Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split3

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

2023-02-04

Tønsberg

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg']

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene. Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende. Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet. == Naturforhold == Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh. Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn. Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker. Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen. Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden. Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater. Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde. == Næringsliv == Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet. Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer. Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire. Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960. Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted. Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene. Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet. Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. == Innbyggere og tettsteder == Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim. De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune. Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen. Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent. Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold. Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken. Se også: Liste over Tønsbergs gater. == Klima == == Politikk == Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg === Kommunestyrevalget 2019 === == Historie == Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by: Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet. Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt. Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der. Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret. Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år. Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass. Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo. Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme. === Grenseendringer og sammenslåinger === Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere. Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900. === Historiske innbyggertall === 1769: 1281 1801: 1543 1845: 2245 1900: 8611 1920: 13 000 1930: 12 000 1960: 12 591 1980: 9247 1987: 8896 1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune 2000: 34 716 2005: 36 452 2009: 38 946 (1. april 2009) === Navnet Tønsberg === Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden. Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG. == Kultur, idrett, turisme o.l. == Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren. Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag. Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport. Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane. === Kulturminner og turistattraksjoner === Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg. Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915. Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand. === Kulturinstitusjoner og foreningsliv === Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner. === Kulturarrangementer === I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold. Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber. Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år. I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg. === Idrett === Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller. Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge. Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri. === Medier === Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio. Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988. NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her. === Språk og dialekt === Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk. Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet. === Vennskapsbyer === Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland). I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg. == Kjente personer med Tønsberg-tilknytning == Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889 Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer Jahn Teigen (1949–2020), vokalist Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk === Grupper === Seigmen, rockegruppe Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe Ravi & DJ Løv, rapgruppe Prima Vera, underholdingsgruppe == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk fra Tønsberg (no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad (no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg (no) Webkamera fra Tønsbergs Blad (no) Bilder fra Tønsberg (no) Bilder fra Slottsfjellet === Historie === (no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by? (no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn (no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no (no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950 (no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune (no) Pilegrimsbyen Tønsberg (no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen (no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen

Kong Halvdans gate (7-11, 8-12) er en 80 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Kong Oscars gate ved Midtløkken bo- og servicesenter til Christian Fredriks gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Grifo

2023-02-04

Grifo

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 753', 'Kategori:Fødsler i 725', 'Kategori:Grever av Paris', 'Kategori:Hertuger av Bayern', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Grifo av Bayern (født 726, død 753) var sønn av den frankiske rikshovmesteren Karl Martell og hans andre hustru Swanahild (Svanhild), som bekreftet av Einhard som navnga «Swannhilde neptem Odilonis ducis Baioariorum» som mor til Grifo. Swanachild var den hustru som Karl Martell brakte med seg tilbake fra Bayern i 725. I motsetningen til hans første hustru Rotrude (som døde i 724) er det lite kunnskap om Swanachild, men hun synes ha vært i slekt med hertugene i både Bayern og Alemannia. I henhold til Annales Mettenses priores («De tidlig annaler til Metz») skal Swanachild ha tryglet den døende Karl Martell i 741 om å gi mellomriket til Grifo. Denne delen kan ha utgjort deler av halvbrødrenes arv tatt fra Neustria, Burgund og Austrasia. Om denne planen hadde blitt virkeliggjort hadde Grifo, selv om han var mindreårig, vært i en god posisjon, særlig med utsiktene til få lojalitet i Bayern (som var uavhengig) og Alemannia.Det kan være at Karl Martell hadde til hensikt at hans arv skulles deles mellom alle sine sønner, men hans halvbrødre fra farens første ekteskap, Karloman og Pipin den yngre betraktet Grifo som født utenfor ekteskap. De delte derfor Karl Martells rike mellom seg, lurte Grifo i en felle og fengslet ham i et kloster i Chèvremont i dagens Territoire de Belfort øst.Grifo rømte fra fangenskapet i 747, og fikk støtte og assistanse fra sin grandonkel på morssiden, hertug Odilo av Bayern, men da Odilo døde året etter forsøkte Grifo å overta hertugdømmet Bayern for seg selv. Bayern representerte et uavklart problem og en trussel for Pepin. Odilo var gift med Hiltrud, datter av Karl Martell og søster av Pepin. Karloman hadde i mellomtiden gått av som rikshovmester og gått i kloster sør for Roma, og Pipin den yngre hadde overtatt posisjonen alene. Han invaderte Bayern og innsatte Odilos umyndige sønn Tassilo III som ny hertug, underlagt frankisk overherredømme. Grifo fortsatt sitt opprør og fortsatte å være en kilde for vanskeligheter for Pipin og frankerne ved å delta og hisse til opprør i Sachsen, Aquitaine, og Bayern, og mot slutten av sitt liv forsøkte han også å hisse til opprør i Lombardia. Hva som gjorde ham farlig for Pipin var hans slektskap ved at han var klassemessig likestilt med enhver i riket og han således tilgang på skaffe seg lojalitet i opposisjon til Pipin . Pepin klarte deretter ved pavens støtte å bli erklært som frankernes konge i 751. I slaget ved Saint-Jean de Maurienne i 753 ble Grifo drept, eller direkte etter da forsøkte å flykte over Alpene. Navnet på hans hustru er ikke kjent og han hadde muligens to barn, men deres skjebne er ikke kjent.

Grifo av Bayern (født 726, død 753) var sønn av den frankiske rikshovmesteren Karl Martell og hans andre hustru Swanahild (Svanhild), som bekreftet av Einhard som navnga «Swannhilde neptem Odilonis ducis Baioariorum» som mor til Grifo. Swanachild var den hustru som Karl Martell brakte med seg tilbake fra Bayern i 725. I motsetningen til hans første hustru Rotrude (som døde i 724) er det lite kunnskap om Swanachild, men hun synes ha vært i slekt med hertugene i både Bayern og Alemannia. I henhold til Annales Mettenses priores («De tidlig annaler til Metz») skal Swanachild ha tryglet den døende Karl Martell i 741 om å gi mellomriket til Grifo. Denne delen kan ha utgjort deler av halvbrødrenes arv tatt fra Neustria, Burgund og Austrasia. Om denne planen hadde blitt virkeliggjort hadde Grifo, selv om han var mindreårig, vært i en god posisjon, særlig med utsiktene til få lojalitet i Bayern (som var uavhengig) og Alemannia.Det kan være at Karl Martell hadde til hensikt at hans arv skulles deles mellom alle sine sønner, men hans halvbrødre fra farens første ekteskap, Karloman og Pipin den yngre betraktet Grifo som født utenfor ekteskap. De delte derfor Karl Martells rike mellom seg, lurte Grifo i en felle og fengslet ham i et kloster i Chèvremont i dagens Territoire de Belfort øst.Grifo rømte fra fangenskapet i 747, og fikk støtte og assistanse fra sin grandonkel på morssiden, hertug Odilo av Bayern, men da Odilo døde året etter forsøkte Grifo å overta hertugdømmet Bayern for seg selv. Bayern representerte et uavklart problem og en trussel for Pepin. Odilo var gift med Hiltrud, datter av Karl Martell og søster av Pepin. Karloman hadde i mellomtiden gått av som rikshovmester og gått i kloster sør for Roma, og Pipin den yngre hadde overtatt posisjonen alene. Han invaderte Bayern og innsatte Odilos umyndige sønn Tassilo III som ny hertug, underlagt frankisk overherredømme. Grifo fortsatt sitt opprør og fortsatte å være en kilde for vanskeligheter for Pipin og frankerne ved å delta og hisse til opprør i Sachsen, Aquitaine, og Bayern, og mot slutten av sitt liv forsøkte han også å hisse til opprør i Lombardia. Hva som gjorde ham farlig for Pipin var hans slektskap ved at han var klassemessig likestilt med enhver i riket og han således tilgang på skaffe seg lojalitet i opposisjon til Pipin . Pepin klarte deretter ved pavens støtte å bli erklært som frankernes konge i 751. I slaget ved Saint-Jean de Maurienne i 753 ble Grifo drept, eller direkte etter da forsøkte å flykte over Alpene. Navnet på hans hustru er ikke kjent og han hadde muligens to barn, men deres skjebne er ikke kjent. == Referanser ==

Grifo av Bayern (født 726, død 753) var sønn av den frankiske rikshovmesteren Karl Martell og hans andre hustru Swanahild (Svanhild), som bekreftet av Einhard som navnga «Swannhilde neptem Odilonis ducis Baioariorum» som mor til Grifo.«Franks, Merovingian Nobility», FMG; Charles Cawley's 'Medieval Lands Project' Swanachild var den hustru som Karl Martell brakte med seg tilbake fra Bayern i 725.

https://no.wikipedia.org/wiki/Taavi_R%C3%B5ivas

2023-02-04

Taavi Rõivas

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske statsministere', 'Kategori:Estiske økonomer', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Taavi Rõivas (IPA: [ˈtɑːʋi ˈrɤiʋɑs], født 26. september 1979 i Tallinn) er en estisk liberalistisk politiker. Han har vært Estlands statsminister og leder i Reformpartiet siden 2014. Rõivas tapte 9. november 2016 et mistillitsvotum i Estlands parlament.

Taavi Rõivas (IPA: [ˈtɑːʋi ˈrɤiʋɑs], født 26. september 1979 i Tallinn) er en estisk liberalistisk politiker. Han har vært Estlands statsminister og leder i Reformpartiet siden 2014. Rõivas tapte 9. november 2016 et mistillitsvotum i Estlands parlament. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han har studentereksamen fra Tallinns realskole fra 1997 og mastergrad i internasjonal økonomi og handel fra Tartu-universitetet fra 2002. Han behersker estisk, engelsk, russisk og finsk. Han var selger i IT Grupp 2002–2003. === Politisk karrière === Han meldte seg inn i Reformpartiet i 1998. Rõivas var politisk rådgiver for justisminister Märt Rask 1999–2002, politisk rådgiver for befolkningsminister Paul-Eerik Rummo 2003–2004 samt ordfører i den administrative bydelen Haabersti i Tallinn 2004–2005. I 2005 ble han rådgiver for statsminister og partileder Andrus Ansip. Samme år ble Rõivas innvalgt i kommunestyret i Tallinn, og i 2007 ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen, Riigikogu.Rõivas ledet finansutvalget i Riigikogu 2009–2011 og EU-utvalget 2011–2012. Da justisminister Kristen Michal fratrådte etter korrupsjonsanklager i 2012, overtok sosialminister Hanno Pevkur denne ministerposten. Rõivas ble utnevnt til ny sosialminister, og ble med dette det yngste medlemmet av Andrus Ansips regjering. I februar 2014 varslet Ansip sin avgang som statsminister og partileder, og EU-kommissær Siim Kallas var tiltenkt å etterfølge ham. Kallas gikk inn i forhandlinger med sosialdemokratene for å erstatte den konservative Forbundet for fedrelandet og republikken som regjeringspartner. Den 12. mars erklærte Kallas at han ikke ville tiltre som statsminister likevel, og Reformpartiets ledelse utpekte umiddelbart Rõivas til Ansips etterfølger. To dager senere fikk Rõivas regjeringsoppdraget av president Toomas Hendrik Ilves, og gikk inn i forhandlinger med sosialdemokratene. Reformpartiet og sosialdemokratene presenterte en regjeringserklæring den 20. mars, og regjeringen ble formelt innsatt av presidenten den 26. mars. Med dette ble Rõivas den yngste regjeringssjefen i EU. Den 6. april samme år ble Rõivas valgt til partileder. Ved valget i mars 2015 erklærte Reformpartiet valgseier over Senterpartiet. === Privat === Taavi Rõivas er gift med sangeren Luisa Värk (født 1987). Paret har en datter sammen. == Referanser ==

| fsted = Tallinn i Estland

https://no.wikipedia.org/wiki/Midterelva

2023-02-04

Midterelva

['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Karlsøy']

Midterelva er ei elv på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Elva har utspring fra Midterelvvatnet i høyfjellsområdene sør på Ringvassøya. Den renner mot nord og passerer gjennom en rekke små vatn i Midterelvdalen. Ved skoggrensa snur elva mot nordvest, og munner ut på østsida av Vassbotn, lengst sør i Skogsfjordvatnet. Den er 8,4 km lang, og har et nedbørfelt på 13,0 km². Elva er en del av Skogsfjordvassdraget, som i 1973 ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.

Midterelva er ei elv på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Elva har utspring fra Midterelvvatnet i høyfjellsområdene sør på Ringvassøya. Den renner mot nord og passerer gjennom en rekke små vatn i Midterelvdalen. Ved skoggrensa snur elva mot nordvest, og munner ut på østsida av Vassbotn, lengst sør i Skogsfjordvatnet. Den er 8,4 km lang, og har et nedbørfelt på 13,0 km². Elva er en del av Skogsfjordvassdraget, som i 1973 ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. == Referanser ==

| munning = Skogsfjordvatnet

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveselva

2023-02-04

Sveselva

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Elver i Lunner', 'Kategori:Nitelvvassdraget']

Sveselva er ei elv i Lunner kommune i Viken. Den renner fra Svea nordøst for Mylla, østover til riksvei 4 og deretter nokså parallelt med riksveien sørover til Harestuvannet. Det øverste stykket renner elva nokså bratt ned til Myllavegen, hvoretter terrenget blir slakere. Elva renner forbi «Vaskeriet», der oppredningsverket til de tidligere sink- og blygruvene lå. Nedenfor Vaskeriet er det i elva målt forhøyede verdier av sink og tildels kadmium og bly. Men «avrenningen har ikke vært oppfattet som problematisk.»Sveselva har en bestand av ørret, mest småørret opp mot 200 gram.

Sveselva er ei elv i Lunner kommune i Viken. Den renner fra Svea nordøst for Mylla, østover til riksvei 4 og deretter nokså parallelt med riksveien sørover til Harestuvannet. Det øverste stykket renner elva nokså bratt ned til Myllavegen, hvoretter terrenget blir slakere. Elva renner forbi «Vaskeriet», der oppredningsverket til de tidligere sink- og blygruvene lå. Nedenfor Vaskeriet er det i elva målt forhøyede verdier av sink og tildels kadmium og bly. Men «avrenningen har ikke vært oppfattet som problematisk.»Sveselva har en bestand av ørret, mest småørret opp mot 200 gram. == Se også == Liste over elver i Akershus == Referanser ==

| munning = Harestuvannet

https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Oscars_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Kong Oscars gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Kong Oscars gate (1-15, 2-14) er en 460 meter lang gate i Tønsberg. Gaten er delt i to. Mesteparten av gaten går nordover fra Halfdan Wilhelmsens allé, mens en liten bit av veien ligger på sørsiden, mellom Harald Hårfagres gate og Kaptein Hoffs allé. Gaten er oppkalt etter kong Oscar II (1829-1907) som var Norges konge fra 1872 til 1905.

Kong Oscars gate (1-15, 2-14) er en 460 meter lang gate i Tønsberg. Gaten er delt i to. Mesteparten av gaten går nordover fra Halfdan Wilhelmsens allé, mens en liten bit av veien ligger på sørsiden, mellom Harald Hårfagres gate og Kaptein Hoffs allé. Gaten er oppkalt etter kong Oscar II (1829-1907) som var Norges konge fra 1872 til 1905. == Referanser ==

Kong Oscars gate (1-15, 2-14) er en 460 meter lang gate i Tønsberg. Gaten er delt i to.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pepsinogen

2023-02-04

Pepsinogen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Enzymer', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Veldig små stubber']

Pepsinogen er et proenzym for Pepsin. Det blir omdannet til det aktive enzymet pepsin når det reagerer med saltsyren i magesekken.

Pepsinogen er et proenzym for Pepsin. Det blir omdannet til det aktive enzymet pepsin når det reagerer med saltsyren i magesekken.

Pepsinogen er et proenzym for Pepsin. Det blir omdannet til det aktive enzymet pepsin når det reagerer med saltsyren i magesekken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skatestraumen

2023-02-04

Skatestraumen

['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Fjorder i Bremanger', 'Kategori:Kulturminner i Bremanger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steinalderen i Norge', 'Kategori:Sund i Vestland']

Skatestraumen er navnet på sundet mellom Bremangerlandet på sørsiden og Rugsundøya på nordsiden, som ligger i ytre Nordfjord, i Bremanger kommune. Navnet blir også nyttet synonymt med bygda som ligger på nordsiden av sundet, fra Haukedalen i øst til Tongane på vestspissen av Rugsundøya. På sørsiden ligger bygdene Klubben og Hunskår. Skipsleia går gjennom Skatestraumen og bidrar til at det er tett skipstrafikk her. Skatestraumen har kraftig tidevann fordi sundet binder sammen den vide og dype Frøysjøen med Nordfjorden, og store vannmasser blir presset gjennom det relativt trange og grunne sundet. Den sterke strømmen gjør Skatestraumen til en god fiskeplass, noe den har vært helt tilbake i steinalderen. Dette er vist gjennom omfattende arkeologiske utgravninger under arbeid med Bremangersambandet. Arkeolog Knut Andreas Bergsvik skriver i en artikkel fra 2000 at de ikke- utgravde boplassene ved Skatestraumen er «et enestående kulturminne på Vestlandet».

Skatestraumen er navnet på sundet mellom Bremangerlandet på sørsiden og Rugsundøya på nordsiden, som ligger i ytre Nordfjord, i Bremanger kommune. Navnet blir også nyttet synonymt med bygda som ligger på nordsiden av sundet, fra Haukedalen i øst til Tongane på vestspissen av Rugsundøya. På sørsiden ligger bygdene Klubben og Hunskår. Skipsleia går gjennom Skatestraumen og bidrar til at det er tett skipstrafikk her. Skatestraumen har kraftig tidevann fordi sundet binder sammen den vide og dype Frøysjøen med Nordfjorden, og store vannmasser blir presset gjennom det relativt trange og grunne sundet. Den sterke strømmen gjør Skatestraumen til en god fiskeplass, noe den har vært helt tilbake i steinalderen. Dette er vist gjennom omfattende arkeologiske utgravninger under arbeid med Bremangersambandet. Arkeolog Knut Andreas Bergsvik skriver i en artikkel fra 2000 at de ikke- utgravde boplassene ved Skatestraumen er «et enestående kulturminne på Vestlandet». == Referanser ==

Skatestraumen er navnet på sundet mellom Bremangerlandet på sørsiden og Rugsundøya på nordsiden, som ligger i ytre Nordfjord, i Bremanger kommune. Navnet blir også nyttet synonymt med bygda som ligger på nordsiden av sundet, fra Haukedalen i øst til Tongane på vestspissen av Rugsundøya.

https://no.wikipedia.org/wiki/Munkebakken_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Munkebakken (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Munkebakken (1-5, 2-4) er en 150 meter lang gate i Haugarlia i Tønsberg sentrum. Den går fra krysset Graabrødregaten/Conradis gate ned til Øvre Langgate.

Munkebakken (1-5, 2-4) er en 150 meter lang gate i Haugarlia i Tønsberg sentrum. Den går fra krysset Graabrødregaten/Conradis gate ned til Øvre Langgate. == Referanser ==

Munkebakken (1-5, 2-4)Postens adressesøk: Munkebakken er en 150 meter lang gate i Haugarlia i Tønsberg sentrum. Den går fra krysset Graabrødregaten/Conradis gate ned til Øvre Langgate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Midtstugrenda_(Oslo)

2023-02-04

Midtstugrenda (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)']

Midtstugrenda (13–127, 32–162) er en vei på Midtstuen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Doktor Holms vei. Navnet ble vedtatt i 1988.

Midtstugrenda (13–127, 32–162) er en vei på Midtstuen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Doktor Holms vei. Navnet ble vedtatt i 1988. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Midtstugrenda». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 363. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Midtstugrenda (13–127, 32–162) er en vei på Midtstuen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Doktor Holms vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Midttunveien_(Oslo)

2023-02-04

Midttunveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Midttunveien (1–15, 2–16) er en vei på Kastellet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Solveien til Cappelens vei. Veien fikk navn i 1929 etter villaen i nr. 3.

Midttunveien (1–15, 2–16) er en vei på Kastellet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Solveien til Cappelens vei. Veien fikk navn i 1929 etter villaen i nr. 3. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Midttunveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 363. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Midttunveien (1–15, 2–16) er en vei på Kastellet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Solveien til Cappelens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Midtveien_(Oslo)

2023-02-04

Midtveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Midtveien (1A–39 , 2–28C) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den strekker seg fra Oreliveien til Brobekkveien. Midtveien har en lengde på 632 meter. I Midtveien ligger Sverre Refstads plass, en opparbeidet leke- og fotballplass. Navnet ble vedtatt i 1920.

Midtveien (1A–39 , 2–28C) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den strekker seg fra Oreliveien til Brobekkveien. Midtveien har en lengde på 632 meter. I Midtveien ligger Sverre Refstads plass, en opparbeidet leke- og fotballplass. Navnet ble vedtatt i 1920. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Midtveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 363. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Midtveien (1A–39 , 2–28C) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den strekker seg fra Oreliveien til Brobekkveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karelen

2023-02-04

Karelen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Karelen']

Karelen (karelsk og finsk: Karjala, finsk uttale [ˈkɑrjɑlɑ], russisk: Каре́лия / Karélija, russisk uttale: [kɐˈrʲelʲɪjə], svensk: Karelen, historisk: Kirjalaland og Корела / Korjela) er et geografisk område som strekker seg fra de mest østlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland. I nord grenser Karelen mot Kvitsjøen og i sør mot Finskebukten. Som sådan tilhører Karelen også det landskap vi kaller Fennoskandia. Mesteparten av området ligger i dag i Russland. Området var opprinnelig befolket av kareler, en finsk-ugrisk folkegruppe. Republikken Karelia i den Russiske føderasjon omfatter områdene Ladoga-Karelen, Aunus-Karelen og Kvitsjø-Karelen på nedenstående kart (den siste benevnt Vita Karelen). Det karelske nes er en del av Leningrad oblast. Det karelske nes og Ladoga-Karelen var en del av Finland til 1940 (gjenerobret 1941, men på nytt avstått 1944). Aunus-Karelen og Kvitsjø-Karelen som fra gammelt av tilhører Russland, kalles ofte Øst-Karelen.

Karelen (karelsk og finsk: Karjala, finsk uttale [ˈkɑrjɑlɑ], russisk: Каре́лия / Karélija, russisk uttale: [kɐˈrʲelʲɪjə], svensk: Karelen, historisk: Kirjalaland og Корела / Korjela) er et geografisk område som strekker seg fra de mest østlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland. I nord grenser Karelen mot Kvitsjøen og i sør mot Finskebukten. Som sådan tilhører Karelen også det landskap vi kaller Fennoskandia. Mesteparten av området ligger i dag i Russland. Området var opprinnelig befolket av kareler, en finsk-ugrisk folkegruppe. Republikken Karelia i den Russiske føderasjon omfatter områdene Ladoga-Karelen, Aunus-Karelen og Kvitsjø-Karelen på nedenstående kart (den siste benevnt Vita Karelen). Det karelske nes er en del av Leningrad oblast. Det karelske nes og Ladoga-Karelen var en del av Finland til 1940 (gjenerobret 1941, men på nytt avstått 1944). Aunus-Karelen og Kvitsjø-Karelen som fra gammelt av tilhører Russland, kalles ofte Øst-Karelen. == Historie == Helt siden middelalderen har det vært utkjempet blodige strider om kontrollen over landområdet. Dette fordi Karelen har en gunstig strategisk beliggenhet mot Østersjøen og lenge var et økonomisk velstående område. Det karelske jordsmonnet er svært grøderikt. På 1200-tallet kjempet Sverige og Novgorodriket om makten over territoriet. En fredsavtale i 1323 delte Karelen mellom dem. Den største og mest velstående delen, Vest-Karelen, tilfalt Sverige som på den tiden innbefattet nåtidens Finland. Viborg ble hovedstaden i denne nye svenske provinsen. Etter den store nordiske krig og freden i Nystad i 1721, kom det svenske Karelen inn under Russland. Da Finland ble innlemmet i det russiske riket ble denne del av Karelen en del av Storhertugdømmet Finland. Utover på 1800-tallet utviklet Karelen seg til den rikeste delen av Finland, med velutviklet industri, fruktbart landbruk og omfattende skogsdrift. Viborg var Finlands største by. Karelens finske tilknytning ble ytterligere befestet da Finland fikk sin selvstendighet i 1917 og grensen mot Sovjetunionen ble fastlagt i 1920 (Tartutraktaten). Med den finske vinterkrigen ble området igjen gjenstand for stridigheter. Årsaken var Stalins ønske om kontroll over Karelens gunstige strategiske beliggenhet og rike næringsliv. Krigen endte med at Den Røde Hær erobret landområdet og inntok hovedstaden Viborg. Stalin tvang Finland til å avstå Vest-Karelen. Ca. 400 000 finner ble tvangsflyttet fra Karelen til andre steder av Finland. Det annekterte landområdet ble befolket av russere. Den finske bitterheten over tapet av Karelen var sterkt medvirkende til at landet valgte å kjempe på aksemaktenes side under andre verdenskrig. Med tysk hjelp ble Karelen gjenerobret av Finland under fortsettelseskrigen. Finland holdt området i 3 år. Etter Tysklands sammenbrudd tvang imidlertid de allierte Finland til igjen å avstå territoriet til Sovjetunionen. Under den kalde krigen ble Karelen tilhold for sovjetiske militærforlegninger og marinebaser. Det tidligere så rike jordbruket ble neglisjert og industrien forfalt. Siden Sovjetunionens kollaps har Karelen vært et av de fattigste områdene i Russland. I Finland har det lenge vært nærmest tabubelagt å snakke åpent om Karelen til tross for et dypt ønske i det finske folk om en gjenforening. I håp om å opprettholde et vennligsinnet forhold til sin store nabo i øst har det ikke vært offisiell finsk politikk å kreve landområdet tilbake. Det anslås at ca. 1 million finner har karelsk bakgrunn. Finlands nasjonalepos Kalevala er bygget over gamle legender fra Karelen. == Se også == Øst-Karelen Karelia Vepsere Karelen-spørsmålet Kareler (norsk minoritetsgruppe) Karelsk Viborgs län == Eksterne lenker == Uppslagsverket Finland, Karelen

thumb|300px|right|Områder avstått til Sovjetunionen. [[Porkkala ble returnert i 1956.

https://no.wikipedia.org/wiki/Petsjenga

2023-02-04

Petsjenga

['Kategori:31°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Finlands historie', 'Kategori:Forholdet mellom Norge og Russland', 'Kategori:Landområder i Russland', 'Kategori:Murmansk oblast', 'Kategori:Russlands historie']

Petsjenga (russisk: Печенга, skoltesamisk: Peäccam, finsk: Petsamo, eldre dansk-norsk navneform: Peisen) i sørlige del av Pasvikdalen er et russisk område på 10 470 km² i distriktet med samme navn. Distriktet (med omkring 11 000 innbyggere) ligger i Murmansk oblast og grenser mot Norge. Området har tidligere hørt til Finland og kalles på finsk Petsamo. På nordsamisk brukes navnet Beahcán.

Petsjenga (russisk: Печенга, skoltesamisk: Peäccam, finsk: Petsamo, eldre dansk-norsk navneform: Peisen) i sørlige del av Pasvikdalen er et russisk område på 10 470 km² i distriktet med samme navn. Distriktet (med omkring 11 000 innbyggere) ligger i Murmansk oblast og grenser mot Norge. Området har tidligere hørt til Finland og kalles på finsk Petsamo. På nordsamisk brukes navnet Beahcán. == Historie == Området var opprinnelig en del av et felles norsk og russisk skatteland, men 14. mai 1826 ble grensekonvensjonen mellom Norge-Sverige og Russland undertegnet i St. Petersburg. Grensestrekningen over land mellom Norge og Russland var dermed avklart uten konfrontasjoner. Området ble etter det russiske nederlaget i første verdenskrig overført til Finland, i henhold til freden i Tartu 14. oktober 1920. Året etter ble det funnet store nikkelforekomster i området, og disse ble fra 1935 utvunnet av canadiske og franske gruveselskaper. Det ble derfor bygget en vei fra Sodankylä i Lappland til Petsjenga/Petsamo. Under vinterkrigen stod slaget om Petsjenga i perioden 30. november 1939 – 13. mars 1940. Dette endte med sovjetisk seier, og de sovjetiske styrkene inntok hele området. Under fredsforhandlingene i Moskva i 1940 måtte Finland avstå vestre del av Fiskerhalvøya. Området ble okkupert av tyske styrker med utgangspunkt i Kirkenes under Operasjon Barbarossa og var under tysk okkupasjon under kampene på Murmanskfronten. Under den tyske tilbaketrekkingen i 1944 ble området okkupert av Den røde armé og området ble formelt avstått til Sovjetunionen innenfor Paristraktatene i 1947. I byen Petsjenga lå det ortodokse Petsjengaklosteret som under fortsettelseskrigen ble evakuert til Savolax sammen med klosteret som hadde ligget på øya Valamo i Ladoga under navnet Nye Valamo kloster. == Geologi == Berggrunnen tilhører Petsamo-supergruppen i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Petsamo-supergruppen består av grønnsteiner med et basalkonglomerat under. == Se også == Grensekonvensjonen av 1826 Petsjengafjorden Petsjenga (by) Petsjenga (elv) Petsjenga rajon Petsamotrafikken Slaget om Petsamo Petsamo län Murmanskfronten == Referanser == == Eksterne lenker == Kart

Petsjenga rajon (russisk: Пе́ченгский райо́н; finsk: Petsamo; eldre norsk: Peisen; nordsamisk: Beahcán; skoltesamisk: Peäccam) er en av seks rajoner i Murmansk oblast i Russland.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kulde

2023-02-04

Kulde

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Kulde', 'Kategori:Språkvask 2022-08']

Kulde er tilstanden eller den subjektive oppfatningen av å ha lav temperatur, en mangel på varme. Det kaldeste det er teoretisk mulig å oppnå er det absolutte nullpunkt, definert som 0 K på kelvinskalaen, noe som tilsvarer −273,15 ° på celsiusskalaen. Temperaturen er knyttet til varmeenergi i et objekt eller stoff, som er den kinetiske energien av de tilfeldige bevegelsene stoffet består av. Stoffet har mindre varmeenergi om det er kaldt enn når det er varmt. Hvis det var mulig å avkjøle et system til absolutt nullpunkt, ville alle partiklene i stoffet være i ro. Legemet ville da hatt null varmeenergi. I skildringen i kvantemekanikk ville stoffet likevel ha nullpunktsenergi, selv ved det absolutte nullpunkt, på grunn av usikkerhetsprinsippet.

Kulde er tilstanden eller den subjektive oppfatningen av å ha lav temperatur, en mangel på varme. Det kaldeste det er teoretisk mulig å oppnå er det absolutte nullpunkt, definert som 0 K på kelvinskalaen, noe som tilsvarer −273,15 ° på celsiusskalaen. Temperaturen er knyttet til varmeenergi i et objekt eller stoff, som er den kinetiske energien av de tilfeldige bevegelsene stoffet består av. Stoffet har mindre varmeenergi om det er kaldt enn når det er varmt. Hvis det var mulig å avkjøle et system til absolutt nullpunkt, ville alle partiklene i stoffet være i ro. Legemet ville da hatt null varmeenergi. I skildringen i kvantemekanikk ville stoffet likevel ha nullpunktsenergi, selv ved det absolutte nullpunkt, på grunn av usikkerhetsprinsippet. == Kjøling == Kjøling viser til prosessen med å bli kald, eller å redusere temperaturen. Dette kan gjøres ved å fjerne varme fra et system, eller ved å utsette systemet til et miljø med lavere temperatur. Væsker som benyttes for å kjøle ned objekter blir vanligvis kalt kjølevæsker. Luftkjøling er prosessen med å avkjøle en objekt ved å utsette det for luft. Dette kan bare fungere om luften har lavere temperatur enn objektet, og prosessen kan forsterkes ved å øke overflatearealet eller senke massen til objektet. En annen vanlig metode for å kjøle ned et objekt er å utsette det for is, tørris eller flytende nitrogen. Dette fungerer ved konveksjon der varmen blir overført fra det relativt varme objektet til det relativt kale kjølemiddelet. == Fysiologi == Pattedyr har en varmblodig fysiologi. De har derfor en oppfatning av varmetrivsel som et resultat av kroppstemperaturen. Varmetrivselen er avhengig av stoffskiftet og miljøet omkring dyret, og blir påvirket av varmeledning, konveksjon, stråling og varmetap ved fordamping. Varmetrivselen blir opprettholdt når varmen skapt av stoffskiftet får lov til å forsvinne, slik at en opprettholder komfortabel kroppstemperatur. Når temperaturen ikke kan opprettholdes på grunn av for stort varmetap, vil man føle at man er for kald. Kulde har flere fysiologiske og patologiske effekter på menneskekroppen, samt på andre organismer. Kalde miljøer kan føre til visse fysiologiske trekk, samt ha en direkte effekt på evnen til å bevege seg. Ekstremt kalde temperaturer kan føre til frostskade og hypotermi, som igjen kan føre til død. == Klima == Innen klimatologien henger kulden sammen med årstider, graden av solinnstråling, drivhuseffekten, vindavkjøling og den modererende effekten fra havene. Kulden forbindes gjerne med vinteren. Kulden gjør at snøkrystaller kan dannes ved nedbør dersom temperaturen er under 0 ℃. == Kulderekorder == Den laveste temperaturen oppnådd er en aggregattilstand kalt Bose-Einstein-kondensat, som ble først skapt av Eric Cornell og Carl Wieman 5. juni 1995. De klarte dette ved å avkjøle en uttynnet damp av om lag 2000 rubidium-87-atomer til under 170 nK (en nK er en nanokelvin eller en milliarddel (10^-9) av en Kelvin) ved å bruke en kombinasjon av laserkjøling (en teknikk som oppfinnerne vant nobelprisen i fysikk for i 1997) og magnetisk fordampingskjøling. Bumerangtåka er det kaldeste kjente naturlige stedet i universet, men en temperatur som er estimert til 1 K (−272,15 ℃). Planckteleskopet sine instrumenter blir holdt på 0.1 K (−273,05 ℃) via passiv og aktiv kjøling. Uten noen annen varmekilde, er temperaturen i universet omtrent 2,725 K (−270,425 ℃) på grunn av kosmisk bakgrunnsstråling, en rest etter Big Bang. Neptuns måne Triton har en overflatetemperatur på 38,15 K (−235 ℃). Uranus’ atmosfære har en temperatur på 53 K (−220,15 ℃) på 0,1 bar, som gjør den til den kaldeste planeten i Solsystemet og 2 K kaldere enn Neptun. Det kaldeste kontinentet på Jorda er Antarktis. Det kaldeste området på Jorda er Antarktisplatået, et området på Antarktis rundt Sørpolen med en høyde på omtrent 3000 meter over havet. Den laveste nøyaktig målte temperaturen på Jorda er −89.2 ℃, og ble målt ved Vostok-stasjonen 21. juli 1983.Siden årtusenskiftet er det satt en rekke kulderekorder på jorden. Det kaldeste som noensinne er målt fant sted i Antarktis 2018. Det ble målt temperaturer ned mot 98,6 kuldegrader på isen. Forskerne anslår at det ved 98 kuldegrader på isen er omtrent 94 kuldegrader i hodehøyde. Det finnes en tidligere rekord fra 2013 da en satellitt målte −93,2 ℃ midt i innlandet av Antarktis. Den gamle kulderekorden ble satt i 1983 og var på 89,2 minusgrader. Den målingen ble gjort ved den russiske forskningsstasjonen Vostok. 24. januar 2016 falt temperaturen ved Hong Kong-observatoriet til 3,1 ℃, det kaldeste på 59 år. Hundrevis av mennesker gikk opp Tai Mo Shan for sightseeing, der temperaturene falt til rekordlave −6,0 ℃.Det ble nesten satt kulderekord i USA sist i 2017. Det var den kaldeste nyttårsaften på 100 år i New York. Temperaturer ned mot 12,7 kuldegrader er det kaldeste som er registrert på nyttårsaften i New York siden 1917.Juli 2021 ble det satt regionale kulderekorder i Argentina og det første snøfallet på flere tiår i deler av Sør-Brasil. Antarktis siste seks vintermåneder i 2021 var de kaldeste som er registrert. For den polare mørkeperioden, fra april til september 2021, var gjennomsnittstemperaturen −60,9 ℃ (−77,6 ℉), en rekord for disse månedene," sa National Snow and Ice Data Center (NSIDC).Rekordkulde i Brasil den 19. mai 2022. I hovedstaden Brasília ble det torsdag registrert 1,4 grader, det kaldeste noensinne, enda det fortsatt er en måned til vinteren offisielt starter. I delstaten Santa Catarina lenger sør har det vært registrert temperaturer på 2 grader i flere dager, og noen steder har det kommet snø, en sjeldenhet i det tropiske landet. Det melder NTB. === Kulderekorder i Norge === Den offisielle kulderekorden i Norge ble satt første nyttårsdag i 1886, da ble det målt −51,4 ℃ i Karasjok. Den tredje laveste temperaturen målt i Karasjok var 28. januar 1999. Da var det like før Karasjok satte en ny norgesrekord med −51,2 ℃.I november 2010 ble det satt 93 nye kulderekorder i Norge. 58 av rekordene gjelder månedsmiddeltemperatur, altså hvor kald november hadde vært i gjennomsnitt. De resterende rekordene gjelder minimumstemperaturer, som altså er målt på spesielle dager.Det ble satt 21 nye norske kulderekorder på én natt i februar 2018.Natt til torsdag 11. februar 2021 ble det satt kulderekorder ved de fleste av Nord-Trøndelags målestasjoner.I desember 2021 ble det satt kulderekorder i Bardufoss, Bodø og Andøya. == Se også == Liste over værrekorder == Referanser == == Eksterne lenker ==

Kulde er tilstanden eller den subjektive oppfatningen av å ha lav temperatur, en mangel på varme.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ennin

2023-02-04

Ennin

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 864', 'Kategori:Forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Fødsler i 793', 'Kategori:Japanske buddhistmunker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Tochigi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ennin (japansk: 圓仁 / 円仁; født ca 793 i provinsen Shimotsuke; død 24. februar 864, i Japan bedre kjent ved sitt by posthume navn, Jikaku Daishi 慈覺大師) var en buddhistisk prestemunk av retningen Tendai-shū.

Ennin (japansk: 圓仁 / 円仁; født ca 793 i provinsen Shimotsuke; død 24. februar 864, i Japan bedre kjent ved sitt by posthume navn, Jikaku Daishi 慈覺大師) var en buddhistisk prestemunk av retningen Tendai-shū. == Liv og virke == === Bakgrunn === Ennin kom fra slekten Mibu (壬生) i det som i dag er prefekturet Tochigi i Japan, og ble buddhistprest i Enryaku-ji på Hieifjellet (Hieizan) nær Kyoto i en alder av 14 år. === Kina === I 838 var Ennin med i det følge som ledsaget Fujiwara no Tsunetsugus diplomatiske sendeferd til Tang-dynastiets keiserlige hoff i Kina. Dette ble en begivenhetsrik og strapsiøs rundreise. Til å begynne med studerte han under to læremestre og var så i en tid på Wutaishan ({五臺山; japansk: Godaisan), et fjellparti kjent for sine mange buddhistiske klostre, i provinsen Shanxi. Senere dro han til Chang'an (japansk: Chōan), som den gang var Kinas hovedstad. De ble han ordinert inn til begge mandalaritualer (kongôkai og taïzôkai). Han skrev også om sine reiser mens han seilte på Keiserkanalen. Ennin var fortsatt i Kina da den anti-buddhistiske keiser Wuzong av Tang besteg tronen i 840, og opplevde den store anti-buddhistiske forfølgelse årene 842–846. Som følge av forfølgelsene ble han deportert fra Kina, og vendte hjem til Japan i 847. === Japan === I 854 ble han den tredje tendai-abbeden i Enryakuji, der han reiste bygninger for trygg oppbevaring av sutraer og religiøse hjelpemidler som han hadde bragt med seg til hjemlandet fra Kina. Han arbeidet iherdig med å utbygge munkeanlegget her, og kursarbeidet her sikret tendai-skolen en enestående fremstående stilling i Japan. Selv om hans hovedsiktemål var å styrke den tantriske tendai-buddhistiske tradisjon, skulle resitasjonspraksisene knyttet til rene-land-tradisjonen (nenbutsu) som han introduserte, bidra til på legge grunnlaget for selvstendige Rene Land-bevegelser under den påfølgende Kamakuraperioden (1185–1333).Ennin grunnla dessuten klosteret Ryushakuji i Yamadera. == Verker == Han forfattet mer enn hundre bøker. Hans dagbok om sine reiser i Kina, Nittō Guhō Junrei Kōki (入唐求法巡礼行記), er blitt ovresatt til engelsk av professor Edwin O. Reischauer under navnet Ennin's Diary: The Record of a Pilgrimage to China in Search of the Law. Den er en fremragende reiseskildring, som er blitt en nøkkelkilde til informasjon om livet i Tang-Kina og Silla-Korea, og gir et sjeldent godt innblikk i Silla-personligheten Jang Bogo. == Litteratur == Edwin O. Reischauer: Ennin's Diary. The Record of a Pilgrimage to China in Search of the Law. Ronald Press, New York 1955. Edwin O. Reischauer: Ennin's Travels in T'ang China, Ronald Press, New York 1955. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ennin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons I Ennins forspor

Ennin (japansk: 圓仁 / 円仁; født ca 793 i provinsen Shimotsuke; død 24. februar 864, i Japan bedre kjent ved sitt by posthume navn, Jikaku Daishi 慈覺大師) var en buddhistisk prestemunk av retningen Tendai-shū.

https://no.wikipedia.org/wiki/Laser_Radial

2023-02-04

Laser Radial

['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Entypejoller', 'Kategori:Joller', 'Kategori:Olympiske klasser i seiling']

Laser Radial er en modell av Laser Standard. Den har samme skroget som Standard, men kortere bunnmast og 18 % mindre seil. Ror, kjøl og annet utstyr er det samme. Klassen har vært olympisk klasse for kvinner siden 2008. Båten er anerkjent av Det internasjonale seilforbundet. Laser Radial seiles stort sett av kvinner, da menn går over til Laser Standard, som er deres OL-klasse og som det konkurreres oftest i internasjonalt. Barn og unge seiler også Laser Radial eller Laser 4.7, som et alternativ til standarden fordi man er for lett til å mestre båten når det blåser mye. I Norge er det omtrent 30-40 barn og unge som seiler Laser Radial (2015).En av de synlige forskjellene på Radial- og Standardseil er, utenom at førstnevnte er radialsydd, at Radialen har blå hjørner og det bredeste partiet av vinduet i seilet lengst forut, mens vinduet i Standarden er smalt forut.

Laser Radial er en modell av Laser Standard. Den har samme skroget som Standard, men kortere bunnmast og 18 % mindre seil. Ror, kjøl og annet utstyr er det samme. Klassen har vært olympisk klasse for kvinner siden 2008. Båten er anerkjent av Det internasjonale seilforbundet. Laser Radial seiles stort sett av kvinner, da menn går over til Laser Standard, som er deres OL-klasse og som det konkurreres oftest i internasjonalt. Barn og unge seiler også Laser Radial eller Laser 4.7, som et alternativ til standarden fordi man er for lett til å mestre båten når det blåser mye. I Norge er det omtrent 30-40 barn og unge som seiler Laser Radial (2015).En av de synlige forskjellene på Radial- og Standardseil er, utenom at førstnevnte er radialsydd, at Radialen har blå hjørner og det bredeste partiet av vinduet i seilet lengst forut, mens vinduet i Standarden er smalt forut. == Referanser ==

Laser Standard}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_I_av_Bayern

2023-02-04

Arnulf I av Bayern

['Kategori:Adelige tyskere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bayerske monarker', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 937', 'Kategori:Fødsler i 885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Arnulf I, hertug av Bayern (død 14. juli 937 i Regensburg) med tilnavnet «den onde», var hertug i Bayern fra 907 til sin død. Han tilhørte det luitpoldske dynastiet, som regjerte i hertugdømmet Bayern fra slutten av 800-tallet til slutten av 900-tallet. Arnulf lå en stund i strid med ottonianerne i kampen for den tyske trone, men tapte kampen mot Henrik Fuglefangeren.

Arnulf I, hertug av Bayern (død 14. juli 937 i Regensburg) med tilnavnet «den onde», var hertug i Bayern fra 907 til sin død. Han tilhørte det luitpoldske dynastiet, som regjerte i hertugdømmet Bayern fra slutten av 800-tallet til slutten av 900-tallet. Arnulf lå en stund i strid med ottonianerne i kampen for den tyske trone, men tapte kampen mot Henrik Fuglefangeren. == Rikspolitikk == Han var siden til stede i Aachen da Henriks sønn Otto I ble kronet til tysk keiser i 936. Arnulfs sønn og tronfølger Eberhard ble forvist fra riket etter sitt mislykkede opprør mot Otto i 938. Arnulfs datter ble derimot gift med Ottos bror Henrik i 948 og bar tittelen «hertuginne av Bayern». Arnulf fornyet det bayerske stammehertugdømme. På riksnivå fulgte Arnulf en politikk til fremme for Bayerns selvstyre i sine indre anliggender, og utad i forhold til de tyske konger Konrad I og Henrik I. Han deltok riktignok ved valget av Konrad til romersk-tysk konge. Men Arnulfs inngripen til gunst for sine slektninger hertugene av Schwaben overfor Konrad førte imidlertid til en lengre konflikt. Under denne konflikten måtte Arnulf for en tid søke tilflukt i Ungarn. Likesom allerede Tassilo måtte også hertug Arnulf verge seg mot en tiltagende rikssentralisme. I det såkalte Fragmentum de Arnulfo duce Bavariae, et lovskrift for den bayerske hertug som ble til ca 919/20, heter det om dette: «Da falt altså denne saksiske Heinerich fiendtlig inn i kongeriket Bayern, der man ikke hadde sett noen av hans forfedre som noensinne hadde satt så meget som en fotsbredd inn på dets mark, og slik tror jeg at Gud selv hadde lenket det slik at han ble nedkjempet av én enkelt bys innbyggere og tilføyd ham så store tap at han måtte trekke seg tilbake.» Etter Konrads død vendte Arnulf i 918 med ungarsk hjelp tilbake til den bayerske residensby Regensburg, og bygde seg opp til en kongeaktig stilling som var vidtgående uavhengig av sentralmakten. Forskningen har så langt ikke kunnet avklare sikkert hvorvidt Arnulf etter Konrads død lot seg utrope til motkonge (Annales Iuvavenses Maximi til året 920: «Baiuarii sponte se reddiderunt Arnolfo duci et regnare ei fecerunt in regno teutonicorum»), eller om han heller strebet mot å opprette et bayersk særkongedømme. I Regensburg-traktaten av 921 erkjente imidlertid Arnulf, etter sine kamper mot ham, Henriks overherredømme. Henrik anerkjente som gjenytelse Arnulfs selvstendige herredømme, hvortil hørte retten til å utnevne biskoper (for eksempel Starchand i Eichstätt), innkalling av synoder, og bruk av egentlige regalier (myntpreging, toll). Utenrikspolitisk la han under seg Böhmen og forsøkte seg på et (mislykket) Italia-felttog 933/934 for å vinne den langobardiske krone for sin sønn Eberhard,etter at den langobardiske høyadel hadde tilbudt ham denne. Arnulf ble begravet i St. Emmeram i Regensburg. == Litteratur == Roman Deutinger: Königswahl und Herzogserhebung Arnulfs von Bayern. Das Zeugnis der älteren Salzburger Annalen zum Jahr 920. In: Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters 58 (2002), S. 17–68. (Digitalisat). Ludwig Holzfurtner: Gloriosus dux. Studien zu Herzog Arnulf von Bayern (907–937) (= Zeitschrift für bayerische Landesgeschichte. Bd. 25). Beck, München 2003, ISBN 3-406-10666-8. Kurt Reindel: Herzog Arnulf und das Regnum Bavariae. In: Zeitschrift für bayerische Landesgeschichte 17 (1953/54), S. 187ff. Alois Schmid: Das Bild des Bayernherzogs Arnulf (907–937) in der deutschen Geschichtsschreibung von seinen Zeitgenossen bis zu Wilhelm von Giesebrecht (= Regensburger historische Forschungen. Bd. 5). Lassleben, Kallmünz 1976, ISBN 3-7847-4005-7. (Zugleich: Regensburg, Universität, Dissertation, 1974). (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Arnulf, „der Böse“» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 246. (de) Kurt Reindel: «Arnulf, „der Böse“.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 396 f. (digitalisering). (de) Sigmund Ritter von Riezler: «Arnulf (Herzog von Bayern)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 605–607. == Referanser ==

Arnulf I, hertug av Bayern (død 14. juli 937 i Regensburg) med tilnavnet «den onde», var hertug i Bayern fra 907 til sin død.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ingjald_Reichborn-Kjennerud_(1901%E2%80%9381)

2023-02-04

Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–81)

['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Tannleger']

Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 25. september 1901 i Kristiania, død 9. juni 1981) var en norsk tannlege som var ekspert på tannproteser og blant de første i Norge som var professor i odontologi (læren om tennene og tannsykdommer). Han hadde etter examen artium 1920, blitt utdannet som vanlig tannlege i 1924 og ble i 1925 tilsatt ved Statens Tandlægeinstitut (etablert 1909) i Oslo. Han virket under den tysk-tsjekkiske sjefsodontolog Karl Häupl (1893–1960) som hadde arbeidet i Norge siden 1923 og tok doktorgraden i 1935. Han gjestet institutter i Tsjekkoslovakia i 1935 og hadde flere opphold i USA frem til 1940, blant annet ved et laboratorium ved University of Michigan. Han var professor fra 1940. Etter krigen ble han i 1945 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, og i 1946 mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Instituttet hans var fra 1958 en del av Universitetet i Oslo og Reichborn-Kjennerud ble dets første dekanus. Reichborn-Kjennreud ble tildelt St. Olavs Orden i 1966 og var også æresdoktor ved Universitetet i Lund. Han var sønn av Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865-1949) og Aagot Jost (1872-1949). Moren var datter av kjøpmann William Jost i Kristiansand. Faren var sønn av Hermana Reichborn og skolebestyrer Hans Kjennerud på Hamar. Hans far (Ingjald sr.) var militærlege og som i 1901 utga «Kokebok for den norske hær». Ingjalds yngre bror Odd Jost Reichborn-Kjennerud (1903–1992) ble dosent ved samme institutt som Ingjald. Egil Reichborn-Kjennerud (1903–1974) fra Kristiansand var deres søskenbarn. Reichborn-Kjennerud ble gift i 1926 med Sigrid Bergman (1900) fra Halden, datter av grosserer Johan Hilmar Bergman. Han ble atter gift i 1952 med tannlege Astrid Marie Kristiansen (1911–2004), datter av en urmaker Peder Kristiansen i Stavanger. Hans datteren Sissel Reichborn-Kjennerud (1936-2021) var overlege ved Radiumhospitalet.

Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 25. september 1901 i Kristiania, død 9. juni 1981) var en norsk tannlege som var ekspert på tannproteser og blant de første i Norge som var professor i odontologi (læren om tennene og tannsykdommer). Han hadde etter examen artium 1920, blitt utdannet som vanlig tannlege i 1924 og ble i 1925 tilsatt ved Statens Tandlægeinstitut (etablert 1909) i Oslo. Han virket under den tysk-tsjekkiske sjefsodontolog Karl Häupl (1893–1960) som hadde arbeidet i Norge siden 1923 og tok doktorgraden i 1935. Han gjestet institutter i Tsjekkoslovakia i 1935 og hadde flere opphold i USA frem til 1940, blant annet ved et laboratorium ved University of Michigan. Han var professor fra 1940. Etter krigen ble han i 1945 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, og i 1946 mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Instituttet hans var fra 1958 en del av Universitetet i Oslo og Reichborn-Kjennerud ble dets første dekanus. Reichborn-Kjennreud ble tildelt St. Olavs Orden i 1966 og var også æresdoktor ved Universitetet i Lund. Han var sønn av Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865-1949) og Aagot Jost (1872-1949). Moren var datter av kjøpmann William Jost i Kristiansand. Faren var sønn av Hermana Reichborn og skolebestyrer Hans Kjennerud på Hamar. Hans far (Ingjald sr.) var militærlege og som i 1901 utga «Kokebok for den norske hær». Ingjalds yngre bror Odd Jost Reichborn-Kjennerud (1903–1992) ble dosent ved samme institutt som Ingjald. Egil Reichborn-Kjennerud (1903–1974) fra Kristiansand var deres søskenbarn. Reichborn-Kjennerud ble gift i 1926 med Sigrid Bergman (1900) fra Halden, datter av grosserer Johan Hilmar Bergman. Han ble atter gift i 1952 med tannlege Astrid Marie Kristiansen (1911–2004), datter av en urmaker Peder Kristiansen i Stavanger. Hans datteren Sissel Reichborn-Kjennerud (1936-2021) var overlege ved Radiumhospitalet. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ingjald Reichborn-Kjennerud på Internet Movie Database

Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 25. september 1901 i Kristiania, død 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Montebello_terrasse_(Oslo)

2023-02-04

Montebello terrasse (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Montebello terrasse (1–15, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går sørvestover fra Noreveien og ender som blindvei vest for Montebelloveien. Navnet ble vedtatt i 1935.

Montebello terrasse (1–15, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går sørvestover fra Noreveien og ender som blindvei vest for Montebelloveien. Navnet ble vedtatt i 1935. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Montebello terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 366. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Montebello terrasse (1–15, 2–14) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går sørvestover fra Noreveien og ender som blindvei vest for Montebelloveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Montebellobakken_(Oslo)

2023-02-04

Montebellobakken (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Montebellobakken (1–9, 4) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Montebelloveien. Navnet ble vedtatt i 1952.

Montebellobakken (1–9, 4) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Montebelloveien. Navnet ble vedtatt i 1952. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Montebellobakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 366. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Montebellobakken (1–9, 4) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Montebelloveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Montebelloveien_(Oslo)

2023-02-04

Montebelloveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Montebelloveien (1–11, 2–24) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Veien består i praksis av to adskilte stykker, ovenfor og nedenfor Ullernchausseen. Den nedre delen går fra Jarlsborgveien til sørøstsiden av Ullernchausseen. Den øvre fortsetter på oversiden av sistnevnte og går til Montebello terrasse. Navnet ble vedtatt i 1925. Langs veien er to fredede gravhauger. Våningshuset på Søndre Huseby gård er i nr. 4. Theodor Kittelsen bodde et par år i nr. 7. I nr. 11 er Ekebakken eller Villa Dobloug, en stor, nybarokk teglvilla som i dag eies av Radiumhospitalets Legater. Eiendommen Montebello (gnr./bnr. 29/166), som har gitt navn til området og veien, er i nr. 24.

Montebelloveien (1–11, 2–24) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Veien består i praksis av to adskilte stykker, ovenfor og nedenfor Ullernchausseen. Den nedre delen går fra Jarlsborgveien til sørøstsiden av Ullernchausseen. Den øvre fortsetter på oversiden av sistnevnte og går til Montebello terrasse. Navnet ble vedtatt i 1925. Langs veien er to fredede gravhauger. Våningshuset på Søndre Huseby gård er i nr. 4. Theodor Kittelsen bodde et par år i nr. 7. I nr. 11 er Ekebakken eller Villa Dobloug, en stor, nybarokk teglvilla som i dag eies av Radiumhospitalets Legater. Eiendommen Montebello (gnr./bnr. 29/166), som har gitt navn til området og veien, er i nr. 24. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Montebelloveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 366. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Montebelloveien (1–11, 2–24) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo. Veien består i praksis av to adskilte stykker, ovenfor og nedenfor Ullernchausseen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ann_Eli_Tafjord

2023-02-04

Ann Eli Tafjord

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i langrenn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ann Eli Tafjord (født 28. juli 1976) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Valldal IL, og har én gull og to bronse fra NM i langrenn. Hun la opp som 19-åring, men gjorde comeback i 2001-02.

Ann Eli Tafjord (født 28. juli 1976) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Valldal IL, og har én gull og to bronse fra NM i langrenn. Hun la opp som 19-åring, men gjorde comeback i 2001-02. == Idrettskarriere == I 2002 deltok hun ved NM på Høydalsmo, der hun kom på 18.-plass på 5 km fri teknikk og 25.-plass på 10 km jaktstart. Ved NM del 2 på Vang kom hun på 14.-plass på 30 km og 20.-plass på sprinten. Tafjord kom på 3.-plass på 30 km ved ski-NM 2003 i Meråker, der de største favorittene ikke deltok.Året etter fikk hun bronse på 2 x 7,5 km jaktstart med skibytte ved ski-NM 2004, bak Hilde Gjermundshaug Pedersen og Marit Bjørgen. Ved ski-NM 2005 kom hun på 5.-plass på 10 km fristil og 6.-plass på 2 x 7,5 km jaktstart med skibytte. Hun kom på 2.-plass sammenlagt ved Skandinavisk Cup 2004/05. Hun vant 30 kilometer langrenn fri teknikk fellesstart ved ski-NM 2006, over minuttet foran Hilde Gjermundshaug Pedersen.Tafjord debuterte i verdenscupen i langrenn 16. mars 2002. Hun deltok totalt i 11 verdenscuprenn, og hennes beste individuelle plassering var en 10.-plass. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ann Eli Tafjord – FIS (langrenn)

| fnavn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Saxilds_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Saxilds gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Saxilds gate (1-29, 2-20) er en 330 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Grevinneveien til Wergelands vei. Gaten er oppkalt etter Ole Saxild (1788-1849) som var byfogd i Tønsberg fra 1826 til 1841. Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932.

Saxilds gate (1-29, 2-20) er en 330 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Grevinneveien til Wergelands vei. Gaten er oppkalt etter Ole Saxild (1788-1849) som var byfogd i Tønsberg fra 1826 til 1841. Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932. == Referanser ==

Saxilds gate (1-29, 2-20) er en 330 meter lang gate i Tønsberg. Den går fra Grevinneveien til Wergelands vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Haugatingsgaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Haugatingsgaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Haugatingsgaten er en 65 meter lang gate i Tønsberg, mellom Stoltenbergs gate 1 og 3. Ingen bygninger har adresse i gaten.

Haugatingsgaten er en 65 meter lang gate i Tønsberg, mellom Stoltenbergs gate 1 og 3. Ingen bygninger har adresse i gaten. == Referanser ==

Haugatingsgaten er en 65 meter lang gate i Tønsberg, mellom Stoltenbergs gate 1 og 3. Ingen bygninger har adresse i gaten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Sand%E2%80%93Ropeid

2023-02-04

Ferjesambandet Sand–Ropeid

['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Rogalandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Suldal', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Rogaland', 'Kategori:Veistubber']

Sand–Ropeid var et fergesamband langs fylkesvei 46 over Sandsfjorden i Ryfylke, mellom Ropeid og Sand ferjekaier i Suldal. Strekningen ble drevet av Norled.Overfartstiden var 10 minutter, der den siste tiden ble betjent av MF «Sand», med 34 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgnstrafikken 574 kjøretøyer.Sandsfjordbrua har erstattet fergesambandet. Siden 1. januar 2016 betjenes ikke sambandet lenger og all trafikk til Ropeid-halvøya går over brua. MF «Sand» hadde en toppfart på 11 knop, og en marsjfart på rundt 7-8 knop. Lengden mellom ferjesambandet Sand–Ropeid var på ca. en nautisk mil - 1,8 km. Etter Sandsfjordbrua var ferdigbygd og tatt i bruk, har begge ferjekaiene blitt "gradvis- demontert", og det er i senere tid blitt satt opp skilt som forklarer den nye veien via. Sandsfjordbrua.

Sand–Ropeid var et fergesamband langs fylkesvei 46 over Sandsfjorden i Ryfylke, mellom Ropeid og Sand ferjekaier i Suldal. Strekningen ble drevet av Norled.Overfartstiden var 10 minutter, der den siste tiden ble betjent av MF «Sand», med 34 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgnstrafikken 574 kjøretøyer.Sandsfjordbrua har erstattet fergesambandet. Siden 1. januar 2016 betjenes ikke sambandet lenger og all trafikk til Ropeid-halvøya går over brua. MF «Sand» hadde en toppfart på 11 knop, og en marsjfart på rundt 7-8 knop. Lengden mellom ferjesambandet Sand–Ropeid var på ca. en nautisk mil - 1,8 km. Etter Sandsfjordbrua var ferdigbygd og tatt i bruk, har begge ferjekaiene blitt "gradvis- demontert", og det er i senere tid blitt satt opp skilt som forklarer den nye veien via. Sandsfjordbrua. == Referanser ==

Sand–Ropeid var et fergesamband langs fylkesvei 46 over Sandsfjorden i Ryfylke, mellom Ropeid og Sand ferjekaier i Suldal. Strekningen ble drevet av Norled.

https://no.wikipedia.org/wiki/Soltindelva

2023-02-04

Soltindelva

['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Karlsøy']

Soltindelva er ei elv på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Elva har utspring fra Brevatnet, nordvest for Soltindan. Den renner mot nordvest og fra sør kommer Stabbelva inn. Elva munner ut i Soltindbukta i Skogsfjordvatnet. Den er 6,5 km lang, og har et nedbørfelt på 17,1 km². Elva er en del av Skogsfjordvassdraget, som i 1973 ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.

Soltindelva er ei elv på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Elva har utspring fra Brevatnet, nordvest for Soltindan. Den renner mot nordvest og fra sør kommer Stabbelva inn. Elva munner ut i Soltindbukta i Skogsfjordvatnet. Den er 6,5 km lang, og har et nedbørfelt på 17,1 km². Elva er en del av Skogsfjordvassdraget, som i 1973 ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. == Referanser ==

| munning = Skogsfjordvatnet

https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmarksl%C3%B8pet_2015

2023-02-04

Finnmarksløpet 2015

['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finnmarksløpet', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Norge']

Finnmarksløpet 2015 ble arrangerr fra 7. til 14. mars 2015. Start og målgang var i Alta. Løpet hadde tre klasser: det er FL 1000 km (14 spann), FL 500 km (8 spann) og FL Junior (6 spann). I 2015 har alle tre klassene status som VM i langdistansekjøring.

Finnmarksløpet 2015 ble arrangerr fra 7. til 14. mars 2015. Start og målgang var i Alta. Løpet hadde tre klasser: det er FL 1000 km (14 spann), FL 500 km (8 spann) og FL Junior (6 spann). I 2015 har alle tre klassene status som VM i langdistansekjøring. == Program == == Sjekkpunkter == == Resultater == === FL - Junior === === FL - 500 km === === FL - 500 km RNB === === FL - 1000 km === == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata NRK side om løpet

Finnmarksløpet 2015 ble arrangerr fra 7. til 14.

https://no.wikipedia.org/wiki/Yngve_Ekern

2023-02-04

Yngve Ekern

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Journalister i Aftenposten', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske matskribenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2017-10']

Yngve Ekern (født 20. mars 1964) er en norsk journalist, matskribent og forfatter, tilknyttet Aftenposten. I 1998 fikk han Riksmålsforbundets pris Gullpennen.Ekern er bosatt på Nesodden.

Yngve Ekern (født 20. mars 1964) er en norsk journalist, matskribent og forfatter, tilknyttet Aftenposten. I 1998 fikk han Riksmålsforbundets pris Gullpennen.Ekern er bosatt på Nesodden. == Bibliografi == Ekern, Yngve og Tore Namstad (1998). Himmelsk fra havet: skalldyr, skjell, fisk. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203222706. Typisk norsk: lutet, værbitt - fra torsk til fårikål (med Tove Diesen), Schibsted (2000) Tove Diesen og Yngve Ekern (2000). Av en annen verden: fra fransk kvekk-lunsj til kveldskos med couscous. Oslo: Schibsted. ISBN 8251618193. Til bords, Aftenposten (2004) Tid for thai : sunt, raskt og nam-nam fra smilets land (med Junie Kovacs), Cappelen Damm (2008) Til bords, Aftenposten (2009) Kjøttfrie dager : kokebok og veiviser for travle familier som vil spise godt og mer miljøvennlig (med Hege Ulstein), Kagge (2012) == Referanser ==

Yngve Ekern (født 20. mars 1964) er en norsk journalist, matskribent og forfatter, tilknyttet Aftenposten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thurmanns_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Thurmanns gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Thurmanns gate (1-7) er en 130 meter lang enveiskjørt boliggate i Tønsberg, like ved sykehuset. Den går fra Halfdan Wilhelmsens allé til Skiringsalgaten. Thurmanns gate ligger parallelt med Enggaten. Gaten er oppkalt etter Anders Thurmann (død 1648), borgermester i Tønsberg fra omtrent 1630 til sin død.

Thurmanns gate (1-7) er en 130 meter lang enveiskjørt boliggate i Tønsberg, like ved sykehuset. Den går fra Halfdan Wilhelmsens allé til Skiringsalgaten. Thurmanns gate ligger parallelt med Enggaten. Gaten er oppkalt etter Anders Thurmann (død 1648), borgermester i Tønsberg fra omtrent 1630 til sin død. == Referanser ==

Thurmanns gate (1-7) er en 130 meter lang enveiskjørt boliggate i Tønsberg, like ved sykehuset. Den går fra Halfdan Wilhelmsens allé til Skiringsalgaten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Risberg

2023-02-04

Terje Risberg

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere']

Terje Taur Risberg (født 20. juni 1949) er en norsk billedkunstner utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo under professor Ludvig Eikaas og Guttorm Guttormsgaard. Terje Risberg er sønn av Bele Erling Risberg og Nina Hauge Risberg. Han vokste opp på Nesodden utenfor Oslo. Risberg har arbeidet mest innenfor kunstgrafikken, og er særlig kjent for sine naturtemaer. Her stilles forenklede naturformer opp mot hverandre i balanserte komposisjoner. Kulturelementer er vanligvis fraværende i Risbergs arbeider, og figurer eller personer befinner seg utenfor billedkanten. Derved inviteres betrakteren til refleksjon over forholdet mellom vår indre natur og den naturen som omgir oss. Risberg har en omfattende utstillingsvirksomhet i inn- og utland bak seg, og er innkjøpt til de fleste av de viktige norske kunstsamlingene.

Terje Taur Risberg (født 20. juni 1949) er en norsk billedkunstner utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo under professor Ludvig Eikaas og Guttorm Guttormsgaard. Terje Risberg er sønn av Bele Erling Risberg og Nina Hauge Risberg. Han vokste opp på Nesodden utenfor Oslo. Risberg har arbeidet mest innenfor kunstgrafikken, og er særlig kjent for sine naturtemaer. Her stilles forenklede naturformer opp mot hverandre i balanserte komposisjoner. Kulturelementer er vanligvis fraværende i Risbergs arbeider, og figurer eller personer befinner seg utenfor billedkanten. Derved inviteres betrakteren til refleksjon over forholdet mellom vår indre natur og den naturen som omgir oss. Risberg har en omfattende utstillingsvirksomhet i inn- og utland bak seg, og er innkjøpt til de fleste av de viktige norske kunstsamlingene. == Separatutstillinger (utvalg) == 1985: Galleri Norske Grafikere, Oslo 1992: Kunstverket Galleri, Oslo: «Landskaper» 1995: Europäische Akademie, Berlin: «Norwegische Lanschaften» 1995: Galleri F15, Moss: «Norske Landskaper» 1998: Oslo Kunstforening, Oslo: «Land» 1998: Hafnarborg Museum of Art, Reykjavik: «Land» 1999: Stavanger Kunsthall, Stavanger: «Land» 2001: Galleri Svalbard: «Arctic Forms» 2002: Norske Grafikere, Oslo: «Desert Forms» 2003: Space Group Art, Seoul: «Arctic Forms» 2004: MOA Art, Heyri Art Village, Sør- Korea: «Arctic Forms» 2004: Grafikens Hus, Sverige: «Arctic Forms» 2004: Futura Art Gallery, Stockholm: «Recent paintings and Prints» 2004: Pusan Art Gallery, Sør- Korea 2005: Kunstverket Galleri, Oslo: «Resonance» 2007: Bie & Wadstrup, København: «New Paintings» 2007: Nordic Artworks, London: New Paintings» 2009: Ålesund Kunstforening: «Malerier og Grafikk» 2012: Galleri Zink, Lillehammer: «Landskaper og Figurer» 2014: Galleri Svalbard, Longyearbyen: «Arctic Memento» == Samlinger == Nasjonalgalleriet / Nasjonalmuseet Riksgalleriet / Nasjonalmuseet Norsk kulturråd Universitetsbiblioteket Stortinget Utenriksdepartementet Det kongelige slott, Oslo Oslo kommunes kunstsamlinger Universitetet i Oslo Hafnarborg, Island Europäische Akademie, Berlin EFTA Court, Luxemburg Sysselmannen, Longyearbyen Polarmiljøsenteret, Tromsø Telenor Corporate University, Oslo Grafikens Hus, Sverige Space Group, Seoul

Terje Taur Risberg (født 20. juni 1949) er en norsk billedkunstner utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo under professor Ludvig Eikaas og Guttorm Guttormsgaard.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vsag

2023-02-04

Løvsag

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Husflid', 'Kategori:Sager']

Løvsag er et verktøy for saging i tynne materialer. Den består av en ganske dyp bue med et tynt utskiftbart skjæreblad (nærmest en tynn skarp ståltråd), og et loddrett håndtak. Løvsag brukes mest til finere hobbyarbeid.

Løvsag er et verktøy for saging i tynne materialer. Den består av en ganske dyp bue med et tynt utskiftbart skjæreblad (nærmest en tynn skarp ståltråd), og et loddrett håndtak. Løvsag brukes mest til finere hobbyarbeid. == Se også == Buesag Andre små buesager: Rundsag og kopesag == Eksterne lenker == Snekkerens Håndværktøy (dansk)

Løvsag er et verktøy for saging i tynne materialer. Den består av en ganske dyp bue med et tynt utskiftbart skjæreblad (nærmest en tynn skarp ståltråd), og et loddrett håndtak.

https://no.wikipedia.org/wiki/Morsm%C3%A5lsoppl%C3%A6ring

2023-02-04

Morsmålsopplæring

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norskopplæring', 'Kategori:Snevre artikler']

Morsmålsopplæring er et krav for elever som etter kartlegging viser at de har for svake norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk. Elevene har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8. Dette innebærer særskilt norskopplæring, og om nødvendig morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Denne retten gjelder til man har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring.Når en elev har tilstrekkelig ferdigheter i grunnleggende norsk, skal eleven ifølge Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsmateriell for eksempel kunne: Bruke et relevant språk med omsyn til ordforråd og strukturer i ulike situasjoner Delta i samtaler og medvirke til å holde samtalen i gang, blant annet ved å bruke ulike kommunikasjonsstrategier Kan oppsummere og beskrive innholdet i filmer, teaterstykket, radio- og tv-programFor å kunne være morsmålslærer og lærer i fast stilling, kreves det godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. For spesielt morsmålslærere kreves det også at du har en lærerutdanning fra elevens hjemland og at du har dokumentert gode norskkunnskaper.

Morsmålsopplæring er et krav for elever som etter kartlegging viser at de har for svake norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk. Elevene har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8. Dette innebærer særskilt norskopplæring, og om nødvendig morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Denne retten gjelder til man har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring.Når en elev har tilstrekkelig ferdigheter i grunnleggende norsk, skal eleven ifølge Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsmateriell for eksempel kunne: Bruke et relevant språk med omsyn til ordforråd og strukturer i ulike situasjoner Delta i samtaler og medvirke til å holde samtalen i gang, blant annet ved å bruke ulike kommunikasjonsstrategier Kan oppsummere og beskrive innholdet i filmer, teaterstykket, radio- og tv-programFor å kunne være morsmålslærer og lærer i fast stilling, kreves det godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. For spesielt morsmålslærere kreves det også at du har en lærerutdanning fra elevens hjemland og at du har dokumentert gode norskkunnskaper. == Samisk og kvensk i skolen == Ifølge Galdu har samiske elever rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever har rett til opplæring i samisk språk. Kvensk er også mulig å ha som et andrespråk, men kun i de tre nordligste fylkene. 26. april 2005 erklærte regjeringa at de så på kvensk som et eget språk. Ifølge Boppa.no omtaler læreplanen i finsk både finsk og kvensk språk og kultur. == Se også == Pedagogisk psykologisk tjeneste Den flerkulturelle skole == Referanser ==

Morsmålsopplæring er et krav for elever som etter kartlegging viser at de har for svake norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk. Elevene har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Håkon V gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Håkon V gate (1-25, 12-18, også skrevet Håkon femtes gate) er en 460 meter lang gate i Tønsberg. Gaten går fra Kaptein Hoffs allé i en bue rundt sykehusomårdet og ender i Halfdan Wilhelmsens allé. Gaten er oppkalt etter kong Håkon V Magnusson (1270-1319) som var Norges konge fra 1299 til 1319.

Håkon V gate (1-25, 12-18, også skrevet Håkon femtes gate) er en 460 meter lang gate i Tønsberg. Gaten går fra Kaptein Hoffs allé i en bue rundt sykehusomårdet og ender i Halfdan Wilhelmsens allé. Gaten er oppkalt etter kong Håkon V Magnusson (1270-1319) som var Norges konge fra 1299 til 1319. == Bygninger == Stiftsgården i Håkon V gate 1 ble bygget som sorenskrivergård i 1923. Arkitekt var Henrik Koll. «Villa Belmar» i Håkon V gate 3 ble bygget ca. 1925, og brukes nå som barnehage. Overlegeboligen fra 1922 i nummer 12 er fredet. Nummer 14 består av flere bygninger tilhørende sykehuset. Den eldste er det gamle epidemilasarettet fra 1922. Bygningene brukes i dag av brystsenteret og av psykiatrien. Nummer 18 er sykehusets bygg M fra 1993, med blant annet sentralkjøkken. Nummer 23 og 25 er sykehusets tekniske sentral fra 1991. == Bilder == == Referanser ==

Håkon V gate (1-25, 12-18, også skrevet Håkon femtes gate) er en 460 meter lang gate i Tønsberg. Gaten går fra Kaptein Hoffs allé i en bue rundt sykehusomårdet og ender i Halfdan Wilhelmsens allé.

https://no.wikipedia.org/wiki/Synne

2023-02-04

Synne

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline']

Synne er en opprinnelig norsk kortform av kvinnenavnet Sunniva, som er en latinisert form av det gammelengelske navnet Sunngifu, som var dannet av sunn, «sol», og gifu, «gave».

Synne er en opprinnelig norsk kortform av kvinnenavnet Sunniva, som er en latinisert form av det gammelengelske navnet Sunngifu, som var dannet av sunn, «sol», og gifu, «gave». == Utbredelse == Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Synne i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Synne var et populært navn på norske jentebarn rundt år 2000. == Kjente personer med navnet == Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Synne Sæther Mæhle (født 1973), norsk rettsviter Synne Sun Løes (født 1975), norsk forfatter Synne Lea (født 1974), norsk forfatter Synne Skouen, norsk komponist Synne Vorkinn (født 1998), norsk sanger og låtskriver == Annen bruk av navnet == Ekstremværet Synne rammet Norge 5. desember 2015. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Behind the Name: Synne (en) Think Baby Names: Synne

Synne Lea (født 7. januar 1974) er en norsk forfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Huitfeldts_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Huitfeldts gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Huitfeldts gate (1-11,2-12) er en 200 meter lang boliggate i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter kaptein Iver Huitfeldt (1665-1710).

Huitfeldts gate (1-11,2-12) er en 200 meter lang boliggate i Tønsberg. Gaten er oppkalt etter kaptein Iver Huitfeldt (1665-1710). == Referanser ==

Huitfeldts gate (1-11,2-12) er en 200 meter lang boliggate i Tønsberg.

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r%C3%A5sh%C3%B8gda_barnekor

2023-02-04

Søråshøgda barnekor

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1985', 'Kategori:Kor i Bergen']

Søråshøgda barnekor er tilknyttet Skjold menighet i Bergen og Norges KFUK-KFUM. Barnekoret er det tallmessig største av de rundt 150 barnekorene innen KFUK-KFUM-bevegelsen. Antall medlemmer ligger for tiden på rundt 110. Medlemsmassen kommer hovedsakelig fra områdene rundt Skjold, Apeltun og Søråshøgda skole, og består av barn i alderen 4 til 13 år. Det var Torill Hansen Kongsbakk og Ellen E. Fasmer som tok initiativ til å starte koret i 1985. De første årene foregikk øvingene på Søråshøgda skole, men nå er de flyttet til Skjold kirke. For øvrig er Skjold kirke den mest brukte arenaen for korets opptredener. Her synger koret både under gudstjenester og i forbindelse med egne konserter og arrangementer. Den røde genseren med korets logo er korets ”varemerke”. For hvert halvår får de som har vært med, utdelt en stjerne som sys på genseren.

Søråshøgda barnekor er tilknyttet Skjold menighet i Bergen og Norges KFUK-KFUM. Barnekoret er det tallmessig største av de rundt 150 barnekorene innen KFUK-KFUM-bevegelsen. Antall medlemmer ligger for tiden på rundt 110. Medlemsmassen kommer hovedsakelig fra områdene rundt Skjold, Apeltun og Søråshøgda skole, og består av barn i alderen 4 til 13 år. Det var Torill Hansen Kongsbakk og Ellen E. Fasmer som tok initiativ til å starte koret i 1985. De første årene foregikk øvingene på Søråshøgda skole, men nå er de flyttet til Skjold kirke. For øvrig er Skjold kirke den mest brukte arenaen for korets opptredener. Her synger koret både under gudstjenester og i forbindelse med egne konserter og arrangementer. Den røde genseren med korets logo er korets ”varemerke”. For hvert halvår får de som har vært med, utdelt en stjerne som sys på genseren. == Korets avdelinger == Koret er inndelt i fire fargegrupper etter alder: Grønn, gul, blå og rød gruppe. Grønn gruppe: 4 og 5 år Gul gruppe: 1. og 2. trinn Blå gruppe: 3. og 4. trinn Rød gruppe: 5. til 7. trinnMed jevne mellomrom arrangeres ”Barnemix”, der koret får anledning til å holde konsert for foreldre og familie, foruten at de som vil, kan få opptre med sang, musikk, sketsjer og fortelling av vitser. == Konserter og opptredener == Koret har sunget og opptrådt i mange kirker rundt omkring på Vestlandet, og har også stått på scenen i storstuer som Grieghallen og Troldsalen. Julekonserter med dramatisering av julebudskapet har vært holdt i mange kirker i bergensområdet. Påskespill med drama, dans og sang har også stått på programmet flere ganger. Sykehjem og omsorgssentre i Fana og Ytrebygda har ofte fått besøk av koret, noe de eldre alltid har satt stor pris på. Koret har også opptrådt på kjøpesentre i nærområdet. Koret har sunget flere ganger under kulturdagene i Fana og Ytrebygda. Koret gir støtte til mange ulike ideelle organisasjoner og gode formål. Overskuddet fra korets arrangementer har gjennom årene skaffet tusenvis av kroner til hjelpetrengende. Eksempler på dette er aksjonen ”Ved til eldre i Korskirken (Bergen) menighet”, støtte til kreftsyke barn, SOS-barnebyer og Ma'Ma Children's Center i Manila. == Kassett- og CD-utgivelser == 1987 - Her er vi (Kassett) 1992 - Mange barn på samme jord (Kassett) 1995 - Musicalen Sakkeus (Kassett) 1999 - Kom, la oss samles (CD) 2004 - Jorden vi bor på (CD) 2010 - 25-års sang-glede (CD) 2013 - Jul med Søråshøgda barnekor (CD) == Repertoar == Søråshøgda barnekor har et repertoar som spenner over alt fra kristne sanger til tradisjonelle barnesanger og folkeviser. Den viktigste siden ved koret er nok barnearbeidet. Det musikalske aspektet kommer i annen rekke, selv om man også bestreber seg på å få koret til å klinge så godt som mulig. == Referanser == == Eksterne lenker == nettsted Søråshøgda barnekor

Søråshøgda barnekor er tilknyttet Skjold menighet i Bergen og Norges KFUK-KFUM. Barnekoret er det tallmessig største av de rundt 150 barnekorene innen KFUK-KFUM-bevegelsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Fredriks_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Christian Fredriks gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Christian Fredriks gate er en 360 meter lang gate i Tønsberg. Den starter i Skiringsalgaten, går forbi sykehuset og ender opp ved Kaptein Hoffs allé. Gaten er oppkalt etter kong Christian Frederik (1786-1848).

Christian Fredriks gate er en 360 meter lang gate i Tønsberg. Den starter i Skiringsalgaten, går forbi sykehuset og ender opp ved Kaptein Hoffs allé. Gaten er oppkalt etter kong Christian Frederik (1786-1848). == Referanser ==

Christian Fredriks gate er en 360 meter lang gate i Tønsberg. Den starter i Skiringsalgaten, går forbi sykehuset og ender opp ved Kaptein Hoffs allé.

https://no.wikipedia.org/wiki/Prestegaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Prestegaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Prestegaten (3-9, 6-10) er en 340 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra gangbrua ved kanalen nedenfor Nedre Langgate og opp til Graabrødregaten ved Haugar.

Prestegaten (3-9, 6-10) er en 340 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra gangbrua ved kanalen nedenfor Nedre Langgate og opp til Graabrødregaten ved Haugar. == Referanser ==

Prestegaten (3-9, 6-10)Postens adressesøk er en 340 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra gangbrua ved kanalen nedenfor Nedre Langgate og opp til Graabrødregaten ved Haugar.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8megaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Tjømegaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Tjømegaten (1-7, 2-8) er en 340 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra kanalen nedenfor Nedre Langgate og opp til Graabrødregaten ved Haugar.

Tjømegaten (1-7, 2-8) er en 340 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra kanalen nedenfor Nedre Langgate og opp til Graabrødregaten ved Haugar.

Tjømegaten (1-7, 2-8) er en 340 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra kanalen nedenfor Nedre Langgate og opp til Graabrødregaten ved Haugar.

https://no.wikipedia.org/wiki/Klostergaten_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Klostergaten (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Klostergaten (1-13, 2) er en 190 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går mellom Nedre Langgate og Øvre Langgate. Tidligere het øvre del av gaten Kroggaten og nedre del het Skidenstredet. Den sistnevnte del av gaten lå tidligere litt lenger mot nordvest.

Klostergaten (1-13, 2) er en 190 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går mellom Nedre Langgate og Øvre Langgate. Tidligere het øvre del av gaten Kroggaten og nedre del het Skidenstredet. Den sistnevnte del av gaten lå tidligere litt lenger mot nordvest. == Referanser ==

Klostergaten (1-13, 2)Postens adressesøk er en 190 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går mellom Nedre Langgate og Øvre Langgate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Flukten_fra_Oslo_etter_9._april_1940

2023-02-04

Flukten fra Oslo etter 9. april 1940

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 skjedde da Norges regjering, Stortingets medlemmer, kong Haakon VII, kronprins Olav og tjenestemenn i sentraladministrasjonen forlot Oslo 9. april 1940 som følge av det tyske angrepet på Norge. Flukten gikk først gjennom de fortsatt frie indre delene av Østlandet. Stortinget holdt sitt siste møte på Elverum og oppløste seg selv etter at Elverumsfullmakten ble til. Noen medlemmer av regjeringen og kronprinsesse Märtha med barna evakuerte fra Østlandet til Sverige. Den videre flukten omfattet kongen, kronprinsen, regjeringens medlemmer og noen andre tjenestemenn, samt noen sivile og utenlandske diplomater. Flukten gikk videre via Gudbrandsdalen, Åndalsnes og Molde til Tromsø. Tromsø fungerte som det frie Norges hovedstad i omkring én måned inntil kapitulasjonen og de sentrale personene var trygt evakuert. Ved gulltransporten ble Norges Banks gullbeholdning fraktet ut av landet samme vei. Mens konge og regjering var på flukt forsøkte Vidkun Quisling å ta makten og danne en tyskvennlig, nazistisk regjering, før et sivilt styre ble opprettet i Oslo.Underveis ble det holdt stortingsmøter og statsråd der det ble gjort vedtak om den videre styringen av Norge. Dette er eneste gang Stortinget har holdt møter utenfor hovedstaden. På Elverum sto de i fare for å bli innhentet av tyske styrker, og i Nybergsund unnslapp kongen og regjeringen så vidt tysk flyangrep. I april var de sperret inne fem dager i Gudbrandsdalen, mellom fremrykkende tyske styrker sørfra og fallskjermstyrker ved Dombås. Evakueringen fra Molde til Tromsø skjedde med britiske fartøy. Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen Nygaardsvold oppholdt seg i Tromsø og omegn i vel én måned mens kampene om Narvik pågikk. De forlot Tromsø 7. juni da norske styrker kapitulerte og ble værende i eksil i Storbritannia til landet var frigjort og alliert okkupasjon avsluttet 7. juni 1945. Norges lovlige regjering var virksom fra invasjonen til frigjøringen.

Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 skjedde da Norges regjering, Stortingets medlemmer, kong Haakon VII, kronprins Olav og tjenestemenn i sentraladministrasjonen forlot Oslo 9. april 1940 som følge av det tyske angrepet på Norge. Flukten gikk først gjennom de fortsatt frie indre delene av Østlandet. Stortinget holdt sitt siste møte på Elverum og oppløste seg selv etter at Elverumsfullmakten ble til. Noen medlemmer av regjeringen og kronprinsesse Märtha med barna evakuerte fra Østlandet til Sverige. Den videre flukten omfattet kongen, kronprinsen, regjeringens medlemmer og noen andre tjenestemenn, samt noen sivile og utenlandske diplomater. Flukten gikk videre via Gudbrandsdalen, Åndalsnes og Molde til Tromsø. Tromsø fungerte som det frie Norges hovedstad i omkring én måned inntil kapitulasjonen og de sentrale personene var trygt evakuert. Ved gulltransporten ble Norges Banks gullbeholdning fraktet ut av landet samme vei. Mens konge og regjering var på flukt forsøkte Vidkun Quisling å ta makten og danne en tyskvennlig, nazistisk regjering, før et sivilt styre ble opprettet i Oslo.Underveis ble det holdt stortingsmøter og statsråd der det ble gjort vedtak om den videre styringen av Norge. Dette er eneste gang Stortinget har holdt møter utenfor hovedstaden. På Elverum sto de i fare for å bli innhentet av tyske styrker, og i Nybergsund unnslapp kongen og regjeringen så vidt tysk flyangrep. I april var de sperret inne fem dager i Gudbrandsdalen, mellom fremrykkende tyske styrker sørfra og fallskjermstyrker ved Dombås. Evakueringen fra Molde til Tromsø skjedde med britiske fartøy. Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen Nygaardsvold oppholdt seg i Tromsø og omegn i vel én måned mens kampene om Narvik pågikk. De forlot Tromsø 7. juni da norske styrker kapitulerte og ble værende i eksil i Storbritannia til landet var frigjort og alliert okkupasjon avsluttet 7. juni 1945. Norges lovlige regjering var virksom fra invasjonen til frigjøringen. == Bakgrunn == Dagene før invasjonen fikk norske myndigheter informasjon om tyske militære aktiviteter. Politimester Nils Onsrud varslet om senkingen av MS «Rio de Janeiro» 8. april til marinen i Kristiansand klokken 15:00, deretter til sjefen for nøytralitetsvakten, general Einar Liljedahl, klokken 16:00, og til Justisdepartementet rett etter. Omkring 100 tyske soldater fra «Rio de Janeiro» ble berget, og de fortalte at det var på vei for å «beskytte» Bergen mot britene.Om ettermiddagen 8. april meldte avisene i Oslo om tyske krigsskip på vei nordover gjennom Storebælt. I Stortinget var det møter til klokken 21:00 og deretter var det regjeringsmøte til 21:45.I Ytre Oslofjord varslet kaptein Leif Welding-Olsen på vaktskipet HVB «Pol III» om tyske skip på vei inn fjorden sent på kvelden 8. april. Klokken 23:20 8. april fikk Hærens overkommando melding om at fremmede krigsskip av ukjent nasjonalitet hadde angrepet norske stillinger i ytre Oslofjord.I løpet av morgenen og formiddagen den 9. april 1940 tok tyske styrker fra alle våpengrener kontroll over Bergen, Stavanger, Trondheim, Narvik, Horten, Moss, Egersund og Kristiansand. Norske styrker på Oscarsborg festning senket den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet klokken 04:20, og dette forsinket de tyske troppenes ilandstigning i Oslo. Den tyske planen var gå inn i havnen med krigsskip og raskt landsette rundt 2 000 soldater omkring klokken 05:00, slik at regjeringen ville oppfatte situasjonen som håpløs og gi opp ytterligere væpnet motstand. Den tyske planen var å ta kontroll over Fornebu flyplass med fallskjermsoldater, men tåke gjorde at dette ikke ble gjennomført. Omkring klokken 09:00 landet tyske fly på Fornebu og tyske styrker tok raskt kontroll over flyplassen. Flyplassen på Kjeller ble bombet mellom kl 07:40 og 11:00 den 9. april. Midt på dagen 9. april tok tyske styrker kontroll over Oslo sentrum.Troms og Finnmark forble under norsk kontroll. Åndalsnes og Mørebyene, Nord-Trøndelag og Helgeland ble ikke besatt av tyske styrker i april. Mellom Bergen og Trondheim var det ingen tysk landgang: Her ble det full norsk mobilisering, og det norske sjøforsvaret fungerte som det skulle, slik at Romsdalsfjorden lå åpen for britisk landgang på Åndalsnes. Norge var nøytralt før den tyske invasjonen.Tyske styrker forsøkte å skape forbindelser mellom brohodene i hovedbyene, særlig mellom Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen. Etter 9. april drev de norske styrkene oppholdende strid, det vil si holde stillingen til overmakten ble for stor og deretter trekke seg litt tilbake, og hindret de tyske styrkene å bruke forbindelseslinjer som Dovrebanen. Ved hovedfronten på Østlandet var de norske styrkene stadig på defensiven. Det var fortsatt dyp snø i mange områder på Østlandet da angrepet begynte. == Flukt i Sør-Norge == Natt til 9. april møttes regjeringen på Victoria Terrasse, og der vedtok den mobilisering og å be Storbritannia om hjelp. Utenriksminister Halvdan Koht kontaktet deretter den britiske ambassadøren, Cecil Dormer, som ble informert om at det tyske angrepet var i gang. Kontakten ble tatt første gang klokken 02:00 og senere klokken 04:00. Regjeringens beslutning om delvis mobilisering ble meddelt generalstaben omkring klokken 03:00 natt til 9. april.Den tyske sendemannen Curt Bräuer tok kontakt klokken 04:00 om natten og kom til møte med Koht på Victoria Terrasse klokken 04:30. Bräuer overleverte et ultimatum på 19 maskinskrevne sider. Bräuer krevde at det ikke skulle ytes motstand og full tysk kontroll over militæranlegg, kommunikasjon og fartøy i norske havner. Kravet ble avvist etter kort rådslaging i regjeringen. «Wir wollen unsere Selbständigkeit wahren» (norsk: «vi vil verne om vår selvstendighet») var Kohts beskjed til Bräuer. «Dann wird es Kampf geben, und nichts kann euch retten» (norsk: «da blir det kamp, og intet kan redde dere»), svarte Bräuer. Det ble bestemt at regjeringen og kongefamilien skulle flyttes til Hamar. === Evakuering fra Oslo === Journalister fikk vite at regjeringen skulle reise til Hamar og kringkastet nyheten. Bräuer sendte nytt ultimatum til Hamar. Regjeringen og de fleste av Stortingets medlemmer ble evakuert fra Oslo med ekstratog klokken 07:00 fra Østbanestasjonen mot Hamar. Få timer senere var Oslo besatt av tyske styrker. Toget ble satt opp etter initiativ av stortingspresident Carl Joachim Hambro; han skal ha begynt forberedelsene straks meldingen om angrepet kom før midnatt. Toget passerte Lillestrøm midt under bombingen av Kjeller flyplass; toget stanset og ble evakuert på Lillestrøm mens bombeangrepet pågikk.Hærens overkommando hadde forlatt byen litt etter klokken 08:00 og var klokken 11:00 installert på Eidsvoll landsgymnas. Finansminister Oscar Torp ble værende i Oslo til tyske styrker hadde tatt kontroll og han ba sentralbanksjef Nicolai Rygg om å reise til Hamar der de to møttes kvelden 9. april.De fleste utenlandske legasjonene evakuerte sine diplomater fra Oslo, bare den svenske og italienske ble værende. De amerikanske diplomatene, under ledelse av ambassadør Florence Jaffray Harriman, forlot Oslo med bil klokken 9:45. Harriman ville følge den norske regjeringen. Bilturen til Hamar tok 6 timer. === Radiosendinger === Den 9. april tok okkupantene kontrollen over NRK i Oslo, mens den lovlige norske regjeringen brukte kringkasteren på Hamar en tid og dessuten mellombølgesenderen på Vigra ved Ålesund. Senderen på Vigra ble bombet og til slutt ødelagt av tyske fly. Kringkasteren på Hamar, «regjeringssenderen», fungerte 11.–18. april som regjeringens kommunikasjonskanal. Haakon Lie fungerte som programsjef på Hamar, blant andre medarbeidere var Ronald Fangen, Hans Jacob Nilsen og Gunnar Neels-Hansson. Radioutstyret ble senere fraktet nordover på lastebil uten at det lykkes å sette senderen i drift på nytt. === 9. april: Stortingsmøte på Hamar === Stortingspresident Hambro dro den 9. april i forvegen til Hamar med bil. Der informerte han fylkesmann Knut Nordanger og ordførerne Kristian Bakken og Rudolf Hedemann fra henholdsvis Hamar og Vang, om at Hamar denne dagen var blitt Norges hovedstad i henhold til Grunnlovens paragraf 68. Dette er eneste gang unntaksbestemmelsen om at Stortinget kan møtes utenfor hovedstaden har blitt benyttet.Statsminister Johan Nygaardsvold og hans familie ankom byen med bil. Nygaardsvold var ifølge vitner psykisk nedbrutt på grunn av krigssituasjonen og det betydelige ansvaret han satt med.Ekstratoget kom til Hamar stasjon klokken 11:10 og teatersalen Festiviteten ble brukt til ekstraordinær stortingssal fra 13:00. Det var på dette tidspunkt kjent at Danmark var blitt besatt med de samme kravene som Norge hadde avslått. 45 av Stortingets medlemmer var ikke ankommet Hamar. Koht redegjorde for at Storbritannia og Frankrike hadde sagt seg villig til å hjelpe med militære styrker så snart det lot seg gjøre.I pausen etter dette første møtet leverte Nygaardsvold inn regjeringens avskjedssøknad som straks ble avvist av stortingspresidenten, som på sin side fikk med seg Kong Haakon, Kronprins Olav, partiledere og regjeringsmedlemmer for å overtale Nygaardsvold til å fortsette i sin stilling. Det ble vedtatt å ta kontakt med Bräuer for å innlede forhandlinger. Bräuer hadde klokken 12:00 sendt telegram til Hamar med oppfordring om å gi opp motstanden. Nytt stortingsmøte ble holdt klokken 18:30, da var åtte av Stortingets medlemmer fraværende (37 hadde kommet til etter møtet midt på dagen).Mens de var på Hamar varslet telegrafbestyreren på Jessheim at tyske soldater var på vei nordover i kjøretøy. Møtet ble da avbrutt for evakuering med tog til Elverum. Toget reiste uten Nygaardsvold, og han måtte låne bil av en privatperson for å komme til Elverum. Klokken 19:32 holdt Quisling en radiotale om at han dannet regjering. Kongen forlot Sælid gård på Hamar med bil og kom til Gaarder gård på Elverum klokken 21:30. Sentralbanksjef Rygg trodde regjeringen hadde dratt til Lillehammer og reiste dit. === 9.–10. april: Elverum === På Elverum folkehøyskole holdt Stortinget sitt siste møte på fem år. Møtet på Elverum varte fra omkring 21:20 til 22:30. Elverumsfullmakten, lagt frem av Hambro, ga regjeringen myndighet til å gjøre alle vedtak mens krigen pågikk og Stortinget ikke kunne møtes. Det ble ikke formelt votert over denne generalfullmakten og det kom ingen innvendinger. Hambro og Nygaardsvold antydet at det kunne bli nødvendig for regjeringen å forlate landet og fullmakten ville sikre regjeringen myndighet. På Elverum gav Stortinget regjeringen tillatelse til å utnevne tre konsultative statsråder fra de øvrige partier, og det ble utnevnt en forhandlingsdelegasjon på tre personer som sammen med Koht eventuelt skulle etablere kontakt med tyske myndigheter. Stortingsrepresentantene gikk fra hverandre og møttes ikke igjen formelt før 14. juni 1945. Da Rygg kom til Elverum formiddagen 10. april fant han bare Koht og forhandlingsdelegasjonen. Rygg returnerte til Oslo uten å møte finansminister Torp, og Rygg fikk aldri instruks om å flykte sammen med regjeringen. Omkring 100 tyske soldater ble sendt mot Elverum for å ta konge og regjering til fange. Den tyske styrken møtte liten motstand på vei over Romerike og mot Hamar, men ble natt til 10. april rundt klokken 3:00 stanset av en liten norsk styrke ved Midtskogen rett vest for Elverum, og de tyske soldatene returnerte til Oslo. Da Trygve Lie fikk melding om den tyske styrken på vei fra Hamar, vekket han de andre og fikk i stand flukt videre til Nybergsund der de ankom i grålysningen den 10. april. Nybergsund hadde på forhånd blitt pekt ut som neste eventuelle stoppested, fordi det ga mulighet for flukt både til Sverige og videre nordover.De stortingsrepresentantene som 10. april fortsatt var på Elverum folkehøyeskole, drøftet situasjon og ble orientert av Koht i løpet av dagen og reiste deretter med tog til Oslo. Kongefamilien og regjeringen fortsatte flukten. Generalstaben med kommanderende general Kristian Laake i spissen hadde flyttet til Elverum. Generalinspektør for infanteriet, Otto Ruge, kom også dit. Om natten flyttet generalstaben videre til Rena.Den tyske sendemannen Bräuer kom til Elverum 10. april der han hadde samtale med kongen, Koht og tre stortingsrepresentanter i folkehøyskolens bygg. Bräuer gjentok kravet fra morgenen 9. april og krevde i tillegg en regjering ledet av Quisling. Regjeringen vedtok uten dissens og etter kong Haakons sterke anbefaling på nytt å avvise det tyske ultimatum. Denne episoden omtales som «Kongens nei» eller «Kongens første nei». === 11. april: Nybergsund === Natt til 11. april tilbrakte kongen og Nygaardsvold på gården Heggemoen utenfor Nybergsund. Dormer, andre diplomater og noen journalister var også kommet til Nybergsund. Formiddagen 11. april var det statsråd i Nybergsund og general Laake ble da erstattet av Otto Ruge som kommanderende general. Ifølge Koht telegraferte Ruge «straks» til den britiske regjeringen med beskjed om at hjelpen måtte komme om ikke tyskerne skulle hærta hele landet. Følget oppholdt seg i Nybergsund utover dagen. ==== Bombing av Elverum og Nybergsund ==== Tyske fly bombet Elverum og Terningmoen først midt på dagen den 11. april og deretter sent på ettermiddagen samtidig med bombing av Nybergsund. Tettstedet Elverum ble ødelagt og 34 omkom. Det er uklart om dette var en hevnaksjon for Kongens nei eller om det var militærstrategisk årsaker for å sikre forbindelsen Oslo–Trondheim gjennom Østerdalen. Elverum hadde militær forlegning som kunne ta imot mobiliserte soldater til kamp mot invasjonsstyrken. Folkehøyskolen ble ikke ødelagt under bombingen.Klokken 17:45 angrep elleve tyske fly med sprengbomber, brannbomber og mitraljøser Nybergsund; angrepet varte omkring én time. Hjelmtveit advarte de andre med korte støt i en bilsirene og flyene kom så lavt over tretoppene at man kunne se ansiktene på pilotene. Kongen, kronprinsen og regjeringsmedlemmene unnslapp såvidt bombingen; kjøretøy og bygninger ble ødelagt og satt i brann og det var bombekratere ved hotellet. Hjelmtveit var så nær brannbombene at det var brent hull i frakken hans flere steder. Elverum ble samtidig angrepet med 19 Heinkel 111 bombefly. Den tyske planen var å sette inn et kompani fallskjermjegere i Nybergsund etter bombingen; trolig ble dette sløyfet fordi flyangrepet ble vurdert som vellykket.Følget forflyttet seg etter flyangrepet til Innbygda i Trysil og tok inn hos lensmannen der. Under et opphetet regjeringsmøte bestemte de seg for å dra videre til Lillehammer (med mulighet for å reise nordover Gudbrandsdalen og til Åndalsnes), etter at de hadde vurdert å flykte over grensen til Sverige med hotellet i Sälen som første stopp. Vedtaket i Innbygda innebar at regjeringen ikke var klar til å kapitulere og ville bli i landet mens kampene pågikk. === 12.–15. april: Sverige og til Gudbrandsdalen === Under dramatisk flukt natten mellom 11. og 12. april ble følget splittet opp. Statsministeren og deler av regjeringen (Birger Ljungberg, Olav Hindahl, Anders Frihagen, Sverre Støstad og Hans Ystgaard) kom via Elverum til Lillehammer, mens kongen og noen regjeringsmedlemmer endte på Drevsjø. ==== Nygaardsvold med flere ==== Nygaardsvold, Frihagen og noen andre ministre kom med bil til Hamar klokken 05:00 om morgenen 12. april og videre til Vendkvern utenfor Hamar; Omkring klokken 08:00 reiste de videre til Lillehammer. De hadde på denne tiden mistet kontakt med kongen og hans følge. På Lillehammer gikk flyalarmen flere ganger, og sivilbefolkningen evakuerte. De hadde sikret seg Norges Banks kontantbeholdning på Gjøvik, Hamar og Lillehammer, disse kontantene ble til dels fraktet i ministrenes biler. Natt til 13. april tilbragte Nygaardsvold på Tofte hotell ved Hundorp.Ruge tok over kommandoen 11. april og flyttet hovedkvarteret til Øyer i Gudbrandsdalen. På Øyer fikk Ruge bistand av den britiske etterretningsoffiseren Frank Foley og sekretæren Margareth Reid som hadde en kortbølgeradio med direkte kontakt til War Office i London. Reid var med Ruge hele veien til Åndalsnes. Nygaardsvold var innom Ruge på Øyer 13. april, Ruge anbefalte at de kom seg forbi Dombås, helst helt til Åndalsnes, så snart som mulig i tilfelle tyskerne bombet eller tok kontroll over dette trafikknutepunktet. ==== Kongen med følge ==== Ved flukten fra Nybergsund natt til 12. april kjørte et følge på fem biler med blant andre kongen og kronprinsen som passasjerer mot Rena som de passerte ved midnatt. På Rena gikk flyalarmen, og noen søkte tilflukt i meieriets kjeller. På Rena fikk de advarsel om at nyankomne tyske motoriserte styrker var på vei nordover. Etter kongens ønske returnerte han til Innbygda sammen med kronprinsen, Koht, Hjelmtveit og Torp. Fra Innbygda kjørte de nordover Engerdal til Drevsjø der de såvidt skal ha krysset grensen til Sverige. Følget skal ha blitt avvist av svenske grensevakter. De tok inn på tollstasjonen Lillebo nær Drevsjø tidlig på dag 12. april. Ministrene Trygve Lie og Terje Wold, samt major Nikolai Ramm Østgaard kom til Drevsjø litt etter kongen. Koht kontaktet den svenske utenriksministeren Christian Günther med forespørsel om kongen kunne være flyktning i Sverige og samtidig fritt kunne bevege seg over grensen – den svenske regjeringen kunne ikke love noe. Koht skriver at kongen ikke ønsket å søke tilflukt i Sverige. Kongen skal ha vært en halvtime på svensk side før vaktsoldatene etter ordre ovenfra ba kongen om å returnere til Norge.Kongen og hans følge ved Drevsjø regnet med at veien om Elverum var sperret, og de fryktet at tyske styrker var på vei fra Trondheim mot Østerdalen. De vurderte blant annet å gå på ski over fjellet til Gudbrandsdalen og konkluderte med at de ville kjøre tilbake til Rena, opp til Folldal og over til Dovrebygda. Kongens tre biler inkludert A-1 ble etterlatt i Sverige. Kongen, kronprinsen, en adjutant, Lie og Wold fortsatte i mer anonyme kjøretøy. Dette følget kjørte så ned Engerdal, opp Rendalen, via Tynset og Alvdal, og over Folldal til Hjerkinn. Etter midnatt natt til 13. april tok de inn på et hotell i Ytre Rendalen. Hotellet var fullt av mobiliserte unge menn på vei til tjeneste. Over Østerdalen var tyske krigsfly i lav høyde i trafikk mellom Værnes og Fornebu. Det var vårløsning, og veibanen var oppbløtt og vanskelig. Fra Hjerkinn tok kongen med følge toget via Dombås til Otta. De ankom Otta over midnatt natt til 14. april og ble der innkvartert på Heggelund pensjonat ved veien fra stasjonen mot Vågå.USAs ambassadør Harriman fikk ikke plass på hotellet i Elverum og ble innkvartert på en gård utenfor sentrum. Harriman var vitne til bombingen av Elverum og evakuerte etter bombingen via Nybergsund til Sälen i Sverige.Ministrene Koht, Oscar Torp og Nils Hjelmtveit var i Sverige noen dager og reiste der blant annet opp til Sälen i Dalarna hvor de traff kronprinsesse Märtha med barna samt Johan Ludwig Mowinckel. Hambro kom fra Norge til Sälen og reiste videre til Stockholm. På Hamar hadde regjeringen ifølge Koht planlagt å bruke legasjonen (ambassaden) i Stockholm som et særkontor for utenriksdepartementet. I Sälen var det en rekke tjenestemenn fra Utenriksdepartementet, blant andre utenriksråd Jens Bull. Tjenestemennene hadde fraktet med seg omkring 4 tonn dokumenter fra departementets kontorer i Oslo. Sammen med Koht begynte Bull planlegging av arbeidet i Stockholm.Koht, Torp og noen tjenestemenn fra utenriksdepartementet forlot Sälen 14. april klokken 16:00. Hjelmtveit var syk og ble igjen i Sverige; han kom senere etter til Tromsø. Hjelmtveit reiste til Stockholm og møtte der Hambro som hadde hatt møter med franske og britiske diplomater angående situasjonen i Norge. Resten av følget reiste via Trysil og Elverum, og litt før Hamar svingte de nordover mot Lillehammer. Koht og Torp med følge kom til Lillehammer 15. april klokken 06:00. Koht begynte på Lillehammer å ringe rundt for å finne ut hvor resten av regjeringen var og fikk tak i Frihagen som var på Dombås; Koht og Torp kom til Otta klokken 12:00. === 14.–22. april: Otta–Dombås === Lørdag 13. april reiste Nygaardsvold via Dombås til Lesjaverk omkring klokken 19:00. En gruppe på 17 personer (mest journalister) fulgte etter samme natt. Søndag 14. april returnerte Nygaardsvold med følge til Otta hvor de holdt regjeringsmøte på Heggelund pensjonat; Nygaardsvold passerte Dombås i bil fem timer før det tyske fallskjermangrepet. Kongen var kommet til Otta om natten og det ble holdt statsråd (uten Koht og Torp). Dette var første gang siden Innbygda 11. april at regjeringen var samlet og vedtaksfør. Der ble blant annet «provisorisk anordning for særlige rådgjerder under krig» vedtatt og denne dannet det rettslige grunnlaget for regjeringens virksomhet i krigssituasjonen. Kongen sendte appell til befolkningen over kringkasterne på Hamar og på Vigra; regjeringen sendte samtidig en kunngjøring om at den var virksom og holdt statsråd.Frihagen og fagforeningslederne Martin Tranmæl, Konrad Nordahl og Lars Evensen kom til Otta på denne tiden. Forsyningsminister Trygve Lie hadde ikke med noen fra sitt eget departement og ansatte midlertidig Ole Colbjørnsen som ekspedisjonssjef, Einar Gerhardsen som byråsjef og Fredrik Haslund som sekretær i departementet (disse tre hadde kommet til Otta).Koht, Torp og Hjelmtveit kom 15. april fra Sverige. De ble værende på Otta 16. og 17. april, og gjorde da flere forsøk på å komme gjennom Dombås mot Åndalsnes, men ble stanset av de tyske fallskjermsoldatene som hadde tatt stilling ved veien gjennom Dovrebygda. De vurderte å ta seg over til Vestlandet over Strynefjellet, men der var veien vinterstengt i en strekning på 40 km og denne måtte i så fall tilbakelegges på ski. De forflyttet seg 17. april til gården Sandbu i Vågå hvor de oppholdt seg noen relativt rolige dager. Skipsreder Thomas Olsen var på den tiden eier av Sandbu. Olsen hadde rett før krigen kjøpt en del malerier av Edvard Munch inkludert Skrik som han lagret på Sandbu, og på gården hadde han et lager av Krag Jørgensen rifler med ammunisjon.Mens regjeringen var på Sandbu avviste den en sondering fra høyesterettsjustitiarius Paal Berg og Administrasjonsrådet for sivil administrasjon.Da regjeringens medlemmer på denne tiden befant seg forskjellige steder, tok de i bruk kodenavn i telefonsamtaler. «Gubben» var Nygaardsvold personlig, konge Haakon var «Sjefen», «Filosofen» var Koht, Hans Ystgaard var «Tjukken», Frihagen var «Banken» mens «Samvirkelaget» var selve regjeringen.Otta ble bombet 22. april. Ruge flyttet 22. april hovedkvarteret til Venabygd og 23. april til Brennhaug stasjon i Sel. ==== Kamp om Dombås 14.-19. april ==== På Dombås hadde en stor del av sivilbefolkningen evakuert 13. april og Infanteriregiment 11 (IR11) kom fra Åndalsnes før midnatt natt til 14. april. Tyske fallskjermsoldater ble sluppet i et stort område rundt Dombås fra klokken 17.00 14. april, og en stor del av de tyske soldatene ble i løpet av to dager tatt til fange av IR11. Resten av fallskjermstyrken, rundt 60 soldater, holdt stand til 19. april litt sør for Dombås. De tyske soldatene visste ikke at regjeringen og kongen lå i skjul ved Otta.Ettermiddag 14. april kjørte Nygaardsvold sammen med blant andre Lie nordover mot Dombås. Da de kom til Dovre kirke, ble Dombås bombet av tyske fly som kom opp dalen. De skjulte seg i kirken mens de tyske flyene tok flere runder opp og ned dalen. Deretter fortsatte kjøreturen mot Dombås før de ble advart om fallskjermsoldatene og snudde. Nygaardsvold skjulte seg natt til 15. april i en villa i Dovrebygda og ble bevoktet av bevæpnede frivillige fra det lokale skytterlaget. I løpet av natten ble de forflyttet til Brennhaug lenger nede.Tidlig mandag morgen 15. april kjørte Nygaardsvold, Trygve Lie og flere medlemmer av regjeringen med bil gjennom Dovre mot Dombås da eskorten et par hundre meter foran støtte på en tysk stilling ved Hagevollen. Regjeringens eskorte besto av en styrke på 40 soldater ledet av kaptein Eiliv Austlid. Regjeringens biler snudde og kjørte tilbake til Kirkestuen gjestgiveri. Kaptein Austlid og fem soldater falt og mange ble tatt til fange av de tyske fallskjermsoldatene. Det har i ettertid vært uklart nøyaktig hva som skjedde ved Hagevollen blant annet om Austlid var uaktsom eller om han ble presset av den dominerende Trygve Lie til å kjøre på uten å rekognosere. Nygaardsvold og følge reiste deretter nedover mot Otta. Offiseren Alv Kjøs ble tatt til fange da han under rekognosering kjørte inn i en tysk stilling. Tyske fly bombet på denne tiden stadig områdene rundt Otta og Dombås. Nygaardsvold selv og følget hans reiste senere ned til Heggelund ved Otta der kongen befant seg.Handelsminister Frihagen forlot Otta og reiste nordover før Nygaardsvold og var på Bottheim stasjon da fallskjermsoldatene landet. Han oppholdt seg til dels på Dombås mens de tyske fallskjermsoldatene ble nedkjempet av norske infanterister. Frihagen fikk 16. april eskorte for seg, en koffert med penger og dokumenter sørover fra Dombås med 24 soldater på to lastebiler og traff 10 km sør for Dombås en tysk stilling. Frihagen og en sjåfør kastet seg ned bak bilen som ble beskutt og ble liggende et par timer til det var mørkt og de kom seg tilbake til Dombås. De tyske soldatene fant kofferten med «flere millioner» som ble funnet av bonden etter tyskerne hadde overgitt seg. Ifølge Nygaardsvold gikk 1,1 millioner kroner, «alle våre penger», i kontanter tapt under kampene på Dombås, mens Berntsen skriver at det dreide seg om 12 millioner kroner. Ruge skrev at Frihagen overleverte 12 millioner kroner til hærens overkommando ved Hatledal og Ruge. Ifølge Trygve Lie hadde Frihagen 1 million i kofferten og hadde gitt 11 millioner kroner til generalstaben. === 22. april: Statsråd på Stuguflåten === Frihagen, Lie og Ljungberg reiste i forveien til Åndalsnes for å finne egnet oppholdssted. Ruge anbefalte 20-21. april kongen og regjeringen å forlate Vågå på grunn av situasjonen sør i Gudbrandsdalen. På kvelden 21. april forlot kongen Sandbu i Vågå og tok inn på hovedbygget på Lesjaverk. Natt til 22. april kom Nygaardsvold med flere fra Vågå til Stuguflåten pensjonat litt vest for Bjorli ved veien til Åndalsnes, hvor de oppholdt seg til 23. april. Britiske styrker landsatt på Åndalsnes medvirket på denne tiden i kampene sør i Gudbrandsdalen, og strekningen mellom Åndalsnes og fronten ble trafikkert av soldater. Veien og Raumabanen ble stadig bombet av tyske fly, og mens de var på Stuguflåten slo det ned bomber i nærheten. Fra Vågå kom det også departementsfolk som hadde gått på ski over fjellet. På Stuguflåten pensjonat var det trangt om plassen blant annet på grunn av journalister som kom til. Det var knapt med mat og brensel.På Stuguflåten ble det 22. april klokken 12 holdt statsråd hvor blant annet Nortraship ble opprettet. Et foreløpig vedtak om Nortraship ble gjort 19. april på Sandbu etter at Storbritannias ambassadør til Norge, Cecil Dormer, og den franske ambassadøren Robert de Dampierre den 18. april hadde foreslått at Storbritannia kunne ta kontroll over hele den norsk handelsflåten. På Stuguflåten fikk skipsreder Øivind Lorentzen fullmakt til lede Nortraship fra et kontor i London med Arne Sunde og Benjamin Vogt jr. som rådgivere; disse tre reiste fra Åndalsnes med britisk marine 24. april.Regjeringen vedtok med provisorisk anordning 22. april at medlemmer av Norges Banks direksjon i okkupert område var fritatt for sine verv (inkludert banksjef Nicolai Rygg), og det ble oppnevnt ny direksjon med Arnold Ræstad som leder. Økonomen Ole Colbjørnsen ble oppnevnt som et av de nye medlemmene. På Stuguflåten utnevnte kongen tidligere statsminister Johan Ludwig Mowinckel, samt stortingspolitikerne Jakob Vik og Sven Nielsen til konsultative statsråder basert på partigruppenes ønsker på Elverum. Nielsen hadde sluttet seg til kongens følge på Sandbu, Mowinckel var i Stockholm, mens Vik fikk de ikke kontakt med. === Åndalsnes === Ministrene Frihagen, Lie, Ljungberg og Torp hadde ankommet Åndalsnes 18. april der de britiske styrkene akkurat ble landsatt. Lie rapporterte til oberst Nikolai Ramm Østgaard at britene var på plass. Trygve Lie beretter at han etter råd fra de militære ba kongen og regjeringen vente med å komme til Åndalsnes på grunn av stadige bombing og brann. Lie, Frihagen, Ljunberg og Torp tok 18. april med de britiske offiserene på Åndalsnes opp spørsmålet om kontrollen over 1000 norske skip i utenriksfart. General Ruge mente at resten av regjeringen også burde komme seg til Åndalsnes. Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april.Kaptein Martin Linge hadde siden 9. april vært på Åndalsnes som var hans møtested ved mobilisering. Linge fungerte som liaisonoffiser mellom Infanteriregiment 11 og britiske styrker som ble landsatt fra 18. april. De norske statsrådene møtte Linge der da kom ned fra Lesja. Linge ble som en av de første norske evakuert til Storbritannia 30. april. Britiske Foley forlot Oslo med sin radiosender i bagasjen, og bisto blant annet general Ruge med radioforbindelse til London.Arbeiderpartiets nestformann Einar Gerhardsen flyktet fra hovedstaden, og bisto blant annet ved flyttingen av gullbeholdningen fra Molde til Tromsø. Dikteren Nordahl Grieg deltok som vaktmannskap under evakueringen av gullet. Nordover til Åndalsnes reiste samtidig noen sivilister som Fredrik Haslund, hans søster Nini Haslund Gleditsch og svoger Kristian Gleditsch. Seks jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom til Åndalsnes 20. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, resten ble 25. april sendt videre til Molde med lastebiler.I alt ble det landsatt 7000 britiske soldater. De britiske krysserne «Carlisle» og «Curacoa» hadde luftvernkanoner og ble liggende ved Åndalsnes etter landsetting av soldater noen dager tidligere i april. Tyske fly bombet Åndalsnes jevnlig fra 20. april og fortsatte til 1. mai; Åndalsnes stasjon var eneste intakte bygg. De britiske styrkene fra Gudbrandsdalen ble evakuert 30. april til 2. mai. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai. === 23.–30. april: Molde === Kongen, Nygaardsvold med flere reiste fra Stuguflåten via Åndalsnes til Molde 23. april. I Molde oppholdt statsrådene seg på villa «Knausen», mens kongen og kronprinsen oppholdt seg på Glomstua. I Molde var det også franske og britiske diplomater. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Kristiansund, Moldes naboby, ble totalskaddet etter bombing fra 28. april til 1. mai.Ruge og overkommandoen holdt til på Hole i Lesja 28. april da de allierte informerte om at deres styrker i Sør-Norge ble trukket ut. Han flyttet til Furset ved Batnfjorden og skrev der 30. april ordren om at de norske styrkene i Sør-Norge skulle overgi seg. Ruge og overkommandoen forlot Molde med jageren «Diana» kvelden 1. mai. Kapitulasjonen for Sør-Norge ble undertegnet i Rindal 3. mai.Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow». Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. De norske statsrådene fikk ta med inntil to funksjonærer hver; flere var det ikke plass til ombord. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Totalt var det 750 personer ombord på «Glasgow». En del utenlandske diplomater (fra land som ikke var i krig) og norske tjenestemenn ble ikke med «Glasgow» på grunn av plassmangel. En stor del av gullet ble sendt med «Glasgow» som satte kurs for Tromsø. == Til Tromsø == Underveis til Tromsø ble det diskutert om de skulle gå i land i Mosjøen (eventuelt Mo i Rana) eller reise helt til Tromsø. Koht gikk inn for Mosjøen (blant annet på grunn av jernbaneforbindelse til Trondheim), mens Nygaardsvold, kong Haakon og Dormer holdt på Tromsø. Kapteinen på «Glasgow» hadde ordre om å bringe dem til et sikkert sted og tvilte på om Mosjøen var trygt nok. Landsetting i Mosjøen forutsatte at Trondheim snart ble gjenerobret. Fem av regjeringens medlemmer stemte for Mosjøen og seks for Tromsø. «Glasgow» ble eskortert av to jagere, og skipet gikk i en lang bue ut i havet og mot nord før kursen ble lagt mot sør og Tromsø. «Glasgow» kom til Malangen sent på kvelden 1. mai og der ble de fleste fraktet til Tromsø.Koht, Ljungberg og Dormer reiste videre med «Glasgow» til Storbritannia Koht og Ljungberg var i London og Paris der de blant andre møtte politikerne Neville Chamberlain, Lord Halifax, Édouard Daladier og Paul Reynaud. Koht og Ljungberg var i London på tiden for Norway Debate og regjeringskrisen. Ljungberg møtte Churchill alene, mens Koht ble tatt i mot av kong Georg. Koht og Ljungberg kom tilbake fra London 18. mai. Hambro kom 28. mai fra Stockholm (via Rovaniemi, Petsamo og Kirkenes) til Tromsø og deltok deretter i regjeringens møter.Deler av den norske gullbeholdningen ble fraktet fra Molde til Tromsø 9. mai og Storbritannia 24. mai. På denne tiden pågikk fortsatt kampene om Narvik. Ruge forlot Molde natt til 2. mai med en britisk jager og kom til Tromsø 3. mai; Ruge avslo tilbud om evakuering til Storbritannia. Deler av overkommandoens stab ble med nordover.I april ble britiske styrker landsatt i Harstad, senere gikk franske styrker i land i Bjerkvik. I slutten av mai ble det opparbeidet en flyplass i Bardufoss. Allierte styrker ble evakuert fra Namsos 4. mai. Tyske styrker rykket nordover i Trøndelag i mai og videre inn sør i Nordland: Hemnesberget ble inntatt 10. mai og Mo i Rana 17. mai. Narvik by ble gjenerobret av norske og franske styrker 28. mai. Troms var ikke berørt av kampene lenger sør og var frem til kapitulasjonen fortsatt fritt område. General Carl Gustav Fleischer og fylkesmann Hans Gabrielsen i Finnmark hadde på egen hånd etablert en sivil administrasjon for Nord-Norge fordi de var avskåret fra regjeringen og overkommandoen i Sør-Norge. === 2.mai–7.juni: Opphold i Tromsø og omegn === Erfaringene fra Elverum, Nybergsund og Molde gjorde at kongen og ministrene ikke oppholdt seg i Tromsø, i stedet skjulte de seg i Målselvdalen, Lyngen, Balsfjord og Storsteinnes. Kongen og kronprinsen oppholdt seg på fylkeslege Bertram Dybwad-Holmboes private hytte «Trangen» i Balsfjord kommune 9 kilometer nord for Øverbygd fra 2. mai til 7. juni. Kongen hadde i utgangspunktet ingen militær vakt ved hytta, men bevæpnede frivillige fra Øverbygd og Balsfjord holdt vakt på veien rundt. Transporten fra Tromsø gikk med båt til Storsteinnes og videre med bil. Det ble under oppholdet gitt inntrykk av kongen oppholdt seg i Målselv. Ruge traff der kongen første gang siden krigen begynte, og overkommandoen etablerte seg på Nordmo i Øverbygd. I lia bak kongens hytte bygget soldater et tilfluktsrom av stein.Nygaardsvold og Støsted bodde i Øverbygd i Målselvdalen noen kilometer unna kongen. Hindahl og Sven Nielsen kom senere også til Målselvdalen. Torp, Frihagen og Wold bodde på Tennes, Ystgaard i Balsfjord og Lie på Kvesmenes i Lyngen (der også en del utenlandske diplomater innkvartert). Den spredde innkvarteringen gjorde det vanskelig å kommunisere med annet enn telefon (reisetiden var flere timer mellom hvert sted og vårløsingen gjorde veiene upålitelige) og telefonnettet var usikkert ved at samtalene ble blandet sammen. Statsråd ble først holdt hos kongen i Balsfjord (reisen fra Tromsø tok nesten en dag) senere på Storsteinnes meieri (8. mai) når veien dit var farbar, mens regjeringsmøtene ble holdt i Tromsø.Omkring 16. mai flyttet statsrådene med følge til Tromsø hvor de satte opp departementenes administrasjon i Bispegården. Ved statsråd 18. mai ble Forsvarets Overkommando opprettet med Ruge som midlertidig forsvarssjef og detaljene om utformingen av Nortraship ferdige. Tiden i Tromsø ble brukt på en rekke sivile saker innenfor de forskjellige departementenes områder. Regjeringen hadde kontrollene over radiosendere i Tromsø, Bodø og Vadsø, senderen i Bodø gikk tapt under bombingen. I Tromsø fremførte Nordahl Grieg, som kom sammen med gullet, sitt dikt 17 mai 1940 over radio. Konsultativ statsråd Mowinckel oppholdt seg Stockholm, og i Tromsø ble det strid mellom Hambro og Nygaardsvold om Mowinckel skulle fortsette i regjeringen. Trygve Lie hadde ansvar for Utenriksdepartementet mens Koht var i London. Etter at ministrene og departementene var samlet i Tromsø ble det fra omkring 20. mai holdt regjeringsmøte hver dag, statsråd ble avholdt 31. mai og 7. juni. På denne tiden var det regjeringsmøter hver dag, til dels to ganger om dagen – Hambro og Ruge deltok på en del av møtene.Dormer informerte 31. mai eller 1. juni om at de allierte på grunn av situasjonen i Frankrike ville oppgi Norge, og alle allierte stridskrefter i Norge ville bli overført til Frankrike og Storbritannia. === Mulighet for våpenstillstand === Nygaardsvold og Ruge anså det i mai som realistisk å holde Nord-Norge fritt. Den norske regjeringen vurderte et forslag om en våpenstillstand basert på en demarkasjonslinje nord for Bodø. Tyskland skulle i så fall få kontroll over det erobrede Norge sør for linjen mens den norske regjeringen uten alliert tilstedeværelse skulle styre Nord-Norge nord for linjen. De vestallierte så ikke nødvendigvis på planene om en demarkasjonslinje og evakuering av regjeringen til Storbritannia som gjensidig utelukkende. Koht mente at dersom man fikk sikret et ikke-okkupert Nord-Norge var det rimelig at regjeringen tok sete der.Koht var 3. juni i Luleå og utformet på oppdrag fra regjeringen sammen med Sveriges utenriksminister Christian Günther et forslag til avtale om demarkasjonslinjen. Den norske regjeringen var villig til å la svenske styrker bevokte den foreslåtte demarkasjonslinjen. Mowinckel og Nygaardsvold var interessert i en slik løsning, mens Hambro var mot. Kongen var enig i at det ble forsøkt å få til forhandlinger med Tyskland via Sverige. Dormer fikk utsatt evakueringen til 7. juni i påvente av svar. Det kom ingen tysk respons på forslaget og planen ble ikke reelt forhandlet med tyske representanter. === Tvil om evakuering til Storbritannia === I tiden i Troms overveide kongen og regjeringen både å bli værende i landet og å evakuere sammen med britene. Kronprinsen tilbød seg å bli værende i landet for å samarbeide med Administrasjonsrådet, dette ble sterkt frarådet av regjeringen og Hambro. Lie, Wold og Ruge anbefalte at regjeringen evakuerte Nygaardsvold selv skal ha bestemt seg for evakuering 6. juni. Den britiske sendemannen i Norge, Cecil Dormer, var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende. Britene fryktet også at Norge ville bli en aktiv motstander i krigen om de ble værende. General Fleischer reiste sammen med regjeringen, mens general Ruge ble etter eget ønske værende i landet og gå i krigsfangenskap.Einar Gerhardsen returnerte til Oslo sommeren 1940. == Konge og regjering til Storbritannia == Det siste statsråd ble holdt den 7. juni klokken 14:00 i bispegården i Tromsø. Politikerne Arne Sunde og Anders Fjelstad ble utnevnt som nye statsråder. Det ble det bestemt at kongen, kronprinsen og regjeringen foreløpig skulle flytte sitt sete til Storbritannia for å fortsette kampen utenfra. En proklamasjon til folket signert kongen og Nygaardsvold (se ramme) ble sendt ut.Den britiske krysseren «Devonshire» forlot Tromsø 7. juni klokken 20:00 med kongen, kronprinsen og de fleste statsrådene. Frihagen og Mowinckel var i Stockholm, Arne Sunde i London, og Anders Fjelstad i Paris. Med i følget var omkring 70 andre personer, blant andre sivile embetsmenn, offiserer og diplomater for de allierte landene. «Devonshire» ankom Clyde 10. juni 1940.Koht reiste med det norsk oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» som la ut 8. juni klokken 14:00. Ombord i «Fridtjof Nansen» var dessuten sjefen for 6. divisjon Fleischer, kommanderende admiral Henry Diesen, Kohts sekretær Unni Diesen og skuespilleren Gerd Egede-Nissen. «Fridtjof Nansen» kom til Torshamn 10. juni, deretter til Edinburgh 18. juni der det også var andre norske orlogsfartøy.Ruge utsatte kapitulasjonen i Nord-Norge så lenge at de allierte i området skulle rekke å trekke seg ut og at «Devonshire» var på sikker avstand samt at flest mulig norske soldater var demobilisert før kapitulasjonen. Kapitulasjonen ble undertegnet i Trondheim 10. juni 1940. Ruge reiste med båt til Trondheim der han gikk i krigsfangenskap. == Kronprinsessen til USA == Kronprinsesse Märtha, prins Harald og hans søstre var kort etter 9. april evakuert fra Elverum til Sverige der de ble værende til midten av august. President Franklin D. Roosevelt beordret et skip til Petsamo for å evakuere amerikanske borgere, medlemmer av den norske kongefamilien og andre. Feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim beordret en finsk offiser til å ledsage de kongelige gjennom finsk område. Ombord i skipet var blant andre USAs ambassadør Florence Jaffray Harriman og den danske pianisten Victor Borge. Skipet gikk langs Norges kyst etter avtale mellom USA og Tyskland. Märtha og barna kom 28. august til Washington D.C. med et følge på elleve personer. == Eksil og retur == Johan Nygaardsvolds regjering fortsatt sitt virke i eksil, under navnet «London-regjeringen». Norge var sammen med Nederland de to okkuperte land som hadde en fullt anerkjent eksilregjering under krigen. Regjeringen holdt sitt første møte i eksil 11. juni. Med på flukten fra Norge var omkring 20 sivile tjenestemenn. Det var usikkert om Storbritannia lot seg forsvare mot tyske angrep og eksilregjeringen var derfor beredt til å flykte videre til Canada. Blant andre Hambro og Ljungberg reiste etter en tid i London til Nord-Amerika. Nygaardsvold, resten av regjeringen, Hambro og 700 andre nordmenn vendte hjem fra eksil 31. mai. Kronprins Olav vendte tilbake 13. mai, mens kong Haakon, kronprinsesse Märtha og de tre barna vendte tilbake 7. juni – det allierte militærstyret av Norge ble samtidig formelt avsluttet og styringen overlatt til sivile norske myndigheter. Stortinget valgt 19. oktober 1936 trådte sammen 14. juni. == Tidslinje == === 9. april === === 10.–11. april === === 12. april til 4. mai === === Mai === === Juni === == Noter == == Referanser == == Litteratur == Alf R. Jacobsen: Kongens nei : 10. april 1940, Vega forlag, Oslo 2010 Magne Skodvin (1990). Krig og okkupasjon 1939–1945. Samlaget. ISBN 8252134904. Christensen, Chr. A.R. (1975). Norge under okkupasjonen. Oslo: Fabritius. ISBN 8207018003. Grimnes, Ole Kristian (1984). Overfall. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203111440. Grimnes, Ole Kristian (1987). Veien inn i krigen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203153720. Haga, Arnfinn (2000). Den store flukten. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202190843. Nicholas Shakespeare (2017). Seks minutter i mai : Hvordan invasjonen av Norge gjorde Churchill til statsminister (Six Minutes in May). Forlaget Press. ISBN 9788232803255. [oversatt til norsk av Christian Rugstad] Undersøkelseskommisjonen av 1945. Aschehoug. 1946. == Eksterne lenker == (no) Kongens fluktrute, Anno museum

Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 skjedde da Norges regjering, Stortingets medlemmer, kong Haakon VII, kronprins Olav og tjenestemenn i sentraladministrasjonen forlot Oslo 9.

https://no.wikipedia.org/wiki/Universidad_Nacional_de_Educaci%C3%B3n_a_Distancia

2023-02-04

Universidad Nacional de Educación a Distancia

['Kategori:3°V', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Madrid', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Spania', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1972']

Universidad Nacional de Educación a Distancia (UNED) er et offentlig universitet i Spania, grunnlagt i 1972. Det tilbyr fjernundervisning over internett. Hovedkontoret ligger i Madrid og det er syttifem andre regionale kontorer i Spania, Europa, Afrika og Amerika. I det akademiske året 2013-2014 hadde UNED 260 079 studenter, 1 496 ansatte universitetslærere. UNED tilbyr studier opp til doktorgradsnivå. Undervisningen gis på spansk og også på engelsk. Med mer enn 260 000 studenter pr. 2014 er UNED Spanias største utdanningsinstitusjon.

Universidad Nacional de Educación a Distancia (UNED) er et offentlig universitet i Spania, grunnlagt i 1972. Det tilbyr fjernundervisning over internett. Hovedkontoret ligger i Madrid og det er syttifem andre regionale kontorer i Spania, Europa, Afrika og Amerika. I det akademiske året 2013-2014 hadde UNED 260 079 studenter, 1 496 ansatte universitetslærere. UNED tilbyr studier opp til doktorgradsnivå. Undervisningen gis på spansk og også på engelsk. Med mer enn 260 000 studenter pr. 2014 er UNED Spanias største utdanningsinstitusjon. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Universidad Nacional de Educación a Distancia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons UNEDs nettsted

| studenter = 260 079Cifras actuales La UNED en cifras, UNED, Besøkt 6. mars 2015.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Gi%C3%A6ver

2023-02-04

Ole Giæver

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen']

Ole Giæver (født 19. juli 1977 i Tromsø) er en norsk regissør, manusforfatter og skuespiller. Han er utdannet ved Nordland kunst- og filmfagskole i Lofoten og Konstfack i Stockholm. Han har laget en rekke kortfilmer, blant annet Blokk B (2006) og Tommy (2007). I 2008 skrev han og regisserte novellefilmen Sommerhuset. For filmen ble han nominert til Amandaprisen 2008 i klassen beste filmmanus og han ble tildelt Tromsø kommunes kulturpris for 2008. Hans spillefilmdebut var Fjellet fra 2011 som var åpningsfilm på Tromsø internasjonale filmfestival. Filmen deltok også på Berlin internasjonale filmfestival. For filmen ble han nominert til Kanonprisen 2011 i klasen beste manus for. I 2014 laget Ole Giæver sin andre spillefilm Mot naturen, hvor han også spilte hovedrollen. For sin rolle i filmen vant han Kanonprisen 2014 for beste mannlige hovedrolle, og ble også nominert i kategoriene beste manus og beste regi og til Amandaprisen 2015 i klassen beste manus.I 2017 hadde spillefilmen Fra balkongen premiere. Giæver hadde både manus, regi og hovedrolle i denne filmen og ble nominert Kanonprisen 2017 i klasen beste mannlige hovedrolle.

Ole Giæver (født 19. juli 1977 i Tromsø) er en norsk regissør, manusforfatter og skuespiller. Han er utdannet ved Nordland kunst- og filmfagskole i Lofoten og Konstfack i Stockholm. Han har laget en rekke kortfilmer, blant annet Blokk B (2006) og Tommy (2007). I 2008 skrev han og regisserte novellefilmen Sommerhuset. For filmen ble han nominert til Amandaprisen 2008 i klassen beste filmmanus og han ble tildelt Tromsø kommunes kulturpris for 2008. Hans spillefilmdebut var Fjellet fra 2011 som var åpningsfilm på Tromsø internasjonale filmfestival. Filmen deltok også på Berlin internasjonale filmfestival. For filmen ble han nominert til Kanonprisen 2011 i klasen beste manus for. I 2014 laget Ole Giæver sin andre spillefilm Mot naturen, hvor han også spilte hovedrollen. For sin rolle i filmen vant han Kanonprisen 2014 for beste mannlige hovedrolle, og ble også nominert i kategoriene beste manus og beste regi og til Amandaprisen 2015 i klassen beste manus.I 2017 hadde spillefilmen Fra balkongen premiere. Giæver hadde både manus, regi og hovedrolle i denne filmen og ble nominert Kanonprisen 2017 i klasen beste mannlige hovedrolle. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ole Giæver på Internet Movie Database (da) Ole Giæver på Filmdatabasen (fr) Ole Giæver på Allociné (en) Ole Giæver på AllMovie (en) Ole Giæver hos The Movie Database

Kanonprisen 2014 var den 11. utdelingen av Kanonprisen og ble delt ut under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim torsdag 5.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Solholmen%E2%80%93Mordalsv%C3%A5gen

2023-02-04

Ferjesambandet Solholmen–Mordalsvågen

['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Samferdsel i Molde', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber']

Solholmen–Mordalsvågen er et ferjesamband langs fylkesvei 668. Det krysser Julsundet ved Storfjorden, mellom Solholmen ferjekai på Otrøya og Mordalsvågen ferjekai i Molde kommune. Strekningen drives av Fjord1.Overfartstiden er 15 minutter, strekningen blir betjent av MF «Ivar Aasen», med 20–30 avganger daglig i hver retning, fra morgen til kveld. I 2014 var årsdøgnstrafikken 515 kjøretøyer.

Solholmen–Mordalsvågen er et ferjesamband langs fylkesvei 668. Det krysser Julsundet ved Storfjorden, mellom Solholmen ferjekai på Otrøya og Mordalsvågen ferjekai i Molde kommune. Strekningen drives av Fjord1.Overfartstiden er 15 minutter, strekningen blir betjent av MF «Ivar Aasen», med 20–30 avganger daglig i hver retning, fra morgen til kveld. I 2014 var årsdøgnstrafikken 515 kjøretøyer. == Referanser ==

Solholmen–Mordalsvågen er et ferjesamband langs fylkesvei 668. Det krysser Julsundet ved Storfjorden, mellom Solholmen ferjekai på Otrøya og Mordalsvågen ferjekai i Molde kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Akevittsvingen_(Oslo)

2023-02-04

Akevittsvingen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Akevittsvingen er i praksis navnet på parkeringsplassen sør for gården Årnes (gnr./bnr. 13/36) i Sørkedalen i Oslo. Plassen ligger ved et veiskille der et par gårdsveier tar av vestover fra Sørkedalsveien. Navnet ble offisielt vedtatt i 2014. Det skal ha en viss lokal tradisjon og viser til tidligere tider da de lokale bøndene leverte melk i Oslo. Etter en tur innom Vinmonopolet tok de gjerne en dram på stedet før de dro hver til sitt. Iblant forekommer også navnet Årnes parkeringsplass, men dette er ifølge Sørkedalen historielag og Sørkedalen vel et nyere navn som ikke har lokal tradisjon.

Akevittsvingen er i praksis navnet på parkeringsplassen sør for gården Årnes (gnr./bnr. 13/36) i Sørkedalen i Oslo. Plassen ligger ved et veiskille der et par gårdsveier tar av vestover fra Sørkedalsveien. Navnet ble offisielt vedtatt i 2014. Det skal ha en viss lokal tradisjon og viser til tidligere tider da de lokale bøndene leverte melk i Oslo. Etter en tur innom Vinmonopolet tok de gjerne en dram på stedet før de dro hver til sitt. Iblant forekommer også navnet Årnes parkeringsplass, men dette er ifølge Sørkedalen historielag og Sørkedalen vel et nyere navn som ikke har lokal tradisjon. == Referanser == == Litteratur == Oslo byleksikon

Akevittsvingen er i praksis navnet på parkeringsplassen sør for gården Årnes (gnr./bnr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rkehavna_(Oslo)

2023-02-04

Bjørkehavna (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Bjørkehavna (1–6 fortløpende) er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en kort blindvei på østsiden av Zinoberveien som ender i et tun med bl.a. seks eneboliger, organisert i et grendelag. Navnet ble vedtatt i 2009.

Bjørkehavna (1–6 fortløpende) er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en kort blindvei på østsiden av Zinoberveien som ender i et tun med bl.a. seks eneboliger, organisert i et grendelag. Navnet ble vedtatt i 2009. == Referanser == == Kilder == Oslo byleksikon == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Bjørkehavna (1–6 fortløpende) er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en kort blindvei på østsiden av Zinoberveien som ender i et tun med bl.

https://no.wikipedia.org/wiki/Helga_Helgesens_plass_(Oslo)

2023-02-04

Helga Helgesens plass (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Veier på Grønland (Oslo)']

Helga Helgesens plass er en plass på Grønland i bydel Gamle Oslo. Den ligger i krysset der Åkebergveien, Grønlandsleiret og Platous gate møtes, nord for de to første og øst for den siste. Plassen fikk navn i 2000 etter Helga Helgesen, som var initiativtager for skolekjøkkenundervisning i Norge. Inntil 1992 hadde den gaten som nå heter Jordal terrasse, navn etter Helgesen.

Helga Helgesens plass er en plass på Grønland i bydel Gamle Oslo. Den ligger i krysset der Åkebergveien, Grønlandsleiret og Platous gate møtes, nord for de to første og øst for den siste. Plassen fikk navn i 2000 etter Helga Helgesen, som var initiativtager for skolekjøkkenundervisning i Norge. Inntil 1992 hadde den gaten som nå heter Jordal terrasse, navn etter Helgesen. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Helga Helgesens plass». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 239-240. ISBN 978-82-573-1760-7.

Helga Helgesens plass er en plass på Grønland i bydel Gamle Oslo. Den ligger i krysset der Åkebergveien, Grønlandsleiret og Platous gate møtes, nord for de to første og øst for den siste.

https://no.wikipedia.org/wiki/Zinoberstubben_(Oslo)

2023-02-04

Zinoberstubben (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Zinoberstubben er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en kort blindvei sørøstover fra Sørkedalsveien til den tidligere husmannsplassen Zinober (gnr./bnr. 13/36), som har adresse Sørkedalen 833. Navnet ble vedtatt i 2014.

Zinoberstubben er en vei i Sørkedalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en kort blindvei sørøstover fra Sørkedalsveien til den tidligere husmannsplassen Zinober (gnr./bnr. 13/36), som har adresse Sørkedalen 833. Navnet ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

| navn =

https://no.wikipedia.org/wiki/Heikampveien_(Oslo)

2023-02-04

Heikampveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Heikampveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den begynner ved Sakariasveien og bukter seg nordover inn i marka. Veien går parallelt med Langlielva på østsiden et stykke oppi åsen til forbi Råkollen. Kjøreveien ender i en snuplass sør for Seterberget, men det er sti/skogsvei videre nordover. Navnet viser til fjellet Heikampen og ble vedtatt i 2014.

Heikampveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den begynner ved Sakariasveien og bukter seg nordover inn i marka. Veien går parallelt med Langlielva på østsiden et stykke oppi åsen til forbi Råkollen. Kjøreveien ender i en snuplass sør for Seterberget, men det er sti/skogsvei videre nordover. Navnet viser til fjellet Heikampen og ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

Heikampveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn

2023-02-04

Ungarn

['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 896', 'Kategori:Ungarn']

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km². Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag. Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en parlamentarisk republikk, og ble medlem av EU i 2004. De har vært medlem av militæralliansen i NATO siden 1999.

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km². Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag. Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en parlamentarisk republikk, og ble medlem av EU i 2004. De har vært medlem av militæralliansen i NATO siden 1999. == Naturgeografi == Store deler av Ungarn består av slettelandskap, på ungarsk puszta. I forhistorisk tid var det ungarske slettelandskapet under vann. Da vannet trakk seg tilbake var det etterlatt store avleiringer. Sammen med løsjord som senere har blåst til, utgjør dette jordsmonnet et meget fruktbart område for jordbruksproduksjon. To tredjedeler av Ungarn er oppdyrket mark. Først og fremst dyrkes hvete og mais, men det finnes også stor produksjon av frukt, sukkerroer, grønnsaker og hamp. Ungarn har også en omfattende vinproduksjon, blant annet i de ungarske vinområdene Tokaj og Eger. Budapest er den største byen i landet, med over to millioner innbyggere. Den gamle bydelen Buda ligger på Donaus vestre bredd, og den mer moderne bydelen Pest på østre bredd. Byen var besatt av tyrkerne 1541–1686. Byen ble påført store skader under andre verdenskrig og ved opprøret i 1956. Ungarns største innsjø er Balaton. === Klima === Ungarn har et kontinentalt klima, med kalde, fuktige vintre og varme somre. Gjennomsnittlig temperatur på årsbasis er 9.7 °C. Temperaturen svinger mellom ca. 38 °C om sommeren til −22 °C om vinteren. Temperaturen om sommeren er vanligvis mellom 27 til 32 °C, og om vinteren +5 til -15 °C. Gjennomsnittlig årsnedbør er ca. 600 millimeter. En mindre del av landet i syd omkring Pécs nyter middelhavsklima. Den topografiske avgrensning av det karpatiske basseng gjør at Ungarn er utsatt for tørke, og effektene fra drivhuseffekten merkes allerede. Den allmenne oppfatning, som deles av mange forskere, har landet igjennom de seneste tiår blitt stadig tørrere, og tørkeperioder er blitt forholdsvis vanlig, Somrene er blitt varmere og vintrene mildere. Av denne grunn er snørike vintre blitt mer sjeldent enn før. Den allmenne oppfatning er også at Ungarns værmønster er i ferd med å gå over fra fire til kun to årstider, ettersom vår- og høstperiodene blir kortere og kortere, og er enkelte år helt fraværende. Denne antatte tendensen ble uventet reversert i 2006 da landets to største elver, Donau og Tisza gikk over sine bredder samtidig, som førte til at flere hundre hjem ble ubeboelige til tross for intenst arbeid med å forsterke dikene langsmed mesteparten av elvene med sandsekker (ved hjelp av universitetsstudenter og det ungarske heimevernet ("Honvédség")). Mesteparten av Ungarn er dekket av jordbruksarealer, men det finnes noen rester av dets opprinnelige skoger, hovedsakelig i fjellregionene og i nasjonalparkene. == Demografi == === Religion === == Historie == På 800-tallet innvandret madjarske stammer vestover fra det nåværende Russland. Noen av disse slo seg ned mellom Donau og Tisza. Stammene ble forent i ett rike av Stefan I år 1001. Rikets storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, og mange tyskere slo seg også ned her. På 1500-tallet ble størstedelen av Ungarn etter slaget ved Mohács okkupert av Det ottomanske rike. Samtidig arvet huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike. På 1600-tallet ble tyrkerne drevet tilbake og landet gjenerobret av habsburgerne. I 1867 ble fellesskapet mellom keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn formalisert, og det såkalte keiserlige og kongelige monarkiet, eller dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, oppsto. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av første verdenskrig, som landet tapte, noe som førte til at det gikk i oppløsning, og Ungarn ble adskilt fra Østerrike. Ungarn og Østerrike utviklet seg relativt likt etter at Ungarn kom under Habsburgernes styre fra 1526, bortsett fra at Ungarns økonomi var dominert av landbruk og ble senere og mer begrenset industrialisert.Ungarns moderne historie er preget av tre personer som ledet landet i lange perioder: Miklós Horthy, János Kádár og Viktor Orbán. All tre tenderte til autoritært styre med forskjellige utgangspunkt. Horthy og Kádár ledet landet under stramme ytre betingelser, mens Orbán har overdrevet trusslene mot landet for å legitimere sitt autoritære styre ifølge statsviteren Hans-Georg Heinrich. Horthy og Kádár var ikke voldelige tyranner og deres autoritære styre var langt mindre strengt enn nazismen og stalinismen. Horthy baserte seg i stor grad på støtte fra tradisjonelle eliter som storkapital og store landeiere. Kádár myket opp styreformen i en «gulasjkommunisme» der forbrukerne hadde det romsligere enn i de fleste andre deler av den Sovjet-dominerte østblokken. === Mellomkrigstiden === Etter krigen forsøkte kommunisten Béla Kun å gripe makten, men ble raskt styrtet av motrevolusjonære styrker ledet av Miklós Horthy med hjelp fra rumenske antikommunister. Ungarns parlament proklamerte landet som monarki, men den eksilerte ungarske kongen (og østerrikske keiseren) fikk aldri tilbake tronen, tross flere forsøk, da seierherrene fra første verdenskrig la sterkt press på Ungarn for å forhindre det. Isteden ble Horthy utnevnt til riksforstander på ubestemt tid. Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium etter første verdenskrig; noe som fremdeles preger landets politiske liv. Nasjonalistiske krefter krever de tapte territoriene tilbake. === Andre verdenskrig === ==== Grenseendringer ==== Slovakia var til slutten av første verdenskrig en del av Ungarn og ble i 1918 en del av republikken Tsjekkoslovakia. Béla Kun og kommunistpartiet kom til makten i Ungarn etter krigen og invaderte i 1919 Slovakia der de forsøkte å opprette en slovakisk sovjetrepublikk. Ungarn avsto ved Trianon-traktaten av 1920 etter første verdenskrig det såkalte Felvidék eller Øvre Ungarn (Slovakia og Karpato-Ruthenia) til den nye republikken Tsjekkoslovakia og Transilvania til Romania. Omkring 4 millioner etniske ungarere havnet da i nabolandene. Gjenvinning av disse områdene var en sterk drivkraft i ungarsk politikk i mellomkrigstiden.I 1933 sendte statsminister Gyula Gömbös en entusiastisk hilsen til Adolf Hitler, Tysklands nye leder, og inviterte til nærmere politisk og økonomisk samarbeid. Tyskland, Italia og Ungarn signerte i 1934 Romaprotokollene. I november 1937 møtte Hitler utenriksminister Kálmán Kánya og lovte da Felvidék i bytte mot ungarsk støtte til Hitlers politikk overfor Tsjekkoslovakia. I 1938 avslo Ungarn å støtte Tyskland militært under Sudetenkrisen og ved konferansen i Bled 23. august 1938 aksepterte Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia at Ungarn kunne ruste opp og avsto fra å bruke militærmakt for å løse konflikter. Italia støttet Ungarns krav om felles grense med Polen. Anti-sovjetiske holdninger var en viktig bakgrunn for Ungarns utenrikspolitiske orientering.Etter Münchenavtalen i 1938 ble et landareal på 11 900 km² langs Slovakias sørlige grense overført til Ungarn. Dette området, som delvis tilsvarer det som kalles «Øvre Ungarn» eller Felvidék, hadde 870 000 innbyggere hvorav 87 % var etniske ungarere. I forbindelse med München-avtalen hadde Ungarn i utgangspunktet krevd å få overført hele Slovakia. Polen (støttet av Italia) forlangte at Karpato-Ukraina skulle overføres til Ungarn slik at landene fikk felles grense. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 («den første Wien-meglingen») ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene Uzjhorod og Mukatsjeve, resten av Transkarpatia ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939. Slovakia erklærte seg som autonomt område 6. oktober 1938. Tsjekkoslovakia ble, under navnet Tsjekko-Slovakia, en føderal stat som resultat av München-avtalen.Den østligste delen av Tsjekkoslovakia ble Karpato-Ruthenia en autonom region (på linje med Slovakia) under navnet Karpato-Ukraina. Ved den oppløsningen av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble området okkupert av Ungarn og gjort til regionen Kárpátalja. Området strekker seg sørover fra Karpatene med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % (445 000 personer) av befolkningen før krigen var rutenere, omkring 115 000 var etniske madjarer og jødene var med sine 100 000 personer den tredje største etniske gruppen. I tillegg var det et lite antall etnisk tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.Før oppdelingen av Tsjekkoslovakia hadde den slovakiske delen av landet 136 737 jødiske innbyggere. De fleste jødene bodde i Bratislava, Košice, Nitra og Zvolen. Etter at Ungarn ble tildelt grensestripen i sør havnet 44 000 av disse i Ungarn. I Košice, som ble overført til Ungarn, bodde det omkring 12 000 jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning. I Karpato-Ruthenia var det 110 000 jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen. I dette området arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på tsjekkisk-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.Ungarn okkuperte jugoslavisk Bačka (ungarsk: Bácska også kalt Delvidek) i 1941 etter invasjonen av Jugoslavia. Okkupasjonen var over i 1944 og området ble en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. ==== Østfronten ==== Landet deltok i annen verdenskrig på tysk side og medvirket etter press ved invasjonen av Sovjetunionen. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen) bombet av et lite antall uidentifiserte fly, dette ga de militære lederne et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen. I løpet av 1944 rykket sovjetiske styrker raskt vestover og tyske styrker var i løpet av sommeren i stor grad fordrevet fra sovjetiske territorium. Frontlinjen gikk i slutten av august omtrent ved Ungarns daværende østgrense ved Karpatene. På ettersommeren 1944 rykket sovjetiske styrker inn i Romania noe som ledet til regimeskifte og Romania gikk over til de allierte. București kom under sovjetisk kontroll 1. september. Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober ut ungarske og tyske styrker fra Karpato-Ruthenia. Sovjetiske styrker krysset i oktober 1944 grensen til Ungarn. Sovjetiske styrker under Malinovski nådde Budapest 30. oktober med 64 divisjoner. I løpet av desember var byen helt omringet og beleiret. ==== Tysk okkupasjon ==== Ungarn var før 1944 et relativt fristed for de ungarske jødene og de jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime. Horthys regime nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder og det førte til at relasjonen mellom Hitlers og Horthys regimer ble stadig mer anstrengt.Den ungarske hæren led store tap ved slaget om Stalingrad 1942–1943. Den ungarske ledelsen innså at Tyskland trolig ville tape krigen og med Horthys stilltiende godkjenning begynte Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland uten kamp Ungarn 19. mars 1944 og avsatte Kállay. Politikeren Edmund Veesenmayer ble da innsatt som øverste tyske representant i landet og i praksis landets øverste leder.Mussolinis fall i juni 1943 gjorde situasjonen vanskelig for Ungarn som mistet sin støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Høsten 1943 begynte det tyske regimet å forberede en okkupasjon av Ungarn. Ribbentrop sendte i hemmelighet Veesenmayer til Ungarn. Ministerpresident Miklós Kállay ba tidlig i 1944 USA og Storbritannia gjennomføre en eller annen form for luftbåren styrkeoverføring til Ungarn og hadde diplomatiske følere til Sovjetunionen – tysk etterretning fikk raskt kjennskap til dette. Horthy informerte 12. februar Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Hitler tilkalte 15. mars Ribbentrop og Himmler som ble informert om invasjonen av Ungarn skulle skje innen fire dager. Veesenmayer advarte mot invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering. Ribbentrop støttet Veesenmayers forslag og overbeviste Hitler om å bruke en blanding av trusler og lokkemidler overfor Horthy.Horthy kom 18. mars til Klessheim ved Salzburg for samtale med Hitler. Horthy ble rasende over Hitlers ultimatum og ville gå om bord i toget sitt for å reise hjem. SS iverksatte da et fingert flyangrep som vertskapet hevdet hadde ødelagt telefonlinjen. I mellomtiden bearbeidet Ribbentrop den ungarske utsendingen til Berlin, Döme Sztójay, som overbeviste Horthy om å akseptere Hitlers diplomatiske løsning: Ungarns suverenitet skulle respekteres, den tyske okkupasjon skulle avsluttes så snart ny regjering var på plass og Horthy skulle fortsette som statsoverhode. Sent på kvelden 18. mars fikk Horthy lov til å ta toget tilbake til Budapest med Veesenmeyer og SS-offiseren Ernst Kaltenbrunner som uinviterte gjester om bord. Toget ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne skje smertefritt tidlig 19. mars. Kállay gikk av og Sztójay ble ny statsminister.SS-offiseren Adolf Eichmann og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i Mauthausen før avreise til Ungarn. «Operasjon Margrethe», den tyske overtakelsen av kontrollen i Ungarn, skulle skje uken etter. Eichmanns plan var å tømme Ungarn for jøder, provinsene først og Budapest til slutt. Wehrmacht gikk først inn i Ungarn og Eichmann og hans folk fulgte etter fra og med 18. mars 1944.Da tyske styrker 19. mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom Eichmann og hans mannskap til landet og ledet internering og deportasjon av jødene. Massakre på jøder i det okkuperte Polen og Sovjetunionen var trolig kjent i Ungarn en tid før dette, men det er uklart om systematikken og omfanget var kjent. Før tyskerne tok kontroll i 1944 var det en del jøder som flyktet til Ungarn fra tyskkontrollerte områder. På dette tidspunktet utgjorde de ungarske jødene den største gjenværende jødiske befolkningen i Europa. Regjeringen under Kállay nektet å gi etter for tysk påtrykk om deportering av jøder til Tyskland. Den forsøkte, med støtte av Horthy, å føre en forsiktig balansegangspolitikk overfor det allierte Tyskland og holdt døren åpen for forhandlinger med de vestallierte om en separatfred. Dette førte til en raskt gjennomført tysk okkupasjon av Ungarn den 19. mars 1944. ==== Holocaust ==== Tyske styrker okkuperte landet 19. mars 1944. Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble 437 402 jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Internasjonalt press på den ungarske regjeringen medvirket til at deportasjonene stanset 8. juli og da var Ungarns provinser var praktisk talt tømte for jøder. Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort. Opp til 20.000 ble massakrert før den tyske okkupasjonen og 40.000 døde i arbeidstjeneste ved Østfronten.Etter Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn de største tapene under holocaust. Mordene på jødene fra Ungarn var den siste store drapsbølgen under holocaust. Unikt for holocaust i Ungarn er at det ble gjennomført omkring to år etter de fleste andre steder i Europa og det ble satt i gang samtidig som det var klart at Tyskland ville tape krigen.Av Ungarns omkring 825 000 jøder (inkludert de annekterte områdene) ble omkring 564 000 utryddet. Innenfor Ungarns grenser av 1937 ble omkring 297.000 drept. Det tyske regimet hadde hovedansvar for drap på 450 000, det ungarske regimet hadde hovedansvar for 80 000, og de øvrige 20 000 døde (av blant annet sykdom) eller ble drept under kampene på Østfronten. Av de døde var omkring 10 000 jøder som hadde flyktet fra Polen, Jugoslavia, Slovakia og selve Tyskland.Av rundt 70 000 sigøynere i landet ble rundt 28 000 deportert til Auschwitz høsten 1944. Enheter fra gendarmeriet (politiet) og pilkorsbevegelsen internerte høsten 1944 sigøynere i egne konsentrasjons- og transittleirer. Av disse overlevde 10 %. Lutz og Lutz oppgir sigøyner-befolkningen før krigen til 100 000 og anslår at 28 000 av disse ble drept. Anslagene på dødsoffer går fra 26 000 til 32 000. === Etter andre verdenskrig === Fra 1945 til 1949 var det fri valg inntil kommunistene tok kontrollen i 1949. Til forskjell fra Østerrike som mottok generøs støtte gjennom Marshallplanen og utviklet et solid demokrati. Landet var etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et opprør som brøt ut i 1956 ble slått brutalt ned av sovjetiske tropper. Landets ledelse med János Kádár i spissen innførte på 1960-tallet «gulasjkommunisme» med økonomiske eksperimenter. Under Kádár ble det etterhvert større personlig frihet, mer privat forbruk, mindre statlig innblanding og mer frihet for småbedrifter. Sovjetunionen tok etter gulasjkommunismen under Gorbatsjov på 1980-tallet. Fra 1972 var det anledning til å opprette samarbeidsselskaper med vestlige bedrifter og reglene ble myket opp på 1980-tallet slik at det i 1988 var 300 joint ventures med vesteuropeiske bedrifter. I 1989-1990 hadde Ungarn det eneste fungerende aksjemarkedet i østblokken. Dagens Næringsliv skrev at det i 1990 var stor mangel på telefoner, telefonlinjer, kontorplass og boliger av vestlig standard. På tidlig 1990-tall var den økonomiske situasjonen uklar med flere devalueringer av valutaen, den største utenlandsgjelden per innbygger i Europa og sprikende anslag for BNP. «Ingen EF-kamp vil oppstå her; skulle Ungarn en gang kvalifisere til EF-medlemskap, ville søknaden bli sendt med bred folkelig konsensus», skre avisen. === Oppløsningen av kommunistregimet === János Kádár gikk etter press av som partileder i mai 1988. I mai 1989 ble grensen mot Østerrike åpnet og i juni 1989 ble Imre Nagy og andre fra oppstanden i 1956 rehabilitert. Fra august 1989 ble Ungarn fristed for flyktninger fra DDR. Kommunistpartiet la ned seg selv i oktober 1989 og den liberale fløyen dannet Ungarns Sosialistiske Parti. Konstitusjonen ble endret fra folkerepublikk til republikk i oktober 1989. Ungarn måtte langt på vei bygge opp demokratiske institusjoner fra grunnen etter 40 år kommuniststyre og før det 24 år under Horthys autoritære styre.Den 16. juni 1989 talte Viktor Orbán på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.Ungarn ble medlem av NATO i 1999 sammen med Tsjekkia og Polen.I 2011 ble ny grunnlov vedtatt, som trådte i kraft 1. januar 2012. Grunnlovsendringene var omstridte, og innebar blant annet at landet endret navn fra Republikken Ungarn til Ungarn.Orbán har dominert ungarsk politikk siden 2010 og The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre. == Politikk og administrasjon == Den ungarske statsministeren er regjeringssjef, og er ansvarlig for både å utpeke og eventuelt sparke statsråder. Siden 2010 har Viktor Orbán vært statsminister. Presidenten har kun er seremoniell rolle, og velges av parlamentet for femårsperioder. I mai 2020 konkluderte Freedom House med at Ungarn ikke lenger er et demokrati. The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.I forbindelse med Koronaviruspandemien i 2019–2020 innførte Ungarn 30. mars 2020 en kriselov som gav statsministeren (Orbán) mulighet til å styre ved hjelp av dekreter uten å gå veien om parlamentet. Kriseloven skulle gjelde på ubestemt tid og gav statsministeren rett til å oppheve eldre lover og endre straffeloven slik at alle som mener «forvrenger fakta» kan interneres. Statsministeren kan selv avgjøre hvor lenge kriseloven skal gjelde. Kritikere har ment at Ungarn med dette har tatt skrittet over i diktatur og Washington Post har omtalt det som et stille statskupp. Vestlige aviser som The Economist og The Telegraph har kommet med lignende kritikk, mens den amerikanske organisasjonen Freedom House mener at Ungarn har havnet i en gråsone mellom demokrati og diktatur. Amerikanske Anne Applebaum skriver at kontroll med koronaviruset bare er et påskudd for å sikre seg mer makt. Før tiltakene mot epidemiene var nedgradert fra demokrati til halvdiktatur av forskere på området. Statsviter Tore Wig skriver i april 2020 at Orbán og hans støttespillere har «gått gradvis løs på institusjonelle begrensninger og alternative maktsentra» der hvert skritt er innenfor de konstitusjonelle og demokratiske spillereglene.Det ungarske parlamentet (Országgyűlés) har 199 representanter. Sperregrensen er på 5 prosent. === Politiske partier === Ungarn har et flerpartisystem. Politikken domineres stort av to politiske blokker. I parlamentsvalget i 2010 fikk koalisjonen «Fidesz-KDNP» kvalifisert flertall i Parlamentet, med 263 mandater, og dannet regjering. Denne koalisjonen var mellom Fidesz – Ungarsk borgerforbund (Fidesz – Magyar Polgári Szövetség) og KDNP (Det kristen-demokratiske folkepartiet). Det ungarske sosialistpartiet (Magyar Szocialista Párt, MSZP) fikk 59 mandater. Ved parlamentsvalget i Ungarn 2014 fikk den samme koalisjonen (Fidesz-KDNP) 133 mandater av Parlamentets totale 199, og kunne igjen danne regjering. Parlamentet skulle etter valgordningen bestå av 199 medlemmer etter valget i 2014, mot 386 medlemmer ved valget i 2010. De to største opposisjonspartiene etter dette valget ble Jobbik med 23 plasser og Magyar Szocialista Párt med 21 plasser. === Folkeavstemning === I 2016 ble det avholdt en folkeavstemning om fordelingen av kvoteflyktninger kommet til Italia og Hellas etter flyktningkrisen i 2015. === Administrativ inndeling === Ungarn er delt inn i 19 fylker (megyék, entall: megye). Hovedstaden Budapest har i tillegg en spesiell status, og er ikke underlagt noe fylke. Fylkene deles videre inn i 174 distrikter (járások, entall: járás). Landet har også 23 byer med noe som ligner fylkesrettigheter, men selv om disse har utvidede rettigheter er de likevel underlagt fylket de ligger i. Siden 1996 har også landet blitt delt inn syv regioner for statistiske og utviklingsmessige formål. == Næringsliv == Allerede bak Jernteppet var Ungarn kjent for sin metallbearbeiding. Mye av eksporten gikk til Russland. Omstilling til nye markeder har endret bildet noe, men der lages fortsatt biler og bildeler til europeiske bilmerker. Ungarn er også i ferd med igjen å bli et populært turistmål. Vin er blitt dyrket lenge, for eksempel rundt byen Eger, hvor Vinmonopolet fikk sin Egri Bikavér (en rød vin) fra. Lokale druesorter som Kékfrankos og Kadarka blir gjerne blandet med mer kjente som Merlot og Cabernet Sauvignon. == Samfunn == === Urbanitet === == Kultur == I samband med økende autonomi innen det østerrikske keiserdømmet blomstret en moderne høykultur opp, og i dag står Budapests kaféer og kulturinstitusjoner ikke tilbake for hva man kan finne i Wien. Mellom elvene Donau og Tisza finnes en stor rikdom i folkedrakter, folkesanger og folkedanser. Sporene av balkanisme kan iakttas i blandingen av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i dets møte med den ungarske kulturen. Den ungarske kulturinnflytelse er også merkbart til stede i tilliggende provinser i nabolandene, som Vojvodina, Transilvania, sørlige deler av Slovakia og Østerrike, hvor man mange steder også finner store ungarske minoritetsgrupper. Ungarn dyrker mye paprika, hvilket gjenspeiles i matveien med retter som Gulyás, pörkölt og lecsó samt krydderet Pirosarany. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Donaustranden og slottet Buda i Budapest Gamlebyen Hollokö Grottene i Aggtelek karst (delvis i Slovakia) Benediktinerklosteret Pannonhalma Hortobágy nasjonalpark Gamle kristne gravplasser i Pécs Kulturlandskapet Fertő/Neusiedlersjøen (delvis i Østerrike) Vingårdsregion TokajMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2009 – Busó-festligheter i Mohács er en karnevalsskikk 2012 – Matyó, tradisjonelt broderi 2016 – Falkoneri 2018 – Blaudruck/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, farging/trykking med indigofarge == Se også == Ungarns regenter Ungarns historie == Noter == == Referanser == == Litteratur == Bierman, John (1981). Raoul Wallenberg. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203105653. Bloch, Michael (1992). Ribbentrop. New York: Crown Publishers. ISBN 0517593106. Christensen, Chr. A.R. (1979). Vår egen tid. Oslo: Cappelen. ISBN 8202041090. Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. [with David Cesarani og David Silberklang] == Eksterne lenker == (no) Statistikk og andre data om Ungarn i FN-sambandets nettsted Globalis.no

{{Infoboks tidligere land2

https://no.wikipedia.org/wiki/Husebysletta_(Oslo)

2023-02-04

Husebysletta (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Husebysletta er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra Montebelloveien og ender ved gangveien som går langs Ullernchausseen. Veien fikk navn i 1955 etter Søndre Huseby gård.

Husebysletta er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra Montebelloveien og ender ved gangveien som går langs Ullernchausseen. Veien fikk navn i 1955 etter Søndre Huseby gård. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Husebysletta». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 268. ISBN 978-82-573-1760-7.

Husebysletta er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra Montebelloveien og ender ved gangveien som går langs Ullernchausseen.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ystakkveien_(Oslo)

2023-02-04

Høystakkveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Høystakkveien er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra snuplassen i begynnelsen av Høybråtenveien og inn mot Haugen skole. Det opprinnelige veiløpet mot Slåtteveien er stengt. Navnet ble vedtatt i 1951, og dette er ikke den eneste veien i området som har navn fra landbruket. Ingen hus har adresse til veien.

Høystakkveien er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra snuplassen i begynnelsen av Høybråtenveien og inn mot Haugen skole. Det opprinnelige veiløpet mot Slåtteveien er stengt. Navnet ble vedtatt i 1951, og dette er ikke den eneste veien i området som har navn fra landbruket. Ingen hus har adresse til veien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Høystakkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 272. ISBN 978-82-573-1760-7.

Høystakkveien er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra snuplassen i begynnelsen av Høybråtenveien og inn mot Haugen skole.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_%C3%85rvik%E2%80%93Koparnes

2023-02-04

Ferjesambandet Årvik–Koparnes

['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Samferdsel i Sande i Møre og Romsdal', 'Kategori:Samferdsel i Vanylven', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Veistubber']

Årvik–Koparnes er et ferjesamband langs fylkesvei 61 over Rovdefjorden på Sunnmøre, mellom Årvik ferjekai i Sande kommune på Gurskøya og Koparnes ferjekai i Vanylven. Strekningen drives av Norled.Overfartstiden er 10 minutter, strekningen blir betjent av MF Sand, med 26–32 avganger daglig i hver retning. I 2014 var årsdøgnstrafikken 512 kjøretøyer.

Årvik–Koparnes er et ferjesamband langs fylkesvei 61 over Rovdefjorden på Sunnmøre, mellom Årvik ferjekai i Sande kommune på Gurskøya og Koparnes ferjekai i Vanylven. Strekningen drives av Norled.Overfartstiden er 10 minutter, strekningen blir betjent av MF Sand, med 26–32 avganger daglig i hver retning. I 2014 var årsdøgnstrafikken 512 kjøretøyer. == Referanser ==

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Bjaalands_vei_(Oslo)

2023-02-04

Olav Bjaalands vei (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern']

Olav Bjaalands vei er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går fra Husebybakken til Montebelloveien. Veien fikk navn i 1995 etter polfareren Olav Bjaaland. Ingen hus har adresse til veien.

Olav Bjaalands vei er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går fra Husebybakken til Montebelloveien. Veien fikk navn i 1995 etter polfareren Olav Bjaaland. Ingen hus har adresse til veien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Olav Bjaalands vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 413. ISBN 978-82-573-1760-7.

Olav Bjaalands vei er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går fra Husebybakken til Montebelloveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mot_grustak_(Oslo)

2023-02-04

Åmot grustak (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Åmot grustak er parkeringsplassen et par hundre meter nordøst for Sørkedalen skole. Den ligger på nordsiden av veiskillet mellom Langliveien, Elveliveien og Zinoberveien. Navnet ble vedtatt i 2014.

Åmot grustak er parkeringsplassen et par hundre meter nordøst for Sørkedalen skole. Den ligger på nordsiden av veiskillet mellom Langliveien, Elveliveien og Zinoberveien. Navnet ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

Åmot grustak er parkeringsplassen et par hundre meter nordøst for Sørkedalen skole. Den ligger på nordsiden av veiskillet mellom Langliveien, Elveliveien og Zinoberveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Toftdahls_vei_(Oslo)

2023-02-04

Toftdahls vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Toftdahls vei (1B–9, 2A–8) er en vei på Rognerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Rognerudveien til Wetlesens vei. Veien fikk navn i 1920 etter Nicolai Toftdahl (1851–1913), eier av Rognerud gård.

Toftdahls vei (1B–9, 2A–8) er en vei på Rognerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Rognerudveien til Wetlesens vei. Veien fikk navn i 1920 etter Nicolai Toftdahl (1851–1913), eier av Rognerud gård. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Toftdahls vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 568. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.

Toftdahls vei (1B–9, 2A–8) er en vei på Rognerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Rognerudveien til Wetlesens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Holsts_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Holsts gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Holsts gate (1, 2) er en 60 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går mellom Frodegaten og Lerches gate. Gaten er oppkalt etter konsul Henrich Michelsen Holst (1811-1885).

Holsts gate (1, 2) er en 60 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går mellom Frodegaten og Lerches gate. Gaten er oppkalt etter konsul Henrich Michelsen Holst (1811-1885). == Referanser ==

Holsts gate (1, 2) er en 60 meter lang gate på Frodeløkken i Tønsberg. Den går mellom Frodegaten og Lerches gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Vorobjov

2023-02-04

Anton Vorobjov

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske syklister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anton Vorobjov (russisk: Антон Геннадьевич Воробьёв; født 12. oktober 1990 i Dmitrov) er en russisk proffsyklist som sykler for Gazprom-RusVelo. I 2012 ble han U23-verdensmester på tempo.

Anton Vorobjov (russisk: Антон Геннадьевич Воробьёв; født 12. oktober 1990 i Dmitrov) er en russisk proffsyklist som sykler for Gazprom-RusVelo. I 2012 ble han U23-verdensmester på tempo. == Meritter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anton Vorobyev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Anton Vorobjov – ProCyclingStats (en) Anton Vorobjov – Cycling Archives (en) Anton Vorobjov – Cycling Quotient

| fsted = Dmitrov, Russland

https://no.wikipedia.org/wiki/Morgedalsvegen_(Oslo)

2023-02-04

Morgedalsvegen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Morgedalsvegen (1–43, 2–36) er en vei på Huseby (bydel Ullern) og Makrellbekken (bydel Vestre Aker) i Oslo. Den begynner som blindvei i sørvest og følger høydedraget nordøstover til Sørkedalsveien ved Njårdhallen. Veien fikk navn i 1951 etter Morgedal, som er profilert som den moderne skiportens vugge. I området er det også mange andre veier med skitilknytning.

Morgedalsvegen (1–43, 2–36) er en vei på Huseby (bydel Ullern) og Makrellbekken (bydel Vestre Aker) i Oslo. Den begynner som blindvei i sørvest og følger høydedraget nordøstover til Sørkedalsveien ved Njårdhallen. Veien fikk navn i 1951 etter Morgedal, som er profilert som den moderne skiportens vugge. I området er det også mange andre veier med skitilknytning. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Morgedalsvegen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 366. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Morgedalsvegen (1–43, 2–36) er en vei på Huseby (bydel Ullern) og Makrellbekken (bydel Vestre Aker) i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mortensvingen_(Oslo)

2023-02-04

Mortensvingen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)']

Mortensvingen (1–13, 2–14) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går nordvestover fra Hartmanns vei og ender i en snuplass nord for Sponhoggbakken. Fra denne er det gangvei/adkomstvei til flere hus sørvest for snuplassen, og det er også gangveiforbindelse til snuplassen innerst i Sponhoggveien. Veien fikk navn i 1944 etter Morten Mortensen, som bodde på Mortenshaugen tidlig på 1900-tallet.

Mortensvingen (1–13, 2–14) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går nordvestover fra Hartmanns vei og ender i en snuplass nord for Sponhoggbakken. Fra denne er det gangvei/adkomstvei til flere hus sørvest for snuplassen, og det er også gangveiforbindelse til snuplassen innerst i Sponhoggveien. Veien fikk navn i 1944 etter Morten Mortensen, som bodde på Mortenshaugen tidlig på 1900-tallet. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mortensvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 367. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mortensvingen (1–13, 2–14) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går nordvestover fra Hartmanns vei og ender i en snuplass nord for Sponhoggbakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mosekollen_(Oslo)

2023-02-04

Mosekollen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa']

Mosekollen (1–19, 2–12) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Ostadalsveien.

Mosekollen (1–19, 2–12) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Ostadalsveien. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mosekollen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 368. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Mosekollen (1–19, 2–12) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Ostadalsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sponhoggbakken_(Oslo)

2023-02-04

Sponhoggbakken (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)']

Sponhoggbakken (3–11, 2–10) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Sponhoggveien til Mortensvingen. Veien fikk navn i 1944 etter et gammelt taksponhuggeri ved Lysakerelva. Ved nr. 8 (ikke lenger i bruk) lå Sponhugget sjømannspensjonat, som ble revet i 1980-årene.

Sponhoggbakken (3–11, 2–10) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Sponhoggveien til Mortensvingen. Veien fikk navn i 1944 etter et gammelt taksponhuggeri ved Lysakerelva. Ved nr. 8 (ikke lenger i bruk) lå Sponhugget sjømannspensjonat, som ble revet i 1980-årene. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sponhoggbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sponhoggbakken (3–11, 2–10) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Sponhoggveien til Mortensvingen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sponhoggveien_(Oslo)

2023-02-04

Sponhoggveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)']

Sponhoggveien (1–41C, 2–10) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den følger Lilleakerbanen på nord- og østsiden fra Lilleaker holdeplass til Øraker holdeplass, der den ender i en snuplass. Det vil si at den begynner i Lilleakerveien og slutter et stykke nord for Sponhoggbakken. Veien fikk navn i 1917 etter et gammelt taksponhuggeri ved Lysakerelva.

Sponhoggveien (1–41C, 2–10) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den følger Lilleakerbanen på nord- og østsiden fra Lilleaker holdeplass til Øraker holdeplass, der den ender i en snuplass. Det vil si at den begynner i Lilleakerveien og slutter et stykke nord for Sponhoggbakken. Veien fikk navn i 1917 etter et gammelt taksponhuggeri ved Lysakerelva. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sponhoggveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sponhoggveien (1–41C, 2–10) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den følger Lilleakerbanen på nord- og østsiden fra Lilleaker holdeplass til Øraker holdeplass, der den ender i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Spireaveien_(Oslo)

2023-02-04

Spireaveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Spireaveien (1–19, 6–20) er en vei i grunnkretsen Refstad Sør i bydel Bjerke i Oslo. Den går vestover fra Økern torgvei, forbi Økern torg og Løren ishall, og dreier deretter skarpt sørover før den ender i Dag Hammarskjølds vei. Tidligere endte veien i en snuplass på nordsiden av Ring 3, men ved ombyggingen av den gamle ringveien til lokalvei etter åpningen av Lørentunnelen, ble Spireaveien i 2015 åpnet for gjennomkjøring.Veien ble tidligere regnet som en del av Lørenvangen, men ble regulert som egen vei med nåværende navn i 1982.

Spireaveien (1–19, 6–20) er en vei i grunnkretsen Refstad Sør i bydel Bjerke i Oslo. Den går vestover fra Økern torgvei, forbi Økern torg og Løren ishall, og dreier deretter skarpt sørover før den ender i Dag Hammarskjølds vei. Tidligere endte veien i en snuplass på nordsiden av Ring 3, men ved ombyggingen av den gamle ringveien til lokalvei etter åpningen av Lørentunnelen, ble Spireaveien i 2015 åpnet for gjennomkjøring.Veien ble tidligere regnet som en del av Lørenvangen, men ble regulert som egen vei med nåværende navn i 1982. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Spireaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 530. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. «Bydeler og delbydeler med grunnkretser» (PDF). Oslo kommune. 1. mars 2017. Besøkt 26. januar 2022.

| navn = Spireaveien

https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Silcher

2023-02-04

Friedrich Silcher

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. august', 'Kategori:Dødsfall i 1860', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1789', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rems-Murr-Kreis', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister']

Philipp Friedrich Silcher (1789–1860) var en tysk komponist, musikkpedagog og innsamler av folkemelodier.

Philipp Friedrich Silcher (1789–1860) var en tysk komponist, musikkpedagog og innsamler av folkemelodier. == Liv == Friedrich Silcher var sønn av læreren Karl Johann Silcher og Hedwig Henrike Sprecher. I 1806 ble han ansatt som læregutt (Schulknecht) hos læreren og organisten Nikolaus Ferdinand Auberlen, som var en god musiker og dyktig arrangør av musikk for mannskor. 17 år gammel ble Silcher hjelpe- og privatlærer i Schorndorf og i 1809 ble han ansatt som lærer ved en jenteskole i Ludwigsburg. Carl Maria von Weber og Conradin Kreutzer oppholdt seg i byen på samme tid, og begge oppfordret ham til å satse på en musikk-karriere. Silcher fikk undervisning i komposisjon og pianospill av Kreutzer og Johann Nepomuk Hummel ved seminaret i Ludwigsburg. Etter et to års opphold som musikklærer i Stuttgart, ble Silcher i 1817 musikkdirektør ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen. Han var gift med Luise Rosine Ensslin (1804–1871) fra Tübingen, som han fikk to døtre og en sønn med. Hvitvinsdruen Silcher, en krysning av sortene Kerner og Silvaner, og asteroiden 10055 Silcher er oppkalt etter ham. == Betydning == Silcher regnes en viktig representant for korsangbevegelsen, og arrangerte en rekke tyske og internasjonale folkesanger som i dag hører til grunnrepertoaret for mange kor. Han gav ut en mengde sanghefter, eksempelvis Sammlung deutscher Volkslieder, Dreistimmiges württembergisches Choralbuch og læreverket Harmonie- Und Kompositionslehre (2. opplag Tübingen 1859). Han komponerte dessuten motetter, kammermusikk og to ouverturer for stort orkester. I dag er han mest kjent for sine sanger i folkevisestil. Eksempler på kjente melodier er Ich weiß nicht, was soll es bedeuten og Lorelei, begge til tekst av Heinrich Heine, og salmen So nimm denn meine Hände (Hausmann), i norsk oversetting «Så ta da mine hender» (Waage). == Verk i utvalg == OrkesterverkOuverture in c-Moll Ouverture in Es-DurKammermusikkVariationen für das Pianoforte über das Volkslied «In einem kühlen Grunde» Divertissement für Flöte und Klavier aus dem «Freischütz» av C. M. v. Weber Variationen über «Nel cor più mi sento» für Flöte und KlavierMotetterSechs vierstimmige Hymnen oder Figuralgesänge, op. 9, deriblant Ehre sei Gott in der Höhe Schau hin nach Golgatha == Referanser == == Kilder == Heinrich Mohr de Sylva: Gedanken zu des Meisters 100. Todestag 26.08.1960, kilchb.de. Utførlig biografi om Silcher. Verk og betydning. Lest 9. juli 2017. Kort biografi på websidene til Silcher-Museum. Lest 9. juli 2017. == Litteratur == (de) Friedhelm Brusniak: «Silcher, Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 412–414 (digitalisering). (de) Weber: «Silcher, Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 34, Duncker & Humblot, Leipzig 1892, s. 319–324. Silcher i Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 14, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/ Wien 1885–1892, s. 974. == Eksterne lenker == (en) Friedrich Silcher – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Friedrich Silcher på Internet Movie Database (en) Friedrich Silcher på Discogs (en) Friedrich Silcher på MusicBrainz (de) Verk av og om Friedrich Silcher i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket (en) Fritt tilgjengelige noter av Friedrich Silcher i International Music Score Library Project (en) Fritt tilgjengelige noter av Friedrich Silcher i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)

Philipp Friedrich Silcher (1789–1860) var en tysk komponist, musikkpedagog og innsamler av folkemelodier.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Astrups_vei_(Oslo)

2023-02-04

Sigurd Astrups vei (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Sigurd Astrups vei på Haugenstua i bydel Stovner i Oslo er en tilførselsvei mellom Garver Ytteborgs vei og Østre Aker vei. Veien fikk navn i 1968 etter Sigurd Astrup.

Sigurd Astrups vei på Haugenstua i bydel Stovner i Oslo er en tilførselsvei mellom Garver Ytteborgs vei og Østre Aker vei. Veien fikk navn i 1968 etter Sigurd Astrup. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sigurd Astrups vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015.

Sigurd Astrups vei på Haugenstua i bydel Stovner i Oslo er en tilførselsvei mellom Garver Ytteborgs vei og Østre Aker vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Brattv%C3%A5g%E2%80%93Dryna

2023-02-04

Ferjesambandet Brattvåg–Dryna

['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Molde', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Transport i Ålesund', 'Kategori:Veistubber']

Ferjesambandet Brattvåg–Dryna er et ferjesamband som krysser Harøyfjorden utenfor munningen av Romsdalsfjorden. Det betjener ferjekaiene Brattvåg i Ålesund kommune og Dryna i Molde kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord. Sambandets blir betjent «MF Haram».Sambandet gikk frem til august 2022 også til Fjørtofta og Harøya, men etter at disse øyene fikk fastlandsforbindelse via Nordøyvegen ble disse strekningene nedlagt.

Ferjesambandet Brattvåg–Dryna er et ferjesamband som krysser Harøyfjorden utenfor munningen av Romsdalsfjorden. Det betjener ferjekaiene Brattvåg i Ålesund kommune og Dryna i Molde kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord. Sambandets blir betjent «MF Haram».Sambandet gikk frem til august 2022 også til Fjørtofta og Harøya, men etter at disse øyene fikk fastlandsforbindelse via Nordøyvegen ble disse strekningene nedlagt. == Referanser ==

Ferjesambandet Brattvåg–Dryna–Fjørtofta–Harøya er et ferjesamband som krysser Harøyfjorden utenfor munningen av Romsdalsfjorden. Det betjener ferjekaiene Brattvåg, Fjørtofta og Harøya i Ålesund kommune og Dryna i Molde kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Siegfried_von_Roedern

2023-02-04

Siegfried von Roedern

['Kategori:Adelige tyskere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Marburg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-personell', 'Kategori:Tyske finansministre', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig']

Siegfried Friedrich Wilhelm Erdmann Graf von Roedern (født 27. juli 1870 i Marburg i Nordrhein-Westfalen, død 13. april 1954 i Sonnenleitenhof i Bergen (Oberbayern)) var en tysk adelsmann, jurist, embetsmann og politiker. Han var sitt lands finansminister fra 1916 til 1918. Siegfried von Roedern var i monarkiets siste periode på tale som rikskansler. Han huskes blant annet for innføring av høye skatter på gevinster for krigsindustrien.Han ble medlem av NSDAP og SS etter at Hitler kom til makten.

Siegfried Friedrich Wilhelm Erdmann Graf von Roedern (født 27. juli 1870 i Marburg i Nordrhein-Westfalen, død 13. april 1954 i Sonnenleitenhof i Bergen (Oberbayern)) var en tysk adelsmann, jurist, embetsmann og politiker. Han var sitt lands finansminister fra 1916 til 1918. Siegfried von Roedern var i monarkiets siste periode på tale som rikskansler. Han huskes blant annet for innføring av høye skatter på gevinster for krigsindustrien.Han ble medlem av NSDAP og SS etter at Hitler kom til makten. == Referanser ==

Siegfried Friedrich Wilhelm Erdmann Graf von Roedern (født 27. juli 1870 i Marburg i Nordrhein-Westfalen, død 13.

https://no.wikipedia.org/wiki/Guri_Malla!

2023-02-04

Guri Malla!

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Norske barneprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']

Guri Malla! er en norsk TV-serie for barn som gikk på NRK i 1986. Programleder var Gudny Hagen. Programmet er rettet mot døvstumme og benytter tegnspråk.

Guri Malla! er en norsk TV-serie for barn som gikk på NRK i 1986. Programleder var Gudny Hagen. Programmet er rettet mot døvstumme og benytter tegnspråk. == Handling == Bondekona Malla og de tre bondebarna venter besøk fra byen. Den fine byfrua Guri og de tre bybarna skal bo på bondegården hele sommeren og blir hentet på stasjonen av Per Stallkar og hesten. Når byfolket ankommer gården begynner det å skje mange rare ting og vi blir kjent med den mystiske Tueladden. == Episoder == En dag full av popkorn og fine fruer Et spann full av melk En merkelig fisketur Barna lager teater == Medvirkende == Gudny Hagen - Bondekona Malla May Karin Agnalt - Bondebarna Elin Lippe Nilsen - Bondebarna Kenneth Moen - Bondebarna Sigurd Ørsnes - Per Stallkar Venche Sandvik - Byfruen Guri Thomas Hansen - Bybarna Akmal Mohammed Kahn - Bybarna Anniken Vidnes Hansen - Bybarna Åsmund Huser - Tueladden == Referanser ==

Guri Malla! er en norsk TV-serie for barn som gikk på NRK i 1986.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_flerkulturelle_skole

2023-02-04

Den flerkulturelle skole

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Grunnskole', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Den flerkulturelle skolen viser til en mangfoldig skole som er sammensatt av elever med tilknytning til flere forskjellige kulturer og land. I Norge bor det barn med forskjellig bakgrunn, livssyn, språk, kultur og livserfaringer, som har røtter fra andre land og verdensdeler. Når disse barna blir skoleelever, fører dette til skolen blir mangfoldig, og vi kaller det derfor at skolen har blitt flerkulturell. Det finnes også flere andre definisjoner om hva som inngår i den flerkulturelle skolen. I Kunnskapsdepartementets strategiplan Likeverdig opplæring i praksis fra 2007 finnes følgende definisjon av en flerkulturell skole: «En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikhet i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter.»

Den flerkulturelle skolen viser til en mangfoldig skole som er sammensatt av elever med tilknytning til flere forskjellige kulturer og land. I Norge bor det barn med forskjellig bakgrunn, livssyn, språk, kultur og livserfaringer, som har røtter fra andre land og verdensdeler. Når disse barna blir skoleelever, fører dette til skolen blir mangfoldig, og vi kaller det derfor at skolen har blitt flerkulturell. Det finnes også flere andre definisjoner om hva som inngår i den flerkulturelle skolen. I Kunnskapsdepartementets strategiplan Likeverdig opplæring i praksis fra 2007 finnes følgende definisjon av en flerkulturell skole: «En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikhet i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter.» == Bakgrunn == Det norske samfunnet har til alle tider vært flerkulturelt. Til tross for at Norge har vært blant de mest homogene nasjonalsamfunnene i Europa, har landet aldri vært helt etnisk, språklig eller religiøst homogent. Man regner at landet har vært bebodd av samer i rundt 10 000 år, til tross for dette er det først i senere tid at samisk og kvensk kultur og deres politiske rettigheter som urfolk er blitt akseptert. Norge har opplevd innvandring fra land som Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia i mange hundre år, noe mange slektsnavn vitner om. I dag har rundt ti prosent av Norges befolkning en familiebakgrunn fra andre land en eller to generasjoner tilbake. Statistisk sentralbyrå definerer en innvandrer som en person med to utenlandsfødte foreldre:førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. Våren 2013 var det ifølge SSB totalt 6560 innvandrerbarn som fullførte norsk grunnskoleutdanning. Dette vil si at det totale antallet barn i denne kategorien som befinner seg i norsk grunnskole er på omtrent 70.000. Det at den norske skolen er flerkulturell og mangfoldig gjør at det blir viktig for norske elever å forstå, vurdere og tilegne seg kunnskap om andre samfunn og kulturer. Hvordan man tilnærmer seg disse kunnskapene om andre samfunn og kulturer, og holdningene man har når man lærer om disse kulturene og samfunnene er forskjellig, men man bruker gjerne to begrep om hvilken tilnærming en har til å lære å forstå om andre kulturer: etnosentrisme og kulturrelativisme. == Verdier i skolen == Den norske skolen skal formidle holdninger og verdier for elevene som fremmer forståelse, respekt, fellesskap og samarbeid mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Elevene skal bli kjent med de positive mulighetene som følger med når man møter noen med ulik kulturell bakgrunn enn seg selv Lærere har et spesielt ansvar for å gi elevene et nyansert syn på det flerkulturelle samfunnet. Lærere kan gjennom sin undervisning fremme kunnskap, verdier og holdninger som kan forebygge og motvirke fordommer, diskriminering og rasisme i skolen og i samfunnet som helhet. Ved å velge hvilke formuleringer og begrep de benytter i undervisningen kan lærere hindre at fordommer og stereotypiske holdninger kommer fram når de snakker om andre mennesker med ulik kulturell bakgrunn enn seg selv. Lærere skal også legge til rette for at alle elevene i den norske skolen skal føle seg likeverdige, uansett hvilken kulturell bakgrunn de har. I flerkulturelle klasser kan det for eksempel innebære å legge til rette for samarbeid og utvikling av et fellesskap mellom elevene med ulike kulturbakgrunn, og finne en felles plattform. Slik kan elevene utvikle respekt for hverandre. === Kulturelle problemer === Et sentralt tema omkring problemene som kan oppstå, er retten til kulturelle normer vs statens normer. Skolen må praktisere statens normer, men gjennom undervisningen kan man vise til eksempler der statens normer og kulturens normer er mer eller mindre likestilte, og omvendt. Det er viktig at skolen som et statlig organ er klar over de kulturelle forskjellene omkring hva som blir sett på som det offentlige og det private, for eksempel hvorvidt religionsopplæring skal være offentlig eller privat. == Skolens rammeverk == Den norske skolen er lovpålagt å følge de gjeldende lover og regler. Norske skolelover er de som skal regulere undervisningen ved norske skoler, både offentlige og private. === Læringsplakaten === I læringsplakaten heter det at skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen(Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)Opplæringen skal legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer, dette er fordi elevene skal få utviklet sin kulturelle kompetanse for deltakelse i et flerkulturelt samfunn. Den skal også fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av elevenes selvinnsikt og identitet, samt respekt og toleranse.(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) Lærere og instuktører i skolen og/eller lærebedrifter må ha en flerkulturell kompetanse og kunnskap om elevenes ulike utgangspunkt og læringsstrategier. Kompetansen til lærerne og instuktørene må vurderes ut fra de forventninger og krav som til enhver tid fremstår av lover og forskrifter under læreplanverket, og ut fra utviklingen i de ulike fagene. === I opplæringsloven === Under § 1-1 "Formål med opplæringa" spesifiseres det at elevene skal gis kulturell innsikt. Det heter også at opplæringa skal : "...byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane." (Opplæringsloven § 1-1) Elever har også krav på fritak fra aktiviteter og liknende i opplæringen, der elever har rett til fritak fra aktiviteter og liknende. Under § 2-3a skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske tro og opplæringen skal sikre retten til likeverdig opplæring. Foreldrene kan også sende melding om at elevene kan få fritak ved deler av undervisnignen som foreldrene "ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande." (Opplæringsloven § 2-3a) Opplæringsloven tar også opp med hvordan holdninger elevene skal ha til undervisningen i faget religion, livssyn og etikk. Dette kommer til uttrykk i § 2-4, hvor det heter at «undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.» === I Kunnskapsløftet === Se også: KunnskapsløftetKunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å iverksette en femårsplan for et kompetanseløft på det flerkulturelle området. I perioden 2013-2017 skal barnehager og skoler øke kompetansen på utfordringer med minoritetsspråklige. Bakgrunnen for oppdraget finnes i St.meld. 6 . Satsingen utvides gradvis slik at alle fylker får mulighet til å delta. Tidsplanen for utvidelsen av prosjektet er slik: 2013: Troms, Oslo/Akershus, Hordaland 2014: Østfold, Vestfold, Hedmark, Sør-Trøndelag 2015: Oppland, Buskerud, Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Rogaland 2016: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane 2017: Oslo/Akershus, Østfold, Hordaland, Rogaland, VestfoldI 2013-2014 fikk lærerutdanningsregionene midler til å drive forsknings- og utviklingsarbeid på det flerkulturelle området. Arbeidet skal bidra til å gi bedre og mer relevant kunnskap om hvordan minoritetsspråklige barn og unge lærer og utvikler seg i barnehage og skole. ==== Kunnskapsløftets generelle del ==== Den generelle delen av læreplanen sier noe om de overordnede målene for skolen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. I avsnittet "Det meningssøkende mennesket" i den Generelle del av Kunnskapsløftet (K06) står det blant annet: «Det meningssøkende mennesket: Vår kristne og humanistiske tradisjon legger likeverd, menneskeretter og rasjonalitet til grunn. Sosial fremgang søkes i fornuft og opplysning, i menneskets evne til å skape, oppleve og formidle. Samlet gir denne sammenflettede tradisjon uvisnelige verdier både til å orientere livsførselen og til å ordne samfunnslivet etter. De fremmer uegennyttig og skapende innsats, og de tilskynder rettskaffen og høvisk handling. Samtidig må de unge lære at skiftende epoker har hatt vekslende sed og skikk, og at forskjellige samfunn har ulike regler for rett livsførsel. De unge må forstå at moralsyn kan være en kilde til konflikt, men at de også gjennomgår endringer, slik at det gjennom refleksjon, kritikk og dialog kan dannes nye modeller for samfunnsforhold og samkvem mellom mennesker. Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter. Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves. Oppforstringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett.» ==== Kompetansemål ==== I Kunnskapsløftet er det en samling av kompetansemål i de ulike fagene, og for ulike alderstrinn. I faget Samfunnsfag er det flere kompetansemål som direkte handler om forskjeller mellom ulike mennesker og ulike kulturer. De ulike punktene har som mål å bla. skape forståelse og gode holdninger. Her er et utdrag fra K06, samfunnsfag: Etter 4. årssteg gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd drøfte oppfatningar av rettferd og likeverdEtter 7. årssteg gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og faktaEtter 10. årssteg vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme == Skole og hjem == Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverket danner grunnlaget for samarbeidet mellom skole og hjem, slik at også elevenes foresatte skal kunne ha innflytelse på sine barns læringsarbeid både faglig og sosialt. Skole-hjem samarbeidet er viktig i hele grunnopplæringen, men etterhvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling vil de foresattes innflytelse endre karakter og form. Samarbeidet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for de foresatte slik at et slik samarbeid kan fungere.(Oppl.l. § 1-2 og forskrift kap. 3 ) Forskning viser at en får bedre skoleresultater ved at foreldrene involverer seg i skolehverdagen. Foreldrene har stor betydning for motivasjon og læring, og er en stor ressurs for elevens læring. Dette forutsetter at skolen har et godt samarbeid med hjemmet. De skolene som har tospråklige foreldre må legge til rette et godt samarbeid. Tidlig innsats er viktig for å danne et grunnlag for en god rutine og lett tilgjengelighet. Prosjektskoler og Minoritetsspråklig ressursnettverk har satt sammen noen tiltak som kan brukes for å få til et godt samarbeid : Brev på morsmål: Det kan være en fordel med et innkallingsbrev på morsmålet. Korte og lettfattelige brev: Det kan fungere på norsk, dersom det ikke er mulig å finne tolk. Telefonsamtaler med informasjon og påminning: Noen ganger er det best å ringe, i og med at barnet ikke alltid leverer informasjon til foreldrene. Barnet kan også få i oppgave å minne foreldrene om møter og slikt.Lærere kan samhandle med foreldre på et bedre ståsted om de har litt kunnskap om elevgruppen på skolen og migrasjonspedagogikk. Holdningene lærerne har til foreldrene, om de er etnisk norske eller ikke, er en utfordring. Samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn er et større hinder når lærerne har fordommer. Det er viktig at lærerne har fokus på likheter fremfor ulikheter. Unødvendig fokus på dette kan bidra til å fremmedgjøring og skape større problemer mellom skole og hjem. Dersom skolen fokuserer på at skole-hjem samarbeidet er til det beste for barnet og at foreldrene ønsker det beste for sitt barn, kan det være lettere å løse utfordringer som dukker opp, enn om skolen tenker at foreldrene ikke er interessert. == Språklig mangfold == === Særskilt norskopplæring === Etter opplæringsloven § 2-8 (grunnskolen) og opplæringsloven § 3-12 (videregående opplæring) har elever med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring. Frem til elevene har nok norskkunnskaper til å følge den vanlige opplæringen i skolen, gjelder denne retten. Hvis det er nødvendig har elevene også rett til tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller begge deler. Utdanningsetaten gir skolene penger til særskilt norskopplæring basert på antall vedtak. Hvor mye den enkelte skole får pr. vedtak er avhengig av det totale antall vedtak ved skolen. En andel på 7 % (44 800 elever) fikk høsten 2013 rett til særskilt norskopplæring. Opplæringen skjer når elevene har andre fag som for eksempel naturfag. 6,3 % av lærertimene i 2012/13 til denne typen undervisning. Dette er en reduksjon fra 6,5 % i 2006/07. === Morsmålslærere === Elever som etter kartlegging viser at de har for svake norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8. Dette innebærer særskilt norskopplæring og om nødvendig morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Denne retten gjelder til man har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring. === Tolk === En undersøkelse gjort på vegne av Utdanningsdirektoratet viser at 3 av 4 skoler har foreldre som kan så lite norsk at de har vanskeligheter med å forstå og gjøre seg forstått i utviklingssamtaler og konferansetimer. Skoleledere oppgir at de sjelden bruker tolk på grunn av de har vanskeligheter med å finne tolker som er kvalifisert nok, dette medfører at kun 1 av 10 skoler bruker det nasjonale tolkeregisteret aktivt. == Å arbeide i den flerkulturelle skolen == Å arbeide i den flerkulturelle skolen kan være utfordrende. I en flerkulturell skole må alle få mulighet til å lære og utvikle seg. Opplæringen må tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger, og for noen elever er språklig tilrettelegging avgjørende. Det er viktig at læreren anser de ulike aktørene i skolen som samarbeidspartnere. Som lærer er det viktig at man fremmer en antirasistisk holdning. Absolutt alle elever skal trives i skolen og på ingen måte føle seg krenket eller utstøtt. For å skape et trygt og godt skolemiljø for elevene er man som lærer nødt til å snakke om respekt og toleranse. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har utarbeidet nettider med aktuelle læringsressurser for både grunnskole, videregående og voksenopplæring. Utdanningsdirektoratet har kommet med et idehefte som ressurs i opplæringen til språklig og kulturelt mangfold.Urfolk inngår også i den flerkulturelle skolen. Tre stammers møte kan brukes som ressurs i undervisning. == Referanser == == Litteratur == Eriksen, H.T., Sajjad, A.T. (2012) Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205412231. Spernes, K. (2012) Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205422599. == Eksterne lenker == Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Foreldreutvalget for grunnopplæring Om undervisning i Den flerkulturelle skolen. Pedagogisk profil nr. 2 2002 Språkopplæring i den flerkulturelle skolen Tilskudd til læremidler for minoritetsspråklige elever Statistik sentralbyrå

Den flerkulturelle skolen viser til en mangfoldig skole som er sammensatt av elever med tilknytning til flere forskjellige kulturer og land. I Norge bor det barn med forskjellig bakgrunn, livssyn, språk, kultur og livserfaringer, som har røtter fra andre land og verdensdeler.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2015

2023-02-04

EM i friidrett innendørs 2015

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 2015', 'Kategori:Friidrett i 2015', 'Kategori:Friidrett i Tsjekkia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tsjekkia', 'Kategori:Sport i Praha', 'Kategori:Sport i Tsjekkia i 2015']

EM i friidrett innendørs 2015 var det 33. europamesterskapet i friidrett innendørs, og fant sted i Praha i Tsjekkia fra 5. til 8. mars 2015. Det ble konkurrert i 26 øvelser.

EM i friidrett innendørs 2015 var det 33. europamesterskapet i friidrett innendørs, og fant sted i Praha i Tsjekkia fra 5. til 8. mars 2015. Det ble konkurrert i 26 øvelser. == Medaljevinnere == == Menn == === Baneøvelser === === Tekniske øvelser === === Sammensatte øvelser === == Kvinner == === Baneøvelser === === Tekniske øvelser === === Sammensatte øvelser === == Deltakende nasjoner == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) 2015 European Athletics Indoor Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Tsjekkia

https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Andrea_Pozzo_di_Borgo

2023-02-04

Carlo Andrea Pozzo di Borgo

['Kategori:Ambassadører til Frankrike', 'Kategori:Ambassadører til Storbritannia', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den sorte ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1842', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1764', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordenen av det gyldne skinn', 'Kategori:Personer fra departementet Haute-Corse', 'Kategori:Russiske ambassadører', 'Kategori:Russiske generaler', 'Kategori:Sankta Annas orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Carlo Andrea Pozzo di Borgo (født 8. mars 1764, død 15. februar 1842) var en fransk politiker og diplomat fra Korsika, for ettertiden mest kjent for sitt fiendskap med Napoléon Bonaparte.

Carlo Andrea Pozzo di Borgo (født 8. mars 1764, død 15. februar 1842) var en fransk politiker og diplomat fra Korsika, for ettertiden mest kjent for sitt fiendskap med Napoléon Bonaparte. == Bakgrunn == Carlo Andrea Pozzo di Borgo ble født i Alata, nær Ajaccio på Korsika, familien tilhørte adelen. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Pisa og ble etter studiene advokat og Procureur général på Korsika. I sine unge dager hadde han kontakt med både Napoléon Bonaparte og hans eldre bror Joseph Bonaparte. Pozzo var en av to delegater fra Korsika til nasjonalforsamlingen i Paris hvor de krevde full politisk integrasjon av Korsika i Frankrike. Han unnslapp opprøret 10. august 1792 (avskaffelsen av monarkiet i Frankrike) og kom seg trygt tilbake til Korsika hvor han ble varmt mottatt av Pasquale Paoli. Han ble etterhvert motstander av brødrene Bonaparte for deres støtte til jakobinerne. Pozzo ble under den nye konstitusjonen valgt til regjeringssjef på Korsika (Fransk: procureur-general-syndic) mens Paoli var sjef for de væpnede styrkene. Paoli og Pozzo aksepterte etterhvert utenlandsk hjelp mot Frankrike og i årene 1794 til 1796 var Korsika et britisk protektorat hvor Pozzo var president for statsrådet under Gilbert Eliott. == I Russlands tjeneste == Da Napoléon sendte tropper for å okkupere Korsika ble Pozzo ekskludert fra det generelle amnestiet og han flyktet til Roma. De franske myndighetene forlangte han utlevert og utstedte en arrestordre i det nordlige Italia. Han unnslapp til Storbritannia og etter et kort opphold i London fulgte han i 1798 sir Gilbert Eliott til Wien, der ble han vel tatt imot og levde der i seks år. Hans hat mot Napoléon dominerte hans liv og selv som flyktning uten noen offisiell status ble han av den franske regjeringen ansett som en farlig fiende. Ved hjelp av fyrst Adam Jerzy Czartoryski kom han i 1804 i russisk tjeneste som diplomat, i 1805 var han russisk utsending til den anglo-neapoletanske arméen og i 1806 til den prøyssiske arméen. Han ble betrodd med et viktig oppdrag til Konstantinopel i 1807, men inngåelsen av freden i Tilsit mellom Aleksander I av Russland og Napoléon i juli samme år gjorde at han midlertidig måtte trekke seg tilbake fra russisk tjeneste etter oppdraget. Han returnerte til Wien, men etter krav fra Napoléon om utlevering til Frankrike ble han av den østerrikske utenriksminister Klemens von Metternich bedt om å forlate byen. Han flyktet igjen til Storbritannia hvor han fornyet gamle vennskap og hadde et forhold til sosietetsdamen Emily Lamb, senere gift med lord Palmerston. Han oppholdt seg i London inntil 1812, da han igjen ble bedt om å gå i russisk tjeneste. Han fortsatte sitt arbeide mot Napoléon og besøkte blant annet Stockholm for å sikre støtte fra Sverige ved kronprins Karl Johan. Ved den sjette koalisjonens inntog i Paris ble han kommissærgeneral for den provisoriske regjeringen. Ved restaurasjonen i Frankrike ble Pozzo di Borgo russisk ambassadør til landet og han forsøkte blant annet å arrangere ekteskap mellom Karl Ferdinand, hertug av Berry og den russiske storgrevinnen Anna, tsar Aleksaders søster. Pozzo assisterte ved Wienerkongressen og under Napoléons retur og de hundre dagene fulgte han Ludvig XVIII av Frankrike til eksil i Belgia og diskuterte også situasjonen med hertugen av Wellington. Han deltok under slaget ved Waterloo og ble nevnt og takket av Wellington i hans rapport om slaget. Den russiske tsaren drømte om å tillate en appell til det franske folk over spørsmålet om styringsform. Pozzos forslag overfor Wellington i denne retningen ble møtt med sterk motstand, han avslo å vise noen ettergivenhet mot hva han anså var opprør. Ved hoffet i St. Petersburg ble imidlertid Pozzos tilknytning til det franske Bourbondynastiet sett som overdrevet. Under hans første år som russisk ambassadør i Paris arbeidet Pozzo hardt for å minske byrden de allierte la på Frankrike og for å begrense perioden med fremmed okkupasjon. At hans arbeide for Frankrike ble anerkjent vises av at det ble foreslått at han burde tilbys tjeneste i det franske utenriksdepartementet. Han støttet konsekvent de moderate kreftene ved hoffet og støttet regjeringen til hertugen av Richelieu. Pozzo ble ved det mislikt av Metternich som holdt han ansvarlig for fornyet liberal agitasjon i Frankrike. Pozzos innflytelse ved det franske hoffet avtok ved Karl X, hvis reaksjonære holdninger Pozzo alltid hadde mislikt. Ved julirevolusjonen i 1830 hvor tsar Nikolaj I var avventende til å anerkjenne Ludvig Filip som fransk konge gjorde Pozzo en viktig innsats for å unngå problemer med Russland. Han besøkte St. Petersburg i 1832, året etter besøkte han London og gjenopptok sine kontakter med Wellington. Tidlig i 1835 ble han brått overført til ambassaden i London for å etterfølge fyrst Christoph Heinrich von Liewen. Selv om hans offisielle posisjon ikke ble redusert var Pozzo klar over at overføringen var basert på mistanker ved det russiske hoffet at hans diplomatiske innsats i Paris var alt for gunstig for franskmennene. Han klaget over at den britiske utenriksministeren lord Palmerston behandlet han ufint, han ble en gang holdt ventende i to timer. Det faktum at Pozzo en gang hadde hatt Palmerstons kone som elskerinne bidro ikke til forholdet mellom de to menn. Hans helse hadde ikke godt av oppholdet i London og han trakk seg tilbake fra tjenesten i det russiske diplomatiet i 1939 for å tilbringe resten av livet i Paris. Han ble utnevnt til greve og Pair av Frankrike (Fransk: pair de France) i 1818. == Dekorasjoner == Sankt Andreasordenen med diamanter, Russland Sankt Vladimirs orden av første klasse Sankt Aleksander Nevskijordenen Sankta Annas orden av første klasse Sankt Georgsordenen av fjerde klasse Sankt Ferdinands og fortjenestens orden av første klasse, kongeriket De to sicilier Den sorte ørns orden, Preussen Den røde ørns orden av første klasse Sankt Stefans orden, Keiserriket Østerrike Guelferordenen av første klasse, Hannover Den napolitanske Konstantinordenen Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden av andre klasse, Huset Savoia Sankt Ludvigs orden av andre klasse, Frankrike Ordenen det gylne skinn, Spania Karl IIIs orden av første klasse Tårn- og sverdordenen, Portugal == Referanser == == Litteratur == Larsen, Egon: Carlo-Andrea Pozzo Di Borgo: One Man Against Napoleon, forlaget Dennis Dobson (1968), ISBN 978-0234770252 McErlean, J. M. P.: Napoleon and Pozzo Di Borgo In Corsica and After, 1764-1821, Edwin Mellen Press (1996), ISBN 978-0-7734-8853-3

Carlo Andrea Pozzo di Borgo (født 8. mars 1764, død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hardenberg

2023-02-04

Hardenberg

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Hardenberg er en by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Hardenberg er en by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Kjente personer fra Haaksbergen == Helen Tanger, roer == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Hardenberg er en by og kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Haaksbergen

2023-02-04

Haaksbergen

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider med kart']

Haaksbergen er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Haaksbergen er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Kjente personer fra Haaksbergen == Bram Tankink, landeveissyklist Erik ten Hag, fotballtrener == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Haaksbergen er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dinkelland

2023-02-04

Dinkelland

['Kategori:52°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider med kart']

Dinkelland er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Dinkelland er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Referanser == == Eksterne lenker == Kommunens nettside

Dinkelland er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dalfsen

2023-02-04

Dalfsen

['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Sider med kart']

Dalfsen er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

Dalfsen er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel. == Kjente personer fra Dalfsen == Atle J. Goutbeek, fotograf, arkitekt og kunstner Erben Wennemars, skøyteløper == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (nl) Offisielt nettsted (en) Dalfsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Dalfsen er en kommune i den nederlandske provinsen Overijssel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tashmetu

2023-02-04

Tashmetu

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gudinner', 'Kategori:Mesopotamiske guddommer']

Tashmetum eller Tashmetu er en akkadisk gudinne, guden Nabus ledsagerske. Hun ble påkalt for bønnhørelse og begunstigelser. Tashmetum og Nabu delte tempel i byen Borsippa, som de var verneguddommer for. Tashmetums naavn betyr «fruen som lytter». Hun er også kjent som Tashmit.

Tashmetum eller Tashmetu er en akkadisk gudinne, guden Nabus ledsagerske. Hun ble påkalt for bønnhørelse og begunstigelser. Tashmetum og Nabu delte tempel i byen Borsippa, som de var verneguddommer for. Tashmetums naavn betyr «fruen som lytter». Hun er også kjent som Tashmit. == Litteratur == Michael Jordan: Encyclopedia of Gods, Kyle Cathie Limited, 2002 == Eksterne lenker == Ancient Mesopotamian Gods and Goddesses: Tašmetu (goddess)

Tashmetum eller Tashmetu er en akkadisk gudinne, guden Nabus ledsagerske.

https://no.wikipedia.org/wiki/Borsippa

2023-02-04

Borsippa

['Kategori:32°N', 'Kategori:44°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Babylonia', 'Kategori:Byer i Mesopotamia', 'Kategori:Guvernementet Babil', 'Kategori:Oldtidsbyer', 'Kategori:Ruiner i Irak', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Borsippa var en babylonsk by som lå omkring 20 kilometer fra Babylon og var knyttet til Babylon ved en kanal. Guden Nabus hovedtempel lå her, og hvert år ved nyttårsfesten ble hans statue i prosesjon til Babylon. Ruiner blant annet etter en ziqqurat finnes på stedet og ble utgravd blanr annet av Hormuzd Rassam 1879-1880 og av Robert Koldewey 1902.

Borsippa var en babylonsk by som lå omkring 20 kilometer fra Babylon og var knyttet til Babylon ved en kanal. Guden Nabus hovedtempel lå her, og hvert år ved nyttårsfesten ble hans statue i prosesjon til Babylon. Ruiner blant annet etter en ziqqurat finnes på stedet og ble utgravd blanr annet av Hormuzd Rassam 1879-1880 og av Robert Koldewey 1902. == Litteratur == Wilfried Allinger-Csollich: «Birs Nimrud I. Die Baukörper der Ziqqurat von Borsippa, ein Vorbericht». I: Baghdader Mitteilungen (BaM) 22, 1991, ISSN 0418-9698, s. 383–499. Wilfried Allinger-Csollich: «Birs Nimrud II. „Tieftempel“ – „Hochtempel“. Vergleichende Studien Borsippa-Babylon». I: Baghdader Mitteilungen (BaM) 29, 1998, ISSN 0418-9698, s. 95–330. Dietz-Otto Edzard o. a.: Reallexikon der Assyriologie und vorderasiatischen Archäologie Bd. 1. de Gruyter, Berlin 1993, ISBN 3-11-004451-X, s. 427-428 G. Frame: «The "First Families" of Borsippa during the Early Neo-Babylonian Period», Journal of Cuneiform Studies, vol. 36, no. 1, s. 67–80, 1984 John P. Peters: «The Tower of Babel at Borsippa», Journal of the American Oriental Society, vol. 41, s. 157–159, 1921 Francis Joannes: Archives de Borsippa la famille Ea-Iluta-Bani : etude d'un lot d'archives familiales en Babylonie du VIIIe au Ve siecle av. J.-C, Droz, 1989 Robert Koldewey: Die Tempel von Babylon und Borsippa. Nach den Ausgrabungen durch die Deutsche Orient-Gesellschaft. Hinrichs, Leipzig 1911, (Wissenschaftliche Veröffentlichungen der Deutschen Orient-Gesellschaft WVDOG 15), (Ausgrabungen der Deutschen Orient-Gesellschaft in Babylon 1), (Auch Neudruck: Zeller, Osnabrück 1972, ISBN 3-535-00578-7). Susan Sherwin-White: «Aspects of Seleucid Royal Ideology: The Cylinder of Antiochus I from Borsippa», The Journal of Hellenic Studies, vol. 111, s. 71–86, 1991 Caroline Waerzeggers: «The Carians of Borsippa», Iraq, vol. 68, s. 1–22, 2006 Caroline Waerzeggers: The Ezida temple of Borsippa Priesthood, cult, archives, (Achaemenid History vol. 15), Leiden, 2010 ISBN 978-90-6258-415-4 Svensk uppslagsbok, andra upplagan 1947 == Eksterne lenker == (en) Borsippa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Google Maps til Borsippas ziggurat. Birs Nimrud - Iraq Cultural Heritage Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine..

Borsippa var en babylonsk by som lå omkring 20 kilometer fra Babylon og var knyttet til Babylon ved en kanal.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyder_Bull

2023-02-04

Lyder Bull

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fylkesmenn i Østfold', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Høyre-politikere i Akershus', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bærum', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune']

Lyder Døscher Bull (født 15. mars 1881 i Bergen, død 28. september 1959 i Moss) var en norsk offentlig tjenestemann. Han var sønn av sogneprest Daniel Georg Bull og Laura Benedikte Døscher i Nedre Eiker. Lyder Bull giftet seg i 1907 med Elisabeth Sønderaall, datter av prost Axel Sønderaall og Sofie Wefring i Drammen.Bull hadde studentereksamen fra 1899 og juridisk embedseksamen fra 1904. Etter noen år som fullmektig ble han i 1911 ansatt som sekretær i Justis- og politidepartementet. Han avanserte til byråsjef i 1917 og til ekspedisjonssjef i 1933. Den 1. april 1940 ble Bull oppnevnt til fylkesmann i Østfold. Mellom desember 1941 og mai 1945 var Hans S. Jacobsen innsatt av okkupasjonsstyret som fylkesmann, hvoretter Bull fortsatte i embedet frem til sin avskjed i 1951.Bull var medlem av Bærum kommunestyre og formannskap for Høyre 1932–1934.

Lyder Døscher Bull (født 15. mars 1881 i Bergen, død 28. september 1959 i Moss) var en norsk offentlig tjenestemann. Han var sønn av sogneprest Daniel Georg Bull og Laura Benedikte Døscher i Nedre Eiker. Lyder Bull giftet seg i 1907 med Elisabeth Sønderaall, datter av prost Axel Sønderaall og Sofie Wefring i Drammen.Bull hadde studentereksamen fra 1899 og juridisk embedseksamen fra 1904. Etter noen år som fullmektig ble han i 1911 ansatt som sekretær i Justis- og politidepartementet. Han avanserte til byråsjef i 1917 og til ekspedisjonssjef i 1933. Den 1. april 1940 ble Bull oppnevnt til fylkesmann i Østfold. Mellom desember 1941 og mai 1945 var Hans S. Jacobsen innsatt av okkupasjonsstyret som fylkesmann, hvoretter Bull fortsatte i embedet frem til sin avskjed i 1951.Bull var medlem av Bærum kommunestyre og formannskap for Høyre 1932–1934. == Referanser ==

Lyder Døscher Bull (født 15. mars 1881 i Bergen, død 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Veksa

2023-02-04

Veksa

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byälvens nedbørfelt', 'Kategori:Elver i Eidskog']

Veksa er en elv i Eidskog kommune. Elva starter fra Veksaren, renner gjennom Nessjøen og fortsetter sørover på østsiden av Magnormyra. Videre danner den østgrense for Lindåsmyra naturreservat, før den krysser grensa like øst for Morokulien og munner ut i Vrångsälven ved Eda glasbruk.

Veksa er en elv i Eidskog kommune. Elva starter fra Veksaren, renner gjennom Nessjøen og fortsetter sørover på østsiden av Magnormyra. Videre danner den østgrense for Lindåsmyra naturreservat, før den krysser grensa like øst for Morokulien og munner ut i Vrångsälven ved Eda glasbruk. == Referanser ==

| munning = Vrångsälven ved Eda glasbruk i Sverige

https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Karlowitz

2023-02-04

Freden i Karlowitz

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den store tyrkiske krig']

Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia). Den avslutta den østerriksk-osmanske krigen (1683–1697) der osmanene ble slått i slaget ved Zenta. Det markerte slutten på den osmanske kontrollen i det meste av Sentral-Europa og starten på stagnasjonsfasen, samt at den etablerte Habsburgmonarkiet som den dominerende makten i Sentral- og Sørøst-Europa. Etter en to måneder lang kongress mellom Det osmanske riket på den ene siden og Den hellige liga, en koalisjon av Det tysk-romerske riket, Det polsk-litauiske samveldet, Republikken Venezia og Peter I av Russland, ble en avtale signert 26. januar 1699. Habsburgmonarkiet fikk kontroll over Donau og erobret store deler av sentral-Ungarn (den osmanske provinsen Egir, provinsen Varad, det meste av provinsen Budin, den nordlige delen av provinsen Temeşvar), samt deler av provinsen Bosnia.Fyrstedømet Transilvania forble nominelt selvstendig, men var underlagt det direkte styret til østerrikske guvernører. Venezia fikk det meste av Dalmatia i lag med Morea (Peloponneserhalvøya i Sør-Hellas). Polen fikk tilbake Podolia, mens osmanene fikk beholde Beograd.

Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia). Den avslutta den østerriksk-osmanske krigen (1683–1697) der osmanene ble slått i slaget ved Zenta. Det markerte slutten på den osmanske kontrollen i det meste av Sentral-Europa og starten på stagnasjonsfasen, samt at den etablerte Habsburgmonarkiet som den dominerende makten i Sentral- og Sørøst-Europa. Etter en to måneder lang kongress mellom Det osmanske riket på den ene siden og Den hellige liga, en koalisjon av Det tysk-romerske riket, Det polsk-litauiske samveldet, Republikken Venezia og Peter I av Russland, ble en avtale signert 26. januar 1699. Habsburgmonarkiet fikk kontroll over Donau og erobret store deler av sentral-Ungarn (den osmanske provinsen Egir, provinsen Varad, det meste av provinsen Budin, den nordlige delen av provinsen Temeşvar), samt deler av provinsen Bosnia.Fyrstedømet Transilvania forble nominelt selvstendig, men var underlagt det direkte styret til østerrikske guvernører. Venezia fikk det meste av Dalmatia i lag med Morea (Peloponneserhalvøya i Sør-Hellas). Polen fikk tilbake Podolia, mens osmanene fikk beholde Beograd. == Kart og bilder == == Se også == Den store tyrkiske krig == Referanser ==

Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia).

https://no.wikipedia.org/wiki/Chapelle_Expiatoire

2023-02-04

Chapelle Expiatoire

['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:8. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1826', 'Kategori:Katolske kirker i Paris', 'Kategori:Kirker i Paris', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Chapelle expiatoire er et kapell i Paris, tilegnet Ludvig XVI og Marie Antoinette. Kapellet ligger til Rue Pasquier i Paris' åttende arrondissement. Arkitekten Pierre Francois Leonard Fontaine fant inspirasjon i Pantheon i Roma. Kapellet ble oppført i 1826 på den tidligere Cimetière de la Madeleine, der Ludvig XVI og Marie Antoinette ble gravlagt etter at de ble henrettet. I 1815 ble de flyttet og begravet i Saint-Denis-basilikaen.

Chapelle expiatoire er et kapell i Paris, tilegnet Ludvig XVI og Marie Antoinette. Kapellet ligger til Rue Pasquier i Paris' åttende arrondissement. Arkitekten Pierre Francois Leonard Fontaine fant inspirasjon i Pantheon i Roma. Kapellet ble oppført i 1826 på den tidligere Cimetière de la Madeleine, der Ludvig XVI og Marie Antoinette ble gravlagt etter at de ble henrettet. I 1815 ble de flyttet og begravet i Saint-Denis-basilikaen. == Litteratur == Jean-Marie Pérouse de Montclos: Le Guide du Patrimoine: Paris. Hachette, Paris 1994, s. 160. ISBN 978-2-01-016812-3 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Chapelle expiatoire (Paris) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Les Goncourt et Marie-Antoinette

thumb

https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Johan_Bjerkelund

2023-02-04

Carl Johan Bjerkelund

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske teologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo']

Carl Johan Bjerkelund (født 2. juni 1918 i Trondheim, død 3. juli 2003) var en norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo fra 1977 til 1988.

Carl Johan Bjerkelund (født 2. juni 1918 i Trondheim, død 3. juli 2003) var en norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo fra 1977 til 1988. == Liv == Carl Johan Bjerkelund var sønn av Carl Johan Bjerkelund (1884–1930) og Edel Ambrosia Juel Braarud (1888–1972). Han ble cand. theol. fra Universitetet i Oslo i 1943 og tok norsk praktisk teologisk eksamen i Uppsala i 1944, før han dro til England, hvor han var feltprest for det norske luftforsvaret. I 1948 ble han hjelpeprest i Veldre. I 1954 fikk han H.M. Kongens gullmedalje for en avhandling om «Albert Schweitzers Paulus-forskning». Fra 1960 til 1962 var han forskningsstipendiat ved NAVF, og fra 1966 lektor i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo. Han ble senere dosent og var professor fra 1977 til 1988. == Verk == Bjerkelund ble dr. theol. i 1968 med en avhandling om det greske ordet parakalô hos Paulus, et arbeid som vakte stor internasjonell anerkjennelse. Senere skrev han en formhistorisk undersøkelse over Johannesevangeliet, Tauta egeneto (1987). == Litteratur == Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Land og kirke, 1974.

Carl Johan Bjerkelund (født 2. juni 1918 i Trondheim, død 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Petit_Trianon

2023-02-04

Petit Trianon

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1768', 'Kategori:Slott i Frankrike', 'Kategori:Yvelines']

Petit Trianon (Lille Trianon) er et lystslott i Frankrike. Slottet ligger i tilknytning til parkkomplekset ved slottet i Versailles, i samme park som Grand Trianon. Det ble oppført på befaling fra Ludvig XV årene 1762-68. Arkitekt var Ange-Jacques Gabriel. Petit Trianon ble bygd for madame de Pompadour, men hun døde før det stod ferdig og hun rakk aldri å anvende det. Det ble derimot benyttet av madame du Barry. Slottet ble i 1774 gitt i gave av Ludvig XVI til Marie Antoinette og ble hennes private tilfluktssted fra hoffetiketten, der hun omgikkes med sine private venner.

Petit Trianon (Lille Trianon) er et lystslott i Frankrike. Slottet ligger i tilknytning til parkkomplekset ved slottet i Versailles, i samme park som Grand Trianon. Det ble oppført på befaling fra Ludvig XV årene 1762-68. Arkitekt var Ange-Jacques Gabriel. Petit Trianon ble bygd for madame de Pompadour, men hun døde før det stod ferdig og hun rakk aldri å anvende det. Det ble derimot benyttet av madame du Barry. Slottet ble i 1774 gitt i gave av Ludvig XVI til Marie Antoinette og ble hennes private tilfluktssted fra hoffetiketten, der hun omgikkes med sine private venner. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Petit Trianon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Petit Trianon (Lille Trianon) er et lystslott i Frankrike.

https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABSunnfjord%C2%BB

2023-02-04

MF «Sunnfjord»

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1978']

M/F «Sunnfjord» er et bilferge bygget i 1978 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1). Fergen går fortsatt i rute for rederiet. Fra januar 2016 skal Sunnfjord» og de andre to fergene på strekningen Hella–Dragsvik–Vangsnes gå over til kun å bruke biodiesel. Fergene blir de første i verden som utelukkende bruker biodrivstoff.

M/F «Sunnfjord» er et bilferge bygget i 1978 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1). Fergen går fortsatt i rute for rederiet. Fra januar 2016 skal Sunnfjord» og de andre to fergene på strekningen Hella–Dragsvik–Vangsnes gå over til kun å bruke biodiesel. Fergene blir de første i verden som utelukkende bruker biodrivstoff. == Fergestrekninger == 1978-1979 Hella–Dragsvik–Vangsnes 1979-1986 Kaupanger–Gudvangen 1986-2006 Hella–Dragsvik–Vangsnes 2006-2010 Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella 2010-2016 Hella–Dragsvik–Vangsnes (sommer), reserveferge (vinter) 2017- Ekstraferge på sommeren Eidsdal-Linge, reserveferge Nordmøre (vinter) == Teknisk informasjon == Byggeår: 1978 Kallesignal: LHCR Bygget av: A. M. Liaaen A/S, Ålesund (byggenummer 131) Skrog fra: Hasund mek. Verksted A/S, Ulsteinvik (byggenummer 22) Brutto RT: 598 Netto RT: 321 Lengde: 64,49 meter Personbilkapasitet: 65 Motor: 8cyl. 4T EV DM (Bergens Mekaniske Verksted) Normo Diesel, 1250 brutto HK == Historie == 1978: Juli: Levert som «Sunnfjord» for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Bergen/Florø 1986: Mars: Rederiet flyttet til Florø 1994: Juli: Ommålt: 855 BT, 260 NT 1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø 2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø 2015: Fremdeles i rederiets flåte. 2016: Jan: Blir først i verden til bruke 100% biodrivstoff. == Kilder == Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 30. september 2014. Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 3. juni 2015. Stensvold, Tore (25. september 2015). «De blir verdens tre første ferger på kun biodrivstoff» (norsk). Teknisk ukeblad. Besøkt 26. september 2015. «Fjord1 skal fra januar bruke 100 prosent biodiesel på de tre fergene som trafikkerer Halla-Dragsvik-Vangsnes.» == Eksterne lenker == (en) Sunnfjord (ship, 1978) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) IMO 7710501 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) MF «Sunnfjord» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen

__NOTOC__

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Kaupanger%E2%80%93Gudvangen

2023-02-04

Ferjesambandet Kaupanger–Gudvangen

['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Vestland', 'Kategori:Samferdsel i Aurland', 'Kategori:Samferdsel i Sogndal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisme i Vestland']

Kaupanger–Gudvangen er et ferjesamband som krysser Sognefjorden og går inn Nærøyfjorden til Gudvangen. Ruten trafikkeres av ferger som leies inn av Fjord2. Frem til høsten 2014 var strekningen trafikkert av ferger fra Fjord1 Fylkesbaatane (tidligere Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane). Fergeruten startet i 1937. I periodene 1939 til 1956, og noen år fra 1995 hadde ruten også anløp i Lærdal. Veteranfergene MF «Skånevik» trafikkerer strekningen daglig i sommermånedene.

Kaupanger–Gudvangen er et ferjesamband som krysser Sognefjorden og går inn Nærøyfjorden til Gudvangen. Ruten trafikkeres av ferger som leies inn av Fjord2. Frem til høsten 2014 var strekningen trafikkert av ferger fra Fjord1 Fylkesbaatane (tidligere Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane). Fergeruten startet i 1937. I periodene 1939 til 1956, og noen år fra 1995 hadde ruten også anløp i Lærdal. Veteranfergene MF «Skånevik» trafikkerer strekningen daglig i sommermånedene. == Kilder == «Fjord2 Fjord Cruises» (norsk). Fjord2. Arkivert fra originalen 16. november 2015. Besøkt 10. januar 2016. Ellingsen, Roy (15. januar 2016). «Nå kommer «Hardingen» hjem» (norsk). Bergens Tidene. Besøkt 16. januar 2016. Førsund, Finn Borgen (1998). Dampen og kaia : stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858-1998 (norsk). Førde: Selja Forlag. ISBN 82-91722-04-8. Hildal, Eirik (11. mars 2015). «Fjord2 tek over for Fjord1» (html) (norsk). NRK Sogn og Fjordane. Besøkt 11. mars 2015. NRK Sogn og Fjordane. «Betre ferjesamband mot Lærdal og Gudvangen» (html) (norsk). NRK Sogn og Fjordane. Besøkt 11. mars 2015.

Kaupanger–Gudvangen er et ferjesamband som krysser Sognefjorden og går inn Nærøyfjorden til Gudvangen. Ruten trafikkeres av ferger som leies inn av Fjord2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Torkil_Vederhus

2023-02-04

Torkil Vederhus

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:MDG-politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske foreningspersoner']

Torkil Vederhus (født 1989) er en norsk politiker for Miljøpartiet De Grønne. Han har vært partisekretær i MDG siden 2019. Fra 2015 til 2018 var han byrådssekretær i Oslo kommune under byråd for finans, Robert Steen. Han var leder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo fra 2015 til 2017. Han jobbet tidligere i Bekk Consulting, og har mastergrad i bioinformatikk fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Han er sønn av professor i matematikk Kristian Ranestad. Som student var Vederhus aktiv studentpolitiker. Han satt flere perioder som representant i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, og var styremedlem ved Universitetet i Oslo 2010–2011. Han satt også som styremedlem i Studentsamskipnaden i Oslo 2011–2013. Våren 2013 stilte han som lederkandidat i Norsk studentorganisasjon, hvor han tidligere hadde sittet i Landsstyret. Vederhus stilte som rektorkandidat ved Universitetet i Oslo i rektorvalget våren 2013, med Sunniva Rose som prorektorkandidat og Tobias Vidarssønn Langhoff som viserektorkandidat. De tapte mot den da sittende rektor Ole Petter Ottersen. Ved siden av studiene har Vederhus også vært aktiv i Det Norske Studentersamfund i flere år, hvor han også satt i Hovedstyret i 2012. I yngre alder gjorde Vederhus seg bemerket på onlinespillet Hattrick, der han blant annet var spilleder (GM) i Norge fra 2007 til 2008. Vederhus er søskenbarn til tidligere leder av Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus.

Torkil Vederhus (født 1989) er en norsk politiker for Miljøpartiet De Grønne. Han har vært partisekretær i MDG siden 2019. Fra 2015 til 2018 var han byrådssekretær i Oslo kommune under byråd for finans, Robert Steen. Han var leder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo fra 2015 til 2017. Han jobbet tidligere i Bekk Consulting, og har mastergrad i bioinformatikk fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Han er sønn av professor i matematikk Kristian Ranestad. Som student var Vederhus aktiv studentpolitiker. Han satt flere perioder som representant i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, og var styremedlem ved Universitetet i Oslo 2010–2011. Han satt også som styremedlem i Studentsamskipnaden i Oslo 2011–2013. Våren 2013 stilte han som lederkandidat i Norsk studentorganisasjon, hvor han tidligere hadde sittet i Landsstyret. Vederhus stilte som rektorkandidat ved Universitetet i Oslo i rektorvalget våren 2013, med Sunniva Rose som prorektorkandidat og Tobias Vidarssønn Langhoff som viserektorkandidat. De tapte mot den da sittende rektor Ole Petter Ottersen. Ved siden av studiene har Vederhus også vært aktiv i Det Norske Studentersamfund i flere år, hvor han også satt i Hovedstyret i 2012. I yngre alder gjorde Vederhus seg bemerket på onlinespillet Hattrick, der han blant annet var spilleder (GM) i Norge fra 2007 til 2008. Vederhus er søskenbarn til tidligere leder av Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus. == Referanser ==

Torkil Vederhus (født 1989) er en norsk politiker for Miljøpartiet De Grønne. Han har vært partisekretær i MDG siden 2019.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rakkerfilm

2023-02-04

Rakkerfilm

['Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2013', 'Kategori:Norske medieselskaper', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Underholdning', 'Kategori:Youtubere fra Norge']

Rakkerfilm AS er et norsk firma som produserer videoer som legges ut på videodelingsnettstedet YouTube. Selskapet er det største innenfor produksjon av norskspråklige spillrelaterte videoer. Selskapet ble stiftet i 2013 av Dennis Vareide, Ruben Vareide og Preben Fjell og en ansatt; Sondre Mogård. I dag er Ruben Vareide daglig leder med Sondre Mogård som ansatt og styreleder. Tidligere ansatte er Dennis Vareide og Preben Fjell. Deres mest kjente kanal «PrebzOgDennis» blir ikke brukt lenger. Deres nye kanal heter «Ruben og Sondre».

Rakkerfilm AS er et norsk firma som produserer videoer som legges ut på videodelingsnettstedet YouTube. Selskapet er det største innenfor produksjon av norskspråklige spillrelaterte videoer. Selskapet ble stiftet i 2013 av Dennis Vareide, Ruben Vareide og Preben Fjell og en ansatt; Sondre Mogård. I dag er Ruben Vareide daglig leder med Sondre Mogård som ansatt og styreleder. Tidligere ansatte er Dennis Vareide og Preben Fjell. Deres mest kjente kanal «PrebzOgDennis» blir ikke brukt lenger. Deres nye kanal heter «Ruben og Sondre». == Ledelse == Rakkerfilm ble dannet i 2013 av Dennis Vareide, Ruben Vareide og Preben Fjell som en utvidelse av deres felles kanal «PrebzOgDennis». Dennis Vareide var daglig leder og en av grunnleggerne av Rakkerfilm. Etter at Dennis ga seg tok Ruben Vareide over som daglig leder. Dennis startet kanalen «Vareide» for seg selv i 2008, og produserte i 2010 en trailer for spillet Minecraft, som senere ble den offisielle traileren for spillet. I tillegg til å ha vært produsent for alle Rakkerfilms kanaler er Vareide også medeier i firmaet Hive Network LTD. Vareide møtte Fjell da de gikk på film- og fotolinja ved Jeløy Folkehøyskole i Moss. Dennis Vareide (født 25. april 1990) var produsent og klipper i Rakkerfilm. Sammen med Preben Fjell (født 4. oktober 1990) startet han kanalen «Prebz og Dennis» i oktober 2012. Fjell drev sin egen YouTube-kanal «PrebzPlays» fram til oppstarten av PrebzogDennis. Vareide drev kanalene «Vareide» og «VareidePlays» frem til han begynte å satse på PrebzOgDennis. == Kanaler == === PrebzOgDennis === «PrebzOgDennis» var Rakkerfilms største kanal, og den første kanalen Vareide og Fjell lagde sammen i 2012. Den var Rakkerfilms største norskspråklige kanal, og også Norges største norskspråklige kanal i antall abonnenter. Videoene på kanalen er spillrelatert, og inneholder flere serier. Spillene som er representert omfatter blant annet Minecraft og Grand Theft Auto. Kanalens mest populære serie er «Lørdagskos», der Dennis Vareide og Preben Fjell utfører utfordinger fra publikum og svarer på spørsmål. Kanalen vant tittelen Årets YouTuber(e) under YouTube-kåringen Gullsnutten i februar 2015.Videoen «Prebz mot Dennis Rap Battle runde 2» vant prisen Årets snutt under samme utdeling. Kanalen var også nominert til prisene Årets morsomste kanal, Årets livsstilskanal og Årets spillkanal. Videoen «Prebz og Dennis - Veien til 100 000» var nominert i kategorien Årets snutt. Kanalen har enn 250 179 abonnenter og 195 295 000 avspillinger (mars 2019), noe som er mer enn de større norske mediehusene på nett. Kanalen hadde 251,185 abonnenter på dagen den siste videoen ble lastet opp. I januar 2018, gjorde flere aviser det kjent at PrebzOgDennis legger ned YouTube-kanalen. Dette var noe som først kom frem i boken Kongen av gutterommet, en biografi skrevet av Dennis Vareide og Webjørn S. Espeland. Det kom også senere en video av PrebzOgDennis selv, som bekreftet dette. De streker godt under at de fortsatt er gode venner, og at de vil avslutte når de er på topp. Kanalen ble offisielt lagt ned i mars 2018. Senere har de fire youtuberne gått hver sine veier innenfor bransjen. Ruben Vareide og Sondre Mogård produserer fortsatt innhold til kanalen "Rakkerstreker". === Rakkerstreker === Rakkerstreker er en kanal som ble opprettet for å være en ren gaming-kanal. Den ble satt igang tidlig 2017 og hadde 50 000 abonnenter i januar 2018. Etter at det ble kjent at Dennis Vareide og Preben Fjell sluttet, tok Ruben Vareide og Sondre Mogård over denne kanalen. Kanalen har mer enn 67 900 abonnenter og 19 425 000 avspillinger (mai 2019). == Prebz og Dennis mot kreft == I november 2013 hadde Rakkerfilm sammen med Joachim Haraldsen og Håvard Mathisen en tolv timer lang direktesending på nettstedet TwitchTV hvor de samlet inn penger til Kreftforeningen. Det er anslått at over 20 000 var innom sendingen der de hadde som mål å samle inn 30 000 kroner. Målet ble slått etter få timer, og da sendingen var over hadde over 71 000 kroner kommet inn.Den 29. november 2014 sendte Rakkerfilm direkte fra kl. 10 til 22. Denne gangen var det bare Rakkerfilms ansatte som var en del av sendingen. Målet for innsamlingen, også dette året til Kreftforeningen, var å samle inn 100 000 - 150 000 kroner. Dette målet ble oppfylt under sendingens første timer, og bare minutter før sendingen ble avsluttet tvitret Kreftforeningen at 300 000 kroner hadde kommet inn på konto, til tross for at nettsidene deres gikk ned på grunn av den store pågangen. Under sendingen hadde de opp til 5300 seere samtidig, noe som slo VGs nye TV-satsing VGTV.Direktesendingen for 2015 gikk til samme formål, og ble sendt fra 18. desember til 20. desember. Den ble altså utvidet til 48 timer, og var med kun de faste personene i Rakkerfilm og Håvard «Alacho» Nordlie Mathisen som gjestet sendingen natt til 20. desember. Målet var å samle inn det samme som året før, 300 000 kroner. Da sendingen var ferdig var innsamlet sum på over én million kroner, fordelt på knapt 5 000 donasjoner. På det meste var det rundt 8000 som så på sendingen. Det oppsto en feil i betalingssystemet til Kreftforeningen som folk utnyttet for å donere tilsynelatende enorme summer. Etter kort tid var den totale summen oppe i over 789 milliarder kroner. Feilen ble raskt fikset og de falske donasjonene ble slettet.I 2016 ble innsamlingsaksjonen avholdt fra 5. desember til 10. desember ved å ha direktesendinger om ettermiddagen hverdagene, så tolv timer sammenhengende lørdag. Det ble samlet inn rett over 470 000 kroner fordelt på litt under 1800 donasjoner. Det var flere gjester innom under sendingene gjennom hele uka. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisiell nettbutikk

Rakkerfilm AS er et norsk firma som produserer videoer som legges ut på videodelingsnettstedet YouTube. Selskapet er det største innenfor produksjon av norskspråklige spillrelaterte videoer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_OL

2023-02-04

Norge under OL

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norge under de olympiske leker', 'Kategori:OL-relaterte lister']

Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL. Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.

Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL. Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994. == Medaljeoversikter == === For hver sport === ==== Sommer ==== ==== Vinter ==== ██ Ledende i den idretten Tabellen inneholder to sølv og en bronsemedalje vunnet i kunstløp i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. == Se også == Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb Liste over norske mestvinnende vinterolympiere Liste over norske mestvinnende sommerolympiere == Referanser == == Litteratur == Norge i OL: om norske bragder i OL, om olympiske tradisjoner, om norsk olympisk arbeid, Norge i den olympiske bevegelse. Rud: Komiteen. 1993. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.] == Eksterne lenker == Norges OL-statistikk på Olympedia.org List of Norway's Medals in each Olympic Games hos olympiandatabase.com Norway at the Winter Olympics hos topendsports.com «How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 «Why Norway Is So Good At The 2018 Winter Olympics» Time.com, 25. februar 2018 «Why Norway has won more Winter Olympics medals than any country» Washingtonpost.com, 9. februar 2018

Kari Aalvik Grimsbø (avslutning)

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_102

2023-02-04

Länsväg 102

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skåne län', 'Kategori:Veier i Sverige']

Riksväg 102 er en svensk vei mellom Skurup og Lund. Før 2012 endte veien i Veberöd, men nå dele veien med Riksväg 11 til Lund. Den møter europavei 22 i vest og europavei 65 i sør. Veien fikk nummer 102 sensest 1980 for strekningen Skurup-Veberöd over Romeleåsen som før det ikke hadde noe nummer. Derimot ble det benyttet fra 1962, fram til sent på 1970-tallet eller tidlig på 1980-tallet, nummer 102 for veistrekningen Ystad-Veberöd, via Rögla og Blentarp.

Riksväg 102 er en svensk vei mellom Skurup og Lund. Før 2012 endte veien i Veberöd, men nå dele veien med Riksväg 11 til Lund. Den møter europavei 22 i vest og europavei 65 i sør. Veien fikk nummer 102 sensest 1980 for strekningen Skurup-Veberöd over Romeleåsen som før det ikke hadde noe nummer. Derimot ble det benyttet fra 1962, fram til sent på 1970-tallet eller tidlig på 1980-tallet, nummer 102 for veistrekningen Ystad-Veberöd, via Rögla og Blentarp. == Referanser ==

Riksväg 102 er en svensk vei mellom Skurup og Lund. Før 2012 endte veien i Veberöd, men nå dele veien med Riksväg 11 til Lund.

https://no.wikipedia.org/wiki/El_Puerto_de_Liverpool

2023-02-04

El Puerto de Liverpool

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Butikker', 'Kategori:Meksikanske selskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1847', 'Kategori:Sider med kart']

El Puerto de Liverpool er et meksikansk selskap som blant annet driver varehuskjedene Liverpool og Fábricas de Francia. Selskapet ble grunnlagt i 1847 av franskmannen Jean Baptiste Ebrard, og har hovedkontor i Mexico by. Selskapets første butikk lå i Mexico bys historiske sentrum. I 1872 begynte Ebrard å importere varer fra Europa, og mye av det kom med båt fra Liverpool i England, noe som inspirerte ham til å gi butikken det navnet. Per 2015 har El Puerto de Liverpool butikker i 56 forskjellige byer i Mexico. Av disse er det til sammen 70 Liverpool-butikker, 23 Fábricas de Francia-butikker og seks taxfreebutikker i grensebyer.

El Puerto de Liverpool er et meksikansk selskap som blant annet driver varehuskjedene Liverpool og Fábricas de Francia. Selskapet ble grunnlagt i 1847 av franskmannen Jean Baptiste Ebrard, og har hovedkontor i Mexico by. Selskapets første butikk lå i Mexico bys historiske sentrum. I 1872 begynte Ebrard å importere varer fra Europa, og mye av det kom med båt fra Liverpool i England, noe som inspirerte ham til å gi butikken det navnet. Per 2015 har El Puerto de Liverpool butikker i 56 forskjellige byer i Mexico. Av disse er det til sammen 70 Liverpool-butikker, 23 Fábricas de Francia-butikker og seks taxfreebutikker i grensebyer. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (en) El Puerto de Liverpool – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

El Puerto de Liverpool er et meksikansk selskap som blant annet driver varehuskjedene Liverpool og Fábricas de Francia. Selskapet ble grunnlagt i 1847 av franskmannen Jean Baptiste Ebrard, og har hovedkontor i Mexico by.

https://no.wikipedia.org/wiki/Centro_Coyoac%C3%A1n

2023-02-04

Centro Coyoacán

['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Kjøpesentre i Mexico by']

Centro Coyoacán er et kjøpesenter i Xoco i Coyoacán sør i Mexico by. Det åpna i 1989 og eies av Grupo Palacio de Hierro. Det har et totalt gulvareal på 13 000 m², fordelt på to etasjer.

Centro Coyoacán er et kjøpesenter i Xoco i Coyoacán sør i Mexico by. Det åpna i 1989 og eies av Grupo Palacio de Hierro. Det har et totalt gulvareal på 13 000 m², fordelt på to etasjer. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted

Centro Coyoacán er et kjøpesenter i Xoco i Coyoacán sør i Mexico by. Det åpna i 1989 og eies av Grupo Palacio de Hierro.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skorsteinen_i_Trbovlje

2023-02-04

Skorsteinen i Trbovlje

['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1976 i Slovenia', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1976', 'Kategori:Byggverk i Slovenia', 'Kategori:Sider med kart']

Skorsteinen i Trbovlje i kommunen Trbovlje i Slovenia er 360 meter høy og regnes som den høyeste betongbygning i Europa. Skorsteinen ble oppført mellom 1974 og 1976 ved elven Sava og tilhører det kullfyrte Trbovlje kraftverk.

Skorsteinen i Trbovlje i kommunen Trbovlje i Slovenia er 360 meter høy og regnes som den høyeste betongbygning i Europa. Skorsteinen ble oppført mellom 1974 og 1976 ved elven Sava og tilhører det kullfyrte Trbovlje kraftverk. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Trbovlje Chimney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Skorsteinen i Trbovlje i kommunen Trbovlje i Slovenia er 360 meter høy og regnes som den høyeste betongbygning i Europa.Skorsteinen i Trbovlje i Structurae besøkt 7.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Skjeltene%E2%80%93Leps%C3%B8ya%E2%80%93Harams%C3%B8ya

2023-02-04

Ferjesambandet Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya

['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Ålesund', 'Kategori:Veistubber']

Ferjesambandet Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya var et ferjesamband på fylkesvei 659 som krysset Harøyfjorden øst for Vigrafjorden. Det betjente ferjekaiene Skjeltene, Lepsøya og Haramsøya. En tid ble også Store Kalvøya i Haram betjent. Sambandet ble gjennom årene drevet av MRF, Fjord1 og Norled.Om hverdagen blir sambandets strekninger betjent fra Skjeltene til Haramsøya 28 - 32 ganger daglig, i helgene og til Lepsøya sjeldnere. Store Kalvøy blir betjent onsdag og lørdag etter bestilling.Sambandet hadde siste driftsdag 18. Desember 2021, da del 1 av Nordøyvegen åpnet til Lepsøya og Haramsøya. Anløp av Store Kalvøy ble flyttet til ferjesambandet Standal-Trandal-Sæbø-Skår.

Ferjesambandet Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya var et ferjesamband på fylkesvei 659 som krysset Harøyfjorden øst for Vigrafjorden. Det betjente ferjekaiene Skjeltene, Lepsøya og Haramsøya. En tid ble også Store Kalvøya i Haram betjent. Sambandet ble gjennom årene drevet av MRF, Fjord1 og Norled.Om hverdagen blir sambandets strekninger betjent fra Skjeltene til Haramsøya 28 - 32 ganger daglig, i helgene og til Lepsøya sjeldnere. Store Kalvøy blir betjent onsdag og lørdag etter bestilling.Sambandet hadde siste driftsdag 18. Desember 2021, da del 1 av Nordøyvegen åpnet til Lepsøya og Haramsøya. Anløp av Store Kalvøy ble flyttet til ferjesambandet Standal-Trandal-Sæbø-Skår. == Referanser ==

Ferjesambandet Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya var et ferjesamband på fylkesvei 659 som krysset Harøyfjorden øst for Vigrafjorden. Det betjente ferjekaiene Skjeltene, Lepsøya og Haramsøya.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rodes_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Rodes gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Rodes gate (1-3,2-4) er en 100 meter lang boliggate i Tønsberg. Den går mellom Huitfeldts gate og Adlers gate. Gaten er oppkalt etter konsul I. B. Rode (1823-1882), ordfører i Tønsberg 1878.

Rodes gate (1-3,2-4) er en 100 meter lang boliggate i Tønsberg. Den går mellom Huitfeldts gate og Adlers gate. Gaten er oppkalt etter konsul I. B. Rode (1823-1882), ordfører i Tønsberg 1878. == Referanser ==

Rodes gate (1-3,2-4) er en 100 meter lang boliggate i Tønsberg. Den går mellom Huitfeldts gate og Adlers gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Sylvain_Bailly

2023-02-04

Jean Sylvain Bailly

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Paris', 'Kategori:Dødsfall i 1793', 'Kategori:Franske astronomer', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler i 1736', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Jean Sylvain Bailly (født 15. september 1736, død 12. november 1793) var en fransk astronom, matematiker og statsmann. Han var også frimurer. Bailly ble kjent for sine beregninger av omløpsbanen til Halleys komet i 1759. Videre studerte han de da fire kjente månene til Jupiter. Under den franske revolusjon spilte han en aktiv rolle på de revolusjonæres side, men ble av mer radikale revolusjonære dømt til døden i giljotinen under terrorveldet.

Jean Sylvain Bailly (født 15. september 1736, død 12. november 1793) var en fransk astronom, matematiker og statsmann. Han var også frimurer. Bailly ble kjent for sine beregninger av omløpsbanen til Halleys komet i 1759. Videre studerte han de da fire kjente månene til Jupiter. Under den franske revolusjon spilte han en aktiv rolle på de revolusjonæres side, men ble av mer radikale revolusjonære dømt til døden i giljotinen under terrorveldet. == Liv og virke == === Bakgrunn === Jean Sylvain Bailly var sønn av Jacques Bailly, en maler og oppsynsmann tilknyttet Louvre, og var sønnesønn av Nicholas Bailly, også kunstner og hoffmaler. Han drev selv først maleri og dikterkunst. Han vendte seg imidlertid snart til vitenskapene og ble vunnet for astronomien av astronomen Nicolas Louis de Lacaille. Han var en utmerket student med et «særlig god hukommelse og uuttømmelig tålmodighet», Etter farens død fikk han stilling som oppsynsmann for Luxemburggalleriet. === Vitenskapelig virke === Bailly utførte flere berømte arbeider innen den astronomiske vitenskap (blant annet Histoire de l'astronomie ancienne, Histoire de l'astronomie moderne). Bailly ble kjent for sine beregninger av omløpsbanen til Halleys komet i 1759. Videre studerte han de da fire kjente månene til Jupiter. Han reduserte korrekt Lacailles observasjoner av 515 stjerner, og deltok ved konstruksjonen av et lite observatorium ved Louvre.Han ble medlem av tre franske akademier. I 1763 ble han medlem av Det franske vitenskapsakademi grunnet sitt arbeid med observatoriet. Han ble medlem av Académie française den 26. februar 1784, og Académie des Inscriptions et Belles-Lettres i 1785, da han overtok Bernard le Bovier de Fontenelles medlemskap. I tiden som fulgte konsentrerte han sitt vitenskapelige virke om vitenskapens historie. I 1778 ble han som utenlandsk medlem nummer 106 av det svenske Kungliga Vetenskapsakademien. === Den franske revolusjon === Sitt største ry vant Bailly imidlertid ved sin betydelige rolle han spilte under den franske revolusjons første faser. I 1789 ble han sekretær for det parisiske valgkollegium, og snart etter utsending (deputert). Som deputert for Paris i tredjestanden satt han i Generalstendene (États généraux) i 1789, og ble, etter at denne stand utropte seg selv til nasjonalforsamling, dens president. Han ledet forhandlingene under den viktige sesjonen da forsamlingen sverget eden i Ballhuset den 20. juni. Her heter det at de forsamlede «aldri vil skilles, og alltid samles igjen når omstendighetene krever det, inntil konstitusjonen er etablert og konsolidert på sikker grunn». Teksten ble lest av Bailly, og avlagt som ed av forsamlingen, mot én stemme. Forsamlingen erklærte seg samtidig som Frankrikes grunnlovgivende forsamling. Eden var en revolusjonær handling fordi den var i strid med eneveldet som var den daværende statsskikk, og i stedet for hentet sin legitimitet fra prinsippet om folkesuverenitet.Etter Bastillens kapitulasjon den 14. juli ble han utnevnt til maire (borgermester) av Paris. Han utmerket seg i arbeidet på denne vanskelige tiden, men i kjølvannet av massakren ved Champ de Mars i juli 1791 ble ham meget upopulær blant de revolusjonære. Nasjonalgarden var blitt sendt ut på hans ordre for å spre demonstrantene, men skjøt inn i menneskemengden og drepte et større antall mennesker, fra et dusin til et tjuetalls. Han ble erstattet som borgermester av Jerôme Pétion den 16. november 1791 og han trakk seg tilbake til Nantes, hvor han skrev sine minner i Mémoires d'un témoin.Han fikk vite fra sine venner i Paris at man var på utkikk etter ham, og han ble rådet til å holde seg i dekning. Til slutt klarte imidlertid Robespierres agenter å finne ham på en reise til Melun. Han ble arrestert sammen med sin venn Pierre-Simon Laplace og førte til Paris. Han ble presset til å vitne mot Marie Antoinette den 14. oktober, men nektet. Den 13. november ble han ført fram for det revolusjonære tribunal i Paris, anklaget som «kongevenn og voldelig undertrykker av folkets frihet» og raske dømt til døden dagen etter. Han ble henrettet ved giljotinering på Champ-de-Mars den 12. november. Stedet ble utvalgt spesielt som symbol på hans forræderi av den «demokratiske bevegelse». Han ble tvunget til å utstå frysende regn og fornærmende tilropene fra folkemengden. Det er blitt fortalt at da en som spottet ham ropte «Tu trembles, Bailly?» («Skjelver du, Bailly?»), skal han stoisk ha svart, «Oui, mais c'est seulement de froid» («Ja, men det er fordi det er så kaldt»). Det er sagt at han møtte døden med rolig verdighet etter ulykksalig å ha delt entusiasmen til sin tidsalder, men hadde ingen andel i dens forbrytelser.I sine Mémoires d'un témoin de la révolution, som ble utgitt posthumt i 1804, ga han en skildring av revolusjonens hendelser. Månekrateret Bailly er oppkalt eter ham. == Referanser == == Bibliografi == Sur les inégalités de la lumière des satellites de Jupiter (1771) (med Grandjean de Fouchy og Bory) «Observation du passage de Vénus sur le Soleil le 3 juin 1769 et de l'éclipse du Soleil du 4 juin de la même année», dans Histoire de l'Académie Royale des Sciences : année MDCCLXIV avec les mémoires…, 1772 Essai sur la théorie des satellites de Jupiter (1776) Histoire de l’astronomie ancienne, depuis son origine jusqu'à l'établissement de l'école d'Alexandrie (1775, 2e éd. 1781) Histoire de l’astronomie moderne depuis la fondation de l'école d'Alexandrie jusqu'à l'époque de MDCCXXX (2 volumes, 1778–1783) Lettres sur l’origine des sciences et sur celle des peuples de l'Asie adressées à Monsieur de Voltaire (1777, 2e éd. 1787) Lettres sur l’Atlantide de Platon et sur l'ancienne histoire de l'Asie (1779) Histoire de l’astronomie indienne et orientale (1787) Essai sur les fables (1798) Mémoires d’un témoin de la Révolution (1804) Recueil de pièces intéressantes sur les sciences (1810) Mémoires. Tome 1 : la Révolution du Tiers : 29 décembre 1786-14 juillet 1789. Tome 2 : Premier maire de Paris : 15 juillet-2 octobre 1789, Clermont-Ferrand : Paléo, coll. Sources de l’histoire de France : la Révolution française, 2004. ISBN 2-84909-089-1, ISBN 2-84909-093-X. == Litteratur == Cock, Jacques de (1991): L'affaire de la mairie de Paris en 1789, Fantasques éditions, Lyon Sanson, Charles-Henri (2007): La Révolution Française vue par son Bourreau, Le Cherche-midi Stephens, Henry Morse (1886): A History of the French Revolution. New York: C. Scribner's Sons. «Bailly, Jean Sylvain» i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904) == Eksterne lenker == (en) Jean Sylvain Bailly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

| fsted = Paris

https://no.wikipedia.org/wiki/Bugges_gate_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Bugges gate (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Bugges gate (1, 2) er en 90 meter lang boliggate i Tønsberg. Den går mellom Huitfeldts gate og Adlers gate. Gaten er oppkalt etter sakfører Niels Magnus Johansen Bugge (1819-1897), ordfører i Tønsberg 1856-1866.

Bugges gate (1, 2) er en 90 meter lang boliggate i Tønsberg. Den går mellom Huitfeldts gate og Adlers gate. Gaten er oppkalt etter sakfører Niels Magnus Johansen Bugge (1819-1897), ordfører i Tønsberg 1856-1866. == Referanser ==

Bugges gate (1, 2) er en 90 meter lang boliggate i Tønsberg. Den går mellom Huitfeldts gate og Adlers gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Kvanne%E2%80%93Rykkjem

2023-02-04

Ferjesambandet Kvanne–Rykkjem

['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Samferdsel i Sunndal', 'Kategori:Samferdsel i Surnadal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber']

Kvanne – Rykkjem er et fergesamband på fylkesvei 670 over Stangvikfjorden på Nordmøre, mellom Kvanne ferjekai i Surnadal og Rykkjem ferjekai i Sunndal. Strekningen drives av Fjord1. Overfartstiden er 10 minutter. Den blir betjent av MF «Stangvikfjord», med avgang stort sett hver halvtime, i hver retning, fra morgen til kveld. 2014 var årsdøgntrafikken 445 kjøretøyer.

Kvanne – Rykkjem er et fergesamband på fylkesvei 670 over Stangvikfjorden på Nordmøre, mellom Kvanne ferjekai i Surnadal og Rykkjem ferjekai i Sunndal. Strekningen drives av Fjord1. Overfartstiden er 10 minutter. Den blir betjent av MF «Stangvikfjord», med avgang stort sett hver halvtime, i hver retning, fra morgen til kveld. 2014 var årsdøgntrafikken 445 kjøretøyer. == Ferger == == Referanser ==

Kvanne – Rykkjem er et fergesamband på fylkesvei 670 over Stangvikfjorden på Nordmøre, mellom Kvanne ferjekai i Surnadal og Rykkjem ferjekai i Sunndal. Strekningen drives av Fjord1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Breivikeidet%E2%80%93Svensby

2023-02-04

Ferjesambandet Breivikeidet–Svensby

['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Lyngen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Tromsø', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber']

Breivikeidet–Svensby er et fergesamband på fylkesvei 91 over Ullsfjorden i Troms, mellom Breivikeidet ferjekai i Tromsø og Svensby ferjekai i Lyngen. Strekningen drives av Norled, og var tidligere drevet av Bjørklids Ferjerederi.Strekningen blir betjent av MF «Høgsfjord», med 18 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 434 kjøretøyer.Det planlegges en fast forbindelse over fjorden her, Ullsfjordforbindelsen.

Breivikeidet–Svensby er et fergesamband på fylkesvei 91 over Ullsfjorden i Troms, mellom Breivikeidet ferjekai i Tromsø og Svensby ferjekai i Lyngen. Strekningen drives av Norled, og var tidligere drevet av Bjørklids Ferjerederi.Strekningen blir betjent av MF «Høgsfjord», med 18 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 434 kjøretøyer.Det planlegges en fast forbindelse over fjorden her, Ullsfjordforbindelsen. == Referanser ==

Breivikeidet–Svensby er et fergesamband på fylkesvei 91 over Ullsfjorden i Troms, mellom Breivikeidet ferjekai i Tromsø og Svensby ferjekai i Lyngen. Strekningen drives av Norled, og var tidligere drevet av Bjørklids Ferjerederi.