot Fredrikstad 18. august da han skallet ned FFKs Abgar Barsom. da Silva hevdet det var tilfeldig. Doms- og sanksjonsutvalget var til dels enig, men han måtte likevel sone to kamper. I august kom kroaten Ante Vitaić og ble raskt populær. Han skåret to mål direkte fra cornerflagget, og fikk også orden på midtbanen. === 2009–2010: Utskiftninger, nedrykk og økonomiske problemer === Se også Hamarkameratene i 2009 og Hamarkameratene i 2010.Før sesongen ble det gjort store utskiftninger i administrasjonen til HamKam. Klubbdirektør siden 1999, Truls Haakonsen, sluttet til fordel for Vålerenga, mens styreleder Erik Stensrud også trakk seg. Tor Rullestad erstattet Haakonsen, mens tidligere statsråd Morten Andreas Meyer ble ny styreleder. Også sportssjef Lars Tjærnås kunngjorde at han sluttet i HamKam. Nye spillere som ble hentet inn var unggutten Thomas Lehne Olsen fra Moelven IL Fotball, samt Tippeligaveteranene Olav Råstad og Jørgen Jalland fra henholdsvis Bodø/Glimt og Vålerenga. 11. juni, etter flere middelmådige resultater og misnøye fra både egne spillere, lokalpresse og supportere, ble HamKam og Erlandsen enige om å avslutte samarbeidet. Han ble erstattet umiddelbart av Erlandsens assistent og tidligere klubbprofil Vegard Skogheim.I september var klubben på randen av konkurs, men klarte å samle inn nok penger til å holde det gående ut sesongen. Færre tilskuere på hjemmekampene enn budsjettert, samt at de ikke fikk solgt verken spillere eller eiendom var blant grunnene til at budsjettet ikke holdt. Dessuten hadde det tidligere vært en dårlig betalingskultur på Briskeby. Sportslig gikk det også dårlig, og én serierunde før slutt ble det klart at HamKam rykket ned til andre divisjon. HamKam var igjen tilbake i 2. divisjon, slik de også var i 1999. Konsekvensene av nedrykket var at det ble kuttet i antall stillinger i administrasjonen, og at klubben valgte å sette et lønnstak på spillerlønningene til 200 000 samt reforhandle alle spillerkontrakter. Følgene ble at flere spillere enten valgte å forlate klubben eller fikk sin kontrakt sagt opp, og dermed sto fritt til å forhandle med andre klubber. Med en klubb nærmest ribbet for spillere, ble flere unge spillere hentet opp fra rekruttlaget, og sammen med etablerte spillere som Ivar Rønningen og Vegar Bjerke (som valgte å fortsette) skulle disse ungguttene utgjøre grunnstammen i sesongen som skulle komme. Også Lars Eirik Bredvold samt de tidligere HamKam-spillerne Hai Lam og Pål Ekeberg Schjerve ble hentet inn fra Nybergsund. Treningskampene som oppkjøringen til neste sesong startet bra med 8 seire, 2 uavgjorte og ett tap (0-1 mot Lørenskog). Klubben hadde serieåpning 19. april mot Tromsø 2 og tapte kampen 0-1 foran snaut 1700 tilskuere. Etter fem kamper sto laget med 2-0-3 og hadde tapt 3 av 3 mulige hjemmekamper og lå i bunnsjiktet av tabellen. 1–2-tapet hjemme mot lillebror Brumunddal ble regnet som det mest ydmykende tapet for klubben noensinne. 4–0-seieren hjemme mot KFUM ga derimot ny optimisme og Kamma nærmet seg mer og mer serielederen Raufoss. I bortekampen mot nevnte Raufoss 29. august vant HamKam 4-1, med fire mål av 19-åringen Thomas Lehne Olsen, og HamKam lå på tabelltopp. Ut sesongen ble det aldri skikkelig spennende om opprykket, selv om KFUM de siste kampene var bare noen få poeng bak. HamKam sikret opprykket i siste seriekamp 23. oktober hjemme mot Lørenskog, hvor de vant med sifrene 6-0 foran over 3000 tilskuere. HamKam vant dermed 2. divisjon, avdeling 4 med 59 poeng, kun tre poeng foran KFUM. Av spillere som markerte seg i 2010-sesongen var spissene Thomas Lehne Olsen og Pål Alexander Kirkevold for henholdsvis 26 og 19 mål, samt midtstopperen Edmir Asani, som spilte samtlige kamper. Etter at optimismen med opprykket hadde satt seg, kom den store overraskelsen 21. desember da styret besluttet å begjære klubben konkurs, samt stille sine plasser til disposisjon på grunnlag av likviditetsutfordringer og vanskeligheter med å gå i balanse med regnskapet for 2010. Denne meldingen kom kun en ukes tid etter at klubben hadde fått tildelt 8,5 millioner kroner av Hamar kommune for å dekke utestående gjeld knyttet til selskapene rundt stadionanlegget Briskeby. Etter noen dager med avisoppslag, leserinnlegg og lederkommentarer i lokalpressen, ble det klart at klubben gjennom en redningspakke var reddet av næringslivet og privatpersoner i Hamar og omegn. === 2011–2014: Optimisme til total kollaps === Se også Hamarkameratene i 2011, 2012, 2013 og 2014.Etter at HamKam ble reddet fra konkurs på tampen av 2010, ble klubben dermed klar for Adeccoligaspill i 2011. Gjennom redningspakken som ble presentert, ble det dog lagt fram føringer fra næringslivet om at den lokale profilen skulle fortsette som sesongen før, og at det primært skulle satses på lokale og regionale talenter. Også på toppnivå i klubben ble det gjort nye forandringer som følge av at det gamle styret hadde stilt sine plasser til disposisjon, og et nytt styre ble satt med den tidligere daglige lederen Tor Rullestad som ny styreleder. HamKam røk ut av Norgesmesterskapet i andre runde mot Byåsen, men i serien var laget i medvind og i den 13. serierunden lå HamKam på førsteplass. Høstsesongen startet i midlertidig med moderate resultater, men mot slutten av sesongen var laget i opprykkskampen helt til de to siste serierundene, da de tapte stort mot henholdsvis Sandefjord hjemme og Hødd borte. 2012-sesongen startet dårlig for Ham-Kam med tre tap på rad, men etterhvert snudde det, og de lå på tredjeplass halvveis, etter blant annet å ha vunnet 7-2 over Tromsdalen. 20. september ble det avgjort at laget ble trukket to poeng på grunn av negativ egenkapital. Hadde ikke Ham-Kam blitt trukket poengene, ville de havnet på kvalifiseringsplassen. Både Tore Andreas Gundersen og Thomas Lehne Olsen skåret tosifret antall mål for klubben i løpet av sesongen, og sistnevnte gikk til Strømsgodset før 2013-sesongen.2013-sesongen startet relativt bra, men det jevnet seg ut i løpet av sesongen. 5. mai spilte de hjemmekamp mot Elverum, hvor inngangsprisen ble satt ned og begge lagene delte en større pott med sponsorpenger. Med over 5 000 tilskuere var det den mest besøkte hjemmekampen på fem år. En liten oppsving i september og oktober gjorde at de lå på tredjeplass da det gjensto to kamper, og hadde mulighet til å rykke opp direkte. Men de klarte bare ett poeng på de to siste kampene, og endte fire poeng bak Stabæk som sikret den siste opprykksplassen. I kvalifiseringen møtte HamKam Ranheim, en kamp de tapte 2-0. 2014 startet med en ikke-sportslig gladnyhet for Hamarkameratene — for første gang på mange år gikk klubben i pluss, med et overskudd på 25 000 kroner for året 2013. Gleden skulle likevel vise seg å være kortvarig. I sesongens første kamp fikk Emil Sildnes en karrieretruende skade. To kamper senere hadde HamKam ett poeng, og trener Vegard Skogheim trakk seg. I midten av mai ble tidligere Kamma-spiller Peter Sørensen ansatt som ny trener. Laget tok sin første seier 25. mai, men etter halvspilt sesong i slutten av juni hadde laget fortsatt bare fem poeng, og sirenene gikk på Briskeby. 26. juni holdt styreleder Morten Kristiansen pressekonferanse hvor han sa at klubben hadde fem dager på å skaffe seg 3,2 millioner kroner, eller så ville de gå konkurs. Sviktende sponsorinntekter, publikumsinntekter og inntekt basert på tabellplassering fikk skylda. Klubben klarte seg så vidt, etter å ha sagt opp alle ansatte i administrasjonen, og gitt spillerne krav om lønnskutt på minimum 50 prosent. I løpet av sommeren forlot åtte av spillerne klubben. Det samme gjorde Sørensen, og Svein Inge Haagenrud tok over trenerjobben. 30. august trakk Haagenrud seg som hovedtrener, fordi han mente han ikke hadde styrets tillit. Chris Twiddy tok over. Sesongen endte med nedrykk, og klubben hadde et underskudd på 1,38 millioner ved årets slutt. === 2015–2020: Fra andre til første divisjon === Se også Hamarkameratene i 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020.Kent Bergersen ble i november 2014 ansatt som ny trener. 2015-sesongen ble preget av en økonomisk snuoperasjon, og få spillere hadde kontrakter som gikk lenger enn ett år. Ham-Kam endte på en fjerdeplass, og Bajram Ajeti ble toppskårer med 15 mål. Bergersen fortsatte som trener i 2016, men fikk sparken etter fire serierunder. 5-0-tap for nabo Elverum var dråpen som fikk begeret til å renne over. Kevin Knappen ble hentet fra Brumunddal. Han førte Ham-Kam til andreplass, åtte poeng bak Elverum. Ivar Sollie Rønning ble hentet fra 1.-divisjonsklubben Levanger før sesongen, og ble toppskårer med 17 mål. Sollie Rønning ble klubbens toppskårer også i 2017-sesongen, da Ham-Kam rykket opp til 1. divisjon. Ham-Kam vant avdelingen suverent, 18 poeng foran rivalen Raufoss.I den første sesongen i førstedivisjon siden 2014 endte laget på niendeplass, ett poeng bak kvalikplassen. Foran 2019-sesongen gjorde laget endringer på trenerfronten: Gaute Helstrup ble ny trener mens Espen Olsen ble ny sportssjef. Laget endte til slutt på 10. plass med 38 poeng. 2020-sesongen ble kaotisk på mange måter, med tre måneders utsettelse på grunn av Koronaviruspandemien med begrenset antall tilskuere og til sammen fire trenere. 19. mai 2020 sluttet Gaute Helstrup i jobben for å tiltre som hovedtrener for Tromsø. Espen Olsen tok i tillegg til sportssjefstilling over hovedtreneransvaret. Laget startet sesongen med fem strake tap, hvor fire ble tapt på overtid. Den 7. august, etter 0 seire på 7 kamper, ble Espen Olsen erstattet med Geir Frigård som midlertidig trener. Han ledet laget i 4-2-tapet borte mot Sogndal. Kjetil Rekdal tok deretter over hovedtreneransvaret og ledet laget gjennom 10 seire, 7 uavgjort og 5 tap og tilslutt en 9. plass med 39 poeng. === 2021– : Eliteserien === Se også Hamarkameratene i 2021 og 2022.HamKam holdt seg som nummer én på tabellen i 27 av 30 mulige serierunder i 2021-sesongen. På 28 kamper sto Hamkam med et snitt på 2,25 poeng per kamp og 6. november 2021 vant Hamkam over Stjørdals-Blink som sikkret dem opprykk til Eliteserien. Den 20. desember 2021 ble det kjent at Kjetil Rekdal forlater klubben og blir trener for Rosenborg Ballklub (RBK), etter at de kjøpte Rekdal fri fra kontrakten med HamKam. RBK kjøpte også Geir Frigård som var assistenttrener i HamKam. På jakten etter ny hovedtrener falt valget på Jakob Michelsen fra Danmark. Det ble inngått en toårs-kontrakt. 2022-sesongen endte på en tretteneplass, som sikkret plass i Eliteserien for 2023-sesongen. == Spillerstall == Oppdatert 30. januar 2023. === Utlånte spillere === == Kjente spillere == Se også Kategori:Fotballspillere for HamKam. == Statistikk == For utfyllende statistikk, se Hamarkameratenes statistikk.Beste serieprestasjon: Tredjeplass i 1970 Beste cup-prestasjon: Semifinale seks ganger, senest i 1989 Største seier hjemme: 12–0 mot Pors Grenland (28. juli 1991) Største seier borte: 0–8 mot Ringsaker IF (23. mai 2003) Største tap hjemme: 0–6 for Bodø/Glimt (1. oktober 1995) Største tap borte: 9–1 for Rosenborg (9. september 1995) Tilskuerrekord: 11 500 mot Lillestrøm SK (27. mai 1976) Flest klubbkamper: Cato Erstad, 506 kamper Flest scoringer: Knut Eriksen, 360 mål på 320 kamperStørste tap og største seier gjelder fra 1968-sesongen. == Rekruttlaget og Yngres avdeling == Se også: 4. divisjon fotball for menn 2018 og Interkrets G19 2018HamKam 2 spiller i 3. divisjon fotball for menn 2013, og trenes av Svein Inge Haagenrud. Laget består hovedsakelig av juniorspillere og spillere som ikke spiller fast på A-laget. Rekruttlaget vant 3. divisjon avdeling 6 i 2005 med 19 seire og tre uavgjorte kamper. I kvalifisering til 2. divisjon var Stryn motstander. Hjemme på Briskeby vant de 1–0, mens returkampen endte 5–5. I 2006-sesongen klarte laget i utgangspunktet å beholde plassen i 2. divisjon, men som følge av A-lagets nedrykk fra Eliteserien til 1. divisjon ble rekruttlaget flyttet ned i 3. divisjon. Fra 2007 til 2011 har HamKam 2 vært i 3. divisjon. I 2008 ble juniorlaget til HamKam nummer to bak Lyn i Interkrets junior. I 2009 klarte derimot Kamma endelig å vinne interkretsserien. HamKam hadde 1. januar 2006 480 medlemmer i yngres avdeling, og har lag i alle aldersgrupper opp til juniorlag == Logoen == Klubblogoen til HamKam består av en orrhane (Lyrurus tetrix) i et furutre (Pinus sylvestris), med teksten Hamarkameratene og stiftelsesåret 1918 i en sirkel rundt bildet. Orrhanen i treet er hentet fra kommunevåpenet i Hamar, som går tilbake til middelaldertiden. Det nevnes blant annet i Hamarkrøniken fra ca. 1550, hvor det står: «Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.» == HamKam i populærkulturen == === Film og TV === I den norske filmen Buddy fra 2003 er to av hovedpersonene HamKam-supportere, og dette er et gjennomgående tema i filmen. En av de to spilles av Anders Baasmo Christiansen, som selv er fra Hamar. I 2005 ble dokumentaren Viktigere enn fotball vist på TV2. Den handlet om HamKams første sesong i Tippeligaen på mange år, og fulgte særlig Ståle Solbakken, kaptein Peter Sørensen, nevnte Baasmo Christiansen og supporteren Øystein Blystad. Dokumentaren ble senere gitt ut på DVD. I Brødrene Dal og legenden om Atlant-is vinner de tre brødrene henholdsvis en svinekam, en reinskam og et bilde av HamKam i et samisk game-show. === Musikk === Den mest kjente HamKam-sangen er Storbandet Flærrs versjon av «Der hvor HamKam-gutta er». Denne er opprinnelig skrevet av den tidligere HamKam-spilleren Kristian Finborud, og originalversjonen er ved bandet Nemesis. I tillegg er det laget en rekke andre sanger, blant annet: Evig Troende – «Evig tro» Betongkameratene – «Vårt blod i grønt og hvitt» (med Arne Scheie) G&W Allstars – «HamKam» HamKam anno 2003 – «Vi er Kamma» (skrevet av Tor Inge Martinsen, synges av Per Erik Høsøien og utvalgte HamKam-spillere) Ukjent – «Mot mål» Knut Erik Østgård og Henning Ramseth – «Hva er grønt og hvitt?» Eau De Vill m/ Tore Johnstad, Knut Erik Østgård, Henning Ramseth – «Score mål» G&W Allstars – «Der hvor HamKam-gutta er» (ny versjon) Bare Egil Band – Hei, Hamkam (Seier'n er vår?) 2020 == Referanser == == Litteratur == Gjerdåker, Brynjulv et. al. (1998). Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-994906-1-8. Martinsen, Tor Inge (2003). Ballbesettelse: fortellinger om fotball, en klubb, en oppvekst. Vallset: Oplandske bokforlag. ISBN 82-7518-106-2. Martinsen, Tor Inge (2005). Vi er grønne - vi er hvite: Med HamKam i Tippeligaen 2004. Hamar: Pan forlag. ISBN 82-92528-03-2. Skogvold, Joakim (2008). HamKam quiz. Oslo: Aller forlag. ISBN 978-82-8156-072-7. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Hamarkameratene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Hamarkameratene – Olympedia (no) Hamarkameratene – Norges Fotballforbund Briskebybanden.com – Uavhengig supporterklubb av HamKam Arkivert 9. januar 2016 hos Wayback Machine. Hamar Arbeiderblads Ham-Kam-magasin Arkivert 30. mars 2014 hos Wayback Machine. Østlendingens Ham-Kam-magasin

Sesongen 2009 spiller Hamarkameratene i Adeccoligaen. Det er den 20. sesongen laget spiller i den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Laget blir ledet av Arne Erlandsen for tredje sesong på rad. Erlandsen rykket opp med laget til Tippeligaen i 2007, men laget rykket rett ned igjen i sesongen 2008.

https://no.wikipedia.org/wiki/John_Atta_Mills

2023-02-04

John Atta Mills

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Ghanesiske presidenter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Western Region', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

John Evans Atta Mills (født 21. juli 1944 i Tarkwa, Western Region, Ghana, død 24. juli 2012 i Accra, Ghana) var Ghanas tredje president. Han ble innsatt 7. januar 2009, etter at han slo det styrende partiet New Patriotic Partys kandidat, Nana Akufo-Addo, med 50.23% mot 49,77% av stemmene i valget i 2008. Han var Ghanas tredje visepresident, fra 1997 til 2001 under daværende president Jerry Rawlings. Forøvrig tapte han presidentvalget i 2000 og 2004, da han stilte som kandidat for National Democratic Congress (NDC).

John Evans Atta Mills (født 21. juli 1944 i Tarkwa, Western Region, Ghana, død 24. juli 2012 i Accra, Ghana) var Ghanas tredje president. Han ble innsatt 7. januar 2009, etter at han slo det styrende partiet New Patriotic Partys kandidat, Nana Akufo-Addo, med 50.23% mot 49,77% av stemmene i valget i 2008. Han var Ghanas tredje visepresident, fra 1997 til 2001 under daværende president Jerry Rawlings. Forøvrig tapte han presidentvalget i 2000 og 2004, da han stilte som kandidat for National Democratic Congress (NDC). == Referanser == == Eksterne lenker == Official Website of the Government of Ghana Official website of the Office of the President of Ghana

John Evans Atta Mills (født 21. juli 1944 i Tarkwa, Western Region, Ghana, død 24.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frivillighetsregisteret

2023-02-04

Frivillighetsregisteret

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brønnøysundregistrene', 'Kategori:Frivillighet']

Frivillighetsregisteret er ett av de offentlige registrene som administreres fra Brønnøysund, og har som formål å bedre og forenkle samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Registeret skal sikre systematisk informasjon som kan styrke legitimiteten til og kunnskapen om den frivillige aktiviteten. Registeret er lagt til Brønnøysundregistrene og åpnet for registrering 2. desember 2008.

Frivillighetsregisteret er ett av de offentlige registrene som administreres fra Brønnøysund, og har som formål å bedre og forenkle samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Registeret skal sikre systematisk informasjon som kan styrke legitimiteten til og kunnskapen om den frivillige aktiviteten. Registeret er lagt til Brønnøysundregistrene og åpnet for registrering 2. desember 2008. == Grasrotandelen == Registrering i Frivillighetsregisteret er et vilkår for deltakelse i Grasrotandelen. Grasrotandelordningen innebærer at alle som spiller på et av Norsk Tipping sine spill kan velge at inntil fem prosent av den innsatsen de legger inn skal gå til en bestemt frivillig organisasjon. == Hvem kan registrere seg? == De aller fleste norske foreninger kan registrere seg i Frivillighetsregisteret. Som frivillig virksomhet regnes aktiviteter som ikke gir fortjeneste. Dette gjelder: ideelle foreninger alminnelig stiftelse som ikke foretar utdelinger, eller som bare foretar utdelinger til frivillig virksomhet næringsdrivende stiftelse som bare foretar utdelinger til frivillig virksomhet == Hvem kan ikke registrere seg? == Følgende aktivitet regnes ikke som frivillig virksomhet: aktiviteter organisert av det offentlige aktiviteter basert på samvirkeprinsipper og som omfattes av Lov om samvirkeforetak (samvirkeloven)Frivillig virksomhet som ikke er allmennyttig kan i særskilte tilfeller bli nektet registrering. == Ikke registreringsplikt == Alle organisasjoner som fyller vilkårene har rett til å la seg registrere, men det er ingen som har registreringsplikt i Frivillighetsregisteret. == Hvem er registrert? == Frivillighetsregisteret benytter organisasjonsnummer for å identifisere de enhetene som skal registreres. Dette betyr at alle organisasjoner som skal inn i Frivillighetsregisteret må registreres i Enhetsregisteret senest samtidig med at de blir registrert i Frivillighetsregisteret. Når en forening er registrert i Frivillighetsregisteret betyr det at foreningen er registrert i Enhetsregisteret. På grunn av dette vil omverdenen ha tilgang til opplysninger om foreningen fra begge registrene. Disse opplysningene vil bli spredt til resten av den offentlige forvaltningen. Hensikten er at du skal kunne melde opplysningene til ett sted, som så skal gjøre opplysningene tilgjengelige for andre offentlige etater. == Eksterne lenker == Frivillighetsregisteret – Brønnøysundregistrene Hva er en forening? – Altinn/Hjelp til regelverk Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. Frivillighetsregisteret – Altinn/Hjelp til regelverk Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. Elektronisk skjema for registrering i Frivillighetsregisteret – Altinn/Brønnøysundregistrene Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.

Frivillighetsregisteret er ett av de offentlige registrene som administreres fra Brønnøysund, og har som formål å bedre og forenkle samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Registeret skal sikre systematisk informasjon som kan styrke legitimiteten til og kunnskapen om den frivillige aktiviteten.

https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5lis

2023-02-04

Stålis

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Glasiologi', 'Kategori:Vann']

Stålis er blank, gjennomsiktig is med stor bæreevne. Stålis blir dannet når stille vann fryser. Prosessen skjer i flere trinn: Først blir det dannet et nettverk av horisontale aksler med isstaver ut fra kanten med underkjølt vann mellom stavene. Senere fryser det underkjølte vannet til tynne isplater. Isplatene er satt sammen av krystaller med ulik krystallretning, og når prosessen er gunstig, fylles hele volumet ut. Krystallene kan være 10 – 100 mm ved overflaten, og så lange som isen er tykk.

Stålis er blank, gjennomsiktig is med stor bæreevne. Stålis blir dannet når stille vann fryser. Prosessen skjer i flere trinn: Først blir det dannet et nettverk av horisontale aksler med isstaver ut fra kanten med underkjølt vann mellom stavene. Senere fryser det underkjølte vannet til tynne isplater. Isplatene er satt sammen av krystaller med ulik krystallretning, og når prosessen er gunstig, fylles hele volumet ut. Krystallene kan være 10 – 100 mm ved overflaten, og så lange som isen er tykk. == 5-10-20-regelen == 5 cm stålis vil bære vekten av en voksen som går alene og tråkker varsomt frem. 10 cm stålis er trygg nok for lek og moro. 20 cm stålis kan bære kjøretøy med bruttovekt inntil 2 tonn.50 cm stålis kan bære kjøretøy på 12 tonn totalvekt og en aksellast inntil 7 tonn, mens 80 cm stålis kan bære kjøretøy på opptil 25 tonn med en aksellast inntil 10 tonn. == Islegging == I stille, klart vær med temperatur -10° tar det om lag 3 døgn å danne et 10 cm tykt isdekke. Når rent vann fryser, blir det dannet stålis, mens en blanding av is og snø gir sørpeis. Stålis er sterkere enn sørpeis, men mørk sørpeis er nesten like sterk som stålis. Når snøen ikke er vannmettet, får man lys sørpeis,og den er svakere, dess lysere den er. == Referanser ==

Stålis er blank, gjennomsiktig is med stor bæreevne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vincenzo_Ruffo

2023-02-04

Vincenzo Ruffo

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1587', 'Kategori:Fødsler i 1510', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Verona', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Vincenzo Ruffo (ca. 1510 – 1587) var en italiensk geistlig, kapellmester og renessansekomponist. Etter å ha blitt presteviet besatte Ruffo geistlige poster i Verona og Milano. Fra 1551 arbeidet han som musiker, først som maestro di musica ved Accademia Filarmonica di Verona, fra 1554 også som maestro di cappella ved katedralen i Verona. Samme posisjon hadde han i Milano fra 1563 og deretter i Pistoia og Sacile. I 1560 sluttet han seg til motreformasjonen og fulgte deretter Trientkonsilets regler for komposisjon av kirkemusikk. Ruffo var en svært produktiv komponist og skapte tallrike kirkemusikalske verk; messer, motetter og madrigaler. Han skrev også verdslige verk, hvorav Capricci in musica av betydning. Til tross for han var svært lojal overfor Trientkonsilets temmelig begrensende musikalske påbud, klarte han å skape musikk av høy kvalitet. Han regnes som en av de mest betydningfulle italienske komponistene på 1500-tallet.

Vincenzo Ruffo (ca. 1510 – 1587) var en italiensk geistlig, kapellmester og renessansekomponist. Etter å ha blitt presteviet besatte Ruffo geistlige poster i Verona og Milano. Fra 1551 arbeidet han som musiker, først som maestro di musica ved Accademia Filarmonica di Verona, fra 1554 også som maestro di cappella ved katedralen i Verona. Samme posisjon hadde han i Milano fra 1563 og deretter i Pistoia og Sacile. I 1560 sluttet han seg til motreformasjonen og fulgte deretter Trientkonsilets regler for komposisjon av kirkemusikk. Ruffo var en svært produktiv komponist og skapte tallrike kirkemusikalske verk; messer, motetter og madrigaler. Han skrev også verdslige verk, hvorav Capricci in musica av betydning. Til tross for han var svært lojal overfor Trientkonsilets temmelig begrensende musikalske påbud, klarte han å skape musikk av høy kvalitet. Han regnes som en av de mest betydningfulle italienske komponistene på 1500-tallet. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Verk av og om Vincenzo Ruffo i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket Biografi, hoasm.org (en) Fritt tilgjengelige noter av Vincenzo Ruffo i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) (en) Fritt tilgjengelige noter av Vincenzo Ruffo i International Music Score Library Project

Vincenzo Ruffo (ca. 1510 – 1587) var en italiensk geistlig, kapellmester og renessansekomponist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sande_Sportsklubb

2023-02-04

Sande Sportsklubb

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1918', 'Kategori:Fotballag i Vestfold', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1918', 'Kategori:Idrettslag i Vestfold', 'Kategori:Sande i Vestfold', 'Kategori:Sport i Holmestrand']

Sande Sportsklubb er dannet ved sammenslåing av IL Vinn og Selvik IF i 2007. Den nye klubben bruker stiftelsedatoen til den eldste klubben; 26. januar 1918. Sande SK har grupper innen flere idrettsgrener, som allidrett, fotball, judo, orientering, ski, sykkel, team sande, turn og tennis. Klubben har et idrettsanlegg i Dyegata i Sande, bestående av blant annet et klubbhus og to gressbaner. Et idrettsanlegg på Lersbrygga (Nordre Vestfold Idrettspark) bestående av klubbhus, en gressbane, en grusbane og to tennisbaner. Klubben har en lysløype ved Sandehallen og en lysløype på Lersbryggen. Videre et eldre forsamlingshus på Kverntangen, hvor det blant mye annet er bingo hver torsdag. Denne bingoen påstås å være Norges eldste og har blitt drevet av medlemmer kontinuerlig siden 1968. Klubben har i dag (jan. 2009) cirka 900 medlemmer.

Sande Sportsklubb er dannet ved sammenslåing av IL Vinn og Selvik IF i 2007. Den nye klubben bruker stiftelsedatoen til den eldste klubben; 26. januar 1918. Sande SK har grupper innen flere idrettsgrener, som allidrett, fotball, judo, orientering, ski, sykkel, team sande, turn og tennis. Klubben har et idrettsanlegg i Dyegata i Sande, bestående av blant annet et klubbhus og to gressbaner. Et idrettsanlegg på Lersbrygga (Nordre Vestfold Idrettspark) bestående av klubbhus, en gressbane, en grusbane og to tennisbaner. Klubben har en lysløype ved Sandehallen og en lysløype på Lersbryggen. Videre et eldre forsamlingshus på Kverntangen, hvor det blant mye annet er bingo hver torsdag. Denne bingoen påstås å være Norges eldste og har blitt drevet av medlemmer kontinuerlig siden 1968. Klubben har i dag (jan. 2009) cirka 900 medlemmer. == Tabell == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

Sande Sportsklubb er dannet ved sammenslåing av IL Vinn og Selvik IF i 2007. Den nye klubben bruker stiftelsedatoen til den eldste klubben; 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaffee_cr%C3%A8me

2023-02-04

Kaffee crème

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Drikkestubber', 'Kategori:Kaffedrikker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10']

Kaffee crème er en syrlig og aromatisk espressolignende kaffedrikk. Den er noe mildere enn en espresso, og serveres ofte i vanlige kaffekopper eller -glass. Vanlig serveringsmengde er omtrent 125 ml. Kaffee crème skiller seg fra espresso i lagemåten, da kaffebønnene har forskjellige malingsgrader. Crème får lysere toppskum enn espressoen, og er sveitsernes måte å drikke kaffe på.

Kaffee crème er en syrlig og aromatisk espressolignende kaffedrikk. Den er noe mildere enn en espresso, og serveres ofte i vanlige kaffekopper eller -glass. Vanlig serveringsmengde er omtrent 125 ml. Kaffee crème skiller seg fra espresso i lagemåten, da kaffebønnene har forskjellige malingsgrader. Crème får lysere toppskum enn espressoen, og er sveitsernes måte å drikke kaffe på.

Kaffee crème er en syrlig og aromatisk espressolignende kaffedrikk. Den er noe mildere enn en espresso, og serveres ofte i vanlige kaffekopper eller -glass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sum

2023-02-04

Sum

['Kategori:Aritmetikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematisk notasjon']

For andre betydninger av «sum», se Sum (andre betydninger).Sum er innen aritmetikken resultatet av en addisjon.

For andre betydninger av «sum», se Sum (andre betydninger).Sum er innen aritmetikken resultatet av en addisjon. == Resultatet av en addisjon == Summen av en addisjon kan skrives slik: 1 + 2 = 3 {\displaystyle 1+2=3} Tallene 1 og 2 kalles ledd, mens tallet 3 er summen av tallene 1 og 2. == Summetegnet Sigma == Dersom mange tall skal summeres kan summen skrives ved hjelp av summetegnet Σ; den store bokstaven sigma i det greske alfabetet. I stedet for å skrive den lange summen 1+2+3+4+5+6+7+8+9+10+11+12+13+14+15+16+17+18+19+20 kan man bruke summetegnet og skrive: ∑ k = 1 20 k . {\displaystyle \sum _{k=1}^{20}k.} Dette leses: Summen av k, der k går fra en til tjue. Summen av tallene 1,2,3,...,100 kan skrives slik: ∑ k = 1 100 k {\displaystyle \sum _{k=1}^{100}k} (Summen av k, der k går fra en til hundre) == Se også == subtraksjon multiplikasjon divisjon

Sum henviser vanligvis til summering innen addisjon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ristretto

2023-02-04

Ristretto

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020', 'Kategori:Kaffedrikker']

En ristretto, også kalt en corto, er en «kort» espresso, tilberedt med samme mengde malt kaffe som en espresso, men med finere malingsgrad og mindre vann (ca. 15–20 ml). Opprinnelig var ristrettoen «kort» i forhold til vanlig espresso i betydningen at man presset vannet raskere gjennom kaffen. Dette var mulig fordi man tidligere brukte manuelle espressomaskiner (se bilde til høyre), der man presset for hånd. Man brukte da samme mengde vann som en vanlig espresso, men siden tiden vannet var i kontakt med kaffen var kortere, ble mengden koffein som ble trukket ut relativt sett mindre enn kaffeoljen (som gir kaffen smak), i forhold til vanlig espresso. Dette ga en kaffe med rikere smak og mindre bitterhet. I dag brukes de manuelle espressomaskinene lite, og de automatiske har overtatt. Dette gir ikke samme mulighet til å regulere hastigheten, derfor bruker man i dag mindre vann i stedet, for å lage ristretto. En dobbel espresso er i dag typisk 60 ml, mens en dobbel ristretto er typisk 45 ml. En metode som brukes i dag for å lage ristretto er å male kaffen finere enn vanlig espresso, men presse vannet gjennom på like lang tid. Siden det er mindre plass mellom kaffekornene renner mindre kaffe gjennom, og man får en kortere espresso. Den kan imidlertid gi noe kaffegrut i kaffen, dersom kaffekornene blir med gjennom filteret. Dette kan være et problem med billige espressomaskiner, der hullene i filteret ikke er nøyaktig like store. En annen metode som brukes er å avslutte pressingen tidligere, slik at mindre vann passerer gjennom den malte kaffen. Dette gir en litt annerledes smak enn metoden med finmalt kaffe og samme pressetid som vanlig espresso, og foretrekkes ofte av baristaer, fordi det ikke krever at han justerer finhetsgraden på kaffemalingen. En tredje metode er et slags kompromiss mellom de to foregående metodene. Man pakker kaffen hardere sammen i kaffefilteret, med samme malingsgrad som vanlig espresso, og bruker samme pressetid som vanlig espresso. Da slipper man å justere malingsgraden på kaffen, samt at man unngår de negative sidene knyttet til metode med å male kaffen ekstra fin. Siden mengden vann er forskjellig på «korte» og «lange» espressoer, i forhold til vanlige espressoer, blir sammensetningen ulik, fordi de ulike komponentene av kaffen oppløses i ulik hastighet. Dette betyr at en ristretto ikke bare er «dobbelt så sterk» som en vanlig espresso, på samme måte som en lungo ikke bare er «halvparten så sterk».

En ristretto, også kalt en corto, er en «kort» espresso, tilberedt med samme mengde malt kaffe som en espresso, men med finere malingsgrad og mindre vann (ca. 15–20 ml). Opprinnelig var ristrettoen «kort» i forhold til vanlig espresso i betydningen at man presset vannet raskere gjennom kaffen. Dette var mulig fordi man tidligere brukte manuelle espressomaskiner (se bilde til høyre), der man presset for hånd. Man brukte da samme mengde vann som en vanlig espresso, men siden tiden vannet var i kontakt med kaffen var kortere, ble mengden koffein som ble trukket ut relativt sett mindre enn kaffeoljen (som gir kaffen smak), i forhold til vanlig espresso. Dette ga en kaffe med rikere smak og mindre bitterhet. I dag brukes de manuelle espressomaskinene lite, og de automatiske har overtatt. Dette gir ikke samme mulighet til å regulere hastigheten, derfor bruker man i dag mindre vann i stedet, for å lage ristretto. En dobbel espresso er i dag typisk 60 ml, mens en dobbel ristretto er typisk 45 ml. En metode som brukes i dag for å lage ristretto er å male kaffen finere enn vanlig espresso, men presse vannet gjennom på like lang tid. Siden det er mindre plass mellom kaffekornene renner mindre kaffe gjennom, og man får en kortere espresso. Den kan imidlertid gi noe kaffegrut i kaffen, dersom kaffekornene blir med gjennom filteret. Dette kan være et problem med billige espressomaskiner, der hullene i filteret ikke er nøyaktig like store. En annen metode som brukes er å avslutte pressingen tidligere, slik at mindre vann passerer gjennom den malte kaffen. Dette gir en litt annerledes smak enn metoden med finmalt kaffe og samme pressetid som vanlig espresso, og foretrekkes ofte av baristaer, fordi det ikke krever at han justerer finhetsgraden på kaffemalingen. En tredje metode er et slags kompromiss mellom de to foregående metodene. Man pakker kaffen hardere sammen i kaffefilteret, med samme malingsgrad som vanlig espresso, og bruker samme pressetid som vanlig espresso. Da slipper man å justere malingsgraden på kaffen, samt at man unngår de negative sidene knyttet til metode med å male kaffen ekstra fin. Siden mengden vann er forskjellig på «korte» og «lange» espressoer, i forhold til vanlige espressoer, blir sammensetningen ulik, fordi de ulike komponentene av kaffen oppløses i ulik hastighet. Dette betyr at en ristretto ikke bare er «dobbelt så sterk» som en vanlig espresso, på samme måte som en lungo ikke bare er «halvparten så sterk». == Eksterne lenker == Coffeegeek Etiquette & The Ristretto Shot Arkivert 19. juli 2010 hos Wayback Machine.

thumb|En manuell espressomaskin.

https://no.wikipedia.org/wiki/Caff%C3%A8_Correto

2023-02-04

Caffè Correto

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Drikkestubber', 'Kategori:Kaffedrikker', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber']

Caffè Corretto er en espresso tilsatt litt sprit, f.eks. grappa, brandy eller likør.

Caffè Corretto er en espresso tilsatt litt sprit, f.eks. grappa, brandy eller likør.

Caffè Corretto er en espresso tilsatt litt sprit, f.eks.

https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Stockfleth_Darre_Eckhoff

2023-02-04

Niels Stockfleth Darre Eckhoff

['Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler i 1831', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Niels Stockfleth Darre Eckhoff', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune']

Niels Stockfleth Darre Eckhoff (født 1831 i Trondhjem, død 1914 i Stavanger) var en norsk arkitekt. Gift med Elisabeth Wilhelmine Birgitte Meinich (23. september 1848 - 29. august 1908), datter av Jørgen Henrik Meinich (1820-1911) og Claudine Birgitte Gulbranson, datter av Grosserer Hans Gulbranson (1787-1868) og Maren Birgitte Sparre (1796-1828) I årene 1847 til 1852 var Eckhoff elev av Johan Henrik Nebelong under oppføringen av Oscarshall. Samtidig var han elev av tømmermester Johan Fredrik Maurer i årene 1848 og 1849 og elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania. Etter at oppføringen av Oscarshall var ferdigstilt, studerte han ved Kunstakademiet i København i 1853. Deretter var han assistent ved Kristianias tegneskole, og han hadde et studieopphold i København før han rundt 1860 fikk sine første egne oppdrag i Kristiania. Hans første kjente arbeid i hovedstaden er villaen i Munkedamsveien 84 fra årene 1859-60. Denne er i dag revet, men ble bygget i gotiskpreget senklassisisme. Etter dette sto han bak ombyggingen av Kirkegaten 10b i 1862, før han i årene 1862 til 1866 var arkitektassistent i Nordland. Etter bybrannen i Drammen i 1866 tegnet Eckhoff en rekke bygninger der, blant annet rådhuset fra årene 1866 til 1871 og Drammen Sparebank fra 1867. I 1870 etablerte han egen arkitektvirksomhet i Kristiania, der han var svært aktiv fram til 1898. Han stod for en rekke villaer og frittstående og tradisjonelle leiegårder, blant annet i Homansbyen, der bare Georg Andreas Bull hadde flere arbeider i utbyggingen av dette området. På 1870- og 1880-tallet var arbeidene ofte preget av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel. Eckhoff kunne veksle mellom både et enkelt formspråk og mer gotiske uttrykk. Fra slutten av 1880-tallet og på 1890-tallet ble arbeidene hans mer preget av nyrenessanse og de siste arbeidene er også preget av jugendstilen. Fra 1910 bodde han i Stavanger.

Niels Stockfleth Darre Eckhoff (født 1831 i Trondhjem, død 1914 i Stavanger) var en norsk arkitekt. Gift med Elisabeth Wilhelmine Birgitte Meinich (23. september 1848 - 29. august 1908), datter av Jørgen Henrik Meinich (1820-1911) og Claudine Birgitte Gulbranson, datter av Grosserer Hans Gulbranson (1787-1868) og Maren Birgitte Sparre (1796-1828) I årene 1847 til 1852 var Eckhoff elev av Johan Henrik Nebelong under oppføringen av Oscarshall. Samtidig var han elev av tømmermester Johan Fredrik Maurer i årene 1848 og 1849 og elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania. Etter at oppføringen av Oscarshall var ferdigstilt, studerte han ved Kunstakademiet i København i 1853. Deretter var han assistent ved Kristianias tegneskole, og han hadde et studieopphold i København før han rundt 1860 fikk sine første egne oppdrag i Kristiania. Hans første kjente arbeid i hovedstaden er villaen i Munkedamsveien 84 fra årene 1859-60. Denne er i dag revet, men ble bygget i gotiskpreget senklassisisme. Etter dette sto han bak ombyggingen av Kirkegaten 10b i 1862, før han i årene 1862 til 1866 var arkitektassistent i Nordland. Etter bybrannen i Drammen i 1866 tegnet Eckhoff en rekke bygninger der, blant annet rådhuset fra årene 1866 til 1871 og Drammen Sparebank fra 1867. I 1870 etablerte han egen arkitektvirksomhet i Kristiania, der han var svært aktiv fram til 1898. Han stod for en rekke villaer og frittstående og tradisjonelle leiegårder, blant annet i Homansbyen, der bare Georg Andreas Bull hadde flere arbeider i utbyggingen av dette området. På 1870- og 1880-tallet var arbeidene ofte preget av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel. Eckhoff kunne veksle mellom både et enkelt formspråk og mer gotiske uttrykk. Fra slutten av 1880-tallet og på 1890-tallet ble arbeidene hans mer preget av nyrenessanse og de siste arbeidene er også preget av jugendstilen. Fra 1910 bodde han i Stavanger. == Noen arbeider == Drammen rådhus Josefines gate 12 Josefines gate 35 og 37 (1874) Josefines gate 39 Gustavs gate 1 og 3 Uranienborg terrasse 5 (1876) Uranienborg terrasse 15 (1870) Uranienborg terrasse 17 (1871) Uranienborg terrasse 18 (1879) Uranienborg terrasse 20 (1872) Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13 fra 1873. Munkedamsveien, flere leiegårder Huitfeldsgate 45, 47, 49 , alle fra 1883. Kirker i Nordland: Alstahaug kirke (ombygging 1863-65), Herøy kirke (ombygging 1869), Hemnes kirke (1872), Nordvik kirke (1877) og Nesna kirke (1880)Fra 1879 hadde Eckhoff i flere arbeider et samarbeid med malermesteren og eiendomsspekulanten Jens Jacobsen Krogstie. Begge skulle imidlertid gå konkurs, Eckhoff i 1879 og Krogstie i 1899. Men sammen sto de for byggingen av en rekke leiegårder og leiegårdsvillaer i området bak slottet og mellom Welhavens gate og Pilestredet. == Se også == Darre == Referanser == == Eksterne lenker == Niels Stockfleth Darre Eckhoff (1831–1914) hos artemisia.no Niels Stockfleth Darre Eckhoff i Norsk kunstnerleksikon Niels Stockfleth Darre Eckhoff Store norske leksikon

Niels Stockfleth Darre Eckhoff (født 1831 i Trondhjem, død 1914 i Stavanger) var en norsk arkitekt. Gift med Elisabeth Wilhelmine Birgitte Meinich (23.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nesehai

2023-02-04

Nesehai

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av David Starr Jordan', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1898', 'Kategori:Haier', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09']

Nesehai er en art i gruppen håbranner. Det er en hai som lever på dypt hav. Den er kjennetegnet ved en egenartet hodeform. Den har en lang, nebb-aktig snute som er mye lengre enn hos andre haier, og den kan skyte kjeven frem. Når kjeven er trukket inn, kan nesehaien ligne på en sandtigerhai med en usedvanlig lang snute. Kroppen er for det meste lyserød. Nesehaien finnes på dyp under 200 meter. Den finnes rundt hele verden, fra Australia i Stillehavet til Mexicogolfen i Atlanterhavet. Den er best kjent fra farvannene rundt Japan hvor arten først ble oppdaget i moderne vitenskap. Den lever av mange forskjellige organismer som lever på dypet. Blant de man kjenner til er blekkspruter, krabber og fisk. Nesehaien er meget sjelden og derfor vet man lite om artens livsløp.

Nesehai er en art i gruppen håbranner. Det er en hai som lever på dypt hav. Den er kjennetegnet ved en egenartet hodeform. Den har en lang, nebb-aktig snute som er mye lengre enn hos andre haier, og den kan skyte kjeven frem. Når kjeven er trukket inn, kan nesehaien ligne på en sandtigerhai med en usedvanlig lang snute. Kroppen er for det meste lyserød. Nesehaien finnes på dyp under 200 meter. Den finnes rundt hele verden, fra Australia i Stillehavet til Mexicogolfen i Atlanterhavet. Den er best kjent fra farvannene rundt Japan hvor arten først ble oppdaget i moderne vitenskap. Den lever av mange forskjellige organismer som lever på dypet. Blant de man kjenner til er blekkspruter, krabber og fisk. Nesehaien er meget sjelden og derfor vet man lite om artens livsløp. == Eksterne lenker == (en) nesehai – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) nesehai i Encyclopedia of Life (en) nesehai i Global Biodiversity Information Facility (no) nesehai hos Artsdatabanken (en) nesehai hos FishBase (en) nesehai hos ITIS (en) nesehai hos NCBI (en) Kategori:Mitsukurina owstoni – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Mitsukurina owstoni – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Mitsukurina owstoni – detaljert informasjon på Wikispecies

Nesehai er en art i gruppen håbranner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_Mekaniske_Verksted

2023-02-04

Bergen Mekaniske Verksted

['Kategori:1855 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergen havn', 'Kategori:Bergens mekaniske verksted', 'Kategori:Næringsliv i Bergen', 'Kategori:Selskaper etablert i 1855', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1989', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere norske rederier']

Bergens Mekaniske Verksted (BMV) var et skipsverft som ble etablert i Solheimsviken i Bergen i 1855. Verftene bygde dampskip i jern – som var nytenkende i en tid der trebåtene dominerte på «de syv hav». Ved overgangen til år 1900 var det over 1500 arbeidere i sving på verftsområdet. I 1929 ble BMV slått sammen med Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri på Laksevåg. Aktiviteten var stor ved verftene frem til 1970-tallet, deretter ble det gradvis dårligere tider for tradisjonelle norske skipsverft.

Bergens Mekaniske Verksted (BMV) var et skipsverft som ble etablert i Solheimsviken i Bergen i 1855. Verftene bygde dampskip i jern – som var nytenkende i en tid der trebåtene dominerte på «de syv hav». Ved overgangen til år 1900 var det over 1500 arbeidere i sving på verftsområdet. I 1929 ble BMV slått sammen med Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri på Laksevåg. Aktiviteten var stor ved verftene frem til 1970-tallet, deretter ble det gradvis dårligere tider for tradisjonelle norske skipsverft. == Historie == === Solheimsviken === Bergens Mekaniske Verksted ble anlagt i Solheimsviken i 1855 med Michael Krohn som pådriver. Krohn ønsket å etablere et verksted som kunne reparere og vedlikeholde de nye dampskipene. Noe slikt fantes nemlig ikke i nærheten av Bergen. I Solheimsviken overtok bedriften et lite sjøhus og støperi, og i løpet av kort tid ble det bygd smie, maskinverksted, støperi, hammersmie, kontorbygning og arbeiderbolig. I 1858 sto tørrdokken ferdig. Denne var da landets største, og den første private tørrdokken i Norge. I 1900 ble den utvidet. BMV bygget det første jerndampskip i Norge, hjulbåten «Bygdø», sjøsatt i 1857. Den hadde en oscillerende lavtrykksmaskin og var bestemt for fart på Bundefjorden og Ladegaardsøen. «Bygdø» ble bygd før verftet stod ferdig, og var den første båten satt i rute da fergeforbindelsene fra Christiania ble opprettet. «Bygdø» gikk mellom Pipervigen og Langvikbukten på Ladegaardsøen.BMV var planlagt som et allsidig mekanisk verksted, men på grunn av den ustabile etterspørselen ble driften snart vanskelig. Ledelsen bestemte seg derfor for å starte med båtproduksjon i tillegg til de andre oppgavene. Et nytt kaianlegg sto ferdig i 1866, og verftet begynte med skipsbygging i stor stil. I 1875 hadde verftet full bemanning med 400 personer i arbeid, de fleste voksne, men også en del barn. Mange av oppgavene måtte utføres av fagfolk, og verkstedet ble også en utdanningsanstalt for folk med fagkunnskaper på alle nivå. === Fornyelse og modernisering === I 1890-årene fikk BMV problemer med ordretilgangen og det ble klart at verftet måtte gjennom en radikal fornyelse for å klare seg. Mesteparten av de opprinnelige bygningene ble revet og erstattet med mer tidsmessige verksteder, det ble installert elektrisk lys og nye maskiner, tørrdokken ble utvidet og kaianlegget ble bygd ut. BMV var nå blitt et topp moderne skipsverft. Etableringen av BMV fikk stor betydning for utviklingen av Solheimsviken. BMV kjøpte opp en del eiendommer, etablerte Bergens mekaniske verksteds skole og bygde arbeiderboliger for de ansatte. I nærheten av verftsområdet vokste det etter hvert frem et lite tettsted med boliger, butikker, drikkesteder, kafeer og ulike andre næringsvirksomheter. === Etablering på Laksevåg === BMVs historie på Laksevåg går tilbake til 1805, da kjøpmann Jens Gran startet seilskipsverkstedet Graneverftet i Sørevågen på Laksevågneset. Dette ble i utgangspunktet bygget som reparasjonsverksted for Grans handelsflåte. Jens Grans sønn Herman Gran overtok 1. januar 1924 bedriften, som han umiddelbart begynte å omgjøre til et skipsbyggeri. Verftet ble utvidet i 1839, da Herman Gran kjøpte eiendommen på sørvestsiden av Tørrisneset. Tredje generasjon Gran overtok verftet da brødrene Henrik og Jens Gran overtok i 1854. Under krisen i 1920-årene ble det arbeidet for å konsolidere skipsbyggingsindustrien i Bergen. I 1929 blev BMV, Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri og Evje & Andersens Slip sammensluttet under felles ledelse under firmanavnet A/S Bergens mekaniske verksteder, med en aksjekapital på kr 2,5 millioner. BMV i Solheimsviken og Evje & Andersens Slip lå innenfor Bergens daværende bygrense, mens Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri lå i Laksevåg herred. Driftsresultater: 1932: overskudd - kr 21.567,-. 1933: underskudd - kr 17.794,-. 1934: overskudd kr 94.674,-. 1935: overskudd - kr 32.990,-. 1936: underskudd - kr 152.532,-. 1937: overskudd kr 466,-. Etter sammenslåingen ble det i Solheimsviken i hovedsak drevet nybygg av større skip, mens avdeling Laksevåg ble utviklet til et spesialverksted for skipsreparasjoner, men med muligheter for bygging av mindre spesialskip. === «Verkstedsaken» og støtte fra stat og kommune === 13. juli 1936 besluttet Stortinget å bemyndige kongen til å garantere for et lån på inntil kr 3.600.000 til A/S BMV. Betingelsene var at statens garanti for moderniseringen ikke oversteg 60 % av kapitalen. De resterende 40 % ble forutsatt «skaffet av BMV og evt. Bergens kommune». I desember 1937 ble det opprettet et utvalg bestående av adm. direktør Einar Engelsen fra J. Ludwig Mowinckels rederi, ingeniør Georg Vedeler som var medlem av styret for BMV, og postekspeditør Mons Lid som var formann i Bergen kommunes tiltaks- og plankomité. Ingeniør Per Bjørn-Røli var sakkyndig i det som ble referert til som «verkstedssaken». I referat fra 28. oktober 1938 blir noen av problemene tydelige, da borgermester Asbjørn Stensaker uttalte at «jeg anser saken så viktig at jeg mener byens skjebne i ikke liten grad vil bero på hvordan denne industri vil utvikle seg. Jeg kan ikke se saken bare ut fra et aksjonærsyn. Vi synes de ofre som er tilbudt av stat og kommune, er ganske betydelige...Jeg hadde håpet at BMV hadde tatt vår innstilling som et grunnlag for videre arbeide, og at BMV hadde fremlagt et positivt forslag og en teknisk plan som var bedre enn vår. Jeg er bedrøvet over at formannen i BMVs styre er så lite positiv og ikke kan si oss noe om en slik plan.» BMVs representant svarte at de ikke opplevde seg som negative, «men vi kan ikke forstå at vi skal bli tvunget til å bruke det vi tjener på reparasjonsarbeide i Laksevåg, for å holde gående en ulønnsom virksomhet i Viken. Rosenberg var innstilt på å få støtte også for reparasjonsarbeide. Dette gjør det selvsagt verre for oss å konkurrere.»BMV ble gjennomgripende modernisert etter andre verdenskrig. Beddingene ble kraftig utvidet og verftet kunne nå bygge langt større skip. I 1950- og 60-årene var BMV blitt et av Norges største verft med totalt ca. 2.300 ansatte. Det var stor aktivitet ved BMV frem til midten av 1970-årene. Fra da av gikk det gradvis nedover med tradisjonelle norske skipsverft. I 1991 ble BMV Solheimsviken nedlagt, og i dag er det få spor igjen etter det tradisjonsrike verftet. Arkivet etter Bergens Mekaniske Verksted er oppbevart ved Bergen byarkiv. == Anlegg på BMV == Det er flere anlegg og strukturer som står igjen på området til BMV, og som fremdeles er i bruk, selv om noe av det er mer enn 100 år gammelt. === Tørrdokken på Laksevåg === Den karakteristiske tørrdokken på Laksevåg er den eldste gjenværende industristrukturen på stedet. Den stod ferdig i 1872, og er det eneste åpenbare sporet som er igjen etter Granerverftets virksomhet. Da dokken ble åpnet 23. august 1872 hadde den en lengde på 260 fot. I 1888 ble den forlenget med ytterligere 60 fot. I 1898 kom den siste utvidelsen, og dokken fikk den størrelsen som den fremdeles har i dag, 364 fot lang, 55 fot bred og med en dybde på 21,6 fot. Tørrdokken har stor antikvarisk verneverdi, siden den er omtrent uforandret siden utvidelsen i 1898. === Flytedokken på Laksevåg === I 1932 startet byggingen av en stor flytedokk med støtte fra Bergen kommune, for å styrke reparasjonskapasiteten. Bergen kommune betinget seg til gjengjeld at arbeidere fra Laksevåg skulle utelukkes fra å kunne søke arbeid ved verkstedets avdeling i Solheimsviken, med mindre det ikke fantes nok fagfolk i Bergen. Videre skulle halvparten av arbeiderne ved verkstedets avdeling på Laksevåg være hjemmehørende i Bergen. Først i mai 1944 ba Arne Normann, NS-ordføreren i Laksevåg kommune, om at disse betingelsene ble fraveket.Flytedokken stod ferdig i 1934, men ble senket 11. september 1944 av en engelsk dvergubåt som sprengte den ved BMV på Laksevåg. 17 norske arbeidere omkom, og en av disse ble aldri gjenfunnet. Flytedokken ble hevet igjen etter krigen og ble på nytt tatt i bruk i 1954, frem til den ble erstattet av en flytedokk med enda større kapasitet 40 år senere. Den «nye» flytedokken på Laksevåg kom på plass i 1994 og lå her frem til august 2017. Denne dokken ble bygget i Wallsend, England, i 1912 med navnet Medway dock AFD4. Ved levering var dette verdens største dokk med 32.000 tonn løftekapasitet. Den er 207 meter lang. Den stod først ved Devonport for utrusting av skip fra British Royal Navy i forbindelse med første verdenskrig. Fra 1948 lå dokken i Rotterdam i Nederland, hvor den fikk navnet Prins Bernhard Dock. Den ble solgt til Gøtaverftet i Sverige i 1984. Etter at Gøtaverftet gikk konkurs i 1991, ble dokken solgt til BMV Laksevåg. Sommeren 2017 ble det annonsert at flytedokken var blitt solgt til CCB på Ågotnes. Etter en dags forsinkelser med å få løst den siste forankringen, ble dokken, etter 23 år på Laksevåg, flyttet til Ågotnes 17. august 2017. Etter flytting til CCB-basen brukte de nye eierne 10-15 millioner kroner på et omfattende vedlikeholdsprogram, før den i slutten av 2018 skulle brukes til reparasjoner og vedlikehold av skip og andre fartøy. Den 106 år gamle flytedokken havarerte 26. november 2018, da den skulle brukes første gang etter vedlikeholdspausen. Medway dock AFD4 ligger i dag på ca. 60 meters dyp i Hjeltefjorden. === Utrustningsbygget i Solheimsviken === Dette bygget ble oppført i 1954 som et bygg for arbeidet med utrustning av båter på verftet. Her var det lager i første etasje, seilmakerloft på messaninetasjen og verksteder i andre og tredje etasje. På hjørnet av bygget mot nordvest var det broer som gikk over til båtene som lå ved utrustningskaien. Bygget ble planlagt og prosjektert av Ingeniørkontoret Einar Helmer Olsen i Bergen i samarbeid med sivilingeniørene dr. Østenfeld & Jonson i København og Elliot Strømme i Oslo. Bygget ble ombygget i 1960, blant annet ved at det ble lagt inn en ny etasje mellom første og andre etasje på den sørlige delen av bygget. Det ble også bygget flere lagerskur på byggets vestside og en silo mot øst. I 1995 ble byggets første etasje utvidet langs hele fasaden mot vest. Samtidig ble alle de utvendig skurene revet, og på taket over første etasje ble det laget et nytt inngangsparti og parkeringsplasser. ==== Utrustningskaien i Solheimsviken ==== Skipene som var ferdig bygget ved BMV ble utrustet ved denne delen av verftet. I 1962 ble det byggeanmeldt en 60 meters forlengelse av utrustningskaien. Arbeidet ble utført av A/S Stoltz, Røthing & co. Kaien ble overtatt som ferdig 12. mars 1963. Kaien er fundamenter på betongpeler som har en diameter på 1,5 meter. Etter forlengelsen ble den totale lengden på utrustningskaien 156 meter. 4. februar 2007 ble det avduket en skulptur på utrustningskaien. Dette er kunstverket "Livet, leiken og draumane" av Arne Mæland. Fra 2013 er østsiden av utrustningskaien fylt igjen for å gi plass til videre utbygging av Solheimsviken. ==== Helsehus i Utrustningsbygget ==== I 2014 inngikk Bergen kommune og Helse Bergen leieavtale med G.C. Rieber Eiendom AS om etablering av et helsehus i Utrustningsbygget. Den nye legevakten og rusakutten åpnet i 2015, mens enhet for Smittevern og Helsevern, døgnenhet for Øyeblikkelig hjelp og psykiatrisk akuttpost åpnet i 2016. Barnas Fysioterapisenter har siden 2009 også holdt til i bygget. === Arbeiderboliger === Etableringen av BMV fikk stor betydning for utviklingen av Solheimsviken. BMV kjøpte opp eiendommer, etablerte egen skole og bygde arbeiderboliger for de ansatte. Noen ansatte bygget også boliger selv. De eldste gjenværende arbeiderboligene er trehusene som har adressen Damsgårdsveien 24-34. Disse ble bygget på 1880-tallet. I folketellingen for 1900 er det listet opp åtte ulike arbeiderboliger på Solheim. Disse hadde mellom 8 og 24 personer i hvert hus. Syv av disse boligene er avmerket på et kart fra 1912. Dette var en rekke med enkle trehus med adresse Solheimsgaten 62-74. På BMV Laksevåg lå bolighusene like vest for Laksevåg kirke og langs Damsgårdsveien ved Sørevågen. Noe av denne tidlige arbeiderbebyggelsen er bevart. == Skip bygget ved verkstedet == Se egen artikkel Skip bygget ved Bergens Mekaniske Verksted. == BMV i nyere tid == I 1995 ble BMV i Solheimsviken solgt til de ansatte, som drev vervtet under navnet Solheimsviken AS frem til 1989. Dette året seilte de tre siste ferdigbygde skipene Solheimsviken. Fra 1989 het selskapet Solbos og skulle ha fokus på boremoduler for oljeplattformer. Men etter er par år stod selskapet uten byggeoppdrag. I 1991 gikk selskapet konkurs og 435 ansatte mistet jobben. Det ble også slutten på 136 år med skipsindustri i Solheimsviken. Aktiviteten på Laksevåg fortsatte med ulike operatører som har leid området av grunneier. Bergen Mekaniske Verksted har i perioder vært en del av både Bergen Group og Noryards. Fra og med 2005 begynte BMV etter lang tids stillhet å hevde seg på nybyggingsmarkedet igjen, og veksten var god. Per 2008 var BMV et av de norske verft med sterkest ordrebok i en ellers ennå usikker tid, blant annet i markedet for svært avanserte offshorefartøyer. Men i 2016 ble det igjen meldt om dårlige tider, med tvungen akkort og permitteringsvarsler til alle ansatte. 13. april 2016 ble Noryards BMV konkurs. === Planer for BMV Laksevåg === I 2013 lanserte Marin Eiendom nye planer for området, med delvis avvikling av industrien og bygging av næringseiendom, mens justerte planer i 2015 også inkluderer 1500 boliger på området. == Litteratur == Bakka, Dag jr: Byen ved de syv hav. Bergen 1998. Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Red. O.W. Fasting m.fl. A.M. Hanches Forlag, Kristiania. U.å. Kommunedelplan næringskorridoren. Kulturminnegrunnlaget. Byantikvaren. Høst 1997. Båt og bedding, bedriftsorgan for A/S Bergens Mekaniske Verksted. Flere årganger. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkel i Bergen Byarkivs Historier fra en bydel - Årstad skrevet av Mone Nielsen Bergen Byarkiv Aadland, Camilla (22.01.2016). «Denne har overlevd kriger og konkurser. Nå har den fått nytt liv.» (video) (norsk). Sysla. Besøkt 30.01.2016.

Bergens Mekaniske Verksted (BMV) var et skipsverft som ble etablert i Solheimsviken i Bergen i 1855. Verftene bygde dampskip i jern – som var nytenkende i en tid der trebåtene dominerte på «de syv hav».

https://no.wikipedia.org/wiki/Saftmerker

2023-02-04

Saftmerker

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikk']

Saftmerker (nektarguide) er mønstre som noen blomster har og som fungerer som retningsvisere for pollinatorer i deres søking etter nektar (og forsåvidt pollen). Hos mange blomster er dette mønsteret synlig for mennesker, f.eks. hos revebjelle, men hos noen er mønsteret kun synlig i ultrafiolett lys. Eksempler på dette siste er soleier (f.eks. engsoleie), som for mennesker ser rent gule ut, men som for insekter trolig er en kontrastrik "blink" fordi de er i stand til å se ultrafiolett.

Saftmerker (nektarguide) er mønstre som noen blomster har og som fungerer som retningsvisere for pollinatorer i deres søking etter nektar (og forsåvidt pollen). Hos mange blomster er dette mønsteret synlig for mennesker, f.eks. hos revebjelle, men hos noen er mønsteret kun synlig i ultrafiolett lys. Eksempler på dette siste er soleier (f.eks. engsoleie), som for mennesker ser rent gule ut, men som for insekter trolig er en kontrastrik "blink" fordi de er i stand til å se ultrafiolett. == Referanser ==

Saftmerker (nektarguide) er mønstre som noen blomster har og som fungerer som retningsvisere for pollinatorer i deres søking etter nektar (og forsåvidt pollen).

https://no.wikipedia.org/wiki/Dobbel_(basketball)

2023-02-04

Dobbel (basketball)

['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Basketballuttrykk']

En dobbel-dobbel, forkortet DD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosiffret tall i noen av kategoriene: Poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en dobbel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng og returer, deretter poeng og målgivende pasninger. Dobbel-dobbeler er nokså vanlig, i motsetning til trippel-dobbel og firdobbel-dobbel. Dette gjelder særlig den amerikanske NBA-ligaen der det ofte er vanlig at en spiller på laget oppnår denne utmerkelsen i en kamp.

En dobbel-dobbel, forkortet DD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosiffret tall i noen av kategoriene: Poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en dobbel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng og returer, deretter poeng og målgivende pasninger. Dobbel-dobbeler er nokså vanlig, i motsetning til trippel-dobbel og firdobbel-dobbel. Dette gjelder særlig den amerikanske NBA-ligaen der det ofte er vanlig at en spiller på laget oppnår denne utmerkelsen i en kamp. == Spesielle dobbel-dobbeler == Spesielle dobbel-dobbeler er sjeldne «dobble dobbel-dobbeler» der en spiller får minst 20 i to av de fem kategoriene. I tillegg har vi «trippel dobbel-dobbeler», der en spiller får minst 30 i to av de fem kategoriene, og nesten umulige «firdobbel dobbel-dobbel», der en spiller får minst 40 i to av de fem kategoriene. Det er kun Wilt Chamberlain som har oppnådd en firdobbel dobbel-dobbel, han har fått utmerkelsen hele åtte ganger: 41 poeng og 40 returer mot Syracuse Nationals den 4. november 1959. 44 poeng og 42 returer mot Boston Celtics den 15. januar 1960. 58 poeng og 42 returer mot Detroit Pistons den 25. januar 1960. 44 poeng og 45 returer mot Syracuse Nationals den 6. februar 1960. 56 poeng og 45 returer mot Los Angeles Lakers den 21. januar 1961. 78 poeng og 43 returer mot Los Angeles Lakers den 8. desember 1961. 50 poeng og 41 returer mot Detroit Pistons den 26. oktober 1962. 50 poeng og 40 returer mot Detroit Pistons den 22. november 1964. == NBA sesongledere i dobbel-dobbeler siden 1986 == Sist oppdatert 15. januar 2011. == Se også == Trippel-dobbel Firdobbel-dobbel Fem-av-fem == Referanser ==

En dobbel-dobbel, forkortet DD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosiffret tall i noen av kategoriene: Poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en dobbel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng og returer, deretter poeng og målgivende pasninger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Likskue

2023-02-04

Likskue

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Døden']

Likskue, sjeldnere også kalt liksyn, er en undersøkelse som en lege gjennomfører ved ytre eksiminasjon og enkle undersøkelser av en avdød for å avklare dødsårsak og kunne skrive ut en dødsattest. Et enklere likskue kan dermed gjennomføres av en lege uten spesialkompetanse i rettsmedisin eller patologi. I juridisk forstand gjennomføres et likskue der det er grunn til å anta at noe staffbart kan være årsak til dødsfallet, jf. straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 228. I påtaleinstruksen § 13-4 heter det at sakkyndig likundersøkelse, obduksjon, bør gjennomføres, fortrinnsvis ved et rettsmedisinsk institutt, når likskue ikke ansees tilstrekkelig. I enkelte tilfeller gjennomføres også slik undersøkelse ved patologisk avdeling ved et større sykehus. I Storbritannia og USA har likskuet tradisjonelt blitt ledet av en coroner.

Likskue, sjeldnere også kalt liksyn, er en undersøkelse som en lege gjennomfører ved ytre eksiminasjon og enkle undersøkelser av en avdød for å avklare dødsårsak og kunne skrive ut en dødsattest. Et enklere likskue kan dermed gjennomføres av en lege uten spesialkompetanse i rettsmedisin eller patologi. I juridisk forstand gjennomføres et likskue der det er grunn til å anta at noe staffbart kan være årsak til dødsfallet, jf. straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 228. I påtaleinstruksen § 13-4 heter det at sakkyndig likundersøkelse, obduksjon, bør gjennomføres, fortrinnsvis ved et rettsmedisinsk institutt, når likskue ikke ansees tilstrekkelig. I enkelte tilfeller gjennomføres også slik undersøkelse ved patologisk avdeling ved et større sykehus. I Storbritannia og USA har likskuet tradisjonelt blitt ledet av en coroner. == Referanser ==

Likskue, sjeldnere også kalt liksyn, er en undersøkelse som en lege gjennomfører ved ytre eksiminasjon og enkle undersøkelser av en avdød for å avklare dødsårsak og kunne skrive ut en dødsattest. Et enklere likskue kan dermed gjennomføres av en lege uten spesialkompetanse i rettsmedisin eller patologi.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marg_%26_Bein

2023-02-04

Marg & Bein

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokserier', 'Kategori:Cappelens bokserier', 'Kategori:Norske barnebøker']

Marg & Bein er en serie grøsserbøker for barn og ungdom som er skrevet av de norske forfatterne Arne Svingen, Jon Ewo og Ingunn Aamodt og utgitt av forlaget Cappelen Damm. De tre første bøkene i serien kom ut i 2007. Forfatterne har turnert med en egen Marg & bein-grøsserforestilling på norske skoler. Flere av bøkene er oversatt til dansk. Dukken vant i 2010 Arks barnebokpris. Bøkene er skrevet for folk i alle aldre. Bokomslagene er illustrert av Olve Askim og Simon Dahle Nyhus.

Marg & Bein er en serie grøsserbøker for barn og ungdom som er skrevet av de norske forfatterne Arne Svingen, Jon Ewo og Ingunn Aamodt og utgitt av forlaget Cappelen Damm. De tre første bøkene i serien kom ut i 2007. Forfatterne har turnert med en egen Marg & bein-grøsserforestilling på norske skoler. Flere av bøkene er oversatt til dansk. Dukken vant i 2010 Arks barnebokpris. Bøkene er skrevet for folk i alle aldre. Bokomslagene er illustrert av Olve Askim og Simon Dahle Nyhus. == Hittil utgitt i Marg & Bein-serien == Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Rattus norvegicus - Arne Svingen Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste - Arne Svingen Vampyrnatten - Ingunn Aamodt Straffekolonien - Jon Ewo Hårete beist - Jon Ewo Skrekkens hus - Arne Svingen Zombiejakten- Jon Ewo Dødens ansikt - Jon Ewo Siste bane - Ingunn Aamodt Ormheia - Jon Ewo Bøddelen - Ingunn Aamodt Ropet i skogen - Arne Svingen Vokteren - Jon Ewo Dukken - Ingunn Aamodt Den forfulgte - Arne Svingen Kjøtt og blod - Ingunn Aamodt Naskerne - Arne Svingen Frank - Ingunn Aamodt Fingeren - Arne Svingen Skalleknus - Arne Svingen Styggemann - Ingunn Aamodt Demonene - Jon Ewo Korte grøss - Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Korte grøss 2 - Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Korte grøss 3 - Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Korte grøss 4 - Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Tre midnattsgrøss - Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Utsikt til døden - Arne Svingen Dukkens rette eier - Ingunn Aamodt == Eksterne lenker == Cappelen Damms presentasjon av Marg & Bein Marg & Bein-seriens nettpresentasjon

Marg & Bein er en serie grøsserbøker for barn og ungdom som er skrevet av de norske forfatterne Arne Svingen, Jon Ewo og Ingunn Aamodt og utgitt av forlaget Cappelen Damm. De tre første bøkene i serien kom ut i 2007.

https://no.wikipedia.org/wiki/Australian_Open_2009

2023-02-04

Australian Open 2009

['Kategori:Australian Open', 'Kategori:Sport i Australia i 2009', 'Kategori:Tennis i 2009']

Australian Open 2009 ble arrangert i Melbourne 19. januar – 1. februar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis.

Australian Open 2009 ble arrangert i Melbourne 19. januar – 1. februar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. == Menn == === Åttendelfinaler === === Kvartfinaler === === Semifinaler === === Finale === == Kvinner == === Åttendelfinaler === === Kvartfinaler === === Semifinaler === === Finale === == Double og mixeddouble == === Finale double menn === === Finale double kvinner === === Finale mixeddouble === == Eksterne lenker == ITF Menn, Kvinner

Australian Open 2009 ble arrangert i Melbourne 19. januar – 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Dylan

2023-02-04

Bob Dylan

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bob Dylan', 'Kategori:Folkemusikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Akademie der Künste', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Munnspillspillere fra USA', 'Kategori:MusiCares Person of the Year', 'Kategori:Nobelprismottakere i 2016', 'Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)', 'Kategori:Nobelprisvinnere fra USA', 'Kategori:Ordre des Arts et des Lettres', 'Kategori:Oscar-vinnere (sang)', 'Kategori:Pasifister', 'Kategori:Personer fra Duluth', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Pulitzerpris-vinnere', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Traveling Wilburys', 'Kategori:Æresdoktorer']

Bob Dylan (IPA: dɪln, født Robert Allen Zimmerman 24. mai 1941 i Duluth i Minnesota i USA) er en amerikansk musiker, sanger, låtskriver, poet og forfatter som har vært en av de mest framtredende og innflytelsesrike personlighetene innen populærmusikken gjennom mer enn 50 år. I de senere år har Dylan hatt en renessanse gjennom plater, memoarbok, dokumentarfilm av Martin Scorsese og sin kontinuerlige konsertvirksomhet, som har bidratt til å befeste en enestående posisjon innen populærkulturen. Bob Dylan forandret populærmusikken på to viktige punkter: Han økte betydningen av sangteksten, og han gjorde det klart at en fin sangstemme og en effektiv rock'n'roll-stemme ikke nødvendigvis er det samme.Mange av Dylans mest kjente sanger er fra 1960-tallet, da han ofte ble omtalt som «talsmann for en generasjon», og ble en ledende skikkelse i den voksende amerikanske motkulturen. Sanger som «Blowin' in the Wind» og «The Times They Are A-Changin'» ble viktige for borgerrettsbevegelsen i USA og krigsmotstandere verden over. I 2020 gikk Dylan for første gang til topps på Billboards singelliste med «Murder Must Foul» fra albumet Rough and Rowdy Ways.Dylan ble først kjent som visesanger. Han opptrådte med gitar, piano og munnspill. Dylan møtte både motstand og begeistring da «protestsangene» begynte å nærme seg popmusikkens og rockens formspråk. Samtidig brakte han, som en av de første artistene, intelligente og engasjerende tekster inn i pop og rock. Med sin sammensmelting av folkemusikk og rock til folkrock ga han viktige impulser til den framvoksende motkulturen. Han har utviklet og personliggjort en rekke sjangre, men han har en særlig nærhet til amerikanske sjangre og tradisjoner. Musikken er inspirert av alt fra folk, country og blues til rock and roll og rockabilly og fra engelsk, irsk og skotsk folkemusikk til jazz, gospel, swing og hardrock. Med et bredt utvalg av musikere med seg har Dylan turnert jevnt og trutt siden slutten av 1980-tallet. Han har også opptrådt sammen med en rekke kjente artister: The Band, Tom Petty, Joan Baez, George Harrison, Grateful Dead, Johnny Cash, Willie Nelson, Paul Simon, Eric Clapton, Patti Smith, Emmylou Harris, Bruce Springsteen, U2, The Rolling Stones, Joni Mitchell, Jack White, Merle Haggard, Neil Young, Van Morrison, Ringo Starr og Stevie Nicks. Selv om opptredenene har hatt stor betydning for Dylans karriere, regnes først og fremst prestasjonene som låtskriver som hans viktigste. Gjennom årene har Dylan blitt hedret for sine utgivelser og opptredener mange ganger. Utgivelsene hans har vunnet både Grammy, Golden Globe og Academy Award, og han har blitt tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame, Nashville Songwriters Hall of Fame og Songwriters Hall of Fame. I 1999 ble Dylan regnet blant de 100 mest innflytelsesrike personene fra det 20. århundre av TIME Magazine.I 2004 ble han listet som nummer to på magasinet Rolling Stone sin kåring «Greatest Artist of All Time», kun slått av The Beatles. I 2015 ble han av Rolling Stone rangert som den beste låtskriveren foran McCartney, Lennon og Chuck Berry. Han har blitt nominert til nobelprisen i litteratur flere ganger og mottok den i 2016. I april 2008 ble han tildelt en «Special Citation» under utdelingen av Pulitzer-prisen, som første rockemusiker. Dylan ble i 2012 tildelt Presidentens frihetsmedalje.Albumet Modern Times kom ut den 29. august 2006 og toppet umiddelbart hitlistene i USA. I en alder av 65 ble han den eldste som har toppet disse listene. Magasinet Rolling Stone utropte Modern Times til årets album.

Bob Dylan (IPA: dɪln, født Robert Allen Zimmerman 24. mai 1941 i Duluth i Minnesota i USA) er en amerikansk musiker, sanger, låtskriver, poet og forfatter som har vært en av de mest framtredende og innflytelsesrike personlighetene innen populærmusikken gjennom mer enn 50 år. I de senere år har Dylan hatt en renessanse gjennom plater, memoarbok, dokumentarfilm av Martin Scorsese og sin kontinuerlige konsertvirksomhet, som har bidratt til å befeste en enestående posisjon innen populærkulturen. Bob Dylan forandret populærmusikken på to viktige punkter: Han økte betydningen av sangteksten, og han gjorde det klart at en fin sangstemme og en effektiv rock'n'roll-stemme ikke nødvendigvis er det samme.Mange av Dylans mest kjente sanger er fra 1960-tallet, da han ofte ble omtalt som «talsmann for en generasjon», og ble en ledende skikkelse i den voksende amerikanske motkulturen. Sanger som «Blowin' in the Wind» og «The Times They Are A-Changin'» ble viktige for borgerrettsbevegelsen i USA og krigsmotstandere verden over. I 2020 gikk Dylan for første gang til topps på Billboards singelliste med «Murder Must Foul» fra albumet Rough and Rowdy Ways.Dylan ble først kjent som visesanger. Han opptrådte med gitar, piano og munnspill. Dylan møtte både motstand og begeistring da «protestsangene» begynte å nærme seg popmusikkens og rockens formspråk. Samtidig brakte han, som en av de første artistene, intelligente og engasjerende tekster inn i pop og rock. Med sin sammensmelting av folkemusikk og rock til folkrock ga han viktige impulser til den framvoksende motkulturen. Han har utviklet og personliggjort en rekke sjangre, men han har en særlig nærhet til amerikanske sjangre og tradisjoner. Musikken er inspirert av alt fra folk, country og blues til rock and roll og rockabilly og fra engelsk, irsk og skotsk folkemusikk til jazz, gospel, swing og hardrock. Med et bredt utvalg av musikere med seg har Dylan turnert jevnt og trutt siden slutten av 1980-tallet. Han har også opptrådt sammen med en rekke kjente artister: The Band, Tom Petty, Joan Baez, George Harrison, Grateful Dead, Johnny Cash, Willie Nelson, Paul Simon, Eric Clapton, Patti Smith, Emmylou Harris, Bruce Springsteen, U2, The Rolling Stones, Joni Mitchell, Jack White, Merle Haggard, Neil Young, Van Morrison, Ringo Starr og Stevie Nicks. Selv om opptredenene har hatt stor betydning for Dylans karriere, regnes først og fremst prestasjonene som låtskriver som hans viktigste. Gjennom årene har Dylan blitt hedret for sine utgivelser og opptredener mange ganger. Utgivelsene hans har vunnet både Grammy, Golden Globe og Academy Award, og han har blitt tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame, Nashville Songwriters Hall of Fame og Songwriters Hall of Fame. I 1999 ble Dylan regnet blant de 100 mest innflytelsesrike personene fra det 20. århundre av TIME Magazine.I 2004 ble han listet som nummer to på magasinet Rolling Stone sin kåring «Greatest Artist of All Time», kun slått av The Beatles. I 2015 ble han av Rolling Stone rangert som den beste låtskriveren foran McCartney, Lennon og Chuck Berry. Han har blitt nominert til nobelprisen i litteratur flere ganger og mottok den i 2016. I april 2008 ble han tildelt en «Special Citation» under utdelingen av Pulitzer-prisen, som første rockemusiker. Dylan ble i 2012 tildelt Presidentens frihetsmedalje.Albumet Modern Times kom ut den 29. august 2006 og toppet umiddelbart hitlistene i USA. I en alder av 65 ble han den eldste som har toppet disse listene. Magasinet Rolling Stone utropte Modern Times til årets album. == Liv == === Opphav og oppvekst === Robert Allen Zimmerman (jødisk navn: Shabtai Zisel ben Avraham) ble født den 24. mai 1941 i Duluth, Minnesota i USA, og vokste opp i Hibbing, Minnesota, nordvest for Lake Superior. Besteforeldrene hans hadde emigrert fra Øst-Europa ved begynnelsen av det 20. århundre på grunn av pogromer. Bestemoren Florence Edelstein ble født i Kaunas (i dagens Litauen) i 1896. Hun reiste i 1902 til Halifax sammen med foreldrene B'chezer og Lybba Edelstein, de slo seg deretter ned i Hibbing, Minnesota. B'chezer døde i 1961. Florence giftet seg med Ben Stone av russisk herkomst, og deres datter, Beatrice («Betty») giftet seg 19 år gammel med Abraham Zimmerman fra Duluth. Anna og Zigman Zimmermans, Dylans mormor og morfar, hadde utvandret fra Odessa ved Svartehavet. På den tiden var det mange jøder som utvandret på grunn av pogromer i tsarens Russland. Familien holdt de jødiske skikkene i hevd. Menigheten i Hibbing var så liten at de ikke hadde egen rabbiner. Før sin bar mitzvah skulle 12 år gamle Robert bli opplært i toraen og menigheten innlosjerte rabbineren Ruben Maier fra New York i etasjen over en kafe i sentrum av Hibbing. Hver dag etter skolen hadde han et par timer undervisning hos Maier. Deretter gikk han ned i kafeen for å høre på Hank Williams, Little Richard og Elvis. De fleste innbyggerne var kristne og av disse var de fleste katolikker. Som gutt lyttet Dylan til programmet Grand Ole Opry på lørdagskveldene.Familien, med foreldrene Abram Zimmerman og Beatrice («Beatty»), bodde i Duluth til Robert var syv år gammel, da de flyttet til Hibbing fordi faren fikk polio og ikke kunne fortsette i sin stilling i Standard Oil.Robert brukte mye av tiden på å høre på radio, først blues og country, og etter hvert på tidlig rock and roll. Han dannet flere band i løpet av High School. Det første, kalt The Shadow Blasters, gjorde ingen særlig suksess, men det neste bandet – The Golden Chords – holdt sammen lenger. Da de fremførte låta «Rock and Roll is Here to Stay» (opprinnelig av Danny & the Juniors), i en talentkonkurranse på skolen, var de så støyende at rektor slo av mikrofonen. I skolens årbok fra 1959 skrev den unge Zimmerman at han planla å bli med i Little Richards band. Samme år opptrådte han to ganger sammen med Bobby Vee, der Zimmerman, under navnet Elston Gunn, spilte piano og klappet takten. Han flyttet samme år til Minneapolis for å gå på universitetet i Minnesota. Der ble hans opprinnelige interesse for rock and roll erstattet av interessen for amerikansk folkemusikk. I et intervju med magasinet Playboy fra 1978 fortalte han at det som fikk ham til å bytte inn sin elektriske gitar mot en kassegitar, var da han hørte en plate av Odetta i en butikk.Snart begynte Zimmerman å opptre på kafeen The Ten O'Clock Scholar som lå like ved campus. Der ble han involvert i folkemusikkmiljøet i Dinkytown (et område i Minneapolis nær universitetet) og «lånte» plater av andre folk-entusiaster. Det var i Dinkytown at Zimmerman begynte å introdusere seg selv som «Bob Dylan». Da Dylan ble spurt om navnet var inspirert av den walisiske poeten Dylan Thomas, benektet han som regel dette og henviste til ulike onkler med navnet «Dillon». Imidlertid skal Dylan i desember 1959 ha fortalt sin barndomsvenn John Bucklen at navnet var tatt fra Dylan Thomas. «Dylan» kan skrive seg fra figuren Matt Dillon i westernserien Gunsmoke. === Familie === Dylan giftet seg med Sara Lownds den 22. november 1965; deres første barn, Jesse Byron Dylan, ble født den 6. januar 1966. Bob og Sara Dylan fikk fire barn sammen: Jesse Byron, Anna Lea, Samuel Isaac Abraham, og Jakob Luke (født den 9. desember 1969). Dylan adopterte også Saras datter fra et tidligere ekteskap, Maria Lownds (senere Dylan), (født 21. oktober 1961, nå gift med musiker Peter Himmelman). I løpet av 1990-tallet ble Jakob Dylan kjent som vokalisten i bandet The Wallflowers. Jesse Dylan er filmregissør og suksessfull forretningsmann. Bob og Sara Dylan ble skilt den 29. juni 1977.I juni 1986 giftet Dylan seg med Carolyn Dennis (også kjent som Carol Dennis), hun hadde vært bakgrunnsvokalist gjennom mange år.Deres datter, Desiree Gabrielle Dennis-Dylan, ble født 31. januar 1986. Paret ble skilt i oktober 1992. Deres ekteskap og barn var en hemmelighet helt til publiseringen av Howard Sounes' Dylan-biografi, Down the Highway: The Life Of Bob Dylan i 2001. === Religion === Ettersom han vokste opp i Hibbing, var Dylan og hans foreldre en del av områdets lille jødiske samfunn, og i mai 1954 hadde Dylan sin Bar mitsva. En periode sent på 70-tallet og tidlig på 80-tallet, er preget av Bob Dylans kristne tro, etter at han i januar 1979 ble en «gjenfødt» kristen. Fra januar og frem til april 1979 deltok Dylan i bibelstudieklasser på Vineyard School of Discipleship i Reseda, Sør-California. Flere medlemmer av Dylans band (Steven Soles og David Mansfield) hadde på dette tidspunkt allerede blitt kristne eller «født på ny», og sluttet seg til Vineyard-bevegelsen. Én av Dylans tidligere kjærester, Mary Alice Artes, tilhørte også Vineyard-menigheten. På et av menighetens møter tok Artes kontakt med pastor Kenn Gulliksen, fordi hun opplevde at Dylan hadde behov for åndelig veiledning. Pastor Gulliksen gjenforteller det slik: «Larry Myers og Paul Emond dro over til Bobs hus og holdt preken for han. Han svarte ved å si: 'Ja, han ville faktisk ha Kristus inn i livet sitt.' Og han ba den dagen og mottok Herren.».Dylan forteller selv i et intervju i 1980 at han, da han ble oppfordret til å delta på bibelkurset Vineyard School of Discipleship – et kurs som pågikk fire dager i uken over en periode på tre måneder – i første omgang reagerte negativt: «Jeg kan på ingen måte bruke tre måneder på dette. Jeg må snarest mulig gjenoppta turnévirksomheten. Men en dag da jeg våknet og satte meg opp i sengen kl. 07.00 om morgenen, følte jeg meg helt enkelt drevet til å stå opp, for så å sette meg i bilen og kjøre av gårde til bibelskolen.» Ifølge pastor Gulliksen var det et ganske intenst kurs om Bibelen, med vekt på Jesu liv, Bergprekenen, hva det innebærer å være en Jesu disippel og hvordan dele troen med andre. Med sin jødiske bakgrunn var Dylan godt kjent med mange av de gammeltestamentlige bibelske fortellingene. I et intervju fra 1985 uttrykte Dylan det slik: «Det jeg lærte på bibelskolen var bare…en forlengelse av hva jeg hadde trodd på hele veien, men som jeg ikke hadde vært i stand til å sette ord på.»Dylans omvendelse skapte stor oppstandelse, samt en god del motvilje, blant hans jødiske venner og slektninger, også hos hans egne barn som var oppdratt i den jødiske tro. Plutselig slo en skokk journalister seg ned utenfor huset deres, og fotfulgte faren når han begav seg til Vineyard-menigheten, i håp om å få bilder av ham på vei inn i en kristen kirke, forteller Howard Sounes i sin Dylan-biografi.Noen av Dylans artistkolleger reagerte negativt på hans nyvunne tro. Kort tid før John Lennon ble drept i desember 1980 lanserte Lennon sangen «Serve Yourself», som en negativ respons på Dylans «Gotta Serve Somebody». Leonard Cohen ble rystet da Dylan i 1979 erklærte at han var omvendt til kristendommen.Siden Dylans trilogi med kristne album har hans religiøse tro etter hvert blitt et stadig tilbakevendende emne for gransking. I 1997 fortalte han David Gates fra Newsweek: Her er saken med meg og den religiøse greia. Dette er sannheten: Jeg finner religiøsiteten og filosofien i musikken. Jeg finner den ikke annetsteds. Sanger som «Let Me Rest on a Peaceful Mountain» eller «I Saw the Light» — det er min religion. Jeg er ikke påvirket av rabbinere, forkynnere, evangelister og alt det der. Jeg har lært mer fra sangene enn jeg har lært av den slags ting. Sangene er mitt leksikon. Jeg tror på sangene. I et intervju publisert i The New York Times den 28. september 1997, meldte journalist Jon Pareles at «Dylan sier han nå ikke tilhører noen organisert religion.».Dylan har blitt beskrevet, i de siste 20 årene, som en tilhenger av Chabad-Lubavitch-bevegelsen og har offentlig og privat blitt sett delta i jødiske religiøse arrangementer, inkludert sine sønners bar mitsvaer. Senere har jødiske nyhetstjenester rapportert at Dylan har «dukket opp» et par ganger på jødisk nyttårsfeiring (De Høye Helligdager) i forskjellige Chabad-menigheter. For eksempel deltok han i Menigheten Beth Tefillah, i Atlanta, Georgia den 22. september 2007 (Jom Kippur), og ble kalt opp til Torahen for den sjette aliyah.Dylan har likevel fortsatt å spille sanger fra sitt gospelalbum under konserter, og av og til coverversjoner av tradisjonelle religiøse sanger. Han har også kommet med tilfeldige referanser til sin religiøse tro – som i et intervju fra 2004 med 60 Minutes, hvor han fortalte Ed Bradley at «den eneste personen du må tenke deg om to ganger om å lyve til er enten deg selv eller Gud». Han forklarte også sin konstante turneplan som en del av et røverkjøp han gjorde for lenge siden med «sjefskommandøren – på denne jorden og i en verden vi ikke kan se».Det er på det rene at mange av Dylans senere tekster, på samme måte som hans tekster fra 1960- og 1970-årene, inneholder en rekke referanser til bibelske fortellinger, både fra Det gamle og Det nye testamente, uten eksplisitt å gi uttrykk for hans personlige tro. I boka Restless Pilgrim: The Spiritual Journey of Bob Dylan mener forfatterne Scott M. Marshall og Marcia Ford å finne belegg i Dylans tekster for at han som jøde fortsatt tror på Jesus som Messias. == Karriere == === Til New York og platekontrakt === Dylan sluttet på universitetet etter et knapt år. I januar 1961 flyttet han til New York, for å opptre og for å besøke sitt idol Woody Guthrie, som lå på dødsleiet på et sykehus i New Jersey. Guthrie var for Dylan en åpenbaring, og den største påvirkningen på hans tidlige opptredener. Hos Guthrie møtte Dylan også Guthries venn, musikeren Ramblin' Jack Elliott. De to ble venner, og Dylan lærte mange av Guthries sanger av Elliott. I New York ble han kjent med den irske gruppen Clancy Brothers som påvirket den unge Dylan. Dylan uttalte at Liam Clancy var den best balladesangeren han hadde hørt. I New York gikk han søndagene for å høre gospel i Madison Square Garden med tidens ledende gospelsangere. Debutplaten fra 1962 har musikk som stammer fra sørstatenes tradisjon som spirituals og blues. Fra og med debuten i 1962 (innspilt i 1961) til 1964 er motiver og symboler fra bibelen viktige ingredienser i Dylans tekster.Fra april til september 1961 spilte Dylan på forskjellige klubber rundt i bydelen Greenwich Village. Han fikk noe oppmerksomhet etter positiv omtale i The New York Times etter en opptreden på Gerde's Folk City. Da han ble bedt om å spille munnspill for Carolyn Hester, fanget han oppmerksomheten til John Hammond, som produserte Hesters album. Hammond ga Dylan en kontrakt med Columbia Records i oktober 1961 og spiller inn sin første plate i november. Debutalbumet Bob Dylan inneholdt blues, folk og gospel, og kun to sanger han hadde skrevet selv. Albumet solgte kun 5000 eksemplarer det første året, og Dylan møtte mye motvilje hos plateselskapet. Hammond forsvarte ham ivrig. Johnny Cash jobbet for det samme selskapet og forsvarte også Dylan. Mens han hadde kontrakt med Columbia spilte Dylan inn mer enn et dusin sanger for plateselskapet og magasinet Broadside Magazine under pseudonymet Blind Boy Grunt. I august 1962 fikk han formelt endret navnet sitt til Robert Dylan. Da det andre albumet, The Freewheelin' Bob Dylan ble utgitt i mai 1963, var Dylan allerede et kjent navn i folk-miljøet som låtskriver og sanger, og kun uker etterpå var navnet hans kjent langt utover dette miljøet, takket være Peter, Paul and Marys innspilling av åpningssangen på «Freewheelin»: «Blowin' in the Wind». At Peter, Paul and Marys versjon av «Blowin'» ble en stor hit, etablerte Dylan som låtskriver, og bidro også til å gi ham stempelet "protestsanger". Dylan skrev «Blowin' in the Wind» i april 1962 og spilte den inn i juli. Når det gikk nesten ett år før Dylans andre album ble utgitt, skyldtes det at Dylan stadig skrev nye sanger, og flere ganger omredigerte albumet for å få med nye, og fjerne «utdaterte» sanger (en skjebne som nesten rammet «Blowin'» også). Albumet inneholder da også mange sterke sanger, inkludert nyskapende sanger (som A Hard Rain's A-gonna Fall) som peker framover mot helt originale måter å uttrykke seg på i sangtekster. Etter Freewheelin ble Dylan en av de ledende skikkelsene i den såkalte nye «folk movement» som vokste ut av Greenwich Village. Etter hvert møtte han Joan Baez. De to innledet et forhold, og hun ga Dylans karriere fart ved at hun spilte inn flere av hans tidlige sanger, og dessuten inviterte ham opp på scenen under sine egne konserter. Mange artister spilte inn Dylans låter og forsøkte å spille dem mer i retning av popmusikk, mens Dylan ennå spilte sangene med enkle folk-arrangementer. === Protestbevegelsen og Another Side === I 1963 var både Baez og Dylan viktige skikkelser i borgerrettsbevegelsen i USA, og spilte sammen på møter og demonstrasjoner, blant annet i Washington, D.C. da Martin Luther King holdt sin berømte tale «I Have a Dream». I januar 1963 var Dylan å se på britisk tv, da han spilte rollen som omvandrende gitarist i fjernsynsteateret Madhouse on Castle Street på BBC. Hans neste album The Times They Are a-Changin' viste en mer sofistikert, politisk og kynisk Bob Dylan. Ved sidene av «protestsangene» «Ballad of Hollis Brown» og «North Country Blues», finnes to kjærlighetssanger – «One Too Many Mornings» og «Boots of Spanish Leather» – og den Brechtske «The Lonesome Death of Hattie Carroll», der Dylan raser over en ung overklassemann, navngitt som William Zantzinger, som drepte hushjelpen Hattie Carroll. Mot slutten av 1963 følte Dylan seg både manipulert og hindret av protestbevegelsen. Da han mottok Thomas Paine-prisen fra National Emergency Civil Liberties Committee kort tid etter drapet på John F. Kennedy, gikk Dylan full på talerstolen og stilte spørsmål ved komiteens rolle, anklaget dem for å være «gamle og skallede menn» og hevdet at han så noe av seg selv – og alle andre – i morderen Lee Harvey Oswald. Det neste albumet ble spilt inn på en eneste natt i juni 1964. Another Side of Bob Dylan var muntrere enn det forrige albumet. Innslag av surrealisme dukket opp i sanger som «I Shall Be Free # 10» og «Motorpsycho Nitemare». Tilsynelatende stikk i strid med Dylans syn på verden på den tiden var de to ikke ironiske kjærlighetssangene «To Ramona» og «Spanish Harlem Incident». «I Don't Believe You» gir hint om rock and roll, en sjanger som snart etter skulle gripe Dylan. Det er ikke vanskelig å se på «It Ain't Me, Babe» som en fullstendig avvisning av alle forventninger til ham. «Chimes of Freedom» blandet «protest» med impresjonisme, og «My Back Pages» forutser kanskje angrepene han snart skulle bli utsatt for. I løpet av kort tid i 1964 og 1965 endret Dylans fremtoning seg kraftig, parallelt med hans overgang fra folk-helt til rock and roll-stjerne. Enkel, slitt arbeiderlook med jeans og skjorte ble byttet ut med moteklær. Han begynte også å leke med intetanende intervjuere og reportere på stadig mer surrealistiske og tilsynelatende ondsinnede måter. Da han ble spurt på Les Cranes TV-program om en film han etter planen skulle spille i, svarte han at det var en «cowboy horror movie». Intervjueren spurte om Dylan skulle spille cowboy, hvorpå Dylan svarte: «Nei. Jeg spiller min mor». === «Going electric» === Albumet Bringing It All Back Home kom i mars 1965 og var et nytt stilsprang. Dette albumet inneholdt hans første innspillinger med elektriske instrumenter. Den første singelen, «Subterranean Homesick Blues» hadde til og med en musikkvideo, fra D. A. Pennebakers cinéma vérité-dokumentasjon av turneen i England i 1965, Dont Look Back. Albumets tekster pekte både tilbake til beatpoetenes maniske diktning og frem til senere rap og hiphop. B-siden av albumet inneholdt sanger som bar preg av den mystiske billedbruken som siden har kjennetegnet Dylan, blant dem noen av hans mest kjente: «Mr. Tambourine Man» og «It's All Over Now, Baby Blue». Sommeren 1965 gjorde Dylan sin historiske første opptreden med elektriske instrumenter på Newport Folk Festival. Bandet besto av Mike Bloomfield på gitar, Sam Lay på trommer, Jerome Arnold på bass, Al Kooper på elektrisk orgel og Barry Goldberg på piano; de fleste av disse var hentet inn fra Paul Butterfield Blues Band. Dylan hadde opptrådt to ganger på Newport før, i 1963 og 1964; denne tredje gangen ble Dylan møtt med en blanding av jubel og buing, og forlot scenen etter tre sanger. En forklaring på buingen er at den kom fra rasende folk-fans som Dylan nå tok avstand fra med sin elektriske gitar; en annen forklaring er at publikum reagerte på den svært dårlige lydkvaliteten og det korte settet. Uansett årsak til misnøyen kom Dylan snart etter på scenen igjen, denne gangen alene med kassegitar og munnspill, og spilte to sanger: «It's All Over Now, Baby Blue» og «Mr. Tambourine Man»; valget av den første av disse, er ikke vanskelig å se som et endelig farvel til folk-bevegelsen og dens krav om «protestsanger». Uavhengig av hva publikumet på Newport kan ha ment, fulgte skarp kritikk fra folk-miljøet. Ewan MacColl skrev like etterpå i magasinet Sing Out!: «Our traditional songs and ballads are the creations of extraordinarily talented artists working inside traditions formulated over time... But what of Bobby Dylan?... Only a non-critical audience, nourished on the watery pap of pop music could have fallen for such tenth-rate drivel.» Den 19. juli, kun fire dager etter opptredenen på Newport, gikk Dylan igjen i studio i New York og spilte inn sangen «Positively 4th Street». Til tross for at Dylan senere har uttalt at han «ikke skriver sanger for kritikere», kan sangen betraktes som en endelig avvisning av folk-miljøet Dylan hadde møtt i klubbene nettopp på West 4th Street i New York. === Highway 61 Revisited og Blonde On Blonde === Singelen Like a Rolling Stone ble utgitt den 20. juli 1965 og nådde helt til nummer to på hitlista i USA. Denne sangen brakte flere til da uhørte elementer inn på hitlistene: varighet over seks minutter, det tekstmessige innholdet og Dylans særegne stemmebruk. Rolling Stone utropte i 2004 sangen til den fremste av «the 500 Greatest Songs of All Time».Albumet som fulgte, Highway 61 Revisited, er oppkalt etter veien som gikk fra Dylans opphav i Minnesota til New Orleans, og dermed gjennom områder av USA som hadde vært sentrale inspirasjonskilder for ham. Nytolkningen og revurderingen som tittelen innvarsler synes det å være dekning for: Mange mener at dette albumet, inkludert singelen, var et tidsskille i popmusikken.Planen var at albumet skulle følges opp med to konserter i USA, så Dylan samlet et band bestående av Al Kooper og Harvey Brooks fra studiobandet, supplert av Robbie Robertson og Levon Helm (de to spilte på den tiden med Ronnie Hawkins). På den første konserten, på Forest Hills Tennis Stadium møtte de buing, mens den neste konserten, 3. september i Hollywood Bowl, fikk en udelt positiv mottagelse. Verken Kooper eller Brooks kunne tenke seg å turnere videre med Dylan, så Dylan leide inn hele bandet til Hawkins, hvor Robertson og Helm også spilte: The Hawks. Samtidig som de forberedte en turné, gikk de også i studio for å spille inn en oppfølger til Highway 61 Revisited. Turneen fikk god mottagelse, men anstrengelsene i studio kastet ikke av seg. Produsent Bob Johnston hadde lenge forsøkt å overtale Dylan til å gjøre innspillinger i Nashville. I februar 1966 gikk Dylan med på dette. Johnston skaffet noen av de beste studiomusikerne som var å få, og Robertson og Kooper kom fra New York for å bidra. Resultatet ble albumet Blonde on Blonde, som stadig nevnes som et av de beste albumene som er utgitt i USA. Ifølge Al Kooper var albumet et mesterverk fordi det «tok to kulturer og slo dem sammen med en voldsom eksplosjon»: musikktradisjonene fra Nashville møtte den «ultimate New York-hipsteren» Bob Dylan. For mange kritikere står Dylans «elektriske trilogi» fra midten av 60-tallet – Bringing It All Back Home, Highway 61 Revisited og Blonde on Blonde – som et høydepunkt i kulturen fra det 20. århundre. I Mike Marqusees ord: «Between late 1964 and the summer of 1966, Dylan created a body of work that remains unique. Drawing on folk, blues, country, R&B, rock'n'roll, gospel, British beat, symbolist, modernist and beat poetry, surrealism and Dada, advertising jargon and social commentary, Fellini and Mad magazine, he forged a coherent and original artistic voice and vision. The beauty of these albums retains the power to shock and console.»Dylan la ut på en «verdensturné» til Australia og Europa. Hvert show var delt i to: I den første delen opptrådte han alene, med munnspill og kassegitar. I den andre delen spilte Dylan elektrisk musikk med høyt volum med The Hawks i ryggen. Mange fans likte ikke dette, og de møtte stadig buing og demonstrativ klapping. Publikumsmisnøyen kulminerte i en konfrontasjon mellom Dylan og hans publikum i Free Trade Hall i Manchester, England (konserten er utgitt som The Bootleg Series Vol. 4: Bob Dylan Live 1966, The "Royal Albert Hall" Concert). Da konserten var ved et høydepunkt, skrek en fan «Judas!» til Dylan, som kort svarte «Jeg tror deg ikke... Du er en løgner!» før han snudde seg mot bandet og ba dem «Play it fucking loud!» før han satte i gang kveldens siste nummer: «Like a Rolling Stone». === Motorsykkelulykke og slutten av 60-tallet === Etter europaturnéen dro Dylan tilbake til New York. Presset og forventningene økte stadig. Forleggeren forlangte en ferdig utgave av diktet/romanen Tarantula. Manageren, Albert Grossman, hadde alt planlagt en omfattende turné for sommeren og høsten. 29. juli 1966 ble Dylan kastet av sin Triumph 500-motorsykkel like ved Woodstock, New York. Skadenes nøyaktige omfang har aldri blitt kjent, men det har blitt bekreftet at han fikk brudd i nakken. Ulykken ga Dylan sjansen til å slippe unna forventningene til «stjerna Bob Dylan». Så snart han var frisk nok til det, begynte han å redigere råmaterialet til filmen Eat the Document, en oppfølger til Dont Look Back, som aldri har blitt offisielt utgitt. I 1967 begynte han å spille inn musikk sammen med The Hawks i sitt hjem, og i kjelleren i bandets nærliggende hus, kalt «Big Pink». Her spilte de inn folkesanger, gamle Dylan-sanger, andres sanger; noen av innspillingene ble gitt ut i 1975 under tittelen The Basement Tapes. Senere samme år spilte The Hawks, som snart skulle omdøpes til The Band, et album på egen hånd: Music From Big Pink i kjelleren i Big Pink. I desember 1967 kom Dylans første album siden ulykken: John Wesley Harding. Dette var et album med korte, roligere sanger som i stor grad henviste til Bibelen og det ville vesten. Både musikalsk og litterært hadde Dylan gått bort fra både sitt tidligere arbeid og fra psykedeliaen som herjet 60-tallet. På albumet finner man «All Along the Watchtower», en av hans mest kjente sanger, like etter innspilt av Jimi Hendrix (siden 1974 har Dylan selv fremført sangen nærmere Hendrix' versjon enn den opprinnelige). Teksten bygger på Jesajaboken (21:5-9). Den 3. oktober 1967 døde Woody Guthrie. Dylan gjorde sin første offentlige opptreden på mer enn halvannet år på en minnekonsert i januar 1968. Dylans neste utgivelse var nærmest et country-album, spilt inn med musikere fra Nashville. På Nashville Skyline fra 1969 kunne man høre en helt annerledes stemme, en duett med Johnny Cash og hitsingelen «Lay Lady Lay». I august reiste Dylan til England for å opptre på Isle of Wight-festivalen, etter å ha takket nei til å opptre på Woodstockfestivalen. === 1970-tallet === Dylans arbeider fra det tidlige 70-tallet fikk blandede mottagelser. Den ellers lojale Greil Marcus innledet sin anmeldelse av albumet Self Portrait fra 1970 med å spørre «What is this shit?». Han var dog ikke den eneste som ga Self Portrait en lunken mottagelse. Albumet inneholder stort sett cover-versjoner av poplåter, og Dylan selv har senere kalt albumet en spøk. Samme år kom New Morning, som av mange ble sett på som et skritt i riktig retning. Det viste seg å ikke være noe hold i ryktene om nok et album, tv-sendinger og turneer. Dylan gikk i studio i Greenwich Village i mars 1971 og spilte inn tre låter («Watching The River Flow», «When I Paint My Masterpiece» og «George Jackson»), men ikke noe album. Den eneste større utgivelsen fra Dylans side i 1971 og 1972 var samleplata Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II. I november 1971 hadde han flere sessions sammen med beat-poeten Allen Ginsberg, med tanke på Ginsbergs album Holy Soul Jelly Roll. De to skrev sanger sammen og spilte inn dikt av Ginsberg og av William Blake, men ingenting av dette er ennå utgitt. I 1972 kom Dylan med albumet Pat Garrett & Billy the Kid, som var lydsporet til Sam Peckinpahs film med samme navn, og spilte i tillegg en mindre rolle i filmen, som «Alias», et medlem av Billys gjeng. Filmen ble ingen suksess, men sangen Knockin' on Heaven's Door var en uforglemmelig klassiker, som er blitt spilt inn av mer enn 150 artister. I 1973 gikk Dylans kontrakt med Columbia Records ut. Han tegnet ny kontrakt med plateselskapet Asylum Records. Samme år spilte han inn albumet Planet Waves med The Band, mens de forberedte seg på en ny turné. Der kunne man høre sangen Forever Young, som siden har vært en av hans mest spilte sanger. Samtidig utga Dylans gamle selskap, Columbia, albumet Dylan. Mange har ment det var gjort som hevn for at Dylan gikk over til en av konkurrentene, for albumet inneholder stort sett bare halvhjertede coverversjoner av poplåter. I januar 1974 la Dylan og The Band ut på en stor turné i Nord-Amerika. Opptak fra konsertene ble senere utgitt som Before the Flood. Etter denne turneen ble Dylan separert, og skrev en rekke sanger om bruddet. I november samme år spilte han inn flere av de nye låtene. Ryktene spredde seg om at et nytt album var på trappene, og forventningene steg, men Dylan utsatte utgivelsen og trakk seg tilbake til Minneapolis. Her spilte han inn albumet på nytt, med hjelp fra sin bror David. Underveis skiftet han også tilbake til Columbia Records. I 1975 kom Blood on the Tracks endelig ut, og oppnådde noe blandede kritikker. Med tiden har likevel albumet i mange kritikeres øyne blitt stående som et av Dylans aller beste album. Den sommeren skrev Dylan sin første vellykkede «protestsang» på tolv år, til støtte for bokseren Rubin «Hurricane» Carter, som var dømt for trippeldrap. Det var etter å ha besøkt Carter i fengselet at han skrev sangen Hurricane, som ble spilt hver kveld på hans neste turné, Rolling Thunder Revue. Med på turneen var et bredt utvalg artister, de fleste hentet fra det tidligere folk-miljøet i Greenwich Village i New York. T-Bone Burnett, Allen Ginsberg, Ramblin' Jack Elliott, Steven Soles, David Mansfield, tidligere frontfigur i The Byrds Roger McGuinn, gitaristen Mick Ronson, Scarlet Rivera, en fiolinist Dylan oppdaget da hun gikk på gaten med fiolinkassen på ryggen, og Joan Baez. Det var første gang på mer enn ti år at Baez og Dylan opptrådte sammen. Joni Mitchell slo følge med dem i november. Mens Allen Ginsberg tok del i turneen skrev han scener til en film som Dylan filmet underveis. Sam Shepard var opprinnelig tiltenkt rollen som den som skulle skrive denne filmen, men han gikk etter hvert over til å dokumentere turné-livet isteden. Turneen strakk seg over siste halvdel av 1975 og første halvdel av 1976. Underveis ga Dylan ut albumet Desire, der samarbeidet med dramatikeren Jacques Levy viste seg i tekster som bar preg av reiseberetninger og lange narrativer. Siste halvdel av turneen var bakteppe for filmen Renaldo & Clara. Den fire timer lange filmen nådde ikke ut til et stort publikum, selv ikke i en versjon som ble kuttet til to timer, og ga mer plass til konsertopptak. I 1976 spilte Dylan på avskjedskonserten til The Band. Deler av opptredenen til Dylan og mange av de andre gjestene, Joni Mitchell, Muddy Waters, Van Morrison og Neil Young, er å se i Martin Scorseses mye roste film The Last Waltz fra 1978. I 1978 kom albumet Street Legal; de komplekse tekstene kom ikke helt til sin rett, grunnet Dylans noe gammeldagse metoder i studio. ==== Født på ny ==== Bob Dylan har gjennom sine over femti år som artist gjennomgått mange epoker og stilbrudd, men sjelden har han vært så i utakt med hovedtyngden av gamle fans som i «den kristne epoken» i overgangen til 1980-tallet. Tiden som «gjenfødt kristen» ble innledet med albumet Slow Train Coming (1979), videreført med Saved (1980) og av mange ansett for å avsluttes med Shot of Love (1981). Musikalsk og produksjonsmessig anses Slow Train Coming for å være et sterkt album, men flere av tekstene med eksplisitt kristent innhold var vanskelig å svelge for mange. Flere av studiomusikerne på plata var like nyfrelste som Dylan, mens andre var hentet inn på grunn av sin gospelbakgrunn. Den som likevel satte sterkest preg på Slow Train Coming var gitaristen Mark Knopfler (fra den da ganske nye britiske gruppa Dire Straits). For sangen «Gotta Serve Somebody» fra Slow Train mottok Bob Dylan en Grammy Award i klassen «mannlig vokalist». Senere vurderinger av denne perioden har vært mildere stemt, og mange har ment å finne store kunstneriske verdier også her. Journalist Marius Lien, er blant dem som mener å se unike kvaliteter i nettopp denne perioden, og han har etterlyst – i rettferdighetens navn: «... hvor er bøkene om korfraseringene på «Pressing On» eller om rhodeslyden på «When You Gonna Wake Up»? Hvor er analysene av synene Dylan snakker om perioden igjennom, hvor er hyllestdiktene til Mark Knopflers guddommelig inspirerte gitarspill på Slow Train Coming? Hvor er essayene om Dylans ubesværede veksling mellom modernismekritisk gammeltestamentlig dommedagsprofet («When You Gonna Wake Up?», «Are You Ready»), nådesøkende synder («Saving Grace», «Ain’t No Man Righteous») og forundret evangelist («In the Garden»)?»Bakgrunnen for Bob Dylans vekkelse skal ha vært at en publikummer i november 1978 kastet et sølvkors opp på scenen under en opptreden. Bob Dylan tok det som et tegn og hengte korset rundt halsen. I januar 1979 inviterte Dylan to fundamentalistiske pastorer fra menigheten The Vineyard Fellowship, som sto for en bokstavtro bibeltolkning. (De påkaller og føler tilstedeværelsen av den hellige ånd under gudstjenestene, fordømmer abort og homofili og oppfatter Satan som en aktiv kraft i verden.) Dylan gjennomførte dernest en tre måneders bibelskole og startet samtidig å skrive religiøse sanger. Da Dylan gjenopptok konsertvirksomheten i november 1979 spilte han ingen av sangene fra før Slow Train Coming – det skulle gå et helt år før han tok opp sine gamle sanger igjen. Konsertene begynte gjerne med en seksjon ren gospel før Bob Dylan selv entret podiet. Under hver konsert holdt han gjerne flere små prekener akkompagnert av gitartoner, rytmeseksjon og tilrop fra koret. Håvard Rem skildrer i sin monografi Bob Dylan (1999) konfrontasjonene som oppsto mellom scene og sal: Mens publikum ber om «Like a Rolling Stone» ønsker artisten bare å snakke om Jesus. Konsertene fikk svært dårlige kritikker i pressen, og Dylan opplevde en reprise fra 13 år tidligere: publikummere som demonstrativt forlot salen og tilløp til buing.Musikkjournalisten Paul Williams var av en annen mening. Han har i trebindsverket Bob Dylan: Performing Artist (1992) fremholdt at det i denne perioden var umulig ikke å bli smittet av trosaspektet og den urolige kombinasjonen av energi, glede, smerte og jubel under konsertene. Ifølge Williams var dessuten konserten i Drammenshallen 10. juli 1981 den beste dette året. Begge konsertene i Drammen ble grundig slaktet i norsk presse (Dagbladet, Aftenposten og Arbeiderbladet). === 1980-tallet === På Saved nådde Dylan sitt mest frenetisk frelste høydepunkt, og selv om Shot of Love regnes som den siste av de religiøse LP-ene, inneholder den også Dylans første sekulære tekster på to år. Side om side med disse er imidlertid sanger med tydelig kristent budskap. Et eksempel er «Every Grain of Sand», som for øvrig til en viss grad kan minne om noe av William Blakes diktning. Mens Dylan i årene før omvendelsen vanligvis dro rundt 15 000 publikummere til konsertene sine, sank antallet til 2–3 000. Høsten 1980 begynte han imidlertid å spille flere av sine tidligere hits fra 60-tallet igjen, og fansen vendte på nytt tilbake. Kvaliteten på Dylans utgivelser på 80-tallet varierer, fra det godt mottatte albumet Infidels fra 1983, til Down in the Groove, som fikk en kjøligere mottagelse da det kom i 1988. Dylan produserte en rekke gode sanger under innspillingen av Infidels, hvorav ikke alle fikk plass på albumet. En som ikke kom med er en hyllest til blues-musikeren Blind Willie McTell; den ble ikke utgitt før i 1991, på The Bootleg Series, Vols. 1-3: Rare And Unreleased, 1961-1991. Dylan har siden 80-tallet vært på turne med sin «Never Ending Tour». I 1981 opptrådte Dylan for første gang i Norge, i Drammenshallen. === 1990-tallet === For Dylan begynte 1990-tallet med Under the Red Sky (1990), en helomvending fra den alvorlige Oh Mercy. Albumet var dedisert til «Gabby Goo Goo» og inneholdt flere tilsynelatende enkle sanger inkludert «Under the Red Sky» og «Wiggle Wiggle». Dedikasjonen har blitt forklart med at det var et kallenavn på Dylans fire år gamle datter.Musikere han jobbet med på albumet var blant annet George Harrison, Slash fra Guns N' Roses, David Crosby, Bruce Hornsby, Stevie Ray Vaughan og Elton John. Til tross for stjernespekkete opptredener mottok platen dårlige omtaler, og solgte dårlig. Dylan spilte ikke inn flere plater med nye sanger på hele syv år.I 1991 ble Bob Dylan opptatt i Minnesota Music Hall of Fame, og i 1992 gjennomførte han en kort turné med Santana.De neste årene kunne man se Dylan gå tilbake til røttene sine med to album med gamle folkemusikk- og bluesnumre med Good as I Been to You (1992) og World Gone Wrong (1993). Disse inneholdt musikalske tolkninger og akustisk gitar. Mange kritikere og fans har kommentert den stille skjønnheten i sangen «Lone Pilgrim» som ble skrevet av en lærer på 1800-tallet, og sunget av Dylan med en hjemsøkende ærbødighet. Et unntak fra denne opphavlige inspirasjonen kan høres i Dylans samarbeid med Michael Bolton, der felles sangskriving i 1991 resulterte i «Steel Bars», som ble utgitt på Boltons album Time, Love & Tenderness. Tjuefem år etter at han vakte oppsikt ved å unnlate å opptre ved Woodstockfestivalen deltok Dylan ved minnesmarkeringen kalt Woodstock '94.I 1995 spilte Dylan inn et live show for MTV Unplugged. Han hevdet at hans ønske om å framføre en rekke tradisjonelle sanger ved den anledningen ble kansellert av Sony, som insisterte på en opptreden med hans største hits.Opptredenen resulterte i et album (MTV Unplugged) som blant annet inneholdt John Brown; en tidligere ikke utgitt sang fra 1963 som skildrer ødeleggelsen forårsaket både av krig og av jingoisme. Med en samling av sanger, etter sigende skrevet mens han var innesnødd på ranchen sin i Minnesota, returnerte Dylan til innspillingsstudioet med Lanois i januar 1997. Seinere den våren, før albumet ble sluppet, ble han lagt inn på sykehus med den livstruende hjerteinfeksjonen perikarditt, også kalt hjerteposebetennelse, forårsaket av soppinfeksjonen histoplasmose. Den planlagte Europa-turneen ble avlyst, men Dylan ble snart frisk og forlot sykehuset med: «Jeg trodde virkelig jeg snart kom til å treffe Elvis.» Midt på sommeren var han tilbake, og tidlig på høsten opptrådte han for Pave Johannes Paul II ved World Eucharistic Conference i Bologna, Italia. Paven holdt en preken for 200 000 mennesker basert på Dylans tekst Blowin' in the Wind.I september kom utgivelsen av det nye Lanois-produserte albumet Time Out of Mind. Med dets bitre syn på kjærlighet og morbide filosoferinger ble Dylans første samling av originale sanger på syv år høyt ansett. Det oppnådde også en uventet popularitet blant yngre lyttere, da spesielt åpningssangen «Love Sick». Denne samlingen av komplekse sanger vant ham hans første egne "Album of the Year" Grammy Award (han var en av mange som opptrådte på The Concert for Bangladesh, vinneren fra 1972). Kjærlighetssangen «Make You Feel My Love» ble covret av Garth Brooks, Billy Joel og Adele Adkins. I desember 1997 overrakte president Bill Clinton Dylan en Kennedy Center Honor i East Room i Det hvite hus med hedersomtalen: «Han hadde sannsynligvis større påvirkning på min generasjon enn noen annen kreativ artist. Stemmen hans og tekstene har ikke alltid vært gode for øret, men gjennom sin karriere har Bob Dylan aldri jobbet for å behage andre. Han har forstyrret freden og gjort de mektige ukomfortable.»I 1998 opptrådte Dylan på Ralph Stanleys album Clinch Mountain Country i en duett med bluegrass-legenden på «The Lonesome River». Mellom juni og september 1999 turnerte Dylan med Paul Simon. De framførte en del sanger sammen på hverandres show, inkludert I Walk the Line og Blue Moon of Kentucky. (Simon & Garfunkel hadde spilt inn «The Times They Are a-Changin'» på deres debutalbum Wednesday Morning, 3AM og Dylan hadde covret «The Boxer» på sitt album Self Portrait.) Dylan avsluttet 90-tallet med en ny filmrolle, etter en pause på ti år, i rollen som sjåføren Alfred ved siden av Ben Gazzara og Karen Black i Robert Clapsaddles Paradise Cove. === Det 21. århundre === I 2000 fikk Dylan en Oscar for beste sang for låta «Things Have Changed» som han skrev til filmen Wonder Boys. Den 11. september 2001 ga han ut albumet "Love and Theft" (sic), som fikk svært gode kritikker. Han hadde selv produsert albumet. I bandet var Tony Garnier, som hadde spilt bass for Dylan i tolv år, lenger enn noen annen har spilt med ham. Albumet fikk ytterligere oppmerksomhet da det ble påvist en del likheter mellom Dylans tekster og den japanske forfatteren Junichi Sagas bok Confessions of a Yakuza; saken har ikke blitt kommentert fra Dylans side. I de fem årene som skulle gå før neste albumutgivelse spilte Dylan inn musikk til en rekke prosjekter og bidro til flere filmprosjekter. Han bidro med sanger til hyllestalbum både til Hank Williams og Johnny Cash. Dylan var med å skrive filmen Masked And Anonymous 2003. I 2004 ble han utnevnt til «Doctor of Music» ved University of St Andrews, Dylans andre æresdoktorat. Det første var et æresdoktorat i musikk ved Princeton University på 1970-tallet. I 2015 ble han tildelt MusiCares person of the year og sa i takketale blant annet: Some of the music critics say I can’t sing. I croak. Sound like a frog. Why don’t these same critics say similar things about Tom Waits? They say my voice is shot. That I have no voice. Why don’t they say those things about Leonard Cohen? Why do I get special treatment? Critics say I can’t carry a tune and I talk my way through a song. Really? I’ve never heard that said about Lou Reed. Why does he get to go scot-free? What have I done to deserve this special treatment? Why me, Lord? Den biografiske filmen No Direction Home (Martin Scorsese, 2005) fikk god mottagelse. Den tar for seg tiden fra Dylan kom til New York i 1961 til motorsykkelulykken i 1966. Modern Times, utgitt 29. august 2005, fikk en kritiker til å omtale stemmen hans som «dødsralling». Til tross for en viss endring i Dylans vokal fikk albumet gode omtaler, og ble regnet som en del av en vellykket trilogi: Time Ouf of Mind, Love and Theft og Modern Times. Det har blitt trukket paralleller mellom tekstene på Modern Times og både Henry Timrod og Ovid. Det utløste en omfattende debatt i The New York Times og andre publikasjoner om «lån» i litterære prosesser. Fra mai 2006 har Dylan ukentlig ledet radioprogrammet Theme Time Radio Hour på satellittradioen XM Satellite Radio. Hvert program kretser rundt et bestemt tema, for eksempel blomster, California eller «Hallo». Dylan spiller musikk fra sin egen platesamling, som inneholder mange nokså obskure innspillinger fra 1930–1950-årene, men og nyere musikk. Dylans noe eksentriske humor og store kunnskaper setter sitt preg på programmet. Fra 2007 har BBC sendt programmet i Storbritannia. Filmen I'm Not There, skrevet og regissert av Todd Haynes, ble sluppet i 2007. Seks skuespillere spiller syv ulike skikkelser som gjenspeiler Dylans liv. Cate Blanchetts rolle inspirert av Dylan anno 1965/1966 fikk mye oppmerksomhet. Samme år kom en CD-boks med tittelen Dylan som spenner over hele hans karriere. I forbindelse med denne antologien fikk for første gang noen lage en remix av Dylans musikk: Den britiske produsenten Mark Ronson ble bedt om å remixe «Most Likely You'll Go Your Way (And I'll Go Mine)» fra Blonde on Blonde. En utstilling av Dylans tegninger og malerier åpnet i Tyskland i oktober 2007. Gjennom hele 1990- og 2000-tallet har Dylan spilt nærmere 100 konserter i året i sin «Never Ending Tour». Han omarbeider stadig arrangementet av sangene og eksperimenterer både med vokal og akkompagnement, til det uforutsigbare. Den 11. september 2012 gav Dylan ut sitt 35. studioalbum, Tempest. Tittelen er hentet fra Shakespeares Stormen og har en 14 minutter lang tittelmelodi som omhandler Titanics forlis. Albumet inneholder også en hyllest til John Lennon, «Roll On John». I 2016 ble Dylan tildelt nobelprisen i litteratur, som den første sangskriver noensinne. Dylan hadde flere ganger blitt nominert. I 2015, 2016 og 2017 gav Dylan ut de tre albumene «Shadows in the Night», «Fallen Angels» og «Triplicate» som alle inneholder sanger fra Den store amerikanske sangboka. Den 27. mars 2020, under koronaviruspandemien gav 78 år gamle Dylan ut sin lengste sang noensinne, den nesten 17 minutter lange «Murder Most Foul». Også denne tittelen er hentet fra Shakespeare, fra første akt av Hamlet. Dylan resiterer, akkompagnert av piano, fiolin og perkusjon om attentatet mot John F. Kennedy, og sangen inneholder en mengde kulturelle referanser til USA, både før og etter mordet på Kennedy. Sangen var innspilt «for noen år siden» og kom overraskende på Dylans store tilhengerskare. == Turnévirksomhet == Dylan har spilt ca. 100 konserter i året på hele 1990-tallet og 2000-tallet, en litt tyngre turnéplan enn de fleste utøvere som startet på 60-tallet.The «Never Ending Tour» fortsetter med blant annet Dylans bassist gjennom mange år, Tony Garnier. Til noen kritikeres misnøye er Dylans opptredener hele tiden uforutsigbare. Han forandrer stadig arrangementer på sangene, og endrer sin vokal kveld etter kveld.Noen fans har klaget på at etter hvert som kvaliteten på Dylans stemme har blitt dårligere, har han begynt med en teknikk kalt «upsinging», et begrep «dylanologer» benytter til å betegne hans måte å «demontere» melodier ved å avlevere fraser i en enstonig dur, ofte rundt en eneste tone og avslutte dem en oktav høyere. == Litterært og musikalsk virke == Bob Dylan forandret populærmusikken på to viktige punkter. Hans musikk medførte at sangenes tekster fikk økt betydning, og gjorde det klart at sangstemmen ikke nødvendigvis var det viktigste. Bob Dylan er ikke akkurat kjent for sin vakre stemme, noe tidligere president Bill Clinton kom inn på i en tale, «Han hadde sannsynligvis større påvirkning på min generasjon enn noen annen kreativ artist. Stemmen hans og tekstene har ikke alltid vært gode for øret, men gjennom sin karriere har Bob Dylan aldri jobbet for å behage andre».Of their generation, they have the mountaintop all to themselves. (...) Through all their vicissitudes, they remain as far apart as ever in tone, topic, voice, and spirit. The differences that were there from the beginning remain differences. Dylan, the trickster, cultivates weirdness, and his talent lies in making the weird sound commonplace. Cohen, the defrocked rabbi, makes the commonplace sound weird. Ved siden av musikken har også tekstene hans vunnet anerkjennelse for sin litterære egenverdi. Dylan har vært nominert til nobelprisen i litteratur flere ganger og ble tildelt prisen i 2016. Likheter mellom Dylan og Leonard Cohen har vært gjenstand for flere analyser. Den jødiske slektsbakgrunnen fra Litauen er et fellestrekk. Dylan og Cohen hadde parallelle og til dels sammenvevde karrierer; de var både venner og rivaler med respekt for hverandres arbeid. I New York vanket de de til dels i samme miljø blant annet med utgangspunkt i Chelsea Hotel. Begge hadde John H. Hammond som sin første produsent, og begges musikk ble kjent for et større publikum gjennom ledende kvinnelige sangere på den tiden. Begrensede sangstemmer og «snakkesyngingen» der frasering av enkelstavelser og avslutning av verselinjer er like viktig som melodilinjen er et annet fellestrekk.Forholdet mellom Dylan og Cohen er studert blant annet av David Boucher i Dylan and Cohen: Poets of Rock and Roll (2004). New York Times (1968) drøftet med utgangspunkt i Cohen og Dylan om poptekster kunne betraktes som poesi. Cohen nevnes som en av de få popmusikere med lyrikk på bortimot Dylans nivå. Todd Gitlin mener begges lyrikk kommer til kort uten musikk og at de to først og fremst er melodimakere. Mens Dylans lyrikk beskrives som surrealistisk og preget av frie assosiasjoner, beskrives Cohens lyrikk som mer formell, skolert, klar og «liturgiske» - eller som bønner ifølge Dylan. Dersom Dylan er Shakespeare, så er Cohen John Donne skrev The Guardians kommentator: «Dylan’s lyrical gift is wild, copious, and immoderate, Cohen’s is precise, supplicatory and cloistral.» Cohen bemerket at nobelprisen til Dylan «is like pinning a medal on Mount Everest for being the highest mountain». Dylan var i 1988 den første som covret Cohens senere så kjente Hallelujah. == Plateutgivelser == Hovedartikkel: Bob Dylans diskografiBob Dylans diskografi besto ved årsskiftet 2018/2019 av 36 studioalbum, 91 singler, 13 konsertalbum, fjorten album i The Bootleg Series og 19 samlealbum. === Med Traveling Wilburys === Album utgitt med bandet Traveling Wilburys. Traveling Wilburys Vol. 1 (1988) Traveling Wilburys Vol. 3 (1990) == Bokutgivelser == Tarantula. 1971 Writings And Drawings (1972) Lyrics: 1962 - 1985 Drawn Blank (1994) Chronicles: Vol. One (2004) Lyrics: 1962–2001 (2004) The Bob Dylan Scrapbook 1956–1966 (2005) (kreditert Dylan, selv om teksten er skrevet av Robert Santelli i Experience Music Project) == Priser og utmerkelser == We live in a time of great lyricist-songwriters — Leonard Cohen, Paul Simon, Joni Mitchell, Tom Waits — but Dylan towers over everyone. His words have been an inspiration to me ever since I first heard a Dylan album at school, and I am delighted by his Nobel win. The frontiers of literature keep widening, and it's exciting that the Nobel prize recognises that. 2016: Nobelprisen i litteratur. Han møtte ikke selv opp til utdelingen i Stockholm i desember 2016. Dylan ble overrakt medalje og diplom da han besøkte Stockholm våren 2017. Han holdt også foredraget som er en forutsetning for å få prispengene. Dylans tale under middagen i desember 2016 ble fremført av Azita Raji, USAs ambassadør til Sverige. Patti Smith fremførte Dylans «A Hard Rains A-Gone Fall» under seremonien i 2016.Musikktidsskriftet Rolling Stone rangerer Dylan som tidenes beste låtskriver. == Se også == Liste over Bob Dylans opptredener i Norge == Referanser == == Litteratur == Botvar, Pål Ketil, Kvalvaag, Robert W., Aasgaard, Reidar, red. (2011): Bob Dylan : mannen, myten og musikken, ISBN 978-82-8265-019-9 Cott, Jonathan, red. (2006): Bob Dylan – The Essential Interviews, New York: Wenner Books Dylan, Bob (2016): The Lyrics: 1961-2012, kommentert utgave, Simon & Schuster Gray, Michael (2001): Song & Dance Man III: the Art of Bob Dylan, 3. utgave, Continuum International Publishing Group Heylin, Clinton (2001): Bob Dylan: Behind the Shades Revisited, HarperEntertainment Horgar, Fartein; Myhr, Petter Fiskum; Olafsen, Steinar Gismerøy (2012): Bob Dylan leksikon, Historie & kultur, ISBN 9788292870679 Jørgensen, Karsten (2000): Bob Dylan-leksikon, København, ISBN-13 9788721012212 Marqusee, Mike (2005): Wicked Messenger: Bob Dylan And the 1960s, Seven Stories Press Myhr, Petter Fiskum (2001): Bob Dylan – jeg er en annen, Nidrosia forlag, ISBN 9788292010020; nyutgivelse 2011 forlaget Historie & Kultur, se omtale Rem, Håvard (1999): Bob Dylan, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Ricks, Christopher (2005): Dylan's Visions of Sin, Harper Perennial Red, et al (2007): «Bob Dylan», temanummer i tidsskriftet Agora 01-02/2007. Se Innholdsfortegnelse for de enkelte essayer og skribenter Shelton, Robert ([1986] 1997): No Direction Home: the Life and Music of Bob Dylan, Da Capo Press Sounes, Howard (2001): Fortellingen om Bob Dylan (originaltittel: Down the Highway: The Life of Bob Dylan, 2001), oversatt til norsk av Kyrre Haugen Bakke, Eva Storsveen og Tormod Ropeid, Oslo: N.W.Damm & Søn. ISBN 82-496-0077-0. == Eksterne lenker == Wikiquote: Bob Dylan – sitater (en) Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) Bob Dylan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Bob Dylan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Expecting Rain – fanside Bob Dylan musikkanmeldelser (en) Bob Dylan på Internet Movie Database (no) Bob Dylan hos Sceneweb (sv) Bob Dylan i Svensk Filmdatabas (da) Bob Dylan på Filmdatabasen (da) Bob Dylan på Scope (fr) Bob Dylan på Allociné (en) Bob Dylan på AllMovie (en) Bob Dylan hos Rotten Tomatoes (en) Bob Dylan hos The Movie Database (en) Bob Dylan hos Internet Broadway Database (en) Bob Dylan på Apple Music (en) Bob Dylan på Discogs (en) Bob Dylan på MusicBrainz (en) Bob Dylan på SoundCloud (en) Bob Dylan på Spotify (en) Bob Dylan på Songkick (en) Bob Dylan på Last.fm (en) Bob Dylan på Genius — sangtekster (en) Bob Dylan på AllMusic Bob Dylan på Twitter Bob Dylan på Facebook Bob Dylan på Instagram Bob Dylan på YouTube Bob Dylan på YouTube Bob Dylan på Myspace

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Fortidsminneforeningen,_Romsdal_avdeling

2023-02-04

Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling

['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1975', 'Kategori:Fortidsminneforeningen', 'Kategori:Kultur i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdals historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling opprinnelig Forening til norske Fortidsminnemerkers Bevaring Romsdal avdeling ble stiftet 14. november 1975. De første årene var foreningens hovedoppgave å øke kunnskapen om og forståelsen for å ta vare kulturminner i nærområdet. Mye tid gikk med til å kartlegge bevaringsverdige miljøer og bygninger. Måttmjøl-nytt var et tidsskrift som kom mellom 1982 og 1987. Senere kom tidsskriftet ut med enkelte nummer på nytt under navnet Våre omgivelser. Bladet utkommer uregelmessig.

Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling opprinnelig Forening til norske Fortidsminnemerkers Bevaring Romsdal avdeling ble stiftet 14. november 1975. De første årene var foreningens hovedoppgave å øke kunnskapen om og forståelsen for å ta vare kulturminner i nærområdet. Mye tid gikk med til å kartlegge bevaringsverdige miljøer og bygninger. Måttmjøl-nytt var et tidsskrift som kom mellom 1982 og 1987. Senere kom tidsskriftet ut med enkelte nummer på nytt under navnet Våre omgivelser. Bladet utkommer uregelmessig. == Prosjekter == I 1908 overtok Fortidsminneforeningen (nasjonalt) ansvaret for Rødven stavkirke og da lokallaget ble stiftet falt dette ansvart over på Romsdalsavdelingen. Stavkirken hadde til da blitt tatt vare på av bønder i Rødven. Fra 1929 til 1977 hadde Knut K. Rødven hatt ansvar, fra 1977 Knut Otto Rødven. I 1977 mottok foreningen en kulturpris fra Romsdals Fellesbank på kr. 10 000 kroner. Den gikk til arbeidet med Rødven stavkirke, som utgjør foreningens største og kanskje viktigste prosjekt. I perioden 2003-2005 gjennomgikk Rødven stavkirke en omfattende restaurering. Andre mer eller mindre omfattende proskjekt har vært: Bevaring av Tresfjord I, Vestnes Kirkestallene på Sølsnes Kurs i lafteteknikk og restaurering Kvernhuset på Sekken Naust i ,Eikremsbukta Naust på Tjelle Naust på Nordre Bjørnsund Osen jernverk Sommerfjøs på Hjelset Steinfjøs i Vistdal Tun på Maleremmen == Ledere == 1975–1981: Magnus Trønningsdal 1981–1985: Bjørn Austigard 1985–1989: Anne-Grethe Aassve 1989–1996: Kjell J. Vatne 1997–1999: Berge Hjørungnes 1999–2001: Brit Hansen 2001–2005: Berge Hjørungnes 2005–2007: Anita K. Waatvik 2007–: Knut Bryn == Litteratur == Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. 68 sider. ISBN 82-90052-71-5

Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling opprinnelig Forening til norske Fortidsminnemerkers Bevaring Romsdal avdeling ble stiftet 14. november 1975.

https://no.wikipedia.org/wiki/Flaggermusen

2023-02-04

Flaggermusen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komposisjoner av Johann Strauss d.y.', 'Kategori:Operetter', 'Kategori:Uroppføringer av musikk i 1874']

Flaggermusen (Die Fledermaus) er en operette i tre akter med musikk av Johann Strauss d.y.. Librettoen er skrevet av Karl Haffner og Richard Genée. Stykket hadde premiere i Wien i 1874. Det regnes gjerne blant høydepunktene i den såkalte «gyldne» tid for Wieneroperetten. Flaggermusen er i all hovedsak en forvekslingskomedie, og handlingen er lagt til adelsstanden i Østerrike-Ungarn.

Flaggermusen (Die Fledermaus) er en operette i tre akter med musikk av Johann Strauss d.y.. Librettoen er skrevet av Karl Haffner og Richard Genée. Stykket hadde premiere i Wien i 1874. Det regnes gjerne blant høydepunktene i den såkalte «gyldne» tid for Wieneroperetten. Flaggermusen er i all hovedsak en forvekslingskomedie, og handlingen er lagt til adelsstanden i Østerrike-Ungarn. == Handling == === Første akt === Gabriel von Eisenstein (tenor) må møte til kortvarig soning på grunn av en injuriedom – godt hjulpet av sin inkompetente advokat Blind (tenor), men hans venn dr. Falke (baryton) overtaler ham til å tilbringe natten før soningen på et ball hos prins Orlofsky (mezzosopran, en såkalt «bukserolle»). Falke har en baktanke, nemlig å hevne seg for en spøk Eisenstein utsatte ham for da Eisenstein forlot en bedugget Falk, i flaggermuskostyme, efter et maskeball. Falke måtte vandre hjem i kostymet, og var utsatt for spott fra gateguttene. I mellomtiden har fengselsdirektøren Frank (bass) allerede foretatt en arrestasjon, idet Eisensteins kone Rosalinde (sopran) har en beundrer, sanglæreren Alfred (tenor), på besøk. For ikke å sette Rosalinde i en vanskelig situasjon, utgir Alfred seg for faktisk å være Eisenstein, slik at han blir sperret inne. I avvente av frierbesøket har Eisensteins kone også gitt kammerpiken Adele fri, siden Adele (sopran) hevder å måtte på sykebesøk hos en tante. === Annen akt === Alle hovedaktørene, også Adele, som bare hadde foregitt å ha en syk tante, er å treffe på maskeballet hos Orlofsky, og dr. Falke lover prinsen en kostelig spøk. Eisenstein opptrer som «Marquis Renard», mens Adele utgir seg for å være kunstneren Olga. Fengselsdirektøren blir introdusert som «Chevalier Chagrin». Rosalinde dukker opp som mysteriøs grevinne. Eisenstein, som ikke gjenkjenner sin egen kone, blir fascinert av henne, og hun lykkes i å tilegne seg lommeuret hans som bevis på at Eisenstein har flørtet med en fremmed kvinne. På dette tidspunktet forteller Eisenstein under stor munterhet hvordan han hadde utsatt Falke for sin spøk noen år tidligere. === Tredje akt === Neste morgen kommer fengselsdirektøren, som lider av eftervirkningene efter nattens utskeielser, på arbeide, hvor han treffer på den adskillig mer forfyllede fengselsvokteren Frosch (som ikke har noen sangrolle, men utelukkende tjener som komisk figur, hva som tradisjonelt gir skuespilleren anledning til å improvisere kommentarer til aktuelle hendelser på et satirisk vis). Av forskjellige årsaker møtes alle gårsdagens hovedpersoner i arresten, og Eisenstein må til sin store forundring, og efterhvert sinne, oppdage at «han» (dvs. Alfred) er blitt påtruffet hjemme i slåbrok og allerede soner dommen. Da han vil stille sin kone til regnskap, viser hun ham lommeuret og påpeker at heller ikke han har vært helt trofast. Da også resten av selskapet, blant annet prins Orlofsky, ankommer, avslører Falke at det hele har vært en revansje han har iscenesatt for Eisensteins tidligere spøk med ham. Orlofsky, som morer seg stort over dette, lover å støtte Adele i kunstnerambisjonene hennes.

Flaggermusen (Die Fledermaus) er en operette i tre akter med musikk av Johann Strauss d.y..

https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Romania under Sommer-OL 1924

['Kategori:1924 i Romania', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Romania under de olympiske leker']

Romania under Sommer-OL 1924. 35 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Romania kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje.

Romania under Sommer-OL 1924. 35 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Romania kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje. == Medaljer == == Medaljevinnerne ==

Romania under Sommer-OL 1924. 35 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Perks_of_Being_a_Wallflower

2023-02-04

The Perks of Being a Wallflower

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramakomedier fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2012', 'Kategori:Filmer om rusmisbruk', 'Kategori:LHBT-relaterte filmer', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA', 'Kategori:Ungdomsfilmer fra USA']

The Perks of Being a Wallflower er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2012.

The Perks of Being a Wallflower er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2012. == Om filmen == Filmen er skrevet og regissert av Stephen Chbosky, produsert av John Malkovich, og har Logan Lerman, Emma Watson og Ezra Miller i hovedrollene. Boken som denne filmen er basert på er for øvrig også skrevet av Chbosky. Filmen hadde norsk premiere 9. november 2012 og fikk gode kritikker i amerikanske medier, med en foreløpig oppslutning på 85% på filmanmeldersiden Rotten Tomatoes. Dessuten har filmen så langt et snitt på 8,3 poeng etter over 30.000 stemmer på den brukerbaserte nettsiden Internet Movie Database. == Handling == Charlie (Logan Lerman) er en femten år gammel outsider som sliter med både selvmordet til sin beste venn og sin egen mentale sykdom. Han har generelt hatt en vanskelig oppvekst og ser ingen tegn til at det skal bli noe særlig bedre på high school. Men når han begynner på skolen blir han tatt under vingene til to sisteårselever, de eksentriske og sympatiske stesøsknene Sam (Emma Watson) og Patrick (Ezra Miller). Patrick er homofil og blir mobbet på skolen, og Sam har også sine egne problemer fra fortiden som hun fremdeles strever med. De kjenner seg igjen i Charlie, innlemmer ham i sin lille sammensveisede vennegruppe som har hengt sammen siden barnehagen, og får ham til å innse at det faktisk foregår en verden utenom ham selv. Charlie opplever også sin første kjærlighet når han umiddelbart faller pladask for Sam. == Rolleliste == Logan Lerman som Charlie Emma Watson som Sam Ezra Miller som Patrick Mae Whitman som Mary Elizabeth Paul Rudd som Mr. Anderson Nina Dobrev som Candace Dylan McDermott som Father Kate Walsh som Mother Melanie Lynskey som Aunt Helen Johnny Simmons som Brad Joan Cusack som Dr. Burton Nicholas Braun som Derek Reece Thompson som Craig Erin Wilhelmi som Alice Zane Holtz som Chris Adam Hagenbuch som Bob Tom Savini som Mr. Callahan == Trivia == Både Logan Lerman og Emma Watson har tidligere spilt store roller i filmer regissert av Chris Columbus — Lerman i Percy Jackson & Lyntyven (2010), Watson i Harry Potter og De vises stein (2001) og Harry Potter og Mysteriekammeret (2002). Forfatter og regissør Stephen Chbosky visste at han ville bruke Emma Watson i rollen som Sam når han så henne sitte på trappetrinnene og gråte i scenen etter juleballet i Harry Potter og Ildbegeret (2005). I boken blir navnet til Charlies søster (spilt av Nina Dobrev i filmen) aldri nevnt. I filmen blir det avslørt at hun heter Candace. Filmen er satt i 1991-92, selv om det aldri blir direkte avslørt i filmen. Musikk, teknologi og klær fra den tiden blir brukt i filmen. I et intervju nevnte Stephen Chbosky at han opprinnelig så for seg Logan Lerman i rollen som Patrick, men at Lerman selv ønsket å spille Charlie. Det tok tid å finne den perfekte skuespilleren for Patrick, men når Chbosky så Ezra Miller prøvespille for rollen, ble han umiddelbart bergtatt og bestemte seg der og da. Sangen Heroes av David Bowie, som hovedpersonene kaller "Tunnelsangen" og som er en viktig del av handlingen, ble i filmen Godzilla ironisk nok fremført av en gruppe kalt The Wallflowers. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) The Perks of Being a Wallflower på Internet Movie Database (no) The Perks of Being a Wallflower hos Filmfront (sv) The Perks of Being a Wallflower i Svensk Filmdatabas (da) The Perks of Being a Wallflower i Danmark Nationale Filminstitut (fr) The Perks of Being a Wallflower på Allociné (nl) The Perks of Being a Wallflower på MovieMeter (en) The Perks of Being a Wallflower på AllMovie (en) The Perks of Being a Wallflower på Rotten Tomatoes (en) The Perks of Being a Wallflower på Metacritic (en) The Perks of Being a Wallflower på Box Office Mojo

«Wallflower» er en sang skrevet og spilt inn i 1971 av Bob Dylan. Dylans egen innspilling ble ikke gitt ut før tjue år senere som en del av The Bootleg Series Volumes 1–3 (Rare & Unreleased) 1961–1991.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tryin%E2%80%99_to_Get_to_Heaven

2023-02-04

Tryin’ to Get to Heaven

['Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1997', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10']

"Tryin' to Get to Heaven" er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans 30. studioalbum Time Out of Mind i 1997.

"Tryin' to Get to Heaven" er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans 30. studioalbum Time Out of Mind i 1997. == Eksterne lenker == Lyrics

"Tryin' to Get to Heaven" er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans 30. studioalbum Time Out of Mind i 1997.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dumitru_Arm%C4%83%C8%99el

2023-02-04

Dumitru Armășel

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Dumitru Armășel (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Armășel vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Dumitru Armășel (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Armășel vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dumitru Armășel – Olympedia (en) Dumitru Armășel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Dumitru Armășel (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norvegia-ekspedisjonene

2023-02-04

Norvegia-ekspedisjonene

['Kategori:1920-årene i Antarktis', 'Kategori:1930-årene i Antarktis', 'Kategori:Antarktisekspedisjoner', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bouvetøya', 'Kategori:Hvalfangst', 'Kategori:Norsk polarhistorie', 'Kategori:Peter I Øy', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen. == Den første Norvegia-ekspedisjonen == Den første Norvegia-ekspedisjonen (1927/28) ble ledet av kaptein Harald Horntvedt og gjorde undersøkelser ved Sør-Georgia og på Bouvetøya. 1. desember 1927 gikk ekspedisjonen i land på Bouvetøya, den første dokumenterte ilandstigningen på øya noensinne. Det norske flagget ble plantet i bakken og øya erklært for norsk territorium. Ekspedisjonen foretok vitenskapelige observasjoner og kartlegging, og i havet rundt øya ble det foretatt oseanografiske observasjoner. En liten hytte ble bygd på et av de få ilandstigningsstedene og ble navngitt Ny Sandefjord. I planene inngikk det også å nå frem til Enderby Land og utforske området videre mot Weddellhavet. Dette måtte imidlertid oppgis.Det ble foretatt meteorologiske og oseanografiske undersøkelser av cand.mag Ditlef Rustad og amanuensis Håkon Mosby, samt vitenskapelig arbeid over krill, den viktigste hvalføden, av zoologen dr. Ola Olstad. Geologiske undersøkelser ble foretatt av Olaf Holtedahl. == Den andre Norvegia-ekspedisjonen == Den andre Norvegia-ekspedisjonen (1928/29) ble ledet av Ola Olstad. Kaptein på «Norvegia» var Nils Larsen, som hadde deltatt på den første ekspedisjonen som førstestyrmann. Det ble foretatt undersøkelser fra Bouvetøya til vest for Sør-Shetlandsøyene. 2. februar 1929 ble den første ilandstigningen på Peter I Øy gjennomført, og øya ble annektert for Norge. Det ble bygget en hytte på øya og etablert et depot for eventuelt senere ekspedisjoner.Ekspedisjonen hadde også til hensikt å etablere en bemannet meteorologisk radiostasjon på Bouvetøya, men fant ikke noe egnet sted. Hytta som ble satt opp året i forveien var borte og ekspedisjonen satte opp to nye hytter, en på Kapp Circoncision og en på Larsøya. == Den tredje Norvegia-ekspedisjonen == Den tredje Norvegia-ekspedisjonen (1929/30) ble ledet av Hjalmar Riiser-Larsen, og Nils Larsen var også denne gang kaptein på «Norvegia». Hovedmålet med ekspedisjonen var å gjennomføre den mislykkede planen fra det første Norvegia-ekspedisjonen med å nå frem til Enderby Land på det antarktiske kontinentet og utforske områdene videre til Weddellhavet. Det skulle også forsøkes å nå inn til land, dersom forholdene gjorde det mulig. Det skulle også gjennomføres oseanografiske og meteorologiske undersøkelser. Flygerne Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm benyttet fly til å rekognosere, kartlegge og fotografere. Dette var første gang en antarktisk ekspedisjon brukte fly til vitenskapelige formål. Bouvetøya ble kartlagt og fotografert fra lufta, og også denne gangen ble det satt opp to depothytter på øya, en på Kapp Circoncision og en mindre på Larsøya. Etter å ha besøkt Bouvetøya, gikk turen videre mot det antarktiske kontinentet. 22. desember 1929 landet Riiser-Larsen og Lützow-Holm på Enderby Land og plantet det norske flagget. Senere ble vestkysten av Enderby Land kartlagt, og Kronprins Olav Kyst og Kronprinsesse Märtha Kyst ble oppdaget og kartlagt. Pakkisens sesongmessige variasjoner under innflytelse av strøm og vind ble observert. Det ble også tatt vannprøver og planktonprøver, samt kartlagt nye hvalfelt.Ekspedisjonen er dokumentert gjennom filmen Mot ukjent land. Norvegia-ekspedisjonen 1929/30. == Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen == Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen (1930/31) ble fra starten ledet av Gunnar Isachsen, med Nils Larsen som kaptein. Det ble først foretatt en reise rundt hele kontinentet med formål å kartlegge hvalforekomster og foreta oseanografiske, meteorologiske og biologiske undersøkelser. Det ble også lett etter Trulsøya, Nimrodøyene og Doghertyøya som tidligere var blitt rapportert observert, men resultatløs leting ledet til konklusjonen at de må ha vært isfjell. Fra februar 1931 overtok Hjalmar Riiser-Larsen ledelsen av ekspedisjonen, som inkluderte ytterligere rekognosering og kartlegging fra fly. Den 17. februar 1931 ble Prinsesse Ragnhild Kyst annektert. == Referanser == == Litteratur == Gunnar Isachsen (1934) Norvegia rundt sydpollandet: Norvegia-ekspedisjonen 1930-1931, Gyldendal, Oslo Hjalmar Riiser-Larsen (1930) Mot ukjent land: Norvegia-ekspedisjonen 1929-1930, Gyldendal, Oslo Robert K. Headland (1990). Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30903-4 == Eksterne lenker == (en) Norvegia Expeditions – kategori av bilder, video eller lyd på Commons «Norvegia» lardex.net

Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gheorghe_Ben%C8%9Bia

2023-02-04

Gheorghe Benția

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Gheorghe Benția (født 1897, død 1975) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Benția vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Gheorghe Benția (født 1897, død 1975) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Benția vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gheorghe Benția – Olympics.com (en) Gheorghe Benția – Olympic.org (en) Gheorghe Benția – Olympedia (en) Gheorghe Benția – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Gheorghe Benția – ESPN Scrum

Gheorghe Benția (født 1897, død 1975) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tonatiuh

2023-02-04

Tonatiuh

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aztekisk mytologi og religion', 'Kategori:Solguder']

Tonatiuh (Nahuatl Ollin Tonatiuh, «Solens bevegelse») var i aztekisk mytologi en solgud. Aztekerne betraktet ham som leder av Tollan, himmelen. Han var også kjent som femte sol ettersom aztekerne trodde at han var solen som tok over da den fjerde solen ble forvist fra himmelen. I henhold til kosmologien var hver sol en gud med sin egen kosmiske tidsalder. I henhold til aztekerne var de fortsatt i Tonatiuhs tidsalder. I henhold til aztekernes skapelsesmyte krevde guden menneskeoffer som tributt og uten det ville han nekte å bevege seg over himmelen. Det er blitt hentydet at 20 000 mennesker ble ofret hver år til Tonatiuh og andre guder, skjønt dette antallet er tenkt å ha blitt oppblåst enten av aztekerne som ønsket å inngi frykt hos deres fiender, eller av spanjolene som ønsket å bakvaske aztekerne. Aztekerne var fascinert av solen og observerte og studerte den omhyggelig, og de hadde en solkalender som i nøyaktighet sto kun etter mayaenes kalender. Mange av dagens bevarte aztekiske monumenter har strukturer som er regulert i henhold til solen. I den aztekiske kalender er Tonatiuh herren av tretten dager fra Første Død til Trettende Flint. De påfølgende tretten dagene er hersket over av Chalchiuhtlicue, og de påfølgende tretten dagene av Tlaloc.

Tonatiuh (Nahuatl Ollin Tonatiuh, «Solens bevegelse») var i aztekisk mytologi en solgud. Aztekerne betraktet ham som leder av Tollan, himmelen. Han var også kjent som femte sol ettersom aztekerne trodde at han var solen som tok over da den fjerde solen ble forvist fra himmelen. I henhold til kosmologien var hver sol en gud med sin egen kosmiske tidsalder. I henhold til aztekerne var de fortsatt i Tonatiuhs tidsalder. I henhold til aztekernes skapelsesmyte krevde guden menneskeoffer som tributt og uten det ville han nekte å bevege seg over himmelen. Det er blitt hentydet at 20 000 mennesker ble ofret hver år til Tonatiuh og andre guder, skjønt dette antallet er tenkt å ha blitt oppblåst enten av aztekerne som ønsket å inngi frykt hos deres fiender, eller av spanjolene som ønsket å bakvaske aztekerne. Aztekerne var fascinert av solen og observerte og studerte den omhyggelig, og de hadde en solkalender som i nøyaktighet sto kun etter mayaenes kalender. Mange av dagens bevarte aztekiske monumenter har strukturer som er regulert i henhold til solen. I den aztekiske kalender er Tonatiuh herren av tretten dager fra Første Død til Trettende Flint. De påfølgende tretten dagene er hersket over av Chalchiuhtlicue, og de påfølgende tretten dagene av Tlaloc. == Se også == Aztekiske solstein == Eksterne lenker == Windows to The Universe page on Tonatiuh – vindu til den universelle nettside om Tonatiuh

Tonatiuh (Nahuatl Ollin Tonatiuh, «Solens bevegelse») var i aztekisk mytologi en solgud. Aztekerne betraktet ham som leder av Tollan, himmelen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Teodor_Florian

2023-02-04

Teodor Florian

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Teodor Florian (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Florian vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Teodor Florian (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Florian vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Teodor Florian – Olympics.com (en) Teodor Florian – Olympic.org (en) Teodor Florian – Olympedia (en) Teodor Florian – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Teodor Florian – ESPN Scrum

Teodor Florian (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Millehaugen

2023-02-04

Stig Millehaugen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for drap', 'Kategori:Nordmenn dømt for ran', 'Kategori:Personer tilknyttet Tveitagjengen']

Stig Millehaugen (født 8. mai 1969) er en norsk mann dømt for en rekke alvorlige lovbrudd. Han var tidligere medlem av Tveitagjengen, og er senere blitt dømt for flere væpnede ran og to tilfeller av overlagt drap. I november 2008 skiftet Millehaugen etternavn til Bergquist, men byttet etternavnet tilbake til Millehaugen i april 2009.

Stig Millehaugen (født 8. mai 1969) er en norsk mann dømt for en rekke alvorlige lovbrudd. Han var tidligere medlem av Tveitagjengen, og er senere blitt dømt for flere væpnede ran og to tilfeller av overlagt drap. I november 2008 skiftet Millehaugen etternavn til Bergquist, men byttet etternavnet tilbake til Millehaugen i april 2009. == Kriminalitet == === Tveitagjengen === Millehaugen var et sentralt medlem i Tveitagjengen. Han ble første gang tatt av politiet på Tveita i 1986, for å ha kjøpt en stjålet boblejakke. === Ran av postkontor og bankran === I februar 1992 ble Millehaugen dømt til seks års fengsel for væpnet ran av Klemetsrud postkontor i desember 1990 og ranet av Sparebanken Nors filial på Oppsal i Oslo i februar i 1991. === Rømning og to nye postran === Millehaugen rømte fra Berg fengsel i Tønsberg kommune i 1992 der han sonet for grovt ran. Deretter begikk han nye grove ran sammen med en medskyldig mens han var på rømmen. I august 1992 sto Millehaugen bak et ran av postkontoret på Nesbru i Asker kommune. Han hadde nylig ranet postkontoret på Svartskog i den tidligere Oppegård kommune.I flukten etter ranet på Nesbru tok Millehaugen og hans medsammensvorne to tilfeldige kunder på postkontoret som gisler. De tok seg over fjorden fra Asker til Nesodden. Der presset de en Volvo av veien, før de kjørte videre i den med sjåføren som nytt gissel. Ransutbyttet på 740.000 kroner ble aldri funnet. === Drap på fengelsbetjent i 1992 === Mens han var varetektsfengslet for disse nye ranene, rømte han fra Sarpsborg fengsel i desember 1992.I august 1993 ble han dømt til 17 år i fengsel for å ha skutt og drept fengselsbetjent Jon Arild Martinsen i Sarpsborg fengsel under rømningen.Han hadde planlagt en flukt og fikk smuglet en pistol inn gjennom vinduet på cellen. Våpenleveringen skapte såpass mye bråk at fengselsbetjenten Jon Arild Martinsen kom utenfor døren og spurte hva som skjedde. Millehaugen svarte at han måtte på toalettet. Da Martinsen åpnet døren, skjøt Millehaugen ham i brystet. Mens fengselsbetjenten lå døende på gulvet, løp Millehaugen til vaktrommet og truet en annen betjent til å kjøre ham til Oslo. Der meldte han seg for politiet dagen etter. === Rømningen i oktober 2000 === I oktober 2000 stakk Millehaugen av under permisjon fra Ullersmo fengsel og rømte med kjæresten sin. Ifølge en ansatt, tømte han effektlageret og rømte etterpå. Åtte måneder senere, i juni 2001, ble han pågrepet. === Mulig bankran i desember 2000 === Politiet mistenkte Millehaugen for ranet av daværende Kreditkassens filial på hjørnet mellom Bogstadveien og Industrigata i Oslo den 27. desember 2000 kl 9:30. Raneren var iført finlandshette, og avfyrte flere skudd med et Heckler & Koch MP5 maskingevær under ranet. Under flukten skjøt ransmannen 11 skudd mot en politipatrulje som tok opp jakten.Etter ranet truet raneren til seg en hvit Peugeot Partner varebil, som ble funnet på Tjuvholmen ved Filipstadkaia ca klokka 13.30.I 2003 ble han frikjent for ranet på grunn av manglende bevis. Han ble derimot dømt til ett års fengsel for våpenbesittelse under perioden på rømmen.«Fra denne perioden er han den 1. juli 2002 tiltalt for to forsøk på drap med skytevåpen, ett grovt ran, også ved bruk av våpen, to bilbrukstyverier, heleri av bl.a. diverse våpen, en politiuniform og en bil, uforsiktig omgang med våpen, og overtredelser av våpenloven og legemiddelloven,» ifølge dommen.På grunn av rømningsfrykt sonet Millehaugen lenge alene på avdeling A i Ringerike fengsel, den sikreste fengselsavdelingen i landet. === Overlagt drap på Mohammed Javed i 2009 === Den 19. januar 2009 ble den 28-år gamle Mohammed «Jeddi» Javed funnet skutt og drept i en utbrent Mercedes i drabantbyen Haugerud i Oslo. Han var leder av den norsk-pakistanske kriminelle gjengen Young Guns, og hadde vært i en langvarig konflikt med gjengmedlemmer fra A-gjengen som han samarbeidet med tidligere. Den såkalte «A-gjengen» hadde i 10 år vært i konflikt med «B-gjengen», og prøvde å slutte fred med den. B-gjengen nektet å forhandle med Young Guns. De mente at Young Guns var årsaken til hele konflikten. Resultatet ble at Young Guns ble utfryst av A-gjengen og hele det kriminelle miljøet.Straffesaken startet i Oslo tingrett 17. januar 2011. Aktor i saken var statsadvokat Svein Holden, og forsvarerne til Millehaugen var Morten Furuholmen og Per Johan Sjong Larsen. Ifølge aktor var drapet bestilt på en falsk Facebook-profil («Julie Hermannsen») av Ahmed Shahbaz Dad, som også sto tiltalt. Profilen ble funnet på en Fujitsu Esprimo-datamaskin som ble avdekket under en ransaking hjemme hos Dad. Hovedvitnet i rettsaken var Alex Ruiz Fuica; han vitnet 18. januar 2011. Fuica skal ha kjørt Mercedesen, mens Javed satt foran i passasjersetet. I baksetet satt Stig Millehaugen.Dette hovedvitnet var en norsk-chilener som var dømt for å ha skutt rundt seg på gata mellom Oslo Plaza og Oslo Spektrum i Oslo sentrum i 2008.Fuica og Javed hadde hentet Millehaugen i hans leilighet på Sandaker, for å planlegge et væpnet ran. Cirka klokken 18.30 tar Millehaugen fram en pistol og sjekker om den virker. Sekunder senere retter Millehaugen munningen mot bakhodet til Javed og fyrer av. Fuica styrter ut av bilen og flykter sjokkert og blodstenkt fra døden. Han søker hjelp på en ESSO-stasjon, ringer politiet og forteller at Millehaugen har skutt Javed.Millehaugen flytter bilen med liket av Javed til en parkeringsplass 50 meter fra åstedet. Der heller han på bensin, og tenner på liket og bilen, før han reiser hjem til Sandaker, via Godlia stasjon.Kl 21:40 om kvelden ble Millehaugen pågrepet i frigangshjemmet i Sandaker, der han forberedte seg på et liv utenfor murene. Millehaugen kom ut av dusjen da den tungt væpnede beredskapstroppen braste inn døra. I vaskemaskinen ble det funnet klær med bensinrester. På hendene til Millehaugen fant politiet spor av krutt. Millehaugen påstod selv at kruttslammet kom fra en maskinpistol han hadde kastet i Glomma.Den 29. april 2011 dømte Oslo Tingrett Millehaugen til 21 års forvaring med 10 års minstetid, for likvideringen av Javed. Dad ble av tingretten dømt til 21 års fengsel.Den 31. januar 2012 kom ankesaken opp for Borgarting lagmannsrett. Den 22. mars ble Millehaugen på nytt idømt 21 års forvaring med 10 års minstetid for overlagt drap, mens Dad ble dømt til 21 års fengsel. === Rømningen i juni 2022 === Den 1. juni 2022 møtte ikke Millehaugen til soning etter permisjon ved Trondheim fengsel. Han hadde permisjon fra kl 10 til kl 15, og et foto viser at han forlot fengselet omtrent kl 9. Han skulle møte noen personer og oppholde seg på bestemte steder i Trondheim sentrum. Da han ikke kom tilbake, ble det slått riksalarm og han ble etterlyst av interpol.Neste dag ble en mann i 50-årene pågrepet i Oslo, og siktet for å ha gitt bistand til Millehaugen. Han innrømte å ha kjøpt flybilletter til Millehaugen før permisjonsdagen. Personen er oppvokst i Oslo og har hatt en nær relasjon med Millehaugen, siden i alle fall 2009. Et foto viser Millehaugen på Trondheim lufthavn, Værnes den 1. juni like før kl 12. Han reiste med et fly fra Norwegian Air Shuttle (flight nummer DY 757) kl 12:01 og landet kl 12:51 på Oslo lufthavn (Gardermoen). Det er ikke krav om identifikasjonspapirer (biometriske pass eller ID-kort) på norske flyplasser. Millehaugen reiste derfor anonymt. Flere medpassasjerer skal ha sett Millehaugen på flyet.En drosjesjåfør kjørte Millehaugen fra Oslo lufthavn til Oslo sentralstasjon. Dette bekreftes av at Millehaugens mobiltelefon (som han hadde med seg fra fengselet) ble oppsporet av en lokal basestasjon samme dag, før den ble avslått og forbindelsen ble brutt.Et foto fra 1. juni rundt kl 14 viser Millehaugen gående ut av sentralbanestasjonen iført en stor, svart tursekk. Denne hadde han ikke da han reiste fra Værnes; på bildene fra fengselet og Værnes bar han kun en liten sekk. Han forlot deretter Jernbanetorget i Oslo sentrum den 1. juni kl 15:25, og tok toget til Frognerseteren stasjon og deretter Helsfyr stasjon i bydel Gamle Oslo. Han er fotografert gående ut fra Helsfyr stasjon mot bussterminalen med den samme svarte tursekken kl 15:32.Fra Helsfyr stasjon reiste han direkte til Østmarka i Bydel Østensjø i Oslo. Der oppholdt han seg under resten av flukten. Han var flere turer med jernbanen inn til Oslo sentrum for å kjøpe mat og utstyr. Deriblant besøkte han XXL og Oslo Sportslager (i Torggata 20) for å kjøpe en hengekøye og turutstyr.Politiet har flere videoer av Millehaugen i nærheten av Østmarka som ikke er offentliggjort. På en video ble han identifisert 7. juni.Den 8. juni rundt kl 10:30 ble Millehaugen pågrepet uten dramatikk i Østmarkveien 131, vest for Østmarksetra og nord for Ulsrudvann. Han var da på vei til en butikk for å kjøpe en fleecegenser. Pågripelsen skjedde ved et veikryss i en skog, og han har hatt tilhold i en gapahuk i nærheten av hvor han ble pågrepet.Han var sterkt medtatt og søkkvåt under arrestasjonen, og bar preg av å ha levd lenge utendørs. Han ble fulgt opp av politi og helsepersonell, før han ble avhørt kl 19:23 på Grønland politistasjon. Den 9. juni ble han overført til Ullersmo fengsel. === Søknad om prøveløslatelse === Den 7. desember 2022 ba Stig Millehaugen om prøveløslatelse, via sin advokat Morten Furuholmen. Han hadde da ikke hatt permisjon siden rømningen i juni 2022. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) «Dømt til forvaring i 21 år for alvorlige forbrytelser: Slik forklarer han ondskap.» hos Aftenposten, 7. desember 2018

Stig Millehaugen (født 8. mai 1969) er en norsk mann dømt for en rekke alvorlige lovbrudd.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolae_M%C4%83r%C4%83scu

2023-02-04

Nicolae Mărăscu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Nicolae Mărăscu (født 1894, død 1936) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Mărăscu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Nicolae Mărăscu (født 1894, død 1936) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Mărăscu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nicolae Mărăscu – Olympics.com (en) Nicolae Mărăscu – Olympic.org (en) Nicolae Mărăscu – Olympedia (en) Nicolae Mărăscu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Nicolae Mărăscu – ESPN Scrum

Nicolae Mărăscu (født 1894, død 1936) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Osen_jernverk

2023-02-04

Osen jernverk

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Molde', 'Kategori:Historiske jernverk', 'Kategori:Kjemiske industrianlegg', 'Kategori:Moldes historie', 'Kategori:Næringsliv i Molde', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Osen jernverk er et tidligere jernverk i Osen innerst i Fannefjorden i Molde kommune. Osen jernverk er det eneste jernverket i Møre og Romsdal. Det var fogden Ole Alsing som hadde idéen og gjennomførte den. Osen jernverk stod ferdig i 1763 og lå ved Oselva, som renner mellom Osvatnet og Fannefjorden. Men det skulle vise seg at drift var vanskelig og ikke mange årene etter starten ble jernverket nedlagt. Osen jernverk lå slik til at området senere grodde igjen med krattskog. Anlegget forfalt og ingen av bygningene er bevart. Det som er tilbake er restene av masovnen, noen murer og rester av vannrenner. Tidlig på 2000-tallet tok fortidsminnforeningen i Romsdal initiativ til å rydde stedet for krattskog. Med hjelp fra lokalmiljøet kunne de «gjenåpne» Osen jernverk i juni 2003. Det er laget en tursti fram til det gamle industrianlegget, og det er satt opp informasjonstavler.

Osen jernverk er et tidligere jernverk i Osen innerst i Fannefjorden i Molde kommune. Osen jernverk er det eneste jernverket i Møre og Romsdal. Det var fogden Ole Alsing som hadde idéen og gjennomførte den. Osen jernverk stod ferdig i 1763 og lå ved Oselva, som renner mellom Osvatnet og Fannefjorden. Men det skulle vise seg at drift var vanskelig og ikke mange årene etter starten ble jernverket nedlagt. Osen jernverk lå slik til at området senere grodde igjen med krattskog. Anlegget forfalt og ingen av bygningene er bevart. Det som er tilbake er restene av masovnen, noen murer og rester av vannrenner. Tidlig på 2000-tallet tok fortidsminnforeningen i Romsdal initiativ til å rydde stedet for krattskog. Med hjelp fra lokalmiljøet kunne de «gjenåpne» Osen jernverk i juni 2003. Det er laget en tursti fram til det gamle industrianlegget, og det er satt opp informasjonstavler. == Litteratur == Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 11. ISBN 82-90052-71-5

Osen jernverk er et tidligere jernverk i Osen innerst i Fannefjorden i Molde kommune. Osen jernverk er det eneste jernverket i Møre og Romsdal.

https://no.wikipedia.org/wiki/BMV

2023-02-04

BMV

['Kategori:Pekere']

BMV kan sikte til: Bergen Mekaniske Verksted BMV Industri AS, tidligere Borkenes mek. verksted Bolsa Mexicana de Valores, Mexicos børs

BMV kan sikte til: Bergen Mekaniske Verksted BMV Industri AS, tidligere Borkenes mek. verksted Bolsa Mexicana de Valores, Mexicos børs

BMV kan sikte til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Orbest_Orizona_Airlines

2023-02-04

Orbest Orizona Airlines

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1998', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2013', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Mallorca', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Tidligere spanske flyselskaper']

Orbest Orizona Airlines var et spansk flyselskap med hovedbase på Mallorca. Flyselskapet operte ruteflygninger og charterflygninger i Europa og Karibien med sine Airbus A320 og A330-maskiner. Reiseselskapet Apollo, benyttet seg av Orbest sine fly. De fløy med charterflygninger fra mange av flyplassene i Norge. I 2011 skiftet selskapet navn fra Iberworld til Orbest Orizona Airlines. 5. Mai 2013 gikk Orbest-Gruppen konkurs og flyselskapet Orbest Orizona Airlines måtte legge ned sin drift. Det portugisiske søsterselskapet Orbest tok over flere av Orbest Orizonas' oppdrag og fly etter konkursen.

Orbest Orizona Airlines var et spansk flyselskap med hovedbase på Mallorca. Flyselskapet operte ruteflygninger og charterflygninger i Europa og Karibien med sine Airbus A320 og A330-maskiner. Reiseselskapet Apollo, benyttet seg av Orbest sine fly. De fløy med charterflygninger fra mange av flyplassene i Norge. I 2011 skiftet selskapet navn fra Iberworld til Orbest Orizona Airlines. 5. Mai 2013 gikk Orbest-Gruppen konkurs og flyselskapet Orbest Orizona Airlines måtte legge ned sin drift. Det portugisiske søsterselskapet Orbest tok over flere av Orbest Orizonas' oppdrag og fly etter konkursen. == Destinasjoner == Orbest fløy stamrute til fra Madrid til Bogotá, Cancún, Havanna, Puerto Plata, Punta Cana, Salvador og Bahia (oktober 2006). De fløy også til Aswan, Bamako, Zanzibar, Delhi og Islamabad. == Flåte == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Orbest Orizonia Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Orbest Orizona Airlines

Orbest Orizona Airlines var et spansk flyselskap med hovedbase på Mallorca. Flyselskapet operte ruteflygninger og charterflygninger i Europa og Karibien med sine Airbus A320 og A330-maskiner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Katastrofemyter

2023-02-04

Katastrofemyter

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Framtid', 'Kategori:Mytologi']

Katastrofemyter eller eksatologi (læren om de siste ting) er det motsatte av skapelsesmyter eller kosmogoni (læren om verdens tilblivelse og utvikling). Katastrofemyter beskriver katastrofer og hvordan verden går til grunne. Disse går hinsides ethvert potensielt historisk omfang, og kan således kun bli beskrevet i mytologiske begreper. Både døden og verdens undergang blir rettferdiggjort. I generelle begreper refererer katastrofemyter til en forestilling om tiden og historien går mot en endelig avslutning. Bak avslutningen ligger det ofte en ny begynnelse, og troen på et etterliv er funnet i mange av oldtidens sivilisasjoner, både i gresk religion og i egyptisk mytologi. Det er også en forestilling om en gjengjeldelse eller straff hvor mennesker er dømt til himmelen eller helvete, og eventuelt etter en tid i en skjærsild. Buddhisme og hinduistiske tanker beskriver derimot en evig syklus av skapelse, ødeleggelse og gjenskapelse i et univers som består av millioner av år, eller uendelighet. Apokalyptisk eller undergangslitteratur som Johannes' åpenbaring i Bibelen er et eksempel på dette. Et annet kjent eksempel er i norrøn mytologi med Ragnarok (maktenes undergang) hvor gudene blir drept og verden blir ødelagt. Det er alles kamp med alle, og både de krefter som står for orden som de som står for kaos går til grunne. I Ragnarokmyten er det også håp: ut av den ødelagt verden blir det profetert i Voluspå en ny verden, nye generasjoner av guder og en ny menneskehet. Den kristne endetidsmytene består av fortellinger om etterlivet: Jesus Kristus stiger opp fra det døde og fungerer som en frelser av alle generasjoner av kristne, og det er også fortellinger om helvete og himmelen. Mytene inkluderer også profetier om verdens ende og om et nytt tusenårsrike som i Johannes' åpenbaring. Islamsk endetidsmyte avbilder jorden ødelagt av flammer og oversvømmelser i form av Gog og Magog, og deretter etterfulgt av riket til Mahdi.

Katastrofemyter eller eksatologi (læren om de siste ting) er det motsatte av skapelsesmyter eller kosmogoni (læren om verdens tilblivelse og utvikling). Katastrofemyter beskriver katastrofer og hvordan verden går til grunne. Disse går hinsides ethvert potensielt historisk omfang, og kan således kun bli beskrevet i mytologiske begreper. Både døden og verdens undergang blir rettferdiggjort. I generelle begreper refererer katastrofemyter til en forestilling om tiden og historien går mot en endelig avslutning. Bak avslutningen ligger det ofte en ny begynnelse, og troen på et etterliv er funnet i mange av oldtidens sivilisasjoner, både i gresk religion og i egyptisk mytologi. Det er også en forestilling om en gjengjeldelse eller straff hvor mennesker er dømt til himmelen eller helvete, og eventuelt etter en tid i en skjærsild. Buddhisme og hinduistiske tanker beskriver derimot en evig syklus av skapelse, ødeleggelse og gjenskapelse i et univers som består av millioner av år, eller uendelighet. Apokalyptisk eller undergangslitteratur som Johannes' åpenbaring i Bibelen er et eksempel på dette. Et annet kjent eksempel er i norrøn mytologi med Ragnarok (maktenes undergang) hvor gudene blir drept og verden blir ødelagt. Det er alles kamp med alle, og både de krefter som står for orden som de som står for kaos går til grunne. I Ragnarokmyten er det også håp: ut av den ødelagt verden blir det profetert i Voluspå en ny verden, nye generasjoner av guder og en ny menneskehet. Den kristne endetidsmytene består av fortellinger om etterlivet: Jesus Kristus stiger opp fra det døde og fungerer som en frelser av alle generasjoner av kristne, og det er også fortellinger om helvete og himmelen. Mytene inkluderer også profetier om verdens ende og om et nytt tusenårsrike som i Johannes' åpenbaring. Islamsk endetidsmyte avbilder jorden ødelagt av flammer og oversvømmelser i form av Gog og Magog, og deretter etterfulgt av riket til Mahdi. == Se også == Eskatologi Verdens undergang Apokalypse Kosmologi Harmageddon

Katastrofemyter eller eksatologi (læren om de siste ting) er det motsatte av skapelsesmyter eller kosmogoni (læren om verdens tilblivelse og utvikling). Katastrofemyter beskriver katastrofer og hvordan verden går til grunne.

https://no.wikipedia.org/wiki/National_Mall

2023-02-04

National Mall

['Kategori:38°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Parker i USA', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Washington, D.C.']

National Mall er et stort grøntområde i Washington, DC som strekker seg fra The capitol i nord ned via Washingtonmonumentet til Jefferson Memorial ved Potomac River. I øst vestlig retning strekker National Mall seg fra John F. Kennedy Center for the Performing Arts via Washington Monument til Capitol Hill. I området sør og øst for Washington Monument er de fleste av monumentene over amerikanske presidenter, for eksempel Lincolnmonumentet, Franklin Delano Roosevelt Memorial, National World War II Memorial, Korean War Veterans Memorial, Vietnam Veterans Memorial, DC World War I Memorial og Albert Einstein Memorial. Mellom Washington Monument og Capitol er Smithsonian Institution med flere ulike museer.

National Mall er et stort grøntområde i Washington, DC som strekker seg fra The capitol i nord ned via Washingtonmonumentet til Jefferson Memorial ved Potomac River. I øst vestlig retning strekker National Mall seg fra John F. Kennedy Center for the Performing Arts via Washington Monument til Capitol Hill. I området sør og øst for Washington Monument er de fleste av monumentene over amerikanske presidenter, for eksempel Lincolnmonumentet, Franklin Delano Roosevelt Memorial, National World War II Memorial, Korean War Veterans Memorial, Vietnam Veterans Memorial, DC World War I Memorial og Albert Einstein Memorial. Mellom Washington Monument og Capitol er Smithsonian Institution med flere ulike museer. == Historie == Tanken bak den nasjonale allé ble opprinnelig unnfanget av Pierre Charles L’Enfant, en franskfødt amerikansk arkitekt og sivilingeniør i hans planer for byen Washington, DC, skapt i 1791. Imidlertid ble hans tanker først realisert på begynnelsen av 1900-tallet med McMillans kommisjonplan som også var inspirert av City Beautiful movement, en progreessiv arkitektonisk byforskjønnelsebevegelse. Blant annet innebar McMillans plan å flytte hovedjernbanen fra et sted på National Mall til dens nåværende lokalisering ved Union Station. Den amerikanske kongressen godkjente loven Reserve Act i 2003 for å innskrenke ytterligere konstruksjoner på National Mall. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) National Mall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[view National Mall 12 2014 DC 711.JPG|thumb|Luftfoto av National Mall i Washington D.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mikke_Mus

2023-02-04

Mikke Mus

['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Figurer fra Disney-filmer', 'Kategori:Figurer fra Disney-tegneserier', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tegneseriestubber']

Mikke Mus (engelsk Mickey Mouse) er en tegnefilm- og tegneserie-figur skapt av den amerikanske filmprodusenten Walt Disney og Ub Iwerks i 1928. Mikke Mus er sannsynligvis Walt Disney Companys mest kjente figur. Mikke Mus' offisielle temalåt er Mickey Mouse (Club) March.

Mikke Mus (engelsk Mickey Mouse) er en tegnefilm- og tegneserie-figur skapt av den amerikanske filmprodusenten Walt Disney og Ub Iwerks i 1928. Mikke Mus er sannsynligvis Walt Disney Companys mest kjente figur. Mikke Mus' offisielle temalåt er Mickey Mouse (Club) March. == Film == Figuren ble skapt av Walt Disney i 1928, og opptrådte i sin første tegnefilm, Plane Crazy. 15. mai dette året. 18. november samme år kom den første Mikke-filmen med lyd, Steamboat Willie. Fra debuten og gjennom 1930- og 40-tallet kom det en jevn strøm av Mikke Mus-filmer frem til 1953, da den siste kortfilmen for kino, The Simple Things, ble laget. I 1983 kom filmen Mickey's Christmas Carol og i de senere årene har han vært brukt hovedsakelig i TV-programmer for barn. I tegnefilmene opptrer Mikke Mus ofte sammen med Minni Mus, Langbein (Goofy), Donald Duck og Pluto. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. == Mikkes norske stemmer == I den opprinnelige norske versjonen av filmen «Gøy og gammen», tidligere kjent som «Bongo og Mikke og bønnestengelen» og originalt «Bongo», var det Carsten Winger som ga stemmen til Mikke. I den opprinnelige norske versjonen av «Mikkes juleeventyr» var det Trond Brænne som ga stemmen hans. Siden 1990 var det Harald Mæle som hadde stemmen, Anders Baasmo Christiansen hadde stemmen til 2007, da Petter Sommer tok over. == Tegneserier == I tillegg til tegnefilmer har Mikke Mus opptrådt i tegneserier. Floyd Gottfredson tegnet avisstripen fra 1930 til 1975 og står bak mange av bifigurene som opptrer i tegneseriene. Paul Murry og Carl Fallberg er andre som har gjort seg bemerket med sitt arbeid med Mikke Mus-serier. I Norge har Mikke Mus vært en fast skikkelse i Donald Duck & Co siden bladet startet i 1948, og i 1980 fikk han et blad oppkalt etter seg, da Donald Duck Spesial skiftet navn til Mikke Mus. Han opptrådte også i bladet Skippern, hvor både han og Langbein gikk under sine originale navn. I tegneseriene fremstilles Mikke Mus ofte som kjæreste med Minni Mus. Hans beste venn er Langbein. I flere av tegneseriene har han også ansvaret for nevøene Tipp og Topp. Mikke har i tillegg en hund av ukjent rase som heter Pluto. Mikke og Langbein framstilles ofte som detektiver og de jobber ofte sammen med blant annet Politimester Fiks og mesterdetektiven Bein-Holmsen. Dette yrket har skaffet Mikke en rekke fiender. Blant de mest kjente finner vi Spøkelseskladden, Svarte-Petter, Skaftetryne, Mikro-Midas, Farlige Fiffus og Ørnulf Ørn. I de italienskproduserte tegneseriene som utgis på norsk i Donald Pocket opptrer av og til Marlin og Zapotek, professorer som har en tidsmaskin. Denne brukes ofte til å sende Mikke og Langbein til tider og steder der andre aldri har vært. == Mikke Mus på andre språk == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Mickey Mouse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Mickey Mouse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Omtale på hjemmesida til Donald Duck & Co. Mer om Mikke Mus Arkivert 23. september 2005 hos Wayback Machine. Historien bak Mikke Mus Arkivert 22. juni 2006 hos Wayback Machine. Mikke Mus-lenker i Torbjørns tegneserieguide Mikke Mus i Inducks minetegneserier.no - Oversikt over norske Mikke Mus utgivelser.

Amelia Mus er en fiktiv person i «museuniverset». Hun er Mikke Mus' søster, og moren til Tipp og Topp som er Mikkes nevøer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Ask%C3%B8y

2023-02-04

Liste over ordførere i Askøy

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Askøy', 'Kategori:Ordførerlister i Vestland']

Dette er en liste over ordførere i Askøy kommune i Hordaland.

Dette er en liste over ordførere i Askøy kommune i Hordaland. == Referanser ==

Dette er en liste over ordførere i Askøy kommune i Hordaland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gynodi%C3%B8ci

2023-02-04

Gynodiøci

['Kategori:Botanikk', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-02']

Gynodiøci, av gr. gyno- (kvinne) + di- (to) + oikos (hus) (adjektiv: gynodiøcisk eller gynodioik) betegner de artene (eller populasjonene) av frøplanter som har noen planter som kun har hunnlige blomster og noen planter som kun har tvekjønnede blomster.Som regel har de hunnlige plantene i en slik populasjon mindre blomster enn hermafrodittene. Dette har vært tatt til inntekt for det synet at blomsten hos dyrepollinerte blomsterplanter er et overveiende hannlig organ (viktigere med pollinatorbesøk for den hannlige funksjonen), men dette er et omdiskutert tema innen pollineringsøkologien. Eksempler på arter der gynodioike populasjoner forekommer er skogstorkenebb og blodstorkenebb.

Gynodiøci, av gr. gyno- (kvinne) + di- (to) + oikos (hus) (adjektiv: gynodiøcisk eller gynodioik) betegner de artene (eller populasjonene) av frøplanter som har noen planter som kun har hunnlige blomster og noen planter som kun har tvekjønnede blomster.Som regel har de hunnlige plantene i en slik populasjon mindre blomster enn hermafrodittene. Dette har vært tatt til inntekt for det synet at blomsten hos dyrepollinerte blomsterplanter er et overveiende hannlig organ (viktigere med pollinatorbesøk for den hannlige funksjonen), men dette er et omdiskutert tema innen pollineringsøkologien. Eksempler på arter der gynodioike populasjoner forekommer er skogstorkenebb og blodstorkenebb. == Referanser ==

Gynodiøci, av gr. gyno- (kvinne) + di- (to) + oikos (hus) (adjektiv: gynodiøcisk eller gynodioik) betegner de artene (eller populasjonene) av frøplanter som har noen planter som kun har hunnlige blomster og noen planter som kun har tvekjønnede blomster.

https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Kiesewetter

2023-02-04

André Kiesewetter

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1991', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Sonneberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske skihoppere']

André Kiesewetter (født 20. august 1969 i Neuhaus am Rennweg) er en tidligere tysk skihopper som var aktiv fra 1987 til 1995. Kiesewetter var den første tyske hopperen som tok i bruk V-stilen. Etter at svenske Jan Boklöv hadde dominert verdenscupen sesongen 1988/89, besluttet Kiesewetter å lære seg den nye teknikken. I desember 1990 vant han sine første verdenscupseire i Lake Placid og Sapporo. Under VM 1991 i Val di Fiemme var han med på å ta bronse i laghoppingen sammen med Jens Weißflog, Dieter Thoma og Heiko Hunger. I normalbakken ble Kiesewebber nr. 12, og i storbakken nr. 17. Ved sesongens slutt lå han på tiendeplass i verdenscupsammendraget. Under skiflygningen i Planica i 1991 hoppet Kiesewetter 196 meter, men klarte ikke å stå. Hadde han klart det ville dette vært ny verdensrekord. Under forberedelsene til den neste sesongen falt Kiesewetter høsten 1991 under trening i Oberhof. Etter at resten av verdenseliten også hadde tilegnet seg den nye hoppteknikken, ble det vanskeligere for Kiesewetter å etablere seg i verdenstoppen igjen. De neste sesongene deltok han bare i få renn i verdenscupen, og kom bare sjelden blant de 50 beste. han la opp i 1995. Etter hopperkarrieren utdannet Kiesewetter seg til fysioterapeut, og har vært tilknyttet flere håndballklubber.

André Kiesewetter (født 20. august 1969 i Neuhaus am Rennweg) er en tidligere tysk skihopper som var aktiv fra 1987 til 1995. Kiesewetter var den første tyske hopperen som tok i bruk V-stilen. Etter at svenske Jan Boklöv hadde dominert verdenscupen sesongen 1988/89, besluttet Kiesewetter å lære seg den nye teknikken. I desember 1990 vant han sine første verdenscupseire i Lake Placid og Sapporo. Under VM 1991 i Val di Fiemme var han med på å ta bronse i laghoppingen sammen med Jens Weißflog, Dieter Thoma og Heiko Hunger. I normalbakken ble Kiesewebber nr. 12, og i storbakken nr. 17. Ved sesongens slutt lå han på tiendeplass i verdenscupsammendraget. Under skiflygningen i Planica i 1991 hoppet Kiesewetter 196 meter, men klarte ikke å stå. Hadde han klart det ville dette vært ny verdensrekord. Under forberedelsene til den neste sesongen falt Kiesewetter høsten 1991 under trening i Oberhof. Etter at resten av verdenseliten også hadde tilegnet seg den nye hoppteknikken, ble det vanskeligere for Kiesewetter å etablere seg i verdenstoppen igjen. De neste sesongene deltok han bare i få renn i verdenscupen, og kom bare sjelden blant de 50 beste. han la opp i 1995. Etter hopperkarrieren utdannet Kiesewetter seg til fysioterapeut, og har vært tilknyttet flere håndballklubber. == Meritter == === Verdensmesterskap === 1991 Val di Fiemme – bronse i laghopping === Verdenscupen === 2 verdenscupseire 4 pallplasseringer === Nasjonale mesterskap === 1 seier (storbakke 1991) 1 tredjeplass (normalbakke 1991) == Referanser == == Eksterne lenker == (de) André Kiesewetter – Munzinger Sportsarchiv (en) André Kiesewetter – FIS (skihopping)

André Kiesewetter (født 20. august 1969 i Neuhaus am Rennweg) er en tidligere tysk skihopper som var aktiv fra 1987 til 1995.

https://no.wikipedia.org/wiki/Markus_Eggenhofer

2023-02-04

Markus Eggenhofer

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk St. Johann im Pongau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske skihoppere']

Markus «Eggi» Eggenhofer (født 11. desember 1987 i Radstadt) er en østerriksk skihopper. Sesongen 2007/2008 vant Eggenhofer tre renn i FIS-cupen, oppnådde flere pallplasseringer og gikk til topps sammenlagt. 29. november 2008 debuterte han i verdenscupen, da han ble nr. 25 i Kuusamo. Hans beste plassering (per 20. januar 2009) er fra Engelberg 21. desember 2008, der han ble nummer 8. Eggenhofers lengste skihopp målte 192 meter (Bad Mitterndorf 2006).

Markus «Eggi» Eggenhofer (født 11. desember 1987 i Radstadt) er en østerriksk skihopper. Sesongen 2007/2008 vant Eggenhofer tre renn i FIS-cupen, oppnådde flere pallplasseringer og gikk til topps sammenlagt. 29. november 2008 debuterte han i verdenscupen, da han ble nr. 25 i Kuusamo. Hans beste plassering (per 20. januar 2009) er fra Engelberg 21. desember 2008, der han ble nummer 8. Eggenhofers lengste skihopp målte 192 meter (Bad Mitterndorf 2006). == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Markus Eggenhofer – FIS (skihopping) Markus Eggenhofers offisielle hjemmeside

Markus «Eggi» Eggenhofer (født 11. desember 1987 i Radstadt) er en østerriksk skihopper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Atle_Skarsten

2023-02-04

Atle Skarsten

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Sola kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Atle Skarsten (født 15. september 1962) er flyger og lokalhistoriker fra Tananger i Sola kommune. Han skriver jevnlig lokalhistoriske artikler med en fokus på det maritime og andre verdenskrig. I 2004 gav Skarsten ut dokumentaren Solabuen i Amerika, en samling av utvandrede solabuers skjebner i Amerika. I 2008 kom boken Solas eldste historie som Skarsten har skrevet sammen med Tor Erik Hansen. Boken tar for seg kommunens historie fra steinalderen frem til og med vikingtiden. I 2010 lanserte han og medforfatter Michael Stokke boken Blod og tårer som presenterer de sovjetiske krigsfangene og sivile tvangsarbeidernes skjebne i Rogaland under andre verdenskrig. Høsten 2013 kom Skarstens første barnebok Rottongane og gullskatten. Sammen med medlemmer i Militærhistorisk Forening Rogaland gav han høsten 2014 ut boken Tyske vinger over Sola og Forus. Våren 2015 kommer Skarsten med bøkene D. Danielsen 140 år, om den eldste bedriften i Sola og Sola, sjøen og krigen, om krigsseilerne fra Sola, hjemme og ute. Per 2015 jobber han med historien om skøyta Sjøleik og ikke minst flyktningene som fulgte den fra Tananger til England i 1941.Skarsten har mottatt kulturprisen i Sola kommune (1999) og Tananger-Losen fra Lions (2003) for sitt lokalhistoriske arbeid.

Atle Skarsten (født 15. september 1962) er flyger og lokalhistoriker fra Tananger i Sola kommune. Han skriver jevnlig lokalhistoriske artikler med en fokus på det maritime og andre verdenskrig. I 2004 gav Skarsten ut dokumentaren Solabuen i Amerika, en samling av utvandrede solabuers skjebner i Amerika. I 2008 kom boken Solas eldste historie som Skarsten har skrevet sammen med Tor Erik Hansen. Boken tar for seg kommunens historie fra steinalderen frem til og med vikingtiden. I 2010 lanserte han og medforfatter Michael Stokke boken Blod og tårer som presenterer de sovjetiske krigsfangene og sivile tvangsarbeidernes skjebne i Rogaland under andre verdenskrig. Høsten 2013 kom Skarstens første barnebok Rottongane og gullskatten. Sammen med medlemmer i Militærhistorisk Forening Rogaland gav han høsten 2014 ut boken Tyske vinger over Sola og Forus. Våren 2015 kommer Skarsten med bøkene D. Danielsen 140 år, om den eldste bedriften i Sola og Sola, sjøen og krigen, om krigsseilerne fra Sola, hjemme og ute. Per 2015 jobber han med historien om skøyta Sjøleik og ikke minst flyktningene som fulgte den fra Tananger til England i 1941.Skarsten har mottatt kulturprisen i Sola kommune (1999) og Tananger-Losen fra Lions (2003) for sitt lokalhistoriske arbeid. == Bibliografi == Solabuen i Amerika 2004 ISBN 82-996924-0-7 Solas eldste historie 2008 ISBN 978-82-997946-0-2 Blod og tårer -historien om sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere i Rogaland 1941-1945 2008 ISBN 9788282330398 Rottongane og gullskatten 2013 ISBN 9788282332125 Tyske vinger over Sola og Forus 2014 ISBN 9788282332606 (no) Publikasjoner av Atle Skarsten i BIBSYS == Referanser == == Eksterne lenker == Forfatterens hjemmeside Solas eldste historie hos Bokkilden Blod og tårer hos Commentum forlag Rottongane og gullskatten hos Commentum forlag Tyske vinger over Sola og Forus hos Commentum forlag

Atle Skarsten (født 15. september 1962) er flyger og lokalhistoriker fra Tananger i Sola kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Caipora

2023-02-04

Caipora

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Brasiliansk mytologi', 'Kategori:Mytologi']

Caipora er en eksistens eller guddom i Tupi-Guarani-stammens mytologi i Brasil som beskytter dyrene mot jegere. Det representeres av en mørkhudet, liten indianer, stundom kvinnelig, naken med et langt svart hår, røykende på en sigar og svært ondsinnet. Andre beskrivelser fremstiller et kraftig menneskelig vesen med revehode. Andre ganger er det sagt at det har føttene snudd bakover for å lure forfølgere, og noen sier at det rider på et stort navlesvin. Det er kjent som en beboer i jungelen som en hersker over alle dyr og svært hevngjerrig overfor jegere som ikke respekterer rettferdighet i jakten. Det er sagt at det skremmer vekk jaktbytte og skjuler dyrespor eller gjør det slik at jegerne går seg bort i jungelen.

Caipora er en eksistens eller guddom i Tupi-Guarani-stammens mytologi i Brasil som beskytter dyrene mot jegere. Det representeres av en mørkhudet, liten indianer, stundom kvinnelig, naken med et langt svart hår, røykende på en sigar og svært ondsinnet. Andre beskrivelser fremstiller et kraftig menneskelig vesen med revehode. Andre ganger er det sagt at det har føttene snudd bakover for å lure forfølgere, og noen sier at det rider på et stort navlesvin. Det er kjent som en beboer i jungelen som en hersker over alle dyr og svært hevngjerrig overfor jegere som ikke respekterer rettferdighet i jakten. Det er sagt at det skremmer vekk jaktbytte og skjuler dyrespor eller gjør det slik at jegerne går seg bort i jungelen. == Se også == Brasiliansk mytologi

Caipora er en eksistens eller guddom i Tupi-Guarani-stammens mytologi i Brasil som beskytter dyrene mot jegere. Det representeres av en mørkhudet, liten indianer, stundom kvinnelig, naken med et langt svart hår, røykende på en sigar og svært ondsinnet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Professional_Footballers%E2%80%99_Association

2023-02-04

Professional Footballers’ Association

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fagforeninger', 'Kategori:Etableringer i 1907', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Fotball i Nord-Irland', 'Kategori:Fotball i Skottland', 'Kategori:Fotball i Wales']

Professional Footballers' Association (PFA) (norsk:Profesjonelle fotballspilleres forbund), er fagforeningen for profesjonelle fotballspillere i hele Storbritannia. Det er verdens eldste fagforening innen idrett, og har omkring 4 000 medlemmer.

Professional Footballers' Association (PFA) (norsk:Profesjonelle fotballspilleres forbund), er fagforeningen for profesjonelle fotballspillere i hele Storbritannia. Det er verdens eldste fagforening innen idrett, og har omkring 4 000 medlemmer. == Historie == === Association Footballers' Union (1898–1901) === Det første forsøket på å etablere en fagforening for profesjonelle fotballspillere var Association Footballers' Union (AFU), som ble stiftet i Liverpool i februar 1898 og hadde 250 medlemmer. Grunnen til at stiftelsen fant sted i nettopp Liverpool var at noen av de viktigste medlemmene spilte for Everton. AFU var en tidlig forløper til PFA, men varte ikke lenge. I 1901 oppløste foreningen seg selv. === Players' Union/Professional Footballers' Association (1907– ) === Det andre forsøket på å starte en fagforening fant sted den 2. desember 1907 da Manchester United-spillerne Charlie Roberts og Billy Meredith stiftet Association of Football Players' and Trainers' Union (AFPTU). Foreningen ble av pressen bare kalt Players' Union. Stiftelsesmøtet holdt hus i Imperial Hotel i Manchester. Den direkte årsaken til stiftelsen var at the Football League hadde satt maksimums-lønnen per måned til 4 pund i 1901, noe flere og flere spillere mente var latterlig lavt. Senere ble navnet endret til dagens Professional Footballers' Association og de har jobbet hardt med å tale spillernes sak innen fotballen i Storbritannia. Blant annet har foreningen fått fjernet maksimums-lønnen og ordnet med gode forsikringer og pensjonsordninger for sine medlemmer. Foreningen bistår også spillere som har havnet i konflikt med sine klubber. I 1974 innstiftet PFA tre priser for årlig utdeling til spillere og andre som har utmerket seg, PFA Players' Player of the Year til årets spiller (valgt av spillerne), PFA Young Player of the Year (valgt av spillerne) til årets unge spiller og PFA Merit Award til den personen PFA mener har bidratt mest og best til fotballens fremme i løpet av året. I 2001 ble en ny pris innstiftet, PFA Fans' Player of the Year, der fansen stemmer over årets spiller. I 2005 kom en femte pris, PFA Team of the Year, som deles ut til de elleve beste spillerne i hver av divisjonene (valgt av PFA). I tillegg til foreningssaker for spillere, driver PFA også med veldedighetsarbeide. De samler inn penger til blant annet sykehusavdelinger, spesielt til avdelinger med syke barn. == Ledelsen == === Styret === Formann: Clarke Carlisle (Burnley) Scott McGleish (Leyton Orient) Marcus Hahnemann (Wolverhampton Wanderers) Gary Neville (ikke aktiv) Darren Moore (Burton Albion) Neil Cutler (ikke aktiv) Ben Sedgemore (Stamford AFC) Gareth Griffiths (ikke aktiv) Chris Hope (Corby Town) Colin Murdock (ikke aktiv) ==== Tidligere formenn ==== Jimmy Guthrie Jimmy Hill Gordon Taylor Brian Marwood Derek Dougan Garth Crooks Barry Horne Nick Cusack Dean Holdsworth Chris Powell === Administrerende direktører === Administrerende direktør: Gordon Taylor Viseadministrerende direktør: Mick McGuire Assisterende direktør: Bobby Barnes Assisterende direktør: John Bramhall === PFA-ledere === Richard Jobson Martin Buchan Nick Cusack == Referanser == Jimmy Guthrie (1976). Soccer Rebel: The Evolution of the Professional Footballer. Pentagon Books. ISBN 0-904288-08-0. == Eksterne lenker == Professional Footballers' Associations offisielle hjemmeside

Professional Footballers' Association (PFA) (norsk:Profesjonelle fotballspilleres forbund), er fagforeningen for profesjonelle fotballspillere i hele Storbritannia. Det er verdens eldste fagforening innen idrett, og har omkring 4 000 medlemmer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Mannheller%E2%80%93Fodnes

2023-02-04

Ferjesambandet Mannheller–Fodnes

['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Vestland', 'Kategori:Fjord1', 'Kategori:Riksvei 5', 'Kategori:Samferdsel i Lærdal', 'Kategori:Samferdsel i Sogndal', 'Kategori:Sider med kart']

Mannheller–Fodnes er et fergesamband på riksvei 5 over Sognefjorden mellom kommunene Sogndal og Lærdal i Indre Sogn. Strekningen betjenes av rederiet Norled med fergene MF «Mannheller» og MF «Fodnes» som ble levert i 2020 og 2021. I 2007 ble 517 718 biler fraktet i det som er et av de mest traffikerte fergesambandene over Sognefjorden.

Mannheller–Fodnes er et fergesamband på riksvei 5 over Sognefjorden mellom kommunene Sogndal og Lærdal i Indre Sogn. Strekningen betjenes av rederiet Norled med fergene MF «Mannheller» og MF «Fodnes» som ble levert i 2020 og 2021. I 2007 ble 517 718 biler fraktet i det som er et av de mest traffikerte fergesambandene over Sognefjorden. == Historikk == Fergesambandet ble tatt i bruk 29. september 1995. Dette var basert på en ny og en nokså ny ferjekai (Fodnes ferjekai åpnet 2 år i forveien), som var bundet sammen med riksveinettet med hver sin tunnel: Samme dag som fergesambandet ble startet, ble også Fodnestunnelen åpnet. Den sørget for at kommunene Lærdal og Årdal ble knyttet tettere sammen. Samtidig åpnet også Amlatunnelen og Mannheller ferjekai nord for Sognefjorden. Samme dag som ferjesambandet åpnet ble to eksisterende fergeruter lagt ned: For trafikk mellom Sogndal og Lærdal ble sambandet Kaupanger-Revsnes lagt ned. For trafikk mellom Sogndal og Årdal ble Kaupanger-Fodnes, som to år tidligere hadde erstattet Kaupanger-Årdalstangen, historie. Grunnen til at rutene fra Kaupanger ble lagt ned var ganske enkelt at trafikken ble flyttet til Mannheller (på andre siden av Amlatunnelen) for å få kortere reisetid. Veien mellom Revsnes og Lærdal var også rasfarlig. Mannheller fergekai ligger i det som tidligere var en øde strand. Det er såpass trangt på stedet at oppstillingsplassen delvis er bygd inne i fjellet. Fergekaien ble tildelt Vakre vegers pris i 1997.Fergestrekningen fikk ytterligere trafikkøkning i november 2000 da Lærdalstunnelen åpnet. Riksveisambandet Gudvangen-Kaupanger-Lærdal ble da lagt ned, men den ruten har siden 2001 fortsatt som turistrute i sommerhalvåret. === Oversikt === == Se også == Ferjesamband i Norge == Referanser == == Kilder == Førsund, Finn Borgen (1998). Dampen og kaia : stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858-1998 (norsk). Førde: Selja Forlag. ISBN 82-91722-04-8.

Mannheller–Fodnes er et fergesamband på riksvei 5 over Sognefjorden mellom kommunene Sogndal og Lærdal i Indre Sogn. Strekningen betjenes av rederiet Norled med fergene MF «Mannheller» og MF «Fodnes» som ble levert i 2020 og 2021.

https://no.wikipedia.org/wiki/Calexico_(band)

2023-02-04

Calexico (band)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Tucson']

Calexico er en amerikansk rockegruppe med opphav fra Tucson, Arizona.

Calexico er en amerikansk rockegruppe med opphav fra Tucson, Arizona. == Medlemmer == Joey Burns – gitar og vokal John Convertino – trommer Paul Niehaus – elektrisk gitar Jacob Valenzuela – keyboard, trompet og vibrafon Martin Wenk – accordion, gitar, synthesizer, trompet og vibrafon (sometimes harmonica) Volker Zander – bass == Diskografi == === Album === 1997 Spoke 1998 The Black Light 2000 Hot Rail 2003 Feast of Wire 2006 Garden Ruin 2008 Carried to Dust === EP-er === 2001 Even My Sure Things Fall Through 2004 Convict Pool 2004 Black Heart 2005 In the Reins with Iron & Wine === DVD === 2004 World Drifts In: Live at the Barbican === Remixer === 2001 "Human Calexico Vocal Version" == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Calexico (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Calexico på MySpace Calexico lyrics Concert photos by Laurent Orseau (Black Session) Interview with Joey Burns and photos by Jonathan Leyser Calexico collection at the Internet Archive's live music archive The Sound of the Desert: Calexico's Expansive Americana, CBC Radio 3 session; text by Scott Lingley, photography by Kristopher Grunert Carried to Dust interview with Joey Burns and John Convertino in L.A Weekly, September 2008. Calexico's Joey Burns writes about his eight favorite songs

[ZMF 2016 IMGP7499.jpg|thumb|Zelt-Musik-Festival 2016 Freiburg], [[Tyskland ]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Lapid

2023-02-04

Tommy Lapid

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Holocaust i Ungarn', 'Kategori:Israelske journalister', 'Kategori:Israelske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Novi Sad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Josef «Tommy» Lapid (hebraisk: יוסף «טומי» לפיד; tidligere Tomislav Lampel; født 27. desember 1931 i Novi Sad, Jugoslavia, død 1. juni 2008 i Tel Aviv) var en israelsk journalist, forfatter og politiker. Han overlevde Holocaust i Ungarn (som Adolf Eichmann administrerte) og flyttet til Israel der han ble en fremstående journalist og politiker. Han var leder for det liberale partiet Shinui fra 1999 til 2006, og justisminister i Ariel Sjarons regjering fra 2003 til 2004. Han forlot regjeringen i protest mot det han mente var urimelige tilskudd til ultraortodokse.

Josef «Tommy» Lapid (hebraisk: יוסף «טומי» לפיד; tidligere Tomislav Lampel; født 27. desember 1931 i Novi Sad, Jugoslavia, død 1. juni 2008 i Tel Aviv) var en israelsk journalist, forfatter og politiker. Han overlevde Holocaust i Ungarn (som Adolf Eichmann administrerte) og flyttet til Israel der han ble en fremstående journalist og politiker. Han var leder for det liberale partiet Shinui fra 1999 til 2006, og justisminister i Ariel Sjarons regjering fra 2003 til 2004. Han forlot regjeringen i protest mot det han mente var urimelige tilskudd til ultraortodokse. == Liv og virke == === Bakgrunn === Lapid ble født inn i en jødisk familie med ungarsk bakgrunn og hadde mye av barndommen i Jugoslavia. Under annen verdenskrig ble han og familien plassert i ghettoen i Budapest, samtidig som faren ble satt i konsentrasjonsleir og døde. === Til Israel === Lapid og resten av familien overlevde holocaust i Ungarn blant annet ved hjelp fra Raoul Wallenberg og flyttet til Israel i 1948. «Alt jeg gjør har bakgrunn i Holocaust» uttalte Lapid i 2003. Tommy Lapid rapporterte fra rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961. Han ville at Israel skulle være en sekulær stat og var kritisk til det han mente var uvanlig stor innflytelse fra ultraortodokse. Etter kommunistregimenes fall i Øst-Europa arbeidet Lapid for Robert Maxwell blant annet med oppkjøp av aviser i Ungarn og Jugoslavia.Lapid var utdannet fra Universitetet i Tel Aviv og arbeidet deretter som journalist blant annet i den ungarskspråklige Uj Kelet og senere i den riksdekkende Maariv. Senere gikk han over til den israelske rikskringkastingen, der han etterhvert fikk høye stillinger. På slutten av nittitallet gikk Lapid inn i politikken og ble raskt leder for partiet Shinui ("forandring"). I 1999 ble han valgt inn i Knesset, på en sekulær politisk plattform. Lapid arbeidet spesielt imot de ultraortodokses innflytelse i israelsk politikk. I 2003 gjorde Shinui et brakvalg, og ble tredje største parti i Knesset med 15 mandater. Lapid gikk derfor inn i regjeringen der han var utenriksminister, men trakk seg året etter blant annet etter samarbeidsproblemer med partiet Agudat Israel. I 2006 gikk Lapid ut av Shinui, og inn i det nystartede partiet Hetz. Han spilte imidlertid ingen sentral rolle i Hetz, og gikk over til å bli styreleder for Yad Vashem, et verv han hadde frem til sin død i 2008. Lapid skrev skuespill og var en periode leder for Israels sjakkforbund. == Referanser ==

Josef «Tommy» Lapid (hebraisk: ; tidligere Tomislav Lampel; født 27. desember 1931 i Novi Sad, Jugoslavia, død 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/International_Biathlon_Union

2023-02-04

International Biathlon Union

['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1993', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund', 'Kategori:Skiskyting']

International Biathlon Union (IBU) er det internasjonale forbundet for skiskyting. Hovedkvarteret ligger i Salzburg i Østerrike. Forbundet står for avviklingen av Verdenscupen i skiskyting, IBU-cupen (den tidligere Europacupen i skiskyting), VM i skiskyting og skiskyting under vinter-OL. Dessuten er forbundet ansvarlig for junior-VM og Europeisk mesterskap i skiskyting. IBU ble stiftet 2. juli 1993 og den direkte årsaken til stiftelsen var ønsket om utskillelse fra det gamle forbundet (UIPMB), som også inkluderte Moderne femkamp. Alle de nasjonale forbundene i skiskyting fulgte automatisk med til det nye forbundet. Den internasjonale olympiske komité anerkjente forbundet først i 1998. Forbundets øverste organ, Kongressen, møtes hvert annet år og den første kongressen ble avholdt i Salzburg i 1994. I Norge er skiskytteridretten organisert av Norges Skiskytterforbund.

International Biathlon Union (IBU) er det internasjonale forbundet for skiskyting. Hovedkvarteret ligger i Salzburg i Østerrike. Forbundet står for avviklingen av Verdenscupen i skiskyting, IBU-cupen (den tidligere Europacupen i skiskyting), VM i skiskyting og skiskyting under vinter-OL. Dessuten er forbundet ansvarlig for junior-VM og Europeisk mesterskap i skiskyting. IBU ble stiftet 2. juli 1993 og den direkte årsaken til stiftelsen var ønsket om utskillelse fra det gamle forbundet (UIPMB), som også inkluderte Moderne femkamp. Alle de nasjonale forbundene i skiskyting fulgte automatisk med til det nye forbundet. Den internasjonale olympiske komité anerkjente forbundet først i 1998. Forbundets øverste organ, Kongressen, møtes hvert annet år og den første kongressen ble avholdt i Salzburg i 1994. I Norge er skiskytteridretten organisert av Norges Skiskytterforbund. == Presidenter for UIPMB/IBU == Tom Wiborn, Sverige 1948–1949 Gustaf Dyrssen, Sverige, 1949–1960 Sven Thofelt, Sverige, 1960–1988 Igor Novikov, Sovjetunionen/Russland, 1988–1992 Anders Besseberg, Norge, 1992–2018 Olle Dahlin, Sverige, 2018– == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (de) Offisielt nettsted (ru) Offisielt nettsted (en) International Biathlon Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

International Biathlon Union (IBU) er det internasjonale forbundet for skiskyting. Hovedkvarteret ligger i Salzburg i Østerrike.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bit

2023-02-04

Bit

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informasjonsenheter', 'Kategori:Logikk']

Bit (forkortet b, og uttales «bitt») er den grunnleggende enheten for digital informasjon. Den kan ha én av to mulige verdier, vanligvis representert ved «0» og «1», «sann» og «usann», «av» og «på» eller en hvilken som helst annen kombinasjon av to gjensidig utelukkende tilstander.Begrepet ble først benyttet av Claude E. Shannon i en artikkel fra 1948. Ordet er en sammentrekning av binary digit (eventuelt binary digit). I elektroniske systemer brukes ofte byte om en samling av bit, opprinnelig av varierende størrelse. I dag er den i praksis alltid åtte. Åtte-bit byte er også kjent som oktetter, mens fire-bit varianten er kjent som en nibble. I noen maskinvare-arkitekturer utgjør 16 bit et word, mens 32 bit et double word (dword). Større mengder av bit kan omtales ved å benytte de vanlige SI-prefiksene. F.eks. kilobit (kb eller kbit), megabit (Mb eller Mbit) og gigabit (Gb eller Gbit). Det forekommer en del forvirring vedrørende disse begrepene og deres forkortelser. I noen sammenhenger benyttes bit for bit og b for byte, men en vel så vanlig løsning er b for bit og B for byte. Den siste er litt uheldig fordi B er SI-betegnelsen for bel. I EDB-sammenheng er det heller ikke gitt at et kilobit representerer 1000 bit. På grunn av binær adressering vil det være mer naturlig å velge en verdi som lett kan representeres ved hjelp av potenser av to. Dermed er kilo ofte en betegnelse for 1024, som er to i tiende potens. Slike enheter skal helst benevnes kibibit, men her brukes gjerne kilobit. I tele- og datakommunikasjon oppgis overføringshastigheter gjerne i bit/s (bit per sekund).

Bit (forkortet b, og uttales «bitt») er den grunnleggende enheten for digital informasjon. Den kan ha én av to mulige verdier, vanligvis representert ved «0» og «1», «sann» og «usann», «av» og «på» eller en hvilken som helst annen kombinasjon av to gjensidig utelukkende tilstander.Begrepet ble først benyttet av Claude E. Shannon i en artikkel fra 1948. Ordet er en sammentrekning av binary digit (eventuelt binary digit). I elektroniske systemer brukes ofte byte om en samling av bit, opprinnelig av varierende størrelse. I dag er den i praksis alltid åtte. Åtte-bit byte er også kjent som oktetter, mens fire-bit varianten er kjent som en nibble. I noen maskinvare-arkitekturer utgjør 16 bit et word, mens 32 bit et double word (dword). Større mengder av bit kan omtales ved å benytte de vanlige SI-prefiksene. F.eks. kilobit (kb eller kbit), megabit (Mb eller Mbit) og gigabit (Gb eller Gbit). Det forekommer en del forvirring vedrørende disse begrepene og deres forkortelser. I noen sammenhenger benyttes bit for bit og b for byte, men en vel så vanlig løsning er b for bit og B for byte. Den siste er litt uheldig fordi B er SI-betegnelsen for bel. I EDB-sammenheng er det heller ikke gitt at et kilobit representerer 1000 bit. På grunn av binær adressering vil det være mer naturlig å velge en verdi som lett kan representeres ved hjelp av potenser av to. Dermed er kilo ofte en betegnelse for 1024, som er to i tiende potens. Slike enheter skal helst benevnes kibibit, men her brukes gjerne kilobit. I tele- og datakommunikasjon oppgis overføringshastigheter gjerne i bit/s (bit per sekund). == Referanser == == Eksterne lenker == Bit Calculator Arkivert 16. februar 2009 hos Wayback Machine., konverterer mellom bit, byte, kilobit, kilobyte, megabit, megabyte, gigabit, gigabyte BitXByteConverter, tilsvarende redskap

BIT er en frivillig linjeforening (studentorganisasjon) for bachelorstudenter i Økonomi og IT-Ledelse ved Handelshøyskolen BI («BI» i dagligtale, tidligere Bedriftsøkonomisk Institutt, engelsk betegnelse BI Norwegian School of Management). Norges største private læreinstitusjon og Europas nest største handelshøyskole.

https://no.wikipedia.org/wiki/Argonnerskogen

2023-02-04

Argonnerskogen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Frankrikes geografi', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Lorraine', 'Kategori:Stubber 2017-10', 'Kategori:Veldig små stubber']

Argonnerskogen ligger nordøst i Frankrike. Slaget ved Valmy ble utkjempet her i 1792. Skogen er kjent for harde kamper mellom allierte og tyskere under første verdenskrig. Den senere generalfeltmarskalk Erwin Rommel fikk Jernkorset av 1.klasse for tapperhet ved kampene der.

Argonnerskogen ligger nordøst i Frankrike. Slaget ved Valmy ble utkjempet her i 1792. Skogen er kjent for harde kamper mellom allierte og tyskere under første verdenskrig. Den senere generalfeltmarskalk Erwin Rommel fikk Jernkorset av 1.klasse for tapperhet ved kampene der.

Argonnerskogen ligger nordøst i Frankrike. Slaget ved Valmy ble utkjempet her i 1792.

https://no.wikipedia.org/wiki/Didrik_T%C3%B8nseth_(langrennsl%C3%B8per)

2023-02-04

Didrik Tønseth (langrennsløper)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i langrenn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Norske terrengløpere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn']

Didrik Tønseth (født 10. mai 1991) er en norsk langrennsløper og friidrettsutøver som representerer henholdsvis Byåsen IL og Mosvik IL. Han har OL-gull på 4x 10 km stafett fra 2018 og VM-gull på stafett fra 2015 i Falun og 2017 i Lahtis. Han har fire NM-gull i langrenn og ett i terrengløp.

Didrik Tønseth (født 10. mai 1991) er en norsk langrennsløper og friidrettsutøver som representerer henholdsvis Byåsen IL og Mosvik IL. Han har OL-gull på 4x 10 km stafett fra 2018 og VM-gull på stafett fra 2015 i Falun og 2017 i Lahtis. Han har fire NM-gull i langrenn og ett i terrengløp. == Karriere == Tønseth vant 10 km klassisk ved løpet Bruksvallarna i Sverige i 2007. Ved junior-NM 2008 i Stokke i februar vant han 10 km klassisk stil i klassen M 17 år. Ved junior-NM i sprint i mars kom han på 10.-plass. Han deltok også ved NM på ski 2008, der han deltok på Byåsens tredjelag, som kom på 27.-plass på stafetten. I sesongåpningen 2008/09 vant han både 10 km klassisk og 10 km fristil i Bruksvallarna. Han deltok ved European Youth Olympic Festival i februar 2009, der han kom på 2.-plass på 7,5 km klassisk stil og 3.-plass på 10 km fristil. Han gikk også sprinten, der han kom på 8.-plass i finalen. Som 18-åring ble Tønseth regnet som et stort talent innen langrennssporten. Han tok gull for Norge på stafetten i junior-VM i 2010. Individuelt kom han på 41.-plass på 10 km klassisk, og 10.-plass på 20 km jaktstart. Ved junior-NM i mars vant han 20 km klassisk i klassen M 19-20 år, og kom på 11.-plass på 10 km fristil. Han deltok også ved Ski-NM 2010, der han kom på 18.-plass på 50 km. Året etter kom han på 8.-plass på 10 km fri teknikk ved junior-VM i estiske Otepää, der Sindre Bjørnestad Skar vant. Han deltok også på 20 km jaktstart, men fullførte ikke løpet. Han debuterte i verdenscupen 22. januar 2012 med 17.-plass og beste nordmann på 15 km klassisk i Otepää. Han fikk to pallplasseringer i Skandinavisk Cup i januar 2012; 2.-plass i Åsarna og 3.-plass på Nes. I NM 2012 tok han gull på 3x10 km stafett sammen med Petter Eliassen og Ole-Marius Bach. Individuelt kom han på 11.-plass på 30 km skiatlon. Han fullførte ikke 15 km. Også i Skandinavisk Cup 2012/13 fikk han to pallplasseringer, da han kom på 3.-plass i Sjusjøen i desember og 2.-plass i Östersund i januar. Han gikk seg inn i verdenseliten da han ble nummer fire på 15 km klassisk i La Clusaz 19. januar 2013. I Norgesmesterskapet på ski 2013 gikk han inn til sølv på 30 km skiatlon, bare slått av Petter Northug, og han kom på 7.-plass på 15 km fri teknikk. Han ble tatt ut til å representere Norge i Ski-VM 2013, men Tønseth kunne imidlertid ikke delta i VM 2013 på grunn av en prolaps.Den 7. desember 2013 fikk han sin første pallplassering i verdenscupen individuelt da han kom på 3.-plass på 15 km med intervallstart på Lillehammer. En uke senere fikk han en tredjeplass i et av løpene i Skandinavisk Cup 2013/14, på 15 km fri teknikk i Vuokatti. Ved Tour de Ski 2013/14 endte han på 9.-plass sammenlagt, og ved NM på ski 2014 kom han på 12.-plass på 30 km skiatlon. 18. januar 2014 tok Norges Skiforbund ut sin langrennstropp på 20 utøvere til Vinter-OL 2014 i Sotsji som også inkluderte Tønseth, men han ble syk og måtte reise hjem.I den nordiske «åpningstouren» på Lillehammer i desember 2014 fikk Tønseth beste tid på den avsluttende 15 km klassiske jaktstarten. Ett år senere ble dette med tilbakevirkende kraft regnet som verdenscupseier. På 15 km klassisk i Davos 13. desember 2014 kom Tønseth på andreplass etter Martin Johnsrud Sundby. Ett og et halvt år senere, 20. juli 2016, ble Sundby diskvalifisert på grunn av brudd på dopingbestemmelsene, og Tønseth ble tilkjent verdenscupseieren.Tønseth falt og måtte bryte løpet på 15 km fristil ved NM på ski 2015 på Røros. På 30 km skiatlon kom han på 3.-plass. Under andre del av NM i Harstad tok han sølv på både 10 km og 50 km. Han deltok også ved ski-VM 2015 i Falun, der han gikk andre etappe for Norges lag som vant stafetten. Han ble beste nordmann på 30 km skiatlon, der han kom på 4.-plass etter å ha blitt slått av Alex Harvey i spurten om bronsemedaljen. På 50 km klassisk ble han nr. 8. Sitt første individuelle NM-gull vant han på 15 km klassisk under NM på ski 2017 på Lygna. Her gikk han senere inn til bronse på 30 km skiatlon. Under NMs andre del på Gålå vant han gull på lagsprinten sammen med Johannes Høsflot Klæbo på Byåsens 1. lag. På 10 km fristil ble han nr. 3. Han tok et nytt VM-gull på stafetten under VM i Lahtis i 2017, der han gikk åpningsetappen. Ellers i dette mesterskapet fikk han 6.-plass på 30 km skiathlon og 5.-plass på 15 km klassisk. I vinter-OL 2018 i Pyeongchang i Sør-Korea, tok Tønseth gull på herrestafetten. Her gikk han 1. etappe på et stafettlag bestående av Martin Johnsrud Sundby (2. etappe), Simen Hegstad Krüger (3. etappe) og Johannes Høsflot Klæbo (4. etappe). Utenfor skisesongen er Tønseth også en god løper på nasjonalt nivå og deltar i bane og terrengløp. 14. oktober 2018 deltok han i NM i terrengløp langdistanse på Bratsberg i Trondheim hvor skiløperen vant med god margin. Året etter stilte Tønseth som tittelforsvarer i NM i terrengløp i Frognerparken. Dette løpet endte med sølv etter en jevn duell med Henrik Ingebrigtsen og orienteringsløperen Kasper Fosser.Tønseth vant Svalbard Skimaraton 2019 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Didrik Tønseth (skier) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Didrik Tønseth på Internet Movie Database (en) Didrik Tønseth – Olympics.com (en) Didrik Tønseth – Olympic.org (en) Didrik Tønseth – Olympedia (en) Didrik Tønseth – World Athletics (en) Didrik Tønseth – FIS (langrenn) (no) Norges Skiforbund - Didrik Tønseth (no) NM Terrengløp, lange distanser

Didrik Tønseth (født 8. oktober 1944) er en norsk advokat og diplomat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_kommunikasjonsforening

2023-02-04

Norsk kommunikasjonsforening

['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske medieorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1999']

Norsk kommunikasjonsforening er en interesseorganisasjon for personer som arbeider eller utdanner seg innen kommunikasjon. Foreningen er partipolitisk uavhengig, og har per 2018 ca. 4000 medlemmer fra både privat og offentlig sektor.

Norsk kommunikasjonsforening er en interesseorganisasjon for personer som arbeider eller utdanner seg innen kommunikasjon. Foreningen er partipolitisk uavhengig, og har per 2018 ca. 4000 medlemmer fra både privat og offentlig sektor. == Historikk == Foreningen ble dannet ved at Norsk Forening for Informasjon og Samfunnskontakt (Informasjonsforeningen) og Forum for Offentlig Informasjon (FOI) ble slått sammen i 1999.Informasjonsforeningen hadde blitt dannet i 1982 ved sammenslåingen av Norsk Public Relations forening, som hadde blitt etablert i 1949, og Norske Bedriftsavisers Redaktørforening.Forum for Offentlig Informasjon hadde blitt opprettet i 1975. == Foreningens formål == Kommunikasjonsforeningens formål er å styrke kommunikasjonsfaget og fremme profesjonell og etisk forsvarlig kommunikasjon. Foreningen tilbyr kurs, seminarer og medlemsmøter, og har et etisk råd som kan bistå med rådgivning. Grunnlaget for foreningens profesjonsetiske prinsipper er foreningens visjon, ambisjon og verdier. == Organisasjonen == Landsmøtet er foreningens høyeste organ. Det skal avholdes landsmøte innen utgangen av april hvert annet år. Møtet fastsetter mål og strategi for foreningens virke. Landsmøtet fastsetter også foreningens vedtekter, og velger et sentralstyre til å lede foreningen i perioden frem til neste landsmøte. I april 2017 ble Gro Bogen Nilsen, som til daglig arbeidet i kommunikasjonsbyrået First House valgt som Kommunikasjonsforeningens nye styreleder, det vil si som leder for sentralstyret.Foreningen har et sekretariat i Oslo som står for den daglige driften. Sekretariatets medlemmer er lønnede ansatte i foreningen. Per 2018 er Therese Manus ansatt som daglig leder. Sentralstyret og rådene er derimot sammensatt av medlemmer som bidrar på frivillig basis. == Lokallag == Kommunikasjonsforeningen har 10 lokallag rundt om i landet. Lokallagene drives av frivillige medlemmer. De har egne lokale retningslinjer, men styres i tråd med vedtektene som er vedtatt av landsmøtet. Per 2018 finnes det også tre studentlag i foreningen. == Prisutdelinger == === Åpenhetsprisen === Norsk Kommunikasjonsforening har siden 2015 årlig utdelt «Åpenhetsprisen». Navnet på prisen må ikke forveksles med «Åpenhetsprisen» som deles ut av Mental Helse Norge. Foreningen beskriver selv kriteriene for kåringen som følger:«Åpenhetsprisen skal gå til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner som har bidratt til å synliggjøre og fremme åpenhet og innsyn i forhold ved det norske samfunnet. Prisen skal løfte frem gode eksempler på åpenhet som kan motivere og inspirere andre til å være åpne.»Blant personene som har mottatt denne prisen er helsesøsteren Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista», som fikk prisen i 2017. === Den nordnorske kommunikasjonsprisen === I tillegg til Åpenhetsprisen deler foreningen ut «Den nordnorske kommunikasjonsprisen». I 2016 ble denne prisen tildelt Finnmarksløpet, «for solid kommunikasjonsarbeid gjennom flere år». Det var da fjerde gang at prisen ble utdelt. === Tidligere pris === Kommunikasjonsforeningen delte tidligere ut «Kommunikasjonsprisen» som en landsdekkende pris. Daværende partileder for og parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, mottok denne prisen i 2002. == Referanser == == Eksterne lenker == Foreningens nettsted

Norsk kommunikasjonsforening er en interesseorganisasjon for personer som arbeider eller utdanner seg innen kommunikasjon. Foreningen er partipolitisk uavhengig, og har per 2018 ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brunstad_Christian_Church

2023-02-04

Brunstad Christian Church

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brunstad Christian Church', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Brunstad Christian Church (forkortet BCC), ofte kalt «Smiths venner» er et verdensomspennende kristent trossamfunn som ble grunnlagt av lekpredikanten Johan Oscar Smith tidlig på 1900-tallet i Vestfold. Per 2010 hadde samfunnet virksomhet i over 50 land på alle kontinenter. Menigheten hadde 8 868 tilskuddstellende medlemmer i Norge i 2021. Navnet BCC benyttes både om det verdensomspennende trossamfunnet med dets globale misjonsvirksomhet, og om sentralorganisasjonen som fra 2021 er etablert som et internasjonalt forbund av medlemsorganisasjoner (BCC-forbundet). Trossamfunnets norske virksomhet er organisert som en allmennyttig forening med navnet BCC Norge. Frimenigheten har sin opprinnelse i den samme karismatiske tradisjonen som pinsebevegelsen, men skiller seg fra denne på flere måter. Brunstad Christian Church er det eneste internasjonale trossamfunnet som har utspring i Norge. «Smiths venner» var en betegnelse som ble satt på venneflokken rundt grunnleggeren Johan O. Smith, men har aldri vært trossamfunnets navn og har ikke blitt brukt av bevegelsen selv. I dag har BCC organisert seg med uoffisielt medlemsregister. Det antas at det internasjonalt er rundt 25 000 personer som bekjenner seg som trossamfunnets tilhørere.

Brunstad Christian Church (forkortet BCC), ofte kalt «Smiths venner» er et verdensomspennende kristent trossamfunn som ble grunnlagt av lekpredikanten Johan Oscar Smith tidlig på 1900-tallet i Vestfold. Per 2010 hadde samfunnet virksomhet i over 50 land på alle kontinenter. Menigheten hadde 8 868 tilskuddstellende medlemmer i Norge i 2021. Navnet BCC benyttes både om det verdensomspennende trossamfunnet med dets globale misjonsvirksomhet, og om sentralorganisasjonen som fra 2021 er etablert som et internasjonalt forbund av medlemsorganisasjoner (BCC-forbundet). Trossamfunnets norske virksomhet er organisert som en allmennyttig forening med navnet BCC Norge. Frimenigheten har sin opprinnelse i den samme karismatiske tradisjonen som pinsebevegelsen, men skiller seg fra denne på flere måter. Brunstad Christian Church er det eneste internasjonale trossamfunnet som har utspring i Norge. «Smiths venner» var en betegnelse som ble satt på venneflokken rundt grunnleggeren Johan O. Smith, men har aldri vært trossamfunnets navn og har ikke blitt brukt av bevegelsen selv. I dag har BCC organisert seg med uoffisielt medlemsregister. Det antas at det internasjonalt er rundt 25 000 personer som bekjenner seg som trossamfunnets tilhørere. == Historie == Johan Oscar Smith (1871–1943), som var underoffiser i Marinen, er grunnleggeren av dagens frikirke som i dag heter BCC. Han ble født i Fredrikstad og vokste opp i et kristent hjem. Som femtenåring dro han til sjøs, og to år senere, i en alder av 17, begynte han i Marinen hvor han arbeidet i mer enn 40 år. I 1898, da han var 26 år gammel, omvendte han seg ombord på monitoren «Thor» og kom fram til det som dannet grunnlaget for trossamfunnets doktrine i dag. Han ville imidlertid ikke knytte sitt navn opp mot forsamlingen. Det var et trosfellesskap. Dette ble begynnelsen på dagens Brunstad Christian Church. Smith uttalte selv på sin 70-årsdag at hans livsoppgave var å føre mennesker til et personlig liv med Kristus, og at han derfor ikke var opptatt av å ha en forsamling med flest mulig mennesker, men heller ville lede den enkelte inn i et liv som disippel. Menigheten var innledningsvis kun en vennekrets som samlet seg rundt det eksisterende frikirkelige miljøet. En av de første av «vennene» var Theodor Ellefsen. Senere kom flere med, blant annet Smiths bror Aksel Smith, som var tannlege, og som Johan Oscar brevvekslet med så lenge Aksel levde. Disse brevene, samt brev han sendte til Elias Aslaksen i løpet av sitt liv, er samlet i bokserien Johan O. Smiths samlede skrifter. Smith seilte i en årrekke i Marinen (og i fiskerioppsyn), noe som ga ham mulighet til å skaffe seg venner langs hele kysten, fra Oslofjorden til Mehamn og Vardø. En annen viktig person var Elias Aslaksen (1888–1976), som også hadde sin bakgrunn i Marinen, og som møtte Smith i 1908. Aslaksen hadde stor betydning for menighetens utbredelse. Elias Aslaksen var vennenes leder etter Smiths død i 1943 og frem til sin død i 1976. Han søkte avskjed fra marinen rundt 1909, for å heller kunne vie tiden sin til misjonsgjerningen. Han fikk denne innvilget, men ble i 1914 innkalt til nøytralitetsvakt og seilte hele første verdenskrig. === Utviklingen === BCC spredde seg i begynnelsen langs kysten av Norge på grunn av Johan O. Smith og Elias Aslaksens virke i Marinen. Det ble etablert kontakter i blant annet Brevik, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Stord, Bergen, Måløy, Molde og Finnmark. Også flere steder i innlandet og i Norges hovedstad, Oslo, ble det forsamlinger på begynnelsen av 1900-tallet. Allerede i menighetens spede begynnelse så man behovet for å kunne samles på et felles sted. I 1922 ble det bygget lokale i Horten med plass til 250 personer. Fra 1931 ble det arrangert sommerstevner på Nesbyen inntil man i 1956 kjøpte eiendommen Nedre Brunstad gård. Fra rundt 1950 begynte det også å komme deltakere utenfor Skandinavia til stevnene. Forsamlingen vokste langsomt og så sent som rundt 1950 var det fortsatt bare drøyt 1 000 trosfeller i Norge og Danmark. Menigheten var ikke registrert som trossamfunn, men senere har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister. De første forsamlingene utenfor Norge var i Danmark og Sverige, hvor BCC drev misjon i 1930-årene. Forsamlingene har så spredt seg til de fleste land i Europa, og siden 1970-årene har BCC vært representert i alle verdensdeler. === Ledelse og organisasjon === Johan Oscar Smith var menighetens leder fra begynnelsen og frem til sin død i 1943. Fra hans død og frem til 1976 ble forsamlingen ledet av Elias Aslaksen. Etter ham var det Sigurd Bratlie og Smiths sønn Aksel J. Smith som hadde den åndelige ledelsen. I starten av 1990-årene ble den åndelige ledelsen overgitt til Kåre Johan Smith. De første årene var forsamlingen ikke registrert, men da det etter hvert ble behov for å eie egne lokaler ble det etablert egne juridiske enheter for menighetene på de forskjellige stedene i Norge. Da stevnestedet Brunstad ble kjøpt i 1956 var det Den Kristelige Menighet på Brunstad som skjøtet ble registrert på. Internt i trossamfunnet brukte man imidlertid ikke dette navnet, det ble omtalt som «menigheten». I media og på folkemunne var det i hovedsak betegnelsen «Smiths venner» som ble benyttet, uten at dette noen gang har vært trossamfunnets navn.I 2003 ble Den Kristelige Menighet formelt registrert som tros- og livssynssamfunn hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark med rett til statlig tilskudd. Før dette hadde organisasjonen allerede fått offentlig støtte i form av arealtilskudd og fritak fra merverdiavgift.Dagens ledelse i BCC er todelt, der de to øverste organene er forstanderskapet og representantskapet. Forstanderskapet ledes av Kåre J. Smith, og har ansvaret for menighetens teologi og forkynnelse. Representantskapet er øverste myndighet i praktiske, økonomiske og juridiske spørsmål, samt andre saksområder som ikke faller inn under forstanderskapets myndighet. Representantskapet består av valgte representanter fra BCCs lokalmenigheter. I 2021 etablerte representantskapet BCC-forbundet som en sentralorganisasjon ment for å omfatte hele trossamfunnet virksomhet internasjonalt. Tidligere fantes det ikke noen overordnet juridisk organisering, men de ulike delene av trossamfunnet har samarbeidet gjennom flere organisasjoner og menigheter, ut fra et felles trosgrunnlag. I 2021 var det kun norske lokale menigheter som formelt var opptatt som medlemmer, men det forventes at organisasjoner i andre land også vil slutte seg til forbundet i årene fremover. === Stevner på Brunstad === Menigheten kjøpte eiendommen på Brunstad i Stokke i Vestfold 1956. Senteret har siden da vært BCCs internasjonale samlested. I 2002 opprettet BCC Brunstadstiftelsen, for å skille mellom trossamfunnet og forvaltningen av eiendomsmassen. BCC eier i dag ikke noe på Brunstad, men leier konferanseanlegget til sine internasjonale stevner. Det arrangeres stevner hvor opptil 11 000 mennesker fra over 40 forskjellige land samles, samt at møtene blir kringkastet til medlemmer over hele verden. === Brunstad Christian Church i media === Brunstad Christian Church var forholdsvis anonyme i media inntil 1978, da lederen Sigurd Bratlie ble fengslet i Bagdad. Både Utenriksdepartementet og Kong Olav engasjerte seg sterkt for hans løslatelse. UD-ansatte Yvonne Huslid, som spilte en sentral rolle i løslatelsessaken, fikk senere en lekeplass oppkalt etter seg på stevnestedet på Brunstad. Historien om Sigurd Bratlies fengsling i Bagdad ble senere til en roman skrevet av forfatteren Kjell Arne Bratli ved navn Oppdrag Bagdad. I forbindelse med utbyggingen av stevnestedet på Brunstad i årene 2003–2005 fikk BCC mye oppmerksomhet i media, spesielt etter kjøpet av eiendommen Østre Bolærne fra Forsvaret i 2004. Det oppstod da en offentlig debatt som både gjaldt spørsmålet om kommersiell avhending av forsvarets eiendommer generelt, og skepsis til hvorvidt BCCs eierskap ville bidra til å innskrenke allemannsretten og allmennhetens adgang til øya. BCC/Brunstad ønsket å bidra til en minnelig løsning og det endte med at de sa fra seg Østre Bolærne mot en økonomisk kompensasjon i tillegg til overtakelse av en forsvarseiendom på Syningen i Hallingdal.I 2019 undersøkte det amerikanske magasinet The New Yorker selskapet Psy-Group som bestod av tidligere agenter fra Mossad. Selskapet hadde spesialisert seg på internasjonale påvirkningsoperasjoner og Brunstad Christian Church var på listen over dem selskapet hadde blitt hyret for å sverte. Oppdraget var bestilt fra Amsterdam. En journalist i den norske avisen Tønsbergs Blad ble forledet til å samarbeide med Psy-Group i den tro at det var en journalistkollega han kommuniserte med. Oppdraget var bestilt av Ben van Wijhe og Jonathan van der Linden, begge tidligere medlemmer av BCC i Nederland. Jonathan van der Linden ble i 2022 funnet skyldig i grovt bedrageri mot organisasjoner med tilknytning til BCC, og dømt til 2,5 års fengsel. == Teologi == Brunstad Christian Church fremholder at de har sin basis i Det nye testamente, tror at Bibelen er Guds ord. I sin konstitusjon av 2021 angir de at deres «trosgrunnlag bygger på Bibelen som Den Hellige Skrift, gitt ved inspirasjon fra Gud, inneholdende alt mennesket trenger for sin frelse, og har Bibelen som autoritet og basis». Utover dette oppgis det at trosgrunnlaget videre baserer seg på den lære, de verdier og det kristelige innhold som grunnleggeren Johan O. Smith stod for, og som fremkommer i hans artikler i bladet Skjulte Skatter, samt i etterlatte brev og bøker utgitt av Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag. Grunnleggende i deres tro er troen på Jesus som Guds sønn, Den hellige ånd, syndenes forlatelse, seier over synden i kjødet, dåpen og nattverden.Deler av BCCs grunnsyn faller sammen med tradisjonell, konservativ, kristen teologi. Bibelen anses som «Guds Ord» i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert («innblest») av Gud. Man oppfatter Første Moseboks «urhistorie» med fortellingene om Adam og Eva, Noah, Babels tårn og så videre som virkelige, historiske hendelser. Utover Bibelen er det utgitt en del bøker og skrifter som er skrevet av sentrale personer i bevegelsen, men disse har ikke samme status som Bibelen. Den mest sentrale egenpublikasjonen er Johan Oscar Smiths etterlatte brev, en samling brev som grunnleggeren Johan O. Smith skrev, de fleste til broren Aksel Smith og resten i all hovedsak til Elias Aslaksen eller Smiths familie. I 2019 ble samlingen av brev og skrifter fra Johan O. Smith utgitt på nytt, i uredigert form, i samlingen Johan O. Smiths samlede skrifter.BCC praktiserer troendes dåp ved fullstendig nedsenkning i vann. Konfirmasjon eksisterer ikke som rituale, men de fleste lokalmenigheter har en form for trosopplæring som kan sees i parallell til kirkelig konfirmasjon. Denne kalles i de fleste menigheter for «bibelundervisning». I de lokale menighetene går ungdom til bibelundervisning mens de går i 9. eller 10. klassetrinn.BCC tror at Jesus ble født som et vanlig menneske (som «Adam etter fallet») og hadde en egenvilje som sto Guds vilje imot som alle andre mennesker. Likevel gjorde han aldri synd, og var derfor ikke syndig. Ved at Jesus alltid valgte Guds vilje fremfor sin egen, fikk han del i guddommelig natur («oppnådde hele Kristi fylde»). At han sto opp igjen fra det døde er beviset for at han aldri syndet. Å følge Jesus i denne utviklingen er en viktig del av BCCs doktrine.Elias Aslaksen beskriver den kristnes liv i Kristus åpenbart i kjød: Den Hellige Ånd skal minne og veilede oss på veien som Jesu disipler. Ved lydighet mot det Ånden forteller oss skjer det en indre forvandling. I dette lyset fra Guds ord og Den Hellige Ånd ser vi mer og mer de sidene ved vår egenvilje og naturlige tendenser som strider mot Guds vilje. Når vi er enige og erkjenner det som Den Hellige Ånd påpeker, skjer det ved hjelp av Ånden en renselse fra denne synden. Slik blir livet en vandring i større og større erkjennelse og rensning. Denne indre forvandlingen er det som Bibelen kaller helliggjørelse. BCC har tradisjonelt ikke hatt teologisk samarbeid med andre trossamfunn. Likevel hevder Ph.D. Lowell D. Streiker at BCC ikke mener at de er de eneste med den sanne lære, og at alle har mulighet til å bli frelst. Tror de at det ikke er noen frelse utenom deres gruppe? Definitivt ikke. Tror de at de som har vært medlemmer av gruppen, men av en eller annen grunn har forlatt gruppen, har forspilt sin frelse? Jeg har ikke funnet noen beviser på at det er sant. En analyse av Geir Lie, «Kristologien i Brunstad Christian Church: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?», peker på at BCCs teologi kan være inspirert av den katolske mystikeren Madame Guyón. Deler av Brunstad Christian Churchs forståelse av frelsesprosessen sammenfaller også med katolisismen, men deres oppfatning av Jesu inkarnasjon og liv på jorden skiller seg både fra katolisisme og tradisjonell protestantisme. == Menighetsliv == === Møter og samlinger === Lokalmenighetene har ordinære møter på søndager. I tillegg er det ungdomsmøte for ungdommen og søndagsskole for barna. Utover det forekommer bibelstudier, bønnemøter, aktivitetsklubber, musikktrening og diverse sportsaktiviteter, samt dugnad til inntekt for lokale prosjekter, turer, ungdomsprosjekter eller sentrale misjonsprosjekter. Det organiseres regelmessige stevner på Oslofjord Convention Center. I tillegg arrangerer lokale menigheter stevner i forskjellige land. Brunstad Christian Church holder sine møter ofte i moderne, men enkle lokaliteter, uten fokus på religiøs utsmykning. I nyere tid er det en trend at man heller bygger «aktivitetssentra» enn «møtelokaler», med fokus først og fremst på å tilrettelegge for barna og ungdommens aktiviteter. De ordinære møtene har samme kjennetegn. BCC tror på Den hellige ånds virkninger i hvert enkelt medlem, også på møtene, og gir derfor frihet for en hver som ønsker å delta med det de har på hjertet. I løpet av et møte kan ofte mellom 20 og 40 personer på en eller annen måte ha deltatt, enten med tale, sang eller vitnesbyrd.Under koronaviruspandemien ble det i de fleste land lagt restriksjoner på religiøse samlinger. BCC flyttet da det meste av aktivitetene sine til nett og gjennomførte blant annet online ungdomsleir for 6.000 ungdommer i påsken 2020. === Barn og ungdom === Brunstad Christian Church tror på Bibelens ord om at «barn er gave fra Herren» , og selv om det ikke gis noe føringer for familieplanlegging er de store barneflokkene tidvis et fremtredende trekk ved bevegelsen. Medlemmer av BCC velger selv ektefelle, familiestørrelse, engasjement, hushold, hvordan de tar seg ut, underholdning og så videre.Internasjonale aktiviteter. I forbindelse med det årlige internasjonale sommerstevnet, holdes det også et eget stevne for barn. Dette stevnet har færre og kortere møter tilpasset barna, og mer fokus på barneaktiviteter, musikaler, show, konkurranser, sang og leker. Det er et stort engasjement for flere av BCCs lokalmenigheter å forberede innholdet til disse stevnene hvert år. Det holdes internasjonale konkurranser for barn og ungdom innen både sang, musikk og film der det kåres og premieres vinnere. I forbindelse med sommerstevnene på Brunstad har det også vært arrangert konkurranser som setter fysikk, samarbeid og taktikk i fokus, blant disse Outdoor Challenge og Brunstad's Strongest. Brunstad-TV har mange barneprogrammer, der det i hovedsak er barn og ungdom som både produserer og deltar. Lokale aktiviteter. Barn og ungdom i BCC deltar i samfunnet som barn ellers, med aktiviteter på skole, i idrettslag, sportsklubber, korps, hobbyer etc. Det er ingen retningslinjer som styrer dette engasjementet. De fleste lokalmenigheter driver i tillegg organiserte aktiviteter for barn og ungdom, eksempelvis innenfor idrett, sang og musikk, friluftsliv og multimedia. I Norge er noe av dette arbeidet organisert gjennom paraplyorganisasjonen Aktivitetsklubben som også mottar statlig støtte som ideell organisasjon. Dette er ofte ukentlige aktiviteter som har forskjellig karakter, alt ettersom hvilken kompetanse eller ressurser som eksisterer i den enkelte lokalmenighet og på hvert enkelt sted. === Kvinner og BCC === BCC mener begge kjønn er likeverdige overfor Gud. Kåre J. Smith mener i sin bok at Johan Oscar Smith var kontroversiell og forut for sin tid når det gjaldt kvinners rettigheter både i kirke og frimenigheter. Han var en motstander av undertrykkelse, samme hva slags form denne tok, og så derfor med sorg på hvordan kvinner ble undertrykt, både i kristelige kretser og i samfunnet ellers. Det var på denne tiden en vanlig holdning at kvinnene skulle tie på møtene, men Smith fant ingen støtte for dette i «Guds Ord». Han skriver i et brev til Elias Aslaksen 16. januar 1916 blant annet «Det vil bli meget trykkende om man i menigheten forbød kvinner å be og profetere, hvilket ikke engang skriftene forbyder. En sådan makt har jeg for min del aldri mottatt av Gud.» I oktober 1916 publiserte han et stykke til bladet Skjulte Skatter med tittelen Kvinnens stilling i menigheten, der han blant annet skriver: «Nå hender det rett ofte at kvinnen er mer åndelig enn de tilstedeværende menn. Når hun da etter sitt lys holder en profetisk tale kan kanskje mannen lære meget av den.» Denne tradisjonen er ført videre og fremholdes i dagens BCC. Kåre J. Smith uttrykker følgende til forfatter Kjell A. Bratli i boken Korsets vei – En fortelling om Smiths Venner fra 1995 (side 153): «Vi får vår andel, vi også, av menn som misforstår dette med underordnelse. Men vi tar et klart standpunkt mot all kvinneundertrykking. Skjer noe slikt, sier vi i fra og formaner vedkommende. Ingen mennesker skal ha makt over andre mennesker.» Johan Oscar Smith så også i Paulus' brev at han også hadde kvinnelige medarbeidere. Han var derfor ikke betenkt overfor dette. I flere menigheter mente han at det var kvinner som hadde mest innsikt og visdom, og da var det gjerne dem han henvendte seg til. På BCCs historiske senter, Forumsenteret, er det en egen utstilling med 15 kvinner som har betydd særlig mye for BCC gjennom tidene. == Misjon og global utbredelse == BCC tror på Jesu misjonsbefaling, og har derfor drevet misjon helt fra begynnelsen av. Dette har ført til en verdensomspennende utbredelse med menigheter i over 65 land, og i alle verdensdeler. === Misjonsvirksomhet === Når det gjelder «utsendte» misjonærer har det tradisjonelt sett vært en teltmakermisjon, dvs. at utsendingene tar seg regulært arbeid på stedet de kommer til, fremfor å være lønnet av sendermenigheten. Den første utbredelsen i Norge skjedde sågar ved at grunnleggeren Johan Oscar Smith holdt møter hvor han kom i land da han arbeidet som underoffiser på nøytralitetsvakt langs norskekysten under første verdenskrig. Denne formen for misjonsarbeid har også resultert i flere bedriftsetableringer i utviklingsland der man har brukt disse som et økonomisk fundament for misjonsarbeid. Senere har misjonsarbeidet også tatt andre former, og i stor grad forflyttet seg til den digitale sfære. ==== Humanitær bistand ==== BCC har hatt tradisjon for å yte humanitær hjelp via flere kanaler. I Tyskland har «Mission Alte Schule» i flere årtier formidlet materiell bistand og kristen litteratur til titusenvis av adresser i land i fem verdensdeler, over hele Afrika, Øst-Europa, Sovjetsamveldet/Russland og Sør-Amerika m.fl. De har også mange steder bistått i opprettelse og drift av lokale bedrifter og tiltak. I nyere tid ytes det i omfattende grad både materiell hjelp og arbeidskraft til steder over hele verden som vanskelig kan klare seg selv. ==== BrunstadTV og AktivKristendom.no ==== I 1997 ble det for første gang testet direkte videooverføring av et BCC-stevne i Norge via ISDN til et lokale i Nederland. På samme stevne annonserte Kåre J. Smith at Brunstad Christian Church skulle satse på satelittsendinger året etter, og siden har det vært stor fokus på misjon gjennom TV-sendinger. Disse sendes på flere språk verden over. I 2010 startet BCC den interne TV-kanalen Brunstad-TV som sender store deler av dagen og kvelden i hele Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Kanalen viser stort sett egenprodusert innhold. BCC driver videre misjonsnettsiden «AktivKristendom» som er tilgjengelig på 15 språk. I 2020 ble medievirksomheten overført til stiftelsen Bcc.Media Foundation. Stiftelsen er en del av BCC-forbundet. ==== Youth Exchange Program (YEP) ==== YEP er et frivillig internasjonalt utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år med tilhørighet til menigheten fra forskjellige deler av verden. Formålet med YEP er ifølge BCC å gi ungdommene bedre kjennskap til menighetens trosgrunnlag og historie, gi opplæring i misjonsarbeid og menighetsliv, opplære i, og spre kunnskap om norsk språk og kultur, bidra til respekt og toleranse gjennom samarbeid i et multikulturelt miljø, og tilrettelegge for frivillig innsats på menighetens konferanser og prosjekter. YEP har et bredt spekter av undervisning og aktiviteter.Deltakere i YEP deltar på egne møter for ungdom, får bibelundervisning og har gruppearbeid i bibelstudier. === Global utbredelse === Kronologisk har misjonsarbeidet hatt fokus som følger: 1930-tallet: Skandinavia 1950-tallet: Europa 1960-tallet: Øst-Europa, USA og Canada 1970-tallet: Sør-Amerika, Afrika, India, Finland 1980-tallet: Kina, Sovjetsamveldet, Indonesia, Israel, De forente arabiske emirater m.fl. ==== Vest-Europa ==== I 1953 var William Gilbu fra Sandefjord på studiereise i Tyskland for å innhente inspirasjon til bygging av Sandar Yrkesskole som han var rektor for. På reisen fikk han knyttet kontakt med en gruppe kristne i Hamburg. Året etter besøkte også Elias Aslaksen denne gruppen, og dette ledet videre til en invitasjon til den årlige Philadelphia-konferansen i Leonberg i Syd-Tyskland. I 1955 reiste Aslaksen til Leonberg sammen med Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith, med ungdommene Arild Tombre og David Nielsen som henholdsvis tolk og sjåfør. De ble invitert inn i stua til Christian Röckle, grunnlegger av Philadelphia-bevegelsen. Der var også representanter fra Den Apostoliske Kirke i Danmark og England, samt predikanter fra Sveits.Röckle hadde arrangert konferanser i Leonberg siden 1946, men utover 1950-årene var hans helse blitt svekket, og det var hans nærmeste medarbeider Eugen Belz som ledet møtene. Her var det et mangfold av både deltakere og forkynnere, og de norske gjestene fikk også taletid. Forkynnelsen deres ble godt mottatt, og førte til invitasjoner til mange kristne forsamlinger, ikke bare i Tyskland, men også i mange andre europeiske land. Dette ble springbrettet til en utstrakt misjonsvirksomhet i Vest-Europa. Da det første sommerstevnet på Brunstad ble avholdt i 1957 var det installert tolkeanlegg for å kunne tilby simultantolking til de utenlandske deltakerne. Deltakelsen på konferansene i Leonberg fortsatte frem til Eugen Belz i midten av 1960-årene ble avløst av en ny møteleder som ikke ønsket et videre samarbeid. De første kontaktene på kontinentet var imidlertid etablert før Gilbu reiste til Hamburg. To tyske soldater som tjenestegjorde i Norge under andre verdenskrig fikk uavhengig av hverandre kontakt med de norske «vennene», og etter krigen holdt de kontakten med brevveksling. Den ene var Heinz Gries som bosatte seg i Köln etter krigen. Den andre var August Schneider som satt fire år i russisk fangenskap i Sibir hvor han også reddet livet til sin medsoldat Franz Beckert som ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Etter løslatelsen bosatte Schneider seg i landsbyen Waldhausen i kommunen Altheim, ikke langt fra Stuttgart. Da de norske brødrene reiste til Tyskland ble Schneider tilskrevet av sin kontakt i Norge slik at han kunne treffe dem i Leonberg. Gjermund Skreosen dro også til Tyskland og bosatte seg i Pfortsheim hvor han i 1961 etablerte bladet Das Leben, tilsvarende Skjulte Skatter på norsk. Philadelphia-bevegelsen holdt ikke bare møter i Leonberg. I 1956 deltok de norske brødrene også på et Philadelphia-møte i Bochum som ikke ligger langt fra grensen til Nederland. Der kom de i kontakt med den nederlandske predikanten Johan Braaksma som inviterte dem over til Nederland. Der traff de så engelske Reg Williams som ble en kontakt for videre misjonsvirksomhet i England. I 1960 kom de norske brødrene i kontakt med Carl Zürcher som var fra den tysktalende delen av Sveits, og det ble starten på misjonsvirksomheten i Sveits. Zürcher reiste til Norge i 1961 og besøkte påskestevnet i Oslo. Hans sønn Christen Zürcher var også med, men budskapet de hadde hørt falt ikke i god jord hos lederne av forsamlingen Christen Zürcher tilhørte i Flawil. Det ble sågar trykket opp et flyveblad med overskriften «Warnung vor Irrlehren» der det ble advart mot læren til nordmennene. En måned senere valgte Christen Zürcher å forlate sin opprinnelige forsamling og de begynte å holde egne husmøter. Utpå sommeren inviterte de danske David Nielsen til å bosette seg i Sveits for å bistå med menighetsarbeidet. I 1965 gikk Carl Zürcher til innkjøp av eiendommen Aach som han to år senere omdøpte til Sonnmatt og overførte til menigheten.Carl Zürcher hadde også kontakter i Østerrike, og i 1962 reiste sønnen Christen sammen med David Nielsen til nabolandet hvor de holdt møter i Altaussee og Gröbming. Slik startet også virksomheten i Østerrike. I perioden 1953 til 1967 ble det gjennomført 52 misjonsreiser som er dokumentert gjennom ca. 500 reisebrev. Disse dannet grunnlaget for bokverket Menighetens utvikling i Vest-Europa som ble utgitt av Skjulte Skatters Forlag i 2014. ==== Øst-Europa ==== BCC har drevet misjonsarbeid bak jernteppet siden 50-tallet, både i Ungarn, Polen, Romania, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, Sovjetsamveldet, Ukraina etc. Da det var strengt forbudt med kristen virksomhet i flere av disse landene, ble kristen litteratur og annet humanitært materiell som kunne vekke mistanke om misjonsvirksomhet, ofte innbakt i vaskepulver og andre husholdningsvarer. Misjonærene booket ofte inn på hotell sammen med andre turister, og under private besøk ble bilen ofte parkert godt skjult i utkanten av bebyggelsen. Under disse vanskelige forholdene var det vekkelse. De kom sammen til såkalte 'stevner' i privathusene, men var ytterst forsiktige. De kunne ikke slippe inn mer enn to og tre av gangen, og sangene ble sunget på lavt 'volum'. På 80-tallet kunne det være opp til 200 personer til stede i samme hus. ==== Amerika ==== Brunstad Christian Church har drevet enkel misjon i USA siden mellomkrigstiden, men det ble ingen forsamlinger der før på 1960-tallet. I Amerika har BCC i dag to større stevnesteder. Utbredelsen i Canada og Sør-Amerika startet ikke før på midten av 1970-tallet, hvor det ble etablert forsamlinger i flere av de søramerikanske landene. ==== Afrika ==== Utbredelsen i Afrika startet på 1970-tallet, men forsamlinger kom ikke før på 1980-tallet, spesielt i land som Egypt, Kenya, Kamerun, Uganda, Etiopia og Eritrea. Etter apartheids fall har også BCC hatt større vekst i Sør-Afrika. ==== Asia ==== I 1970-årene fikk BCC kontakter i India, og senere har det vært drevet misjonsvirksomhet i blant annet Kina og Singapore. De arrangerer nå også årlige stevner i Israel.Sigurd Bratlie regnes av mange som en av de største misjonærene i BCC. Han hadde en omfattende misjonsvirksomhet i hele verden. Høsten 1978 ble han innbudt til Bagdad i Irak av egypteren og atomfysikeren Sobhi Youssef som han hadde truffet i Tyskland noen måneder før. Bratlie var på misjonsreise, hadde nylig vært i India, og var på vei til Egypt, da han tok innom sin nye venn Youssef i Bagdad, som var utdannet atomfysiker ved universitetet i Kairo, og hadde en stilling ved det prestisjetunge Al-Mustansiriya University. Her drev han forskning og underviste den irakiske eliten i kjernefysikk. Når Bratlie kom, holdt de møter i Youssefs hjem på kveldstid i flere dager. Det kom mellom 20 og 50 personer på disse møtene hver kveld. En kveld ble imidlertid alle møtedeltakerne arrestert av det irakiske politiet, noe som innledet en svært vanskelig tid for Bratlie, som da snart var 74 år. Han ble satt på glattcelle over lang tid, forhørt og truet. Han selv satt det hele i et større perspektiv, så det som en del av sin åndelige utdannelse, og sa senere med humoristisk snitt "Så blir du kommandert med ansiktet mot veggen, bind for øyet, hva skal de nå? Da spørs det da. Det er en prøve altså, javel. … Kommer du til hvile, da kan de kommandere og greie akkurat som de vil. Så kan de også sette revolveren i panna på deg. Du vet de skyter ikke uten Gud vil". Bratlies fengslingsopphold resulterte i en økende interesse for BCCs budskap verden over. Men også i Norge ble det mye oppmerksomhet både i medier og hos de norske myndighetene, og selv kongen sendte et telegram til myndighetene i Irak med anmodning om frigivelse for Bratlie. Både Knut Frydenlund, Thorvald Stoltenberg og Finn Kristensen var senere på Brunstad for å lære BCC og stevnestedet bedre å kjenne. ==== Oseania ==== BCC har tre menigheter i Australia og en på New Zealand. == Organisasjon == Den norske foreningen BCC Norge ledes av et sentralt styre på tre, som per 2021 består av to menn og en kvinne. Styret velges av BCC Norges landsmøte som består av representanter valgt fra de norske lokalmenighetene. Hver lokalmenighet ledes av én tilsynsmann (forstander) eller flere menighetsforstandere som vanligvis ikke har en teologisk utdanning, og hver menighet har sitt eget årsmøte og lokale styre. Menigheten har demokratiske prosesser i flere praktiske organer i sin organisasjon, mens innsetting av forstandere samt bibelske eller åndelige spørsmål blir avgjort ved konsensus. BCC mener selv dette gir en bedre og grundigere saksprosess enn ved ren demokratisk avstemning. Forstandere i BCC lønnes ikke for oppgaver som forkynnelse og sjelesorg.De vanligste vervene i en lokalmenighet er menighetsforstander, ungdomsleder, søndagsskoleleder og musikkleder, samt et stort utvalg av andre mer eller mindre praktiske oppgaver. Brunstad Christian Church er tilknyttet et forlag, Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, med ansvarlig redaktør Sigurd Johan Bratlie, som i hovedsak utgir bøker og skrifter som er skrevet av fremtredende og historiske personer innen BCC. Forlagets sentrale publikasjon er bladet Skjulte Skatter, som har kommet ut månedlig siden 1912. I tillegg utgis Mandelblomsten, et blad rettet mot barn og unge. Dugnad er en av de viktigste bærebjelkene i driften av menigheten lokalt og internasjonalt, og har lang tradisjon i BCC. Mens det har vært betydelig medieoppmerksomhet rundt lederskapet i BCC, har det vært magrere med faglig tilnærming. I 2015 skrev Are Fjøsne en masteroppgave ved Det teologiske menighetsfakultet der tema var lederskap i Brunstad Christian Church. Han fant at ledelsen var nokså urokkelig når det gjaldt teologi, men at det i praktiske spørsmål var tilrettelagt for en desentralisert beslutningstakning ved at medlemmene i stor grad ble gitt mulighet til å ta del i beslutningsprosessene. == Samarbeid med andre kristne == Da Johan O. Smith omvendte seg som ungdom, oppsøkte han flere kristne forsamlinger, men fant ingen som delte hans oppfatning av Bibelen. De kristne ledere han snakket med, ristet også på hodet av det de kalte vrangforestillinger. Da han lot seg døpe i en kristen forsamling skal han ha fått dette vitnesbyrdet fra Erik A. Nordquelle som utførte dåpsritualet: «Deg, Smith, blir det aldri noe greie på». Rundt 1910 hadde han et gryende samarbeid med Thomas Ball Barratt i pinsebevegelsen, men var uenig med ham i deler av forkynnelsen, særlig rundt dette med at «syndelegemet blir borttatt ved Åndens dåp», noe Pinsebevegelsen senere har gått tilbake på. Selv om ulikhetene førte til avstand mellom Smith og Barratt, beholdt de likevel respekten for hverandre. Utover 1920- og 1930-årene ble det imidlertid skarpere ordskifte mellom de to frikirkelige bevegelsene, noe som i 1937 kulminerte i boken Jesus - den syndfrie der pinseforstander Sveinung H. Lærum gikk til angrep på kristologien til Johan O. Smith og hans venneflokk. Barratt var ikke enig i alle av forfatterens karakteristikker, men skrev etterord i boken hvor han formulerte seg slik: «Det er mitt håb at alle kristne venner vil reise sig mot denne urene sed, dette villgress som søker å bane sig vei blandt de kristne». Elias Aslaksen skrev et skarpt tilsvar til dette, og selv om de aldrende herrer Smith og Barratt unngikk å gå i direkte personlig konfrontasjon med hverandre, var uforsonligheten nå dyptgående.I mange år var forsamlingen fortsatt liten og fikk beskjeden oppmerksomhet i kristen-Norge. Dette endret seg på 1930-tallet i forbindelse med en vekkelseskampanje i Valdres, hvor blant andre den musikalske og karismatiske Elihu Pedersen trakk mengder av mennesker og særlig ungdom til vekkelsesmøter. I Bagn oppsto en skarp strid i bygda der både lensmann og prest med flere engasjerte seg. Oppmerksomheten spredte seg til sentrale kristne autoriteter og resulterte i en serie med meningsutvekslinger i avisene, og statskirkelige - som egentlig betraktet pinsebevegelsen som et brysomt utskudd - brukte plutselig Barratt og Lærum som teologisk referanse for «vranglæren disse smithevennene førte med seg». Elias Aslaksen holdt senere en rekke møter i Oslo og hadde flere disputter med ledere av andre dissentermenigheter. Dessuten møtte Sigurd Bratlie motbør fra flere av sine slektninger innen pinsebevegelsen. Smiths Venner er såpass særpreget i sin lære at det ikke faller naturlig med samarbeide med de andre kirkesamfunnene. Det var i hovedsak teologisk uenighet som skapte konflikt og isolasjon. I midten av 1940-årene utkom boken «Falsk lære» av indremisjonsforkynner og stortingspolitiker Endre Vestvik hvor «smithianernes» teologiske villfarelser og utspekulerte sjelefiske fikk det glatte lag. I boken Sekter i søkelyset beskrev Sofus Anker-Goli i 1950 Smith-vennene som et sektvesen som brukte andre kristne forsamlinger som misjonsmark, og beskyldte dem for å så splittelse og spre vranglære blant andre kristne. Tilsvarende retorikk ble anvendt hos Indremisjonsselskapet. Blant Norsk Luthersk Misjonssamband ble det distribuert tydelige advarsler mot «smithianerne» og deres «uhyggelige villfarelse» i et skriv forfattet av skolestyrer Øyvind Andersen ved den kristne skolen Fjellhaug Misjonshøgskole i 1942. Disse advarslene førte til at de som bekjente seg til Johan O. Smiths lære ble utestengt fra bedehus og forsamlingslokaler. Dissenterloven ble tidvis også brukt til å forby utleie skoler og andre offentlige lokaler. Tilsvarende advarsler har blitt distribuert i andre land.I 1990 vakte det reaksjoner i lokalsamfunnet at biskop Håkon E. Andersen nektet BCC å bruke Borre kirke under en begravelse. Avgjørelsen ble forsvart av prost Astor Kvistad som samtidig proklamerte at Smiths Venners «fantasifulle idéer» sto så fjernt fra Den norske kirkes kristologi at de ikke skulle lyde i et vigslet kirkehus. I 1992 gikk kapellan Audun Erdal ut med sterke advarsler mot BCC og mente at trossamfunnet var på randen av oppløsning.De steile frontene medførte at BCC ble holdt utenfor økumenisk arbeid og samarbeid på tvers av kirkesamfunnene i Norge. I 1989 ble det på årsmøtet fremmet et forslag til vedtektsendring i Norges Frikirkeråd som ville ha gitt BCC muligheten til å bli tatt opp som medlem, men forslaget ble nedstemt. Innad i BCC var det imidlertid ingen skuffelse over å ikke å bli tilbudt deltakelse i et slikt samarbeid, og isolasjonen fant sitt motstykke i forkynnelsen der man priste seg lykkelige over å være utskilt fra «den religiøse verden». Fra slutten av 1800-tallet var det hyppige offentlige ordskifter mellom statskirkelige og frikirkelige der man yndet å karakterisere motparten som den store skjøge, og Sigurd Bratlie adopterte deler av denne retorikken da han i 1946 skrev boken Bruden og Skjøgen og de siste tider. Fra nøytralt religionsvitenskapelig hold har disse læremessige forskjellene blitt tonet ned.Utover 2000-tallet ble forholdet til andre kristne gradvis myket opp. Blant annet samarbeider BCC med Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. I 2016 ble tidligere styremedlem i BCC Bernt Aksel Larsen spaltist i den kristne avisen Vårt Land i spalten Fra sidelinjen, senere ble han avløst av Berit Hustad Nilsen som styreleder og informasjonsansvarlig. Trossamfunnets stevnesenter Oslofjord Convention Center har også blitt hyppig brukt av andre kristne bevegelser.I 2019 ble BCC tatt opp i Norges Kristne Råd som medlem med observatørstatus. Da det i 2021 ble aktuelt å ta BCC opp som fullverdig medlem, stilte både Den norske kirke og Pinsebevegelsen seg negativ til dette, og ville beholde BCCs som observatørmedlem. Da spørsmålet skulle avgjøres hadde Pinsebevegelsen snudd, og BCC ble innvilget fullverdig medlemskap. == Kritikk == Helt siden starten har Brunstad Christian Church blitt møtt med kritikk, både fra kristne miljøer og fra sekulært hold. Idag møter BCC fortsatt kritikk fra flere hold. Frem til 1990-årene var det i hovedsak teologiske spørsmål som skapte kritikk mot BCC. En vanlig misoppfatning som ble formidlet om BCCs kristologi var at det ble forkynt at Jesu forsoningsverk ikke var tilstrekkelig, og at de kristne selv måtte ordne med sin egen forsoning. Mange mente også at man ved å forkynne at Jesus hadde en menneskenatur benektet Jesu guddommelighet.Det var en større konflikt på begynnelsen av 1990-tallet, da ca. 450 medlemmer forlot BCC. Hovedårsaken var uenighet om hvem som skulle inngå i menighetens lederskap.Noen tidligere medlemmer har gjort seg bemerket gjennom å publisere kritiske utsagn om BCC. Blant disse er Alf Gjøsund og Johan Velten. Velten skrev i 2002 boken Ansatt av Gud - Et kritisk søkelys mot Smiths venner. Alf Gjøsund har vært kritisk til Brunstad Christian Churchs teologi, og skildrer i sin bok Seier likevel den vanskelige prosessen med å skille sant fra usant i tankegodset han bar på. Gjøsund ble senere redaktør for religion og debatt i den kristne avisen Vårt Land og har gitt BCC ros for det han har kalt «en stille revolusjon» på grasrotplan i bevegelsen hvor det er tatt et oppgjør med mange av de ytre særtrekk som i mange tiår hadde vært trossamfunnets kjennetegn utad. I forbindelsen med debatten om opptak av BCC som fullverdig medlem av Norges kristne råd karakteriserte Gjøsund de siste tiårenes utvikling i BCC for «et mirakel».De senere år har trossamfunnet gjentatte ganger vært utsatt for beskyldninger om at sentrale ledere har beriket seg på medlemmenes bekostning. Med dette som bakgrunn valgte Økokrim i 2017 å iverksette en hemmelig etterforskning av Kåre J. Smith og Bernt Aksel Larsen. I 2020 ble de begge renvasket av Økokrim som valgte å henlegge saken som «intet straffbart forhold bevist». == Litteratur == Brunstad Christian ChurchSmith, Kåre J. Hyrde og profet, en veiledning i hyrdetjeneste og menighetsliv. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2004 ISBN 82-92493-13-1 Bratli, Kjell Arne. En herrens tjener : Sigurd Bratlie 1905–1996. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2003 ISBN 82-91305-83-8 Bratli, Kjell Arne. Brunstad, Paradis Rett Forut. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2000 ISBN 82-91305-67-6 Bratli, Kjell Arne. Seilas mot himmelens kyst : en beretning om Johan Oscar Smith. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1997 ISBN 82-91305-32-3 Bratli, Kjell Arne. Korsets vei : en fortelling om Smiths venner. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1995 ISBN 82-91305-23-4 Smith, Johan Oscar. Johan O. Smiths etterlatte brev. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1992 ISBN 82-992592-1-5KritikereGjøsund, Alf. Seier likevel : min vei ut av trossamfunnet Smiths venner. Lunde, 2004 ISBN 82-520-4596-0 Velten, Johan. Ansatt av Gud : et kritisk søkelys på Smiths venner. Genesis, 2002 ISBN 82-476-0249-0 Velten, Johan. Smith's venner : minner og refleksjoner : et personlig tilbakeblikk fra en som valgte å gå i 1972. Eget forlag, 1992AkademiskBlock-Hoell, Nils. «Smiths venner : en eiendommelig norsk dissenterbevegelse». I: Tidsskrift for Teologi og kirke, 1956 Erdal, Audun. «Smiths venner : innblikk i en norsk frimenighets oppkomst og egenart». I: Tidsskrift for Teologi og Kirke 2/1987 Lie, Geir. «Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?». artikkel fra tidsskriftet Baptist Kringleboth Sødal, Helje. Barn med ulik tro: Møte med livssynsmangfoldet i skole og barnehage HøyskoleForlaget, 2000 ISBN 82-7634-291-4 Moe, Steinar. De skal støtes ut : utstøtelse i Den Kristelige Menighet i møte med en luthersk tankegang. Refleks publ., 2007 ISBN 82-996599-5-7 Moe, Steinar. Hva lærer Smiths venner? : et bidrag til konfesjonskunnskap Færder forlag, 2002 ISBN 82-7911-038-0 Moe, Steinar. «Smiths venner : trossamfunnet uten navn» I: Humanist, nr 1 (2001) Moe, Steinar. Fokus på Smiths Venner Moe, Steinar. Evangelieforståelsen i Den kristelige menighet trykt I: Tidsskrift for Teologi og Kirke 2/1996 Streiker, Lowell D. «Living Faith: The Truth about Smith's Friends»; Smith's Friends : a "religion critic" meets a free church movement . Westport, Conn. : Praeger, 1999 ISBN 0-275-96084-6 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Brunstad Christian Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Brunstad Christian Church – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Brunstad kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Krog

2023-02-04

Peder Krog

['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1731', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1654', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Personer fra Aarhus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Peder Krog (født 8. april 1654 i Århus i Danmark, død 24. mai 1731 i Trondhjem) var en dansk geistlig som var biskop i Nidaros bispedømme fra 1689 til sin død.

Peder Krog (født 8. april 1654 i Århus i Danmark, død 24. mai 1731 i Trondhjem) var en dansk geistlig som var biskop i Nidaros bispedømme fra 1689 til sin død. == Livsløp == === Bakgrunn === Han var sønn av Niels Krog (1615–85) fra Berg i Østfold, som ble rektor i Århus og prest i Åby. Moren het Cecilia Pedersdatter Blichfeldt. Faren var av slekten Krog. Peder Krog gikk på latinskolen i hjembyen Århus, og ble immatrikulert i København som 16-åring den 20. juli 1670. Han studerte først i Rostock og seinere ved Københavns Universitet, men dro så utenlands igjen og studerte i flere år. Den 27. april 1675 ble han magister artium ved Universitetet i Wittenberg. Peder Krog ble utnevnt til rektor ved latinskolen i Kjøge den 28. januar 1679. Selv ble Peder gift med Anna Dorothea Bremer (1659–1746), datter av Jørgen Bremer og Christina. Deres barn: Christian Pedersen Krog (1682–1754), president i Trondheim – gift med Ingeborg Maria de Knagenhjelm; Nils Krog (1683–1738), rektor ved katedralskolen i Trondheim – gift med Margrete Tyrholm; Sophie Amalie Krog (1686–1735) – gift med Hans Jenssen Collin; Jørgen (Georg) Henrik Pedersen Krog født 1687, ble pavens bibliotekar i Roma. === Prest i Danmark === I 1681 ble han sogneprest i Besser og Onsbjerg og prost over Samsø. === Biskop i Trondhjem === Han etterfulgte avdøde Christopher Hanssen Schletter (1629–88) som biskop i Nidaros bispedømme, ordinert den 17. februar 1689 i København av den sjællandske biskopen Hans Bagger. Tre dager etterpå ble han, etter kongelig ordre, tildelt doktorgrad i teologi. Den 5. juli 1689 kom han til Trondhjem, og var biskop der helt til 1731. Han fikk også allerede i 1690 rang og sete som «virkelig justisråd». Han foretok mange visitaser, mange ganger helt opp til Finnmark. Men han var uenig med Thomas von Westen (1682–1727) når det gjaldt finnemisjonen. Han unnlot å holde vedlike en del såkalte "finnekirker", og ble for dette holdt igjen i København i 3 1/2 år, men kom tilbake til Trondhjem i 1729. Da bispegården brente 12. juni 1699, mistet han biblioteket sitt. Så kjøpte han Bakke gård utenfor Trondheim året etter, men den ble satt i brann under krigshandlinger i 1718. Dette fikk han ingen erstatning for, da han skyldte så mye på vedlikehold av kirkene. Han synes å ha vært litt kranglete av seg, og førte mange rettssaker. == Skrifter == Dispp. Duæ de miraculo solis stantis in valle Gibeon. Havniæ 1679. Et bryllupsvers til broren Niels på 9 språk. Wittenberg 1674. Et vers til Christian V på 9 språk, kalt De 9 Muser*. København 1678. Om Maal- og Moskenesstrømmens Beskaffenhed. Thaarups Magazin II. Et brev til Hans Egede i forbindelse med misjoneringen på Grønland. En preken han holdt i København på sine gamle dager (mens han var i «arrest»). == Referanser ==

Peder Krog (født 8. april 1654 i Århus i Danmark, død 24.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sachsen-Tour

2023-02-04

Sachsen-Tour

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1985', 'Kategori:Sport i Sachsen', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1985', 'Kategori:Sykkelritt i Tyskland']

Sachsen-Tour er et landeveisritt over flere etapper og arrangeres hvert år i Sachsen, Tyskland. Sachsen Tour ble første gang arrangert i 1985. Siden 2005 har rittet vært klassifisert i kategori 2.1 og en del av UCI Europe Tour. I årene 1985 til og med 1995 var konkurransen forbeholdt amatører. Konkurransen har normalt 5 etapper og disse går gjennom alle deler av Sachsen, inkludert klatreetapper i Erzgebirge. Rittet ble avlyst i 2010.

Sachsen-Tour er et landeveisritt over flere etapper og arrangeres hvert år i Sachsen, Tyskland. Sachsen Tour ble første gang arrangert i 1985. Siden 2005 har rittet vært klassifisert i kategori 2.1 og en del av UCI Europe Tour. I årene 1985 til og med 1995 var konkurransen forbeholdt amatører. Konkurransen har normalt 5 etapper og disse går gjennom alle deler av Sachsen, inkludert klatreetapper i Erzgebirge. Rittet ble avlyst i 2010. == Vinnere == == Eksterne lenker == (en) Sachsen Tour – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sachsen Tour – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (de)

Tyskland

https://no.wikipedia.org/wiki/Mellomistid

2023-02-04

Mellomistid

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Klimatologi']

En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider. Den inneværende varmeperioden har vart siden subepoken pleistocen tok slutt med avslutningen av siste nedising, weichsel, 11 400 år tilbake. Den forrige varmeperioden, eem, tok slutt for 115 000 år siden.

En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider. Den inneværende varmeperioden har vart siden subepoken pleistocen tok slutt med avslutningen av siste nedising, weichsel, 11 400 år tilbake. Den forrige varmeperioden, eem, tok slutt for 115 000 år siden. == Mellomistider i Pleistocen == I løpet av de 2,5 millioner årene pleistocen varte, var Nord-Europa, Sibir og Nord-Amerika i lange perioder dekket av store isbreer avbrutt av kortere perioder med det vi i dag anser som «normal» temperatur, der isbreene har vært begrenset til Grønland og Nordishavet. Tilsvarende varmeperioder har forekommet på den sørlig halvkule. Mellomistidene ble tradisjonelt påvist ved hjelp av fossiler, særlig av pattedyr, bløtdyr og frø. Senere har pollenanalyser og analyser av små organismer som foraminiferer, muslingkreps, kiselalger og insekter hjulpet til å fylle ut bildet. I dag undersøkes borekjerner med isotoper i is og havbunnssedimenter for å fastslå temperatursvingninger. Mellomistidene i Pleistocen varte mellom 10 til 20 tusen år og var langt kortere enn de mellomliggende istidene som kunne vare fra 50 til 150 tusen år. De fleste mellomistidene har vært relativt varme, men ikke alle. Også kaldere perioder med mye nedbør som førte til betydelig avsmeltning regnes som mellomistider. == Klima i mellomistider == Mellomistidene innledes gjerne med en relativt varm periode med rask smelting av isbreene, etterfulgt av en noe kjøligere periode. Så følger et interglasialt optimum eller klimatisk optimum der gjennomsnittstemperaturen når de høyeste verdiene for perioden. Det globale havnivået stiger samtidig som isen smelter. I områder med flere kilometer tykk is trykker vekten av isen jordskorpen ned i mantelen. Dette skjedde også med Den skandinaviske halvøy (Norge og Sverige) i siste glasiale periode. Etter hvert som isens utbredelse, både på den nordlige og sydlige halvkule, minsket, steg havnivået. Landhevningen av Den skandinaviske halvøy skjedde ikke tilsvarende raskt. Dette medførte at havnivået mange steder i Norge etter hvert (i løpet av noen tusen år) befant seg omkring 100 meter over det gamle nivået for strandlinjen. Etter hvert som Den skandinaviske halvøy sakte hevet seg opp fra jordens mantel, etter at vekten av isen hadde forsvunnet, trakk strandlinjen seg stadig lenger ned, til den var nede på dagens nivå. Lenger syd på kloden, f. eks. i Syd-Europa, ved Middelhavet og omkring ekvator, hvor det ikke var is, og hvor landmassene derfor ikke ble tynget ned, resulterte selve istiden i at strandlinjen sank med ca. 100 meter. Dette skjedde svært gradvis, over en periode på mange tusen år. Når så den glasiale perioden (istiden) gikk mot slutten, førte smeltevannet til at havnivået i disse områdene vendte tilbake til sin gamle strandlinje fra f. eks. 100 000 år tidligere. Over tidsrom på flere tusen år skjer temperatursvingningene forbundet med istider, svært sakte, men ikke jevnt. Gjennom årtusener inntreffer flere perioder hvor isbreene rykker både fram og tilbake, slik som i Den lille istid fra rundt 1400 til 1800. Når mellomistidene går mot slutten vil slike "små istider" vare lengre og blir mer dominerende inntil isbreer igjen dekker de nordligste landmassene og klimaet er på vei inn i en ny istid. Noen mener at menneskeskapte utslipp av klimagasser, som CO2, kan medføre at det ikke kommer noen ny istid slik glasiologer og klimatologer tidligere har fremsatt teorier om. == Eksterne lenker == «Når kommer neste istid?», om mellomistid, fra nettstedet Klimaløftet == Tidsnavigasjon ==

En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dundee_Island

2023-02-04

Dundee Island

['Kategori:Antarktishalvøyas geografi', 'Kategori:Argentinsk Antarktis', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Britisk Antarktis', 'Kategori:Magallanes y de la Antártica Chilena', 'Kategori:Øyer i Antarktis']

Dundee Island er en isdekket øy som ligger øst for den nordøstre spissen av Den antarktiske halvøy og sør for Joinville Island. Øya ble navnsatt 8. januar 1893 av kaptein Thomas Robertson på Dundee-ekspedisjonen 1892–93 etter hjemmehavnen til ekspedisjonen.Den er en av flere øyer rundt den delen av halvøya som kalles Graham Land, som er nærmere Sør-Amerika enn noe annet sted på det antarktiske kontinent. Graham Land inngår i kravområdene til Argentinsk Antarktis, Britisk Antarktis og Chilensk Antarktis. Lincoln Ellsworth brukte Dundee Island som utgangspunkt for den første vellykkede kryssing av kontinentet med fly den 23. november 1935.Argentina har siden 1967 operert forskningsstasjonen Petrel på øya. Den har en kapasitet på 55 personer og har kun sommerdrift.

Dundee Island er en isdekket øy som ligger øst for den nordøstre spissen av Den antarktiske halvøy og sør for Joinville Island. Øya ble navnsatt 8. januar 1893 av kaptein Thomas Robertson på Dundee-ekspedisjonen 1892–93 etter hjemmehavnen til ekspedisjonen.Den er en av flere øyer rundt den delen av halvøya som kalles Graham Land, som er nærmere Sør-Amerika enn noe annet sted på det antarktiske kontinent. Graham Land inngår i kravområdene til Argentinsk Antarktis, Britisk Antarktis og Chilensk Antarktis. Lincoln Ellsworth brukte Dundee Island som utgangspunkt for den første vellykkede kryssing av kontinentet med fly den 23. november 1935.Argentina har siden 1967 operert forskningsstasjonen Petrel på øya. Den har en kapasitet på 55 personer og har kun sommerdrift. == Referanser ==

Dundee Island er en isdekket øy som ligger øst for den nordøstre spissen av Den antarktiske halvøy og sør for Joinville Island. Øya ble navnsatt 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Gundersen

2023-02-04

Kim Gundersen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske styrkeløftere']

Kim Gundersen (født 13. januar 1985) er en norsk styrkeløfter som representerer Ulefoss AK. Han er medlem av Norges Styrkeløftforbund og konkurrerer i henhold til IPF (International Powerlifiting Federation) sitt reglement. Han har til nå tre NM-gull hvorav to er i styrkeløft og ett er i benkpress. Gundersen var juniorløfter til og med 31. desember 2008, og fra 1. januar 2009 er han seniorløfter, og kommer sannsynligvis til å stille i klasse -82,5 kg.

Kim Gundersen (født 13. januar 1985) er en norsk styrkeløfter som representerer Ulefoss AK. Han er medlem av Norges Styrkeløftforbund og konkurrerer i henhold til IPF (International Powerlifiting Federation) sitt reglement. Han har til nå tre NM-gull hvorav to er i styrkeløft og ett er i benkpress. Gundersen var juniorløfter til og med 31. desember 2008, og fra 1. januar 2009 er han seniorløfter, og kommer sannsynligvis til å stille i klasse -82,5 kg. == Meritter == Gundersen har fram til 2009 løftet i -67,5- samt -75-kilosklassene, men fra 2009 skal han konkurrere i -82,5. I de to nevnte klassene har han som best 142,5 kg i benkpress i -67,5, mens resultatene for -75 er 245kg i knebøy, 177,5 kg i benkpress og 245 kg i markløft. Beste total på ett og samme stevne er 655,0kg fordelt på 245 kg – 177,5 kg – 240 kg NM styrkeløft: 1 gull (2008) NM benkpress: 1 gull (2008) Junior-NM styrkeløft: 1 gull (2008)

Kim Gundersen (født 13. januar 1985) er en norsk styrkeløfter som representerer Ulefoss AK.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lakes

2023-02-04

Lakes

['Kategori:Pekere']

Lakes betegner Lakes (Sør-Sudan), en delstat i Sør-Sudan. et indianerfolk, se Lakes (folk). Lakes (Alaska), en by i Alaska Lakhes (Λάχης), en athensk general

Lakes betegner Lakes (Sør-Sudan), en delstat i Sør-Sudan. et indianerfolk, se Lakes (folk). Lakes (Alaska), en by i Alaska Lakhes (Λάχης), en athensk general

Lakes betegner

https://no.wikipedia.org/wiki/Nyryddinga

2023-02-04

Nyryddinga

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:Norske romaner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Nyryddinga er en roman av den norske forfatteren Sigmund Løvåsen. Boken kom ut i 2003 på Samlaget og er Løvåsens debutroman. Den handler om ti år gamle Geir, som vil bli bonde som sin far. Nyryddinga kom ut som billigbok i 2004 med ISBN 9788252164374. Hjemmesiden hos forlaget har informasjon og lenker til mange anmeldelser. I 2006 kom den ut som lydbok, lest av Anders Eide, på CappelenDamm forlag. Lydbokutgaven har ISBN 9788278442777 og spilletiden er 4 timer og 24 minutter.

Nyryddinga er en roman av den norske forfatteren Sigmund Løvåsen. Boken kom ut i 2003 på Samlaget og er Løvåsens debutroman. Den handler om ti år gamle Geir, som vil bli bonde som sin far. Nyryddinga kom ut som billigbok i 2004 med ISBN 9788252164374. Hjemmesiden hos forlaget har informasjon og lenker til mange anmeldelser. I 2006 kom den ut som lydbok, lest av Anders Eide, på CappelenDamm forlag. Lydbokutgaven har ISBN 9788278442777 og spilletiden er 4 timer og 24 minutter. == Handling == Geir bor på en liten gård sammen med moren, faren og lillebroren sin. De lever et idyllisk liv oppe i landsbygda. Men plutselig en dag skjer det ting. Boken handler om kjærlighet, motgang og vennskap. == Priser == Tarjei Vesaas debutantpris 2003 P2- lyttaranes romanpris 2003 == Referanser ==

Nyryddinga er en roman av den norske forfatteren Sigmund Løvåsen. Boken kom ut i 2003 på Samlaget og er Løvåsens debutroman.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kallimakhos_(andre_betydninger)

2023-02-04

Kallimakhos (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

Navnet Kallimakhos kan vise til følgende personer fra antikken: Kallimakhos – en hellenistisk dikter Kallimakhos (Athen) – en attisk politiker og polemark Kallimakhos (billedhugger) – en gresk billedhugger Kallimakhos (strategos) – en ptolemeisk strategos

Navnet Kallimakhos kan vise til følgende personer fra antikken: Kallimakhos – en hellenistisk dikter Kallimakhos (Athen) – en attisk politiker og polemark Kallimakhos (billedhugger) – en gresk billedhugger Kallimakhos (strategos) – en ptolemeisk strategos

Navnet Kallimakhos kan vise til følgende personer fra antikken:

https://no.wikipedia.org/wiki/Arturo_Frondizi

2023-02-04

Arturo Frondizi

['Kategori:Argentinske presidenter', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Corrientes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Arturo Frondizi Ercoli (født 28. oktober 1908 i Paso de los Libres, Provincia de Corrientes, Argentina, død 18. april 1995) var Argentinas president fra 1. mai 1958 til 28. mars 1962 for partiet Unión Cívica Radical Instransigente. Frondizis foreldre var immigranter fra Italia. Han ble uteksaminert jurist fra Universitetet i Buenos Aires i 1930 og gikk deretter inn i politikken. I 1951 var han visepresidentkandidat for Ricardo Balbin, som tapte klart for den sittende presidenten, general Juan Perón. Ved nominasjonsvalget i 1957 vant han over Balbin etter å ha dannet en uforsonlig fløy i partiet. Med støtte fra peronister vant han presidentvalget i 1958. Frondizis presidentperiode var kjennetegnet av konservativ og militær innblanding i både innenriks- og utenrikspolitikken, noe som i 1959 ledet til innstramninger med påfølgende indre uroligheter. Hans økonomiske innstramninger gav positive resultater, og han oppnådde bred støtte fra Argentinas store middelklasse. I et forsøk på å megle mellom Cuba og USA, hadde han møter med Che Guevara og Fidel Castro. Dette medførte han mistet den allerede svake støtten han hadde fra militæret. Peronistene fryktet et kommunistisk kupp, og stilte seg på militærets side. 28. mars 1962 ble han avsatt etter et militærkupp.

Arturo Frondizi Ercoli (født 28. oktober 1908 i Paso de los Libres, Provincia de Corrientes, Argentina, død 18. april 1995) var Argentinas president fra 1. mai 1958 til 28. mars 1962 for partiet Unión Cívica Radical Instransigente. Frondizis foreldre var immigranter fra Italia. Han ble uteksaminert jurist fra Universitetet i Buenos Aires i 1930 og gikk deretter inn i politikken. I 1951 var han visepresidentkandidat for Ricardo Balbin, som tapte klart for den sittende presidenten, general Juan Perón. Ved nominasjonsvalget i 1957 vant han over Balbin etter å ha dannet en uforsonlig fløy i partiet. Med støtte fra peronister vant han presidentvalget i 1958. Frondizis presidentperiode var kjennetegnet av konservativ og militær innblanding i både innenriks- og utenrikspolitikken, noe som i 1959 ledet til innstramninger med påfølgende indre uroligheter. Hans økonomiske innstramninger gav positive resultater, og han oppnådde bred støtte fra Argentinas store middelklasse. I et forsøk på å megle mellom Cuba og USA, hadde han møter med Che Guevara og Fidel Castro. Dette medførte han mistet den allerede svake støtten han hadde fra militæret. Peronistene fryktet et kommunistisk kupp, og stilte seg på militærets side. 28. mars 1962 ble han avsatt etter et militærkupp. == Referanser ==

Arturo Frondizi Ercoli (født 28. oktober 1908 i Paso de los Libres, Provincia de Corrientes, Argentina, død 18.

https://no.wikipedia.org/wiki/Blomsterstand

2023-02-04

Blomsterstand

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Plantemorfologi']

En blomsterstand (latin: inflorescens) er en samling av blomster i et avgrenset område på en plante. I botanikken har man beskrevet mange ulike typer ved å studere blomsterstandens vekstform og måten blomstene er arrangert på. Skillet mellom noen av de ulike typene kan være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters evolusjon.

En blomsterstand (latin: inflorescens) er en samling av blomster i et avgrenset område på en plante. I botanikken har man beskrevet mange ulike typer ved å studere blomsterstandens vekstform og måten blomstene er arrangert på. Skillet mellom noen av de ulike typene kan være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters evolusjon. == Beskrivelser av forskjellige typer == Når man skal beskrive ulike blomsterstander tas det utgangspunkt i utseendet, formen, forgreningsmønster og vekst. Veksten hos en plante foregår hovedsakelig i skuddspissene. I beskrivelsen av blomsterstander er det vanlig å dele dem inn i kategoriene åpen vekst, eller lukket vekst. Inndeling av ulike typer blomsterstander gjøres ofte etter disse to vekstformene. At en blomsterakse har åpen vekst vil si at delingsvevet i skuddspissen fortsetter å dele seg, slik at veksten fortsetter uhindret i enden av aksen. Klase, som også kalles racemus på fagspråket, er et eksempel på en blomsterstand med åpen vekst.Det motsatte av en slik vekstform er det som kalles lukket vekst, hvor skuddspissen danner en blomst på enden av skuddet og delingsvevet i skuddspissen forhindres i å gi videre vekst. Veksten fortsetter sideskudd og det dukker opp nye blomster, eller blomsterakser nedenfor blomsten som har blitt dannet som en avslutning på hovedskuddet. Kvast er et eksempel på en blomsterstand med lukket vekst. Man kan også skille mellom enkle og sammensatte blomsterstander. Når alle blomstene tilhører samme hovedakse kaller man det en enkel blomsterstand. En sammensatt blomsterstand består av flere blomsterbærende grener med et repeterende forgreningsmønster. Et eksempel er det som kalles en topp, eller en risle. De består av en klase som bærer nye klaser. Blomstene sitter ikke alltid på en stilk (pedicel ). Sittende blomster sitter mer eller mindre uten stilk, rett på blomsteraksen (pedunkel ). == Blomsterstander == Her følger en oversikt over utbredte blomsterstandstyper basert på ulike kilder. === Racemøse === ==== Klase ==== (latin: racemus og engelsk: raceme) En klase er en blomsterstand med en ugrenet hovedakse, åpen vekst, og stilkete blomster som vokser ut fra siden av et vekstpunkt på enden av hovedaksen. Finnes hos jordrøyk, lupin, vaniljerot, gullregnslekta, revebjelle, ugrasklokke, fjæresauløk, rome og andre. ==== Aks ==== Aks spica, blomster uten stilk på en enkelt midtakse. ==== Halvskjerm ==== Halvskjerm corymbus, (kan også være cymøs), kjennetegnes ved at blomsterstilkene har forskjellig lengde, slik at blomstene danner et plan. ==== Hode ==== Hode, capitulum, anthodium, en kort midtakse som får blomstene til å forme et hode. ==== Kurv ==== Kurv, korg, capitulum, en kort akse som ligger mer eller mindre vannrett som en skive, danner en såkalt «falsk blomst» siden blomsterstanden simulerer en enkelt blomst. ==== Kolbe ==== Kolbe, spadix, en kompakt blomsterstand der som ligner på et aks, men der blomstene sitter på en oppsvulma midtakse. ==== Rakle ==== Rakle, amentum, som oftest hengende, ligner et aks. ==== Skjerm ==== Skjerm, umbrella, blomstene sitter på blomsterskaft som er like lange og som har utgangspunkt fra samme punkt. ==== Dobbeltskjerm ==== Dobbeltskjerm en sammensatt storskjerm av småskjermer av blomster. ==== Topp ==== Topp, risle, panicula, sammensatt blomsterstand der hovedskuddet ved hver forgreining dominerer over sidegreinene som bærer småaks, eller klaser. === Cymøse === Kvast, cyma , hovedaksen ender i en blomst, slik at veksten fortsetter i sideskudd. Dobbelkvast, gaffelkvast, dichasium, Skjermkvast, pleiochasium Sigd, drepanium (hos enfrøbladete) Skrue, bostryx, hver forgrening skjer på samme side. Vifte, rhipidium, Sikk-sakk-kvast, cincinnum, svikkel, forgreningene veksler ved å vokse fra hver sin side, annenhver gang. Nøste glomerulus Krans, verticillaster verticillus == Blomsterdiagram == == Fotnoter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Inflorescence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Inflorescence – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Kurv eller korg er navnet på den særegne blomsterstanden som finnes hos planter i kurvplantefamilien, som f.eks.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ghana

2023-02-04

Ghana

['Kategori:1°V', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Ghana', 'Kategori:Ghanastubber', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1957', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Viktige stubber']

Ghana er en republikk i vestlige Afrika. Ghana var en britisk koloni med navnet Gullkysten i perioden 1874–1957. Landet grenser mot Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord og Togo i øst. Mot sør ligger Guineabukta.

Ghana er en republikk i vestlige Afrika. Ghana var en britisk koloni med navnet Gullkysten i perioden 1874–1957. Landet grenser mot Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord og Togo i øst. Mot sør ligger Guineabukta. == Etymologi == Som engelsk koloni hadde landet navnet Gullkysten, et navn europeerne hadde brukt siden 1400-tallet, fordi gull den gang var områdets viktigste handelsvare. Etter å ha oppnådd uavhengighet ble det nye navnet Ghana, som er hentet fra Ghanariket som før kolonitiden lå flere hundre kilometer nordvest for dagens Ghana, nær dagens Mali. Årsaken til at navnet ble valgt er at innbyggerne i dette riket utvandret sørøstover, og deres etterkommere er derfor bosatt i landet. == Historie == === Handelsposter === I området der Ghana ligger i dag lå en rekke europeiske handelsposter og fort involvert i slavehandelen, blant annet danske. Kystområdet gikk fra slutten av 1400-tallet under navnet Gullkysten i Europa. Det området som i dag er Ghana var fra slutten av 1800-tallet den engelske kronkolonien Gullkysten. === Britisk kronkoloni === Ghana ble dannet ved at Gullkysten ble forent med Britisk Togoland og Fante-protektoratet. Siden 1925 deltok lokalbefolkningen i landets administrasjon. Etter annen verdenskrig ble uavhengighetsbevegelsen kraftigere under ledelse av Kwame Nkrumah. Hans parti vant flere valg i begynnelsen av 1950-tallet og han ble koloniens statsminister under den britiske guvernøren i 1952. Samme år søkte landets parlament om uavhengighet fra Storbritannia, noe som uten videre ble innvilget. Landet ble uavhengig 6. mars 1957 som den første kolonien i Afrika som oppnådde uavhengighet og det første afrikanske land som ble medlem av det Samveldet av nasjoner. En folkeavstemning i 1956 under FN oppsyn bekreftet Britisk Togolands tilhørighet til Ghana. === Uavhengighet og diktaturer === Nkrumah styrte landet med sosialistiske prinsipper og med en ettpartiregjering der kun hans parti Convention People’s Party var tillatt. Dette og en mislykket økonomisk politikk ledet til økonomisk krise, høy statsgjeld og uroligheter. I 1966 kom det første av en rekke statskupp. Et nytt kupp i 1972 førte Ignatius Kutu Acheampong til makten. Han ledet en av Afrikas mange kleptokratiske regjeringer som ruinerte landet enda mer gjennom 1970-tallet. I 1979 ledet Jerry Rawlings et nytt kupp. De tidligere lederne av militærdiktaturet, deriblant Acheampong og presidenten Fred Akuffo ble henrettet. I september ble det holdt valg og Hilla Limann vant, Rawlings trådte tilbake. Limann førte en moderat økonomisk politikk og var tilhenger av panafrikanisme. Likevel gjorde Rawlings et nytt kupp i 1981 for å stoppe den igjen oppblomstrende korrupsjonen. Han beholdt makten de neste 20 år. === Veien til demokrati === Rawlings politikk var forholdsvis liberal, særlig økonomisk. Det har gitt landet en bedre utvikling enn nabostatene. Likevel var det brudd på menneskerettighetene og partier var forbudt før 1992. Dette bedret seg etter at den nye demokratiske grunnloven av 1992 ble vedtatt. Rawlings vant to presidentvalg for partiet National Democratic Congress (NDC) i 1992 og 1996. Valgene ble av observatører vurdert som innenfor det man kan aksepterer som frie valg, særlig valget 1996. Etter to presidentperioder kunne han ikke stille som kandidat på nytt og deltok derfor ikke i valget 2000. Disse ble vunnet av John Kufuor (New Patriotic Party) (NPP) og førte til den første fredelige maktoverlevering i Ghanas historie i januar 2001. Kufor ble gjenvalgt i 2004. I valget i desember 2008 vant John Atta Mills (NDC). == Politikk og administrasjon == Statsoverhodet er en valgt president, som har utøvende myndighet. Ghanas parlament har ett kammer, og domineres av to partier, New Patriotic Party og National Democratic Congress. Mindre partier er også representert, men er avhengige av å knytte seg til de store. John Evans Atta Mills ble innsatt som president 7. januar 2009, etter at han slo det styrende partiet New Patriotic Partys kandidat, Nana Akufo-Addo, med 50,23 % mot 49,77 % av stemmene i valget i 2008. Han var Ghanas tredje visepresident, fra 1997 til 2001 under daværende president Jerry Rawlings. Forøvrig tapte han presidentvalget i 2000 og 2004, da han stilte som kandidat for National Democratic Congress (NDC). Mills døde overraskende 24. juli 2012 og etter grunnloven overtar da visepresidenten presidentembetet. Visepresidenten John Mahama (NDC) vant valget 7. desember 2012 med 50,7 % av stemmene, over NPPs utfordrer Akufo-Addos 47,7 %, og ble dermed gjeninnsatt januar 2013.Ghana er medlem av FN, Den afrikanske union, Samveldet av nasjoner og en rekke andre internasjonale organisasjoner. === Administrativ inndeling === Ghana er delt inn i 10 regioner: Ashanti Brong-Ahafo Central Region Eastern Region Greater Accra Northern Region Upper East Region Upper West Region Volta Region Western Region === Menneskerettigheter === Ghana har fengselsstraff inntil tre år for homofili. == Næringsliv == Ghana er rikt på naturressurser, og har en langt sterkere økonomi enn naboland i Vest-Afrika. Allikevel er landet avhengig av økonomisk og teknisk bistand. Landets hovedeksportvarer er gull og kakao.De viktigste eksportproduktene er gull, tømmer og kakao. Landet har ikke teknologi til å rense gullet som eksporteres fullstendig, noe som fører til at det bringer inn mindre utenlandsk valuta enn det kunne. Det er derfor et viktig mål for politikerne å få brakt slik teknologi til landet. Privatøkonomien er i stor grad basert på jordbruk. Omkring 40 % av bruttonasjonalprodukt kommer fra jordbruket, og 60 % av arbeidsstyrken finnes i primærnæringer. Valutaen, ghanesisk cedi, har blitt sterkt devaluert siden landet ble uavhengighet. Inflasjonen er høy, men likevel lavere enn de fleste andre land i regionen. == Samfunn == === Byer === De viktigste byene i Ghana er: Accra (hovedstad) Aflao Asamankese Bolgatanga Cape Coast / Elmina Ho Koforidua Kumasi Nsawam Sekondi-Takoradi Tamale Tarkwa Tema Wa === Landsbyer === Ada Akosombo Larabanga Peki Se også Liste over byer i Ghana. == Kultur == En av de mest markante ghanesiske kulturkjennetegn er det karakteristiske kentetøyet. Kentetøy er kjent og verdsatt for sine farger og symbolikk. Tøyet er et av symbolene for det ghanesiske høvdingstyret og blir i hovedsak brukt i områder som domineres av Ashantifolket. === Tradisjonell musikk === I motsetning til vestlig musikk er ikke tradisjonell ghanesisk musikk nedskrevet, men overføres gjennom en sterk muntlig tradisjon. Musikken sees på som en del av livet og kan dermed ikke skilles fra det. Det legges også stor vekt på deltakelse, slik at tilskuerne ikke er adskilt fra artistene – alle deltar i framførelsen av musikken. Melodiene er ofte korte og musikken er repetitiv. Rytme er svært sentralt i tradisjonell ghanesisk musikk og dansen er tett knyttet til musikken. Hver folkegruppe har sin egen musikk, og det er tett sammenheng mellom språk og musikk. Man vokser opp med musikk og musikken kan være med på å definere en stedstilknytning. === Populærmusikk === Highlife er Ghanas viktigste moderne musikkform. Røttene til highlife går tilbake til brassband og selskapsband som spilte på 1920-tallet, der instrumentene hovedsakelig bestod av afrikanske trommer, munnspill, gitarer og trekkspill. I nyere tid er highlife spesielt assosiert med gitarbaserte band, som spiller konserter, ofte med et stort sceneshow. Det spesielt er på bygda og hos fattige urbane at highlife har gjennomslagskraft. Highlifemusikken har gjennom tidene hentet sin inspirasjon fra jazz, blues, tradisjonell afrikansk musikk og swing. Musikken synges ofte på det lokale språket og baserer seg ofte på lokale melodier, som musikerne plukker opp fra gata. Selv om highlife nok er dominerende som populærmusikk i Ghana, spilles det et vidt spekter av populærmusikk blant ghanesere. I dagens Accra høres det mest på gospelhighlife, lokal reggae og amerikansk svart pop, mens gitarbasert highlife har gjenvunnet sin popularitet og er fortsatt ekstremt populært i Ghanas rurale områder. Hiplife er en nyere ghanesisk musikksjanger og er en blanding av highlife og vestlig hiphop. Syngingen / rappingen er både på engelsk og ghanesiske språk. Istedenfor instrumenter baserer innspillingen seg på sampling. Blant ungdommer i urbane strøk har hiplife blitt svært populært. Musikkstilen kom for fullt rundt 1994, og det har etter hvert utviklet seg ulike typer, som blant annet raglife, som er reggaeinspirert. Flere hevder at rytmene er grunnen til at hiplife er blitt så populært i Ghana. Hiplife er lett å danse til, noe som unge ghanesere ofte liker. Gjennom musikken blir ofte vestlig kultur og levesett fremstilt og idyllisert. === Sport === Fotball har, siden frigjøringen, blitt en av de mest populære sportene i Ghana. Flere kjente fotballspillere, som Chelsea FCs Michael Essien, AIKs Derek Boateng, SL Benficas Freddy Adu Schalke 04s Anthony Annan og SunderlandsAsamoah Gyan kommer fra Ghana. Andre kjente idrettsutøvere er bryteren Prince Nana. Andre populære sportgrener er friidrett, basketball og boksing. Ghanas nasjonalspill er brettspillet Oware (også kalt Awari, Adji og Awélé). == Oppføring på UNESCOs liste == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Tradisjonelle ashantibygninger – minner etter tidligere statsdannelse Handelsfort i Ghana – tradisjonell koloniarkitektur == Referanser == == Litteratur == Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 36. ISBN 8251607450. Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 68. ISBN 8254002312. == Eksterne lenker == Offisiell hjemmeside (no) Statistikk og andre data om Ghana i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Central Region er en av Ghanas ti administrative regioner. Den grenser til Ashanti og Eastern Region i nord, Western Region i vest, Greater Accra i øst og Atlanterhavet i sør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Daniel_Baade

2023-02-04

Peter Daniel Baade

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibliotekarer ved Gunnerusbiblioteket', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1823', 'Kategori:Eidsvollsmenn', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1737', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Personer fra Møre og Romsdal', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Peter Daniel Baade (født 8. mars 1737 i Trondheim, død 25. oktober 1823) var en norsk teolog og jurist med virke i både Trondheim og i Danmark. Han var den første bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Peter Daniel Baade (født 8. mars 1737 i Trondheim, død 25. oktober 1823) var en norsk teolog og jurist med virke i både Trondheim og i Danmark. Han var den første bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. == Bakgrunn og yrkesliv == Peter Daniel Baade var sønn av Daniel Baade og Helle Marie Petersdtr. Lange. Han ble uteksaminert fra Trondheim katedralskole i 1755 og to år senere ble han candidatus theologiæ. I 1762 dro han til København, hvor han fortsatte sine studier og ble candidatus juris i 1764. Samme år kom han tilbake til Trondheim hvor han ble amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus. Han kom med i arbeidet med å reorganisere Vitenskapsselskapet og det var han som laget det første utkastet til nye statutter. I desember 1767 ble han utnevnt til Selskapets første bibliotekar, men ble i januar 1768 kalt til sogneprest i Lidemark og Bjæverskov og reiste straks dit. I 1784 ble Baade sogneprest i Borgund, noen år senere ble han prost over Sunnmøre. Han gikk av 1816 på grunn av alderdomssvakhet.I 1773 giftet han seg med Karen Friis Spliid (1745–1813), prestedatter fra København. Han var medlem av valgkollegium for Romsdals amt ved valg av utsendinger til Riksforsamlingen i 1814. Baade ble selv valgt som utsending til Eidsvoll, men avlso på grunn av høy alder og valgforsamlingen måtte finne en annen.Han var en dyktig og ansett geistlig av opplysningstidens mildt ortodokse og kulturinteresserte prestetype. Han holdt skolen i god stand og var en foregangsmann i gårdsbruk og hagestell. Han var lenge formann i Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab (Norges første i sitt slag) og hadde kunnskaper om botanikk. Biskop Johan Nordahl Brun holdt ham for å være stiftets dyktigste prost, og ble av Brun ansett som verdig til Danebrogkorset (tildelt 1811). I 1819 ble han medlem av Nordstjerneordenen. Ved en visitas noterte Brun at hans ungdoms venn Baade trolig var beruset: Baade «kom med meget ikke videre fornuftig snakk - jeg vet ikke om det skyldtes de forestående hundedagers hete eller Bacchi gaver». Et par dager etter beskrev Brun Baades preken: «Baade utla 2 Kor. 5, 15 over all forventning grundig og dogmatisk. Jeg har i dag visselig hørt den beste tale siden jeg forlot Bergen, vel meget kort, men kraftig.»Baade hadde jordeiendom i distriktet, på sin visitas i 1803 støtte Johan Nordahl Brun på Baade på Hellesylt som var Baades eiendom. == Utgitte skrifter == Tronhiemske Have-Planter, trykt i Det Kgl. norske Videnskabers Selskabs Skrifter nr 4(1768); digitalisert utgave av teksten == Referanser == == Litteratur == Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993. DKNVS, Tapir forlag 1993. ISBN 82-519-1467-1 == Kilder == (no) Peter Daniel Baade i Folketellingen 1801 fra Digitalarkivet. (Borgund (Møre og Romsdal) prestegjeld)

Peter Daniel Baade (født 8. mars 1737 i Trondheim, død 25.

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8vik

2023-02-04

Tøvik

['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Averøys geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal']

Tøvik er et sted i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Her var det ferge som gikk fra Tøvik til Ørjavika i Eide kommune før Atlanterhavsveien ble bygd.

Tøvik er et sted i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Her var det ferge som gikk fra Tøvik til Ørjavika i Eide kommune før Atlanterhavsveien ble bygd.

Tøvik er et sted i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Her var det ferge som gikk fra Tøvik til Ørjavika i Eide kommune før Atlanterhavsveien ble bygd.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_de_Belleforest

2023-02-04

François de Belleforest

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1583', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler i 1530', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Haute-Garonne']

François de Belleforest (født 1530, død 1. januar 1583) var en profilert fransk forfatter, poet og oversetter i renessansen.

François de Belleforest (født 1530, død 1. januar 1583) var en profilert fransk forfatter, poet og oversetter i renessansen. == Liv og virke == Han ble født i en fattig familie i den historiske regionen Comminges som lå ved foten av Pyreneene. Det tilsvarer dagens kommune Samatan innenfor departementet Haute-Garonne, og faren, som var soldat, døde da de Belleforest var syv år gammel. Han oppholdt seg en periode ved hoffet hos Margrete av Navarra, og reiste siden til Toulouse og Bordeaux, der han møtte George Buchanan, og siden til Paris der han kom i kontakt med medlemmer av den unge litteraturgenerasjonen, deriblant Pierre de Ronsard, Jean Antoine de Baïf, Jean Dorat, Remy Belleau, Antoine Du Verdier og Odet de Turnèbe. I 1568 ble de Belleforest kongelig historiograf. Han skrev om kosmografi, moral, litteratur og historie. Han oversatte verker av Matteo Bandello, Boccaccio, Antonio de Guevara, Francesco Guicciardini, Polidoro Virgili, Cyprianus, Sebastian Münster, Akilles Tatius, Cicero og Demosthenes til fransk. Han skrev også den første franske prestelige romanen, La Pyrénée (eller La Pastorale amoureuse) (1571), basert på Diana av Jorge de Montemayor. Hans Grandes Annales er en polemisk traktat mot François Hotman. Hans samlede produksjon omfatter mer enn 50 bind. Hans mest suksessrike arbeid var sannsynligvis oversettelsen og tilpasningen av Histoires tragiques av italieneren Matteo Bandello, som bygger på det arbeidet som ble utført av Pierre Boaistuau, og som til slutt endte i syv bind (1564–1582). En av disse fortellingene skulle senere bli en kilde for Shakespeares Hamlet. == Bibliografi (utvalg) == La chasse d'amour (poems), 1561. Continuation des histoires tragiques, contenant douze histoires tirées de Bandel...., oversettelse av Matteo Bandello, 1559. Histoires tragiques, oversettelse av Matteo Bandello, 7 bind, 1566-1583. Les Amours de Clitophon et de Leucippe av Achilles Tatius, 1568. La Pyrénée (eller La Pastorale amoureuse), 1571. Harengue militaires, et concions de princes, capitaines, embassadeurs, et autres manians tant la guerre que les affaires d'Estat ... Recueillis et faictes Françoyses, av Françoys de Belle-Forest. Paris, Nicolas Chesneau, 1572 La Cosmographie universelle de tout le monde. Paris, 1575. Nicolas Chesneau og Michel Sonnius. Fransk oversettelse av Cosmographia av Sebastian Münster. Grandes Annales et histoire générale de France, 1579. Les sentences illustrés de M.T. Ciceron Et les apophthegmes, avec quelquel sentences de piete, recueillies de mesme Ciceron. Aveei les plus remarquables sentences tant de Terence... et de... Demosthene. Le tout Traduit nouvellement de Latin en Francais par Francois de Belle-forest, Commingeoiis. Reveu & corrige. Jacob Stoer, (Genève): 1609. Les chroniques et annales de France, dès l'origine des François, & leur venue en Gaule. Pierre Chevalier, 1621. Siste utgave og den mest komplette av Chroniques til Nicole Gilles, første gang utgitt i 1525. == Referanser == == Litteratur == Simonin, Michel (2001): Dictionnaire des lettres françaises - Le XVIe siècle. Paris, Fayard. Bouillet, Marie-Nicolas & Chassang, Alexis, red. (1878): «François de Belleforest» i: Dictionnaire universel d’histoire et de géographie, (Wikisource)

| språk = Fransk

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Nokias_mobiltelefoner

2023-02-04

Liste over Nokias mobiltelefoner

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over teknikk', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Ufullstendige lister']

Liste over Nokia mobiltelefoner er en liste over mobiltelefoner fra det finske selskapet Nokia.

Liste over Nokia mobiltelefoner er en liste over mobiltelefoner fra det finske selskapet Nokia. == Mobira-serien == == Originalserien == == 1000–9000 serien == === Nokia 1000-serie === === Nokia 2000-serie === === Nokia 3000-serie === === Nokia 5000-serie === === Nokia 6000-serie === === Nokia 7000-serie === === Nokia 8000-serie === === Nokia 9000-serie === == Mobiltelefoner med spesialfunksjoner == === Nokia E-serie === === Nokia N-serie === == Mobile spillenheter == === N-Gage === == Lumia-serien == === Nokia Lumia ===

Nokia N82 er en mobil fra Nokia som kom i handel 2007/2008.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Ullevolds%C3%A6ter_Skifabrikk

2023-02-04

Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk

['Kategori:1920 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nittedals historie', 'Kategori:Norske skiprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Nittedal', 'Kategori:Selskaper etablert i 1920']

Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk var en norsk produsent av ski. Fabrikken ble etablert omkrng 1920, i Kruttverkveien i Nittedal, av Bjørn Ullevoldsæter. Deretter ble den utbygd, både på 1920- og 1930-tallet. Fra 30-tallet av produserte de ski hele året. I starten langrenns- og hoppski, men fra 1935 også slalåmski. I begynnelsen produserte de skiene av heltre hickory. Dette var et tungt og hardt treslag. Senere overtok ski som var produsert av flere tresorter; laminerte ski. Ullevoldsæter tok patent på denne produksjonen i mai 1933, selv om det også var andre skiprodusenter som produserte limte ski, blant annet Kristian Østby. Ullevoldsæters patentsøknad kom imidlertid en uke etter at amerikaneren Raymond C. Anderson hadde søkt patent på det samme. De to var ikke klar over hverandre, og det endte opp med at begge fikk patent. Teknikken var heller ikke ny, det var blitt produsert limte ski i Norge siden 1890-tallet. Ullevoldsæter solgte senere selve patentet til Peter Østbye i Oslo, som solgte splitkein-skiene videre. Fabrikken ble blant annet kjent for «Blå-Skia» på midten av 1950-tallet. Ullevoldsæters fabrikk ble revet i 1998.

Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk var en norsk produsent av ski. Fabrikken ble etablert omkrng 1920, i Kruttverkveien i Nittedal, av Bjørn Ullevoldsæter. Deretter ble den utbygd, både på 1920- og 1930-tallet. Fra 30-tallet av produserte de ski hele året. I starten langrenns- og hoppski, men fra 1935 også slalåmski. I begynnelsen produserte de skiene av heltre hickory. Dette var et tungt og hardt treslag. Senere overtok ski som var produsert av flere tresorter; laminerte ski. Ullevoldsæter tok patent på denne produksjonen i mai 1933, selv om det også var andre skiprodusenter som produserte limte ski, blant annet Kristian Østby. Ullevoldsæters patentsøknad kom imidlertid en uke etter at amerikaneren Raymond C. Anderson hadde søkt patent på det samme. De to var ikke klar over hverandre, og det endte opp med at begge fikk patent. Teknikken var heller ikke ny, det var blitt produsert limte ski i Norge siden 1890-tallet. Ullevoldsæter solgte senere selve patentet til Peter Østbye i Oslo, som solgte splitkein-skiene videre. Fabrikken ble blant annet kjent for «Blå-Skia» på midten av 1950-tallet. Ullevoldsæters fabrikk ble revet i 1998. == Referanser ==

Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk var en norsk produsent av ski. Fabrikken ble etablert omkrng 1920, i Kruttverkveien i NittedalSkifabrikkene Ullevoldsæter og Blåskia , av Bjørn Ullevoldsæter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Ullevolds%C3%A6ter

2023-02-04

Bjørn Ullevoldsæter

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Personer fra Oslo']

Bjørn Ullevoldsæter (født 22. desember 1891, død 2. september 1975) var en norsk produsent av ski, gjennom Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk. Ullevoldsæter var født og vokste opp på Ullevoldsæter i Nordmarka. Som ung gikk han i lære hos den kjente skimakeren Thorvald Hansen i Oslo. Han flyttet hit i 1910 men flyttet litt før 1920 til Nittedal, der familien hadde flyttet i 1917. Her etablerte han Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk. I 1932 tok Ullevoldsæter patent på limte ski av tre lag: et lag hickory som gliflate, et lettere treslag som f.eks. gran i midten og overflate av hickory eller ask. Ullevoldsæter solgte patentet til Peter Østbye som produserte ski på Splitkeinfabrikken. I 1935 tok Ullevoldsæter patent på ski med flere lag og hardvedkanter.

Bjørn Ullevoldsæter (født 22. desember 1891, død 2. september 1975) var en norsk produsent av ski, gjennom Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk. Ullevoldsæter var født og vokste opp på Ullevoldsæter i Nordmarka. Som ung gikk han i lære hos den kjente skimakeren Thorvald Hansen i Oslo. Han flyttet hit i 1910 men flyttet litt før 1920 til Nittedal, der familien hadde flyttet i 1917. Her etablerte han Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk. I 1932 tok Ullevoldsæter patent på limte ski av tre lag: et lag hickory som gliflate, et lettere treslag som f.eks. gran i midten og overflate av hickory eller ask. Ullevoldsæter solgte patentet til Peter Østbye som produserte ski på Splitkeinfabrikken. I 1935 tok Ullevoldsæter patent på ski med flere lag og hardvedkanter. == Referanser == == Litteratur == Gotaas, Thor (2003). Først i løypa: Historien om langrenn i Norge. Oslo: Andresen og Butenschøn. ISBN 82-7694-139-7.

Bjørn Ullevoldsæter (født 22. desember 1891, død 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Regina_(navn)

2023-02-04

Regina (navn)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn']

Regina er et kvinnenavn med latinsk opprinnelse og betyr «dronning». Navnet er populært i mange land, blant annet i Øst-Afrika.

Regina er et kvinnenavn med latinsk opprinnelse og betyr «dronning». Navnet er populært i mange land, blant annet i Øst-Afrika. == Etymologi == Regina er har opprinnelse i vulgærlatinske regina, «dronning». Regine er en skandinavisk og tysk form av navnet. == Utbredelse == Regina er kjent brukt som fornavn fra 200-tallet. Navnet er kjent brukt i Sverige første gang i 1604, og var mest populært i perioden 1885–1909. Det er i dag et vanlig navn i mange land, blant annet i Øst-Afrika. Regina har polsk navnedag 17. mars, dansk, færøysk og slovakisk navnedag 5. september, finsk, latvisk, litauisk, polsk, tsjekkisk, ungarsk og kroatisk navnedag 7. september, kroatisk navnedag 22. august og polsk navnedag 21. november. Formen Regine har norsk navnedag 7. september. Regina hadde fram til 2010 også svensk navnedag 7. september. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Regina og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. == Kjente personer med navnet == Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Regina Lund (f. 1967), svenske skuespiller og sanger Regina Spektor (f. 1980), russisk-amerikansk sanger og musiker == Annen bruk av navnet == Regina, by i Canada == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Behind the Name: Regina (en) Think Baby Names: Regina

Regina er et kvinnenavn med latinsk opprinnelse og betyr «dronning». Navnet er populært i mange land, blant annet i Øst-Afrika.

https://no.wikipedia.org/wiki/Theagenes_fra_Rhegion

2023-02-04

Theagenes fra Rhegion

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske forfattere fra oldtiden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reggio Calabria', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Theagenes fra Rhegion (Θεαγένης ὁ Ῥηγῖνος) var en gresk litteraturkritiker og teoretiker fra 500-tallet f.Kr. Han er kjent for å ha forsvart mytologien som finnes i Homers verker fra rasjonalistiske angrep. I dette forsvaret ble han en tidlig eksponent for den allegoriske metoden i lesningen av litterære tekster. Theagenes søkte å forklare myter som allegorier, og så etter en virkelighet som lå skjult i poetiske bilder. Denne fortolkningsmetoden ble ytterligere utviklet hos de greske stoikerne som søkte å redusere greske guder til moralske prinsipper. Det er svært lite vi kjenner til om Theagenes fra Rhegion. Overstående er funnet i et notat av nyplatonikeren Porfyrios i en utgave Iliaden hvor Theagenes ble regnet som far til den allegoriske metode. Effekten av hans betydning ble først virkningsfull langt senere, men ingenting av hans egne arbeider er kjent for å ha overlevd oldtiden.

Theagenes fra Rhegion (Θεαγένης ὁ Ῥηγῖνος) var en gresk litteraturkritiker og teoretiker fra 500-tallet f.Kr. Han er kjent for å ha forsvart mytologien som finnes i Homers verker fra rasjonalistiske angrep. I dette forsvaret ble han en tidlig eksponent for den allegoriske metoden i lesningen av litterære tekster. Theagenes søkte å forklare myter som allegorier, og så etter en virkelighet som lå skjult i poetiske bilder. Denne fortolkningsmetoden ble ytterligere utviklet hos de greske stoikerne som søkte å redusere greske guder til moralske prinsipper. Det er svært lite vi kjenner til om Theagenes fra Rhegion. Overstående er funnet i et notat av nyplatonikeren Porfyrios i en utgave Iliaden hvor Theagenes ble regnet som far til den allegoriske metode. Effekten av hans betydning ble først virkningsfull langt senere, men ingenting av hans egne arbeider er kjent for å ha overlevd oldtiden. == Referanser == == Litteratur == Primavesi, Oliver: «Theologische Allegorie. Zur philosophischen Funktion einer poetischen Form bei Parmenides und Empedokles». I: Marietta Horster, Christiane Reitz (red.): Wissensvermittlung in dichterischer Gestalt. Palingenesia 85. Franz Steiner, Stuttgart 2005, S. 69–94. ISBN 978-3-515-08698-1 == Eksterne lenker == Oppslag i Ancient library Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine. The Greek Philosophers on Myth and Cosmology: Theagenes

Theagenes fra RhegionRhegion er dagens by Reggio Calabria i sørlige Italia. (Θεαγένης ὁ Ῥηγῖνος) var en gresk litteraturkritiker og teoretiker fra 500-tallet f.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8gskolen_i_Bergen

2023-02-04

Høgskolen i Bergen

['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hordalands utdanningshistorie', 'Kategori:Høgskulen på Vestlandet', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Statlige høgskoler i Norge', 'Kategori:Sykepleierutdanning i Norge', 'Kategori:Tidligere høgskoler i Norge', 'Kategori:Utdanning i Bergen', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1994', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2016']

Høgskolen i Bergen (HiB) ble etablert 1. august 1994 og hadde omkring 7700 studenter og 750 ansatte. Den ble en del av Høgskulen på Vestlandet fra 1. januar 2017. Høgskolen tilbød fag- og profesjonsstudier innen helse- og sosialfag, ingeniør- og økonomisk-administrativ utdanning, musikkutdanning og lærerutdanning. Disse kunne tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelor-, master- og enkelte doktorgradstudier, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger. Høgskolen hadde som mål å være den viktigste profesjonshøgskolen på Vestlandet. Høgskolen var lokalisert på Campus Kronstad og i Møllendalsveien. Enkelte utdanningsprogram og skoler som senere ble Høgskulen i Bergen har røtter tilbake til 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I mai 2011 feiret jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen 150 år. Utdanningen startet ved Fødselsstiftelsen i Bergen i 1861 og har hatt flere navn, blant annet Statens jordmorskole i Bergen og Bergen jordmorhøgskole.

Høgskolen i Bergen (HiB) ble etablert 1. august 1994 og hadde omkring 7700 studenter og 750 ansatte. Den ble en del av Høgskulen på Vestlandet fra 1. januar 2017. Høgskolen tilbød fag- og profesjonsstudier innen helse- og sosialfag, ingeniør- og økonomisk-administrativ utdanning, musikkutdanning og lærerutdanning. Disse kunne tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelor-, master- og enkelte doktorgradstudier, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger. Høgskolen hadde som mål å være den viktigste profesjonshøgskolen på Vestlandet. Høgskolen var lokalisert på Campus Kronstad og i Møllendalsveien. Enkelte utdanningsprogram og skoler som senere ble Høgskulen i Bergen har røtter tilbake til 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I mai 2011 feiret jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen 150 år. Utdanningen startet ved Fødselsstiftelsen i Bergen i 1861 og har hatt flere navn, blant annet Statens jordmorskole i Bergen og Bergen jordmorhøgskole. == Historie == Høgskolen var en av 24 statlige høgskoler i Norge og var et resultat av at seks statlige høgskoler i Bergen ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. Flere skoler og utdanninger ble en del av Høgskolen i Bergen i 1994. Bergen ingeniørhøgskole (etablert som Bergen tekniske skole i 1875) Bergen Musikakademi (etablert som Bergen Musikkonservatorium i 1905) Haukeland helsefaghøgskole (etablert som Bergen Kommunale Sykepleierskeforbund i 1908). Skolen het tidligere Haukeland sykepleierhøgskole. Radiografutdanningen i Bergen (etablert 1975) ble en del av skolen i 1991. Bergen lærerhøgskole (etablert som Statens lærerskoleklasser i 1953). Statens lærerinneskole i husstell, Os pr. Bergen (1961) ble en del av skolen i 1973. Fysioterapihøgskolen (etablert 1976) Statens dykkerskole (etablert 1980), ble en del av HiB 1. januar 2005. Bergen helse- og sosialhøgskole (1991), som igjen ble slått sammen av Bergen jordmorhøgskole (etablert 1861), Bergen vernepleierhøgskole (etablert 1979), Høgskolen i psykiatrisk sykepleie (etablert 1980) og Bergen, sosionutdanning og helsesøsterutdanning. Bergen helse- og sosialhøgskole var en tidligere høgskoleoverbygning for flere helsefaglige utdanninger, etablert i Bergen i 1992 som en «mellomfase-fusjon» mellom fem høgskoleutdanninger som jordmor, vernepleier, psykiatrisk sykepleier, sosionom og helsesøster. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Bergen.Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane gikk i 2016 inn for å slå seg sammen. Den sammenslåtte Høgskolen på Vestlandet ble opprettet 1. januar 2017. === Rektorer === 1994–2000 Kari Blom 2000–2003 Karl Olav Nummedal 2003–2011 Eli Bergsvik 2011–2016 Ole-Gunnar Søgnen == Organisasjon == Høgskolens tre avdelinger med underliggende institutter var: === Avdeling for helse- og sosialfag === Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi Institutt for sykepleiefag Institutt for sosialfag og vernepleie === Avdeling for ingeniør- og økonomifag === Institutt for byggfag Institutt for data- og realfag Institutt for elektrofag Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Institutt for maskin- og marinfag Institutt for økonomisk-administrative fag === Avdeling for lærerutdanning === Program for grunnskulelærerutdanning 1.–7. trinn Program for grunnskulelærarutdanning 5.–10. trinn Program for barnehagelærerutdanning Program for bachelorstudier og praktisk pedagogisk utdanning Program for masterstudier === Faglige sentre === Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (Folkehelsesenteret) Senter for kunnskapsbasert praksis Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon Senter for nyskaping Senter for nye medier Senter for omsorgsforskning Vest Senter for utdanningsforskning == Hovedcampus på Kronstad == Høsten 2014 flyttet HiB inn i nytt bygg i Inndalsveien 28 på Kronstad, Campus Kronstad. Høgskolen hadde siden starten i 1994 arbeidet for å få nybygg. I mangel av et stort nok hovedbygg var undervisningen spredt på en rekke bygg omkring i Bergen. Skolen ble oppført på det tidligere verkstedsområdet til NSB. Flere eldre bygg ble bevart og ble en del av det nye høyskoleanlegget. Bygget er på 51.000 kvadratmeter. Mellom 5000 og 6000 studenter fikk sin undervisning på Campus Kronstad, mens resten av studentene og 200 ansatte holdt til i lokalene som Høgskolen leiet i Møllendalsveien. HiB omfattet også Dykkerutdanningen, som holdt til i Skålevikveien i Loddefjord, og studium i undervannsteknologi på Straume på Sotra, i Florø og i Kristiansund. == Se også == Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Studentsamskipnaden i Bergen Nettverksuniversitetet == Referanser == == Eksterne lenker == Høgskolen i Bergen Fotoblogg fra byggingen av det nye høgskolebygget Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet – HiB, Haugeveien 28 Jordmorfaglige utdanninger i 2011 – jubileumsseminar Bergen byleksikon på nett, om Høgskolen i Bergen

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen var en interesseorganisasjon for studentene ved Høgskolen i Bergen. Studentparlamentet jobbet med saker som angikk studenter ved høgskolen og var satt sammen av 5 representanter fra hver avdeling, totalt 15 personer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gjertrud

2023-02-04

Gjertrud

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline']

Gjertrud er en norsk form av jentenavnet Gertrud. Navnet har i norrønt formen Geirþrúðr og er avledet av geirr og þrúðr (trudr) som betyr henholdsvis «spyd» og «styrke». I den norske folketellingen fra 1801 er navnet skrevet på mange forskjellige måter: Giertrud, Giertrue, Giertru, Gjertrud, Gertrud, Jertru og Gjertrue.

Gjertrud er en norsk form av jentenavnet Gertrud. Navnet har i norrønt formen Geirþrúðr og er avledet av geirr og þrúðr (trudr) som betyr henholdsvis «spyd» og «styrke». I den norske folketellingen fra 1801 er navnet skrevet på mange forskjellige måter: Giertrud, Giertrue, Giertru, Gjertrud, Gertrud, Jertru og Gjertrue. == Utbredelse == Geirþrúðr er ikke kjent brukt i noen nordiske runeinnskrifter, så navnet var neppe blant de aller mest brukte i vikingtiden. Gerdrud og Gertrudt var vanlige kvinnenavn i Tyskland i senmiddelalderen. Gjertrud er kjent brukt i norske middelalderballader, blant annet i «Iven Erningsson». Da var då hon Gjertrud fruva,hon tok mot med både håndom,hon støyrde da fast i hovedgjerdi,dar eiger da tomt at standa. Varianten Jartrud var et vanlig navn i Norge i middelalderen. Over 20 forskjellige personer med navnet er nevnt i Regesta Norvegica. Formen Giertrud var et populært navn på norske jentebarn på 1700-tallet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Gjertrud og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. == Kjente personer med navnet Gjertrud == Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Den hellige Gjertrud av Nivelles (626-659) Den hellige Gjertrud av Helfta (1256–1302), benediktinernonne og katolsk helgen også kjent som Gjertrud den store Gjertrud Schnackenberg (f. 1953), amerikansk pris-vinnende dikter Gjertrud Økland (f. 1963), norsk fiolinist Gjertrud Sæter (f.1963), norsk kulturhistoriker Gjertrud L. Jynge (f. 1966), norsk skuespiller Gjertrud Eia (f. 1979), norsk programleder == Annen bruk av navnet == Gjertrudfuglen, kristent legendeeventyr Gjertrudsmesse, messe til minne om Gjertrud av Nivelles 17. mars Gjertrud Kvakk, tegneseriefigur i Donald Duck & co Gjertrud Krogstad, rollefigur i den norske TV-serien Hotel Cæsar i perioden 2000-2003 og i 2005, spilt av Kari Simonsen Gjertrud, rollefigur i William Shakespeares tragedie Hamlet == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Behind the Name: Gjertrud (en) Think Baby Names: Gjertrud

Gjertrud er en rollefigur fra Shakespeares tragedie Hamlet. Hun er Hamlets mor og dronning av Danmark.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stornes_(%C3%B8y)

2023-02-04

Stornes (øy)

['Kategori:Agderstubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innlandsøyer i Norge', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Åmlis geografi', 'Kategori:Øyer i Agder']

Stornes er en øy som ligger i innsjøen Nelaug i Åmli kommune i Agder. Øya har et areal på ca. 130 dekar.

Stornes er en øy som ligger i innsjøen Nelaug i Åmli kommune i Agder. Øya har et areal på ca. 130 dekar.

Stornes er en øy som ligger i innsjøen Nelaug i Åmli kommune i Agder. Øya har et areal på ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Foster

2023-02-04

Henry Foster

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forskere', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1831', 'Kategori:Fødsler i 1796', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Personer fra Preston', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Henry Foster (født 1796 eller 1797 i Woodplumpton i Preston i Lancashire, død 5. februar 1831 i Panama) var en britisk marineoffiser som deltok i vitenskapelige ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. I 1824 deltok han i en ekspedisjon til nordvestpassasjen, ledet av William Edward Parry. Han foretok observasjoner og målinger innen magnetisme, astronomi og pendelmålinger av gravitasjonsfelt. I 1827 deltok han i en britisk nordpolekspedisjon, også ledet av Parry, som nådde 82° 45’ N. Dette var rekord for nordlig utforskning som ikke ble slått før 49 år senere. Fra 1828 til 1831 kommandør på HMS «Chanticleer» og ledet den britiske marines ekspedisjon til Sør-Atlanteren og Sør-Shetlandsøyene. Her gjennomførte han blant annet den første vitenskapelige utforskningen av Deceptionøya og foretok gravitasjonsmålinger, magnetiske observasjoner og kartla øya. Kraterøyas indre havnebasseng, Port Foster, er oppkalt etter ham. Han druknet i Chagreselven i Panama i 1831.

Henry Foster (født 1796 eller 1797 i Woodplumpton i Preston i Lancashire, død 5. februar 1831 i Panama) var en britisk marineoffiser som deltok i vitenskapelige ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. I 1824 deltok han i en ekspedisjon til nordvestpassasjen, ledet av William Edward Parry. Han foretok observasjoner og målinger innen magnetisme, astronomi og pendelmålinger av gravitasjonsfelt. I 1827 deltok han i en britisk nordpolekspedisjon, også ledet av Parry, som nådde 82° 45’ N. Dette var rekord for nordlig utforskning som ikke ble slått før 49 år senere. Fra 1828 til 1831 kommandør på HMS «Chanticleer» og ledet den britiske marines ekspedisjon til Sør-Atlanteren og Sør-Shetlandsøyene. Her gjennomførte han blant annet den første vitenskapelige utforskningen av Deceptionøya og foretok gravitasjonsmålinger, magnetiske observasjoner og kartla øya. Kraterøyas indre havnebasseng, Port Foster, er oppkalt etter ham. Han druknet i Chagreselven i Panama i 1831. == Priser og utmerkelser (utvalg) == 1827 – Copleymedaljen == Referanser ==

Henry Foster (født 1796 eller 1797 i Woodplumpton i Preston i Lancashire, død 5. februar 1831 i Panama) var en britisk marineoffiser som deltok i vitenskapelige ekspedisjoner til Arktis og Antarktis.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frostasta%C3%B0avatn

2023-02-04

Frostastaðavatn

['Kategori:19°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider med kart']

Frostastaðavatn er en innsjø på Island. Den ligger på det islandske høylandet, ikke langt fra Landmannalaugar og vulkanen Hekla. Det er spor etter vulkanisme rundt innsjøen, for eksempel finner en ofte grønt og blått vann rundt vulkaner. To hovedveier går langs bredden av innsjøen, Fjallabak syðri og Landmannaleið.

Frostastaðavatn er en innsjø på Island. Den ligger på det islandske høylandet, ikke langt fra Landmannalaugar og vulkanen Hekla. Det er spor etter vulkanisme rundt innsjøen, for eksempel finner en ofte grønt og blått vann rundt vulkaner. To hovedveier går langs bredden av innsjøen, Fjallabak syðri og Landmannaleið. == Eksterne lenker == Bilder

Frostastaðavatn er en innsjø på Island. Den ligger på det islandske høylandet, ikke langt fra Landmannalaugar og vulkanen Hekla.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sodaprosessen

2023-02-04

Sodaprosessen

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemiske prosesser', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Prosessindustri', 'Kategori:Treforedlingsindustri']

Sodaprosessen er en kjemisk prosess for å lage papirmasse av massevirke med natronlut som kokekjemikalie. En modifikasjon er Soda-AQ-prosessen hvor antrakinon (AQ) blir anvendt som kokeradditiv for å redusere karbohydratdegradering av cellulose. Sulfatprosessen er den vanligste for å lage kjemisk papirmasse, men sodaprosessen anvendes for enkelte spesielle materialer som halm og enkelte tropiske løvtrær. Den gir en masse med lavere styrke enn de andre kjemiske prosessene (sulfat- og sulfittprosessen).

Sodaprosessen er en kjemisk prosess for å lage papirmasse av massevirke med natronlut som kokekjemikalie. En modifikasjon er Soda-AQ-prosessen hvor antrakinon (AQ) blir anvendt som kokeradditiv for å redusere karbohydratdegradering av cellulose. Sulfatprosessen er den vanligste for å lage kjemisk papirmasse, men sodaprosessen anvendes for enkelte spesielle materialer som halm og enkelte tropiske løvtrær. Den gir en masse med lavere styrke enn de andre kjemiske prosessene (sulfat- og sulfittprosessen). == Historie == Sodaprosessen var den første kjemiske metoden for å lage papirmasse. Den ble patentert i 1851 av Burgess i USA og Watts i England. Det første bruket startet i 1860 i USA. I 1865 patenterte Burgess og Watt en metode for gjenvinning av de brukte kokekjemikaliene. Mange av de tidlige sodabrukene ble raskt konvertert til sulfatprosessen da den ble oppdaget. == Produksjon == Til sodaprosessen anvendes hovedsakelig mest plantefiber. Ca 5%-10% av papir blir lagd fra plantefiber. De mest vanlige råvarene er hvetestrå og bagasse. Ved å anvende plantefiber reduseres avskoging. Bagasse er lett å koke til papirmasse og trenger mindre blekekjemikalier enn kjemiske masser fra vedtre. De fleste brukene konsentrerer de brukte kokeveskene og forbrenner dem for å gjenvinne kokekjemikaliene. === Sodaprosessen som løsning på silikatavsetninger === Mange typer gress (halm), sukkerrør (bagasse), bambus en del tropiske løvtær inneholder mye silikater og kan gi avsetninger med natriumaluminumsilikat. Moderate mengder kan bli kontrollert med kalk eller mesaovnaske. Silikat kan fjernes fra grunnluten i en sodaprosess ved å senke pH i luten med karbondioksid (CO2) fra forbrenningsavgasser. Ingen kommersielle systemer eksisterer for fjerning av silikat i sulfatprosessen, men den kan håndere de små mengdene silikat som finnes i trær som vokser i temperert klima. == Se også == Cellulose Papir Sulfittprosessen Sulfatprosessen == Referanser ==

Sodaprosessen er en kjemisk prosess for å lage papirmasse av massevirke med natronlut som kokekjemikalie. En modifikasjon er Soda-AQ-prosessen hvor antrakinon (AQ) blir anvendt som kokeradditiv for å redusere karbohydratdegradering av cellulose.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Ruapehu

2023-02-04

Mount Ruapehu

['Kategori:175°Ø', 'Kategori:39°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Fjell på New Zealand', 'Kategori:Manawatu-Wanganuis geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vulkaner i Oseania']

Mount Ruapehu er den største vulkanen på New Zealand og har en høyde på 2 797 moh. Den er det høyeste punktet på Nordøya, den minste av de to hovedøyene.

Mount Ruapehu er den største vulkanen på New Zealand og har en høyde på 2 797 moh. Den er det høyeste punktet på Nordøya, den minste av de to hovedøyene. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Mount Ruapehu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Mount Ruapehu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

| region = Manawatu-Wanganui

https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%80%99Nuff_Said

2023-02-04

’Nuff Said

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1971']

'Nuff Said er det 15. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971. Albumet kom på 21.-plass på R&B-lista og 108.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California i 1971.

'Nuff Said er det 15. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971. Albumet kom på 21.-plass på R&B-lista og 108.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California i 1971. == Sporliste == Side 1: «I Love What You Do To Me» (Calvin Lane og Philip Reese) «Baby (What You Want Me To Do)» (Aillene Bullock) «Sweet Flustrations» (Leon Ware, Ike Turner og Philip Reese) «What You Don't See (Is Better Yet)» (Ike Turner, Tina Turner, Leon Ware og Calvin Lane) «'Nuff Said» (Calvin Lane, Philip Reese og Ike Turner)Side 2: «Tell The Truth» (Leon Ware og Ike Turner) «Pick Me Up (Take Me Where Your Home Is)» (Leon Ware, Ike Turner, Tina Turner og Aillene Bullock) «Moving Into Hip Style – A Trip Child!» (Ike Turner, Tina Turner og Leon Ware) «I Love Baby» (Ike Turner, Calvin Lane og Philip Reese) «Can't You Hear Me Callin'» (Leon Ware og Ike Turner) «'Nuff Said» (Part II) (Calvin Lane, Philip Reese og Ike Turner) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 'Nuff Said på Discogs (en) 'Nuff Said på MusicBrainz (en) 'Nuff Said på Spotify

Nuff Said er det 15. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971.

https://no.wikipedia.org/wiki/Transwede

2023-02-04

Transwede

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1985', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2010', 'Kategori:Tidligere svenske flyselskaper']

Transwede er et flyselskap som ble startet av Thomas Johansson i 1985 og fløy charter for Fritidsresor inntil 1998 da charterdelen av selskapet skiftet navn til Blue Scandinavia og senere Britannia og deretter integrert i TUIfly Nordic. Rutedelen av selskapet solgt til Per G. Braathen og byttet navn til Braathens Malmö Aviation. Øvrige deler av selskapet ble enten solgt eller lagt ned. Transwedes tekniske avdeling ble eksempelvis solgt til FFV Aviocomp. I 2004 ble Transwede reetablert av Per G. Braathen. Transwede Airways AB har i dag hovedbase ved Landvetter lufthavn, Göteborg og opererer flyvninger basert på såkalte wet lease-avtaler med SAS og italienske Air One. Transwede opererer også flyvninger for sitt søsterselskap Malmö Aviation, eies av Braganza Sweden AB og inngår i Braathens Aviation.

Transwede er et flyselskap som ble startet av Thomas Johansson i 1985 og fløy charter for Fritidsresor inntil 1998 da charterdelen av selskapet skiftet navn til Blue Scandinavia og senere Britannia og deretter integrert i TUIfly Nordic. Rutedelen av selskapet solgt til Per G. Braathen og byttet navn til Braathens Malmö Aviation. Øvrige deler av selskapet ble enten solgt eller lagt ned. Transwedes tekniske avdeling ble eksempelvis solgt til FFV Aviocomp. I 2004 ble Transwede reetablert av Per G. Braathen. Transwede Airways AB har i dag hovedbase ved Landvetter lufthavn, Göteborg og opererer flyvninger basert på såkalte wet lease-avtaler med SAS og italienske Air One. Transwede opererer også flyvninger for sitt søsterselskap Malmö Aviation, eies av Braganza Sweden AB og inngår i Braathens Aviation. == Destinasjoner == På vegne av AirOne Italia Milano (Linate lufthavn) Storbritannia London (London City Airport)På vegne av Scandinavian Airlines Belgia Brussel (Brussel lufthavn) Tyskland Düsseldorf (Düsseldorf lufthavn) Norge Oslo (Oslo lufthavn, Gardermoen) Sverige Stockholm (Stockholm-Arlanda Airport) Storbritannia London (London City Airport)På vegne av Malmö Aviation Sverige Stockholm (Bromma lufthavn) Sverige Malmö (Malmö lufthavn) Sverige Göteborg (Landvetter lufthavn) == Flåte == Per mars 2008 består selskapets flåte av: 4 Avro RJ70 SE-DJP, SE-DJX, SE-DJY og SE-DJZ. Et fly opereres for Scandinavian Airlines Sverige, to fly for SAS Norge og det siste for Air One. 2 Avro RJ85 SE-DJO og SE-DJN opereres for Scandinavian Airlines Sverige. == Referanser == == Eksterne lenker == Transwede Airways Transwede Airways Fleet

Transwede er et flyselskap som ble startet av Thomas Johansson i 1985 og fløy charter for Fritidsresor inntil 1998 da charterdelen av selskapet skiftet navn til Blue Scandinavia og senere Britannia og deretter integrert i TUIfly Nordic.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fly_to_the_Rainbow

2023-02-04

Fly to the Rainbow

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1974', 'Kategori:Scorpions-album']

Fly to The Rainbow er det andre studioalbumet fra det tyske hard rock/Heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i november 1974. Det var en helt ny inkarnasjon av Scorpions som ga ut oppfølgeren til Lonesome Crow (1972). Scorpions opptrådte som åpningsband for UFO etter utgivelsen av debutalbumet. Da UFOs gitarist Mick Bolton forlot bandet, rekrutterte de Michael Schenker fra Scorpions. Scorpions ble oppløst etter dette. Klaus Meine og Rudolf Schenker ble med i bandet Dawn Road som for øvrig besto av Roth, Buchholz og Rosenthal. Dette bandet endret navn til Scorpions, da Meine og Schenker hadde platekontrakt under det bandnavnet.Åpningsnummeret på Fly to The Rainbow, «Speedy's Coming», bærer bud om hardrocken som skulle kjennetegne bandet i fremtiden, mens albumet for øvrig fortsetter i det progressive sporet fra forgjengeren. Albumet toppet listene i Tyskland og Japan.

Fly to The Rainbow er det andre studioalbumet fra det tyske hard rock/Heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i november 1974. Det var en helt ny inkarnasjon av Scorpions som ga ut oppfølgeren til Lonesome Crow (1972). Scorpions opptrådte som åpningsband for UFO etter utgivelsen av debutalbumet. Da UFOs gitarist Mick Bolton forlot bandet, rekrutterte de Michael Schenker fra Scorpions. Scorpions ble oppløst etter dette. Klaus Meine og Rudolf Schenker ble med i bandet Dawn Road som for øvrig besto av Roth, Buchholz og Rosenthal. Dette bandet endret navn til Scorpions, da Meine og Schenker hadde platekontrakt under det bandnavnet.Åpningsnummeret på Fly to The Rainbow, «Speedy's Coming», bærer bud om hardrocken som skulle kjennetegne bandet i fremtiden, mens albumet for øvrig fortsetter i det progressive sporet fra forgjengeren. Albumet toppet listene i Tyskland og Japan. == Sporliste == «Speedy's Coming» (Rudolf Schenker, Klaus Meine) – 3:36 «They Need a Million» (Rudolf Schenker, Klaus Meine) – 4:50 «Drifting Sun» (Ulrich Roth) – 7:42 «Fly People Fly» (Rudolf Schenker, Klaus Meine) – 5:03 «This Is My Song» (Rudolf Schenker, Klaus Meine) – 4:18 «Far Away» (Rudolf Schenker, Michael Schenker, Klaus Meine) – 5:38 «Fly to the Rainbow» (Michael Schenker, Ulrich Roth) – 9:40 == Medvirkende == Klaus Meine–Vokal Uli Jon Roth–Gitar, bakgrunnsvokal, vokal på «Drifting Sun» og «Fly to the Rainbow» Rudolf Schenker–Gitar, bakgrunnsvokal, vokal på «They need a Million» og «Drifting Sun» Francis Buchholz–Bassgitar, bakgrunnsvokal Jürgen Rosenthal–Trommer === Gjestemusiker === Achim Kirschning–Keyboard == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Fly to the Rainbow på Discogs (en) Fly to the Rainbow på MusicBrainz (en) Fly to the Rainbow på Encyclopaedia Metallum

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/In_Trance

2023-02-04

In Trance

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1975', 'Kategori:Scorpions-album']

In Trance er det tredje studioalbumet fra det tyske hard rock/heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i september 1975.

In Trance er det tredje studioalbumet fra det tyske hard rock/heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i september 1975. == Sporliste == «Dark Lady» – 3:30 (U. Roth) «In Trance» – 4:47 (R. Schenker/K. Meine) «Life's Like a River» – 3:54 (U. Roth/R. Schenker/C. Fortmann) «Top of the Bill» – 3:26 (R. Schenker/K. Meine) «Living And Dying» – 3:24 (R. Schenker/K. Meine) «Robot Man» – 2:47 (R. Schenker/K. Meine) «Evening Wind» – 5:06 (U. Roth) «Sun in My Hand» – 4:25 (U. Roth) «Longing for Fire» – 2:44 (R. Schenker/U. Roth) «Night Lights» (Instrumental) – 3:14 (U. Roth) == Personell == Klaus Meine – vokal Ulrich Roth – gitar, bakgrunnsvokal, hovedvokalist på «Dark Lady» og «Sun In My Hand» Rudolf Schenker – gitar, bakgrunnsvokal Francis Buchholz – bass, bakgrunnsvokal Rudy Lenners – trommer, perkusjon == Eksterne lenker == (en) In Trance på Discogs (en) In Trance på MusicBrainz (en) In Trance på Encyclopaedia Metallum

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Tokyo_Tapes_(album)

2023-02-04

Tokyo Tapes (album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1978', 'Kategori:Scorpions-album']

Tokyo Tapes er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i 1978. Albumet består av innspillinger fra bandets konserter i Tokyo i Japan 24. og 27. april 1978. Dette er Uli Jon Roths siste utgivelse med Scorpions, da han forlot bandet ved avslutningen av bandets Japan-turné.

Tokyo Tapes er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i 1978. Albumet består av innspillinger fra bandets konserter i Tokyo i Japan 24. og 27. april 1978. Dette er Uli Jon Roths siste utgivelse med Scorpions, da han forlot bandet ved avslutningen av bandets Japan-turné. == Sporliste == «All Night Long» (Roth/Meine) – 3:44 «Pictured Life» (R. Schenker/Meine/Roth) – 3:12 «Backstage Queen» (R. Schenker/Meine) – 3:44 «Polar Nights» (Roth) – 6:43 «In Trance» (R. Schenker/Meine) – 5:25 «We'll Burn the Sky» (R. Schenker/Dannemann) – 8:07 «Suspender Love» (R. Schenker/Meine) – 3:38 «In Search of the Peace of Mind» (R. Schenker/M. Schenker/Meine/Heimberg/Dziony) – 3:02 «Fly to the Rainbow» (M. Schenker/Roth) – 9:39 «He's a Woman, She's a Man» (R. Schenker/Meine/Rarebell) – 5:22 «Speedy's Coming» (R. Schenker/Meine) – 3:40 «Top of the Bill» (R. Schenker/Meine) – 6:45 «Hound Dog» (Leiber/Stoller) – 1:14 «Long Tall Sally» (Johnson/Blackwell/Penniman) – 2:50 «Steamrock Fever» (R. Schenker/Meine) – 3:41 «Dark Lady» (Roth) – 4:18 «Kōjō no tsuki» (Rentarō Taki-B. Tsuchi/arr. Scorpions) – 3:35 «Robot Man» (R. Schenker/Meine) – 5:47 == Personell == Klaus Meine – vokal Ulrich Roth – gitar, bakgrunnsvokal, hovedvokalist på «Polar Nights», «Fly to the Rainbow» og «Dark Lady» Rudolf Schenker – gitar, bakgrunnsvokal Francis Buchholz – bass, bakgrunnsvokal Herman Rarebell – trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal == Eksterne lenker == (en) Tokyo Tapes på Discogs (en) Tokyo Tapes på MusicBrainz (en) Tokyo Tapes på Encyclopaedia Metallum (en) Tokyo Tapes på Spotify

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_korrupsjonssak

2023-02-04

Bærums korrupsjonssak

['Kategori:Bærums historie', 'Kategori:Korrupsjonssaker', 'Kategori:Norske kriminalsaker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Økonomistubber']

Bærums korrupsjonssak er en sak der åtte personer i 2009 ble dømt for ulovlig prissamarbeid og korrupsjon mot Bærum kommune. To av de dømte var ansatt i Bærum kommune og seks i et malerfirma.En tidligere vedlikeholdssjef i Bærum kommunes eiendomsforvaltning ble dømt til fem og et halvt års ubetinget fengsel for korrupsjon. Den tidligere eiendomssjefen i Bærum kommune ble dømt til 120 dager betinget fengsel. Seks andre personer ble dømt til fengselsstraffer. Flere av de tiltalte måtte til sammen betale tilbake 16 millioner kroner.

Bærums korrupsjonssak er en sak der åtte personer i 2009 ble dømt for ulovlig prissamarbeid og korrupsjon mot Bærum kommune. To av de dømte var ansatt i Bærum kommune og seks i et malerfirma.En tidligere vedlikeholdssjef i Bærum kommunes eiendomsforvaltning ble dømt til fem og et halvt års ubetinget fengsel for korrupsjon. Den tidligere eiendomssjefen i Bærum kommune ble dømt til 120 dager betinget fengsel. Seks andre personer ble dømt til fengselsstraffer. Flere av de tiltalte måtte til sammen betale tilbake 16 millioner kroner. == Referanser ==

Bærums korrupsjonssak er en sak der åtte personer i 2009 ble dømt for ulovlig prissamarbeid og korrupsjon mot Bærum kommune. To av de dømte var ansatt i Bærum kommune og seks i et malerfirma.