Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split3

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest

2023-02-04

Norge i Eurovision Song Contest

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest']

Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.

Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året. == Historikk == NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest. Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv». === Nøkternhet og fagjuryer === I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013. === Skiftet i 1980-årene === Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990. I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng. Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000. === Fravær === Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010. Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet. == Popularitet == Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før. Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent. Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden. === Norske seertall for finalene 1993–2022 === == Sisteplass-landet == Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game». I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist. == Deltakere == Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner ██ Andreplass ██ Tredjeplass ██ Sisteplass Noter == Låtskrivere og listeplasseringer == Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014. == Dirigenter for Norge == Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998. == Stemmehistorikk == === Poeng fra Norge === Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore. === Poeng til Norge === == Eurovision Song Contest i Norge == === Konkurranser avholdt i Norge === === Andre Eurovision-arrangementer i Norge === == Galleri == == Kommentatorer og poengopplesere == == Noter == == Se også == Melodi Grand Prix Eurovision Song Contest Norge i Junior Eurovision Song Contest Norge i Eurovision Choir of the Year == Referanser == == Kilder == Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5. Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232. Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679. Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no == Eksterne lenker == Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest

Wiener Stadthalle, Wien, Østerrike

https://no.wikipedia.org/wiki/Eleanor_Parker

2023-02-04

Eleanor Parker

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-nominerte skuespillere', 'Kategori:Personer fra Greene County i Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']

Eleanor Jean Parker (født 26. juni 1922 i Cedarville i Ohio, død 9. desember 2013 i Palm Springs i California) var en amerikansk skuespillerinne som dukket opp i mer enn 80 filmer og TV-serier i løpet av livet sitt. Hun ble ofte dømt «allsidig», og forfatteren Doug McClelland kalte henne «en kvinne med tusen ansikter»; han skrev også en biografi om Parker med samme navn. Eleanor Parker ble i 1941, i en alder av kun 18 år, signert av Warner Brothers. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle tre ganger i løpet av 1950-tallet; for Caged (1950), Detective Story (1951) og Interrupted Melody (1955). For rolleskildringen i Caged vant hun en pris under filmfestivalen i Venezia. En av de mest kjente rollene hennes er Elsa von Schraeder i filmmusikalen The Sound of Music fra 1965, som vant Oscar for beste film. Parker døde i 2013 i en alder av 91 år som følge av kraftig lungebetennelse.

Eleanor Jean Parker (født 26. juni 1922 i Cedarville i Ohio, død 9. desember 2013 i Palm Springs i California) var en amerikansk skuespillerinne som dukket opp i mer enn 80 filmer og TV-serier i løpet av livet sitt. Hun ble ofte dømt «allsidig», og forfatteren Doug McClelland kalte henne «en kvinne med tusen ansikter»; han skrev også en biografi om Parker med samme navn. Eleanor Parker ble i 1941, i en alder av kun 18 år, signert av Warner Brothers. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle tre ganger i løpet av 1950-tallet; for Caged (1950), Detective Story (1951) og Interrupted Melody (1955). For rolleskildringen i Caged vant hun en pris under filmfestivalen i Venezia. En av de mest kjente rollene hennes er Elsa von Schraeder i filmmusikalen The Sound of Music fra 1965, som vant Oscar for beste film. Parker døde i 2013 i en alder av 91 år som følge av kraftig lungebetennelse. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Eleanor Parker på Internet Movie Database (sv) Eleanor Parker i Svensk Filmdatabas (da) Eleanor Parker på Filmdatabasen (da) Eleanor Parker på Scope (fr) Eleanor Parker på Allociné (en) Eleanor Parker på AllMovie (en) Eleanor Parker hos Turner Classic Movies (en) Eleanor Parker hos Rotten Tomatoes (en) Eleanor Parker hos The Movie Database (en) Eleanor Parker hos Internet Broadway Database (en) Eleanor Parker hos Internet Broadway Database

Eleanor Jean Parker (født 26. juni 1922 i Cedarville i Ohio, død 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_bandy_for_menn

2023-02-04

Eliteserien i bandy for menn

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandyserier', 'Kategori:Bandyturneringer i Norge']

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19.

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19. == Avvikling == Alle de ti lagene spiller mot de øvrige to ganger. Ved sesongslutt har hvert lag altså spilt 18 kamper. Lagene rangeres etter: 1. Antall poeng (to for seier, ett for uavgjort, null for tap). 2. Lagenes innbyrdes resultater. 3. Målforskjellen (antall skårede mål minus antall baklengsmål). 4. Antall skårede mål. De åtte øverste lagene går videre til sluttspillet, som er en utslagsturnering med kvartfinaler, semifinaler og finale. Det spilles best av tre kamper i kvartfinalen, der lag 1 og 2 på tabellen trekkes mot lag 7 og 8, lag 3 og 4 spiller mot lag 5 eller 6. Semifinalene spilles best av fem kamper, mens NM-finalen avgjøres i én kamp. Det svakeste plasserte laget rykker ned, mens laget på 9. plass spiller kvalifisering mot det nest best rangerte laget i 1. divisjon om retten til å få spille i eliteserien den påfølgende sesongen. == Historie == Det nasjonale seriesystemet ble innført i 1932 og gjeninnført etter krigen i 1947. Før 1932 hadde man hatt regionale seriespill i tillegg til et cupspill om NM-tittelen. Seriespillet har blitt arrangert på mange ulike måter. Nedenfor følger en oversikt over hvordan den øverste divisjonen har blitt avviklet. I perioden 1933 – 1934: to avdelinger med fem lag i hver. I perioden 1935 – 1939: to avdelinger med seks lag i hver. I 1940: fire avdelinger med fem lag i hver. I perioden 1947 – 1949: fire avdelinger med seks lag i hver. I perioden 1950 – 1955: to avdelinger med åtte lag i hver. I perioden 1956 – 1959: én avdeling med ti lag. I perioden 1960 – 1968: to avdelinger med seks lag i hver. I perioden 1969 – 1972: én avdeling med 12 lag. I perioden 1973 – 1988: én avdeling med ti lag. I perioden 1989 – 1992: et grunnspill med ti lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I perioden 1993 – 1999: én avdeling med åtte lag (I 1995/96-sesongen var det bare sju lag i Eliteserien. Dette fordi Strømsgodset trakk laget sitt rett før seriestart). I 1999/2000-sesongen: et grunnspill med åtte lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I perioden 2001 – 2002: et grunnspill med ni lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I 2002/03-sesongen: én avdeling med kun fem lag. Røa ba før seriestart om å bli flyttet ned en divisjon. I 2003/04-sesongen: én avdeling med seks lag. I perioden 2004 – 2015: én avdeling med åtte lag. Fra 2015: én avdeling med ti lag.I sesongene 1956 – 1959, samt i 1973 ble det ikke arrangert sluttspill og vinneren av serien ble utropt til norgesmester. Drafn (1956, 1959 og 1973), Sagene (1958) og Skiold (1957) ble mester i disse sesongene. == Seriemestere == 1968/69: Mjøndalen 1969/70: Strømsgodset 1970/71: Ullevål 1971/72: Strømsgodset 1972/73: Drafn 1973/74: Drafn 1974/75: Ullevål 1975/76: Mjøndalen 1976/77: Mjøndalen 1977/78: Mjøndalen 1978/79: Mjøndalen 1979/80: Mjøndalen 1980/81: Mjøndalen 1981/82: Solberg 1982/83: Mjøndalen 1983/84: Solberg 1984/85: Mjøndalen 1985/86: Drafn 1986/87: Solberg 1987/88: Drafn 1988/89: Skeid 1989/90: Solberg 1990/91: Drafn 1991/92: Sarpsborg 1992/93: Stabæk 1993/94: Stabæk 1994/95: Solberg 1995/96: Stabæk 1996/97: Stabæk 1997/98: Stabæk 1998/99: Stabæk 1999/2000: Stabæk 2000/01: Stabæk 2001/02: Stabæk 2002/03: Mjøndalen 2003/04: Mjøndalen 2004/05: Mjøndalen 2005/06: Stabæk 2006/07: Stabæk 2007/08: Solberg 2008/09: Solberg 2009/10: Solberg 2010/11: Solberg 2011/12: Stabæk 2012/13: Stabæk 2013/14: Stabæk 2014/15: Stabæk 2015/16: Stabæk 2016/17: Stabæk 2017/18: Solberg 2018/19: Stabæk 2019/20: Ready 2020/21: Ready 2021/22: Stabæk == Referanser == == Se også == NM i bandy for herrer NM i bandy for damer Den norske eliteserien i bandy for damer Årets spiller i norsk bandy Liste over bandyklubber i Norge == Eksterne lenker == Maratontabell 1946-2011

2. divisjon bandy for herrer 2014/15 var det tredje nivået i norsk bandy sesongen 2014/15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bartolom%C3%A9_Hidalgo

2023-02-04

Bartolomé Hidalgo

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1822', 'Kategori:Fødsler i 1788', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Spanskspråklige forfattere', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Uruguayanske forfattere']

Bartolomé José Hidalgo (født 24. august 1788 i Montevideo, død 28. november 1822) var en uruguayansk forfatter og dikter. Hidalgo er en folkloristisk poet og en av de viktigste forfatterne i Gaucho poesi i Argentina og Uruguay. Hans mest kjente dikt er Cielitos, Las Octavas Orientales og Los Tres Gauchos Orientales.Ruta 13 i Uruguay er oppkalt etter Bartolomé Hidalgo.

Bartolomé José Hidalgo (født 24. august 1788 i Montevideo, død 28. november 1822) var en uruguayansk forfatter og dikter. Hidalgo er en folkloristisk poet og en av de viktigste forfatterne i Gaucho poesi i Argentina og Uruguay. Hans mest kjente dikt er Cielitos, Las Octavas Orientales og Los Tres Gauchos Orientales.Ruta 13 i Uruguay er oppkalt etter Bartolomé Hidalgo. == Verker == Marcha Oriental: Himno Oriental (1811) Sentimientos de un patriota (1816) La libertad civil (1816) El Triunfo (1816) Marcha Nacional Oriental (1816) Epitalamio a don Francisco de Antuña (1818) Cielito a la Acción de Maipú (1818) Cielito a la venida de la expedición española (1819) Un gaucho de la Guardia del Monte contesta al Manifiesto de Fernando (1820) Cielito patriótico del gaucho Ramón Contreras (1820) Diálogo patriótico interesante (1821) Nuevo diálogo patriótico (1821) Al triunfo de Lima y el Callao (1821) Relación (1822) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Bartolomé Hidalgo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| fsted = Montevideo, Visekongedømmet Río de la Plata

https://no.wikipedia.org/wiki/Nederlendere

2023-02-04

Nederlendere

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Nederlandsk samfunn', 'Kategori:Nederlendere']

Nederlendere (nederlandsk: Nederlanders) er en etnisk folkegruppe og et germansk folkeslag med opphav i nasjonen Nederland. De deler en felles kultur og et felles språk, nederlandsk. Nederlendere og deres etterkommere finnes også emigrantsamfunn over hele verden, hovedsakelig i Surinam, Curaçao, Chile, Brasil, Canada, Australia, Sør-Afrika, Ny-Zealand, og USA.I middelalderen var Nederlandene (nederlandsk: De Lage Landen), inkludert Belgia, lokalisert med grenser mot Frankrike og Det tysk-romerske rike, og utgjorde en del av deres respektive periferier, og de ulike områder som Nederlandene besto av hadde blitt de facto selvstyrte ved 1200-tallet. Under habsburgerne ble Nederlandene organisert som en enkeltstående administrativ enhet, og på 1500- og 1600-tallet skaffet den nordlige delen av Nederlandene seg uavhengighet fra Spania som De forente Nederlandene (den nederlandske republikk). Den store grad av urbanisering som karakteriserer det nederlandske samfunn ble oppnådd ved en relativt tidlig tidspunkt. Under republikken kom de første av en rekke storstilte nederlandske utvandringer utfor Europa. Til tross for Nederlands relative lille størrelse, sammenlignet med større land rundt som Frankrike, Storbritannia og Tyskland, har nederlenderne etterlatt seg en arv som overgår deres antall. Nederlenderne er blitt sett på som nyskapende innenfor kapitalisme, særlig innenfor handel, moderne pengesystemer og bankvirksomhet, og deres vektlegging på en moderne økonomi, sekularisme, religiøs frihet og et fritt marked, har til sist hatt enorm innflytelse på de store nasjonene i Vesten, særlig Det britiske imperiet, dets tretten kolonier i den nye verden, og derigjennom også på USA. Den tradisjonelle kunsten og kulturen til nederlenderne består av ulike former for tradisjonell musikk, dans, arkitektur og klesdrakter, en del som har blitt globalt gjenkjennbare. Internasjonalt har nederlandske kunstmalere som Rembrandt, Vermeer og Van Gogh blitt høyt verdsett og tilhører verdenskunsten. Den dominerende religionen til nederlenderne er kristendom (både katolisisme og protestantisme), skjønt i moderne tid har flertallet frigjort seg fra religiøse stengsler. En betydelig prosentandel av nederlendere har isteden knyttet seg til humanisme, agnostisk tenkning, ateisme eller individuell åndelighet.

Nederlendere (nederlandsk: Nederlanders) er en etnisk folkegruppe og et germansk folkeslag med opphav i nasjonen Nederland. De deler en felles kultur og et felles språk, nederlandsk. Nederlendere og deres etterkommere finnes også emigrantsamfunn over hele verden, hovedsakelig i Surinam, Curaçao, Chile, Brasil, Canada, Australia, Sør-Afrika, Ny-Zealand, og USA.I middelalderen var Nederlandene (nederlandsk: De Lage Landen), inkludert Belgia, lokalisert med grenser mot Frankrike og Det tysk-romerske rike, og utgjorde en del av deres respektive periferier, og de ulike områder som Nederlandene besto av hadde blitt de facto selvstyrte ved 1200-tallet. Under habsburgerne ble Nederlandene organisert som en enkeltstående administrativ enhet, og på 1500- og 1600-tallet skaffet den nordlige delen av Nederlandene seg uavhengighet fra Spania som De forente Nederlandene (den nederlandske republikk). Den store grad av urbanisering som karakteriserer det nederlandske samfunn ble oppnådd ved en relativt tidlig tidspunkt. Under republikken kom de første av en rekke storstilte nederlandske utvandringer utfor Europa. Til tross for Nederlands relative lille størrelse, sammenlignet med større land rundt som Frankrike, Storbritannia og Tyskland, har nederlenderne etterlatt seg en arv som overgår deres antall. Nederlenderne er blitt sett på som nyskapende innenfor kapitalisme, særlig innenfor handel, moderne pengesystemer og bankvirksomhet, og deres vektlegging på en moderne økonomi, sekularisme, religiøs frihet og et fritt marked, har til sist hatt enorm innflytelse på de store nasjonene i Vesten, særlig Det britiske imperiet, dets tretten kolonier i den nye verden, og derigjennom også på USA. Den tradisjonelle kunsten og kulturen til nederlenderne består av ulike former for tradisjonell musikk, dans, arkitektur og klesdrakter, en del som har blitt globalt gjenkjennbare. Internasjonalt har nederlandske kunstmalere som Rembrandt, Vermeer og Van Gogh blitt høyt verdsett og tilhører verdenskunsten. Den dominerende religionen til nederlenderne er kristendom (både katolisisme og protestantisme), skjønt i moderne tid har flertallet frigjort seg fra religiøse stengsler. En betydelig prosentandel av nederlendere har isteden knyttet seg til humanisme, agnostisk tenkning, ateisme eller individuell åndelighet. == Statistikk == Antallet nederlendere kan grovt sett blitt definert på to måter. Ved å ta det totale antallet mennesker med full nederlandsk avstamning, i henhold til nåværende definisjon av CBS, noe som gir et beregnet resultat på 16 000 000 nederlendere, eller ved summen av alle mennesker med både full og delvis nederlandsk avstamning, hvilket vil resultere i et antall på rundt regnet 25 000 000. På 1950-tallet (høydepunktet av tradisjonell emigrasjon) forlot rundt regnet 350 000 mennesker Nederland, hovedsakelig til Australia, Ny-Zealand, Canada, USA og Sør-Afrika. Rundt en femtedel kom tilbake. Den maksimale beholdningen av emigranter (født i Nederland) for perioden etter 1960 er 1,6 millioner. Ved ikke å telle med emigranter fra før 1950 (som vil være 85 år eller eldre), er de fleste rundt 2 millioner mennesker født i Nederland i dag bosatt utenfor landet. Kombinert med 13,1 millioner etniske nederlendere som bor i Nederland, er det rundt 16 millioner mennesker som er nederlendere, ifølge den minste aksepterte definisjonen. == Referanser == == Se også == Nederlands historie

Nederland

https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_bandy_for_menn

2023-02-04

Eliteserien i bandy for menn

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandyserier', 'Kategori:Bandyturneringer i Norge']

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19.

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19. == Avvikling == Alle de ti lagene spiller mot de øvrige to ganger. Ved sesongslutt har hvert lag altså spilt 18 kamper. Lagene rangeres etter: 1. Antall poeng (to for seier, ett for uavgjort, null for tap). 2. Lagenes innbyrdes resultater. 3. Målforskjellen (antall skårede mål minus antall baklengsmål). 4. Antall skårede mål. De åtte øverste lagene går videre til sluttspillet, som er en utslagsturnering med kvartfinaler, semifinaler og finale. Det spilles best av tre kamper i kvartfinalen, der lag 1 og 2 på tabellen trekkes mot lag 7 og 8, lag 3 og 4 spiller mot lag 5 eller 6. Semifinalene spilles best av fem kamper, mens NM-finalen avgjøres i én kamp. Det svakeste plasserte laget rykker ned, mens laget på 9. plass spiller kvalifisering mot det nest best rangerte laget i 1. divisjon om retten til å få spille i eliteserien den påfølgende sesongen. == Historie == Det nasjonale seriesystemet ble innført i 1932 og gjeninnført etter krigen i 1947. Før 1932 hadde man hatt regionale seriespill i tillegg til et cupspill om NM-tittelen. Seriespillet har blitt arrangert på mange ulike måter. Nedenfor følger en oversikt over hvordan den øverste divisjonen har blitt avviklet. I perioden 1933 – 1934: to avdelinger med fem lag i hver. I perioden 1935 – 1939: to avdelinger med seks lag i hver. I 1940: fire avdelinger med fem lag i hver. I perioden 1947 – 1949: fire avdelinger med seks lag i hver. I perioden 1950 – 1955: to avdelinger med åtte lag i hver. I perioden 1956 – 1959: én avdeling med ti lag. I perioden 1960 – 1968: to avdelinger med seks lag i hver. I perioden 1969 – 1972: én avdeling med 12 lag. I perioden 1973 – 1988: én avdeling med ti lag. I perioden 1989 – 1992: et grunnspill med ti lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I perioden 1993 – 1999: én avdeling med åtte lag (I 1995/96-sesongen var det bare sju lag i Eliteserien. Dette fordi Strømsgodset trakk laget sitt rett før seriestart). I 1999/2000-sesongen: et grunnspill med åtte lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I perioden 2001 – 2002: et grunnspill med ni lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I 2002/03-sesongen: én avdeling med kun fem lag. Røa ba før seriestart om å bli flyttet ned en divisjon. I 2003/04-sesongen: én avdeling med seks lag. I perioden 2004 – 2015: én avdeling med åtte lag. Fra 2015: én avdeling med ti lag.I sesongene 1956 – 1959, samt i 1973 ble det ikke arrangert sluttspill og vinneren av serien ble utropt til norgesmester. Drafn (1956, 1959 og 1973), Sagene (1958) og Skiold (1957) ble mester i disse sesongene. == Seriemestere == 1968/69: Mjøndalen 1969/70: Strømsgodset 1970/71: Ullevål 1971/72: Strømsgodset 1972/73: Drafn 1973/74: Drafn 1974/75: Ullevål 1975/76: Mjøndalen 1976/77: Mjøndalen 1977/78: Mjøndalen 1978/79: Mjøndalen 1979/80: Mjøndalen 1980/81: Mjøndalen 1981/82: Solberg 1982/83: Mjøndalen 1983/84: Solberg 1984/85: Mjøndalen 1985/86: Drafn 1986/87: Solberg 1987/88: Drafn 1988/89: Skeid 1989/90: Solberg 1990/91: Drafn 1991/92: Sarpsborg 1992/93: Stabæk 1993/94: Stabæk 1994/95: Solberg 1995/96: Stabæk 1996/97: Stabæk 1997/98: Stabæk 1998/99: Stabæk 1999/2000: Stabæk 2000/01: Stabæk 2001/02: Stabæk 2002/03: Mjøndalen 2003/04: Mjøndalen 2004/05: Mjøndalen 2005/06: Stabæk 2006/07: Stabæk 2007/08: Solberg 2008/09: Solberg 2009/10: Solberg 2010/11: Solberg 2011/12: Stabæk 2012/13: Stabæk 2013/14: Stabæk 2014/15: Stabæk 2015/16: Stabæk 2016/17: Stabæk 2017/18: Solberg 2018/19: Stabæk 2019/20: Ready 2020/21: Ready 2021/22: Stabæk == Referanser == == Se også == NM i bandy for herrer NM i bandy for damer Den norske eliteserien i bandy for damer Årets spiller i norsk bandy Liste over bandyklubber i Norge == Eksterne lenker == Maratontabell 1946-2011

3. divisjon bandy for herrer 2014/15 var det fjerde og laveste nivået i norsk bandy sesongen 2014/15.

https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSolungen%C2%BB

2023-02-04

DS «Solungen»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sjøfart i Innlandet', 'Kategori:Skip bygget ved Akers mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1861']

DS «Solungen» var et dampskip som gikk i rute på Glomma mellom Eid og Nor i Solør, fra 1861 til 1893. Initiativet til byggingen av «Solungen» ble tatt av stortingsmann Hans H. S. Schulze. Han fikk stiftet et aksjeselskap som bestilte et dampskip fra Akers mekaniske verksted i Christiania. Dette var det 7. dampskipet som ble bygget på verftet. Skipet ble levert i deler og satt sammen på Nor i Brandval. Det var 63 fot langt og 11,25 fot bredt, og kunne ta 60 passasjerer. På turen mellom Eid og Nor brukte det tre timer. «Solungen»s første fart fant sted 5. september 1861, med tale av A. O. Vinje. Da Solørbanen kom i 1893, opphørte dampskipsfarten og skipet ble solgt til en privatmann i Åsnes. Det ble hugget opp under første verdenskrig. Skipets saluttkanoner er bevart på Glomdalsmuseet.

DS «Solungen» var et dampskip som gikk i rute på Glomma mellom Eid og Nor i Solør, fra 1861 til 1893. Initiativet til byggingen av «Solungen» ble tatt av stortingsmann Hans H. S. Schulze. Han fikk stiftet et aksjeselskap som bestilte et dampskip fra Akers mekaniske verksted i Christiania. Dette var det 7. dampskipet som ble bygget på verftet. Skipet ble levert i deler og satt sammen på Nor i Brandval. Det var 63 fot langt og 11,25 fot bredt, og kunne ta 60 passasjerer. På turen mellom Eid og Nor brukte det tre timer. «Solungen»s første fart fant sted 5. september 1861, med tale av A. O. Vinje. Da Solørbanen kom i 1893, opphørte dampskipsfarten og skipet ble solgt til en privatmann i Åsnes. Det ble hugget opp under første verdenskrig. Skipets saluttkanoner er bevart på Glomdalsmuseet. == Kilder == Sven R. Gjems: Glomma flommer i Grue. Namnå: S. R. Gjems, 1995.

DS «Solungen» var et dampskip som gikk i rute på Glomma mellom Eid og Nor i Solør, fra 1861 til 1893.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nesna

2023-02-04

Nesna

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nesna', 'Kategori:Personer fra Nesna kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Nesna (umesamisk: Neässná, sørsamisk: Neasna) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna. Kommunen består av tettstedet Nesna, øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Det høyeste punktet i kommunen er Tomskjevelen på Tomma, 921,7 meter over havet.

Nesna (umesamisk: Neässná, sørsamisk: Neasna) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna. Kommunen består av tettstedet Nesna, øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Det høyeste punktet i kommunen er Tomskjevelen på Tomma, 921,7 meter over havet. == Historie == Ved opprettelsen av Dønna kommune i 1962 ble Nesnas del av øya Løkta overført til Dønna, og den vestlige delen av øya Tomma ble overført til Nesna. Ved kommunereformen i 1964 ble de delene av Nesna som lå rundt indre del av Sjona, overført til den nye storkommunen Rana. Et område på sørsiden av Ranfjorden med bygdene Levang og Bardal, ble overført til Leirfjord kommune. I forbindelse med drift av handelshus ble det opprettet flere brygger.Tusenårstrær er plantet flere steder i kommunen, blant annet ved Nesna kirke. === Dikterprestens innflytelse === Dikterpresten Petter Dass bodde mesteparten av sitt liv på Nesna og det var her han skrev mange av sine største verk. Blant annet Nordlands trompet. == Politikk == Se også Kommunestyrevalg i Nesna. === Kommunestyrevalget 2019 === == Samferdsel == Kystriksveien passerer gjennom kommunen, med Ferjesambandet Levang–Nesna. Mellom tettstedet og Hugla, Handnesøya og Tomma går ferjesambandet Nesna–Nesnaøyene Hurtigruten har daglige anløp - nordgående ved 05.30-tiden og sørgående ved 11-tiden. Nordlandsekspressen mellom Bodø og Sandnessjøen anløper Nesna. Zahlbrygga ble valgt til tusenårssted. == Næringsliv == Ved halvøya Skogsøy ligger Westcon Helgelands (tidligere Helgeland Sveiseindustri) produksjonslokaler. == Utdanning == På Nesna ligger avdeling av Nord universitet, tidligere Høgskolen i Nesna, og Kvinneuniversitetet Norden. På tettstedet ligger også en videregående skole, Kristen videregående skole – Nordland. Kommunen har en barneskole og ungdomsskole på tettstedet Nesna. I tillegg består Nesnaøyenes oppvekstsenter av en grunnskole på Tomma. Hugla og Handnesøya. De to sistnevnte har ikke skoler i dag. Barn fra Hugla reiser til Nesna, mens de på Handesøya reiser til Tomma. == Kultur == Det lokalhistoriske museet er en avdeling av Helgeland Museum. == Folk fra Nesna == Nesnas ordførere Johan Augustinussen (1808-1888), stortingsrepresentant Lars Aagaard Meyer (1831-1909), handelsmann Ivar Anton Ivarsen Mehus (1849-1934), stortingsrepresentant (V) Kristian Pedersen Tønder (1860-1934), politiker (Ap), teolog og redaktør Birger Fredrik Motzfeldt (1898-1987), generalløytnant, sjef for Luftforsvaret 1955-1960 Finn Ravndal (f. 1942), professori i fysikk ved UiO Ida Maria (f. 1984), sanger, artist Emil Meek (f. 1988), kampsportutøver Ulrik Berglann (1992), fotballspiller == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Nesna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Nesna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Nesna i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Nesna - Statistisk sentralbyrå (no) Nesna og Nesnaøyene - visithelgeland.com (no) Velg Nesna (no) Nord universitet Nesna (no) Kristen videregående skole Nordland og Kristen videregående skole – Nordland

Levang–Nesna er et ferjesamband som krysser Ranfjorden som del av fylkesvei 17 på Helgeland, mellom Nesna ferjekai i Nesna kommune og Levang ferjekai i Leirfjord. Sambandet drives av Boreal Sjø.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Bengtsson

2023-02-04

Kristin Bengtsson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske damelandslagsspillere i fotball']

Gärd Kristin «Kicki» Bengtsson (født 12. januar 1970 i Stockholm) er en svensk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Bengtsson, som var forsvarsspiller, spilte i sin aktive karriere for en rekke klubber i Sverige, USA og Japan, samt for Sveriges kvinnelandslag i fotball. Bengtsson har to ganger vunnet Diamantbollen.

Gärd Kristin «Kicki» Bengtsson (født 12. januar 1970 i Stockholm) er en svensk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Bengtsson, som var forsvarsspiller, spilte i sin aktive karriere for en rekke klubber i Sverige, USA og Japan, samt for Sveriges kvinnelandslag i fotball. Bengtsson har to ganger vunnet Diamantbollen. == Landslagskarriere == Bengtsson har 157 landslagskamper og 14 scoringer for Sverige, og har deltatt i tre VM-sluttspill, fem EM-sluttspill, samt vært deltaker i OL tre ganger. == Etter karrieren == Bengtsson er individuell trener i Hammarby IF DFF. == Meritter == === Djurgården/Älvsjö === Damallsvenskan: 2004 === Individuelt === Diamantbollen: 1994, 2004 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kristin Bengtsson – Olympics.com (en) Kristin Bengtsson – Olympic.org (en) Kristin Bengtsson – Olympedia (en) Kristin Bengtsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (sv) Kristin Bengtsson – Sveriges olympiske komité (en) Kristin Bengtsson – FIFA (en) Kristin Bengtsson – UEFA (en) Kristin Bengtsson – WorldFootball.net (no) Kristin Bengtsson – Norges Fotballforbund (de) Kristin Bengtsson – Soccerdonna

| fsted = Stockholm, Sverige

https://no.wikipedia.org/wiki/Carolina_Reaper

2023-02-04

Carolina Reaper

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chilipepper']

Carolina Reaper er en kultivar av planten Capsicum chinense. Planten Capsicum chinense er mest kjent under navnet havannapeppar eller habanero, og regnes som verdens sterkeste naturlige frukt med chilipepper. Frukten er rød med knudret overflate og en ljå-lignende hale. Den ble først dyrket fram av Ed Currie, som eier chilipepperfirmaet PuckerButt. I et intervju med Wired beskriver Ed Currie Carolina Reaper som: «En vakker frukt med en ondskapsfull pakke på innsiden.I 2012 fikk Carolina Reaper den offisielle tittelen som «verdens sterkeste chili». Den kom i Guinness World Records fra 2013.Carolina Reaper ligger i snitt på 1 569 300 scovillegrader, men har blitt målt til over 2 200 000 grader på scovilleskalaen.. Den slo den tidligere rekorden, som ble holdt av Trinidad Scorpion Butch T med 1 463 700 scovillegrader. Den danske musikeren, entertaineren og filantropen Claus Pilgaard, kjent som Chili Klaus for Kari og Ola Nordmann, har utviklet en serie chiliprodukter. Deriblant finner man produktet «Chili Klaus, Carolina Reaper Powder», i produktbeskrivelsen beskriver Chili Klaus - og gjengen - Carolina Reaper slik: «Den har en forførende sødme som fort erstattes av en brutal styrke». I tillegg til at chilipulveret bør oppbevares utilgjengelig for barn.

Carolina Reaper er en kultivar av planten Capsicum chinense. Planten Capsicum chinense er mest kjent under navnet havannapeppar eller habanero, og regnes som verdens sterkeste naturlige frukt med chilipepper. Frukten er rød med knudret overflate og en ljå-lignende hale. Den ble først dyrket fram av Ed Currie, som eier chilipepperfirmaet PuckerButt. I et intervju med Wired beskriver Ed Currie Carolina Reaper som: «En vakker frukt med en ondskapsfull pakke på innsiden.I 2012 fikk Carolina Reaper den offisielle tittelen som «verdens sterkeste chili». Den kom i Guinness World Records fra 2013.Carolina Reaper ligger i snitt på 1 569 300 scovillegrader, men har blitt målt til over 2 200 000 grader på scovilleskalaen.. Den slo den tidligere rekorden, som ble holdt av Trinidad Scorpion Butch T med 1 463 700 scovillegrader. Den danske musikeren, entertaineren og filantropen Claus Pilgaard, kjent som Chili Klaus for Kari og Ola Nordmann, har utviklet en serie chiliprodukter. Deriblant finner man produktet «Chili Klaus, Carolina Reaper Powder», i produktbeskrivelsen beskriver Chili Klaus - og gjengen - Carolina Reaper slik: «Den har en forførende sødme som fort erstattes av en brutal styrke». I tillegg til at chilipulveret bør oppbevares utilgjengelig for barn. == Referanser ==

Carolina Reaper er en kultivar av planten Capsicum chinense. Planten Capsicum chinense er mest kjent under navnet havannapeppar eller habanero, og regnes som verdens sterkeste naturlige frukt med chilipepper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Botnegaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Botnegaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Botnegaten (1-19, 2-24) er en 400 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter den tidligere Botne kommune.

Botnegaten (1-19, 2-24) er en 400 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter den tidligere Botne kommune. == Referanser ==

Botnegaten (1-19, 2-24)Postens adressesøk er en 400 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Holmestrandgaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Holmestrandgaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Holmestrandgaten (1-11, 2-14) er en 360 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Holmestrand.

Holmestrandgaten (1-11, 2-14) er en 360 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Holmestrand. == Referanser ==

Holmestrandgaten (1-11, 2-14)Postens adressesøk er en 360 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smiuvegen_(Oslo)

2023-02-04

Smiuvegen (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Smiuvegen (1–261, 2–12) er en vei på Stovner/Smedstua i bydel Stovner i Oslo. Den går nordover fra Jorines vei, så vestover i undergang under Fossumveien og deretter mot sør og vest til mellom Haugenstua skole (nr. 257) og det som var lokalene til Oslo voksenopplæring Smedstua (nr. 255). Navnet ble vedtatt i 1970. Nedre Stovner gård ligger i nr. 71.

Smiuvegen (1–261, 2–12) er en vei på Stovner/Smedstua i bydel Stovner i Oslo. Den går nordover fra Jorines vei, så vestover i undergang under Fossumveien og deretter mot sør og vest til mellom Haugenstua skole (nr. 257) og det som var lokalene til Oslo voksenopplæring Smedstua (nr. 255). Navnet ble vedtatt i 1970. Nedre Stovner gård ligger i nr. 71. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smiuvegen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 521. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

| navn = Smiuvegen

https://no.wikipedia.org/wiki/Skullerudbakken_(Oslo)

2023-02-04

Skullerudbakken (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skullerud', 'Kategori:Veier i Oslo']

Skullerudbakken (147, 2A–148) er en vei på Skullerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Skullerud gård (i General Ruges vei 111A, ved siden av en næringspark). En veibom hindrer gjennomkjøring til Enebakkveien (E6), og adkomst skjer via Johan Scharffenbergs vei. Navnet ble vedtatt i 1937. Veien har bebyggelse knyttet til flere borettslag, og tidligere Nordstrand Tuberkulosehjem

Skullerudbakken (147, 2A–148) er en vei på Skullerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Skullerud gård (i General Ruges vei 111A, ved siden av en næringspark). En veibom hindrer gjennomkjøring til Enebakkveien (E6), og adkomst skjer via Johan Scharffenbergs vei. Navnet ble vedtatt i 1937. Veien har bebyggelse knyttet til flere borettslag, og tidligere Nordstrand Tuberkulosehjem == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skullerudbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 513. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Skullerudbakken (147, 2A–148) er en vei på Skullerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Skullerud gård (i General Ruges vei 111A, ved siden av en næringspark)Jf.

https://no.wikipedia.org/wiki/Larvikgaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Larvikgaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Larvikgaten (1-25, 2-34) er en 650 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Larvik. I Larvikgaten 23 ligger Træleborg bo- og behandlingssenter.

Larvikgaten (1-25, 2-34) er en 650 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Larvik. I Larvikgaten 23 ligger Træleborg bo- og behandlingssenter. == Referanser ==

Larvikgaten (1-25, 2-34)Postens adressesøk er en 650 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Larvik.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skullerudskogen_(Oslo)

2023-02-04

Skullerudskogen (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skullerud', 'Kategori:Veier i Oslo']

Skullerudskogen (1−41E) er en vei på Skullerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Skullerudveien. Navnet ble vedtatt i 2004. Veien har blokker oppført i 2005 i OBOS-borettslaget Skullerudhagen.

Skullerudskogen (1−41E) er en vei på Skullerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Skullerudveien. Navnet ble vedtatt i 2004. Veien har blokker oppført i 2005 i OBOS-borettslaget Skullerudhagen. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skullerudskogen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 513. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Skullerudskogen (1−41E) er en vei på Skullerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Skullerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skullerudstubben_(Oslo)

2023-02-04

Skullerudstubben (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skullerud', 'Kategori:Veier i Oslo']

Skullerudstubben (2–48; ingen oddetallsadresser) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei på nordøstsiden av Skullerudveien. Navnet ble vedtatt i 1974. Veien har småhusbebyggelse.

Skullerudstubben (2–48; ingen oddetallsadresser) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei på nordøstsiden av Skullerudveien. Navnet ble vedtatt i 1974. Veien har småhusbebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skullerudstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 513. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Skullerudstubben (2–48; ingen oddetallsadresser) er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei på nordøstsiden av Skullerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%B8yen

2023-02-04

Skøyen

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skøyen, Bydel Ullern']

«Sjølyst» omdirigerer hit. For stedet på Nøtterøy, se Sjølyst (Nøtterøy). For områdene i bydel Østensjø se Nordre Skøyen hovedgård og Skøyenåsen.Skøyen er et strøk i bydel Ullern i Oslo. Strøket består både av næringsområder og boligbebyggelse, og er kanskje det som har hatt den sterkeste utviklingen på hele vestkanten de siste tiårene: Forvandlingen fra et industriområde til et moderne næringsområde startet på 1980-tallet.

«Sjølyst» omdirigerer hit. For stedet på Nøtterøy, se Sjølyst (Nøtterøy). For områdene i bydel Østensjø se Nordre Skøyen hovedgård og Skøyenåsen.Skøyen er et strøk i bydel Ullern i Oslo. Strøket består både av næringsområder og boligbebyggelse, og er kanskje det som har hatt den sterkeste utviklingen på hele vestkanten de siste tiårene: Forvandlingen fra et industriområde til et moderne næringsområde startet på 1980-tallet. == Området == === Navnet fra gammelt av === Navnet kommer av Skǫðin. Første ledd er av ukjent betydning mens siste ledd stammer fra ordet -vin som betyr havnegang/beite/eng. Uttalen er Skøi med to adskilte stavelser. Skøyen gård var først delt i to, Søndre og Nordre, siden i fire: Søndre Skøyen, også kalt Skøyen hovedgård, ved enden av Prinsessealléen. Dagens bygning er fra 1856. Midtre Skøyen, Prinsessealléen 22. Dette var hovedbølet på Søndre Skøyen fram til 1856. Nedre Skøyen, Prinsessealléen 8, ble utskilt i 1817. Bruket har gardsnummer 3 og bruksnummer 59. Gardsbruket blir også kalt Søndre Skøyen og Maschmanns løkke. Nordre Skøyen, Heggeliveien 31, ble utskilt i 1617 og bygd på den tidligere husmannsplassen Skøyenbråten. === Dagens navn i området === Delområdet Skøyen består ifølge de administrative grunnkretser i Oslo kommune av: Amalienborg, Madserud, Søndre Skøyen og Sjølyst. I stor grad dekker strøket Skøyen også de nevnte områdene, selv om Sjølyst har et visst kjent navn på egen hånd. På Skøyen ligger også Skøyenparken. == Historie og utvikling == Det ble etterhvert boligbygging på de gamle gårdene, og kommunikasjon ble bygget ut. Skøyen stasjon på Drammenbanen åpnet i 1872, og trikkelinjen Skøyenlinjen ble forlenget fra Skarpsno til Skøyen i 1903. === Dagens Skøyen === Skøyen er i dag et moderne byområde, og er der det urbane Oslo begynner i vest. Det er mye moderne kontorlokaler og bilforretninger i strøket, samtidig som de gamle bygårdene er bevart. Per 2012 arbeider det mer en 10.000 ansatte i umiddelbar nærhet til stasjonsområdet, mens det pr 2016 er 21.000 ansatte totalt (innenfor grensene satt av Plan- og bygningsetaten). == Bilder == == Se også == Karenslyst allé (Oslo) Drammensveien (Oslo)#Fra Olav Kyrres plass til Skøyen == Referanser == == Litteratur == Butenschøn, August A.: Skøienboken, Bind I 1984, Bind II 1978. Utgitt av I/S Skøienarealene, Oslo. == Eksterne lenker == Google Local map som viser satellittbilde og kart over Skøyen-området

Skøyen allé (25, 2–20) er en vei på Nordre Skøyen i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Promenaden til Fugleliveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%B8yen_terrasse_(Oslo)

2023-02-04

Skøyen terrasse (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Skøyen (delområde)', 'Kategori:Veier på Skøyen (strøk)']

Skøyen terrasse (1–40 fortløpende) er en vei på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra snuplassen innerst i Nedre Skøyen vei til et parkeringsområde og har dessuten forgreninger i form av gangveier gjennom boligfeltet Skøyen terrasse. Navnet ble vedtatt i 1982. Bebyggelsen (oppført ved Selvaagbygg 1981–82) er tilknyttet Hoffsgrenda borettslag.

Skøyen terrasse (1–40 fortløpende) er en vei på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra snuplassen innerst i Nedre Skøyen vei til et parkeringsområde og har dessuten forgreninger i form av gangveier gjennom boligfeltet Skøyen terrasse. Navnet ble vedtatt i 1982. Bebyggelsen (oppført ved Selvaagbygg 1981–82) er tilknyttet Hoffsgrenda borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skøyen terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 515. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Skøyen terrasse (1–40 fortløpende) er en vei på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra snuplassen innerst i Nedre Skøyen vei til et parkeringsområde og har dessuten forgreninger i form av gangveier gjennom boligfeltet Skøyen terrasse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johanna_Langefeld

2023-02-04

Johanna Langefeld

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Personell ved Auschwitz', 'Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire', 'Kategori:Personer fra Essen', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-personell', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig']

Johanna Langefeld (født 5. mars 1900 i Essen i Tyskland, død 26. januar 1974 i Augsburg) var en tysk kvinnelig vakt som arbeidet i tre nazistiske konsentrasjonsleirer: Lichtenburg, Ravensbrück og Auschwitz. Hun var kommandant i den kvinnelige delen av Auschwitz under andre verdenskrig. Langefeld ble født i Kupferdreh, nåværende Essen i Tyskland, og vokste opp i en luthersk, nasjonalistisk familie. Faren arbeidet som smed. I 1924 flyttet hun til Mülheim og giftet seg med Wilhelm Langfeld. Ektemannen døde i 1926 av en lungesykdom. I 1928 ble hun gravid med en annen mann. Hun forlot byen kort tid etter dette, og flyttet til Düsseldorf, hvor hun fødte en sønn i august. Langefeld var arbeidsledig til hun fylte 34. Da begynte hun å undervise i mat og helse i byen Neuss. Fra 1935 jobbet hun som vakt i en såkalt Arbeitsanstalt i Brauweiler, som i praksis var et fengsel for prostituerte, arbeidsløse og hjemløse kvinner, og andre som ble definert som «antisosiale». Disse innsatte bli senere sendt i konsentrasjonsleirer. I september 1937 meldte Langefeld seg inn i Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).

Johanna Langefeld (født 5. mars 1900 i Essen i Tyskland, død 26. januar 1974 i Augsburg) var en tysk kvinnelig vakt som arbeidet i tre nazistiske konsentrasjonsleirer: Lichtenburg, Ravensbrück og Auschwitz. Hun var kommandant i den kvinnelige delen av Auschwitz under andre verdenskrig. Langefeld ble født i Kupferdreh, nåværende Essen i Tyskland, og vokste opp i en luthersk, nasjonalistisk familie. Faren arbeidet som smed. I 1924 flyttet hun til Mülheim og giftet seg med Wilhelm Langfeld. Ektemannen døde i 1926 av en lungesykdom. I 1928 ble hun gravid med en annen mann. Hun forlot byen kort tid etter dette, og flyttet til Düsseldorf, hvor hun fødte en sønn i august. Langefeld var arbeidsledig til hun fylte 34. Da begynte hun å undervise i mat og helse i byen Neuss. Fra 1935 jobbet hun som vakt i en såkalt Arbeitsanstalt i Brauweiler, som i praksis var et fengsel for prostituerte, arbeidsløse og hjemløse kvinner, og andre som ble definert som «antisosiale». Disse innsatte bli senere sendt i konsentrasjonsleirer. I september 1937 meldte Langefeld seg inn i Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). == Konsentrasjonsleirer == I mars 1938 søkte Langefeld jobb som vakt i den første SS-leiren for kvinner i Lichtenburg-leiren. Etter ett år der ble hun gjort til sjef over de kvinnelige vaktene i denne leiren. Hun ble værende her fram til fangene ble flyttet til Ravensbrück i mai 1939. Hun hadde ansvaret for gjennomføringen av drapene på de fangene i Ravensbrück som skulle lukes ut som en del av Aktion 14f13. I juli 1940 lot hun vinduene i de jødiske blokkene spikre igjen, og nektet i tre dager de angjeldende kvinnene vann og mat. I mars 1942 ble Langefeld tildelt ansvar i oppbyggingen av en ny kvinneleir i Auschwitz. Hun gjennomførte seleksjonene til gasskammeret både i Ravensbrück og Auschwitz, men i 1943 forsøkte hun å beskytte noen dødsdømte polske kvinner. For dette ble hun fjernet fra tjenesten, men arrestert etter krigen. == Etter krigen == Hun ble arrestert av US Army i 1945 og overlevert til polske myndigheter. Hun unnslapp rettssaken mot seg i Krakow, da hun klarte å rømme fra fengselet 23. desember 1946 med hjelp fra noen av sine tidligere fanger. Deretter levde hun i dekning i et kloster noen år før hun i hemmelighet returnerte til Tyskland hvor hun levde sammen med sin søster. Hun døde i 1974 uten noen gang å ha stått til rette for sine forbrytelser. == Referanser ==

Johanna Langefeld (født 5. mars 1900 i Essen i Tyskland, død 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slal%C3%A5mveien_(Oslo)

2023-02-04

Slalåmveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Slalåmveien finnes også i LommedalenSlalåmveien (7–15, 10–16) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ullernkammen. Navnet ble vedtatt i 1963 og viser til slalåmkjøring i Mærradalskleiva fram til 1940-årene.

Slalåmveien finnes også i LommedalenSlalåmveien (7–15, 10–16) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ullernkammen. Navnet ble vedtatt i 1963 og viser til slalåmkjøring i Mærradalskleiva fram til 1940-årene. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Slalåmveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 516. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Slalåmveien (7–15, 10–16) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ullernkammen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Afrochiltonia

2023-02-04

Afrochiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1955', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Afrochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent bare en art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av J. L. Barnard, i 1955. Denne gruppens arter lever i havet utenfor Sør-Afrika.

Afrochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent bare en art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av J. L. Barnard, i 1955. Denne gruppens arter lever i havet utenfor Sør-Afrika. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Afrochiltonia capensis (K.H. Barnard, 1916) Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Afrochiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Afrochiltonia i Global Biodiversity Information Facility (en) Afrochiltonia hos ITIS Afrochiltonia – detaljert informasjon på Wikispecies

Afrochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent bare en art, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slettenveien_(Oslo)

2023-02-04

Slettenveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Slettenveien (1–3, 2–12) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Kongsveien. Veien fikk navn i 1917 etter villa Sletten ved enden av veien.

Slettenveien (1–3, 2–12) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Kongsveien. Veien fikk navn i 1917 etter villa Sletten ved enden av veien. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Slettenveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 517. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Slettenveien (1–3, 2–12) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Kongsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Lockeberg

2023-02-04

Sigurd Lockeberg

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske skihoppere', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Idrettsledere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske migranter til Canada', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune']

Sigurd Lockeberg (født 16. juli 1886 i Bærum, død 11. april 1971) var en norsk-canadisk skihopper og senere idrettsadministrator. Han ble canadisk mester i skihopping i 1914. Lockeberg var leder for Ottawa Ski Club fra stiftelsen i 1910 til 1913, deretter nestleder til 1949 og styremedlem til sin død i 1971. Han hadde også administrative funksjoner i Canadian Amateur Ski Association (CASA), det canadiske skiforbundet. Lockeberg var født på gården Løkkeberg ved Haslum i Bærum. Han emigrerte til Canada i 1905 og slo seg i 1908 ned i Ottawa. Der ble han den første lederen for Ottawa Ski Club, som senere skal ha vært verdens største skiklubb, med opptil 14 000 medlemmer. Sigurd Lockeberg bygde i 1910 den første hoppbakken i Ottawa, der han selv ble canadisk mester i 1914. I 1933 konstruerte han en ny hoppbakke i Camp Fortune ved Gatineau like utenfor Ottawa, som blant annet ble brukt under det canadiske mesterskapet i 1938. Dette hoppanlegget fikk etter hvert navnet Lockeberg Ski Jumps. Fra 1930 til 1940 var han leder for den tekniske komiteen i CASA. Han var dommer under det canadiske mesterskapet i hopp i Revelstoke i 1931, og året etter var han leder for Canadas olympiske skikomité og tok sammen med Louis Grimes ut det canadiske skilaget til OL i Lake Placid. Sigurd Lockeberg ble tildelt Bærums Skiklubs fortjenstmedalje i 1970. Han ble tatt inn i The Canadian Ski Hall of Fame i 1982.

Sigurd Lockeberg (født 16. juli 1886 i Bærum, død 11. april 1971) var en norsk-canadisk skihopper og senere idrettsadministrator. Han ble canadisk mester i skihopping i 1914. Lockeberg var leder for Ottawa Ski Club fra stiftelsen i 1910 til 1913, deretter nestleder til 1949 og styremedlem til sin død i 1971. Han hadde også administrative funksjoner i Canadian Amateur Ski Association (CASA), det canadiske skiforbundet. Lockeberg var født på gården Løkkeberg ved Haslum i Bærum. Han emigrerte til Canada i 1905 og slo seg i 1908 ned i Ottawa. Der ble han den første lederen for Ottawa Ski Club, som senere skal ha vært verdens største skiklubb, med opptil 14 000 medlemmer. Sigurd Lockeberg bygde i 1910 den første hoppbakken i Ottawa, der han selv ble canadisk mester i 1914. I 1933 konstruerte han en ny hoppbakke i Camp Fortune ved Gatineau like utenfor Ottawa, som blant annet ble brukt under det canadiske mesterskapet i 1938. Dette hoppanlegget fikk etter hvert navnet Lockeberg Ski Jumps. Fra 1930 til 1940 var han leder for den tekniske komiteen i CASA. Han var dommer under det canadiske mesterskapet i hopp i Revelstoke i 1931, og året etter var han leder for Canadas olympiske skikomité og tok sammen med Louis Grimes ut det canadiske skilaget til OL i Lake Placid. Sigurd Lockeberg ble tildelt Bærums Skiklubs fortjenstmedalje i 1970. Han ble tatt inn i The Canadian Ski Hall of Fame i 1982. == Referanser == == Kilder == Canadian Ski Museum: Sigurd Lockeberg Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. (besøkt 8. mars 2015) The Canadian Ski Hall of Fame: Sigurd Lockeberg Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. (biografi, besøkt 8. mars 2015) Skisprungschanzen-Archiv: Ottawa (besøkt 8. mars 2015) Skisprungschanzen-Archiv: Gatineau (Camp Fortune) (besøkt 8. mars 2015)

Sigurd Lockeberg (født 16. juli 1886 i Bærum, død 11.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slireveien_(Oslo)

2023-02-04

Slireveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand']

Slireveien (1–19, 4–10) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Nordstrandveien. Navnet ble vedtatt i 1952.

Slireveien (1–19, 4–10) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Nordstrandveien. Navnet ble vedtatt i 1952. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Slireveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 517. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Slireveien (1–19, 4–10) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Nordstrandveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arabunnachiltonia

2023-02-04

Arabunnachiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Arabunnachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent bare en art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2009. Denne gruppens arter lever i havet utenfor Australia.

Arabunnachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent bare en art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2009. Denne gruppens arter lever i havet utenfor Australia. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Arabunnachiltonia murphyi (K.H. Barnard, 1916) Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Arabunnachiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Arabunnachiltonia i Global Biodiversity Information Facility (en) Arabunnachiltonia hos NCBI

Arabunnachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent bare en art, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sl%C3%A5tteveien_(Oslo)

2023-02-04

Slåtteveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Slåtteveien (2–14; ingen oddetallsadresser) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Høybråtenveien til Høystakkveien, men det er nå stengt for gjennomgangstrafikk til sistnevnte. Navnet ble vedtatt i 1951 og viser til at veien går over tidligere slåttemark. Bebyggelsen i veien er OBOS-blokker oppført i 1947–48 som inngår i Høybråten borettslag. Disse representerer et av de tidligste OBOS-prosjektene.

Slåtteveien (2–14; ingen oddetallsadresser) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Høybråtenveien til Høystakkveien, men det er nå stengt for gjennomgangstrafikk til sistnevnte. Navnet ble vedtatt i 1951 og viser til at veien går over tidligere slåttemark. Bebyggelsen i veien er OBOS-blokker oppført i 1947–48 som inngår i Høybråten borettslag. Disse representerer et av de tidligste OBOS-prosjektene. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Slåtteveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 519. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Slåtteveien (2–14; ingen oddetallsadresser) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Høybråtenveien til Høystakkveien, men det er nå stengt for gjennomgangstrafikk til sistnevnte.

https://no.wikipedia.org/wiki/Austrochiltonia

2023-02-04

Austrochiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1972', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Austrochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 5 arter, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av Barnard, i 1972. Denne gruppens arter lever i havet utenfor Australia og generelt i Indiahavet.

Austrochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 5 arter, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av Barnard, i 1972. Denne gruppens arter lever i havet utenfor Australia og generelt i Indiahavet. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Austrochiltonia australis(Sayce, 1901) Austrochiltonia clydensisKing & Leys, 2011 Austrochiltonia cooperiKing & Leys, 2011 Austrochiltonia dalhousiensisZeidler, 1997 Austrochiltonia subtenuis(Sayce, 1902) Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Austrochiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Austrochiltonia i Global Biodiversity Information Facility (en) Austrochiltonia hos ITIS (en) Austrochiltonia hos NCBI Austrochiltonia – detaljert informasjon på Wikispecies

Austrochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 5 arter, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smedbergveien_(Oslo)

2023-02-04

Smedbergveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Smedbergveien (3–25, 6–10) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går nordøstover fra Abildsøveien. Et stykke etter at den har krysset Enebakkveien og passert Agronomveien, blir den gangvei og har forbindelse til gangveiene rundt Østensjøvannet. Veien fikk navn i 1944 etter plassen Smedberg. Abildsø Folkets Hus er i nr. 5.

Smedbergveien (3–25, 6–10) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går nordøstover fra Abildsøveien. Et stykke etter at den har krysset Enebakkveien og passert Agronomveien, blir den gangvei og har forbindelse til gangveiene rundt Østensjøvannet. Veien fikk navn i 1944 etter plassen Smedberg. Abildsø Folkets Hus er i nr. 5. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smedbergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 519. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Smedbergveien (3–25, 6–10) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går nordøstover fra Abildsøveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smestadhagan_(Oslo)

2023-02-04

Smestadhagan (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Smestadhagan (1A–9, 2A–36) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Sørkedalsveien. Navnet ble vedtatt i 1929.

Smestadhagan (1A–9, 2A–36) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Sørkedalsveien. Navnet ble vedtatt i 1929. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smestadhagan». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 520. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Smestadhagan (1A–9, 2A–36) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Sørkedalsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smestadveien_(Oslo)

2023-02-04

Smestadveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Smestadveien (1–5, 2–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynte opprinnelig ved Sørkedalsveien, men det er nå stengt for gjennomgangstrafikk, slik at veien er blindvei i denne enden. Den fortsetter nordøstover til Munkengveien. Navnet ble vedtatt i 1917. Veien har villabebyggelse.

Smestadveien (1–5, 2–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynte opprinnelig ved Sørkedalsveien, men det er nå stengt for gjennomgangstrafikk, slik at veien er blindvei i denne enden. Den fortsetter nordøstover til Munkengveien. Navnet ble vedtatt i 1917. Veien har villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smestadveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 521. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Smestadveien (1–5, 2–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynte opprinnelig ved Sørkedalsveien, men det er nå stengt for gjennomgangstrafikk, slik at veien er blindvei i denne enden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chiltonia

2023-02-04

Chiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1899', 'Kategori:New Zealands endemiske fauna', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Chiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 5 arter, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av Stebbing, i 1899. Denne gruppens arter lever i elver og innsjøer i New Zealand. Beslektede arter som man tidligere antok tilhørte denne slekten, og som lever i Australia, har blitt fordelt til den taksonomisk nærstående slekten Austrochiltonia.

Chiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 5 arter, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av Stebbing, i 1899. Denne gruppens arter lever i elver og innsjøer i New Zealand. Beslektede arter som man tidligere antok tilhørte denne slekten, og som lever i Australia, har blitt fordelt til den taksonomisk nærstående slekten Austrochiltonia. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Chiltonia mihiwaka (Chilton, 1898) Chiltonia enderbyensis Hurley 1954 Chiltonia minuta Bousfield, 1964 Chiltonia rivertonensis Hurley, 1954 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Chiltonia i Global Biodiversity Information Facility Chiltonia (Stebbing) – detaljert informasjon på Wikispecies

Chiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 5 arter, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smithsvingen_(Oslo)

2023-02-04

Smithsvingen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Smithsvingen (15, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Morgedalsvegen til Husebybakken. Veien fikk navn i 1951 etter Ingvald Smith (1863–1949).

Smithsvingen (15, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Morgedalsvegen til Husebybakken. Veien fikk navn i 1951 etter Ingvald Smith (1863–1949). == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smithsvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 521. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Smithsvingen (15, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Morgedalsvegen til Husebybakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A5lensgata_(Oslo)

2023-02-04

Smålensgata (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Vålerenga']

Smålensgata (1A–11B, 4–16) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover fra Vålerenggata mot Enebakkveien, men det er ikke gjennomkjøring til sistnevnte. Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Nedre Havegade. Nåværende navn er fra 1879. Smålenene er det gamle navnet på Østfold fylke.

Smålensgata (1A–11B, 4–16) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover fra Vålerenggata mot Enebakkveien, men det er ikke gjennomkjøring til sistnevnte. Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Nedre Havegade. Nåværende navn er fra 1879. Smålenene er det gamle navnet på Østfold fylke. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smålensgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 521. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Oslo kommunes bydelsoversikt

Smålensgata (1A–11B, 4–16) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover fra Vålerenggata mot Enebakkveien, men det er ikke gjennomkjøring til sistnevnte.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stokkegaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Stokkegaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Stokkegaten (1-11, 2-12) er en 280 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Stokke kommune.

Stokkegaten (1-11, 2-12) er en 280 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Stokke kommune.

Stokkegaten (1-11, 2-12) er en 280 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Solstugrenda_(Oslo)

2023-02-04

Solstugrenda (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']

Solstugrenda (1–31, 4–42) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Hellerudveien. Navnet ble vedtatt i 1971.

Solstugrenda (1–31, 4–42) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Hellerudveien. Navnet ble vedtatt i 1971. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Solstugrenda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 527. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Solstugrenda (1–31, 4–42) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Hellerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Solvangveien_(Oslo)

2023-02-04

Solvangveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Solvangveien (1–3, 2–10) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Dalheimveien. Veien fikk navn i 1917 etter villa Solvangen.

Solvangveien (1–3, 2–10) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Dalheimveien. Veien fikk navn i 1917 etter villa Solvangen. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Solvangveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 527. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Solvangveien (1–3, 2–10) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Dalheimveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sol%C3%A5sveien_(Oslo)

2023-02-04

Solåsveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Solåsveien (1–31, 2–32) er en vei på Godlia i bydel Østensjøi Oslo. Den går fra Stordamveien til Skøyenbrynet. Navnet ble vedtatt i 1933. Veien har villabebyggelse.

Solåsveien (1–31, 2–32) er en vei på Godlia i bydel Østensjøi Oslo. Den går fra Stordamveien til Skøyenbrynet. Navnet ble vedtatt i 1933. Veien har villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Solåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 527. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Solåsveien (1–31, 2–32) er en vei på Godlia i bydel Østensjøi Oslo. Den går fra Stordamveien til Skøyenbrynet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Phreatochiltonia

2023-02-04

Phreatochiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1991', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Phreatochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av Zeidler, i 1991. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten South Australia i Australia.

Phreatochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av Zeidler, i 1991. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten South Australia i Australia. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Phraetochiltonia anophtalma Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Phreatochiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Phreatochiltonia i Global Biodiversity Information Facility (en) Phreatochiltonia hos NCBI Phreatochiltonia – detaljert informasjon på Wikispecies

Phreatochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stigengbakken_(Oslo)

2023-02-04

Stigengbakken (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Stigengbakken er en gangvei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra broen ved Høybråten stasjon og nordvestover til snuplass forbi Stasjonsfjellet skole (i enden av Stigenga).

Stigengbakken er en gangvei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra broen ved Høybråten stasjon og nordvestover til snuplass forbi Stasjonsfjellet skole (i enden av Stigenga). == Eksterne lenker == Stovnerporten om bydelens veier

Stigengbakken er en gangvei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra broen ved Høybråten stasjon og nordvestover til snuplass forbi Stasjonsfjellet skole (i enden av Stigenga).

https://no.wikipedia.org/wiki/Scutachiltonia

2023-02-04

Scutachiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Scutachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2012. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten Western Australia i Australia.

Scutachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2012. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten Western Australia i Australia. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Scutachiltonia axfordi King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Scutachiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Scutachiltonia i Global Biodiversity Information Facility (en) Scutachiltonia hos NCBI

Scutachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8llinggaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Tjøllinggaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Tjøllinggaten (1-47, 2-44) er en 1 km lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter tidligere Tjølling kommune.

Tjøllinggaten (1-47, 2-44) er en 1 km lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter tidligere Tjølling kommune.

Tjøllinggaten (1-47, 2-44) er en 1 km lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stordamsnaret_(Oslo)

2023-02-04

Stordamsnaret (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Stordamsnaret (1–39, 2–64) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Stordamveien og går parallelt med denne på nordsiden. Veien fikk navn i 1958. Stordammen var en dam i området som er borte nå.

Stordamsnaret (1–39, 2–64) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Stordamveien og går parallelt med denne på nordsiden. Veien fikk navn i 1958. Stordammen var en dam i området som er borte nå. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stordamsnaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 536. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stordamsnaret (1–39, 2–64) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Stordamveien og går parallelt med denne på nordsiden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stygochiltonia

2023-02-04

Stygochiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Stygochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2012. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten Western Australia i Australia.

Stygochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2012. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten Western Australia i Australia. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Stygochiltonia bradfordae King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Stygochiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Stygochiltonia i Global Biodiversity Information Facility (en) Stygochiltonia hos NCBI

Stygochiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stordamveien_(Oslo)

2023-02-04

Stordamveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Stordamveien (1–55E, 6–64B) er en vei i bydelene Østensjø og Alna, mellom Godlia og Hellerud. Den går fra Tvetenveien til Rundtjernveien. Det er imidlertid brudd i veien to steder, med sperring mot biler like øst for Skøynebrynet og sør for Rundtjernveien. Navnet ble vedtatt i 1927 og viser til en tidligere dam i området.

Stordamveien (1–55E, 6–64B) er en vei i bydelene Østensjø og Alna, mellom Godlia og Hellerud. Den går fra Tvetenveien til Rundtjernveien. Det er imidlertid brudd i veien to steder, med sperring mot biler like øst for Skøynebrynet og sør for Rundtjernveien. Navnet ble vedtatt i 1927 og viser til en tidligere dam i området. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stordamveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 536. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stordamveien (1–55E, 6–64B) er en vei i bydelene Østensjø og Alna, mellom Godlia og Hellerud. Den går fra Tvetenveien til Rundtjernveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yilgarniella

2023-02-04

Yilgarniella

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Yilgarniella er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2012. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten Western Australia i Australia.

Yilgarniella er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2012. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten Western Australia i Australia. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 Yilgarniella sturtensis King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Yilgarniella – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Yilgarniella i Global Biodiversity Information Facility (en) Yilgarniella hos NCBI

Yilgarniella er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppens har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5lfj%C3%A6ra_(Oslo)

2023-02-04

Stålfjæra (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Stålfjæra (1–27, 10–48) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bedriftsveien til Stanseveien, gjennom et industriområde. Navnet ble vedtatt i 1957.

Stålfjæra (1–27, 10–48) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bedriftsveien til Stanseveien, gjennom et industriområde. Navnet ble vedtatt i 1957. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stålfjæra». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 547. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stålfjæra (1–27, 10–48) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bedriftsveien til Stanseveien, gjennom et industriområde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wangiannachiltonia

2023-02-04

Wangiannachiltonia

['Kategori:Amfipoder', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med artslenker hvor P850 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med artslenker med P850 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias fauna', 'Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Wangiannachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppen har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2009. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten South Australia i Australia.

Wangiannachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppen har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr. Gruppens individer kjennes fra Gammaridea-arter på at de har ulik morfologi i halepartiet. Gruppen ble første gang beskrevet vitenskapelig av King, i 2009. Denne gruppen lever i ferskvann i delstaten South Australia i Australia. == Gruppens taksonomi == En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkreps (Malacostraca) - +25 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - 9 000 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 4 overfamilier, 59 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Talitroidea Barnard, 1964 Familie Chiltoniidae J.L. Barnard, 1972 Slekt Afrochiltonia K.H. Barnard, 1955 Slekt Arabunnachiltonia King, 2009 Slekt Austrochiltonia Hurley, 1958 Slekt Chiltonia Stebbing, 1899 Slekt Phreatochiltonia Zeidler, 1991 Slekt Scutachiltonia King, 2012 Slekt Stygochiltonia King, 2012 Slekt Wangiannachiltonia King, 2009 Wangiannachiltonia guzikae King, 2009 Slekt Yilgarniella King, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Wangiannachiltonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Wangiannachiltonia i Global Biodiversity Information Facility (en) Wangiannachiltonia hos NCBI

Wangiannachiltonia er en av i alt 9 slekter innenfor familien Chiltoniidae (overfamilie Talitroidea), en gruppe av amfipoder. Gruppen har (2015) anerkjent 1 art, og lever som bentiske bunndyr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svaleveien_(Oslo)

2023-02-04

Svaleveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Simensbråten']

Svaleveien (1A–15B, 2–12B) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Vårveien til Simensbråtveien. Et stykke mellom Fiolveien og Simensbråtveien er imidlertid ikke-kjørbar gangvei. Navnet ble vedtatt i 1915.

Svaleveien (1A–15B, 2–12B) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Vårveien til Simensbråtveien. Et stykke mellom Fiolveien og Simensbråtveien er imidlertid ikke-kjørbar gangvei. Navnet ble vedtatt i 1915. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Svaleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 548. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Svaleveien (1A–15B, 2–12B) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Vårveien til Simensbråtveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneveien_(Oslo)

2023-02-04

Svaneveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Svaneveien (1–31B, 2–28B) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går nordøstover fra Enebakkveien og ender som blindvei et stykke etter Grågåsveien. Navnet ble vedtatt i 1953 og viser til fuglelivet ved Østensjøvannet.

Svaneveien (1–31B, 2–28B) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går nordøstover fra Enebakkveien og ender som blindvei et stykke etter Grågåsveien. Navnet ble vedtatt i 1953 og viser til fuglelivet ved Østensjøvannet. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Svaneveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 548. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Svaneveien (1–31B, 2–28B) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går nordøstover fra Enebakkveien og ender som blindvei et stykke etter Grågåsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8stmarin%C3%B8kkel

2023-02-04

Høstmarinøkkel

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Ormetungefamilien', 'Kategori:Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Høstmarinøkkel (Botrychium multifidum) er en plante i ormetungefamilien. Den er sjelden i Norge og er funnet på bråter og sandig eng- og skogsjord, som på Østlandet og i Nord-Norge. Best synes arten å holde seg på indre Østlandet (Hedmark, Oppland), men også her er den i tilbakegang. Årsaker til tilbakegangen er ikke kjent, men gjengroing er mest sannsynlig. Høstmarinøkkel er fredet i Norge.

Høstmarinøkkel (Botrychium multifidum) er en plante i ormetungefamilien. Den er sjelden i Norge og er funnet på bråter og sandig eng- og skogsjord, som på Østlandet og i Nord-Norge. Best synes arten å holde seg på indre Østlandet (Hedmark, Oppland), men også her er den i tilbakegang. Årsaker til tilbakegangen er ikke kjent, men gjengroing er mest sannsynlig. Høstmarinøkkel er fredet i Norge. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) høstmarinøkkel i Encyclopedia of Life (en) høstmarinøkkel i Global Biodiversity Information Facility (no) høstmarinøkkel hos Artsdatabanken (sv) høstmarinøkkel hos Dyntaxa (en) høstmarinøkkel hos ITIS (en) høstmarinøkkel hos The International Plant Names Index (en) høstmarinøkkel hos Tropicos (en) Kategori:Botrychium multifidum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Botrychium multifidum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Botrychium multifidum – detaljert informasjon på Wikispecies

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergmarin%C3%B8kkel

2023-02-04

Dvergmarinøkkel

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Ormetungefamilien', 'Kategori:Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I']

Dvergmarinøkkel (Botrychium simplex) er en plante i ormetungefamilien.

Dvergmarinøkkel (Botrychium simplex) er en plante i ormetungefamilien. == Forekomst == Den er sjelden i Norge og trolig utdødd flere steder. Dvergmarinøkkel er funnet på gressbakker, på eller ved havstrand og i jordbrukslandskap. Den har totalt vært funnet på 11 forekomster i Norge, hvorav seks er funnet i 1990 eller senere (men som kan være eldre). Den er funnet blant annet på Sveio, på Sel og på Dovre. Dvergmarinøkkel er fredet i Norge. == Levevis og rødlistevurdering == Dvergmarinøkkel er en flerårig karsporeplante som spres med sporer. Sporespredning skjer ved hjelp av luftstrømmer og vind, men trolig også med dyr og vann. Sporen spirer til et prothallium som danner hunnlige og hannlige kjønnsceller. Både sporer, prothallium og embryo kan leve flere år under jorda. Arten kan altså være tilstede i jorda i flere år i samliv med sopp uten at den danner overjordiske blad og sporer. Det er derfor vanskelig å vurdere generasjonstiden (gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ i populasjonen) til en marinøkkel. Generasjonstida er satt til 10 år, noe som gir en vurderingsperiode på 30 år. Dvergmarinøkkel har en tilsynelatende ganske tilfeldig utbredelse sør i Norge. Arten vokser på baserik grunn i stabile sanddyner, grasbakker på strandberg, setervoller og overveiende tørre grasbakker i fjellskog og rasmark. Noen forekomster er på sandete jord nær kysten (delvis skjellsand). Andre er på tørr beitemark, ofte tråkket, eller i rasmark i fjellet. Det er uvisst om dette er en vagabond som kommer og går under et bestemt suksesjonstrinn i vegetasjonen, eller om den har et langvarig underjordisk liv mellom hver gang den kommer opp. Artens spredningsevnen er god, med vindspredte sporer, men etableringsevnen er trolig særdeles dårlig. Dette er basert på hvor få forekomster som er kjent og det at artens habitater ikke virker å være svært spesielle. Den kan ha problemer med etablering på grunn av mangel på egnet sopp-symbiont. Arten omtales med kart hos Fægri & Danielsen (1996), men denne behandlingen er nå foreldet. Dvergmarinøkkel har en amfi-atlantisk utbredelse med forekomster i Nord- og Sentral-Europa, på Grønland (svært sjelden), og en større utbredelse i Nord-Amerika. Kjent utbredelsesområde er satt til polygonet for forekomster kjent fra 2000 til nå (66 000 km2), og mulig utbredelsesområde vurderes til å kunne være om lag det dobbelte (120 000 km2), som gir et beregnet utbredelsesområde på 82 2000 km2. Dvergmarinøkkel har potensiale over store deler av Sør-Norge, og avstanden mellom de kjente funnene skyldes enten at den er mye oversett (noe vi ikke tror på) eller store tilfeldigheter i etablering. Data fra utlandet tyder på det siste, og noe tyder på sporadiske forekomster. Forekomstareal er også basert på funn kjent fra 2000 til nå, og vi antar at det trolig finnes 50 % flere forekomster. I Norge har arten totalt vært påvist i 20 forekomstruter (en forekomstrute = 4 km²), og kun tre av disse var kjent før år 2000. Dagens kjente forekomstene fordeler seg med fire i Hvaler (men ikke gjenfunnet etter 2017 i Hvaler: Akerøya), én i Sveio, én i Nord-Fron, tre i Sel, fem i Vågå, én i Dovre, og én i Vang. I tillegg rapporterer M. Stensvold arten fra Sola: Solavik i 2003 (se DNs handlingsplan for dvergmarinøkkel). På bakgrunn av manglende gjenfunn så antar Artsdatabanken at arten er gått ut på Onsøy i Fredrikstad, Harbakken på Dovre og i Porsgrunn. Artens kjente forekomstareal er 64 km2, og beregnet forekomstareal er 83 km2 (minimum 64 km2, maksimum 128 km2). Tradisjonell kulturmark er i tilbakegang, og opphør av beite med påfølgende gjengroing er vurdert å være bakgrunnen for tilbakegangen, i tillegg til inngrep og utbygging langs kysten. Det er vanskelig å si noe om omfanget på tilbakegangen på bakgrunn av mange nye funn de siste årene, hvorav flere med store skuddantall (men trolig få genetiske individer). Dvergmarinøkkel er imidlertid en art som det søkes mye etter i det botaniske miljøet. Sjøl om det har vært mange funn de siste årene, så er arten med stor sannsynlighet i tilbakegang. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere tilbakegangen i vurderingsperioden, som er de siste 30 år. Arten har en sterkt oppdelt utbredelse, og de fleste individ (>50 %) finnes trolig i små og relativt isolerte delpopulasjoner uten store muligheter for at delpopulasjoner rekoloniseres om de dør ut. Utbredelsen vurderes derfor å være kraftig fragmentert. Den største rapporterte forekomsten, i Vågå Sjodalen, hadde minst 200 skudd i 2008 og minst 300 skudd i 2010. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor mange individer som finnes i Norge. Arten lever et skjult liv under jorda, som vi har svært dårlig kjennskap til. Dvergmarinøkkel vurderes som sterkt truet (EN) ut fra at den har et begrenset forekomstareal og kraftig fragmentert utbredelse i kombinasjon med pågående nedgang i kvalitet og areal av artens habitat, antall lokaliteter eller delpopulasjoner og antall reproduksjonsdyktige individ. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dvergmarinøkkel i Encyclopedia of Life (en) Dvergmarinøkkel i Global Biodiversity Information Facility (no) Dvergmarinøkkel hos Artsdatabanken (sv) Dvergmarinøkkel hos Dyntaxa (en) Dvergmarinøkkel hos ITIS (en) Dvergmarinøkkel hos NCBI (en) Dvergmarinøkkel hos The International Plant Names Index (en) Dvergmarinøkkel hos Tropicos (en) Kategori:Botrychium simplex – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Botrychium simplex – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Botrychium simplex – detaljert informasjon på Wikispecies

| | rødlistereferanseno=

https://no.wikipedia.org/wiki/Pink_Martini

2023-02-04

Pink Martini

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1994', 'Kategori:Popgrupper fra USA']

Pink Martini er et amerikansk band som ble grunnlagt i 1994 av pianisten Thomas Lauderdale i Portland, Oregon. Gruppen, som beskriver seg selv som «et lite orkester», spiller i en rekke forskjellige genrer, deriblant klassisk, latino- og jazzinspirert og mer tradisjonell popmusikk. De to vokalistene i Pink Martini er China Forbes og Storm Large.

Pink Martini er et amerikansk band som ble grunnlagt i 1994 av pianisten Thomas Lauderdale i Portland, Oregon. Gruppen, som beskriver seg selv som «et lite orkester», spiller i en rekke forskjellige genrer, deriblant klassisk, latino- og jazzinspirert og mer tradisjonell popmusikk. De to vokalistene i Pink Martini er China Forbes og Storm Large. == Heinz Records == Heinz Records er et uavhengig platelabel som produserer Pink Martinis utgivelser, og drives av bandet medlemmer. I tillegg utgir Heinz Records også plater for China Forbes, Storm Large og «The von Trapps». === Studioalbum === === Samlealbum === === Singler === === DVD === 2009 : Discover the World: Live in Concert == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Pink Martini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Pink Martini – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Pink Martini på Internet Movie Database (en) Pink Martini på Apple Music (en) Pink Martini på Discogs (en) Pink Martini på MusicBrainz (en) Pink Martini på Spotify (en) Pink Martini på Songkick (en) Pink Martini på AllMusic

Pink Martini er et amerikansk band som ble grunnlagt i 1994 av pianisten Thomas Lauderdale i Portland, Oregon. Gruppen, som beskriver seg selv som «et lite orkester», spiller i en rekke forskjellige genrer, deriblant klassisk, latino- og jazzinspirert og mer tradisjonell popmusikk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Staphorst

2023-02-04

Staphorst

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Staphorst er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Staphorst er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Referanser == == Eksterne lenker == (nl) Offisielt nettsted (en) Staphorst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Staphorst er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmarksjonsokblom

2023-02-04

Finnmarksjonsokblom

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Nellikfamilien', 'Kategori:Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Finnmarksjonsokblom (Silene involucrata ssp. tenella) er en plante i nellikfamilien. Den er sjelden i Norge og er en av flere svært sjeldne plantearter som ble demt ned som følge av utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Finnmarksjonsokblom er fredet i Norge.

Finnmarksjonsokblom (Silene involucrata ssp. tenella) er en plante i nellikfamilien. Den er sjelden i Norge og er en av flere svært sjeldne plantearter som ble demt ned som følge av utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Finnmarksjonsokblom er fredet i Norge. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Finnmarksjonsokblom i Global Biodiversity Information Facility (no) Finnmarksjonsokblom hos Artsdatabanken (en) Finnmarksjonsokblom hos ITIS (en) Finnmarksjonsokblom hos NCBI (en) Finnmarksjonsokblom hos Panarctic Flora (en) Finnmarksjonsokblom hos The International Plant Names Index (en) Finnmarksjonsokblom hos Tropicos Silene involucrata subsp. tenella – detaljert informasjon på Wikispecies

| rødlistereferanseno=

https://no.wikipedia.org/wiki/Dan_B%C3%B8rge_Aker%C3%B8

2023-02-04

Dan Børge Akerø

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Norske sosiologer', 'Kategori:Personer fra Jylland', 'Kategori:Programledere for Melodi Grand Prix', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Gullruten for beste programleder', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens hederspris']

Dan Børge Akerø (født 1951) er en norsk sosiolog og programleder. Han er særlig er kjent fra programmer som LørDan og Den store klassefesten. Før TV-karrieren var han ansatt som vitenskapelig assistent ved Fredsforskningsinstituttet. I sine yngre år var han en habil fotballspiller og spilte for Skeid da de vant cupfinalen i 1974.

Dan Børge Akerø (født 1951) er en norsk sosiolog og programleder. Han er særlig er kjent fra programmer som LørDan og Den store klassefesten. Før TV-karrieren var han ansatt som vitenskapelig assistent ved Fredsforskningsinstituttet. I sine yngre år var han en habil fotballspiller og spilte for Skeid da de vant cupfinalen i 1974. == Bakgrunn == Dan Børge Akerø er sønn av Johanne og Gunnar Akerø som begge var offiserer i Frelsesarméen. Frelsesarméens beordringssystem førte Dan Børges foreldre til Danmark, der Dan Børge ble født i 1951. De bodde først i Nykøping Mors, deretter Århus i 1953, siden til Fredrikstad og Skien før de flyttet til Oslo hvor han begynte på Lakkegata skole. Deretter flyttet familien til Bergen, hvor han begynte på Nygård skole, så tilbake til Oslo og Ruseløkka skole. Realskolen og halve Gymnasperioden tilbrakte han på Tromsø Gymnas, og avsluttet gymnasperioden på Stavanger Katedralskole. == Karriere == Før karrieren i TV spilte han i førstedivisjonsfotball, samt studerte sosiologi og var forsker i seks år ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Som fredsforsker kritiserte han (sammen med kollegaene Per Erik Borge, Helge Hveem og Dag Poleszynski) norske bedrifters (Norsk Hydro og Årdal-Sunndal Verk) engasjement i bauxittutvinning i Trombetas, Brasil (boken Norge i Brasil, 1979). Saken ble blant annet debattert i Stortinget. Han arbeidet mye med fagfeltene Latinamerika og Nord-sør-konflikten. TV-karrieren startet i 1978 etter at han, på frilansbasis, sto bak et dokumentarprogram om latinamerikanske flyktninger i Norge. Året etter tilbød NRK Radio ham et sommervikariat i utenriksredaksjonen. Daværende fjernsynsdirektør Tor Strand fulgte opp med å headhunte ham til Dagsrevyen i 1980, hvor han begynte som programleder i 1981. Denne posten hadde han til 1986 da han ble programleder i sitt eget talkshowet Senfredag som ble en stor suksess. Året etter ble han programleder for lørdagsprogrammet LørDan, og det var her han fikk sitt gjennombrudd. Programmet gikk i tre år, og ble blant annet kjent for det faste innslaget Talentiaden (må ikke forveksles med programmet Talentiaden). Serien huskes også for alle de humoristiske innslagene med Vaktmestern, spilt av Trond-Viggo Torgersen. I perioden 1990–1992 var han programsjef for kultur og underholdning i NRK. Fra 1991 til 1994 var han programleder for programmet Talentiaden, som var en musikk-konkurranse mellom kommende musikere i Norge. Deretter ledet han i 1992 den timeslange åpningsendingen til TV 2, som var en samsending mellom NRK og TV 2. Han var programdirektør i TV 2 frem til 1996 og programleder frem til 1997. Programmene han ledet på TV 2 ble ikke like store suksesser som han hadde hatt i NRK på 1980-tallet. Akerø har hevdet at TV 2 var fylt med konflikter på 1990-tallet.Etter TV 2 involverte han seg i det internettbaserte pengespillet Global Money Games. Spillet fikk kritikk i mediene, og ble nedlagt i 1998.I 1999 kom han tilbake i NRK hvor han ledet Godt musikkår, deretter underholdningsprogrammet Den store klassefesten. Serien ble en stor suksess, men ble stoppet i 2004. I 2008 startet NRK en ny runde med Den store klassefesten, og Akerø ledet programmet også denne gangen. I 2003 og 2006 var han også programleder for musikkprogrammet Kjempesjansen. Høsten 2011 var han programleder i spørreprogrammet QuizDan, basert på et konsept utviklet av NRK og sommeren 2013 var han programleder i én uke i Sommeråpent på NRK1. Akerø har også vært programleder i flere direktesendte arrangementer slik som Melodi Grand Prix (1988) og diverse idrettsgallaer. Han ledet også kveldshowet under Ski-VM i Val di Fiemme i 2003. 9. juni 2018 ledet Akerø sin siste sending for NRK før han ble pensjonist. Han var programleder under «Omkampen», der Norge og Brasil spilte en uhøytidelig fotballkamp, 20 år etter Fotball VM, da Norge vant over Brasil. I 2018 vant Brasil 3-0 over Norge. Kampen ble spilt på Ullevål stadion. I 1989 utgav han boka Halleluja! som omhandler tiden i Frelsesarmeen. == TV-opptredener som programleder == 1964, september, aller første TV-opptreden Falkeklubben med Rolf Riktor, hvor han spilte blokkfløyte. (NRK) 1978 – TV dokumentar for NRK, Latinamerikanske flyktninger i Norge (Regi: Gaston Ocampo) 1979 – 1980 NRK Radio utenriksavdelingen, programleder 1980 – 1986 Dagsrevyen (NRK) Programleder, reporter 1986 – 1987 SenFredag (NRK) 3 sesonger 1986 – 1989 Ta sjansen, Holmenkollen (NRK) 1987 – 1991 LørDan (NRK) 3 sesonger, Resonans (NRK) i samarbeid med Norges musikkorps forbund, Cupfinaleshow (NRK) 1988 Melodi Grand Prix, Chatau Neuf (NRK) 1989 Natti nitti, nyttårsprogram (NRK) 1992 TV2 Åpningsshow, 5.9.1992, Grieghallen, Bergen (TV2/NRK) 1993 Scene 2, bla. med TV-flax, vær min gjest (TV2) 1994–1995 RiksDan (TV2) 1995 - 1997 Bravo Bravissimo 1996 Takk skal du ha (TV2) 1997 – 1998 Godt musikkår (TV2) 1999 – 2018 NRK Underholdning 1999 – 2008 Godt musikkår (NRK) 2000 – 2009 Den store klassefesten (NRK), 7 sesonger, totalt 75 programmer 2001 – 2008 Idrettsgallaen (NRK), 7 programmer 2003 – Heia Norge, Ski VM Val di Fiemme (NRK) 2003 og 2006 Kjempesjansen (NRK) Konsept utarbeidet av Dan Børge Akerø. 2007 – 2011 TV-aksjonen, 5 programmer 2011 - 2016 QuizDan, 4 sesonger. Konsept utarbeidet av Dan Børge Akerø. == Familie == Han er sønn av Johanne (f. 1922) og Gunnar Akerø (f. 1921) Oberstløytnanter i Frelsesarmeen. Han er bror til prest Hans Arne Akerø (f. 1949) og organist og musiker Jon Gunnar Akerø (f. 1953). Han ble gift i 1971 med Miriam Estdahl Akerø (f. 1952). Ekteskapet ble oppløst i 1983. Han ble gift annen gang i 1987 med filmprodusent Beate Arnestad (f. 1957). Ekteskapet ble oppløst i 1990. Han ble gift tredje gang i 1990 med Mette Heitmann Akerø (f. 1966). == Fotball == Fløya i Tromsø (Gutter/junior) , Viking i Stavanger (Junior) Spillende trener i OSI (Oslo studentenes idrettslag ) 1975–1976 Skeid i Oslo (A-laget) Dan Børge Akerø spilte 3 seriekamper for Skeid i den øverste divisjonen (1. divisjon) i 1974. Han scoret sitt eneste mål mot Mjøndalen. Han var også ubenyttet reserve i Cupfinalen 1974 mot Viking, en kamp Skeid vant 3-1. == Priser og utmerkelser == Akerø vant to Gullruten-priser for Den store klassefesten – en for beste programleder under Gullruten 2001 og en for beste underholdningsprogram til selve programmet under Gullruten 2003. Han fikk i tillegg hedersprisen under Gullruten 2003. Han er også blitt tildelt den italienske TV-prisen i internasjonal klasse, Chiara d'Assisi, for Godt musikkår 2002. I 2002 fikk han også Barnas hederspris fra Norsk kulturskoleråd , etter femten års engasjement for å fremme barn og unges kultur og musikk. I forbindelse med 50-årsjubileum for åpningen av fjernsynet i Norge, utgav Posten Norge i 2010 et frimerke der Akerø er avbildet sammen med Erik Diesen, Ivar Dyrhaug og Anne Grosvold i kategorien «Underholdning». Kongen utnevnte i 2011 Dan Børge Akerø til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk musikkliv». == Bokutgivelser == Norge i Brasil, Aschehoug, 1979 Halleluja! Scanbok, Oslo ISBN 82-90554-18-4. – 1989 Fenomenet Dan Børge, Dag Kullerud, Aschehoug, ISBN 9788203267505 - 2020 == Referanser == == Eksterne lenker == Historien om Dan Børge (NRK, 2002) Intervju (Kjendis, 2021)

Hans Arne Akerø (født 8. oktober 1949) er en norsk prest, komponist og kirkebyråkrat.

https://no.wikipedia.org/wiki/GEICO

2023-02-04

GEICO

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1936', 'Kategori:Finansselskaper fra USA', 'Kategori:Forsikringsselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Maryland']

Government Employees Insurance Company (GEICO) er et amerikansk forsikringsselskap, stiftet i 1936 for å selge bilforsikring til ansatte i den føderale regjeringen.GEICO har 27 000 ansatte og hovedkontor i Chevy Chase i Maryland. Selskapet forsikrer mer enn 22 millioner kjøretøyer. Selskapet ble stiftet av Leo Goodwin sr. og hans ektefelle Lillian.

Government Employees Insurance Company (GEICO) er et amerikansk forsikringsselskap, stiftet i 1936 for å selge bilforsikring til ansatte i den føderale regjeringen.GEICO har 27 000 ansatte og hovedkontor i Chevy Chase i Maryland. Selskapet forsikrer mer enn 22 millioner kjøretøyer. Selskapet ble stiftet av Leo Goodwin sr. og hans ektefelle Lillian. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted Offisiell blogg (en) GEICO – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Government Employees Insurance Company (GEICO) er et amerikansk forsikringsselskap, stiftet i 1936 for å selge bilforsikring til ansatte i den føderale regjeringen.Om GEICO

https://no.wikipedia.org/wiki/Rijssen-Holten

2023-02-04

Rijssen-Holten

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Rijssen-Holten er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. Byen Rijssen er hovedsetet i kommunen.

Rijssen-Holten er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. Byen Rijssen er hovedsetet i kommunen. == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Rijssen-Holten er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. Byen Rijssen er hovedsetet i kommunen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gyldenl%C3%B8ves_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Gyldenløves gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Gyldenløves gate (1-29, 2-30) er en 530 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Størstedelen av gaten tilhører fylkesvei 462. Gaten har fått navn etter grev Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704), greve over Tønsberg Grevskab mellom 1678 og 1683.

Gyldenløves gate (1-29, 2-30) er en 530 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Størstedelen av gaten tilhører fylkesvei 462. Gaten har fått navn etter grev Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704), greve over Tønsberg Grevskab mellom 1678 og 1683. == Referanser ==

Gyldenløves gate (1-29, 2-30) er en 530 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Størstedelen av gaten tilhører fylkesvei 462.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tatarsmelle

2023-02-04

Tatarsmelle

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Nellikfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Tatarsmelle (Silene tatarica) er en flerårig plante i nellikfamilien. Den er en av Norges mest truede arter og vokser på sand langs bratte elveskrenter noen få steder i Tana kommune, ved elven i Buolbmát/Polmak. Av alle norske plantearter er tatarsmelle kanskje den som står i største fare for å bli utryddet og har gått sterkt tilbake siden forekomsten ble oppdaget for 110 år siden. Tatarsmelle er totalfredet i Norge. Om tatarsmelle skal overleve i Norge, må de gjenværende forekomstene gjerdes inn. Beitedyr må holdes unna, slik at de siste plantene ikke blir spist opp eller tråkket i stykker. De tilgrensende sandskrentene på østsiden av elva bør også gjerdes inn, slik at arten får sjansen til å gjeninnta sine gamle voksesteder.

Tatarsmelle (Silene tatarica) er en flerårig plante i nellikfamilien. Den er en av Norges mest truede arter og vokser på sand langs bratte elveskrenter noen få steder i Tana kommune, ved elven i Buolbmát/Polmak. Av alle norske plantearter er tatarsmelle kanskje den som står i største fare for å bli utryddet og har gått sterkt tilbake siden forekomsten ble oppdaget for 110 år siden. Tatarsmelle er totalfredet i Norge. Om tatarsmelle skal overleve i Norge, må de gjenværende forekomstene gjerdes inn. Beitedyr må holdes unna, slik at de siste plantene ikke blir spist opp eller tråkket i stykker. De tilgrensende sandskrentene på østsiden av elva bør også gjerdes inn, slik at arten får sjansen til å gjeninnta sine gamle voksesteder. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) tatarsmelle i Encyclopedia of Life (en) tatarsmelle i Global Biodiversity Information Facility (no) tatarsmelle hos Artsdatabanken (sv) tatarsmelle hos Dyntaxa (en) tatarsmelle hos NCBI (en) tatarsmelle hos Panarctic Flora (en) tatarsmelle hos The International Plant Names Index (en) tatarsmelle hos Tropicos (en) Kategori:Silene tatarica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Silene tatarica – detaljert informasjon på Wikispecies

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Raalte

2023-02-04

Raalte

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Raalte er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Raalte er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Kjente personer fra Raalte == Jan Smeekens, skøyteløper == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Raalte er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Zeikfalvy

2023-02-04

Eva Zeikfalvy

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske damelandslagsspillere i fotball']

Eva Zeikfalvy (født 18. april 1967) er en svensk tidligere fotballspiller. Zeikfalvy, som var forsvarsspiller, spilte 69 kamper og scoret to mål for Sveriges kvinnelandslag i fotball fra 1988 til 2000.Zeikfalvy ble første vinner av Diamantbollen, da hun mottok tildelingen 1990.

Eva Zeikfalvy (født 18. april 1967) er en svensk tidligere fotballspiller. Zeikfalvy, som var forsvarsspiller, spilte 69 kamper og scoret to mål for Sveriges kvinnelandslag i fotball fra 1988 til 2000.Zeikfalvy ble første vinner av Diamantbollen, da hun mottok tildelingen 1990. == Meritter == === Individuelle === Diamantbollen: 1990 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Eva Zeikfalvy – FIFA (de) Eva Zeikfalvy – Soccerdonna (en) Eva Zeikfalvy – FBref

| fsted =

https://no.wikipedia.org/wiki/Eder_Soares_de_Almeida

2023-02-04

Eder Soares de Almeida

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Brasilianske musikere', 'Kategori:Brasilianske salmediktere', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Veldig små stubber']

Eder Soares de Almeida er en brasiliansk musiker. Sammen med resten av gruppen han var med i, står han bak en sang som er med i Norsk salmebok 2013.

Eder Soares de Almeida er en brasiliansk musiker. Sammen med resten av gruppen han var med i, står han bak en sang som er med i Norsk salmebok 2013. == Referanser ==

Eder Soares de Almeida er en brasiliansk musiker. Sammen med resten av gruppen han var med i, står han bak en sang som er med i Norsk salmebok 2013.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ommen

2023-02-04

Ommen

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Ommen er en liten by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Ommen er en liten by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Referanser == == Eksterne lenker == (nl) Offisielt nettsted (en) Ommen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Ommen er en liten by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Quokka

2023-02-04

Quokka

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste']

Quokka, quocca eller korthalewallaby (Setonix brachyurus) er en korthalet wallaby som utelukkende ses i den sydvestlige delen av det vestlige Australia, samt på øyene Rottnest og Bald i samme område. Quoakkaen anses som en truet dyreart.Quokkaene blir noen ganger kalt «verdens gladeste dyr» på grunn av at de ser ut som om de smiler.

Quokka, quocca eller korthalewallaby (Setonix brachyurus) er en korthalet wallaby som utelukkende ses i den sydvestlige delen av det vestlige Australia, samt på øyene Rottnest og Bald i samme område. Quoakkaen anses som en truet dyreart.Quokkaene blir noen ganger kalt «verdens gladeste dyr» på grunn av at de ser ut som om de smiler. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Setonix brachyurus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Setonix brachyurus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Quokka, quocca eller korthalewallaby (Setonix brachyurus) er en korthalet wallabywww.telegraph.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konvoi_PQ-17

2023-02-04

Konvoi PQ-17

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:De arktiske konvoiene', 'Kategori:Konflikter i 1942', 'Kategori:Nordishavet', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig']

«PQ-17» var kodenavnet til en alliert konvoi i 1942 i Nordishavet under andre verdenskrig. Den led store tap etter tyske angrep.

«PQ-17» var kodenavnet til en alliert konvoi i 1942 i Nordishavet under andre verdenskrig. Den led store tap etter tyske angrep. == Beskrivelse == I juli 1942 led de arktiske konvoiene et betydelig nederlag da konvoi PQ 17 tapte 24 av sine 35 handelsfartøy i en rekke tunge fiendtlige angrep som varte en uke. Den 27. juni seilte fartøyene østover fra Hvalfjörður på Island mot havnen i Arkhangelsk i Sovjetunionen. Konvoien ble oppdaget av tyske styrker den 1. juli, hvorpå den ble skygget kontinuerlig og ble angrepet. Konvoiens ferd ble fulgt av det britiske Admiralitetet. Første sjølord, admiral Dudley Pound, som hadde fått opplysninger om at tyske overflatekrigsskip, deriblant slagskipet «Tirpitz», var i ferd med å blokkere konvoien, beordret eskorteskipene å forlate konvoien og beordret konvoien til å bryte formasjon og spre seg utover. Men på grunn av den tyske overkommandos vankelmot, ble det ikke noe av «Tirpitz»' angrep. Konvoien var den første felles angloamerikanske marineinnsats under britisk kommando i krigen.Da næreskorten og støttekrysserne trakk seg tilbake mot vest for å avskjære de formodede tyske angriperne, var handelsfartøyene overlatt til seg selv uten sine eskortejagere. I det etterfølgende forsøket på å nå de russiske havnene, ble de gjentatte ganger angrepet av Luftwaffe-fly og ubåter. Av de opprinnelig 35 fartøyene nådde kun elleve frem med en leveranse på 64 000 tonn gods.Det katastrofale resultatet av konvoien gjorde tydelig hvor vanskelig det var å frakte adekvate forsyninger gjennom Arktis, særlig i sommerperiodens vedvarende dagslys. == Referanser == === Noter === === Litteratur === Churchill, Winston S. (1951) (på engelsk), The Second World War: Volume IV, The Hinge of Fate, Cassell & Co. Ltd., Mosberg, Monrad (2011). Katastrofekonvoien PQ17. Tvedestrand: Bokbyen forlag. ISBN 9788292920480. The Russian Convoys (engelsk). BT Batsford. 1964. == Eksterne lenker == Beskrivelse av Rösselsprung Arkivert 20120520120209 hos WebCite

|combatant2=

https://no.wikipedia.org/wiki/100_meter_l%C3%B8pende_elg

2023-02-04

100 meter løpende elg

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skytesport']

100 meter løpende elg, også kalt elgbaneskyting eller bare elgskyting, er en skyteøvelse innen grenen viltmål hvor man skyter på en bevegelig skive av en elg på 100 meters avstand. Skiven kan være elektronisk eller av papp. Nordiske regler utgis av Nordisk Jegersamvirke, som dekker jegerorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Konkurranser arrangeres i Norge av Norges Jeger- og Fiskerforbund, i Sverige av Svenska Jägareförbundet og i Finland av Finlands Jegerforbund.

100 meter løpende elg, også kalt elgbaneskyting eller bare elgskyting, er en skyteøvelse innen grenen viltmål hvor man skyter på en bevegelig skive av en elg på 100 meters avstand. Skiven kan være elektronisk eller av papp. Nordiske regler utgis av Nordisk Jegersamvirke, som dekker jegerorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Konkurranser arrangeres i Norge av Norges Jeger- og Fiskerforbund, i Sverige av Svenska Jägareförbundet og i Finland av Finlands Jegerforbund. == Historie == På 1950-tallet var det allerede en god del elgbaner rundt om i Norge, men som konkurransegren ble løpende elg først lansert av Norges Jeger- og Fiskerforbund tidlig i 1960-årene. Interessen vokste jevnt, og på 1980-tallet var det over 130 baner i drift over hele landet. På vestlandet i Hordaland og Sogn og Fjordane var det lenge vanlig å bytte ut elgfigurene med hjortefigurer med samme treffsone og poenginndeling ettersom det er lite elg og mye hjort på vestlandet. Nå til dags har de fleste gått over til elgblinker. == Program == Et stevne består av 20 skudd. De første 10 skuddene skytes mot en statisk skive, mens de 10 siste skuddene skytes mot en bevegelig skive. Både den statiske og bevegelige skiven har innertreff (angitt med *) for å skille de beste skytterne. === Statisk mål === De første 5 skuddene mot den statiske skiven skytes fra sittende skytestilling, med 2 minutters skytetid. De neste 5 skuddene skytes mot samme skive, men fra stående skytestilling, også med 2 minutters skytetid. Den statiske skiven har maksimalt 50 poeng med 10 innertreff, kalt «50-10», og danner grunnlaget før skytingen på den bevegelige skiven. === Bevegelig mål === Serien på den bevegelige skiven består av 10 skudd. Skiven beveger seg sidelengs med en hastighet på cirka 5 m/s (18 km/t), og starter og slutter i skjul. Skiven kan bare skytes med ett skudd for hver passering. Med åpning på rundt 20-25 meter betyr dette at skiven er synlig i cirka 4-5 sekunder for hver passering. Den bevegelige skiven har maksimalt 50 poeng med 10 innertreff, kalt «50-10». Siden den bevegelige skyteskiven stort sett er enfarget svart og ikke har noe tydelig siktepunkt er det mange som velger å juster siktet ned 30 cm (30 klikk på et kikkertsikte med 0.1 mrad justering) og sikter på øyet til elgen, noe som kalles å «forlegge siktet». === Kombinert poengsum === Den maksimale kombinerte poengsummen for et stevne er 100 poeng med 20 innertreff, kalt «100-20». == Utstyr == Skytterne deles inn i ulike klasser basert på utstyr, alder og tidligere prestasjoner. === Nordiske regler === I nordiske mesterskap brukes det bare en utstyrsklasse, og det konkurreres i klassene senior, D2, E1, E2 og F. Her må kaliberet ha kulediameter 6,5 mm eller større (f.eks. 6,5x55 eller 6,5x47). Avtrekksvekten må være minst 1 kg og riflen kan veie maksimalt 5,5 kg. === Norske regler === Klassene i norske konkurranser (bortsett fra nordiske mesterskap) kan deles inn i: Sporterklassene (A, B, D2, E1, E2 og F) Jegerklassene (JC, JB og JA) Yngre junior (D1)Sporterklassene Det er ingen maksvekt på riflen i sporterklassen, og det er derfor vanlig å bruke tunge «sportergevær». Minimum avtrekksvekt er 1 kg. Minste tillatte kaliber er .222 Rem (siden 1. januar 2015, tidligere var det krav om minimum 6,5 mm kulediameter). De vanligste kalibrene som sees i konkurranser er .223 Remington, 6,5 × 55 mm, .308 Win og .30-06. Kikkertsikte kan velges fritt. Jegerklassene Jegerklassen er tiltenkt jaktgevær, men mange skyter med spesielt tilpassede konkurransevåpen. Klassen har en maksvekt på 5 kg for riflen, og setter en begrensning på maksimalt 12 ganger forstørrelse for kikkertsikter. Som for sporter må avtrekksvekt være mimumum 1 kg, og minste tillatte kaliber er .222 Rem. Kalibrene som vanligst sees i konkurranser er .223 Remington, 6,5 × 55 mm, .308 Win og .30-06. Yngre junior Klassen tillater fritt valg av kaliber, og det er vanlig å se deltakere med .22 LR, .223 Remington, 6,5 × 55 mm, .308 Win eller .30-06. Som for de andre klassene er minimum avtrekksvekt 1 kg. Det er ingen vektgrense på våpen, og kikkersikte kan velges fritt. == Tidligere norgesmesterskap == 2010, Andebu 2011, Heidal 2012, Tretten 2013, Lardal 2014, Trysil 2015, Verdal. 2016, Oppdal. 2017, Oppdal. 2018, 16-21. juli, Dalsbygda 2019, 14-20. juli, Vang 2020, 6-16. juli Bardufoss (avlyst på grunn av korona) == Se også == 50 m viltmål 100 m løpende hjort Elgskiskyting == Referanser == == Eksterne lenker == Norges Jeger- og Fiskerforbund - Regelverk for skytekonkurranser i regi av NJFF Arkivert 12. september 2018 hos Wayback Machine. Video: Skyteteknikk løpende elg - Norges Jeger- og Fiskerforbund Video: Träffa rätt på älgbanan – Svenska Jägareförbundet Video: Norgesmesterskapet 2019

thumb|Skisse av elgbaneskive.

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABRygertroll%C2%BB

2023-02-04

MS «Rygertroll»

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brødrene Aa', 'Kategori:L. Rødne og Sønner', 'Kategori:Sjøfart i Rogaland', 'Kategori:Skip fra 2009']

MS «Rygertroll» er en katamaran og passasjerbåt, bygget i 2012 ved skipsverftet Brødrene Aa i Hyen for rederiet L. Rødne og Sønner. Leveransen ble forsinket i et halvt år grunnet problemer med fremdriftssystemet som Rolls-Royce Marine Propulsion sto som underleverandør av. Det spesielle med denne leveransen var at båten var den første i verden med propellsystem i produsert i karbonkompositt. Dette gjør båten meget stillegående.Den er sertifisert for 147 passasjerer og har bauglem som også er tilpasset rullestolbrukere. Med to dieselmotorer hver på 749 kW har den en toppfart på 30 knop. Båten brukes blant annet til sightseeingturer.

MS «Rygertroll» er en katamaran og passasjerbåt, bygget i 2012 ved skipsverftet Brødrene Aa i Hyen for rederiet L. Rødne og Sønner. Leveransen ble forsinket i et halvt år grunnet problemer med fremdriftssystemet som Rolls-Royce Marine Propulsion sto som underleverandør av. Det spesielle med denne leveransen var at båten var den første i verden med propellsystem i produsert i karbonkompositt. Dette gjør båten meget stillegående.Den er sertifisert for 147 passasjerer og har bauglem som også er tilpasset rullestolbrukere. Med to dieselmotorer hver på 749 kW har den en toppfart på 30 knop. Båten brukes blant annet til sightseeingturer. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) MS «Rygertroll» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (no) MS «Rygertroll» – Skipsrevyen (no) MS «Rygertroll» – Maritimt Magasin «Rygertroll» (norsk). Brødrene Aa. Besøkt 3. april 2018. «Rygertroll» (norsk). Rødne Fjord Cruise. Besøkt 9. mars 2015.

Stavanger

https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Praha_(1866)

2023-02-04

Freden i Praha (1866)

['Kategori:1866 i Italia', 'Kategori:1866 i Tyskland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Den østerriksk-prøyssiske krig', 'Kategori:Traktater av 1866']

Freden i Praha var en fredsavtale som endte den østerriksk-prøyssiske krig. Traktaten ble underskrevet den 23. august 1866, og i avtalen overlot Østerrike Schleswig-Holstein til Preussen. Preussen annekterte Hannover, Nassau, Kurhessen og Frankfurt am Main, og det tyske forbund ble oppløst og erstattet med det nordtyske forbund. En plan om et sørtysk forbund falt bort, men de sørtyske statene inngikk en forsvarsallianse med Det nordtyske forbund. Freden førte til at Østerrike ble isolert fra Tyskland. Østerrike tapte Veneto, gitt til Napoleon III av Frankrike, som deretter overlot det til Italia. Østerrike nektet å gi Veneto direkte til Italia fordi østerrikerne mente at de hadde knust italienerne i slaget ved Custoza.

Freden i Praha var en fredsavtale som endte den østerriksk-prøyssiske krig. Traktaten ble underskrevet den 23. august 1866, og i avtalen overlot Østerrike Schleswig-Holstein til Preussen. Preussen annekterte Hannover, Nassau, Kurhessen og Frankfurt am Main, og det tyske forbund ble oppløst og erstattet med det nordtyske forbund. En plan om et sørtysk forbund falt bort, men de sørtyske statene inngikk en forsvarsallianse med Det nordtyske forbund. Freden førte til at Østerrike ble isolert fra Tyskland. Østerrike tapte Veneto, gitt til Napoleon III av Frankrike, som deretter overlot det til Italia. Østerrike nektet å gi Veneto direkte til Italia fordi østerrikerne mente at de hadde knust italienerne i slaget ved Custoza. == Se også == Den stortyske løsning == Referanser ==

Freden i Praha var en fredsavtale som endte den østerriksk-prøyssiske krig. Traktaten ble underskrevet den 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABRygerfonn%C2%BB

2023-02-04

MS «Rygerfonn»

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:L. Rødne og Sønner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2007', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber']

MS «Rygerfonn» er en katamaran og passasjerbåt, bygget i 2007 for rederiet L. Rødne og Sønner. «Rygerfonn» går i rute mellom Bergen og Rosendal.

MS «Rygerfonn» er en katamaran og passasjerbåt, bygget i 2007 for rederiet L. Rødne og Sønner. «Rygerfonn» går i rute mellom Bergen og Rosendal. == Teknisk informasjon == Byggeår: 2007 Kallesignal: JWMA Bygget av: Brødrene Aa, Hyen Brutto RT: 176 Lengde: 25,5 meter Fart: 35 knop Passasjerkapasitet: 145 Motor: 2 x MTU M72 CR 10V 2000 749 kW == Kilder == «Rygerfonn» (norsk). Rødne Fjord Cruise. 2015. Besøkt 9. mars 2015. == Eksterne lenker == (en) IMO 9383364 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) MS «Rygerfonn» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (no) MS «Rygerfonn» – Skipsrevyen (no) MS «Rygerfonn» – Maritimt Magasin

| andre navn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Koldewey

2023-02-04

Carl Koldewey

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Nienburg/Weser', 'Kategori:Polfarere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske oppdagere']

Carl Koldewey (født 26. oktober 1837 i Bücken ved Hannover, død 17. mai 1908 i Hamburg) var en tysk nordpolarforsker. Koldewey ledet i 1868 den første tyske nordpolsekspedisjonen til Spitsbergen samt 1869-70 den andre ekspedisjonen. Denne gikk til østre Grønland og nådde den 77. breddegrad. En beretning om denne ferd utkom i 2 bind i 1873 og 1874. Koldewey ble først assistent og senere admiralitetsråd og avdelingsforstander for det nautiske observatorium («Seewarte») i Hamburg. Robert Koldewey, arkeolog og arkitekturhistoriker, var hans nevø. Den tyske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund på Spitsbergen er oppkalt etter Koldewey.

Carl Koldewey (født 26. oktober 1837 i Bücken ved Hannover, død 17. mai 1908 i Hamburg) var en tysk nordpolarforsker. Koldewey ledet i 1868 den første tyske nordpolsekspedisjonen til Spitsbergen samt 1869-70 den andre ekspedisjonen. Denne gikk til østre Grønland og nådde den 77. breddegrad. En beretning om denne ferd utkom i 2 bind i 1873 og 1874. Koldewey ble først assistent og senere admiralitetsråd og avdelingsforstander for det nautiske observatorium («Seewarte») i Hamburg. Robert Koldewey, arkeolog og arkitekturhistoriker, var hans nevø. Den tyske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund på Spitsbergen er oppkalt etter Koldewey. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Carl Koldewey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

thumb|Første tyske nordpolsekspedisjon

https://no.wikipedia.org/wiki/Oppr%C3%B8rske_oldem%C3%B8dre

2023-02-04

Opprørske oldemødre

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Norske biografiske dokumentarfilmer', 'Kategori:Norske dokumentarfilmer fra 2010-årene']

Opprørske oldemødre (engelsk Two Raging Grannies) er en dokumentarfilm fra 2013 skrevet, regissert og produsert av Håvard Bustnes som handler om de to bestemødrene Shirley (f. 1923) og Hinda (f. 1929) fra Seattle som er med i aktivistorganisasjonen Raging Grannies. Shirley og Hinda levde begge under Den store depresjonen, og under Den store resesjonen reiser de rundt i USA for å spørre investeringsbankmenn, makroønomer og dollarmilliardærer om det virkelig er nødvendig at økonomien skal fortsette å vokse, og om det er mulig med evig økonomisk vekst.Filmen ble først vist i Danmark i november 2013, og hadde norgespremiere 11. april 2014. Den fikk terningkast fire av VG, Aftenposten og NRKs Filmpolitiet, og tre av Dagbladet. Filmen ble valgt ut til å vises på Michael Moores filmfestival Traverse City Film Festival i 2014.

Opprørske oldemødre (engelsk Two Raging Grannies) er en dokumentarfilm fra 2013 skrevet, regissert og produsert av Håvard Bustnes som handler om de to bestemødrene Shirley (f. 1923) og Hinda (f. 1929) fra Seattle som er med i aktivistorganisasjonen Raging Grannies. Shirley og Hinda levde begge under Den store depresjonen, og under Den store resesjonen reiser de rundt i USA for å spørre investeringsbankmenn, makroønomer og dollarmilliardærer om det virkelig er nødvendig at økonomien skal fortsette å vokse, og om det er mulig med evig økonomisk vekst.Filmen ble først vist i Danmark i november 2013, og hadde norgespremiere 11. april 2014. Den fikk terningkast fire av VG, Aftenposten og NRKs Filmpolitiet, og tre av Dagbladet. Filmen ble valgt ut til å vises på Michael Moores filmfestival Traverse City Film Festival i 2014. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Opprørske oldemødre på Internet Movie Database (no) Opprørske oldemødre i Nasjonalbibliotekets filmografi (da) Opprørske oldemødre i Danmark Nationale Filminstitut (nl) Opprørske oldemødre på MovieMeter (en) Opprørske oldemødre på Rotten Tomatoes

Opprørske oldemødre (engelsk ) er en dokumentarfilm fra 2013 skrevet, regissert og produsert av Håvard Bustnes som handler om de to bestemødrene Shirley (f. 1923) og Hinda (f.

https://no.wikipedia.org/wiki/Linnea

2023-02-04

Linnea

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvite blomster', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Røde blomster', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

For kvinnenavnet, se Linnea (navn) Linnea (Linnaea borealis) er en dvergbusk i kaprifolfamilien Caprifoliaceae. Den regnes ofte som eneste art i slekten Linnaea, men blir også ofte slått sammen med slektene Kolkwitzia, Abelia og Dipelta. Planten er oppkalt etter Carl von Linné. Han selv omtalte den som «min blomma» og «min ört» (norsk:min urt). Den er Smålands landskapsblomst og Eidsbergs kommuneblomst. Linnea har tynne, krypende greiner som kan bli meterlange, med motsatte, butte, ovale vintergrønne blader 3-10 mm lange og 2-7 mm brede. Blomsterskaftet er opprett, 4-10 cm høye og blomstene sitter i par, dufter og har klokkeformete kronblad med blek rød eller hvit farge. Den har en sirkumboreal utbredelse i Europa sør til Alpene, i Asia sør til nordlige deler av Japan, og i Nord-Amerika sør til Nord-California og Arizona i vest, og Tennessee i Appalachene i øst. Linnea er delt inn i tre underarter: Linnaea borealis subsp. borealis – Europa Linnaea borealis subsp. americana – Nord-Amerika Linnaea borealis subsp. longiflora – AsiaLinnea har også blitt brukt i folkemedisinen, både som te og omslag, mot gikt, helvetesild og andre hudsykdommer.

For kvinnenavnet, se Linnea (navn) Linnea (Linnaea borealis) er en dvergbusk i kaprifolfamilien Caprifoliaceae. Den regnes ofte som eneste art i slekten Linnaea, men blir også ofte slått sammen med slektene Kolkwitzia, Abelia og Dipelta. Planten er oppkalt etter Carl von Linné. Han selv omtalte den som «min blomma» og «min ört» (norsk:min urt). Den er Smålands landskapsblomst og Eidsbergs kommuneblomst. Linnea har tynne, krypende greiner som kan bli meterlange, med motsatte, butte, ovale vintergrønne blader 3-10 mm lange og 2-7 mm brede. Blomsterskaftet er opprett, 4-10 cm høye og blomstene sitter i par, dufter og har klokkeformete kronblad med blek rød eller hvit farge. Den har en sirkumboreal utbredelse i Europa sør til Alpene, i Asia sør til nordlige deler av Japan, og i Nord-Amerika sør til Nord-California og Arizona i vest, og Tennessee i Appalachene i øst. Linnea er delt inn i tre underarter: Linnaea borealis subsp. borealis – Europa Linnaea borealis subsp. americana – Nord-Amerika Linnaea borealis subsp. longiflora – AsiaLinnea har også blitt brukt i folkemedisinen, både som te og omslag, mot gikt, helvetesild og andre hudsykdommer. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Linnea i Encyclopedia of Life (en) Linnea i Global Biodiversity Information Facility (no) Linnea hos Artsdatabanken (sv) Linnea hos Dyntaxa (en) Linnea hos ITIS (en) Linnea hos NCBI (en) Linnea hos The International Plant Names Index (en) Linnea hos Tropicos (en) Kategori:Linnaea borealis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Linnaea borealis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Linnaea borealis – detaljert informasjon på Wikispecies Urtekildens planteleksikon

Borealis (latinsk ord for nordlig eller fra nord) kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Borealis_(festival)

2023-02-04

Borealis (festival)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i Bergen', 'Kategori:Musikkfestivaler i Vestland', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestlandstubber']

Borealis er en norsk samtidsmusikkfestival som har blitt avholdt årlig i Bergen siden 2006. Festivalen er en videreføring av de tidligere festivalene Music Factory og Autunnale. En lang rekke kulturinstitusjoner i Bergen står bak festivalen. Hild Borchrevink er styreleder for festivalen.

Borealis er en norsk samtidsmusikkfestival som har blitt avholdt årlig i Bergen siden 2006. Festivalen er en videreføring av de tidligere festivalene Music Factory og Autunnale. En lang rekke kulturinstitusjoner i Bergen står bak festivalen. Hild Borchrevink er styreleder for festivalen. == Eksterne lenker == www.borealisfestival.no

Borealis er en norsk samtidsmusikkfestival som har blitt avholdt årlig i Bergen siden 2006.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jeg_er_din

2023-02-04

Jeg er din

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2013', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Norske Oscar-kandidater', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer', 'Kategori:Urduspråklige filmer']

Jeg er din er en norsk film fra 2013 skrevet og regissert av Iram Haq. Den handler om den unge norsk-pakistanske alenemoren Mina (Amrita Acharia) som leter etter kjærligheten og forelsker seg i den svenske skuespilleren Jesper (Ola Rapace). Filmen hadde premiere 16. august 2013. Iram Haq vant prisen for beste manus for filmen under Kanonprisen 2013 og var også nominert i klassen beste regi mens Maria Ekerhovd var nominert i klassen beste produsent. Under Amandaprisen 2014 var filmen nominert i klassene beste kvinnelige skuespiller (Amrita Acharia) og beste filmmanus (Haq). 23. september 2013 ble filmen valgt til å bli Norges kandidat til beste fremmedspråklige film under den 86. Oscar-utdelingen i 2014, men ble til slutt ikke nominert. Den fikk terningkast fem av Aftenposten, fire av NRKs Filmpolitiet og tre av VG.

Jeg er din er en norsk film fra 2013 skrevet og regissert av Iram Haq. Den handler om den unge norsk-pakistanske alenemoren Mina (Amrita Acharia) som leter etter kjærligheten og forelsker seg i den svenske skuespilleren Jesper (Ola Rapace). Filmen hadde premiere 16. august 2013. Iram Haq vant prisen for beste manus for filmen under Kanonprisen 2013 og var også nominert i klassen beste regi mens Maria Ekerhovd var nominert i klassen beste produsent. Under Amandaprisen 2014 var filmen nominert i klassene beste kvinnelige skuespiller (Amrita Acharia) og beste filmmanus (Haq). 23. september 2013 ble filmen valgt til å bli Norges kandidat til beste fremmedspråklige film under den 86. Oscar-utdelingen i 2014, men ble til slutt ikke nominert. Den fikk terningkast fem av Aftenposten, fire av NRKs Filmpolitiet og tre av VG. == Rolleliste == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jeg er din på Internet Movie Database (no) Jeg er din i Nasjonalbibliotekets filmografi (fr) Jeg er din på Allociné (nl) Jeg er din på MovieMeter (en) Jeg er din på AllMovie (en) Jeg er din på Rotten Tomatoes

| språk = NorskUrduSvensk

https://no.wikipedia.org/wiki/Furuveien_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Furuveien (Tønsberg)

['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Furuveien (1-1, 2-8) er en 240 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Markveien til Wergelands vei.

Furuveien (1-1, 2-8) er en 240 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Markveien til Wergelands vei. == Referanser ==

Furuveien (1-1, 2-8)Postens adressesøk er en 240 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Markveien til Wergelands vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pornopung_(film)

2023-02-04

Pornopung (film)

['Kategori:Amandaprisen 2014', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2013', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Norske filmer fra 2010-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer']

Pornopung er en norsk spillefilm som hadde premiere 19. juli 2013. Filmen er basert på romanen Pornopung (2003) av Mads Larsen.

Pornopung er en norsk spillefilm som hadde premiere 19. juli 2013. Filmen er basert på romanen Pornopung (2003) av Mads Larsen. == Handling == Christian drar til Oslo for å fullføre studier, men flytter inn i kollektiv sammen med de to storsjekkerne Karl og Leo. De tar en motvillig Christian inn under vingen, og bestemmer seg for å forvandle ham til å bli en fyr jenter ønsker å ha sex med. Alt han tidligere har lært om jenter, livet og seg selv må systematisk brytes ned og forkastes. Og pungen må barberes. Det er tid for den sylskarpe sannheten om livet. == Rolleliste == Ole Christoffer Ertvaag som Christian Herbert Nordrum som Karl Anders Rydning som Leo Gitte Witt som Mylian Kristina Knaben Hennestad som Maja Marte Sæteren som Elisa Anders På Kanten som Straffern Trine Sjurseike som Christians mor Ingar Helge Gimle som Advokat Dagny Backer Johnsen som Smykkejenta == Priser == Pornopung vant flere priser i 2013 og 2014. Osloprisen: Årets Film 2013 Kanonprisen 2013: Beste birolle - Herbert Nordrum for rollen som Karl Amandaprisen 2014: Beste mannlige birolle - Herbert Nordrum for rollen som Karl == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pornopung på Internet Movie Database

Pornopung kan referere til:

https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8r_sn%C3%B8en_faller

2023-02-04

Før snøen faller

['Kategori:Amandaprisen 2013', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2013', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Irakiske filmer', 'Kategori:Kurdiskspråklige filmer', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Tyske dramafilmer']

Før snøen faller er en norsk-tysk-irakisk kurdiskspråklig dramafilm fra 2013 skrevet og regissert av Hisham Zaman. Den handler om 16 år gamle Siyar (Abdullah Taher) fra Kurdistan som prøver å finne sin søster Nermin (Bahar Ozen) som har rømt fra sitt eget bryllup og dratt til Norge. I Istanbul møter han Evin (Suzan Ilir) som han forelsker seg i og som blir med på reisen til Norge for å finne hans søster.Filmen vant Amandaprisen 2013 i klassen beste kvinnelige birolle (Suzar Ilir), Kanonprisen 2013 i klassen beste foto og har vunnet en rekke internasjonale priser. Filmen fikk terningkast fem i Aftenposten, fire i Dagbladet og NRKs Filmpolitiet og tre i VG.

Før snøen faller er en norsk-tysk-irakisk kurdiskspråklig dramafilm fra 2013 skrevet og regissert av Hisham Zaman. Den handler om 16 år gamle Siyar (Abdullah Taher) fra Kurdistan som prøver å finne sin søster Nermin (Bahar Ozen) som har rømt fra sitt eget bryllup og dratt til Norge. I Istanbul møter han Evin (Suzan Ilir) som han forelsker seg i og som blir med på reisen til Norge for å finne hans søster.Filmen vant Amandaprisen 2013 i klassen beste kvinnelige birolle (Suzar Ilir), Kanonprisen 2013 i klassen beste foto og har vunnet en rekke internasjonale priser. Filmen fikk terningkast fem i Aftenposten, fire i Dagbladet og NRKs Filmpolitiet og tre i VG. == Priser og nominasjoner == Amandaprisen 2013:Beste kvinnelige birolle – Suzar Ilir Nominert i klassen beste norske kinofilm Nominert i klassen beste regi – Hisham Zaman Nominert i klassen beste mannlige skuespiller – Taher Abdullah Taher Nominert i klassen beste filmmanus – Kjell Ola Dahl og Hisham Zaman Nominert i klassen beste foto – Marius Matzow Gulbrandsen Kanonprisen 2013: beste foto – Marius Matzow Gulbrandsen Filmfestivalen i Gøteborg 2013: Dragon Award – Beste nordiske film Tribeca Film Festival 2013: Best Cinematography in a Narrative Feature Film Batumi Film Festival 2013: Grand Prix Duhok International Film festival, Irak 2013: Best Kurdish Actress, Suzan Ilir Duhok International Film festival, Irak 2013: Special Mention of the Jury, Duhok City Award Abu Dhabi Film Festival 2013: Best Film from the Arab World Prishtina International Film Festival 2013: Golden Goddess – Best Film International Filmfestival Mannheim-Heidelberg: Special Award of the Jury == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Før snøen faller på Internet Movie Database (no) Før snøen faller i Nasjonalbibliotekets filmografi (no) Før snøen faller hos Filmfront (sv) Før snøen faller i Svensk Filmdatabas (fr) Før snøen faller på Allociné (nl) Før snøen faller på MovieMeter (en) Før snøen faller på AllMovie (en) Før snøen faller på Rotten Tomatoes

Før snøen faller er en norsk-tysk-irakisk kurdiskspråklig dramafilm fra 2013 skrevet og regissert av Hisham Zaman. Den handler om 16 år gamle Siyar (Abdullah Taher) fra Kurdistan som prøver å finne sin søster Nermin (Bahar Ozen) som har rømt fra sitt eget bryllup og dratt til Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Libanons_herrelandslag_i_fotball

2023-02-04

Libanons herrelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Libanon', 'Kategori:Herrelandslag i fotball']

Libanons herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Libanon, som ligger i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Libanons fotballforbund (LFA), som ble opprettet i 1933 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1936 og 1964. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved én anledning deltatt i Asiamesterskapet. Nåværende landslagstrener er fra 2013 italienske Giuseppe Giannini, som er en tidligere profesjonell fotballspiller for blant andre AS Roma og det italienske herrelandslaget.

Libanons herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Libanon, som ligger i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Libanons fotballforbund (LFA), som ble opprettet i 1933 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1936 og 1964. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved én anledning deltatt i Asiamesterskapet. Nåværende landslagstrener er fra 2013 italienske Giuseppe Giannini, som er en tidligere profesjonell fotballspiller for blant andre AS Roma og det italienske herrelandslaget. == Historie == Libanon spilte sin første landskamp i 1934 mot den rumenske klubben Altak, en kamp som endte 0–0. Libanon deltok for første gang i VM-kvalifisering i 1993, hvor laget spilte flere kamper i et innledende gruppespill, men endte på en tredjeplass i sin gruppe med Sør-Korea, Bahrain, Hongkong og India, og gikk derfor ikke videre.Libanon var på 1930-tallet okkupert av Frankrike, og deltok derfor ikke i kvalifisering til verdensmesterskapet i dens første turneringer. De valgte heller ikke å stille lag i kvalifisering i Asiamesterskapet frem til 1972. Libanon kvalifiserte seg til gruppespill i Asiamesterskapet for første gang i 2000, men hvor laget ikke maktet å komme seg videre til sluttspillet. Siden Libanon ikke har klart å kvalifisere seg til et sluttspill i verdensmesterskapet eller spilt i flere Asiamesterskap, regnes de derfor for å være et av de svakere lag i henhold til FIFAs verdensranking. (121/208 per 12. februar 2015). == Verdensmesterskapet i fotball == 1994 til 2014 – Utslått i kvalifisering == Asiamesterskapet i fotball == 1972 – Utslått i kvalifisering 1976 – Trakk seg fra kvalifisering 1980 – Utslått i kvalifisering 1984 til 1992 – Trakk seg fra kvalifisering 1996 – Utslått i kvalifisering 2000 – Gruppespill 2004 – Utslått i kvalifisering 2007 – Trakk seg fra kvalifisering 2011 til 2015 – Utslått i kvalifisering == Kjente spillere == Roda Antar Abbas Ahmed Atwi Adnan Haidar Abbas Hassan Hassan Maatouk Youssef Mohamad Bilal Najjarine == Referanser == == Eksterne lenker == Libanons profil hos FIFA.com Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine.

Libanons herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Libanon, som ligger i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Libanons fotballforbund (LFA), som ble opprettet i 1933 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1936 og 1964.

https://no.wikipedia.org/wiki/Reinskarelva

2023-02-04

Reinskarelva

['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Karlsøy']

Reinskarelva er ei elv på Reinøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Elva er 9,0 km lang og har et nedbørfelt på 20,4 km². Den har utspring fra Lægdeskarvatnet (418 moh.) helt sør på øya, og renner mot nord gjennom Reinskardalen til den munner ut i Langsundet ved Reinskard.

Reinskarelva er ei elv på Reinøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Elva er 9,0 km lang og har et nedbørfelt på 20,4 km². Den har utspring fra Lægdeskarvatnet (418 moh.) helt sør på øya, og renner mot nord gjennom Reinskardalen til den munner ut i Langsundet ved Reinskard. == Referanser ==

| munning = Langsundet ved Reinskard

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8tneselva

2023-02-04

Grøtneselva

['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Karlsøy']

Grøtneselva er ei elv på Reinøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Den har utspring fra Hanshansadalen midt på øya, og renner mot sørøst, deretter sør, til den munner ut i Grøtsundet ved Grøtnesdalen. Elva er 8,4 km lang og har et nedbørfelt på 21,1 km².

Grøtneselva er ei elv på Reinøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Den har utspring fra Hanshansadalen midt på øya, og renner mot sørøst, deretter sør, til den munner ut i Grøtsundet ved Grøtnesdalen. Elva er 8,4 km lang og har et nedbørfelt på 21,1 km². == Referanser ==

| munning = Grøtsundet ved Grøtnesdalen

https://no.wikipedia.org/wiki/Vera_Vitali

2023-02-04

Vera Vitali

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Svenske skuespillere']

Vera Vitali (født 3. oktober 1981 i Stockholm) er en svensk skuespiller.

Vera Vitali (født 3. oktober 1981 i Stockholm) er en svensk skuespiller. == Biografi == Vitali vokste opp i Stockholm og ble født inn i en filmfamilie, der hun blant annet kunne følge innspillingen av Stanley Kubricks siste filmer i London, som Full Metal Jacket, fordi hennes far Leon Vitali jobbet i England som skuespiller og personlig assistent til Kubrick. Hennes mor Kersti Vitali har kostymeansvarlig i en rekke svenske filmer, musikaler og teaterproduksjoner. Også hennes bror Max Vitali jobber som skuespiller. Hun tok utdanning ved Stockholms Elementära Teaterskola og en teaterskole i New York. Etter dette medvirket hun i sverigepremieren av Bertolt Brechts ufullendte stykke Bakeriet (2007) ved Orionteatern i regi av hennes stefar Lars Rudolfsson. I 2008 fikk hun sin filmdebut i Ruben Östlunds De ufrivillige, og har siden medvirket i en rekke film- og TV-produksjoner, deriblant Amir Chamdins Hela havet stormar (2009) og Cornelis (2010), Johan Klings Puss (2010) og Människor helt utan betydelse (2011), samt hovedrollen i SVTs miniserie Hinsehäxan (2012). == Filmografi == 2006 – Lilla vi (tar stor plats) (TV-serie) 2008 – De ufrivillige 2008 – Livet i Fagervik (TV-serie) 2009 – Hela havet stormar (kortfilm) 2010 – Puss 2010 – Cornelis 2011 – Soffan (kortfilm) 2011 – Människor helt utan betydelse (TV-film) 2011 – In (kortfilm) 2011 – Girl (kortfilm) 2012 – Hinsehäxan (miniserie) 2012 – Arne Dahl: Upp till toppen av berget (miniserie) 2012 – Arne Dahl: De största vatten (miniserie) 2012 – Arne Dahl: Europa Blues (miniserie) 2013 – Monica Z 2013 – Farliga drömmar 2013 – Rum 301 2014 – Min så kallade pappa 2014 – Ettor och nollor (TV-serie) 2014 – Blind 2015 – Arne Dahl: En midsommarnattsdröm (miniserie) 2015 – Arne Dahl: Dödsmässa (miniserie) 2015 – Arne Dahl: Mörkertal (miniserie) 2016 – Grand Hotel 2018 – Los Bando == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Vera Vitali på Internet Movie Database (sv) Vera Vitali i Svensk Filmdatabas (da) Vera Vitali på Filmdatabasen (da) Vera Vitali på danskfilmogtv.dk (da) Vera Vitali på Scope (fr) Vera Vitali på Allociné (en) Vera Vitali på AllMovie (en) Vera Vitali hos Rotten Tomatoes (en) Vera Vitali hos The Movie Database

| fsted = Stockholm, Sverige

https://no.wikipedia.org/wiki/Umarali_Kuvatov

2023-02-04

Umarali Kuvatov

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tadsjikiske politikere']

Umarali Kuvatov (født 21. november 1968, død 5. mars 2015 i Istanbul, Tyrkia) var en tadsjikisk forretningsmann og politiker. Han var leder for opposisjonsgruppen Group 24, og levde i eksil fra 2012. 5. mars 2015 ble han drept i Istanbul etter å ha blitt skutt i hodet.Kuvatov ble millionær i Tadsjikistan tidlig på 2000-tallet og hadde et godt forhold til presidentfamilien frem til 2012. Han flyktet først til Russland, deretter til De forente arabiske emirater, hvor han ble arrestert i september 2012 etter ønske fra Tadsjikistan. I september 2013 ble han sluppet løs. Kuvatov dro til Tyrkia hvor han ble arrestert 20. desember 2014 for brudd på visumregler. Tadsjikistan ønsket Kuvatov nok en gang utlevert, men Tyrkia nektet, og slapp han løs i februar 2015.I 2012 startet han opposisjonsgruppen Group 24, og ble først kjent i 2014 etter at han offentlig ba tadsjikere om å demonstrere 10. oktober. Ingen møtte opp etter at tadsjikiske myndigheter blokkerte tekstmeldinger og internettsider samme dag, samt satte inn panservogner. En dom i Tadsjikistans høyesterett kalte Group 24 for en ekstremistbevegelse, og forbød gruppas publiseringer.

Umarali Kuvatov (født 21. november 1968, død 5. mars 2015 i Istanbul, Tyrkia) var en tadsjikisk forretningsmann og politiker. Han var leder for opposisjonsgruppen Group 24, og levde i eksil fra 2012. 5. mars 2015 ble han drept i Istanbul etter å ha blitt skutt i hodet.Kuvatov ble millionær i Tadsjikistan tidlig på 2000-tallet og hadde et godt forhold til presidentfamilien frem til 2012. Han flyktet først til Russland, deretter til De forente arabiske emirater, hvor han ble arrestert i september 2012 etter ønske fra Tadsjikistan. I september 2013 ble han sluppet løs. Kuvatov dro til Tyrkia hvor han ble arrestert 20. desember 2014 for brudd på visumregler. Tadsjikistan ønsket Kuvatov nok en gang utlevert, men Tyrkia nektet, og slapp han løs i februar 2015.I 2012 startet han opposisjonsgruppen Group 24, og ble først kjent i 2014 etter at han offentlig ba tadsjikere om å demonstrere 10. oktober. Ingen møtte opp etter at tadsjikiske myndigheter blokkerte tekstmeldinger og internettsider samme dag, samt satte inn panservogner. En dom i Tadsjikistans høyesterett kalte Group 24 for en ekstremistbevegelse, og forbød gruppas publiseringer. == Referanser ==

Umarali Kuvatov (født 21. november 1968, død 5.

https://no.wikipedia.org/wiki/Zhao_Xin_(1992)

2023-02-04

Zhao Xin (1992)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kinesiske skøyteløpere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jilin i Jilin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014']

Zhao Xin (kinesisk: 赵 欣; født 31. desember 1992 i Jilin, Jilin) er en kinesisk kvinnelig skøyteløper som representerte hjemlandet i Vinter-OL 2014 i Sotsji.

Zhao Xin (kinesisk: 赵 欣; født 31. desember 1992 i Jilin, Jilin) er en kinesisk kvinnelig skøyteløper som representerte hjemlandet i Vinter-OL 2014 i Sotsji. == Personlige rekorder == == Internasjonale mesterskap == Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (i en konkurranse) Sotsji 2014 på 1 500 m.Beste resultat 23.-plass på 1 500 m i Sotsji 2014.Allround-VM på skøyter (deltatt to ganger) Heerenveen 2014 og i Calgary 2015.beste resultat 13.-plass sammenlagt i Heerenveen 2014.Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved tre konkurranse) Heerenveen 2015 på 1 500 m, 3 000 m og i lagtempo.Beste resultat individuelt er en 13.-plass på 1 500 m og på lagtempo en 8.-plass begge i Heerenveen 2015. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Zhao Xin – Olympics.com (en) Zhao Xin – Olympic.org (en) Zhao Xin – Olympedia (en) Zhao Xin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (cn) Zhao Xin – Kinas olympiske komité (en) Zhao Xin – Speedskatingbase.eu (en) Zhao Xin – SpeedSkatingNews.info (en) Zhao Xin – SpeedSkatingStats.com (en) Zhao Xin på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt) (en) Zhao Xin på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider. (en) Zhao Xin på SpeedskatingResults.com (personlige rekorder og resultater) (en) Profil som Xin Zhao 92 og Xin Zhao (resultater før 2008 tilhører en annen person med samme navn) på The-Sports.org (noen resultater) «Athletes : Xin Zhao» (engelsk). Sochi2014.com. Arkivert fra originalen 19. mars 2014. Besøkt 9. mars 2015. Bilder(en) Zhao Xin på SpeedSkatingPhotos.info/DesgPhoto.com

Kinesisk

https://no.wikipedia.org/wiki/Apple

2023-02-04

Apple

['Kategori:122°V', 'Kategori:1976 i USA', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Apple', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Maskinvareprodusenter', 'Kategori:Programvareselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1976', 'Kategori:Selskaper notert på NASDAQ', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Apple Inc. (NASDAQ: AAPL (tidligere Apple Computer, Inc.) er et amerikansk multinasjonalt teknologiselskap som utvikler og selger forbrukerelektronikk, programvare, og personlige datamaskiner. Selskapets mest kjente produkter er Macintosh-familien med datamaskiner, iPod, iPhone, iPad og Apple Watch. Programvaren består blant annet av operativsystemene macOS, iOS, iPadOS, watchOS og tvOS, multimedieavspilleren iTunes, produktivtetsprogramvare som Pages, Numbers og Keynote, bildebehandlingsprogrammet Photos, Final Cut Pro, som er en serie programmer for den profesjonelle musikk- og filmindustrien, Logic Studio, for musikkproduksjon, nettleseren Safari. Tidsskriftet Fortune kåret Apple til det mest beundrede selskapet i USA i 2008 og i verden fra 2008 til 2011. Selskapet blir likevel sterkt kritisert for arbeidsforholdene hos underleverandører i lavkostland, for sin miljøprofil og sin forretningspraksis.Selskapet ble grunnlagt 1. april 1976 i Cupertino i California, og ble et aksjeselskap 3. januar 1977, selskapsnavnet var Apple Computer, Inc. de første 30 årene. Ordet «Computer» ble tatt ut av firmanavnet 9. januar 2007, siden selskapets tradisjonelle fokus på personlige datamaskiner endret seg i retning av forbrukerelektronikk.

Apple Inc. (NASDAQ: AAPL (tidligere Apple Computer, Inc.) er et amerikansk multinasjonalt teknologiselskap som utvikler og selger forbrukerelektronikk, programvare, og personlige datamaskiner. Selskapets mest kjente produkter er Macintosh-familien med datamaskiner, iPod, iPhone, iPad og Apple Watch. Programvaren består blant annet av operativsystemene macOS, iOS, iPadOS, watchOS og tvOS, multimedieavspilleren iTunes, produktivtetsprogramvare som Pages, Numbers og Keynote, bildebehandlingsprogrammet Photos, Final Cut Pro, som er en serie programmer for den profesjonelle musikk- og filmindustrien, Logic Studio, for musikkproduksjon, nettleseren Safari. Tidsskriftet Fortune kåret Apple til det mest beundrede selskapet i USA i 2008 og i verden fra 2008 til 2011. Selskapet blir likevel sterkt kritisert for arbeidsforholdene hos underleverandører i lavkostland, for sin miljøprofil og sin forretningspraksis.Selskapet ble grunnlagt 1. april 1976 i Cupertino i California, og ble et aksjeselskap 3. januar 1977, selskapsnavnet var Apple Computer, Inc. de første 30 årene. Ordet «Computer» ble tatt ut av firmanavnet 9. januar 2007, siden selskapets tradisjonelle fokus på personlige datamaskiner endret seg i retning av forbrukerelektronikk. == Historie == === 1976–1980: De første årene === Apple Computers ble grunnlagt 1. april 1976 av Steve Jobs, Steve Wozniak, og Ronald Wayne, for å selge byggesettet til den personlige datamaskinen Apple I. De ble håndbygd av Wozniak og først vist fram offentlig i foreningen Homebrew Computer Club. Apple I ble solgt som et hovedkort (med CPU, RAM, og en enkel tekst-basert grafikkbrikke) — mindre enn hva som i dag anses som en komplett personlig datamaskin. Apple I var i salg fra juli 1976, og hadde en pris på US$666,66, noe som tilsvarer ca. US$2700 i 2012, justert for inflasjon. Apple ble omdannet til et aksjeselskap 3. januar 1977 uten Wayne, som solgte sin andel i selskapet tilbake til Jobs og Wozniak for US$800. Mangemillionæren Mike Markkula bidro med viktig forretningskompetanse og startkapital på US$250 000 da Apple ble omgjort til aksjeselskap.Apple II ble lansert 16. april 1977 på den første West Coast Computer Faire. Den skilte seg ut fra sine største konkurrenter, TRS-80 og Commodore PET, fordi den var utstyrt med tegnbasert fargegrafikk og hadde en åpen arkitektur. De første modellene brukte vanlige kassettbånd for lagring, men ble erstattet ved innføringen av en 5 1/4 toms diskettstasjon og grensesnitt, kalt Disk II.Apple II ble valgt som plattform for det som skulle bli den første «killer app» i det profesjonelle markedet, regnearket VisiCalc. VisiCalc skapte et profesjonelt marked for Apple II, og gav hjemmebrukere en tilleggsgrunn til å kjøpe en Apple II; den var kompatibel med datamaskinen som ble brukt på kontoret. Ifølge Brian Bagnall, overdrev Apple sine salgstall og var nummer tre bak Commodore og Tandy før VisiCalc kom på markedet.På slutten av 70-tallet hadde Apple en stab med datautviklere og en produksjonslinje. Selskapet lanserte den mislykkede Apple III i mai 1980 i et forsøk på å konkurrere med IBM og Microsoft i forretningsmarkedet.Jobs og flere Apple-ansatte, deriblant Jef Raskin besøkte Xerox PARC i desember 1979 for å se på Xerox Alto. Xerox ga Apple-ingeniørene tilgang til PARC i tre dager mot en opsjon på å kjøpe 100 000 aksjer i Apple før børsnoteringen til US$10 per aksje. Jobs ble umiddelbart overbevist om at alle fremtidige datamaskiner ville bruke et grafisk brukergrensesnitt, og utviklingen av et grafisk grensesnitt for Apple Lisa ble påbegynt.Da Apple ble børsnotert, fikk de inn mer kapital enn noen annen børsnotering siden Ford Motor Company i 1956, og gjorde øyeblikkelig flere til millionærer (ca. 300) enn noe annet selskap til da. === 1981–1985: Lisa og Macintosh === Steve Jobs begynte utviklingen av Apple Lisa i 1978, men i 1982 ble han skjøvet ut fra avdelingen grunnet stridigheter og tok over Jef Raskins lavkost-datamaskinprosjekt Macintosh. Det oppstod en intern konkurranse mellom «hvitsnippene» på Lisa-prosjektet og «piratene» på Jobs' Macintosh-prosjekt om hvilket produkt som ville bli ferdig først og redde Apple. Lisa vant kappløpet i 1983, og ble den første personlige datamaskinen i vanlig salg med et grafisk brukergrensesnitt, men ble allikevel en kommersiell fiasko på grunn av den høye prisen og begrenset tilgang på programvare. I 1984 lanserte Apple Macintosh. Lanseringen ble gjort med den i ettertid berømte US$1,5 millioners reklamefilmen «1984». Regien var ved Ridley Scott og den ble sendt under Super Bowl XVIII 22. januar 1984, og er nå ansett som et vannskille for Apples suksess og et «mesterverk».Macintosh-maskinen solgte bra i starten, men senere gikk salgstallene ned på grunn av den høye prisen og mangelen på tilgjengelig programvare. Maskinens videre skjebne endret seg ved introduksjonen av LaserWriter, som var den første PostScript laserskriver tilgjengelig til en akseptabel pris, og PageMaker, som var en tidlig programpakke for desktop publishing. Macen gjorde det spesielt godt i dette markedet på grunn av de avanserte grafikkegenskapene som var innebygd for å kunne få til det intuitive grafiske grensesnittet på Macintosh. Det har blitt sagt at kombinasjonen av disse tre produktene la grunnlaget for hele desktop publishing-markedet.I 1985 utviklet det seg en maktkamp mellom Jobs og CEO John Sculley, som ble ansatt to år tidligere. Apples styre ba Sculley om «passe på» Jobs og begrense hans muligheter til å starte kostbare prosjekter med nye utestede produkter. I stedet for å følge Sculleys ordre, prøvde Jobs å få ham fjernet fra ledelsen i Apple. Sculley fikk rede på at Jobs hadde prøvd seg på et kupp og innkalte til et styremøte hvor Apples styre stilte seg på Sculleys side og tok fra Jobs hans lederverv. Jobs trakk seg fra Apple og startet NeXT Inc. samme år. === 1986–1993: Vekst og fall === Etter å ha gjort en del dyrekjøpte erfaringer ved introduksjonen av den klumpete Macintosh Portable i 1989, kom Apple med PowerBook i 1991. Macintosh Portable ble utviklet med tanke på at den skulle være like kraftig som bordmodellene, men med 12-timers batterlevetid ble vekten hele 7,5 kg. Samme år lanserte Apple System 7, som var en stor oppgradering av operativsystemet, og som blant annet innførte farger i brukergrensesnittet, samt nye nettverksegenskaper. Det skulle vise seg å bli basis for Mac OS helt til 2001. Suksessen med PowerBook-modellene og andre produkter førte til at omsetningen økte. I en periode virket det som Apple ikke kunne gjøre noe feil, med stadig nye produktintroduksjoner som igjen økte det økonomiske overskuddet. Tidsskriftet MacAddict kalte perioden mellom 1989 og 1991 den første «golden age» for Macintoshen. Etter suksessen med Macintosh LC, introduserte Apple Centris-serien, som var en billigversjon av Macintosh Quadra, og den lite vellykkede Performa-serien som ble solgt i mange uoversiktlige konfigurasjoner, sammen med forskjellige programvarepakker gjennom forskjellige forbrukerkjeder som Sears, Price Club og Wal-Mart, som var hovedforhandlerne for disse modellene. Resultatet var katastrofalt for Apple siden forbrukerne ikke forstod forskjellen mellom de forskjellige modellene.I denne perioden eksperimenterte Apple med en rekke forskjellige mislykkede produkter rettet mot forbrukermarkedet, som blant annet digitalkameraer, bærbare CD-spillere, høyttalere, spillmaskiner, og TV-tilbehør. Enorme ressurser ble også investert i den problembefengte Newton-divisjonen på grunnlag av John Sculleys lite realistiske forventninger til markedet. Alt dette viste seg å være for lite og for sent for Apple etter hvert som markedsandelene og aksjekursen fortsatte å falle.Apple anså Apple II-serien som for dyr å fortsette å produsere, samtidig som den tok markedsandeler fra billigmodellene av Macintosh. I 1990 lanserte Apple Macintosh LC med en kortplass for Apple IIe-kortet for å lede Apple II-brukerne over til Macintosh-plattformen. Apple sluttet å selge Apple IIe i 1993. Microsoft fortsatte å øke sine markedsandeler for Windows, hvor de fokuserte på å levere programvare til rimelige PC-er, mens Apple tilbød en avansert, men dyrere løsning. Apple satset hele tiden på sine høye marginer og utviklet aldri noe klart alternativ. De saksøkte i stedet Microsoft for bruken av det grafiske brukergrensesnittet lik det som ble brukt i Apple Lisa i saken Apple Computer, Inc. v. Microsoft Corporation. Rettssaken trakk ut i årevis, og ble til slutt forkastet. Samtidig ødela en rekke mislykkede produkter og utsettelser Apples rykte, og Sculley ble erstattet av Michael Spindler. === 1994–1997: === På begynnelsen av 1990-årene utviklet Apple alternative plattformer til Macintosh, som blant annet A/UX. Apple hadde også begynt å teste ut en Mac-basert nettjeneste som ble kalt eWorld, som ble utviklet i samarbeid med America Online og var et Mac-vennlig alternativ til andre nettbaserte tjenester som CompuServe. Macintosh-plattformen begynte selv å bli utdatert siden den ikke var bygd for fleroppgavekjøring, og flere viktige deler av programvaren var programmert direkte i maskinvaren. I tillegg møtte Apple konkurranse fra OS/2 og UNIX-leverandører som Sun Microsystems. Macintosh trengte å bli erstattet med en ny plattform, eller omarbeides til å kunne kjøre på kraftigere maskinvare.I 1994 inngikk Apple en allianse med IBM og Motorola i AIM-alliansen. Målet var å skape en ny dataplattform kalt PowerPC Reference Platform, som skulle bruke IBM og Motorola maskinvare sammen Apples programvare. AIM-alliansen håpet at PRePs ytelse og Apples programvare sammen skulle gi et stort forsprang i PC-markedet, og således utfordre Microsoft. Samme år introduserte Apple Power Macintosh, som var de første av mange Apple-maskiner som skulle komme til å bruke IBMs PowerPC-prosessor.I 1996 ble Michael Spindler erstattet av Gil Amelio som CEO. Gil Amelio gjorde mange endringer hos Apple, inkludert bemanningsreduksjoner. Etter flere mislykkede forsøk på å forbedre Mac OS, først med Taligent-prosjektet, så senere med Copland og Gershwin, valgte Amelio å kjøpe NeXT og dets operativsystem NeXTSTEP, noe som samtidig brakte Steve Jobs tilbake til Apple som rådgiver. 9. juli 1997 ble Gil Amelio sparket av styret etter å ha hatt ansvaret i en periode med rekordlave aksjekurser og smertelige økonomiske tap. Jobs ble konstituert som CEO og begynte arbeidet med å restrukturere selskapets produktportefølje. Under Macworld Expo i 1997 annonserte Steve Jobs at Apple ville samarbeide med Microsoft for å utvikle nye versjoner av Microsoft Office for Macintosh, og at Microsoft investerte US$150 millioner i Apple-aksjer uten stemmerett.10. november 1997 åpnet Apple sin nettbutikk, Apple Store, knyttet til en ny strategi med å produsere produkter etter ordre. === 1998–2005: Mot overskudd === 15. august 1998 lanserte Apple en ny alt-i-ett maskin som kunne minne om Macintosh 128K, kalt iMac. Designgruppen som utviklet iMac ble ledet av Jonathan Ive, som senere skulle komme til å utforme iPod og iPhone. iMac hadde både moderne design og et unikt design, og solgte nesten 800 000 eksemplarer de første fem månedene.I denne perioden kjøpte Apple opp flere selskaper for å skaffe seg en programportefølje for digital produksjon, både rettet mot forbrukere og profesjonelle. I 1998 annonserte Apple kjøpet av Macromedias programvare Final Cut, som signaliserte Apples inntreden i markedet for redigering av digital video. Året etter lansert Apple to produkter for videoredigering, iMovie rettet mot forbrukermarkedet, og for profesjonelle, Final Cut Pro, som har utviklet seg til å bli et viktig produkt for videoredigering med 800 000 registrerte brukere tidlig i 2007. I 2002 kjøpte Apple Nothing Real på grunn av deres avanserte program for etterbehandling av video, Shake, i tillegg til Emagic for å få tilgang til Logic for musikkproduksjon, noe som førte til utviklingen av det forbrukerorienterte programmet GarageBand. Lanseringen av iPhoto samme år kompletterte iLife-pakken. Mac OS X basert på NeXT sitt OPENSTEP og BSD Unix ble lansert 24. mars 2001, etter flere års utviklingsarbeid. Det var rettet både mot forbrukere og mer profesjonelle brukere, og ambisjonen var at Mac OS X skulle kombinere stabiliteten, påliteligheten og sikkerheten til Unix med brukervennligheten et oppusset brukergrenssnitt kunne tilby. For å hjelpe brukerne med overgangen fra Mac OS 9, ga det nye operativsystemet anledning til å bruke OS 9 programvare via Mac OS X sitt Classic Environment.19. mai 2001 åpnet Apple sine første offisielle Apple Retail Stores i Virginia og California. Senere, den 9. juli kjøpte de Spruce Technologies, som lagde programvare for å lage DVD-er. 23. oktober samme år, annonsert Apple den bærbare digitale musikkspilleren iPod, som kom i salg den 10. november. Produktet viste seg å bli en stor suksess, som solgte over 100 millioner enheter innen seks år. I 2003 ble Apples iTunes Store, som tilbød nedlasting av musikk for US$0,99 per låt og integrasjon med iPod, introdusert for første gang. Tjenesten ble raskt markedsledende på musikktjenester på internett med over 5 milliarder låter nedlastet den 19. juni 2008.Etter 2001 har Apples designgruppe etter hvert gått bort fra den halvgjennomsiktige fargede plasten som først ble brukt i iMac G3. Dette begynte med den titanfargede PowerBook og ble etterfulgt av den hvite iBook i polykarbonat og iMacen med flatskjerm. === 2005–2007: Overgangen til Intel === I forbindelse med sin tale på Worldwide Developers Conference 6. juni 2005, annonserte Steve Jobs at Apple ville begynne å produsere maskiner med Intel-prosessorer i 2006. 10. januar 2006 ble den nye MacBook Pro og iMac de første datamaskinene fra Apple som brukte Intels Core Duo-prosessor. Innen 7. august 2006 hadde Apple konvertert hele Mac-produktlinjen over på Intel-brikker, over ett år før det som tidligere hadde blitt annonsert. Produktnavnene Power Mac, iBook, og PowerBook ble utfaset i forbinelse med overgangen, de respektive etterfølgerne ble Mac Pro, MacBook, og MacBook Pro. 29. april 2009 meldte The Wall Street Journal at Apple bygde opp sin egen gruppe med ingeniører for å utvikle mikrobrikker.Apple introduserte også Boot Camp for å hjelpe kundene å installere Windows XP eller Windows Vista på sine Intel-baserte Macer sammen med Mac OS X.Apples suksess i denne perioden kom klart fram på akskjekursen. Fra tidlig i 2003 til 2006 økte prisen på Apple-aksjen med mer enn 10 ganger, fra ca. US$6 per aksje til over US$80 (justert for splitt). I januar 2006 oversteg Apples børsverdi verdien på Dell. Ni år før hadde Dells CEO Michael Dell sagt at dersom han hadde styrt Apple ville han: «shut it down and give the money back to the shareholders.»Selv om Apples markedsandel på datamaskiner hadde økt, lå den fremdeles langt under konkurrentene som brukte Microsoft Windows, med bare rundt 8 % på bordmaskiner og bærbare i USA. === 2007–2011: iPhone, iPod Touch og iPad === I forbindelse med sin tale på Macworld Expo 9. januar 2007, annonserte Jobs at Apple Computer, Inc. fra da av skulle hete bare Apple Inc., siden datamaskiner ikke lenger var hovedfokus for selskapet, som hadde skiftet tyngdepunktet over på mobile elektroniske enheter. Både iPhone og Apple TV ble annonsert ved denne anledningen. Dagen etter steg Apples aksjekurs til US$97,80, som var den høyeste kursen noensinne. I mai passerte Apple-kursen US$100-grensen.I en artikkel publisert på Apples nettsider 6. februar 2007, skrev Steve Jobs at Apple ville være villig til å selge musikk på iTunes Store uten DRM (noe som ville tillate at sangene kunne spilles på andre produsenters enheter) hvis plateselskapene ville gå med på å sløyfe denne kopibeskyttelsesteknologien. On April 2, 2007, Apple og EMI sa i en felles kunngjøring at DRM-teknologien skulle fjernes fra EMIs katalog på iTunes Store med virkning fra mai. Andre plateselskaper fulgte etter senere samme år. I juli året etter åpnet Apple App Store for å selge tredjeparts-programvare til iPhone og iPod Touch. Innen en måned hadde den nye markedsplassen omsatt 60 millioner programmer, og hadde en gjennomsnittlig omsetning på 1 million dollar om dagen i snitt, noe som gjorde at Jobs mente at App Store kunne bli en milliardbutikk (i dollar) for Apple. Tre måneder senere ble det klart at Apple hadde blitt den tredje største mobilleverandøren i verden på grunn av populariteten til iPhone.16. desember 2008 kunngjorde Apple at etter over 20 års deltagelse på Macworld, ville 2009 bli det siste året Apple ville delta på Macworld Expo, og at Phil Schiller ville holde hovedforedraget i stedet for Jobs. Nesten nøyaktig en måned senere, 14. januar 2009, ble det sendt ut en intern melding til alle Apple-ansatte fra Jobs om at han ville ta seks måneders permisjon til slutten av juni 2009, slik at han kunne fokusere på egen helse, og at selskapet kunne fokusere på produktene i stedet for at pressen hele tiden skulle spekulere i hans helsetilstand. På tross av Jobs' fravær, og finanskrisen, kunne Apple notere sitt beste kvartal utenom julesalget noensinne (første kvartal i regnskapsåret 2009) med en omsetning på US$8,16 milliarder og et overskudd på US$1,21 milliarder.Etter flere år med spekulasjoner rykter annonsert Apple sitt nettbrett som ble hetende iPad 27. januar 2010. iPad kjører det samme bevegelsesstyrte operativsystemet som iPhone og mange av programmene for iPhone er kompatible med iPad. Dette gjorde at det eksisterte en lang rekke applikasjoner som kunne kjøre på iPad, selv om det var lite tid fram til lanseringen. Senere samme år, den 3. april 2010 startet salget av iPad i USA, og solgte over 300 000 enheter samme dag, og nådde 500 000 ved slutten av uka. I mai samme år, oversteg Apple børsverdi Microsoft sin for første gang siden 1989.Apple lanserte iPhone 4, som hadde mulighet for videosamtaler, fleroppgavekjøring og et nytt design med en ramme av rustfritt stål som fungerte som antenne. På grunn av måten antenna var implementert, rapporterte noen brukere av iPhone 4 om redusert signalstyrke når telefonen ble holdt på en spesiell måte. Etter mye medieomtale, inkludert store riksdekkende medier, holdt Apple en pressekonferanse hvor de tilbød kundene et gratis etui i gummi, som hadde vist seg å eliminere problemet med redusert signalstyrke. Senere samme år oppdaterte Apple MP3-spillerne iPod-serien med introduksjonen av en iPod Nano med multitouch, iPod Touch med FaceTime og iPod Shuffle med de samme knappene som de tidligere modellene av iPod hadde.I oktober 2010 nådde Apple-aksjen et nytt høydepunkt, da den gikk over US$ 300. Samtidig, 20. oktober, oppdaterte Apple den ultratynne bærbare MacBook Air, programpakken iLife og viste Mac OS X Lion, den nyeste versjonen av operativsystemet Mac OS X. 6. januar 2011 åpnet selskapet Mac App Store, en digital nettbasert butikk for distribusjon av programvare for Mac, lik den allerede eksisterende iOS App Store. Apple ble omtalt i dokumentaren Something Ventured, som hadde premiere i 2011. === 2011–nå: Tiden etter Steve Jobs === 17. januar 2011 annonserte Jobs i en intern Apple-memo at han ville ta en ny sykepermisjon på ubestemt tid for å kunne fokusere på egen helse. Chief operating officer Tim Cook tok over Jobs daglige oppgaver hos Apple, selv om Jobs fremdeles ville være «involvert i større strategiske beslutninger i selskapet.» Apple ble verdens mest verdifulle varemerke. I juni 2011 stilte Steve Jobs overraskende opp på scenen og introduserte iCloud. iCloud er en nettbasert tjeneste for lagring og synkronisering av musikk, fotografier, dokumenter og programmer som erstatter MobileMe, som var Apples tidligere forsøk på innholdssynkronisering. Dette skulle bli den siste produkintroduksjonen Jobs kom til å delta på før han døde. Det har blitt hevdet at Apple har oppnådd en så stor effekivitet i sin distribusjonskjede at selskapet opererer som et monopsoni (en kjøper, mange selgere), ved at de kan diktere betingelsene til sine leverandører. På grunn av debatten om USAs gjeldstak, hadde Apple en kort periode i juli 2011 større finansielle reserver enn USAs føderale regjering. 24. august 2011 trakk Jobs seg fra stillingen som CEO i Apple. Han ble erstattet av Tim Cook og Jobs ble styreformann i Apple. Før dette hadde ikke Apple noen styreleder, men to som delte ledelsen, Andrea Jung og Arthur D. Levinson, som fortsatte i sine posisjoner til Levinson ble styreleder i november.4. oktober 2011 introduserte Apple iPhone 4S, som hadde forbedret kamera med 1080p HD-videoopptak, dobbelkjerne A5-brikke som ga 7 ganger raskere grafikk enn A4-brikken, en «intelligent programvareassistent» kalt Siri, og lagring og synkronisering av data i nettskyen med iCloud. En dag senere, den 5. oktober 2011, meddelte Apple at Jobs var død, noe som markerte slutten på en æra for Apple Inc. iPhone 4S ble offisielt lansert 14. oktober 2011. 29. oktober 2011 kjøpte Apple selskapet C3 Technologies, et selskap i kartbransjen, for US$240 millioner. C3 er det tredje selskapet i kartbransjen som Apple har kjøpt så langt. Den 10. januar 2012 kjøpte Apple Anobit, som er et israelsk selskap som utvikler en egen teknologi for prosessering av signaler i hukommelsesbrikker som forbedrer ytelsen på flash-minnet som brukes i iPhone og iPad, for US$390 millioner.Apples Phil Schiller introduserte iBooks Textbooks for iOS og iBook Author for Mac OS X i New York 19. januar 2012. Dette var den første store lanseringen fra Apple etter at Steve Jobs døde. Jobs hadde i sin biografi uttalt at han ønsket å gjenoppfinne læreboka og utdannelse. I mars 2016 hadde Apple rundt 480 egne utsalgssteder med 60 000 ansatte. Totalt hadde de i juli 2015 115 000 heltidsansatte. Selskapet er verdens mest verdifulle, etter at det gikk forbi Exxon Mobil med omkring US$60 milliarder, og er også det største teknologiselskapet i verden målt i omsetning og overskudd, verdt nesten like mye som Google og Microsoft til sammen. Apples årlige omsetning utgjorde 229 milliarder dollar for regnskapsåret 2017. == Produkter == === Mac og tilbehør === Det har vært flere ulike Mac-produkter på markedet, men følgende produkter er tilgjengelig og til salgs i dag: Mac mini, mini bordmaskin og server for forbrukere introdusert i 2005. iMac, alt-i-ett bordmaskin for forbrukere introdusert i 1998. Mac Pro, bordmaskin i arbeidsstasjonsklassen introdusert i 2006, erstatter Power Macintosh. MacBook, ultratynn og ultrabærbar laptop introdusert i 2015. MacBook Pro, profesjonell bærbar introdusert i 2006, erstatter PowerBook. MacBook Air, tynn, bærbar laptop introdusert i 2008.Apple selger også et utvalg av datatilbehør for Mac-maskiner, som Magic Mouse, Magic Trackpad, Magic Keyboard. === iPad === 27. januar 2010 introduserte Apple sitt nettbrett iPad, som kjører en modifisert versjon av iOS. Den tilbyr et multitouch grensesnitt mot multimediainnhold inkludert aviser, tidsskrifter, ebøker, lærebøker, fotografier, filmer, TV-serier, musikk, tekstbehandlingsdokumenter, regneark, videospill og de fleste eksisterende iPhone-apper. Den inkluderer også en mobil versjon av Safari for nettsurfing, så vel som tilgang til App Store, iTunes-biblioteket, iBooks Store, kontakter, og en notatblokk. Innhold kan lastes ned via Wi-Fi og 3G-nett (tilleggsutstyr) eller synkroniseres mot brukerens datamaskin. AT&T var i starten den eneste leverandøren av tilgang til 3G-nett for iPad i USA.Apple lanserte 2. mars 2011 en oppdatert iPad-modell som hadde raskere prosessor og to kameraer, et i front og et bak på enheten. I USA hadde iPad 1 også støtte for 3G-nett fra Verizon i tillegg til det opprinnelige tilbudet fra AT&T. Tilgangen på iPad 2 var en periode begrenset på grunn av jordskjelvet og den påfølgende tsuniamien i Japan i mars 2011.Tredje-generasjons iPad ble lansert 7. mars 2012 under navnet «The New iPad» og fikk blant annet LTE-støtte, en oppgradert A5X-prosessor og en høyoppløselig Retina-skjerm. Selve iPaden ble hakket tykkere og tyngre enn forrige generasjon, men skjermstørrelsen var den samme. Men det varte ikke lenge, for allerede 23. oktober samme år kom fjerde-generasjons iPad ut på markedet, nå med navnet «iPad med Retina-skjerm». Den hadde en A6X-prosessor og gikk også over til den nye Lightning-standarden som introdusert på iPhone 5 samme år. iPad Mini ble også lansert med en 7,9 tommer skjerm, ellers hadde den mye av den samme innmaten som iPad 2. Tynnere rammer rundt skjer kom på alle påfølgengde air-modeller med 9,7 tommer eller mer, sammenliknet med selskapets fire første nettbrett. Et år etterpå, 22. oktober 2013 lanserte Apple iPad Air og iPad Mini med Retinaskjerm, begge med en ny 64-bit A7-prosesor. iPad Air 2 ble lansert 16. oktober 2014, og fikk et bedre grafikkort og bedre prosessor. iPad Mini 3 ble introdusert samme dag. === iPod === 23. oktober 2001 introduserte Apple den digitale musikkspilleren iPod. Den har senere blitt utviklet til å inkludere forskjellige modeller tilpasset ulike brukeres behov. iPod er markedsleder for MP3-spillere med god margin, og i 2012 var flere enn 390 millioner enheter solgt. Apple har inngått partnerskap med Nike for å kunne tilby Nike+iPod Sports Kit som gjør joggere i stand til å synkronisere og dokumentere sine løpeturer med iTunes det tilhørende nettstedet. Apple har fire viarianter av iPod i salg. iPod Shuffle, ultrabærbar digital musikkspiller først introdusert i 2005, nå tilgjengelig i en modell med 2 GB. iPod Nano, bærbar digital musikkspiller først introdusert i 2005, nå tilgjengelig i 8 og 16 GB modeller. Den siste generasjonen har FM radio, skritteller, og et nytt multitouch brukergrensesnitt som erstatter det opprinnelige iPod-hjulet. iPod Classic (tidligere kalt iPod fra 2001 til 2007), MP3-spiller som først ble introdusert i 2001, nå tilgjengelig i en modell med 160 GB. iPod Touch, bærbar musikkspiller som kjører iOS, først introdusert i september 2007 etter at iPhone kom i salg. Tilgjengelig i 8, 32, og 64 GB modeller. Den nyeste versjonen har Apple A4-prosessor, Retina-skjerm, og kamera både i front og bak. Kameraet på baksiden kan ta opp HD-video i 720p. === iPhone === iPhone er Apples smarttelefon. Den ble lansert første gang i 2007 og siden hyppig oppdatert. iPhone har størst markedsandel av smarttelefoner i USA; 43,6 % foran Samsung (27, 6 %) og flere. Den kjennetegnes ved den store, berøringsfølsomme skjermen den betjenes med, og den har kun én fysisk knapp på forsiden. Telefonen betjenes ved å berøre korresponderende ikon(er) på skjermen med en eller flere fingre. Per 2016 leveres ikke lenger telefonen med en tradisjonell jackplugg, all lyd overføres via telefonens oppgraderte bluetooth-sender som blant annet støtter høyoppløselig lyd og bruker mindre strøm enn tidligere teknologier.I 2017 ble Aipower og iPhone X lansert på den årlige keynoten ved Steve Jobs theatre, Cupertino, USA. IPhone X kom med et nytt design som skilte seg fra de andre i iPhone-genrsjonen, 90% av framsiden (skjermen) var LED skjerm laget av Samsung. IPhone X var den som startet notch-trenden etter essential phone. Det var også en av de første av iPhonene som kunne lade trådløs også kalt wireless. Airpower er en ladestsjon hvor man kunne lade forskjellige trådløse produkter fra apple, for eksempel iPhone 8, 8 plus og X, airpods serie 2 og apple watch serie 3. === Apple Watch === Apple brukte markedsføring for å gjøre klokken kjent i et marked dominert av konkurrenter som Garmin og Suunto. Apple Watch er en smartklokke som kom i 2015 i modellene Watch, Edition og Sport. Senere har det kommet spesialmodeller som Series 2, Nike+ og Hermès. Elegant design, og klokkens mange treningsapper, kan forklare dens tiltalende potensiale === Apple TV === Underholdning og tilgang til iTunes Store for å leie film og TV-serier (mulighet for kjøp var fjernet), strømming fra videokilder på Internett, inkludert YouTube og NetFlix, er kjernen i hvorfor personer skaffer seg en Apple TV. På Macworld-konferansen i 2007 demonstrerte Jobs Apple TV (tidligere kjent som iTV), for første gang. Det var en set-top-boks som skulle gjøre det mulig å vise medieinnhold kjøpt på iTunes på en HD-TV. Enheten kobles opp til brukerens TV og synkroniserer, enten via Wi-Fi eller kabelbasert nett, iTunes-biblioteket fra en datamaskin. Apple TV hadde opprinnelig en 40 GB harddisk for lagring, porter for HDMI og component video, og spilte video med en maksimal oppløsning på 720p. 31. mai 2007 ble en 160 GB-versjon lansert i tillegg til den opprinnelige modellen og 15. januar 2008 kom en programvareoppdatering, som gjorde at innhold kunne kjøpes direkte fra Apple TV-enheten.Apple sluttet å selge den opprinnelige 40 GB-modellen i september 2009, mens produksjon og salg av 160 GB-modellen fortsatte som før. Lanseringen av den nye iPod-linjen, ble vist til det offentlige publikum 1. september 2010 en helt nyutviklet modell av Apple TV. Den nye enheten er bare 1/4 så stor, mer stillegående, og kom med funksjonalitet til å vise iTunes-bibliotek fra nettet, sammen med 8 GB flash memory for å bufre innholdet. Med Apple TV føyde Apple til enda en enhet som kjører A4-prosessoren, og senere modeller som fulgte gjorde nytte av tilsvare prosessorer brukt i iPad og iPhone. Apple TV hadde 256 MB internminne, som var halvparten av det iPhone 4 hadde, men det samme som iPad, iPhone 3GS, iPod touch 3G, og iPod touch 4G. Den hadde kun HDMI som video-ut kilde. Andre egenskaper, kom som følge av skjermteknologi var underholdning i 4K og HDR, en annen fargegjengivelse enn hva som lå i 3 og 4. generasjon. Prisen ble også redusert til US$99. === Programvare === Apple utvikler sitt eget operativsystem som kjører på Mac-er, Mac OS X, (Nå senere bare kalt OSX). Apple utvikler også egen programvare som kjører på Mac OS X-operativsystemet. Mye av programvaren som Apple utvikler blir levert sammen med datamaskinene. Eksempler på dette er iLife-pakken beregnet på forbrukere som inkluderer iDVD, iMovie, iPhoto, iTunes, GarageBand og iWeb. Den siste utgaven av iLife pakken heter iLife 11. For presentasjoner, publisering og tekstbehandling er iWork tilgjengelig, og den inkluderer Keynote, Pages og Numbers. iTunes, QuickTime-mediespiller, nettleseren Safari og Programvareoppdatering kom i utgivelse til både Mac OS X og Windows. Apple tilbyr også en rekke programvaretitler for profesjonelle. Serverprogramvare inkluderer operativsystemet Mac OS X Server, Apple Remote Desktop, for fjernstyring av maskiner på nett; WebObjects, og Xsan, som er et Storage Area Network filsystem. For det profesjonelle kreative markedet finnes Aperture for profesjonell prosessering av RAW-filer i forbindelse med digitalfoto; Final Cut Studio, en videoproduksjonspakke og Logic, en omfattende pakke for musikkproduksjon. I tillegg tilbyr Apple diverse nettjenester, sist med iCloud, tidligere MobileMe, og før det .Mac) som innbefatter tjenester som nettsider, e-post, iDisk, sikkerhetskopi, iSync. MobileMe var en abonnementstjeneste på internett som gjorde det mulig å lagre egne data på Apples servere og holde alle enheter tilknyttet nettet synkronisert til enhver tid. == Kult og kultur == === Bedriftskultur === Apple var ett av flere svært suksessfulle selskaper grunnlagt i 1970-årene, som brøt med den tradisjonelle oppfatningen av hvordan bedriftskulturen skulle være i organisasjonshierarkiet (flat mot vertikal, avslappet mot formell osv.). Andre svært suksessfulle selskaper med tilsvarende kultur i samme periode var blant annet Southwest Airlines og Microsoft. Opprinnelig var selskapet i opposisjon til trauste konkurrenter som IBM. == Apple i Norge == Apple etablerte seg med eget datterselskap i Norge i 1986. I 2012 ledes selskapet fra Sverige og har kontorer i Oslo sentrum. == Referanser == == Litteratur == Gil Amelio, William L. Simon (1999), On the Firing Line: My 500 Days at Apple ISBN 978-0-88730-919-9 Jim Carlton, Apple: The Inside Story of Intrigue, Egomania and Business Blunders ISBN 978-0-88730-965-6 Alan Deutschman (2000), The Second Coming of Steve Jobs, Broadway Books, ISBN 978-0-7679-0432-2 Andy Hertzfeld (2004), Revolution in the Valley, O'Reilly Books ISBN 978-0-596-00719-5 Paul Kunkel, AppleDesign: The Work of the Apple Industrial Design Group ISBN 978-1-888001-25-9 Steven Levy (1994), Insanely Great: The Life and Times of Macintosh, the Computer That Changed Everything ISBN 978-0-14-029177-3 Owen Linzmayer (2004), Apple Confidential 2.0, No Starch Press ISBN 978-1-59327-010-0 Michael S. Malone (1999), Infinite Loop ISBN 978-0-385-48684-2 Frank Rose (1990), West of Eden: The End of Innocence at Apple Computer, Penguin Books ISBN 978-0-14-009372-8 John Sculley, John A. Byrne (1987) Odyssey: Pepsi to Apple, HarperCollins, ISBN 978-0-06-015780-7 Steve Wozniak, Gina Smith (2006), iWoz: From Computer Geek to Cult Icon: How I Invented the Personal Computer, Co-Founded Apple, and Had Fun Doing It, W. W. Norton & Company, ISBN 978-0-393-06143-7 Jeffrey S. Young (1988). Steve Jobs, The Journey is the Reward, Lynx Books, ISBN 978-1-55802-378-9 Jeffrey S. Young, William L. Simon (2005), iCon Steve Jobs: The Greatest Second Act in the History of Business, John Wiley & Sons, ISBN 978-0-471-72083-6 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Apple Inc. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Apple Inc. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

| nyesteVersjon=

https://no.wikipedia.org/wiki/Malaysias_herrelandslag_i_fotball

2023-02-04

Malaysias herrelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Malaysia', 'Kategori:Herrelandslag i fotball']

Malaysias herrelandslag i fotball (malayisk: Pasukan bola sepak kebangsaan Malaysia) er det nasjonale fotballandslaget til Malaysia, som ligger i Sørøst-Asia delt i to deler av Sørkinahavet. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Malaysias fotballforbund (FAM), som ble opprettet i 1933 og som ble en del av FIFA og AFC i 1954. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved flere anledninger deltatt i Asiamesterskapet. Nåværende trener for Malaysia siden juni 2014 er den tidligere landslagsspilleren Dollah Salleh.

Malaysias herrelandslag i fotball (malayisk: Pasukan bola sepak kebangsaan Malaysia) er det nasjonale fotballandslaget til Malaysia, som ligger i Sørøst-Asia delt i to deler av Sørkinahavet. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Malaysias fotballforbund (FAM), som ble opprettet i 1933 og som ble en del av FIFA og AFC i 1954. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved flere anledninger deltatt i Asiamesterskapet. Nåværende trener for Malaysia siden juni 2014 er den tidligere landslagsspilleren Dollah Salleh. == Historie == Malaysia spilte sin første landskamp den 13. april 1953 hjemme mot Sør-Korea (2–3). Lagets største triumfer kom i 1962, da Malaysia endte på bronseplass under Asialekene. Denne bragden ble kopiert under Asialekene i 1974, da laget vant bronsefinalen med 2–1 over Nord-Korea. Malaysia deltok for første gang i VM-kvalifisering i 1973, hvor laget spilte flere kamper i kvalifiseringen til gruppespillet, men ble slått ut av Hongkong i en avgjørende kamp, og gikk derfor ikke videre.Malaysia deltok for første gang i Asiamesterskapet i 1976, hvor laget endte på en femteplass. I det påfølgende mesterskapet i 1980 endte laget på en sjetteplass. Til tross for at Malaysia ikke har kvalifisert seg til et sluttspill i verdensmesterskapet har de likevel fått gode resultater blant annet i Asiamesterskapet, men i nyere tid er de et av Asias svakere lag i henhold til FIFAs verdensranking. (154/208 per 12. februar 2015). == Verdensmesterskapet i fotball == 1930 til 1970 – Deltok ikke i kvalifisering 1974 til 2014 – Utslått i kvalifisering == Asiamesterskapet i fotball == 1956 til 1972 – Utslått i kvalifisering 1976 til 1980 – Gruppespill 1984 til 2004 – Utslått i kvalifisering 2007 – Gruppespill 2011 til 2015 – Utslått i kvalifisering == Referanser == == Eksterne lenker == Malaysias profil hos FIFA.com Arkivert 23. juni 2017 hos Wayback Machine.

Malaysias herrelandslag i fotball (malayisk: Pasukan bola sepak kebangsaan Malaysia) er det nasjonale fotballandslaget til Malaysia, som ligger i Sørøst-Asia delt i to deler av Sørkinahavet. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Malaysias fotballforbund (FAM), som ble opprettet i 1933 og som ble en del av FIFA og AFC i 1954.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kingsman:_The_Secret_Service

2023-02-04

Kingsman: The Secret Service

['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Actionkomedier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske actionfilmer', 'Kategori:Britiske filmkomedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på Marvel Comics', 'Kategori:Filmer fra 2014']

Kingsman: The Secret Service er en actionkomedie fra 2014 regissert av Matthew Vaughn og basert på tegneserien The Secret Service av Dave Gibbons og Mark Millar. Manuset er skrevet av Vaughn og Jane Goldman. Filmen hadde premiere på filmfestivalen Butt-Numb-A-Thon 13. desember 2014, og hadde premiere 27. februar 2015 i Norge.

Kingsman: The Secret Service er en actionkomedie fra 2014 regissert av Matthew Vaughn og basert på tegneserien The Secret Service av Dave Gibbons og Mark Millar. Manuset er skrevet av Vaughn og Jane Goldman. Filmen hadde premiere på filmfestivalen Butt-Numb-A-Thon 13. desember 2014, og hadde premiere 27. februar 2015 i Norge. == Handling == Under et oppdrag i Midtøsten i 1997 ofrer en hemmelige agent, Lee Unwin, seg selv for å beskytte sin overordnede, Harry Hart. Hart, som klandrer seg selv for Unwins dødsfall, vender tilbake til London for å gi Unwins enke, Michelle, og hennes unge sønn Gary "Eggsy" en medalje inngravert med et nødnummer. 17 år senere har Eggsy droppet ut av treningen for å bli Royal Marines, til tross for hans intelligens og talent for både gymnastikk og parkour. Når han blir arrestert etter å ha stjålet en bil, ringer Eggsy nødnummeret på farens medalje. Harry Hart sørger for at Eggsy blir løslatt, og forklarer at han er medlem av Kingsman - En privat etterretningstjeneste grunnlagt av britisk elite som mistet arvingene sine i første verdenskrig, og som ønsket å bruke pengene sine til å beskytte verden. Organisasjonen er oppkalt etter en skredder-butikk som sørget for klær til agentene. Hart, med kodenavnet "Galahad" forklarer at det er en stilling tilgjengelig, etter at agent "Lancelot" ble drept av leiemorderen Gazelle når han forsøkte å redde universitetsprofessor James Arnold fra kidnappere. Eggsy blir Harts kandidat. Andre kandidater blir eliminert gjennom farlige øvelser som drives av Kingsmans tekniske operatør "Merlin" frem til bare Eggsy og Roxy, en kandidat Eggsy ble venn med, står igjen. Eggsy nekter å gjennomføre den siste testen, å skyte en hundevalp han tok seg av i løpet av treningsprosessen, og Roxy får kallenavnet "Lancelot" Samtidig planlegger en styrtrik filantrop en utslettelse av det meste av menneskeheten, i håp om at dette skal forhindre menneskehetens utryddelse via global oppvarming. Eggsy, "Merlin" og Roxy blir satt inn for å hindre denne planen. Men Eggsy blir oppdaget av en tidligere mislykket Kingsman-rekrutt, Charlie Hesketh, noe som fører til at både Eggsy og Merlin blir avslørt og forsøkt angrepet. == Rolleliste == Taron Egerton som Gary 'Eggsy' Unwin Colin Firth som Harry Hart/Galahad Samuel L. Jackson som Richmond Valentine Mark Strong som Merlin Sophie Cookson som Roxy Michael Caine som Arthur Sofia Boutella som Gazelle Edward Holcroft som Charlie Mark Hamill som Professor Arnold Jack Davenport som Lancelot Samantha Womack som Michelle Unwin Geoff Bell som Dean Jack Cutmore-Scott som Rufus Hanna Alström som Princess Tilde Bjørn Floberg som Swedish Prime Minister == Produksjon == Filmen ble annonsert i oktober 2012 etter at Bryan Singer tok over regissørjobben fra Vaughn på X-Men: Days of Future Past for at Vaughn kunne jobbe på en film basert på Mark Millars tegneserie The Secret Service. I mars 2013 bekreftet 20th Century Fox at filmen kom til å lanseres og satt 14. november 2014 som lanseringsdato for hele verden, og at innspillingen skulle begynne i august 2013. === Innspilling === Innspillingen begynte 6. oktober 2013 i landsbyen Deepcut i Surrey, Storbritannia. == Utgivelse og mottakelse == Filmen ble vist på filmfestivalen Butt-Numb-A-Thon 13. desember 2014 før den hadde ordinær verdenspremiere i Storbritannia 29. januar 2015. I USA hadde 20th Century Fox planlagt å utgi filmen 14. november 2014, men senere ble det bekreftet at filmen hadde blitt utsatt til 13. februar 2015 I Norge hadde filmen premiere 27. februar 2015. === Kritisk mottakelse === Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes har regnet ut at 74 % av 178 anmeldelser var positive, med en gjennomsnittlig poengsum på 6,7/10.I Norge fikk filmen relativt gode omtaler. Både FilmMagasinet og Birger Vestmo i Filmpolitiet på NRK P3 kalte filmen «skamløst underholdende» og ga terningast fem. Også Aftenposten ga filmen terningkast fem, og kalte filmen «James Bond på speed». Dagbladet kritiserte filmen for dens «klamme kvinnesyn» og ga filmen terningast tre, og mente filmen var «en klam, dum og spektakulært selvtilfreds «Harry Potter» for FHM-segmentet». == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Kingsman: The Secret Service – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Kingsman: The Secret Service på Internet Movie Database (no) Kingsman: The Secret Service hos Filmfront (sv) Kingsman: The Secret Service i Svensk Filmdatabas (da) Kingsman: The Secret Service i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Kingsman: The Secret Service på Allociné (nl) Kingsman: The Secret Service på MovieMeter (en) Kingsman: The Secret Service på AllMovie (en) Kingsman: The Secret Service på Turner Classic Movies (en) Kingsman: The Secret Service på Rotten Tomatoes (en) Kingsman: The Secret Service på Metacritic (no) Kingsman: The Secret Service hos Filmweb Kingsman: The Secret Service hos Filmfront

| språk = engelsk

https://no.wikipedia.org/wiki/Ottawa_Ski_Club

2023-02-04

Ottawa Ski Club

['Kategori:1910 i Canada', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1910', 'Kategori:Idrettslag i Canada', 'Kategori:Skiklubber', 'Kategori:Sport i Nord-Amerika i 1910', 'Kategori:Sport i Ottawa']

Ottawa Ski Club (fransk: Club de ski Ottawa) i Ottawa i Canada ble stiftet i 1910 og eksisterte i sin opprinnelige form til den gikk konkurs i 1989. Den påstås å ha vært verdens største skiklubb, med så mange som 14 000 medlemmer i 1973. Blant utøvere som har vært medlem i klubben er alpinisten Anne Heggtveit, som ble olympisk mester i slalåm i 1960, Betsy Clifford, verdensmester i storslalåm i 1970, og Horst Bulau, Canadas beste skihopper i moderne tid. Skiklubben ble etablert på nytt etter konkursen og eksisterer i dag (2015) både under eget navn og som en del av Camp Fortune Ski Club.

Ottawa Ski Club (fransk: Club de ski Ottawa) i Ottawa i Canada ble stiftet i 1910 og eksisterte i sin opprinnelige form til den gikk konkurs i 1989. Den påstås å ha vært verdens største skiklubb, med så mange som 14 000 medlemmer i 1973. Blant utøvere som har vært medlem i klubben er alpinisten Anne Heggtveit, som ble olympisk mester i slalåm i 1960, Betsy Clifford, verdensmester i storslalåm i 1970, og Horst Bulau, Canadas beste skihopper i moderne tid. Skiklubben ble etablert på nytt etter konkursen og eksisterer i dag (2015) både under eget navn og som en del av Camp Fortune Ski Club. == Historie == Den viktigste aktiviteten de første årene etter stiftelsen var skihopping. Norsk-canadiske Sigurd Lockeberg, som var skiklubbens første leder (1910-1913), bygde den første hoppbakken i Rockcliffe Park i Ottawa samme år som skiklubben ble stiftet. Der ble det canadiske mesterskapet arrangert i 1914, med Lockeberg selv som vinner, og i 1915. Under 1. verdenskrig vervet mange av medlemmene seg i militæret, og klubben innstilte aktiviteten. Skiklubben ble startet opp igjen i 1919 og konsentrerte seg de neste årene mye om langrenn. Klubben satte umiddelbart i gang med å bygge langrennsløyper, særlig ved Camp Fortune i Gatineau Hills nord for Ottawa, der klubben kjøpte en eiendom i 1920. Alt på dette tidspunktet fantes det drøyt 31 km løyper i dette området. Et stort nettverk av langrennsløyper, 100 km (62 miles) på det meste, ble i årene 1924-1932 laget ved Camp Fortune. I 1932 ble den første alpinbakken åpnet der, og alpint utviklet seg deretter til å bli den viktigste grenen i klubben. Hoppbakken i Rockcliffe Park ble ombygd og gjenoppbygd flere ganger. Det canadiske mesteskapet ble igjen arrangert der i 1922, 1926 og 1933. Klubbrivalene Cliffside Ski Club arrangerte for øvrig det nasjonale mesterskapet i sin bakke i Fairy Lake ved Gatineau i 1924 og 1928. Sigurd Lockeberg startet arbeidet med en ny hoppbakke i Camp Fortune i 1933. Den gamle hoppbakken i Rockcliffe Park ble revet i 1937. Det nye hoppanlegget, som senere fikk navnet Lockeberg Ski Jumps, var arena for det canadiske mesterskapet i 1938. Hoppbakken ble utbygd til 60-metersbakke etter 2. verdenskrig og nyåpnet i februar 1948. Mindre øvingsbakker ble bygd i 1956 og 1960. Etter at unnarennet raste ut sommeren 1959, ble hoppbakken igjen ombygd. Den ble gjenåpnet med et internasjonalt renn i februar 1967, der svenske Kjell Sjöberg vant og satte bakkerekord med 202 fot (61,5 meter). Det nordamerikanske mesterskapet ble arrangert der i 1970. Senere sank imidlertid hoppaktiviteten, og hoppanlegget i Camp Fortune ble stående å forfalle. Etter konkursen ble den største bakken revet. Nye småbakker (opptil K40) ble bygd i årene 2001-2004, og hoppanlegget ble gitt navnet Fred Morris Memorial Ski Jumps. Den første alpinheisen i Camp Fortune ble åpnet i 1940. Alpint ble i løpet av 1930-årene og første halvdel av 40-årene svært populært, så mye at det ble dårlig plass i klubbens slalåmbakke. Bakken ble utvidet i 1945, og samme år åpnet klubben to nye alpinbakker i samme område. I samarbeid med Federal District Commission (nå National Capital Commission) kunne skiklubben i 1948 åpne enda en ny alpinbakke og på nytt utvide den første alpinbakken. Flere utvidelser og alpinbakkeåpninger fulgte i 1950- og 60-årene, med blant annet installasjon av snøkanoner i 1958. Skiklubben hadde 2200 medlemmer i 1929. Etter at medlemstallet sank noe fram mot 1940-tallet, steg det igjen etter krigen og særlig rundt 1960, da milepælen 10 000 medlemmer ble nådd. Tallet skal ha steget til 14 000 i 1973. På 1970-tallet ble langrenn populært igjen, men mange av turlangrennsløperne valgte å stå utenfor det organiserte skimiljøet, og skiklubben fikk dermed ikke noen videre medlemsvekst. Ottawa Ski Club gikk konkurs i 1989. Skianlegget i Camp Fortune ble overtatt av National Capital Commission, som valgte å drive anlegget videre. Skiklubben ble reetablert i 1991 under navnet Fortune Ski Club og tok tilbake sitt gamle navn i 2000. I 1994 ble Fortune Ski Academy stiftet. Ottawa Ski Club og Fortune Ski Academy slo seg i 2006 sammen til Camp Fortune Ski Club, men Ottawa-klubben eksisterer likevel videre under sitt gamle navn. Hovedaktiviteten til den moderne klubben er alpint. == Skihytter == Pink Lake Lodge (bygd 1921, nybygd 1925, flyttet til Camp Fortune og kalt Cassel Lodge 1965) Camp Fortune Lodge (bygd 1922, brant 1938, nybygd 1939 og kalt Great White Lodge, brant igjen 1963) Dome Hill Lodge, ved Ironsides (bygd 1925, revet 1956) East Side Lodge (bygd 1925, revet 1930) Western Lodge (bygd 1930, revet 1946) Lockeberg Lodge, i Camp Fortune (bygd 1948) Alexander Lodge, i Camp Fortune (bygd 1958) == OL-deltakere fra Ottawa Ski Club == Howard Bagguley, kombinert (1932) Patrick Biggs, alpint (2006 og 2010) Horst Bulau, skihopping (1980, 1984, 1988 og 1992) Bud Clark, langrenn, kombinert, alpint (1932 og 1936) Betsy Clifford, alpint (1968 og 1976) Harvey Clifford, alpint (1948) John Currie, langrenn (1932) Hubert Douglas, langrenn (1932) Gerry Gravelle, skihopping (1960) Anne Heggtveit, alpint (1956 og 1960) Nancy Holland, alpint (1960 og 1964) Jacques Landry, skihopping (1932) Claude Richer, langrenn (1952) John Taylor, langrenn (1932) === Referanser === == Kilder == Canadian Ski Museum: Ottawa Ski Club (besøkt 9. mars 2015) Canadian Ski Museum: Ottawa Ski Club (lengre historie, besøkt 9. mars 2015) Gatineau Valley Historical Society: The Ottawa Ski Club Newsletter Archive (med historie om klubben, besøkt 9. mars 2015) Canadian Ski Museum: Origins of Skiing in the National Capital Region (hos Virtual Museum of Canada, besøkt 9. mars 2015) Canadian Ski Museum: Origins of Ski Jumping in the National Capital Region (hos Virtual Museum of Canada, besøkt 9. mars 2015) Canadian Ski Museum: Origins of Trail and Lodge Development in the National Capital Region (hos Virtual Museum of Canada, besøkt 9. mars 2015) Camp Fortune Ski Club: Club History (besøkt 9. mars 2015) Ski Jumping Ottawa: Fred Morris Memorial Ski Jumps (besøkt 9. mars 2015) Ski jumping at Camp Fortune, PQ (skrevet av Fred Morris) Skisprungschanzen-Archiv: Ottawa (besøkt 9. mars 2015) Skisprungschanzen-Archiv: Gatineau (Camp Fortune) (besøkt 9. mars 2015) == Eksterne lenker == Camp Fortune Ski Club Ottawa Ski Club

Ottawa Ski Club (fransk: Club de ski Ottawa) i Ottawa i Canada ble stiftet i 1910 og eksisterte i sin opprinnelige form til den gikk konkurs i 1989. Den påstås å ha vært verdens største skiklubb, med så mange som 14 000 medlemmer i 1973.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitri_Dun

2023-02-04

Dmitri Dun

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Ukrainske kunstløpere']

Dmitri Dun (født 7. november 1989) er en ukrainsk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 24 i isdans.

Dmitri Dun (født 7. november 1989) er en ukrainsk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 24 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dmitri Dun – Olympedia (en) Dmitri Dun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Dmitri Dun – ISU (en) Dmitri Dun – ISU

| fødested = Ukraina

https://no.wikipedia.org/wiki/Siobhan_Heekin-Canedy

2023-02-04

Siobhan Heekin-Canedy

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Ukrainske kunstløpere']

Siobhan Heekin-Canedy (født 31. juli 1991) er en ukrainsk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 24 i isdans.

Siobhan Heekin-Canedy (født 31. juli 1991) er en ukrainsk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 24 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Siobhan Heekin-Canedy – Olympedia (en) Siobhan Heekin-Canedy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Siobhan Heekin-Canedy – ISU (en) Siobhan Heekin-Canedy – ISU (en) Siobhan Heekin-Canedy – ISU

| fødested = USA

https://no.wikipedia.org/wiki/Zheng_Xun

2023-02-04

Zheng Xun

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kinesiske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03']

Zheng Xun (født 21. august 1987) er en kinesisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 23 i isdans.

Zheng Xun (født 21. august 1987) er en kinesisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 23 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Zheng Xun – Olympedia (en) Zheng Xun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Zheng Xun – ISU (en) Zheng Xun – ISU

| fødested = Kina

https://no.wikipedia.org/wiki/Huang_Xintong

2023-02-04

Huang Xintong

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kinesiske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Huang Xintong (født 26. januar 1987) er en kinesisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 23 i isdans.

Huang Xintong (født 26. januar 1987) er en kinesisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 23 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Huang Xintong – Olympedia (en) Huang Xintong – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Huang Xintong – ISU

| fødested = Kina

https://no.wikipedia.org/wiki/Alper_U%C3%A7ar

2023-02-04

Alper Uçar

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyrkia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Tyrkia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Alper Uçar (født 19. januar 1985) er en tyrkisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 22 i isdans.

Alper Uçar (født 19. januar 1985) er en tyrkisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 22 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alper Uçar – Olympics.com (en) Alper Uçar – Olympic.org (en) Alper Uçar – Olympedia (en) Alper Uçar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alper Uçar – ISU (en) Alper Uçar – ISU (en) Alper Uçar – ISU

| fødested = Tyrkia

https://no.wikipedia.org/wiki/Alisa_Agafonova

2023-02-04

Alisa Agafonova

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyrkia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Tyrkia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Alisa Agafonova (født 15. januar 1991) er en tyrkisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 22 i isdans.

Alisa Agafonova (født 15. januar 1991) er en tyrkisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 22 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alisa Agafonova – Olympedia (en) Alisa Agafonova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alisa Agafonova – ISU (en) Alisa Agafonova – ISU

| fødested = Tyrkia

https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Reed

2023-02-04

Chris Reed

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Japanske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Chris Reed (født 7. juli 1989 i Kalamazoo, Michigan, død 14. mars 2020 i Detroit, Michigan) var en amerikanskfødt japansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i isdans.Reed hadde amerikansk far og japansk mor.Sammen med søsteren Cathy vant han den japanske landsmestertittelen syv ganger. De deltok i åtte verdensmesterskaper og to olympiske vinterleker. Etter at Cathy la opp i 2015, ble han par med Kana Muramoto, og de vant tre japanske landsmestertitler og de deltok også i vinter-OL i 2018. Der ble de nummer 15.Han la opp i 2019.Han døde av et hjerteinfarkt.

Chris Reed (født 7. juli 1989 i Kalamazoo, Michigan, død 14. mars 2020 i Detroit, Michigan) var en amerikanskfødt japansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i isdans.Reed hadde amerikansk far og japansk mor.Sammen med søsteren Cathy vant han den japanske landsmestertittelen syv ganger. De deltok i åtte verdensmesterskaper og to olympiske vinterleker. Etter at Cathy la opp i 2015, ble han par med Kana Muramoto, og de vant tre japanske landsmestertitler og de deltok også i vinter-OL i 2018. Der ble de nummer 15.Han la opp i 2019.Han døde av et hjerteinfarkt. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chris Reed – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Chris Reed på Internet Movie Database (en) Chris Reed – Olympics.com (en) Chris Reed – Olympic.org (en) Chris Reed – Olympedia (en) Chris Reed – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Chris Reed – ISU (en) Chris Reed – ISU

Chris Reed (født 7. juli 1989 i Kalamazoo, Michigan, død 14.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cathy_Reed

2023-02-04

Cathy Reed

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Japanske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Cathy Reed (født 5. juni 1987) er en amerikanskfødt japansk tidligere kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i isdans.Sammen med sin bror, Chris, vant hun den japanske landsmestertittelen syv ganger. De deltok i åtte verdensmesterskaper og i to vinter-OL. Hun la opp i 2015.

Cathy Reed (født 5. juni 1987) er en amerikanskfødt japansk tidligere kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i isdans.Sammen med sin bror, Chris, vant hun den japanske landsmestertittelen syv ganger. De deltok i åtte verdensmesterskaper og i to vinter-OL. Hun la opp i 2015. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Cathy Reed – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Cathy Reed – Olympics.com (en) Cathy Reed – Olympic.org (en) Cathy Reed – Olympedia (en) Cathy Reed – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Cathy Reed – ISU

Cathy Reed (født 5. juni 1987) er en amerikanskfødt japansk tidligere kunstløper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gregory_Merriman

2023-02-04

Gregory Merriman

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Gregory Merriman (født 3. oktober 1988) er en australsk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 24 i isdans.

Gregory Merriman (født 3. oktober 1988) er en australsk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 24 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gregory Merriman – Olympedia (en) Gregory Merriman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Gregory Merriman – ISU

| fødested = Australia

https://no.wikipedia.org/wiki/Danielle_O%E2%80%99Brien

2023-02-04

Danielle O’Brien

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Danielle O'Brien (født 7. februar 1990) er en australsk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 20 i isdans.

Danielle O'Brien (født 7. februar 1990) er en australsk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 20 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Danielle O'Brien – Olympedia (en) Danielle O'Brien – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Danielle O'Brien – Australian Olympic Committee (en) Danielle O'Brien – ISU

| fødested = Australia

https://no.wikipedia.org/wiki/Regnarvatnet

2023-02-04

Regnarvatnet

['Kategori:59,0°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drikkevannsreservoarer i Norge', 'Kategori:Innsjøer i Strand (Rogaland)', 'Kategori:Sider med kart']

Regnarvatnet, også skrevet Regnavatnet, er en innsjø som ligger i Strand kommune. Vannet er råvannskilden til Krokaheia-vannverket, som er hovedforsyningen for vann til området Jørpeland og Tau. Det er således forbudt med både jakt, bading og fiske.

Regnarvatnet, også skrevet Regnavatnet, er en innsjø som ligger i Strand kommune. Vannet er råvannskilden til Krokaheia-vannverket, som er hovedforsyningen for vann til området Jørpeland og Tau. Det er således forbudt med både jakt, bading og fiske. == Området == Regnarvatnet er omkretset av blant annet fjellene Litla Tibergfjellet, Øygjaknuten, Fladafjellet og Småkrogane. Innsjøen strømmer videre i Regnånå, som via Flonen og Østerhusvatnet renner ut i Bjørheimsvatnet. Vannet fra Regnåna utnyttes for øvrig av småkraftverket Bjørheimsbygd kraftverk. Den populære turen Gramsfjellet rundt starter ved enden av Regnarvatnet. == Fiske == Innsjøen har en svært tett bestand av ørret. Fisken er småfallen, men kvaliteten er jevnt tilfredsstillende. Det er i dag forbud mot all fiske - et forbud som har blitt kritisert, da redusert fiskebestand vil bedre vannkvaliteten. Anslått fiskeproduksjon per år er 361,1 kg. == Drukningsulykke i 1938 == 31. mai 1938 omkom tre lokale ungdommer i en drukningsulykke i Regnarvatnet. Båten deres veltet da de skulle sette garn. Saken fikk stor oppmerksomhet, og ble blant annet omtalt i Aftenposten, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. Alle tre ble etterhvert funnet, og er gravlagt på Jørpeland. Ulykken satte dype spor, og regnes den dag i dag som blant de mest dramatiske hendelsene i Strand kommunes historie. == Andre skrivemåter == Regnavatnet er også godkjent skrivemåte, men er av Statens kartverk ikke anbefalt til offentlig bruk. == Referanser ==

| høyde = 313

https://no.wikipedia.org/wiki/Mongolias_herrelandslag_i_fotball

2023-02-04

Mongolias herrelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Mongolia', 'Kategori:Herrelandslag i fotball']

Mongolias herrelandslag i fotball (mongolsk: Монголын хөлбөмбөгийн үндэсний шигшээ баг) er det nasjonale fotballandslaget til Mongolia, som ligger i Øst- og Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Mongolias fotballforbund (MFF), som ble opprettet i 1959 og som ble en del av FIFA og AFC i 1998. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller Asiamesterskap.

Mongolias herrelandslag i fotball (mongolsk: Монголын хөлбөмбөгийн үндэсний шигшээ баг) er det nasjonale fotballandslaget til Mongolia, som ligger i Øst- og Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Mongolias fotballforbund (MFF), som ble opprettet i 1959 og som ble en del av FIFA og AFC i 1998. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller Asiamesterskap. == Historie == Mongolia er av de yngste landslagene i fotball for herrer i Asia og spilte sin første landskamp den 3. oktober 1960 borte mot Nord-Vietnam (3–1). Mongolia deltok for første gang i VM-kvalifisering i 2001, hvor laget spilte flere kamper i et innledende gruppespill, men endte sist i sin gruppe med Saudi-Arabia, Vietnam og Bangladesh, og gikk derfor ikke videre.Siden Mongolia hverken har kvalifisert seg til et sluttspill i verdensmesterskapet eller Asiamesterskapet, regnes de derfor for å være et av verdens svakeste lag i henhold til FIFAs verdensranking. (194/208 per 12. februar 2015). == Verdensmesterskapet i fotball == 1930 til 1998 – Deltok ikke i kvalifisering 2002 til 2014 – Utslått i kvalifisering == Asiamesterskapet i fotball == 1956 til 1996 – Deltok ikke i kvalifisering 2000 til 2004 – Utslått i kvalifisering 2007 – Deltok ikke i kvalifisering 2011 til 2015 – Utslått i kvalifisering == Kjente spillere == Tserenjavyn Enkhjargal Bayasgalangiin Garidmagnai Donorovyn Lümbengarav Ganbaataryn Tögsbayar == Referanser == == Eksterne lenker == Mongolias profil hos FIFA.com Arkivert 21. august 2012 hos Wayback Machine.

Mongolias herrelandslag i fotball (mongolsk: Монголын хөлбөмбөгийн үндэсний шигшээ баг) er det nasjonale fotballandslaget til Mongolia, som ligger i Øst- og Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Mongolias fotballforbund (MFF), som ble opprettet i 1959 og som ble en del av FIFA og AFC i 1998.