Datasets:

Talelaw

/

IDsvindel

like 0

ID svindel, Introduksjon

1.1 Hva er identitetssvindel? Med identitetsvindel (ID-svindel) i denne brosjyren menes når noen stjeler eller uten samtykke tar en annens personlige identitetspapirer, vanligvis et betalingsinstrument (BankID-brikke, BankID på mobil eller bankkort), og bruker dette til å ta penger fra en person, for eksempel ved å:  ta opp et lån i en annens navn  bestille og bruke et kredittkort i en annens navn  kjøpe varer i en annens navn Mistenker du at du har blitt utsatt for ID-svindel? Hvis du mistenker at noen har brukt ditt betalingsinstrument til å ta penger fra deg, er det veldig viktig at du skaffer deg oversikt over svindelen og forhindrer mer svindel. Les mer om dette i kapittel 7. 1.2 Hovedregel: Svindleren må betale pengene til banken Den personen som har utført en ID-svindel (svindleren) og har mottatt penger hen ikke har krav på, må i utgangspunktet betale tilbake pengene til den som har overført dem (dette er typisk en bank). 1.3 Når må svindelofferet betale gjelden tilbake til banken? Det kan ofte være vanskelig å få svindleren til å betale. Det kan enten være at svindleren ikke har betalingsevne (ikke har penger til å betale tilbake), eller betalingsvilje (ikke har ønske om å betale tilbake). I noen tilfeller er det ikke mulig å komme i kontakt med svindler eller man vet ikke hvem svindleren er. I slike situasjoner krever bankene ofte at svindelofferet selv betaler tilbake pengene. Det finnes to måter du kan bli ansvarlig for å betale tilbake gjeld du har blitt svindlet for til banken: 1. Du er bundet av avtalen 2. Du må betale tilbake pengene som en erstatning til banken Du kan være forpliktet på ett eller begge av disse grunnlagene.Avtalen Hovedregelen er at du er ikke er forpliktet til en avtale du ikke selv har inngått. Det finnes unntak fra dette, enten hvis du har gitt fullmakt til en annen til å inngå avtalen på vegne av deg, eller dersom du har godkjent avtalen etter den er inngått. Her er det viktig å bevise så godt som mulig at du ikke har inngått avtalen eller gitt fullmakt eller annen godkjennelse til den. Se mer om dette i kapittel 2. Erstatning Du kan bli ansvarlig til å betale tilbake gjelden selv om du ikke har inngått avtalen, hvis du kunne og burde ha forhindret svindelen. Det avgjørende for hvor mye du må betale er om det er en svindelsak som faller innunder finansavtaleloven eller ikke. Se mer om dette i kapittel 3 til 6. 1.4 Svindler og svindelofferet kan ha et felles ansvar for å betale til banken I det tilfelle der du blir ansvarlig for å betale tilbake lånet til banken, blir ikke svindlerens ansvar til å betale tilbake borte. Da kan svindleren og svindelofferet sammen bli ansvarlig for å betale tilbake lånet. Hvis to personer sammen er ansvarlig for å betale tilbake penger kan banken velge hvem de vil kreve pengene fra. For eksempel kan det vise seg at svindleren ikke har noen penger. Da kan banken kreve pengene av svindelofferet. 1.5 Svindelofferet kan kreve regress av svindleren Regress er et tilbakebetalingskrav. Det er en rett på å få tilbake penger du ha betalt for noen andre. Dersom du som svindeloffer må betale gjelden til banken, har du som hovedregel et regresskrav. Det betyr at kan du kreve pengene direkte fra svindleren.

ID svindel, Reglene for svindelofferets erstatningsansvar

Reglene for svindelofferets erstatningsansvar er kompliserte og i stadig endring. Det finnes også uenigheter om hvordan man skal forstå dem, og våre vurderinger kan være forskjellig fra andres vurdering, for eksempel i Forliksrådet. En særlig usikkerhet er om finansavtaleloven gjelder for svindel i banker som svindelofferet ikke var en kunde hos på tidspunktet for svindelen. Vær derfor særlig obs på denne usikkerheten. Ta kontakt med Jussbuss for mer informasjon.

ID svindel, Ansvar etter avtalen

2. ANSVAR ETTER AVTALEN Dette kapittelet gir en oversikt over når du som svindelofferet må betale tilbake pengene til banken (eller butikken eller lignende) fordi du er bundet av avtalen. Med avtale menes her f.eks. låneavtale, kredittkortavtale, kjøpsavtale eller lignende. 2.1 Du er bare bundet av avtaler du inngår selv Hovedregelen er at man bare kan inngå avtaler i sitt eget navn. Dette vil si at man ikke kan inngå en avtale i andres navn. Unntaket fra dette er dersom man gir en fullmakt eller annen godkjennelse til å inngå en avtale (se avsnitt 2.2). Dersom du har inngått avtalen selv, for eksempel ved selv å ha søkt om lån eller et kredittkort i en bank, er du bundet av avtalen. Hovedregelen er da at du er forpliktet etter innholdet i avtalen. Dersom du verken har søkt om lån eller et kredittkort i banken selv, eller gitt godkjennelse til at en annen kan gjøre dette i ditt navn, er du ikke avtalerettslig forpliktet overfor banken. Da er du som hovedregel heller ikke ansvarlig for å betale tilbake kreditten som er forbrukt (se likevel kapittel 4 for situasjoner der du må betale pengene tilbake som en erstatning selv om du ikke har inngått avtalen).

Finansavtaleloven § 35 (1) 2 Finansavtaleloven § 12 bokstav a) 3 Finansavtaleloven § 24 (2)

3. ERSTATNING Dette kapittelet gir en introduksjon til reglene om når svindelofferet må betale pengene til banken som erstatning. Kapittel 4, 5 og 6 utdyper disse reglene. 3.1 Når kan svindelofferet bli erstatningsansvarlig? Du kan bli ansvarlig for å betale tilbake penger noen har tatt opp og fått utbetalt i ditt navn, hvis du i en svindelsak kunne og burde handlet annerledes. Det som vurderes er om du ved din oppførsel kunne ha forhindret eller begrenset svindelen ved å ha opptrådt på en mer aktsom måte. Da må du tilbakebetale beløpet som en erstatning for det tapet banken har fordi du ikke gjorde som du burde. Som regel vil denne erstatningen være pengene svindleren har tatt ut av din konto eller brukt i ditt navn. 3.2 Hvilke regler gjelder?Vi har to regelsett som bestemmer når du blir ansvarlig for å betale pengene tilbanken som en erstatning: Finansavtaleloven og ulovfestede regler. Bare ett avregelsettene kan gjelde for hvert enkelt svindeltilfelle.Reglene er ulike, og hvilke regler som gjelder kan være avgjørende for om du måbetale pengene til banken eller ikke. Hvilke regler som gjelder avhenger av hvordansvindelen er skjedd. Dette skillet er teknisk, og skyldes at loven ble laget før BankIDble utviklet. Skillet er derfor uten en nærmere logisk begrunnelse. Dette kapittelet giren oversikt over dette skillet, og her kan du finne ut om Finansavtaleloven ellerulovfestede regler gjelder for deg.Finansavtaleloven Finansavtaleloven er en lov som bare gjelder når svindler har foretatt «uautorisertebetalingstransaksjoner1» En betalingstransaksjon betyr overføring eller uttak av penger, for eksempelved bruk av et bankkort i minibank eller ved overføring fra nettbank til enannen konto.2 At denne må være uautorisert betyr at den som eier pengene eller kontoenikke har gitt samtykke til transaksjonen.3Eksempler på uautoriserte betalingstransaksjoner: Noen bruker ditt bankkort for å kjøpe varer eller ta ut penger fra en minibank utenditt samtykke Noen overfører penger fra din konto uten ditt samtykkeUlovfestede regler (se kapittel 6)De ulovfestede reglene gjelder når det ikke har skjedd «uautorisertebetalingstransaksjoner».Eksempler: Du har samtykket til at noen har brukt kortet ditt. Denne betalingstransaksjonen erikke «uautorisert» Noen inngår en avtale i ditt navn, for eksempel en låneavtale. I dette tilfelle harpenger ikke gått ut av en konto, og det har ikke skjedd en betalingstransaksjon Noen har kjøpt varer på kreditt i ditt navn. I dette tilfelle har det heller ikke skjedd en betalingstransaksjon

ID svindel, Fellesvilkår for erstatning

4. FELLESVILKÅR FOR ERSTATNING For alle tilfeller av erstatning (både de som faller innunder finansavtaleloven (kapittel 5) og som faller utenfor (kapittel 6)), må disse tre vilkårene være oppfylt: økonomisk tap, faktisk årsakssammenheng og adekvans. 4.1 Økonomisk tap Banken kan bare kreve erstatning for sitt økonomiske tap. Et økonomisk tap vil si at banken har tapt penger på grunn av svindelen. Dette vilkåret vil som regel være oppfylt dersom banken har lånt ut penger og ikke fått tilbakebetalt lånesummen. Dersom svindleren har tilbakebetalt lånesummen til banken, kan banken ikke kreve pengene av deg også. De kan ikke kreve inn pengene to ganger. 4.2 Faktisk årsakssammenheng Faktisk årsakssammenheng vil si at din opptreden har ført til at banken har tapt penger. Dine pliktbrudd må stå i årsakssammenheng til bankens tap. Dersom banken uansett ville ha lidt et tap dersom du hadde gjort alt riktig, kan de ikke kreve pengene av deg. 4. FELLESVILKÅR FOR ERSTATNING For alle tilfeller av erstatning (både de som faller innunder finansavtaleloven (kapittel 5) og som faller utenfor (kapittel 6)), må disse tre vilkårene være oppfylt: økonomisk tap, faktisk årsakssammenheng og adekvans. 4.1 Økonomisk tap Banken kan bare kreve erstatning for sitt økonomiske tap. Et økonomisk tap vil si at banken har tapt penger på grunn av svindelen. Dette vilkåret vil som regel være oppfylt dersom banken har lånt ut penger og ikke fått tilbakebetalt lånesummen. Dersom svindleren har tilbakebetalt lånesummen til banken, kan banken ikke kreve pengene av deg også. De kan ikke kreve inn pengene to ganger. 4.2 Faktisk årsakssammenheng Faktisk årsakssammenheng vil si at din opptreden har ført til at banken har tapt penger. Dine pliktbrudd må stå i årsakssammenheng til bankens tap. Dersom banken uansett ville ha lidt et tap dersom du hadde gjort alt riktig, kan de ikke kreve pengene av deg. hvor sannsynlig det var for å bli svindlet  hvor mye penger man har blitt svindlet for  om det er mest rimelig at svindelofferet eller banken betaler De aller fleste tilfeller av svindel er adekvate, og det er derfor sjeldent at man slipper å betale erstatning fordi tapet er inadekvat.

ID svindel, Finansavtaleloven § 35 (1), Finansavtaleloven § 12 bokstav c, Forarbeidene til finansavtaleloven Ot.prp.nr.94 (2008 – 2009) s. 171, Forarbeidene til finansavtaleloven NOU 1994:19 s. 143

I dette kapittelet ser vi på om du må betale pengene tilbake til banken når svindleren har foretatt «uautoriserte betalingstransaksjoner» (se kapittel 3.2 for definisjon). Reglene i finansavtaleloven deler det økonomiske ansvaret for ID-svindel mellom banken og svindelofferet, og ikke svindler. Formålet med reglene er å begrense den økonomiske risikoen digital signering med BankID-brikke medfører for en bankkunde, ved at banken må betale noe av tapet. Hovedregelen er at banken selv må dekke tapet som følge av svindelen. 5 Dette betyr at de i utgangspunktet ikke kan kreve pengene av deg. Du kan likevel bli ansvarlig for å betale: 1. En egenandel på kr. 1.200, 2. En sum på inntil kr. 12.000, eller 3. Hele beløpet du har blitt svindlet for Hva du er ansvarlig for kommer an på:  hvordan svindelen er gjennomført (med BankID eller lignende), og  hvordan din egen oppførsel har vært (om du brutt noen av dine plikter). I dette kapittelet går vi igjennom vilkårene for når du kan bli ansvarlig for de ulike summene. Obs! Selv om du oppfyller alle vilkårene i første alternativ, kan du fortsatt være ansvarlig for summene i andre og tredje ledd. Det er derfor viktig å sjekke alle tre alternativer: kapittel 5.1, 5.2 og 5.3. 5.1 Du må betale kr. 1.200 Du må betale banken kr. 1.200 dersom svindelen er skjedd ved 1. bruk av et tapt eller stjålet betalingsinstrument, og 2. en personlig sikkerhetsanordning Eksempel: Noen har stjålet BankID-brikken din og funnet ut av passordet ditt, og har brukt dette til å logge inn i nettbanken din og overført kr. 10.000 til sin bankkonto. Du må da minst dekke kr. 1.200 for dette. OBS! Selv om du er ansvarlig for kr. 1.200, kan du bli ansvarlig for inntil kr. 12.000 eller hele beløpet dersom vilkårene for dette er oppfylt (se kapittel 5.2 og 5.3) Hva er et betalingsinstrument? Betalingsinstrument er fysiske instrumenter og fremgangsmåter som brukes for å gjennomføre en betaling. 6 Dette omfatter alle typer betalingskort, herunder kredittkort, og andre instrumenter, som for eksempel en mobiltelefon. Det vil også omfatte kombinasjoner av passord og koder som benyttes av kunden for eksempel for å logge seg inn i en nettbank. 7 Eksempler:  BankID-brikke  BankID på mobil  Debetkort  Kredittkort Hva er en personlig sikkerhetsanordning? En personlig sikkerhetsanordning er legitimasjon og rutiner du har fått fra banken for å kunne bevise din rett til å ta ut penger eller gjennomføre betalingstransaksjoner. Dette vil typisk være en kode som er ment å identifisere den som bruker et betalingsinstrument, som for eksempel en kombinasjon av sifre, slik som pin-koden. 8 Eksempler:  Personlige passord til BankID-brikke og BankID på mobil, og pinkode til debetkort og kredittkort.  OBS: CVC-kode (de tre siste sifrene som står i signaturfeltet på baksiden av bankkortet) regnes ikke som en personlig sikkerhetsanordning, fordi den er tilgjengelig for enhver, og er dermed ikke personlig. 5.2 Du må betale kr. 12.000 Du må betale banken inntil kr. 12.000 for svindelen når: 1. svindelen er skjedd ved et «elektronisk betalingsinstrument» hvis det ikke er benyttet et elektronisk betalingsinstrument, se kapittel 5.3. 2. du har brutt én eller flere av dine forpliktelser etter loven, og 3. du har opptrådt «grovt uaktsomt» At det er inntil kr. 12.000, betyr at du maks skal betale kr. 12.000. Dersom du har blitt svindlet for et mindre beløp enn 12.000, skal du bare betale dette beløpet. Her beskriver vi de tre vilkårene som må være oppfylt for at du må dekke inntil kr. 12.000. Alle tre vilkårene må være oppfylt for at du blir ansvarlig. Hva er et elektronisk betalingsinstrument? Svindelen må være skjedd ved bruk av et elektronisk betalingsinstrument. Et betalingsinstrument er et «personlig instrument eller sett av prosedyrer som er avtalt mellom kunden og institusjonen, og som kunden benytter for å iverksette en betalingsordre». 9 Dette inkluderer fysiske instrumenter, for eksempel alle typer betalingskort, som kredittkort, og andre instrumenter, som mobiltelefon. Det vil også være fremgangsmåter, for eksempel kombinasjoner av passord og koder, som benyttes av kunden for eksempel for å logge seg inn i en nettbank. 10 At dette må være elektronisk, betyr at instrumentet samler inn dataene elektronisk. 11 Eksempler på elektroniske betalingsinstrument:  BankID-brikke  BankID på mobil  Debetkort  Kredittkort Hvilke plikter har du etter loven? Du har mange plikter du må oppfylle når du eier et kredittkort eller BankID. I hovedsak er dette: 1. Du må beskytte BankID-brikken din 2. Du må beskytte passordet ditt 3. Du må si ifra til banken dersom du tror du har blitt svindlet. Det er nok at du har brutt én av pliktene for å bli ansvarlig. I det følgende går vi igjennom disse pliktene.

ID svindel, Pliktene for å bli ansvarlig

Plikter etter avtalen Du må bruke betalingsinstrumentet i samsvar med avtalevilkårene. Når du bestiller et betalingskort, en BankID-brikke eller BankID på mobil, må du signere en avtale der du aksepterer vilkår for bruken av BankID. Alle har gjort dette, og du får ikke bestilt et betalingsinstrument uten å ha akseptert vilkårene. Du plikter å følge disse vilkårene. Det er veldig viktig at du kontakter banken din for å sjekke hvilke vilkår du har godtatt. Plikter knyttet til passordet Du må ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte passordet ditt. Typiske forholdsregler du bør overholde:  Ikke si passordet til andre  Ikke skrive ned passordet ditt  Ikke taste inn passordet slik at andre kan se det  Ikke ha et enkelt passord som noen kan gjette  Ikke ha samme passord på flere ulike steder Slike forhold kan være et brudd på plikten til å ta rimelige forholdsregler. Ta kontakt med Jussbuss hvis du ønsker mer informasjon. 3 Plikten til å si ifra til banken Du må si ifra (underrette) banken uten ugrunnet opphold dersom du blir oppmerksom på tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet. Hvis du oppdager eller mistenker at du har blitt utsatt for ID-svindel, er det svært viktig at du sier ifra til banken din med en gang. Dette er for å redusere risikoen for at svindleren tar opp mer lån i ditt navn. Du har plikt til å underrette uansett hvordan betalingsinstrumentet har kommet bort og uavhengig av om et personlig passord også har kommet på avveie. 13 Plikten gjelder også der du fortsatt har betalingsinstrumentet i din besittelse, men der du blir klar over at det har blitt misbrukt, for eksempel ved at du får et brev i posten fra en bank du ikke kjenner til eller ser et lån du ikke kjenner igjen oppført i din selvangivelse. Du finner ikke BankID-brikken din  Penger er borte fra kontoen din  Du får fakturaer fra banker du ikke kjenner til  Det står gjeld på selvangivelsen din som du ikke kjenner til  Du får brev fra Namsmannen eller forliksrådet du ikke skjønner noe av

ID svindel, Pliktene for å bli ansvarlig, Høyesterettsdom Rt. 2004 s. 499 (avsnitt 32)

Oppsummering Du har altså en rekke plikter du må oppfylle når du eier et kredittkort eller BankID. I hovedsak er dette: 4. Du må beskytte BankID-brikken din 5. Du må beskytte passordet ditt 6. Du må si ifra til banken dersom du tror du har blitt svindlet Hva er grov uaktsomhet? Du må ha brutt en eller flere av dine plikter ved «grov uaktsomhet» Uaktsomhet betyr uforsiktighet eller skjødesløshet. At du har vært uaktsom, betyr at du ikke har vært så forsiktig som en vanlig forstandig person i situasjonen ville vært. For at uaktsomheten kan betegnes å være grov, må din handlemåte ha vært særlig klanderverdig for at du skal bli ansvarlig. Din handlemåte må utgjøre «et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte» for at en handling skal være grov uaktsom. 14 Avgjørelser fra domstolene viser likevel at det ikke skal veldig mye til for å anse en handling som grovt uaktsom. For å avgjøre om du har vært grovt uaktsom, må det foretas en samlet vurdering av alle forholdene. Forhold som kan spille inn er:  BankID kan føre til store tap Dersom en svindler får tilgang til BankID og passord, kan skaden bli veldig stor. En svindler kan ta opp svært store lån i banker og nettbutikker, i tillegg til å få tilgang til flere offentlige nettsider, som NAV, Altinn og Skattetaten. At skadepotensialet er stort, tilsier at man må være veldig påpasselig med sin BankID-brikke. Et kredittkort kan også lede til tap, men ikke like mye som en BankID.  Hvordan du oppbevarte ditt betalingsinstrument (BankID-brikke, BankID på mobil eller betalingskort) og personlige passord Se mer om hvordan man skal oppbevare disse under kapittel 5.2.2.  Om din oppførsel er vanlig Man vurderer om din handlemåte ligner hvordan en alminnelig forstandig persons handlemåte er på det aktuelle området. Dette betyr at uaktsomheten ikke vurderes ut ifra hvordan du personlig ville opptrådt i den aktuelle situasjonen, men hvordan enhver person ville handlet i den samme situasjonen. Jo mer vanlig din handlemåte er, jo mer skal til for å anse deg som uaktsom.  Om du hadde eller burde ha mistanke til svindleren Dersom du hadde konkrete opplysninger om at svindleren f.eks. hadde spilleproblemer eller hadde stjålet penger av deg tidligere, var risikoen for at du kunne bli svindlet, større. Dette kan medføre at du burde vært mer forsiktig enn ellers.  Om det var enkelt å handle annerledes Dersom du lett kunne ha unngått at noen så passordet ditt eller stjal BankIDbrikken din, vil du kunne anses som uaktsom dersom du ikke har gjort dette.

Eksempler på uaktsomme handlinger fra dommer om ID-svindel:

Eksempler på uaktsomme handlinger fra dommer om ID-svindel:  En mann hadde lagt fra seg sine betalingskort i en låst koffert i en låst leilighet. I samme koffert lå en blokk, der kodene til kortet var skrevet ned på en kamuflert måte. Han ble ansett for å være grov uaktsom. 15 Mannen kunne på en svært enkel måte ha unngått risikoen for å bli svindlet ved å ta med seg blokken sin.  En kvinne hadde fått en tekstmelding som hun oppfattet var fra Netflix med en lenke til en nettside som fremsto som en Netflix-side. Nettsiden var falsk, og ved å legge inn sine kortopplysninger på siden, ble kvinnen svindlet for kr. 10.000. Hun ble ansett for å være grovt uaktsom16, fordi tekstmeldingen ikke så veldig ekte ut, og kvinnen burde ha undersøkt nærmere før hun la inn kortopplysningene. Finansklagenemnda antok dessuten at advarsler mot å følge lenker og å gi sikkerhetsopplysninger er allment kjente. Andre momenter kan også spille inn, og det må alltid gjøres en konkret vurdering av den enkelte sak.

ID svindel, Ansvarlig for å betale tilbake hele beløpet

Du må betale hele beløpet Du kan bli ansvarlig for å betale tilbake hele beløpet banken krever av deg i tre situasjoner. 17 Dette er alternative grunnlag, som betyr at bare at ett av grunnlagene trenger å foreligge. Grov uaktsomhet Du må betale hele beløpet til banken dersom: 1. Svindelen ikke er skjedd ved et «elektronisk betalingsinstrument» (se kapittel 5.2.1 for hva dette er), 2. Du har brutt en eller flere av dine forpliktelser etter loven (se kapittel 5.2.2 for hvilke plikter du har), og 3. Du har opptrådt «grovt uaktsomt» (dette kan du lese om i kapittel 5.2.3) Forsett Du må betale hele beløpet til banken dersom:  Du har brutt en eller flere av dine forpliktelser etter loven (se kapittel 5.2.2 for hvilke plikter du har), og  Du har brutt disse ved forsett Forsett Med forsett menes at man har gjort noe med viten og vilje. Det betyr at du ikke har vært skjødesløs eller uforsiktig, men har gjort noe fordi du har ønsket å gjøre det. Svik Du må betale hele beløpet til banken dersom:  du har brutt en eller flere av dine forpliktelser etter loven (se kapittel 5.2.2 for hvilke plikter du har), og  du har brutt disse ved svik. Svik Loven har ingen definisjon av begrepet «svik». En må gå ut fra at svik krever at kunden enten med vilje har villedet banken, eller med vilje har holdt tilbake opplysninger som han eller hun måtte forstå var av avgjørende betydning. Det skal mye til før man anser noen som svikaktig, og det er banken som må bevise at du har handlet på denne måten.

ID svindel, Ulovfestede erstatningsregler,

ULOVFESTEDE ERSTATNINGSREGLER Det at en regel er ulovfestet betyr at den ikke står skrevet i en lov. Det er regler som har utviklet gjennom mange år med avgjørelser fra domstolene og i juridisk litteratur, men som av forskjellige grunner ikke har kommet seg inn i noen formell lov. Reglene er likevel like bindende som en lovregel. Det skal mindre til for at du må betale tilbake pengene til banken etter de ulovfestede reglene enn etter finansavtaleloven (kapittel 5). Dette er fordi den beskyttelsen finansavtaleloven gir svindelofferet, ikke gjelder etter disse reglene. Du må etter de ulovfestede reglene betale erstatning dersom du har vært uaktsom. 6.1 Når gjelder de ulovfestede reglene? Disse reglene gjelder dersom svindelen ikke er skjedd ved en «uautorisert betalingstransaksjon» (se kapittel 3.2 for hva dette er). Eksempler på noe som ikke er en uautorisert betalingstransaksjon:  Noen har inngått en avtale i ditt navn, for eksempel en låneavtale og pengene har blitt overført direkte til svindlers konto. I dette tilfellet har penger ikke gått ut av konto, og det har ikke skjedd en betalingstransaksjon.  Noen har kjøpt varer på kreditt i ditt navn. I dette tilfelle har det heller ikke skjedd en betalingstransaksjon, fordi varene ikke har blitt betalt ennå.  Du har samtykket til at noen har brukt kortet ditt, og gitt dem koden din. 6.2 Du må betale hele beløpet dersom du har vært uaktsom Du blir ansvarlig for hele beløpet dersom du har vært uaktsom. I disse tilfellene kreves det bare simpel uaktsomhet, og ikke grov uaktsomhet. Simpel uaktsomhet betyr at det bare kreves at du burde ha handlet annerledes, ikke at denne handlingen var særlig alvorlig. For å avgjøre om du har vært uaktsom må det foretas en samlet vurdering av alle forholdene. Dette kan spille inn:  BankID kan føre til store tap Dersom en svindler får tilgang til BankID og passord, kan skaden bli veldig stor. En svindler kan ta opp svært store lån i banker og nettbutikker, i tillegg til å få tilgang til flere offentlige nettsider, som NAV, Altinn og Skattetaten. At skadepotensialet er stort, tilsier at man må være veldig påpasselig med sin BankID-brikke. Et kredittkort kan også lede til tap, men ikke like mye som en BankID.  Hvordan du oppbevarte ditt betalingsinstrument (BankID-brikke, BankID på mobil eller betalingskort) og personlige passord Se mer om hvordan man skal oppbevare disse under kapittel 5.2.2.  Om din oppførsel er vanlig Man vurderer om din handlemåte ligner hvordan en alminnelig forstandig persons handlemåte er på det aktuelle området. Dette betyr at uaktsomheten ikke vurderes ut ifra hvordan du personlig ville opptrådt i den aktuelle situasjonen, men hvordan enhver person ville handlet i den samme situasjonen. Jo mer vanlig din handlemåte er, jo mer skal til for å anse deg som uaktsom.  Om du hadde eller burde ha mistanke til svindleren Dersom du hadde konkrete opplysninger om at svindleren f.eks. hadde spilleproblemer eller hadde stjålet penger av deg tidligere, var risikoen for at du kunne bli svindlet, større. Dette kan medføre at du burde vært mer forsiktig enn ellers.  Om det var enkelt å handle annerledes Dersom du lett kunne ha unngått at noen så passordet ditt eller stjal BankIDbrikken din, vil du fortere anses som uaktsom dersom du ikke har gjort dette

ID svindel, Steg dersom du har blitt svindlet, Finansavtaleloven §§ 34 og 35

STEG DERSOM DU HAR BLITT SVINDLET Dersom du mistenker at du har blitt svindlet, for eksempel ved at en annen har tatt opp et lån, et kredittkort eller kjøpt varer i ditt navn, er det noen steg det er veldig viktig å ta. Dette er både for å bli klar over omfanget av den svindelen som allerede har skjedd, og for å hindre at ny svindel kan skje. Du er i utgangspunktet ikke avtalerettslig forpliktet til avtaler du ikke selv har inngått. Etter loven kan du likevel bli erstatningsansvarlig overfor banker og andre kreditorer dersom du ikke har opptrådt tilstrekkelig aktsomt for å forhindre eller begrense svindelen. Det er derfor veldig viktig at du foretar deg disse stegene med en gang: 1. Anmeld forholdet til politiet Dette kan du enten gjøre på et politikammer eller via deres nettsider www.politiet.no. Hvis du har en mistanke om hvem svindler er eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å opplyse om dette til politiet. Be om en bekreftelse på at du har anmeldt forholdet. 2. Registrer kredittsperre Frivillig kredittsperre innebærer at kredittytere ikke kan kredittvurdere deg. Da kan de heller ikke låne ut kreditt, som for eksempel et lån eller et kredittkort, i ditt navn. En slik kredittsperre gir deg derfor en beskyttelse mot videre IDsvindel. Det finnes fire selskaper som kan bistå deg i å opprette kredittsperre: Bisnode, Evry, Creditsafe og Experian. Ta kontakt med selskapene via deres nettsider for å be om kredittsperre. 3. Endre alle passord og sperr BankID-brikken eller kredittkortet ditt Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID-brikke eller kredittkort. Forklar at du har blitt utsatt for svindel og at du derfor vil sperre BankIDbrikken eller kredittkortet. Dette er veldig viktig, ellers kan du risikere at svindler tar opp flere lån i ditt navn. 4. Sjekk gjeldsregisteret Gjennom gjeldsregistrene kan du få en oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette gir deg en oversikt over hvor omfattende svindelen er. Per i dag er det to gjeldsregistre i drift: www.gjeldsregisteret.com og www.norskgjeld.no. Disse skal inneholde samme opplysninger, men vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 5. Varsle bankene om at du har blitt svindlet Loven23 pålegger deg å ta kontakt med bankene «uten ugrunnet opphold» etter å ha blitt oppmerksom på misbruk av BankID. Ta derfor kontakt med alle bankene så fort som mulig dersom du vet eller har mistanke om at du er utsatt for svindel. Vi anbefaler at du gjør dette skriftlig, slik at du har dokumentasjon på at du har gjort det. Hvilke banker du skal ta kontakt med, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se punkt 4). 6. Be bankene om informasjon For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene. Se også på neste side, der vi har laget et forslag til forespørsel om berostillelse. Den inneholder de samme spørsmålene.  Hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det utstedt kredittkort som deretter har blitt anvendt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble kreditten stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden.  Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?  Hvem forvalter kravet nå? Er kravene videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken? 7. Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel Noen forsikringsselskaper dekker juridisk bistand ved ID-svindel. Kontakt derfor ditt forsikringsselskap eller din bank og forhør deg om hva din forsikring dekker.