Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Ruak

2023-02-04

Ruak

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Myanmar', 'Kategori:Elver i Thailand', 'Kategori:Mekongs vassdragsområde']

Ruak (แม่น้ำรวก) er en grenseelv mellom Thailand og Burma. Den har sine kilder i staten Shan i Burma, og blir grenseelv mellom Thailand og Burma der den møter elven Mae Sai ved Thailands nordligste punkt. Den bukter seg deretter østover til den tømmer seg i Mekong ved Ban Sop Ruak i Tambon Wiang i Amphoe Chiang Saen i provinsen Chiang Rai. Grenseseksjonen av elven er 26.75 km lang.

Ruak (แม่น้ำรวก) er en grenseelv mellom Thailand og Burma. Den har sine kilder i staten Shan i Burma, og blir grenseelv mellom Thailand og Burma der den møter elven Mae Sai ved Thailands nordligste punkt. Den bukter seg deretter østover til den tømmer seg i Mekong ved Ban Sop Ruak i Tambon Wiang i Amphoe Chiang Saen i provinsen Chiang Rai. Grenseseksjonen av elven er 26.75 km lang.

Ruak (แม่น้ำรวก) er en grenseelv mellom Thailand og Burma. Den har sine kilder i staten Shan i Burma, og blir grenseelv mellom Thailand og Burma der den møter elven Mae Sai ved Thailands nordligste punkt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Buschmann

2023-02-04

Christian Friedrich Buschmann

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 1. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1864', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1805', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-02', 'Kategori:Tyske orgelbyggere']

Christian Friedrich Buschmann var en tysk orgelbygger. Han hadde behov for en ren, vedvarende tone til å stemme orgelpipene etter. Pipene han brukte til dette var til å blåse i og så stemme orgelet. Han fant på å sette belg på de ulike pipene. Etter som belgen frembragte lang luftstrøm, var «trekkspillet» et faktum. Det gikk ikke lang tid før framstillingen av belgspill, enraderen, kom i gang, noe som fikk et enormt oppsving.

Christian Friedrich Buschmann var en tysk orgelbygger. Han hadde behov for en ren, vedvarende tone til å stemme orgelpipene etter. Pipene han brukte til dette var til å blåse i og så stemme orgelet. Han fant på å sette belg på de ulike pipene. Etter som belgen frembragte lang luftstrøm, var «trekkspillet» et faktum. Det gikk ikke lang tid før framstillingen av belgspill, enraderen, kom i gang, noe som fikk et enormt oppsving.

Christian Friedrich Buschmann var en tysk orgelbygger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Marius_Djupvik

2023-02-04

Knut Marius Djupvik

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Stjernekamp', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Vestnes kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Knut Marius Djupvik (født 18. mars 1988 i Vestnes i Møre og Romsdal) er en norsk artist fra Tomrefjord i Møre og Romsdal, bosatt i Oslo. Han er vokalist i gruppene Red Hot og Soultrain. Djupvik vant sangkonkurransen The Voice på TV 2 i 2013 og senere sangkonkurransen Stjernekamp på NRK i 2020.

Knut Marius Djupvik (født 18. mars 1988 i Vestnes i Møre og Romsdal) er en norsk artist fra Tomrefjord i Møre og Romsdal, bosatt i Oslo. Han er vokalist i gruppene Red Hot og Soultrain. Djupvik vant sangkonkurransen The Voice på TV 2 i 2013 og senere sangkonkurransen Stjernekamp på NRK i 2020. == Biografi == Knut Marius Djupvik er fra Tomrefjord, og i 2012 fullførte han en mastergrad i rytmisk musikk ved Universitetet i Agder. Etter endt utdanning flyttet han til Oslo. I 2013 ble Knut Marius Norgeskjent etter at han gikk av med seieren i The Voice – Norges beste stemme. I 2014 slapp han EP'en SET med den tilhørende singelen Easy, og i november 2016 kom singelen «Satisfy You» som har titusenvis av avspillinger i Norge, Sverige og USA. Knut Marius har siden fylt rollen som «Judas» i Jesus Christ Superstar to ganger og vært med i ABBA-showet «Thank You for the Music». Knut Marius hadde også en av hovedrollene i Chess høsten 2018 som sjakkspilleren Freddie. I 2018, 2019 og 2020 var han på juleturné med Ole Edvard Antonsen. I tillegg reiser han rundt som soloartist med ulike orkestre, band og kor og figurerer som frontmann i 11-mannsbandet RED HOT. Red Hot spiller for det meste egenskrevet musikk innenfor blues/rock/jazz/soul–sjangrene og har hatt fast plass på Moldejazz siden 2008. Høsten 2020 vant han Stjernekamp på NRK. == Diskografi == === Album === 2014 Set (EP) === Singler === 2021 «Ærlig» 2020 «He du prøvd å elske» 2020 «Kan du hjelpe me å hjelpe» 2020 «Fred og ro» (med Kjell Bigset) 2019 «O Helga Natt» 2016 «Satisfy you» 2014 «Easy» 2013 «Blått gull» 2013 «Run»RED HOT === Album === 2016 Sosial Medicine 2010 My arrival (EP) 2008 Hotter than Georgia Asphalt (Live-album med gjest Vidar Busk) === Singler === 2019 «Makes Me Sing» 2017 «Lamborghini» 2017 «Beggin`» 2017 «Crazy Madness» 2017 «Space and Time» 2016 «Way Back Home» 2015 «So Damn Sophisticated» == Priser og utmerkelser == Årets Romsdaling 2020 i Romsdal Budstikke Vinner av stjernekamp 2020 Vinner av The Voice 2013 == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Knut Marius Djupvik på SoundCloud (en) Knut Marius Djupvik på Spotify (no) Knut Marius Djupvik på Twitter (no) Knut Marius Djupvik på Facebook (no) Knut Marius Djupvik på Instagram (en) Knut Marius Djupvik på Internet Movie Database

Djupvik kan vise til::

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Nedelcovici

2023-02-04

Paul Nedelcovici

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Paul Nedelcovici (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Nedelcovici vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Paul Nedelcovici (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Nedelcovici vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paul Nedelcovici – Olympedia (en) Paul Nedelcovici – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Paul Nedelcovici (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Iosif_Neme%C8%99

2023-02-04

Iosif Nemeș

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere']

Iosif Nemeș (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Nemeș vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Iosif Nemeș (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Nemeș vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Eksterne lenker == (en) Iosif Nemeș – Olympedia (en) Iosif Nemeș – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Iosif Nemeș (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mircea_Sfetescu

2023-02-04

Mircea Sfetescu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Mircea Sfetescu (født 1905) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Sfetescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Mircea Sfetescu (født 1905) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Sfetescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Mircea Sfetescu – Olympedia (en) Mircea Sfetescu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Mircea Sfetescu (født 1905) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Teodor_Marian

2023-02-04

Teodor Marian

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere']

Teodor Marian (født 1904) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Marian vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Teodor Marian (født 1904) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Marian vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Eksterne lenker == (en) Teodor Marian – Olympedia (en) Teodor Marian – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Teodor Marian (født 1904) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Vidra%C8%99cu

2023-02-04

Paul Vidrașcu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere']

Paul Vidrașcu (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Vidrașcu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Paul Vidrașcu (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Vidrașcu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Eksterne lenker == (en) Paul Vidrașcu – Olympedia (en) Paul Vidrașcu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Paul Vidrașcu (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dumitru_Volvoreanu

2023-02-04

Dumitru Volvoreanu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Dumitru Volvoreanu (født 1898) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Volvoreanu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union i Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Dumitru Volvoreanu (født 1898) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Volvoreanu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union i Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dumitru Volvoreanu – Olympedia (en) Dumitru Volvoreanu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Dumitru Volvoreanu – ESPN Scrum

Dumitru Volvoreanu (født 1898) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ion_G%C3%A2rle%C8%99teanu

2023-02-04

Ion Gârleșteanu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ion Gârleșteanu (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Gârleșteanu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Ion Gârleșteanu (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Gârleșteanu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ion Gârleșteanu – Olympedia (en) Ion Gârleșteanu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Ion Gârleșteanu (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anastasie_T%C4%83n%C4%83sescu

2023-02-04

Anastasie Tănăsescu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anastasie Tănăsescu (født 1892) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Tănăsescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Anastasie Tănăsescu (født 1892) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Tănăsescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anastasie Tănăsescu – Olympedia (en) Anastasie Tănăsescu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Anastasie Tănăsescu (født 1892) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Landsh%C3%B8vding

2023-02-04

Landshøvding

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landshøvdinger', 'Kategori:Len i Finland', 'Kategori:Sveriges len', 'Kategori:Utdaterte artikler']

I bibeloversettelser er «landshøvding» brukt om bestyrere for provinser i Romerriket, en betegnelse som er synonym med guvernør eller stattholder. Landshøvding (svensk landshövding) er tittelen på lederen for länsstyrelsen i Sverige og den ansvarlige for administrasjonen av denne. Personer til embetet blir utnevnt av den svenske regjeringen, og landshövdingen er regjeringens øverste representant i lenet (länet, fylket). Landshøvding tilsvarer omtrent stillingen som statsamtmand i statsforvaltningen i Danmark og statsforvalter (før 2021 kalt fylkesmann) i Norge. Også len i Finland (finsk lääni) ble styrt av en landshövding (maaherra) i spissen for en länsstyrelse (lääninhallitus) fram til 2010. Da ble de statlige, administrative enhetene avløst av andre regionale forvaltningsorganer og embetstittelen forsvant.

I bibeloversettelser er «landshøvding» brukt om bestyrere for provinser i Romerriket, en betegnelse som er synonym med guvernør eller stattholder. Landshøvding (svensk landshövding) er tittelen på lederen for länsstyrelsen i Sverige og den ansvarlige for administrasjonen av denne. Personer til embetet blir utnevnt av den svenske regjeringen, og landshövdingen er regjeringens øverste representant i lenet (länet, fylket). Landshøvding tilsvarer omtrent stillingen som statsamtmand i statsforvaltningen i Danmark og statsforvalter (før 2021 kalt fylkesmann) i Norge. Også len i Finland (finsk lääni) ble styrt av en landshövding (maaherra) i spissen for en länsstyrelse (lääninhallitus) fram til 2010. Da ble de statlige, administrative enhetene avløst av andre regionale forvaltningsorganer og embetstittelen forsvant. == Sveriges landshøvdinger == == Eksterne lenker == Länsstyrelserna: Oversikt over sittende landshøvdinger og länsråd (svensk)

I bibeloversettelser er «landshøvding» brukt om bestyrere for provinser i Romerriket, en betegnelse som er synonym med guvernør eller stattholder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sterian_Soare

2023-02-04

Sterian Soare

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere']

Sterian Soare (født 1906) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Soare vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Sterian Soare (født 1906) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Soare vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Eksterne lenker == (en) Sterian Soare – Olympedia (en) Sterian Soare – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Sterian Soare (født 1906) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mihai_Vardal%C4%83

2023-02-04

Mihai Vardală

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Mihai Vardală (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Vardală vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Mihai Vardală (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Vardală vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Mihai Vardală – Olympedia (en) Mihai Vardală – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Mihai Vardală (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_Remme

2023-02-04

Stian Remme

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Stian Remme (født 4. juni 1982 i Fana) er en norsk syklist. I 2008 ble han nummer to bak Kurt Asle Arvesen i landeveisrittet under NM, og tok en etappeseier og tredjeplass sammenlagt i Tour des Pyrénées. I 2009 vant han siste etappe samt bakketrøyen sammenlagt i Ringerike Grand Prix. Han vant også 1. og 2. etappe samt sammenlagt under Fana sykkelfestival. De store resultatene i internasjonale ritt uteble i 2010-sesongen. I 2011 hadde han flere topp3-plasseringer i internasjonale ritt, og vant Birkebeinerrittet. I september 2014 annonserte Remme at han ville avslutte karrieren etter endt sesong. Han startet deretter som sportsdirektør i Team Sparebanken Sør.

Stian Remme (født 4. juni 1982 i Fana) er en norsk syklist. I 2008 ble han nummer to bak Kurt Asle Arvesen i landeveisrittet under NM, og tok en etappeseier og tredjeplass sammenlagt i Tour des Pyrénées. I 2009 vant han siste etappe samt bakketrøyen sammenlagt i Ringerike Grand Prix. Han vant også 1. og 2. etappe samt sammenlagt under Fana sykkelfestival. De store resultatene i internasjonale ritt uteble i 2010-sesongen. I 2011 hadde han flere topp3-plasseringer i internasjonale ritt, og vant Birkebeinerrittet. I september 2014 annonserte Remme at han ville avslutte karrieren etter endt sesong. Han startet deretter som sportsdirektør i Team Sparebanken Sør. == Meritter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Stian Remme – ProCyclingStats (en) Stian Remme – Cycling Archives (en) Stian Remme – Cycling Quotient

| fsted = Fana, Norge

https://no.wikipedia.org/wiki/Telefonnummer

2023-02-04

Telefonnummer

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Telefonnumre']

Et telefonnummer er en tallkode som identifiserer et telefonabonnement, og brukes for å ringe fra en telefon til en annen i et telefonnettverk. Den gang telefonnumrene ble oppfunnet, var de korte – så få som to eller tre sifre. Etterhvert som telefonsystemene vokste i størrelse og ble mer sammenkoblet, helt til man omsluttet hele verden, har telefonnumrene blitt lengre. Nå aksesserer telefonnumre også andre apparater, slik som data- og telefaksmaskiner.

Et telefonnummer er en tallkode som identifiserer et telefonabonnement, og brukes for å ringe fra en telefon til en annen i et telefonnettverk. Den gang telefonnumrene ble oppfunnet, var de korte – så få som to eller tre sifre. Etterhvert som telefonsystemene vokste i størrelse og ble mer sammenkoblet, helt til man omsluttet hele verden, har telefonnumrene blitt lengre. Nå aksesserer telefonnumre også andre apparater, slik som data- og telefaksmaskiner. == Norge == Den internasjonale telekommunikasjonsunion har tildelt Norge vår landskode 47, og det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som forvalter nummerserien. Noen nummerserier tildeles til tilbydere, andre direkte til sluttbrukere. Fasttelefoner I Norge benyttet man i mange år femsifrede nummer internt i fylkene, men hvis man skulle ringe en person i et annet fylke måtte man først slå tre siffer (retningsnummer). Etter hvert ble kapasiteten noen steder sprengt, og på 1970- og 1980-tallet ble antall siffer utvidet fra fem til seks i deler av landet. Man måtte da slå to ekstra (istedenfor tre) siffer hvis man skulle ringe utenfor fylket (retningsnummer). Bergen var tidligst ute og la om til seks siffer allerede i 1971. I 1980 fulgte Stavanger og i 1982 Trondheims-regionen.I løpet av 1993 ble antall siffer utvidet til åtte, og ordningen med retningsnummer forsvant. I januar 1993 gikk Oslo og det meste av Akershus, som de første, over til åtte siffer. Alle Oslo-numre begynte fra da av med 22 (mot 02 som tidligere retningsnummer). I løpet av året gikk det meste av landet over til åttesifrede numre. == Se også == Nasjonal kommunikasjonsmyndighet == Referanser == == Eksterne lenker == Post- og teletilsynet - Nummer

Et telefonnummer er en tallkode som identifiserer et telefonabonnement, og brukes for å ringe fra en telefon til en annen i et telefonnettverk. Den gang telefonnumrene ble oppfunnet, var de korte – så få som to eller tre sifre.

https://no.wikipedia.org/wiki/E-nummer

2023-02-04

E-nummer

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den europeiske union', 'Kategori:E-stoffer', 'Kategori:Kjemilister', 'Kategori:Matkonservering']

E-nummer (tilsetningsstoffer også kalt e-stoffer) er en fellesbetegnelse på stoff som blir tilsatt næringsmidler (mat og drikke) for å øke holdbarhet, erstatte sukker eller gi bestemte farger, smak eller konsistens. Bokstaven E står for at stoffene er EU-godkjent. Det finnes omtrent 340 godkjente e-stoffer. Et stoff kan bli godkjent som et tilsetningsstoff i næringsmidler dersom: a) stoffet og bruken av det ikke innebærer helserisiko b) det foreligger et teknisk behov c) bruken ikke villeder forbrukerenEuropakommisjonen har fastlagt en ADI-verdi (acceptable daily intake) for mange av disse stoffene. Denne blir oppgitt i milligram per kg kroppsvekt og angir hvor mye av stoffet som kan inntas daglig gjennom hele livet uten å ha skadelig virkning.I Norge er Mattilsynet ansvarlig for godkjenning av tilsettingsstoffer der alle stoffer som brukes i næringsmidler må være godkjente. Alle godkjente tilsettingsstoffer finnes i «Tilsetningsstofforskriften» også kalt «positivlisten».Tilsetningsstoff er definert som: «Ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har en næringsverdi eller ikke, som dersom det bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål i forbindelse med framstillingen, foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av slike næringsmidler, fører til eller med rimelighet kan forventes å føre til at tilsetningsstoffet eller dets biprodukter direkte eller indirekte blir en bestanddel i slike næringsmidler.»Her følger en oversikt over noen av de vanligste E-numrene:

E-nummer (tilsetningsstoffer også kalt e-stoffer) er en fellesbetegnelse på stoff som blir tilsatt næringsmidler (mat og drikke) for å øke holdbarhet, erstatte sukker eller gi bestemte farger, smak eller konsistens. Bokstaven E står for at stoffene er EU-godkjent. Det finnes omtrent 340 godkjente e-stoffer. Et stoff kan bli godkjent som et tilsetningsstoff i næringsmidler dersom: a) stoffet og bruken av det ikke innebærer helserisiko b) det foreligger et teknisk behov c) bruken ikke villeder forbrukerenEuropakommisjonen har fastlagt en ADI-verdi (acceptable daily intake) for mange av disse stoffene. Denne blir oppgitt i milligram per kg kroppsvekt og angir hvor mye av stoffet som kan inntas daglig gjennom hele livet uten å ha skadelig virkning.I Norge er Mattilsynet ansvarlig for godkjenning av tilsettingsstoffer der alle stoffer som brukes i næringsmidler må være godkjente. Alle godkjente tilsettingsstoffer finnes i «Tilsetningsstofforskriften» også kalt «positivlisten».Tilsetningsstoff er definert som: «Ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har en næringsverdi eller ikke, som dersom det bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål i forbindelse med framstillingen, foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av slike næringsmidler, fører til eller med rimelighet kan forventes å føre til at tilsetningsstoffet eller dets biprodukter direkte eller indirekte blir en bestanddel i slike næringsmidler.»Her følger en oversikt over noen av de vanligste E-numrene: == Fargestoffer == Fargestoffer blir tilsatt næringsmidler for at de skal få et bedre utseende, slik at de tilsvarer forbrukernes forventninger. Fargestoffer kan også anvendes for å kompensere for fargeforandringer som oppstår under næringsmiddelproduksjonen. De fleste fargestoffene har E-nummer fra E100 – E180. == Konserveringsmidler == Konserveringsmidler gir næringsmidler bedre holdbarhet, slik at ødeleggelse på grunn av mugg eller bakterier inntrer senere. Anvendes for alle slags fiskeprodukter, drikkevarer av fruktsaft, limonade, oppskåret brød, bakverk, salater, margarin, dressing, vin, tørket frukt, bønner, sitrusfrukter, tørkede grønnsasker, sukker. De fleste konserveringsmidlene har E-nummer fra E200 – E297. == Antioksidanter og syreregulatorer == Antioksidanter er stoffer som lett oksiderer selv, og dermed beskytter andre stoffer mot oksidasjon. De brukes i næringsmidler for å hindre kvalitetstap på grunn av reaksjon med oksygen i luften eller kontakt med andre oksidernde kjemikalier. Harskning er et eksempel på en slik reaksjon. Syreregulatorer er kjemiske buffere – de absorberer delvis endringer i surhet relativt til et ønsket nivå, slik at pH-verdien stabiliseres. De kan også forsterke virkningen av konserveringsstoffer. De fleste antioksidantene og syreregulatorene har E-nummer fra E300 – E385. Foruten næringsmiddelformål, har antioksidanter også den helsemessig gunstige virkningen av å kjemisk nøytralisere frie radikaler. == Emulgatorer, stabilisatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler == Dette er hjelpestoffer som sikrer oppbygning og struktur i tilberedte næringsmidler og i ferdigprodukter, eller som trengs under fremstillingsprosessen. Stabilisatorer blir tilsatt for å beholde konsistens, aroma eller andre egenskaper, emulgatorer stabiliserer emulsjoner og suspensjoner. Med fortykningsmidler og geleringsmidler innstilles konsistensen for å gi næringsmidlet ønsket smøreferdighet eller fasthet. De fleste stoffene i denne gruppen har E-nummer fra E400-E495. == Syrer, baser og salter, antiklumpningsmidler == Syrer, baser og salter inneholder hevemidler, syreregulatorer og forskjellige andre stoffer som forlenger holdbarheten og endrer smaken. Antiklumpningsmidler brukes for å unngå klumper i maten. De fleste har E-nummer E500–E585 == Aromaforsterkere == Aromaforsterkere er stoffer som forsterker smak og/eller aroma i næringsmidler, de fleste har E-nummer E620–E650 == Overflatebehandlingsmidler og gasser == Overflatebehandlingsmidler forlenger holdbarheten hos næringsmidler, for eksempel ved å forsegle overflaten på frukt slik at de ikke mister fuktighet gjennom skallet. De fleste har E-nummer E901–E915, gassene E938–E949. == Søtningsstoffer == Søtningsstoffer er erstatningsstoffer for sukker som har en vesentlig sterkere søtningskraft, men som regel få eller ingen kalorier. Disse har E-nummer E950–E968. == Andre stoffer == Gruppen E1200–E1520 inneholder diverse stoffer utenfor de alminnelige kategorier. == Referanser == == Eksterne lenker == «Kommissionens direktiv 2008/128/EF af 22. december 2008 om specifikke renhedskriterier for farvestoffer til brug i levnedsmidler». EU. 22. desember 2008. Besøkt 14. oktober 2011. «Kommissionens direktiv 2008/60/EF af 17. juni 2008 om specifikke renhedskriterier for sødestoffer til brug i levnedsmidler». EU. 17. juni 2008. Besøkt 14. oktober 2011. «Kommissionens direktiv 2008/84/EF af 27. august 2008 om specifikke renhedskriterier for andre tilsætningsstoffer til levnedsmidler end farvestoffer og sødestoffer». EU. 27. august 2008. Besøkt 14. oktober 2011.

Et nummer kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Nordlaks

2023-02-04

Nordlaks

['Kategori:Akvakultur', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Norske sjømatselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Hadsel', 'Kategori:Selskaper etablert i 1989']

Nordlaks er et norsk familieeid havbruksselskap som produserer, videreforedler og selger atlantisk laks med Europa som hovedmarked. Selskapet ble etablert i 1989 av Inge Berg, og eies i dag av gründeren og hans fire barn. Hovedkontoret er lokalisert til Stokmarknes i Vesterålen, sammen med slakteri- og videreforedlingsanlegg. Nordlaks er et konsern bestående av en rekke ulike selskaper. Konsernet har virksomhet i 12 kommuner i Nordland og Troms, har over 500 faste ansatte (2022) og omsatte i 2022 for over 3 milliarder kroner. I 2017 fikk Nordlaks tilsagn på søknad om sammen 21 utviklingstillatelser til bygging av to ulike havfarmer. Den første stasjonære havfarmen kom til Hadsel i 2020, med det første utsett av fisk på sommeren samme året. Konstruksjonen er 385 meter lang og har kapasitet til å produsere 2 millioner laks opp til slaktevekt på ca 5 kilo. Selskapet driver i hele verdikjeden for havbruk, fra smoltproduksjon, via transport (brønnbåter), oppdrett i tradisjonelle og eksponerte systemer samt slakting og videreforedling. Selskapet kontrolleres av Inge Berg, som eier alle A-aksjene og totalt 51,7 prosent av aksjene i holding-selskapet. Øvrige 48,3 prosent eies av Inge Bergs fire barn.

Nordlaks er et norsk familieeid havbruksselskap som produserer, videreforedler og selger atlantisk laks med Europa som hovedmarked. Selskapet ble etablert i 1989 av Inge Berg, og eies i dag av gründeren og hans fire barn. Hovedkontoret er lokalisert til Stokmarknes i Vesterålen, sammen med slakteri- og videreforedlingsanlegg. Nordlaks er et konsern bestående av en rekke ulike selskaper. Konsernet har virksomhet i 12 kommuner i Nordland og Troms, har over 500 faste ansatte (2022) og omsatte i 2022 for over 3 milliarder kroner. I 2017 fikk Nordlaks tilsagn på søknad om sammen 21 utviklingstillatelser til bygging av to ulike havfarmer. Den første stasjonære havfarmen kom til Hadsel i 2020, med det første utsett av fisk på sommeren samme året. Konstruksjonen er 385 meter lang og har kapasitet til å produsere 2 millioner laks opp til slaktevekt på ca 5 kilo. Selskapet driver i hele verdikjeden for havbruk, fra smoltproduksjon, via transport (brønnbåter), oppdrett i tradisjonelle og eksponerte systemer samt slakting og videreforedling. Selskapet kontrolleres av Inge Berg, som eier alle A-aksjene og totalt 51,7 prosent av aksjene i holding-selskapet. Øvrige 48,3 prosent eies av Inge Bergs fire barn. == Referanser == == Eksterne lenker == Hjemmeside

Nordlaks er et norsk familieeid havbruksselskap som produserer, videreforedler og selger atlantisk laks med Europa som hovedmarked. Selskapet ble etablert i 1989 av Inge Berg, og eies i dag av gründeren og hans fire barn.

https://no.wikipedia.org/wiki/Say_Anything

2023-02-04

Say Anything

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2000', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA']

Say Anything er et rockeband fra Los Angeles, California. Bandet ble formet i 2000 av Max Bemis og fire av hans venner. I løpet av to år, selv-utgav de to EP-er, Junior Varsity og In Your Dreams og albumet Baseball: An Album by Sayanything. I 2003 ble bandet signert til deres første plateselskap, Doghouse Records. Et år senere gav de ut albumet ...Is a Real Boy. For å støtte albumet fant de nye medlemmer og begynte å turnere, men Bemis sine helseproblemer, som bipolar lidelse og dopavhengighet, gjorde slik at fem medlemmer sluttet i løpet av år 2005. I 2005 ble de signert til J Records, og etter Bemis sin suksessfulle rehabilitering, gav de ut ...Is a Real Boy på J Records igjen. 23. oktober 2007 gav de ut sitt tredje album, In Defense of the Genre, og i løpet av 2009 kommer de til å gi ut et album med tittelen Say Anything.

Say Anything er et rockeband fra Los Angeles, California. Bandet ble formet i 2000 av Max Bemis og fire av hans venner. I løpet av to år, selv-utgav de to EP-er, Junior Varsity og In Your Dreams og albumet Baseball: An Album by Sayanything. I 2003 ble bandet signert til deres første plateselskap, Doghouse Records. Et år senere gav de ut albumet ...Is a Real Boy. For å støtte albumet fant de nye medlemmer og begynte å turnere, men Bemis sine helseproblemer, som bipolar lidelse og dopavhengighet, gjorde slik at fem medlemmer sluttet i løpet av år 2005. I 2005 ble de signert til J Records, og etter Bemis sin suksessfulle rehabilitering, gav de ut ...Is a Real Boy på J Records igjen. 23. oktober 2007 gav de ut sitt tredje album, In Defense of the Genre, og i løpet av 2009 kommer de til å gi ut et album med tittelen Say Anything. == Diskografi == === Album === 2001: Baseball: An Album by Sayanything 2004: ...Is a Real Boy 2006: Ny utgivelse av ...Is a Real Boy i tillegg til ...Was a Real Boy bonus disk 2007: In Defense of the Genre 2009: Say Anything 2012: Anarchy, My Dear 2013: All My Friends Are Enemies: Early Rarities 2014: Hebrews 2016: I Don't Think It Is === EP-er === 2000: Junior Varsity 2001: In Your Dreams 2002: Menorah\Majora 2004: For Sale... === Singler === 2006: «Alive With the Glory of Love» fra ...Is a Real Boy 2007: «Wow, I Can Get Sexual Too» fra ...Was a Real Boy 2007: «Baby Girl, I'm a Blur» fra In Defense of the Genre 2008: «Shiksa (Girlfriend)» fra In Defense of the Genre 2009: «Hate Everyone» fra Hate Everyone 2012: «Say Anything» fra Say Anything 2014: «Hebrews» fra Hebrews 2014: «Judas Decapitation» fra Hebrews 2014: «Six Six Six» fra Hebrews 2016: «Torches Apart» == Medlemmer == Max Bemis: vokal, gitar (2000–nåtid) † Alex Kent: bassgitar (2000–nåtid) † Jake Turner: gitar, vokal (2005–nåtid) Parker Case: keyboard, vokal (2005–nåtid) Jeff Turner: gitar, vokal Coby Linder: trommer (2006–nåtid) === Tidligere medlemmer === Evan Span: gitar (2000–2001) † Michael Levin: bassgitar (2000–2002) † Josh Eichenstein (2000) † Dan DeLauro: bassgitar (2003–2005) Kevin Seaton: bassgitar, gitar (2004–2005) Casper Adams: gitar (2004–2005) Andy Jackson: gitar; bare på turné (2005)† = medlemmene som grunnla bandet == Eksterne lenker == (en) Say Anything – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Say Anything på Internet Movie Database (en) Say Anything på Discogs (en) Say Anything på MusicBrainz (en) Say Anything på SoundCloud (en) Say Anything på Spotify (en) Say Anything på Songkick (en) Say Anything på Last.fm (en) Say Anything på AllMusic

Los Angeles, California, USA

https://no.wikipedia.org/wiki/Haiti_under_Sommer-OL_1924

2023-02-04

Haiti under Sommer-OL 1924

['Kategori:1920-årene i Haiti', 'Kategori:Haiti under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med feil i FlaggIOC-mal', 'Kategori:Sport i Karibia i 1924']

Haiti under Sommer-OL 1924. Elleve sportsutøvere fra Haiti deltok i to sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Haiti kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av sju skyttere og fire friidrettsutøvere.

Haiti under Sommer-OL 1924. Elleve sportsutøvere fra Haiti deltok i to sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Haiti kom på delt 23.-plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av sju skyttere og fire friidrettsutøvere. == Medaljer == == Medaljevinnerne == == Eksterne lenker == Resultater og profilside Arkivert 12. februar 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

Haiti under Sommer-OL 1924. Elleve sportsutøvere fra Haiti deltok i to sporter under Sommer-OL 1924 i Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mongane_Serote

2023-02-04

Mongane Serote

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra City of Johannesburg Metropolitan Municipality', 'Kategori:Sørafrikanske forfattere', 'Kategori:Vinnere av Noma-prisen']

Mongane Wally Serote (født i 1944 i Sophiatown ved Johannesburg i Sør-Afrika) er forfatter og politiker fra Sør-Afrika. Han ble involvert i kampen mot apartheid-systemet like etter at han var ferdig med videregående skole. Diktene han skrev bar ofte preg av politisk aktivisme, utviklingen av en svart identitet, og voldelige bilder av opprør og motstand. Han ble arrestert av apartheid-regjeringen i juni 1969, og tilbrakte ni måneder i fengsel. Etter å ha sittet i fengsel begynte han å studere i New York, og flyttet deretter til London der han begynte å arbeide innenfor kunst og kultur. Hans første diktsamling kom ut i 1972. Siden den gang har han utgitt over 10 diktsamlinger, i tllegg til en rekke noveller og essayer.

Mongane Wally Serote (født i 1944 i Sophiatown ved Johannesburg i Sør-Afrika) er forfatter og politiker fra Sør-Afrika. Han ble involvert i kampen mot apartheid-systemet like etter at han var ferdig med videregående skole. Diktene han skrev bar ofte preg av politisk aktivisme, utviklingen av en svart identitet, og voldelige bilder av opprør og motstand. Han ble arrestert av apartheid-regjeringen i juni 1969, og tilbrakte ni måneder i fengsel. Etter å ha sittet i fengsel begynte han å studere i New York, og flyttet deretter til London der han begynte å arbeide innenfor kunst og kultur. Hans første diktsamling kom ut i 1972. Siden den gang har han utgitt over 10 diktsamlinger, i tllegg til en rekke noveller og essayer. == Referanser ==

| fsted = Sophiatown

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaiserliche_Werften

2023-02-04

Kaiserliche Werften

['Kategori:Pekere']

Kaiserliche Werften var statseide skipsverft som bygget og reparerte krigsskip den prøyssiske marine fra 1871 til 1920. Det fantes tre Kaiserliche Werften: Kaiserliche Werft Danzig Kaiserliche Werft Kiel Kaiserliche Werft Wilhelmshaven

Kaiserliche Werften var statseide skipsverft som bygget og reparerte krigsskip den prøyssiske marine fra 1871 til 1920. Det fantes tre Kaiserliche Werften: Kaiserliche Werft Danzig Kaiserliche Werft Kiel Kaiserliche Werft Wilhelmshaven

Kaiserliche Werften var statseide skipsverft som bygget og reparerte krigsskip den prøyssiske marine fra 1871 til 1920.

https://no.wikipedia.org/wiki/E.T._Mensah

2023-02-04

E.T. Mensah

['Kategori:Afrikanske musikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Accra', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

E.T. Mensah (født 1919 i Jamestown i Accra, død 1996 i Mamprobi i Accra) var en ghanesisk highlifeartist, trompetist og bandleder. Mensah var en pionér for utviklingen av en swing-jazz inspirert highlife, som ble populær over hele Vest-Afrika på 1950 og 1960-tallet.Mensah blir ofte referert til som "the King of Highlife". Mensah begynte å spille musikk allerede i barndommen, i 1930, som fløytist i Accra Orchestra, et band bestående av skolebarn. Accra Orchestra ble raskt et av de best kjente banda i Ghana før andre verdenskrig. Senere startet han Accra Rythmic Orchestra, sammen med broren, Yebuah. Dette bandet spilte på mange danseklubber rundt om i Accra. Highlife ble kallenavnet til sangene spilt av ulike band på disse klubbene. Folk utfor klubbene kalte musikken highlife, fordi de ikke hadde høy nok status til å komme inn. Andre verdenskrig førte mange europeere til Ghana, inkludert musikere med jazzutdanning, noe som hadde innvirkning på den lokale musikkscenen. I 1948 dannet Mensah bandet Tempos, som begynte å spille en ny form for highlife, som kombinerte jazzharmonier med lokale rytmer og gitarspillestil. Bandet ble raskt populært og reiste snart på turne i Vest-Afrika. Bandet fikk snart platekontrakt med plateselskapet Decca og bandet fikk etter hvert tilhengere i Vesten. I 1956 spilte Mensah og Tempos sammen med Louis Armstrong. I løpet av 1960 og 1970-tallet mistet highlife noe av sin popularitet, ettersom kongolesisk rumba gjorde sitt inntog over store deler av Vest-Afrika. Mensah og Tempos fortsatte likevel å spre musikken sin i Ghana, sammen med andre band som Ramblers Dance Band og Uhuru. E.T. Mensah døde i juli i 1996 etter lang tids sykdom i sitt hjem i Mamprobi i Accra.

E.T. Mensah (født 1919 i Jamestown i Accra, død 1996 i Mamprobi i Accra) var en ghanesisk highlifeartist, trompetist og bandleder. Mensah var en pionér for utviklingen av en swing-jazz inspirert highlife, som ble populær over hele Vest-Afrika på 1950 og 1960-tallet.Mensah blir ofte referert til som "the King of Highlife". Mensah begynte å spille musikk allerede i barndommen, i 1930, som fløytist i Accra Orchestra, et band bestående av skolebarn. Accra Orchestra ble raskt et av de best kjente banda i Ghana før andre verdenskrig. Senere startet han Accra Rythmic Orchestra, sammen med broren, Yebuah. Dette bandet spilte på mange danseklubber rundt om i Accra. Highlife ble kallenavnet til sangene spilt av ulike band på disse klubbene. Folk utfor klubbene kalte musikken highlife, fordi de ikke hadde høy nok status til å komme inn. Andre verdenskrig førte mange europeere til Ghana, inkludert musikere med jazzutdanning, noe som hadde innvirkning på den lokale musikkscenen. I 1948 dannet Mensah bandet Tempos, som begynte å spille en ny form for highlife, som kombinerte jazzharmonier med lokale rytmer og gitarspillestil. Bandet ble raskt populært og reiste snart på turne i Vest-Afrika. Bandet fikk snart platekontrakt med plateselskapet Decca og bandet fikk etter hvert tilhengere i Vesten. I 1956 spilte Mensah og Tempos sammen med Louis Armstrong. I løpet av 1960 og 1970-tallet mistet highlife noe av sin popularitet, ettersom kongolesisk rumba gjorde sitt inntog over store deler av Vest-Afrika. Mensah og Tempos fortsatte likevel å spre musikken sin i Ghana, sammen med andre band som Ramblers Dance Band og Uhuru. E.T. Mensah døde i juli i 1996 etter lang tids sykdom i sitt hjem i Mamprobi i Accra. == Referanser == == Kilder == Ghanaweb.com Afropop.org

E.T.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gullsteinvollen

2023-02-04

Gullsteinvollen

['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Aure', 'Kategori:Samferdsel i Aure', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisthytter i Møre og Romsdal']

Gullsteinvollen er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er en selvbetjent hytte. Den ble åpnet 10. juni 2006.

Gullsteinvollen er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er en selvbetjent hytte. Den ble åpnet 10. juni 2006. == Beliggenhet == Gullsteinvollen ligger i Gullsteinsdalen på øyen Tustna i Aure kommune. Den er andre hytte på turruten fjordruta ved start i Kristiansund. Nærmeste hytter er Trollstua (Tustna) og Imarbu (Ertvågsøya). Vest for hytten ligger fjellene Knubben og Jørenvågsalen, i øst ligger Skarven som med sine 896 moh er Tustnaøyens høyeste fjell. Fra hytten er det utsikt over havet, Trondheimsleia og øyene i Smøla kommune. == Fasiliteter == Det er sengeplasser til 12 personer, i tillegg er det 2 overnattingsplasser i stuen og 12 på 3 hemser. Hytten er selvbetjent, og er låst med standard DNT-nøkkel. == Eksterne lenker == Den Norske Turistforening Gullsteinvollen Kristiansund og Nordmøre Turistforening Gullsteinvollen

| type = Selvbetjent

https://no.wikipedia.org/wiki/Riksidrottsf%C3%B6rbundet

2023-02-04

Riksidrottsförbundet

['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske idrettsforbund']

Riksidrottsförbundet (RF), opprettet i 1903, er en paraplyorganisasjon for hele den svenske idrettsbevegelsen. Forbundets leder er Karin Mattsson.Riksidrottsförbundets fremste oppgave er å støtte medlemsforbundene og representere idrettsbevegelsen overfor myndighetene og politikere Dette kan eksempelvis være å påvise idrettens positive verdi i kontrast til det negative som av og til får massemedienes oppmerksomhet. RF er også ansvarlig for idrettens strategi innen eksempelvis finansiering, organisasjonsform og kommunikasjon.I Sverige finnes: 21 distriktsidrettsforbund (DF) 68 spesialidrettsforbund (SF) omkring 750 spesialdistriktsidrettsforbund (SDF) omkring 22 000 idrettsforeningerIdrottonline er ett felles administrasjons- og informasjonsverktøy som eies av Riksidrottsförbundet og som kostnadsfritt står til disposisjon for idrettsforeninger tilknyttet RF.

Riksidrottsförbundet (RF), opprettet i 1903, er en paraplyorganisasjon for hele den svenske idrettsbevegelsen. Forbundets leder er Karin Mattsson.Riksidrottsförbundets fremste oppgave er å støtte medlemsforbundene og representere idrettsbevegelsen overfor myndighetene og politikere Dette kan eksempelvis være å påvise idrettens positive verdi i kontrast til det negative som av og til får massemedienes oppmerksomhet. RF er også ansvarlig for idrettens strategi innen eksempelvis finansiering, organisasjonsform og kommunikasjon.I Sverige finnes: 21 distriktsidrettsforbund (DF) 68 spesialidrettsforbund (SF) omkring 750 spesialdistriktsidrettsforbund (SDF) omkring 22 000 idrettsforeningerIdrottonline er ett felles administrasjons- og informasjonsverktøy som eies av Riksidrottsförbundet og som kostnadsfritt står til disposisjon for idrettsforeninger tilknyttet RF. == Referanser == == Eksterne lenker == (sv) Offisielt nettsted idrott online

Riksidrottsförbundet (RF), opprettet i 1903, er en paraplyorganisasjon for hele den svenske idrettsbevegelsen. Forbundets leder er Karin Mattsson.

https://no.wikipedia.org/wiki/Finska_Samernas_Centralf%C3%B6rbund

2023-02-04

Finska Samernas Centralförbund

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Samerådet']

Finska Samernas Centralförbund (nordsamisk: Suoma Sámiid Guovddášsearvi, SSG; engelsk: Saami Association of Finland, finsk: Suomen saamelaisten keskusjärjestö) ble grunnlagt i 1996. Årsaken til at dette forbundet ble grunnlagt såpass senere enn tilsvarende organisasjoner i Norge og Sverige, er at det finske sametinget har hatt en annen posisjon enn tilsvarende sameting i Norge og Sverige. Så sent som på samemøtet i Murmansk i 1996, møtte representanter for det finske sametinget side om side med representanter fra norsk og svensk side.

Finska Samernas Centralförbund (nordsamisk: Suoma Sámiid Guovddášsearvi, SSG; engelsk: Saami Association of Finland, finsk: Suomen saamelaisten keskusjärjestö) ble grunnlagt i 1996. Årsaken til at dette forbundet ble grunnlagt såpass senere enn tilsvarende organisasjoner i Norge og Sverige, er at det finske sametinget har hatt en annen posisjon enn tilsvarende sameting i Norge og Sverige. Så sent som på samemøtet i Murmansk i 1996, møtte representanter for det finske sametinget side om side med representanter fra norsk og svensk side.

Finska Samernas Centralförbund (nordsamisk: Suoma Sámiid Guovddášsearvi, SSG; engelsk: Saami Association of Finland, finsk: Suomen saamelaisten keskusjärjestö) ble grunnlagt i 1996.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hovinbekken

2023-02-04

Hovinbekken

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Bjerke', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Bydel Grünerløkka', 'Kategori:Elver i Oslo', 'Kategori:Gamlebyen (Oslo)', 'Kategori:Middelalderbyen Oslo', 'Kategori:Oslomarkavassdragene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Hovinbekken, også omtalt som Klosterelva, Nonneelva og Munkebekken, er et av Oslos sentrale elveløp. Elven hadde opprinnelig navnet Hasla. Bekken var den av Oslos elver som etter utbyggingen av byen ble liggende mest under jorda, men som i lange strekk er gjenåpnet på 2000-tallet.

Hovinbekken, også omtalt som Klosterelva, Nonneelva og Munkebekken, er et av Oslos sentrale elveløp. Elven hadde opprinnelig navnet Hasla. Bekken var den av Oslos elver som etter utbyggingen av byen ble liggende mest under jorda, men som i lange strekk er gjenåpnet på 2000-tallet. == Fra Marka til Økern == Hovinbekken har sine kilder i Grefsen- og Årvollmarka, og har Kapteinsputten i Lillomarka mot Linderudkollen og Isdammen på Årvoll som kildevann. Det første strekket fra Isdammen renner bekken åpent, før den passerer rekkehus- og blokkbebyggelsen på Årvoll under jorda og når Årvolldammen ved Rødbergveien, en asfaltert badedam med grøntområde rundt, opparbeidet i 1962 og sist rustet opp i 2010. Videre renner Hovinbekken gjennom den trange, tett skogbevokste og nokså bortgjemte vesle Bekkedalen (også kalt Fagerdalen, Styggedalen eller Mærradalen) til Trondheimsveien. Gjennom Bekkedalen er det anlagt tursti langs bekken. Etter å ha passert under Trondheimsveien snor Hovinbekken seg mellom villaeiendommer og gjennom hager til den når Refstadveien og Bjerkedalen. Også på dette strekket er det anlagt tursti, en gangvei som i store trekk følger bekkeleiet. Ved Brobekk utgjør bekkefaret det sentrale elementet i Bjerkedalen park, etter at den ble nyanlagt i perioden 2012-2013. Da ble Hovinbekken åpnet i 300 meters lengde gjennom parken. På dette parkstrekket mellom Refstadveien og Nordalveien er fallhøyden hele ti meter. Det er anlagt stryk, kulper og småfosser, og skapt leveområder for fisk i et økologisk fundert prosjekt. Lengst sør i parken har man anlagt badedam med en liten sandstrand og svømmedybde. Fra parken renner bekken dels åpen, dels i rør langs Nordalveien og gjennom en del av villabebyggelsen på Risløkka. Nederst på Risløkka ender det åpne bekkeløpet. Bekken er derfra lagt under jorda forbi Økern, et område som er nedbygd av veier, baner, Økernsenteret og andre næringslivsbygg. == Fra Hasle til fjorden == I 2015 brakte man selve bekken opp i dagen igjen rett sørvest for Økernsenteret, ved Dronning Margretes vei. Derfra renner den ned til Teglverksdammen ved Teglverket skole på Hasle. Det er bekkens opprinnelige navn Hasla som har gitt navn til den tidligere gården, nå strøket, Hasle.Fra dammen ledes bekken videre under Grenseveien og ned gjennom den nye Ensjøbyen, Tiedemannsparken og Stålverksparken. Siste del av bekkeløpet ned mot Ensjø Torg ved Ensjø T-banestasjon følger Gladengveien og ender i et anlagt vannspeil ved T-banestasjonen. Etter å ha passert T-banelinje og jernbanelinje under jorden dukker bekken opp i dagen igjen ved Jordal Amfi, som en del av park- og idrettsanlegget på Jordal. Her er bekkeløpet per 2020 i ferd med å ferdigstilles, gjennom idrettsparken og langs Jordalgata ned til Åkebergveien/Galgeberg. På nesten hele strekket fra Økern til Galgeberg er den synlige del av bekken rekonstruert med nytt løp som en integrert del av grøntanlegg og bebyggelse. Fra Galgeberg går bekken foreløpig videre under jorda ned mot fjorden, men det er aktuelt å åpne bekken gjennom Klosterenga ned mot Grønlandsleiret. == Byhistorie == Hovinbekken har definert Gamlebyens nordgrense mot Grønland. Den har hatt en rekke sidebekker som idag er lagt i rør. Fram til nedre del ble lagt i rør og ført over til Akerselvas utløp, hadde den utløp i fjorden der hvor dagens kryss Schweigaards gate/Grønlandsleiret/Oslo gate er. Ei bru, Nonnebrua, ledet i middelalderen over elva og ut til området der benediktinernonnene holdt hus. I den historiske romanen Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset omtales elva som Klosterelva. == Referanser == == Videre lesning == Tallak Moland: Bortgjemt bekk : historien om Hovinbekkens lukking og gjenåpning. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, 2017. ISBN 9788299604048 == Eksterne lenker == Om Hovinbekken på Vann- og avløpsetatens nettsider Om Hovinbekken på www.miljolare.no Om Hovinbekken på www.groruddalen.no Om Hovinbekken på www.osloelveforum.org

thumb|Hovinbekken renner ut i det nyetablerte vannspeilet ved [[Ensjø stasjon i juni 2020]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Hasle_(Oslo)

2023-02-04

Hasle (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hasle (Oslo)', 'Kategori:Strøk i Oslo']

Hasle er et strøk i bydel Grünerløkka i Oslo, mellom Økern, Helsfyr, Lille Tøyen og Carl Berner. Hasle var tidligere en egen bydel. Strøket har bestått av en blanding av boliger og bedrifter, blant andre Narvesen, Tiedemanns Tobakkfabrikk og ABB. I senere tid har det blitt påbegynt flere store byggeprosjekter nær Hasle, i forbindelse med at den nye Ensjøbyen vokser fram mellom Hasle og Ensjø. Mye av områdets næringsvirksomhet har blitt eller er i ferd med å bli erstattet av boliger. Utbyggingen har blant annet omfattet Tiedemansjordet, et grønt friluftsområde som sto til disposisjon for alle, og ble flittig brukt av både Hasle skole, og Lille Tøyen FK, som er nærmeste nabo. I 2015 åpnet parken Teglverksdammen rett nord for Grenseveien. Hasle har også en stor tennishall og en turnhall som tilhører Oslo turnforening. Hasle har også et kjøpesenter som kalles «Hasle Torg» som ligger midt i sentrum av Hasle, her finnes: Coop Mega, Vitusapotek, Baker Hansen, Sats, Vinmonopolet, Floriss, Jernia, Pets, LUN Bar og Nille.

Hasle er et strøk i bydel Grünerløkka i Oslo, mellom Økern, Helsfyr, Lille Tøyen og Carl Berner. Hasle var tidligere en egen bydel. Strøket har bestått av en blanding av boliger og bedrifter, blant andre Narvesen, Tiedemanns Tobakkfabrikk og ABB. I senere tid har det blitt påbegynt flere store byggeprosjekter nær Hasle, i forbindelse med at den nye Ensjøbyen vokser fram mellom Hasle og Ensjø. Mye av områdets næringsvirksomhet har blitt eller er i ferd med å bli erstattet av boliger. Utbyggingen har blant annet omfattet Tiedemansjordet, et grønt friluftsområde som sto til disposisjon for alle, og ble flittig brukt av både Hasle skole, og Lille Tøyen FK, som er nærmeste nabo. I 2015 åpnet parken Teglverksdammen rett nord for Grenseveien. Hasle har også en stor tennishall og en turnhall som tilhører Oslo turnforening. Hasle har også et kjøpesenter som kalles «Hasle Torg» som ligger midt i sentrum av Hasle, her finnes: Coop Mega, Vitusapotek, Baker Hansen, Sats, Vinmonopolet, Floriss, Jernia, Pets, LUN Bar og Nille. == Samferdsel == Hasle har T-Bane: Hasle stasjon på Grorudbanen. Denne stasjonen ligger mellom Carl Berners plass stasjon og Økern stasjon. Området betjenes også av busslinjene 57 (Løren Ring) og 60 (mellom Tonsenhagen og Vippetangen) og 67 (mellom Stovner og Tøyen) i Økernveien. Hasle har også en bussholdeplass i Grenseveien som betjenes av busslinjene 21 (mellom Helsfyr og Aker Brygge) og 28 (mellom Fornebu og Helsfyr). Rushtidslinjen 345 (Blindern – Vardefjellet) og stopper også på Hasle i Økernveien. (Linje 345 går til Blindern på morgenen, til Vardefjellet på ettermiddagen, uten retur.) Norges Tennisforbund holder til i Riksanlegget for tennis som ligger i Hasle. Hasle har 2 fotballbaner, en i naturlig gress og en i kunstgress.

Hasle skole er en grunnskole i Bydel Grünerløkka i Oslo. Skolen har elever fra 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_cubanske_revolusjon

2023-02-04

Den cubanske revolusjon

['Kategori:1950-årene på Cuba', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Che Guevara', 'Kategori:Cubas historie', 'Kategori:Den kalde krigen', 'Kategori:Hendelser i 1950-årene', 'Kategori:Konflikter i 1950-årene', 'Kategori:Konflikter i 1953', 'Kategori:Konflikter i 1959', 'Kategori:Revolusjoner']

Den cubanske revolusjonen (spansk: La Revolución Cubana) var en væpnet revolusjon som førte til at Cubas president, general Fulgencio Batista y Zaldívar, ble styrtet 1. januar 1959 av 26. juli-bevegelsen og andre revolusjonære bevegelser. Den cubanske revolusjonen benyttes også som betegnelse på den pågående realiseringen av sosiale og økonomiske programmer av den nye regjeringen, inkludert skiftet til marxistisk politikk.

Den cubanske revolusjonen (spansk: La Revolución Cubana) var en væpnet revolusjon som førte til at Cubas president, general Fulgencio Batista y Zaldívar, ble styrtet 1. januar 1959 av 26. juli-bevegelsen og andre revolusjonære bevegelser. Den cubanske revolusjonen benyttes også som betegnelse på den pågående realiseringen av sosiale og økonomiske programmer av den nye regjeringen, inkludert skiftet til marxistisk politikk. == Før desember 1956: 26. juli-bevegselsen og Moncada-brakken == === Angrepet på Moncada-brakken === Starten på revolusjonen regnes vanligvis som 26. juli 1953, da en dårlig utstyrt gruppe på 160 revolusjonære angrep Moncada-brakken i Santiago de Cuba og brakken i Bayamo. Hvor mange opprørere som ble drept i angrepet kan riktignok diskuteres. I sin biografi hevder Fidel Castro at fem ble drept i kampene, mens femtiseks ble senere drept av Batista-regimet. Blant de døde var Abel Santamaría, nestkommanderende i angrepet på Moncada, som ble fengslet, torturert og henrettet samme dag som angrepet. De overlevende opprørerne, blant dem Fidel og hans bror Raúl Castro Ruz, ble fanget kort tid etter angrepet. I den følgende politiske rettssaken, Fidel Castro ved å snakke i nesten fire timer, og sluttet med ordene "Døm meg, det spiller ingen rolle. Historien vil tilgi meg" ("La historia me absolverá"). Fidel ble dømt til nesten 15 års fengsel i Presidio Modelo-fengselet på Isla de Pinos, mens Raúl ble dømt til 13. === I Mexico === I 1955 måtte Batista-regimet sette fri alle politiske fanger på Cuba, inkludert Moncada-angriperne, etter stort politisk press. Av Fidels jesuitt-lærere, og muligens også av personlig bekjente, ble Batista overtalt til også å frigi Castro-brødrene. Castro-brødrene slo seg sammen med andre landsforviste i Mexico for å planlegge en revolusjon som skulle styrte Batista. De ble trent av Alberto Bayo, som hadde ledet republikanske styrker under den spanske borgerkrigen, og Fidel møtte også Ernest "Che" Guevara under denne perioden, som han slo seg sammen med. I november 1956 dro de landsforviste cubanerne tilbake til Cuba yachten Granma under Fidels ledelse. Ankomsten skulle falle sammen med planlagte opptøyer i byene og en generell streik, samordnet av llano-fløyen av 26. juli-bevegelsen. Det var forventet at regimet ville falle etter en kort væpnet offensiv. == Desember 1956 til sommer 1958: Geriljakrig i fjellene == === Sierra Maestra === Granma ankom Cuba 2. desember 1956, to dager senere enn forventet. Det var fordi båten var tungt lastet, ikke slik som den hadde vært under øvelseseilaser. Dette knuste håpet om et samordnet angrep med llano-fløyen. Deretter begynte opprørene fra Granma å bevege seg mot Sierra Maestra-fjellene, en fjellkjede på det sørvestlige Cuba. Tre dager etter reisen startet, ble de angrepet av Batistas soldater. De fleste av revolusjonærene fra Granma ble drept i dette angrepet, men noen få unnslapp. Det faktiske antallet er omdiskutert, men det er enighet om at ikke mer enn tjue av de opprinnelige åttifire mennene overlevde de første blodige sammenstøtene med den kubanske hæren og klarte å flykte til Sierra Maestra-fjellene. Blant dem var Fidel Castro, Raúl Castro, Che Guevara og Camilio Cienfuegos. De overlevende var spredt, enten alene eller i små grupper, og vandret i fjellene mens de lette etter hverandre. Til slutt ble de gjenforent ved hjelp av bønder som sympatiserte med opprørerne, og kom til å utgjøre kjernen i gerriljahæren. Celia Sánchez og Haydée Santamaría, Abel Santamarías søster, var to kvinnelige revolusjonære som hjalp Fidel Castro i fjellene. === El Directorio Revolucionario === 13. mars 1957 stormet en annen revolusjonær gruppe – Studentenes antikommunistiske revolusjonære direktorat (Directorio Revoluciónario; RD) – presidentpalasset, og prøvde å myrde Batista og styrte regimet, men angrepet var fullstendig mislykket. RDs leder, studenten José Antonio Echeverria, døde i en skuddveksling med Batistas styrker i Havannas radiostasjon, som han hadde inntatt for å spre nyhetene om Batistas død. Blant de få overlevende var Dr. Humberto Castello (senere inspektør i Escambray) og Rolando Cubela og Faure Chomon (senere kommandanter i 13. mars-bevegelsen). === Seier i Sierra Maestra === Batistas regime brukte ofte dødelig undertrykkelse for å holde Cubas byer under kontroll helt til slutten. Men i Sierra Maestra-fjellene organiserte Castro, hjulpet av Frank País, Ramos Latour, Huber Matos og mange flere, suksessfulle angrep på Batistas mindre garnisoner. Che Guevara og Raúl Castro hjalp Fidel med å sikre seg kontroll i fjellene, ofte gjennom henrettelser av folk mistenkt for å være Batista-lojalister eller andre rivaler til Castro. I tillegg plaget dårlig utstyrte irregulære styrker kjent som escopeteros Batista-styrker i Oriente-provinsen. Disse skaffet også Castros styrker direkte militær støtte ved å beskytte forsyningslinjer og dele informasjon. Til slutt kom fjellene under Castros kontroll. I tillegg til de fysiske angrepene mot Batista kom det flere fornærmelser fra en piratradiostasjon kjent som opprørsradioen (Radio Rebelde), lagt i februar 1958 av Che Guevara. Den var gjennom disse sendingene at Castro og hans styrker kringkastet budskapet sitt til folk, fra innenfor fiendtlig territorium. Disse radiosendingene var muliggjort av Carlos Franqui, da en av Castros bekjente og nå en eksilkubaner boende på Puerto Rico. === Operasjon Verano; La Ofensiva === På denne tida var Castros styrke svært liten, til tider under to hundre mann, mens den kubanske hæren og politistyrken hadde mellom 30 og 40 000 mann. Likevel var det de som endte opp med å flykte fra kampen hver gang de sloss mot de revolusjonære. Det kubanske militæret var utrolig ineffektivt. Et stadig voksende problem for Batista-styrkene var et våpenimportforbud som USAs regjering påtvang Cubas regjering 14. mars 1958. Den kubanske flystyrken mistet raskt sin posisjon siden fly ikke kunne repareres uten reservedeler fra De forente stater. Til slutt svarte Batistas styrker med et angrep mot fjellene kalt operasjon Verano (la Ofensvia av opprørerne). Rundt 12 000 soldater, hvorav flere enn halvparten var nye, utrente rekrutter, angrep inn i fjellene. I en serie mindre trefninger ble den kubanske hæren beseiret av Castros besluttsomme soldater. I slaget om La Plata, som varte fra 11. til 21. juli, beseiret Castros styrker en hel bataljon og tok til fange 240 mann, mens de selv bare mistet tre. Tidevannet snudde 29. juli, da Castros lille hær på ca. tre hundre mann nesten ble ødelagt i slaget ved Las Mercedas. Mens hans styrker var holdt nede av overlegende Batista-styrker, spurte, og fikk, Castro en midlertidig våpenhvile (1. august). Castros styrker kom seg bort fra fellen over de neste sju dagene, mens ufruktbare forhandlinger fant sted. 8. august hadde hele Castros hær kommet seg tilbake til fjellene, og operasjon Verano hadde mislyktes. == Sommer 1958 til januar 1959: Castro på offensiven == === Oriente === Etter den mislykkede ofensiva begynte Castros styrker sin offensiv. I Oriente-provinsen var det fire fronter (Santiago de Cuba, Granma, Guantánamo og Holguín), ledet av Fidel Castro, Raúl Castro og Juan Almeida Bosque. Castros styrker vant en serie seirer etter å ha kommet ut av fjellet, utstyrt med våpen tatt under ofensiva og smugglet inn med fly. Etter den første store Castro-seieren ved Guisa, som førte til kontroll over flere byer (Maffo, Contramaestre, Central Oriente osv.), konsoliderte Castro seg på Cauto-slettene. === Yaguajay til Havanna === Samtidig ledet Che Guevara, Camilio Cienfuegos og Jaime Vega tre kolonner vestover mot provinshovedstaden Santa Clara. Vegas kolonne ble tatt i bakhold og ødelagt. De gjenværende to kolonnene fortsatte, og nådde de sentrale provinsene, hvor de slo seg sammen med flere andre motstandsgrupper som ikke var under Castros kommando. Ifølge Faria dro Guevaras kolonne gjennom hans hjemprovins Las Villas, mer konkret gjennom Escambray-fjellene, hvor 13. mars bevegelsen hadde sloss mot Batistas hær i flere måneder. Motsetninger utviklet seg mellom de to gruppene. Ches styrker fra 26. juli-bevegelsen viste seg å være veldig infiltrert av journalister, slik som Armando Acosta og den farligere Felix Torres. Men de to sammenslåtte opprørshærene fortsatte offensiven, og Cienfuegos vant en viktig seier i slaget om Yaguajay 30. desember 1958, hvor han fikk kallenavnet "Helten fra Yaguajay." Den følgende dagen ble byen Santa Clara tatt under stor forvirring av Che Guevara, Cienfuegos og RDs, ledet av Rolando Cubela, Juan "El Mejicano" Abrahantes og William Alexander Morgan, kombinerte styrker. Dette gjorde Batista desperat, og han flykta til Den dominikanske republikk få timer senere, 1. januar 1959. William Alexander Morgan fortsatte å slåss, og 1. og 2. januar tok han byen Cienfuegos i kjølvannet av Batistas avreise. Castro fikk greie på Batistas flukt på morgenen, og startet umiddelbart forhandlinger for å ta over Santiago. 2. januar beordret byens militære kommandant, oberst Rubido, at soldatene hans ikke skulle gjøre motstand, og Castros styrker tok over byen. Omtrent samtidig gikk Guevara og Cienfuegos' styrker inn i Habana. De møtte ingen motstand på veien fra Santa Clara til hovedstaden. Castro selv kom fram til Havanna 8. januar, etter en lang seiersmarsj, og hans utvalgte president, Manuel Urrutia Lleó, inntok stillingen 3. januar. == Etter 1959 - Etter revolusjonen == Revolusjonen vår truer alle De forente staters besittelser i Latin-Amerika. Vi oppfordrer disse landa til å lage sine egne revolusjoner Hundrevis av folk mistenkt for å ha vært Batista-agenter, politifolk og soldater ble dømt under offentlige rettssaker for misbruk av menneskerettigheter og krigsforbrytelser, inkludert mord og tortur. De fleste av disse ble henrettet, mens andre fikk lange fengselsstraffer. Mange tusener av politiske flyktninger døde mens de forsøkte å flykte fra øya. Desperate, men mislykkede opprør mot Fidel Castro fortsatte fram til 1965, kjent som krigen mot bandittene. Cuba ble gjort til en sosialistisk stat styrt av Cubas kommunistparti med Castro som statsminister, og senere president, og ble en alliert av USSR under den kalde krigen. Amerikas forente stater forsøkte flere ganger å styrte regjeringa, men etter cubakrisen i 1962 lovet landet å ikke invadere Cuba.

|tap1 = Ca. 2000 militære tap (begge sider) og 3000 sivile under krigen

https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Larssons_evige_%C3%B8yeblikk

2023-02-04

Maria Larssons evige øyeblikk

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Guldbagge-prisen for beste film', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer']

Maria Larssons evige øyeblikk er en svensk film fra 2008 i regi av Jan Troell. I hovedrollene er Mikael Persbrandt, Maria Heiskanen og Jesper Christensen.

Maria Larssons evige øyeblikk er en svensk film fra 2008 i regi av Jan Troell. I hovedrollene er Mikael Persbrandt, Maria Heiskanen og Jesper Christensen. == Handlingen == Filmen handler om Maria Larsson (Maria Heiskanen) som i begynnelsen av 1900-tallet vinner et kamera på et lotteri. Med en fyllik til mann (Mikael Persbrandt) og en stadig voksende barneskare tvinges hun samtidig å kjempe for et anstendig familieliv, med kameraet gjemt og glemt. Når hun går for å pantsatte den møter hun den danske fotografen Sebastian Pedersen (Jesper Christensen) og hennes liv tar en ny venning. == Om filmen == Filmen hadde kinopremiere den 24. september 2008, men den hadde forhåndsvisning den 26. juni 2008, under Bergmanveckan på Gotland. Filmen var nominert som en av to filmer, i kategorien Masters i Toronto Film Festival. Noen dager før den svenske premieren ble det klart at filmen er Sveriges Oscarsbidrag. I desember 2008 ble den nominert til en Golden Globe i kategorien beste utenlandske film, men filmen vant ingen pris. Når nomineringene til Guldbaggen 2009 ble offentliggjort den 30. desember 2008 viste det seg at filmen var nominert i samtlige åtte kategorier den kunne bli nominert i – som er rekord i antall nomineringer. Ved Guldbaggegalen den 12. januar 2009 ble den tildelt følgende priser: Beste mannlige birolle – Jesper Christensen Beste mannlige hovedrolle – Mikael Persbrandt Beste kvinnelige hovedrolle – Maria Heiskanen Beste komponist – Matti Bye Beste film – Produsenten Thomas Stenderup == Rolleliste == Mikael Persbrandt – Sigfrid Larsson Maria Heiskanen – Maria Larsson Jesper Christensen – Sebastian "Piff Paff Puff" Pedersen Callin Öhrvall Delmar – Maja 14–22 år Nellie Almgren – Maja 9–12 år Emil Jensen – Englund Ghita Nørby – Frøken Fagerdal Amanda Ooms – Mathilda Maria Kulle – Tante Anna Antti Reini – Kapteinen Birte Heribertson – Tante Tora Ann Petrén – Ida Claire Wikholm – Farmor Karna Karl Linnertorp – Gunnar Livia Millhagen Yohanna Troell Alexander Kathy – Anton Nilson Hans Alfredson – Fengselsvakt Mikael Odhag – Maria Lundqvist – Frøken Petrén Julia Ragnarsson Max Eskilsson – Sven 14-17 år Emil Dämhagen – Erik Larsson Boel Larsson- Kalles mor Lucas Karlsson – Elon 2-år Tindra Cederved Jonathan Gard – Barn == Eksterne lenker == (en) Maria Larssons evige øyeblikk på Internet Movie Database (no) Maria Larssons evige øyeblikk hos Filmfront (sv) Maria Larssons evige øyeblikk i Svensk Filmdatabas (da) Maria Larssons evige øyeblikk i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Maria Larssons evige øyeblikk på Allociné (nl) Maria Larssons evige øyeblikk på MovieMeter (en) Maria Larssons evige øyeblikk på AllMovie (en) Maria Larssons evige øyeblikk på Turner Classic Movies (en) Maria Larssons evige øyeblikk på Rotten Tomatoes (en) Maria Larssons evige øyeblikk på Metacritic Aftonbladet den 12. januar 2009: Her er alle vinnerne i guldbaggegalaen

Maria Larssons evige øyeblikk er en svensk film fra 2008 i regi av Jan Troell. I hovedrollene er Mikael Persbrandt, Maria Heiskanen og Jesper Christensen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_G._Schmedeman

2023-02-04

Albert G. Schmedeman

['Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Wisconsin', 'Kategori:Dødsfall 26. november', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Guvernører i Wisconsin', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madison', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:USAs ambassadører til Norge']

Albert George Schmedeman (født 25. november 1864 i Madison i Wisconsin, død 26. november 1946) var en amerikansk politiker og diplomat. Han var Wisconsins 28. guvernør. Schmedeman var sønn av Heinrich Schmedeman, en tysker. I 1904 ble han innvalgt i byrådet i Madison og satt der i to perioder. I 1910 stilte han til valg for demokratene i valget til Representantenes hus, men ble slått av John M. Nelson. I 1913 ble han utnevnt til amerikansk minister i Norge, og beholdt stillingen til 1921. I 1920 tok han imot Nobels fredspris (for 1919) på president Woodrow Wilsons vegne. Han planla nå å trekke seg tilbake fra politikken, men ble valgt til borgermester i Madison. Han var borgermester fra 1926 til 1932. I 1932 ble han valgt til Wisconsins guvernør som Philip La Follettes etterfølger. Han satt i embetet i én periode (1933–35) og ble etterfulgt av La Follette.

Albert George Schmedeman (født 25. november 1864 i Madison i Wisconsin, død 26. november 1946) var en amerikansk politiker og diplomat. Han var Wisconsins 28. guvernør. Schmedeman var sønn av Heinrich Schmedeman, en tysker. I 1904 ble han innvalgt i byrådet i Madison og satt der i to perioder. I 1910 stilte han til valg for demokratene i valget til Representantenes hus, men ble slått av John M. Nelson. I 1913 ble han utnevnt til amerikansk minister i Norge, og beholdt stillingen til 1921. I 1920 tok han imot Nobels fredspris (for 1919) på president Woodrow Wilsons vegne. Han planla nå å trekke seg tilbake fra politikken, men ble valgt til borgermester i Madison. Han var borgermester fra 1926 til 1932. I 1932 ble han valgt til Wisconsins guvernør som Philip La Follettes etterfølger. Han satt i embetet i én periode (1933–35) og ble etterfulgt av La Follette. == Eksterne lenker == Dictionary of Wisconsin History Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine.

Albert George Schmedeman (født 25. november 1864 i Madison i Wisconsin, død 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Seip

2023-02-04

Karl Seip

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1909', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1850', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Ordførere i Åfjord', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Venstre-ordførere i Sør-Trøndelag']

Karl Seip (født 5. april 1850 i Kristiania, død 16. september 1909 på Lillehammer) var en norsk geistlig, pedagog og politiker (Venstre). Han var statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering 1908–09. Han ble cand.theol. i 1873 og var lærer ved botsfengselet 1874–83. Han var sokneprest i Åfjord på Fosen 1883–90, ordfører samme sted 1885–90, sokneprest på Frosta 1890–98 og konstituert skoledirektør i Trondheim stift 1898–1908. På Svalbard ble et fjell oppkalt etter ham: Seipfjellet; «Fjell med to topper 726 og 718 m mellom Orustdalen, Vestre Grønnfjordbreen og Dahlfonna, vest i Nordenskiöld Land.

Karl Seip (født 5. april 1850 i Kristiania, død 16. september 1909 på Lillehammer) var en norsk geistlig, pedagog og politiker (Venstre). Han var statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering 1908–09. Han ble cand.theol. i 1873 og var lærer ved botsfengselet 1874–83. Han var sokneprest i Åfjord på Fosen 1883–90, ordfører samme sted 1885–90, sokneprest på Frosta 1890–98 og konstituert skoledirektør i Trondheim stift 1898–1908. På Svalbard ble et fjell oppkalt etter ham: Seipfjellet; «Fjell med to topper 726 og 718 m mellom Orustdalen, Vestre Grønnfjordbreen og Dahlfonna, vest i Nordenskiöld Land. == Teologisyn == Karl Seip var påvirket av grundtvigianismen og av Christopher Bruun og hans arbeid for folkevekking og folkeopplysning. Han var med i «mandagsforeningen» hvor han lærte Bjørnstjerne Bjørnson å kjenne og planla at Bjørnson skulle kjøpe gården Aulestad. Som prest var han interessert i folkehøyskolen og satte i gang en slik skole i Åfjord. I sammenheng med hans interesse for grundtvigianismen stod hans interesse for sangen. Han utga (først sammen med Elling Holst, senere alene) En liten visebok for hjemmet. Denne viseboken kom i et opplag på 425 000 eksemplarer, senere under navnet Seips visebok for hjemmet == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Karl Seip – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Karl Seip hos Norsk senter for forskningsdata

300px|thumb|[[Gunnar Knudsens første regjering 1908:

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyster

2023-02-04

Lyster

['Kategori:Pekere']

Lyster kan referere til: Lyst, begjær Lyster (Quebec), kommune i Canada Lyster (Sogn og Fjordane), tidligere navn på Luster kommune i Norge Trefork, spyd til fiske

Lyster kan referere til: Lyst, begjær Lyster (Quebec), kommune i Canada Lyster (Sogn og Fjordane), tidligere navn på Luster kommune i Norge Trefork, spyd til fiske

Lyster kan referere til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Alme

2023-02-04

Edvard Alme

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1848', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune']

Edvard Germanus Johannessen, kjent under pseudonymet Edvard Alme (født 28. mai 1848 i Bergen, død 17. juni 1922) var en norsk målmann, oversetter og forretningsmann. Johannesen var født i Bergen, men slekten hans var fra Hafslo i Sogn. Han var med i Vestmannalaget alt fra stiftelsen i 1868, og var formann i laget fra 1879 til 1908. Fra 1879 var han også redaktør for «Fraa By og Bygd». Som forfatter oversatte han verdenslitteratur til nynorsk under pseudonymet «Edvard Alme». Blant oversettelsene var The Merchant of Venice av Shakespeare og en rekke Shakespeare-sonetter, Hermann und Dorothea av Goethe og dikt av Byron, Schiller og Burns. I 1909 sto han for utgivelsen av Henrik Krohns skrifter. Han bidro også til å få utgitt bøker av nynorskforfattere, foruten at han sto for trykkingen av lærebøker på nynorsk. Johannessen var gjennom hele livet ansatt som kontorsjef ved firmaet A/S Sundt & Co. i Bergen. Han var gift og hadde fire barn.

Edvard Germanus Johannessen, kjent under pseudonymet Edvard Alme (født 28. mai 1848 i Bergen, død 17. juni 1922) var en norsk målmann, oversetter og forretningsmann. Johannesen var født i Bergen, men slekten hans var fra Hafslo i Sogn. Han var med i Vestmannalaget alt fra stiftelsen i 1868, og var formann i laget fra 1879 til 1908. Fra 1879 var han også redaktør for «Fraa By og Bygd». Som forfatter oversatte han verdenslitteratur til nynorsk under pseudonymet «Edvard Alme». Blant oversettelsene var The Merchant of Venice av Shakespeare og en rekke Shakespeare-sonetter, Hermann und Dorothea av Goethe og dikt av Byron, Schiller og Burns. I 1909 sto han for utgivelsen av Henrik Krohns skrifter. Han bidro også til å få utgitt bøker av nynorskforfattere, foruten at han sto for trykkingen av lærebøker på nynorsk. Johannessen var gjennom hele livet ansatt som kontorsjef ved firmaet A/S Sundt & Co. i Bergen. Han var gift og hadde fire barn. == Oversettelser == Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia (1905) Ein flokk Shakespeare-sonnettor (1918) [1] Byron kvæde (1920) == Kilder == Lavik, Johannes: «Minneord» i Norsk Aarbok, 1922. Ivar Aasen-tunets nettbibliotek == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Edvard Alme i BIBSYS

Edvard Germanus Johannessen, kjent under pseudonymet Edvard Alme (født 28. mai 1848 i Bergen, død 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Christian_Dahle

2023-02-04

Henrik Christian Dahle

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Midtre Gauldal kommune']

Henrik Christian Dahle (født 14. april 1839 på Støren, død 2. januar 1914) var en norsk overlærer og forfatter. Henrik Christian Dahle var sønn av residerende kapellan på Støren, Anders Dahle og Lovise Wilhelmine Kirkgaard. Han flyttet senere til Vanse på Lista, hvor faren var blitt sogneprest, og tok examen artium fra Stavanger skole i 1857. Etter å ha tatt bergeksamen ble han aspirant ved Kongsberg Sølvverk og deretter gruvebestyrer i Hardanger. På grunn av dårlige tider i gruvebransjen slo han imidlertid om og begynte å studere realfag. I 1872 ble han cand. real. I et par år var han inspektør ved Gjertsens skole i Kristiania, før han i 1876 ble ansatt som overlærer ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, hvor han først og fremst underviste i matematikk. I denne stillingen ble han helt til han tok avskjed i 1912. Dahle utga et par bøker med historisk emne. I Røros kobberværk: 1644–1894 (1894) skrev han Røros kobberverks historie, og han skrev en Historisk oversigt over Trondhjems tekniske forenings 25-aarige virksomhed (1897). Han var medlem av Klubselskabet Harmonien og av foreningen Utile cum Dulci. I 1877 ble han opptatt som medlem av Videnskabsselskabet i Trondhjem, og var selskapets bibliotekar 1877–97. Han holdt ofte foredrag i Folkeakademiet.

Henrik Christian Dahle (født 14. april 1839 på Støren, død 2. januar 1914) var en norsk overlærer og forfatter. Henrik Christian Dahle var sønn av residerende kapellan på Støren, Anders Dahle og Lovise Wilhelmine Kirkgaard. Han flyttet senere til Vanse på Lista, hvor faren var blitt sogneprest, og tok examen artium fra Stavanger skole i 1857. Etter å ha tatt bergeksamen ble han aspirant ved Kongsberg Sølvverk og deretter gruvebestyrer i Hardanger. På grunn av dårlige tider i gruvebransjen slo han imidlertid om og begynte å studere realfag. I 1872 ble han cand. real. I et par år var han inspektør ved Gjertsens skole i Kristiania, før han i 1876 ble ansatt som overlærer ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, hvor han først og fremst underviste i matematikk. I denne stillingen ble han helt til han tok avskjed i 1912. Dahle utga et par bøker med historisk emne. I Røros kobberværk: 1644–1894 (1894) skrev han Røros kobberverks historie, og han skrev en Historisk oversigt over Trondhjems tekniske forenings 25-aarige virksomhed (1897). Han var medlem av Klubselskabet Harmonien og av foreningen Utile cum Dulci. I 1877 ble han opptatt som medlem av Videnskabsselskabet i Trondhjem, og var selskapets bibliotekar 1877–97. Han holdt ofte foredrag i Folkeakademiet. == Verker == Røros kobberværk: 1644–1894 (1894) Historisk oversigt over Trondhjems tekniske forenings 25-aarige virksomhed (1897) == Kilder == Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Aarsberetning for 1914, s. 9, 12–13. Trondheim, 1915.

Henrik Christian Dahle (født 14. april 1839 på Støren, død 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Murmanskka_guovllu_S%C3%A1mesearvi

2023-02-04

Murmanskka guovllu Sámesearvi

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samerådet']

Murmanskka guovllu Sámesearvi (engelsk: Association of Sámi in the Murmansk Region, russisk: Общественная организация cаамов Мурманской области), forkortet OOSMO på russisk, er en organisasjon for samer på Kolahalvøya med sitt tyngdepunkt i Lovozero og Revda. Det er uklart når OOSMO ble grunnlagt. Organisasjonen søkte om medlemskap i Samerådet i 2000, og fikk søknaden innvilget. Grunnleggelsen kom etter flere års strid i Guoládaga Sámi Searvi (GSS), der et av argumentene til var at GSS ikke representerte dagliglivet til majoriteten av samene. Begge sameorganisasjonene fra Russland er et sete i Samerådet.

Murmanskka guovllu Sámesearvi (engelsk: Association of Sámi in the Murmansk Region, russisk: Общественная организация cаамов Мурманской области), forkortet OOSMO på russisk, er en organisasjon for samer på Kolahalvøya med sitt tyngdepunkt i Lovozero og Revda. Det er uklart når OOSMO ble grunnlagt. Organisasjonen søkte om medlemskap i Samerådet i 2000, og fikk søknaden innvilget. Grunnleggelsen kom etter flere års strid i Guoládaga Sámi Searvi (GSS), der et av argumentene til var at GSS ikke representerte dagliglivet til majoriteten av samene. Begge sameorganisasjonene fra Russland er et sete i Samerådet. == Referanser ==

Murmanskka guovllu Sámesearvi (engelsk: Association of Sámi in the Murmansk Region, russisk: Общественная организация cаамов Мурманской области), forkortet OOSMO på russisk, er en organisasjon for samer på Kolahalvøya med sitt tyngdepunkt i Lovozero og Revda.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dissimilasjon

2023-02-04

Dissimilasjon

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fonologi']

Dissimilasjon (latin dissimilāre «gjøre ulik») betegner innenfor fonologien, spesielt innenfor historisk lingvistikk, det forhold at konsonanter eller vokallyder som ligner hverandre blir mindre like. Det motsatte tilfellet, at to lyder blir mer like, kalles assimilasjon.

Dissimilasjon (latin dissimilāre «gjøre ulik») betegner innenfor fonologien, spesielt innenfor historisk lingvistikk, det forhold at konsonanter eller vokallyder som ligner hverandre blir mindre like. Det motsatte tilfellet, at to lyder blir mer like, kalles assimilasjon. == Forskjellig slags dissimilasjon == Dissimilasjon kan inndeles etter hvordan de to lydene som er involvert er plassert i forhold til hverandre. Dersom de har kontakt med hverandre, bruker man begrepet kontaktdissimilasjon. Dersom de ikke har kontakt med hverandre, bruker man begrepet fjerndissimilasjon. Videre kan dissimilasjon inndeles etter om hvorvidt det er den første eller den siste lyden. Dersom en lyd påvirker en etterfølgende lyd, bruker man begrepet progressiv dissimilasjon. Dersom en lyd påvirker en forutgående lyd, bruker man begrepet regressiv dissimilasjon. === Eksempler === Regressiv fjerndissimilasjon: latin *medio-diēs («mid-dag», altså «syd») ble til merīdiēs. Latin venēnum «gift» > italiensk veleno. Denne kategorien omfatter Grassmanns lov, det forhold at aspirater i gresk og sanskrit ble dissimilert: *thi-thē-mi «jeg setter» (med reduplisert prefiks) > gresk ti-thē-mi (τιθημι), *phakhu- «tykk» > gresk pakhu- (παχυ).Regressiv kontaktdissimilasjon (sjeldent): Endringen fra frikativ til plosiv i en følge av frikativer hører kanskje hjemme her: tysk sechs /zeks/ (stavemåten indikerer at /k/ tidligere var frikativ). I en hvilken som helst følge av to sibilanter i sanskrit ble den første en plosiv (ofte utviklet videre): roten vas- «kle», futurum vas-sya- > vatsya-.Progressiv fjerndissimilasjon: latin rārus «sjelden» > italiensk rado. I mellomengelsk ble -n i en hel mengde ord som endte på -n med en forutgående apikal konsonant endret til -m: seldom, random, venom. Engelsk marble er opprinnelig fra latin marmor.Progressiv kontaktdissimilasjon (sjeldent): latin hominem «mann» (akk.) > gammelspansk omne > omre > spansk hombre. Engelsk chimney > engelsk dialekt chimbley. == Litteratur == Endresen, Rolf Theil, Simonsen, Hanne Gram og Sveen, Andreas (2000): Innføring i lingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Dissimilasjon (latin dissimilāre «gjøre ulik») betegner innenfor fonologien, spesielt innenfor historisk lingvistikk, det forhold at konsonanter eller vokallyder som ligner hverandre blir mindre like. Det motsatte tilfellet, at to lyder blir mer like, kalles assimilasjon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Burnett_Tylor

2023-02-04

Edward Burnett Tylor

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske antropologer', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1832', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Edward Burnett Tylor (født 2. oktober 1832, død 2. januar 1917) var en engelsk antropolog. Tylor var representativ for forskningen rundt kulturevolusjonismen. Gjennom hans verker Primitive Culture (1871) og Anthropology (1881) tar han i bruk vitenskapelige forskningsmetoder ved å samle mest mulig etnologisk og antroplogisk informasjon. Hans teorier er basert på evolusjonsteorien til Charles Darwin. Han mente at det var et funksjonelt grunnlag for utviklingen av samfunnet og religionen som han fastslo var universelle. Tylor er betraktet av mange som en grunnlegger av sosialantropologien som vitenskap, og hans forskningsarbeider er sett på som betydningsfulle og evigvarende bidrag til antropologien som fag som i hans tid var i sin spede begynnelse. Han mente at forsking på menneskenes historie og forhistorien kunne bli benyttet som et grunnlag for å reformere det britiske samfunnet.Han introduserte begrepet animisme (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner) i vanlig bruk. Han betraktet animisme som den første fase i utviklingen av religioner.

Edward Burnett Tylor (født 2. oktober 1832, død 2. januar 1917) var en engelsk antropolog. Tylor var representativ for forskningen rundt kulturevolusjonismen. Gjennom hans verker Primitive Culture (1871) og Anthropology (1881) tar han i bruk vitenskapelige forskningsmetoder ved å samle mest mulig etnologisk og antroplogisk informasjon. Hans teorier er basert på evolusjonsteorien til Charles Darwin. Han mente at det var et funksjonelt grunnlag for utviklingen av samfunnet og religionen som han fastslo var universelle. Tylor er betraktet av mange som en grunnlegger av sosialantropologien som vitenskap, og hans forskningsarbeider er sett på som betydningsfulle og evigvarende bidrag til antropologien som fag som i hans tid var i sin spede begynnelse. Han mente at forsking på menneskenes historie og forhistorien kunne bli benyttet som et grunnlag for å reformere det britiske samfunnet.Han introduserte begrepet animisme (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner) i vanlig bruk. Han betraktet animisme som den første fase i utviklingen av religioner. == Tidlig liv == E. B. Tylor ble født i 1832 i Camberwell, London som sønn av Joseph Tylor og Harriet Skipper, en familie velstående kvekere, eiere av en Londonbasert messingfabrikk. Han ble utdannet ved Grove House School, Tottenham, med da hans foreldre døde mens han ennå var ung og på grunn av hans restriktive kvakerbakgrunn fikk han aldri en universitetsgrad. Etter foreldrenes død gjorde han seg klar for å overta familiens forretninger, men det ble avbrutt av symptomer som tydet på tuberkulose. Tylor forlot England i 1855 etter legeråd om å søke varmere klima og han reiste til Sentral-Amerika. Denne erfaringen viste seg å være både viktig for hans forskning, som sendte ham i retning av en livslang interesse i å studere ukjente kulturer. Under reisen møtte Taylor kvekeren Henry Christy, etnolog og arkeolog. Hans forbindelse til Christy stimulerte en vekkende interesse for antropologi, noe som førte til at han også begynte med forhistoriske studier. == Profesjonelle karriere == Tylors første publikasjon var et resultat av hans reise i 1856 til Mexico sammen med Christy. De notater som Taylor gjorde på trosforestillinger og praksiser til de folkene han studerte gjorde det mulig for ham å utgi Anahuac: Or Mexico and the Mexicans, Ancient and Modern (1861) da han kom tilbake til England. Selv om han aldri reiste igjen fortsatte Taylor å studere skikkene og trosforestillingene til stammesamfunn, både eksisterende som forhistoriske (basert på arkeologiske funn) og han utga sitt andre verk Researches into the Early History of Mankind and the Development of Civilization i 1865. I kjølvannet av dette kom hans mest innflytelsesrike verk Primitive Culture (1871). Til tross for at han både arbeidet og skrev opp mot begynnelsen av den første verdenskrigen forble Primitive Culture høydepunktet i hans karriere, viktig nok ikke bare for dens gjennomførte studie av menneskelig sivilisasjon og bidrag til det begynnende faget antropologi, men også for dens ubestridelige påvirkning på en håndfull unge forskere som blant annet James George Frazer som ble Taylors disippel og bidro meget til det vitenskapelig studiet av antropologi i senere år. I 1871 ble Taylor innvalgt til Royal Society og i 1875 mottok han en æresgrad som Doctor of Civil Laws fra University of Oxford. Han ble utpekt som keeper av Oxford universitetsmuseum i 1883, og foruten å tjenestegjøre som foreleser hadde han den første tittelen som reader i antropologi fra 1884 til 1895. I 1896 ble han den første professor i antropologi ved Oxford og han ble adlet i 1912. == Primitiv kultur og ideologi == Som universialist og troen på at religion ligger som noe essensielt i mennesket, postulerte Tylor at mennesket har gått gjennom tre utviklingstri. Den første var den usiviliserte periode med troen på anemisme (ånder). Den andre perioden kalles for den «barbariske» perioden, bedre kjent som antikken hvor man fikk jordbruk, byer og skrivekunst. Man hadde en polyetistisk religion som vil si at de tilba flere guder. Den siste perioden kalles den moderne perioden hvor en monoteistisk religion også vokser frem samtidig som vi har vitenskap. Tylors ideologi er best beskrevet i hans mest kjente verk, tobindsverket Primitive Culture. Første bind, The Origins of Culture (Kulturens opprinnelse) omhandlet etnografiens ulike aspekter foruten sosialrevolusjon, lingvistikk og myter. Andre bind, Religion in Primitive Culture (Primitive kulturers religioner) omhandlet hovedsakelig hans fortolkning av animisme. På første side av Primitive Culture ga Tylor en omfattende definisjon som er et av hans mest anerkjente bidrag til antropologi: «Kultur, eller sivilisasjon, sett i sitt brede etnografiske vesen, er det komplekse hele som omfatter kunnskap, trosforestillinger, kunst, moral, lov, skikker, og alle andre muligheter og sedevaner ervervet av mennesket som et medlem av samfunnet».Ulik mange av hans forgjengere og samtidige hevdet Tylor at det menneskelige sinn og dets muligheter er den samme over hele kloden, uten hensyn til et samfunns utviklingstrinn i den sosiale evolusjon. Dette betydde at jegere og samlere-samfunn ville ha den samme mengde av intelligens som et avansert industrisamfunn. Forskjellen, forsikrer Tylor, er utdannelse, den kunnskap og metodelære som det tar tusener av år å tilegne seg. Det er derfor Tylor ofte sammenligner primitive kulturer til «barn», og hvorfor han hele tiden ser kultur og menneskelig sinn som progressiv. På slutten av Primitive Culture hevder Tylor at «kulturens vitenskap er hovedsakelig en reformators vitenskap».Et annet begrep tilskrevet Tylor var hans teori om «overlevelse». Tylor hevdet at når et samfunn utvikler seg blir bestemte skikker beholdt til tross for at de ikke er nødvendige i det nye samfunnet, som utbrukt og nytteløs «bagasje». Hans definisjon av overlevelse er «prosesser, skikker, og meninger, og tilsvarende som har blitt ført videre av vanens makt inn i et nytt samfunnsstadium ulikt fra det som disse hadde deres opprinnelige hjem, og de forblir derfor bevis og eksempler på kulturens eldre kår som den nye har utviklet seg». Dette kan omfatte utdaterte praksiser, som det europeiske fenomenet med årelating som varte lenge etter at medisinsk praksis som det var basert på hadde gått ut av bruk og erstattet av mer moderne teknikker. Til tross for mye kritikk for hans overlevelse-teori, som hevdet at han identifiserte begrepet, men førte svake grunner for hvorfor overlevelser faktisk overlevde, hans originalitet i opprettelsen og defineringen av begrepet er fortsatt anerkjent. == Verker == Anahuac: Or Mexico and the Mexicans, Ancient and Modern (1861) Researches into the Early History of Mankind and the Development of Civilization (1865) Primitive Culture (1871) Anthropology (1881) On a Method of Investigating the Development of Institutions; applied to Laws of Marriage and Descent (1889) == Relaterte studier == Stocking, George W. (1963): «Matthew Arnold, E.B. Tylor, and the Uses of Invention», American Anthropologist, volume 65: ss. 783-799: Tilgjengelig PDF-kopi Tylor, Edward B.: The Science of Culture == Referanser == == Eksterne lenker == Verker av Edward Burnett Tylor hos Project Gutenberg Verker av eller om Edward Burnett Tylor i bibliotekene (WorldCat-katalog) American Ethnography -- Edward B. Tylors minneord skrevet av Robert H. Lowie

Edward Burnett Tylor (født 2. oktober 1832, død 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fotbollsgalan

2023-02-04

Fotbollsgalan

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Sverige', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1995', 'Kategori:Sport i Sverige i 1995', 'Kategori:Svenske idrettspriser']

Fotbollsgalan arrangeres i Sverige i midten av november hvert år og er en fest for spillere og ledere innen svensk fotball. Fotbollsgalan ble arrangert første gang i 1995, og under arrangementet deles det ut en rekke priser. De fleste priser kan kun tildeles svenske statsborgere. Fotbollsgalan arrangeres når Sveriges fotballsesong mer eller mindre er over. I pausene mellom prisutdelingene underholder en rekke artister.

Fotbollsgalan arrangeres i Sverige i midten av november hvert år og er en fest for spillere og ledere innen svensk fotball. Fotbollsgalan ble arrangert første gang i 1995, og under arrangementet deles det ut en rekke priser. De fleste priser kan kun tildeles svenske statsborgere. Fotbollsgalan arrangeres når Sveriges fotballsesong mer eller mindre er over. I pausene mellom prisutdelingene underholder en rekke artister. == Priser == Under Fotbollsgalan deler Aftonbladet og Sveriges fotballforbund ut Guldbollen til årets herrespiller og Sydsvenska Dagbladet Diamantbollen til årets damespiller. Øvrige priser som vanligvis deles ut: årets gjennombrudd – tildeles en spiller som i løpet av året har fått sitt gjennombrudd i Damallsvenskan eller på Sveriges damelandslag i fotball årets nykomling – velges blant de spillere som har debutert i Allsvenskan i løpet av sesongen årets målvakt damer årets målvakt herrer årets forsvarsspiller damer årets forsvarsspiller herrer årets midtbanespiller damer årets midtbanespiller herrer årets angriper damer årets angriper herrer årets trener damer årets trener herrer årets personlighet årets mål – kandidaterna nomineres av svensk TV 4 og stemmes frem av TV 4s seere årets dommer årets målkonge årets måldronning Fair Play (Allsvenskan, Superettan och Damallsvenskan) Fotbollskanalens hederspris == Eksterne lenker == Fotbollsgalan

Fotbollsgalan arrangeres i Sverige i midten av november hvert år og er en fest for spillere og ledere innen svensk fotball. Fotbollsgalan ble arrangert første gang i 1995, og under arrangementet deles det ut en rekke priser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_August_Wolf

2023-02-04

Friedrich August Wolf

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. august', 'Kategori:Dødsfall i 1824', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1759', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Mansfeld-Südharz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske klassiske filologer']

Friedrich August Wolf (født 15. februar 1759 i Hainrode, død 8. august 1824 i Marseille) var en tysk klassisk filolog og historiker. Wolf er blitt kalt grunnleggeren av den klassiske filologien som vitenskap. Hovedverket hans var Prolegomena ad Homerum, hvor han undersøkte tilblivelsen av Homers verker, og stilte seg tvilende til den da rådende oppfatningen om at Homer var forfatter til både Iliaden og Odysseen.

Friedrich August Wolf (født 15. februar 1759 i Hainrode, død 8. august 1824 i Marseille) var en tysk klassisk filolog og historiker. Wolf er blitt kalt grunnleggeren av den klassiske filologien som vitenskap. Hovedverket hans var Prolegomena ad Homerum, hvor han undersøkte tilblivelsen av Homers verker, og stilte seg tvilende til den da rådende oppfatningen om at Homer var forfatter til både Iliaden og Odysseen. == Referanser ==

Friedrich August Wolf (født 15. februar 1759 i Hainrode, død 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_Vatne

2023-02-04

Stian Vatne

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2010 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for menn']

Stian Fredrik Vatne (født 10. mai 1974 i Molde) er en norsk tidligere håndballspiller og nå håndballtrener.

Stian Fredrik Vatne (født 10. mai 1974 i Molde) er en norsk tidligere håndballspiller og nå håndballtrener. == Biografi == Vatne spilte for klubbene Molde HK og Stavanger IF før han startet proffkarrieren i den sveitsiske klubben Kadetten Schaffhausen i 1997. I 2001 gikk han tilbake til norsk håndball og spilte for Stavanger Håndball. I 2002 fortsatte han til Spania der han spilte for Ademar León og Algericas BM før han i 2006 gikk til CAI BM Aragón i Zaragoza. Etter sesongen 2008/2009 gikk han til Füchse Berlin i tysk Bundesliga. Der spilte han i to sesonger. Han avsluttet karrieren i juni 2011.Vatne debuterte på det norske landslaget mot Russland 27. mai 1994. Han spilte 66 kamper til 23. september 1998, deretter gikk det nesten ti år til han igjen trakk i landslagstrøya, mot Spania 30. mai 2008. Han spilte totalt 101 landskamper og skåret 128 landslagsmål. Etter endt proffkarriere flyttet han tilbake til Molde og begynte å jobbe som senior salgskonsulent i Oskar Sylte Mineralvannfabrikk. Fra 2012 er han landslagstrener for guttelandslaget (LM96).I 2013 mottok Vatne Håndballstatuetten - Norges Håndballforbunds høyeste utmerkelse. == Meritter == === Internasjonalt === Vinner av cupvinnercupen med Ademar León 2004/2005 Finale i EHF-cupen med CAI BM Aragón 2006/2007 === Norge === Seriesølv med Stavanger IF i 1995/1996 Seriebronse med Stavanger Håndball 2001/2002 Cupfinale med Stavanger Håndball 2002 === Sveits === Sveitsisk cupmester med Kadetten Schaffhausen i 1999 Seriebronse med Kadetten Schaffhausen 1998/1999 Seriesølv med Kadetten Schaffhausen 1999/2000 === Spania === Spansk cupmester med Ademar León i 2002 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Stian Vatne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stian Vatne – Det europeiske håndballforbundet (EHF) Profil hos handball.no

–19941994–19971997–20012001–20022002–20052005–20062006–20092009–2011

https://no.wikipedia.org/wiki/Betta_channoides

2023-02-04

Betta channoides

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Betta', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1994', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Munnrugere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-10', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Betta channoides er en art i gruppen kampfisker. Det er en liten gurami som lever i elven Mahakam i Kalimantan Timur i Borneo i Indonesia. Den blir ca. 5 cm lang. Den lever i skogselver med brunt, surt vann. Den holder seg stort sett på grunt vann, blant løv eller planterøtter. Den er en munnruger. Det er hannen som tar seg av eggene.

Betta channoides er en art i gruppen kampfisker. Det er en liten gurami som lever i elven Mahakam i Kalimantan Timur i Borneo i Indonesia. Den blir ca. 5 cm lang. Den lever i skogselver med brunt, surt vann. Den holder seg stort sett på grunt vann, blant løv eller planterøtter. Den er en munnruger. Det er hannen som tar seg av eggene. == Eksterne lenker == (en) Betta channoides – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Betta channoides i Encyclopedia of Life (en) Betta channoides i Global Biodiversity Information Facility (en) Betta channoides hos FishBase (en) Betta channoides hos ITIS (en) Betta channoides hos NCBI Betta channoides – detaljert informasjon på Wikispecies (en) Betta channoides - FishBase Betta channoides - akvaforum.no Betta channoides – ibcbettas.org

Betta channoides er en art i gruppen kampfisker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smaragdkampfisk

2023-02-04

Smaragdkampfisk

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Betta', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1972', 'Kategori:Iktyologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-10', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Smaragdkampfisk er en art i gruppen guramier. Det er en liten labyrintfisk som finnes i Mekong og Chao Phraya, nord og øst i Thailand. Smaragdkampfisken er skumredebygger.

Smaragdkampfisk er en art i gruppen guramier. Det er en liten labyrintfisk som finnes i Mekong og Chao Phraya, nord og øst i Thailand. Smaragdkampfisken er skumredebygger. == Eksterne lenker == (en) smaragdkampfisk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) smaragdkampfisk i Encyclopedia of Life (en) smaragdkampfisk i Global Biodiversity Information Facility (en) smaragdkampfisk hos FishBase (en) smaragdkampfisk hos ITIS (en) smaragdkampfisk hos NCBI (en) Kategori:Betta smaragdina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Betta smaragdina – detaljert informasjon på Wikispecies (en) Betta smaragdina, Blue betta - FishBase Betta smaragdina, Smaragdkampfisk - akvaforum.no

Smaragdkampfisk er en art i gruppen guramier.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Dennerby

2023-02-04

Thomas Dennerby

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Hammarby IF', 'Kategori:Fotballspillere for Spårvägens FF', 'Kategori:Fotballtrenere for Hammarby IF', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere']

Thomas Dennerby, født 13. august 1959 i Enskede, er svensk landslagstrener for Sveriges damelandslag i fotball. Dennerby ble assisterende landslagstrener i januar 2005 og tok over som hovedansvarlig etter Marika Domanski Lyfors i juli samme år.

Thomas Dennerby, født 13. august 1959 i Enskede, er svensk landslagstrener for Sveriges damelandslag i fotball. Dennerby ble assisterende landslagstrener i januar 2005 og tok over som hovedansvarlig etter Marika Domanski Lyfors i juli samme år. == Karriere som spiller == Som aktiv spilte Dennerby for Hammarby IF og Spårvägens FF i tillegg til syv U21-landskamper og flere juniorlandskamper. == Karriere som trener == Som trener har han vunnet Damallsvenskan med Djurgården/Älvsjö i 2003 og 2004, og Allsvenskan en gang, som assisterende trener for Hammarby IF 2001. == Annet == Dennerby har også jobbet som kriminalinspektør hos Rikskriminalpolisen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Thomas Dennerby – Olympedia (en) Thomas Dennerby – FIFA (en) Thomas Dennerby – UEFA (en) Thomas Dennerby – Transfermarkt (en) Thomas Dennerby – WorldFootball.net

Hammarby IF

https://no.wikipedia.org/wiki/Allenby_Chilton

2023-02-04

Allenby Chilton

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Grimsby Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Grimsby Town FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Hartlepool United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sunderland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1954']

Allenby Chilton (født 16. september 1918 i Sunderland, død 15. juni 1996) var en engelsk fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Manchester United. Chilton startet sin karriere i klubben Seaham Colliery. Han skrev under amatørkontrakt med Liverpool sommeren 1938, men gikk i november samme år over til Manchester United. Han debuterte for klubben i september 1939. Som alle andre spiller i hans generasjon, mistet Chilton sine beste spiller-år på grunn av annen verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han i Durham Light Infantry, og var med på landgangen i Normandie i juni 1944. Etter krigen etablerte han seg på Matt Busbys første store lag, og var med på å vinne FA-cupen i 1948 og var en nøkkelspiller i 1951-52-sesongen da United ble ligamestere. Han ble valgt til lagkaptein i 1953-54-sesongen. På ni sesonger gikk han kun glipp av 13 kamper for United og spilte 175 kamper på rad. Tidlig i 1955 ba Chilton om en pause fra førstelags-fotball, men kom aldri tilbake til United. Han spilte totalt 432 kamper for United og scoret tre mål. I mars 1955 gikk han over til Grimsby for å bli spillende trener for klubben, men siden dette var så sent i sesongen klarte han ikke å forhindre at Grimsby endte sist, og måtte søke om gjenoptakelse til ligaen. Søknaden ble akseptert og sesongen etter vant Grimsby 3. divisjon Nord som den eneste klubben i historien som har gått direkte fra søknad om gjenoptakelse det ene året og til opprykk året etter. Chilton fortsatte som trener for Grimsby til april 1959 da han ble ansatt som trener for Wigan. Denne jobben hadde han kun en sesong. Han ble så ansatt av Hartlepool som talentspeider, noe han var i et år før han tok over som klubbens trener for 1962-63 sesongen. Chilton spilte to landskamper for England. Chilton døde 15. juni 1996, 77 år gammel.

Allenby Chilton (født 16. september 1918 i Sunderland, død 15. juni 1996) var en engelsk fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Manchester United. Chilton startet sin karriere i klubben Seaham Colliery. Han skrev under amatørkontrakt med Liverpool sommeren 1938, men gikk i november samme år over til Manchester United. Han debuterte for klubben i september 1939. Som alle andre spiller i hans generasjon, mistet Chilton sine beste spiller-år på grunn av annen verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han i Durham Light Infantry, og var med på landgangen i Normandie i juni 1944. Etter krigen etablerte han seg på Matt Busbys første store lag, og var med på å vinne FA-cupen i 1948 og var en nøkkelspiller i 1951-52-sesongen da United ble ligamestere. Han ble valgt til lagkaptein i 1953-54-sesongen. På ni sesonger gikk han kun glipp av 13 kamper for United og spilte 175 kamper på rad. Tidlig i 1955 ba Chilton om en pause fra førstelags-fotball, men kom aldri tilbake til United. Han spilte totalt 432 kamper for United og scoret tre mål. I mars 1955 gikk han over til Grimsby for å bli spillende trener for klubben, men siden dette var så sent i sesongen klarte han ikke å forhindre at Grimsby endte sist, og måtte søke om gjenoptakelse til ligaen. Søknaden ble akseptert og sesongen etter vant Grimsby 3. divisjon Nord som den eneste klubben i historien som har gått direkte fra søknad om gjenoptakelse det ene året og til opprykk året etter. Chilton fortsatte som trener for Grimsby til april 1959 da han ble ansatt som trener for Wigan. Denne jobben hadde han kun en sesong. Han ble så ansatt av Hartlepool som talentspeider, noe han var i et år før han tok over som klubbens trener for 1962-63 sesongen. Chilton spilte to landskamper for England. Chilton døde 15. juni 1996, 77 år gammel. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Allenby Chilton – FIFA (en) Allenby Chilton – Transfermarkt (en) Allenby Chilton – national-football-teams.com (en) Allenby Chilton – WorldFootball.net (en) Allenby Chilton – Soccerbase.com (en) Allenby Chilton – Soccerway (en) Allenby Chilton – EU-Football.info (en) Allenby Chilton – FBref

Allenby Chilton (født 16. september 1918 i Sunderland, død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Willie_Morgan

2023-02-04

Willie Morgan

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Clackmannanshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2021-06']

William «Willie» Morgan (født 2. oktober 1944 i Alloa i Clackmannanshire) er en skotsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester United. Han spilte 21 landskamper for Skottland og scoret ett mål. Morgan startet sin karriere hos Burnley, der han debuterte i 1963. Han spilte 231 kamper for Burnley og scoret 22 mål før han ble kjøpt opp av Manchester United sommeren 1968. Som løpssterk ving passet han utmerket inn i United og ble raskt en favoritt hos supporterene. Han ble i 1973 valgt til lagkaptein for Manchester United. Etter 236 kamper 25 mål for klubben, gikk Morgan i 1975 tilbake til Burnley, der han denne gangen bare spilte 16 kamper før han ble kjøpt opp av Bolton. Her spilte han 154 kamper og scoret ti mål. Han avsluttet karrieren i 1981 med en sesong for Blackpool.

William «Willie» Morgan (født 2. oktober 1944 i Alloa i Clackmannanshire) er en skotsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester United. Han spilte 21 landskamper for Skottland og scoret ett mål. Morgan startet sin karriere hos Burnley, der han debuterte i 1963. Han spilte 231 kamper for Burnley og scoret 22 mål før han ble kjøpt opp av Manchester United sommeren 1968. Som løpssterk ving passet han utmerket inn i United og ble raskt en favoritt hos supporterene. Han ble i 1973 valgt til lagkaptein for Manchester United. Etter 236 kamper 25 mål for klubben, gikk Morgan i 1975 tilbake til Burnley, der han denne gangen bare spilte 16 kamper før han ble kjøpt opp av Bolton. Her spilte han 154 kamper og scoret ti mål. Han avsluttet karrieren i 1981 med en sesong for Blackpool. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Willie Morgan – UEFA (en) Willie Morgan – Transfermarkt (en) Willie Morgan – national-football-teams.com (en) Willie Morgan – EU-Football.info (en) Willie Morgan – FBref

| fsted = Alloa, Skottland

https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Setters

2023-02-04

Maurice Setters

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Charlton Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Coventry City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Exeter City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Doncaster Rovers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra distriktet East Devon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Stubber 2022-05']

Maurice Edgar Setters (født 16. desember 1936 i Honiton i Devon, død 22. november 2020) var en britisk fotballspiller og trener. Han er kjent for sin tid som spiller for Manchester United. Han var Uniteds lagkaptein fra 1960 til 1962. Setters startet sin karriere hos Exeter City FC og West Bromwich Albion FC, før han i 1960 ble kjøpt opp av Manchester United for 30 000 pund. Han var med på å vinne FA-cupen i 1963. I 1964, etter 159 ligakamper og 12 ligamål for United, gikk han til Stoke City FC hvor han var til november 1967, da han gikk over til Coventry City FC. Setters la opp som spiller i 1970. Han ble tidlig på 1970-tallet ansatt som trener for Doncaster Rovers FC, før han i 1977 ble assistenttrener hos Sheffield Wednesday FC der Jack Charlton var hovedtrener. Han ble i 1986 Charltons assistent på Irlands landslag, en jobb han hadde til 1995.

Maurice Edgar Setters (født 16. desember 1936 i Honiton i Devon, død 22. november 2020) var en britisk fotballspiller og trener. Han er kjent for sin tid som spiller for Manchester United. Han var Uniteds lagkaptein fra 1960 til 1962. Setters startet sin karriere hos Exeter City FC og West Bromwich Albion FC, før han i 1960 ble kjøpt opp av Manchester United for 30 000 pund. Han var med på å vinne FA-cupen i 1963. I 1964, etter 159 ligakamper og 12 ligamål for United, gikk han til Stoke City FC hvor han var til november 1967, da han gikk over til Coventry City FC. Setters la opp som spiller i 1970. Han ble tidlig på 1970-tallet ansatt som trener for Doncaster Rovers FC, før han i 1977 ble assistenttrener hos Sheffield Wednesday FC der Jack Charlton var hovedtrener. Han ble i 1986 Charltons assistent på Irlands landslag, en jobb han hadde til 1995. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Maurice Setters – Transfermarkt

Maurice Edgar Setters«Maurice Setters». MUFCInfo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stan_Pearson

2023-02-04

Stan Pearson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Chester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Chester City FC', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Salford', 'Kategori:Stubber 2021-01']

Stanley Clare Pearson (født 11. januar 1919 i Salford, død 20. februar 1997 i Alderley Edge i Cheshire) var en engelsk fotballspiller og trener, mest kjent fra tiden som spiller for Manchester United. Han var Uniteds lagkaptein sesongen 1953-54, og han spilte åtte landskamper for England og scoret fem mål. Pearson signerte amatørkontrakt med Manchester United i desember 1935 og ble profesjonell i mai 1937. Som alle andre i hans generasjon, ble karrieren avbrutt av annen verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han i 2nd/4th Lancashires. Etter krigen var han en viktig spiller på Matt Busbys første store lag, og han var med på å vinne FA-cupen i 1948 og ligamesterskapet i 1951-52. På 343 kamper for United scoret han 148 mål, noe som gjør at han er tidenes niende beste målscorer for klubben. I 1954 forlot han Manchester United for å spille for Bury der han scoret 56 mål på 121 ligakamper. Han avsluttet spiller-karrieren med to år for Chester. Han la opp i 22. april 1959, 40 år og 101 dager gammel. Han tok da over som trener i Chester, en jobb han hadde til 1961. Etter fotballkarrieren jobbet han som under-postmester i Prestbury i Cheshire.

Stanley Clare Pearson (født 11. januar 1919 i Salford, død 20. februar 1997 i Alderley Edge i Cheshire) var en engelsk fotballspiller og trener, mest kjent fra tiden som spiller for Manchester United. Han var Uniteds lagkaptein sesongen 1953-54, og han spilte åtte landskamper for England og scoret fem mål. Pearson signerte amatørkontrakt med Manchester United i desember 1935 og ble profesjonell i mai 1937. Som alle andre i hans generasjon, ble karrieren avbrutt av annen verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han i 2nd/4th Lancashires. Etter krigen var han en viktig spiller på Matt Busbys første store lag, og han var med på å vinne FA-cupen i 1948 og ligamesterskapet i 1951-52. På 343 kamper for United scoret han 148 mål, noe som gjør at han er tidenes niende beste målscorer for klubben. I 1954 forlot han Manchester United for å spille for Bury der han scoret 56 mål på 121 ligakamper. Han avsluttet spiller-karrieren med to år for Chester. Han la opp i 22. april 1959, 40 år og 101 dager gammel. Han tok da over som trener i Chester, en jobb han hadde til 1961. Etter fotballkarrieren jobbet han som under-postmester i Prestbury i Cheshire. == Eksterne lenker == Biografi på Manchester Uniteds offisielle nettside Karrieredetaljer

| fsted = Salford, Lancashire, England

https://no.wikipedia.org/wiki/Hre%C3%B0avatn

2023-02-04

Hreðavatn

['Kategori:21°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Hreðavatn er en innsjø vest på Island. Den ligger nær hringvegur, den islandske ringveien, mellom Borgarnes og passet i Holtavörtuheiði. I nærheten ligger universitetsfakultetet Bifröst, krateret Grábrók og vulkanen Baula. Arealet til innsjøen er 1,14 km² og den ligger 56 meter over havet. Den har en lengde på om lag 5 kilometer og største dybde er 20 meter. Innsjøen ligger i et vakkert landskap med lyngheier og små skoger.

Hreðavatn er en innsjø vest på Island. Den ligger nær hringvegur, den islandske ringveien, mellom Borgarnes og passet i Holtavörtuheiði. I nærheten ligger universitetsfakultetet Bifröst, krateret Grábrók og vulkanen Baula. Arealet til innsjøen er 1,14 km² og den ligger 56 meter over havet. Den har en lengde på om lag 5 kilometer og største dybde er 20 meter. Innsjøen ligger i et vakkert landskap med lyngheier og små skoger. == Eksterne lenker == https://web.archive.org/web/20040529132132/http://www.nat.is/nateng/hredavatn.htm

Hreðavatn er en innsjø vest på Island. Den ligger nær hringvegur, den islandske ringveien, mellom Borgarnes og passet i Holtavörtuheiði.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Bell

2023-02-04

Alex Bell

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Fotballspillere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cape Town', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere']

Alexander «Alec» Bell (født 1882 i Cape Town i Sør-Afrika, død 30. november 1934 i Chorlton-cum-Hardy), også kjent som Alex Bell og Sandy Bell, var en sørafrikanskfødt skotsk fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester United. Han spilte en landskamp for Skottland. Bell ble født i Cape Town av skotske foreldre, men flyttet som ung tilbake til Skottland hvor han spilte for forskjellige lokale lag i Ayr. Mens han spilte for klubben Ayr Parkhouse ble han oppdaget av Manchester Uniteds talentspeider Will Davidson.United betalte Ayr Parkhouse 700 pund for Bell i januar 1903. Dette skjedde bare et år etter at Newton Heath ble truet med konkurs men ble reddet og skiftet navn til Manchester United, og klubben lå fremdeles i bunnen av 2. divisjon. Opprykket til den øverste divisjonen kom i 1906. De første to årene i Manchester ble vanskelige for Bell, og han spilte bare elleve kamper som midtbanespiller. Men på grunn av skader ble han satt inn som forsvarsspiller, og han blomstret på den posisjonen. Han ble snart en del av den fryktede forsvarstrioen Duc-ro-bel, som besto av ham selv, Dick Duckworth og Charlie Roberts. Han var med på å vinne FA-cupen i 1909 i tillegg til to ligamesterskap, i 1907-08 og i 1910-11. Etter 10 mål på 306 kamper for United, ble han solgt til Blackburn for 1 000 pund i juli 1913. Her spilte han bare elleve kamper før første verdenskrig brøt ut. Etter krigen spilte han en sesong for Clackmannan i 1921 før han la opp som spiller og ble med i trenerstaben til Coventry. Hans siste jobb innen fotball var som trener i Manchester City der han var ansatt fra 1924 og til han døde i 1934.

Alexander «Alec» Bell (født 1882 i Cape Town i Sør-Afrika, død 30. november 1934 i Chorlton-cum-Hardy), også kjent som Alex Bell og Sandy Bell, var en sørafrikanskfødt skotsk fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester United. Han spilte en landskamp for Skottland. Bell ble født i Cape Town av skotske foreldre, men flyttet som ung tilbake til Skottland hvor han spilte for forskjellige lokale lag i Ayr. Mens han spilte for klubben Ayr Parkhouse ble han oppdaget av Manchester Uniteds talentspeider Will Davidson.United betalte Ayr Parkhouse 700 pund for Bell i januar 1903. Dette skjedde bare et år etter at Newton Heath ble truet med konkurs men ble reddet og skiftet navn til Manchester United, og klubben lå fremdeles i bunnen av 2. divisjon. Opprykket til den øverste divisjonen kom i 1906. De første to årene i Manchester ble vanskelige for Bell, og han spilte bare elleve kamper som midtbanespiller. Men på grunn av skader ble han satt inn som forsvarsspiller, og han blomstret på den posisjonen. Han ble snart en del av den fryktede forsvarstrioen Duc-ro-bel, som besto av ham selv, Dick Duckworth og Charlie Roberts. Han var med på å vinne FA-cupen i 1909 i tillegg til to ligamesterskap, i 1907-08 og i 1910-11. Etter 10 mål på 306 kamper for United, ble han solgt til Blackburn for 1 000 pund i juli 1913. Her spilte han bare elleve kamper før første verdenskrig brøt ut. Etter krigen spilte han en sesong for Clackmannan i 1921 før han la opp som spiller og ble med i trenerstaben til Coventry. Hans siste jobb innen fotball var som trener i Manchester City der han var ansatt fra 1924 og til han døde i 1934. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alex Bell – national-football-teams.com (en) Alex Bell – EU-Football.info (en) Alex Bell – Skottlands fotballforbund Skottland-profil på LondonHearts.com

Alexander «Alec» Bell (født 1882 i Cape Town i Sør-Afrika, død 30. november 1934 i Chorlton-cum-Hardy), også kjent som Alex Bell og Sandy Bell, var en sørafrikanskfødt skotsk fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester United.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dick_Duckworth

2023-02-04

Dick Duckworth

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Manchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-02']

Richard Hargreaves «Dick» Duckworth (født 14. september 1882 i Manchester, død ukjent), var en engelsk fotballspiller som spilte hele sin karriere for Manchester United. Duckworth gikk gradene i Manchester Uniteds ungdomssystem, og spilte sin første seniorkamp for klubben 19. desember 1903. Han var forsvarsspiller på Manchester Uniteds første store lag, og var med på å vinne FA-cupen i 1909 i tillegg til at han ble ligamester to ganger, i 1907-08 og 1910-11. Sammen med Charlie Roberts og Alec Bell dannet han ligaens beste forsvarsrekke (kalt Duc-ro-bel) mellom 1908 og 1911. Duckworth spilte 254 kamper for klubben og scoret elleve mål. 15. november 1915 spilte han sin siste kamp, og la opp på grunn av skader. Duckworth var innehaver av en pub i Edenfield i 1949 og ble da kontaktet da noen hadde funnet vinner-medaljen hans fra FA-cupen i 1909 i et hotell han tidligere hadde eid.

Richard Hargreaves «Dick» Duckworth (født 14. september 1882 i Manchester, død ukjent), var en engelsk fotballspiller som spilte hele sin karriere for Manchester United. Duckworth gikk gradene i Manchester Uniteds ungdomssystem, og spilte sin første seniorkamp for klubben 19. desember 1903. Han var forsvarsspiller på Manchester Uniteds første store lag, og var med på å vinne FA-cupen i 1909 i tillegg til at han ble ligamester to ganger, i 1907-08 og 1910-11. Sammen med Charlie Roberts og Alec Bell dannet han ligaens beste forsvarsrekke (kalt Duc-ro-bel) mellom 1908 og 1911. Duckworth spilte 254 kamper for klubben og scoret elleve mål. 15. november 1915 spilte han sin siste kamp, og la opp på grunn av skader. Duckworth var innehaver av en pub i Edenfield i 1949 og ble da kontaktet da noen hadde funnet vinner-medaljen hans fra FA-cupen i 1909 i et hotell han tidligere hadde eid. == Referanser ==

Richard Hargreaves «Dick» Duckworth (født 14. september 1882 i Manchester, død ukjent), var en engelsk fotballspiller som spilte hele sin karriere for Manchester United.

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5gs%C3%B8ya_(Troms%C3%B8)

2023-02-04

Vågsøya (Tromsø)

['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Tromsø']

Vågsøya (Lokalt: /voksøya/ (Våksøya)) er ei øy i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Øya ligger like øst for Vengsøya, vis-à-vis fiskeværet der, i Vågsøysundet. Øya skjermer også havna på Vengsøya. Øya er fraflytta, men har fortsatt bebyggelse.

Vågsøya (Lokalt: /voksøya/ (Våksøya)) er ei øy i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Øya ligger like øst for Vengsøya, vis-à-vis fiskeværet der, i Vågsøysundet. Øya skjermer også havna på Vengsøya. Øya er fraflytta, men har fortsatt bebyggelse. == Eksterne lenker == «Padletur rundt Vengsøya»

|areal =0,96

https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8ss%C3%B8ya_(Troms%C3%B8)

2023-02-04

Gjøssøya (Tromsø)

['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Tromsø']

Gjøssøya er ei øy i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Øya ligger like vest for Vengsøya. Øya er fraflytta, men har fortsatt bebyggelse på eidet som deler øya i to. Øya har gitt navn til Gjøssøysundet mellom Gjøssøya og Vengsøya. Tidligere er Gjøssøya også kjent under de mindre talemålsnære navnene Ljosö og Gisö.

Gjøssøya er ei øy i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Øya ligger like vest for Vengsøya. Øya er fraflytta, men har fortsatt bebyggelse på eidet som deler øya i to. Øya har gitt navn til Gjøssøysundet mellom Gjøssøya og Vengsøya. Tidligere er Gjøssøya også kjent under de mindre talemålsnære navnene Ljosö og Gisö. == Eksterne lenker == Padletur rundt Vengsøya

Norge

https://no.wikipedia.org/wiki/Nip%C3%B8ya

2023-02-04

Nipøya

['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Karlsøy']

Nipøya ligger i Karlsøy kommune, i Grøtsundet like sør for Finnkroken på Reinøya. Øya tilhørte, med Risøya og den sørlige delen av Reinøya, Tromsø kommune fram til 1. januar 2008. Nipøya er ei lita, lav, skogkledd og ubebodd øy.

Nipøya ligger i Karlsøy kommune, i Grøtsundet like sør for Finnkroken på Reinøya. Øya tilhørte, med Risøya og den sørlige delen av Reinøya, Tromsø kommune fram til 1. januar 2008. Nipøya er ei lita, lav, skogkledd og ubebodd øy. == Referanser ==

Norge

https://no.wikipedia.org/wiki/Clayton_Blackmore

2023-02-04

Clayton Blackmore

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bangor City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leigh Genesis FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Neath Athletic AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Notts County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Porthmadog FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Bangor City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Porthmadog FC', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Neath Port Talbot', 'Kategori:Walisiske fotballspillere', 'Kategori:Walisiske fotballtrenere']

Clayton Graham Blackmore (født 23. september 1964 i Neath i Glamorgan) er en walisisk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Manchester United der han spilte på nesten alle posisjoner på banen. Han spilte 39 landskamper for Wales. Blackmore prøvespilte for rugby-klubben Neath RFC men valgte å takke ja til et lærlingtilbud fra Manchester United. Her utviklet han seg til å bli en allsidig og god spiller. I tiden før man hadde egne nummer på trøyene var Blackmore en av få spillere som har spilt med alle nummer fra 2 til 11 på drakten. Han var med på den første suksessfulle tiden under Alex Ferguson, og var med på å vinne FA-cupen i 1990, Cupvinnercupen i 1991 og ble ligamester i 1992-93. Han spilte 251 ligakamper for United og scoret 27 mål. I 1994 gikk han over til Middlesbrough som nå hadde hans tidligere lagkamerat Bryan Robson som spillende trener. Her spilte han 66 kamper og scoret fire mål før skader satte han utenfor laget. Han forlot Middlesbrough i 1999 og spilte noen kamper for Bristol City, Barnsley og Notts County før han i februar 2001 flyttet tilbake til Wales for å spille for Bangor City. Her hadde han en god tid med 176 kamper og 11 mål. Han var også spillende trener for klubben mellom januar og november 2006. Han ble da ansatt som spillende trener for Porthmadog der han spilte 15 kamper. Han signerte i januar 2008 for hjemklubben Neath Athletic, men la opp som aktiv etter sesongslutt våren 2009.

Clayton Graham Blackmore (født 23. september 1964 i Neath i Glamorgan) er en walisisk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Manchester United der han spilte på nesten alle posisjoner på banen. Han spilte 39 landskamper for Wales. Blackmore prøvespilte for rugby-klubben Neath RFC men valgte å takke ja til et lærlingtilbud fra Manchester United. Her utviklet han seg til å bli en allsidig og god spiller. I tiden før man hadde egne nummer på trøyene var Blackmore en av få spillere som har spilt med alle nummer fra 2 til 11 på drakten. Han var med på den første suksessfulle tiden under Alex Ferguson, og var med på å vinne FA-cupen i 1990, Cupvinnercupen i 1991 og ble ligamester i 1992-93. Han spilte 251 ligakamper for United og scoret 27 mål. I 1994 gikk han over til Middlesbrough som nå hadde hans tidligere lagkamerat Bryan Robson som spillende trener. Her spilte han 66 kamper og scoret fire mål før skader satte han utenfor laget. Han forlot Middlesbrough i 1999 og spilte noen kamper for Bristol City, Barnsley og Notts County før han i februar 2001 flyttet tilbake til Wales for å spille for Bangor City. Her hadde han en god tid med 176 kamper og 11 mål. Han var også spillende trener for klubben mellom januar og november 2006. Han ble da ansatt som spillende trener for Porthmadog der han spilte 15 kamper. Han signerte i januar 2008 for hjemklubben Neath Athletic, men la opp som aktiv etter sesongslutt våren 2009. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Clayton Blackmore – UEFA (en) Clayton Blackmore – Transfermarkt (en) Clayton Blackmore – national-football-teams.com (en) Clayton Blackmore – Soccerbase.com (en) Clayton Blackmore – EU-Football.info (en) Clayton Blackmore – FBref Clayton Blackmore-profil på welsh-premier.com Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine.

Neath, Wales

https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Moran

2023-02-04

Kevin Moran

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fotballspillere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bohemian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Real Sporting de Gijón SAD', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994']

Kevin Bernard Moran (irsk: Caoimhghín Bernard Ó Móráin) (født 29. april 1956 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Manchester United. Han spilte 71 landskamper for Irland og scoret seks mål. Han var den første spilleren som ble utvist i en FA-cup-finale. Han er også irsk mester i Gælisk fotball to ganger. Moran bodde i Rialto i Dublin og vokste opp i Walkinstown. Det var her han startet med Gælisk fotball og «vanlig» fotball, men ville ikke velge bort noen av de. I 1976 og 1977 var han med på å vinne det irske mesterskapet i gælisk fotball, og samtidig var han i sesongen 1976-77 med på å bli irsk ligamester i fotball. Han ble oppdaget av Manchester Uniteds talent-speider Billy Behan i 1978, og skrev straks under kontrakt med United. Han debuterte for klubben 20. april 1979. Han var en sterk forsvarsspiller som var med på å vinne FA-cupen to ganger, i 1983 og 1985. I finalen i 1985 fikk han den tvilsomme «æren» å bli den første spilleren i en FA-cupfinale som fikk se det røde kortet. Dommer Peter Willis mente at en tackling av Evertons Peter Reid kvalifiserte til utvisning. Enkelte observatører mente dette var noe hardt idømt. Han fikk ikke utdelt vinneredaljen under seiersseremonien og den ble holdt tilbake av FA, men han fikk den utdelt ved en senere anledning. Moran forlot Old Trafford sommeren 1988 etter 231 ligakamper og 21 mål for klubben, for å spille for den spanske klubben Sporting Gijón hvor han spilte 33 kamper. Han returnerte til engelsk fotball i 1990 da han skrev under for Blackburn som på den tiden spilte i nest øverste divisjon. Han var med på å spille Blackburn opp til FA Premier League, men la opp sesongen før de vant ligaen. Kevin Moran jobber for tiden i den irske fjernsynskanalen TV3 Ireland som fotballkommentator.

Kevin Bernard Moran (irsk: Caoimhghín Bernard Ó Móráin) (født 29. april 1956 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Manchester United. Han spilte 71 landskamper for Irland og scoret seks mål. Han var den første spilleren som ble utvist i en FA-cup-finale. Han er også irsk mester i Gælisk fotball to ganger. Moran bodde i Rialto i Dublin og vokste opp i Walkinstown. Det var her han startet med Gælisk fotball og «vanlig» fotball, men ville ikke velge bort noen av de. I 1976 og 1977 var han med på å vinne det irske mesterskapet i gælisk fotball, og samtidig var han i sesongen 1976-77 med på å bli irsk ligamester i fotball. Han ble oppdaget av Manchester Uniteds talent-speider Billy Behan i 1978, og skrev straks under kontrakt med United. Han debuterte for klubben 20. april 1979. Han var en sterk forsvarsspiller som var med på å vinne FA-cupen to ganger, i 1983 og 1985. I finalen i 1985 fikk han den tvilsomme «æren» å bli den første spilleren i en FA-cupfinale som fikk se det røde kortet. Dommer Peter Willis mente at en tackling av Evertons Peter Reid kvalifiserte til utvisning. Enkelte observatører mente dette var noe hardt idømt. Han fikk ikke utdelt vinneredaljen under seiersseremonien og den ble holdt tilbake av FA, men han fikk den utdelt ved en senere anledning. Moran forlot Old Trafford sommeren 1988 etter 231 ligakamper og 21 mål for klubben, for å spille for den spanske klubben Sporting Gijón hvor han spilte 33 kamper. Han returnerte til engelsk fotball i 1990 da han skrev under for Blackburn som på den tiden spilte i nest øverste divisjon. Han var med på å spille Blackburn opp til FA Premier League, men la opp sesongen før de vant ligaen. Kevin Moran jobber for tiden i den irske fjernsynskanalen TV3 Ireland som fotballkommentator. == Eksterne lenker == (en) Kevin Moran – FIFA (en) Kevin Moran – UEFA (en) Kevin Moran – Transfermarkt (en) Kevin Moran – national-football-teams.com (en) Kevin Moran – EU-Football.info (en) Kevin Moran – FBref

| fødtsted = Dublin

https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Stapleton

2023-02-04

Frank Stapleton

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for Aldershot Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Brighton & Hove Albion FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Huddersfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Le Havre AC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for RSC Anderlecht', 'Kategori:Fotballtrenere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for New England Revolution', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Irske fotballtrenere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990']

Francis Anthony «Frank» Stapleton (født 10. juli 1956 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Arsenal og Manchester United. Han har spilt 71 landskamper for Irland og scoret 20 mål. Stapleton kom til Arsenal på lærlingekontrakt i 1972 og debuterte for klubben i 1975. Han spilte tre FA-cupfinaler for Arsenal, blant annet finalen i 1979 mot Manchester United der han scoret et av målene. Etter 300 kamper og 108 mål for Arsenal, ble han i 1981 kjøpt opp av Manchester United for 900 000 pund. Her ble han straks en av supporterenes favoritter, og var med på å vinne FA-cupen to ganger, i 1983 og 1985. Stapleton ble historisk da han scoret i finalen i 1983 som den første spilleren som har scoret for to forskjellige lag i forskjellige FA-cupfinaler. Han forlot Old Trafford i 1987 etter 365 kamper og 78 mål for klubben. Han spilte så for Ajax, Derby County, Blackburn, Aldershot, Huddersfield Town, Le Havre AC og Bradford City. Han var også manager for Bradford. I september 2014 ble Ray Wilkins utnevnt til trener for Jordans herrelandslag med Frank Stapleton som assistenttrener.

Francis Anthony «Frank» Stapleton (født 10. juli 1956 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Arsenal og Manchester United. Han har spilt 71 landskamper for Irland og scoret 20 mål. Stapleton kom til Arsenal på lærlingekontrakt i 1972 og debuterte for klubben i 1975. Han spilte tre FA-cupfinaler for Arsenal, blant annet finalen i 1979 mot Manchester United der han scoret et av målene. Etter 300 kamper og 108 mål for Arsenal, ble han i 1981 kjøpt opp av Manchester United for 900 000 pund. Her ble han straks en av supporterenes favoritter, og var med på å vinne FA-cupen to ganger, i 1983 og 1985. Stapleton ble historisk da han scoret i finalen i 1983 som den første spilleren som har scoret for to forskjellige lag i forskjellige FA-cupfinaler. Han forlot Old Trafford i 1987 etter 365 kamper og 78 mål for klubben. Han spilte så for Ajax, Derby County, Blackburn, Aldershot, Huddersfield Town, Le Havre AC og Bradford City. Han var også manager for Bradford. I september 2014 ble Ray Wilkins utnevnt til trener for Jordans herrelandslag med Frank Stapleton som assistenttrener. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Frank Stapleton – FIFA (en) Frank Stapleton – UEFA (en) Frank Stapleton – Transfermarkt (en) Frank Stapleton – Transfermarkt (manager) (en) Frank Stapleton – national-football-teams.com (en) Frank Stapleton – Soccerbase.com (en) Frank Stapleton – Soccerbase.com (manager) (en) Frank Stapleton – EU-Football.info (en) Frank Stapleton – FBref

(75)223 (60)3 (0)– (–)10 (1)18 (5)81 (13)1 (0)5 (0)68 (2)2 (0)618 (151)

https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Williamson

2023-02-04

Richard Williamson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer knyttet til tradisjonalistisk katolisisme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Richard Nelson Williamson (født 8. mars 1940 i Finchley ved London i Storbritannia) er en biskop innen Prestebrorskapet St. Pius X. Han ble ekskommunisert av pave Johannes Paul II etter at erkebiskop Marcel Lefebvre hadde bispeviet ham og tre andre den 30. juni 1988. Ekskommunikasjonen av de fire ble opphevet av Pavestolen i januar 2009.

Richard Nelson Williamson (født 8. mars 1940 i Finchley ved London i Storbritannia) er en biskop innen Prestebrorskapet St. Pius X. Han ble ekskommunisert av pave Johannes Paul II etter at erkebiskop Marcel Lefebvre hadde bispeviet ham og tre andre den 30. juni 1988. Ekskommunikasjonen av de fire ble opphevet av Pavestolen i januar 2009. == Liv og virke == === Bakgrunn === Richard Williamson var sønn av anglikanske foreldre. Han gikk på Winchester College, og studerte litteraturvitenskap ved University of Cambridge, underviste i Ghana i Afrika og konverterte som 30-åring til katolisismen. Under tiden i Ghana kom han under innflytelse av Malcolm Muggeridge, og mange tror dette startet prosessen som ledet til hans konvertering til Den katolske kirke. Mens han virket i Afrika møtte Williamson også en aldrende Albert Schweitzer i Gabon. === Prest === Han var en tid novise ved London Oratory, men avbrøt novisiatet, og begynte i oktober 1972 ved det tradisjonalistiske presteseminaret i Ecône i Sveits, og fire år etter ble han presteviet av Lefebvre. Fra 1976 til 1981 var han professor ved seminaret i Ecône, og ble i 1979 dets subregens (viserektor). I 1983 ble han forflyttet til Prestebrorskapet St. Pius Xs seminar i USA, i Ridgefield i Connecticut, og ble dets rektor da det kort etter ble flyttet til Winona i Minnesota. I juni 1988 bekjentgjorde erkebiskop Marcel Lefebvre sin intensjon om å konsekrere Williamson og tre andre prester til biskoper. Lefebvre hadde ikke pavelig mandat for disse bispevielsene, noe som er forekrevet i den katolske kirkerett. Den 17. juni 1988 sendte kardinal Bernardin Gantin, prefekt for Kongregasjonen for Biskopene, en formell kanonisk advarsel om at en automatisk ekskommunikasjon ville ramme både erkebiskopen og de fire kandidater dersom ordinasjonen ble gjennomført. === Biskop ... og ekskommunikasjon === Den 30. juni 1988 ble Williamson og de tre andre prestene ordinert til biskoper av erkebiskop Marcel Lefebvre; medkonsekrator var den emeriterte brasilianske biskop Antônio de Castro Mayer. Den 1. juli 1988 utstedte kardinal Gantin en erklæring om at samtlige hadde utløst selvfelt ekskommunikasjon som kun eventuelt kunne oppheves av Pavestolen. Den 2. juli 1988 utstedte pave Johannes Paul II det apostoliske brev Ecclesia Dei der han stadfestet ekskommunikasjonen og beskrev ordinasjonerne som en ulydighetshandling mot den romerske pave i et meget tungtveiende anliggende som er av den største betydning for kirkens enhet, og at denne ulydighet – som i praksis innebærer en forkastelse av det romerske primat – konstituerer en skismatisk handling. Kardinal Castrillón Hoyos, leder for den kommisjon som ble ansvarlig for implementeringen av Ecclesia Dei, ytret at ordinasjonene resulterte i «en separasjonssituasjon, selv om den ikke var et formelt skisma». Williamson og hans støttespillere benektet ekskommunikasjonens gyldighet, og sa at konsekrasjonene var nødvendige på grunn av en moralsk og teologisk krise i Den katolske kirke. I desember 2008 advarte Williamson mot at mennesker gjøres til slaver for allesteds nærværende løgn. Han kritiserte dessuten fremveksten av politistaten, anklaget Vatikanet for å stå «under satanisk kontroll», betvilte den offisielle versjon vedrørende terrorangrepene den 11. september 2001 og beskyldte George W. Bushs regjering for å være involvert i angrepene for derved å kunne begrunne sin politikk. === Holocaust === I sammenheng med et intervju som ble sendt av Sveriges Television den 21. januar 2009 ble han beskyldt for holocaustbenektelse. «I believe that the historical evidence – the historical evidence – is strongly… is hugely against six million Jews having been deliberately gassed in gas chambers as a deliberate policy of Adolf Hitler.» På direkte spørsmål fra Uppdrag gransknings reporter om det fantes noen gasskamre, svarte Williamson: «I believe there were no gas chambers.»Williamson mente imidlertid at mellom 200 000 og 300 000 jøder døde i nazistenes konsentrasjonsleirer. I sitt resonement støttet han seg på amerikaneren Fred Leuchters undersøkelser, publiserte i den såkalte Leuchter-rapporten fra 1988. Intervjuet fant sted i Bayern i Tyskland, og statsadvokaten i Regensburg i Bayern innledet straks strafferettslig undersøkelse. Slike ytringer er forbudte i Tyskland og kan rammes med fengselsstraff. === Opphevelse av ekskommunikasjon, og Vatikanet oppdager Williamsons holocaustminimalisering === Rett etter programmet ble vist på svensk fjernsyn ble det offentliggjort at Pavestolen noen dager tidligere, i et dekret som var blitt datert 21. januar, hadde opphevet ekskommunikasjonen av Williamson og de tre andre bannlyste biskopene. Pave Benedikt XVI hadde fattet sin beslutning før nevnte fjernsynsintervju, og selv om varsel ble sendt fra den katolske kirke i Sverige ble det ikke fanget opp i av de rette personer i Vatikanet i tide. Vatikanets statssekretær sendte ut en beklagelse og en forklaring, som også ble oversatt til norsk av den katolske kirke i Oslo og publisert. I et eget skriv etter hendelsen gikk pave Benedikt også inn på dette, og skrev i sitt svært uvanlige og personlig utformede brevet om hvor beklagelig dette var, og at man med dette i Vatikanet hadde lært nytten av å foreta undersøkelser også ved søk på internet, der det forelå nok informasjon relevant for å vurdert saken annerledes.I oktober 2009 dømte en tysk domstol Williamson til en bot på €12 000 etter å ha funnet ham skyldig i holocaust-benektelse Williamson benektet anklagene og søkte en fullstendig rettsprosess. Domstolen fant Williamson skyldig, men reduserte boten til €6 500. Biskop Williamson ble fratatt sine oppgaver innen den tradisjonalistiske bevegelse, og til slutt, i 2012, helt ekskludert fra den. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898 Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901 Erkebiskop Jean-Arthuir Chollet (1862-1952) *1910 Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914 Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921 Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928 Erkebiskop Marcel Lefebvre (19050-1981) *1947 Biskop Richard Williamson (1940- ) *1988 == Referanser ==

Richard Nelson Williamson (født 8. mars 1940 i Finchley ved London i Storbritannia) er en biskop innen Prestebrorskapet St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Tissier_de_Mallerais

2023-02-04

Bernard Tissier de Mallerais

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sallanches', 'Kategori:Personer knyttet til tradisjonalistisk katolisisme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Bernard Tissier de Mallerais (født 14. september 1945 i Sallanches i Haute-Savoie i Frankrike) er en fransk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske Prestebrorskapet St. Pius X (FSSPX). Ettersom hans bispevielse i 1988 ikke var tillatt av Vatikanet, ble han da ekskommunisert. Etter universitetsutdannelse og mastergrad i biologi begynte Bernard Tissier de Mallerais i oktober 1969 på prestebrorskapet St. Pius Xs presteseminar, og ble presteviet 29. juni 1975. Han virket så som professor, senere som regens, ved seminaret. Deretter ble han generalsekretær for FSSPX (1984–1996). Ekskommunikasjonen av ham og tre andre i samme situasjon ble opphevet av Pavestolen i januar 2009.

Bernard Tissier de Mallerais (født 14. september 1945 i Sallanches i Haute-Savoie i Frankrike) er en fransk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske Prestebrorskapet St. Pius X (FSSPX). Ettersom hans bispevielse i 1988 ikke var tillatt av Vatikanet, ble han da ekskommunisert. Etter universitetsutdannelse og mastergrad i biologi begynte Bernard Tissier de Mallerais i oktober 1969 på prestebrorskapet St. Pius Xs presteseminar, og ble presteviet 29. juni 1975. Han virket så som professor, senere som regens, ved seminaret. Deretter ble han generalsekretær for FSSPX (1984–1996). Ekskommunikasjonen av ham og tre andre i samme situasjon ble opphevet av Pavestolen i januar 2009. == Verk == Marcel Lefebvre. Une vie. Clovis, Etampes 2002, ISBN 2-912642-82-5. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898 Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901 Erkebiskop Jean-Arthuir Chollet (1862-1952) *1910 Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914 Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921 Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928 Erkebiskop Marcel Lefebvre (1905-1981) *1947 Biskop Bernard Tissier de Mallerais (1945- ) *1988 == Referanser ==

Bernard Tissier de Mallerais (født 14. september 1945 i Sallanches i Haute-Savoie i Frankrike) er en fransk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske Prestebrorskapet St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alfonso_de_Galarreta

2023-02-04

Alfonso de Galarreta

['Kategori:Argentinske katolske biskoper', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cantabria', 'Kategori:Personer fra La Plata', 'Kategori:Personer knyttet til tradisjonalistisk katolisisme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Alfonso de Galarreta (født 14. januar 1957 i Torrelavega i Spania) er en spanskfødt argentinsk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske prestebrorskapet St. Pius X. Han ble i 1988 ekskommunisert av pave Johannes Paul II på grunn av at han lot seg bispevie uten at det forelå pavelig mandat og paven hadde forbudt bispevielsen.

Alfonso de Galarreta (født 14. januar 1957 i Torrelavega i Spania) er en spanskfødt argentinsk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske prestebrorskapet St. Pius X. Han ble i 1988 ekskommunisert av pave Johannes Paul II på grunn av at han lot seg bispevie uten at det forelå pavelig mandat og paven hadde forbudt bispevielsen. == Liv og virke == De Galarreta vokste opp i Argentina, og studerte i tre år ved et vanlig katolsk presteseminar i La Plata før han i oktober 1978 vekslet over til tradisjonalistene og fortsatte ved preseseminaret deres i Ecône i Sveits. I august 1980 ble han presteviet av tradisjonalistenes leder, erkebiskop Marcel Lefebvre, i Buenos Aires. Han var en av fire ekskommuniserte tradisjonalistiske biskoper fra Pius X-broderskapet som etter en tid fikk sin ekskommunikasjonen opphevet av Pavestolen, i januar 2009. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898 Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901 Erkebiskop Jean-Arthuir Chollet (1862-1952) *1910 Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914 Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921 Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928 Erkebiskop Marcel Lefebvre (1905-1981) *1947 Biskop Alfonso de Galarreta (1957- ) *1988 == Referanser ==

Alfonso de Galarreta (født 14. januar 1957 i Torrelavega i Spania) er en spanskfødt argentinsk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske prestebrorskapet St.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lic%C3%ADnio_Rangel

2023-02-04

Licínio Rangel

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske katolske biskoper', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra regionen Norte Fluminense', 'Kategori:Personer knyttet til tradisjonalistisk katolisisme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Licínio Rangel (født 5. januar 1936 i Campos, død 16. desember 2002 i Rio de Janeiro) var en katolsk biskop.

Licínio Rangel (født 5. januar 1936 i Campos, død 16. desember 2002 i Rio de Janeiro) var en katolsk biskop. == Liv og virke == Licínio Rangel ble presteviet 24. september 1967. Den tradisjonalistiske biskop Bernard Tissier de Mallerais bispeviet ham uten pavelig mandat den 28. juli 1991 i São Fidélis i Rio de Janeiro, for prestebrorskapet St. Pius X (FSSPX); Alfonso de Galarreta og Richard Williamson var medkonsekratorer. Mot slutten av 2000 fremforhandlet Licínio Rangel med Vatikanet en tilbakevenden for sitt lokale tradisjonalistiske fellesskap «St. Johannes Maria Vianneys forening» (SSJV) og dets 25 prester til den katolske kirkes fold. Avtalen med Den Hellige Stol innebar også at foreningen kirkerettslig den 18. januar 2002 ble en apostolisk personaladministratur innen bispedømmet Campos' territorium. Ekskommunikasjonen Rangel hadde pådratt seg ved bispevielsen, ble opphevet mot slutten av 2001, og han ble selv titulærbiskop og personaladministraturets første apostoliske administrator. Rangel ble alvorlig syk senere i 2002, men fikk være med på å bispevie sin etterfølger, Fernando Areas Rifan, etter bispevielsesritualet fra 1962. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898 Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901 Erkebiskop Jean-Arthuir Chollet (1862-1952) *1910 Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914 Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921 Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928 Erkebiskop Marcel Lefebvre (1905-1981) *1947 Biskop Bernard Tissier de Mallerais (1945- ) *1988 Biskop Licínio Rangel (1936-2002) *1991 == Referanser == == Eksterne lenker == catholic-hierarchy.org

Licínio Rangel (født 5. januar 1936 i Campos, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ryan_Crocker

2023-02-04

Ryan Crocker

['Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Spokane', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Afghanistan', 'Kategori:USAs ambassadører til Irak', 'Kategori:USAs ambassadører til Kuwait', 'Kategori:USAs ambassadører til Libanon', 'Kategori:USAs ambassadører til Pakistan', 'Kategori:USAs ambassadører til Syria']

Ryan Clark Crocker (født 19. juni 1949 i Spokane i Washington i USA) er en karrierediplomat i den amerikanske utenrikstjeneste. Han ble i 2007 USAs ambassadør i Irak. Tidligere har han vært USAs ambassadør i Pakistan fra 2004 til 2007, i Syria fra 1998 til 2001, til Kuwait fra 1994 til 1997, og til Libanon fra 1990 til 1993. Han ble i januar 2009 tildelt Presidentens frihetsmedalje. Noen dager etter, og fremdeles noen uker før sin fratreden i Bagdad, advarte han offentlig mot en forsert amerikansk tilbaketrekning fra Irak.

Ryan Clark Crocker (født 19. juni 1949 i Spokane i Washington i USA) er en karrierediplomat i den amerikanske utenrikstjeneste. Han ble i 2007 USAs ambassadør i Irak. Tidligere har han vært USAs ambassadør i Pakistan fra 2004 til 2007, i Syria fra 1998 til 2001, til Kuwait fra 1994 til 1997, og til Libanon fra 1990 til 1993. Han ble i januar 2009 tildelt Presidentens frihetsmedalje. Noen dager etter, og fremdeles noen uker før sin fratreden i Bagdad, advarte han offentlig mot en forsert amerikansk tilbaketrekning fra Irak. == Referanser ==

Ryan Clark Crocker (født 19. juni 1949 i Spokane i Washington i USA) er en karrierediplomat i den amerikanske utenrikstjeneste.

https://no.wikipedia.org/wiki/Komet

2023-02-04

Komet

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomimaler', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kometer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med ugyldig arkiv url', 'Kategori:Utmerkede artikler']

En komet (fra gresk: ἀστήρ κομήτης, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ☄) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km. Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene. Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna. Asteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider. Per 20. mars 2013 var det oppdaget 4 757 kometer, hvorav drøyt 500 er kortperiodiske. Det totale antallet kometlignende objekter i solsystemet antas å være nærmere en billion (1 000 000 000 000), men de færreste kommer i nærheten av det indre solsystemet. I gjennomsnitt kan ca. én komet ses med det blotte øye per år, men mange er svake og ubetydelige.

En komet (fra gresk: ἀστήρ κομήτης, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ☄) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km. Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene. Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna. Asteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider. Per 20. mars 2013 var det oppdaget 4 757 kometer, hvorav drøyt 500 er kortperiodiske. Det totale antallet kometlignende objekter i solsystemet antas å være nærmere en billion (1 000 000 000 000), men de færreste kommer i nærheten av det indre solsystemet. I gjennomsnitt kan ca. én komet ses med det blotte øye per år, men mange er svake og ubetydelige. == Etymologi == Ordet komet kommer via gammelfransk cometa (moderne fransk: comète), som er attestert ca. 1200, fra latin comēta eller comētēs. Dette er igjen en latinisering av gresk (aster) kometes ([ἀστὴρ] κομήτης, «hårstjerne»). Kometes er avledet av koman (κομᾶν, «å ha langt hår»), som er avledet av kome (κόμη, «hår på hodet») og som ble benyttet i betydningen «halen til en komet».Ordet koma ble brukt første gang i 1765 i betydningen en komets flyktige stoffer, og kommer via latin coma, som er en latinisering av gresk kome. Det ble tidligere på engelsk (1660-årene) brukt som et botanisk begrep som betød «hårtuster».Det astronomiske symbolet for kometer er ☄ – en liten sirkel med tre hårlignende utvidelser. == Navn og betegnelser == Kometers navn har fulgt flere ulike konvensjoner de seneste to århundrene. Før tidlig på 1900-tallet siktet man til året en komet dukket opp, iblant sammen med spesielle beskrivelser som utpekte kometen. Eksempler er 1680-årets store komet (Kirchs komet) eller den store kometen i 1882. Da Edmond Halley påviste at kometene fra 1531, 1607 og 1682 var samme objekt og forutsa at den kom tilbake i 1759, ble kometen kjent som Halleys komet. Også Enckes komet og Bielas komet fikk sine navn etter astronomene som beregnet banene og ikke oppdagerne. Senere ble periodiske kometer som oftest benevnt etter oppdageren, mens ikke-periodiske kometer fortsatt ble betegnet etter det året de dukket opp. Siden tidlig på 1900-tallet har det vært vanlig å oppkalle kometer etter oppdagere. En komet kan få navnet fra opp til tre uavhengige oppdagere. I den senere tid har kometer ofte blitt oppdaget av avanserte instrumenter som styres av et helt lag av astronomer, og i disse tilfellene benevnes objektene etter instrumentet. For eksempel ble kometen IRAS–Araki–Alcock oppdaget uavhengig av hverandre av satellitten IRAS og amatørastronomene Genichi Araki og George Alcock. Periodiske kometer som er oppdaget av samme individ eller gruppe individer, ble tidligere gitt oppdagerens navn med et nummer, for eksempel Shoemaker-Levy 1–9. I dag kan et og samme instrument oppdage et stort antall kometer – SOHO har per juni 2008 oppdaget over 1 500 kometer. Derfor er det blitt upraktisk med unike navn. I stedet brukes kometenes systematiske benevning for å unngå forvirring.Frem til 1994 fikk kometer først en tilfeldig betegnelse som bestod av årstall for oppdagelse etterfulgt av en liten bokstav som betegnet rekkefølgen av oppdagelsen det året. For eksempel var 1969i (Bennett) den niende kometen som ble oppdaget i 1969. Etter at kometen var blitt observert gjennom periheliumpasseringen og omløpsbanen var bekreftet, fikk den en permanent betegnelse etter året for periheliumpasseringen fulgt av passeringens rekkefølge i romertall det året. Kometen 1969i ble dermed 1970 II (den andre kometen til å passere perihelium i 1970). Det økende antallet oppdagelser gjorde dette tungvint, og i 1994 lanserte IAU en ny navnekonvensjon. Kometer benevnes nå etter oppdagelsesår etterfulgt av en bokstav som indikerer hvilken halvmåned oppdagelsen ble gjort i, fulgt av et sekvensnummer (et system som ligner på det for asteroider). Dette innebærer at den fjerde kometen som ble oppdaget i den andre halvdelen av februar 2006, fikk navnet 2006 D4. Et prefiks indikerer kometens type: P/ indikerer at det er en periodisk komet (definert som at den har en omløpstid på mindre enn 200 år eller at man har bekreftet observasjoner av minst to perihelpassasjer). C/ indikerer en ikke-periodisk komet (slik at den ikke er periodisk ifølge definisjonen over). X/ indikerer en komet som det ikke er mulig å regne ut en sikker omløpsbane for (i allmennhet historiske kometer). D/ indikerer en komet som er gått i oppløsning eller en tapt komet. A/ indikerer en småplanet som er blitt feiltolket som en komet.Etter den andre observerte periheliumpasseringen får periodiske kometer et siffer som indikerer rekkefølgen av oppdagelsen. Halleys komet, den første som ble identifisert som periodisk, har derfor betegnelsen 1P/1682 Q1. Kometer som først får en betegnelse som småplanet, beholder denne. Det fører da til litt merkelige navn som for eksempel P/2004 EW38 = 2009 S4 (Catalina-LINEAR).Fem objekter er listet som både kometer og asteroider: 2060 Chiron (95P/Chiron), 4015 Wilson-Harrington (107P/Wilson-Harrington), 7968 Elst-Pizarro (133P/Elst-Pizarro), 60558 Echeclus (174P/Echeclus) og 118401 LINEAR (176P/LINEAR, LINEAR 52). == Fysiske egenskaper == === Kjernen === Kjernene varierer i størrelse fra ca. 100 meter opp til 30 kilometer, men å bestemme deres eksakte størrelse er vanskelig. Kjernen til kometen P/2007 R5 (SOHO) antas å ha en diameter på bare 100–200 meter. Mangelen på observerte kometer som er mindre, på tross av instrumentenes økte sensitivitet, har ført enkelte til å anta at det ikke finnes kometer som er under 100 meter i diameter. Den gjennomsnittlige tettheten i kjente kometer er 0,6 g/cm3. På grunn av sin lave masse blir ikke kometkjerner sfæriske (kuleformet) av sin egen gravitasjon og har derfor irregulære former.Kometer består av bergarter, støv, is og ulike frosne gasser som karbonmonoksid, karbondioksid, metan og ammoniakk. De beskrives ofte som «skitne snøballer», etter Fred Lawrence Whipples modell. Samtidig er det observert tørre overflater dekket med stein og støv hvor isen er gjemt under overflaten, og noen kaller dette «isete støvballer».I tillegg inneholder kometkjerner organiske stoffer som metanol, hydrogencyanid, formaldehyd, etanol og etan, og muligens også mer komplekse molekyler som lengre hydrokarboner og aminosyrer. En rapport fra august 2011 som var basert på NASA-studier av meteoritter funnet på jorden, antyder at komponenter av DNA og RNA (adenin, guanin og relaterte organiske forbindelser) kan ha blitt dannet på asteroider og kometer.Kometkjerner er blant de mørkeste kjente objektene i solsystemet. Romsonden Giotto oppdaget at kjernen i Halleys komet reflekterer 4 % av det innkommende lyset. Deep Space 1 målte 2,4–3 % refleksjon på kometen 19P/Borrelly. Til sammenligning reflekterer asfalt rundt 7 %. Forklaringen antas å være at kjernen i stor grad er dekket av komplekse organiske stoffer. Strålingen fra solen forringer de mer flyktige gassene og etterlater der de lange hydrokarbonene, som ofte er svært mørke. Denne mørke overflaten påskynder også forringingen av gasser. === Koma og hale === I det ytre solsystemet forblir kometene frosne og er derfor ofte nesten umulige å oppdage fra jorden med dagens teknikk på grunn av den lille størrelsen. Det er blitt rapportert observasjoner av inaktive kometkjerner i Kuiperbeltet ved hjelp av Hubble Space Telescope, men disse observasjonene er også blitt betvilt. Når kometen nærmer seg det indre solsystemet, varmer solstrålingen opp vann, frosne gasser og andre flyktige materialer som finnes inne i kometen. De forringes og strømmer ut fra kjernen samtidig som de drar med seg støv. Solens strålingstrykk og solvinden er opphavet til den enorme halen som peker bort fra solen. Den dannes av de strømmer av støv og gass som frigjøres fra den store og ekstremt tynne atmosfæren (komaen) som omgir kometen. Komaen består generelt av H2O og støv. Vannet utgjør omkring 90 % av volatilene som utgår fra kjernen når kometen er mellom 3 til 4 astronomiske enheter (450 000 000 til 600 000 000 km) fra solen. H2O oppløses primært gjennom fotolyse, og i en mindre grad gjennom fotoionisering, hvor solvinden spiller en mindre rolle enn fotokjemi. Større støvpartikler blir liggende igjen i kometens bane, mens mindre partikler dyttes bort fra solen inn i komethalen gjennom strålingstrykk.Mens den faste kjernen oftest er mindre enn 60 km i diameter, kan komaen være større enn solen, og ionehaler kan være lengre enn 1 AE (avstanden mellom solen og jorden). Omkring en måned etter et utbrudd i oktober 2007, hadde kometen 17P/Holmes en kort stund en tynn støvatmosfære som var større enn solen. Den store komet av 1811 hadde en koma som omtrent tilsvarte solens diameter. Komaens størrelse reduseres når kometer krysser banen til Mars omkring 1.5 AE fra solen. I denne avstanden kan solvinden bli sterk nok til å blåse gass og støv ut av komaen og forlenge halen.Komaen og halen belyses av solen og blir synlige fra jorden når en komet passerer gjennom det indre solsystemet. Støvet reflekterer sollyset og gassene gløder av ioniseringen. De fleste kometer er for svake til å være synlige uten teleskop, men noen få blir hvert tiår lyse nok til at de kan sees med det blotte øye. Nå og da får en komet et stort og plutselig utbrudd av gass og støv, noe som kan få størrelsen på komaen til å vokse kraftig. Dette skjedde med Holmes komet i 2007.Strømmene av støv og gass danner hver sin adskilte hale som peker i noe ulike retninger. Halen av støv etter kometen danner ofte en bøyd hale, kalt type II eller støvhale. Ionehalen, eller type I-halen, består av gass, og er alltid rettet bort fra solen siden den i større grad påvirkes av solvinden og det magnetiske feltet. Til tider kan det bli sett en kort såkalt antihale, som peker i motsatt retning av ionehalen og støvhalen. Dette er endene av støvhalene som midlertidig blir presset foran kometen, sett fra vår synsvinkel. Eksempler på kometer med synlige antihaler, er C/1956 R1 (Arend–Roland) i 1957, Hale-Bopp i 1997, Lulin i 2009 og C/2011 L4 (PANSTARRS) i 2013. Observasjonene av antihaler og ionehalenes retning bort fra solen, bidro til oppdagelsen av solvinden. Ionehalen dannes av den fotoelektriske effekten når solens ultrafiolette stråling påvirker partikler i komaen. De ioniserte partiklene får en positiv elektrisk ladning som gir opphav til en «indusert magnetosfære» rundt kometen. Kometen og det induserte magnetfeltet danner et hinder for de utslyngede solvindpartiklene. Siden den relative hastigheten mellom solvinden og kometen er høyere enn lydens hastighet, dannes det en sjokkbølge foran kometen i solvindens strømningsretning. I denne sjokkbølgen samles en stor mengde ioner som «trer inn» i kometen i feltlinjer og danner en ionehale.Dersom ladingen i ionehalen er tilstrekkelig, vil de magnetiske feltlinjene trykkes sammen ved et punkt, i le av solvinden, langs ionehalen der en magnetisk omkobling inntreffer. Dette fører til at halen klippes av, noe som har blitt observert ved flere anledninger. Den 20. april 2007 observerte romsonden Stereo at ionehalen til Enckes komet ble kuttet da kometen passerte gjennom et koronamasseutbrudd.I 1996 ble det oppdaget at Hyakutakes komet utstrålte røntgenstråling. Dette var ikke forutsett. Røntgenstrålene blir trolig fremkalt av vekselvirkningen mellom nøytrale atomer i kometens koma og ioniserte partikler fra solvinden. Når kraftig ladede ioner flyr gjennom kometens atmosfære, kolliderer de med kometatomer og molekyler. Ved disse kollisjonene fanger ionene inn et eller to elektroner som gir røntgenstråling og ultrafiolett lys.I 2013 rapporterte forskere fra ESA at ionosfæren til planeten Venus strømmer utover på en måte som ligner ionehalen til en komet. === Kilde til meteorsvermer === Som følge av utstrålingene legger kometer igjen en hale av faste avfallsstoffer, som er for store til å bli ført bort av solvindens strålingstrykk. Hvis jorden krysser kometens bane rundt solen, kan det oppstå meteorsvermer. Meteorsvermen perseidene oppstår hvert år mellom 9. august og 13. august, når jorden passerer gjennom banen til kometen Swift–Tuttle. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. === Kometer i andre stjernesystemer === Eksokometer er kometer utenfor solsystemet, og omfatter interstellare kometer og kometer som går i bane rundt andre stjerner enn solen. De er muligens vanlige i melkeveien.Den første eksokometen ble oppdaget i 1987, og har sin bane omkring den unge stjernen Beta Pictoris. Per 2014 er totalt 11 eksokometer oppdaget, ved å analysere absorsjonsspektrumet i større gasskyer som oppstår når kometene passerer nær en stjerne. == Baneegenskaper == De fleste kometene har strukne elliptiske omløpsbaner som tar dem nær solen på deler av ferden, og deretter ut til de fjerneste delene av solsystemet under resten av ferden. Kometer klassifiseres ofte etter siderisk omløpstid, der den lengre omløpstiden innebærer en mer strukket ellipse. Videre skilles det mellom periodiske og ikke-periodiske kometer. Begrepet periodiske kometer blir noen ganger brukt som en fellesbetegnelse på alle kometer som har en omløpsbane rundt solen, og det omfatter da både kortperiodiske og langperiodiske kometer. Andre ganger benyttes uttrykket utelukkende om kortperiodiske kometer.Med utgangspunkt i baneegenskapene antas kortperiodiske kometer å ha sitt opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven, en skive av objekter utenfor Neptuns bane. Langperiodiske kometer antas å komme fra den mer avsidesliggende Oorts sky. Store svermer av kometlignende legemer antas å kretse rundt solen i disse avsidesliggende regioner av solsystemet i omtrent sirkulære baner. Nå og da vil gravitasjonen fra gasskjempene påvirke kuiperbeltet, og gravitasjonen fra nærliggende stjerner påvirke Oorts sky. Dette kan kaste objekter inn i baner mot solen, hvor de blir synlige kometer. Til forskjell fra periodiske kometer med kjente baner, er fremtredenen til nye kometer uforutsigbar. === Kortperiodiske kometer === Kortperiodiske kometer har en omløpstid på mindre enn 200 år. Omløpsbanene ligger ofte i samme plan og med samme retning som planetene. De typiske omløpsbanene tar dem ut blant de ytterste planetene (Jupiter og utover ved aphelium). For eksempel ligger aphelium til Halleys komet like utenfor Neptuns omløpsbane, mens Enckes komet har en omløpsbane som aldri når utenfor Jupiter. Kometer som har sitt aphelium nær en større planets bane, utgjør denne planetens «familie». Slike «familier» er antatt oppstått ved at en planet fanger inn langperiodiske kometer, og fører dem inn i kortere baner.Kometenes elliptiske baner fører dem ofte nærmere gasskjempene, hvor banene forstyrres av gravitasjonen fra disse planetene. Aphelium til kortperiodiske tenderer mot å stemme overens med gasskjempenes omløpsradius. Jupiter er den største kilden til denne forstyrrelsen på grunn av den enorme massen, samtidig som den holder en høyere hastighet enn de øvrige gasskjempene. Kortperiodiske kometer med omløpstid på mindre enn 20 år og lave inklinasjoner (inntil 30 grader) tilhører Jupiter-familien. Kometer med omløpstider på mellom 20 og 200 år, og med inklinasjoner som varierer fra 0 til 90 grader, tilhører Halley-familien. Per 26. februar 2019 er det kjent 581 kometer i Jupiter-familien og 100 kometer i Halley-familien. Ytterligere 3 kometer i Jupiter-familien ligger nær 200-årsgrensen. === Asteroidebeltekometer === Asteroidebeltekometer er en underkategori av kortperiodiske kometer, som har mer sirkulære omløpsbaner inne i asteroidebeltet. Den første av disse ble oppdaget 24. juli 1979. Den ble da forvekslet med en asteroide og gitt benevnelsen 1979 OW7. Den 7. august 1996 ble det påvist at objektet har en komethale, og dette ble bekreftet av observasjoner i 2002. Himmellegemet fikk da kometbetegnelsen 7968 Elst-Pizarro.Asteroider antas å ha blitt dannet i det indre solsystemet, mens kometer antas å ha blitt dannet i det ytre. Oppdagelsen av asteroidebeltekometer har likevel påvist at det ikke alltid er like lett å skille mellom asteroider og kometer. Utbrente eller utdødde kometer, som har mistet alt av sitt flyktige materiale, kan nemlig ligne på og forveksles med asteroider. Per 26. februar 2019 var det blitt identifisert 17 slike kometer, som er blitt oppfanget av asteroidebeltet. Ytterligere 3 objekter regnes som rimelig sikre asteroidebeltekometer. === Kentaurer === Kentaurene er en gruppe objekter som kretser mellom Jupiter og Neptun. De har høyst ustabile baner og stammer trolig fra Kuiperbeltet. D-type-asteroiden 944 Hidalgo var den første kjente av disse objektene, og ble oppdaget den 31. oktober 1920. Det var likevel ikke før oppdagelsen av 2060 Chiron den 18. oktober 1977 at astronomene innså at kentaurene var en egen populasjon i solsystemet. Det antas å eksistere omkring 44 000 kentaurer i solsystemet med en diameter større enn 1 km. De blir generelt ansett for å være asteroider. Men, slik tilfellet er med asteroidebeltekometene, har noen av dem avslørt kometaktivitet i form av en kometkoma. Per 26. februar 2019 er 29 kentaurer identifisert som kometer, deriblant 2060 Chiron, som derfor også kalles 95P/Chiron. === Damokloidene === Damokloidene er en annen gruppe objekter som ofte betraktes som asteroider. Den første av disse som ble oppdaget var 5335 Damocles i 1991. Deres omløpsbaner heller kraftig eller er retrograde og er kraftig eksentriske. De ligner mye på omløpsbanen til Halleys komet eller andre langperiodiske kometer. Damokloidene betraktes som inaktive kjerner fra utbrente kometer, der alt det flyktige materialet som gir en koma og hale har dunstet bort. Damokloiene er svært mørke, blant de mørkeste objektene i solsystemet, noe som også peker mot en opprinnelse som kometer. === Langperiodiske kometer === Langperiodiske kometer har kraftig eksentriske baner og omløpstider som varierer fra 200 år til millioner av år. En eksentrisitet som er større enn 1 nær perihelion, betyr ikke nødvendigvis at en komet forlater solsystemet, og disse kometene er fortsatt bundet til solens gravitasjon. Kometen McNaught hadde en heliosentrisk oskilerende eksentrisitet på 1,000019 nær dens perihelion epoke i januar 2007, men er bundet til solen med en omløpstid på omtrent 92 600 år, fordi baneeksentrisiteten faller under 1 når den beveger seg bort fra solen. Den fremtidige banen til en langperiodisk komet beregnes med hensyn til barysentriske koordinater (massens sentrum i solsystemet) som en oskulerende bane ved en epoke etter at den har forlatt den planetariske regionen. Per definisjon forblir langperiodiske kometer bundet til solens gravitasjon. Kometer som kastes ut av solsystemet etter nærpasseringer av gassplanetene, har ikke lenger «perioder». Omløpsbanene til langperiodiske kometer tar dem langt utenfor de ytre planetene ved aphelium, og banene trenger ikke ligge i samme plan som planetene. Langperiodiske kometer som Wests komet og C/1999 F1 (Catalina) kan ha sin apsis i avstander på nærmere 70 000 AE, med estimerte omløpsbaner på omkring 6 millioner år. === Ikke-periodiske kometer === Ikke-periodiske kometer har parabolske eller hyperbolske baner når de er nær perihelion i det indre av solsystemet. Dette gir en oscillasjon som fører dem ut av solsystemet for alltid etter å ha passert solen én gang. Deres ikke-periodiske baner kan forklares med påvirkningen fra Jupiters og de andre gasskjempenes gravitasjon. Solens Hill-sfære har en ustabil maksimumsgrense på 230 000 AE, 1,1 parsec eller 3,6 lysår. Mulige kometer i det interstellare rommet ville bevege seg med noen få titalls kilometer per sekund – hastigheter i samme størrelsesorden som de nærmeste stjernene. Hvis de trer inn i solsystemet, vil de ha positiv total energi og få hyperboliske baner. En grov beregning tilsier fire hyperbolske kometer per århundre innenfor Jupiters bane. Noen få hundre kometer har blitt sett å oppnå en hyperbolisk bane (e > 1) når de er nær perihelion. En heliosentrisk, upåvirket kurvetilpasning innenfor tolegemeproblemet tilsier at de vil unnslippe solsystemet. Ingen kometer med en signifikant høyere eksentrisitet enn 1 har blitt observert. Der er derfor ingen bekreftede observasjoner av kometer som etter sannsynligheten har oppstått utenfor solsystemet. Kometen C/1980 E1 hadde en omløpsbane på rundt 7,1 millioner år før dens perihelion i 1982, men dens møte med Jupiter i 1980 akselrerte kometens bevegelse og ga den høyeste kjente eksentrisitet (1,057) blant noen kjente hyperbolske kometer. Eksempler på kometer som ikke forventes å returnere til det indre solsystemet, er C/1980 E1, C/2000 U5 (LINEAR), C/2001 Q4 (NEAT), C/2009 R1, C/1956 R1 (Arend–Roland), C/2007 F1 (LONEOS) og C/2011 L4 (PANSTARRS). === Tapte kometer === Noen periodiske kometer som ble oppdaget i tidligere århundrer har «forsvunnet». Banene var ikke tilstrekkelig kjent til at man kunne forutsi fremtidige fremtredener. Nå og da blir en «ny» komet gjenkjent som en «forsvunnet» komet. Tempel–Swift–LINEARs komet ble for eksempel oppdaget i 1869, men kunne ikke observeres etter 1908 på grunn av forstyrrelser fra Jupiter. I 2001 ble den gjenfunnet av LINEAR. == Kometers undergang == === Utstøting fra solsystemet === En komet med høy nok hastighet kan forlate solsystemet, slik tilfellet er for hyperbolske kometer. Hittil er kometer bare kjent for å bli utstøtt ved en interaksjon med et annet objekt i solsystemet, som for eksempel Jupiter. === Utdødde kometer === Kortperiodiske og langperiodiske kometer synes å følge svært ulike livssykluser. De kortperiodiske har en livslengde på ca. 10 000 år, eller ca. 1 000 runder rundt solen. De langperiodiske tynnes ofte ut mye raskere, regnet i antall passasjer, siden de ofte passerer svært nært solen (se Kreutz-gruppen). Bare ti prosent av de langperiodiske overlever mer enn 50 passasjer, og bare en prosent overlever mer enn 2 000 passasjer. Til slutt fordamper det meste av det flyktige materialet og kometen blir en liten, mørk inaktiv klump eller klippe som kan minne om en asteroide. Noen asteroider med elliptiske baner er identifisert som utbrente kometer. Eksempler på antatte utdødde kometer er 2101 Adonis, 3200 Phaethon, 3552 Don Quixote, (137924) 2000 BD19 og P/2007 R5 (SOHO). === Oppbrutte kometer === Kjernen til enkelte kometer kan være porøs, en konklusjon som støttes av observasjoner hvor kometer har blitt brutt opp i større biter. Allerede vinteren 372–373 f.Kr. rapporterte den greske historikeren Eforos om en komet som ble brutt opp i biter. Andre eksempler er Bielas komet i 1846, Shoemaker-Levy 9 i 1992, og Schwassmann–Wachmann 3 fra 1995 til 2006. Kometer antas å brytes opp av tidevannskrefter fra solen eller gasskjempene, eller etter «eksplosjoner» av flyktige materialer på grunn av gasstrykk i kometens indre.Kometene 42P/Neujmin og 53P/Van Biesbroeck synes å være fragmenter av en moderkomet. Flere beregninger har vist at begge kometene var mye nærmere Jupiter i januar 1850, og at de to banene var nesten identiske i 1850. De betraktes som fragmenter av en komet som brøt opp i mars 1845. === Kollisjoner === Visse kometer får en spektakulær slutt når de faller ned på solen eller kolliderer med en planet, måne eller et annet objekt. Kollisjoner med planeter og måner var mye vanligere i solsystemets ungdom. Mange av kratrene på månen har med sikkerhet blitt forårsaket av kometer, mens de øvrige skyldes kollisjoner med asteroider. En kjent kollisjon mellom en komet og en planet skjedde i 1994, da Shoemaker-Levy 9 brøt i stykker og kolliderte med Jupiter. === Kilde til liv === Mange kometer og asteroider kolliderte med jorden i den tidlige historien for ca. fire milliarder år siden. Den rådende teorien er at de førte med seg enorme mengder vann som fylte jordens hav, eller i det minste en stor del av dem. Noen forskere tror derimot at det meste av vannet har sitt opphav på jorden. Oppdagelsen av organiske molekyler i kometer har ledet forskere til å spekulere i om kometer eller meteoritter kan ha ført med seg forgjengere til livet, eller livet selv, til jorden. Det finnes fremdeles mange kometer som kan kollidere med jorden, men en kollisjon de neste 100 årene er svært usannsynlig.Det har også vært foreslått at nedslag av kometer har ført med seg en betydelig mengde vann til månen, som fremdeles finnes der i form av is. Nedslag fra kometer og meteoritter er også mest sannsynlig ansvarlige for eksistensen av tektitter og australitter. I 2013 ble det foreslått at nedslag av kometer hadde potensial til å skape aminosyrer som er byggesteinen i proteiner. == Bemerkelsesverdige kometer == === Kometer som er synlige for det blotte øye === Hvert år passerer flere hundre «iøynefallende» kometer gjennom det indre solsystemet, men det er svært få som får allmen oppmerksomhet. I gjennomsnitt kan ca. én komet ses med det blotte øye per år, men mange er svake og ubetydelige. Omtrent én gang hvert tiår kommer det en komet som blir tilstrekkelig lys til at den kan observeres av hvem som helst. Før i tiden kunne lyssterke kometer forårsake panikk eller hysteri, da de ble ansett som et forvarsel på noe ondt. I 1910 lød avisoverskrifter at millioner av mennesker ville bli forgiftet av cyanid da jorden passerte gjennom halen til Halleys komet. Hale-Bopp ga i 1997 opphav til kollektivt selvmord innenfor den amerikanske dommedagssekten Heaven's Gate der 39 medlemmer tok sitt eget liv. For de fleste mennesker er kometer imidlertid et vakkert skue. Å forutsi om en komet blir synlig for det blotte øye er svært vanskelig, fordi mange faktorer spiller inn. Hvis en komet har en stor og aktiv kjerne, passerer nær solen og ikke skjules av solen når den er som nærmest, er det gode sjanser for at den blir en spektakulær komet. Kohouteks komet oppfylte i 1973 disse kriteriene, men ble ikke spektakulær. Wests komet som dukket opp tre år senere hadde man mindre forventninger til, men dens opptreden ble svært imponerende.De siste fremtredende kometene på 1900-tallet var Hyakutakes komet (lysest i mars 1996, oppdaget 31. januar 1996) og Hale-Bopp (lysest våren 1997, oppdaget i 1995). Den første lyse kometen på 2000-tallet var McNaughts komet. Den ble synlig for det blotte øye på den sørlige halvkule i januar 2007, og var den lyseste kometen på 40 år. === Kometer i baner svært nær solen === Solstrykende kometer forflytter seg i baner som tar dem ekstremt nær solen ved perihelium, iblant bare noen få tusen kilometer over solens overflate. Enkelte fordamper helt under en slik passering, mens større kometer kan overleve flere periheliumpasseringer. De store tidevannskreftene fører imidlertid til at de ofte brytes opp. Rundt 90 % av de solstrykende kometene som observeres av SOHO er medlem av Kreutz-gruppen. De stammer fra en kjempekomet som ble løst opp i mange mindre under den førte passeringen av det indre solsystemet. De resterende 10 % er først og fremst enslige kometer uten tydelig gruppetilhørighet. Et fåtall tilhører Kracht-, Kracht 2a-, Marsden- og Meyer-gruppene. Marsdengruppen og Krachtgruppen synes å være forbundet med kometen 96P/Machholz, som er en foreslått kilde til de to meteorsvermene quadrantidene og arietidene. === Uvanlige kometer === Noen kometer er svært uvanlige. Enckes komet har sin omløpsbane fra utsiden av asteroidebeltet til innenfor Merkurs bane. 29P/Schwassmann-Wachmann ferdes i en nærmest sirkulær bane mellom Jupiter og Saturn. 2060 Chirons ustabile bane holder seg mellom Saturn og Uranus. Chiron ble først klassifisert som en asteroide frem til man oppdaget en svak koma. Kometen Shoemaker-Levy 2 hadde først asteroidebetegnelsen 1990 UL3. Anslagsvis 6 % av de jordnære asteroidene antas å ha vært kjerner i slukkede kometer – kometer som ikke lengre gir fra seg noen gass og dermed ikke lengre har noen koma eller hale. Noen kometer har brutt sammen under periheliumpasseringer, deriblant store kometer som Wests komet i 1976, Ikeya-Sekis komet i 1965 og Bielas komet, som brøt sammen under sin periheliumpassering i 1846. De to kometdelene ble sett igjen i 1852, men aldri senere. I stedet syntes en meteorsverm i 1872 og 1885 når kometen burde ha vært synlig. En mindre meteorsverm synes hvert år i november og antas å komme av Bielas komet. I 2001 ble det oppdaget en komet som antas å være en bit av den forsvunne Bielas komet.Kometen Shoemaker-Levy 9 ble oppdaget 24. mars 1993 i bane rundt Jupiter, som hadde fanget den inn under en nærpassering, kanskje så tidlig som 1960-tallet. Under en passering som førte kometen enda nærmere Jupiter i 1992 antas det at den brøt opp i hundrevis av biter, og i løpet av seks dager i juli 1994 styrtet bitene ned i Jupiters atmosfære. Dette var første gang en utenomjordisk kollisjon ble observert i solsystemet. Det har også blitt foreslått at det objektet som forårsaket Tunguska-eksplosjonen i 1908 var et fragment fra Enckes komet. == Observasjonshistorie == === Tidlige observasjoner og tanker === Før teleskopet ble oppfunnet, syntes kometer å komme ut av ingensteds på himmelen for så å gradvis forsvinne. De ble betraktet som et dårlig jærtegn som forutsa kongers og adeliges død eller en annen form for katastrofe. En annen tolkning var at himmelske vesen skulle angripe jorden. Fra oldtidens kilder, som kinesisk orakelskrift, er det kjent at kometenes opptreden har blitt notert av mennesker i årtusener. Visse autoriteter tolker slike uttrykk som «fallende stjerner» i Gilgamesj, Johannes' åpenbaring og Enoks bok som kometer eller muligens ildkuler. I sin første bok, Meteorologia, presenterte Aristoteles sitt syn på kometer, som ble rådende i den vestlige verden i nærmere to tusen år. Han forkastet tanken til flere tidligere filosofer, om at kometer var planeter eller et fenomen relatert til planetene. Han noterte hvordan kometer kan oppstå hvor som helst på himmelen, mens planetene kretser i Dyrekretsen. Derfor trodde han at kometer var et fenomen i den øvre atmosfæren der varme og tørre utpustinger ble samlet og i blant tok fyr. Aristoteles anså at dette fenomenet også forårsaket meteoroider, nordlys og til og med Melkeveien. Noen få klassiske filosofer stilte spørsmål ved hans syn. I Naturales quaestiones observerte Seneca den yngre at kometer forflytter seg over hele himmelen uten å påvirkes av vinden, noe som er mer typisk for himmelske enn atmosfæriske fenomen. Selv om han medga at planetene kretset innenfor Dyrekretsen, utelukket han ikke at de kunne bevege seg hvor som helst over himmelen all den tid vår kunnskap var begrenset. Det var ikke før på 1600-tallet at man kunne bevise at kometene befinner seg utenfor jordens atmosfære. En berømt gammel nedtegning av en komets fremtreden er Halleys komet på Bayeux-teppet, som viser normannernes erobring av England i 1066. === Studier av omløpsbanen === I 1577 var en lys komet synlig i flere måneder. Den danske astronomen Tycho Brahe brukte sine egne målinger og andre observasjoner til å fastslå at kometen ikke hadde noen målbar parallakse. Med målingenes presisjon betydde dette at kometen måtte befinne seg på en avstand av minimum fire ganger avstanden til månen. Selv om Tycho Brahe påviste at kometer beveger seg langt ovenfor atmosfæren, gjenstod spørsmålet om eksakt hvordan de beveget seg. Johannes Kepler påviste i 1609 at planeter beveger seg i elliptiske baner rundt solen, men var tvilende til at lovene som bærer hans navn skulle påvirke andre himmellegemer. Han trodde i stedet at kometene forflyttet seg langs rette linjer blant planetene. Galileo Galilei holdt fast ved Kopernikus' idéer, men avviste Tychos målinger av parallaksen og trodde feilaktig fast på Aristoteles' tanker om at kometer forflytter seg i rette linjer gjennom den øvre atmosfæren. I 1610 foreslo den engelske astronomen William Lower at Keplers lover for planetenes bevegelser også gjaldt for kometer. I 1670 observerte han Halleys komet, og foretok en rekke grundige målinger av dens bevegelser. Sammen med astronomen og matematikeren Thomas Harriot, fant han at kometen fulgte en kurveformet bane. Han foreslo at den fulgte Keplers lover, og ikke var et atmosfærisk fenomen som fulgte en rettlinjet bane. Andre astronomer som Pierre Petit, Giovanni Alfonso Borelli, Adrien Auzout, Robert Hooke, Johann Baptist Cysat og Giovanni Cassini argumenterte for at kometer beveger seg i elliptiske eller parabolske baner, mens Christiaan Huygens og Johannes Hevelius anså at kometer beveget seg i rette linjer. Spørsmålet fikk sin løsning av den lyse kometen som ble oppdaget av Gottfried Kirch 14. november 1680. Over hele Europa sporet astronomer posisjonen i flere måneder. I 1681 beviste den saksiske pastoren Georg Samuel Doerfel at himmellegemer beveger seg i parabolske baner med solen i sentrum. Senere viste Isaac Newton i principia mathematica, at objekter som beveger seg under påvirkning av en gravitasjonell kraft som er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden vil bevege seg i baner som beskriver et kjeglesnitt. Han demonstrerte hvordan man tilpasser en komets bane over himmelen til en parabolsk omløpsbane med 1680-årets store komet som eksempel. I 1705 brukte Edmond Halley Newtons metode på 23 kometer som dukket opp mellom 1337 og 1698. Han noterte at tre av disse – kometene fra 1531, 1607 og 1682 – hadde lignende baneelement og han regnet ut at forskjellene kom av forstyrrelser fra Jupiter og Saturn. Han var overbevist om at den skulle komme igjen i 1758–59. Tidligere hadde Robert Hooke identifisert kometen i 1664 med den fra 1618, og Jean-Dominique Cassini koblet sammen kometene fra årene 1577, 1665 og 1680. Begge tok feil. Halleys forutsigelser ble forbedret av de franske matematikerne Alexis Clairaut, Joseph Lalande og Nicole-Reine Lepaute, som forutsa datoen for periheliet i 1759 med en måneds nøyaktighet. Da kometen kom tilbake som forutsagt, ble den kjent som Halleys komet. Offisiell betegnelse er 1P/Halley og den dukker opp igjen i 2061. Blant kometer som har tilstrekkelig kort omløpsbane til at de kan observeres flere ganger i løpet av historien, er Halleys komet unik i det at den er tilstrekkelig lys til at den kan ses med det blotte øye. Siden det ble bekreftet at Halleys komet var periodisk, har mange andre periodiske kometer blitt oppdaget gjennom teleskop. Den andre oppdagede kometen som fikk fastslått banen var Enckes komet. I perioden 1819–21 hadde den tyske matematikeren og fysikeren Johann Franz Encke beregnet omløpsbanen for kometer som dukket opp i 1786, 1795, 1805 og 1818, og kom frem til at det var samme komet. Han forutsa da at den skulle dukke opp igjen i 1822. I 1900 var 17 kometer blitt observert med mer enn én periheliumpassasje og blitt bekreftet som periodiske kometer. I april 2009 var 217 periodiske kometer bekreftet, hvorav visse anses å være tapte. === Studier av fysiske egenskaper === Isaac Newton beskrev kometer som kompakte og stabile legemer i skråstilte baner og deres haler som tynne strømmer av damp som utgikk fra deres kjerne, når den ble oppvarmet av solen. Han betraktet kometene som opprinnelsen til den livgivende komponenten luft.I 1755 foreslo Immanuel Kant at kometer er sammensatt av noe flyktig materiale som når det fordamper ga opphav til den elegante oppvisningen ved perihelium. Etter å ha observert strømmer av damp ved Halleys komet i 1835 foreslo den tyske matematikeren Friedrich Wilhelm Bessel at jetstrømmene av fordampet materiale kunne være sterke nok til å på en betydelig måte endre en komets omløpsbane. Han argumenterte for at bevegelsene til Enckes komet som ikke skyldtes gravitasjonell påvirkning, var et resultat av en slik mekanisme.I perioden 1864–1866 hadde den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli beregnet banen for meteorsvermen Perseidene og korrekt antatt at de var fragmenter av kometen Swift–Tuttle. Koblingen mellom kometer og meteorsvermer ble dramatisk bekreftet i 1872 da en større meteorsverm viste seg i Bielas komets bane. Denne ble observert gå i oppløsning i to deler i 1846 og ble aldri mer sett etter 1852. En modell ble tatt frem der man forestilte seg en komets struktur som et lager av grus som er dekket med et lag av is. Midt på 1900-tallet begynte man å tvile på denne modellen, fordi den ikke kunne forklare hvordan et legeme som inneholder så lite is kunne fortsette å avgi et strålende skuespill etter flere periheliumpasseringer. I 1950 foreslo Fred Lawrence Whipple at kometer ikke var en samling av blokker med is på, men isklumper med en del støv og steinblokker i. Denne «skitten snøball»-modellen ble snart allment akseptert. Den ble bekreftet når en armada av romsonder (blant disse ESAs Giotto og Sovjetunionens Vega 1 og Vega 2) fløy gjennom komaen til Halleys komet i 1986 for å fotografere kjernen og studere jetstrømmene fra det avdampede materialet. Den amerikanske romsonden Deep Space 1 fløy forbi kjernen til Borellys komet 21. september 2001 og bekreftet at egenskapene til Halleys komet også gjelder for andre kometer. Til tross for at kometene dannes i de ytterste delene av solsystemet, har det skjedd en sammenblanding av materialet i den protoplanetariske skiven slik at kometer også inneholder krystalliske korn som har blitt dannet i det indre solsystemet. Dette har man sett ved hjelp av spektroskopi, og ved å studere materialprøver som har blitt brakt tilbake til jorden. Romsonden Stardust samlet inn partikler fra komaen til kometen Wild 2 i januar 2004, og tok med seg innsamlede prøver i en kapsel tilbake til jorden den 15. januar 2006. Forskere ble forundret over antallet jetstrømmer, deres utseende på den mørke såvel som på den lyse siden, egenskapen til å bryte løs store blokker fra kometens overflate og det faktum at Wild 2 ikke er en samling av støv og løst pakkede blokker.Den europeiske romsonden Rosetta ble skutt opp 2. mars 2004, og ble plassert i bane rundt 67P/Tjurjumov-Gerasimenko den 6. august 2014. Den 12. november 2014 ble det lille landingsfartøyet Philae satt ned på overflaten. === Debatt om sammensetning === I 2001 tok gruppen bak NASAs romsonde Deep Space 1 høyoppløste bilder av overflaten på kometen Borrelly. De tilkjennega at kometen utstrålte distinkte jetstråler, selv om overflaten var varm og tørr med temperaturer på mellom 26 og 71 °C. Laurence Soderblom ved U.S. Geological Survey uttalte at «spektrumet antyder at overflaten er varm og tørr. Det er overraskende at vi ikke kan se noen spor etter is.»Oppdagelsene utløste en ny debatt om hvor mye is, eller andre frosne væsker, som kometer består av. Soderblom dro den konklusjonen at isen trolig er gjemt under skorpen eller at «overflaten har tørket av varmen fra solen eller at muligvis et svært mørkt sot-lignende materiale dekker Borrelly uten å etterlate noen spor på overflaten.»Sonden Deep Impact sendte 4. juli 2005 ned en mindre sonde på kometen Tempel 1, som forårsaket et krater på overflaten. Hensikten var å finne ut mer om dens sammensetning. I tillegg til Deep Impact, observerte romsonden Rosetta – i en avstand av ca. 80 millioner km, hva som skjedde før, under og etter nedslaget. Forsøket medførte den første oppdagelsen av frossent vann på en komet. Isen befant seg i tre små områder med et samlet areal på omkring 27 900 m². Bare 6% av dette området var ren is; resten var støv. Forskere konkluderte enda en gang at store mengder frossent vann var skjult under overflaten. Disse teoretiske reservoarene av vann ble forklart som kildene til jetstrålene av fordampet vann som kommer fra Tempel 1s koma. Under sitt nye navn EPOXI, foretok sonden en forbiflygning av 103P/Hartley den 4. november 2010. Romsonden Stardust ble skutt opp 7. februar 1999. Den returnerte til jorden 15. januar 2006 med prøver som var tatt av komethalen til Wild 2. Materialet var krystallinsk og kan dermed bare ha blitt «født i ild» med temperaturer på mer enn 1 000 °C. Ytterligere materiale som har blitt samlet inn viser at støv fra kometer ligner støv fra asteroider. Disse nye resultatene tvang forskere til å revurdere sine tanker om kometer og forskjellen fra asteroider. === Romfartsoppdrag === == Referanser == == Litteratur == Levy, David H. (2003). David Levy's Guide to Observing and Discovering Comets (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521520515. Sagan, Carl & Druyan, Ann (1997). Comet, Revised (engelsk). Ballantine Books. ISBN 9780345412225. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Schechner, Sara J. (1999). Comets, Popular Culture, and the Birth of Modern Cosmology (engelsk). Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 9780691009254. == Eksterne lenker == (en) Comets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) komet i Unified Astronomy Thesaurus cometography.com seds.org JPL Orbit Simulation Donald Yeomans, "Great Comets in History" Vega 2 Images of Comet Halley Bilder av ulike kometer

Enckes komet er den kometen med kortest omløpstid, som bare er på 3 år. Kometen er periodisk, noe som ble påvist av den tyske astronomen Johann F.

https://no.wikipedia.org/wiki/Superkviss

2023-02-04

Superkviss

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-quiz', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske barneprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']

Superkviss er et norsk spørreprogram for og med barn som gikk på NRK Super fra 2007 til 2015. Programmet har eksistert i mange ulike former siden NRK Super startet 1.desember 2007. Programmet ble sist ledet av Per Søreide Senstad, tidligere programledere inkluderer blant annet Kåre Magnus Bergh, Heidi Marie Vestrheim, Kristine Magnesen, Phung Hang, Erik Solbakken og Marthe Sveberg Bjørstad. I tillegg til å først sendes på nett er det unike i den nye sesongen at deltakerne, fire barn (10-12 år), konkurrerer hjemmefra via webkamera og det kun er programleder og crew som leder programmet fra studio. Deltakerne har en hjelper (hjemmefra) i noen oppgaver, men spiller ellers alene, også det til forskjell fra tidligere sesongers lagkonkurranser. Underveis i programmet elimineres en og en deltaker frem til vinneren når finalen: Supermeteret. Finalen er en stige med opptil 15 poeng hvor man svarer ja/nei og får så mange riktige svar som mulig. Mer enn 10 poeng gir status som gullspiller og man inviteres tilbake for å delta i egne runder for gullspillere senere. Superkviss har mange egne kvisser og oppgaver på nett, og innslag på radio i programmet Skolefri som sendes alle hverdager fra kl 14-16.

Superkviss er et norsk spørreprogram for og med barn som gikk på NRK Super fra 2007 til 2015. Programmet har eksistert i mange ulike former siden NRK Super startet 1.desember 2007. Programmet ble sist ledet av Per Søreide Senstad, tidligere programledere inkluderer blant annet Kåre Magnus Bergh, Heidi Marie Vestrheim, Kristine Magnesen, Phung Hang, Erik Solbakken og Marthe Sveberg Bjørstad. I tillegg til å først sendes på nett er det unike i den nye sesongen at deltakerne, fire barn (10-12 år), konkurrerer hjemmefra via webkamera og det kun er programleder og crew som leder programmet fra studio. Deltakerne har en hjelper (hjemmefra) i noen oppgaver, men spiller ellers alene, også det til forskjell fra tidligere sesongers lagkonkurranser. Underveis i programmet elimineres en og en deltaker frem til vinneren når finalen: Supermeteret. Finalen er en stige med opptil 15 poeng hvor man svarer ja/nei og får så mange riktige svar som mulig. Mer enn 10 poeng gir status som gullspiller og man inviteres tilbake for å delta i egne runder for gullspillere senere. Superkviss har mange egne kvisser og oppgaver på nett, og innslag på radio i programmet Skolefri som sendes alle hverdager fra kl 14-16. ==== Taperpremier og tidligere sesonger ==== Taperpremiene ble introdusert i 2009/2010 og var i flere sesonger finalen i programmet hvor den eller de som tapte måtte utføre noe pinlig som var avtalt mellom deltakerne på forhånd. Det kunne for eksempel være å få en bløtkake i ansiktet, å spise noe ekkelt, eller fremføre en pinlig dans eller sang iført merkelige kostymer. Superkviss (2015) har ikke taperpremier siden det ikke lenger er en duell med vinner og taper. Tidligere var Superkviss også en del av det nå nedlagte radioprogrammet Lørdagsbarnetimen, med Marthe Sveberg Bjørstad som programleder. Superkviss hadde sin første sending 1. desember 2007. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Superkviss på NRK TV (no) Superkviss

Superkviss er et norsk spørreprogram for og med barn som gikk på NRK Super fra 2007 til 2015. Programmet har eksistert i mange ulike former siden NRK Super startet 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yushu_(Yushu)

2023-02-04

Yushu (Yushu)

['Kategori:32°N', 'Kategori:96°Ø', 'Kategori:Amdo', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byfylker i Qinghai', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Yushu (kinesisk: 玉树市; pinyin: Yùshù Shì; tibetansk: yus hru'u) er et byfylke i det autonome prefekturet Yushu for tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det har hovedsete i byen Gyêgu (Jyekundo, Yushu). Befolkningen var på 75 500 innbyggere i 1999.

Yushu (kinesisk: 玉树市; pinyin: Yùshù Shì; tibetansk: yus hru'u) er et byfylke i det autonome prefekturet Yushu for tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det har hovedsete i byen Gyêgu (Jyekundo, Yushu). Befolkningen var på 75 500 innbyggere i 1999. == Samferdsel == Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. == Referanser == == Litteratur == Andreas Gruschke: The Cultural Monuments of Tibet’s Outer Provinces: Kham. Vol. 2 – The Yushu Part of Kham, Bangkok 2005 ISBN 974-480-049-6 == Eksterne lenker == Infoside

Yushu kan være:

https://no.wikipedia.org/wiki/Yushu_(Qinghai)

2023-02-04

Yushu (Qinghai)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome prefekturer i Qinghai', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Yushu (Forenklet kinesisk: 玉树; tradisjonell kinesisk: 玉樹; pinyin: Yùshù; tibetansk : ཡུལ་; Wylie: Yul-shul) er et autonomt prefektur for tibetanerne i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 267 000 km² . Befolkningen var på 260 000 innbyggere i 2004.Elven Mekong, i Kina kalt Lancang Jiang, har sine kilder i Yushu fylke i Zadois fjell.

Yushu (Forenklet kinesisk: 玉树; tradisjonell kinesisk: 玉樹; pinyin: Yùshù; tibetansk : ཡུལ་; Wylie: Yul-shul) er et autonomt prefektur for tibetanerne i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 267 000 km² . Befolkningen var på 260 000 innbyggere i 2004.Elven Mekong, i Kina kalt Lancang Jiang, har sine kilder i Yushu fylke i Zadois fjell. == Administrative enheter == Det autonome prefektur Yushu har jurisdiksjon over 6 fylker (县 xiàn). == Samferdsel == Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. == Referanser == == Bibliografi == Andreas Gruschke: The Cultural Monuments of Tibet’s Outer Provinces: Kham. Vol. 2 – The Yushu Part of Kham, Bangkok 2005 ISBN 974-480-049-6 == Eksterne lenker == Lokalregjeringens side

Yushu (Forenklet kinesisk: 玉树; tradisjonell kinesisk: 玉樹; pinyin: Yùshù; tibetansk : ཡུལ་; Wylie: Yul-shul) er et autonomt prefektur for tibetanerne i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Arealet er på  km² .

https://no.wikipedia.org/wiki/Beskyttet_geografisk_betegnelse

2023-02-04

Beskyttet geografisk betegnelse

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beskyttede betegnelser', 'Kategori:Norsk mat og drikke']

Beskyttet geografisk betegnelse inngår i den offentlige norske merkeordningen beskyttede betegnelser og kan oppnås for næringsmidler som har en tilknytning til det geografiske området som produktbetegnelsen angir. Kravene til tilknytning er imidlertid ikke så strenge som for beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Det kan for eksempel være at næringsmidlets særskilte omdømme kan knyttes til det definerte geografiske området. Merkeordningen forvaltes av Mattilsynet. KSL Matmerk er tildelt ansvaret for informasjon og veiledning av søkere til merkeordningen, samt søknadsbehandlingen. Det er Mattilsynet som foretar endelig godkjenning av en søknad.

Beskyttet geografisk betegnelse inngår i den offentlige norske merkeordningen beskyttede betegnelser og kan oppnås for næringsmidler som har en tilknytning til det geografiske området som produktbetegnelsen angir. Kravene til tilknytning er imidlertid ikke så strenge som for beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Det kan for eksempel være at næringsmidlets særskilte omdømme kan knyttes til det definerte geografiske området. Merkeordningen forvaltes av Mattilsynet. KSL Matmerk er tildelt ansvaret for informasjon og veiledning av søkere til merkeordningen, samt søknadsbehandlingen. Det er Mattilsynet som foretar endelig godkjenning av en søknad. == Hovedkravene == Hovedkravene er at: Næringsmidlets produktbetegnelse må angi navnet på et geografisk område eller et sted. Næringsmidlet må ha sin opprinnelse i dette området eller stedet Næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre kjennetegn må kunne tilskrives det definerte området eller stedets geografiske miljø Næringsmidlet må være produsert (råvarer), bearbeidet eller foredlet i det definerte området == Lovregulering == For å oppnå beskyttet geografisk betegnelse må næringsmidlet tilfredsstille kravene i «Forskrift for beskyttede betegnelser». De viktigste kravene er gitt i følgende paragrafer; § 3 Definisjoner mv, § 7 Beskyttelse av geografiske betegnelser, § 9 Søknadens innhold. == Godkjente produkter == == Se også == Geografiske opprinnelsesbetegnelser i EU == Referanser == == Eksterne lenker == Lovdata Beskyttede Betegnelser

Beskyttet geografisk betegnelse inngår i den offentlige norske merkeordningen beskyttede betegnelser og kan oppnås for næringsmidler som har en tilknytning til det geografiske området som produktbetegnelsen angir. Kravene til tilknytning er imidlertid ikke så strenge som for beskyttet opprinnelsesbetegnelse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Line_Alsaker

2023-02-04

Line Alsaker

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske ballettdansere', 'Kategori:Personer fra Oslo']

Line Alsaker (født 21. januar 1972 i Oslo) er en norsk prisbelønt danser, utnevnt til solist (1997) ved Nasjonalballetten der hun i sin tid ble tilsatt (1992). Hennes utdannelse er fra Jorunn Kirkenærs skole, samt Operaens egen skolering, og Heinz Bosl i München.

Line Alsaker (født 21. januar 1972 i Oslo) er en norsk prisbelønt danser, utnevnt til solist (1997) ved Nasjonalballetten der hun i sin tid ble tilsatt (1992). Hennes utdannelse er fra Jorunn Kirkenærs skole, samt Operaens egen skolering, og Heinz Bosl i München. == Premier == Esso-prisen 1996 Dansekritikerprisen 1997 for rollen som Tatjana i Onegin == Referanser ==

Line Alsaker (født 21. januar 1972 i Oslo) er en norsk prisbelønt danser, utnevnt til solist (1997) ved Nasjonalballetten der hun i sin tid ble tilsatt (1992).

https://no.wikipedia.org/wiki/Antarktistraktaten

2023-02-04

Antarktistraktaten

['Kategori:Antarktis', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale avtaler']

Antarktistraktaten (The Antarctic Treaty) av 1. desember 1959 er en internasjonal avtale om is- og landområdene sør for 60 grader sørlig bredde. Traktaten ble tiltrådt av tolv stater som alle hadde aktivitet i Antarktis i det Internasjonale geofysiske året (1957–58). Statene var: Argentina, Australia, Belgia, Chile, Frankrike, Japan, New Zealand, Norge, Sør-Afrika, Storbritannia, USA og det tidligere Sovjetunionen. Ikrafttredelse var 23. juni 1961. Traktaten er per september 2015 undertegnet av 51 land.Hovedformålet med traktaten er å sikre at Antarktis for alltid skal brukes til fredelige formål og ikke skal være åsted eller gjenstand for internasjonale konflikter. Traktaten inneholder blant annet et forbud mot militære baser i Antarktis og forbud mot kjernefysiske sprengninger og deponering av radioaktivt materiale. I 1998 trådte Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten i kraft. Denne utpeker Antarktis til et naturreservat viet fred og vitenskap, og forplikter partene til et omfattende vern av miljøet i Antarktis og tilknyttede økosystemer. Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territorielle krav i Antarktis, men slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. For Norge gjelder dette to norske biland: Peter I Øy og Dronning Maud Land. Det antarktiske traktatsekretariat ble etablert i 2004 for å administrere møter og koordinere samarbeidet mellom avtalepartene.

Antarktistraktaten (The Antarctic Treaty) av 1. desember 1959 er en internasjonal avtale om is- og landområdene sør for 60 grader sørlig bredde. Traktaten ble tiltrådt av tolv stater som alle hadde aktivitet i Antarktis i det Internasjonale geofysiske året (1957–58). Statene var: Argentina, Australia, Belgia, Chile, Frankrike, Japan, New Zealand, Norge, Sør-Afrika, Storbritannia, USA og det tidligere Sovjetunionen. Ikrafttredelse var 23. juni 1961. Traktaten er per september 2015 undertegnet av 51 land.Hovedformålet med traktaten er å sikre at Antarktis for alltid skal brukes til fredelige formål og ikke skal være åsted eller gjenstand for internasjonale konflikter. Traktaten inneholder blant annet et forbud mot militære baser i Antarktis og forbud mot kjernefysiske sprengninger og deponering av radioaktivt materiale. I 1998 trådte Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten i kraft. Denne utpeker Antarktis til et naturreservat viet fred og vitenskap, og forplikter partene til et omfattende vern av miljøet i Antarktis og tilknyttede økosystemer. Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territorielle krav i Antarktis, men slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. For Norge gjelder dette to norske biland: Peter I Øy og Dronning Maud Land. Det antarktiske traktatsekretariat ble etablert i 2004 for å administrere møter og koordinere samarbeidet mellom avtalepartene. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Antarctic Treaty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Antarktistraktaten. Norsk polarinstitutt

Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten (Miljøprotokollen for Antarktis) utpeker Antarktis til et naturreservat viet fred og vitenskap, og forplikter partene til et omfattende vern av miljøet i Antarktis og tilknyttede økosystemer. Miljøprotokollen ble underskrevet høsten 1991 og trådte i kraft 14.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Asp%C3%B8y

2023-02-04

Arild Aspøy

['Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske TV-regissører', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune']

Arild Aspøy er en norsk journalist, forfatter, regissør og redaktør fra Stavanger. Aspøy var elev ved Kongsgård skole i Stavanger. Han har først og fremst vært aktiv som undersøkende journalist og forfatter. I 2014 tok Aspøy over som redaktør av tidsskriftet Stat & Styring. I årene 2011 til 2013 ga han ut to de politiske thrillerne Hjerteknuser og Fredsfyrster på Aschehoug forlag. Det siste handler om forsøket på å kuppe Nobels fredspris. Boken ble godt mottatt av blant annet Dagbladets og VGs anmeldere. VGs anmelder ga boken terningkast 5. Aspøys artikler om svartebørshandel med tungtvann bidro til at Norge sluttet med eksport av dette stoffet, som har bidratt til utvikling av atomvåpen i flere land. Gjennom en serie artikler i VG viste han at tungtvann fra Norsk Hydro hadde havnet i indiske atomreaktorer som blir brukt til produksjon av atomvåpen. Tungtvannet ble i 1983 smuglet fra Oslo til India via en tysk forretningsmann. Avsløringen førte til en internasjonal etterforskning fra Politiets overvåkningstjeneste (nå Politiets sikkerhetstjeneste). Sammen med NRKs avdekking av at den samme tyske svartebørshandler hadde smuglet tungtvann fra Norge til Ceacescus regime i Romania, var Aspøys avsløring en hovedårsak til at eksport av tungtvann fra Norge ble stanset. Tungtvann fra Norge har vært avgjørende for utviklingen av atomvåpen i blant annet Storbritannia, Frankrike, Israel og India. Denne saken utviklet Aspøy videre i boken Familiejuveler: Tungtvann, våpen og CIA. Her vises hvordan tungtvanns-smuglingen fra Norge ble gjennomført av et illegalt globalt nettverk som drev omfattende smugling av kjernefysisk materiale og våpen, noen ganger i samarbeid med etterretningsorganisasjoner og myndigheter. Aspøy var regissør og journalist i dokumentarredaksjonen i NRK TV fra 1993 til 2007. Blant de vel 30 produksjonene Aspøy sto bak i denne perioden, var filmer som tok opp spørsmål om farmasøytisk industri, konsulentbransjen, forsvarsindustrien, lobbyvirksomhet, hyttebygging, atomeksport, justismord og asylsøkere. Han er utdannet Master (cand.polit.) i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen.

Arild Aspøy er en norsk journalist, forfatter, regissør og redaktør fra Stavanger. Aspøy var elev ved Kongsgård skole i Stavanger. Han har først og fremst vært aktiv som undersøkende journalist og forfatter. I 2014 tok Aspøy over som redaktør av tidsskriftet Stat & Styring. I årene 2011 til 2013 ga han ut to de politiske thrillerne Hjerteknuser og Fredsfyrster på Aschehoug forlag. Det siste handler om forsøket på å kuppe Nobels fredspris. Boken ble godt mottatt av blant annet Dagbladets og VGs anmeldere. VGs anmelder ga boken terningkast 5. Aspøys artikler om svartebørshandel med tungtvann bidro til at Norge sluttet med eksport av dette stoffet, som har bidratt til utvikling av atomvåpen i flere land. Gjennom en serie artikler i VG viste han at tungtvann fra Norsk Hydro hadde havnet i indiske atomreaktorer som blir brukt til produksjon av atomvåpen. Tungtvannet ble i 1983 smuglet fra Oslo til India via en tysk forretningsmann. Avsløringen førte til en internasjonal etterforskning fra Politiets overvåkningstjeneste (nå Politiets sikkerhetstjeneste). Sammen med NRKs avdekking av at den samme tyske svartebørshandler hadde smuglet tungtvann fra Norge til Ceacescus regime i Romania, var Aspøys avsløring en hovedårsak til at eksport av tungtvann fra Norge ble stanset. Tungtvann fra Norge har vært avgjørende for utviklingen av atomvåpen i blant annet Storbritannia, Frankrike, Israel og India. Denne saken utviklet Aspøy videre i boken Familiejuveler: Tungtvann, våpen og CIA. Her vises hvordan tungtvanns-smuglingen fra Norge ble gjennomført av et illegalt globalt nettverk som drev omfattende smugling av kjernefysisk materiale og våpen, noen ganger i samarbeid med etterretningsorganisasjoner og myndigheter. Aspøy var regissør og journalist i dokumentarredaksjonen i NRK TV fra 1993 til 2007. Blant de vel 30 produksjonene Aspøy sto bak i denne perioden, var filmer som tok opp spørsmål om farmasøytisk industri, konsulentbransjen, forsvarsindustrien, lobbyvirksomhet, hyttebygging, atomeksport, justismord og asylsøkere. Han er utdannet Master (cand.polit.) i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. == Utvalgte TV-produksjoner == Kundepleierne – Siemens kunderelasjoner til ansatte i Forsvaret (NRK Brennpunkt 2006) Dette er ikke korrupsjon – Sykehusleger markedsfører antidepressiva (NRK Brennpunkt 2002) Bombekremmerne – Norge solgte plutoniumsanlegg til Israel (NRK Brennpunkt 1998) Vi som støtter Amerika –Tre norske sjøfolk ble hyret til tjeneste for CIA under opptakten til Vietnamkrigen.(NRK Brennpunkt,2000) Penger, politikk og påvirkning – Rederiforbundets lobbykampanje for ny skattelovgivning. (NRK Brennpunkt 1996) Våpenhandlerne – Forsvarssjefer og andre offiserers forhold til forsvarsindustrien (NRK Brennpunkt 1994) Vokt dem for hunden – Om naboenes motstand mot en akuttinstitusjon for rusmisbrukere i et velstående nabolag på vestkanten i Oslo (Montebello). NRK Brennpunkt 1997 == Bøker == Fredsfyrster, Aschehoug 2011 Virkelighetskonkurransen Skandaler, virkemidler og dilemmaer i moderne TV-produksjon. Høyskoleforlaget 2000 Kjæresten fridde på dopapir Se og Hør og kampen om privatlivet. Aschehoug 1995 Påfuglmassakren Roman. Cappelen 1992 De fattiges leiesoldat Hjelpearbeideren Egil Hagen. Cappelen 1992 Familiejuveler Tungtvann, våpen og CIA. Cappelen 1990 == Referanser ==

| fsted = Stavanger

https://no.wikipedia.org/wiki/K-50M

2023-02-04

K-50M

['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm']

K-50M er en maskinpistol utviklet av Vietnams folkehær og produsert i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Våpenet er en ombygd kinesisk Type 50 maskinpistol, som igjen er en lisensiert kopi av den russiske PPSj 41. K-50M har pistolgrep, en tynn teleskopstokk i stål, kortere løp, og nytt forsikte. Dette gjorde at våpenet ble ca. en halv kilo lettere enn den russiske originalen.

K-50M er en maskinpistol utviklet av Vietnams folkehær og produsert i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Våpenet er en ombygd kinesisk Type 50 maskinpistol, som igjen er en lisensiert kopi av den russiske PPSj 41. K-50M har pistolgrep, en tynn teleskopstokk i stål, kortere løp, og nytt forsikte. Dette gjorde at våpenet ble ca. en halv kilo lettere enn den russiske originalen. == Litteratur == Hogg, Ian (2000). Jane's Guns Recognition Guide Second Edition. Glasgow: Janes. ISBN 0-00-472453-4. == Eksterne lenker == Modern Firearms – K-50M Arkivert 18. januar 2009 hos Wayback Machine.

Vietnam

https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B6rortsungar

2023-02-04

Förortsungar

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2006', 'Kategori:Filmmusikaler', 'Kategori:Svenske dramakomedier', 'Kategori:Svenskspråklige filmer']

Förortsungar er en svensk musikal/langfilm fra 2006.

Förortsungar er en svensk musikal/langfilm fra 2006. == Handlingen == Dette er historien om Amina, en jente fra Sierra Leone som søker asyl i Sverige. Den andre sentrale figuren i fortellingen er hardrokkeren Johan, spilt av Gustaf Skarsgård. Filmen handler om hvordan deres veier møtes – et møte som kommer til å forandre begges liv for alltid. == Om filmen == Filmen sies å være inspirert av Rännstensungar fra 1944 (som ble spilt inn i en ny versjon 1974). Innspillingen fant sted i Fittja og startet den 21. november 2005. Filmen fikk 5 Guldbagger i 2007 i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle og Beste prestasjon for, som juryen uttrykte det, "holdning og rytme i musikken". == Rolleliste == Gustaf Skarsgård – Johan Fahlén Jennifer Brown – Janet Jonsson Beylula Kidane Adgoy – Amina Embla Hjulström – Mirre Sanna Ekman – Maggan Sunil Munshi – Jesper Laywer Dogge Doggelito – Viktor Olle Sarri – Berra Teodor Runsiö – Micke Jonathan Kurkson – Hassan Peter Jezewski – Johnny Majken Pollack – Doktor Alejandro Castillo – Antonio Marienette Dahlin – Polis Fredrik Eddari – Ali Ahmadu Jah – Said Peter Jezewski – Johnny 'Raggare' Douglas Johansson – Sosialarbeider Hannu Kiviaho – Pekka Jonathan Kurkson – Hassan Christopher Mhina – Marco Jacob Mohlin – Polis Muna – Aunt == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Förortsungar på Internet Movie Database (no) Förortsungar hos Filmfront (sv) Förortsungar i Svensk Filmdatabas (da) Förortsungar i Danmark Nationale Filminstitut (nl) Förortsungar på MovieMeter (en) Förortsungar på AllMovie (en) Förortsungar på Rotten Tomatoes

Förortsungar er en svensk musikal/langfilm fra 2006.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sony_Ericsson_W595

2023-02-04

Sony Ericsson W595

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Sony Ericsson', 'Kategori:Mobiltelefoner introdusert i 2008']

Sony Ericsson W595 er en Walkman-musikkmobiltelfon fra mobilmerket Sony Ericsson.

Sony Ericsson W595 er en Walkman-musikkmobiltelfon fra mobilmerket Sony Ericsson. == Funksjoner == Walkman-player 3D-spill 40 MB Telefonminne Direkteavspilling av video Java FM-radio Videovisning Høyttalertelefon Poly ringetoner Vibrasjonsvarsling Videosamtale (3G) Bluetooth™-stereo Mega Bass™ PlayNow™ SensMe™ Shake control TrackID™ Bluetooth™-teknologi Modem Synkronisering for PC USB-masselager USB-støtte RSS-sendinger NetFront™ MMS SMS Inntasting med ordforslag E-post 3.2 mpx kamera Google Maps™

Sony Ericsson W595 er en Walkman-musikkmobiltelfon fra mobilmerket Sony Ericsson.

https://no.wikipedia.org/wiki/Young_Guns_(gjeng)

2023-02-04

Young Guns (gjeng)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kriminelle organisasjoner', 'Kategori:Pakistan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Young Guns']

For de amerikanske westernfilmene fra 1988 og 1990, se Young Guns (film) og Young Guns IIYoung Guns er en norsk-pakistansk kriminell gruppering hvor de fleste medlemmene holder til i Oslo. Gjengen er også kjent som et pakistansk broderskap. Young Guns ble kjent i forbindelse med Romsås-drapet i 1988, som er kalt «Norges første gjengdrap». På 1990-tallet var gjengen nært knyttet til den yngre A-gjengen. Shahid Rasool (som ikke må forveksles med en yngre navnebror i B-gjengen) skal ha vært leder i Young Guns fra 1989 til 1999. Da Rasool ble fengslet, ble Mohammad Akhtar Raja hans stedfortreder, selv om han selv benektet å ha noen rolle som frontfigur i Young Guns. Arfan Qadeer Bhatti, Arshad Mahmood, Mohammed «Jeddi» Javed og Alex Fuica er også omtalt som ledere av Young Guns.

For de amerikanske westernfilmene fra 1988 og 1990, se Young Guns (film) og Young Guns IIYoung Guns er en norsk-pakistansk kriminell gruppering hvor de fleste medlemmene holder til i Oslo. Gjengen er også kjent som et pakistansk broderskap. Young Guns ble kjent i forbindelse med Romsås-drapet i 1988, som er kalt «Norges første gjengdrap». På 1990-tallet var gjengen nært knyttet til den yngre A-gjengen. Shahid Rasool (som ikke må forveksles med en yngre navnebror i B-gjengen) skal ha vært leder i Young Guns fra 1989 til 1999. Da Rasool ble fengslet, ble Mohammad Akhtar Raja hans stedfortreder, selv om han selv benektet å ha noen rolle som frontfigur i Young Guns. Arfan Qadeer Bhatti, Arshad Mahmood, Mohammed «Jeddi» Javed og Alex Fuica er også omtalt som ledere av Young Guns. == Medlemmer == De opprinnelige medlemmene av Young Guns var alle mellom 10 og 12 år da de kom til Norge fra Pakistan. Medlemmene kom fra Raja-, Jatt- og Gujjar-familier. I 1988 hevdet et medlem i Young Guns at gjengen bestod av 40–50 ungdommer i 16–23-årsalderen. I 2006 hevdet medlemmer i Young Guns at gjengen bestod av en kjerne på rundt seks mann med ytterligere 20–25 medlemmer. Ifølge Dagbladet hadde gjengen 37 medlemmer i 2008, hvorav 17 var sentrale. Flere av medlemmene i Young Guns har kriminelt rulleblad og de er mye omtalt i media i forbindelse med narkotika og voldsepisoder. I 2002 ble Shahid Rasool dømt for over 100 kriminelle forhold. Dommen omfattet blant annet grov vold, utpressing, trusler, bortføring og ran. Arfan Qadeer Bhatti var medlem i Young Guns fra han var 13 år. Han ble i 1998 i Høyesterett dømt til ett og et halvt års fengsel og tre års sikring for å ha skutt og skadet en person som var på et torpedooppdrag. Norsk-pakistanske Arshad Mahmood var ifølge Aftenposten i 2006 medlem både i A-gjengen og Young Guns. Han ble i 2006 pågrepet under en aksjon der politiet frisatte tre marokkanere som skulle ha blitt holdt fanget og mishandlet i flere dager. Han ble i 2007 i Øvre Romerike tingrett dømt til ni års forvaring for grov mishandling, trusler, legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter og grovt ran. Han er også tidligere dømt for vold, heleri, tvang, trusler og frihetsberøvelse.Ungdomsarbeideren Elyas Mohammed var som tenåring på slutten av 1980-tallet medlem i Young Guns. Han spilte i 2001 en rolle som politispaner i TV-serien Fox Grønland.Mikael Niaz Ali var på begynnelsen av 2000-tallet medlem av Young Guns i seks år, og utførte torpedooppdrag. == Romsås-drapet == I november 1988 ble en 23 år gammel mann i den såkalte Killers-gjengen drept med kniv på Romsås i Oslo, i det som skal være det første gjengdrapet i Oslo. To unge medlemmer av Young Guns ble dømt for drapet, som var en hevn for at Young Guns-medlemmet Medsir Ali hadde blitt stukket ned. Young Guns-lederen, Shahid Rasool, ble tiltalt for psykisk medvirkning til drapet, men ble ikke dømt. Killers, eller Gunkillers, var en utbrytergruppe fra Young Guns. == Konflikter == Gjengen hadde flere konflikter med andre gjenger, blant annet pakistanske Killers, filippinske Outsiders og en gruppe kalt Rebels.Det har ofte vært konflikter mellom Young Guns og B-gjengen i Oslo. I 1999 ble broren til lederen i B-gjengen kidnappet av Young Guns. I 2001 ble en taxisjåfør, som angivelig var Young Guns-sympatisør, drept på Tøyen av medlemmer av B-gjengen. I mars 2003 ble Young Guns-tilknyttede Zia Anwar funnet mishandlet og drept i en utbrent leiebil i Arendal. Tre menn ble dømt for drapet. I mai samme år ble et B-gjengmedlem skutt og såret på Sofienberg av et sentralt medlem i Young Guns. Gjerningsmannen ble frifunnet i tingretten, men dømt i lagmannsretten. I juni 2003 ble Young Guns-lederen Arshad Mahmood skutt og såret på Gardermoen. Gjerningsmannen ble dømt til fem års fengsel. I 2004 ble en vietnameser drept og en person som da var Young Guns-medlem skutt og såret på Sandaker i forbindelse med gjengoppgjør. I 2006 åpnet medlemmer av B-gjengen ild i en folkemengde på Aker Brygge, og to menn i Young Guns skutt og såret. Den ene av disse skal ha vært en av de to dømte fra Romsås-drapet i 1988. Et medlem i Young Guns ble i 2008 frifunnet for drapsforsøk på B-gjengens «Gudfar», som er eldste broren i gjengen. 19. januar 2009 ble Mohammed «Jeddi» Javed, et høytstående medlem av Young Guns, funnet skutt og drept i en utbrent bil på Haugerud i Oslo og flere Young Guns-medlemmer gikk åpent ut og erklærte krig mot B-gjengen. == Politisk tilknytning == Politiet i Oslo hevdet i 2005 at Young Guns var tilknyttet pakistanske, politiske og religiøse miljøer i Norge og Pakistan.Da Pakistans president, Pervez Musharraf, var i Oslo i 2006 deltok han på et festmøte med rundt tusen gjester, spesielt invitert av den pakistanske ambassade i Oslo. Blant disse var det 4-5 medlemmer av Young Guns og A-gjengen.Gjengen har hatt kontakt med norske politikere. I 1989 fikk Young Guns-medlemmer møte daværende kommunal- og arbeidsminister, Kjell Borgen, for å diskutere ungdomspolitikk. Young Guns-medlemmer fikk senere også møte statsråd William Engseth for å diskutere forhold i Oslo. == Kulturell betydning == Den norske actionfilmen Izzat fra 2005 var ifølge regissøren delvis inspirert av Young Guns. == Se også == A-gjengen B-gjengen == Referanser ==

Young Guns er en norsk-pakistansk kriminell gruppering hvor de fleste medlemmene holder til i Oslo. Gjengen er også kjent som et pakistansk broderskap.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Tybring

2023-02-04

Oscar Tybring

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer fra Selbu kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Oscar Emil Tybring (født 1847 i Selbu, død 1895) var en norsk lege og forfatter. Mest kjent er Tybring for å ha lagt grunnlaget for Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, idag kjent som Redningsselskapet. I 1882 var Tybring som marinelege vitne til et dramatisk forlis utenfor Smøla der mange sjøfolk omkom. Dette drev ham til å ta initiativ til et norsk redningsvesen slik de fleste europeiske kystnasjoner allerede hadde etablert. Motargumentet var hele tiden at det ikke ville være mulig å etablere et operativt redningsvesen langs Norges kyst med sine mange fjorder og skjærgård. Han reiste landet rundt og skrev mange artikler i media for å få vekket støtte til prosjektet og i 1887 fikk han med bl.a. Colin Archer. I 1889 dannet Kristiania Købmandsforening en komité for dannelse av et redningsselskap. Tybring og Archer ble med i komiteen og 9. juli 1891 ble Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning stiftet. Tybring var ved dårlig helse og kunne ikke lenger ta lederverv, og var ikke med på selve stiftelsesmøtet, men han regnes Redningsselskapets grunnlegger. Tybring døde i 1895, og samme året ble en redningsskøyte oppkalt etter ham. RS 8 «Oscar Tybring I» gikk i tjeneste frem til 1937 og assisterte 2591 fartøy. 329 personer anses som reddet fra den sikre død og skøyta er den som er oppført med flest redde pr 2002. Senere har ytterligere tre skøyter blitt oppkalt etter ham, og idag tjenestegjør RS 104 «Oscar Tybring IV». I Smøla er det reist et nasjonalt monument til minne om Tybring og Redningsselskapet etter design av Marit Lyckander.

Oscar Emil Tybring (født 1847 i Selbu, død 1895) var en norsk lege og forfatter. Mest kjent er Tybring for å ha lagt grunnlaget for Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, idag kjent som Redningsselskapet. I 1882 var Tybring som marinelege vitne til et dramatisk forlis utenfor Smøla der mange sjøfolk omkom. Dette drev ham til å ta initiativ til et norsk redningsvesen slik de fleste europeiske kystnasjoner allerede hadde etablert. Motargumentet var hele tiden at det ikke ville være mulig å etablere et operativt redningsvesen langs Norges kyst med sine mange fjorder og skjærgård. Han reiste landet rundt og skrev mange artikler i media for å få vekket støtte til prosjektet og i 1887 fikk han med bl.a. Colin Archer. I 1889 dannet Kristiania Købmandsforening en komité for dannelse av et redningsselskap. Tybring og Archer ble med i komiteen og 9. juli 1891 ble Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning stiftet. Tybring var ved dårlig helse og kunne ikke lenger ta lederverv, og var ikke med på selve stiftelsesmøtet, men han regnes Redningsselskapets grunnlegger. Tybring døde i 1895, og samme året ble en redningsskøyte oppkalt etter ham. RS 8 «Oscar Tybring I» gikk i tjeneste frem til 1937 og assisterte 2591 fartøy. 329 personer anses som reddet fra den sikre død og skøyta er den som er oppført med flest redde pr 2002. Senere har ytterligere tre skøyter blitt oppkalt etter ham, og idag tjenestegjør RS 104 «Oscar Tybring IV». I Smøla er det reist et nasjonalt monument til minne om Tybring og Redningsselskapet etter design av Marit Lyckander. == Referanser == == Kilder og litteratur == Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7 Sannes, Tor Bork, Colin Archer skøytene og lystbåtene, Norsk Maritimt Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-90319-01-0 (Ebok fra bokhylla.no)

Oscar Emil Tybring (født 1847 i Selbu, død 1895) var en norsk lege og forfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Siloksaner

2023-02-04

Siloksaner

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Silisiumforbindelser']

Siloksaner er kjemiske forbindelser bestående av R2SiO, hvor R er et hydrogenatom eller et hydrokarbongruppe. Et siloksan har en grenet eller ugrenet struktur av silisium- og oksygenatomer -Si-O-Si-O-, med sidekjeder R koblet til silisiumatomene. De forskjellige typer siloksaner er viktige ingredienser i både deodoranter, sjampo, hudkremer og hårstylingprodukter. Stoffene gjør innholdet glatt og lett å påføre og bærer med seg godlukten. Samtidig kan de også være en miljøtrussel. Produksjonen av siloksaner begynte allerede på 1940-tallet, hovedsak brukt til å produsere silikonpolymerer. Det ble tidlig klart at disse stoffene også kunne komme til nytte på andre måter, særlig i personlige pleieprodukter. Silikoner, med repeterende siloksanbindinger, er en viktig gruppe av siloksaner med mange bruksområder innen blant annet farmasøytiske produkter, rengjøringsmidler, bil- og båtprodukter, maling, impregneringsmidler, mat, lim og smøremidler. NILU – Norsk institutt for luftforskning har påvist siloksaner i torsk i Oslofjorden. Stoffene følger med utslagsvannet ned i sluket, og selv om en god del fanges opp i renseanleggene, blir betydelige mengder fortsatt i vannmiljøet. Bare i Europa er siloksanutslippene beregnet til rundt 20 kilotonn hvert år. Stoffene med navnene D4 (oktametylsyklotetrasiloksan), D5 (dekametylsyklopentasiloksan) og D6 (dodekametylsyklotetrasiloksan) brukes i kosmetikk, personlige pleieprodukter og rengjøringsmidler de fleste har hjemme. D4 var mest brukt i personlige pleieprodukter fram til for få år siden, til det ble oppdaget at stoffet var giftig for en rekke organismer. Det ble da erstattet med D5, som forskerne finner absolutt de høyest konsentrasjonene av i hav og sjøer. Forskning.no har også skrevet artikler om spredning av stoffet i naturen.Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Stockholm har påvist at to typer siloksan (D5 og D6) hoper seg opp i fiskeartene ørret, lågåsild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplanktonet. Undersøkelsen viser at nivåene av siloksaner i Mjøsa og Randsfjorden er langt høyere enn nivåene i Femunden, og at disse stoffene trolig kan finnes i de fleste innsjøer i folketette områder. Forskerne har analysert siloksaner i renset avløpsvann fra renseanleggene, samt i bunnfall rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder som er hovedårsaken til de høye nivåene av siloksaner.

Siloksaner er kjemiske forbindelser bestående av R2SiO, hvor R er et hydrogenatom eller et hydrokarbongruppe. Et siloksan har en grenet eller ugrenet struktur av silisium- og oksygenatomer -Si-O-Si-O-, med sidekjeder R koblet til silisiumatomene. De forskjellige typer siloksaner er viktige ingredienser i både deodoranter, sjampo, hudkremer og hårstylingprodukter. Stoffene gjør innholdet glatt og lett å påføre og bærer med seg godlukten. Samtidig kan de også være en miljøtrussel. Produksjonen av siloksaner begynte allerede på 1940-tallet, hovedsak brukt til å produsere silikonpolymerer. Det ble tidlig klart at disse stoffene også kunne komme til nytte på andre måter, særlig i personlige pleieprodukter. Silikoner, med repeterende siloksanbindinger, er en viktig gruppe av siloksaner med mange bruksområder innen blant annet farmasøytiske produkter, rengjøringsmidler, bil- og båtprodukter, maling, impregneringsmidler, mat, lim og smøremidler. NILU – Norsk institutt for luftforskning har påvist siloksaner i torsk i Oslofjorden. Stoffene følger med utslagsvannet ned i sluket, og selv om en god del fanges opp i renseanleggene, blir betydelige mengder fortsatt i vannmiljøet. Bare i Europa er siloksanutslippene beregnet til rundt 20 kilotonn hvert år. Stoffene med navnene D4 (oktametylsyklotetrasiloksan), D5 (dekametylsyklopentasiloksan) og D6 (dodekametylsyklotetrasiloksan) brukes i kosmetikk, personlige pleieprodukter og rengjøringsmidler de fleste har hjemme. D4 var mest brukt i personlige pleieprodukter fram til for få år siden, til det ble oppdaget at stoffet var giftig for en rekke organismer. Det ble da erstattet med D5, som forskerne finner absolutt de høyest konsentrasjonene av i hav og sjøer. Forskning.no har også skrevet artikler om spredning av stoffet i naturen.Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Stockholm har påvist at to typer siloksan (D5 og D6) hoper seg opp i fiskeartene ørret, lågåsild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplanktonet. Undersøkelsen viser at nivåene av siloksaner i Mjøsa og Randsfjorden er langt høyere enn nivåene i Femunden, og at disse stoffene trolig kan finnes i de fleste innsjøer i folketette områder. Forskerne har analysert siloksaner i renset avløpsvann fra renseanleggene, samt i bunnfall rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder som er hovedårsaken til de høye nivåene av siloksaner. == Referanser == == Eksterne lenker == «Farlige stoffer: Siloksan (D4/D5)», ErDetFarlig.no, Miljødirektoratet «Siloksaner», Miljøstatus Norge, Miljødirektoratet, 22. juni 2015

Siloksaner er kjemiske forbindelser bestående av R2SiO, hvor R er et hydrogenatom eller et hydrokarbongruppe. Et siloksan har en grenet eller ugrenet struktur av silisium- og oksygenatomer -Si-O-Si-O-, med sidekjeder R koblet til silisiumatomene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_kunstnerleksikon

2023-02-04

Norsk kunstnerleksikon

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1982', 'Kategori:Norske oppslagsverk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Norsk kunstnerleksikon er et vitenskapelig leksikon over bildende kunstnere, arkitekter og kunsthåndverkere i Norge. Leksikonet ble utgitt på papir av Universitetsforlaget, det redaksjonelle ansvaret hadde Nasjonalgalleriet med underavdeling hos Riksantikvaren. Verket ble utgitt i fire bind; bind én i 1982, bind to i 1983 og bind tre og fire ble utgitt i 1986. Verket eies av Nasjonalmuseet, og en digital utgave publiseres i fulltekst av Store norske leksikon.

Norsk kunstnerleksikon er et vitenskapelig leksikon over bildende kunstnere, arkitekter og kunsthåndverkere i Norge. Leksikonet ble utgitt på papir av Universitetsforlaget, det redaksjonelle ansvaret hadde Nasjonalgalleriet med underavdeling hos Riksantikvaren. Verket ble utgitt i fire bind; bind én i 1982, bind to i 1983 og bind tre og fire ble utgitt i 1986. Verket eies av Nasjonalmuseet, og en digital utgave publiseres i fulltekst av Store norske leksikon. == Innhold == Målet var å utgi et fullstendig leksikon over norske kunstnere fra reformasjonen fram til utgivelsen. Leksikonet omfatter malere, billedhuggere, grafikere og tegnere. Folkekunst var representert med rosemalere og treskjærere. Fra eldre tid ble bilthuggere og gullsmeder tatt med, og fra nyere tid arkitekter, kunsthåndverkere, tekstilkunstnere og et utvalg interiørarkitekter og designere. == Arkitekter == Leksikonet gir den mest omfattende oversikt over historiske norske arkitekter. Riksantikvaren var ansvarlig for registreringen av arkitekter virksomme før 1940. Arkivet for denne delen av leksikonet oppbevares hos Riksantikvaren. Det var et mål å få størst mulig dekning etter ca. 1850, da arkitektyrket ble mer spesialisert, fram til andre verdenskrig. For arkitekter virksomme etter 1940 samlet Norsk arkitekturmuseum med hjelp fra NALs bibliotek inn og skrev artiklene. En komité nedsatt av styret for Norsk arkitekturmuseum var rådgivende for utvelgelsen, og det ble foretatt et begrenset utvalg blant «nålevende, aktivt praktiserende arkitekter». == Digitalisering == På 1990-tallet ble leksikoninnholdet omformet til SGML-standardisert format med tanke på fremtidig digital tilgjengeliggjøring. Dette arbeidet ble ikke sluttført. I 2007 samlet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design sammen alt eksisterende filmateriale og startet et prosjekt for å publisere en nettversjon av leksikonet. Daværende ABM-utvikling (nå Norsk kulturråd) gikk inn som samarbeidspartner for prosjektet.Nasjonalmuseet og Store norske leksikon gjorde et stort arbeid med datarydding og innholdsretting for å forberede nettpubliseringen. Nettpubliseringen startet i oktober 2013 på plattformen til Store norske leksikon med bind 1 og 2 (A-M).. I 2015 ble de resterende bindene publisert på snl.no . Tekstene fra papirverket er også tilgjengelig hos Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla. I løpet av 2012 ble Norsk kunstnerleksikon skannet og gjort digitalt tilgjengelig. Bøkene publiseres der som bildefiler, men teksten er delvis søkbar gjennom den interne søkemotoren på Nasjonalbibliotekets nettsted. == Verket == 1982 – bind én ISBN 82-00-05689-9 1983 – bind to ISBN 82-00-06535-9 1986 – bind tre ISBN 82-00-06810-2 1986 – bind fire ISBN 82-00-18323-8 == Referanser == == Eksterne lenker == Norsk kunstnerleksikon (digital utgave) på snl.no Norsk kunstnerleksikon hos Nasjonalbiblioteket (skannet)

Norsk kunstnerleksikon er et vitenskapelig leksikon over bildende kunstnere, arkitekter og kunsthåndverkere i Norge. Leksikonet ble utgitt på papir av Universitetsforlaget, det redaksjonelle ansvaret hadde Nasjonalgalleriet med underavdeling hos Riksantikvaren.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nowa_Huta

2023-02-04

Nowa Huta

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kraków']

Nowa Huta er en arbeiderbydel i det østlige Kraków med om lag 250 000 innbyggere. Den ble grunnlagt som by i 1949, med formål å skape et sterkt industrisentrum. Den ble i 1951 en del av byen Kraków.

Nowa Huta er en arbeiderbydel i det østlige Kraków med om lag 250 000 innbyggere. Den ble grunnlagt som by i 1949, med formål å skape et sterkt industrisentrum. Den ble i 1951 en del av byen Kraków. == Historie == Opprettelsen av Nowa Huta (norsk: «Nye stålverket») hadde ved siden av rent industrielle grunner primært ideologiske hensikter: Kraków var historisk sett preget av katolsk konservatisme, og ved å tilføre byen et stort antall industriarbeidsplasser ønsket det polske kommunistiske regimet å styrke byens forhold til den nye samfunnsordningen. I 1954 åpnet Vladimir Lenin-stålverket i Nowa Huta. 20 år senere var dette blitt det største stålverket i Polen, og utover 1960-tallet vokste byen kraftig, og det monumentale bysenteret ble etterhvert omkranset av store leilighetskomplekser. På 1970-tallet nådde den årlige stålproduksjonen 7 millioner tonn, og i tillegg til stålverket kom Polens største tobakksfabrikk og en stor sementfabrikk. Utover 1980-tallet ble Nowa Huta rammet av den polske økonomiske krisen, og all vekst stoppet opp. Stedet ble åsted for store demonstrasjoner i regi av den nystartede frie fagforeningen Solidaritet, og Nowa Huta fikk dermed en viktig rolle i den oppstanden som til slutt førte fram til de delvis frie valgene i Polen i 1989. == Arkitektur == Nowa Huta skulle bygges etter strenge sosialistiske planleggingsprinsipper. Byens grunnriss er basert på gåsefoten, et sentralt element i barokkens byplanlegging, med fem hovedgater som stråler ut fra en sentral plass og deler en halvsirkel i fire sektorer. Fram til 1956 ble det stort sett oppført bygninger i sosialrealistisk stil, og byens sentrum regnes som et fremragende eksempel på denne stilretningen innenfor arkitekturen. Etter den politiske liberaliseringen i Polen i 1956 ble det oppført en rekke bygninger i modernistisk stil, og fra 1980-tallet kom postmodernismen inn. På 1970- og 1980-tallet ble en rekke store leilighetskomplekser oppført av prefabrikkerte betongelementer.

Nowa Huta er en arbeiderbydel i det østlige Kraków med om lag 250 000 innbyggere. Den ble grunnlagt som by i 1949, med formål å skape et sterkt industrisentrum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Omr%C3%A5devern_og_forvaltning_i_Antarktis

2023-02-04

Områdevern og forvaltning i Antarktis

['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Verneområder i Antarktis']

Områdevern og forvaltning i Antarktis (eller Verneområder i Antarktis, engelsk: Antarctic Protected Areas) er regulert i Anneks V til Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten og trådte i kraft i 24. mai 2002. Spesielt vernede områder ble først etablert i 1964 under de såkalte Agreed Measures for the Conservation of Antarctic Fauna and Flora. Tidligere verneområder ble erstattet av Anneks V, som utpeker Spesielle verneområder i Antarktis (Antarctic Specially Protected Areas, ASPA) og Spesielle forvaltningsområder i Antarktis (Antarctic Specially Managed Areas, ASMA).

Områdevern og forvaltning i Antarktis (eller Verneområder i Antarktis, engelsk: Antarctic Protected Areas) er regulert i Anneks V til Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten og trådte i kraft i 24. mai 2002. Spesielt vernede områder ble først etablert i 1964 under de såkalte Agreed Measures for the Conservation of Antarctic Fauna and Flora. Tidligere verneområder ble erstattet av Anneks V, som utpeker Spesielle verneområder i Antarktis (Antarctic Specially Protected Areas, ASPA) og Spesielle forvaltningsområder i Antarktis (Antarctic Specially Managed Areas, ASMA). == Spesielle verneområder i Antarktis == Ethvert område i Antarktis kan utpekes som et spesielt verneområde (ASPA) for å verne særegne miljømessige, vitenskapelige, historiske, estetiske verdier eller dets villmarkskarakter, eller pågående eller planlagt vitenskapelig forskning. Adgang til spesielle verneområder i Antarktis er forbudt uten spesiell tillatelse. Per 2012 var 72 områder oppført på listen over spesielle verneområder i Antarktis. == Spesielle forvaltningsområder i Antarktis == Områder der det foregår virksomhet eller der det i fremtiden kan komme til å foregå virksomhet, kan utpekes som et spesielt forvaltningsområde (ASMA) for å bistå med planlegging og koordinering av virksomheter, unngå potensielle konflikter, styrke samarbeidet mellom partene eller begrense de miljømessige konsekvenser mest mulig. Spesielle forvaltningsområder i Antarktis kan omfatte områder der virksomheten utgjør fare for gjensidige påvirkninger eller kumulative miljøkonsekvenser og plasser eller kulturminner av anerkjent historisk verdi. Det kreves ikke særskilt tillatelse for å gå inn i disse områdene, men det blir laget egne regler for hvert område som må overholdes under oppholdet. Per 2009 følgende områder oppført på listen over spesielle forvaltningsområder i Antarktis: ASMA 1: Admiralty Bay ASMA 2: McMurdo Dry Valleys ASMA 3: Cape Denison ASMA 4: Deceptionøya ASMA 5: Amundsen-Scott sydpolstasjon ASMA 6: Larsemann Hills ASMA 7: Sørvestre Anvers Island og Palmer Basin == Historiske steder og kulturminner == Steder eller monumenter av anerkjent historisk verdi som er blitt utpekt som spesielle verneområder i Antarktis eller spesielle forvaltningsområder i Antarktis, eller som ligger innenfor slike områder, skal føres opp på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis (Historic Sites and Monuments, HSM). Den offisielle listen over historiske steder og kulturminner ble opprettet i 1972 og inneholdt per 2009 79 objekter. == Relaterte konvensjoner == Andre beskyttede områder har blitt utpekt under andre konvensjoner i Antarktistraktaten. Tre selreservater ble etablert under Konvensjonen for bevaring av antarktisk sel (Convention for the Conservation of Antarctic Seals, CCAS) i 1972 og Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen», Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources, CCAMLR) trådte i kraft i 1982. == Eksterne lenker == Area Protection and Management / Monuments Arkivert 18. november 2011 hos Wayback Machine.. Antarktistraktaten Lov om miljøvern på Svalbard: 4.3.3 Antarktis. NOU 1999: 21 Vedlegg V til Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Lovdata

__NOTOC__

https://no.wikipedia.org/wiki/Pyrrol

2023-02-04

Pyrrol

['Kategori:Aromater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber']

Pyrrol (av gresk pyrrho, ildrød, og latin oleum, olje) er en heterosyklisk aromatisk organisk forbindelse med en syklopentan-ring og formel C4H4NH. Pyrrol er en fargeløs til brun væske med søt kloroformaktig lukt. Smeltepunktet er -23 °C og kokepunktet 131 °C, densiteten er 0,967 g/ml. Derivater er også kalt for pyrroler, for eksempel C4H4NCH3 er N-metylpyrrol. Porphobilinogen er en trisubstituent pyrrol, som er en forløper til mange naturlige biosynteser. Pyrroler er også bestanddeler av mer komplekse makromolekyler.

Pyrrol (av gresk pyrrho, ildrød, og latin oleum, olje) er en heterosyklisk aromatisk organisk forbindelse med en syklopentan-ring og formel C4H4NH. Pyrrol er en fargeløs til brun væske med søt kloroformaktig lukt. Smeltepunktet er -23 °C og kokepunktet 131 °C, densiteten er 0,967 g/ml. Derivater er også kalt for pyrroler, for eksempel C4H4NCH3 er N-metylpyrrol. Porphobilinogen er en trisubstituent pyrrol, som er en forløper til mange naturlige biosynteser. Pyrroler er også bestanddeler av mer komplekse makromolekyler.

Pyrrol (av gresk pyrrho, ildrød, og latin oleum, olje) er en heterosyklisk aromatisk organisk forbindelse med en syklopentan-ring og formel C4H4NH. Pyrrol er en fargeløs til brun væske med søt kloroformaktig lukt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Run_to_the_Hills

2023-02-04

Run to the Hills

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-sanger', 'Kategori:Iron Maiden-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1982']

«Run to the Hills» er en sang av Iron Maiden. Den var gruppas sjette singel og den første fra albumet The Number of the Beast, som kom i 1982. Sangen er skrevet av Steve Harris, bassist og grunnlegger av Iron Maiden. Singelen ble utgitt 12. februar 1982 som en forløper til albumet. Det var den første singelen med nåværende vokalist Bruce Dickinson.

«Run to the Hills» er en sang av Iron Maiden. Den var gruppas sjette singel og den første fra albumet The Number of the Beast, som kom i 1982. Sangen er skrevet av Steve Harris, bassist og grunnlegger av Iron Maiden. Singelen ble utgitt 12. februar 1982 som en forløper til albumet. Det var den første singelen med nåværende vokalist Bruce Dickinson. == Sporliste == «Run to the Hills» – 3:50 «Total Eclipse» – 4:28

«Run to the Hills» er en sang av Iron Maiden. Den var gruppas sjette singel og den første fra albumet The Number of the Beast, som kom i 1982.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fakhr_al-din_Araqi

2023-02-04

Fakhr al-din Araqi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall i 1289', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1213', 'Kategori:Iranske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Persiskspråklige forfattere', 'Kategori:Personer fra provinsen Hamadan', 'Kategori:Personligheter innen sufismen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Fakhr al-din Araqi (persisk: فخرالدین ابراهیم عراقی‎‎; født 10. juni 1213 i Kamajan i vestre Iran, død 1289 i Damaskus i Syria var en persisk dikter og mystiker. Han er forfatter av Lama'ât (Gnister) og Divân (Lyrikksamling). Fakhr al-din Araqi var sufimester i suhrawardiyyaordene. I løpet av sitt liv reiste Araqi i Vestasia og besøkte blant annet byene Multan, Konya og Kairo. I sin tid i Konya traff han den store mystikeren Jalal ad-din Rumi og fikk undervisning hos Sadr ad-din Qunawi, en disippel av Ibn 'Arabi. Araqi utøvde stor innflytelse på senere persiske poeter som Sa'di og Hafez.

Fakhr al-din Araqi (persisk: فخرالدین ابراهیم عراقی‎‎; født 10. juni 1213 i Kamajan i vestre Iran, død 1289 i Damaskus i Syria var en persisk dikter og mystiker. Han er forfatter av Lama'ât (Gnister) og Divân (Lyrikksamling). Fakhr al-din Araqi var sufimester i suhrawardiyyaordene. I løpet av sitt liv reiste Araqi i Vestasia og besøkte blant annet byene Multan, Konya og Kairo. I sin tid i Konya traff han den store mystikeren Jalal ad-din Rumi og fikk undervisning hos Sadr ad-din Qunawi, en disippel av Ibn 'Arabi. Araqi utøvde stor innflytelse på senere persiske poeter som Sa'di og Hafez. == Araqi på svensk == Fakhr al-din Araqi, Gnistornas bok, översättning och inledning av Ashk Dahlén, forord av Bo Utas, Rosengårdens förlag, 2006. ISBN 91-85503-00-2 Ashk Dahlén, Mystik och lyrik hos Fakhr ad-din Araqi, Aorta: journal för retrogardistisk kultur nr. 14, Göteborg, 2006. == Referanser == == Litteratur == H. Massé: "ʿIrāḳī, Fakhr al-Dīn Ibrāhīm ʿIrāḳī Hamadānī." Encyclopaedia of Islam, Second Edition. Edited by: P. Bearman, Th. Bianquis, C.E. Bosworth, E. van Donzel and W.P. Heinrichs. Brill, 2010. Brill Online. Augustana. 3 April 2010 <http://www.brillonline.nl/subscriber/entry?entry=islam_SIM-3585>

Fakhr al-din Araqi (persisk: فخرالدین ابراهیم عراقی‎‎; født 10. juni 1213 i Kamajan i vestre Iran, død 1289 i Damaskus i Syria var en persisk dikter og mystiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_2010

2023-02-04

Langrenn under Vinter-OL 2010

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL 2010']

Langrenn under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Whistler Olympic Park i Callaghan Valley.

Langrenn under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Whistler Olympic Park i Callaghan Valley. == Medaljer == == Menn == === 4 x 10 km stafett === Dato: 24. februar Utdypende artikkel, se Stafett, menn === Sprint, klassisk stil === Dato: 17. februar Utdypende artikkel, se Sprint, menn === Lagsprint, fristil === Dato: 22. februar Utdypende artikkel, se Lagsprint, menn === 15 km fristil === Dato: 15. februar Utdypende artikkel, se 15 km fristil, menn === 2 x 15 km duathlon === Dato: 20. februar Utdypende artikkel, se 30 km jaktstart, menn === 50 km fellesstart, klassisk stil === Dato: 28. februar 2010 Utdypende artikkel, se 50 km, klassisk menn == Kvinner == === 4 x 5 km stafett === Dato: 25. februar Utdypende artikkel, se Stafett, kvinner === Sprint, klassisk stil === Dato: 17. februar Utdypende artikkel, se Sprint, kvinner === Lagsprint, fristil === Dato: 22. februar Utdypende artikkel, se Lagsprint, kvinner === 10 km fristil === Dato: 15. februar Utdypende artikkel, se 10 km fristil, kvinner === 2 x 7,5 km duathlon === Dato: 19. februar Utdypende artikkel, se 15 km jaktstart, kvinner === 30 km fellesstart, klassisk stil === Dato: 27. februar 2010 Utdypende artikkel, se 30 km klassisk, kvinner == Eksterne lenker == Resultater Arkivert 13. januar 2011 hos Wayback Machine. på sports-reference.com

| arena = Whistler Olympic Park

https://no.wikipedia.org/wiki/Edvin_Anger

2023-02-04

Edvin Anger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2020', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske langrennsløpere']

Edvin Anger (født 8. april 2002) er en svensk langrennsutøver som representerer klubben Åsarna IK.

Edvin Anger (født 8. april 2002) er en svensk langrennsutøver som representerer klubben Åsarna IK. == Idrettskarriere == Anger vant Scandic cup 2018/19, dette er Sveriges langrennscup i langrenn for juniorer. Under Svensk mesterskap i langrenn for junior 2019 deltok han i klassen H18, og fikk der sølv på 15 km og bronse på sprinten i fri teknikk. Han representerer Sverige under Vinter-OL for ungdom 2020. Der fikk han sølv i langrennscross, bak Nikolai Holmboe fra Norge, med Albin Åström på tredjeplass. Han vant sprinten, foran Nikolai og Aleksander Holmboe. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Edvin Anger – Olympedia (sv) Edvin Anger – Sveriges olympiske komité (en) Edvin Anger – FIS (langrenn) (en) Profil hos Vinter-OL for ungdom 2020

ANG kan sikte til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8rdal

2023-02-04

Stjørdal

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stjørdal']

Stjørdal (sørsamisk: Skïerde/Sjïeredaelie) er en kommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede elvedalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal har rundt 24 000 innbyggere og er Trøndelags nest mest folkerike kommune etter Trondheim. Kommunesenteret Stjørdalshalsen vedtok bystatus i 1997. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt, hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal og er regional hovedflyplass. Det er tre mil til Trondheim, omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien rett over grensen i Sverige ligger en time unna. Stjørdal er et sentrum for varehandel og transport. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et fruktbart jord- og skogbruksdistrikt. Kommunen har fornminner tilbake til steinalderen; det finnes flere helleristningsfelt. Værnes var et viktig høvdingsete i Trøndelag i førkristen tid. Den over 800 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Steinvikholm slott og Hegra festning er også viktige historiske minnesmerker. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag.

Stjørdal (sørsamisk: Skïerde/Sjïeredaelie) er en kommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede elvedalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal har rundt 24 000 innbyggere og er Trøndelags nest mest folkerike kommune etter Trondheim. Kommunesenteret Stjørdalshalsen vedtok bystatus i 1997. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt, hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal og er regional hovedflyplass. Det er tre mil til Trondheim, omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien rett over grensen i Sverige ligger en time unna. Stjørdal er et sentrum for varehandel og transport. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et fruktbart jord- og skogbruksdistrikt. Kommunen har fornminner tilbake til steinalderen; det finnes flere helleristningsfelt. Værnes var et viktig høvdingsete i Trøndelag i førkristen tid. Den over 800 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Steinvikholm slott og Hegra festning er også viktige historiske minnesmerker. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. == Navn == Navnet Stjørdal kommer av Stjóri eller Stjóra, som er eldre navn på Stjørdalselva. Dette kan være norrønt for «styre» eller «styreredskap». Dette kan bety at dalens form minte om en åre. Navnet kan i tilfelle forklares som «dalen som styrer elva ut i fjorden».Stjørdal er nevnt i skriftlige kilder før svartedauden som Stjoradal, der innbyggerne omtales som stjørdølir. I dansketiden ble skrivemåten forvansket, og etter hvert ble Størdalen og Stjørdalen enerådende. Fra 1880-årene var Stjørdalen dominerende. Samtidig med delingen av Nedre Stjørdalen herred i 1902 ble navnet av kongen i statsråd endret fra bestemt til ubestemt form, Stjørdal, til protester fra lokalbefolkningen. Herredsstyret søkte senere om å endre navnet til Stjørdalen, men fikk avslag. Et mindretall i herredsstyret ønsket Værnes som herredsnavn.Den bestemte formen er bevart i dialektuttalen av navnet: Sjørdarn. På sørsamisk heter kommunen Skierde. == Geografi == Kommunen består grovt sett av den nedre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen, i tillegg til Skatvalslandet, som naturgeografisk sett ikke hører til dalføret. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal kommune deles inn i sognene Stjørdal (tidligere Værnes), Skatval, Lånke og Hegra. Disse sammenfaller også grovt sett med delområdene som kommunen deles inn i for statistiske formål. Kommunen omslutter to enklaver av Malvik kommune, Jøsåsgårdene. Kommunen rommer deler av naturvernområdene Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Øvre Forra naturreservat. Kommunen består av 45 % myr og fjell, 40 % produktiv skog, 10 % dyrket mark, 3 % bygge- og trafikkareal og 2 % vann. 2 % (19 km²) av arealet ligger minst 5 km unna tyngre tekniske inngrep, og ca. 6,5 % (60 km²) er vernet.En femtedel av arealet ligger under 150 meter over havet. I nord og sør når åsene opp i 600 moh., på grensen mot Meråker i øst når fjelltoppene opp i vel 900 moh., og i sørøst helt opp 1 171 moh. med kommunens høyeste fjell, Storskarven.Flertallet av innbyggerne bor allikevel på Stjørdalshalsen. Tettstedet kalles ofte bare Stjørdal eller Halsen, herav det opprinnelige innbyggernavnet «halsbygg». Stjørdalshalsen ligger der hvor Stjørdalen møter Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I Stjørdalsfjorden har både Gråelva og Stjørdalselva sine utløp, og det er nettopp plasseringen mellom disse to elveløpene som har gitt stedet navnet Halsen. Stjørdalselvas utløp har senere blitt omlagt med et kunstig utløp gjennom Langøras sørlige parti. Det gamle elveløpet sperres av flystripen i sør, og sammen med Langøras nordlige parti utgjør dette i dag våtmarksområdet Halsøen, et grunt mudderområde med rikt fugleliv. Samtidig med innføringen av bystatus i 1997, bestemte kommunestyret at tettstedets navn skulle være Stjørdal, skjønt det opprinnelige navnet fortsatt brukes av mange for å skille tettstedet fra kommunen. === Geologi === Stjørdal inngår i Trondheimsfeltet, en geologisk provins av kambrosilurske og sterkt omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for om lag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket (Meråkerdekket) karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig omdannet under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter inn via Meråker og videre inn i Sverige med større innslag av skifer og sandstein, inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar. Grunnforholdene og bergartene i kommunen er svært sammensatte, og aller mest variert på Skatval. Mye av berggrunnen består av fyllitt, som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand. Stjørdalelvas ulike løp gjennom tidene har gjort at grunnforholdene på Stjørdalshalsen og langs ved elva opp gjennom Hegra er mer ensartet enn andre steder i kommunen. Elva har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer. Det er flere felter med kvikkleire i kommunen. De aller mest utsatte områdene finner man i Skjelstadmark, hvor flere store leirskred har formet landskapet i store deler av bygda. Det siste store skredet gikk i 1962. Det finnes felter med kvikkleire i andre deler av kommunen også, men disse utgjør ikke noen større trussel med tanke på skredsikkerhet. === Klima === De indre strøkene av kommunen er skjermet av fjell, og har innlandsklima med moderat nedbør og kalde vintre, mens ytre strøk er påvirket av Norskehavet, og har kystklima. Fosenhalvøyas høydedrag skjermer imidlertid lavere strøk lengre øst, og Trondheimsfjorden demper både vinterkulde og sommervarme.Kommunen har to målestasjoner for både temperatur og nedbør: Værnes og Kvithammer. Disse ligger henholdsvis sør og nord for Stjørdalshalsen, og henholdsvis 12 og 40 meter over havet. Gjennomsnittet av målinger foretatt 1961–1990 viser at det er liten forskjell på de to målestasjonene, både hva angår temperatur og nedbør. Gjennomsnittstemperaturen ved begge målestasjoner var 5,0 °C, mens gjennomsnittlig årsnedbør lå på 892 mm på Værnes og 900 mm på Kvithamar. == Samfunn == Kommunen består av kommunesenteret og tettstedet Stjørdalshalsen, samt bygdene Skatval, Lånke og Hegra. I tillegg kommer Skjelstadmark og mindre steder som Hell, Langstein, Vassbygda, Flora, Sona og Forradal. Stjørdal har høy grad av dagpendling fra Steinkjer i nord til Trondheim i sør. Kommunen er sentrum for administrasjonen i Værnesregionen, som dessuten omfatter Frosta, Meråker, Malvik, Tydal, Selbu. Kommunen er også en del av det interkommunale samarbeidet Trondheimsregionen. I 2017 var 82 % av kommunens befolkning medlemmer av Den norske kirke, mens 6,8 % var medlemmer av andre trossamfunn. Andelen barn som ble døpt i Den norske kirke var 71,6 %. Både oppslutningen om Den norske kirke og andelen døpte i kirken var godt over landsgjennomsnittet. Stjørdal (Værnes), Skatval, Lånke, Elvran, Skjelstadmark, Flora og Hegra danner egne kirkesogn. De tilhører Stjørdal prosti og Nidaros bispedømme. Tidlig på 1800-tallet fikk haugianismen mange tilhengere i Stjørdal. Stjørdal regnes fortsatt til kjerneområdene for vekkelseskristendom i Nord-Trøndelag. Misjonsorganisasjonene eier i fellesskap et moderne bedehus på Stjørdalshalsen. Det finnes også en menighet innen Misjonskirken, etablert i 1936, med nærmere 400 medlemmer. Det største ikke-kristne trossamfunnet er Stjørdal islamske kultursenter med 556 tilskuddsberettigede medlemmer i 2018. Human-Etisk Forbund er organisert med et eget lokallag. Medlemmer av trossamfunn som ikke er organisert i kommunen, er gjerne knyttet til forsamlinger og institusjoner i Trondheim. I domstolene dekkes Stjørdal kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Stjørdal lensmannskontor er landets største lensmannskontor. === Demografi === Stjørdal er Nord-Trøndelags største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Steinkjer i 2008, og Stjørdalshalsen har vært det største tettstedet siden 2019. Stjørdal har hatt sterk tilvekst de siste tyve årene, og dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil, eller en halvtime med bil, buss eller tog, unna Trondheim, og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilvekst i form av flyplassen og som et trafikknutepunkt for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet. Stjørdal har en forholdsvis ung befolkning, men gjennomsnittsalderen er økende. I 2019 var 22,7 % av befolkningen under 18 år, og 15,9 % var 67 år eller eldre. 4,2 % var 80 år eller eldre.De tre hovedalternativene i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger i 2019 tilsier at Stjørdal vil ha mellom 28 300 og 31 600 innbyggere i 2040. Andelen av befolkningen som er 67 år eller eldre, vil være økt til rundt 22 %.Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 9,2 % av Stjørdals befolkning i 2019. De mest tallrike innvandrergruppene var somaliere, polakker, syrere, thaier, eritreere og litauere. Fra Vest-Europa var det flest svensker og tyskere.Av kommunens 22 379 innbyggere bor 14 959 i tettbebyggelse ( 66.8 prosent), og 7 373 i spredtbygde strøk ( 47 bor på ukjent sted). Det er en klar overvekt av eneboliger; 68,1 % av boligene i kommunen i 2018. 20,3 % av befolkningen bodde i tomannsboliger, rekkehus eller kjedehus, mens 9 % bodde i blokker eller bygårder. 14,3 % av kommunens befolkning bodde på gårdsbruk i 2018.Stjørdal kommune har følgende tettsteder: Stjørdalshalsen (med 13 378 innbyggere), Hegra (980), Skatval (959), og Prestmoen (372) (per 1. januar 2022). === Samferdsel === Stjørdal er et trafikknutepunkt i Midt-Norge, ettersom både Europavei 6 og Europavei 14 samt Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes ved Hell stasjon. Stjørdalshalsen betjenes av Stjørdal stasjon på Nordlandsbanen. Det er flere veiprosjekter under planlegging eller utbygging i kommunen, deriblant firefelts Europavei 6 både nord og sør for Stjørdalshalsen. 4,4 km lange Gevingåsen tunnel ble åpnet i 2011, og den reduserte reisetiden for tog mellom Nord-Trøndelag og Trondheim med 4–5 minutter. Nesten parallelt med Gevingåsen tunnel går den 3,9 km lange veitunnelen Helltunnelen, som ble åpnet i 1995. Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal er landsdelens hovedflyplass og siden 2006 landets fjerde mest trafikkerte flyplass. De første tre permanente flyene ble stasjonert på Værnes i 1919, men den virkelige utviklingen til dagens flyplass kom med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Dagens to terminaler ble åpnet i henholdsvis 1982 og 1994. Flyplassen har et eget stoppested på Nordlandsbanen. I nærheten av næringsarealene på Sutterø ved Stjørdalshalsen ligger Stjørdal havn, som driftes av Trondheim Havn. Selskapet har foreslått å bygge en terminal for lossing mellom sjø-, vei- og jernbanetransport ved Hell, og omgjøre Stjørdal havn til et rekreasjonsområde, men andre lokaliseringer er også foreslått. === Skole og helse === Nord universitet har en avdeling på Stjørdal, med studier i trafikkpedagogikk (tidligere Statens trafikklærerskole) og vernepleie (nytt fra januar 2011). Samlokalisert med Trondheim lufthavn, Værnes finnes Heimevernets hovedbase for Trøndelag, tidligere Luftforsvarets Skolesenter Værnes (LFS) og Værnes Flystasjon. Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) lå tidligere på Værnes, men ble nedlagt i 2008.På Stjørdalshalsen ligger Ole Vig videregående skole, en av Nord-Trøndelags største skoler, med over 1 200 elever. Blå Kors driver privatskolen Aglo videregående skole på Skatval, hvor man også finner den private grunnskolen Fagerhaug kristne skole. Offentlige grunnskoler i kommunen er Elvran skole, Flormo skole, Forradal skole, Fosslia skole, Halsen skole, Halsen ungdomsskole, Haraldreina skole, Hegra barneskole, Hegra ungdomsskole, Kvislabakken skole, Lånke skole, Skatval skole, Skjelstadmark skole og Stokkan ungdomsskole. Målt i grunnskolepoeng har resultatene i grunnskolen blitt forbedret fra 2008 til 2009, og om lag 99 % av elevene begynner på videregående opplæring samme år som de fullfører grunnskolen. Kommunen har full barnehagedekning. I 2011 hadde 24,6 % av kommunens innbyggere universitets- eller høyskoleutdannelse, mot 19,3 % i Trøndelag og 29 % i Norge som helhet.Administrasjonen i Helse Midt-Norge har tilhold i kommunen. Kommunen huser dessuten et distriktsmedisinsk senter (DMS), flere helsestasjoner tilknyttet kommunehelsetjenesten, samt flere legekontor tilknyttet fastlegeordningen. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Stjørdal har også sykehjem og flere aldershjem. I helse- og omsorgssektoren har eneromsdekningen forholdt seg stabil på om lag 91 % i årene 2008–2009, men her er det varslet flere dobbeltrom. Fritt brukervalg innen omsorgstjenester ble vedtatt i 2010.Stjørdal er en foregangskommune innen utvikling og kommunal bruk av velferdsteknologi, og har inntatt en regional (interkommunal) lederrolle for å koordinere arbeidet med disse tilbudene til eldre og pleietrengende som alternativ til institusjonsplass. === Politikk === Kommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Ordfører i kommunen siden mai 2022 er Eli Arnstad fra Senterpartiet, mens varaordfører siden oktober 2011 er Ole Hermod Sandvik fra Høyre. Sentrum–høyrepartiene har hatt flertall i kommunestyret siden 1999; siden 2017 har Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne hatt et politisk samarbeid i de kommunale organene.Store investeringer knyttet til befolkningsveksten gir kommunen høye kapitalkostnader. Kommunen har også «valgt en desentralisert struktur for sitt tjenestetilbud,» noe statens inntektssystem for kommunene ikke kompenserer for. Mens kommunens frie inntekter ligger under landsgjennomsnittet, er graden av langsiktig gjeld relativt stabil. Kommunen stod på ROBEK-listen i periodene 2006–2007 og 2008–2009, men har siden hatt budsjettbalanse.Kommunen har ingen eiendomsskatt på bolig- eller næringseiendom. Kommunestyrevalget 2019 === Media === Stjørdalens Blad ble etablert i 1892. Den gis ut i Stjørdal, og dekker kommunene Stjørdal, Malvik og Meråker. Avisen var først et radikalt Venstre-organ, senere mer orientert mot Arbeiderpartiet, men er i dag erklært partipolitisk uavhengig. Avisen har en husstandsdekning på 56,2 % i kommunen.Stjørdals-Nytt ble etablert i 1984. Den distribueres gratis til alle husstander i Stjørdal, Meråker, Åsen, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal. Avisens forløper var det borgerlige organet Stjørdalingen, som utkom fra 1924 til 1985. Adresseavisen i Trondheim har en husstandsdekning på 35,5 % i Stjørdal. Trønder-Avisa har også en viss spredning. Nea Radio og Radio Trøndelag har avdelinger i Stjørdal. I 1980- og 1990-årene ble det drevet nærradio og lokalt fjernsyn i Stjørdal. == Næringsliv == Kommunen har siden 1960-årene vokst frem til et betydelig industri- og servicesentrum i regionen med kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Det er over 2 000 bedrifter og næringsdrivende i Stjørdal som sysselsetter vel 8 000 arbeidstagere. Kommunen selv har 1 250 årsverk og 1 600 ansatte. 74,2 % av sysselsettingen er i privat sektor, og den registrerte arbeidsledigheten er på 2,7 %. Ifølge NHO skyldes mye av dette ringvirkninger av aktiviteten på Værnes. I 2015 dagpendlet 19,8 % av kommunens sysselsatte til Trondheim.I 2009 var 17,6 % av arbeidsplassene i kommunen knyttet til industri eller oljenæring, betydelig over landsgjennomsnittet. I 2004 hadde verkstedindustrien nesten halvparten av industriens sysselsatte i kommunen, og viktige bedrifter innen bransjen inkluderer blant andre Glen Dimplex Nordic og Microplast. 18 % i industrien var sysselsatt i produksjon av mineralske produkter, med for eksempel Norsk Leca og Glava, mens 17 % var sysselsatt i gummi- og plastvareindustri som Norplasta.Konsentrasjonen av industribedrifter på Sutterø skyldes den forhenværende teglprodusenten Tangen bruk, som i sin tid var kommunens dominerende industriarbeidsplass. På Tangen ved Sutterø ligger også Equinors driftsadministrasjon for region midt, som inkluderer feltene Åsgard, Mikkel, Heidrun, Kristin og Njord. Driftsadministrasjonen ble vedtatt lagt til Stjørdal av Stortinget i 1988; «Stjørdal og Kristiansund fikk dermed opprettet driftsorganisasjoner samtidig og utviklet seg parallelt som oljebyer.» I 2022 hadde Equinor 600–700 ansatte i Stjørdal.Stjørdal kommune er også et betydelig jordbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, i likhet med andre flatbygder ved Trondheimsfjorden, men jordbruket er ikke begrenset til de sjønære områdene. Det finnes også et betydelig storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en av fylkets største skogbrukskommuner; i 2004 hadde man en årlig avvirkning på 40 700 m³. Sysselsettingen i jord- og skogbruket er på 3,5 %, litt over landsgjennomsnittet.Det mest varierte utvalget av butikker finnes i kjøpesentre som Torgkvartalet i sentrum og Hellsenteret på Sandfærhus, mens flere bygnings- og interiørforretninger er samlet i Sjøsiden kjøpesenter på Sutterø. Kommunens eldste kjøpesenter er Domus i Kjøpmannsgata. Reiselivsbransjen har vært i stadig vekst i kommunen, og i dag har Stjørdal en betydelig del av fylkets samlede overnattingskapasitet. Sysselsettingen i hotell- og restaurantbransjen ligger også en del over landsgjennomsnittet. Scandic Hell Hotel på Sandfærhus er et av landets største konferansehoteller utenfor Oslo. Andre hoteller inkluderer Quality Hotel Airport Værnes i sentrum og Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport på flyplassen. Handelsstanden og industrien er organisert i Stjørdal Næringsforum. == Historie == Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Stjørdal fra et tidlig stadium. Særlig er helleristningene i Hegra velkjente, men det finnes helleristningsfelt fra steinalderen i alle de fire kommunedelene, Stjørdal, Lånke, Hegra, og Skatval. Maktsentrene i dalføret ser ut til å ha etablert i jernalderen, og Værnes gård ble sentrum for det uttrønderske fylket Stiordølafylki, hvor Stjørdalen, Neadalen og Klæbu inngikk. I den forbindelse ble også Værnes kirke anlagt her. Sigurd Håkonsson Ladejarl var kommet over fra Lade til Oglo, det daværende navnet på Skatval, på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av Eirikssønnenes menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på Fløan eller Auran. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor jarlen ble innebrent. Byggingen av Steinvikholm slott ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for byggherren, erkebiskop Olav Engelbrektsson, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og Trondhjems len bar da navnet Steinvikholm len. Aktiviteten opphørte i 1575, og slottet forfalt. Slottet er senere utgravd og delvis rekonstruert. === Skibreder === Fra middelalderen var det historiske Stjórdœlafylki inndelt i 8 skibreder: Ogló Varnes Hof Hegrinar Eyja Lexudal Selabú Þýðdal === Prestegjeldet og tinglag === Fra slutten av 1500-tallet og utover til 1700 var Stjørdalen delt i tre tinglag: Arnstad tinglag, ble dannet av Aglo og Værnes skibreder. Bøstad tinglag, ble dannet av Hovs og Hegrinar skibreder. Rødde tinglag, bla dannet av Leksar og Øyar skibreder. === Delingen av Trondhjems amt === Det store Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Som et opprinnelig uttrøndersk fylke skulle Stjørdal ha tilfalt Søndre Trondhjems amt, men kong Frederik VI flyttet grensen syd for Stjørdal for å skape en jevnere befolkningsmessig fordeling amtene imellom. Senere har Stjørdal i økende grad blitt omtalt som en del av Inntrøndelag, eller innant'e trønder. Fremveksten av småbyen på Stjørdalshalsen skjøt fart på 1800-tallet. Hjørnesteinsbedriften på stedet kom til å bli teglverket Tangen bruk, som fikk sin glanstid ved flyttingen til Tangen i 1824. Bedriften drev også med tømmerfløting og pottemaking, og keramikk og andre produkter ble spredt helt til Nordland og Jämtland. Tangen bruk ble først nedlagt i 1960-årene. Løken-familien etablerte flere industriforetak i Stjørdal, hvorav brenneriet på By var det største. Her ble det primært produsert potetbrennevin. Stjørdal hadde aldri kjøpstadsrettigheter, og man fikk derfor ikke et borgerskap av handels- og embedsmenn på samme måte som i Trondheim eller Levanger. Bortsett fra en handelsstand av begrenset størrelse, forble Stjørdal i all hovedsak et bonde-, arbeider- og håndverkersamfunn. Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 ble Stjørdalens formannskapsdistrikt, som bestod av dagens Stjørdal og Meråker kommuner, opprettet. Formannskapsdistriktet ble i 1850 delt i Nedre og Øvre Stjørdal formannskapsdistrikt. Stjørdalen hadde ved delingen 11 643 innbyggere, hvorav 6 543 ble boende i Nedre Stjørdal. I 1874 ble Øvre Stjørdal delt i Hegra og Meråker herreder. Den militære tilstedeværelsen på Værnes fra 1887 var en viktig betingelse for kommunens vekst på 1900-tallet. I 1902 ble Nedre Stjørdal delt i Lånke, Skatval og Stjørdal herreder. Hegra festning ble anlagt med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. I april og mai 1940 kjempet 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim, under major Hans Reidar Holtermanns kommando mot de tyske okkupantene i 23 døgn. De norske styrkene overgav seg som de siste i Sør-Norge. Synet på Stjørdal som et vekstsentrum i regionen ble avgjørende da Stjørdal, Lånke, Hegra og Skatval ble slått sammen til storkommunen Stjørdal ved nyttår 1962. == Kultur == Kimen Kulturhus åpnet i 2015. Kulturhuset inneholder blant annet landets første kirkerom i sitt slag, Stjørdal kirke.Kommunen har fleridrettslagene Flora, Forra, Hegra, Nybrott, Dalebrand, Fram, Lånke, Remyra, Skjelstadmark, Stjørdals-Blink og Tangmoen. Av disse er Stjørdals-Blink størst, og dets herrelag i fotball spiller pr 2020 i 3. divisjon fotball for menn. De største idrettsanleggene er Stjørdalshallen fra 2012, stadionet Øverlands Minde, Nye Blinkbanen og Lånkebanen. Til kommunens mest besøkte attraksjoner regnes oftest Steinvikholm slott, Hegra festning, Værnes kirke og Hell stasjon. På Steinvikholm har midnattsoperaen «Olav Engelbrektsson» blitt spilt av Opera Trøndelag siden 1993. Blues in Hell har blitt arrangert siden 1992. Friluftsmuseet Stjørdal museum Værnes omfatter Værnes gamle prestegård og flere andre bygg. Landbruksmessa Agrisjå arrangeres hvert tredje år. Stjørdals tusenårssted er torget, sentralt beliggende mellom Kjøpmannsgata og Torgkvartalet på Stjørdalshalsen. === Kommunevåpen === Stjørdals kommunevåpen fra 1983 er basert på et motiv fra det gamle Stjordølafylkets segl, som er dokumentert brukt i «hyldningsbrevet», utstedt på Båhus slott i 1344, og sannsynligvis brukt frem til reformasjonen. Seglet viste helgenen Margareta av Antiokia med en korsstav som dreper en linnorm, et symbol på djevelen. Værnes kirke ble sannsynligvis viet til henne som helgen. Motivet hadde også blitt gjenskapt i et moderne segl som Henrik Mathiesen utarbeidet, og som ble vedtatt av formannskapet i kommunen den 1. februar 1898.Riksarkivets heraldiker Hallvard Trætteberg mente at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen, et område hvor praksisen har vært inkonsekvent. Han foreslo derfor enten en hvit korsstav på rød bunn, eller en hvit linnorm på rødt som motiv. Kommunen trodde også at korsstaven allerede var i bruk. Trættebergs bearbeidede forslag om linnormen ble vedtatt i kommunestyret den 29. september 1983 og godkjent i statsråd den 25. november samme år. Andre ideer til motiver som var fremme, var en såmann (Ole Vig), et ølkrus på rød bunn, som et symbol på stjørdalsølet eller helleristninger. === Dialekt === Stjørdalsdialekten tilhører de inntrønderske dialektenes sørlige gruppe, som tradisjonelt har hatt full utjevning i likevektsord som viktigste kjennetegn. Dette er særlig tydelig i verb: vårrå ([vɔrrɔ], «være»), låvvå ([lɔvvɔ], «love»), våttå ([vɔttɔ], «vite») og gråvvå ([grɔvvɔ], «grave»). I andre verb forekommer apokope. Det er apokope i svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel oks ([uks], «okse»), bakk ([bakk], «bakke»), ung ([uŋ], «unge») og stælp ([stæɽp], «stolpe»). I dialekter nord for Verdal ender disse ordene på i, og i bygdene vest og sør for Stjørdal den mer typiske e. I tradisjonelt bøyningsmønster i stjørdalsdialekten har de nevnte substantivene fått i-en tilbake i bestemt form entall, for eksempel oksin ([uksiɲ], «oksen») og ungin ([uŋiɲ], «ungen»). I svake hunkjønnsord med overvekt har dialekten bare tilsvarende utjevning med u, som i stuggu («stue»), mens dialekter nordenfor har både u og o. Palatalisering forekommer kun i trykksterke stavelser. Tradisjonelt har man i dialekten hatt én vokallyd mer enn i normert norsk, en såkalt dyp ø (œ), en mellomlyd mellom æ og ø. Det fantes meningsforskjeller, slik som sjæl («å skille») og sjœl («å skylle»). At denne lyden har falt bort hos de fleste dialektbrukerne, har beviselig skjedd etter 1920, og begynte trolig i Hegra og Meråker. I Stjørdal fikk lyden et sammenfall med æ, mens den i dialektene nordenfor fikk det med ø. Noen dialektbrukere vil derfor holde fast på uttalen av «smør» som smœr, de som er påvirket av lydendringen som smær, mens de som er påvirket en mer skriftrett uttale, som smør. Dialekten har også hatt cirkumflekstonelag, eller totoppet stavelse, og har derfor hatt en meningsforskjell mellom eksempelvis sup («sup») og sûp («suppe»).Det finnes rester av dativ i stjørdalsdialekten, men de blir sjeldnere. Allerede i 1970-årene merket språkforskerne seg en klar tilbakegang over få generasjoner. Dativ var helst bevart i substantiver styrt av preposisjoner, slik som i skoja («i skogen»), på låfti («på loftet») og på gålom («på gårdene»), og ved indirekte objekt, som i æ ga mat åt guta («jeg gav mat til gutten»). Substantiver i bestemt entall, i dativ, ender på -a i hankjønn, -n i hunkjønn og -i i intetkjønn. Intetkjønnsordene går også fra tostavelsestone til enstavelsestone (som fra «loven» til «låven»). Substantiver i bestemt flertall, i dativ, ender på -om. Det finnes også rester av dativ, akkusativ og genitiv i faste uttrykk. Vanlige spørreord i stjørdalsdialekten er kæm (hvem), ka (hva), hænn (hvor), kålles (hvordan) og kåffer (hvorfor). Innflytting og generell regionalisering av dialektene gjør at talemålet i Stjørdal blir mindre særpreget og får en enklere grammatikk. I stjørdalsdialekten uttales ikke kommunenavnet bokstavrett, men nærmere bestemt som «Sjørdarn» ([ʃøɖa:ɳ]), og utelater dermed t-en. En innbygger kalles en «stjørdaling», og uttales også uten t på dialekt. Dette innbyggernavnet er også det vanligste for Stjørdalshalsen, hvor den opprinnelige formen er «halsbygg» ([hæʃbygg]). De ulike bygdene i kommunen har egne innbyggernavn med endelsen -bygg ([bøgg]) eller -ing ([iŋ]): «skatvalsbygg», «lånkbygg», «hegrasbygg», «skjelstadmarking» og flere. Formen «skatvaling» er også i bruk, men den normerte formen er «skatvalsbygg». == Vennskapsbyer == Stjørdal har hatt ulike former for vennskapssamarbeid med følgende byer og kommuner: Danmark: Broby (1984–2006) Finland: Karstula (1984–ukjent) Guatemala: Panajachel (2010–2013) Sverige: Ragunda (1984–) Thailand: Bangkok (2009–) == Referanser == == Litteratur == Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8. Bull, Ida (2005). Trøndelags historie. 3 bind. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 82-519-2000-0. Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2 bind. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993028-0-3. Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Dybdahl, Audun (1979). Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01928-4. Foss, Thorbjørn (1988). Stjørdalen. Skildring. Midt-Norge forlag. ISBN 82-7358-010-5. Hovd, Rune (2000). Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass. Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag. Stjørdal. ISBN 82-995464-0-0. Leirfall, Jon (1968–1972). Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. 3 bind. Stjørdal og Meråker kommuner. Løkken, Hans Olav (2002–2021). Stjørdalens krønike. 21 bind. Trondheim. ISBN 978-82-93149-00-2. Pettersson, Kjell Erik (1999). Sånn va de! En fotodokumentasjon fra Stjørdalen gjennom 150 år. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-0-7. Pettersson, Kjell Erik (2001). Sånn va de å! Bilder fra et århundre. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-1-5. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1. Selin, Jan Algar (2010). Krig og fred. Bilde for bilde. Stjørdal. ISBN 978-82-998514-0-4. Værnesbranden, Ivar Nilssen (1988). Sagn fra Stjørdal. Fra en svunnen tid (faksimileutgave). 2 bind. Stjørdal historielag. Wik, Svein (2008). Stjørdalen fra fjord til fjell. Stjørdal. ISBN 978-82-303-1123-3. Aasvold, Gunnar (1984). Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960. Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening. ISBN 82-7358-001-6. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Stjørdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Lokale historier fra Stjørdal (no) Stjørdal historielag (no) Stjørdalens Blad (no) Stjørdalsbilder

Listen over ordførere i Stjørdal omfatter alle ordførere i Stjørdal kommune i Trøndelag siden innføringen av formannskapslovene av 1837. I løpet av denne perioden har prestegjeldene og sognene i distriktet vært utskilt som egne kommuner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eugenius_Sophus_Ernst_Heltzen

2023-02-04

Eugenius Sophus Ernst Heltzen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Danske justisministre', 'Kategori:Danske kirkeministre', 'Kategori:Danske riksråder', 'Kategori:Danske undervisningsministre', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1818', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Eugenius Sophus Ernst Heltzen (født 2. desember 1818 i København, død 7. november 1898 i Odense) var en dansk embedsmann, statsråd, godseier og kammerherre.

Eugenius Sophus Ernst Heltzen (født 2. desember 1818 i København, død 7. november 1898 i Odense) var en dansk embedsmann, statsråd, godseier og kammerherre. == Liv og virke == === Bakgrunn === Heltzen var utdannet jurist fra Københavns Universitet i 1840. I 1842 ble Heltzen protokollsekretær i Højesteret, fra 1846 til 1847 auskultant i Rentekammeret og stiftamtmann i Aalborg, fra 1848 sekretær hos innenriksministeren og i 1850 amtmann over Aabenraa, Als og Ærø Amt. === Politisk karriere === I 1856 ble Heltzen valgt til medlem av Riksrådet hvor han sluttet seg til det konservative Helstadspartiet. Heltzen var justis- og kultusminister 11. juli 1864 – 30. mars 1865 i Regjeringen Bluhme II.Heltzen ble mistenkt for å ville innføre innskrenkninger i grunnloven etter tapet i krigen mot Tyskland av den politiske opposisjon, det National-Liberale Parti (som Heltzen næret en stor politisk uvilje og mistro overfor), som følge av Heltzens utpregede rojalistiske holdning. Dette gjorde ham senere til offer i en politisk intrige som medførte hans avgang som minister i 1865. Samme år ble Heltzen utnevnt til stiftamtmann på Fyn. I 1882 fikk Heltzen Dannebrogordenens Storkors. Heltzen var sønn av oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen og Marie Elisabeth, f. baronesse Knuth av Conradsborg (1789 – 1865); datter av lensbaron Adam Christopher Knuth av Conradsborg og Juliane Maria f. baronesse Brockdorff av Scheelenborg. Heltzen eide de adelige godsene Søgård og Aartoft i Lundtoft Herred (Syd-Jylland), og herregården Landkilde ved Odense. Heltzen var gift med Cathrine Elisabeth von Stemann (1830–1923), datter av stiftamtmann Christian Ludvig von Stemann (1791–1857). Heltzen var fetter til den norske statsministeren i Stockholm (1841 – 1858) Frederik Gottschalk Heltzen Due, fetter til den norske «statsforfatter» og statsrevisor Peder Krabbe Gaarder, nevø av den norske Stortingsmann Paul Frederik Michael Heltzen og grand-nevø av førstestatsråd (statsminister) og finansminister i Norge 1814 general Frederik Gottschalk von Haxthausen. === Familie === Heltzen og hustru hadde følgende barn: Godseier og borgermester i Odense Poul Christian Ludvig Heltzen (21. august 1850 – 21. august 1928), gift med Vilhelmine Nielsen (15. september 1876 – 10. mars 1959) Cand. jur. Frederik Joachim August Heltzen (22. oktober 1851 – 1895) gift med Petronella Louise Rosenørn (21. august 1861 – 5. desember 1911) Augusta Elisabeth Heltzen (30. april 1855 – 2. oktober 1887) == Referanser == == Kilder == Dansk biografisk Lexikon/VII bind Dansk Leksikon Utdrag fra Dansk Adelsårbok 1938 http://www.reventlow.dk

Eugenius Sophus Ernst Heltzen (født 2. desember 1818 i København, død 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Apolo_Nsibambi

2023-02-04

Apolo Nsibambi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Uganda', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-07', 'Kategori:Ugandas statsministre']

Apolo Nsibambi (født 25. oktober 1940, død 28. mai 2019) var statsminister i Uganda fra 1999 til 2011. Før han ble minister i Musevenis regjering i 1996 var han direktør for Institute of Social Research ved Makerereuniversitetet.

Apolo Nsibambi (født 25. oktober 1940, død 28. mai 2019) var statsminister i Uganda fra 1999 til 2011. Før han ble minister i Musevenis regjering i 1996 var han direktør for Institute of Social Research ved Makerereuniversitetet. == Referanser ==

Apolo Nsibambi (født 25. oktober 1940, død 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gulstillits

2023-02-04

Gulstillits

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Finker', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Nord-Amerikas fugler', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Gulstillits (Spinus tristis) er en art i gruppen sangfugler. I hekkesesongen har hannen kraftige farger for å tiltrekke seg en make. Gulstillitsen lever av frø.

Gulstillits (Spinus tristis) er en art i gruppen sangfugler. I hekkesesongen har hannen kraftige farger for å tiltrekke seg en make. Gulstillitsen lever av frø. == Eksterne lenker == (en) Gulstillits i Global Biodiversity Information Facility (no) Gulstillits hos Artsdatabanken (en) Gulstillits hos Fossilworks (en) Gulstillits hos ITIS (en) Gulstillits hos NCBI (en) Kategori:Spinus tristis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Spinus tristis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Spinus tristis – detaljert informasjon på Wikispecies

Gulstillits (Spinus tristis) er en art i gruppen sangfugler.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8rdal_kommunestyre_2003%E2%80%932007

2023-02-04

Stjørdal kommunestyre 2003–2007

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003', 'Kategori:Politikk i Stjørdal']

Stjørdal kommunestyre 2003–2007 bestod av 51 medlemmer. Johan Arnt Elverum (Sp) var ordfører, og Einar Fløttum (H) var varaordfører. En borgerlig sammenslutning bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet hadde flertall.

Stjørdal kommunestyre 2003–2007 bestod av 51 medlemmer. Johan Arnt Elverum (Sp) var ordfører, og Einar Fløttum (H) var varaordfører. En borgerlig sammenslutning bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet hadde flertall. == Mandater == == Medlemmer == == Se også == Politikk i Stjørdal == Eksterne lenker == Kommunestyret i Stjørdal 2003–2007 (Stjørdal kommune) Valg 2003 – Stjørdal (NRK Trøndelag)

Stjørdal kommunestyre 2003–2007 bestod av 51 medlemmer. Johan Arnt Elverum (Sp) var ordfører, og Einar Fløttum (H) var varaordfører.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trine_Skarvang

2023-02-04

Trine Skarvang

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:FrP-politikere i Oslo', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske lektorer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Pedagoger ved Bjerke videregående skole', 'Kategori:Pedagoger ved Kuben videregående skole', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Trine Skarvang (født 23. august 1953 i Arendal) er en norsk pedagog og lærebokforfatter. Hun er tidliger lokalpolitiker (FrP), og har sittet i bystyret i Oslo.

Trine Skarvang (født 23. august 1953 i Arendal) er en norsk pedagog og lærebokforfatter. Hun er tidliger lokalpolitiker (FrP), og har sittet i bystyret i Oslo. == Bakgrunn == Skarvang er utdannet diplomøkonom og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. I tillegg har hun høyskolestudier innen ledelse, IKT, innovasjon og entreprenørskap. Hun arbeidet i databransjen og administrasjon/økonomi i det private næringslivet. Hun er utdannet pedagog, og var faglærer for økonomiske/administrative fag og Salg og servicefag ved Sandaker videregående skole fra 1999. i perioden 2008-2014 arbeidet hun som lektor ved Bjerke videregående skole. I 2010 tok hun Gründerskolen ved Universitetet i Oslo og Boston University, og i 2014 Smart læring ved NTNU. Fra høsten 2013 har Skarvang arbeidet på Kuben videregående skole. Hun har tidligere skrevet lærebøker til studieretningen Salg og service. Etter Kunnskapsløftet har hun skrevet lærebøker innen programområdet Entreprenørskap og bedriftsutvikling og Service og samferdsel. == Politikk == Skarvang har sittet i bydelsutvalget i bydel Grorud i perioden 2003-09. I perioden 2003-07 var hun nestleder. Hun har vært medlem av samferdsel-, miljø- og byutviklingskomiteen. Etter kommunestyresvalget 2007 fikk hun plass i Oslo bystyre og i Byutviklingskomitéen. Fra 2009 gikk hun over til Kultur og utdanningskomiteen, men stilte ikke til gjenvalg i 2011. == Bibliografi == 2014: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1, (314s) sammen med Kåre Håkonsen, Fagbokforlaget, ISBN 978-82-11-01975-2 2008: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1, (328 s), sammen med Reidar Hæhre, Lars Ottesen og Alf H. Høien, Økonomiforlaget, ISBN 978-82-7802-325-9 2006: Service og samferdsel – Planlegging, sammen med Eli Fiske Antonsen, Per Øyvind Brynhildsvoll og Per Erik Brunsberg ISBN 978-82-0535-164-6 2006: Service og samferdsel – Drift og oppfølging (160 s), sammen med Eli Fiske Antonsen, Per Øyvind Brynhildsvoll og Per Erik Brunsberg ISBN 978-82-0535-168-4 2002: Egen bedrift -- Kultur, kommunikasjon og teknologi- Studieretning salg og service. VKI (288 s), sammen med Odd Helge Sandvik, Eli Fiske Antonsen og Bente Heian ISBN 978-82-0530-147-4 2001: Økonomi og bedriftsetablering- Studieretning salg og service. Grunnkurs (192 s), sammen med Odd Helge Sandvik, Johs Totland, Knut Woll ISBN 978-82-0528-609-2 (Nynorsk ISBN 978-82-0528-610-8) == Se også == Liste over nåværende og tidligere kjente ansatte ved Kuben yrkesarena Liste over kjente pedagoger ved Bjerke videregående skole == Referanser == == Eksterne lenker == bystyret.oslo.kommune.no om Skarvang gyldendal.no om forfatteren Trine Skarvang

Trine Skarvang (født 23. august 1953 i Arendal) er en norsk pedagog og lærebokforfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Erik_Torgersen

2023-02-04

Jon Erik Torgersen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske viking metal-musikere', 'Kategori:Stubber 2019-06']

Jon Erik Torgersen (født 22. juni 1972), også kjent under artistnavnet «Tyr», er en norsk black metal bassist. Han har spilt i det kjente black metal-bandet Emperor fra 1998 til 2001 som liveartist og Perished fra 1991 til 1994. Han er medlem av Borknagar, som han har vært fra 2000 til 2003, og fra 2006 til i dag. Han er også medlem av det usignerte death metal-bandet Thornbound. Han har vært sesongmedlem i black metal bandet Satyricon og viking metal bandet Vintersorg.

Jon Erik Torgersen (født 22. juni 1972), også kjent under artistnavnet «Tyr», er en norsk black metal bassist. Han har spilt i det kjente black metal-bandet Emperor fra 1998 til 2001 som liveartist og Perished fra 1991 til 1994. Han er medlem av Borknagar, som han har vært fra 2000 til 2003, og fra 2006 til i dag. Han er også medlem av det usignerte death metal-bandet Thornbound. Han har vært sesongmedlem i black metal bandet Satyricon og viking metal bandet Vintersorg. == Diskografi == BorknagarEmpiricism (studioalbum, 2001)PerishedDecember Fog - Rehearsal '93 (demo, 1993) In Hoc Signo Vinces (demo, 1993) Through The Black Mist (demo, 1994)

| nasjonalitet = Norsk

https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Mj%C3%B8ens_legat

2023-02-04

Reidar Mjøens legat

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Legater']

Reidar Mjøens legat blir delt ut årlig av Norsk Kritikerlag. Stipendet er på 25 000 kroner og tildeles et medlem av Norsk Kritikerlag som arbeider med dans, musikk eller teater og som har gjort en særlig fortjenestefull innsats som kritiker. Prisen kom til ved at Reidar Mjøen til sin 75-årsdag i 1946 skjenket et beløp som kritikerlaget skulle bruke til et kritikerlegat, som fikk hans navn.

Reidar Mjøens legat blir delt ut årlig av Norsk Kritikerlag. Stipendet er på 25 000 kroner og tildeles et medlem av Norsk Kritikerlag som arbeider med dans, musikk eller teater og som har gjort en særlig fortjenestefull innsats som kritiker. Prisen kom til ved at Reidar Mjøen til sin 75-årsdag i 1946 skjenket et beløp som kritikerlaget skulle bruke til et kritikerlegat, som fikk hans navn. == Mottakere av Reidar Mjøens legat == Jarle Søraa (1989) – musikkritiker Jo Ørjasæter (1991) – teaterkritiker Margaret Ljunggren (1992) – ballettkritiker Mona Levin (2001) – musikk- og teaterkritiker Yngve Kvistad (2002) – teaterkritiker Therese Bjørneboe (2009) – kritiker- og redaktør

Reidar Mjøens legat blir delt ut årlig av Norsk Kritikerlag. Stipendet er på 25 000 kroner og tildeles et medlem av Norsk Kritikerlag som arbeider med dans, musikk eller teater og som har gjort en særlig fortjenestefull innsats som kritiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8ndelag

2023-02-04

Trøndelag

['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 2018', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Trøndelag', 'Kategori:Undernasjonale områder i Norge']

Trøndelag (sørsamisk: Trööndelage) er et fylke og en historisk landsdel i Norge. Trøndelag utgjør den nordligste delen av Sør-Norge. Fylket er også en del av Midt-Norge, som ikke er klart definert. Trøndelag fylke grenser til fylkene Nordland i nord, Møre og Romsdal i sørvest og Innlandet i sør. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige, og i vest ligger kysten mot Norskehavet. Trøndelags største by er Trondheim, som er landets tredje mest folkerike kommune. Trøndelag er Norges tredje største fylke i areal og det femte største i folketall med over 450 000 innbyggere. Fra Røros i sør til Rørvik i nord er det 248 km i luftlinje, og kjøreavstanden mellom de to byene er 470 km. Innbyggerne i Trøndelag kalles «trøndere». Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». Frostatinget kan trolig spores tilbake til 400-tallet, og i vikingtiden hadde Trøndelag, Nordmøre og Namdalen utviklet et rettsfellesskap. Nidaros bispedømme, tidligere Trondhjems stift, regnes som ett av Norges fem historiske bispedømmer fra kristningen av landet. Erkebispesetet i Nidaros med Nidarosdomen var kirkelig sentrum for hele det utstrakte Norgesveldet. Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele Norge nord for Dovre, men tilsvarer i dag Trøndelag fylke. Det verdslige motstykket var Trondhjems len og senere Trondhjems stiftamt. I 1804 ble amtet delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen. Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en stor vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende treforedlings- og smelteverksindustri. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi. Olje- og gassutvinningen utenfor Trøndelagskysten er også betydelig. Verkstedindustrien og rederiene i Trøndelag leverer for en stor del til havbruk og offshore. Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og forskning, og huser hovedsetene for NTNU og SINTEF, som har avfødt en mengde teknologibedrifter. Trøndelags hovedflyplass er Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 6, Nordlandsbanen og Dovrebanen krysser fylket nord–sør, mens Europavei 14 og Meråkerbanen går østover til Sverige.

Trøndelag (sørsamisk: Trööndelage) er et fylke og en historisk landsdel i Norge. Trøndelag utgjør den nordligste delen av Sør-Norge. Fylket er også en del av Midt-Norge, som ikke er klart definert. Trøndelag fylke grenser til fylkene Nordland i nord, Møre og Romsdal i sørvest og Innlandet i sør. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige, og i vest ligger kysten mot Norskehavet. Trøndelags største by er Trondheim, som er landets tredje mest folkerike kommune. Trøndelag er Norges tredje største fylke i areal og det femte største i folketall med over 450 000 innbyggere. Fra Røros i sør til Rørvik i nord er det 248 km i luftlinje, og kjøreavstanden mellom de to byene er 470 km. Innbyggerne i Trøndelag kalles «trøndere». Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». Frostatinget kan trolig spores tilbake til 400-tallet, og i vikingtiden hadde Trøndelag, Nordmøre og Namdalen utviklet et rettsfellesskap. Nidaros bispedømme, tidligere Trondhjems stift, regnes som ett av Norges fem historiske bispedømmer fra kristningen av landet. Erkebispesetet i Nidaros med Nidarosdomen var kirkelig sentrum for hele det utstrakte Norgesveldet. Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele Norge nord for Dovre, men tilsvarer i dag Trøndelag fylke. Det verdslige motstykket var Trondhjems len og senere Trondhjems stiftamt. I 1804 ble amtet delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen. Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en stor vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende treforedlings- og smelteverksindustri. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi. Olje- og gassutvinningen utenfor Trøndelagskysten er også betydelig. Verkstedindustrien og rederiene i Trøndelag leverer for en stor del til havbruk og offshore. Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og forskning, og huser hovedsetene for NTNU og SINTEF, som har avfødt en mengde teknologibedrifter. Trøndelags hovedflyplass er Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 6, Nordlandsbanen og Dovrebanen krysser fylket nord–sør, mens Europavei 14 og Meråkerbanen går østover til Sverige. == Befolkning == 8,6 % av Norges befolkning er bosatt i Trøndelag.7,3 % av befolkningen er per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 31 321 mennesker. Disse utgjør 5,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 9,1 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.60 % av innbyggerne i Trøndelag bor i Trondheimsregionen (279 234). De største tettstedene i fylket er Trondheim (194 860) innbyggere), Stjørdalshalsen (13 378), Steinkjer (12 887), Levanger (10 384), Namsos (8 307), Verdalsøra (8 535) og Orkanger (8 890). == Etymologi == Navnet Trøndelag, norrønt Þrǿndalǫg, betydde opprinnelig «trøndernes lovområde». Første ledd er genitiv flertall av folkenavnet þrǿndr, «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet þróask, «vokse» (med den samme roten som i «trives»), og altså kan oversettes som «de sterke, fruktbare». == Dialekt == Trøndersk, eller trøndsk, dialekt har noen særegne og gjenkjennelige trekk. Den karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser (apokope) i historiske langstavingsord. Trøndersk intonasjon eller tonefall kjennetegnes ved relativ balanse mellom trykktunge og trykklette stavelser, i motsetning til lavtonedialektene på Østlandet og høytonedialektene i Nord-Norge og på Vestlandet.I dette langstrakte fylket er det flere utpregede dialekter: namdalsdialekt, fosenmål, trondheimsmål, rørosing, innherredsbygg, gauldalsdialekt, orkdaling, snåsisk, dialekten i Sørli (sørlibygg) og andre. Utenfor dagens trøndelagsfylke inkluderer trønderdialektene nordmøring på Nordmøre i Møre og Romsdal, bindaling i Bindal kommune i Nordland fylke, frostviksmål i Strömsunds kommun i Jämtlands län og härjedalsmål i Härjedalens kommun i Jämtlands län. Elgå i Engerdal kommune i Innlandet har tradisjonelt rørosdialekt. Dialekten i Kvikne i Tynset kommune i Innlandet klassifiseres også oftest som trønder. == Trøndelags geografi == Trøndelag består av fire geografiske områder: Trondheimsfjorden, med dalene og elvene som sogner til fjorden Namsens nedbørsområde, som delvis tilsvarer det tidligere fogderiet Namdalen Trøndelagskysten og øyene utenfor, fra Trondheimsleia mellom Hemne og Hitra i sør til Vikna og Leka i nord. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørfelt.I Trøndelag finnes store skogområder og vassdrag. Orkla, Gaula, Stjørdalselva og Verdalselva renner alle ut i Trondheimsfjorden. Det største vassdraget, Namsen renner derimot rett ut i Namsenfjorden. Vassdragene har sitt utspring fra de høyereliggende fjellområder, og nedbørfeltene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, meandrerende elveløp. De østlige delene mot svenskegrensen ligger fjellområdene i Sylene, og områdene i sør og vest bærer preg av fjell- og høyereliggende terreng i Trollheimen, Dovrefjell, Gauldalsvidda og Rørosvidda. Det er også større fjellområder på Fosenhalvøya, og mellom Gauldal og Selbu/Tydal er det ganske høye fjell. Trøndelag er det området i Norge med mest myr, med 10,8 % av arealet som våtmark mot 5,3 % for landet som helhet og 3,8 % for Nordland og Møre og Romsdal fylker. Det finnes store jernrike myrområder i de indre delene av landsdelen. Brede dalfører er spesielt karakteristiske for landsdelen. Disse finnes det flere av, de mektigste i sør er Gauldalen og Orkladalen og i nord Stjørdalen, Verdal, Ogndal, og Namdal. I områdene rundt Trondheimsfjorden fins noen av landets mest fruktbare jordbruksområder. Spesielt halvøya Frosta kan skryte av gunstig klima for jordbruk. Frosta er vel kjent for sin rike potet- og grønnsaksproduksjon. === Diverse fakta === Største øy: Hitra, 568,7 km² (Hitra) Høyeste fjell: Storskrymten, 1985,3 moh (Oppdal, Sunndal i Møre og Romsdal, Lesja i Oppland) Største innsjø: Snåsavatnet, 125,73 km² (Snåsa, Steinkjer) Lengste elv: Namsen, 230 km (Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Namsos) Største kommune (areal): Lierne, 2 961,7 km² Minste kommune (areal): Ørland, 73,18 km² Største kommune (folketall): Trondheim, 207 595 Minste kommune (folketall): Røyrvik, 459 == Næringsliv == Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en betydelig vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende industri som Norske Skog Skogn, Holla Metall, Elkem Thamshavn og Washington Mills. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi; de to største oppdrettsselskapene er SalMar og SinkabergHansen, og det finnes en stor service- og rederinæring. Olje- og gassnæringen er også betydelig med Statoils driftsadministrasjon i Stjørdal og forskningssenter på Rotvoll som største oppdragsgivere. Mye av verkstedindustrien i Trøndelag er rettet mot havbruk og offshore, fremfor alt på Verdalsøra og Orkanger. Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og huser det største lærestedet på landets største universitet, NTNU, og forskningsstiftelsen SINTEF. Mange teknologibedrifter innen bransjer som IT, olje og gass, mekanisk produksjon og produktutvikling, energi og miljø, helse, martime og marine næringer, og teknisk konsulentvirksomhet har sitt utspring fra disse miljøene, hvorav rundt 170 fortsatt var aktive i Trondheimsregionen i 2018, blant dem Nordic Semiconductor, Autronica, Q-Free, Kongsberg Seatex og Powel. Til sammen var det rundt 750 teknologibedrifter med over 12 000 ansatte i Trondheimsregionen.Varehandel, med Reitangruppen som største aktør, og offentlig og privat tjenesteyting har stor betydning for sysselsettingen. Militær aktivitet angår for en stor del Ørland flystasjon og Værnes garnison samt Luftkrigsskolen i Trondheim. Trøndelag har en verdiskapning på 103 mrd kroner i året (2006), 7,4 % av Norges totale verdiskapning. Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 284 986 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336 667 kroner (2006). == Historie == I jernalderen var Trøndelag oppdelt i flere fylker, av norrønt «fylki» som har en dobbel betydning, folk og hær. Gjennom lang tid utviklet det seg et rettsfellesskap gjennom sameksistens, men sikkert også kamp. I vikingtiden (ca. 850–1050) var Trøndelag oppdelt i åtte fylker: Skøynafylke, Øynafylke, Verdølafylke, Sparbyggjafylke, Stiordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, som sammen med Nordmørafylke og Namdalen hadde én felles lov – Frostatingsloven og ett felles ting, Frostatinget.Tingene gav samfunnet et preg av å være statlig med indre landefred – i motsetning til rene ættesamfunn. Da Harald Hårfagre inntok Trøndelag, så var det uten annen kamp enn mord på en stormann, og når Olav Tryggvason fikk drept helten Jarnskjegge fra Ørlandet under «blotet på Mære», så brøt det ikke ut borgerkrig. Imidlertid ble konflikten løst som erstatningssak på tinget. Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på «Loktu/Logtun» på Frosta. I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838–900) ble Trøndelag kontrollert av ladejarlene. Med sete på Lade i det østlige Trondheim var ladejarlene en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030. === Den romersk-katolske perioden === Embetet som erkebiskop i Nidaros ble opprettet i 1154. Han var direkte underlagt paven i Roma (Avignon 1303–1380). Nidaros katedralskole Schola Cathedralis Nidarosiensis ble grunnlagt samtidig i 1153/54. Fransiskanerne fikk den opprinnelige Olavs-kirken, beliggende utgravd under det gamle rådhuset (Folkebiblioteket). Det eldste klosteret er "Augustiner" Elgeseter-kloster. Benediktiner-ordenen var imidlertid også tidlig etablert på Nidarholm for munker, derav navnet Munkholmen. Bakke-kloster var nonnekloster for Benediktinerne. Cistercienser-klosteret Tautra kloster på Frosta, "Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula", klosteret etterfulgte Cistercienser klosteret Munkeby på Levanger. Nidarosdomen sto ferdig i 1320. === Kalmarunionen; Slesvig-Holstein, Danmark, Norge og Sverige (1397–1523) === Kalmarunionen ble ledet av markgrever innenfor systemet til den tysk-romerske keisermakten. Margrete 1., Erik 1. av Pommern, og Christoffer 1. av Bayern var alle tre markgrever under den tysk-romerske keiseren. Aslak Bolts jordebok opprettes ca. 1430 etter forbilde fra de Italienske bystater som register med rettslig troverdighet. Det betinget en stat el. som garantist, og det var Erkebispesetet i Nidaros. Derfor var det bla. maktpåliggende å ha aksept for egen mynt. I 1444 gikk Erkebiskopen mot riksrådets flertall inn for "vinterligge" for Hanseatene i Bergen. Erkebispesetets skatteinntekter fra de nordlige landsdelene ble for en stor del betalt i fisk, og beslutningen medførte sikker inntekt i valuta. Beslutningen var ikke populær fordi Lybeckerne (Hanseatene) var oppfattet som selve arvefienden av oldenburgerne. Utover 1400-tallet styrkes Danmarks stilling vesentlig og etter 1450 – konsolideres stillingen som den sterkere part i unionen. Den danske konge leder an først i kraft av status som markgreve vasall under den Tysk-Romerske keisermakten. I 1534 er Steinvikholm slottsfestning på Skatval ferdigbygd. Den brukes som kanselli for riksrådet og etterhvert som tilfluktssted for Erkebiskopen frem til reformasjonen. === Reformasjonen i Trøndelag === Det oppsto en politisk maktkamp hvor adelen, med Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Østrått) som en av frontfigurene, ble trukket over på kongemaktens side. I 1537 ble Benediktinerklosteret på Munkholmen (Nidarholm) på direkte ordre fra general Johan Rantzau skutt i filler, av kanonene på de danske krigsskip som inntar Trondheimsfjorden. Dette innledet de videre krigshandlingene som etterhvert driver den katolske kirke ut av Trondheim for godt, og dermed hele landet. Alle klostre blir stengt. Den katolske kirke var nedkjempet, og makten kunne dermed plukkes som en overmoden frukt. Johan Rantzau hadde selv vært tilstede under Riksdagen i Worms og sett Martin Luther forsvare seg mot den tysk-romerske keiserens tiltale, kilde: "Danmark-Norges historie" bind III. Den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektson flyktet landet etter at eksiloppholdet på Steinvikholmen heller ikke ga trygghet lenger. Bispen hadde inntil det siste håpet på militær assistanse fra den tysk-romerske keiseren, men forgjeves. === Trøndelag i Danmark-Norge (1537–1660) === Steinvikholmen brenner i 1542, men blir gjenoppbygd og restaurert som rennessanseslott. Steinvikholmen blir sammen med Erkebispegården oppgradert til residensslott for Kongen og lensherren. Jemtland og Herjedalen har i likhet med Hålogaland fra gammelt ligget i forbund med Trøndelag. Herjedalen hadde helt siden middelalderen ligget under Nidaros erkebispedømme, og frem til freden i Brømsebro vært en del av Trondhjems len. Jamtland hadde derimot en tid blitt kirkelig underlagt erkebiskopen i Uppsala. Den Nordiske 7-årskrig (1563–1570) I 1564 under den nordiske syvårskrigen hadde den svenske kongen (Kong Erik XIV) for første gang nådd Trondheim via Jamtland under franskmannen Claude Collart s kommando. Steinvikholmen var under beleiring og svenskene behersket høydedraget over Singsaker ( omtrent der Kristiansten festning er i dag). Felttoget var ikke vellykket og resulterte ikke i noen varig makt. Ved freden i Stettin i 1570 var Jamtland igjen kirkelig underlagt Nidaros.I 1571 utnevner Fredrik II Ludvik Munk til lensherre over Trøndelag, Jamtland og Herjedalen. Han blir stattholder i 1577, men avsatt etter misnøye fra Trønderske bønder i 1583. Kalmarkrigen (1611–13) I 1611 hadde riksråd Jens Bjelke iverksatt et felttog mot Jamtland. Felttoget var lite ærerikt for de trønderske styrkene. Troppene var dårlig organisert og det endte med tilbaketrekking.I 1613 beordret Christian IV at Steinvikholm slott skulle ødelegges. En ny hærordning ble etablert i 1628. Trondhjemske regiment "De Nordenfjeldske Dragonregimenter", til offiserene ble det importert svenske halvblodshester, øvrige kavaleri ble forsynt med hester fra gårdene."Nordenfjeldske infanteri regiment" Hannibalfeiden (1643–45) Trønderske soldater fra de Nordenfjeldske Dragonkompagnier inntok Frøsø skanse i 1644, og ble av jamtene mottatt som befriere. Danmark-Norge sin periode som den førende stormakt i Norden gikk mot slutten. Til tross for militær seier ble Jamtland og Herjedalen sammen med Halland, Gotland og Øsel avgitt til Sverige i 1645 ved freden i Brømsebro.Røros kobberverk ble etablert i 1644, året etter ble Røros grenseby (se ovenfor under freden i Brømsebro). Bjelke/Krabbefeiden 1657–1660 Trønderske soldater erobret på nytt Jamtland og Herjedalen i 1657. Erobringen resulterte ikke i noen varig makt på tross av militære seire. I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal og Bohuslän som en følge av freden i Roskilde. Gjenerobringen av Trondhjems len fant sted i 1660, og freden i København stadfestet at regionen igjen var en del av Danmark-Norge. En skal da huske at 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen hadde blitt tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg. Kong Karl X Gustav hadde fryktet at trønderne skulle lykkes i å mobilisere mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i tankegangen om "splitt og hersk". Et betydelig antall trønderske soldater tjenestegjorde allerede før freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, som resultat av den svenske tvangsvervingen var et betydelig innhogg i den mannlige delen av befolkningen i landsdelen. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; mange av gårdene hadde ikke nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom. Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet.En annen direkte effekt av at Trøndelag og Trondheim stadig var utsatt for krigshandlinger var minsket handel over Trondheim, og økt handel over Bergen. Fredrik III tok grep om handelspolitikken, og hanseatene fikk handelsforbud nord for Bergen. Kongemakten tok hånd om norgeshandelen og skatteinntektene herfra, og en betydelig andel ble igjen lagt over de Trondhjemske handelshus. Skjønt det svenske styret var kortvarig (1658–1660), skulle det vise seg å ha stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. Det svenske styret hadde av flere grunner blitt oppfattet som ugunstig, bl.a. av en vesentlig skatteøkning. Okkupasjonen og gjenerobringen (1660) ble derfor også en slags svenneprøve på Trøndernes "nasjonale sinnelag" – dansk eller svensk. Samme år som de Nordenfjeldske Dragonregimenter gjenerobret Trøndelag under Jørgen Bjelkes kommando, så gjorde Fredrik III statskupp og innførte kongelig enevelde. Misnøyen med det svenskestyret i Trøndelag ble ved politisk kløkt utnyttet av Fredrik III, som forsto at trøndernes sinnelag var kritisk i forhold til konserveringen av den norske delen av den eneveldige unionsstaten. Ove Bjelke deltok i kongehyllingen av Fredrik III i 1661. Begivenheten som er den andre i rekken, fant sted på nyutbygde Akershus festning. === Trøndelag i den eneveldige unionsstaten 1660–1814 === I siste halvdel av 1600-tallet var det stor innvandring til Trøndelag, hovedsakelig fra Slesvig-Holsten. Innvandrerne rekrutterte gjerne handelsstanden i byene, men også til befolkning på bygda. En annen innvandring som skjedde omtrent samtidig var importert arbeidskraft til den tiltakende gruveindustrien i Trøndelag. Sommeren 1718 hadde kong Carl XII lykkes med å sette opp en helt ny og angrepsklar hærstyrke bestående av styrker fra Viborg, Tavastehus, Åland, Norrbotten samt de Norrlandske og Jamtlandske regimenter; 7000 kavaleri og 3000 infanteri, til sammen 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldts ledelse. Felttoget startet i Duved 21. august 1718, målet var å innta Trondheim i løpet av seks uker. Angrepet endte i et tilbaketog for svenskene hvor ca. 3 000 soldater døde i Tydalsfjellene. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet i Trondheim i 1760, først under navnet "det Throndhiemske selskab" Trøndelag ble i 1804 delt opp i Søndre Trondhjems amt og Nordre Trondhjems amt. == Kultur == Adresseavisen utkommer i Trondheim, og er landets eldste dagsavis. Fylket har to offentlige teaterhus, Trøndelag Teater i Trondheim og Turnéteatret i Trøndelag med base i Verdal. Andre teaterhus er Teaterhuset Avant Garden i Trondheim. Studentersamfundet i Trondheim arrangerer kulturfestivalen UKA annethvert år ifra året 1917. Olavsfestdagene i Trondheim og Norsk revyfestival på Høylandet er blant fylkets største kulturfestivaler. Fylket er kjent for friluftsteatre eller spel med historiske motiv. Det mest kjente spelet er Spelet om Heilag Olav som framføres på Stiklestad hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager. Andre friluftsspel er Korsvikaspelet som omhandler dramaet rundt Olav Tryggvasons ankomst og Håkon jarls død på Rimol. Olav Engelbrektsson er en friluftsopera-forestilling som spilles hvert år på Steinvikholmen og handler om dramatikken under reformasjonen. Elden som spilles på Røros handler om Karolinernes dødsmarsj i Trøndelag. === Mat og drikke === Sodd er ofte blitt kalt "nasjonalretten" i Trøndelag, og er en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og kjøtterninger. Til tilbehør serveres gjerne skjenning eller annet flatbrød og ingefærøl. === Musikk === Musikalske tradisjoner står sterkt i Trøndelag, og landsdelen kan skilte med en rekke kjente utøvere av både folkemusikk, rock, klassisk musikk, pop og jazzmusikk. Folkemusikktradisjonen kjennetegnes ved at musikken fra Trøndelag er litt mindre sentimental enn i andre deler av Norge. svært mange av Norges jazzmusikere er fostret på den verdenskjente jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim, og regionen har et unikt klassisk musikkmiljø som evner å samarbeide på tvers av sjangere. Mest kjent er nok likevel trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk. Kjente pop og rockeartister fra Trøndelag inkluderer: Gerd og Otto Sven Nyhus Spellmann fra Røros Asmund Bjørken Spellmann og jazzmusiker fra Verdal Arnsteins gammeldansorkester fra Selbu. Stein Ingebrigtsen – pop/rock artist fra Namsos Prudence - tidlig rockeband fra Namsos som var forbilder for mange av de senere norske rockeartistene. Hans Rotmo og Vømmøl Spellmannslag. Åge Aleksandersen – sanger i Prudence som ble langt mer kjent for sin solokarriere. Terje Tysland – gitarist i Prudence, som fulgte Åge Aleksandersens eksempel Knutsen & Ludvigsen The Kids – band som med Dag Ingebrigtsen i front toppet alle norske lister med «Forelska i Lærer'n» høsten 1980. TNT – Heavy rock-band fra Trondheim Stage Dolls Heavy rock band D.D.E. – Namsosgruppe og Norges mestselgende band nasjonalt sett. Ida Jenshus -Folkrock/countryartist fra Steinkjer Chand Torsvik – Trønderrocker fra Namsos DumDum Boys – rockeband fra Trondheim Tre Små Kinesere Trondheims-band med Ulf Risnes som frontfigur. Motorpsycho – Trondheimsband som også er kjent internasjonalt. Askil Holm – Namsosmusiker med band- og solokarr]]iere. JohnDoe – band med fotfeste i Trondheim. Paul Okkenhaug – komponist i fra Levanger Gåte, som rocket opp gammel norsk folkemusikk Astrid Smeplass - popartist fra Rennebu.Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock, Frøyafestivalen og Steinkjerfestivalen. Det er også i Trøndelag det som sannsynligvis er verdens lengstlevende pop- og rock konkurranse arrangeres, Trøndersk mesterskap i pop og rock. Arrangementet har blitt holdt uavbrutt siden 1962, og feiret 50-årsjubileum i 2011. Rock City i Namsos. Kultursenteret skal være et samarbeid mellom Namsos og Trondheim, og inkluderer bl.a. opprettelsen av et nasjonalt rockemuseum. I 2010 åpnet det nasjonale senteret for pop og Rock, Rockheim på Brattøra i Trondheim. Kjente trønderske klassiske utøvere og komponister inkluderer: Luftforsvarets musikkorps Trondheim Symfoniorkester TrondheimSolistene Arve Tellefsen Nidarosdomens Guttekor == Transport == Størenbanen åpnet i 1864 mellom Trondheim og Støren og var første jernbanestrekning i Trøndelag Rørosbanen åpnet i 1877 og var Norges første stamjernbanestrekning. Meråkerbanen åpnet i 1881, mellom Trondheim og Storlien med videre forbindelse til Östersund og Stockholm. Thamshavnbanen åpnet 1908 mellom Thamshavn på Orkanger og Løkken Verk i Meldal. Den var Norges første elektriske jenbane. Persontrafikken ble nedlagt i 1963, kistransporten fra gruvene på Løkken i 1974, siden 1983 museumsjernbane. Dovrebanen åpnet i 1921, og ble alternativ stambane mellom Trondheim og Oslo. (elektrifisert i 1970) Nordlandsbanen fra Hell til Bodø, åpnet etappevis og var ferdig til Bodø i 1962. Namsosbanen, fra Grong til Namsos, nedlagt. Lokaltog mellom Trondheim, Trondheim lufthavn, Værnes og Steinkjer går hver time. Hovedflyplassen i Trøndelag er Trondheim lufthavn, Værnes, en internasjonal lufthavn lokalisert i Stjørdal kommune. Regionale flyplasser finnes i Namsos, Røros, Rørvik og Ørland. Ferge to steder over Trondheimsfjorden fra Flakk til Rørvik og fra Valset til Brekstad. Kystekspressen Trondheim – Kristiansund. Hurtigruten stopper i Trondheim og Rørvik. E6 går fra sør til nord i regionen, og passerer gjennom de fleste større byene. E14 starter i Stjørdal og går til Sundsvall i Sverige. E39 starter sør for Trondheim og går sørvest til Møre og Romsdal. Fylkesvei 17 starter nord for Steinkjer og går langs kysten nordover til Bodø. Riksvei 3 sørover gjennom Østerdalen starter i Rennebu. == Politikk == === Myndigheter === Trøndelag fylkeskommune har sete i Steinkjer, der rådmannsfunksjonen er lagt. Ordførerfunksjonen er lagt til Trondheim.Fylkestinget er fylkeskommunens øverste politiske organ. Etter valget i 2019 vil fylkestinget bestå av 59 medlemmer. Fylkeskommunens administrative ledelse består av fylkesrådmann, assisterende fylkesrådmann og fem fylkesdirektører som styrer hver sine fagfelt: utdanning, kultur og folkehelse, plan og næring, samferdsel, samt økonomi og digitalisering. === Stortingsvalg 2021 === Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Trøndelag: === Stortingsvalget 2017 === Ved stortingsvalget 2017 var det 334 024 stemmeberettigede velgere i Trøndelag, som utgjorde 8,9 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 261 846 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,4 %. Det ble avgitt 260 214 godkjente stemmer, 1 632 blanke stemmer og 546 stemmer som ble forkastet. Tabellen viser stemmefordelingen: === Stortingsvalget 2013 === Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013: Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet: Trøndelags 15 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene: === Lokalpolitikk === Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 68,5 % av innbyggerne i Trøndelag i en kommune med ordfører fra Arbeiderpartiet (jfr. tabelloversikten Norges kommuner). Sør-Trøndelag fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Nord-Trøndelag fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og har en parlamentaristisk styringsform. === Sammenslåing av fylkene === 27. april 2016 vedtok de to fylkestingene å søke om å slå de to fylkene Nord- og Sør-Trøndelag sammen til ett fylke. Dette ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2016. Trøndelag fylke ble etablert 1. januar 2018 og er Norges tredje største i areal og femte største i antall innbyggere.De 78 representantene som i 2015 ble innvalgt i de to fylkestingene ble automatisk overført til det nye fylkestinget fra januar 2018. Fra og med fylkestingsvalget i 2019 velges kun 59 medlemmer inn i fylkestinget. Rindal kommune ble overført fra Møre og Romsdal til Trøndelag i 2019, og i 2020 ble Halsa kommune overført fra samme fylke til Trøndelag, og inngår i nye Heim kommune. == Distrikter i Trøndelag == Namdalen Fosen Innherred Stjørdalen Trondheimsregionen Gauldalen Orkdalsregionen == Byer og tettsteder == === Tettsteder i Trøndelag === Nedenfor angis de største av de totalt 106 tettstedene i Trøndelag, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022(kommune i parentes): Trondheim – 194 860 (Trondheim) Stjørdalshalsen – 13 378 (Stjørdal) Steinkjer – 12 887 (Steinkjer) Levanger – 10 384 (Levanger) Namsos – 8 307 (Namsos) Verdalsøra – 8 535 (Verdal) Orkanger/Fannrem – 8 890 (Orkland) Malvik – 7 150 (Malvik 6 382, Trondheim 768) Melhus – 6 957 (Melhus) Hommelvik – 5 800 (Malvik) Oppdal – 4 390 (Oppdal) Røros – 3 836 (Røros) Klæbu – 3 424 (Trondheim) Rørvik – 3 385 (Nærøysund) Buvika/Ilhaugen – 3 157 (Skaun) Kyrksæterøra – 2 484 (Heim) Støren – 2 306 (Midtre Gauldal) Brekstad – 2 381 (Ørland) Skogn – 1 960 (Levanger) Kolvereid – 1 728 (Nærøysund) === Byer i Trøndelag === Disse 10 stedene har bystatus, Røros har valgt å presentere seg som bergstad. Trondheim (Trondheim) Steinkjer (Steinkjer) Stjørdalshalsen (Stjørdal) Levanger (Levanger) Namsos (Namsos) Verdalsøra (Verdal) Orkanger (Orkland) Rørvik (Nærøysund) Brekstad (Ørland) Kolvereid (Nærøysund) == Kommuner i Trøndelag == Den 1. januar 2020 ble antall kommuner i Trøndelag redusert fra 48 til 38. De er: == Se også == Nordenfjells Midt-Norge == Referanser == == Litteratur == Jørn Sandnes (1971). Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600. Universitetsforlaget. Per Sveaas Andersen (1977). Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130. Universitetsforlaget. ISBN 8200024121. Olav Skevik (1997). Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 8291316287. Harald A. Nissen (2000). Trøndelagsbibliografien : Oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng. Trondheim og Steinkjer: Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Trøndelag hos Wikivoyage

Sør-Trøndelag Regiment var et regiment i Hæren som ble opprettet 1. august 1995.

https://no.wikipedia.org/wiki/Shaone_Morrisonn

2023-02-04

Shaone Morrisonn

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Ishockeyspillere for Boston Bruins', 'Kategori:Ishockeyspillere for Buffalo Sabres', 'Kategori:Ishockeyspillere for Washington Capitals', 'Kategori:Ishockeystubber', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vancouver', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05']

Shaone Morrisonn (født 23. desember 1982 i Vancouver, Britisk Columbia) er en profesjonell ishockey-back som spiller for Washington Capitals i NHL.

Shaone Morrisonn (født 23. desember 1982 i Vancouver, Britisk Columbia) er en profesjonell ishockey-back som spiller for Washington Capitals i NHL. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Shaone Morrisonn – National Hockey League (NHL) (en) Shaone Morrisonn – Hockeydb.com (en) Shaone Morrisonn – Hockey-Reference.com (en) Shaone Morrisonn – Legends of Hockey (en) Shaone Morrisonn – Eliteprospects.com

Shaone Morrisonn (født 23. desember 1982 i Vancouver, Britisk Columbia) er en profesjonell ishockey-back som spiller for Washington Capitals i NHL.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hal_Nerdal

2023-02-04

Hal Nerdal

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske kombinertløpere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Australia', 'Kategori:Norske migranter', 'Kategori:Personer fra Rana kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Herlof «Hal» Nerdal (født 22. september 1927 i Dalsgrenda, Nord-Rana, Norge) er en norskfødt australsk tidligere idrettsutøver som deltok i kombinert i OL i Squaw Valley i 1960. Han er den eneste australier som har deltatt i skihopping (kombinert eller spesielt hopp) i OL. Hal Nerdal ble sist av 31 deltakere. Han representerte YMCA Ski Club of Canberra. Nerdal flyttet til Australia i 1951 og arbeidet med byggingen av et damanlegg i Snowy Mountains som det norske selskapet Ing. F. Selmer hadde fått kontrakten på. Etter at anleggsarbeidet var ferdig, flyttet han i 1955 til Canberra. Han var så hjemme i Norge igjen i et par år, før han i 1957 bosatte seg for godt i Australia, først i Canberra, fra 1972 i Brisbane.

Herlof «Hal» Nerdal (født 22. september 1927 i Dalsgrenda, Nord-Rana, Norge) er en norskfødt australsk tidligere idrettsutøver som deltok i kombinert i OL i Squaw Valley i 1960. Han er den eneste australier som har deltatt i skihopping (kombinert eller spesielt hopp) i OL. Hal Nerdal ble sist av 31 deltakere. Han representerte YMCA Ski Club of Canberra. Nerdal flyttet til Australia i 1951 og arbeidet med byggingen av et damanlegg i Snowy Mountains som det norske selskapet Ing. F. Selmer hadde fått kontrakten på. Etter at anleggsarbeidet var ferdig, flyttet han i 1955 til Canberra. Han var så hjemme i Norge igjen i et par år, før han i 1957 bosatte seg for godt i Australia, først i Canberra, fra 1972 i Brisbane. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hal Nerdal – Olympedia (en) Hal Nerdal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Hal Nerdal – Australian Olympic Committee

Herlof «Hal» Nerdal (født 22. september 1927 i Dalsgrenda, Nord-Rana, Norge) er en norskfødt australsk tidligere idrettsutøver som deltok i kombinert i OL i Squaw Valley i 1960.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stellan_Skarsg%C3%A5rd

2023-02-04

Stellan Skarsgård

['Kategori:Amanda for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Amandaprisen 2010', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen']

Stellan Skarsgård (født 1951) er en svensk skuespiller som har hatt sentrale roller i flere internasjonalt kjente filmer.

Stellan Skarsgård (født 1951) er en svensk skuespiller som har hatt sentrale roller i flere internasjonalt kjente filmer. == Bakgrunn og virke == Skarsgård har hatt sentrale roller i verdenskjente filmer som Pirates of the Caribbean, Deep Blue Sea, Den enestående Will Hunting, Insomnia, Den demokratiske terroristen, Mamma Mia, Engler og Demoner, Thor og The Avengers. Han debuterte i 1968 i tv-serie Bombi Bitt och jag. Han fikk sitt gjennombrudd i rollen som den enfoldige og undertrykte bondegutten Sven i dramafilmen Den enfaldige mördaren (1982). == Filmografi (utvalg) == 1989 – Förhöret 1989 – Dekknavn Coq Rouge 1990 – God aften, herr Wallenberg 1992 – Den demokratiske terroristen 1995 – Kjærlighetens kjøtere 1995 – Hundene i Riga 1996 – Breaking the Waves 1997 – Den enestående Will Hunting 1997 – Insomnia 1999 – Deep Blue Sea 2000 – Timecode 2000 – Aberdeen 2000 – Dancer in the Dark 2002 – No Good Deed 2004 – King Arthur 2006 – Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest 2007 – Pirates of the Caribbean: At World's End 2007 – Arn – Tempelridderen 2008 – Mamma Mia! 2009 – Engler & demoner 2010 – Kongen av Bastøy 2010 – En ganske snill mann 2011 – The Girl with the Dragon Tattoo 2011 – Melancholia 2011 – Thor 2012 – The Avengers 2013 – Nymphomaniac 2014 – Kraftidioten 2015 – Eventyret om Askepott 2015 – The Avengers: Age of Ultron 2019 – Håp 2019 - Chernobyl (TV-serie) 2019 – Ut og stjæle hester 2021 – Dune == Priser og nominasjoner == Guldbaggen 1982 i klassen beste mannlige hovedrolle for Den enfaldige mördaren Guldbaggen 1990 i klassen beste mannlige hovedrolle for Dekknavn Coq Rouge Nominert til Amandaprisen 1996 i klassen beste mannlige skuespiller for Kjærlighetens kjøtere Nominert til Amandaprisen 1997 i klassen beste mannlige skuespiller for Insomnia Amandaprisen 2010 i klassen beste mannlige hovedrolle for En ganske snill mann Kanonprisen 2010 i klassen beste mannlige hovedrolle for En ganske snill mann Guldbaggen 2018 i klassen beste mannlige birolle for Borg Nominert til Kanonprisen 2019 i klassen bese mannlige hovedrolle for Håp Nominert til Amandaprisen 2020 i klassen bese mannlige skuespiller for Håp == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Stellan Skarsgård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stellan Skarsgård på Internet Movie Database (no) Stellan Skarsgård hos Filmfront (sv) Stellan Skarsgård i Svensk Filmdatabas (da) Stellan Skarsgård på Filmdatabasen (da) Stellan Skarsgård på danskefilm.dk (da) Stellan Skarsgård på danskfilmogtv.dk (da) Stellan Skarsgård på Scope (fr) Stellan Skarsgård på Allociné (en) Stellan Skarsgård på AllMovie (en) Stellan Skarsgård hos Turner Classic Movies (en) Stellan Skarsgård på Apple Music (en) Stellan Skarsgård på Discogs (en) Stellan Skarsgård på MusicBrainz (en) Stellan Skarsgård på SoundCloud (en) Stellan Skarsgård på Spotify (en) Stellan Skarsgård på Songkick (en) Stellan Skarsgård på Last.fm (en) Stellan Skarsgård på Genius — sangtekster (en) Stellan Skarsgård på AllMusic

Gustaf Caspar Orm Skarsgård (født 12. november 1980 på Södermalm i Stockholm) er en svensk skuespiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Knutsen_OAS_Shipping

2023-02-04

Knutsen OAS Shipping

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Norske rederier', 'Kategori:Sjøfart i Haugesund']

Knutsen OAS Shipping AS er et privat eid rederi lokalisert i Haugesund på vest-kysten av Norge. Rederiet har en flåte på 39 skip og 11 nybygg på vei. Knutsen OAS Shipping har hatt en jevn vekst i både økonomi og antall skip siden levering av de to første i 1987. Nå har rederiet en politikk om å kontrahere nye skip når man har inngått kontrakt med langsiktige kunder. Selskapet har røtter tilbake til 1896, da grunnleggeren kjøpte sitt første skip. På den tiden drev man også med fiske i tillegg til nordsjøfart. Etter hvert utvidet man med linjeskip mellom Europa og Sør-Amerika, senere også til Orienten. På 1930-tallet var rederiet den tredje største rederigruppen i Norge. På 1970-tallet investerte selskapet i tankskip, og da tankskipskrisen kom i slutten av 1970-årene, fikk rederiet økonomiske problemer. I 1984 forlot Knutsen-familien selskapet. Aktivitetene ble da reorganisert med nye eiere, som likevel beholdt det tradisjonsrike navnet. I 2008 overtok administrerende direktør Trygve Seglem aksjeposten som tidligere hadde vært eid av Jens Ulltveit-Moe og ble majoritetsaksjonær i Knutsen OAS Shipping AS. Knutsen OAS står for Ole Andreas Sønn

Knutsen OAS Shipping AS er et privat eid rederi lokalisert i Haugesund på vest-kysten av Norge. Rederiet har en flåte på 39 skip og 11 nybygg på vei. Knutsen OAS Shipping har hatt en jevn vekst i både økonomi og antall skip siden levering av de to første i 1987. Nå har rederiet en politikk om å kontrahere nye skip når man har inngått kontrakt med langsiktige kunder. Selskapet har røtter tilbake til 1896, da grunnleggeren kjøpte sitt første skip. På den tiden drev man også med fiske i tillegg til nordsjøfart. Etter hvert utvidet man med linjeskip mellom Europa og Sør-Amerika, senere også til Orienten. På 1930-tallet var rederiet den tredje største rederigruppen i Norge. På 1970-tallet investerte selskapet i tankskip, og da tankskipskrisen kom i slutten av 1970-årene, fikk rederiet økonomiske problemer. I 1984 forlot Knutsen-familien selskapet. Aktivitetene ble da reorganisert med nye eiere, som likevel beholdt det tradisjonsrike navnet. I 2008 overtok administrerende direktør Trygve Seglem aksjeposten som tidligere hadde vært eid av Jens Ulltveit-Moe og ble majoritetsaksjonær i Knutsen OAS Shipping AS. Knutsen OAS står for Ole Andreas Sønn == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Knutsen OAS Shipping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rederiets hjemmeside

Knutsen OAS Shipping AS er et privat eid rederi lokalisert i Haugesund på vest-kysten av Norge. Rederiet har en flåte på 39 skip og 11 nybygg på vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Svartalv

2023-02-04

Kenneth Svartalv

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Gehenna-medlemmer', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske thrash metal-musikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01']

Kenneth Svartalv Skibrek Halvorsen (født 1976), også kjent under artistnavnet «Destroyer», er en norsk black- og death metal-vokalist og -bassist. Fra 1993 til 1996 var han medlem av Gehenna, der han spilte bass. Han har også vært medlem av Aeternus og Carpe Tenebrum. Han er i dag medlem av bandene Nocturnal Breed, som han har vært medlem i siden 1993, og Aiwas. Han har vært session-medlem i black metal-bandet Satyricon.

Kenneth Svartalv Skibrek Halvorsen (født 1976), også kjent under artistnavnet «Destroyer», er en norsk black- og death metal-vokalist og -bassist. Fra 1993 til 1996 var han medlem av Gehenna, der han spilte bass. Han har også vært medlem av Aeternus og Carpe Tenebrum. Han er i dag medlem av bandene Nocturnal Breed, som han har vært medlem i siden 1993, og Aiwas. Han har vært session-medlem i black metal-bandet Satyricon. == Eksterne lenker == (en) Kenneth Svartalv på Discogs

Norsk

https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Buch

2023-02-04

Axel Buch

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Høyre-ordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Ordførere i Trondheim', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Rådmenn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget']

Axel Buch (født 10. august 1930 i Trondheim, død 30. juli 1998 på Inderøy) var en norsk forretningsmann, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var ordfører i Trondheim 1976–1979.

Axel Buch (født 10. august 1930 i Trondheim, død 30. juli 1998 på Inderøy) var en norsk forretningsmann, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var ordfører i Trondheim 1976–1979. == Liv og virke == === Bakgrunn === Axel Buch var sønn av grossist Nicolay Buch og Cecilie Lykke. Axel Buch giftet seg i 1959 med Aase Randi Unneberg, men ekteskapet ble oppløst. Buch giftet seg i 1987 med tidligere ordfører Anne-Kathrine Parow.Etter artium ved Trondheim katedralskole i 1949 fikk han en merkantil utdannelse i Norge, England og USA. === Karriere === Buch arbeidet for Thiis & Co. i Oslo, Ranheim Papirfabrikk ved Trondheim og Høganäs-Bolaget i Skåne. I 1956 gikk han inn i familiebedriften Nicolay Buch, som drev engrosvirksomhet innen byggevarer i Trondheim samt Hylla kalkverk på Inderøy. Han ble prokurist i 1959, disponent i 1963 og ansvarlig eier i 1964. Han eide gården Hammer på Inderøy.Han hadde sentrale posisjoner i Trondheim fra 1960-årene. Han var medlem av Trondheim bystyre og formannskap og hadde også vært varaordfører før han var ordfører 1976–1979. Etter valget i 1979 var det borgerlig flertall i bystyret, men Fremskrittspartiets ene representant stemte på Olav Gjærevoll fra Arbeiderpartiet for å sikre fortsatt trikkedrift. Høsten 1981 inngikk Arbeiderpartiet og Høyre et valgteknisk samarbeid som valgte Anne Kathrine Parow og Buch til ordfører og varaordfører for perioden 1982–1983. Buch var vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 1977–1985.I 1985 ble han rådmann i Trondheim. Etter valget i 1989 kom det til strid om rådmannens ulike roller. Han var styremedlem i Forretningsbanken og senere Fokus Bank, som var kommunens hovedbankforbindelse, og i flere andre bedrifter som fikk oppdrag av kommunen. Striden endte med at Buch fikk ros for sin innsats. Eksterne verv var avklart med byens politiske ledelse, selv om de var i strid med vanlig praksis. == Æresbevisninger == Buch var svensk honorær konsul i Trondheim 1981–1997 og ble utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjerneordenen. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Axel Buch hos Stortinget (no) Axel Buch hos Norsk senter for forskningsdata

Axel Buch (født 10. august 1930 i Trondheim, død 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_R%C3%B8nning_(langrennsl%C3%B8per)

2023-02-04

Ole Rønning (langrennsløper)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ole Rønning (født 19. mai 1987) er en norsk langrennsløper som går for skiklubben Skogn IL. Han er tremenning med den mer kjente langrennsløperen Eldar Rønning. Rønning har deltatt i FIS-renn, Skandinavisk cup og Norgesmesterskap på ski. Hans beste resultat i FIS-renn (per 23. januar 2009) er en 31.-plass på sprint klassisk i Gålå den 6. desember 2008. I vanlig distanserenn er en 33.-plass det beste resultatet i et FIS-renn, på 15 km fristil i Hovden den 11. mars 2007. Hans beste resultatet i Skandinavisk cup er en 34.-plass på 15 km klassisk den 16. februar 2008. Ole har opprinnelig sin styrke i fristil, men hans beste resultat i et norgesmesterskap er fra 15 km klassisk. Under Norgesmesterskapet på ski 2009 tok han 15.-plass på 15 km klassisk og 33.-plass på 30 km dobbel jaktstart. Han og Anders Myrland kjempet opprinnelig om den siste plassen på stafettlaget til Skogn IL, men da Eldar Rønning trakk seg fikk begge de to gå, sammen med ankermannen Johan Kjølstad. Myrland gikk første etappe på stafetten, og Ole sendte ut Kjølstad på en femteplass ved andre veksling. De gikk inn til tredjeplass etter at Kjølstad spurtslo Ole-Marius Bach i kampen om bronsemedaljen. Det ble Rønnings beste norgesmesterskap (per 2009), selv om han hadde en kronglete sesongoppkjøring og slet før jul.

Ole Rønning (født 19. mai 1987) er en norsk langrennsløper som går for skiklubben Skogn IL. Han er tremenning med den mer kjente langrennsløperen Eldar Rønning. Rønning har deltatt i FIS-renn, Skandinavisk cup og Norgesmesterskap på ski. Hans beste resultat i FIS-renn (per 23. januar 2009) er en 31.-plass på sprint klassisk i Gålå den 6. desember 2008. I vanlig distanserenn er en 33.-plass det beste resultatet i et FIS-renn, på 15 km fristil i Hovden den 11. mars 2007. Hans beste resultatet i Skandinavisk cup er en 34.-plass på 15 km klassisk den 16. februar 2008. Ole har opprinnelig sin styrke i fristil, men hans beste resultat i et norgesmesterskap er fra 15 km klassisk. Under Norgesmesterskapet på ski 2009 tok han 15.-plass på 15 km klassisk og 33.-plass på 30 km dobbel jaktstart. Han og Anders Myrland kjempet opprinnelig om den siste plassen på stafettlaget til Skogn IL, men da Eldar Rønning trakk seg fikk begge de to gå, sammen med ankermannen Johan Kjølstad. Myrland gikk første etappe på stafetten, og Ole sendte ut Kjølstad på en femteplass ved andre veksling. De gikk inn til tredjeplass etter at Kjølstad spurtslo Ole-Marius Bach i kampen om bronsemedaljen. Det ble Rønnings beste norgesmesterskap (per 2009), selv om han hadde en kronglete sesongoppkjøring og slet før jul. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ole Rønning – FIS (langrenn) Bronse helt konge for Skogn (Trønder-Avisa)

Ole Rønning (født 19. mai 1987) er en norsk langrennsløper som går for skiklubben Skogn IL.