Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/31._oktober

2023-02-04

31. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

31. oktober er den 304. dagen i året og den 305. i skuddår. Det er 61 dager igjen av året.

31. oktober er den 304. dagen i året og den 305. i skuddår. Det er 61 dager igjen av året. == Navnedag == Edit, Edna == Historie == 1517 – Martin Luther sendte de 95 tesene som utgangspunkt for diskusjon. 1864 – Nevada blir USAs 36. delstat. 1892 – Arthur Conan Doyle utgir «Sherlock Holmes' eventyr». 1918 – Ungarn går ut av Østerrike-Ungarn og blir selvstendig. 1922 – Benito Mussolini blir Italias statsminister. 1941 – Etter 14 års arbeid er klippestatuene på Mount Rushmore ferdige. 1945 – Peru blir medlem av FN. 1956 – Suezkrisen: Storbritannia og Frankrike starter bombing av Egypt for å fremtvinge en gjenåpning av Suezkanalen. 1961 – I Sovjetunionen flyttes Josef Stalins legeme fra Leninmausoleet. 1984 – Den indiske statsministeren Indira Gandhi myrdes i et attentat. 1998 – Irak avbryter samarbeidet med FNs våpeninspektører. 2011 – Jordens befolkning runder 7 milliarder; Dette ifølge tall fra FN. 2020 – Berlin Brandenburg lufthavn åpnet etter ni års utsettelse. === Norsk historie === 1889 – Legen Oscar Nissen og Bjørnstjerne Bjørnson talte på et stormøte i Arbeidersamfundet til inntekt for fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889. 1988 – Den symbolske anleggsstart på Krifast. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse. == Fødsler == Se flere som er født 31. oktober i Kategori:Fødsler 31. oktober. 1632 – Johannes Vermeer, nederlandsk maler (d. 1675) 1795 – John Keats, britisk dikter (d. 1821) 1813 – Carl Emil Dahlerup, dansk embetsmann (d. 1890) 1815 – Karl Weierstrass, tysk matematiker (d. 1897) 1821 – Charles-Martial Allemand-Lavigerie, fransk katolsk kardinal (d. 1892) 1822 – Ole Josefson Hestenes, norsk politiker, bonde og lærer (d. 1895) 1841 – Ole Nilsen Ravna, norsk oppdager (d. 1906) 1851 – Prinsesse Lovisa av Sverige (d. 1926) 1854 – Otto Sverdrup, norsk polfarer (d. 1930) 1863 – Tom Ketchum, amerikansk cowboy og kriminell (d. 1901) 1887 – Chiang Kai-shek, Nasjonalist-Kinas leder (d. 1975) 1897 – Sigurd Moen, norsk skøyteløper (d. 1967) 1916 – Carl Johan av Sverige, svensk greve (d. 2012) 1920 – Dick Francis, britisk forfatter (d. 2010) 1920 – Dedan Kimathi, kenyansk opprørsleder (d. 1957) 1926 – H.R.F. Keating, britisk forfatter (d. 2011) 1927 – Lee Grant, amerikansk skuespiller 1929 – Bud Spencer, italiensk skuespiller (d. 2016) 1930 – Michael Collins, amerikansk astronaut (d. 2021) 1931 – Dan Rather, amerikansk journalist 1932 – Kolbjørn Brekstad, norsk forfatter (d. 2019) 1934 – Prinsesse Margaretha av Sverige 1934 – Dronning Nariman Sadiq av Egypt (d. 2005) 1936 – Nicolás de Jesús López Rodríguez, dominikansk kardinal 1939 – Rolf Myhre, norsk politiker 1942 – David Ogden Stiers, amerikansk skuespiller og musiker (d. 2018) 1945 – Avi Shlaim, britisk historiker 1947 – Frank Shorter, amerikansk friidrettsutøver 1947 – Gunhild Øyangen, norsk landbruksminister 1948 – Matti Yrjänä Joensuu, finsk forfatter (d. 2011) 1950 – Zaha Hadid, britisk arkitekt (d. 2016) 1950 – John Candy, canadisk komiker og skuespiller (d. 1994) 1958 – Jeannie Longo, fransk syklist 1960 – Luis Fortuño, puertorikansk politiker 1961 – Torbjørn Moen, norsk forfatter 1961 – Larry Mullen, irsk musiker 1961 – Peter Jackson, newzealandsk regissør 1963 – Mikkey Dee, svensk musiker 1963 – Geir Gulliksen, norsk forfatter 1963 – Rob Schneider, amerikansk skuespiller 1964 – Marco van Basten, nederlandsk fotballspiller 1964 – Eilert Sundt (d.y.), norsk filosof 1965 – Denis Irwin, irsk fotballspiller 1976 – Piper Perabo, amerikansk skuespiller 1976 – Guti, spansk fotballspiller 1979 – Ricardo Fuller, jamaicansk fotballspiller 1979 – Simão Sabrosa, portugisisk fotballspiller 1981 – Frank Iero, gitarist i My Chemical Romance 1983 – Badou Jack, svensk-gambisk bokser 1983 – Fabio Quagliarella, italiensk fotballspiller 1988 – Sébastien Buemi, sveitsisk formel 1-sjåfør 2000 – Willow Smith, amerikansk sanger == Dødsfall == Se flere som døde 31. oktober i Kategori:Dødsfall 31. oktober. 1918 – Egon Schiele, østerriksk maler (f. 1890) 1931 – Harry Houdini, amerikansk illusjonist og «utbryterkonge» (f. 1874 ) 1984 – Indira Gandhi, indisk statsminister myrdes av sine sikkerhetsvakter (f. 1917) 1993 – Federico Fellini, italiensk regissør (f. 1920) 2006 – Pieter Willem Botha, sørafrikansk president (f. 1916) 2008 – John Klemetsen, norsk musiker, bokser og boksetrener (f. 1938) 2010 – Ted Sorensen, amerikansk advokat og politisk rådgiver (f. 1928) 2010 – Tore H. Vigerust, norsk historiker og politiker (f. 1955) 2011 – Flórián Albert, ungarsk fotballspiller (f. 1941) 2016 – Per-Egil Rygg, norsk offiser og flyger (f. 1959) 2020 – Sean Connery, britisk skuespiller (f. 1930) == Helligdager == Allehelgensaften == Referanser ==

31. oktober er den 304.

https://no.wikipedia.org/wiki/30._oktober

2023-02-04

30. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

30. oktober er den 303. dagen i året og den 304. i skuddår. Det er 62 dager igjen av året.

30. oktober er den 303. dagen i året og den 304. i skuddår. Det er 62 dager igjen av året. == Navnedag == Aksel, Ånund == Historie == 1864 – Fredsavtalen mellom Danmark, Preussen og Østerrike ble undertegnet i Wien. Danmark måtte avstå Schleswig og Holstein. 1925 – John Logie Baird skaper Storbritannias første fjernsynsmottaker. 1945 – India blir medlem av FN. 1961 – Sovjetunionen detonerer en atombombe på 50 megatonn på Novaja Semlja, den største til da, noe som utløser kraftige fordømmelser verden over. 1995 – I en folkeavstemning om Québecs uavhengighet taper separatistene med 49,4 % for, mens 50,6 % stemte mot løsrivelse fra Canada. 2012 – Walt Disney kjøper rettigheter fra Lucasfilm. Får rettighetene til Star Wars og Indiana Jones. Den totale kostnad kom på over 4 milliarder amerikanske dollar. === Norsk historie === 1904 – Norges første permanente kino åpnet dørene. Det var Kinematograftheatret («Tolveren») i Stortingsgaten 12 i Kristiania. 2006 – KNM «Storm» (P961) sjøsatt, som det første seriefartøyet i den nye Skjold-klassen MTBer, som overtok for den eldre Hauk-klassen. == Fødsler == Se flere som er født 30. oktober i Kategori:Fødsler 30. oktober. 1611 – Gustav II Adolf av Sverige (d. 1632) 1735 – John Adams, amerikansk president (d. 1826) 1824 – Christen Dalsgaard, dansk maler og professor (d. 1907) 1837 – Otto zu Stolberg-Wernigerode, tysk politiker (d. 1896) 1839 – Alfred Sisley, fransk maler (d. 1899) 1857 – Georges Gilles de la Tourette, fransk nevrolog (d. 1904) 1926 – Hans Torgersen, norsk politiker (d. 2015) 1929 – Finn Benestad, norsk professor i musikkvitenskap (d. 2012) 1930 – Clifford Brown, amerikansk jazzmusiker (d. 1956) 1932 – William Christopher, amerikansk skuespiller (d. 2016) 1933 – Johanna von Koczian, tysk skuespiller 1941 – Theodor W. Hänsch, tysk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) 1944 – Ahmed Chalabi, irakisk politiker (d. 2015) 1946 – René Jacobs, belgisk musiker 1948 – Rune E. Kristiansen, norsk politiker 1954 – Piero Gros, italiensk alpinist 1958 – Martin Adler, svensk journalist (d. 2006) 1959 – Glenn Hysén, svensk fotballspiller og trener 1960 – Diego Maradona, argentinsk fotballspiller (d. 2020) 1961 – Jan Fougner, norsk advokat 1973 – Edge, amerikansk fribryter 1976 – Ian D'Sa, canadisk musiker, Billy Talent 1976 – Stern John, trinidadisk fotballspiller 1978 – Matthew Morrison, amerikansk skuespiller og sanger 1986 – Thomas Morgenstern, østerriksk skihopper 1990 – Suwaibou Sanneh, gambisk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 30. oktober i Kategori:Dødsfall 30. oktober. 1611 – Karl IX av Sverige, svensk konge (f. 1550) 1892 – Peter Jebsen, norsk industripioner, skipsreder og politiker (f. 1824) 1896 – Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk katolsk kardinal (f. 1823) 1910 – Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors (f. 1828) 1912 – James S. Sherman, USAs 27. visepresident (f. 1855) 1975 – Gustav Hertz, tysk fysiker. (f. 1887) 1989 – Ingeborg Refling Hagen, norsk forfatter (f. 1895) 1997 – Sydney Newman, canadisk produsent (f. 1917) 2000 – Steve Allen, amerikansk komiker og musiker (f. 1921) 2006 – Jens Chr. Hauge, norsk motstandsmann, Milorg-leder, forsvarsminister og justisminister (f. 1915) 2006 – Aud Schønemann, norsk skuespiller (f. 1922) 2009 – Claude Lévi-Strauss, fransk sosialantropolog (f. 1908) 2010 – Harry Mulisch, nederlandsk forfatter (f. 1927) 2011 – Vigleik Eide, norsk general og forsvarssjef (f. 1933)

30. oktober er den 303. dagen i året og den 304. i skuddår. Det er 62 dager igjen av året.

https://no.wikipedia.org/wiki/St._Petersburg

2023-02-04

St. Petersburg

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1703 i Russland', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1703', 'Kategori:Havnebyer i Russland', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Heltebyer', 'Kategori:Planlagte hovedsteder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Petersburg', 'Kategori:Tidligere hovedsteder']

Se også St. Petersburg (Florida).St. Petersburg (russisk: Санкт-Петербург, tr:Sankt-Peterburg, uttales sankt pʲɪtʲɪˈrburk) er en by og føderasjonssubjekt beliggende i den nordvestlige føderasjonskrets i Russland ved Neva i Finskebukten. Tidligere ble byen kalt Petrograd (Петрогра́д, 1914–1924) og Leningrad (Ленингра́д, 1924–1991) før den igjen skiftet navn til St. Petersburg i 1991. St. Petersburg er administrasjonssenter for Leningrad oblast. Byen ble grunnlagt av tsar Peter den store den 27. mai 1703. Den var hovedstad i det russiske keiserdømmet i mer enn to hundre år (1712–1728, 1732–1918). I 1918 ble hovedstaden flyttet fra St. Petersburg (da kalt Petrograd) til Moskva etter den russiske revolusjon. Byen er Russlands største by etter Moskva med omtrent 5 millioner innbyggere. St. Petersburg er et stort europeisk kultursentrum og er en av Russlands viktigste havner, med sin beliggenhet ved Østersjøen. St. Petersburg blir ofte beskrevet som den mest vestlige byen i Russland. Den er også den nordligste byen i verden med over en million innbyggere. Det historiske sentrum i St. Petersburg står på UNESCOS verdensarvliste. I St. Petersburg ligger også Eremitasjen, et av verdens største kunstmuseer.I russisk litteratur, uformelle dokumenter og diskurs er «Sankt» (Санкт-) vanligvis utelatt og kun Petersburg (Петербург) benyttes. I vanlig dagligtale fjernes ofte «-burg» (-бург) også, og byen kalles bare Piter (Питер).

Se også St. Petersburg (Florida).St. Petersburg (russisk: Санкт-Петербург, tr:Sankt-Peterburg, uttales sankt pʲɪtʲɪˈrburk) er en by og føderasjonssubjekt beliggende i den nordvestlige føderasjonskrets i Russland ved Neva i Finskebukten. Tidligere ble byen kalt Petrograd (Петрогра́д, 1914–1924) og Leningrad (Ленингра́д, 1924–1991) før den igjen skiftet navn til St. Petersburg i 1991. St. Petersburg er administrasjonssenter for Leningrad oblast. Byen ble grunnlagt av tsar Peter den store den 27. mai 1703. Den var hovedstad i det russiske keiserdømmet i mer enn to hundre år (1712–1728, 1732–1918). I 1918 ble hovedstaden flyttet fra St. Petersburg (da kalt Petrograd) til Moskva etter den russiske revolusjon. Byen er Russlands største by etter Moskva med omtrent 5 millioner innbyggere. St. Petersburg er et stort europeisk kultursentrum og er en av Russlands viktigste havner, med sin beliggenhet ved Østersjøen. St. Petersburg blir ofte beskrevet som den mest vestlige byen i Russland. Den er også den nordligste byen i verden med over en million innbyggere. Det historiske sentrum i St. Petersburg står på UNESCOS verdensarvliste. I St. Petersburg ligger også Eremitasjen, et av verdens største kunstmuseer.I russisk litteratur, uformelle dokumenter og diskurs er «Sankt» (Санкт-) vanligvis utelatt og kun Petersburg (Петербург) benyttes. I vanlig dagligtale fjernes ofte «-burg» (-бург) også, og byen kalles bare Piter (Питер). == Historie == Fra 1500-tallet og fram til den store nordiske krig var området ved dagens St. Petersburg svensk og festningen Nyenskans ble anlagt der i 1611, rundt festningen vokste byen Nyen opp. Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703 i ønsket om å skape et russisk «vindu mot vest», en europeisk storby. Byens navn ble først skrevet på nederlandsk, Piterburkh, men ble senere endret til det tyske St. Petersburg. Mange byer i Vest-Russland har tyske navn, blant annet ettersom tysk var et viktig handelsspråk og samtidig mer dannet språk enn russisk, og ble brukt av byborgerskapet og adelen i vestlige Russland; særlig i St. Petersburg. Byen lå i et sumpområde som tidligere tilhørte Sverige, der hvor elven Neva renner ut i Finskebukta. Det var denne strategiske plasseringen i forhold til Østersjøen som var årsaken til at St. Petersburg ble bygget akkurat ved denne lokalisringen. St. Petersburg ble bygget under ledelse av tyske ingeniører tsaren hadde invitert. Byen var beskyttet av festningsbyen Kronsjtadt på øya Kotlin. Datoen for grunnleggelsen regnes som 16. mai da fundamentet for Peter-Paulus-festningen ble lagt. Byen ble offisielt Russlands hovedstad i 1712, da tsar-familien flyttet fra Moskva og til St. Petersburg. Byen var således Russlands hovedstad fram til 1918. Da den første verdenskrig brøt ut i 1914, ble den omdøpt til Petrograd ettersom St. Petersburg var et tysk navn, og under Sovjetunionen ble den omdøpt til Leningrad den 29. januar 1924, etter at Vladimir Lenin døde. Da Finland ble invadert av sovjetiske styrker i november 1939, ble angrepet forsøkt rettferdiggjort ved en påstand om at Sovjetunionen bare ønsket å styrke forsvaret av Leningrad. Historiske finske bosetninger lå fremdeles inntil byens forsteder, ettersom Peter den store hadde gjort den feil å anlegge sin hovedstad på erobret fremmed jord. Stalin aktet å deportere den finske befolkningen i området.Under den andre verdenskrig ble byen omringet og beleiret av det tyske Wehrmacht og finske tropper. Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 27. januar 1944, hele 29 måneder. I løpet av beleiringen døde anslagsvis 800 000 av byens 4 000 000 innbyggere. For sin heltemodige motstand ble byen utnevnt til helteby. Da Sovjetunionen gikk mot slutten fikk byen 6. september 1991 tilbake sitt opprinnelige, tyske navn St. Petersburg == Næringsveier == Byen har mye handel – hvor havnen spiller en viktig rolle – samt mye forskjellig industri. I tillegg er det mye turisme: byen er regnet som landets kulturhovedstad og mange severdigheter. == Sport == Leningrad huset en del av fotballturnering under Sommer-OL i 1980. Goodwill Games i 1994 ble også arrangert i St. Petersburg. Den første idrettskonkurransen som ble arrangert i byen, var en ro-konkurranse arrangert av Peter den store i 1703 etter seieren over den Svensk flåten. Yachting har også blitt arrangert av den russiske marinen helt siden byen ble grunnlagt. Yacht-klubbene: St. Petersburg River Yacht Club og Neva Yacht Club er i dag blant verdens eldste Yacht-klubber. Ridning og hestesport har lange tradisjoner i byen og var populær blant tsarene og aristokratiet, samt viktig som en del av den militære treningen. Flere historiske idrettsarenaer har blitt bygget for ridning siden 1700-tallet for å opprettholde treningen hele året, for eksempel Zimny ​​stadion og Konnogvardeisky Manezh blant andre. Byen har også lange sjakk-tradisjoner og det var under en internasjonal turnering i 1914 i St. Petersburg at tittelen «Stormester» ble først formelt gitt av tsar Nikolaj II til fem spillere: Lasker, Capablanca, Alekhin, Tarrasch og Marshall, og som tsaren hadde delvis finansiert. Kirovstadionen, som nå er demontert, var en av de største stadionene i verden og hjemmebanen til fotballaget Zenit St. Petersburg i 1950-1993 og 1995. I 1951 satt stadionet tilskuerrekord med 110 000 tilskuere under en fotballkamp. I 1984, 2007, 2010 og 2011/2012 ble Zenit seriemestere i Sovjet og Russland. Laget har også vunnet den russiske cupen i 1999 og 2010 og vant UEFA-cupen 2007/08 og UEFA Super Cup 2008. Zenit spiller sine hjemmekamper på Krestovskij stadion. Ishockey er også populært i St. Petersburg og lagene SKA Saint Petersburg i KHL, HC VMF St. Petersburg i VHL ; SKA-1946 og Silver Lions i MHL kommer fra byen. SKA Saint Petersburg det største laget og er en av topplagene i KHL. Kjente spillere som Maxim Afinogenov, Patrick Thoresen, Dmitri Kalinin, Petr Průcha og Viktor Tikhonov (1988), spiller for klubben == Klima == I henhold til Köppens klimaklassifisering er St. Petersburg klassifisert som Dfb, kontinentalklima med varme somre eller halvpolere klima. Gjennomsnittstemperaturen i juli er +22 °C, med en maksimumstemperatur på +37 °C som skjedde under varmebølgen på den nordlige halvkule 2010. Minimumstemperatur på vinteren ble målt til -35,9 °C i 1883. Årsgjennomsnittstemperaturen er +5,4 °C. Elven Neva som renner gjennom byen fryser inn som regel i november-desember og tiner i april. Fra desember til mars er det i gjennomsnitt 123 dager med snø, som i gjennomsnitt når en snødybde på 24 cm i februar. Den frostfrie perioden i byen varer i gjennomsnitt i 135 dager. Nedbøren varierer rundt om i byen og har et gjennomsnitt på 600 mm årlig og når sin topp på sensommeren. Jordfuktigheten er alltid høy på grunn av lavere evapotranspirasjon på grunn av det kalde klimaet. Luftfuktigheten er i gjennomsnitt på 78% og antall dager med overskyet vær er gjennomsnittlig 165 dager i året. == Severdigheter == Eremitasjen Peter-Paulfestningen Aleksandr Nevskij-klosteret Smolnyjklosteret Nevskij prospekt Kazan-katedralen Mariinskij-teateret Oppstandelseskirken Isakskatedralen Den armerte krysseren «Aurora» Vinterpalasset Lomonosov bro Det Russiske Museum Artillerimuseet == Referanser == == Litteratur == Amery, Colin, Curran, Brian & Molodkovets, Yuri (2006): St. Petersburg. London: Frances Lincoln, ISBN 0-7112-2492-7. Bater, James H. (1976): St. Petersburg: Industrialization and Change. Montreal: McGuill-Queen’s University Press, ISBN 0-7735-0266-1. Ruble, Blair A. (1990): Leningrad : Shaping av Soviet City. Berkeley: University of California Press. ISBN 0877723478. == Eksterne lenker == Saint-petersburg.no, russisk nettsted på norsk om St. Petersburg Russland.no, russisk nettsted på norsk om blant annet økonomi, lovgivning, kultur og turisme (ru) Offisielt nettsted (en) Saint Petersburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Санкт-Петербург – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (på engelsk) (en) St. Petersburg hos Wikivoyage Saint-Petersburg.com (på engelsk)

| annetnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/29._oktober

2023-02-04

29. oktober

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i oktober']

29. oktober er den 302. dagen i året og den 303. i skuddår. Det er 63 dager igjen av året. Dette er en av de tre dagene i året da det er født færrest barn i Norge (bortsett fra skuddårsdagen).

29. oktober er den 302. dagen i året og den 303. i skuddår. Det er 63 dager igjen av året. Dette er en av de tre dagene i året da det er født færrest barn i Norge (bortsett fra skuddårsdagen). == Navnedag == Norunn, Noralf == Historie == 1659 – Øresundslaget: Styrker fra Nederland og Danmark-Norge bryter den svenske sjøblokaden av København. 1762 – Syvårskrigen: Den store trefningen i krigen, slaget ved Freiberg ble utkjempet mellom Preussen og Østerrike. 1787 – Operaen Don Giovanni av Wolfgang Amadeus Mozart har urpremière i Praha. 1956 – Suezkrisen: Israelske tropper angriper Egypt. 1999 – En super-syklon rammer delstaten Orissa i India med en kombinasjon av veldig sterke vinder og en stor tidevannsbølge. Minst 10 000 blir regnet som omkommet og 1,5 millioner blir hjemløse. 2004 – Norodom Sihamoni krones til konge av Kambodsja. 2012 – Ekstremværet Sandy treffer østkysten av USA etter først å ha gjort stor skade på Jamaica, Cuba, Bahamas, Haiti og Den dominikanske republikk. 2018 – Et fly fra selskapet Lion Air styrter i Javasjøen og 189 mennesker mister livet. Flyet var på vei fra Jakarta til Pangkal Piang. 2022 – Trengselulykken i Seoul 2022: Mer enn 150 mennesker døde under Halloween-feiring. === Norsk historie === 1809 – Peter Westerstrøm henrettes på Moss. 1967 – Tolv hus gikk med og fire mennesker omkom i ras i Trøgstad. 1974 – Fraktefartøy «Øyfinn» er på reise fra Raudsand til Steinshamn med sandlast da det forsvinner ved Bjørnsund på Hustadvika. Besetningen på fire omkommer. 2016 – Moss Lufthavn Rygge stenges ned og det siste flyet lander. == Fødsler == Se flere som er født 29. oktober i Kategori:Fødsler 29. oktober. 1813 – Carl Ploug, dansk dikter, redaktør og politiker (d. 1894) 1822 – Mieczysław Halka Ledóchowski, polsk katolsk kardinal (d. 1902) 1827 – Marcellin Berthelot, fransk kjemiker og politiker (d. 1907) 1828 – Thomas F. Bayard, amerikansk advokat og politiker (d. 1898) 1833 – Tommaso Zigliara, fransk katolsk kardinal (d. 1893) 1861 – Andrej Rjabusjkin, russisk maler (d. 1904) 1866 – Sam Eyde, ingeniør og industriherre (d. 1940) 1897 – Joseph Goebbels, nazistisk ideolog og propagandaminister (d. 1945) 1914 – Patriark Maxim av Bulgaria, tidligere overhode for den bulgarske ortodokse kirke (d. 2012) 1920 – Václav Neumann, tsjekkisk musiker og dirigent (d. 1995) 1925 – Robert Hardy, britisk skuespiller (d. 2017) 1932 – Charlotte Knobloch, tysk–jødisk leder 1934 – Fridtjof Frank Gundersen, norsk professor i rettsvitenskap (d. 2011) 1938 – Ellen Johnson Sirleaf, liberisk president 1939 – Sølve Grotmol, norsk sportsjournalist (d. 2010) 1944 – Geir Henning Braaten, norsk konsertpianist 1946 – Peter Green, britisk musiker (d. 2020) 1947 – Richard Dreyfuss, amerikansk skuespiller 1948 – Feliks Kulov, kirgisisk statsminister 1948 – Billy Johansson, norsk musiker (d. 2007) 1949 – David Paton, britisk musiker 1949 – Anne Tryti, norsk billedkunstner og illustratør 1950 – Abdullah Gül, tyrkisk president 1951 – Terje Granerud, norsk politiker 1955 – Kevin DuBrow, amerikansk musiker (d. 2007) 1957 – Dan Castellaneta, amerikansk skuespiller 1958 – Bjørn Skaare, norsk ishockeyspiller (d. 1989) 1959 – John Magufuli, tanzaniansk president (d. 2021) 1959 – Torgrim Eggen, norsk forfatter, journalist og musiker 1963 – Hilde Frafjord Johnson, norsk politiker 1965 – Petronella Barker, norsk skuespiller 1968 – Johann Olav Koss, norsk skøyteløper 1968 – Aili Keskitalo, norsk–samisk politiker 1968 – Jan Ingar Thon, norsk historiker og forfatter 1970 – Edwin van der Sar, nederlandsk fotballspiller 1971 – Winona Ryder, amerikansk skuespiller 1972 – Camilla av Rosenborg, dansk adelskvinne 1972 – Josephine av Rosenborg, dansk adelskvinne 1973 – Torjus Hansén, norsk fotballspiller 1973 – Robert Pirès, fransk fotballspiller 1975 – Aksel Hennie, norsk skuespiller 1977 – Brendan Fehr, kanadisk skuespiller 1990 – Eric Saade, svensk sanger == Dødsfall == Se flere som døde 29. oktober i Kategori:Dødsfall 29. oktober. 1897 – Henry George, amerikansk økonom og sosialfilosof (f. 1839) 1901 – Leon Czolgosz, polsk-amerikansk presidentdrapsmann (f. 1873) 1905 – Étienne Desmarteau, kanadisk friidrettsutøver (f. 1873) 1962 – Einar «Jeja» Gundersen, norsk fotballspiller (f. 1896) 1971 – Duane Allman, amerikansk gitarist (f. 1946) 1981 – Georges Brassens, fransk musiker (f. 1921) 2008 – William Wharton, amerikansk forfatter (f. 1925) 2009 – Olav Hodne, norsk misjonær (f. 1921) 2009 – Beat Rüedi, sveitsisk ishockeyspiller (f. 1920) 2011 – Kjell Eide, norsk sosialøkonom og statssekretær (f. 1925) == Helligdager == Tyrkias nasjonaldag == Referanser ==

29. oktober er den 302.

https://no.wikipedia.org/wiki/28._oktober

2023-02-04

28. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

28. oktober er den 301. dagen i året og den 302. i skuddår. Det er 64 dager igjen av året. Dagen ble fra gammelt av kalt «fyribod» eller «bustemann» fordi nå kan man når som helst vente snø.

28. oktober er den 301. dagen i året og den 302. i skuddår. Det er 64 dager igjen av året. Dagen ble fra gammelt av kalt «fyribod» eller «bustemann» fordi nå kan man når som helst vente snø. == Navnedag == Simon, Simen – etter den gamle simonsmesse for apostelen Simon Seloten == Historie == 1492 – Christofer Columbus går i land på Hispaniola. 1886 – Frihetsgudinnen blir avduket. Det var en gave til det amerikanske folket fra Frankrike som et symbol på landenes gjensidige vennskap. 1918 – Staten Tsjekkoslovakia blir grunnlagt. 1981 – Bandet Metallica ble stiftet. 2001 – Maskerte menn skyter og dreper 17 mennesker i en kirke i østlige Pakistan. 2007 – Cristina Fernández de Kirchner blir Argentinas første valgte kvinnelige president. === Norsk historie === 1944 – Hitler beordrer tysk tilbaketrekning fra Nord-Norge. Styrkene skal trekke seg tilbake til Lyngen-området. Befolkningen skal evakueres, buskap slaktes, alle bygninger og all infrastruktur jevnes med jorden, jf. tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. 1947 – Den norske motorkutteren «Rein II» forsvinner i Kattegat. Tre omkommer. 1993 – Autolinebåten «Bordanes» går ned på Nordkappbanken. Ni omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 28. oktober i Kategori:Fødsler 28. oktober. 1799 – Ole Gabriel Ueland, norsk stortingsrepresentant (d. 1870) 1903 – Hans J. Henriksen, norsksamisk språkmann og regjeringsrådgiver (d. 1977) 1903 – Johannes M. Norman, norsk botaniker (d. 1903) 1938 – Kari Sørby, norsk journalist (d. 1987) 1940 – Jim Lanier, amerikansk hundekjører 1941 – Hank Marvin, britisk gitarist 1942 – Kees Verkerk, nederlandsk skøyteløper 1944 – Dennis Franz, amerikansk skuespiller 1947 – Sissel Solbjørg Bjugn, norsk forfatter (d. 2011) 1947 – Helena Takalo, finsk langrennsløper 1949 – Bruce Jenner, amerikansk friidrettsutøver 1955 – Bill Gates, amerikansk forretningsmann og grunnleggeren av Microsoft 1955 – Indra Nooyi, indisk administrerende direktør i PepsiCo 1956 – Mahmoud Ahmadinejad, iransk president 1962 – Erik Thorstvedt, norsk fotballspiller 1965 – Jami Gertz, amerikansk skuespiller 1967 – Julia Roberts, amerikansk filmskuespiller 1971 – Siri Pettersen, norsk tegneserieskaper 1971 – André Kvakkestad, norsk politiker 1973 – Lars M. Aurtande, norsk illustratør 1973 – Tor Edvin Strøm, norsk illustratør 1974 – Magnus Powell, svensk fotballspiller 1974 – Joaquin Phoenix, amerikansk skuespiller 1977 – Christoph Bieler, østerriksk kombinertløper 1980 – Alan Smith, engelsk fotballspiller 1981 – Milan Baroš, tsjekkisk fotballspiller 1982 – Matt Smith, britisk skuespiller 1983 – Øyvind Hoås, norsk fotballspiller 1984 – Obafemi Martins, nigeriansk fotballspiller 1988 – Devon Murray, irsk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 28. oktober i Kategori:Dødsfall 28. oktober. 1897 – Hercules Robinson, britisk koloniadministrator (f. 1824) 1900 – Max Müller, tysk filolog og orientalist (f. 1823) 1929 – Bernhard von Bülow, tysk statsmann (f. 1849) 1959 – Camilo Cienfuegos, cubansk revolusjonær (f. 1932) 2000 – Lída Baarová, tsjekkisk-tysk skuespiller (f. 1914) 2007 – Porter Wagoner, amerikansk musiker (f. 1927) 2009 – Taylor Mitchell, kanadisk folkemusiker (f. 1990) 2010 – Jonathan Motzfeldt, Grønlands første statsminister (f. 1938) 2011 – Sivert A. Farstad, norsk kontreadmiral og hoffsjef (f. 1931) 2022 – Jerry Lee Lewis, amerikansk musiker (d. 2022)

28. oktober er den 301.

https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rstadmoen_leir

2023-02-04

Jørstadmoen leir

['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kulturminner i Lillehammer', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske militærleirer', 'Kategori:Sider med kart']

Jørstamoen leir er en militærbase for flere av hærens avdelinger som ligger i tettstedet Jørstadmoen.

Jørstamoen leir er en militærbase for flere av hærens avdelinger som ligger i tettstedet Jørstadmoen. == Base Jørstadmoen == Jørstadmoen leir huser følgende avdelinger: Cyberforsvaret Støtteavdelinger Regional støttefunksjon (RSF) Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Forsvarsbygg Forsvarets høgskole, Cyberingeniørskolen == Historie == Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, men det var først på slutten av 1800-tallet Jørstadmoen ble leir med fast bygningsmasse. Leiren ble brukt til internerings- og flyktningleir flere ganger under første verdenskrig og mellomkrigsårene.Tyskerne bygget ut mesteparten av leiren under andre verdenskrig. Jørstadmoen er blant annet kjent for lærerinterneringen; i 1942 ble 686 lærere internert på Jørstadmoen av NS-regimet før videre deportering til Nord-Norge. Senere ble leiren brukt til internering av russiske krigsfanger før de ble deportert til andre fangeleirer rundt om i Norge. Anslagsvis 70 000 fanger var innom leiren, 954 av disse mistet livet under oppholdet og ligger gravlagt på en krigskirkegård like utenfor leiren. Leiren fungerte også som infanterileir og lasarett for tyske avdelinger. Etter krigen overtok Hærens samband leiren. Fra høsten 1945 hadde Hærens sambandsskoler (senere Hærens sambands skole- og øvingsavdeling (HSBSØ) og Sambandsregimentet (SBR)) tilhold her. Den tidligere sykeleiren, som ligger utenfor resten av dagens leirområde, fikk navnet K-leiren (Kvinneleiren) etter å ha blitt brukt av kvinnelige soldater på sambandskurs rett etter krigen. Sambandet preget Jørstadmoen fram til avdelingen i 2005 ble erstattet av et nytt felles kompetansesenter; FK KKIS. FK KKIS ivaretar sambands-, kommando- og kontrollinformasjonssystemer for hele Forsvaret, for hær, sjø, luft og HV. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Historikk og verneplan for Jørstadmoen, fra Forsvarsbygg «Jørstadmoen leir». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

|befolkningsår =

https://no.wikipedia.org/wiki/Jesus_Kristus

2023-02-04

Jesus Kristus

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall i 30-årene', 'Kategori:Dødsfall på 0-tallet', 'Kategori:Frelserguder', 'Kategori:Fødsler i 0-årene f.Kr.', 'Kategori:Henrettede personer (før 500-tallet)', 'Kategori:Islams profeter', 'Kategori:Israelske rabbinere', 'Kategori:Jesus', 'Kategori:Jomfru Maria', 'Kategori:Liv-død-gjenfødelsesguder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Betlehem', 'Kategori:Personer fra Nasaret', 'Kategori:Personer henrettet ved korsfestelse', 'Kategori:Religionsstiftere', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider']

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder. Han er kristendommens hovedskikkelse. De fleste kristne anser han som inkarnasjonen av Sønnen, og den ventede Messias (Kristus) slik det var spådd i Det gamle testamente, første del av kristendommens Bibelen og i hovedsak identisk med jødedommens Tanákh.Nærmest alle moderne oldtidsforskere er enige i at Jesus var en reell historisk skikkelse, men det finnes motstemmer. Innenfor forskningen på den historiske Jesus er det imidlertid stor uenighet om evangelienes historiske troverdighet og om i hvor stor grad den bibelske Jesus speiler den historiske Jesus. Jesus var en galileisk jøde som ble døpt av Johannes Døperen. Han begynte sin egen forkynnergjerning ved å tale til forsamlinger, og slik fremføre sitt budskap muntlig. Han ble ofte omtalt som «rabbi». Jesus engasjerte seg i diskusjoner med jøder i samfunnet rundt seg om hvordan man best kunne følge Gud, han søkte å helbrede syke, underviste gjennom lignelser og samlet følgere. Han ble arrestert og dømt av jødiske myndigheter, og videre overført til de romerske myndighetene, og ble videre korsfestet på Pontius Pilatus' befaling, den romerske prefekten. Etter hans død trodde hans følgere på at han steg opp fra de døde, og samfunnet de dannet ble til slutt den kristne kirke.Hans fødsel feires årlig den 25. desember (noen østkirker, som følger den julianske kalenderen, feirer den på ulike januardatoer) som helligdagen kjent som første juledag. Hans korsfestelse markeres på Langfredag, og hans oppstandelse feires i påsken. Den utbredte årstellingen «e.Kr.», den tilsvarende latinske betegnelsen anno Domini («Herrens år»), og det sekulære alternative «evt.» (for etter vår tidsregning), baseres på Jesu omtrentlige fødselsdag.Etter kristen tro ble Jesus unnfanget av Den hellige ånd, født av en jomfru ved navn Maria, utførte flere undre, grunnla Kirken, døde av korsfestelse for å oppnå forsoning, stod opp fra de døde og steg opp til Himmelen, hvorfra han vil vende tilbake. De fleste kristne tror at Jesus muliggjør at mennesker kan forsones til Gud. Den nikenske trosbekjennelsen fastslår at Jesus vil dømme de levende og de døde enten før eller etter deres kroppslige gjenoppstandelse, en hendelse knyttet til Jesu gjenkomst innen kristen eskatologi. Brorparten av kristne tilber Jesus som inkarnasjonen av Sønnen, den andre av Den hellige treenighets tre personer. Noen få kirkesamfunn avviser treenighetslæren helt eller delvis, og mener at den ikke har støtte i Skriften. Innen islam regnes Jesus (Isa) som en av islams profeter, og som Messias. Muslimer regner Jesus som en budbringer fra Gud, og tror at han ble født av en jomfru, men ikke som Guds sønn. Koranen sier at Jesus selv aldri påberopte seg guddommelighet. De fleste muslimer mener at Jesus ikke ble korsfestet, men ble fysisk løftet opp til Himmelen av Gud. Jødedommen avviser troen på at Jesus var den ventede Messias, argumenterer for at han ikke oppfylte de messianske profetiene og holder fast ved at hans oppstandelse er en kristen myte.

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder. Han er kristendommens hovedskikkelse. De fleste kristne anser han som inkarnasjonen av Sønnen, og den ventede Messias (Kristus) slik det var spådd i Det gamle testamente, første del av kristendommens Bibelen og i hovedsak identisk med jødedommens Tanákh.Nærmest alle moderne oldtidsforskere er enige i at Jesus var en reell historisk skikkelse, men det finnes motstemmer. Innenfor forskningen på den historiske Jesus er det imidlertid stor uenighet om evangelienes historiske troverdighet og om i hvor stor grad den bibelske Jesus speiler den historiske Jesus. Jesus var en galileisk jøde som ble døpt av Johannes Døperen. Han begynte sin egen forkynnergjerning ved å tale til forsamlinger, og slik fremføre sitt budskap muntlig. Han ble ofte omtalt som «rabbi». Jesus engasjerte seg i diskusjoner med jøder i samfunnet rundt seg om hvordan man best kunne følge Gud, han søkte å helbrede syke, underviste gjennom lignelser og samlet følgere. Han ble arrestert og dømt av jødiske myndigheter, og videre overført til de romerske myndighetene, og ble videre korsfestet på Pontius Pilatus' befaling, den romerske prefekten. Etter hans død trodde hans følgere på at han steg opp fra de døde, og samfunnet de dannet ble til slutt den kristne kirke.Hans fødsel feires årlig den 25. desember (noen østkirker, som følger den julianske kalenderen, feirer den på ulike januardatoer) som helligdagen kjent som første juledag. Hans korsfestelse markeres på Langfredag, og hans oppstandelse feires i påsken. Den utbredte årstellingen «e.Kr.», den tilsvarende latinske betegnelsen anno Domini («Herrens år»), og det sekulære alternative «evt.» (for etter vår tidsregning), baseres på Jesu omtrentlige fødselsdag.Etter kristen tro ble Jesus unnfanget av Den hellige ånd, født av en jomfru ved navn Maria, utførte flere undre, grunnla Kirken, døde av korsfestelse for å oppnå forsoning, stod opp fra de døde og steg opp til Himmelen, hvorfra han vil vende tilbake. De fleste kristne tror at Jesus muliggjør at mennesker kan forsones til Gud. Den nikenske trosbekjennelsen fastslår at Jesus vil dømme de levende og de døde enten før eller etter deres kroppslige gjenoppstandelse, en hendelse knyttet til Jesu gjenkomst innen kristen eskatologi. Brorparten av kristne tilber Jesus som inkarnasjonen av Sønnen, den andre av Den hellige treenighets tre personer. Noen få kirkesamfunn avviser treenighetslæren helt eller delvis, og mener at den ikke har støtte i Skriften. Innen islam regnes Jesus (Isa) som en av islams profeter, og som Messias. Muslimer regner Jesus som en budbringer fra Gud, og tror at han ble født av en jomfru, men ikke som Guds sønn. Koranen sier at Jesus selv aldri påberopte seg guddommelighet. De fleste muslimer mener at Jesus ikke ble korsfestet, men ble fysisk løftet opp til Himmelen av Gud. Jødedommen avviser troen på at Jesus var den ventede Messias, argumenterer for at han ikke oppfylte de messianske profetiene og holder fast ved at hans oppstandelse er en kristen myte. == Etymologi == Se også Jesus (navn) En vanlig jøde på Jesu tid hadde kun ett navn, av og til supplert med et patronymikon eller vedkommendes hjemby. Derfor blir Jesus i Det nye testamente omtalt som «Jesus fra Nasaret» (Mark 10,47). Jesu naboer i Nasaret omtaler ham som «tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon» (Mark 6,3), «tømmermannens sønn» (Matt 13,55), eller «Josefs sønn» (Luk 4,22). I Johannesevangeliet refererer disippelen Filip til ham som «Jesus fra Nasaret, Josefs sønn» (Joh 1,45). Navnet Jesus avledes fra latinske Iesus, en translitterasjon av det greske Ἰησοῦς, Iesous. Den greske formen er en gjengivelse av det hebraiske ישוע, (Jeshua), en variant av det tidligere navnet יהושע, (Jehoshu'a), på norsk «Josva». Navnet Jeshua later til å ha vært i bruk i Judea i tiden rundt Jesu fødsel. Historikeren Flavius Josefus' verker fra det 1. århundre, forfattet på koinegresk – samme språk som Det nye testamentes, – refererer til minst tjue forskjellige personer ved navn «Jesus» (dvs. Ἰησοῦς). Jesus' etymologi i Det nye testamentes kontekst gis generelt som «Jahve er frelse».Siden tidlig kristendom har kristne ofte referert til Jesus som «Jesus Kristus». Ordet «Kristus» avledes fra greske Χριστός (Khristos), som er en oversettelse av hebraiske משיח (Meshiakh), som betyr «den salvede» og vanligvis translittereres til norsk som «Messias». Kristne omtaler Jesus som «Kristus» fordi de anser ham som Messias, hvis ankomst blir profetert i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente. I post-bibelsk bruk ble Kristus ansett for å være et navn — én del av «Jesus Kristus» — men opprinnelig var det en tittel. Betegnelsen «kristen» (som betyr «følger av Kristus») har vært i bruk siden det første århundre. == Liv og lære i Det nye testamente == === Kanoniske evangelier === De fire kanoniske evangelier (Matteus, Markus, Lukas og Johannes) er de fremste kildene til Jesu liv og budskap. Andre deler av Det nye testamente inneholder også henvisninger til viktige deler av hans liv, som det siste måltid i 1 Korinterbrev 11,23. Apostlenes gjerninger (Apg 10,37–38; Apg 19) refererer til Jesu tidlige forkynnergjerning og dens forventning av døperen Johannes. Apg 1,1–11 sier mer om Jesu himmelfart (også nevnt i 1 Timoteus 3,16) enn de kanoniske evangeliene gjør. I de ubestridte paulinske brev, som ble forfattet før evangeliene, siteres Jesu ord og instruksjoner flere ganger (1 Korinterbrev 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Korinterbrev 12,9).Visse tidligkristne grupper hadde egne beskrivelser av Jesu liv og lære som ikke er å finne i Det nye testamente. Dette inkluderer evangeliene etter Thomas, Peter og Judas, samt Jakobs hemmelige bok og andre nytestamentlige apokryfer. De fleste forskere konkluderer at disse ble forfattet mye senere og at de er mindre troverdige enn de kanoniske evangelier.De kanoniske evangeliene består av fire beretninger, hver skrevet av forskjellige forfattere. Evangelieforfatterne er alle anonyme, og blir etter tradisjonen tilskrevet de fire evangelister, hver med nære bånd til Jesus: Markus av Johannes Markus, en tilknyttet Peter; Matteus av en av Jesu disipler; Lukas av en kompanjong av Paulus nevnt i et par brev; og Johannes av en annen av Jesu disipler, den «elskede disippel».Et viktig aspekt av evangeliestudiet er hvilken litterær sjanger de utgjør. Sjanger er «en nøkkelkonvensjon som styrer både komposisjonen og tolkningen av skriftene». Hvorvidt evangelieforfatterne hadde som mål å skrive romaner, myter, historier eller biografier har enorm innvirkning på hvordan de bør tolkes. Visse nylige studier foreslår at evangeliesjangeren bør befinne seg innen sjangeren av oldtidsbiografier. Dog ikke uten kritikere, er standpunktet at evangeliene er en form for oldtidsbiografi konsensus i dag blant forskere.Ikke alt i de nytestamentlige evangeliene anses som historisk troverdig. Syn spenner fra at de er ufeilbarlige beskrivelser av Jesu liv, til at de gir lite historisk informasjon om hans liv utenom det grunnleggende. Ifølge bred vitenskapelig konsensus er de synoptiske evangelier (Matteus, Markus og Lukas), og ikke Johannes, de mest troverdige kildene til informasjon om Jesus.Ifølge Markus-prioriteten var det første evangeliet til å forfattes Markusevangeliet (skrevet 60–75 e.Kr.), etterfulgt av Matteusevangeliet (65–85 e.Kr.), Lukasevangeliet (65–95 e.Kr.), og Johannesevangeliet (75–100 e.Kr.). Videre er mange forskere enige i at forfatterne bak Matteus- og Lukasevangeliet benyttet Markusevangeliet som kilde til sine evangelier. Matteus og Lukas deler også innhold som ikke er å finne i Markusevangeliet. For å forklare dette tror mange forskere at i tillegg til Markusevangeliet ble en annen kilde (ofte kalt «Q-kilden») brukt av de to forfatterne.Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet er kjent som de synoptiske evangelier, fra det greske σύν (syn, «sammen») og ὄψις (opsis, «syn»). De er like i innhold, narrativt arrangement, språk og paragrafstruktur. Forskere er generelt sett enige i at det er umulig å finne noe direkte litterært forhold mellom de synoptiske evangeliene og Johannesevangeliet. Selv om rekkefølgen til visse hendelser (som Jesu dåp, forklaring, korsfestelse og interaksjon med apostlene) er felles blant de synoptiske evangeliene, så opptrer hendelser som forklaringen ikke i Johannesevangeliet, som også står ut i andre saker, som Tempelrenselsen. De synoptiske evangelier vektlegger ulike deler av Jesus. I Markusevangeliet er Jesus Guds Sønn, hvis mektige virke viser tilstedeværelsen av Guds rike. Han er en utrettelig mirakelarbeider, tjener av både Gud og mennesket. Dette evangeliet dokumenterer få av Jesu ord og lærer. Matteusevangeliet vektlegger at Jesus er oppfyllelsen av Guds vilje slik åpenbart i Det gamle testamente, og at han er Kirkens herre. Han er «Davids sønn», en «konge» og Messias. Lukas fremstiller Jesus som den guddommelig-menneskelige frelseren som viser medlidenhet til de trengende. Han er syndernes og tollernes venn, kommet for å oppsøke og frelse de tapte. Dette evangeliet inneholder Jesu mest elskede lignelser, som den gode samaritaner og den tapte sønn.Forordet til Johannesevangeliet identifiserer Jesus som inkarnasjonen av det guddommelige ord (Logos). Som Ordet var Jesus evig tilstedeværende med Gud, aktiv i all skapelse, og kilde til menneskehetens moralske og åndelige natur. Jesus er ikke bare større enn noen tidligere menneskelig profet, men større en noen profet kunne være. Han taler ikke bare Guds Ord; han er Guds Ord. I Johannesevangeliet åpenbarer Jesus sin guddommelige rolle offentlig. Her er han Livets brød, Verdens lys, Den sanne vinranke, samt mer.Generelt sett viste de nytestamentlige forfattere lite interesse i en absolutt kronologi for Jesus, eller i å synkronisere hendelser i hans liv med tidens sekulære historie. Slik fastslått i Johannesevangeliet (Joh 21,25) hevder ikke evangeliene å gi en utført liste over hendelser i Jesu liv. Beretningene var primært forfattet som teologiske dokumenter i kontekst av tidlig kristendom, med tidslinjer et sekundært hensyn. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at evangeliene vier omtrent én tredel av teksten til den siste uken av Jesu liv i Jerusalem, det vil si hans lidelse og død, kjent som Pasjonen. Selv om evangeliene ikke gir nok detaljer til å tilfredsstille moderne historikeres krav om eksakte datoer er det utfra dem mulig å tegne et generelt bilde av Jesu livshistorie. === Slektslinje og fødsel === Jesus var jødisk, født av Maria, Josefs kone (Matt 1; Luk 2). Matteus og Lukas gir begge en slektstavle for Jesus. Matteus sporer Jesu herkomst til Abraham via David. Lukas sporer Jesu slekt via Adam til Gud. Oppføringene er identiske fra Abraham til David, men varierer betraktelig derfra. Matteus og Lukas beskriver hver Jesu fødsel, særlig at Jesus ble født av en jomfru Maria i Betlehem i oppfyllelse av profetien. Lukas' beretning vektlegger før Jesu fødsel og dreies rundt Maria, mens Matteus hovedsakelig dekker hendelsene etter fødselen og dreies rundt Josef. Begge beretningene fastslår at Jesus ble født til Josef og Maria, hans trolovede, i Betlehem, og begge støtter doktriner om Jesu jomfrufødsel, hvorifølge Jesus mirakuløst ble unnfanget av Den hellige ånd i Marias liv mens hun fortsatt var jomfru.I Matteus er Josef bekymret fordi Maria, hans trolovede, er gravid (Matt 1,19–20), men i den første av Josefs tre drømmer forsikrer en engel ham om at han ikke må være redd for å ta Maria til sin kone, fordi hennes barn ble unnfanget av Den hellige ånd. I Matt 2,1–12 bringer tre vise menn, eller magoi, fra Østen gaver til den unge Jesus som «jødenes konge». Herodes den store hører om Jesu fødsel og, i et ønske om å se ham drept, beordrer drapet på alle guttespedbarn i Betlehem. En engel advarer derimot Josef i hans andre drøm, og familien flykter til Egypt – for senere å vende tilbake og bosette seg i Nasaret.I Luk 1,31–38 lærer Maria av engelen Gabriel at hun vil unnfange og bære fram et barn kalt Jesus gjennom Den hellige ånd. I det Maria skal føde reiser hun og Josef fra Nasaret til Josefs familiehjemsted i Betlehem for å oppføre seg i manntallet befalt av keiser Augustus. I Betlehem gir Maria liv til Jesus, og da de ikke finner husrom plasserer hun den nyfødte i en krybbe (Luk 2,1–7). En engel forkynner fødselen til noen gjetere, som reiser til Betlehem for å se Jesusbarnet, og som videre sprer nyheten utenlands (Luk 2,8–20). Etter frambåringen av Jesus i tempelet vender Josef, Maria og Jesus tilbake til Nasaret. === Tidlig liv, familie og yrke === Jesu barndomshjem identifiseres i Lukas- og Matteusevangeliet som byen Nasaret i Galilea, hvor han bodde med sin familie. Selv om Josef opptrer i beskrivelsene av Jesu barndom blir han deretter ikke nevnt videre. Hans andre familiemedlemmer – hans mor Maria, hans brødre Jakob, Joses (eller Josef), Judas og Simon samt hans ikke-navngitte søstre – nevnes i evangeliene og andre kilder.Markusevangeliet forteller at Jesus kommer i konflikt med sine naboer og sin familie. Jesu mor og brødre kommer for å hente ham (Mark 3,31–35) fordi folket sier han er fra forstanden (Mark 3,21). Jesus svarer at hans følgere er hans sanne familie. I Johannesevangeliet følger Maria Jesus til hans korsfestelse, og han uttrykker omtanke over hennes velvære (Joh 19,25–27). Jesus kalles τέκτων (tektōn) i Mark 6,3, vanligvis forstått som en «tømrer», men som kan dekke makere av gjenstander i en rekke materialer, inkludert byggere. Evangeliene indikerer at Jesus kunne lese, parafrasere, og drøfte skriften, men dette betyr derimot ikke nødvendigvis at han mottok formell skriftlig opplæring.Da Jesus ble båret frem i tempelet etter jødisk lov forteller en mann ved navn Simeon til Maria og Josef at Jesus satt til «et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen» (Luk 2,28–35). Da Jesus forsvinner finner de ham i tempelet sittende blant lærere, lyttende og stillende spørsmål, og folket er forbløffet av hans forståelse og svar; Maria kjefter på Jesus for å bli borte fra henne, hvortil Jesus svarer at han må være i sin «Fars hus» (Luk 2,41–52). === Dåp og fristelse === De synoptiske evangeliers beretning om Jesu dåp blir alle foregått av informasjon om døperen Johannes. De beretter om Johannes som prekende om bot og omvendelse for forlatelse av synder og oppfordring til giving av almisser til de fattige (Luk 3,11) mens han døper personer i Jordanelven rundt Perea og forutsier ankomsten til en «sterkere» enn han (Luk 3,16). Senere identifiserer Jesus Johannes som «den Elia som skulle komme» (Matt 11,14, Mark 9,13–14), profeten som var ventet å ankomme før «Herrens dag … den store og skremmende» (Mal 4,5). Likeledes forteller Lukas at døperen Johannes hadde samme ånd og kraft som Elia (Luk 1,17). I Markusevangeliet døper Johannes Jesus, og i det han kommer opp fra vannet ser han Den hellige ånd komme ned over ham som en due og han hører en stemme fra himmelen som erklærer han Guds Sønn (Mark 1,9–11). Dette er en av to hendelser beskrevet i evangeliene hvor en stemme fra Himmelen kalles Jesus «Sønn», der den andre er Forklaringen. Ånden driver ham deretter ut i ødemarken hvor han fristes av Satan (Mark 1,12–13). Jesus starter deretter sin forkynnergjerning etter Johannes' fengsling (Mark 1,14). Jesu dåp i Matteusevangeliet likner: i denne, før Jesu dåp, protesterer Johannes ved å si at «jeg trenger å bli døpt av deg» (Matt 3,14). Jesus instruerer ham til å fortsette med dåpen «for å oppfylle all rettferdighet» (Matt 3,15). Matteus beskriver også de tre fristelsene Satan tilbyr Jesus i villmarken (Matt 4,3–11). I Lukas kommer Den hellige ånd ned over ham som en due etter alle har blitt døpt og mens Jesus ber (Luk 3,21–22). Johannes anerkjenner implisitt Jesus fra fengsel etter å sende hans følgere ut for å spørre om ham (Luk 7,18–23). Jesu dåp og fristelse tjener som en forberedelse til hans offentlige forkynnergjerning.Johannesevangeliet utelater Jesu dåp og fristelse. Her vitner døperen Johannes at han så Ånden komme over Jesus (Joh 1,32). Johannes erklærer offentlig Jesus som det oppofrende Guds lam, og noen av Johannes' følgere blir Jesu disipler. I dette evangeliet benekter døperen Johannes at han er Elia (Joh 1,21). Før Johannes fengsles fører Jesus sine følgere til å døpe disipler også (Joh 3,22–24), og de døper flere enn Johannes selv (Joh 4,1). === Offentlig forkynnergjerning === De synoptiske evangelier skildrer to distinkte geografiske omgivelser for Jesu forkynnergjerning. Den første finner sted nord for Judea, i Galilea, hvor Jesus utfører en vellykket forkynnergjerning; den andre viser Jesus avvist og drept da han reiser til Jerusalem. Ofte omtalt som «rabbi», preket Jesus sitt budskap muntlig. Merkbart forbyr Jesus de som anerkjenner ham som Messias å snakke om det, inkludert de han helbreder og demoner han fordriver (se den messianske hemmelighet).Johannesevangeliet avbilder Jesu forkynnergjerning som hovedsakelig basert i og rundt Jerusalem, i stedet for Galilea; og Jesu guddommelige identitet proklameres åpenlyst og anerkjennes umiddelbart.Forskere deler Jesu forkynnergjerning inn i flere stadier. Den galileiske forkynnergjerning starter da Jesus vender tilbake til Galilea fra Judea-ørkenen etter å avviste Satans fristelse. Jesus preker rundt om Galilea, og i Matt 4,18–20, treffer hans første disipler, de som senere vil utgjøre den tidlige kirkens kjerne, på ham og begynner å reise med ham. Denne tiden inkluderer Bergprekenen, en av Jesu største diskurser, samt stormstillingen, mettingen av de fem tusen, vannvandringen og en rekke andre under og Jesu lignelser. Den ender med Peters bekjennelse og Forklaringen.Da Jesus reiser mot Jerusalem, under Perea-forkynnergjerningen, vender han tilbake til området hvor han ble døpt, omtrent én tredel av veien ned fra Genesaretsjøen langs Jordanelven (Joh 10,40–42). Den siste forkynnergjerning i Jerusalem innledes med Jesu inntog inn i byen på palmesøndag. I de synoptiske evangelier jager Jesus pengevekslerne fra det andre tempelet, og Judas sammensverger om å forråde ham. Denne perioden kulminerer i det siste måltid og avskjedstalen. ==== Disipler og følgere ==== Tett opp til starten av hans forkynning utpeker Jesus tolv apostler. I Matteus- og Markusevangeliet godtar Jesu fire første apostler, tross at Jesus kun kort spurte de om å bli med ham, å bli med ham umiddelbart, og forlater sine garn og båter for å følge ham (Matt 4,18–22; Mark 1,16–20). I Johannesevangeliet var Jesu to første apostler følgere av døperen Johannes. Døperen ser Jesus og kaller ham Guds lam; de to hører dette og følger Jesus. I tillegg til de tolv apostler identifiserer åpningspassasjen av sletteprekenen en mye større gruppe mennesker som Jesu disipler (Luk 6,17). I tillegg sender Jesus sytti eller syttito av sine følgere parvis ut for å forberede byer på hans fremtidige besøk Luk 10,1–16. De befales til å godta gjestefrihet, helbrede de syke og spre budskapet om at Guds rike kommer.I Markusevangeliet er disiplene merkbart trege i forståelsen. De makter ikke forstå Jesu under (Mark 4,35–41; Mark 6,52), hans lignelser (Mark 4,13), eller hva det er å «stå opp fra de døde» (Mark 9,9–10). Da Jesus senere blir fengslet forlater de ham. ==== Lære og under ==== I de synoptiske evangelier underviser Jesus ofte, gjerne i lignelser, om Guds rike (i Matteusevangeliet om himmelriket). Riket beskrives som både «kommet nær» (Mark 1,15) og allerede tilstedeværende i Jesu forkynnergjerning (Luk 17,21). Jesus lover plass i riket til alle som godtar hans budskap (Mark 10,13–27). Jesus taler om «Menneskesønnen», en apokalyptisk skikkelse som vil komme for å samle de utvalgte.Jesus appellerer til folket om å omvende for syne synder og hengi seg utelukkende til Gud. Jesus forteller sine følgere at de skal følge jødisk lov, selv om han selv av noen anses som å ha brutt loven, for eksempel angående sabbaten. Da han blir spurt om hva det største budet av loven er svarer Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv» (Matt 22,37–39). Andre etiske lærer fra Jesus inkluderer elsk deres fiender, avstå fra hat og lyst, vende det andre kinn til, og tilgi de som har syndet mot deg (Matt 5–7).Johannesevangeliet framlegger Jesu lære som ikke bare hans egen preking, men som guddommelig åpenbaring. Døperen Johannes sier, for eksempel, i Joh 3,34: «Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.» I Joh 7,16 sier Jesus «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.» Han fastslår det samme i Joh 14,10: «Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.» Omtrent tretti lignelser utgjør omtrent én tredel av Jesu nedskrevne lære. Disse parablene opptrer innen lengre prekener og i andre deler av fortellingen. De inneholder ofte symbolisme, og forholder seg heller til den fysiske verden enn den åndelige. Vanlige temaer i disse talene inkluderer Guds godhet og gavmildhet, samt faren med overtredelse. Noen av hans lignelser, som den fortapte sønn (Luk 15,11–32), er relativt enkle, mens andre, som Såkornet (Mark 4,26–29), er sofistikerte, dype og vanskelige å forstå. Da han blir spurt av sine disipler om hvorfor han taler i lignelser til folket svarer Jesus at de utvalgte disiplene har blitt «gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter», i motsetning til resten av folket, «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har», for så å fortsette ved å si at brorparten av deres folks hjerter «har blitt fett» og dermed ikke makter forstå (Matt 13,10–17). I evangelieberetningene vier Jesus en stor del av sin forkynnergjerning til å utføre under, særlig helbredelser. Miraklene kan grupperes i to hovedkategorier: helbredelsesmirakler og naturmirakler. Helbredelsesmiraklene inkluderer helbredingen av fysiske plager, djevelutdrivelser, og gjenoppliving av de døde. Naturmiraklene viser Jesu makt over naturen, og inkluderer å gjøre vann til vin, gå på vannet, stille en storm, blant annet. Jesus hevder at hans under er fra en guddommelig kilde. Når Jesu motstandere plutselig anklager ham i å utføre djevelutdrivelse ved Beelsebuls kraft, djevlenes fyrste, svarer Jesus at han utfører de i «Guds Ånd» (Matt 12,28) eller «Guds Finger», og argumenterer at all logikk ville tilsi at Satan ikke ville tillate sine demoner til å hjelpe Guds Barn fordi det ville bringe Satans hus i strid med seg selv og at det dermed ikke kan bli stående; videre spør han sine motstandere om hvis han hadde bedrevet djevelutdrivelse ved Beelsebul, «hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved?» (Luk 11,20). I Matt 12,31–32 fortsetter han ved å si at «all synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden [godhet] skal ikke bli tilgitt»; han eller hun bærer vekten av hans eller hennes synd for alltid. I Johannesevangeliet beskrives Jesu under som «tegn», utført for å bevise hans misjon og guddommelighet. Derimot i de synoptiske evangelier, da han blir spurt av noen lovlærere og fariseere om å gi mirakuløse tegn for å bevise sin autoritet, nekter Jesus, ved å si at intet tegn skal komme for å korrumpere og gjøre folket ondt unntatt Jona-tegnet. I tillegg svarer ofte folkemengdene i de synoptiske evangelier på Jesu under med ærefrykt og rop om å helbrede deres syke. I Johannesevangeliet fremstilles Jesus som uberørt av folkemengdene, som ofte reagerer på hans mirakler med tillit og tro. En karakteristikk delt av alle Jesu mirakler i evangeliene er at han utførte dem gratis og aldri spurte om, eller godtok, noen form for betaling. Evangeliehistorier som inneholder beskrivelser av Jesu under inkluderer også ofte lærer, og selve miraklene involverer også et element av lære. Mange av miraklene lærer troens viktighet. I rengjøringen av de ti spedalske og helbredingen av Jairus' datter, for eksempel, fortelles mottakerne at deres helbredelse var grunnet deres tro. ==== Åpenbaringen som Kristus og Forklaringen ==== Omtrent midtveis i hver av de tre synoptiske evangelier er to betydelige hendelser: Peters bekjennelse og Jesu forklaring. Disse to hendelsene nevnes ikke i Johannesevangeliet.I sin bekjennelse forteller Peter Jesus «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus bekrefter at Peters bekjennelse er guddommelig åpenbart sannhet. Etter bekjennelsen forteller Jesus sine disipler om hans kommende død og oppstandelse (Matt 16,21; Mark 8,31; Luk 9,22) I Forklaringen (Matt 17,1–9; Mark 9,2–8; og Luk 9,28–36), Jesus fører Peter og to andre apostler opp et ikke-navngitt fjell hvor han «forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.» En lysende sky skygget over dem og en røst lød fra skyen som sa «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» (Matt 17,1–9). === Pasjonsuken === Beskrivelsene av siste uke av Jesu liv (ofte kalt «Pasjonsuken») tar opp omtrent én tredel av fortellingen i de kanoniske evangelier, og starter med Jesu inntog til Jerusalem og slutter med hans korsfestelse. ==== Virksomhet i Jerusalem ==== I de synoptiske evangelier er den siste uken i Jerusalem avslutningen på reisen gjennom Perea og Judea som Jesus begynte i Galilea. Jesus rir på et ungt esel inn i Jerusalem, som speiler fortellingen om Messias' esel, et budskap fra Sakarjas bok hvori jødenes ydmyke konge entrer Jerusalem slik (Sak 9,9). Folk langs veien la ned kapper og grener foran ham og sang deler av Sal 118,25–26.Jesus jager deretter ut pengevekslerne fra Det andre tempelet, og anklager dem for å gjøre det til en røverhule gjennom deres kommersielle aktiviteter. Jesus profeterer deretter om den kommende ødeleggelsen, inkludert falske profeter, kriger, jordskjelv, himmelske uorden, forfølgelse av de troende, ankomsten av det «motbydelige som ødelegger», og uutholdelige prøvelser (Mark 13,1–23). Den mystiske «Menneskesønnen», forteller han, vil utsende engler for å samle de trofaste fra alle verdens hjørner (Mark 13,24–27). Jesus advarer at disse hendelsene vil finne sted i lytternes livstid (Mark 13,28-32). I Johannesevangeliet finner Tempelrenselsen sted i starten av Jesu forkynning i stedet for ved slutten (Joh 2,13–16).Jesus kommer i strid med de jødiske eldre, som når de betviler hans autoritet og når han kritiserer dem og kaller dem hyklere. Judas Iskariot, en av de tolv apostler, sammensverger seg i hemmelighet med de jødiske eldre, hvori han godtar å forråde Jesus for 30 sølvstykker.Johannesevangeliet forteller om to andre fester hvori Jesus preket i Jerusalem før pasjonsuken (Joh 7,1–10:42). I Betania, en landsby nær Jerusalem, vekker Jesus opp Lasarus fra de døde. Dette potente tegnet øker ytterligere spenningen med myndighetene, som sammensverger for å drepe ham (John 11). Maria av Betania salver Jesu føtter, noe som står som forvarsel for hans gravlegging. Jesus gjennomfører deretter sitt messianske inntog til Jerusalem. De jublende folkemengdene som møter Jesus i det han ankommer Jerusalem bidrar til å styrke fiendskapen mellom han og etablissementet. I Johannesevangeliet har Jesus allerede renset tempelet under en tidligere påskevisitt i Jerusalem. Johannesevangeliet forteller videre om Jesu siste måltid med sine disipler. ==== Siste måltid ==== Det siste måltid er det siste måltid Jesus deler med sine tolv apostler i Jerusalem før hans korsfestelse. Det siste måltid er nevnt i alle de fire kanoniske evangelier; Paulus' første brev til korinterne (1 Kor 11,23–26) nevner også hendelsen. I løpet av måltid forutsier Jesus at en av hans apostler vil svike ham. Tross hver apostels påstand om at de ikke vil forråde ham gjentar Jesus at svikeren vil være en av de tilstedeværende. Matt 26,23–25 og Joh 13,26–27 nevner spesifikt Judas som forræderen.I de synoptiske evangelier bryter Jesus brød og deler det ut til hans disipler, mens han forteller at «dette er min kropp, som gis for dere». Han får alle til å drikke fra et beger og forteller at «dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere» (Luk 22,19–20). Det kristne sakramentet nattverd baseres på disse hendelsene. Selv om Johannesevangeliet ikke inneholder en beskrivelse av brød-og-vin-ritualet under det siste måltid er de fleste forskere enige i at Joh 6,22–59 (prekenen om livets brød) har en nattverd-aktig karakter og resonnerer med institusjonsfortellingene i de synoptiske evangelier og i de paulinske skriftene om Nattverden.I alle fire evangelier forutsier Jesus at Peter vil fornekte ham tre ganger før hanen galer neste morgen. I Lukas- og Johannesevangeliet gjøres forutsielsen i løpet av måltidet (Luk 22,34; Joh 22,34). I Matteus- og Markusevangeliet gjøres forutsigelsen etter måltidet; Jesus forutsier også at alle hans disipler vil vende bort fra ham (Matt 26,31–34; Mark 14,27–30). Johannesevangeliet gir den eneste beretningen om at Jesus vasket sine disiplers føtter etter måltidet. Johannesevangeliet inneholder også en lang tale av Jesus hvori han forbereder sine disipler (nå uten Judas) for hans avskjed. Kapitlene 14–17 av Johannesevangeliet er kjent som Avskjedstalen og er en betydelig kilde for kristologisk innhold. ==== Getsemane-bønnen, svik og fengsling ==== I de synoptiske evangelier reiser Jesus med sine følgere til Getsemane-hagen, hvor Jesus ber om å spares for sin kommende prøvelse. Judas ankommer deretter med en væpnet gjeng, utsendt av yppersteprestene, de skriftlærde og de eldre. Han kysser Jesus for å peke han ut i folkemengden, som deretter pågriper Jesus. I et forsøk på å stanse dem kutter en ikke-navngitt disippel av øret til en mann i folkemengden ved et sverd. Etter Jesu fengsling flykter hans disipler i skjul, og Peter, når spurt, fornekter å kjenne Jesus tre ganger. Etter den tredje fornektelsen hører Peter hanen gale og minnes Jesu forutsigelse om hans fornektelse. Peter bryter deretter ut i gråt.I Johannesevangeliet (Joh 18,1–11), ber ikke Jesus om å spares fra korsfestelsen, da evangeliet fremstiller ham som uberørt av slik menneskelig svakhet. Folkemengden som pågriper ham består av romerske soldater og tempelvakter. I stedet for å forrådes av et kyss erklærer heller Jesus sin identitet, og i det han gjør dette faller soldatene til bakken. Evangeliet identifiserer Peter som disippelen som trekker sverd, mens Jesus irettesetter ham. ==== Sanhedrin-prosessen, Herodes og Pilatus ==== Etter hans pågripelse bringes Jesus for Det høye råd (Sanhedrin), en jødisk domstol. Evangelieberetningene spriker i prosessenes detaljer. I Matt 26,57, Mark 14,53 og Luk 22,54, føres Jesus til øverstepresten Kaiafas' hus, hvor han spotter Jesus og blir slått den natten. Tidlig neste morgen fører overprestene og de skriftlærde Jesus vekk til domstolen deres. Joh 18,12–14 hevder at Jesus først blir ført til Annas, Kaiafas' svigerfar, og deretter til øverstepresten. Under prosessen sier Jesus lite, forsøker ikke forsvare seg, og gir sporadiske og indirekte svar på prestenes spørsmål, noe som fører til at han blir slått av en vaktene. I Matt 26,62 fører Jesu manglende respons Kaiafas til å spørre ham «har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» I Mark 14,61 spør øverstepresten Jesus videre, «er du Messias, Sønn av Den velsignede?» Jesus svarer «Jeg er det», og forutsier deretter ankomsten av Menneskesønnen. Dette fører Kaiafas til å flerre sin kappe i sinne og anklage Jesus for blasfemi. I Matteus- og Lukasevangeliet er Jesu svar med tvetydig: i Matt 26,64 svarer ham «Du har sagt det.»; i Luk 22,70 svarer ham «Dere sier selv at jeg er det.»De jødiske eldre fører Jesus til Pilatus' borg og ber den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus om å dømme og fordømme Jesus, anklagende at han hevder seg å være jødenes konge. Bruken av ordet «konge» er sentral i samtalen mellom Jesus og Pilatus. I Joh 18,36 forteller Jesus at hans «kongsmakt er ikke av denne verden», samtidig som han ikke utvetydig nekter for å være jødenes konge. I Luk 23,7–15 innser Pilatus at Jesus er galileer, og dermed faller under Herodes Antipas' domsmakt, fjerdingfyrste av Galilea og Perea. Pilatus sender Jesus til Herodes for å prøves, men i møte med Herodes' spørsmål gir Jesus nærmest ingen svar. Herodes og hans soldater håner Jesus, ikler ham en praktfull kappe og sender ham tilbake til Pilatus, som deretter samler sammen de jødiske eldre og kunngjør at han ikke har funnet «skyld hos denne mannen».I tråd med en påskeskikk lar Pilatus folkemengden velge ut en fange som skal frigis. Han gir deretter folket valget mellom Jesus og en morder kalt Barabbas. Overtalt av de eldre (Matt 27,20), velger folkemengden Barabbas for løslatelse og å korsfeste Jesus. Pilatus skriver deretter et skilt på hebraisk, latin og gresk som leser «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (forkortet «INRI» i avbildninger) for å festes til Jesu kors (Joh 19,19–20), deretter får ham pisket og sender ham til sin korsfestelse. Soldatene plasserer en tornekrans på Jesu hode for å latterliggjøre ham som jødenes konge. De slår og spotter ham før de tar ham til Golgata, «Hodeskallen», for korsfestelse. ==== Korsfestelse og gravlegging ==== Jesu korsfestelse beskrives i alle fire kanoniske evangelier. Etter prosessen føres Jesus til Golgata bærende sitt kors; ruten som tradisjonelt antas å ha blitt fulgt er kjent som Via Dolorosa. De tre synoptiske evangelier tyder på at Simon fra Kyréne hjalp ham, etter å ha blitt tvunget av romerne til å gjøre det. I Luk 23,27–28 ber Jesus kvinnene i folkemengden som følger ham ikke gråte for ham, men heller for dem selv om deres barn. Ved Golgata tilbys Jesus en brygg vanligvis tilbydd som en smertedemper. Ifølge Matteus- og Markusevangeliet avslår ham.Soldatene korsfester deretter Jesus og kastet lodd for hans klær. Over Jesu hode på korset stod oppført Pilatus inskripsjon, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Soldater og forbipasserende håner Jesus for det. To dømte røvere henger korsfestet sammen med Jesus. I Matteus- og Markusevangeliet håner begge røverne Jesus. I Lukasevangeliet derimot avviser én av dem Jesus, mens den andre forsvarer ham. Jesus forteller sistnevnte: «I dag skal du være med meg i paradis» (Luk 23,43). I Johannesevangeliet er Maria, Jesu mor, og disippelen han elsket tilstedeværende ved korsfestelsen. Jesus ber den elskede disippel ta vare på hans mor (Joh 19:26–27). De romerske soldatene knekker de to røvernes ben (en prosedyre med hensikt å fremskynde død i korsfestelse), men knekker ikke Jesu ben da han allerede er død (Joh 19,33). I Joh 19:34 stikker en soldat Jesus i siden med et spyd, og blod og vann flyter ut. I de synoptiske evangelier revnes forhenget i tempelet i det Jesus dør. I Matt 27:51–54 åpner et jordskjelv gravene i området. I Matteus- og Markusevangeliet utroper en romersk centurion, forskrekket av hendelsene, at Jesus var Guds Sønn.Samme dag bærer Josef fra Arimatea, med Pilatus' tillatelse og Nikodemus' hjelp, Jesu kropp ned fra korset, pakker ham inn i linklær og begraver ham i en ny, nærliggende grav. I Matt 27:62–66 kommer de fremste jødiske prestene med en forespørsel til Pilatus' om at graven skulle få vakthold, og med Pilatus' tillatelse plasserer prestene segl på den store steinen som forsegler inngangen. === Oppstandelsen og Himmelfarten === Maria Magdalena (alene i Johannesevangeliet, men med følge av andre kvinner i de synoptiske evangelier) reiser til Jesu grav søndag morgen og overrasket finner de den tom. Tross Jesu lære hadde ikke disiplene forstått at Jesus ville stå opp fra de døde. I Matteusevangeliet er det vakter ved graven. En engel stiger ned fra himmelen og åpner graven. Vaktene faller om av redsel. Jesus viser seg for Maria Magdalena og «den andre Maria» etter de besøkte graven. Jesus viser seg deretter til de elleve gjenværende disiplene i Galilea, og befaler dem til å døpe alle nasjoner i Faderens, Sønnens og Åndens navn. I Markusevangeliet er Salome og Maria, Jakobs mor med Maria Magdalena (Mark 16,1). I graven forteller en ung mann i hvit kjortel (en engel) at Jesus vil møte sine disipler i Galilea, slik han hadde fortalt dem (refererende til Mark 14,28). I Lukasevangeliet møtes Maria og diverse andre kvinner to engler ved graven, men de elleve disiplene tror ikke på deres fortelling (Lukas 25,1–12). Jesus viser seg for to av sine følgere i Emmaus; han viser seg også for Peter. Jesus viser seg deretter samme dag til sine disipler i Jerusalem (Lukas 24,13–43). Selv om han viser seg og forsvinner på mystisk vis, så spiser ham og lar dem berøre ham for å bevise at han ikke er en ånd. Han gjentar sin befaling om å bringe læren hans til alle nasjoner (Luk 24,51). I Johannesevangeliet er Maria først alene, men Peter og den elskede disippel kommer for å besøke graven. Jesus viser seg deretter for Maria ved graven. Han viser seg senere til disiplene, puster på dem, og gir dem makten til å tilgi og beholde synder. I en annen visitt til disiplene beviser ham til en tvilende disippel («tvilende Thomas») at han er av kjøtt og blod. Disiplene vender tilbake til Galilea, hvor Jesus viser seg nok en gang. Han utfører et mirakel kjent som fiskefangsten ved Genesaretsjøen, hvoretter Jesus oppfordrer Peter til å tjene sine følgere.Jesu himmelfart til Himmelen beskrives i Luk 24,50–53; Apg 1,1–11; og nevnes i 1 Tim 3,16. I Apostlenes gjerninger blir Jesus, førti dager etter oppstandelsen og mens disiplene bivåner, «løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres». 1 Pet 3,22 forteller at Jesus har fóret «opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd».Apostlenes gjerninger beskriver flere opptredener av Jesus etter hans himmelfart. I Apg 7,55 vender Stefanus blikket mot himmelen og ser «Jesus stå ved Guds høyre hånd» rett før hans død. På veien til Damaskus konverteres apostelen Saulus til kristendom etter å ha sett et blendende lys og hørt en stemme si «Jeg er Jesus, han som du forfølger» (Apg 9:5). I Apg 9,10–18 befaler Jesus Ananias fra Damaskus i et syn til å helbrede Saulus. Johannes' åpenbaring inneholder en åpenbaring fra Jesus angående endetiden. == Historiske syn == Før opplysningstiden var evangeliene vanligvis ansett som nøyaktige historiske beretninger, men siden har forskere begynt å tvile på evangelienes troverdighet og foretrekker å skille mellom evangelienes Jesus og historiens Jesus. Siden 1700-tallet har tre separate akademiske forsøk på å finne den historiske Jesus funnet sted, hver med særegne karakteristikker og basert på forskjellige forskningskriterier, som ofte ble utviklet av søken som anvendte dem. Selv om det er vidspredd akademisk enighet om Jesu eksistens, og en grunnleggende konsensus om det generelle omrisset av livet hans, så varierer ofte portretteringene av Jesus konstruert av forskjellige forskere fra hverandre, og fra bilde tegnet i evangeliene.Tilnærminger til den historiske rekonstruksjonen av Jesu liv har variert fra 1800-tallets «maksimalistiske» tilnærming, hvori evangelieberetningene ble anerkjent som troverdig bevis hvor enn mulig, til 1900-tallet «minimalistiske» tilnærming hvor knapt noe om Jesus ble anerkjent som historisk. I 1950-årene, da den andre søken etter den historiske Jesus tok fart, begynte de minimalistiske tilnærminger å fases ut, og per 2000-tallet er «minimalister» som Price en svært liten minoritet. Selv om troen på evangelienes ufeilbarlighet ikke kan støttes historisk har mange forskere siden 1980-årene ment at, utenom et par fakta ansett som historisk sikre, så er visse andre deler av Jesu liv «historisk trolige». Moderne vitenskapelig forskning på den historiske Jesus fokuserer dermed på å identifisere de mest trolige elementer. === Judea og Galilea i det 1. århundre e.Kr. === I år 6 e.Kr. ble Judea, Idumea og Samaria omgjort fra romerske klientstater til en keiserlig provins, også kalt Judea. En romersk prefekt, i stedet for enn lydkonge, regjerte landet. Denne prefekten regjerte fra Caesarea Maritima, og lot Jerusalem være styrt av Israels overprest. Som et unntak kom prefekten til Jerusalem under religiøse festivaler, når religiøs eller patriotisk entusiasme noen ganger ga næring til uro eller opprør. Ikkejødiske landområder omringet de jødiske landene Judea og Galilea, men romersk lov og praksis tillot jøder å forbli separate både rettslig og kulturelt. Galilea var øyensynlig svært velstående, og fattigdom var begrenset nok til at den ikke truet den sosiale orden.Jødisk religion var uvanlig i den grad at jøder kun anerkjente én gud, at de anså seg selv som utvalgt av ham, og at de ville at ikkejøder skulle anerkjenne deres gud som den ene Gud. Jøder baserte sin tro og religiøse praksis på Toraen, fem bøker sagt å ha blitt overlevert til Moses av Gud. De tre fremste religiøse gruppene far fariseerne, esseerne og sadukeerne. Sammen representerte disse gruppene kun en brøkdel av befolkningen. De fleste jøder så fram til en tid da Gud ville frelse dem fra deres hedenske herskere, muligens gjennom en krig mot romerne. === Kilder === Nytestamentlige forskere møter en formidabel utfordring når de analyserer de kanoniske evangelier. Evangeliene er ikke biografier i den moderne forstand, og forfatterne forklarer Jesu teologiske betydning og beretter om hans offentlige forkynning samtidig som de utelater mange detaljer om hans liv. Nedskrivingene om overnaturlige hendelser assosiert med Jesu død og oppstandelse gjør utfordringen enda vanskeligere. Forskere anser evangeliene som kompromitterte informasjonskilder da forfatterne forsøkte å glorifisere Jesus. Tross dette er kildene for Jesu liv bedre enn kildene forskere har for for eksempel Aleksander den stores liv. Forskere benytter en rekke kriterier, som kriteriet med uavhengig attestasjon, kriteriet med koherens, og kriteriet med diskontinuitet for å bedømme hendelsenes historisitet. Historisiteten til en hendelse avhenger også på troverdigheten til kilden; og evangeliene er ikke uavhengige eller konsekvente nedskrivinger av Jesu liv. Markusevangeliet, som mest sannsynlig er det tidligst forfattede evangelium, har i årtier vært anerkjent som det mest historisk troverdige. Johannesevangeliet, det sist skrevne evangeliet, spriker betraktelig fra de synoptiske evangelier, og er dermed generelt ansett som det minst troverdige, selv om fler og fler forskere nå også anerkjenner at den kan inneholde en kjerne av eldre materiale like historisk verdifulle som den synoptiske tradisjon, eller til og med enda mer verdifull.Det ikke-kanoniske Thomas-evangeliet kan være et uavhengig vitne til mange av Jesu lignelser og aforismer. For eksempel bekrefter Thomas-evangeliet at Jesus velsignet de fattige og at dette utsagnet sirkulerte uavhengig før den ble slått sammen med likende utsagn i Q-kilden. Andre utvalgte ikke-kanoniske kristne tekster kan også ha en verdi for den historiske jesusforskningen.Tidlige ikke-kristne kilder som gir vitnesbyrd om den historiske eksistensen til Jesus inkluderer verkene av historikerne Josefus og Tacitus. Josefus-forsker Louis Feldman har hevdet at «få har tvilt på ektheten til Josefus' henvisning til Jesus i bok 20 av Jødenes gamle historie», og at den kun bestrides av et lite antall forskere. Tacitus refererte til Jesus og hans henrettelse ved Pilatus i bok femten av sitt verk Annaler. Forskere anser generelt sett Tacitus' henvisning til Jesu henrettelse både som autentisk og av historisk verdi som en uavhengig romersk kilde.Ikke-kristne kilder er verdifulle på to vis: for det første viser det av selv nøytrale eller fiendtlige parter aldri viser noen tvil på at Jesus faktisk fantes; for det andre tegner de et omtrentlig bilde av Jesus som er kompatibel med den funnet i de kristne kildene: at Jesus var en lærer, at han hadde rykte som mirakelarbeider, at han hadde en bror ved navn Jakob, og at han døde en voldelig død.Arkeologi hjelper forskere i å bedre forstå verdenssamfunnet rundt Jesus. Nyere arkeologiske utgravinger, for eksempel, tyder på at Kapernaum, en by viktig i Jesu forkynnergjerning, var fattig og liten, og til og med uten et forum eller en agora. Denne arkeologiske avdekkingen resonnerer godt med det akademiske synet at Jesus preket om en gjensidig deling blant de fattige i det området av Galilea. === Kronologi === Jesus var en galileisk jøde, født omkring starten av det 1. århundre, og som døde i 30 eller 33 e.Kr. i Judea. Den generelle vitenskapelige konsensus er at Jesus var en samtidig av døperen Johannes, og ble korsfestet av den romerske guvernøren Pontius Pilatus, som hadde embedet fra 26–36 e.Kr.Evangeliene fremlegger flere ledetråder angående Jesu fødselsår. Matt 2,1 knytter Jesu fødsel med Herodes den stores regjering, som døde rundt 4 f.Kr., og Luk 1,5 nevner at Herodes satt på tronen kort tid før Jesu fødsel, selv om dette evangeliet også knytter hans fødsel med Kvirinius' folketelling som fant sted ti år senere. Luk 3,23 hevder at Jesus var «omkring tretti år gammel» ved starten av hans gjerning, som ifølge Apg 10,37–38 fulgte etter døperen Johannes' gjerning, som igjen nevnes i Luk 3,1–2 som å ha startet i det femtende år av Tiberius' regjering (28 eller 29 e.Kr.). Ved å sammenstille evangelieberetningene med historisk data og et utvalg andre metoder kommer de fleste forskere fram til en fødselsdato mellom 6 og 4 e.Kr. for Jesus, selv om noen foreslår estimater som ligger i ett bredere spenn.Jesu forkynnergjernings år har blitt beregnet ved flere forskjellige tilnærminger. En av disse bruker henvisningen i Luk 3,1–2, Apg 10,37–38 og tidspunktet til Tiberius' regjering, som er godt kjent, til å fremstille et tidspunkt rundt 28–29 e.Kr. for starten av Jesu forkynnergjerning. En annen tilnærming bruker utsagnet om tempelet i Joh 2,13–20, som hevder at tempelet i Jerusalem var i sitt 46. år konstruksjon ved starten av Jesu prestegjerning, sammen med historikeren Josefus' utsagn at tempelgjenoppbyggingen ble iverksatt av Herodes den store i det 18. år av sin regjering, for å estimere et tidspunkt rundt 27–29 e.Kr. En annen metode bruker tidspunktet til døperen Johannes' død og ekteskapet mellom Herodes Antipas og Herodias, basert på Josefus' nedtegnelser, og sammenstiller det med Matt 14,4 og Mark 6,18. Gitt at de fleste historikere daterer Herodes' og Herodias' ekteskap til tiden rundt 28–35 e.Kr., gir dette et tidspunkt rundt 28–29 e.Kr.En rekke tilnærminger har blitt benyttet for å beregne året av Jesu korsfestelse. De fleste forskere enes om at Jesus døde i år 30 eller 33 e.Kr. Evangeliene hevder at hendelsen fant sted under Pilatus' regjering, den romerske guvernøren av Judea fra 26 til 36 e.Kr. Tidspunktet til Paulus' omvendelse (estimert til rundt 33–36 e.Kr.) fungerer som en øvre grense for tidspunktet av korsfestelsen. Tidspunktene til Paulus' omvendelse og gjerning kan bestemmes ved å analysere Paulus' brev og Apostlenes gjerninger. Astronomer har forsøkt å beregne den nøyaktige tidspunktet til korsfestelsen ved å analysere månebevegelser og beregne den jødiske påskens historiske tidspunkt, en festival basert på den lunisolare hebraiske kalender. De mest anerkjente tidspunkt avledet med denne metoden er 7. april 30 e.Kr., og 3. april 33 e.Kr. (begge julianske datoer). === Hendelsenes historisitet === Forskere har dannet en begrenset konsensus om det Jesu livs grunnleggenheter. ==== Familie ==== De fleste forskere er enige om at Josef, Jesu far, døde rundt tiden Jesus innledet sin gjerning. Josef nevnes ikke overhode i evangeliene under Jesu forkynnergjerning. Josefs bortgang kan forklare hvorfor Jesu naboer (i Mark 6,3), refererer til Jesus som «sønn av Maria» (sønner var vanligvis identifisert gjennom sine fedre).Ifølge Theissen og Merz, er det vanlig for usedvanlige karismatiske ledere, som Jesus, å komme i konflikt med sine ordinære familier. I Markusevangeliet kommer Jesu familie til ham, i den frykt at han har mistet forstanden (Mark 3,20–34), og denne beretningen er antageligvis historisk fordi de tidlige kristne ikke ville ha oppfunnet den. Etter Jesu død gikk mange av hans familiemedlemmer inn i den kristne bevegelsen. Jesu bror Jakob ble leder for kirken i Jerusalem.Géza Vermes hevder at doktrinen om Jesu jomfrufødsel vokste frem fra teologisk utvikling i stedet for historiske hendelser. Tross det viden utbredte synet at forfatterne bak de synoptiske evangelier hentet informasjon fra hverandre (det såkalte synoptiske problem), mener andre forskere det er vesentlig at jomfrufødselen er attestert av to separate evangelier (Matteus- og Lukasevangeliet).Ifølge E. P. Sanders er fødselsberetningene i Matteus- og Lukasevangeliet det tydeligste eksempel på oppfinnelse i evangeliefortellingene om Jesu liv. Begge beretninger forteller at Jesus ble født i Betlehem, i tråd med jødisk frelseshistorie, og at begge sier han vokste opp i Nasaret. Sanders påpeker derimot at de to evangeliene gir totalt forskjellige og uforenlige forklaringer på hvordan dette skjedde. Lukasevangeliets beretning om en folketelling der alle vendte hjem til sine anesteder er ikke troverdig; Matteusevangeliets beretning er mer sannsynlig, men fortellingen leser som om den var oppfunnet for å identifisere Jesus som en ny Moses, og historikeren Josefus skriver om Herodes den stores brutalitet uten å noensinne nevne at han massakrerte unggutter.Sanders sier at Jesu slektslinjer ikke baseres på historisk informasjon men på forfatternes ønske om å vise at Jesus var den universelle jødiske frelser. Uansett så avløste doktrinen om Jesu jomfrufødsel den tidligere tradisjonen om at han nedstammet fra David gjennom Jesus, så fort den var blitt etablert. Lukasevangeliet forteller at Jesus var blodsslektning av døperen Johannes, men forskere anser generelt denne koblingen som en oppfinnelse. ==== Dåp ==== De fleste moderne forskere anser Jesu dåp som et definitivt historisk faktum, sammen med hans korsfestelse. Teologen James D. G. Dunn fastslår at «de krever nærmest universell anerkjennelse» og «rangerer så høyt på 'nesten umulig å betvile eller benekte'-skalaen av historiske faktum» at de ofte utgjør startpunktene for studien om den historiske Jesus. Forskere anfører forlegenhetskriteriet, og sier med dette at de tidligkristne ikke ville ha oppfunnet en dåp som kunne tyde på at Jesus begikk synder og ønsket forlatelse. Ifølge Theissen og Merz var Jesus inspirert av døperen Johannes, og overtok flere deler av sin lære fra ham. ==== Gjerning i Galilea ==== De fleste forskere fastholder at Jesus bodde i Galilea og Judea, og ikke preket eller studerte annensteds. De enes om at Jesus stred med jødiske myndigheter om temaet Gud, utførte noen helbredelser, lærte i lignelser, og samlet følgere. Jesu jødiske kritikere anså hans prestegjerning som skandaløs fordi han feiret med syndere, fraterniserte med kvinner, og tillot sine følgere å plukke aks på sabbaten. Ifølge Sanders er det ikke sannsynlig at uenighetene rundt tolkningen av Moseloven og Sabbaten ville føre til at jødiske myndigheter ville se Jesus drept.Ifølge Ehrman lærte Jesus at det kommende riket var alles riktige fokus, og ikke noe i dette liv. Han lærte andre om jødisk lov, søkte dens sanne mening, noen ganger i opposisjon til andre tradisjoner. Jesus plasserte kjærlighet i sentrum av Loven, og at å følge Loven var en apokalyptisk nødvendighet. Hans etiske lære gav rop om tilgivelse, ikke å dømme andre, å elske dine fiender og vise omtanke for de fattige. Funk og Hoover at typisk Jesus var paradoksale eller overraskende vendinger, som å råde en som å hadde blitt slått på kinnet om å vende det andre kinnet til for også å slås (Luke 6:29).Evangeliene fremstiller Jesu lære i veldefinerte økter, som Matteusevangeliets bergpreken, eller Lukas' parallelle slettepreken. Ifølge Gerd Theissen og Annette Merz inneholder disse læreøktene ekte lære fra Jesus, men at omgivelsene ble oppfunnet av de respektive evangelistene for å gi en ramme til læren, som opprinnelig hadde blitt nedskrevet uten kontekst. Selv om Jesu mirakler passer inn i den sosiale konteksten til antikken definerte han dem annerledes. For det første tilla han dem til de helbrededes tro; for det andre knyttet han dem til en endetidsprofeti.Jesus valgte ut tolv disipler (de «tolv»), tydeligvis som et apokalyptisk budskap. Alle tre synoptiske evangelier nevner de tolv, selv om navnene på Lukasevangeliets liste varierer med de i Markus- og Matteusevangeliet, noe som tyder på at de kristne ikke var sikre på hvem alle disiplene var. De tolv disiplene kan ha representert de tolv opprinnelige israelske stammer, som skulle gjenoppstå så fort Guds styre ble innført. Disiplene var angivelig ment å være lederne for stammene i det kommende Rike (Matthew 19:28, Luke 22:30). Ifølge Bart Ehrman var Jesu løfte om at de tolv ville regjere historisk, fordi de tolv inkluderte Judas Iskariot. Etter Ehrmans syn ville ingen kristne ha oppfunnet et utsagn fra Jesus der han lovet lederskap til disippelen som forrådte ham. I Markusevangeliet spiller disiplene knapt noen rolle utenom en negativ rolle. Selv om andre ofte svarer Jesus med fullstendig tro er hans disipler forbløffet og tvilende. De tjener en rolle som et motstykke til Jesus og andre skikkelser. Disiplenes feiler er antageligvis overdrevet i Markusevangeliet, og disiplene gjør en bedre figur i Matteus- og Lukasevangeliet.Sanders sier at Jesu misjon ikke var om anger, selv om han anerkjenner at dette synspunktet er upopulært. Han argumenterer for at anger opptrer som et stort tema kun i Lukasevangeliet, at anger var døperen Johannes' budskap, og at Jesu gjerning ikke ville ha vært skandaløst om synderne han spiste med hadde vært omvendte. Ifølge Theissen og Merz lærte Jesus om at Gud generøst gav folk en mulighet til å omvende. ==== Rolle ==== Jesus lærte om at en apokalyptisk skikkelse, Menneskesønnen, snart ville komme i skyene med stor makt og herlighet for å samle de utvalgte (Mark 13:24–27, Matthew 24:29–31, Luke 21:25–28). Han refererte til seg selv som en «menneskesønn» i den hverdagslige betydningen «person», men forskere vet ikke om han også mente seg selv da han henviste til den himmelske «Menneskesønnen». Apostelen Paulus og andre tidligkristne tolket Menneskesønnen som den gjenoppstandne Jesus.Tittelen Kristus, eller Messias, tyder på at Jesu følgere anså ham som den salvede etterfølgeren til kong David, som noen jøder forventet skulle redde Israel. Evangeliene refererer til ham som ikke bare en Messias, men i den bestemte formen som selve «Messias-en», eller tilsvarende «Kristus». I tidlig jødedom er ikke denne bestemte formen av tittelen å oppspore, men kun fraser som «hans Messias». Tradisjonen er tvetydig nok til å gi rom for debatt om hvorvidt Jesus definerte sin eskatologiske rolle som Messias'. Den jødiske messianske tradisjonen innbefattet mange forskjellige former, der noen fokuserte på en messiasskikkelse og noen ikke. Basert på den kristne tradisjonen fremmer Gerd Theissen hypotesen at Jesus så seg selv i messianske forstand men ikke gjorde krav på tittelen «Messias». Bart Ehrman argumenterer for at Jesus ikke anså seg selv som Messias, dog i den forstand at han ville være konge i den nye politiske orden Gud ville frembringe, og ikke i den forstand som folk flest i dag knytter til begrepet. ==== Påsken og korsfestelsen i Jerusalem ==== Rundt år 30 reiste Jesus og hans følgere fra Galilea til Jerusalem for å overholde påsken. Jesus forårsaket uro i tempelet, som var sentret for jødisk religiøs og sivil autoritet. Sanders assosierer det med Jesu profeti at tempelet ville bli fullstendig revet. Jesus delte et siste måltid med sine disipler, som er opphavet til det kristne sakramentet med brød og vin. Jesu ord nedskrives i de synoptiske evangelier og i Paulus' første brev til korinterne. Forskjellene i beretningene kan ikke fullstendig forenes, og det er umulig å vite hva Jesus hadde til hensikt, men generelt sett virker måltidet å peke på det kommende Rike. Jesus forventet antageligvis å bli drept, og han kan ha håpet at Gud ville intervenere.Evangeliene forteller at Jesus var forrådt til myndighetene av en disippel, og mange forskere anser denne beretningen som svært troverdig. Han ble henrettet på Pontius Pilatus' befal, den romerske prefekten i Judea. Pilatus anså antageligvis Jesu henvisning til Guds rike som en trussel til romersk autoritet og samarbeidet med tempeleliten for å få Jesus henrettet. Sadukeiske overprester fra tempelet fikk antageligvis Jesus henrettet av politiske årsaker heller enn grunnet hans lære. De kan ha ansett ham som en trussel til stabiliteten, særlig etter han skapte uro ved tempelet. Andre faktorer, som Jesu seierrike inntog til Jerusalem kan ha bidratt til denne avgjørelsen. De fleste forskere anser Jesu korsfestelse som fakta, fordi tidligkristne ikke ville ha oppfunnet deres leders smertefulle død. ==== Etter korsfestelsen ==== Etter Jesu død fortalte hans følgere at han steg opp igjen fra de døde, selv om de eksakte detaljer av deres opplevelser er usikre. Noen av de som hevdet å ha sett Jesu oppstandelse avgikk senere med livet for sin tro, noe som tyder på at deres tro antakelig var oppriktig. Ifølge Sanders motstrider evangelieberetningene hverandre, noe som ifølge ham tyder på en konkurranse om å ha hevdet å ha sett ham først i stedet for å tyde på bevisst bedrageri. På den annen side foreslår L. Michael White at inkonsekventheten i evangeliene speiler uenigheter i agendaen til deres ukjente forfattere. Jesu følgere dannet et samfunn i påvente av hans gjenkomst og etableringen av hans rike. === Portrettering av Jesus === Moderne forskning på den historiske Jesus har ikke ført til et forent bilde av den historiske skikkelsen, delvis grunnet variasjonen av akademiske tradisjoner representert ved forskerne. Gitt knappheten av historiske kilder er det generelt sett vanskelig for noen forsker å tegne en portrettering av Jesus som kan anses som historisk troverdig utenom hans livs grunnleggenheter. Portretteringer av Jesus kreert i disse søken spriker ofte fra hverandre, og fra bildet fremstilt i evangeliene.Jesus ses som grunnleggeren av, i Sanders' ord, «en fornyelsesbevegelse innen jødedommen.» Et av kriteriene brukt for å skjelne historiske fakta i den «tredje søken» etter den historiske Jesus er troverdighetskriteriet, relativt til Jesu jødiske kontekst og til hans innflytelse på kristendommen. En uenighet i samtidig forskning er hvorvidt Jesus var apokalyptisk. De fleste forskere konkluderer med at han var en apokalyptisk predikant, som døperen Johannes og apostelen Paulus. I kontrast fremmer visse fremtredende nordamerikanske forskere, som Burton Mack og John Dominic Crossan, en ikke-eskatologisk Jesus, en som er mer en kynisk vismann enn en apokalyptisk predikant. I tillegg til å portrettere Jesus som en apokalyptisk profet, en karismatisk helbreder eller en kynisk filosof, portretterer visse forskere ham som den sanne Messias eller en egalitær profet for sosial endring. Attributtene beskrevet i portretteringene overlapper derimot i blant, og forskere som er uenige i noen attributter kan være enige i andre.Siden 1700-tallet har forskere iblant framlagt at Jesus var en politisk nasjonalmessias, men beviset for dette portrettet er ubetydelig. Likeledes er forslaget om at Jesus var en selot ikke i tråd med det tidligste laget av den synoptiske tradisjon. === Språk, etnisitet og utseende === Jesus vokste opp i Galilea og mesteparten av hans forkynnergjerning fant sted der. Språket snakket i Galilea og Judea i det 1. århundre inkluderer jødisk-palestinsk arameisk, hebraisk og gresk, med arameisk som fremherskende. Det er bred enighet om at Jesus for det meste forkynte på arameisk.Moderne forskere er enige i at Jesus var en jøde av det første århundrets Palestina. Ioudaios på nytestamentlig gresk er et begrep som i den samtidige kontekst kunne referere til religionen (jødedom), etnisiteten (av Judea), eller begge. I en anmeldelse av tilstanden til moderne forskning skriver Amy-Jill Levine at hele spørsmålet om etnisitet er «full av vanskelighet», og at «utenom å anerkjenner at 'Jesus var jødisk' tar forskningen sjeldent for seg hva 'jødisk' innebærer».Det nye testamente gir ingen beskrivelser av Jesu fysiske fremtreden før hans død – den er generelt likegyldig til etnisk utseende og refererer ikke til nevnte personers trekk. Jesus så antageligvis ut som en typisk jøde for sin tid og ville ifølge noen forskere hatt en senete fremtreden grunnet sin asketiske og omreisende livsstil. === Kristusmyteteorien === Kristusmyteteorien er en hypotese om at Jesus fra Nasaret aldri fantes; eller, hvis han gjorde det, hadde han nærmest ingenting å gjøre med kristendommens grunnleggelse og evangelieberetningene. Fortellinger om Jesu fødsel, samt andre viktige hendelser, har så mange mytiske elementer at noen forskere har foreslått at Jesus selv var en myte. Bruno Bauer (1809–1882) lærte om at det første evangeliet var et litteraturverk som skapte historie i stedet for å beskrive den. Ifølge Albert Kalthoff (1850–1906) skapte en folkebevegelse Jesus i møte med jødiske messianske forventninger. Arthur Drews (1865–1935) så Jesus som den konkrete formen av en myte som fantes før kristendommen. Tross argumenter framlagt av forfattere som betviler eksistensen av en historisk Jesus forblir det en sterk konsensus i historisk-kritisk bibelforskning at en historisk Jesus levde i området og tiden nevnt. == Syn på Jesus == Bortsett fra sine egne disipler og følgere avviste jødene på Jesu tid generelt ham som Messias, slik mesteparten av jøder i dag gjør. Kristne teologer, økumeniske konsil, reformatorer og andre har skrevet utstrakt om Jesus over århundrene. Kristne sekter og skismaer har ofte blitt definert av sine beskrivelser av Jesus. Samtidig har manikeister, gnostisister, muslimer, bahaier, og andre funnet fremtredende plasser for Jesus i sine trosretninger. Jesus har også hatt kritikere, både tidligere og nå. === Kristendommen === Jesus er den sentrale skikkelsen i kristendommen. Selv om kristne syn på Jesus varierer er det mulig å oppsummere nøkkelsyn delt av de store kristne kirkesamfunn, slik fastslått av deres katekistiske eller konfesjonelle tekster. Kristne syn på Jesus avledes fra diverse kilder, inkludert de kanoniske evangelier og nytestamentlige brev som de paulinske brev og johanneiske skrifter. Disse dokumentene lager omriss av nøkkeloverbevisninger holdt av kristne om Jesus, inkludert hans guddommelighet, menneskelighet og jordiske liv, og at han er Kristus og Guds Sønn. Tross deres mange delte overbevisninger enes ikke alle kristne kirkesamfunn om alle doktriner, og både store og små forskjeller angående lærer og trossyn har eksistert gjennom kristendommen i århundrer.Det nye testamente fastslår at Jesu oppstandelse er grunnlaget for den kristne tro (1 Kor 15,12–20). Kristne mener at gjennom hans oppofrende død og gjenoppstandelse kan mennesker forsones med Gud, og følgelig tilbys frelse og løfte om evig liv. Ved å minne om døperen Johannes' ord dagen etter Jesu dåp refererer disse doktrinene ofte til Jesus som Guds lam, korsfestet for å oppfylle sin rolle som tjener av Gud. Jesus ses dermed som den nye og siste Adam, hvis lydighet kontrasterer Adams ulydighet. Kristne anser Jesus som en rollemodell, hvis gudsfokuserte liv de troende oppfordres til å etterligne.De fleste kristne mener at Jesus både var menneske og Guds Sønn. Selv om det er teologisk strid angående has natur. Noen tidlige kristne så på Jesus som underlagt Faderen, mens andre anså ham som en del av Faren heller enn en separat person. Kirken løste problemene i en rekke oldtidskonsiler, som etablerte den hellige treenighet, med Jesus både sant menneske og sann Gud. Trinitariske kristne anser generelt sett Jesus som Logos, Guds inkarnasjon og Gud Sønnen, både helt guddommelig og helt menneskelig. Doktrinen om treenighet er ikke universelt akseptert blant kristne. Med den protestantiske reformasjonen begynte kristne som Michael Servetus og socinianere å stille spørsmål ved de eldgamle trosbekjennelsene som hadde fastslått Jesu to naturer. Ikke-trinitariske kristne grupper inkluderer Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, unitarister og Jehovas vitner.Kristne hedrer ikke bare Jesus selv, men også hans navn. Andakter til Jesu hellige navn har opphav i de tidligste dagene av kristendommen. Disse andaktene og festene eksisterer i både øst- og vestkirken. === Jødisk === Jødedommen avviser troen på at Jesus var en Gud, eller en mellommann til Gud eller del av en treenighet. Religionen holder ved at Jesus ikke var Messias, og argumenterer for at han hverken oppfylte Tanakhens messianske profetier, ei heller personifiserte Messias' personlige kvalifikasjoner. Jøder hevder at Jesus ikke oppfylte profetiene om å bygge det Tredje tempel (Ezekiel ), samle jødene tilbake til Israel (Isaiah ), frembringe verdensfred (Isaiah ), og forene menneskeheten under Israels Gud (Zechariah ). Videre, ifølge jødisk tradisjon, var det ingen profeter etter Malaki, som leverte sine profetier i det 5. århundre f.Kr.Jødisk kritikk av Jesus har eksistert lenge. Talmud, forfattet og samlet fra det tredje til det femte århundre, inneholder fortellinger som siden middelalder-tid har vært ansett som krenkende beretninger om Jesus. I en slik historie, henrettes Yeshu HaNozri («Jesus den kristne»), en utuktig frafallen, av et jødisk råd for å spre avgudsdyrkelse og praktisere magi. Størstedelen av samtidige forskere anser at dette materialet gir ingen informasjon om den historiske Jesus. Mishne Tora, et verk om jødisk lov forfattet av Moses Maimonides, hevder at Jesus er en «snublesten» som får «mesteparten av verden til å feile og tjene en annen gud enn Herren». === Islamsk === Som en stor skikkelse innen islam anses Jesus (ofte translitterert ʾĪsā) som Guds (Allah) budbringer og som Messias (al-Masih) som ble sent for å lede Israels barn (Bani Isra'il) med nye skrifter, Evangeliet (referert til i islam som Injil). Muslimer anser det nye testamentets evangelier som uautentiske, og mener at Jesu opprinnelige budskap var tapt eller endret og at Muhammed senere kom for å gjenopprette det. Troen på Jesus (og alle andre Guds budbringere) er et krav for å være muslim. Koranen nevner Jesus ved navn 25 ganger – mer enn Muhammed — og vektlegger at Jesus var et dødelig menneske som, lik de andre profetene, hadde blitt guddommelig utvalgt til å spre Guds budskap. Selv om Koranen anerkjenner Jesu jomfrufødsel anses han hverken som inkarnasjonen eller sønn av Gud. Islamske tekster vektlegger en streng oppfatning av monoteisme (tawhid) og forbyr assosiasjonen av partnere med Gud, som ville være avgudsdyrkelse. Som alle profeter i islam anses Jesus som en muslim.Koranen beskriver Marias bebudelse (Maryam) av en engel om at hun skal føde Jesus mens hun forblir jomfru. Den kaller jomfrufødselen et under som fant sted ved Guds vilje. Koranen (21:91 og 66:12) hevder at Gud pustet sin ånd inn i Maria mens hun var kysk. Jesus kalles «Guds ånd» fordi han ble født gjennom Åndens handling, men den troen antyder ikke hans pre-eksistens.For å hjelpe sin gjerning til det jødiske folk var Jesus gitt evnen til å utføre under, ved Guds tillatelse heller enn sin egen kraft. Gjennom sin gjerning ses Jesus som forgjenger til Muhammed. Ifølge Koranen ble ikke Jesus faktisk korsfestet, kun tilsynelatende for de som ikke trodde på Allah, som fysisk løftet Jesus til himmelen. For muslimer er det himmelfarten i stedet for korsfestelsen som utgjør en stor hendelse i Jesu liv. De fleste muslimer tror at Jesus vil vende tilbake til Jorden ved endetiden og beseire Antikrist (ad-Dajjal) ved å drepe ham i Lud.Det muslimske Ahmadiyya-samfunnet har flere særegne lærer om Jesus. Ahmadier ser på Jesus som et dødelig menneske som overlevde sin korsfestelse og døde en naturlig død i en alder av 120 i Kashmir i India, og at han er begravet ved Roza Bal. === Bahai === Bahai-lære anser Jesus som en manifestasjon av Gud, et bahai-konsept for profeter — mellommenn mellom Gud og menneskeheten, og tjener som budbringere og reflekterer Guds kvaliteter og attributter. Bahai-konseptet vektlegger de samtidige kvalitetene av menneskeheten og gudommeligheten; dermed er det likt det kristne konseptet av inkarnasjon. Bahai-tankegang aksepterer Jesus som Guds Sønn. I bahai-tankegang var Jesus en perfekt inkarnasjon av Guds egenskaper, men bahai-læren avviser tanken på at Guddommelighetens «uutsigelige essens» var holdt i én enkelt menneskekropp grunnet deres tro på «allestedsnærværenheten og transendensen av Guds essens».Bahá'u'lláh, grunnleggeren av bahai-troen, skrev at siden hver manifestasjon av Gud har de samme guddommelige attributter kan de ses som den åndelige «tilbakekomsten» av alle tidligere manifestasjoner av Gud, og opptreden til hver nye manifestasjon av Gud innvier en religion som overtar for den foregående, et konsept kjent som progressiv åpenbaring. Bahaier tror at Guds plan gradvis avdekkes gjennom denne prosessen mens menneskeheten modnes, og at noen av manifestasjonene kommer som spesifikk oppfyllelse av de foregåendes misjon. Dermed tror bahaier at Bahá'u'lláh er den lovede gjenkomsten av Kristus. Bahai-læren bekrefter mange, men ikke alle, aspekter av Jesus slik fremstilt i evangeliene. Bahaier tror på jomfrufødselen og korsfestelsen, men ser oppstandelsen og Jesu undre som symbolske. === Andre === Innen kristen gnostisisme (nå en hovedsakelig utdødd religiøs bevegelse), var Jesus sendt fra det guddommelige rike og gav den hemmelige kunnskaper (gnosis) nødvendig for frelse. De fleste gnostisister trodde at Jesus var et menneskelig som ble besatt av «Kristus'» ånd ved sin dåp. Denne ånden forlot Jesu kropp under korsfestelsen, men forentes med ham da han ble vekket fra de døde. Visse gnostisister derimot var doketister, og trodde dermed at Jesus ikke hadde en fysisk kropp, men kun virket å være i besittelse av en. Manikeisme, en gnostisk sekt, aksepterte Jesus som profet, i tillegg til å hedre Gautama Buddha og Zoroaster.Visse hinduer anser Jesus som en avatar eller sadhu. Paramahansa Yogananda, en indisk guru, lærte at Jesus var reinkarnasjonen av Elisja og en student av døperen Johannes, reinkarnasjonen av Elia. Visse buddhister, inkludert Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, anså Jesus som en bodhisattva som hengav sitt liv til folkets velferd. New Age-bevegelsen nærer en rekke syn på Jesus. Teosofister, hvorfra mange New Age-lærer stammer, refererer til Jesus som Mester Jesus, og mener at Kristus, etter diverse inkarnasjoner, tok bolig i Jesu kropp. Scientologer anerkjenner Jesus (sammen med andre religiøse skikkelser som Zoroaster, Muhammad og Buddha) som del av deres «religiøse arv». Ateister avviser Jesu guddommelighet, men har varierende syn på Jesu moralske lære. For eksempel har den prominente ateisten Richard Dawkins kalt ham en «stor moralske lærer», mens Christopher Hitchens anså hans lære om tilgivelse som «definitivt umoralsk». == Kunstneriske avbildninger == Bilder av Jesus her eksistert i snart 2000 år; og bildene er preget av sin samtid, sin kulturelle kontekst, politiske omstendigheter og teologiske diskusjoner.Noen av de eldste avbildningene av Jesus finnes i Dura-Europos-kirken i Syria, og er sikkert datert til før 256. Som med annen tidlig kristen kunst dateres de tidligste avbildningene til slutten av 100- og starten på 200-tallet; bevarte bilder finnes særlig i Romas katakomber.I den tidligere kirkehistorien, under gnostisismen, var bildeforbud et tema. Fra 400-tallet og utover ble todimensjonale, malte ikoner populære i østkirken. Ikoner var uønsket under den bysantinske ikonoklasmen, men fra 800-tallet var kunstformen igjen tillatt.Forklarelsen var et sentralt motiv i østkirkens kunst, og enhver østlig-ortodoks munk som hadde opplæring i ikonmaling måtte bevise sin ferdighet ved å male et ikon som avbildet hendelsen. Ikoner mottar de utvendige tegn på ærbødighet, som kyss og prostrasjon, og de anses som mektige kanaler av guddommelig nåde. Renessansen brakte med seg en rekke kunstnere som fokuserte på avbildninger av Jesus; Fra Angelico og andre fulgte Giotto i den systematiske utviklingen av ryddige bilder.Før reformasjonen var krusifikset vanlig i vestlig kristendom. Krusifikset ble et hovedmotiv på alteret på 1200-tallet, en skikk som har vedvart til vår tid.En julekrybbe, hvor Jesus fremstilles som spedbarn i en krybbe, omgitt av Maria, Josef, dyr, gjetere, engler og de tre vise menn, er et populært motiv. Frans av Assisi gis æren for julekrybbens popularitet. Motivet var svært populært i Sør-Europa på 1600- og 1700-tallet.Bruken av Jesus-bilder til andaktsformål anbefales både av anglikanere og katolikker, og er sentralt i den østlige ortodokse tradisjonen. == Tilknyttede relikvier == Den totale ødeleggelsen som fulgte den romerske beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr. gjorde overlevelsen av gjenstander fra det første århundres Judea sjeldent, og nærmest ingen direkte nedtegnelser overlever angående jødedommens historie fra sistedelen av det første århundre opp gjennom det andre århundre. Margaret M. Mitchell skriver at selv om Evsebios forteller (Historia ecclesiastica III 5.3) at de tidligkristne forlot Jerusalem til fordel for Pella rett før Jerusalem var offer for den endelige beleiringen, så må vi godta at ingen kristne førstehåndsgjenstander fra den tidlige jerusalemkirken har nådd oss. Joe Nickell skriver at «som undersøkelse etter undersøkelse har vist, så eksisterer ikke én eneste troverdig autentisert relikvie av Jesus.»På tross av dette har det opp gjennom kristendommens historie blitt hevdet en rekke relikvier tilskrevet Jesus, selv de har blitt betvilt. 1500-tallets katolske teolog Erasmus skrev sarkastisk om spredningen av relikvier og om antallet bygninger som kunne oppføres fra trevirket som er hevdet å være fra korset brukt i korsfestelsen. Tilsvarende, samtidig som eksperter er uenige om Jesus ble korsfestet med tre eller fire nagler, så tilbes minst tretti hellige nagler som relikvier på tvers av Europa.Visse relikvier, som de angivelige restene av Tornekransen, mottar kun et beskjedent antall pilegrimer, mens likkledet i Torino (som er knyttet med en godkjent katolsk andakt av Jesu hellige ansikt), har mottatt millioner, inkludert pavene Johannes Paul II og Benedikt XVI. == Se også == Jesuisme == Noter == == Referanser == === Henvisninger === === Bibliografi === Blomberg, Craig L. (2009). Jesus and the Gospels: An Introduction and Survey. B&H Publishing Group. ISBN 978-0-8054-4482-7. Boring, M. Eugene; Craddock, Fred B. (2004). The people's New Testament commentary. Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-22754-8. Brown, Raymond E. (1988). The Gospel and Epistles of John: A Concise Commentary. Liturgical Press. ISBN 978-0-8146-1283-5. Brown, Raymond E. (1978). Mary in the New Testament. Paulist Press. ISBN 978-0-8091-2168-7. Brown, Raymond E. (1988). The Gospel and Epistles of John: A Concise Commentary. Liturgical Press. ISBN 978-0-8146-1283-5. Brown, Raymond E. (1997). An Introduction to the New Testament. Doubleday. ISBN 978-0-385-24767-2. Carter, Warren (2003). Pontius Pilate: portraits of a Roman governor. Liturgical Press. ISBN 978-0-8146-5113-1. Chilton, Bruce; Evans, Craig A. (1998). Studying the Historical Jesus: Evaluations of the State of Current Research. Brill. ISBN 978-90-04-11142-4. Cox, Steven L.; Easley, Kendell H (2007). Harmony of the Gospels. B&H Publishing Group. ISBN 978-0-8054-9444-0. Oxford Dictionary of the Christian Church. Oxford University Press. 2005. ISBN 9780192802903. Crossan, John D.; Watts, Richard G. (1999). Who Is Jesus?: Answers to Your Questions About the Historical Jesus. Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-25842-9. Dickson, John (2008). Jesus: A Short Life. Kregel Publications. ISBN 978-0-8254-7802-4. Dillenberger, John (1999). Images and Relics : Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe: Theological Perceptions and Visual Images in Sixteenth-Century Europe. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-976146-3. Donahue, John R.; Harrington, Daniel J. (2002). The Gospel of Mark. Liturgical Press. ISBN 978-0-8146-5804-8. Doninger, Wendy (1999). Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions. Merriam-Webster. ISBN 978-0-87779-044-0. Dunn, James D.G. (2003). Jesus Remembered. Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 978-0-8028-3931-2. Eddy, Paul R.; Boyd, Gregory A. (2007). The Jesus legend: a case for the historical reliability of the synoptic Jesus tradition. Baker Academic. ISBN 978-0-8010-3114-4. Ehrman, Bart (1999). Jesus: Apocalyptic Prophet of the New Millennium. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-983943-8. Evans, Craig A. (2003). The Bible Knowledge Background Commentary: Matthew-Luke. David C. Cook. ISBN 978-0-7814-3868-1. Evans, Craig A. (2005). The Bible Knowledge Background Commentary: John's Gospel, Hebrews-Revelation. David C. Cook. ISBN 978-0-7814-4228-2. Evans, Craig A. (2012). Jesus and His World: The Archaeological Evidence. Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-23413-3. France, R. T. (2007). The Gospel of Matthew. Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 978-0-8028-2501-8. Freedman, David N. (2000). Eerdmans Dictionary of the Bible. Amsterdam University Press. ISBN 978-0-8028-2400-4. Funk, Robert W.; Hoover, Roy W. (1993). The Five Gospels. Harper. Green, Joel B.; McKnight, Scot; Marshall, I. Howard (1992). Dictionary of Jesus and the Gospels. InterVarsity Press. s. 442. ISBN 978-0-8308-1777-1. Grudem, Wayne (1994). Systematic Theology: An Introduction to Biblical Doctrine. Grand Rapids, MI: Zondervan. ISBN 978-0-310-28670-7. Harris, Stephen L. (1985). Understanding the Bible. Mayfield. Houlden, J. Leslie (2006). Jesus: the complete guide. Continuum. ISBN 978-0-8264-8011-8. Köstenberger, Andreas J.; Kellum, L. Scott; Quarles, Charles L (2009). The Cradle, the Cross, and the Crown: An Introduction to the New Testament. B&H Publishing Group. ISBN 978-0-8054-4365-3. Lee, Dorothy A. (2004). Transfiguration. Continuum. ISBN 978-0-8264-7595-4. Levine, Amy-Jill (2006). «Introduction». I Levine; Allison; Crossan, John D. The Historical Jesus in Context. Princeton Univ Press. ISBN 978-0-691-00992-6. Licona, Michael R. (2010). The Resurrection of Jesus: A New Historiographical Approach. InterVarsity Press. ISBN 978-0-8308-2719-0. Maier, Paul L. (1989). «The Date of the Nativity and Chronology of Jesus». I Finegan, Jack; Vardaman, Jerry; Yamauchi, Edwin M. Chronos, kairos, Christos: nativity and chronological studies. Eisenbrauns. ISBN 978-0-931464-50-8. Majerník, Ján; Ponessa, Joseph; Manhardt, Laurie W. (2005). The Synoptics: Matthew, Mark, Luke. Emmaus Road Publishing. ISBN 978-1-931018-31-9. McGrath, Alister E. (2006). Christianity: An Introduction. John Wiley & Sons. s. 4–6. ISBN 978-1-4051-0899-7. Meier, John P. (2006). «How do we decide what comes from Jesus». I Dunn; McKnight. The Historical Jesus in Recent Research. Eisenbrauns. ISBN 978-1-57506-100-9. Mills, Watson E.; Bullard, Roger A. (1998). Mercer dictionary of the Bible. Mercer University Press. ISBN 978-0-86554-373-7. Morris, Leon (1992). The Gospel according to Matthew. Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 978-0-85111-338-8. Niswonger, Richard L. (1992). New Testament History. Zondervan. ISBN 978-0-310-31201-7. Pannenberg, Wolfhart (1968). Jesus – God and Man. S.C.M. Press. ISBN 978-0-334-00783-8. Powell, Mark A. (1998). Jesus as a Figure in History: How Modern Historians View the Man from Galilee. Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-25703-3. Rahner, Karl (2004). Encyclopedia of theology: a concise Sacramentum mundi. Continuum. ISBN 978-0-86012-006-3. Rausch, Thomas P. (2003). Who is Jesus?: an introduction to Christology. Liturgical Press. ISBN 978-0-8146-5078-3. Redford, Douglas (2007). The Life and Ministry of Jesus: The Gospels. Standard Publishing. ISBN 978-0-7847-1900-8. Reed, Jonathan L. (2002). Archaeology and the Galilean Jesus: a re-examination of the evidence. Continuum. ISBN 978-1-56338-394-6. Sanders, Ed P. (1993). The Historical Figure of Jesus. Allen Lane Penguin Press. ISBN 9780141928227. Stanton, Graham (2002). The Gospels and Jesus. Oxford University Press. ISBN 978-0-521-00802-0. Theissen, Gerd; Merz, Annette (1998). The Historical Jesus : a Comprehensive Guide. Fortress Press. ISBN 978-1-4514-0863-8. Theissen, Gerd; Winter, Dagmar (2002). The Quest for the Plausible Jesus: The Question of Criteria. Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-22537-7. Twelftree, Graham H. (1999). Jesus the miracle worker: a historical & theological study. InterVarsity Press. ISBN 978-0-8308-1596-8. Van Voorst, Robert E (2000). Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence. Eerdmans Publishing. ISBN 978-0-8028-4368-5. Vine, William E. (1940). Expository Dictionary of New Testament Words. Fleming H. Revell Company. ISBN 978-0-916441-31-9. Vermes, Geza (1981). Jesus the Jew: A Historian's Reading of the Gospels. Philadelphia: First Fortress. ISBN 0-8006-1443-7. Vermes, Geza (2003). The Authentic Gospel of Jesus. London: Penguin. ISBN 014100360X. Walvoord, John F.; Zuck, Roy B. (1983). The Bible Knowledge Commentary: New Testament. David C. Cook. ISBN 978-0-88207-812-0. Wilson, Barrie A (2007). How Jesus Became Christian. New York: St.Martin's Press. ISBN 978-0-679-31493-6. Witherington, Ben (1997). The Jesus Quest: The Third Search for the Jew of Nazareth. InterVarsity Press. ISBN 978-0-8308-1544-9. == Eksterne lenker == Jesus Kristus i Open Directory Project Jesu komplette utsagn parallelt på latin og engelsk. (en) Verk av eller om Jesus Kristus i bibliotekene i (WorldCatkatalog)

| birth_date = ca. 4 f.

https://no.wikipedia.org/wiki/27._oktober

2023-02-04

27. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

27. oktober er den 300. dagen i året og den 301. i skuddår. Det er 65 dager igjen av året.

27. oktober er den 300. dagen i året og den 301. i skuddår. Det er 65 dager igjen av året. == Navnedag == Sturla, Sture == Historie == 1898 – Norsk Skuespillerforbund stiftes. 1902 – Levangerbanen ble åpnet. 1981 – Den sovjetiske ubåten «U 137» går på grunn i den svenske skjærgården. 1991 – Turkmenistan blir uavhengig fra Sovjetunionen. == Fødsler == Se flere som er født 27. oktober i Kategori:Fødsler 27. oktober. 1595 – Ludovico Ludovisi, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1632) 1760 – August von Gneisenau, prøyssisk generalfeltmarskalk og hærreformator (d. 1831) 1782 – Niccolò Paganini, italiensk fiolinvirtuos og komponist (d. 1840) 1841 – Joseph-Marie-Guillaume Labouré, fransk katolsk kardinal (d. 1906) 1854 – Gustav Adolph Guldberg, norsk medisinprofessor (d. 1908) 1914 – Rolv Ryssdal, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1998) 1917 – Arne Andersson, svensk friidrettsutøver (d. 2009) 1917 – Oliver Tambo, sørafrikansk politiker (d. 1993) 1917 – Nils Täpp, svensk langrennsløper (d. 2000) 1918 – Teresa Wright, amerikansk skuespiller (d. 2005) 1922 – Poul Bundgaard, dansk skuespiller og sanger (d. 1998) 1923 – Roy Lichtenstein, amerikansk kunstner (d. 1997) 1927 – Hermann Oxfort, tysk politiker (d. 2003) 1931 – Nawal El Saadawi, egyptisk lege og aktivist (d. 2021) 1932 – Sylvia Plath, amerikansk forfatter (d. 1963) 1932 – Harry Gregg, nordirsk fotballspiller (d. 2020) 1934 – Johan Fredrik Grøgaard, norsk forfatter 1939 – John Cleese, britisk skuespiller 1940 – Rolf B. Wegner, politimester 1940 – John Gotti, mafiaboss (d. 2002) 1941 – Gerd Brantenberg, norsk forfatter 1942 – Philip Catherine, belgisk jazzmusiker 1942 – Jostein W. Rovik, norsk ordfører 1943 – Finn Sjue, psykolog, politiker og journalist 1945 – Arild Andersen, norsk musiker 1945 – Luiz Inácio Lula da Silva, brasiliansk president 1946 – Kalle Øby, norsk skuespiller 1946 – Steinar Gullvåg, norsk politiker 1947 – Bjørn Kristoffersen, norsk forretningsmann (d. 2007) 1951 – Øyvind Halleraker, norsk politiker 1952 – Roberto Benigni, italiensk skuespiller 1957 – Glenn Hoddle, engelsk fotballspiller og trener 1958 – Finn Skårderud, forfatter og psykiater 1961 – Mia Gundersen, norsk artist 1964 – Dawit Isaak, svensk-eritreisk journalist, forfatter og dramatiker 1967 – Scott Weiland, amerikansk musiker (d. 2015) 1968 – Martin Clark, britisk snookerspiller 1971 – Mike Kjølø, norsk fotballspiller 1972 – Santiago Botero, colombiansk syklist 1972 – Maria Mutola, mosambikisk friidrettsutøver 1980 – Stig Olai Kapskarmo, kulturpolitiker i Bærum 1983 – Scott Fern, britisk skuespiller 1994 – Kurt Zouma, fransk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 27. oktober i Kategori:Dødsfall 27. oktober. 939 – Adalstein av England, konge (f. 895) 1767 – Burkhard Christoph von Münnich, tyskfødt, russisk feltmarskalk (f. 1683) 1894 – Carl Ploug, dansk dikter, redaktør og politiker (f. 1813) 1897 – Mary Adelaide av Cambridge, britisk prinsesse (f. 1833) 1903 – Erika Nissen, norsk musiker (f. 1845) 1908 – Salvador Casañas y Pagés, spansk katolsk kardinal (f. 1834) 1982 – Valerio Zurlini, italiensk filmregissør, manusforfatter og dramatiker (f. 1926) 1990 – Jacques Demy, fransk regissør (f. 1931) 1991 – Paul Erickson, britisk manusforfatter (f. 1920) 1992 – David Bohm, britisk fysiker (f. 1917) 1998 – Reidar Kvammen, norsk fotballspiller og trener (f. 1914) 2009 – Margrete Seter, norsk politiker (f. 1953) 2010 – Néstor Kirchner, argentinsk politiker og president (f. 1950) 2010 – Saqr bin Muhammad al-Qasimi, emir i Ras al-Khaimah (f. 1918) == Helligdager == Nasjonaldag for Turkmenistan og for St. Vincent og Grenadinene == Referanser ==

27. oktober er den 300.

https://no.wikipedia.org/wiki/Strasbourg

2023-02-04

Strasbourg

['Kategori:48°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Rhinen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1262', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1681', 'Kategori:Strasbourg', 'Kategori:Verdensarven i Frankrike']

Strasbourg (fransk uttale: ​[stʁas.buʁ], tysk: Straßburg eller Strassburg) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk Elsass) i regionen Grand Est i Frankrike. Byen er møtested for Europaparlamentet, Europarådet og Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hovedkvarter for Eurokorpset. Strasbourgs historiske sentrum på øya Grande Île ble i 1988 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvområdet ble i 2017 utvidet med Neustadt.

Strasbourg (fransk uttale: ​[stʁas.buʁ], tysk: Straßburg eller Strassburg) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk Elsass) i regionen Grand Est i Frankrike. Byen er møtested for Europaparlamentet, Europarådet og Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hovedkvarter for Eurokorpset. Strasbourgs historiske sentrum på øya Grande Île ble i 1988 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvområdet ble i 2017 utvidet med Neustadt. == Historie == Romerne etablerte en militær utpost omtrent der byen ligger i dag, som ble kalt Argentoratum. Fra 300-tallet var byen bispesete og på 400-tallet bosatte alemannere, hunere og frankere seg i byen. Den ble i 1262 en del av Det tysk-romerske rike og var et viktig kommersielt senter i middelalderen. Katedralen i Strasbourg ble ferdigstilt i 1439. I 1520-årene var Martin Luther aktiv i Strasbourg, og hans tilhengere etablerte et universitet her i det følgende århundret. Strasbourg ble annektert av Frankrike i september 1681. Den offisielle intolerante religiøse politikken som førte til at mange franske protestanter flyktet fra Frankrike (mest til Preussen) fikk likevel mindre betydning i Strasbourg, selv om protestanter ble utelukket fra offentlige embeder. Byen fortsatte å være sterkt preget av tysk kultur; på begynnelsen av 1770-årene studerte Goethe her, og byen ble et krystalliseringspunkt for den litterære bevegelsen Sturm und Drang. Med veksten i handel og industri ble byens befolkning tredoblet på 1800-tallet til rundt 150 000. Byen ble i 1871 igjen en del av Tyskland da Preussen vant den fransk-prøyssiske krig, men gikk i 1919 tilbake til Frankrike. Den ble annektert tysk område fra 1940 og fransk igjen fra 1945, etter avslutningen av den andre verdenskrigen. == Sport == Byens fotballag er RC Strasbourg. == Utdanning == École nationale supérieure d'informatique pour l'industrie et l'entreprise École pour l'informatique et les techniques avancées École pour l'informatique et les nouvelles technologies EM Strasbourg Business School ISEG Marketing & Communication School ISG Programme Business & Management == Befolkningsutvikling == Antall innbyggere i kommunen Strasbourg == Referanser == == Eksterne lenker == (fr) Offisielt nettsted (en) Strasbourg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Strasbourg - Strossburi - Straßburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Kommunedata INSEE Strasbourg.info

Strasbourg (fransk uttale: , tysk: Straßburg eller Strassburg) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk Elsass) i regionen Grand Est i Frankrike. Byen er møtested for Europaparlamentet, Europarådet og Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hovedkvarter for Eurokorpset.

https://no.wikipedia.org/wiki/26._oktober

2023-02-04

26. oktober

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i oktober']

26. oktober er den 299. dagen i året og den 300. i skuddår. Det er 66 dager igjen av året.

26. oktober er den 299. dagen i året og den 300. i skuddår. Det er 66 dager igjen av året. == Navnedag == Amandus, Amanda == Historie == 1880 – Lester Allan Pelton tar patent på en turbin som senere skal bli kjent som peltonturbinen. 1917 – Brasil erklærer krig mot sentralmaktene (Tyskland m.fl.) under første verdenskrig. 1932 – Den første angam-babyen blir født på Nauru. 1951 – Winston Churchill vinner valget i Storbritannia og tar sin andre periode som statsminister. 1956 – Kamper mellom ungarske demonstranter og sovjetrussiske stridsvogner i Budapest. 1959 – Sovjetunionen viser frem de første bildene av baksiden på Månen, tatt av romsonden Lunik 3 tidligere i måneden. 1962 – Spiegelaffæren: Tysk politi rykket inn nyhetsmagasinet Der Spiegels redaksjonslokaler i Hamburg. 1979 – Den sørkoreanske presidenten Park Chung-hee blir skutt av sin egen etterretningssjef Kim Jae-kyu sammen med fem andre. 1994 – Israel og Jordan signerer en fredsavtale under en seremoni ved Det hvite hus i Washington. 2002 – Minst 129 gisler og 39 terrorister dør da myndighetene sender inn gass og spesialsoldater stormer Dubrovka-teateret i Moskva. 2006 – Romsonden Stereo skytes opp. 2019 – IS-leder Abu Bakr al-Baghadadi blir drept i et amerikansk angrep i Idlib, Syria. === Norsk historie === 1811 – Fregatten «Najaden» sjøsettes. 1905 – Sverige anerkjente unionsoppløsningen og Norges uavhengighet. Kong Oscar II frasa seg Norges trone og undertegnet oppsigelsen av Riksakten, men meddelte også at han avslo å la et medlem av kongehuset Bernadotte bli ny norsk konge. 1942 – Alle mannlige norske jøder blir arrestert etter ordre fra de tyske okkupantene. == Fødsler == Se flere som er født 26. oktober i Kategori:Fødsler 26. oktober. 1685 – Domenico Scarlatti, italiensk komponist (d. 1757) 1800 – Helmuth von Moltke, tysk greve og generalfeltmarskalk (d. 1891) 1819 – M.A. Goldschmidt, dansk forfatter. (d. 1887) 1842 – Vasilij Veresjtsjagin, russisk maler (d. 1904) 1873 – Thorvald Stauning, dansk statsminister. (d. 1942) 1883 – Paul Pilgrim, amerikansk friidrettsutøver (d. 1958) 1916 – François Mitterrand, fransk president (d. 1996) 1918 – Marc Hodler, sveitsisk idrettsleder (d. 2006) 1919 – Muhammed Reza Pahlavi, iransk sjah (d. 1980) 1934 – Jacques Loussier, fransk pianist og komponist (d. 2019) 1934 – Ingvald Godal, norsk politiker (d. 2019) 1934 – Ulrich Plenzdorf, tysk forfatter (d. 2007) 1941 – Torgeir Brandtzæg, norsk skihopper 1941 – Holger Meins, tysk terrorist (d. 1974) 1942 – Bob Hoskins, amerikansk skuespiller (d. 2014) 1943 – Ståle Dyrvik, norsk historiker (d. 2022) 1946 – Ole Bjørn Rongen, norsk sinolog (d. 2017) 1947 – Hillary Rodham Clinton, amerikansk politiker 1951 – Tommy Mars, amerikansk keyboardist 1959 – Evo Morales, boliviansk president 1970 – Carlos Arecio Amarilla, paraguayansk fotballdommer 1970 – Takanobu Okabe, japansk skihopper 1973 – Seth MacFarlane, skaper av Family Guy og American Dad 1976 – Jeremy Wotherspoon, kanadisk skøyteløper 1978 – CM Punk, amerikansk fribryter 1980 – Cristian Chivu, rumensk fotballspiller 1984 – Sasha Cohen, amerikansk kunstløper 1984 – Adriano Correia, brasiliansk fotballspiller 1986 – Erik Jendrišek, slovakisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 26. oktober i Kategori:Dødsfall 26. oktober. 899 – Alfred av England 1608 – Philipp Nicolai, tysk prest, komponist og salmedikter (f. 1556) 1890 – Carlo Collodi, italiensk forfatter (f. 1826) 1901 – Alfred Tysoe, britisk friidrettsutøver (f. 1874) 1903 – János Fadrusz, ungarsk billedhugger (f. 1858) 1908 – François-Désiré Mathieu, fransk katolsk kardinal (f. 1839) 1948 – Elsa Ehrich, tysk krigsforbryter (f. 1914) 1979 – Park Chung-hee, sørkoreansk president (f. 1917) 1982 – Giovanni Benelli, italiensk kardinal (f. 1921) 2005 – George Swindin, engelsk fotballspiller og trener (f. 1914) 2006 – Pontus Hultén, svensk kurator og museumsdirektør (f. 1924) 2007 – Johannes Eckhoff, norsk skuespiller (f. 1919) 2007 – Arne Skjølsvold, norsk arkeolog (f. 1925) 2008 – Tony Hillerman, amerikansk forfatter (f. 1925) 2019 – Abu Bakr al-Baghdadi, irakiskfødt terrorist (f. 1971) == Merkedager == Østerrikes nasjonaldag

26. oktober er den 299.

https://no.wikipedia.org/wiki/25._oktober

2023-02-04

25. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

25. oktober er den 298. dagen i året og den 299. i skuddår. Det er 67 dager igjen av året.

25. oktober er den 298. dagen i året og den 299. i skuddår. Det er 67 dager igjen av året. == Navnedag == Margareta, Merete, Märtha, Margrethe == Historie == 1648 – Freden i Westfalen gjør slutt på tredveårskrigen. 1936 – Adolf Hitler og Benito Mussolini inngår Roma-Berlin-aksen. 1945 – Japan overgir Taiwan til Republikken Kina. 1983 – USA invaderer Grenada. === Norsk historie === 1910 – Norges tekniske høyskoles idrettsforening (NTHI) blir stiftet. 1953 – Lasteskip «Rimfrost» avgår Rieme i Belgia for Oslo med superfosfat i sekk og forsvinner i uvær i Nordsjøen med hele besetningen på 13 mann. 1996 – Thorbjørn Jaglands regjering overtok etter Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. == Fødsler == Se flere som er født 25. oktober i Kategori:Fødsler 25. oktober. 1820 – Lorenz Frølich, dansk maler og illustratør (d. 1908) 1825 – Johann Strauss d.y., østerriksk musiker (d. 1899) 1881 – Pablo Picasso, spansk maler og skulptør (d. 1973) 1884 – Eivind Berggrav, norsk biskop (d. 1959) 1887 – Lothar Rendulic, kroatisk-østerriksk general (d. 1971) 1916 – Stan Cullis, engelsk fotballspiller og trener (d. 2001) 1919 – Beate Uhse, tysk pilot og forretningskvinne (d. 2001) 1923 – Achille Silvestrini, italiensk kardinal (d. 2019) 1926 – Bo Carpelan, finsk forfatter (d. 2011) 1927 – Lawrence Kohlberg, amerikansk psykolog (d. 1987) 1928 – Peter Naur, dansk informatiker (d. 2016) 1932 – Iver Jåks, norsk-samisk kunstner (d. 2007) 1933 – Hartvig Sætra, norsk skribent (d. 2004) 1936 – Arnfinn Nesset, norsk lege 1936 – Alf Cranner, norsk visesanger (d. 2020) 1937 – Bjarne Kristiansen, norsk politiker 1937 – Wilf McGuinness, engelsk fotballspiller og trener 1945 – Krzysztof Piesiewicz, polsk forfatter og politiker 1952 – Tove Nilsen, norsk forfatter 1953 – Bjarne Rønning, norsk fotballspiller, trener og forfatter 1955 – Stella East, norsk–canadisk illustratør og billedkunstner 1957 – Nancy Cartwright, amerikansk skuespiller 1958 – Kjell Inge Røkke, norsk finansmann 1958 – Greg Page, amerikansk bokser 1969 – Oleg Salenko, russisk fotballspiller 1973 – Magnus Kihlberg, svensk fotballspiller 1976 – Deon Burton, engelsk-jamaicansk fotballspiller 1978 – Robert Mambo Mumba, kenyansk fotballspiller 1980 – Adam Bolder, engelsk fotballspiller 1981 – Shaun Wright-Phillips, engelsk fotballspiller 1983 – Djedje Victorien, ivoriansk fotballspiller 1984 – Katy Perry, amerikansk sanger og låtskriver 1984 – Esben Slaatrem Titland, norsk tegneserieskaper og illustratør 1985 – Ciara, amerikansk musiker 1985 – Arkadij Naiditsch, tysk sjakkspiller 1987 – Darron Gibson, nordirsk fotballspiller 1997 – Michael Rice, engelsk sanger 2001 – Elisabeth av Belgia, belgisk prinsesse == Dødsfall == Se flere som døde 25. oktober i Kategori:Dødsfall 25. oktober. 1861 – Friedrich Karl von Savigny, tysk jurist (f. 21. februar 1779) 1892 – Jens P. Vogt, norsk ingeniør (f. 1830) 1908 – Lorenz Frølich, dansk maler og illustratør (f. 1820) 1920 – Alexander, konge av Hellas (f. 1893) 1932 – Wollert Konow, norsk politiker (f. 1847) 1942 – Gulbrand Lunde, kulturminister i Quislings regjering (f. 1901) 1973 – Abebe Bikila, etiopisk friidrettsutøver (f. 1932) 1992 – Roger Miller, amerikansk musiker (f. 1936) 1999 – Payne Stewart, amerikansk golfspiller (f. 1957) 2002 – Edith Ranum, norsk forfatter og dramatiker (f. 1922) 2002 – John Robert Russell, britisk hertug (f. 1917) 2003 – Richard Harris, irsk skuespiller (f. 1930) 2003 – Veikko Hakulinen, finsk langrennsløper (f. 1925) 2003 – Milada Blekastad, norsk litteraturhistoriker og oversetter (f. 1917) 2008 – Gerard Damiano, amerikansk pornoregissør (f. 1928) 2009 – Gerhard Knoop, norsk regissør og teatersjef (f. 1920) 2010 – Lisa Blount, amerikansk skuespiller (f. 1957) 2010 – Gregory Isaac, jamaikansk musiker (f. 1951) 2010 – Ada Polak, norsk kunsthistoriker og forfatter (f. 1914) 2011 – Lisbet Lofthus Gabrielsen, norsk politiker (f. 1953)

25. oktober er den 298.

https://no.wikipedia.org/wiki/24._oktober

2023-02-04

24. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

24. oktober er den 297. dagen i året og den 298. i skuddår. Det er 68 dager igjen av året.

24. oktober er den 297. dagen i året og den 298. i skuddår. Det er 68 dager igjen av året. == Navnedag == Eilif, Eivor == Historie == 1648 – Det sveitsiske edsforbundet anerkjennes. 1795 – Polens delinger: Polen-Litauen var fullstendig delt mellom Østerrike, Preussen og Russland. 1861 – Den første transkontinentale telegraflinjen er ferdig i USA, og Ponniekspressen nedlegges. 1907 – Storkrysseren SMS «Scharnhorst» blir satt i drift. 1929 – Den svarte torsdagen på New York-børsen. 1945 – FN-pakten trådte i kraft. 1964 – Zambia ble selvstendig og Kenneth Kaunda ble landets første president. 1973 – Våpenhvile i jom kippur-krigen og stridighetene opphører. 1980 – Den polske regjeringen legaliserer fagforbundet Solidaritet. 2001 – Elleve personer blir drept etter en brann i St. Gotthard-tunnelen i Sveits. 2003 – Siste kommersielle flytur for Concorde. 2006 – Den amerikanske romsonden Messenger passerer Venus på vei til planeten Merkur. === Norsk historie === 1942 – Quisling-regjeringen vedtar en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom. 1944 – Lokalruteskipet DS «Eira» blir angrepet av allierte fly ved Lepsøya på Sunnmøre. Tretten mennesker omkommer. 1945 – Vidkun Quisling henrettes på Akershus festning. 1994 – God morgen Norge på TV2 ble sendt første gang. 1998 – Hotel Cæsar hadde premiere i Norge. == Fødsler == Se flere som er født 24. oktober i Kategori:Fødsler 24. oktober. 51 – Domitian, romersk keiser (d. 96) 1804 – Wilhelm Eduard Weber, tysk fysiker (d. 1891) 1813 – Rafael Campo, salvadoransk president (d. 1890) 1821 – James DeNoon Reymert, norsk-amerikansk avisredaktør, jurist og politiker (d. 1896) 1825 – Carl Anton Bjerknes, norsk matematiker og fysiker (d. 1903) 1831 – Jóan Petur Hentze, færøysk bonde og politiker (d. 1890) 1855 – James S. Sherman, USAs 27. visepresident (d. 1912) 1918 – Robert Esdaile, norsk–canadisk arkitekt (d. 1987) 1920 – Robert Coffy, fransk kardinal (d. 1995) 1920 – Per Saugstad, norsk professor i psykologi (d. 2010) 1928 – Muhammed Beheshti, iransk politiker (d. 1981) 1930 – The Big Bopper, amerikansk musiker (d. 1959) 1930 – Johan Galtung, norsk samfunnsforsker 1932 – Adrian Mitchell, britisk poet (d. 2008) 1936 – Bill Wyman, britisk musiker (Rolling Stones) 1939 – F. Murray Abraham, amerikansk skuespiller 1940 – Inga E. Næss, norsk forfatter 1943 – Seppo Paakkunainen, finsk jazzmusiker 1946 – Ola Bratteli, norsk matematiker 1947 – Kevin Kline, amerikansk skuespiller 1954 – Mike Rounds, amerikansk guvernør 1957 – Steve Dunn, engelsk fotballdommer 1964 – Frode Grodås, norsk fotballspiller 1966 – Roman Abramovitsj, russisk forretningsmann 1970 – Stephen Kipkorir, kenyansk friidrettsutøver (d. 2008) 1970 – Kjell Storelid, norsk skøyteløper 1972 – Bertrand Besigye, norsk forfatter 1973 – Levi Leipheimer, amerikansk syklist 1975 – Rune Nilssen, norsk fotballspiller 1980 – Matthew Amoah, ghanesisk fotballspiller 1980 – Monica Denise Arnold, amerikansk sanger 1981 – Endre Ruset, norsk lyriker 1985 – Wayne Rooney, engelsk fotballspiller 1987 – Anthony Vanden Borre, belgisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 24. oktober i Kategori:Dødsfall 24. oktober. 1898 – Pierre Puvis de Chavannes, fransk maler (f. 1824) 1902 – Carl Theodor Rode, norsk prest og politiker (f. 1833) 1908 – Carl Tellefsen, norsk-amerikansk skiphopper (f. 1854) 1945 – Vidkun Quisling, norsk politiker og offiser (f. 1887) 1951 – Carl av Sverige, hertug av Västergötland, prins (f. 1861) 1957 – Christian Dior, fransk motedesigner (f. 1905) 1991 – Gene Roddenberry, amerikansk sci-fi-regissør (Star Trek) (f. 1921) 1993 - Erik Schia, norsk arkeolog (f. 1946) 1996 – Artur Axmann, tysk offiser og leder for Hitler-Jugend (f. 1913) 2004 – James Aloysius Hickey, amerikansk kardinal (f. 1920) 2005 – Rosa Parks, amerikansk menneskerettighetsforkjemper (f. 1913) 2007 – Odd Evensen, norsk president i Norges Fotballforbund (f. 1917) 2007 – Bjørn Kristoffersen, norsk forretningsmann (f. 1947) 2011 – Kjell Johansson, svensk bordtennisspiller (f. 1946) 2017 – Fats Domino, amerikansk musiker (f. 1928) == Merkedager == Nasjonaldag for Zambia FN-dagen == Referanser ==

24. oktober er den 297.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._oktober

2023-02-04

23. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

23. oktober er den 296. dagen i året og den 297. i skuddår. Det er 69 dager igjen av året.

23. oktober er den 296. dagen i året og den 297. i skuddår. Det er 69 dager igjen av året. == Navnedag == Severin, Søren. Navnedagen er etter den hellige Severinus Boëthius, kristen filosof på 500-tallet. == Historie == Ifølge Ussher-Lightfoot-kalenderen ble jorden skapt denne dagen i 4004 f.Kr. 42 f.Kr. – Octavian og Marcus Antonius slo Brutus i Slaget ved Filippi. 425 – Valentinian III ble romersk keiser, 6 år gammel. 1911 – Fly første gang brukt i krig da en italiensk pilot tar av fra Libya for rekognosering over tyrkiske stillinger under den italiensk-tyrkiske krig. 1941 – Georgij Zjukov fikk kommandoen over Den røde armé. 1944 – Slaget ved Leyte Gulf, historiens største sjøslag, startet. 1954 – Vest-Tyskland anerkjennes som suveren stat av 15 stater og gis medlemskap i NATO. 1956 – Protester mot sovjetisk innflytelse i Ungarn begynner. Oppstanden i Ungarn ble slått ned 4. november samme år. 1958 – Tegneseriefigurene Smurfene, av Peyo, første gang publisert. 1983 – Amerikansk militærforlegning i Libanon angrepet med lastebil fylt med sprengstoff; 241 døde. Fransk forlegning angrepet samme dag; 58 døde. 1993 – Norsk grafisk museum i Stavanger ble offisielt åpnet. 2001 – Fredssamtaler med Den provisoriske irske republikanske armé gjenopptatt i Nord-Irland. 2002 – Tsjetsjenske separatister tok omkring 700 gisler i Dubrovka-teateret i Moskva. === Norsk historie === 1907 – Jørgen Løvland blir utnevnt til Norges statsminister. 1904 – Et jordskjelv ryster Kristiania (opp til størrelse 5,5 på Richters skala). 1940 – Hurtigruteskipet DS «Prinsesse Ragnhild» går på en mine og går ned i Vestfjorden. 81 nordmenn og ca. 230 tyske soldater omkommer. 1959 – Seibåten «Fritjof» kantrer ved Rødøy i Nordland. Seks omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 23. oktober i Kategori:Fødsler 23. oktober. 1818 – Gaetano Alimonda, italiensk katolsk kardinal (d. 1891) 1835 – Adlai E. Stevenson, USAs 23. visepresident (d. 1914) 1860 – Sigurd Moe, norsk kunstmaler (d. 1917) 1884 – Antoine Costa, algerisk turner 1899 – Bernt Balchen, norsk–amerikansk flypioner og offiser (d. 1973) 1906 – Samuel Beckett, irsk forfatter (d. 1989) 1913 – Odd Eidem, norsk forfatter (d. 1988) 1920 – Tetsuya Theodore Fujita, japansk forsker (d. 1998) 1920 – Gianni Rodari, italiensk forfatter (d. 1980) 1925 – José Freire Falcão, brasiliansk kardinal (d. 2021) 1925 – Johnny Carson, amerikansk talkshow-vert (d. 2005) 1939 – Ingar Skrede, norsk forfatter (d. 1996) 1940 – Pelé, brasiliansk fotballspiller (d. 2022) 1942 – Michael Crichton, amerikansk forfatter (d. 2008) 1945 – Kim Larsen, dansk sanger (d. 2018) 1945 – Jon Lilletun, norsk politiker og minister (d. 2006) 1950 – Johanne Gaup, norsk politiker 1950 – Rolf Skogstrand, norsk musiker 1951 – Charly Garcia, argentinsk musiker 1953 – Guri Hjeltnes, professor og kommentator 1954 – Ang Lee, regissør og filmprodusent 1956 – Katrin Sass, tysk skuespiller 1957 – Paul Kagame, rwandisk president 1958 – Liv Signe Navarsete, norsk minister 1959 – «Weird Al» Yankovic, amerikansk musiker 1960 – Randy Pausch, amerikansk informatikkprofessor (d. 2008) 1961 – Knut Erik Sundquist, norsk musiker 1963 – Erling Fossen, forfatter og rikssynser 1964 – Robert Trujillo, amerikansk musiker 1966 – Leif Nordli, norsk fotballspiller 1967 – Dale Crover, amerikansk trommeslager 1969 – Trudi Canavan, australsk forfatter 1972 – Tiffeny Milbrett, amerikansk fotballspiller 1973 – Christian Dailly, skotsk fotballspiller 1976 – Ryan Reynolds, canadisk skuespiller 1978 – Stian M. Landgaard, norsk forfatter 1980 – Vasilij Rotsjev, russisk langrennsløper 1981 – Olivier Occéan, kanadisk fotballspiller 1985 – Mohammed Abdellaoue, norsk fotballspiller 1999 – Belle Delphine, britisk youtuber == Dødsfall == Se flere som døde 23. oktober i Kategori:Dødsfall 23. oktober. 42 f.Kr. – Marcus Junius Brutus, romersk senator (selvmord) 1892 – Emin Pasha, tysk lege, oppdager og koloniadministrator (f. 1840) 1939 – Zane Grey, amerikansk forfatter 2000 – Nils Täpp, svensk langrennsløper (f. 1917) 2010 – Lennart Johansson, svensk ishockeyspiller (f. 1941) 2010 – Albert W. Owesen, norsk filmregissør og naturfotograf (f. 1917) 2010 – David Thompson, statsminister på Barbados (f. 1961) 2011 – Nusrat Bhutto, pakistansk politiker (f. 1929) 2011 – Herbert A. Hauptman, amerikansk matematiker, kjemiker og nobelprisvinner (f. 1917) == Helligdager == Katolsk kristendom: Minnedag for St. Johannes av Capestrano og for Severinus av Boëthius.

23. oktober er den 296.

https://no.wikipedia.org/wiki/22._oktober

2023-02-04

22. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

22. oktober er den 295. dagen i året og den 296. i skuddår. Det er 70 dager igjen av året.

22. oktober er den 295. dagen i året og den 296. i skuddår. Det er 70 dager igjen av året. == Navnedag == Karianne, Karine, Kine. == Historie == 1797 – André-Jacques Garnerin utførte det første kjente fallskjermhopp fra 960 m. høyde over Paris. 1836 – Sam Houston ble innsatt som første president i Republikken Texas. 1953 – Laos ble uavhengig. 1962 – Cubakrisen brøt ut da USAs president John F. Kennedy offentliggjorde funnet av sovjetiske atomvåpen på Cuba. 1966 – Et sovjetrussisk agent, George Blake, som satt fengslet i Storbritannia, klarer å bryte seg ut av fengsel og unnslippe. 1999 – Maurice Papon, fransk politiker, fengslet for forbrytelser mot menneskeheten begått under andre verdenskrig. === Norsk historie === 1903 – Francis Hagerup blir utnevnt til Norges statsminister, for andre gang. 1940 – Rikskommissær Josef Terboven må i et møte i Arbeitsgemeinschaft innse at storstilt kraftutbygging og kraftoverføring til Tyskland vil måtte skrinlegges. 2021 – Munchmuseet i Bjørvika ble åpnet av kong Harald og dronning Sonja. == Fødsler == Se flere som er født 22. oktober i Kategori:Fødsler 22. oktober. 1807 – Magnus Huss, svensk lege og professor (d. 1890) 1811 – Franz Liszt, ungarsk komponist og pianovirtuos (d. 1886) 1818 – Leconte de Lisle, fransk dikter (d. 1894) 1870 – Johan Ludwig Mowinckel, norsk statsminister (d. 1943) 1904 – Constance Bennett, amerikansk skuespiller og filmprodusent (d. 1965) 1913 – Keiser Bao Dai av Vietnam (d. 1997) 1913 – Robert Capa, krigsfotografer (d. 1954) 1915 – Per Karstensen, norsk politiker (d. 2010) 1919 – Doris Lessing, britisk forfatter og nobelprisvinner (d. 2013) 1920 – Timothy Leary, amerikansk psykolog (d. 1996) 1921 – Georges Brassens, fransk musiker (d. 1981) 1921 – Cuthbert Sebastian, sanktkittisk generalguvernør (d. 2017) 1921 – Czesław Słania, polsk-svensk frimerkegravør (d. 2005) 1925 – Robert Rauschenberg, amerikansk kunstner (d. 2008) 1935 – Terry Bly, engelsk fotballspiller (d. 2009) 1939 – Joaquim Chissano, mosambikisk president 1942 – Christian av Rosenborg, dansk kongelig (d. 2013) 1943 – Catherine Deneuve, fransk skuespillerinne 1945 – Clover Moore, australsk politiker 1948 – Håkon Austbø, norsk pianist 1948 – Oddbjørg Ausdal Starrfelt, norsk politiker 1949 – Arsène Wenger, fransk fotballtrener 1956 – Olav Gunnar Ballo, norsk politiker 1957 – Hilde Indreberg, norsk høyesterettsdommer 1958 – Jan Gunnar Hoff, norsk jazzmusiker 1972 – Carl-Christian Ferner, sønn av prinsesse Astrid 1973 – Andrés Palop, spansk fotballspiller 1975 – Bjørn Esben Almaas, norsk forfatter 1979 – Doni, brasiliansk fotballspiller 1979 – Deivid de Souza, brasiliansk fotballspiller 1996 – Johannes Høsflot Klæbo, norsk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 22. oktober i Kategori:Dødsfall 22. oktober. 0741 – Karl Martell, frankernes rikshovmester (f. 686) 1894 – Gillis Bildt, svensk politiker (f. 1820) 1895 – Daniel Owen, britisk forfatter (f. 1836) 1898 – Aniceto Esquivel Sáenz, kostarikansk president (f. 1824) 1900 – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834) 1900 – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (f. 1823) 1906 – Paul Cézanne, fransk maler (f. 1839) 1907 – Fyrst Wilhelm av Wied (f. 1845) 1980 – Sammy Angott, amerikansk bokser (f. 1915) 1988 – Henry Armstrong, amerikansk bokser (f. 1912) 1990 – Louis Althusser, fransk filosof (f. 1918) 1993 – Jiří Hájek, tsjekkoslovakisk utenriksminister (f. 1913) 2000 – Fred Pratt Green, britisk metodistprest, dramatiker og salmedikter (f. 1903) 2001 – Howard Finster, amerikansk maler (f. 1916) 2007 – Ève Curie, fransk–amerikansk forfatter (f. 1904) 2009 – Soupy Sales, amerikansk komiker og skuespiller (f. 1926) 2010 – Kjell Stormoen, norsk skuespiller og teaterdirektør (f. 1921) == Merkedager == Den internasjonale dagen for oppmerksomhet om stamming == Referanser ==

22. oktober er den 295. dagen i året og den 296. i skuddår. Det er 70 dager igjen av året.

https://no.wikipedia.org/wiki/21._oktober

2023-02-04

21. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

21. oktober er den 294. dagen i året (den 295. i skuddår). Det er 71 dager igjen av året.

21. oktober er den 294. dagen i året (den 295. i skuddår). Det er 71 dager igjen av året. == Navnedag == Birger, Bergljot == Historie == 1887 – Telemark Turistforening blir stiftet. 1962 – Hurtigruteskipet MS «Sanct Svithun» forliser ved Nordøyan fyr på Folda. 41 omkommer. 1966 – En haug med avfall fra en kullgruve sklir ut og begraver bebyggelse i landsbyen Aberfan, nær Merthyr Tydfil i Wales. Mer enn 144 blir drept, derav 116 skolebarn. 1983 – Meterdefinisjonen blir knyttet til lysets hastighet slik at denne blir et helt antall meter per sekund: 299 792 458 m/s. 1998 – Game Boy Color lanseres i Japan. == Fødsler == Se flere som er født 21. oktober i Kategori:Fødsler 21. oktober. 1671 – Frederik IV, dansk-norsk konge (d. 1730) 1820 – Albert Bonnier, svensk forlegger (d. 1900) 1833 – Alfred Nobel, svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop (d. 1896) 1847 – Giuseppe Giacosa, italiensk forfatter (d. 1906) 1914 – Kazimierz Świątek, polsk-hviterussisk kardinal (d. 2011) 1917 – Dizzy Gillespie, amerikansk jazzmusiker (d. 1993) 1921 – Malcolm Arnold, britisk komponist og dirigent (d. 2006) 1939 – Kjell Borgen, norsk politiker (d. 1996) 1942 – Elvin Bishop, amerikansk politiker 1947 – Sabine Deitmer, tysk forfatter (d. 2020) 1949 – Anne-Grete Strøm-Erichsen, norsk politiker og forsvarsminister 1949 – Benjamin Netanyahu, israelsk statsminister 1949 – Carlos Veiga, kappverdisk statsminister 1953 – Peter Mandelson, britisk politiker 1956 – Carrie Fisher, amerikansk skuespiller (d. 2016) 1958 – Julio Medem, spansk regissør 1959 – Åslaug Haga, norsk politiker 1966 – Arne Sandstø, norsk fotballtrener 1967 – Paul Ince, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 21. oktober i Kategori:Dødsfall 21. oktober. 1892 – Anne Charlotte Leffler, svensk dramatiker og forfatter (f. 1849) 1904 – Isabelle Eberhardt, sveitsisk forfatter og journalist (f. 1877) 1908 – Charles Eliot Norton, amerikansk forfatter og kunstprofessor (f. 1827) 1944 – Alois Kayser, tysk misjonær i Nauru (f. 1877) 1969 – Jack Kerouac, amerikansk forfatter (f. 1922) 1980 – Hans Asperger, østerriksk barnelege (f. 1906) 1982 – Radka Toneff, norsk jazzmusiker og komponist (f. 1952) 1983 – Alfred Dahlqvist, svensk langrennsløper (f. 1914) 1984 – François Truffaut, fransk skuespiller og regissør (f. 1932) 1995 – Sverre Hansen, norsk skuespiller (f. 1919) 2003 – Elliott Smith, amerikansk musiker (f. 1969) 2007 – Ernst Ludwig Ehrlich, tysk-sveitsisk judaist (f. 1921) 2007 – John Stuart Gray, britisk professor i marinbiologi (f. 1941) 2007 – Rolf Henningsen, norsk offiser (f. 1923) 2007 – Peter Moffatt, britisk regissør (f. 1922) 2007 – Ørnulf Ranheimsæter, norsk tegner, grafiker og illustratør (f. 1919) 2010 – Kjell Landmark, norsk poet og politiker (f. 1930) 2021 – Einár, svensk rapper (f. 2002) == Helligdager == Katolisisme: Ursula-dagen

21. oktober er den 294.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._mars

2023-02-04

3. mars

['Kategori:Dager i mars']

3. mars er den 62. dagen i året, den 63. i skuddår. Det er 303 dager igjen av året.

3. mars er den 62. dagen i året, den 63. i skuddår. Det er 303 dager igjen av året. == Navnedag == Gunnbjørg og Gunnveig == Historie == 1431 – Eugenius IV blir pave. 1845 – Florida blir tatt opp som USAs 27. delstat. 1857 – Frankrike og Storbritannia erklærer krig mot Kina. 1875 – Operaen Carmen blir spilt for første gang. 1878 – Bulgaria får tilbake sitt selvstyre fra Det osmanske riket. 1905 – Tsar Nikolai II av Russland sier seg villig til å opprette en folkevalgt forsamling (dumaen). 1915 – NACA, forgjengeren til NASA, blir grunnlagt. 1918 – Brest-Litovsk-freden: Tyskland, Østerrike-Ungarn og Sovjet-Russland signerer en avtale som gjør slutt på Russlands deltakelse i 1. verdenskrig. Avtalen bekreftet også uavhengighet til Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland og Ukraina, men under tysk dominans og støtte. 1923 – Det amerikanske tidsskriftet TIME blir publisert første gang. 1931 – USA tar offisielt i bruk «The Star-Spangled Banner» som sin nasjonalsang. 1945 – Andre verdenskrig: Finland, som tidligere hadde vært nøytrale, erklærer krig mot aksemaktene. 1945–Andre verdenskrig: Hundrevis av mennesker omkommer i Haag da Royal Air Force ved en feil bomber et område med sivile i byen. 1955 – Elvis Presley dukker opp på TV for første gang. 1958 – Nuri as-Said blir statsminister i Irak for 14. gang. 1961 – Hassan II blir konge i Marokko. 1969 – Apollo-programmet: NASA skyter opp Apollo 9 for å teste månelandingsmodulen. 1969 – Sirhan Sirhan innrømmer å ha drept den amerikanske presidentkandidaten Robert F. Kennedy. 1974 – Et tyrkisk DC-10-fly krasjer i nærheten av Paris. Alle de 346 ombord omkommer. 1999 – Lanseringen av versjon 1.0 av skrivebordsmiljøet GNOME. 2002 – Innbyggerne i Sveits stemmer med minst mulig flertall for at landet blir medlem av FN. === Norsk historie === 1896 – Ski- og Fotballklubben Lyn stiftes i Oslo. 1933 – Johan Ludwig Mowinckel blir utnevnt til Norges statsminister, for tredje gang. 1976 – En sjark forliser utenfor Loppa på grensen mellom Troms og Finnmark. To personer omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 3. mars i Kategori:Fødsler 3. mars. 1823 – Gyula Andrássy, østerriksk-ungarsk politiker (d. 1890) 1830 – Haakon Adelsten Lunde, norsk xylograf (d. 1901) 1832 – Luigi Macchi, italiensk katolsk kardinal (d. 1907) 1833 – Anders Fredrik Almgren, svensk-norsk gartner (d. 1893) 1845 – Georg Cantor, tysk matematiker (d. 1918) 1847 – Alexander Graham Bell, britisk oppfinner (d. 1922) 1880 – Sverre Brandt, norsk dramatiker og teatermann (d. 1962) 1895 – Ragnar Frisch, norsk økonom (d. 1973) 1911 – Jean Harlow, amerikansk skuespiller (d. 1937) 1911 – Kristian Henriksen, norsk fotballspiller (d. 2004) 1914 – Asger Jorn, dansk kunstner (d. 1973) 1920 – James Doohan, irsk–canadisk skuespiller (d. 2005) 1923 – Barney Martin, amerikansk skuespiller (d. 2005) 1930 – Ion Iliescu, rumensk president 1935 – Michael Walzer, amerikansk politisk filosof 1940 – Bjørg Jønsson, norsk forfatter 1940 – Mona Røkke, norsk justisminister (d. 2013) 1943 – Mushtaq Ahmed Chishti, første imam i Norge, forfatter og rektor 1946 – Charles Asati, kenyansk friidrettsutøver 1949 – Guttorm Rogdaberg, norsk kulturvernarbeider 1953 – Jan Simonsen, norsk politiker (d. 2019) 1953 – Zico, brasiliansk fotballspiller 1958 – Miranda Richardson, britisk skuespiller 1961 – Anita Hegerland, norsk sanger 1961 – Knut Nærum, norsk komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder 1962 – Jackie Joyner-Kersee, amerikansk friidrettsutøver 1965 – Helga Mjeldheim, norsk skuespiller 1969 – Erik Hoftun, norsk fotballspiller 1971 – Bjarte Engen Vik, norsk kombinertløper 1975 – Khadaffy Janjalani, filippinsk terroristleder 1977 – Ronan Keating, irsk musiker 1985 – Maren Haugli, norsk skøyteløper 1986 – Edwin Cheruiyot Soi, kenyansk friidrettsutøver 1988 – Ezinne Okparaebo, norsk friidrettsutøver 1989 – Boti Demel, ivoriansk fotballspiller 1990 – Ole Söderberg, svensk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 3. mars i Kategori:Dødsfall 3. mars. 1706 – Johann Pachelbel, tysk komponist (f. 1653) 1859 – Engebret Soot, norsk kanalbygger (f. 1786) 1895 – Carl Fredrik Diriks, norsk tegner, illustratør og fyrdirektør (f. 1814) 1904 – Walter Anderson, engelsk fotballspiller (f. 1879) 1937 – Amelia Earhart, amerikansk flyver som tilsynelatende forsvant over Stillehavet (f. 1897) 1953 – James J. Jeffries, amerikansk bokser 1966 – Maxfield Parrish, amerikansk maler og illustratør (f. 1870) 1967 – Mons Lid, stortingspolitiker for Ap, fylkesmann og finansminister (f. 1897) 1982 – Georges Perec, fransk forfatter og filmskaper (f. 1936) 1982 – Sepp Bradl, østerriksk skihopper og trener (f. 1918) 1983 – Hergé, belgisk tegneserieskaper (f. 1907) 1996 – Marguerite Duras, fransk forfatter og regissør (f. 1914) 2007 – Benito Lorenzi, italiensk fotballspiller (f. 1925) 2007 – Godwin Obasi, nigeriansk generalsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon (f. 1933) 2008 – Jeff Healey, canadisk blues-rock-gitarist (f. 1966) 2010 – Michael Foot, britisk politiker (f. 1913) 2012 – Steve Bridges, amerikansk skuespiller, komiker og imitator (f. 1963) 2020 – Alf Cranner, norsk visesanger (f. 1936) == Helligdager == Nasjonaldag: Bulgaria

3. mars er den 62.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oder%E2%80%93Neisse-linjen

2023-02-04

Oder–Neisse-linjen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Oder', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Tysklands historie (1945–1990)']

Oder–Neisse-linjen (tysk: Oder-Neiße-Linie, polsk: Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen fra 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen. Linjen følger stort sett elvene Oder og Neisse, men svinger i nord, rett før den når Østersjøen, vestover fra Oder slik at de to byene Szczecin og Swinoujscie tilhører Polen.

Oder–Neisse-linjen (tysk: Oder-Neiße-Linie, polsk: Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen fra 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen. Linjen følger stort sett elvene Oder og Neisse, men svinger i nord, rett før den når Østersjøen, vestover fra Oder slik at de to byene Szczecin og Swinoujscie tilhører Polen. == Historisk bakgrunn == Før andre verdenskrig var Polens vestlige grense mot Tyskland bestemt innenfor rammene av Versaillestraktaten fra 1919. Grensen gikk stort sett langs de historiske grenselinjene for det gamle Polen, men med små justeringer grunnet befolkningssammensetningen i forskjellige områder. Den østlige delen av Pommern, Schlesien og Masuria hadde blitt delt, med store områder befolket av polakker på den tyske siden og store tyske byer på den polske. Selve grensen var i tillegg svært lang og «Den polske korridor» avskar Fristaden Danzig fra resten av Tyskland. Etter andre verdenskrig var slutt forlangte Sovjet at Polens østlige grense skulle flyttes vestover så den i hovedsak gikk langs den såkalte Curzonlinjen, slik at Sovjetunionen fikk beholde det området det hadde fått gjennom Molotov–Ribbentrop-pakten av 1939. Til gjengjeld fikk Polen flytte sine grenser vestover på Tysklands bekostning. Store folkegrupper ble tvangsflyttet for å tilpasse innbyggerne til de nye grensene. Om lag ti millioner tyskere måtte flykte fra århundregamle tyske områder; de fleste polakker mente imidlertid at det var en riktig avgjørelse med tanke på de lidelser Tyskland hadde utsatt Polen for under krigen. == Tysk anerkjennelse av grensen == Regjeringene i Øst-Tyskland og Polen undertegnet en grenseavtale i Zgorzelec i 1950 hvor Oder-Neisse-linjen ble gjensidig anerkjent, offisielt betegnet som «Grensen for fred og vennskap».Anerkjennelse av Oder–Neisse-linjen som en endelig tysk-polsk grense var et av Sovjetunionens krav for å godta et gjenforent Tyskland. Kravet ble avvist av den vesttyske kansleren Konrad Adenauer, og mange mente at Øst-Tyskland ikke hadde fullmakt til å representere hele Tyskland.De fleste av de 12 millioner fordrevne tyskerne hadde bosatt seg i Vest-Tyskland og en anerkjennelse av Oder-Neisse-linjen som en permanent tysk grense ble lenge ansett som politisk umulig. I 1963 erklærte imidlertid Willy Brandt at «selvfornektelse er forræderi» og fra midten av 1960-tallet diskuterte den tysk evangeliske kirken en mulig anerkjennelse av den nye grensen. Vest-Tysklands holdning endret seg med Willy Brandts Ostpolitik. I 1970 undertegnet Vest-Tyskland avtaler med Sovjetunionen og Polen hvor Oder-Neisse-linjen ble godtatt som en faktisk grense for Polen. De to avtalene gjorde det til en viss grad mulig for de fordrevne å besøke områdene de hadde forlatt; å permanent vende tilbake var imidlertid utenkelig. Etter den tyske gjenforeningen i 1990 undertegnet det forente Tyskland og Polen en avtale den 14. november 1990 hvor Oder–Neisse-linjen ble fastlagt som landenes endelige grense. Før avtalen ble undertegnet hadde Tyskland endret sin forfatning og slettet artikkel 23 som kunne blitt benyttet som grunnlag for å kreve de historiske tyske områdene i øst. Den tyske kansleren Helmut Kohl motsatte seg først anerkjennelsen av Oder–Neisse-linjen og et betydelig diplomatisk arbeid ble lagt ned for å sikre at Tyskland aksepterte grenselinjen. Den tysk-polske grenseavtalen trådte i kraft den 16. januar 1992, sammen med en annen avtale om godt naboskap; hvor de to landene gjensidig forpliktet seg til å verne om grunnleggende rettigheter for sine respektive minoriteter. Det bor fremdeles om lag 150 000 folketyskere i Polen, mens det bor halvannen million polakker i Tyskland, både nylig innvandrede og familier som har bodd der i over hundre år. Et stort antall av disse «Polske immigrantene» ble med den andre avtalen anerkjent som «legale tyskere» og som skulle regnes som innfødte tyskere. == Se også == De tidligere tyske østområdene == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Germany-Poland border – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Østtysk propagandafolder, «Hvorfor er Oder–Neisse-linjen en fredsgrense?» (engelsk) CNN Cold War – The Oder-Neisse Line: Ethnic cleansing, 1940s style (engelsk) Den offisielle avtaleteksten om grensen fra 1990 (engelsk) Problemet Oder–Neisse-linjen, PDF-fil, (tysk) «Closing The Ring» Winston Churchill; utdrag fra konferansen i Teheran (engelsk) «Speaking Frankly» James F. Byrnes; utdrag fra konferansen i Teheran (engelsk) «Triumph and Tragedy» Winston Churchill; utdrag fra konferansen i Yalta (engelsk) Churchills redegjørelse for the House of Commons, 27. februar 1945, gjennomgang av resultatet fra Yalta Statistikk over Polens befolkning, av R.J. Rummel

| lengde = 256

https://no.wikipedia.org/wiki/Schlesien

2023-02-04

Schlesien

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Schlesien', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysklands historie']

Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler i Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, spesielt malm. Navnet skriver seg trolig fra den østgermanske stammen kalt silinger, eller den vestslaviske stammen kalt ślężanere.

Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler i Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, spesielt malm. Navnet skriver seg trolig fra den østgermanske stammen kalt silinger, eller den vestslaviske stammen kalt ślężanere. == Etymologi == I alle disse tilfellene er navnene relaterte til elven Ślęza og fjellet Ślęża, sørøst for den moderne byen Wrocław (Breslau) i det midterste og det nedre Schlesien. De fleste språkforskere betrakter derfor navnet som et hydronym. I noen tilfeller er det også betraktet som et av de mange urindoeuropeiske topografiske navnene i denne regionen.Navnet Schlesien knyttes noen ganger til silingerne, en østgermansk stamme som opprinnelig kan ha vært en undergruppe av vandalene. Silingerne utvandret sørover fra Østersjøen i det 2. århundre langs elvene Elben, Oder og Wisła. Elven og navnet kan være oppkalt etter silingerne, som benyttet fjellet som et religiøst senter.Navnet er også blitt knyttet til den vestslaviske stammen ślężanerne. Deres stammenavn var avledet av navnet på elven Ślęza eller fjellet Ślęża. Ifølge én teori stammer elvens og fjellets navn fra det gammelpolske ordet Ślagwa, som betyr «fuktighet» og refererer til klimaet i området.Forskere strides om hvem av disse to som ga opphav til navnet Schlesien, selv om det knyttes til elven og fjellet. Ślężanie kan ha vært et forvrengt østgermansk navn, som ble adoptert av den vestslaviske stammen, etter at silingerne forlot området på 400-tallet, i folkevandringstiden. Enda en mulighet er at det var silingerne som lånte sitt stammenavn. Fjellet var et hellig sted for den forhistoriske Lausitzkulturen kanskje så tidlig som 1300 f.Kr., lenge før de østgermanske silingerne ankom området. Fjellet omtales allerede av Klaudios Ptolemaios i det 1. århundre. Det kan derfor ha vært silingerne som adopterte et lokalt navn på fjellet eller elven, og ikke omvendt. Endelig har nærværet av sterke festningsverk mot vest og sør – og ikke mot nord og øst, fått enkelte til å postulere at Schlesien var befolket av et vestslavisk folk allerede fra 400-tallet. == Historie == Før folkevandringstiden var området befolket av germanere. Senere bosatte slavere seg i området. Schlesien kom under de polske piastenes styre på 1000-tallet. De piastiske fyrstene oppmuntret til tysk innvandring for å styrke økonomien, noe som gjorde at befolkningssammensetningen med tiden kom til å bestå av et tysk flertall. Schlesien kom under bøhmisk overhøyhet i 1335 og ble mot slutten av middelalderen en del av det tysk-romerske rike. Området kom i 1526 under de østerrikske habsburgerne. I 1742 ble Schlesien avstått til kong Fredrik den store av Preussen som følge av den østerrikske arvefølgekrig, og ble senere inndelt i de prøyssiske provinsene Niederschlesien (Nedre Schlesien) og Øvre Schlesien (Øvre Schlesien). Hovedstaden i Schlesien er Breslau (Wrocław). Etter første verdenskrig ble Schlesien delt mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. Tyskland beholdt Nedre Schlesien som i sin helhet var befolket av tyskere. I Øvre Schlesien (polsk: Górny Śląsk) bodde både tyskere og polakker, og provinsen ble derfor delt mellom Tyskland og Polen. Det området som var kjent som Mährisk Schlesien eller Østerriksk Schlesien, og som Østerrike hadde beholdt i 1742, tilfalt Tsjekkoslovakia. De nasjonale kampene blant de etniske gruppene i Øvre Schlesien foregikk frem til begynnelsen av 1920-tallet, og det ble dannet polske militser som forsøkte å løsrive området fra Tyskland og i sin tur tyske motmilitser som forsøkte å forhindre dette. Ved invasjonen av Polen 1939 ble den polske delen av Schlesien innlemmet i Tyskland. Mot slutten av annen verdenskrig ble Schlesien okkupert av Sovjetunionen, og det meste som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, som erstatning for områdene Polen måtte avstå til Sovjetunionen i øst. Under invasjonen av Schlesien gjorde Den røde armé seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Den tyske sivilbefolkningen, som talte over 3 millioner, ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Mange ble også drept eller deportert til sovjetiske fangeleirer. Bortsett fra Görlitzområdet, som nå er en del av den tyske delstaten Sachsen, og Těšín-området, som nå ligger i det nordøstlige Tsjekkia, er mesteparten av Schlesien i dag en del av Polen. Som følge av den lange sameksistensen mellom tyskere og polakker er den schlesiske befolkningen blandet, og har både tyske og polske røtter. Dette har også påvirket kulturen i Schlesien, og schlesiske autonomibevegelser har lang tradisjon. Schlesiske autonomister anser gjerne schlesierne som et eget folk, istedenfor som tyskere eller polakker. Ved nylige folketellinger i Polen erklærte 173 200 innbyggere sin nasjonalitet som schlesisk. Ruch Autonomii Śląska er et politisk parti i Schlesien som står i den autonomistiske tradisjonen og arbeider for at området skal bli uavhengig i rammen av et forent Europa. Schlesien er i dag hovedsakelig bebodd av polakker, med tyske, tsjekkiske, ukrainske og moraviske minoriteter. == Administrativ inndeling før 1945 == Fra 1818 til 1945 var Schlesien inndelt i tre provinser: Breslau, Liegnitz og Oppeln. Fra 1818 til 1820 fantes også provinsen Reichenbach og fra 1939 til 1945 provinsen Kattowitz. I 1939-1945 okkuperte tyskerne den polske delen av Schlesien (inkludert Katowice). === Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Breslau === Bykommuner Breslau Brieg Schweidnitz Waldenburg (Schles)Landkommuner Breslau Brieg Frankenstein i. Schles. Glatz Groß Wartenberg Guhrau Habelschwerdt Militsch Namslau Neumarkt Oels Ohlau Reichenbach (Eulengebirge) Schweidnitz Strehlen Trebnitz Waldenburg (Schles) Wohlau === Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Liegnitz === Bykommuner Glogau Görlitz Hirschberg i. Rsgb. LiegnitzLandkommuner Bunzlau Fraustadt Freystadt i. Niederschles. Glogau Görlitz Goldberg Grünberg i. Schles. Hirschberg i. Rsgb. Hoyerswerda Jauer Landeshut i. Schles. Lauban Liegnitz Löwenberg i. Schles. Lüben Rothenburg (Ob. Laus.) Sprottau (sete: Sagan) === Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Kattowitz (polsk del av Øvre Schlesia under tysk okkupasjon i 1939-1945), denne provinsen inkluderte Schlesien og Lille-Polen === Bykommuner Beuthen O.S. Gleiwitz Hindenburg O.S. Königshütte (den polske delen av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Kattowitz (den polske delen av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Sosnowitz (det er ikke en del av Schlesia, men Dąbrowa-bassenget, som er en del av Lille-Polen (Małopolska), men tyskerne inkluderte det i provinsen Schlesien), Kielce voivodskap (provinsen) før krigenLandkommuner Bendsburg (det er ikke en del av Schlesia, men Dąbrowa-bassenget, som er en del av Lille-Polen, men tyskerne inkluderte det i Øvre Schlesien-regionen), Kielce voivodskap (provinsen) før krigen Beuthen-Tarnowitz [sete: Tarnowitz] (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Bielitz (dels en del av polsk Schlesien og dels Lille-Polen), dels Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen og dels Kraków voivodskap (provinsen) Kattowitz (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap før krigen Krenau (en del av Lille-Polen), Kraków voivodskap (provinsen) før krigen Ilkenau (en del av Lille-Polen), Kielce voivodskap (provinsen) før krigen Pleß (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Rybnik (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Saybusch (en del av Lille-Polen), Kraków voivodskap (provinsen) før krigen Teschen (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap før krigen Tost-Gleiwitz [sete: Gleiwitz] === Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Oppeln === Bykommuner Neisse Oppeln RatiborLandkommuner Blachstädt Cosel Falkenberg O.S. Groß Strehlitz Grottkau Guttentag Landkreis Kreuzburg O.S. Leobschütz Loben Neisse Neustadt O.S. Oppeln Ratibor Rosenberg O.S. Warthenau == Administrativ inndeling i dag == === Polen === ==== Schlesiske voivodskap (halvparten av Schlesia og halvparten av Lille-Polen) ==== ==== Opole-voivodskapet (den dekker Øvre og Nedre Schlesien, og en liten del av det ikke-Schlesiske landet Wieluń) ==== Bykommuner OpoleLandkommuner Brzeg Głubczyce Kędzierzyn-Koźle Kluczbork Krapkowice Namysłów Nysa Olesno Opole Prudnik Strzelce Opolskie ==== Nederschlesiske voivodskap (inkluderer Nedre Schlesien og Lusatia, og et stykke av Kłodzko-regionen) ==== Bykommuner Wrocław Jelenia Góra Legnica WałbrzychLandkommuner Bolesławiec Dzierżoniów Głogow Góra Jawor Jelenia Góra Kamienna Góra Kłodzko Legnica Lubań Lubin Lwówek Milicz Oleśnica Oława Polkowice Strzelin Środa Świdnica Trzebnica Wałbrzych Wołów Wrocław Zgorzelec Ząbkowice Złotoryja ==== En del av Lubusz voivodskapet tilhører også Nedre Schlesien! ==== === Tsjekkia (Moravisk Schlesien) === Landkommuner Okres Bruntál Okres Frýdek-Místek Okres Karviná Okres Nový Jičín Okres Opava Okres Ostrava-město === Tyskland (Nedre Schlesien, i delstaten Sachsen) === Byer Görlitz HoyerswerdaLanddistrikter Niederschlesischer Oberlausitzkreis Landkreis Kamenz (nordlige del) == Referanser == == Litteratur == Paweł Jasienica: Polska Piastów, Piast Poland, Munken, 2007 Anthony Richard Birley: Agricola and Germany, Oxford University Press, 1999, ISBN 0-19-283300-6 Adrian Room: Placenames of the World, McFarland 2004, ISBN 0786418141 == Eksterne lenker == http://www.deutsche-schutzgebiete.de/provinz_schlesien.htm (Provinz Schlesien)

Nedre Schlesien (polsk Dolny Śląsk, tysk Niederschlesien, latin Silesia Inferior) er den nordvestlige delen av det historiske og geografiske Schlesien. Området har gjennom historien vært underlagt Polen, Böhmen, Østerrike, Preussen og Tyskland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Danske_adelsslekter

2023-02-04

Danske adelsslekter

['Kategori:Adelige slekter', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansk adel', 'Kategori:Danske slekter']

Danske adelsslekter. Den danske adel, som grovt kan inndeles i uradel og brevadel, og høyadel og lavadel, består i dag av 189 adelsslekter, som er ubetitlede, friherrelige (= baron), lensfriherrelige (= lensbaron), grevelige og lensgrevelige. Som uradel regnes den adel som kjennes fra før reformasjonen, mens brevadelen er den adel der har fått sitt adelskap gjennom et patent på et senere tidspunkt. Som høyadel regnes den gamle riksrådsadel, samt den nye betitlede høyadel etter eneveldens innførelse 1660. Som i Norge og de fleste andre land, har adelen i Danmark ikke lenger noen spesielle privilegier eller rettigheter. Det er nå mange medlemmer av danske adelsslekter som ikke bruker de arvede titlene. Gjennom den dansk-norske unionstiden hadde Danmark og Norge reelt felles adel etter nedleggelsen av det norske riksrådet i 1537. Medlemmer av flere danske adelsslekter hadde i flere generasjoner stillinger og eide jordegods i Norge, og norske slekter ble adlet. Noen av de slektene som er klassifisert som danske adelsslekter, har nå medlemmer bare i Norge og ikke i Danmark, f.eks. Anker, Aubert, Galtung og Werenskiold.

Danske adelsslekter. Den danske adel, som grovt kan inndeles i uradel og brevadel, og høyadel og lavadel, består i dag av 189 adelsslekter, som er ubetitlede, friherrelige (= baron), lensfriherrelige (= lensbaron), grevelige og lensgrevelige. Som uradel regnes den adel som kjennes fra før reformasjonen, mens brevadelen er den adel der har fått sitt adelskap gjennom et patent på et senere tidspunkt. Som høyadel regnes den gamle riksrådsadel, samt den nye betitlede høyadel etter eneveldens innførelse 1660. Som i Norge og de fleste andre land, har adelen i Danmark ikke lenger noen spesielle privilegier eller rettigheter. Det er nå mange medlemmer av danske adelsslekter som ikke bruker de arvede titlene. Gjennom den dansk-norske unionstiden hadde Danmark og Norge reelt felles adel etter nedleggelsen av det norske riksrådet i 1537. Medlemmer av flere danske adelsslekter hadde i flere generasjoner stillinger og eide jordegods i Norge, og norske slekter ble adlet. Noen av de slektene som er klassifisert som danske adelsslekter, har nå medlemmer bare i Norge og ikke i Danmark, f.eks. Anker, Aubert, Galtung og Werenskiold. == Oversikter == Der er to primære oversikter over dansk adel. === Nyt dansk Adelslexikon === A Thiset og PL Wittrup. 1904. Beskriver hver slægt på få linier: våben, uradel/brevadel, første mand - sidste mand. === Danmarks Adels Aarbog === Danmarks Adels Aarbog (DAA) har kommet ut siden 1884, og gis ut av Dansk Adels Forening. Den inneholder omfattende slektsoversikter over ca. 725 danske adelsslekter. Foruten anetavlene inneholder hvert bind oversikter over nålevende medlemmer av de ca. 200 tilbakeværende adelsslekter. *Register til Danmark Adels Aarbog === Dansk Adelskalender === Er ikke en primær oversikt, men en præsensliste pr 1878. (præsensliste = liste over levende på det dette tidspunkt.). Følgende slekter omtales i Dansk Adelskalender av F. Krogh (København 1878) ==== A - C ==== Abildgaard (ikke den norske slekten med samme navn) Abrahamson Adeler (ikke den nålevende norske slekten med samme navn) Ahlefeldt Ahlefeldt-Laurvigen Arenstorff Astrup (ikke den norske slekten Astrup med samme navn) Bang (ikke den norske slekten med samme navn) Banner Bardenfleth Barnekow Barner Bartholin Beck (ikke den norske slekten med samme navn) Benzon Berger (ikke den norske slekten med samme navn) Berner (ikke den norske slekten med samme navn) Berner-Schilden Berregaard (ikke den norske slekten med samme navn) Bertouch Bjelke Bille-Brahe Bille Blixen-Finecke Blücher-Altona Bonde Bornemann Borch de Bretteville Bretton, Brinck-Seidelin Brockdorff Brockenhuus-Schack Buchwald Bülow Carlsen (ikke den norske slekten med samme navn) Castenschiold-Castenskjold-Grevenkop-Castenschiold Cederfeld-Simonsen Charisius ==== D - H ==== Dannemand Danneskjold-Samsø Dirckinck-Holmfeld Düring-Rosenkrantz Duus Eberlin Eiben Ellbrecht Fabritius de Tengnagel Falkenskiold, Falsen Fischer (ikke den norske slekten med samme navn) Fischer-Benzon, Flindt, Folsach Fontenay Fønss Gähler Gersdorff Gyldenfeldt Gyldenkrone Gyldenløve Güntelberg Halling, Harbou, Hauch, Hambro (ikke den norske slekten med samme navn) Haxthausen, Hedemann (ikke den norske slekten med samme navn) Hegermann-Lindencrone, Heintze-Weissenrode Herbst, Hofman-Bang, Hoff (ikke den norske slekten med samme navn) Hoffman, Holck (ikke den norske slekten med samme navn) Holstein, Holsten, Hoppe, Huitfeldt, Huth, Høeg, Høegh-Guldberg, ==== J - M ==== Iuel (Juel) (ikke den norske slekten med navnet Juel) Jermiin, Jessen, Irgens-Bergh, Juul, Kaalund, Kaas, Clauson-Kaas, Klauman, Klöcker, Knuth, Koefoed, Koefod, Kofoed, Kofod, Kolderup-Rosenvinge, Krabbe, Krieger, Krogh, Lasson (ikke den norske slekten med samme navn) Lerche, Leth, Leuenbach, Levetzow – Levetzau, Lichtenberg, Lillienskjold, Linde(ikke den norske slekten med samme navn) Lindholm (ikke den norske slekten med samme navn) Linstow, Lowzow, Lütken, Lüttichau, Lützau –Lützow, Løvenfeldt, Løwenhielm, Løvenskiold, Løvenstierne, Løvensøn, Løvenørn, von der Maase, Michaelsen (ikke den norske slekten med samme navn) Moldrup, Moltke, Moltke-Bregentved, Moth, von Munthe af Morgenstierne, Münnich, Mylius, Neergaard (ikke den norske slekten med samme navn) Nutzhorn, ==== O - S ==== Obelitz, Oldenburg, Oppen-Schilden, Den v. Ostenske Stiftelse, Oxholm (ikke den norske slekten med samme navn) Petersdorff, Plessen-Scheel-Plessen, Pogwisch, Raben –Raben-Levetzau, Rantzau, Reedtz, Reedtz-Thott, Reventlow, Roepstorff, Rosenkrantz, Rosenørn, Rosenørn-Lehn, Rosenvinge, Ross, Scavenius, Schack-Schackenborg, Schaffalitzky de Muckadell, Scheel-Skeel, Schimmelmann, Schmettau, v. Schmidten, Scholten, Schulin-Schulin-Zeuthen, Sehested, Sèrène d’Acquèria, Sperling, Späth, Sponneck, Stampe, Stemann, Stibolt, Stiernholm, Stockfleth, Svanenskjold, ==== T - Z ==== Teilmann, Thurah, Thygeson, Tillisch, Tramp, Treschow, Undall (ikke den norske slekten med samme navn) Urne, Voss (ikke den norske slekten med samme navn) Vincents (Slekten) Wardenburg, Wedel-Heinen, Wedel-Jarlsberg, Wedell-Wedellsborg, Wichfeld, Werenskiold (de), Wilster, Wind-Vind-Krag-Juel-Vind-Frijs, Vallø Stift, Zepelin, Zytphen-Adeler == Litteratur == Danmarks Adels Aarbog Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne, utgitt heftevis fra 1780 av Det kgl. Danske genealogiske og heraldiske Selskab, København 1813 (siste hefte) Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904 Nils G. Bartholdy: «Adelsbegrebet under den ældre enevælde - sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660-1730», (dansk) Historisk Tidsskrift, 12. række bind V hæfte 3, København 1971 (bl.a. med kritikk mot avgrensningen av slekter hos Thiset og Wittrup) Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973 == Se også == Adel Norske adelsslekter Svenske adelsslekter == Referanser == == Eksterne lenker == Afskrift af Dansk Adelskalender Register til Danmarks Adels Aarbog

Danske adelsslekter. Den danske adel, som grovt kan inndeles i uradel og brevadel, og høyadel og lavadel, består i dag av 189 adelsslekter, som er ubetitlede, friherrelige (= baron), lensfriherrelige (= lensbaron), grevelige og lensgrevelige.

https://no.wikipedia.org/wiki/Uradel

2023-02-04

Uradel

['Kategori:Adel', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser']

Uradel, også kalt eldgammel adel (særlig på dansk), er uttrykk som i noen grad er brukt om den «eldste adelen» i et område, men med svært varierende definisjoner. Definisjonene varierer som oftest mellom ulike land, og i mange tilfeller har begrepet flere mulige definisjoner også innenfor samme land. På mye av kontinentet brukes begrepet ofte om den del av adelsstanden som i mannslinjen («agnatisk») stammer fra en person i middelalderen eller tidligere, og som hadde en samfunnsmessig posisjon som adelig («fri») uten å være adlet av en fyrste eller lignende. Det vil si med en ukjent opprinnelig årsak til adelsposisjonen.Betegnelsen uradel ble lansert i Skandinavia på 1800-tallet under påvirkning av tyske slektsforskere, og brukes i Danmark, Sverige og Norge. Begrepet er likevel mer vanlig i Sverige og Danmark enn Norge, noe som bl.a. skyldes at disse landene har flere slike nålevende slekter.

Uradel, også kalt eldgammel adel (særlig på dansk), er uttrykk som i noen grad er brukt om den «eldste adelen» i et område, men med svært varierende definisjoner. Definisjonene varierer som oftest mellom ulike land, og i mange tilfeller har begrepet flere mulige definisjoner også innenfor samme land. På mye av kontinentet brukes begrepet ofte om den del av adelsstanden som i mannslinjen («agnatisk») stammer fra en person i middelalderen eller tidligere, og som hadde en samfunnsmessig posisjon som adelig («fri») uten å være adlet av en fyrste eller lignende. Det vil si med en ukjent opprinnelig årsak til adelsposisjonen.Betegnelsen uradel ble lansert i Skandinavia på 1800-tallet under påvirkning av tyske slektsforskere, og brukes i Danmark, Sverige og Norge. Begrepet er likevel mer vanlig i Sverige og Danmark enn Norge, noe som bl.a. skyldes at disse landene har flere slike nålevende slekter. == Sverige == Sverige har en ganske tallrik uradel, med slekter som Beck-Friis, Bielke, Bonde, Gyllenstierna, Leijonhufvud, Lilliehöök, Natt och Dag, Oxenstierna, Posse, Rålamb, Stenbock, Thott og Trolle. Også Danmark har flere nålevende slekter som regnes som uradel, som Arenfeldt, Bille, Brockenhuus, Holck, Huitfeldt, Høeg, Juel, Juul, Krabbe, Kaas, Rosenkrantz, Sehested, Skeel og Vind. == Polen, Finland og Baltikum == I Polen kan den adelen som kalles uradel sjeldent føres lenger tilbake enn rundt år 1500. I Finland og Baltikum består uradelen i stor grad av innvandrede tyske og svenske slekter. == Norge == I Danmark og Norge går det fremste skillet mellom den gamle ridder- og væpneradelen, og den hoffadelen, embetsadelen eller brevadelen som oppstod etter innføringen av Eneveldet på 1600-tallet. Et kjennetegn på den nye adelen var at kongen brukte tildeling av adelskap som belønning for personer som utmerket seg i statsadministrasjonen eller på andre måter i kongens tjeneste, mens den eldre adelen ofte stod i et motsetningsforhold til kongen, særlig i valgmonarkiet Danmark der nye konger måtte undertegne en håndfestning som sikret adelens rettigheter mot kongen (en ordning som også ble innført i Norge i 1448). En annen brukt definisjon, særlig i Danmark, er å regne den adel som kjennes fra før reformasjonen som «uradel».Norge hadde ifølge Terje Bratberg opprinnelig en tallrik uradel, men svært få har overlevd i adelig stand til vår tid, men «mange gamle uradelsslekter [har] overlevd i bondestand».Det er diskutabelt om betegnelsen uradel bør brukes – og er treffende – om de norske høvdings- og stormannsslektene i middelalderen, som for eksempel Bjarkøyætten, Sudrheimsætten, Finnenætten, Bolt og mange andre tilsvarende ætter.Flere norske slekter er av forskjellige personer på 1800–1900-tallet, blitt kalt for «norsk uradel», som: Galtung fra Hardanger, der admiralen Lauritz Galtung fikk stadfestet slektens adelsskap av kong Frederik III på Akershus dagen før hyllingen i Christiania, 23. august 1648 Skanke, (Skancke, Schanche og flere former) fra Jemtland som noen hevder nedstammer fra den norske kongeslekten på øya Man, uten å kunne påvise noe slikt. Paus, der slektens antatte eldste kjente mann Hans Olufsson (1500–70) som kannik ved Mariakirken i Oslo i henhold til Mariakirkens privilegier hadde ridders «rett med all sømd». Blant påviselige etterfølgende generasjoner er det ikke kjent noe adelskap før godseier og pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus i 1923 ble utnevnt til greve av pave Pius XI. == Danmark == Gruppen av «dansk uradel» inkluderer bl.a. følgende slekter som har, eller har hatt, medlemmer i Norge: Kaas (med Munthe-Kaas) Huitfeldt Iuel Bille (med Bille-Brahe) Rosenkrantz == Øvrige emner == Adel Danske adelsslekter Norske adelsslekter Svenske adelsslekter Skotske klaner == Referanser ==

Uradel, også kalt eldgammel adel (særlig på dansk), er uttrykk som i noen grad er brukt om den «eldste adelen» i et område, men med svært varierende definisjoner.http://snl.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svenske_adelsslekter

2023-02-04

Svenske adelsslekter

['Kategori:Adelige slekter', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svensk adel', 'Kategori:Svenske slekter']

Svenske adelsslekter. Sverige har omkring 900 nålevende adelsslekter, som enten er uten særskilt tittel eller har titler som friherrer og grever. I Sverige finnes det rundt 25 000 personer som er adelige, og alle disse er representert på Riddarhuset i Stockholm ved sin hovedmann (eldste sønn av eldste sønn osv.) Det avholdes adelsmøte på Riddarhuset hvert tredje år, andre lørdagen i februar. Adelsmøtet er åpent kun for en hovedmann fra hver ætt. For at en adelsætt skal ha møterett må ættens stamfar i tillegg til enten å være uradel, naturalisert utenlandsk adel eller adlet gjennom adelsbrev (nobilisasjonspatent/sköldebrev) av monarken, også være introdusert på Riddarhuset. En introduksjon innebærer at adelsmøtet gjennomgår adelsbrevet eller genealogien, og deretter beslutter ved alminnelig flertall om personen innrømmes introduksjon. Det finnes dog eksempler på at ætter med svensk adelsbrev ikke har søkt introduksjon på Riddarhuset før mer enn 200 år etter de ble adlet. Utenlandske adelige og uintroduserte innrømmes ikke lenger introduksjon. Introduksjonen gir ættens hovedmann (eller fullmektig) rett til å møte på adelsmøtet, forutsatt at man betaler den årlige kapitasjonsavgiften (for tiden 300 kr). Alle mannlige medlemmer av en ætt, ikke bare hovedmannen, må betale denne kapitasjonsavgiften hvis de bor i Sverige og ønsker å ta del i adelens legater, fonder og stipendier. Kvinnelige medlemmer av en ætt slipper kapitasjonsavgift, men har likevel tilgang til stipendier osv. Kvinner har under ingen omstendighet møterett på adelsmøtet, og kan heller ikke føre adelskap videre om de gifter seg borgerlig. Sverige avskaffet 1. juli 2003 adelens offentligrettslige stilling gjennom at adelsmøtets valg av lantmarskalk ikke lenger måtte godkjennes av regjeringen. Ingen privilegier har vært tilknyttet adelen siden den mistet sin politiske stilling som rikets første stand i 1866. Idag har Riddarhuset bare en privatrettslig status som en annen stiftelse eller forening, der representanter for de adelige slektene møter og har stemmerett for de interne anliggender. Riddarhuset eier fortsatt den gamle praktbygningen Riddarhuspalatset som ligger sentralt i Stockholm og har et kostbart, historisk interiør, bl.a. malte plater med slektenes våpen. Riddarhuset, ved sin ledelse, råder også over betydelige økonomiske fond, og de utdeler legatporsjoner og lignende til medlemmer av de "introduserte" adelige slektene. I Sverige eksisterer også noen ætter som av ulike grunner ikke har søkt introduksjon, samt ætter av utenlandsk opprinnelse, som ikke har søkt naturalisasjon og introduksjon. I tillegg finnes noen uintroduserte ætter som hevder adelskap gjennom uradel, utenlandsk adelsbrev til svensk undersått (statsborger) eller annet. For eksempel har paven i Roma adlet flere svensker, likeså det belgiske kongehuset og det luxemburgske fyrstehuset. Disse vil ikke innrømmes introduksjon ut ifra prinsippet om at man kun kan være undersått hos en fyrste/konge. Personer fra noen av disse slektene opprettet Ointroducerad Adels Förening som utgir sin egen adelskalender.

Svenske adelsslekter. Sverige har omkring 900 nålevende adelsslekter, som enten er uten særskilt tittel eller har titler som friherrer og grever. I Sverige finnes det rundt 25 000 personer som er adelige, og alle disse er representert på Riddarhuset i Stockholm ved sin hovedmann (eldste sønn av eldste sønn osv.) Det avholdes adelsmøte på Riddarhuset hvert tredje år, andre lørdagen i februar. Adelsmøtet er åpent kun for en hovedmann fra hver ætt. For at en adelsætt skal ha møterett må ættens stamfar i tillegg til enten å være uradel, naturalisert utenlandsk adel eller adlet gjennom adelsbrev (nobilisasjonspatent/sköldebrev) av monarken, også være introdusert på Riddarhuset. En introduksjon innebærer at adelsmøtet gjennomgår adelsbrevet eller genealogien, og deretter beslutter ved alminnelig flertall om personen innrømmes introduksjon. Det finnes dog eksempler på at ætter med svensk adelsbrev ikke har søkt introduksjon på Riddarhuset før mer enn 200 år etter de ble adlet. Utenlandske adelige og uintroduserte innrømmes ikke lenger introduksjon. Introduksjonen gir ættens hovedmann (eller fullmektig) rett til å møte på adelsmøtet, forutsatt at man betaler den årlige kapitasjonsavgiften (for tiden 300 kr). Alle mannlige medlemmer av en ætt, ikke bare hovedmannen, må betale denne kapitasjonsavgiften hvis de bor i Sverige og ønsker å ta del i adelens legater, fonder og stipendier. Kvinnelige medlemmer av en ætt slipper kapitasjonsavgift, men har likevel tilgang til stipendier osv. Kvinner har under ingen omstendighet møterett på adelsmøtet, og kan heller ikke føre adelskap videre om de gifter seg borgerlig. Sverige avskaffet 1. juli 2003 adelens offentligrettslige stilling gjennom at adelsmøtets valg av lantmarskalk ikke lenger måtte godkjennes av regjeringen. Ingen privilegier har vært tilknyttet adelen siden den mistet sin politiske stilling som rikets første stand i 1866. Idag har Riddarhuset bare en privatrettslig status som en annen stiftelse eller forening, der representanter for de adelige slektene møter og har stemmerett for de interne anliggender. Riddarhuset eier fortsatt den gamle praktbygningen Riddarhuspalatset som ligger sentralt i Stockholm og har et kostbart, historisk interiør, bl.a. malte plater med slektenes våpen. Riddarhuset, ved sin ledelse, råder også over betydelige økonomiske fond, og de utdeler legatporsjoner og lignende til medlemmer av de "introduserte" adelige slektene. I Sverige eksisterer også noen ætter som av ulike grunner ikke har søkt introduksjon, samt ætter av utenlandsk opprinnelse, som ikke har søkt naturalisasjon og introduksjon. I tillegg finnes noen uintroduserte ætter som hevder adelskap gjennom uradel, utenlandsk adelsbrev til svensk undersått (statsborger) eller annet. For eksempel har paven i Roma adlet flere svensker, likeså det belgiske kongehuset og det luxemburgske fyrstehuset. Disse vil ikke innrømmes introduksjon ut ifra prinsippet om at man kun kan være undersått hos en fyrste/konge. Personer fra noen av disse slektene opprettet Ointroducerad Adels Förening som utgir sin egen adelskalender. == Introdusert adel == Basert på Sveriges Ridderskap och Adels kalender, som utgis under tilsyn av Riddarhuset == Ikke-introdusert adel == Basert på Kalender över Ointroducerad Adels Förening == Litteratur == (påbegynt) Sveriges ridderskaps och adels kalender, utgis av Riddarhusdirektionen, Stockholm Jan Raneke: Svensk Adelsheraldik, Malmö 1990 == Øvrige emner == Adel Danske adelsslekter Norske adelsslekter

Svenske adelsslekter. Sverige har omkring 900 nålevende adelsslekter, som enten er uten særskilt tittel eller har titler som friherrer og grever.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._oktober

2023-02-04

20. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

20. oktober er den 293. dagen i året og den 294. i skuddår. Det er 72 dager igjen av året.

20. oktober er den 293. dagen i året og den 294. i skuddår. Det er 72 dager igjen av året. == Navnedag == Henrik, Henrikke, Heine. Navnedagen er etter Henrik den hellige, Finlands apostel. == Historie == 1740 – Maria Theresa tar over tronen i Østerrike. Frankrike, Preussen, Bayern og Sachsen nekter å godta den såkalte pragmatiske sanksjonen og den østerrikske arvefølgekrigen begynner. 1781 – Begrenset religionsfrihet, ble lovfestet i monarkiet Habsburg. 1803 – Senatet i USA ratifiserer Louisiana-kjøpet. 1827 – Slaget ved Navarino – en sammenslått tyrkisk og egyptisk armé blir tilintetgjort av en alliert britisk, fransk og russisk marine ved havnen Navarino i Pylos i Hellas. Det viktigste resultatet av dette slaget er slutten på den greske frigjøringskrigen og godkjenningen av uavhengigheten til det moderne Hellas. 1883 – Peru og Chile signerte våpenhvilen i Ancón, hvor provinsen Tarapacá ble avstått til sistnevnte, hvilket gjorde en slutt på Perus innblanding i salpeterkrigen. 1903 – Grensen mellom Alaska og Canada blir fastsatt. 1904 – Krigen mellom Bolivia og Chile tar slutt. 1905 – Generalstreik lammer Russland. 1910 – Skroget på RMS Olympic, søsterskipet til RMS «Titanic», blir sjøsatt fra skipsverftet Harland and Wolff i Belfast i Irland. 1918 – Tyskland innstiller den uinnskrenkede ubåtkrigen. 1935 – «Den lange marsjen» i Kina slutter. 1944 – Den sovjetiske hæren og jugoslaviske partisaner frigjorde Beograd, hovedstaden i Jugoslavia. 1944 – Flytende gass lekker fra lagringstanker i Cleveland og eksploderer; eksplosjonen og den etterfølgende brannen river 30 kvartaler og dreper 130. 1944 – General Douglas MacArthur oppfyller sitt løfte om å returnere til Filippinene, da han leder et alliert angrep på øyene og gjenvinner dem fra japanerne under andre verdenskrig. 1950 – Koreakrigen; FN-styrkene får ordre fra general Douglas MacArthur om å rykke fram til grensen mot Sovjetunionen og Kina. 1952 – Unntakstilstand i Kenya. Britiske tropper blir sendt til Nairobi. 1955 – Atter en konge blir utgitt, den siste delen av Ringenes herre. 1968 – Tidligere førstedame Jacqueline Kennedy gifter seg med den greske rederen Aristoteles Onassis. 1971 – Børsen i Nepal kollapser. 1971 – Sovjetunionen og USA blir enige om å utveksle informasjon som deres Mars-sonder sender til Jorden. 1973 – USAs president Richard Nixon avskjediger justisministeren Elliot Richardson og varajustisministeren William Ruckelshaus etter at de nekter å avskjedige aktor Archibald Cox i Watergate-skandalen. Cox blir til slutt avskjediget av Robert Bork. 1973 – Operahuset i Sydney åpner. 1973 – The Six Million Dollar Man har premiere på ABC. 1976 – Tankskipet «Frosta» kjører på en ferge på Mississippi. 125 omkommer. 1977 – Et fly med Lynyrd Skynyrd ombord styrter i Mississippi og flere av bandmedlemmene omkommer, inkludert vokalist Ronnie Van Zant og gitarist Steve Gaines. 1983 – Grenada sin statsminister Maurice Bishop blir henrettet i et statskupp. 1984 – Sentralkomiteen i Kinas kommunistparti vedtar en rekke reformer i markedsøkonomisk retning. 1991 – Storbrannen i Oakland Hills tar livet av 25 og ødelegger 3469 hus og leiligheter. 1991 – Nasjonalforsamlingen i Montenegro vedtar å bryte med den jugoslaviske føderasjonen. 1995 – Willy Claes trekker seg som generalsekretær i NATO etter beskyldninger om korrupsjon. 2004 – Susilo Bambang Yudhoyono blir tatt i ed som president i Indonesia. 2008 – AC/DC gir ut studioalbumet Black Ice. === Norsk historie === 1814 – Union med Sverige vedtas. 1903 – Otto Blehrs regjering går av; Georg Francis Hagerup blir ny statsminister. 1924 – Et leirskred i Gjerdrum tok ett menneskeliv. 1987 – Et kraftig kursfall ved Oslo børs. 1987 – Skipet «Torstein Bjartvik VIII» forliser i Norskehavet. 1991 – 750 fiskebåter blokkerer havner langs kysten i protest mot EØS-forhandlingene. == Fødsler == Se flere som er født 20. oktober i Kategori:Fødsler 20. oktober. 1819 – Báb, profet i religionen bahai (d. 1850) 1836 – Daniel Owen, britisk forfatter (d. 1895) 1852 – Valdemar Koch, dansk arkitekt (d. 1902) 1854 – Arthur Rimbaud, fransk poet (d. 1891) 1859 – John Dewey, amerikansk filosof (d. 1952) 1882 – Bela Lugosi, ungarskfødt skuespiller (d. 1956) 1889 – Margaret Dumont, amerikansk skuespiller (d. 1965) 1890 – Jelly Roll Morton, amerikansk jazzpianist (d. 1941) 1891 – James Chadwick, britisk fysiker og nobelprisvinner (d. 1974) 1894 – Jomo Kenyatta, president i Kenya (d. 1978) 1895 – Hans Reidar Holtermann, norsk offiser, «majoren fra Hegra» (d. 1966) 1905 – Armand Carlsen, norsk skøyteløper (d. 1969) 1915 – Asbjørn Toms, norsk skuespiller, regissør og manusforfatter (d. 1990) 1931 – Brita Borge, norsk politiker (d. 2013) 1935 – Frans Lasson, dansk operasanger og forfatter (d. 2009) 1937 – Vigga Bro, dansk skuespiller 1939 – Rosemarie Köhn, norsk biskop (d. 2022) 1943 – Chris Lawler, engelsk fotballspiller 1944 – Clive Hornby, britisk skuespiller (d. 2008) 1945 – Trond Hans Farner Kverno, norsk komponist og organist 1946 – Elfriede Jelinek, østerriksk forfatter 1948 – Jeff MacKay, amerikansk skuespiller (d. 2008) 1949 – James Michael Harvey, amerikansk katolsk biskop 1950 – Jorge Carlos Fonseca, kappverdisk president 1950 – Tom Petty, amerikansk musiker (d. 2017) 1951 – Hans-Georg Aschenbach, tysk skihopper 1956 – Danny Boyle, britisk filmregissør 1958 – Mark King, britisk musiker 1958 – Viggo Mortensen, dansk-amerikansk skuespiller 1959 – Morten Andreas Meyer, norsk politiker (H) 1959 – Akif Pirinçci, tyrkisk forfatter bosatt i Tyskland 1961 – Billy Konchellah, kenyansk friidrettsutøver 1961 – Ian Rush, walisisk fotballspiller 1963 – Betty Johnsen, norsk musiker 1964 – Kamala Harris, amerikansk visepresident 1964 – Einar Rossbach, norsk fotballspiller 1966 – Stefan Raab, tysk komiker og programleder 1966 – Abu Musab al-Zarqawi, jordansk terrorist 1967 – Petter Schjerven, norsk programleder 1970 – Sander Boschker, nederlandsk fotballspiller 1971 – Snoop Dogg, amerikansk rapper 1971 – Dannii Minogue, Australsk musiker 1978 – Venke Knutson, norsk musiker 1984 – Florent Sinama-Pongolle, fransk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 20. oktober i Kategori:Dødsfall 20. oktober. 1890 – Richard Francis Burton, britisk oversetter, forfatter og oppdager (f. 1821) 1892 – Johan Lauritz Bidenkap, norsk lege (f. 1828) 1894 – James Anthony Froude, britisk historiker (f. 1818) 1898 – Henry Barkly, britisk politiker (f. 1815) 1900 – Naim Frashëri, albansk dikter (f. 1846) 1908 – Werner Werenskjold, norsk målmann (f. 1831) 1935 – Arthur Henderson, britisk politiker og nobelprisvinner (f. 1863) 1964 – Herbert Hoover, amerikansk politiker (f. 1874) 1977 – Ronnie Van Zant, vokalist i bandet Lynyrd Skynyrd (f. 1948) 1984 – Paul Dirac, britisk fysiker og nobelprisvinner (f. 1902) 1988 – Mark Evans Austad, amerikansk politiker og diplomat (f. 1917) 1994 – Burt Lancaster, amerikansk skuespiller (f. 1913) 2005 – Shirley Horn, amerikansk sanger (f. 1934) 2006 – Trond Skauen, norsk travkusk (f. 1953) 2010 – Bob Guccione, amerikansk grunnlegger av Penthouse (f. 1930) 2010 – Farooq Leghari, president i Pakistan (f. 1940) 2011 – Muammar al-Gaddafi, Libyas tidligere diktator (f. 1942) 2011 – Mutasim-Billah al-Gaddafi, libysk oberstløytnant (f. 1977) == Merkedager == Verdens osteoporosedag Bahai – helligdag – Bábs fødselsdag == Referanser ==

20. oktober er den 293.

https://no.wikipedia.org/wiki/19._oktober

2023-02-04

19. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

19. oktober er den 292. dagen i året (den 293. i skuddår). Det er 73 dager igjen av året.

19. oktober er den 292. dagen i året (den 293. i skuddår). Det er 73 dager igjen av året. == Navnedag == Tora, Tore == Historie == 202 f.Kr. – Slaget ved Zama. 1918 – American National Standards Institute blir grunnlagt. 1987 – Børs-ras: Dow Jones faller 508 poeng, hele 22,5 %. 1989 – De fire personene i Guildford Four blir løslatt etter 15 år i fengsel. 2003 – Moder Teresa av Calcutta blir saligkåret. 2005 – Rettssaken mot Saddam Hussein begynner. 5. november 2006 blir han dømt til døden. === Norsk historie === 1903 – Ved stortingsvalget denne dagen får Arbeiderpartiet for første gang valgt inn representanter. 1942 – Andre verdenskrig: Fire mann fra Kompani Linge blir sluppet over Telemark i forkant av Vemork-aksjonen. 1980 – Seisnurperen Solnes kantrer og går ned. Fem omkommer. 2001 – Jan Simonsen blir ekskludert fra Fremskrittspartiet. 2007 – En person faller overbord fra danskebåten Crown of Scandinavia i Oslofjorden, personen omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 19. oktober i Kategori:Fødsler 19. oktober. 1811 – Andreas Munch, norsk forfatter (d. 1884) 1835 – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (d. 1900) 1851 – Keiserinne Myeongseong av Korea (d. 1895) 1862 – Auguste Lumière, fransk oppfinner (d. 1954) 1873 – Jaap Eden, nederlandsk skøyteløper og syklist (d. 1925) 1902 – Karl Evang, norsk helsedirektør (d. 1981) 1908 – Geirr Tveitt, norsk komponist (d. 1981) 1915 – Mentz Schulerud, norsk skribent og teatersjef (d. 2003) 1929 – Thorbjørn Kultorp, norsk politiker (d. 2004) 1931 – John le Carré, britisk forfatter (d. 2020) 1932 – Erik Tandberg, norsk romfartsekspert (d. 2020) 1933 – Geraldo Majella Agnelo, brasiliansk kardinal 1940 – Michael Gambon, irsk–britisk skuespiller 1942 – Péter Medgyessy, ungarsk statsminister 1945 – Divine, amerikansk skuespiller og musiker (d. 1988) 1945 – John Lithgow, amerikansk skuespiller 1946 – Philip Pullman, britisk forfatter 1947 – Gunnar Staalesen, forfatter 1954 – Sam Allardyce, tidligere manager i Newcastle, Bolton Wanderers, Blackburn Rovers og West Ham United 1955 – Øyvind Vaksdal, norsk politiker 1956 – Steve Doocy, amerikansk programleder 1960 – Dawn Coe-Jones, canadisk golfspiller 1960 – Beate Eriksen, norsk skuespiller og regissør 1963 – Prins Laurent av Belgia 1969 – Dieter Thoma, tysk skihopper 1970 – Nouria Mérah-Benida, algerisk friidrettsutøver 1974 – Peter Evrard, belgisk idoldeltaker 1975 – Hilde Gerg, tysk alpinist 1975 – Lars Winnerbäck, svensk musiker 1977 – Habib Beye, franskfødt senegalesisk fotballspiller 1981 – Heikki Kovalainen, finsk Formel 1-fører 1982 – Danny Pugh, engelsk fotballspiller 1985 – Justin Warsylewicz, canadisk skøyteløper 1987 – Lars Kristian Flemmen, norsk programleder 1989 – Miroslav Stoch, slovakisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 19. oktober i Kategori:Dødsfall 19. oktober. 1745 – Jonathan Swift, irsk-engelsk forfatter (f. 1667) 1872 – Hanna Winsnes, norsk forfatter (f. 1789) 1896 – William Adams Richardson, amerikansk advokat og politiker (f. 1821) 1901 – Carl Frederik Tietgen, dansk industrimann (f. 1829) 1904 – Galen Spencer, amerikansk bueskytter (f. 1840) 1906 – Charles Pfizer, tysk-amerikansk kjemiker (f. 1824) 1978 – Gig Young, amerikansk skuespiller (f. 1913) 1984 – Jerzy Popiełuszko, polsk katolsk prest (f. 1947) 1986 – Samora Machel, mosambikisk president (f. 1933) 2000 – Tudor Dumitru Savu, rumensk forfatter (f. 1954) 2003 – Alija Izetbegović, bosnisk president (f. 1925) 2009 – Stein Gabrielsen, norsk sjømann (f. 1950) 2010 – Tom Bosley, amerikansk skuespiller (f. 1927) 2011 – Lars Sjösten, svensk musiker (f. 1941)

19. oktober er den 292.

https://no.wikipedia.org/wiki/18._oktober

2023-02-04

18. oktober

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i oktober']

18. oktober er den 291. dagen i året og den 292. i skuddår. Det er 74 dager igjen av året.

18. oktober er den 291. dagen i året og den 292. i skuddår. Det er 74 dager igjen av året. == Navnedag == Kjersti, Kjerstin == Historie == 1922 – BBC blir dannet. 1944 – Andre verdenskrig, Sovjetunionen invaderer Tsjekkoslovakia. 1967 – Den sovjetrussiske romsonden Venera 4 lander på Venus og sender de første bildene tilbake fra overflaten. 1968 – Bob Beamon hopper 8,90 meter i lengde under OL i 1968 i Mexico by. 1977 – Kapringen av Landshut: Lufthansa-flyet ble stormet og befridd av GSG9 i Mogadishu 1989 – Den kommunistiske lederen av Øst-Tyskland, Erich Honecker, blir tvunget til å avgå. 2007 – Da tidligere statsminister Benazir Bhutto returnerer til Pakistan, blir over 120 mennesker drept i et selvmordsangrep mot bilkortesjen. === Norsk historie === 1961 – Tråleren «Arctic Viking» kantrer i storm. Fem omkommer. 1972 – Regjeringen Bratteli går av. Lars Korvald blir statsminister. 1982 – Straffesaken mot Arnfinn Nesset, som står tiltalt for 25 drap på pasienter ved Orkdal syke- og aldershjem starter. == Fødsler == Se flere som er født 18. oktober i Kategori:Fødsler 18. oktober. 1777 – Heinrich von Kleist, prøyssisk poet, dramatiker og forfatter (d. 1811) 1847 – Bolette Christine Pavels Larsen, norsk forfatter (d. 1904) 1854 – Salomon August Andrée, svensk ingeniør, politiker og polfarer (d. 1897) 1905 – Félix Houphouët-Boigny, ivoriansk president (d. 1993) 1913 – Arne Skouen, norsk journalist, forfatter og regissør (d. 2003) 1919 – Pierre Elliott Trudeau, canadisk statsminister (d. 2000) 1921 – Jesse Helms, amerikansk politiker (d. 2008) 1923 – Elisabeth Schweigaard Selmer, norsk justisminister (d. 2009) 1924 – Egil Hovland, norsk komponist (d. 2013) 1926 – Chuck Berry, amerikansk musiker (d. 2017) 1926 – Klaus Kinski, tysk skuespiller (d. 1991) 1927 – George C. Scott, amerikansk skuespiller (d. 1999) 1932 – Vytautas Landsbergis, litauisk politiker 1935 – Peter Boyle, amerikansk skuespiller (d. 2006) 1936 – Jaime Lucas Ortega y Alamino, cubansk kardinal (d. 2019) 1939 – Lee Harvey Oswald, amerikansk attentatmann (d. 1963) 1939 – Jan Erik Vold, norsk lyriker 1944 – Finn Seemann, norsk fotballspiller (d. 1985) 1946 – Howard Shore, canadisk musiker 1956 – Martina Navrátilová, tsjekkisk–amerikansk tennisspiller 1959 – Mauricio Funes, salvadoransk president 1960 – Jean-Claude Van Damme, belgisk-amerikansk skuespiller 1963 – Sigvart Dagsland, norsk artist 1965 – Todd Hamilton, amerikansk golfspiller 1966 – Inger Johanne Beisland, norsk musiker og sanger 1966 – Gjertrud L. Jynge, norsk skuespiller 1971 – Line Henriette Holten Hjemdal, norsk politiker 1973 – Josef Miso, slovakisk fotballspiller 1983 – Espen Andersen Bråthen, norskfødt dansk massemorder == Dødsfall == Se flere som døde 18. oktober i Kategori:Dødsfall 18. oktober. 1503 – Pius III, pave (f. 1439) 1871 – Charles Babbage, britisk datapioner (f. 1791) 1893 – Carl Peter Parelius Essendrop, norsk biskop og politiker (f. 1818) 1921 – Kong Ludvig III av Bayern (f. 1845) 1931 – Thomas Alva Edison, amerikansk oppfinner (f. 1847) 1959 – Boughera El Ouafi, algerisk friidrettsutøver (f. 1898) 1973 – Bernt Balchen, norsk, senere amerikansk flypioner, oppdager og offiser (f. 1899) 1977 – Hanns-Martin Schleyer, tysk jurist, industrileder og terroroffer (Den tyske høsten) (f. 1915) 1977 – Andreas Baader, tysk terrorist (f. 1944) 1977 – Jan-Carl Raspe, tysk terrorist (f. 1944) 1977 – Gudrun Ensslin, tysk terrorist (f. 1940) 1986 – Sverre Ingolf Haugli, norsk skøyteløper (f. 1925) 1997 – Glen Buxton, amerikansk musiker (f. 1947) 2000 – Inga Gill, svensk skuespiller (f. 1925) 2003 – Manuel Vázquez Montalbán, spansk forfatter (f. 1939) 2005 – Johnny Haynes, engelsk fotballspiller (f. 1934) 2006 – Mario Francesco Pompedda, italiensk kardinal (f. 1929) 2006 – Marc Hodler, sveitsisk idrettsleder (f. 1918) 2008 – Tormod Haugen, norsk forfatter og oversetter (f. 1945) 2010 – Roald Halvorsen, norsk politiker (f. 1914) 2021 – Colin Powell, US-amerikansk general og politiker (f. 1937) 2022 – Ole Ellefsæter, norsk langrennsløper (f. 1939) == Helligdager == Lukasmesse til ære for evangelisten Lukas, i folketradisjonen ble dagen kalt Lukas våtmann fordi det nesten alltid regnet denne dagen.

18. oktober er den 291.

https://no.wikipedia.org/wiki/16._oktober

2023-02-04

16. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

16. oktober er den 289. dagen i året og den 290. i skuddår. Det er 76 dager igjen av året.

16. oktober er den 289. dagen i året og den 290. i skuddår. Det er 76 dager igjen av året. == Navnedag == Finn, Flemming == Historie == 1793 – Marie Antoinette av Frankrike blir henrettet under den franske revolusjon. 1869 – Landstads kirkesalmebog ble godkjent til bruk i Den norske kirke. 1978 – Karol Józef Wojtyła ble valgt som pave og tok navnet Johannes Paul II. 1978 – En kraftig storm rammer Vest-Europa, særlig Sør-England og Nord-Frankrike, men også bl.a. Norge. 1994 – Finland stemmer ja til EU. 2012 – Mac DeMarco gir ut sitt første studioalbum, 2. === Norsk historie === 1869 – Landstads Kirkesalmebog godkjennes ved kongelig resolusjon. 1875 – Norge inntrer i den skandinaviske myntunion. 1907 – Menighetsfakultetet opprettes. 1973 – Trygve Brattelis andre regjering tar over. 1982 – radiOrakel har sin første sending på frekvensen 101 MHz. 1989 – Jan P. Syses regjering tiltrer. 2013 – Erna Solbergs regjering overtok etter Jens Stoltenbergs andre regjering. == Fødsler == Se flere som er født 16. oktober i Kategori:Fødsler 16. oktober. 1708 – Albrecht von Haller, sveitsisk anatom (d. 1777) 1818 – Franz Heinrich Feddersen, norsk kjøpmann (d. 1898) 1820 – Gillis Bildt, svensk politiker (d. 1894) 1827 – Arnold Böcklin, sveitsisk maler, tegner, grafiker og billedhugger (d. 1901) 1840 – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (d. 1900) 1854 – Oscar Wilde, irsk forfatter og samfunnskritiker (d. 1900) 1867 – Henri, prins av Orléans (d. 1901) 1881 – Vilhelm Buhl, dansk statsminister (d. 1954) 1890 – Michael Collins, irsk opprørsleder, politiker og offiser (d. 1922) 1904 – Eirik Vandvik, norsk litteraturforsker og gjendikter (d. 1953) 1908 – Enver Hoxha, albansk statsleder (d. 1985) 1914 – Zahir Shah, afghansk konge (d. 2007) 1917 – Aasmund Brynildsen, norsk forfatter og oversetter (d. 1974) 1918 – Louis Althusser, fransk filosof (d. 1990) 1921 – Pete Brown, norsk jazzmusiker (d. 2009) 1925 – Angela Lansbury, britisk skuespiller og sanger (d. 2022) 1927 – Günter Grass, tysk forfatter (d. 2015) 1929 – Fernanda Montenegro, brasiliansk skuespiller 1931 – Hans Hammond Rossbach, norsk økonom og politiker (d. 2012) 1932 – Detlev Karsten Rohwedder, tysk politiker og næringslivsleder (d. 1991) 1936 – Arne Olav Brundtland, norsk statsviter 1937 – Reidar Hjermstad, norsk langrennsløper 1944 – Jim Warren, amerikansk hundekjører 1947 – Terry Griffiths, britisk snookerspiller 1958 – Tim Robbins, amerikansk skuespiller 1959 – Thomas Eriksson, svensk langrennsløper 1962 – Helge Lund, norsk konsernsjef 1962 – Elisabeth Aspaker, norsk politiker 1962 – Michael Balzary, amerikansk musiker 1965 – Magne Magler Wiggen, norsk arkitekt 1968 – Jan Dalchow, norsk regissør og filmprodusent 1969 – Per Ivar Staberg, norsk fotballdommer 1970 – Mehmet Scholl, tysk fotballspiller 1972 – Tomasz Hajto, polsk fotballspiller 1973 – Thomas Myhre, norsk fotballspiller 1975 – Antonella Confortola, italiensk langrennsløper 1977 – John Mayer, amerikansk musiker 1978 – Abdelaziz Toulbini, algerisk bokser 1980 – Erik Aleksander Schjerven, norsk skuespiller 1997 – Charles Leclerc, monegaskisk racerfører == Dødsfall == Se flere som døde 16. oktober i Kategori:Dødsfall 16. oktober. 1553 – Lucas Cranach den eldre, tysk maler (f. 1472) 1793 – Dronning Marie Antoinette av Frankrike (f. 1755) 1893 – Patrice Mac-Mahon, fransk offiser og politiker (f. 1808) 1925 – Christian Krohg, norsk maler, forfatter og journalist (f. 1852) 1983 – Øivin Fjeldstad, norsk dirigent og fiolinist (f. 1903) 1989 – Hans Frette, norsk politiker (f. 1927) 1989 – Walter Farley, amerikansk forfatter (f. 1915) 1990 – Art Blakey, amerikansk jazzmusiker (f. 1919) 1992 – Torbjørn Mork, norsk lege, politiker og embetsmann (f. 1928) 2004 – Jon Otnes, norsk operasanger (f. 1919) 2005 – Barrington Moore, amerikansk sosiolog, statsviter og historiker (f. 1913) 2007 – Rosalio José Castillo Lara, venezuelansk kardinal (f. 1922) 2007 – Barbara Joyce West Dainton, britisk Titanic-overlevende (f. 1911) 2007 – Deborah Kerr, britisk skuespiller (f. 1921) 2007 – Ragnar Pedersen, norsk forfatter og illustratør (f. 1942) 2007 – Gustav ter Jung, norsk forretningsmann (f. 1928) == Merkedager == Verdens matvaredag Katolsk minnedag for Olav den helliges omvendelse

16. oktober er den 289.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._oktober

2023-02-04

15. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

15. oktober er den 288. dagen i året og den 289. i skuddår. Det er 77 dager igjen av året.

15. oktober er den 288. dagen i året og den 289. i skuddår. Det er 77 dager igjen av året. == Navnedag == Hedvig, Hedda. Navnedagen er etter den hellige Hedvig av Schlesien, gift med Hertug Henrik 1. av Polen. Hun ble skytshelgen for Polen og Berlin, hennes minnedag er egentlig 16. oktober. == Historie == 1552 – Den russiske tsaren Ivan den grusomme invaderer khandømmet Kasakhstan. 1815 – Napoléon Bonaparte begynner eksilperioden på St. Helena i Atlanterhavet. 1917 – Første verdenskrig: Den nederlandske danseren Mata Hari blir henrettet utenfor Paris, for angivelig å ha spionert for Tyskland. 1940 – Filmen Diktatoren, en satirisk sosial kommentar, med Charlie Chaplin blir gitt ut. 1946 – Grunnleggeren av Gestapo, Hermann Göring, forgifter seg selv bare få timer før henrettelsen. 1962 – Cubakrisen starter og bringer verden nært atomkrig. Den varer tretten dager før den blir løst. 1970 – 35 anleggsarbeidere dør i det seksjoner av den splitter nye West Gate Bridge i Melbourne raser sammen. 1990 – Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov får Nobels fredspris for sine forsøk på å dempe motsetningene under den kalde krigen. 1992 – Den russiske seriemorderen Andrej Tsjikatilo blir funnet skyldig i 52 mord. 1997 – Det ubemannede romfartøyet Cassini-Huygens blir skutt opp. 2003 – Kina skyter ut sitt første bemannede romfartøy, Shenzhou 5 med taikonaut Yang Liwei ombord. 2006 - Dream Theaters livealbum Score selger til Platina i USA. === Norsk historie === 1979 – Alta-aksjonen: Ap-regjeringen lover å utsette utbyggingen av Alta-vassdraget. Samene som hadde sultestreiket utenfor Stortinget i protest mot utbyggingen avblåser aksjonen. 1994 – En fem år gammel jente blir drept i en akebakke i Trondheim under uklare omstendigheter. 2015 – Storelgen, som da var verdens største elgstatue, ble avduket i Stor-Elvdal. == Fødsler == Se flere som er født 15. oktober i Kategori:Fødsler 15. oktober. 1786 – Hermann Ernst Freund, dansk billedhugger (d. 1840) 1795 – Fredrik Vilhelm IV av Preussen (d. 1861) 1824 – Benoit-Marie Langénieux, fransk katolsk kardinal (d. 1905) 1829 – Asaph Hall, amerikansk astronom (d. 1907) 1831 – Isabella Bird, britisk forfatter og oppdagelsesreisende (d. 1904) 1836 – James Tissot, fransk maler og illustratør (d. 1902) 1844 – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (d. 1900) 1877 – Bjørn Helland-Hansen, norsk oseanograf (d. 1957) 1898 – Boughera El Ouafi, algerisk friidrettsutøver (d. 1959) 1905 – Charles Percy Snow, britisk vitenskapsmann og forfatter (d. 1980) 1908 – John Kenneth Galbraith, amerikansk økonom (d. 2006) 1915 – Antônio Houaiss, brasiliansk forfatter og kulturminister (d. 1999) 1915 – Yitzhak Shamir, israelsk statsminister (d. 2012) 1920 – Mario Puzo, amerikansk forfatter (d. 1999) 1922 – Preben Munthe, norsk økonom (d. 2013) 1926 – Michel Foucault, fransk filosof (d. 1984) 1926 – Ed McBain, amerikansk forfatter (d. 2005) 1930 – Christian Wiyghan Tumi, kamerunsk kardinal (d. 2021) 1931 – Avul Pakir Jainulabdeen Abdul Kalam, indisk president (d. 2015) 1939 – Telesphore Placidus Toppo, indisk kardinal 1940 – Benno Ohnesorg, tysk student (d. 1967) 1944 – Sali Berisha, albansk statsminister 1944 – David Trimble, nordirsk politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2022) 1944 – Peter Porsch, tysk politiker 1945 – Antonio Cañizares Llovera, spansk kardinal 1946 – Palle Danielsson, svensk jazzmusiker 1948 – Chris de Burgh, irsk sanger og låtskriver 1949 – Gudmund Vindland, norsk forfatter 1951 – Anne-Karine Strøm, norsk sanger 1954 – Hans Lindahl, svensk tegneserietegner 1954 – Jere Burns, amerikansk skuespiller 1959 – Todd Solondz, amerikansk filmregissør 1959 – Sarah Ferguson, britisk kongelig 1962 – Morten Abel, rockeartist 1969 – Ed Stielstra, amerikansk hundekjører 1970 – Pernilla Wiberg, svensk alpinist 1970 – Atle Maurud, norsk fotballspiller 1970 – Synnøve Skarbø, norsk programleder 1971 – Andy Cole, engelsk fotballspiller 1972 – Sandra Kim, belgisk vinner av Eurovision Song Contest i 1986 1973 – Maria Hjorth, svensk golfspiller 1973 – Alex Nyarko, ghanesisk fotballspiller 1976 – Natalia Sokolova, russisk glamourmodell 1977 – David Trézéguet, fransk–argentinsk fotballspiller 1978 – Truls Wickholm, norsk politiker 1979 – Paul Robinson, engelsk fotballspiller 1980 – Tom Boonen, belgisk syklist 1981 – Markku Koski, finsk snøbrettkjører 1982 – Saif Saaeed Shaheen, kenyansk friidrettsutøver 1988 – Mesut Özil, tysk fotballspiller 1997 – Jarl Magnus Riiber, norsk kombinertløper == Dødsfall == Se flere som døde 15. oktober i Kategori:Dødsfall 15. oktober. 1614 – Peder Claussøn Friis, norsk geistlig og historisk-geografisk forfatter (f. 1545) 1900 – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850) 1903 – Gustaaf Schlegel, nederlandsk sinolog (f. 1840) 1904 – Kong Georg av Sachsen (f. 1832) 1906 – Samuel Isaac Joseph Schereschewsky, russisk misjonær (f. 1831) 1907 – Andreas Steinhuber, tysk katolsk kardinal (f. 1825) 1917 – Mata Hari, nederlandsk danser 1946 – Hermann Göring, tysk offiser 1979 – Johan Borgen, forfatter, journalist og kritiker 1987 – Thomas Sankara, burkinsk president (f. 1949) 1999 – Torsten Lilliecrona, svensk skuespiller (f. 1921) 2005 – Giuseppe Caprio, italiensk kardinal (f. 1914) == Referanser ==

15. oktober er den 288. dagen i året og den 289. i skuddår. Det er 77 dager igjen av året.

https://no.wikipedia.org/wiki/14._oktober

2023-02-04

14. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

14. oktober er den 287. dagen i året og den 288. i skuddår. Det er 78 dager igjen av året. Den kalles vinterdagen fordi den markerer begynnelsen på vinterhalvåret. 14. oktober var flyttedag om høsten, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om våren (14. april). Utenom disse dagene var det ikke lov for hushjelper og gårdsarbeidere å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Det var også vanlig å avtale siste frist for utflytting fra eller første mulighet for innflytting i boliger på disse dagene, enten ved eierskifte eller utleieforhold. De tre internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO, IEC og ITU markerer 14. oktober som verdens standardiseringsdag.

14. oktober er den 287. dagen i året og den 288. i skuddår. Det er 78 dager igjen av året. Den kalles vinterdagen fordi den markerer begynnelsen på vinterhalvåret. 14. oktober var flyttedag om høsten, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om våren (14. april). Utenom disse dagene var det ikke lov for hushjelper og gårdsarbeidere å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Det var også vanlig å avtale siste frist for utflytting fra eller første mulighet for innflytting i boliger på disse dagene, enten ved eierskifte eller utleieforhold. De tre internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO, IEC og ITU markerer 14. oktober som verdens standardiseringsdag. == Navnedag == Kaia, Kai == Historie == 1066 – Slaget ved Hastings. 1758 – Syvårskrigen: I slaget ved Hochkirch seiret Østerrike over Preussen. 1912 – Presidentkandidat i USA, Theodore Roosevelt, blir skutt av salooneieren William Schrank i Milwaukee i Wisconsin. Selv med et kjøttsår, og kulen fremdeles i kroppen, holder Roosevelt sin valgkamptale. 1912 – Shell blir etablert i Norge 14. oktober 1912 under navnet Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskab (NEMAK). 1926 – Barneboken Ole Brumm av Alan Milne blir utgitt. 1944 – Andre verdenskrig: Den tyske feltmarskalken Erwin Rommel får valget mellom å bli skutt og å ta sitt eget liv. Han velger det siste. 1947 – Chuck Yeager blir den første som bryter lydmuren med det amerikanske eksperimentflyet Bell X-1. 1958 – Byggingen av Knesset-bygningen, den israelske parlamentsbygningen, starter. 1962 – Cubakrisen begynner; et U-2 spionfly tar bilder av sovjetiske atomraketter på Cuba. 1964 – Leonid Bresjnev tar over som øverste leder av Sovjetunionen etter Nikita Khrusjtsjov. 1964 – Den amerikanske menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. blir den til da yngste mottaker av Nobels fredspris. 1981 – Muhammad Hosni Said Mubarak blir president i Egypt, én uke etter at Anwar Sadat ble drept. 1994 – Nobels fredspris blir tildelt Yasir Arafat, Yitzhak Rabin og Shimon Peres. 2010 – Mark Rutte overtar som statsminister i Nederland etter Jan Peter Balkenende. 2012 – Felix Baumgartner setter verdensrekord i fallskjermhopp fra stor høyde. === Norsk historie === 1893 – Francis Hagerup blir utnevnt til Norges statsminister. 1899 – Titran-ulykken der 142 fiskere omkom i en fryktelig stormnatt. Ettermiddagen før hadde samme orkan krevd 30 menneskeliv i Røvær-ulykken. 1937 – Trøndelag Teater hadde premiere på sin åpningsforestilling. 1981 – Gro Harlem Brundtlands 1. regjering går av. 1981 – Kåre Willoch dannet Kåre Willochs regjering som var den første rene Høyre-regjering siden Emil Stangs andre regjering i 1895. 2021 – Jonas Gahr Støres regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok etter Erna Solbergs regjering. == Fødsler == Se flere som er født 14. oktober i Kategori:Fødsler 14. oktober. 1804 – Louis Delasiauve, fransk psykiater (d. 1893) 1812 – Carl Christopher Georg Andræ, dansk offiser, matematiker og politiker (d. 1892) 1817 – Marcus Thrane, norsk arbeiderorganisator (d. 1890) 1819 – Serafim av Sliven, bulgarsk ortodoks biskop (d. 1896) 1838 – Christian Schweigaard, norsk advokat og politiker (d. 1899) 1890 – Dwight D. Eisenhower, amerikansk general og senere USAs 34. president (d. 1969) 1897 – Harald Strøm, norsk skøyteløper (d. 1977) 1906 – Hannah Arendt, tysk filosof (d. 1975) 1927 – Roger Moore, britisk filmskuespiller (d. 2017) 1928 – Arnfinn Bergmann, norsk skihopper (d. 2011) 1930 – Joseph Mobutu, president i Zaire (d. 1997) 1930 – Kirsti Birkeland, norsk forfatter (d. 2019) 1939 – Ketil Lund, norsk høyesterettsdommer 1940 – Cliff Richard, britisk musiker 1940 – Jack Berntsen, norsk forfatter og musiker (d. 2010) 1942 – Péter Nádas, ungarsk forfatter 1944 – Svein Flåtten, norsk politiker 1945 – Daan Jippes, nederlandsk tegneserieskaper 1946 – François Bozizé, sentralafrikansk president 1947 – Al Atkins, britisk sanger 1950 – Sheila Young, amerikansk skøyteløper 1950 – Anne Helen Rui, norsk politiker 1956 – Chris Bangle, amerikansk bildesigner 1960 – Steve Cram, britisk friidrettsutøver 1971 – Jyrki Katainen, finsk statsminister 1973 – Steven Bradbury, australsk kortbaneløper på skøyter 1975 – Floyd Landis, amerikansk syklist 1976 – Andreas Widhölzl, østerriksk skihopper 1978 – Paul Hunter, britisk snookerspiller (d. 2006) 1981 – Tyoni Batsiua, naurisk vektløfter (d. 2004) 1983 – Richard Mateelong, kenyansk friidrettsutøver 1983 – Joseph Mulema, kamerunsk bokser 1986 – Reginaldo Ndong, ekvatorialguineansk friidrettsutøver 1987 – Fathia Ali Bourrale, djiboutisk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 14. oktober i Kategori:Dødsfall 14. oktober. 1066 – Harold II av England faller i Slaget ved Hastings (f. ca. 1022) 1892 – Peter Nicolai Arbo, norsk maler (f. 1831) 1899 – Nicolai Hanson, norsk zoolog og polarforsker (f. 1899) 1944 – Erwin Rommel, tysk feltmarskalk (f. 1891) 1958 – Douglas Mawson, australsk polfarer (f. 1882) 1960 – Sigurd Hoel, norsk forfatter (f. 1890) 1977 – Bing Crosby, amerikansk sanger og skuespiller (f. 1903) 1990 – Leonard Bernstein, amerikansk komponist og dirigent (d. 1918) 1993 – Harald Hennum, norsk fotballspiller (f. 1928) 1995 – Edith Pargeter, britisk forfatter (f. 1913) 1999 – Julius Nyerere, Tanzanias første president (f. 1922) 2003 – Moktar Ould Daddah, mauritansk president (f. 1924) 2004 – Juan Francisco Fresno Larraín, chilensk kommandant (f. 1914) 2006 – Freddy Fender, amerikansk musiker (f. 1937) 2009 – Lou Albano, amerikansk fribryter (f. 1933) 2009 – Hans Chr. Mamen, norsk teolog, prost og lokalhistoriker (f. 1919) 2010 – Benoît Mandelbrot, polsk-fransk matematiker (f. 1924) 2018 – Milena Dravić, serbisk skuespiller (f. 1940) == Helligdager == Katolsk kristendom – Minnedag for den hellige pave Callistus I == Referanser ==

14. oktober er den 287.

https://no.wikipedia.org/wiki/13._oktober

2023-02-04

13. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

13. oktober er den 286. dagen i året og den 287. i skuddår. Det er 79 dager igjen av året.

13. oktober er den 286. dagen i året og den 287. i skuddår. Det er 79 dager igjen av året. == Navnedag == Terje, Tarjei og Torgeir == Historie == 1307 – Et stort antall tempelriddere blir arrestert denne dagen under ordre fra Filip IV av Frankrike, noe som fører til ordenens fall. Det har blitt påstått at dette er opphavet til troen om at fredag den 13. er en ulykkesdag. 1946 – Frankrike vedtar grunnloven for «den fjerde republikk». 1977 – Kapringen av Landshut: Lufthansa-flyet «Landshut» ble kapret av fire palestinske terrorister. === Norsk historie === 1242 – Erkebiskop Sigurd innstiftet dagen som relikviedagen. 1899 – Røværulykken, hvor 30 personer omkom i et gravfølge på vei tilbake til Røvær fra Haugesund. Dette utgjorde hele 23 % av øyas befolkning. 1905 – Den svenske Riksdagen godkjente Karlstad-forliket med Norge. 1918 – En norsk bark, «Stifinder», krigsforliser som siste norske skip under første verdenskrig. 1957 – Foreningen Norges døvblinde etableres. 2021 – Massedrapet på Kongsberg: Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker med stikkvåpen og skadet andre med pil og bue. == Fødsler == Se flere som er født 13. oktober i Kategori:Fødsler 13. oktober. 1798 – Herman Wilhelm Bissen, dansk billedhugger (d. 1868) 1819 – Aurelio Saffi, italiensk politiker (d. 1890) 1821 – Rudolf Virchow, tysk biolog og politiker (d. 1902) 1822 – Luigi Giordani, italiensk katolsk kardinal (d. 1893) 1825 – Hugh Grosvenor, 1. hertug av Westminster (d. 1899) 1827 – Johan Christian Tandberg Castberg, norsk politiker (d. 1899) 1840 – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (d. 1900) 1862 – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (d. 1900) 1887 – Jozef Tiso, slovakisk statsleder under andre verdenskrig (d. 1947) 1910 – Claes Gill, norsk forfatter, journalist, dikter og skuespiller (d. 1973) 1913 – Wolfgang Lüth, tysk offiser (d. 1945) 1919 – Hans Hermann Groër, østerriksk kardinal (d. 2003) 1923 – Eivind Bolle, norsk fiskeriminister (d. 2012) 1923 – Felix Ermacora, østerriksk jurist og politiker (d. 1995) 1925 – Margaret Thatcher, britisk statsminister (d. 2013) 1927 – Lee Konitz, amerikansk jazzmusiker (d. 2020) 1934 – Nana Mouskouri (Kreta, Hellas), verdens mestselgende kvinnelige sangartist 1936 – Hans-Joachim Meyer, tysk politiker 1939 – Edgeir Benum, norsk historiker 1940 – Grete Knudsen, norsk politiker og statsråd 1941 – Tore Lindholt, norsk administrerende direktør i Folketrygdfondet (d. 2021) 1941 – Paul Simon, amerikansk musiker 1945 – Desi Bouterse, surinamsk president 1948 – Jorun Gulbrandsen, norsk politiker 1949 – Egil Olli, norsk politiker 1949 – Tore Halvorsen, norsk musiker 1954 – Mordechai Vanunu, israelsk atomtekniker som avslørte Israels atomvåpenprogram i 1986 1967 – Javier Sotomayor, kubansk friidrettsutøver 1971 – André Bergdølmo, norsk fotballspiller 1974 – Kristian Valen, norsk komiker 1976 – Cathrine Grage, dansk skøyteløper 1977 – Antonio Di Natale, italiensk fotballspiller 1979 – Wes Brown, engelsk fotballspiller 1980 – Magne Hoseth, norsk fotballspiller 1980 – Gonzalo Fernández-Castaño, spansk golfspiller 1980 – Scott Parker, engelsk fotballspiller 1982 – Ian Thorpe, australsk svømmer 1986 – Gabriel Agbonlahor, engelsk fotballspiller 1989 – Breno Borges, brasiliansk fotballspiller 1995 – Park Jimin, koreansk sanger og danser, medlem av gruppen BTS == Dødsfall == Se flere som døde 13. oktober i Kategori:Dødsfall 13. oktober. 1815 – Joachim Murat, konge av Napoli 1808–1815 og fransk marskalk (henrettet) (f. 1767) 1891 – Thomas Johann Heinrich Mann, tysk kjøpmann og senator (f. 1840) 1899 – Aristide Cavaillé-Coll, fransk orgelbygger (f. 1811) 1904 – Pavlos Melas, gresk offiser (f. 1870) 1907 – Georg Johan Knap, norsk skipsreder og politiker (f. 1831) 1926 – Hans E. Kinck, norsk forfatter og filolog (f. 1865) 1984 – Henry Wahl, norsk skøyteløper (f. 1915) 1996 – Henri Nannen, tysk journalist og forlegger (f. 1913) 1997 – Ian Stuart Black, britisk manusforfatter (f. 1915) 1998 – Thomas Byberg, norsk skøyteløper (f. 1916) 2004 – Erik Bye, norsk fjernsynspersonlighet (f. 1926) 2006 – Dino Monduzzi, italiensk kardinal (f. 1922) 2008 – Antonio José González Zumárraga, ecuadoriansk katolsk kardinal (f. 1925) 2009 – Atle Jebsen, norsk skipsreder (f. 1935) 2015 – Arne Bust Mykle, norsk dokketeaterskuespiller og forfatter (f. 1937) == Helligdager == Katolsk minnedag for den hellige Edvard Bekjenneren (translasjonsfest), skytshelgen for England. == Idrett == 1993 – Norge blir klare for VM i fotball 1994 etter å ha slått Polen 3-0 på bortebane. Jostein Flo, Jan Åge Fjørtoft og Ronny Johnsen skåret målene. 2004 – Norge slår Slovenia 3–0 på Ullevaal Stadion. == Referanser ==

13. oktober er den 286.

https://no.wikipedia.org/wiki/12._oktober

2023-02-04

12. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

12. oktober er den 285. dagen i året og den 286. i skuddår. Det er 80 dager igjen av året.

12. oktober er den 285. dagen i året og den 286. i skuddår. Det er 80 dager igjen av året. == Navnedag == Valter, Vibeke == Historie == 1459 – Rosekrigene: Slaget ved Ludford Bridge blir utkjempet. Huset Lancaster vinner en avgjørende seier. 1492 – Christofer Columbus går i land på Bahamasøyene. Columbus trodde han hadde funnet en sjøvei til India og kalte derfor øyene for Vestindia. I USA kaller man dagen «Landing Day» eller «Columbus Day.» 1918 – Cloquet-brannen i Minnesota, som brøt ut den 10., utviklet seg til en ildstorm; minst 453 omkomne. 1971 – Jesus Christ Superstar uroppført på Broadway. 1979 – Kraftigste registrerte lavtrykk: 870 hPa i det vestlige Stillehavet (supertyfonen Tip). 1984 – IRA gjennomfører et bombeattentat mot det konservative partiets landsmøte i Brighton i Storbritannia. Fire omkommer. 2000 – al-Qaida-terrorister angriper den amerikanske marineskipet USS Cole ved havn i Aden, minst 6 amerikanske soldater blir drept, 11 savnet og minst 36 såret. 2005 – Apple lanserer iPod Video. 2005 – Shenzhou 6 skytes opp, Kina sin andre bemannede romferd. === Norsk historie === 1815 – Bomullspinneriet i Tistedalen, Norges eldste mekaniske industribedrift, startet produksjonen. 1965 – Per Bortens regjering blir utnevnt. 2004 – Den norske utgaven av Wikipedia passerte 10 000 artikler. 2006 – Regjeringen sier ja til gasskraftverk på Mongstad. == Fødsler == Se flere som er født 12. oktober i Kategori:Fødsler 12. oktober. 1537 – Edvard VI av England, konge av England (d. 1553) 1820 – Ernst Ferdinand Lochmann, norsk lege (d. 1891) 1840 – Helena Modrzejewska, polsk skuespiller (d. 1909) 1850 – Harald Hjalmar Schmidt, norsk redaktør (d. 1893) 1872 – Ralph Vaughan Williams, britisk komponist (d. 1958) 1875 – Aleister Crowley, britisk mystiker (d. 1947) 1918 – Frank Robert, norsk skuespiller (d. 2007) 1919 – Doris Miller, amerikansk krigshelt (d. 1943) 1921 – Jaroslav Drobný, tsjekkoslovakisk tennis- og ishockeyspiller (d. 2001) 1929 – Ella Holm Bull, norsk–samisk forfatter og musiker (d. 2006) 1929 – Magnus Magnusson, britisk programleder, forfatter og historiker (d. 2007) 1931 – Ole-Johan Dahl, Norges første professor i informatikk (d. 2002) 1932 – Bodvar Schjelderup, norsk professor i arkitektur 1934 – Lucy Smith, norsk professor i jus (d. 2013) 1935 – Luciano Pavarotti, italiensk tenorsanger (d. 2007) 1936 – Audun Reksten, norsk skipsreder (d. 2007) 1939 – Paula Gosling, amerikansk–britisk forfatter 1943 – Odd Einar Dørum, norsk politiker og statsråd 1945 – Dusty Rhodes, amerikansk fribryter (d. 2015) 1949 – Ilich Ramírez Sánchez, venezuelansk terrorist 1950 – Morten Borgersen, norsk skuespiller 1950 – Knut Knudsen, norsk syklist 1950 – Gualberto do Rosário, kappverdisk statsminister 1955 – Einar Aas, norsk fotballspiller 1955 – Ante Gotovina, kroatisk general 1962 – Jonny Halberg, norsk forfatter 1962 – Mads Eriksen, norsk gitarist 1967 – Frode Olsen, norsk fotballspiller 1968 – Adam Alsing, svensk programleder (d. 2020) 1974 – Thomas Alsaker, norsk programleder 1974 – Stephen Lee, britisk snookerspiller 1975 – Marion Jones, amerikansk friidrettsutøver 1976 – Kajsa Bergqvist, svensk friidrettsutøver 1977 – Håvard Johansen, norsk forfatter, illustratør og tegneserieskaper 1977 – Cristie Kerr, amerikansk golfspiller 1977 – Bode Miller, amerikansk alpinist 1978 – Georg Hettich, tysk kombinertløper 1981 – Shola Ameobi, engelsk-nigeriansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 12. oktober i Kategori:Dødsfall 12. oktober. 1895 – Cecil Frances Alexander, irsk salmedikter og poet (f. 1818) 1895 – Isaac Wolffson, tysk politiker og advokat (f. 1817) 1896 – Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, dansk statsminister (f. 1817) 1902 – Jacob Andreas Michelsen, norsk forretningsmann og politiker (f. 1821) 1903 – Olaus Alvestad, norsk lærer og redaktør (f. 1866) 1907 – Rasmus Løland, norsk forfatter, journalist, kritiker og oversetter (f. 1861) 1948 – Nils Trædal, norsk politiker (f. 1879) 1975 – Bjart Ording, norsk offiser og rytter (f. 1898) 1997 – John Denver, amerikansk musiker (f. 1943) 1999 – Wilt Chamberlain, amerikansk basketballspiller (f. 1936) 2001 – Gunnar Thorleif Hvashovd, norsk politiker (f. 1924) 2006 – Bjørn Lyng, norsk gründer (f. 1925) 2007 – Soe Win, burmesisk general og statsminister (f. 1948) 2009 – Frank Vandenbroucke, belgisk syklist (f. 1974) 2010 – Tikken Manus, norsk motstandskvinne (f. 1914) 2011 – Heinz Bennent, tysk skuespiller (f. 1921) 2011 – Leiv Mjeldheim, norsk historiker (f. 1929) 2022 - Frøydis Armand, norsk skuespiller (f. 1949) == Helligdager == Katolsk festdag for Edwin av Northumbria Nasjonaldag for Spania og Ekvatorial-Guinea

12. oktober er den 285.

https://no.wikipedia.org/wiki/11._oktober

2023-02-04

11. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

11. oktober er den 284. dagen i året og den 285. i skuddår. Det er 81 dager igjen av året.

11. oktober er den 284. dagen i året og den 285. i skuddår. Det er 81 dager igjen av året. == Navnedag == Kenneth, Kent og Kevin == Historie == 1962 – Det 2. Vatikankonsil åpnes av pave Johannes XXIII. 1976 – Firer-banden arresteres i Kina. 1982 – «Mary Rose», flaggskipet til den britiske kongen Henry VIII, blir hevet til overflaten etter 437 år. === Norsk historie === 1880 – Christian Selmer blir utnevnt til Norges statsminister 1906 – Isak Saba ble som første same valgt inn på Stortinget. 1952 – Ringve Museum i Trondheim ble åpnet for publikum. 1983 – Snurrevadbåten «Havskåren Senior» grunnstøtte på Persfjorden i Finnmark etter å ha fått trålposen i propellen. To personer omkom. 1993 – Forleggeren William Nygaard ble livstruende skadet etter å ha blitt skutt utenfor sin bolig på Slemdal i Oslo i forbindelse med fatwaen mot Salman Rushdie. 2007 – Det digitale bakkenettet åpnet i Buskerud, Vestfold og Telemark. 2021 – Høyesteretts storkammer fastslo enstemmig at reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 var krenket og at konsesjonen og ekspropriasjonsvedtakene om Fosen Vinds utbygging av Storheia og Roan vindkraftverk var ugyldige. == Fødsler == Se flere som er født 11. oktober i Kategori:Fødsler 11. oktober. 1835 – Ernst Sars, norsk historiker og politiker (d. 1917) 1865 – Hans E. Kinck, norsk forfatter og filolog (d. 1926) 1872 – Emily Davison, britisk suffragette (d. 1913) 1902 – Bent Røiseland, norsk politiker (d. 1981) 1905 – Jens Arup Seip, norsk historiker (d. 1992) 1917 – Erling Hall-Hofsø, norsk redaktør og politiker (d. 2010) 1917 – Verné Lesche, finsk skøyteløper (d. 2002) 1919 – Art Blakey, amerikansk jazzmusiker (d. 1990) 1920 – James Aloysius Hickey, amerikansk kardinal (d. 2004) 1925 – Elmore Leonard, amerikansk forfatter (d. 2013) 1927 – Prinsesse Josephine-Charlotte av Belgia (d. 2005) 1929 – Astrid Dahlsveen, norsk billedhugger (d. 2012) 1936 – C. Gordon Fullerton, amerikansk astronaut (d. 2013) 1937 – Bobby Charlton, engelsk fotballspiller 1939 – Zenon Grocholewski, polsk kardinal (d. 2020) 1940 – Christoph Blocher, sveitsisk politiker og statsråd 1947 – Sigmund Kroslid, norsk politiker 1948 – Peter Kodwo Appiah Turkson, ghanesisk katolsk erkebiskop 1956 – Nicanor Duarte Frutos, paraguayansk president 1964 – Tor Bach, norsk journalist (d. 2020) 1966 – Kenneth Slotterøy Elvebakk, norsk regissør 1967 – Erik Pedersen, norsk fotballspiller 1969 – Constantijn av Nederland, nederlandsk prins 1974 – Terje Håkonsen, norsk snøbrettkjører 1978 – Reinfried Herbst, østerriksk alpinist 1978 – Jonna Støme, norsk komiker og programleder 1983 – Ruslan Ponomarjov, ukrainsk sjakkspiller 1985 – Margaret Berger, norsk idoldeltaker 1985 – Øyvind Gram, norsk fotballspiller 1989 – Michelle Wie, amerikansk golfspiller == Dødsfall == Se flere som døde 11. oktober i Kategori:Dødsfall 11. oktober. 1889 – James Prescott Joule, britisk fysiker (f. 1818) 1896 – Anton Bruckner, østerriksk komponist (f. 1824) 1901 – Lloyd Mathews, britisk offiser, politiker og abolisjonist (f. 1850) 1963 – Jean Cocteau, fransk multikunstner (f. 1889) 2000 – Donald Dewar, britisk politiker og førsteminister i Skottland (f. 1937) 2007 – Stephan Tschudi-Madsen, norsk kunsthistoriker og riksantikvar (f. 1923) 2008 – Jörg Haider, østerriksk politiker (f. 1950) 2009 – Mikkel Eira, norsk samisk aktivist (f. 1944) 2021 – Olav Nilsen, norsk fotballspiller og -trener (f. 1942) 2022 – Frøydis Armand, norsk skuespiller (f. 1949) == Merkedager == Internasjonal dag til vern mot naturkatastrofer Den internasjonale jentedagen == Referanser ==

11. oktober er den 284. dagen i året og den 285. i skuddår. Det er 81 dager igjen av året.

https://no.wikipedia.org/wiki/10._oktober

2023-02-04

10. oktober

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i oktober']

10. oktober er den 283. dagen i året og den 284. i skuddår. Det er 82 dager igjen av året.

10. oktober er den 283. dagen i året og den 284. i skuddår. Det er 82 dager igjen av året. == Navnedag == Fridtjof, Frits, Frida. Navnedagen er tatt fra Fridtjof Nansen som ble født 10. oktober 1861. == Historie == 732 – Frankerne ledet av Karl Martell beseirer muslimene i slaget ved Poitiers. 1471 – Christian I av Danmark lider nederlag i slaget ved Brunkeberg. 1868 – Cuba erklærer seg uavhengig fra Spania. 1911 – Republikken Kina erklærer seg uavhengig. 1913 – Woodrow Wilson fullfører Panamakanalen. 1938 – Sudetenland overføres til Tyskland. 1944 – 800 sigøynerbarn drepes i Auschwitz. 1957 – President Dwight D. Eisenhower i USA unnskylder Ghanas finansminister etter at denne ble nektet servering i en restaurant i Delaware. 1957 – En brann i atomkraftverket i Windscale, Storbritannia sin første atomreaktor, er nær ved å skape en atomkatastrofe. 1964 – Sommer-OL i Tokyo ble åpnet. 1970 – Fiji erklærer seg uavhengig av Storbritannia. 1980 – To store jordskjelv på henholdsvis 7,3 og 6,3 på Richters skala rammer nordlige deler av Algerie, særlig byen El Asnam er hardt rammet. Minst 3500 mennesker omkommer i skjelvene. 1986 – Rundt 1500 mennesker omkommer etter et jordskjelv i El Salvador. 1987 – Fiji blir republikk. 2006 – Oganesson-294 blir fremstilt. === Norsk historie === 1814 – Abdiserende kong Christian Frederik forlater landet. 1877 – Gjæslingan fyr tennes for første gang. 1934 – Sognsvannsbanen åpnes. 2006 – Under landing på Stord kjører et Atlantic Airways-fly av rullebanen og tar fyr. Fire personer omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 10. oktober i Kategori:Fødsler 10. oktober. 19 – Tiberius Gemellus, romersk keiserlig (d. 37 eller 38) 1813 – Giuseppe Verdi, italiensk operakomponist (d. 1901) 1817 – C. H. D. Buys Ballot, nederlandsk kjemiker og meteorolog (d. 1890) 1825 – Paul Kruger, sørafrikansk politiker (d. 1904) 1830 – Dronning Isabella II av Spania (d. 1904) 1861 – Fridtjof Nansen, polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann (d. 1930) 1896 – Lester Germer, amerikansk fysiker (d. 1971) 1900 – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993) 1900 – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945) 1912 – John Austrheim, norsk statsråd (d. 1995) 1913 – Claude Simon, fransk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (d. 2005) 1916 – Kåre Holt, norsk forfatter (d. 1997) 1917 – Thelonious Monk, amerikansk jazzmusiker (d. 1982) 1920 – Jacqueline Mazéas, fransk friidrettsutøver (d. 2012) 1927 – Dana Elcar, amerikansk skuespiller (d. 2005) 1930 – Harold Pinter, britisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2008) 1933 – Ragnar Udjus, norsk politiker 1935 – Albert Scanlon, engelsk fotballspiller (d. 2009) 1940 – Erland Anton Lie Løkken, norsk ordfører 1950 – Charlie George, engelsk fotballspiller 1954 – David Lee Roth, amerikansk musiker 1956 – Taur Matan Ruak, østtimoresisk president 1958 – Tanya Tucker, amerikansk musiker 1962 – Amadou Colley, gambisk økonom 1963 – Vegard Ulvang, norsk langrennsløper 1965 – Chris Penn, amerikansk skuespiller (d. 2006) 1966 – Tony Adams, engelsk fotballspiller 1967 – Gavin Newsom, amerikansk forretningsmann og politiker 1969 – Kåre Fostervold, norsk politiker 1972 – Tomas Evjen, norsk filmprodusent (d. 2012) 1973 – Karl Johan Rasmussen, norsk friidrettsutøver 1975 – Johan Edfors, svensk golfspiller 1978 – Kenneth Dokken, norsk fotballspiller 1979 – John Machethe Muiruri, kenyansk fotballspiller 1983 – Nikos Spyropoulos, gresk fotballspiller 1985 – Gilles Ondo, gabonsk fotballspiller 1986 – Vadim Demidov, norsk fotballspiller 1986 – Ezequiel Garay, argentinsk fotballspiller 1987 – Bjarne Ingebretsen, norsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 10. oktober i Kategori:Dødsfall 10. oktober. 1903 – Jacob Thurmann Ihlen, norsk advokat og politiker (f. 1833) 1907 – Adolf Furtwängler, tysk arkeolog og kunsthistoriker (f. 1853) 1962 – Trygve Gulbranssen, norsk forfatter (f. 1894) 1963 – Édith Piaf, fransk sanger (f. 1915) 1985 – Orson Welles, amerikansk regissør, skuespiller og manusforfatter (f. 1915) 1985 – Yul Brynner, amerikansk skuespiller (f. 1915) 2000 – Sirimavo Bandaranaike, srilankisk statsminister (f. 1916) 2002 – Roald Karlsen, norsk forfatter (f. 1935) 2002 – Joseph Grimeland, norsk billedhugger (f. 1916) 2002 – Sverre L. Mo, norsk politiker (f. 1915) 2004 – Christopher Reeve, amerikanske skuespiller (f. 1952) 2008 – Aleksej Prokurorov, russisk langrennsløper (f. 1964) 2007 – Reidar Godø, norsk admiral (f. 1915) 2009 – Torbjørn Pluggen Johansen, norsk trommeslager (f. 1950) 2009 – Stephen Gately, irsk skuespiller og vokalist, en av de to hovedsangerne i Boyzone (f. 1976) 2010 – Solomon Burke, amerikansk soul musiker (f. 1940) 2010 – Hwang Jang-yop, nordkoreansk politiker (f. 1923) 2010 – Joan Sutherland, australsk operasanger (f. 1926) 2011 – Vibeke Falk, norsk skuespiller (f. 1918) 2011 – Ulf Löfgren, svensk forfatter og illustratør (f. 1931) == Merkedager == Nasjonaldag i Taiwan (Republikken Kina) og i FijiVerdensdagen for psykisk helse

10. oktober er den 283.

https://no.wikipedia.org/wiki/9._oktober

2023-02-04

9. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

9. oktober er den 282. dagen i året og den 283. i skuddår. Det er 83 dager igjen av året. Dagen ble i gammel tid i Norden kalt Dinesmesse eller Deinerts dag, til minne om helgenen Dionysius eller Denis av Paris. Den katolske kirke minnes fortsatt Den hellige Dionysius av Paris på denne dagen.

9. oktober er den 282. dagen i året og den 283. i skuddår. Det er 83 dager igjen av året. Dagen ble i gammel tid i Norden kalt Dinesmesse eller Deinerts dag, til minne om helgenen Dionysius eller Denis av Paris. Den katolske kirke minnes fortsatt Den hellige Dionysius av Paris på denne dagen. == Navnedag == Liam, Leif (valgt fordi det var denne dagen Leiv Erikson 'oppdaget' Amerika) (Leidulf hadde tidligere navnedag på denne dagen, men ble i 2014 tatt ut av listen). == Historie == 1708 – Peter den store slår svenskene i slaget ved Lesnaja. 1962 – Uganda erklærer seg uavhengig av Storbritannia. 2006 – Nord-Korea foretar landets første atomprøvesprengning. 2006 – YouTube blir kjøpt opp av Google for 11 milliarder. 2010 – MS «Lisco Gloria», en ferge fra DFDS blir rammet av brann mellom Kiel og Klaipeda. Ingen omkommer, men fergen blir totalskadet. === Norsk historie === 1907 – Sammenkobling av Bergensbanen. 1958 – Fiskebåten «Steggen» går ned. To omkommer. 1989 – Sametinget i Norge ble åpnet. 2007 – Gratisavisen Kristiansand Avis kommer ut for første gang. == Fødsler == Se flere som er født 9. oktober i Kategori:Fødsler 9. oktober. 1826 – Henrik Reinaas, norsk politiker (d. 1898) 1829 – Hans Hanssen-Fossnæs, norsk politiker (d. 1890) 1835 – Camille Saint-Saëns, fransk komponist og pianist (d. 1921) 1840 – Simeon Solomon, britisk maler (d. 1905) 1846 – Holger Drachmann, dansk poet og dramatiker (d. 1908) 1887 – Harald Johansen, norsk fotballspiller (d. 1965) 1918 – Lila Kedrova, russisk skuespiller (d. 2000) 1920 – Jens Bjørneboe, norsk forfatter (d. 1976) 1924 – Halvard Bjørkvik, norsk historiker (d. 2021) 1930 – Otto von der Gablentz, tysk diplomat (d. 2007) 1933 – Marit Bockelie, norsk billedkunstner og musiker 1938 – Heinz Fischer, østerriksk politiker 1940 – John Lennon, britisk musiker (d. 1980) 1943 – Erling Mæland, offiser i Frelsesarméen 1944 – John Entwistle, britisk musiker (d. 2002) 1945 – Oddleif Olavsen, norsk ordfører (d. 2022) 1947 – France Gall, fransk sanger (d. 2018) 1948 – Jackson Browne, amerikansk musiker 1950 – Jody Williams, amerikansk nobelprisvinner (fred) 1950 – Alf Tande-Petersen, norsk programleder 1952 – Sharon Osbourne, britisk Tv-personlighet og manager 1952 – Dennis Stratton, britisk gitarist 1955 – Steve Ovett, britisk friidrettsutøver 1958 – Jan Arild Ellingsen, norsk politiker 1959 – Giorgio Vanzetta, italiensk langrennsløper 1966 – David Cameron, britisk politiker 1966 – Olaf Zinke, tysk skøyteløper 1967 – Eddie Guerrero, amerikansk fribryter 1970 – Annika Sörenstam, svensk golfspiller 1971 – Atle Hansson, norsk illustratør og avistegner 1978 – Nicky Byrne, irsk musiker 1984 – Djamel Mesbah, algerisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 9. oktober i Kategori:Dødsfall 9. oktober. 1841 – Karl Friedrich Schinkel, prøyssisk arkitekt og maler (f. 1781) 1896 – Gaetano de Ruggiero, italiensk katolsk kardinal (f. 1816) 1897 – Jan Heemskerk, nederlandsk politiker (f. 1818) 1934 – Kong Aleksandar I av Jugoslavia blir drept i et attentat i Marseille (f. 1888) 1934 – Louis Barthou, fransk utenriksminister, blir drept i et attentat i Marseille (f. 1862) 1958 – Pave Pius XII (f. 1876) 1967 – Che Guevara, argentinsk geriljaleder og revolusjonær på Cuba (f. 1928) 1974 – Oskar Schindler, tysk forretningsmann (f. 1908) 1978 – Jacques Brel, belgisk dikter og sanger (f. 1929) 1988 – Felix Wankel, tysk ingeniør (f. 1902) 1988 – Jackie Milburn, engelsk fotballspiller (f. 1924) 1991 – Dagmar Lange, svensk forfatter, skrev under psevdonymet Maria Lang (f. 1914) 1992 – Per Olof Sundman, svensk forfatter og politiker (f. 1922) 1994 – Horatio Carter, engelsk fotballspiller og trener (f. 1913) 1995 – Alec Douglas-Home, britisk statsminister (f. 1903) 1996 – Per Asplin, norsk skuespiller (f. 1928) 2006 – Paul Hunter, britisk snookerspiller (f. 1978) 2007 – Esther-Marie Wiig, norsk journalist (f. 1913) 2010 – Maurice Allais, fransk økonom og fysiker (f. 1911) 2010 – Mattis Mathiesen, norsk fotograf og filmprodusent (f. 1924) 2011 – Pavel Karelin, russisk skihopper (f. 1990) == Helligdager og merkedager == Dinesmesse – St. Denis (Dionysius), den første biskop av Paris død ca. 262, ble kastet i Seinen. Frankrikes skytshelgen, nødhjelper mot hodesmerte og dårlig samvittighet Samisk flaggdag til minne om opprettelsen av Sametinget Nasjonaldag for Uganda Verdenspostforeningens dag Hanguldagen i Sør-Korea, oppfinnelsen av hangul, det koreanske fonetiske alfabet Leif Erikson Day, amerikansk merkedag til minne om islendingen Leiv Eiriksson og oppdagelsen av Vinland == Referanser ==

9. oktober er den 282.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._oktober

2023-02-04

8. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

8. oktober er den 281. dagen i året og den 282. i skuddår. Det er 84 dager igjen av året.

8. oktober er den 281. dagen i året og den 282. i skuddår. Det er 84 dager igjen av året. == Navnedag == Benedicte, Bente == Historie == 451 – Konsilet i Kalkedon begynte. 1600 – San Marino fikk sin konstitusjon. 1503 – Pave Pius III ble innsatt (han døde 18. oktober) 1871 – Katastrofebranner i USA, blant annet: Bybrannen i Chicago brøt ut, og Peshtigo-brannen krevde 1200–2500 menneskeliv. 1912 – Den første Balkankrigen brøt ut. 1978 – Black Dyke Band vant det første europamesterskapet for brassband. 1991 – Kroatia og Slovenia erklærer seg uavhengig fra Jugoslavia. 2001 – Linate-ulykken i Italia, flyulykke: 118 omkomne, derav 3 nordmenn. 2005 – jordskjelv i Kashmir, det er blitt rapportert om 30 000 døde. === Norsk historie === 1893 – Nes i Vest-Agder ble delt i to selvstendige enheter: Nes kommune og Hidra kommune. 1998 – Nye Oslo lufthavn, Gardermoen og Gardermobanen (med unntak av Romeriksporten) åpnet. 2005 – Brekstad i Trøndelag fikk bystatus. 2007 – Det digitale bakkenettet åpnes i Møre og Romsdal. 2011 – Linesøybrua i Åfjord kommune blir åpna. == Fødsler == Se flere som er født 8. oktober i Kategori:Fødsler 8. oktober. 1790 – Waldemar Thrane, norsk komponist og fiolinist (d. 1828) 1813 – Friedrich Egon von Fürstenberg, østerriksk/bøhmisk katolsk kardinal (d. 1892) 1823 – Sivert Andreas Nielsen, norsk politiker (d. 1904) 1831 – Christian Hirsch, norsk jurist, bankmann og politiker (d. 1905) 1831 – Paul von Hatzfeld zu Trachenberg, tysk diplomat og politiker (d. 1901) 1832 – Amos Whitney, amerikansk ingeniør og oppfinner (d. 1920) 1837 – Clara Bergsøe, dansk forfatter (d. 1905) 1838 – John Hay, amerikansk forfatter, journalist, diplomat og politiker (d. 1905) 1843 – Kitty Kielland, norsk maler (d. 1914) 1870 – Louis Vierne, fransk organist og komponist (d. 1937) 1872 – Kristine Bonnevie, norsk biolog, Norges første kvinnelige professor (d. 1948) 1875 – Vilhelm Mauseth, norsk skøyteløper (d. 1948) 1878 – Ivar Arosenius, svensk maler, illustratør og barnebokforfatter (d. 1909) 1879 – Chén Dúxiù, en av grunnleggerne av og den første formann for Det kinesiske kommunistparti (KKP) (d. 1942) 1895 – Juan Perón argentinsk president (d. 1974) 1901 – Eivind Groven, norsk komponist (d. 1977) 1918 – Halfdan Hegtun, norsk politiker og forfatter (d. 2012) 1920 – Frank Herbert, amerikansk forfatter (d. 1986) 1920 – Nils Werenskiold, norsk forfatter og oversetter (d. 1991) 1922 – Nils Liedholm, svensk fotballspiller og trener (d. 2007) 1923 – Reidar T. Larsen, norsk politiker (d. 2012) 1924 – Aloísio Lorscheider, brasiliansk kardinal (d. 2007) 1925 – Olle Hellbom, svensk regissør (d. 1981) 1926 – Lars Jansson finsk forfatter og kunster (d. 2000) 1927 – Torbjørn Falkanger, norsk skihopper (d. 2013) 1932 – Per Theodor Haugen, norsk skuespiller (d. 2018) 1932 – Ray Reardon, britisk snookerspiller 1939 – Harvey Pekar, amerikansk tegneserieskaper (d. 2010) 1941 – Edzard Schmidt-Jortzig, tysk politiker 1943 – Chevy Chase, amerikansk komiker og skuespiller 1943 – Ingrid I. Willoch, norsk politiker (d. 2017) 1946 – Jorunn Hageler, norsk politiker 1948 – Claude Jade, fransk skuespiller (d. 2006) 1948 – Johnny Ramone, gitarist i punkrockbandet Ramones (d. 2004) 1948 – Baldwin Spencer, antiguansk statsminister 1949 – Sigourney Weaver, amerikansk skuespiller og filmprodusent 1953 – Tommy Sørbø, norsk kunsthistoriker, humorist og dramatiker 1954 – Ole Henrik Hjartøy, norsk lokalpolitiker 1955 – Lars Peder Brekk, norsk politiker (Sp) 1957 – Antonio Cabrini, italiensk fotballspiller 1958 – Ursula von der Leyen, tysk politiker 1962 – Bjørn Nyland, norsk skøyteløper 1964 – Odd Emil Ingebrigtsen, norsk politiker 1965 – Ardal O'Hanlon, irsk skuespiller 1965 – Per H. V. Schreiner, norsk dramatiker 1966 – Rudy Claes, norsk skuespiller 1970 – Matt Damon, amerikansk skuespiller 1976 – Lars Blixt, norsk fotballspiller 1976 – Renate Groenewold, nederlandsk skøyteløper 1979 – Kristanna Loken, amerikansk skuespiller og modell 1980 – Audun Lindholm, norsk kritiker, forlegger og redaktør. 1981 – Ruby, egyptisk sanger og skuespiller 1985 – Peter Gene Hernandez, amerikansk sanger kjent som Bruno Mars 1986 – Camilla Herrem, norsk håndballspiller 1989 – Armand Traoré, fransk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 8. oktober i Kategori:Dødsfall 8. oktober. 1354 – Cola di Rienzo, italiensk politisk leder (f. 1313) 1826 – Friedrich Krupp, tysk industrigrunnlegger (f. 1787) 1869 – Franklin Pierce, USAs 14. president (f. 1804) 1895 – Keiserinne Myeongseong av Korea (f. 1851) 1897 – Aleksej Savrasov, russisk maler (f. 1830) 1904 – Clemens Winkler, tysk kjemiker (f. 1838) 1905 – Julius M. Smith, norsk skipsreder og forretningsmann (f. 1825) 1908 – James Stott, engelsk fotballspiller (f. 1871) 1939 – Harvey Williams Cushing, amerikansk lege (nevrokirurg) (f. 1869) 1992 – Willy Brandt, tysk politiker og kansler (f. 1913) 2003 – Petter Thomassen, norsk stortingsrepresentant og statsråd (H) (f. 1941) 2011 – David Hess, amerikansk skuespiller og låtskriver (f. 1942) 2011 – Dennis Ritchie, amerikansk ingeniør (f. 1941) == Merkedager == Kroatias nasjonaldag

8. oktober er den 281.

https://no.wikipedia.org/wiki/7._oktober

2023-02-04

7. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

7. oktober er den 280. dagen i året og den 281. i skuddår. Det er 85 dager igjen av året. Dagen er viet Jomfru av Rosenkransen. Mannsdagen markeres tilsvarende som kvinnedagen den 8. mars.

7. oktober er den 280. dagen i året og den 281. i skuddår. Det er 85 dager igjen av året. Dagen er viet Jomfru av Rosenkransen. Mannsdagen markeres tilsvarende som kvinnedagen den 8. mars. == Navnedag == Birgitte, Birgit, Berit. Navnedagen er etter den hellige Birgitta av Vadstena, skytshelgen for Sverige. == Historie == 1825 – Miramichi-brannen, en av Canadas voldsomste og mest dødbringende skogbranner. 1916 – Adolf Hitler ble såret av en granatsplint. 1944 – Andre verdenskrig: Den røde armé innledet offensiv på Murmanskfronten. 1959 – Månens bakside fotograferes for første gang, av romsonden Luna 3. 1985 – Palestinske terrorister tar cruiseskipet MS «Achille Lauro» og passasjerene om bord til fange. 2001 – USA og koalisjonsstyrker invaderer Afghanistan. 2011 – Videospillet Minecraft ble lansert. 2003 – Arnold Schwarzenegger ble valgt til Californias guvernør i et tilbakekallingsvalg. === Norsk historie === 1958 – Stortinget vedtar en ny skoleboknormal, som blir gjenstand for heftig språkstrid. 1998 – Siste fly tar av fra Fornebu lufthavn. 1940 – Heinrich Koppenberg blir forvalter for en rekke norske elektrokjemiske bedrifter. == Fødsler == Se flere som er født 7. oktober i Kategori:Fødsler 7. oktober. 1471 – Kong Frederik I av Danmark og Norge (d. 1533) 1655 – Caspar Castner, tysk kinamisjonær (d. 1709) 1802 – Magnus Brostrup Landstad, norsk prest, salmedikter og folkeminnesamler (d. 1880) 1840 – Amund Ringnes, norsk gründer (d. 1907) 1879 – Joe Hill, svensk/amerikansk fagforeningsaktivist, arbeiderdikter og protestsanger (d. 1915) 1885 – Niels Bohr, dansk fysiker (d. 1962) 1888 – Henry A. Wallace, USAs 33. visepresident (d. 1965) 1900 – Heinrich Himmler, riksfører SS, leder for Gestapo og politiet (d. 1945) 1915 – John Howe, engelsk fotballspiller (d. 1987) 1916 – Per Bjørnstad, norsk matematiker (d. 2002) 1917 – Godtfred Holmvang, norsk friidrettsutøver og langrennsløper (d. 2006) 1927 – R. D. Laing, britisk psykiater (d. 1989) 1928 – Wolfgang Pintzka, tysk regissør (d. 2006) 1931 – Desmond Tutu, sørafrikansk anglikansk biskop og nobelprisvinner (fred) (d. 2021) 1934 – Ulrike Meinhof, tysk terrorist (d. 1976) 1937 – Hans Normann Dahl, norsk grafiker, avistegner, illustratør og maler (d. 2019) 1944 – Donald Tsang, hongkongkinesisk regjeringssjef 1950 – Jakaya Kikwete, tanzaniansk politiker og president 1952 – Ralf Edström, svensk fotballspiller 1952 – Vladimir Putin, russisk president 1954 – Kjell Grandhagen, norsk generalløytnant i Hæren og sjef for Etterretningstjenesten (d. 2019) 1957 – Finn Øglænd, norsk lyriker og forfatter 1958 – Siv Nordrum, norsk journalist (d. 2021) 1961 – Matthias Brandt, tysk skuespiller 1961 – Robert Varkonyi, amerikansk pokerspiller 1967 – Toni Braxton, amerikansk sanger 1968 – Thom Yorke, britisk sanger 1970 – Runar Berg, norsk fotballspiller 1972 – Giorgio Di Centa, italiensk langrennsløper 1972 – Loek van Wely, nederlandsk sjakkspiller 1973 – Sami Hyypiä finsk fotballspiller 1973 – Dida, brasiliansk fotballspiller 1976 – Taylor Hicks, amerikansk sanger 1976 – Gilberto Silva, brasiliansk fotballspiller 1980 – Kristjan Örn Sigurdsson, islandsk fotballspiller 1982 – Jermain Defoe, engelsk fotballspiller 1982 – Madjid Bougherra, algirsk fotballspiller 1983 – Lill-Kristin Sæther, norsk golfspiller 1984 – Simon Poulsen, dansk fotballspiller 1990 – Sebastián Coates, uruguayansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 7. oktober i Kategori:Dødsfall 7. oktober. 1892 – Thomas Woolner, britisk skulptør og poet (f. 1825) 1894 – Oliver Wendell Holmes, amerikansk lege og forfatter (f. 1809) 1896 – Emma Darwin, Charles Darwins hustru (f. 1801) 1896 – John Langdon Down, britisk lege (f. 1828) 1896 – Louis Jules Trochu, fransk offiser og politiker (f. 1815) 1903 – Isabella Bird, britisk forfatter og oppdagelsesreisende (f. 1831) 1907 – Joh. Johansen, norsk LO-leder (f. 1869) 2006 – Anna Politkovskaja, russisk journalist og menneskerettighetsforkjemper 2008 – George Emil Palade, rumensk-amerikansk biolog og nobelprisvinner (f. 1912) 2009 – Irving Penn, amerikansk fotograf (f. 1917) 2010 – Milka Planinc, statsminister i Jugoslavia (f. 1924) 2011 – Ramiz Alia, albansk politiker og president (f. 1925) 2020 – Johnny Nash, amerikansk sanger (f. 1940)

7. oktober er den 280.

https://no.wikipedia.org/wiki/6._oktober

2023-02-04

6. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

6. oktober er den 279. dagen i året og den 280. i skuddår. Det er 86 dager igjen av året.

6. oktober er den 279. dagen i året og den 280. i skuddår. Det er 86 dager igjen av året. == Navnedag == Målfrid, Møyfrid == Historie == 1928 – Chiang Kai-shek blir president i Kina. 1953 – Storbritannia sender militære styrker til kolonien Britisk Guiana etter trusler mot regjeringen der. 1955 – En DC-4 styrter i Wyoming i USA, 66 mennesker omkommer. 1973 – Jom kippur-krigen begynner. 1976 – Politi og paramilitære slår ned demonstrasjonene på Thammasat-universitetet i Thailand, mange studenter blir massakrerte. 1981 – Den egyptiske presidenten Anwar Sadat blir myrdet. === Norsk historie === 1875 – Den første trikketuren i Oslo. Den gikk fra Homansbyen til Stortovet og ble trukket av hester. 1929 – Hurtigruteskipet DS «Haakon VII» grunnstøter ved Stavenes i Sogn og Fjordane. 18 mennesker omkommer. 1942 – De tyske okkupantene erklærer unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes ti sivile gisler og 24 fanger ved Falstad konsentrasjonsleir. 2007 – Landanlegget til gassfeltet Ormen Lange blir åpnet. == Fødsler == Se flere som er født 6. oktober i Kategori:Fødsler 6. oktober. 1742 – Johan Herman Wessel, norsk forfatter (d. 1785) 1818 – Marcus Selmer, dansk fotograf (d. 1900) 1840 – Haldor Midthus, norsk volapükist (d. 1906) 1850 – Thomas von Westen Engelhart, norsk amtmann, statsadvokat og politiker (d. 1905) 1862 – Ludwig Sebastian, katolsk biskop (d. 1943) 1887 – Le Corbusier, sveitsisk arkitekt (d. 1965) 1888 – Ásmundur Guðmundsson, islandsk biskop (d. 1969) 1913 – Meret Oppenheim, sveitsisk kunstner (d. 1985) 1913 – Livio Catullo Stecchini, vitenskapshistoriker (d. 1979) 1914 – Thor Heyerdahl, norsk oppdager (d. 2002) 1915 – Humberto Sousa Medeiros, amerikansk kardinal (d. 1983) 1918 – Torstein Raaby, norsk krigshelt og eventyrer (d. 1964) 1925 – Sven-Agne Larsson, svensk fotballtrener (d. 2006) 1927 – Christel Guillaume, østtysk spion (d. 2004) 1930 – Hafez al-Assad, syrisk president (d. 2000) 1931 – Johan M. Nyland, norsk politiker (d. 2007) 1943 – Erik Foseid, norsk illustratør 1943 – Trygve Hegnar, norsk forretningsmann og redaktør 1943 – Sverre Mauritzen, norsk politiker 1946 – Fam Ekman, svensk–norsk illustratør og forfatter 1948 – Gerry Adams, nordirsk politiker 1949 – Sid McGinnis, amerikansk musiker 1960 – Pål Atle Skjervengen, norsk politiker 1961 – Ib Thomsen, norsk politiker 1964 – Knut Storberget, norsk politiker 1965 – Annlaug Auestad, norsk illustratør 1970 – Olga Danilova, russisk langrennsløper 1972 – Mark Schwarzer, australsk fotballkeeper 1973 – Wilson Boit Kipketer, kenyansk friidrettsutøver 1981 – Mikael Dorsin, svensk fotballspiller 1981 – Zurab Khizanishvili, georgisk fotballspiller 1982 – Levon Aronjan, armensk sjakkspiller 1982 – Michael Frater, jamaicansk friidrettsutøver 1982 – Alexander Lund Hansen, norsk fotballspiller 1987 – Emile Rony Bakale, brazzavillekongolesisk svømmer 1988 – Ulrik Flo, norsk fotballspiller 1990 – Stephen Darby, engelsk fotballspiller 1990 – Jean Stéphane Yao Yao, ivoriansk fotballspiller 1997 - Theo Hernández, fransk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 6. oktober i Kategori:Dødsfall 6. oktober. 1891 – Kong Karl I av Württemberg (f. 1823) 1892 – Alfred Tennyson, britisk lyriker (f. 1809) 1893 – Ford Madox Brown, britisk maler (f. 1821) 1902 – Lucie Wolf, norsk skuespiller (f. 1833) 1905 – Ferdinand von Richthofen, tysk geograf og oppdager (f. 1833) 1981 – Anwar Sadat, egyptisk president (myrdet) (f. 1918) 1987 – Roald «Kniksen» Jensen, norsk fotballspiller (f. 1943) 1989 – Bette Davis, Amerikansk skuespiller (f. 1908) 1993 – Victor Razafimahatratra, madagassisk kardinal (f. 1921) 2002 – Claus von Amsberg, tysk diplomat, senere prinsgemal (f. 1926) 2004 – Veríssimo Correia Seabra, bissauguineansk soldat (f. 1947) 2007 – Knut Erik Andersen, norsk lege (f. 1944) 2008 – Paavo Haavikko, finsk forfatter (f. 1931) 2008 – Anne Margrethe Strømsheim, norsk motstandskvinne under andre verdenskrig (f. 1914) 2020 – Eddie Van Halen, nederlandsk-amerikansk musiker (f. 1955) 2020 – Kari Medaas, norsk musiker (f. 1939) == Referanser ==

6. oktober er den 279.

https://no.wikipedia.org/wiki/5._oktober

2023-02-04

5. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

5. oktober er den 278. dagen i året og den 279. i skuddår. Det er 87 dager igjen av året.

5. oktober er den 278. dagen i året og den 279. i skuddår. Det er 87 dager igjen av året. == Navnedag == Brynjar, Bo, Boye == Historie == 642 – Slaget ved Maserfield; Penda av Mercia beseiret og drepte Oswald av Northumbria. 1930 – 48 mennesker omkom da det britiske luftskipet R101 styrtet i Frankrike. 1943 – Korsika ble erobret av de allierte. 1962 – Den britiske popgruppa The Beatles ga ut låta Love me Do. 1969 – Den britiske komikergruppen Monty Python sendte første episode av Monty Python's Flying Circus. 1975 – Det provisoriske IRA sprengte en bombe i Guildford i England. Fem blir drept, mer enn hundre skadet. Guildford Four ble senere uskyldig dømt for terroraksjonen. 1994 – 48 medlemmer av en kult i den sveitsiske landsbyen Cheiry ble funnet omkommet etter masseselvmord. 2000 – Slobodan Milošević gikk av som president i Serbia etter store demonstrasjoner. === Norsk historie === 1992 – Tråleren «Njord» forliste utenfor Svalbard. Fem mennesker omkom. == Fødsler == Se flere som er født 5. oktober i Kategori:Fødsler 5. oktober. 1822 – Bruno Carranza Ramírez, kostarikansk president (d. 1891) 1825 – John Xantus de Vesey, ungarsk zoolog (d. 1894) 1830 – Chester A. Arthur, amerikansk president (d. 1886) 1862 – Wilhelm Heinrich Solf, tysk diplomat, jurist og statsmann (d. 1936) 1864 – Louis Lumière, fransk oppfinner (d. 1948) 1906 – Robert O. Wilson, amerikansk lege (d. 1967) 1925 – Bill Dixon, amerikansk jazzmusiker (d. 2010) 1930 – Pavel Popovitsj, sovjetisk kosmonaut (d. 2009) 1930 – Reinhard Selten, tysk matematiker og økonom (d. 2016) 1933 – Thomas Mathiesen, norsk sosiolog (d. 2021) 1935 – Johan Buttedahl, norsk politiker 1936 – Václav Havel, tsjekkisk forfatter og president i Tsjekkoslovakia og Tsjekkia (d. 2011) 1940 – Eldrid Lunden, norsk lyriker, Norges første professor i skrivekunst 1947 – Brian Johnson, britisk vokalist 1951 – Bob Geldof, irsk musiker 1952 – Emomalii Rahmon, tadsjikisk president 1954 – Frank Krog, norsk skuespiller (d. 2008) 1957 – Bernie Mac, amerikansk skuespiller og komiker (d. 2008) 1958 – Neil deGrasse Tyson, amerikansk astrofysiker 1960 – Stål Talsnes, norsk journalist og programleder i TV 2 1960 – Careca, brasiliansk fotballspiller 1963 – Michael Hadschieff, østerriksk skøyteløper 1964 – Magnus Johansson, svensk fotballspiller 1965 – Terje Hauge, norsk fotballdommer 1967 – William Ngeleja, tanzaniansk politiker 1974 – Heather Headley, trinidadisk sanger 1975 – Kate Winslet, britisk skuespiller 1977 – Konstantin Zyrjanov, russisk fotballspiller 1979 – Lisa Wiik, norsk snøbrettkjører 1981 – Enrico Fabris, italiensk skøyteløper 1984 – Tiana Benjamin, britisk skuespiller 1984 – Kenwyne Jones, trinidadisk‌ fotballspiller 1992 – Kevin Magnussen, dansk Formel 1-fører 1995 – Reidar Fredrik Frydenlund, norsk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 5. oktober i Kategori:Dødsfall 5. oktober. 642 – Kong Oswald av Northumbria (f. ca. 604) 1805 – Charles Cornwallis, britisk general (f. 1738) 1898 – John Stavnaas, norsk politiker (f. 1838) 1906 – Arnt Peter Island, norsk offiser og politiker (f. 1821) 1976 – Lars Onsager, norsk-amerikansk kjemiker (f. 1903) 1980 – Tor Oftedal, norsk politiker (f. 1925) 1981 – Gloria Grahame, amerikansk skuespiller (f. 1923) 1983 – Peter Kitter, dansk skuespiller (f. 1915) 1997 – Bernard Yago, ivoriansk kardinal (f. 1916) 2003 – Neil Postman, amerikansk medieviter (f. 1931) 2006 – Folke Hermansen, norsk investor (f. 1945) 2007 – Walter Kempowski, tysk forfatter (f. 1929) 2010 – Jack Berntsen, visesanger (f. 1940) 2011 – Bert Jansch, britisk musiker (f. 1943) 2011 – Steve Jobs, amerikansk grunnlegger av Apple, (f. 1955) 2011 – Charles Napier, amerikansk skuespiller (f. 1936) 2015 – Henning Mankell, svensk forfatter (f. 1948)

5. oktober er den 278.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._oktober

2023-02-04

4. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

4. oktober er den 277. dagen i året og den 278. i skuddår. Det er 88 dager igjen av året.

4. oktober er den 277. dagen i året og den 278. i skuddår. Det er 88 dager igjen av året. == Navnedag == Frans, Frank. For navnedagens bakgrunn, se helligdager nedenfor. == Historie == 1824 – Mexico blir republikk. 1830 – Belgia løsriver seg fra Nederland. 1910 – Portugal blir republikk. 1957 – Verdens første satellitt, Sputnik I, ble skutt opp av Sovjetunionen. 1966 – Lesotho blir selvstendig. 1985 – Stiftelsen Free Software Foundation blir grunnlagt i USA med det formål å utbre og beskytte fri programvare gjennom GNU-prosjektet 1992 – En israelsk Boeing 747-200F kolliderer med to blokker i Amsterdam i Nederland, 163 mennesker omkommer. 1993 – Black Hawk Down-episoden i Mogadishu. Fem amerikanske soldater blir drept og to amerikanske Black Hawk-helikoptre skytes ned. En amerikansk soldat blir tatt til fange av somalisk milits. 2001 – Ukrainerne skyter ned en sivil Tupolev TU-154. 78 mennesker omkommer. === Norsk historie === 1944 – Britiske fly går til angrep på Nazi-Tysklands ubåtbunker i Nordrevågen ved Laksevåg i Bergen. 1982 – Reketråleren «Langtind» kantrer ved Silda i Finnmark etter å ha kjørt trålen fast i et vrak. To omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 4. oktober i Kategori:Fødsler 4. oktober. 1550 – Karl IX av Sverige, svensk konge (d. 1611) 1817 – Andreas Frederik Krieger, dansk jurist og politiker (d. 1893) 1822 – Rutherford B. Hayes, USAs 19. president (d. 1893) 1822 – Christiane Schreiber, norsk maler (d. 1898) 1824 – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1900) 1841 – Prudente José de Morais e Barros, brasiliansk president (d. 1902) 1887 – Francis Bull, norsk litteraturhistoriker (d. 1974) 1888 – Oscar Mathisen, norsk skøyteløper (d. 1954) 1892 – Engelbert Dollfuß, østerriksk politiker (d. 1934) 1895 – Buster Keaton, amerikansk komiker (d. 1966) 1911 – Shigeaki Hinohara, japansk lege (d. 2017) 1917 – Jakov Pavlov, sovjetisk soldat (d. 1981) 1923 – Charlton Heston, amerikansk skuespiller (d. 2008) 1931 – Richard Rorty, amerikansk filosof (d. 2007) 1936 – Bjarne Mørk-Eidem, norsk politiker og fiskeriminister (d. 2022) 1936 – Hannu Salama, finsk forfatter 1937 – Franz Vranitzky, østerriksk kansler 1940 – Erik Dalheim, norsk politiker 1942 – Jóhanna Sigurðardóttir, islandsk statsminister 1946 – Susan Sarandon, amerikansk skuespiller 1948 – Roy Evans, engelsk fotballspiller og trener 1948 – Steinar Ofsdal, norsk musiker 1949 – Linda McMahon, direktør i World Wrestling Entertainment 1953 – Andreas Vollenweider, sveitsisk musiker 1956 – Helge Førde, norsk jazzmusiker 1956 – Jarle Førde, norsk jazzmusiker 1971 – Knut Anders Fostervold, norsk syklist og fotballspiller 1972 – Vanessa Borgli, norsk skuespiller 1975 – Cristiano Lucarelli, italiensk fotballspiller 1976 – Mauro Camoranesi, argentinskfødt italiensk fotballspiller 1977 – Peter Hanson, svensk golfspiller 1980 – Tomáš Rosický, tsjekkisk fotballspiller 1984 – Will Theakston, britisk skuespiller 1987 – Ryan Shawcross, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 4. oktober i Kategori:Dødsfall 4. oktober. 1669 – Rembrandt van Rijn, nederlandsk maler (f. 1606) 1747 – Amaro Pargo, spansk pirat, sjøkaptein, navigatør og marinehelt (f. 1678) 1890 – Catherine Booth, britisk grunnlegger av Frelsesarmeen (f. 1829) 1901 – Georg Sibbern, norsk jurist, diplomat og politiker (f. 1816) 1903 – Otto Weininger, østerriksk filosof (f. 1880) 1904 – Frédéric Auguste Bartholdi, fransk skulptør (f. 1834) 1947 – Max Planck, tysk fysiker (f. 1858) 1970 – Janis Joplin, amerikansk musiker (f. 1943) 1982 – Glenn Gould, canadisk musiker (f. 1932) 1982 – Ahmad Hasan al-Bakr, irakisk president (f. 1914) 1988 – Geoffrey Household, britisk forfatter (f. 1900) 1989 – Graham Chapman, britisk komiker (Monty Python) (f. 1941) 1990 – Peter Taylor, engelsk fotballspiller og trener (f. 1928) 1992 – Denny Hulme, newzealandsk formel 1-fører (f. 1936) 1996 – Silvio Piola, italiensk fotballspiller (f. 1913) 2005 – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (f. 1926) 2009 – Shōichi Nakagawa, japansk politiker (f. 1953) 2010 – Norman Wisdom, britisk skuespiller (f. 1915) == Merkedager == Frans av Assisi feires i den katolske kirke, hans dødsdag er egentlig 3. oktober Dyrebeskyttelsens dag

4. oktober er den 277.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._oktober

2023-02-04

3. oktober

['Kategori:Dager i oktober']

3. oktober er den 276. dagen i året (den 277. i skuddår). Det er 89 dager igjen av året.

3. oktober er den 276. dagen i året (den 277. i skuddår). Det er 89 dager igjen av året. == Navnedag == Evald, Evelyn. Navnedagen er etter de to helgener Evald den lyse og Evald den mørke, de er skytshelgener for Westfalen. == Historie == 42 f.Kr. – Det første slaget ved Filippi; det siste og avgjørende slaget mellom liberatores og triumviratet i den romerske republikk. 1932 – Irak erklærer seg uavhengig av Storbritannia. 1935 – Den andre italiensk-abessinske krig: Italia invaderer Etiopia. 1944 – Etter 63 dager med kamper overgir Warszawa seg til de tyske okkupasjonsstyrkene. 1968 – Militærkupp i Peru. 1985 – Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene får sin grunnlov. 1990 – Den tyske demokratiske republikk opphører å eksistere; territoriet blir innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland. 2005 – EU vedtar å innlede forhandlinger om medlemskap med Tyrkia. === Norsk historie === 1862 – Kongsvingerbanen blir åpnet. 1958 – En båt blir pårent og knust i Tromsøysundet av en snurper. En omkommer. 1990 – Taretråleren «Nordalg» kantrer med to mann ombord utenfor Værlandet i Sogn og Fjordane. Under redningsaksjonen styrter et helikopter med fem mann ombord. Ulykkene krever til sammen syv liv. == Fødsler == Se flere som er født 3. oktober i Kategori:Fødsler 3. oktober. 1799 – Henrik Johan Paus, norsk jurist og embetsmann (d. 1893) 1804 – Allan Kardec, fransk pedagog (d. 1869) 1815 – Hans Konow, norsk industrigründer og godseier (d. 1896) 1832 – Lina Sandell-Berg, svensk salmedikter (d. 1903) 1889 – Carl von Ossietzky, tysk pasifist og fredsprisvinner (d. 1938) 1890 – Henning Olsen, norsk skøyteløper (d. 1975) 1914 – Einar Lundeby, norsk lingvist (d. 2011) 1916 – Knut Wigert, norsk skuespiller (d. 2006) 1917 – Odd Lundberg, norsk skøyteløper (d. 1983) 1928 – Kåre Willoch, norsk statsminister (d. 2021) 1930 – Austin Amissah, ghanesisk advokat, dommer og akademiker (d. 2001) 1932 – Johs. Bergh, jazzjournalist og plateprodusent (d. 2001) 1939 – Anneliese Dørum, norsk politiker (d. 2000) 1941 – Chubby Checker, amerikansk musiker 1941 – Ole D. Hagesæther, norsk biskop 1945 – Terje G. Aasen, norsk redaktør 1946 – Biff Henderson, amerikansk TV-personlighet 1947 – Anne Dorte Maltoft-Nielsen, dansk adelskvinne (d. 2014) 1952 – Øyvind Rauset, norsk grafiker, illustratør og musiker 1954 – Stevie Ray Vaughan, amerikansk gitarist (d. 1990) 1962 – Tommy Lee, amerikansk musiker 1964 – Jostein Flo, norsk fotballspiller 1964 – Clive Owen, britisk skuespiller 1965 – Jan-Ove Waldner, svensk bordtennisspiller 1969 – Gwen Stefani, amerikansk sanger 1973 – Neve Campbell, canadisk skuespiller 1973 – Eirik Hegdal, norsk musiker 1974 – Marianne Timmer, nederlandsk skøyteløper 1976 – Seann William Scott, amerikansk skuespiller 1978 – Inger Bråtveit, norsk forfatter 1978 – Christian Coulson, britisk skuespiller 1978 – Gerald Asamoah, tysk fotballspiller 1978 – Claudio Pizarro, peruansk fotballspiller 1981 – Zlatan Ibrahimovic, svensk-bosnisk fotballspiller 1981 – Andreas Isaksson, svensk fotballspiller 1982 – Vincent Péricard, kamerunsk fotballspiller 1983 – Tor Erik Moen, norsk fotballspiller 1984 – Ashlee Simpson, amerikansk musiker 1988 – ASAP Rocky, amerikansk artist == Dødsfall == Se flere som døde 3. oktober i Kategori:Dødsfall 3. oktober. 1226 – Frans av Assisi, italiensk helgen og ordensgrunnlegger (f. 1181 eller 1182) 1890 – Joseph Hergenröther, tysk katolsk kardinal (f. 1824) 1896 – William Morris, britisk kunstner, forfatter og sosialistisk aktivist (f. 1834) 1903 – Peder O. Mæhre, norsk bonde og politiker (f. 1845) 1929 – Gustav Stresemann, tysk politiker (f. 1878) 1931 – Carl Nielsen, dansk komponist (f. 1865) 1971 – Lester Germer, amerikansk fysiker (f. 1896) 1988 – Franz Josef Strauss, tysk politiker (f. 1915) 2006 – Peter Norman, australsk friidrettsutøver (f. 1942) 2007 – Knut Fossum, norsk direktør for Norske Avisers Landsforbund (f. 1929) 2009 – Gunnar Haarberg, norsk programleder (f. 1917) == Helligdager == Iraks nasjonaldag tidligere, uavhengig fra Storbritannia i 1932, nå feires 17. juli Tysklands nasjonaldag, Vest-Tyskland og Øst-Tyskland ble gjenforenet i 1990 == Referanser ==

3. oktober er den 276.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._oktober

2023-02-04

2. oktober

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i oktober']

2. oktober er den 275. dagen i året og den 276. i skuddår. Det er 90 dager igjen av året.

2. oktober er den 275. dagen i året og den 276. i skuddår. Det er 90 dager igjen av året. == Navnedag == Liv, Live == Historie == 1187 – Saladin erobrer Jerusalem. 1747 – Fem mennesker omkom i et leirras ved Landfald i Verdal. 1835 – Texasrevolusjonen brøt ut med slaget ved Gonzales. 1888 – Nauru ble annektert av Tyskland. 1900 – Kronprins Albert I av Belgia gifter seg med hertuginne Elisabeth av Bayern. 1905 – Kjølstrekking av HMS «Dreadnought». 1927 – Opus Dei stiftes av Josemaría Escrivá. 1939 – Polske forsvarsstyrker på halvøya Hel kapitulerer til Tyskland. 1943 – De tyske okkupantene innleder arrestasjon av alle danske jøder. Kun 500 av 7000 blir tatt, de resterende blir hjulpet over til Sverige. 1945 – József Mindszenty blir erkebiskop av Esztergóm. 1949 – Sozialistische Reichspartei stiftes. 1950 – Charles M. Schulz' tegneserie Knøttene kom på trykk for første gang. 1958 – Guinea erklærer seg uavhengig fra Frankrike. 1968 – Tlatelolcomassakeren noen få dager før Sommer-OL 1968 startet i Mexico by. 1988 – Sommer-OL i Seoul avsluttes. 1995 – Iron Maiden utgir albumet The X Factor. 1998 – Pandeli Majko blir albansk statsminister. 2003 – Nicholas Liverpool blir Dominicas president. 2007 – Den nordkoreanske leder Kim Jong-il og Sør-Koreas president Roh Moo-hyun møtes i Pyongyang. 2018 – Den saudarabiske journalisten Jamal Khashoggi ble drept i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. === Norsk historie === 1751 – Lappekodisillen inngås. 1813 – Det Norske Studentersamfund blir stiftet. 1877 – Første utgivelse av Dagsposten i Trondheim. 1939 – I Johan Nygaardsvolds regjering blir Trygve Lie erstattet av Anders Rasmus Frihagen som sjef for Departementet for handel, sjøfart, industri, handverk og fiskeri. Trygve Lie blir sjef for det nye Forsyningsdepartementet. Johan Nygaardsvold blir erstattet av Olav Hindahl som sjef for Arbeidsdepartementet. 1945 – Norges Orienteringsforbund stiftet. 1948 – 19 mennesker omkommer i Bukken Bruse-ulykken. 1955 – Amerikalinjens passasjerskip «Stavangerfjord» kolliderer med fraktefartøy «Varstein» fra Mosterhamn i innseilingen til Kristiansand. «Varstein» går ned og en omkommer. 1976 – Programposten Norge Rundt blir vist for første gang. 1989 – Hvalertunnelen blir åpnet. 1993 – NRK P3 starter sine sendinger. 2011 – Helga Haugland Byfuglien innsettes som den første faste preses i Bispemøtet i Den norske kirke. == Fødsler == Se flere som er født 2. oktober i Kategori:Fødsler 2. oktober. 1452 – Rikard III av England, konge av England (d. 1485) 1538 – Carlo Borromeo, katolsk kardinal (d. 1584) 1725 – José Francisco Miguel António de Mendonça, katolsk kardinal og patriark av Lisboa (d. 1808) 1798 – Karl Albert av Sardinia, hertug av Savoia, Piemonte og Aosta og konge av Sardinia (d. 1849) 1800 – Felix zu Schwarzenberg, østerriksk politiker og diplomat (d. 1852) 1830 – Charles Pratt, amerikansk forretningsmann og filantrop (d. 1891) 1847 – Paul von Hindenburg, tysk generalfeltmarskalk og statsmann (d. 1934) 1851 – Ferdinand Foch, fransk general (d. 1929) 1869 – Mahatma Gandhi, indisk politiker (d. 1948) 1871 – Cordell Hull, amerikansk politiker (d. 1955) 1890 – Groucho Marx, amerikansk komiker (d. 1977) 1904 – Graham Greene, britisk forfatter (d. 1991) 1905 – Franjo Šeper, erkebiskop av Zagreb og kardinal (d. 1981) 1916 – Ángel Suquía Goicoechea, spansk kardinal (d. 2006) 1917 – Christian de Duve, belgisk lege og nobelprisvinner i medisin (d. 2013) 1921 – Albert Scott Crossfield, amerikansk flyver (d. 2006) 1921 – Robert Runcie, britisk erkebiskop (d. 2000) 1928 – Eberhard von Kuenheim, tysk forretningsmann 1937 – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (d. 2005) 1938 – Kjell Bartholsen, norsk jazzmusiker (d. 2009) 1939 – Göran Sonnevi, svensk forfatter 1944 – Vernor Vinge, amerikansk matematiker, informatiker og science fiction-forfatter 1948 – Avery Brooks, amerikansk skuespiller 1949 – Annie Leibovitz, amerikansk fotograf 1949 – Eldar Myhre, norsk fagforeningsmann 1951 – Sting, britisk rockeartist 1953 – Ernest Bai Koroma, sierraleonsk president 1956 – Jan-Henrik Fredriksen, norsk politiker (d. 2020) 1957 – John Cook, amerikansk golfspiller 1966 – Thor Gjermund Eriksen, norsk journalist og redaktør 1967 – Petter Belsvik, norsk fotballspiller 1969 – Trine Skei Grande, norsk politiker 1970 – Martin Sköld, svensk musiker 1970 – Kelly Ripa, amerikansk skuespiller 1972 – Øyvind Torseter, norsk illustratør og forfatter 1974 – René Sommerfeldt, tysk langrennsløper 1976 – Freddy dos Santos, norsk fotballspiller 1977 – Didier Défago, sveitsisk alpinist 1977 – Øystein Rogstad, norsk fotballspiller 1978 – Ayumi Hamasaki, japansk modell og artist 1979 – Francisco Fonseca, meksikansk fotballspiller 1988 – Jack Collison, walisisk fotballspiller 1990 – Dean Bouzanis, australsk fotballspiller 1991 - Roberto Barbosa De Olivera Firmino, brasiliansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 2. oktober i Kategori:Dødsfall 2. oktober. 534 – Atalarik, østgoternes konge (f. 516) 1411 – Antonio Calvo, katolsk kardinal (fødselsår ukjent) 1488 – Giovanni Arcimboldo, katolsk kardinal (fødselsår ukjent) 1506 – Juan de Castro, katolsk kardinal (fødselsår ukjent) 1633 – Scipione Caffarelli-Borghese, katolsk kardinal (fødselsår ukjent) 1678 – Wu Sangui, kinesisk general (f. 1612) 1804 – Nicolas-Joseph Cugnot, fransk oppfinner (f. 1725) 1887 – Domenico Bartolini, katolsk kardinal (f. 1813) 1890 – Philip Francis Thomas, amerikansk advokat og politiker (f. 1810) 1912 – Ebbe Hertzberg, norsk jurist, sosialøkonom og historiker (f. 1847) 1927 – Svante Arrhenius, svensk kjemiker (f. 1859) 1940 – Anders Platou Wyller, norsk humanist (f. 1903) 1968 – Marcel Duchamp, fransk-amerikansk kunstner(f. 1887) 1972 – George William Mundelein, katolsk kardinal (f. 1872) 1973 – Paavo Nurmi, finsk mellom- og langdistanseløper (f. 1897) 1998 – Gene Autry, amerikansk, artist, sanger og skuespiller (f. 1907) 2003 – Otto Günsche, Hitlers adjutant (f. 1917) 2009 – Marek Edelman, polsk politisk og sosial aktivist (f. 1922) 2013 – Tom Clancy, amerikansk forfatter av politiske thrillere (f.1947) == Helligdager == Nasjonaldag for Guinea (uavhengig fra Frankrike i 1958) FNs dag for ikke-vold, det er Gandhis fødselsdag == Referanser ==

2. oktober er den 275.

https://no.wikipedia.org/wiki/30._september

2023-02-04

30. september

['Kategori:Dager i september']

30. september er den 273. dagen i året og den 274. i skuddår. Det er 92 dager igjen av året.

30. september er den 273. dagen i året og den 274. i skuddår. Det er 92 dager igjen av året. == Navnedag == Helge, Helga, Hege == Historie == 1452 – Johann Gutenberg trykker en bibel, verdens første trykte bok. 1867 – USA får kontroll over Midwayøyene. 1882 – Verdens første vannkraftverk begynner strømproduksjon i Appelton i Wisconsin i USA. 1888 – Jack the Ripper dreper sitt tredje og fjerde offer, Elizabeth Stride og Catherine Eddowes. 1895 – Madagaskar blir fransk protektorat. 1938 - Münchenavtalen ble undertegnet. 1949 – Berlin-luftbroen avsluttes. 1966 – Botswana blir selvstendig. 2005 – Jyllands-Posten trykker tolv karikaturer av profeten Muhammed som senere skaper stort oppstyr i den muslimske verden. === Norsk historie === 1919 – Norges første ubåt, A-1 stryker kommandoen for siste gang og går i opplag. 1943 – Ved Stad senkes hurtigruteskipet DS «Sanct Svithun» av britiske fly. 47, hvorav 35 nordmenn, omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 30. september i Kategori:Fødsler 30. september. 1732 – Jacques Necker, fransk diplomat og finansminister (d. 1804) 1811 – Augusta, dronning av Preussen og keiserinne av Tyskland (d. 1890) 1822 – Johan Bennetter, norsk maler (d. 1904) 1826 – Gaetano Aloisi Masella, italiensk katolsk kardinal (d. 1902) 1832 – Ann Maria Reeves Jarvis, amerikansk aktivist (d. 1905) 1840 – Gustaaf Schlegel, nederlandsk sinolog (d. 1903) 1840 – Johan Svendsen, norsk komponist og dirigent (d. 1911) 1843 – Julius Benthley Løffler, dansk kunstarkeolog (d. 1904) 1879 – Johan Falkberget, norsk forfatter (d. 1967) 1910 – Osvald Harjo, norsk motstandsmann under andre verdenskrig (d. 1993) 1917 – Buddy Rich, amerikansk jazzmusiker (d. 1987) 1921 – Stanisław Kazimierz Nagy, polsk kardinal (d. 2013) 1921 – Deborah Kerr, britisk skuespiller (d. 2007) 1924 – Truman Capote, amerikansk forfatter (d. 1984) 1926 – Heino Kruus, estisk basketballspiller (d. 2012) 1928 – Elie Wiesel, fransk–amerikansk nobelprisvinner (fred) (d. 2016) 1929 – Kjell Askildsen, norsk forfatter (d. 2021) 1929 – Helga Gitmark, norsk politiker (d. 2008) 1943 – Thore Langfeldt, norsk psykolog og sexolog 1946 – Ottar Kaldhol, norsk politiker 1946 – Dan O'Bannon, amerikansk manusforfatter (d. 2009) 1947 – Marc Bolan, britisk musiker (d. 1977) 1949 – Tore Nordtun, norsk politiker 1951 – Barry Marshall, australsk lege og nobelprisvinner i medisin 1952 – Svein Mathisen, norsk fotballspiller og kommentator (d. 2011) 1955 – Håkon Rege, norsk ordfører 1956 – Sven-Roald Nystø, norsk–samisk politiker 1959 – Hilde Heltberg, norsk artist og komponist (d. 2011) 1962 – Frank Rijkaard, nederlandsk fotballspiller og trener 1968 – Monica Bellucci, italiensk skuespiller 1969 – Kristin Kaspersen, svensk programleder 1972 – Ari Behn, norsk forfatter (d. 2019) 1976 – Jon Øystein Flink, norsk forfatter og kritiker 1977 – Audun Lysbakken, norsk politiker 1979 – Andy van der Meyde, nederlandsk fotballspiller 1980 – Martina Hingis, sveitsisk tennisspiller 1984 – Soraya Haddad, algerisk judoka 1997 – Max Verstappen, nederlandsk formel 1-fører == Dødsfall == Se flere som døde 30. september i Kategori:Dødsfall 30. september. 1890 – Edgar Freiherr von Westphalen, tysk politiker (f. 1819) 1891 – Georges Boulanger, fransk general og politiker (f. 1837) 1897 – Teresa av Lisieux, fransk nonne og mystiker (f. 1873) 1904 – Sigurd Lie, norsk komponist (f. 1871) 1955 – James Dean, amerikansk skuespiller (f. 1931) 2001 – John C. Lilly, amerikansk lege og forfatter (f. 1915) 2002 – Mushtaq Ahmed Chishti, norsk-pakistansk imam (f. 1943) 2009 – Pavel Popovitsj, sovjetisk kosmonaut (f. 1930) 2010 – Martin Ljung, svensk komiker og skuespiller (f. 1917) 2010 – Tor Richter, norsk ingeniør og skytter (f. 1938) 2010 – Albrigt Sangolt, norsk politiker (f. 1949) 2011 – Anwar al-Awlaki, amerikansk-jemenittisk al-Qaidaleder (f. 1971) 2011 – Ralph M. Steinman, kanadisk biolog og nobelprisvinner (f. 1943) 2018 – Kim Larsen, dansk musiker (f. 1945)

30. september er den 273. dagen i året og den 274. i skuddår. Det er 92 dager igjen av året.

https://no.wikipedia.org/wiki/29._september

2023-02-04

29. september

['Kategori:Dager i september']

29. september er den 272. dagen i året og den 273. i skuddår. Det er 93 dager igjen av året. Den 29. september er fra gammelt av datoen for mikkelsmesse.

29. september er den 272. dagen i året og den 273. i skuddår. Det er 93 dager igjen av året. Den 29. september er fra gammelt av datoen for mikkelsmesse. == Navnedag == Mikael, Mikal, Mikkel, Michael. Til navnedagen, se helligdager nedenfor. == Historie == 1972 – Japan etablerte diplomatiske bånd med Folkerepublikken Kina og brøt samtidig med Republikken Kina. === Norsk historie === 1687 – Christian 5.s norske lov trer i kraft. 1992 – Snurrevadbåten «Skrolsvik» går ned utenfor Øst-Finnmark. To omkommer. 1994 – Gisselsituasjonen på Torp, en av gisseltakerne blir skutt, den andre arrestert. Ingen av gislene kommer fysisk til skade. == Fødsler == Se flere som er født 29. september i Kategori:Fødsler 29. september. 1571 – Caravaggio, italiensk maler (d. 1610) 1789 – Peter Joseph Lenné, tysk landskapsarkitekt (d. 1866) 1831 – John Schofield, amerikansk offiser og politiker (d. 1906) 1851 – Rasmus Flo, norsk lærer og filosof (d. 1905) 1867 – Walther Rathenau, tysk industrimann og politiker (d. 1922) 1901 – Enrico Fermi, italiensk-amerikansk fysiker (d. 1954) 1912 – Michelangelo Antonioni, italiensk regissør (d. 2007) 1913 – Silvio Piola, italiensk fotballspiller (d. 1996) 1916 – Arne Sveen, norsk sanger og motstandsmann (d. 2005) 1925 – Roy Bjørnstad, norsk skuespiller (d. 2005) 1928 – Gerhard Stoltenberg, tysk politiker (d. 2001) 1930 – Colin Dexter, britisk kriminalforfatter (d. 2017) 1931 – Anita Ekberg, svensk modell og skuespiller (d. 2015) 1932 – Robert Benton, amerikansk regissør 1933 – Samora Machel, mosambikisk president (d. 1986) 1934 – Ragnhild Barland, norsk politiker (d. 2015) 1935 – Jerry Lee Lewis, amerikansk musiker, sangskriver og pianist (d. 2022) 1935 – Ingrid Noll, tysk forfatter 1936 – Silvio Berlusconi, italiensk statsminister og mediemogul 1936 – Peter B. Kierulf, norsk lege 1939 – Larry Linville, amerikansk skuespiller (d. 2000) 1943 – Lech Wałęsa, polsk politiker og nobelprisvinner 1943 – Muhammed Khatami, iransk president 1946 – Monika Harms, tysk riksadvokat 1947 – Jörg van Essen, tysk politiker 1948 – Theo Jörgensmann, tysk jazzmusiker 1949 – Sverre Erik Jebens, norsk jurist 1950 – Maurilio De Zolt, italiensk langrennsløper 1950 – Jan Olav Olsen, norsk politiker 1951 – Michelle Bachelet, chilensk president 1951 – Magnus Matningsdal, norsk høyesterettsdommer 1956 – Sebastian Coe, britisk friidrettsutøver og politiker 1957 – Ernst-Wiggo Sandbakk, norsk jazzmusiker 1959 – Jon Fosse, norsk forfatter og dramatiker 1960 – Hubert Neuper, østerriksk skihopper 1960 – Kjetil Siem, norsk direktør 1960 – Astrid Alma Åkra, norsk illustratør, animatør og regissør 1961 – Julia Gillard, australsk statsminister 1961 – Erling Johannes Husabø, norsk jurist og professor 1965 – Bjørn Arild Ersland, norsk forfatter 1965 – Nikolaj Frobenius, norsk forfatter 1969 – Tore Pedersen, norsk fotballspiller 1972 – Jon Eirik Ødegaard, norsk fotballspiller 1973 – Eddy Mazzoleni, italiensk syklist 1973 – Vibeke Stensrud, norsk golfspiller 1975 – Henry Bronken, norsk tegneserieskaper, illustratør og forfatter 1976 – Andrij Sjevtsjenko, ukrainsk fotballspiller 1977 – Sandro Grande, kanadisk fotballspiller 1978 – Kurt Nilsen, norsk musiker og Idol-vinner 1983 – Paul Connolly, engelsk fotballspiller 1984 – Rune Jarstein, norsk fotballspiller 1984 – Per Mertesacker, tysk fotballspiller 1988 – Kevin Durant, amerikansk basketballspiller 1988 – Halvor Johansson, norsk humorist 1991 – Adem Ljajić, serbisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 29. september i Kategori:Dødsfall 29. september. 1705 – Søren Schive d.e., norsk prest (f. 1623) 1891 – Herman Melville, amerikansk forfatter, essayist og poet (f. 1819) 1898 – Thomas F. Bayard, amerikansk advokat og politiker (f. 1828) 1898 – Louise av Hessen-Kassel, dansk dronning (f. 1817) 1902 – Émile Zola, fransk forfatter og poet (f. 1840) 1903 – Rudolf Falb, østerriksk forsker (f. 1838) 1906 – Victor-Auguste-Isidore Dechamps, belgisk katolsk kardinal (f. 1810) 1913 – Rudolf Diesel, tysk ingeniør og oppfinner (f. 1858) 1930 – Iljá Répin, russisk maler (f. 1844) 1979 – Francisco Macías Nguema, ekvatorialguineansk president (f. 1924) 1981 – Jakov Pavlov, sovjetisk soldat (f. 1917) 1981 – Bill Shankly, skotsk fotballspiller og trener (f. 1913) 1988 – Ottar Fiskum, norsk musiker (f. 1913) 1988 – Charles Addams, amerikansk illustratør (f. 1912) 1997 – Roy Lichtenstein, amerikansk kunstner (f. 1923) 2001 – Nguyen Van Thieu, sørvietnamesisk president (f. 1923) 2004 – Christer Pettersson, mistenkt for drapet på Olof Palme i 1986 (f. 1947) 2005 – Knut Sverre, norsk diplomat og ambassadør (f. 1927) 2007 – Lois Maxwell, britisk skuespiller (f. 1927) 2007 – Arne Steigen, norsk gårdbruker (f. 1921) 2007 – Gyula Zsivótzky, ungarsk friidrettsutøver (f. 1937) 2008 – Leif Olav Halse, norsk politiker (f. 1957) 2009 – Gunnar Haugan, norsk programleder og skuespiller (f. 1925) 2010 – Georges Charpak, polsk-fransk fysiker (f. 1924) 2010 – Tony Curtis, amerikansk skuespiller (f. 1925) 2018 – Mille-Marie Treschow, forretningskvinne (f. 1954) == Helligdager == Mikkelsmess, til ære for erkeengelen Mikael. Mikkelsdag var i gammel tid høsthelligdag. Verdensdagen for hjerteforskning, markeres siste søndag i september, den 29. september 2013.

29. september er den 272.

https://no.wikipedia.org/wiki/28._september

2023-02-04

28. september

['Kategori:Dager i september']

28. september er den 271. dagen i året og den 272. i skuddår. Det er 94 dager igjen av året.

28. september er den 271. dagen i året og den 272. i skuddår. Det er 94 dager igjen av året. == Navnedag == Lena, Lene == Historie == 1066 – Vilhelm Erobreren invaderer England. 1448 – Christian I av Danmark blir hyllet til konge på Viborg landsting. 1497 – Den svenske riksforstanderen Sten Sture blir beseiret av Hans I av Danmark i slaget ved Rotebro. 1844 – Kong Oscar I blir kronet i Sverige. 1939 – Tyskland og Sovjetunionen vedtar Polens deling. 1958 – Ved en folkeavstemning i Frankrike vedtas Charles de Gaulles grunnlovsforslag («Den femte republikk») med 79 prosents flertall. 1990 – Ettpartistyret blir avskaffet på Kapp Verde. 1994 – Den estiske passasjerfergen MS «Estonia» synker i Østersjøen på ruten mellom Tallinn og Stockholm, 852 mennesker mister livet. 1996 – Arsene Wenger tar over managerjobben i Arsenal. 2000 – Andre intifada begynner i Israel. === Norsk historie === 1956 – Banklinebåten «Heimdal I» er på vei fra Måløy til fiskefeltet ved Shetland da der oppstår brann i maskinrommet. Livbåten vil ikke bære hele besetningen og én mann omkommer da livbåten kantrer. 1994 – Gisselsituasjonen på Torp, to svenske ranere tar flere personer som gisler, også polititjenestemenn tas som gisler. == Fødsler == Se flere som er født 28. september i Kategori:Fødsler 28. september. 1686 – Cosmas Damian Asam, tysk maler og arkitekt (d. 1739) 1852 – Henri Moissan, fransk kjemiker og nobelprisvinner (d. 1907) 1901 – Ed Sullivan, amerikansk programleder (d. 1974) 1913 – Alice Marble, amerikansk tennisspiller (d. 1990) 1913 – Edith Pargeter, britisk forfatter (d. 1995) 1914 – Luigi Dadaglio, italiensk kardinal (d. 1990) 1916 – Peter Finch, britisk skuespiller (d. 1977) 1921 – Åge Ramberg, norsk politiker (d. 1991) 1922 – Liv Dommersnes, norsk skuespiller (d. 2014) 1928 – Gulborg Kirkeby, norsk bowlingspiller (d. 2021) 1930 – Pål Hougen, norsk kunsthistoriker (d. 2007) 1934 – Brigitte Bardot, fransk skuespiller og modell 1934 – Rolf Aamot, norsk maler og regissør 1935 – Lars Storhaug, norsk politiker 1938 – Huang Ju, kinesisk politiker (d. 2007) 1941 – Edmund Stoiber, ministerpresident i Bayern og formann for CSU 1945 – Marielle Goitschel, fransk alpinist 1946 – Gunstein Draugedalen, norsk sanger og komponist 1947 – Sheikh Hasina, bangladeshisk statsminister 1947 – Gustav Lorentzen, norsk musiker (d. 2010) 1952 – Sylvia Kristel, nederlandsk skuespiller og modell 1952 – Andy Ward, britisk musiker 1953 – Otmar Hasler, liechtensteinsk statsminister 1954 – Åge Konradsen, norsk politiker 1954 – Margot Wallström, svensk politiker 1956 – Ingar Helge Gimle, norsk skuespiller 1961 – Jo Lunder, norsk konsernsjef 1964 – Paul Jewell, engelsk fotballtrener 1967 – Mira Sorvino, amerikansk skuespiller 1968 – Mika Häkkinen, finsk bilsportsutøver 1968 – Naomi Watts, engelsk–australsk skuespiller og produsent 1971 – Alan Wright, engelsk fotballspiller 1972 – Gwyneth Paltrow, amerikansk skuespiller 1972 – Dita Von Teese, amerikansk burleskartist, modell og skuespiller 1977 – Lounès Gaouaoui, algerisk fotballspiller 1979 – Bam Margera, amerikansk rullebrettutøver 1987 – Hilary Duff, amerikansk skuespiller og sanger 1991 – Cecilia Brækhus, norsk bokser 1992 – Luis Alberto, spansk fotballspiller 1993 – Ida Neverdahl, norsk tegneserieskaper og illustratør == Dødsfall == Se flere som døde 28. september i Kategori:Dødsfall 28. september. 1895 – Louis Pasteur, fransk vitenskapsmann (f. 1822) 1898 – Tan Sitong, kinesisk forfatter (f. 1865) 1907 – Storhertug Fredrik I av Baden (f. 1826) 1908 – Pablo de Sarasate, spansk fiolinist og komponist (f. 1844) 1922 – William Joseph Seymour, afroamerikansk kristen pastor, grunnlegger av pinsebevegelsen (f. 1870) 1953 – Edwin P. Hubble, amerikansk astronom (f. 1889) 1960 – Gabriel Kielland, norsk maler, glassarbeider og arkitekt (f. 1871) 1978 – Pave Johannes Paul I (f. 1912) 1989 – Ferdinand Marcos, filippinsk president (f. 1917) 1991 – Miles Davis, amerikansk musiker (f. 1926) 1994 – José Francisco Ruiz Massieu, meksikansk politiker (f. 1946) 2000 – Pierre Trudeau, canadisk statsminister (f. 1919) 2004 – Christl Cranz, tysk alpinist (f. 1914) 2006 – Jan Werner Danielsen, norsk artist (f. 1976) 2007 – Adam Kozłowiecki, polsk katolsk biskop (f. 1911) 2010 – Arthur Penn, amerikansk regissør og produsent (f. 1922) == Helligdager == St. Wenceslas dag Venceslas av Böhmen – (Tsjekkias nasjonalhelgen)

28. september er den 271.

https://no.wikipedia.org/wiki/27._september

2023-02-04

27. september

['Kategori:Dager i september']

27. september er den 270. dagen i året og den 271. i skuddår. Det er 95 dager igjen av året.

27. september er den 270. dagen i året og den 271. i skuddår. Det er 95 dager igjen av året. == Navnedag == Dagmar, Dagrun Navnedagen er etter den bøhmiske prinsesse Dragomir, som ble gift med prins Valdemar Seier i Danmark, ble der kalt Dagmar, Dagmar av Danmark døde 1212 i barsel. == Historie == 1787 – Den amerikanske konstitusjonen sendes ut til statene for ratifisering. 1821 – Den meksikanske hæren marsjerer inn i Mexico by etter 11 år med krig for uavhengighet. 1854 – Dampskipet Arctic synker i Atlanterhavet med 300 ombord. 1939 – Andre verdenskrig: Polen overgir seg til Tyskland. 1940 – Andre verdenskrig: Tremaktspakten blir underskrevet i Berlin av Tyskland, Japan og Italia. 1940 – Andre verdenskrig: MS Tirranna kapret og under tysk ledelse blir senket utenfor Bordeaux 1944 – Skipet MS «Knute Nelson» sank ved Jærens rev den sammen med flere av skipene i konvoien. 1959 – Henrik tyfon herjer den japanske øya Honshu. 1961 – Sierra Leone blir med i FN. 1964 – Warren-kommisjonen konkluderer med at Lee Harvey Oswald alene drepte president John F. Kennedy. 1983 – Richard M. Stallman annonserer GNU-prosjektet. 1996 – I Afghanistan erobrer Taliban hovedstaden Kabul. 2002 – Øst-Timor blir med i FN. 2003 – SMART-1 blir skutt ut. 2020 – Nagorno-Karabakh-konflikten: Det brøt ut krig mellom Aserbajdsjan og Armenia. == Fødsler == Se flere som er født 27. september i Kategori:Fødsler 27. september. 1601 – Ludvig XIII av Frankrike (d. 1643) 1814 – Daniel Kirkwood, amerikansk astronom (d. 1895) 1821 – Fjodor Gejden, russisk general (d. 1900) 1838 – Wilhelm Arndt, tysk historiker og paleograf (d. 1895) 1871 – Grazia Deledda, forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur (d. 1936) 1913 – Albert Ellis, amerikansk psykolog (d. 2007) 1913 – Petter Jakob Bjerve, norsk finansminister (d. 2004) 1915 – Rolf Furuseth, norsk politiker (d. 1984) 1916 – S. Yizhar, israelsk forfatter (d. 2006) 1923 – John Morris, engelsk fotballspiller (d. 2011) 1924 – Magnar Estenstad, norsk langrennsløper (d. 2004) 1924 – Bud Powell, amerikansk jazzmusiker (d. 1966) 1924 – Kolbjørn Stordrange, norsk politiker (d. 2004) 1927 – Romano Scarpa, italiensk tegneserieskaper (d. 2005) 1928 – Kjell Bohlin, norsk politiker (d. 2011) 1932 – Geoff Bent, engelsk fotballspiller (d. 1958) 1941 – Peter Bonetti, engelsk fotballspiller (d. 2020) 1942 – Dith Pran, kambodsjansk journalist (d. 2008) 1944 – Villy Haugen, norsk skøyteløper 1947 – Svein Kvia, norsk fotballspiller (d. 2005) 1947 – Elias Akselsen, norsk musiker 1947 – Unni Anisdahl, norsk håndballspiller og sportsjournalist 1947 – Meat Loaf, amerikansk sanger og skuespiller (d. 2022) 1949 – Jahn Teigen, norsk musiker (d. 2020) 1957 – Tone Hulbækmo, norsk sanger 1958 – Inger Haldis Løite, norsk politiker 1959 – Beth Heiden, amerikansk skøyteløper 1963 – Benedikte Ferner, norsk, datter av prinsesse Astrid 1965 – Maria Schrader, tysk skuespiller 1970 – Jan Erik Larssen, norsk programleder 1972 – Clara Hughes, canadisk skøyteløper og syklist 1973 – Kristoffer Zetterstrand, svensk billedkunstner 1976 – Francesco Totti, italiensk fotballspiller 1977 – Andrus Värnik, estisk friidrettsutøver 1980 – Johnny-Mikael Gallefoss, norsk fotballspiller 1982 – Lil Wayne, amerikansk rapper og musiker 1984 – Avril Lavigne, canadisk sanger og musiker 1986 – Joakim Sjöhage, svensk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 27. september i Kategori:Dødsfall 27. september. 1590 – Pave Urban VII (f. 1521) 1700 – Pave Innocent XII (f. 1615) 1890 – Rasmus Malling-Hansen, dansk prest og oppfinner (f. 1835) 1893 – Andreas Frederik Krieger, dansk jurist og politiker (f. 1817) 1897 – Peter Holten, dansk embetsmann (f. 1816) 1917 – Edgar Degas, maler (f. 1834) 1921 – Engelbert Humperdinck, komponist (f. 1854) 1959 – Herman Wildenvey, norsk dikter (f. 1885) 1965 – Clara Bow, amerikansk skuespiller (f. 1905) 1986 – Cliff Burton, amerikansk musiker (f. 1962) 1991 – Øyvind Vennerød, norsk regissør (f. 1917) 1996 – Mohammed Najibullah, afghansk president (f. 1947) 2005 – Willem van de Sande Bakhuyzen, nederlandsk filmregissør (f. 1957) 2007 – Nenad Bogdanović, serbisk politiker (f. 1954) 2007 – Bo Hjalmar Brekke, norsk frelsesarméoffiser (f. 1957) 2008 – Olaf Poulsen, norsk idrettsleder (f. 1920) 2009 – Ada Madssen, norsk billedhugger og billedkunstner (f. 1917) 2009 – William Safire, amerikansk forfatter og journalist (f. 1929) == Merkedager == Jentedagen (oppfunnet av Norske Kvinners Sanitetsforening for 15-åringer for at de skal ta vare på seg selv) Verdens turismedag == Referanser ==

27. september er den 270.

https://no.wikipedia.org/wiki/26._september

2023-02-04

26. september

['Kategori:Dager i september']

26. september er den 269. dagen i året og den 270. i skuddår. Det er 96 dager igjen av året.

26. september er den 269. dagen i året og den 270. i skuddår. Det er 96 dager igjen av året. == Navnedag == Einar, Endre == Historie == 1907 – New Zealand erklærer seg uavhengig av Storbritannia. 1944 – Polske og britiske tropper trekker seg tilbake fra Arnhem i Nederland. 1969 – I Tsjekkoslovakia avsettes statslederen, førstesekretær i kommunistpartiet, Alexander Dubček. 2007 – Burmesiske soldater og politi skyter mot i forbindelse med omfattende demonstrasjoner i landet. Flere blir meldt drept. === Norsk historie === 1908 – Sportsklubben Brann blir stiftet i Bergen. 1969 – Det innføres prisstopp. 1998 – Kristent Samlingsparti blir stiftet. == Fødsler == Se flere som er født 26. september i Kategori:Fødsler 26. september. 1784 – Christopher Hansteen, norsk astronom (d. 1873) 1818 – Peder Fylling, norsk historiker (d. 1890) 1833 – Charles Bradlaugh, grunnleggeren av National Secular Society i Storbritannia (d. 1891) 1837 – Hjalmar Heiberg, norsk patolog (d. 1897) 1843 – Ole Endresen Kolflot, norsk fjellklatrer (d. 1908) 1870 – Christian X av Danmark (d. 1947) 1897 – Pave Paul VI (d. 1978) 1898 – George Gershwin, amerikansk komponist (d. 1937) 1928 – Oddmund Jensen, norsk langrennsløper og trener (d. 2011) 1930 – Michele Giordano, italiensk kardinal (d. 2010) 1932 – Manmohan Singh, indisk statsminister 1937 – Aud Blattmann, norsk politiker 1944 – Jean-Pierre Ricard, fransk kardinal 1947 – Lynn Anderson, amerikansk musiker (d. 2015) 1947 – David Nish, engelsk fotballspiller 1948 – Erling Borgen, norsk journalist 1948 – Olivia Newton-John, britisk–australsk sanger og skuespiller (d. 2022) 1949 – Minette Walters, britisk forfatter 1956 – Linda Hamilton, amerikansk skuespiller 1963 – Douglas Wakiihuri, kenyansk friidrettsutøver 1972 – Mohamed Benouza, algerisk fotballdommer 1973 – Maria Bonnevie, norsk–svensk skuespiller 1973 – Chris Small, britisk snookerspiller 1974 – Fredrik Jacobson, svensk golfspiller 1976 – Michael Ballack, tysk fotballspiller 1976 – Sami Vänskä, finsk musiker 1978 – Martin Arup, svensk ishockeyspiller 1981 – Serena Williams, amerikansk tennisspiller 1983 – Ricardo Quaresma, portugisisk fotballspiller 1986 – Abdelhafid Benchabla, algerisk bokser 1989 – Kieran Gibbs, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 26. september i Kategori:Dødsfall 26. september. 1854 – Helmer Andersen Gjedeboe, eidsvollsmann (f. 1786) 1866 – Carl Jonas Love Almqvist, svensk forfatter og komponist (f. 1793) 1945 – Béla Bartók, ungarsk komponist, pianist, etnomusikologisk og lærer (f. 1881) 1980 – Anne Bowes-Lyon, dansk prinsesse (f. 1917) 1899 – Ernst Faber, tysk misjonær (f. 1839) 1902 – Levi Strauss, tysk-amerikansk klesprodusent (f. 1829) 1908 – Samuel Duvall, amerikansk bueskytter (f. 1836) 2002 – Eleonore Bjartveit, norsk lege og politiker (f. 1924) 2004 – Einar Førde, norsk politiker og kringkastingssjef (f. 1943) 2008 – Paul Newman, amerikansk skuespiller (f. 1925) 2010 – Gloria Stuart, amerikansk skuespiller (f. 1910) 2019 – Jacques Chirac, fransk politiker (f. 1932) 2021 – Kjersti Holmen, norsk skuespillerinne (f. 1956) == Merkedager == Den europeiske språkdagen

26. september er den 269.

https://no.wikipedia.org/wiki/25._september

2023-02-04

25. september

['Kategori:Dager i september']

25. september er den 268. dagen i året og den 269. i skuddår. Det er 97 dager igjen av året.

25. september er den 268. dagen i året og den 269. i skuddår. Det er 97 dager igjen av året. == Navnedag == Ingvar, Yngvar == Historie == 1066 – Slaget ved Stamford Bridge. 1768 – Den russisk-tyrkiske krig 1768–1774 bryter ut. 1950 – FN-styrker inntar Seoul. 1976 – Bandet U2 blir dannet hjemme hos trommeslager Larry Mullen. 1981 – Belize blir med i De forente nasjoner. === Norsk historie === 1807 – Et fjellskred tok med seg husene på husmannsplassen Jelde på Røneid i Luster. Seks mennesker mistet livet. 1940 – Josef Terboven utnevner sine kommissariske statsråder. 1942 – Bombingen av Victoria terrasse i Oslo. 1972 – Folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap gir 53,5 % nei og 46,5 % ja. 1987 – Mongstad-saken: Statoil melder at budsjettet for utbygging av oljeraffineriet på Mongstad kan bli overskredet med 3,8 milliarder kroner. 2021 – Det norske samfunnet gjenåpner etter halvannet år med smittevernstiltak som følge av koronaviruspandemien. == Fødsler == Se flere som er født 25. september i Kategori:Fødsler 25. september. 1812 – Jørgen Victor Bloch, dansk prest, salmedikter og politiker (d. 1892) 1815 – Fredrik Christian Schübeler, norsk botaniker (d. 1892) 1820 – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (d. 1900) 1860 – John Hope, 1. marki av Linlithgow, britisk politiker og kolonitjenestemann (d. 1908) 1897 – William Faulkner, amerikansk forfatter (d. 1962) 1902 – Ernst von Salomon, tysk forfatter (d. 1972) 1906 – Dmitrij Sjostakovitsj, russisk komponist (d. 1975) 1921 – Arne Lie, norsk skuespiller (d. 1982) 1922 – Hammer DeRoburt, naurisk politiker (d. 1992) 1922 – Roger Etchegaray, fransk kardinal (d. 2019) 1927 – Helge Jektvik, norsk lokalpolitiker (d. 2006) 1927 – Gordon Wilson, nordirsk fredsaktivist (d. 1995) 1928 – Kirsten Myklevoll, norsk politiker og statsråd (d. 1996) 1929 – Barbara Walters, amerikansk TV-journalist, talkshow-vert og forfatter (d. 2022) 1932 – Glenn Gould, canadisk musiker (d. 1982) 1935 – Maj Sjöwall, svensk forfatter (d. 2020) 1942 – Ragnar Pedersen, norsk forfatter og illustratør (d. 2007) 1943 – Robert Gates, amerikansk CIA-direktør og utenriksminister 1944 – Michael Douglas, amerikansk skuespiller 1948 – Arnfinn Haram, norsk prest (d. 2012) 1948 – Petter Vennerød, norsk regissør (d. 2021) 1951 – Mark Hamill, amerikansk skuespiller 1952 – Christopher Reeve, amerikansk skuespiller (d. 2004) 1954 – Odd Roger Enoksen, norsk politiker 1955 – Karl-Heinz Rummenigge, tysk fotballspiller 1961 – Heather Locklear, amerikansk skuespiller 1965 – Børge Brende, norsk politiker og minister 1965 – Jan Erik Fåne, norsk politiker 1968 – Johan Friso av Oranien-Nassau, nederlandsk prins (d. 2013) 1968 – Will Smith, amerikansk skuespiller og rapper 1969 – Catherine Zeta-Jones, britisk skuespiller 1975 – Daniela Ceccarelli, italiensk alpinist 1977 – Clea DuVall, amerikansk skuespiller 1978 – Jan Egil Andresen, norsk langrennsløper 1978 – Martin Koukal, tsjekkisk langrennsløper 1980 – Nikola Žigić, serbisk fotballspiller 1983 – Daniel Márcio Fernandes, portugisisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 25. september i Kategori:Dødsfall 25. september. 1066 – Kong Harald Hardråde (f. 1015) 1773 – Johan Ernst Gunnerus, norsk biskop og naturforsker (f. 1718) 1893 – Marie Louise von François, tysk forfatter (f. 1817) 1897 – Hjalmar Heiberg, norsk patolog (f. 1837) 1928 – Richard Outcault, amerikansk tegneserieskaper (f. 1863) 1935 – Paul Olaf Bodding, norsk misjonær, folklorist og lingvist (f. 1865) 1979 – Tapio Rautavaara, finsk friidrettsutøver, musiker og skuespiller (f. 1915) 1980 – John Bonham, britisk musiker (Led Zeppelin) (f. 1948) 2004 – Heinz Günther Guderian, tysk general (f. 1914) 2005 – Georges Arvanitas, fransk jazzmusiker (f. 1931) 2005 – Friedrich Peter, østerriksk politiker (f. 1921) 2009 – Willy Breinholst, dansk forfatter (f. 1918) 2009 – Alicia de Larrocha, spansk pianist (f. 1923) 2010 – Grete Prytz Kittelsen, norsk designer (f. 1917) 2011 – Erling Lars Dale, norsk professor (f. 1946) 2011 – Wangari Maathai, kenyansk miljøvernforkjemper og fredsprisvinner (f. 1940) == Merkedager == Den internasjonale ataksi-dagen (balanseforstyrrelser)

25. september er den 268.

https://no.wikipedia.org/wiki/24._september

2023-02-04

24. september

['Kategori:Dager i september']

24. september er den 267. dagen i året og den 268. i skuddår. Det er 98 dager igjen av året.

24. september er den 267. dagen i året og den 268. i skuddår. Det er 98 dager igjen av året. == Navnedag == Jan og Jens. Navnedagen er fra den katolske kirkes feiring av døperen Johannes' unnfangelse. == Historie == 1493 – Christofer Columbus legger ut på sin andre reise til Amerika med 17 skip og 1200 mann. 1775 – Britene beseirer amerikanerne i slaget ved Longue-Pointe i den amerikanske uavhengighetskrigen. 1852 – Henri Giffard starter det første luftskipet fra Paris. 1908 – Ford Motor Company bygger den første «model T». 1973 – Guinea-Bissau erklærer seg uavhengig. 2015 – Mina-tragedien i Saudi-Arabia. Minst 2 070 pilegrimer ble drept i trengsel. === Norsk historie === 1912 – Norsk Sykepleierforbund blir stiftet. 1997 – Regjeringsforhandlingene på Voksenåsen begynner. Det er Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som forhandler frem en plattform for det som skal bli Kjell Magne Bondeviks første regjering, som tiltrer i oktober samme år. 1999 – Kystpartiet ble godkjent som politisk parti. == Fødsler == Se flere som er født 24. september i Kategori:Fødsler 24. september. 15 – Vitellius, romersk keiser (d. 69) 1836 – Christoph Cloëtta, sveitsisk-dansk sjokoladefabrikant (d. 1897) 1870 – Helmer Hanssen, norsk polfarer (d. 1956) 1896 – F. Scott Fitzgerald, amerikansk forfatter (d. 1940) 1911 – Konstantin Tsjernenko, Sovjetunionens leder 1984–1985 (d. 1985) 1916 – Olav Gjærevoll, norsk botaniker, politiker og statsråd (d. 1994) 1917 – Otto Günsche, tysk offiser (d. 2003) 1923 – Fats Navarro, amerikansk jazzmusiker (d. 1950) 1926 – Ricardo María Carles Gordó, spansk kardinal (d. 2013) 1929 – Kåre Rønning, norsk politiker (d. 1990) 1930 – John Young, amerikansk astronaut (d. 2018) 1934 – Manfred Wörner, tysk forsvarsminister og generalsekretær i NATO (d. 1994) 1936 – Ingvard Sverdrup, norsk politiker (d. 1997) 1936 – Jim Henson, amerikansk dukkespiller og filmregissør (d. 1990) 1937 – Børre Knudsen, norsk prest (d. 2014) 1941 – Linda McCartney, amerikansk musiker og fotograf (d. 1998) 1942 – Leif Lund, norsk politiker (d. 2004) 1943 – Antonio Tabucchi, italiensk forfatter (d. 2012) 1946 – Jerry Donahue, amerikansk gitarist 1946 – Kjaperud, norsk rockemusiker 1947 – Erik Hivju, norsk skuespiller 1948 – Phil Hartman, amerikansk komiker (d. 1998) 1949 – Anders Arborelius, svensk katolsk biskop 1951 – Astri Kleppe, norsk forfatter 1951 – Jan Birger Medhaug, norsk politiker 1952 – Jonas Fjeld, norsk musiker 1952 – Ivar Hartviksen, norsk forfatter og regissør 1958 – Kim Haugen, norsk skuespiller 1958 – Bjørg Tørresdal, norsk politiker 1959 - Steve Whitmire, amerikansk dukkespiller, jobbet med Jim Henson, født samme dag 1936 1962 – Ally McCoist, skotsk fotballspiller 1968 – Beate Heieren Hundhammer, norsk politiker 1969 – Shawn Crahan, amerikansk musiker 1974 – Kenneth Braaten, norsk kombinertløper 1974 – Daniel Novak, norsk fotballspiller 1974 – Kabwe Zuberi Zitto, tanzaniansk politiker 1977 – Ørjan Stedjeberg, norsk musiker 1979 – Fábio Aurélio, brasiliansk fotballspiller 1980 – John Arne Riise, norsk fotballspiller 1986 – Daniel Martin, engelsk fotballspiller 1989 – Daniel Stensland, norsk fotballspiller 1995 – Markus Vangen, norsk komiker og radioprogramleder == Dødsfall == Se flere som døde 24. september i Kategori:Dødsfall 24. september. 366 – Liberius, pave 352–366 768 – Pipin den yngre, frankernes konge 1890 – Jørgen Valentin Sonne, dansk maler (f. 1801) 1892 – Patrick Gilmore, irsk-amerikansk musiker (f. 1829) 1896 – Louis Gerhard De Geer, svensk statsminister (f. 1818) 1904 – Niels Ryberg Finsen, færøysk-dansk lege og forsker (f. 1860) 1920 – Peter Carl Fabergé, russisk juvelér 1980 – John Bonham, trommeslager i det britiske bandet Led Zeppelin (f. 1948) 2003 – Edward Said, palestinsk–amerikansk forfatter (f. 1935) 2010 – Gennadij Janajev, russisk politiker (f. 1937) == Merkedager == Guinea-Bissau feirer sin nasjonaldag I Sverige feires alle helgener som ikke har fast plass i den katolske helgenkalenderen: Unni (Unno), biskop d. 936; Adalvard av Skara, biskop d. 1070; Nikolas av Edelskog, prest og martyr 1220; Sten av Skara d. 1482, Stenfinn, biskop og martyr 1000-t; Ingeborg i Riseberga, samt fra 1300-t. Mattias av Linköping, Peter Olovsson fra Skänninge, prior Peter av Alvastra.

24. september er den 267.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._september

2023-02-04

23. september

['Kategori:Dager i september']

23. september er den 266. dagen i året (den 267. i skuddår). Det er 99 dager igjen av året. Dette er den hyppigst forekommende datoen for høstjevndøgn, jf. 21. september.

23. september er den 266. dagen i året (den 267. i skuddår). Det er 99 dager igjen av året. Dette er den hyppigst forekommende datoen for høstjevndøgn, jf. 21. september. == Navnedag == Snefrid og Snorre. Navnedagen er etter Snorre Sturlason, som døde denne dagen i 1241. == Historie == 1459 – Rosekrigene: Slaget ved Blore Heath blir utkjempet; Huset York seirer. 1846 – Planeten Neptun blir oppdaget av den tyske astronomen Johann Gottfried Galle. 1905 – Forhandlingene i Karlstad mellom regjeringsdelegasjoner fra Norge og Sverige ender med et forlik som avverger krig og åpner for svensk godkjennelse av unionsoppløsningen. == Fødsler == Se flere som er født 23. september i Kategori:Fødsler 23. september. 63 f.Kr. – Augustus, romersk keiser (d. 14 e.Kr.) 1812 – Agathon Bartholomæus Hansteen, norsk prest og politiker (d. 1895) 1819 – Armand-Hippolyte Fizeau, fransk fysiker (d. 1896) 1830 – Jens P. Vogt, norsk ingeniør (d. 1892) 1839 – Christopher Bruun, norsk prest (d. 1920) 1864 – Draga av Serbia, serbisk dronning (d. 1903) 1882 – Oluf Steen, norsk skøyteløper (d. 1944) 1911 – Herman Hebler, norsk grafiker (d. 2007) 1915 – Finn Arnestad, norsk komponist og musiker (d. 1994) 1916 – Aldo Moro, italiensk statsminister (d. 1978) 1916 – Ivar Ruste, norsk sanger (d. 1985) 1917 – Knut Haugland, norsk offiser og oppdager (d. 2009) 1917 – Imre Németh, ungarsk friidrettsutøver (d. 1989) 1917 – Bjørn Østring, norsk NS-politiker og frontkjemper (d. 2012) 1918 – Salvatore Pappalardo, italiensk kardinal (d. 2006) 1921 – Annemarie Lorentzen, norsk minister (d. 2008) 1923 – Bert Mozley, engelsk fotballspiller (d. 2019) 1926 – John Coltrane, amerikansk jazzmusiker (d. 1967) 1927 – Egil Undrum, norsk forretningsmann (d. 2007) 1929 – Sándor Kocsis, ungarsk fotballspiller (d. 1978) 1930 – Ray Charles, amerikansk musiker (d. 2004) 1931 – Ignatius Kutu Acheamphong, ghanesisk president (d. 1979) 1934 – Arild Rypdal, norsk forfatter (d. 2015) 1934 – Per Olov Enquist, svensk forfatter (d. 2020) 1934 – Franc Rodé, slovensk kardinal 1938 – Solveig Bernhoft, norsk politiker 1938 – Ingeborg Moræus Hanssen, norsk kinosjef 1939 – Rolf Birger Pedersen, norsk fotballspiller og trener (d. 2001) 1941 – Hans Magnus Ystgaard, norsk forfatter 1943 – Julio Iglesias, spansk musiker 1945 – Bjørgulv Froyn, norsk politiker 1946 – John Haugland, norsk rallykjører 1947 – Jerzy Popiełuszko, polsk katolsk prest (d. 1984) 1949 – Bruce Springsteen, amerikansk musiker 1953 – Åge Hareide, norsk fotballspiller og trener 1956 – Paolo Rossi, italiensk fotballspiller (d. 2020) 1956 – Johannes H. Berg jr., norsk science fiction–entusiast (d. 2004) 1957 – Suzanne von Borsody, tysk skuespiller 1958 – Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha, norsk programleder 1959 – Jason Alexander, amerikansk skuespiller 1963 – Peter Prendergast, jamaicansk fotballdommer 1969 – Rod Pampling, australsk golfspiller 1974 – Matt Hardy, amerikansk fribryter 1980 – Mattias Nylund, svensk fotballspiller 1970 – Ole Bjerkebakke, norsk trommeslager == Dødsfall == Se flere som døde 23. september i Kategori:Dødsfall 23. september. 1241 – Snorre Sturlason, islandsk høvding, forfatter og skald 1896 – Ivar Aasen, norsk språkmann og dikter, grunnlegger av nynorsk (f. 1813) 1901 – Hans Peter Børresen, dansk misjonær (f. 1825) 1939 – Sigmund Freud, østerriksk nevrolog og psykolog (f. 1856) 1968 – Pio av Pietrelcina, italiensk helgen (f. 1887) 1987 – Bob Fosse, amerikansk regissør (f. 1927) 2002 – John Baptist Wu Cheng-chung, kinesisk kardinal (f. 1925) 2006 – Malcolm Arnold, britisk komponist og dirigent (f. 1921) 2007 – John Baptist Liang Xisheng, kinesisk katolsk biskop (f. 1923) 2008 – Arne Haugestad, norsk høyesterettsadvokat (f. 1935) 2008 – Kirsten Holst, dansk forfatter (f. 1936) 2009 – Ertuğrul Osman V, tyrkisk prins (f. 1912) 2011 – Oddmund Bye, norsk politiker (f. 1935) 2021 – Kjell Askildsen, norsk forfatter (f. 1929) == Sport == 1992 – Etter mål av Kjetil Rekdal og Gøran Sørloth vinner Norge 2-1 over Nederland i VM-kvalifiseringen.

23. september er den 266.

https://no.wikipedia.org/wiki/22._september

2023-02-04

22. september

['Kategori:Dager i september']

22. september er den 265. dagen i året og den 266. i skuddår. Det er 100 dager igjen av året.

22. september er den 265. dagen i året og den 266. i skuddår. Det er 100 dager igjen av året. == Navnedag == Kyrre, Kåre. == Historie == 1865 – Norges Røde Kors blir stiftet. 1979 – Den amerikanske Vela-satellitten registrerer en sannsynlig atombombesprengning i Sør-Atlanteren mellom Bouvetøya and Marionøya, ingen nasjoner vil vedkjenne seg hendelsen. 1980 – Iran–Irak-krigen starter ved at Irak angriper Iran. 1996 – «Elefantens minnedag» ble offisielt annonsert i Chase's Calendar of Events dette året. === Norsk historie === 1940 – Andre verdenskrig: MS Tirranna under tysk kommando senkes utenfor Bordeaux 1954 – Hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» grunnstøter og forliser ved Hanøya i Raftsundet. Fem omkommer. 2012 – Kvivsvegen mellom Hornindal og Volda åpnes. == Fødsler == Se flere som er født 22. september i Kategori:Fødsler 22. september. 1791 – Michael Faraday, britisk fysiker og kjemiker (d. 1867) 1811 – Hans Andreas Benneche, norsk kjøpmann og filantrop (d. 1893) 1815 – Giuseppe d'Annibale, italiensk katolsk kardinal (d. 1892) 1824 – Gaspard Mermillod, sveitsisk katolsk kardinal (d. 1892) 1835 – Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen, tysk adelig (d. 1905) 1837 – Pierre-Marie-Alphonse Favier, fransk katolsk biskop (d. 1905) 1882 – Emil Stang d.y., norsk politiker og høyesterettsjustitiarius (d. 1964) 1905 – Haakon Lie, norsk partisekretær, AP (d. 2009) 1915 – Andreas Eriksen, norsk forfatter (d. 1976) 1918 – Henryk Szeryng, polsk fiolinist (d. 1988) 1918 – Hans Scholl, tysk opposisjonell (d. 1943) 1928 – Halvar Björk, svensk skuespiller (d. 2000) 1932 – Ingemar Johansson, svensk bokser (d. 2009) 1932 – Algirdas Brazauskas, litauisk president og statsminister (d. 2010) 1947 – Tommy Hutchison, skotsk fotballspiller 1949 – Ludwig Schick, tysk katolsk erkebiskop 1951 – Eilert Hægeland, norsk komponist og organist (d. 2004) 1951 – Wolfgang Petry, tysk musiker 1951 – David Coverdale, britisk musiker 1954 – Rene Villanueva, filippinsk forfatter (d. 2007) 1955 – Eli Rygg, norsk forfatter og programleder 1957 – Nick Cave, australsk musiker 1957 – John G. Bernander, norsk politiker og kringkastingssjef 1958 – Andrea Bocelli, italiensk tenorsanger 1965 – Tony Drago, maltesisk snookerspiller 1970 – Emmanuel Petit, fransk fotballspiller 1971 – Prinsesse Märtha Louise 1975 – Ole Petter Andreassen, norsk musiker og musikkprodusent 1976 – Ronaldo, brasiliansk fotballspiller 1978 – Harry Kewell, australsk fotballspiller 1979 – Alex Valencia, norsk fotballspiller 1982 – Linn Githmark, norsk curlingspiller 1982 – Maarten Stekelenburg, nederlandsk fotballspiller 1984 – Thiago Silva, brasiliansk fotballspiller 1986 – Itte Detenamo, naurisk vektløfter 1987 – Tom Felton, britisk skuespiller 1987 – Tom Hilde, norsk skihopper 1995 – Sofie Krehl, tysk langrennsløper == Dødsfall == Se flere som døde 22. september i Kategori:Dødsfall 22. september. 1776 – Nathan Hale, amerikansk spion (f. 1755) 1893 – Olaf Isaachsen, norsk maler (f. 1835) 1896 – Vilhelm Boye, dansk arkeolog (f. 1837) 1897 – Charles Denis Bourbaki, fransk general (f. 1816) 1897 – Giuseppe Guarino, italiensk katolsk kardinal (f. 1827) 1901 – Haakon Adelsten Lunde, Norges første xylograf (f. 1830) 1906 – Oscar Levertin, svensk forfatter (f. 1862) 1906 – Julius Stockhausen, tysk musiker (f. 1826) 1908 – Jacob Jonathan Aars, norsk språk- og skolemann (f. 1837) 1997 – Shoichi Yokoi, japansk soldat (f. 1915) 1999 – George C. Scott, amerikansk skuespiller (f. 1927) 2003 – Sverre Hartmann, norsk jurist (f. 1917) 2005 – Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (f. 1918) 2008 – Olov Svedelid, svensk forfatter (f. 1932) 2011 – Aristides Pereira, kappverdisk politiker og president (f. 1923) 2011 – Knut Steen, norsk skulptør (f. 1924) == Merkedager == Sankt Mauritius' festdag Mali feirer sin uavhengighet fra Frankrike i 1960 Bulgaria feirer sin uavhengighet fra Det osmanske rike i 1908 Verdens bilfri dag

22. september er den 265.

https://no.wikipedia.org/wiki/21._september

2023-02-04

21. september

['Kategori:Dager i september']

21. september er den 264. dagen i året og den 265. i skuddår. Det er 101 dager igjen av året. Dette er den vanligste datoen for høstjevndøgn.

21. september er den 264. dagen i året og den 265. i skuddår. Det er 101 dager igjen av året. Dette er den vanligste datoen for høstjevndøgn. == Navnedag == Trine, Trond. == Historie == 1726 – Åtte mennesker omkom i et leirras ved gården Kvam i Verdal. 1957 – Kong Haakon VII dør, og Olav V blir Norges nye konge. 1964 – Malta blir uavhengig fra Storbritannia. 1978 – Se og Hør blir grunnlagt. 1981 – Belize blir uavhengig. 1991 – Armenia blir uavhengig. 2012 – Hadia Tajik ble utnevnt til kulturminister, og ble tidenes yngste norske statsråd. == Fødsler == Se flere som er født 21. september i Kategori:Fødsler 21. september. 1779 – Herman Wedel-Jarlsberg, norsk politiker (d. 1840) 1801 – Moritz Hermann von Jacobi, tysk-jødisk ingeniør, fysiker, oppfinner og professor (d. 1874) 1825 – Mårten Eskil Winge, svensk maler og professor (d. 1896) 1826 – John Beddoe, britisk sosialantropolog (d. 1911) 1840 – Sultan Murad V (d. 1904) 1853 – Heike Kamerlingh Onnes nederlandsk fysiker (d. 1926) 1862 – Johan Castberg, norsk politiker (d. 1926) 1866 – George Wells, britisk forfatter (d. 1946) 1900 – Georg Backer Berg, norsk kunstmaler (d. 1980) 1909 – Kwame Nkrumah, ghanesisk statsmann (d. 1972) 1924 – Amílcar Cabral, kappverdisk–bissauguineansk geriljaleder (d. 1973) 1926 – Donald A. Glaser, amerikansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) (d. 2013) 1928 – Liv Aasen, norsk politiker (d. 2005) 1931 – Larry Hagman, amerikansk skuespiller (d. 2012) 1934 – Leonard Cohen, canadisk forfatter, låtskriver og vokalist (d. 2016) 1938 – Per Harald Hartvig, norsk musiker (d. 1980) 1943 – Jerry Bruckheimer, amerikansk filmprodusent 1944 – Hamilton Jordan, amerikansk politiker (d. 2008) 1945 – Arild Karlsen, norsk psykolog 1946 – Moritz Leuenberger, sveitsisk politiker 1947 – Stephen King, amerikansk forfatter 1947 – Liv Jessen, sosionom og leder for Prosenteret i Oslo 1947 – Don Felder, amerikansk musiker 1947 – Rói Patursson, færøysk forfatter 1950 – Charles Clarke, britisk politiker 1950 – Sigvald Oppebøen Hansen, norsk politiker 1950 – Bill Murray, amerikansk skuespiller 1951 – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (d. 2005) 1951 – Kari Lise Holmberg, norsk politiker 1952 – Anneliese Michel, tysk katolikk (d. 1976) 1953 – Lars Saabye Christensen, norsk forfatter 1957 – Ethan Coen, amerikansk regissør 1958 – Rolf Rune Forsberg, norsk næringslivsleder 1960 – David James Elliott, kanadisk skuespiller 1965 – Zafer Gözet, leder NKP 1966 – Kerrin Lee-Gartner, kanadisk alpinist 1967 – Faith Hill, amerikansk country-sanger 1971 – Pavel Rostovtsev, russisk skiskytter 1972 – Liam Gallagher, britisk musiker og låtskriver 1973 – Lars Lauvik, norsk tegneserieskaper 1975 – Kaisa Varis, finsk langrennsløper 1975 – Ronny Deila, norsk fotballtrener 1976 – Jonas Bjerre, dansk musiker 1978 – Jarl André Storbæk, norsk fotballspiller 1979 – Martina Glagow, tysk skiskytter 1979 – Richard Dunne, irsk fotballspiller 1981 – Nicole Richie, amerikansk skuespiller, sanger og danser 1983 – Maggie Grace, amerikansk skuespiller 1983 – Anna Favella, italiensk skuespiller 1988 – Bilawal Zardari, pakistansk politiker == Dødsfall == Se flere som døde 21. september i Kategori:Dødsfall 21. september. 1895 – Viktor Rydberg, svensk forfatter, journalist og kulturhistoriker (f. 1828) 1896 – Henry Petersen, dansk arkeolog (f. 1849) 1957 – Haakon VII av Norge, norsk konge fra 1905-1957 (f. 1872) 1957 – Bertha Krupp von Bohlen und Halbach, tysk industrieier (f. 1886) 1968 – Börje Fredriksson, svensk jazzmusiker (d. 1968) 1987 – Jaco Pastorius, amerikansk jazzbassist (f. 1951) 2006 – Ella Holm Bull, norsk–samisk forfatter og musiker (f. 1929) 2007 – Hallgeir Brenden, norsk friidrettsutøver og langrennsløper (f. 1929) 2007 – Iacob Heiberg, norsk interiørarkitekt og designer (f. 1943) 2008 – Dingiri Banda Wijetunga, srilankisk president (f. 1916) 2011 – Troy Davis, amerikansk drapsdømt (f. 1968) 2011 – Paulette Dubost, fransk skuespiller (f. 1910) 2012 – Sven Hazel, dansk forfatter (f. 1917) == Merkedager == Nasjonaldag for Armenia, Belize og Malta Alzheimerdagen, Nasjonalforeningen for Folkehelsen Mattismesse om høsten, etter apostelen Matteus == Referanser ==

21. september er den 264.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._september

2023-02-04

20. september

['Kategori:Dager i september']

20. september er den 263. dagen i året og den 264. i skuddår. Det er 102 dager igjen av året.

20. september er den 263. dagen i året og den 264. i skuddår. Det er 102 dager igjen av året. == Navnedag == Tobias, Tage (guttenavn). Navnedag i Danmark: Tobias. == Historie == 1893 – New Zealand innfører stemmerett for kvinner som første land i verden. 1970 – Den sovjetiske romsonden Luna 16 lander på Månen, og samler inn prøver av overflaten. === Norsk historie === 1633 – Bybrann i Stavanger. Halvparten av byens hus brenner ned. Den kraftige oppbyggingen etter brannen er noe av grunnen til at Stavanger har blitt den storbyen den er i dag. 1970 – Vulkan-utbrudd på Jan Mayen. Øya evakueres. == Fødsler == Se flere som er født 20. september i Kategori:Fødsler 20. september. 1896 – Einar «Jeja» Gundersen, norsk fotballspiller (d. 1962) 1915 – Arthur Pevik, norsk motstandsmann (d. 1974) 1915 – K. H. Ting, kinesisk biskop (d. 2012) 1917 – Władysław Rubin, polsk kardinal (d. 1990) 1920 – Rolf Kirkvaag, norsk programleder (d. 2003) 1927 – Red Mitchell, amerikansk jazzmusiker (d. 1992) 1929 – Hans von Borsody, tysk skuespiller (d. 2013) 1929 – Anne Meara, amerikansk skuespiller (d. 2015) 1933 – Dennis Viollet, engelsk fotballspiller (d. 1999) 1934 – Sophia Loren, italiensk skuespiller 1935 – David Pegg, engelsk fotballspiller (d. 1958) 1937 – Monica Zetterlund, svensk sanger (d. 2005) 1940 – Richard McDermott, amerikansk skøyteløper 1943 – Sani Abacha, nigeriansk president og offiser (d. 1998) 1944 – Siri Frost Sterri, norsk politiker 1954 – Harriet Nordlund, svensk skuespiller, regissør og teatersjef 1960 – Peter Phelps, australsk skuespiller 1971 – Henrik Larsson, svensk fotballspiller 1971 – Elin Sogn, norsk skuespiller 1972 – Victor Ponta, rumensk statsminister 1975 – Thorsten Schmitt, norsk kombinertløper 1976 – Stephanie McMahon-Levesque, amerikansk fribryter 1977 – Jon Inge Høiland, norsk fotballspiller 1979 – Aljona Sidko, russisk langrennsløper 1979 – Lars Jacobsen, dansk fotballspiller 1980 – Vladimir Karpets, russisk syklist 1980 – Robert Koren, slovensk fotballspiller 1986 – Diego Singra, italiensk sandfotballspiller 1987 – Davy Claude Angan, ivoriansk fotballspiller 1996 – Jerome Sinclair, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 20. september i Kategori:Dødsfall 20. september. 1894 – Heinrich Hoffmann, tysk psykiater og forfatter (f. 1809) 1898 – Theodor Fontane, tysk forfatter (f. 1819) 1905 – Adolf Hedin, svensk politiker (f. 1834) 1933 – Annie Besant, sosial reformator og teosof (f. 1847) 1957 – Jean Sibelius, finsk komponist 1996 – Max Manus, norsk motstandsmann (f. 1914) 1996 – Paul Erdős, ungarsk matematiker (f. 1913) 2000 – German Titov, sovjetisk kosmonaut (f. 1935) 2005 – Simon Wiesenthal, nazi-jeger 2006 – Sven Nykvist, svensk filmfotograf (f. 1922) 2007 – Arvid Falkenberg, norsk motstandsmann og politisk aktivist (f. 1911) 2010 – Tore B. Ramton, president i Norges Skøyteforbund (1981–1985) (f. 1945) 2011 – Burhanuddin Rabbani, afghansk politiker (f. 1940) 2014 – Erik Ninn-Hansen, dansk politiker (f. 1922)

20. september er den 263.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frankfurt_am_Main

2023-02-04

Frankfurt am Main

['Kategori:50°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Hessen', 'Kategori:Frankfurt am Main', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere tyske forbundsstater']

Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland. Frankfurt lå innenfor Frankerriket og har i likhet med dette og det moderne Frankrike navn etter folkegruppen frankere; leddet ford eller furt betyr vadested. Fra tidlig middelalder var Frankfurt en av de viktigste byene innen det hellige romerske rike; byen var fra 1372 til 1866 en egen bystat, Fristaden Frankfurt, og et fullt suverent land da det mistet sin uavhengighet. Frankfurt har et innbyggertall på i overkant av 730 000 (2015) innenfor kommunegrensene. Tettstedet går langt ut over kommunegrensene og har over 2,3 millioner innbyggere; Frankfurt er også sentrum i den større metropolregionen Rhein-Main med nærmere 6 millioner innbyggere og som er Tysklands største metropolregion etter Rhein-Ruhr. Frankfurt er kjennetegnet av kulturelt og etnisk mangfold; halvparten av befolkningen og majoriteten av yngre mennesker har innvandringsbakgrunn, og en fjerdedel av befolkningen er utenlandske statsborgere. Frankfurt var tradisjonelt en luthersk by og hadde en luthersk statskirke, Frankfurts kirke, fra 1533 til 1866, men ligger nær områder med katolsk majoritet, og som følge av tilflytting fra 1800-tallet utgjør protestanter og katolikker jevnstore grupper idag, med islam som den største minoriteten. Frankfurt er den viktigste finansbyen på det europeiske kontinentet. Den europeiske sentralbank, Frankfurt-børsen, den tyske sentralbanken Deutsche Bundesbank og storbankene Deutsche Bank og Commerzbank har hovedsete i Frankfurt. Byen er også verdens største forlagsby og er sete for den årlige Bokmessen i Frankfurt. Frankfurt er kjent for sin skyline som er dominert av høye skyskrapere; den blir også kalt Mainhattan og Bankfurt. Frankfurt er kjennetegnet av god infrastruktur og høy levestandard, og er Europas rikeste storby etter BNP pr. innbygger. Ifølge The Economists levekårsundersøkelse har Frankfurt det høyeste kostnadsnivået i Tyskland og det 10. høyeste i verden. Byen ble rangert som nummer syv av verdens byer etter livskvalitet i Mercers rangering i 2011. Byen regnes i Loughborough Universitys rangering som en «alfa-verdensby», den høyeste rangeringen for noen tysk by og foran Berlin.Frankfurt bruker store summer på kunst og kultur og er en av de tyske byene med flest museer. Det best kjente museet er Städelsches Kunstinstitut und Städtische Galerie, kort Städel, og Naturmuseum Senckenberg. Museum für moderne Kunst og Schirn Kunsthalle utmerker seg også. Frankfurt har dessuten en stor og berømt botanisk have, Palmengarten. Byen har fostret forfatteren Johann Wolfgang von Goethe og bankierfamilien Rothschild. Byens ledende sportsklubb heter Eintracht Frankfurt. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på ny-restaurerte Commerzbank-Arena.

Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland. Frankfurt lå innenfor Frankerriket og har i likhet med dette og det moderne Frankrike navn etter folkegruppen frankere; leddet ford eller furt betyr vadested. Fra tidlig middelalder var Frankfurt en av de viktigste byene innen det hellige romerske rike; byen var fra 1372 til 1866 en egen bystat, Fristaden Frankfurt, og et fullt suverent land da det mistet sin uavhengighet. Frankfurt har et innbyggertall på i overkant av 730 000 (2015) innenfor kommunegrensene. Tettstedet går langt ut over kommunegrensene og har over 2,3 millioner innbyggere; Frankfurt er også sentrum i den større metropolregionen Rhein-Main med nærmere 6 millioner innbyggere og som er Tysklands største metropolregion etter Rhein-Ruhr. Frankfurt er kjennetegnet av kulturelt og etnisk mangfold; halvparten av befolkningen og majoriteten av yngre mennesker har innvandringsbakgrunn, og en fjerdedel av befolkningen er utenlandske statsborgere. Frankfurt var tradisjonelt en luthersk by og hadde en luthersk statskirke, Frankfurts kirke, fra 1533 til 1866, men ligger nær områder med katolsk majoritet, og som følge av tilflytting fra 1800-tallet utgjør protestanter og katolikker jevnstore grupper idag, med islam som den største minoriteten. Frankfurt er den viktigste finansbyen på det europeiske kontinentet. Den europeiske sentralbank, Frankfurt-børsen, den tyske sentralbanken Deutsche Bundesbank og storbankene Deutsche Bank og Commerzbank har hovedsete i Frankfurt. Byen er også verdens største forlagsby og er sete for den årlige Bokmessen i Frankfurt. Frankfurt er kjent for sin skyline som er dominert av høye skyskrapere; den blir også kalt Mainhattan og Bankfurt. Frankfurt er kjennetegnet av god infrastruktur og høy levestandard, og er Europas rikeste storby etter BNP pr. innbygger. Ifølge The Economists levekårsundersøkelse har Frankfurt det høyeste kostnadsnivået i Tyskland og det 10. høyeste i verden. Byen ble rangert som nummer syv av verdens byer etter livskvalitet i Mercers rangering i 2011. Byen regnes i Loughborough Universitys rangering som en «alfa-verdensby», den høyeste rangeringen for noen tysk by og foran Berlin.Frankfurt bruker store summer på kunst og kultur og er en av de tyske byene med flest museer. Det best kjente museet er Städelsches Kunstinstitut und Städtische Galerie, kort Städel, og Naturmuseum Senckenberg. Museum für moderne Kunst og Schirn Kunsthalle utmerker seg også. Frankfurt har dessuten en stor og berømt botanisk have, Palmengarten. Byen har fostret forfatteren Johann Wolfgang von Goethe og bankierfamilien Rothschild. Byens ledende sportsklubb heter Eintracht Frankfurt. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på ny-restaurerte Commerzbank-Arena. == Historie == === Frankerriket === I området omkring rådhuset Römer ble det etablert romerske bosetninger, antagelig i det første århundre etter Kristi fødsel. Enkelte ruiner fra disse er bevart. Bydelen Bonames har et navn som antagelig daterer seg tilbake til romersk tid. Frankfurt var fra antikken befolket av frankere og alamannere og ble en del av Frankerriket i senantikken. Byen har navnet, opprinnelig Franconofurt, fra frankerne, som også gav navn til det moderne Frankrike. I 794 ledet Karl den store en riksforsamling der, hvor navnet tidligst nevnes. === Frankfurt i det hellige romerske rike === I det det hellige romerske rike var Frankfurt en av de viktigste byene. I 1372 ble Frankfurt en riksby, det vil si en selvstyrt by som bare var underlagt keiseren og i praksis en selvstendig byrepublikk. Siden 855 ble de tyske kongene og tysk-romerske keiserne valgt i Frankfurt. Lothar II var den første, og han ble deretter kronet i Aachen. Fra 1562 ble kongene og keiserne også kronet i Frankfurt, med Maximilian II som den første. Tradisjonen opphørte etter 1792, da Franz II ble valgt som den siste tysk-romerske keiser. Han valgte, med vilje, å bli kronet den 14. juli, årsdagen for stormen på Bastillen i Frankrike, som en mektig markering mot den franske revolusjon. Valget og kroningen fant sted i katedralen Kaiserdom St. Bartholomäus i Frankfurt. I denne verdensberømte katedralen er 10 tysk-romerske keisere blitt kronet. Frankfurt ble allerede i middelalderen etablert som sentrum for finans, utstillinger og forleggeri i det tysk-romerske rike. Frankfurter Messe nevnes første gang i 1150. I 1240 ga keiser Friedrich II dens besøkende keiserlig beskyttelse. Fra 1478 ble bokmessen, Frankfurter Buchmesse, holdt i Frankfurt. Den er idag fremdeles den viktigste bokmessen i verden. Frankfurt holdt seg nøytral under tredveårskrigen, men led likevel på grunn av pesten som fulgte med flyktninger til byen. Etter krigen gjenvant Frankfurt sin rikdom. === Napoleonskrigene og Frankfurt som selvstendig stat === Under Napoleonskrigene ble Frankfurt okkupert eller bombardert av franske tropper flere ganger. Storhertugdømmet Frankfurt, en vasallstat av Frankrike, eksisterte kortvarig fra 1810 til 1813. Wienerkongressen oppløste denne staten, og Frankfurt ble en fullt suveren stat med republikansk styresett. Frankfurt ble i 1815 medlem av Det tyske forbund og var sete for denne organisasjonens øverste organ, Forbundsdagen. Etter den mislykkede 1848-revolusjonen var Frankfurt sete for den første tyske nasjonalforsamlingen, som møttes i Paulskirche og åpnet 18. mai 1848. Institusjonen mislyktes i 1849 da kongen av Preussen erklærte at han ikke ville akseptere en krone fra et parlament. Parlamentet hadde utarbeidet en konstitusjon for et forent Tyskland med den prøyssiske kongen som monark. === Tapet av uavhengigheten i 1866 === Frankfurt mistet sin uavhengighet i 1866. Den østerriksk-prøyssiske krig var over, og Preussen annekterte en rekke mindre stater, bl.a. byen Frankfurt. Frankfurt hadde vært nøytral i krigen, men byrepublikkens frie presse hadde irritert prøysserne og de brukte muligheten til å okkupere byen med makt og annektere den. Bismarck hadde tidligere vært ambassadør til Det tyske forbund og hadde hatt et anspent forhold til pressen i Frankfurt. Okkupasjonen og anneksjonen av Frankfurt ble sett på som et stort overgrep av frankfurterne og som primært basert på Bismarck og andre østlige prøyssiske politikeres personlige motvilje mot bystaten, og byen beholdt en distinkt urban, kosmopolitisk, liberal, republikansk og vesteuropeisk identitet som stod i kontrast til den østlige, agrare og mer autoritære staten Preussen. Den tidligere bystaten Frankfurt ble i 1868 innlemmet i den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau sammen med det tidligere Kurfyrstedømmet Hessen og det tidligere Hertugdømmet Nassau. === Nyere historie === I 1914 grunnla Frankfurts borgere et universitet, senere kalt Johann Wolfgang Goethe-Universität. Dette er den eneste borgerlige grunnleggelsen av et universitet i Tyskland; universitetet i Frankfurt er idag et av Tysklands største. Slutten på andre verdenskrig førte til at Frankfurt gjenvant betydning og ble en av de viktigste byene i Vest-Tyskland, kanskje den viktigste. Dette skyldtes dels at Preussen ble oppløst og at Frankfurt ble den klart største byen i den nye delstaten Hessen, dels at Frankfurt var den mest sentralt beliggende og en av de største byene i Vest-Tyskland, dels at Frankfurt gjenoppstod som Tysklands økonomiske sentrum og som kontinental-Europas viktigste finansby, hovedsakelig fordi Berlin mistet betydning som sentrum for finans og næringsliv, og dels at den politiske makten forflyttet seg vestover. Frankfurtdokumentene som dannet grunnlaget for etableringen av Vest-Tyskland har navnet etter byen, og Frankfurt var opprinnelig påtenkt som hovedstad i Vest-Tyskland. Imidlertid ble småbyen Bonn valgt i stedet, dels for å understreke at den var et provisorisk regjeringssete og ikke noen permanent hovedstad og dels fordi Konrad Adenauer ville legge regjeringssetet til sin egen landsdel Rhinland. Frankfurt var det viktigste senteret for det vesttyske økonomiske mirakelet, Wirtschaftswunder. Frankfurt har etterhvert fått en stadig mer internasjonal befolkning; halvparten av befolkningen og majoriteten av yngre mennesker har innvandringsbakgrunn, og en fjerdedel av befolkningen er utenlandske statsborgere. De største innvandrergruppene er tyrkere, italienere og sentral- og østeuropeere. Frankfurt var allerede fra 1600-tallet et sentrum for italiensk innvandring til Europa nord for alpene, og hadde en for sin tid internasjonal befolkning. == Arkitektur == Arkitektonisk var Frankfurts gamleby tradisjonelt en gotisk preget by dominert av bindingsverkshus og trange gater. Fra midten av 1800-tallet gjennomgikk Frankfurts bybilde store forandringer, og hele kvartaler ble revet for å gi plass til bredere gater og nyere arkitektur i klassisistisk og historistisk stil. Frankfurts middelalderske gamleby ble ødelagt av bombing under andre verdenskrig, men en mindre del har blitt gjenoppbygget i området rundt rådhuset Römer. Mange bygninger fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall eksistererer fremdeles, særlig utenfor den innerste delen av sentrum; den fornemme sentrumsnære bydelen Westend er for eksempel preget av store klassisistiske villaer. På 1800-tallet flyttet de velstående i Frankfurt i stor grad til Westend, og gamlebyen var etter dette i stor grad et arbeiderstrøk. I etterkrigsårene skjedde det en massiv utbygging i Frankfurt, som da hadde blitt det økonomiske senteret i Vest-Tyskland. Etterkrigstidens byplanleggere og arkitekter bygget i stor grad ut byen etter idealet om en Autogerechte Stadt, «bilvennlig by». Fra 1970-årene har mange gater i indre by blitt gjort om til fotgjengersoner og byutviklingen blitt preget av et mer miljøvennlig ideal. De to innerste sentrumsbydelene Altstadt og Innenstadt har gjennomgått en omfattende gentrifisering og i stor grad blitt forretningsstrøk. Siden 1970-årene har det blitt bygget en rekke skyskrapere i Frankfurt som har satt et markant preg på byen og dens skyline, med et betydelig antall skyskrapere. Skyskraperne er konsentrert rundt det såkalte Bankkvartalet i den mest sentrale delen av byen, men det er også bygget noen skyskrapere utenfor dette området, bl.a. det nye hovedkvarteret for Den europeiske sentralbanken. En rekke skyskrapere har blitt bygget etter årtusenskiftet, og flere er planlagt eller under bygging. De tidlige skyskraperne huset stort sett bare kontorer for banker og lignende virksomhet. Nyere skyskrapere har blitt planlagt som skyskrapere med blandet bruk for å skape et mer variert og levende byliv, etter forbilde av New York. De skyskraperne som er bygget etter årtusenskiftet eller under bygging omfatter gjerne en blanding av kontorer, boliger, hotell og i de laveste etasjene butikker, restauranter/kafeer og andre utadvendte tilbud. Frankfurt er omgitt av naturområder og koselige småbyer, med mange gamle slott, borger, kirker og vingårder. Frankfurt med sin storbyarkitektur og skyskrapere utgjør en lett synlig kontrast i landskapet. == Religion == Frankfurt var en katolsk by frem til reformasjonen og gikk over til lutherdommen i 1533. Fra 1533 til 1866 hadde Frankfurt en luthersk statskirke, som var integrert i byregjeringen, og var en luthersk dominert by. Frankfurts lutherske kirke ble i 1866 slått sammen med den kalvinistiske kirken til en felles evangelisk kirke som omfatter både lutherske og kalvinistiske menigheter. Frankfurt lå svært nær katolske områder og var sentrum for valg og kroninger av katolske tysk-romerske keisere, og hadde hele tiden en katolsk minoritet. Fra 1800-tallet økte andelen katolikker sterkt dels gjennom at tilgrensende områder med høyere andel katolikker ble innlemmet i byen og dels gjennom tilflytting fra katolske områder. På 1900-tallet utgjorde protestanter og katolikker omtrent jevnstore grupper, men den katolske kirken har i dag flere medlemmer enn den protestantiske kirken. Per 2013 tilhørte 22,7% av befolkningen offisielt den katolske kirken og 19,4% tilhørte den protestantiske kirken. Mange sekulære innbyggere tilhører ikke noe kirkesamfunn. Frankfurts nest største religion etter kristendommen er islam; rundt 12% ble estimert å være muslimer per 2006. Frankfurt har det nest største jødiske samfunnet i Tyskland etter Berlin; rundt 1% av befolkningen er jøder. Byens historiske jødekvarter, Frankfurter Judengasse, hadde i flere hundre år Tysklands største jødiske samfunn, og har bl.a. fostret den berømte Rothschild-familien. == Kulturliv == === Muséer === Achäologisches Museum Deutsches Architektur Museum Deutsches Filmmuseum Dommuseum Frankfurt Goethe-Museum Historisches Museum Frankfurt Ikonen-Museum Institut für Stadtgeschichte (Karmeliterkloster) Jüdisches Museum Museum der Weltkulturen (museum for global kultur) Museum für Angewandte Kunst Frankfurt (kunstindustrimuseum) Museum für Kommunikation (tidligere Postmuseum) Museum für Moderne Kunst Museum Giersch (museum for regional kultur) Städelsches Kunstinstitut Städtische Galerie Liebighaus === Opera === Det gamle operahuset, Alte Oper, ble bygget i 1880 av arkitekten Richard Lucae. Det var et av de største operahusene i Tyskland før det ble ødelagt under krigen. Det ble restaurert i 1981 og er nå et konserthus. Frankfurt har dessuten en aktiv opera, bygget i 1951; denne operaen er planlagt revet og erstattet av en ny bygning. == Kjente personer fra Frankfurt am Main == 823, 13. juni, Karl II, tysk-romersk keiser 1743, 23. februar, Mayer Amschel Rothschild, død 19. september 1812 i Frankfurt am Main, finansmann (se Rothschild) 1749, 28. august, Johann Wolfgang von Goethe, død 22. mars 1832 i Weimar, forfatter 1779, 21. februar, Carl von Savigny, romantisk rettsteoretiker 1785, 4. april, Bettina von Arnim, død 20. januar 1859 i Berlin, forfatter 1879, 8. mars, Otto Hahn, død 28. juli 1968 i Göttingen, kjemiker (nobelpris i 1945), oppdaget kjernespaltningen, atomfysiker 1898, 26. juni, Willy Messerschmitt, død 15. september 1978 i München, flykonstruktør 1900, 23. mars, Erich Fromm, død 18. mars 1980 i Muralto, psykolog 1903, 11. september, Theodor W. Adorno, død 6. august 1969 i Visp, Kt. Wallis/Sveits, filosof og sosiolog 1917, 22. januar, Casimir Johannes Prinz zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg, død 21. februar 2010, politiker 1929, 12. juni, Anne Frank, død mars 1945 i Bergen-Belsen (KZ), jødisk holokaust-offer ("Anne Franks dagbok") 1958, 24. mars, Roland Koch, statsminister i Hessen (1999–2010) 1964, 17. juni, Michael Groß, svømmer (bla. Olympia-seier) == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Frankfurt am Main – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Frankfurt am Main – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Frankfurt am Main hos Wikivoyage Byplan over Frankfurt Panoramabilder over Frankfurt Flere bilder av Frankfurt Oper Frankfurt Alte Oper Frankfurt

Byen Frankfurt am Main er inndelt i 46 bydeler – Stadt- og Ortsteile.

https://no.wikipedia.org/wiki/19._september

2023-02-04

19. september

['Kategori:Dager i september']

19. september er den 262. dagen i året og den 263. i skuddår. Det er 103 dager igjen av året.

19. september er den 262. dagen i året og den 263. i skuddår. Det er 103 dager igjen av året. == Navnedag == Konstanse, Connie. Navnedagen er etter en av de mange martyrer under keiser Nero, Constantia ble drept i år 67, og det er også katolsk minnedag for abbed Constantius fra Monte Cassino. == Historie == 1753 – Bergenhus Amt blir delt i Nordre Bergenhus Amt og Søndre Bergenhus Amt. 1946 – Cannes filmfestival blir for første gang avholdt. 1951 – Statsminister Einar Gerhardsen gikk av og ble erstattet av Oscar Torp. 1983 – Saint Kitts og Nevis blir en uavhengig stat. Dagen blir landets nasjonaldag. 1985 – Jordskjelv rammer Mexico by. Flere tusen omkommer. 1991 – Ismannen Ötzi blir oppdaget i Ötztal i Alpene i Østerrike. 2006 – Statskupp i Thailand. == Fødsler == Se flere som er født 19. september i Kategori:Fødsler 19. september. 1813 – Christian Heinrich Friedrich Peters, tysk astronom (d. 1890) 1814 – Cajetan Freiherr von Felder, østerriksk entomolog og jurist (d. 1894) 1822 – Otto Wilhelm Ålund, svensk forfatter, lærer og journalist (d. 1901) 1840 – Galen Spencer, amerikansk bueskytter (d. 1904) 1848 – Gunnar Knudsen, norsk politiker (V), statsminister i to perioder (d. 1928) 1911 – William Golding, britisk forfatter (d. 1993) 1914 – Ada Polak, norsk kunsthistoriker og forfatter (d. 2010) 1922 – Pierre Magnan, fransk forfatter (d. 2012) 1922 – Emil Zátopek, tsjekkoslovakisk friidrettsutøver (d. 2000) 1928 – Bjørn Sand, norsk skuespiller og filmforfatter 1934 – Brian Epstein, britisk forretningsmann (d. 1967) 1936 – Al Oerter, amerikansk friidrettsutøver (d. 2007) 1937 – Ole Kopreitan, norsk freds- og miljøaktivist (d. 2011) 1939 – Babben Enger Damon, norsk langrennsløper 1941 – Umberto Bossi, italiensk politiker 1943 – Christl Haas, østerriksk alpinist (d. 2001) 1948 – Jeremy Irons, amerikansk skuespiller 1951 – Daniel Lanois, canadisk musiker og produsent 1958 – Lita Ford, amerikansk musiker 1963 – David Seaman, engelsk fotballspiller 1964 – Bjarne Brøndbo, norsk sanger 1972 – Kristoffer Joner, norsk skuespiller 1974 – Jimmy Fallon, amerikansk skuespiller, komiker, musiker, imitator og talkshow-vert 1974 – Victoria Silvstedt, svensk modell 1975 – Anna Bache-Wiig, norsk skuespiller og forfatter 1977 – Iban Mayo, spansk syklist 1978 – Mariano Puerta, argentinsk tennisspiller 1979 – Hermine Grang, figur fra Harry Potter 1980 – Tegan and Sara, canadiske musikere 1981 – Damiano Cunego, italiensk syklist 1982 – Eduardo dos Reis Carvalho, portugisisk fotballspiller 1986 – Leon Best, engelskfødt irsk fotballspiller 1986 – Ronny Brede Aase, norsk journalist og programleder på NRK P3 1999 – Alberte Bekkhus, norsk ungdomspolitiker 2000 – Jakob Ingebrigtsen, norsk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 19. september i Kategori:Dødsfall 19. september. 1822 – Werner Hosewinckel Christie, norsk lagmann og industrigründer (f. 1746) 1881 – James Garfield, amerikansk president (f. 1831) 1898 – George Edward Grey, britisk oppdagelsesreisende og politiker (f. 1812) 1987 – Einar Gerhardsen, norsk politiker, statsminister og «landsfader» (f. 1897) 2003 – Kenneth E. Hagin, amerikansk predikant (f. 1917) 2004 – Line Østvold, norsk snowboardkjører (f. 1978) 2004 – Skeeter Davis, amerikansk musiker (f. 1931) 2007 – Bjørn Balstad, norsk forretningsmann (f. 1916) 2011 – Reidar Hauge, norsk organist (f. 1947) 2011 – George Cadle Price, belizisk politiker (f. 1919) 2019 – Zine El Abidine Ben Ali, tunisisk politiker (f. 1936) 2021 – Petter Vennerød, norsk filmskaper (f. 1948) 2021 – Ole Nordhaug, norsk biskop (f. 1925)

19. september er den 262.

https://no.wikipedia.org/wiki/18._september

2023-02-04

18. september

['Kategori:Dager i september']

18. september er den 261. dagen i året og den 262. i skuddår. Det er 104 dager igjen av året.

18. september er den 261. dagen i året og den 262. i skuddår. Det er 104 dager igjen av året. == Navnedag == Henriette, Henry. == Historie == 1851 — The New York Times ble utgitt for første gang. 1914 – Første verdenskrig: Tropper fra Sør-Afrika går inn i Tysk Sydvest-Afrika. 1919 – Nederland gir kvinner stemmerett. 1947 – United States Air Force blir en egen gren i det amerikanske forsvaret. === Norsk historie === 1921 – Olav Tryggvason-monumentet på Torvet i Trondheim ble avduket av kong Haakon. 1921 – Nidareid-ulykken: Seks personer omkom i en togkollisjon i Trondheim. 1979 – Vålerenga kirke brant. 1983 – Møre bispedømme opprettes. 2021 – Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad varslet sin avgang som statsråd og partileder i KrF som følge av pendlerboligsaken. == Fødsler == Se flere som er født 18. september i Kategori:Fødsler 18. september. 53 – Trajan, romersk keiser (d. 117) 1587 – Francesca Caccini, italiensk sanger og komponist (d. ca. 1640) 1684 – Johann Gottfried Walther, tysk komponist (d. 1748) 1786 – Christian VIII av Danmark, også konge over Norge fra 1814 (d. 1848) 1807 – Mads Johansen Lange, dansk handelsmann på Bali (d. 1856) 1819 – Augusto Theodoli, italiensk katolsk kardinal (d. 1892) 1823 – Anton Christian Houen, norsk lærer, filantrop og forretningsmann (d. 1894) 1887 – Harald Gram, byfogd i Oslo, stortingsrepresentant (H), motstandsorganisator under andre verdenskrig (d. 1961) 1905 – Greta Garbo, svensk skuespiller (d. 1990) 1910 – Josef Tal, israelsk musiker (d. 2008) 1916 – Thomas Byberg, norsk skøyteløper (d. 1998) 1916 – Cecil Aagaard, norsk jazzmusiker (f. 1984) 1917 – Phil Taylor, engelsk fotballspiller og trener (d. 2012) 1920 – Jack Warden, amerikansk skuespiller (d. 2006) 1924 – Sverre Helland, norsk politiker (d. 2007) 1929 – Elizabeth Spriggs, britisk skuespiller (d. 2008) 1930 – Ignace Moussa Daoud, syrisk kardinal (d. 2012) 1935 – John Spencer, britisk snookerspiller (d. 2006) 1938 – Lars Gunnar Lie, norsk politiker og samferdselsminister 1939 – Jorge Sampaio, portugisisk president (d. 2021) 1940 – Sven Henning, norsk sceneinstruktør 1941 – Inger-Marie Ytterhorn, norsk politiker (d. 2021) 1942 – Wolfgang Schäuble, tysk politiker 1946 – Andreas Hompland, norsk journalist 1948 – Geir Karlsen, norsk fotballspiller 1949 – Peter Shilton, engelsk fotballspiller 1949 – Mo Mowlam, britisk politiker (d. 2005) 1952 – Gunn Olsen, norsk politiker (d. 2013) 1953 – Einar Busterud, norsk ordfører 1954 – Einar Már Guðmundsson, islandsk forfatter 1958 – John Aldridge, engelsk-irsk fotballspiller 1960 – Bjørn Olaf Bratz, norsk ishockeyspiller 1964 – Åge Skinstad, norsk langrennsløper 1968 – Finn Harald Røed, norsk musiker og forfatter 1971 – Lance Armstrong, amerikansk syklist 1974 – Sol Campbell, engelsk fotballspiller 1975 – David Toska, norsk deltaker i NOKAS-ranet 1978 – Ritary Gaguenetti, fransk musiker 1982 – Mikael Flygind Larsen, norsk skøyteløper == Dødsfall == Se flere som døde 18. september i Kategori:Dødsfall 18. september. 96 – Domitian, romersk keiser (f. 51) 1891 – William Ferrel, amerikansk meteorolog (f. 1817) 1896 – Armand-Hippolyte Fizeau, fransk fysiker (f. 1819) 1898 – Brynjulf Bergslien, norsk billedhugger (f. 1830) 1904 – Herbert von Bismarck, tysk statsmann (f. 1849) 1906 – Niels Alstrup, norsk prest og politiker (f. 1820) 1961 – Dag Hammarskjöld, FNs generalsekretær (f. 1905) 1970 – Jimi Hendrix, amerikansk musiker (f. 1942) 1988 – Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi, iransk poet (f. 1906) 2004 – Russ Meyer, amerikansk regissør (f. 1922) 2008 – Mauricio Kagel, tysk-argentinsk komponist (f. 1931) 2010 – Øystein Gåre, norsk fotballtrener (f. 1954) 2010 – Egon Klepsch, tysk politiker (f. 1930) 2010 – Bobby Smith, britisk fotballspiller (f. 1933) 2010 – Inge Steensland, norsk motstandsmann (f. 1923) 2010 – Ingjald Ørbeck Sørheim, norsk advokat (f. 1937) 2012 – Santiago Carrillo Solares, spansk politiker (f. 1915) 2020 – Ruth Bader Ginsburg, US-amerikansk høyesterettsdommer (f. 1933) 2020 – Knut Utstein Kloster, norsk skipsreder (f. 1929) == Merkedager == I Iran markeres dagen som nasjonaldag for persisk litteratur og poesi. == Referanser ==

18. september er den 261.

https://no.wikipedia.org/wiki/17._september

2023-02-04

17. september

['Kategori:Dager i september']

17. september er den 260. dagen i året og den 261. i skuddår. Det er 105 dager igjen av året.

17. september er den 260. dagen i året og den 261. i skuddår. Det er 105 dager igjen av året. == Navnedag == Hildebjørg, Hildegunn. Navnedagen er etter Hildegard von Bingen, tysk abbedisse, komponist og forfatter. == Historie == 284 – Diocletian ble utropt til keiser av den romerske hæren etter at keiser Carus og de to sønnene hans døde. 1394 – Kong Karl VI av Frankrike beordrer alle jøder ut av landet. 1900 – Seks tidligere britiske kolonier dannet forbundsstaten Australia. 1939 – Andre verdenskrig: Sovjetunionen invaderte Polen. 1944 – Arnhem-operasjonen, også kalt slaget om Arnhem og operasjon Market Garden, var et mislykket forsøk fra de allierte om å sikre kontrollen over broen som går over Rhinen. 1948 – FNs utsending til det Palestina, grev Folke Bernadotte, blir drept i et attentat av den jødiske terroristorganisasjonen Lehi. 1978 – Camp David-avtalen ble underskrevet av Israel og Egypt. 1988 – Åpningsseremonien i Seoul under sommer-OL. 1991 – Den første utviklingsversjonen av Linux-kjernen, versjon 0.01, ble lansert. 1991 – Sør-Korea og Nord-Korea blir opptatt som medlemmer av FN. 2001 – Børsen i New York åpner for første gang etter 11. september, og faller historisk mye. === Norsk historie === 1921 – Dovrebanen ble åpnet. 1944 – Det britiske bombeflyet Lancaster PB 416 var på vei tilbake til Storbritannia etter å ha angrepet «Tirpitz», men styrtet i Syningen i Nesbyen. Elleve mann døde. 1979 – Alta-aksjonen: I Stilla ble 80 demonstranter fjernet med makt og ilagt store bøter av politiet. == Fødsler == Se flere som er født 17. september i Kategori:Fødsler 17. september. 1677 – Stephen Hales, engelsk vitenskapsmann (d. 1761) 1815 – Halfdan Kjerulf, norsk komponist (d. 1868) 1819 – Marthinus Wessel Pretorius, sørafrikansk president (d. 1901) 1857 – Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovskij, russisk rakettforsker (d. 1935) 1860 – Sofie Reuter, norsk misjonær (d. 1892) 1869 – Christian Lous Lange, norsk politiker, vinner av Nobels fredspris 1921 (d. 1938) 1871 – Eivind Astrup, norsk polfarer og oppdager (d. 1895) 1914 – William Grut, svensk utøver av moderne femkamp (d. 2012) 1923 – Björn Berg, svensk tegner, maler og grafiker (d. 2008) 1923 – Paal Brekke, norsk forfatter (d. 1993) 1924 – Randi Bratteli, norsk journalist og forfatter (d. 2002) 1924 – Arne Heli, norsk sosionom og homopolitisk aktivist (d. 2006) 1926 – Jean-Marie Lustiger, fransk kardinal (d. 2007) 1930 – Thomas Stafford, amerikansk astronaut 1936 – Rolv Wesenlund, norsk skuespiller (d. 2013) 1940 – Jan Eliasson, svensk utenriksminister og president for FNs generalforsamling 1941 – Nils Arne Eggen, norsk fotballspiller og trener (d. 2022) 1951 – Piet Kleine, nederlandsk skøyteløper 1955 – Charles Martinet, amerikansk skuespiller 1956 – Bjørn Rune Gjelsten, norsk forretningsmann 1958 – Janez Janša, slovensk statsminister 1964 – Franck Piccard, fransk alpinist 1965 – Bryan Singer, amerikansk regissør 1967 – Wolfgang Perner, østerriksk skiskytter (d. 2019) 1968 – Anastacia, amerikansk musiker og låtskriver 1971 – Jens Voigt, tysk syklist 1973 – Petter Rudi, norsk fotballspiller 1974 – Tormod Granheim, norsk eventyrer 1976 – Lars-Erik Andersen, dansk, dømt i NOKAS-saken 1977 – Simone Perrotta, britiskfødt italiensk fotballspiller 1978 – Martine Aurdal, norsk journalist og feminist 1981 – Bakari Koné, ivoriansk fotballspiller 1983 – Tatjana Lysenko, russisk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 17. september i Kategori:Dødsfall 17. september. 1567 – Pier Francesco d'Jacopo di Domenico Toschi, italiensk maler fra renessansen 1823 – Johannes Klingenberg Sejersted, norsk offiser (f. 1761) 1891 – Josef Maximilian Petzval, ungarsk matematiker og optiker (f. 1807) 1892 – Torkild Valand, norsk predikant (f. 1842) 1894 – Deng Shichang, kinesisk admiral (f. 1849) 1899 – C.C. Peters, dansk billedhugger (f. 1822) 1948 – Folke Bernadotte, svensk diplomat (f. 1895) 1983 – Humberto Sousa Medeiros, amerikansk kardinal (f. 1915) 1996 – Spiro Agnew, amerikansk visepresident (f. 1918) 1997 – Jan P. Syse, norsk statsminister (f. 1930) 1997 – Trolle Rhodin, svensk sirkusdirektør (f. 1917) 2002 – Knut Rose, norsk maler og professor (f. 1936) 2006 – Patricia Kennedy Lawford, amerikansk (f. 1924) 2011 – Aksel Eng, norsk politiker (f. 1960) 2017 – Per Kleiva, Norsk bildekunstner (f. 1933) == Referanser ==

17. september er den 260.

https://no.wikipedia.org/wiki/16._september

2023-02-04

16. september

['Kategori:Dager i september']

16. september er den 259. dagen i året og den 260. i skuddår. Det er 106 dager igjen av året.

16. september er den 259. dagen i året og den 260. i skuddår. Det er 106 dager igjen av året. == Navnedag == Lillian, Lilly. == Historie == 1776 – Slaget ved Harlem Heights i den amerikanske uavhengighetskrigen. 1810 – Grito de Dolores som førte til starten på uavhengighetskrigen mot Spania i Mexico. 1884 – Verdens første anvendbare transformator forlater Ganz-fabrikken. Ingeniørene Károly Zipernowsky, Ottó Bláthy og Miksa Déri står bak patenten for konstruksjonen. 1982 – Massakrene i Sabra og Shatila som fant sted fra 16. til 18. september, krevde minst 1 390 dødsofre. === Norsk historie === 1658 – Bjelkefeiden mellom Sverige og Danmark-Norge innledes med kamper ved Halden, som de dansk-norske styrker vinner. == Fødsler == Se flere som er født 16. september i Kategori:Fødsler 16. september. 1821 – Zacharias Nielsen, færøysk sysselmann og politiker (d. 1892) 1823 – Abraham Dirk Loman, nederlandsk teolog (d. 1897) 1825 – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (d. 1900) 1902 – Halvard Lange, norsk utenriksminister (d. 1970) 1910 – Else Alfelt, dansk kunstmaler (d. 1974) 1916 – Per Laurendz, norsk fotballspiller (d. 1997) 1916 – Franco Scaglione, italiensk bildesigner (d. 1997) 1917 – Alexander Schmorell, tysk motstandsmann (d. 1943) 1922 – Thomas Christian Wyller, norsk professor i norsk politisk historie (d. 2012) 1924 – Lauren Bacall, amerikansk skuespiller (d. 2014) 1925 – Charlie Byrd, amerikansk komponist og jazzmusiker (d. 1999) 1925 – B.B. King, amerikansk blues-musiker (d. 2015) 1925 – Charles J. Haughey, irsk statsminister (d. 2006) 1925 – Einar Kvamme, norsk maler (d. 2014) 1925 – Lucas Moreira Neves, brasiliansk kardinal (d. 2002) 1931 – Jan Johansson, svensk jazzmusiker (d. 1968) 1934 – George Chakiris, amerikansk skuespiller 1934 – Ronnie Drew, irsk musiker (d. 2008) 1935 – Carl Andre, amerikansk kunstner 1941 – Rees Jones, amerikansk arkitekt 1943 – Oskar Lafontaine, tysk finansminister 1943 – Einar Niemi, norsk historiker 1944 – Ard Schenk, nederlandsk skøyteløper 1946 – Svein Erik Paulsen, norsk bokser 1947 – Marit Aschehoug, norsk journalist og redaktør 1951 – Kenneth Rosén, svensk fotballspiller og trener (d. 2004) 1952 – Mickey Rourke, amerikansk skuespiller 1956 – David Copperfield, amerikansk illusjonist 1958 – Neville Southall, walisisk fotballspiller 1958 – Jennifer Tilly, amerikansk skuespiller og pokerspiller 1963 – Magne Havnå, norsk bokser (d. 2004) 1963 – Gaute Kraft Grimsrud, norsk skuespiller (d. 2004) 1963 – Vidar Kleppe, norsk politiker 1964 – Cathy Ryen, norsk sanger 1965 – Karl-Heinz Riedle, tysk fotballspiller 1966 – Kevin Young, amerikansk friidrettsutøver 1968 – Marc Anthony, amerikansk musiker og skuespiller 1969 – Espen Graff, norsk journalist 1972 – Vebjørn Rodal, norsk friidrettsutøver 1973 – Aleksandr Vinokurov, kasakhstansk syklist 1975 – Jamie Burnett, britisk snookerspiller 1978 – Michael Uhrmann, tysk skihopper 1980 – Mbulelo Mabizela, sørafrikansk fotballspiller 1981 – Alexis Bledel, amerikansk skuespiller 1981 – Admir Raščić, bosnisk fotballspiller 1983 – Kirsty Coventry, zimbabwisk svømmer 1984 – Katie Melua, georgisk musiker 1985 – Johan Remen Evensen, norsk skihopper 1986 – Hasib Hussain, britisk terroristmistenkt (d. 2005) 1987 – Erik Bråthen, norsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 16. september i Kategori:Dødsfall 16. september. 1889 – Iver Steen Thomle, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1812) 1890 – Louis Le Prince, fransk oppfinner (f. 1842) 1902 – Konrad von Maurer, tysk professor i rettshistorie (f. 1823) 1904 – Per Sivle, norsk forfatter (f. 1857) 1977 – Marc Bolan, britisk musiker (f. 1947) 1989 – Teddy Geiger, britisk musiker 1994 – Albert Decourtray, fransk kardinal (f. 1923) 1997 – Liv Stubberud, norsk politiker (f. 1930) 2002 – François-Xavier Nguyên van Thuân, vietnamesisk kardinal (f. 1928) 2006 – Sten Andersson, svensk minister (f. 1923) 2007 – Johan Zeier Cappelen, norsk diplomat (f. 1913) 2007 – Robert Jordan, amerikansk forfatter (f. 1948) 2009 – Mary Travers, amerikansk musiker (f. 1936) 2012 – Ragnhild, fru Lorentzen, norsk prinsesse (f. 1930) == Merkedager == FNs internasjonale dag for å bevare ozonlaget Nasjonaldag for Mexico og for Papua Ny-Guinea == Referanser ==

16. september er den 259.

https://no.wikipedia.org/wiki/10._mars

2023-02-04

10. mars

['Kategori:Dager i mars']

10. mars er den 69. dagen i året, den 70. i skuddår. Det er 296 dager igjen av året.

10. mars er den 69. dagen i året, den 70. i skuddår. Det er 296 dager igjen av året. == Navnedag == Norge : Edel, Edle, Erle Sverige : Edla, Ada Danmark : Edel Navnedagen skyldes den engelske abedisse, tidligere dronning Ethelreda (Edel) som grunnla klosteret Ely i 670. == Historie == 241 f.Kr. – Slaget ved Aegatesøyene var det endelige slaget mellom Roma og Karthago under den første punerkrig. 1496 – Christofer Columbus drar fra Hispaniola og setter kursen mot Spania, og setter dermed punktum for sitt andre besøk på den vestlige hemisfæren. 1629 – Karl I av England oppløser parlamentet. Dette var starten på et elleve år langt tyranni hvor landet ikke hadde et parlament. 1814 – Napoleon I av Frankrike blir beseiret i slaget om Laon i Frankrike. 1831 – Den franske fremmedlegionen blir opprettet av kong Ludvig Filip I av Frankrike. 1876 – Alexander Graham Bell foretar den første telefonsamtalen. 1893 – Elfenbenskysten blir en fransk koloni. 1902 – Boerkrigen: Boerne vinner den siste krigen mot de britiske styrkene, og tar en britisk general og 200 mann til fange. 1902 – En amerikansk domstol bestemmer at Thomas Edison ikke var den som fant opp filmkameraet. 1927 – Taleforbudet som var pålagt Adolf Hitler ble opphevet. 1933 – Et jordskjelv i Long Beach, California, tar livet av 120 mennesker. 1951 – Henri Queuille blir statsminister i Frankrike. 1952 – Fulgencio Batista foretar et kupp på Cuba. 1966 – Dronning Beatrix av Nederland gifter seg med Claus von Amsberg. 1969 – James Earl Ray tilstår drapet på Martin Luther King jr. Ray trakk senere tilbake tilståelsen. 1977 – Astronomer oppdager ringene rundt Uranus. 1982 – Alle planetene i vårt solsystem befinner seg samtidig innenfor samme 90 graders sektor, noe som bare skjer en gang på 500 år. 1991 – Gulfkrigen: 540 000 amerikanske soldater forlater Persiabukten. 1998 – Amerikanske styrker stasjonert i Persiabukten får vaksine mot miltbrann. 2001 – Free Software Foundation Europe blir opprettet. 2006 – Den amerikanske romsonden «Mars Reconnaissance Orbiter» går inn i bane rundt Mars. === Norsk historie === 1955 – Motorkutteren «Stortind» forsvinner utenfor Finnmark. To omkommer. 2006 – Stavanger tingrett avsier dom i NOKAS-saken. == Fødsler == Se flere som er født 10. mars i Kategori:Fødsler 10. mars. 1615 – Hans Ulrik Gyldenløve, uekte barn av Christian IV (d. 1645) 1769 – Andreas Samuel Krebs, norsk offiser (d. 1818) 1772 – Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel, tysk dikter og kritiker (d. 1829) 1844 – Pablo de Sarasate, spansk fiolinist og komponist (d. 1908) 1845 – Tsar Alexander III av Russland (d. 1894) 1854 – Joseph Maria Stowasser, østerriksk filolog (d. 1910) 1865 – Tan Sitong, kinesisk forfatter (d. 1898) 1888 – Barry Fitzgerald, irsk skuespiller (d. 1966) 1892 – Arthur Honegger, sveitsisk komponist (d. 1955) 1911 – Olof Lagercrantz, svensk forfatter, kritiker, litteraturviter og redaktør (d. 2002) 1921 – Øistein Parmann, norsk forfatter og forlegger (d. 1999) 1923 – Hedy Schlunegger, sveitsisk alpinist (d. 2003) 1936 – Sepp Blatter, sveitsisk FIFA-president 1940 – Finn Thorsen, norsk skøyteløper og fotballspiller 1940 – Chuck Norris, amerikansk skuespiller og kampsportutøver 1942 – Einar Steensnæs, norsk politiker og statsråd 1947 – Kim Campbell, Canadas 19. statsminister (og første kvinnelige) 1949 – Edvard Hoem, norsk forfatter 1949 – Larry Wall, canadisk programmerer 1950 – Arne Samuelsen, norsk maler 1952 – Morgan Tsvangirai, zimbabwisk statsminister (d. 2018) 1953 – Paul Haggis, canadisk regissør 1954 – Didier Barbelivien, fransk forfatter, låtskriver og sanger. 1957 – Osama bin Laden, leder for al-Qaida (d. 2011) 1958 – Sharon Stone, amerikansk skuespiller, modell og produsent 1958 – Mona Høiness, norsk advokat 1960 – Jan Ottosson, svensk langrennsløper 1963 – Jeff Ament, amerikansk musiker (Pearl Jam) 1964 – Felicia Michele Collins, amerikansk musiker 1966 – Edie Brickell, amerikansk sanger 1966 – Petter Thoresen, norsk orienteringsløper 1971 – Timbaland, amerikansk musiker 1974 – Jörgen Brink, svensk langrennsløper 1974 – Lasse Sætre, norsk skøyteløper 1976 – Ane Brun, norsk sanger og låtskriver 1977 – Peter Enckelman, finsk fotballspiller 1981 – Samuel Eto'o, kamerunsk fotballspiller 1982 – Chris Cole, Amerikansk skateboarder 1983 – Carrie Underwood, amerikansk pop- / countrysanger 1985 – Lassana Diarra, fransk fotballspiller 1989 – Mildred Alango, kenyansk taekwondoutøver 1992 – Emily Osment, amerikansk skuespiller, sanger og låtskriver == Dødsfall == Se flere som døde 10. mars i Kategori:Dødsfall 10. mars. 1527 – Nam Gon, koreansk statsminister og poet (f. 1471) 1819 – Friedrich Heinrich Jacobi, tysk filosof og forfatter (f. 1743) 1832 – Muzio Clementi, italiensk komponist (f. 1752) 1892 – Gottlieb A. Gedalia, dansk forretningsmann (f. 1816) 1874 - Moritz Hermann von Jacobi, tysk-russisk ingeniør, fysiker, oppfinner og professor (f. 1801) 1895 – Ole Munch Ræder, norsk jurist (f. 1815) 1898 – Emil Victor Langlet, svensk arkitekt (f. 1824) 1900 – J.P.E. Hartmann, dansk komponist (f. 1805) 1902 – Léon Feer, fransk språkforsker (f. 1830) 1903 – Sophie Gengembre Anderson, fransk-britisk maler (f. 1823) 1905 – Harald Conradsen, dansk medaljør og billedhugger (f. 1817) 1906 – Eugen Richter, tysk skribent og politiker (f. 1906) 1910 – Dr. Karl Lueger, østerriksk politiker (f. 1844) 1913 – Harriet Tubman, afroamerikansk frihetsforkjemper (f. 1820) 1937 – Jevgenij Zamjatin, russisk forfatter (f. 1884) 1958 – Karl Wazulek, østerriksk skøyteløper (f. 1914) 1985 – Konstantin Tsjernenko, generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet (f. 1911) 1985 – Israel Regardie, britisk-amerikansk psykiater og okkult forfatter (f. 1907) 1986 – Ray Milland, britisk skuespiller (f. 1907) 1998 – Lloyd Bridges, amerikansk skuespiller (f. 1913) 2002 – Jan Pande-Rolfsen, norsk skuespiller (f. 1922) 2003 – Fritz Spengler, tysk håndballspiller (f. 1908) 2003 – Naftali Temu, kenyansk friidrettsutøver (f. 1945) 2006 – John Profumo, britisk krigsminister (f. 1915) 2008 – Marianne Gullestad, norsk professor i sosialantropologi (f. 1946) 2010 – Corey Haim, kanadisk skuespiller (f. 1971) 2010 – Dorothy Janis, amerikansk skuespiller (f. 1910) 2012 – Jean Giraud, fransk tegneserieskaper (f. 1938) 2012 – Frank Sherwood Rowland, amerikansk kjemiker og nobelprisvinner (f. 1927) 2021 – Ali Mahdi Mohamed, den fjerde presidenten i Somalia (f. 1939) 2021 – Hamed Bakayoko, statsminister i Elfenbenskysten (f. 1965)

10. mars er den 69.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_riksdag

2023-02-04

Sveriges riksdag

['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sveriges riksdag']

«Riksdagen» omdirigeres hit; se også Riksdag for andre betydninger Sveriges riksdag, ofte benevnt Riksdagen, er Sveriges lovgivende forsamling. De folkevalgte representantene på riksnivå kalles riksdagsmedlemmene (svensk riksdagsledamöterna), og samles i riksdagen, som består av 349 medlemmer og ledes av en ordfører. Det er riksdagsvalg i Sverige hvert fjerde år, på andre søndag i september. Riksmötets öppnande er den formelle starten på riksdagens arbeidsår, og er tredje tirsdagen i september, med unntak av i valgår, da dette skjer på et senere tidspunkt. For at et parti skal kunne få plass i riksdagen, kreves det oppslutning fra minst fire prosent av stemmene nasjonalt. Det er også mulig å vinne direktemandater fra valgkretser der partiet oppnår minst tolv prosent av stemmene. Mandatfordeling skjer ved Sainte-Laguës metode med innslag av utjevningsmandater.Historisk sett har ordet riksdag hatt tre betydninger: det utøvende og politiske organet, den tidsperioden i løpet av året at riksdagsarbeid pågår (siden 1975 formelt kalt «Riksmöte»), og selve bygningen. Sveriges riksdag holder til i Riksdagshuset i Stockholm.

«Riksdagen» omdirigeres hit; se også Riksdag for andre betydninger Sveriges riksdag, ofte benevnt Riksdagen, er Sveriges lovgivende forsamling. De folkevalgte representantene på riksnivå kalles riksdagsmedlemmene (svensk riksdagsledamöterna), og samles i riksdagen, som består av 349 medlemmer og ledes av en ordfører. Det er riksdagsvalg i Sverige hvert fjerde år, på andre søndag i september. Riksmötets öppnande er den formelle starten på riksdagens arbeidsår, og er tredje tirsdagen i september, med unntak av i valgår, da dette skjer på et senere tidspunkt. For at et parti skal kunne få plass i riksdagen, kreves det oppslutning fra minst fire prosent av stemmene nasjonalt. Det er også mulig å vinne direktemandater fra valgkretser der partiet oppnår minst tolv prosent av stemmene. Mandatfordeling skjer ved Sainte-Laguës metode med innslag av utjevningsmandater.Historisk sett har ordet riksdag hatt tre betydninger: det utøvende og politiske organet, den tidsperioden i løpet av året at riksdagsarbeid pågår (siden 1975 formelt kalt «Riksmöte»), og selve bygningen. Sveriges riksdag holder til i Riksdagshuset i Stockholm. == Historie == Allerede i 1435 ble det innkalt til et møte i Arboga for å diskutere og bestemme om rikets ulike saker. Møtet i Arboga har derfor iblant blitt kalt Sveriges første riksdag. Men først ved Gustav Vasas to riksmøter i Västerås i 1527 og 1544 kan man tale om en riksdag med representasjon fra de fire gruppene (stendene); adel, prester, borgere og bønder. Selve betegnelsen riksdag kom i bruk i 1540-årene. På 1600-tallet ble det skapt fastere regler for riksdagen. Komiteer vokste frem. Bestemmelser ble innført om hvem som skulle innkalles til riksdagen og ved hvilke anledninger riksdagen skulle innkalles. Det karolinske eneveldet, som ble innført i samråd med riksdagen, svekket riksdagens stilling. Riksdagen ble et lydig redskap i kongens hender. == Frihetstiden == Desto større dominans fikk riksdagen i frihetstiden på 1700-tallet, da det meste av makten lå hos stendene. Et partisystem, hatter og luer – og en parlamentarisme som hadde visse likheter med dagens, vokste frem. Tradisjonene i nåtidens riksdag, spesielt innen komiteene, går tilbake til denne tiden. Dette styre av stendene, tilsist svekket av økonomiske kriser, interne motsetninger og korrupsjon falt da Gustav III gjennomførte sitt ublodige statskupp i 1772. Makten gled deretter gjennom forfatningen av 1772 tilbake til kongen. == Forfatningen av 1809 == I 1809 fikk Sverige ny forfatning. Den bestemte at makten skulle deles mellom kongen og riksdagen, som fortsatt besto av de fire stendene. Domstoler og myndigheter fikk en selvstendig stilling og ordningen med justisombudsmann og konstitusjonskomité ble innført. Læren om maktfordeling, som skiller mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt, hadde stor innflytelse på den nye forfatningen. Med en del viktige endringer var forfatningen av 1809 i kraft til 1974. Riksdagsordningen ble gjennomført i 1810. == Tokammersystemet == I årene 1809–1974 ble det gjort en rekke endringer i forfatningen for at de fremvoksende klassene skulle bli representert i riksdagen. I 1865 ble rekrutteringen til riksdagen etter stender avskaffet og erstattet med et tokammersystem. Det første kammeret ble valgt direkte gjennom landstingene og de største byenes kommunale forsamlinger. Det ble ansett å representere «bildningen och förmögenheten». Hver representant var valgbar på grunnlag av alder, inntekt og formue. Ved valget til andrekammeret på 1800-tallet var stemmeretten begrenset til menn, og for å kunne stemme måtte man ha fast eiendom, eller betalt skatt på en årlig inntekt. Valgbare var de som hadde stemmerett og var fylt 25 år, hvilket innebar at kun 21 prosent av alle svenske menn over 21 år hadde stemmerett til andrekammeret. == Allmenn stemmerett == Spørsmålet om stemmerett ble debattert ivrig fra 1860-tallet, da et krav om noe som i praksis betydde allmenn stemmerett ble lagt frem. Allmenn stemmerett for menn ved valg til andrekammeret ble innført i 1909. I 1918 ble allmenn og lik stemmerett for menn innført, og i 1921 fikk også kvinner stemmerett, først da kan en si at riksdagen fullt ut representerte hele folket. Etterhvert ble også stemmerettsalderen senket, til valget av andrekammer i 1944 var stemmerettsalderen for eksempel 23 år. Samtidig med at stemmeretten ble utvidet ble også parlamentarismen praksis; at regjeringens eksistens er avhengig av riksdagens tillit. == Ettkammersystem == I 1970 avviklet en tokammersystemet og en samlet riksdag med 350 representanter ble innført. Samtidig endret en på komitesystemet. Ordningen med forskjellige komiteer for lover og budsjettspørsmål ble fjernet og i stedet fikk en totalt 16 komiteer for ulike fagområder. Tre år senere, i 1974, fikk Sverige en ny forfatning. Parlamentarismens prinsipper ble formelt nedtegnet, og talmannen ble gitt en sentral rolle ved dannelsen av regjering. == «Lottoriksdag» == Det viste seg snart at det var lite heldig med et likt antall representanter til riksdagen. Ved riksdagsvalget i 1973 fikk de sosialistiske og borgerlige blokkene 175 representanter hver. Det førte til at flere avstemninger i riksdagen måtte avgjøres ved loddtrekning. Den 10. januar 1975 hadde riksdagen sitt høytidelige åpningsmøte i det provisoriske riksdagshuset ved Sergels torg. Riksdagens samling for 1975 omfattet kun vårsesjonen, da arbeidsåret ble endret fra tidligere å ha omfattet en vår- og en høstsesjon til å være en høst- og vårsesjon. Den 15. oktober 1975 ble således riksdagen for 1975/1976 åpnet, og fra og med riksdagen 1976/1977 er det totalt 349 representanter i Riksdagen. == Fireårig valgperiode == I 1994 bestemte riksdagen at valgperioden skulle forlenges fra tre til fire år, og at budsjettarbeidet skulle effektiviseres. Det siste innebærer at budsjettåret følger kalenderåret og at budsjettproposisjonene legges frem og behandles om høsten. == Se også == Riksdagsutskott Riksgropen == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Riksdag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Riksdag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Sveriges riksdag på Twitter Sveriges riksdag på Instagram Sveriges riksdag på YouTube

Riksdag har flere betydninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Maktfordelingsprinsippet

2023-02-04

Maktfordelingsprinsippet

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politikk', 'Kategori:Rettsprinsipper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsrett']

Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre. Det har som formål å forhindre maktmisbruk. Maktfordelingsprinsippet er et fundamentalt begrep i moderne demokrati. Prinsippet sikrer at maktutøvelse er delt på tre uavhengige myndigheter: En lovgivende myndighet – typisk en lovgivende forsamling – som vedtar lover. En utøvende myndighet – for eksempel en monark, president eller regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført. En dømmende myndighet – typisk en høyesterett med underliggende domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt.De tre statsmaktenes oppgaver er likevel ikke helt atskilt. Hver av statsmaktene skal til en viss grad ta del i de andre statsorganenes oppgaver innen begrensninger som statsforfatningen angir. Denne typen samspill skal sikre balanse mellom statsmaktene.

Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre. Det har som formål å forhindre maktmisbruk. Maktfordelingsprinsippet er et fundamentalt begrep i moderne demokrati. Prinsippet sikrer at maktutøvelse er delt på tre uavhengige myndigheter: En lovgivende myndighet – typisk en lovgivende forsamling – som vedtar lover. En utøvende myndighet – for eksempel en monark, president eller regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført. En dømmende myndighet – typisk en høyesterett med underliggende domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt.De tre statsmaktenes oppgaver er likevel ikke helt atskilt. Hver av statsmaktene skal til en viss grad ta del i de andre statsorganenes oppgaver innen begrensninger som statsforfatningen angir. Denne typen samspill skal sikre balanse mellom statsmaktene. == Historikk == Tanker om maktfordeling er å finne i Platons bok lovene og Aristoteles' omtaler av styresett. Det finnes eksempler på maktfordelingsprinsipper i middelalderen og prinsippet ble omtalt av John Locke på slutten av 1600-tallet. Men maktfordelingsprinsippet er først og fremst knyttet til den franske filosofen og rettslærde Montesquieu. Montesquieu var påvirket av Polybs (eller Polybios, født 200 år f.Kr.) historie om veien til Romas verdensherredømme. Polyb påvirket også de amerikanske grunnlovsfedrene For Montesquieu som levde på 1700-tallet, var det viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen i det franske samfunnet. I 1748 formulerte han maktfordelingsprinsippet, som skulle sikre at statsmakten ble delt på tre uavhengige organer: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Disse organene skulle være uavhengige av hverandre, og ingen skulle dominere over noen av de andre. Det var derfor viktig at de balanserte hverandre, gjennom adskilte myndighetsområder og en helt klar oppgavefordeling dem i mellom. For å hindre maktmisbruk skulle statsmaktene holde hverandre i sjakk gjennom et system av vekt og motvekt. Den lovgivende makt skulle tilligge folket selv gjennom valgte representanter. Den utøvende makt skulle kongen ha, «fordi denne del av regjeringen, som nesten alltid krever rask handling, blir bedre utført av én enn flere.» For at ikke den lovgivende forsamlingen skulle bruke lovgivningen til å gi seg selv all makt og derved sette de andre statsmakter ut av spillet, måtte kongen ha vetorett. Den dømmende makt kunne på sin side ta stilling til eller avgjøre om en ny lov som var gitt av de folkevalgte var i samsvar eller i strid med grunnloven. Parlamentarisk suverenitet i form av parlamentarisme er et inngrep i maktfordelingsprinsippet. == Maktfordelingen i norsk statsforfatning == Middelalderens Norden var preget av avtaler som fordelte makt mellom kirka, kongemakt og gruppen av de mektigste blant de adelige. Disse avtalene ble gjerne reforhandlet fast ved tronskifte («riksrådskonstitusjonalisme»). I perioden 1665-1814 var prinsippet om maktfordeling mellom statsorganer avskaffet, ettersom Kongeloven samlet all makt i kongens person.Maktfordelingen er fortsatt en del av den norske statsforfatningen, men kan bare delvis sies å være uavhengig av hverandre, se Grunnloven. Parlamentarismens gjennombrudd i 1884 sørget for det. Dermed er den utøvende myndighet avhengig av den lovgivende myndighet gjennom at Stortingets ikke nedlegger et mistillitsforslag, og den dømmende myndighet blir innsatt av utøvende myndighet i råd med Kongen. Denne formen for parlamentarisme blir i statsforfatningen kalt negativ parlamentarisme, se parlamentarisme. Parlamentarismen i Norge kjennetegnes også av maktintegrering, dvs. at interesseorganisasjoner er organisatorisk knyttet til den utøvende makt. Et praktisk eksempel på maktfordelingen finnes i lov om nasjonal sikkerhet, som kun har anvendelse for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget selv bestemmer det. == Referanser == == Litteratur == Maktfordeling i norsk statsrettEivind Smith Konstitusjonelt demokrati : statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt lys, 1. utg. 2009, 2. utgave 2012 ISBN 978-82-450-1257-6 Eirik Holmøyvik Maktfordeling og 1814, 2012 ISBN 978-82-450-1276-7 Johs. Andenæs og Arne Fliflet Statsforfatningen i Norge, 2006 ISBN 82-15-00989-1 == Eksterne lenker == Lovdata-artikkel om maktfordelingsprinsippet i norsk rett

Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre. Det har som formål å forhindre maktmisbruk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fredriksten_festning

2023-02-04

Fredriksten festning

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1701', 'Kategori:Byggverk i Halden', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Festninger i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Fredriksten festning', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tusenårssteder']

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Der festningen ligger i dag ble det i årene 1640-45 bygget mindre forsvarsverk i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609–1670). Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt.

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Der festningen ligger i dag ble det i årene 1640-45 bygget mindre forsvarsverk i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609–1670). Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt. == Historie == === 1600-tallet === Under Hannibalfeiden i 1643–45 var Fredrikshald base for Hannibal Sehesteds felttog i Bohuslen og Dalsland. I den forbindelse ble det oppført skanser på høydedragene øst for byen. De ble kalt Creetzensten etter byggherren, oberstløytnant Bendik Creetz. Krigen endte med freden i Brömsebro der Jemtland og Herjedalen måtte avstås til Sverige. I 1657 erklærte Danmark krig med Sverige, hovedårsaken var ønsket om å vinne tilbake de tapte landsdelene. Men krigen endte året etter med freden i Roskilde, der også Bohuslen og Trondhjems len ble tapt til Sverige. Med ett ble Fredrikshald grenseby mot Sverige, og Creetzensteen skanse ble opprustet. Freden ble ikke langvarig. Få måneder etter fredsslutningen brøt det på ny ut krig, og tre ganger ble byen med skansen angrepet av svenske styrker, men de ble slått tilbake. Ved freden i København i 1660 kom Trondhjems len tilbake til Norge, men Bohuslen var tapt for alltid. Etter fredsslutningen ble det besluttet å befeste både Fredrikshald og Fredrikstad. Claus von Ahlefeldt og Willem Coucheron utarbeidet planer for festningsverker, og arbeidet ble påbegynt i 1661 under ledelse av lensherre Tønne Huitfeldt. Etter ti år sto anlegget ferdig som et sluttet femkantet anlegg, som fikk navnet Fredriksten etter kongelig vedtak. I 1682 ga stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ordre om å bygge ut festningen, noe som skulle vare fram til 1700. I denne perioden fikk Fredriksten i grove trekk den framtoning den har i dag. === 1700-1814 === Opp mot 1700 økte konfliktnivået i Norden. I 1681 ble Gustav Wilhelm von Wedel – stamfaren til Wedel-Jarlsbergslekten – utnevnt til kommanderende general i Norge. Wedel var en forsiktig taktiker og foretrakk konsolidering framfor aggressiv politikk. Han fikk overlatt ansvaret for utbyggingen av Fredriksten. Og etter hvert ble de gamle palisadeverkene erstattet med konstruksjoner i jord og stein. I 1709 gikk Frederik IV til angrep på Skåne, og den store nordiske krig var et faktum. Fredriksten ble mobilisert, men foreløpig var situasjonen rolig på den norske siden. Dette endret seg raskt fra 1715, da Karl XII vendte hjem etter de katastrofale nederlagene i Russland. Under den svenske invasjonen i 1716 ble Fredriksten beleiret en kort stund, men da borgerne brente ned Fredrikshald by, hevet svenskene beleiringen. I 1718 var Carl XII tilbake, med overveldende styrke. Gyldenløve fort ble skutt i filler og måtte overgis, men selve festningen holdt stand. Under beleiringen, den 11. desember 1718, ble Karl XII drept, og beleiringen ble opphevet nærmest øyeblikkelig. Under «Tyttebærkrigen» i 1788 ble Fredriksten brukt som base for operasjonene i Bohuslen, men kom ikke i direkte kamp. I krigen i 1808 var det ingen direkte konfrontasjon med fienden, men garnisonen på Fredriksten bidro vesentlig under kampene i Enningdal. Under krigen i 1814 gikk det svenske hovedangrepet rett mot Fredriksten og omringet den før hovedstyrken fortsatte videre nordover. Festningen, under kommando av J.A.C. Ohme forble beleiret fram til våpenstillstanden, men den ble ikke erobret. Likevel tillot svenskene seg å ta fanene som krigsbytte. === Mot unionsoppløsningen === I 1872 ble Fredriksten nedlagt ved kongelig resolusjon. I 1888 vedtok Stortinget å beholde festningen som nasjonalt historisk minnesmerke, men fra 1897 ble det igangsatt flere bygningsmessige utbedringer. I tiden før unionsoppløsningen ble festningen modernisert med fire moderne 12 cm Schneider-Canet tårnkanoner på Overberget, Gyldenløve og på nordsiden av den gamle hovedfestningen, dessuten på Veden i Tistedal. Hjelmkollen fort ved Svinesund ble bygget som en fremskutt befestning. Fredriksten ligger så nær grensen at den kan tas under ild fra svensk side. Fra våren 1905 fikk derfor Fredriksten som den første, en ballong captif. Dette er en plattform som bæres oppe av en ballong forankret i bakken. Hermed kunne en få en bedre observasjonsplattform for egen ildledning.Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen liggende innenfor den demilitariserte sonen, og alt moderne utstyr måtte fjernes. Fredriksten ble igjen nedlagt som krigsfestning. Tårnkanonene ble satt opp igjen på Høytorp og Trøgstad fort, men de ble fjernet igjen av tyskerne og flyttet til Vestlandet. En av disse kanonene ble hentet fra Skudeneshavn og montert på Fredriksten igjen på slutten av 1980-tallet. Under krigen var festningen blant annet base for Hirden. Etter 1945 var den militært område og sete for Den Militære Forskole, Forsvarets Gymnas og Hærens Forvaltningsskole. I 2005 ble all militær virksomhet på Fredriksten nedlagt. == Fredriksten i dag == I dag er Fredriksten festning åpen for alle, og en rekke museer og spisesteder er å finne i indre festningsområde. Området bak festningen (Place d'Armes) er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til den nyskrevne operaen Aurora av Trygve Madsen og Jon Bing i forbindelse med feiringen av unionsoppløsningen. I 2007 ble Trubaduren av Giuseppe Verdi satt opp, og som et resultat av de to suksessfulle oppsetningene tok Halden kommune og Østfold fylkeskommune høsten 2007 initiativ til å opprette Opera Østfold / Fredriksten Festning. Siden da har Fredriksten Festning vært fast operaarena, med Puccinis Turandot i 2009,Bizets Carmen i 2011 og vil igjen være det i år 2013 med Giuseppe Verdis Nabucco. I festningens ytre område, mellom Place d'Arms og Overberget fort, finnes idag en campingplass og en del av Halden golfbane, Fredriksten golfpark. I forbindelse med tusenårsskiftet, ble festningen valgt til Halden og Østfolds tusenårssted. 2007 var første året TV-programmet «Allsang på grensen» ble spilt inn på festningen. Dette programmet gikk på TV 2 hver torsdag gjennom hele sommeren. Serien har siden dette gått hvert år, for sjette år på rad i 2012. Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg og ble fredet 16. august 2014, på tohundreårsdagen for at norske soldater forlot festningen for å overgi den til svenskene etter Den svensk-norske krigen i 1814. == Se også == Overberget fort Gyldenløve fort == Referanser == == Litteratur == Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Fredriksten festning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Fredriksten – galleri av bilder, video eller lyd på Commons «Fredriksten festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. Halden Turists (Visit Halden) side om Fredriksten festning Arkivert 29. mai 2013 hos Wayback Machine. Forsvarets forvaltningsskole Høgskolen i Østfold sine nettsider om Fredriksten festning Arkivert 5. oktober 2012 hos Wayback Machine. Fredriksten Fortress on nortfort.ru (no) Fredriksten festning på NLIs Lokalhistoriewiki. De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718, artikkel hos Norgeshistorie.no

|materialer = Mur

https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Schiller

2023-02-04

Friedrich Schiller

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1805', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1759', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opplysningstidens filosofer', 'Kategori:Personer fra Marbach am Neckar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske dramatikere', 'Kategori:Tyske historikere', 'Kategori:Tyske lyrikere']

Johann Christoph Friedrich von Schiller (født 10. november 1759 i Marbach am Neckar i Württemberg, død 9. mai 1805 i Weimar), alminnelig kjent som Friedrich Schiller, var en tysk poet, historiker og dramatiker.

Johann Christoph Friedrich von Schiller (født 10. november 1759 i Marbach am Neckar i Württemberg, død 9. mai 1805 i Weimar), alminnelig kjent som Friedrich Schiller, var en tysk poet, historiker og dramatiker. == Bakgrunn og virke == Han ble født i Marbach am Neckar, Württemberg, som sønn av en militærlege, J. C. Schiller. Hans foreldre var ikke særlig velstående, men han ble sendt på latinskolen og senere Karlsschule (universitetet), hvor han studerte jus og senere medisin. Han leste Rousseau og Goethe, og diskuterte klassiske idealer med sine studiekamerater. Som student skrev han sitt første skuespill, Die Räuber, om en gruppe naive revolusjonære og deres tragiske skjebne. Ett av hans kjente sitat er: «Anstendighetens første lov er å bevare andres frihet, den andre er å demonstrere sin egen.»I 1780 leverte han sin dissertasjon, og ble militærlege i Stuttgart. Som følge av oppførelsen av Die Räuber i Mannheim 1781 ble han arrestert og forbudt å publisere ytterligere. Han flyktet via Leipzig og Dresden til Weimar i 1787. I 1789 ble han professor i historie og filosofi i Jena, hvor han publiserte utelukkende historiske arbeider. 1790 giftet han seg med Charlotte von Lengenfeld, og i 1799 returnerte han til Weimar, hvor Goethe overtalte ham til å fortsette å skrive skuespill. Han og Goethe grunnla Weimar Theater, som kom til å bli et ledende teater i Tyskland. Han ble i Weimar til han døde i 1805 av tuberkulose. Han ble adlet i 1802. Siden 1934 bærer universitetet i Jena Schillers navn. == Verker == === Drama === Die Räuber, 1781 – norsk oversettelse ved Jens Bjørneboe 1967: Morderne Kabale und Liebe, 1783 Die Verschwörung des Fiesco zu Genua, 1784 Don Karlos, 1787/88 – norsk oversettelse ved Gunnar Reiss-Andersen Wallenstein – trilogi, 1799 Maria Stuart, 1800 – norsk oversettelse 1899 Die Jungfrau von Orléans, 1801 – norsk oversettelse 1945: Jomfruen fra Orleans Turandot (etter Carlo Gozzi), 1801 Die Braut von Messina, 1803 Der Neffe als Onkel, komedie (etter Louis-Benoît Picard), 1803 Der Parasit oder Die Kunst, sein Glück zu machen, komedie (etter Picard), 1803 Wilhelm Tell, 1803/04 – norsk oversettelse ved Matias Skar 1872: Vilhelm Tell Demetrius, ufullendt, 1805 === Mindre verk === Hektors Abschied (Hektorlied), 1781 Die Schaubühne als eine moralische Anstalt betrachtet, 1784 Der Verbrecher aus verlorener Ehre, 1786 Der Geisterseher, fragment === Dikt === Ode til gleden, 1786 Resignation , 1786 Die Teilung der Erde, 1795 Der Handschuh, 1797 Der Taucher, 1797 Das verschleierte Bild zu Sais Die Kraniche des Ibykus, 1797 Ritter Toggenburg, 1797 Der Ring des Polykrates, 1798 Der Kampf mit dem Drachen, 1798 Die Bürgschaft, 1798 Das Lied von der Glocke, 1799 Nänie, 1800 Der Antritt des neuen Jahrhunderts, 1800 Das Siegesfest, 1803 Die Huldigung der Künste, 1804 === Filosofiske skrifter === Über den Grund des Vergnügens an tragischen Gegenständen, 1792 Augustenburger Briefe, 1793 Über Anmut und Würde, 1793 Kallias-Briefe, 1793 Kallias oder Über die Schönheit Die Horen, 1795 Briefe über die ästhetische Erziehung des Menschen, 1795 – norsk oversettelse 1969: Om menneskets estetiske oppdragelse Über naive und sentimentalische Dichtung, 1795 Kleinere prosaische Schriften, 1801 === Historiske verk === Geschichte des Abfalls der Vereinigten Niederlande von der spanischen Regierung, 1788 Was heißt und zu welchem Ende studiert man Universalgeschichte?, 1790 Geschichte des Dreißigjähriger Krieg, 1790 === Skrifter === Anthologie, 1792 Musen-Almanach,1796-1800 === Gjendiktning === Evripides: Iphigenie in Aulis Euripides: Scenen aus den Die Phoinikerinnen Jean Racine: Phaidra Shakespeare: Macbeth , 1800 == Referanser == == Litteratur == Friedrich Schiller: Eine Dokumentation in Bildern, Schiller Nationalmuseum Marbach a. N.(1979 Lizenzausgabe Insel-Verlag) == Eksterne lenker == (en) Friedrich Schiller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Friedrich Schiller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Friedrich Schiller på Internet Movie Database (en) Friedrich Schiller hos The Movie Database (en) Friedrich Schiller hos Internet Broadway Database (en) Friedrich Schiller på Apple Music (en) Friedrich Schiller på Discogs (en) Friedrich Schiller på MusicBrainz (de) https://web.archive.org/web/20030605080106/http://www.xlibris.de/Autoren/Schiller/ScBio/ScBio01.htm (de) http://www.dla-marbach.de (Schiller-Nationalmuseum und Deutsches Literaturarchiv) (de) http://www.friedrich-von-schiller.de/ (Schiller gewidmete Homepage) (de) http://www.adel-genealogie.de/Schiller/is_toc.htm Schillers Vorfahren (de) http://www.kabale-und-liebe.de/ (Informationen zum Drama nebst Volltext)

Johann Christoph Friedrich von Schiller (født 10. november 1759 i Marbach am Neckar i Württemberg, død 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mannlig_omskj%C3%A6ring

2023-02-04

Mannlig omskjæring

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirurgiske inngrep', 'Kategori:Kjønnsorganer', 'Kategori:Religion', 'Kategori:Ritualer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Mannlig omskjæring (også kalt omskjærelse) er et kirurgisk inngrep som består i at man fjerner forhuden på penis hos en gutt eller mann. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner. Omskjæring av religiøse-kulturelle grunner er en omstridt prosedyre i Vesten, fordi man gjør et permanent kirurgisk inngrep på barn uten samtykkekompetanse. En argumentene mot omskjæring er at alle skal bestemme over sin egen kropp. Inngrepet kan føre til komplikasjoner og i sjeldne tilfeller til dødsfall. I USA, som er det landet i den vestlige verden hvor omskjæring er mest utbredt, dør rundt 9,01 guttebarn per 100 000 omskjæringer av komplikasjoner etter inngrepet. Det tilsvarer rundt 100 dødsfall hvert år bare i USA.I en rekke europeiske land har medisinske fagmiljøer og andre tatt til orde for et forbud mot slike inngrep på ikke-samtykkende barn; dette gjelder blant annet i hele Norden der det barnemedisinske fagmiljøet og alle barneombudene har gått inn for dette. Politiske partier i Norge, Danmark og Island har sendt på høring forslag om forbud mot omskjæring, men har møtt motstand da religiøse mener dette er et angrep på deres religion. Motstandere av mannlig omskjæring kaller også inngrepet for kjønnslemlestelse (engelsk Male Genital Mutilation, MGM).Den 1. januar 2015 trådte en ny lov i kraft som pålegger urologer ansatt ved norske sykehus å utføre omskjæring. Myndighetene gir ikke disse legene reservasjonsrett mot å utføre inngrepet. Senere i januar i en artikkel i Klassekampen sa Jan Tormod Dege, advokat og Ph.d., at «leger skal utføre helsehjelp og ikke religiøst begrunnede handlinger», og at det derfor «skal svært mye til» for at leger kan få sparken for å nekte å utføre inngrepet. Ved en senere anledning sa han at «en lege kan i medhold av helsepersonelloven nekte å utføre omskjæring hvis han/hun ikke er trygg på at kravet til smertelindring er ivaretatt, jf. uttrykket «omsorgsfull hjelp» i § 4. – Alternativet er å vente til at gutten kan gi eget samtykke».

Mannlig omskjæring (også kalt omskjærelse) er et kirurgisk inngrep som består i at man fjerner forhuden på penis hos en gutt eller mann. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner. Omskjæring av religiøse-kulturelle grunner er en omstridt prosedyre i Vesten, fordi man gjør et permanent kirurgisk inngrep på barn uten samtykkekompetanse. En argumentene mot omskjæring er at alle skal bestemme over sin egen kropp. Inngrepet kan føre til komplikasjoner og i sjeldne tilfeller til dødsfall. I USA, som er det landet i den vestlige verden hvor omskjæring er mest utbredt, dør rundt 9,01 guttebarn per 100 000 omskjæringer av komplikasjoner etter inngrepet. Det tilsvarer rundt 100 dødsfall hvert år bare i USA.I en rekke europeiske land har medisinske fagmiljøer og andre tatt til orde for et forbud mot slike inngrep på ikke-samtykkende barn; dette gjelder blant annet i hele Norden der det barnemedisinske fagmiljøet og alle barneombudene har gått inn for dette. Politiske partier i Norge, Danmark og Island har sendt på høring forslag om forbud mot omskjæring, men har møtt motstand da religiøse mener dette er et angrep på deres religion. Motstandere av mannlig omskjæring kaller også inngrepet for kjønnslemlestelse (engelsk Male Genital Mutilation, MGM).Den 1. januar 2015 trådte en ny lov i kraft som pålegger urologer ansatt ved norske sykehus å utføre omskjæring. Myndighetene gir ikke disse legene reservasjonsrett mot å utføre inngrepet. Senere i januar i en artikkel i Klassekampen sa Jan Tormod Dege, advokat og Ph.d., at «leger skal utføre helsehjelp og ikke religiøst begrunnede handlinger», og at det derfor «skal svært mye til» for at leger kan få sparken for å nekte å utføre inngrepet. Ved en senere anledning sa han at «en lege kan i medhold av helsepersonelloven nekte å utføre omskjæring hvis han/hun ikke er trygg på at kravet til smertelindring er ivaretatt, jf. uttrykket «omsorgsfull hjelp» i § 4. – Alternativet er å vente til at gutten kan gi eget samtykke». == Terminologi == Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio, på engelsk circumcision og betyr «å skjære omkring noe».Tradisjonelt betegnes både mannlig omskjæring og kvinnelig omskjæring på norsk - omskjæring. På 1990-tallet ble begrepet kjønnslemlestelse tatt i bruk i økende grad for å understreke at omskjæring er en form for lemlestelse og en kriminell handling, og er brukt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse som gjelder kvinnelig omskjæring. En del bruker begrepet kjønnslemlestelse om omskjæring uavhengig av kjønn, for eksempel bruker National Organization of Circumcision Information Resource Centers sin norske avdeling begrepet kjønnslemlestelse om både mannlig og kvinnelig omskjæring. På engelsk har begrepet Male Genital Mutilation (MGM) blitt stadig vanligere fra 1990-tallet, mens kvinnelig omskjæring kalles Female Genital Mutilation (FGM). == Historie == Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. Omskjæring av gutter er beskrevet tilbake til år 4300 før Kristus. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Derfor ble omskjæring praktisert blant de første kristne og de kirkemenigheter som oppstod på den tiden i Egypt, Eritrea og Etiopia. I sin opprinnelige form ble kun det ytterste av forhuden fjernet, men på 500-tallet innførte rabbiene en ny metode hvor hele forhuden ble fjernet. Dette for å gjøre det vanskeligere for omskårede menn å restaurere forhuden ved strekking (med bronsevekter festet til restene av forhuden), siden det ikke lenger var noen gjenværende forhud å feste denne i.Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven., men omskjæring praktiseres fortsatt blant en rekke kristne menigheter som Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam. == Kulturell praksis == De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, men da som regel når gutten er fire år eller eldre, og senest i begynnelsen av puberteten. Men i den vestlige verden — med diverse sykehustilbud — har det også blitt vanlig å få utført dette på spedbarnsstadiet rett etter fødselen. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke. Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aboriginer i Australia, i mange afrikanske samfunn, blant koreanere og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale. Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet, for å forhindre onani blant gutter og unge menn, i tråd med viktoriatidens moralhysteri. Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter grunnet tradisjon. I de senere årene har det derimot blitt dannet grupper og organisasjoner som tar til orde for å beskytte neste generasjon menn, og det har startet å bli en trend for amerikanske foreldre å beholde sine sønner intakte.I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er derimot et inngrep som kan gi alvorlige følger. == Medisinske grunner == Medisinske indikasjoner for omskjæring kan deles inn i terapeutiske og profylaktiske. Den vanligste medisinske, altså ikke-religøse eller ikke-kulturelle, grunnen til å utføre omskjæring på gutter, er at forhuden på penis er for trang til at man kan trekke den tilbake. Denne tilstanden kalles fimose og kan ubehandlet føre til balanitt. Fimose kan derimot ikke diagnostiseres før gutten er rundt 10 år, da forhuden naturlig henger delvis fast til glans fra man er født, og vil løsne av seg selv etter hvert som man blir eldre. Inngrepet blir vanligvis utført under lokalbedøvelse. Andre terapeutiske årsaker til omskjæring er parafimose og peniskreft. Omskjæring anbefales også av flere kjente organisasjoner som UNAIDs og WHO som en del av folkehelsearbeidet mot hiv og aids. Derimot er denne anbefalingen kontroversiell. Studien om HIV og AIDS er fra Afrika hvor befolkningen ikke har samme levestandard som den vestlige verden. Blant annet dårlig hygiene og andre prevensjonsmidler generelt. Statistikk fra 2017 viser blant annet at USA som har høyest andel omskjæringen i den vestlige verden, også har høyest andel HIV smittede i befolkningen.Den største barnelegeforeningen i USA (American Academy of Pediatrics) har konkludert med at de helsemessige fordelene ved omskjæring er større enn faremomentene, men ikke tilstrekkelig til at den anbefaler rutinemessig omskjæring av gutter.. Det finnes også studier som viser at fullstendig fjerning av restforhud etter mislykkede eller delvise omskjæringer som har ført til seksuelle problemer kan hjelpe menn mot for tidlig utløsning (premature ejaculation). === Kritikk === Kritikere hevder at studiene er utført av forskere som er for omskjæring og at de derfor har "sett det de vil se". Dette har derfor gitt mange falsk trygghet, når omskårede menn har trodd at de er beskyttet mot hiv-smitte og hatt samleie uten kondom og fått hiv. USA — hvor omtrent halvparten av alle guttebarn blir omskåret rett etter fødselen — har den største andelen av hiv-smittede i den industrialiserte verden. === Risiko ved inngrepet === Tre eldre observasjonsstudier ved sykehus i USA og Israel viser at komplikasjonsraten ved kyndig utførte omskjæringer er mellom 0,2% og 0,3% , og at de aller fleste komplikasjoner som forekommer er milde og lette å behandle. Studier av alvorlige komplikasjoner viser at disse skyldes ukyndig praksis.De mest vanlige komplikasjonene etter inngrepet er blødninger, infeksjoner, fjerning av for mye forhud, og hudbroer hvor huden gror fast til penishodet. En omskåret mann vil også kunne oppleve redusert seksuell nytelse.I en forskningsartikkel fra USA fra 2010 beskrives det at over 117 (9,01 per 100 000) guttebarn dør hvert eneste år i USA etter komplikasjoner fra omskjæring.For omskjæringer utført på gutter over ca. 3 % ved medisinske klinikker, finnes det enkeltstudier som har vist en komplikasjonsrate så høy som 14 %. == Synspunkter == Det har blitt diskutert mye om hvilke helsemessige fordeler og ulemper en som er omskåret kan ha. Det er særlig blitt påvist at omskårne menn har lavere smittefare for flere betennelser, blant annet urinveisinfeksjon, hiv, HPV, HSV, syfilis, og annet. En dansk undersøkelse viser at noen menn som er omskåret som voksne har seksuelle problemer. Omskjæring av gutter har som regel ikke vært forbudt, og det har blitt sett på som en viktig kulturell og religiøs praksis i flere miljø, blant annet muslimske, jødiske, koreanske, og amerikanske. Noen voksne menn har uttrykt misnøye over at de er omskåret og noen har dannet foreninger. En slik forening er The National Organization of Restoring Men.Noen omskårne menn har gjennomgått en behandling hvor de har forsøkt å gjenskape forhuden ved å strekke det som er igjen. Allerede i oldtiden gjorde man forsøk på å fornye forhuden på personer som var omskåret. === Medisinsk skepsis === Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, karakteriserer omskjæring som et overgrep. Trond Markestad, professor i barnesykdommer og leder av Rådet for legeetikk, mener, på grunnlag av hans egen kliniske erfaring, at barn unødig utsettes for smerte og risiko for komplikasjoner, når de omskjæres. Rådet for legeetikk mener at «rituell omskjæring av gutter ikke er i tråd med viktige legeetiske prinsipper, at det er uten medisinsk nytteverdi og ikke bør bekostes av det offentlige».. Samtidig advares det mot forbud og Trond Markestad, leder av Rådet for legeetikk, sier at «Inngrepet må skje medisinsk forsvarlig, med tilfredsstillende anestesi og uten å belaste det offentlige helsevesenet». Royal Dutch Medical Society mener at «[…] omskjæring er et brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter.» The Australian College of Paediatrics mener at «Rutinemessig omskjæring av guttebarn bør ikke utføres før barnet er minst 6 måneder gammelt. Omskjæring av spedbarn har ingen medisinsk nytteverdi. Det er en traumatisk prosedyre, utført uten bedøvelse for å fjerne en normalt fungerende og beskyttende forhud». The Australasian Association of Paediatric Surgeons mener at «Det betraktes som upassende og unødvendig å rutinemessig fjerne forhuden, basert på nåværende medisinske data». == Juridisk status == Hverken mannlig eller kvinnelig omskjæring var spesifikt omfattet av lovregulering i noe land, før det ble innført forbud spesifikt mot kvinnelig omskjæring først i Sverige i 1982 og senere i blant annet Norge i 1995. Mannlig omskjæring er pr 2015 tillat i alle land i hele verden. I det meste av verden har praksis til nå vært å anse mannlig omskjæring som lovlig. En domstol i Köln i Tyskland mente imidlertid i 2012 at mannlig omskjæring var legemsbeskadigelse som ble rammet av eksisterende straffebud mot legemsbeskadigelse, men tyske myndigheter har senere samme år, med et stort flertall, vedtatt en lov som tillater omskjæring av gutter . I Norge plikter sykehusene å tilby omskjæring av gutter fra 1. januar 2015 == Omskjæring av gutter i Norge == I Norge omskjæres om lag 2 000 guttebarn hvert år, hvorav flesteparten av inngrepene er rituelt begrunnet, da foreldrene enten er jøder eller muslimer. === Diskusjon om forbud === Inngrepet vil «isolert sett kunne oppfylle gjerningsbeskrivelsen i en eller flere straffebestemmelser» når utført på mindreårige, skrev Helse- og omsorgsdepartementet i 2011. Det er ingen drøfting av forbud mot inngrepet, hevdet Lars Gule – noe han finner «underlig» siden kjønnslemlestelseslovens paragraf 1 sier at «Den som forsettelig» utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer straffes for kjønnslemlestelse». Også Human Rights Service argumenterer for at det allerede eksisterer et forbud mot omskjæring i Norge, uavhengig av kjønn, som rammes av straffeloven §§ 228, 229.I kjølvannet av at et to uker gammelt guttebarn døde etter omskjæring i mai 2012, har debatten rast på ny. Ifølge NRK så ønsket både Den norske legeforening, Norsk Sykepleierforbund, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Reform ressurssenter for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, slutt på praksisen i 2012.. Rådet for legeetikk og Norsk barnelegeforening anbefaler derimot at inngrepet blir utført av kyndig helsepersonell i stedet for et forbud , og Den norske legeforening har senere akseptert helseminister Bent Høies forslag om å gjøre omskjæring av gutter til et offentlig tilbud. I høringsuttalelse uttaler Reform at omskjæring av jenter og gutter må sidestilles og forbys på like linje. Mannsforsker Jørgen Lorentzen har kalt inngrepet "en bestialsk skikk."Tidligere barneombud Reidar Hjermann ønsket en debatt om nedre aldersgrense og at rituell omskjæring bør forbys på barn under 15-16 år: «Vi ønsker ikke at barn skal utsettes for ikke-medisinske inngrep. I den grad de skal bli omskåret, må de få en anledning til å gi sitt samtykke, i en alder som er rimelig.»Justispolitisk talskvinne i Senterpartiet, Jenny Klinge, og Senterpartiets stortingsgruppe mener rituell omskjæring av små gutter må forbys på lik linje med omskjæring av jenter. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, likestiller et eventuelt forbud med gjeninnføring av Grunnlovens § 2 fra 1814, som nektet jøder adgang til riket.Barneombud Anne Lindboe skriver i en kronikk at «Med kunnskapen vi nå besitter er det på tide å flytte offerrollen fra krenkelsen av voksnes religionsfrihet over til barna som betaler prisen...». Lindboe konkluderer med blant annet: «Det å omskjære i regi av helsepersonell er ingen garanti mot hverken smerter, infeksjoner eller komplikasjoner. Den eneste måten å eliminere denne risikoen på, er å slutte med omskjæring av gutter, og gi dem den samme beskyttelsen som jenter nyter godt av. ... som sikrer at gutten er gammel nok til å ta dette valget selv ... Her har Barneombudet foreslått en aldersgrense på 15 eller 16 år.» Mens Senterpartiet har tatt til orde for å forby omskjæring av gutter har Høyre, SV, KrF og Arbeiderpartiet tatt til orde for at den offentlige helsetjenesten skal tilby omskjæring av gutter. FrP og Venstre ønsker ikke forbud, men mener at inngrepet skal bekostes av de det gjelder og ikke av den offentlige helsetjenesten. == Referanser == == Litteratur == Leonard B. Glick, Marked in Your Flesh: Circumcision from Ancient Judea to Modern America, New York: Oxford University Press, 2005. ISBN 0-19-531594-4 Ronald Goldman, Circumcision: The Hidden Trauma, Boston: Vanguard Publications, 1997. ISBN 0-9644895-3-8 Ronald Goldman, Questioning Circumcision: A Jewish Perspective, Boston: Vanguard Publications, 1998. ISBN 0-9644895-6-2 S. Vaage, «Rituell omskjæring i Norge», kronikk, Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002, 122 == Eksterne lenker == (en) Circumcision – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Circumcision – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Artikler på Ung.no om omskjæring av gutter og jenter (no) Avisartikkel om plager etter omskjæring (en) Kampanjenettsted mot omskjæring

Mannlig omskjæring (også kalt omskjærelse) er et kirurgisk inngrep som består i at man fjerner forhuden på penis hos en gutt eller mann. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Onani

2023-02-04

Onani

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Seksualitet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Snevre artikler']

For den italienske kommunen med lignende navn, se Onanì. Onani, masturbasjon, selvtilfredsstillelse er stimulering av egne kjønnsorganer med den hensikt å frembringe seksuell nytelse og eventuelt orgasme. Mens onani tidligere har vært sett på som både syndig og skadelig rent medisinsk, er det i dag en vanlig oppfatning at onani er normalt og sunt for både kvinner og menn, unge og voksne.

For den italienske kommunen med lignende navn, se Onanì. Onani, masturbasjon, selvtilfredsstillelse er stimulering av egne kjønnsorganer med den hensikt å frembringe seksuell nytelse og eventuelt orgasme. Mens onani tidligere har vært sett på som både syndig og skadelig rent medisinsk, er det i dag en vanlig oppfatning at onani er normalt og sunt for både kvinner og menn, unge og voksne. == Historie == Ordet onani er en misforståelse fra historien om Onan i Første Mosebok, kapittel 38, versene 8–10. Da Onans bror dør barnløs, må Onan gifte seg med brorens hustru. Onan ligger med henne, men «lot sæden gå til spille på jorden» for å unngå å få en sønn som kunne oppfattes som brorens egen og den rettmessige arvingen etter ham. «Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.» Dette avbrutte samleiet ble senere brukt som en bibelsk legitimering av advarsler mot onani. Onani eller selvbesmittelse ble derfor ansett som en alvorlig synd. Det er fortsatt religiøse innvendinger mot onani. Holdningen blant trossamfunn i moderne tid varierer fra det gamle synet om at det er en alvorlig synd, til en oppfatning av at det er noe galt, men at det samtidig er en slags «sikkerhetsventil» som forhindrer andre handlinger. Den katolske kirke har valgt å definere det som en «alvorlig, tøylesløs handling», hvilket betyr at det ikke nødvendigvis sees som en synd i seg selv, men at det kan gi opphav til synder og at vanemessig onani kan være en synd. Årsaken til at man fortsatt har et negativt syn på onani er at seksualitet i religiøs sammenheng tradisjonelt sees som et middel for forplantning. Onani i betydningen masturbasjon ble først brukt i den anonymt utgitte pamfletten "Onania", som utkom i London rundt 1712. Denne boken var den første store salgssuksessen av mange etterfølgende advarende skrifter som meget fantasifullt beskrev hvilke åndelige, mentale og fysiske skader man angivelig pådro seg ved å masturbere. Den neste betydelige utgivelsen med medisinske advarsler mot onani var boken "L'onanisme. Dissertation sur les maladies produites par la masturbation" (1760) av den sveitsiske legen Simon-Auguste Tissot. Denne boken var inspirert av "Onania" men ga en øket medisinsk faglig autoritet til folketroens vrangforestillinger om hvor skadelig det var å onanere. Innflytelsesrike samtidige forfattere som Jean-Jaques Rousseau uttrykte sin støtte og begeistring for boken.Gjennom tidene har masturbasjon blitt sett på som meget syndig, sannsynligvis for at det ikke hadde noen åpenbar praktisk funksjon i motsetning til samleiet som ideelt sett var for å føde barn. Dessuten var mannlig sæd helt siden Hippokrates og den antikke greske medisinen ansett som en "livgivende" og kostbar kroppsvæske, og ved å onanere risikerte man å bruke så mye av den at det svekket og skadet kroppen. I løpet av 1800-tallet ble onani blant unge gutter fordømt, og flere «gode» råd ble gitt for å hindre dem i deres «selvbesmittelse». Man anbefalte blant annet å legge noe kaldt på kjønnsorganene, å jobbe hardt fysisk før leggetid slik at de ikke hadde krefter til å onanere eller å bruke bukser uten lommer. Unge jenter ble anbefalt å ikke sitte med beina i kors. Det fantes også en oppfatning at onani kunne føre til psykiske sykdommer og til galskap. Denne forestillingen ble vanligst etter psykiatriens fremvekst på begynnelsen av 1800-tallet. I USA og i andre engelskspråklige land ble omskjæring brukt på 1800-tallet som en effektiv måte å minske unge gutters tendens til å onanere og derfor også sjanser til psykiske lidelser. I en kort periode mot slutten av århundret ble kirurgiske inngrep på barns kjønnsorganer, også jenter, ansett som formålstjenlig for å forhindre at de begynte å onanere. Det var spesielt den britiske kirurgen Isaac Baker-Brown som var eksponent for denne behandlingsmetoden på 1860-tallet. Men langt inn i det 20. århundre forekom omskjæring og klitoridektomi på små jenter i USA. Kvinnelige onani er fortsatt noe tabubelagt sammenlignet med mannlig onani, spesielt i puberteten. Derimot har salg av sexhjelpemidler for voksne kvinner økt betraktelig de siste tiårene, noe som kan betraktes som en tendens til at tabuet minker. Det finnes ingen vitenskapelig forskning som har bevist at onani har skadelige effekter. Tvertimot slår psykologer og sexologer fast at onani er både naturlig og ufarlig. Det skal imidlertidlig påpekes at mange menn opplever problemer med nedsatt følsomhet som følge av onaniteknikker som stimulerer penis i en langt kraftigere grad enn ved et samleie. == Praksis == Det finnes ikke et fasitsvar eller en manual som kan fortelle helt nøyaktig hvordan onani kan foregå i praksis. Onani handler om stimulering av kjønnsorganer, og også om stimulering av hjernen. Noen bruker erotisk film, bilder eller tekster for å bli opphisset. Andre bruker fantasien for å hisse seg selv opp. Det er ikke selvsagt at resultatet av onani må være orgasme. Kvinner onanerer vanligvis ved å stimulere klitoris, men også andre deler av vulva. Hvordan vulva best stimuleres er svært individuelt. Dildo eller vibrator er vanlige hjelpemidler, men det er også vanlig å bruke bare fingrene eller vannstrålen fra et dusjhode. Menn onanerer ofte ved å lage samleie-lignende bevegelser med en hånd mot penis. Gjentatte rytmiske bevegelser stimulerer penis og penishodet. Dette kan starte en orgasme. Både kvinner og menn kan oppnå nytelse ved å stimulere eller penetrere anus. Menn har prostatakjertelen like innenfor åpningen. Noen menn liker å stimulere prostata. Kvinner kan også stimulere seg selv ved å beføle brystene. Dette kan også gjelde for menn som stimulerer sine brystvorter. == Navn == Det er uvisst hvilket ord som blir oftest brukt, men onani og masturbasjon er vanlig. Ordet "onani" ble som nevnt konstruert av forfatteren av "Onania" ut fra Onan i Det Gamle Testamentet. Ordet "masturbasjon" har to mulige etymologiske forklaringer, enten at det er laget av latin "manus" (hånd) og "stuprare" (besmitte eller skjende), eller av det greske "mezea" (peniser) og latin "turbare" (forstyrre eller irritere). Masturbasjon er kjent helt fra den romerske poeten Martials erotiske dikt, men i engelsk dukket varianter av ordet ikke opp før i det 17. århundre. I dag er vanlig brukte ord runking, tukling og fingring. == Stereotyper på film == På film og i annen populærkultur framstilles forskjellige «onanerende typer»: «den latterlige», «den ynkelige», «tvangshandling vs. frigjøringsprosjekt» (det vil si at «når menn tilfredsstiller seg selv, er det en ensom tvangshandling. Når kvinner gjør det, kan det symbolisere et helt frigjøringsprosjekt») og «den sensuelle». == Se også == Autofellatio Autocunnilingus Masturbate-a-thon == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Masturbation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Onani, masturbasjon, selvtilfredsstillelse er stimulering av egne kjønnsorganer med den hensikt å frembringe seksuell nytelse og eventuelt orgasme. Mens onani tidligere har vært sett på som både syndig og skadelig rent medisinsk, er det i dag en vanlig oppfatning at onani er normalt og sunt for både kvinner og menn, unge og voksne.

https://no.wikipedia.org/wiki/29._mars

2023-02-04

29. mars

['Kategori:Dager i mars']

29. mars er den 88. dagen i året, den 89. i skuddår. Det er 277 dager igjen av året.

29. mars er den 88. dagen i året, den 89. i skuddår. Det er 277 dager igjen av året. == Navnedag == Jonas, Jonathan == Historie == 537 – Vigilius blir innsatt som pave etter Silverius. 1461 – Edward av York beseirer dronning Margaret av England i slaget om Towton og kong Edvard IV av England. 1638 – Den svenske kolonien Nye Sverige blir opprettet på den amerikanske østkysten, i det som i dag er Delaware. 1792 – Kong Gustav III av Sverige dør etter å ha blitt skutt på et ball i Stockholm 13 dager tidligere. Han blir etterfulgt av Gustav IV Adolf. 1777 – James Cook kom til øya Mangaia, den sørligste av Cookøyene. 1799 – New York vedtar en lov med det formål å gradvis stoppe slaveriet i delstaten. 1807 – Asteroiden Vesta ble oppdaget av H.W. Olbers. 1809 – Kong Gustav IV Adolf av Sverige abdiserer etter et statskupp. 1849 – Storbritannia annekterer Punjab. 1871 – Royal Albert Hall blir åpnet av dronning Victoria. 1930 – Heinrich Brüning blir tysk rikskansler. 1939 – Den spanske borgerkrig: De siste republikanerne kapitulerer. Francos nasjonalister går seirende ut av borgerkrigen 1953 – Danmark får ny grunnlov. Parlamentarismen blir grunnlovfestet, Folketinget får bare ett kammer, Folketingets medlemmer får rett til å kreve folkeavstemning, kvinnelig arverett til tronen innføres og Grønland blir en del av kongeriket Danmark med representasjon i Folketinget 1959 – Dalai Lama flykter fra Tibet til India 1959 – Den legendariske filmkomedien Noen har det hett har verdenspremiere 1962 – European Launcher Development Organisation (ELDO) blir opprettet. 1971 – En jury i Los Angeles dømmer Charles Manson og tre av hans kvinnelige tilhengere til døden. 1973 – Vietnamkrigen: De siste amerikanske soldatene forlater Vietnam. 1974 – NASAs romsonde Mariner 10 blir det første fartøy til å fly forbi Merkur. Den ble skutt opp 3. november 1973. 1981 – London Maraton blir avholdt for første gang. 1982 – Den britiske heavy metal-gruppa Iron Maiden gir ut albumet The Number of the Beast, som skulle vise seg å bli en trendsetter. 1992 – Den israelske ambassaden i Buenos Aires, Argentina, blir bombet av Hizbollah. 1993 – Edouard Balladur blir statsminister i Frankrike. 2001 – Et Gulfstream III jetfly krasjer i fjellsiden ved Aspen i Colorado. 18 mennesker omkommer. 2004 – Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia blir med i NATO som fullverdige medlemmer. 2004 – Irland blir det første landet i verden som forbyr røyking på alle arbeidsplasser, inklusive barer og restauranter. 2006 – Total solformørkelse over deler av Afrika og Europa. Godt synlig bl.a i Tyrkia. 2017 – Brexit: Storbritannia leverte brevet om sin utmeldelse fra EU til presidenten for Det europeiske råd, Donald Tusk. === Norsk historie === 1716 – Slaget på Norderhov. 1897 – Mo Hornmusikk blir stiftet. 1926 – Roald Amundsen begynner sin ferd til Nordpolen med Luftskipet «Norge». 2001 – Regjeringen Stoltenberg foreslo innføring av handlingsregelen. 2019 – Jøran Kallmyr (FrP) overtok som justis- og innvandringsminister etter Tor Mikkel Wara i Erna Solbergs regjering. == Fødsler == Se flere som er født 29. mars i Kategori:Fødsler 29. mars. 1517 – Carlo Carafa, italiensk kardinal (d. 1561) 1790 – John Tyler, USAs 10. president (d. 1862) 1816 – Georg Sibbern, norsk jurist, diplomat og politiker (d. 1901) 1824 – Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner, tysk filosof og fysiolog (d. 1899) 1824 – Hans Jacob Jensen, norsk boktrykker og forlegger (d. 1890) 1826 – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (d. 1900) 1844 – Sven Rudolf Gundersen, norsk prest og professor (d. 1904) 1870 – Pavlos Melas, gresk offiser (d. 1904) 1876 – Friedrich Adolph Traun, tysk tennisspiller (d. 1908) 1886 – Bertha Krupp von Bohlen und Halbach, tysk industrieier (d. 1957) 1889 – Warner Baxter, amerikansk skuespiller (d. 1951) 1895 – Ernst Jünger, tysk forfatter (d. 1998) 1916 – Eugene McCarthy, amerikansk politiker (d. 2005) 1917 – Herbert Saffir, amerikansk ingeniør (d. 2007) 1919 – Eileen Heckart, amerikansk skuespiller (d. 2001) 1923 – Torgeir Havgar, norsk prest (d. 2006) 1927 – Bjørge Lillelien, norsk journalist og sportskommentator (d. 1987) 1933 – Edvard Grimstad, norsk politiker (d. 2014) 1939 – Terence Hill, italiensk skuespiller 1941 – Bruno Simma, tysk folkerettsjurist 1943 – Eric Idle, britisk komponist, skuespiller og komiker (Monty Python). 1943 – John Major, britisk politiker og statsminister 1946 – Knut Engedal, norsk lege og spesialist på aldersdemens 1949 – Michael Brecker, amerikansk jazzmusiker (d. 2007) 1951 – Hans-Wilhelm Steinfeld, norsk journalist og historiker 1951 – Elisabeth Røbekk Nørve, norsk politiker 1955 – Brendan Gleeson, irsk skuespiller 1955 – Alan Snoddy, engelsk fotballdommer 1957 – Anne Grete Hollup, norsk forfatter 1958 – Jon Bøe Paulsen, norsk billedkunstner 1960 – Jo Nesbø, norsk forfatter og musiker 1960 – Sonja Mandt, norsk politiker 1961 – Amy Sedaris, amerikansk skuespiller, forfatter og komiker 1962 – Kirk Triplett, amerikansk golfspiller 1964 – Tommy Sydsæter, norsk tegneserieskaper 1964 – Jill Goodacre, amerikansk skuespiller 1968 – Lucy Lawless, newzealandsk skuespiller (Xena) og sanger 1972 – Rui Costa, portugisisk fotballspiller 1975 – Jan Bos, nederlandsk skøyteløper og syklist 1977 – Djabir Saïd-Guerni, algerisk friidrettsutøver 1983 – Somen Tchoyi, kamerunsk fotballspiller 1984 – Roman Kienast, østerriksk fotballspiller 1989 – James Tomkins, engelsk fotballspiller 1991 – Fabio Borini, italiensk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 29. mars i Kategori:Dødsfall 29. mars. 1058 – Pave Stefan IX 1792 – Kong Gustav III av Sverige (f. 1746) 1888 – Charles-Valentin Alkan, fransk komponist og pianist (f. 1813) 1890 – Ferdinando Petruccelli della Gattina, italiensk journalist og forfatter (f. 1815) 1891 – Georges Seurat, fransk maler (f. 1859) 1892 – William Bowman, britisk lege (f. 1816) 1894 – Nils Weyer Arveschoug, norsk amtmann og politiker (f. 1807) 1894 – Jacob Smith Jarmann, norsk våpenkonstruktør (f. 1816) 1904 – Johan Bennetter, norsk maler (f. 1822) 1907 – Luigi Macchi, italiensk katolsk kardinal (f. 1832) 1912 – Robert Falcon Scott, britisk polarforsker (f. 1868) 1912 – Henry Bowers, britisk polfarer (f. 1883) 1912 – Edward Adrian Wilson, britisk polfarer (f. 1872) 1980 – Georg Backer Berg, norsk kunstmaler (f. 1900) 1982 – Walter Hallstein, tysk politiker og jurist (f. 1901) 2001 – Helge Ingstad, norsk jurist, forfatter og forsker (f. 1899) 2001 – Per Malde, norsk forfatter (f. 1943) 2001 – John Lewis, amerikansk jazzmusiker (f. 1920) 2003 – Herbjørn Sørebø, norsk journalist og forfatter (f. 1933) 2004 – Peter Ustinov, britisk skuespiller, forfatter og dramatiker (f. 1921) 2005 – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (f. 1937) == Referanser ==

29. mars er den 88.

https://no.wikipedia.org/wiki/30._mars

2023-02-04

30. mars

['Kategori:Dager i mars']

30. mars er den 89. dagen i året, den 90. i skuddår. Det er 276 dager igjen av året.

30. mars er den 89. dagen i året, den 90. i skuddår. Det er 276 dager igjen av året. == Navnedag == Holger, Olga == Historie == 1191 – Celestin III blir valgt til pave. 1533 – Thomas Cranmer blir erkebiskop av Canterbury. 1842 – Anestesi blir brukt for første gang under en operasjon. 1856 – Fredsbetingelsene for Krimkrigen, som tok slutt 11. september året før, blir underskrevet i Paris. 1863 – Prins Wilhelm Georg av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg blir valgt til kong Georg I av Hellas. 1867 – USA kjøper Alaska fra Russland for 7,2 millioner USD. 1912 – Frankrike etablerer et protektorat over Marokko. 1941 – USA beslaglegger tyske, italienske og danske skip som befinner seg i amerikanske havner. 1941– Andre verdenskrig: Adolf Hitler trekker opp retningslinjene for felttoget i Sovjetunionen, i et møte med de øverstkommanderende for de forskjellige forsvarsgrenene. 1941 – Verdens første jetdrevne jagerfly, Heinkel He 280 tar til vingene. 1943 – Andre verdenskrig: Natt til 30. mars angriper britiske bombefly Berlin. 1945 – Andre verdenskrig: Den røde armé (Sovjetunionen) erobrer Danzig. 1945 – Andre verdenskrig: Den røde armé invaderer Østerrike og erobrer Wien. 1954 – Den første undergrunnsbanen blir åpnet i Canada (Toronto). 1965 – Vietnamkrigen: En bilbombe eksploderer ved den amerikanske ambassaden i Saigon. 22 mennesker blir drept, og 183 skadet. 1981 – Den amerikanske presidenten Ronald Reagan blir skutt i brystet utenfor et hotell i Washington, D.C. av John Hinckley jr. === Norsk historie === 1925 – Det første nummeret av Hamar Arbeiderblad blir lagt ut for salg. 1935 – Hardangerbanen blir åpnet. 1943 – Andre verdenskrig: «Brattholm» med tre mann fra Kompani Linge ombord angis og angripes av et tysk skip utenfor Tromsø. To mann omkommer. De andre tas til fange, med unntak av Jan Balsrud som unnslipper. 1946 – Kutteren «Brattegga» forliser ved innløpet til Laukvik (Vågan) havn i Lofoten. 14 omkommer. 1955 – Skuta «Anna Alida» forliser utenfor Berlevåg. Fem omkommer. 1987 – Piloten omkom da et A-10-fly fra United States Air Force styrtet i Wallentind i Vesterålen. 2008 – Et russisk helikopter styrtet under landing på Heerodden utenfor Barentsburg. Tre omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 30. mars i Kategori:Fødsler 30. mars. 1746 – Francisco Goya, spansk maler (d. 1828) 1811 – Robert Wilhelm Bunsen, tysk kjemiker og professor (d. 1899) 1819 – Vilhelm Kyhn, dansk maler (d. 1903) 1825 – Theodor Kjerulf, norsk geolog og forfatter (d. 1888) 1829 – Luigi Pallotti, italiensk katolsk kardinal (d. 1890) 1844 – Paul Verlaine, fransk poet (d. 1896) 1853 – Vincent van Gogh, nederlandsk maler (d. 1890) 1878 – Nils Waltersen Aasen, norsk oppfinner (d. 1925) 1879 – Coen de Koning, nederlandsk skøyteløper (d. 1954) 1892 – Erhard Milch, tysk luftfartspioner og generalfeltmarskalk (d. 1972) 1904 – Gjermund Muruåsen, norsk skiløper (d. 1989) 1913 – Frankie Laine, amerikansk sanger (d. 2007) 1916 – Corey Engen, norsk-amerikansk skiløper (d. 2006) 1922 – Virgilio Noè, italiensk kardinal (d. 2011) 1926 – Ingvar Kamprad, svensk forretningsmann (d. 2018) 1926 – Bjørn A. Larsen, norsk arkitekt 1937 – Warren Beatty, amerikansk skuespiller og regissør 1939 – Levi Fragell, norsk styreleder og generalsekretær i Human–Etisk Forbund 1940 – Uwe Timm, tysk forfatter 1940 – Astrud Gilberto, brasiliansk sanger 1944 – Bjarne Hope, norsk skattedirektør (d. 2006) 1945 – Eric Clapton, britisk musiker 1947 – Terje Venaas, norsk jazzmusiker 1948 – Morten M. Kristiansen, norsk illustratør og avistegner 1950 – Robbie Coltrane, britisk skuespiller (d. 2022) 1952 – Anne-Lise Bakken, norsk politiker 1957 – Paul Reiser, amerikansk skuespiller, stand up-komiker, forfatter og dramatiker 1958 – Bjarte Flem, norsk fotballspiller 1960 – Bill Johnson, amerikansk alpinist (d. 2016) 1962 – Andrew Ian Henry Russell, 15. hertug av Bedford 1963 – Tsakhiagijn Elbegdorzj, mongolsk president 1964 – Tracy Chapman, amerikansk sanger og låtskriver 1965 – Jacqueline Börner, tysk skøyteløper 1968 – Céline Dion, kanadisk sanger 1969 – Elisabeth Ferner, datter av prinsesse Astrid 1971 – Trond Amundsen, norsk fotballtrener 1973 – Jan Koller, tsjekkisk fotballspiller 1976 – Obadele Thompson, barbadisk friidrettsutøver 1976 – Bernardo Corradi, italiensk fotballspiller 1977 – Øyvind Bolthof, norsk fotballspiller 1979 – Thierry Gueorgiou, fransk orienteringsløper 1979 – Norah Jones, amerikansk musiker 1979 – Anatolij Tymosjtsjuk, ukrainsk fotballspiller 1980 – Katrine Lunde, norsk håndballspiller 1980 – Kristine Lunde-Borgersen, norsk håndballspiller 1981 – N'Cho Elodie Mambo, ivoriansk håndballspiller 1981 – Aisha Naz Bhatti, norsk lokalpolitiker (Sp). 1982 – Philippe Mexès, fransk fotballspiller 1986 – Sergio Ramos, spansk fotballspiller 1995 – Sofie Caroline Nilsen, norsk blogger. == Dødsfall == Se flere som døde 30. mars i Kategori:Dødsfall 30. mars. 1486 – Thomas Bourchier, erkebiskop av Canterbury (f. ca. 1404) 1526 – Konrad Mutianus Rufus, tysk humanist og filosof (f. 1470) 1895 – Francisco de Paula Benavides y Navarrete, spansk katolsk kardinal (f. 1810) 1896 – Kharilaos Trikoupis, gresk statsminister (f. 1832) 1897 – Christoph Cloëtta, sveitsisk-dansk sjokoladefabrikant (f. 1836) 1925 – Rudolf Steiner, østerriksk filosof og grunnlegger av antroposofien (f. 1861) 1950 – Léon Blum, fransk statsminister (f. 1872) 1970 – Heinrich Brüning, tysk politiker (f. 1885) 2001 – Gakaara wa Wanjaũ, kenyansk forfatter (f. 1921) 2002 – Elizabeth Bowes-Lyon, dronning av Storbritannia («Dronningmoren») (f. 1900) 2007 – Michael Dibdin, britisk forfatter (f. 1947) 2007 – Dave Martin, britisk manusforfatter (f. 1935) 2008 – Dith Pran, kambodsjansk fotojournalist og overlevende fra dødsmarkene (f. 1942) 2008 – Halvor Roll, norsk lyriker (f. 1929) 2011 – Ljudmila Gurtsjenko, ukrainsk skuespiller (f. 1935) 2012 – Viktor Kositsjkin, sovjetisk/russisk skøyteløper (f. 1938) 2020 – Bill Withers, US-amerikansk vokalist og musiker (f. 1938) == Referanser ==

30. mars er den 89.

https://no.wikipedia.org/wiki/31._mars

2023-02-04

31. mars

['Kategori:Dager i mars']

31. mars er den 90. dagen i året, den 91. i skuddår. Det er 275 dager igjen av året.

31. mars er den 90. dagen i året, den 91. i skuddår. Det er 275 dager igjen av året. == Navnedag == Vebjørn, Vegard == Historie == 1777 – James Cook kommer til Atiu og Takutea, to av de sørlige øyene i øygruppen Cookøyene. 1866 – Den spanske marinen bomber havnen i Valparaíso i Chile. 1885 – Storbritannia etablerer et protektorat over Bechuanaland. 1889 – Eiffeltårnet blir åpnet. 1894 – Odds ballklubb blir stiftet i Skien. 1909 – Serbia aksepterer østerriksk kontroll over Bosnia-Hercegovina. 1917 – USA overdrar Dansk Vestindia fra Danmark, etter at de kjøpte øyene 17. januar samme år for 25 millioner dollar. 1918 – Sommertid blir tatt i bruk for første gang i USA. 1931 – Et jordskjelv ødelegger Managua i Nicaragua, 2 000 mennesker omkommer. 1949 – Newfoundland-dominionen opphørte da Newfoundland ble en del av Canada. 1959 – Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, krysser grensen til India og får innvilget politisk asyl. 1964 – Diktaturet i Brasil, under general Castello Branco, begynner. 1966 – Sovjetunionen skyter opp Luna 10, som senere blir den første romsonden som går i bane rundt Månen. 1970 – Åtte japanske terrorister utstyrt med samuraisverd og en bombe kaprer en Japan Airlines Boeing 727 i Tokyo. 1986 – Et mexicansk Boeing 727 på vei til Puerto Vallarta begynner å brenne og krasjer i fjellene nordvest for Mexico by, 166 mennesker omkommer. 1991 – Warszawapakten blir oppløst. 1993 – Skuespilleren Brandon Lee, sønn av Bruce Lee, blir skutt og drept ved et uhell under innspillingen av filmen The Crow. 1995 – Den berømte tejano-sangeren Selena Quintanilla Perez blir skutt og drept i Corpus Christi i Texas av sin fanklubb-leder, Yolanda Saldivar. 1998 – Netscape utgir programkoden for sin nettleser som åpen kildekode, noe som fører til at Mozilla Foundation blir opprettet. 2004 – Google annonserer Gmail, den første web-baserte e-post-tjenesten som tilbyr 1 gigabyte lagringsplass. 2004 – Fire sivile amerikanske entreprenører blir drept i Fallujah. 2004 – Asteroiden 2004 FU162 passerer Jorden på ~6400 km avstand === Norsk historie === 1815 – Marinedepartementet blir opprettet. Departementet blir i 1885 slått sammen med Armédepartementet, og heter i dag Forsvarsdepartementet. 1894 – Fotballklubben Odds ballklubb blir grunnlagt. == Fødsler == Se flere som er født 31. mars i Kategori:Fødsler 31. mars. 1596 – René Descartes, fransk filosof og matematiker (d. 1650) 1685 – Johann Sebastian Bach, tysk komponist (d. 1750) 1732 – Joseph Haydn, østerriksk komponist (d. 1809) 1803 – Félix María Zuloaga, meksikansk general (d. 1898) 1819 – Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk statsmann og kansler (d. 1901) 1822 – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (d. 1900) 1825 – J.P. Holan, norsk bonde og politiker (d. 1894) 1847 – Hermann de Pourtalès, sveitsisk seiler (d. 1904) 1854 – Emil Adolf von Behring, tysk lege og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 (d. 1917) 1862 – Gustav Olsen-Berg, norsk typograf og politiker (d. 1896) 1894 – Svein Rosseland, norsk astrofysiker (d. 1985) 1914 – Dagmar Lange, svensk forfatter, skrev under psevdonymet Maria Lang (d. 1991) 1914 – Octavio Paz, meksikansk forfatter og ambassadør (d. 1998) 1915 – Bergfrid Fjose, norsk sosialminister (d. 2004) 1915 – Shoichi Yokoi, japansk soldat (d. 1997) 1921 – John Ugelstad, norsk forsker (d. 1997) 1922 – Lionel Davidson, britisk forfatter (d. 2009) 1927 – Knut Frydenlund, norsk utenriksminister (d. 1987) 1927 – Eduardo Martínez Somalo, spansk kardinal (d. 2021) 1928 – Gordie Howe, canadisk ishockeyspiller (d. 2016) 1930 – Julián Herranz Casado, spansk kardinal 1932 – Nagisa Oshima, japansk filmregissør (d. 2013) 1934 – Shirley Jones, amerikansk skuespiller 1935 – Herb Alpert, amerikansk musiker 1939 – Volker Schlöndorff, tysk filmskaper 1942 – Dan Graham, amerikansk kunstner (d. 2022) 1943 – Christopher Walken, amerikansk skuespiller 1944 – Tommy Sandlin, svensk ishockeyspiller og -trener (d. 2006) 1946 – Klaus Wolfermann, tysk friidrettsutøver 1948 – Al Gore, amerikansk visepresident 1948 – Rhea Perlman, amerikansk skuespiller 1951 – Bodvar Moe, norsk komponist 1955 – Angus Young, australsk gitarist 1963 – Justyna Nyka, polsk-norsk billedkunstner og illustratør 1966 – Roger Black, britisk friidrettsutøver 1971 – Martin Atkinson, engelsk fotballdommer 1976 – Anette Young, norsk realitydeltaker 1977 – Gro Ferkingstad, norsk sjakkspiller 1987 – Georg Listing, bassist i Tokio Hotel 1987 – Carl Dickinson, engelsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 31. mars i Kategori:Dødsfall 31. mars. 1567 – Philipp av Hessen, tysk territorialfyrste og reformator (f. 1504) 1727 – Isaac Newton, britisk vitenskapsmann (f. 1643) 1829 – Nils Gabriel Djurklou, svensk friherre og arkeolog (f. 1829) 1850 – John C. Calhoun, USAs 7. visepresident (f. 1782) 1880 – Henryk Wieniawski, polsk komponist (f. 1835) 1894 – William Robertson Smith, britisk filolog, arkeolog og fysiker (f. 1846) 1898 – Eleanor Marx, britisk forfatter, oversetter og sosialistisk aktivist (f. 1855) 1906 – Haldor Midthus, norsk volapükist (f. 1840) 1908 – Barbier de Meynard, fransk historiker og orientalist (f. 1826) 1914 – Christian Morgenstern, tysk forfatter (f. 1871) 1980 – Jesse Owens, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913) 1995 – Selena Quintanilla Perez, sanger fra Texas (f. 1971) 2005 – Terri Schiavo, amerikansk mangeårigpleietrengende (f. 1963) 2007 – Tom Martinsen, norsk pressefotograf (f. 1943) 2008 – Jules Dassin, amerikansk regissør (f. 1911) 2009 – Raúl Alfonsín, president i Argentina (f. 1927) 2011 – Oddvar Hansen, norsk fotballspiller (f. 1921)

31. mars er den 90.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._september

2023-02-04

15. september

['Kategori:Dager i september']

15. september er den 258. dagen i året og den 259. i skuddår. Det er 107 dager igjen av året.

15. september er den 258. dagen i året og den 259. i skuddår. Det er 107 dager igjen av året. == Navnedag == Aslak, Eskil == Historie == 1776 – Den amerikanske uavhengighetskrigen: Britene går i land i Kips Bay på Manhattan og starter okkupasjonen av New York City. 1821 – Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica erklærer seg uavhengige fra Spania. 1950 – Koreakrigen: FN-styrker gjennomfører et amfibieangrep mot Incheon. === Norsk historie === 1864 – Det Norske Veritas blir stiftet. 1892 – Sulitjelmabanen ble offisielt åpnet. 1920 – Tromsø Idrettslag blir grunnlagt. 1976 – Forskningsfartøyet «Helland-Hansen» kantrer og synker utenfor Svinøy fyr. To omkommer. 1988 – Lillehammer tildeles de olympiske vinterleker 1994. 2007 – Color Lines nye cruiseskip, MS «Color Magic», settes i trafikk mellom Oslo og Kiel. 2011 – MS «Nordlys», et av Hurtigrutens skip, blir rammet av brann i maskinrommet, noen hundre meter fra Ålesund, og to personer omkommer. 2012 – Stavanger nye konserthus åpnes. == Fødsler == Se flere som er født 15. september i Kategori:Fødsler 15. september. 1857 – Anna Winlock, amerikansk astronom (d. 1904) 1860 – Niels Ryberg Finsen, færøysk-dansk lege og forsker (d. 1904) 1890 – Agatha Christie, britisk forfatter (d. 1976) 1913 – Hans Filbinger, tysk politiker (d. 2007) 1913 – John N. Mitchell, amerikansk justisminister (d. 1988) 1914 – Jens Otto Krag, dansk statsminister (d. 1978) 1915 – Irving Jaffee, amerikansk skøyteløper (d. 1981) 1915 – Helmut Schön, tysk fotballspiller og trener (d. 1996) 1917 – Odd Evensen, norsk president i Norges Fotballforbund (d. 2007) 1918 – Torbjørn Hystad, norsk kommunist og motstandsmann (d. 2004) 1929 – Murray Gell-Mann, amerikansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) (d. 2019) 1941 – Signe Anderson, amerikansk musiker (d. 2016) 1942 – Wen Jiabao, kinesisk statsminister 1945 – Ranveig Frøiland, norsk politiker (d. 2020) 1945 – Hans-Gert Pöttering, tysk politiker 1946 – Tommy Lee Jones, amerikansk skuespiller 1946 – Oliver Stone, amerikansk regissør 1954 – Hrant Dink, armensk menneskerettighetsforkjemper (d. 2007) 1958 – May Britt Vihovde, norsk politiker 1961 – Dan Marino, amerikansk NFL–spiller 1963 – Fredrik Hossmann, norsk forfatter 1963 – Kari Slaatsveen, norsk journalist og humorist 1964 – Robert Fico, slovakisk statsminister 1964 – Berge Østenstad, norsk sjakkspiller 1965 – Lidija Jusupova, russisk menneskerettighetsforkjemper 1965 – Rick Larson, amerikansk hundekjører 1965 – Thomas Stangassinger, østerriksk alpinist 1972 – Letizia, fyrstinne av Asturias, spansk kronprinsesse 1973 – Daniel av Sverige, svensk prins 1976 – Rasmus Daugaard, dansk fotballspiller 1977 – Pernille Sørensen, norsk komiker, skuespiller og forfatter 1978 – Eiður Guðjohnsen, islandsk fotballspiller 1978 – Kew Jaliens, nederlandsk fotballspiller 1979 – Lorenzo Bernucci, italiensk syklist 1979 – Edna Kiplagat, kenyansk friidrettsutøver 1982 – Per Nilsson, svensk fotballspiller 1984 – Henry av Wales, britisk prins == Dødsfall == Se flere som døde 15. september i Kategori:Dødsfall 15. september. 1891 – Luigi Rotelli, italiensk katolsk kardinal (f. 1833) 1896 – Erik Jørgensen, norsk børsemaker (f. 1848) 1906 – Louis Hornbeck, dansk musiker (f. 1840) 1967 – Frank Stenton, britisk historiker (f. 1880) 1973 – Gustaf VI Adolf, svensk konge (f. 1882) 1980 – Bill Evans, amerikansk jazzmusiker (f. 1929) 2004 – Johnny Ramone, amerikansk gitarist (f. 1948) 2006 – Oriana Fallaci, italiensk forfatter og journalist (f. 1929) 2007 – Colin McRae, britisk rallyfører (f. 1968) 2008 – Richard Wright, britisk keyboardist (f. 1943) 2009 – Torfinn Bjørnås, norsk motstandsmann (f. 1914) 2010 – Arrow, montserratisk musiker (f. 1949) == Merkedager == Den europeiske prostata-dagen Nasjonaldager for Costa Rica, Honduras, Nicaragua, Guatemala, El Salvador – de feirer alle at de ble uavhengige fra Spania i 1821

15. september er den 258.

https://no.wikipedia.org/wiki/13._september

2023-02-04

13. september

['Kategori:Dager i september']

13. september er den 256. dagen i året og den 257. i skuddår. Det er 109 dager igjen av året.

13. september er den 256. dagen i året og den 257. i skuddår. Det er 109 dager igjen av året. == Navnedag == Stig, Stian. == Historie == 1838 - Moritz Hermann von Jacobi foretar en demonstrasjon med en elektrisk drevet båt på Neva. Dette regnes for å være verdens første anvendbare elektrisk motor. 1922 – Offisiell varmerekord: 58 °C i Al'Aziziyah i Libya. 1959 – Luna 2 sovjetisk romsonde krasjlandet på månens overflate. Første «landing» av et menneskeskapt romfartøy på et annet himmellegeme. 1968 – Albania trekker seg fra Warszawapakten. 1993 – Yitzhak Rabin fra Israel og Yasir Arafat fra PLO signerte Oslo-avtalen utenfor det hvite hus med president Bill Clinton som vertskap === Norsk historie === 1936 – Rasulykken i Loen tar 74 menneskeliv og legger bygdene Nesdal og Bødal øde. 1941 – Hurtigruteskipet DS «Barøy» torpederes av britiske fly ved Bremnesodden i Vestfjorden. 77 nordmenn og 35 tyske soldater omkommer. 1941 – Hurtigruteskipet DS «Richard With» torpederes av en britisk ubåt ved Rolfsøya i Finnmark. 99 omkommer. 1968 – Den norske hvalfangsten på den sørlige halvkule opphører, idet det siste hvalfangstrederiet vedtar ikke å sende noen ekspedisjon neste sesong. == Fødsler == Se flere som er født 13. september i Kategori:Fødsler 13. september. 1682 – Thomas von Westen, norsk prest (d. 1727) 1817 – Anders Sandøe Ørsted Bull, norsk embetsmann og politiker (d. 1907) 1819 – Clara Schumann, tysk musiker (d. 1896) 1851 – Walter Reed, amerikansk militærlege (d. 1902) 1858 – Catharinus Elling, norsk komponist (d. 1942) 1874 – Arnold Schönberg, østerriksk-amerikansk komponist (d. 1951) 1900 – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941) 1916 – Roald Dahl, britisk forfatter (d. 1990) 1932 – Bengt Hallberg, svensk musiker (d. 2013) 1932 – Pedro Rubiano Sáenz, colombiansk kardinal 1937 – Alv Gjestvang, norsk skøyteløper (d. 2016) 1940 – Óscar Arias Sánchez, costaricansk president 1940 – Alex Riel, dansk jazzmusiker 1942 – Bjørg Hope Galtung, norsk politiker 1944 – Peter Cetera, amerikansk musiker 1944 – Halvor Moxnes, norsk professor i teologi 1950 – Lars Heikensten, svensk sentralbanksjef 1951 – Salva Kiir Mayardit, sørsudansk president 1957 – InkaLill, norsk tegneserieskaper 1960 – Kevin Carter, sørafrikansk fotograf (d. 1994) 1961 – Dave Mustaine, amerikansk musiker 1961 – Leif Johan Sevland, norsk lokalpolitiker 1961 – Bård Torstensen, norsk gitarist 1967 – Michael Johnson, amerikansk friidrettsutøver 1971 – Ann-Elen Skjelbreid, norsk skiskytter 1972 – Thomas Breen, norsk politiker 1973 – Christine Arron, fransk friidrettsutøver 1973 – Fabio Cannavaro, italiensk fotballspiller 1976 – Tami Kiuru, finsk skihopper 1977 – Eirik Bakke, norsk fotballspiller 1979 – Linda Tjørhom, norsk skiskytter 1979 – Manuel Friedrich, tysk fotballspiller 1980 – Alexander Ødegaard, norsk fotballspiller 1983 – Yngve Hustad Reite, norsk programleder, P3morgen 1989 – Thomas Müller (fotballspiller), tysk fotballspiller 1993 – Niall Horan, medlem av britisk-irsk boyband == Dødsfall == Se flere som døde 13. september i Kategori:Dødsfall 13. september. 81 – Titus, romersk keiser (f. 39) 1906 – Christian Christie, norsk arkitekt (f. 1832) 1939 - Olav Duun, norsk forfatter (f. 1876) 1996 – Tupac Shakur, amerikansk rapper (f. 1971) 1997 – Georges Guétary, fransk skuespiller og sanger (f. 1915) 2001 – Jaroslav Drobný, tsjekkoslovakisk tennis– og ishockeyspiller (f. 1921) 2011 – Walter Bonatti, italiensk fjellklatrer (f. 1930) 2011 – Richard Hamilton, britisk kunstner (f. 1922)

13. september er den 256.

https://no.wikipedia.org/wiki/12._september

2023-02-04

12. september

['Kategori:Dager i september']

12. september er den 255. dagen i året og den 256. i skuddår. Det er 110 dager igjen av året.

12. september er den 255. dagen i året og den 256. i skuddår. Det er 110 dager igjen av året. == Navnedag == Jofrid og Jorid == Historie == 1683 – Slaget ved Wien stoppet tyrkernes framgang i Europa. 1943 – Mussolini befris av tyske kommandosoldater. 1959 – Den sovjetrussiske romsonden Luna 2 krasjlander på Månens overflate, like øst for Mare Serenitatis. Dette var den første «landingen» av et menneskeskapt romfartøy på et annet himmellegeme. 1990 – To pluss fire-avtalen om den endelige regulering av Tyskland, underskrives. 2007 – Etiopia bruker den etiopiske kalender og feiret derfor overgangen til år 2000 syv år etter resten av verden natt til 12. september. === Norsk historie === 1567 – Fredrikstad blir offisielt grunnlagt. 1995 – Kommune- og fylkestingsvalg. Fremskrittspartiet ble valgets vinner, mens Sosialistisk Venstreparti ble valgets taper. 2005 – Stortingsvalget i 2005 gir rød-grønt flertall. Arbeiderpartiet, Frp og Venstre gjør bra valg, mens Høyre og Kristelig Folkeparti gjør det dårlig. == Fødsler == Se flere som er født 12. september i Kategori:Fødsler 12. september. 1810 – Philip Francis Thomas, amerikansk advokat og politiker (d. 1890) 1818 – Richard Jordan Gatling, amerikansk oppfinner (d. 1903) 1835 – Luigi Sepiacci, italiensk katolsk kardinal (d. 1893) 1837 – Storhertug Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (d. 1892) 1855 – William Sharp, britisk forfatter (d. 1905) 1897 – Irène Joliot-Curie, fransk kjemiker (d. 1956) 1902 – Malcolm de Chazal, mauritisk ingeniør, filosof og forfatter (d. 1981) 1913 – Jesse Owens, amerikansk friidrettsutøver (d. 1980) 1914 – Desmond Llewelyn, britisk skuespiller (d. 1999) 1921 – Stanisław Lem, polsk forfatter (d. 2006) 1922 – Omar Andréen, norsk tegner, grafiker og illustratør (d. 2010) 1930 – Gunder Gundersen, norsk kombinertløper (d. 2005) 1935 – Roald Karlsen, norsk forfatter (d. 2002) 1943 – Michael Ondaatje, canadisk–singalesisk forfatter 1944 – Leonard Peltier, amerikansk indianeraktivist 1945 – Colin Boulton, engelsk fotballspiller 1947 – Bjørn Floberg, norsk skuespiller 1951 – Bertie Ahern, irsk statsminister 1952 – Neil Peart, kanadisk musiker (d. 2020) 1953 – Bernt Ivar Eidsvig, norsk katolsk biskop 1956 – Dag Otto Lauritzen, norsk syklist 1969 – Ángel Cabrera, argentinsk golfspiller 1969 – Mika Myllylä, finsk langrennsløper (d. 2011) 1972 – Anders Aukland, norsk langrennsløper 1973 – Paul Walker, amerikansk skuespiller (d. 2013) 1973 – Hans Olav Lahlum, norsk historiker, biograf, kriminalforfatter, sjakkspiller og SV-politiker 1974 – Raymond Robertsen, norsk politiker 1977 – Pia Tjelta, norsk skuespiller 1978 – Benjamin McKenzie, amerikansk skuespiller 1978 – Ruben Studdard, amerikansk sanger 1985 – Jamie Cope, britisk snookerspiller 1986 – Emmy Rossum, amerikansk sanger og skuespiller 1987 – Bruno Montelongo, uruguayansk fotballspiller 1994 – Kim Namjoon, koreansk rapper og danser, medlem av gruppen BTS == Dødsfall == Se flere som døde 12. september i Kategori:Dødsfall 12. september. 1896 – Maximo Inocencio, filippinsk frihetskjemper (f. 1833) 1896 – Victoriano Luciano, filippinsk frihetskjemper (f. 1833) 1906 – Ernesto Cesàro, italiensk matematiker (f. 1859) 1977 – Steve Biko, sørafrikansk borgerrettighetsforkjemper (f. 1946) 1987 – Bjørn Erling Ytterhorn, norsk politiker (f. 1923) 1992 – Anthony Perkins, amerikansk skuespiller (f. 1932) 1993 – Raymond Burr, amerikansk skuespiller (f. 1917) 1994 – Tom Ewell, amerikansk skuespiller (f. 1909) 2003 – Johnny Cash, amerikansk musiker (f. 1932) 2008 – Nils Johan Ringdal, norsk historiker og forfatter (f. 1952) 2008 – David Foster Wallace, amerikansk forfatter (f. 1962) 2009 – Norman Borlaug, amerikansk nobelprisvinner (f. 1914) 2010 – Claude Chabrol, fransk regissør (f. 1930) 2016 – Per Brandtzæg, norsk medisinsk forsker (f. 1936) == Helligdager == Katolsk: Fingergullmesse, (en dråpe av Kristi blod ble bragt til Nidaros), og festdag for jomfru Marias hellige navn Den internasjonale migrene-dagen

12. september er den 255.

https://no.wikipedia.org/wiki/1._april

2023-02-04

1. april

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i april']

1. april er den 91. dagen i året, den 92. i skuddår. Det er 274 dager igjen av året. Dagen er også en dag med harmløs løgn og fantestreker i form av aprilsnarr.

1. april er den 91. dagen i året, den 92. i skuddår. Det er 274 dager igjen av året. Dagen er også en dag med harmløs løgn og fantestreker i form av aprilsnarr. == Navnedag == Aron, Arvid og Arve == Historie == 1826 – Samuel Morey tar patent på forbrenningsmotoren. 1867 – Singapore blir britisk kronkoloni. 1873 – Det britiske dampskipet «RMS Atlantic» synker utenfor Nova Scotia. 547 mennesker omkommer. 1918 – Royal Flying Corps blir erstattet av Royal Air Force. Royal Air Force Police blir opprettet samtidig. 1924 – Adolf Hitler blir dømt til fem års fengsel for medvirkning i «ølkjellerkuppet». Han tilbringer imidlertid bare 9 måneder i fengsel, og rekker på denne siden å skrive den berømte boken Mein Kampf. 1933 – De nylig valgte nazistene, under ledelse av Julius Streicher, organiserer en boikott av alle jødiske butikker i Tyskland. 1937 – India får utvidet selvstyre. 1937 – Aden blir britisk kronkoloni. 1939 – Francisco Franco erklærer den spanske borgerkrigen for avsluttet 1945 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker går i land på Okinawa. 1946 – Et jordskjelv med en styrke på 7,8 forårsaker en tsunami som rammer Hawaiiøyene. 159 mennesker omkommer. 1948 – Berlinkrisen: Militære styrker, under ledelse av den sovjet-kontrollerte regjeringen i Øst-Tyskland, setter opp en blokade mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland. 1949 – Newfoundland blir Canadas 10. provins. 1960 – USA skyter opp den første værsatellitten, TIROS-1. 1960 – Tuanku Abdul Rahman, Malaysias første konge, dør og blir erstattet av Hisamuddin Alam Shah ibni Almarhum Sultan Alaeddin Sulaiman Shah. 1964 – João Belchior Marques Goulart blir avsatt som Brasils president etter et statskupp. 1976 – Datafirmaet Apple Computer blir grunnlagt av Steve Jobs og Steve Wozniak. 1979 Iran blir islamsk republikk. Three Mile Island-ulykken: 50 000 innbyggere evakueres fra Harrisburg i USA da man frykter at Three Mile Island-reaktorens kjerne vil smelte ned. 2001 – Tidligere president i Jugoslavia, Slobodan Milošević, overgir seg til politiet. Han blir senere overlevert til den internasjonale domstolen i Haag og anklaget for krigsforbrytelser. 2002 – Nederland blir det første landet i verden som legaliserer dødshjelp. 2008 – Ian Khama blir tatt i ed som Botswanas 4. president. 2008 – Norsk Landbruksrådgiving skiftet navn. 2009 – Albania og Kroatia blir medlemmer av NATO. === Norsk historie === 1776 – Det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftes. 1899 – Landsorganisasjonen (LO) blir stiftet under navnet Arbeidernes faglige landsorganisasjon. 1900 – Landbruks- og matdepartementet blir opprettet under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement. 1963 – Den første James Bond-filmen Dr. No har norgespremiere på Eldorado kino. 1977 – Kystvakten blir opprettet som en del av Forsvarets organisasjon. 1977 – Avisa Klassekampen blir dagsavis. 1998 – Jørpeland i Rogaland får bystatus. 2005 – General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold. == Fødsler == Se flere som er født 1. april i Kategori:Fødsler 1. april. 1730 – Salomon Gessner, sveitsisk dikter og kunstner (d. 1788) 1814 – Søren Jaabæk, norsk politiker (d. 1894) 1815 – Otto von Bismarck, tysk politiker (d. 1898) 1821 – Geskel Saloman, svensk maler og kunstprofessor (d. 1902) 1840 – Illarion Prjanisjnikov, russisk maler (d. 1894) 1857 – Paul Denn, fransk misjonær (d. 1900) 1908 – Abraham Maslow, amerikansk psykolog (d. 1970) 1911 – Adam Kozłowiecki, polsk katolsk biskop (d. 2007) 1914 – Ragnar Edenman, svensk politiker (d. 1998) 1917 – Bernardine Dong Guangqing, kinesisk katolsk biskop (d. 2007) 1917 – Mark Evans Austad, amerikansk politiker og diplomat (d. 1988) 1917 – Sydney Newman, canadisk produsent (d. 1997) 1919 – Joseph Murray, amerikansk kirurg og nobelprisvinner (d. 2012) 1926 – Anne McCaffrey, amerikansk forfatter (d. 2011) 1929 – Milan Kundera, tsjekkisk forfatter 1930 – Grace Lee Whitney, amerikansk skuespiller (d. 2015) 1931 – Rolf Hochhuth, tysk forfatter (d. 2020) 1935 – Liam Whelan, irsk fotballspiller (d. 1958) 1937 – Sylvia Rafael, israelsk filolog og etterretningsagent (d. 2005) 1940 – Wangari Maathai, kenyansk miljøvernforkjemper, politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2011) 1946 – Ronnie Lane, britisk musiker (d. 1997) 1950 – Samuel Alito, amerikansk dommer 1950 – Åge Åleskjær, norsk pastor 1952 – Abdul Baset Ali al-Megrahi, libysk etterretningsoffiser (d. 2012) 1954 – Knut Værnes, norsk jazzmusiker 1958 – Anton Innauer, østerriksk skihopper og trener 1961 – Susan Boyle, britisk sanger 1967 – Øyvind Loven, norsk standup-komiker 1969 – Dean Windass, engelsk fotballspiller 1972 – Sergej Rozjkov, russisk skiskytter 1973 – Cristiano Doni, italiensk fotballspiller 1974 – Paolo Bettini, italiensk syklist 1976 – Clarence Seedorf, nederlandsk fotballspiller 1980 – Randy Orton, amerikansk fribryter 1980 – Jaroslav Popovytsj, ukrainsk syklist 1981 – Bjørn Einar Romøren, norsk skihopper 1981 – Helene Bøksle, norsk musiker og skuespiller 1982 – Andreas Thorkildsen, norsk friidrettsutøver 1986 – Ireen Wüst, nederlandsk skøyteløper 1987 – Ding Junhui, kinesisk snookerspiller 1989 – David N'Gog, fransk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 1. april i Kategori:Dødsfall 1. april. 1904 – Otto von Böhtlingk, russisk-tysk indolog og filolog (f. 1815) 1906 – Johannes Steen, norsk statsminister (f. 1827) 1917 – Scott Joplin, amerikansk komponist og pianist (f. 1868) 1947 – Georg II, Konge av Hellas (f. 1890) 1963 – Thoralf Gjesdal, norsk kunstmaler (f. 1903) 1984 – Marvin Gaye, amerikansk musiker (f. 1939) 1991 – Detlev Karsten Rohwedder, tysk politiker og næringslivsleder (f. 1932) 1991 – Bjarne Nerem, norsk jazzmusiker (f. 1923) 2000 – Erling Johansen, norsk arkeolog (f. 1919) 2002 – Johan B. Holte, norsk forretningsmann (f. 1915) 2004 – Frantz Saksvik, norsk programsekretær i NRK (f. 1937) 2007 – Hans Filbinger, tysk politiker (f. 1913) 2009 – Arne Andersson, svensk friidrettsutøver (f. 1917) 2010 – John Forsythe, amerikansk skuespiller (f. 1918) 2010 – Tzannis Tzannetakis, gresk politiker og statsminister (f. 1927) 2011 – Siri Skare, norsk oberstløytnant (f. 1958) 2011 – Varkey Vithayathil, indisk kardinal (f. 1927) 2012 – Miguel de la Madrid, president i Mexico (f. 1934) == Merkedager == Narredagen

1. april er den 91.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jaffa-appelsin

2023-02-04

Jaffa-appelsin

['Kategori:Appelsin', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Israelsk mat', 'Kategori:Tyrkisk mat']

Jaffa-appelsiner, også kjent som Shamouti-appelsiner, er en veldig søt appelsinvariant nesten uten frø. Appelsinen har sitt navn fra byen Jaffa, hvor den først ble eksportert, etter at den først ble dyrket av arabiske og videre utviklet av jødiske bønder i Palestina på midten av 1900-tallet. Siden etableringen av Israel i 1948 har appelsinen blitt dyrket og eksportert av israelske produsenter.

Jaffa-appelsiner, også kjent som Shamouti-appelsiner, er en veldig søt appelsinvariant nesten uten frø. Appelsinen har sitt navn fra byen Jaffa, hvor den først ble eksportert, etter at den først ble dyrket av arabiske og videre utviklet av jødiske bønder i Palestina på midten av 1900-tallet. Siden etableringen av Israel i 1948 har appelsinen blitt dyrket og eksportert av israelske produsenter. == Referanser ==

Jaffa (hebraisk: – Yafo; arabisk: يافا – Yāfā) er en del av den israelske kommunen Tel Aviv-Jaffa og en historisk havneby ved Middelhavet. Jaffa var en egen by frem til 1950.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ariel_Sharon

2023-02-04

Ariel Sharon

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Generaler', 'Kategori:Israelske offiserer', 'Kategori:Israelske statsministre', 'Kategori:Krigsforbrytelser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sentraldistriktet i Israel', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Ariel Sharon (hebraisk אריאל שרון, alternative transkripsjoner Scharon og Sjaron, født 26. februar 1928, død 11. januar 2014) var en israelsk general og politiker. Han var statsminister i Israel 2001–2006. Han er kontroversiell på grunn av anklager om krigsforbrytelser. Han ble rammet av hjerneslag den 4. januar 2006 og lå i koma frem til sin død på Sheeba-sykehuset nær Tel Aviv den 11. januar 2014. I mellomtiden nådde han vegetativ tilstand.

Ariel Sharon (hebraisk אריאל שרון, alternative transkripsjoner Scharon og Sjaron, født 26. februar 1928, død 11. januar 2014) var en israelsk general og politiker. Han var statsminister i Israel 2001–2006. Han er kontroversiell på grunn av anklager om krigsforbrytelser. Han ble rammet av hjerneslag den 4. januar 2006 og lå i koma frem til sin død på Sheeba-sykehuset nær Tel Aviv den 11. januar 2014. I mellomtiden nådde han vegetativ tilstand. == Familiebakgrunn == Sharon ble født som Ariel Scheinermann 26. februar 1928 i Kfar Malal, som sønn av immigranter fra Hviterussland. Faren Sjmuel Scheinermann hadde jiddisch som morsmål, og moren Dvora (Vera) snakket russisk. Som barn fikk Ariel Scheinermann formidlet russisk som morsmål. == Militær bakgrunn == Som 14-åring i 1942 sluttet Ariel seg til ungdomsgruppen Gadna, deretter til Haganah, de jødiske selvforsvarsstyrkene. Og han gjorde en rask karrière. Da den arabisk-israelske krig startet i 1948, var 20-åringen blitt bataljonssjef. Han ble såret under kampene for å åpne veien til Jerusalem, ved Latrun. Ved krigens slutt fikk Ariel Sharon kommandoen over Golani-brigaden, en israelsk eliteavdeling. Han ble i 1950 sjef for den militære opplæringen i Israel, og i 1951–52 ble han etterretningsoffiser i sentral- og nordkommandoen. I 1952 trakk han seg fra daglig tjeneste og ble student på Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Samtidig var han offiser i infanteriet i reservestyrkene. I 1953 bad statsminister David Ben-Gurion ham om å sette opp en egen antiterror-avdeling. Sharon opprettet "Avdeling 101", som i 1954 ble slått sammen med fallskjermstyrkene. Denne avdelingen er kjent fra episoden hvor Sharon sprengte 40 hus i en landsby på Vestbredden og 69 sivile ble drept. === Sinaikrigen === I 1956 ble Sharon sjef for fallskjermstyrkene. Under Sinaikrigen samme år ledet han styrken i en operasjon han i ettertid er blitt sterkt kritisert for: et angrep på Mitla-passet midt i Sinai. Før den israelske hovedstyrken kom fram dit, skulle den stanse strømmen av egyptiske forsterkninger til fronten. Aksjonen var vellykket, men israelerne pådro seg 38 drepte og sårede. I 1957 begynte Ariel Sharon studier ved militærakademiet i England. I 1958–62 studerte han jus ved Universitetet i Tel Aviv og tok eksamen. Samtidig hadde han flere militære oppdrag. I 1964 ble han sjef for nord-kommandoen. På den tiden var det konflikt med Syria fordi syrerne forsøkte å lede vann vekk fra Jordan-elven slik at Israel ikke skulle kunne bruke vannet. Sharon gjennomførte aksjoner som stanset syrernes planer. === Seksdagerskrigen === I 1966 ble han general. I 1967, under seksdagerskrigen, kommanderte han panserstyrkene fra reserven. Etter kraftige panserslag nådde hans styrker Suez-kanalen. I 1970 fikk han i oppdrag av forsvarsminister Moshe Dayan å gjøre slutt på aksjonene i Gaza. Metodene han brukte der er også en del av bakgrunnen for beskyldninger om hensynsløshet. === Yom Kippur-krigen === Den 1. juli 1973 søkte han avskjed fra hæren og trakk seg tilbake til storgården sin (kjent som Morbærfikengården), i Negev-ørkenen, og overlot kommandoen over den israelske sydkommandoen til generalmajor Shmuel Gonen. Den 6. oktober samme år, på jødenes mest hellige dag Yom Kippur, gikk Egypt og Syria til angrep på Israel og tok deler av Golanhøyden og krysset Suezkanalen med store styrker. Sharon, som var sjef for en panserdivisjon, ble lagt i reserve om lag 20 km fra Suezkanalen, på den østlige siden. Israelske styrker gikk i dagene som fulgte, til flere motangrep, men disse var resultatløse. Den 9. oktober angrep Sharons divisjon i et forsøk på å gjenvinne områder israelerne hadde tapt dagen i forveien. Generalmajor Gonen beordret Sharon til å stanse fremrykningen, men Sharon nektet å adlyde ordre og forsterket sitt angrep, noe som fikk Gonen til å kreve at Sharon skulle bli fratatt sin kommando. Den 10. oktober nådde så oppklaringsavdelinger tilknyttet Sharons divisjon bredden av Suezkanalen ved Store Bittersjø. Gjennom denne oppklaringen sto det klart for israelerne at de hadde funnet egypternes "myke underliv", teiggrensen mellom den andre og den tredje egyptiske armé. Natten mellom 15. og 16. oktober krysset de israelske styrkene Suezkanalen, og klokken 08:00 den 16. oktober holdt israeleske styrker et brohode på vestbredden av Suezkanalen som var ca. 5 km dypt. Det var sterk uenighet mellom Sharon og ledelsen i den israelske sydkommandoen. Sharon ønsket å utnytte overraskelsen og fortsette angrepet på vestbredden. Sydkommandoen ønsket å klarere østbredden for egyptiske styrker. Først den 19. oktober hadde israelerne fått nok styrker over kanalen og angrep med tre divisjoner: Sharon mot nord, brigader Kalman Magen mot vest og generalmajor Avraham (Bren) Adnan mot syd. Med sine styrker slått og avskåret på østbredden av Suezkanalen og israelske styrker halvegs til Kairo, inngikk egyptere og israelere avale om våpenstillstand fra 22. oktober 1973. I 1974 ble han valgt til medlem av Knesset og medlem av forsvarskomitéen. Men i slutten av året trakk han seg fra Knesset og dro tilbake til bondegården sin. Hensikten var å kunne beholde kommandoen over panserstyrkene (reserven), en stilling han ikke kunne ha hatt som medlem av Knesset. Han ble av statsminister Yitzhak Rabin utpekt til forsvarsrådgiver i 1975. Sharon skulle hjelpe til med å få hæren på fote igjen etter en krig som gikk hardt ut over ryktet, særlig til toppsjiktet i hæren. === Libanon-krigen === I juni 1982 gikk Israel, under Sharons ledelse, til angrep på PLO i Libanon. Det endte med at lederskapet i PLO måtte flykte til Tunisia. Den episoden under Libanon-krigen som er blitt mest kjent, er at kristne falangister gikk til angrep på palestinere i flyktningleirene Sabra og Shatila og drepte flere hundre. Ingen har beskyldt Israel for å ha deltatt i massakrene. Men det har vært mange beskyldninger mot Israel i alminnelighet og Ariel Sharon i særdeleshet for å ha godtatt stilltiende og/eller ikke ha brydd seg tilstrekkelig om å stanse massakrene. En kommisjon (Kahan-kommisjonen) som ble nedsatt i Israel for å granske saken, konkluderte med at Sharon hadde et «indirekte ansvar» for det som skjedde, og fikk ham avsatt som forsvarsminister. == Politisk karriere == Ariel Sharon ble innvalgt til Knesset for første gang i desember 1973 fra partiet Likud, men gikk av vel et år senere for å bli sikkerhetsrådgiver til statsminister Yitzhak Rabin. Likud er en politisk sammenslutning i Israel, grunnlagt 1973, med utgangspunkt i blant annet det konservative partiet Herut og andre høyrepartier. I 1977 ble han igjen valgt inn i Knesset fra partiet Shlomzion som han grunnla før valget, men Sharon og hans parti gikk etter valget inn i partiet Herut. Fra juni 1977 til 1981 var han landbruksminister i den første regjeringen til Menachem Begin. Som landbruksminister tok han initiativet til i alt 230 bosetninger i Judea og Samaria (Vestbredden), i Gaza og på Golan. I perioden 1981–83 var han forsvarsminister i den andre regjeringen til Begin, deretter minister uten portefølje fra 7. februar 1983 etter fremleggelsen av Kahan-kommisjonens kritiske rapport om massakrene i Sabra og Shatila. Fra september 1984 til juni 1990 var han industri- og handelsminister i koalisjonsregjeringen mellom Likud og Arbeiderpartiet. Den nasjonale samlingsregjeringen ble først ledet av Shimon Peres, deretter av Yitzhak Shamir. Fra den 15. mars 1990 og frem til juli 1992 var Sharon minister for bygg, anlegg og boligbygging i regjeringen til Yitzhak Shamir. Tross det israelske byråkratiet klarte han å få bygd et rekordstort antall boliger: 144 000 leiligheter ble bygd og 22 000 renovert. I juli 1996 ble han utnevnt til minister for nasjonal infrastruktur i regjeringen til Benjamin Netanjahu. Han var utenriksminister fra 9. oktober 1998 frem til juli 1999. I september 1999 ble Sharon valgt til leder av partiet Likud. Den 6. februar 2001 ble han valgt til Israels 11. statsminister i landets første direktevalg av statsminister. I november 2005 brøt Sharon med høyrepartiet Likud, som han var med å stifte på 1970-tallet, og dannet et nytt sentrumsparti, Kadima-partiet, som han gikk til nyvalg med. Han var statsminister til 14. april 2006 == Sykdom == 18. desember 2005 ble Sharon innlagt på Hadassah Ein Kerem-sykehuset i Jerusalem, angivelig etter å ha fått et mindre hjerneslag. Ifølge rapporter var han bevisstløs ved innleggelse, men kom senere til bevissthet og ble utskrevet etter to dager. Han gjenopptok da sine plikter som statsminister. 4. januar 2006 ble Sharon rammet av en kraftig og livstruende hjerneblødning mens han oppholdt seg på sin farm i Negev-ørkenen og ble innlagt på sykehus i Jerusalem. Han ble operert to ganger, senere behandlet videre i respirator på intensivavdeling. Etter operasjoner som til sammen varte i ni timer var blødningene stanset, hjernen tømt for blod og tilstanden stabil. Men prognosene for å bli frisk igjen under slike medisinske omstendigheter er, ifølge medisinske spesialister, ikke særlig gode. 6. januar 2006 ble Sharon igjen i all hast operert for å stoppe nye blødninger i hjernen. Straks Sharon mistet bevisstheten besluttet den israelske riksadvokaten at Sharon juridisk sett var å anse som «midlertidig indisponert» og utnevnte finansminister og visestatsminister Ehud Olmert til fungerende statsminister i Israel. Etter årelangt sykeleie døde Ariel Sharon 11. januar 2014. == Familie == Sharon ble enkemann to ganger. Han giftet seg med sin første kone, Margalit, den 29. mars 1953, kort tid etter at han ble militær instruktør. Sammen fikk de sønnen Gur. Margalit Sharon (kalt Gali) var opprinnelig fra Romania. De traff hverandre i 1947. Hun omkom i en trafikkulykke den 6. mai 1962. Sønnen Gur døde i en tragisk skyteulykke i oktober 1967 (på den jødiske nyttårsdagen Rosh Hashana), etter at en venn skjøt ham mens de lekte med Sharons gevær. Etter Margalits død giftet Sharon seg med hennes yngre søster Lily. Deres to barn er sønnene Omri (født 8. august 1964) og Gil'ad (Gilead). Lily Sharon døde av lungekreft i mars 2000, 63 år gammel. == Anklager om krigsforbrytelser == === Angrepet i Qibya === I 1953 ledet han som ung offiser et angrep på landsbyen Qibya, etter at israelerne mente personer fra landsbyen hadde drept en jødisk kvinne og hennes to små barn. De israelske styrkene sprengte i lufta en rekke hus hvor det befant seg kvinner og barn. 69 menn, kvinner og barn, alle sivile, ble drept. Sharon hevder selv at de israelske styrkene på det daværende tidspunkt ikke var klar over at det var sivile i husene. === Massakrene i Sabra og Shatila === En israelsk undersøkelseskomité, Kahan-kommisjonen, holdt ham «personlig ansvarlig» for å ha ignorert og ikke stoppet massakrene som libanesiske falangister, ledet av Hobeika, gjennomførte på et stort antall palestinere i flyktningleirene Sabra og Shatila i 1982, og anbefalte at han skulle bli fjernet fra posten som forsvarsminister. Sharon trakk seg senere fra denne stillingen. === Bygging av barrieren på Vestbredden === Sharons bygging av barrieren på Vestbredden delvis på okkupert territorium, har blitt nesten enstemmig fordømt av FNs hovedforsamling i en ikke-bindende uttalelse (bare Israel, USA, Mikronesia og Marshalløyene stemte mot). Den Internasjonale domstolen i Haag slo fast at barrieren på okkupert land er i strid i folkeretten i en rådgivende kjennelse i 2005, og FNs hovedforsamling krevde at Israel retter seg etter den internasjonale domstolens kjennelse. Barrieren omtales ofte som «muren», selv om bare fem prosent av den har form som betongmur. Israel argumenterer at muren ble reist som et svar på palestinske terroraksjoner under den Andre intifada, og at antallet selvmordsbombinger har blitt kraftig redusert siden byggingen av barrieren. == Tilbaketrekning fra Gaza == Sharon fikk flertall i regjeringen for tilbaketrekning fra Gaza, selv om han ville beholde omfattende bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Tilbaketrekningen, som delvis ble gjennomført med tvang i august 2005, ble sterkt kritisert av et stort mindretall i Israel. Mange bosettere hevder at Sharon var en forræder. Internasjonalt ble tilbaketrekningen vurdert som et viktig første skritt på veien mot fred og to stater i Palestina/Israel. Ideen om å holde på okkupasjonen…, ja, for dette er en okkupasjon, dere liker kanskje ikke ordet okkupasjon, men dette er en okkupasjon. Å holde 3,5 millioner palestinere under okkupasjon, er etter min mening, en forferdelig ting. Denne okkupasjonen kan ikke fortsette i evig tid. == Se også == Midtøsten-konflikten Israels barriere på Vestbredden == Referanser == == Litteratur == Odd Karsten Tveit (1985). Nederlag : Israels krig i Libanon. Oslo: Cappelen. ISBN 8202093465. Odd Karsten Tveit (1996). Alt for Israel : Oslo – Jerusalem 1948–78. Oslo: Cappelen. ISBN 8202157323. Odd Karsten Tveit: De skyldige : Israel og Palestina - krigen, menneskene, spillet, Kagge forlag, 2015 ISBN 9788248916871 Herzog, Chaim: The Arab-Israeli Wars, Random House New York 1983, ISBN 0-394-71746-5 (pbk) == Eksterne lenker == (en) Ariel Sharon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ariel Sharon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ariel Sharon på Internet Movie Database (en) Ariel Sharon hos The Movie Database (no) «Ariel Sharon (1928-2014)», fra nrk.no 11. januar 2014 (en) «Obituary: Ariel Sharon», fra BBC, 11. januar 2014 (engelsk) Wikiquote: Ariel Sharon – sitater

| bilde = Ariel Sharon, by Jim Wallace (Smithsonian Institution).jpg

https://no.wikipedia.org/wiki/Tel_Aviv

2023-02-04

Tel Aviv

['Kategori:32°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1909', 'Kategori:Byer i Israel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tel Aviv', 'Kategori:Tel Aviv-distriktet']

Tel Aviv-Jaffa (hebraisk: תֵּל־אָבִיב–יָפוֹ – Tel Aviv-Yafo‎‎; arabisk: تَلّ أَبِيب - يَافَا‎ – Tall ʾAbīb - Yāfā) er den nest mest folkerike byen i Israel med en befolkning på 405 500 og har et landareal på 52 km². Byen ligger ved Israels kystlinje mot Middelhavet, sentralt og vest i landet. Det er den største og mest folkerike byen i Tel Avivs storbyområde, hvor det til sammen bor 3 325 700 mennesker. Byen er styrt av kommunen Tel Aviv-Yafo, ledet av Ron Huldai. Da FN og mange nasjoner ikke anerkjenner Jerusalem, Israels hellige by, som hovedstad, har de fleste utenlandske ambassader tilhold i Tel Aviv.Tel Aviv ble grunnlagt i 1909 av det jødiske samfunnet i Jaffa i utkanten av den gamle havnebyen. Tel Avivs vekst overgikk snart Jaffa som hadde et arabisk flertall på den tiden. Tel Aviv og Jaffa ble slått sammen til en kommune i 1950, to år etter etableringen av staten Israel. Tel Avivs «hvite by», utpekt som et del av UNESCOs steder for verdensarven i 2003, utgjør verdens største konsentrasjon av Bauhaus-bygninger.Kjent som «byen som aldri sover», er Tel Aviv den femte mest besøkte byen i Midtøsten og i Afrika med 3,8 millioner utenlandske gjester årlig. Den er kjent for sin 24-timers kultur, kosmopolitisk livsstil, strender, barer, restauranter, kafeer, parker, butikker og kjøpesentre, og landemerker i nabolaget som Gamle Jaffa og Neve Tzedek. Tel Aviv er også et økonomisk knutepunkt hvor blant annet børsen ligger, kontorer for de store selskapene og forsknings- og utviklingssentre. Byen er også Israels finansielle hovedstad og et betydelig forretningssted og for levende kunst som teater og musikk. Universitetet i Tel Aviv er det største universitetet i Israel. Det har et godt omdømme internasjonalt, og er mest kjent for sin fysikk-, kjemi- og dataforskning. Tel Aviv har den nest største økonomien i Midtøsten etter Dubai. I 2021 ble Tel Aviv rangert av The Economist Intelligence Unit som verdens dyreste by å bo i. I 2010 i konsulentselskapet Knight Franks undersøkelse over verdensbyer ble Tel Aviv rangert på 34.-plass globalt. Tel Aviv har blitt nevnt som den tredje «heiteste byen for 2011» (bak kun New York og Tanger) av Lonely Planet, tredje beste i Midtøsten og Afrika av reisemagasinet Travel + Leisure (bak kun Cape Town og Jerusalem), og den niende beste strandbyen i verden av National Geographic.

Tel Aviv-Jaffa (hebraisk: תֵּל־אָבִיב–יָפוֹ – Tel Aviv-Yafo‎‎; arabisk: تَلّ أَبِيب - يَافَا‎ – Tall ʾAbīb - Yāfā) er den nest mest folkerike byen i Israel med en befolkning på 405 500 og har et landareal på 52 km². Byen ligger ved Israels kystlinje mot Middelhavet, sentralt og vest i landet. Det er den største og mest folkerike byen i Tel Avivs storbyområde, hvor det til sammen bor 3 325 700 mennesker. Byen er styrt av kommunen Tel Aviv-Yafo, ledet av Ron Huldai. Da FN og mange nasjoner ikke anerkjenner Jerusalem, Israels hellige by, som hovedstad, har de fleste utenlandske ambassader tilhold i Tel Aviv.Tel Aviv ble grunnlagt i 1909 av det jødiske samfunnet i Jaffa i utkanten av den gamle havnebyen. Tel Avivs vekst overgikk snart Jaffa som hadde et arabisk flertall på den tiden. Tel Aviv og Jaffa ble slått sammen til en kommune i 1950, to år etter etableringen av staten Israel. Tel Avivs «hvite by», utpekt som et del av UNESCOs steder for verdensarven i 2003, utgjør verdens største konsentrasjon av Bauhaus-bygninger.Kjent som «byen som aldri sover», er Tel Aviv den femte mest besøkte byen i Midtøsten og i Afrika med 3,8 millioner utenlandske gjester årlig. Den er kjent for sin 24-timers kultur, kosmopolitisk livsstil, strender, barer, restauranter, kafeer, parker, butikker og kjøpesentre, og landemerker i nabolaget som Gamle Jaffa og Neve Tzedek. Tel Aviv er også et økonomisk knutepunkt hvor blant annet børsen ligger, kontorer for de store selskapene og forsknings- og utviklingssentre. Byen er også Israels finansielle hovedstad og et betydelig forretningssted og for levende kunst som teater og musikk. Universitetet i Tel Aviv er det største universitetet i Israel. Det har et godt omdømme internasjonalt, og er mest kjent for sin fysikk-, kjemi- og dataforskning. Tel Aviv har den nest største økonomien i Midtøsten etter Dubai. I 2021 ble Tel Aviv rangert av The Economist Intelligence Unit som verdens dyreste by å bo i. I 2010 i konsulentselskapet Knight Franks undersøkelse over verdensbyer ble Tel Aviv rangert på 34.-plass globalt. Tel Aviv har blitt nevnt som den tredje «heiteste byen for 2011» (bak kun New York og Tanger) av Lonely Planet, tredje beste i Midtøsten og Afrika av reisemagasinet Travel + Leisure (bak kun Cape Town og Jerusalem), og den niende beste strandbyen i verden av National Geographic. == Etymologi == Tel Aviv er den hebraiske tittelen av Theodor Herzls utopiske roman Altneuland («Gamlenyland») fra 1902 som ble oversatt fra tysk til hebraisk av Nahum Sokolow. Sokolow hadde tilpasset navnet på et mesopotamisk sted nevnt i Esekiels bok 3:15: «Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved Kebar-elven og holdt til der. Og der satt jeg hos dem i sju dager, helt lamslått.» Navnet ble valgt i 1910 for forstaden til Jaffa blant flere forslag, blant annet «Herzliya» som henspilte på forfatteren, og som nå faktisk ble navnet på en by i Tel Aviv-distriktet. «Tel Aviv» ble funnet passende da det omfavnet tanken om en renessanse i det gamle jødiske hjemlandet. Aviv er hebraisk for «vår», symboliserte således fornyelse, og tel (tell) er en menneskeskapt jordhaug som består av akkumulerte lag med sivilisasjoner bygd over hverandre, og symboliserte fortidsarven.Det er ulike teorier om etymologien av Jaffa eller Yafo på hebraisk. Muligens er navnet avledet fra yafah eller yofi, hebraisk for «vakker». En mer folkelig tradisjon knytter ved navnlikhet Jaffa til Jafet, en sønn av Noah, som det hevdes grunnla byen og at den derfor fikk navn etter ham. == Historie == === Jaffa === Oldtidens havn i Jaffa er skiftet eier mange ganger i historiens løp. Arkeologiske utgravninger fra 1955 til 1974 har avdekket tårn og porter bygd av stein fra den midtre bronsealder. Påfølgende undersøkelser fra 1997 og framover har bidratt til å datere tidligere oppdagelser. De avdekket også seksjoner av glacis (befestede skråninger) i pakket sandstein og en «massiv mur av murstein» som er datert fra sen bronsealder, foruten også et tempel som er «tilskrevet havfolkene» og boliger fra jernalderen. Levninger av bygninger fra persiske og hellenistiske perioder ble også funnet.Byen Jaffa er først nevnt i brev fra 1470 f.Kr. som nedtegnet dens erobring av den egyptiske farao Thutmosis III. Jaffa er navngitt flere ganger i Bibelen som havnen som Jona seilte ut fra med kurs for Tarsis; som stedet som grenset til området til stammen til Dan; og som havnen Jaffa hvor tømmer for Salomos tempel i Jerusalem kom fra Libanon. Jaffa er også nevnt som stedet hvor apostelen Peter etter sigende skal ha vekket kvinnen Tabita tilbake til livet og besøkt garveren Simon. I henhold til en del kilder har Jaffa vært en havn i minst 4000 år.I 1099 okkuperte de kristne hærene til det første korstog, ledet av Godfred av Bouillon, som da hadde blitt forlatt av de arabiske muslimene. Korsfarerne befestet byen og utbedret havnen. Som området rundt, ble byen raskt viktig både som den fremste ankomsten for forsyninger sjøvegen til kongeriket Jerusalem. Jaffa ble erobret av den muslimske hærføreren Saladin i 1192, men raskt gjenerobret av engelske Rikard Løvehjerte som utbedret dens forsvarsanlegg. I 1223 bidro den tysk-romerske keiser Fredrik II også til forsterke festningsanlegget. Korsfarernes tid ble avsluttet i 1268 da Mamelukk-sultanatets sultan Baibars erobret byen, ødela havnen og raserte forsvarsanleggene. I 1336 da et nytt korstog ble planlagt, fikk Al-Nasir Muhammad havnen ødelagt ytterligere for å forhindre frankerne fra å gå i land her. Av samme grunn ble både byen og havnen ødelagt av muslimene i 1345. På 1500-tallet ble Jaffa erobret av Det osmanske rike og ble administrert som en landsby innenfor sandsjaket (administrasjonen) Gaza.Napoléon Bonaparte beleiret byen i 1799 og franskmennene drepte mange av dens innbyggere, og et utbrudd av pest fulgte som reduserte befolkningen ytterligere. I dens omliggende garnison ble flere tusener muslimer massakrert. Jaffa begynte å vokse som et urbant område tidlig på 1700-tallet da den osmanske regjeringen i Istanbul grep inn for å vokte havnen og redusere angrep fra beduiner og pirater. Imidlertid kom den store ekspansjonen først på 1800-tallet da befolkningen vokste fra rundt 2 500 i 1806 til rundt 17 000 i 1886.Fra 1800 til 1870 var Jaffa omgitt av forsvarsmurer og tårn som ble revet ned da sikkerheten var blitt forbedret og for å gjøre det mulig å utvide bosetningen. Muren mot sjøkanten, 2,5 meter høy, forble intakt fram til 1930-tallet da den ble bygget over i løpet av en renovasjon av havnen av de britiske mandatmyndighetene for Palestina. På midten av 1800-tallet vokste byen grunnet den velstående handelen med Europa, særlig i silke og Jaffa-appelsiner. På 1860-tallet fikk det lille samfunnet av sefardiske jøder også selskap av jøder fra Marokko og et lite antall askenasiske jøder, noe som førte den jødiske befolkningen til mer enn 1500 mennesker i 1882.De første jødene som bygget utenfor Jaffa i det området som i dag er Tel Aviv, var jemenittiske jøder. Disse hjemmene, bygget i 1881, ble kjerneområdet for Kerem HaTeimanim (hebraisk for «jemenittenes vingård»). I 1896 hadde de jemenittiske jødene etablert Mahane Yehuda, og i 1904 også Mahane Yossef. Disse nabolagene kom senere til bli nabolaget Shabazi. I løpet av 1880-tallet økte antallet innvandrere av askenasiske jøder med begynnelsen av første aliyah. Nyankomne var motivert mer av sionisme enn av religion, og de kom for å kultivere jorden og var engasjert i produktivt arbeid. I henhold til deres pionerideologi var det en del som valgte å bosette seg i sanddynene nord for Jaffa. Begynnelsen av dagens moderne Tel Aviv er markert av konstruksjonen av Neve Tzedek, et nabolag bygget av askenasiske bosettere mellom 1887 og 1896. === Ahuzat Bayit === Det andre aliyah («jødisk innvandringen») førte til ytterligere ekspansjon. I 1906 fulgte en gruppe jøder, blant dem beboere i Jaffa, initiativet til Akiva Arye Weiss og gikk sammen for å opprette samfunnet Ahuzat Bayit («gården»). Samfunnets mål var å opprette et «hebraisk urbant senter i et friskt miljø, planlegge i henhold til estetiske regler og moderne hygiene». Den urbane planleggingen av den nye byen var påvirket av ideene til hagebybevegelsen. I 1908 kjøpte gruppen 5 hektar av sanddyner nordøst for Jaffa og deretter besluttet den sionistiske politikeren Meir Dizengoff, som senere ble Tel Avivs første borgermester, å bli medlem av Ahuzat Bayit. Hans visjon for Tel Aviv involverte fredelig sameksistens med araberne. I april 1909 hadde 66 jødiske familier samlet seg på en øde sanddyneområde som i dag er Rothschild Boulevard for å stykke landområder ved lotteri med strandskjell. Denne sammenkomsten er betraktet som den offisielle datoen for etableringen av Tel Aviv, skjønt en del nabolag som Kerem HaTeimanim eksisterte allerede. Lotteriet ble organisert av Akiva Arye Weiss, president i byggesamfunnet. Navnene på familiene ble skrevet på skjellene og tallene på jordlappene i ulike farger. I løpet av et år ble vegene Herzl, Ahad Ha'am, Yehuda Halevi, Lilienblum, og Rothschild bygget; et vannsystem ble opprettet; og 66 hus (inkludert en del på seks nyoppstykkede jordlapper) ble fullført. Ved enden av gaten Herzl ble et jordstykket allokert for en ny bygning som ble Herzliyas hebraiske gymnas, grunnlagt i Jaffa i 1906. Den 21. mai 1910 ble navnet Tel Aviv bestemt og tatt i bruk. Tel Aviv ble planlagt som en uavhengig hebraisk by med brede gater og boulevarder, innlagt vann i hvert hus og gatebelysning.I 1914 hadde Tel Aviv vokst til mer enn en kvadratkilometer, men veksten stoppet opp i 1917 da de muslimske osmanske myndighetene forviste jødene i Jaffa og Tel Aviv. En rapport som ble publisert i avisen New York Times av den amerikanske konsulen Garrels i Alexandria i Egypt beskrev deportasjonen tidlig i april 1917. Ordren om forvisning var rettet hovedsakelig mot den jødiske befolkningen. Imidlertid var jødene i stand til å vende tilbake til Tel Aviv ved slutten av det påfølgende året da den første verdenskrig ble avsluttet og ved Det osmanske rikes nederlag. Storbritannia tok kontrollen over Palestina. === Under det britiske mandatet === Under den britiske administrasjonen økte de politiske friksjonene mellom jøder og arabere i Palestina. Den 1. mai 1921 brøt Jaffa-opptøyene ut som førte til henholdsvis 48 døde arabere og 47 døde jøder, og 73 sårete arabere og 146 sårete jøder. I kjølvannet av denne volden var det mange jøder som forlot Jaffa for Tel Aviv for å komme i trygghet, noe som førte til at befolkningen i Tel Aviv økte fra rundt 2 000 i 1920 til rundt 34 000 i 1925. Nye forretninger åpnet i Tel Aviv, noe som førte til en nedgang for Jaffa som et kommersielt senter. I 1925 tegnet den skotske biologen, sosiologen, filantropen og den pionerene byplanleggeren Patrick Geddes opp en disposisjonsplan for Tel Aviv som ble akseptert av byrådet ledet av Meir Dizengoff. Denne første planen for utviklingen av den nordlige delen av byen, kalt for «Geddes-planen», var kjernetanken en utvikling av en hageby. Grensene eller ytterkantene som ble benyttet av Geddes var elven Yarkon i nord og gaten Ibn Gvirol i øst, noe som i dag er grensene for Tel Avivs Gamle Nord. Tel Aviv fortsatte å ekspandere i 1926, men led av et økonomisk tilbakeslag i 1927 og 1930. Ben Gurion-huset ble bygget i 1930-1931 som en del av en nytt husutvikling for arbeidere. På samme tid ble det kulturelle liv gitt en oppmuntring ved etableringen av Ohel-teateret og Habima-teateret tok beslutningen om å etablere seg fast i Tel Aviv i 1931.Havnen i Tel Aviv ble åpnet den 23. februar 1938 og stengt den 25. oktober 1965. Tel Aviv fikk kommunestatus i 1934. Befolkningstallet økte dramatisk i løpet av femte aliyah da nazistene tok makten i Tyskland. Etter hvert som jødene flyktet fra Europa, var det mange som bosatte seg i Tel Aviv, noe som førte til at befolkningen i 1937 økte til rundt 150 000, sett i kontrast til Jaffas befolkning på rundt 69 000. I løpet av to år hadde befolkningen økt til 160 000, noe som var over en tredjedel av landets totale jødiske befolkning. Mange av de nye immigrantene ble igjen etter at de gikk i land i Jaffa, noe som omgjorde byen til et senter for urbant liv. I kjølvannet av det arabiske opprøret i 1936–1939 ble en lokal, uavhengig havn bygget i Jaffa i 1938, flyplassen Lydda (senere kalt for Ben Gurion internasjonale lufthavn), og Sde Dov flyplass (som i dag håndterer innlandstrafikken) ble åpnet mellom 1937 og 1938. Tel Avivs hvite by, siden 2003 tilhørende UNESCOs sted for Verdensarven, ble utviklet på 1930-tallet. Mange av de tysk-jødiske arkitektene hadde sin utdannelse ved Bauhaus, en modernistisk skole for arkitektur som ble stengt av nazistene i 1933. En del, som arkitekten Arieh Sharon, kom som flyktning fra Tyskland og tilpasset den arkitektoniske formgivningen av Bauhaus foruten også andre tilsvarende retninger til lokale forhold og miljø, og skapte således hva som er anerkjent som den største konsentrasjonen av bygninger i internasjonal stil i verden.Tel Aviv var et betydelig bombemål for italiensk krigføring i Palestina under den andre verdenskrig. Den 9. september 1940 ble 137 mennesker drept av fascistenes bombing av Tel Aviv.I henhold til De forente nasjoners delningsplan for Palestina i 1947 for en jødisk og en arabisk stat, var Tel Aviv, da en by med 230 000 innbyggere, utsett for inkluderingen i den jødiske staten. Jaffa som i 1945 hadde en befolkning på 101 580 mennesker, hvor rundt 53 930 var muslimer og 16 800 var kristne, og rundt 30 820 jøder, var utsett til å bli en del av den arabiske staten. Imidlertid ble denne planen avvist av araberne, og mellom 1947 og 1948 økte spenningene på grensen mellom Tel Aviv og Jaffa da arabiske snikskyttere begynte å skyte på jødiske borgere fra minareten på Hassan Bek-moskén. De jødiske paramilitære styrkene Haganah og Irgun slo tilbake med en beleiring av Jaffa, og fra april 1948 begynte araberne å forlate Jaffa. Da Jaffa ble erobret av israelske styrker den 14. mai var det få igjen. === Etter Israels uavhengighet === Da Israel erklærte uavhengighet den 14. mai 1948, var befolkningen i Tel Aviv på over 200 000. Tel Aviv var det midlertidige sentrum for regjeringen for staten Israel inntil regjeringen flyttet til Jerusalem i desember 1949. På grunn av internasjonal strid over Jerusalems status, har de fleste utenlandske ambassader forblitt i eller i nærheten av Tel Aviv. Tidlig på 1980-tallet flyttet 13 ambassader i Jerusalem til Tel Aviv som en del av FNs virkemidler i respons på Israels Lov for Jerusalem av 1980. I dag er alle nasjonale ambassader i Tel Aviv eller i nærheten av byen.Grensene mellom Tel Aviv og Jaffa ble et diskusjonsemne mellom kommunen Tel Aviv og den israelske regjeringen i 1948. Kommunen ønsket å oppta kun de nordlige jødisk forstedene av Jaffa mens regjeringen ønsket en langt mer fullstendig forening. Saken hadde også internasjonale virkning da hoveddelen av Jaffa var i den arabiske delen av FNs delingsplan og Tel Aviv var det ikke, og ingen enighet om våpenstillstand var signert. Den 10. desember 1948 annonserte regjeringen annekteringen av Jaffas jødiske forsteder til Tel Aviv, sammen med de tidligere arabiske nabolagene Abu Kabir, landsbyen Salama og en del jordbruksland, og den jødiske 'Hatikva'-slummen. Den 25. februar 1949 ble også den forlatte arabiske landsbyen al-Shaykh Muwannis også underlagt Tel Aviv. Den 18. mai 1949 ble Manshiya og deler av Jaffas sentrale sone også lagt til, for første gang inkluderte landområder som hadde vært i den arabiske delen av FNs delingsplan. Regjeringen stemte over foreningen av Tel Aviv og Jaffa den 4. oktober 1949, men beslutningen ble ikke iverksatt før 24. april 1950 grunnet motstand fra Tel Avivs ordfører Israel Rokach. Navnet på den forente byen var Tel Aviv fram til 19. august 1950 da den ble omdøpt til Tel Aviv-Yafo for å kunne bevare det historiske navnet Jaffa.Tel Aviv vokste således med 42 km² og i 1949 ble et minnesmerke for de 60 grunnleggerne av Tel Aviv reist. Over de siste 60 årene har Tel Aviv utviklet seg til et sekulært, frisinnet senter med et vibrerende nattliv og urbant kafékultur. På 1960-tallet ble flere av de eldre bygningene revet og gitt plass for Israels første skyskrapere. Shalom Meir-tårnet var Israels høyeste bygning fram til 1999. Tel Avivs befolkning nådde en høydetopp tidlig på 1960-tallet med 390 000 innbyggere, noe som representerte rundt 16 prosent av landet. En lang periode med jevn nedgang fulgte, og ved slutten av 1980-tallet hadde byen en aldrende befolkning på 317 000 mennesker. Høye boligpriser presset familier ut og forhindret at unge mennesker flyttet inn. På denne tiden begynte gentrifisering i de fattige nabolagene i sørlige Tel Aviv, og en den gamle havnen i nord ble fornyet. Nye lover ble innført for å beskytte modernistiske bygninger, og det ble gitt støtte for å bevare dem ved UNESCOs anerkjennelse av Tel Avivs «Hvite by» som en verdensarv. Tidlig på 1990-tallet hadde nedgangen i befolkningen snudd, delvis grunnet en stor bølge av nye immigranter fra tidligere Sovjetunionen. Tel Aviv begynte også å framstå som et høyteknologisk senter, og konstruksjonen av mange skyskrapere og kontorbygninger for høyteknologi fulgte. I 1993 ble Tel Aviv kategorisert som en verdensby. Byen er ansett som en sterk kandidat for global bystatus. Under Gulfkrigen i 1991 ble Tel Aviv angrepet av scudraketter fra Irak, men det var få skader og ingen drepte. Innbyggerne i de sørøstlige forstedene av HaTikva reiste et monument av en engel som et tegn på deres takknemlighet.Den 4. november 1995 ble Israels statsminister Yitzhak Rabin myrdet under en sammenkomst i Tel Aviv i støtte for Oslo-avtalen. Morderen, en religiøs jødisk fanatiker, var imot Rabins fredsinitiativ og signeringen av Oslo-avtalen. Plassen hvor mordet skjedde, tidligere kjent som Kikar Malchei Yisrael («De israelittiske kongers plass»), ble omdøpt til Robinplassen. I 2009 feiret Tel Aviv sin offisielle hundreårsdag. I tillegg til omfattende feiringer både i byen og utenfor, ble digitale samlinger av historisk materiale satt sammen. Disse omfattet historieseksjonen av det offisielle nettstedet for Tel Aviv-Yafos hundreår, Ahuzat Bayit-samlingen med fokus på grunnleggerfamiliene til Tel Aviv, og fotografier og biografier. Dessuten Stanford Universitys Eliasaf Robinson Tel Aviv-samling som dokumenterte byens historie. ==== Arabisk-israeliske konflikt ==== Siden første intifada har Tel Aviv vært åsted for politisk vold. Det første selvmordsangrep i Tel Aviv skjedde den 19. oktober 1994 på en buss da en selvmordsbombe drepte 22 sivile og skadet 50 andre som en del av Hamas' selvmordskampanje. Den 6. mars 1996 drepte en annen selvmordsbombe fra Hamas 13 mennesker (12 sivile og en soldat) i Dizengoff-senteret. Tre kvinner ble drept av en Hamas-terrorist i Café Apropo-bombingen den 27. mars 1997.Et av de dødeligste angrep skjedde den 1. juni 2001, under andre intifada, da en selvmordsbomber eksploderte ved inngangen av diskoteket Dolphinarium. 21 mennesker ble drept, de fleste tenåringer, og 132 ble skadet. Ytterligere en selvmordsbomber fra Hamas drepte seks sivile og skadet 70 i en offentlig buss. 23 sivile ble drept og over hundre ble skadet i en massakre på Tel Avivs sentrale busstasjon 5. januar 2003. Al-Aqsa-martyrenes brigader, en sammenslutning av militante palestinere, påtok seg ansvaret for angrepet. I et angrep av en britisk muslim på en bar den 30. april 2003 ble 3 sivile drept og over 50 såret av selvmordsbomberen. Hamas og Al-Aqsa-martyrene hevdet begge å ha stått bak. En muslimsk selvmordsbomber drepte 5 og såret over 50 den 25. februar 2005 utenfor en nattklubb hvor Islamsk jihad påtok seg ansvaret for ugjerningen. Den 17. april 2006 ble 11 mennesker drept og minst 70 skadet i bombingen av en restaurant i nærheten av den gamle sentralbusstasjonen.Det nyeste angrepet skjedde den 29. august 2011 da en palestinsk angriper stjal en israelsk drosje og kræsjet inn i en politisperring som voktet en populær nattklubb i Tel Aviv som da var fylt med opp til 2 000 israelske tenåringer. Etter kræsjet dro angriperen videre og stakk ned folk og drepte åtte mennesker. På grunn av det israelske grensepolitiets veisperring ved inngangen og inngripen ved knivstikkingen, ble en langt større katastrofe forhindret. == Geografi == Tel Aviv ligger på kysten av Middelhavet, midt i Israel, og på den historiske landbroen mellom Europa, Asia og Afrika. Rett nord for oldtidens havn i Jaffa, er Tel Aviv lokalisert på landområder som tidligere var ubebodde sanddyner. Landet har blitt jevnet ut og har ingen betydelige høydeforskjeller. Det meste merkbare geografiske trekket er bakkeskråninger over kystlinjen og munningen av elven Yarkon. På grunn av Tel Avivs og Gush Dan-regionens ekspansjon, eksisterer ikke lenger noen absolutte grenser mellom Tel Aviv og Jaffa og de øvrige nabolag i byen. Byen er lokalisert 60 km nordvest for Jerusalem og 90 km sør for byen Haifa. Nabobyer og tettsteder er Herzliya i nord, Ramat HaSharon i nordøst, Petah Tikva, Bnei Brak, Ramat Gan og Giv'atayim i øst, Holon i sørøst, og Bat Yam i sør. Byen er økonomisk lagdelt mellom nord og sør. Sørlige Tel Aviv er generelt ansett å være fattigere enn nordlige Tel Aviv med unntaket av Neve Tzedek og en del nyere utvikling ved strandsonen i Jaffa. Sentrale Tel Aviv er hjem til Azrieli-senteret og viktige finansielle og kommersielle distrikt langs hovedvegen Ayalon. Iden nordlige siden av Tel Aviv ligger Universitetet i Tel Aviv, parken Hayarkon, og oppskalerte boområder som Ramat Aviv og Afeka. == Klima == Tel Aviv har et middelhavsklima (Köppens klimaklassifisering Csa) med varme, fuktige somre, uforutsigbart om våren og høsten, og kjølige, regnfylte vintre. Fuktigheten tenderer til å være høy året rundt grunnet havbrisen. Om vinteren er den gjennomsnittlige temperaturen vanligvis mellom 9 °C og 17 °C med temperaturer så lave som 7 °C og så høye som 20 °C flere ganger om vinteren. Om somrene er de gjennomsnittlige temperaturene vanligvis mellom 24 °C og 30 °C. Hetebølger er mest vanlig om våren med temperaturer så høye som 35 °C. Det er knapt noen dager i året uten solskinn, og selv om vinteren er det mange klare dager. Tel Aviv har gjennomsnittlig 529 millimeter nedbør årlig. Nedbøren kommer som oftest i månedene oktober til april. Vintrene er den våte sesongen, ofte etterfulgt av tunge nedbørsperioder og torden. Snø er meget sjeldent; det siste bokførte snøfallet innenfor byens grenser skjedde i februar 1950. Den nedbørrikeste måneden som er nedtegnet var januar 2000 med 424,9 mm. Det døgnet som er nedtegnet med mest regn er den 8. november 1955 med 133 mm. Tel Aviv har 3304 solskinnstimer, fordelt på mer enn 300 døgn. == Lokal styring == Tel Aviv er styrt av et byråd med 31 medlemmer som er valgt for en femårsperiode i direkte, proporsjonale valg. Alle israelske borgere over 18 år med minst et års fast opphold i Tel Aviv er berettiget til å stemme i kommunevalg. Kommunen er ansvarlig for sosiale tjenester, kommuneprogrammer, offentlig infrastruktur, byplanlegging, turisme og andre lokale tjenester. Rådhuset i Tel Aviv er lokalisert ved Rabinplassen. Ron Huldai har vært ordfører i Tel Aviv siden 1998. Huldai ble gjenvalgt i kommunevalget i 2008 da Dov Henins liste ble beseiret. Den ordfører som har sittet lengst var Shlomo Lahat, og som holdt plassen i 19 år. Den som tjenestegjorde kortest var David Bloch med kun 2 år i tidsrommet 1925–1927. Utenfor kibbutzim mottar partiet Meretz-Yachad flere stemmer i Tel Aviv enn noen annen by i Israel. === Ordførere === == Kultur == Tel Aviv er et betydelig senter for kultur og underholdning. 18 av Israels 35 største sentre for utøvende kunst og drama er lokalisert i byen, inkludert fem av landets ni store teatre, hvor 55 prosent av framføringer i landet og 75 prosent av alt frammøte skjer. Tel Avivs senter for framførende kunst huser Israels opera, hvor Plácido Domingo var hustenor mellom 1962 og 1965, og Cameriteateret, etablert i 1944 og er et av de ledende teatre i Israel. Med 2 760 seter er Frederic R. Manns auditorium (Kulturpalasset) byens største teater. Habimateateret, Israels nasjonale teater, ble lukket for renovasjoner tidlig i 2008, men gjenåpnet i november 2011 etter betydelig oppussing. Enav kultursenter er et av de nye tilleggene til kulturscenen. Andre teatre i Tel Aviv er Gesherteateret og Beit Lessin-teateret; Tzavta og Tmuna er mindre teatre som framfører musikaler og smale framføringer. I Jaffa har teatrene Simta og Notzar også spesialisert seg i smalere produksjoner. I Tel Aviv finnes også Batsheva dansekompani, en verdenskjent tropp for samtidsdans. Israels ballett er også basert i Tel Aviv. Tel Avivs senter for moderne og klassisk dans er Suzanne Dellals senter for dans og teater i Neve Tzedek.Tel Aviv har mange museer og gallerier: Eretz Israel Museum er kjent for den store arkeologiske samlingen og sine historie utstillinger. Tel Aviv Museum of Art er et av de store kunstgalleriene i Israel. Ved Universitetet i Tel Aviv (TAU) er Museum for jødisk diaspora, dedikert jødiske historie fra hele verden. Her finnes både historiske dokumenter og jødisk kunst fra tiden jødene var i eksil. Batey Haosef Museum er et museum for den militære historien til Israels forsvar. == Sport == Tel Aviv er den eneste byen som har tre fotballklubber i Ligat ha'Al, Israels øverste fotballiga. Maccabi Tel Aviv ble grunnlagt i 1906 og konkurrerer i mer enn 10 ulike sport og idretter. Dets basketballag, Maccabi Tel Aviv, er et profesjonelt lag i verdensklasse og holder 50 israelske titler, har vunnet 39 ganger den israelske cupen, og har fem europeiske mesterskap, og dets fotballag har vunnet 18 israelske ligatitler og har vunnet 22 cupfinaler, to ganger Totocupen og to asiatiske klubbmesterskap. Yael Arad, en utøver i Maccabis judoklubb, vant en sølvmedalje i Sommer-OL 1992. == Panorama == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tel Aviv-Yafo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tel Aviv-Yafo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tel Aviv hos Wikivoyage

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/7._april

2023-02-04

7. april

['Kategori:Dager i april']

7. april er den 97. dagen i året, den 98. i skuddår. Det er 268 dager igjen av året.

7. april er den 97. dagen i året, den 98. i skuddår. Det er 268 dager igjen av året. == Navnedag == Oddveig, Oddvin == Historie == 451 – Attila plyndrer Divodurum. 1498 – Vasco da Gama ankommer den kenyanske byen Mombasa. 1521 – Ferdinand Magellan ankommer Cebu. 1655 – Fabio Chigi blir pave Alexander VII. 1767 – Den thailandske byen Ayutthaya blir plyndret og rasert av burmeserne. 1795 – Frankrike tar i bruk meter som måleenheten for lengde. 1827 – Den britiske kjemikeren John Walker finner opp fyrstikken. 1831 – Keiser Pedro I av Brasil abdiserer til fordel for sin sønn, Pedro II. 1906 – Vulkanen Vesuv har et utbrudd over 100 mennesker dør og byen Ottaiano lagt i ruiner. 1906 – Algeciras-konferansen gir Frankrike og Spania kontroll over Marokko. 1908 – Herbert Henry Asquith blir Storbritannias statsminister. 1939 – Andre verdenskrig: Italia invaderer Albania. 1945 – Andre verdenskrig: Det japanske slagskipet «Yamato» blir senket nord for Okinawa. 1948 – Verdens helseorganisasjon blir opprettet av FN. 1953 – Dag Hammarskjöld blir valgt til FNs generalsekretær. 1954 – Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower lanserer sin «dominoteori». 1955 – Anthony Eden blir Storbritannias statsminister. 1963 – Jugoslavia blir sosialistrepublikk, og Josip Broz Tito blir president på livstid. 1969 – Internetts symbolske fødselsdato; publikasjonen av RFC 1. 1989 – Den sovjetiske ubåten Komsomolets synker i Barentshavet ved kysten av Norge. 42 mennesker omkommer. 1990 – Passasjerfergen MS «Scandinavian Star» rammes av brann mellom Oslo og Frederikshavn. 159 mennesker omkommer. 1992 – Albania tar i bruk sitt nye flagg. 1999 – Krigen i Kosovo: Kosovos grense blir stengt av serbiske styrker for å forhindre at albanere skal få forlate landet. 2001 – Romsonden Mars Odyssey blir skutt opp. 2003 – Amerikanske styrker ankommer Bagdad. Saddam Husseins regime faller to dager senere. 2003 – Britiske styrker inntar Basra. 2010 – Revolusjon i Kirgisistan. President Bakijev blir styrtet. Flyktet til Nord-Kirgisistan. 2017 – Fire mennesker ble drept i et terrorangrep i Stockholm. === Norsk historie === 1895 – Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen når 86° 14' N, det nordligste punktet noe menneske hadde vært på den tiden. 1903 – Fredrikstad FK blir stiftet. 1907 – Riksmålsforbundet blir stiftet i Fæstningens Gymnastiksal av Bjørnstjerne Bjørnson. 1934 – Tafjord-ulykka: Et ras i Tafjord på Sunnmøre tar livet av 40 mennesker. 1953 – Sjarken «Knut» forliser i Sørøysundet i Finnmark. Tre omkommer. 1986 – 102 000 arbeidere rammes av lockout, den største siden 1931. 1990 – Scandinavian Star-ulykken: Passasjerferjen MS «Scandinavian Star» brenner i Skagerrak. 158 mennesker omkommer. 2012 – Danskebåten Stena Saga blir rammet av brann i maskinrommet på vei til Oslo. Brannen blir fort slukket og ingen kommer til skade. == Fødsler == Se flere som er født 7. april i Kategori:Fødsler 7. april. 1761 – Johannes Klingenberg Sejersted, norsk offiser (d. 1823) 1837 – Ole Herman Krag, norsk forsvarsingeniør (d. 1916) 1847 – Jens Peter Jacobsen, dansk forfatter (d. 1885) 1848 – Kasper Sund, norsk lensmann, bonde og politiker (d. 1907) 1859 – Jacob Bratland, norsk maler (d. 1906) 1916 – Carlo Felice Bianchi Anderloni, italiensk bildesigner (d. 2003) 1920 – Ravi Shankar, indisk musiker (d. 2012) 1921 – Erling Sandene, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 2015) 1924 – Espen Skjønberg, norsk skuespiller (d. 2022) 1929 – Åsa Solberg Iversen, norsk politiker (d. 2009) 1933 – Wayne Rogers, amerikansk skuespiller (d. 2015) 1936 – Jelisaveta Karađorđević, serbisk menneskerettighetsforkjemper 1938 – Freddie Hubbard, amerikansk musiker (d. 2008) 1938 – Spencer Dryden, amerikansk musiker (d. 2005) 1938 – Jerry Brown, amerikansk politiker 1939 – Francis Ford Coppola, amerikansk filmregissør 1939 – Kjell Kaspersen, norsk fotballspiller 1944 – Gerhard Schröder, tysk jurist, politiker og kansler 1944 – Jorunn Kjellsby, norsk skuespiller 1946 – Stan Winston, amerikansk spesialeffekttekniker og sminkør (d. 2008) 1949 – Zygmunt Zimowski, polsk katolsk biskop (d. 2016) 1953 – Jørn Kolsrud, norsk komponist og programleder 1954 – Jackie Chan, kinesisk skuespiller 1960 – James Buster Douglas, amerikansk bokser 1963 – Jaime de Marichalar, hertug av Lugo, spansk kongelig 1964 – Russell Crowe, newzealandsk skuespiller 1966 – Morgan Andersen, norsk ishockeyspiller 1966 – Michela Figini, sveitsisk alpinist 1966 – Gary Wilkinson, engelsk snookerspiller 1970 – Leif Ove Andsnes, norsk pianist 1971 – Stephen Brandt-Hansen, norsk skuespiller og sanger 1973 – Carole Montillet, fransk alpinist 1973 – Paul Oyuga, kenyansk fotballspiller 1981 – Amund Maarud, norsk musiker og vokalist 1981 – Suzann Pettersen, norsk golfspiller 1983 – Frank Ribéry, fransk fotballspiller 1983 – Michael Tonge, engelsk fotballspiller 1987 – Martín Cáceres, uruguayansk fotballspiller 1989 – Franco Di Santo, argentinsk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 7. april i Kategori:Dødsfall 7. april. 1498 – Karl VIII, konge av Frankrike (f. 1470) 1651 – Lennart Torstenson, svensk offiser og statsmann (f. 1603) 1891 – P.T. Barnum, amerikansk forretningsmann, forfatter og politiker (f. 1810) 1896 – Frederik Wilhelm Bugge, norsk teolog og politiker (f. 1838) 1900 – Frederic Church, amerikansk maler (f. 1826) 1936 – Marilyn Miller, amerikansk skuespiller (f. 1898) 1947 – Henry Ford, amerikansk bilprodusent og grunnlegger av Ford Motor Company (f. 1863) 1972 – Abeid Karume, tanzaniansk politiker (f. 1905) 1977 – Siegfried Buback, tysk jurist (f. 1920) 1985 – Carl Schmitt, tysk katolsk filosof og rettsteoretiker (f. 1888) 1989 – Per Hysing-Dahl, norsk stortingspresident (f. 1920) 1994 – Golo Mann, tysk historiker, forfatter og filosof (f. 1909) 2001 – Beatrice Straight, amerikansk skuespiller (f. 1914) 2007 – Barry Nelson, amerikansk skuespiller (f. 1917) 2009 – Dave Arneson, amerikansk rollespilldesigner (f. 1947) 2010 – Christopher Cazenove, britisk skuespiller (f. 1943) 2012 – Ignatius Moses I, syrisk-katolsk patriark av Antioka (f. 1930) 2012 – Steven Kanumba, tanzaniansk skuespiller (f. 1984) 2012 – Mike Wallace, amerikansk journalist (f. 1918) == Referanser ==

7. april er den 97.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._april

2023-02-04

8. april

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i april']

8. april er den 98. dagen i året, den 99. i skuddår. Det er 267 dager igjen av året.

8. april er den 98. dagen i året, den 99. i skuddår. Det er 267 dager igjen av året. == Navnedag == Asle, Atle == Historie == 1783 – Krim ble russisk provins. 1879 – Byen Formosa, Argentina, ble grunnlagt av oberstløytnant Luís Jorge Fontana. 1904 – Frankrike og Storbritannia undertegnet Entente Cordiale. 1942 – Andre verdenskrig: Beleiringen av Leningrad – sovjetiske styrker opprettet en etterlengtet toglinje til Leningrad. 1968 – Vietnamkrigen: Slaget ved Khe Sanh avsluttes 1986 – Clint Eastwood ble valgt til borgermester i Carmel, California, etter å ha fått 72 % av stemmene. 1990 – TV-serien Twin Peaks hadde premiére. 1994 – Liket av Kurt Cobain ble funnet i hans hjem i Washington. 2005 – Pave Johannes Paul II ble gravlagt i Peterskirken. 2012 – Cruiseskipet Balmoral legger fra kai i Southampton for å gjenseile Titanics rute, 100 år etter at skipet sank. 2014 – EU-domstolen erklærer Datalagringsdirektivet som ugyldig. === Norsk historie === 1940 – Andre verdenskrig: Britene minelegger Vestfjorden i et forsøk på å stoppe den tyske jernmalm-trafikken fra Narvik. Rundt 200 omkommer da det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpederes av ubåt utenfor Lillesand. 1958 – En sovjetisk sildedriver grunnstøter ved Kiberg i Finnmark. To omkommer. 1959 – En sjark forsvinner ved Sørøya i Finnmark. Tre omkommer. 1973 – Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (senere Fremskrittspartiet) stiftes 1993 – Garnbåten «Trine» går ned i Nordland. To omkommer. == Fødsler == Se flere som er født 8. april i Kategori:Fødsler 8. april. 1605 – Filip IV av Spania, spansk konge (d. 1665) 1818 – Kong Christian IX av Danmark, (d. 1906) 1828 – Severin From, dansk sjakkspiller (d. 1895) 1832 – Alfred Graf von Waldersee, tysk generalfeltmarskalk (d. 1904) 1859 – Edmund Husserl, tysk filosof (d. 1938) 1869 – Harvey Williams Cushing, amerikansk lege (d. 1939) 1875 – Kong Albert I av Belgia (d. 1934) 1897 – Mons Lid, Stortingspolitiker for Ap, fylkesmann og finansminister (d. 1967) 1905 – Bernt Evensen, norsk skøyteløper (d. 1979) 1905 – Hans Scherfig, dansk forfatter og billedkunstner (d. 1979) 1911 – Emil Cioran, rumensk filosof (d. 1995) 1912 – Sonja Henie, norsk kunstløpdronning (d. 1969) 1916 – Arthur Berg, norsk redaktør og teolog (d. 1998) 1919 – Ian Smith, rhodesisk statsminister (d. 2007) 1922 – Odd Steinar Holøs, norsk politiker (d. 2001) 1926 – Jürgen Moltmann, tysk teolog 1928 – Yngvar Ustvedt, norsk litteraturforsker, forfatter og kringkastingsmann (d. 2007) 1929 – Jacques Brel, belgisk dikter og sanger (d. 1978) 1930 – Kåre Lunden, norsk historiker (d. 2013) 1935 – Tore Austad, norsk politiker og kirke- og utdanningsminister 1936 – Olav Hoaas, norsk antisemitt 1938 – Kofi Annan, diplomat fra Ghana og senere generalsekretær for FN (d. 2018) 1939 – Solveig Bøhle, norsk forfatter og journalist 1944 – Odd Nerdrum, norsk maler 1946 – Åge Korsvold, norsk forretningsmann 1947 – Øystein Kåre Beyer, norsk ordfører 1947 – Tom DeLay, amerikansk politiker 1947 – Pascal Lamy, fransk politiker og direktør for Verdens handelsorganisasjon 1950 – Grzegorz Lato, polsk fotballspiller 1951 – Geir H. Haarde, islandsk statsminister 1953 – Kjell Kosberg, norsk arkitekt 1953 – Ron Wright, amerikansk politiker (d. 2021) 1954 – Bruce Edwards, amerikansk caddie (d. 2004) 1955 – Haakon Blankenborg, norsk politiker 1955 – Gerrie Coetzee, sørafrikansk bokser (d. 2023) 1958 – Lars Vik, norsk skuespiller og dramatiker 1962 – Massimo De Santis, italiensk fotballdommer 1964 – Dordi Nordby, norsk curlingspiller 1966 – Kjell Alrich Schumann, norsk, dømt i NOKAS-saken 1968 – Patricia Arquette, amerikansk skuespiller 1972 – Paul Gray, amerikansk musiker (d. 2010) 1974 – Holger Hott Johansen, norsk orienteringsløper 1974 – Lasse Ottesen, norsk skihopper 1979 – Rune Stordal, norsk skøyteløper 1979 – Alexi Laiho, finsk musiker (gitar og vokal i Children of Bodom) 1981 – Nikolaj Kruglov, russisk skiskytter 1983 – Edson Braafheid, surinamskfødt nederlandsk fotballspiller 1987 – Dario Vidošić, kroatiskfødt australsk fotballspiller 1991 – Cameron Stewart, engelsk fotballspiller 2005 – Leah Isadora Behn, datter av Märtha Louise og Ari Behn == Dødsfall == Se flere som døde 8. april i Kategori:Dødsfall 8. april. 632 – Charibert II, konge i Aquitaine (f. etter 618) 1492 – Lorenzo de' Medici, italiensk statsmann (f. 1449) 1835 – Wilhelm von Humboldt, prøyssisk politiker, embedsmann, diplomat, filosof og grunnlegger av Humboldt-Universität zu Berlin (f. 1767) 1889 – Jean-Baptiste Arban, fransk kornettist (f. 1825) 1894 – Bankim Chandra Chattopadhyay, indisk forfatter (f. 1838) 1902 – John Wodehouse, 1. jarl av Kimberley, britisk statsmann (f. 1826) 1907 – Tommy Blackstock, skotsk fotballspiller (f. 1882) 1909 – Venceslaus Ulricus Hammershaimb, færøysk prest og filolog (f. 1819) 1945 – Melitta Schenk von Stauffenberg, tysk pilot under andre verdenskrig (f. 1903) 1950 – Vatslav Nizjinskij, polsk-russisk ballettdanser (f. 1890) 1973 – Pablo Picasso, spansk kunstner (f. 1881) 1993 – Marian Anderson, amerikansk sanger (f. 1897) 1996 – Ben Johnson, amerikansk skuespiller (f. 1918) 2000 – Jan Johnsen, norsk politiker (f. 1941) 2003 – Vera Zorina, tysk-amerikansk ballettdanser og skuespiller (f. 1917) 1991 – Per Yngve Ohlin var tidligere vokalist i det norske Black metal bandet Mayhem. Skjøt seg selv. Liket ble senere avbildet på Mayhems album Dawn of the Black Hearts. 2010 – Malcolm McLaren, britisk manager og musiker (f. 1946) 2010 – Abel Muzorewa, zimbabwisk politiker og biskop (f. 1925) 2010 – Teddy Scholten, nederlandsk sanger (f. 1926) 2012 – Jack Tramiel, amerikansk entreprenør (f. 1928) == Helligdager == Nasjonaldag for romfolket (romanifolket) == Referanser ==

8. april er den 98.

https://no.wikipedia.org/wiki/10._april

2023-02-04

10. april

['Kategori:Dager i april']

10. april er den 100. dagen i året, den 101. i skuddår. Det er 265 dager igjen av året.

10. april er den 100. dagen i året, den 101. i skuddår. Det er 265 dager igjen av året. == Navnedag == Ingvald, Ingveig == Historie == 1815 – Tambora har utbrudd og dekker flere øyer i Indonesia med aske. 1912 – RMS «Titanic» legger ut fra kai i Southampton i Storbritannia. 1916 – Professional Golfers Association of America (PGA) blir grunnlagt i New York. 1938 – Édouard Daladier blir statsminister i Frankrike. 1941 – Kroatia erklærer seg selvstendig under et fascistisk Ustasja-regime 1957 – Suezkanalen blir åpnet for trafikk igjen etter å ha vært stengt i tre måneder. 1963 – Den amerikanske ubåten USS «Thresher» synker. 129 mennesker omkommer. 1970 – Paul McCartney annonserer at The Beatles har blitt oppløst. 1979 – En tornado rammer Wichita Falls i Texas. 42 mennesker omkommer. 1998 – Belfastavtalen mellom Storbritannia og Irland ble undertegnet, og la opp rammene for fredsprosessen i Nord-Irland. 2006 – Parlamentsvalget i Italia ender med seier for Romano Prodi og venstrealliansen l'Unione. 2010 – Polens president og flere andre polske politikere og embetspersoner dør i en flyulykke i Russland 2019 – Astronomer offentliggjør det første bildet av et sort hull. === Norsk historie === 1814 – Riksforsamlingen på Eidsvoll møtes første gang. 1915 – De castbergske barnelover ble vedtatt. 1926 – Bryne fotballklubb blir stiftet. 1940 – Andre verdenskrig: Slaget ved Midtskogen gård. 1940 – Andre verdenskrig: Den tyske diplomaten Curt Bräuer overleverer ultimatum til kong Haakon, som avviser det. 1940 – Andre verdenskrig: Sjøslag mellom britiske og tyske flåteenheter utenfor Narvik 1953 – Motorkutteren «Judith» blir rent i senk av den britiske tråleren «Barnett» i Magerøysundet i Finnmark. Én omkommer. 2008 – Samtlige partier på Stortinget ble enige om et forlik på grunnlovsendring som betyr at Den norske kirke selv (fra 2012) ville overta ansvaret med å utnevne biskoper, samt at Grunnlovens paragraf 2, 4 og 16 om kirken oppheves og erstattes med nye paragrafer. == Fødsler == Se flere som er født 10. april i Kategori:Fødsler 10. april. 1755 – Samuel Hahnemann, tysk lege (d. 1843) 1825 – Tellef Dahll, norsk geolog (d. 1893) 1829 – William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger (d. 1912) 1835 – Johan Storm Aubert Hjort, norsk øyenlege og kirurg (d. 1905) 1907 – Aase Lionæs, norsk politiker (d. 1999) 1913 – Stefan Heym, tysk forfatter og politiker (d. 2001) 1915 – Harry Morgan, amerikansk skuespiller (d. 2011) 1920 – Jakob Aano, norsk politiker (d. 2016) 1924 – Erik Himle, norsk minister (d. 2008) 1925 – Idris Abdul Wakil, tanzaniansk politiker og president på Zanzibar (d. 2000) 1929 – Max von Sydow, svensk skuespiller (d. 2020) 1930 – Paul Thyness, norsk politiker (d. 2016) 1934 – David Halberstam, amerikansk journalist og forfatter (d. 2007) 1935 – Percival Patterson, jamaicansk president 1939 – Claudio Magris, italiensk forfatter 1942 – Ian Callaghan, engelsk fotballspiller 1946 – Erling Kittelsen, norsk lyriker, dramatiker og forfatter 1946 – Mikael Wiehe, svensk musiker 1949 – Ingolf Håkon Teigene, norsk journalist (d. 2007) 1951 – Steven Seagal, amerikansk skuespiller 1954 – Percy Pringle, amerikansk fribryter (d. 2013) 1954 – Jouko Törmänen, finsk skihopper (d. 2015) 1955 – Marit Breivik, norsk landslagstrener 1959 – Finn Bjelke, norsk humorist og programleder i radio 1963 – Rune Christiansen, norsk forfatter 1963 – Mark Oliver Everett, amerikansk musiker 1964 – Alan Wren, britisk trommeslager 1966 – Dick Harrison, svensk historiker 1971 – Tina B. Christensen, norsk realitydeltaker og programleder 1972 – Steinar Ege, norsk håndballspiller 1973 – Roberto Carlos, brasiliansk fotballspiller 1976 – Sara Renner, canadisk langrennsløper 1976 – Jan Werner Danielsen, norsk sanger (d. 2006) 1976 – Bonaventure Maruti, kenyansk fotballspiller 1979 – Kai Risholt, norsk fotballspiller 1979 – Roger Risholt, norsk fotballspiller 1980 – Odd Borgersen, norsk skøyteløper 1980 – Gro Hammerseng, norsk håndballspiller 1980 – Jimmy Rosenberg, nederlandsk musiker 1982 – Chyler Leigh, amerikansk skuespiller 1983 – Hannes Sigurdsson, islandsk fotballspiller 1984 – Mandy Moore, amerikansk skuespiller 1986 – Fernando Gago, argentinsk fotballspiller 1986 – Vincent Kompany, belgisk fotballspiller 1990 – Ben Amos, engelsk fotballspiller 2007 – Prinsesse Ariane av Nederland == Dødsfall == Se flere som døde 10. april i Kategori:Dødsfall 10. april. 1533 – Frederik I, dansk-norsk konge (f. 1471) 1807 – Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenach, tysk komponist og hertuginne (f. 1739) 1813 – Joseph Louis Lagrange, fransk matematiker (f. 1736) 1870 – Georgij Gapon, russisk prest og fagforeningsleder (f. 1870) 1890 – Aurelio Saffi, italiensk politiker (f. 1819) 1893 – Manuel González, meksikansk offiser og president (f. 1833) 1897 – Fredrik Franz III av Mecklenburg-Schwerin, tysk fyrste (f. 1851) 1899 – Otto Frederik Vaupell, dansk offiser og historiker (f. 1823) 1901 – Marit Jonsdatter Sara, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1830) 1904 – Dronning Isabella II av Spania (f. 1830) 1919 – Emiliano Zapata, mexicansk revolusjonær (f. 1879) 1928 – Per Gjemre, norsk kunstmaler (f. 1864) 1954 – Auguste Lumière, fransk oppfinner (f. 1862) 1954 – Oscar Mathisen, norsk skøyteløper (f. 1888) 1954 – Ludwig Curtius, tysk arkeolog og kunsthistoriker (f. 1874) 1962 – Stuart Sutcliffe, britisk kunstmaler og bassist i The Beatles (1959–61) (f. 1940) 1992 – Sam Kinison, amerikansk standupkomiker (f. 1953) 1993 – Chris Hani, sørafrikansk politiker (f. 1942) 1995 – Günter Guillaume, tysk spion (f. 1927) 2000 – Larry Linville, amerikansk skuespiller (f. 1939) 2004 – Odd Wang Sørensen, norsk fotballspiller (f. 1922) 2008 – Ernesto Corripio Ahumada, meksikansk katolsk kardinal (f. 1919) 2010 – Smolensk-ulykken: Przemysław Gosiewski, polsk politiker (f. 1964) Izabela Jaruga-Nowacka, polsk politiker (f. 1950) Ryszard Kaczorowski, polsk politiker, Polens siste eksilpresident (1989–1990) (f. 1991) Lech Kaczyński, polsk politiker, Polens president (f. 1949) Maria Kaczyńska, Polens førstedame (f. 1942) Andrzej Kremer, polsk diplomat og advokat (f. 1961) Sławomir Skrzypek, polsk bankmann, Polens sentralbanksjef (f. 1963) Jolanta Szymanek-Deresz, polsk politiker (f. 1954) Zbigniew Wassermann, polsk politiker (f. 1949) Paweł Wypych, polsk politiker, Polens utenriksminister (f. 1968) 2011 – Børt-Erik Thoresen, norsk TV-personlighet (f. 1932) 2022 – Jon Herwig Carlsen, norsk sportskommentator (f. 1937)

10. april er den 100.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_11._september_2001

2023-02-04

Terrorangrepene 11. september 2001

['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Terrorangrepet 11. september 2001', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider']

Terrorangrepene 11. september 2001 var en rekke koordinerte terroranslag i USA. Fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon like utenfor Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.

Terrorangrepene 11. september 2001 var en rekke koordinerte terroranslag i USA. Fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon like utenfor Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania. == Angrepet == Tirsdag den 11. september ble fire jetpassasjerfly kapret på vei til California fra flyplasser i USAs nordøst. Flyene var lastet med mellom 65 og 90 tonn med flydrivstoff (Jet A-1/Parafin). Klokken 8:20:40 lokal tid (14:20:40 norsk tid) forsvant transpondersignalet fra American Airlines Flight 11; det var det første tegnet på at noe var galt, og man har senere beregnet at kapringen skjedde ca. kl. 8:15. 8:46:30 (14:46:30 norsk tid) fløy American Airlines Flight 11, en Boeing 767, inn i nordsiden av det nordligste hovedtårnet i Verdens Handelssenter med en hastighet på om lag 790 km/t. Flyet traff tårnet mellom 94 og 98 etasje, pløyde seg veg inn til bæresøylene i sentrum av bygningen, hvor flydrivstoffet (Jetfuel/Jet A-1/Parafin) ble antent og satte igang en intens brann. 9:03:11 fløy United Airlines Flight 175, Boeing 767, inn i sørsiden av det sørligste tårnet med en hastighet på om lag 980 km/t; dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene, som hadde ankommet for å filme nordtårnet. Flyet traff tårnet mellom 78 og 84 etasje, hvor en intens brann startet, en av redningsveiene var intakte gjennom treffsonen. 9:37:46 (15:37:46 norsk tid) ble American Airlines Flight 77, en Boeing 757, fløyet inn i vestsiden av The Pentagon og startet en intens brann. Denne fløyen bestod for det meste av tomme kontorer som ennå ikke var blitt tatt i bruk etter oppussing. I tillegg til 64 personer i flyet, ble 125 ansatte i Pentagon drept. 9:59:04 kollapset det sørlige tårnet, ca. 55 minutter etter at det ble truffet av Flight 175. Hele området ble omgitt av en enorm gråhvit sky av pulverisert gips og betong. 10:03:11 styrtet United Airlines Flight 93, en Boeing 757, i en åker i det sørvestlige Pennsylvania, ca. 240 km nordvest for Washington D.C. Flyet styrtet antagelig etter at passasjerene prøvde å ta tilbake kontrollen over det kaprede flyet. 10:28:25 raste det nordlige tårnet sammen, ca. 1 time og 42 minutter etter at det ble truffet av det første flyet. 17:20 kollapset bygning 7 i Verdens handelssenter, bygningen ble skadet da hovedtårnene raste sammen og det oppsto også mindre branner i bygningen.Angrepet ble utført av 19 arabiske medlemmer av nettverket al-Qaida, ledet av ingeniøren Mohammed Atta. Forberedelsene til angrepet hadde foregått i flere år; blant annet hadde et tjuetalls medlemmer av al-Qaida studert ved amerikanske flyskoler. === Skader === Døde – I tillegg til de 19 kaprerne, døde 2 977 personer i terrorangrepet; alle 265 ombord på de fire flyene, 2 606 i tårnene og på bakken i Verdens Handelssenter og 125 i Pentagon. Blant de døde var 343 brannkonstabler og 71 politimenn. Materielle skader – 25 bygninger på Manhattan ble skadet i forbindelse med angrepet, deriblant en kirke og to undergrunnsbanestasjoner. Alle syv bygninger som utgjorde Verdens Handelssenter kollapset i forbindelse med angrepet eller ble så hardt skadet at de måtte rives. Senere er det bestemt at ytterligere to bygninger skal rives. Ved angrepet på Pentagon ble en fløy av bygningen sterkt brannskadet og deler av den raste sammen. === Kaprerne === Det var nitten flykaprere, fem på hvert av flyene, unntatt det som styrtet i Pennsylvania som hadde fire. Blant kaprerne var det en i hver gruppe som hadde lært seg å fly nok til å styre flyet inn i en bygning. Femten av kaprerne var fra Saudi-Arabia, to fra Emiratene, en fra Egypt og en fra Libanon. I ettertid har det blitt hevdet at noen av kaprerne har blitt feilidentifisert, men så langt har disse påstandene blitt tilbakevist. == Ansvar == Kaprerne ble identifisert i løpet av noen få timer, det var mulig fordi de fleste ikke hadde gjort noe forsøk på å skjule sin identitet, men den viktigste kilden til informasjon var lederen Mohammed Attas bagasje som skulle være med American Airlines Flight 11, men som ble feilsendt til en annen flyplass. Kofferten inneholdt identiteten til alle de 19 flykaprerne, og annen viktig informasjon om deres planer, motiver og bakgrunn.Ut fra kaprernes bakgrunn og annen informasjon var det naturlig å anta at islamske ekstremister sto bak angrepene, og terrornettverket al-Qaida ble utpekt til å være ansvarlige. Nettverkets leder Osama bin Laden gikk tidlig ut og benektet at de hadde hadde hatt noen befatning med angrepene, men innrømmet senere at det var en al-Qaida-aksjon. == Konsekvenser == Tvillingtårnene i Verdens Handelssenter fikk skader av flykollisjonene, men skadene var ikke så store at bygningene ville kollapset på grunn av dette alene. National Institute of Standards and Technology (NIST) slår fast at hadde det brannhemmende materialet blitt sittende på sentrale bygningskomponenter, så hadde bygningene stått den dag i dag. Det var med andre ord de etterfølgende brannene som var hovedårsaken til tårnenes kollaps, ikke flykollisjonene i seg selv. Begge kollapset etter henholdsvis 56 minutter for sørtårnet (WTC 2) og 102 minutter for nordtårnet (WTC 1). Pentagon ble også alvorlig skadet. Sent på ettermiddagen kollapset også WTC 7 i Verdens Handelssenter, uten at årsaken er endelig klarlagt.Tapstallene var 265 fra flyene, 2 606 i Verdens Handelssenter (inklusive 343 brannmenn som gikk inn i bygningene før de raste sammen) og 125 fra Pentagon. Tilsammen 2 996 døde som direkte følge av terrorangrepet, inkludert de 19 flykaprerne.Like etter terrorangrepet bestemte president George Bush at USA skulle angripe Afghanistan som et første trinn i krigen mot terrorisme. Denne første krigen førte til at Taliban-regimet ble fjernet. USAs neste krig i kampen mot terrorisme var krigen i Irak som ble innledet første halvår 2003. == Galleri == == Se også == Bombingen av Verdens handelssenter i New York (1993) Konspirasjonsteorier om 11. september == Referanser == == Eksterne lenker == (en) September 11 attacks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons National September 11 Memorial & Museums offisielle nettsted Se de nye 11. september-bildene – NRK.no, 11. februar 2010 (bilder tatt fra luften idet Verdens handelssenter raser sammen. Bildene ble frigitt i 2010)

11. september er den 254.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sionisme

2023-02-04

Sionisme

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Israels historie', 'Kategori:Jødisk historie', 'Kategori:Politiske ideologier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sionisme']

Sionisme (hebraisk: ציונות‎, Tsiyonut; arabisk: صهيونية‎, Ṣahyūniyya) er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina med hovedvekt på Jerusalem, definert som Israels land. Et religiøst mangfold av sionisme støtter at jøder opprettholder sin jødiske kultur og identitet, motsetter seg at jøder assimilerer seg inn i andre samfunn og har fremmet jødisk tilbakevending til Israel for at jøder kan være et flertall i sin egen nasjon, og for bli frigjort fra antisemittisk diskriminering, ekskludering og forfølgelse som historisk skjedde i diaspora.Sionismen oppsto på slutten av 1800-tallet i sentrale og østlige Europa som en nasjonalistisk bevegelse, og kort tid etter forsto de fleste ledere i bevegelsen at hovedmålet var opprette en egen stat i Palestina, den gang et område kontrollert av Det osmanske rike. Grunnlaget for sionismen ble lagt med Theodor Herzls bok Der Judenstaat (Jødestaten). Herzl hevdet at den eneste løsningen på de økende restriksjoner mot jøder og antisemittismen var en selvstendig jødisk stat. Fra 1917 fokuserte sionismen på å etablere en stat i den vestlige delen (dagens Israel) av det da nyopprettede britiske protektoratet Palestina (dagens Israel og Jordan) — tidligere en gruppe provinser i Det osmanske riket. Siden etableringen av staten Israel har sionistbevegelsen fortsatt, men hovedsakelig fremmet på vegne av den jødiske staten og fokusert på trusler mot dens fortsatte eksistens og sikkerhet. Andre og mindre vanlig bruk av begrepet «sionisme» er som en ikkepolitisk og kulturell sionisme, opprettet og representert mest framtredende av Ahad Ha'am; og som politisk støtte for staten Israel av ikke-jøder, slik som kristen sionisme som mener at jødene vender tilbake til det hellige land er i henhold til bibelsk profeti. Begrepet «kristen sionisme» ble popularisert på midten av 1900-tallet etter at begrepet «sionisme» ble opprettet i 1890. Før den tid ble begreper som «restaurasjonisme» eller «gjeninnsettelsen» benyttet.Forsvarere av sionisme mener det er en nasjonal frigjøringsbevegelse for hjemføring og tilbakeføring av en spredt sosial-religiøs gruppe til sitt forlatte hjemland. Antisionisme, kritikere av sionisme, hevder at sionisme er kolonialisme, eller rasistisk ideologi som har ført til manglende rettigheter, fratagelse og forvisning av arabisk befolkning i Palestina.

Sionisme (hebraisk: ציונות‎, Tsiyonut; arabisk: صهيونية‎, Ṣahyūniyya) er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina med hovedvekt på Jerusalem, definert som Israels land. Et religiøst mangfold av sionisme støtter at jøder opprettholder sin jødiske kultur og identitet, motsetter seg at jøder assimilerer seg inn i andre samfunn og har fremmet jødisk tilbakevending til Israel for at jøder kan være et flertall i sin egen nasjon, og for bli frigjort fra antisemittisk diskriminering, ekskludering og forfølgelse som historisk skjedde i diaspora.Sionismen oppsto på slutten av 1800-tallet i sentrale og østlige Europa som en nasjonalistisk bevegelse, og kort tid etter forsto de fleste ledere i bevegelsen at hovedmålet var opprette en egen stat i Palestina, den gang et område kontrollert av Det osmanske rike. Grunnlaget for sionismen ble lagt med Theodor Herzls bok Der Judenstaat (Jødestaten). Herzl hevdet at den eneste løsningen på de økende restriksjoner mot jøder og antisemittismen var en selvstendig jødisk stat. Fra 1917 fokuserte sionismen på å etablere en stat i den vestlige delen (dagens Israel) av det da nyopprettede britiske protektoratet Palestina (dagens Israel og Jordan) — tidligere en gruppe provinser i Det osmanske riket. Siden etableringen av staten Israel har sionistbevegelsen fortsatt, men hovedsakelig fremmet på vegne av den jødiske staten og fokusert på trusler mot dens fortsatte eksistens og sikkerhet. Andre og mindre vanlig bruk av begrepet «sionisme» er som en ikkepolitisk og kulturell sionisme, opprettet og representert mest framtredende av Ahad Ha'am; og som politisk støtte for staten Israel av ikke-jøder, slik som kristen sionisme som mener at jødene vender tilbake til det hellige land er i henhold til bibelsk profeti. Begrepet «kristen sionisme» ble popularisert på midten av 1900-tallet etter at begrepet «sionisme» ble opprettet i 1890. Før den tid ble begreper som «restaurasjonisme» eller «gjeninnsettelsen» benyttet.Forsvarere av sionisme mener det er en nasjonal frigjøringsbevegelse for hjemføring og tilbakeføring av en spredt sosial-religiøs gruppe til sitt forlatte hjemland. Antisionisme, kritikere av sionisme, hevder at sionisme er kolonialisme, eller rasistisk ideologi som har ført til manglende rettigheter, fratagelse og forvisning av arabisk befolkning i Palestina. == Se også == Israel Sion Antisemittisme ZOG == Referanser ==

Sionisme (hebraisk: ‎, Tsiyonut; arabisk: صهيونية‎, Ṣahyūniyya) er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina med hovedvekt på Jerusalem, definert som Israels land. Motyl, Alexander J.

https://no.wikipedia.org/wiki/11._april

2023-02-04

11. april

['Kategori:Dager i april']

11. april er den 101. dagen i året, den 102. i skuddår. Det er 264 dager igjen av året.

11. april er den 101. dagen i året, den 102. i skuddår. Det er 264 dager igjen av året. == Navnedag == Ulf, Ylva == Historie == 1814 – Napoleon avgår og reiser i eksil til Elba. 1899 – Spania avgir Puerto Rico til USA. 1940 – Andre verdenskrig: Elverum og Nybergsund ble bombet etter «Kongens nei». 1945 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker frigjør konsentrasjonsleiren Buchenwald. 1951 – Koreakrigen: General Douglas MacArthur får avskjed som leder av FN-styrkene av president Harry S. Truman, og etterfølges av general Matthew Ridgway. 1961 – Bob Dylan holder sin første konsert. 1968 – I Berlin skytes den tyske studentlederen Rudi Dutschke ned av en nynazist. Han overlever attentatet. 1970 – Apollo-programmet: Apollo 13 skytes opp. 2006 – Den europeiske romsonden Venus Express går inn i bane rundt planeten Venus. == Fødsler == Se flere som er født 11. april i Kategori:Fødsler 11. april. 1755 – James Parkinson, britisk lege (d. 1824) 1810 – Henry Rawlinson, britisk offiser, språkforsker og arkeolog (d. 1895) 1818 – Guo Songtao, kinesisk diplomat og statsmann (d. 1891) 1824 – Johanna von Puttkamer, tysk fyrstinne (d. 1894) 1825 – Ferdinand Lassalle, politiker (d. 1864) 1837 – Bernt Ulrik August Müller, norsk skipskaptein (d. 1898) 1869 – Gustav Vigeland, norsk billedhugger (d. 1943) 1885 – Magnus Johansen, norsk skøyteløper og president i Norges Skøyteforbund (d. 1955) 1908 – Jane Bolin, amerikansk borgerrettighetsforkjemper og dommer (d. 2007) 1916 – Kari Shetelig Hovland, norsk forfatter og historiker (d. 2006) 1924 – Norihei Miki, japansk skuespiller (d. 1999) 1924 – Helge Mæhlum, norsk professor i teologi (d. 2007) 1930 – Anton LaVey, amerikansk musiker, forfatter, skuespiller og religiøs leder (d. 1997) 1931 – Sergio Sebastiani, italiensk kardinal 1932 – Joel Grey, amerikansk skuespiller 1942 – Torkil Bye, norsk musiker og professor 1942 – Muhammad Anwar Soofi, norskpakistansk forfatter 1943 – Harley Race, amerikansk fribryter (d. 2019) 1947 – Kristen Fløgstad, norsk friidrettsutøver 1948 – Niels Hartmann, norsk illustratør og billedkunstner (d. 2009) 1948 – Jørn Aksel Krog, norsk embetsmann (d. 2015) 1950 – Audun Sjøstrand, norsk forfatter 1953 – Guy Verhofstadt, belgisk statsminister 1956 – Truls Gjefsen, norsk forfatter 1956 – Kristin Mile, norsk jurist og generalsekretær i Human-Etisk Forbund 1958 – Luísa Diogo, mosambikisk statsminister 1958 – Gro Holm, norsk journalist 1960 – Jeremy Clarkson, engelsk journalist og programleder 1962 – Vincent Gallo, amerikansk skuespiller, regissør, musiker, låtskriver og kunstner 1966 – Goldust, amerikansk fribryter 1968 – Sergej Lukjanenko, russisk forfatter 1969 – Bjarte Bruland, norsk historiker 1969 – Michael von Grünigen, sveitsisk alpinist 1970 – KC Boutiette, amerikansk skøyteløper 1970 – Whigfield, dansk popartist 1971 - Oliver Riedel, tysk musiker 1972 – Gard Skagestad, norsk skuespiller 1974 – Riikka Sirviö, finsk langrennsløper 1980 – Ola Morten Græsli, norsk kombinertløper 1983 – Jennifer Heil, kanadisk freestyleutøver 1984 – Nikola Karabatic, fransk håndballspiller 1987 – Alain Junior Ollé Ollé, kamerunsk fotballspiller 1990 – Ville Larinto, finsk skihopper 1991 – Nile Ranger, engelsk fotballspiller 1993 – Marita Traaen, norsk skuespiller 1994 – Dakota Blue Richards, britisk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 11. april i Kategori:Dødsfall 11. april. 1890 – Joseph Merrick, britisk sirkusartist («Elefantmannen») (f. 1862) 1892 – Carl Paul Caspari, tysk-norsk teolog og professor (f. 1814) 1892 – Jacob Wilhelm Nordan, dansk-norsk arkitekt (f. 1824) 1899 – Monier Monier-Williams, britisk indolog (f. 1819) 1902 – Johan Daniel Herholdt, dansk arkitekt (f. 1818) 1903 – Gemma Galgani, italiensk helgen (f. 1878) 1903 – Ronglu, mandsjuisk prins (f. 1836) 1963 – Arvid Gram Paulsen, norsk jazzmusiker (f. 1922) 1969 – Ludvig Irgens-Jensen, norsk komponist (f. 13. april 1894) 1985 – Enver Hoxha, albansk statsleder (f. 1908) 1987 – Primo Levi, italiensk forfatter (f. 1919) 2003 – Lornts Heimdal, norsk idrettsildsjel (f. 1919) 2006 – Proof, amerikansk rapper (f. 1973) 2006 – June Pointer, amerikansk sanger (f. 1953) 2007 – Loïc Leferme, fransk dykker (f. 1970) 2007 – Kurt Vonnegut, amerikansk forfatter (f. 1922) 2011 – Lewis Binford, amerikansk arkeolog (f. 1930) 2011 – Angela Scoular, britisk skuespiller (f. 1945) 2012 – Ahmed Ben Bella, president i Algerie (f. 1918) == Markeringer == Parkinson-dagen

11. april er den 101.

https://no.wikipedia.org/wiki/12._april

2023-02-04

12. april

['Kategori:Dager i april']

12. april er den 102. dagen i året, den 103. i skuddår. Det er 263 dager igjen av året.

12. april er den 102. dagen i året, den 103. i skuddår. Det er 263 dager igjen av året. == Navnedag == Julius, Julie == Historie == 1815 – Vulkanen Tambora på Indonesia har et utbrudd som krever 92 000 menneskeliv og forårsaker året uten sommer det påfølgende året. 1861 – Den amerikanske borgerkrigen begynner når sørstatene angriper Fort Sumter. 1961 – Sovjetrussiske Jurij Gagarin i romkapselen Vostok 1 gjennomfører ett jordomløp, og blir det første menneske i verdensrommet. Dagen er stadig nasjonal merkedag i Russland, som «Kosmonautenes dag». 1981 – NASAs første romferge, Columbia, blir skutt opp for første gang. === Norsk historie === 1964 – Ridderrennet ble arrangert for første gang. 1990 – Værøy-ulykken inntraff, der en Twin Otter fra Widerøe styrtet i havet utenfor Værøy. Alle fem om bord omkom. 2007 – Ankerhåndteringsskipet MS «Bourbon Dolphin» kantret under et oppdrag utenfor Shetland, åtte omkom. 2008 – Åpning av det nye operahuset i Oslo. == Fødsler == Se flere som er født 12. april i Kategori:Fødsler 12. april. 1577 – Christian IV, konge av Danmark og Norge (d. 1648) 1817 – Guillaume-René Meignan, fransk katolsk kardinal (d. 1896) 1828 – Charles Foster, amerikansk bankmann og politiker (d. 1904) 1831 – Constantin Meunier, belgisk billedhugger og maler (d. 1905) 1905 – Inger Hagerup, forfatter (d. 1985) 1915 – Lujo Tončić-Sorinj, østerriksk utenriksminister og generalsekretær for Europarådet (d. 2005) 1916 – Finn Lied, norsk industriminister (d. 2014) 1924 – Raymond Barre, fransk statsminister (d. 2007) 1928 – Mary Reklev, norsk privatdetektiv (d. 2020) 1929 – Staale Sinding-Larsen, norsk kunsthistoriker 1938 – Rolf Bendiksen, norsk politiker 1941 – Bobby Moore, engelsk fotballspiller (d. 1993) 1942 – Jacob Zuma, sørafrikansk president 1943 – Tore Frost, norsk forfatter og filosof 1945 – Lee Jong-wook, sørkoreansk leder i Verdens helseorganisasjon (d. 2006) 1945 – Audgunn Oltedal, norsk journalist 1946 – George Robertson, britisk generalsekretær i NATO 1946 – Irv Rubin, canadisk–amerikansk terrorist (d. 2002) 1947 – Tom Clancy, amerikansk forfatter (d. 2013) 1947 – David Letterman, programleder, komiker og TV-produsent 1947 – Eilef A. Meland, norsk politiker 1948 – Joschka Fischer, tysk politiker 1948 – Marcello Lippi, italiensk fotballspiller og trener 1949 – Scott Turow, amerikansk forfatter 1950 – Joyce Banda, malawisk president 1954 – Jean-Baptiste Compaore, burkinsk økonom 1955 – Nils Gaup, norsk–samisk regissør 1957 – Hallvar Thoresen, norsk fotballspiller 1958 – Trond Buland, norsk forfatter 1961 – Torfinn Opheim, norsk politiker 1966 – Nils-Olav Johansen, norsk jazzmusiker 1971 – Anders Horn, norsk redaktør (Ny Tid) 1971 – Christophe Moreau, fransk syklist 1971 – Shannen Doherty, amerikansk skuespiller 1971 – Nicholas Brendon, amerikansk skuespiller 1972 – Morten Pedersen, norsk fotballspiller 1973 – Christian Panucci, italiensk fotballspiller 1974 – Roman Hamrlík tsjekkisk ishockeyspiller 1974 – Kristian Ødegård, programleder, komiker og TV-produsent 1977 – Tobias Angerer, tysk langrennsløper 1978 – Brynhild Marie Foss, norsk politiker 1979 – Claire Danes, amerikansk skuespiller 1980 – Espen Harald Bjerke, norsk langrennsløper 1980 – Brian McFadden, irsk musiker 1981 – Jurij Borzakovskij, russisk friidrettsutøver 1981 – Nicolás Burdisso, argentinsk fotballspiller 1982 – Gary Caldwell, skotsk fotballspiller 1983 – Jan Tore Amundsen, norsk fotballspiller 1983 – Luke Kibet, kenyansk friidrettsutøver 1984 – Efe Prince Ehiorobo, nigeriansk fotballspiller 1988 – Tone Damli Aaberge, norsk artist 1994 - Julie Bergan, norsk artist == Dødsfall == Se flere som døde 12. april i Kategori:Dødsfall 12. april. 1892 – Paul Christian Eugen Holmsen, norsk politimann, forfatter og oversetter (f. 1841) 1896 – Carl Humann, tysk ingeniør, arkitekt og arkeolog (f. 1896) 1897 – Edward Drinker Cope, amerikansk zoolog (f. 1840) 1945 – Franklin Delano Roosevelt, amerikansk jurist og politiker, og USAs president (1933–45) (f. 1882) 1954 – Prins Nikola av Jugoslavia (f. 1928) 1980 – Sonja Wigert, norsk-svensk skuespiller og spion (f. 1913) 1981 – Joe Louis, amerikansk bokser (f. 1914) 1983 – Jørgen Juve, norsk fotballspiller og journalist (f. 1906) 1984 – Edward Sokoine, tanzaniansk statsminister (f. 1938) 1989 – Sugar Ray Robinson, amerikansk bokser (f. 1921) 2006 – Puggy Pearson, amerikansk pokerspiller (f. 1929) 2006 – Helge Jektvik, norsk lokalpolitiker (f. 1927) 2007 – Jørn Sandnes, norsk historiker (f. 1926) 2008 – Patrick Hillery, irsk politiker og president (f. 1923) 2009 – Marilyn Chambers, amerikansk pornoskuespiller (f. 1952) 2021 – Tor Kjærvik, norsk advokat (f. 1951)

12. april er den 102.

https://no.wikipedia.org/wiki/Huset_Habsburg

2023-02-04

Huset Habsburg

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Huset Habsburg', 'Kategori:Tyske fyrstehus']

Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus. Navnet stammer fra familiens hovedsete i det tolvte og trettende århundre, borgen Habsburg ved elva Aare i Sveits. Dagens slekt Habsburg nedstammer fra herskerne i Lorraine og bare kognatisk (gjennom Maria Teresia) fra den eldre slekten Habsburg. Den yngre slekten Habsburg blir kalt Habsburg-Lothringen. Habsburgerne har hersket som blant annet hertuger (1282–1453), erkehertuger (1453-1804) og keisere (1804-1918) av Østerrike, konger av Ungarn, konger av Böhmen og som herskere over en rekke italienske og sentraleuropeiske områder, som konger av Spania (1516–1700), og som keisere i Det tysk-romerske rike i flere århundrer inntil 1806. Otto von Habsburg var overhode for huset Habsburg-Lothringen fra 1922 til 2007, da han overlot posisjonen til sønnen Karl von Habsburg-Lothringen.

Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus. Navnet stammer fra familiens hovedsete i det tolvte og trettende århundre, borgen Habsburg ved elva Aare i Sveits. Dagens slekt Habsburg nedstammer fra herskerne i Lorraine og bare kognatisk (gjennom Maria Teresia) fra den eldre slekten Habsburg. Den yngre slekten Habsburg blir kalt Habsburg-Lothringen. Habsburgerne har hersket som blant annet hertuger (1282–1453), erkehertuger (1453-1804) og keisere (1804-1918) av Østerrike, konger av Ungarn, konger av Böhmen og som herskere over en rekke italienske og sentraleuropeiske områder, som konger av Spania (1516–1700), og som keisere i Det tysk-romerske rike i flere århundrer inntil 1806. Otto von Habsburg var overhode for huset Habsburg-Lothringen fra 1922 til 2007, da han overlot posisjonen til sønnen Karl von Habsburg-Lothringen. == Keisere og konger av huset Habsburg == Rudolf I (1273–1291) Albrecht I (1298–1308) Albrecht II (1438–1439) Fredrik III (1440–1493) Maximilian I (1486–1519) Karl V (1519–1556) Ferdinand I (1556–1564) Maximilian II (1564–1576) Rudolf II (1576–1612) Matthias (1612–1619) Ferdinand II (1619–1637) Ferdinand III (1637–1657) Leopold I (1658–1705) Josef I (1705–1711) Karl VI (1711–1740) Maria Teresia (1740–1780) == Keisere og konger av huset Habsburg-Lothringen == Frans I Stefan (1745–1765) Josef II (1765–1790) Leopold II (1790–1792) Franz II (1792–1835) (Fra 1806 keiser Franz I av Østerrike) Ferdinand I (1835–1848) Frans Josef I (1848–1916) Karl I (1916–1918) == Konger av Spania av huset Habsburg (Casa de Austria) == Filip I (1504–1506) (Konge av Castilla) Karl I (1516–1556) (Keiser Karl V av Det Tysk-Romerske Riket) Filip II (1556–1598) Filip III (1598–1621) Filip IV (1621–1665) Karl II (1665–1700) == De spanske habsburgere som konger av Portugal == Filip I (1580–1598) (Kong Filip II av Spania) Filip II (1598–1621) (Kong Filip III av Spania) Filip III (1621–1640) (Kong Filip IV av Spania) == Storhertuger av Toscana av huset Habsburg-Lothringen == Frans Stefan (1737–1765) Leopold II (1765–1790) (Keiser Leopold II av Det tysk-romerske rike) Ferdinand III (1790–1800, 1814–1824) Leopold II (1824–1849, 1849–1859) Ferdinand IV (1859) == Hertuger av Modena av huset Habsburg-Lothringen == Frans IV (1814–1831, 1831–1846) Frans V (1846–1848, 1849–1859) == Hertuginner av Parma av huset Habsburg-Lothringen == Maria Louise (1814–1847) == Preget av innavl == Historikerne har lenge vist at huset Habsburg var preget av fatal innavl. De giftet seg med hverandre for å holde makten begrenset innenfor familien. Da kong Karl II av Spania døde i 1700, var den habsburgske ættens tid forbi. Kongen selv var 39 år gammel da han døde, nesten døv, blind, lam og tannløs. Kroppen var full av svulster og oppsamlet vann, og han var plaget av epileptiske anfall og hallusinasjoner. I 2009 gjorde Gonzalo Alvarez og andre forskere ved Universitetet i Santiago de Compostela i Spania en studie som ble publisert i PLoS ONE. 3 000 familiemedlemmer ble samlet i en database, og et slektstre med 16 generasjoner habsburgere ble risset opp. Antall søskenbarnekteskap var høy: Ni av elleve ekteskap som kongene inngikk i løpet av sin regjeringsperiode over fem generasjoner, var mellom kusiner og fettere, onkler og nieser. Andelen innavl hos hver enkeltperson ble kartlagt og beregnet sannsynligheten for at et individ hadde liten genetisk variasjon. Andelen innavl steg betraktelig utover i generasjonene. Innavl førte til at dårlige egenskaper hopet seg opp i arverekka. Studien påviser at barnedødeligheten i det spanske habsburgdynastiet var oppsiktsvekkende høy. == Referanser == == Eksterne lenker == «Die Welt der Habsburger», fra habsburger.net (tysk) The Hapsburg Monarchy (Wickham Steed, 1913)) eLibrary Austria Project (english ebook)

Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus. Navnet stammer fra familiens hovedsete i det tolvte og trettende århundre, borgen Habsburg ved elva Aare i Sveits.

https://no.wikipedia.org/wiki/13._april

2023-02-04

13. april

['Kategori:Dager i april']

13. april er den 103. dagen i året, den 104. i skuddår. Det er 262 dager igjen av året.

13. april er den 103. dagen i året, den 104. i skuddår. Det er 262 dager igjen av året. == Navnedag == Astrid, Asta == Historie == 1984 – Siachen-konflikten mellom India og Pakistan begynte med Operasjon Meghdoot 2004 – Afghanistan opprettet provinsen Panjshir 2019 – Verdens bredeste fly, Stratolaunch, fløy for første gang. === Norsk historie === 1895 – Norsk Arbeidsmandsforbund ble stiftet. 1940 – Ti tyske fartøyer ble senket eller satt på grunn i det andre sjøslaget om Narvik. 1921 – Bergens Sjøfartsmuseum stiftet == Fødsler == Se flere som er født 13. april i Kategori:Fødsler 13. april. 1743 – Thomas Jefferson, USAs tredje president. (d. 1826) 1816 – Gottlieb A. Gedalia, dansk forretningsmann (d. 1892) 1823 – Ole Peter Hansen Balling, norsk maler (d. 1906) 1838 – Rudolf Falb, østerriksk forsker (d. 1903) 1851 – William Quan Judge, irskamerikansk forfatter, jurist og filosof (d. 1896) 1894 – Ludvig Irgens-Jensen, norsk komponist (d. 1969) 1913 – Lars Brandstrup, norsk gallerieier (d. 1997) 1914 – Lars Leiro, norsk samferdselsminister (d. 2005) 1919 – Howard Keel, amerikansk skuespiller (d. 2004) 1922 – Julius Nyerere, Tanzanias første president (d. 1999) 1935 – Thorbjørn Berntsen, norsk politiker og miljøvernminister 1937 – Berge Furre, norsk teolog, historiker og politiker (d. 2016) 1939 – Christodoulos Christodoulou, kypriotisk sentralbanksjef 1939 – Seamus Heaney, irsk forfatter (d. 2013) 1943 – Tim Krabbé, nederlandsk forfatter 1943 – Ahmed Bouchikhi, marokkansk drapsoffer (d. 1973) 1944 – Jack Casady, amerikansk musiker 1946 – Al Green, amerikansk sanger 1950 – William Sadler, amerikansk skuespiller 1951 – Peter Davison, britisk skuespiller 1951 – Kaci Kullmann Five, norsk politiker (d. 2017) 1955 – Marit Kaldhol, norsk forfatter og lyriker 1955 – Ole von Beust, tysk politiker 1955 – Kjell Habbestad, norsk komponist 1957 – Olav Nausthaug, norsk fotballspiller 1959 – Dag Jakob Opedal, konsernsjef 1960 – Rudi Völler, tysk fotballspiller 1962 – Hillel Slovak, amerikansk gitarist (d. 1988) 1963 – Garri Kasparov, russisk-armensk sjakkspiller 1964 – Davis Love III, amerikansk golfspiller 1970 – Rintje Ritsma, nederlandsk skøyteløper 1971 – Steven Lustü, dansk fotballspiller 1972 – Emerson Thome, brasiliansk fotballspiller 1974 – Martin Höllwarth, østerriksk skihopper 1978 – Carles Puyol, spansk fotballspiller 1981 – Nat Borchers, amerikansk fotballspiller 1984 – Anders Lindegaard, dansk fotballspiller 1988 – Anderson, brasiliansk fotballspiller 1996 — Kristoffer Halvorsen, norsk syklist == Dødsfall == Se flere som døde 13. april i Kategori:Dødsfall 13. april. 1894 – Philipp Spitta, tysk musikkhistoriker og -viter (f. 1841) 1899 – Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou, fransk misjonær (f. 1840) 1902 – Thomas Cathinco Bang, norsk embetsmann og politiker (f. 1827) 1904 – Vasilij Veresjtsjagin, russisk maler (f. 1842) 1906 – Martin Müller, norsk politiker (f. 1835) 1908 – Aasta Hansteen, norsk maler, forfatter og kvinnesaksaktivist (f. 1824) 1999 – Willi Stoph, østtysk statssjef (f. 1914) 2002 – Franz Krienbühl, sveitsisk arkitekt og skøyteløper (f. 1929) 2007 – Marion Yorck von Wartenburg, tysk jurist og dommer (d. 1904) 2012 – Inge Bråten, langrennstrener (f. 1948) == Referanser ==

13. april er den 103.

https://no.wikipedia.org/wiki/9._september

2023-02-04

9. september

['Kategori:Dager i september']

9. september er den 252. dagen i året og den 253. i skuddår. Det er 113 dager igjen av året.

9. september er den 252. dagen i året og den 253. i skuddår. Det er 113 dager igjen av året. == Navnedag == Trygve, Tyra og Trym == Historie == 1513 – Skottland led et knusende nederlag i slaget ved Flodden Field. Kong Jakob IV av Skottland falt i slaget sammen med store deler av den skotske adelen. 1791 – USAs hovedstad Washington, D.C. blir oppkalt etter George Washington. 1850 – California blir akseptert som USAs 31. stat. 1948 – Den demokratiske folkerepublikk Korea (Nord-Korea) etableres med Kim Il-sung som statssjef. 1963 – Vexations har sin første offentlige fremførelse, med 840 fortløpende repetisjoner. 1971 – John Lennon utgir albumet Imagine. 1981 – Norge vinner 2-1 over England i en VM-kvalifiseringskamp i fotball. 1991 – Tadsjikistan erklærer sin uavhengighet fra Sovjetunionen. == Fødsler == Se flere som er født 9. september i Kategori:Fødsler 9. september. 384 – Honorius, romersk keiser (d. 423) 1822 – Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte, fransk politiker (d. 1891) 1826 – Storhertug Fredrik I av Baden (d. 1907) 1828 – Leo Tolstoj, russisk forfatter (d. 1910) 1843 – Oscar Montelius, svensk arkeolog (d. 1921) 1854 – Carl Tellefsen, norsk-amerikansk skihopper (d. 1908) 1860 – Franz Nissl, tysk lege (d. 1919) 1868 – August Jacobsen, norsk kunstmaler (d. 1955) 1917 – Olaf T. Lindvig, norsk offiser dømt for landssvik (d. 2007) 1917 – Maj Sønstevold, svensk-norsk komponist. (d. 1996) 1923 – Carleton Gaidusek, amerikansk lege og nobelprisvinner (d. 2008) 1923 – Cliff Robertson, amerikansk skuespiller (d. 2011) 1927 – Elvin Jones, amerikansk jazzmusiker (d. 2004) 1934 – Nicholas Liverpool, dominikisk president (d. 2015) 1941 – Otis Redding, amerikansk sanger (d. 1967) 1941 – Lars Velsand, norsk politiker 1942 – Ulf Guttormsen, norsk politiker 1945 – Dag Frøland, norsk revyartist (d. 2010) 1947 – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (d. 2005) 1949 – Susilo Bambang Yudhoyono, indonesisk president 1953 – Dag Alveng, norsk fotograf og billedkunstner 1960 – Hugh Grant, britisk skuespiller 1962 – Liza Marklund, svensk forfatter 1963 – Markus Wasmeier, tysk alpinist 1963 – Roberto Donadoni, italiensk fotballtrener og spiller 1966 – David Bennent, sveitsisk skuespiller 1966 – Adam Sandler, amerikansk skuespiller 1970 – Vidar Kvalshaug, norsk forfatter og journalist 1972 – Sigurd Grytten, norsk politiker 1973 – Frode Andresen, norsk skiskytter 1974 – Felix Ademola, nigeriansk fotballspiller 1977 – Bernt Hulsker, norsk fotballspiller 1980 – Kristian Kjelling, norsk håndballspiller 1980 – Michelle Williams, amerikansk skuespiller 1987 – Alexandre Song, kamerunsk fotballspiller 1988 – Kwadwo Asamoah, ghanesisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 9. september i Kategori:Dødsfall 9. september. 1087 – Vilhelm Erobreren, konge av England (f. ca. 1027) 1891 – Jules Grévy, fransk president (f. 1807) 1894 – Heinrich Karl Brugsch, tysk egyptolog (f. 1827) 1896 – Luigi Palmieri, italiensk fysiker og meteorolog (f. 1807) 1898 – Stéphane Mallarmé, fransk forfatter (f. 1842) 1901 – Henri de Toulouse-Lautrec, fransk maler og litograf (f. 1864) 1960 – Jussi Björling, svensk operasanger (f. 1911) 1976 – Mao Zedong, kinesisk statsleder (f. 1893) 1990 – Samuel Doe, liberisk president (f. 1951) 2001 – Ahmed Shah Massoud, afghansk motstandsleder (f. 1953) 2003 – Edward Teller, ungarsk-amerikansk fysiker (f. 1908) 2008 – Nouhak Phoumsavanh, laotisk president (f. 1910) 2010 – Bent Larsen, dansk sjakkspiller (f. 1935) 2011 – Laurie Hughes, britisk fotballspiller (f. 1924) == Helligdager == Nasjonaldag for Nord-Korea Uavhengighetsdag i Tadsjikistan Internasjonal dag for vern av foster mot alkoholskader

9. september er den 252.

https://no.wikipedia.org/wiki/8._september

2023-02-04

8. september

['Kategori:Dager i september']

8. september er den 251. dagen i året (den 252. i skuddår). Det er 114 dager igjen av året.

8. september er den 251. dagen i året (den 252. i skuddår). Det er 114 dager igjen av året. == Navnedag == Norge: Alma, Amalie og Allan Sverige: Alma og Hulda Danmark: Maria == Historie == 1900 – Galveston i Texas utsettes for en kategori 4 orkan med 6 000–8 000 døde. 1915 – Tryggve Gran foretok den første flyging i Nord-Norge da han med en Blériot XI tok av fra et jorde på Elvenes i Salangen. 1941 – Andre verdenskrig: Beleiringen av Leningrad starter. 1943 – Andre verdenskrig: Italia kapitulerte for allierte styrker. 1951 – San Francisco-traktaten signert; Stillehavskrigen var dermed formelt avsluttet. 1968 - Ryszard Siwiec brenner seg selv til døde i Warszawa i protest mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia. 1986 – Et attentat mot Augusto Pinochet, chilensk diktator, mislykkes. 1993 – PLO anerkjenner staten Israel. 2022 – Charles III ble monark i Storbritannia og 14 andre samvelderiker da hans mor Elizabeth II døde etter å ha vært dronning i over 70 år. == Fødsler == Se flere som er født 8. september i Kategori:Fødsler 8. september. 1157 – Richard I av England (d. 1199) 1815 – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (d. 1903) 1841 – Antonín Dvořák, tsjekkisk komponist (d. 1904) 1848 – Viktor Meyer, tysk kjemiker (d. 1897) 1873 – Alfred Jarry, fransk forfatter (d. 1907) 1875 – Harry Fett, norsk kunsthistoriker, riksantikvar og fabrikkeier (d. 1962) 1909 – Thorstein Stenbek, norsk skøyteløper (d. 1983) 1911 – Arne Bang-Hansen, norsk skuespiller (d. 1990) 1914 – Bishweshwar Prasad Koirala, nepalsk politiker (d. 1982) 1915 – Buddy Shuman, amerikansk NASCAR-fører (d. 1955) 1918 – Derek Harold Richard Barton, britisk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi (d. 1998) 1918 – Kjølv Egeland, norsk kirke- og undervisningsminister (d. 1999) 1921 – Victor Razafimahatratra, madagassisk kardinal (d. 1993) 1925 – Peter Sellers, britisk skuespiller (d. 1980) 1926 – Sergio Pininfarina, italiensk bildesigner (d. 2012) 1930 – Mario Adorf, sveitsisk skuespiller 1931 – Egil Sinding-Larsen, norsk kulturminneverner (d. 2000) 1932 – Patsy Cline, amerikansk musiker (d. 1963) 1933 – Michael Frayn, britisk forfatter 1934 – Sigurd Holemark, norsk politiker (d. 2004) 1938 – Sam Nunn, amerikansk senator 1939 – Arne Kielland, norsk politiker og redaktør (d. 2003) 1945 – Frode Kyvåg, norsk skøyteløper og håndballtrener 1945 – Vinko Puljić, bosnisk kardinal 1946 – Arent M. Henriksen, norsk politiker 1947 – Halldór Ásgrímsson, islandsk statsminister (d. 2015) 1947 – Amos Biwott, kenyansk friidrettsutøver 1947 – Kai Kiil, norsk musiker 1950 – Øivind S. Jorfald, norsk illustratør (d. 2021) 1952 – Will Lee, amerikansk musiker 1953 – Stu Ungar, amerikansk pokerspiller (d. 1998) 1962 – Carlos Rio, norsk frisbeeutøver 1964 – Joachim «Jokke» Nielsen, norsk musiker (d. 2000) 1966 – Carola Häggkvist, svensk sanger 1969 – Lars Bohinen, norsk fotballspiller 1970 – Are Sende Osen, norsk radiokomiker 1971 – Brooke Burke, amerikansk modell og skuespiller 1971 – Martin Freeman, britisk skuespiller 1979 – Péter Lékó, ungarsk sjakkspiller 1979 – P!nk, amerikansk artist 1981 – Morten Gamst Pedersen, norsk fotballspiller 1984 – Peter Whittingham, engelsk fotballspiller (d. 2020) 1985 – Denny Morrison, canadisk skøyteløper 1986 – João Moutinho, portugisisk fotballspiller 1988 – Ismael Beko Fofana, ivoriansk fotballspiller 1988 – Gustav Schäfer, tysk trommeslager i Tokio Hotel 1989 – Tim «Avicii» Bergling, svensk komponist og discjockey (d. 2018) == Dødsfall == Se flere som døde 8. september i Kategori:Dødsfall 8. september. 1892 – Carl Ingvart Theodor Rynning, dansk embetsmann (f. 1837) 1894 – Hermann von Helmholtz, tysk lege og fysiker (f. 1821) 1894 – Ludvig Filip, greve av Paris (f. 1838) 1895 – Adam Opel, tysk industrimann (f. 1837) 1901 – Johannes von Miquel, prøyssisk politiker og statsmann (f. 1829) 1949 – Richard Strauss, tysk komponist (f. 1864) 1965 – Dorothy Dandridge, amerikansk skuespiller (f. 1922) 1977 – Zero Mostel, amerikansk skuespiller (f. 1915) 1999 – Lagumot Harris, naurisk politiker (f. 1938) 2002 – Lucas Moreira Neves, brasiliansk kardinal (f. 1925) 2003 – Leni Riefenstahl, tysk filmregissør 2009 – Aage Niels Bohr, dansk fysiker og nobelprisvinner (f. 1922) 2011 – Võ Chí Công, vietnamesisk politiker (f. 1912) 2022 – Elizabeth II av Storbritannia, britisk monark (f. 1926) == Merkedager == Andorras nasjonaldag, Mare de Deu de Meritxell Bahai-troen: 19-dagsfesten izzat (makt) Katolsk: Jomfru Marias fødselsdag FNs dag for lese- og skriveferdighet (alfabet-dagen) == Sport == 1985 – Tennisspilleren Ivan Lendl vinner US Open for første gang. 1988 – Høydehopperen Javier Sotomayor setter ny verdensrekord med 2,43 m. 1991 – Tennisspilleren Stefan Edberg vinner US Open for første gang. == Kultur == 1930 – Serien Blondie publiseres for første gang. 1952 – Ernest Hemingways roman Den gamle mannen og havet publiseres. 1966 – Star Trek sendes i NBC. 1999 – Filmen American Beauty har USA-premiere. == Referanser ==

8. september er den 251.

https://no.wikipedia.org/wiki/7._september

2023-02-04

7. september

['Kategori:Dager i september']

7. september er den 250. dagen i året og den 251. i skuddår. Det er 115 dager igjen av året.

7. september er den 250. dagen i året og den 251. i skuddår. Det er 115 dager igjen av året. == Navnedag == Regine og Rose == Historie == 1812 – Det største og blodigste endagsslaget under Napoleonskrigene, slaget ved Borodino, står. 1822 – Brasil får sin uavhengighet. 1936 – Pungulv dør ut som art. 1940 – Tyskland innleder terrorbombing av Storbritannia, som av britene blir kalt The Blitz. Kampanjen stopper først 10. mai 1941. 1944 – Sovjetiske styrker når grensen til Jugoslavia og etablerer kontakt med Titos partisaner under andre verdenskrig. 1949 – Konrad Adenauer valgt til Vest-Tysklands første forbundskansler. 1965 – India bomber mål i Pakistan. 2004 – Wikimedia Commons blir startet. == Fødsler == Se flere som er født 7. september i Kategori:Fødsler 7. september. 1533 – Elisabeth I av England, engelsk dronning (d. 1603) 1726 – François Philidor, fransk komponist og sjakkspiller (d. 1795) 1806 – Christian August Friedrich Peters, tysk astronom (d. 1880) 1817 – Louise av Hessen-Kassel, dansk dronning (d. 1898) 1826 – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (d. 1900) 1829 – Friedrich August Kekulé von Stradonitz, tysk kjemiker (d. 1896) 1836 – Henry Campbell-Bannerman, britisk politiker (d. 1908) 1892 – Arnt Pedersen, norsk sanger og eventyrer (d. 1983) 1908 – Michael E. DeBakey, amerikansk kirurg (d. 2008) 1910 – Jack Shea, amerikansk skøyteløper (d. 2002) 1912 – Johs. Andenæs, jurist og professor i rettsvitenskap (d. 2003) 1917 – Tore Gjelsvik, norsk motstandsmann, direktør Norsk polarinstitutt (d. 2006) 1922 – Bodil Aakre, norsk jurist og politiker (d. 2008) 1923 – Peter Lawford, britisk-amerikansk skuespiller (d. 1984) 1930 – Kong Baudouin I av Belgia (d. 1993) 1930 – Sonny Rollins, amerikansk jazzmusiker 1934 – Omar Karami, libanesisk statsminister (d. 2015) 1936 – Buddy Holly, amerikansk rockesanger (d. 1959) 1939 – Donnie Allison, amerikansk NASCAR–fører 1948 – Khalifa bin Zayed Al-Nahyan, emiratarabisk president (d. 2022) 1950 – Julie Kavner, amerikansk skuespiller 1950 – Anne Grosvold, norsk programleder og journalist i NRK 1964 – Andrine Sæther, norsk skuespiller 1966 – Gunda Niemann-Stirnemann, tysk skøyteløper 1968 – Marcel Desailly, fransk fotballspiller 1969 – Bjørn Johansen, norsk fotballspiller 1971 – Tomomi Okazaki, japansk skøyteløper 1976 – Kim Larsen, norsk fotballspiller 1980 – Gabriel Milito, argentinsk fotballspiller 1980 – Emre Belözoğlu, tyrkisk fotballspiller 1985 – Rafinha, brasiliansk fotballspiller 1994 – Maren Lundby, norsk skihopper == Dødsfall == Se flere som døde 7. september i Kategori:Dødsfall 7. september. 1404 – William av Wykeham, biskop av Winchester (f. 1320) 1892 – John Greenleaf Whittier, amerikansk salmedikter og abolisjonist (f. 1807) 1893 – Hamilton Fish, amerikansk advokat og politiker (f. 1808) 1897 – Carl Abraham Pihl, norsk jernbanedirektør (f. 1825) 1905 – Raffaele Pierotti, italiensk katolsk kardinal (f. 1836) 1962 – Karen Blixen, dansk forfatter (f. 1885) 1978 – Keith Moon, britisk musiker (f. 1947) 1985 – George Pólya, ungarsk matematiker (f. 1887) 1985 – Finn Seemann, norsk fotballspiller (f. 1944) 1997 – Mobutu Sese Seko, president i Zaire (f. 1930) 2003 – Warren Zevon, amerikansk musiker (f. 1947) 2004 – Johan Hammond Rosbach, norsk forfatter (f. 1921) 2005 – Kerstin Lorenz, tysk politiker (f. 1962) 2007 – Unni Lund, norsk maler (f. 1914) 2010 – Anders Svela, norsk fotballspiller (f. 1939) 2011 – Vitalij Anikejenko, ukrainsk-russisk ishockeyspiller (f. 1987) 2011 – Stefan Liv, svensk ishockeyspiller (f. 1980) 2011 – Kārlis Skrastiņš, latvisk ishockeyspiller (f. 1974) 2018 - Mac Miller, amerikansk rapper (f. 1992)

7. september er den 250.

https://no.wikipedia.org/wiki/6._september

2023-02-04

6. september

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i september']

6. september er den 249. dagen i året og den 250. i skuddår. Det er 116 dager igjen av året.

6. september er den 249. dagen i året og den 250. i skuddår. Det er 116 dager igjen av året. == Navnedag == Norge: Siril og Siv Sverige: Lilian og Lilly Danmark: Magnus == Helligdager == Nasjonaldag i Eswatini. == Historie == 1492 – Christofer Columbus reiser fra Kanariøyene med kurs vestover. 1620 – «Mayflower» forlater Plymouth i England med kurs for USA. Passasjerene er de første permanente europeiske nybyggerne i New England. 1901 – USAs president William McKinley blir skutt av anarkisten Leon Czolgosz. McKinley døde av skadene åtte dager senere. Czolgosz ble henrettet i oktober samme år. 1939 – Sør-Afrika erklærer krig mot Tyskland. 1965 – Pakistan erklærer krig mot India. 1966 – Sør-Afrikas statsminister Hendrik Verwoerd myrdes i parlamentet. 1968 – Swaziland ble selvstendig. 1970 – Flykapringene på Dawson's Field: Fire fly blir kapret av Folkefronten for Palestinas frigjøring, og lander i Jordan med 310 gisler. 1972 – München-massakren: Ni israelske idrettsutøvere blir drept av den palestinske terrorgruppa Sort september. De ble tatt som gisler dagen før. 1991 – Sovjetunionen anerkjenner Estland, Latvia og Litauen som selvstendige stater. 1991 – Leningrad skifter navn til sitt gamle navn St. Petersburg, som det het frem til 1924. 1997 – Prinsesse Diana bisettes. Mer enn en million personer følger gravferden gjennom London. 2007 – Operasjon Orchard: Israelske kampfly angriper og ødelegger en påstått militær atomreaktor i Syria. 2007 – 20 mennesker blir drept og 107 såret i et selvmordsangrep i byen Batna 43 mil sørøst for Alger. === Norsk historie === 2007 – Det digitale bakkenettet åpnes i Oslo og Akershus. == Fødsler == Se flere som er født 6. september i Kategori:Fødsler 6. september. 1728 – Christian Braunmann Tullin, norsk dikter (d. 1765) 1817 – Thomas A. Hendricks, USAs 21. visepresident (d. 1885) 1819 – William Rosecrans, amerikansk oppfinner og politiker (d. 1898) 1826 – Leopold Ullstein, tysk industrimann og forlegger (d. 1899) 1879 – Johan Nygaardsvold, norsk politiker og statsminister (d. 1952) 1892 – Johan Sagadalen, norsk bjørnangrepsoffer (d. 1906) 1898 – Sonja Hagemann, norsk litteraturhistoriker og litteraturkritiker (d. 1983) 1899 – Pieter Jacobus (Piet) Meertens, nederlandsk litteraturviter, sosiolingvist og etnolog (d. 1985) 1900 – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975) 1908 – Fritz Spengler, tysk håndballspiller (d. 2003 1912 – Eva Sletto, norsk skuespiller (d. 2006) 1913 – Leônidas da Silva, brasiliansk fotballspiller (d. 2004) 1915 – Franz Josef Strauss, tysk politiker og føderal minister (d. 1988) 1916 – Enar Josefsson, svensk langrennsløper (d. 1989) 1917 – Philipp von Boeselager, tysk offiser og motstandsmann mot Hitler (d. 2008) 1923 – Kong Petar II av Jugoslavia (d. 1970) 1926 – Claus von Amsberg, tysk diplomat (d. 2002) 1930 – Salvatore De Giorgi, italiensk kardinal 1938 – Dagfinn Røsberg, norsk lokalpolitiker 1943 – Roger Waters, bassist, vokalist og låtskriver i Pink Floyd 1955 – Anne Henning, amerikansk skøyteløper 1957 – José Sócrates, portugisisk politiker 1961 – Pål Waaktaar, norsk musiker og låtskriver 1961 – Scott Travis, amerikansk trommeslager 1978 – Karin Park, svensk-norsk sanger 1980 – Joseph Yobo, nigeriansk fotballspiller 1983 – Pippa Middleton, britisk sosietetskvinne 1984 – Helena Ekholm, svensk skiskytter 1986 – Yherland MacDonald, costaricansk fotballspiller 1986 – Daniel Fløysand, norsk landslagshopper i fallskjerm (Freefly) 1988 - Simen Stamsø-Møller, fotballkommentator fra Kjelsås 1990 – Finn-Hågen Krogh, norsk langrennsløper fra Alta 1992 – Haris Vučkić, slovensk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 6. september i Kategori:Dødsfall 6. september. 1891 – Ludvig Müller, dansk teolog og numismatiker (f. 1809) 1904 – Per Sivle, norsk forfatter (f. 1857) 1907 – Sully Prudhomme, fransk forfatter og nobelprisvinner (f. 1839) 1956 – Michael Ventris, britisk filolog (f. 1922) 1972 – Terje Wold, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (f. 1899) 1980 – Wilhelm von Tangen Hansteen, norsk forsvarssjef (f. 1896) 1990 – Tom Fogerty, amerikansk musiker (f. 1941) 1994 – Nicky Hopkins, britisk musiker (f. 1944) 1998 – Akira Kurosawa, japansk regissør 1998 – Ernst-Hugo Järegård, svensk skuespiller (f. 1928) 2003 – Maurice Michael Otunga, kenyansk kardinal (f. 1923) 2007 – Luciano Pavarotti, italiensk tenorsanger (f. 1935) 2007 – Jorunn Aardal, norsk oversetter (f. 1932) 2008 – Aril Edvardsen, norsk predikant (f. 1938) 2008 – Antonio Innocenti, italiensk kardinal (f. 1915) 2008 – Anita Page, amerikansk skuespiller (f. 1910) 2011 – Hans Apel, tysk politiker (f. 1932) 2018 – Burt Reynolds, amerikansk skuespiller (f. 1936) 2019 – Robert Mugabe, zimbabwisk politiker (f. 1924) 2021 – Jean-Paul Belmondo, fransk skuespiller (f. 1933) == Referanser ==

6. september er den 249.

https://no.wikipedia.org/wiki/5._september

2023-02-04

5. september

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i september']

5. september er den 248. dagen i året (den 249. i skuddår). Det er 117 dager igjen av året.

5. september er den 248. dagen i året (den 249. i skuddår). Det er 117 dager igjen av året. == Navnedag == Brede, Brian, Njål == Historie == 1666 – Den store bybrannen i London er over etter tre dager. 10 000 bygninger er ødelagte. 1698 – Tsar Peter I av Russland innfører skatt på skjegg for å få bøndene til å oppgi asiatiske skikker. 1939 – Andre verdenskrig: USA erklærer sin nøytralitet. 1948 – Robert Schuman blir statsminister i Frankrike. 1968 – Flom i Telemark. 1977 – Den amerikanske romsonden Voyager 1 skytes opp. 1986 – Hotell Caledonien i Kristiansand brenner. 14 omkommer. 1992 – TV 2 startet sine sendinger. 2004 – Det åpnes en 2 km lang utvidelse på Setesdalsbanen til Røyknes stasjon. 2008 – Magnus Carlsen troner øverst på sjakkens Live Top List for første gang, som den yngste gjennom tidene. 2008 – Den europeiske romsonden Rosetta passerer asteroideen 2867 Šteins på sin ferd mot kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. 2013 – Karmøytunnelen og T-forbindelsen mellom kommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær ble åpnet. 2019 – Fjellet Veslemannen i Romsdalen raste. == Fødsler == Se flere som er født 5. september i Kategori:Fødsler 5. september. 1735 – Johann Christian Bach, tysk komponist (d. 1782) 1638 – Ludvig XIV av Frankrike, («Solkongen») fransk konge (d. 1715) 1822 – Barbara Arbuthnott, britisk-norsk filantrop (d. 1904) 1829 - Lester Allan Pelton, amerikansk oppfinner, regnes som peltonturbinens far. (d. 1908) 1831 – Victorien Sardou, fransk dramatiker og forfatter (d. 1908) 1833 – Oluf Rygh, norsk arkeolog og historiker (d. 1899) 1834 – Salvador Casañas y Pagés, spansk katolsk kardinal (d. 1908) 1835 – Rasmus Malling-Hansen, dansk prest og oppfinner (d. 1890) 1837 – Vincent Stoltenberg Lerche, norsk maler (d. 1892) 1842 – Erik Nyström, svensk forfatter og misjonær (d. 1907) 1847 – Jesse James, amerikansk lovbryter (d. 1882) 1886 – Wilhelm Ritter von Leeb, tysk generalfeltmarskalk (d. 1956) 1902 – Darryl F. Zanuck, amerikansk filmprodusent, manusforfatter, regissør og studiosjef (d. 1979) 1912 – John Cage, amerikansk komponist og kunstner (d. 1992) 1928 – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (d. 25. juli 2005) 1933 – Francisco Javier Errázuriz Ossa, chilensk kardinal 1940 – Raquel Welch, amerikansk skuespiller og forfatter 1945 – Al Stewart, britisk musiker 1946 – Freddie Mercury, britisk vokalist 1946 – Sigurd Allern, norsk politiker 1946 – Else-Britt Nilsen, norsk teolog 1948 – Benita Ferrero-Waldner, østerriksk politiker 1950 – Bjørn Skagestad, norsk skuespiller 1951 – Paul Breitner, tysk fotballspiller 1951 – Michael Keaton, amerikansk skuespiller 1956 – Eva Lian, norsk politiker 1964 – Anna Fiske, svensk illustratør og tegneserieskaper 1967 – Jesper Koch, dansk komponist 1968 – Thomas Levet, fransk golfspiller 1973 – Heidi Tjugum, norsk håndballspiller 1979 – Juan Fuenmayor venezuelansk fotballspiller 1979 – John Carew, norsk fotballspiller 1979 – Kjersti Beck, norsk håndballspiller 1982 – Sondre Lerche, norsk musiker 1984 – Erik Huseklepp, norsk fotballspiller 1985 – Stephen Ahorlu, ghanesisk fotballspiller 1988 – Nuri Şahin, tyskfødt tyrkisk fotballspiller 1989 – Atle Pettersen, norsk sanger 1991 – Skandar Keynes, britisk skuespiller 1996 – Sigrid Raabe, norsk musiker 2002 – Einar, svensk rapper == Dødsfall == Se flere som døde 5. september i Kategori:Dødsfall 5. september. 1877 – Crazy Horse, amerikansk indianerhøvding (f. 1838/1840) 1902 – Rudolf Virchow, tysk biolog og politiker (f. 1821) 1906 – Ludwig Boltzmann, østerriksk fysiker (f. 1844) 1968 – Alfred Maurstad, norsk skuespillere og regissør (f. 1896) 1975 – Sune Viktor Lundquist, svensk forfatter, skrev som Vic Suneson (f. 1911) 1988 – Fritz von der Lippe, norsk teatersjef (f. 1901) 1996 – Johanna Schwarz, norsk forfatter (f. 1931) 1997 – Moder Teresa av Calcutta, nonne og nobelprisvinner (f. 1910) 2003 – Harry Hansen, norsk politiker (f. 1919) 2007 – Thomas Hansen, norsk musiker (f. 1976) 2007 – Einar Strand, norsk fagforeningsmann (f. 1916) 2010 – Guillaume Cornelis van Beverloo, nederlandsk kunstner (f. 1922) 2010 – Ludvig Eikaas, norsk kunstner (f. 1920) 2010 – Shoya Tomizawa, japansk motorsykkelracerfører (f. 1990) 2011 – Reidar Børjeson, norsk kunstløper (f. 1931) == Helligdager == Katolsk festdag for Moder Teresa og Bertinus' dag

5. september er den 248.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Gaarder

2023-02-04

Jostein Gaarder

['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Jostein Gaarder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen', 'Kategori:Vinnere av Brageprisen', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser']

Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter. Han fikk stor internasjonal oppmerksomhet etter at han i 1991 utgav suksessromanen Sofies verden, en ungdomsbok om filosofiens historie. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.

Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter. Han fikk stor internasjonal oppmerksomhet etter at han i 1991 utgav suksessromanen Sofies verden, en ungdomsbok om filosofiens historie. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten. == Liv og arbeid == Jostein Gaarder ble født inn i en litterær familie: hans mor, Inger Margrethe Gaarder, var barnebokforfatter og rektor; hans far, Knut Gaarder, var også rektor. Han er bror til Helge Gaarder. Jostein Gaarder er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, og underviste noen år i videregående skole, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule. Han var ansatt der til 1991, og har siden levd av forfatteryrket. Gaarders litterære gjennombrudd kom med Kabalmysteriet i 1990. Boken inneholder flere av de elementene som siden har blitt kjennetegnende for Gaarders utgivelser, som for eksempel undringen over livets store spørsmål, og en oppbygging av teksten med flere fortellinger-i-fortellingen. Mønsteret er tydeligst i Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet, men også i Vita Brevis og Appelsinpiken sees en lignende arkitektur. Hans best kjente verk er romanen Sofies verden, «en roman om filosofiens historie». Romanen er oversatt til 60 språk og trykket i rundt 30 millioner eksemplarer. Boken er filmatisert, det er laget musikal, brettspill og CD-ROM-spill av den, og den var verdens mestselgende roman i 1995. Sofies verden ble i sin tid skrevet som en «kommentar» til Kabalmysteriet, eller som forfatteren selv sier det: «Når hovedpersonen i Kabalmysteriet, Hans Thomas, kommer hjem fra sin reise, tenkte jeg at han kanskje ville gå på biblioteket for å finne en bok som kunne forklare alle de filosofiske spørsmålene for ham. Men den boka fantes ikke, så derfor laget jeg den». Sammen med sin kone Siri Dannevig kjøpte Gaarder i desember 2005 Operacafeen på Grønland i Oslo. == Politisk engasjement == Gaarder har gjennom flere år engasjert seg for blant annet miljø og menneskerettigheter. I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Stiftelsen som delte ut prisen ble grunnlagt samtidig, som Sofie-Stiftelsen, men skiftet i 2010 navn til Sofieprisen. Prisen og stiftelsen var oppkalt etter Gaarders roman Sofies verden. Prisvinneren mottok 100 000 amerikanske dollar. Denne prisen ble utdelt årlig til personer som hadde gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling. I 2013 ble den utdelt for siste gang.Sommeren 2006 skrev Gaarder en kronikk med tittelen «Guds utvalgte folk» som kom på trykk i Aftenposten. I teksten kom han med sterk kritikk av staten Israels krigføring mot palestinere, og gjorde det klart at han ikke anerkjente statens rett til å eksistere i sin nåværende form. Den førte til kraftige reaksjoner. Gaarder understreket senere i et intervju med samme avis at han er en venn av det jødiske folket. Kronikken fikk ny oppmerksomhet i forbindelse med Israels militæraksjoner på Gazastripen sommeren 2014. == Utmerkelser == Gaarder ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og i desember samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College. == Bibliografi == === Skjønnlitteratur === Diagnosen og andre noveller (1986) Barna fra Sukhavati (1987) Froskeslottet (1988) Kabalmysteriet (1990) Sofies verden (1991) Julemysteriet (1992) Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993) (sammen med Klaus Hagerup) I et speil, i en gåte (1993) Hallo? Er det noen her? (1996) Vita Brevis (1996) Maya (1999) Sirkusdirektørens datter (2001) Appelsinpiken (2003) Sjakk Matt (2006) De gule dvergene (2006) Slottet i Pyreneene (2008) Det spørs (2012) Anna. En fabel om klodens klima og miljø (2013) Anton og Jonatan (2014) Dukkeføreren (2016) === Faglitteratur === Verdens Religioner (1982) Kristendommen (1983) "Allahu Akbar" Gud er størst. En bok om Islam (1983) (sammen med Inger M. Gaarder) Livssyn og etikk (1984) Religionsboka (1989) Etikk og livssyn i samfunnslære (1990) Religion og etikk (2000) == Priser (utvalg) == 1990 – Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris, for Kabalmysteriet 1990 – Kritikerprisen, for Kabalmysteriet 1991 – Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, for Kabalmysteriet 1991 – Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris, for Sofies verden 1993 – Bokhandlerprisen, for I et speil i en gåte 1993 – Skolebibliotekarforeningens litteraturpris, for Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet 1994 – Wettergrens barnbokollon 1994 – Deutscher Jugendliteraturpreis for Sofies Welt 1995 – Premio Bancarella for Il mondo di Sofia 2002 – Brageprisens hederspris 2003 – Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jostein Gaarder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Jostein Gaarder på Internet Movie Database (fr) Jostein Gaarder på Allociné (en) Jostein Gaarder på AllMovie (en) Jostein Gaarder hos The Movie Database (en) Jostein Gaarder på Discogs (en) Jostein Gaarder på MusicBrainz (no) Jostein Gaarder i NRK Forfatter (no) Digitaliserte bøker av Gaarder og om Gaarder hos Nasjonalbiblioteket. (no) Jostein Gaarder Arkivert 13. april 2015 hos Wayback Machine. hos Aschehoug forlag

Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/14._april

2023-02-04

14. april

['Kategori:Dager i april']

14. april er den 104. dagen i året, den 105. i skuddår. Det er 261 dager igjen av året. Den gangen man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag eller første dag i sommerhalvåret. 14. april kalles også lundkommardag på Helgeland. Dette fordi Lundefuglen kommer tilbake til øya Lovund hvert år på denne datoen. 14. april var flyttedag om våren, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten (14. oktober). Utenom disse dagene var det ikke lov for tjenestefolk å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Det var også vanlig å avtale siste frist for utflytting fra eller første mulighet for innflytting i boliger på disse dagene, enten ved eierskifte eller utleieforhold.

14. april er den 104. dagen i året, den 105. i skuddår. Det er 261 dager igjen av året. Den gangen man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag eller første dag i sommerhalvåret. 14. april kalles også lundkommardag på Helgeland. Dette fordi Lundefuglen kommer tilbake til øya Lovund hvert år på denne datoen. 14. april var flyttedag om våren, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten (14. oktober). Utenom disse dagene var det ikke lov for tjenestefolk å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Det var også vanlig å avtale siste frist for utflytting fra eller første mulighet for innflytting i boliger på disse dagene, enten ved eierskifte eller utleieforhold. == Navnedag == Ellinor, Nora == Historie == 69 – slaget ved Bedriacum. 1784 – I Danmark overtar 16 år gamle kronprins Frederik makten ved en palassrevolusjon. 1912 – RMS «Titanic» går på et isfjell like før midnatt, og synker etter nesten tre timer. 1944 – En eksplosjon ryster Bombay havn. 300 mennesker omkommer. 1962 – Georges Pompidou blir statsminister i Frankrike. 1986 – USA bomber Libya. 2007 – Terrorangrepet i Karbala: 42 blir drept og mer enn 160 såret, da en selvmordsbomber sprenger en bil i sentrum av den irakiske byen Karbala. == Fødsler == Se flere som er født 14. april i Kategori:Fødsler 14. april. 1527 – Abraham Ortelius, flamsk kartograf (d. 1598) 1629 – Christiaan Huygens, nederlandsk matematiker (d. 1695) 1743 – Christian Holst, norsk prest, av Peter Chr. Asbjørnsen utlagt som svarteboksprest (d. 1824) 1807 – Florian-Jules-Félix Desprez, fransk katolsk kardinal (d. 1895) 1812 – George Edward Grey, britisk oppdagelsesreisende og politiker (d. 1898) 1834 – Guglielmo Sanfelice d'Acquavilla, italiensk katolsk kardinal (d. 1897) 1912 – Arne Brustad, norsk fotballspiller (d. 1987) 1913 – Edwin Maria Steindl, ungarsk-norsk kunstner (d. 1996) 1914 – Kari Grøn, norsk skuespiller (d. 2006) 1914 – Ugo Poletti, italiensk kardinal (d. 1997) 1915 – Peter Magnus, norsk forfatter (d. 2001) 1917 – Håkan Norlén, svensk komponist (d. 2003) 1918 – Margit Tøsdal, norsk politiker (d. 1993) 1918 – Scott Young, canadisk forfatter og sportsjournalist (d. 2005) 1919 – Raúl Francisco Primatesta, argentinsk kardinal (d. 2006) 1921 – Thomas C. Schelling, amerikansk økonom (d. 2016) 1924 – Hjalmar Torp, norsk professor i klassisk arkeologi 1925 – Ingebrigt Davik, norsk forfatter (d. 1991) 1926 – Leopoldo Calvo-Sotelo, spansk statsminister (d. 2008) 1928 – Egil Monn-Iversen, norsk komponist og musiker (d. 2017) 1929 – Chadli Bendjedid, algerisk politiker og president (d. 2012) 1930 – Martin Bormann den yngre, tysk katolsk prest (d. 2013) 1935 – Terrance Dicks, britisk forfatter (d. 2019) 1936 – Ivan Dias, indisk kardinal (d. 2017) 1936 – Astrid Nøklebye Heiberg, norsk politiker og statsråd (d. 2020) 1940 – Per Aunet, norsk politiker 1940 – Julie Christie, britisk skuespiller 1940 – David Michael Hope, britisk anglikansk erkebiskop 1942 – Valerij Brumel, sovjetisk friidrettsutøver (d. 2003) 1943 – Britt Hildeng, norsk politiker (d. 2022) 1944 – Harald Mæle, norsk TV-personlighet og oversetter 1945 – Ritchie Blackmore, britisk musiker 1945 – Birgit Klein, dansk medium og forfatter 1946 – Knut Kristiansen, norsk jazzmusiker 1950 – Péter Esterházy, ungarsk forfatter (d. 2016) 1951 – Terje Tysland, norsk musiker 1956 – Rune Belsvik, norsk forfatter 1957 – Rolf Åge Berg, norsk skihopper 1960 – Brad Garrett, amerikansk skuespiller og komiker 1963 – Gunvor Eldegard, norsk politiker 1966 – Jan Boklöv, svensk skihopper 1969 – Vebjørn Selbekk, norsk redaktør og journalist 1973 – Adrien Brody, amerikansk skuespiller 1973 – Roberto Ayala, argentinsk fotballspiller 1976 – Françoise Mbango Etone, kamerunsk friidrettsutøver 1977 – Sarah Michelle Gellar, amerikansk skuespiller 1977 – Cristiano Zanetti, italiensk fotballspiller 1978 – Paul O'Brien, australsk skuespiller (mest kjent for rollen som Jack Holden i Home and Away). 1979 – Guillaume Beuzelin, fransk fotballspiller som nok er mest kjent for sin tid med Hibernian FC 1981 – Elvis Abbruscato, italiensk fotballspiller 1982 – Samuel Isaksen, norsk fotballspiller 1983 – James McFadden, skotsk fotballspiller 1986 – Matt Derbyshire, engelsk fotballspiller 1988 – Even Aleksander Hagen, norsk politiker 1988 – Guy Toindouba, kamerunsk fotballspiller 1993 – Tomine Malmquist Harket, norsk skuespiller og musiker 1996 – Abigail Breslin, amerikansk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 14. april i Kategori:Dødsfall 14. april. 1759 – Georg Friedrich Händel, tysk komponist (f. 1685) 1898 – Elzéar-Alexandre Tascherau, kanadisk katolsk kardinal (f. 1820) 1904 – Michelangelo Celesia, italiensk katolsk kardinal (f. 1814) 1906 – Giuseppe Callegari, italiensk katolsk kardinal (f. 1841) 1906 – Ole Irgens, norsk politiker (f. 1829) 1980 – Gianni Rodari, italiensk forfatter (f. 1920) 1994 – Bernt Engelmann, tysk historiker og journalist (f. 1921) 2005 – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (f. 1917) 2009 – Gerda Gilboe, dansk skuespiller (f. 1914) 2010 – Lars-Jacob Krogh, norsk journalist og nyhetsreporter (f. 1938) 2010 – Peter Steele, amerikansk vokalist (f. 1962)

14. april er den 104.

https://no.wikipedia.org/wiki/15._april

2023-02-04

15. april

['Kategori:Dager i april']

15. april er den 105. dagen i året, den 106. i skuddår. Det er 260 dager igjen av året.

15. april er den 105. dagen i året, den 106. i skuddår. Det er 260 dager igjen av året. == Navnedag == Ove, Odin, Odd, Oda == Historie == 1768 – 16 mennesker omkom da gården Skjea i Sørum ble tatt av et kvikkleireskred. 1815 – Tambora. Største vulkanutbrudd i historisk tid. 1865 - Amerikansk president Abraham Lincoln blir drept i Fordteateret i Washington D.C 1912 – RMS «Titanic» forliser etter å ha truffet et isfjell på jomfruturen over Atlanteren. 1945 – Britiske styrker befrir Bergen-Belsen konsentrasjonsleir. 1982 – President Anwar Sadat sine attentatmenn blir henrettet. 1986 – Nær 100 mennesker blir drept når nær 66 amerikanske fly bomber mål i den libyske hovedstaden Tripoli og i Benghazi-regionen. Libyas leder oberst Muammar al-Gaddafi mistet selv sin adoptiv-datter Hanna Gaddafi i angrepet. 1989 – 96 Liverpool-fans blir drept i en ulykke på Hillsborough Stadium i Sheffield, under FA-cupsemifinalen mellom Nottingham Forest og Liverpool FC 2008 – To terrorangrep med over 65 drepte, rammer Irak, et i Baquba og et i Ramadi. 2013 – Boston Marathon bombing: To bomber eksploderte nær mållinjen i Boston Marathon i Boston, Massachusetts, Minst 3 ble drept, og 144 andre skadet. 2019 – Notre-Dame i Paris brant. == Fødsler == Se flere som er født 15. april i Kategori:Fødsler 15. april. 1452 – Leonardo da Vinci, italiensk universalgeni (d. 1519) 1646 – Christian V, eneveldig konge av Danmark-Norge 1670–1699 (d. 1699) 1684 – Katarina I av Russland (f. 1684) 1707 – Leonhard Euler, sveitsisk matematiker. (d. 1783) 1817 – Niels Vogt, norsk amtmann og politiker (d. 1894) 1832 – Wilhelm Busch, tysk tegner og forfatter (d. 1908) 1832 – Herbert Vaughan, britisk katolsk kardinal (d. 1903) 1843 – Lars Otto Roll Grundt, norsk jurist og embetsmann (d. 1907) 1852 – Josef Freinademetz, østerriksk misjonær (d. 1908) 1875 – James J. Jeffries, amerikansk tungvektsbokser (d. 1953) 1894 – Bessie Smith, amerikansk bluessanger (d. 1937) 1894 – Nikita Khrusjtsjov, sovjetisk statsleder (d. 1971) 1902 – Holger Fangel, norsk forretningsmann og gruveeier (d. 1991) 1912 – Kim Il-sung, nordkoreansk president (d. 1994) 1919 – Franjo Kuharić, kroatisk kardinal (d. 2002) 1920 – Richard von Weizsäcker, tysk politiker (d. 2015) 1922 – Peter Moffatt, britisk regissør (d. 2007) 1927 – Carl August Veigård, norsk lokalpolitiker (d. 2018) 1930 – Vigdís Finnbogadóttir, Islands fjerde president 1931 – Tomas Tranströmer, svensk forfatter (d. 2015) 1936 – Gunnar Aasland, norsk høyesterettsdommer 1937 – Jon Herwig Carlsen, norsk sportskommentator (d. 2022) 1937 – Johan J. Jakobsen, norsk politiker og samferdselsminister (d. 2018) 1943 – Hugh Thompson jr., amerikansk helikopterpilot (d. 2006) 1944 – Dzjokhar Dudajev, sovjetisk luftforsvarsgeneral og tsjetsjensk separatistleder (d. 1996) 1947 – Michael Chapman, amerikansk musiker 1952 – Ragnar Hovland, norsk forfatter 1953 – Trond Skauen, norsk travkusk (d. 2006) 1954 – Roar Hagen, norsk avistegner og bokillustratør 1956 – Jim Marthinsen, norsk ishockeykeeper 1956 – Arturo Kinch, costaricansk langrennsløper 1957 – Evelyn Ashford, amerikansk friidrettsutøver 1958 – Abu Hamza al-Masri, britisk imam 1960 – Philippe av Belgia, konge av Belgia 1965 – Ole Christian Eidhammer, norsk skihopper 1966 – Samantha Fox, Britisk sanger 1977 – Peter Skovholt Gitmark, norsk politiker 1978 – Jøran André Kallmyr, norsk politiker 1986 – Quincy Owusu-Abeyie, nederlandsk fotballspiller 1990 – Emma Watson, britisk skuespiller 1992 – Amy Diamond, svensk sanger == Dødsfall == Se flere som døde 15. april i Kategori:Dødsfall 15. april. 1817 – Jean Charles Galissard de Marignac, sveitsisk kjemiker (f. 1817) 1865 – Abraham Lincoln, amerikansk president (f. 1809) 1899 – Agostino Bausa, italiensk katolsk kardinal (f. 1821) 1948 – Manuel A. Roxas, filippinsk president (f. 1892) 1965 – Lauritz Bergendahl, norsk skiløper (f. 1887) 1989 – Hu Yaobang, kinesisk politiker (f. 1915) 1990 – Greta Garbo, svensk skuespiller (f. 1905) 1998 – Pol Pot, kambodsjansk statsminister (f. 1925) 2001 – Joey Ramone, amerikansk musiker (f. 1951) 2003 – Roald Åsmund Bye, norsk politiker (f. 1928) 2008 – Benoît Lamy, belgisk regissør (f. 1945) 2012 – Jenny Olsson, svensk langrennsløper (f. 1979) 2019 – Guro Fjellanger, norsk politiker (f. 1964) == Referanser ==

15. april er den 105.

https://no.wikipedia.org/wiki/16._april

2023-02-04

16. april

['Kategori:Dager i april']

16. april er den 106. dagen i året, den 107. i skuddår. Det er 259 dager igjen av året. I henhold til primstaven feires magnusmesse på denne dagen, markert med en pil, et halvt kors og en øks. De feiret Magnus den hellige Erlendsson, Magnus Orknøyjarl, skytshelgen for Orknøyene.

16. april er den 106. dagen i året, den 107. i skuddår. Det er 259 dager igjen av året. I henhold til primstaven feires magnusmesse på denne dagen, markert med en pil, et halvt kors og en øks. De feiret Magnus den hellige Erlendsson, Magnus Orknøyjarl, skytshelgen for Orknøyene. == Navnedag == Magnus, Mons og Mohammad == Historie == 1917 – Vladimir Lenin returnerer til St. Petersburg fra eksil. 1945 – Slaget om Berlin begynner ved at sovjeterne starter offensiven med utgangspunkt i stillingene langs Oder-Neisse-linjen. 1972 – Oppskytingen av Apollo 16. 1993 – Ahmici-massakren: ca. 100 sivile muslimer massakreres. 2007 – Det som betegnes som det verste skoleskytingen i USAs historie finner sted ved Virginia Tech 2012 – Rettssaken etter terrorangrepene i Norge 2011 starter i Oslo tingrett. 2014 – En ferge med rundt 470 passasjerer veltet utenfor kysten av Sør-Korea. Over 300 omkom eller er savnet. == Fødsler == Se flere som er født 16. april i Kategori:Fødsler 16. april. 1738 – Henry Clinton, britisk general (d. 1795) 1821 – Ford Madox Brown, britisk maler (d. 1893) 1851 – Ernst Josephson, svensk maler og dikter (d. 1906) 1889 – Charlie Chaplin, skuespiller, regissør og komponist (d. 1977) 1910 – Bernhard Lund, norsk landslagsspiller i fotball (d. 1969) 1913 – Håkon Nilsen, norsk soldat (d. 1976) 1917 – Barry Nelson, amerikansk skuespiller (d. 2007) 1924 – Henry Mancini, amerikansk komponist (d. 1994) 1927 – Pave Benedikt XVI (d. 2022) 1933 – Finn Gundersen, norsk fotballspiller (d. 2014) 1934 – Vicar, chilensk tegneserieskaper (d. 2012) 1937 – Frantz Saksvik, norsk programsekretær i NRK (d. 2004) 1940 – Margrethe II, Danmarks dronning 1940 – Berit Mørdre, norsk langrennsløper (d. 2016) 1945 – Britt Karin Larsen, norsk dikter og forfatter 1946 – Ivar Antonsen, norsk jazzmusiker 1947 – Kareem Abdul-Jabbar, amerikansk basketballspiller 1947 – Gerry Rafferty, britisk musiker (d. 2011) 1955 – Storhertug Henri av Luxembourg 1958 – Ulf Wakenius, svensk jazzmusiker 1960 – Rafael Benítez, spansk fotballtrener 1960 – Pierre Littbarski, tysk fotballspiller 1962 – Ian MacKaye, amerikansk musiker 1964 – Esbjörn Svensson, svensk musiker (d. 2008) 1965 – Manuel E. M. Gonzalez, spansk fotballdommer 1966 – Shamsul Maidin, singaporsk fotballdommer 1966 – Sture Sivertsen, norsk langrennsløper 1966 – Jarle Vespestad, norsk jazzmusiker 1967 – Ingvil Halle Barkve, norsk lærer, logoped, sanger og artist 1967 – Jarle Reiss, (Dj Falk) norsk diskjockey, låtskriver og sanger 1968 – Nora Taksdal, norsk musiker (bratsjist) og skribent 1970 – Margreth Olin, norsk filmregissør og manusforfatter 1971 – Sven Fischer, tysk skiskytter 1971 – Selena Quintanilla Pérez, amerikansk sanger 1972 – Arild Stavrum, norsk fotballspiller og trener 1977 – Fredrik Ljungberg, svensk fotballspiller 1987 – Martin Fenin, tsjekkisk fotballspiller 1983 – Daniel Hubmann, sveitsisk orienteringsløper 1988 – Rahim Ayew, ghanesisk fotballspiller 1990 – Linnéa Myhre, norsk forfatter og blogger 1993 – Sivert Moe, norsk musiker og låtskriver == Dødsfall == Se flere som døde 16. april i Kategori:Dødsfall 16. april. 0069 – Otho, romersk keiser (f. 32) 1115 – Magnus Orknøyjarl, martyr 1828 – Francisco Goya, spansk maler 1891 – Peter Rasmus Krag, norsk ingeniør, veimester og politiker (f. 1825) 1898 – Hans Tambs Lyche, norsk redaktør (f. 1859) 1899 – Emilio Jacinto, filippinsk frihetskjemper (f. 1875) 1935 – Victor Ewald, russisk komponist (f. 1860) 1947 – Rudolf Höß, kommandant i Auschwitz, henrettet 1991 – Ove Lind, svensk jazzmusiker (f. 1926) 1994 – Ralph Ellison, amerikansk forfatter (f. 1914) 1999 – Osmund Faremo, norsk politiker (f. 1921) 2007 – Cho Seung-hui, amerikansk massemorder (f. 1984) 2008 – Edward Lorenz, amerikansk matematiker, meteorolog og pioner av kaosteorien (f. 1917) 2009 – Svein Longva, norsk riksmeklingsmann (f. 1943) 2010 – Rasim Delić, bosnisk offiser og krigsforbryter (f. 1949) 2010 – Tomáš Špidlík, tsjekkisk katolsk kardinal (f. 1919) 2011 – Hermod Skånland, norsk sentralbanksjef (f. 1925) 2012 – Mærsk Mc-Kinney Møller, dansk skipsreder (f. 1913) == Helligdager == Den katolske kirke – Magnus Orknøyjarl (minnedag i Norden og bispedømmet Aberdeen)

16. april er den 106.

https://no.wikipedia.org/wiki/17._april

2023-02-04

17. april

['Kategori:Dager i april']

17. april er den 107. dagen i året, den 108. i skuddår. Det er 258 dager igjen av året.

17. april er den 107. dagen i året, den 108. i skuddår. Det er 258 dager igjen av året. == Navnedag == Elise, Else, Elsa == Historie == 1492 – Spania inngår en avtale med Christofer Columbus om at han skal seile til Asia for å skaffe krydder. 1524 – Giovanni da Verrazano ankommer New York. 1599 – Christian IV reiser inkognito med åtte skip på ekspedisjon til Finnmark. 1865 – Mary Surratt blir arrestert i forbindelse med attentatet på Abraham Lincoln. 1941 – Andre verdenskrig: Kongedømmet Jugoslavia overgir seg til Tyskland. 1946 – Syria blir uavhengig. 1961 – Invasjonen i Grisebukta på Cuba begynner. 1969 – Sirhan Sirhan blir funnet skyldig i drapet på Robert F. Kennedy. 1970 – Apollo-programmet: Apollo 13 returnerer til Jorden etter et oppdrag som nesten resulterte i en katastrofe. 2002 – Fire canadiske soldater blir drept i Afghanistan av to amerikanske F-16. === Norsk historie === 1875 – Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre. 1961 – Linebåten «Godthåp» går ned på Haltenbanken. Ni omkommer. 2005 – Aalesunds FKs nye stadion, Color Line Stadion, blir innviet. Motstander er Odd Grenland, og Aalesund vinner kampen 2–1. == Fødsler == Se flere som er født 17. april i Kategori:Fødsler 17. april. 1815 – Hartvig Nissen, norsk skolereformator (d. 1874) 1831 – Hans Rasmus Astrup, norsk filantrop og politiker (d. 1898) 1885 – Karen Blixen, dansk forfatter (d. 1962) 1897 – Harald Sæverud, norsk komponist (d. 1992) 1916 – Sirimavo Bandaranaike, srilankisk statsminister (d. 2000) 1918 – William Holden, amerikansk skuespiller (d. 1981) 1926 – Per Adde, svensk–norsk billedkunstner (d. 2020) 1926 – Herman Høst, norsk professor i medisin 1927 – Margot Honecker, østtysk minister (d. 2016) 1928 – François-Xavier Nguyên van Thuân, vietnamesisk kardinal (d. 2002) 1936 – Dagny Hald, norsk kunstner (d. 2001) 1940 – Agostino Vallini, italiensk kardinal 1941 – Petter Thomassen, norsk politiker (d. 2003) 1950 – Åse Hedstrøm, norsk komponist 1952 – Željko Ražnatović, serbisk militærleder (d. 2000) 1953 – Joakim Lystad, norsk embetsmann 1957 – Nick Hornby, britisk forfatter 1959 – Sean Bean, britisk skuespiller 1963 – Lauren Waaktaar-Savoy, amerikansk vokalist og låtskriver i Savoy 1965 – Robert Stoltenberg, norsk skuespiller og komiker 1966 – Carina Moberg, svensk politiker (d. 2012) 1968 – Erik Forfod, programleder, På dansefot NRK 1972 – Muttiah Muralitharan, srilankisk cricketspiller 1974 – Victoria Beckham, britisk sanger (Spice Girls) 1976 – Sizzla, jamaicansk musiker 1977 – Chad Hedrick, amerikansk skøyteløper 1977 – Frederik Magle, dansk komponist, organist og pianist 1978 – Hannu Manninen, finsk kombinertløper 1978 – Bjørn Dahl, norsk fotballspiller 1978 – Arild Sundgot, norsk fotballspiller 1981 – Michael Mifsud, maltesisk fotballspiller 1984 – Raffaele Palladino, italiensk fotballspiller 1986 – Jørgen Magnussen, norsk fotballspiller 1988 – Christoffer Fagerli Rukke, norsk skøyteløper 1994 – Amalie Iuel, norsk friidrettsutøver == Dødsfall == Se flere som døde 17. april i Kategori:Dødsfall 17. april. 0608 – Aedan av Dalriada, konge av Dalriada i Skottland (f. ca. 532) 1680 – Kateri Tekákwitha, saligkåret indianerkvinne (f. 1656) 1711 – Josef I av det tysk-romerske rike, keiser av det tysk-romerske rike, Ungarns og Böhmens konge og erkehertug av Østerrike (f. 1678) 1790 – Benjamin Franklin, amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat (f. 1706) 1839 – Johanna Schopenhauer, tysk forfatter og mor til filosofen Arthur Schopenhauer (f. 1766) 1896 – Sophus Tromholt, dansk meteorolog og fotograf (f. 1851) 1897 – Abraham Dirk Loman, nederlandsk teolog (f. 1823) 1977 – William John Conway, irsk kardinal (f. 1913) 1998 – Linda McCartney, amerikansk musiker (f. 1941) 1998 – Alberto Bovone, italiensk kardinal (d. 1998) 2008 – Aimé Césaire, martiniquisk-fransk forfatter (f. 1913) 2008 – Danny Federici, amerikansk musiker (f. 1950) 2009 – Trond Petter Kolset, norsk offiser (f. 1978) 2013 – Yngve Moe, norsk musiker (f. 1957) 2016 – Doris Roberts, amerikansk skuespiller (f. 1925) 2018 – Barbara Bush, amerikansk førstedame (f. 1925) == Markeringer == Amerikansk Samoas flaggdag (nasjonaldag) Tycho Brahes dag, dansk astronom på øya Ven og i Praha, d 1601, ga fart i overtroen om «heldige» og «uheldige dager»

17. april er den 107.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._september

2023-02-04

4. september

['Kategori:Dager i september']

4. september er den 247. dagen i året og den 248. i skuddår. Det er 118 dager igjen av året.

4. september er den 247. dagen i året og den 248. i skuddår. Det er 118 dager igjen av året. == Navnedag == Norge: Ida og Idar. Navnedagen er etter den hellige Ida av Herzfeld som døde i 825. Sverige: Gisela. Danmark: Theodosia. == Historie == 1781 – Byen Los Angeles grunnlegges under navnet El Pueblo de Nuestra Señora La Reina de los Ángeles de Porciúncula. Byen er nå USAs nest største. 1807 – København blir bombardert av den britiske marinen. 1870 – Keiser Napoleon III blir avsatt. 1882 – Edison Electric Illuminating Company som Thomas Alva Edison stod bak, starter som USAs første elektrisitetsverk kjent som Pearl Street Station. 1888 – George Eastman registrerer varemerket Kodak og får patent på det første kameraet med film. 1906 – Roald Amundsen seiler med «Gjøa» gjennom Nordvestpassasjen. 1944 - Erich Fellgiebel henrettes. 1948 – Dronning Wilhelmina av Nederland abdiserer av helseårsaker. 1959 – Sildebåten «Myrnes» går ned utenfor Island. Ni omkommer. 1959 – Sangen «Mack the Knife» får radioforbud i New York. Årsaken er at flere knivstikkinger i byen har gjort befolkningen bekymret. 1989 – Mandagsdemonstrasjonene begynner i Leipzig, og varer til mars 1990. 1998 – Google blir grunnlagt. 2006 – Steve Irwin, bedre kjent som «krokodillejegeren», blir stukket i hjertet av en piggrokke og dør. 2007 – Det digitale bakkenettet åpnes i Østfold. 2010 – Jordskjelvet i Canterbury rammer Sørøya på New Zealand. Skjelvet førte til omfattende skader på byen Christchurch. == Fødsler == Se flere som er født 4. september i Kategori:Fødsler 4. september. 1809 – Ludwig Lindenschmit den eldre, tysk arkeolog, maler og litograf (d. 1893) 1824 – Anton Bruckner, østerriksk komponist (d. 1896) 1852 – Eilif Peterssen, norsk maler (d. 1928) 1853 – Hermann von Wissmann, tysk oppdager (d. 1905) 1873 – Nils Strindberg, svensk amanuensis og polfarer (d. 1897) 1897 – Emil Boyson, norsk lyriker (d. 1979) 1910 – Jostein Ragnvald Øvrelid norsk tegneserieskaper (d. 1983) 1916 – Oskar Hoddø, norsk musiker og motstandsmann (d. 1943) 1922 – Rosalio José Castillo Lara, venezuelansk kardinal (d. 2007) 1922 – Per Olof Sundman, svensk forfatter og politiker (d. 1992) 1925 – Kurt Foss, norsk musiker (d. 1991) 1934 – Jan Švankmajer, tsjekkisk regissør og animatør 1937 – Per Risvik, norsk politiker 1939 – Fritz Huitfeldt, norsk politiker (d. 2022) 1939 – Erwin Teufel, tysk politiker 1949 – Tom Watson, amerikansk golfspiller 1950 – Sigbjørn Molvik, norsk politiker 1953 – Harald Hanche-Olsen, norsk matematiker 1957 – Sylvelin Vatle, norsk forfatter 1963 – Jan Kristian Fjærestad, norsk fotballspiller 1963 – Marek Woloszyn, polsk–norsk illustratør og håndverker 1964 – Simon Andersen, dansk–norsk skuespiller 1965 – Øyvind Mund, programleder på TV2 1972 – Svante Samuelsson, svensk fotballspiller 1973 – Rune Buer Johansen, norsk fotballspiller 1974 – Bora Zivkovic, dansk fotballspiller 1981 – Beyoncé Knowles, amerikansk sanger og skuespiller 1985 – Raúl Albiol, spansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 4. september i Kategori:Dødsfall 4. september. 1588 – Robert Dudley, 1. jarl av Leicester, engelsk aristokrat (f. 1532) 1899 – Jacob Dybwad, norsk bokhandler og forlegger (f. 1823) 1906 – Walter Scott Dahl, norsk advokat, forfatter og politiker (f. 1839) 1907 – Edvard Grieg, norsk komponist (f. 1843) 1963 – Robert Schuman, fransk-tysk politiker (f. 1886) 1977 – Hans J. Henriksen, norsksamisk språkmann og regjeringsrådgiver (f. 1903) 1998 – Inge Aicher-Scholl, tysk forfatter (f. 1917) 2000 – Augusto Vargas Alzamora, peruansk kardinal (f. 1922) 2000 – Jack Fjeldstad, norsk skuespiller (f. 1915) 2006 – Steve Irwin, australsk TV-personlighet og naturvitenskapsmann (f. 1962) 2006 – Ingrid Bjoner, norsk operasanger (f. 1927) 2006 – Peter Ling, britisk forfatter (f. 1926) 2007 – Jan Gulbrandsen, norsk friidrettsutøver og statssekretær (f. 1938) 2011 – Hilde Heltberg, norsk musiker (f. 1959) 2021 – Rune Gerhardsen, norsk politiker (f. 1946) == Referanser ==

4. september er den 247.

https://no.wikipedia.org/wiki/3._september

2023-02-04

3. september

['Kategori:Dager i september']

3. september er den 246. dagen i året og den 247. i skuddår. Det er 119 dager igjen av året.

3. september er den 246. dagen i året og den 247. i skuddår. Det er 119 dager igjen av året. == Navnedag == Alvilde (Vilde), Alise. == Historie == 301 – San Marino får sin uavhengighet. 1908 – Menighetsfakultetet blir åpnet. 1922 – Autodromo Nazionale Monza blir åpnet. 1928 – Alexander Fleming oppdager penicillin. 1930 – Junkers 52 flyr for første gang. 1939 – Storbritannia erklærer Tyskland krig etter at den tyske krigsmakt krenket Polens uavhengighet. 1939 – St. Torfinns kirke i Hamar ble innviet. 1950 – Den europeiske menneskerettskonvensjon trer i kraft. 1967 – Sverige innfører høyrekjøring. 1971 – Qatar får sin uavhengighet. 2004 – Store deler av biblioteket i den tyske byen Weimar blir ødelagt. 2004 – Gisseldramaet i Beslan. === Norsk historie === 1997 – Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen gir offentlig uttrykk for at hans parti vil støtte dannelsen av en sentrumsregjering efter valget, dersom valgresultatet skulle tilsi det. 2007 – TV-kanalen NRK2 relanseres som en nyhets-, dokumentar-, fakta- og aktualitetskanal. 2007 – TV-kanalen NRK3 lanseres, med fokus på unge. 2007 – TV-kanalen TVNorge FEM lanseres. 2007 – Radio-kanalen NRK Jazz lanseres. 2010 – Det går et kvikkleireskred ved Lyngseidet. == Fødsler == Se flere som er født 3. september i Kategori:Fødsler 3. september. 1836 – Sylwester Sembratowicz, polsk-ukrainsk katolsk kardinal (d. 1898) 1837 – Domenico Maria Jacobini, italiensk kardinal (d. 1900) 1843 – Jacob Lindboe, norsk jurist og politiker (d. 1902) 1852 – Ingebrigt Buaas, norsk advokat, banksjef og politiker (d. 1902) 1874 – Carl Størmer, norsk matematiker (d. 1957) 1910 – Maurice Papon, fransk politiker (d. 2007) 1915 – Knut Nystedt, norsk komponist (d. 2014) 1917 – Paul Zoungrana, burkinsk kardinal (d. 2000) 1923 – Mort Walker, amerikansk tegneserieskaper (d. 2018) 1928 – Gaston Thorn, luxembourgsk president for EU-kommisjonen (d. 2007) 1935 – Assar Rönnlund, svensk langrennsløper (d. 2011) 1936 – Zine El Abidine Ben Ali, tunisisk president (d. 2019) 1940 – Joseph Sinde Warioba, tanzaniansk statsminister og visepresident 1943 – Valerie Perrine, amerikansk skuespiller 1943 – Jorunn Ringstad, norsk politiker (d. 2018) 1943 – Dagmar Schipanski, tysk politiker (d. 2022) 1945 – Finn Bergesen jr., norsk jurist og næringslivsleder (d. 2012) 1947 – Kjell Magne Bondevik, norsk politiker og statsminister 1947 – Gérard Houllier, fransk fotballtrener (d. 2020) 1948 – Levy Mwanawasa, zambisk president (d. 2008) 1949 – Henry John Mæland, norsk jussprofessor 1953 – Jean-Pierre Jeunet, fransk regissør 1955 – Geir Henæs, norsk fotballspiller 1957 – Ivan Sramko, slovakisk sentralbanksjef 1965 – Charlie Sheen, amerikansk skuespiller 1965 – Carlos Simon, brasiliansk fotballdommer 1973 – Eli Sol Vallersnes, norsk forfatter 1976 – Samuel Kuffour, ghanesisk fotballspiller 1978 – Valfar, norsk musiker (d. 2004) 1979 – Stian Eckhoff, norsk skiskytter 1979 – Júlio César, brasiliansk fotballspiller 1979 – Charlotte Hovring, norsk curlingspiller 1979 – David Vogt, norsk musiker 1981 – Fredrik Klock, norsk fotballspiller 1981 – Are Tronseth, norsk fotballspiller 1985 – Scott Carson, engelsk fotballspiller 1986 – Shaun White, amerikansk snøbrettkjører 1987 – Łukasz Nadolski, polsk fotballspiller 1988 – Jérôme Boateng, tysk-ghanesisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 3. september i Kategori:Dødsfall 3. september. 1895 – Sven Lovén, svensk zoolog (f. 1809) 1902 – William Craig, amerikansk sikkerhetsagent (f. 1855) 1969 – Hồ Chí Minh, vietnamesisk revolusjonær (f. 1890) 1980 – Dirch Passer, dansk skuespiller (f. 1926) 1994 – Billy Wright, engelsk fotballspiller (f. 1924) 1996 – Erling Christie, norsk forfatter (f. 1929) 2005 – William Rehnquist, amerikansk høyesterettsjustitiarius (f. 1924) 2006 – Maria Hjort Thommessen, norsk ernæringsfysiolog (f. 1958) 2006 – Lasse Myrvold, norsk musiker (f. 1953) 2006 – Eva Knardahl, norsk pianist (f. 1927) 2011 – Finn Helgesen, norsk skøyteløper (f. 1919) 2012 – Griselda Blanco, kolombiansk narkonettverksleder (f. 1943) 2012 – Michael Clarke Duncan, amerikansk skuespiller (f. 1957) 2012 – Magne Sandøy, norsk maler (f. 1935) 2017 – Walter Becker, amerikansk musiker (f. 1950) 2019 – Halvard Hanevold, norsk skiskytter (f. 1969) == Helligdager == Gregormesse (tidligere feiret 12. mars) Nasjonaldag i San Marino

3. september er den 246.

https://no.wikipedia.org/wiki/2._september

2023-02-04

2. september

['Kategori:Dager i september']

2. september er den 245. dagen i året og den 246. i skuddår. Det er 120 dager igjen av året.

2. september er den 245. dagen i året og den 246. i skuddår. Det er 120 dager igjen av året. == Navnedag == Lisa, Lise og Liss == Historie == 31 f.Kr. – Slaget ved Actium. 1666 – Den store bybrannen i London antennes. Byen brenner i flere dager. 1811 – Universitetet i Oslo blir grunnlagt som Det Kongelige Fredriks Universitet, etter kong Fredrik VI. 1914 – Slaget ved Tannenberg avsluttes. 1945 – Japans undertegner kapitulasjonserklæringen. Andre verdenskrigs offisielle slutt. 1964 – Terje Pedersen setter verdensrekord i spydkast med 91,72 meter på Bislett stadion i Oslo. Dette er verdens første kast over 90 meter og en forbedring av Pedersens egen verdensrekord med hele 4,60 meter. 1990 – Transnistria erklærer uavhengighet fra Moldova. == Fødsler == Se flere som er født 2. september i Kategori:Fødsler 2. september. 1726 – John Howard, britisk fengselsreformator (d. 1790) 1803 – Aldin Grout, amerikansk misjonær (d. 1894) 1811 – Antolín Monescillo y Viso, spansk katolsk kardinal (d. 1897) 1814 – Ernst Curtius, tysk arkeolog og historiker (d. 1896) 1818 – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (d. 1900) 1825 – Christian Henrichsen, norsk rektor (d. 1898) 1839 – Henry George, amerikansk økonom og sosialfilosof (d. 1897) 1858 – János Fadrusz, ungarsk billedhugger (d. 1903) 1913 – Bill Shankly, skotsk fotballspiller og trener (d. 1981) 1924 – Egil Bergsland, norsk politiker (d. 2007) 1924 – Daniel arap Moi, kenyansk president (d. 2020) 1927 – Trude Beiser, østerriksk alpinist 1927 – Hans Frette, norsk politiker (d. 1989) 1928 – Horace Silver, amerikansk jazzmusiker (d. 2014) 1933 – Mathieu Kérékou, beninsk president (d. 2015) 1937 – Pentti Saarikoski, finsk forfatter (d. 1983) 1939 – Jack Lang, fransk politiker 1946 – Billy Preston, amerikansk musiker (d. 2006) 1947 – Aage Hauken, norsk katolsk prest og forfatter 1949 – Knut Borge, norsk programleder, journalist, komiker og forfatter (d. 2017) 1949 – Hans-Hermann Hoppe, tysk økonom 1955 – Natalja Petrusiova, sovjetisk skøyteløper 1960 – Jimmy Connors, amerikansk tennisspiller 1960 – Kristin Halvorsen, norsk politiker 1960 – Vetle Lid Larssen, norsk forfatter 1962 – Knut Leo Abrahamsen, norsk kombinertløper 1964 – Keanu Reeves, canadisk skuespiller 1964 – Stephen Bråthen, norsk politiker 1966 – Fredrik Skavlan, journalist og programleder 1966 – Salma Hayek, meksikansk/amerikansk skuespiller 1968 – Trond Jensrud, norsk politiker 1971 – Kjetil André Aamodt, norsk alpinist 1971 – Nicolette Krebitz, tysk skuespiller 1973 – Mark A. Shield, australsk fotballdommer 1976 – Aziz Zakari, ghanesisk friidrettsutøver 1977 – Frédéric Kanouté, franskfødt malisk fotballspiller 1977 – Marek Mintál, slovakisk fotballspiller 1978 – Jonas Kullhammar, svensk jazzmusiker 1982 – Joey Barton, engelsk fotballspiller 1986 – Rafik Halliche, algerisk fotballspiller 1989 – Alexandre Pato, brasiliansk fotballspiller 1990 – Osei Oviasu, norsk-ghanesisk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 2. september i Kategori:Dødsfall 2. september. 1834 – Thomas Telford, britisk arkitekt og ingeniør (f. 1757) 1973 – J.R.R. Tolkien, britisk forfatter. (f. 1892) 1982 – Tom Baker, amerikansk skuespiller (f. 1940) 1993 – Ingvar Moe, norsk forfatter (f. 1936) 1995 – Václav Neumann, tsjekkisk musiker og dirigent (f. 1920) 1998 – Jackie Blanchflower, nordirsk fotballspiller (f. 1933) 2008 – Andreas Cappelen, norsk politiker og jurist (f. 1915) 2008 – Arne Domnérus, svensk musiker (f. 1924) 2009 – Abdullah Laghmani, afghansk etterretningssjef (f. 1960-tallet) 2010 – Shmuel N. Eisenstadt, israelsk sosiolog (f. 1923) 2011 – Felipe Camiroaga, chilensk TV-vert (f. 1966) 2012 – Moon Sun-myung, koreansk religionsstifter (f. 1920) 2022 – Frank Drake, amerikansk astronom (f. 1930)

2. september er den 245.

https://no.wikipedia.org/wiki/1._september

2023-02-04

1. september

['Kategori:Dager i september']

1. september er den 244. dagen i året, den 245. i skuddår. Det er 121 dager igjen av året. På primstaven er dagen merket med en kvernstein, og dagen kalles kvernknarren eller eidismesse etter Sankt Egedius fra Athen som døde i 720 og er skytshelgen for Edinburgh og områder i Østerrike, for jegere og smeder, mot tørke og for ammende mødre.

1. september er den 244. dagen i året, den 245. i skuddår. Det er 121 dager igjen av året. På primstaven er dagen merket med en kvernstein, og dagen kalles kvernknarren eller eidismesse etter Sankt Egedius fra Athen som døde i 720 og er skytshelgen for Edinburgh og områder i Østerrike, for jegere og smeder, mot tørke og for ammende mødre. == Navnedag == Solveig, Solvor. == Historie == 1271 – Gregor X valgt til pave. 1774 – Powder Alarm: Britene konfiskere krutt og ammunisjon i et militært lager utenfor Boston. Militsen i området mobiliserer. 1870 – Slaget ved Sedan. 1939 – Invasjonen av Polen: Tyskland angriper Polen, noe som utløser andre verdenskrig. 1958 – Island utvider fiskerigrensen til tolv nautiske mil. 1969 – Muammar al-Gaddafi tar makten i Libya etter et kupp mot kong Idris I. 1985 – En amerikansk-fransk ekspedisjon lokaliserer vraket av RMS «Titanic» 1991 – Usbekistan blir uavhengig fra Sovjetunionen === Norsk historie === 1854 – Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll, Norges første jernbane, åpnes. 1899 – Nationaltheatret åpnes. 1940 – Omsetningsavgiften, som hittil hadde vært en kumulativ avgift på alle omsetningsledd på 3 %, endres til en sisteleddsavgift på 10 %. 1962 – Setesdalsbanen nedlegges. 2007 – Det digitale bakkenettet åpnes i Rogaland. 2020 – AW101 erstattet Sea King som norsk redningshelikopter i 330 skvadron, i første omgang på Sola. == Fødsler == Se flere som er født 1. september i Kategori:Fødsler 1. september. 1692 – Egid Quirin Asam, tysk maler, stukkatør og billedhugger (d. 1750) 1818 – José María Castro Madriz, kostarikansk advokat, diplomat og politiker (d. 1892) 1898 – Marilyn Miller, amerikansk skuespiller (d. 1936) 1921 – Simon Spies, dansk forretningsmann (d. 1984) 1924 – Arne Worren, norsk professor i spansk (d. 2011) 1932 – Ingrid Jangaard Ousland, norsk billedkunstner og tegner 1934 – Mikhail Lapsjin, russisk politiker (d. 2006) 1938 – Per Kirkeby, dansk maler, dikter, forfatter, grafiker og billedhugger (d. 2018) 1943 – Kirsti Kolle Grøndahl, norsk politiker og statsråd 1945 – ʿAbd Rabuh Mansur Hadi, jemenittisk president 1946 – Odd William Bøe, norsk ordfører 1947 – Jan Jakob Tønseth, norsk forfatter (d. 2018) 1948 – Stein Karlsen, norsk fotballspiller 1950 – Mikhail Fradkov, russisk statsminister 1950 – Phil McGraw, amerikansk programleder 1954 – Filip Vujanović, montenegrinsk president 1955 – Vidar Bjørnstad, norsk politiker 1962 – Ruud Gullit, nederlandsk fotballspiller og trener 1968 – Mohammed Atta, egyptisk antatt terrorist (d. 2001) 1969 – Henning Berg, norsk fotballspiller 1980 – Sammy Adjei, ghanesisk fotballspiller 1983 – José Antonio Reyes, spansk fotballspiller (d. 2019) 1989 – Bill Kaulitz, tysk artist (Tokio Hotel) 1989 – Tom Kaulitz, tysk artist (Tokio Hotel) 1989 – Daniel Sturridge, engelsk fotballspiller 1992 – Mehdi-Selim Khelifi, algerisk langrennsløper 1993 – Jack Robinson, engelsk fotballspiller 1995 – Nathan MacKinnon, Kanadisk ishockeyspiller == Dødsfall == Se flere som døde 1. september i Kategori:Dødsfall 1. september. 1715 – Kong Ludvig XIV av Frankrike («Solkongen») (f. 1638) 1894 – Jørgen Sørensen, norsk maler (f. 1861) 1903 – Bernard Lazare, fransk litteraturkritiker, journalist og anarkist (f. 1865) 1904 – Andreas Tanberg Gløersen, norsk forstmester (f. 1836) 1905 – Jens Petersen, dansk fotograf (f. 1829) 1906 – Giuseppe Giacosa, italiensk forfatter (f. 1847) 1990 – Geir Hallgrímsson, islandsk statsminister (f. 1925) 1996 – Vagn Holmboe, dansk komponist (f. 1909) 2012 – Hal David, amerikansk låtskriver (f. 1921) 2018 – Margit Sandemo, norsk forfatter (f. 1924) == Helligdager == Nasjonaldag i Libya Nasjonalheltenes dag (Araw ng mga Bayani) (Filippinene) == Referanser ==

1. september er den 244.

https://no.wikipedia.org/wiki/19._april

2023-02-04

19. april

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i april']

19. april er den 109. dagen i året, den 110. i skuddår. Det er 256 dager igjen av året.

19. april er den 109. dagen i året, den 110. i skuddår. Det er 256 dager igjen av året. == Navnedag == Arnfinn, Arnstein == Historie == 1775 – Den amerikanske uavhengighetskrigen bryter ut med slagene ved Lexington og Concord som ender med amerikansk seier og starter beleiringen av Boston 1943 – Andre verdenskrig: Jødene i Warszawagettoen gjorde opprør da SS-styrker trengte inn for å ekspedere de siste 60 000 til konsentrasjonsleirer. 1961 – USA oppretter en militærmisjon i Laos. 2005 – Kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave, og tok navnet Benedikt XVI. 2021 – Dronen «Ingenuity» foretok historiens første motordrevne flyging i en utenomjordisk atmosfære da den fløy i 40 sekunder på Mars. == Fødsler == Se flere som er født 19. april i Kategori:Fødsler 19. april. 1810 – Emil Hornemann, dansk lege (d. 1890) 1815 – Daniel Bashiel Warner, liberisk president (d. 1880) 1838 – Emidio Taliani, italiensk katolsk kardinal (d. 1907) 1913 – Ken Carpenter, amerikansk friidrettsutøver (d. 1984) 1917 – Sven Hazel, dansk forfatter (d. 2012) 1921 – Roberto Tucci, italiensk kardinal (d. 2015) 1924 – Mary Eide, norsk politiker (d. 2013) 1932 – Andrea Mead-Lawrence, amerikansk alpinist (d. 2009) 1933 – Jayne Mansfield, amerikansk skuespiller, sanger og modell (d. 1967) 1934 – John Malecela, tanzaniansk visepresident og statsminister 1935 – Justin Francis Rigali, amerikansk kardinal 1939 – Solveig Sollie, norsk politiker 1941 – Eugene Schoulgin, norsk forfatter 1944 – Bernie Worrell, amerikansk musiker 1946 – Tim Curry, britisk skuespiller 1951 – Jóannes Eidesgaard, færøysk statsminister 1955 – Rolf Løvland, norsk komponist 1956 – Trond Bredesen, norsk illustratør 1957 – Tony Martin, britisk vokalist 1962 – Pål Trulsen, norsk curlingspiller 1964 – Mika Kojonkoski, finsk hopptrener 1964 – Frank-Peter Roetsch, tysk skiskytter 1966 – Henrik Syse, norsk filosof 1968 – Kong Mswati III av Swaziland 1972 – Rivaldo, brasiliansk fotballspiller 1978 – Gabriel Heinze, argentinsk fotballspiller 1979 – Kate Hudson, amerikansk skuespiller 1981 – Jan Gunnar Solli, norsk fotballspiller 1981 – Catalina Sandino Moreno, colombiansk skuespiller 1982 – Ola Vigen Hattestad, norsk langrennsløper 1987 – Oksana Akinsjina, russisk skuespiller 1987 – Marija Sjarapova, russisk tennisspiller 1987 – Joe Hart, engelsk fotballspiller 2000 – Lucas Braathen, norsk alpinist == Dødsfall == Se flere som døde 19. april i Kategori:Dødsfall 19. april. 1684 – Nikolaj Nissen, dansk dommer (f. 1627) 1882 – Charles Darwin, britisk naturforsker (f. 1809) 1906 – Pierre Curie, fransk vitenskapsmann (f. 1859) 1916 – Gina Krog, norsk politiker og kvinnesaksforkjemper (f. 1847) 1987 – Maxwell D. Taylor amerikansk general og diplomat (f. 1901) 1967 – Konrad Adenauer tysk politiker og forbundskansler (f. 1876) 1993 – David Koresh, amerikansk sektleder (f. 1959) 1998 – Octavio Paz, meksikansk forfatter og ambassadør (f. 1914) 2006 – Albert Scott Crossfield, amerikansk flyver (f. 1921) 2007 – Jahn-Arill Skogholt, norsk forfatter og dikter (f. 1943) 2007 – Piero Biggio, italiensk katolsk biskop (f. 1937) 2008 – Alfonso López Trujillo, colombiansk katolsk kardinal (f. 1935) 2009 – J.G. Ballard, britisk forfatter (f. 1930) 2011 – Aage Møst, norsk journalist (f. 1923) 2011 – Grete Waitz, norsk løper (f. 1953) 2012 – Levon Helm, amerikansk rockemusiker (f. 1940) 2015 – Else Repål, norsk politiker (f. 1930) 2021 – Walter Mondale (f. 1928) == Referanser ==

19. april er den 109.

https://no.wikipedia.org/wiki/20._april

2023-02-04

20. april

['Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dager i april']

20. april er den 110. dagen i året, den 111. i skuddår. Det er 255 dager igjen av året.

20. april er den 110. dagen i året, den 111. i skuddår. Det er 255 dager igjen av året. == Navnedag == Kjellaug, Kjellrun == Historie == 1961 – Invasjonen i Grisebukta ender med katastrofe for eksilkubanerne og Central Intelligence Agency 1999 – To studenter begår massedrap på Columbine High School, tolv personer blir drept. 2010 – Deepwater Horizon-utblåsningen Stor utblåsning og eksplosjon på en borerigg i Mexicogolfen. Regnes som den største oljeutslippet i oljehistorien === Norsk historie === 1864 – Friederich Wilhelm Priess og Knud Frederik Christian Simonsen blir halshugget på Etterstad i Oslo for mordet på Knut Grøte 1912 – Jens Bratlie blir utnevnt til Norges statsminister. 1940 – Namsos ble bombet av tyske bombefly. 1944 – Eksplosjonen på Vågen: Det nederlandske lasteskipet «Vorboode», fullastet med ammunisjon, eksploderer utenfor kai i Bergen og påfører byen store ødeleggelser. == Fødsler == Se flere som er født 20. april i Kategori:Fødsler 20. april. 1818 – Heinrich Göbel, tysk oppfinner (d. 1893) 1837 – Georg Ossian Sars, norsk havforsker (d. 1927) 1889 – Adolf Hitler, tysk diktator (d. 1945) 1893 – Joan Miro, spansk maler (d. 1983) 1893 – Edna Parker, amerikansk superhundreåring (d. 2008) 1918 – Kai Siegbahn, svensk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 2007) 1920 – Knut Mykland, norsk historiker (d. 2005) 1923 – Sten Andersson, svensk minister (d. 2006) 1926 – Jens Glad Balchen, norsk professor (d. 2009) 1928 – Svein Døvle Larssen, norsk pressemann (d. 2015) 1928 – Charles David Keeling, amerikansk oseanograf kjent for Keeling-kurven (d. 2005) 1935 – Oddbjørn Sverre Langlo, norsk politiker (d. 2004) 1936 – Pauli Ellefsen, færøysk revisor og politiker (d. 2012) 1937 – Josef Stiegler, østerriksk alpinist 1937 – Tonje Strøm, norsk grafiker, tegner og maler (d. 2010) 1939 – Gro Harlem Brundtland, norsk statsminister og sjef for Verdens helseorganisasjon 1941 – Åshild Hauan, norsk politiker (d. 2017) 1941 – Ryan O'Neal, amerikansk skuespiller 1944 – Frank Olafsen, norsk fotball–, bandy– og ishockeyspiller 1945 – Erling Indreeide, norsk forfatter 1945 – Thein Sein, burmesisk president 1945 – Naftali Temu, kenyansk friidrettsutøver (d. 2003) 1946 – Sabine Bergmann-Pohl, tysk politiker 1949 – Massimo D'Alema, italiensk statsminister 1949 – Jessica Lange, amerikansk skuespiller 1950 – Inger Elisabeth Hansen, norsk lyriker 1950 – Jan Sahl, norsk politiker 1951 – Luther Vandross, amerikansk sanger (d. 2005) 1954 – Viggo Sundmoen, norsk fotballspiller 1957 – Kristin Clemet, norsk politiker 1963 – Christopher Nielsen, norsk tegneserieskaper 1967 – Mike Portnoy, amerikansk trommeslager 1969 – Erik Holtan, norsk fotballspiller 1972 – Carmen Electra, amerikansk modell, skuespiller og sanger 1972 – Svetlana Isjmuratova, russisk skiskytter 1975 – Atifete Jahjaga, kosovisk president 1976 – Shay Given, irsk fotballspiller 1979 – Jussi Hautamäki, finsk skihopper 1979 – Kenneth Kapstad, norsk musiker 1979 – Stian Barsnes-Simonsen, norsk programleder og skuespiller 1980 – Vibeke Skofterud, norsk langrennsløper (d. 2018) 1988 – Fredrik Austbø, norsk snøbrettkjører 1997 – Susanne Boucher, norsk skuespiller == Dødsfall == Se flere som døde 20. april i Kategori:Dødsfall 20. april. 1895 – Gustav Hirschfeld, tysk arkeolog og geograf (f. 1847) 1912 – Bram Stoker, irsk forfatter (f. 1847) 1973 – Jensine Costello, norsk maler og skredder (f. 1886) 1991 – Emmanuel Kiwanuka Nsubuga, ugandisk kardinal (f. 1914) 1993 – Osvald Harjo, norsk motstandsmann under andre verdenskrig (f. 1910) 2005 – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (f. 1946) 2005 – Johan Østby, norsk politiker (f. 1924) 2007 – Michael Fu Tieshan, kinesisk katolsk biskop (f. 1931) 2009 – Ola Steinholt, norsk teolog og biskop (f. 1934) 2011 – Tim Hetherington, britisk journalist (f. 1970) 2011 – Chris Hondros, amerikansk fotograf (f. 1970) 2011 – Gerard Smith, amerikansk kunstner og musiker (f. 1974) 2018 – Tim «Avicii» Bergling, svensk komponist og musikkprodusent (f. 1989) 2021 – Idriss Déby, Tsjads president (f. 1952) == Markeringer == Internasjonal dag for cannabis-relaterte protester og arrangementer Orkesterdagen == Referanser ==

20. april er den 110.

https://no.wikipedia.org/wiki/21._april

2023-02-04

21. april

['Kategori:Dager i april']

21. april er den 111. dagen i året, den 112. i skuddår. Det er 254 dager igjen av året.

21. april er den 111. dagen i året, den 112. i skuddår. Det er 254 dager igjen av året. == Navnedag == Jeanette, Jannike og Jannicke == Historie == 753 f.Kr. – Roma grunnlegges. 1836 – Texasrevolusjonen avsluttes med slaget ved San Jacinto. 1898 – Den spansk-amerikanske krigen begynner. 1944 – Kvinner får stemmerett i Frankrike. 1945 – Den røde armé overkjører den tyske overkommandoen når de inntar Berlin. 1967 – Militærkupp i Hellas. 1972 – Apollo 16 lander på Månen. 1989 – Game Boy lanseres i Japan. 1996 – Parlamentsvalget i Italia ender med seier for Romano Prodi og venstrealliansen l'Ulivo. === Norsk historie === 1894 – Krag-Jørgensen tas i bruk som standardvåpen i Hæren, og forblir i tjeneste i nesten 50 år. 1902 – Johannes Steen går av som statsminister og erstattes av Otto Blehr. 1940 – Bombingen av Steinkjer: Steinkjer ble bombet av tyske bombefly. 1946 – 15 mennesker omkommer når det norske frakteskipet D/S «Ramø» blir senket av ei tysk mine ved Henningsvær. 1972 – Straffeloven § 213 som kriminaliserte homofile handlinger mellom menn og straffeloven § 379 som forbød ugift samliv blir opphevet. 2017 – Kokstadflaten og Flesland holdeplasser åpnet på Bybanen i Bergen. == Fødsler == Se flere som er født 21. april i Kategori:Fødsler 21. april. 1619 – Jan van Riebeeck, nederlandsk kjøpmann og lege, grunnlegger av kolonien Cape Town oppstod fra (d. 1677) 1671 – John Law, skotsk økonom, finansmann, bankmann, hasardspiller og forfatter (d. 1729) 1828 – Hippolyte Taine, fransk filosof og historiker (d. 1893) 1830 – Clémence Royer, fransk forsker (d. 1902) 1864 – Max Weber, tysk økonom og sosiolog (d. 1920) 1869 – Hauk Aabel, norsk skuespiller (d. 1961) 1913 – Willy Brandt, tysk forbundskansler (d. 1992) 1913 – Kai-Uwe von Hassel, tysk føderal minister og forbundsdagspresident (d. 1997) 1914 – Gunnar Randers, norsk fysiker (d. 1992) 1915 – Anthony Quinn, amerikansk skuespiller (d. 2001) 1919 – Kristian Fougner, norsk motstandsmann (d. 2012) 1926 – Elisabeth II av Storbritannia, britisk dronning (d. 2022) 1933 – Nils Aas, norsk billedhugger (d. 2004) 1935 – Charles Grodin, amerikansk skuespiller, komiker og talkshowvert (d. 2021) 1936 – Unni-Lise Jonsmoen, norsk maler, illustratør og tegner 1936 – Hans Chr. Alsvik, norsk naturjournalist (d. 2011) 1942 – Jon Mostad, norsk kunstner og komponist 1947 – Iggy Pop, amerikansk rockesanger 1951 – Tony Danza, amerikansk skuespiller 1960 – Julius Korir, kenyansk friidrettsutøver 1964 – Rob Styles, engelsk fotballdommer 1969 – John Kibowen, kenyansk friidrettsutøver 1971 – Ekin Deligöz, tysk politiker 1972 – Vidar Riseth, norsk fotballspiller 1977 – Knut Hovel Heiaas, norsk fotballspiller 1979 – Tobias Linderoth, svensk fotballspiller 1979 – Lars Eric Sæther, norsk friidrettsutøver 1980 – Regia Mtema, tanzaniansk politiker (d. 2012) 1984 – Tor-Mattis Kåven, norsk fotballspiller 1986 – Mikkel Bjørge, norsk alpinist 2001 – Lea Myren, norsk skuespiller 2007 – Prinsesse Isabella av Danmark == Dødsfall == Se flere som døde 21. april i Kategori:Dødsfall 21. april. 586 – Liuvigild, vestgoternes konge 1109 – Anselm av Canterbury, engelsk erkebiskop 1728 – Filippo Antonio Gualterio, kardinal i Den katolske kirke (f. 1660) 1893 – Luigi Giordani, italiensk katolsk kardinal (f. 1822) 1893 – Edward Henry Stanley, 15. jarl av Derby (f. 1826) 1901 – Thorvald Boeck, norsk jurist, embetsmann og boksamler (f. 1835) 1906 – Joseph-Marie-Guillaume Labouré, fransk katolsk kardinal (f. 1841) 1910 – Mark Twain, amerikansk humorist, forfatter og foreleser (f. 1835) 1966 – Josef Dietrich, tysk offiser i Schutzstaffel (f. 1892) 1992 – Väinö Linna, finsk forfatter (f. 1920) 1996 – Dzjokhar Dudajev, sovjetisk luftforsvarsgeneral og tsjetsjensk separatistleder (f. 1944) 1998 – Jean-François Lyotard, fransk filosof (f. 1924) 2001 – Jan-Erik Lehn, norsk taekwondoutøver (f. 1950) 2002 – Verné Lesche, finsk skøyteløper (f. 1917) 2003 – Nina Simone, amerikansk sanger (f. 1933) 2005 – Zhang Chunqiao, kinesisk politiker (f. 1917) 2007 – Parry O'Brien, amerikansk friidrettsutøver (f. 1932) 2008 – Ola M. Hestenes, norsk politiker (f. 1919) 2010 – Gustav Lorentzen, norsk humorist, musiker og forfatter (f. 1947) 2010 – Juan Antonio Samaranch, spansk tidligere leder av IOC (f. 1920) 2013 – Bjarne Sandemose, norsk filmmann (f. 1924) 2016 – Prince, amerikansk sanger og artist (f. 1958) 2018 – Verne Troyer, amerikansk skuespiller (f. 1969) 2020 – Florian Schneider-Esleben, tysk musiker (f.1947) 2021 – Johan Fredrik Heyerdahl, norsk forlegger (f. 1937) == Helligdager == 1863 – 1. Ridván, Bahá'u'lláhs erklæring i Bagdad, bahai-helligdag == Annet == «Verdens storspovedag», innført i 2017 == Referanser ==

21. april er den 111.

https://no.wikipedia.org/wiki/22._april

2023-02-04

22. april

['Kategori:Dager i april']

22. april er den 112. dagen i året, den 113. i skuddår. Det er 253 dager igjen av året.

22. april er den 112. dagen i året, den 113. i skuddår. Det er 253 dager igjen av året. == Navnedag == Oddgeir, Oddny == Historie == 1500 – Den portugisiske sjøfareren Pedro Álvares Cabral oppdager Brasil og erklærer det som portugisisk territorium. 1509 – Henrik VIII ble konge av England. 1945 – Sovjetiske styrker befrir konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. 1961 – Opprør blant franske militære i Algerie. Borgerkrig truer i Frankrike. 2016 – Parisavtalen ble underskrevet av 175 land. === Norsk historie === 1206 – Den andre baglerkrigen: blodbryllupet i Nidaros. 1922 – Manger Musikklag ble stiftet. 1969 – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa trer i kraft. Grunnskolen blir 9-årig. 1977 – Bravo-utblåsningen: Den første ukontrollerte utblåsningen av olje fant sted. 2020 – Hundvågtunnelen, Eiganestunnelen og dermed hele Ryfast – Norges største veiprosjekt – ble offisielt åpnet. == Fødsler == Se flere som er født 22. april i Kategori:Fødsler 22. april. 1724 – Immanuel Kant, tysk filosof, matematiker og fysiker (d. 1804) 1807 – Luigi Palmieri, italiensk fysiker og meteorolog (d. 1896) 1813 – Jørgen Moe, norsk eventyrsamler, forfatter og biskop (d. 1882) 1816 – Charles Denis Bourbaki, fransk general (d. 1897) 1819 – Friedrich von Bodenstedt, tysk dikter (d. 1892) 1831 – Werner Werenskjold, norsk målmann (d. 1908) 1867 – Palle Rosenkrantz, Danmarks første krimforfatter (d. 1941) 1870 – Vladimir Lenin, russisk politiker (d. 1924) 1904 – Robert Oppenheimer, amerikansk fysiker (d. 1967) 1916 – Yehudi Menuhin, amerikansk musiker (d. 1999) 1922 – Charles Mingus, amerikansk jazzmusiker (d. 1979) 1923 – Bettie Page, amerikansk modell (d. 2008) 1923 – Aaron Spelling, amerikansk filmprodusent (d. 2006) 1924 – Thorbjørn Svenssen, norsk fotballspiller (d. 2011) 1926 – Mons Espelid, norsk politiker (d. 2009) 1929 – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (d. 2005) 1932 – Kristofie Hafnor, norsk misjonsarbeider 1932 – Jorunn Aardal, norsk oversetter (d. 2007) 1936 – Glen Campbell, amerikansk musiker (d. 2017) 1937 – Jack Nicholson, amerikansk skuespiller 1942 – Egil «Drillo» Olsen, norsk fotballtrener og spiller 1944 – Steve Fossett, amerikansk millionær og eventyrer (erklært død 2008) 1944 – Remo Caprino, norsk regissør og filmprodusent 1947 – Åge Haavik, norsk statsstipendiat 1947 – Anne Brit Stråtveit, norsk politiker 1948 – George Abela, maltesisk president 1950 – Peter Frampton, Britisk musiker 1950 – Finn Jebsen, norsk konsernsjef 1950 – Jan-Erik Lehn, norsk taekwondoutøver (d. 2001) 1952 – Marilyn Chambers, Amerikansk skuespiller erotika (d. 2009) 1952 – Kamla Persad-Bissessar, trinidadisk statsminister 1955 – Anne Helgesen, norsk forfatter 1955 – Norulv Øvrebotten, norsk redaktør og statssekretær 1956 – Jukka-Pekka Saraste, finsk dirigent 1957 – Donald Tusk, polsk statsminister 1962 – Anne Aasheim, norsk redaktør (d. 2016) 1973 – Espen Eckbo, norsk komiker og skuespiller 1974 – Shavo Odadjian, amerikansk musiker 1979 – Daniel Johns, australsk musiker, medlem av silverchair 1980 – Annelise Steinbakk, norsk artist 1981 – André Muri, norsk fotballspiller 1982 – Kaká, brasiliansk fotballspiller 1987 – John Obi Mikel, nigeriansk fotballspiller == Dødsfall == Se flere som døde 22. april i Kategori:Dødsfall 22. april. 1890 – Magnus Huss, svensk lege og professor (f. 1807) 1896 – Mårten Eskil Winge, svensk maler og professor (f. 1825) 1900 – Rabih az-Zubayr, sudansk krigsherre (f. 1842) 1901 – William Stubbs, britisk historiker og biskop (f. 1825) 1903 – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (f. 1815) 1908 – Henry Campbell-Bannerman, britisk politiker (f. 1836) 1994 – Richard Nixon, amerikansk president (f. 1913) 2006 – Magnar Norderhaug, norsk ornitolog (f. 1939) 2011 – Eyvind Solås, norsk musiker og programleder (f. 1937) 2017 – Michele Scarponi, italiensk syklist (f. 1979) == Markeringer == Jordens dag, miljøorganisasjonenes markering av verdens miljøproblem == Referanser ==

22. april er den 112.

https://no.wikipedia.org/wiki/23._april

2023-02-04

23. april

['Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dager i april']

23. april er den 113. dagen i året, den 114. i skuddår. Det er 252 dager igjen av året. Denne dagen markeres på primstaven en hest eller et kors; og markerer jørgensdag etter sagnet om St. Georg.

23. april er den 113. dagen i året, den 114. i skuddår. Det er 252 dager igjen av året. Denne dagen markeres på primstaven en hest eller et kors; og markerer jørgensdag etter sagnet om St. Georg. == Navnedag == Georg, Jørgen, Jørn == Historie == 1014 – Slaget ved Clontarf. 1016 – Edmund II ble innsatt som konge av England etter Æthelred den rådvilles død. 1516 – Renhetsloven for brygging av øl ble innført i Bayern. 1941 – Hellas kapitulerer overfor Tyskland. 2007 – Canada forbyr vanlige lyspærer. === Norsk historie === 1716 – Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere. 1940 – Hurtigruteskipet DS «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly ved Molde. 1961 – Fraktefartøy «Steffen Næss» fra Haugesund er på reise fra Moss til Stavanger med blikk og korn i bulk, da den kantrer og synker utenfor Kristiansand. Besetningen på tre, eier og to sønner, omkommer. 1965 – Radioprogrammet Ti i skuddet ble sendt for første gang. == Fødsler == Se flere som er født 23. april i Kategori:Fødsler 23. april. 1818 – James Anthony Froude, britisk historiker (d. 1894) 1828 – Kong Albert I av Sachsen (d. 1902) 1834 – Adolf Hedin, svensk politiker (d. 1905) 1839 – Fredrik Petersen, norsk teolog (d. 1903) 1841 – Hjalmar Stolpe, svensk entomolog, arkeolog og etnograf (d. 1905) 1899 – Vladimir Nabokov, russisk-amerikansk forfatter (d. 1977) 1901 – Tore Segelcke, norsk skuespiller (d. 1979) 1902 – Halldór Laxness, islandsk forfatter (d. 1998) 1924 – Margit Sandemo, forfatter (d. 2018) 1925 – Sverre Ingolf Haugli, skøyteløper (d. 1986) 1930 – Mikkel Flagstad, norsk jazzmusiker (d. 2005) 1936 – Roy Orbison, amerikansk musiker (d. 1988) 1940 – Tormod Hermansen, næringslivsleder 1941 – Paavo Lipponen, finsk statsminister 1942 – Arnulf Kolstad, norsk professor i sosialpsykologi (d. 2020) 1943 – Finn Aurdal, norsk lokalpolitiker 1943 – Knut T. Storbukås, norsk musiker 1944 – Tore Sandberg, norsk forfatter 1947 – Christer Pettersson, svensk kriminell (d. 2004) 1950 – Maria Böhmer, tysk politiker 1954 – Rune Hauge, norsk fotballagent 1954 – Michael Moore, amerikansk regissør og forfatter 1967 – Charlotte Cruse, dansk adelskvinne 1967 – Melina Kanakaredes, amerikansk skuespiller 1975 – Stine Brun Kjeldaas, snøbrettkjører 1977 – John Cena, amerikansk fribryter 1977 – Monica Tjelmeland, politiker 1979 – Samppa Lajunen, finsk kombinertløper 1979 – Barry Hawkins, britisk snookerspiller 1983 – Taio Cruz, britisk sanger og produsent 1983 – Leon Andreasen, dansk fotballspiller 1986 – Sven Kramer, nederlandsk skøyteløper 1988 – Victor Anichebe, nigeriansk fotballspiller 2018 – Louis av Storbritannia, britisk prins == Dødsfall == Se flere som døde 23. april i Kategori:Dødsfall 23. april. 711 – Childebert III, frankernes konge 1016 – Ethelred II av England 1905 – Joseph Edkins, britisk misjonær (f. 1823) 1908 – Gustav Adolph Guldberg, norsk medisinprofessor (f. 1854) 1929 – Rudolf Nilsen, norsk arbeiderdikter (f. 1901) 1993 – Bertus Aafjes, nederlandsk dikter (f. 1914) 2005 – Romano Scarpa, italiensk tegneserieskaper (f. 1927) 2005 – Andre Gunder Frank, tysk historiker og sosiolog (f. 1929) 2007 – David Halberstam, amerikansk journalist og forfatter (f. 1934) 2007 – Boris Jeltsin, Russlands første president (f. 1931) 2008 – Haagen Ringnes, norsk journalist og forfatter (f. 1928) 2011 – Nawang Gombu, tibetansk fjellklatrer (f. 1935) == Helligdager == Englands nasjonaldag, feires denne dag fordi St. Georg er Englands skytshelgen Nasjonal suverenitet og barnets dag i Tyrkia og Nord-Kypros == Markeringer == Verdens bok- og opphavsrettsdag Sankt Georgs dag, markeres av speidere over hele verden Nest flest barn i Norge har denne dagen som fødselsdag, 13.216 (2008), bare 1. april har flere == Referanser ==

23. april er den 113.