Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split2

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Aktualitetsprinsippet

2023-02-04

Aktualitetsprinsippet

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Evolusjon', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Vitenskapelig epistemologi', 'Kategori:Vitenskapsteori']

I vitenskapsteorien betegner aktualitetsprinsippet eller uniformitarisme antagelsen om at de naturlige prosesser som foregikk i fortiden er de samme som kan observeres i dag. Det sammenfattes ofte i begrepet «Nåtiden er nøkkelen til fortiden». Prinsippet ble først formulert innenfor geologien på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Geologiene James Hutton og Charles Lyell viste at de geologiske prosessene som virker i dag, må være de samme som også virket i en fjern fortid. Denne teorien sto i motsetning til katastrofismen som hadde rådet fram til da, en teori som forutsatte at jordens overflate var blitt dannet plutselig gjennom geologiske prosesser som var ulike noe av det man kan observere i nåtiden. Aktualitetsprinsippet fordrer at planeten er svært gammel, og forbindes gjerne med Huttons idé om «deep time». Gjennom å benytte moderne mål på sedimentasjonshastigheter og hvor fort elver sliter på terrenget rundt seg ble det for første gang mulig å gjennomføre dateringer av Jorda.

I vitenskapsteorien betegner aktualitetsprinsippet eller uniformitarisme antagelsen om at de naturlige prosesser som foregikk i fortiden er de samme som kan observeres i dag. Det sammenfattes ofte i begrepet «Nåtiden er nøkkelen til fortiden». Prinsippet ble først formulert innenfor geologien på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Geologiene James Hutton og Charles Lyell viste at de geologiske prosessene som virker i dag, må være de samme som også virket i en fjern fortid. Denne teorien sto i motsetning til katastrofismen som hadde rådet fram til da, en teori som forutsatte at jordens overflate var blitt dannet plutselig gjennom geologiske prosesser som var ulike noe av det man kan observere i nåtiden. Aktualitetsprinsippet fordrer at planeten er svært gammel, og forbindes gjerne med Huttons idé om «deep time». Gjennom å benytte moderne mål på sedimentasjonshastigheter og hvor fort elver sliter på terrenget rundt seg ble det for første gang mulig å gjennomføre dateringer av Jorda. == Referanser ==

I vitenskapsteorien betegner aktualitetsprinsippet eller uniformitarisme antagelsen om at de naturlige prosesser som foregikk i fortiden er de samme som kan observeres i dag. Det sammenfattes ofte i begrepet «Nåtiden er nøkkelen til fortiden».

https://no.wikipedia.org/wiki/Bliss_(album)

2023-02-04

Bliss (album)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2005', 'Kategori:Tone Damli Aaberge-album']

Bliss er den norske sangeren Tone Damli Aaberges debutalbum. Albumet ble utgitt 5. desember 2005 av EMI etter at hun fikk andreplassen i Idol samme år. Albumet solgte til gullplate og hadde den mest spilte låten på radio i over to måneder med singlen «The Bliss Song», som var nr. to på videotoppen på NRK Svisj i samme periode.

Bliss er den norske sangeren Tone Damli Aaberges debutalbum. Albumet ble utgitt 5. desember 2005 av EMI etter at hun fikk andreplassen i Idol samme år. Albumet solgte til gullplate og hadde den mest spilte låten på radio i over to måneder med singlen «The Bliss Song», som var nr. to på videotoppen på NRK Svisj i samme periode. == Sporliste == «The Bliss Song» «End of an Affair» «Keep on Keeping on» «The Moon Is a Harsh Mistress» «Lazy Day in Bed» «Somewhere Soft to Land» «Songbird» «Everything That I Am» «High Hopes» «I'll Get Myself Together» «Burn for You» «The Bliss Song» (video)

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun

2023-02-04

Knut Hamsun

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Knut Hamsun', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Norske omgangsskolelærere', 'Kategori:Nyrealismen', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune', 'Kategori:Personer fra Hamarøy kommune', 'Kategori:Personer fra Vågå kommune', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler']

Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 1859 i Vågå/Lom, død 19. februar 1952 på Nørholm) var en norsk forfatter. Han regnes som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og viser variasjon med hensyn til tema, ståsted og miljø. Han utga over 20 romaner, diktsamlingen Det vilde Kor, noveller, noen lite spilte skuespill, en reiseskildring og noen essay og debattartikler i dagspressen. Hans gjennombruddsroman var Sult fra 1890. Som yngre forfatter opponerte han mot realismen og naturalismen. Han argumenterte for en diktning med vekt på det uforutsigbare og irrasjonelle, de «sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv». Han regnes som opphavsmannen til den moderne psykologiske litteratursjangeren, med teknikker som stream of consciousness og indre monolog. Hans mest kjente verker fra 1890-årene Sult, Mysterier, Pan og Victoria regnes til nyromantikken i Norge. Senere nærmet han seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine «nordlandsromaner». Ideologisk beveget Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted, som også er blitt omtalt som reaksjonært. Han drev gjerne gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer og ville tilbake til patriarkalske tilstander. Han ble kontroversiell på grunn av sine politiske oppfatninger, særlig sin støtte til Adolf Hitler og den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Ved landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig unnlot påtalemyndigheten å reise tiltale, under henvisning til hans mentale tilstand.

Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 1859 i Vågå/Lom, død 19. februar 1952 på Nørholm) var en norsk forfatter. Han regnes som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og viser variasjon med hensyn til tema, ståsted og miljø. Han utga over 20 romaner, diktsamlingen Det vilde Kor, noveller, noen lite spilte skuespill, en reiseskildring og noen essay og debattartikler i dagspressen. Hans gjennombruddsroman var Sult fra 1890. Som yngre forfatter opponerte han mot realismen og naturalismen. Han argumenterte for en diktning med vekt på det uforutsigbare og irrasjonelle, de «sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv». Han regnes som opphavsmannen til den moderne psykologiske litteratursjangeren, med teknikker som stream of consciousness og indre monolog. Hans mest kjente verker fra 1890-årene Sult, Mysterier, Pan og Victoria regnes til nyromantikken i Norge. Senere nærmet han seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine «nordlandsromaner». Ideologisk beveget Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted, som også er blitt omtalt som reaksjonært. Han drev gjerne gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer og ville tilbake til patriarkalske tilstander. Han ble kontroversiell på grunn av sine politiske oppfatninger, særlig sin støtte til Adolf Hitler og den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Ved landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig unnlot påtalemyndigheten å reise tiltale, under henvisning til hans mentale tilstand. == Livet til Hamsun == === Oppvekst === Hamsuns fødested er vanligvis oppgitt å være Lom, men blir også påstått å være Vågå. 28. august 1859 ble han døpt i Garmo stavkirke, som nå står på Maihaugen. Sine første barneår tilbrakte han på gården Garmotræet i Lom, i et hus nå kjent som Hamsunstugu. Påsken 1860 flyttet hans far, 31 år gamle Peder Pedersen Skultbakken, til Hamarøy i Nordland (4,5 døgns reise med dampbåt fra Trondheim). Tre år senere kom hans kone, barna og svigerfaren flyttende etter fra Lom. I 1865 var familien etablert på gården Søndre Hamsund, som Skultbakken forpaktet samtidig som han arbeidet som skredder. Der vokste Knut Hamsun opp og tok senere navn etter stedet; men bare hans far står oppført i kirkeboken som innflytter, utflyttet fra Lom. Folketellingen i 1865 var den første som oppga folks fødested. Som voksen iscenesatte Hamsun seg selv ved å fortelle Edvard Brandes at han «var født paa Havet og opdraget i en norsk Fjeldbygd». Han gjorde seg også et år yngre enn han var, noe som først ble oppdaget da han fylte 50 i 1909. Ettersom faren hans først døde i 1907, og hans mor Tora Olsdatter i 1919, er det forunderlig at aldri noen litteraturforsker intervjuet dem om sønnen.Gården Hamsund som i dag er fredet, tilhørte bror til Hamsuns mor, den velstående handelsmannen Hans Olsen. Ni år gammel flyttet Hamsun inn hos Hans Olsen som var streng, sterkt religiøs og trangsynt, og Hamsun trivdes dårlig. Hamsun påstod at han av sin ætt bare kjente sine foreldre, mormor og morfar. «Længre tilbage er det nat.» Men både sønnen Tore og Thorkild Hansen, i sin bok Processen mod Hamsun, merker seg mulig påvirkning fra brødrene til Hamsuns mor: Den strenge, rike Hans som var eier av gården Hamsund, og skrønemakeren Ole som havnet i fengsel for å ha gjort tre kvinner gravide utenfor ekteskap; i løpet av ti år ble han far til fire «uekte» barn og satte gården over styr, så den gikk på tvangsauksjon i 1861 – den egentlige årsaken til oppbruddet fra Lom og flyttingen til Hamarøy, der morbror Hans skaffet dem tak over hodet på Hamsund. Ole kan være forklaringen på at Hamsun var så forsiktig med alkohol og kvinner til han hadde passert 30. Den angivelig strenge morbror Hans hjalp Ole økonomisk til han døde i 1869; og da Hamsuns foreldre fikk syv barn de ikke maktet å forsørge, tok Hans og stedets jordmor, Thora Andersen, til seg både Hamsun og hans lillesøster Sophie. Hamsun nevner ikke et eneste sted at han hadde med seg lillesøsteren da han flyttet til morbroren, eller det sosiale opprykket denne flyttingen innebar. Begge fikk noe skolegang, motsatt broren Peder som ble hentet ut av skolen for å hjelpe foreldrene; og Sophie (død i 1890) fikk utdanne seg til lærer, betalt av morbror Hans. I 1875 ba Hamsun om attest, og morbroren skrev at «Knut Pederson har for mig i noget over 2 Aar fungeret som Postaabner…og at han i den Tid var villig, paapasselig og oprigtig er det mig herved en sand Fornøielse at kunne meddele…samt at han efter min og mange Forstandiges Formening har meget gode Evner.»Vinteren 1868 begynte Hamsun på omgangsskolen som ble holdt hos en nabo. Ialt fikk han 252 dages skolegang, fordelt på 6 år. I 1874 sluttet han på skolen. Etter flere mislykkede rømningsforsøk flyttet Hamsun fra morbroren da han var 14 år gammel, reiste til Lom der han bodde hos sin gudfar som drev landhandel i Garmo. Her fikk han sin første erfaring som krambugutt. Den 4. oktober 1874 ble han konfirmert i Lom stavkirke. Deretter begynte en vagabondtilværelse som handelsbetjent, skomaker, skolelærer og veiarbeider. Etter å ha debutert med boken Den Gaadefulde, som ikke ble noen suksess, flyttet han til København. Heller ikke her slo han igjennom, og flyttet derfor tilbake til Norge. Høsten 1879 bodde han fire måneder i Øystese. Derfra kjennes flere detaljer fra dagbøkene til Jon N. Skaar, (sønn av Nils Skaar og bestefar til Jon J. Skaar). Skaar noterte i dagboken sin: Det er svært hvor høit han sigter denne tyveaars sjægløse gut, at gjøre en reise lige til København med sit manuskrift i den mening at selge det til Gyldendal, Norges største boghandler, og saa med en gang at komme igjen som en berømt mand - jovisst sigter han høit ... Jeg har prøvet noget av den historie selv - vel at mærke dog kuns mens jeg var 20 år - nu er jeg 26 og sigter meget lavere - og træffer ikke alligevel. Og at Knut Pedersen skulde være nogen sædvanlig begavelse, det tror jeg dog knapt. Det er mulig han er et lyst hoved, men jeg tviler paa hans originalitet === Til USA 1882 og 1886 === Hamsun var to ganger i USA, første gang fra februar 1882 til høsten 1884 og andre gang fra høsten 1886 til sommeren 1888. Han reiste som immigrant og ble rådet til å ta vanlig arbeid. I løpet av de til sammen fire årene i USA jobbet han som jordarbeider og grisepasser, handelsbetjent i Elroy, kontorist i Madelia og sekretær hos den norske unitariske dikterpresten Kristofer Janson i Minneapolis. Dertil var han innhøstingsarbeider på prærien, sporvognskonduktør i Chicago, litterær foredragsholder og journalist. Det var under besøkene i Amerika at Hamsun først leste forfatteren Mark Twain, som angivelig ble en viktig litterær innflytelse for ham. Hamsun mente på denne tiden at Amerikas litteratur for det meste var intetsigende, men anså Twain for å være et unntak. Da han i 1884 reiste hjem første gang var han alvorlig syk av bronkitt. Men etter et år på Frydenlund Hotell i Aurdal i Valdres fikk han helsen tilbake, og han vendte tilbake til Amerika i 1886.Hamsun, som i utgangspunktet var begeistret for de amerikanske likhets- og frihetsidealer og hadde tro på vekstkraften i USAs demokratiske bestrebelser, ble dypt skuffet og desillusjonert over at idealene ikke ble etterlevd. === Anarkistiske sympatier === Hamsun opplevde å møte forfatteren Mark Twain, og i Minneapolis traff han anarkistene Arne Dybfest og Kristen Cecilius Krøger Johansen som han sympatiserte med. Han holdt en del foredrag høsten 1887–våren 1888 i Minneapolis. Han oppnådde et visst ry med sine frittalende og opposisjonelle synsmåter. I umiddelbar sympati med de henrettede Chicago-anarkistene 11. november 1887 festet Hamsun en sort sløyfe i jakkeslaget. === Tilbake til Europa === I 1888 vendte Hamsun tilbake til Europa og slo seg nok en gang ned i København. Med seg hadde han forarbeidene til det som skulle bli Fra det moderne Amerikas Aandsliv, en bok basert blant annet på de foredrag han hadde holdt i USA. Boken er et angrep på amerikansk levesett, politikk og kunst. Hans sympati for de anarkistiske martyrene kommer klart frem i det ferdige verket. Boka ble anmeldt i Morgenbladet som blant annet skrev: «Knut Hamsun synes at tilhøre Venstres alleryderste Fløi med stærke anarkistiske Sympathier.» Danske Dagbladet skrev at forfatterens ideologiske posisjon «synes nærmest at være en Mellemting af Socialist og Anarkist», og karakteriserte Hamsun som aristokratisk-anarkistisk. Kristofer Randers skrev i Ny svensk tidskrift at «Hamsun är fordomsfri på alla områden och radikal til ytterlighet, – han hyser samma sympati både för den fria tanken, den fria kärleken och den systematiska anarkien».Noen år senere, i 1903, omtalte Hamsun sitt forhold til anarkismen på denne måten: Jeg har været omvendt mange gange i mine Dage. Jeg var i Amerika, da Chicago-Anarkisterne blev myrdet av Autoriteterne, og da var jeg endog Anarkist. Saa jeg har været svært til Kar. Og det er ikke frit for, at jeg endda hælder lidt til den anarkistiske Theori, skjønt jeg finder den i Praxis mindre og mindre mulig i vort nuværende Samfund. Og heller ikke kan jeg sige, at jeg forstaar altsammen af den. Men noget av den har kanskje Fremtiden for sig. === Gjennombrudd med Sult === I 1888, mens han bodde i København, fikk han i novemberutgaven av det radikale tidsskriftet Ny Jord publisert første del av det som senere skulle bli romanen Sult. Fragmentet var publisert anonymt, og dermed oppsto det spekulasjoner om hvem som sto bak teksten. I Verdens Gang skrev redaktør Olaf Thommessen at fortellingen «fortjener opmærksomhed som vitnesbyrd om et ganske usedvanlig talent med fremragende evne til å skildre og skarpe øine til å se. Er det en ny forfatter, som her åpenbarer sig, har vi utvilsomt en evnerig forfatter mere.» Thommessen gikk noen dager senere langt i å antyde at det kunne være Arne Garborg som skjulte seg bak signaturen Av en ukjendt forfatter. Men 29. november kunne Lars Holst i Dagbladet avsløre at forfatteren var Knut Hamsun. Et drøyt år senere, i 1890, forelå hele romanen Sult, og Hamsun fikk sitt litterære gjennombrudd. === Litterære foredrag – «fadermord» === I 1891 la Hamsun ut på foredragsturné med de tre foredragene «Norsk Literatur», «Psykologisk Literatur» og «Modeliteratur». Han angrep sine eldre kolleger Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Alexander Kielland. Han mente de framstilte enkle figurer eller typer, og manglet forståelse for det kompliserte sjeleliv hos moderne, inntrykksvare nervemennesker. «Jeg vil [...] have «Modsigelserne» i det menneskelige Indre betragtet som ligefrem selvfølgelige, jeg drømmer om en Literatur, der har Mennesker, hos hvem Inkonsekvensen bogstavelig er Grundkaraktertræk, – ikke det eneste, ikke det herskende Grundkaraktertræk, men det meget fremtrædende og meget bestemmende.»Bjørnson ble blant annet kritisert for sin trang til å være folkeoppdrager og pedagog i sin diktning, og for å ha en «stor og enkel» ånd. Hamsun uttalte seg om at Ibsens skikkelser manglet psykologisk dybde. Hovedpersonen i hans neste roman, Mysterier (1892), uttaler seg om Ibsen i samme ånd når han sier at «de fleste av hans Skuespil er dramatiseret Træmasse». Ved to av de tre foredragene i Kristiania var Ibsen selv til stede etter å ha mottatt invitasjon fra Hamsun. === Hamsun og Bjørnson === Knut Hamsun var tilhenger av norsk uavhengighet fra Sverige. Han var blant dem som kritiserte at Bjørnstjerne Bjørnson mottok Nobelprisen i litteratur fra den svenske kongen i 1903, mens striden som skulle lede til unionsoppløsningen sto på: «Det svin gik over til svenskerne i sit 71. år for 140 tusind kroner. […] han kunde bare ikke, han er bunden av sin hele, hele fortid.» I diktet «For Norge» advarte Hamsun mot Sveriges militære potensial: «Det tramper av veldige støvler i øst …». Bjørnson holdt på den tid en moderat linje i spørsmålet om oppløsning av unionen mellom Sverige og Norge. I 1902 skrev Hamsun et hyllestdikt nettopp til Bjørnson, og da Bjørnson døde i 1910, skrev Hamsun et «storslagent sørgedikt». I en periode før gjennombruddet var Hamsuns skjønnlitterære stil også tungt inspirert av Bjørnsons diktning. === Til Østen === I 1899–1900 foretok Hamsun en reise østover. Han oppholdt seg først en lengre tid i Finland, dro derfra til Russland og videre gjennom Georgia til Kaukasus og Tyrkia. Reisen ga ham materiale til dramaet Dronning Tamara (1903), oppført på Nationaltheatret i 1904. Tamara levde i høymiddelalderen og var dronning i Georgia. Stykket handler bl.a. om forholdet mellom kristne og muslimer. Glimt fra reisen dukker også opp igjen i hans siste bok, På gjengrodde Stier, fra 1949. Hamsun skrev dessuten en reiseskildring, I Æventyrland (1903), som er basert på inntrykk fra denne reisen. === Ekteskap og jorddyrking === Knut Hamsun giftet seg første gang med Bergljot Bassøe. De fikk datteren Victoria. Ekteskapet varte fra 1898 til 1906. Victoria Hamsun (1902-1980) giftet seg med britiske Dederick Charlesson og de slo seg ned i Frankrike.I 1909 giftet han seg på nytt, denne gang med skuespilleren Marie Andersen. Hun var 22 år yngre enn ham, og ekteskapet varte livet ut. Sammen hadde de barna Tore, Arild, Cecilia og Ellinor. De første årene av ekteskapet bodde familien flere steder, den lengste tiden på Hamarøy i Nordland. Der drev Knut og Marie gården Skogheim fra 1911 til 1917, og der ble tre av barna født. Etter å ha vurdert en rekke boliger og gårdsbruk rundt om i landet kjøpte Hamsun i 1918 storgården Nørholm utenfor Grimstad. Han gjorde etter hvert Nørholm om til et mønsterbruk, selv om det i alle år gikk med store underskudd. Disse ble dekket av inntektene fra forfatterskapet, som med tiden ble betydelige. Hamsun kom til å tilbringe mye tid borte fra hjemmet, som hovedregel oppholdt han seg på ulike pensjonater og hotell under ferdigstillelsen av de fleste av sine bøker. === Politisk utvikling. Forholdet til Tyskland og nazismen === Hamsuns politiske synspunkter ble formet på slutten av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Dette var holdninger han kom til å beholde resten av sitt liv. Allerede tidlig i livet utviklet Hamsun et negativt syn på Storbritannia og engelskmenn; Hamsun hadde som ung vært vitne til hvordan engelske såkalte «lakselorder» tok over norske naturområder og jaget bort nordmenn, og han gjorde senere narr av engelskmennenes arroganse i sine nordlandsromaner som Børn av tiden. En annen politisk skjellsettende begivenhet var boerkrigen, en krig som i samtiden ble oppfattet som både brutal og som Davids kamp mot Goliat, som det lille boerfolket mot det britiske verdensimperiet. Hamsuns år i USA gav ham også et negativt inntrykk av det amerikanske samfunnet. Hamsun opplevde tidlig å slå gjennom som forfatter i Tyskland, der han fikk et stort publikum og litterær anerkjennelse, men oppnådde ikke tilsvarende suksess i Storbritannia. Hans negative erfaringer med engelskmenn i ungdommen, erfaringene fra USA, oppmerksomheten om boerkrigen i formative år og hans litterære suksess i Tyskland har alle vært lansert som forklaringer på at Hamsun siden begynnelsen av 1900-tallet hadde et tyskvennlig og antibritisk ståsted. Atle Kittang uttrykker det slik: «I Hamsuns politiske mytologi er Tyskland den unge nasjonen med ungdomens legitime krav på utfalding og utvikling; England representerer den avfeldige alderdomen som med alle midlar freistar å halde ungdomen nede. Dette er ikkje berre forstokka idiosynkrasiar. Liknande tankar vart på den tida delte av andre, utan at alle av den grunn vart nazistar.» Under første verdenskrig, hvor Norge selv var nøytralt, gav Hamsun offentlig uttrykk for sin støtte til Tyskland. Hamsuns posisjon i det norske politiske landskapet endret seg over tid, i tråd med at han i økende grad stilte seg kritisk til den moderne samfunnsutviklingen. Han var kritisk til kapitalisme, industrialisering og det moderne demokratiet, og stod for en lengsel tilbake til føydale relasjoner i politikk og moral, idealisering av naturen, bondeøkonomien og de «naturlige» båndene mellom mennesker og omverdenen. Hamsuns kapitalismekritikk innebar lenge at det var avstand mellom ham og den norske høyresiden, men fra 1930-årene ble Hamsun i større grad oppfattet som en represent for den politiske høyresiden i norsk samfunnsdebatt, assosiert med f.eks. aviser som Aftenposten og Morgenbladet. Han stilte seg etterhvert kritisk til de kommunistiske regimene i øst. I likhet med andre på den norske høyresiden, ikke minst avisen Aftenposten og deler av partiene Høyre og Bondepartiet, uttrykte Hamsun i 1930-årene et stykke på vei sympati eller forståelse for de fascistiske og nasjonalsosialistiske regimene på kontinentet. I 1935 tok Hamsun, i likhet med større deler av den norske høyresiden for øvrig, offentlig avstand fra tildelingen av Nobels fredspris til den spiondømte tyske pasifisten Carl von Ossietzky. 33 andre kjente forfattere med Sigrid Undset i spissen, markerte sterk avstand til angrepet på Ossietzky fra Hamsun. Hamsun fikk støtte på lederplass av Aftenposten, og kong Haakon uteble fra seremonien.Da andre verdenskrig kom til Norge i 1940, var Knut Hamsun 80 år gammel og led av tiltagende hørselssvikt. Han hadde vansker med å høre radio og klaget over at han følte seg isolert. I april 1942 hadde han et tilfelle av hjerneblødning og et nytt våren 1944. Sin informasjon om krigens gang fikk han gjennom NS-organet Fritt Folk og Aftenposten. Under den tyske okkupasjonen skrev Hamsun flere tyskvennlige artikler i norske aviser. Både på oppfordring og på eget initiativ skrev han opprop mot motstandsbevegelsen og nordmenn i alliert tjeneste. Blant annet oppfordret han til å legge ned våpnene og oppgi motstandskampen og heller samarbeide med okkupasjonsmakten. Hamsun skrev at «tyskerne kjemper for oss alle og bryter nå Englands tyranni over oss og alle nøytrale». I avisen Fritt Folk 17. mai 1943 skrev Hamsun: «Jeg synes det går riktig godt nu. Ubåtene arbeider jo Nat og Dag». Etter et møte med Goebbels i 1943 sendte Hamsun sin nobelprismedalje i gave, etter at Sigrid Undset på sin rundreise i USA hadde nevnt at samtlige skandinaviske nobelprismottakere, bortsett fra Hamsun, hadde skjenket sine gullmedaljer til Finlandshjelpen. Hamsun kjente ingen «som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, herr riksminister», lot han Goebbels få vite. Hamsun henvendte seg flere ganger til okkupasjonsmakten og Josef Terboven og også til myndighetene i Tyskland, med bønn om å få frigjort nordmenn som var arrestert, dødsdømt eller sendt i tyske fangeleire. I juni 1943 fikk han møte Hitler. I møtet beklaget han seg over forholdene i det okkuperte Norge og ba om at Terboven ble avsatt fra stillingen sin. Hitler ønsket ikke å diskutere politikk med Hamsun. Han ble irritert og avsluttet samtalen. Ved Hitlers død skrev Hamsun en nekrolog i Aftenposten 7. mai 1945, hvor han roste diktatoren som en «kriger for menneskeheten». I en artikkel i Morgenbladet i 2021 viste Birgitte Furberg Moe til flere kilder, blant de forfatteren og journalisten Bjørn Westlie, som mente at Hamsun hadde bidratt til at mange unge nordmenn vervet seg til tysk tjeneste på østfronten.Marie Hamsun var under krigen aktiv som personalleder og foredragsholder i lokallaget av NS. Hun holdt selskaper for tyskerne på Nørholm og reiste rundt i Tyskland, Danmark og Østerrike og leste for tyske soldater fra sin manns bøker. === Landssvikoppgjøret og siste bok === Da andre verdenskrig tok slutt, ble Hamsun satt i husarrest i sitt hjem på Nørholm. Han ble deretter plassert på sykehus i Grimstad en tid, overført til Landvik gamlehjem, innlagt på Vinderen psykiatrisk sykehus i Oslo, og vendte deretter tilbake igjen til gamlehjemmet. Først til jul 1947 kom han hjem igjen til Nørholm. Oppholdet på Vinderen varte i fire måneder, fra midt i oktober 1945 til 11. februar 1946. Der gjennomgikk han en mentalundersøkelse ved psykiateren professor Gabriel Langfeldt. På grunnlag av denne utferdiget Langfeldt sammen med overlege Ørnulv Ødegård en 83 sider lang erklæring som konkluderte med at Hamsun ikke var sinnssyk på det tidspunktet, og at han heller ikke hadde vært det før han begikk de handlinger han var anklaget for. Han ble ansett for å ha «varig svekkede sjelsevner» noe som var et rettspsykiatrisk begrep på den tiden og ikke en diagnose.Da denne rettpsykatriske vurderingen forelå henla riksadvokaten straffesaken med begrunnelsen at intet offentlig hensyn tilsa tiltale. I ettertid har mange ment at den rettspsykiatriske vurderingen var et bestillingsverk fra påtalemyndigheten for unngå ubehaget ved å sette nobelprisvinneren Hamsun i fengsel. Dikterens siste bok, På gjengrodde stier, viser etter de fleste litteraturhistorikeres mening at rettspsykiatriske vurderingen var feil. Tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn har fremhevet at den rettspsykiatriske vurderingen ikke forutsatte at de intellektuelle evnene var redusert, og at de sakkyndige primært la til grunn en svekkelse av personligheten og følelseslivet. Hamsun opplevde mentalundersøkelsen som nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig.Allerede i forhørsretten 23. juni 1945 hadde han påtatt seg ansvaret for de handlinger som han var anklaget for og var fast bestemt på å stå ved dem og forsvare seg. «Det var en sakte, sakte Oprykning med Rot. [...] Jeg var et friskt Menneske, jeg blev Gelé». Hamsun ble, til tross for den rettspsykiatriske vurderingen, stevnet sivilrettslig som «erstatningsmessig medansvarlig» for Nasjonal Samlings virksomhet. Etter flere utsettelser kom erstatningssaken opp 16. desember 1947. Sand herredsrett kom til at Hamsun måtte «anses for å ha vært medlem» i Nasjonal Samling, og 19. desember 1947 ble han dømt til å betale en erstatning på 425 000 kroner. Hamsun bestred at han noen gang hadde vært medlem av et politisk parti, og dommen i herredsretten ble avsagt under dissens fra fagdommeren. I Høyesterett ble erstatningen i dom av 23. juni 1948 redusert til 325 000 kroner. Dette ruinerte Hamsun-familien nesten fullstendig, men den maktet med store anstrengelser å beholde Nørholm. Av senere dokumentasjon fremgår det at Knut Hamsun ble medlem av Nasjonal Samling tidlig under krigen.Hamsun skrev ferdig På gjengrodde stier etter at han vendte tilbake til Nørholm. Han var da nesten fullstendig døv, hadde dårlig syn og store problemer med skjelving i hendene, men han maktet å fullføre. Boka forteller om det som hendte ham fra da krigen sluttet, til dommen falt i Høyesterett. Den inneholder i tillegg en rekke glimt fra hans tidligere liv. Innimellom skaper han også nye dikteriske skikkelser, som den eiendommelige lekpredikanten Martin Enevoldsen som «vandret rundt i landet og bad til Gud». På gjengrodde stier kom ut i 1949 da Hamsun var 90 år gammel. Boka beskrives av de fleste kritikere som et dypt menneskelig dokument. «Det er noe i situasjonen som har forløst Hamsuns skapende evne: på gamlehjemmet er han igjen proletaren som ikke eier noe annet i verden enn sitt rike sinn.» Boka, og dermed Hamsuns forfatterskap, avsluttes med disse ord: «St. Hans 1948. Idag har Høiesteret dømt, og jeg ender min Skrivning.» Knut Hamsun døde i sitt soveværelse på Nørholm 19. februar 1952. == Forfatterskap == === Før gjennombruddet === I flere år før gjennombruddet med Sult (1890) hadde Hamsun markert seg på den litterære scene med virksomhet av ulik art. Den faktiske debuten fant sted da han var i 18-årsalderen. I 1877 utkom romanen Den gaadefulde av Kn. Pedersen. Romanen ble året etter fulgt opp av det episke diktet Et gjensyn og romanen Bjørger.Den gaadefulde vurderes som et umodent verk, en banal historie innen forvekslingssjangeren. Husmannsgutten Rolf viser seg å være en fin byborgersønn ved navn Knud (!). Romanen innvarsler imidlertid et gjennomgangstema som forekommer i en rekke av Hamsuns senere romaner: det erotiske forholdet mellom overklassekvinnen og mannen av folket. Diktet Et gjensyn skildrer en tysk eneboer i en hule på norskekysten, knuget av anger over et drap. I Bjørger, som er «en bondefortelling i Bjørnsons ånd», skildres brødrene Bjørger og Thor. Boka foregriper motiver og temaer som etterhvert ble videreutviklet i forfatterskapet: vandrer-skikkelsen og outsidertilværelsen, naturskildringene og kjærlighetsforviklingene. Bjørgers dikterdrøm må kunne leses forholdsvis selvbiografisk.. Han skrev også romanen Frida som ble refusert av Gyldendal i 1879. Dertil holdt han foredrag, skrev dikt og debattinnlegg i diverse aviser, omgikkes forfattere og utfoldet seg om litterære og kulturelle emner. Han skrev om Mark Twain i 1885, skrev Paa Turné (1886) og publiserte i 1888 et utdrag fra Sult i det danske tidsskriftet Ny Jord. Alt dette vitner om et forfatter i emning som søkte både etter et unikt stoff og en selvstendig kunstnerisk posisjon. === Den subjektive outsideren i 1890-årssromanene === De fleste litteraturhistorikere er enige om at Sult (1890) markerer et brudd med romankunsten slik den til da var kjent. Romanen, som er delvis selvbiografisk, beskriver en ung forfatters utvikling i et fysisk og mentalt grenseland. Sulten og fattigdommen pirrer fantasi og uttrykksevne på en smertelig og besettende måte. I sin fordreide, subjektive virkelighet dikter jeg-personen for eksempel opp «agent Happolati», oppfinner av «den elektriske salmebok», som han skrøner om til en tilfeldig gammel mann han møter. Og for å redde seg ut av en knipe, henter han en annen gang «ullhandler Kierulf» ut av den tomme luft. Kvinnenavnet «Ylajali» kommer også til ham som en inspirasjon, utløst av et tilfeldig møte med en konkret kvinne som han stadig observerer i gatebildet, fantaserer om og forelsker seg i. Gjennom en framstillingsmåte som peker fram mot en stream of consciousness-teknikk, skildres hovedpersonen gjennom fire krisefaser. Tre av krisene løses ved at jeg-personen overraskende får noen penger, den siste 'løses' ved at han flykter fra Kristiania og dermed oppgir å leve av sitt skriveprosjekt. Han tar hyre på en båt, villig til å gjøre hva som helst av forefallende arbeid. Sult markerer et skille i norsk litteraturhistorie ved å sette menneskesinnets irrasjonelle potensial så å si under lupen. Noe slikt hadde man aldri sett før. Man har dertil ment at romanen knytter an til Dostojevskijs og Strindbergs nye psykologi, uttrykker en fin de sièclestemning, ja, at den foregriper den kommende interessen for sjelslivet som Freud skulle fremme så sterkt. Med den sterke vekt på det ekstremt subjektive, de uforutsigbare innfall, de skiftende sinnsstemninger og de språklige 'lykketreff' kan verket dessuten sies å tilhøre nyromantikken i Norge. Noen tyske kritikere beskrev romanen som «subjektiv naturalisme», mens Hamsun selv i et brev sa at han forsøkte å bryte med samfunnsskildringen og skape «ikke en roman, men en bok, hvori jeg har fulgt en ømtåling menneskesjel, hvis uendelige bevegelighet har interessert meg. Her forekommer ingen dikteriske oppfinnelser, ingen giftermål, baller, landturer osv». Litteraturhistorikeren Rolf N. Nettum oppsummerer sin gjennomgang slik: «Sult er med all sin vitalitet en bok om sjelelig lidelse, om fremmedfølelse og desorientering i en fiendtlig og kald verden. Det er denne tematikk som har sterkest appell til senere tider og gjør Sult til en forløper for den modernistiske roman». Hamsun selv ga en slags kommentar til romanen da han i septembernummeret av tidsskriftet Samtiden publiserte artikkelen «Fra det ubevidste Sjæleliv», som han skrev under et opphold i Lillesand. Hans neste roman, Mysterier fra 1892, svarer, likesom Sult, til Hamsuns definisjon av en 'psykologisk roman'. Den skildrer sinnsstemninger og irrasjonelt sjeleliv hos en «tilværelsens utledning». Hos hovedpersonen Johan Nilsen Nagel er veien kort fra euforisk lykke til den dypeste misère og selvmord. Hans provoserende adferd og ustabile psyke vanskeliggjør forholdet til andre mennesker, samtidig som han heller ikke vil gi slipp på seg selv bare for å passe inn i samfunnet: «Han vil ikke forlate seg selv for å imponere verden.» Nagel, som har blitt beskrevet som Hamsuns «mest fengslende figur» kan sees som en videreføring av jeg-personen i Sult, og som en utagerende og livsudugelig by-variant av senere vandrere som Glahn og August. I tillegg til skildringen av Nagel, og hans underlige «sekundant», krøplingen Minutten, inneholder romanen spark i flere retninger, mot Bjørnson, Ibsen, borgerskapet og småbymentaliteten. Lignende spark forekommern også i Hamsuns to neste og langt mindre berømte romaner Redaktør Lynge og Ny jord. Begge angrep henholdsvis hovedstadens avismiljø og dens dekadente kunstnermiljø og kan karakteriseres som tendensromaner. I de siste dager har jeg tenkt og tenkt på Nordlandssommerens evige dag. Den lyriske kjærlighetsromanen Pan (1894) er en slags brevroman i jeg-form der hovedpersonen, den kulturtrøtte og overfølsomme løytnant Thomas Glahn, ser tilbake på en sommer han tilbrakte i Nordland. Han hadde oppsøkt naturen og ensomheten for å leve som eremitt, svermer og jeger i en primitiv hytte sammen med hunden Æsop, og for å livnære seg av det som naturen til en hver tid kunne by på. (Mis)forholdet mellom natur og sivilisasjon er et gjennomgående tema. Naturen fungerer ikke minst som akkompagnement og betingelse for de erotiske drifter og stemninger som hovedpersonen er kasteball for. Innvevd i teksten finnes et 'sagn' om Didrik og Iselin som skaper forestillinger om middelalderromantikk (f.eks. Tristan og Isolde), og det henspilles på den klassiske myten om jegerguden Pan. Det er dessuten innslag av panteisme i naturskildringene. Tre kvinneskikkelser står sentralt i handlingen, den uoppnåelige Edvarda, datter av den mektige Hr. Mack ved handelsstedet «Sirilund», Eva, smedens ydmyke og misbrukte kone, og gjeterpiken, naturbarnet, Henriette. Glahn dyrker den første, og søker tilfredsstillelse hos de to andre. Romanen har en epilog «Glahns død». Der innføres et nytt fortellende jeg som karakteriserer Glahn på denne måten: «Han så prektig ut, var full av ungdom og hadde et forførerisk vesen. Når han så på en med sitt hete dyreblikk følte man hans makt, endog jeg følte den. En dame skal ha sagt: Når han ser på meg er jeg fortapt; jeg føler en bevegelse ved det som om han rører ved meg.» Den uimotståelige (kvinne)jegeren Glahn omkommer ved et skudd i tropene, 34 år gammel. Det drepende skuddet har han selv med vitende og vilje provosert fram. Edvarda-skikkelsen forekommer også i Rosa (1908), der hun lever som aldrende enke på Sirilund. Den lyriske kjærlighetsromanen Victoria (1898) ble til mens Hamsun var nygift. Den har blitt karakterisert som «Hamsuns høysang til kjærligheten». Forholdet mellom møllersønnen Johannes og overklassepiken Victoria preges av lengsler, håpløshet og av Johannes' ambivalente følelser. Det blir i et etterlatt brev ved hennes død klart at hun har elsket ham. Det ser imidlertid ut til han på sin side likevel har elsket sitt dikterkall høyere enn han har elsket henne, og at det nettopp er den uoppnåelige tragiske kjærligheten han har oppsøkt, fordi den representerer en kilde til inspirasjon. === Poesi og drama === Hamsun prøvde seg med mindre hell som dramatiker. I perioden fra 1895 til 1905 skrev han også dikt, reisebrev, noveller. Dette kan tyde på at han var «på leting etter et nytt grunnlag å dikte på, - etter det tidlige 90-tallets 'modernistiske raptus'». En skuespill-trilogi inspirert av Nietzsches idéer, og med filosofen og grubleren Ivar Kareno som hovedperson så dagens lys: Ved Rigets Port (1895), Livets Spil (1896) og Aftenrøde (1898). Stykket Munken Vendt (1902) er i verseform, og var fra Hamsuns side ment som et lesedrama. Det foregår i et anakronistisk middelalderaktig Nordland i siste halvdel av 1800-tallet. Her er flere intertekstuelle tråder til andre Hamsunverk. Allerede Glahn (i Pan) fantaserer om Vendt, Iselin og Hr Diderik, mens Johannes (i Victoria) lot Vendt være jeg-person i et av sine dikt. De tre novellesamlingene som utkom i løpet av en åtteårsperiode (Siesta (1897), Kratskog (1903) og Stridende liv (1905)) inneholdt for en stor del omarbeidelser av tidligere publiserte tekster. «En ærkeskjælm» fra 1886 er den eldste, mens «En ganske almindelig flue af middels størrelse» fra 1895 er en humoristisk klassiker. Diktsamlingen Det vilde Kor (1904) inneholder både helt banale og klassiske dikt. Blant de banale regnes «Himmelbrev til Byron», mens diktet til Bjørnsons 70-årsdag i 1902 og «Skærgaardsø» regnes blant de beste. En bolk av diktene presenteres som «Svend Herlufsens ord», etter personen med samme navn fra Pan, som er en av Iselins elskere. Disse diktene finnes også i Munken Vendt. Et av disse diktene er «Min Kjærest er som den», som uttrykker det som «tydelig ligger bak Glahns selvmord: angsten for kvinnens makt over hans sjel». === Folkelivsskildringer og vandrerromaner === Romanen Sværmere fra 1904 representerer en overgangsfase i forfatterskapet. I boka introduseres et økende element av bred folkelivsskildring i Hamsuns bøker. Dette står i kontrast til de subjektive, individualistiske hovedpersonene i 1890-tallsbøkene. Folkelivsinnslaget, humoren og de karakteristiske, folkekjære «Nordlandsroman»-trekkene utvikles videre i flere senere romaner: Benoni og Rosa, August-trilogien. I Sværmere blir Hamsuns sedvanlige outsider satt inn i en bredere sosial ramme. «Den ytre virkelighet får en dominerende plass, og Hamsun dokumenterer en merkelig detaljkjennskap til det praktiske liv». Oppkomlingen Rolandsen er en sjarmør og lykkeprins som gjennom en oppfinnelse vinner «prinsessa», nessekongens datter. Nessekongen Mack på Rosengaard presenteres som bror av den Mack på Sirilund vi kjenner fra Pan, Benoni og Rosa. Hamsuns karakteristiske, ensomme vandrerskikkelse dukker opp igjen i trilogien Under Høststjernen (1906), En Vandrer spiller med Sordin (1909) og Den siste Glæde (1912). Vandreren kommer opprinnelig fra Nordland og heter Knud Pedersen, og det er da nærliggende å oppfatte ham som en åndelig slektning av autor. I likhet med hovedpersonen i trilogien, kan man anta at også Hamsun selv på den tid var preget av høstlige stemninger. I løpet av de årene trilogien fant sin form, passerte Hamsun 50 år. Handlingen kretser rundt kapteinsgården Øvrebø, hvor Knud, en dikter på flukt fra bymiljøet og fra seg selv, får gårdsarbeid. Han forelsker seg i kaptein Falkenbergs kone Lovise, kommer i andre bind tilbake og erkjenner at kjærligheten har mistet sin ildfullhet, og blir etter hvert (i tredje bind) vitne til at ekteskapet på Øvrebø bryter sammen. Stemningen er preget av den «Aandens Afblomstringsalder» som Hamsun hadde skildret i et foredrag i 1900. Parallelt med trilogien publiserte Hamsun også romaner fra andre miljø. Dobbeltromanen Benoni og Rosa (begge bind utkom i 1908), skildrer det nordnorske handelsstedet Sirilund anno ca. 1870-75. Handelsmannen Mack, som etter alt å dømme har Erasmus Zahl som modell, hersker som nessekonge/væreier, sosialt og økonomisk langt over sine omgivelser. Romanene skildrer Benoni Hartvigsens kjærlighetsforhold til Rosa, hans økonomiske eventyr og sosiale klatring. Hamsun viderefører kombinasjonen av vandrermotiv og nord-norsk folkelivsskildring i trilogien om Augusts møte med den lille bygda Polden: Landstrykere (1927), August (1930) og Men Livet lever (1933). Historien kan karakteriseres som en frodig pikareskroman preget av sosial satire og samfunnskritikk. Hovedpersonen August er landstryker, skrønemaker og sjarmør. Han kan minne noe om Ibsens Peer Gynt Han opererer som entreprenør og setter i gang store prosjekter. Forfatteren har tydeligvis hatt et ambivalent forhold til denne August; i utgangspunktet ser det ut til at August er tenkt som et skremmebilde, og «inkarnasjonen av troen på at alt nytt er godt» Flere litteraturhistorikere mener imidlertid at «dikteren har seiret over moralisten», og at han «er svak for Augusts sjarm og fantasi». August-trilogien tematiserer blant annet hjemstavn og rotløshet, og det moderne, industrialiserte samfunnets inntog i Nord-Norge. I Hamsuns siste roman Ringen sluttet (1936) er hovedpersonen en ny variant av vandreren. Her er han nullstilt og har vendt tilbake til enkle forhold og et liv uten ambisjoner. === Markens Grøde og andre antimoderne romaner === Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. I Markens grøde (1917) følges hovedpersonen Isak fra han som ung, enslig mann med egne hender rydder en plass i ødemarken, og til han sammen med kvinnen Inger, bygger opp gården Sellanraa og ender opp som «markgreve». Romanen inneholder både naturpoesi, humor, satire og gripende scener. Fra en side sett er Markens Grøde en hyllest til jorddyrkeren, «en episk lovsang til jordbruket og nybrottsmannen», ja, et «jordbrukets evangelium». Sett fra en annen side, er boken «et programskrift, et slags læredikt i 1700-tallets ånd». Boken kan også oppfattes som et ord i rette tid til et krigstrett Europa som ønsket grøde og trygghet framfor krig og bajonetter. I flere leserbrev og artikler agiterte Hamsun for jordbrukets betydning for landets økonomiske og mentale helse. «Vi skal få hendene opp av lommen igjen og begynne å arbeide. Så blir vi ikke et helt folk av hotellverter og oppvartere. Vi skal tappe våre myrer, plante skog, kolonisere det veldige Nordland. Så får vi en stans i utvandringen.», skrev Hamsun i Essayet «Et ord til oss» fra 1910. Få måneder etter at Markens grøde var utkommet, skrev Hamsun et leserbrev i Aftenposten med formanende oppfordringer til bønder og bondedøtre: «Bonde. Ta hjem Datter din fra Byen! Ja, selv om du har kostet paa hende Middelskole og Treider saa ta hende ny hjem (...) Hun vil senere skjønne, at det er vel saa stort at være kyndig Kone paa en Gaard som at jage rundt i en Krambod og opvarte Kunder. [...] Tilbake til Jorden, lille Hanna! Hjemme paa Gaarden er du nødvendig. Du gir dine Forældre en Gave naar du reiser hjem igjen nu. Og du tjener din Sjæl og din Krop ved det». Sitatet tyder på at romanen ikke bare var tenkt som et jordbrukets evangelium, men også som en advarsel mot bylivets farer. Tobindsverket Børn av Tiden (1913) og Segelfoss by (1915) er også et oppgjør med tidens industrialisering og kommersialisering. I kontrast til ødemarksperspektivet i Markens Grøde, er utsiktspunktet nå lagt til er en voksende kystby, == Språk og stil == Hamsun skrev på riksmål og førte et rikt språk med mange dialektale ord og vendinger. «Mye av sjarmen og humoren i folkelivsskildringene skyldes en behendig utnyttelse av nordlandsdialekten.» I det tidlige forfatterskapet i 1890-årene var stilen hans prosalyrisk, og tekstene konsentrerte seg om subjektive opplevelser, mens de senere romanene ga en bredere skildring av den ytre virkelighet. Utover i forfatterskapet, for eksempel i Børn av Tiden (1913), kom sterke innslag av satirisk utlevering av personene og polemiske karakteristikker av samtiden. I artikkelen Sproget i Fare (1918) argumenterte han for at det norske skriftspråket skulle vende tilbake til dansk og utvikle seg derfra på egen hånd. Som debattant i skrift og tale kunne Hamsun, særlig i unge år, virke noe urimelig, usaklig og grov. == Arven etter Hamsun == === Litterær innflytelse === Hamsuns innflytelse på moderne europeisk og amerikansk litteratur kan vanskelig overvurderes. Biografen Robert Ferguson (1988) mener Hamsun håndverksmessig var en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år, og at det knapt finnes en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham. Den russisk-amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer skrev i 1967 at Hamsun er «med alle sine sjatteringer («in his every aspect») den moderne, skjønnlitterære prosalitteraturs far – hans subjektivitet, hans fragmentarisme, hans bruk av retrospeksjon, hans prosalyrikk. Hele den skjønnlitterære skole i det 20. århundre skriver seg fra Hamsun». Ernest Hemingway sa at «Hamsun lærte meg å skrive», mens Sigurd Hoel mente at «det har aldri oppstått et rikere utrustet menneske i Norge». Hermann Hesse kalte Hamsun sin yndlingsforfatter. Også Thomas Mann, Franz Kafka, Maksim Gorkij, Stefan Zweig, og Henry Miller har gitt uttrykk for at de står i gjeld til Hamsuns forfatterskap og at de forsøkte å skrive som ham. Albert Einstein sa: «Jeg anser ham for å være et av tidens største mennesker», mens Maksim Gorkij har uttalt: «Jeg ser ikke noen som kan sidestilles med Hamsun i skaperkraft». Thomas Mann mente at «aldri har noen vært mer fortjent til Nobelprisen», og sammenlignet Hamsun med Homer og Dostojevskij. Selma Lagerlöf, som Hamsun hadde til bords under Nobelmiddagen i 1920, skal ha uttalt at Hamsun i Markens Grøde lot «en mann av det enkle arbeid med øks og plog gjøre den ærefulleste erobring som noen penn har skildret».Den islandske dikteren Halldór Laxness som fikk Nobelprisen i litteratur i 1955, beundret Hamsun som meget ung, men ble mer og mer ambivalent og kritisk. Alt i en alder av 19 år, i 1921, året etter at Hamsun hadde fått Nobelprisen, skrev han i forbindelse med en omtale av Konerne ved Vandposten: «Jeg følte det som om jeg hadde oppholdt meg i dårlig selskap. Jeg skjønner at det har vært farlig for meg å dyrke denne kunstneriske villmann som håner uavlatelig og ser på verden med forakt, men styrer pennen med fabelaktig kunstferdighet» === Vurderinger av Hamsun i Norge === I Norge har skiftende forståelse av Hamsuns forhold til nazismen preget ettertidens vurderinger av hans diktning og hans virke før og under annen verdenskrig. Under krigen og i de første årene etter krigen var det ikke uvanlig at folk brente sine eksemplarer av Hamsuns bøker for å vise sin avsky. Noen kastet også eksemplarer av bøkene hans over gjerdet på Nørholm. Mange oppfattet hans ytringer som svik fra en forfatter de tidligere hadde beundret. Hamsun ble en nøtt. En stund falt man til ro med å skille mellom kunstneren på den ene siden og privatpersonen og hans politiske handlinger på den andre. «Hovedproblemet for de fleste har vært å forklare Hamsuns fascisme», skriver Nils M. Knutsen. Ruth Maier kom som flyktning til Norge før andre verdenskrig og skrev ned sine observasjoner og refleksjoner i brev og dagbøker. I august 1939 noterte hun at Hamsun «er fascist» og samtidig at Sult på norsk «er virkelig herlig». Maier skrev at i Redaktør Lynge (1893) fornemmer man allerede der «den kommende nazist».Hamsun var en dominerende, men passiv medeier i Gyldendal Norsk Forlag, som utga alle hans bøker. I samarbeid med Harald Grieg bidro han til å få «hjem» til Norge sin egen produksjon («hjemkjøpet»). Hamsun hadde et nært vennskap gjennom mange år med forlagssjef Harald Grieg, og kontakten synes å ha fortsatt under krigen, men etter krigen kom det til et brudd. Det er av interesse at Harald Griegs bror, kommunisten Nordahl Grieg, allerede i 1936 skrev et essay hvor han forsvarte Hamsuns litterære verdi («vi skriver annerledes siden Hamsun, enhver av oss, gladere, mykere, solfullere»), samtidig som han, som erklært tilhenger av Stalin, deltok i politisk strid med Hamsun. Francis Bull, som var styreformann i Gyldendal, og professor i nordisk litteratur (og fange på Grini under krigen) holdt i 1953 foredraget «Knut Hamsun på ny», hvor han tar til orde for å finne tilbake til skattene i diktningen. Bull går riktignok uvanlig langt i å forklare Hamsuns ord og handlinger som frukter av høy alder og døvhet. Litteraturkritikeren Aasmund Brynildsen hevdet i et essay fra 1952, «Svermeren og hans demon», at «Hamsuns holdning under krigen var helt konsekvent ut fra grunnstemningen i hans verk».Den danske forfatteren Thorkild Hansen skrev boken Prosessen mod Hamsun (1978) og sa der blant annet at «hvis du vil møte idioter, dra til Norge», fordi han mente at å behandle en gammel mann på en slik måte som Norge hadde gjort etter krigen, var forferdelig. Hansens bok vakte kraftig debatt i Norge. Johan Vogt mente at «vi får i denne boken forelagt et bilde av oss, slik som de fleste av oss den gang var, fylt av hat og hevnlyst, og uten det edelmot som seierherrer burde kunne ha. Medlidenhet med de overvundne ble betraktet ikke bare som en svakhet, men som kjennetegn på en lunken holdning overfor nazitidens forbrytelser. Vi kan nå, 30 år senere, nok si at dette var en meget forståelig holdning. Ingen vil bestride dette. Men vi kan ikke godt påstå at denne vår strenghet var utslag av en opphøyet og rosverdig moral.» I 1996 baserte den svenske regissøren Jan Troell sin film Hamsun, med Max von Sydow i tittelrollen, på Hansens bok. Behandlingen av Hamsun fikk også kritikk i samtiden og tiden rett etterpå. I forbindelse med Hamsuns hundreårsjubileum i 1959 skrev Jens Bjørneboe: «Et folk som for få år siden frakjente sin største dikter forstandens bruk, tvangsinnla ham på psykiatrisk klinikk, tvangsinnla ham på et aldershjem, satte hans kone og sønner i fengsel, tok formuen fra ham ... nå skal dette folket hundreårsjubilere ham. Men det må til! Mannen er jo verdensberømt!». Aksel Sandemose mente i 1955 at Hamsuns handlemåte under krigen knapt ville vies en fotnote om tyve år, men at «dikteren vil beholde sin plass, ja, etter all sannsynlighet kreve stadig større plass». Tore Rems bok Knut Hamsun. Reisen til Hitler etterlater liten tvil om at Hamsun var antisemitt og nazist, ifølge Morgenbladets anmeldelse. Ifølge Rem var Hamsuns møte med Hitler i 1943 trolig ikke et modig forsøk på å tale Norges sak. Allerede i 1890-årene omtalte Hamsun blant annet Edvard Brandes i antisemittiske vendinger. Jon Langdal skrev i Agora (nr 1, 1999) Hamsun-forskningens detaljfokus har skygget for helhetsbildet som viser at Hamsun visste godt hvilket regime han sluttet opp om. Jørgen Haugan er kritisk til at «Norge som nasjon feirer en stor dikter som samtidig er landsforræder, nazist og antisemitt». Ane Farsethås skrev i 2004 (på bakgrunn av Haugans og Ingar Sletten Kolloens biografier) at Hamsun ikke er noen gåte: Hamsun er en gåte bare dersom man antar at stor litteratur må være skapt av en person med solid moral. Farsethås mener den psykiatriske diagnosen etter krigen var en urett mot Hamsun samtidig som han med diagnosen slapp å stå til ansvar for at han var nazist og støttet okkupasjonsmakten. Farsethås skriver at Hamsuns forsvar etter krigen var selvmotsigende: Hamsun tok ikke tilbake det han hadde skrevet om nazismen, samtidig som døvhet og alderdom ble fremholdt som formildende. Haugans og Kolloens biografier viser at Hamsun visste hva nazistene drev med (i møtet med Hitler ba Hamsun om at Terboven burde fjernes fordi hans brutale regime gjorde at folk tok avstand fra nazismen). Ifølge biografiene var det ikke Marie Hamsun som gjorde Hamsun til nazist, men dersom Hamsun hadde vært utilregnelig fremsto det som at hun hadde ledet den forvirrede gamle mannen inn i nazismen. === Samfunnsmessig betydning === I blant annet Lom, Narvik, Stokmarknes, Hamarøy, Bodø, Kongsberg, Mo i Rana, Raufoss, Stokmarknes, Trondheim, Bøverdalen/Elveseter, Harstad, Kjerringøy, Koppang, Lillehammer, Lillesand, Garmo, Oslo, Sollia/Stor-Elvdal, Sortland, Tromsø, Vågå, Øystese og Grimstad er Hamsun minnet med gatenavn. I Grimstad er det i tillegg også plassert en byste av forfatteren, og denne er en kopi av en byste hos Gyldendal Norsk Forlag i Oslo. En videregående skole med avdelinger i Tysfjord, Hamarøy og Steigen, bærer hans navn: Knut Hamsun videregående skole. Debatten om hvorvidt Hamsun også skal å få et eget monument, eller få en gate eller en plass sentralt i Oslo oppkalt etter seg (ev. etter en skikkelse i en av sine bøker), dukker jevnlig opp i politisk debatt. Hamsun-Selskapet og Gyldendal Norsk Forlag har for eksempel foreslått å oppkalle «Plata» i Oslo etter Hamsun, mens byråd for byutvikling Merete Agerbak Jensen i 2007 foreslo å omdøpe den ombyggede St. Olavs plass til Knut Hamsuns plass. Innvendingene har hver gang vært betydelige.På Presteid i Hamarøy ligger Hamsunsenteret, et nasjonalt senter for kunnskap om Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Senteret ble tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl og sto ferdig 4. august 2009 til 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel. Steven Holl utarbeidet det første konseptet for Hamsunsenteret i 1996 og vant i 1997 den amerikanske prisen Progressive Architecture Award for dette prosjektet. I 2011 mottok Hamsunsenteret Statens byggeskikkpris. Hamsuns skuespill spilles i liten grad på teatret, men en dramatisering av Markens grøde gjorde stor suksess på Nationaltheatret i 2007. Sven Nordin fikk teaterkritikerprisen for sin innsats i hovedrollen. En dramatisering av Sult på samme teater fikk Heddaprisen for beste oppsetning i 1989, og stykket ble satt opp på ny på Torshovteatret i 2008. ==== Hamsunåret 2009 ==== I 2009, 150 år etter Hamsuns fødsel, ble Hamsunåret feiret i blant annet Oslo, Lom, Hamarøy og Grimstad. Jubileet avstedkom flere teateroppsetninger, både av hans verker og om hans liv, samt en utvidet nyutgivelse av samlede verker i 27 bind. Språket i den nye utgaven er modernisert av Tor Guttu, og i tillegg til alle Hamsuns romaner omfatter samlingen også noveller, ungdomsdiktning, skuespill, dikt, erindringer og sakprosa. Hamsun ble i forbindelse med 150-årsjubileet hedret med et frimerke av Posten. Kronprinsesse Mette-Marit var Hamsunårets beskytter, noe som er blitt omtalt som kontroversielt og interessant. Hun åpnet blant annet offisielt Hamsunsenteret. Biograf Ingar Sletten-Kolloen uttalte at kronprinsessen ikke var «beskytter for nazisten Hamsun, men som representant for motsetningene i oss». Da kong Harald siterte fra Paa gjengrodde Stier i en slottsmiddag i oktober 2003, mente Kolloen at Hamsun nå var blitt tilgitt av kongehuset, selv om det har vært uenighet om hvorvidt dette kunne tolkes slik. Dronning Sonja uttalte under den offisielle åpningen av Hamsunåret 19. februar at hun mente at «man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og skille mellom litteraturen og mennesket. Det er liten tvil om at Hamsun er en av landets største kunstnere.»Jubileet bidro også til at debatten omkring Hamsun tok seg kraftig opp. Holocaust-organisasjoner refset den norske staten, og kongehuset, for å bidra til feiringen av «en kjent nazist». Til dette har Hamsunbiografen Ingar Sletten Kolloen kommentert at kritikerne ikke er kjent med «det norske Hamsun-syndromet», forholdet mellom «Hamsuns lyse og mørke side». Kolloen mener at det er grundig bevist at Hamsun var nazist, men at debatten om Hamsun og nazismen er et norsk fenomen: «i utlandet bryr de seg ikke om det politiske ved Hamsun». === Hamsun på film === Utdypende artikkel: Knut Hamsuns filmografiFilm om HamsunFilmen Hamsun fra 1996, regissert av Jan Troell, tar for seg tiden under og etter andre verdenskrig. Max von Sydow spiller Knut Hamsun og Ghita Nørby spiller Marie Hamsun. Filmen og TV-serien Gåten Knut Hamsun fra 1996 er basert på Robert Fergusons biografi ved samme navn. == Bibliografi == Den Gaadefulde (1877) Et Gjensyn, episk dikt (1878) Bjørger (1878) Fra det moderne Amerikas Aandsliv, artikler (1889) Sult (1890) Mysterier (1892) Redaktør Lynge (1893) Ny jord (1893) Pan (1894) Ved Rigets Port, skuespill (1895) Livets Spil, skuespill (1896) Siesta, noveller (1897) Aftenrøde, skuespill (1898) Victoria (1898) Munken Vendt, skuespill (1902) Kratskog, noveller (1903) Dronning Tamara, skuespill (1903) I Æventyrland, reisebrev (1903) Det vilde Kor, dikt (1904) Sværmere (1904) Stridende Liv, noveller (1905) Under Høststjærnen (1906) Benoni (1908) Rosa (1908) En Vandrer spiller med Sordin (1909) Livet ivold, skuespill (1910) Den siste Glæde (1912) Børn av Tiden (1913) Segelfoss by (1915) Markens Grøde (1917) Sproget i Fare, pamflett (1918) Konerne ved Vandposten (1920) Siste Kapitel (1923) Landstrykere (1927) August (1930) Men Livet lever (1933) Ringen sluttet (1936) Paa gjengrodde Stier (1949) == Litteratur om Hamsun == Hamsun-bibliografi 1879–2009 : litteratur om Knut Hamsun. Basen omfatter ca. 10 000 artikler, bøker og referanser. Databasen vedlikeholdes av Nasjonalbiblioteket og er et samarbeid mellom dem og Universitetsbiblioteket i Tromsø. === Biografisk litteratur === Einar Skavlan: Knut Hamsun (1929) Tore Hamsun: Knut Hamsun – min far (1952) Marie Hamsun: Regnbuen (1953) Marie Hamsun: Under gullregnen (1959) Christianne Undset Svarstad: Knut Hamsun og fødebygden Lom (1960) (Faksimileutgave 2008, ISBN 978-82-92735-45-9) Arild Hamsun: Om Knut Hamsun og Nørholm (1961) Olaf Øyslebø: Hamsun gjennom stilen : en studie i kunstnerisk utvikling (1964) Harald S. Næss: Knut Hamsun og Amerika (1969) Thorkild Hansen: Prosessen mot Hamsun (1978) Gabriel Langfeldt / Ørnulv Ødegård: Den rettspsykiatriske erklæringen om Knut Hamsun (1978) Sigrid Stray: Min klient Knut Hamsun (1979) Robert Ferguson: Gåten Knut Hamsun (1988) – Les i fulltekst Knut Hamsuns brev. 6 bind + supplement. 1994-2000. Redigert av Harald S. Næss Øystein Rottem. Hamsuns liv i bilder. Gyldendal, 1996. ISBN 82-05-23195-8 Lars Frode Larsen: Den unge Hamsun 1859–1888 (1998) – Les i fulltekst Lars Frode Larsen: Radikaleren. Hamsun ved gjenombruddet 1888–1891 (2001) Lars Frode Larsen: Tilværelsens udlænding. Hamsun ved gjenombruddet 1891–1893 (2002) Øystein Rottem: Hamsun og fantasiens triumf (2002) Kirsti Thorheim og Ottar Grepstad: Hamsun i Æventyrland (2002) Ingar Sletten Kolloen: Hamsun. Svermeren (2003) Ingar Sletten Kolloen: Hamsun. Erobreren (2004) Anine Kierulf og Cato Schiøtz: Høyesterett og Knut Hamsun (2004) («Gyldendals julebok», ikke i vanlig distribusjon) Jørgen Haugan: Solgudens fall. Knut Hamsun – en litterær biografi (2004) ISBN 978-82-03-19112-1 Sigrid Combüchen: Livsklättraren Stockholm, 2006. ISBN 978-91-0-010589-1 Øystein Rottem. Biografien om Knut Hamsun : guddommelig galskap. 2. utgave, revidert av Lars Frode Larsen. Gyldendal, 2006 ISBN 978-82-05-35468-5 (1. utg. 1998) Stein Gauslaa: Hamsun på Sørlandet, Bokbyen 2009. ISBN 978-82-92920-09-1 Tore Rem: Knut Hamsun - Reisen til Hitler, Cappelen Damm 2014. ISBN 978-82-02-41373-6 Ståle Dingstad: Knut Hamsun og det norske Holocaust, Dreyers forlag 2021. ISBN 978-82-82-65575-0 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Knut Hamsun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Knut Hamsun – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Knut Hamsun på Internet Movie Database (no) Knut Hamsun hos Sceneweb (sv) Knut Hamsun i Svensk Filmdatabas (da) Knut Hamsun på danskefilm.dk (da) Knut Hamsun på danskfilmogtv.dk (da) Knut Hamsun på Scope (fr) Knut Hamsun på Allociné (en) Knut Hamsun på AllMovie (en) Knut Hamsun hos The Movie Database (en) Knut Hamsun hos Internet Broadway Database (en) Knut Hamsun på Discogs (en) Knut Hamsun på MusicBrainz (no) Knut Hamsun hos Gyldendal Norsk Forlag (no) Hamsun-bibliografi 1879–2009: litteratur om Knut Hamsun; UiT Norges arktiske universitet og Nasjonalbiblioteket (da) hamsun.dk; privat dansk fanside (en) The Nobel Prize in Literature 1920; nobel.se (engelsk) (no) Stemmer fra arkivet. Knut Hamsun; NRK (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Knut Hamsun, bøker om Knut Hamsun, arkiv etter Knut Hamsun (no) Digitalt fortalt: «Dysfunksjonell Hamsun» (skrevet av Per Olav Torgnesskar, ABM-utvikling) (besøkt 11. mars 2012) (no) Månedens dokument for mai: Hamsun flyr til Berlin 17. mai 1943, Riksarkivet Wikiquote: Knut Hamsun – sitater

Knut Hamsuns plass er en plass i Grimstad sentrum, foran de gamle lokalene til Grimstad bibliotek, som er oppkalt etter forfatteren og nobelprisvinneren Knut Hamsun. Det er planer om at lokalene skal omgjøres til et Knut Hamsun-museum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stikomyti

2023-02-04

Stikomyti

['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Teater']

Stikomyti (gresk: Στιχομυθία, Stikhomythia, «linjetale») er en teknikk i poetisk drama hvor sekvenser av vekslende (alternerende) enkeltlinjer, eller halvlinjer (hemistikhomythia) eller to-linjers tale (distikhomythia) er til to alternerende figurer. Det har vanligvis gjentagelse og antitese, Begrepet har sitt opphav for teateret i antikkens Hellas, men mange dramatikere har siden benyttet teknikken. Etymologisk kommer det av det greske stikhos («rad, verselinjer») og muthos («tale»). Teknikken ble hyppig brukt av dramatikeren Sofokles og Evripides og passer særlig i avsnitt med dramatisk dialog, hvor to rollefigurer er i voldelig krangel. Den rytmiske intensiteten i altererende linjer kombinert med raske, bitende fektinger i dialogen kan skape en kraftfull effekt. Også Shakespeare er kjent for å benytte teknikken i enkelte av sine verker.

Stikomyti (gresk: Στιχομυθία, Stikhomythia, «linjetale») er en teknikk i poetisk drama hvor sekvenser av vekslende (alternerende) enkeltlinjer, eller halvlinjer (hemistikhomythia) eller to-linjers tale (distikhomythia) er til to alternerende figurer. Det har vanligvis gjentagelse og antitese, Begrepet har sitt opphav for teateret i antikkens Hellas, men mange dramatikere har siden benyttet teknikken. Etymologisk kommer det av det greske stikhos («rad, verselinjer») og muthos («tale»). Teknikken ble hyppig brukt av dramatikeren Sofokles og Evripides og passer særlig i avsnitt med dramatisk dialog, hvor to rollefigurer er i voldelig krangel. Den rytmiske intensiteten i altererende linjer kombinert med raske, bitende fektinger i dialogen kan skape en kraftfull effekt. Også Shakespeare er kjent for å benytte teknikken i enkelte av sine verker. == Referanser ==

Stikomyti (gresk: Στιχομυθία, Stikhomythia, «linjetale») Cushman, Stephen et al (2012): The Princeton Encyclopedia of Poetry and Poetics, Princeton University Press, s. 1359 er en teknikk i poetisk drama hvor sekvenser av vekslende (alternerende) enkeltlinjer, eller halvlinjer (hemistikhomythia) eller to-linjers tale (distikhomythia) er til to alternerende figurer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marie-Pierre_K%C5%93nig

2023-02-04

Marie-Pierre Kœnig

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Franske generaler', 'Kategori:Franske marskalker', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Franskmenn fra første verdenskrig', 'Kategori:Frigjøringsordenen', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Médaille de la Résistance française', 'Kategori:Personer (Norge under andre verdenskrig)', 'Kategori:Personer fra Caen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Marie-Pierre Kœnig (født 10. oktober 1898 i Caen, død 2. september 1970 i Neuilly-sur-Seine), i Frankrike ofte kjent som Pierre Kœnig eller Général Kœnig, var en fransk politiker og offiser under første og andre verdenskrig.

Marie-Pierre Kœnig (født 10. oktober 1898 i Caen, død 2. september 1970 i Neuilly-sur-Seine), i Frankrike ofte kjent som Pierre Kœnig eller Général Kœnig, var en fransk politiker og offiser under første og andre verdenskrig. == Liv og virke == === Bakgrunn === Kœnig ble født i Normandie i Frankrike. Etter å ha tatt studenteksamen ble han i 1917 innrullert i hæren og deltok i kampene under første verdenskrig. Året etter ble han offiserselev. Heretter vendte han tilbake til sin enhet og utmerket seg.Etter første verdenskrig gjorde han tjeneste ved de franske styrker i Marokko. === Andre verdenskrig === Da andre verdenskrig brøt ut i Europa, var han som kaptein med de franske styrker som ble sendt for bistå i Norge. Han deltok senere i Slaget om Frankrike og etter nederlagaet slapp han unna med fiskebåt over Den engelske kanalen til England fra Bretagne. I London ble han med Charles de Gaulles frie franske styrker, hvor han ble utnevnt til oberst. I 1941 tok han del i Syria-Libanon-felttoget. Kœnig ble senere utnevnt til general, og fikk kontrollen over den frie franske brigaden i Egypt. Brigadens 3700 mann sto imot fem av aksemaktenes divisjoner, dvs. rundt 45 000 mann, i 16 dager under slaget om Bir Hakeim, helt til de fikk ordre om å evakuere 11. juni 1942. Videre ledet han de frie franske styrkene som tok del i Normandie-invasjonen, og ble en av de Gaulles militærrådgivere. I juni 1944 fikk han kommandoen over franske motstandsmenn som han skulle forene under de Gaulles kommando. 21. august ble han militærguvernør for Paris. For sin innsats under krigen ble han tildelt Frigjøringsordenen. === Etterkrigstiden === Etter krigen kommanderte Kœnig den franske hæren under okkupasjonen av Tyskland inntil 1949. Den 30. august 1946 organiserte han med 'Verordnung Nr. 57' som nytt tysk forbundsland Rheinland-Pfalz, bestående av regjeringsdistriktene basert i Trier, Montabaur, Koblenz og Mainz og regionen Pfalz. Han bestemte også at hovedstaden skulle være Mainz. I 1951, etter å ha trukket seg tilbake, ble han valgt som gaullist-representant til Frankrikes nasjonalforsamling, og var forsvarsminister to ganger i 1954 og 1955, under statsministrene Pierre Mendès-France og Edgar Faure. Kœnig døde i 1970. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre. I 1984 ble han posthumt utnevnt til marskalk av Frankrike. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marie-Pierre Kœnig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Marie Pierre Kœnig på Internet Movie Database (en) Marie Pierre Kœnig hos Europarådets parlamentarikerforsamling (fr) Biografi (fr) www.assemblee-nationale.fr: Tables nominatives des interventions devant la Chambre des députés (de) Biografie, regionalgeschichte.net (de) Marie-Pierre Kœnig in den Saarländischen Biografien (de) Verk av og om Marie-Pierre Kœnig i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Marie-Pierre Kœnig (født 10. oktober 1898 i Caen, død 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hendiadyoin

2023-02-04

Hendiadyoin

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Lingvistikk', 'Kategori:Retorikk']

Hendiadyoin eller hendiadys er latiniserte former av den greske uttrykket ἓν διὰ δυοῖν, hèn dià duoîn, «ett gjennom to», og er en billedlig talemåte brukt for å beskrive en tanke ved hjelp av to ord bundet sammen av en konjunksjon. Eksempler på dette er uttrykkene «god og varm» eller «stor og sterk».

Hendiadyoin eller hendiadys er latiniserte former av den greske uttrykket ἓν διὰ δυοῖν, hèn dià duoîn, «ett gjennom to», og er en billedlig talemåte brukt for å beskrive en tanke ved hjelp av to ord bundet sammen av en konjunksjon. Eksempler på dette er uttrykkene «god og varm» eller «stor og sterk».

Hendiadyoin eller hendiadys er latiniserte former av den greske uttrykket ἓν διὰ δυοῖν, hèn dià duoîn, «ett gjennom to», og er en billedlig talemåte brukt for å beskrive en tanke ved hjelp av to ord bundet sammen av en konjunksjon. Eksempler på dette er uttrykkene «god og varm» eller «stor og sterk».

https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Woodruff

2023-02-04

Bob Woodruff

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bloomfield Hills i Michigan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:TV-personligheter fra USA']

Bob Warren Woodruff (født 18. august 1961 i Bloomfield Hills i Michigan, USA) er en amerikansk TV-journalist og nyhetsanker. Den 29. januar 2006 ble han skadd i veibombe i Irak. Eksplosjonen skjedde 19 km fra Bagdad, og han ble raskt evakuert til et medisinsk senter som tilhørte den amerikanske hæren. Den 27. februar 2007 dukket opp han opp på Good Morning America og The Oprah Winfrey Show. I 2007 kom boka In an Instant: A Family's Journey of Love and Healing som tok for seg eksplosjonen i Irak, og hvilken effekt skadene hadde på familien hans og vennene rundt ham.

Bob Warren Woodruff (født 18. august 1961 i Bloomfield Hills i Michigan, USA) er en amerikansk TV-journalist og nyhetsanker. Den 29. januar 2006 ble han skadd i veibombe i Irak. Eksplosjonen skjedde 19 km fra Bagdad, og han ble raskt evakuert til et medisinsk senter som tilhørte den amerikanske hæren. Den 27. februar 2007 dukket opp han opp på Good Morning America og The Oprah Winfrey Show. I 2007 kom boka In an Instant: A Family's Journey of Love and Healing som tok for seg eksplosjonen i Irak, og hvilken effekt skadene hadde på familien hans og vennene rundt ham. == Referanser ==

Bob Warren Woodruff (født 18. august 1961 i Bloomfield Hills i Michigan, USA) er en amerikansk TV-journalist og nyhetsanker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anhalt-Bernburg

2023-02-04

Anhalt-Bernburg

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1252', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1863', 'Kategori:Tidligere monarki i Europa']

Anhalt-Bernburg var et tysk fyrstedømme med Bernburg som hovedstad. Alexander Karl (1806–1863) var fyrstedømmets siste hertug.Fyrstedømmet ble oppretta i 1252 da fyrstedømmet Anhalt ble delt opp i tre deler: Anhalt-Aschersleben, Anhalt-Bernburg og Anhalt-Zerbst. I 1468 var det ingen arvinger av den regjerende familien som kunne overta, derfor ble Anhalt-Bernburg innlemma i Anhalt-Zerbst. Dette fyrstedømmet ble i 1603 delt inn i Anhalt-Dessau, Anhalt-Köthen, Anhalt-Plötzkau, Anhalt-Bernburg og Anhalt-Zerbst. I 1635 ble Anhalt-Harzgerode et eget fyrstedømme, men det opphørte i 1706 og ble da igjen en del av Anhalt-Bernburg. I 1718 ble fyrstedømmet Anhalt-Bernburg-Schaumburg-Hoym oppretta, men ble gjenforent med Anhalt-Bernburg i 1812.

Anhalt-Bernburg var et tysk fyrstedømme med Bernburg som hovedstad. Alexander Karl (1806–1863) var fyrstedømmets siste hertug.Fyrstedømmet ble oppretta i 1252 da fyrstedømmet Anhalt ble delt opp i tre deler: Anhalt-Aschersleben, Anhalt-Bernburg og Anhalt-Zerbst. I 1468 var det ingen arvinger av den regjerende familien som kunne overta, derfor ble Anhalt-Bernburg innlemma i Anhalt-Zerbst. Dette fyrstedømmet ble i 1603 delt inn i Anhalt-Dessau, Anhalt-Köthen, Anhalt-Plötzkau, Anhalt-Bernburg og Anhalt-Zerbst. I 1635 ble Anhalt-Harzgerode et eget fyrstedømme, men det opphørte i 1706 og ble da igjen en del av Anhalt-Bernburg. I 1718 ble fyrstedømmet Anhalt-Bernburg-Schaumburg-Hoym oppretta, men ble gjenforent med Anhalt-Bernburg i 1812. == Referanser ==

Anhalt-Bernburg var et tysk fyrstedømme med Bernburg som hovedstad. Alexander Karl (1806–1863) var fyrstedømmets siste hertug.

https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Fl%C3%B8ysand

2023-02-04

Daniel Fløysand

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fallskjermhoppere']

Daniel Fløysand er en norsk fallskjermhopper.Fløysand ble høsten 2008 tatt opp på landslaget i freefly fallskjermhopping for å representere Norge. Han hopper som preformer på laget Team Panic, sammen med Christian Grevstad og Knut M. Røed.

Daniel Fløysand er en norsk fallskjermhopper.Fløysand ble høsten 2008 tatt opp på landslaget i freefly fallskjermhopping for å representere Norge. Han hopper som preformer på laget Team Panic, sammen med Christian Grevstad og Knut M. Røed. == Referanser ==

Daniel Fløysand er en norsk fallskjermhopper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gulltasten

2023-02-04

Gulltasten

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske priser']

Gulltasten er en kåring av beste produkt i mobilbransjen. Gulltasten arrangeres årlig av Mediehuset Digital, og kårer blant annet: Årets mobiltelefon Årets operatør Årets kundeservice Årets innholdstjenesteTidligere bar arrangementet navnet Mobilgallaen, men byttet i 2008 navn til Gulltasten. I 2014 fikk arrangementet navnet Tek.no-awards.

Gulltasten er en kåring av beste produkt i mobilbransjen. Gulltasten arrangeres årlig av Mediehuset Digital, og kårer blant annet: Årets mobiltelefon Årets operatør Årets kundeservice Årets innholdstjenesteTidligere bar arrangementet navnet Mobilgallaen, men byttet i 2008 navn til Gulltasten. I 2014 fikk arrangementet navnet Tek.no-awards. == Eksterne lenker == Nettside Vinnerliste for 2008

Gulltasten er en kåring av beste produkt i mobilbransjen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Get_a_life

2023-02-04

Get a life

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

«Get a life» (no. skaff deg et liv) er et engelskspråklig idiom med opprinnelse i USA. Det er vanligvis ment som en hån for å indikere at personen tiltalt på denne måten vier en overdreven mengde tid til trivielle eller håpløse gjøremål. Uttrykket har også forekommet som en mer empatisk variant av «get a job» (no. skaff deg en jobb) som skal indikere at den tiltalte personen bør komme seg ut i verden og stå på egne bein uten støtte fra f.eks. foreldre eller velferdsordninger. «Get a life» kan også bli rettet mot en som blir oppfattet som ensporet og dermed foreslå at vedkommende burde finne andre, mer praktiske interesser eller hobbyer, gå ut med potensielle kjærester og skaffe seg sitt eget hjem. Dette innbefatter også personer som vier mye tid til sitt arbeid (er såkalt gift med jobben uten at dette er av økonomiske grunner eller lojalitet til arbeidsgiveren) og ikke tar seg tid til å nyte livet. Noen ganger har uttrykket blitt brukt mot personer som blir ansett som påtrengende eller som blander seg inn i andres saker. Det er da en annen måte å uttrykke at vedkommende bør skaffe seg sitt eget liv eller rett og slett holde seg unna.

«Get a life» (no. skaff deg et liv) er et engelskspråklig idiom med opprinnelse i USA. Det er vanligvis ment som en hån for å indikere at personen tiltalt på denne måten vier en overdreven mengde tid til trivielle eller håpløse gjøremål. Uttrykket har også forekommet som en mer empatisk variant av «get a job» (no. skaff deg en jobb) som skal indikere at den tiltalte personen bør komme seg ut i verden og stå på egne bein uten støtte fra f.eks. foreldre eller velferdsordninger. «Get a life» kan også bli rettet mot en som blir oppfattet som ensporet og dermed foreslå at vedkommende burde finne andre, mer praktiske interesser eller hobbyer, gå ut med potensielle kjærester og skaffe seg sitt eget hjem. Dette innbefatter også personer som vier mye tid til sitt arbeid (er såkalt gift med jobben uten at dette er av økonomiske grunner eller lojalitet til arbeidsgiveren) og ikke tar seg tid til å nyte livet. Noen ganger har uttrykket blitt brukt mot personer som blir ansett som påtrengende eller som blander seg inn i andres saker. Det er da en annen måte å uttrykke at vedkommende bør skaffe seg sitt eget liv eller rett og slett holde seg unna. == Tidlig dokumentert bruk == 1983: det første sitatet i Oxford English Dictionary er fra januar 1983 og er hentet fra Washington Post: "Gross me out, I mean, Valley Girls was, like, ohmigod, it was last year, fer sure! I mean, get a life! Say what?". 1986: Forekommer i Baby Anger side 48 som "Get a life, people of New Jersey! 1986: Uttrykket ble brukt av William Shatner da han opptrådte i en episode av Saturday Night Live i desember 1986. == Referanser ==

«Get a life» (no. skaff deg et liv) er et engelskspråklig idiom med opprinnelse i USA.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringveiene_i_Oslo

2023-02-04

Ringveiene i Oslo

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv163', 'Kategori:Referanser til Rv2', 'Kategori:Referanser til Rv35', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Ringveier i Oslo']

Ringveiene i Oslo ble bygget for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går Europavei 18 i tunnel under bykjernen, mens Europavei 6 går nord–sør igjennom flere av de østlige bydelene. Disse veiene blir på ulike måter derfor koblet til ringveiene på deres endepunkter, for eksempel starter alle ringveiene i vest ved å gå nordover fra E18 og ender på E6.

Ringveiene i Oslo ble bygget for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går Europavei 18 i tunnel under bykjernen, mens Europavei 6 går nord–sør igjennom flere av de østlige bydelene. Disse veiene blir på ulike måter derfor koblet til ringveiene på deres endepunkter, for eksempel starter alle ringveiene i vest ved å gå nordover fra E18 og ender på E6. == Historie == Ringveiene er beskrevet som løsningen på et økende antall biler allerede i Harald Hals' generalplan for Stor-Oslo fra 1929 (Byarkivet 2007). Hals så tidlig utfordringen et økende antall biler ville medføre, og var opptatt av å legge til rette for veksten. Løsningen var et ringveisystem med en ring for indre og en for ytre by. Både Kirkeveiringen (den senere Ring 2) og Store Ringvei var langt på vei fullført mot slutten av 1950-årene. Senere er likevel Store Ringvei utvidet en rekke ganger, ikke minst med store trafikkmaskiner ved blant annet Sinsen og Smestad. Ringveisystemet ble først fullført med Ring 1, 2 og 3 som en del av Oslopakke 1. Av ringveiene var Store Ringvei den første som gikk rundt bykjernen. === Ring 2 og Ring 3 === Dette er de egentlige ringveiene rundt Oslo sentrum. De tjener noe forskjellige formål. Dette gjenspeiler seg i de fysiske egenskapene: Ring 2 har adgang for alle trafikanter og har langt på vei preg av en gate. Fartsgrensen er 50 km/t. En del av veien betjenes med trikk, seks bussruter følger deler av veien, veien har fortau, og sykkelfelter finnes på flere strekninger. Ring 3 er utelukkende beregnet på motorisert trafikk og har mer preg av motorvei eller motortrafikkvei, med forbud mot syklister og fotgjengere. Fartsgrensen er høyere (70 km/t). Biltrafikken er da også svært stor, nærmere 70 000 motorkjøretøy ÅDT gjennom Sinsenkrysset pr. 2017. ÅDT for Kirkeveiringen i samme strøk er til sammenligning under 16 000. Kollektivtransporten langs Ring 3 er begrenset til to bussruter. === Ytre Ringvei === En ytre ringvei ble også påbegynt, men ble ikke fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru sørøst og øst i Oslo. Flere reguleringsplaner ble vedtatt i løpet av 1960-tallet med sikte på å fullføre byggingen av Ytre Ringvei. Disse reguleringsplanene er i dag ikke lengre gjeldende og har i de fleste tilfeller blitt erstattet av nyere reguleringsplaner. Likevel finnes det enkelte områder hvor disse planene formelt fortsatt er gyldige. Skullerudveien - E6 (Skullerudkrysset): Vedtatt i 1967. Området sør for krysset Skullerudveien/General Ruges vei ble opparbeidet og fungerer i dag som parkeringsplass for besøkende til Østmarka. Stordamveien (Tveita) - Strømsveien (Alnabru): Vedtatt i 1965 som firefelts motorvei, men kun to felt ble bygget. Det ble satt av arealer for ytterligere to felt og krysset ved Tvetenveien ble dimensjonert for en fremtidig utvidelse. Det ble også anlagt brokar for en fremtidig bro over E6. Strømsveien (Alnabru) - Brobekkveien (Bjerke): Vedtatt i 1967 og inneholder blant annet en bro over Alnabruterminalen og et to-plans kryss ved Østre Aker vei. Krysset ved Østre Aker vei ble ferdigstilt og brofundamenter ble støpt for å forberede en fremtidig bro over Alnabru-terminalen. Peder Ankers vei (Korsvoll) - Myrerveien (Kjelsås). Vedtatt i 1963 og skulle blant annet krysse Maridalsveien og Gjøvikbanen ved Kjelsås stasjon. Denne ble aldri bygget på grunn av store protester fra innbyggerne i området. I hovedsak fordi den ville ha delt idrettsområdet Kjelsåsmyra i to. Forberedende arbeid mellom Maridalsveien og Akerselva ble påbegynt. == Passeringer utenfor kommunen == Ring 3 ble laget for å lede biltrafikken rundt bykjernen, men utnyttes til full kapasitet i rushtidene. Derfor er flere ringveiprosjekter (av og til kalt «Ring 4», «Ring 5» eller «Ytre ytre ringvei») blitt foreslått, men aldri vedtatt politisk. Derimot finnes stamveiprosjekter som kan kalles deler av ringveier. Også på disse veiene er startpunktet E18 (eller E16 nord for E18) i vest, og E6 møtes/krysses i øst. === Nordlig passering === E16 går Hønefoss – Kongsvinger, nord for Oslo, over Gardermoen. Deler av denne veien anses som en slags ringvei, selv om den ligger flere mil nord for Oslo. Denne vei var omnummerert fra Riksvei 35 og Riksvei 2 til Europavei 16. Vegvesenet uttaler selv: «Rv. 2, som er den tredje viktigste mellomriksvegen for godstrafikk, vil sammen med den nybygde rv. 35 være en viktig tverrforbindelse mellom vegruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette blir en "ring 4" nord for hovedstaden.» === Sørlige passeringer === Østre avsnitt av europavei 134 går sør for Oslo; mellom Lier og Frogn. Kjent også som Oslofjordforbindelsen fordi den går under Oslofjorden gjennom Oslofjordtunnelen (åpnet i 2000). Lenger sør avlastes Oslo i noen grad av Norges mest trafikkerte fergesamband, Bastøfergene Moss–Horten, med tilhørende veier mellom motorveiene i Østfold og Vestfold. === Østlige passeringer === Riksvei 22 er alternativ vei til E18/E6 mellom Mysen og Lillestrøm. == Oversikt == I og rundt Oslo: Passeringer rundt, ingen offisielle navn: == Referanser == == Litteratur == Rutebok for Norge – Oslo oppmålingsvesen: Kartboken for Oslo og Bærum 1958.

Ringvei Vest er et veisamband under bygging sørvest for Bergen sentrum. Ringvei Vest inngår i Bergensprogrammet hvor et av målene er å utbedre flaskehalser i veisystemet omkring Bergen, bl.

https://no.wikipedia.org/wiki/Annita_%C3%A1_Fr%C3%AD%C3%B0riksm%C3%B8rk

2023-02-04

Annita á Fríðriksmørk

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Strendur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']

Annita á Fríðriksmørk (født 27. juli 1968 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Tj.). Hun var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1998 til 2011 og på nytt fra 2015 til 2019. Hun ble første gang valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy i 1998. Hun fikk sete i Lagtingets kulturkomité, der hun var komitéleder fra 2002 til 2004. I september 2003 ble hun kulturminister i Anfinn Kallsbergs andre regjering, men partiet trakk seg fra regjeringssamarbeidet i desember samme år.Hun møtte i det danske Folketinget som vara for Høgni Hoydal i september og oktober 2008.Fra 2015 til 2019 var hun leder i Lagtingets utenrikskomité og leder i Tjóðveldis lagtingsgruppe. Hun var også leder for partiets lagtingsgruppe fra 2009 til 2011. Hun ble ikke gjenvalgt til Lagtinget i 2019. Tidlig i 1990-årene gikk hun Føroya Læraraskúli og ledet den færøyske studentorganisasjonen MFS. Hun har også en bachelorgrad i statsvitenskap. Hun arbeidet som lærer før hun ble politiker på heltid. Hun har også arbeidet i sekretariatet for Nordatlantisk samarbeidsråd (NORA) i Tórshavn.

Annita á Fríðriksmørk (født 27. juli 1968 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Tj.). Hun var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1998 til 2011 og på nytt fra 2015 til 2019. Hun ble første gang valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy i 1998. Hun fikk sete i Lagtingets kulturkomité, der hun var komitéleder fra 2002 til 2004. I september 2003 ble hun kulturminister i Anfinn Kallsbergs andre regjering, men partiet trakk seg fra regjeringssamarbeidet i desember samme år.Hun møtte i det danske Folketinget som vara for Høgni Hoydal i september og oktober 2008.Fra 2015 til 2019 var hun leder i Lagtingets utenrikskomité og leder i Tjóðveldis lagtingsgruppe. Hun var også leder for partiets lagtingsgruppe fra 2009 til 2011. Hun ble ikke gjenvalgt til Lagtinget i 2019. Tidlig i 1990-årene gikk hun Føroya Læraraskúli og ledet den færøyske studentorganisasjonen MFS. Hun har også en bachelorgrad i statsvitenskap. Hun arbeidet som lærer før hun ble politiker på heltid. Hun har også arbeidet i sekretariatet for Nordatlantisk samarbeidsråd (NORA) i Tórshavn. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Annita á Fríðriksmørk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (da) Annita á Fríðriksmørk hos Folketinget

Annita á Fríðriksmørk (født 27. julift.

https://no.wikipedia.org/wiki/Demchugdongrub

2023-02-04

Demchugdongrub

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Personer fra Xilin Gol', 'Kategori:Personer fra andre verdenskrig']

Demchungdongrub (født 8. februar 1902 i Høyre Sonit-banner i Xilin Gol i Indre Mongolia i Kina, død 23. mai 1966; kyrillisk mongolsk: Дэмчигдонров, skrevet med kinesiske tegn: 德穆楚克棟魯普), ofte kjent som De Wang, (kinesisk: 德王; mongolsk: Дэ Ван), det første skrifttegnet fra navnet sammen med tittelen, eller Xixian (希賢), det kinesiske høflighetsnavnet sitt, var en mongolsk frigjøringsleder i Indre Mongolia. Under den andre kinesisk-japanske krig ble han formann for Mengjiang, det japanske marionettregimet i Indre Mongolia. Også etter krigen jobbet han for mongolsk selvstyre, men arrestert av Folkerepublikken Kina. Mens enkelte ser på De Wang som mongolsk nasjonalist, blir han av andre regnet som en forræder for sitt samarbeid med japanerne.

Demchungdongrub (født 8. februar 1902 i Høyre Sonit-banner i Xilin Gol i Indre Mongolia i Kina, død 23. mai 1966; kyrillisk mongolsk: Дэмчигдонров, skrevet med kinesiske tegn: 德穆楚克棟魯普), ofte kjent som De Wang, (kinesisk: 德王; mongolsk: Дэ Ван), det første skrifttegnet fra navnet sammen med tittelen, eller Xixian (希賢), det kinesiske høflighetsnavnet sitt, var en mongolsk frigjøringsleder i Indre Mongolia. Under den andre kinesisk-japanske krig ble han formann for Mengjiang, det japanske marionettregimet i Indre Mongolia. Også etter krigen jobbet han for mongolsk selvstyre, men arrestert av Folkerepublikken Kina. Mens enkelte ser på De Wang som mongolsk nasjonalist, blir han av andre regnet som en forræder for sitt samarbeid med japanerne. == Litteratur == Bisson, Thomas Arthur (1973). Japan in China. New York: Octagon Books. ISBN 0-374-90640-8. Gillin, Donald G. (1967). Warlord: Yen Hsi-shan in Shansi Province 1911–1949. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 0-374-90640-8. Gui Ruigui (2005). China's Anti-Japanese War Combat Operations (中国抗日战争正面战场作战记) (kinesisk). China: Jiangsu People's Publishing House. ISBN 7-214-03034-9. Hsu Shuhsi (1937). The North China Problem. Shanghai: Kelly and Walsh. Jagchid, Sechin (1999). The Last Mongol Prince: The Life and Times of Demchugdongrob, 1902–1966. Western Washington University. ISBN 978-0914584216. Jowett, Philip (2004). Rays of the Rising Sun, Volume 1: Japan's Asian Allies 1931–45, China and Manchukuo. Helion and Company Ltd. ISBN 1-874622-21-3. Liu Xiaoyuan (2004). Frontier Passages: Ethnopolitics and the Rise of Chinese Communism, 1921–1945. Washington, D.C.: Woodrow Wilson Center Press. ISBN 0-8047-4960-4. Wang Bing (2008). Cultural Sustainability: An Ethnographic Case Study of a Mongol High School in China. New York: Routledge. ISBN 978-0-8058-5724-5. Lin Hsiao-ting (2010). Modern China's Ethnic Frontiers: A Journey to the West. Taylor and Francis. ISBN 9780415582643.

Demchungdongrub (født 8. februar 1902 i Høyre Sonit-banner i Xilin Gol i Indre Mongolia i Kina, død 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringvei_%C3%98st

2023-02-04

Ringvei Øst

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Veier i Bergen']

Ringvei Øst er et planlagt veiprosjekt mellom Arna, Vågsbotn og Klauvaneset nord for Bergen sentrum.[1] Det er foreslått bevilgninger i slutten av NTP 2018–2029. Planleggerne vektlegger hvor viktig det er å sørge for en god forbindelse fra kommuner nord for Bergen til Bergen.

Ringvei Øst er et planlagt veiprosjekt mellom Arna, Vågsbotn og Klauvaneset nord for Bergen sentrum.[1] Det er foreslått bevilgninger i slutten av NTP 2018–2029. Planleggerne vektlegger hvor viktig det er å sørge for en god forbindelse fra kommuner nord for Bergen til Bergen. == Delstrekninger == Ringvei Øst består av 3 veistrekninger: 1. Klauvaneset-Vågsbotn. 2. Vågsbotn-Arna. 3. Arna-Fjøsanger. == Rådal – Arna == Dagens E39 går over Danmarksplass og gjennom sentrum ved krysset på Nygårdstangen og videre mot Åsane i nord. Sentrumsområdet i Bergen er utsatt for betydelige miljøproblem, særlig om vinteren på dager med kald og stillestående luft. I tillegg er E39 mot nord gjennom Fløyfjelltunnelen sårbar ved hendelser som medfører stenging av tunnelen. Ringveg øst er en forutsetning for å kunne redusere trafikken nord/sør gjennom Bergen sentrum. Etter at Bergen kommunen økte bompengene 1. februar 2016 på Hardangervegen og Arnavegen, har trafikken økt betraktelig på de dårlige og utrygge veiene for fotgjengere, Ringvei øst vil løse også dette. == Bevilgninger == Det er kun satt av penger til Ringvei øst, del Arna – Vågsbotn slutten av i NTP 2018-2029, Dvs perioden 2024-2029. Beløpet er 1.9 milliarder, og har fått høy del statlig ramme. Det krever også 2 milliarder annen finansiering. (For eksempel bompenger). Penger til den andre delen kommer kanskje i Neste NTP, til tross for at det er det tiltaket som vil løse flest problemer med "luftlokket" i Bergen sentrum. I NTP 2022-2033 er prosjektet omtalt for andre halve 2028-2033. Det har pågått arbeid med et forprosjekt for Ringveg øst som har gitt grunnlag for organisering og premisser for videre planarbeid. Forprosjektet ble ferdig sommer 2016. == Uenigheter om vegstandard == Byrådet i Bergen ønsker at vegen skal bli utbygd med kun to felt mellom Arna og Vågsbotn for å skåne jordbruksland og natur. Vegvesenet uttalte i sitt forslag til kommunedelplan at de ikke vil senke vegstandarden til det nivået byrådet ønsket. == Se også == Ringvei Vest Liste over norske motorveier og motortrafikkveier == Referanser == == Eksterne lenker == E16/E39 Arna–Vågsbotn–Klauvaneset (del av Ringveg øst) Statens Vegvesen

Ringvei Øst er et planlagt veiprosjekt mellom Arna, Vågsbotn og Klauvaneset nord for Bergen sentrum.er foreslått bevilgninger i slutten av NTP 2018]–[[2029.

https://no.wikipedia.org/wiki/Forlaget_Kristiansen

2023-02-04

Forlaget Kristiansen

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 2005', 'Kategori:Norske forlag']

Forlaget Kristiansen er et norsk bokforlag i Narvik. Forlaget ble etablert i 2005 av forfatter og redaktør Trond Kristiansen Flere forfattere og poeter har i årene fra starten i 1995 blitt utgitt av forlaget. Forlaget har spesialisert seg på krigshistorisk sakprosa i serien K-dokumentar.

Forlaget Kristiansen er et norsk bokforlag i Narvik. Forlaget ble etablert i 2005 av forfatter og redaktør Trond Kristiansen Flere forfattere og poeter har i årene fra starten i 1995 blitt utgitt av forlaget. Forlaget har spesialisert seg på krigshistorisk sakprosa i serien K-dokumentar. == Eksterne lenker == Forlaget Kristiansens hjemmeside

Forlaget Kristiansen er et norsk bokforlag i Narvik. Forlaget ble etablert i 2005 av forfatter og redaktør Trond Kristiansen

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A1r%C3%B0ur_%C3%A1_Lakjuni

2023-02-04

Bárður á Lakjuni

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske fotballspillere', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske musikere', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fuglafjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']

Bárður á Lakjuni (født 1978) er en færøysk politiker, musiker og lærer. Han har vært medlem av Lagtinget siden 2022, som representant for Fólkaflokkurin.Han vokste opp i Fuglafjørður, hvor familien har vært knyttet til Brøðrasamkoman i flere generasjoner. Sang og musikk, men også politikk, har preget hjemmet. Han har sunget og spilt flere instrumenter på flere CD-utgivelser, både med a capella-gruppen «Salt» og bandet «Tollarar og Syndarar» og som solomusiker. Han har også utgitt en CD sammen med sin far, Jógvan á Lakjuni.Han er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli og har undervist ved folkeskolen i Fuglafjørður.Da han var yngre, spilte han også fotball for Ítróttarfelag Fuglafjarðar og for det færøyske ungdomslandslaget.

Bárður á Lakjuni (født 1978) er en færøysk politiker, musiker og lærer. Han har vært medlem av Lagtinget siden 2022, som representant for Fólkaflokkurin.Han vokste opp i Fuglafjørður, hvor familien har vært knyttet til Brøðrasamkoman i flere generasjoner. Sang og musikk, men også politikk, har preget hjemmet. Han har sunget og spilt flere instrumenter på flere CD-utgivelser, både med a capella-gruppen «Salt» og bandet «Tollarar og Syndarar» og som solomusiker. Han har også utgitt en CD sammen med sin far, Jógvan á Lakjuni.Han er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli og har undervist ved folkeskolen i Fuglafjørður.Da han var yngre, spilte han også fotball for Ítróttarfelag Fuglafjarðar og for det færøyske ungdomslandslaget. == Referanser ==

Jógvan á Lakjuni (født 13. november 1952 i Fuglafjørður) er en færøysk politiker (Ff.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hordvik

2023-02-04

Hordvik

['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Åsane']

Hordvik ligger helt nord i Åsane bydel i Bergen kommune, ytterst på neset mellom de gamle ferjeleiene Salhus og Steinestø. E-39 går over Hordvikneset og Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden til Flatøy i Nordhordland. Vest for Hordvik ligger Salhus, og i sør Hylkje. Hordvik skole ligger i Midtre Prestaveg. Stedet har et aktivt musikkorps, det ble stiftet i 1921 og er et av de eldste lag i området. Utbyggingen i Hordvik har gjort at stedet har endret karakter fra en bygd med småbruk og spredt bebyggelse og nå fremstår som tettbebyggelse som nå er en del av og henger sammen med tettstedet Bergen. Ved Hordvik ligger også Tellevik kystfort og Rolls-Royce Marines anlegg, forøvrig mest tettbebyggelse med eneboliger. Hordvik omfattes av grunnkretsene Hordvik og Veten i Bergen kommune, med totalt 2 375 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 7,48 km², av dette 0,01 km² ferskvann. I området ligger også gårdene Falkanger, Steinestø, Sætre og Tellevik, samt Indre, Midtre og Ytre Hordvik, som er oppdelt i flere bruk.

Hordvik ligger helt nord i Åsane bydel i Bergen kommune, ytterst på neset mellom de gamle ferjeleiene Salhus og Steinestø. E-39 går over Hordvikneset og Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden til Flatøy i Nordhordland. Vest for Hordvik ligger Salhus, og i sør Hylkje. Hordvik skole ligger i Midtre Prestaveg. Stedet har et aktivt musikkorps, det ble stiftet i 1921 og er et av de eldste lag i området. Utbyggingen i Hordvik har gjort at stedet har endret karakter fra en bygd med småbruk og spredt bebyggelse og nå fremstår som tettbebyggelse som nå er en del av og henger sammen med tettstedet Bergen. Ved Hordvik ligger også Tellevik kystfort og Rolls-Royce Marines anlegg, forøvrig mest tettbebyggelse med eneboliger. Hordvik omfattes av grunnkretsene Hordvik og Veten i Bergen kommune, med totalt 2 375 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 7,48 km², av dette 0,01 km² ferskvann. I området ligger også gårdene Falkanger, Steinestø, Sætre og Tellevik, samt Indre, Midtre og Ytre Hordvik, som er oppdelt i flere bruk. == Eksterne lenker == Kart over Hordvik fra maplandia Museumssenteret i Salhus har bilder fra Hordvik

Hordvik ligger helt nord i Åsane bydel i Bergen kommune, ytterst på neset mellom de gamle ferjeleiene Salhus og Steinestø. E-39 går over Hordvikneset og Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden til Flatøy i Nordhordland.

https://no.wikipedia.org/wiki/CONCACAF-mesterskapet_for_kvinner_1998

2023-02-04

CONCACAF-mesterskapet for kvinner 1998

['Kategori:CONCACAF Gold Cup for kvinner', 'Kategori:Fotball i 1998', 'Kategori:Fotball i Canada', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1998', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Canada', 'Kategori:Sport i Canada i 1998']

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1998 var den fjerde turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF, og ble spilt mellom 28. august og 6. september 1998. Det var også kvalifisering til VM i USA året etter. Ettersom USA allerede var automatisk kvalifisert som verter, stilte de ikke i turneringen. Dette er den hittil (2009) eneste turneringen USA ikke har stilt i. Turneringen ble vunnet av Canada, som dermed kvalifiserte seg. Mexico kom til finalen, og kom til kvalifiseringsspill mot Argentina om plass i VM. Dette mesterskapet var det siste mesterskapet under det gamle navnet «Women's Championship». Fra og med 2000 het det «Women's Gold Cup».

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1998 var den fjerde turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF, og ble spilt mellom 28. august og 6. september 1998. Det var også kvalifisering til VM i USA året etter. Ettersom USA allerede var automatisk kvalifisert som verter, stilte de ikke i turneringen. Dette er den hittil (2009) eneste turneringen USA ikke har stilt i. Turneringen ble vunnet av Canada, som dermed kvalifiserte seg. Mexico kom til finalen, og kom til kvalifiseringsspill mot Argentina om plass i VM. Dette mesterskapet var det siste mesterskapet under det gamle navnet «Women's Championship». Fra og med 2000 het det «Women's Gold Cup». == Kvalifisering == === UNCAF kvalifisering, gruppe A === === Gruppe B === === Kamp om tredjeplassen === === Finale === Guatemala, Haiti og Costa Rica kvalifiserte seg til finalen. === Kvalifiseringskamp === == Sluttspillet == === Gruppe A === === Gruppe B === == Finaler == === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Eksterne lenker == Tabeller og resultater ved RSSSF.com

CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1998 var den fjerde turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF, og ble spilt mellom 28. august og 6.

https://no.wikipedia.org/wiki/Reinert_Olsen

2023-02-04

Reinert Olsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Personer fra Haugesund kommune']

Reinert K. «Ray Kay» Olsen (født 10. juli 1978 i Haugesund) er en norsk filmregissør og fotograf, for tiden bosatt i Hollywood. Olsen begynte karrieren som 16-åring på lokal-TV i Haugesund, og kort tid etter begynte han å regissere musikkvideoer for norske artister som Kurt Nilsen og Paperboys. Etter dette reiste han til Hollywood for å fortsette karrieren sin der. Han har regissert for blant andre Lady Gaga, Justin Bieber, Enrique Iglesias, American Idol vinnerne Fantasia og Jordin Sparks, Destiny's Child, Beyoncé, Backstreet Boys og Britney Spears. I 2011 passerte Olsens videoer en milliard visninger på YouTube.Olsen regisserte Justin Biebers hit Baby, som lenge var den mest sette videoen på Youtube, uavhengig av kategori.

Reinert K. «Ray Kay» Olsen (født 10. juli 1978 i Haugesund) er en norsk filmregissør og fotograf, for tiden bosatt i Hollywood. Olsen begynte karrieren som 16-åring på lokal-TV i Haugesund, og kort tid etter begynte han å regissere musikkvideoer for norske artister som Kurt Nilsen og Paperboys. Etter dette reiste han til Hollywood for å fortsette karrieren sin der. Han har regissert for blant andre Lady Gaga, Justin Bieber, Enrique Iglesias, American Idol vinnerne Fantasia og Jordin Sparks, Destiny's Child, Beyoncé, Backstreet Boys og Britney Spears. I 2011 passerte Olsens videoer en milliard visninger på YouTube.Olsen regisserte Justin Biebers hit Baby, som lenge var den mest sette videoen på Youtube, uavhengig av kategori. == Filmografi == === 2011 === Britney Spears – "Till The World Ends" Kristian Valen – "Letting Go" Slimmie Hendrix – "Stuntman" Lara Scandar – "Chains" === 2010 === Willow Smith – "Whip My Hair" Flo Rida ft Akon – "Who Dat Girl" James Blunt – "Stay The Night" Jeremih ft Ludacris – "I Like" Alesha Dixon – "Drummer Boy" Range ft Rick Ross – "Ghetto Dance" Orianthi – "Shut Up & Kiss Me" Sean Kingston ft Justin Bieber – "Eenie Meenie" Benny Benassi ft Kelis, Apl.De.Ap & Jean Baptiste – "Spaceship" Victoria Krutoy – "Falling" Co-director with Sequoia B Justin Bieber ft Ludacris – "Baby" Alex Gardner – "I'm Not Mad" Shontelle – "Licky (Under the Covers)" === 2009 === Cheryl Cole – "Fight For This Love" Adam Lambert – "For Your Entertainment" Mini Viva – "I Wish" Lara Scandar – "Mission is you" Mini Viva – "Left My Heart in Tokyo" Brigitte Yaghi – "Omri" Sean Paul – "So Fine" Amerie – "Why R U?" Kristinia DeBarge – "Goodbye" Paradiso Girls ft. Eve & Lil Jon- "Patron Tequila" RichGirl – "He Ain't Wit Me Now (Tho)" Justin Bieber – "Baby" Chrisette Michele ft. Ne-Yo – "What You Do" Jada – "American Cowboy" Flipsyde – "When It Was Good" Chrisette Michele – "Epiphany" Ryan Star – "Last Train Home" The-Dream – "Rockin' That Thang" Enrique Iglesias & Ciara – "Takin' Back My Love" Christina Milian – "Us Against The World" === 2008 === Trey Songz – "Last Time" Sean Kingston ft Juelz Santana & Elan – "There's Nothin'" Kat DeLuna ft Busta Rhymes & Don Omar – "Run The Show" Sirens ft Najee – "Club LA LA" Jordin Sparks – "One Step at a Time" Donnie Klang & Diddy – "Take You There" Lady Gaga – "Poker Face" Jadakiss & Ne-Yo- "By My Side" LMFAO – "I'm in Miami Beach" Mira Craig – "I'm The One" === 2007 === LAX / Kali Girls – "Forget You" Beyoncé – "Freakum Dress" Sterling Simms – "Nasty Girl" Pittsburgh Slim – "Girls Kiss Girls" Jagged Edge ft Ashanti & Jermaine Dupri- "Put a Little Umph in It" The-Dream ft Fabolous -"Shawty Is a 10" Backstreet Boys-"Inconsolable" Lucy Walsh-"So Uncool" ver. 2 I Nine-"7 Days of Lonely" Johnta Austin-"The One That Got Away" === 2006 === Ghostface Killah ft Ne-Yo – "Back Like That" Christina Milian ft Young Jeezy – "Say I" Black Buddafly ft Fabolous – "Bad Girl" Nick Lachey – "What's Left of Me" Cassie – "Me & U" Nick Lachey – "I Can't Hate You Anymore" Monica ft. Dem Franchise Boyz – "Everytime Tha Beat Drop" One Chance ft D4L – "Look at Her" Johnta Austin ft Jermaine Dupri – "Turn It Up" Paula DeAnda – "Walk Away (Remember Me)" Stacie Orrico – "So Simple" Jamelia – "Beware of the Dog" Fantasia ft Big Boi – "Hood Boy" === 2005 === Mark Morrison ft Tanya Stephens – "Dance For Me" Melanie C – "Next Best Superstar" Natalie – "Goin' Crazy Pretty Ricky – "Grind With Me" Mario – "Here I Go Again" Frankie J – "How To Deal" Teairra Mari – "Make Her Feel Good" Mashonda ft Snoop Dogg – "Blackout" Pretty Ricky – "Your Body" === 2004 === 2Play – "It can't be right" Monroe – "Smile" Kleen Cut – "Hands up" Shifty – "Slide Along Side" Sirens – "Baby (Off The Wall)" Christina Milian ft Joe Budden – "Whatever U Want" Nivea ft Lil Jon & Youngbloodz – "Okay" Raghav – "Attraction / Angel Eyes" Destiny's Child featuring T.I. and Lil Wayne – "Soldier" Duchess – "Come check my style" Rouge – "Don't be shy" Trick Daddy ft Lil Kim & Cee-Lo – "Sugar (Gimme Some)" === 2003 === Anne Lingan – "Kicking you out" Venke Knutson – "Panic" Kurt Nilsen – "She's so high" Melanie C – "Yeh Yeh Yeh" Speedway – "Save Yourself" Lene V – Commercial spots Black Diamond Brigade – "Black Diamond" Winta & Anton Gordon – "Hot Romance (Rok With U)" Coree – "I don't give a damn" Winta – "I want you" November 2003 === 2002 === Equicez – "Live from Passit" Lene V – Commercial spot Paperboys – "Barcelona" Sport 1 – Commercial spots D'lay – "Run Away" Ann-Louise – "Can you tell me" Winta – "Emotions" Gil Bonden – "Shine" D'sound – "Do I need a reason" === 2000 === Voodoobeats – "The One" == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Reinert Olsen på Internet Movie Database (fr) Reinert Olsen på Allociné (en) Raykay.com

Reinert K. «Ray Kay» Olsen (født 10.

https://no.wikipedia.org/wiki/Scorpions

2023-02-04

Scorpions

['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1965', 'Kategori:Glam metal-band', 'Kategori:Hardrockgrupper', 'Kategori:Scorpions']

Scorpions er et tysk hardrock-band bestående av Klaus Meine (vokalist), Paweł Mąciwoda (bass), Matthias Jabs (gitar), Rudolf Schenker (rytmegitar) og Mikkey Dee (trommer). Etter en periode på 1970-tallet der bandet var mest kjent i Europa og Japan, nådde bandet også frem til det amerikanske markedet fra 1979 med albumet Lovedrive. Bandet etablerte seg som stjerner på 1980-tallet med album som Love at First Sting, Savage Amusement og Crazy World, der et stilskifte fra upolert heavy metal på 1970-tallet til 1980-tallets melodiske hard rock bidro til bandets popularitet. Bandet har solgt 10 millioner eksemplarer i USA alene, og nesten 75 millioner album på verdensbasis. Av bandets mest kjente sanger er «Rock You Like a Hurricane», «Still Loving You», «No One Like You», «Wind of Change», «Blackout» og deres coverversjon The Who-sangen «I Can't Explain». Scorpions nådde 46.-plass på VH1s liste over de 100 største Hard Rock-artistene.Bandet annonserte 24. januar 2010 på sitt nettsted at Sting in the Tail, som ble utgitt i mars 2010, er deres aller siste album og at bandet oppløses etter den påfølgende turneen. Til tross for dette fortsatte bandet, og de ga ut albumet Return to Forever i 2015. Scorpions startet senere en verdensturné som etter planen skal vare fra 14. september 2017 til 12. november 2018.

Scorpions er et tysk hardrock-band bestående av Klaus Meine (vokalist), Paweł Mąciwoda (bass), Matthias Jabs (gitar), Rudolf Schenker (rytmegitar) og Mikkey Dee (trommer). Etter en periode på 1970-tallet der bandet var mest kjent i Europa og Japan, nådde bandet også frem til det amerikanske markedet fra 1979 med albumet Lovedrive. Bandet etablerte seg som stjerner på 1980-tallet med album som Love at First Sting, Savage Amusement og Crazy World, der et stilskifte fra upolert heavy metal på 1970-tallet til 1980-tallets melodiske hard rock bidro til bandets popularitet. Bandet har solgt 10 millioner eksemplarer i USA alene, og nesten 75 millioner album på verdensbasis. Av bandets mest kjente sanger er «Rock You Like a Hurricane», «Still Loving You», «No One Like You», «Wind of Change», «Blackout» og deres coverversjon The Who-sangen «I Can't Explain». Scorpions nådde 46.-plass på VH1s liste over de 100 største Hard Rock-artistene.Bandet annonserte 24. januar 2010 på sitt nettsted at Sting in the Tail, som ble utgitt i mars 2010, er deres aller siste album og at bandet oppløses etter den påfølgende turneen. Til tross for dette fortsatte bandet, og de ga ut albumet Return to Forever i 2015. Scorpions startet senere en verdensturné som etter planen skal vare fra 14. september 2017 til 12. november 2018. == Historie == === Tidlige år: 1965–1978 === Scorpions ble startet i Hannover i Tyskland i 1965 av rytmegitaristen Rudolf Schenker., med ham selv også som vokalist. 1969 er et avgjørende år i bandets historie, da vokalist Klaus Meine ble medlem av bandet sammen med Rudolf Schenkers yngre bror, Michael Schenker.I oktober 1971 startet Scorpions innspillingen av sitt første album, og i februar 1972 ble debutalbumet Lonesome Crow utgitt. Albumet ble en salgsmessig skuffelse for bandet. Albumet fikk ingen listeplassering i hjemlandet eller noe annet sted i verden. Scorpions var «oppvarmere» for det britiske bandet UFO i 1972, og de ble imponert over Michael Schenkers gitarspill. Han forlot Scorpions for å bli gitarist i UFO før turneen var over, og Uli Jon Roth ble hentet inn som midlertidig erstatter. I 1973 ble Roth tilbudt jobben som permanent erstatter for Michael Schenker, men takket nei. Roth ønsket å bli i sitt band, Dawn Road, og Scorpions ble dermed oppløst. Rudolf Schenker var fast bestemt på å samarbeide med Uli Jon Roth, og ble med i Dawn Road. Bandet besto da av Roth, Schenker, Francis Buchholz, Achim Kirschning og Jürgen Rosenthal. Bandet trengte en vokalist, og Schenker ble overtalt til å kontakte Klaus Meine. Meine takket ja, og ble også med i Dawn Road. Bandet endret etterhvert navn til Scorpions, som i egenskap av å ha gitt ut et album var et mer kjent navn. I 1974 spilte den nye versjonen av Scorpions inn albumet Fly to the Rainbow. Albumet solgte bedre enn debutalbumet, og låten «Fly to the Rainbow» er et tidlig eksempel på musikkstilen bandet senere skulle bli mest kjent for. Kirschning forlot bandet etter innspillingen av albumet, og Rosenthal sluttet tidlig i 1975 for å avtjene verneplikten. Rosenthal ble erstattet av den belgiske trommeslageren Rudy Lenners. Med albumet In Trance i 1975 innledet bandet sitt langvarige samarbeide med produsenten Dieter Dierks, og både i Europa og Japan var Scorpions nå blitt et kjent navn. Da albumet Virgin Killer ble utgitt i 1976, skapte coveret stor forferdelse. Et bilde av en naken mindreårig jente gjorde at flere forhandlere nektet å selge albumet. Et nytt cover ble laget, denne gangen med et bilde av bandet. Albumet ble nå godt mottatt av forhandlere og ikke minst av publikum. Før innspillingen av albumet Taken by Force i 1977, sluttet Rudy Lenners, og ble erstattet av Herman Rarebell. Scorpions var nå blitt store stjerner i blant annet Japan, og bandet spilte inn konsertalbumet Tokyo Tapes i Tokyo. Men før utgivelsen av Tokyo Tapes, hadde Uli Jon Roth forlatt bandet, da han mislikte bandets mere kommersielle musikkstil. Sommeren 1978 ble Matthias Jabs bandets nye gitarist. === På vei til stjernestatus: 1979–1985 === Scorpions signerte i 1978 kontrakt med plateselskapet Mercury Records i USA og med Harvest Records som distributør i resten av verden. Bandet startet innspillingen av et nytt album, 25. februar 1979 ble Lovedrive utgitt. Albumet regnes som et av deres beste album noensinne. Med sanger som «Loving You Sunday Morning», «Always Somewhere», «Holiday» og instrumentalen «Coast to Coast», ble albumet en bestselger. Albumet klatret opp til 55.-plass på Billboard 200, 11.-plass på den tyske albumlista og 36.-plass på den britiske. Michael Schenker hadde nettopp fått avskjed fra UFO grunnet sin alkoholisme, og returnerte som «gjesteartist» på tre låter. Scorpions-formelen med melodisk hard rock og «power-ballader» var nå etablert, og fortsatte den med albumet Animal Magnetism, utgitt 31. mars 1980. Scorpions musikk ble gradvis mer kommersiell, noe som fortsatte med albumet Blackout, som ble utgitt 29. mars 1982. Til tross for tittellåten «Blackout», som er ren heavy metal, var ikke de andre sangene like aggressive og bandet nærmet seg tidvis glam metal med mer kommersielle metall-låter. Mens deres tidligere album bestod av for det meste av «rett fram»-heavy metal, ble det færre tunge gitarriff av det slaget som var en veldig viktig del av Scorpions' musikk på 1970-tallet.Albumet Blackout ble utgitt i 1982, og Scorpions fikk sine to første hit-singler i USA. «No One Like You» ble utgitt som første singel fra albumet, og nådde 1.-plass på Billboards Hot Mainstream Rock Tracks-liste og 65.-plass på Billboard Hot 100. «No One Like You» var den første og foreløpig den siste singelen fra Scorpions som klarte 1.-plass på en Billboard-liste i USA.I 1984 ble Love at First Sting utgitt. Albumet ble godt mottatt av de fleste kritikere, og solgte enda bedre enn de foregående utgivelsene. Schenker og Meine skrev nå de fleste låtene til Scorpions, men de fikk hjelp fra trommeslageren Herman Rarebell på to av sangene; «Bad Boys Running Wild» og «Rock You Like a Hurricane». Rarebell og bassisten Buchholz forlot bandet under innspillingen av bandet, og ble midlertidig erstatted av Bobby Rondinelli på trommer og Jimmy Bain på bass. Rarebell og Buchholz returnerte, og er kreditert som musikere på samtlige spor. Fire singler ble utgitt fra albumet, og de to første singlene «Rock You Like a Hurricane» med 25.-plass og «Still Loving You» med 64.-plass på Billboard Hot 100 ble store hit-singler i både USA og resten av verden. Albumet har solgt over 3 millioner kopier i USA alene, og er sertifisert til trippel platina. Konsertalbumet World Wide Live ble utgitt i 1985, og inneholder høydepunkter fra Love at First Sting-turneen. === Etablerte stjerner: 1986–1990 === Etter to år på turné tok Scorpions en pause, og trakk seg unna musikkindustrien for en periode. Men på slutten av 1987 begynte innspillingen av Savage Amusement. Hele fire år etter utgivelsen av Love at First Sting ble Savage Amusement utgitt. Albumet fikk blandet kritikk av musikkjournalistene og solgte ikke fullt så bra som Love at First Sting. På dette albumet er musikkstilen en mer polert form for melodiøs rock, med elementer i lydbildene som også finnes på for eksempel Def Leppards Hysteria og Crazy Nights med Kiss. Albumet kom på 5.-plass på Billboard 200, og er sertifisert til platina i USA.Bandet ønsket å distansere seg fra musikkstilen på Savage Amusement, og erstattet «den sjette Scorpion», produsenten Dieter Dierks med Keith Olsen da bandet skulle spille inn sitt nye album i 1990. Crazy World ble utgitt samme år, og viste et mindre polert lydbilde. Crazy World har blitt deres mest solgte album i USA. Albumet ble en hit og toppet albumlistene i mange deler av verden, mye takket være balladen «Wind of Change». Låten handler om det sosial-politiske endringer som oppsto i Øst-Europa og i andre deler av verden på slutten av den kalde krigen, da blant annet Berlinmuren falt og Sovjetunionen kollapset. 21. juli 1990 deltok Scorpions sammen med en rekke andre artister på Roger Waters' oppsetting av The Wall i Berlin. Scorpions fremførte «In the Flesh?» og «In the Flesh». Etter Crazy World-turneen forlot Francis Buchholz gruppen. === Stilskifter: 1991–1999 === I 1993 lanserte Scorpions albumet Face the Heat. Ralph Rieckermann var den nye bassisten i bandet. Albumet ble produsert av Bruce Fairbairn. På Face the Heat var Scorpions tilbake til sine røtter i rå heavy metal, og mesteparten av albumet besto av tunge gitarriff. Bandets «headbanger»-fans reagerte positivt på albumet, mens mange av deres mer pop-orienterte fans var negative i sin respons. Ingen av singlene fra albumet solgte nok til å komme inn på Billboard Hot 100-lista eller den Britiske singel-lista. Albumet var på langt nær en katastrofe, da tre av fire singler nådde Top 20 på den amerikanske Billboard-lista Mainstream Rock Tracks. I 1995 ble deres tredje konsertalbum, Live Bites, utgitt. Albumet ble spilt in under Face the Heat-turneen i 1994, med opptak fra konsertene i Leningrad (Russland), San Francisco (USA), Mexico by (Mexico), Berlin og München (Tyskland). Før studioinnspillingen av deres 13. studioalbum, Pure Instinct, forlot trommeslageren Herman Rarebell bandet for å starte sitt eget plateselskap. Curt Cress spilte på albumet, og senere overtok James Kottak som Scorpions' nye permanente trommeslager. Pure Instinct var et slags svar på kritikken mot Face the Heat, og albumet inneholder flere ballader enn forgjengeren. Singlene fra albumet fikk moderat suksess på listene i Tyskland, men bare «Wild Child» fikk en listeplassering på den amerikanske Billboard listen Mainstream Rock Tracks.I 1999 ble Scorpions' 14. studioalbum, Eye II Eye, utgitt. Musikkstilen var totalt endret fra alt av deres tidligere materiale. Bandet blandet elementer av pop og tekno på albumet, og til tross for at albumet var godt produsert, var ikke alle fornøyd med stilen eller til de elektroniske trommene som var til stede på flere av låtene. === Nyere tid: 2000–2009 === I 2000 lanserte Scorpions et vellykket samarbeidsalbum, Moment of Glory, innspilt sammen med orkesteret Berliner Philharmoniker. Albumet gjennoppbygde langt på vei bandets rykte etter den harde kritikken de hadde fått for Eye II Eye. Men enkelte kritikere anklagde bandet for å kopiere Metallicas lignende samarbeidsalbum S&M med San Francisco Symphony som var lansert året før, selv om det var Berliner Philharmonikerne som opprinnelig hadde kontaktet bandet med ideen i 1995. Acoustica, et akustisk konsertalbum, ble utgitt i 2001. Albumet inneholder akustiske versjoner av bandets største hits, pluss noen nye sanger. Selv om albumet ble godt mottatt av bandets tilhengere, var det en viss frustrasjon over mangelen på et nytt studioalbum. Acoustica gjorde i så henseende lite for å bringe bandet tilbake til deres gullalder. I 2004 lanserte bandet Unbreakable, et album som blir ansett som en retur til bandets 1980-talls-stil. Unbreakable var det tyngste albumet fra bandet siden Face the Heat, og besto av tunge gitarrytmer. Albumet ble positivt mottatt av fans, som var fornøyd med den tyngre musikken. Albumet solgte ikke så bra i USA og fikk ingen listeplassering i Nord-Amerika, mens det i Europa ble bandets tilbakekomst på listene. Etter utgivelsen av albumet dro bandet på sin første britiske turné siden 1999.Tidlig i 2006 ble DVD-en 1 Night in Vienna med konsertopptak av 14 låter. Den inkluderte også en rockumentar. Bandet oppholdt seg omtrent i fire måneder i studio i Los Angeles med produsentene James Michael og Desmond Child, og spilte inn nye sanger til albumet Humanity: Hour I som ble utgitt 14. mai 2007 i Europa. Albumet ble lansert den 28. august i USA igjennom plateselskapet New Door Records. Albumet solgte til 63.-plass på den amerikanske Billboard 200-lista. === Nye album, nye turneer: 2010– === 24. januar 2010 annonserte Scorpions på sitt nettsted at albumet Sting in the Tail vil bli deres siste album, og at den påfølgende turneen vil bli bandets siste turné. Turneen varte frem til 2013. Sting in the Tail ble utgitt 23. mars 2010. I august 2014 fortalte Klaus Maine i et intervju med det franske fanklubb-magasinet Crazyscorps at bandet var i studio for å spille inn et nytt album, med planlagt utgivelse i februar/mars 2015. Albumet Return to Forever ble utgitt 20. februar 2015 og ble etterfulgt av en turné for å markere bandets 50-årsjubileum. Bandet startet en ny verdensturné 14. september 2017, som etter planen skal avsluttes 12. november 2018. == Medlemmer == Klaus Meine – vokalist, rytmegitar (1970–) Matthias Jabs – leadgitar, rytmegitar (1978–) Rudolf Schenker – rytmegitar (1969–) Paweł Mąciwoda – bass (2003–) Mikkey Dee – trommer (2016–) == Diskografi == Lonesome Crow (1972) Fly to the Rainbow (1974) In Trance (1975) Virgin Killer (1976) Taken by Force (1977) Lovedrive (1979) Animal Magnetism (1980) Blackout (1982) Love at First Sting (1984) Savage Amusement (1988) Crazy World (1990) Face the Heat (1993) Pure Instinct (1996) Eye II Eye (1999) Unbreakable (2004) Humanity: Hour I (2007) Sting in the Tail (2010) Return to Forever (2015) Rock Believer (2022) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Scorpions (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Scorpions på Apple Music (en) Scorpions på Discogs (en) Scorpions på MusicBrainz (en) Scorpions på Encyclopaedia Metallum (en) Scorpions på SoundCloud (en) Scorpions på Spotify (en) Scorpions på Songkick (en) Scorpions på Last.fm (en) Scorpions på Genius — sangtekster (en) Scorpions på AllMusic

Hannover, Tyskland

https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Dum%C3%A9zil

2023-02-04

Georges Dumézil

['Kategori:Arméoffiserer', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Franske filologer', 'Kategori:Franske frimurere', 'Kategori:Franskmenn fra første verdenskrig', 'Kategori:Franskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Germanister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Georges Dumézil (født 4. mars 1898 i Paris, død 11. oktober 1986 i Paris) var en fransk komparativ filolog som er best kjent for sin analyse av «herre og makt» i den urindoeuropeiske religion og samfunn. Han er betraktet som en av de viktigste bidragsytere i forskningen på mytologi, særlig for sin formulering av trifunksjonelle hypotese av sosiale klasser.

Georges Dumézil (født 4. mars 1898 i Paris, død 11. oktober 1986 i Paris) var en fransk komparativ filolog som er best kjent for sin analyse av «herre og makt» i den urindoeuropeiske religion og samfunn. Han er betraktet som en av de viktigste bidragsytere i forskningen på mytologi, særlig for sin formulering av trifunksjonelle hypotese av sosiale klasser. == Liv og verk == Dumézils far var en klassisist og han ble således interessert i oldtidens språk i en ung alder – det har blitt sagt at han kunne lese Æneiden på latin da han var kun ni år gammel. I løpet av hans tid på den videregående skolen ble han påvirket av Michel Bréal, en ledende fransk filolog som var bestefar til en av hans klassekamerater. På den tiden da han begynte å studere ved École normale supérieure i 1916, var han allerede godt i gang med å studere lingvistikk og klassikerne. Dumézils studier ble avbrutt av den første verdenskrigen. Han ble innkalt og tjenestegjorde som artillerioffiser. Etter krigen gjenopptok han studiene og ble spesielt påvirket av Antoine Meillet. Han mottok sin doktorgrad i 1924 etter å ha skrevet en avhandling som sammenlignet felles opprinnelse for den greske ambrosia («gudenes føde») og en tilsvarende indisk navngitt drikke kalt amrita, som etter sigende gjorde den som drakk udødelig. Avhandlingen ble kontroversiell ettersom en del av eksamensnemnden, som Henri Hubert, mente at Dumézil hadde tatt seg friheter med fakta for å kunne sammenfatte en mer vakker tolkning – noe som han også senere ble kritisert for. Da Dumézil følte at han ikke fant sin plass i den franske akademiske verden flyttet han til Tyrkia i 1925 for å undervise ved Universitetet i Istanbul og ble der en del av Kemal Atatürks forsøk på å omdanne Tyrkia til en moderne, verdslig nasjon. Som et resultat lærte han seg tyrkisk og utviklet en interesse for ubychisk og reiste omfattende i Russland, Tyrkia og i Kaukasus. Han ble en av de fremste franske ekspertene i kaukasiske språk. Han sammenlignet etruskisk språk med kaukasiske. I 1931 tok han en ny posisjon ved Uppsala universitet i Sverige som tillot ham å slipe sine kunnskaper i svensk som et germansk språk utledet fra indoeuropeisk. I 1929 utga Dumézil sitt verk Flamen-Brahman, det første fullstendige uttrykk for hans trifunksjonelle hypostese, og tankene ble gjentatt i Mitra-Varuna, kanskje hans mest tilgjengelige verk. Dumézils innflytelse sted på midten av 1930-tallet og i 1935 forlot han Uppsala for å ta imot en posisjon i komparativ indoeuropeisk religion ved det prestisjetunge École Pratique des Hautes Études. Han ble professor ved Collège de France i 1949 og endelig innvalgt til Académie française i 1978 takket være støtte fra hans kollega og medstudent i myter, Claude Lévi-Strauss. I 1984 ble han belønnet med verdensprisen Cino Del Duca, en betydelig internasjonal pris etablert i 1969. Dumézil er også velkjent som mentor og veileder av mange unge franske forskere, eksempelvis hadde Michel Foucault fordeler av hans støtte da Dumézil sørget for at han fikk undervise i Uppsala tidlig i sin karriere. == Kritikk av Dumézil == Foruten den tradisjonelle gi og ta i akademisk debatt har særlig den amerikanske professor religionshistorie Bruce Lincoln tilspisset miljøet med anklager om fascisme mot Dumézil i en slik grad at det ofte fikk tilsnitt av ad hominem-argument, iallfall i henhold til Dumézils støttespillere. Det ble hevdet at Dumézil var tilhenger av en tradisjonell hierarkisk orden i Europa ved at hans indoeuropeiske dualisme og hans trifunksjonelle ideologi kunne være beslektet til italiensk og franske fascistiske tanker. Politisk hadde Dumézil på 1930-tallet støttet den monarkistiske «Action française», en kontrarevolusjonær fransk bevegelse som støttet orléanistene, og han hadde øyensynlig sympatier for Mussolini. Hans forhold til Alain de Benoist og Jean Haudry var tvetydig, og blant hans nærmeste kollegaer før den andre verdenskrigen var Otto Höfler (som var i Ahnenerbe, en tysk, nasjonalsosialistisk forskningsstiftelse grunnlagt av blant annet Heinrich Himmler), Jan de Vries (som samarbeidet nazistene) og Stig Wikander ved Uppsala universitet (som også ble anklaget for et tvetydig forhold til nazismen).Bruce Lincoln har også skrevet at skribenter som Alain de Benoist, Jean Haudry, og Roger Pearson tok ofte Dumézils verker til inntekt for egen politisk sak og sitert ham som støtte til fordel for hierarki og autoritet, deres antipati mot egalitarisme og mot idealene til opplysningstiden, og deres syn at «indoeuropeere», det vil si arere, var overlegne andre mennesker. Imidlertid inneholder Dumézils forskerutgivelser hverken påstander om overlegenhet for indoeuropeiske folk eller kultur, og heller intet politisk standpunkt forbundet med fascisme. Til tross for det kontroversielle som var knyttet til Dumézils person har mange av hans verker fortsatt hatt innflytelse i forskningen av oldtidens religioner. Eksempelvis hans tilskynding til komparative studier, og hans grunnleggende innsikt i polyteistiske guder må bli studert ikke bare ved dem selv, men i par og i samspill slik de som dyrket disse gudene selv grupperte dem. == Referanser == == Litteratur == Arvidsson, Stefan: Ariska idoler. Den indoeuropeiske mytologien som ideologi och vetenskap. Stockholm 2000. Lincoln, Bruce: Theorizing Myth: Narrative, Ideology, and Scholarship. 2000. Littleton, C. S.: The New Comparative Mythology. 3. utg. Berkeley 1982. Puhvel, Jaan: Comparative Mythology. Baltimore 1987. Haugen, Einar: «The Mythical Structure of the Ancient Scandinavians: Some Thoughts on Reading Dumézil» i Introduction to Structuralism, redigert av Michael Lane, Basic Books, 1970, ISBN 0-465-03576-0 == Eksterne lenker == Georges Dumézil In Memoriam (1898–1986) Full tekst i DjVu-format (fr) Oversyn av Dumézils karriere (fransk) (fr) Académie Françaises biografi av Dumézil

Georges Dumézil (født 4. mars 1898 i Paris, død 11.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim

2023-02-04

Trondheim

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Trøndelag', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Trøndelag', 'Kategori:Trondheim']

Trondheim, tidligere kalt Nidaros og Trondhjem (sørsamisk: Tråante), er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med 207 595 innbyggere per 1. januar 2021, etter sammenslåingen med Klæbu kommune. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, i sør mot Selbu og Melhus, og mot Indre Fosen i Trondheimsfjorden. Byen er hovedsete for fylkesordføreren, men ikke fylkeskommunen eller fylkesmannsembetet, da disse funksjonene er lokalisert i Steinkjer. Byen ble ifølge Olav Tryggvasons saga etablert av Olav Tryggvason i året 997, og byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997. Trondheim er et sentrum for høyere utdanning, og huser den største campusen på landets største universitet. I 1767 ble vitenskapsmuseet opprettet. Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996. St. Olavs hospital ble opprettet på Øya i Trondheim i 1910, under navnet Nye Trondhjem sykehus. Det er i dag et av Norges største helseforetak og eies av Helse Midt-Norge. Kulturinstitusjoner er også representert i bybildet. Trondheim kunstmuseum ble etablert i 1997 og Rockheim ble åpnet i 2010. Trondheim er et knutepunkt for jernbanen i Norge; her møtes Dovrebanen sørfra med Meråkerbanen og Nordlandsbanen nordover. Europavei 6 går gjennom kommunen, Europavei 14 til Sverige begynner her og Europaveg 39 til Danmark begynner her. Byens flyplass er Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal kommune.

Trondheim, tidligere kalt Nidaros og Trondhjem (sørsamisk: Tråante), er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med 207 595 innbyggere per 1. januar 2021, etter sammenslåingen med Klæbu kommune. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, i sør mot Selbu og Melhus, og mot Indre Fosen i Trondheimsfjorden. Byen er hovedsete for fylkesordføreren, men ikke fylkeskommunen eller fylkesmannsembetet, da disse funksjonene er lokalisert i Steinkjer. Byen ble ifølge Olav Tryggvasons saga etablert av Olav Tryggvason i året 997, og byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997. Trondheim er et sentrum for høyere utdanning, og huser den største campusen på landets største universitet. I 1767 ble vitenskapsmuseet opprettet. Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996. St. Olavs hospital ble opprettet på Øya i Trondheim i 1910, under navnet Nye Trondhjem sykehus. Det er i dag et av Norges største helseforetak og eies av Helse Midt-Norge. Kulturinstitusjoner er også representert i bybildet. Trondheim kunstmuseum ble etablert i 1997 og Rockheim ble åpnet i 2010. Trondheim er et knutepunkt for jernbanen i Norge; her møtes Dovrebanen sørfra med Meråkerbanen og Nordlandsbanen nordover. Europavei 6 går gjennom kommunen, Europavei 14 til Sverige begynner her og Europaveg 39 til Danmark begynner her. Byens flyplass er Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal kommune. == Historie == Man regner med at byen ble grunnlagt i år 997 av Olav Tryggvason. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Det er gjort gravfunn som bekrefter bosetting på Nidarneset sentralt i dagens bykjerne rundt 400 f.Kr.Nidarosdomen ble bygd mellom 1070 og 1300, og er Norges mest sentrale kirke. Grunnloven av 1814 slo fast at den skulle være kroningskirken for Norges regent; dette gjelder ikke lenger, men siden 1958 har den blitt brukt til signing av de kongelige. Ifølge tradisjonen er Nidarosdomen gravkirken til Olav den hellige; imidlertid har senere utgravninger i Trondheim avdekket Clemenskirken, hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i år 1031, året etter slaget på Stiklestad. Nidaros bispedømme ble opprettet mellom 1070 og 1080; omkring 1152 ble det opphøyd til et katolsk erkebispedømme som eksisterte frem til reformasjonen i 1537. Mellom 1434 og 1537 preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter. Ladejarlene hadde sin base i Nidaros fra slutten av 800-tallet frem til 1029. Flere av middelalderkongene residerte også her. En bybrann i 1681 var en av de utløsende årsaker til byggingen av Kristiansten festning; denne festningen fikk betydning under den store nordiske krig 1700–1721. Kommunen fikk sin nåværende utstrekning den 1. januar 1964 da Trondheim ble slått sammen med de fire nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Som følge av den siste kommunereformen, ble Klæbu innlemmet i Trondheim den 1. januar 2020. Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens Elgeseter bru ligger. I 1219 opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere, i 1295, ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann. Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i 1152 vokste byen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær tjue kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, Bakke gård og Munkholmen. Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på Bakklandet oppsto. I 1681 la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at Christian V bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon, som fremmet en byplan med brede og rette gater med et sentralt torg. Til tross for dette oppsto det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet. Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen, men før dette ble vedtatt ble byen raskt gjenoppbygget med trebebyggelse. Mange av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet. Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet. Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim. == Bynavn og bystrøk == Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var stedet først kjent under navnet Nidaros (norrønt Niðarós), som betyr byen ved oset av Nid. Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 ble navnet latinisert til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Nidaros trundensis betyr rett oversatt Nidaros av trundum eventuelt trondæm (Trønderfylkene). Hos Eirik Ivarsson anno 1192, heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen kom senere i bakgrunnen av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537. Þrónd(h)eimr eller Þránd(h)eimr, som opprinnelig var et navn på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag, sto for «trøndernes hjem». Første ledd er folkenavnet þrǿndr, «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet þróask, «vokse» (med den samme roten som i «trives»), som da kan oversettes som 'sterk, fruktbar'. Den latinske varianten Trundum kan eventuelt forklares som en gjengivelse av den norrøne formen for dativ flertall av þrǿndr, som kan ha forekommet ofte i uttrykk som hos trønderne.I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheim /Tronhjæm ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til T(h)rondhjem og Trondhjems len for Trondheims len, så dette navnet var i bruk fra 1500-tallet. I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en folkeavstemning om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg. Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» kompromissforslag lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.Trånnhjæm (-em) er en hyppig forekommende uttale av bynavnet blant byens befolkning, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på (nye og gamle) foreninger og bedrifter. Så sent som i 2007 ønsket en bystyrerepresentant å blåse liv i diskusjonen rundt bynavnet. === Trehusbyen === Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor trehusbyen. Fra fisker- og arbeiderstrøket i Ilsvikøra i vest, via 1840-tallsbebyggelsen på Sanden og Løkkan, bryggerekkene og trehusbebyggelsen i Nerbyn, bryggene i Kjøpmannsgata, trehusene på Bakklandet, Rosenborgbebyggelsen og arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst, kan man trekke en mer eller mindre uavbrutt linje gjennom trehus. De er bygd i ulike perioder, fra tidlig 1700-tallet, med et tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet. === Navn på andre språk === Byens andre offisielle navn, Tråante, er sørsamisk. Ettersom sørsamisk er et kasusspråk, bøyes bynavnet Tråante i sju ulike kasus: Tråante – Trondheim – nominativ Tråanten – Trondheim sin – genitiv Tråantem – Trondheim – akkusativ Tråantese – til Trondheim – illativ Tråantesne – i Trondheim – inessiv Tråanteste – fra Trondheim – elativ Tråantine – med Trondheim – komitativ Trondheim kommune er derfor Tråanten tjïelte med genitiv -n (eieform) i Tråanten (teknisk sett Trondheims kommune). Dette er den vanlige måten å skrive sørsamiske kommunenavn på. På sørsamisk har byen også blitt kalt Stoerresjeltie som betyr "det store kirkestedet" eller "den store markedsplassen".Trondheim har også navn på flere andre samiske språk. På nordsamisk brukes både Troandin og Roandin om Trondheim. Troandin brukes i de nordlige dialektene, mens Roandin brukes i tornesamisk. Lulesamisk bruker Roandem, og på pitesamisk heter byen Tråndem.Blant kvenene i Nordreisa har Tronjami blitt brukt som kvensk navn. På romani ('taterspråk') blir byen kalt for Trøntusfåron, som betyr "Trønderbyen". Tidligere ble skrivemåten Drontheim brukt på tysk, den var ment å gjøre korrekt uttale lettere, men den skrivemåten har gradvis gått ut av bruk. == Geografi == Berggrunnen i kommunen består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med enkelte unntak. Byen ligger i Trondheimsfeltet, som preges av kaledonske skiferbergarter. Nidelva renner gjennom byen fra sør mot nord, og munner ut i Trondheimsfjorden. Den flate landtungen som dannes ved elvas løp ligger sentrumsbebyggelsen. Videre østover mot fjorden preges landskapet av lavland og kulturlandskap, som derfra går videre til høyere platåer. Rundt Jonsvatnet i sørøst er landskapet preget av åser med høyder på omtrent 400 meter. Sørvest for Nidelva finner man Heimdalsplatået, og videre vestover finner man flate og fruktbare leirjordsområder, hvor man finner store jordbruksareal. De høyeste toppene i kommunen finnes i Brungmarka sør i kommunen, med Kråkfjellet som det høyeste, 816,7 moh. I Bymarka er Storheia (565 moh.) og Gråkallen (552 moh.) de høyeste. I Ferdaminni beskriver Aasmund Olavsson Vinje synet av Trondheim slik: «Naar du stend upp i Steinberget og ser ned paa byen, so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre, so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals. Skulde dette bilætet vera for stygt, kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta.» === Klima === Trondheim har et mildt og fuktig klima, som preges av byens beliggenhet i utkanten av Vestavindsbeltet. Byen ligger innenfor den tempererte klimasonen, men ikke så langt unna polarklimasonen. Beliggenheten mellom den varme luften i sør og den kalde i nord gir et noe ustabilt klima. == Demografi == Trondheim har 207 595 folkeregistrerte innbyggere per 1. januar 2021). Den 30. september 2009 ble byens innbygger nummer 170 000 født. Dersom man medregner studentene som ikke melder flytting til byen, er det faktiske innbyggertallet vesentlig høyere. I 2011 var det tilsammen 31 133 registrerte studenter ved institusjonene NTNU (21 913), HiST (8 035) og DMMH (1 125). I tillegg kommer en rekke mindre utdanningsinstitusjoner. I en kommunal rapport fra november 2006 anslås det at kun 8 000 av disse studentene er folkeregistrert i Trondheim.Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge, men blir av Statistisk sentralbyrå regnet som det fjerde største tettstedet, da Stavanger og Sandnes regnes som et felles område. Tettstedet Trondheim har 194 860 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet har en befolkningstetthet på 3 289 innbyggere per kvadratkilometer. Trondheimsregionen har 279 234 innbyggere (1. januar 2021). Trondheim er en by i vekst. Fødselsoverskuddet har vært på 1 200–1 300 i 2008 og 2009, mens det var mellom 700 og 1 000 pr år i perioden 1997-2007. Netto innflytting er også positiv, og har vært over 1 000 personer pr år siden 2005, med 2006 og 2007 som de høyeste, med hhv. 2 183 og 2 462 personer. I 2010 ble det født ca. 2 600 barn i Trondheim, det høyeste tallet på 35 år. 8,4 % av byens befolkning har innvandrerbakgrunn. == Samfunn == === Politikk === Trondheim bystyre består av 67 representanter, og 10 partier er representert. Kommunen har Norges største bystyre og styres etter formannskapsmodellen. Flertallskonstellasjonen består i perioden 2019–2023 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. === Offentlige etater === Trondheim er sete for Fylkesmannen i Trøndelag, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Norges geologiske undersøkelse, Direktoratet for arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning og regionale kontorer for mange offentlige etater. ==== Helsevesen ==== Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi. ==== Militærvesen ==== I Trondheim finnes følgende militæravdelinger: Luftkrigsskolen Rustkammeret Luftforsvarets musikkorpsTidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen. === Administrative bydeler og distrikter === Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på NAVs organisering. Disse bydelene er: Midtbyen bydel omfatter sentrum (Midtbyen), Tyholt, Byåsen, Trolla og Ila. Østbyen bydel omfatter Møllenberg, Nedre Elvehavn, Lade, Strindheim, Charlottenlund, Vikåsen og Ranheim. Lerkendal bydel omfatter Lerkendal, Nardo, Flatåsen og Moholt. Heimdal bydel omfatter Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem. === Vennskapsbyer === Trondheim har vennskapssamarbeid med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Ramallah Petah Tikva Odense Norrköping Dunfermline Tammerfors Darmstadt Graz Split Vallejo Tiraspol Klaksvík Kópavogur Keren Östersund == Næringsliv == Se Sør-Trøndelag#Fylkets største bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter == Samferdsel == Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, skipstrafikk og veitransport. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk både sjøveien og landeveien til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa. En sykkelheis har siden 1993 dyttet 200 000 syklister opp den 130 meter lange Brubakken. Trondheim er svært trafikkert, og innførte samme parkeringsavgift for elbiler som for andre motorvogner i 2017. === Trondheim havn === På Trondheim havn transporteres både gods og passasjerer, fra inn- og utland. I 2008 var det 4 717 anløp i Trondheim havn.Hurtigruten har to daglige anløp på Brattøra, i tillegg frakter hurtigbåtene passasjerer til og fra tettsteder så langt sør som Kristiansund. I 2008 gikk i alt 1,34 millioner tonn gods over kaiene i Trondheim. Av transportaktivitet i havneområdet tilkommer jernbane- og veitransporten, og omlasting mellom de tre transportformene, tilknyttet logistikknutepunktet på Brattøra. Havna drives og forvaltes av Trondheim Havn IKS. === Nordre avlastningsvei === Nordre avlastningsvei er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, mens forbindelsen over Brattøra ble åpnet i månedsskiftet mai/juni 2010. === Buss === Busstilbudet i Trondheim administreres siden høsten 2009 gjennom det fylkeskommunale selskapet AtB. De ulike bussrutene legges ut på anbud og selve kjøringa gjennomføres av bl. a. Boreal Buss, Tide Buss, Trønderbilene og Vy Buss. De fleste bybussene i Trondheim bruker fossil gass fra Nordsjøen som drivstoff, men fra høsten 2015 blir biogass faset inn. Noen bybusser er el/diesel-hybrider, mens busser på distriktsrutene fortsatt bruker konvensjonelle dieselmotorer. === Jernbane === Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser. === Trikk === Trikkelinja Gråkallbanen har i mange år vært et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Veolia Transport. === Fly === Trondheims lufthavn Værnes, ligger i Stjørdal kommune, øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. SAS, Norwegian, Widerøe, KLM og Wizz Air. == Medier == Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Solsiden, og NRK, som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt. === Aviser === Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. «Adressa» utkom første gang i 1767 og er landets eldste. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945. Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. Mellom januar og august 2008 kom den nye ukeavisa, Arbeideravisa ut, i 2011 ble denne relansert som nettavis med LO i Trondheim som utgiver. Studentavisen Under Dusken ble etablert i 1914 og er Skandinavias eldste nålevende studentavis. Nyttårsaften 2019 ble den heldigitale avisa Nidaros startet opp av lokalaviskonsernet Amedia. === TV === Trondheim har én TV-stasjon, NRK1 som sender den lokale nyhetssendingen Midtnytt. NRK Trøndelag produserer også tv-innhold til rikssendingene. Adresseavisen hadde tidligere en TV-kanal kalt TV-adressa. De sendte lokale nyheter og TVNorges programmer. Den er nå gått over til å være en ren web-tv uten faste sendinger på eteren. Borettslaget Risvollan har også en egen TV-kanal, TVRisvollan. === Radio === NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkanalen NRK mP3 til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet Radioadressa, som er eid av Adresseavisen. Radio Revolt er studentradioen i Trondheim, med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim som er eiere gjennom Studentmediene i Trondheim. == Kultur == === Tusenårssted === Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er: Erkebispegården med Hadrians plass og tilliggende områder Furua ved Skjelbreia Saupstad bydelspark Blusuvold plass, Kvilhaugen SlupplundLes mer her: Trondheim kommunes tusenårssteder === Kulturinstitusjoner === Trondheim folkebibliotek Trondheim Symfoniorkester & Opera Trøndelag Teater === Museer === Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg Trondhjems sjøfartsmuseum Vitenskapsmuseet Vitensenteret i Trondheim Rustkammeret Ringve Museum Rockheim Justismuseet Sporveismuseet i Trondheim Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Det jødiske museum Norsk Døvemuseum Trondheim kunstmuseum === Severdigheter === Nidarosdomen Erkebispegården Munkholmen Kristiansten festning Ringve Museum Stiftsgården Tyholttårnet Studentersamfundet i Trondhjem Vår Frue kirke Bryggene Bakklandet Lerkendal stadion Walk of Peace Rockheim Bymarka Gråkallbanen og Sporveismuseet i Trondheim Pirbadet Ravnkloa === Romaner med handling fra Trondheim === En rekke romaner har hele eller en del av handlingen lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien «En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim», redigert av Einar Rædergård, utgitt 1997. Victor Hugo. Fangen på Munkholmen (Han d'Islande) Johan Falkberget. Blant annet romanserien Nattens brød og romanen Bør Børson veksler mellom byen og bygder i og omkring Røros. Kristian Kristiansen. Trilogien Adrian Posepilt. Klokken på Kalvskinnet. Jesper Nattmann. Peter Egge – en lang rekke romaner Johan Bojer – en lang rekke romaner Fredrik Skagen, Idar Lind, Kim Småge, Tore Oksholen og Jørgen Brekke. Flere kriminalromaner Anne B. Ragde. Romanene Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Barnebokserien Felix-bøkene. Erlend Loe. Tatt av kvinnen Sigrid Undset. Blant annet trilogien om Kristin Lavransdatter Erling Pedersen. Din plass på jorda, første bind i Skredesyklusen Willy Ustad. Bokseriene Fire søsken og Journalisten Fredrik Skagen. Kriminalromanen God natt elskede Frank Schätzing. Spenningsromanen Svermen Jostein Gaarder. Sofies verden. Svein K. Rasmussen. Makten trives i skyggene. Trondheim 1674. === Trondheimssanger === «Nidelven stille og vakker du er» (Oskar Hoddø) «Trondheimsnatt» (Åge Aleksandersen) «Æ Længte hjæm» (Petter Wavold) «Litjvisa mi» (Otto Nielsen) «Hjemve (Trondhjem, Trondhjem, at æ reist i fra dæ)» (Tekst: Odd Nansen) == Kjente personer fra Trondheim == Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), sjøhelt John Lyng (1905–1978), statsminister 1963, utenriksminister 1965–1970 Agnar Mykle (1915–1994), forfatter Jo Benkow (1924–2013), stortingspresident 1985–1993 Arnfinn Bergmann (1928–2011), skihopper, OL-mester Håkon Bleken (f. 1929), maler Arve Tellefsen (f. 1936), fiolinist Liv Ullmann (f. 1938), skuespiller, regissør Odd Iversen (1945–2014), fotballspiller Odd Reitan (f. 1951), kjøpmann, Rema-gründer Håkon Gullvåg (f. 1959), maler Johannes Høsflot Klæbo (f. 1996), langrennsløper, OL-mester == Se også == Trondheim og omland Trøndelag == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Trondheim – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Trondheim hos Wikivoyage Værvarsel og -kart for Trondheim trondheim.com offisiell reiselivsside Kultur i Trondheim på kart fra Kulturnett.no Interaktivt kart over Trondheim «DigitaltMuseum: Søk: 'Trondheim'». Arkivet Sted og navn i Trondheim finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket om omfatter 3 esker maskinskrevne kartotekkort som danner grunnlaget for boken "Sted og navn i Trondheim".

Steinerskolen i Trondheim er en steinerskole i Ila i Trondheim med elever fra 1. til 13.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6rlighet_(roman)

2023-02-04

Kjærlighet (roman)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1997', 'Kategori:Norske romaner']

Kjærlighet er en roman av den norske forfatteren Hanne Ørstavik, utgitt i 1997. Hovedpersonen Vibeke har sammen med sin sønn Jon flyttet til et tettsted i Nord-Norge. Hun arbeider som kulturkonsulent. Handlingen foregår i løpet av én vinterdag, dagen før Jons 9-årsdag, og et gjennomgående trekk er misforholdet mellom Jons forventninger til morgendagen og moren, og Vibekes selvopptatthet og likegyldighet overfor sønnen. Handlingen veksler mellom Jons vandring med en loddbok, og morens flørt og one-night-stand med en omreisende tivoliarbeider. Romanen slutter åpent med at Jon, som ikke har egen nøkkel, sovner foran inngangsdøra, og muligens dør av kulde. Kjærlighet har blitt beskrevet som Ørstaviks gjennombruddsroman, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.

Kjærlighet er en roman av den norske forfatteren Hanne Ørstavik, utgitt i 1997. Hovedpersonen Vibeke har sammen med sin sønn Jon flyttet til et tettsted i Nord-Norge. Hun arbeider som kulturkonsulent. Handlingen foregår i løpet av én vinterdag, dagen før Jons 9-årsdag, og et gjennomgående trekk er misforholdet mellom Jons forventninger til morgendagen og moren, og Vibekes selvopptatthet og likegyldighet overfor sønnen. Handlingen veksler mellom Jons vandring med en loddbok, og morens flørt og one-night-stand med en omreisende tivoliarbeider. Romanen slutter åpent med at Jon, som ikke har egen nøkkel, sovner foran inngangsdøra, og muligens dør av kulde. Kjærlighet har blitt beskrevet som Ørstaviks gjennombruddsroman, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. == Referanser == == Eksterne lenker == Utgaven fra 1999 hos Nasjonalbiblioteket.

Kjærlighet er en roman av den norske forfatteren Hanne Ørstavik, utgitt i 1997.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ellingsbekken_Kraftverk

2023-02-04

Ellingsbekken Kraftverk

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Glommavassdraget', 'Kategori:Kiær Mykleby', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2004', 'Kategori:Kraftverk i Stor-Elvdal', 'Kategori:Mikrokraftverk i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart']

Ellingsbekken Kraftverk er et mikrovannkraftverk i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Verket startet produksjonen i 2004. Installert effekt er 38 KW på en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 80 000 KWh. Det er et elvekraftverk som utnytter fallet på 22 meter i Ellingsbekken.

Ellingsbekken Kraftverk er et mikrovannkraftverk i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Verket startet produksjonen i 2004. Installert effekt er 38 KW på en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 80 000 KWh. Det er et elvekraftverk som utnytter fallet på 22 meter i Ellingsbekken. == Referanser == == Kilder == NVE Eidsiva nett Arkivert 1. august 2017 hos Wayback Machine. Kiær Mykleby

Ellingsbekken Kraftverk er et mikrovannkraftverk i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Verket startet produksjonen i 2004.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tarem%C3%A5ke

2023-02-04

Taremåke

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Martin Lichtenstein', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1823', 'Kategori:Måker', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04']

Taremåke (Larus dominicanus) er en art i slekten Larus, som inngår i delgruppen måker (Larinae) i måkefamilien (Laridae). Arten er utbredt i sør på den sørlige halvkule. Arten tilhører fireårsmåkene og består som fem taxa.

Taremåke (Larus dominicanus) er en art i slekten Larus, som inngår i delgruppen måker (Larinae) i måkefamilien (Laridae). Arten er utbredt i sør på den sørlige halvkule. Arten tilhører fireårsmåkene og består som fem taxa. == Biologi == Taremåka blir cirka 54–65 cm lang og veier typisk omkring 810–1 335 g, avhengig av underart og kjønn. Hannen blir noe større enn hunnen. Vingespennet utgjør cirka 128–142 cm.Taremåken har svart rygg og vinger. Hodet, buk og mage, stjert og speiler på vingene er hvite. Nebbet er kraftig og gult med en rød flekk, mens bena er grønnaktige. I likhet med de fleste sørlige sjøfugler hekker taremåkene om sommeren. De legger opptil tre egg (vanligvis to) i åpne reder dekket med vegetasjon. Ungene kan forlate redet kort tid etter klekking, men blir foret av foreldrene frem til de kan fly. De spiser både avfall, smågnagere og mindre krypdyr som mark og larver. == Inndeling == Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Norske navn i parentes er uoffisielle beskrivelser. Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler Lari, måkefugler Laridae, måkefamilien Larinae, måker Larus, (gråmåker) L. dominicanus, taremåke L. d. dominicanus (nominatformen), utbredt langs sørkysten av Sør-Amerika og til Sør-Georgia, Falklandsøyene, New Zealand og det sørøstre Australia L. d. austrinus, utbredt fra Sør-Georgia og Falklandsøyene sørover til Antarktika L. d. judithae, utbredt på subantarktiske øyer i Indiahavet L. d. vetula, utbredt i det sørligste Afrika fra Cape Cross i Namibia og rundt kysten til elven Riet i iKwaZulu-Natali i Sør-Afrika L. d. melisandae, utbredt på Sør-Madagaskar == Litteratur == Hadoram Shirihai (2007). A complete guide to Antarctic wildlife (engelsk) (2 utg.). London: A&S Black Publishers Ltd. ISBN 978-0-7136-6406-5. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Taremåke – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Taremåke i Global Biodiversity Information Facility (no) Taremåke hos Artsdatabanken (en) Taremåke hos Fossilworks (en) Taremåke hos ITIS (en) Taremåke hos NCBI (en) Kategori:Larus dominicanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Larus dominicanus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Larus dominicanus – detaljert informasjon på Wikispecies

Taremåke (Larus dominicanus) er en art i slekten Larus, som inngår i delgruppen måker (Larinae) i måkefamilien (Laridae). Arten er utbredt i sør på den sørlige halvkule.

https://no.wikipedia.org/wiki/El_Salvadors_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

El Salvadors kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i El Salvador', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

El Salvadors kvinnelandslag i fotball representerer El Salvador i internasjonal fotball for kvinner. El Salvador har stort sett tilhørt nederste del av CONCACAFs lag, og i kvalifiseringene til OL og CONCACAF-cupen har de stort sett endt sist eller nest sist. På FIFAs verdensranking for kvinner ble El Salvador rangert som nummer 101 i desember, men da manglet 14 lag som ikke hadde vært aktive på 18 måneder, men som har bedre poengsum enn El Salvador. El Salvador kvalifiserte seg imidlertid til CONCACAFs U17-mesterskap i 2008 og U20-mesterskap i 2006.

El Salvadors kvinnelandslag i fotball representerer El Salvador i internasjonal fotball for kvinner. El Salvador har stort sett tilhørt nederste del av CONCACAFs lag, og i kvalifiseringene til OL og CONCACAF-cupen har de stort sett endt sist eller nest sist. På FIFAs verdensranking for kvinner ble El Salvador rangert som nummer 101 i desember, men da manglet 14 lag som ikke hadde vært aktive på 18 måneder, men som har bedre poengsum enn El Salvador. El Salvador kvalifiserte seg imidlertid til CONCACAFs U17-mesterskap i 2008 og U20-mesterskap i 2006.

El Salvadors kvinnelandslag i fotball representerer El Salvador i internasjonal fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_2004

2023-02-04

Filmåret 2004

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 2004']

Filmåret 2004 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og døde filmpersonligheter i 2004.

Filmåret 2004 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og døde filmpersonligheter i 2004. == Den 77. Oscar-utdelingen (i utvalg) == For komplett liste se Den 77. Oscar-utdelingen. == Årets filmer == === # === 5 x 2 6 Points 13 snart 30 2046 === A–G === A Love Song for Bobby Long After the Sunset Alexander Alle hans X-damer Along Came Polly Anacondas Anchorman Armbryterskan från Ensamheten Attentatet mot Richard Nixon The Aviator AVP: Alien Vs. Predator Babylonsjukan Bara Bea Bara en dag Being Julia Birth Blade: Trinity Bombay Dreams The Bourne Supremacy Bride and Prejudice Bridget Jones - På randen Broderier Brudtärnan Brødre The Butterfly Effect The Card Player Catwoman A Cinderella Story Closer Collateral Confessions of a Teenage Drama Queen Cube Zero Dag og natt Dagboken Dare mo shiranai The Day After Tomorrow De utrolige De-lovely Den forheksede Ella Den gråtende engen Den tredje makten Der Untergang Deux frères Dodgeball Door in the Floor Dårlig oppdragelse The Edukators Eg er Peter Sellers En langvarig forlovelse Et besværlig Kyss Et døgn i New York Evig solskinn i et plettfritt sinn Ett hål i mitt hjärta Eurotrip Exorcisten: Begynnelsen Fahrenheit 9/11 Falla vackert Finding Neverland First Daughter Fjorten suger Flight of the Phoenix Flyvende dolker The Football Factory Forgotten, The Framom främsta linjen Frøken Sverige Full Pakke 2 Fyra nyanser av brunt Garden State Garfield Gitarrmongot The Grudge - Forbannelsen Håkan Bråkan & Josef === H–N === Hannah med H Hardcore Harry Potter og fangen fra Azkaban Havet innenfor Hellboy Hidalgo Hip hip hora! Hotell Rwanda Hotet Håkan Bråkan og Josef I godt selskap I Piso Porta I, Robot Ikke naken Imaginary Heroes Irish Eyes Les sœurs fâchées Jersey Girl Jorden rundt på 80 dager Kill Bill Vol. 2 King Arthur Kinsey Kjøpmannen i Venedig Kung Fu Hustle Kärlekens språk Ladder 49 - Fanget i flammene Ladykillers, The Lemony Snicket: En serie uheldige hendelser Livet er et mirakel Livet med Helen Livet under vann med Steve Zissou Machinist, The Machuca Manchurian Candidate, The Man on Fire Maria Full of Grace Masjävlar Mathieu og korguttene Mean Creek Mean Girls Meget intime betroelser Melinda og Melinda Mia Thalassa Makria Million Dollar Baby Motorsykkeldagbøkene Mysteriet på Kirkegårdsøya Napoleon Dynamite National Treasure === O–U === O jul med din glede Ocean's Twelve Open Water Palindromes Passion of the Christ, The Phantom of the Opera, The Polarekspressen Populærmusikk fra Vittula Prinsesse på prøve 2 - Kongelige forviklinger Queen of Sheba's Pearls, The Q-gjengen Raise Your Voice Rancid Ray Resident Evil: Apocalypse Saved! Saw Se meg Secret Window Shall We Dance? Shouf shouf habibi! Shrek 2 Sideways Silver City Sky Captain and the World of Tomorrow Slekten er aller verst Spanglish Speak Spider-Man 2 Stage Beauty Starsky & Hutch Stor ståhai Strandvaskaren Super Size Me Surviving Christmas Suspect Zero Svampebob Firkant Så som i himmelen Taking Lives Team America: World Police Terminalen The Year of the Yao Touch of Pink Terkel i knipe Troja === V–Å === Van Helsing Veer-Zaara Vera Drakes hemmelighet Village, The Walking Tall White Chicks Wicker Park Wimbledon Win a Date with Tad Hamilton! Without A Paddle Woodsman, The == Avdøde == 7. januar – Ingrid Thulin, svensk skuespiller. 22. januar – Ann Miller, amerikansk skuespiller, sangerske og dansere. 25. januar - Karin Ygberg, svensk operettesangerinne som hadde filmrolle og dubbet sangere (født 1906) 27. januar – Wiange Törnkvist, svensk skuespiller. 2. februar – Siri Olson, svensk skuespiller, sangerske og danser. 3. februar – Keve Hjelm, svensk skuespiller og regissør. 15. februar – Hasse Ekman, svensk skuespiller og regissør. 19. februar – Lakke Magnusson, svensk skuespiller. 25. februar – Elna Hallenberg Næss, norsk skuespiller. 2. mars – Mercedes McCambridge, amerikansk skuespiller. 6. mars – Frances Dee, amerikansk skuespiller. 28. mars – Peter Ustinov, britisk skuespiller. 4. april – Hans Bergström, svensk regissør og skuespiller. 19. april – Per Verner-Carlsson, svensk regissør. 1. juni – Randi Brænne, norsk skuespiller. 5. juni – Ronald Reagan, amerikansk skuespiller og president. 1. juli – Marlon Brando, amerikansk skuespiller. 5. juli – Pierre Fränckel, svensk skuespiller, regissør, produsent og teatersjef. 11. juli – Carl-Ivar Nilsson, svensk skuespiller. 13. juli – Pierre Fränckel, svensk skuespiller og regissør. 21. juli – Jerry Goldsmith, amerikansk filmmusikkompositör. 28. juli – Irvin Shortess Yeaworth Jr., amerikansk filmregissør. 30. juli – Vivica Bandler, finländsk teaterregissør, manusforfatter og teatersjef. 31. juli – Laura Betti, italiensk filmskuespiller. 4. august – Eivor Landström, svensk skuespiller og teaterkonsulent. 8. august – Fay Wray, kanadisk-amerikansk skuespiller. 18. august – Elmer Bernstein, amerikansk komponist og arrangør av filmmusikk. 7. september – Lennart Lindberg, svensk skuespiller. 8. september – Frank Thomas, amerikansk animationsregissør, animatør og manusforfatter. 11. september – Fred Ebb, amerikansk sangtekstforfatter, manusforfatter, komponist og filmprodusent. 14. september – Ove Sprogøe, dansk skuespiller. 18. september – Russ Meyer, amerikansk regissør, produsent, fotograf og manusforfatter. 3. oktober – Janet Leigh, amerikansk skuespiller. 5. oktober – Rodney Dangerfield, amerikansk skuespiller og standupkomiker. 7. oktober – Gun Arvidsson, svensk skuespiller, teaterregissør og teaterpedagog. 10. oktober – Christopher Reeve, amerikansk skuespiller. 27. oktober – Leif Hedenberg, svensk skuespiller og regissør. 2. november – Theo van Gogh, nederlandsk filmskaper. 7. november – Howard Keel, amerikansk skuespiller og musikalartist. 23. november – Lars-Magnus Lindgren, svensk regissør og manusforfatter. 26. november – Philippe de Broca, fransk regissør og manusforfatter. 28. november – Marianne Nielsen, svensk skuespiller. 29. november – John Drew Barrymore, amerikansk skuespiller. 28. desember – Jerry Orbach, amerikansk skuespiller. == Eksterne lenker == (en) 2004 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Filmåret 2004 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og døde filmpersonligheter i 2004.

https://no.wikipedia.org/wiki/Preah_Palilay

2023-02-04

Preah Palilay

['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Buddhistiske templer i Kambodsja']

Preah Palilay (khmer: ប្រាសាទព្រះប៉ាលីឡៃ) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Det ligger i det nordvestlige området av Angkor Thom, 400 m nord for Phimeanakas. Det ble bygget i det 13. og 14. århundre, og er et buddhistisk tempel (selv om det også har enkelte hinduistiske bilder) i Bayon stil. Dets mest karakteristiske trekk er det skorsteinsformede tårnet. Dette er seks meter høyt og uvanlig bratt til khmerarkitektur å være. Foran dette vokser tre trær opp fra en plattform og danner et pittoresk bilde. Tempelet er omgitt av murer på 50 x 50 meter, og en 33 meter lang gangvei leder opp til gopuraen i den østre veggen.

Preah Palilay (khmer: ប្រាសាទព្រះប៉ាលីឡៃ) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Det ligger i det nordvestlige området av Angkor Thom, 400 m nord for Phimeanakas. Det ble bygget i det 13. og 14. århundre, og er et buddhistisk tempel (selv om det også har enkelte hinduistiske bilder) i Bayon stil. Dets mest karakteristiske trekk er det skorsteinsformede tårnet. Dette er seks meter høyt og uvanlig bratt til khmerarkitektur å være. Foran dette vokser tre trær opp fra en plattform og danner et pittoresk bilde. Tempelet er omgitt av murer på 50 x 50 meter, og en 33 meter lang gangvei leder opp til gopuraen i den østre veggen.

Preah Palilay (khmer: ប្រាសាទព្រះប៉ាលីឡៃ) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Det ligger i det nordvestlige området av Angkor Thom, 400 m nord for Phimeanakas.

https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_R%C3%B8nning

2023-02-04

Robert Rønning

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører']

Robert Rønning (født 30. oktober 1974 i Kongsvinger) er en norsk regissør. Han startet sin karriere som regissør med kortfilmen Sorg i 2007.Robert Rønning har regissert kortfilmer, reklamefilmer, musikkvideoer og dokumentarfilmer. I 2015 regisserte han sammen med Mohammed Sarmadawy musikkvideoen for Alexandra Joners bidrag i den norske finalen i Melodi Grand Prix, Cinderella.Kortfilmtrilogien Skriften på veggen hadde premiere høsten 2014 med Alexandra Joner, Haddy Njie og Kathrine Sørland i hovedrollene.I mars 2014 ble han tildelt en Rising Star Award for kortfilmen Den siste dansen under Canada International Film Festival. Julia Schacht og Frode Winther spilte de to hovedrollene i filmen. Den 1. oktober 2015 hadde kortfilmen Sandslottet premiere på NRK2. Hovedrollene spilles av Mads Ousdal, Synnøve Macody Lund og Ida Valestrand Eike. I mars 2016 ble Mads Ousdal nominert for beste hovedrolle under Los Angeles Short Film Festival for sin rolle som Jonas. Kinematograf Tor Eigil Scheide fikk nominasjon for beste foto på samme festival.Den 3. mai 2017 hadde dokumentarfilmen Crohnprinsessen premiere på TV 2. Filmen handler om trebarnsmoren Ingrid Anette Hoff Melkersen som har diagnosen Crohns sykdom, men som til tross for den kronisk sykdom og «pose på magen» fortsetter å kjempe for å være der for familien sin og følge drømmene sine. Dokumentarfilmen Veien mot drømmekroppen handlet om en ung kvinnes satsning frem mot en fitness-konkurranse. Den ble kort tid etter lansering på YouTube i 2013 en viral video, etter at en finsk nettavis skrev en artikkel om filmen. Filmen har (pr. juni 2018) over 4 millioner visninger på YouTube.Våren 2021 ferdigstilte han manus til sin første spillefilm, Vakker. Filmen handler om 17 år gamle Jonas som trosser samfunnets fordommer og normer, og velger å følge hjertet og følelsene sine dagen han møter transpersonen Daniela.

Robert Rønning (født 30. oktober 1974 i Kongsvinger) er en norsk regissør. Han startet sin karriere som regissør med kortfilmen Sorg i 2007.Robert Rønning har regissert kortfilmer, reklamefilmer, musikkvideoer og dokumentarfilmer. I 2015 regisserte han sammen med Mohammed Sarmadawy musikkvideoen for Alexandra Joners bidrag i den norske finalen i Melodi Grand Prix, Cinderella.Kortfilmtrilogien Skriften på veggen hadde premiere høsten 2014 med Alexandra Joner, Haddy Njie og Kathrine Sørland i hovedrollene.I mars 2014 ble han tildelt en Rising Star Award for kortfilmen Den siste dansen under Canada International Film Festival. Julia Schacht og Frode Winther spilte de to hovedrollene i filmen. Den 1. oktober 2015 hadde kortfilmen Sandslottet premiere på NRK2. Hovedrollene spilles av Mads Ousdal, Synnøve Macody Lund og Ida Valestrand Eike. I mars 2016 ble Mads Ousdal nominert for beste hovedrolle under Los Angeles Short Film Festival for sin rolle som Jonas. Kinematograf Tor Eigil Scheide fikk nominasjon for beste foto på samme festival.Den 3. mai 2017 hadde dokumentarfilmen Crohnprinsessen premiere på TV 2. Filmen handler om trebarnsmoren Ingrid Anette Hoff Melkersen som har diagnosen Crohns sykdom, men som til tross for den kronisk sykdom og «pose på magen» fortsetter å kjempe for å være der for familien sin og følge drømmene sine. Dokumentarfilmen Veien mot drømmekroppen handlet om en ung kvinnes satsning frem mot en fitness-konkurranse. Den ble kort tid etter lansering på YouTube i 2013 en viral video, etter at en finsk nettavis skrev en artikkel om filmen. Filmen har (pr. juni 2018) over 4 millioner visninger på YouTube.Våren 2021 ferdigstilte han manus til sin første spillefilm, Vakker. Filmen handler om 17 år gamle Jonas som trosser samfunnets fordommer og normer, og velger å følge hjertet og følelsene sine dagen han møter transpersonen Daniela. == Filmografi == 2007: Sorg (kortfilm) 2008: Kelneren (kortfilm) 2009: Til døden skiller oss (kortfilm) 2009: Den jeg elsker (kortfilm) 2012: Tomhet (kortfilm) 2013: Den siste dansen (kortfilm) 2013: Veien mot drømmekroppen (dokumentarfilm) 2014: Skriften på veggen, del 1 (kortfilm) 2014: Skriften på veggen, del 2 (kortfilm) 2014: Skriften på veggen, del 3 (kortfilm) 2014: Sandslottet (kortfilm) 2015: The Girl in the Black Silk Dress (kortfilm) 2015: B: X-TREME (kortfilm) 2017: Crohnprinsessen (dokumentarfilm) == Musikkvideoer == 2014: Chrome Division: Lady of Perpetual Sorrow 2014: Hildur: Feel the Flow 2014: Johnson’s Company: Motorcycle Man 2015: Hildur: No Fear 2015: Alexandra Joner: Cinderella 2015: Supernova Downtown: Alcoholic 2015: Qalifa ft. Ibo & N-Blundedo: Magic Drop 2015: Carina Dahl: Champions 2018: Benedicte Brænden: Blood On Your Hands 2021: Terra Odium: The Clouded Morning == Reklamefilm == 2013: MXDC 2013: 2XU 2014: 2XU 2016: ElitePT == Priser og nominasjoner == 2014: «Rising Star Award» under Canada International Film Festival == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Robert Rønning på Internet Movie Database (en) Robert Rønning hos The Movie Database

Rønning er et etternavn som kommer av ordet rydning, et ryddet stykke jord. Per 24.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gullsteinsdalen

2023-02-04

Gullsteinsdalen

['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aures geografi', 'Kategori:Daler i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider med kart']

Gullsteinsdalen er et dalføre på øyen Tustna i Aure kommune, Møre og Romsdal. Dalen er omkranset av fjellene Skarven, Jørenvågsalen og Knubben. Dalføret går sør-nord fra skaret mellom Skarven og Jørenvågsalen til det ender opp ved Gullstein. Ved Gullsteinssetra midtveis oppe i dalen ligger turistforeningshytten Gullsteinsvollen. Det er en selvbetjent hytte drevet av Kristiansund og Nordmøre Turistforening.

Gullsteinsdalen er et dalføre på øyen Tustna i Aure kommune, Møre og Romsdal. Dalen er omkranset av fjellene Skarven, Jørenvågsalen og Knubben. Dalføret går sør-nord fra skaret mellom Skarven og Jørenvågsalen til det ender opp ved Gullstein. Ved Gullsteinssetra midtveis oppe i dalen ligger turistforeningshytten Gullsteinsvollen. Det er en selvbetjent hytte drevet av Kristiansund og Nordmøre Turistforening. == Eksterne lenker == Fjellinordvest.net Tustnafjella, Gullsteinsdalen rundt

Gullsteinsdalen er et dalføre på øyen Tustna i Aure kommune, Møre og Romsdal. Dalen er omkranset av fjellene Skarven, Jørenvågsalen og Knubben.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mitopoeia_(dikt)

2023-02-04

Mitopoeia (dikt)

['Kategori:Bøker skrevet av J.R.R. Tolkien', 'Kategori:Dikt']

Mythopoeia (myte-skaping) er et begrep som ble fremmet av den engelske forskeren og forfatteren J.R.R. Tolkien som tittelen på et dikt han skrev som en reaksjon på et utsagn fra C. S. Lewis at myter var «løgner pustet via sølv». Diktet tar en posisjon mot rasjonalisme og materialisme, og viser til den kreative menneskelige forfatter som «den lille skaper» som hever hans «eget lille gylne septer» og styrer hans «Subskapelse» (underforstått en ekte Skapelse innenfor Guds Skapelse). Diktet ble skrevet en gang rundt 1931 og ble utgitt i Tolkiens bok Tree and Leaf, 1988. Diktets overskrift var «Til den som sier myter er løgner og derfor verdiløse, selv når «pustet via sølv». Philomythus [myte-venn] til Misomythus [myth-hater]».

Mythopoeia (myte-skaping) er et begrep som ble fremmet av den engelske forskeren og forfatteren J.R.R. Tolkien som tittelen på et dikt han skrev som en reaksjon på et utsagn fra C. S. Lewis at myter var «løgner pustet via sølv». Diktet tar en posisjon mot rasjonalisme og materialisme, og viser til den kreative menneskelige forfatter som «den lille skaper» som hever hans «eget lille gylne septer» og styrer hans «Subskapelse» (underforstått en ekte Skapelse innenfor Guds Skapelse). Diktet ble skrevet en gang rundt 1931 og ble utgitt i Tolkiens bok Tree and Leaf, 1988. Diktets overskrift var «Til den som sier myter er løgner og derfor verdiløse, selv når «pustet via sølv». Philomythus [myte-venn] til Misomythus [myth-hater]». == Se også == Mythopoeia (sjangre) The Inklings, en uformell litterær diskusjonsgruppe hvor blant annet J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis var medlemmer == Eksterne lenker == Kommentar på diktet Diktets tekst

Mythopoeia (myte-skaping) er et begrep som ble fremmet av den engelske forskeren og forfatteren J.R.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Nicolai_Ki%C3%A6r

2023-02-04

Anders Nicolai Kiær

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1838', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske statistikere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anders Nicolai Kiær (født 15. september 1838 i Drammen, død 16. april 1919) var en norsk statistiker. Han var direktør ved Det statistiske Centralbyraa 1876–1913.

Anders Nicolai Kiær (født 15. september 1838 i Drammen, død 16. april 1919) var en norsk statistiker. Han var direktør ved Det statistiske Centralbyraa 1876–1913. == Liv og virke == Anders Nicolai Kiær ble cand.jur. i 1860, og ble året etter ansatt ved Indredepartementets statistiske kontor (tabellkontoret). Han ble kontorets sjef i 1867. Da det ble utskilt som et eget institutt, Det statistiske centralbyraa, ble han dets første direktør, og satt i stillingen helt til 1913. Kiær var det statistiske sentralbyråets første sjef, og under hans ledelse vokste statistikken om Norge til å omfatte alle sider av statens økonomiske og sosiale liv. I dette arbeidet samarbeidet han i mange år med Jacob Mohn. Kiær var også interessert i internasjonalt statistisk arbeid, og deltok på en rekke internasjonale statistikermøter. På oppfordring av den internasjonale kongressen i Haag i 1869 skrev han et verk om internasjonal skipsfart. I 1885 deltok han i stiftelsen av Institut international de Statistique, og han initiativ til møtet mellom sjefene for de skandinaviske landenes statistiske byråer i 1889, som førte til et utstrakt samarbeid mellom disse. I Norge deltok han i stiftelsen av Den statsøkonomiske forening i 1883, og redigerte foreningens tidsskrift Statsøkonomisk Tidsskrift i en årrekke. Han deltok også i stiftelsen av Foreningen til søndagens rette brug og av Christiania forening til fremme af sædelighed. Han skrev en rekke verker med statistisk innhold, og bidro med bindet om Smaalenenes amt i serien Norges land og folk. Han var far til misjonæren og idrettsutøveren Nicolai Kiær. == Bibliografi == Dødeligheden i de første leveaar (1872) Statistique internationale. Navigation maritime (1876–92) Om seddelbanker (1877) International skibsfartsstatistik (1887) Kiær, A.N. (1885). Smaalenenes amt. Kristiania: Aschehoug. Livs- og dødstabeller for det norske folk (1888) Kiær, A.N. (1892–1893). Indtægts og formuesforhold i Norge. Kristiania: Aschehoug. Kiær, A.N. (1902). Nye bidrag til belysning af frugtbarhedsforholdene inden ægteskabet i Norge. Christiania: Dybwad. Kiær, A.N. (1997). Den repræsentative undersøgelsesmethode: The representative method of statistical surveys. Oslo: Statistisk sentralbyrå. == Referanser == == Kilder == Salmonsens konversationsleksikon. Anden Udgave, bind XIV, s. 29–30. København: J. H. Schultz, 1923. Fakta og fortolkning av statistikkens historie Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine., SSB == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Anders Nicolai Kiær i BIBSYS Nekrolog Arkivert 25. oktober 2020 hos Wayback Machine. i Nationaløkonomisk Tidsskrift (1919)

Anders Nicolai Kiær (født 15. september 1838 i Drammen, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Krabbeetersel

2023-02-04

Krabbeetersel

["Kategori:Antarktis' fauna", 'Kategori:Antarktisstubber', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Honoré Jacquinot', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacques Bernard Hombron', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1842', 'Kategori:Seler', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Zoologistubber']

Krabbeetersel (Lobodon carcinophagus) er medlem av Phocidaefamilien (hårseler, «ekte sel»). De er slanke seler som blir omtrent 2,5 meter lange med en vekt på opp til 400 kg. Hanner og hunner er omtrent like store. Deres utbredelse er sirkumpolar rundt Antarktis, men de foretrekker pakkis fremfor åpent hav. I sjeldne tilfeller kan de påtreffes ved kysten av Sør-Afrika, New Zealand og Australia. Til tross for navnet lever de nesten utelukkende av krill, og de har utviklet spesielle tenner som gjør dem i stand til effektivt å filtrere ut krill fra vannet. Dietten består dessuten av virvelløse dyr, blekkspruter og fisk. Krabbeetersel er i stand til å dykke ned til 250 meters dybde, men mesteparten av tiden de bruker på å spise foregår på dybder mindre enn 20 meter. Krabeetersel er byttedyr for leopardseler og spekkhoggere. Det er antatt at krabbeetersel er den vanligste selarten med anslagsvis 10 til 15 millioner individer. I motsetning til pelssel opptrer de vanligvis i små familiegrupper. Individer som har oppnådd en alder på førti år er kjent. Hunnselen føder én selunge som ved fødselen normalt er 1,2 meter lang og 20 til 30 kilo tung.

Krabbeetersel (Lobodon carcinophagus) er medlem av Phocidaefamilien (hårseler, «ekte sel»). De er slanke seler som blir omtrent 2,5 meter lange med en vekt på opp til 400 kg. Hanner og hunner er omtrent like store. Deres utbredelse er sirkumpolar rundt Antarktis, men de foretrekker pakkis fremfor åpent hav. I sjeldne tilfeller kan de påtreffes ved kysten av Sør-Afrika, New Zealand og Australia. Til tross for navnet lever de nesten utelukkende av krill, og de har utviklet spesielle tenner som gjør dem i stand til effektivt å filtrere ut krill fra vannet. Dietten består dessuten av virvelløse dyr, blekkspruter og fisk. Krabbeetersel er i stand til å dykke ned til 250 meters dybde, men mesteparten av tiden de bruker på å spise foregår på dybder mindre enn 20 meter. Krabeetersel er byttedyr for leopardseler og spekkhoggere. Det er antatt at krabbeetersel er den vanligste selarten med anslagsvis 10 til 15 millioner individer. I motsetning til pelssel opptrer de vanligvis i små familiegrupper. Individer som har oppnådd en alder på førti år er kjent. Hunnselen føder én selunge som ved fødselen normalt er 1,2 meter lang og 20 til 30 kilo tung. == Fylogeni == Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien. == Referanser == == Kilder == Hadoram Shirihai (2007). A complete guide to Antarctic wildlife (engelsk) (2 utg.). London: A&S Black Publishers Ltd. ISBN 978-0-7136-6406-5. National Oceanic and Atmospheric Administration - Alaska Fisheries Science Center: Crabeater Seals Besøkt 22. mars 2015 Australian Antarctic Division: Crabeater seals Besøkt 22. mars 2015 == Eksterne lenker == (en) Krabbeetersel – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Krabbeetersel i Encyclopedia of Life (en) Krabbeetersel i Global Biodiversity Information Facility (en) Krabbeetersel hos Fossilworks (en) Krabbeetersel hos ITIS (en) Krabbeetersel hos NCBI (en) Kategori:Lobodon carcinophagus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Lobodon carcinophagus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Lobodon carcinophaga – detaljert informasjon på Wikispecies

Krabbeetersel (Lobodon carcinophagus) er medlem av Phocidaefamilien (hårseler, «ekte sel»). De er slanke seler som blir omtrent 2,5 meter lange med en vekt på opp til 400 kg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bursitt

2023-02-04

Bursitt

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev']

Bursitt er en betennelse i en av kroppens slimposer/ bursa. En bursa er en hinne som fungerer som et glidelager slik at to strukturer kan gli problemfritt over hverandre. Noen bursaer er mellom hud og ben og andre kan være mellom sener som glir over ben. Ved en betennelse øker væskemengden i bursaen fra et par dråper synoviavæske til flere titalls milliliter. Bevegelse i en betent bursa gir ofte smerter, så det er minst plagsomt å holde området i ro.

Bursitt er en betennelse i en av kroppens slimposer/ bursa. En bursa er en hinne som fungerer som et glidelager slik at to strukturer kan gli problemfritt over hverandre. Noen bursaer er mellom hud og ben og andre kan være mellom sener som glir over ben. Ved en betennelse øker væskemengden i bursaen fra et par dråper synoviavæske til flere titalls milliliter. Bevegelse i en betent bursa gir ofte smerter, så det er minst plagsomt å holde området i ro. == Årsak til bursitt == Vanligvis oppstår en bursitt som en belastningsskade som en overbelastning over tid, eller det kan være en mer akutt skade. Olecranonbursitt / på albuespissen kan komme om pasienten har kjørt langt og støttet albuen lenge mot et armlene i bilen. Det er meget sjelden at betennelsen er forårsaket av bakterier eller andre smittestoffer. == Eksempler == De vanligste bursittene er: Prepatellar bursitt, høyt foran på kneet, på engelsk: "housemaid's knee" / hushjelps kne, Infrapatellar bursitt, lavt foran på kneet, engelsk:"clergyman's knee" / prestens kne, Trokanter bursitt, på knoken ut på siden av hoften som gir smerte i hoften, Olekranon bursitt som sees som smerte og hevelse på albuespissen, Subakromial bursitt, under benplaten øverst på skuldrene. == Behandling == En bursitt vil ofte gå over av seg selv. Det er svært variabelt hvor lang tid bedringen krever. Betennelsesdempende medikamenter som ibuprofen (Ibux ++), naproxen (Naprosyn, NaprenE ++) og acetylsalicylsyre (AlbylE, Aspirin, Globoid, Globentyl) vil kunne lindre smertene og hevelsen og bidra til raskere helbredelse. Det er forsøkt å tømme bursitter med en sprøyte, men hevelsen vil ofte komme tilbake, og det er fare for å bringe bakterier inn i bursaen og skape en bakteriell bursitt. Dersom forløpet får et kronisk preg og blir svært langvarig, kan det bli aktuelt å åpne bursaen kirurgisk og skrape vekk synovialhinnen. Da vil vevet vokse sammen og glidelagerfunksjonen forsvinner. == Kilder == Norsk helseinformatikk - Pasienthåndboka: Betennelse i slimposen i albuen Besøkt 18. april 2015 Norsk revmatikerforbund: Bursitt Besøkt 18. april 2015 Helsenett.no - Muskel og skjelett: Slimposebetennelse (bursitt) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 18. april 2015

-

https://no.wikipedia.org/wiki/Sorin_Mih%C4%83ilescu

2023-02-04

Sorin Mihăilescu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere']

Sorin Mihăilescu (født 1896, død 1959) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Mihăilescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA.

Sorin Mihăilescu (født 1896, død 1959) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Mihăilescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Eksterne lenker == (en) Sorin Mihăilescu – Olympedia (en) Sorin Mihăilescu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Sorin Mihăilescu (født 1896, død 1959) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5alger

2023-02-04

Blåalger

['Kategori:Alger', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eukaryoter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Blåalger (Glaucophyta eller Glaucocystophyta) er en liten gruppe (rekke) av encellede planter (alger). Gruppen ble tidligere regnet som protozoer (urdyr) med innfangete kloroplaster fra cyanobakterier (blågrønnalger), men i nyere tid er det vist at de har ekte kloroplaster. Disse er imidlertid primitive med rester av cyanobakterienes gram-negative cellevegg i behold. Plastiden er tydelig blågrønn, med fykocyanobilin dominerende over klorofyllet. Man kjenner kun få arter av blåalger, de lever i ferskvann.

Blåalger (Glaucophyta eller Glaucocystophyta) er en liten gruppe (rekke) av encellede planter (alger). Gruppen ble tidligere regnet som protozoer (urdyr) med innfangete kloroplaster fra cyanobakterier (blågrønnalger), men i nyere tid er det vist at de har ekte kloroplaster. Disse er imidlertid primitive med rester av cyanobakterienes gram-negative cellevegg i behold. Plastiden er tydelig blågrønn, med fykocyanobilin dominerende over klorofyllet. Man kjenner kun få arter av blåalger, de lever i ferskvann. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Blåalger – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Blåalger i Encyclopedia of Life (en) Blåalger i Global Biodiversity Information Facility (no) Blåalger hos Artsdatabanken (sv) Blåalger hos Dyntaxa (en) Blåalger hos Fossilworks (en) Blåalger hos ITIS (en) Blåalger hos Tropicos (en) Kategori:Glaucophyta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Glaucophyta – detaljert informasjon på Wikispecies Glaucophyta i Algaebase: Guiry, M.D. & Guiry, G.M. 2009. AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway.

* Glaucocystis

https://no.wikipedia.org/wiki/Eugen_Sfetescu

2023-02-04

Eugen Sfetescu

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Romania', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Rumenske rugbyspillere']

Eugen Sfetescu (født 1907) var en rumensk sportsutøver som deltok i De olympiske leker i 1924 i Antwerpen. Sfetescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL i 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3–59 mot Frankrike og 0–39 mot USA.

Eugen Sfetescu (født 1907) var en rumensk sportsutøver som deltok i De olympiske leker i 1924 i Antwerpen. Sfetescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL i 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3–59 mot Frankrike og 0–39 mot USA. == OL-medaljer == 1924 Paris - Bronse i rugby union Romania == Eksterne lenker == (en) Eugen Sfetescu – Olympedia (en) Eugen Sfetescu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)

Eugen Sfetescu (født 1907) var en rumensk sportsutøver som deltok i De olympiske leker i 1924 i Antwerpen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_sentralbyr%C3%A5

2023-02-04

Statistisk sentralbyrå

['Kategori:1876 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Norske direktorat', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1876', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statistisk sentralbyrå']

Statistisk sentralbyrå (SSB) er hovedmyndigheten for utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge, og produserer cirka 85 % av den offisielle norske statistikken. I tillegg til egen statistikkproduksjon, har SSB ansvaret for å samordne utvikling, utarbeiding og formidling av all norsk offisiell statistikk. Samordningsrollen ivaretas blant annet gjennom Utvalget for offisiell statistikk, som ledes av SSB.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er hovedmyndigheten for utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge, og produserer cirka 85 % av den offisielle norske statistikken. I tillegg til egen statistikkproduksjon, har SSB ansvaret for å samordne utvikling, utarbeiding og formidling av all norsk offisiell statistikk. Samordningsrollen ivaretas blant annet gjennom Utvalget for offisiell statistikk, som ledes av SSB. == Lovgrunnlag, organisering og ledelse == Offisiell statistikk og SSBs virksomhet reguleres av statistikkloven. Stortinget vedtok våren 2019 en ny statistikklov, som trådte i kraft 1. januar 2021 og avløste den forrige loven av 1989. I tillegg til statistikkloven er særlig Forordningen om europeisk statistikk, Retningslinjer for europeisk statistikk og FNs prinsipper for offisiell statistikk, førende for SSBs virksomhet. SSB ligger administrativt under Finansdepartementet og har eget råd som oppnevnes av regjeringen. I henhold til statistikklovens § 18(1) er SSB uavhengig i statistikk- og forskningsfaglige spørsmål. Dette innebærer at SSB selv bestemmer hvordan statistikkene skal utarbeides, samt når og hvordan de skal publiseres. De store og ytre rammene for hvilke statistikker som skal produseres, fastsettes derimot av regjeringen i det som kalles «nasjonalt statistikkprogram».Byrået har i 2020 om lag 840 medarbeidere, hvorav ca to tredjedeler jobber i Oslo og resten i Kongsvinger. Geir Axelsen er siden 2018 byråets administrerende direktør. === Fagavdelinger === I tillegg til avdelinger for kommunikasjon, administrasjon, IT, samt metodeutvikling og datainnsamling, har SSB følgende avdelinger: Forskningsavdelingen. Ledes per 2020 av Linda Nøstbakken. Avdeling for økonomisk statistikk. Ledes per 2020 av Lasse Sandberg. Avdeling for person- og sosialstatistikk. Ledes per 2020 av Ann-Kristin Brændvang. Avdeling for nærings- og miljøstatistikk. Ledes per 2020 av Per Morten Holt. === Rådet for Statistisk sentralbyrå === Rådet for SSB ble opprettet i 2020 og er hjemlet i den nye statistikklovens § 19. Rådet erstatter delvis styret for SSB, men har til forskjell fra styret kun rådgivende og ikke besluttende myndighet. I henhold til instruksen skal Rådet blant annet gi råd i saker som forelegges av administrerende direktør og rådet kan også på eget initiativ gi råd til Finansdepartementet og administrerende direktør. Rådet ledes i perioden 2020-2023 av Birger Vikøren. == SSBs direktører siden 1876 == Anders Nicolai Kiær 1876–1912 Nicolai Rygg 1913–1919 Gunnar Jahn 1920–1945 Arne Skaug 1946–1948 Petter Jakob Bjerve 1949–1980 Signy Arctander 1960–1963, konstituert Arne Øien 1980–1990 Gisle Skancke 1986-1989, konstituert Svein Longva 1991–2004 Øystein Olsen 2005–2010 Hans Henrik Scheel 2011–2014 Christine B. Meyer 2015–2017 Birger Vikøren 2017–2018, konstituert Geir Axelsen 2018– == SSBs statistikkproduksjon == === Statistikkområder === SSB utarbeider offisiell statistikk på en rekke samfunnsområder. SSBs statistikker fordeler seg på følgende hovedemner: Arbeid og lønn, Bank og finansmarked, Befolkning, Bygg, bolig og eiendom, Energi og industri, Helse, Inntekt og forbruk, Innvandring og innvandrere, Jord, skog, jakt og fiskeri, Kultur og fritid, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Natur og miljø, Offentlig sektor, Priser og prisindekser, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard, Teknologi og innovasjon, Transport og reiseliv, Utdanning, Utenriksøkonomi, Valg, Varehandel og tjenesteyting, Virksomheter, foretak og regnskap. === Statistikk på oppdrag === I tillegg til å produsere offisiell statistikk (statsoppdraget), har SSB en omfattende oppdragsvirksomhet innen statistikk, analyse og forskning. Oppdragsvirksomheten spenner fra store databehandleroppdrag finansiert over statsbudsjettet, slik som KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) og ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), til oppdrag på kontrakt med oppdragsgiver som i størrelsesorden kan variere fra flere millioner til noen få tusen kroner (markedsoppdraget). SSB har en egen enhet for mikrodata, som bistår med data til forskere og tilrettelegging av oppdragstabeller. Data fra de store databehandleroppdragene – slik som KOSTRA og ORBOF – benyttes også som input til produksjon av offisiell statistikk. == Nasjonalt statistikkprogram og Utvalget for offisiell statistikk == === Nasjonalt statistikkprogram === Den nye statistikkloven fastsetter i § 4 at det skal utarbeides et nasjonalt program for offisiell statistikk. Programmet skal vedtas av Kongen i statsråd. Formålet med programmet er å kartlegge og avklare hvilke statistikker som inngår i offisiell statistikk og hvilke statlige institusjoner som har ansvaret for dem. Programmet beskriver statistikker fordelt på 21 hovedområder og 88 delområder, basert på statistikkene fra medlemsinstitusjonene i Utvalget for offisiell statistikk. Det første programmet trådte i kraft fra nyttår 2021 og får en varighet på tre år. Sommeren 2020 var programmet ute på høring. === Utvalget for offisiell statistikk === Utvalget for offisiell statistikk ble opprettet med den nye statistikkloven og fremgår av lovens § 6 (2). Utvalget er rådgivende og ledes av SSB, og har som hovedoppgave å bidra til samordning og utvikling av offisiell statistikk, samt gi råd om utarbeiding og formidling av statistikken. Utvalget har en særlig fremtredende rolle i å gi innspill til nasjonalt statistikkprogram (sl, § 6-3). Utvalget for offisiell statistikk avløser Statistikkrådet, men innebærer samtidig en formalisering og lovfesting av samordningsarbeidet for norsk offisiell statistikk. Utvalget har pr. 2021 27 medlemsinstitusjoner, som har til felles at de enten produserer offisiell/offentlig statistikk eller eier registre som benyttes som datagrunnlag for statistikk. Alle medlemsinstitusjonene og deres statistikkprodukter er dessuten omtalt i forslaget til det første nasjonale statistikkprogrammet. Medlemmene av Utvalget er: Brønnøysundregistrene, Bufdir, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Fiskeridirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kartverket, Kriminalomsorgsdirektoratet, Kulturrådet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, NAV, Norges forskningsråd, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk senter for forskningsdata (NSD), Oljedirektoratet, Politidirektoratet, Skattedirektoratet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet. == Forskning og Forskningsavdelingen == Som et av få statistikkbyråer i verden har SSB en egen forskningsavdeling, som ble etablert i 1950. Forskningsavdelingens begynnelse var etableringen av et konjunkturinstitutt ved inngangen til 1950-tallet og fra 1953 fikk virksomheten sin organisatoriske form som forskningsavdeling. Bakgrunnen for etableringen var at Petter Jakob Bjerve satte opprettelsen som et krav for å ville ta stillingen som administrerende direktør for SSB. I tidlige år var forskningsvirksomheten særlig konsentrert om den økonomiske gjenoppbygningen av landet etter annen verdenskrig generelt og oppbygningen av nasjonalregnskapet spesielt. Fra midten av 1960-tallet ble imidlertid fagkretsen utvidet til også å omfattende sosiale og demografiske forhold. Senere ble også miljøforskningen - miljøøkonomi - en del av SSB forskningsgebet. Forskningsområdene idag (2020) inkluderer demografi og levekår, energi- og miljøøkonomi, makroøkonomi, mikroøkonomi, offentlig økonomi samt statistiske metoder og standarder. Den nye statistikkloven fastsetter i § 17 (2) at forskning og analyse skal være en av SSBs oppgaver. === Forskningsdirektører i SSB === Stein Rossen 1950 - 1952 (Forskningssjef)Odd Aukrust 1953 - 1984 (Forskningssjef, forskningsdirektør fra 1973)Olav Bjerkholt 1984 - 1996Øystein Olsen 1996 - 1999Ådne Cappelen 1999 - 2009Torbjørn Hægeland 2010 - 2016 Kjetil Telle 2016 - 2017, konstituert Brita Bye 2018 - 2020, konstituertLinda Nøstbakken 2020 - === Stillingsbetegnelser i Forskningsavdelingen === SSBs forskningsavdeling bruker et eget stillingshierarki som avviker betydelig fra stillingshierarkiet ellers i staten og SSB. Forskningsavdelingen bruker stillingstittelen forsker om ansatte med vitenskapelig kompetanse på minst doktorgradsnivå og forskningsoppgaver. SSB bruker videre to stillingskoder fra det administrative stillingshierarkiet i staten (førstekonsulent og rådgiver), som SSB betegner som forskerrekrutt, om ansatte med høyere grads eksamen som arbeider med en doktorgrad eller med forskningsoppgaver på nivå tilsvarende forsker III. Stillingene forsker I, forsker II og forsker III ble innført som offisielle stillingstitler i statens regulativ i 1948, der forsker I var likeverdig med professor, forsker II med førsteamanuensis og forsker III med amanuensis. Ved overgangen til stillingskoder ble forsker I formelt videreført som forsker SKO 1183, forsker II videreført som forsker SKO 1109 og forsker III videreført som forsker SKO 1108, men stillingsbetegnelsene forsker I, II og III er fortsatt i utbredt bruk om stillingene. SSB brukte opprinnelig de offisielle stillingsbetegnelsene fastsatt i statens regulativ med forsker I som øverste stilling. I 1997 tok SSB i bruk betegnelsen «forsker 0» om SKO 1183; denne stillingsbetegnelsen er ikke en offisiell stillingsbetegnelse i staten og er ikke i bruk utenfor SSB. SSB er også den eneste institusjonen som bruker den lite brukte stillingskoden 1110, som ved SSB brukes om en stilling mellom 1109- og 1183-nivå, men som ved andre institusjoner anses som identisk med SKO 1109 og er under utfasing; 1110 er den eneste koden som mangler eget reglement i Statens personalhåndbok, men koden er nevnt som likeverdig med 1109 i opprykksreglementet til 1183. Avviket fra det offisielle stillingshierarkiet innebærer at forsker 0 ved SSB tilsvarer forsker I ved andre institusjoner; forsker I og forsker II ved SSB er lavere stillinger enn stillinger med tilsvarende betegnelser ved andre institusjoner. SSBs bruk av førstekonsulent- og rådgiverstillingene for personer med oppgaver som tilsvarer stipendiater ved andre institusjoner avviker fra resten av staten og forskningssektoren, der førstekonsulent og rådgiver ikke ses på som vitenskapelige stillinger i det hele tatt, men har helt andre arbeidsoppgaver innen det administrative domenet. Ifølge Statens personalhåndbok er det bare forskere (SKO 1108) som har rett til å søke opprykk til forsker II (SKO 1109) i statlige virksomheter. Det har flere ganger vært foreslått å (re)harmonisere stillingsbetegnelsene og bruken av stillingskoder med de offisielle stillingsbetegnelsene og bruken av stillingskoder og stiger i staten og resten av sektoren, og med opprykksreglementet i Statens personalhåndbok. == Internasjonalt samarbeid og utviklingssamarbeid == En vesentlig del av SSBs statistikker påvirkes av reguleringer fra internasjonale organisasjoner som EUROSTAT (EU), OECD og FN. SSB er også pålagt å rapportere data på en rekke områder til disse organisasjonene som grunnlag for produksjon og formidling av internasjonal, sammenlignbar statistikk. SSB har også løsere statistisk samarbeid i Norden og EFTA. I tillegg driver SSB bistandsrelatert utviklingssamarbeid i en rekke land. Målsettingen er å hjelpe søsterorganisasjoner i utviklingsland og økonomiske overgangsland med å bygge opp produksjonskapasitet og forbedre den offisielle statistikken. == Formidling og kommunikasjon == Ssb.no er hovedkanalen for formidling av statistikk og forskning fra SSB, og var et av de aller første offentlige nettsteder i Norge da det ble lansert i 1995. I løpet av årene etter år 2000 har trykte papirpublikasjoner i økende grad måttet vike for digitalt format, som idag er nesten eneste publiseringsformat. I 2010 utkom den siste utgivelsen i publikasjonserien Norges offisielle statistikk (NOS), som ble etablert allerede i 1861. I 2013 kom Statistisk årbok ut for siste gang, etter å ha blitt utgitt første gang i 1881. I 2020 er Dette er Norge byråets eneste gjenværende papirpublikasjon. SSB har digitalisert alle utgitte papirpublikasjoner, som er samlet under historisk statistikk på hjemmesiden. På Ssb.no ble det i 2019 gjort 812 publiseringer av ny og oppdatert statistikk. På nettstedet formidles statistikk i forskjellige formater, som for eksempel statistikksider, faktasider, Kommunefakta, artikler og rapporter. Den aller viktigste kilden til statistikk fra SSB er databasen Statistikkbanken, hvor alle tall blir publisert og brukerne selv kan fremstille tabeller etter eget behov og ønske. For mer avanserte brukere har SSB også et åpent API. De 130 standarder og klassifikasjoner som benyttes i statistikkene er tilgjengelige på nettsidene i et system som kalles KLASS. == SSBs historie == === Norsk statistikk og statistikkproduksjon før 1876 === Allerede på 1700-tallet fantes det en organisert, offisiell statistikkproduksjon i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge. Flere av regjeringskontorene i København samlet inn og bearbeidet statistiske oppgaver, som hovedsakelig ble brukt til administrative formål. Fra 1735 ble for eksempel arbeidet med befolkningsstatistikk systematisert. Det året ble det pålagt biskopene i Norge og Danmark ved hvert års utgang å innhente fra sokneprestene i byene og på landet oppgave over alle fødte og døde. Dette dannet grunnlaget for statistikken om folkemengdens bevegelse. Den første folketellingen for Danmark - Norge ble gjennomført i 1769 i regi av Rentekammeret i København, som sendt ut skjemaer med tabeller som senere ble fylt ut av magistraten eller byfogden i kjøpstedene og av soknepresten i landdistriktene. Det første skritt til å sentralisere den offisielle statistikken ble tatt i 1797, da det under Rentekammeret ble opprettet et eget tabellkontor, som utarbeidet statistikk over folkemengdens bevegelse, handel og skipsfart, fabrikker og «manufakturer» med videre. Etter 1814, da Norge var kommet i union med Sverige, ble statistikken i Norge til å begynne med lagt inn under Finansdepartementets Kontor for det Indre. I 1832 ble det opprettet et eget tabellkontor i Finansdepartementet som i 1846 ble flyttet over til det nyopprettede Departementet for det Indre. I 1876 ble tabellkontoret skilt ut fra departementet og organisert som en selvstendig institusjon under navnet Det statistiske Centralbureau. === 1876 – 1940 === SSB ble opprettet 1. juli 1876 som Det statistiske Centralbureau, med Anders Nicolai Kiær (1838–1919) som byråets første direktør. Han hadde vært tilknyttet Tabellkontoret siden 1861. Kiær var SSBs øverste leder helt frem til 1913. SSB hadde like siden starten ansvaret for en betydelig del av den offisielle statistikken: folketellinger og folkemengdens bevegelse, statistikk for jordbruk og fiske, bergverks- og fabrikkdrift, utenrikshandel og skipsfart, kommunalstatistikk, statistikk over fast eiendom med videre. Ved utskillelsen som egen enhet hadde byrået 15 ansatte, et antall som steg relativt moderat for hver tiår frem mot annen verdenskrigI tiårene før grunnleggelsen av SSB hadde i tillegg forskjellige departementer etablert nye statistikker på en rekke områder. Her kan blant annet nevnes medisinalstatistikk, skolestatistikk, fattigstatistikk, rettsstatistikk, finansstatistikk, poststatistikk, telegrafstatistikk og jernbanestatistikk. En del av disse ble i løpet av 1880-årene overført til SSB. I tiden frem til århundreskiftet satte SSB også i gang ny statistikk på flere områder, blant annet undersøkelser over arbeids- og lønnsforhold, statistikk for privatbanker og forsikringsvirksomhet og valgstatistikk. I forbindelse med Folke- og boligtellingen i 1900 anskaffet SSB seg, som et av de første europeiske statistikkbyråer, en hullkortmaskin til bruk i bearbeidingen av statistikken. Det rettslige grunnlaget for innhenting av statistiske opplysninger ble kodifisert gjennom egen statistikklov («Lov om tilveiebringelse af opgaver til den officielle statistikk»), som ble vedtatt i 1907. Loven ga hjemmel for å hente inn opplysninger for statistiske formål fra privatpersoner og næringsdrivende. Loven slo samtidig fast at opplysningene ikke kunne brukes til andre formål enn til statistikkproduksjon, og at tallene ikke skulle offentliggjøres på en slik måte at det kunne skade den enkelte oppgavegiver. Fra århundreskiftet til slutten av første verdenskrig ble ansvaret for enkelte statistikker flyttet fra SSB til andre etater. Så svingte pendelen kraftig tilbake; frem mot annen verdenskrig ble statistikkansvaret sentralisert i SSB. Dette gjaldt statistikker som sosialstatistikken, industristatistikken, brann- og jaktstatistikken, medisinalstatistikken, statistikken over statskassens finanser, elektrisitetsstatistikken og likningsstatistikken. === 1940 – 1945 === SSB hadde planlagt en folketelling for 1940. Den umiddelbare følgen av den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940, var at SSB måtte skrinlegge denne folketellingen. Generelt var okkupasjonen en passiv tid for SSB; utviklingen av ny statistikk stoppen opp, og etter hvert oppstod adskillig forsinkelser i statistikkproduksjonen. Administrativt fortsatte stort sett alt som før. De tyske okkupasjonsmyndigheter blandet seg i liten grad inn i SSBs daglige drift, men fulgte med på Byråets arbeid via en representant fra Rikskommissariatet. Forholdet til okkupasjonsmakten og NS-regimet var imidlertid ikke problemfritt. Etter 1942 stoppet for eksempel utgivelsen av Statistisk årbok opp. Okkupasjonsmakten ønsket at fransk tekst i tabellene skulle byttes ut med tysk, noe byrået ikke ville medvirke til. Utgivelse av årboken ble derfor sabotert resten av krigen; først i januar 1946 gav SSB ut en samleutgave for årene 1943-1945. Fra mars 1943 bestemte okkupasjonsmyndighetene at statistikker ikke lenger skulle offentliggjøres, men bare brukes internt i sentraladministrasjonen. Det ble gjort unntak for engrospris- og leveomkostnadsindeksene, som fortsatt ble publisert.Ved tyskernes invasjon av Norge var Gunnar Jahn direktør i SSB. Han ble sittende i stillingen inntil slutten av 1944, da han ble arrestert og senere avskjediget på grunn av sin deltagelse i illegalt arbeid. I stedet ble Gudbrand Thesen beskikket som direktør, men han tiltrådte aldri stillingen.Under krigen hadde NS-regimet et eget statistikkontor, Nasjonal samlings statistiske kontor, som ivaretok partiets politiske behov for statistikk og som spilte en sentral rolle i planleggingen av den norske jødedeportasjonen. ==== SSB og jødeforfølgelsene under krigen ==== Forfatter Espen Søbye har vist at tabeller over antall medlemmer i det mosaiske trossamfunn som ble publisert i forbindelse med folketellingen i 1930, trolig ble brukt under Wannsee-konferansen i 1942, da den endelige utryddelsen av jødene ble besluttet og planlagt av styresmaktene i Tyskland. Når det gjelder registreringen, arrestasjonene og deportasjonen av norske jøder ble verken tall eller navnelister fra folketellingen i 1930 benyttet. Listene som ble brukt til dette formålet, var utarbeidet av det norske politiet. SSB var en av flere høringsinstanser da tyske myndigheter tok initiativ til opprettingen av et nasjonalt folkeregister februar 1942. Dette ble innført 1. mars 1943, det vil si etter deportasjonene høsten 1942, men okkupasjonsmyndighetene klarte aldri å få systemet til å fungere.Jødiske Herman Jaffe arbeidet i SSB inntil 1942, da han måtte flykte til Sverige. === 1945 – 2000 === Så snart krigen var slutt, tok SSB fatt på det statistiske arbeidet igjen med full kraft. I fredsåret 1945 talte SSBs personalstab 123 medarbeidere, men tallet øket betydelig utover i etterkrigstiden i takt med nye statistikker og oppgaver ble tillagt institusjonen. Rundt 1990 var omtrent 850 i arbeid i SSB.Den første store etterkrigsoppgaven var å bringe statistikken á jour etter forsinkelsene i krigsårene. Etter hvert som dette ble oppnådd, kunne innsatsen rettes mot den andre hovedoppgaven: å bygge ut og modernisere statistikken så den kunne tilfredsstille de sterkt økte kravene som ble stilt i etterkrigstiden. De største kravene til ny eller utvidet statistikk lå i de første etterkrigsårene på det økonomiske området, særlig knyttet til utviklingen av nasjonalregnskapet og bedret konjunkturovervåkning. Allerede i 1946 ble det gjennomført en ekstraordinær folke- og boligtelling, til delvis erstatning for tellingen som ikke ble gjennomført i 1940. Opplysningene var svært viktige i gjenoppbygningsarbeidet etter krigen, slik at det ikke ble ansett som hensiktsmessig å vente til den ordinære tellingen 1950.I 1946 ble også Lov om folkeregistrering vedtatt, og Det sentrale folkeregister ble opprettet i 1964, med basis i folketellingen 1960. Folkeregisteret lå i Statistisk sentralbyrå frem til 1991, da ajourføringen ble overtatt av Skattedirektoratet. Etableringen av folkeregisteret og andre statlige registre banet vei for å bruke registre som datagrunnlag for å produsere statistikk, benevnt av Svein Nordbotten som "det arkivstatistiske system", i dag kjent som registerbasert statistikk. Fra 1960-tallet og fremover har registerbasert statistikk blitt et stadig viktigere innslag i det norske statistikksystemet. i 1959 fikk SSB sin første datamaskin, DEUCE Mark II, etter Stortinget året før hadde bevilget de nødvendige midler.Prosessen fra ide til anskaffelse av datamaskinen tok syv år. SSB ble dermed et av de første statistikkbyråene med datamaskin. Maskinen ble riktignok delt med Norsk Regnesentral de første årene. Den første datamaskinen ble særlig benyttet til beregninger og revisjon i nasjonalregnskapet. Nesten 25 år senere, i 1983, fikk byrået den første PC-en. I 1961 ble det opprettet en punche-gruppe i Kongsvinger i forbindelse med bearbeidingen av skjemaene fra folketellingen i 1960. Dette var starten på utflytting av oppgaver fra Oslo og oppbygning av miljøet i Kongsvinger til dagens delte lokalisering. I dag utgjør Kongsvinger det organisatoriske tyngdepunktet for befolkningsstatistikk, næringsstatistikk, areal- og miljøstatistikk, samt datainnsamling. I 1967 etablerte SSB et eget intervjukontor, som skulle sette byrået i stand til å gjennomføre sporadiske intervjuundersøkelser raskt og effektivt og til lavere kostnader enn det som ellers var mulig. Hensikten var både å bygge ut byråets statistikk på nye områder og å utføre samfunnstjenlige oppdrag for andre. Før intervjukontoret så dagens lys, ble intervjuere og feltarbeidere rekruttert for hver enkelt undersøkelse. Dette gjaldt for eksempel til Forbruksundersøkelsen 1958, hvor SSB blant annet fikk hjelp av ordførere til å skaffe lokale medarbeidere. Intervjuenheten i SSB har idag ansvaret for datainnsamlingen til sentrale intervjundersøkelser, som Arbeidskraftundersøkelsen, Levekårsundersøkelsene (EU-SILC), Norsk kulturbarometer og Norsk mediebarometer. I løpet av 1960- og 1970-årene la SSB etter hvert større vekt på statistikken om menneskelige og sosiale forhold, etter at de økonomiske statistikkene hadde dominert i de første etterkrigstiårene. På 1970- og 1980-tallet ble det i tråd grønne strømninger i samfunnet gjennomført en sterk utbygging av ressurs- og miljøstatistikken. I tillegg til utvikling av nye statistikkområder fortsatt sentraliseringsprosessen av statistikkproduksjonen etter krigen. Blant statistikkene som ble overført fra andre instanser til SSB etter krigen var: Bankstatistikk, samferdselsstatistikk, reiselivsstatistikk, skole- og undervisningsstatistikk, fangestatistikk, statistikk om stortingsvalget, sysselsettingsstatistikk, byggeareal, samt lakse- og sjøaurestatistikk. Rekrutteringen til ny administrerende direktør i SSB i 1980 er antagelig den mest spennende i historie. Svein Nordbotten, Juul Bjerke og Arne Øien var alle tre søkere til stillingen. Øien ble til slutt foretrukket til jobben.I 1981 fikk SSB eget styre, med Hermod Skånland som første styreleder. Styret ble avløst av Rådet for SSB i 2019. I 1989 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som blant annet fastsatte en taushetsplikt på 100 år for statistisk grunnlagsmateriale om personlige forhold og på 60 år for drifts- og forretningsforhold. Da EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, ble Norge og SSB innlemmet i det europeiske statistikksamarbeidet i EU, gjennom Det europeiske statistiske system og Eurostat. Samme år flyttet SSB-Oslo fra Dronningens gate/Skippergata til nyrestaurerte lokaler i Kongensgt. 6 (Sjøfartsbygningen). I 1995 lanserte SSB hjemmesider på internett som en av de første offentlige myndigheter i Norge. Samme år ble det internasjonale utviklingssamarbeidet - bistand til statistikkutvikling - organisert som egen enhet i SSB. === 2000 – === Fra år 2000 ble KOSTRA gjort permanent og alle norske kommuner og fylkeskommuner ble omfattet av informasjonssystemet. Før dette var KOSTRA en prøveordning, som ble etablert i 1994. Fra og med 2007 overtok SSB finansmarkedstatistikkene og rundt 30 medarbeidere fra Norges Bank.Folke- og boligtellingen i 2011 ble gjennomført som en ren registerbasert telling uten bruk av skjemaer. Ved tellingen i 2001 ble folketallsdelen hentet fra registre, mens boligdelen støttet seg på skjemaer. I 2014 flyttet SSB i Oslo til dagens lokaler i Akersveien 26, etter å ha holdt hus i Kongens gate 6 siden 1994. Våren 2019 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som skal avløse statistikkloven fra 1989. Lov trer trinnvis i kraft frem til 1.1.2021. Behovet for en ny lov ble drevet frem av store samfunnsendringer, som for eksempel globalisering og teknologi, i tiårene etter at den forrige loven ble vedtatt. Den nye statistikkloven hjemlet etableringen av Rådet for SSB, Utvalget for offisiell statistikk og det nasjonale statistikkprogrammet. I tillegg fastsetter den nye loven økt deling av data med andre offentlige myndigheter og et større SSB-ansvar for kvalitet i all offisiell statistikk. I desember 2019 avholdt Utvalget for offisiell statistikk sitt første møte, mens Rådet for SSB møttes for første gang i februar 2020. I 2020 lanserte SSB en faktaside for Norges utvikling i forhold til FNs bærekraftsmål/bærekraftsindikatorer. ==== «Meyer-saken» ==== Christine B. Meyer ble 12. juni 2015 utnevnt til administrerende direktør i SSB for et åremål som skulle vare til 2021. Som følge av en konflikt med Finansdepartementet valgte Meyer å fratre sin stilling natt til 13. november. Den 13. november 2017 besluttet styret i SSB at byråets administrasjonsdirektør, Bjørnar Gundersen, skulle ta over som midlertidig sjef. Den 16. november 2017 ble Birger Vikøren midlertidig ansatt for en periode på seks måneder fra og med 23. november 2017. Den 4. mai 2018 ble Geir Axelsen utnevnt til ny direktør. == SSB i kultur og samfunn == I Erlend Loes roman Naiv.Super. har hovedpersonen en god og en dårlig venn. Den dårlige vennen Kent arbeider i SSB. I Kjersti Annesdatter Skomsvolds roman Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg jobber Epsilon, mannen til hovedpersonen Mathea, i SSB. Kjartan Fløgstads bok, Osloprossesen, baseres tungt på statistikk fra SSB. Are Kalvøs teaterforestilling Ein time av livet ditt du aldri får tilbake er basert på statistikk fra SSB. Jens Stoltenberg var tilknyttet SSBs forskningsavdeling i årene 1989 til 1990. Svein Nordbotten, professor emeritus i informasjonsvitenskap, arbeidet fra 1952 til 1971/1972 i SSB. Tora Aasland, tidligere stortingsrepresentant og statsråd, arbeidet fra 1971 til 1974 i SSB. Per Kleppe, tidligere handels-/finans- og planleggingsminister, var ansatt i SSB i årene 1953-1954. Berte Rognerud, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, var ansatt i SSB fra 1929 til 1932. Nini Haslund Gleditsch, fredsaktivist og medgrunnlegger av Pax forlag, var ansatt i SSB fra 1960 til 1978. == Se også == Jerntriangelet (økonomi) == Referanser == == Litteratur == Einar Lie og Hege Roll-Hansen Faktisk talt: statistikkens historie i Norge Universitetsforlaget, 2001 ISBN 9788215001500 Espen Søbye, Et mørkt kapittel i statistikkens historie, Samfunnsspeilet nr. 4/98 Espen Søbye og Ragnhild Rein Bore, Ikke register over jøder i SSB, 2008 Olav Bjerkholt Kunnskapens krav - om opprettelsen av Forskningsavdelingen i SSB, 2000 Signy Arctander, Den offisielle statistikkens historie, bind 1-4, Arbeidsnotater, SSB, 1970-1972 Statistisk sentralbyrå 100 år 1876 - 1976, Samfunnsøkonomiske studier, nummer 28, SSB, 1976 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (nn) Mate-URL (en) Statistics Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Statistisk årbok var en årbok utgitt av Statistisk sentralbyrå i Norge i serien Norges offisielle statistikk i årene 1880-2013. Årbøkene inneholder statistikk om de forskjelligste emner som angår Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trollstua

2023-02-04

Trollstua

['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Aure', 'Kategori:Samferdsel i Aure', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisthytter i Møre og Romsdal']

63°9′39,12″N 8°1′23,19″Ø Trollstua er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er selvbetjent.

63°9′39,12″N 8°1′23,19″Ø Trollstua er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er selvbetjent. == Beliggenhet == Trollstua ligger på sørvestsiden av Bjønnavatnet på øyen Tustna. Hytten ligger 1,5 timers gange fra Tømmervåg og 5 timer fra hytten Gullsteinvollen. Den er den første hytten på turruten fjordruta ved start i Kristiansund. == Fasiliteter == Det er sengeplasser til 9 personer, i tillegg er det 2 overnattingsplasser i stuen og flere på hems. Hytten er selvbetjent, og er låst med standard DNT-nøkkel. Ved Bjønnavatnet er det bygd naust, her er det tilgang til robåt og to kanoer. == Eksterne lenker == Kristiansund og Nordmøre Turistforening Hovedside om Trollstua Den Norske Turistforening Trollstua

Trollstua er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er selvbetjent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A6nal%C3%B3n

2023-02-04

Grænalón

['Kategori:17°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider med kart']

Grænalón er en bresjø ved isbreen Vatnajökull sør på Island. Sjøen har et areal på 18 km². I motsetning til den mer kjente bresjøen Jökulsárlón ligger ikke Grænalón ved kysten, men på det islandske høylandet ved nordvestenden av breen Skeiðarájökull, som er en del av Vatnajökull.

Grænalón er en bresjø ved isbreen Vatnajökull sør på Island. Sjøen har et areal på 18 km². I motsetning til den mer kjente bresjøen Jökulsárlón ligger ikke Grænalón ved kysten, men på det islandske høylandet ved nordvestenden av breen Skeiðarájökull, som er en del av Vatnajökull.

Grænalón er en bresjø ved isbreen Vatnajökull sør på Island. Sjøen har et areal på 18 km².

https://no.wikipedia.org/wiki/Narreklubbemorkel

2023-02-04

Narreklubbemorkel

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sekksporesopper', 'Kategori:Taksopprydning']

Narreklubbemorkel (Neolecta vitellina) er en jordtungeliknende sopp. Den tilhører noen av de mest primitive sekksporesoppene i slekten Neolecta, som ellers teller fire arter og inngår som én av to slekter i familien Neolectaceae og er monotypisk i klassen Neolectomycetes.

Narreklubbemorkel (Neolecta vitellina) er en jordtungeliknende sopp. Den tilhører noen av de mest primitive sekksporesoppene i slekten Neolecta, som ellers teller fire arter og inngår som én av to slekter i familien Neolectaceae og er monotypisk i klassen Neolectomycetes. == Inndeling == Inndelingen følger Catalogue of Life Checklist versjon 2022-06-23. Fungi, sopper Dikarya, (ikke navngitt) Ascomycota, sekksporesopper Neolectomycetes, narreklubbemorkler Neolectales, narreklubbemorkelordenen Neolectaceae, (ikke navngitt) Neolecta, (ikke navngitt) N. aurantiaca, (ikke navngitt) N. flavovirescens, (ikke navngitt) N. irregularis, (ikke navngitt) N. vitellina, narreklubbemorkel Spragueola, (ikke navngitt) S. americana, (ikke navngitt) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) narreklubbemorkel i Encyclopedia of Life (en) narreklubbemorkel i Global Biodiversity Information Facility (no) narreklubbemorkel hos Artsdatabanken (sv) narreklubbemorkel hos Dyntaxa (en) narreklubbemorkel hos Index Fungorum (en) narreklubbemorkel hos MycoBank (en) narreklubbemorkel hos NCBI (en) Kategori:Neolecta vitellina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Narreklubbemorkel (Neolecta vitellina) er en jordtungeliknende sopp. Den tilhører noen av de mest primitive sekksporesoppene i slekten Neolecta, som ellers teller fire arter og inngår som én av to slekter i familien Neolectaceae og er monotypisk i klassen Neolectomycetes.

https://no.wikipedia.org/wiki/Romsdalsl%C3%A5n

2023-02-04

Romsdalslån

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boligbygninger', 'Kategori:Møre og Romsdals bebyggelse', 'Kategori:Norsk trearkitektur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er kort og generelt beskrevet en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget varierer. Romsdalslån har et klassisistisk utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er borkledd bare på en eller to av veggene, enten den mest synlige eller den mest værutsatte veggen. Det tidligste utgangspunktet for en romsdalslån var en røykestue (en etasje). Senere har bygningen etter inspirsajon fra trønderlån blitt utvidet. Skorsteinsildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer (loftstue). En romsdalslån består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som tømmerhus og tømmerstokkene har en begrenset lengde. Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner. Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (matkjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørrmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerne hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv. Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til et inngangsparti og et kjøkken. Kjøkkenet var størst og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet, et utbygg i en etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetninig til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovebygget. Det kan finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt og det forekom asymmetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et enetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde.

Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er kort og generelt beskrevet en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget varierer. Romsdalslån har et klassisistisk utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er borkledd bare på en eller to av veggene, enten den mest synlige eller den mest værutsatte veggen. Det tidligste utgangspunktet for en romsdalslån var en røykestue (en etasje). Senere har bygningen etter inspirsajon fra trønderlån blitt utvidet. Skorsteinsildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer (loftstue). En romsdalslån består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som tømmerhus og tømmerstokkene har en begrenset lengde. Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner. Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (matkjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørrmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerne hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv. Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til et inngangsparti og et kjøkken. Kjøkkenet var størst og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet, et utbygg i en etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetninig til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovebygget. Det kan finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt og det forekom asymmetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et enetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde. == Litteratur == Schistad, Ole Lind. 1975. Arkitektoninisk kartleggeing av den eldre bebyggelse i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Arkitektforening. 172 sider. Sylthe, Christ Allan. 2005. Påbyggskikk i Romsdal. i Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 42-49. ISBN 82-90052-71-5

Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er kort og generelt beskrevet en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, på hver side var det stue og kammers.

https://no.wikipedia.org/wiki/Snublesteiner

2023-02-04

Snublesteiner

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Minnesmerker for andre verdenskrig og holocaust', 'Kategori:Snublesteiner (Stolpersteine)', 'Kategori:Tysk kunst']

Snublesteiner (tysk: «Stolpersteine») er et prosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demnig. Snublesteiner er minnesmerker over individuelle ofre for nazistenes holocaust i Det tredje rike.

Snublesteiner (tysk: «Stolpersteine») er et prosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demnig. Snublesteiner er minnesmerker over individuelle ofre for nazistenes holocaust i Det tredje rike. == Om prosjektet == Minnesmerkene plasseres i bakken for eksempel i fortau like ved den boligen hvor ofrene bodde. Snublesteinene er kubiske steiner på omtrent 10×10×10 cm, med messing på toppflaten. De har inskripsjonen «Her bodde» eller «Hier wohnte», navn og fødselsdag, dato og sted for deportasjon og dødsfall. Steinene legges ned i bakken som brostein, med overflaten i flukt med bakken.Det er skoler, slektninger og ulike organisasjoner som bistår med å samle informasjon. Finansieringen skjer ved hjelp av frivillige donasjoner. == Omfang == Demnig fikk ideen til Snublesteinene i 1992 ble den første steinen lagt ned i Köln. Siden den gang har det blitt satt ned rundt 48 000 steiner i 18 europeiske land (per august 2014). I august 2018, 70 000 steiner. Det er prosjekter på mer enn 300 steder i Tyskland. I hver av byene Hamburg, Köln og Berlin er det plassert over 1000 steiner. Senere har prosjektet også blitt utvidet til Østerrike i 1997, Ungarn og Nederland i 2007, Polen og Tsjekkia i 2008, Belgia og Ukraina i 2009, Italia og Norge i 2010, Slovenia og Slovakia i 2012, Kroatia, Russland, Frankrike, Sveits og Luxembourg i 2013, og Romania i 2014. (Årstallet angir hvilket år den første snublesteinen ble nedlagt i de respektive land.) == Norge == 772 jøder ble tatt i Norge og deportert til konsentrasjonsleirer i Europa i løpet av krigen. Kun 34 av disse overlevde fangeoppholdet. I løpet av 2014 ble det lagt ned rundt 100 nye steiner i Norge. Dermed er 246 jøder og personer fra andre, forfulgte minoriteter som ble deportert fra Norge, blitt minnet med snublesteiner (august 2014).I august 2010 ble de første 20 snublesteinene nedlagt i Norge, 19 utenfor bygårdene Calmeyers gate 15 og én ved Dalsbergstien 3 (hvor Ruth Maier bodde) i Oslo. I september 2011 ble det lagt ned 23 snublesteiner i Oslo, på følgende adresser: Maridalsveien utenfor bygården Iduns gate 2 (Fredensborg) Maridalsveien 11A (Fredensborg) Markveien 67 (Grünerløkka) Karl den 12s gate 30 (Eksisterer ikke lenger, mellom Oslo Plaza og Oslo Spektrum) (Vaterland) Rådhusgaten 28 (Sentrum) Langes gate 11 (St. Olavs plass) Geitemyrsveien 27B (St.Hanshaugen)I september 2012 ble nye 21 steiner lagt ned i Oslo, som da hadde totalt 64 stykker.Trondheim fikk sine åtte første snublesteiner i september 2012, og Larvik fikk ni steiner samme måned.På 75-årsdagen for Krystallnatten, den 9. november 2013, ble Moritz Rabinowitz minnet med en snublestein utenfor hans tidligere hjem i Strandgaten i Haugesund. Det ble også lagt ned en stein for Georg Rechenberg, som overlevde Holocaust og returnerte til Haugesund etter krigen. Denne steinen befinner seg i Øvregata.14. juni 2014 ble de første 10 snublesteinene satt ned i Bergen, i bydelen Møhlenpris, hvor mange jødiske familier bodde.Den 16. juni 2014 ble tre snublesteiner lagt ned på tomten der huset til Shotland-familien i Harstad stod. Shotland var en jødisk familie som under den andre verdenskrig ble sendt til Auschwitz. Ingen av Shotland-familien overlevde.I 2015 ble det satt ned snublestein til minne om motstandsmannen Tormod Nygaard.I 2015 ble sju snublesteiner lagt ned på Fjellhamar utenfor Oslo, til minne om ekteparet Bodd og fem av deres seks barn i alderen 16–20 som ble deportert i 1942. Alle ble myrdet i Auschwitz. En baby på barnehjem overlevde. Pleieren på barnehjemmet tok senere med seg babyen hjem til sin egen familie.I juni 2016 ble det satt ned snublesteiner i Kristiansund, til minne om de 18 jødiske kristiansunderne som ble deportert til Auschwitz. Syv ofre fra familien Borøchstein har sine steiner ved Nedre Enggate 21, fire ofre fra familien Hirsch har sine steiner ved Hauggata 14, seks ofre har sine steiner ved Ole Jullums Gate 17, og Sara Granstein har sin stein plassert utenfor Fløyveien 13; ved adressene der alle bodde. Kristiansund hadde Norges tredje største jødiske befolkning, med egen rabbiner og eget forsamlingssted.I juni 2016 ble det satt ned snublesteiner til minne om Israel, Lea, Reidun og Morten Steinfeld ved Rasmus Rønnebergsgate 18 i Ålesund, hvor familien hadde sitt siste bosted. == Kritikk == Prosjektet har blitt møtt med kritikk fra flere hold. Noe av kritikken, og da særlig fra Charlotte Knobloch, president for Zentralrat der Juden in Deutschland, har rettet seg mot at steinene blir plassert i bakken og at navnene på den måten blir «tråkket på». I München ble prosjektet av denne grunn stoppet av myndighetene, og snublesteiner er kun plassert på privat grunn der eieren har gitt sitt samtykke. Andre ønsker ikke daglig å bli minnet på de samme tragiske enkeltskjebner. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Stolpersteine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Jødisk Museum: Snublestener Gunter Demnigs nettside: Stolpersteine Google Maps: Snublestener i Norge

thumb|thumbtime=12|Video

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_fotballforbund

2023-02-04

Sveriges fotballforbund

['Kategori:1904 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1904', 'Kategori:Fotball i Sverige', 'Kategori:Fotballforbund', 'Kategori:Svenske idrettsforbund']

Svenska Fotbollförbundet (SvFF) ble dannet 18. desember 1904. SvFF er Sveriges største særidrettsforbund. SvFF har til oppgave å fremme og administrere den organiserte fotballen i Sverige samt representere denne i utlandet. Svenska Fotbollförbundet er tilsluttet Sveriges Riksidrottsförbund (RF), Fédération Internationale de Football Association (FIFA) og Union of European Football Associations (UEFA). Siden 1999 er Svenska Fotbollförbundet eneeier av Sveriges nasjonalstadion Råsundastadion i Solna, Stockholm.Leder siden 2011 er Karl-Erik Nilsson. Generalsekretær er Sune Hellströmer. I 2005 var over 3000 klubber medlemmer i det svenske fotballforbundet. Klubbene hadde tilsammen om lag en million medlemmer, hvorav cirka 500.000 var aktive spillere. Tilsammen stod disse for nær en tredjedel av den samlede svenske idrettsbevegelsens aktiviteter. I november hvert år, første gang i 1995, arrangerer forbundet Fotbollsgalan der blant annet pris till årets beste mannlige spiller (Guldbollen) og kvinnelige spiller (Diamantbollen) deles ut. Det svenske fotballforbundet administrerer blant annet Sveriges herrelandslag i fotball, Sveriges damelandslag i fotball, øvrige fotballslandslag samt seriene Allsvenskan og Superettan.

Svenska Fotbollförbundet (SvFF) ble dannet 18. desember 1904. SvFF er Sveriges største særidrettsforbund. SvFF har til oppgave å fremme og administrere den organiserte fotballen i Sverige samt representere denne i utlandet. Svenska Fotbollförbundet er tilsluttet Sveriges Riksidrottsförbund (RF), Fédération Internationale de Football Association (FIFA) og Union of European Football Associations (UEFA). Siden 1999 er Svenska Fotbollförbundet eneeier av Sveriges nasjonalstadion Råsundastadion i Solna, Stockholm.Leder siden 2011 er Karl-Erik Nilsson. Generalsekretær er Sune Hellströmer. I 2005 var over 3000 klubber medlemmer i det svenske fotballforbundet. Klubbene hadde tilsammen om lag en million medlemmer, hvorav cirka 500.000 var aktive spillere. Tilsammen stod disse for nær en tredjedel av den samlede svenske idrettsbevegelsens aktiviteter. I november hvert år, første gang i 1995, arrangerer forbundet Fotbollsgalan der blant annet pris till årets beste mannlige spiller (Guldbollen) og kvinnelige spiller (Diamantbollen) deles ut. Det svenske fotballforbundet administrerer blant annet Sveriges herrelandslag i fotball, Sveriges damelandslag i fotball, øvrige fotballslandslag samt seriene Allsvenskan og Superettan. == Stiftelsen == Til tross for at det første svenske mesterskapet gikk av stabelen allerede i 1896 ble en forgjenger til det svenske fotballforbundet først dannet i 1904. Riksidrottsförbundet opprettet da en «sektionsstyrelse för fotboll och bandy». Det var ut fra denne det Svensk Fotbollförbundet senere vokstre fram. Sverige, representert av Svenska Bollspelsförbundet, var en av de sju nasjoner som i Paris den 21. mai 1904 var med og dannet det internasjonale fotballforbundet FIFA. Først i 1906 ble navnet endret til «Svenska Fotbollförbundet». Den 12. juni 1908 spilte Sverige sin første landskamp og vant i Göteborg mot Norge med 11-3. == Serier og cuper == Svenska Fotbollförbundet arrangerer årlig følgende serier og cuper. Lavere serier arrangeres av de respektive distriktsforbund. === Herrer === Allsvenskan Superettan Division 1 (2 serier) Division 2 (6 serier) Division 3 (12 serier) Folksam Utvecklingsserie (2 serier) === Damer === Damallsvenskan Norrettan Söderettan Division 2 (9 serier) === Juniorer === Juniorallsvenskan Pojkallsvenskan === Cuper === Svenska cupen, herrer Svenska cupen, damer CANAL+ Cupen, junior harrer Cup Kommunal, junior damer == Landslag == Sveriges herrelandslag i fotball Sveriges kvinnelandslag i fotball == Referanser == == Eksterne lenker == (sv) Offisielt nettsted (en) Swedish Football Association – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Svenska Fotbollförbundet (SvFF) ble dannet 18. desember 1904.

https://no.wikipedia.org/wiki/Diamantbollen

2023-02-04

Diamantbollen

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball i Sverige', 'Kategori:Fotballpriser', 'Kategori:Kvinnefotball', 'Kategori:Sport i Sverige i 1990', 'Kategori:Svenske idrettspriser', 'Kategori:Trofeer', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1990']

Diamantbollen er Sydsvenska Dagbladets og det Svenske Fotballforbundets pris til årets beste kvinnelige fotballspiller. Diamantbollen har vært delt ut på fotbollsgalan siden 1990. Premien i den nåværende form (siden 2001) er formgitt av Melanie Rydoff.

Diamantbollen er Sydsvenska Dagbladets og det Svenske Fotballforbundets pris til årets beste kvinnelige fotballspiller. Diamantbollen har vært delt ut på fotbollsgalan siden 1990. Premien i den nåværende form (siden 2001) er formgitt av Melanie Rydoff. == Prisvinnere == 1990 – Eva Zeikfalvy, Malmö FF 1991 – Elisabeth Leidinge, Jitex BK 1992 – Anneli Andelén, Öxabäck/Mark IF 1993 – Lena Videkull, Malmö FF 1994 – Kristin Bengtsson, Hammarby IF 1995 – Malin Andersson, Älvsjö AIK 1996 – Malin Swedberg, Älvsjö AIK 1997 – Ulrika Karlsson, Bälinge IF 1998 – Victoria Svensson, Älvsjö AIK 1999 – Cecilia Sandell, Älvsjö AIK 2000 – Tina Nordlund, Umeå IK 2001 – Malin Moström, Umeå IK 2002 – Hanna Ljungberg, Umeå IK 2003 – Victoria Svensson, Djurgården/Älvsjö 2004 – Kristin Bengtsson, Djurgården/Älvsjö 2005 – Hanna Marklund, Sunnanå SK 2006 – Lotta Schelin, Kopparbergs/Göteborg FC 2007 – Therese Sjögran, LdB FC Malmö 2008 – Frida Östberg, Umeå IK 2009 – Caroline Seger, Linköping FC 2010 – Therese Sjögran, LdB FC Malmö 2011 – Lotta Schelin, Olympique lyonnais 2012 – Lotta Schelin, Olympique lyonnais 2013 – Lotta Schelin, Olympique lyonnais 2014 – Lotta Schelin, Olympique lyonnais 2015 - Hedvig Lindahl, Chelsea Ladies FC 2016 - Hedvig Lindahl, Chelsea Ladies FC 2017 - Kosovare Asllani, Manchester City WFC/Linköpings FC 2018 - Nilla Fischer, VfL Wolfsburg 2019 – Caroline Seger, FC Rosengård 2020 – Magdalena Eriksson, Chelsea Ladies FC 2021 – Fridolina Rolfö, FC Barcelona 2022 – Fridolina Rolfö, FC Barcelona == Se også == Guldbollen

Diamantbollen er Sydsvenska Dagbladets og det Svenske Fotballforbundets pris til årets beste kvinnelige fotballspiller. Diamantbollen har vært delt ut på fotbollsgalan siden 1990.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesrekordhistorikk_p%C3%A5_4x50_m_fri_stafett

2023-02-04

Norgesrekordhistorikk på 4x50 m fri stafett

['Kategori:Norske rekorder i svømming']

Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 4x50 m fri stafett (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Sist oppdatert: 24. juli 2013

Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 4x50 m fri stafett (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Sist oppdatert: 24. juli 2013 == Langbane == === Herrer === === Damer === == Kortbane == === Herrer === ==== Elektronisk tidtagning ==== ==== Manuell tidtagning ==== === Damer === ==== Elektronisk tidtagning ==== ==== Manuell tidtagning ==== == Eksterne lenker == Norges svømmeforbund == Andre norgesrekorder ==

Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 4x50 m fri stafett (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter).

https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesmesterskapet_p%C3%A5_ski_2006

2023-02-04

Norgesmesterskapet på ski 2006

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kombinert i 2006', 'Kategori:Langrenn i 2006', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2006', 'Kategori:Norgesmesterskapet på ski', 'Kategori:Skihopping i 2006', 'Kategori:Sport i Kongsberg', 'Kategori:Sport i Vadsø', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud', 'Kategori:Sportsarrangementer i Finnmark']

Norgesmesterskapet på ski 2006 var norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Norgesmesterskapet på ski 2006 ble arrangert i Kongsberg 19. – 22. januar 2006 med hopprenn i Holmenkollen i Oslo arrangert av Idrettslaget Skrim (del 1) og i Vadsø 31. mars – 2. april 2006 (del 2).

Norgesmesterskapet på ski 2006 var norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Norgesmesterskapet på ski 2006 ble arrangert i Kongsberg 19. – 22. januar 2006 med hopprenn i Holmenkollen i Oslo arrangert av Idrettslaget Skrim (del 1) og i Vadsø 31. mars – 2. april 2006 (del 2). == Hopp == === Herrer === ==== Stor bakke ==== ==== Normalbakke ==== == Langrenn == == Kombinert == === Normal (Gundersen) === === Sprint === == Eksterne lenker == Hjemmeside – del 1

Norgesmesterskapet på ski 2006 var norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Norgesmesterskapet på ski 2006 ble arrangert i Kongsberg 19.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stefan_Z%C3%BCnd

2023-02-04

Stefan Zünd

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zürich', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Sveitsiske skihoppere']

Stefan Zünd (født 3. juli 1969 i Zürich) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen 7. februar 1990 i St. Moritz. Allerede 18. februar oppnådde han sin første pallplassering, en tredjeplass i Val di Fiemme, og ble nr. 21 sammenlagt i verdenscupen denne sesongen. De to neste sesongene ble Zünds beste i karrieren. Sesongen 1990/91 ble han nummer to, og i 1991/92 nummer fem i verdenscupsammendraget. Han vant fire verdenscuprenn i løpet av karrieren: 23. februar 1991 i Bad Mitterndorf (skiflyging) 6. mars 1991 i Bollnäs 30. mars 1991 i Štrbské Pleso 3. desember 1992 i RuhpoldingDe følgende årene sank prestasjonsnivået, den eneste topplasseringen var en sjetteplass under VM i skiflyging i 1994.

Stefan Zünd (født 3. juli 1969 i Zürich) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen 7. februar 1990 i St. Moritz. Allerede 18. februar oppnådde han sin første pallplassering, en tredjeplass i Val di Fiemme, og ble nr. 21 sammenlagt i verdenscupen denne sesongen. De to neste sesongene ble Zünds beste i karrieren. Sesongen 1990/91 ble han nummer to, og i 1991/92 nummer fem i verdenscupsammendraget. Han vant fire verdenscuprenn i løpet av karrieren: 23. februar 1991 i Bad Mitterndorf (skiflyging) 6. mars 1991 i Bollnäs 30. mars 1991 i Štrbské Pleso 3. desember 1992 i RuhpoldingDe følgende årene sank prestasjonsnivået, den eneste topplasseringen var en sjetteplass under VM i skiflyging i 1994. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Stefan Zünd – Munzinger Sportsarchiv (en) Stefan Zünd – Olympedia (en) Stefan Zünd – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Stefan Zünd – FIS (skihopping)

Stefan Zünd (født 3. juli 1969 i Zürich) er en sveitsisk tidligere skihopper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Seattle

2023-02-04

Seattle

['Kategori:122°V', 'Kategori:1853 i Nord-Amerika', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1853', 'Kategori:Seattle', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Språkvask 2022-08']

Seattle er den største byen i den amerikanske delstaten Washington og fylkeshovedstad i King County. Byen ble grunnlagt på 1850-tallet og er oppkalt etter indianerhøvdingen Sealth. Per 2011 hadde selve byen 620 778 innbyggere. Det større byområdet («metropolitan area») hadde rundt fire millioner innbyggere.

Seattle er den største byen i den amerikanske delstaten Washington og fylkeshovedstad i King County. Byen ble grunnlagt på 1850-tallet og er oppkalt etter indianerhøvdingen Sealth. Per 2011 hadde selve byen 620 778 innbyggere. Det større byområdet («metropolitan area») hadde rundt fire millioner innbyggere. == Historie == De første hvite nybyggerne ankom området som skulle bli dagens Seattle den 25. september 1851. De bestemte seg for å anlegge en by ved Alki Point. Denny Party, en gruppe nybyggere, kom dit den 13. november 1851. Først kalte de bosetningen Alki - New York. Etter en hard første vinter flyttet de det lille stykket til Elliot Bay til det som nå er Pioneer Square-distriktet, der det var god og dyp havn. Byens tidlige vekst kom fra skoghogst og salg av trevirke til den raskt voksende byen San Francisco.Byen fikk navnet Seattle sent i 1852. Det er fra navnet Noah Sealth, mer kjent som Seattle, høvding for stammene duwamish og suquamish. David Swinson «Doc» Maynard, en av grunnleggerne, foreslo navnet. Før det kalte man byen blant annet Duwamps, eller Duwumps. En variant av det navnet er bevart som navn på en elv i Seattle, Duwamish-elven.Første kart over Seattle er fra 23. mai 1853. Byen ble inkorporert i 1869. Da hadde den mer enn 2.000 innbyggere.I 1870-årene fant man kull nær Lake Washington. Byen fikk jernbaneforbindelse i 1883. Byens befolkning vokste utover 1880-tallet. De primære industrier, tre og kull, men også de voksende industriene fiske, grossisthandel, skipsbygging og rederivirksomhet bidro til byens økonomiske vekst og befolkningsøkning. Den 6. juni 1889 ble byen rammet av storbrann. Ingen omkom, men den forårsaket materiell skade for milliontalls dollar, og byens daværende sentrum ble ødelagt. Trass i dette stanset ikke veksten opp. Den nye bebyggelse i de nedbrente områdene ble oppført i tegl eller stein. Gatene ble bredere og bedre, og en brannstasjon og et renseverk anlagt. I 1893 bikk byen en ny jernbaneforbindelse. I 1897 ble det funnet gull i og nær elven Klondike i Yukon og i Alaska. Dette førte til gullrushet i Klondike som ga Seattle nok et oppsving. Veksten fortsatte utover 1900-årene. Det tilkom to nyere jernbaneforbindelser med kontinentale jernbaner og byen vokste frem som et sentrum for sjøfart og handel, særlig med Asia. I 1909 ble Alaska-Yukon-Pacific-verdensutstillingen arrangert i i byen. L.C. Smith-bygningen stod ferdig i 1914. I over 40 år var den den høyeste bygningen i vestre Amerika. I 1919 brøt den første generalstreiken i USA ut i Seattle. Den begynte i byens skipsverft. Den store depresjonen rammet Seattle svært hardt, men andre verdenskrig ga ny økonomisk giv, og skipsverftene blomstret igjen. Boeing, som var blitt grunnlagt i 1916, øket sin arbeidskraft med 1 200% og sitt salg fra 10 millioner dollar til 600 millioner årlig i krigsårene. Krigens slutt innebar en økonomisk nedgang frem til midten av 1950-årene. Etter andre verdenskrig ble lokaløkonomien dominert av Boeings ekspansjon, drevet frem av veksten av den kommersielle flyindustrien. Da denne særskilte konjunktursyklus brått havnet i lavkonjunktur på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-tallet, valgte mange å flytte fra Seattle. I samband med dette satte to lokale boligformidlinger opp plakater rundt om i byen der det stod Will the last person leaving Seattle - turn out the lights. Byen arrangerte i 1962 en verdensutstilling. Goodwill Games i 1990 fant sted i byen. WTO hadde møte i Seattle i 1999, men måtte avkortes på grunn av omfattende demonstrasjoner og sammenstøt. Boeing beholdt sitt hovedkvarter i Seattle til 2001, da selskapet ville skille hovedsetet fra fabrikken. Etter en anbudskrig flyttet Boeing sitt hovedkvarter tll Chicago. Trass i dette er Seattle hovedstad for Boeings flydivisjon, flere av Boeings fabrikker og de Boeing-ansattes fagforbund. I februar 2001 ble byen rammet av Nisqually-jordskjelvet. Det ble erklært unntakstilstand. == Kultur == Seattle er opphavsby for flere kulturelle fenomen. Jimi Hendrix vokste opp her. På 1980-tallet og begynnelsen 1990-tallet vokste musikkbevegelsen grunge frem, med drahjelp fra Kurt Cobain og hans band Nirvana. Andre kjente band som falt innunder grunge-bevegelsen i Seattle, er Soundgarden, Alice In Chains og Pearl Jam. Byen er også kjent som USAs «kaffehovedstad», takket være kaffebargigantene Starbucks (grunnlagt i 1971), Seattle's Best Coffee og Tully's Coffee. Mange skandinaviske immigranter er bosatt i Seattle, spesielt i bydelen Ballard som ligger nord for sentrum. Her ligger også Nordic Heritage Museum, som påberoper seg å være det eneste museet i USA viet skandinavisk immigrasjonshistorie. Seattle huser laget Seattle Seahawks i amerikansk fotball, samt baseballaget Seattle Mariners og fotballaget Seattle Sounders. Det tidligere ishockeylaget Seattle Metropolitans ble det første laget fra USA til å vinne Stanley Cup da de vant troféet i 1917. == Økonomi == Flere av de største bedriftene i USA har hovedkvarter i Seattle. Blant disse er finansselskapet Washington Mutual, forsikringsselskapet Safeco, butikkjeden Nordstrom, internettbokhandelen Amazon.com og kaffekafékjeden Starbucks. Microsoft har hovedkvarter i den nærliggende byen Redmond, og grunnleggeren Bill Gates kommer også fra Seattle. Selv om hovedkvarteret til flyprodusententen Boeing ble flyttet fra Seattle til Chicago i 2001, så er de store fabrikkene i Seattle-området og arbeidsplass for mange. == Vennskapsbyer == Bergen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Seattle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Seattle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Seattle hos Wikivoyage

| stiftet =

https://no.wikipedia.org/wiki/Los_Angeles_Rams

2023-02-04

Los Angeles Rams

['Kategori:1936 i Ohio', 'Kategori:1946 i California', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1936', 'Kategori:Lag i National Football League', 'Kategori:Los Angeles Rams', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sport i Los Angeles']

Los Angeles Rams er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Los Angeles, California. Laget konkurrerer i National Football Leagues National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. Rams spiller sine hjemmekamper i SoFi Stadium i Inglewood, som de deler med Los Angeles Chargers. Laget ble stiftet i 1936 som Cleveland Rams i Cleveland i Ohio. Laget vant NFL Championship Game 1945 og flyttet til Los Angeles i 1946, som åpnet dørene for Paul Browns Cleveland Browns og gjorde Rams til det første laget med en ligatittel som spilte den neste sesongen i en annen by. Laget spilte hjemmekampene sine i Los Angeles Memorial Coliseum fram til de flyttet til det nyoppussede Anaheim Stadium i Orange County i California i 1980. Rams nådde sitt første Super Bowl etter 1979-sesongen, da de tapte 31–19 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XIV. Etter 1994-sesongen forlot Rams California og flyttet til St. Louis i Missouri og endret navn til St. Louis Rams. Fem sesonger senere vant laget Super Bowl XXXIV ved å slå Tennessee Titans 23–16. De nådde deretter Super Bowl XXXVI, hvor de tapte 20–17 mot New England Patriots. Rams spilte i St. Louis ut 2015-sesongen, da de leverte en søknad om å få flyttet tilbake til Los Angeles. Søknaden ble godtkjent i et eiermøte i januar 2016, og Rams returnerte til byen i forkant av 2016-sesongen. Rams nådde Super Bowl LIII hvor de tapte 13–3 mot New England Patriots. Tre år senere vant Rams NFC-tittelen igjen og nådde Super Bowl LVI, hvor de vant 23–20 over Cincinnati Bengals. Rams er det eneste laget som har vunnet en ligatittel som representant for tre forskjellige byer: Cleveland i 1945, Los Angeles i 1951 og 2021 og St. Louis i 1999).

Los Angeles Rams er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Los Angeles, California. Laget konkurrerer i National Football Leagues National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. Rams spiller sine hjemmekamper i SoFi Stadium i Inglewood, som de deler med Los Angeles Chargers. Laget ble stiftet i 1936 som Cleveland Rams i Cleveland i Ohio. Laget vant NFL Championship Game 1945 og flyttet til Los Angeles i 1946, som åpnet dørene for Paul Browns Cleveland Browns og gjorde Rams til det første laget med en ligatittel som spilte den neste sesongen i en annen by. Laget spilte hjemmekampene sine i Los Angeles Memorial Coliseum fram til de flyttet til det nyoppussede Anaheim Stadium i Orange County i California i 1980. Rams nådde sitt første Super Bowl etter 1979-sesongen, da de tapte 31–19 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XIV. Etter 1994-sesongen forlot Rams California og flyttet til St. Louis i Missouri og endret navn til St. Louis Rams. Fem sesonger senere vant laget Super Bowl XXXIV ved å slå Tennessee Titans 23–16. De nådde deretter Super Bowl XXXVI, hvor de tapte 20–17 mot New England Patriots. Rams spilte i St. Louis ut 2015-sesongen, da de leverte en søknad om å få flyttet tilbake til Los Angeles. Søknaden ble godtkjent i et eiermøte i januar 2016, og Rams returnerte til byen i forkant av 2016-sesongen. Rams nådde Super Bowl LIII hvor de tapte 13–3 mot New England Patriots. Tre år senere vant Rams NFC-tittelen igjen og nådde Super Bowl LVI, hvor de vant 23–20 over Cincinnati Bengals. Rams er det eneste laget som har vunnet en ligatittel som representant for tre forskjellige byer: Cleveland i 1945, Los Angeles i 1951 og 2021 og St. Louis i 1999). == Historie == === Cleveland Rams (1936–1945) === Cleveland Rams ble stiftet i 1936 av advokaten Homer Marshman og spiller-treneren Damo Wetzel, en tidligere stjernespiller fra Ohio State som også spilte for Chicago Bears og Pittsburgh Pirates. Wetzel, som var lagets general manager, valgte "Rams" i referanse til sitt favorittlag i college football, Fordham Rams fra Fordham University; Marshman, som var hovedeieren, likte også navnet. Laget spilte i den nyopprettede American Football League, og avsluttet seriespiellet i 1936 5–2–2, bak serievinnerne Boston Shamrocks' 8–3. Laget hadde på den tiden spillere som William "Bud" Cooper, Harry "The Horse" Mattos, Stan Pincura, og Mike Sebastian.Rams ble med i National Football League den 12. februar 1937 og ble plassert i Western Division. Rams var det fjerde laget i en rekke med kortvarige lag basert i Cleveland, etter Cleveland Tigers, Cleveland Bulldogs og Cleveland Indians. I begynnelsen flyttet laget ofte på seg, med tre forskjellige stadioner spredd over flere tapende sesonger. I 1939-sesongen hadde laget ligaens MVP, nykommer halfback Parker HallI juni 1941 ble laget kjøpt opp av Dan Reeves og Fred Levy Jr. Reeves. Levy eide en andel av laget sammen med Bob Hope frem til Reeves kjøpte deres andeler i 1962.Laget ble satt på hold i 1943-sesongen på grunn av manglende spillere som et resultat av den pågående verdenskrigen, men startet opp igjen for 1944-sesongen. I sin siste sesong i Ohio oppnådde laget endelig suksess. I 1945 ledet quarterback Bob Waterfield laget til et sesongresultat på 9–1, og deres første ligatittel da de slo Washington Redskins 15–14 på hjemmebane den 16. desember. === Første periode i Los Angeles (1946–1994) === Den 12. januar 1946 ble Reeves' søknad om å flytte Cleveland Rams til Los Angeles og det 103 000 seter store Los Angeles Memorial Coliseum avslått av de andre lageierne i NFL. Han truet med å fjerne seg selv fra NFL og profesjonell amerikansk fotball dersom flyttingen til Los Angeles ble godkjent. Partene kom eventuelt frem til en avtale som tillot Reeves å flytte laget sitt til Los Angeles. NFL ble dermed den første ligaen som strakk seg fra kyst til kyst i USA.Fra 1933, da Joe Lillard forlot Chicago Cardinals, og ut 1946 var det ingen mørkhudete spillere i profesjonell amerikansk fotball. Etter at Rams hadde fått godkjent søknaden om å flytte til Los Angeles begynte de forhandlinger om leie av Los Angeles Memorial Coliseum. En av betingelsene for å få lånet var at de måtte inkludere minst én afroamerikaner på laget, noe Rams gikk med på. Rams skrev så kontrakt med Kenny Washington den 21. mars 1946. Dette førte til oppstyr blant de andre lageierne i NFL. 7. mai samme år signerte Rams enda en mørkhudet spiller, Woody Strode. Rams var det første laget i NFL som spilte i Los Angeles (Los Angeles Buccaneers var et lag uten hjemmebane), men de var ikke det eneste profesjonalle amerikansk fotballaget med hjemmebane i Coliseum mellom 1946 og 1949. Los Angeles Dons, som spilte i den nye All-America Football Conference, spilte også sine hjemmekamper der. Reeves tok en sjanse på hvorvidt Los Angeles var klart for sitt første profesjonelle lag, og nå hadde byen to. I Rams' første kamp i sesongoppkjøret mot Washington Redskins var det rundt 95 000 tilskuere på stadion. Laget avsluttet sin første sesong i L.A. 6–5–1, på andreplass bak Chicago Bears. Hovedtrener Walsh fikk sparken ved sesongslutt. Coliseum skulle bli lagets hjemmebane i over 30 år, selv om stadionet allerede var 20 år gammelt da Rams spilte sin første kamp der. Da All-America Football Conference ble nedlagt i 1949 ble Dons assimilert i Rams. ==== NFL-mestere (1951) ==== Rams' første storhetstid i Sør-California varte fra 1949 til 1955, da de nådde NFL Championship Game fire ganger, med én seier i 1951. I denne perioden hadde laget det beste angrepet i NFL, til tross for at de byttet quarterback fra Bob Waterfield til Norm Van Brocklin i 1951. Brocklin, Waterfield og wide receiver Elroy Hirsch var de største spillerne på angrepet i denne perioden. Sammen med fremtidig Hall of Famer Tom Fears utviklet Hirsch en spillestil med fokus på pasningsspill. I mesterskapssesongen i 1951 hadde Hirsch 1 495 receiving yards og 17 touchdowns. Spillestilen ble såpass populær at Los Angeles Rams ble det første profesjonelle laget som fikk alle kampene sine sendt på TV i 1950. På slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene gikk Rams fra å være det eneste store profesjonelle idrettslaget i Sør-California og Los Angeles til å være ett av fem. Los Angeles Dodgers flyttet inn fra Brooklyn i 1958, Los Angeles Chargers fra den nye American Football League ble stiftet i 1960, Los Angeles Lakers flyttet fra Minneapolis i 1960 og Los Angeles Angels ble tildelt til Gene Autry i 1961. Til tross for økt konkurranse overlevde Rams i beste velgående i Sør-California. I de første to årene etter at Dodgers flyttet til California hadde Rams i snitt 83 681 tilskuere i 1958 og 74 069 i 1959. Rams var så populære i Los Angeles at Chargers valgte å flytte til San Diego for å slippe å konkurrere med dem. Los Angeles Times beskrev Chargers' situasjon slik: "Hilton [eier av Chargers] quickly realized that taking on the Rams in L.A. was like beating his head against the wall."Rams presterte ikke like bra på banen som de hadde gjort i sitt første tiår. Fra 1957 til 1964 gikk laget 24–35–1 (.408), men de klarte allikevel å fylle stadionet relativt ofte. Mens de gjennomsnittlige tilskuertallene i NFL i perioden varierte fra rundt 30 000 til 40 000 kunne Rams vise til tall som var mellom 10 000 og 40 000 mer enn snittet. I 1957 satte Rams en tilskuerrekord som varte til 2006, og i 1958 hadde laget to kamper med over 100 000 tilskuere.60-tallet ble definert av en sterk forsvarsrekke bestående av Rosey Grier, Merlin Olsen, Deacon Jones, og Lamar Lundy, som fikk kallenavnet "Fearsome Foursome." Det var denne gruppen spillere som løftet lagets prestasjonsnivå på banen nok til at de i 1967 nådde Conference Championships under hovedtrener George Allen. Laget den sesongen ble det første i NFL med over en million tilskuere i én sesong, som Rams gjentok året etter. George Allen ledet laget fra 1966 til 1970 og introduserte flere nyvinninger, inkludert ansettelsen av en ung Dick Vermeil som en av de første special teams-trenerne. Selv om Allen hadde fem vinnende sesonger på rad og to divisjonstitler med Rams, vant laget aldri en kamp i sluttspillet under ham. Etter 1970-sesongen forlot han Rams til fordel for stillingen som hovedtrener for Washington Redskins. Quarterback Roman Gabriel var med laget i elleve sesonger mellom 1962 og 1972. Fra 1967 til 1971 ledet Gabriel laget til første eller andre plass i divisjonen hvert eneste år. Han ble utpekt til ligaens MVP i 1969, med 2 549 passing yards og 24 TDs. I 1970-sesongen hadde Gabriel sammen med receiver Jack Snow 51 receptions verdt 859 yards, den beste sesongen av de åtte de to spilte sammen. I 1972 kjøpte Robert Irsay Rams for $19 millioner, og byttet laget til Carroll Rosenbloom mot Indianapolsi Colts og kontanter. Rams forble en sterk konkurrent ut 70-tallet, med syv divisjonstitler i NFC West på rad mellom 1973 og 1979. Til tross for at de var et av de beste lagene i NFC på 70-tallet sammen med Dallas Cowboys og Minnesota Vikings, tapte de sine fire første Conference Championship-kamper, to ganger mot Minnesota (1974 og 1976) og Dallas (1975 og 1978), og klarte ikke å vinne en ligatittel. ==== Chuck Knox/Ray Malavasi years (1973–1982) ==== Rams' hovedtrener i denne perioden var Chuck Knox, som holdt stillingen ut 1977. Under Knox hadde Rams en skuffende angrepslinje, og nådde kun sluttspillet takket være et sterkt forsvar. Den mest kjente spilleren på 70-tallet var Jack Youngblood, som ble kalt 'The Perfect Defensive End' av Hall of Fameren Merlin Olsen. Flere spillere på laget i denne perioden dro nytte av lagets geografiske nærhet til Hollywood, og ble skuespillere etter avsluttet spillerkarriere. Mest kjent var Fred Dryer, som spilte i TV-serien Hunter fra 1984 til 1991, samt Olsen, som pensjonerte seg i 1976, som spilte i Huset på prærien. I offseason i 1977 pluket Rams opp quarterback Joe Namath fra Jets, men etter et nederlag under en Monday Night Football-kamp i 1977 måtte Namath pensjonere seg på grunn av problemer med knærne. Under Pat Haden vant Rams divisjonen og gikk videre til sluttspillet, men tapte på hjemmebane mot Minnesota. Knox gikk til Bills i 1978, og Ray Malavasi tok over som hovedtrener. Laget vant NFC West for sjette år på rad med et sesongresultat på 12–4, og slo denne gangen Vikings i sluttspillet, før de tapte mot Cowboys i NFC Championship-kampen. Til tross for at laget sikret en knapp førsteplass i divisjonen (9–7) kunne quarterback Vince Ferragamo lede Rams til en overraskende seier mot Dallas Cowboys i divisjonsrunden av sluttspillet i 1979, før de vant NFC-tittelen etter å ha slått Tampa Bay Buccaneers 9–0. Rams' motstander i sitt første Super Bowl var de regjerende mestrene Pittsburgh Steelers. Kampen ble spilt i Pasadena i Rose Bowl, og var jevn frem til slutten av tredje kvarter, før Steelers scoret to touchdowns og sikret seieren, lagets fjerde i Super Bowl, 31–19. I forkant av 1979-sesongen døde lagets eier Carroll Rosenbloom og hans enke, Georgia Frontiere, arvet 70% av eierskapet. Frontiere sparket stesønnen Steve Rosenbloom og tok full kontroll over laget. Planene om å flytte Rams til Anaheim Stadium hadde blitt lagt i forkant av Rosenblooms død, og i 1980 ble laget flyttet. Det var to grunner for at laget skulle flyttes. Først for å omgå NFLs blackout-regler, hvor kamper ikke kan sendes på lokal-TV dersom billettene ikke blir utsolgt innen 72 timer før avspark. Los Angeles Memorial Coliseum hadde da en kapasitet på 92 604, og Rams slet med å fylle setene, som førte til at flere kamper ikke ble sendt på lokale stasjoner. Flyttingen fulgte også befolkningsmønsteret i Sør-California. På 70- og 80-tallet hadde industrien i nordøstlige USA gått ned, og folk hadde begynt å flytte til et varmere klima lengre sør i USA. Anaheim Stadium hadde blitt bygget i 1966 for å være hjemmebane for California Angels, og måtte ombygges for Rams og amerikansk fotball. Med en kapasitet på 69 008 hadde ikke laget lenger problemer med å selge ut for kamper. I 1982 flyttet Oakland Raiders til Los Angeles, i Los Angeles Memorial Coliseum. Som et resultat av at de to lagene flyttet omtrent samtidig ble Rams gamle tilhengerskare splittet. Dette, sammen med at 80-tallet ble en periode hvor Rams måtte bygges opp igjen etter å ha mistet flere spillere til gammel alder og skader, mens Raiders vant Super Bowl XVIII i 1983, førte til svakere tilskuertall for Rams. Los Angeles Lakers vant også NBA-mesterskapet i 1980 og 1982, to av fem titler laget skulle vinne i det tiåret, Los Angeles Dodgers vant World Series i 1981 og 1988, og til og med Los Angeles Kings nådde langt i sluttspillet i 1982, og til tross for at Rams fremdeles var et relativt sterkt lag med gode sjanser for å nå sluttspillet på 80-tallet, sankt populariteten drastisk. ==== John Robinson-årene (1983–1991) ==== Ansettelsen av hovedtrener John Robinson førte til en økt interesse for profesjonell fotball i Orange County. Robinson, som tidligere var trener ved University of Southern California, kuttet flere av de eldre veteranene fra 70-tallet, og produserte resultater allerede i 1983 da laget nådde sluttspillet med et sesongresultat på 9–7, og nådde sluttspillet både i 1984 og 1985. Den mest kjente spilleren i denne perioden var running back Eric Dickerson som ble draftet fra Southern Methodist University i 1983 og vant Rookie of the Year det året. I 1984 satte Dickerson en rekord med 2 105 rushing yards, som fremdeles står i dag (2019). I løpet av sine fem år med laget sanket Dickerson 7 245 rushing yards, som var en lagrekord frem til 2010. I samme periode ble Ernie Zampese ansatt til å styre lagets angrep, og under han klatret Rams' angrep fra å være rangert som 28. i ligaen i 1986 til . i 1990, med spillere som Jim Everett, Henry Ellard og Flipper Anderson. Etter å ha gått 10–6 i 1966 ble Rams slått ut av sluttspillet av Washington. Etter at en kamp falt bort på grunn av en spillerstreik i 1987 valgte NFL å bruke reservespillere. Rams’ faste spillere returnerte til et sesongresultat på 2–1, men endte sesongen 6–9 og klarte ikke å kvalifisere seg til sluttspillet det året. Til tross for at laget nådde sluttspillet gjentatte ganger i denne perioden klarte de aldri å vinne et NFC Championship, og 1989-sesongen skulle ende opp med å bli det siste høydepunktet før laget flyttet igjen, denne gangen til St. Louis. ==== Chuck Knox vender tilbake (1992–1994) ==== Etter 1991-sesongen fikk Robinson sparken, og ble erstattet av Knox som hadde oppnådd suksess som hovedtrener med både Buffalo Bills og Seattle Seahawks. Knox var mer konservativ, og ønsket mer fokus på rushing enn på pasningsspill, som på den tiden ble sett på som ikke bare kjedelig, men lite effektivt. I sine tre år som hovedtrener endte Rams sesongen på siste plass i NFC West hver sesong. Innen 1994 hadde støtten blant tilhengere sunket såpass at laget knapt kunne ses på som en del av idrettsverdenen i Los Angeles. Flere kamper ble påvirket av NFLs blackout-regler. Rams mente selv at noe av skylden for problemene lå i stadionsituasjonen. Orange County var midt i en nedgangstid, i hovedsak som et resultat av permitteringer i forsvarsindustrien, og laget klarte ikke å sikre forbedringer til sitt gamle stadion eller et bedre stadion i Los Angeles. Tilhengere skyldte problemene på lagets eier, Georgia Frontiere. Eventuelt søkte Frontiere om å flytte laget til St. Louis, men søknaden ble avslått under et eiermøte den 15. mars 1995. Kommissær Paul Tagliabue uttrykte at "This was one of the most complex issues we have had to approach in years. We had to balance the interest of fans in Los Angeles and in St. Louis that we appreciate very much. In my judgment, they did not meet the guidelines we have in place for such a move." Han la også til: "Once the bridges have been burned and people get turned off on a sports franchise, years of loyalty is not respected and it is difficult to get it back. By the same token, there are millions of fans in that area who have supported the Rams in an extraordinary way. The Rams have 50 years of history and the last 5 or so years of difficult times can be corrected."Etter at Frontiere truet med å gå til sak gikk derimot eierne med på hennes krav, og en måned senere stemte en majoritet av eierne for søknaden. De seks lagene som stemte mot flyttingen var Pittsburgh Steelers, New York Giants, New York Jets, Buffalo Bills, Arizona Cardinals (som spilte i St. Louis fra 1960 til 1987), og Washington Redskins. Dan Rooney gikk senere ut og erklærte at han hadde vært mot flyttingen: "I believe we should support the fans who have supported us for years." === St. Louis Rams (1995–2015) === I 1995 og 1996, lagets to første sesonger i St. Louis, var Rich Brooks lagets hovedtrener. I 1997 tok Dick Vermeil over. ==== Dick Vermeil/Mike Martz-årene (1999–2004) ==== Rams begynte 1999-sesongen med å miste quarterback Trent Green til en skade i sesongoppkjøret, som plasserte han på sidelinjen ut sesongen og lot Kurt Warner ta over rollen som startende QB. Sammen med Marshall Faulk og Isacc Bruce ledet han lagets angrep til å bli ett av de mest kjente i NFLs historie, med 526 poeng i sesongen, og markerte med det begynnelsen på det som senere skulle bli kjent som "The Greatest Show on Turf". Rams nådde og vant sitt første Super Bowl (XXXIV) etter å ha slått Tennessee Titans 23-16. Warner ble utpekt til Super Bowl MVP, og etter sesongen pensjonerte Vermeil seg og ble erstattet med offensive coordinator Mike Martz. Martz ledet laget til Super Bowl XXXVI, hvor de denne gangen tapte, 20–17, mot New England Patriots. Til tross for at Rams ble sett på som et av de mest produktive lagene i NFLs historie ble Martz kritisert for sin uforsiktighet. Han kranglet ofte med spillere, samt med lagets president og general manager Jay Zygmunt. Han var allikevel respektert av spillerne. I 2005 ble Martz innlagt på sykehus i løpet av sesongen, og assisterende hovedtrener Joe Vitt måtte ta over resten av sesongen. Martz fikk eventuelt sparken, og ble erstattet av tidligere offensive coordinator i Minnesota Scott Linehan. Etter 2007-sesongen døde Georgia Frontiere, den 18. januar 2008, etter å ha vært lagets eier i 28 år siden 1979. Laget ble overført til hennes sønn, Dale "Chip" Rosenbloom og datter, Lucia Rodriguez. Chip Rosenbloom ble utpekt til lagets majoritetseier. Etter å ha startet 2008-sesongen med fire tap på rad, fik Linehan sparken, og lagets defensive coordinator, Jim Haslett, ble utpekt til midlertidig hovedtrener ut sesongen. 17. januar 2009 ble Steve Spagnuolo annonsert som lagets nye hovedtrener, men i sin første sesong med laget vant Rams kun én av de seksten kampene i seriespillet. I 2009 kjøpte Stan Kroenke opp laget etter at St. Louis Post-Dispatch hadde rapportert at Rosenbloom og Rodriguez var ute etter kjøpere for sine majoritetsandeler. NFLs regler tilsier at en lageier ikke kan eie andre idrettslag i markeder hvor det allerede eksisterer et NFL-lag. Da Kroenke uttrykte sin interesse for å kjøpe opp Rams eide han også Denver Nuggets, Colorado AValanche, Colorado Rapids, og Pepsi Center (hjemmebane for Nuggets og Avalanche). Til tross for dette stemte NFLs lageiere enstemmig for oppkjøpet, forutsett at han skulle frasi seg eierskap for sine andre idrettslag. Kroenke aksepterte betingelsen, og overførte eierskap for Nuggets, Avalanche, Pepsi Center, og Avalanche til sin sønn, Josh Kroenke. Etter en 2011-sesong som ble avsluttet 2–14 fikk hovedtrener Spagnuolo og general manager Devaney sparken. McDaniels forlot også laget for å gå tilbake til New England Patriots.Inkludert i leieavtalen Rams signerte i St. Louis var en klausul som tilsa at Edward Jones Dome måtte bli rangert blant de beste stadionene i NFL ut 2015-sesongen, og Rams kunne avslutte avtalen og flytte uten å betale bot, eller fortsette å leie på en årlig basis. I mai 2012 rangerte Time stadionet som det 7. verste i USA. I en spørreundersøkelse utført av Sports Illustrated i 2008 rangerte tilhengere av laget stadionet som det verste i NFL, med dårlige resultater på tailgating, priser og atmosfære.Den 20. januar 2012 ble det annonsert at Rams skulle spille en hjemmekamp per sesong i Wembley Stadium i London i de neste tre sesongene. Den første kampen var mot New England Patriots den 28. oktober 2012. 13. august 2012 ble det annonsert at Rams hadde trukket seg fra kampene i 2013 og 2014. Rams var i den samme perioden midt i kontraktforhandlinger med St. Louis om hva som kunne gjøre opp for kravet om at stadionet skulle være blant de beste i NFL. Stadionforhandlingene klarte ikke å produsere en løsning for å beholde laget i St. Louis på lengre sikt. Den 17. desember 2015 slo Rams Tampa Bay Buccaneers 31-23 i sin siste hjemmekamp i St. Louis; deres siste kamp som St. Louis Rams kom to uker senere borte mot San Francisco 49ers, før de flyttet tilbake til Los Angeles for 2016-sesongen. Tilhengere i St. Louis påstod at Kroenke og Kevin Demoff hadde fortalt løgner når de uttrykte et ønske om å beholde Rams i St. Louis. I sitt siste år ble Kroenke referert til som "Silent Stan", da han nektet å snakke om laget og den mulige flyttingen. De andre lageierne i NFL stemte eventuelt for å la Rams flytte tilbake til Los Angeles. === Andre periode i Los Angeles (2016–nå) === Los Angeles Times rapporterte den 5. januar 2015 at Kroenke og Stockbridge Capital Group skulle jobbe sammen om utviklingen av et nytt NFL-stadion på en eiendom i Inglewood som Kroenke eide. Den 24. februar 2015 ble forslaget godkjent av byrådet i Inglewood, og planen var å begynne byggingen i desember 2015. Rams flyttet inn i det nye stadionet i Inglewood i 2020. Dagen etter konklusjonen av 2015-sesongen leverte Rams, Oakland Raiders og San Diego Chargers søknader om flytting til Los Angeles. Den samme dagen annonserte NFL at lag som fikk godkjent en flyttesøknad måtte betale $500 millioner i avgifter. Den 12. januar 2016 stemte NFLs lageiere 30–2 for Rams' søknad om å flytte til Los Angeles. Los Angeles Memorial Coliseum var lagets midlertidige hjem i fire sesonger (fra 2016 til 2019) frem til Los Angeles Stadium at Hollywood Park åpnet i forkant av 2020-sesongen.Los Angeles Rams valgte Oxnard for minileirer, aktiviteter og programmer under offseason som skulle begynne den 18. april. Den 30. mars kom Rams og California Lutheran University frem til en avtale om at laget skulle få bruke universitetets lokaler for trening under seriespillet, hvor Rams betalte for to treningsbaner, parkeringsplass og modulære bygg i det nordvestlige hjørnet av campus. I juli samme år fikk Rams i stand en tre-årig avtale med UC Irvine om å bruke universitetets fasiliteter for treningsleir, med muligheter for en to-årig forlengelse. Rams' første treningsleir og "Rams Family Day" ble avholdt 6. august i Los Angeles Memorial Coliseum, som var åpent for publikum.Laget spilte sin første kamp i Los Angeles siden 1994 mot Dallas Cowboys i Los Angeles Memorial Coliseum i sesongoppkjøringen den 13. august. Rams vant 28–24 foran 89 140 tilskuere, som satte en ny rekord for en kamp i sesongoppkjøret. Deres første seriespillkamp i Los Angeles var en 9–3 seier mot Seattle Seahawks den 18. september, da foran 91 000 tilskuere. Hovedtrener Jeff Fisher fikk sparken etter å ha startet sesongen 4–9, og senere samme dag ble det annonsert at John Fassel skulle ta over som midlertidig hovedtrener. ==== Sean McVay-årene (2017–nå) ==== Den 12. januar 2017 ble tidligere offensive coordinator for Washington Redskins Sean McVay valgt til ny hovedtrener. Den tretti år gamle McVay var den yngste hovedtreneren i NFLs moderne historie, ett år yngre enn Lane Kiffin var da han fikk samme stilling med Oakland Raiders i 2007. Året etter at Rams hadde hatt det laveste antallet poeng i ligaen (224) scoret Rams 478 poeng, og sikret sin første divisjonstittel siden 2003 og sin første i Los Angeles siden 1985, men ble slått ut av sluttspillet i første runde etter et tap mot Atlanta Falcons. I 2018 vant Rams sin andre divisjonstittel på rad, og nådde sluttspillet med et sesongresultat på 13–3. I sluttspillet slo de Dallas Cowboys 30–22, og nådde sitt første NFC Championship Game siden januar 2002. Der slo Rams New Orleans Saints borte, 26–23, og nådde Super Bowl for første gang siden Super Bowl XXXVI i januar 2002. I Super Bowl LIII møtte Rams New England Patriots i Mercedes-Benz Stadium i Atlanta, Georgia 13–3, som var en ny rekord for laveste totale poengsum i et Super Bowl.Rams hadde en skuffende sesong som regjerende NFC-mestere i 2019, tildels på grunn av flere skader i viktige posisjoner. Til tross for et positivt sesongresultat på 9–7, holdt det kun til en tredjeplass i divisjonen. Laget spilte sin siste kamp i Los Angeles Memorial Coliseum den 29. desember, som endte med en 31–24 seier over Arizona Cardinals. I 2020-sesongen flyttet laget inn i SoFi Stadium. Koronaviruspandemien resulterte i en turbulent offseason, hvor de blant annet kuttet Todd Gurley etter en særs svak sesong, men plukket opp Cam Akers og Van Jefferson i draftet. Laget introduserte et helt nytt image for sesongen, med nye lagfarger, uniformer og logoer, og startet sesongen med en 20–17 seier over Dallas Cowboys. Quarterback Jared Goff knakk tommelen sent i et nederlag mot Seattle i uke 16, og John Wolford fikk sin første kampstart uken etter mot Arizona Cardinals, som endte i seier. Wolford startet også i wildcardrunden mot Seattle, frem til han ble tatt av banen med en nakkeskade. Goff, med en bandasjert tommel, kom på banen og sikret eventuelt en 30–20 seier for Rams. I divisjonsrunden stilte Goff til start, og Aaron Donald spilte et begrenset antall snaps på grunn av en ryggskade han pådro seg uken før. Green Bay vant kampen 32–18. ===== Super Bowl LVI-vinnere (2021) ===== Før Super Bowl LV byttet Rams Jared Goff til Detroit Lions mot Detroits quarterback Matthew Stafford. Rams måtte i tillegg sende et pick i tredje runde i 2021 og picks i første runde i 2022 og 2023. I forkant av sesongstarten fikk laget tilatelse til å fylle SoFi Stadium med tilskuere for første gang under pandemien. Rams startet 2021-sesongen under Sunday Night Football mot Chicago Bears. Matthew Stafford hadde en solid debut for Los Angeles Rams, med tre touchdownpasninger og 321 yards da Rams slo Bears 34–14. Dagen etter en 38–22 seier over Houston Texans den 31. oktober byttet Rams to draft picks til Denver Broncos mot Pro Bowl linebacker Von Miller. Miller kunne ikke debutere samme uke som han ble byttet på grunn av en ankelskade. Den 11. november signerte Los Angeles tidligere wide receiver for Cleveland Browns Odell Beckham Jr. til en 1-årig kontrakt. Disse nye spillerne produserte derimot ikke umiddelbart positive resultater, da Rams trapte tre strake. Senere førte utbrudd av COVID-19 til at en kamp mot Seattle ble utsatt to dager. Rams sikret en 20–10 seier mot Seahawks, i en kamp hvor Cooper Kupp tok imot ni pasninger for 136 yards og to touchdowns og med 122 mottakelser på 14 kamper slo han lagrekorden som tidligere tilhørte Hall of Fameren Isaac Bruce. Med en 30–23 seier over Minnesota Vikings uken etter sikret Rams en fjerde tur til sluttspillet på fem sesonger. Etter å ha gått gjennom november uten en seier vant Rams fire strake og vant divisjonstittelen i NFC West. På vei til Super Bowl LVI vant de over Arizona Cardinals, Tampa Bay Buccaneers og San Francisco 49ers. I tittelkampen slo de Cincinnati Bengals for lagets andre Super Bowl-tittel, og første i Los Angeles. Dette ble også det andre året på rad hvor et lag spilte et Super Bowl i sitt hjemmestadion (SoFi Stadium) etter at Buccaneers vant over Kansas City Chiefs i Super Bowl LV i Raymond James Stadium året før. Etter sesongen fikk Stafford en 4-årig kontraktforlengelse samtidig som laget mistet Von Miller i free agency da han gikk til Buffalo Bills, som Rams erstattet med Bobby Wagner.I mai 2022 ble det annonsert at Stan Kroenke hadde kjøpt opp en eiendom på 14 hektar for rundt $150 millioner i Woodland Hills som inkluderte kjøpesenteret The Promenade. En måned senere kjøpte han også opp en eiendom på 13 hektar i samme område for rundt $175 millioner. Eiendommen, på totalt 26, forventes å bli brukt til permanente treningsfasiliteter og hovedkvarter for laget. == Lagets verdi == Forbes estimerte lagets verdi til å være $1,45 milliarder i 2015, som på den tiden gjorde laget til det 28. mest verdifulle i NFL og 44. mest verdifulle idrettslaget i verden. ETter at laget flyttet tilbake til Los Angeles rapporterte derimot CBS Sports at lagets verdi hadde økt til $2,9 milliarder, noe som plasserte dem på tredjeplass i NFL (bak Dallas Cowboys og New England Patriots).Da Forbes publiserte "The Business of Football" for 2016 ble Los Angeles Rams' verdi estimert til $2,9 milliarder, som gjorde dem til det sjette mest verdifulle laget i NFL. I 2021 slapp Forbes sin årlige evaluering av lag i NFL, hvor Rams var rangert som #4 på listen over de mest verdifulle lagene i NFL med en verdi på $4,8 milliarder, bak Dallas Cowboys, New England Patriots og New York Giants. == Rivaler == === San Francisco 49ers === Rams' rivalisering med 49ers strekker seg tilbake til 1950-tallet, da begge lagene var i NFC West. Rivaliseringen ble mer intens på 1970-tallet da de to lagene ofte spilte om topplasseringen i divisjonen. De to lagene hadde noen merkbare kamper på 1980-tallet som vanligvis endte i 49ers' favør. De har møttes tre ganger i sluttspillet inkludert i NFC Championship i 1989. Etter at Rams flyttet til St. Louis i 1995 var ikke kampen i like stor grad geografisk betinget, men lagene hadde fremdeles noen store kamper, mens Rams viste seg å være konkurrenter i sluttspillet på begynnelsen av det nye årtusenet. Rivaliseringen har blitt mer intens etter at RAms returnerte til Los Angeles i 2016. Sports Illustrated beskrev det som det 8. beste noensinne i National Football League. 49ers og Rams er de eneste to lagene som har spilt i NFC West siden divisjonen ble opprettet i 1970. === Seattle Seahawks === Rivaliseringen mellom Rams og Seattle Seahawks begynte i 2002 eter at Seahawks ble flyttet til NFC West. Den førse merkbare kampen mellom lagene kom i wildcardrunden i 2004, da Rams slo Seahawks i Seattle 27–20. Ettersom Rams ble mer kompetitive gjennom 2000-årene og tidlig på 2010-tallet ble rivaliseringen mindre intens, men de to lagene hadde noen minneverdige kamper. Mot slutten av 2010-tallet ble rivaliseringen igjen opphetet, med sluttspillkamper som involverte slossing.Etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016 og fant suksess i sluttspillet ble rivaliseringen mer intenst; især etter at Seattle ble mindre kometitive.Det ble ekstra anstrengt mellom lagene da Seahawks safety Jamal Adams under en pressekonferanse i 2021 tente en sigar og ertet personer på Rams. Rams fikk hevn i wildcardkampen samme året med en dominerende seier over Seahawks, hvorpå cornerback Jalen Ramsey og quarterback Jared Goff uttrykte fornøyelse over å ha fått hevn for Adams’ tidligere kommentarer. Seahawks leder 27–24 sammenlagt, men Rams har vunnet de to kampene lagene møttes i sluttspillet. === Los Angeles Raiders/Los Angeles Chargers === Rivaliseringen var originalt kjent som «Battle of Los Angeles» da Raiders befant seg i Los Angeles fra 1982 til 1994, men døde bort etter at Rams flyttet til St. Louis. Raiders hadde et mislykket forsøk på å flytte til Los Angeles i 2015 etter å ikke ha fått i orden en avtale om delt stadion med det daværende San Diego Chargers. Rivaliseringen ble først forsterket etter at Los Angeles Chargers ble byens AFC-lag etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016. Håndgemeng oppstod under trening med de to lagene i Rams' treningsleir i Irvine i California i 2017. Rams' cornerback Nickell Robey-Coleman og Chargers' receiver Keenan Allen startet kranglingen og flere spillere løp til for å delta. Etter ansettelsen av hovedtrener Sean McVay i 2017 klarte Rams å sikre divisjonstitler to år på rad, inkludert en tur til Super Bowl LIII i McVays andre seosng med laget. Chargers fant også suksess i sluttspillet med et sesongresultat på 12–4 i 2018 og nådde divisjonsrunden før de tapte mot New England Patriots. Rams kom seirend eut av det eneste møtet i Los Angeles på det punktet. ==== Arizona Cardinals ==== Arizona Cardinals og Rams møttes først i 1937 da Rams spilte i Cleveland og Cardinals holdt til i Chicago. Rivaliseringen har vokst frem igjen i nyere tid etter at begge lag fant suksess i sluttspillet, selv om Rams har ledet serien 9–1 siden ansettelsen av hovedtrener Sean McVay i 2017. I uke 17 i 2020-sesongen spilte begge lagene om en sluttspillplass, til tross for at quarterback Jared Goff ble skadet klarte Rams å sikre en 18–7 seier som sikret en plass i sluttspillet for Rams mens Cardinals måtte stå over. Cardinals tapsrekke mot Rams ble avsluttet neste sesong, hvor de også klarte å ta ledelsen i divisjonen med en sesongstart på 7–0. Rams vant deretter en Monday Night Football-kamp og Cardinals tapte seks av de 10 gjenværende kampene, men sikret en wildcardplass i sluttspillet med en seier over Dallas Cowboys i uke 17. Det var Rams på hjemmebane som slo Cardinals ut av sluttspillet samme året med en 34–11 seier hvor Kyler Murray kastet to interceptions hvorav en ble returnert for en touchdown. Rams leder sammenlagt, 47–39–2, og har vunnet begge sluttspillkampene mellom lagene, i 1975 og 2022. === Dallas Cowboys === Rivaliseringen med Dallas Cowboys vokste opp på 1970- og 1980-tallet. Cowboys møtte Rams åtte ganger i løpet av perioden, og resultatet var uavgjort. To av kampene avgjorde NFCs representant i Super Bowl, hvor Cowboys vant begge gangene. Per 2021 er det uavgjort mellom lagene, 18–18, og Rams leder 5–4 i sluttspillet. === Minnesota Vikings === Rivaliseringen var på sitt sterkeste på 1970-tallet da de to lagene møttes i sluttspillet flere ganger. Per 2022 er Vikings laget Rams har møtt nest i sluttspillet, og Rams er laget Vikings har møtt oftest, sammen emd Cowboys.Vikings leder sammenlagt 27–18–1, og 5–2 i sluttspillet. == Logoer og uniformer == Rams var det første laget i NFL med en logo på hjelmen. Helt siden halfback Fred Gehrke malte et par med værhorn på lagets lærhjelmer i 1948 har logoen vært klubbens varemerke.Da laget debuterte i 1937 var lagfargene rødt og sort, med røde hjelmer, sorte trøyer med røde skuldre og ermer, brune bukser og røde sokker med sorte og hvite striper. Året etter byttet de til gull og kongeblå, med gullfargede hjelmer, hvite bukser, kongeblå uniformer med numre og skuldre i gull, hvite bukser med en kongebkå stripe og kongeblå sokker. Innen midten av 40-tallet hadde de tatt i bruk gullfargede trøyer (med nummer i marineblå serif, marineblås skuldre, gullfargede hjelmer, hvite bukser med tre striper i gull-marineblå-gull, og gullfargede sokker med to marineblå striper). Uniformene forble uforandret da laget flyttet til Los Angeles. I 1947 ble hjelmene endret til marineblå. Da Gehrke introduserte hornene ble de malt i gult på marineblå hjelmer. I 1949 begynte laget å bruke hjelmer i plastikk, og hornene ble designet av Riddell Sports Group i Des Plaines, Illinois, som produserte hjelmene med design i fabrikken. Tallene ble i 1949 erstattet med den mer vanlige firkantede fonten. Bredere horn som strakk seg bak til ørene ble plassert foran på hjelmen i 1950. Samme året ble en blå-gull-blå stripe lagt til på buksene, og kongeblå striper ble inkludert på ermene på trøyene. Numrene fikk en hvit kant i 1953. TV-numre ble lagt til på ermene i 1956. På grunn av den nye NFL-regelen i 1957 hvor hjemmelaget måtte bruke mørke, primærfargede trøyer og bortelaget måtte bruke lyse farger, tok Rams i bruk kongeblå hjemmetrøyer med gullfargede striper og numre med en hvit kant. Den hvite kanten ble senere fjernet, i 1958. Rams brukte de gullfargede trøyene i bortekamper i 1957, men gikk over til hvite trøyer med blå numre og striper året etter. I 1962 og 1963 hadde lagets hvite bortetrøyer en blå-gul-blå stripe på skuldrene. I samsvar med oppussingen av Los Angeles Memorial Coliseum i 1964 ble fargene endret til blått og hvitt. Hornene ble hvite og bredere, og ble separert på fronten av hjelmen. De blå trøyene hadde hvite numre med to hvite striper på ermene. De hvite trøyene hadde blå numre og brede blå skulderstriper. Rams var ett av flere lag som tok i bruk hvite trøyer på hjemmebane etter en ny regel som tillot det ble implementert i 1964, da Dan Reeves mente at det ville være mer interessant for tilskuere å se de forskjellige fargene andre lag brukte istedenfor at alle besøkende lag spilte i hvitt. Buksene var hvite med en tykk blå stripe. I 1970 ble spillernes navn plassert på baksiden av trøyene for første gang. TV-numrene på ermene ble gjort mindre i 1965. Fra 1965 til tidlig i 1972 brukte Rams hvite trøyer i alle hjemmekamper og vennskapskamper, og brukte ikke sine blå trøyer i det hele tatt etter den 10. kampen i 1967 til og med åpningskampen i 1971, 48 kamper totalt; det var en tradisjons om fortsatte under hovedtrenerne Harland Svare, George Allen og Tommy Prothro. Lagets nye eier Carroll Rosenbloom likte ikke laget uniformer, og bestemte at de blå trøyene skulle brukes i mesteparten av hjemmekampene i 1972. I samme sesong ba Rosenbloom lagets tilhengere om hjelp for å komme på nye designidéer. Gul-gull ble gjenintrodusert til lagfargene i 1973. Det nye designet på uniformene bestod av gul-gull bukser og krøllete bukkehorn på ermene - horn i gul-gull som krøllet seg fra skuldrene til armene på de blå trøyene, med numre i gull (i to sesongoppkjøringskamper hadde de også en hvit kant rundt tallene). Spillernavnene var i hvitt. Den hvite trøyen hadde blå horn, tall og navn, samt ermer i gull. Gullbuksene inkluderte en blå-hvit-blå stripe, som ble gjort bredere i løpet av 70- 80-tallet. De blå sokkene hadde først to smale gullstriper i den blå seksjonen, men disse forsvant da laget flyttet til St. Louis i 1995. Fra 1973 til '76 var Rams det eneste laget som brukte hvite sko på bortebane og kongeblå sko hjemme; siden 1977 har de brukt hvite. De nye hornene på hjelmen var identiske, men laget gikk over til klister som ble festet på hjelmen istedenfor at de ble malt på i fabrikken. Tallene på trøyen ble gjort tykkere i 1975. Rams brukte i hovedsak blå uniformer på hjemmebane, men etter 1977 brukte de til tider hvite uniformer hjemme. I 1981 ble ansiktsmaskene marineblå. Rams debuterte en ny logo, nye lagfarger og nye uniformer den 12. april 2000. Lagets primærfarger ble endret fra kongeblå og gul til Millenium Blå og New Century Gull. En ny logo med et bukkehode ble lagt til å ermene, og gullstriper ble lagt til på sidene av trøyene. De nye gullfargede buksene hadde ingen striper. Blå bukser og hvite bukser med en smal gullstripe var også en mulighet dersom Rams valgte å brukte det hvite settet i sesongoppkjøringskamper i San Diego i 2001. Designet på hjelmen var stort sett uendret fra 1948, med unntak av oppdaterte farger. Gullstripen på hjemme- og bortetrøyene ble fjernet igjen etter bruk i 2000 og 2001. TV-numrene på trøyen ble flyttet opp fra ermet til skuldrene. Rams brukte blå bukser med de hvite trøyene i noen kamper tidlig i sesongen i 2003, men gikk snart tilbake til gullbukser med de hvite trøyene. I løpet av 2007 brukte Rams alle de mulige uniformkombinasjonene. De brukte blå trøyer med gullbukser hjemme mot Carolina, San Francisco, Cleveland og Seattle, og borte mot Dallas. De brukte blå trøyer med blå bukser hjemme mot Arizona, Atlanta og Pittsburgh. De blå trøyene med hvite bukser ble brukt borte mot Tampa Bay og hjemme mot Green Bay. De hvite trøyene med gullbukser ble brukt borte mot New Orleans og San Francisco, de hvite trøyene med hvite bukser borte mot Seattle og Arizona, og de hvite trøyene med blå bukser borte mot Baltimore og Cincinnati. Da laget var i St. Louis brukte Rams blått på hjemmebane. I likhet med de fleste andre lagene som spilte innendørs trengte ikke Rams å bruke lyse farger på grunn av høye temperaturer. NFL godkjente bruken av throwback-uniformer i 2009-sesongen i anledning 10-årsjubileumet for lagets seier i Super Bowl i 1999. Disse uniformene ble brukt i to hjemmekamper, og ble brukt én gang i 2010, da de slo Carolina Panthers den 31. oktober 2010. Siden har disse blitt brukt to ganger i seriespillet hver sesong. I lagets siste sesong i Sør-California i 1994 brukte Rams en uniform lik den som ble brukt i mesterskapssesongen i 1951 i to kamper mot San Francisco 49ers og Kansas City Chiefs.Den 15. januar 2016 avduket Rams en ny logo, hvor den eneste endringen var stedsnavnet, som ble byttet fra St. Louis til Los Angeles i anledning lagets flytting. Rams annonserte også at de ikke kom til å gjøre store endringer på uniformene i anledning flyttingen, med unntak av den oppdaterte logoen.Den 11. august 2016 annonserte laget gjennom Twitter at de skulle bruke helt hvite uniformer i fem av lagets åtte hjemmekamper i 2016 for å hedre The Fearsome Foursome; de alternative kongeblå throwback-uniformene ble brukt i de to andre hjemmekampene i sesongen, og de midnattsblå trøyene ble brukt i den internasjonale kampen i Twickenham Stadium. Året etter, i 2017, annonserte de bruken av hjelmer fra Fearsome Foursome-æraen: Millenium blå med hvite horn og hvite masker, som bestemt av lagets tilhengere. Fans fikk også stemme på et nytt design på buksene, som endte opp med å bli en enkelt blå stripe langs siden på hvite bukser, og omvendt for bortekamper. Laget begynte også å bruke den blå og hvite logoen som primærlogo, og bekreftet med det at de skulle fjerne gull fra lagfargene. I en bortekamp mot 49ers i uke 3 deltok Rams i NFL Color Rush, med helt gule uniformer med blå detaljer og blå tall, samt gule horn på hjelmene og hvite striper med blå ytterlinjer på buksene. Den 23. mars 2020 annonserte Rams en ny logo og nye lagfarger. Den nye primærlogoen har bokstavene "LA" utformet som et bukkehorn som vokser ut av toppen av "A"en. En nettside som ble lansert i sammenheng med avdukingen forklarer at formålet var "ensuring that the Rams are forever tied to the city of Los Angeles." Sekundærlogoen er et bukkehode som inkluderer flere elementer fra tidligere logoer laget har tatt i bruk. Det ble også introdusert en ny tekstlogo, og lagets farger ble annonsert som "Rams Royal" (kongeblå) og "Sol" (gul). Til tross for designernes optimisme ble logoen dårlig mottatt av flesteparten av lagets tilhengere. COO Kevin Demoff forklarte at de to hovedelementene laget hadde inkludert var hornene, som lenge hadde vært et symbol for laget, og fargene kongeblå og gul. Han sa at laget hadde studert tidligere logoer og farger for inspirasjon, og at målet var å "weave together this history into a new, modern look...respecting our past and representing our future."Rams avduket klubbens nye uniformer 13. mai 2020. Laget introduserte først tre nye varianter, hvor to inkluderte en kongeblå trøye med gule og hvite numre, samt gule striper på ermene i en form som minnet om hornene. Blå bukser med like stripemønster ble introdusert, sammen med gule bukser med solide hvite og blå striper. Bortetrøyene gikk en ny "bengrå" farge, med hvite og gule stripemønster på ermene og blå numre. Bengrå bukser med en hvit stripe og en tynnere gul stripe ble presentert sammen med bortetrøyene. Alle tre variantene brukte et nytt hjelmdesign i metallisk blå, med blå ansiktsmasker og horn utformet til å ligne på de i logoen. Senere brukte Rams derimot tre andre kombinasjoner: blå trøyer og bengrå bukser, bengrå trøyer og blå bukser, og bengrå trøyer med gule bukser. De brukte også bengrå sokker som en variasjon på de helt bengrå uniformene. Den 13. juli 2021 avduket Rams en alternativ hvit uniform. Settet var en moderne versjon av lagets borteuniformer mellom 1973 og 1999, med blå avrundede numre og "Rams" på venstre skulder. Rams valgte de hvite uniformene med gule bukser under Super Bowl LVI.Den 30. juli 2022 annonserte Rams at de hvite uniformene skulle ta over for de benfargede som hoveduniform på bortebane. == Sesongresultater == Tabellen under viser lagets resultater i de fem siste seriespillene samt plassering i sluttspillet. Los Angeles Rams nådde sluttspillet i fire av de fem siste sesongen, inkludert en seier i Super Bowl LVI i 2021 og entur til Super Bowl–lagets første siden 2001–etter 2018-sesongen. I 2017 vant Sean McVay NFL Coach of the Year, Cooper Kupp vant Super Bowl MVP i 2021 og Aaron Donald vant NFL Defensive Player of the Year i 2017, 2018 og 2020.Merk: K = Kamper, S = Seiere, T = Tap, S–T% = Seierprosent == Merkbare spillere == === Nåværende spillerstall === === Pensjonerte numre === === Hall of Famere === Tidligere Rams-spillere i Pro Football Hall of Fame inkluderer Joe Namath (12), Marshall Faulk (28), Ollie Matson (33), Orlando Pace (76), Andy Robustelli (84), Dick "Night Train" Lane (81), Kurt Warner (13), og hovedtrener Earl "Dutch" Clark. Tre andre personer med tilknytninger til Rams er også medlemmer av Hall of Fame men på basis av prestasjoner med andre lag: Sid Gillman, innlemmet som trener, var hovedtrener for Rams i fem sesongen, men hadde mer suksess i samme posisjon med San Diego Chargers. Pete Rozelle, innlemmet som støttespiller, var public relations director og general manager for Rams, men er i hovedsak innlemmet for sine 29 år som NFLs kommissær. Tex Schramm, også innlemmet som støttespiller, holdt en lederstilling med Rams i ni år, men er innlemmet for sitt arbeid som president og general manager for Dallas Cowboys i lagets første 29 år. Gil Brandt, også innlemmet som støttespiller, var en speider for Rams i tre år, men i likhet med Schramm ar hen innlemmet for sin tid med Dallas Cowboys i lagets 29 første år. === St. Louis Football Ring of Fame === Noen Rams-medlemmer ble innlemmet i St. Louis Football Ring of Fame, som befinner seg i The Dome at America's Center. Alle spillerne som er inkludert er også Hall of Famere, men der har vært noen unntak for ledere og trenere. === Priser === == Merkbare trenere == === Hovedtrenere === === Nåværende personale === == Radio og TV == Rams var det første laget i NFL som sendte hjemmekampene sine på TV; gjennom en avtale med Admiral television ble alle hjemmekampene i 1950-sesongen sendt på lokal-TV. NFL Championship Game 1951 var den første mesterskapskampen som ble sendt på riksdekkende TV (via DuMont Television Network). I lagets første periode i Los Angeles ble alle kampene sendt på KMPC (710 AM), hovedkommentatorene var Bob Kelley (som ble med laget fra Cleveland og holdt stillingen til han døde i 1966), Dick Enberg (1966–1977), Al Wisk (1978–1979), Bob Starr (1980–1989, 1993), Eddie Doucette (1990), Paul Olden (1991–1992), og Steve Physioc (1994). Analytikere inkluderer Gil Stratton, Steve Bailey, Dave Niehaus (1968–1972), Don Drysdale (1973–1976), Dick Bass (1977–1986), Jack Youngblood (1987–1991), Jack Snow (1992–1994), og Deacon Jones (1994). Da laget var i St. Louis hadde de et par kringkastingspartnere. Fra 1995 til 1999 ble kampene sendt på KSD 93,7 FM. Fra 200 til 2008 var KLOU FM 103,3 lagets hovedstasjon, med Steve Savard som hovedkommentator. Frem til oktober 2005 var Jack Snow ekspertkommentator. Snow forlot stillingen da han ble syk i januar 2006. Tidligere offensive line coach for Rams Jim Hanifan ble ekspertkommentator på KLOU året etter Snow forlot. Fra 2009 til 2015 var WXOS 101,1 FM lagets hovedstasjon, en affiliate av ESPN Radio i St. Louis. Savard var hovedkommentator med D'Marco Farr som ekspertkommentator, og Brian Stull som reporter på banen. Sesongoppkjøringskamper som ikke får nasjonal dekning ble sendt på KTVI i St. Louis; disse kampene er produsert av Kroenke's Denverbaserte selskap Altitude Sports and Entertainment. Noen måneder etter at Rams returnerte til Los Angeles ble det annonserte at CBS' O&O-stasjon KCBS skulle sende sesongoppkjøringskamper som ikke ble sendt på riksdekkende kanaler. På KCBS er Andrew Siciliano hovedkommentator, og Hall of Fame running back Eric Dickerson og Marshall Faulk ekspertkommentatorer. I 2017 ble Dickerson erstattet av NFL Networks analytiker Daniel Jeremiah. KCBS' Jill Arrington og Rams' egne reportere Dani Klupenger og Myles Simmons deltar også på paneler; en halvtime før hver kamp sendes et pre-game program hvor tidligere quarterback Jim Everett og tidligere defensive back Jim Hill analyserer kommende kamper med spillerprofilering og intervjuer, samt et halvtimes postgame program hvor kampen brytes ned og analyseres, med klipp fra pressekonferansen med hovedtrener Sean McVay og utvalgte spillere. Dekning tilbys i spansk på søsterstasjonene Univision 34 (én hjemmekamp) og UniMás 46 (to bortekamper). I 2016 ble Rams' egne nyhetsprogram, Rams Primetime Live, sendt på KABC-TV på lørdagskvelder etter college football-kamper i seriespillet, med sportsanker Rob Fukuzaki og reporterne Ashley Brewer og Alysha Del Valle. Fra og med 2021-sesongen sender KABC-TV Rams' kamper i sesongoppkjøringen samt det ukentlige programmet Rams 360. Fox' O&O-kanal KTTV sender mesteparten av lagets kamper ettersom at Fox har rettighetene til NFC, samt Thursday Night Football. KCBS sender søndagskamper hvor Rams spiller hjemme mot et lag fra AFC. KNBC sender NBC Sunday Night Football og noen torsdagskamper som blir produsert av NBC. Kamper som er en del av ESPNs Monday Night Football blir sendt samtidig på KABC. Dersom Rams og Chargers spiller samtidig på en sndagskveld på samme nettverk (for eksempel dersom Rams spiller borte mot et AFC-lag og Chargers spiller hjemme mot et NFC-lag og begge sendes på Fox), kan den gjeldende kanalen sende kampene på sine sekundære søsterkanaler; Fox sender da på KCOP-TV og CBS på KCAL-TV. Den 20. juni 2016 annonserte Rams kringkastingsavtaler i Los Angeles. Per 2016 er Rams' offisielle hovedstasjon KSPN-AM, mens lagets offisielle FM-stasjon er KCBS-FM (eies av Entercom). Den 19. juli 2016 annonserte Rams en avtale med KWKW for spanskspråklig dekning av laget. Rams' engelsktalende kringkastingslag består av J.B. Long (hovedkommentator), Maurice Jones-Drew (ekspertkommentator) og D'Marco Farr (sidelinjereporter), mens Mario Solis og Troy Santiago håndterer den spanske dekningen. ESPN 710 sender også et tre timer langt program før kamper med Steve Mason, Kirk Morrison (tidligere linebacker i NFL) og Eric Davis, samt et to timer langt program etter kamper med Travis Rodgers, Morrison og Davis. Jeff Biggs står for dekning under halftime. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Los Angeles Rams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Los Angeles Rams på National Football Leagues nettsider

|stiftet =

https://no.wikipedia.org/wiki/Fimlene

2023-02-04

Fimlene

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske barneserier', 'Kategori:Britiske eventyrserier', 'Kategori:TV-produksjoner på BBC']

Fimlene (org: Fimbles) er en britisk eventyrserie som gikk på BBC fra 2002 til 2004, beregnet på førskole-barn. Fimlene var figurene Fimbo, Florrie og Lille Pom og de lignet litt på hårete flodhester. De bodde i et magisk eventyrland, der de fant forskjellige ting som de ikke helt vet hva er. De fikk hjelp av andre figurer i eventyrlandet til å finne ut hva det er de hadde funnet. Fimlene spilles av skuespillere som er inne i «fimle-drakter», på samme måte som Geir Børresen er «inne i» Labbetuss. Episodene følger en fast formel, der vi først får se at fimlene leker og snakker med de andre figurene i serien. Frosken Sprett har mange rare kommentarer og finner på mye rart. Så følger en sekvens der en av fimlene får «den fimlende følelsen», hvorpå ørene, nesen og fingrene begynner å vibrere. Dette er tegnet på at noe nytt har dukket opp, og som fimlene må finne og finne ut av hva er. Den hjelpen de får av de andre figurene er av litt ymse kvalitet. Noen forslag er gode og logiske, men feil. Andre forslag er mer surrealistiske og morsomme. Det er som regel den rosa fuglen som forteller fimlene hva det egentlig er. Når de har funnet ut hva det er, kommer det en sekvens der det er tid for bok. En moldvarp-lignende figur inviterer alle med på å høre en fortelling, som er en animert film-snutt. Til slutt skal fimlene synge og danse litt.

Fimlene (org: Fimbles) er en britisk eventyrserie som gikk på BBC fra 2002 til 2004, beregnet på førskole-barn. Fimlene var figurene Fimbo, Florrie og Lille Pom og de lignet litt på hårete flodhester. De bodde i et magisk eventyrland, der de fant forskjellige ting som de ikke helt vet hva er. De fikk hjelp av andre figurer i eventyrlandet til å finne ut hva det er de hadde funnet. Fimlene spilles av skuespillere som er inne i «fimle-drakter», på samme måte som Geir Børresen er «inne i» Labbetuss. Episodene følger en fast formel, der vi først får se at fimlene leker og snakker med de andre figurene i serien. Frosken Sprett har mange rare kommentarer og finner på mye rart. Så følger en sekvens der en av fimlene får «den fimlende følelsen», hvorpå ørene, nesen og fingrene begynner å vibrere. Dette er tegnet på at noe nytt har dukket opp, og som fimlene må finne og finne ut av hva er. Den hjelpen de får av de andre figurene er av litt ymse kvalitet. Noen forslag er gode og logiske, men feil. Andre forslag er mer surrealistiske og morsomme. Det er som regel den rosa fuglen som forteller fimlene hva det egentlig er. Når de har funnet ut hva det er, kommer det en sekvens der det er tid for bok. En moldvarp-lignende figur inviterer alle med på å høre en fortelling, som er en animert film-snutt. Til slutt skal fimlene synge og danse litt. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Fimlene på Internet Movie Database

Fimlene (org: Fimbles) er en britisk eventyrserie som gikk på BBC fra 2002 til 2004, beregnet på førskole-barn. Fimlene var figurene Fimbo, Florrie og Lille Pom og de lignet litt på hårete flodhester.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_29._Razzie-utdelingen

2023-02-04

Den 29. Razzie-utdelingen

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golden Raspberry Awards', 'Kategori:Hendelser i 2009']

Den 29. Razzie-utdelingen ble avholdt 21. februar 2009 på Barnsdall Gallery Theatre i Hollywood i California, og var en markering av de verste filmene fra 2008. Nominasjonene ble avslørt 21. januar, en dag før nominasjonene til den 81. Oscar-utdelingen ble avslørt. Som tradisjonen for Razzie-utdelingene er, ble også seremonien avholdt èn dag før Oscar-seremonien fant sted. Den mest nominerte filmen fra 2008 var The Love Guru, med hele syv nominasjoner. Uwe Bolls fiaskofilm In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale, som er basert på videospillet Dungeon Seige, og som spilte inn under fem millioner dollar på et 60 millioner dollars budsjett, var en av hovedfaktorene for at Boll ble valgt ut til å motta den første «Worst Career Achievement»-prisen siden den syvende Razzie-utdelingen. Paris Hilton vant tre priser under den 29. Razzie-utdelingen, for «verste skuespillerinne», «verste par på skjermen» og for «verste kvinnelige birolle». Uwe Boll vant prisen for «verste regissør» i tillegg til æresprisen for «verste karrierevalg». De mestvinnende filmene var The Love Guru og The Hottie and the Nottie, begge med 3 priser hver. Nedenfor er alle de nominerte filmene listet opp, med «vinnerne» uthevet i fet skrift:

Den 29. Razzie-utdelingen ble avholdt 21. februar 2009 på Barnsdall Gallery Theatre i Hollywood i California, og var en markering av de verste filmene fra 2008. Nominasjonene ble avslørt 21. januar, en dag før nominasjonene til den 81. Oscar-utdelingen ble avslørt. Som tradisjonen for Razzie-utdelingene er, ble også seremonien avholdt èn dag før Oscar-seremonien fant sted. Den mest nominerte filmen fra 2008 var The Love Guru, med hele syv nominasjoner. Uwe Bolls fiaskofilm In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale, som er basert på videospillet Dungeon Seige, og som spilte inn under fem millioner dollar på et 60 millioner dollars budsjett, var en av hovedfaktorene for at Boll ble valgt ut til å motta den første «Worst Career Achievement»-prisen siden den syvende Razzie-utdelingen. Paris Hilton vant tre priser under den 29. Razzie-utdelingen, for «verste skuespillerinne», «verste par på skjermen» og for «verste kvinnelige birolle». Uwe Boll vant prisen for «verste regissør» i tillegg til æresprisen for «verste karrierevalg». De mestvinnende filmene var The Love Guru og The Hottie and the Nottie, begge med 3 priser hver. Nedenfor er alle de nominerte filmene listet opp, med «vinnerne» uthevet i fet skrift: == Verste film == The Love Guru Disaster Movie og Meet the Spartans (nominert sammen) The Happening The Hottie and the Nottie In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale == Verste skuespiller == Mike Myers for The Love Guru Larry the Cable Guy for Witless Protection Eddie Murphy for Meet Dave Al Pacino for 88 Minutes og Righteous Kill Mark Wahlberg for The Happening og Max Payne == Verste skuespillerinne == Paris Hilton for The Hottie and the Nottie Jessica Alba for The Eye og The Love Guru Cameron Diaz for What Happens in Vegas Kate Hudson for Fool's Gold og My Best Friend's Girl Skuespillerne fra The Women (Annette Bening, Eva Mendes, Debra Messing, Jada Pinkett Smith, og Meg Ryan) == Verste mannlige birolle == Pierce Brosnan i Mamma Mia! Uwe Boll (som seg selv) i Postal Ben Kingsley i The Love Guru, War, Inc., og The Wackness Burt Reynolds i Deal og In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale Verne Troyer i The Love Guru og Postal == Verste kvinnelige birolle == Paris Hilton for Repo! The Genetic Opera Carmen Electra for Disaster Movie og Meet the Spartans Kim Kardashian for Disaster Movie Jenny McCarthy for Witless Protection Leelee Sobieski for 88 Minutes og In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale == Verste par på skjermen == Paris Hilton og enten Christine Lakin eller Joel David Moore i The Hottie and the Nottie Uwe Boll og «en hvilken som helst skuespiller, kamera eller manus» i 1968 Tunnel Rats, In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale, og Postal Cameron Diaz og Ashton Kutcher i What Happens in Vegas Larry the Cable Guy og Jenny McCarthy i Witless Protection «Eddie Murphy INNE I Eddie Murphy» i Meet Dave == Verste regissør == Uwe Boll for 1968 Tunnel Rats, In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale, og Postal Jason Friedberg og Aaron Seltzer for Disaster Movie og Meet the Spartans Tom Putnam for The Hottie and the Nottie Marco Schnabel for The Love Guru M. Night Shyamalan for The Happening == Verste manus == The Love Guru (skrevet av Mike Myers og Graham Gordy) Disaster Movie og Meet the Spartans (sammen) (skrevet av Jason Friedberg og Aaron Seltzer) The Happening (skrevet av M. Night Shyamalan) The Hottie and the Nottie (skrevet av Heidi Ferrer) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale (manus av Doug Taylor) == Verste forløper, gjenskapelse, rip-off eller etterfølger == Indiana Jones og krystallhodeskallens rike (etterløper til Jakten på den forsvunne skatten, Indiana Jones og de fordømtes tempel, og Indiana Jones og det siste korstog) The Day the Earth Stood Still (gjenskapelse av filmen fra 1951) Disaster Movie og Meet the Spartans (sammen) («en rip-off av alt») Speed Racer (rip-off av TV-serien Speed Racer) Star Wars: The Clone Wars (etterløper til Star Wars Episode II: Klonene angriper, forløper til Star Wars Episode III: Sithene tar hevn) == Verste karrierevalg == Uwe Boll == Se også == Den 81. Oscar-utdelingen Den 66. Golden Globe-utdelingen == Eksterne lenker == (en) 29th Golden Raspberry Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Nominasjonene til den 29. Razzie-utdelingen Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine. på the Razzie Awards web site Vinnerne av den 29. Razzie-utdelingen Arkivert 27. april 2009 hos Wayback Machine. på the Razzie Awards web site

Den 29. Razzie-utdelingen ble avholdt 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/Prasat_Kravan

2023-02-04

Prasat Kravan

['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja']

Prasat Kravan (khmer: ប្រាសាទក្រវ៉ាន់) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Tempelet, som ble innviet i 921, ligger vest for Angkor Vat, og sør for Banteay Kdei. Restene, som ble rekonstruert i det 19. århundre av franskmennene, består av fem mursteinstårn på en hevet plattform. På utsiden skiller ikke tempelet seg spesielt ut fra andre i regionen er, men innvendig har det noen uvanlige mursteinsrelieffer. Det sentrale tårnet har relieffer av Vishnu i sin form som Vamana, samt guden overskrevs på sin ørn, Garuda.

Prasat Kravan (khmer: ប្រាសាទក្រវ៉ាន់) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Tempelet, som ble innviet i 921, ligger vest for Angkor Vat, og sør for Banteay Kdei. Restene, som ble rekonstruert i det 19. århundre av franskmennene, består av fem mursteinstårn på en hevet plattform. På utsiden skiller ikke tempelet seg spesielt ut fra andre i regionen er, men innvendig har det noen uvanlige mursteinsrelieffer. Det sentrale tårnet har relieffer av Vishnu i sin form som Vamana, samt guden overskrevs på sin ørn, Garuda. == Eksterne lenker == (en) Prasat Kravan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Prasat Kravan (khmer: ប្រាសាទក្រវ៉ាន់) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Tempelet, som ble innviet i 921, ligger vest for Angkor Vat, og sør for Banteay Kdei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alvar_H%C3%A4gglund

2023-02-04

Alvar Hägglund

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske langrennsløpere']

Alvar Hägglund (født 13. mai 1913, død 21. oktober 1996) var en svensk langrennsløper som konkurrerte i 1930-årene. Han gikk startetappen for det svenske laget som tok sølv på 4 x 10 km stafett under VM 1939 i Zakopane. De andre på laget var Selm Stenvall, John Westbergh og Carl Pahlin. I det samme mesterskapet ble han også nummer 6 på femmila.

Alvar Hägglund (født 13. mai 1913, død 21. oktober 1996) var en svensk langrennsløper som konkurrerte i 1930-årene. Han gikk startetappen for det svenske laget som tok sølv på 4 x 10 km stafett under VM 1939 i Zakopane. De andre på laget var Selm Stenvall, John Westbergh og Carl Pahlin. I det samme mesterskapet ble han også nummer 6 på femmila. == Referanser == == Kilder == Slektsside med fødsels- og dødsår == Eksterne lenker == (en) Alvar Hägglund – FIS (langrenn)

Alvar Hägglund (født 13. mai 1913, død 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8stfly

2023-02-04

Høstfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Høstfly (Agrochola spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Seks arter forekommer i Norge, der de kan påtreffes i løvskog, hager og parker. Vanligst er bølgelinjet høstfly (Agrochola circellaris).

Høstfly (Agrochola spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Seks arter forekommer i Norge, der de kan påtreffes i løvskog, hager og parker. Vanligst er bølgelinjet høstfly (Agrochola circellaris). == Utseende == Middelsstore (vingespenn 31 – 40 mm), kraftige nattfly, brune, brunrøde eller grålige på farge. Hodet og brystet er for det meste kledt med brune eller grå hår. Forvingene er brune eller grå med mer eller mindre tydelige tegninger. Bakvingene er grå- eller brunaktige. == Levevis == Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker, løvtrær eller urter. Noen arter skifter vertsplante i løpet av utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr om natten på ettersommeren og høsten, og kommer gjerne til lys. De overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og utvikler seg i løept av våren og forsommeren, de forpupper seg deretter i en kokong i jorden. == Systematisk inndeling / europeiske arter == Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Gruppen Glossata – Homoneura Gruppen Coelolepida Gruppen Myoglossata Gruppen Neolepidoptera Gruppen Heteroneura Gruppen Eulepidoptera Gruppen Ditrysia Gruppen Apoditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Overfamilien Noctuoidea Familien nattfly, Noctuidae Underfamilien Hadeninae Stammen Xanthiini Slekten høstfly, Agrochola Hübner, 1821 Underslekten Agrochola i snever forstand Agrochola lychnidis (Denis & Schiffermüller, 1775) – finnes i våre naboland, hittil ikke funnet i Norge Agrochola orejoni Agenjo, 1951 Underslekten Alpichola Agrochola fibigeri Hacker & Mabey, 1989 Agrochola lactiflora Draudt, 1934 Underslekten Anchoscelis Agrochola deleta (Staudinger, 1882) Agrochola gratiosa (Staudinger, 1882) Rødt høstfly, Agrochola helvola (Linnaeus, 1758) Agrochola humilis (Denis & Schiffermüller, 1775) Agrochola kindermannii (Fischer v. Röslerstamm, 1837) Blågrått høstfly, Agrochola litura (Linnaeus, 1758) Agrochola meridionalis (Staudinger, 1871) Glanshøstfly, Agrochola nitida (Denis & Schiffermüller, 1775) Agrochola orientalis Fibiger, 1997 Agrochola osthelderi Boursin, 1951 Agrochola pistacinoides (d'Aubuisson, 1867) Agrochola prolai Berio, 1976 Agrochola rupicapra (Staudinger, 1879) Agrochola thurneri Boursin, 1953 Agrochola wolfschlaegeri Boursin, 1953 Underslekten Haemachola Agrochola haematidea (Duponchel, 1827) Underslekten Leptologia Agrochola blidaensis (Stertz, 1915) Brungrått høstfly, Agrochola lota (Clerck, 1759) Rettlinjet høstfly, Agrochola macilenta (Hübner, 1809) Agrochola schreieri Hacker & Weigert, 1986 Underslekten Propenistra Agrochola laevis (Hübner, 1803) – funnet i Danmark Agrochola mansueta (Herrich-Schäffer, 1850) Underslekten Sunira Bølgelinjet høstfly, Agrochola circellaris (Hufnagel, 1766) == Kilder == Norges sommerfugler – Nattfly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Agrochola lychnidis Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. == Eksterne lenker == (en) Høstfly i Encyclopedia of Life (en) Høstfly i Global Biodiversity Information Facility (no) Høstfly hos Artsdatabanken (sv) Høstfly hos Dyntaxa (en) Høstfly hos Fauna Europaea (en) Høstfly hos ITIS (en) Høstfly hos NCBI (en) Kategori:Agrochola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Agrochola – detaljert informasjon på Wikispecies

* bølgelinjet høstfly

https://no.wikipedia.org/wiki/Firmaattest

2023-02-04

Firmaattest

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Norsk næringsliv', 'Kategori:Norsk selskapsrett']

Med firmaattest menes en standardisert utskrift fra Foretaksregisterets database om et bestemt foretak identifisert ved organisasjonsnummer. Firmaattesten skal minst inneholde opplysninger om følgende forhold dersom det i registeret er registrert slike opplysninger: Attestens utstedelsesdato Organisasjonsform Organisasjonsnummer Foretaksnavn Forretningsadresse Navn på foretakets styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder. For EØFG navn på forretningsfører(e) og den eller de personer som skal forestå gruppens avvikling. Navn på deltakerne i ansvarlig selskap og EØFG Navn på komplementar i kommandittselskap Navn på innehaver av enkeltpersonforetak Hva slags næringsvirksomhet som enkeltpersonforetak og EØFG driver Signaturbestemmelser Prokurabestemmelser Registreringsdato for EØFG og eventuelt gruppens varighet Forslag om å flytte en EØFGs adresse til annen medlemsstat Opplysning om at foretaket er under konkurs- eller akkordbehandling eller er under oppløsning Navn på den person som er oppnevnt som bostyrer etter konkurslovens § 77 og § 83 eller leder av avviklingsstyret etter aksjeloven § 13-6 Opplysning om at foretakets revisor er fratrådt

Med firmaattest menes en standardisert utskrift fra Foretaksregisterets database om et bestemt foretak identifisert ved organisasjonsnummer. Firmaattesten skal minst inneholde opplysninger om følgende forhold dersom det i registeret er registrert slike opplysninger: Attestens utstedelsesdato Organisasjonsform Organisasjonsnummer Foretaksnavn Forretningsadresse Navn på foretakets styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder. For EØFG navn på forretningsfører(e) og den eller de personer som skal forestå gruppens avvikling. Navn på deltakerne i ansvarlig selskap og EØFG Navn på komplementar i kommandittselskap Navn på innehaver av enkeltpersonforetak Hva slags næringsvirksomhet som enkeltpersonforetak og EØFG driver Signaturbestemmelser Prokurabestemmelser Registreringsdato for EØFG og eventuelt gruppens varighet Forslag om å flytte en EØFGs adresse til annen medlemsstat Opplysning om at foretaket er under konkurs- eller akkordbehandling eller er under oppløsning Navn på den person som er oppnevnt som bostyrer etter konkurslovens § 77 og § 83 eller leder av avviklingsstyret etter aksjeloven § 13-6 Opplysning om at foretakets revisor er fratrådt == Eksterne lenker == Hva er en firmaattest – Altinn/Hjelp til regelverk Hent kopi av firmaattesten gratis via Altinn

Med firmaattest menes en standardisert utskrift fra Foretaksregisterets database om et bestemt foretak identifisert ved organisasjonsnummer. Firmaattesten skal minst inneholde opplysninger om følgende forhold dersom det i registeret er registrert slike opplysninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Sydsvenska_Dagbladet

2023-02-04

Sydsvenska Dagbladet

['Kategori:1848 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1848', 'Kategori:Svenske aviser']

Sydsvenskan (SDS), også kjent som Sydsvenska Dagbladet eller Sydsvenska Dagbladet Snällposten er en morgenavis som utgis i Malmö, første gang i 1848. Avisen gis ut av SDS-konsernet som inngår i Bonnier AB. Avisen er "uavhengig liberal". Sjefredaktør og ansvarlig utgiver var Peter Melin fram til hans plutselige død den 13. februar 2008. Ny sjefredaktør blev (etter konstituert redaktør Jonas Gruvö) i august 2008 Daniel Sandström. Politisk redaktør er siden oktober 2005 Heidi Avellan. Opplaget er i gjennomsnitt ca. 13 000 per utgivelse. Avisens primære dekningsområde er: Malmö, Lund kommune, Kävlinge kommune, Lomma kommune, Burlöv kommune, Staffanstorp kommune, Svedala kommune, Vellinge kommune og Trelleborg kommune. I dette området har avisen en dominerende stilling, spesielt siden den største konkurrenten Arbetet gikk inn i 2000. Sydsvenskan hadde fram til 1. mai 2008 også lokal beredskap for Eslöv kommune og Höör kommune.

Sydsvenskan (SDS), også kjent som Sydsvenska Dagbladet eller Sydsvenska Dagbladet Snällposten er en morgenavis som utgis i Malmö, første gang i 1848. Avisen gis ut av SDS-konsernet som inngår i Bonnier AB. Avisen er "uavhengig liberal". Sjefredaktør og ansvarlig utgiver var Peter Melin fram til hans plutselige død den 13. februar 2008. Ny sjefredaktør blev (etter konstituert redaktør Jonas Gruvö) i august 2008 Daniel Sandström. Politisk redaktør er siden oktober 2005 Heidi Avellan. Opplaget er i gjennomsnitt ca. 13 000 per utgivelse. Avisens primære dekningsområde er: Malmö, Lund kommune, Kävlinge kommune, Lomma kommune, Burlöv kommune, Staffanstorp kommune, Svedala kommune, Vellinge kommune og Trelleborg kommune. I dette området har avisen en dominerende stilling, spesielt siden den største konkurrenten Arbetet gikk inn i 2000. Sydsvenskan hadde fram til 1. mai 2008 også lokal beredskap for Eslöv kommune og Höör kommune. == Historikk == Det første nummeret av Snäll-Posten från Malmö ble utgitt den 8. mai 1848. Utgiver het Bernhard Cronholm. Denne datoen regnes i dag som Sydsvenskans fødselsdag. Den 20. februar 1851 byttet avisen navn til Snäll-Posten.. "Snäll" i Snällposten kommer av det tyske ordet "schnell"som betyr rask. Ved hjelp av avisens navn ville grunnleggerne gi samme løfte om oppdaterte nyheter som f eks avisene Expressen eller Kuriren. Sydsvenska Dagbladet startet som konkurrent til Snällposten 29. april 1870. Etter sammenslåingen av Sydsvenska Dagbladet och Snällposten ble det første nummeret av Sydsvenska Dagbladet Snällposten utgitt tirsdag 2. januar 1872. Under ledelse av grunnleggeren Carl Herslow knyttet avisen seg i 1904 til høyreorganisasjone Allmänna valmansförbundets standpunkter. Etter å ha brutt med Högerpartiet i 1966 har avisen bekjent seg som "uavhengig liberal". 3. oktober 1989 ble "ABC-avisen" lansert, ved at Sydsvenskan ble delt opp i 3 ulike deler. 4. september 1992 ble avisens forside forside endret og den klassiske postrytteren kom tilbake på avishodet. Samtidig ble underpunktet Snällposten tatt bort. I 1995 ble Sydsvenskan lansert på Internett. I forbindelse med 150-årsjubileet i 1998 ble avishodet byttet ut etter å ha sett tilnærmet likt ut siden 1872. Midt i navnet ble en ny mørkerød postrytter plassert og Snällposten ble flyttet til en blå linje. 12. mars 2003 byttet avisen format for B- og C-delen til tabloid. A-delen ble fortsatt gitt ut i broadsheet. 5. oktober 2004 gikk samtlige deler av avisen over til tabloidformatet. Samtidig ble avisens navn endret til kun å være Sydsvenskan som avisen også kalles på folkemunne. Det gamla navnet Sydsvenska Dagbladet Snällposten finnes fortsatt formelt, også på forsiden. I forbindelse med denne omleggingen kom en ny del, D-delen. Dette skjedde ved at temamaterialet som tidigere ble trykket i B-delen ble flyttet til en egen daglig del. Del D forsvant imidlertid ganske fort, da avisen i stedet satset på mer feature-stoff i helgene. Den 5. oktober fikk delene egne navn. B-delen fikk navnet "Kultur & Nöje", C-delen kalles "Malmö & Sport" eller "Lund & Sport" avhengig av utgaven. I tillegg fikk avisen en mer fast struktur ved at emneområder nå alltid trykkes i samme del. Tidigere hadde blant annet "Postis" og "Familj" vekslet mellom å ligge i A- og B-delen. 13. februar 2008 trykket Sydsvenskan en av de danske Muhammed-karikaturene. == Utgaver == Sydsvenskan kommer ut i to utgaver. Forskjellen mellom de to utgavene er først og fremst C-delen med tilpassede lokalnyheter. Den første utgaven distribueres i de kommuner som ligger lengst unna Malmö og til resten av Sverige; den andre i blant annet Lund kommune og Malmö med omegn. Som en følge av dette får beboerne i Malmö en mer dagsaktuell avis enn de som bor lengre bort fra byen;– deadline for Malmö-utgaven er omtrent 1,5 time senere enn for førsteutgaven. == Avisens innhold == Bortsett fra dagsavisenes tradisjonelle innhold som ledere, familiesider, Radio- og TV-program, innenriks-, utenriks-, sport-, kultur-, underholdning- og økonominyheter, har Sydsvenskan avdelingene "Oss emellan", "Ordet", "Omkretsen", og "Postis". == Referanser == == Eksterne lenker == (sv) Offisielt nettsted (en) Sydsvenskan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons ID Story om Bernhard Cronholm

Sydsvenskan (SDS), også kjent som Sydsvenska Dagbladet eller Sydsvenska Dagbladet Snällposten er en morgenavis som utgis i Malmö, første gang i 1848. Avisen gis ut av SDS-konsernet som inngår i Bonnier AB.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karo_Pharma

2023-02-04

Karo Pharma

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske farmasøytiske selskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1940', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Karo Pharma AS er et norsk legemiddelfirma med hovedkontor i Oslo. Bedriften sysselsetter rundt 25 personer i forskning og utvikling, markedsføring, salg, administrasjon og økonomi.

Karo Pharma AS er et norsk legemiddelfirma med hovedkontor i Oslo. Bedriften sysselsetter rundt 25 personer i forskning og utvikling, markedsføring, salg, administrasjon og økonomi. == Historikk == Weiders Farmasøytiske ⅍ ble grunnlagt i 1940 av cand.pharm. Olaf Weider. Formålet var «fabrikasjon og forhandling av apotekvarer, næringspreparater og andre artikler, samt agenturvirksomhet».I august 2014 ble Weifa AS kjøpt av Aqualis, og notert på Oslo børs under navnet Weifa ASA. Juni 2015 splittet Weifa selskapet i to, og solgte ut B2B-forretningsområdet sammen med produksjonsanleggene i Kragerø til Vistin Pharma AS. Weifa er Norges tolvte største legemiddelleverandør etter omsetting (2013). Produktene omfatter merkevarer som Paracet, Ibux, Paralgin Forte, Pyrisept, Nazaren og Tussin. I tillegg markedsfører Weifa produkter som Weifa-Kalsium, Weifa-C Nypeekstrakt og c-vitaminer, kosttilskuddserien Complete og varmesalven Tiger Balsam. Ca. en tredjedel av Weifas salg er eksport til utlandet. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Karo Pharma AS er et norsk legemiddelfirma med hovedkontor i Oslo. Bedriften sysselsetter rundt 25 personer i forskning og utvikling, markedsføring, salg, administrasjon og økonomi.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gro_Espeseth

2023-02-04

Gro Espeseth

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for IL Sandviken', 'Kategori:Fotballspillere for SK Trondheims-Ørn', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i USA', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Stord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Gro Espeseth (født 30. oktober 1972, Stord) er en norsk tidligere fotballspiller. Espeseth har vunnet EM, VM og OL, og er en av kvinnefotballens største profiler.

Gro Espeseth (født 30. oktober 1972, Stord) er en norsk tidligere fotballspiller. Espeseth har vunnet EM, VM og OL, og er en av kvinnefotballens største profiler. == På landslag == Gro Espeseth var kjent i sin spilletid som en kompromissløs forsvarsspiller med tilsammen 13 gule kort i landslagssammenheng. I en legendarisk hendelse under OL i Atlanta i 1996 hadde Espeseth fått en hjernerystelse og skader på hodet i en innledende kamp mot Brasil, men hun nektet landslagslegen å ta henne av banen, og fullførte kampen. Det er også som landslagsspiller hun hentet sine største triumfer. i 1991 var hun med på å vinne EM-sølv, i 1993 vant hun EM-gull, i 1995 var hun med på gullaget i VM, i 1996 fikk hun OL-bronse, og i 2000 vant hun OL-gull. Gro Espeseth er dermed blant de mest dekorerte fotballspillerne i Norge. I 1995 ble Espeseth kåret til mesterskapets nest beste spiller etter Hege Riise. == På klubblag == På klubblagene ble fangsten noe mer beskjeden. Espeseth spilte for Sandviken fra 1991 til 1998. Espeseth var med på klubbens sportslige opptur, med andreplass og tredjeplass i serien og gull i cupen i 1995. Espeseth ble tilbudt kontrakt med Suzuyo Shimizu F.C. Lovely Ladies, men besto ikke legetesten, og dro tilbake til Sandviken. Etter 1998-sesongen byttet Espeseth klubb til Trondheims-Ørn, og ble der i to sesonger. Hun rakk å vinne cupen en gang, og bli seriemester for første og siste gang i 2000 før hun ble fristet av proffspill i proffligaen WUSA i USA. Imidlertid hadde Espeseth fått problemer med en korsbåndskade, og legen til Espeseth skal ha gitt henne valget mellom å droppe landslaget og å droppe proffspill. Espeseth valgte en ettårskontrakt i med New York Power. Etter dette året, der hun hjalp laget til semifinale, la Espeseth opp som spiller. == Som trener == I 2007 var Gro Espeseth assistenttrener for Sandviken. Hun hadde en gjesteopptreden i én kamp da laget var redusert i et oppgjør mot Røa. == Meritter == Landslaget OL: Gull 2000, bronse 1996 VM: Gull 1995 EM: Gull 1993, sølv 1991Sandviken Cupgull 1995Trondheims-Ørn Cupgull 2000 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gro Espeseth på Internet Movie Database (en) Gro Espeseth – Olympedia (en) Gro Espeseth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Gro Espeseth – FIFA (en) Gro Espeseth – WorldFootball.net (no) Gro Espeseth – Norges Fotballforbund (de) Gro Espeseth – Soccerdonna (en) Gro Espeseth – FBref

Gro Espeseth (født 30. oktober 1972, Stord) er en norsk tidligere fotballspiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Ottesen

2023-02-04

Per Ottesen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Nord-Fron kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Per Ottesen (født 23. desember 1945 i Nord-Fron, død 1. november 2016 på Vinstra i Nord-Fron) var en skribent, lokalhistoriker, og journalist i Dølen. Han var også medredaktør i Fronsbygdin, lokalhistorisk årbok for Nord-Fron og Sør-Fron.Ottesen tok artium (nørrønlinje) på Gudbrandsdalens gymnas i 1964. Han har hatt en rekke politiske verv, bl.a. vært medlem av kommunestyret i Nord-Fron fra 1984, i en periode også som varaordfører (Ap). Han har vært aktiv i Norsk pendlerforbund i 1981–1983 både som leder og redaktør for Pendleren. I UFO-Norge var han medlem av Landsstyret/Komitéen 1976–2000, tidvis også (på midten av 1980-tallet) som redaktør av tidsskriftet UFO. I tillegg til sitt faglitterære forfatterskap har han også skrevet en roman og to hørespill som er blitt sendt i lokalradioen.

Per Ottesen (født 23. desember 1945 i Nord-Fron, død 1. november 2016 på Vinstra i Nord-Fron) var en skribent, lokalhistoriker, og journalist i Dølen. Han var også medredaktør i Fronsbygdin, lokalhistorisk årbok for Nord-Fron og Sør-Fron.Ottesen tok artium (nørrønlinje) på Gudbrandsdalens gymnas i 1964. Han har hatt en rekke politiske verv, bl.a. vært medlem av kommunestyret i Nord-Fron fra 1984, i en periode også som varaordfører (Ap). Han har vært aktiv i Norsk pendlerforbund i 1981–1983 både som leder og redaktør for Pendleren. I UFO-Norge var han medlem av Landsstyret/Komitéen 1976–2000, tidvis også (på midten av 1980-tallet) som redaktør av tidsskriftet UFO. I tillegg til sitt faglitterære forfatterskap har han også skrevet en roman og to hørespill som er blitt sendt i lokalradioen. == Bibliografi == Spøkelser , illustrert av Odd Arild Nordlien. – Oslo : Grøndahl Dreyer 1998 ISBN 82-504-2516-2 Skottegullet. – Vinstra : Krøkla forl. 2000 ISBN 82-995486-1-6 Per Gynt : mannen og segnene. Illustrasjoner av Odd Arild Nordlien – Vinstra : Krøkla forl. [2000] ISBN 82-995486-0-8. Også utgitt på engelsk: Per Gynt : the man and the legends ISBN 82-995486-2-4 Pål Kluften : lokalpatriot og verdensmann. Vinstra : Krøkla forl. 2002 ISBN 82-995486-3-2 Sødorp kyrkje 1752–2002 [Sødorp?] : Sødorp sokneråd [2002] Hågå : Per Gyntgården – [Vinstra] : Per Gyntgården drift AS 2004 ISBN 82-303-0204-9 Kluften, Pål, Gudbrandsdalsbilde 2 : bilde frå Pål Kluften si samling 1912-1940 Tekster og layout ved Per Ottesen; fotografi ved Pål Kluften. Vinstra : Krøkla forl. og media-service, 2004 ISBN 82-995486-5-9 Huldra : sagn og tradisjoner om de underjordiske. tegninger av Tor Morisse. – Oslo: Orion, 2005 ISBN 82-458-0733-8 Dølar på kvalfangst. – Vinstra : Krøkla forl. 2005 ISBN 82-995486-6-7 Nikola Tesla (1856–1943), ekstrahefte av Tidskriftet UFO 1989, ISSN 0800-1758 Spøkelser Fra vår egen tid, Vinstra: Krøkla forlag 2012 ISBN 978-82-995486-7-0 == Referanser ==

Per Ottesen (født 23. desember 1945 i Nord-Fron, død 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Hottie_and_the_Nottie

2023-02-04

The Hottie and the Nottie

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']

The Hottie And The Nottie er en filmkomedie fra 2008, med Paris Hilton, Joel Moore, Christine Lakin og Greg Wilson i hovedrollene. Filmmanuset ble skrevet av Heidi Ferrer, som også skrev manus til TV-serien Dawson's Creek, og dette er den første helaftens spillefilmen regissert av Tom Putnam. Innspillingen av filmen ble påbegynt i januar 2007, og premieredatoen var 8. februar 2008. Den første dagen spilte filmen inn 9 000 USD, noe som økte til nesten 28 000 dollar i løpet av åpningshelgen.

The Hottie And The Nottie er en filmkomedie fra 2008, med Paris Hilton, Joel Moore, Christine Lakin og Greg Wilson i hovedrollene. Filmmanuset ble skrevet av Heidi Ferrer, som også skrev manus til TV-serien Dawson's Creek, og dette er den første helaftens spillefilmen regissert av Tom Putnam. Innspillingen av filmen ble påbegynt i januar 2007, og premieredatoen var 8. februar 2008. Den første dagen spilte filmen inn 9 000 USD, noe som økte til nesten 28 000 dollar i løpet av åpningshelgen. == Handling == Nate Cooper (Joel Moore) har problemer med å finne seg kjæreste. Han kan imidlertid ikke komme over sin første forelskelse, Cristabel Abbott (Paris Hilton), som han gikk sammen med i første klasse på barneskolen. Han reiser til California for å finne henne, og møter der sin nerdete venn Arno (Greg Wilson). Arnos mor (Marianne Muellerleile) har unaturlig store kunnskaper om Cristabel, og hjelper Nate i jakten på henne. Cristabel jogger på stranden hver dag, og det er en rekke menn der som forsøker å få kontakt med henne. Hun er singel, og det er en grunn: Cristabel er fortsatt bestevenn med den samme stygge lille jenta Nate kjente i første klasse, June Phigg (Christine Lakin). Nate reintroduserer seg til Cristabel, og de blir overraskende nok gode venner. Cristabel nekter imidlertid å gå på date med Nate med mindre June også har en date. Nate forsøker å finne en date til June, men guttene trekker seg i det de ser henne. På piren på Santa Monica, møter de tannlegen Johann (Johann Urb), som sier seg villig til å gjøre en makeover på June. Etter hvert som Nate og June blir venner, oppdager Nate sakte med sikkert at det egentlig er June som er drømmejenta hans. == Rolleliste == == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata (en) The Hottie and the Nottie på Internet Movie Database (sv) The Hottie and the Nottie i Svensk Filmdatabas (da) The Hottie and the Nottie i Danmark Nationale Filminstitut (fr) The Hottie and the Nottie på Allociné (nl) The Hottie and the Nottie på MovieMeter (en) The Hottie and the Nottie på AllMovie (en) The Hottie and the Nottie på Turner Classic Movies (en) The Hottie and the Nottie på Rotten Tomatoes (en) The Hottie and the Nottie på Metacritic (en) The Hottie and the Nottie på Box Office Mojo

The Hottie And The Nottie er en filmkomedie fra 2008, med Paris Hilton, Joel Moore, Christine Lakin og Greg Wilson i hovedrollene. Filmmanuset ble skrevet av Heidi Ferrer, som også skrev manus til TV-serien Dawson's Creek, og dette er den første helaftens spillefilmen regissert av Tom Putnam.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hela_Sverige_bakar

2023-02-04

Hela Sverige bakar

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Matprogrammer på TV', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Svenske talentkonkurranser på TV']

Hela Sverige bakar er et svensk konkurranse- og matlagningsprogram på Sjuan siden 2012. Programmet basert på det britiske The Great British Bake Off. Programleder er Tilde de Paula Eby og juryen består av Johan Sörberg og Birgitta Rasmusson. Premieren på den første sesongen ble ny seerrekord for fjernsynskanalen Sjuan; 765 000 seere. Programmet vant Kristallen 2015 for årets beste dokusåpe, hvilket det også var nominert til i 2013 og 2014.En spinoff-sesong, kalt Hela kändis-Sverige bakar, ble sendt på TV4 i 2014 og juniorversjonen Hela Sverige bakar junior høsten og vinteren 2015.

Hela Sverige bakar er et svensk konkurranse- og matlagningsprogram på Sjuan siden 2012. Programmet basert på det britiske The Great British Bake Off. Programleder er Tilde de Paula Eby og juryen består av Johan Sörberg og Birgitta Rasmusson. Premieren på den første sesongen ble ny seerrekord for fjernsynskanalen Sjuan; 765 000 seere. Programmet vant Kristallen 2015 for årets beste dokusåpe, hvilket det også var nominert til i 2013 og 2014.En spinoff-sesong, kalt Hela kändis-Sverige bakar, ble sendt på TV4 i 2014 og juniorversjonen Hela Sverige bakar junior høsten og vinteren 2015. == Programmet == I programmet konkurrerer tolv svenske amatører i å bake, i hver episode ryker en av deltagerne ut etter å ha fått sine retter karaktersatte av en jury. I det siste programmet utpekes vinneren i Hela Sverige bakar. Premien som vinneren får er å gi ut en bakebok. == Referanser == == Eksterne lenker == (sv) Offisielt nettsted Hela Sverige bakar på Facebook Hela Sverige bakar på Instagram (en) Hela Sverige bakar på Internet Movie Database

Bakar er en by i Kroatia beliggende ved Adriaterhavet, en arm av Middelhavet. I byen bor det rundt regnet 3000 innbyggere, og byen er ellers kjent for en malmhavn der skip med inntil 150 000 tonns lasteevne kan anløpe.

https://no.wikipedia.org/wiki/Remiks_Troms%C3%B8

2023-02-04

Remiks Tromsø

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norske avfallsselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Tromsø']

Remiks Tromsø KF er en sammenslåing av Renovasjonen Tromsø kommune, Avfallsbehandling Tromsø KF og Miljøxpert Tromsø KF. Remiks håndterer all innsamling og behandling av husholdningsavfall i Tromsø kommune og i tillegg en stor del av næringslivkundene. Remiks er lokalisert i Ringveien 120 og med returstasjon i Tromsøysundveien 90. Direktør er Bård Jærgensen.

Remiks Tromsø KF er en sammenslåing av Renovasjonen Tromsø kommune, Avfallsbehandling Tromsø KF og Miljøxpert Tromsø KF. Remiks håndterer all innsamling og behandling av husholdningsavfall i Tromsø kommune og i tillegg en stor del av næringslivkundene. Remiks er lokalisert i Ringveien 120 og med returstasjon i Tromsøysundveien 90. Direktør er Bård Jærgensen.

Remiks Tromsø KF er en sammenslåing av Renovasjonen Tromsø kommune, Avfallsbehandling Tromsø KF og Miljøxpert Tromsø KF. Remiks håndterer all innsamling og behandling av husholdningsavfall i Tromsø kommune og i tillegg en stor del av næringslivkundene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norsk-svenske_grense

2023-02-04

Den norsk-svenske grense

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den norske riksgrensen', 'Kategori:Landegrenser', 'Kategori:Sveriges geografi']

Den norsk-svenske grense (i Norge kalt svenskegrensa/svenskegrensen, i Sverige kalt Norska gränsen) er riksgrensen mellom Norge og Sverige. På land er den 1630 km lang regnet fra innerst i Iddefjorden i Østfold til Treriksrøysen i Storfjord i Troms; i tillegg kommer avtalt delelinje i selve fjorden og ut i skjærgården sør for Hvaler. Det er den nest lengste riksgrensen mellom to land i Europa (etter grensen mellom Ukraina og Russland). Store deler av riksgrensen går i ubebodde strøk, fra Østfold til Trysil gjennom skogsområder, lenger nord hovedsakelig gjennom fjellområder.

Den norsk-svenske grense (i Norge kalt svenskegrensa/svenskegrensen, i Sverige kalt Norska gränsen) er riksgrensen mellom Norge og Sverige. På land er den 1630 km lang regnet fra innerst i Iddefjorden i Østfold til Treriksrøysen i Storfjord i Troms; i tillegg kommer avtalt delelinje i selve fjorden og ut i skjærgården sør for Hvaler. Det er den nest lengste riksgrensen mellom to land i Europa (etter grensen mellom Ukraina og Russland). Store deler av riksgrensen går i ubebodde strøk, fra Østfold til Trysil gjennom skogsområder, lenger nord hovedsakelig gjennom fjellområder. == Geografi == På norsk side ligger fra sør til nord fylkene Viken, Innlandet, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark langs svenskegrensen, mens på svensk side ligger lenene Västra Götalands län, Värmlands län, Dalarnas län, Jämtlands län, Västerbottens län og Norrbottens län langs norskegrensen. === Grenseoverganger === Det er 64 allmenne grenseoverganger på vei mellom Norge og Sverige.Europavei 6 ved Svinesund og Riksvei 2 / Riksväg 61 ved Morokulien er de mest trafikkerte grenseovergangene. Andre viktige grenseoverganger er på Europavei 18 ved Ørje Tollsted øst for Ørje, Europavei 14 ved Meråker / Storlien, Europavei 12 ved Umbukta og Europavei 10 på Bjørnfjell. === Jernbaneoverganger === Det er fire jernbaneoverganger mellom Norge og Sverige: Kornsjø i Østfold (Østfoldbanen), øst for Magnor i Hedmark (Kongsvingerbanen), vest for Storlien i Trøndelag (Meråkerbanen) og Bjørnfjell i Nordland (Ofotbanen). === Naturgeografi === Svenskegrensen følger grovt sett vannskillet langs de skandinaviske fjellene, gjerne kalt Kjølen. De viktigste unntakene er: Deler av Kornsjøvassdraget ved Halden drenerer via Sverige tilbake til Iddefjorden på norsk side. Dette er et av få vassdrag som krysser riksgrensen to ganger. Store Le med tilførselselver i Aremark og Marker drenerer til Sverige (Upperudsälven – Vänern – Göta älv – Skagerrak). Rømsjøen i Aurskog-Høland drenerer via Oselva til Töcksfors i Sverige og Upperudsälven/Dalslands kanal og videre slik vannet fra Store Le gjør. Vrangselva og Buåa i Eidskog, og Møkeren og Varaldsjøen i Kongsvinger drenerer til Sverige (Byälven – Vänern – Göta älv – Skagerrak). Femund og Trysilelva drenerer til Sverige (Klaraälven – Vänern – Göta älv – Skagerrak). Med ca. 5000 km2 er dette det største samlede nedbørfeltet i Norge som drenerer til Sverige. Ljøra og Staupåa drenerer til Sverige (Dalälven – Østersjøen). Sørøstre del av Nea-Nidelvvassdraget ligger i Sverige. Sørlivassdraget drenerer til Sverige (Indalsälven – Østersjøen). Muruelva, Linvasselva og Jetnamselva drenerer til Sverige (Ångermanälven – Østersjøen). Østre del av Vefsnavassdraget ligger i Sverige. Siiddasjávri drenerer til Sverige (Luleälven – Østersjøen). == Grensetraktater == Riksgrensen mellom Norge og Sverige er fastlagt av følgende grenseavtaler og hendelser: Grensetraktaten av 1661: Bestemte grensen mellom det av Danmark-Norge til Sverige avståtte Båhuslen mot Smaalenene i Norge. De sørligste 25 km av riksgrensen ble i denne avtalen beskrevet ganske detaljert, og er derved den eldste delen av Norges riksgrense som ble fastlagt nøyaktig. Grensetraktaten av 1751: Hele grensen fra Kornsjø i Østfold til Nesseby i Øst-Finnmark ble gått opp og fastlagt i detalj og grenserøyser bygget, tilsammen ca. 2228 km. Finskekrigen i 1809: Ved Sveriges avståelse av Finland i 1809 ender svenskegrensen ved Treriksrøysen i Troms. Unionstiden med Sverige 1814-1905: Svenskegrensen var fortsatt en riksgrense, ettersom Norge gjennom unionsavtalen var et selvstendig rike - ikke en del av Sverige. I praksis var grensen åpen for grensepasseringer uten kontroll i unionstiden. == Se også == Norges riksgrense Finskegrensen Russegrensen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Norway-Sweden border – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Norway-Sweden border – galleri av bilder, video eller lyd på Commons norgeshistorie.no Noregs grenser: det historiske målebord av Øystein Lydik Idsø Viken Riksgrenser Arkivert 24. juni 2017 hos Wayback Machine. Statens kartverk (pdf)

Den norsk-svenske grense (i Norge kalt svenskegrensa/svenskegrensen, i Sverige kalt Norska gränsen) er riksgrensen mellom Norge og Sverige. På land er den 1630 km lang Om riksgrenser på Statens kartverk] regnet fra innerst i [[Iddefjorden i Østfold til Treriksrøysen i Storfjord i Troms; i tillegg kommer avtalt delelinje i selve fjorden og ut i skjærgården sør for Hvaler.

https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%A5psattest

2023-02-04

Dåpsattest

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Dåpen']

En dåpsattest er en attest som gis ved dåp.

En dåpsattest er en attest som gis ved dåp. == Innhold == Slektsnavn, fornavn og ev. mellomnavn Fødselsdato og fødselssted Dåpsdato og dåpssted Foreldres slektsnavn, fornavn og ev. mellomnavn == Eksterne lenker == Velkommen til dåp

En dåpsattest er en attest som gis ved dåp.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandnes_Ulf

2023-02-04

Sandnes Ulf

['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Fotballag etablert i 1911', 'Kategori:Fotballag i Sandnes', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Sandnes Ulf', 'Kategori:Språkvask 2023-02']

Sandnes Ulf er en fotballklubb fra Sandnes i Rogaland. Klubben ble stiftet 1. juni 1911 som Sportsklubben Ulf. I 1987 ble navnet endret til Ulf-Sandnes. Før 2004-sesongen fusjonerte klubben med Sandnes FK, og fikk sitt nåværende navn. Sandnes Ulf er den største fotballklubben i byen med om lag 1 050 medlemmer fordelt på over 70 lag. Klubbens lag spiller i OBOS-ligaen. Hjemmekamper spilles på Østerhus Arena.

Sandnes Ulf er en fotballklubb fra Sandnes i Rogaland. Klubben ble stiftet 1. juni 1911 som Sportsklubben Ulf. I 1987 ble navnet endret til Ulf-Sandnes. Før 2004-sesongen fusjonerte klubben med Sandnes FK, og fikk sitt nåværende navn. Sandnes Ulf er den største fotballklubben i byen med om lag 1 050 medlemmer fordelt på over 70 lag. Klubbens lag spiller i OBOS-ligaen. Hjemmekamper spilles på Østerhus Arena. == Tabellen 2023 == == Historie == Fotballen i Sandnes kom direkte fra sportens hjemland, England, da de to britiske brødrene Arnold og Hubert Thomas flyttet til byen i 1907. Det gikk ikke lang tid før de etablerte byens første fotballklubb, Sandnes Fodboldforening, men klubben forsvant igjen da de noen år senere flyttet hjem til England igjen. Interessen og lysten til å spille fotball blant byens ungdommer hadde uansett blitt sådd, men uten klubb, bane og organisering ble det hele mer eller mindre tilfeldig. 3. mai 1911 tok ni unge menn initiativ til et møte i Turnhallen, og dette møtet ble starten på Sportsklubben Ulf. På ekstraordinær generalforsamling 27. juni samme år var det kommet inn tre navneforslag på den nye klubben. «Smart» og «Gann» ble droppet til fordel for «Ulf» – for øvrig foreslått av Arnulf Asserson. «Et vakkert navn, kort, greit og klangfullt,» står det i møtereferatet. Nils Voss, som vant OL-gull i turn i 1912, ble Ulfs første formann, og med seg i styret hadde han blant annet Jonas B. Øglænd, barnebarn av den mer kjente Jonas Øglænd. Klubbens første regnskap viste en omsetning på 88 kroner og 84 øre. Til sammenligning var omsetningen i 2012 nærmere 40 millioner kroner. I 1916 besluttet styret å ta i bruk nye drakter. Etter å ha vært innom både lilla og blå- og hvitstripete trøyer, falt valget på lyseblå skjorte med hvite bukser. De første årene etter stiftelsen leide klubben forskjellige marker til å spille på. Noe senere fant man frem til et midlertidig «hjem» på den såkalte Pilesletta, der Gand videregående skole holder til i dag. På Pilesletta ble det arrangert både kamper og treninger. Det var her de første sportslige suksessene fant sted; Kretsmester i klasse B i 1917 og opprykk til klasse A i Landsdelsserien i 1919, som var den tids høyeste nivå. === 1920-tallet og nytt stadion === Utover 1920-tallet vokste idéen om et nytt idrettsanlegg. I bresjen gikk diplomingeniør Jac M. Petersen (tilsvarende dagens byplansjef). Sandnes stadion åpnet i 1927. I de to årene byggingen av banen pågikk, var Petersen tilstede fem kvelder i uken etter endt arbeidsdag. Han planla, skaffet penger og deltok aktivt i selve arbeidet. I de fem påfølgende årene var han også formann i Sportsklubben Ulf, og ble utnevnt til klubbens første æresmedlem. Med ny stadion åpnet også muligheten seg for andre idrettsgrener. I 1928 startet man opp egen friidrettsavdeling, hvor klubben i de kommende årene gjorde seg bemerket med flere NM- og KM-medaljer. I 1948 ble Ulf norgesmestere for 10-mannslag i kappgang. === Storhetstiden på 1930-tallet === Fra 1926 og utover 1930-tallet havnet fotballaget på topp tre-plasseringer i klasse A (nivå 1) seks år på rad, i tillegg til at det ble etablere rekrutt- og juniorlag. Før krigen fantes det på det meste fire lag i Ulf. Sesongene til Ulf i Norgesserien (etablert i 1937) Ulf deltok i alle sesongene i Distrikt V, gruppe B: 1937/1938-sesongen: Ulf endte på 5.-plass av 7 lag i sin gruppe 1938/1939-sesongen: Ulf endte på 5.-plass av 7 lag i sin gruppe 1939/1940-sesongen: Ble avbrutt på grunn av 2. verdenskrig. Ulf lå på sisteplass med to poeng da sesongen ble avbrutt.I den første Norgesserien etter 2. verdenskrig (sesongen 1947/1948), som også ble den siste sesongen for daværende Norgesserien, deltok ikke Ulf. De røk ut i kvalifiseringen som ble spilt i sesongen 1946/1947. Dette var en kvalifiseringssesong med lokale kvalifiseringsligaer som skulle avgjøre hvilke lag som fikk delta i Norgesserien 1947/1948. === 2. verdenskrig (1940-45) === I løpet av klubbens 30 første år hadde organisasjonen gått fra å være en guttegjeng som spilte ball på noen lånte gressflekker, til å bli et idrettslag med over 100 medlemmer, aktiv innen flere idrettsgrener og med et moderne idrettsanlegg. I forbindelse med krigsårene ble det innført idrettsboikott i Norge og Ulf måtte etter hvert levere klubbens arkiver og materiell til de som da tok over styringen av klubben. I stedet ble det arrangert illegale kamper og turneringer, hvor det hemmelige laget «Lyn» fra Sandnes var ett av innslagene. === Etterkrigstiden og ekspansjon av idrettsgrener (1945-1965) === Etter frigjøringen i mai 1945 gikk det ikke mange ukene før klubben igjen var i full virksomhet. I årene som fulgte skjedde det mye. Friidrettsavdelingen gikk ut og etablerte sin egen klubb, Sandnes Idrettslag, mens Ulf startet aktivitet innen flere andre idrettsgrener som blant annet håndball, ski, skøyter og orientering. I forbindelse med 17. mai samme året ble klubbens nye fane innviet – den samme fane som fortsatt brukes i dag. Håndballgruppen ble raskt populær, både for damer og menn, og ble spilt både på stadions hovedbane og i området rundt. Allerede første året ble Ulf «bymester» etter å ha beseiret SAIF og Sandnes idrettslag. På årsmøtet i 1965 ble det vedtatt å melde Ulf ut av håndballforbundet og en ny klubb ble stiftet under navnet Sandnes håndballklubb. === Ny storhetstid (50- og 60-tallet) === På fotballbanen ble resultatene stadig bedre mot slutten av femtitallet og utover i sekstiårene. I 1956 ble det spilt kvalifisering om opprykk til Hovedserien, Norges høyeste nivå. I første kamp ble IK Start beseiret 6–3, mens det ble 0–2 tap for Årstad på Brann stadion. Fem år senere, i klubbens 50-årsjubileum, deltok man igjen i kvalifiseringsspillet til Hovedserien, men med uavgjort mot henholdsvis Start og Brann glapp opprykket igjen. Som et plaster på såret ble 60-tallet tiåret klubben gjorde seg bemerket i Norgesmesterskapet ved å komme til 4. runde tre ganger. I 1961 ble det 0-1-tap etter ekstraomganger mot Moss. Trolig var det over 6 000 tilskuere på Sandnes stadion denne dagen. I 1963 ble det 1–2-tap i 4. runde for regjerende Norgesmester Gjøvik/Lyn, mens det i 1968 ble 2–1-tap for Brann i Bergen på Brann stadion. A-laget spilte for det meste på nivå 2 i disse årene og kjempet om opprykk til Hovedserien. Også i ungdomsavdelingen grodde det godt fra tidlig 50-tallet, og man utvidet jevnlig med stadig yngre årsklasser. I 1958 ble klubben landets beste klubb i antall ferdighetsmerker og fikk pokal fra fotballforbundet. Guttelag, småguttelag og knottelag sørget for at medlemstallet stadig økte, og ved 50-årsjubileumet i 1961 var man blitt over 250 medlemmer. Årsrapporten fra 1967 kunne melde at det aldri tidligere hadde vært så stor aktivitet i ungdomsavdelingen som til da. === Generasjonsskifte og smaken av toppfotball (70-tallet) === Etter et generasjonsskifte på A-laget mot slutten av 60-tallet tok unge, lovende Sandnes-gutter som Rune Svarstad, Gunnar Vigesdal, Marvid Skjæveland, Kåre Vatne og Rolf Stangeland over stafettpinnen. I 1969 ledet laget sin 3. divisjonsavdeling gjennom hele sesongen, men måtte beseire Bergenslaget Varegg i kvalifisering over to kamper før opprykket til nivå to var sikret. Med 1–1 på Sandnes stadion var ikke forventningene store da laget reiste til Bergen, men da Gunnar Vigesdal laget kampens eneste mål i hans kamp nr. 100 for Ulf, kunne jubelen slippes løs. De neste tre sesongene spilte klubben på landets nest høyeste nivå og møtte jevnlig gamle fotballstorheter som Odd, Mjøndalen, Frigg og Østsiden. Skuffelsen med A-lagets nedrykk fra nivå to i 1972 fikk et plaster på såret når klubbens lovende småguttelaget sikret kretsmesterskapet både i 1972 og 1973. I Norway Cup spilte laget seg helt frem til finalen på Bislett, hvor det ble et knepent tap for danske Lyngby. === 1978: «Det store bilåret» === I 1978 bestemte styret seg for å satse friskt på å bli en toppklubb igjen. «Det store bilåret» kjenner de fleste som er oppvokst i Sandnes til – året da 18 lyseblå Fiater var å se overalt i byens gater. Styret hadde ikke årsmøtets samtykke til å ta opp lån og valgte derfor å stå som personlige garantister. Ved årsmøtet ble de imidlertid fritatt for sin personlige garanti, noe som førte til mange påfølgende tunge økonomiske år for klubben. === Det magre 80- og 90-tallet === Fotballen i Sandnes på 1980-tallet var for det meste preget av lokale uenigheter og kniving bydelsklubbene i mellom. Like nord og sør hadde Viking FK og Bryne FK etablert seg som toppfotballklubber og de lyseblå måtte finne seg i å kjempe på nivå tre og fire. På den positive siden fikk barne- og ungdomsavdelingen et større fokus og klubben utvidet stadig med nye baner og yngre årsklasser. Medlemstallet vokste til over 600, og klubben gjorde seg bemerket på mange områder. HC-laget ble startet i 1984 og i 1990 vant man Sandnes kommunes kulturpris. I perioden 1984 til 1996 vant HC-laget flere ganger A-klassen i landsstevne, og representerte også Norge i en internasjonal turnering i Skottland. Spillere ble rekruttert fra hele regionen og Ulf ble en foregangsklubb på arbeidet for handikappede. Etter å ha blitt et idrettslag som kun drev med fotball, og med et ønske om å knytte klubben nærmere byen foreslo styret i 1987 å oppdatere klubbens navn. Årsmøtet samme år gikk enstemmig inn for å endre navn til Ulf-Sandnes. Høsten 1996 gikk Ulf-Sandnes med i et samarbeid med de andre klubbene i byen i et forsøk på å skape en stabil toppfotballklubb. Sandnes Fotballklubb ble opprettet, etter modell fra FK Haugesund, og fikk i 1997 overta Ulf-Sandnes’ plass i divisjonssystemet, ettersom de var det høyest plasserte laget av samarbeidsklubbene. For første gang på 87 år hadde ikke de lyseblå stilt med eget A-lag, men i 1998 kunne man igjen begynne på ny i 6. divisjon. På tre år ble det tre opprykk, slik at man i anledning klubbens 90-årsjubileum igjen var tilbake i 3. divisjon (nivå 4). == Sandnes Ulf etter fusjonen vinteren 2003/04 == Samarbeidsklubben Sandnes FK hadde siden sin oppstart i 1997 hatt variable prestasjoner. Klubben hadde vært oppe i 2. divisjon, for så å streve noen år i 3. divisjon igjen, og hadde ikke gitt den samlende effekten for byen man hadde håpet på. Skrantende engasjement og økonomi gjorde at det høsten 2003 ble innledet samtaler om en mulig innlemmelse av Sandnes FK i Ulf-Sandnes. Begge lag spilte i 2003-sesongen i 3. divisjon, men der Ulf-Sandnes avsluttet sesongen med nedrykk til 4. divisjon, klarte Sandnes FK med minst mulig margin å sikre seg opprykk tilbake til 2. divisjon etter å ha beseiret Buøy på overtid i opprykkskvalifiseringen. Drømmen om 2. divisjonsspill for de lyseblå var igjen mulig, og eneste betingelsen var navnebytte fra Ulf-Sandnes til Sandnes Ulf. På årsmøtet i februar 2004 ble sammenslåingen vedtatt og Sandnes Ulf med sine himmelblå drakter var klar for nivå 3 i norsk fotball. En lang og kronglete vei tilbake mot toppfotballen hadde imidlertid gitt gode muligheter til å la barne- og ungdomsarbeidet vokse frem. I år 2000 ble «Ulf-skolen» opprettet, hvor spillere fra 5 til 12 år har felles treningssamlinger i Sandnes idrettspark. Med over 750 klubbmedlemmer og 45 påmeldte lag i serien var Sandnes Ulf blitt større enn noensinne. === Tilbake til toppfotballen === I 2004, som var klubbens første år under navnet Sandnes Ulf, endte laget på 8.-plass. I 2005 endte klubben på 4.-plass (9 poeng bak FK Haugesund som rykket opp) etter å ha vært med i opprykkstriden i en liten periode på høstparten. Inntoget av Bryne-veteran, og solabu, Asle Andersen på trenersiden i 2006, tilførte etterlengtet profesjonalisering og modernisering av A-lagsopplegget. I 2006 endte klubben på 2.-plass etter å ha kjempet om opprykk i store deler av sesongen. En svak periode etter sommerferien ødela derimot opprykkssjansene i 2006. Sandnes Ulf endte 11 poeng bak den suverene avdelingsvinneren Mandalskameratene, og seks poeng foran 3.-plassen. I 2007 kjempet klubben i toppen av tabellen sesongen igjennom, og kronen på verket kom i siste serierunde i et pøsende regnvær foran 2650 sandnesgauker. Lørdag 27. oktober 2007 ble FK Arendal slått 3-1, i en kamp der Arendal først tok ledelsen. Toppscorer for Sandnes Ulf i 2007, Morten Eriksen, ble lagets store helt med to viktige mål. Eivind Ellingsen ordnet 3-1 på overtid. Klubben var tilbake på nivå to, for første gang på nesten førti år! Utdypende artikkel: Sandnes Ulf i 2007 === Nedrykk fra Adeccoligaen 2008 === Utdypende artikkel: Sandnes Ulf i 2008Sandnes Ulf åpnet sesongen på en særdeles god måte og var det store overraskelseslaget i divisjonen. Etter ni serierunder lå Sandnes Ulf på kvalifiseringsplassen. Da hadde de vunnet fire kamper, men at de kun vant én kamp i løpet av de siste 21 kampene, gjorde at Sandnes Ulf til slutt havnet i nedrykksstriden. Da Sandnes Ulf vant 4-2 borte mot Moss 3. august, var det ytterst få som trodde Sandnes-laget kunne rykke ned. Men deretter ble det 14 kamper på rad uten seier, noe som gjorde at de fem poengene laget tok i denne perioden ble ett poeng for lite. Alta avsluttet sterkt og gikk forbi Sandnes Ulf før siste serierunde. Før siste serierunde lå Alta det ene poenget foran og møtte Løv-Ham borte. Sandnes Ulf møtte Nybergsund Trysil og var avhengig av resultatet i Alta-kampen. Alta tapte 0-3, men Sandnes Ulf tapte og rykket ned til 2. divisjon etter den ene sesongen i Adeccoligaen. === Nytt opprykk i 2009 === Utdypende artikkel: Sandnes Ulf i 2009Etter nedrykket fra Adeccoligaen i 2008 ble det gjort store utskiftninger i stallen før 2009-sesongen. Til tross for en spillerstall med relativt ung gjennomsnittsalder, ble Sandnes Ulf regnet som den store favoritten til å vinne avdeling 3 sammen med Randaberg. Sandnes Ulf åpnet sesongen med fire strake seire og etter 5-1-seieren borte mot Fredrikstad 2 i tredje serierunde ledet Sandnes Ulf serien. 18 seriekamper gikk det før sesongens første og eneste tap kom. Tapet kom mot serietoer Vard som kuttet ned avstanden til seks poeng på tabellen, som skapte noe spenning inn mot sluttfasen av sesongen. Med tre kamper igjen kunne Sandnes Ulf sikre opprykket hjemme mot Nest Sotra 11. oktober. Sandnes Ulf vant 11-0, og ettersom målforskjellen var klart bedre enn Vards på 2.-plass, ble opprykket feiret etter Nest Sotra-kampen. Grunnet Sandnes Ulfs opp- og nedrykk de tre siste sesongene, laget komikerne Raske Menn en sang som omhandlet nettopp Sandnes Ulfs opp- og nedrykk, en sang som ble sunget under NRKs fotballgalla Gullballen 6. november. === Opprykk til Tippeligaen i 2011 === Etter en fantastisk 2011-sesong da klubben fylte 100 år, ble Sandnes Ulf klar for Tippeligaen. Før sesongen ble laget forsterket med blant annet Kamal Saaliti, Aksel Berget Skjølsvik og Edier Frejd. Sesongen ble innledet med seks tap på de første åtte kampene, og det så virkelig mørkt ut. Ryktet sier at laget hadde 1700 i odds for å klare opprykk etter disse kampene, men så startet den store oppturen. Laget vant 12 av de 13 neste kampene, og Sandnes Ulf var med i kampen om opprykk. I sesongens nest siste kamp ble opprykket sikret i hjemmekampen mot Løv-Ham. Sandnes Ulf vant 6-0, samtidig som Ham-Kam tapte 1-4 for Sandefjord. == Sesong for sesong == == Trenere == Fram til midten av 60-tallet var det vanlig at klubben hadde to trenere - en som tok seg av treningene vinterstid og en som overtok når kampene nærmet seg og treningene startet utendørs. == Flest kamper for klubben == Listen er oppdatert pr. 1. januar 2012 == Flest mål for klubben == Listen er oppdatert pr. 1. januar 2012 * Mål for sesongen 1934 ikke medberegnet på grunn av manglende dokumentasjon == Spillerstall == Oppdatert 23. januar 2023. === Utlånte spillere === == Profiler == == Litteratur == Frank Bertelsen m. fl. (2011). 100 år med lyseblå kjærlighet; Sandnes Ulf 1911-2011. Dreyer Bok. Olav Kåre Nygaard & Lars Strusshamn (2001): Ulf-Sandnes gjennom 15 år, 1986-2001 Odd Fladen, Petter Tjessheim & Lars Strusshamn (1986): Sportsklubben Ulf gjennom 75 år, 1911-1986 == Referanser == == Eksterne lenker == Sandnes Ulfs nettsted Øster Hus Arena - Nordic Stadiums

Sandnes Ulf åpnet sesongen på en særdeles god måte og var det store overraskelseslaget i divisjonen. Etter ni serierunder lå Sandnes Ulf på kvalifiseringsplassen.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_J._Mitchell

2023-02-04

George J. Mitchell

['Kategori:Alumni fra Georgetown University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Personer fra Kennebec County i Maine', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av libanesisk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Maine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

George John Mitchell (født 20. august 1933 i Waterville i Maine i USA) er en amerikansk politiker og jurist. Han var demokratenes leder i USAs senat 1989–1995. Ettersom demokratene var i majoritet hele denne perioden, var han majoritetsleder like lenge som han ledet den demokratiske gruppen.

George John Mitchell (født 20. august 1933 i Waterville i Maine i USA) er en amerikansk politiker og jurist. Han var demokratenes leder i USAs senat 1989–1995. Ettersom demokratene var i majoritet hele denne perioden, var han majoritetsleder like lenge som han ledet den demokratiske gruppen. == Liv og virke == === Bakgrunn === Faren, som også het George John Mitchell, var arbeider, og moren Mary Saad var en innvandrer fra Libanon. Mitchell avla i 1954 grunneksamen ved Bowdoin College. Han avla så i 1961 juristeksamen ved Georgetown University Law Center. === Politikk === Mitchell var demokratenes kandidat i guvernørvalget i 1974 i Maine. Han tapte valget mot James B. Longley; for første gang i delstatens historie fikk Maine dermed en partipolitisk ubundet guvernør. Mitchell var dommer i en føderal domstol 1979–1980. Han tiltrådte den 17. mai 1980 som senator for Maine, etter at Edmund Muskie var blitt USAs utenriksminister. Mitchell ble i 1982 valgt til en hel mandatperiode, ble gjenvalgt 1988, men stilte ikke til gjenvalg i 1994. USAs president Bill Clinton tilbød ham i 1994 en utnevnelse til USAs høyesterett, men Mitchell takket nei. Følgende år takket han ja til å bli USAs særskilte utsending for Nord-Irland. Mitchell ledet forhandlingene som ledet til Langfredagsavtalen mellom Storbritannias og Irlands regjeringer og for partier i Nordirland. Mitchell ble også utnevnt av Clinton til å lede gruppen som utarbeidet rapporten om konflikten mellom Israel og Palestina i begynnelsen av Andre intifada. Rapporten ble fremlagt 30. april 2001 og fikk navnet Mitchellrapporten. Den 22. januar 2009 ble han av den nyvalgte president Barack Obama utpekt som spesialrådgiver for Midtøsten. Han var så med på å forberede de gjenopptatte fredssamtaler i september 2010. Han ledet også den amerikanske delegasjon til Palestine Investment Conference i juni 2010. President Obama kunngjorde den 13. mai 2011 Mitchells fratreden fra vervet fra 20. mai 2011.I 2015 utgav han sine memoarer, The Negotiator. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) George J. Mitchell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) George J. Mitchell – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) George J. Mitchell på Internet Movie Database (en) George J. Mitchell hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek

George John Mitchell (født 20. august 1933 i Waterville i Maine i USA) er en amerikansk politiker og jurist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Division_1_i_fotball_for_menn_(Sverige)

2023-02-04

Division 1 i fotball for menn (Sverige)

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballserier', 'Kategori:Fotballturneringer i Sverige']

Division 1 er det tredje nivået i svensk herrefotball. Ligaen består av to avdelinger, norra og södra.

Division 1 er det tredje nivået i svensk herrefotball. Ligaen består av to avdelinger, norra og södra. == Division 1 sesongene 1924/1925-1986 == Division 1 var sesongene 1924/1925–1986 svensk herrefotballs øverste divisjon. Det offisielle navnet var imidlertid Allsvenskan. Før 1987-sesongen ble det foretatt en serieomlegging der nivået tilsvarende andredivisjon byttet navn til 'Division 1', og et nytt serienivå, kalt 'Division 2' ble opprettet. == Division 1 sesongene 1987-2000 == Division 1 var svensk herrefotballs andredivisjon mellom 1987 og 1999. Divisjonen var sammensatt av to grupper; Nordre og Søndre med 14 lag i hver gruppe. Et unntak fra dette var sesongene 1991 og 1992 da 'Division 1' besto av 4 grupper (Nordre, Søndre, Vestre og Østre). I 2000 ble 'Division 1' gjort om til Superettan. == Division 1 sesongene 2000-2005 == Division 1 var i sesongene 2000-2005 synonymt med Superettan, og et uoffisielt navn på denne serien. == Division 1 fra og med sesong 2006 == Division 1 er i dag (fra 2006-sesongen) en geografisk todelt serie. Til tross for navnet er dette nå tredje høyeste nivå i det svenske seriesystemet, under Superettan og Allsvenskan samt over de seks Division 2-ligaene. Ligaen er delt inn i en søndre- og en nordre-del hver med 14 lag. De offisielle navnene som Sveriges fotballforbund benytter er "Div. 1 södra" respektive "Div. 1 norra". Division 1 fungerer fra og med 2006 på følgende måte: De to lagene som vinner sin avdeling flyttes opp til Superettan De to lagene som kommer på andreplass i sin avdeling må spille kvalifisering mot lagene på 13.- og 14.-plass i Superettan De tre lagene som kommer på plassene 12-14 i 'Division 1' flyttes ned i 'Division 2' og erstattes med avdelingsvinnerne der.For 2007-sesongen ble de to første lagene i 'Division 1' flyttet direkte opp til Superettan og kun to lag fra hver 'Division 1'-avdeling ble flyttet ned. Dette på grunn av endringer i seriesystemet. === Bakgrunn === I sesongene 2000-2005 måtte vinnerne i 'Division 2' spille kvalifisering mot hverandre for å få avgjort hvilket lag som skulle rykke opp til Superettan. Dette ble sett på som uheldig da mange mente at avdelingsvinnerne i prinsippet burde rykke opp. I forbindelse med serieomleggingen i 2006 ble dette gjort om og håpet er at med dette blir steget opp til Superettan blir mindre for klubbene. == Serievinnere == === 1987–1990 === === 1991–1992 === ==== Vårserier ==== ==== Høstserier ==== === 1993–1999 === === 2006– === == Eksterne lenker == (sv) Offisielt nettsted

| region = UEFA

https://no.wikipedia.org/wiki/Frivillighet_Norge

2023-02-04

Frivillighet Norge

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Etableringer i 2005', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner']

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Sammenslutningen har mer enn 300 medlemsorganisasjoner fra alle deler av frivillig sektor, som representerer mer enn 50 000 lokale lag og foreninger. Organisasjonen ble stiftet 19. september 2005. Frivillighet Norge arbeider for å sikre frivillighetspolitikken i Norge for at organisasjonene skal ha tilgang til langsiktige, etisk forsvarlige inntektskilder. Sammenslutningen arbeider også for et best mulig samspill mellom frivillige virksomheter i saker av felles interesse. Medlemskap i Frivillighet Norge er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Frivillighet Norge deler hvert år ut den nasjonale Frivillighetsprisen til en person, lokal forening eller en gruppe som har gjort en bemerkelsesverdig frivillig innsats. Frivillighet Norge drifter også rekrutteringsportalen Frivillig.no, en nasjonal oppslagstavle for frivillige oppdrag. Generalsekretær er Stian Slotterøy Johnsen og styreleder er Heiki Holmås (2018).

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Sammenslutningen har mer enn 300 medlemsorganisasjoner fra alle deler av frivillig sektor, som representerer mer enn 50 000 lokale lag og foreninger. Organisasjonen ble stiftet 19. september 2005. Frivillighet Norge arbeider for å sikre frivillighetspolitikken i Norge for at organisasjonene skal ha tilgang til langsiktige, etisk forsvarlige inntektskilder. Sammenslutningen arbeider også for et best mulig samspill mellom frivillige virksomheter i saker av felles interesse. Medlemskap i Frivillighet Norge er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Frivillighet Norge deler hvert år ut den nasjonale Frivillighetsprisen til en person, lokal forening eller en gruppe som har gjort en bemerkelsesverdig frivillig innsats. Frivillighet Norge drifter også rekrutteringsportalen Frivillig.no, en nasjonal oppslagstavle for frivillige oppdrag. Generalsekretær er Stian Slotterøy Johnsen og styreleder er Heiki Holmås (2018). == Styreledere == Sven Mollekleiv (2005-2010) Petter Eide (2010-1011) Helen Bjørnøy (2011-2013) Sturla Stålsett (2013-?) Heiki Holmås (?- ) == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Sammenslutningen har mer enn 300 medlemsorganisasjoner fra alle deler av frivillig sektor, som representerer mer enn lokale lag og foreninger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Gillibrand

2023-02-04

Kirsten Gillibrand

['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kandidater til presidentvalget i USA 2020', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra New York', 'Kategori:Kvinnelige senatorer i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Albany', 'Kategori:Senatorer fra New York']

Kirsten Elizabeth Rutnik Gillibrand (født 9. desember 1966 i Albany i New York i USA) er en demokratisk politiker som da hun ble valgt inn var den yngste senator i USAs senat. Den 7. november 2006 ble hun valgt som kongressrepresentant for New Yorks 20. distrikt i USAs kongress. Hun er den første demokrat som representerer dette distriktet etter Edward W. Pattison i 1978. Den 23. januar 2009 ble Gillibrand utnevnt av New Yorks guvernør David Paterson for å overta i senatet etter statens tidligere juniorsenator Hillary Rodham Clinton, som hadde måttet fratre fordi hun ble utenriksminister i Barack Obamas regjering. Gillibrand var 42 år ved utnevnelsen, og var dermed USAs yngste senator. Den 15. januar 2019 kunngjorde hun at hun ville stille som kandidat ved presidentvalget i USA 2020. Hun trakk seg 28. august samme år.

Kirsten Elizabeth Rutnik Gillibrand (født 9. desember 1966 i Albany i New York i USA) er en demokratisk politiker som da hun ble valgt inn var den yngste senator i USAs senat. Den 7. november 2006 ble hun valgt som kongressrepresentant for New Yorks 20. distrikt i USAs kongress. Hun er den første demokrat som representerer dette distriktet etter Edward W. Pattison i 1978. Den 23. januar 2009 ble Gillibrand utnevnt av New Yorks guvernør David Paterson for å overta i senatet etter statens tidligere juniorsenator Hillary Rodham Clinton, som hadde måttet fratre fordi hun ble utenriksminister i Barack Obamas regjering. Gillibrand var 42 år ved utnevnelsen, og var dermed USAs yngste senator. Den 15. januar 2019 kunngjorde hun at hun ville stille som kandidat ved presidentvalget i USA 2020. Hun trakk seg 28. august samme år. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (en) Kirsten Gillibrand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Kirsten Gillibrand på Twitter Kirsten Gillibrand på Facebook Kirsten Gillibrand på Instagram Kirsten Gillibrand på YouTube (en) Kirsten Gillibrand hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek (en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission (en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org (en) Opptredener på C-SPAN-programmer (en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart (en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues (en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com (en) Kongressprofil hos GovTrack.us (en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times (en) Profil hos Ballotpedia

Kirsten Elizabeth Rutnik Gillibrand (født 9. desember 1966 i Albany i New York i USA) er en demokratisk politiker som da hun ble valgt inn var den yngste senator i USAs senat.

https://no.wikipedia.org/wiki/SMB_Norge

2023-02-04

SMB Norge

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1992', 'Kategori:Norske næringslivsorganisasjoner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

SMB Norge (tidligere Bedriftsforbundet) er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter. Den ble etablert i 1992. Forbundet arbeider for å påvirke næringspolitikken til beste for småbedriftene, og driver også kursaktiviteter, rådgivning for medlemmene og nettsiden www.dinbedrift.no

SMB Norge (tidligere Bedriftsforbundet) er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter. Den ble etablert i 1992. Forbundet arbeider for å påvirke næringspolitikken til beste for småbedriftene, og driver også kursaktiviteter, rådgivning for medlemmene og nettsiden www.dinbedrift.no == Bakgrunn == Det var et sterkt engasjement mot delingsmodellen som var grunnlaget for dannelsen av det som i dag er SMB Norge. Mange bedriftsledere følte at de manglet politikere og organisasjoner som stod på deres side. Bedriftslederne uttalte at NHO først og fremst ivaretok de store bedriftenes interesser og etterlyste en organisasjon som tok mindre bedrifter på alvor. Det første offisielle årsmøtet til Norsk Bedriftsforbund gikk av stabelen på Skjetten 24. oktober 1992. Her ble det vedtatt et 10-punkts næringspolitisk program som grunnlag for interesseorganisasjonen for mindre bedrifter. == Covid 19 == SMB Norge spilte en sentral rolle i utformingen av en rekke støtteordninger for norsk næringsliv i kjølvannet av pandemien som brøt ut i 2020. Sammen med blant annet NHO og Virke var SMB Norge med i et utvalg som hadde tett dialog med regjeringen da detaljene i Kompensasjonsordningen for næringslivet ble utarbeidet. SMB Norge ble invitert med i utvalget av finansminister Jan Tore Sanner for å ivareta de minste bedriftenes interesser. == Nytt navn == Under forbundets kongress i Drammen i juni 2019 ble det vedtatt å bytte navn til SMB Norge. Organisasjonen har per juni 2021 cirka 5500 medlemsbedrifter over hele landet. SMB Norge er organisert i seks regioner som alle har eget regionstyre. Organisasjonens øverste organ er kongress som avholdes hvert annet år, og som består av delegater fra de ulike regionene. Antall delegater som hver region kan sende til kongress blir bestemt av hvor mange medlemmer hver region har i forkant av kongressen. Under kongressen velges et Forbundsstyre som sitter frem til neste kongress. == Mandat == SMB Norges mandat er å jobbe for bedre rammevilkår for landets små og mellomstore bedrifter. Organisasjonen har et eget næringspolitisk program som oppdateres hvert andre år. SMB Norge har vært blant de tydeligste pådriverne for endringer i sykelønnsordningen og reduksjon i formuesskatt på arbeidende kapital. SMB Norge driver også kursaktiviteter og rådgivning for medlemmene. SMB Norge driver også fagnettstedet www.dinbedrift.no. == Administrasjon == Organisasjonens hovedkontor ligger i Oslo. Administrerende direktør er tidligere stortingspolitiker Jørund Rytman. Organisasjonens ledergruppe består i tillegg av kommunikasjonssjef Joachim Dagenborg og salg- og markedssjef Are Jerstad. SMB Norge er medlem av den europeiske organisasjonen SMEUnited (til 2018 UEAPME). == Tidligere ledere == Olaf Henning Thommessen (2016-2021) == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted

SMB Norge (tidligere Bedriftsforbundet) er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter. Den ble etablert i 1992.

https://no.wikipedia.org/wiki/Carolyn_B._Maloney

2023-02-04

Carolyn B. Maloney

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra New York', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Greensboro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Carolyn Bosher Maloney (født 19. februar 1948 i Greensboro i Nord-Carolina i USA) er en amerikansk demokratisk kongressrepresentant for staten New Yorks 19. distrikt. Distriktet omfatter deler av Manhattan og Queens.

Carolyn Bosher Maloney (født 19. februar 1948 i Greensboro i Nord-Carolina i USA) er en amerikansk demokratisk kongressrepresentant for staten New Yorks 19. distrikt. Distriktet omfatter deler av Manhattan og Queens. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Carolyn B. Maloney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Carolyn B. Maloney på Twitter Carolyn B. Maloney på Twitter Carolyn B. Maloney på Facebook Carolyn B. Maloney på Instagram Carolyn B. Maloney på YouTube (en) Carolyn B. Maloney hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek

Carolyn Bosher Maloney (født 19. februar 1948 i Greensboro i Nord-Carolina i USA) er en amerikansk demokratisk kongressrepresentant for staten New Yorks 19.

https://no.wikipedia.org/wiki/Utviklingsselskapet_for_n%C3%A6ringsliv_p%C3%A5_Vestlandet

2023-02-04

Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1969', 'Kategori:Historisk næringsliv i Norge', 'Kategori:Opphør i 1994']

Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet ble etablert i 1969 på basis av Vestlandsutvalget, ledet av stortingsrepresentant Ingvald Ulveseth. Med base på Chr. Michelsens Institutt skulle selskapet være et bindeledd mellom forskning, næringsliv og myndigheter. Det tok initiativ til en rekke utviklingsprosjekter, blant annet Norges første opplæringsprogram for etablerere. For sin bedriftsveiledning hadde selskapet som motto å «vite hvem som vet hva».

Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet ble etablert i 1969 på basis av Vestlandsutvalget, ledet av stortingsrepresentant Ingvald Ulveseth. Med base på Chr. Michelsens Institutt skulle selskapet være et bindeledd mellom forskning, næringsliv og myndigheter. Det tok initiativ til en rekke utviklingsprosjekter, blant annet Norges første opplæringsprogram for etablerere. For sin bedriftsveiledning hadde selskapet som motto å «vite hvem som vet hva». == Eksterne lenker == Vestlandskomitéen på Allkunne

Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet ble etablert i 1969 på basis av Vestlandsutvalget, ledet av stortingsrepresentant Ingvald Ulveseth. Med base på Chr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rikspartidag_for_fred

2023-02-04

Rikspartidag for fred

['Kategori:1939', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Nürnberg']

Rikspartidag for fred (på tysk Reichspartietag des Friedens) var det tyske nasiztpartiet NSDAPs 11. rikspartidag (partikongress). Arrangementet skulle foregå fra 2. til 11. september 1939 i Nürnberg, men ble avlyst én dag før det skulle begynne på grunn av det tyske angrepet på Polen og utbruddet av andre verdenskrig. Navnet på arrangementet skulle symbolisere det nazistiske Tysklands vilje til fred.

Rikspartidag for fred (på tysk Reichspartietag des Friedens) var det tyske nasiztpartiet NSDAPs 11. rikspartidag (partikongress). Arrangementet skulle foregå fra 2. til 11. september 1939 i Nürnberg, men ble avlyst én dag før det skulle begynne på grunn av det tyske angrepet på Polen og utbruddet av andre verdenskrig. Navnet på arrangementet skulle symbolisere det nazistiske Tysklands vilje til fred. == Se også == Rikspartidagene == Eksterne lenker == (en) Nuremberg Rally 1939 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

thumb|Kvinnelige medlemmer av [[Riksarbeidstjenesten (RAD) venter på hjemtransporten fra teltleiren på arrangementsområdet etter at rikspartidagen 1939 er avlyst. ]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Orlainsky

2023-02-04

Christian Orlainsky

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Bludenz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint']

Christian Orlainsky (født 17. februar 1962 i Tschagguns, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. Allerede 17 år gammel debuterte han i verdenscupen. Den første pallplasseringen fikk han i et slalåmrenn i Chamonix (Frankrike). Orlainsky sikret seg sin første og eneste verdenscupseier i en alder av 19 år, i et storslalåmrenn 4. januar 1981 i Ebnat-Kappel i Sveits. I årene som fulgte dalte prestasjonskurven. Han oppnådde sin siste pallplasering 12. februar 1983 i Markstein (Frankrike), der han ble nummer tre. Deretter måtte han hovedsakelig ta til takke med å kjøre europacuprenn. mellom 1986 og 1988 startet han i noen enkeltrenn, men oppnådde ingen topplasseringer. Han la opp da han var 26 år. Totalt i verdenscupen hadde han en seier, åtte pallplaseringer og 35 plasseringer blant de 10 beste.

Christian Orlainsky (født 17. februar 1962 i Tschagguns, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. Allerede 17 år gammel debuterte han i verdenscupen. Den første pallplasseringen fikk han i et slalåmrenn i Chamonix (Frankrike). Orlainsky sikret seg sin første og eneste verdenscupseier i en alder av 19 år, i et storslalåmrenn 4. januar 1981 i Ebnat-Kappel i Sveits. I årene som fulgte dalte prestasjonskurven. Han oppnådde sin siste pallplasering 12. februar 1983 i Markstein (Frankrike), der han ble nummer tre. Deretter måtte han hovedsakelig ta til takke med å kjøre europacuprenn. mellom 1986 og 1988 startet han i noen enkeltrenn, men oppnådde ingen topplasseringer. Han la opp da han var 26 år. Totalt i verdenscupen hadde han en seier, åtte pallplaseringer og 35 plasseringer blant de 10 beste. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Christian Orlainsky – Olympedia (en) Christian Orlainsky – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Christian Orlainsky – FIS (alpint) (en) Christian Orlainsky – ski-db.com

Christian Orlainsky (født 17. februar 1962 i Tschagguns, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolas_Burtin

2023-02-04

Nicolas Burtin

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bonneville', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Nicolas Burtin (født 15. januar 1972 i Bonneville) er en tidligere, fransk alpinist. Burtin kjørte på det franske landslaget fra 1992, og deltok i løpet av karrieren i 98 verdenscupen, derav 84 i utfor, 13 i Super-G pluss ett storslalåmrenn. Karrierens eneste seier kom i mars 1988, da han gikk til topps i utforløypa i Kvitfjell Alpinanlegg. Han hadde i tillegg tre andreplasser. Under OL-utforen i Kvitfjell i 1994 kom han på sjetteplass. Han kjørte sitt siste renn i januar 2006. Nicolas' yngre bror, Raphaël, er også fransk landslagsalpinist.

Nicolas Burtin (født 15. januar 1972 i Bonneville) er en tidligere, fransk alpinist. Burtin kjørte på det franske landslaget fra 1992, og deltok i løpet av karrieren i 98 verdenscupen, derav 84 i utfor, 13 i Super-G pluss ett storslalåmrenn. Karrierens eneste seier kom i mars 1988, da han gikk til topps i utforløypa i Kvitfjell Alpinanlegg. Han hadde i tillegg tre andreplasser. Under OL-utforen i Kvitfjell i 1994 kom han på sjetteplass. Han kjørte sitt siste renn i januar 2006. Nicolas' yngre bror, Raphaël, er også fransk landslagsalpinist. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nicolas Burtin – Olympedia (en) Nicolas Burtin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Nicolas Burtin – FIS (alpint) (en) Nicolas Burtin – ski-db.com

Nicolas Burtin (født 15. januar 1972 i Bonneville) er en tidligere, fransk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Torfinn_Bj%C3%B8rnaas

2023-02-04

Torfinn Bjørnaas

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Meldal kommune', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren']

Torfinn Johan Bjørnaas (født 1. august 1914 i Sulitjelma, død 15. september 2009) var en norsk soldat i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.

Torfinn Johan Bjørnaas (født 1. august 1914 i Sulitjelma, død 15. september 2009) var en norsk soldat i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. == Biografi == Bjørnaas vokste opp på Løkken. I 1936 avtjente han verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde. Han gikk teknisk skole i Trondheim. Ved utbruddet av andre verdenskrig studerte Bjørnaas ved Technische Hochschule Köthen i Tyskland. Han var hjemme på Løkken da overfallet på Norge kom 9. april 1940 og meldte seg til tjeneste for å kjempe mot invasjonsstyrkene. Bjørnaas deltok i kampene i Nåverdalen. Han forsøkte deretter å komme seg til Nord-Norge for å kjempe videre, men ble på turen via Sverige arrestert og internert. Etter Norges kapitulasjon vendte han tilbake til Løkken. Våren 1941 tok han seg over til Storbritannia etter en fem måneders reise over Sverige, Finland, Sovjetunionen, Iran til India og derfra til Storbritannia med skip. I Storbritannia sluttet Bjørnaas seg til Norwegian Independent Company No. 1, etter krigen kjent som Kompani Linge. Bjørnaas ble sendt over til det okkuperte Norge og opererte i Sør-Trøndelag. Han var blant annet sentral i flere sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen. Den 31. oktober 1943 sprengte han et lokomotiv på Løkken stasjon, for å hindre utførsel av kobber- og svovelkis til Tyskland. Bjørnaas har senere fått en plass på Løkken oppkalt etter seg, Torfinn Bjørnaas' plass, området ved den gamle jernbanestasjonen og jernbaneverkstedet hvor han utførte en av aksjonene. Han deltok også i aksjoner i Sulitjelma og ved Terningmoen ved Elverum. Under frigjøringen var han i oppdrag i Trondheim. Etter andre verdenskrig arbeidet Bjørnaas i Orkla Grube-Aktiebolag, det senere Orkla Industrier.Bjørnaas var med i filmen Det grodde fram (1947) der han spilte seg selv. Bjørnaas har også gjort seg bemerket som baneskytter. == Utmerkelser == I statsråd 25. august 1944 ble sersjant Bjørnaas tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats i operasjon i Norge i oktober 1943, der Bjørnaas ifølge innstillingen alene hadde æren for at tre av seks objekter ble ødelagt. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.»Bjørnaas fikk også St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats under krigen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og flere britiske utmerkelser for sin krigsinnsats. == Referanser == == Litteratur == Fredrik Widmark (1974). Kampen om Thamshavnbanen II : SS Kommando Drondtheim. Orkanger: F.J. Widmarks forlag. ISBN 8290133014. == Eksterne lenker == «Marerittene kom i ettertid». Medalsavisa.no/meldal.no. Besøkt 8. mai 2013.

Torfinn Johan Bjørnaas (født 1. august 1914 i Sulitjelma,Trond Heggem: «Torfinn Bjørnaas», Adresseavisen 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/Savage_Amusement

2023-02-04

Savage Amusement

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1988', 'Kategori:Scorpions-album']

Savage Amusement er det tiende studioalbumet fra det tyske hardrock-bandet Scorpions, utgitt i april 1988. Albumet kom på en femteplass på listene i USA hvor den fikk platina i juni 1988. Dette er også den siste platen hvor Dieter Dierks er produsent. Albumet var en oppfølger til suksessalbumet Love at First Sting og hadde noen musikalske forskjeller når den blir sammenlignet med sin forgjenger. Den totale følelsen av albumet viser at gruppa ville eksperimentere med forskjellige sjangre og gikk over til en mer radiovennlig stil og til å innlemme mer syntheserte lyder. Mens det ennå er noen rene hardrock-låter slik som «Don't Stop at The Top» og «Media Overkill», det er også noen progressive låter slik som «Walking on the Edge» og «Passion Rules the Game»

Savage Amusement er det tiende studioalbumet fra det tyske hardrock-bandet Scorpions, utgitt i april 1988. Albumet kom på en femteplass på listene i USA hvor den fikk platina i juni 1988. Dette er også den siste platen hvor Dieter Dierks er produsent. Albumet var en oppfølger til suksessalbumet Love at First Sting og hadde noen musikalske forskjeller når den blir sammenlignet med sin forgjenger. Den totale følelsen av albumet viser at gruppa ville eksperimentere med forskjellige sjangre og gikk over til en mer radiovennlig stil og til å innlemme mer syntheserte lyder. Mens det ennå er noen rene hardrock-låter slik som «Don't Stop at The Top» og «Media Overkill», det er også noen progressive låter slik som «Walking on the Edge» og «Passion Rules the Game» == Sporliste == «Don't Stop at the Top» (musikk Schenker / tekst Meine-Rarebell) – 4:03 «Rhythm of Love» (Schenker / Meine) – 3:47 «Passion Rules the Game» (Rarebell / Meine) – 3:58 «Media Overkill» (Schenker / Meine) – 3:32 «Walking on the Edge» (Schenker / Meine) – 5:05 «We Let It Rock...You Let It Roll» (Schenker / Meine) – 3:38 «Every Minute Every Day» (Schenker / Meine) – 4:21 «Love on the Run» (Schenker / Meine-Rarebell) – 3:35 «Believe in Love» (Schenker / Meine) – 5:20 == Personell == Klaus Meine – vokal Matthias Jabs – gitar, støttevokalist Rudolf Schenker – gitar, støttevokalist Francis Buchholz – bass, støttevokalist Herman Rarebell – trommer, støttevokalist == Eksterne lenker == (en) Savage Amusement på Discogs (en) Savage Amusement på MusicBrainz (en) Savage Amusement på Encyclopaedia Metallum

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Hundekj%C3%B8ring_(fagblad)

2023-02-04

Hundekjøring (fagblad)

['Kategori:Hundekjøring', 'Kategori:Norske fagblader', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1997', 'Kategori:Sportslitteratur']

Hundekjøring er et fagblad som ble etablert av Norges Hundekjørerforbund i 1997. Bladet eies og drives av Monica Celius (redaktør). Hundekjøring er et blad for sledehundkjøring, nordisk stil og friluftsliv med hund. Bladet utgis seks ganger i året, og distribueres i abonnement og løssalg. I tillegg har magasinet også en nettside som oppdateres regelmessig med nyheter om hundekjøring fra inn- og utland.

Hundekjøring er et fagblad som ble etablert av Norges Hundekjørerforbund i 1997. Bladet eies og drives av Monica Celius (redaktør). Hundekjøring er et blad for sledehundkjøring, nordisk stil og friluftsliv med hund. Bladet utgis seks ganger i året, og distribueres i abonnement og løssalg. I tillegg har magasinet også en nettside som oppdateres regelmessig med nyheter om hundekjøring fra inn- og utland. == Eksterne lenker == Hundekjørings nettsider

Hundekjøring er et fagblad som ble etablert av Norges Hundekjørerforbund i 1997. Bladet eies og drives av Monica Celius (redaktør).

https://no.wikipedia.org/wiki/Rapha%C3%ABl_Burtin

2023-02-04

Raphaël Burtin

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bonneville', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Raphaël Burtin (født 9. februar 1977 i Bonneville) er en fransk alpinist. Burtin har kjørt for det franske landslaget siden 1997. I verdenscupen kjører han utelukkende storslalåm. Hittil har han en plassering blant de 10 fremste: I februar 2000 ble han nummer 9 i Yongpyong i Sør-Korea. I 1999 deltok han i verdensmesterskapet i Vail og kom på tiendeplass. Under OL 2006 i Torino ble han nummer 21 i storslalåm. Raphaëls eldre bror Nicolas var også medlem av det franske alpinlandslaget.

Raphaël Burtin (født 9. februar 1977 i Bonneville) er en fransk alpinist. Burtin har kjørt for det franske landslaget siden 1997. I verdenscupen kjører han utelukkende storslalåm. Hittil har han en plassering blant de 10 fremste: I februar 2000 ble han nummer 9 i Yongpyong i Sør-Korea. I 1999 deltok han i verdensmesterskapet i Vail og kom på tiendeplass. Under OL 2006 i Torino ble han nummer 21 i storslalåm. Raphaëls eldre bror Nicolas var også medlem av det franske alpinlandslaget. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Raphaël Burtin – Olympedia (en) Raphaël Burtin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Raphaël Burtin – FIS (alpint) (en) Raphaël Burtin – ski-db.com

Raphaël Burtin (født 9. februar 1977 i Bonneville) er en fransk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Adrien_Th%C3%A9aux

2023-02-04

Adrien Théaux

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2015', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tarbes']

Adrien Théaux (født 18. september 1984 i Tarbes) er en fransk alpinist. Han er spesialist i øvelsene utfor og Super-G. I begynnelsen av karrieren kjørte han hovedsakelig slalåm og storslalåm, men i løpet av karrieren begynte han også å delta i fartsdisiplinene. Han fikk sin debut i verdenscupen i er storslalåmrenn i Kranjska Gora 28. februar 2004. Han tok sine første verdenscuppoeng da han ble nummer 19 i superkombinasjonen i Val-d’Isère 11. desember 2005. Hans første seier kom i utforrennet i Lenzerheide 16. mars 2011.

Adrien Théaux (født 18. september 1984 i Tarbes) er en fransk alpinist. Han er spesialist i øvelsene utfor og Super-G. I begynnelsen av karrieren kjørte han hovedsakelig slalåm og storslalåm, men i løpet av karrieren begynte han også å delta i fartsdisiplinene. Han fikk sin debut i verdenscupen i er storslalåmrenn i Kranjska Gora 28. februar 2004. Han tok sine første verdenscuppoeng da han ble nummer 19 i superkombinasjonen i Val-d’Isère 11. desember 2005. Hans første seier kom i utforrennet i Lenzerheide 16. mars 2011. == Mesterskap == (per 30. desember 2008) Verdensmesterskap Åre 2007: 23.-plass i superkombinasjonen, nr. 26 i super-GJunior-VM Serre Chevalier 2003: Nr. 13 i super-G, nr. 48 i utfor Maribor 2004: 6.-plass i kombinasjonen, 11.-plass i utfor, 10.-plass i storslalåm, 11.-plass i slalåm, 38.-plass i super-G == Pallplasseringer i verdenscupen == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Adrien Théaux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Adrien Théaux – Olympics.com (en) Adrien Théaux – Olympic.org (en) Adrien Théaux – Olympedia (en) Adrien Théaux – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Adrien Théaux – Frankrikes olympiske komité (en) Adrien Théaux – FIS (alpint) (en) Adrien Théaux – FIS (langrenn) (en) Adrien Théaux – ski-db.com

| fødested = Tarbes

https://no.wikipedia.org/wiki/Scorpions

2023-02-04

Scorpions

['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1965', 'Kategori:Glam metal-band', 'Kategori:Hardrockgrupper', 'Kategori:Scorpions']

Scorpions er et tysk hardrock-band bestående av Klaus Meine (vokalist), Paweł Mąciwoda (bass), Matthias Jabs (gitar), Rudolf Schenker (rytmegitar) og Mikkey Dee (trommer). Etter en periode på 1970-tallet der bandet var mest kjent i Europa og Japan, nådde bandet også frem til det amerikanske markedet fra 1979 med albumet Lovedrive. Bandet etablerte seg som stjerner på 1980-tallet med album som Love at First Sting, Savage Amusement og Crazy World, der et stilskifte fra upolert heavy metal på 1970-tallet til 1980-tallets melodiske hard rock bidro til bandets popularitet. Bandet har solgt 10 millioner eksemplarer i USA alene, og nesten 75 millioner album på verdensbasis. Av bandets mest kjente sanger er «Rock You Like a Hurricane», «Still Loving You», «No One Like You», «Wind of Change», «Blackout» og deres coverversjon The Who-sangen «I Can't Explain». Scorpions nådde 46.-plass på VH1s liste over de 100 største Hard Rock-artistene.Bandet annonserte 24. januar 2010 på sitt nettsted at Sting in the Tail, som ble utgitt i mars 2010, er deres aller siste album og at bandet oppløses etter den påfølgende turneen. Til tross for dette fortsatte bandet, og de ga ut albumet Return to Forever i 2015. Scorpions startet senere en verdensturné som etter planen skal vare fra 14. september 2017 til 12. november 2018.

Scorpions er et tysk hardrock-band bestående av Klaus Meine (vokalist), Paweł Mąciwoda (bass), Matthias Jabs (gitar), Rudolf Schenker (rytmegitar) og Mikkey Dee (trommer). Etter en periode på 1970-tallet der bandet var mest kjent i Europa og Japan, nådde bandet også frem til det amerikanske markedet fra 1979 med albumet Lovedrive. Bandet etablerte seg som stjerner på 1980-tallet med album som Love at First Sting, Savage Amusement og Crazy World, der et stilskifte fra upolert heavy metal på 1970-tallet til 1980-tallets melodiske hard rock bidro til bandets popularitet. Bandet har solgt 10 millioner eksemplarer i USA alene, og nesten 75 millioner album på verdensbasis. Av bandets mest kjente sanger er «Rock You Like a Hurricane», «Still Loving You», «No One Like You», «Wind of Change», «Blackout» og deres coverversjon The Who-sangen «I Can't Explain». Scorpions nådde 46.-plass på VH1s liste over de 100 største Hard Rock-artistene.Bandet annonserte 24. januar 2010 på sitt nettsted at Sting in the Tail, som ble utgitt i mars 2010, er deres aller siste album og at bandet oppløses etter den påfølgende turneen. Til tross for dette fortsatte bandet, og de ga ut albumet Return to Forever i 2015. Scorpions startet senere en verdensturné som etter planen skal vare fra 14. september 2017 til 12. november 2018. == Historie == === Tidlige år: 1965–1978 === Scorpions ble startet i Hannover i Tyskland i 1965 av rytmegitaristen Rudolf Schenker., med ham selv også som vokalist. 1969 er et avgjørende år i bandets historie, da vokalist Klaus Meine ble medlem av bandet sammen med Rudolf Schenkers yngre bror, Michael Schenker.I oktober 1971 startet Scorpions innspillingen av sitt første album, og i februar 1972 ble debutalbumet Lonesome Crow utgitt. Albumet ble en salgsmessig skuffelse for bandet. Albumet fikk ingen listeplassering i hjemlandet eller noe annet sted i verden. Scorpions var «oppvarmere» for det britiske bandet UFO i 1972, og de ble imponert over Michael Schenkers gitarspill. Han forlot Scorpions for å bli gitarist i UFO før turneen var over, og Uli Jon Roth ble hentet inn som midlertidig erstatter. I 1973 ble Roth tilbudt jobben som permanent erstatter for Michael Schenker, men takket nei. Roth ønsket å bli i sitt band, Dawn Road, og Scorpions ble dermed oppløst. Rudolf Schenker var fast bestemt på å samarbeide med Uli Jon Roth, og ble med i Dawn Road. Bandet besto da av Roth, Schenker, Francis Buchholz, Achim Kirschning og Jürgen Rosenthal. Bandet trengte en vokalist, og Schenker ble overtalt til å kontakte Klaus Meine. Meine takket ja, og ble også med i Dawn Road. Bandet endret etterhvert navn til Scorpions, som i egenskap av å ha gitt ut et album var et mer kjent navn. I 1974 spilte den nye versjonen av Scorpions inn albumet Fly to the Rainbow. Albumet solgte bedre enn debutalbumet, og låten «Fly to the Rainbow» er et tidlig eksempel på musikkstilen bandet senere skulle bli mest kjent for. Kirschning forlot bandet etter innspillingen av albumet, og Rosenthal sluttet tidlig i 1975 for å avtjene verneplikten. Rosenthal ble erstattet av den belgiske trommeslageren Rudy Lenners. Med albumet In Trance i 1975 innledet bandet sitt langvarige samarbeide med produsenten Dieter Dierks, og både i Europa og Japan var Scorpions nå blitt et kjent navn. Da albumet Virgin Killer ble utgitt i 1976, skapte coveret stor forferdelse. Et bilde av en naken mindreårig jente gjorde at flere forhandlere nektet å selge albumet. Et nytt cover ble laget, denne gangen med et bilde av bandet. Albumet ble nå godt mottatt av forhandlere og ikke minst av publikum. Før innspillingen av albumet Taken by Force i 1977, sluttet Rudy Lenners, og ble erstattet av Herman Rarebell. Scorpions var nå blitt store stjerner i blant annet Japan, og bandet spilte inn konsertalbumet Tokyo Tapes i Tokyo. Men før utgivelsen av Tokyo Tapes, hadde Uli Jon Roth forlatt bandet, da han mislikte bandets mere kommersielle musikkstil. Sommeren 1978 ble Matthias Jabs bandets nye gitarist. === På vei til stjernestatus: 1979–1985 === Scorpions signerte i 1978 kontrakt med plateselskapet Mercury Records i USA og med Harvest Records som distributør i resten av verden. Bandet startet innspillingen av et nytt album, 25. februar 1979 ble Lovedrive utgitt. Albumet regnes som et av deres beste album noensinne. Med sanger som «Loving You Sunday Morning», «Always Somewhere», «Holiday» og instrumentalen «Coast to Coast», ble albumet en bestselger. Albumet klatret opp til 55.-plass på Billboard 200, 11.-plass på den tyske albumlista og 36.-plass på den britiske. Michael Schenker hadde nettopp fått avskjed fra UFO grunnet sin alkoholisme, og returnerte som «gjesteartist» på tre låter. Scorpions-formelen med melodisk hard rock og «power-ballader» var nå etablert, og fortsatte den med albumet Animal Magnetism, utgitt 31. mars 1980. Scorpions musikk ble gradvis mer kommersiell, noe som fortsatte med albumet Blackout, som ble utgitt 29. mars 1982. Til tross for tittellåten «Blackout», som er ren heavy metal, var ikke de andre sangene like aggressive og bandet nærmet seg tidvis glam metal med mer kommersielle metall-låter. Mens deres tidligere album bestod av for det meste av «rett fram»-heavy metal, ble det færre tunge gitarriff av det slaget som var en veldig viktig del av Scorpions' musikk på 1970-tallet.Albumet Blackout ble utgitt i 1982, og Scorpions fikk sine to første hit-singler i USA. «No One Like You» ble utgitt som første singel fra albumet, og nådde 1.-plass på Billboards Hot Mainstream Rock Tracks-liste og 65.-plass på Billboard Hot 100. «No One Like You» var den første og foreløpig den siste singelen fra Scorpions som klarte 1.-plass på en Billboard-liste i USA.I 1984 ble Love at First Sting utgitt. Albumet ble godt mottatt av de fleste kritikere, og solgte enda bedre enn de foregående utgivelsene. Schenker og Meine skrev nå de fleste låtene til Scorpions, men de fikk hjelp fra trommeslageren Herman Rarebell på to av sangene; «Bad Boys Running Wild» og «Rock You Like a Hurricane». Rarebell og bassisten Buchholz forlot bandet under innspillingen av bandet, og ble midlertidig erstatted av Bobby Rondinelli på trommer og Jimmy Bain på bass. Rarebell og Buchholz returnerte, og er kreditert som musikere på samtlige spor. Fire singler ble utgitt fra albumet, og de to første singlene «Rock You Like a Hurricane» med 25.-plass og «Still Loving You» med 64.-plass på Billboard Hot 100 ble store hit-singler i både USA og resten av verden. Albumet har solgt over 3 millioner kopier i USA alene, og er sertifisert til trippel platina. Konsertalbumet World Wide Live ble utgitt i 1985, og inneholder høydepunkter fra Love at First Sting-turneen. === Etablerte stjerner: 1986–1990 === Etter to år på turné tok Scorpions en pause, og trakk seg unna musikkindustrien for en periode. Men på slutten av 1987 begynte innspillingen av Savage Amusement. Hele fire år etter utgivelsen av Love at First Sting ble Savage Amusement utgitt. Albumet fikk blandet kritikk av musikkjournalistene og solgte ikke fullt så bra som Love at First Sting. På dette albumet er musikkstilen en mer polert form for melodiøs rock, med elementer i lydbildene som også finnes på for eksempel Def Leppards Hysteria og Crazy Nights med Kiss. Albumet kom på 5.-plass på Billboard 200, og er sertifisert til platina i USA.Bandet ønsket å distansere seg fra musikkstilen på Savage Amusement, og erstattet «den sjette Scorpion», produsenten Dieter Dierks med Keith Olsen da bandet skulle spille inn sitt nye album i 1990. Crazy World ble utgitt samme år, og viste et mindre polert lydbilde. Crazy World har blitt deres mest solgte album i USA. Albumet ble en hit og toppet albumlistene i mange deler av verden, mye takket være balladen «Wind of Change». Låten handler om det sosial-politiske endringer som oppsto i Øst-Europa og i andre deler av verden på slutten av den kalde krigen, da blant annet Berlinmuren falt og Sovjetunionen kollapset. 21. juli 1990 deltok Scorpions sammen med en rekke andre artister på Roger Waters' oppsetting av The Wall i Berlin. Scorpions fremførte «In the Flesh?» og «In the Flesh». Etter Crazy World-turneen forlot Francis Buchholz gruppen. === Stilskifter: 1991–1999 === I 1993 lanserte Scorpions albumet Face the Heat. Ralph Rieckermann var den nye bassisten i bandet. Albumet ble produsert av Bruce Fairbairn. På Face the Heat var Scorpions tilbake til sine røtter i rå heavy metal, og mesteparten av albumet besto av tunge gitarriff. Bandets «headbanger»-fans reagerte positivt på albumet, mens mange av deres mer pop-orienterte fans var negative i sin respons. Ingen av singlene fra albumet solgte nok til å komme inn på Billboard Hot 100-lista eller den Britiske singel-lista. Albumet var på langt nær en katastrofe, da tre av fire singler nådde Top 20 på den amerikanske Billboard-lista Mainstream Rock Tracks. I 1995 ble deres tredje konsertalbum, Live Bites, utgitt. Albumet ble spilt in under Face the Heat-turneen i 1994, med opptak fra konsertene i Leningrad (Russland), San Francisco (USA), Mexico by (Mexico), Berlin og München (Tyskland). Før studioinnspillingen av deres 13. studioalbum, Pure Instinct, forlot trommeslageren Herman Rarebell bandet for å starte sitt eget plateselskap. Curt Cress spilte på albumet, og senere overtok James Kottak som Scorpions' nye permanente trommeslager. Pure Instinct var et slags svar på kritikken mot Face the Heat, og albumet inneholder flere ballader enn forgjengeren. Singlene fra albumet fikk moderat suksess på listene i Tyskland, men bare «Wild Child» fikk en listeplassering på den amerikanske Billboard listen Mainstream Rock Tracks.I 1999 ble Scorpions' 14. studioalbum, Eye II Eye, utgitt. Musikkstilen var totalt endret fra alt av deres tidligere materiale. Bandet blandet elementer av pop og tekno på albumet, og til tross for at albumet var godt produsert, var ikke alle fornøyd med stilen eller til de elektroniske trommene som var til stede på flere av låtene. === Nyere tid: 2000–2009 === I 2000 lanserte Scorpions et vellykket samarbeidsalbum, Moment of Glory, innspilt sammen med orkesteret Berliner Philharmoniker. Albumet gjennoppbygde langt på vei bandets rykte etter den harde kritikken de hadde fått for Eye II Eye. Men enkelte kritikere anklagde bandet for å kopiere Metallicas lignende samarbeidsalbum S&M med San Francisco Symphony som var lansert året før, selv om det var Berliner Philharmonikerne som opprinnelig hadde kontaktet bandet med ideen i 1995. Acoustica, et akustisk konsertalbum, ble utgitt i 2001. Albumet inneholder akustiske versjoner av bandets største hits, pluss noen nye sanger. Selv om albumet ble godt mottatt av bandets tilhengere, var det en viss frustrasjon over mangelen på et nytt studioalbum. Acoustica gjorde i så henseende lite for å bringe bandet tilbake til deres gullalder. I 2004 lanserte bandet Unbreakable, et album som blir ansett som en retur til bandets 1980-talls-stil. Unbreakable var det tyngste albumet fra bandet siden Face the Heat, og besto av tunge gitarrytmer. Albumet ble positivt mottatt av fans, som var fornøyd med den tyngre musikken. Albumet solgte ikke så bra i USA og fikk ingen listeplassering i Nord-Amerika, mens det i Europa ble bandets tilbakekomst på listene. Etter utgivelsen av albumet dro bandet på sin første britiske turné siden 1999.Tidlig i 2006 ble DVD-en 1 Night in Vienna med konsertopptak av 14 låter. Den inkluderte også en rockumentar. Bandet oppholdt seg omtrent i fire måneder i studio i Los Angeles med produsentene James Michael og Desmond Child, og spilte inn nye sanger til albumet Humanity: Hour I som ble utgitt 14. mai 2007 i Europa. Albumet ble lansert den 28. august i USA igjennom plateselskapet New Door Records. Albumet solgte til 63.-plass på den amerikanske Billboard 200-lista. === Nye album, nye turneer: 2010– === 24. januar 2010 annonserte Scorpions på sitt nettsted at albumet Sting in the Tail vil bli deres siste album, og at den påfølgende turneen vil bli bandets siste turné. Turneen varte frem til 2013. Sting in the Tail ble utgitt 23. mars 2010. I august 2014 fortalte Klaus Maine i et intervju med det franske fanklubb-magasinet Crazyscorps at bandet var i studio for å spille inn et nytt album, med planlagt utgivelse i februar/mars 2015. Albumet Return to Forever ble utgitt 20. februar 2015 og ble etterfulgt av en turné for å markere bandets 50-årsjubileum. Bandet startet en ny verdensturné 14. september 2017, som etter planen skal avsluttes 12. november 2018. == Medlemmer == Klaus Meine – vokalist, rytmegitar (1970–) Matthias Jabs – leadgitar, rytmegitar (1978–) Rudolf Schenker – rytmegitar (1969–) Paweł Mąciwoda – bass (2003–) Mikkey Dee – trommer (2016–) == Diskografi == Lonesome Crow (1972) Fly to the Rainbow (1974) In Trance (1975) Virgin Killer (1976) Taken by Force (1977) Lovedrive (1979) Animal Magnetism (1980) Blackout (1982) Love at First Sting (1984) Savage Amusement (1988) Crazy World (1990) Face the Heat (1993) Pure Instinct (1996) Eye II Eye (1999) Unbreakable (2004) Humanity: Hour I (2007) Sting in the Tail (2010) Return to Forever (2015) Rock Believer (2022) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Scorpions (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Scorpions på Apple Music (en) Scorpions på Discogs (en) Scorpions på MusicBrainz (en) Scorpions på Encyclopaedia Metallum (en) Scorpions på SoundCloud (en) Scorpions på Spotify (en) Scorpions på Songkick (en) Scorpions på Last.fm (en) Scorpions på Genius — sangtekster (en) Scorpions på AllMusic

Scorpions er et tysk hardrock-band som ble stiftet i Hannover, Tyskland i 1965. Siden 1979, og den til da største salgssuksessen Crazy World, har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i tysk heavy metal.

https://no.wikipedia.org/wiki/Heyerdahl

2023-02-04

Heyerdahl

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter']

Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. I dag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre kjente medlemmer, blant annet offiserer, forretningsfolk, politikere, leger, advokater og kunstnere.

Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. I dag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre kjente medlemmer, blant annet offiserer, forretningsfolk, politikere, leger, advokater og kunstnere. == Slektsvåpen == I segl fra slektsmedlemmer på 1700-tallet, finnes slektsvåpenet med flere varianter. Den enkleste utgaven som er brukt i de fleste slektsgrenene, har i skjoldet en heire stående på to berg (små fjelltopper inntil hverandre), som et talende våpen. Oppe på hjelmen er hjelmtegnet tre nedstukne sverd mellom to nedstukne sabler. Grenen etter oberst Christian von Heyerdahl (død 1802) har skjoldet to ganger kløvd i blått, sølv og blått. I det første av disse tre skjoldfeltene er det et hestehode over tre (to over en) kuler (heraldisk skive), alt i sølv farge. Det andre feltet har tre blå kjelekroker, mens tredje felt har motivet med heiren på bergene, alt sølv. Hjelmtegnet er tre sølv strutsefjær. De to første våpenfeltene er fra familien til oberstens ektefelle, Anne M. Fremming (1. felt), henholdsvis familien til hans svigermor Catharina von Hadeln (2. felt). Grenen etter Erik Heyerdahl (død 1801) har våpen med skjold kløvd i svart og sølv, i 1. felt hestehodet over kulene og i 2. felt heiren på bergene. På skjoldet en rangkrone. Erik var gift med Maren C. Fremming som var kusine til Anne M. Fremming. Eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl brukte ikke våpenskjold i sitt segl på Grunnloven 1814, bare et monogramsegl med bokstavene H og H sammenslynget og i skråskrift. Også enkelte andre eidsvollsmenn som hadde slektsvåpen, brukte monogramsegl, bl.a. Christian Magnus Falsen og Jacob Aall. == Kjente medlemmer == Anders Heyerdahl (1832–1918), komponist, musiker, lokalhistoriker Christopher Heyerdahl (født 1963), kanadisk skuespiller (norsk opphav) Dag Heyerdahl Larsen (1955–2012), oversetter Didrik Rye Heyerdahl (1894–1986) direktør og heraldiker Erik Heyerdahl (1939–2022), musikkjournalist og programleder Fridtjof Heyerdahl (1879–1970), bedriftsleder, president i Norges Røde Kors Georg Carl Buonaparte Heyerdahl (1798–1853), offiser og politiker Halvor Heyerdahl (1825–1900), ingeniør Halvor Heyerdahl Rasch (1805–1883), zoolog, professor Hans Heyerdahl (1857–1913), kunstmaler Hauk Heyerdahl (født 1970), skuespiller Hieronymus Heyerdahl (1773–1847), prest, lærer, eidsvollsmann Hieronymus Heyerdahl (1867–1959), jurist, politiker Jens P. Heyerdahl (1910–2002), høyesterettsadvokat Jens P. Heyerdahl (født 1943), bedriftsleder Johan Fredrik Heyerdahl (1937–2021), forlagsredaktør Marius Heyerdahl (1938–1979), billedkunstner Nils Heyerdahl (født 1941), sjef for Radioteatret Nordahl Heyerdahl-Larsen (1987–2008) forretningsmann Ragna Heyerdahl Hørbye (1861–1950), politiker og forfatter Ragnar Heyerdahl (født 1960), fiolinist, komponist Siril Heyerdahl (født 1981), programleder, journalist Stener Severin Heyerdahl (1811–1883), lege Stein Barth-Heyerdahl (1909–1972) journalist og redaktør Thor Heyerdahl (1914–2002), eventyrer, forfatter, eksperimentell arkeolog Thorbjørn Heyerdahl (1854–1931), embedsmann Hasse Hope (født 1986), humorist og programleder == Litteratur == Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl) Henning Sollied: Slekten Heyerdahl, Oslo 1940 Christer Bøkwall og Jan Raneke (redaktører): «HEYERDAHL SVR-106-67», Skandinavisk Vapenrulla, hefte 7, Malmö 1967 Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976) Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978 Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 97 Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 74-75 Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av bokstavseglet hans på Grunnloven 17. mai 1814. == Referanser ==

Jens Paludan Heyerdahl (født 30. mars 1910, død 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eupsilia

2023-02-04

Eupsilia

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Eupsilia spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. De fleste av de 24 beskrevne artene lever i Øst-Asia eller det østlige Nord-Amerika, bare bølgefly (Eupsilia transversa) forekommer i Europa, den er også vanlig i Sør-Norge.

Eupsilia spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. De fleste av de 24 beskrevne artene lever i Øst-Asia eller det østlige Nord-Amerika, bare bølgefly (Eupsilia transversa) forekommer i Europa, den er også vanlig i Sør-Norge. == Utseende == Middelsstore, kraftige nattfly, brune, brunrøde eller grålige på farge. Forvingenes ytterkant er bølgete. == Levevis == Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker, løvtrær eller urter. De er ofte aktive om vinteren og suger da sevje fra skadede trær. I østlige Nord-Amerika bestøver Eupsilia busken virginiatrollhassel (Hamamelis virginiana), som blomstrer på senhøsten. == Systematisk inndeling == Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Gruppen Glossata – Homoneura Gruppen Coelolepida Gruppen Myoglossata Gruppen Neolepidoptera Gruppen Heteroneura Gruppen Eulepidoptera Gruppen Ditrysia Gruppen Apoditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Overfamilien Noctuoidea Familien nattfly, Noctuidae Underfamilien Hadeninae Stammen Xanthiini Slekten Eupsilia Hübner, 1821 Asiatiske arter Eupsilia boursini Sugi, 1958 Eupsilia confusa Owada & Kobayashi, 1993 Eupsilia contracta (Butler, 1878) Eupsilia cuprea Hreblay & Ronkay, 1998 Eupsilia hidakaensis Sugi, 1987 Eupsilia kurenzovi Kononenko, 1976 Eupsilia parashyu Hreblay & Ronkay, 1998 Eupsilia quadrilinea (Leech, 1889) Eupsilia quinquelinea Boursin, 1956 Eupsilia shyu Chang, 1991 Eupsilia silla Kononenko & Ahn, 1998 Eupsilia strigifera Butler, 1879 bølgefly, Eupsilia transversa (Hufnagel, 1766) – også i Europa Eupsilia tripunctata Butler, 1878 Eupsilia unipuncta Scriba, 1919 Nordamerikanske arter Eupsilia cirripalea Franclement, 1952 Eupsilia devia (Grote, 1874) Eupsilia fringata (Barnes & McDunnough, 1916) Eupsilia knowltoni McDunnough, 1946 Eupsilia morrisoni (Grote, 1874) Eupsilia sidus (Guenée, 1852) Eupsilia tristigmata (Grote, 1877) Eupsilia vinulenta (Grote, 1864) == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Nattfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3] == Eksterne lenker == (en) Eupsilia i Encyclopedia of Life (en) Eupsilia i Global Biodiversity Information Facility (no) Eupsilia hos Artsdatabanken (sv) Eupsilia hos Dyntaxa (en) Eupsilia hos Fauna Europaea (en) Eupsilia hos ITIS (en) Eupsilia hos NCBI (en) Kategori:Eupsilia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Eupsilia – detaljert informasjon på Wikispecies

* bølgefly

https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Christov

2023-02-04

Solveig Christov

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 16. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske hørespillforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Solveig Christov, egentlig Solveig Christophersen Grieg (født 29. oktober 1918, død 16. mai 1984) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1949 med Det blomstrer langs blindveien, og skrev i alt 16 bøker. De fleste bøkene var romaner, tre var skuespill to var novellesamlinger, og hennes siste bok – Reisen for lenge siden (1979) – var en reiseskildring. Som flere andre forfattere fra etterkrigsgenerasjonen var hun opptatt av spørsmål om skyld, ansvar og valg, knyttet til krigens erfaringer og i forhold til den kalde krigen. Et annet sentralt motiv i forfatterskapet er menneskenes kjærlighetsevne og kjærlighetslengsel. Flere av hennes bøker kan karakteriseres som grupperomaner, hvor en gruppe personer er plassert i samme miljø: En cafe i Den blomstrer langs blindveien, et pensjonat i Paris i Under vintermånen (1954), i en bygård i På veiene til og fra (1951) eller på en gård en sommer i Korsvei i jungelen (1959). Hun var i sitt andre ekteskap gift med Gyldendals direktør Harald Grieg. Bokklubben skapte fornyet interesse for hennes forfatterskap ved gjenutgivelsen av Syv dager og netter i 1991 og Korsvei i jungelen i 1994. Per Thomas Andersen har skrevet et essay om Korsvei i jungelen; og det er skrevet fire hovedoppgaver ved Universitetet i Oslo om hennes forfatterskap.

Solveig Christov, egentlig Solveig Christophersen Grieg (født 29. oktober 1918, død 16. mai 1984) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1949 med Det blomstrer langs blindveien, og skrev i alt 16 bøker. De fleste bøkene var romaner, tre var skuespill to var novellesamlinger, og hennes siste bok – Reisen for lenge siden (1979) – var en reiseskildring. Som flere andre forfattere fra etterkrigsgenerasjonen var hun opptatt av spørsmål om skyld, ansvar og valg, knyttet til krigens erfaringer og i forhold til den kalde krigen. Et annet sentralt motiv i forfatterskapet er menneskenes kjærlighetsevne og kjærlighetslengsel. Flere av hennes bøker kan karakteriseres som grupperomaner, hvor en gruppe personer er plassert i samme miljø: En cafe i Den blomstrer langs blindveien, et pensjonat i Paris i Under vintermånen (1954), i en bygård i På veiene til og fra (1951) eller på en gård en sommer i Korsvei i jungelen (1959). Hun var i sitt andre ekteskap gift med Gyldendals direktør Harald Grieg. Bokklubben skapte fornyet interesse for hennes forfatterskap ved gjenutgivelsen av Syv dager og netter i 1991 og Korsvei i jungelen i 1994. Per Thomas Andersen har skrevet et essay om Korsvei i jungelen; og det er skrevet fire hovedoppgaver ved Universitetet i Oslo om hennes forfatterskap. == Hørespill == Valgets brodd (1957, ikke bevart) To gitarer (produsert 1956, reprise 1957) Før landing (produsert 1958, reprise 1959) == Referanser ==

Solveig Christov, egentlig Solveig Christophersen Grieg (født 29. oktober 1918, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nt_eikefly

2023-02-04

Grønt eikefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Grønt eikefly (Dichonia aprilina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vakre arten finnes i de fleste områder der det vokser eik i Norge.

Grønt eikefly (Dichonia aprilina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vakre arten finnes i de fleste områder der det vokser eik i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 43 – 48 mm), kraftig nattfly. Hodet, forkroppen og forvingene er lysgrønne med svarte og hvite tegninger, arten kan ikke forveksles med noe annet norsk nattfly. Forvingen har mange svarte tegninger av ulik form, ring- og nyremerkene er tydelige, men ikke påfallende. Bakvingen er mørk grå med tre kileformede, hvite flekker nær bakhjørnet, og hvite frynser langs kanten. Larven er naken, gråbrun eller rødbrun med lyse tegninger. == Levevis == Arten forekommer i eikeskog og blandingsskog med innslag av eik. Larvene utvikler seg på eik (Quercus spp.) om våren og forsommeren, først på knopper, så på blomster og til slutt på de unge bladene. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober. Forvingenes farge og mønster ligner lav som vokser på greiner, og gir dermed god kamuflasje. == Utbredelse == Grønt eikefly er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, i Lilleasia og østover til Kaukasus og Iran. I Norge følger den stort sett eikas utbredelse. Den er ganske vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet, på Vestlandet forekommer den nord til Bergens-området. == Kilder == Norges sommerfugler – Grønt eikefly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Dichonia aprilina på UK moths: [3] == Eksterne lenker == (en) grønt eikefly i Encyclopedia of Life (en) grønt eikefly i Global Biodiversity Information Facility (no) grønt eikefly hos Artsdatabanken (en) grønt eikefly hos NCBI

Grønt eikefly (Dichonia aprilina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vakre arten finnes i de fleste områder der det vokser eik i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terti%C3%A6rfarge

2023-02-04

Tertiærfarge

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farge', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-08', 'Kategori:Usorterte stubber']

Tertiærfarge er en farge laget ved å blande en primærfarge med en sekundærfarge, i et fargerom slik som RGB eller RYB.

Tertiærfarge er en farge laget ved å blande en primærfarge med en sekundærfarge, i et fargerom slik som RGB eller RYB. == Referanser ==

Tertiærfarge er en farge laget ved å blande en primærfarge med en sekundærfarge, i et fargerom slik som RGB eller RYB.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_eikefly

2023-02-04

Grått eikefly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Grått eikefly (Dryobotodes eremita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes i det sørligste Norge.

Grått eikefly (Dryobotodes eremita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes i det sørligste Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), kraftig nattfly, fargen er ganske variabel, lysgrå til mørkt sjokoladebrun, også ofte grønnlig. Den kan ligne flere andre nattfly og har ingen spesielt slående kjennetegn. Forvingen virker spraglete og er mer eller mindre kontrastrikt farget – mørke eksemplarer har ofte påfallende, lyse flekker. Nyre- og ringmerkene er tydelige, under disse er det en svart lengdestrek (tappmerke) som er gaffeldelt innerst og framoverbøyd ytterst. Bakvingen er grå. == Levevis == Grått eikefly er knyttet til eik (Quercus spp.) og finnes der denne vokser. Larvene utvikler seg i april – juni, først på eikas knopper og siden på de unge bladene. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober, arten overvintrer som egg. == Utbredelse == Den er utbredt i Nord-Afrika, Europa, Lilleasia og Iran. I Norge finnes den nord til Oslo på Østlandet og til Bergen på Vestlandet. == Referanser == == Kilder == Norges sommerfugler – Grått eikefly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Dryobotodes eremita Dryobotodes eremita på UK moths == Eksterne lenker == (en) eremittfly i Encyclopedia of Life (en) eremittfly i Global Biodiversity Information Facility (no) eremittfly hos Artsdatabanken (sv) eremittfly hos Dyntaxa (en) eremittfly hos Fauna Europaea (en) eremittfly hos NCBI (en) Kategori:Dryobotodes eremita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Grått eikefly (Dryobotodes eremita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes i det sørligste Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chifly

2023-02-04

Chifly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Chifly (Antitype chi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i Sør-Norge.

Chifly (Antitype chi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i Sør-Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), kraftig, grått nattfly. Kroppen og forvingene er gråhvite til mørkegrå (vanligvis nokså lyse) uten antydning til grønnlig, brunlig eller gulaktig skjær. Forvingen har mørkgrå tegninger, man kan finne tre doble, delvis oppbrutte, siksak-tverrlinjer (mellomlinjer og bølgelinje) på tvers av vingen. Nyre- og ringmerkene er markerte, men ikke særlig påfallende. Bak disse er den et svart merke (tappmerke) som ser ut som den greske bokstaven X (chi), derav det latinske artsnavnet og også det norske navnet på arten. Langs ytterkanten er det en rad av V-formede flekker med spissen vendt innover. Bakvingen er hvit hos hannen, grå hos hunnen, hos begge er den midterste delen av ytterkanten svart. == Levevis == Chifly kan finnes både i åpne områder og i åpen skog. Larvene utvikler seg på ulike busker og urter i mai – juli. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som egg. == Utbredelse == Chiflyet er utbredt i Europa og Lilleasia, og i det nordlige Asia østover til Stillehavet. I Norge er den nokså vanlig nord til Nord-Trøndelag, det finnes også et funn fra indre Troms. == Kilder == Norges sommerfugler – Chifly Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Antitype chi på nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri Antitype chi på UK moths == Eksterne lenker == (en) chifly i Encyclopedia of Life (en) chifly i Global Biodiversity Information Facility (no) chifly hos Artsdatabanken (sv) chifly hos Dyntaxa (en) chifly hos Fauna Europaea (en) chifly hos NCBI (en) Kategori:Antitype chi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Chifly (Antitype chi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i Sør-Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pudderfly

2023-02-04

Pudderfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Pudderfly (Ammoconia caecimacula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.

Pudderfly (Ammoconia caecimacula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 37 – 46 mm), kraftig, grått nattfly. Kroppen og forvingen er lyst grå, forvingen med spredte, mørkere skjell. Forvingen er trekantet med markerte hjørner, nyre- og ringmerkene er store og lyse. Vingen har to, noe uregelmessige, brune tverrlinjer (mellomlinjer) og to smale, svarte tverrflekker nær roten. Bakvingen er gråhvit med mørk ytterkant hos hannen, mørkgrå hos hunnen. == Levevis == Arten kan finnes både i åpne områder og i skog, som dog ikke bør være for tett. Larvene utvikler seg på forskjellige urter i april – juni. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av august til oktober. Pudderflyet ovevintrer som egg. == Utbredelse == Arten finnes i Europa, bortsett fra de vestligste og nordligste områdene, og videre østover til det sentrale Sibir. I Norge forekommer den bare i de sørligste delene, nordover til Stavanger på Vestlandet og til Numedal og det sørlige Hedmark på Østlandet. == Kilder == Norges sommerfugler – Pudderfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) pudderfly i Encyclopedia of Life (en) pudderfly i Global Biodiversity Information Facility (no) pudderfly hos Artsdatabanken (sv) pudderfly hos Dyntaxa (en) pudderfly hos Fauna Europaea (en) pudderfly hos NCBI (en) Kategori:Ammoconia caecimacula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Pudderfly (Ammoconia caecimacula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fagerl%C3%A6rfly

2023-02-04

Fagerlærfly

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Fagerlærfly (Polymixis polymita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og finnes bare langs kysten av Østlandet og Sørlandet.

Fagerlærfly (Polymixis polymita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og finnes bare langs kysten av Østlandet og Sørlandet. == Utseende == Et middelsstort (vingespenn 39 – 43 mm), kraftig nattfly. Kroppen og forvingene er brun-grønne med lyse tegninger. Forkroppen (thorax) har en X-formet flekk midt på ryggen og lyse flekker på sidene. Forvingen har tre lyse siksak-tverrlinjer, de to innerste (mellomlinjene) konvergerer mot bakkanten og møtes nesten der. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige, delvis kantet med svart. Langs ytterkanten har den en rad av trekantede, svarte flekker, og vingefrynsene er vekselvis hvite og brune. Bakvingen har mørk ytterkant, hos hannen er den gråhvit, hos hunnen gråbrun, lysere ved roten. == Levevis == Fagerlærflyet forekommer i frodig løvskog og i hager. Larvene lever på ulike urter og klekkes i september – oktober. De overvintrer og fullfører utviklingen sin i juli neste år. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober. == Utbredelse == Denne arten lever bare i Europa, og mangler i de nordligste og vestligste delene. Østover går den til den europeiske delen av Russland. I Norge er den lokal og sjelden, og finnes bare langs kysten fra Oslofjorden til Kristiansand. == Kilder == Norges sommerfugler – Fagerlærfly [1] Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] == Eksterne lenker == (en) fagerlærfly i Encyclopedia of Life (en) fagerlærfly i Global Biodiversity Information Facility (no) fagerlærfly hos Artsdatabanken (sv) fagerlærfly hos Dyntaxa (en) fagerlærfly hos Fauna Europaea (en) fagerlærfly hos NCBI (en) Kategori:Polymixis polymita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Polymixis (Polymixis) polymita – detaljert informasjon på Wikispecies

Fagerlærfly (Polymixis polymita) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og finnes bare langs kysten av Østlandet og Sørlandet.

https://no.wikipedia.org/wiki/World_Wide_Live

2023-02-04

World Wide Live

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1985', 'Kategori:Scorpions-album']

World Wide Live er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i juni 1985. Albumet inneholder opptak fra bandets konserter i: Bercy, Paris i Frankrike – 29. februar 1984 The Forum, Los Angeles i USA – 24. og 25. april 1984 Sports Arena, San Diego i USA – 26. april 1984 Pacific Amphitheatre, Costa Mesa i USA – 28. april 1984 Sporthalle, Köln i Tyskland – 17. november 1984

World Wide Live er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i juni 1985. Albumet inneholder opptak fra bandets konserter i: Bercy, Paris i Frankrike – 29. februar 1984 The Forum, Los Angeles i USA – 24. og 25. april 1984 Sports Arena, San Diego i USA – 26. april 1984 Pacific Amphitheatre, Costa Mesa i USA – 28. april 1984 Sporthalle, Köln i Tyskland – 17. november 1984 == Sporliste == «Countdown» (Instrumental) (Meine/Jabs) – 0:31 «Coming Home» (Schenker/Meine) – 3:15 «Blackout» (Schenker/Meine/Rarebell/Kittelsen) – 3:40 «Bad Boys Running Wild» (Schenker/Meine/Rarebell) – 3:47 «Loving You Sunday Morning» (Schenker/Meine/Rarebell) – 4:36 «Make It Real» (Schenker/Rarebell) – 3:27 «Big City Nights» (Schenker/Meine) – 4:49 «Coast to Coast» (Schenker) – 4:40 «Holiday» (Schenker/Meine) – 3:12 «Still Loving You» (Schenker/Meine) – 5:44 «Rock You Like a Hurricane» (Schenker/Meine/Rarebell) – 4:04 «Can't Live Without You» (Schenker/Meine) – 5:28 «Another Piece of Meat» (Rarebell/Schenker) – 3:36 «The Zoo» (Schenker/Meine) – 5:46 «No One Like You» (Schenker/Meine) – 4:07 «Dynamite» (Schenker/Meine/Rarebell) – 7:05 «Can't Get Enough, Pt. 1» (Schenker/Meine) – 1:59 «Six String Sting» (Jabs) – 5:18 «Can't Get Enough, Pt. 2» (Schenker/Meine) – 1:52 == Personell == Klaus Meine – vokal Matthias Jabs – gitar, støttevokal Rudolf Schenker – gitar, støttevokal Francis Buchholz – bass, støttevokal Herman Rarebell – trommer, perkusjon, støttevokal == Eksterne lenker == (en) World Wide Live på Discogs (en) World Wide Live på MusicBrainz (en) World Wide Live på Encyclopaedia Metallum

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Crazy_World

2023-02-04

Crazy World

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990', 'Kategori:Scorpions-album']

Crazy World er det ellevte studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i november 1990. Crazy World er bandets mest solgte album og inneholder deres største hit «Wind of Change».

Crazy World er det ellevte studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i november 1990. Crazy World er bandets mest solgte album og inneholder deres største hit «Wind of Change». == Sporliste == «Tease Me Please Me» (Matthias Jabs, Jim Vallance, Klaus Meine, Herman Rarebell) – 4:44 «Don't Believe Her» (Rudolf Schenker, Vallance, Rarebell, Meine) – 4:55 «To Be with You in Heaven» (Schenker, Meine) – 4:48 «Wind of Change» (Meine) – 5:10 «Restless Nights» (Schenker, Meine, Rarebell, Vallance) – 5:44 «Lust or Love» (Meine, Rarebell, Vallance) – 4:22 «Kicks After Six» (Francis Buchholz, Vallance, Rarebell, Meine) – 3:49 «Hit Between the Eyes» (Schenker,Rarebell, Meine, Vallance) – 4:33 «Money and Fame» (Jabs, Rarebell) – 5:06 «Crazy World» (Schenker, Meine, Rarebell, Vallance) – 5:08 «Send Me an Angel» (Schenker, Meine) – 4:34 == Personell == Klaus Meine – vokal Matthias Jabs – gitar, støttevokalist Rudolf Schenker – gitar, støttevokalist Francis Buchholz – bass, støttevokalist Herman Rarebell – trommer, perkusjon, støttevokalist == Eksterne lenker == (en) Crazy World på Discogs (en) Crazy World på MusicBrainz (en) Crazy World på Encyclopaedia Metallum (en) Crazy World på SoundCloud (en) Crazy World på Spotify (en) Crazy World på Last.fm (en) Crazy World på Genius — sangtekster (en) Crazy World på AllMusic

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Sten_R._Helland

2023-02-04

Sten R. Helland

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kommunikasjonsfolk', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap']

Sten Reinhart Helland (født 16. juni 1949) er en norsk politiker (Ap), journalist og historiker. Han var statssekretær ved statsministerens kontor under Thorbjørn Jagland fra 1996 til 1997. Helland er utdannet historiker med hovedvekt på nyere norsk og internasjonal politisk, sosial og økonomisk samfunnsutvikling. Etter fullført embetseksamen av høyere grad, var Helland forskningsstipendiat ved Universitetet i Trondheim(NTNU) fra 1981 til 1985. Fra 1985 til 1989 var han programsekretær/journalist i NRK radio, blant annet i NRK Dagsnytts politiske redaksjon i Stortinget og i Her & Nå. Fra 1989 til 1991 var Helland seksjonsleder og informasjonsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Fra 1991 til 1993 var han rådgiver for Ap i Stortinget, og i perioden 1995 til 1996 var han leder for Arbeiderpartiets sekretariat i Stortinget. Fra 1996 til 1997 var han statssekretær ved statsministerens kontor. I perioden 1999 til 2000 var Helland administrerende direktør i Burson-Marsteller i Norge. I mars 2000 ble selskapet Helland og Partnere etablert, der Helland først var daglig leder og deretter styreleder. Fra 2004 til 2005 var han viseadministrerende direktør i Energibedriftenes landsforening. I årene 2006-2012 ledet han selskapet Helland Consulting. Helland er fra 2013 igjen konsentrert om historiefaglige problemstillinger og temaer. Her har han blant annet engasjert seg i debatt om skjønnlitterære forfatteres etterrettelighet og forhold til fakta i omtale av viktige historiske begivenheter. Helland publiserte i tidsskriftet Vinduet (2015 og 2016) tre større artikler med en historiefaglig kritikk av forfatteren Karl Ove Knausgårds 400 siders essay om Hitler, nazismen og Holocaust, i det 400 sider lange essayet som utgjør midtdelen av bind 6 i romanserien Min Kamp. Helland hevder at Knausgård svikter i både historisk kildekritikk og den bredere historiefortolking. Helland mener at Knausgård gir et forvrengt bilde av Adolf Hitler som en slags uskyldig «mannen i gata» før maktovertakelsen i 1933, at han lefler med nazismens symboler -og at Knausgård grunnleggende har misforstått hvordan Holocaust var et storstilt sentralt koordinert og industrielt massedrap på 6 millioner jøder.Hellands kritikk av Karl Ove Knausgård utløste debatt i dagspresse og fagtidsskrifter av ulike slag i Norge og flere andre land. Knausgård ga selv svar til Hellands kritikk. Knausgård pekte her først og fremst på at Helland ikke syntes å forstå forskjellen mellom en skjønnlitterær roman – som hans essay var en del av- og kravene til en akademisk historieavhandling.

Sten Reinhart Helland (født 16. juni 1949) er en norsk politiker (Ap), journalist og historiker. Han var statssekretær ved statsministerens kontor under Thorbjørn Jagland fra 1996 til 1997. Helland er utdannet historiker med hovedvekt på nyere norsk og internasjonal politisk, sosial og økonomisk samfunnsutvikling. Etter fullført embetseksamen av høyere grad, var Helland forskningsstipendiat ved Universitetet i Trondheim(NTNU) fra 1981 til 1985. Fra 1985 til 1989 var han programsekretær/journalist i NRK radio, blant annet i NRK Dagsnytts politiske redaksjon i Stortinget og i Her & Nå. Fra 1989 til 1991 var Helland seksjonsleder og informasjonsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Fra 1991 til 1993 var han rådgiver for Ap i Stortinget, og i perioden 1995 til 1996 var han leder for Arbeiderpartiets sekretariat i Stortinget. Fra 1996 til 1997 var han statssekretær ved statsministerens kontor. I perioden 1999 til 2000 var Helland administrerende direktør i Burson-Marsteller i Norge. I mars 2000 ble selskapet Helland og Partnere etablert, der Helland først var daglig leder og deretter styreleder. Fra 2004 til 2005 var han viseadministrerende direktør i Energibedriftenes landsforening. I årene 2006-2012 ledet han selskapet Helland Consulting. Helland er fra 2013 igjen konsentrert om historiefaglige problemstillinger og temaer. Her har han blant annet engasjert seg i debatt om skjønnlitterære forfatteres etterrettelighet og forhold til fakta i omtale av viktige historiske begivenheter. Helland publiserte i tidsskriftet Vinduet (2015 og 2016) tre større artikler med en historiefaglig kritikk av forfatteren Karl Ove Knausgårds 400 siders essay om Hitler, nazismen og Holocaust, i det 400 sider lange essayet som utgjør midtdelen av bind 6 i romanserien Min Kamp. Helland hevder at Knausgård svikter i både historisk kildekritikk og den bredere historiefortolking. Helland mener at Knausgård gir et forvrengt bilde av Adolf Hitler som en slags uskyldig «mannen i gata» før maktovertakelsen i 1933, at han lefler med nazismens symboler -og at Knausgård grunnleggende har misforstått hvordan Holocaust var et storstilt sentralt koordinert og industrielt massedrap på 6 millioner jøder.Hellands kritikk av Karl Ove Knausgård utløste debatt i dagspresse og fagtidsskrifter av ulike slag i Norge og flere andre land. Knausgård ga selv svar til Hellands kritikk. Knausgård pekte her først og fremst på at Helland ikke syntes å forstå forskjellen mellom en skjønnlitterær roman – som hans essay var en del av- og kravene til en akademisk historieavhandling. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Sten R. Helland hos Norsk senter for forskningsdata

Sten Reinhart Helland (født 16. juni 1949) er en norsk politiker (Ap), journalist og historiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mari-Anne_Hoff

2023-02-04

Mari-Anne Hoff

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Ordførere i Leka', 'Kategori:Personer fra Leka kommune', 'Kategori:SV-ordførere i Nord-Trøndelag']

Mari-Anne Hoff (født 6. februar 1956) er en norsk småbruker og politiker (SV). Hun rykket opp fra varaordfører til ordfører i Leka kommune i Trøndelag høsten 2002 etter at ordfører Elisabeth Helmersen flyttet fra kommunen. Hoff ble etterfulgt av Arve Haug fra Senterpartiet etter valget i 2003. I 2019 ble Hoff igjen valgt til varaordfører i Leka.

Mari-Anne Hoff (født 6. februar 1956) er en norsk småbruker og politiker (SV). Hun rykket opp fra varaordfører til ordfører i Leka kommune i Trøndelag høsten 2002 etter at ordfører Elisabeth Helmersen flyttet fra kommunen. Hoff ble etterfulgt av Arve Haug fra Senterpartiet etter valget i 2003. I 2019 ble Hoff igjen valgt til varaordfører i Leka. == Referanser ==

Mari-Anne Hoff (født 6. februar 1956) er en norsk småbruker og politiker (SV).

https://no.wikipedia.org/wiki/Canadisk_barskog

2023-02-04

Canadisk barskog

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Canada', 'Kategori:Økoregioner']

De canadiske barskoger er en av økoregionene i den nearktiske økosone. De tilhører bioregionen Det canadiske skjold, og de avgrenses mot nord av den canadiske tundra, mot øst av Atlanterhavet, mot syd av de temperert løvskog og blandingsskog og av prærien. Mot sydvest og vest grenser de canadiske skoger opp mot de temperert barskog i det vestlige Canada.

De canadiske barskoger er en av økoregionene i den nearktiske økosone. De tilhører bioregionen Det canadiske skjold, og de avgrenses mot nord av den canadiske tundra, mot øst av Atlanterhavet, mot syd av de temperert løvskog og blandingsskog og av prærien. Mot sydvest og vest grenser de canadiske skoger opp mot de temperert barskog i det vestlige Canada. == Biodiversitet == Det nordvestlige Canada er preget av kjølige, korte somre og meget kalde vintre. Det betyr, at det dannes skoger med stedsegrønne nåletrær som de dominerende arter. Plantesamfunnene er noe forskjellige og spenner fra åpne nåleskoger med mange lav-arter til tette skoger med Hvitgran (Picea glauca) i store dimensjoner. Her finnes dyresamfunn med en stor variasjon innenfor insekter, padder, fugler og pattedyr. == Dominerende planter == Alaska-Pil (Salix alaxensis) Balsam-Poppel (Populus balsamifera) Dvergbjerk (Betula nana) Hvitgran (Picea glauca) Larix laricina Svartgran (Picea mariana) == Dominerende dyrearter == Arktisk Jordegern (Spermophilus parryi) Brun Lemming (Lemmus trimucronatus) Grizzlybjørn (Ursus arctos) Jerv (Gulo gulo) Los (Lynx lynx) Rein (Rangifer tarandus) Snehare (Lepus americanus) Svartbjørn (Ursus americanus) Ulv (Canis lupis)

De canadiske barskoger er en av økoregionene i den nearktiske økosone. De tilhører bioregionen Det canadiske skjold, og de avgrenses mot nord av den canadiske tundra, mot øst av Atlanterhavet, mot syd av de temperert løvskog og blandingsskog og av prærien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rock_You_Like_a_Hurricane

2023-02-04

Rock You Like a Hurricane

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1984', 'Kategori:Scorpions']

«Rock You Like a Hurricane» er en sang på Love at First Sting (1984) av Scorpions, som kom ut på singel og har blitt en av bandets mest kjente sanger. Den finnes i liveversjon på World Wide Live (1985). Bandet utga en innspilling med orkester i samarbeid med Berlinfilharmonien under tittelen «Hurricane 2000» på Moment of Glory (2000) og en innspilling i akustisk versjon med tittelen «Hurricane 2001» på Acoustica (2001).Sangen ble skrevet og komponert med den uttalte hensikten å utnytte momentumet Scorpions hadde fra Blackout, som solgte bra hjulpet av radioslagerne «Can't Live Without You» og «No One Like You». Produsenten Dieter Dierks spilte en rolle ved å stille strenge krav, og avviste flere utkast til en tekst som skulle samsvare med det majestetiske musikalske forelegget fra gitaristen Rudolf Schenker, før bidrag fra trommeslageren Herman Rarebell ga vokalisten Klaus Meine den nødvendige forløsningen.Singelen nådde 25.-plass på Billboards salgslister, mens albumet, som også inneholdt slageren «Still Loving You» kom inn blant topp 10. Den populærkulturelle statusen har blitt større enn det salgstallene fra 1984 kanskje skulle tilsi. Sangen har vært brukt og referert til i tallrike sammenhenger, deriblant i Dere skal merke vår hastighet (2002) av Dave Eggers, hvor teksten er sitert på en pung med penger som er hengt på et esel.

«Rock You Like a Hurricane» er en sang på Love at First Sting (1984) av Scorpions, som kom ut på singel og har blitt en av bandets mest kjente sanger. Den finnes i liveversjon på World Wide Live (1985). Bandet utga en innspilling med orkester i samarbeid med Berlinfilharmonien under tittelen «Hurricane 2000» på Moment of Glory (2000) og en innspilling i akustisk versjon med tittelen «Hurricane 2001» på Acoustica (2001).Sangen ble skrevet og komponert med den uttalte hensikten å utnytte momentumet Scorpions hadde fra Blackout, som solgte bra hjulpet av radioslagerne «Can't Live Without You» og «No One Like You». Produsenten Dieter Dierks spilte en rolle ved å stille strenge krav, og avviste flere utkast til en tekst som skulle samsvare med det majestetiske musikalske forelegget fra gitaristen Rudolf Schenker, før bidrag fra trommeslageren Herman Rarebell ga vokalisten Klaus Meine den nødvendige forløsningen.Singelen nådde 25.-plass på Billboards salgslister, mens albumet, som også inneholdt slageren «Still Loving You» kom inn blant topp 10. Den populærkulturelle statusen har blitt større enn det salgstallene fra 1984 kanskje skulle tilsi. Sangen har vært brukt og referert til i tallrike sammenhenger, deriblant i Dere skal merke vår hastighet (2002) av Dave Eggers, hvor teksten er sitert på en pung med penger som er hengt på et esel. == Referanser ==

«Rock You Like a Hurricane» er en sang på Love at First Sting (1984) av Scorpions, som kom ut på singel og har blitt en av bandets mest kjente sanger. Den finnes i liveversjon på World Wide Live (1985).

https://no.wikipedia.org/wiki/Division_2_i_fotball_for_menn_(Sverige)

2023-02-04

Division 2 i fotball for menn (Sverige)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballserier', 'Kategori:Fotballturneringer i Sverige', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1924']

Division 2 er i dag det fjerde høyeste nivået i det svenske seriesystemet for herrefotball. Fra og med 1993-sesongen består denne av seks avdelinger med tolv lag i hver serie. Dette var Sveriges tredje høyeste serie fram til og med 2005-sesongen. I 2006 ble serien Sveriges fjerde høyeste divisjon ved innføringen av Division 1. Avdelingene: Division 2 Norrland Division 2 Norra Svealand Division 2 Södra Svealand Division 2 Västra Götaland Division 2 Östra Götaland Division 2 Södra Götaland

Division 2 er i dag det fjerde høyeste nivået i det svenske seriesystemet for herrefotball. Fra og med 1993-sesongen består denne av seks avdelinger med tolv lag i hver serie. Dette var Sveriges tredje høyeste serie fram til og med 2005-sesongen. I 2006 ble serien Sveriges fjerde høyeste divisjon ved innføringen av Division 1. Avdelingene: Division 2 Norrland Division 2 Norra Svealand Division 2 Södra Svealand Division 2 Västra Götaland Division 2 Östra Götaland Division 2 Södra Götaland == Historie == === 1924-1928 === Sesongene 1924 til 1928 var Division 2 fortsatt en uoffisiell serie og det nest høyeste nivået i seriesystemet. Allikevel ble det foretatt opp- og nedflytting til og fra Allsvenskan, foruten til og fra den Uppsvenska Serien, som var serien med lag fra Norrland – de fikk ikke spille Allsvenskan. Division 2 bestod disse sesongene av fem avdelinger (Uppsvenska Serien, Mellansvenska Serien, Östsvenska Serien, Västsvenska Serien og Sydsvenska Serien). Avdelingsvinneren i den enkelte serie (bortsett fra Uppsvenska) gikk videre til playoff der vinnerne ble trukket mot hverandre og måtte møte hverandre to ganger (borte og hjemme). De to vinnerlagene rykket opp til Allsvenskan. Vinnere: O = Opprykk === 1928-1932 === Division 2 ble offisiell fra og med 1928/1929 og ble delt i to serier som inneholdt totalt tyve lag. Serien hadde en Nord-gruppe og en Sør-gruppe. De to serievinnerne gikk direkte opp i Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste lagene i Allsvenskan. De to dårligste lagene i hver gruppe rykket ned til Division 3. Da ytterligere to serier ble etablert (en Vest-gruppe og en Øst-gruppe) så ble kun to lag flyttet ned fra Division 2 (ett lag fra hver serie) og åtte lag rykket opp fra Division 3. Det fantes ingen avdeling for lag fra Norrland denne perioden. Vinnere: Alle vinnere rykket opp. === 1932-1947 === Sesongen 1932/1933 fram til og med 1946/1947 hadde fire serier med 10 lag i hver. Seriene var delt i fire regioner: Norra (eksklusiv Norrland), Östra, Västra og Södra. De to dårligste lagene i hver avdeling rykket ned til Division 3. Avdelingsvinnerne gikk videre til kvalik hvor de 4 lagene ble trukket mot hverandre og møtte hverandre både hjemme og borte. De to endelige vinnerne rykket opp i Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste lagene i divisjonen over. I 1946/1947-sesongen var systemet annerledes fordi de fire avdelingene igjen skulle slås sammen til kun to. Dette resulterte i at hele fem lag fra hver av seriene rykket ned, hvorav det dårligste av de 5 lagene rykket ned 2 nivåer (til Division 4). Kvalifiseringen til Allsvenskan ble arrangert på vanlig måte hvor to lag rykket opp og to lag rykket ned fra Allsvenskan. Det fantes ingen avdeling for lag fra Norrland denne perioden. Vinnere: O = Opprykk === 1947-1953 === I sesongene 1947/48-1952/53 besto Division 2 av to avdelinger, Nordøstre og Sydvestre, som begge besto av ti lag. Det beste laget i hver serie rykket opp til Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste i Allsvenskan. De to dårligste lagene i hver serie rykket ned til Division 3. Foran 1953/54-sesongen ble det gjort store endringer i seriesystemet. Lag fra Norrland skulle igjen få spille i høyere divisjoner enn division 3 og Division 2-seriene fikk tre avdelinger. Det ble ingen forandringer i hvor mange lag som rykket ned, men mange lag, først og fremst fra Norrland, ble flyttet opp i Division 2. Vinnere: Alle vinnere rykket opp. === 1953-1955 === Sesongen 1953/54 ble den første sesongen med lag fra Norrland i en offisiell Division 2. Det var 3 avdelinger: Norrland, Svealand og Götaland. Seriene for Norrland og Svealand besto av ti lag, mens den gøtalandske serien hadde 14 lag. Vinneren av den enkelte serie rykket opp til Allsvenskan og de tre dårligste i hver serie rykket ned til Division 3. Dette nye systemet ble endret allerede i 1954/1955-sesongen. Det ble bestemt å dele Götalands serie i to, med ti lag i hver serie. Dette fordi man fant ut at det var urettferdig at kun halvparten av klubbene i Götaland-avdelingen faktisk kom fra Götaland. Det året rykket kun ett lag ned fra Götaland-avdelingen. === 1955-1971 === 1955/56 hadde følgelig fire avdelinger – Norrland, Svealand, Östra Götaland og Västra Götaland – totalt 40 lag. Alle serievinnere gikk videre til kvalik der to vinnere møttes hjemme og borte. De to seirende lagene rykket opp i Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste i Allsvenskan. Det ble også bestemt at det tre dårligste i hver avdeling skulle rykke ned. Foran sesongen i 1956/57 ble seriene Svealand, Östra Götaland og Västra Götaland utvidet til 12 lag, noe som resulterte i litt forskjellige nedrykksregler. To lag rykket ned fra Svealand og Östra Götaland, men bare ett lag fra Västra Götaland. Sesong 1957/1958 var en lang sesong både for de allsvenske lagene og for lagene i Division 2. Man endret systemet til å spille vår-høst istedenfor som tidligere høst-vår. 57/58-sesongen ble derfor spilt høst-vår-høst, noe som resulterte i 33 kamper for alle Division 2-serier bortsett fra Norrlands, der det ble 27 kamper (siden serien kun inneholdt 10 lag). I 1960 ble et nytt kvalifiseringsystem innført til Allsvenskan blant de fire avdelingsvinnerne. De fire vinnerne spilte i en kvalifiseringsgruppe hvor de to beste lagene deretter rykket opp til Allsvenskan. Lagene fikk bare spille en kamp mot hverandre (noe som da ga 3 kamper per lag). Fra 1964 rykket kun to lag ned fra Norrlandsgruppen. I 1965 byttet seriene Östra Götaland og Västra Götaland navn til Norra Götaland respektive Södra Götaland. I 1966 ble Södra Götaland spilt med 13 lag og fire lag rykket ned for å få antall lag ned i 12 før 1967-sesongen. Serien Norrland ble foran 1967-sesongen utvidet til tolv lag og tre lag rykket ned også fra denne serien etter dette. I 1971 rykket fem lag ned fra hver Division 2-serie da de fira seriene skulle reduseres til tre. Dette var også siste sesong med kvalifiseringsgrupper. === 1972-1986 === De tre Division 2-seriene fikk navnene "Norra", "Mellersta" og "Södra" og besto av 12 lag hver. Dette systemet ble imidlertid ytterst kortvarig da man allerede i 1973 tok bort ytterligere en Division 2-serie og delte Division 2 i to serier – Norra och Södra. Som et resultat av dette rykket i 1972 4 lag ned fra hver serie. De tre serievinnerne rykket direkte opp til Allsvenskan. I 1973 besto altså Division 2 av to serier, Norra og Södra, som begge inneholdt 14 lag. Serievinneren rykket direkte opp i Allsvenskan og tre lag rykket ned fra hver avdeling. I 1982-sesongen skulle Allsvenskan reduseres 12 lag (fra 14) og Division 2-seriene skulle gjøre det samme. Dermed ble det annerledes opp og nedrykk i 1981-sesongen. De to serievinnerne møtte lag fra Allsvenskan i en kvalik og vinnerne av denne rykket opp. De tre dårligste lagene rykket ned som vanlig, mens lagene på plass 10 og 11 måtte spille mot hverandre for å avgjøre hvem av de som rykket ned i Division 2. I 1982 fikk de to dårligste lagene i hver serie spille kvalik for å beholde plassen i Division 2 og de to beste lagene fikk spille kvalik for opprykk til Allsvenskan – der de møtte de fire dårligste lagene i Allsvenskan. I 1983 rykket kun det dårligste laget i hver avdeling ned til Division 3 – på grunn av at Division 2-seriene i 1984 skulle inneholde 14 lag hver. De to beste gikk til kvalik, hvor vinneren i Norra møtte toeren i Södra og vice versa. De to vinnerne rykket opp til Allsvenskan. I 1984 var kvaliken til Allsvenskan lik, men 3 lag i hver av Division 2-seriene rykket ned til Division 3. Det samme var tilfelle i 1985. I 1986 var det igjen tid for endringer i seriesystemet. Mellom Allsvenskan og Division 2 skulle det opprettes en Division 1 fra og med sesongen 1987. Dette innebar ikke så mye annet enn at det ble et navnbytte. === 1987-1993 === Fra og med 1987 var altså Division 2 den tredje høyeste serien i svensk fotball og var det fram til 2005. === 1993-2005 === I 1993 deles Division 2 opp i seks avdelinger(regionene Norrland, Östra Svealand, Västra Svealand, Östra Götaland, Västra Götaland og Södra Götaland). === 2006- === 2006 ble serien Sveriges fjerde høyeste divisjon i og med innføringen av Division 1 mellom Division 2 og Superettan.

Division 2 er i dag det fjerde høyeste nivået i det svenske seriesystemet for herrefotball. Fra og med 1993-sesongen består denne av seks avdelinger med tolv lag i hver serie.

https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Helmersen

2023-02-04

Elisabeth Helmersen

['Kategori:Ap-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ordførere i Leka', 'Kategori:Personer fra Leka kommune', 'Kategori:Politiske rådgivere i Regjeringen Stoltenberg II']

Elisabeth Helmersen (født 11. juni 1958 i Trondheim) er en norsk politiker (Ap) som fra 2019 er ordfører i Leka kommune. Hun var også ordfører fra 1999 til 2002. Hun ble født i Trondheim med foreldre fra Hitra og Leka. Foreldrene møttes på tuberkulosehjemmet på Ringvål. Familien flyttet til Leka kort tid etter fødselen, og faren arbeidet som møbelsnekker. Hun er utdannet innen handel- og kontorfag, offentlig organisering og legesekretæryrket, og arbeidet som kontorassistent, fullmektig og legesekretær i Leka kommune frem til 1999.Hun var ordfører i Leka kommune fra 1999 til 2002, og trakk seg for å tiltre som fylkessekretær i Nord-Trøndelag Arbeiderparti. Helmersen var fylkessekretær inntil 2012, da hun ble politisk rådgiver for statsråd Grete Faremo i Justis- og beredskapsdepartementet. Helmersen har også vært styremedlem i Nord-Trøndelag Arbeiderparti, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003 og medlem av Steinkjer kommunestyre 2011–2015.I 2017 flyttet hun fra Steinkjer og tilbake til Leka. I 2019 ble hun på nytt valgt til ordfører med støtte fra SV og Venstre.

Elisabeth Helmersen (født 11. juni 1958 i Trondheim) er en norsk politiker (Ap) som fra 2019 er ordfører i Leka kommune. Hun var også ordfører fra 1999 til 2002. Hun ble født i Trondheim med foreldre fra Hitra og Leka. Foreldrene møttes på tuberkulosehjemmet på Ringvål. Familien flyttet til Leka kort tid etter fødselen, og faren arbeidet som møbelsnekker. Hun er utdannet innen handel- og kontorfag, offentlig organisering og legesekretæryrket, og arbeidet som kontorassistent, fullmektig og legesekretær i Leka kommune frem til 1999.Hun var ordfører i Leka kommune fra 1999 til 2002, og trakk seg for å tiltre som fylkessekretær i Nord-Trøndelag Arbeiderparti. Helmersen var fylkessekretær inntil 2012, da hun ble politisk rådgiver for statsråd Grete Faremo i Justis- og beredskapsdepartementet. Helmersen har også vært styremedlem i Nord-Trøndelag Arbeiderparti, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003 og medlem av Steinkjer kommunestyre 2011–2015.I 2017 flyttet hun fra Steinkjer og tilbake til Leka. I 2019 ble hun på nytt valgt til ordfører med støtte fra SV og Venstre. == Referanser ==

Elisabeth Helmersen (født 11. juni 1958 i Trondheim) er en norsk politiker (Ap) som fra 2019 er ordfører i Leka kommune.