Datasets:

ltg

/

norquad

like 3

Follow

Language Technology Group (University of Oslo) 34

647_3712_3566

Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen FyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen Runar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35 Bergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen. Målvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang. Runar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra. Fyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater. Ved halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause. I annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål. Øyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål. Lagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper. Drammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.

Hvem har tatt bilde av Mario Matic?

443_1747_1749

Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020 Moss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen. Mens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer. Som Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks). LES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+) Dette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål. – Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL. LES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+) Kan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen RSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei. – Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre. – Hvor lenge kan dere vente? – Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han. LES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+) – Mye som skal på plass Ettre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk: – Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt. – Hvordan oppfatter du det? – Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han. LES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)

Hva er navnet på flyplassen i Moss?

518_2250_2254

Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer Oljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl) Det viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner. «Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB. Byrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet. «Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB. Dette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal. I 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor. Lavere enn Norges Bank ventet Den nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019. Handelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år. «Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken. I sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank. – Bekrefter oppturen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene. – SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding. I årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:

Hvordan mener SSB at veksten i oljeinvesteringer skal tolkes?

98_757_758

Baglerne Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne. I borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder. Striden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven. Baglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.

Hvem kjempet baglerne mot?

639_3658_3512

Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet 35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld. Ifølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt. Han har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten. Det planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør. – Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet. Nekter straffskyld Sent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud. Det bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag. – Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen. 32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen. – Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark. Begge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken. Skutt Det var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt. Politiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.

Når skal det utføres avhør av de to siktede?

36_308_309

Klasehodepine Klasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn. Klasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet. Lidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk anfall i døgnet). Hvert anfall varer i minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall. Smerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.

Hvordan opptrer klasehodepineanfall?

187_1433_1434

Kubuntu Kubuntu er en offisiell versjon av operativsystemet Ubuntu, som benytter KDE som standard skrivebordsmiljø istedenfor GNOME. Det er en del av Ubuntu-prosjektet og bruker det samme underliggende systemet. Kubuntu og Ubuntu kan virke ved siden av hverandre ved å installere kubuntu-desktop og ubuntu-desktop pakkene. Kubuntu og Ubuntu deler de samme pakkekildene. Fra og med Dapper Drake (6.06)-utgaven, kunne Kubuntu-CD-er bestilles via tjenesten Shipit. :Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distro med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer rett etter en ny KDE-versjon har blitt utgitt. – Fra Kubuntu-siden på Kubuntu Wiki Kubuntu betyr «til menneskeheten» på bemba, og «gratis» på Kirundi, og uttales /kùbúntú/. Utgivelser Kubuntu følger den samme navngivningen og versjonsystemet til Ubuntu. Hver utgave har samme kodenavn som den korresponderende Ubuntu versjonen og et versjonsnummer som svarer til året og måneden utgaven ble utgitt. Canonical tilbyr kundestøtte og sikkerhetsoppdateringer for de fleste Kubuntu-versjonene i 18 måneder etter utgivelsen. Den første Kubuntu-utgivelsen var versjon 5.04 (kodenavn Hoary Hedgehog), den 8. april 2005. Den hadde KDE 3.4 inkludert og et utvalg nyttige KDE programmer. Noen av disse finnes ikke i den offisielle KDE, Amarok, Kaffeine, Gwenview, og K3b. Den andre utgivelsen, 5.10 (kodenavn Breezy Badger), hadde KDE 3.4.3 og Guidance konfigurasjonsverktøy. Den kom også med Adept, som erstattet Kynaptic for pakkehåndtering, System Settings (et omorganisert kontrollsenter) og KDE Bluetooth. 28. mars 2006 ble KDE 3.5.2 tilgjengelig gjennom en oppdatering via pakkekildene. Kubuntu 6.06 LTS (kodenavn Dapper Drake) er Kubuntus første Long Term Support-utgave. Den er fortsatt tilgjengelig og vil støttes i ytterligere 3 år for skrivebordsutgaven og 5 år for tjenere. Kubuntu 6.10 (kodenavn Edgy Eft) kommer med KDE 3.5.5. Denne utgaven legger til støtte for fotohåndteringsprogrammet Digikam og funksjonshjelpeprofiler, for å hjelpe mennesker med funksjonshemninger. «System Settings» ble også omgjort og strømstyring, bærbar-støtte og nettverk ble forbedret. Kubuntu 6.10 ble lansert 26. oktober 2006.

Når ble Kubuntu 6.10 gitt ut?

132_1038_1039

Edmund martyren Edmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død. Det er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge. I 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.

Hvor tror man at Edmund Martyren ble født?

65_520_521

Energi i Norge Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt. Fra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital. Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada. I 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv. Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.

Hva er Norge en pådriver for globalt?

457_1845_1847

Røkkes skatteglede Kjell Inge Røkke. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX Hele Norges milliardær Kjell Inge Røkke markerte seg igjen da skattelistene ble lagt fram mandag. Han glimret med sitt fravær fra inntektstoppen. I 13 år på rad har Røkke hatt null i inntekt og derfor betalt null i inntektsskatt. Null til fellesskapet. Hvert år siden 2006 har Røkke hatt en smultring i protokollen. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann. Det er Finansavisen som har tatt for seg Røkkes skattevilje. Og avisen siterer multimilliardæren på hans utsagn fra 2008, om at «Jeg betaler min skatt med glede». Gleden kan ikke være voldsom. Avisen har spekulert i hvordan det kan være mulig ikke å ha hatt inntekt siden 2005. Skatteadvokater sier til avisen at mest sannsynlig tok milliardæren ut enorme utbytter fra sine selskaper før innføringen av utbytteskatt i 2006. Mange andre gjorde det samme, men for Røkke virker det å ha gått sport i å ikke bidra til fellesskapet med mer enn han tvinges til gjennom formuesskatten. Røkke betaler riktignok mye i nettopp formuesskatt. Med 158 millioner i innbetalt skatt er han likevel landets nest største skattyter, det skal han ha. Men milliardæren driver med avansert skatteplanlegging. Null i inntekt er det for øvrig bare én av de andre 30 på lista over landets rikeste som får til, Øystein Stray Spetalen. Det er egentlig grotesk at man kan vri seg unna inntektsskatt. Det viser hvor viktig det er for den allmenne skattemoral og for fordelingen i samfunnet at formuesskatten består. Hvis ikke hadde landets aller rikeste mann med en ligningsformue på over 18 milliarder, betalt null i skatt. Vi andre betaler i snitt rundt 40 prosent av lønna i skatt. Tilliten i Norge er stor. Til hverandre, til samfunnet. Denne tilliten gir de aller beste forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i dette landet. Tilliten nyter Røkke godt av, men han er altså ikke villig til å bidra til den. At vår fremste kapitalist står oppført med null i inntekt og null i inntektsskatt, er en prinsipiell provokasjon.

Hvor mye har Røkke betalt i skatt i år?

87_669_670

Nikolai Astrup Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge. Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet. Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat. Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet. Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.

Hvor er Brynhildsens Astrup-samling utstilt i dag?

173_1321_1322

Blodplate Blodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges. Få eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar). Blodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod. Blodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten. Det finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom. Blodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår. Hos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.

Ved hvilken temperatur må blodplater oppbevares for å ikke ødelegges?

92_508_512

Vannkraftverk Zakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell. Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet. Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon. Effekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.

Hvordan bestemmes fallhøyden i et vannkraftverk?

114_888_889

Rudolf Vrba Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia. Han ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig. Skisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten. Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon. Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.

Hvilken dato ble Rudolf Vrba født?

234_2885_1504

Spania knuste Sverige i Norges gruppe Sergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix SPANIA - SVERIGE 3 – 0 Ledelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp. William Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei. Innbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål. Feilaktig annullering At seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt. Svenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen. Assistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker. Rumensk seier Spansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper. Også Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste. Rumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng. Neste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.

Hvor spilte Spania og Sverige?

690_3942_3796

Neil Youngs ekskone Pegi Young er død PÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES Fra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft. Hennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978. På dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese. Neil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid. I 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi. I 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk. Pegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017. I 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah. Bruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel. Neil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset. I 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober. Neil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste. Flere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang. les også (VG+) Penger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna

Når kom Pegi Youngs første album?

566_2547_2555

Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen Aleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN ÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM. Kilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans. – Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå. Dermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet. – Har gjort feil i alle omgangene Før mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar. Han var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje. Men i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen». – Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra. Kilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende. – Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye. Må lære 26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder. – Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det. – Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til. Nå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren. – Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.

Hvordan syntes Aleksander Aamodt kilde selv at VM gikk?

184_2630_1247

Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet. For å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig. – Berørte skal få oppreisning Regjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen. – Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun. – Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie. Arbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken. Minst 48 dømt på feil grunnlag Mandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. Rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig. I ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker. Mandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.

Hvorfor fikk mange personer urettmessige pengekrav mot seg?

121_953_954

Gibraltars historie Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter. Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet. Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania. Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.

Hvordan har Spania prøvd å få tilbake Gibraltar fra Storbritannia?

275_3019_1639

Politiet blir med russen på toget til Geilo FOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste. (Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo. Nå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende. «Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de. I 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk. Politiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen. «Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt. Festingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk. Politiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB. «Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de. Bente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16. Liland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen. – Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.

Hva ønsker politiet at foreldrene skal gjøre?

679_3888_3742

Elevene skal bestemme, ikke politikerne Innleggforfatterne Tonje Nilsen, leder i Troms og Finnmark Unge Høyre, og Hege Christin Bjørkmann, varaordførerkandidat Alta Høyre, ved Alta videregående skole. Foto: Brede Mathisen. Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt går alle til valg på å fjerne elevenes rett til å velge skole. I Oslo har det røde byrådet foreslått at en mulig løsning er at elevene kan trekke lodd og håpe på det beste. Denne løsningen håper vi aldri vil komme til Troms og Finnmark. Det er urettferdig for elevene våre. I andre deler av landet foreslår de å erstatte retten til å velge selv med det de så fint kaller for nærskoleprinsippet. Da er det postnummeret og hvor foreldrene bor som skal avgjøre hvor elevene skal gå på skole. Dette har også Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt foreslått i nye Troms og Finnmark. Ingen av disse løsningene gir elevene muligheten til å si ifra om hva de selv ønsker. Elevene vet best og er selvstendig til å kunne velge skole selv. Fritt skolevalg er en uendelig mye bedre og mer rettferdig løsning, enn et tilfeldig sjansespill venstresiden foreslår. Like viktig som retten til å velge skole er retten til å velge bort en dårlig skole. Kvaliteten på skolene i Finnmark har økt med fritt skolevalg. Skolene må jobbe hardere for å tilby elevene den beste undervisningen. Dette gir elevene en bedre skolehverdag. Fritt skolevalg betyr mest for de som trenger det mest. Mange elever sier at retten til å velge skole har reddet dem. Mange elever blir fortsatt mobbet på skolen. Mange trives ikke eller er fanget i et dårlig miljø. Med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiets løsning må elevene gå på skole med de samme menneskene 3 år til. Uansett hvor mye de mistrives. Dette påvirker motivasjonen, kan ødelegge selvtillit og er fullstendig uholdbart. Vi vil ha verdens beste skole for alle elever. Da må vi også anerkjenne at det ikke er en skole som er verdens beste for alle. Høyres forslag viser at det har noe å si hvem som styrer både fylkene og Norge. Hvis du vil velge skole selv – da må du stemme Høyre.

Hvilke partier går til valg på å ta bort fritt skolevalg?

227_1663_1665

Johan Reinert Reiersen Johan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA. Han var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846. I 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas. Tilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter. Sammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.

Når ble avisen Christianssandsposten opprettet?

47_274_274

Bispegata (Oslo) :Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate. Bispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate. I middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei. Det nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Det er også regulert inn en ny trikketrasé og tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.

Hva heter den tidligere Strandgata i Oslo i dag?

663_3817_3671

Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi Etter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix I går 21:09 Den rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria. – Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag. Trumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter. Erdogan-besøk Trump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria. – Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump. Etter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen. Opprør i Kongressen Trumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen. Republikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført. Til nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.

Hvor ligger den amerikanske ambassaden i Tyrkia?

563_2527_2535

Brann på Ranheim Papirfabrikk Trondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen Trondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen HELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen Politiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag. Nødetater rykket ut til stedet. Politiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet. Håvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent. - Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral. Automatisk brannalarm Ole-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem. - I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård På vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra. Ved ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes. - Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård. En sendt til legesjekk Det var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk. - En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte. Smørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv. - Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård. Klokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket. Tips oss! Har du opplysninger, bilde eller video? Telefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no

Hvorfor vil ikke innsatslederen klassifisere brannen som alvorlig?

553_2447_2454

Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg Frode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Russland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS). – Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten. Avisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland. Aftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde – Håper en avtale foreligger Frode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene. – Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB. UD vil ikke kommentere saken. – Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB. Bergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK. Støttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer. – Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB. – En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til. Dømt for spionasje Berg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden. NRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette. Muligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.

Hva er BNS?

144_1119_1120

William av Malmesbury William av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey. Han kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie. Omkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger. William ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar. Den eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det. Han er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.

Hvor var William av Malmesbury hele sitt liv?

653_3748_3602

Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Oppdatert i dag 15:50 NTB – Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB. – Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun. Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen. Det var NRK som først omtalte saken. – Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv. Frist søndag Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill. – Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB. Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret. Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke. Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK. – Trenger ny retning Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år. Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig. – Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors. Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.

Hvilken type ruspolitikk ønsker Unge Venstre?

221_1638_1640

Elseby den trollkyndige Elseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen. I folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775). Elseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter "Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker. 28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder. Det ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere. Elseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen. Rundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte, føderådskone) på Unsethagen.

Hvilket yrke hadde ektemannen til Elseby den trollkyndige?

189_2658_1275

Mette Frederiksen klar med ny regjering Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget. – Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag. Hun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale. Frederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene». Sju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år. Offentliggjorde ministerlisten Frederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen. Frederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune. Kofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Yngste statsminister Frederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49. Den nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken. Han har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet. Ny skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.

Hvor mange av ministrene i Fredriksens regjering er damer?

632_2960_2968

40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand FOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Det utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP. Pavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times. De første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018. Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Forsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Eksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Hodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.

Hvordan omtaler Valery Plotnikov funnet av ulvehodet?

564_2531_2539

Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker Ved å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock Nå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte. Politiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag. NRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt. Somlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området. Frister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.

Hvor lenge har riksadvokaten bedt politiet bli raskere i behandlingen av barnevoldssaker?

648_3723_3577

Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan TYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix Mennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix Oppdatert i dag 10:02 Tyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen. Bilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag. Ventet å treffe lørdag Hagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA). Ifølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer. – Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA. En person død Flere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst. I samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september. Midt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.

Hvilke grupper anbefales spesielt å evakuere fra utsatte områder?

77_425_429

Thor Heyerdahl Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer. Hans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden. Heyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk. Thor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia. Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Hvordan ble Thor Heyerdal ordentlig kjent?

113_880_881

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic. De tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen. Sivilbefolkningen på nær ble tvangsflyttet sørover, men omkring mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater. Evakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944. Under frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.

Hvem iverksatte ordren om evakuering og rasering av Finnmark og Nord-Troms?

569_2569_2577

EU går med på å utsette brexit Diskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning. Eller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det. Totrinnsrakett EUs tilbud har to trinn. I første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april. – Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet. Hvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament. Det skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet. Hvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være. Flere datoer foreslått Løsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder. Det Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot. Problemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai. May ble spurt ut Stats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag. Tonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff. Deretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne. Hemmelig forslagstekst Møtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne. Denne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier. Forslaget: en kort forsinkelse til 22. mai. «Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten. «Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre. Rev i stykker forslaget Livlig diskusjon (©NTB)

Hvem er president i EU?

291_3104_1725

Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere FOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto: Hovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene. Dermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga. Det var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden. Langt til toppen Fem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par. Tidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger. Ny-proff Først sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner. For Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året. I helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.

Hvor mange kroner vinner de 16 beste i Detroit til helga?

80_628_629

Slaget ved Waterloo Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher. Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny. Wellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret. Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.

Hvem var utplassert nær landsbyen Mont-Saint-Jean i 1815?

278_3046_1666

Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar. FOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen. – Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet. Prøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative. Foreløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet. – Nytt at hundene plutselig dør Siden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde. – Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet. – Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes? – Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han. Samme bakterie hos 11 hunder Veterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens. Bakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever. Ekspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er. Hundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.

Hvor mange hunder har omkommet?

211_1586_1587

Hans Thomas Lange Schaanning Hans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér. Han var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt. På en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn. Sammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon. Schaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.

Hvem giftet Hans Thomas Lange Schaanning seg med i 1909?

461_1875_1877

Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer President Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll. Varer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag. Tiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina. Kunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka. – USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump. – Ser fram til å fortsette Presidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall. Trump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter. – Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys! Nær kollaps Nyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned. Handelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere. Konflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden. Verken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post. «Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.

Hvem var det som varslet ny Kina-toll?

455_1827_1829

«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe» «For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis». Kjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret. - Skal være skuffende At flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge». - I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur. - Den skal være en skuffelse, fortsetter han. Oslofrokost BBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag. BBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka. Norge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår. Så spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge... Lei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)

Hvor lang arbeidsuke har vi i Norge?

49_400_401

Afghanistan Afghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto: Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder. Afghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre. Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893. På slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten. Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.

Hvilke områder ligger Afghanistan mellom?

554_2458_2466

Selmers faste jockey dopingtatt Kolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix – Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer. Forretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll. Selmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor. Testet positivt på Øvrevoll Nå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve. – Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås. Suspendert med øyeblikkelig virkning Ifølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket. – Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag. Toppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin. Erstatteren klar Tirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.

Når hadde Kolbjørn Selmer sist eierinteresser i de to beste hestene i Norsk Derby?

4_25_25

Bakterier Bakterier (gresk βακτήριον bakterion «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren. Flesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet. Det kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år. Ukritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.

Hvordan har antibiotikaresistens blitt et problem?

554_2455_2463

Selmers faste jockey dopingtatt Kolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix – Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer. Forretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll. Selmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor. Testet positivt på Øvrevoll Nå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve. – Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås. Suspendert med øyeblikkelig virkning Ifølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket. – Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag. Toppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin. Erstatteren klar Tirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.

Hvilke dopingmidler testet Rafael positiv for?

191_1461_1462

Eärnil II Eärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget. Etter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.

I hvilket land var Eärnil II konge?

47_382_383

Israel Israel (hebraisk: Yisra'el; arabisk: Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv. Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne. www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)

Hvor har Israel sine historiske røtter?

146_1132_1133

Lapu-Lapu Statuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan Lapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge. Ifølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene. Pigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.

Hvorfor deltok ikke Humabons menn i angrepet på Mactan i 1521?

626_2918_2926

Julia Roberts forlater «Homecoming» FOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming» Julia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller. Nå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail. 3rd-party-bio Roberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre. Det er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken. – Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter. – Jeg elsket podkasten Homecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV. – Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst. Homecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv. – Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.

Hva er TV-serien Homecoming basert på?

89_691_692

Kleopatra Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.

Hva het tvillingbarna til Antonius og Kleopatra?

53_311_312

Den italienske renessansen Italiensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen. Gud skaper Adam av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen. Den italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen.

Hvem nøt best av endringene under renessansen?

526_2289_2293

Tar et lite steg nærmere løsning i Brasil Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg overlater sjefsstolen til Hilde Merete Aasheim i mai. Onsdag tok selskapet et lite steg nærmere en løsning på krisen i Brasil. (Foto: Tommy Ellingsen) Bilder fra Hydros aluminaraffineri Alunorte, i Brasil. (Foto: Adrian Øhrn Johansen) Mer... Hydro-eide Alunorte har nå inngått en avtale med det brasilianske statsadvokat/ombudsmannsembetet Ministério Público om neste steg videre i prosessen for å få gjenåpnet Alunorte – verdens største aluminaraffineri. Ifølge en melding fra Hydro tirsdag ettermiddag skal det hentes inn uavhengige tekniske eksperter. Ekspertene skal vurdere om to rapporter fra miljømyndighetene Semas og Campina Grande-universitet om at det er trygt å kjøre opp igjen fra halv til full produksjon er i samsvar med reglene og tekniske «parametere». Hydros Alunorte ble pålagt av brasilianske domstoler å kjøre for halv maskin på anlegget etter oversvømmelser og utslipp. Pålegget kom etter at Ministério Público hadde gått til domstolene. Nå kan det se ut som det går mot en løsning. «Dersom tredjepartsvurderingen støtter konklusjonen har Ministério Público forpliktet seg til skriftlig å erklære overfor den føderale domstolen i Belém at de ikke vil motsette seg en løfting av produksjonsembargoen», skriver Hydro. Hydro eier Alunorte, som er et raffineri av bauksitt til alumina, den viktigste ingrediensen i aluminium. Raffineriet ligger i Barcarena i Pará-delstaten nordøst i Brasil. Belém er hovedstaden i Pará. April Ifølge avtalen er det nå bestemt en tidsplan fremover, og vurderingen de tekniske ekspertene skal utføre vil ta minst 30 dager. «Avtalen inkluderer ikke en tidslinje for avgjørelsen som skal fattes av retten», fastslår Hydro. Det vil avgjøres av dommeren i saken. Behandlingen i domstolen er berammet startet opp 4. april, der partene er Alunorte og Ministério Público. «Retten har utnevnt to tekniske eksperter for å bistå retten ved vurderingen av det tekniske relatert til Alunorte-situasjonen. De tekniske ekspertene er gitt 60 dager til å gjennomføre evalueringen. Formaliseringsprosessen for de tekniske ekspertene forventes å ta minst 30 dager», heter det. Avventer Aasheim Den tekniske vurderingen av rapportene vil dermed ikke være klar før Hilde Merete Aasheim overtar som Hydro-toppsjef etter Svein Richard Brandtzæg 8. mai.

Hvor ligger Alunorte-raffineriet?

456_1832_1834

Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs Regjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista. Av Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB Regjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette. Det kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag. Regjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent. Helhetlig vurdering – Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Ved eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det. Meldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet. – Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse. Begrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid. Disse selskapene skal selges Regjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer. I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.

Hvem er næringspolitisk talsperson i Senterpartiet?

107_584_591

Bruce Springsteen Bruce Frederick Joseph Springsteen (født 23. september 1949) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Springsteen er kjent for sin blanding av musikk, poetiske sangtekster og innslag av Americana sentrert rundt hjemstaten New Jersey. Springsteen har turnert og innspilt plater, hovedsakelig sammen med sin gruppe E Street Band, men også alene og sammen med andre musikere. Springsteens innspillinger har bestått av både kommersielt tilgjengelige rockealbum og mer melankolske folkemusikkorienterte verker. Da han debuterte med den folkrockaktige Greetings from Asbury Park, N.J. (1973) ble han sammenlignet med Bob Dylan og Van Morrison. Albumet Born to Run (1975) var mer rock-preget. Med The River (1980) fortsatte han å skildre den amerikanske arbeiderklassens dagligliv, mens den lavmælte, akustiske Nebraska (1982) knyttet seg mere til folk music-tradisjonen. Hans største kommersielle suksess er Born in the U.S.A. (1984) med sju singleplater. Med plater som (1995) og We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006) har han markert sin tilknytning til den politisk engasjerte amerikanske folkemusikken, mens ' (2002) utkom i kjøvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Han har engasjert seg politisk i flere saker, som kjernekraftmotstand og støtte til Amnesty International, og har støttet de demokratiske presidentkandidatene John Kerry og Barack Obama. Han har solgt mer enn 65 millioner album i USA, og 200 millioner på verdensbasis, og han har mottatt en rekke priser, blant annet tyve Grammypriser, to Golden Globe-priser og én Oscarpris. Den 23. november 2016 ble han tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama. Springsteen ble i 2004 rangert av magasinet Rolling Stone som den 23. største musikeren gjennom alle tider på bladets liste over de 100 største artister. I 2013 ble Springsteen av Rolling Stone rangert som verdens beste konsertartist. I 2015 rangerte Rolling Stone Springsteen som den 14. beste låtskriveren (Bob Dylan ble rangert som den beste).

Når så Bruce Springsteen for første gang verdens lys?

129_1011_1012

RMS «Titanic»s forlis RMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv. «Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke. Mannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn. Skipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.

Hvilket skip kolliderte med et isfjell i Atlanterhavet 14. april 1912?

214_2788_1406

Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier Mange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix) En stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier. Kartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet. Ved å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag. At det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT. - Vil kjennes ubehagelig – Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning. Ifølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig. Onsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom. En granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.

Hva var fartsgrensa i ulykkessvingen?

497_2108_2111

Gutteklubben «Grei» sutrer Finansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX . Styrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene. Gabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen. Den meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige. Styrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer. Ifølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.

Hva er årslønnen til styrelederne i blant annet Equinor og Telenor?

298_3118_1739

Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta FOTO: Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia. Tankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta. Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten. Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia. Ikke bra – Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding. Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta. Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet. Nytt krav NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen. En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd. 8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette. Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.

Hvor mye regner Australia Institute med at Norge vil tjene på olja og gassen i Australbukta?

13_93_93

Malaysia Malaysia (malayisk uttale: ; kinesisk: ; tamilsk: ) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy. Den tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene. Mer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.

Hvem kan velges som konge i Malaysia?

14_104_105

Longyearbyen Longyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen. Longyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus. Longyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. Stedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året. Det er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober. I 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.

Når ble Longyearbyen opprettet?

64_368_371

Konsekvenser av global oppvarming Konsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt. Selv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir. Mens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.

Hva jobber FNs klimapanel med?

116_911_912

Canna Canna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie. Canna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010. Øya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna. Canna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.

Når ble prosjektet med å utrydde rottebestanden på øyen Canna avsluttet?

540_2358_2364

Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen Det ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix Napoli – Liverpool 2 – 0 Napoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente. Mertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak. – Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen. Den belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen. Sjanse De første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen. Napoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside. Hjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene. Liverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia. Rop om straffe Annen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet. Det ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret. På tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør. (©NTB)

Hvem scorte målene til Napoli mot Liverpool?

213_1597_1598

In Our Time In Our Time er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen in our time, som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel. I samlinga fra 1925 er kapitlene fra in our time satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen.» «Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre. I «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.

I hvilken Hemingway-novelle møter vi Nick Adams for første gang?

233_2880_1499

39 personer funnet døde i semitrailer i Essex Politiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix Politi ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix Det skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap. Politiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria. – Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo. Nødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet. – Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner. Industriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet. Regjeringen er forferdet Statsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen. – Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter. Innenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten. – Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun. Dover-tragedien I juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap. Ofrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.

Hvor uttrykker innenriksministeren sin sorg?

619_2877_2885

Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt? – Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen. Det sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun. Konkrete råd I denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. – For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten. – Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to. TORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv) I tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten. – Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere. Handler om mengde – Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius. Hun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer. Hør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.

Hvilken grønnsak synes Cathrine Borchsenius vi bør ha i vesken?

316_3183_1804

Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria Ifølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix Politiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria. Verken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke. Kan komme i skvis Det nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet. Samtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste. Dermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria. I slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene. Socialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer. USA henter hjem soldater I forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området. USAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.

Hva ønsker USA at danske styrker skal gjøre i Syria?

116_912_913

Canna Canna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie. Canna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010. Øya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna. Canna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.

Hvordan har NTS jobbet for å beholde bosettingen på Canna?

101_785_786

Audrey Hepburn Audrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End. Hepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony. Etter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.

Hvordan døde Hepburn?

175_1342_1343

Språk i India India er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet. Den indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk. Grunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi. Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater. Grunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».

Hvor mange levende språk mener Ethnologue at det finnes i India?

52_431_432

Bibelen i Norge Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550 Det har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet. Helt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge. Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.

Hva la reformasjonen vekt på?

467_1916_1918

Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen Mats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia. Nordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram. Til tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Midtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig. I andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause. Tredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet. Tirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.

Hvorfor smakte tirsdagens seier over Philadelphia ekstra godt for Dallas?

545_2388_2394

Ikke tull med merkevaren vår! Olavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME Bjørn Sandsaunet Styret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien. Olavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen. Nå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele. Siden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet. Det er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla. Det er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også! Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

Hvem i Norge feirer Olav?

158_1218_1219

Biologisk mangfold Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området. Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer: * Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter. * Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.

Hva betyr genetisk mangfold?

92_717_718

Felttoget i Polen i 1939 Felttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa. Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen. Ingen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene. På polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign. Etter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser. Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover. Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover. Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der. Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen. I lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania. Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen. De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn. Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.

Hvor angrep Sovjetunionen fra 17. september 1939?

179_1364_1365

Sedelighetsdebatten Sedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet. De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken. På 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang. Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten. Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden, Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881), ja, da ble det virkelig debatt. Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers. Han mistet da jobben som statsrevisor. Debatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg. Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen. Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker. Amalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet. Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde). Tilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden. Rettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.

Hva skjedde med Arne Garborg etter at han ga ut Mannfolk?

577_2615_2623

Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia FOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto. Casper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden. Ruud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100. LEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag Det var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet. I neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn. Casper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten. Ruud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag. Ruud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen. (©NTB)

Når spilte Casper Ruud mot Arthur De greef?

475_1964_1966

Mild mobilmoralisme Nikolai Astrup (H). Samfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende. Ni av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen. Han har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger. Det er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.

Hvor stor andel av tiåringer har i dag mobiltelefon?

670_3846_3700

Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt DEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix Ti av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt. Biden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77). Harris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille. Biden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom. – Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden. Harris sterkest Debatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet. CNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg. – Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza. Gratis helsehjelp Verken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert. Sanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til. – Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders. Demokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.

Hvor gammel er Pete Buttigieg?

43_362_363

Østkant og vestkant i Oslo Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva. Vestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start. Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt. Bydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020. På østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand. Siden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.

Hvilke bydeler finnes på vestkanten i Oslo?

101_556_563

Afghanistans historie Afghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet, eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet av sentral-, vest- og sør-Asia. Gjennom århundrene har bølger av folkeslag vandret gjennom regionen, som er beskrevet av historikeren Arnold Toynbee som «en rundkjøring i den antikke verden», og forlot et puslespill av etniske og språklige grupper. I moderne tid, som i antikken, har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert Iran og nord-India. Selv om det var scenen for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet i en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil 1973. I det 19. århundre lå Afghanistan i mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne Abdur Rahman Khan («Jernemiren») se tilbake på sitt 20 års styre og hendelsene i det foregående århundre og lure på hvordan hans land som stod «som en geit mellom disse løvene (Storbritannia og Russland) eller som et hveteaks mellom to sterke kvernsteiner i møllen, (kunne) stå i midten av steinene uten å bli knust til støv?» Islam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan i det 13. århundre som har blitt beskrevet å ligne «mer som en voldelig katastrofe av de blinde naturkreftene enn et fenomen av menneskenes historie,» kunne ikke en så formidabel kriger som Dsjengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av sjia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer.

Hvilke riker lå Afghanistan mellom på 1800-tallet?

316_3188_1809

Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria Ifølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix Politiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria. Verken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke. Kan komme i skvis Det nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet. Samtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste. Dermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria. I slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene. Socialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer. USA henter hjem soldater I forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området. USAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.

Hvorfor blir 400 amerikanske soldater igjen i Syria?

204_1548_1549

Enige og tro inntil Dovre faller Rigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914. «Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik. Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell». Enigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold. Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905. Dovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.

Hvem var det som ikke deltok i broderkjeden på Eidsvoll i 1814?

553_2443_2449

Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg Frode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Russland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS). – Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten. Avisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland. Aftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde – Håper en avtale foreligger Frode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene. – Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB. UD vil ikke kommentere saken. – Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB. Bergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK. Støttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer. – Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB. – En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til. Dømt for spionasje Berg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden. NRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette. Muligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.

Hvor jobber Haavardsdatter Lunde?

623_2897_2905

Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm FOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp. Clevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm. Kun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt. Etter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode. – Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter. He could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool — Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019 Ron Schwane / AP / NTB scanpix. – Det er feigt Situasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne. Rudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore. – Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket. Mistet hodet Det hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen. – Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett. Mye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen. – Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman. – Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield. Cleveland vant for øvrig kampen 21-7.

Hvordan endte kampen mellom Cleveland og Pittsburgh?

30_253_254

Titanic (1997) Titanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller. Camerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar. Titanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass. Filmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.

Når ble Titanic vist for første gang i Norge?

174_1330_1331

Steven Adler Steven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses. Adler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II. Adler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar. I 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser. Før Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter. I juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter. I 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009. I 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.

I hvilket band spilte Steven Adler?

173_1320_1321

Blodplate Blodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges. Få eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar). Blodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod. Blodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten. Det finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom. Blodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår. Hos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.

Hvilke mennesker mangler blodplater helt eller bare delvis?

37_224_224

Skottland i høymiddelalderen Skottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen. På slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth. På 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel. I tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.

Hvor hadde kongedømmet Alba sin base?

673_3869_3723

Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå Henrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund Ut på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund Oppdatert for mindre enn 50 minutter siden NTB Det bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding. Inngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus. – Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes. Tidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt. – På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert. Les også Ingebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet Rehabilitering neste Ingebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode. – Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes. Toppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt. Han ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo. Les også Henrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull Tok NM-gull Søndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres. 28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut. (©NTB)

Hvor ligger Frognerparken?

38_226_226

Romeo og Julie Romeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende. Romeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv. Shakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten. Romeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.

Hvorfor prøver familiene til Romeo og Julie å hindre at de blir sammen?

9_72_72

Den tyske demokratiske republikk Den tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt. Etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR. Mens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart. Landet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent. DDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).

Hvorfor konstruerte man Berlinmuren?

97_751_752

Novemberrevolusjonen Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken. De dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning. Den utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike. MSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919. Valg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919. Weimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern. På høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.

Hva foregikk i Berlin i januar 1919?

47_381_382

Israel Israel (hebraisk: Yisra'el; arabisk: Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv. Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne. www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)

Hva er det formelle navnet til Israel?

90_496_500

Paul McCartney James Paul McCartney (født 18. juni 1942 i Liverpool i England) er en britisk multi-instrumentalist, komponist, skuespiller og låtskriver mest kjent som et av de to mest kreative medlemmene i musikkgruppen The Beatles. Han har også vært engasjert i flere politiske temaer som vegetarianisme og kampen mot landminer. McCartney var medlem av The Beatles (1957–1970) og Wings (1971–1980). Han startet som gitarist i The Quarrymen etter å ha møtt John Lennon på en landsbyfestival i bydelen Woolton i Liverpool. Han startet som sologitarist, men ble etter hvert erstattet der av George Harrison. Han tok over som bassist etter at et annet medlem, Stuart Sutcliffe, sluttet. Han skaffet seg en Höfner 500/1, en gitar som så noe ut som en fiolin. Takket være McCartney ble denne modellen ikonisk og svært etterspurt. Fra slutten av 1962 av ble McCartney og Lennon et låtskriverpar som ga ut en rekke sanger som hadde svært stor gjennomslagskraft både i Storbritannia og USA. Lennon, McCartney og Harrison utviklet seg som låtskrivere, og andre instrumenter enn de tradisjonelle - gitar, bass og trommer - ble brukt. McCartney kunne eller lærte seg en rekke av disse, inkkludert sologitar («Taxman»), blokkfløyte («The Fool on the Hill»), trommer («Back in the USSR») og piano («A Day in the Life»). McCartney interesserte seg for moderne musikk, kunst og litteratur, og engasjerte seg i en rekke prosjekter i London. Det var han som introduserte det å bruke spleisede bånd til The Beatles, noe som ble avgjørende for den store musikalske forandringen på midten av 1960-tallet med sanger som «Tomorrow Never Knows» og «Being for the Benefit of Mr. Kite!». Bandet The Beatles hadde til sammen 20 hits som toppet de amerikanske hitlistene. Av disse var McCartney kreditert låtskriver sammen med Lennon for samtlige, og ni av dem regnes han som den dominerende eller eneste låtskriver.

Hvor mange av låtene til The Beatles toppet hitlistene i USA?

105_822_823

Montenegros historie Vi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje. Illyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest. Denne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje. Freskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje. Montenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006. I de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer. Landets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv. Montenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.

Hvorfor ble Montenegro selvstendig igjen i 2006?

130_1021_1022

Journey (videospill) Journey er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3. I spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten. Handlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '. Musikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land. Spillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.

Hvem skrev musikken til spillet Journey?

464_1896_1898

Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny Noen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad. Av Fredrik Moen Gabrielsen Det er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag. Kostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner. – Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Reservedeler kan gjenbrukes Blant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy. Rapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon. I tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner. Kostbar redningsaksjon Det kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret. Fregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen. Fartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.

Når kolliderte Helge Ingstad med Sola?

646_3710_3564

Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget ÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Et kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen. At døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK. Dagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den. Elden: – Indiser Bertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen. – Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK. Han har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner. I Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen. To ukers permisjon Tor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken. Ifølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser». Dersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.

Hvor har det vært brann?