Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split3

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Svortingsvatnet

2023-02-04

Svortingsvatnet

['Kategori:59,0°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Strand (Rogaland)', 'Kategori:Reservoarer i Rogaland', 'Kategori:Sider med kart']

Svortingsvatnet er en innsjø i Strand kommune i Rogaland. Innsjøen er regulert som magasin for Jøssang kraftverk. Ved høy fyllingsgrad er den blant de største i kommunen. Svortingsvatnet er en del av Jørpelandsvassdraget. Innsjøen har utløp til Lågaliåna, som renner ned til Dalavatnet. Svortingsvatnets største tilløp er fra Hengjandevatnet som ligger øst for innsjøen. I den nordøstre enden av innsjøen ligger Nagastølen, en støl under gården Nag. Ovenfor Nagastølen ligger Nagaheia og fjelltoppen Naganibba. Det er påvist en relativt tett aurebestand i innsjøen.. Naturvernforbundet utelukker heller ikke at det kan finnes ferskvannsål her.

Svortingsvatnet er en innsjø i Strand kommune i Rogaland. Innsjøen er regulert som magasin for Jøssang kraftverk. Ved høy fyllingsgrad er den blant de største i kommunen. Svortingsvatnet er en del av Jørpelandsvassdraget. Innsjøen har utløp til Lågaliåna, som renner ned til Dalavatnet. Svortingsvatnets største tilløp er fra Hengjandevatnet som ligger øst for innsjøen. I den nordøstre enden av innsjøen ligger Nagastølen, en støl under gården Nag. Ovenfor Nagastølen ligger Nagaheia og fjelltoppen Naganibba. Det er påvist en relativt tett aurebestand i innsjøen.. Naturvernforbundet utelukker heller ikke at det kan finnes ferskvannsål her. == Referanser ==

Svortingsvatnet er en innsjø i Strand kommune i Rogaland. Innsjøen er regulert som magasin for Jøssang kraftverk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_For%C3%B8y%E2%80%93%C3%85gskaret

2023-02-04

Ferjesambandet Forøy–Ågskaret

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Fylkesvei 17', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Meløy', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber']

Forøy–Ågskaret er et ferjesamband som krysser Arhaugfjorden som del av fylkesvei 17 på Helgeland, mellom Forøy og Ågskaret ferjekaier i Meløy. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 2,6 km og en overfartstid på 10 minutter, og blir betjent av MF «Rosendal» 12–18 ganger daglig i hver retning. I 2014 var årsdøgnstrafikken 197 kjøretøyer.

Forøy–Ågskaret er et ferjesamband som krysser Arhaugfjorden som del av fylkesvei 17 på Helgeland, mellom Forøy og Ågskaret ferjekaier i Meløy. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 2,6 km og en overfartstid på 10 minutter, og blir betjent av MF «Rosendal» 12–18 ganger daglig i hver retning. I 2014 var årsdøgnstrafikken 197 kjøretøyer. == Referanser ==

| turer_døgn = 12–18

https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France

2023-02-04

Tour de France

['Kategori:1903 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1903', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Tour de France']

Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation. Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang. Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren. De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995). Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020. I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.

Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation. Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang. Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren. De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995). Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020. I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour. == Historie == Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier. I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake. Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig. I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe. === Rittdirektører === 1903 til 1939 – Henri Desgrange 1947 til 1961 – Jacques Goddet 1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan 1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet 1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol 1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc 2005 til nå – Christian Prudhomme == Beskrivelse == Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanlig med én eller flere tempoetapper. Det har tidligere vært vanlig med en lagtempo-etappe, men denne typen etapper har blitt sjeldnere de siste årene. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har raskest tid sammenlagt leder touren og får bære den gule trøya, også kjent som maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har den korteste sammenlagttiden er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Antallet etapper har variert over tid. Touren består i dag av 21 etapper, eventuelt 20 etapper pluss en prolog, og har vanligvis en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer. === Etappene === Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. Tidvis starter Touren startet med en kort individuell tempoetappe kalt prolog. Deretter fortsetter etappene vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og L'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen. Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen. På den siste etappen inn til Paris, inngår rytterne på etappens første halvdel en midlertidig "våpenhvile". Det er da en uskreven regel at det ikke er lov til å angripe før man kommer til Paris, og rytterne bruker anledningen til å feire at de har fullført rittet. Lederen i sammendraget skåler som regel med champagne med lagkameratene og sportsdirektøren, og syklistene poserer for bildet. Når rytterne kommer inn til Paris, opphører våpenhvilen. Da er det tillatt å forsøke å rykke fra feltet, men de fleste gangene blir etappen avgjort i en massesprint på Champs-Elysees. Å vinne denne etappen anses som noe av det mest prestisjefylte en syklist kan gjøre. De fleste etappene foregår i Frankrike, i 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland, det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det. I 2022 starter rittet med tre etapper i Danmark. === Beregning av sammenlagtid === I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. På de innlagte spurtene har det vært vanlig å dele ut 6, 4 og 2 bonussekunder til de tre første over streken, samt at de tre beste i mål har fått 10, 6 og 4 sekunder. Fra 2018 ble også såkalte passeringspunkter innført, der de tre første rytterne får henholdsvis 8, 5 og 2 bonussekunder. For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål. === Tidsgrense === Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %. Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen. Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen. == Trøyer og konkurranser i Tour de France == I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. De fire konkurransene er sammenlagtleder, beste sprinter, beste klatrer og beste rytter under 26 år. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya, henholdsvis gul, grønn, polkadott og hvit. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya. Trøyene rangeres i et hierarki, der den gule trøyen er mest prestisjefylt. Deretter følger den grønne trøya, polkadott-trøya og den hvite ungdomstrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya, og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene. Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (per 2016). Gul trøye – 500 000 euro Grønn trøye – 25 000 euro Klatretrøye – 25 000 euro Hvit trøye – 20 000 euro Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro Etappeseier – 11 000 euro Lagkonkurransen – 50 000 euro === Etappeseire === For de fleste ryttere vil det å vinne en etappe i Tour de France fremstå som et av karrierens aller største øyeblikk. Eddy Merckx og Mark Cavendish har flest etappeseiere gjennom rittets historie, med 34 hver. === Sammenlagt - gul trøye === Det er den gule trøya som er hovedkonkurransen i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det er Eddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult. === Spurtpoeng - grønn trøye === Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Peter Sagan har vunnet syv ganger. Norske Thor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger. === Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye === Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele sju ganger. Ofte vil ryttere gå i brudd (stikke av fra hovedfeltet) for å sikre seg poeng i konkurransen. Dette er gjerne gode klatrere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å hevde seg i sammendraget. Klatretrøya har likevel hatt en tendens til å bli vunnet av rytteren som vinner sammendraget, på grunn av måten løpet er lagt opp på. Sammenlagtfavorittene kjemper gjerne om seieren på etapper som avslutter i en stigning, og på disse etappene er det gjerne mange poeng å hente. === Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye === Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 26 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999. === Mest offensive rytter === På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd, eller på annen måte har utmerket seg og økt underholdningsverdien i rittet. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt. === Lagkonkurransen === Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Laget med best tid sammenlagt, leder konkurransen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget. === Rød trøye og kombinasjonstrøye (utgått) === Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden. == Deltakere == Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere per lag i motsetning til tidligere 9 ryttere. Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag. Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk. === Flest deltakelser (etter 1947) === Sylvain Chavanel fra Frankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord. Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført. === Norske deltagere === Edvald Boasson Hagen er den nordmannen som har deltatt flest ganger med tolv deltagelser, deretter følger Thor Hushovd med elleve deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass. == Annet == === Lanterne rouge === Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008). === Karavanen === Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell. === Sykkelhjelm === De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm. === Dødsfall === Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet: 1910: Den franske rytteren Adolphe Hélière druknet på den franske rivieraen under en hviledag. 1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier. 1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet. 1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham. == Se også == Tour de France-vinnere Doping i Tour de France Giro d'Italia Vuelta a España == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tour de France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tour de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

km

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Horn%E2%80%93Andalsv%C3%A5g

2023-02-04

Ferjesambandet Horn–Andalsvåg

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Fylkesvei 17', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Vevelstad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Brønnøy', 'Kategori:Veistubber']

Horn–Andalsvåg er et ferjesamband som krysser Velfjorden som del av fylkesvei 17 på Helgeland, mellom Horn ferjekai i Brønnøy og Andalsvågen ferjekai i Vevelstad. Sambandet drives av Torghatten Midt.Ferjestrekningen har en lengde på 5,0 km og en overfartstid på 20 minutter, og blir betjent av MF «Torghatten» 9–13 ganger daglig. 2014 var årsdøgnstrafikken 178 kjøretøyer.

Horn–Andalsvåg er et ferjesamband som krysser Velfjorden som del av fylkesvei 17 på Helgeland, mellom Horn ferjekai i Brønnøy og Andalsvågen ferjekai i Vevelstad. Sambandet drives av Torghatten Midt.Ferjestrekningen har en lengde på 5,0 km og en overfartstid på 20 minutter, og blir betjent av MF «Torghatten» 9–13 ganger daglig. 2014 var årsdøgnstrafikken 178 kjøretøyer. == Referanser ==

| turer_døgn = 13

https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Rita_Del_Piano

2023-02-04

Anna Rita Del Piano

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Italienske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Cassano delle Murge']

Anna Rita Del Piano (født 26. juli 1966) er en italiensk skuespillerinne som begynte i tv, spilte i flere filmer og senere på teater.

Anna Rita Del Piano (født 26. juli 1966) er en italiensk skuespillerinne som begynte i tv, spilte i flere filmer og senere på teater. == Filmografi == === Kino === La balia, de Marco Bellocchio : capo-balia (1998) Senza movente de Luciano Odorisio : Anna (1999) I terrazzi de Stefano Reali, : Amanda (2000) Il tramite de Stefano Reali, : madre di Rollo (2002) La signora de Francesco Laudadio, ruolo Presidente Croce Rossa (2002) Tornare indietro de Renzo Badolisani, : madre di Rocco (2002) Le bande di Lucio Giordano, : protagonista (2006) Amore 14 di Federico Moccia, : fioraia (2009) Focaccia Blues de Nico Cirasola, : cassiera del cinema (2009) L’uomo Nero de Sergio Rubini : Vedova Pavone (2009) Che bella giornata de Gennaro Nunziante : Madre di Checco Zalone (2010) Il Tempo che Tiene de Francesco Marino : Isabella (2010) E la chiamano estate de Paolo Franchi : prostituta (2011) Operazione vacanze de Claudio Fragasso : Vanessa(2011) Quando il sole sorgerà d'Andrea Manicone : Anna (2011) Una vita da sogno de Domenico Costanzo : Giovanna (2011) Cinema Italia d'Antonio Domenici : Anna (2012) Outing “Fidanzati per sbaglio” di Matteo Vicino, ruolo: Madre di Riccardo (2012) === Fjernsyn === Il quarto re, regia di Stefano Reali, ruolo la bella prostituta lebbrosa (1996) Ama il tuo nemico regia di Damiano Damiani, ruolo: moglie boss mafioso (1997) Non lasciamoci più regia di Vittorio Sindoni, ruolo: prostituta e protagonista della puntata (1998) Ultimo regia di Stefano Reali, ruolo moglie del Boss (1998) Lui e Lei regia di Luciano Mannuzzi, ruolo: medico chirurgo (1999) Valeria medico legale regia di G. Lazzotti, ruolo: protagonista di puntata(1999) Le ali della vita regia di Stefano Reali ruolo: sorella Celestina-coprotagonista (2000) Sei forte, maestro regia di U.F. Giordani e A. Manni, ruolo: prot. di puntata (2000) Una donna per amico regia di Rossella Izzo ruolo: Caposala, coprotagonista (2000) Le ali della vita 2 regia di Stefano Reali, ruolo: Sorella Celestina, coprotagonista (2001) Don Matteo regia di Giulio Base, ruolo: Rossana, protagonista di puntata (2003) La Squadra regia di G.Leacche ruolo: madre di Filippo (2003) Orgoglio 2 regia di Giorgio Serafini, ruolo: Rosaria, protagonista di puntata (2004) San Pietro regia di Giulio Base, ruolo: Flaminia (2004) La Freccia Nera regia di Fabrizio Costa ruolo: prostituta (2005) Butta la luna regia di Vittorio Sindoni, ruolo: Ispettrice di Polizia (2005) Colpi di sole regia di Irish Braschi ruolo: Marta (2006) La terza verità regia di Stefano Reali, ruolo: Avvocatessa (2007) Provaci ancora prof regia di Rossella Izzo, ruolo: tabaccaia (2008) La mia casa è piena di specchi regia di Vittorio Sindoni, ruolo: Moglie regista fotoromanzi Distretto di Polizia regia di A. Ferrari ruolo: Agente Caterina Cominelli (2011) == Teater == Zapping regia di L. Cecinelli commedia musicale con Olimpia Di Nardo (1996) Anche al Boss piace Caldo regia di S. Ammirata (1997) SPQR - Se Parlasse Questa Roma regia di F. Fiorentini (1997) Tu sai che io so che tu sai (Estate romana) F. Fiorentini (1997) La Corona Rubata regia di Raffaella Panichi (1998) Molly and Dedalus tratto da Ulysse de Joyce regia di P. Di Marca (1998) Parsifal regia di D. Valmaggi (1998) Strano, Stranissimo anzi Normale commedia musicale, regia di V. Boffoli (2004) Lo scherzo regia di A. Zito, ruolo: protagonista (1999) Un Viaggio chiamato Amore regia di Michele Placido (2002) Orfeo agli Inferi operetta regia di L. Cavallo (2003) Pierino e il Lupo opera musicale dal M. A .Murzi, ruolo: protagonista (2003) Giravoce regia di L .Monti con Daniele Formica, ruolo: protagonista (2004) Recital Cesira tratto dal romanzo “La Ciociara” con musiche di A.Pelusi (2004) Souvenir dell’operetta regia di L. Cavallo (2004) Yerma e le Altre regia di D.Ferri e G.Mazzeo, ruolo: Medea-coprotagonista (2005) Ruzantimando regia di Nino Fausti ruolo: Gnua-protagonista (2006) Casa Bardi nascita del Melodramma regia di Stefano Dionisi(2007) Edipo Re regia di Pino Cormani ruolo: Giocasta (2007) Operina Rock regia di M.Inversi e musiche di C.Gangarella, ruolo: protagonista Camerata Bardi da C. Monteverdi ad A. Morricone regia di Claudio Insegno (Teatro Nazionale) (2008) Casa di Bernarada Alba regia di Daniela Ferri, ruolo: Ponzia (2008) Due Cose Amare e una Dolce regia di Buch Morris (Museo Arti e Trad.Popolari) (2008) Ruzzantimando regia di Nino Fausti ruolo: Gnua (2008) Arie di Napoli regia di Pino Cormani (2009) Ombretenue omaggio a Billie Holiday regia di Rosi Giordano, ruolo: protagonista (2009) Monologo “Portapporta” Premio Fiorenzo Fiorentini ”Amore per Roma” (Finalista) (2010) Come prendere 2 piccioni con una fava regia di L. Manna, ruolo: Concetta (2011) Nulla è Cambiato da un testo di Paola Aspri regia di Rosi Giordano, ruolo: Angela-Astrologa (2011) == Eksterne lenker == (en) Anna Rita Del Piano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Anna Rita Del Piano på Internet Movie Database (en) Anna Rita Del Piano hos The Movie Database Anna Rita Del Piano Web

Cassano delle Murge, Puglia, Italia

https://no.wikipedia.org/wiki/Cassano_delle_Murge

2023-02-04

Cassano delle Murge

['Kategori:16°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Puglia', 'Kategori:Kommuner i storbyområdet Bari', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Cassano delle Murge er en by og en kommune i storbyområdet Bari i regionen Puglia i Italia. Skuespillerinnen Anna Rita Del Piano ble født her.

Cassano delle Murge er en by og en kommune i storbyområdet Bari i regionen Puglia i Italia. Skuespillerinnen Anna Rita Del Piano ble født her. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Cassano delle Murge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Cassano delle Murge er en by og en kommune i storbyområdet Bari i regionen Puglia i Italia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hestkj%C3%B8lelva

2023-02-04

Hestkjølelva

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget']

Hestkjølelva (eller Hartkjølselva) er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget, og øverste del av nedbørfeltet ligger innenfor Lierne nasjonalpark. Elva er 10,7 km lang, og har et nedbørfelt på 34,2 km². Elva har utspring fra Storskardet nord i Hestkjølen-massivet. Herfra renner den mot nordvest gjennom den brede og åpne Hestkjøldalen. Den munner ut lengst sørøst i Sandsjøen. Mesteparten av nedbørfeltet er dekt av skog, og det er praktisk talt uten bebyggelse.

Hestkjølelva (eller Hartkjølselva) er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget, og øverste del av nedbørfeltet ligger innenfor Lierne nasjonalpark. Elva er 10,7 km lang, og har et nedbørfelt på 34,2 km². Elva har utspring fra Storskardet nord i Hestkjølen-massivet. Herfra renner den mot nordvest gjennom den brede og åpne Hestkjøldalen. Den munner ut lengst sørøst i Sandsjøen. Mesteparten av nedbørfeltet er dekt av skog, og det er praktisk talt uten bebyggelse. == Referanser ==

| munning = Sandsjøen

https://no.wikipedia.org/wiki/Gul_hornvalmue

2023-02-04

Gul hornvalmue

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valmuefamilien']

Gul hornvalmue (Glaucium flavum) er en sjelden plante i valmuefamilien. Den har gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus langs kysten, noen få steder i Sørøst-Norge, som på steinete strandkanter ved Oslofjorden, Hvaler/Sarpsborg, Asker og Kragerø. Mer tilfeldige og kortvarige forekomster er også kjent fra Grimstad (1933) og Farsund (2001). Gul hornvalmue er forsvunnet fra over 70 % av sine kjente forekomster og er totalfredet i Norge. En annen art med røde blomster, rød hornvalmue, G. corniculatum, finnes i Norge av og til på avfallsplasser. Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter, til Sårbar (VU). Kategorien skulle egentlig vært Sterkt truet (EN) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til VU fordi det går bra med arten i Sverige - og man anser at arten vil kunne innvandre fra Sverige hvis den blir borte hos oss.

Gul hornvalmue (Glaucium flavum) er en sjelden plante i valmuefamilien. Den har gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus langs kysten, noen få steder i Sørøst-Norge, som på steinete strandkanter ved Oslofjorden, Hvaler/Sarpsborg, Asker og Kragerø. Mer tilfeldige og kortvarige forekomster er også kjent fra Grimstad (1933) og Farsund (2001). Gul hornvalmue er forsvunnet fra over 70 % av sine kjente forekomster og er totalfredet i Norge. En annen art med røde blomster, rød hornvalmue, G. corniculatum, finnes i Norge av og til på avfallsplasser. Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter, til Sårbar (VU). Kategorien skulle egentlig vært Sterkt truet (EN) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til VU fordi det går bra med arten i Sverige - og man anser at arten vil kunne innvandre fra Sverige hvis den blir borte hos oss. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) gul hornvalmue – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) gul hornvalmue i Encyclopedia of Life (en) gul hornvalmue i Global Biodiversity Information Facility (no) gul hornvalmue hos Artsdatabanken (sv) gul hornvalmue hos Dyntaxa (en) gul hornvalmue hos ITIS (en) gul hornvalmue hos NCBI (en) gul hornvalmue hos The International Plant Names Index (en) gul hornvalmue hos Tropicos (en) Kategori:Glaucium flavum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Glaucium flavum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Mannaask

2023-02-04

Mannaask

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinplanter', 'Kategori:Oljetrefamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753']

Mannaask (Fraxinus ornus) er et løvfellende tre i oljetrefamilien. Den blir opptil 20 m høy og har glatt, grå bark. Bladene er motsatte og finnete med 5–9 mørkegrønne småblad. Blomstene springer ut samtidig med bladene og er hvite og duftende; de sitter i tette, kjegleformede, endestilte klaser. Pollineringen utføres av insekter, hovedsakelig blomsterfluer og små biller, men noe pollen blir spredt med vinden. Frukten er en nøtt med vinge (samara).Blomsten har ett fruktemne, to pollenbærere og fire smale kronblad som er 5–6 mm lange. Hos litt over halvparten av trærne er fruktemnet redusert slik at blomstene fungerer som hannblomster, mens de andre trærne har tvekjønnede blomster. Dette kjønnssystemet kalles androdiøci og er meget sjeldent, men finnes hos flere arter i oljetrefamilien.Mannaask vokser i skog, maquis, raviner og på steinete steder. Den er vanlig i submediterran skog der den vokser sammen med ulike eike- og lønnearter, kastanje, agnbøk og europahumlebøk. Arten har effektiv frøspredning og tåler godt forstyrrelser som brann, beiting og styving, og den danner derfor ofte store bestander. Mannaask er utbredt fra Spania i vest til Tyrkia og Libanon i øst og nordover til Østerrike, Slovakia og Romania.Hvis en skjærer i barken, renner det ut saft som inneholder søtstoffet mannitol, og som brukes som avføringsmiddel. Saften har gitt navn til treet, men er neppe det samme som Bibelens manna. Mannaask blir ofte plantet i hager, parker og gater nordover til De britiske øyer. Den er også blitt dyrket i Norge, men blir da bare en busk.

Mannaask (Fraxinus ornus) er et løvfellende tre i oljetrefamilien. Den blir opptil 20 m høy og har glatt, grå bark. Bladene er motsatte og finnete med 5–9 mørkegrønne småblad. Blomstene springer ut samtidig med bladene og er hvite og duftende; de sitter i tette, kjegleformede, endestilte klaser. Pollineringen utføres av insekter, hovedsakelig blomsterfluer og små biller, men noe pollen blir spredt med vinden. Frukten er en nøtt med vinge (samara).Blomsten har ett fruktemne, to pollenbærere og fire smale kronblad som er 5–6 mm lange. Hos litt over halvparten av trærne er fruktemnet redusert slik at blomstene fungerer som hannblomster, mens de andre trærne har tvekjønnede blomster. Dette kjønnssystemet kalles androdiøci og er meget sjeldent, men finnes hos flere arter i oljetrefamilien.Mannaask vokser i skog, maquis, raviner og på steinete steder. Den er vanlig i submediterran skog der den vokser sammen med ulike eike- og lønnearter, kastanje, agnbøk og europahumlebøk. Arten har effektiv frøspredning og tåler godt forstyrrelser som brann, beiting og styving, og den danner derfor ofte store bestander. Mannaask er utbredt fra Spania i vest til Tyrkia og Libanon i øst og nordover til Østerrike, Slovakia og Romania.Hvis en skjærer i barken, renner det ut saft som inneholder søtstoffet mannitol, og som brukes som avføringsmiddel. Saften har gitt navn til treet, men er neppe det samme som Bibelens manna. Mannaask blir ofte plantet i hager, parker og gater nordover til De britiske øyer. Den er også blitt dyrket i Norge, men blir da bare en busk. == Galleri == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Mannaask i Encyclopedia of Life (en) Mannaask i Global Biodiversity Information Facility (no) Mannaask hos Artsdatabanken (sv) Mannaask hos Dyntaxa (en) Mannaask hos ITIS (en) Mannaask hos NCBI (en) Mannaask hos The International Plant Names Index (en) Mannaask hos Tropicos (en) Kategori:Fraxinus ornus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Fraxinus ornus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Fraxinus ornus – detaljert informasjon på Wikispecies

– naturlig utbredelse

https://no.wikipedia.org/wiki/Bergjunker

2023-02-04

Bergjunker

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Grønlands flora', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Philip Miller', 'Kategori:Sildrefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Bergjunker (Saxifraga paniculata) er en flerårig urt i sildrefamilien.

Bergjunker (Saxifraga paniculata) er en flerårig urt i sildrefamilien. == Levevis == Bergjunker er en flerårig urt med tuevekst og med frøreproduksjon. Frøene spres trolig nokså passivt. Den har tuet vekst med mange små, stive bladrosetter. Blomstene er hvite og sitter i åpne, smale topper i enden av den forgrenete stengelen. Planten vokser på berghyller og i fjellsprekker, ofte på kalkholdig grunn.Bergjunker har en amfiatlantisk utbredelse og deles i tre underarter. Subsp. paniculata vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa, samt i Ryfylke i Norge, subsp. cartilaginea vokser i Kaukasus, mens subsp. laestadii finnes i Nord-Norge, Island, Grønland, Canada og nordlige USA.I Norge er den sørlige underarten kjent fra ca. 24 lokaliteter i Hjelmeland og Suldal, mens den nordlige er kjent fra åtte steder i Saltdal og Fauske og ett sted i Nordreisa. Den er i tilbakegang, noe som kan skyldes klimatiske årsaker, som økt snødekke og høyere temperaturer.Bergjunker er totalfredet i Norge. == Rødlistevurdering == Generasjonstida er satt til 20 år, dvs. en vurderingsperiode på 60 år. Se artens underarter for informasjon om økologi og trusler. Bergjunker forekommer i tre vidt atskilte områder i skandinaviske (norske) fjell, én i Ryfylke i Hjelmeland og Suldal (ca. 24 lokaliteter i to adskilte grupper med ca. halvparten av forekomstene i hver), én i Salten i Saltdal og Fauske (ca. 8 lokaliteter i én gruppe), og en enkeltlokalitet i Nordreisa. Det er rimelig å anta at de fleste individer trolig finnes i små og relativt isolerte delpopulasjoner uten store muligheter for at delpopulasjoner rekoloniseres om de dør ut. Artens utbredelse vurderes derfor å være trolig kraftig fragmentert. For udokumenterte rapporter fra Stordal og Kåfjord, se de to underartene og Artskart. En molekylær undersøkelse støtter en oppdeling i en nordnorsk og en sørnorsk underart: nordlig bergjunker subsp. laestadii og sørlig bergjunker subsp. paniculata. Den nordlige underarten har tilknytning over Nord-Atlanteren til Island, Grønland og Øst-Canada. Den sørlige har tilknytning sørover til fjell i Mellom- og Sørøst-Europa. Arten har dermed høyst trolig hatt to helt ulike innvandringsveier til Norge, en fra vest til Nord-Norge, og en fra sør til Sørvestlandet. Bergjunker som art er utbredt i Kaukasus (en tredje underart), Sentral-Europa, Norge, Island, Grønland og Nord-Amerika. Bergjunker vurderes i 2021 som sårbar (VU) på grunn av et begrenset forekomstareal og en trolig kraftig fragmentert utbredelse i kombinasjon med pågående nedgang i forekomstareal, kvalitet og areal av artens habitat, antall delpopulasjoner og antall reproduksjonsdyktige individ. Dette er en nedgradering fra sterkt truet (EN) i forrige rødlistevurdering på grunn av tilpasning til regler. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Bergjunker i Encyclopedia of Life (en) Bergjunker i Global Biodiversity Information Facility (no) Bergjunker hos Artsdatabanken (sv) Bergjunker hos Dyntaxa (en) Bergjunker hos ITIS (en) Bergjunker hos NCBI (en) Bergjunker hos Panarctic Flora (en) Bergjunker hos The International Plant Names Index (en) Bergjunker hos Tropicos (en) Kategori:Saxifraga paniculata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Saxifraga paniculata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

| rødlistereferanseno=}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Axelsson_Lindblom

2023-02-04

Jakob Axelsson Lindblom

['Kategori:Alumni fra Uppsala universitet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1819', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1746', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Personer i frihetstiden', 'Kategori:Professorer ved Uppsala universitet', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske lutherske biskoper', 'Kategori:Svenske salmediktere', 'Kategori:Svenskspråklige forfattere']

Jacob Axelsson Lindblom (født 27. juli 1746 i Skeda socken i Östergötlands län, død 15. februar 1819 i Uppsala) var en svensk erkebiskop, en av de aderton og professor skytteanus.

Jacob Axelsson Lindblom (født 27. juli 1746 i Skeda socken i Östergötlands län, død 15. februar 1819 i Uppsala) var en svensk erkebiskop, en av de aderton og professor skytteanus. == Biografi == Axelsson Lindblom ble født på Blankebo bosted i Skeda socken som sønn av regimentspastor i Tjust, Axel Johan Lindblom og Regina Margaretha Pallavicini. Farfaren var kyrkoherden Lars Kofstadius Lindblom (1682–1738) som var gift med Helena Wegner. Jacob Lindbloms eldre bror Lars var häradshövding og ble adlet med navnet Liljenstolpe i 1788 med sin svigerfar. Deres farbror Nils Lindblom var professor ved artillerikadettskolan og medlem av Vetenskapsakademien, og en annen farbror, Olof Lindblom, var dr. theol. (Svensk: teologie doktor) og kontraktsprost i Mogata. Etter skolegang i Linköping, ble Jacob Axelsson Lindblom i 1763 innskrevet ved Uppsala universitet der han studerte under Johan Ihre og Petrus Ekerman. Ett år senere reiste han til Livland som huslærer (Svensk: informator) for en svensk adelsfamilie, der fikk han også tid for egne studier. Da han i 1772 vendte tilbake Uppsala leide han hos Göran Gyllenstierna, beskytter (Svensk: patronus) for skytteansk professorat, og disputerte for Ihre i 1769 og pro gradu året etter, og ble filosofie magister den 18. juni 1770. Han fikk en stilling ved Uppsala universitetsbibliotek og fikk også en stilling som amanuensis i latinsk veltalenhet. Han ble dosent ved Uppsala universitet i 1773. I disse årene forsket han i romersk litteratur og assisterte Ihre, hvis professorat Gyllenstierna hadde lovet han, med dennes latin-svenske leksikon. Han var medlem av de litterære selskapene Utile Dulci og Appoloni Sacra, og gjorde der forsøk på egna dikt. I 1779 ble han extra ordinarie professor. Da Ihre året etter døde fikk Lindblom som ventet skytteansk professorat etter han. I årene 1781–1786 var han også inspektør for Östgöta nation (studentforening eller hus ved Universitetet i Uppsala). I sine år som skytteansk professor presiderte han for omkring 30 disputaser og hadde ofte kong Gustav III som tilhører. Da biskopen i Linköpings stift, Uno von Troil, ble valgt til erkebiskop utså kong Gustav III den 14. desember 1786 Lindblom til dennes etterfølger. Han ble raskt viet til prest fem dager etter i Stockholm, og tiltrådte sitt nye embete etter årsskiftet. Lindblom ble et teologisk brytningpunkt innen bispekollegiet, muligens fordi han manglet bakgrunn som teolog, og var en av de fremsta som førte inn nye impulser fra Tyskland, opplysningsteologien, til Sverige som han oppfanget i årene i embetet. Det var på Lindbloms tilskyndelse som opplysningsteologiens tyske forkjempere ble oversatt til svensk. Han støttet kongemakten i stiftet og formante ofte sine kyrkoherder å tale til sine forsamlinger om slikt som kongen var opptatt av, som forbudet mot hjemmebrenning og om patriotisme. Som øverste leder av stiftet var han mer praktisk og mindre dogmatisk innrettet enn sine forgjengere. Han var en folkeopplyser, like opptatt av at innbyggerne i stiftet fikk vaksine eller kunnskap om riktig jordbruk som om deres åndelige utvikling. I hans periode som biskop ble det oppført 21 nye kirker i stiftet. Ved riksdagen i 1789 fikk Lindblom være erkebiskopens vikar som talman og står derfor med underskrift på Förenings- och säkerhetsakten (en lov som gjorde eneveldet nesten fullstendig). Motstanderne av loven spredte ryktet at han fikk 6000 eller 7000 riksdaler for dette. Lindblom utgav Sveriges første teologiske tidsskrift, Journal för prester, som dog kun ble utgitt i to årganger, 1797–1798 og 1799. Dette tidsskriftet ble ett av hans talerør for åpenbaringsteologien. Lindblom tok også opp saker han anså viktig i riksdagen og blant de var tanker basert på filosofen Immanuel Kant. Han skrev salmer og er representert i både Wallins salmebok av 1819 (nummer 151) og salmeboken av 1937 (nummer 195) med sin oversettelse Jag kommer, Gud, och söker dig av Christian Fürchtegott Gellerts tyske salme fra 1757. Da von Troil døde ble Lindblom nok en gang hans etterfølger og var Sveriges erkebiskop i årene 1805–1819. Valget syntes overraskende ettersom Gustav IV Adolf til forskjell fra sin far var kirkelig konservativ. I de årene ble han også utnevnt til representant (Svensk: ledamot) av Svenska Akademien på stol nummer 5 fra 1809. Han var også ridder av Serafimerordenen og kommandør av Nordstjärneorden. Den 23. juni 1801 ble Axelsson Lindblom æresmedlem (svensk: hedersledamot) av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.Hans år som erkebiskop anses som særskilt betydningsfulle, da Svenska kyrkan i de årene arbeidet frem en ny håndbok, en ny katekisme og en ny salmebok. Den kongelige stadfestelsen av salmeboken av 1819 skjedde den 29. januar 1819, rett før erkebiskop Lindblom døde. Som erkebiskop representerte han prestestanden som talman i riksdagen, og undertegnet regjeringsformen av 1809. Axelsson Lindblom giftet seg i 1780 med Gunilla Margareta Fondin (1757–1783) som var datter til hans daværende kollega ved biblioteket, Berge Frondin og Charlotta Haijock. I dette ekteskapet ble Lars Axel født, han ble kammerherre. Etter den første hustruens bortgang giftet Lindblom seg igjen i 1784 med Sofia Ulrica Söderberg (1757–1830), datter til en regimentsfeltskjærer. Med henne fikk han sønnen Gustaf Adolf, som ble major. Axelsson Lindblom er begravd på Vreta klosters kirkegård der en enkel ölandssten pryder graven. == Bibliografi == Lexicon latino-suecanum (1790) == Referanser == == Litteratur == Johan Alfred Westerlund & Johan Axel Setterdahl: Linköpings stifts herdaminne, 1:a delen, Östgöta Correspondenten, Linköping 1915 Otto Cantzler: Prelater och Potentater, Noteria förlag, Klockrike, 1995, ISBN 91-85694-82-7 Gabriel Anrep, Svenska adelns Ättar-taflor Upsala ärkestifts herdaminne == Eksterne lenker == Om Jakob Axelsson Lindblom, fra Svenskt biografiskt handlexikon

Jacob Axelsson Lindblom (født 27. juli 1746 i Skeda socken i Östergötlands län, død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_%C3%B8stafrikanske_f%C3%B8derasjon

2023-02-04

Den østafrikanske føderasjon

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Foreslåtte stater', 'Kategori:Øst-Afrika']

Den østafrikanske føderasjon (swahili: Shirikisho la Afrika Mashariki) er en foreslått politisk union bestående av medlemslandene i Det østafrikanske fellesskap: Burundi, Kenya, Rwanda, Tanzania og Uganda.Komiteen møttes til et fem-dagers konsultasjonsmøte i Burundi 14. - 18. januar 2020, hvor det kunngjorde at en konføderasjonsforfatning ville bli utarbeidet innen utgangen av 2021. Etter godkjenning av utkastet av de seks ØK-statene etter et års konsultasjoner, ville det østafrikanske konføderasjonen opprettes innen 2023. Veikartet mot en full politisk føderasjon vil bli diskutert i detalj på fremtidige møter.

Den østafrikanske føderasjon (swahili: Shirikisho la Afrika Mashariki) er en foreslått politisk union bestående av medlemslandene i Det østafrikanske fellesskap: Burundi, Kenya, Rwanda, Tanzania og Uganda.Komiteen møttes til et fem-dagers konsultasjonsmøte i Burundi 14. - 18. januar 2020, hvor det kunngjorde at en konføderasjonsforfatning ville bli utarbeidet innen utgangen av 2021. Etter godkjenning av utkastet av de seks ØK-statene etter et års konsultasjoner, ville det østafrikanske konføderasjonen opprettes innen 2023. Veikartet mot en full politisk føderasjon vil bli diskutert i detalj på fremtidige møter. == Referanser ==

{{Infoboks land2

https://no.wikipedia.org/wiki/Stefano_Caruso

2023-02-04

Stefano Caruso

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tyske kunstløpere']

Stefano Caruso (født 19. april 1987) er en tysk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 19 i isdans.

Stefano Caruso (født 19. april 1987) er en tysk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 19 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Stefano Caruso – Olympedia (en) Stefano Caruso – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (de) Stefano Caruso – Tysklands olympiske komité (en) Stefano Caruso – ISU (en) Stefano Caruso – ISU

| fødested = Tyskland

https://no.wikipedia.org/wiki/Tanja_Kolbe

2023-02-04

Tanja Kolbe

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Tyske kunstløpere']

Tanja Kolbe (født 7. september 1990) er en tysk kunstløper. Hun representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 19 i isdans.

Tanja Kolbe (født 7. september 1990) er en tysk kunstløper. Hun representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 19 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tanja Kolbe – Olympedia (en) Tanja Kolbe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (de) Tanja Kolbe – Tysklands olympiske komité (en) Tanja Kolbe – ISU (en) Tanja Kolbe – ISU (en) Tanja Kolbe – ISU

| fødested = Tyskland

https://no.wikipedia.org/wiki/Mitchell_Islam

2023-02-04

Mitchell Islam

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']

Mitchell Islam (født 24. januar 1990) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 18 i isdans.

Mitchell Islam (født 24. januar 1990) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 18 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Mitchell Islam – Olympedia (en) Mitchell Islam – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Mitchell Islam – ISU (en) Mitchell Islam – ISU

| fødested = Canada

https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandra_Paul_(kunstl%C3%B8per)

2023-02-04

Alexandra Paul (kunstløper)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']

Alexandra Paul (født 16. september 1991) er en canadisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 18 i isdans.

Alexandra Paul (født 16. september 1991) er en canadisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 18 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alexandra Paul – Olympedia (en) Alexandra Paul – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alexandra Paul – ISU (en) Alexandra Paul – ISU

Canada

https://no.wikipedia.org/wiki/Deividas_Stagni%C5%ABnas

2023-02-04

Deividas Stagniūnas

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Litauen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Litauiske kunstløpere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Deividas Stagniūnas (født 28. april 1985) er en litauisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 17 i isdans.

Deividas Stagniūnas (født 28. april 1985) er en litauisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 17 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Deividas Stagniūnas – Olympedia (en) Deividas Stagniūnas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (lt) Deividas Stagniūnas – Litauens olympiske komité (en) Deividas Stagniūnas – ISU (en) Deividas Stagniūnas – ISU (en) Deividas Stagniūnas – ISU

| fødested = Litauen

https://no.wikipedia.org/wiki/Isabella_Tobias

2023-02-04

Isabella Tobias

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Litauen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Israelske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Litauiske kunstløpere', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Isabella Tobias (født 23. august 1991) er en amerikanskfødt israelsk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Ilja Tkatsjenko og representerer Israel. Tidligere representerte hun Litauen med Deividas Stagniūnas, og sammen med ham deltok hun i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de kom på 17.-plass.

Isabella Tobias (født 23. august 1991) er en amerikanskfødt israelsk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Ilja Tkatsjenko og representerer Israel. Tidligere representerte hun Litauen med Deividas Stagniūnas, og sammen med ham deltok hun i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de kom på 17.-plass. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Isabella Tobias – Olympedia (en) Isabella Tobias – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (lt) Isabella Tobias – Litauens olympiske komité (en) Isabella Tobias – ISU (en) Isabella Tobias – ISU (en) Isabella Tobias – ISU

| fødested = USA

https://no.wikipedia.org/wiki/Ruslan_Zjigansjin

2023-02-04

Ruslan Zjigansjin

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03']

Ruslan Zjigansjin (født 25. september 1992) er en russisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 16 i isdans.

Ruslan Zjigansjin (født 25. september 1992) er en russisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 16 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ruslan Zjigansjin – Olympedia (en) Ruslan Zjigansjin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Ruslan Zjigansjin – ISU (en) Ruslan Zjigansjin – ISU

| fødested = Russland

https://no.wikipedia.org/wiki/Viktorija_Sinitsina

2023-02-04

Viktorija Sinitsina

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for ROC', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Viktorija Aleksandrovna Sinitsina (russisk: Виктория Александровна Синицина; født 29. april 1995) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Nikita Katsalapov. De ble verdensmestere i 2021 og vant sølv under VM i kunstløp 2019. Tidligere konkurrerte hun i isdans med Ruslan Zjigansjin, og de representerte Russland under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 16 i isdans.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun gull og sølv.

Viktorija Aleksandrovna Sinitsina (russisk: Виктория Александровна Синицина; født 29. april 1995) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Nikita Katsalapov. De ble verdensmestere i 2021 og vant sølv under VM i kunstløp 2019. Tidligere konkurrerte hun i isdans med Ruslan Zjigansjin, og de representerte Russland under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 16 i isdans.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun gull og sølv. == OL-medaljer == 2022 Beijing - Sølv i kunstløp, isdans ROC 2022 Beijing - Gull i kunstløp, lagkonkurranse ROC == VM-medaljer == VM 2021 Stockholm - Gull i kunstløp, isdans VM 2019 Saitama - Sølv i kunstløp, isdans == EM-medaljer == EM 2022 Tallinn - Gull i kunstløp, isdans EM 2020 Graz - Gull i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Viktorija Sinitsina – Munzinger Sportsarchiv (en) Viktorija Sinitsina – Olympedia (en) Viktorija Sinitsina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Viktorija Sinitsina – ISU (en) Viktorija Sinitsina – ISU

Viktorija Aleksandrovna Sinitsina (russisk: ; født 29. april 1995) er en russisk kunstløper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Timmervatnet

2023-02-04

Timmervatnet

['Kategori:59,0°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Strand (Rogaland)', 'Kategori:Sider med kart']

Timmervatnet er en innsjø som ligger to kilometer oppstrøms Tunglandsfossen, i Strand kommune. Innsjøen inngår i Jørpelandsvassdraget, og er ellers en del av området som heter Tungland. Vegetasjonen i innsjøen består av siv, botngras og algevekster - i tillegg til diverse fiskeslag som nevnes senere i artikkelen.

Timmervatnet er en innsjø som ligger to kilometer oppstrøms Tunglandsfossen, i Strand kommune. Innsjøen inngår i Jørpelandsvassdraget, og er ellers en del av området som heter Tungland. Vegetasjonen i innsjøen består av siv, botngras og algevekster - i tillegg til diverse fiskeslag som nevnes senere i artikkelen. == Litt om området == Det er flere måter å komme seg til Timmervatnet. Den korteste veien går fra Selemorkshytten og opp Fossabekken, eller Fossabrekkå som lokalbefolkningen gjerne kaller det. Denne veien er svært bratt, og selv en gjennomsnittlig trent person må regne med å få høy puls. Du vil fra denne veien til slutt havne ytterst på innsjøens vestre side. Det er fin utsikt fra Timmervatnet, selv om store deler av Jørpeland blir skjult bak Tunglandsfjellet og Førlandsnuten. På nordre langside av innsjøen er Husafjellet, mens Lomafjellet ligger innerst på innsjøens østre side. Piggjafjellet, som i nyere tid har blitt et mer og mer populært turmål for lokalbefolkningen, ligger sydvest for vannet. Ellers så hender det fra en tid til en annen at turgåere må hjelpes ned fra området. == Fiske == Fra 1977 har flere innsjøer med utløp til Jørpeandsåna blitt kalket, og Timmervatnet er et av disse. Dette ble gjort for å bedre vannkvaliteten for laksen i Jørpelandsåna. Jeger- og sportsfiskarlaget (SJSL) har gjort mye arbeid for å gjøre innsjøen til et fint fiskevann. SJSI har fanget fisk i ruser hver høst i tilløpsbekken fra Tintusvatnet, og årlig satt ut 150-300 stykker av denne fangsten i småtjern i området. Tilbakefangst av utsettingene gir i dag fin fisk i størrelsen 0,5 til 1,5 kg. Gjennomsnittsstørrelsen av fisken i Timmervatnet har økt fra i underkant av 100 gram til over 300 gram. Årlig fiskeproduksjon i Timmervatnet anslås å være like i overkant av 80 kilo pr år.Det er ellers grunn til å tro at flere fiskebestander i dette området ville ha vært skadet dersom dette ikke hadde blitt gjort. == Om navnet == Den offisielle skrivemåten er Timmervatnet, men lokalbefolkningen bruker helst Tømmervatnet. Navnet har med frakting av tømmer å gjøre. == Referanser ==

Timmervatnet er en innsjø som ligger to kilometer oppstrøms Tunglandsfossen, i Strand kommune. Innsjøen inngår i Jørpelandsvassdraget, og er ellers en del av området som heter Tungland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ross_Technology

2023-02-04

Ross Technology

['Kategori:1988 i USA', 'Kategori:1998 i USA', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Opphør i 1998', 'Kategori:Tidligere IT-selskaper fra USA']

Ross Technology, Inc. var et amerikansk IT-selskap som arbeidet med konstruksjon og produksjon av halvledere. Deres spesialområde var SPARC mikroprosessorer. Selskapet ble grunnlagt i august 1988 i Austin, Texas av Dr. Roger D. Ross, en ledende informatiker som hadde ledet Advanced Microprocessor Division i Motorola og som administrerte utviklingen av Motorola 68030 og RISC mikroprosessoren Motorola 88000. Den 12. mai 1993 ble selskapet oppkjøpt av det japanske selskapet Fujitsu for $23 millioner. Selskapet ble nedlagt i juni 1998 og alle dets patenter ble oppkjøpt av Fujitsu. Ross Technology er mest kjent for utviklingen av mikroprosessoren hyperSPARC.

Ross Technology, Inc. var et amerikansk IT-selskap som arbeidet med konstruksjon og produksjon av halvledere. Deres spesialområde var SPARC mikroprosessorer. Selskapet ble grunnlagt i august 1988 i Austin, Texas av Dr. Roger D. Ross, en ledende informatiker som hadde ledet Advanced Microprocessor Division i Motorola og som administrerte utviklingen av Motorola 68030 og RISC mikroprosessoren Motorola 88000. Den 12. mai 1993 ble selskapet oppkjøpt av det japanske selskapet Fujitsu for $23 millioner. Selskapet ble nedlagt i juni 1998 og alle dets patenter ble oppkjøpt av Fujitsu. Ross Technology er mest kjent for utviklingen av mikroprosessoren hyperSPARC. == Referanser ==

Ross Technology, Inc. var et amerikansk IT-selskap som arbeidet med konstruksjon og produksjon av halvledere.

https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Lenormant

2023-02-04

Charles Lenormant

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1859', 'Kategori:Franske arkeologer', 'Kategori:Franske egyptologer', 'Kategori:Franske numismatikere', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1802', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Charles Lenormant (født 1. juni 1802 i Paris, død 22. november 1859 i Athen) var en fransk arkeolog og egyptolog.

Charles Lenormant (født 1. juni 1802 i Paris, død 22. november 1859 i Athen) var en fransk arkeolog og egyptolog. == Liv og virke == === Bakgrunn === Lenormant studerte til å begynne med jus, men gikk så over til arkeologiske studier. === Forskning === Han reiste sammen med Jean-François Champollion i 1828 rundt i Egypt og deltok i 1829 i den franske Morea-ekspedisjon. Etter hjemkomsten ble han i 1830 leder for avdelingen Beaux Arts ved undervisningsministeriet, og så konservator ved Bibliothèque de l’Arsenal, fra 1832 ved Bibliothèque nationale, med særlig ansvar for Cabinet des Médailles. Fra 1840 til 1859 ledet han kabinettet.Fra 1835 til 1846 var han professor for historie ved Sorbonne. Etter påtrykk fra studentene måtte han innstille sine forelesninger, fordi han i disse hadde forfektet ortodoks katolsk tro. Det var studenter som utøvet påtrykket, som reaksjon på hans delaktighet i avskaffelsen av Edgar Quinets lærestol. Etter at han ble tvunget fra sin professorat fikk hanan redaktøransvaret for Correspondent, som han så gav fra seg i 1855. I 1849 fikk han et professorat for egyptisk språk og arkeologi ved Collège de France.Han var fra 1839 medlem av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres og fra 1845 etter forslag fra Theodor Panofka og August Böckh korresponderende medlem ved det prøyssiske vitenskapsakademi. Han samarbeidet tett med Jean-Joseph-Antoine-Marie de Witte.I 1826 giftet han seg med Julie Récamiers datter. Gjennom hustruen fikk han innpass i den parisiske sosietet. Deres sønn var arkeologen François Lenormant. Hans grav er på Kolonoshøyden i Athen. == Skrifter == med P. Delaroche, H. Dupont: Trésor de numismatique et de glyptique (Paris 1834-1850, 20 bind) Introduction à l'histoire orientale (1838) Musée des antiquités égyptiennes (1835-1842) med Jean-Joseph-Antoine-Marie de Witte: Élite des monuments céramographiques (1837-1861, 4 bind) Questions historiques (1845, 2 bind) == Referanser == == Litteratur == Lenormant, 1. Charles i Nordisk familjebok (2. utgave, 1912) Christa Kirsten (utg.): Die Altertumswissenschaften an der Berliner Akademie. Wahlvorschläge zur Aufnahme von Mitgliedern von F. A. Wolf bis zu G. Rodenwaldt. Akademie, Berlin 1985 (Studien zur Geschichte der Akademie der Wissenschaften der DDR, Band 5), s. 75. Sabine Jaubert: «Lenormant, Charles.» I: Peter Kuhlmann, Helmuth Schneider (utg.): Geschichte der Altertumswissenschaften. Biographisches Lexikon (= Der Neue Pauly. Supplemente Bd. 6). Metzler, Stuttgart 2012, ISBN 978-3-476-02033-8, sp. 715–716.

Charles Lenormant (født 1. juni 1802 i Paris, død 22.

https://no.wikipedia.org/wiki/Isdalselva_(Loppa)

2023-02-04

Isdalselva (Loppa)

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Loppa']

Isdalselva (eller Iselva) er ei elv i Loppa kommune i Finnmark. Den har utspring fra Isdalsjøkelen, en vestlig utløper av Øksfjordjøkelen. Elva renner mot vest og munner ut ved Isdalsbukta i Langfjorden. Elva er 4,8 km lang, og har et nedbørfelt på 20,4 km².

Isdalselva (eller Iselva) er ei elv i Loppa kommune i Finnmark. Den har utspring fra Isdalsjøkelen, en vestlig utløper av Øksfjordjøkelen. Elva renner mot vest og munner ut ved Isdalsbukta i Langfjorden. Elva er 4,8 km lang, og har et nedbørfelt på 20,4 km². == Referanser ==

| munning = Langfjorden

https://no.wikipedia.org/wiki/Lloyd_Jones

2023-02-04

Lloyd Jones

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Lloyd Jones (født 1. august 1988) er en britisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 15 i isdans.

Lloyd Jones (født 1. august 1988) er en britisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 15 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lloyd Jones – Olympedia (en) Lloyd Jones – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Lloyd Jones – Frankrikes olympiske komité (en) Lloyd Jones – ISU (en) Lloyd Jones – ISU (en) Lloyd Jones – ISU

| fnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Pernelle_Carron

2023-02-04

Pernelle Carron

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']

Pernelle Carron (født 20. august 1986) er en britisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 15 i isdans.

Pernelle Carron (født 20. august 1986) er en britisk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 15 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pernelle Carron – Olympedia (en) Pernelle Carron – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Pernelle Carron – Frankrikes olympiske komité (en) Pernelle Carron – ISU (en) Pernelle Carron – ISU (en) Pernelle Carron – ISU

| fødested = Storbritannia

https://no.wikipedia.org/wiki/Marco_Fabbri

2023-02-04

Marco Fabbri

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Italienske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Marco Fabbri (født 2. februar 1988) er en italiensk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Charlène Guignard. De vant gull under EM i kunstløp 2022, og bronse i 2019 og 2022. Under Vinter-OL 2014 i Sotsji ble de nummer 14. Under Vinter-OL 2018 ble de nummer 10, og under Vinter-OL 2022 i Beijing ble de nummer 5.

Marco Fabbri (født 2. februar 1988) er en italiensk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Charlène Guignard. De vant gull under EM i kunstløp 2022, og bronse i 2019 og 2022. Under Vinter-OL 2014 i Sotsji ble de nummer 14. Under Vinter-OL 2018 ble de nummer 10, og under Vinter-OL 2022 i Beijing ble de nummer 5. == EM-medaljer == EM 2023 Espoo - Gull i kunstløp, isdans EM 2022 Tallinn - Bronse i kunstløp, isdans EM 2019 Minsk - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marco Fabbri – Olympics.com (en) Marco Fabbri – Olympic.org (en) Marco Fabbri – Olympedia (en) Marco Fabbri – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Marco Fabbri – ISU (en) Marco Fabbri – ISU (en) Marco Fabbri – ISU

Marco Fabbri (født 2. februar 1988) er en italiensk kunstløper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Charl%C3%A8ne_Guignard

2023-02-04

Charlène Guignard

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Franske kunstløpere', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Italienske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Brest (Frankrike)', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2023-02']

Charlène Guignard (født 12. august 1989) er en franskfødt italiensk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Marco Fabbri. De vant gull under EM i kunstløp 2022, og bronse i 2019 og 2022. De representerte Italia under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 14. Under Vinter-OL 2018 ble de nummer 10, og under Vinter-OL 2022 i Beijing ble de nummer 5.

Charlène Guignard (født 12. august 1989) er en franskfødt italiensk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Marco Fabbri. De vant gull under EM i kunstløp 2022, og bronse i 2019 og 2022. De representerte Italia under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 14. Under Vinter-OL 2018 ble de nummer 10, og under Vinter-OL 2022 i Beijing ble de nummer 5. == EM-medaljer == EM 2023 Espoo - Gull i kunstløp, isdans EM 2022 Tallinn - Bronse i kunstløp, isdans EM 2019 Minsk - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Charlène Guignard – Olympics.com (en) Charlène Guignard – Olympic.org (en) Charlène Guignard – Olympedia (en) Charlène Guignard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Charlène Guignard – ISU (en) Charlène Guignard – ISU

Charlène Guignard (født 12. august 1989) er en franskfødt italiensk kunstløper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Adri%C3%A0_D%C3%ADaz

2023-02-04

Adrià Díaz

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske kunstløpere', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Adrià Díaz (født 17. september 1990) er en spansk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Olivia Smart. Med tidligere partner Sara Hurtado deltok han under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 13.

Adrià Díaz (født 17. september 1990) er en spansk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Olivia Smart. Med tidligere partner Sara Hurtado deltok han under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 13. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Adrià Díaz – Olympedia (en) Adrià Díaz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Adrià Díaz – ISU (en) Adrià Díaz – ISU

| fnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Sara_Hurtado

2023-02-04

Sara Hurtado

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske kunstløpere', 'Kategori:Stubber 2021-03']

Sara Hurtado (født 3. november 1992) er en spansk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Kirill Khaliavin. De deltok under Vinter-OL 2018 der de ble nummer 12. Med tidligere partner Adrià Díaz deltok hun i Vinter-OL 2014 i, der de ble nummer 13.

Sara Hurtado (født 3. november 1992) er en spansk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Kirill Khaliavin. De deltok under Vinter-OL 2018 der de ble nummer 12. Med tidligere partner Adrià Díaz deltok hun i Vinter-OL 2014 i, der de ble nummer 13. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sara Hurtado – Olympics.com (en) Sara Hurtado – Olympic.org (en) Sara Hurtado – Olympedia (en) Sara Hurtado – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Sara Hurtado – ISU (en) Sara Hurtado – ISU (en) Sara Hurtado – ISU

| fnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Alexei_Sitnikov

2023-02-04

Alexei Sitnikov

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjanske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Aserbajdsjan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']

Alexei Sitnikov (født 23. mai 1986) er en russiskfødt aserbajdsjansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 12 i isdans.

Alexei Sitnikov (født 23. mai 1986) er en russiskfødt aserbajdsjansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 12 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alexei Sitnikov – Olympedia (en) Alexei Sitnikov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alexei Sitnikov – ISU

| død =

https://no.wikipedia.org/wiki/Julija_Zlobina

2023-02-04

Julija Zlobina

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjanske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Aserbajdsjan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Julija Sergejevna Zlobina (russisk: Юлия Сергеевна Злобина; født 28. juni 1989) er en russiskfødt aserbajdsjansk kunstløper. Hun representerte Aserbajdsjan under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 12 i isdans.

Julija Sergejevna Zlobina (russisk: Юлия Сергеевна Злобина; født 28. juni 1989) er en russiskfødt aserbajdsjansk kunstløper. Hun representerte Aserbajdsjan under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 12 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Julija Zlobina – Olympedia (en) Julija Zlobina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Julija Zlobina – ISU

| fødested = Russland

https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Gazsi

2023-02-04

Alexander Gazsi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tyske kunstløpere']

Alexander Gazsi (født 6. oktober 1984) er en tysk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 11 i isdans.

Alexander Gazsi (født 6. oktober 1984) er en tysk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 11 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alexander Gazsi – Olympics.com (en) Alexander Gazsi – Olympic.org (en) Alexander Gazsi – Olympedia (en) Alexander Gazsi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (de) Alexander Gazsi – Tysklands olympiske komité (en) Alexander Gazsi – ISU (en) Alexander Gazsi – ISU

| fødested = Tyskland

https://no.wikipedia.org/wiki/Nelli_Zhiganshina

2023-02-04

Nelli Zhiganshina

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske kunstløpere']

Nelli Zhiganshina (født 31. mars 1987) er en russiskfødt tysk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 11 i isdans.

Nelli Zhiganshina (født 31. mars 1987) er en russiskfødt tysk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 11 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nelli Nailjewna Schiganschina – Olympedia (en) Nelli Nailjewna Schiganschina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (de) Nelli Nailjewna Schiganschina – Tysklands olympiske komité (en) Nelli Nailjewna Schiganschina – ISU (en) Nelli Nailjewna Schiganschina – ISU

Nelli Zhiganshina (født 31. mars 1987) er en russiskfødt tysk kunstløper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Buckland

2023-02-04

Nicholas Buckland

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Nicholas Buckland (født 9. juni 1989) er en britisk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Penny Coomes. De har bronsemedaljen fra EM 2014, og deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver og Vinter-OL 2014 i Sotsji. I sistnevnte ble de nummer 10.

Nicholas Buckland (født 9. juni 1989) er en britisk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Penny Coomes. De har bronsemedaljen fra EM 2014, og deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver og Vinter-OL 2014 i Sotsji. I sistnevnte ble de nummer 10. == EM-medaljer == EM 2014 Budapest - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nicholas Buckland – Olympics.com (en) Nicholas Buckland – Olympic.org (en) Nicholas Buckland – Olympedia (en) Nicholas Buckland – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Nicholas Buckland – Storbritannias olympiske komité (en) Nicholas Buckland – ISU

Nottingham

https://no.wikipedia.org/wiki/Penny_Coomes

2023-02-04

Penny Coomes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Penny Coomes (født 6. april 1989) er en britisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Nicholas Buckland. De har bronsemedaljen fra EM 2014, og deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver og Vinter-OL 2014 i Sotsji. I sistnevnte ble de nummer 10.

Penny Coomes (født 6. april 1989) er en britisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Nicholas Buckland. De har bronsemedaljen fra EM 2014, og deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver og Vinter-OL 2014 i Sotsji. I sistnevnte ble de nummer 10. == EM-medaljer == EM 2014 Budapest - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Penny Coomes – Olympics.com (en) Penny Coomes – Olympic.org (en) Penny Coomes – Olympedia (en) Penny Coomes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Penny Coomes – Storbritannias olympiske komité (en) Penny Coomes – ISU

| fødested = Ascot

https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Shibutani

2023-02-04

Alex Shibutani

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere fra USA', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Alex Shibutani (født 25. april 1991) er en amerikansk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med sin yngre søster Maia Shibutani. De har to medaljer fra VM (sølv i 2016, bronse i 2011), gull fra de fire kontinenters mesterskap 2016, to gull fra NHK Trophy, og sølvmedalje fra Junior-VM 2009. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 9.Han tok to bronsemedaljer under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, i isdans og i lagkonkurransen.

Alex Shibutani (født 25. april 1991) er en amerikansk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med sin yngre søster Maia Shibutani. De har to medaljer fra VM (sølv i 2016, bronse i 2011), gull fra de fire kontinenters mesterskap 2016, to gull fra NHK Trophy, og sølvmedalje fra Junior-VM 2009. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 9.Han tok to bronsemedaljer under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, i isdans og i lagkonkurransen. == OL-medaljer == 2018 Pyeongchang - Bronse i kunstløp, isdans USA 2018 Pyeongchang - Bronse i kunstløp, lagkonkurranse USA == VM-medaljer == VM 2016 Boston - Sølv i kunstløp, isdans VM 2017 Helsingfors - Bronse i kunstløp, isdans VM 2011 Moskva - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Alex Shibutani – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Alex Shibutani – Olympics.com (en) Alex Shibutani – Olympic.org (en) Alex Shibutani – Olympedia (en) Alex Shibutani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alex Shibutani – USAs olympiske komité (en) Alex Shibutani – ISU (en) Alex Shibutani – TheSports.org

| fødested = New York City

https://no.wikipedia.org/wiki/Maia_Shibutani

2023-02-04

Maia Shibutani

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kunstløpere fra USA', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Maia Shibutani (født 20. juli 1994) er en amerikansk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med sin eldre bror Alex Shibutani. De har to medaljer fra VM (sølv i 2016, bronse i 2011), gull fra de fire kontinenters mesterskap 2016, to gull fra NHK Trophy, og sølvmedalje fra Junior-VM 2009. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 9.Hun tok to bronsemedaljer under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, i isdans og i lagkonkurransen.

Maia Shibutani (født 20. juli 1994) er en amerikansk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med sin eldre bror Alex Shibutani. De har to medaljer fra VM (sølv i 2016, bronse i 2011), gull fra de fire kontinenters mesterskap 2016, to gull fra NHK Trophy, og sølvmedalje fra Junior-VM 2009. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 9.Hun tok to bronsemedaljer under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, i isdans og i lagkonkurransen. == OL-medaljer == 2018 Pyeongchang - Bronse i kunstløp, isdans USA 2018 Pyeongchang - Bronse i kunstløp, lagkonkurranse USA == VM-medaljer == VM 2016 Boston - Sølv i kunstløp, isdans VM 2017 Helsingfors - Bronse i kunstløp, isdans VM 2011 Moskva - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Maia Shibutani – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Maia Shibutani – Olympics.com (en) Maia Shibutani – Olympic.org (en) Maia Shibutani – Olympedia (en) Maia Shibutani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Maia Shibutani – USAs olympiske komité (en) Maia Shibutani – ISU (en) Maia Shibutani – TheSports.org

| fødested = New York City

https://no.wikipedia.org/wiki/Cabinet_des_m%C3%A9dailles

2023-02-04

Cabinet des médailles

['Kategori:2. arrondissement i Paris', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Arkeologiske institusjoner', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1601', 'Kategori:Museer i Paris', 'Kategori:Numismatikk', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Cabinet des médailles er det navn mynt- og antikvitetssamlingen i Bibliothèque nationale de France i Paris er kjent som. Det offisielle navnet er imidlertid Département des monnaies, médailles et antiques. Medaljekabinettet har sete i Bibliothèque nationale gamle bygning i Rue de Richelieu. Cabinet des médailles regnes som Frankrikes eldste museum. Det ble etablert av kong Karl IX av Frankrike og fikk en fastere eksistens og ledelse på Henrik IV av Frankrikes tid.

Cabinet des médailles er det navn mynt- og antikvitetssamlingen i Bibliothèque nationale de France i Paris er kjent som. Det offisielle navnet er imidlertid Département des monnaies, médailles et antiques. Medaljekabinettet har sete i Bibliothèque nationale gamle bygning i Rue de Richelieu. Cabinet des médailles regnes som Frankrikes eldste museum. Det ble etablert av kong Karl IX av Frankrike og fikk en fastere eksistens og ledelse på Henrik IV av Frankrikes tid. == Samlingene == Samlingene omfatter rundt 520.000 mynter og medaljer, rundt 35.000 kunstgjenstander og et bibliotek med 80.000 titler. Samlingens mest berømte stykke er den såkalte Grand Camée de France. Her er også Charlemagne-figurer av elfenbein, til et av de viktigste sjakksettene fra den europeiske middelalder. == Direktører == 1719-1754 : Claude Gros de Boze 1754-1795 : Jean-Jacques Barthélemy 1795-1799 : André Barthélemy de Courçay 1795-1818 : Aubin-Louis Millin de Grandmaison 1799-1830 : Pascal-François-Joseph Gossellin 1832-1840 : Jean Antoine Letronne 1818-1848 : Désiré Raoul-Rochette 1840-1859 : Charles Lenormant 1859-1890 : Anatole Chabouillet 1890-1892 : Henri Michel Lavoix 1892-1924 : Ernest Babelon 1924-1937 : Adolphe Dieudonné 1937-1961 : Jean Babelon 1961-1975 : Georges Le Rider 1976-1987 : Hélène Pierre-Nicolet 1988-1990 : Cécile Morrisson 1991-2013: Michel Amandry siden 2013: Frédérique Duyrat == Litteratur == Thierry Sarmant: Le Cabinet des médailles de la Bibliothèque nationale (1661-1848), Paris 1994. ISBN 2-900791-09-X. == Eksterne lenker == (fr) Offisielt nettsted (en) Cabinet des médailles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Bibliothèque nationale de France, nettside med foroer fra myntsamlingene Petisjons-nettside

Cabinet des médailles er det navn mynt- og antikvitetssamlingen i Bibliothèque nationale de France i Paris er kjent som. Det offisielle navnet er imidlertid Département des monnaies, médailles et antiques.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tokyo

2023-02-04

Tokyo

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:139°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hovedsteder i Asia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker oversatt tittel og mangler originaltittel', 'Kategori:Tokyo', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL']

Tokyo (東京) (betyr «den østlige hovedstad») er et prefektur, hovedstad i Japan, og landets største by. Ti prosent av Japans innbyggere, ca. 14 millioner, bor i Tokyo, og danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med litt over 38 millioner mennesker. Tokyo ligger på Kantō-sletten på østsiden av Honshū. Tokyo er forretnings-, handels- og industrisenteret i Japan og også i Asia. To elver renner gjennom byen. Den ene er Sumida som renner fra nord til sør og ut i Tokyobukta. Den andre er Tama som renner fra vest til øst. Tama er også grensen mellom Tokyo og nabobyen Kawasaki.

Tokyo (東京) (betyr «den østlige hovedstad») er et prefektur, hovedstad i Japan, og landets største by. Ti prosent av Japans innbyggere, ca. 14 millioner, bor i Tokyo, og danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med litt over 38 millioner mennesker. Tokyo ligger på Kantō-sletten på østsiden av Honshū. Tokyo er forretnings-, handels- og industrisenteret i Japan og også i Asia. To elver renner gjennom byen. Den ene er Sumida som renner fra nord til sør og ut i Tokyobukta. Den andre er Tama som renner fra vest til øst. Tama er også grensen mellom Tokyo og nabobyen Kawasaki. == Historie == Byen, som tidligere het Edo (sammensatt av ordene sund og munning), var en liten by, men begynte for alvor å vokse i forbindelse med byggingen av en borg i byen i 1457. Da Tokugawashogunatet ble dannet i 1603 ble Edo dets regjeringsby, selv om keiseren fortsatt bodde i Kyoto, som fortsatte å være den formelle hovedstaden. Da shogunatet falt i 1868 beordret keiseren at byen skulle bytte navn til Tokyo, den østlige hovedstad, da Kyoto var den vestlige hovedstad. Tokyo har vært allment akseptert som Japans hovedstad siden 1869. Den 1. september 1923 ble Kantō-regionen rammet av et stort jordskjelv og av de over 140 000 mennesker som døde var 70 387 Tokyo-innbyggere. Byen ble ødelagt av branner startet som følge av dette jordskjelvet. Til tross for denne katastrofen bygde man opp byen igjen og befolkningen vokste frem mot starten på andre verdenskrig. De første bombene over Tokyo ble sluppet 18. april 1942 og frem til slutten på krigen i 1945 ble Tokyos befolkning mer enn halvert. Det mest omtalte bombeangrepet skjedde 10. mars 1945, som drepte 105 400 mennesker og gjorde 1 000 000 hjemløs. Etter krigens slutt plasserte de allierte sitt okkupasjonskontor i den sønderbombede byen, og oppbyggingen kom raskt i gang takket være amerikansk hjelp.På grunn av disse tragiske hendelsene, har ikke byen mange historiske kulturminner. I 1964 var Tokyo vert for de Olympiske Sommerlekene. I 1970-årene økte befolkningen drastisk da mange arbeidere forlot landsbygden for å flytte inn til byen. Dette, sammen med den raskt voksende økonomien, gjorde Tokyo til en verdensby som la grunnlaget for den økonomiske boblen som sprakk i begynnelsen av 1990-årene. == Klima == == Demografi == Per oktober 2012, var befolkningstallet 13,506 millioner i Tokyo, med 9,214 millioner som bodde i Tokyos 23 spesialdistrikter. Om dagen vokser befolkningstallet med over 2,5 millioner på grunn av ansatte og studenter som bor utenfor Tokyo. Denne effekten er enda mer synlig i de tre sentrale spesialdistriktene Chiyoda, Chūō, and Minato, hvis totale befolkningstall i 2005 var 326 000 om natten, men 2,4 millioner om dagen.I 1889 bodde det 1 375 937 mennesker i byen Tokyo og 1 694 292 mennesker i prefekturet Tokyo. Samme år var det 779 registrerte utenlandske statsborgere i Tokyo. De fleste var briter (209), amerikanere (182) og kinesere (137). == Økonomi == Tokyo er Japans største økonomiske senter. De fleste av Japans bank-, forsikrings-, finans-, medie- og telekommunikasjonsfirma har sine hovedkontor i byen. Til tross for at Japan fortsatt ikke har kommet seg etter at finansboblen sprakk i 1990, er Tokyo en av de ledende økonomiske motorene i Asia.Byen kan ellers skilte med å være verdens sterkeste storbysamfunnsøkonomi. I 1988 utgjorde primærnæringer 0,2 % av totalnæringen i Tokyo; sekundærnæringer utgjorde 25,5 %, mens tertiærnæringer utgjorde 74,3 %. === Boliger === I 2020 var størrelsen på en gjennomsnittsbolig i Tokyo 65,9 m². Gjennomsnittsprisen for en blokkleilighet i Tokyos 23 spesialdistrikter var i 2020 72,86 millioner yen (omtrent 673 290 US dollar) og i 2018 for en enebolig 64,87 millioner yen (omtrent 603 000 US dollar). I 2018 var størrelsen på en ny enebolig 97,6 m². === Selskaper med hovedkontor i Tokyo === == Geografi og administrative divisjoner == === Bydistrikter === Tokyo er oppdelt i 23 spesialdistrikter (特別区 tokubetsuku), alle med sine egne borgermestre og bystyrer, som ligger under det som på engelsk heter Tokyo Metropolitan Government. Adachi Arakawa Bunkyo Chiyoda Chuo Edogawa Itabashi Katsushika Kita Koto Meguro Minato Nakano Nerima Ota Setagaya Shibuya Shinagawa Shinjuku Suginami Sumida Toshima Taito === Byer === Vest for de 23 spesialdistriktene består Tokyo av byer (市, shi), som har en liknende juridisk status som byer andre steder i Japan. Mens disse for det meste tjener som «sovebyer» for de som jobber i Tokyo, har også noen av disse byene en lokal kommersiell og industriell base. Samlet er disse byene ofte omtalt som Vest-Tokyo. Akiruno Akishima Chofu Fuchu Fussa Hachioji Hamura Higashikurume Higashimurayama Higashiyamato Hino Inagi Kiyose Kodaira Koganei Kokubunji Komae Kunitachi Machida Mitaka Musashimurayama Musashino Nishi-tokyo Ome Tachikawa Tama === Nishi-tama === Lengst vest finnes det eneste kommanderiet (郡, gun), Nishi-Tama. Store deler av dette området er fjell og ikke passende for urbanisering. Det høyeste fjellet i Tokyo, Mount Kumotori, er 2 017 m høyt, og andre fjell i Tokyo er Mount Takasu (1 737 m), Mount Odake (1 266 m) og Mount Mitake (929 m). Okutamasjøen er Tokyos største innsjø. Hinode Mizuho Okutama Hinohara, landsby ==== Øyer ==== Tokyos utenforliggende øyer ligger så langt bort som 1 850 km fra det sentrale Tokyo. På grunn av øyenes avstand til fastlandet, er de styrt lokalt av avdelinger av Tokyos bystyre. De fleste øyene er klassifisert som landsbyer. Izuøyene; Oshima, Miyake, Hachijo. Ogasawara-øyene. Ogasawara inkluderer, fra nord til sør, Chichi-jima, Nishinoshima, Haha-jima, Kita Iwo Jima, Iwo Jima og Minami Iwo Jima. Også inkludert er to små utenforliggende øyer: Minami Torishima, det sørligste punktet i Japan og med en avstand på 1 850 km den fjernest liggende øyen fra det sentrale Tokyo, og Okino Torishima, det sørligste punktet i Japan. Iwo-beltet og de utenforliggende øyene er for det meste ubebodd, men de tre øyene nærmere Honshu er bebodd. == Templer og palasser == Keiserpalasset. Palasset er bygget over ruinene av Edo-borgen. Det nåværende palasset ble ferdigbygd i 1968, etter at det forrige palasset (som ble ferdig i 1888) ble ødelagt i luftangrep i 1945. Meiji-tempelet. Tempelet er meget vakkert og ble bygget i perioden 1867–1912. Store deler av tempelet ble ødelagt under 2. verdenskrig, men er nå gjenoppbygget i sin originale stil.Asakusa Kannon-templet. Tokyos eldste buddhisttempel. == Kultur == Kokuritsu-gekijo (nasjonalteateret). Kabuki-teateret. I dette teateret spilles kabuki, en 400 år gammel japansk teaterform. Edo Tokyo-museum. Historisk museum fra Edoperioden. Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet rommer over 89 000 kunstgjenstander og ligger i Ueno-parken. Sumo-bryting. Utøves på Kokugikan Sumo stadion ved Ryogoku stasjon. Her arrangeres det seks nasjonale stevner hvert år. Tokyo Tower. Et 333 meter høyt tårn. Tokyo Skytree. Et 634 meter høyt tårn. Verdens høyeste tårn (per 2016). == Fauna og flora == 370 ut av de 570 fugleartene som finnes i Japan er blitt observert i Tokyo. Andre villdyr som lever i innenfor Tokyo-prefektur er Capricornis crispus (en slags geit), Nyctereutes procyonoides viverrinus (en slags mårhund), rev, pteromyini (en slags flyveekorn), harer og ekorn. Tokyos offisielle tre er tempeltreet. Andre vanlige trær i Tokyo er Prunus serrulata (en art kirsebærtre), Zelkova, Quercus dentata (en slags eik) og Quercus acutissima (en slags eik). == Kjente områder == Ginza. Dette området har enorme shoppingsentere, eksklusive boutiques og meget dyre restauranter. Her ligger også Kabuki-teateret (se over). Asakusa. Området er preget av smale, små gatestumper. Asakusa-templet ligger i dette området (se over). Vest-Tokyo har to nasjonalparker; Chichibu-Tama, som ligger i Nishitama og Meiji no Mori Takao, som ligger rundt Takao-fjellet sør for Hachioji. HarajukuNasjonalparken Ogasawara tilhører administrativt Tokyo, men ligger omtrent 1 000 kilometer sør fra bykjernen. == Vennskapsbyer == New York, USA (siden 1960) Peking, Kina (siden 1979) Paris, Frankrike (siden 1982) New South Wales, Australia (siden 1984) Seoul, Sørkorea (siden 1988) Jakarta, Indonesia (siden 1989) São Paulo, Brasil (siden 1990) Kairo, Egypt (siden 1990) Moskva, Russland (siden 1991) Barcelona, Spania (siden 1992) Berlin, Tyskland (siden 1994) Roma, Italia (siden 1996) Greater London Authority, Storbritannia (siden 2015) == Trivia == Sofia Coppolas film Lost in Translation utspiller seg i Tokyo. I 2019 ble Tokyo rangert som den tryggeste by i verden for tredje år på rad av Economist Intelligence Unit. == Se også == Bombingen av Tokyo == Referanser == == Eksterne lenker == (ko) Offisielt nettsted (en) Tokyo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 東京 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tokyo hos Wikivoyage Typo3 Tokyo Group side Tokyo Disneyland

thumb|Tokyo, etter brannbombingen, 10. mars 1945

https://no.wikipedia.org/wiki/Grevinneveien_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Grevinneveien (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Grevinneveien (1-101, 2-96) er en lang vei over Solvang og Presterødåsen i Tønsberg. Tidligere var veien sammenhengende, men er nå todelt, med 900 meter på Solvang og 1,3 km i Presterødåsen. De to delene er forbundet via en sti og en gang- og sykkelsti. Mellom Solkilen og Presterødåsen er veien stengt med bom. Gaten skal være anlagt på 1700-tallet av grevinne Sophie Rigborg Amalie Wedel-Jarlsberg (født Huitfeldt, 1723-1776), som hovedvei mellom Jarlsberg hovedgård og Vallø saltverk.

Grevinneveien (1-101, 2-96) er en lang vei over Solvang og Presterødåsen i Tønsberg. Tidligere var veien sammenhengende, men er nå todelt, med 900 meter på Solvang og 1,3 km i Presterødåsen. De to delene er forbundet via en sti og en gang- og sykkelsti. Mellom Solkilen og Presterødåsen er veien stengt med bom. Gaten skal være anlagt på 1700-tallet av grevinne Sophie Rigborg Amalie Wedel-Jarlsberg (født Huitfeldt, 1723-1776), som hovedvei mellom Jarlsberg hovedgård og Vallø saltverk. == Bilder == == Referanser ==

Grevinneveien (1-101, 2-96) er en lang vei over Solvang og Presterødåsen i Tønsberg. Tidligere var veien sammenhengende, men er nå todelt, med 900 meter på Solvang og 1,3 km i Presterødåsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/KPMG

2023-02-04

KPMG

['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1987', 'Kategori:Foretak dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Internasjonale selskaper', 'Kategori:Konsulentselskaper', 'Kategori:Revisjonsselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1987']

KPMG er et av verdens største revisjons- og rådgivningsselskaper med virksomhet innen revisjon, rådgivning, skatt, avgift og forretningsjus. Selskapet har over 162 000 ansatte i mer enn 150 land.. I Norge har KPMG rundt 1 500 medarbeidere fordelt på 25 kontorer over hele landet. Innen revisjonsbransjen omtaler man gjerne KPMG sammen med PricewaterhouseCoopers, EY og Deloitte som de fire store («The Big Four»).

KPMG er et av verdens største revisjons- og rådgivningsselskaper med virksomhet innen revisjon, rådgivning, skatt, avgift og forretningsjus. Selskapet har over 162 000 ansatte i mer enn 150 land.. I Norge har KPMG rundt 1 500 medarbeidere fordelt på 25 kontorer over hele landet. Innen revisjonsbransjen omtaler man gjerne KPMG sammen med PricewaterhouseCoopers, EY og Deloitte som de fire store («The Big Four»). == KPMG Norge == KPMG er en av de ledende revisjons- og rådgivningsaktørene i Norge og har en betydelig markedsandel på revisjon av Norges 500 største virksomheter. I tillegg er over 12 000 små og mellomstore bedrifter, samt mange offentlige virksomheter på KPMGs kundeliste. Om lag 1500 mennesker jobber per 2014 ved KPMGs 25 kontorer i Norge, hvorav de største er å finne i Oslo, Bergen og Stavanger. KPMG ble i 2014 rangert av Universum som verdens 4 mest attraktive arbeidsgiver blant økonomistudenter over hele verden, og nummer 6 i Norge i 2013. Nyutdannede ansatte i KPMG Norge får et to ukers faglig seminar i utlandet, deretter et seks måneders introduksjonsprogram med personlig fadder, samt et femårig opplæringsprogram. == KPMG Internasjonalt == Selskapet har på verdensbasis over 162 000 ansatte i mer enn 150 land. I 2014 omsatte KPMG internasjonalt for $24.8 milliarder USD hvor rådgivning opplevde størst vekst med en økt omsetning på 10.4 %. I 2014 ansatte KPMG 54 000 nye ansatte, 18 000 av disse var nyutdannede. == Tjenester == Revisjon Rådgivning (cybersikkerhet, finansiell risikostyring, profesjonalisering av økonomifunksjonen, gransking, internkontroll og regnskapsrådgivning, internrevisjon, risikostyring og overholdelse av lover og regler, strategi og virksomhetsutvikling, strategiimplementering, virksomhetsstyring, teknologi, transaksjoner og restrukturering, transformasjon) Skatt, avgift og forretningsjuss (bedriftsbeskatning, personbeskatning, internasjonale arbeidsforhold, merverdiavgift og toll, compliance, arbeidsrett, arveoppgjør og generasjonsskifte, bokføring – bokføringsregelverket, EU/EØS-rett og konkurranserett, immaterial-, IKT- og markedsføringsrett, kommersielle kontrakter, offentlige anskaffelser, prosedyre, restrukturering, konkurs, insolvens) Regnskaps- og økonomitjenester (regnskap, lønn og system, årsoppgjør og likningspapirer, CFO/controller til leie) == Samfunnsansvar == Samfunnsansvar står høyt på KPMGs agenda både nasjonalt og internasjonalt. KPMG Norge yter ikke bare økonomisk bistand, men også miljøinitiativer, pro bono-arbeid, frivillighet og praktisk støtte til ideelle organisasjoner som Fredspriskonserten. KPMG Norge har blant annet inngått et langsiktig samarbeid som prosjektpartner med Leger Uten Grenser. KPMG sitt BRIGHT-program er et CSR-prosjekt hvor europeiske KPMG-land jobber sammen. BRIGHT gir ansatte anledning til å bidra til å benytte sin kunnskap for ideelle organisasjoner og små bedrifter i den tredje verden, slik at de kan jobbe mer effektivt og løfte lokal økonomi. KPMG Norge har vært med siden 2010. Hvert år leverer rundt 60 KPMGere fra forskjellige lang mange arbeidstimer for BRIGTH-prosjektet og BRIGHT har vunnet flere priser. I 2014 ble KPMG ble kåret til årets bærekraftige bedrift av magasinet International Accounting Bulletin. Bladets redaktør, Avind Hickman, uttalte at KPMG evnet å demonstrere, med kalde fakta, hvilken forskjell selskapets internasjonale CSR-program har utgjort.KPMG Global Green Initiative har som målsetning at KPMG på verdensbasis skal oppnå en betydelig reduksjon i klimagassutslipp over tid. Målet var å redusere utslipp med 25 % fra 2007 til 2010, og KPMG overgikk sitt egenbestemte utslippsmål ved å oppnå 29 % reduksjon i perioden. I 2012 ble hovedkontoret til KPMG på Majorstuen sertifisert som Miljøfyrtårn. == Historien til KPMG internasjonalt == I 1911 slo William Barclay Peat & Co. and Marwick Mitchell & Co. seg sammen og det som senere skulle bli kjent som Peat Marwick International (PMI), et verdensomspennende nettverk av revisjons- og rådgivningsselskaper ble etablert. I 1979 ble Klynveld slått sammen med Deutsche Treuhand-Gesellschaft og det internasjonale rådgivningsselskapet McLintock Main Lafrentz til Klynveld Main Goerdeler (KMG). KPMG-nettverket ble formet i 1987 når Peat Marwick International og Klynveld Main Goerdeler fusjonerte sammen med deres respektive medlemsselskaper. Navnet "KPMG" stammer fra de fire grunnleggerne av selskapene som fusjonerte for å danne KPMG. K står for Klynveld. Dette kommer fra selskapet Klynveld Kraayenhof & Co. stiftet av Piet Klynveld i Amsterdam i 1917. P står for Peat, Dette kommer fra selskapet William Barclay Peat & Co., som ble grunnlagt av William Barclay Peat i London i 1870. M står for Marwick. James Marwick stiftet selskapet Marwick, Mitchell & Co. sammen med Roger Mitchell i New York City i 1897. G står for Goerdeler. Dr. Reinhard Goerdeler var i mange år toppsjef German Deutsche Treuhand-Gesellschaft (DTG) og senere sjef i KPMG. Han har fått mye av æren for sammenslåingen til KPMG. == Historien til KPMG Norge == KPMGs virksomhet i Norge er blitt til gjennom en sammensmelting av mange ulike selskaper gjennom nesten 100 år og historien strekker seg tilbake til 1920 da Christian Sommerchild etablerte egen praksis i Oslo som børsautorisert revisor. Han gikk etter hvert inn i samarbeid med andre aktører i markedet, og i 1948 ble navnet Forenede Revisorer tatt i bruk. På begynnelsen av 60-tallet ble det første internasjonale samarbeidet med Douglas Winter Group, senere Intersecura Gruop, etablert og i 1980 blir Forenede Revisorer den norske representanten i det internasjonale nettverket KMG. I 1987 fusjoneres selskapet med en rekke andre norske revisjonsaktører og navnet endres til KPMG Norsk Revisjon AS og senere til KPMG Peat Marwick AS. I 1991 fikk KPMG Norge sitt eget konsulentfirma, KPMG Peat Marwick Consulting. Og i januar 1993 ble all skatterådgivning overført til et eget selskap, KPMG Tax AS. Dette året startet dessuten KPMG en satsning på bransjerettede tjenester, som det første multidisiplinære rådgivnings- og revisjonsselskapet. I 1995 ble selskapsnavnet endret til dagens navn, KPMG AS og KPMG Law Advokatfirma ble stiftet året etter. I 2011 ble virksomheten utvidet ytterligere med etableringen av KPMG Accounting som tilbyr lønns- og regnskapstjenester. I 2008 ble KPMG ilagt foretaksbot på 5 millioner kroner for sin rolle i bedragerisaken knyttet til selskapet Finance Credit. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) KPMG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons KPMG.no – KPMGs nettside (norsk) KPMG.com – KPMGs nettside (engelsk) == Litteratur == 2014 KPMG International Annual Review KPMGs norske åpenhetsrapport for finansåret 2014

KPMG-huset er en høyblokk på Majorstuen i bydel Frogner vest i Oslo. Bygget har fått sitt navn etter revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG som holder til der.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mutakkil-Nusku

2023-02-04

Mutakkil-Nusku

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Assyriske konger', 'Kategori:Menn']

Mutakkil-Nusku, sønn av Aššur-dan I, var en konge av Assyria, muligens i 1115 eller i 1133 f.Kr. (det finnes alternative årsfestelser til kongerekkene). Etter den synkrone kongeliste var han tidsmessig en samtidig med Itti-Marduk-bālatu av Babylon. Han regjerte tupppišu, noe som vanligvis oversettes med «under ett år». Hans navn har gudenavnet Nusku som teofor bestanddel. Tonen i babylonske brev til ham er nedlatende til fornærmende, men åpenbart klarer ikke den babylonske konge å følge opp sine ord med handling. En møte med den babylonske konge (Itti-Marduk-bālatu?) ved bygrensen til Zaqqa ble avtalt ved utveksling av utsendinger (Harbi-Šipak og Qunnutu), men møtet ble det ikke noe av.

Mutakkil-Nusku, sønn av Aššur-dan I, var en konge av Assyria, muligens i 1115 eller i 1133 f.Kr. (det finnes alternative årsfestelser til kongerekkene). Etter den synkrone kongeliste var han tidsmessig en samtidig med Itti-Marduk-bālatu av Babylon. Han regjerte tupppišu, noe som vanligvis oversettes med «under ett år». Hans navn har gudenavnet Nusku som teofor bestanddel. Tonen i babylonske brev til ham er nedlatende til fornærmende, men åpenbart klarer ikke den babylonske konge å følge opp sine ord med handling. En møte med den babylonske konge (Itti-Marduk-bālatu?) ved bygrensen til Zaqqa ble avtalt ved utveksling av utsendinger (Harbi-Šipak og Qunnutu), men møtet ble det ikke noe av. == Litteratur == H. Freydank: Beiträge zur mittelassyrischen Chronologie und Geschichte. Berlin 1991. Albert Kirk Grayson: Assyrian Royal Inscriptions. Wiesbaden 1972.

Mutakkil-Nusku, sønn av Aššur-dan I, var en konge av Assyria, muligens i 1115 eller i 1133 f.Kr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dronning_%C3%85sas_vei_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Dronning Åsas vei (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Dronning Åsas vei (2-10) er en 350 meter lang gate på Trudvang i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter dronning Åsa Haraldsdatter (ca.800-ca.834) Veien ble anlagt på slutten av 1950-tallet.

Dronning Åsas vei (2-10) er en 350 meter lang gate på Trudvang i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter dronning Åsa Haraldsdatter (ca.800-ca.834) Veien ble anlagt på slutten av 1950-tallet. == Bygninger == Nummer 8 ble Tønsbergs første høyhus, og åpnet i 1962 med 40 leiligheter. Naboblokkene i nummer 6 og 10 sto ferdige i henholdsvis 1964 og 1967. Lavblokkene i nummer 2 og 4 er bygget i 1960. == Referanser ==

Dronning Åsas vei (2-10) er en 350 meter lang gate på Trudvang i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023

2023-02-04

4. divisjon fotball for menn 2023

['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']

4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.

4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023. == Opprykk == == Avdelingene == == Østfold Fotballkrets == Østfold Fotballkrets == Akershus Fotballkrets == Akershus Fotballkrets == Oslo Fotballkrets == == Indre Østland Fotballkrets == Indre Østland Fotballkrets == Buskerud Fotballkrets == Buskerud Fotballkrets == Vestfold Fotballkrets == Vestfold Fotballkrets == Telemark Fotballkrets == Telemark Fotballkrets == Agder Fotballkrets == Agder Fotballkrets == Rogaland Fotballkrets == == Hordaland Fotballkrets == == Sogn og Fjordane Fotballkrets == Sogn og Fjordane Fotballkrets == Sunnmøre Fotballkrets == Sunnmøre Fotballkrets == Nordmøre og Romsdal Fotballkrets == Nordmøre og Romsdal Fotballkrets == Trøndelag Fotballkrets == == Nordland Fotballkrets == Nordland Fotballkrets == Hålogaland Fotballkrets == Hålogaland Fotballkrets == Troms Fotballkrets == Troms Fotballkrets == Finnmark Fotballkrets == Finnmark Fotballkrets == Kvalifisering til 3. divisjon 2024 == == Se også == Kvalifisering for 4. divisjon 2024 == Referanser ==

Bjørnar Dalsegg Sæter () (41 mål)

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandnes_skole_(Bjugn)

2023-02-04

Sandnes skole (Bjugn)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Trøndelag', 'Kategori:Bjugn']

Sandnes skole var en norsk grunnskole fra klasse 1-10, lokalisert i tettbygden Vallersund i Bjugn kommune. Den har vært et skolebygg i Vallersund helt i fra høsten 1886, til den ble revet, og bygd på nytt i 2006. Den fikk det nye navnet Vallersund Oppvekstsenter. I byggeperioden ble lærere og elever ved Sandnes skole overført til andre skoler i kommunen. 1.-7. trinn ble flytta til Oksvoll skole. Elevene ble flyttet tilbake til Vallersund skole Oktober 2008. Vallersund Oppvekstsenter er en grunnskole fra 1-7. klasse. Den hadde også et 1-10 klasse, men ungdomstrinnet (8-10. klasse) ble høsten 2014, flyttet til Botngård skole grunnet innsparinger. Det er også en barnehage på Vallersund oppvekstsenter som er en del av bygget.

Sandnes skole var en norsk grunnskole fra klasse 1-10, lokalisert i tettbygden Vallersund i Bjugn kommune. Den har vært et skolebygg i Vallersund helt i fra høsten 1886, til den ble revet, og bygd på nytt i 2006. Den fikk det nye navnet Vallersund Oppvekstsenter. I byggeperioden ble lærere og elever ved Sandnes skole overført til andre skoler i kommunen. 1.-7. trinn ble flytta til Oksvoll skole. Elevene ble flyttet tilbake til Vallersund skole Oktober 2008. Vallersund Oppvekstsenter er en grunnskole fra 1-7. klasse. Den hadde også et 1-10 klasse, men ungdomstrinnet (8-10. klasse) ble høsten 2014, flyttet til Botngård skole grunnet innsparinger. Det er også en barnehage på Vallersund oppvekstsenter som er en del av bygget.

Sandnes skole var en norsk grunnskole fra klasse 1-10, lokalisert i tettbygden Vallersund i Bjugn kommune. Den har vært et skolebygg i Vallersund helt i fra høsten 1886, til den ble revet, og bygd på nytt i 2006.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cypress_Semiconductor

2023-02-04

Cypress Semiconductor

['Kategori:1982 i USA', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Halvlederprodusenter', 'Kategori:IT-selskaper fra USA', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:San Jose (California)', 'Kategori:Selskaper etablert i 1982', 'Kategori:Selskaper notert på NASDAQ', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']

Cypress Semiconductor Corporation er en halvlederfabrikant med hovedkvarter i San Jose, California. Selskapet ble grunnlagt i 1982 av T.J. Rodgers og andre fra Advanced Micro Devices. Cypress Semiconductor har avdelinger rundt om i USA, Irland, India og Filippinene, såvel som en halvlederfabrikk i Minnesota. Selskapet hadde 3 600 ansatte i 2012 og en omsetning på $723 millioner i 2013.

Cypress Semiconductor Corporation er en halvlederfabrikant med hovedkvarter i San Jose, California. Selskapet ble grunnlagt i 1982 av T.J. Rodgers og andre fra Advanced Micro Devices. Cypress Semiconductor har avdelinger rundt om i USA, Irland, India og Filippinene, såvel som en halvlederfabrikk i Minnesota. Selskapet hadde 3 600 ansatte i 2012 og en omsetning på $723 millioner i 2013. == Referanser ==

Cypress Semiconductor Corporation er en halvlederfabrikant med hovedkvarter i San Jose, California. Selskapet ble grunnlagt i 1982 av T.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munthe_af_Morgenstierne

2023-02-04

Munthe af Morgenstierne

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske adelige familier', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Norske adelige familier', 'Kategori:Slekten Munthe af Morgenstierne', 'Kategori:Våpenførende slekter']

von Munthe af Morgenstierne er en dansk og norsk adelsslekt.

von Munthe af Morgenstierne er en dansk og norsk adelsslekt. == Historikk == Morgenstierne eller Munthe af Morgenstierne er en norsk slekt med bakgrunn fra Schlesien. Dens eldste kjente medlem var Christopher Morgenstern, buntmaker i Bergen. Christopher Giertssøn Morgenstierne var foged i Indre Sogn, og gift med Birgitte Munthe. Deres etterkommere kalte seg Munthe. Et av hans barnebarn var høyesterettsassessor Bredo Munthe til Bekkeskov, som kjøpte adelsbrev i 1755 og fikk rett til å kalle seg von Munthe af Morgenstierne. Slekten ble den 19. desember 1755 adlet med høyesterettsdommer (assessor) Bredo Munthe († 1757), som samtidig fikk navnet von Munthe af Morgenstierne. Han var dessuten eier av godset Bekkeskov i Danmark. Bredo von Munthe af Morgenstierne nedstammet i mannslinje fra Christopher Gertsen, fogd i Sogn, som skal ha brukt Morgenstierne eller lignende som tilnavn. Fogden var gift med Birgitta Munthe, datter av Ludvig Munthe, biskop i Bjørgvin, og paret hadde syv barn i lag, blant andre Ludvig Christophersen Munthe (1657–1708), sogneprest til Vik i Sogn, som både slekten Munthe og adelsslekten von Munthe af Morgenstierne nedstammer agnatisk fra. Bredo von Munthe af Morgenstiernes etterkommere i mannslinjen lever hovedsakelig i Norge. Slekten er på grunn av adelsbrevet tatt med i Danmarks Adels Aarbog. == Navn == Etter eget ønske fikk Bredo Munthe i 1755 navnet von Munthe af Morgenstierne, som bestod av hans daværende slektsnavn, Munthe, og av slektsnavnet eller tilnavnet som hans farsslekt opprinnelig hadde båret, Morgenstierne. Munthe påberopte seg å nedstamme fra to adelige slekter med disse navnene, men ingen historisk dokumentasjon foreligger for slikt opphav. En morgenstjerne er en stridsklubbe og fra gammel tid et myndighetstegn for vektere. == Våpen == Slektens våpen bygger dels på Munthes gamle våpen. Skjoldet er delt av sølv og rødt; i 1. felt to avhogde og krysslagte brune trestammer under en tioddet gull stjerne, i 2. felt tre sølvskiver. Hjelmen er kronet med adelig rangkrone og har som hjelmtegn to brune bjørnelabber som holder tre sølvskiver under hverandre og over en tioddet gullstjerne. Skjoldholdere: to sittende og tilbakeseende svarte bjørner. == Medlemmer i utvalg == Alexis von Munthe af Morgenstierne, sekretær i Handelsdepartementet Bredo von Munthe af Morgenstierne (1701–1757), jurist Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835), jurist og politiker Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930), juridisk professor Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967), arkitekt Christian Fredrik Jacob von Munthe af Morgenstierne (1806–1888), politimester Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne (1892–1978), professor i indisk språk og litteratur Otto von Munthe af Morgenstierne (1871–1945), adelshistoriker Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735–1809), konferensråd Otto Christofer von Munthe af Morgenstierne (1884–1975), overrettssakfører Vilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne (1814–1888), amtmann Wilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne (1855–1938), offiser Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963), ambassadør === Andre etterkommere === Slekten von Munthe af Morgenstierne har en rekke kjente etterkommere gjennom kvinneledd som har vært bl.a. kunstnere og politikere. Blant etterkommerne av regjeringsadvokat Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre (d. 1835) finner man bl.a. Oda Krohg, maler Bokken Lasson, cabaretartist og sanger Ole Paus, visesanger Emil Stang, statsminister Fredrik Stang d.y., Høyre-formann og justisminister Margarete Corneliussen, motstandskvinne == Se også == Munthe Danske adelsslekter Norske adelsslekter Syphilia Morgenstierne-saken == Referanser == == Litteratur == Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 114-123 med referat av adelsbrevet A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904 H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910 Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Ålo, Kristiansand S 1955 Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973 Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978 Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim , Trondheim 1990 Hartvig Munthe (1883–1888). Efterretninger om Familien Munthe i ældre Tid: udgivne til Erindring om Familiens 300 Aars Jubilæum i Norden og trykte som manuskript for Familiens Medlemmer. Christiania. == Eksterne lenker == (en) Munthe af Morgenstierne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Bilde av adelsbrevet av 1755 til Bredo von Munthe af Morgenstierne

Christian Fredrik Jacob von Munthe af Morgenstierne (født 23. mars 1806 i Bremen, død 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Evan_Bates

2023-02-04

Evan Bates

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kunstløpere fra USA', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Evan Bates (født 23. februar 1989) er en amerikansk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Madison Chock. De har to VM-medaljer (sølv i 2015, bronse i 2016), to sølvmedaljer fra Grand Prix -finalen (2014-15, 2015-16), og gull fra det amerikanske mesterskapet i 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de kom på åttendeplass.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han sølv i lagkonkurransen.

Evan Bates (født 23. februar 1989) er en amerikansk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Madison Chock. De har to VM-medaljer (sølv i 2015, bronse i 2016), to sølvmedaljer fra Grand Prix -finalen (2014-15, 2015-16), og gull fra det amerikanske mesterskapet i 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de kom på åttendeplass.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han sølv i lagkonkurransen. == OL-medaljer == 2022 Beijing - Sølv i kunstløp, lagkonkurranse USA == VM-medaljer == 2022 Montpellier - Bronse i kunstløp, isdans 2016 Boston - Bronse i kunstløp, isdans 2015 Shanghai - Sølv i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Evan Bates – Olympics.com (en) Evan Bates – Olympedia (en) Evan Bates – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Evan Bates – USAs olympiske komité (en) Evan Bates – ISU (en) Evan Bates – ISU

| fødested = USA

https://no.wikipedia.org/wiki/Madison_Chock

2023-02-04

Madison Chock

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kunstløpere fra USA', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-11']

Madison La'akea Te-Lan Hall Chock (født 2. juli 1992) er en amerikansk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Evan Bates. De har to VM-medaljer (sølv i 2015, bronse i 2016), to sølvmedaljer fra Grand Prix -finalen (2014-15 og 2015-16), og tre medaljer fra de fire kontinenters mesterskap (2013, 2015, 2016). De vant det amerikanske mesterskapet 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de kom på åttendeplass.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun sølv i lagkonkurransen.

Madison La'akea Te-Lan Hall Chock (født 2. juli 1992) er en amerikansk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Evan Bates. De har to VM-medaljer (sølv i 2015, bronse i 2016), to sølvmedaljer fra Grand Prix -finalen (2014-15 og 2015-16), og tre medaljer fra de fire kontinenters mesterskap (2013, 2015, 2016). De vant det amerikanske mesterskapet 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de kom på åttendeplass.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun sølv i lagkonkurransen. == OL-medaljer == 2022 Beijing - Sølv i kunstløp, lagkonkurranse USA == VM-medaljer == 2022 Montpellier - Bronse i kunstløp, isdans 2016 Boston - Bronse i kunstløp, isdans 2015 Shanghai - Sølv i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Madison Chock – Olympics.com (en) Madison Chock – Olympedia (en) Madison Chock – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Madison Chock – USAs olympiske komité (en) Madison Chock – ISU (en) Madison Chock – ISU

USA

https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Poje

2023-02-04

Andrew Poje

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Andrew Poje (født 25. februar 1987) er en canadisk kunstløper som konkurrerer i isdans sammen med Kaitlyn Weaver. De har sølv fra VM 2014 og bronse fra VM 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 7 i isdans.

Andrew Poje (født 25. februar 1987) er en canadisk kunstløper som konkurrerer i isdans sammen med Kaitlyn Weaver. De har sølv fra VM 2014 og bronse fra VM 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 7 i isdans. == VM-medaljer == VM 2014 Saitama - Sølv i kunstløp, isdans VM 2018 Milano - Bronse i kunstløp, isdans VM 2015 Shanghai - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Andrew Poje – Olympics.com (en) Andrew Poje – Olympedia (en) Andrew Poje – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Andrew Poje – Canadian Olympic Committee (en) Andrew Poje – ISU (en) Andrew Poje – ISU (en) Andrew Poje – ISU

Canada

https://no.wikipedia.org/wiki/Kaitlyn_Weaver

2023-02-04

Kaitlyn Weaver

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Kaitlyn Weaver (født 12. april 1989) er en canadisk kunstløper som konkurrerer i isdans sammen med Andrew Poje. De har sølv fra VM 2014 og bronse fra VM 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 7 i isdans.

Kaitlyn Weaver (født 12. april 1989) er en canadisk kunstløper som konkurrerer i isdans sammen med Andrew Poje. De har sølv fra VM 2014 og bronse fra VM 2015. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de ble nummer 7 i isdans. == VM-medaljer == VM 2014 Saitama - Sølv i kunstløp, isdans VM 2018 Milano - Bronse i kunstløp, isdans VM 2015 Shanghai - Bronse i kunstløp, isdans == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kaitlyn Weaver – Olympedia (en) Kaitlyn Weaver – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Kaitlyn Weaver – ISU (en) Kaitlyn Weaver – ISU

| fnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Luca_Lanotte

2023-02-04

Luca Lanotte

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Italienske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Luca Lanotte (født 30. juli 1985) er en italiensk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 6 i isdans.

Luca Lanotte (født 30. juli 1985) er en italiensk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 6 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Luca Lanotte – Munzinger Sportsarchiv (en) Luca Lanotte – Olympedia (en) Luca Lanotte – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Luca Lanotte – ISU (en) Luca Lanotte – ISU (en) Luca Lanotte – ISU

| født =

https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Cappellini

2023-02-04

Anna Cappellini

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Italienske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Como', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Anna Cappellini (født 19. september 1987) er en italiensk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 6 i isdans.

Anna Cappellini (født 19. september 1987) er en italiensk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 6 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Anna Cappellini – Munzinger Sportsarchiv (en) Anna Cappellini – Olympedia (en) Anna Cappellini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Anna Cappellini – ISU (en) Anna Cappellini – ISU (en) Anna Cappellini – ISU

| fødested = Italia

https://no.wikipedia.org/wiki/Fabian_Bourzat

2023-02-04

Fabian Bourzat

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Franske kunstløpere', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Fabian Bourzat (født 19. desember 1980) er en fransk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 4 i isdans.

Fabian Bourzat (født 19. desember 1980) er en fransk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 4 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Fabian Bourzat – Munzinger Sportsarchiv (en) Fabian Bourzat – Olympedia (en) Fabian Bourzat – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Fabian Bourzat – Frankrikes olympiske komité (en) Fabian Bourzat – ISU

| fødested = Frankrike

https://no.wikipedia.org/wiki/Nathalie_P%C3%A9chalat

2023-02-04

Nathalie Péchalat

['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Franske kunstløpere', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Nathalie Péchalat (født 22. desember 1983) er en fransk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 4 i isdans.

Nathalie Péchalat (født 22. desember 1983) er en fransk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble nummer 4 i isdans. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Nathalie Péchalat – Munzinger Sportsarchiv (en) Nathalie Péchalat – Olympedia (en) Nathalie Péchalat – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Nathalie Péchalat – Frankrikes olympiske komité (en) Nathalie Péchalat – ISU (en) Nathalie Péchalat – TheSports.org

| fnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Vestre

2023-02-04

Jostein Vestre

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Lokalpolitikere fra Høyre', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Ordførere i Ørskog', 'Kategori:Personer fra Ørskog kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Jostein Vestre (født 9. mai 1938, død 21. februar 2015) var en norsk bonde og politiker (H).Han var ordfører i Ørskog kommune fra 1990 til 1995.. Vestre var pelsdyrbonde og startet som minkoppdretter allerede som 14-åring. I over 50 år drev han med oppdrett av mink og rev i Sjøholt på Sunnmøre. Han var også minkdommer.I 1970 ble han valgt inn som styremedlem i Norges Pelsdyralslag og Oslo Skinnauksjoner. Fra 1982 til 1989 var han formann i laget. Han engasjerte seg også i nordisk og internasjonalt arbeid innen næringen og var styreformann for Saga Furs og ledet arbeidet for selskapets eksport til Kina. Han hadde også en rekke tillitsverv lokalt, blant annet var han styreformann i Ørskog Sparebank og Storfjord Rutebilar.

Jostein Vestre (født 9. mai 1938, død 21. februar 2015) var en norsk bonde og politiker (H).Han var ordfører i Ørskog kommune fra 1990 til 1995.. Vestre var pelsdyrbonde og startet som minkoppdretter allerede som 14-åring. I over 50 år drev han med oppdrett av mink og rev i Sjøholt på Sunnmøre. Han var også minkdommer.I 1970 ble han valgt inn som styremedlem i Norges Pelsdyralslag og Oslo Skinnauksjoner. Fra 1982 til 1989 var han formann i laget. Han engasjerte seg også i nordisk og internasjonalt arbeid innen næringen og var styreformann for Saga Furs og ledet arbeidet for selskapets eksport til Kina. Han hadde også en rekke tillitsverv lokalt, blant annet var han styreformann i Ørskog Sparebank og Storfjord Rutebilar. == Heder == I 2004 ble han valgt til æresmedlem i Norges Pelsdyralslag. == Referanser == == Kilder == Bertran Trane Skadsem og Einar Storsul: Nekrolog over Jostein Vestre i Aftenposten 9. mars 2015 side 60

Jostein Vestre (født 9. mai 1938, død 21.

https://no.wikipedia.org/wiki/Celine_Aagaard

2023-02-04

Celine Aagaard

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske bloggere', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske moteskapere']

Celine Irgens Aagaard (født 29. september 1976) er en norsk journalist, forfatter, stylist, redaktør og tidligere blogger. Hun er tidligere journalist i Se og Hør, og arbeidet som journalist og redaktør i Aller Media i til sammen 18 år. Hun var redaktør for magasinene STYLEmag, STYLE Interiør, Mag og Topp. Fra 2008 blogget hun også under navnet hippiehippiemilkshake.no. Hun har gjort seg bemerket som norsk «moteprofil». Hun har deltatt som moteekspert på TV 2, utgitt tre bøker og samarbeidet med flere klesdesignere. Som blogger vant hun prisene «Årets fashionblogger 2013», «Årets fashionblogger 2014» og «Årets Instagram 2014» på Vixen Blog Awards. I 2017 vant hun prisen «Årets influencer 2017» som klesdesigner bak firmaet Envelope 1976.I mars 2015 forlot hun stillingen som redaktør i STYLEmag og STYLE Interiør, for å arbeide som frittstående skribent og etablere nettmagasinet envelope.no. I 2018 startet hun klesfirmaet Envelope 1976 sammen med Pia Nordskaug, Morten Ramm og Adam S. Ikdal. Etter hvert drev Nordskaug og Aagaard firmaet videre alene.

Celine Irgens Aagaard (født 29. september 1976) er en norsk journalist, forfatter, stylist, redaktør og tidligere blogger. Hun er tidligere journalist i Se og Hør, og arbeidet som journalist og redaktør i Aller Media i til sammen 18 år. Hun var redaktør for magasinene STYLEmag, STYLE Interiør, Mag og Topp. Fra 2008 blogget hun også under navnet hippiehippiemilkshake.no. Hun har gjort seg bemerket som norsk «moteprofil». Hun har deltatt som moteekspert på TV 2, utgitt tre bøker og samarbeidet med flere klesdesignere. Som blogger vant hun prisene «Årets fashionblogger 2013», «Årets fashionblogger 2014» og «Årets Instagram 2014» på Vixen Blog Awards. I 2017 vant hun prisen «Årets influencer 2017» som klesdesigner bak firmaet Envelope 1976.I mars 2015 forlot hun stillingen som redaktør i STYLEmag og STYLE Interiør, for å arbeide som frittstående skribent og etablere nettmagasinet envelope.no. I 2018 startet hun klesfirmaet Envelope 1976 sammen med Pia Nordskaug, Morten Ramm og Adam S. Ikdal. Etter hvert drev Nordskaug og Aagaard firmaet videre alene. == Referanser ==

Celine Irgens Aagaard (født 29. september 1976) er en norsk journalist, forfatter, stylist, redaktør og tidligere blogger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Ravenscroft

2023-02-04

Thomas Ravenscroft

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1635', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1588', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Thomas Ravenscroft (ca 1582/1593 – 1635) var en engelsk sanger, musikkteoretiker og komponist fra renessansen.

Thomas Ravenscroft (ca 1582/1593 – 1635) var en engelsk sanger, musikkteoretiker og komponist fra renessansen. == Liv og virke == Det finnes lite dokumentert materiale om Ravenscrofts liv. Sannsynligvis var han sanger i koret til St. Paul's Cathedral i London, da en «Thomas Raniscroft» er dokumentert der. Kanskje sang han der fra rundt 1605 under ledelse av Thomas Giles. I 1607 fikk han tittelen «Bachelor of Musicke» ved University of Cambridge. Fra 1618 til 1622 sang han igjen ved St. Pauls-koret under ledelse av Edward Pearce, som han betegnet som sin lærer. Til tider virket Ravenscroft som musikklærer ved Christ's Hospital i London. Ravenscroft skrev både kirkemusikk og verdslig musikk, framfor alt rounds og catches, eksempelvis «There were three ravens». == Verk == Trykte publikasjoner 1609 Deuteromelia, rounds og catches 1609 Pammelia, Musick's Miscellanie, sanger, catches 1611 Melismata, sanger for tre, fire og fem stemmer 1621 The Whole Booke of Psalmes, 105 firstemmige salmemelodier av Thomas Ravenscroft, John Dowland, Gilles Farnaby og Thomas Tomkins 1614 A Briefe Discourse == Diskografi == Thomas Ravenscroft: Songs, Rounds & Catches. The Consort of Musicke, under ledelse av Anthony Rooley. Virgin Records, 1990 == Referanser og noter == == Eksterne lenker == Omfattende kildesamling, faksimiler, moderne utgaver (en) Fritt tilgjengelige noter av Thomas Ravenscroft i International Music Score Library Project (en) Fritt tilgjengelige noter av Thomas Ravenscroft i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) Ravenscroft-familien, Dictionary of Welsh Biography («Y Bywgraffiadur Cymreig»)

Thomas Ravenscroft (ca 1582/1593 – 1635) var en engelsk sanger, musikkteoretiker og komponist fra renessansen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_R%C3%B8rholts_vei_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Anders Rørholts vei (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Anders Rørholts vei (2-20) er en 475 meter lang gate på Trudvang i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter Anders Rørholt (1878-1953), borgermester og rådmann i Tønsberg fra 1920 til 1949.De to høyblokkene i nummer 18 og 20 kalles Høybo, og ble bygget i 1973. Anders Rørholts vei 2 er en treetasjes boligblokk fra 1960. Nummer 14 og 16 ble bygget i 1970.

Anders Rørholts vei (2-20) er en 475 meter lang gate på Trudvang i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter Anders Rørholt (1878-1953), borgermester og rådmann i Tønsberg fra 1920 til 1949.De to høyblokkene i nummer 18 og 20 kalles Høybo, og ble bygget i 1973. Anders Rørholts vei 2 er en treetasjes boligblokk fra 1960. Nummer 14 og 16 ble bygget i 1970. == Referanser ==

thumb|Første del av Anders Rørholts vei er kun for fotgjengere og syklister.

https://no.wikipedia.org/wiki/Husarbeid

2023-02-04

Husarbeid

['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dagligliv', 'Kategori:Familie']

Husarbeid er én av seks hovedtyper av husholdsarbeid. Husarbeid omfatter matlaging, oppvask, rydding, rengjøring, vask og stell av tøy og lignende. De fem andre hovedtypene av husholdsarbeid er: Omsorgsarbeid Vedlikeholdsarbeid Kjøp av varer og tjenester Annet husholdsarbeid (omfatter annet arbeid som utføres ulønnet for egen eller andres husholdning) Reiser i forbindelse med husholdsarbeidI det før-industrielle Norge var arbeid utført av en husmor, matmor, en tjenestejente eller andre, ikke avgrenset til hjemmet, men foregikk også for eksempel i et eldhus, i stabburet eller utendørs. Med industrialiseringen og utviklingen av forbrukersamfunnet har det blitt færre oppgaver knyttet til en husholdning. Hvem som utfører husarbeid har også forandret seg. Mødre bruker for eksempel mer tid til yrkesarbeid og mindre til husholdsarbeid enn før, mens for fedre er det motsatt, og på 2000-tallet har endringene vært størst blant småbarnsfedre. I norsk familie- og arbeidsmarkedspolitikk har større likedeling av arbeid ute og hjemme mellom kvinner og menn har vært en viktig målsetting i flere tiår.

Husarbeid er én av seks hovedtyper av husholdsarbeid. Husarbeid omfatter matlaging, oppvask, rydding, rengjøring, vask og stell av tøy og lignende. De fem andre hovedtypene av husholdsarbeid er: Omsorgsarbeid Vedlikeholdsarbeid Kjøp av varer og tjenester Annet husholdsarbeid (omfatter annet arbeid som utføres ulønnet for egen eller andres husholdning) Reiser i forbindelse med husholdsarbeidI det før-industrielle Norge var arbeid utført av en husmor, matmor, en tjenestejente eller andre, ikke avgrenset til hjemmet, men foregikk også for eksempel i et eldhus, i stabburet eller utendørs. Med industrialiseringen og utviklingen av forbrukersamfunnet har det blitt færre oppgaver knyttet til en husholdning. Hvem som utfører husarbeid har også forandret seg. Mødre bruker for eksempel mer tid til yrkesarbeid og mindre til husholdsarbeid enn før, mens for fedre er det motsatt, og på 2000-tallet har endringene vært størst blant småbarnsfedre. I norsk familie- og arbeidsmarkedspolitikk har større likedeling av arbeid ute og hjemme mellom kvinner og menn har vært en viktig målsetting i flere tiår. == Referanser == == Eksterne lenker == SSB Kvinners og menns tidsbruk i ulike livsfaser og familietyper undersøkelse av tidsbruk til husarbeid fra 1970-tallet til 2010-tallet 15.10.2013

thumb|right|200px|Et satirisk bilde fra 1901, med tittelen "Ny kvinne - vaskedag".Husarbeid er én av seks hovedtyper av husholdsarbeid.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Lupino

2023-02-04

Ida Lupino

['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer fra USA av italiensk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ida Lupino (født 4. februar 1918 i Camberwell, London, England, død 3. august 1995 i Los Angeles) var en engelsk-amerikansk skuespillerinne, filmregissør og pioner innen kvinnelig filmproduksjon. Karrièren hennes varte i 48 år, og det meste av arbeidet ble gjort innenfor USA hvor hun ble en statsborger i 1948. Hun har dukket opp i 59 filmer som skuespiller, og i sju filmer som regissør. Lupino var også medforfatter og samprodusent i mange av filmene hennes, og har bidratt mye til fjernsynsbransjen.Hun var den første mottakeren av Saturn Award for beste kvinnelige birolle for arbeidet sitt med Djevelens regn.

Ida Lupino (født 4. februar 1918 i Camberwell, London, England, død 3. august 1995 i Los Angeles) var en engelsk-amerikansk skuespillerinne, filmregissør og pioner innen kvinnelig filmproduksjon. Karrièren hennes varte i 48 år, og det meste av arbeidet ble gjort innenfor USA hvor hun ble en statsborger i 1948. Hun har dukket opp i 59 filmer som skuespiller, og i sju filmer som regissør. Lupino var også medforfatter og samprodusent i mange av filmene hennes, og har bidratt mye til fjernsynsbransjen.Hun var den første mottakeren av Saturn Award for beste kvinnelige birolle for arbeidet sitt med Djevelens regn. == Filmografi (utvalg) == 1936 – Oss banditter imellom 1940 – De kjører i natten 1941 – High Sierra 1943 – Idag og for alltid 1956 – Mens byen sover 1972 – Rytteren fra Arizona 1975 – Djevelens regn 1976 – Gudenes hevn == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ida Lupino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ida Lupino – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ida Lupino på Internet Movie Database (sv) Ida Lupino i Svensk Filmdatabas (da) Ida Lupino på Filmdatabasen (da) Ida Lupino på Scope (fr) Ida Lupino på Allociné (en) Ida Lupino på AllMovie (en) Ida Lupino hos Turner Classic Movies (en) Ida Lupino hos The Movie Database

| beskjeftigelse = Skuespillerinne, filmregissør, manusforfatter

https://no.wikipedia.org/wiki/Santiago_V%C3%A1zquez_(Montevideo)

2023-02-04

Santiago Vázquez (Montevideo)

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Montevideo', 'Kategori:Sider med kart']

Santiago Vázquez er en by i Montevideo-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 482 innbyggere.

Santiago Vázquez er en by i Montevideo-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 482 innbyggere. == Befolkning == Santiago Vázquez har 1 482 innbyggere (beregning 2004). == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Santiago Vázquez, Montevideo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Kart over Santiago Vázquez

| kommune =

https://no.wikipedia.org/wiki/Susan_Tyrrell

2023-02-04

Susan Tyrrell

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']

Susan Tyrrell (født Susan Jillian Creamer 18. mars 1945 i San Francisco, California, død 16. juni 2012) var en amerikansk skuespillerinne, maler og manusforfatter. Hun er best kjent for rollen som Oma i Fat City, som ga Tyrrell en Oscarnominasjon for beste kvinnelige birolle, og for rollen som Ramona Rickettes i John Waters Cry-Baby, hvor Tyrrell spilte mot Johnny Depp. Tyrrell vant også Saturn Award for beste kvinnelige birolle for rollen sin i Bad. I 2000 fikk hun diagnosen trombocytemi, og i 2012 døde hun som følge av sykdommen.

Susan Tyrrell (født Susan Jillian Creamer 18. mars 1945 i San Francisco, California, død 16. juni 2012) var en amerikansk skuespillerinne, maler og manusforfatter. Hun er best kjent for rollen som Oma i Fat City, som ga Tyrrell en Oscarnominasjon for beste kvinnelige birolle, og for rollen som Ramona Rickettes i John Waters Cry-Baby, hvor Tyrrell spilte mot Johnny Depp. Tyrrell vant også Saturn Award for beste kvinnelige birolle for rollen sin i Bad. I 2000 fikk hun diagnosen trombocytemi, og i 2012 døde hun som følge av sykdommen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Susan Tyrrell på Internet Movie Database (sv) Susan Tyrrell i Svensk Filmdatabas (da) Susan Tyrrell på Filmdatabasen (da) Susan Tyrrell på Scope (fr) Susan Tyrrell på Allociné (en) Susan Tyrrell på AllMovie (en) Susan Tyrrell hos The Movie Database (en) Susan Tyrrell hos Internet Broadway Database (en) Susan Tyrrell hos Behind The Voice Actors

Susan Tyrrell (født Susan Jillian Creamer 18. mars 1945 i San Francisco, California, død 16.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slal%C3%A5mveien

2023-02-04

Slalåmveien

['Kategori:Pekere']

Slalåmveien kan vise til: Slalåmveien (Bærum) – i Lommedalen i Bærum Slalåmveien (Oslo) – i Ullernåsen i Oslo

Slalåmveien kan vise til: Slalåmveien (Bærum) – i Lommedalen i Bærum Slalåmveien (Oslo) – i Ullernåsen i Oslo

Slalåmveien kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Iger%C3%B8y%E2%80%93Horn

2023-02-04

Ferjesambandet Igerøy–Horn

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Vega', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Brønnøy', 'Kategori:Veistubber']

Igerøy–Horn er et ferjesamband som krysser Ylvingsfjorden farvannet nord for Tilremfjorden som del av fylkesvei 839 på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Igerøy og Ylvingen i Vega kommune, og Horn ferjekai i Brønnøy. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap.Sambandet blir betjent av MF «Hornstind» 5 - 8 ganger daglig om hverdagen, Ylvingen blir betjent ved behov.

Igerøy–Horn er et ferjesamband som krysser Ylvingsfjorden farvannet nord for Tilremfjorden som del av fylkesvei 839 på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Igerøy og Ylvingen i Vega kommune, og Horn ferjekai i Brønnøy. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap.Sambandet blir betjent av MF «Hornstind» 5 - 8 ganger daglig om hverdagen, Ylvingen blir betjent ved behov. == Referanser ==

Igerøy–Horn er et ferjesamband som krysser Ylvingsfjorden farvannet nord for Tilremfjorden som del av fylkesvei 839 på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Igerøy og Ylvingen i Vega kommune, og Horn ferjekai i Brønnøy.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Iger%C3%B8y%E2%80%93Tj%C3%B8tta

2023-02-04

Ferjesambandet Igerøy–Tjøtta

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Vega', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Alstahaug', 'Kategori:Veistubber']

Igerøy–Tjøtta er et ferjesamband som krysser Tjøttfjorden som del av fylkesvei 839 på Helgeland, mellom Tjøtta ferjekai i Alstahaug og Igerøy ferjekai i Vega kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap.Ferjestrekningen har en lengde på 21,8 km og en overfartstid på 60 minutter, og blir betjent av MF «Torgtind» 1 - 2 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 16 kjøretøyer.

Igerøy–Tjøtta er et ferjesamband som krysser Tjøttfjorden som del av fylkesvei 839 på Helgeland, mellom Tjøtta ferjekai i Alstahaug og Igerøy ferjekai i Vega kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap.Ferjestrekningen har en lengde på 21,8 km og en overfartstid på 60 minutter, og blir betjent av MF «Torgtind» 1 - 2 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 16 kjøretøyer. == Referanser ==

Igerøy–Tjøtta er et ferjesamband som krysser Tjøttfjorden som del av fylkesvei 839 på Helgeland, mellom Tjøtta ferjekai i Alstahaug og Igerøy ferjekai i Vega kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Tverrfjordelva

2023-02-04

Nord-Tverrfjordelva

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Loppa']

Nord-Tverrfjordelva er ei elv i Loppa kommune i Finnmark. Den har utspring fra en brearm helt nordvest på Øksfjordjøkelen og renner først bratt mot nord ned til Nordre Tverrfjordvatnet (255 moh). Den snur deretter mot vest gjennom Nordre Tverrfjorddalen, før den munner ut i Nordre Tverrfjorden, en arm av Langfjorden. Elva er 6,6 km lang, og har et nedbørfelt på 18,3 km².

Nord-Tverrfjordelva er ei elv i Loppa kommune i Finnmark. Den har utspring fra en brearm helt nordvest på Øksfjordjøkelen og renner først bratt mot nord ned til Nordre Tverrfjordvatnet (255 moh). Den snur deretter mot vest gjennom Nordre Tverrfjorddalen, før den munner ut i Nordre Tverrfjorden, en arm av Langfjorden. Elva er 6,6 km lang, og har et nedbørfelt på 18,3 km². == Referanser ==

| munning = Nordre Tverrfjorden

https://no.wikipedia.org/wiki/Wilh._Wilhelmsens_vei_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Wilh. Wilhelmsens vei (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Wilh. Wilhelmsens vei (1-29,6-30) er en 600 meter lang gate i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter Morten Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder, konsul og ordfører i Tønsberg. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932.

Wilh. Wilhelmsens vei (1-29,6-30) er en 600 meter lang gate i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter Morten Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder, konsul og ordfører i Tønsberg. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932. == Referanser ==

Wilh. Wilhelmsens vei (1-29,6-30) er en 600 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Stornes%E2%80%93Bj%C3%B8rner%C3%A5

2023-02-04

Ferjesambandet Stornes–Bjørnerå

['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Harstad', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber']

Stornes–Bjørnerå er et ferjesamband som krysser Toppsundet som del av fylkesvei 8670 i Troms, mellom Storneset ferjekai på Hinnøya og Bjørnerå ferjekai på Grytøya i Harstad kommune. Sambandet drives av Norled.Ferjestrekningen har en lengde på 3,7 km og blir betjent av MF «Lauvstad» 12–20 ganger daglig i hver retning.

Stornes–Bjørnerå er et ferjesamband som krysser Toppsundet som del av fylkesvei 8670 i Troms, mellom Storneset ferjekai på Hinnøya og Bjørnerå ferjekai på Grytøya i Harstad kommune. Sambandet drives av Norled.Ferjestrekningen har en lengde på 3,7 km og blir betjent av MF «Lauvstad» 12–20 ganger daglig i hver retning. == Referanser ==

Stornes–Bjørnerå er et ferjesamband som krysser Toppsundet som del av fylkesvei 8670 i Troms, mellom Storneset ferjekai på Hinnøya og Bjørnerå ferjekai på Grytøya i Harstad kommune. Sambandet drives av Norled.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Neidhardt

2023-02-04

Johann Georg Neidhardt

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1739', 'Kategori:Fødsler i 1680', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske musikkteoretikere', 'Kategori:Tyske organister']

Johann Georg Neidhardt (ca. 1680 – 1739) var en tysk organist og barokk-komponist som framfor alt fikk betydning som musikkteoretiker.

Johann Georg Neidhardt (ca. 1680 – 1739) var en tysk organist og barokk-komponist som framfor alt fikk betydning som musikkteoretiker. == Liv og virke == Neidhardt studerte ved universitetene i Wittenberg, Jena og Königsberg, og fikk undervisning hos Johann Nikolaus Bach – en tremenning av Johann Sebastian Bach. I 1720 ble Neidhardt hoffkapellmester i Königsberg. Neidhardt komponerte sannsynligvis mye musikk gjennom livet, men bare noen få koraler og enkelte publiserte salmer er bevart. Det lille som finnes holder knapt et tidstypisk gjennomsnittsnivå for leilighetsmusikk. Neidhardts musikkhistoriske betydning hviler på hans skrifter om stemming av musikkinstrumenter. Han var talsmann for likesvevende temperatur, fordi han så det som nødvendig å ha uinnskrenkede transponeringsmuligheter til alle tonearter. Synet fikk støtte av blant andre Johann Kuhnau og Johann Mattheson, og ganske spesielt av Andreas Werckmeister, som i det posthumt utgitte skriftet Musicalischen Paradoxal-Discoursen (1707) gjorde krav på å ha vært den første til å fremme dette forslaget, og som takket være «rettskafne personer» som Neidhardt nå følte seg oppmuntret til også å arbeide for en likesvevende temperatur.I årenes løp foreslo Neidhardt ulike temperaturer, én «for store byer», én «for små byer» og én «for landsbyer», dvs. stemmesystemer som var tilpasset lokale kvalitetstandarder og de stedlige musikernes ferdigheter. I hoffsammenheng krevde Neidhardt en kompromissløs likesvevende temperatur, mens småsteder kunne nøye seg med den laveste standarden. For enkelte historiske orgler brukes fremdeles Neidhardts likesvevende temperatur. == Verk == === Teoretiske skrifter === Beste und leichteste Temperatur des Monochordi. Jena, 1706. Compositio harmonice problematice tradita. Königsberg um 1715, upublisert. Sectio canonis harmonici. Königsberg 1724. Gäntzlich erschöpfende, mathematische Abtheilungen des Monochordi. Königsberg 1732. (Digitalisering) Beschaffenheit der diatonisch-chromatischen Octave, aus der Ordnung der natürlichen Zahlen hergeführet. Königsberg 1734. Canon monochordus. Königsberg 1734. Systema generis diatonico-chromatici. Königsberg 1734. === Komposisjoner === Ihr Sterne laßt den goldnen Ball for sopran solo, bratsj og generalbass. Leilighetsmusikk i anledning bryllupet til kantor G. F. Cibrovius fra Sackheim, 27. november 1710 Die Sieben Buß-Psalmen. des Königs und Propheten Davids ...in Deutsche Oden gebracht (Königsberg 1715) Das schöne Kirchenlied: »Meinen Jesum laß ich nicht« ...vor den General-Baß ...gesetzt (Königsberg, 1722) Festkantate zum 200-jährigen Jubiläum der Augsburger Konfession (Königsberg, 1730). Kun teksten er bevart. == Referanser == == Kilder == (de) Hans Michael Schletterer: «Neidhardt, Johann Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 399 f. Thomas Braatz: «Johann Georg Neidhardt (Composer, Music Theorist)», bach-cantatas.com == Eksterne lenker == Neidharts verk, Münchener Digitalisierungszentrum Johann Georg Neidhardt’s 21 temperaments of 1732, harpsichords.pbworks.com (pdf) (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Georg Neidhardt i International Music Score Library Project

Johann Georg Neidhardt (ca. 1680 – 1739) var en tysk organist og barokk-komponist som framfor alt fikk betydning som musikkteoretiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrumgaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Hedrumgaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Hedrumgaten (1-43, 2-48) er en 900 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter tidligere Hedrum kommune.

Hedrumgaten (1-43, 2-48) er en 900 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter tidligere Hedrum kommune. == Referanser ==

Hedrumgaten (1-43, 2-48)Postens adressesøk er en 900 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Borregaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Borregaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Borregaten (1-15, 2-18) er en 335 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter tidligere Borre kommune.

Borregaten (1-15, 2-18) er en 335 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter tidligere Borre kommune. == Referanser ==

Borregaten (1-15, 2-18)Postens adressesøk er en 335 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svelvikgaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Svelvikgaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Svelvikgaten (1-3, 2-8) er en 115 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Svelvik kommune.

Svelvikgaten (1-3, 2-8) er en 115 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Svelvik kommune.

Svelvikgaten (1-3, 2-8) er en 115 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Gryt%C3%B8y%E2%80%93Bjark%C3%B8y%E2%80%93Sands%C3%B8y

2023-02-04

Ferjesambandet Grytøy–Bjarkøy–Sandsøy

['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Harstads historie', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Troms', 'Kategori:Transport i Harstad']

Grytøy–Bjarkøy–Sandsøy var et ferjesamband som krysset Kvernsundet og Sandsøysundet i Troms, mellom Fenes ferjekai på Grytøya, Altevik ferjeleie på Sandsøya og Bjarkøy ferjekai på Bjarkøya i Harstad kommune. Sambandet ble betjent av MF «Kværnsund» og MF «Strandebarm». Ferjestrekningen ble erstattet av Bjarkøyforbindelsen i desember 2018. Forbindelsen vil bestå av Kvernsundtunnelen en undersjøisk tunnel fra Grytøya til Bjarkøya, og Sandsøybruene som bestå av 900 m sjøfylling, 300 m bru og tre lavbruer.

Grytøy–Bjarkøy–Sandsøy var et ferjesamband som krysset Kvernsundet og Sandsøysundet i Troms, mellom Fenes ferjekai på Grytøya, Altevik ferjeleie på Sandsøya og Bjarkøy ferjekai på Bjarkøya i Harstad kommune. Sambandet ble betjent av MF «Kværnsund» og MF «Strandebarm». Ferjestrekningen ble erstattet av Bjarkøyforbindelsen i desember 2018. Forbindelsen vil bestå av Kvernsundtunnelen en undersjøisk tunnel fra Grytøya til Bjarkøya, og Sandsøybruene som bestå av 900 m sjøfylling, 300 m bru og tre lavbruer. == Referanser ==

Grytøy–Bjarkøy–Sandsøy var et ferjesamband som krysset Kvernsundet og Sandsøysundet i Troms, mellom Fenes ferjekai på Grytøya, Altevik ferjeleie på Sandsøya og Bjarkøy ferjekai på Bjarkøya i Harstad kommune. Sambandet ble betjent av MF «Kværnsund» og MF «Strandebarm».

https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjordgaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Sandefjordgaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Sandefjordgaten er en 115 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Sandefjord kommune.

Sandefjordgaten er en 115 meter lang gate i Tønsberg. Gaten har fått navn etter Sandefjord kommune.

Sandefjordgaten er en 115 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Justus_Claproth

2023-02-04

Justus Claproth

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1805', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1728', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kassel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske jurister', 'Kategori:Tyske oppfinnere']

Justus Claproth (født 28. desember 1728 i Kassel, død 20. februar 1805 i Göttingen) var en tysk jurist som regnes som oppfinneren av resirkulert papir - ved det at han oppfant en måte å fjerne trykksverte fra slikt papir på.

Justus Claproth (født 28. desember 1728 i Kassel, død 20. februar 1805 i Göttingen) var en tysk jurist som regnes som oppfinneren av resirkulert papir - ved det at han oppfant en måte å fjerne trykksverte fra slikt papir på. == Liv og virke == Claproth promoverte 1754 i Göttingen og virket der fra 1759 som professor og manufakturdommer. Senere fikk han tittel som kongelig-storbritannisk og kurfyrstelig-braunschweig-lüneburgsk hoffråd. I 1774 offentliggjorde han et skrift med tittelen Eine Erfindung, aus gedrucktem Papier wiederum neues Papier zu machen. Der forteller Claproth om forsøk han hadde foretatt sammen med papirmakeren Johann Engelhard Schmid (1736–1811) fra Klein Lengden ved Göttingen i hans mølle for å få fremstilt nytt skrivepapir fra trykt brukt papir. Trykksverten vasket de ut ved hjelp av terpentinolje og rhassoul. == Verker == Erfindung aus gedrucktem Papier wiederum neues Papier zu machen. Göttingen 1774. Eine Erfindung aus gedrucktem Papier wiederum neues Papier zu machen. Faksimile des Originals von 1774. Mit Nachwort hrsg. von Hans H. Bockwitz. Deutsches Museum für Buch und Schrift, Leipzig 1948, DNB 450795179. Eine Erfindung aus gedrucktem Papier wiederum neues Papier zu machen, und die Druckerfarbe völlig heraus zu waschen. Faksimile der Ausgabe: Barmeier, Göttingen 1774. Basler Papiermühle, Basel 1986, DNB 210493259. D. Justus Claproths Königl. Groß-Britannisch- und Churfürstlich-Braunschweig-Lüneburgischen Hofraths, ordentlichen Lehrers der Rechte und Beysitzer der Juristen-Fakultät, auf der Georg-Augustus-Universität, Mitgliedes der Königlichen Landwirthschafts-Gesellschaft zu Zelle, der Königlich teutschen Gesellschaft zu Göttingen, auch der hochfürstlich Hessen-Cassellischen Gesellschaft des Ackerbaues und der Künste Einleitung in sämtliche summarische Processe zum Gebrauch der practischen Vorlesungen. 2., vermehrte Auflage. Im Verlage der Wittwe Vandenhoeck, Göttingen 1785, IX, (46). == Referanser == == Litteratur == [Eine Erfindung, aus gedrucktem Papier wiederum neues Papier zu machen, und die Druckerfarbe völlig heraus zu waschen]. Justus Claproth's Abhandlung von 1774 über die Verwendung von Makulatur zur Papierherstellung. Aus Anlaß ihres 50jährigen Bestehens neu hrsg. / Nachwort: Hans H. Bockwitz. - Hagen-Kabel: Papierfabrik Kabel A.-G., 1947, 34 s. Justus Claproth's Abhandlung von 1774 über die Verwendung von Makulatur zur Papierherstellung (Nachdruck). Hagen-Kabel, Papierfabrik Kabel AG, 1947, 34 Seiten (Frakturschrift) Förderverein Historische Spinnerei Gartetal (Hrsg.): Die Erfindung des Papierrecycling. Zur Rolle der ehemaligen Papiermühle Klein Lengden bei der Rohstoffrückgewinnung. Göttingen 1996

Justus Claproth (født 28. desember 1728 i Kassel, død 20.

https://no.wikipedia.org/wiki/Staverngaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Staverngaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Staverngaten (1-19,2-20) er en 350 meter lang gate i Tønsberg. Gaten er har fått navn etter tidligere Stavern kommune.

Staverngaten (1-19,2-20) er en 350 meter lang gate i Tønsberg. Gaten er har fått navn etter tidligere Stavern kommune.

Staverngaten (1-19,2-20) er en 350 meter lang gate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Likesvevende_stemming

2023-02-04

Likesvevende stemming

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkteori', 'Kategori:Stemming (musikk)']

Likesvevende stemming (eller likesvevende temperering) er en vanlig, men upresis betegnelse på en metode for å stemme musikkinstrumenter med fast tonehøyde (orgel, piano, orgel og andre) ved å dele oktaven inn i tolv 100 cent store halvtonetrinn. For å skille mellom likesvevende systemer med andre inndelinger enn tolv, er den presise betegnelsen 12-EDO (Equal Division of the Octave) vanlig. Også 12-TET og varianter som 12TET, 12tET, 12tet, 12-ET, 12ET, 12et er i bruk. I dagligtale blir temperert stemming ofte brukt synonymt med likesvevende stemming, men det er unøyaktig, da likesvevende temperering bare en av flere metoder som kan brukes for å avvike fra akustisk renhet, dvs temperere.

Likesvevende stemming (eller likesvevende temperering) er en vanlig, men upresis betegnelse på en metode for å stemme musikkinstrumenter med fast tonehøyde (orgel, piano, orgel og andre) ved å dele oktaven inn i tolv 100 cent store halvtonetrinn. For å skille mellom likesvevende systemer med andre inndelinger enn tolv, er den presise betegnelsen 12-EDO (Equal Division of the Octave) vanlig. Også 12-TET og varianter som 12TET, 12tET, 12tet, 12-ET, 12ET, 12et er i bruk. I dagligtale blir temperert stemming ofte brukt synonymt med likesvevende stemming, men det er unøyaktig, da likesvevende temperering bare en av flere metoder som kan brukes for å avvike fra akustisk renhet, dvs temperere. == Frekvenser og centverdier == == Litteratur == Mark Lindley: Stimmung und Temperatur, i Frieder Zaminer (red.): Geschichte der Musiktheorie, Bind. 6. Hören Messen und Rechnen in der frühen Neuzeit, s. 109–332, Darmstadt 1987 Ross W. Duffin: How Equal Temperament Ruined Harmony (And Why You should Care). W. W. Norton & Company, New York, London, 2007 (utdrag) Andreas Werckmeister: Musicalische Paradoxal-Discourse. Calvisius, Quedlinburg 1707. (digitalisering) == Eksterne lenker == Omregning av intervaller: Frequenzverhältnis nach Cent und umgekehrt 18th Century Quotes on J.S. Bach’s Temperament

Likesvevende stemming (eller likesvevende temperering) er en vanlig, men upresis betegnelse på en metode for å stemme musikkinstrumenter med fast tonehøyde (orgel, piano, orgel og andre) ved å dele oktaven inn i tolv 100 cent store halvtonetrinn.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eplehuset

2023-02-04

Eplehuset

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Apple', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-07', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Selskaper etablert i 2002']

Eplehuset er et heltnorsk selskap med hovedkontor i Trondheim. Selskapet ble startet i september 2002 av Bjørn Tore Brevik, og går under kategorien Apple Premium Reseller. Kjeden baserer seg på å selge produkter fra det amerikanske selskapet Apple. Eplehusets nåværende 21 butikker i Norge selger produkter, tilbehør og programvare fra Apple, samt tredjepartsprodukter i form av deksler, lydanlegg og liknende. Selskapet fører blant annet merker som Incase, Libratone, Sonos, Bose, Twelve South og tech21. I september 2014 overtok Eplehuset den danske hovedkonkurrenten Humacs åtte butikker i Norge. Rundt samme tidspunkt skjedde det motsatte i Danmark, slik at de to selskapene fikk mindre konkurranse i sine egne opprinnelsesland.

Eplehuset er et heltnorsk selskap med hovedkontor i Trondheim. Selskapet ble startet i september 2002 av Bjørn Tore Brevik, og går under kategorien Apple Premium Reseller. Kjeden baserer seg på å selge produkter fra det amerikanske selskapet Apple. Eplehusets nåværende 21 butikker i Norge selger produkter, tilbehør og programvare fra Apple, samt tredjepartsprodukter i form av deksler, lydanlegg og liknende. Selskapet fører blant annet merker som Incase, Libratone, Sonos, Bose, Twelve South og tech21. I september 2014 overtok Eplehuset den danske hovedkonkurrenten Humacs åtte butikker i Norge. Rundt samme tidspunkt skjedde det motsatte i Danmark, slik at de to selskapene fikk mindre konkurranse i sine egne opprinnelsesland. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Eplehuset er et heltnorsk selskap med hovedkontor i Trondheim. Selskapet ble startet i september 2002 av Bjørn Tore Brevik,Historien Eplehuset og går under kategorien Apple Premium Reseller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Flesnes%E2%80%93Refsnes

2023-02-04

Ferjesambandet Flesnes–Refsnes

['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Kvæfjord', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber']

Flesnes–Refsnes er et ferjesamband som krysser Gullesfjorden som del av fylkesvei 850 i Troms, mellom Flesnes og Refsnes ferjekai i Kvæfjord kommune på Hinnøya. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 5,5 km og en overfartstid på 20 minutter, og blir betjent av MF «Hålogaland» 16 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 331 kjøretøyer.

Flesnes–Refsnes er et ferjesamband som krysser Gullesfjorden som del av fylkesvei 850 i Troms, mellom Flesnes og Refsnes ferjekai i Kvæfjord kommune på Hinnøya. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 5,5 km og en overfartstid på 20 minutter, og blir betjent av MF «Hålogaland» 16 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 331 kjøretøyer. == Referanser ==

Flesnes–Refsnes er et ferjesamband som krysser Gullesfjorden som del av fylkesvei 850 i Troms, mellom Flesnes og Refsnes ferjekai i Kvæfjord kommune på Hinnøya. Sambandet drives av Torghatten Nord.

https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk

2023-02-04

Musikk

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid. De viktigste elementene i musikk er veksling i tonehøyde, forholdet mellom tonene (harmonikk) og forbindelser av toner til en melodi, rytme og lydens tekstur og intonasjon. Disse elementene vektlegges ulikt i ulike tradisjoner. Musikk er framført med et enormt mangfold av instrumenter og med vokale teknikker fra vanlig sang til rapping, og det er kun instrumental musikk, til solosang, til korsang, og musikk som kombinerer sang og musikkinstrumenter. Ordet musikk er avledet fra greske betegnelsen μουσική, mousike, og henviste vel så mye til musikken som τέχνη, tekhne, det vil si teknikken, eller kunnskapen om å kunne spille musikk. I de fleste generelle former for aktiviteter som beskriver musikk som en kunstform omfatter det produksjonen av verker med musikk (sanger, melodier, symfonier, og videre), musikkritikk, studiet av musikkens historie, musikkvitenskap, og den estetiske undersøkelsen og forståelsen av musikk. Frambringelsen, framføringen, betydningen, og selv definisjonen av musikk varierer i stor grad for kultur og sosial kontekst. Det er vanskelig å sette en entydig definisjon på hva som er musikk og hva som ikke er det. Fuglesang, tankeløs plystring eller stemming av et musikkinstrument er grenseeksempler. Opp gjennom musikkhistorien har en del nye former for musikkstiler blitt kritisert for «ikke å være musikk», inkludert Beethovens Grosse Fuge i 1825 og tidlig jazz på begynnelsen av 1900-tallet. Det er mange forskjeller former for musikk, inkludert populærmusikk, tradisjonell musikk, kunstmusikk, musikk skrevet for religiøse seremonier, og arbeidssanger som sjøfolks sjantier. Musikk strekker seg fra strengt organiserte komposisjoner (og deres gjenskapelse i framføringen), via improvisert musikk som jazz og aleatorisk (sjansebasert) musikkformer fra 1900- og 2000-tallet. Musikk kan bli inndelt musikksjangre, som eksempelvis countrymusikk, og undersjanger som country blues, skjønt slike inndelinger og forholdene mellom musikksjangre er ofte vanskelig å definere og beskrive, og gjerne åpen for personlig tolkning, og er tidvis kontroversielle. Eksempelvis kan det være vanskelig å trekke en skillelinje mellom 1980-tallets hardrock og tungmetall fra samme epoke. Innenfor kunstmusikken er det diskutabelt om støy kan betraktes som musikk, men det er også en musikkteoretisk spørsmål hva atonal musikk er eller generelt oppfattes som. Innenfor kunstartene kan musikk klassifiseres som en utøvende kunstart, som finkulturelt eller populærmusikk, eller som kunstart for hørselen (audio). Musikk kan bli spilt eller sunget og hørt på konserter, som del av et dramatisk verk (musikkteater, musikal eller opera), som en vesentlig del av de dramatiske effekter i film eller fjernsyn, eller kan bli innspilt og hørt på via CD, MP3-spiller, eller radio. I mange kulturer er musikk en vesentlig del av folks liv og livsstil da det spiller en nøkkelrolle i religiøse ritualer, seremonier (som overgangsritualer), sosiale aktiviteter (som dans), og kulturelle aktiviteter fra karaokesyning til å spille i et rockeband eller synge i et blandakor. Folk kan komponere musikk som en bigeskjeft og hobby, for å laste opp på YouTube eller spille i et ungdomsorkester, eller som en profesjonell musiker eller sanger med omfattende utdannelse bak seg og lange daglige øvinger for å holde kvaliteten opp i sin kunstart. Antikkens greske og indiske filosofer definerte musikk som toner ordnet horisontalt som melodier og vertikalt som harmonier. Faste uttrykk som «det er musikk for mine ører» indikerer oppfatningen om at musikk ofte er velordnet og behagelig å høre på. Imidlertid mente den amerikanske komponisten og musikkteoretikeren John Cage at enhver lyd kan være musikk ved å si at «Det er ingen støy, kun lyd.»

Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid. De viktigste elementene i musikk er veksling i tonehøyde, forholdet mellom tonene (harmonikk) og forbindelser av toner til en melodi, rytme og lydens tekstur og intonasjon. Disse elementene vektlegges ulikt i ulike tradisjoner. Musikk er framført med et enormt mangfold av instrumenter og med vokale teknikker fra vanlig sang til rapping, og det er kun instrumental musikk, til solosang, til korsang, og musikk som kombinerer sang og musikkinstrumenter. Ordet musikk er avledet fra greske betegnelsen μουσική, mousike, og henviste vel så mye til musikken som τέχνη, tekhne, det vil si teknikken, eller kunnskapen om å kunne spille musikk. I de fleste generelle former for aktiviteter som beskriver musikk som en kunstform omfatter det produksjonen av verker med musikk (sanger, melodier, symfonier, og videre), musikkritikk, studiet av musikkens historie, musikkvitenskap, og den estetiske undersøkelsen og forståelsen av musikk. Frambringelsen, framføringen, betydningen, og selv definisjonen av musikk varierer i stor grad for kultur og sosial kontekst. Det er vanskelig å sette en entydig definisjon på hva som er musikk og hva som ikke er det. Fuglesang, tankeløs plystring eller stemming av et musikkinstrument er grenseeksempler. Opp gjennom musikkhistorien har en del nye former for musikkstiler blitt kritisert for «ikke å være musikk», inkludert Beethovens Grosse Fuge i 1825 og tidlig jazz på begynnelsen av 1900-tallet. Det er mange forskjeller former for musikk, inkludert populærmusikk, tradisjonell musikk, kunstmusikk, musikk skrevet for religiøse seremonier, og arbeidssanger som sjøfolks sjantier. Musikk strekker seg fra strengt organiserte komposisjoner (og deres gjenskapelse i framføringen), via improvisert musikk som jazz og aleatorisk (sjansebasert) musikkformer fra 1900- og 2000-tallet. Musikk kan bli inndelt musikksjangre, som eksempelvis countrymusikk, og undersjanger som country blues, skjønt slike inndelinger og forholdene mellom musikksjangre er ofte vanskelig å definere og beskrive, og gjerne åpen for personlig tolkning, og er tidvis kontroversielle. Eksempelvis kan det være vanskelig å trekke en skillelinje mellom 1980-tallets hardrock og tungmetall fra samme epoke. Innenfor kunstmusikken er det diskutabelt om støy kan betraktes som musikk, men det er også en musikkteoretisk spørsmål hva atonal musikk er eller generelt oppfattes som. Innenfor kunstartene kan musikk klassifiseres som en utøvende kunstart, som finkulturelt eller populærmusikk, eller som kunstart for hørselen (audio). Musikk kan bli spilt eller sunget og hørt på konserter, som del av et dramatisk verk (musikkteater, musikal eller opera), som en vesentlig del av de dramatiske effekter i film eller fjernsyn, eller kan bli innspilt og hørt på via CD, MP3-spiller, eller radio. I mange kulturer er musikk en vesentlig del av folks liv og livsstil da det spiller en nøkkelrolle i religiøse ritualer, seremonier (som overgangsritualer), sosiale aktiviteter (som dans), og kulturelle aktiviteter fra karaokesyning til å spille i et rockeband eller synge i et blandakor. Folk kan komponere musikk som en bigeskjeft og hobby, for å laste opp på YouTube eller spille i et ungdomsorkester, eller som en profesjonell musiker eller sanger med omfattende utdannelse bak seg og lange daglige øvinger for å holde kvaliteten opp i sin kunstart. Antikkens greske og indiske filosofer definerte musikk som toner ordnet horisontalt som melodier og vertikalt som harmonier. Faste uttrykk som «det er musikk for mine ører» indikerer oppfatningen om at musikk ofte er velordnet og behagelig å høre på. Imidlertid mente den amerikanske komponisten og musikkteoretikeren John Cage at enhver lyd kan være musikk ved å si at «Det er ingen støy, kun lyd.» == Etymologi == Ordet musikk er avledet fra gammelgreske μουσική, mousike, det vil si mousike (techne), «[kunstarten] til musene», fra hunkjønnsordet mousikos, «vedrørende musene», fra mousa, «muse») I moderne språk er betegnelsen avledet fra gammelfranske musique på 1100-tallet, igjen avledet fra italienske musica, «musikkens kunst», som også inkluderte poesi (tilsvarende som i den greske antikken) Det var også kilden til spanske musica, gammelhøytysk mosica, tyske musik, nederlandske muziek, og norske musikk. I antikkens Hellas beskyttet eller inspirerte de ni musene alle kunstarter, men særlig musikk og poesi som de fremste kunstartene. == Historie == Det er liten informasjon og kunnskap om musikkens opprinnelse. Det finnes teorier om at den kan ha oppstått ved lek med klingende gjenstander, gjennom ritualer eller i forbindelse med hverdagens arbeid. Sang kan ha dannet grunnlaget for utviklingen av menneskenes språk, og at musikk i lange tider først og fremst ble brukt som meningsbærende kommunikasjon i et sosialt samspill, og ikke bare som underholdning. Vår kjennskap til musikken fra førhistorisk tid (fra tiden før det finnes skriftlige kilder) er begrenset, og baserer seg mest på spekulasjoner ut ifra arkeologiske funn. Man har funnet mange utskårne beinfløyter. Divje-Babe fløyten, som er utskåret fra lårbenet til en hulebjørn, er anslått til å være minst 40 000 år gammel. I Indusdalen har man gjort arkeologiske funn av flyter med 7 hull, og forskjellige typer strengeinstrumenter. India har en av de eldste sammenhengene musikktradisjonene i verden. Det finnes henvisninger til indisk klassisk musikk i Vedaene, hindutradisjonens antikke verk. Den eldste og største samlingen av førhistoriske musikkinstrumenter ble funnet i Kina og kan dateres til mellom 7 000 og 6 600 f.Kr. Den såkalte hurritiske sang som er skrevet med kileskrift på leirtavler kan tidfestes til omtrent 1400 f.Kr. Det er det eldste noterte musikkverket som har blitt bevart fram til i dag. === Musikkens evolusjonære bakgrunn === Den kanadiske evolusjonære psykologen Steven Pinker mener musikk ikke kan forklares funksjonelt, altså hva denne evnen eller kunnskapen skulle tjene til, for mennesket som art, i dets evolusjon (utvikling). Evnen til å lage og like musikk kan derfor være et biprodukt av andre evolusjonære prosesser. == Musikkens rolle == === Musikalsk verdi === KunstmusikkEksempel: Klassisk musikkUnderholdningsmusikkEksempel: Rock/popFunksjonell musikkEksempel: MilitærmusikkKunst- og underholdningsmusikk blir av og til kalt autonom musikk, da de ikke har noen spesiell funksjon. === Religiøs motivasjon === Sakral musikk som koral eller messe Profan musikk eller verdslig musikk == Komponering == Det å skape musikk kalles å komponere musikk. En som komponerer kalles en komponist. === Notasjon === For å kunne formidle og studere musikk har det gjennom historien blitt utviklet systemer for å skrive ned musikk i grafiske symboler, som siden kan tolkes og fremføres av en kyndig person. === Improvisasjon === Musikalsk improvisasjon er skapelsen av spontan musikk. Improvisasjon kan forstås som en form for umiddelbar komponering. Den kan være mer eller mindre forberedt og være mer eller mindre strukturert. Utstrakt bruk av improvisasjon er et viktig kjennetegn på musikkgenre som blues og jazz, hvor utøverne ofte improviserer over en bestemt akkordrekke eller skalaer. Improvisasjon står også sentralt i en rekke folkemusikktradisjoner. I den vestlige kunstmusikken var det også lenge nødvendig for utøverne å ha gode improvisasjonsferdigheter . I barokken og i Wienerklassissimen ble for eksempel mange stykker avsluttet med såkalte kadenser som ble improvisert på stedet og som gjerne hadde en virtuos karakter. Men utover i romantikken og i det 20 århundre kom dette mer i bakgrunnen da fokuset kom til å ligge på musikkverket slik som komponisten hadde nedfelt det i notene. == Framføring == Tradisjonelt har musikk blitt fremført på musikkinstrumenter og stemmen. Den som fremfører kalles en musiker. Først i siste halvdel av 1800-tallet ble det utviklet teknikker for å gjøre lydopptak som siden kan spilles av. Musikk er vokalmusikk eller a cappella hvis den ikke fremføres på andre instrumenter enn stemmen, som da ofte synger en tekst – ord, som gir musikken en ny dimensjon; motsatt skrives mye musikk kun for musikkinstrumenter. To personer som fremfører musikk sammen, kalles en duett. Tre personer kalles en trio, fire en kvartett, fem en kvintett og seks en sekstett. Én person sies å spille solo eller å være solist. Avhengig av tradisjon og sjanger vil en framøfring være innøvd eller improvisert. == Musikkvitenskap == Musikkvitenskap er læren om musikk som kunstart, dens klingende struktur, tilblivelsesprosess, historie og plass i samfunnet. Viktige fagområder i musikkvitenskapen er musikkteori, verkanalyse, musikkhistorie, musikksosiologi, musikkpedagogikk og musikkterapi. === Musikkteori === Det teoretiske studiet av musikken i seg selv kalles musikkteori. En viktig del er kunnskap til systemer og mønstre som styrer komponisters komposisjon, som for eksempel skalaer og tonearter. Musikkteoretikere beskjeftiger seg også med å analysere musikkens "virkemidler" – rytme, harmoni, melodi og tekstur. === Tonesystem === Tonesystem Titonemusikk Tolvtonemusikk === Tonalitet, om nytidsmusikk === Tonal musikk Atonal musikk == Ulike tradisjoner == Det er stor variasjon mellom musikalske tradisjoner verden over, og gjennom musikkens historie har tradisjonene utviklet seg mye. Innen en tradisjon er det mulig å betegne ulike sjangre. Innen sjangre finnes ulike former. Etnomusikologi er studiet av musikkens rolle i en kultur. === Etnologisk bakgrunn, [religion, språk === Se europeisk musikk, amerikansk musikk, afrikansk musikk, asiatisk musikk, og musikk fra Oseania. Joik, Klezmer, Spiritual, Tango ... === Form === Dans, Sang, Symfoni, Sonate, Suite ... == Se også == musikkvitenskap musikkteori == Referanser == == Kilder == Colles, Henry Cope (1978): The Growth of Music: A Study in Musical History, 4. utg., London: Oxford University Press. ISBN 0-19-316116-8 (1913-utgaven online) Dawkins, Richard: Books do Furnish a Life: Reading and Writing Science, Penguin, 2021, ISBN 9781787633681 Harwood, Dane (1976): «Universals in Music: A Perspective from Cognitive Psychology» i: Ethnomusicology 20 (3): 521–33. doi:10.2307/851047. Sacks, Oliver (2007): Musicophilia. Tales of Music and the Brain. Picador. ISBN 978-0-330-41837-9 Small, Christopher (1977): Music, Society, Education. John Calder Publishers, London. ISBN 0-7145-3614-8 == Eksterne lenker == Wikiquote: Musikk – sitater Norges Musikkorps Forbund Norsk jazzforum (klubber, festivaler, musikere og storband)

Cent (av latin centum «hundre») er en logaritmisk måleenhet for oppdeling av musikalske intervaller. Ved hjelp av en slik oppdeling kan ulike tonesystemer og stemminger lett sammenlignes.

https://no.wikipedia.org/wiki/El%C3%ADn_Metta_Jensen

2023-02-04

Elín Metta Jensen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Islandske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2013', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2017', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2022']

Elín Metta Jensen (født 1. mars 1995) er en islandsk fotballspiller. Jensen, som er spiss, spiller for Valur og Islands kvinnelandslag i fotball.

Elín Metta Jensen (født 1. mars 1995) er en islandsk fotballspiller. Jensen, som er spiss, spiller for Valur og Islands kvinnelandslag i fotball. == Klubbkarriere == Jensen har spilt for Valur siden 2010, og gjorde sin debut i Úrvalsdeild kvenna i juli 2010, i en alder av 15 år. Hun scoret Valurs femte mål i 7–2-seier over Haukar i sin debutkamp. I 2012 ble hun toppscorer i samme serie, da hun scoret 18 mål på 18 kamper. Jensen signerte en ny treårskontrakt med Valur november 2013. == Landslagskarriere == Jensen spilte sin første kamp for det islandske landslaget 16. juni 2013, da hun kom inn som innbytter for Margrét Lára Viðarsdóttir, i det som skulle bli en 3–0-seier over Ungarn. Jensen var en del av Islands tropp til EM i 2013. == Meritter == === Valur === VISA-bikar kvenna: 2010, 2011 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Elín Metta Jensen – UEFA (en) Elín Metta Jensen – WorldFootball.net (en) Elín Metta Jensen – Soccerway (de) Elín Metta Jensen – Soccerdonna (en) Elín Metta Jensen – FBref «Elín Metta Jensen», profil på KSÍs hjemmeside (is)

| fsted =

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyan_Cannon

2023-02-04

Dyan Cannon

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmklippere fra USA', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Filmregissører fra USA', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Oscar-nominerte skuespillere', 'Kategori:Personer fra Seattle', 'Kategori:Personer fra Tacoma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skuespillere fra USA']

Dyan Cannon (født som Samile Diane Friesen 4. januar 1937 i Tacoma i staten Washington i USA) er en amerikansk skuespillerinne, filmregissør, manusforfatter, filmklipper og filmprodusent. Hun er blitt Oscar-nominert tre ganger.

Dyan Cannon (født som Samile Diane Friesen 4. januar 1937 i Tacoma i staten Washington i USA) er en amerikansk skuespillerinne, filmregissør, manusforfatter, filmklipper og filmprodusent. Hun er blitt Oscar-nominert tre ganger. == Liv og virke == === Bakgrunn === Dyans russiskfødte mor, Claire (født Portnoy), var husmor, og faren, Ben Friesen, solgte livsforikringer. Dyan ble oppdratt i den jødiske tro, som hennes mor tilhørte; faren var baptist. Hun gikk på West Seattle High School. Hennes yngre bror var jazzbassisten David Friesen. === Karriere === Etter to års collegestudier flyttet hun til Los Angeles der hun begynte å arbeide som en modell. Hun hadde noen mindre roller i fjernsyn på begynnelsen av 1960-tallet. Cannon giftet seg i 1965 med den 33 år eldre skuespilleren Cary Grant. Sammen fikk de datteren Jennifer Grant i 1966. Ekteskapet varte i tre år, og skilsmissen i 1968 førte til en langvarig krangel om foreldreretten til datteren. I 1985 giftet hun seg med Stanley Fimberg, men de skilte lag i 1991. Etter skilsmissen med Grant medvirket Cannon i Bob & Carol & Ted & Alice. For denne skildringen ble hun nominert til både Oscar og Golden Globe. I 1977 ble hun nominert for andre gang, og denne gangen for kortfilmen Number One. Sin tredje Oscarnominasjon kom tre år senere med Himmelen kan vente; hun ble nominert til beste kvinnelige birolle og vant prisen i den tilsvarende Saturn Award-kategorien.På 1980-tallet medvirket hun i filmer som i Honeysuckle Rose (1980), Dødsfellen (1982), Caddyshack II (1988) og mange TV-filmer. På 1990-tallet hadde hun blant annet roller i Hodeløse forviklinger og Out to Sea (begge i 1997) og i TV-serien Ally McBeal. For bidragene sine i filmbransjen har hun fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Cannon, som er av jødisk herkomst, ble born again kristen, og vertinne for God's Party with Dyan Cannon & You. == Filmografi (utvalg) == 1960 – The Rise and Fall of Legs Diamond 1969 – Bob & Carol & Ted & Alice 1971 – The Love Machine 1973 – Shamus 1973 – Mordleken 1978 – Den rosa panteren tar hevn 1978 – Himmelen kan vente 1982 – Author! Author! 1982 – Dødsfellen 1985 – Jenny's War 1988 – Caddyshack II 1991 – Jailbirds 1994 – Kiss of a Stranger 1997 – Hodeløse forviklinger 2003 – Kangaroo Jack == Litteratur == Strodder, Chris (2000) Swingin' Chicks of the 60s, San Rafael, California: Cedco Publishing, ISBN 0768322324, s. 64-65 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dyan Cannon på Internet Movie Database (sv) Dyan Cannon i Svensk Filmdatabas (da) Dyan Cannon på Filmdatabasen (fr) Dyan Cannon på Allociné (en) Dyan Cannon på AllMovie (en) Dyan Cannon hos The Movie Database (en) Dyan Cannon hos Internet Broadway Database Dyan Cannon på Twitter

Dyan Cannon (født som Samile Diane Friesen 4. januar 1937 i Tacoma i staten Washington i USA) er en amerikansk skuespillerinne, filmregissør, manusforfatter, filmklipper og filmprodusent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Armi_Dallera_Custom

2023-02-04

Armi Dallera Custom

['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1990', 'Kategori:Italienske industriselskaper', 'Kategori:Våpenprodusenter']

Armi Dallera Custom (ADC) er en italiensk våpenprodusent med hovedkvarter i Concesio i Italia. Grunnleggeren Roberto Dallera startet sin profesjonelle karriere som børsemaker i 1987, og ble i 1990 den første europeiske produsenten av håndlagede pistoler da han grunnla ADC. Selskapet fokuserte lenge på håndlagede pistoler og annet børsemakerarbeid, men har i de senere årene også begynt å produsere egne deler og komplette våpen.

Armi Dallera Custom (ADC) er en italiensk våpenprodusent med hovedkvarter i Concesio i Italia. Grunnleggeren Roberto Dallera startet sin profesjonelle karriere som børsemaker i 1987, og ble i 1990 den første europeiske produsenten av håndlagede pistoler da han grunnla ADC. Selskapet fokuserte lenge på håndlagede pistoler og annet børsemakerarbeid, men har i de senere årene også begynt å produsere egne deler og komplette våpen. == Referanser == == Eksterne lenker == ADC sin offisielle Facebook-side ADC sin offisielle YouTube-kanal

| fotnoter =

https://no.wikipedia.org/wiki/Dagn%C3%BD_Brynjarsd%C3%B3ttir

2023-02-04

Dagný Brynjarsdóttir

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Islandske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2013', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2017', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2022']

Dagný Brynjarsdóttir (født 10. august 1991 i Hella) er en islandsk fotballspiller. Brynjarsdóttir, som er midtbanespiller, spiller for Bayern München og Islands kvinnelandslag i fotball.

Dagný Brynjarsdóttir (født 10. august 1991 i Hella) er en islandsk fotballspiller. Brynjarsdóttir, som er midtbanespiller, spiller for Bayern München og Islands kvinnelandslag i fotball. == Klubbkarriere == Brynjarsdóttir startet fotballkarrieren i KFR. Hun spilte fra 2007 for Valur i Úrvalsdeild. Brynjarsdóttir var tilsluttet Florida State University fra 2011 til 2014, og hun spilte collegefotball for Florida State Seminoles, men spilte for Valur i sommersesongen. I 2014 spilte Brynjarsdóttir for UMF Selfoss. I 2015 signerte hun for tyske Bayern München. == Landslagskarriere == Brynjarsdóttir spilte sin første landslagskamp for Island 24. februar 2010, da Island tapte 0–2 for USA.Brynjarsdóttir var en del av Islands tropp til EM i 2013, og hun ble matchvinner med kampens eneste scoring da Island tok seg til kvartfinalen i turneringen. Det viste seg senere at Brynjarsdóttir hadde gjennomført kampen med et brudd i et ben i høyre fot. == Meritterer == === Valur === Úrvalsdeild: 2007, 2008, 2009 VISA-bikar kvenna: 2010, 2011 Islandsk Supercup: 2010 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dagný Brynjarsdóttir – UEFA (en) Dagný Brynjarsdóttir – WorldFootball.net (en) Dagný Brynjarsdóttir – Soccerway (de) Dagný Brynjarsdóttir – Soccerdonna (en) Dagný Brynjarsdóttir – FBref «Dagný Brynjarsdóttir», profil på KSÍs hjemmeside (is)

| fsted = Hella, Island

https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1379

2023-02-04

Vitenskapsåret 1379

['Kategori:Vitenskap i 1370-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1379', 'Kategori:Vitenskapsår']

Vitenskapsåret 1379 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1379.

Vitenskapsåret 1379 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1379. == Hendelser == Universitetet i Erfurt («Universität Erfurt») blir grunnlagt, Tysklands første universitet. == Fødsler == ca. 1380 Jamshīd al-Kāshī, persisk astronom og matematiker (død 1429) == Dødsfall == Aqsara'i (Jamal al-Din Muhammad ibn Muhammad Aqsara'i, al-Aqsara'i), persisk lege (ukjent fødselsår) == Referanser ==

Vitenskapsåret 1379 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1379.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1320

2023-02-04

Vitenskapsåret 1320

['Kategori:Vitenskap i 1320', 'Kategori:Vitenskap i 1320-årene', 'Kategori:Vitenskapsår']

Vitenskapsåret 1320 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1320.

Vitenskapsåret 1320 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1320. == Hendelser == == Fødsler == Shams al-Dīn Abū Abd Allāh al-Khalīlī, syrisk astronom (død 1380) == Dødsfall ==

Vitenskapsåret 1320 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1320.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1403

2023-02-04

Vitenskapsåret 1403

['Kategori:Vitenskap i 1400-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1403', 'Kategori:Vitenskapsår']

Vitenskapsåret 1403 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1403.

Vitenskapsåret 1403 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1403. == Hendelser == Yongle-keiseren beslutter at det skal lages en stor encyklopedi i Kina. Den var ferdigstilt 1408 og blir kalt Yongle Dadian. Verdens første karantenestasjon blir bygget på en øy i Venezia, for å beskytte mot spredningen av svartedauden. 21. mai − Ruy González de Clavijo reiser fra Cádiz for å oppsøke Timur Lenk som ambassaør for kongen av Castilla og León. == Fødsler == 2. januar − Johannes Bessarion (død 1472), bysantinsk kardinal og humanist. Al-Qûshdji (Ala al-Dīn Ali ibn Muhammed), muslimsk teolog, matematiker, lingvist og astronom (død 1474) == Dødsfall == ca. 1403 – Zayn-e-Attar (Haji Zayn Attar), persisk lege (ukjent fødselsår)

Vitenskapsåret 1403 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1403.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%9E%C3%B3runn_Helga_J%C3%B3nsd%C3%B3ttir

2023-02-04

Þórunn Helga Jónsdóttir

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Islandske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2013']

Þórunn Helga Jónsdóttir (født 17. desember 1984 i Reykjavík) er en islandsk fotballspiller. Jónsdóttir, som er midtbanespiller, spiller for Avaldsnes IL i Toppserien og for Islands kvinnelandslag i fotball.

Þórunn Helga Jónsdóttir (født 17. desember 1984 i Reykjavík) er en islandsk fotballspiller. Jónsdóttir, som er midtbanespiller, spiller for Avaldsnes IL i Toppserien og for Islands kvinnelandslag i fotball. == Klubbkarriere == Jónsdóttir spilte for KR tidlig i karrieren, samt for amerikanske Rhode Island Rams i 2004. Etter en retur til KR, signerte hun for brasilianske Santos FC i 2008, og var en del av laget som vant Copa Libertadores Femenina i både 2009 og 2010. Etter et år for Flamengo i 2011 etterfulgt av et år for Vitória i 2012, signerte Jónsdóttir i juni 2013 for Avaldsnes IL. == Landslagskarriere == Jónsdóttir spilte sin første kamp for det islandske landslaget 19. juli 2009, da Island tapte 1–2 for Danmark. Hun ble ikke tatt ut til EM i 2009, men var en del av Islands tropp til EM i 2013. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Þórunn Helga Jónsdóttir – Soccerway (no) Þórunn Helga Jónsdóttir – Norges Fotballforbund (de) Þórunn Helga Jónsdóttir – Soccerdonna (en) Þórunn Helga Jónsdóttir – FBref «Þórunn Helga Jónsdóttir», profil på KSÍs hjemmeside (is)

Þórunn Helga Jónsdóttir (født 17. desember 1984 i Reykjavík) er en islandsk fotballspiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskabs_minnemedalje

2023-02-04

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Norske priser']

DKNVS' minnemedalje er et hederspris som utdeles av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Minnemedaljen tildeles som et hederstegn til «personer som, fortrinnsvis utenfor ordinært profesjonelt arbeidsforhold, har dokumentert ekstraordinær entusiasme og engasjement, kreativitet og utholdenhet, innen kulturskaping, kulturbevaring og kulturformidling»

DKNVS' minnemedalje er et hederspris som utdeles av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Minnemedaljen tildeles som et hederstegn til «personer som, fortrinnsvis utenfor ordinært profesjonelt arbeidsforhold, har dokumentert ekstraordinær entusiasme og engasjement, kreativitet og utholdenhet, innen kulturskaping, kulturbevaring og kulturformidling» == Innehavere av DKNVS minnemedalje == Lister over mottakere siden 1960. == Referanser == == Eksterne lenker == dknvs.no Innehavere av minnemedaljen

DKNVS' minnemedalje er et hederspris som utdeles av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Minnemedaljen tildeles som et hederstegn til «personer som, fortrinnsvis utenfor ordinært profesjonelt arbeidsforhold, har dokumentert ekstraordinær entusiasme og engasjement, kreativitet og utholdenhet, innen kulturskaping, kulturbevaring og kulturformidling»DKNVS priser utdelt 6.

https://no.wikipedia.org/wiki/Government_Car_and_Despatch_Agency

2023-02-04

Government Car and Despatch Agency

['Kategori:Historiske britiske myndigheter', 'Kategori:Opphør i 2012', 'Kategori:Transport i Storbritannia', 'Kategori:Transportmyndigheter']

Government Car and Despatch Agency (GCDA) var et britisk forvaltningsorgan under Department for Transport (DfT). GCDA leverte logistikktjenester til den britiske staten og offentlig sektor forøvrig.GCDA ble lagt ned 30. september 2012 etter at kurervirksomheten tidligere samme år var blitt skilt ut. Alle biltjenestene ble nedlagt den datoen, med unntak av transporttjenesten for ministere, som ble overført til DfT sammen med den tilknyttede verkstedvirksomheten.Forvaltningsorganet ble delt i to virksomheter: Government Cars og Government Mail. Government Cars leverte biltransport til ministere og drev andre persontransporttjenester for offentlig sektor i alminnelighet. Government Mail (tidligere kalt Interdespatch Service) leverte interdepartemental post- og budtjenester, og sikker kurertjeneste til offentlig sektor.

Government Car and Despatch Agency (GCDA) var et britisk forvaltningsorgan under Department for Transport (DfT). GCDA leverte logistikktjenester til den britiske staten og offentlig sektor forøvrig.GCDA ble lagt ned 30. september 2012 etter at kurervirksomheten tidligere samme år var blitt skilt ut. Alle biltjenestene ble nedlagt den datoen, med unntak av transporttjenesten for ministere, som ble overført til DfT sammen med den tilknyttede verkstedvirksomheten.Forvaltningsorganet ble delt i to virksomheter: Government Cars og Government Mail. Government Cars leverte biltransport til ministere og drev andre persontransporttjenester for offentlig sektor i alminnelighet. Government Mail (tidligere kalt Interdespatch Service) leverte interdepartemental post- og budtjenester, og sikker kurertjeneste til offentlig sektor. == Referanser ==

Government Car and Despatch Agency (GCDA) var et britisk forvaltningsorgan under Department for Transport (DfT). GCDA leverte logistikktjenester til den britiske staten og offentlig sektor forøvrig.

https://no.wikipedia.org/wiki/Katr%C3%ADn_J%C3%B3nsd%C3%B3ttir

2023-02-04

Katrín Jónsdóttir

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Islandske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2009', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2013']

Katrín Jónsdóttir (født 31. mai 1977 i Reykjavík) er en islandsk tidligere fotballspiller. Jónsdóttir, som var forsvarsspiller, har spilt for en rekke klubber i Island, Sverige og Norge, var kaptein for Island, og var en del av Islands tropp da de deltok i EM i 2009 og 2013.

Katrín Jónsdóttir (født 31. mai 1977 i Reykjavík) er en islandsk tidligere fotballspiller. Jónsdóttir, som var forsvarsspiller, har spilt for en rekke klubber i Island, Sverige og Norge, var kaptein for Island, og var en del av Islands tropp da de deltok i EM i 2009 og 2013. == Karriere som klubbspiller == Jónsdóttir har spilt for en rekke klubber i Island, Sverige og Norge i løpet av sin karriere. Hun spilte for Umeå IK da hun la opp i 2013. == Karriere som landslagsspiller == Jónsdóttir spilte sin første kamp for det islandske landslaget 9. mai 1994, da Island vant 4–1 over Skottland. Jónsdóttir spilte alle tre kampene for Island under EM i 2009, samt alle fire under EM i 2013, hvor Island tok seg til kvartfinalen. == Privat == Under sitt opphold i Norge, fullførte Jónsdóttir medisinstudiene og ble praktiserende lege. Jónsdóttir ble august 2009 gift med tidligere landslagsspiller for Island, Þorvaldur Makan Sigbjörnsson. == Meritter == === Breiðablik === Úrvalsdeild: 1991, 1992, 1994, 1997 === Kolbotn IL === Toppserien: 2002, 2005 === Valur === Úrvalsdeild: 2004, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Katrín Jónsdóttir – FIFA (en) Katrín Jónsdóttir – UEFA (en) Katrín Jónsdóttir – WorldFootball.net (de) Katrín Jónsdóttir – fussballdaten.de (en) Katrín Jónsdóttir – Soccerway (de) Katrín Jónsdóttir – Soccerdonna (en) Katrín Jónsdóttir – FBref «Katrín Jónsdóttir», profil på KSÍs hjemmeside (is)

| fsted = Reykjavík, Island

https://no.wikipedia.org/wiki/Ska

2023-02-04

Ska

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-02', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Musikksjangre']

Ska er en musikkstil som startet på Jamaica tidlig på 1960-tallet. Den var påvirket av mento (en lokal form for calypso) og rhythm ’n’ blues. Ska er kjennetegnet ved en utpreget rytmikk, ofte med fremtredende offbeat, og har gitt opphav til blant annet reggae, dub og dancehall. Ska har også påvirket mange andre musikksjangre, ikke minst punk. Ska er både dansemusikk og sosial protest. Tekstene ironiserer ofte rundt klasseskiller, rasediskriminering og kjønnsstereotypier.

Ska er en musikkstil som startet på Jamaica tidlig på 1960-tallet. Den var påvirket av mento (en lokal form for calypso) og rhythm ’n’ blues. Ska er kjennetegnet ved en utpreget rytmikk, ofte med fremtredende offbeat, og har gitt opphav til blant annet reggae, dub og dancehall. Ska har også påvirket mange andre musikksjangre, ikke minst punk. Ska er både dansemusikk og sosial protest. Tekstene ironiserer ofte rundt klasseskiller, rasediskriminering og kjønnsstereotypier. == Historie == === Jamaicansk ska === Blant de originale jamaicanske ska-artistene var Desmond Dekker & The Aces, Prince Buster, The Skatalites, Toots and the Maytals og Peter Tosh, samt Bob Marley etter at han kom tilbake til Jamaica etter et USA-opphold i 1967. I løpet av 1960-tallet ga ska opphav til rocksteady, en langsommere musikkform, som på sin side ble videreutviklet til den enda langsommere reggae. Musikken var særlig populær i den jamaicanske subkulturen Rude boys, som oppstod blant arbeidsløse ungdommer. De imiterte overklassen ved å kle seg i hvite skjorter, svarte dresser, slips og hatter. Sammen med ska og rocksteady spredte Rude boy-kulturen seg til Storbritannia, hvor den ble blandet med skinhead-bevegelsen. Mange ska-låter er viet «Rudy» – prototypen av en rude boy. Eksempler er «A Message to You, Rudy» av The Specials og «Rudie Can't fail» av The Clash. === Two tone-ska === Ska opplevde en oppblomstring på 1970- og 80-tallet, da det skjedde en gjensidig befruktning med punk og new wave i Storbritannia. Resultatet ble en enda raskere og røffere ska, en mer samfunnsengasjert punk, og for det tredje en ny stil, skapunken. 80-talls-skaen, også kalt 2Tone-ska, er eksemplifisert ved Bad Manners, The Selecter og The Specials. Madness regnes også ofte til denne kategorien, selv om deres nutty sound også hentet inspirasjon fra mange andre steder. Navnet 2Tone-ska er avledet av skaens farger, svart og hvit. Dette henspiller både til Rude boys svart-hvite kleskode og til solidariteten mellom svarte og hvite. Det siste ga blant annet utslag i at mange ska-band var multietniske, men også i tekstene (jf. Madness' anti-apartheid-låt «Ghost Train»). I Storbritannia var ska fremfor alt populær blant tradisjonelle eller antirasistiske skinheads. The Clash og No Doubt hører til punk-artistene som har vært sterkt påvirket av ska. I Norge har The Aller Værste! og The Monroes vært de mest fremtredende representantene for ska-(inspirert) musikk på denne tiden. === Ska i dag === En tredje ska-bølge oppstod midt på 1990-tallet og pågår fortsatt i dag. Denne er kjennetegnet av en internasjonalisering, ved at det ble dannet ska-band i mange ikke-engelsktalende land. I Norge regnes blant annet Hopalong Knut, Lame Ducks, No Torso, Ska Patrol, Skanksters og SKA-frika til denne bølgen. MT Hammed er et Ska-band fra Oslo dannet tidlig på niititallet som forsatt er i aktivitet i 2017. Et annet er The Phantoms fra Oslo dannet i 1996 og fortsatt aktive 2017.

SKA-frika er et ska/pop/rock-band som har sin tilhørighet i Malvik og Stjørdal. I 2011 ble SKA-frika kåret til trønderske mestere i pop og rock på Rockheim i Trondheim.

https://no.wikipedia.org/wiki/Olaug_%C3%85sen

2023-02-04

Olaug Åsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske billedkunstnere']

Olaug Åsen (født 13. mai 1958) er en norsk billedkunstner, bosatt på Moseid i Evje og Hornnes, hvor hun også har atelier. Hun arbeider i hovedsak med maleri og grafikk.. Åsen har utdannelse fra Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen i perioden 1977-81. Hun har flere separat- og kollektivutstillinger bak seg; blant annet har hun deltatt på Sørlandsutstillingen (1983) og Vestlandsutstillingen (1984). Hun har stilt ut på Galleri 9 i Kristiansand (1995), og hatt separatutstillinger blant annet på Sylvartun i Valle (1993), Øy galleri i Åmli (1995), Ose Kulturverkstad (1996) og Setesdalsmuseet (1997).. I forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett, deltok Olaug Åsen på jubileumsutstillingen «Med kunsten som stemme» på Lindvedske hus i Arendal i mai 2013.. I august 2014 var Olaug Åsen gjesteutstiller på Søgne gamle prestegård i Vest-Agder.. Olaug Åsen har stått for utstmykning av Evjemoen militærleir (1995), distriktstannklinikken i Hægebostad (1995) og Evjeheimen (1996). Hun er medlem i Norske billedkunstnere (NB) og Norske billedkunstnere Agder (NBK Agder).

Olaug Åsen (født 13. mai 1958) er en norsk billedkunstner, bosatt på Moseid i Evje og Hornnes, hvor hun også har atelier. Hun arbeider i hovedsak med maleri og grafikk.. Åsen har utdannelse fra Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen i perioden 1977-81. Hun har flere separat- og kollektivutstillinger bak seg; blant annet har hun deltatt på Sørlandsutstillingen (1983) og Vestlandsutstillingen (1984). Hun har stilt ut på Galleri 9 i Kristiansand (1995), og hatt separatutstillinger blant annet på Sylvartun i Valle (1993), Øy galleri i Åmli (1995), Ose Kulturverkstad (1996) og Setesdalsmuseet (1997).. I forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett, deltok Olaug Åsen på jubileumsutstillingen «Med kunsten som stemme» på Lindvedske hus i Arendal i mai 2013.. I august 2014 var Olaug Åsen gjesteutstiller på Søgne gamle prestegård i Vest-Agder.. Olaug Åsen har stått for utstmykning av Evjemoen militærleir (1995), distriktstannklinikken i Hægebostad (1995) og Evjeheimen (1996). Hun er medlem i Norske billedkunstnere (NB) og Norske billedkunstnere Agder (NBK Agder). == Referanser ==

Olaug Åsen (født 13. mai 1958) er en norsk billedkunstner, bosatt på Moseid i Evje og Hornnes, hvor hun også har atelier.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stuart_Little

2023-02-04

Stuart Little

['Kategori:Pekere']

Stuart Little kan referere til: Stuart Little (bok), barnebok fra 1945 av E.B. Whie Stuart Little (film), film fra 1999 Stuart Little (TV-serie), TV-serie basert på filmen Stuart Little 2, oppfølger til filmen fra 2002 Stuart Little 3: Call of the Wild, oppfølger til filmen fra 2006 Stuart Little (golfspiller), britisk golfspiller

Stuart Little kan referere til: Stuart Little (bok), barnebok fra 1945 av E.B. Whie Stuart Little (film), film fra 1999 Stuart Little (TV-serie), TV-serie basert på filmen Stuart Little 2, oppfølger til filmen fra 2002 Stuart Little 3: Call of the Wild, oppfølger til filmen fra 2006 Stuart Little (golfspiller), britisk golfspiller

Stuart Little kan referere til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Launes%E2%80%93Kvellandstrand

2023-02-04

Ferjesambandet Launes–Kvellandstrand

['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Agderstubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fergesamband i Agder', 'Kategori:Samferdsel i Flekkefjord', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber']

Launes–Kvellandstrand er et ferjesamband som krysser Hidrasundet som del av fylkesvei 469 i Agder, mellom Launes ferjekai på Hidra og Kvellandstrand på fastlandet i Flekkefjord kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø. Ferjestrekningen har en lengde på 1,3 km og en overfartstid på 10 minutter, og blir betjent 33 - 35 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 363 kjøretøyer.

Launes–Kvellandstrand er et ferjesamband som krysser Hidrasundet som del av fylkesvei 469 i Agder, mellom Launes ferjekai på Hidra og Kvellandstrand på fastlandet i Flekkefjord kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø. Ferjestrekningen har en lengde på 1,3 km og en overfartstid på 10 minutter, og blir betjent 33 - 35 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 363 kjøretøyer. == Referanser ==

Launes–Kvellandstrand er et ferjesamband som krysser Hidrasundet som del av fylkesvei 469 i Agder, mellom Launes ferjekai på Hidra og Kvellandstrand på fastlandet i Flekkefjord kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.

https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_Noss

2023-02-04

Amund Noss

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn']

Amund Noss (født 8. august 1971) er en norsk jurist og embetsmann. Han er ekspedisjonssjef og leder i Skattelovavdelingen i Finansdepartementet (fra juni 2012). Han var advokat hos Regjeringsadvokaten fra 1999 til 2012, og medlem av ledergruppen hos Regjeringsadvokaten fra 2008. Han fikk møterett for Høyesterett i 2004. Han er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 1996 og har i tillegg en Master of Law-grad fra Cambridge University i 1997. Tidlig i karrieren var Noss advokatfullmektig i BA-HR.

Amund Noss (født 8. august 1971) er en norsk jurist og embetsmann. Han er ekspedisjonssjef og leder i Skattelovavdelingen i Finansdepartementet (fra juni 2012). Han var advokat hos Regjeringsadvokaten fra 1999 til 2012, og medlem av ledergruppen hos Regjeringsadvokaten fra 2008. Han fikk møterett for Høyesterett i 2004. Han er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 1996 og har i tillegg en Master of Law-grad fra Cambridge University i 1997. Tidlig i karrieren var Noss advokatfullmektig i BA-HR. == Striden om inntekt fra indre selskap - Høyesterettsdom 2009 == I striden om utbetalinger fra et indre selskap skal skattes som personinntekt, førte Amund Noss saken for regjeringsadvokaten. Seb Enskilda var det første selskapet som stevnet staten med krav om at ligningsvedtaket mot dem ble opphevet, men tapte på alle punkter i desember 2006. Boston Consulting Group (BCG) var det andre selskapet som stevnet staten og tapte like klart. I mai 2008 tapte også Carnegie i Oslo tingrett. De øvrige sakene var foreløpig stilt i bero i påvente av en endelig dom i Seb Enskilda-saken. I Høyesterett vant Skatteetaten frem med sitt syn.. == Referanser ==

Amund Noss (født 8. august 1971) er en norsk jurist og embetsmann.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svelvik

2023-02-04

Svelvik

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Bosetninger i Drammen', 'Kategori:Drammensfjorden', 'Kategori:Fergesteder i Viken', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Svelvik', 'Kategori:Tettsteder i Viken', 'Kategori:Vikenstubber']

Svelvik er en liten by og et tettsted i Drammen kommune i Viken fylke (fram til 1/1-2020 tidligere Vestfold fylke) ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Byen vokste fram fra de to gamle strandstedene Strømm og Svelvik, og rundt middelalderkirken Strømm kirke som opprinnelig lå under Hurum kirke. Tettstedet har 4 089 innbyggere per 1. januar 2022, og dekker også Verket på Hurumlandet i Asker kommune. På det smaleste er Svelvikstrømmen bare 184 meter bred. Ferjesambandet Svelvik–Verket regnes som Norges korteste bilferjestrekning.Svelvik ligger omtrent seks kilometer sør for tettstedet Nesbygda, og nesten åtte kilometer nord for Berger. Svelvik har en rekke vennskapsbyer: Vadstena Bogense Nådendal Vesturbyggð

Svelvik er en liten by og et tettsted i Drammen kommune i Viken fylke (fram til 1/1-2020 tidligere Vestfold fylke) ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Byen vokste fram fra de to gamle strandstedene Strømm og Svelvik, og rundt middelalderkirken Strømm kirke som opprinnelig lå under Hurum kirke. Tettstedet har 4 089 innbyggere per 1. januar 2022, og dekker også Verket på Hurumlandet i Asker kommune. På det smaleste er Svelvikstrømmen bare 184 meter bred. Ferjesambandet Svelvik–Verket regnes som Norges korteste bilferjestrekning.Svelvik ligger omtrent seks kilometer sør for tettstedet Nesbygda, og nesten åtte kilometer nord for Berger. Svelvik har en rekke vennskapsbyer: Vadstena Bogense Nådendal Vesturbyggð == Referanser ==

Svelvik–Verket er et ferjesamband som krysser Svelvikstrømmen i Drammensfjorden mellom Svelvik i Drammen kommune og Verket ferjekai på Hurumlandet i Asker kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rakel_H%C3%B6nnud%C3%B3ttir

2023-02-04

Rakel Hönnudóttir

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Islandske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2009', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2013']

Rakel Hönnudóttir (født 30. desember 1988) er en islandsk fotballspiller. Hönnudóttir, som er spiss, spiller for Breiðablik i Úrvalsdeild, samt for Islands kvinnelandslag i fotball.

Rakel Hönnudóttir (født 30. desember 1988) er en islandsk fotballspiller. Hönnudóttir, som er spiss, spiller for Breiðablik i Úrvalsdeild, samt for Islands kvinnelandslag i fotball. == Klubbkarriere == Hönnudóttir, som vokste opp i Akureyri, spilte for Þór tidlig i karrieren. I 2006 bestemte Þór og KA å stille lag sammen, under navnet Þór/KA. I januar 2009 var Hönnudóttir på utlån til danske Brøndby IF, som spiller i Elitedivisionen, som første utenlandske spiller. Hun vendte tilbake til Island i april 2009, og fortsatte karrieren for Þór/KA i Úrvalsdeild.Hönnudóttir gikk november 2012 til Breiðablik. == Landslagskarriere == Hönnudóttir spilte sin første kamp for det islandske landslaget 5. mars 2008, da Island vant 2–0 over Polen. Hönnudóttir spilte alle tre kampene for Island under EM i 2009, og var en del av Islands tropp til EM i 2013, hvor Island tok seg til kvartfinalen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Rakel Hönnudóttir – UEFA (en) Rakel Hönnudóttir – WorldFootball.net (en) Rakel Hönnudóttir – Soccerway (de) Rakel Hönnudóttir – Soccerdonna (en) Rakel Hönnudóttir – FBref «Rakel Hönnudóttir», profil på KSÍs hjemmeside (is)

Rakel Hönnudóttir (født 30. desember 1988) er en islandsk fotballspiller.