Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split3

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Gutterup

2023-02-04

Svein Gutterup

['Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Forsvarets medalje for edel dåd', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Svein Gutterup (født 17. mars 1943, død 10. mai 1996) var en norsk legevaktsjåfør. Gutterup arbeidet ved Oslo legevakt, gjorde FN-tjeneste og arbeidet for humanitære organisasjoner. Han engasjerte seg for akuttmedisin og arbeidet for etablering av luftambulansetjeneste i Norge gjennom Norsk Luftambulanse. Gutterup var selv redningsmann på legehelikoptre. Utenlands arbeidet han blant annet i Polen, Afghanistan, Libanon og Tsjad.Gutterup deltok i FNs fredsbevarende styrke i Libanon, UNIFIL. I 1987 ble han tildelt Forsvarets medalje for edel dåd, etter å ha reddet libanesere ut fra et minefelt i juli 1978.Etter hans død ble Svein Gutterups minnefond etablert, senere omdøpt til Utrykningsfondet. Fondet delte ut en minnepris for innsats i redningstjeneste.

Svein Gutterup (født 17. mars 1943, død 10. mai 1996) var en norsk legevaktsjåfør. Gutterup arbeidet ved Oslo legevakt, gjorde FN-tjeneste og arbeidet for humanitære organisasjoner. Han engasjerte seg for akuttmedisin og arbeidet for etablering av luftambulansetjeneste i Norge gjennom Norsk Luftambulanse. Gutterup var selv redningsmann på legehelikoptre. Utenlands arbeidet han blant annet i Polen, Afghanistan, Libanon og Tsjad.Gutterup deltok i FNs fredsbevarende styrke i Libanon, UNIFIL. I 1987 ble han tildelt Forsvarets medalje for edel dåd, etter å ha reddet libanesere ut fra et minefelt i juli 1978.Etter hans død ble Svein Gutterups minnefond etablert, senere omdøpt til Utrykningsfondet. Fondet delte ut en minnepris for innsats i redningstjeneste. == Referanser ==

Svein Gutterup (født 17. mars 1943, død 10.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Schaanning

2023-02-04

Christian Schaanning

['Kategori:Pekersider med personnavn']

Christian Schaanning er navnet til flere personer: Christian Knudtzon Schaanning (1855–1923), norsk jurist, banksjef og politiker Christian Schaanning (1976), norsk lyddesigner

Christian Schaanning er navnet til flere personer: Christian Knudtzon Schaanning (1855–1923), norsk jurist, banksjef og politiker Christian Schaanning (1976), norsk lyddesigner

Christian Schaanning er navnet til flere personer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Yngvild_Sve_Flikke

2023-02-04

Yngvild Sve Flikke

['Kategori:Amanda for beste filmmanus', 'Kategori:Amanda for beste regi', 'Kategori:Amandaprisen 2021', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-08']

Yngvild Sve Flikke (født 9. juni 1974 i Trondheim) er en norsk filmregissør og manusforfatter. Hun spillefilmdebuterte som regissør i 2015 med Kvinner i for store herreskjorter. For filmen ble hun nominert til Amandaprisen 2015 for beste manus sammen med Gunnhild Øyehaug mens Anne Krigsvoll vant klassen beste kvinnelige birolle. I 2021 hadde hennes andre film, Ninjababy, basert på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga Sætre, premiere. For filmen vant hun Amandaprisen 2011 i klassene beste regi og beste filmmanus sammen med Johan Fasting og Sætre mens filmen vant ytterligere to klasser. Totalt ble filmen nominert til elleve priser under utdelingen.Hun har i mange år arbeidet i NRK, for NRK Ung og NRK Super. Flikke har blant annet arbeidet med programmer som U, Opptur, Mamarazzi, XL, Lydverket og Nasjonalgalleriet. Hun var regissør og manusforfatter for novellefilmserien Vera venneløs (NRK barne- og ungdomsavdelingen, 2008). Hun regisserte også seks episoder av NRKs TV-serie Heimebane i 2018 og 2019. Hun har også regissert animasjonsfilmer og musikkvideoer, og har laget videoen «Since Last Wednesday» for gruppen Highasakite. Hun vokste opp i bydelen Rosenborg i Trondheim, i en familie der moren var kunstner og formingslærer og faren Adresseavisens mangeårige redaktør Gunnar Flikke. Selv tok hun mellomfag i sosialantropologi.

Yngvild Sve Flikke (født 9. juni 1974 i Trondheim) er en norsk filmregissør og manusforfatter. Hun spillefilmdebuterte som regissør i 2015 med Kvinner i for store herreskjorter. For filmen ble hun nominert til Amandaprisen 2015 for beste manus sammen med Gunnhild Øyehaug mens Anne Krigsvoll vant klassen beste kvinnelige birolle. I 2021 hadde hennes andre film, Ninjababy, basert på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga Sætre, premiere. For filmen vant hun Amandaprisen 2011 i klassene beste regi og beste filmmanus sammen med Johan Fasting og Sætre mens filmen vant ytterligere to klasser. Totalt ble filmen nominert til elleve priser under utdelingen.Hun har i mange år arbeidet i NRK, for NRK Ung og NRK Super. Flikke har blant annet arbeidet med programmer som U, Opptur, Mamarazzi, XL, Lydverket og Nasjonalgalleriet. Hun var regissør og manusforfatter for novellefilmserien Vera venneløs (NRK barne- og ungdomsavdelingen, 2008). Hun regisserte også seks episoder av NRKs TV-serie Heimebane i 2018 og 2019. Hun har også regissert animasjonsfilmer og musikkvideoer, og har laget videoen «Since Last Wednesday» for gruppen Highasakite. Hun vokste opp i bydelen Rosenborg i Trondheim, i en familie der moren var kunstner og formingslærer og faren Adresseavisens mangeårige redaktør Gunnar Flikke. Selv tok hun mellomfag i sosialantropologi. == Filmografi == Vera venneløs (2008) - regi og manus Kvinner i for store herreskjorter (2015) - regi og manus Heimebane (2018 og 2019) - regi Ninjababy (2021) - regi og manus == Referanser == == Kilder == «Vente, Flikke», D2 6. mars 2015, side 58 https://tv.nrk.no/serie/vera-venneloes/sesong/1/episode/1/avspiller == Eksterne lenker == (en) Yngvild Sve Flikke på Internet Movie Database (da) Yngvild Sve Flikke på Filmdatabasen (fr) Yngvild Sve Flikke på Allociné (en) Yngvild Sve Flikke hos The Movie Database

Yngvild Sve Flikke (født 9. juni 1974 i Trondheim) er en norsk filmregissør og manusforfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jernhusen

2023-02-04

Jernhusen

['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eiendomsselskaper', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Jernbane i Sverige', 'Kategori:Statlige selskaper', 'Kategori:Svenske selskaper']

Jernhusen AB er et svensk statlig selskap som eier og forvalter fast eiendom som er, eller har vært, tilknyttet jernbanen i Sverige. Selskapet ble stiftet i januar 2001 gjennom en utskillelse av eiendomsvirksomheten i Statens Järnvägar. De fleste av Jernhusens eiendommer er jernbanestasjoner som ligger i, eller i nærheten av, byer. De største og mest kjente eiendommene er Stockholm, Göteborg og Malmö sentralstasjoner. En stor virksomhet er å leie ut stasjonenes lokaler til blant annet butikker, restauranter og kiosker.

Jernhusen AB er et svensk statlig selskap som eier og forvalter fast eiendom som er, eller har vært, tilknyttet jernbanen i Sverige. Selskapet ble stiftet i januar 2001 gjennom en utskillelse av eiendomsvirksomheten i Statens Järnvägar. De fleste av Jernhusens eiendommer er jernbanestasjoner som ligger i, eller i nærheten av, byer. De største og mest kjente eiendommene er Stockholm, Göteborg og Malmö sentralstasjoner. En stor virksomhet er å leie ut stasjonenes lokaler til blant annet butikker, restauranter og kiosker. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Jernhusen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Jernhusen AB er et svensk statlig selskap som eier og forvalter fast eiendom som er, eller har vært, tilknyttet jernbanen i Sverige. Selskapet ble stiftet i januar 2001 gjennom en utskillelse av eiendomsvirksomheten i Statens Järnvägar.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Schaanning_(1976)

2023-02-04

Christian Schaanning (1976)

['Kategori:Amanda for beste lyddesign', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyddesignere', 'Kategori:Norske lydklippere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen']

Christian Schaanning (født 21. juni 1976 i Trondheim) er en norsk lyddesigner og lydklipper som har jobbet med en rekke filmer siden 2002. Han har vunnet en rekke priser for sitt arbeid, deriblant tre Amandapriser og fem Kanonopriser.

Christian Schaanning (født 21. juni 1976 i Trondheim) er en norsk lyddesigner og lydklipper som har jobbet med en rekke filmer siden 2002. Han har vunnet en rekke priser for sitt arbeid, deriblant tre Amandapriser og fem Kanonopriser. == Priser og nominasjoner == Kanonprisen 2005 i klassen beste lyd for Naboer Kanonprisen 2006 i klassen beste lyd for Fritt vilt Kanonprisen 2007 i klassen beste lydesign for Blodsbånd Nominert til Amandaprisen 2008 i klassen beste lyddesign for Radiopiratene Nominert til Amandaprisen 2012 i klassen beste lyddesign sammen med Tormod Ringnes for Babycall Kanonprisen 2013 i klassen beste lyddesign for Gåten Ragnarok Nominert til Kanonprisen 2015 i klassen beste lyddesign for Bølgen Amandaprisen 2016 i klassen beste lyddesign for Bølgen Nominert til Kanonprisen 2016 i klassen beste lyddesign for Kongens nei Amandaprisen 2017 i klassen beste lyddesign for Kongens nei Kanonprisen 2017 i klassen beste lyddesign for Den 12. mann Amandaprisen 2018 i klassen beste lyddesign for Den 12. mann Nominert til Amandaprisen 2022 i klassen beste lyddesign for Nordsjøen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Christian Schaanning på Internet Movie Database (en) Christian Schaanning hos The Movie Database

Christian Schaanning (født 21. juni 1976 i Trondheim) er en norsk lyddesigner og lydklipper som har jobbet med en rekke filmer siden 2002.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ange-Jacques_Gabriel

2023-02-04

Ange-Jacques Gabriel

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1782', 'Kategori:Franske arkitekter', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1698', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Ange-Jacques Gabriel (født 23. oktober 1698 i Paris, død 4. januar 1782 i Paris) var en fransk arkitekt. Gabriel var den fremste arkitekten under Ludvig XVs siste to årtier og representerer den senere rokokkostilen samt den begynnende nyklassisismen. Hans fremste verk i Paris er anleggingen av nåværrnde Place de la Concorde. I Versailles og Fontainebleau utførte Gabriel flere til- og ombygninger ved slottene samt Petit Trianon i Versaillesparken.

Ange-Jacques Gabriel (født 23. oktober 1698 i Paris, død 4. januar 1782 i Paris) var en fransk arkitekt. Gabriel var den fremste arkitekten under Ludvig XVs siste to årtier og representerer den senere rokokkostilen samt den begynnende nyklassisismen. Hans fremste verk i Paris er anleggingen av nåværrnde Place de la Concorde. I Versailles og Fontainebleau utførte Gabriel flere til- og ombygninger ved slottene samt Petit Trianon i Versaillesparken. == Viktigere arbeider == Utvidelser og endringer ved Château de Choisy, 1740–1777 Château de Compiègne, 1750 og fremover Pavillon du Butard, 1750 i La Celle-Saint-Cloud. Place de la Bourse, Bordeaux, 1755 (som Place Royale) Utvidelser av Château de Menars (Loir-et-Cher), 1760–1764, for Madame de Pompadour Petit Trianon, i Versailles, 1762 til 1768 École militaire på Champ de Mars i Paris L'Opéra i Château de Versailles, 1769–70 Place de la Concorde (som Place Louis XV), 1772 Hôtel de la Marine, Place de la Concorde, 1775 Hôtel de Crillon, Place de la Concorde == Referanser == == Litteratur == Yves Bottineau: L'art d'Ange-Jacques Gabriel à Fontainebleau (1735–1774). Ouvrage publié avec le concours du Centre National de la Recherche Scientifique. Editions de Boccard, Paris 1962, Edmond de Fels (Comte de Fels): Ange-Jacques Gabriel, Premier Architecte du Roi. D'après des documents inedits. 2. utg. Henri Laurens, Paris 1924. Christopher Tadgell: Ange-Jacques Gabriel. A. Zwemmer, London 1978, ISBN 0-302-02781-5, (Zwemmer Studies in Architecture 19). Svensk uppslagsbok. Malmö 1932. == Eksterne lenker == (en) Ange-Jacques Gabriel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Ange-Jacques Gabriel (født 23. oktober 1698 i Paris, død 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/Infranord

2023-02-04

Infranord

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2010', 'Kategori:Jernbane i Sverige', 'Kategori:Svenske entreprenørselskaper', 'Kategori:Svenske statlige selskaper']

Infranord AB er et svensk statlig entreprenørselskap som tilbyr vedlikehold og utbygging av jernbane i Sverige, Danmark og Norge.Selskapet ble stiftet 1. januar 2010.

Infranord AB er et svensk statlig entreprenørselskap som tilbyr vedlikehold og utbygging av jernbane i Sverige, Danmark og Norge.Selskapet ble stiftet 1. januar 2010. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Infranord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Infranord AB er et svensk statlig entreprenørselskap som tilbyr vedlikehold og utbygging av jernbane i Sverige, Danmark og Norge.Om foretaket

https://no.wikipedia.org/wiki/Formel_1-sesongen_2016

2023-02-04

Formel 1-sesongen 2016

['Kategori:Formel 1-sesongen 2016']

Formel 1-sesongen 2016 var den 67. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 20. mars i Australia og ble avsluttet 27. november i Abu Dhabi. Tjueto førere og elleve konstruktører konkurrerte over 21 løp om verdensmestertittelen i henholdsvis førermesterskapet og konstruktørmesterskapet. Sesongen ble igjen dominert av Mercedes-teamet, som sikret seg konstruktørmesterskapet med klar margin. Mercedes-førerne Lewis Hamilton og Nico Rosberg kjempet om tittelen i førermesterskapet helt til siste løp, hvor Rosberg vant sitt første verdensmesterskap med bare 5 poengs margin til Hamilton.

Formel 1-sesongen 2016 var den 67. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 20. mars i Australia og ble avsluttet 27. november i Abu Dhabi. Tjueto førere og elleve konstruktører konkurrerte over 21 løp om verdensmestertittelen i henholdsvis førermesterskapet og konstruktørmesterskapet. Sesongen ble igjen dominert av Mercedes-teamet, som sikret seg konstruktørmesterskapet med klar margin. Mercedes-førerne Lewis Hamilton og Nico Rosberg kjempet om tittelen i førermesterskapet helt til siste løp, hvor Rosberg vant sitt første verdensmesterskap med bare 5 poengs margin til Hamilton. == Konstruktører og førere == Følgende konstruktører og førere deltok i Formel 1-sesongen 2016. == Løpskalender og resultatsammendrag == Følgende tjueen Grand Prix-løp ble kjørt i 2016-sesongen. == Referanser ==

Formel 1-sesongen 2015 var den 66. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trbovlje_kraftverk

2023-02-04

Trbovlje kraftverk

['Kategori:15°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1915', 'Kategori:Kullkraftverk i Slovenia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Varmekraftverk i Slovenia']

Trbovlje kraftverk er et kullkraftverk ved bredden av Sava i Trbovlje i Slovenia. Kraftverket ble i 2014 satt under administrasjon med sikte på nedleggelse. Skorsteinen i Trbovlje regnes som den høyeste i Europa.

Trbovlje kraftverk er et kullkraftverk ved bredden av Sava i Trbovlje i Slovenia. Kraftverket ble i 2014 satt under administrasjon med sikte på nedleggelse. Skorsteinen i Trbovlje regnes som den høyeste i Europa. == Referanser ==

Trbovlje kraftverk er et kullkraftverk ved bredden av Sava i Trbovlje i Slovenia.Power Plants Around The World: Coal-Fired Plants in Slovenia besøkt 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Universidad_de_la_Rep%C3%BAblica

2023-02-04

Universidad de la República

['Kategori:1849 i Sør-Amerika', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1849', 'Kategori:Montevideo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Uruguay', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1840-årene']

Universidad de la República (UdelaR) er et offentlig universitet i Uruguay, grunnlagt i 1849. Hovedkontoret ligger i Montevideo. I det akademiske året 2013-2014 hadde UdelaR 108 886 studenter. UdelaR tilbyr studier opp til doktorgradsnivå. Undervisningen gis på spansk og også på engelsk. Med mer enn 108 886 studenter pr. 2014 er UdelaR Uruguays største utdanningsinstitusjon.

Universidad de la República (UdelaR) er et offentlig universitet i Uruguay, grunnlagt i 1849. Hovedkontoret ligger i Montevideo. I det akademiske året 2013-2014 hadde UdelaR 108 886 studenter. UdelaR tilbyr studier opp til doktorgradsnivå. Undervisningen gis på spansk og også på engelsk. Med mer enn 108 886 studenter pr. 2014 er UdelaR Uruguays største utdanningsinstitusjon. == Organisering og studiesteder == Det er 14 fakulteter ved UdelaR: Faculdad de Agronomía Faculdad de Arquitectura Faculdad de Ciencias Faculdad de Ciencias Económicas y de Administración Faculdad de Ciencias Sociales Faculdad de Derecho Faculdad de Enfermería Faculdad de Humanidades y Ciencias de la Educación Faculdad de Información y Comunicación Faculdad de Ingeniería Faculdad de Medicina Faculdad de Odontología Faculdad de Psicología Faculdad de Química Escuela Universitaria de Música == Referanser == == Eksterne lenker == (es) Offisielt nettsted (en) Universidad de la República – kategori av bilder, video eller lyd på Commons UdelaRs nettsted

Montevideo, Uruguay

https://no.wikipedia.org/wiki/Stien_(Oslo)

2023-02-04

Stien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Simensbråten']

Stien er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lyngveien til Vardeveien. Veien het opprinnelig Åsstien og fikk sitt nåværende navn i 1915. Ingen hus har adresse til veien.

Stien er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lyngveien til Vardeveien. Veien het opprinnelig Åsstien og fikk sitt nåværende navn i 1915. Ingen hus har adresse til veien. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 535. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stien er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lyngveien til Vardeveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stensrud%C3%A5sveien_(Oslo)

2023-02-04

Stensrudåsveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Stensrudåsveien (5–39, 110–850) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra Enebakkveien mot Stensrudåsen og ender som blindvei. Veien fikk navn i 1985 etter Stensrud-gårdene.

Stensrudåsveien (5–39, 110–850) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra Enebakkveien mot Stensrudåsen og ender som blindvei. Veien fikk navn i 1985 etter Stensrud-gårdene. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stensrudåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 535. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stensrudåsveien (5–39, 110–850) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra Enebakkveien mot Stensrudåsen og ender som blindvei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stensrudlia_(Oslo)

2023-02-04

Stensrudlia (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Stensrudlia er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Stensrudåsveien forbi plassen Kullebund og ender som blindvei. Veien fikk navn i 1985 etter Stensrud-gårdene. Bare enkelte numre (4, 9, 10, 12, 19) er i bruk.

Stensrudlia er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Stensrudåsveien forbi plassen Kullebund og ender som blindvei. Veien fikk navn i 1985 etter Stensrud-gårdene. Bare enkelte numre (4, 9, 10, 12, 19) er i bruk. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stensrudlia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 535. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stensrudlia er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Stensrudåsveien forbi plassen Kullebund og ender som blindvei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Steinbakken_(Oslo)

2023-02-04

Steinbakken (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Steinbakken (1–13, 4–14) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Kildeveien. Navnet ble vedtatt i 1932.

Steinbakken (1–13, 4–14) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Kildeveien. Navnet ble vedtatt i 1932. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Steinbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 533. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Steinbakken (1–13, 4–14) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Kildeveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Staudeveien_(Oslo)

2023-02-04

Staudeveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)']

Staudeveien (1–23, 2–24B) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lersolveien til Borgestadveien. Navnet ble vedtatt i 1940, og også mange andre veier i området har navn hentet fra botanikkens verden.

Staudeveien (1–23, 2–24B) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lersolveien til Borgestadveien. Navnet ble vedtatt i 1940, og også mange andre veier i området har navn hentet fra botanikkens verden. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Staudeveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 532. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Staudeveien (1–23, 2–24B) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lersolveien til Borgestadveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Starveien_(Oslo)

2023-02-04

Starveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Starveien (1A–35, 2–82B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien og over kommunegrensen til Lørenskogveien i Lørenskog kommune. Veien fikk navn i 1925 etter det engelske ordet for stjerne. I nr. 6–32 er 8 blokker og 30 rekkehus (fullført 1979–80) i Starveien borettslag (OBOS).

Starveien (1A–35, 2–82B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien og over kommunegrensen til Lørenskogveien i Lørenskog kommune. Veien fikk navn i 1925 etter det engelske ordet for stjerne. I nr. 6–32 er 8 blokker og 30 rekkehus (fullført 1979–80) i Starveien borettslag (OBOS). == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Starveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 531. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Starveien (1A–35, 2–82B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien og over kommunegrensen til Lørenskogveien i Lørenskog kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stanseveien_(Oslo)

2023-02-04

Stanseveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Stanseveien (9–35, 2–40) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bedriftsveien til Grorudveien, gjennom et industriområde, noe som speiles i veinavnet. Navnet ble vedtatt i 1957.

Stanseveien (9–35, 2–40) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bedriftsveien til Grorudveien, gjennom et industriområde, noe som speiles i veinavnet. Navnet ble vedtatt i 1957. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stanseveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 531. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stanseveien (9–35, 2–40) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bedriftsveien til Grorudveien, gjennom et industriområde, noe som speiles i veinavnet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sportsveien_(Oslo)

2023-02-04

Sportsveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)']

Sportsveien (1–3B, 2A–20B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går vestover fra Vækerøveien og ender på sørsiden av Ullern idrettsplass, hvorav navnet, som ble vedtatt i 1942.

Sportsveien (1–3B, 2A–20B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går vestover fra Vækerøveien og ender på sørsiden av Ullern idrettsplass, hvorav navnet, som ble vedtatt i 1942. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sportsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sportsveien (1–3B, 2A–20B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går vestover fra Vækerøveien og ender på sørsiden av Ullern idrettsplass, hvorav navnet, som ble vedtatt i 1942.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sportsstien_(Oslo)

2023-02-04

Sportsstien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Sportsstien (3–11, 2–10) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Bekkevollveien til Idrettsveien. Navnet ble vedtatt i 1911 og viser til Høybråtenidrettsplass, som ligger på vestsiden.

Sportsstien (3–11, 2–10) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Bekkevollveien til Idrettsveien. Navnet ble vedtatt i 1911 og viser til Høybråtenidrettsplass, som ligger på vestsiden. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sportsstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sportsstien (3–11, 2–10) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Bekkevollveien til Idrettsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sponstuveien_(Oslo)

2023-02-04

Sponstuveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Sponstuveien (1–53B, 6–48B) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra krysset Lerdalsfaret/Nedre Prinsdals vei og ender som blindvei sør for Sponstugrenda. Navnet ble vedtatt i 1932. Det viser til en stue i veien der det i sin tid ble produsert spon til kurvfletting. I veien er en rekke svenskehus (tomannsboliger) fra 1948–49 i Lerdal borettslag (OBOS).

Sponstuveien (1–53B, 6–48B) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra krysset Lerdalsfaret/Nedre Prinsdals vei og ender som blindvei sør for Sponstugrenda. Navnet ble vedtatt i 1932. Det viser til en stue i veien der det i sin tid ble produsert spon til kurvfletting. I veien er en rekke svenskehus (tomannsboliger) fra 1948–49 i Lerdal borettslag (OBOS). == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sponstuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sponstuveien (1–53B, 6–48B) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra krysset Lerdalsfaret/Nedre Prinsdals vei og ender som blindvei sør for Sponstugrenda.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sponstugrenda_(Oslo)

2023-02-04

Sponstugrenda (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Sponstugrenda (1–27, 2–36) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den begynner og slutter i Sponstuveien og går parallelt med denne på østsiden. Navnet ble vedtatt i 1981. Det viser til en stue i Sponstuveien der det i sin tid ble produsert spon til kurvfletting.

Sponstugrenda (1–27, 2–36) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den begynner og slutter i Sponstuveien og går parallelt med denne på østsiden. Navnet ble vedtatt i 1981. Det viser til en stue i Sponstuveien der det i sin tid ble produsert spon til kurvfletting. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sponstugrenda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sponstugrenda (1–27, 2–36) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den begynner og slutter i Sponstuveien og går parallelt med denne på østsiden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Spektrumveien_(Oslo)

2023-02-04

Spektrumveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']

Spektrumveien (1–5, 2–4) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Regnbueveien til Prost Hallings vei. Navnet ble vedtatt i 1952. I veien er blokker fra 1951–54 i Teisen Park borettslag.

Spektrumveien (1–5, 2–4) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Regnbueveien til Prost Hallings vei. Navnet ble vedtatt i 1952. I veien er blokker fra 1951–54 i Teisen Park borettslag. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Spektrumveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Spektrumveien (1–5, 2–4) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Regnbueveien til Prost Hallings vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Podemos

2023-02-04

Podemos

['Kategori:2014 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2014', 'Kategori:Politiske partier i Spania']

Podemos (norsk: «Vi kan») er et venstreorientert spansk politisk parti etablert i januar 2014. Partiet hadde sitt utspring i de daværende protestene mot korrupsjon, offentlige nedskjæringer og sosial ulikhet. En av partiets talspersoner er professor i statsvitenskap Pablo Iglesias Turrión. Partiet fikk ca. åtte prosent av stemmene ved europaparlamentsvalget i 2014 og oppnådde dermed fem mandater i Europaparlamentet. Partiet regnes som euro-skeptisk.

Podemos (norsk: «Vi kan») er et venstreorientert spansk politisk parti etablert i januar 2014. Partiet hadde sitt utspring i de daværende protestene mot korrupsjon, offentlige nedskjæringer og sosial ulikhet. En av partiets talspersoner er professor i statsvitenskap Pablo Iglesias Turrión. Partiet fikk ca. åtte prosent av stemmene ved europaparlamentsvalget i 2014 og oppnådde dermed fem mandater i Europaparlamentet. Partiet regnes som euro-skeptisk. == Referanser == == Eksterne lenker == (es) Offisielt nettsted (en) Podemos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| forsamling1år = 2014

https://no.wikipedia.org/wiki/Sophus_Aars%E2%80%99_vei_(Oslo)

2023-02-04

Sophus Aars’ vei (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker']

Sophus Aars’ vei (1–29, 2A–32) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Christian Schous vei til Mons Søviks plass. Veien fikk navn i 1935 etter juristen Sophus Aars (1841–1931), som skrev en rekke naturskildringer.

Sophus Aars’ vei (1–29, 2A–32) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Christian Schous vei til Mons Søviks plass. Veien fikk navn i 1935 etter juristen Sophus Aars (1841–1931), som skrev en rekke naturskildringer. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sophus Aars' vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 528. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Oslo kommunes bydelsoversikt

| navn = Sophus Aars' vei

https://no.wikipedia.org/wiki/Slyngveien_(Oslo)

2023-02-04

Slyngveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)']

Slyngveien (1–25, 2A–32) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den slynger seg som blindvei sørover fra Aspehaugveien. Navnet er fra 1932 og viser til veiens form. Tidligere het veien Ballerudveien etter husmannsplassen Ballerud.

Slyngveien (1–25, 2A–32) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den slynger seg som blindvei sørover fra Aspehaugveien. Navnet er fra 1932 og viser til veiens form. Tidligere het veien Ballerudveien etter husmannsplassen Ballerud. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 518. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Slyngveien (1–25, 2A–32) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den slynger seg som blindvei sørover fra Aspehaugveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slore%C3%A5sen_(Oslo)

2023-02-04

Sloreåsen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia']

Sloreåsen (9A–45D, 2–56D) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Ljabrudiagonalen og ender i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1980 og viser til en slor, en bukt, i Ljanselva like nedenfor åsen. I veien er terrasseblokker og rekkehus i OBOS-borettslaget Sloreåsen.

Sloreåsen (9A–45D, 2–56D) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Ljabrudiagonalen og ender i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1980 og viser til en slor, en bukt, i Ljanselva like nedenfor åsen. I veien er terrasseblokker og rekkehus i OBOS-borettslaget Sloreåsen. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sloreåsen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 517. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sloreåsen (9A–45D, 2–56D) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Ljabrudiagonalen og ender i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stenbr%C3%A5tveien_(Oslo)

2023-02-04

Stenbråtveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Stenbråtveien (11–135, 92–128; ikke alle numre er i bruk) er en vei på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Mortensrudveien og ender som blindvei i en snuplass. Veien fikk navn i 1988 etter plassen Stenbråten. Stenbråten skole er i nr. 89.

Stenbråtveien (11–135, 92–128; ikke alle numre er i bruk) er en vei på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Mortensrudveien og ender som blindvei i en snuplass. Veien fikk navn i 1988 etter plassen Stenbråten. Stenbråten skole er i nr. 89. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stenbråtveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 534. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Stenbråtveien (11–135, 92–128; ikke alle numre er i bruk) er en vei på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Mortensrudveien og ender som blindvei i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Augusta_Holm%C3%A8s

2023-02-04

Augusta Holmès

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1903', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Augusta Mary Anne Holmès (1847–1903) var en fransk komponist av irsk-engelsk avstamming.

Augusta Mary Anne Holmès (1847–1903) var en fransk komponist av irsk-engelsk avstamming. == Liv == Holmès ble født i Paris og vokste opp i Versailles, moren var en engelsk forfatter, faren en irsk kavalerioffiser. Til tross for et åpenbart talent som pianist, ble hun nektet adgang til studier ved Conservatoire de Paris og tok privatundervisning hos Mademoiselle Peyronnet, domorganisten Henri Lambert i Versailles og Hyacinthe Klosé. Rundt 1876 ble hun student hos César Franck; hun kalte han «min mester».Hun ble fransk statsborger i 1871 og føyde da en accent grave over e-en i etternavnet.Holmès giftet seg aldri, men var blant annet samboer med dikteren Catulle Mendès som hun fikk fem barn med. == Virke == De første komposisjoner publiserte Holmès under pseudonymet Hermann Zenta. Til feiringen av den franske revolusjonens 100-årsdag fikk Holmès et komposisjonsoppdrag til en Ode Triomphale, et verk for omtrent 300 orkestermusikere og 900 korsangere. Sin største suksess hadde hun med operaen La Montagne noire, den første operaen av en kvinnelig komponist i Pariseroperaens Palais Garnier siden Louise Bertin.Hun fikk et ry som en komponist av til dels politisk vinklet programmusikk, eksempelvis de symfoniske diktene Irlande og Pologne. Holmès skrev selv tekstene til nesten alle sine sanger og oratorier, samt librettoen til operaen La Montagne Noire. Hun skjenket de fleste av sine manuskripter til Conservatoire de Paris. == Verk i utvalg == OperaerAstarté (1871), Poème musical en deux tableaux (upublisert) Héro et Leandre (1874/75), Opéra en 1 acte (upublisert) Lancelot du lac (1875), Drame musical en trois actes et cinq tableaux (upublisert) La Montagne noire (1895), Drame lyrique en quatre actes et cinq tableaux, premiere: Paris Opéra, 8. februar 1895VokalmusikkParmi les meules, for sangstemme og klaver Ode triomphale, for kor og orkester Vision de Sainte Thérèse, for sangstemme og orkester Hymne à la paix, kantate Au pays bleu Hymne à Apollo, koral La Vision de la reine, kantateOrkesterverkAndromède, symfonisk dikt Irlande, symfonisk dikt La nuit et l'amour: Interlude de l'ode symphonique – Ludus pro Patria, symfonisk dikt Lutèce, symfoni Ouverture pour une comédie, symfonisk dikt Pologne, symfonisk dikt Trois anges sont venus ce soir == Referanser == == Kilder == Eva Rieger: Augusta Holmès, fembio.org Claudia Schweitzer: «Holmès, Holmes, Augusta (Mary Anne)», Sophie Drinker Institut == Litteratur == Arthur Elson: Woman's work in music, The Page Company, Boston 1903. Digitalisert av Google. Nicole K. Strohmann: Gattung, Geschlecht und Gesellschaft im Frankreich des ausgehenden 19. Jahrhunderts: Studien zur Dichterkomponistin Augusta Holmès (Hildesheim: Georg Olms, 2012) ISBN 978-3-487-14701-7 == Eksterne lenker == (en) Augusta Holmès – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Augusta Holmès på Discogs (en) Augusta Holmès på MusicBrainz (en) Augusta Holmès på AllMusic (en) Fritt tilgjengelige noter av Augusta Holmès i International Music Score Library Project

Augusta Mary Anne Holmès (1847–1903) var en fransk komponist av irsk-engelsk avstamming.

https://no.wikipedia.org/wiki/Frodegaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Frodegaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Frodegaten (1-23, 2-20) er en 490 meter lang boliggate på Frodeløkken i Tønsberg. Den eldste bebyggelsen er fra 1908-1909.

Frodegaten (1-23, 2-20) er en 490 meter lang boliggate på Frodeløkken i Tønsberg. Den eldste bebyggelsen er fra 1908-1909. == Referanser ==

Frodegaten (1-23, 2-20)Postens Adressesøk er en 490 meter lang boliggate på Frodeløkken i Tønsberg. Den eldste bebyggelsen er fra 1908-1909.

https://no.wikipedia.org/wiki/Selma_Ellefsens_vei_(Oslo)

2023-02-04

Selma Ellefsens vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Selma Ellefsens vei er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går mellom næringsbyggene nordøst for Ring 3 og har forbindelse med resten av veinettet via en rundkjøring der den møter Standardveien og Dronning Margretes vei. Veien fikk navn i 2010 etter Selma Ellefsen (1882–1963), som drev forretningsvirksomhet på Risløkka.

Selma Ellefsens vei er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går mellom næringsbyggene nordøst for Ring 3 og har forbindelse med resten av veinettet via en rundkjøring der den møter Standardveien og Dronning Margretes vei. Veien fikk navn i 2010 etter Selma Ellefsen (1882–1963), som drev forretningsvirksomhet på Risløkka. == Referanser == == Eksterne lenker == Bjerke bydelsutvalg (Sak 35/10: Nytt veinavn vedtatt 22. april 2010)

Selma Ellefsens vei er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går mellom næringsbyggene nordøst for Ring 3 og har forbindelse med resten av veinettet via en rundkjøring der den møter Standardveien og Dronning Margretes vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

2023-02-04

Tønsberg

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg']

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet. == Naturforhold == Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh. Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn. Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker. Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen. Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden. Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater. Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde. == Næringsliv == Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet. Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer. Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire. Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960. Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted. Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene. Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet. Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. == Innbyggere og tettsteder == Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim. De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune. Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen. Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent. Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold. Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken. Se også: Liste over Tønsbergs gater. == Klima == == Politikk == Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg === Kommunestyrevalget 2019 === == Historie == Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by: Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet. Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt. Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der. Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret. Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år. Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass. Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo. Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme. === Grenseendringer og sammenslåinger === Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere. Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900. === Historiske innbyggertall === 1769: 1281 1801: 1543 1845: 2245 1900: 8611 1920: 13 000 1930: 12 000 1960: 12 591 1980: 9247 1987: 8896 1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune 2000: 34 716 2005: 36 452 2009: 38 946 (1. april 2009) === Navnet Tønsberg === Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden. Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG. == Kultur, idrett, turisme o.l. == Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren. Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag. Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport. Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane. === Kulturminner og turistattraksjoner === Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg. Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915. Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand. === Kulturinstitusjoner og foreningsliv === Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner. === Kulturarrangementer === I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold. Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber. Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år. I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg. === Idrett === Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller. Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge. Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri. === Medier === Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio. Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988. NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her. === Språk og dialekt === Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk. Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet. === Vennskapsbyer === Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland). I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg. == Kjente personer med Tønsberg-tilknytning == Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889 Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer Jahn Teigen (1949–2020), vokalist Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk === Grupper === Seigmen, rockegruppe Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe Ravi & DJ Løv, rapgruppe Prima Vera, underholdingsgruppe == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk fra Tønsberg (no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad (no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg (no) Webkamera fra Tønsbergs Blad (no) Bilder fra Tønsberg (no) Bilder fra Slottsfjellet === Historie === (no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by? (no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn (no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no (no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950 (no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune (no) Pilegrimsbyen Tønsberg (no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen

Lerches gate (1, 2-8) er en 140 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går sørover fra Eckersbergs gate og ender som gangsti i Harbitz gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yves_Lampaert

2023-02-04

Yves Lampaert

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske syklister', 'Kategori:Etappevinnere i Tour de France', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Izegem', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Yves Lampaert (født 10. april 1991 i Izegem) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Quick Step-Alpha Vinyl.

Yves Lampaert (født 10. april 1991 i Izegem) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Quick Step-Alpha Vinyl. == Meritter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Yves Lampaert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Yves Lampaert – ProCyclingStats (en) Yves Lampaert – Cycling Archives (en) Yves Lampaert – Cycling Quotient (en) Yves Lampaert – CycleBase (en) Yves Lampaert – TheSports.org

| fsted = Izegem, Belgia

https://no.wikipedia.org/wiki/Louise_Bertin

2023-02-04

Louise Bertin

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 1877', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1805', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Louise-Angélique Bertin (1805–1877) var en fransk komponist og dikter. Bertin var datter av Louis-François Bertin den eldre (1766–1841), direktør av avisa Journal des débats. Familien oppmuntret musikkinteressen og hun var elev av François-Joseph Fétis. Hun tilskrives operaene Guy Mannering (1825), Le Loup-garou (1827, «Varulven»), Fausto (1831) og Esmeralda (1836) med libretto av Victor Hugo basert på en figur i romanen Ringeren av Notre-Dame. Hun skrev enkelte instrumentalverk, tolv kantater, seks klaverballader, fem kammersymfonier, noen strykekvartetter og én pianotrio. Bare balladene og trioen ble publisert. I tillegg skrev hun poesi og gav ut de to diktsamlingene Les Glanes (1842) og Nouvelles Glanes (1876). For førstnevnte tildelte Académie française henne en pris.

Louise-Angélique Bertin (1805–1877) var en fransk komponist og dikter. Bertin var datter av Louis-François Bertin den eldre (1766–1841), direktør av avisa Journal des débats. Familien oppmuntret musikkinteressen og hun var elev av François-Joseph Fétis. Hun tilskrives operaene Guy Mannering (1825), Le Loup-garou (1827, «Varulven»), Fausto (1831) og Esmeralda (1836) med libretto av Victor Hugo basert på en figur i romanen Ringeren av Notre-Dame. Hun skrev enkelte instrumentalverk, tolv kantater, seks klaverballader, fem kammersymfonier, noen strykekvartetter og én pianotrio. Bare balladene og trioen ble publisert. I tillegg skrev hun poesi og gav ut de to diktsamlingene Les Glanes (1842) og Nouvelles Glanes (1876). For førstnevnte tildelte Académie française henne en pris. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Louise Bertin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Louise Bertin på MusicBrainz (fr) Litteratur av og om Louise Bertin i SUDOC-katalogen (de) Liste over sceneverk av Louise Bertin på grunnlag av MGG på Operone

Louise-Angélique Bertin (1805–1877) var en fransk komponist og dikter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Prost_Knudsens_vei_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Prost Knudsens vei (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Prost Knudsens vei (1-7, 2-6) er en 200 meter lang boliggate på Solvang i Tønsberg. Den går sørvestover fra Gyldenløves gate. Gaten er oppkalt etter Christopher Knudsen (1843-1915), prost, ordfører og stortingsmann. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932.

Prost Knudsens vei (1-7, 2-6) er en 200 meter lang boliggate på Solvang i Tønsberg. Den går sørvestover fra Gyldenløves gate. Gaten er oppkalt etter Christopher Knudsen (1843-1915), prost, ordfører og stortingsmann. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932. == Referanser ==

Prost Knudsens vei (1-7, 2-6) er en 200 meter lang boliggate på Solvang i Tønsberg. Den går sørvestover fra Gyldenløves gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8dtkers_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Bødtkers gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Bødtkers gate (1-17, 2-14) er en boliggate på Solvang i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter byfogd Job Dischington Bødtker (1818-1889). Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932.

Bødtkers gate (1-17, 2-14) er en boliggate på Solvang i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter byfogd Job Dischington Bødtker (1818-1889). Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932. == Referanser ==

Bødtkers gate (1-17, 2-14) er en boliggate på Solvang i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rund_um_K%C3%B6ln

2023-02-04

Rund um Köln

['Kategori:1908 i Tyskland', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1908', 'Kategori:Sykkelritt i Tyskland']

Rund um Köln er et tysk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i jumk. Rittet har blitt arrangert siden 1908, og er en av de eldste sportsarrangementene i Tyskland. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI Europe Tour.

Rund um Köln er et tysk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i jumk. Rittet har blitt arrangert siden 1908, og er en av de eldste sportsarrangementene i Tyskland. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI Europe Tour. == Vinnere == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Rund um Köln – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Köln, Tyskland

https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Ottosson

2023-02-04

Magnus Ottosson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Professorer ved Uppsala universitet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske teologer']

Magnus Ottosson (født 17. juni 1929 i Kristdala, død 2016) var en svensk teolog og professor emeritus i Det gamle testamentes eksegetikk ved Universitetet i Uppsala. Han er kjent for sine arbeider om Palestinas arkeologi. Magnus Ottosson ble teol. kand. fra Universitetet i Uppsala i 1956, teol. lic i 1962 og teol. dr. i 1969. Fra 1972 var han dosent ved Universitetet i Uppsala. I 1982 overtok han professoratet i Det gamle testamente ved Universitetet i Oslo etter Arvid S. Kapelrud, og beholdt stillingen til 1986.

Magnus Ottosson (født 17. juni 1929 i Kristdala, død 2016) var en svensk teolog og professor emeritus i Det gamle testamentes eksegetikk ved Universitetet i Uppsala. Han er kjent for sine arbeider om Palestinas arkeologi. Magnus Ottosson ble teol. kand. fra Universitetet i Uppsala i 1956, teol. lic i 1962 og teol. dr. i 1969. Fra 1972 var han dosent ved Universitetet i Uppsala. I 1982 overtok han professoratet i Det gamle testamente ved Universitetet i Oslo etter Arvid S. Kapelrud, og beholdt stillingen til 1986. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Magnus Ottosson i BIBSYS Ansattside ved Universitetet i Uppsala

Magnus Ottosson (født 17. juni 1929 i Kristdala, død 2016var en svensk teolog og professor emeritus] i [[Det gamle testamentes eksegetikk ved Universitetet i Uppsala.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Lyngseidet%E2%80%93Olderdalen

2023-02-04

Ferjesambandet Lyngseidet–Olderdalen

['Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Kåfjord', 'Kategori:Samferdsel i Lyngen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber']

Lyngseidet–Olderdalen er et ferjesamband på fylkesvei 91 over Lyngen i Troms, mellom Lyngseidet ferjekai i Lyngen og Olderdalen ferjekai i Kåfjord. Strekningen drives av Norled.Strekningen blir betjent av MF «Folkestad», med 16 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 203 kjøretøyer.Før 1975 var fergesambandet og nåværende fylkesvei 868 fra Lyngseidet til Oteren en del av riksvei 6/europavei 6.

Lyngseidet–Olderdalen er et ferjesamband på fylkesvei 91 over Lyngen i Troms, mellom Lyngseidet ferjekai i Lyngen og Olderdalen ferjekai i Kåfjord. Strekningen drives av Norled.Strekningen blir betjent av MF «Folkestad», med 16 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 203 kjøretøyer.Før 1975 var fergesambandet og nåværende fylkesvei 868 fra Lyngseidet til Oteren en del av riksvei 6/europavei 6. == Referanser ==

Lyngseidet–Olderdalen er et ferjesamband på fylkesvei 91 over Lyngen i Troms, mellom Lyngseidet ferjekai i Lyngen og Olderdalen ferjekai i Kåfjord. Strekningen drives av Norled.

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Ravndal_Hauge

2023-02-04

Martin Ravndal Hauge

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske teologiprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo']

Martin Ravndal Hauge (født 31. august 1937 i Hetland, død 15. oktober 2022) var en norsk teolog, forsker på Det gamle testamente og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Martin Ravndal Hauge ble cand. theol. ved Universitetet i Oslo i 1963 og var stipendiat i gammeltestamentlig teologi samme sted fra 1966. Han ble dosent i 1972 og professor i 1984.

Martin Ravndal Hauge (født 31. august 1937 i Hetland, død 15. oktober 2022) var en norsk teolog, forsker på Det gamle testamente og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Martin Ravndal Hauge ble cand. theol. ved Universitetet i Oslo i 1963 og var stipendiat i gammeltestamentlig teologi samme sted fra 1966. Han ble dosent i 1972 og professor i 1984. == Bibliografi == Between Sheol and Temple. Sheffield: Sheffield Academic Press, 1995 The descent from the mountain. Sheffield: Sheffield Academic Press, 2001 == Referanser == == Kilder == Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Verbum, 2000 == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Martin Ravndal Hauge i BIBSYS

Martin Ravndal Hauge (født 31. august 1937 i Hetland, død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Stordalen

2023-02-04

Terje Stordalen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske teologiprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Menighetsfakultetet', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Terje Stordalen (født 1958 i Oslo) er en norsk teolog. Han er professor ved Universitetet i Oslo. Terje Stordalen ble cand. philol. fra Menighetsfakultetet i 1985 og var ansatt ved Menighetsfakultetet fra 1989. I 1998 ble han dr. theol. med en avhandling om 1. Mosebok, Echoes of Eden. Fra 2003 til 2006 var han professor i Det gamle testamente ved Menighetsfakultetet. Fra 2006 har han vært professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker blant annet på Det gamle testamente

Terje Stordalen (født 1958 i Oslo) er en norsk teolog. Han er professor ved Universitetet i Oslo. Terje Stordalen ble cand. philol. fra Menighetsfakultetet i 1985 og var ansatt ved Menighetsfakultetet fra 1989. I 1998 ble han dr. theol. med en avhandling om 1. Mosebok, Echoes of Eden. Fra 2003 til 2006 var han professor i Det gamle testamente ved Menighetsfakultetet. Fra 2006 har han vært professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker blant annet på Det gamle testamente == Bibliografi == Støv og livspust. Mennesket i Det gamle testamente. Oslo: Universitetsforlaget, 1994 Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning (med Reidar Hvalvik). Oslo: Det Norske bibelselskap, 1999 Echoes of Eden. Leuven: Peeters, 2000. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Terje Stordalen i BIBSYS Hjemmeside Ansattside ved UiO

Terje Stordalen (født 1958 i Oslo) er en norsk teolog. Han er professor ved Universitetet i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Adams%E2%80%93On%C3%ADs-traktaten

2023-02-04

Adams–Onís-traktaten

['Kategori:1810-årene i Mexico', 'Kategori:1819 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Floridas historie', 'Kategori:Ny-Spania', 'Kategori:Spanias historie', 'Kategori:Traktater av 1819', 'Kategori:USAs historie']

Adams–Onís-traktaten, også kjent som Florida-kjøpet, Florida-traktaten og Den transkontinentale avtalen, var en avtale mellom USA og Spania i 1819 der Spania avstod Florida til USA, og en grense mellom Spanias territorier og USA ble fastslått.Florida ble et problem for Spania under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene og Spania hadde ikke midler til å sende bosettere eller etablere garnisoner. Spania bestemte seg så for å selge området til USA, mot en avgrensing langs Sabine-elven i Texas. Avtalen endte grensekonflikten mellom den unge republikken og Spania, og ble ansett som en triumf for amerikansk diplomati og traktaten etablerte USAs krav på områder gjennom Rocky Mountains helt til stillehavskysten.

Adams–Onís-traktaten, også kjent som Florida-kjøpet, Florida-traktaten og Den transkontinentale avtalen, var en avtale mellom USA og Spania i 1819 der Spania avstod Florida til USA, og en grense mellom Spanias territorier og USA ble fastslått.Florida ble et problem for Spania under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene og Spania hadde ikke midler til å sende bosettere eller etablere garnisoner. Spania bestemte seg så for å selge området til USA, mot en avgrensing langs Sabine-elven i Texas. Avtalen endte grensekonflikten mellom den unge republikken og Spania, og ble ansett som en triumf for amerikansk diplomati og traktaten etablerte USAs krav på områder gjennom Rocky Mountains helt til stillehavskysten. == Se også == Koloniseringen av Amerika USAs historie == Referanser ==

Adams–Onís-traktaten, også kjent som Florida-kjøpet, Florida-traktaten og Den transkontinentale avtalen, var en avtale mellom USA og Spania i 1819 der Spania avstod Florida til USA, og en grense mellom Spanias territorier og USA ble fastslått.Encyclopædia Britannica – «Transcontinental Treaty» Besøkt 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn

2023-02-04

Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn

['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893']

Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap. På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM». Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.

Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap. På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM». Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser. == Se også == EM på skøyter, allround for herrer EM på skøyter, allround for damer == Referanser ==

| arrangør =

https://no.wikipedia.org/wiki/Margarete_Kahn

2023-02-04

Margarete Kahn

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Tyske matematikere']

Margarethe Kahn (kjent som Margarete eller Grete Kahn, født 27. august 1880 i Eschwege, savnet etter deportasjon til Piaski i Polen den 28. mars 1942) var en tysk matematiker og holocaust-offer. Hun var blant de første kvinnene som tok en doktorgrad i Tyskland. Temaet for doktorgradsavhandlingen var algebraiske kurvers topologi.

Margarethe Kahn (kjent som Margarete eller Grete Kahn, født 27. august 1880 i Eschwege, savnet etter deportasjon til Piaski i Polen den 28. mars 1942) var en tysk matematiker og holocaust-offer. Hun var blant de første kvinnene som tok en doktorgrad i Tyskland. Temaet for doktorgradsavhandlingen var algebraiske kurvers topologi. == Liv og virke == Margarethe Kahn var datter av eschwege-kjøpmann og flanellfabrikkeier Albert Kahn (1853–1905) og hans kone Johanne (født Plaut, 1857–1882). Margarethe hadde en eldre bror, Otto (1879–1932). Fem år etter at han ble enkemann giftet faren deres seg med sin avdøde kones yngre søster Julie (1860–1934), og de fikk en datter, Margarethes halvsøster Martha (1888–1942).Hun begynte på skolen i 1887, og etter to år på en vanlig folkeskole var hun elev på Höheren Töchterschule fra 1889 til 1896. Deretter tok Kahn privattimer fram til 1904 for å forberede seg til sin Abitur, fordi det var få gymnas for jenter på den tiden i Hesse i Tyskland. Sammen med en annen kvinnelig kandidat, sin framtidige venn Klara Löbenstein (født 1883), fikk hun tillatelse til å ta eksamen ved Königlichen Gymnasium i Bad Hersfeld. På den måten tilhørte hun den lille eliten av unge kvinner i Tyskland på begynnelsen av 1900-tallet som fikk tillatelse til å avlegge eksamen eksternt på gutteskoler. Konrad Duden signerte Abitur-sertifikatet som skolens rektor. Først fra vintersemesteret 1908/1909 fikk kvinner i kongedømmet Preussen lov til å ta universitetsutdannelse. Derfor ble de to kvinnene gjestestudenter ved universitetene i Berlin og Göttingen, der de studerte matematikk og fysikk. I Göttingen gikk Greta Kahn på forelesninger sammen med blant andre David Hilbert, Felix Klein, Woldemar Voigt og Georg Elias Müller; i Berlin studerte hun sammen med Hermann Amandus Schwartz og Paul Drude ved Det prøyssiske vitenskapsakademiet. Hun spesialiserte seg innen algebraisk geometri. Etter motstand spesielt fra Berlin-fakultetet, men støttet fra Universitetet i Göttingen og Felix Klein, tok Kahn doktorgraden i 1909 under David Hilbert i Göttingen, med en avhandling med tittelen Eine allgemeine Methode zur Untersuchung der Gestalten algebraischer Kurven («En generell metode for å undersøke formene til algebraiske kurver») og var derfor en av de første tyske kvinner som tok en doktorgrad i matematikk; matematikkdivisjonen var den gang en del av filosofifakultetet. Hun tok muntlig eksamen - igjen, sammen med Löbenstein - den 30. juni 1909. Kahn kunne ikke arbeide som forsker fordi kvinner i Tyskland ikke hadde adgang til habilitasjon før 1920. Hun søkte derfor lærerstillinger, og i oktober 1912 fikk hun jobb i det prøyssiske skolevesenet, hvor hun arbeidet som lærer på gymnaser i Katowice, Dortmund, og fra 1929 i Berlin-Tegel. Som jøde fikk hun tvangsfravær av nasjonalsosialistene i 1933 og ble løslatt fra skolen i 1936. Hun måtte utføre tvangsarbeid som fabrikkarbeider ved Nordland Schneeketten. 28. mars 1942 ble Kahn deportert til Piaski sammen med sin nå enke søster Martha. Begge har siden blitt ansett som tapt.13. september 2008 foran Rudolstädter Straße 127 i Berlin-Wilmersdorf ble det lagt en snublestein til minne om Margarethe Kahn, og 26. mai 2010 foran hennes tidligere foreldres hus på Stad 29 i Eschwege, hvor en ekstra en i desember 13. 2017 minneplate ble festet til Kahn. I 2013 ble en gate i Leverkusen oppkalt etter henne. == Publikasjoner == Kahn, Margarete (1909). «Eine allgemeine Methode zur Untersuchung der Gestalten algebraischer Kurven» [En generell metode for å undersøke formene til algebraiske kurver]. Doctoral dissertation, University of Göttingen. Göttingen: W. Fr. Kaestner. == Referanser == == Videre lesning == König, York-Egbert; Prauss, Christina; Tobies, Renate (2011). Margarete Kahn. Klara Löbenstein: Mathematikerinnen – Studienrätinnen – Freundinnen [Margarete Kahn. Klara Löbenstein: Matematikere - lærere - venner] (tysk). Berlin: Hentrich & Hentrich. ISBN 3-942-27123-0. Tobies, Renate (1997). "Aller Männerkultur zum Trotz": Frauen in Mathematik und Naturwissenschaften ["Til tross for all mannlig kultur": kvinner i matematikk og naturvitenskap] (tysk). Frankfurt am Main/New York: Campus Verlag. ISBN 3-593-35749-6. == Eksterne lenker == (de) Verk av og om Margarete Kahn i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket Tobies, Renate (1. mars 2009). «Margarete Kahn». Jewish Women’s Archive. Besøkt 10. januar 2014.

|fødested = Eschwege, Det tyske keiserdømmet

https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France_1973

2023-02-04

Tour de France 1973

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1973', 'Kategori:Sykkelritt i 1973', 'Kategori:Tour de France']

Tour de France 1973 var den 60. utgaven av Tour de France, og varte fra 30. juni til 22. juli. Rittet var 4140km langt, fordelt på 20 etapper, inkludert 4 tempoer og en lagtempo. Syklistene kjørte med en gjennomsnittsfart på 33.918 km/t. Spanjolen Luis Ocaña vant rittet for første gang, foran franskmannen Bernard Thévenet og spanjolen José-Manuel Fuente. Herman Van Springel vant poengtrøya, Pedro Torres vant klatretrøya og Joop Zoetemelk vant kombinasjonstrøya. Gan–Mercier–Hutchinson vant lagkonkurransen. Ocaña brukte 122 timer, 25 minutter og 34 sekunder, som var en margin på 15 minutter og 51 sekunder på Gimondi. Gjennomsnittsdaten var mye lavere i forhold til årene før, som skyldes en tøffere profil og lengre løype. Tittelforsvarer Eddy Merckx, som hadde vunnet de fire foregående utgavene, stilte ikke på start siden han var kontraktpålagt å kjøre Giro d'Italia og Vuelta a España og trodde det ville bli for tøft å kjøre Touren i tillegg. Det skyldes et lagskifte fra sesongene før.

Tour de France 1973 var den 60. utgaven av Tour de France, og varte fra 30. juni til 22. juli. Rittet var 4140km langt, fordelt på 20 etapper, inkludert 4 tempoer og en lagtempo. Syklistene kjørte med en gjennomsnittsfart på 33.918 km/t. Spanjolen Luis Ocaña vant rittet for første gang, foran franskmannen Bernard Thévenet og spanjolen José-Manuel Fuente. Herman Van Springel vant poengtrøya, Pedro Torres vant klatretrøya og Joop Zoetemelk vant kombinasjonstrøya. Gan–Mercier–Hutchinson vant lagkonkurransen. Ocaña brukte 122 timer, 25 minutter og 34 sekunder, som var en margin på 15 minutter og 51 sekunder på Gimondi. Gjennomsnittsdaten var mye lavere i forhold til årene før, som skyldes en tøffere profil og lengre løype. Tittelforsvarer Eddy Merckx, som hadde vunnet de fire foregående utgavene, stilte ikke på start siden han var kontraktpålagt å kjøre Giro d'Italia og Vuelta a España og trodde det ville bli for tøft å kjøre Touren i tillegg. Det skyldes et lagskifte fra sesongene før. == Lag == Touren startet med 12, som hver besto av 11 ryttere: == Etapper == == Tryøene etappe for etappe == == Resultater == === Sammenlagt === === Poengtrøya === === Klatretrøya === ¨ === Lagkonkurransen === === Kombinasjonstrøya === === Diverse konkurranser === Marc Demeyer vant konkurransen for flest poeng på innlagte spurter. Sammenlagtvinner Luis Ocaña ble også kåret til rittets mest offensive rytter. == Eksterne lenker == Historie Tour de France RittInfo Tour de France 1973

km

https://no.wikipedia.org/wiki/Olst-Wijhe

2023-02-04

Olst-Wijhe

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Olst-Wijhe er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Olst-Wijhe er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Olst-Wijhe er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oldenzaal

2023-02-04

Oldenzaal

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Oldenzaal er en by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Oldenzaal er en by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Kjente personer fra Oldenzaal == Jan Vennegoor of Hesselink, fotballspiller Raimond van der Gouw, fotballtrener og tidligere målvakt Ellen van Langen, friidrettsutøver Johan Amsinck, grunnlegger av patrisierslekten Amsinck Christian Wilbers, tenor i kammerkoret Vox Humana Björn Kuipers, fotballdommer == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Oldenzaal er en by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Losser

2023-02-04

Losser

['Kategori:52°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Losser er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. Den ligger øst i Twente på den tyske grensen. Kommunen har fem offisielle sentre, hvorav hovedbyen Losser er den klart største. De andre kjernene er Beuningen, De Lutte, Glane og Overdinkel.

Losser er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. Den ligger øst i Twente på den tyske grensen. Kommunen har fem offisielle sentre, hvorav hovedbyen Losser er den klart største. De andre kjernene er Beuningen, De Lutte, Glane og Overdinkel. == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Losser er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. Den ligger øst i Twente på den tyske grensen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hof_van_Twente

2023-02-04

Hof van Twente

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Hof van Twente er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.Kommunen er et resultat av at kommunene Diepenheim, Goor, Markelo, Ambt og Stad Delden slo seg sammen 1 januari 2001.

Hof van Twente er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.Kommunen er et resultat av at kommunene Diepenheim, Goor, Markelo, Ambt og Stad Delden slo seg sammen 1 januari 2001. == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Hof van Twente er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.Kommunen er et resultat av at kommunene Diepenheim, Goor, Markelo, Ambt og Stad Delden slo seg sammen 1 januari 2001.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thulstrups_gate_(Oslo)

2023-02-04

Thulstrups gate (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lindern (delområde)']

Thulstrups gate (3–7B, 2A–10) er en vei som går fra Lindern til Ullevål i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den fremstår i dag som to adskilte gater. Den sørlige delen går nordøstover fra Sognsveien og ender før Kirkeveien. Den nordlige delen går nordøstover på sørvestsiden av bygningsmassen ved Ullevål universitetssykehus og med Nordre gravlund på motsatt side. Gaten ender i Tåsenveien. Gaten fikk navn i 1891 etter kirurgen Magnus Andreas Thulstrup. Den nordlige delen lå i Aker frem til 1948 og het da Thulstrups vei. Alle adresser knyttet til gaten befinner seg i delen sør for Kirkeveien.

Thulstrups gate (3–7B, 2A–10) er en vei som går fra Lindern til Ullevål i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den fremstår i dag som to adskilte gater. Den sørlige delen går nordøstover fra Sognsveien og ender før Kirkeveien. Den nordlige delen går nordøstover på sørvestsiden av bygningsmassen ved Ullevål universitetssykehus og med Nordre gravlund på motsatt side. Gaten ender i Tåsenveien. Gaten fikk navn i 1891 etter kirurgen Magnus Andreas Thulstrup. Den nordlige delen lå i Aker frem til 1948 og het da Thulstrups vei. Alle adresser knyttet til gaten befinner seg i delen sør for Kirkeveien. == Noen adresser == 2: Eugene Hanssens småhjem (ark. Harald Petersen), eldreboliger i engelsk hagebystil oppført 1918–28. 3: Flere bygninger rundt et tun. Var frem til 1990 (da tilbudet ble flyttet) Lindern skole for barn med adfersvansker. Bygningene disponeres nå av Norges veterinærhøgskole, og det drives barnehage. 4: Tegnet av Ole Øvergaard og oppført i 1934 som Wilhelm og Lina Werners gamlehjem med 22 hybler. 5 og 7: Boligblokker (ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen) oppført 1954 som boliger for yngre leger ved Ullevål sykehus. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Thulstrups gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 566. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

| navn = Thulstrups gate

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Sandnessj%C3%B8en%E2%80%93D%C3%B8nna%E2%80%93L%C3%B8kta

2023-02-04

Ferjesambandet Sandnessjøen–Dønna–Løkta

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Dønna', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Alstahaug', 'Kategori:Veistubber']

Ferjesambandet Sandnessjøen–Dønna–Løkta krysser Ulvangen ved Sandnessjøen på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Sandnessjøen i Alstahaug, og Bjørn på Dønna og Koppardal på Løkta i Dønna kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet blir betjent av MS «Møysalen», Sandnessjøen–Dønna 8 - 10 ganger daglig, Løkta 4 ganger.

Ferjesambandet Sandnessjøen–Dønna–Løkta krysser Ulvangen ved Sandnessjøen på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Sandnessjøen i Alstahaug, og Bjørn på Dønna og Koppardal på Løkta i Dønna kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet blir betjent av MS «Møysalen», Sandnessjøen–Dønna 8 - 10 ganger daglig, Løkta 4 ganger. == Referanser ==

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Hortensveien_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Hortensveien (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Hortensveien (4-298, 9-281) er en 8,4 km lang hovedvei i Tønsberg. Veien utgjør en del av fylkesvei 325, og går fra krysset Stenmalveien/Eikveien til kommunegrensen mot Horten like før avkjøringen til Åsgårdstrand. Veien er Tønsbergs hovedvei mot Horten, derav navnet.

Hortensveien (4-298, 9-281) er en 8,4 km lang hovedvei i Tønsberg. Veien utgjør en del av fylkesvei 325, og går fra krysset Stenmalveien/Eikveien til kommunegrensen mot Horten like før avkjøringen til Åsgårdstrand. Veien er Tønsbergs hovedvei mot Horten, derav navnet. == Referanser ==

| navn = Hortensveien

https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolkspr%C3%A5k

2023-02-04

Amerikanske urfolkspråk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språk i Nord-Amerika', 'Kategori:Språk i Sør-Amerika', 'Kategori:Urfolk i Amerika']

Amerikanske urfolksspråk eller indianerspråk er språk som blir eller har blitt snakket av amerikanske urfolk. Disse språkene hører til flere dusin språkfamilier eller er isolerte språk. Forsøk på å gruppere dem i tre omfattende språkfamilier, eskimoisk-aleutiske språk, na-dené-språk og amerindiske språk, er stort sett blitt forkastet av forskere.Ifølge UNESCO er de fleste urfolksspråkene i Amerika kritisk truet, og mange er allerede utdødde. Språket med flest talere er sørlig quechua, som har ca. 7 millioner talere.

Amerikanske urfolksspråk eller indianerspråk er språk som blir eller har blitt snakket av amerikanske urfolk. Disse språkene hører til flere dusin språkfamilier eller er isolerte språk. Forsøk på å gruppere dem i tre omfattende språkfamilier, eskimoisk-aleutiske språk, na-dené-språk og amerindiske språk, er stort sett blitt forkastet av forskere.Ifølge UNESCO er de fleste urfolksspråkene i Amerika kritisk truet, og mange er allerede utdødde. Språket med flest talere er sørlig quechua, som har ca. 7 millioner talere. == Bakgrunn == Arkeologiske funn og DNA tyder på at de amerikanske kontinentene ble befolket gjennom innvandring fra Sibir for cirka 10 000–17 000 år siden. De første innvandrernes etterkommere spredde seg fra Alaska videre sør til resten av Nord- og Sør-Amerika. Det eller de språkene som ble snakket av disse første innvandrerne, og hvordan den nåværende bredden av amerikanske urfolksspråk oppsto, er et omstridt spørsmål. Det fins fakta som tyder på at talerne av na-dené-språk og eskimoisk-aleutiske språk kom fra Sibir senere enn den aller første folkevandringsbølgen. Flere amerikanske urspråk har utviklet sine egne skriftspråk, deriblant mayaspråket og nahuatl, aztekernes språk. Senere har disse og andre urfolksspråk begynt å bli skrevet med det latinske alfabetet, eller den kanadiske stavelseskriften for innfødte folkeslag. Aleutisk og tlingit ble først skrevet med det kyrilliske alfabetet og senere med det latinske alfabetet. Etter Christoffer Columbus' ankomst til Amerika i 1492 ankom store mengder spanske, engelsk, portugisiske, franske og nederlandske nybyggere og administratorer. Disse sine språk utgjør nå de offisielle språkene i de forskjellige amerikanske nasjonene, selv om Bolivia, Paraguay og Peru har ett eller flere indianerspråk som offisielt språk utover spansk. Det fins også et lite antall kreolspråk. Antallet talere av de ulike urfolksspråkene varierer i høy grad. Quechua, aymara, guaraní og nahuatl har mange millioner som taler disse språkene, men mange språk har idag bare et fåtall eldre brukere igjen. De fleste av de opprinnelige språkene er truede, og mange er utdødde, da det finnes ingen som lenger har disse som morsmål. === Status === Det snakkes enda i dag cirka 200 indianerspråk i USA og Canada totalt. Dette utgjør omtrent to tredjedeler av de indianerspråkene som ble pratet før tiden med europisk kontakt. Majoriteten av de 200 indianerspråk som snakkes i USA og Canada er på vei til å dø ut. Hos de fleste språk er de som prater språket gamle, mens de yngre generasjonene prater engelsk. Mange (en tredjedel av språkene i USA og Canada) har bare enkelte talere blant de aller eldste. Bare 30 av de 200 språkene i Canada og USA føres videre til de nye generasjonene. ==== Språkvern ==== Det fins mange ulike prosjekter for å redde, eller bevare indianerspråk. Ett eksempel er comanche-språket. === Sør-Amerika === Ifølge Campbell (1997): ==== Språkfamilier ==== Alacalufanske språk (2) Arauanske språk (8) Arahuan, Arawán) Araukiske språk (Chile, Argentina) (2) Arawakspråk (Sør-Amerika & Karibia) (60) Arutani-sapespråk (2) Aymaranske språk (3) (Jaqi, Aru) Barbacoanske språk (6) Barbakóan) Cahuapananske språk (2) Jebero, Kawapánan) Catacaoanske språk (Katakáoan) Chapacura-wanhamspråk (9) Chapacuran, Txapakúran, Chapakúran) Charruanske språk (Charrúan) Chibchaspråk (Sentral-Amerika & Sør-Amerika) (22) Chimuanske språk Chipaya-uruspråk (Uru-Chipaya) Chocospråk (10) Chocoan, Chokó) Cholonanske språk Chonspråk (2) (Patagonian) Guahibospråk (4) Guaykuruanske språk (Waikurúan) Harákmbutspråk (2) Tuyoneri) Jirajaranske språk (3) Jivaroanske språk (4) Hívaro) Karibspråk (29) Katukinanske språk (3) Catuquinan) Lule-vilelaspråk (Lule-Viléran) Macro-gespråk (32) Makuspråk (6) Mascoyanske språk (5) (Maskóian, Mascoian) Mataco-guaicuruspråk (11) Mosetenanske språk (Mosetén) Muraspråk (4) (Muran) Nambiquaranske språk (5) Otomacoanske språk (2) Otomákoan) Paezanske språk (6) Páesan) Pano-tacananske språk (30) (Pano-Takana, Pano-Tákanan) Peba-yaguanske språk (2) Yaguan, Yáwan, Peban) Puinaveanske språk Makú) Quechuanske språk (46) Salivanske språk (2) Timoteanske språk (2) Tiniguanske språk (2) Tiníwan) Tucanoanske språk (25) Tukánoan) Tupispråk (70) Uru-chipayaspråk (2) Witotoanske språk (6) Huitotoan, Bora-Witótoan) Yanomamspråk (4) Zamucoanske språk (2) Zaparoanske språk (7) Sáparoan) ==== Isolerte eller ikke-kategoriserte språk ==== === Mexico og Sentral-Amerika === ==== Språkfamiliar ==== Algiske språk (Nord-Amerika & Mexico) (29) Chibchaspråk (Sentral-Amerika & Sør-Amerika) (22) Comecrudan (Texas & Mexico) (3) Guaicurian (8) Waikurian) Jicaquean Lencan Mayaspråk (31) Misumalpan Mixe-zoquespråk (19) Na-dené-språk (Nord-Amerika & Mexico) (48) Oto-mangueaspråk (27) Tequistlatecan (3) Totonacspråk (2) Uto-aztekiske språk (Nord-Amerika & Mexico) (31) Xincan Yumanspråk (Nord-Amerika & Mexico) (11) ==== Isolerte eller ikke-kategoriserte språk ==== Alagüilac (Guatemala) Huetar (Costa Rica) === Nord-Amerika === ==== Språkfamilier ==== Algiske språk (30) Alsean (2) Caddospråk (5) Chimakuan (2) Chinookspråk (3) Chumashan (6) Comecrudan (Nord-Amerika & Mexico) (3) Coosan (2) Eskimoisk-aleutiske språk (7) Irokesiske språk (11) Irokesiske språk Kalapuyan (3) Keres (2) Kiowa-tanoan (7) Maidu (4) Muskogespråk (6) Muskogee Na-dené-språk (Nord-Amerika & Mexico) (48) Palaihnihan (2) Plateau penuti-språk (4) (Shahapwailutan) Pomo (7) Saliske språk (23) Salishspråk Shastaspråk (4) Siouxspråk (16) Siouspråk Tsimshian (2) Utispråk (12) Uto-aztekiske språk (31) Wakashspråk (6) Wintun (4) Yokuts (3) Yumanspråk (11) ===== Algiske språk ===== Algiske språk Wiyot Yurok Algonkinske språk Arapaho Arapaho Besawunena Gros ventrespråk) Haʔanahawunena Nawathinehena Cheyennespråk Cree austleg austleg cree Naskapi innu Montagnais innu vestleg Attikamekw Austleg swampy-moose cree Plains-cree Vestleg swampy cree Woods cree Menomini Mesquakie-saukspråk (sac og fox) Kickapoo Mesquakie (Fox) Sac Miami-illinois Ojibwespråk (Chippewa) Algonkin Sentralt ojibwe Nordvestleg ojibwe Austleg ojibwek Ottawa Severn-ojibwe Sørvestleg ojibwe Potawatomi Shawnee Svartfotspråk Algonkinspråk - austleg Abenaki-penobscotspråk (vestleg) Abenaki (austleg) Etchemin Loupspråk Maliseet-passamaquoddyspråk Massachusett Cowesit Natick Nauset North Shore Wampanoag Mohikan Mi'kmaq Mohegan Munsee delawarespråk Nanticoke Narragansett Pamlico Powhatan Lenape Quiripi-naugatuck-unquachog ShinnecockMichifspråk - kreolspråk dannet av cree og fransk ===== Eskimoisk-aleutiske språk ===== Eskimoisk-aleutiske språk Inuktitut ===== Irokeserspråk ===== Irokeserspråk Cherokee ===== Utispråk ===== Utispråk Mutsun ===== Uto-aztekiske språk ===== Uto-aztekiske språk Sør-uto-aztekiske språk Sonora-språk Tarahumaran-språk Guarijio-språk Huarijio ==== Isolerte eller ikke-kategoriserte språk ==== == Referanser == == Kilder == Boas, Franz. (1911). Handbook of American Indian languages (Vol. 1). Bureau of American Ethnology, Bulletin 40. Washington: Government Printing Office (Smithsonian Institution, Bureau of American Ethnology). Boas, Franz. (1922). Handbook of American Indian languages (Vol. 2). Bureau of American Ethnology, Bulletin 40. Washington: Government Printing Office (Smithsonian Institution, Bureau of American Ethnology). Boas, Franz. (1929). Classification of American Indian languages. Language, 5, 1–7. Boas, Franz. (1933). Handbook of American Indian languages (Vol. 3). Native American legal materials collection, title 1227. Glückstadt: J.J. Augustin. Bright, William. (1973). North American Indian language contact. In T. A. Sebeok (Ed.), Linguistics in North America (part 1, pp. 713–726). Current trends in linguistics (Vol. 10). The Hauge: Mouton. Bright, William. (1984). The classification of North American and Meso-American Indian languages. In W. Bright (Ed.), American Indian linguistics and literature (pp. 3–29). Berlin: Mouton de Gruyter. Bright, William (Ed.). (1984). American Indian linguistics and literature. Berlin: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-009846-6. Brinton, Daniel G. (1891). The American race. New York: D. C. Hodges. Campbell, Lyle. (1997). American Indian languages: The historical linguistics of Native America. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509427-1. Campbell, Lyle; & Mithun, Marianne (Eds.). (1979). The languages of native America: Historical and comparative assessment. Austin: University of Texas Press. Goddard, Ives (Ed.). (1996). Languages. Handbook of North American Indians (W. C. Sturtevant, General Ed.) (Vol. 17). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. ISBN 0-16-048774-9. Goddard, Ives. (1999). Native languages and language families of North America (rev. and enlarged ed. with additions and corrections). [Map]. Lincoln, NE: University of Nebraska Press (Smithsonian Institute). (Updated version of the map in Goddard 1996). ISBN 0-8032-9271-6. Gordon, Raymond G., Jr. (Ed.). (2005). Ethnologue: Languages of the world (15th ed.). Dallas, TX: SIL International. ISBN 1-55671-159-X. (Online version: https://web.archive.org/web/20080602144830/http://www.ethnologue.com/%29. Kaufman, Terrence. (1990). Language history in South America: What we know and how to know more. In D. L. Payne (Ed.), Amazonian linguistics: Studies in lowland South American languages (pp. 13–67). Austin: University of Texas Press. ISBN 0-292-70414-3. Kaufman, Terrence. (1994). The native languages of South America. In C. Mosley & R. E. Asher (Eds.), Atlas of the world's languages (pp. 46–76). London: Routledge. Key, Mary R. (1979). The grouping of South American languages. Tübingen: Gunter Narr Verlag. Loukotka, Čestmír. (1968). Classification of South American Indian languages. Los Angeles: Latin American Studies Center, University of California. Mason, J. Alden. (1950). The languages of South America. In J. Steward (Ed.), Handbook of South American Indians (Vol. 6, pp. 157–317). Smithsonian Institution Bureau of American Ethnology bulletin (No. 143). Washington, D.C.: Government Printing Office. Migliazza, Ernest C.; & Campbell, Lyle. (1988). Panorama general de las lenguas indígenas en América. Historia general de América (Vol. 10). Caracas: Instituto Panamericano de Geografía e Historia. Mithun, Marianne. (1999). The languages of Native North America. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23228-7 (hbk); ISBN 0-521-29875-X. Powell, John W. (1891). Indian linguistic families of America north of Mexico. Seventh annual report, Bureau of American Ethnology (pp. 1-142). Washington, D.C.: Government Printing Office. (Reprinted in P. Holder (Ed.), 1966, Introduction to Handbook of American Indian languages by Franz Boas and Indian linguistic families of America, north of Mexico, by J. W. Powell, Lincoln: University of Nebraska). Powell, John W. (1915). Linguistic families of American Indians north of Mexico by J. W. Powell, revised by members of the staff of the Bureau of American Ethnology. (Map). Bureau of American Ethnology miscellaneous publication (No. 11). Baltimore: Hoen. Rowe, John H. (1954). Linguistics classification problems in South America. In M. B. Emeneau (Ed.), Papers from the symposium on American Indian linguistics (pp. 10–26). University of California publications in linguistics (Vol. 10). Berkeley: University of California Press. Sapir, Edward. (1929). Central and North American languages. In The encyclopædia britannica: A new survey of universal knowledge (14 ed.) (Vol. 5, pp. 138–141). London: The Encyclopædia Britannica Company, Ltd. Sebeok, Thomas A. (Ed.). (1973). Linguistics in North America (parts 1 & 2). Current trends in linguistics (Vol. 10). The Hauge: Mouton. (Reprinted as Sebeok 1976). Sebeok, Thomas A. (Ed.). (1976). Native languages of the Americas. New York: Plenum. Sherzer, Joel. (1973). Areal linguistics in North America. In T. A. Sebeok (Ed.), Linguistics in North America (part 2, pp. 749–795). Current trends in linguistics (Vol. 10). The Hauge: Mouton. (Reprinted in Sebeok 1976). Sherzer, Joel. (1976). An areal-typological study of American Indian languages north of Mexico. Amsterdam: North-Holland. Sturtevant, William C. (Ed.). (1978-present). Handbook of North American Indians (Vol. 1–20). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. (Vols. 1–3, 16, 18–20 not yet published). Voegelin, Carl F.; & Voegelin, Florence M. (1965). Classification of American Indian languages. språk of the world, Native American fasc. 2, sec. 1.6). Anthropological Linguistics, 7 (7): 121–150. Voegelin, Carl F.; & Voegelin, Florence M. (1977). Classification and index of the world's languages. Amsterdam: Elsevier. ISBN 0-444-00155-7.

Amerikanske urfolksspråk eller indianerspråk er språk som blir eller har blitt snakket av amerikanske urfolk. Disse språkene hører til flere dusin språkfamilier eller er isolerte språk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_S%C3%B8vik%E2%80%93Austb%C3%B8%E2%80%93Her%C3%B8y%E2%80%93Bras%C3%B8y

2023-02-04

Ferjesambandet Søvik–Austbø–Herøy–Brasøy

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Samferdsel i Herøy i Nordland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Alstahaug']

Ferjesambandet Søvik–Austbø–Herøy–Brasøy er en del av fylkesveg 828 og krysser Alstenfjorden vest for Sandnessjøen på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Flostad og Brasøy i Herøy kommune, og Kvaløyhamn (Austbø) og Søvik i Alstahaug kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø og er i 2020 det nest største fergesambandet i Nordland, målt i personbilenheter.

Ferjesambandet Søvik–Austbø–Herøy–Brasøy er en del av fylkesveg 828 og krysser Alstenfjorden vest for Sandnessjøen på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Flostad og Brasøy i Herøy kommune, og Kvaløyhamn (Austbø) og Søvik i Alstahaug kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø og er i 2020 det nest største fergesambandet i Nordland, målt i personbilenheter. === Bakgrunn === Siden fergeforbindelsen mellom Engan og Sandnessjøen ble åpnet i 1968 har næringsvirksomheten på øyene vokst i takt med tiden. Det ble derfor et stadig større behov for en kortere og raskere fergeforbindelse. Sambandet ble offisielt åpnet i 2005. Det ble bygd to nye fergeleier; Søvik og Flostad. I tillegg ble det anlagt ny veg (1200 m), fortau (350 m) og gang-og sykkelveg (1750 m). Prosjektet kostet 54 millioner og byggetida var 1 ½ år. ==== Utvidelse av Flostad fergeleie ==== I 2017 ble utvidelsen av Flostad fergekai ferdigstilt. Det ble bygd ett ekstra fergekai, og gjort justeringer i parkeringsområdet. Bakgrunnen til utvidelsen var mangel på kaiplass til sambandets to ferger. Før dette måtte ett fartøy flyttes til Sandnessjøen natterstid. Byggetiden var om lag to år. Det nye anlegget har standard ferjebru på 7,5 x 18 meter, dybde i båsen er 7,4 meter og lengden på fenderveggen er 65 meter. Opprinnelig kostnadsoverslag var 35,5 mill. i 2017 kr. Prosjektets totale prognose var 56,1 mill. kr, det ble altså 20,6 mill. kr mer enn først antatt. En stor del av kostnadsøkningen skyldes uforutsette utfordringer med grunnforhold og bergart i sjøen, som medførte en del omprosjekteringer. === Trafikk === Majoriteten av trafikken går mellom Søvik (Alstahaug) og Flostad (Herøy). Strekningen hadde i 2019 en trafikk på 184475 personbilenheter og i 2020 på 176654 personbilenheter. Nedgangen skyldes mindre pendling og helgetrafikk med årsak i Covid-19 pandemien. ==== Trafikkdata 2020 for strekningen Søvik-Herøy (hentet fra ferjedatabanken) ==== ==== Fergematriell ==== Sambandet betjenes av bilfergene MF «Tenna» og MF «Herøysund». Skipene eies og driftes av Boreal. Strekningen Herøy–Søvik anløpes 15 ganger daglig, Brasøy og Kvaløyhamn 4 - 5 ganger. == Referanser ==

Ferjesambandet Søvik–Austbø–Herøy–Brasøy er en del av fylkesveg 828 og krysser Alstenfjorden vest for Sandnessjøen på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Flostad og Brasøy i Herøy kommune, og Kvaløyhamn (Austbø) og Søvik i Alstahaug kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn

2023-02-04

Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn

['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893']

Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap. På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM». Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.

Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap. På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM». Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser. == Se også == EM på skøyter, allround for herrer EM på skøyter, allround for damer == Referanser ==

| arena = Olympic Oval

https://no.wikipedia.org/wiki/Hyacinthe_Klos%C3%A9

2023-02-04

Hyacinthe Klosé

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkinstrumentmakere', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Hyacinthe Eléonore Klosé (1808–1880) var en fransk klarinettist og professor ved Conservatoire de Paris. Hyacinthe Klosé brukte Böhms beregninger for fløyte og utviklet det sammen med instrumentbyggeren Auguste Buffet til bruk for klarinett. Klosé og Buffet kalte det nye systemet «Böhm-systemet», og böhmklarinetten ble akseptert ved konservatoriet i Paris og ble den franske standardklarinetten. Klosé komponerte enkelte verk, eksempelvis Duo sur des Motifs de La Sonnambula de Bellini, en duo på motiver fra Bellinis opera La sonnambula. Han skrev også et omfangsrikt fem delers læreverk, Méthode Complète de Clarinette.

Hyacinthe Eléonore Klosé (1808–1880) var en fransk klarinettist og professor ved Conservatoire de Paris. Hyacinthe Klosé brukte Böhms beregninger for fløyte og utviklet det sammen med instrumentbyggeren Auguste Buffet til bruk for klarinett. Klosé og Buffet kalte det nye systemet «Böhm-systemet», og böhmklarinetten ble akseptert ved konservatoriet i Paris og ble den franske standardklarinetten. Klosé komponerte enkelte verk, eksempelvis Duo sur des Motifs de La Sonnambula de Bellini, en duo på motiver fra Bellinis opera La sonnambula. Han skrev også et omfangsrikt fem delers læreverk, Méthode Complète de Clarinette. == Referanser == == Litteratur == Jean-Marie Paul: «Hyacinthe Klosé (1808-1880): His Works for Clarinet», The Clarinet 2006, vol. 33/3, s. 66–71 == Eksterne lenker == (en) Hyacinthe Klosé på Discogs (en) Hyacinthe Klosé på MusicBrainz (en) Fritt tilgjengelige noter av Hyacinthe Klosé i International Music Score Library Project

Hyacinthe Eléonore Klosé (1808–1880) var en fransk klarinettist og professor ved Conservatoire de Paris.

https://no.wikipedia.org/wiki/Montevideo

2023-02-04

Montevideo

['Kategori:1726 i Sør-Amerika', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1726', 'Kategori:Montevideo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']

Montevideo er hovedstaden og den største byen i Uruguay. Byen er også landets kommersielle og industrielle sentrum. Montevideo er den sørligste hovedstaden i Amerika (lokalisert nesten to mil lenger sør enn Buenos Aires, Argentina, som ligger vestenfor). Montevideo regnes som en av de ti tryggeste byene i Latin-Amerika og den søramerikanske byen med den beste livskvaliteten. Montevideo regnes også for Mercosurs hovedstad, siden blant annet Sammenslutningen for latinamerikansk integrasjon (ALADI) har sitt hovedkontor i byen. Den er klassifisert som en Beta-verdensby, rangert på 7.-plass i Latin-Amerika og 73.-plass i verden.

Montevideo er hovedstaden og den største byen i Uruguay. Byen er også landets kommersielle og industrielle sentrum. Montevideo er den sørligste hovedstaden i Amerika (lokalisert nesten to mil lenger sør enn Buenos Aires, Argentina, som ligger vestenfor). Montevideo regnes som en av de ti tryggeste byene i Latin-Amerika og den søramerikanske byen med den beste livskvaliteten. Montevideo regnes også for Mercosurs hovedstad, siden blant annet Sammenslutningen for latinamerikansk integrasjon (ALADI) har sitt hovedkontor i byen. Den er klassifisert som en Beta-verdensby, rangert på 7.-plass i Latin-Amerika og 73.-plass i verden. == Befolkning == Befolkningen i Montevideo utgjør 1,5 millioner. Av disse er omtrent 33 % av italiensk avstamning, og en stor del av den øvrige befolkningen er av europeisk avstamning. Samlet utgjør disse 88 % av bybefolkningen. I Montevideo bor 44 % av hele landets befolkning, og i den omkringliggende provinsen Canelones, som for det meste består av forsteder, ytterligere bor 12 %. Urfolket i Uruguay ble stort sett utryddet som følge av den europeiske koloniseringen, og det er praktisk talt ingen etterkommere igjen. 5 % av befolkningen er mestiser (av både urfolksavstamning og europeisk avstamning). 4 % er av afrikansk avstamning, og denne gruppen lever i stor grad avsondret fra resten av befolkningen. De fleste innbyggerne er katolske, mens den jødiske befolkningen på over 40 000 er både godt integrert og aktiv. Kilde: og fra tallene for 1963: Instituto Nacional de Estadística de Uruguay == Beliggenhet og klima == Montevideo befinner seg i den sørlige delen av landet, på nordbredden av den store elvemunningen Río de la Plata. Byen befinner seg på 34,5° sørlig bredde, og 56° vestlig lengde.Klimaet er mildt med en snittemperatur på omtrent 13 °C, mens sommertemperaturer ligger på 40 °C og mer. 18 de Julio, byens hovedgate og en av de fineste i Sør-Amerika strekker seg fra Plaza Independencia ved kanten av Ciudad Vieja, Gamlebyen, mot strøket Cordón. == Historie == Bakgrunnen for bygrunnleggelsen må forstås ved rivaliseringen mellom de spanske og portugisiske koloniene i Sør-Amerika. Portugiserne grunnla byen Colonia del Sacramento i 1680, lengre inn i elvemunningen, på tross av spanske krav på området. Spanjolene kasted portugiserne ut av et nærliggende fort i 1724, og så grunnlag den spanske guvernøren i Buenos Aires byen Montevideo 24. desember 1726 for å hindre ytterligere portugisisk ekspansjon inn i Río de la Plata-munningen.I 1828 ble byen hovedstad i Uruguay. Det finnes i alle fall to forklaringer på navnet Montevideo: Den første mener det kommer fra portugisisk Monte vide eu, altså «jeg ser et fjell». Den andre er en spansk kartlokalisering kalt «Monte VI De Este a Oeste», som betyr «det sjette fjellet fra øst mot vest». Det opprinnelige navnet var San Felipe y Santiago de Montevideo, etter helgenene Filip og Jakob. Fra tidlig 1800-tall kom byen under sterk innflytelse fra britene, dette for å unngå å komme under handelsmessig kontroll fra Argentina og Brasil. Byen ble gjentatte ganger beleiret av den argentinske diktatoren Juan Manuel de Rosas mellom 1838 og 1851. Mellom 1860 og 1911 bygde britene et omfattende jernbanenett mellom byen og resten av landet. Under 2. verdenskrig var Montevideo åsted for en kjent episode. Et mindre tysk slagskip, Admiral Graf Spee, søkte tilflukt etter et slag mellom tyske og britiske skip i Río de la Plata 13. desember 1939, trakk skipet seg inn i til havn i Montevideo. For å redde mannskapet fra det han trodde var et tapt slag, senket kaptein Hans Langsdorff skipet 17. desember. To dager senere begikk han selvmord. Siden 2005 har borgermesteren, Intendente Municipal, vært Ricardo Ehrlig fra partiet Frente Amplio, som med 56% av stemmene slo Pedro Bordaberry fra Partido Colorado, som bare fikk 26% av stemmene. Montevideo har en naturlig havn, i motsetning til sin østlige nabo Buenos Aires. == Kultur og severdigheter == Det mest kjente teatret i byen er Teatro Solís fra 1856, ett av verdens store operahus. Det rommer et fullstendig operakompani, en ballett, to symfoniorkestre, et musikkonservatorium m.m. I tillegg finnes det en stor teater- og musikkteaterscene i byen. == Vekst/økonomi == Montevideo begynte som en liten bosetting. I 1860 hadde Montevideo en befolkning på 37 784. I 1884 hadde befolkningen vokst til 104 472, et tall som inkluderer mange nyinnvadrede europeere. Handel var på dette tidspunkt byens viktigste inntektskilde, og den utviklet seg til å bli en konkurrent for Buenos Aires. Tidlig på 1900-tallet kom det et stort antall innvandrere, for det meste fra Spania og Italia, og i 1908 var 30% av befolkningen født i utlandet. Ved midten av det 20. århundre førte militærdiktatur og økonomisk stagnasjon til en økonomisk tilbakegang som fremdeles kan merkes i dag. Mange fattige fra landsbygda oversvømmet byen, mange av dem bosatte seg i Ciudad vieja, Gamlebyen. Nylig har et økonomisk oppsving og sterkere handelsforbindelser med nabolandene ført til en sterkere utvikling i jordbruket og håp om større vekst og velstand. I 2004 hadde byen en befolkning på 1,35 millioner av en totalbefolkning i Uruguay på 3,43 millioner. Storbyområdet har ca. 1,8 millioner mennesker.Montevideos lufthavn er Carrasco internasjonale lufthavn. Instituttet Mercer Human Rescource Consulting ranket i april 2006 Montevideo som den byen i Latin-Amerika med best livskvalitet. == Utdanning == I 1849 åpnet det statlige Universidad de la República (UdelaR) i en campus nær elvebredden. Noen fakulteter, slik som de juridiske, medisinske, ingeniør- og økonomifakultetene, befinner seg i sentrum av byen. Universitetet har også filialer i forstedene.Nasjonalbiblioteket (spansk: Biblioteca Nacional de Uruguay) er å finne i de nye bydelene i sentrum. Andre institusjoner for høyere utdanning i Montevideo er den Universitetet i Montevideo fra 1986, Uruguays Katolske Universitet Dámaso Antonio Larrañaga fra 1882, det Universidad de la Empresa fra 1998, det Uruguays ORT universitet fra 1942 og det nasjonale teknologiske universitet (også i Durazno og Fray Bentos). == Bydeler og kommuner == Montevideo er delt inn i 62 bydeler (barrios) og 7 kommuner (municipios) (A, B, C, CH, D, E og F): == Sport == Montevideo var vertsby for Fotball-VM i 1930, og fotballarenaen Estadio Centenario ses av mange på som en helligdom i verdensfotballen. To av de viktigste lagene i Sør-Amerika, nemlig Peñarol og Club Nacional de Football (Nacional] hører hjemme i Montevideo. == Bybilde == Montevideo har en uvurderlig arkitektonisk arv, fra empire-stilen fram til postmodernismen i bygg som TV-tårnet Torre Antel og World Trade Center Montevideo. Sør-Amerikas eldste skyskraper, Palacio Salvo dominerer sjøfronten sett fra Montevideo-bukta. De to første monumentalbyggene i byen er Catedral Metropoliana og Rådhuset, begge med fasaden mot Plaza Matriz i Gamlebyen. I bydelen Pocitos, nær stranda, finnes mange vakre bolighus bygd av arkitektene Bello og Reborati mellom 1920 og 1940. Dette strøket skiftet imidlertid karakter da ulike boligbygg ble reist her i 1970- og 1980-årene. == Samarbeidsbyer == == Kjente personer fra Montevideo == Samuel Blixen (1867-1909), forfatter og journalist. Bárbara Mori (f. 1978), skuespiller, modell og forfatter. Alfredo Zitarrosa (1936-1989), sanger, poet, forfatter og journalist. China Zorrilla (1922-2014), skuespiller. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Montevideo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Montevideo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Montevideo offisielle sider Panoramic pictures of Montevideo Montevideo Hotels Montevideo Property

Montevideo, Uruguay

https://no.wikipedia.org/wiki/ORT_Uruguay

2023-02-04

ORT Uruguay

['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Montevideo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Uruguay', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1942']

ORT Uruguay (spansk: Universidad ORT Uruguay) er et privat universitet i Uruguay, grunnlagt i 1942. Hovedkontoret ligger i Montevideo. I det akademiske året 2013-2014 hadde ORT 12 000 studenter.UM tilbyr studier opp til doktorgradsnivå. Undervisningen gis på spansk og også på engelsk.

ORT Uruguay (spansk: Universidad ORT Uruguay) er et privat universitet i Uruguay, grunnlagt i 1942. Hovedkontoret ligger i Montevideo. I det akademiske året 2013-2014 hadde ORT 12 000 studenter.UM tilbyr studier opp til doktorgradsnivå. Undervisningen gis på spansk og også på engelsk. == Referanser == == Eksterne lenker == ORTs nettsted World ORT

Montevideo, Uruguay

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Jektvik%E2%80%93Kilboghavn

2023-02-04

Ferjesambandet Jektvik–Kilboghavn

['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Fylkesvei 17', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Rødøy', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber']

Ferjesambandet Jektvik–Kilboghavn krysser Værangen og Sørfjorden som del av fylkesvei 17 på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Jektvik og Kilboghavn i Rødøy kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord.Sambandet blir betjent av MF «Rødøy». Sommeren 2021 var MF «Skutvik» og MF «Fykan» suppleringsfartøyer. Det er avganger 4–6 ganger daglig i hver retning. På bestilling betjenes også Sørfjorden ferjeka på noen av avgangenei.

Ferjesambandet Jektvik–Kilboghavn krysser Værangen og Sørfjorden som del av fylkesvei 17 på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Jektvik og Kilboghavn i Rødøy kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord.Sambandet blir betjent av MF «Rødøy». Sommeren 2021 var MF «Skutvik» og MF «Fykan» suppleringsfartøyer. Det er avganger 4–6 ganger daglig i hver retning. På bestilling betjenes også Sørfjorden ferjeka på noen av avgangenei. == Referanser ==

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rveien_(Oslo)

2023-02-04

Mårveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)']

Mårveien (3–11, 2–6) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Tåsenveien. Navnet ble vedtatt i 1936.

Mårveien (3–11, 2–6) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Tåsenveien. Navnet ble vedtatt i 1936. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mårveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 377. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mårveien (3–11, 2–6) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Tåsenveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5keveien_(Oslo)

2023-02-04

Måkeveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand']

Måkeveien (1–35, 2–68) er en vei på Ulvøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Vargveien midt på øyas østkyst og følger kystlinjen rundt halve øya forbi Sydstranda før den ender i Fiskekroken. Navnet ble vedtatt i 1934.Norsk Emballagemuseum (privat) var inntil 2010 i nr. 56, men er senere flyttet til Son i Akershus.

Måkeveien (1–35, 2–68) er en vei på Ulvøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Vargveien midt på øyas østkyst og følger kystlinjen rundt halve øya forbi Sydstranda før den ender i Fiskekroken. Navnet ble vedtatt i 1934.Norsk Emballagemuseum (privat) var inntil 2010 i nr. 56, men er senere flyttet til Son i Akershus. == Referanser == == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. «Adkomsten til Sydstranda fra Måkeveien». Google maps, street wiev. Google. Besøkt 14. april 2017.

Måkeveien (1–35, 2–68) er en vei på Ulvøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Vargveien midt på øyas østkyst og følger kystlinjen rundt halve øya forbi Sydstranda før den ender i Fiskekroken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkengveien_(Oslo)

2023-02-04

Munkengveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Munkengveien (1–13E, 2–12) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner som blindvei på nordsiden av Sørkedalsveien og går nordover og så nordvestover til Viggo Hansteens vei (Ring 3). Navnet er et gammelt lokalnavn som ble offisielt vedtatt i 1917. Det viser til enga som veien går over.

Munkengveien (1–13E, 2–12) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner som blindvei på nordsiden av Sørkedalsveien og går nordover og så nordvestover til Viggo Hansteens vei (Ring 3). Navnet er et gammelt lokalnavn som ble offisielt vedtatt i 1917. Det viser til enga som veien går over. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkengveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkengveien (1–13E, 2–12) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner som blindvei på nordsiden av Sørkedalsveien og går nordover og så nordvestover til Viggo Hansteens vei (Ring 3).

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerudbakken_(Oslo)

2023-02-04

Munkerudbakken (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Munkerudbakken (1–7, 2–16) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Munkerudåsen, krysser Bakketoppen og ender som blindvei i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1952 og viser til Munkerud gård.

Munkerudbakken (1–7, 2–16) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Munkerudåsen, krysser Bakketoppen og ender som blindvei i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1952 og viser til Munkerud gård. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkerudbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkerudbakken (1–7, 2–16) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Munkerudåsen, krysser Bakketoppen og ender som blindvei i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llefaret_(Oslo)

2023-02-04

Møllefaret (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier på Røa']

Møllefaret (7–9, 10A–72G) er en vei i Bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Vækerøveien. Bydelsgrensen går like nord for veien, slik at adressene på nordsiden (7–9) ligger på Røa i bydel Vestre Aker. Navnet ble vedtatt i 1981 og viser til tidligere tiders mølledrift langs Lysakerelva. Veien har bebyggelse i OBOS-borettslagene Elvefaret og Rønningen.

Møllefaret (7–9, 10A–72G) er en vei i Bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Vækerøveien. Bydelsgrensen går like nord for veien, slik at adressene på nordsiden (7–9) ligger på Røa i bydel Vestre Aker. Navnet ble vedtatt i 1981 og viser til tidligere tiders mølledrift langs Lysakerelva. Veien har bebyggelse i OBOS-borettslagene Elvefaret og Rønningen. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Møllefaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 375. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Møllefaret (7–9, 10A–72G) er en vei i Bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Vækerøveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8lleparken_(Oslo)

2023-02-04

Mølleparken (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene']

Mølleparken (2–6; ingen oddetallsadresser) er en adkomstvei fra Sannergata til nevnte tre adresser, som tidligere hadde adresse Sagveien 11, 17 og 19. Navnet ble vedtatt i 1999.

Mølleparken (2–6; ingen oddetallsadresser) er en adkomstvei fra Sannergata til nevnte tre adresser, som tidligere hadde adresse Sagveien 11, 17 og 19. Navnet ble vedtatt i 1999. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mølleparken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 375. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mølleparken (2–6; ingen oddetallsadresser) er en adkomstvei fra Sannergata til nevnte tre adresser, som tidligere hadde adresse Sagveien 11, 17 og 19. Navnet ble vedtatt i 1999.

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A6losvingen_(Oslo)

2023-02-04

Mælosvingen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand']

Mælosvingen (1–11, 2A–6B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nielsenbakken til Kneika (men uten gjennomkjøring til sistnevnte). Veien fikk navn i 1917 etter villa Mælo i Nielsenbakken 7.

Mælosvingen (1–11, 2A–6B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nielsenbakken til Kneika (men uten gjennomkjøring til sistnevnte). Veien fikk navn i 1917 etter villa Mælo i Nielsenbakken 7. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mælosvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 375. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mælosvingen (1–11, 2A–6B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nielsenbakken til Kneika (men uten gjennomkjøring til sistnevnte).

https://no.wikipedia.org/wiki/Dea_Christiane_Kerr_Affini

2023-02-04

Dea Christiane Kerr Affini

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Brasilianske salmediktere', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02']

Dea Christiane Kerr Affini (død 3. juli 2009) var en brasiliansk barnebokforfatter, komponist og trosopplærer i Metodistkirken i Brasil. Affini jobbet med musikk og trosopplæring i den brasilianske metodistkirken hele sitt yrkesliv. Hun studerte musikk i Rio de Janeiro, og begynte deretter å jobbe som kordirigent i metodistkirken. I 2004 ble hun hedret med en hedersutmerkelse av den brasilianske metodistkirken. Affini har skrevet flere salmer. Disse er representerte i flere salmebøker, som i den brasilianske lutherske salmeboken og i Norsk salmebok 2013.

Dea Christiane Kerr Affini (død 3. juli 2009) var en brasiliansk barnebokforfatter, komponist og trosopplærer i Metodistkirken i Brasil. Affini jobbet med musikk og trosopplæring i den brasilianske metodistkirken hele sitt yrkesliv. Hun studerte musikk i Rio de Janeiro, og begynte deretter å jobbe som kordirigent i metodistkirken. I 2004 ble hun hedret med en hedersutmerkelse av den brasilianske metodistkirken. Affini har skrevet flere salmer. Disse er representerte i flere salmebøker, som i den brasilianske lutherske salmeboken og i Norsk salmebok 2013. == Referanser == == Eksterne lenker == (pt) Minneord hos den brasilianske metodistkirken Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.

Dea Christiane Kerr Affini (død 3. juli 2009) var en brasiliansk barnebokforfatter, komponist og trosopplærer i Metodistkirken i Brasil.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Ahl%C3%A9n

2023-02-04

Oscar Ahlén

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Överkalix kommun', 'Kategori:Svenske lutherske prester', 'Kategori:Svenske salmediktere']

Oscar Emrik Natanael Ahlén (født 14. april 1906 i Överkalix, død 23. august 1995 i Norrköping) var en svensk prest og salmedikter. Han var far til kunstneren Ragnhild Ahlén. Ahlén var komminister i Västra Eneby og deretter kyrkoherde i Kvillinge og Simonstorp i Linköpings stift. Han diktet også salmetekster, og er representert flere svenske salmebøker i tillegg til den norske Norsk salmebok 2013 der en av hans tekster er med.

Oscar Emrik Natanael Ahlén (født 14. april 1906 i Överkalix, død 23. august 1995 i Norrköping) var en svensk prest og salmedikter. Han var far til kunstneren Ragnhild Ahlén. Ahlén var komminister i Västra Eneby og deretter kyrkoherde i Kvillinge og Simonstorp i Linköpings stift. Han diktet også salmetekster, og er representert flere svenske salmebøker i tillegg til den norske Norsk salmebok 2013 der en av hans tekster er med. == Salmer == Sänd av himlens sol en strimma. Ahlén skrev i 1934 teksten til salme nummer 502 i 1937 års psalmbok som har nummer 291 i Den svenska psalmboken 1986, der noe bearbeidet av Britt G. Hallqvist (1983). Musikken er en komposiajon av Heinrich Albert fra 1642. «De skall möta den levande Herren». Det 4. verset, diktet i 1984, til nr 172 De skall gå till den heliga staden i Den svenska psalmboken 1986. Salmen, med Ahléns vers i norsk oversettelse, er med i Norsk salmebok 2013. Salmen er tonesatt av Egil Hovland. == Eksterne lenker == Oppslag hos runberg.org

Oscar Emrik Natanael Ahlén (født 14. april 1906 i Överkalix, død 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/Myrhaugen_(Oslo)

2023-02-04

Myrhaugen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa']

Myrhaugen (1–35C, 6–24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørover fra Røaveien og ender i en snuplass nord for et par rader med blokker. Den er gangveiforbindelse til Øvre Myrhaugen, som tidligere utgjorde en del av Myrhaugen. Den øverste delen mellom Røaveien og Aslakveien er stengt for gjennomkjøring.

Myrhaugen (1–35C, 6–24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørover fra Røaveien og ender i en snuplass nord for et par rader med blokker. Den er gangveiforbindelse til Øvre Myrhaugen, som tidligere utgjorde en del av Myrhaugen. Den øverste delen mellom Røaveien og Aslakveien er stengt for gjennomkjøring. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Myrhaugen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 375. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Myrhaugen (1–35C, 6–24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørover fra Røaveien og ender i en snuplass nord for et par rader med blokker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Myrdalveien_(Oslo)

2023-02-04

Myrdalveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Myrdalveien (1–5B, 2A–6) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Bikuben, men det er ikke gjennomkjøring fra førstnevnte. Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Myrdla i Høybråtenveien 64A.

Myrdalveien (1–5B, 2A–6) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Bikuben, men det er ikke gjennomkjøring fra førstnevnte. Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Myrdla i Høybråtenveien 64A. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Myrdalveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 374. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Myrdalveien (1–5B, 2A–6) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Bikuben, men det er ikke gjennomkjøring fra førstnevnte.

https://no.wikipedia.org/wiki/Myrbakkveien_(Oslo)

2023-02-04

Myrbakkveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Myrbakkveien (1B–19, 2–8B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Starveien. Navnet ble vedtatt i 1925. Ved krysset med Høybråtenveien ligger Høybråtenparken.

Myrbakkveien (1B–19, 2–8B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Starveien. Navnet ble vedtatt i 1925. Ved krysset med Høybråtenveien ligger Høybråtenparken. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Myrbakkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 374. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Myrbakkveien (1B–19, 2–8B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Starveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Roforbund

2023-02-04

Norges Roforbund

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1900', 'Kategori:Roing i Norge', 'Kategori:Rokretser i Norge', 'Kategori:Sport i Norge i 1900']

Norges Roforbund (NR) (stiftet som Norsk Forening for Roidræt 9. april 1900) representerer og leder roidretten som en sammenslutning av norske rokretser og -klubber. Forbundet fremmer samarbeid mellom kretser og klubber, og bistår i opprettelse av nye klubber. NR er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Nordisk Roforbund, og Fédération Internationale des Sociétes d'Aviron (FISA); Det internasjonale roforbundet.

Norges Roforbund (NR) (stiftet som Norsk Forening for Roidræt 9. april 1900) representerer og leder roidretten som en sammenslutning av norske rokretser og -klubber. Forbundet fremmer samarbeid mellom kretser og klubber, og bistår i opprettelse av nye klubber. NR er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Nordisk Roforbund, og Fédération Internationale des Sociétes d'Aviron (FISA); Det internasjonale roforbundet. == Bakgrunn == I løpet av 1890-årene utviklet det seg en interesse for roing som idrett i studentiljøet i Oslo. Stiftelsen av Norske Studenters Roklub, NSR, ble startet i 1897 av Peter Torgersen fra Ormsund Roklub og Nikolai Paus fra Christiania Roklub (CR). Initiativet til et landsomfattende ro-forbund kommer fra NSR og «Norsk Forening for Roidræt» ble stiftet 9. april 1900. == Historie == Styret i forbundet besluttet å skifte navn til Norges Roforbund i 1910. Det første stevne for lands-kapproing ble holdt den 24. juni 1900 i Holtekilen med Norske Studenter som arrangør. NR var med å stifte Nordisk roforbund i Stockholm den 27. februar 1910, og det første nordiske mesterskap ble arrangert på Kalvebod strand ved København 9. juli 1910.I 1916 hadde NR fått så mange medlemsklubber at en så det hensiktsmessig å dele klubbene inn i kretser. Antall aktive medlemmer økte også, og nådde en topp i 1919 med 1539 registrerte. I 1920 hadde forbundet 18 medlemsklubber. En vesentlig nedgang i 1920-årene fulgte, og en ny medlemsvekst begynte først fra og med 1930. Harriet Hafsøe grunnla 12. juni 1929 Oslo Kvinnelige Roklubb. Antall kvinnelige klubber økte til 20 innen 1950. == Norges Roforbunds gullmedalje == Gullmedaljen til Norges Roforbund er tildelt: 1916 Peter Torgersen 1918 Hannibal Fegth 1939 Rolf Neegaard 1960 Anton Johansen 1978 Alf Hansen 1978 Frank Hansen == Ledere == Styreledere i NR: 1900–11 Ole Sverre, CR 1912–13 Einar Wettre, CR 1914–17 Leif Sundt Rode, NSR 1918–21 Jens Knudsen, Bergens Roklub 1922–25 A. Corneliussen, NSR 1926 Eskild Jensen, CR 1927–29 Nils Solberg, NSR 1930–34 Rolf Neegaard, Ormsund Roklub 1935–38 Hans Blom, CR 1939–47 Rolf Manskow, CR 1948–49 Ove Roll, Bergens Roklub 1950–52 Knut Gråbø, CR... 1953–55 Bernhard Christiansen ?–1956–? Gunnar Schjøll 1960–61 Jacques Michelet... 1968–71? Lauritz S. Rode 1970?–75 Jens Gustav Grevstad ?–? Thorleif Torgersen... 2011?–15 Erling Storm 2015–d.d. Hans-Jørgen Arvesen == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Emilia_Clarke

2023-02-04

Emilia Clarke

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Game of Thrones-skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Star Wars']

Emilia Clarke (født 23. oktober 1986) er en britisk skuespiller. Hun er kjent for rollene som Daenerys Targaryen i HBOs TV-serie Game of Thrones og Sarah Connor i Terminator Genisys, som har gitt henne en Emmy-nominasjon som beste kvinnelige birolle i en dramaserie i 2013. Hun ble lært opp ved Rye St. Antony School som er plassert i Headington, hun ble uteksaminert fra secondary school ved St. Edward's i Oxford. Clarke debuterte på Broadway i mars 2013 med rollen som Holly Golightly i Breakfast at Tiffany's.

Emilia Clarke (født 23. oktober 1986) er en britisk skuespiller. Hun er kjent for rollene som Daenerys Targaryen i HBOs TV-serie Game of Thrones og Sarah Connor i Terminator Genisys, som har gitt henne en Emmy-nominasjon som beste kvinnelige birolle i en dramaserie i 2013. Hun ble lært opp ved Rye St. Antony School som er plassert i Headington, hun ble uteksaminert fra secondary school ved St. Edward's i Oxford. Clarke debuterte på Broadway i mars 2013 med rollen som Holly Golightly i Breakfast at Tiffany's. == Oppvekst == Clarke ble født i London og vokste opp i Berkshire med sine foreldre. Clarkes interesse som skuespiller begynte da hun var tre år etter å ha sett musikalen Show Boat, der faren hennes jobbet som lydtekniker. Hun tok en skuespillerutdannelse ved Drama Centre London, som hun fullførte i 2009. == Skuespillerkarriere == Clarkes første TV-rolle var som Saskia Mayer i en episode fra 2009 i TV-serien Doctors og som Savannah i Syfys film Triassic Attack. I 2010 fikk Clarke rollen som Daenerys Targaryen i HBO sin fantasy- og dramaserie Game of Thrones, basert på bokserien En sang om is og ild av George R.R. Martin. Hun fikk rollen etter at den britiske skuespilleren Tamzin Merchant ble erstattet av upubliserte årsaker. TV-serien premierte i april 2011 og fikk en god mottakelser og ble dermed utvidet med nye sesonger. Hun spilte i rollen i alle seriens åtte sesonger. Clarke ble i 2013 nominert til en Emmy-pris som beste kvinnelige støtteskuespiller i et drama for rollen hennes som Daenerys.I desember 2013 fikk hun rollen som Sarah Connor i Terminator Genisys, der Arnold Schwarzenegger skal spille hovedrollen. == Filmografi == === Filmer === === TV-serier === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Emilia Clarke på Internet Broadway Database (en) Emilia Clarke på Internet Movie Database (da) Emilia Clarke på Filmdatabasen (da) Emilia Clarke på Scope (fr) Emilia Clarke på Allociné (en) Emilia Clarke på AllMovie (en) Emilia Clarke hos Turner Classic Movies (en) Emilia Clarke hos Rotten Tomatoes (en) Emilia Clarke hos The Movie Database (en) Emilia Clarke hos Internet Broadway Database (en) Emilia Clarke hos Behind The Voice Actors

Emilia Clarke (født 23. oktober 1986Ofte feilaktig hevdet å være 1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_bandy_for_menn

2023-02-04

Eliteserien i bandy for menn

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandyserier', 'Kategori:Bandyturneringer i Norge']

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19.

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19. == Avvikling == Alle de ti lagene spiller mot de øvrige to ganger. Ved sesongslutt har hvert lag altså spilt 18 kamper. Lagene rangeres etter: 1. Antall poeng (to for seier, ett for uavgjort, null for tap). 2. Lagenes innbyrdes resultater. 3. Målforskjellen (antall skårede mål minus antall baklengsmål). 4. Antall skårede mål. De åtte øverste lagene går videre til sluttspillet, som er en utslagsturnering med kvartfinaler, semifinaler og finale. Det spilles best av tre kamper i kvartfinalen, der lag 1 og 2 på tabellen trekkes mot lag 7 og 8, lag 3 og 4 spiller mot lag 5 eller 6. Semifinalene spilles best av fem kamper, mens NM-finalen avgjøres i én kamp. Det svakeste plasserte laget rykker ned, mens laget på 9. plass spiller kvalifisering mot det nest best rangerte laget i 1. divisjon om retten til å få spille i eliteserien den påfølgende sesongen. == Historie == Det nasjonale seriesystemet ble innført i 1932 og gjeninnført etter krigen i 1947. Før 1932 hadde man hatt regionale seriespill i tillegg til et cupspill om NM-tittelen. Seriespillet har blitt arrangert på mange ulike måter. Nedenfor følger en oversikt over hvordan den øverste divisjonen har blitt avviklet. I perioden 1933 – 1934: to avdelinger med fem lag i hver. I perioden 1935 – 1939: to avdelinger med seks lag i hver. I 1940: fire avdelinger med fem lag i hver. I perioden 1947 – 1949: fire avdelinger med seks lag i hver. I perioden 1950 – 1955: to avdelinger med åtte lag i hver. I perioden 1956 – 1959: én avdeling med ti lag. I perioden 1960 – 1968: to avdelinger med seks lag i hver. I perioden 1969 – 1972: én avdeling med 12 lag. I perioden 1973 – 1988: én avdeling med ti lag. I perioden 1989 – 1992: et grunnspill med ti lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I perioden 1993 – 1999: én avdeling med åtte lag (I 1995/96-sesongen var det bare sju lag i Eliteserien. Dette fordi Strømsgodset trakk laget sitt rett før seriestart). I 1999/2000-sesongen: et grunnspill med åtte lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I perioden 2001 – 2002: et grunnspill med ni lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver. I 2002/03-sesongen: én avdeling med kun fem lag. Røa ba før seriestart om å bli flyttet ned en divisjon. I 2003/04-sesongen: én avdeling med seks lag. I perioden 2004 – 2015: én avdeling med åtte lag. Fra 2015: én avdeling med ti lag.I sesongene 1956 – 1959, samt i 1973 ble det ikke arrangert sluttspill og vinneren av serien ble utropt til norgesmester. Drafn (1956, 1959 og 1973), Sagene (1958) og Skiold (1957) ble mester i disse sesongene. == Seriemestere == 1968/69: Mjøndalen 1969/70: Strømsgodset 1970/71: Ullevål 1971/72: Strømsgodset 1972/73: Drafn 1973/74: Drafn 1974/75: Ullevål 1975/76: Mjøndalen 1976/77: Mjøndalen 1977/78: Mjøndalen 1978/79: Mjøndalen 1979/80: Mjøndalen 1980/81: Mjøndalen 1981/82: Solberg 1982/83: Mjøndalen 1983/84: Solberg 1984/85: Mjøndalen 1985/86: Drafn 1986/87: Solberg 1987/88: Drafn 1988/89: Skeid 1989/90: Solberg 1990/91: Drafn 1991/92: Sarpsborg 1992/93: Stabæk 1993/94: Stabæk 1994/95: Solberg 1995/96: Stabæk 1996/97: Stabæk 1997/98: Stabæk 1998/99: Stabæk 1999/2000: Stabæk 2000/01: Stabæk 2001/02: Stabæk 2002/03: Mjøndalen 2003/04: Mjøndalen 2004/05: Mjøndalen 2005/06: Stabæk 2006/07: Stabæk 2007/08: Solberg 2008/09: Solberg 2009/10: Solberg 2010/11: Solberg 2011/12: Stabæk 2012/13: Stabæk 2013/14: Stabæk 2014/15: Stabæk 2015/16: Stabæk 2016/17: Stabæk 2017/18: Solberg 2018/19: Stabæk 2019/20: Ready 2020/21: Ready 2021/22: Stabæk == Referanser == == Se også == NM i bandy for herrer NM i bandy for damer Den norske eliteserien i bandy for damer Årets spiller i norsk bandy Liste over bandyklubber i Norge == Eksterne lenker == Maratontabell 1946-2011

Det 32. norgesmesterskapet i bandy for damer ble arrangert vinteren 2014/15 og vunnet av samarbeidslaget Nordre Sande/Drammen etter finaleseier 10–4 over Høvik/Haslum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Strand_(Rogaland)

2023-02-04

Strand (Rogaland)

['Kategori:59,0°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strand']

Strand er en kommune i Ryfylke, Rogaland som grenser til Hjelmeland og Sandnes. På andre sida av ulike fjorder ligger byene Sandnes og Stavanger. Kommunen kan skilte med to hovedsentre, Jørpeland, som er administrasjonssenter, og Tau, som er kommunikasjons- og utdanningssenteret i kommunen. Jørpeland fikk bystatus i 1998, og har minst 6950 innbyggere mens Tau har 3212. Kommunen regnes ellers som et utkantstrøk.

Strand er en kommune i Ryfylke, Rogaland som grenser til Hjelmeland og Sandnes. På andre sida av ulike fjorder ligger byene Sandnes og Stavanger. Kommunen kan skilte med to hovedsentre, Jørpeland, som er administrasjonssenter, og Tau, som er kommunikasjons- og utdanningssenteret i kommunen. Jørpeland fikk bystatus i 1998, og har minst 6950 innbyggere mens Tau har 3212. Kommunen regnes ellers som et utkantstrøk. == Sport == Det finnes fire idrettslag i Strand kommune. Staal Jørpeland Idrettslag og Krokhøl Knights hører til på Jørpeland. Midtbygdens Idrettslag (MIL) hører til på Tau, og Fiskå Idrettsforening (FIF) trener på Fiskå. Jørpeland tilbyr også svømmetrening, og kommunen har egen karateklubb, blant andre aktiviteter. Det er også en 2,3 kilometer lang lysløype i Dalen ved Liarvatnet, som brukes flittig både på sommer- og vinterstid. Norsk Folkehjelps lokallag preparerer skispor der, dersom det kommer nok snø. == Skoler == Det er barneskole og ungdomsskole både på Jørpeland og på Tau. På Fiskå ligger Nordre Strand oppvekstsenter. På Tau ligger Strand videregående skole, som startet opp høsten 1969. == Kulturskolen == Kulturskolen i Strand har undervisning både på Jørpeland, Tau og Fiskå. Skolen tilbyr opplæring på blant annet piano, slagverk, gitar og strykeinstrumenter, samt undervisning i sang, dans og teater. == Geografi == === Innsjøer === Bjørheimsvatnet Botnevatnet Dalavatnet Holtavatnet Krossvatnet Liarvatnet Longabergvatnet Nagatjørna Regnavatnet Skardtjørna Svortingsvatnet Timmervatnet Tinturvatnet Tjelmavatnet Troppevatnet Tysdalsvatnet Vostervatnet Åsvatnet === Fjell === På listen nedenfor er oppført de høyeste fjellene innenfor Stand kommune, med en primærfaktor på minst 50 meter per 2019: Flatafjellet Førlandsåsen Gramsfjellet Heiahornet Husafjellet Kjortåsen Krossen Lilletiberen Lusabergnuten Naganibbå Småsilhornet Storetiberen Taurafjellet Tunglandsfjellet Øykjafjellet (Dalen i Strand) Øykjafjellet (Jøssang i Strand)Preikestolen er et populært turistmål i Ryfylke og etter endring av kommunegrenser i 2020 ligger platået i Strand kommune. Preikestolhytta og adkomstveien har alltidt vært i Strand kommune. Stien til det populære turmålet Regnaknuten (fjelltopp i Hjelmeland kommune) starter i Strand kommune. Heiahornet er det høyeste fjellet i Strand kommune på 774 moh. == Politikk == ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== ==== Kommunestyrevalget 2015 ==== == Viktige hendelser == Kommunen var tidligere i en disputt med tidligere Forsand kommune og Sandnes kommune om hvilken kommune den svært populære turistattraksjonen Preikestolen skulle høre til. Stavanger kommune støttet Strand, og mente at attraksjonen burde overføres til Strand kommune når tidligere Forsand kommune skulle slå seg sammen med Sandnes kommune. Preikestolen får årlig 250 000 besøkende, bare fra utlandet, og det ble en heftig grensedisputt mellom kommunene. I desember 2018 ble det avgjort at Preikestolen sammen med Kolabygda, Preikestolhytta, og en del av Lysefjorden skulle overføres til Strand kommune ved kommunesammenslåingen i januar 2020. 1. januar 2020 ble områdene offisielt overført til Strand kommune. Strand orfører Irene Heng Lauvsnes kalte det "en gladnyhet for oss", mens Sandnes-ordfører Stanley Wirak var ikke like fornøyd og mente dette var en del av "Stavangers langsiktige plan om å ta over Strand kommune og da også Preikestolen". == Tusenårssted == Kommunens tusenårssted er en park som ligger på Jørpeland, i Grahamshagen. Parken er knyttet sammen med en ny strandpromenade. == Lokale attraksjoner == Innerst i Vågen på Jørpeland ligger Jørpelands Brug, et bygg fra 1883. Opprinnelig huset bygningen en møbel- og trevarefabrikk. I dag fungerer stedet som "de frivillige organisasjoners hus". Strand- og Jørpeland Speidergruppe, Strand Revylag og Strand Toraderlag har tilholdsted her i dag. Stedet har også eget galleri: Galleri Skjæveland drevet av Stian Heimlund Skjæveland. På Tau finnes Mølleparken, en nydelig park med tilhørende bygg for konserter, loppemarked osv. == Kjente strandbuer == Ole Kallem (1813–1885), emissær og avholdsagitator John Moses (1885-1945), den 22. guvernør i Nord-Dakota Torvald Fiskå (1899–1944), militær og motstandsmann Trygve Holst (1907–1945), motstandsmann Birger Kaada (1918-2000), professor (nevrofysiologi) ved UiO Aksel Fossen (1919-2009), stortingsrepresentant (Ap) for Hordaland 1969-1985 Kjell Østrem (1932-2014), ambassadør Torstein Jøssang (1933-), professor (fysikk) ved UiO Jon Gjedebo (1945–), oppfinner og forretningsmann Ludvig Nessa (1949-), tidl. prest, aktivist mot selvbestemt abort Hallgeir Langeland (1955–), stortingsrepresentant (SV) 1997-2013 Olaug Bollestad (1961-), stortingsrepresentant (KrF), statsråd 2019-2021 Stein Rønning (1965–2008), kampsportutøver Stian Heimlund Skjæveland (1973-), figurativ maler og skulptør Gunn-Rita Dahle Flesjå (1973–), VM-mester i terengsykllng Espen Fiveland (1974–), journalist (TV 2) Ellen Dorrit Petersen (1975–), skuespiller Hugo Mikal Skår (1978–), skuespiller Hadia Tajik (1983–), stortingsrepresentant (Ap) fra 2009, statsråd 2012-2013 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Strand, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Strand (Rogaland) i Store norske leksikon (no) Strandbuen

Øykjafjellet, eller Øygjafjellet, er et fjell i Strand kommune i Rogaland. Det har en høyde på 536 meter over havet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mylskerudveien_(Oslo)

2023-02-04

Mylskerudveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Mylskerudveien (21–45, 20–36B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei på vestsiden av Vestbrynet. Derfra går den videre østover til Radarveien. Før 1989 gikk veien helt fra Ekebergveien i vest. Deler av den tidligere veien er nå Smed Kjeldsens vei og deler av Seterhøyveien og Birger Olivers vei. Navnet er fra 1928. Det er et navn på Nordseter gård som ble brukt før 1700-tallet

Mylskerudveien (21–45, 20–36B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei på vestsiden av Vestbrynet. Derfra går den videre østover til Radarveien. Før 1989 gikk veien helt fra Ekebergveien i vest. Deler av den tidligere veien er nå Smed Kjeldsens vei og deler av Seterhøyveien og Birger Olivers vei. Navnet er fra 1928. Det er et navn på Nordseter gård som ble brukt før 1700-tallet == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mylskerudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 373. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mylskerudveien (21–45, 20–36B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei på vestsiden av Vestbrynet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Smed_Kjeldsens_vei_(Oslo)

2023-02-04

Smed Kjeldsens vei (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Smed Kjeldsens vei (3–5, 2–6) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Seterhøybakken. Kjøremessig er hver ende av veien en blindvei som er adkomstvei til lokale hus. Veien fikk navn i 1989 etter Reinhardt Kjeldsen (1870–1960), som drev smie i Ekebergveien på første halvdel av 1900-tallet. Tidligere var veien regnet som en del av Mylskerudveien.

Smed Kjeldsens vei (3–5, 2–6) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Seterhøybakken. Kjøremessig er hver ende av veien en blindvei som er adkomstvei til lokale hus. Veien fikk navn i 1989 etter Reinhardt Kjeldsen (1870–1960), som drev smie i Ekebergveien på første halvdel av 1900-tallet. Tidligere var veien regnet som en del av Mylskerudveien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smed Kjeldsens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 519. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Smed Kjeldsens vei (3–5, 2–6) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Seterhøybakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mustads_vei_(Oslo)

2023-02-04

Mustads vei (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)']

Mustads vei (1A–1B, 10–12) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Det er en øst/vest-orientert vei på nordsiden av kjøpesenteret CC Vest som går parallelt med en del av avkjørselen fra Granfosstunnelen. Veien har forbindelse med resten av veinettet via rundkjøringen nordvest for senteret og vei/parkeringsplass gjennom senterområdet, på vestsiden av Lilleakerveien. Veien er i området til Mustad Eiendom, som også eier CC Vest. Navnet ble vedtatt i 1917, visstnok etter Hans Mustad.

Mustads vei (1A–1B, 10–12) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Det er en øst/vest-orientert vei på nordsiden av kjøpesenteret CC Vest som går parallelt med en del av avkjørselen fra Granfosstunnelen. Veien har forbindelse med resten av veinettet via rundkjøringen nordvest for senteret og vei/parkeringsplass gjennom senterområdet, på vestsiden av Lilleakerveien. Veien er i området til Mustad Eiendom, som også eier CC Vest. Navnet ble vedtatt i 1917, visstnok etter Hans Mustad. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mustads vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 373. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mustads vei (1A–1B, 10–12) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Det er en øst/vest-orientert vei på nordsiden av kjøpesenteret CC Vest som går parallelt med en del av avkjørselen fra Granfosstunnelen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marte_Olsbu_R%C3%B8iseland

2023-02-04

Marte Olsbu Røiseland

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2021', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiskyting', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Norgesmestere i skiskyting', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Froland kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen']

Marte Olsbu Røiseland (født 7. desember 1990) er en norsk skiskytter fra Froland som har vunnet elleve VM-gull – to individuelt og ni på stafett samt tre bronse fra VM og tre OL-gull, to OL-sølv og to OL-bronse. Hun vant verdenscupen i skiskyting sammenlagt 2021/22. Hun debuterte i verdenscupen i skiskyting sesongen 2012/13, da hun ble nr. 28 på normaldistansen i Östersund. Hun har tre kongepokaler og åtte NM-gull i skiskyting, sju NM-gull i rulleskiskyting og tre gull i junior-NM i skiskyting. Hun tok gull i sprint og bronse på stafett i EM i skiskyting 2014 i Nové Město. Under VM i skiskyting 2020 i Antholz vant hun sju medaljer av sju mulige: fem gull og to bronse. Under OL i Beijing i 2022 vant hun fem medaljer: tre gull og to bronse.

Marte Olsbu Røiseland (født 7. desember 1990) er en norsk skiskytter fra Froland som har vunnet elleve VM-gull – to individuelt og ni på stafett samt tre bronse fra VM og tre OL-gull, to OL-sølv og to OL-bronse. Hun vant verdenscupen i skiskyting sammenlagt 2021/22. Hun debuterte i verdenscupen i skiskyting sesongen 2012/13, da hun ble nr. 28 på normaldistansen i Östersund. Hun har tre kongepokaler og åtte NM-gull i skiskyting, sju NM-gull i rulleskiskyting og tre gull i junior-NM i skiskyting. Hun tok gull i sprint og bronse på stafett i EM i skiskyting 2014 i Nové Město. Under VM i skiskyting 2020 i Antholz vant hun sju medaljer av sju mulige: fem gull og to bronse. Under OL i Beijing i 2022 vant hun fem medaljer: tre gull og to bronse. == Karriere == I VM i skiskyting 2016 i Oslo gikk hun ankeretappen på Norges lag som tok gull i kvinnestafetten, etter at Synnøve Solemdal, Fanny Horn Birkeland og Tiril Eckhoff hadde sendt henne ut i ledelsen. Hun gikk også åpningsetappen for det norske laget som tok bronse i mix-stafett i samme mesterskap.. Røiseland tok sølv på 7,5 km sprint og var med på Norges lag som tok sølv på mix-stafett i vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Hun tok sin første verdenscupseier da hun vant sprinten i Nové Město 20. desember 2018. Hun var med på det norske laget som tok gull på mix-stafett i VM i skiskyting 2019 i Östersund, sammen med Tiril Eckhoff, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen. Under VM i skiskyting 2020 i Antholz ble Marte Olsbu Røiseland den første skiskytteren som vant sju VM-medaljer av sju mulige – fem gull og to bronse. Sammen med Tiril Eckhoff, Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø tok hun gull på mix-stafett. Hun ble så verdensmester på 7,5 km sprint før hun tok bronse på både jaktstarten og på 15 km normaldistanse. Sammen med Johannes Thingnes Bø tok hun gull i parstafett og hun gikk ankeretappen på det norske laget som tok gull på 4 x 6 km stafett. Hun avsluttet mesterskapet med gull på 12,5 km fellesstart. Under VM i skiskyting 2021 i Pokljuka gikk hun ankeretappen på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Sturla Holm Lægreid, Johannes Thingnes Bø og Tiril Eckhoff gikk de øvrige etappene. Hun gikk også ankeretappen på stafetten for kvinner der det også ble gull. Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff og Ida Lien gikk de tre første etappene. Røiseland vant tre verdenscuprenn og ble nummer to i verdenscupen sammenlagt sesongen 2020/21. I vinter-OL 2022 i Beijing gikk hun første etappe på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Tiril Eckhoff, Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø. Hun fulgte opp med bronse på normaldistansen over 15 km, gull på 7,5 km sprint, gull på jaktstart og bronse på fellesstart. For fjerde gang klarte en norsk utøver å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv i sommer-OL 1920 i Antwerpen den andre var skøyteløperen Roald Larsen som i vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m) og den tredje var Marit Bjørgen med tre gull, én sølv og én bronse i vinter-OL 2010 i Vancouver. == Meritter == === Olympiske leker === === Verdensmesterskap === === Europamesterskap === == Verdenscupen == Poeng: Antall verdenscup-poeng. Plass: Plassering i cup. == Verdenscupseire == == Privatliv == Den 11. august 2018 giftet hun seg med Sverre Røiseland. == Se også == Liste over mestvinnende vinterolympiere Liste over norske mestvinnende vinterolympiere Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marte Olsbu Røiseland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Marte Olsbu Røiseland på Internet Movie Database (de) Marte Olsbu Røiseland – Munzinger Sportsarchiv (en) Marte Olsbu Røiseland – Olympics.com (en) Marte Olsbu Røiseland – Olympic.org (en) Marte Olsbu Røiseland – Olympedia (en) Marte Olsbu Røiseland – FIS (langrenn) (en) Marte Olsbu Røiseland – IBU (en) Marte Olsbu Røiseland – biathlon.com.ua (en) Marte Olsbu Røiseland – TheSports.org Marte Olsbu Røiseland på Facebook Marte Olsbu Røiseland på Facebook Marte Olsbu Røiseland på Instagram

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjort%C3%A5sen

2023-02-04

Kjortåsen

['Kategori:59,0°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Strand', 'Kategori:Sider med kart']

Kjortåsen er navnet på to fjell i Strand kommune i Rogaland. Den ene Kjortåsen (439 moh) ligger ved fylkesvei 524, ved Åsvatnet. Det er som regel denne Kjortåsen det refereres til når fjellet blir snakket om. Det er god utsikt fra Kjortåsen, og turen tar kun 30 minutter dersom man starter ved Fylkesvei 524. Fjellet særmerkes ved at det står en telefonmast fra Netcom på toppen. Den andre Kjortåsen (230 moh) ligger over gårdene på Voster. Her var det tidligere veldig fin utsikt over Voster og Nordre Strand for øvrig, men mye vekst av furutrær har gjort at man ikke lenger har særlig god utsikt lenger.

Kjortåsen er navnet på to fjell i Strand kommune i Rogaland. Den ene Kjortåsen (439 moh) ligger ved fylkesvei 524, ved Åsvatnet. Det er som regel denne Kjortåsen det refereres til når fjellet blir snakket om. Det er god utsikt fra Kjortåsen, og turen tar kun 30 minutter dersom man starter ved Fylkesvei 524. Fjellet særmerkes ved at det står en telefonmast fra Netcom på toppen. Den andre Kjortåsen (230 moh) ligger over gårdene på Voster. Her var det tidligere veldig fin utsikt over Voster og Nordre Strand for øvrig, men mye vekst av furutrær har gjort at man ikke lenger har særlig god utsikt lenger. == Referanser ==

Kjortåsen er navnet på to fjell i Strand kommune i Rogaland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%A2teau_de_Choisy

2023-02-04

Château de Choisy

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Île-de-France', 'Kategori:Slott i Frankrike', 'Kategori:Val-de-Marne']

Château de Choisy var et tidvis kongelig slott i Frankrike. Det lå i Choisy-le-Roi i departementet Val-de-Marne utenfor Paris mellom 1680 og 1839. Det første slottet ble oppført i 1680 av Jacques Gabriel på ordre av kongens kusine Anne Marie Louise av Orléans, som holdt det som sommerresidens. Det ble senere eid av tronfølgeren Ludvig av Frankrike (1661–1711) og kongens illegitime datter Marie Anne de Bourbon, innen det ble kjøpt av Ludvig XV i år 1739. Slottet ble utbygd av Ludvig XV mellom 1739 og 1741, og ble så ofte benyttet som hans og Madame de Pompadours private tilfluktssted. Blant dets tilbygninger var da et teater, en badepaviljong og lysthuset Petit Château. Marie Antoinette besøkte ofte slottet innen hun kjøpte Château de Saint-Cloud i 1785, og var særlig begeistret for dets teater. Etter den franske revolusjon ble slottet konfiskert og dets løsøre solgt. Bygningen forfalt og ble til slutt revet i 1839.

Château de Choisy var et tidvis kongelig slott i Frankrike. Det lå i Choisy-le-Roi i departementet Val-de-Marne utenfor Paris mellom 1680 og 1839. Det første slottet ble oppført i 1680 av Jacques Gabriel på ordre av kongens kusine Anne Marie Louise av Orléans, som holdt det som sommerresidens. Det ble senere eid av tronfølgeren Ludvig av Frankrike (1661–1711) og kongens illegitime datter Marie Anne de Bourbon, innen det ble kjøpt av Ludvig XV i år 1739. Slottet ble utbygd av Ludvig XV mellom 1739 og 1741, og ble så ofte benyttet som hans og Madame de Pompadours private tilfluktssted. Blant dets tilbygninger var da et teater, en badepaviljong og lysthuset Petit Château. Marie Antoinette besøkte ofte slottet innen hun kjøpte Château de Saint-Cloud i 1785, og var særlig begeistret for dets teater. Etter den franske revolusjon ble slottet konfiskert og dets løsøre solgt. Bygningen forfalt og ble til slutt revet i 1839.

Château de Choisy var et tidvis kongelig slott i Frankrike. Det lå i Choisy-le-Roi i departementet Val-de-Marne utenfor Paris mellom 1680 og 1839.

https://no.wikipedia.org/wiki/Intermarium

2023-02-04

Intermarium

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Foreslåtte stater', 'Kategori:Mellomkrigstiden', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Politisk geografi']

Intermarium, eller Intermarium-doktrinen (polsk: Międzymorze), var en plan utarbeidet av den polske lederen Józef Piłsudski som gikk ut på å etablere en føderasjon av sentral- og østeuropeiske stater under polsk og italiensk ledelse. Føderasjonen skulle virke som en motbalanse mot Russland/Sovjetunionen i øst og Tyskland i vest. De statene som det var tenkt kunne utgjøre føderasjonen var de baltiske stater (Litauen, Latvia, Estland), Finland, Hviterussland, Ukraina, Ungarn, Romania, Jugoslavia, og Tsjekkoslovakia. Den foreslåtte føderasjonen ble ofte kalt det «tredje Europa».Det polske navnet Międzymorze betyr «mellomhavs» eller «mellom havene», og er også det polske ordet for eid; dette ble oversatt til latin som Intermarium.Føderasjonen skulle være tilnærmet likt Det polsk-litauiske samveldet, som strakk seg fra Svartehavet til Østersjøen. Intermarium sammenfalt med Piłsuskis andre geopolitiske mål - «promoteisme» - som gikk ut på å støtte opp om nasjonalistiske elementer i Det russiske keiserriket med mål om å oppløse det, og å få Russland til å avhende erobrede territorier.Intermarium ble uansett sett på som en trussel for den nylig selvstendige staten Litauen, og sett på som en trussel for håpet om uavhengighet for mange ukrainere. Planen ble motarbeidet av Russland og de fleste europeiske stormakter med unntak av Frankrike.Innen to tiår etter Piłsudskis plan feilet hadde alle land som var kandidater for et medlemskap i føderasjonen falt til Sovjetunionen eller Nazi-Tyskland, med unntak av Finland som motstod sovjetisk aggresjon, men dog hadde måtte avstå territorier, i vinterkrigen.

Intermarium, eller Intermarium-doktrinen (polsk: Międzymorze), var en plan utarbeidet av den polske lederen Józef Piłsudski som gikk ut på å etablere en føderasjon av sentral- og østeuropeiske stater under polsk og italiensk ledelse. Føderasjonen skulle virke som en motbalanse mot Russland/Sovjetunionen i øst og Tyskland i vest. De statene som det var tenkt kunne utgjøre føderasjonen var de baltiske stater (Litauen, Latvia, Estland), Finland, Hviterussland, Ukraina, Ungarn, Romania, Jugoslavia, og Tsjekkoslovakia. Den foreslåtte føderasjonen ble ofte kalt det «tredje Europa».Det polske navnet Międzymorze betyr «mellomhavs» eller «mellom havene», og er også det polske ordet for eid; dette ble oversatt til latin som Intermarium.Føderasjonen skulle være tilnærmet likt Det polsk-litauiske samveldet, som strakk seg fra Svartehavet til Østersjøen. Intermarium sammenfalt med Piłsuskis andre geopolitiske mål - «promoteisme» - som gikk ut på å støtte opp om nasjonalistiske elementer i Det russiske keiserriket med mål om å oppløse det, og å få Russland til å avhende erobrede territorier.Intermarium ble uansett sett på som en trussel for den nylig selvstendige staten Litauen, og sett på som en trussel for håpet om uavhengighet for mange ukrainere. Planen ble motarbeidet av Russland og de fleste europeiske stormakter med unntak av Frankrike.Innen to tiår etter Piłsudskis plan feilet hadde alle land som var kandidater for et medlemskap i føderasjonen falt til Sovjetunionen eller Nazi-Tyskland, med unntak av Finland som motstod sovjetisk aggresjon, men dog hadde måtte avstå territorier, i vinterkrigen. == Se også == Polen-Litauen Mellomkrigstiden == Referanser ==

Intermarium, eller Intermarium-doktrinen (polsk: Międzymorze), var en plan utarbeidet av den polske lederen Józef Piłsudski som gikk ut på å etablere en føderasjon av sentral- og østeuropeiske stater under polsk og italiensk ledelse.Józef Beck.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oregon_Trail

2023-02-04

Oregon Trail

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pelshandel i Nord-Amerika', 'Kategori:USAs historie', 'Kategori:Veier i Idaho', 'Kategori:Veier i Kansas', 'Kategori:Veier i Nebraska', 'Kategori:Veier i Oregon', 'Kategori:Veier i Wyoming']

Oregon Trail eller Oregon-ruten/sporet er en historisk 3 200 kilometer lang emigrant- og handelsvei mellom Independence i Missouri og Vancouver i Washington. Veien gikk gjennom Nebraska, Wisconsin og Rocky Mountains, langs elven Snake gjennom Idaho til Columbia-elven.

Oregon Trail eller Oregon-ruten/sporet er en historisk 3 200 kilometer lang emigrant- og handelsvei mellom Independence i Missouri og Vancouver i Washington. Veien gikk gjennom Nebraska, Wisconsin og Rocky Mountains, langs elven Snake gjennom Idaho til Columbia-elven. == Strekning, historie == Leden begynte i Kansas City i Missouri, hvorfra den løp i omkring 3.500 km mot nordvest gjennom det som nå er statene Kansas, Nebraska, Wyoming og Idaho til Oregon. Ruten ble først brukt av pelsjegere og handelsmenn mellom 1811 og 1840, og var mulig å forsere med hest og kjerre. Den ble svært viktig for migranter/nybyggere, da det var den beste veien over Rocky Mountains til de rike landområdene vestafor fjellkjeden. Mellom 1841 og 1869 ble leden benyttet av de fleste reisende til nordlige deler av den amerikanske stillehavskysten, men i og med åpningen av den første transamerikanske jernbamelinjen til den amerikanske vestkysten i 1869, som raskt skulle uppleres med flere andre, opphørte bruken av leden. == Se også == Det ville vesten Manifest Destiny == Referanser == == Eksterne lenker == US Department of the Interior - Bureau of Land Management: Basic Facts About the Oregon Trail Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 8. mars 2015 The Oregon Trail, ressursside tilknyttet dokumentarfilmen The Oregon Trail Besøkt 8. mars 2015

thumb|450px

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1506

2023-02-04

Konfliktåret 1506

['Kategori:Konflikter i 1500-årene', 'Kategori:Konflikter i 1506', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1506']

Konfliktåret 1506 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1506.

Konfliktåret 1506 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1506. == Pågående konflikter == Unionskrigen Svante Nilsson Stures krig mot Danmark (1504–1512) Sverige på den ene siden Danmark på den andre siden == Hendelse == == Referanser ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1507

2023-02-04

Konfliktåret 1507

['Kategori:Konflikter i 1500-årene', 'Kategori:Konflikter i 1507', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1507']

Konfliktåret 1507 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1507.

Konfliktåret 1507 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1507. == Pågående konflikter == Unionskrigen Svante Nilsson Stures krig mot Danmark (1504–1512) Sverige på den ene siden Danmark på den andre siden == Hendelse == == Referanser ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1511

2023-02-04

Konfliktåret 1511

['Kategori:Konflikter i 1510-årene', 'Kategori:Konflikter i 1511', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1511']

Konfliktåret 1511 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1511.

Konfliktåret 1511 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1511. == Pågående konflikter == Unionskrigen Svante Nilsson Stures krig mot Danmark (1504–1512) Sverige på den ene siden Danmark på den andre siden == Hendelse == == Referanser ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Kraftledning

2023-02-04

Kraftledning

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrisk energioverføring']

En kraftledning er en elektrisk leder som brukes til å overføre elektrisk energi. Navnet kraftlinje brukes gjerne på overføringslinjer som overfører energi over lange distanser ved høye spenninger, typisk fra 110 kV til 500 kV, men også høyere spenninger brukes noen steder. Dette systemet med kraftledninger utgjør sentralnettet, som overfører energi både på tvers av Norge, men også på tvers av grenser til naboland. I Norge eies og opereres disse høyspentlinjene av Statnett.

En kraftledning er en elektrisk leder som brukes til å overføre elektrisk energi. Navnet kraftlinje brukes gjerne på overføringslinjer som overfører energi over lange distanser ved høye spenninger, typisk fra 110 kV til 500 kV, men også høyere spenninger brukes noen steder. Dette systemet med kraftledninger utgjør sentralnettet, som overfører energi både på tvers av Norge, men også på tvers av grenser til naboland. I Norge eies og opereres disse høyspentlinjene av Statnett. == Historie == Verdens første kommersielle kraftoverføring over lengre avstand var i 1893 mellom Hällsjöns kraftstation (Smedjebacken kommune) og Grängesbergs gruver (Grängesberg), en strekning på 15 kilometer. Vannkraften kom fra Vasselsjön og ble overført med vekselstrøm. == Oppbygging == Kraftledninger må være bygget av et materiale som har god elektrisk ledningsevne for å kunne overføre nok effekt med tilfredsstillende lave tap. For å oppnå dette benyttes det flere forskjellige måter å bygge ledningen på. Som oftest inngår aluminium, på grunn av sin gode ledningsevne, tilgjengelighet og lave vekt. Lav vekt er et viktig poeng ettersom det ofte kan være langt mellom mastene som holder ledningen, for eksempel når ledningen spennes over en fjord. Normalt er det flere tynne aluminiumledere som er tvinnet om en kjerne av et strukturelt sterkt materiale, for eksempel stål eller karbon. Ved å tvinne ledningene på denne måten oppnår man også en mer fleksibel ledning enn om man bare hadde hatt ett stykke metall. == Linjetap == Målet er å få overført nok energi til å møte behovene over alt samtidig som man sørger for at linjetapene holder seg lave. Tapene forekommer ved at energi i form av varme dissiperes langs linjen, slik at mindre energi enn det som ble sendt faktisk kommer frem. Tap på linjen forekommer som følge av linjens resistans, og er gitt av formelen Ptap = RI2. R er resistans på hele linjen, og I er strømmen som føres langs linjen. Ettersom effekten som overføres er produktet av strøm og spenning, vil vi ved å øke spenningen få en lavere strøm (I), og dermed også lavere tap. Dette er grunnen til at høyspenning benyttes for å overføre energi over lange avstander. == Bilder == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) High-voltage power lines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

En kraftledning er en elektrisk leder som brukes til å overføre elektrisk energi. Navnet kraftlinje brukes gjerne på overføringslinjer som overfører energi over lange distanser ved høye spenninger, typisk fra 110 kV til 500 kV, men også høyere spenninger brukes noen steder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1515

2023-02-04

Konfliktåret 1515

['Kategori:Konflikter i 1510-årene', 'Kategori:Konflikter i 1515', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1515']

Konfliktåret 1515 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1515.

Konfliktåret 1515 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1515. == Pågående konflikter == Den Hellige Ligaens krig (1508–1516) == Hendelser == == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1516

2023-02-04

Konfliktåret 1516

['Kategori:Konflikter i 1510-årene', 'Kategori:Konflikter i 1516', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1516']

Konfliktåret 1516 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1516.

Konfliktåret 1516 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1516. == Pågående konflikter == Den Hellige Ligaens krig (1508–1516) == Hendelser == 24. august – Slaget ved Marj Dabiq ble utkjempet i nærheten av Aleppo og stod mellom Det osmanske rike under sultan Selim I på den ene side, og mamlukkene under sultanen for burdsjitterdynastiet, Al-Asjraf Qansuh al-Ghuri. på den annen. Slaget ble en osmansk seier ettersom sultan al-Ghuri falt.

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Berglund

2023-02-04

Bernhard Berglund

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske koralkomponister']

Bernhard Emanuel Berglund (1891–1944) var en svensk lærer og kantor. Berglund tok lærer- og organistutdanning i Härnösand og ble uteksaminert i 1912. Fra 1913 til sin død var han folkeskolelærer og kantor i Selånger. Berglund har blant annet skrevet melodien til den svenske salmen «En dunkel örtagård jag vet». Den norske teksten er oversatt av Emil Liedgren og heter «Eg veit ein hage full av fred».

Bernhard Emanuel Berglund (1891–1944) var en svensk lærer og kantor. Berglund tok lærer- og organistutdanning i Härnösand og ble uteksaminert i 1912. Fra 1913 til sin død var han folkeskolelærer og kantor i Selånger. Berglund har blant annet skrevet melodien til den svenske salmen «En dunkel örtagård jag vet». Den norske teksten er oversatt av Emil Liedgren og heter «Eg veit ein hage full av fred».

Bernhard Emanuel Berglund (1891–1944) var en svensk lærer og kantor.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1618

2023-02-04

Konfliktåret 1618

['Kategori:Internasjonale relasjoner i 1618', 'Kategori:Konflikter i 1610-årene', 'Kategori:Konflikter i 1618', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1618']

Konfliktåret 1618 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1618.

Konfliktåret 1618 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1618. == Pågående konflikter == Den polsk-russiske krig (1605–1618) Mandsjuinvasjonen av Kina (1618-1683) Qing-dynastiet, Mongolene, Kongedømmet Joseon på den ene siden Ming-dynastiet, Allierte jursjen-klaner, Kongedømmet Joseon, Mongolene. Nánmíng, Dōngníng, Zhou-dynastiet, (Shun-dynastiet) på den andre siden Tredveårskrigen (1618-1648) Protestantiske stater og allierte, Sverige, Frankrike, Böhmen, Danmark-Norge (1625–1629), Sachsen, Nederlandene, Kurpfalz, Braunschweig-Lüneburg, England, Skottland, Brandenburg-Preussen, Transilvania, Ungarske anti-habsburgske opprørere, Saporog-kosakker, Det osmanske riket på den ene siden Romersk-katolske stater og allierte, Det tysk-romerske riket, Den katolske ligaen, Østerrike, Bayern, Spania og områdene deres, Danmark-Norge (1643–1645) på den andre siden == Hendelser == == Fødsler == == Dødsfall ==

==Pågående konflikter==

https://no.wikipedia.org/wiki/Valentin_Triller

2023-02-04

Valentin Triller

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1493', 'Kategori:Kirkemusikkomponister', 'Kategori:Koralkomponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske salmediktere']

Valentin Triller (1493 – ca. 1579) var en tysk sogneprest, salmedikter og komponist av salmemelodier. Triller var prest i schlesiske Oberpantenau, i dag Ratajno ved Niemcza i Polen. Han gav ut Schlesisch Singebüchlein (Breslau 1555) med både egne tekster og middelaldertekster.

Valentin Triller (1493 – ca. 1579) var en tysk sogneprest, salmedikter og komponist av salmemelodier. Triller var prest i schlesiske Oberpantenau, i dag Ratajno ved Niemcza i Polen. Han gav ut Schlesisch Singebüchlein (Breslau 1555) med både egne tekster og middelaldertekster. == Referanser == == Kilder == (de) Johannes Zahn: «Triller, Valentin». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 38, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 615–618. == Eksterne lenker == (en) Valentin Triller på MusicBrainz Publikasjoner av og om Valentin Triller i VD 16

Valentin Triller (1493 – ca. 1579) var en tysk sogneprest, salmedikter og komponist av salmemelodier.

https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_L%C3%B8wstr%C3%B8m_Nyenget

2023-02-04

Martin Løwstrøm Nyenget

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i langrenn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Martin Løwstrøm Nyenget (født 1. april 1992) er en norsk langrennsløper som representerer Lillehammer Skiklub. Han tok sin videregående utdanning ved Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer. Han vant Skandinavisk Cup sammenlagt sesongen 2015/16 og sesongen 2017/18.Han tok sin første seier i verdenscupen da han vant i femmila i Holmenkollen 6. mars 2022.

Martin Løwstrøm Nyenget (født 1. april 1992) er en norsk langrennsløper som representerer Lillehammer Skiklub. Han tok sin videregående utdanning ved Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer. Han vant Skandinavisk Cup sammenlagt sesongen 2015/16 og sesongen 2017/18.Han tok sin første seier i verdenscupen da han vant i femmila i Holmenkollen 6. mars 2022. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Martin Løwstrøm Nyenget – FIS (langrenn)

| fødested =

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerudkleiva_(Oslo)

2023-02-04

Munkerudkleiva (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand']

Munkerudkleiva (1–31, 2–24) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Brattvollveien til Nordstrandveien. Navnet ble vedtatt i 1928 og viser til Munkerud gård.

Munkerudkleiva (1–31, 2–24) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Brattvollveien til Nordstrandveien. Navnet ble vedtatt i 1928 og viser til Munkerud gård. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkerudkleiva». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkerudkleiva (1–31, 2–24) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Brattvollveien til Nordstrandveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerudstubben_(Oslo)

2023-02-04

Munkerudstubben (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Munkerudstubben (1–7, 2–38) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Munkerudveien. Navnet ble vedtatt i 2002 og viser til Munkerud gård.

Munkerudstubben (1–7, 2–38) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Munkerudveien. Navnet ble vedtatt i 2002 og viser til Munkerud gård. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkerudstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkerudstubben (1–7, 2–38) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Munkerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerudveien_(Oslo)

2023-02-04

Munkerudveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Munkerudveien (1–95, 2A–84) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Bakkerudveien og ender som blindvei på sørsiden av Ljanselva. Navnet ble vedtatt i 1904 og viser til Munkerud gård.

Munkerudveien (1–95, 2A–84) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Bakkerudveien og ender som blindvei på sørsiden av Ljanselva. Navnet ble vedtatt i 1904 og viser til Munkerud gård. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkerudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkerudveien (1–95, 2A–84) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Bakkerudveien og ender som blindvei på sørsiden av Ljanselva.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerudtunet_(Oslo)

2023-02-04

Munkerudtunet (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand']

Munkerudtunet (6–20, 13–39) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Nordstrandveien til Munkerud gård, som har gitt navn til området og til denne og flere andre veier. Navnet ble vedtatt i 1998.

Munkerudtunet (6–20, 13–39) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Nordstrandveien til Munkerud gård, som har gitt navn til området og til denne og flere andre veier. Navnet ble vedtatt i 1998. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkerudtunet». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkerudtunet (6–20, 13–39) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Nordstrandveien til Munkerud gård,Jf.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerudvollen_(Oslo)

2023-02-04

Munkerudvollen (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Munkerudvollen (1–29, 2–52) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Oberst Rodes vei til Munkerudveien. Navnet ble vedtatt i 1937 og vier til Munkerud gård.

Munkerudvollen (1–29, 2–52) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Oberst Rodes vei til Munkerudveien. Navnet ble vedtatt i 1937 og vier til Munkerud gård. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkerudvollen (1–29, 2–52) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Oberst Rodes vei til Munkerudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerud%C3%A5sen_(Oslo)

2023-02-04

Munkerudåsen (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Munkerudåsen (1–41, 2–42) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Breiens vei til Ole Moes vei. Navnet ble vedtatt i 1926 og viser til Munkerud gård.

Munkerudåsen (1–41, 2–42) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Breiens vei til Ole Moes vei. Navnet ble vedtatt i 1926 og viser til Munkerud gård. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkerudåsen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Munkerudåsen (1–41, 2–42) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Breiens vei til Ole Moes vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Muselundgrenda_(Oslo)

2023-02-04

Muselundgrenda (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker']

Muselundgrenda (1–11B, 2–20) er en vei på Sinsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Haraldsheimveien. Navnet ble vedtatt i 1996.

Muselundgrenda (1–11B, 2–20) er en vei på Sinsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Haraldsheimveien. Navnet ble vedtatt i 1996. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Muselundgrenda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Muselundgrenda (1–11B, 2–20) er en vei på Sinsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Haraldsheimveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%A2teau_d%E2%80%99If

2023-02-04

Château d’If

['Kategori:43°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Marseille', 'Kategori:Fengsler i Frankrike', 'Kategori:Festninger i Frankrike', 'Kategori:Sider med kart']

Château d'If, Slottet If eller bare If er en fransk festning bygd 1526-1529 på øya If i øygruppen Archipel du Frioul utenfor Marseille.

Château d'If, Slottet If eller bare If er en fransk festning bygd 1526-1529 på øya If i øygruppen Archipel du Frioul utenfor Marseille. == Beskrivelse == Før festningen ble bygd var øya ubebodd, men ble tidvis benyttet av fiskere. Festningen ble påbegynt i 1516 av kong Frans I og stod ferdig i 1529. Samme år som byggingen startet ble et neshorn sluppet i land på øya. Neshornet var en gave til pave Leo X fra Portugals kong Manuel I, som i sin tur hadde fått den fra India. Albrecht Dürer utarbeidet et tresnitt av neshornet basert på vitnemål. Festningen måler 28 meter i firkant, i tre etasjer og med tre tårn. Også resten av den 30 000 kvadratmeter store øya er kraftig befestet. Byggingen av festningen var ikke populært i Marseille som i avtalen om byens tilslutning med Frankrike var blitt lovet å selv få ta seg av sitt forsvar. Da kongen så begynte å bygge ble det sett på som en maktdemonstrasjon av ham. Festningen kom aldri i kamp men oppfylte formodentlig en funksjon som avskrekkelse. År 1531 hadde Karl V planer om å angripe Marseille, men avstod. Allerede i 1580 ble det bragt en fange på øya - det kan ha vært den første, adelsmannen Anselme, dømt for å ha konspirert mot monarkiet. Fra 1634 gikk festningen over til å bli et fengsel. Fengselet var på sin tid blant de mest fryktede i Frankrike. Prominente fanger kunne mot betaling sitte internerte i bekvemme gemakker i festningens øvre etasje. De aller fleste fangene bodde imidlertid under motbydelige forhold i festningens kjellerhuler. Under religionskrigen ble 3 500 hugenotter sendt til øya. Fengselet opphørte 1890 og ble gjort tilgjengelig for besøkende almenhet. == Litteratur == Fengselet er også med i fortellingen om Greven av Monte Cristo av Alexandre Dumas. Fortellingen gjorde fengselet kjent over hele verden. Det er her hovedpersonen Edmond Dantès treffer sin læremester og velgjører, Abbé Faria, og det er herifra han etter Farias død klarer å flykte. Alexander Dumas baserer Edmond Dantès løst på virkelighetens José Custódio de Faria, navnelik med Abbe Faria, som under sin internering trente opp seg i illusjonistisk teknikk. Alexandre Dumas plasserer også Mannen med jernmasken på øya i romanen Le Vicomte de Bragelonne ou Dix ans plus tard. Virkelighetens mannen med jernmasken satt aldri fengslet her. == Eksterne lenker == (fr) Offisielt nettsted (en) Château d'If – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Château d'If – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Ministry of Culture database entry for Château d'If Ministry of Culture photos Informasjon fra marseille-tourisme.com Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. Official information incl. admission fees and open hours Chateau d'If Tour- Sign about Man in the Iron Mask is at 1:30 into video.

thumb|Utsyn fra øya mot Marseille