Datasets:

huggingartists
/

burzum

Languages: English

Tags: huggingartists lyrics

Dataset card Viewer Files Files and versions Community

Dataset Viewer

Auto-converted to Parquet

View in Dataset Viewer

Viewer

Split (1)

train · 96 rows

text stringlengths 0 5.54k
When night falls She cloaks the world In impenetrable darkness A chill rises From the soil And contaminates the air Suddenly... Life has new meaning When night falls She cloaks the world In impenetrable darkness A chill rises from the soil And contaminates the air When night falls She cloaks the world In impenetrable darkness A chill rises from the soil And contaminates the air Suddenly life has new meaning Life has new meaning Meaning
En skikkelse lå der på bakken Så vond at de blomster rundt visnet En dyster sjel lå der på bakken Så kald at alt vann ble til is En skygge da falt over skogen Da skikkelsens sjel visnet bort For skikkelsens sjel var en skygge En skygge av vondskapens makt ----English translation---- A figure lay there on the hilltop So evil that the flowers around withered A gloomy soul lay there on the hilltop So cold that the water turned to ice A shadow then settled over the woods Then the figures soul withered away Because the figures soul was a shadow A shadow of the evil power
This is war! Huh, wow! I lie wounded, on wintery ground With hundreds of corpses, all around Many wounded, crawl helpless around On the blood, red snowy ground War! War! War! War! Cries of death , suffering sound Cries for help, to all their dead moms War! War! War! War! Many hours, of music Many drops, of blood Many shiverings, and I am... DEAD! And still, we must never give up War! War! War! War!
I wonder how winter will be With a spring that I shall never see I wonder how night will be With a day that I shall never see I wonder how life will be With a light I shall never see I wonder how life will be With a pain that lasts eternally In every night theres a different black In every night I wish that I was back To the time when I rode Through the forests of old In every winter theres a different cold In every winter I feel so old So very old as the night So very old as the dreadful cold I wonder how life will be With a death that I shall never see I wonder why life must be A life that lasts eternally I wonder how life will be With a death that I shall never see I wonder why life must be A life that lasts eternally
The head is a head of a serpent From its nostrils mucus trickles... The ears are those of a basilisk The body is a sun fish, full of stars Ea, lord of the depths... His horns are twisted into three curls The body is a sun fish, full of stars The base of his feet are claws His name is Sassu Wunnu A sea monster. A form of Ea Ea, lord of the depths...
My eyes are shut I cannot see Though clear is thy despair I drift away - far away From places of which you seek Though I seek thy hell You close the gate before me Your life is right, and Im to Follow to your paradise I cannot fall in love Love is for them Lusting for the sky - Heaven Why did I come to this world Of sorrow why is this true Where is my dagger of sacrifice I will open the gates to Hell one Day...
Drifting In the Air Above a Cold Lake Is a Soul From an Early Better Age Grasping for A Mystic Thought In Vain... but Whos to Know Further on Lies Eternal Search For Theories to Lift the Gate Only Locks Are Made Stronger And More Keys Lost as Logic Fades In the Pool of Dreams the Water Darkens For the Soul Thats Tired of Search As Years Pass by The Aura Drops As Less and Less Feelings Touch Stupidity Has Won too Much The Hopeless Soul Keeps Mating
Hear my Sword ...in the Making Of my Spell Literally Damkuna, Iftraga Sheb Nigurepur, Dafast The Worlds Tragedy, Is Served at My Feast
Imellom buskene vi stirret På de som minnet om andre tider Og fortalte at håpet var borte For alltid... Vi hørte alvesang og vann Som sildret Det som en gang var er nu borte Alt blodet... All lengsel og sorg som Hersket Og de følelser som kunne Røres Er vekk... For alltid... Vi døde ikke... Vi har aldri levd Between the bushes we stared At those who reminded us of another age And told that hope was away Forever We heard elven song and Water that trickled What once was is now Away All the blood All the longing and pain that Ruled And the emotions that could be stirred Are away Forever We are not dead We have never lived
While we may believe Our world - our reality To be that is - is but one Manifestation of the essence Other planets lie beyond the reach Of normal sense and common roads But they are no less real Than what we see or touch or feel Denied by the blind church Cause these are not the words of God The same God that burnt the knowing
The fire in the sky is extinguished Blue waters no longer cry The dancing of trees has stopped The stream of freshness from cold winds Exists no longer The rain has stopped to drip From the sky Still dripping exists From the veins of a nearly dead boy Once there was hatred Once there was cold Now There is only A dark stone tomb With an altar An altar which Serves as a bed A bed of eternal sleep The dreams of the human in sleep Are dreams of relief A gate out of hell Into the void of death Yet undisturbed The human sleep And one day Will the grave be unlocked And the soul Must return to his world But this time as A lost forgotten sad spirit Doomed To haunt Endlessly
Tears from the eyes so cold, tears from the eyes, in the grass so green As I lie here, the burden is being lifted once and for all, once and for all Beware of the light, it may take you away, to where no evil dwells It will take you away, for all eternity Night is so beautiful We need her as much as we need Day
I immaterialize And slowly drift Into the unknown With the cold winds with soul The wintery plains lie untouched I ride on my elements Towards the stars unseen A quest For knowledge In the Astral Luminous Stench intensifies As I Near a spectral sphere After a hundred Mens lifetime In analyzing I learn To consume The sphere Of immense power And to Become immortal Darkness hate and winter Rules the earth when I return War Between races A goal is reached Chaos, hate

Det blir godt å sove Sove hele natten Helt til neste dag Det blir godt å hvile Hvile hele natten Helt til neste dag Det blir godt å sove Sove hele natten Helt til neste dag Det blir godt å hvile Hvile hele natten Helt til neste liv Sleeping will be nice Sleep all night through To the next day Resting will be nice Rest all night through To the next day Sleeping will be nice Sleep all night through To the next day Resting will be nice Rest all night through To the next life
Høyt deroppe står jeg i tiden; I den grønne, vakre og varme Sterke trekronen, i hvite skyer Omgitt av de vakre og vennlige få Jeg faller Helt ned Høyt deroppe står jeg i tiden; I toppen av verdenstreets krone Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden; Ned i det bunnløse, tomme og tidløse I fallet endrer treets bark form Grener og kvister, løv og nøtter Farrer forbi meg i voldsom fart Røttene og marken nærmer seg Tiden min renner bort og ned til et annet sted Inn i døden, ut fra døden Inn i livet, ut fra livet Nedover og over elven Som ingen kilde har Inn i mørket, ut fra mørket; Inn i kulden, ut fra kulden Gjennom tiden, ut fra tiden; Derinne hvor guddommene smiler Jeg drikker fra glemselens elv Ror tørrskodd over hatets hav; Seiler med vinden i ryggen Til maktenes ende, begynnelse og mening
Kom død, kjære død; Gi meg løsning på alle gåter; Gi meg nøkkel og tryllestav Knyt opp verdens knuter Hvorfor i døden, min venn, og der alene? Hvorfor i glemselens elv du stuper? Hvorfor i mørket, min venn, og der alene Søker du lysets vennlige varme? La meg åpne det lukkede rom La meg riste de skjulte runer La meg kaste mitt spyd Midt i trollets kalde hjerte Hvorfor i døden, min venn, og der alene? Hvorfor i glemselens elv du stuper? Hvorfor i mørket, min venn, og der alene Søker du lysets vennlige varme? Døden var her først Glemselen seirer til slutt Mørket fødte lyset Hva mer vil du vite? Død, kjære død! Død, min død! Glemselen har tatt meg Mørket har senket seg for alltid Hva mer kan jeg vite? Kom død, kjære død; Gi meg løsning på alle gåter; Gi meg nøkkel og tryllestav Lås opp verdens låste luker Døden var her først Glemselen seirer til slutt Mørket fødte lyset Hva mer vil du vite? Død, kjære død! Død, min død! Glemselen har tatt meg Mørket har senket seg for alltid Hva mer kan jeg vite?
En åpning i skogen Hvor solen skinner Hindret av trærne fanges vi I denne guds åpning Det brenner det svir Nar lyset slikker vårt kjøtt Opp mot skyene en røyk En sky av våres form Fanget av begravelsen Pinse vi av guds godhet Ingen flammer intet hat De hadde rett vi kom til helvete
Hear my Sword ...in the Making Of my Spell Literally Damkuna, Iftraga Sheb Nigurepur, Dafast The Worlds Tragedy, Is Served at My Feast

I en mørk skog med kalde tjern Et sted hvor Herren av verdens Ild ikke rekker I det mørkeste i den store Av natten - av tid Og de samlet seg Og blev dødens hus Barn av tidens krefter Bran av den mektiges sønner Vi står i en sirkel av svart In a dark wood with cold lakes A place where master of the worlds Fire doesnt get In the darkest great Night of the time And they gathered And became the house of the dead Sons of times power Sons of the powerful sons We stand in the black circle
Worship me...
La pilen vandre fra gud til gud I hele den hvide verden La pilen sendes fra hus til hus Til hele vår åsaslekt Til hvert eneste barn av gudeætt Til hver eneste åsamann Økstid er her, og piltid Spydtid er her, og sverdtid Finn brynjen frem, og hjelm Finn skjoldet frem, og sax Fortidens guder reiser seg Fra gudeblodets evige minne Ubesudlet. Uforgiftet Åsgards røde gull. De er ennu her! Hør Gjallarhornet kalle Til hver eneste åsamann Hør vinden stille suse; Ånder fra fortidens land Gode ånder fra sinnets dyp Som ørkenguden aldri nådde Fra forfedrelandets gamle kilde Fra den gamle Urdarbrønnen Valkyrjer vene. Fremmad for tjod og forfedreland Einherjer ekte. Samles til strid i åsaland Hirden heil. Fremmad for vårt blod og all vår jord Fylking fremmad! Fylking marsj! La pilen vandre fra gud til gud I hele den hvide verden La pilen sendes fra hus til hus Til hele vår vaneslekt Fortidens guder reiser seg Fra gudeblodets evige minne Ubesudlet. Uforgiftet Åsgards røde gull. Vi er ennu her! Gode ånder fra sinnets dyp Som ørkenguden aldri nådde Fra forfedrelandets gamle kilde Fra den gamle Urdarbrønnen Fell den feige fiendeflokken; Jotner og trollpakk Gygjar og de som bryter eder La deres blod gjødsle vår jord
I remember the shining sanguine Sun The frozen forests and fallen leaves And the hollow hill under the sky I remember the complex cold caverns The long tranquil tunnels And the large underground lakes I remember the dim depths of the Earth The lucid lady in the light And her sacred stanza I remember the bright beast in her boat The tall troll telling her tales And the honey in the haunted hollow I remember the protected password The secret soothing symbol And the old Oðal objects I remember the red runes on the rock The spell of seeing being sung And the bold opening up of the beautiful burrow I remember the coming of man reborn The birth of Baldur the bright The return of a world that was woefully lost
Gjennom tåkete daler Mellom dystre fjell Under grå skyer Mitt i svarte natt På en stolt hest Iført svarte klær Sterke våpen i hånd Uendelig med døde trær En evighet av kulde Over stokk og stein Inn i skyggene... Ut fra tåken Ut fra mørke Ut fra fjellets store skygge Drømmens slott... Da stopper rittet Som varte i en livstid For herren går Between misty vales Between gloomy mountains Under gray clouds In the black night On a proud horse In black clothes Strong weapons at hand The infinity with dead trees An eternity of cold Over stone and wood In the shadows Out from the mist Out from darkness Out from the big shadows of the mountain The castle of the dream… So ends the ride That lasted a lifetime For the master goes
Tefldu í túni Teitir váru Var þeim vettergis Vant ór gulli Uns þrjár kvámu Þursa meyjar Ámáttkar mjök Ór Jötunheimum Þá gengu regin öll Á rökstóla Ginnheilög goð Ok um þat gættusk Hverir skyldi dverga Dróttir skepja Ór Brimis blóði Ok ór Bláins leggjum Þar var Móðsognir Mæztr of orðinn Dverga allra En Durinn annarr; Þeir mannlíkun Mörg of gørðu Dvergar í jörðu Sem Durinn sagði Nýi, Niði Norðri, Suðri Austri, Vestri Alþjófr, Dvalinn Nár ok Náinn Nípingr, Dáinn Bívurr, Bávurr Bömburr, Nóri Ánn ok Ánarr Óinn, Mjöðvitnir Veggr ok Gandalfr Vindalfr, Þorinn Þrár ok Þráinn Þekkr, Litr ok Vitr Nýr ok Nýráðr Reginn ok Ráðsviðr Nú hefi ek dverga Rétt of talða Fíli, Kíli Fundinn, Náli Hefti, Víli Hannar, Svíurr Billingr, Brúni Bíldr ok Buri Frár, Hornbori Frægr ok Lóni Aurvangr, Jari Eikinskjaldi Mál er dverga Í Dvalins liði Ljóna kindum Til Lofars telja Þeir er sóttu Frá salar steini Aurvanga sjöt Til Jöruvalla Mál er dverga Í Dvalins liði Ljóna kindum Til Lofars telja Þeir er sóttu Frá salar steini Aurvanga sjöt Til Jöruvalla Nýi, Niði Norðri, Suðri Austri, Vestri Alþjófr, Dvalinn Nár ok Náinn Nípingr, Dáinn Bívurr, Bávurr Bömburr, Nóri Ánn ok Ánarr Óinn, Mjöðvitnir Nýi, Niði Norðri, Suðri Austri, Vestri Alþjófr, Dvalinn Nár ok Náinn Nípingr, Dáinn Bívurr, Bávurr Bömburr, Nóri Ánn ok Ánarr Óinn, Mjöðvitnir Veggr ok Gandalfr Vindalfr, Þorinn Þrár ok Þráinn Þekkr, Litr ok Vitr Nýr ok Nýráðr Reginn ok Ráðsviðr Fíli, Kíli Fundinn, Náli Hefti, Víli Hannar, Svíurr Billingr, Brúni Bíldr ok Buri Frár, Hornbori Frægr ok Lóni Aurvangr, Jari Eikinskjaldi Nú hefi ek dverga Rétt of talða
Ingen stillhet her ute - en drøm Her hvor månen rår - en drøm Jeg hater denne skog Hvor ingen fare truer Ingen ulv Ingen bjørn Intet troll Puster Ingen onde ånder Ingenting Puster Bare meg og natten - Bare meg og natten En natt skal jag reise Til Helvete No stillness out here - a dream Here where the moon rules - a dream I hate these woods Where there is no danger No wolf No bear No troll Breathes No evil spirits Nothing Breathes Only the night and me - only the night and me A night I shall journey To Hell

Seidmannen klatrer opp i tre Finner der jords gamle smerte Kutter den ned i høstens fred Med saks skjærer ut dets hjerte Eikens løv mot bakken faller Seidmannen åndene kaller! Eikens løv mot jorden faller Seidmannen tryllevers traller! Løken legges i lintøy ned Hellige eiketreånden Seidmannen sikrer verdens fred; Fruktbarhet, solmakt i hånden! Eikens løv mot bakken faller Seidmannen åndene kaller! Eikens løv mot jorden faller Seidmannen tryllevers traller! Der er solens brennende kraft; Der er jordens fruktbare hav; I seidmannens mektige skaft; I drottens beåndede stav The sorcerer climbs a tree Finds Earths old pain Cut it down in autumn peace With scissors cut out its heart Oak leaves fall to the ground Sorcerer calls the spirits! Oak leaves fall to the ground Sorcerer magic verse trolleys! Onion laid down in swaddling clothes Holy eiketreånden Sorcerer ensure world peace; Fertility, solmakt in hand! Oak leaves fall to the ground Sorcerer calls the spirits! Oak leaves fall to the ground Sorcerer magic verse trolleys! Where is the burning force; Where is the earth fertile seas; The shape of the sorcerer mighty shaft; In Drottens inspirited spelling
Þá kemr inn mæri Mögr Hlóðynjar Gengr Óðins sonr Við orm vega Drepr af móði Miðgarðs véurr Munu halir allir Heimstöð ryðja; Gengr fet níu Fjörgynjar burr Neppr frá naðri Níðs ókvíðnum Sól tér sortna Sígr fold í mar Hverfa af himni Heiðar stjörnur; Geisar eimi Ok aldrnari Leikr hár hiti Við himin sjalfan Geyr nú Garmr mjök Fyr Gnipahelli Festr mun slitna En freki renna; Fjölð veit ek fræða Fram sé ek lengra Um ragna rök Römm sigtíva Sér hon upp koma Öðru sinni Jörð ór ægi Iðjagræna; Falla forsar Flýgr örn yfir Sá er á fjalli Fiska veiðir Finnask æsir Á Iðavelli Ok um moldþinur Máttkan dæma Ok minnask þar Á megindóma Ok á Fimbultýs Fornar rúnir Þar munu eftir Undrsamligar Gullnar töflur Í grasi finnask Þærs í árdaga Áttar höfðu Munu ósánir Akrar vaxa Böls mun alls batna Baldr mun koma; Búa þeir Höðr ok Baldr Hrofts sigtoftir Vé valtíva Vituð ér enn - eða hvat? Þá kná Hænir Hlautvið kjósa Ok burir byggja Bræðra tveggja Vindheim víðan Vituð ér enn - eða hvat? Sal sér hon standa Sólu fegra Gulli þakðan Á Gimléi; Þar skulu dyggvar Dróttir byggja Ok um aldrdaga Ynðis njóta
She came from the water Bold and beautiful Mighty sorceress from below
Heill Óðinn, Sire
Þar var Draupnir Ok Dolgþrasir Hár, Haugspori Hlévangr, Glóinn Dóri, Óri Dúfr, Andvari Skirfir, Virfir Skáfiðr, Ái Alfr ok Yngvi Eikinskjaldi Fjalarr ok Frosti Finnr ok Ginnarr; Þat mun æ uppi Meðan öld lifir Langniðja tal Lofars hafat Unz þrír kvámu Ór því liði Öflgir ok ástkir Æsir at húsi Fundu á landi Lítt megandi Ask ok Emblu Örlöglausa Önd þau né áttu Óð þau né höfðu Lá né læti Né litu góða; Önd gaf Óðinn Óð gaf Hænir Lá gaf Lóðurr Ok litu góða Ask veit ek standa Heitir Yggdrasill Hár baðmr, ausinn Hvíta auri; Þaðan koma döggvar Þærs í dala falla Stendr æ yfir grænn Urðarbrunni Þaðan koma meyjar Margs vitandi Þrjár ór þeim sæ Er und þolli stendr; Urð hétu eina Aðra Verðandi - skáru á skíði, - Skuld ina þriðju; Þær lög lögðu Þær líf kuru Alda börnum Örlög seggja Þat man hon folkvíg Fyrst í heimi Er Gullveigu Geirum studdu Ok í höll Hárs Hana brenndu Þrisvar brenndu Þrisvar borna Oft, ósjaldan Þó hon enn lifir Heiði hana hétu Hvars til húsa kom Völu velspáa Vitti hon ganda; Seið hon, hvars hon kunni Seið hon hug leikinn Æ var hon angan Illrar brúðar Þá gengu regin öll Á rökstóla Ginnheilög goð Ok um þat gættusk Hvárt skyldu æsir Afráð gjalda Eða skyldu goðin öll Gildi eiga
En ukjent stemme kalte Fra tårnet hvor ingen bodde Fra bortenfor skogen Hvor intet levde Et rop i drømmen så skjønt Som stemmen til dronningen av natten Vi våknet og så månen Delvis dekket av dystre skyer Det var kaldt og vått Paa vår ferd inn i riket Av ufødte tanker Endelig kan vi se hva som kalte For vi fulgte den stemmen in natt...
Ingen stillhet her ute - en droem Her hvor maanen raar - en droem Jeg hater denne skog Hvor ingen fare truer Ingen ulv Ingen bjoern Intet troll Puster Ingen onde aander Ingenting Puster Bare meg og natten - Bare meg og natten En natt skal jag reise Til Helvete English Translation: No stillness out here - a dream Here where the moon rules - a dream I hate these woods Where there is no danger No wolf No bear No troll Breathes No evil spirits Nothing Breathes Only the night and me - only the night and me A night I shall journey To Hell
Ek man jötna Ár of borna Þá er forðum mik Fædda höfðu; Níu man ek heima Níu íviðjur Mjötvið mæran Fyr mold neðan Ár var alda Þar er ekki var Var-a sandr né sær Né svalar unnir; Jörð fannsk æva Né upphiminn Gap var ginnunga En gras hvergi Áðr Burs synir Bjöðum of yppðu Þeir er Miðgarð Mæran skópu; Sól skein sunnan Á salar steina Þá var grund gróin Grænum lauki Sól varp sunnan Sinni mána Hendi inni hægri Um himinjöður; Sól þat né vissi Hvar hon sali átti Máni þat né vissi Hvat hann megins átti Stjörnur þat né vissu Hvar þær staði áttu Þá gengu regin öll Á rökstóla Ginnheilög goð Ok um þat gættusk; Nótt ok niðjum Nöfn of gáfu Morgin hétu Ok miðjan dag Undorn ok aftan Árum at telja Hittusk æsir Á Iðavelli Þeir er hörg ok hof Hátimbruðu; Afla lögðu Auð smíðuðu Tangir skópu Ok tól gørðu Ár var alda Þar er ekki var Var-a sandr né sær Né svalar unnir; Jörð fannsk æva Né upphiminn Gap var ginnunga En gras hvergi Áðr Burs synir Bjöðum of yppðu Þeir er Miðgarð Mæran skópu; Sól skein sunnan Á salar steina Þá var grund gróin Grænum lauki Sól varp sunnan Sinni mána Hendi inni hægri Um himinjöður; Sól þat né vissi Hvar hon sali átti Máni þat né vissi Hvat hann megins átti Stjörnur þat né vissu Hvar þær staði áttu
Jeg følger etter hesten, inn i skogen Blødende; våt nedentil av eget blod Føttene føles stadig tyngre; En bankende smerte i låret Buksene har blitt som gips Rundt beina der blodet har størknet Jeg faller, men reiser meg igjen Sjanglende, haltende, stumpende, fallende Min jakt når sin slutt, i den våte mosen Ved månetjernets ensomme bredd Månetjernets ensomme bredd Månetjernets ensomme bredd Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror? Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp? Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen ? En gang, denne gang, går det ikke å reise seg igjen Jeg forblir der, i den våte mosen, alene og døende Det går ikke å reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller Månen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg Månen blinker til meg Månen blinker til meg Lyset blir sterkere Månegudinnen kommer til meg Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror? Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp? Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen? Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset
...And then i had to tell her the password And the password was my own name I just had to tell her my real name...
En forskremt skikkelse i skyggen Fillete og fattig, men vakker og rik Fælen og forvridd, men ingen stakkar: Hun gjemmer seg så godt hun kan Hun er forhatt av de fleste Men elsket av de aller beste Reiser gjerne langt og lenge Hun går alene, barbeint i skiten På ubrukte veier, gjengrodde stier I dyretrakk og farlige leier Oppover, til himmelens rand I lasten; galskap i bøtter og spann Himmelen revner når hun når opp: Hymnen tar slutt for saueflokk Lyse lokker, lure smil Blåe blikk, bak sjalet Melkehvit hud, kritthvite tenner Latteren skremmer de fleste


Þá kná Váli Vígbönd snúa Heldr váru harðgör Höft ór þörmum Haft sá hon liggja Und Hveralundi Lægjarns líki Loka áþekkjan; Þar sitr Sigyn Þeygi of sínum Ver vel glýjuð Vituð ér enn - eða hvat? Á fellur austan Um eitrdala Söxum ok sverðum Slíðr heitir sú Stóð fyr norðan Á Niðavöllum Salr ór gulli Sindra ættar; En annarr stóð Á Ókólni Bjórsalr jötuns En sá Brimir heitir Sal sá hon standa Sólu fjarri Náströndu á Norðr horfa dyrr; Falla eitrdropar Inn um ljóra Sá er undinn salr Orma hryggjum Sá hon þar vaða Þunga strauma Menn meinsvara Ok morðvarga Ok þann er annars glepr Eyrarúnu; Þar saug Niðhöggr Nái framgengna Sleit vargr vera Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Austr sat in aldna Í Járnviði Ok fæddi þar Fenris kindir; Verðr af þeim öllum Einna nokkurr Tungls tjúgari Í trölls hami Fyllisk fjörvi Feigra manna Rýðr ragna sjöt Rauðum dreyra; Svört verða sólskin Um sumur eftir Veðr öll válynd Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat? Sá hon þar vaða Þunga strauma Menn meinsvara Ok morðvarga Ok þann er annars glepr Eyrarúnu; Þar saug Niðhöggr Nái framgengna Sleit vargr vera Vituð ér enn - eða hvat? Vituð ér enn - eða hvat?
Hljóðs bið ek allar Helgar kindir Meiri ok minni Mögu Heimdallar; Viltu at ek, Valföðr Vel fyr telja Forn spjöll fira Þau er fremst of man


Dreams have swept me away Into a long forgotten realm Down into the depths of the Earth Into a hidden cavern Into the world below I walk into the forgotten past « Do not turn around ! » « Never look back ! » Fathers and mothers from ancient times Ghosts from a forgotten world With wonder they look upon me; « What took you so long ? » I wander not in darkness I am not lost, nor bewildered The path is not hidden The tracks are not old I was here a moment ago I am home I am home I am home

Høyt deroppe står jeg i tiden; I den grønne, vakre og varme Sterke trekronen, i hvite skyer Omgitt av de vakre og vennlige få Jeg faller Helt ned Høyt deroppe står jeg i tiden; I toppen av verdenstreets krone Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden; Ned i det bunnløse, tomme og tidløse I fallet endrer treets bark form Grener og kvister, løv og nøtter Farrer forbi meg i voldsom fart Røttene og marken nærmer seg Tiden min renner bort og ned til et annet sted Inn i døden, ut fra døden Inn i livet, ut fra livet Nedover og over elven Som ingen kilde har Inn i mørket, ut fra mørket; Inn i kulden, ut fra kulden Gjennom tiden, ut fra tiden; Derinne hvor guddommene smiler Jeg drikker fra glemselens elv Ror tørrskodd over hatets hav; Seiler med vinden i ryggen Til maktenes ende, begynnelse og mening High up there I stand in time; In the green, beautifull and warm Strong tree crown, in white skies Surrounded by the beautifull and friendly few Im falling Down High up there I stand in time; In the top of the worldtrees crone From high up there I am falling from time; Down in the bottomless, empty and timeless In the fall the trees bark canges form Branches and twigs, leaf and nuts Hurries past me in violent speed The roots and the ground approaches My time runs away and down to another place Inn to death, out from death Inn to life, out from life Down and across the river Wich has no source Inn to darkness out from darkness Inn to the cold and out from the cold Through time, out from time; Where the gods smile I drink from oblivions river I rudder dry across the sea of hate; Sails with the wind in my back To the ending, start and meaning of might
Kom død, kjære død; Gi meg løsning på alle gåter; Gi meg nøkkel og tryllestav Knyt opp verdens knuter Hvorfor i døden, min venn, og der alene? Hvorfor i glemselens elv du stuper? Hvorfor i mørket, min venn, og der alene Søker du lysets vennlige varme? La meg åpne det lukkede rom La meg riste de skjulte runer La meg kaste mitt spyd Midt i trollets kalde hjerte Hvorfor i døden, min venn, og der alene? Hvorfor i glemselens elv du stuper? Hvorfor i mørket, min venn, og der alene Søker du lysets vennlige varme? Døden var her først Glemselen seirer til slutt Mørket fødte lyset Hva mer vil du vite? Død, kjære død! Død, min død! Glemselen har tatt meg Mørket har senket seg for alltid Hva mer kan jeg vite? Kom død, kjære død; Gi meg løsning på alle gåter; Gi meg nøkkel og tryllestav Lås opp verdens låste luker Døden var her først Glemselen seirer til slutt Mørket fødte lyset Hva mer vil du vite? Død, kjære død! Død, min død! Glemselen har tatt meg Mørket har senket seg for alltid Hva mer kan jeg vite? Come death,dear death; Solve all riddles for me; Give me key and wand Tie up all knots Why in death,my friend,and there alone? Why do you dive into the river of forgetfulness? Why in darkness,my friend,and there alone? Do you seek the friendly warmth of the light? Let me open the closed room Let me carve the hidden runes Let me throw my spear Into the cold heart of the troll Why in death,my friend,and there alone? Why do you dive into the river of forgetfulness? Why in darkness,my friend,and there alone? Do you seek the friendly warmth of the light? Death was here first Forgetfulness always wins in the end Darkness gave birth to light What else do you want to know? Death,dear death! Death, my death! Forgetfulness has taken me Darkness has descended upon me forever What else can I know? Come death,dear death; Solve all riddles for me; Give me key and wand Unlock all hatches Death was here first Forgetfulness always wins in the end Darkness gave birth to light What else do you want to know? Death,dear death! Death, my death! Forgetfulness has taken me Darkness has descended upon me forever What else can I know?
Lights in the lake Flickering phantoms Dancers in the deep White wonderful world Returning Rising Hovering Warming Illuminating Returning


Sat þar á haugi Ok sló hörpu Gýgjar hirðir Glaðr Eggþér; Gól of hánum Í galgviði Fagrrauðr hani Sá er Fjalarr heitir Gól of ásum Gullinkambi Sá vekr hölða At Herjaföðrs; En annarr gelr Fyr jörð neðan Sótrauðr hani At sölum Heljar Geyr nú Garmr mjök Fyr Gnipahelli Festr mun slitna En freki renna; Fjölð veit ek fræða Fram sé ek lengra Um ragna rök Römm sigtíva Bræðr munu berjask Ok at bönum verðask Munu systrungar Sifjum spilla; Hart er í heimi Hórdómr mikill Skeggöld, skalmöld Skildir ro klofnir Vindöld, vargöld Áðr veröld steypisk; Mun engi maðr Öðrum þyrma Leika Míms synir En mjötuðr kyndisk At inu galla Gjallarhorni; Hátt blæss Heimdallr Horn er á lofti Mælir Óðinn Við Míms höfuð Skelfr Yggdrasils Askr standandi Ymr it aldna tré En jötunn losnar; Hræðask allir Á helvegum Áðr Surtar þann Sefi of gleypir Hvat er með ásum? Hvat er með alfum? Gnýr allr Jötunheimr Æsir ro á þingi Stynja dvergar Fyr steindurum Veggbergs vísir Vituð ér enn - eða hvat? Geyr nú Garmr mjök Fyr Gnipahelli Festr mun slitna En freki renna; Fjölð veit ek fræða Fram sé ek lengra Um ragna rök Römm sigtíva
Med døende sol og måne Starter ferd til skyggenes hav Bjørnen vil bålferd bivåne Liket legges i steintung grav Bakom slør høres jordens gråt; Sommerens lys som forsvinner Eikeånden legges i båt Vinter og høst igjen vinner Jeg vil komme tilbake Jeg vil komme igjen Når vinterens ånder er svake Vil jeg komme hjem Under jord, den skjulte verden Bakom skyene imot vest Ender den lange bålferden Hvor vinter og høst holder fest Det er kaldt og mørkt i dypet Vokser der bare skyggene Der finnes det mørke krypet De dunkleste uhyggene Jeg vil komme tilbake Jeg vil komme igjen Når vinterens ånder er svake Vil jeg komme hjem Døde hviler i hvite klær Bak tunge, kalde steindører Men lytter du til dødens hær Du av og til sangen hører Døde hviler i hvite klær Bak tunge, kalde steindører Men lytter du til dødens hær Du av og til sangen hører Jeg vil komme tilbake Jeg vil komme igjen Når vinterens ånder er svake Vil jeg komme hjem
Fleygði Óðinn Ok í folk of skaut Þat var enn folkvíg Fyrst í heimi; Brotinn var borðveggr Borgar ása Knáttu vanir vígspá Völlu sporna Þá gengu regin öll Á rökstóla Ginnheilög goð Ok um þat gættusk Hverjir hefði loft allt Lævi blandit Eða ætt jötuns Óðs mey gefna Þórr einn þar vá Þrunginn móði - hann sjaldan sitr - Er hann slíkt of fregn -: Á gengusk eiðar Orð ok særi Mál öll meginlig Er á meðal fóru Veit hon Heimdallar Hljóð of folgit Und heiðvönum Helgum baðmi Á sér hon ausask Aurgum forsi Af veði Valföðrs Vituð ér enn - eða hvat? Ein sat hon úti Þá er inn aldni kom Yggjungr ása Ok í augu leit Hvers fregnið mik? Hví freistið mín? Allt veit ek, Óðinn Hvar þú auga falt Í inum mæra Mímisbrunni Drekkr mjöð Mímir Morgun hverjan Af veði Valföðrs Vituð ér enn - eða hvat?
Þat er upphaf þessar sogu at Baldr inn góða dreymði drauma stóra ok hættliga um lif sitt. En er hann sagði Ásunum draumana þa báru peir saman ráð sín, ok var þat gert at beiða griða Baldri fyrir alls-konar háska, ok Frigg tók svardaga til þess at eira skyldu Baldri eldr ok vatn, járn ok alls-konar málmr, steinar, jorðin, viðirnir, sóttirnar, dýrin, fuglarnir, eitr, ormar. En er þetta var gert ok vitat, þá var þat skemtun Baldrs ok þasanna at hann skyldii standa upp á þingum en allir aðrir skyldu sumir skjóta á hann, sumir hoggva til, sumir berja grjóti. En hvat sem at var gert, sakaði hann ekki, ok þótti þetta gllum mikill frami. En er þetta sá Loki Laufeyjarson þá likaði honum illa er Baldr sakaþi ekki. Hann gekk til Fensalar til Friggjar ok brá sér í konu líki. þá spyrr Frigg ef sú kona vissi hvat Æsir hgfðusk at a þinginu. Hon sagði at allir skutu at Baldri, ok þat at hann sakaði ekki. Þá mælir Frigg: Eigi munu vápn eða viðir granda Baldri. Eiða hefi ek þegit af gllum þeim. Þá spyrr konan: Hafa allir hlutir eiða unnit at eira Baldri? Þá svarar Frigg: Vex viðarteinungr einn fyrir vestan Valholl. Sá er mistilteinn kallaðr. Sá þótti mér ungr at krefja eiðsins. Því næst hvarf konan á braut. En Loki tók mistiltein ok sleit upp ok gekk til þings. En Hoðr stóð útarliga í mannhringinum því at hann var blindr. Þá mælir Loki við hann: Hví skýtr þú ekki at Baldri? Hann svarar: þvíat ek sé eigi hvar Baldr er, ok þat annat at ek em vápnlauss. þá mælir Loki: Gerðu þó í líking annara manna ok veit Baldri sæmð sem aðrir menn. Ek mun vísa þér til hvar hann stendr. Skjót at honum vendi þessum. Hoðr tók mistiltein ok skaut at Baldri at tilvísun Loka. Flaug skotit í gognum hann ok fell hann dauðr til jaðar, ok hefir pat mest óhapp verit unnit með goðum ok monnum. Þá er Baldr var fallinn þá fellusk glumm Ásum orðtok ok svá hendr at taka til hans, ok sá hverr til annars, ok váru allir með einum hug til þess er unnit hafði verkit. En engi mátti hefna, þar var svá mikill griðastadr. En þá er Æsirnir freistuðu at mæla þá var hitt þó fyrr at grátrinn kom upp svá at engi mátti gðrum segja með orðunum frá sínum harmi. En Óðinn bar þeim mun verst þenna skaða sem hann kunni mesta skynn hversu mikil aftaka ok missa Ásunum var i fráfalli Baldrs. En er goðin vitkuðusk þá mælir Frigg ok spurði hverr sá væri með Ásum er eignask viildi állar astir hennar ok hylli ok vili hann ríða á Helveg Baldr heim í Ásgard. En sá er nefndr Hermóðr inn hvati, sveinn Óðins, er til þeirar farar varð. Þá var tekinn Sleipnir, hestr Óðins, ok leiddr fram, ok steig Hermóðr a þann hest ok hleypti braut And the beginning of this story is that Baldr the good dreamed great dreams boding peril to his life. And when he told the Aesir of the dreams they took council together and it was decided to request immunity for Baldr from all kinds of danger, and Frigg received solemn promises so that Baldr should not be harmed by fire and water, iron and all kinds of metal, stones, the earth, trees, diseases, the animals, birds, poisons, snakes. And when this was done and confirmed it then became entertainment for Baldr and the Aesir that he should stand up at assemblies and all others should shoot at him or strike him or throw stones at him. But whatever they did he remained unharmed, and they all thought this a great glory. But when Loki Laufeyiarson saw this he was not pleased that Baldr war unharmed. He went to Fensalir to Frigg and changed his appearance to that of a woman. Then Frigg asked this woman if she knew what the Aesir were doing at the assembly. She said that everyone was shooting at Baldr, and moreover that he was unarmed. Then said Frigg: Weapons and wood will not hurt Baldr. I have received oaths from them all. Then the woman asked: Have all things sworn oaths not to hurt Baldr? Then Frigg replied: There grows a shoot of a tree to the west of Val-hall. It is called mistletoe. It seemed young to me to demand an oath from. Straight away the woman disappeared. And Loki the mistletoe and went to the assembly. Hod was standing at the edge of the circle of people, for he was blind. Then Loki said to him: Why are you not shooting at Baldr? He replied: Because I cannot see where Baldr is and I have no weapon. Then said Loki: Follow other peoples example and do Baldr much honour. I will direct you to where he is standing and you can shoot at him with this stick. Hod took the mistletoe and shot at Baldr in Lokis direction. The missile flew through him and he fell dead to the ground. And this was the unluckiest deed done among the gods and men. When Baldr had fallen all of the Aesirs tongues failed them as did their hands from lifting him up. And they all looked at each other and were all one mind toward the one who had done the deed. But none could take vengeance as Val-hall was a place of sanctuary. When the Aesir tried to speak, they were weeping so hard that no words came out. Son none could tell could tell another in words of his grief. But it was Odin who took this injury the hardest of all in that he had the best idea as to the amount of deprivation and loss the death of Baldr would cause the Aesir. When the gods came to themselves once more, Frigg spoke and asked who wished to earn all her love and favour and was willing to ride the rode to Hel and seek Baldr and to offer Hel a ransom for Baldr to return to Asgard. Hermod the bold, Odins boy the name of the one who undertook the journey. Then Odins horse, Sleipnir was fetched and led forward. Hemod then mounted the horse and galloped away





Hrymr ekr austan Hefisk lind fyrir Snýsk Jörmungandr Í jötunmóði; Ormr knýr unnir En ari hlakkar Slítr nái niðfölr Naglfar losnar Kjóll ferr austan Koma munu Múspells Of lög lýðir En Loki stýrir; Fara fíflmegir Með freka allir Þeim er bróðir Býleists í för Surtr ferr sunnan Með sviga lævi Skínn af sverði Sól valtíva; Grjótbjörg gnata En gífr rata Troða halir helveg En himinn klofnar Þá kemr Hlínar Harmr annarr fram Er Óðinn ferr Við ulf vega En bani Belja Bjartr at Surti; Þá mun Friggjar Falla angan Geyr nú Garmr mjök Fyr Gnipahelli Festr mun slitna En freki renna; Fjölð veit ek fræða Fram sé ek lengra Um ragna rök Römm sigtíva Þá kemr inn mikli Mögr Sigföður Víðarr, vega At valdýri Lætr hann megi Hveðrungs Mundum standa Hjör til hjarta Þá er hefnt föður
Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill Baldr auk Sæll Heill Jörð auk Sæll Heill Freyr auk Sæll Heill Freyja auk Sæll Heill Forseti auk Sæll Heill Höðr auk Sæll Heill Heimdallr auk Sæll Heill Máni auk Sæll Heill Njörðr auk Sæll Heill Sága auk Sæll Heill Skaði auk Sæll Heill Sunna auk Sæll Heill Týr auk Sæll Heill Þórr auk Sæll Heill Váli auk Sæll Heill Víðarr auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Baldr auk Sæll Heill Jörð auk Sæll Heill Freyr auk Sæll Heill Freyja auk Sæll Heill Forseti auk Sæll Heill Höðr auk Sæll Heill Heimdallr auk Sæll Heill Máni auk Sæll Heill Njörðr auk Sæll Heill Sága auk Sæll Heill Skaði auk Sæll Heill Sunna auk Sæll Heill Týr auk Sæll Heill Þórr auk Sæll Heill Váli auk Sæll Heill Víðarr auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill Baldr auk Sæll Heill Jörð auk Sæll Heill Freyr auk Sæll Heill Freyja auk Sæll Heill Forseti auk Sæll Heill Höðr auk Sæll Heill Heimdallr auk Sæll Heill Máni auk Sæll Heill Njörðr auk Sæll Heill Sága auk Sæll Heill Skaði auk Sæll Heill Sunna auk Sæll Heill Týr auk Sæll Heill Þórr auk Sæll Heill Váli auk Sæll Heill Víðarr auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill Óðinn auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll Heill auk Sæll

La pilen vandre fra gud til gud I hele den hvide verden La pilen sendes fra hus til hus Til hele vår åsaslekt Til hvert eneste barn av gudeætt Til hver eneste åsamann Økstid er her, og piltid Spydtid er her, og sverdtid Finn brynjen frem, og hjelm Finn skjoldet frem, og sax Fortidens guder reiser seg Fra gudeblodets evige minne Ubesudlet. Uforgiftet Åsgards røde gull. De er ennu her! Hør Gjallarhornet kalle Til hver eneste åsamann Hør vinden stille suse; Ånder fra fortidens land Gode ånder fra sinnets dyp Som ørkenguden aldri nådde Fra forfedrelandets gamle kilde Fra den gamle Urdarbrønnen Valkyrjer vene. Fremmad for tjod og forfedreland Einherjer ekte. Samles til strid i åsaland Hirden heil. Fremmad for vårt blod og all vår jord Fylking fremmad! Fylking marsj! La pilen vandre fra gud til gud I hele den hvide verden La pilen sendes fra hus til hus Til hele vår vaneslekt Fortidens guder reiser seg Fra gudeblodets evige minne Ubesudlet. Uforgiftet Åsgards røde gull. Vi er ennu her! Gode ånder fra sinnets dyp Som ørkenguden aldri nådde Fra forfedrelandets gamle kilde Fra den gamle Urdarbrønnen Fell den feige fiendeflokken; Jotner og trollpakk Gygjar og de som bryter eder La deres blod gjødsle vår jord Let the arrow travel from god to god All over the wide world Let the arrow be sent from house to house To our entire spirit kin To every child of divine kin To every spirit man Axetime is here, and arrowtime Speartime is here, and swordtime Pick up your mail, and helmet Pick up your shield, and sax The gods of the past rise From the memory of the divine blood Undefiled. Unpolluted The red gold of the spirit garden. They are still here! Hear the horn of sound calling To every spirit man Hear the wind howling; Spirits from the land of the past Good spirits from the deep of the mind Never reached by the desert god From the old source of the forefatherland From the old well of esteem Beautiful choosers of the fallen. Forwards for king and forefatherland True lone warriors. Gather to fight in the spirit land The entire kings guard. Forwards for our blood and all our soil Army forwards! Army march! Let the arrow travel from god to god All over the wide world Let the arrow be sent from house to house To our entire beautiful kin The gods of the past rise From the memory of the divine blood Undefiled. Unpolluted The red gold of the spirit garden. We are still here! Good spirits from the deep of the mind Never reached by the desert god From the old source of the forefatherland From the old well of esteem Slay the cowardly enemy crowd; The hungry and chanting rabble Sorceresses and breakers of oaths Let their blood fertilize our soil




Jeg følger etter hesten, inn i skogen Blødende; våt nedentil av eget blod Føttene føles stadig tyngre; En bankende smerte i låret Buksene har blitt som gips Rundt beina der blodet har størknet Jeg faller, men reiser meg igjen Sjanglende, haltende, stumpende, fallende Min jakt når sin slutt, i den våte mosen Ved månetjernets ensomme bredd Månetjernets ensomme bredd Månetjernets ensomme bredd Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror? Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp? Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen ? En gang, denne gang, går det ikke å reise seg igjen Jeg forblir der, i den våte mosen, alene og døende Det går ikke å reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller Månen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg Månen blinker til meg Månen blinker til meg Lyset blir sterkere Månegudinnen kommer til meg Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror? Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp? Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen? Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset Jeg fryser ikke mer Jeg varmes av månelyset I follow my horse, into the forest Bleeding; wet from my own blood The feet feels heavier and heavier; A beating pain in the thigh The pants feel like plaster Around my legs, where the blood has dried I fall, but get up again Staggering, limping, stumbling, falling My hunt ends, in the wet moss By the the lonesome bank of the moon lake The lonesome bank of the moon lake The lonesome bank of the moon lake Why must I test my destiny again and again? Why must I forget the pain when the wound heals? Why must I get used to a ruined body? Why must I forget where I fell the last time? Why must I forget? Why must I forget? Why must I feel the old pain again ? One time, this time, I cannot get up again I remain there, in the wet moss, alone and dying I cannot get up, and I dont want to either The moon is reflected in the surface of the lake and she blinks at me The moon blinks at me The moon blinks at me The light intensifies The moon goddess comes to me I am not cold anymore I am warmed by the moonlight Why must I test my destiny again and again? Why must I forget the pain when the wound heals? Why must I get used to a ruined body? Why must I forget where I fell the last time? Why must I forget? Why must I forget? Why must I feel the old pain again ? I am not cold anymore I am warmed by the moonlight I am not cold anymore I am warmed by the moonlight
Valði henni Herföðr Hringa ok men Fekk spjöll spaklig Ok spá ganda Sá hon vítt ok of vítt Of veröld hverja Sá hon valkyrjur Vítt of komnar Görvar at ríða Til Goðþjóðar; Skuld helt skildi En Skögul önnur Gunnr, Hildr, Göndul Ok Geirskögul Nú eru talðar Nönnur Herjans Görvar at ríða Grund valkyrjur Ek sá Baldri Blóðgum tívur Óðins barni Örlög folgin; Stóð of vaxinn Völlum hæri Mjór ok mjök fagr Mistilteinn Varð af þeim meiði Er mær sýndisk Harmflaug hættlig Höðr nam skjóta; Baldrs bróðir var Of borinn snemma Sá nam Óðins sonr Einnættr vega Þó hann æva hendr Né höfuð kembði Áðr á bál of bar Baldrs andskota; En Frigg of grét Í Fensölum Vá Valhallar Vituð ér enn - eða hvat?


En forskremt skikkelse i skyggen Fillete og fattig, men vakker og rik Fælen og forvridd, men ingen stakkar: Hun gjemmer seg så godt hun kan Hun er forhatt av de fleste Men elsket av de aller beste Reiser gjerne langt og lenge Hun går alene, barbeint i skiten På ubrukte veier, gjengrodde stier I dyretrakk og farlige leier Oppover, til himmelens rand I lasten; galskap i bøtter og spann Himmelen revner når hun når opp: Hymnen tar slutt for saueflokk Lyse lokker, lure smil Blåe blikk, bak sjalet Melkehvit hud, kritthvite tenner Latteren skremmer de fleste A terrified creature in the shadows Tattered and poor, but beautiful and rich Frightened and twisted, but no miserable wretch; She hides as best she can Hated by most But loved by the best She gladly travels long and long She walks alone, barefooted in the dirt On unused ways, on overgrown paths In animal tracks and dangerous lairs Upwards, towards the edge of the sky Carrying buckets full of madness The sky cracks when she arrives; The flock of sheep ends its hymn Light hair, cunning smiles A blue gaze behind her shawl Skin white as milk, teeth white as chalk Her laughter scares most of us

Tefldu í túni Teitir váru Var þeim vettergis Vant ór gulli Uns þrjár kvámu Þursa meyjar Ámáttkar mjök Ór Jötunheimum Þá gengu regin öll Á rökstóla Ginnheilög goð Ok um þat gættusk Hverir skyldi dverga Dróttir skepja Ór Brimis blóði Ok ór Bláins leggjum Þar var Móðsognir Mæztr of orðinn Dverga allra En Durinn annarr; Þeir mannlíkun Mörg of gørðu Dvergar í jörðu Sem Durinn sagði Nýi, Niði Norðri, Suðri Austri, Vestri Alþjófr, Dvalinn Nár ok Náinn Nípingr, Dáinn Bívurr, Bávurr Bömburr, Nóri Ánn ok Ánarr Óinn, Mjöðvitnir Veggr ok Gandalfr Vindalfr, Þorinn Þrár ok Þráinn Þekkr, Litr ok Vitr Nýr ok Nýráðr Reginn ok Ráðsviðr Nú hefi ek dverga Rétt of talða Fíli, Kíli Fundinn, Náli Hefti, Víli Hannar, Svíurr Billingr, Brúni Bíldr ok Buri Frár, Hornbori Frægr ok Lóni Aurvangr, Jari Eikinskjaldi Mál er dverga Í Dvalins liði Ljóna kindum Til Lofars telja Þeir er sóttu Frá salar steini Aurvanga sjöt Til Jöruvalla Mál er dverga Í Dvalins liði Ljóna kindum Til Lofars telja Þeir er sóttu Frá salar steini Aurvanga sjöt Til Jöruvalla Nýi, Niði Norðri, Suðri Austri, Vestri Alþjófr, Dvalinn Nár ok Náinn Nípingr, Dáinn Bívurr, Bávurr Bömburr, Nóri Ánn ok Ánarr Óinn, Mjöðvitnir Nýi, Niði Norðri, Suðri Austri, Vestri Alþjófr, Dvalinn Nár ok Náinn Nípingr, Dáinn Bívurr, Bávurr Bömburr, Nóri Ánn ok Ánarr Óinn, Mjöðvitnir Veggr ok Gandalfr Vindalfr, Þorinn Þrár ok Þráinn Þekkr, Litr ok Vitr Nýr ok Nýráðr Reginn ok Ráðsviðr Fíli, Kíli Fundinn, Náli Hefti, Víli Hannar, Svíurr Billingr, Brúni Bíldr ok Buri Frár, Hornbori Frægr ok Lóni Aurvangr, Jari Eikinskjaldi Nú hefi ek dverga Rétt of talða In their dwellings at peace They played at tables, 1 Of gold no lack Did the gods then know Till thither came Up giant-maids three Huge of might Out of Jotunheim Then sought the gods Their assembly-seats The holy ones And council held To find who should raise The race of dwarfs Out of Brimirs blood And the legs of Blain There was Motsognir The mightiest made Of all the dwarfs And Durin next; Many a likeness Of men they made The dwarfs in the earth As Durin said Nyi and Nithi Northri and Suthri Austri and Vestri Althjof, Dvalin Nar and Nain Niping, Dain Bifur, Bofur Bombur, Nori An and Onar Ai, Mjothvitnir Vigg and Gandalf Vindalf, Thrain Thekk and Thorin Thror, Vit and Lit Nyr and Nyrath Regin and Rathsvith Now have I told The list aright Fili, Kili Fundin, Nali Hepti, Vili Hannar, Sviur Billingr, Bruni Bildur and Buri Frar, Hornbori Fræg and Loni Aurvang, Jari Eikinskjaldi The race of the dwarfs In Dvalins throng Down to Lofar The list must I tell; The rocks they left And through wet lands They sought a home In the fields of sand The race of the dwarfs In Dvalins throng Down to Lofar The list must I tell; The rocks they left And through wet lands They sought a home In the fields of sand Nyi and Nithi Northri and Suthri Austri and Vestri Althjof, Dvalin Nar and Nain Niping, Dain Bifur, Bofur Bombur, Nori An and Onar Ai, Mjothvitnir Nyi and Nithi Northri and Suthri Austri and Vestri Althjof, Dvalin Nar and Nain Niping, Dain Bifur, Bofur Bombur, Nori An and Onar Ai, Mjothvitnir Vigg and Gandalf Vindalf, Thrain Thekk and Thorin Thror, Vit and Lit Nyr and Nyrath Regin and Rathsvith The list aright Fili, Kili Fundin, Nali Hepti, Vili Hannar, Sviur Billingr, Bruni Bildur and Buri Frar, Hornbori Fræg and Loni Aurvang, Jari Eikinskjaldi Now have I told The list aright
Þá kemr inn ríki At regindómi Öflugr ofan Sá er öllu ræðr Þar kemr inn dimmi Dreki fljúgandi Naðr fránn, neðan Frá Niðafjöllum; Berr sér í fjöðrum - flýgr völl yfir, - Niðhöggr nái Nú mun hon sökkvask
Hátt blæss Heimdallr horn er á lopti. Mælir Óðinn við Míms hofuð. Skelfr Yggdrasils askr standardi, ymr it aldna tré en jotunn losnar. Hwat er með Ásum? Hvat er með álfum? Ymr allr Jotunheimr. Æsir ró á þingi. Sty nja dvergar fyrir steindurum, veggbergs vísir. Vituð ér enn eða hvat? Hrymr erk austan hefisk lind fyrir. Snýsk jormungandr í jotunmóði. Ormr knýr unnir orm mun hlakka, slítr nái niðfolr, Naglfar losnar. Surtr ferr sunnan með sviga lævi. Skínn af sverði sól valtíva. Grjótbjord ghanat en gíft rata, troða halir Helveg en himinn knofnar. Kjóll ferr austan, koma munu Muspells of log lýðir, en Lori stýrir. Þar ró fífmegir með freka allir. Þeim er bróðir Býleists í for. Þáa kømr Hlínar harmr annarr fram er Óðinn ferr við úlf vega, en bani Belja bjart at Surti: þar mun Friggjar falla angan. Genngr Óðins son við úlf vega, Viðarr of veg at vakdyri. Lætr hann megi Hveðrungs mund of standa hjor til hjarta. Þáa er helnt foður. Genge inn mæri morg Hloðynjar nepr at naðri níðs ókvíðnum. Munu halir allir heimstoð ryðja er af móði drepr Miðgarðs véorr. Sól mun sortma, Søkkr fold í mar. Hverfa af himni heiðar stjornur. Geisar eimi ok aldrnari, leikr hár hiti við himin sjálfan. Thus it is related in Voluspaoud blows Heimdall, his horn aloft. Odin speaks with Mims head. The ash Yggdrasil shakes as it stands, the ancient tree groansnd the giant gets free. What is it with the Aesir? What is it with the Elves? All giantland resounds. The Aesir are in council Dwarves groan before rock doorways Frequenters of rock - walls. Know you yet of what? Hyrm drives from the east Holding his shield before him, Iormungand writhes in giant rage. The serpent churns the waves. The eagles screech with joy. Darkly pale, it tears corpses. Naglfar is loose bark sails from the east. Across the sea will comeuspells troops with Loki at helm. All that monstrous brood. Are there with the wolf. In company with them is Byleists brother. Surt travels from the south. With the stick destroyer . Shines from his sword the sun. Of the gods of the slainock cliffs crash. And troll-wives are abroad. Heroes tread the road of Hel. And heaven splitshen Hlins second sorrow. Comes to pass. As Odin goes to fight the wolf. And Belis bright slayer against Surt. There shall fall Friggs delightdins son goes to fight the wolf. Vidar on his way. Against the slaughterous beast. With his hand he lets his blade pierce. The son of Hverdungs heart. So his father is avengedoes the great son of Hlodyn. Dying to the serpent who shrinks from no shame. And all the heroes shall then leave the world. When Midgards protector strikes his wrath! The sun will go dark. Earth sink in the sea. From heavenanish bright stars Steam surges. And lifes fires flame. Flickers against the very sky.









Worship me...




Ek man jötna Ár of borna Þá er forðum mik Fædda höfðu; Níu man ek heima Níu íviðjur Mjötvið mæran Fyr mold neðan Ár var alda Þar er ekki var Var-a sandr né sær Né svalar unnir; Jörð fannsk æva Né upphiminn Gap var ginnunga En gras hvergi Áðr Burs synir Bjöðum of yppðu Þeir er Miðgarð Mæran skópu; Sól skein sunnan Á salar steina Þá var grund gróin Grænum lauki Sól varp sunnan Sinni mána Hendi inni hægri Um himinjöður; Sól þat né vissi Hvar hon sali átti Máni þat né vissi Hvat hann megins átti Stjörnur þat né vissu Hvar þær staði áttu Þá gengu regin öll Á rökstóla Ginnheilög goð Ok um þat gættusk; Nótt ok niðjum Nöfn of gáfu Morgin hétu Ok miðjan dag Undorn ok aftan Árum at telja Hittusk æsir Á Iðavelli Þeir er hörg ok hof Hátimbruðu; Afla lögðu Auð smíðuðu Tangir skópu Ok tól gørðu Ár var alda Þar er ekki var Var-a sandr né sær Né svalar unnir; Jörð fannsk æva Né upphiminn Gap var ginnunga En gras hvergi Áðr Burs synir Bjöðum of yppðu Þeir er Miðgarð Mæran skópu; Sól skein sunnan Á salar steina Þá var grund gróin Grænum lauki Sól varp sunnan Sinni mána Hendi inni hægri Um himinjöður; Sól þat né vissi Hvar hon sali átti Máni þat né vissi Hvat hann megins átti Stjörnur þat né vissu Hvar þær staði áttu I remember jötnar Borned before time In primeal time They fostered me; Nine worlds I remember Nine jötunn -maidens Before the measure-tree Grew from the mold Before time itself There was nothing No sand, nor sea Nor cool waves; Earth existed not at all Nor the sky above Just the gaping abyss But vegetation nowhere Until Borrs sons Raised the lands They created Midgard Our praised world; The sun shone from the south Onto their stone halls Then the ground grew Green with plants The sun hurled from the south With the moon Her right hand landed Over the sky horizon; The sun did not know Where her hall was The moon did not know What his stenght was The stars did not know Where their places was Then all powers went To the judgment-chairs The most holy gods; And they declared that; Night and hours Should be given names Morning also And midday Afternoon and evening To tell time The Æsir met At Ithavoll They made sanctuaries and high Temples; Made forges Precious treasures Shaped tongs And similar tools Before time itself There was nothing No sand, nor sea Nor cool waves; Earth existed not at all Nor the sky above Just the gaping abyss But vegetation nowhere Until Borrs sons Raised the lands They created Midgard Our praised world; The sun shone from south Onto their stone halls Then the ground grew Green with plants The sun hurled from the south With the moon Her right hand landed Over the sky horizon; The sun did not know Where her hall was The moon did not know What his stenght was The stars did know know Where their places was
Hljóðs bið ek allar Helgar kindir Meiri ok minni Mögu Heimdallar; Viltu at ek, Valföðr Vel fyr telja Forn spjöll fira Þau er fremst of man Attention I demand from all Sacred families Greater and lesser Children of Heimdallr; You want me, Valfather To well recite The ancient tales Those which I remember best
Valði henni Herföðr Hringa ok men Fekk spjöll spaklig Ok spá ganda Sá hon vítt ok of vítt Of veröld hverja Sá hon valkyrjur Vítt of komnar Görvar at ríða Til Goðþjóðar; Skuld helt skildi En Skögul önnur Gunnr, Hildr, Göndul Ok Geirskögul Nú eru talðar Nönnur Herjans Görvar at ríða Grund valkyrjur Ek sá Baldri Blóðgum tívur Óðins barni Örlög folgin; Stóð of vaxinn Völlum hæri Mjór ok mjök fagr Mistilteinn Varð af þeim meiði Er mær sýndisk Harmflaug hættlig Höðr nam skjóta; Baldrs bróðir var Of borinn snemma Sá nam Óðins sonr Einnættr vega Þó hann æva hendr Né höfuð kembði Áðr á bál of bar Baldrs andskota; En Frigg of grét Í Fensölum Vá Valhallar Vituð ér enn - eða hvat? Óthinn opened my eyes To rings and necklaces To the things men own, things the wise know To prophecy I saw more and more Looking out over all the worlds I saw Valkyrjur Saddled all around Ready to ride To the homes of the gods Skuld held a shield And Skǫgul another Gunnr, Hildr, Gǫndul And Geirskǫgul Now are counted The Valkyrjur Ready to ride To the earth, the Valkyrjur I saw Baldr The bloodied victim Óthinn’s son Resigned to his fate There stood The mistletoe Grown slender and fair High above the plain That tree Which seemed harmless Caused a terrible sorrow When Hǫthr took a shot Baldr’s brother Was born soon thereafer Óthinn’s son; he took vengeance When one night old He had never washed his hands Nor combed his hair When he put Baldr’s slayer On the funeral pyre Frigg wept In Fensalir For the woe of Valhǫll Have you learned enough yet, Allfather?
Мы в древности Страны берега Средиземного моря Турку или греку Надо было заморить что-то И он сидел Готовил первую в мире шаверму Позже сам съел И поделился с кем-то рецептом

Dataset Card for "huggingartists/burzum"

🤖 HuggingArtists Model 🤖

Burzum

@burzum

Dataset Summary

The Lyrics dataset parsed from Genius. This dataset is designed to generate lyrics with HuggingArtists. Model is available here.

Supported Tasks and Leaderboards

More Information Needed

Languages

How to use

How to load this dataset directly with the datasets library:

from datasets import load_dataset

dataset = load_dataset("huggingartists/burzum")

Dataset Structure

An example of 'train' looks as follows.

This example was too long and was cropped:

{
    "text": "Look, I was gonna go easy on you\nNot to hurt your feelings\nBut I'm only going to get this one chance\nSomething's wrong, I can feel it..."
}

Data Fields

The data fields are the same among all splits.

text: a string feature.

Data Splits

train	validation	test
96	-	-

'Train' can be easily divided into 'train' & 'validation' & 'test' with few lines of code:

from datasets import load_dataset, Dataset, DatasetDict
import numpy as np

datasets = load_dataset("huggingartists/burzum")

train_percentage = 0.9
validation_percentage = 0.07
test_percentage = 0.03

train, validation, test = np.split(datasets['train']['text'], [int(len(datasets['train']['text'])*train_percentage), int(len(datasets['train']['text'])*(train_percentage + validation_percentage))])

datasets = DatasetDict(
    {
        'train': Dataset.from_dict({'text': list(train)}),
        'validation': Dataset.from_dict({'text': list(validation)}),
        'test': Dataset.from_dict({'text': list(test)})
    }
)

Dataset Creation

Curation Rationale

More Information Needed

Source Data

Initial Data Collection and Normalization

More Information Needed

Who are the source language producers?

More Information Needed

Annotations

Considerations for Using the Data

Social Impact of Dataset

More Information Needed

Discussion of Biases

More Information Needed

Other Known Limitations

More Information Needed

Additional Information

Dataset Curators

More Information Needed

Licensing Information

More Information Needed

Citation Information

@InProceedings{huggingartists,
    author={Aleksey Korshuk}
    year=2021
}

About

Built by Aleksey Korshuk

For more details, visit the project repository.

Downloads last month: 112

Edit dataset card

Size of downloaded dataset files:

61.6 kB

Size of the auto-converted Parquet files:

32.8 kB

Number of rows:

Models trained or fine-tuned on huggingartists/burzum

huggingartists/burzum

Text Generation • Updated Sep 10, 2021 • 10

Dataset Card for "huggingartists/burzum"

Dataset Summary

Supported Tasks and Leaderboards

Languages

How to use

Dataset Structure

Data Fields

Data Splits

Dataset Creation

Curation Rationale

Source Data

Initial Data Collection and Normalization

Who are the source language producers?

Annotations

Annotation process

Who are the annotators?

Personal and Sensitive Information

Considerations for Using the Data

Social Impact of Dataset

Discussion of Biases

Other Known Limitations

Additional Information

Dataset Curators

Licensing Information

Citation Information

About

Models trained or fine-tuned on huggingartists/burzum