Datasets:

ltg

/

norquad

like 2

474_1959_1961

Oppstart tidligst i 2024 Dobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh. Uvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988. -Bløtt i Østfold -Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut. Engh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene. -Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh. 2024 For fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt. På spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh: -Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet. Bane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.

Hvordan skal den nye toglinjen få en hensiktmessig sving ut av Råde?

226_2842_1461

Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss – Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) – Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing. Kina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri. Xi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter. – I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi. De to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier. Blant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang. – Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg. Etter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld. Xi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.

Hvem grunnla Folkerepublikken Kina?

207_1568_1569

Talende våpen Talende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve. Fra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev). En stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena. Fra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en "villmann" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere. I norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.

Hvorfor var en stor del av de talende våpnene brukt i Norge basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn?

265_2984_1604

- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump - Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil. - En dyktig politiker - Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre. - Lidd et stort tap - Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter. - Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre. - Ufattelig og trist Også tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider. - Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg. - Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.

Hvor døde Eivind?

140_1096_1097

Ivar Giæver Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet. Oppvekst Han ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947. Karriere Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten. Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.

Når sluttet Ivar Giæver i General Electric?

173_1325_1326

Blodplate Blodplater, trombocytter (fra gresk: thrombos plugg, propp), er viktige for at blodet størkner (koagulerer), etter at man har fått et åpent sår. De er små (1,5-4 μm) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges. Få eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. Noen blødere mangler dette stoffet helt eller delvis, mens for høye nivåer av blodplater kan gi økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar). Blodplater dannes som avsnøringer av cellemembranen til megakaryocytter, celler som finnes i benmargen. Blodplater eller trombocytter er kjerne- og fargeløse dannelser, mindre enn de røde blodlegemene. De hjelper blant annet blodet å koagulere ved skader. Det finnes ca. 200 000- 400 000 trombocytter per kubikkmillimeter blod. Blodplater må oppbevares i maximum 22 grader for å ikke bli ødelagt. Derfor er det veldig viktig å regulere temperaturen i blodbanker. 20 % av blodplatene blir fornyet hver dag, nedbrytingen skjer i leveren og milten. Det finnes mange forskjellige blodplater som er med på å bestemme blodtypen. Noen kvinner som har den sjeldne blodtypen HPA 1bb kan utvikle et antistoff mot blodplater som igjen kan bli overført til fosteret. Dette kan føre til blodplatemangel og von Willebrands syndrom, som er en arvelig blødersykdom. Blodplatemangel eller nedsatt funksjon av blodplatene kan også ha andre årsaker: Medisinering, strålebehandling og sykdommer som for eksempel kreft eller leukemi. Blødersykdom har flere årsaker, men en av dem er at blodplatene er så få, eller har så nedsatt funksjon at de ikke får blod til å levre seg når man får et sår. Dette betyr at man i teorien kan blø i hjel av et lite sår. Hos endel blødere sees mangel av Faktor VIII som er et eggehvitestoff som er med i en kaskade av aktivering av inaktive til aktive substanser. Heldigvis kan man få medisiner. En K-vitamin-sprøyte, eller å tilføre en konsentrasjon av blodplater er vanligst. Den mest kjente bløderen var tsarina Victoria av Russland. Hun var bærer av von Willebrands syndrom.

Hvilket syndrom hadde tsarina Victoria av Russland?

522_2272_2276

Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket Tesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters) Onsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan. Bilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden. Porsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske. Torsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen. «Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør». Turboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen. Samtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke». Banen er booket Den berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets. Ars Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag. Nå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket. «Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track. Industy Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.

Hvor slenger Trump med leppa mot Porche?

653_3749_3603

Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Oppdatert i dag 15:50 NTB – Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB. – Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun. Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen. Det var NRK som først omtalte saken. – Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv. Frist søndag Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill. – Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB. Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret. Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke. Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK. – Trenger ny retning Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år. Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig. – Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors. Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.

Hvem var det som først omtalte at Venstre ønsker Rotevatn som ny leder i Venstre?

49_285_285

Jan Smuts Jan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig. Som statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført. Han ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig. En av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden. I 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.

Når var Jan Smuts andre statsministerperiode i Sør-Afrika?

204_1544_1545

Enige og tro inntil Dovre faller Rigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914. «Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik. Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell». Enigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold. Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905. Dovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.

Når ble forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll avsluttet?

279_3053_1673

Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping Det er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix Svensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning. Politiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert. – Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg. Forsterkninger Lørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet. – Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg. Ingen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng. Cirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene. Evakuert I løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen. Eksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene. Det har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat. Han sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.

Hvor kom forsterkningene til Linköping fra?

22_176_177

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvor ligger asteroidebeltet?

648_3720_3574

Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan TYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix Mennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix Oppdatert i dag 10:02 Tyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen. Bilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag. Ventet å treffe lørdag Hagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA). Ifølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer. – Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA. En person død Flere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst. I samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september. Midt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.

Hva ser man for seg at Hagibis bringer med seg?

576_2606_2614

TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen Cruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Advokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2. Firmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag. – Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman. – Alt gikk som det skulle Han representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger. En av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet. – Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars. 27 til sykehus Det var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans. Årsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika. Totalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.

Hvem er Inge Lockert?

530_2309_2315

FN advarer: Én ny klimakatastrofe skjer allerede hver uke Det skjer allerede i snitt en ny klimakatastrofe i verden hver eneste uke, ifølge FN. Bildet er fra en av de store brannene i California ifjor sommer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB Scanpix) Verden rammes i gjennomsnitt allerede av en klimakatastrofe hver eneste uke, men de fleste av dem får liten internasjonal oppmerksomhet. FN advarer likevel om de enorme innvirkningene, skriver The Guardian. Flere land har stort behov for å innføre klimasikring og forbedre sin infrastruktur for å bli i stand til å motstå de ekstreme hendelsene. Katastrofer som syklonene Idai og Kenneth i Mosambik og tørken i India skaper overskrifter verden rundt, men det skjer også et stort antall hendelser av mindre omfang som forårsaker død, folkeforflytninger og lidelse. Og de inntreffer mye raskere enn forventet, sier Mami Mizutori, FNs generalsekretærs særskilte representant for katastroferisikoreduksjon, til The Guardian. – Det handler om i dag Hun sier problemene ikke er begrenset til utviklingslandene, noe blant annet de store skogbrannene i USA og den siste hetebølgen i Europa har vist. – Dette handler ikke om fremtiden, det handler om i dag. Det må snakkes mer om tilpasning og skadeforebygging, sier Mizutori til avisen. De klimarelaterte katastrofene anslås å koste 520 milliarder dollar (4477 milliarder kroner) per år. Inntil nå har det meste av klimadiskusjonene dreid seg om å kutte klimagassutslippene. Spørsmålet om å tilpasse seg effektene av klimaendringene har fått mindre oppmerksomhet på grunn av frykt for at folk ville kunne få en falsk trygghet om at det er mulig å tilpasse seg klimaendringene uten å kutte utslippene. Mami Mizutori sier til The Guardian at tiden er løpt fra en slik argumentasjon. – Vi snakker om en nødssituasjon og en klimakrise, men hvis vi ikke klarer å ta tak i dette og tilpasse oss effektene så vil vi ikke overleve. Vi må vurdere risikoene ved ikke å investere i skadeforebygging. Vi trenger et mer helhetlig syn på risikoene, sier hun til avisen.

Hvor ofte skjer det en klimakatastrofe i verden, ifølge FN?

634_3632_3486

Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas Equinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix Det har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama. Da orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå. – Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla. Før orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken. – Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen. Han opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet. Flere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.

Hvorfor må Equinor ha tilgang på toppen av de to tankene?

666_3828_3682

Jeg var 14 år, og kontantstøtten var det store temaet VALGFRIHET: Høyres forsvar for valgfrihet ble avgjørende for Harald Victor Hoves partivalg. Rune Sævig For mindre enn 2 timer siden Jeg var 14 år, og kontantstøtten var det store temaet. Det var stor uenighet om kontantstøtte eller barnehage var det riktige. Det fantes ikke noe imellom. Frem til en mann kom på scenen, Jan Petersen, daværende partileder i Høyre. Han sa: «For meg og min familie vil ikke kontantstøtte være det riktige. Men jeg skal kjempe for din mulighet til å ta det valget som er riktig for deg og din familie.» Ordene hans traff. 22 år senere er det fremdeles den beste grunnen til at jeg er politiker. Fordi jeg kan kjempe for å sikre din rett til å gjøre valg som jeg selv ikke ville gjort. Høyre er partiet som kjemper for retten til å velge annerledes. Som gir familier, barn, unge, voksne og eldre frihet til å velge selv hva som er best ut fra din og din families behov. Derfor er det for eksempel viktig for oss at vi har en god skole som prioriterer flere og bedre lærere, tidlig innsats og fleksibel skolestart som gjør at systemet må tilpasse seg menneskene – ikke omvendt. I denne valgkampen har vi diskutert alt annet enn ideologi. Det er synd, fordi det er det som skiller partiene fra hverandre, i tillegg til viktige enkeltsaker. Politikk for meg er å kjempe for din og andre familiers mulighet til å velge løsninger som jeg selv ikke ville valgt. Det er grunnsynet i Høyres ideologi. Og det er også forklaringen på hvorfor jeg ble politisk engasjert, fordi frihet til å velge er et viktig grunnprinsipp i Høyres politikk. Når systemet blir større, blir menneskene mindre. Og det er kjernen i hvorfor jeg ble politiker, og hvorfor jeg de neste fire årene ber om tillit til å jobbe for din valgfrihet og din rett til å bestemme mer i eget liv.

Hva har blitt diskutert i denne valgkampen?

470_1932_1934

To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim En kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette. Av André Lorentsen – På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt. For de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette. – Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang. – Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag. Kvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død. Varetekt De to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to. En tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt. – Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til . Advokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld. Slektning varslet Politiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet. – Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag. Politiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.

Hvem var det som varslet politiet om hendelsen i Trondheim?

538_2351_2357

Ingebrigtsens grusomme rekke fortsetter Kåre Ingebrigtsen og Oostende står uten seier på de ni siste kampene. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Henrik Bjørdal, her i aksjon for Norge, scoret sitt annet mål for sesongen da Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag kveld. Foto: Foto: Barry Cronin / AFP / NTB scanpix Oostende-trener Kåre Ingebrigtsen fikk en sterk start i sin nye klubb i Belgia. Men så har det blitt full stopp. Lørdag kveld tapte hans lag 0-1 borte for St. Truiden, og er uten seier på ni kamper. Trønderens mannskap står med fem strake tap, og har nå blandet seg inn i bunnstriden. Laget ligger tredje sist, på 14.-plass, på tabellen. Oostende står med elleve poeng på 14 kamper. Nordmann scoret For sunnmøringen Henrik Bjørdal ble det en langt bedre kveld. Han scoret sitt annet mål for sesongen da hans Zulte Waregem slo Waasland-Beveren 2-1 på bortebane lørdag. 22-åringen dukket opp på rett sted til rett tid da det var spilt 38 minutter. Skuddet til spissen Cyle Larin ble reddet av keeper, men på returen var Bjørdal først og trillet ballen i åpent mål til 1-0 for Zulte Waregem. Det så lenge ut til at nordmannen skulle bli matchvinner. Ti minutter før slutt vartet imidlertid hjemmelagets Aboubakary Koita opp med et kremmerhus av de helt sjeldne. Fra drøye 35 meter sendte han av gårde et skudd rett opp i det venstre krysset, utakbart for keeper Sammy Bossut. Men på overtid, etter at Bjørdal var byttet ut, satte canadiske Larin inn seiersmålet til 2-1 for Zulte Waregem, som med seieren klatrer opp til femteplass i den belgiske toppserien. Kaptein Berge Bjørdal scoret sitt første mål for sesongen i den tredje serierunden da Sander Berge og Genk ble slått 2-0. Lørdag bar Berge kapteinsbindet for Genk hele kampen da laget tapte 0-2 borte mot Eupen. Simen Juklerød satt på benken og måtte se Antwerpen tape 1-3 for Mouscron.

Hvem var målvakt for Zulte Waregem på lørdag?

444_1756_1758

Etterlengtet etappeseier til Kristoff Alexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag. Kristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen. Edvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag. – Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2. Første i årets utgave – Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff. – Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå. QuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa. Mestvinnende Han kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt. Boasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya. Det var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway. Årets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag. Regjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).

Hvem har i tillegg til Alexander Kristoff flest etappeseiere i Tour of Norway?

491_2072_2075

Raja melder seg på i lederkampen i Venstre Venstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix – Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen. – Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet. Han sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det. Raja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det. Grande mener hun er best – Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG. Venstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen. De siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig. Bergen Venstre ønsker Rotevatn Aller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre. Fristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.

Hvor skal ny leder i Venstre velges?

152_1169_1170

Finlandssvensker Områder hvor den finlandssvenske befolkningen bor Finlandssvenskenes prosentmessige andel av Finlands befolkning År Prosent 1610 17,5 1749 16,3 1815 14,6 1880 14,3 1900 12,9 1920 11,0 1940 9,5 1960 7,4 1980 6,3 2000 5,6 2010 5,4 Finlandssvenske er en betegnelse på personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk. Denne minoriteten utgjør i overkant av 5 % av befolkningen. Begrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland, slik at personer som har flyttet til Finland fra Sverige ikke regnes som finlandssvensker, selv om de fleste av dem er registrert som svenskspråklige i den offisielle statistikken. Den finlandssvenske befolkningen har svært lange røtter, men det er ikke klart hvor langt tilbake. Det er arkeologiske funn tilbake fra jernalderen, og det er dokumentert innflytting i stor skala fra Sverige til Finland på 11- og 1200-tallet. På 1700-tallet var den finlandssvenske andelen av befolkningen på rundt 20 %, men da var ikke de finskspråklige landskapene Karelen med Kexholms län og det østre Nyland regnet med, da dette var avstått til Russland. Andelen har siden denne tiden sunket jevnt. Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert, var Karelen igjen en del av Finland, og den finlandssvenske andelen sank da til 14,6 %. Den nasjonalromantiske bølgen utover på 1800-tallet ble støttet av de russiske makthaverne, som en motvekt mot Sveriges innflytelse i landet. Denne bevegelsen førte til krav om at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk, da det ble talt av rundt 90 % av befolkningen. I denne nasjonale bølgen var det flere kjente og innflytelsesrike finlandssvenske familier som gikk over til å snakke og bruke finsk som språk. Mange tok dessuten finskspråklige navn (se for eksempel Juho Kusti Paasikivi). Andre finlandssvensker så dette som begynnelsen på en russifisering av landet, og lanserte slagordet «Svenska i dag – finska i morgon – ryska i övermorgon».

Hvilket krav ble fremmet i forbindelse med den nasjonalromantiske bølgen i Finland på 1800-tallet?

163_1251_1252

Palais de Tokyo Palais de Tokyo Interiør i Palais de Tokyo Palais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris. Bygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun. Fra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine. I trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.

Hva ble Palais de Tokyo kalt opprinnelig?

302_3136_1757

Nytt kanonløp fra Warholm – knuste konkurrentene FOTO: Michel Spingler / AP Karsten Warholm knuste konkurrentene i Paris. Karsten Warholm stormet i mål til nok en god tid. Karsten Warholm har imponert stort denne sesongen. I september starter VM i Doha. Warholm har vist eksepsjonell form denne sesongen. I juli forbedret han sin egen europeiske rekord på 400 meter hekk i London. Tiden i den engelske hovedstaden var 47,12. Siden har det blitt snakket om å bryte drømmegrensen. Kun to andre utøvere har løpt på 46-tallet tidligere. Lørdag hadde han muligheten i Paris. Nordmannen stilte til start i Diamond League-stevnet. – Jeg prøver ikke å tenke altfor mye på det. Jeg kjenner meg i bra form. Da vet man at alt kan skje, sa en offensiv Warholm til NRK før løpet. Offensiv var han også ut fra start. Michel Spingler / AP Nest beste løp noensinne Nordmannen løp i bane syv. Han gikk hardt ut, som vanlig. Warholm fosset fra de andre konkurrenten, og tok tidlig teten. På oppløpet var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Spørsmålet var tiden. 47,26 sto det på klokken. Rekorden ble akkurat ikke brutt, men løpet var strålende. Det var det nest beste løpet han har levert noensinne. 23-åringen har fortsatt til gode å bli slått på spesialdistansen denne sesongen. – Han har fått en utrolig stabilitet, sa NRK-kommentator Jann Post. MATTHEW CHILDS / REUTERS Storfornøyd Warholm var tydelig fornøyd med egen tid. Det la han ikke skjul på da han møtte NRK etter løpet. – Det er alltid gøy å vinne. Jeg er stabil på lavt på 47-tallet. Plutselig smeller det. Det var veldig bra, sa Warholm. Han ser stadig ting han blir bedre på for hvert løp. – Det er kontinuitet i løpingen. Det er stabilt veldig bra. Det er målet, og jeg tror det er en god plan for Doha, sier han. I september går startskuddet for VM i Doha. Warholm ser ut til å være i rute.

Hva endte tida til Warholm på?

35_214_214

Io (måne) Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter. Den har en diameter på  km, og er den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne for Hera i Argos som ble en av elskerinnene til Zevs. Med over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Aktive vulkaner står for mange av Ios unike formasjoner. Vulkanske søyler og lavastrømmer produserer store overflateendringer og fargelegger overflaten i nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt, hovedsakelig på grunn av allotroper og sammensetninger av svovel. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten. Vulkanismen gir materialer til Ios tynne, flekkvise atmosfære og Jupiters utvidete magnetosfære. Det oppvirvlede materialet produserer også en torus av plasma rundt Jupiter. Mer enn 100 fjell har blitt løftet av kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av toppene er høyere enn Mount Everest på jorden. Ulikt de fleste satellittene i det ytre solsystemet, som primært er sammensatt av vannholdig is, består Io hovedsakelig av silikate bergarter som omgir en smeltet kjerne av jern eller jernsulfid. Overflaten domineres av omfattende sletter belagt med frossen svovel eller svoveldioksid. Io spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling i det 17. og 18. århundre. Månen ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator.

Hvilke måner rundt Io ble oppdaget av Galileo Galilei?

14_111_112

Longyearbyen Longyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen. Longyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus. Longyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. Stedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året. Det er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober. I 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.

Når arrangeres verdens nordligste bluesfestival?

94_726_727

Riksforsamlingen Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig. Riksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll. Forsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.

Hva ble utarbeidet på Eidsvoll i april og mai 1814?

100_778_779

The Phantom of the Opera (2004) The Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910). I hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul. Planene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring. The Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.

Hvilke Oscar-priser vant filmen the Phantom of the Opera?

601_2757_2765

Det aller meste Høyre foreslår om språk i barnehagene, har vi allerede på plass i Oslo | Inga Marte Thorkildsen FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå, skriver Inga Marte Thorkildsen. Høyre forsøker å fremstå som nye og offensive når de presenterer politikken sin for språk i barnehagene (Aftenposten 25. april). Men det aller meste som de foreslår, har vi allerede på plass i Oslo. 3rd-party-bio Enten er partiet dårlig informert, eller så forsøker de seg på en frekkis. Som når de vil ha et «nytt» 50-timers kurs for nyansatte pedagoger, som Oslo allerede har. 400 pedagogiske ledere har allerede gjennomført kurset. Kompetente voksne Når det gjelder forslaget om språkkartlegging av alle barn, skiller vi imidlertid lag. Høyre har tidligere foreslått omfattende testing av alle tre-, fire- og femåringer, og i 2017 foreslo de å innføre ferdighetsmål for de minste, der resultatene skulle åpent ut på nett. Dette er byrådet helt imot. I stedet kartlegger vi målrettet de barna det er grunn til å være bekymret for, slik at ressursene i barnehagene kan brukes på det som virkelig er viktig. Barn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære. Byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm (50 prosent) og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere (25 prosent), i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene. Vi gjennomfører for tiden en omfattende språkopplæring i norsk for tospråklige barnehagemedarbeidere. Tidligere innsats Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå. I regjering øker de stadig forskjellene mellom folk, og barnefattigdommen. Dette rammer både barna og samfunnet hardt. Byrådet i Oslo gikk til valg på 3000 barnehageplasser, og vi er i rute. I tillegg må vi jobbe for at flere vil sende barna sine tidligere i barnehagen. Det holder ikke å ha barnehager som jobber godt med språk dersom ungene kommer dit altfor sent. Tidligere innsats må til.

Hvor mange barnehageplasser gikk byrådet i Oslo til valg på?

74_582_583

Napoléon Bonaparte Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene. Hans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden. Napoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya. I 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.

Hvilken øy er Napoleon født på?

225_2834_1453

EU-toppjobbene kan glippe for danskene Toppjobben som president for Europakommisjonen synes å ryke for Margrethe Vestager, som i dag er EUs konkurransekommissær. (Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB Scanpix) Frans Timmermans (til venstre) er favoritt til å overta som president i Europakommisjonen etter Jean-Claude Juncker. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB Scanpix) Mer... Mandag formiddag stoppet EUs rådspresident Donald Tusk stats- og regjeringssjefenes dragkamp om fordelingen av de mektige toppjobbene i unionen. Lederne møtes på nytt på tirsdag. Europeiske ledere hadde da diskuterte fordelingen av toppjobbene i EU hele natt til mandag, uten å komme til enighet. De fleste rykter og lekkasjer utover mandagen tyder på at danskene kan bli spilt utover sidelinjen, selv om ingenting er avgjort før alt er avgjort. – Det er en hel kabal som skal legges, og det er en meget komplisert prosess som er meget uforutsigbar, sier Kristian Steinnes, EU-ekspert og professor ved NTNU i Trondheim. Vestager ute, eller? Vervet som president for Europakommisjonen etter luksembourgeren Jean-Claude Juncker er den desidert viktigste og mektigste posten som skal fylles, tett fulgt av posten som president i Det europeiske råd etter polakken Donald Tusk. Stillingene som EUs utenrikssjef etter italienske Federica Mogherini, og president i Europaparlamentet skal også fylles. Jobben som ny sentralbanksjef i ECB etter Mario Draghi skal også fylles i høst, og selv om denne posisjonen formelt ikke er en del av diskusjonene som nå pågår, er den en del av den store kabalen. Tyske Jens Weidmann har lenge vært favoritten, men Steinnes sier Finlands tidligere sentralbanksjef Erkki Liikanen nå har seilt opp som en het kandidat. Maktposisjonene i EU skal etter beste evne fordeles mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst. I tillegg til personlige egenskaper. – Det er vanskelig å si hvilke skillelinjer som her blir de viktigste. Men de store tunge landene har en tendens til å få det som de vil når det gjelder de tyngste postene, sier Steinnes.

Hvordan skal maktstillingene i EU helst fordeles, utenom med hensyn til personlige egenskaper?

58_338_340

Svensk Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang og kort ) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer. Rikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.

Hva kalles gjerne varianten av svensk språk som brukes i pressen og andre medier?

47_278_278

Bispegata (Oslo) :Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate. Bispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate. I middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei. Det nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Det er også regulert inn en ny trikketrasé og tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.

Hva slags trafikk skal ikke lenger kunne benytte Bispegata?

25_157_157

Karlstadforhandlingene Sveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5) Jørgen Løvland. Karlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september. Utgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land. Den utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land. Etter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon. Karlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.

Hvilken sak preget årene før uninonsoppløsningen med Sverige?

27_224_225

Depresjon Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Diagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon. Pasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.

Hvordan behandles vanligvis en pasient med depresjon?

178_1355_1356

Huset Crawford Huset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford. Til tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner. Huset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria. Tors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod. Galfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.

Hva het sønnen til Svein Torsson?

640_3673_3527

Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve FOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken. Mads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år. Den norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke. Det var VG som omtalte saken først. Da Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen. – Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil. Der deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten. This man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠ 📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj — Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019 Kjørte i 150 km/t Hendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale. – I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til: – Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke. Til Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren. FREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN Ble påvirket av hendelsen Etter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag. Nordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans. – Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport. Han legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.

Hvem fortalte om ulykken først?

118_639_647

Min nordiske reise Min nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde. Wollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet. Min nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.

Hva heter forfatteren bak Min nordiske reise?

484_2032_2035

Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Av: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse – I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse. Enklere og tryggere Der man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold. Oppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget. Grunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker. Prosjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag. For lite kompetanse Bakgrunnen for at tiltakspakken ble bestilt, er rett og slett at kompetansen til offentlige myndigheter ikke har vært god nok i det å håndtere varslinger. Bare 14 prosent har fått opplæring til å takle dette. Christin Nylund Bergan, som har ledet arbeidet med tiltakspakken, mener det har vært en for stor usikkerhet rundt myndighetenes rolle og hva som egentlig kan defineres som varsling. – Varsling er når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, poengterer Nylund Bergan. (Fri fagbevegelse)

Hvilken jobb har Anniken Hauglie?

126_681_689

Hertugdømmet Westfalen Portal:Tyskland Hertugdømmet Westfalen (tysk: Herzogtum Westfalen) var et territorium i det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803. Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av den kurrhinske rikskrets. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i Soester Börde, omfattet det en betydelig del av Sauerland. Området var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803. I statsrettslig forstand var landet en anomalitet, da området var et geistlig territorium bare ved at kurfyrsten av Köln var lensherre i egenskap av hertug av Westfalen. Liksom Vest Recklinghausen forble hertugdømmet geografisk atskilt fra Erkestiftet Köln. Forsøket på å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område, mislyktes til slutt under erkebiskop Dietrich II von Moers (1414–1463). Selv om landet forfatningrettslig var underlagt erkebiskopene i Köln, viste forfatningspraksisen at det var et uavhengig territorium. Hertugdømmet var bare i prinsippet en kirkestat. Både adelskapet og byborgerne, og da særlig adelen som stilte i landdagen, fikk gjennomslag for en betydelig medbestemmelsesrett, og avverget absoluttistiske tendenser på 1600- og 1700-tallet.

Når ble Sachsen delt opp?

649_3724_3578

Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva? UTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol I dag 12:00 Thorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen I en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft. Men det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige. Dernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt. Les også Les også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad» Bygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer. Det er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen. Dette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer. Mange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid. Tilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.

Hva skrev Mjelva om i BT i mai?

242_2909_1528

Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm. Lionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix Valencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix Scoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet. Barcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort. Første omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen. Ufortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique. Tok grep Barcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon. I pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen. Etter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av. Enkelt for Messi 17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet. I forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene. Politiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans. (©NTB)

Hvor mange politimenn ble skadet i forbindelse med noen episoder i forkant av kampen?

184_2627_1244

Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet. For å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig. – Berørte skal få oppreisning Regjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen. – Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun. – Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie. Arbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken. Minst 48 dømt på feil grunnlag Mandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. Rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig. I ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker. Mandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.

Hvorfor vurderer Regjeringen å lage en spesiell erstatningsordning?

68_385_388

Vippepunkt (klima) Et vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring. Endringene kan være brå og irreversible og i verste fall føre til store endringer av jordens klimasystem, omfattende skader på de fleste økologiske systemer og masseutryddelse av arter. Slike klimaendringer kan også vanskeliggjøre opprettholdelsen av avanserte samfunn. Kunnskapen om vippepunkter og deres eventuelle konsekvenser er mangelfull, men målet om å begrense den global oppvarmingen til 1,5 °C har blant annet til hensikt å unngå at slike terskelverdier overskrides. Klimasystemets vippepunkter har direkte sammenheng med positive tilbakekoblingsmekanismer, selvforsterkende prosesser som forsterker klimaendringene som i første omgang skyldes klimapådriv. På grunn av global oppvarming er det økt konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren (økt strålingspådriv). Flere av tilbakekoblingsmekanismene forekommer tilnærmet lineært med CO2-konsentrasjonen og endres derfor relativt sakte, mens de som omtales som vippepunkter, er ikke-lineære og endres raskt over kort tid. For eksempel skjer oppvarmingen i Arktis raskere enn klimaforskerne greier å forutsi, noe som tilskrives vippepunkter. Forskere er bekymret for vippepunkter fordi store endringer kan inntreffe om de passeres, og de er samtidig usikre på hvilke verdier dette kan skje for. Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter passeres etter hverandre. I forbindelse med vippepunkter snakker en også om løpske klimaendringer. Denne hypotesen går ut på at raske, akselererende klimaendringer potensielt kan føre til uopprettelig skade på klimasystemet, noe som gjør det umulig å gjøre tilpasninger til klimaendringene. Dette antas å føre til at klimaet raskt endres til det når en ny stabil tilstand, svært forskjellig fra den tilstanden som har vært de siste tusener år.

Hvorfor er forskere engstelige for vippepunkter?

471_1936_1938

Urovekkende isbremålinger: Alle krymper Nigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015. – Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE. I snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene. Det er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år. Nigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål. – Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK. De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake. Isbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy. Årsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren. Nigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen. – Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til . De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake. Foruten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake. – Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy. Glasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.

Hvilket yrke har Hallgeir Elvehøi?

13_97_98

Ringo Starr Ringo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace. Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans. Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser. Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.

Hva er fødenavnet til Ringo Starr?

680_3894_3748

Firkantet avslag Tromsø kommunes ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Illustrasjonsfoto: Colourbox Restauranten Egon har nok en gang fått blankt nei på sin søknad om skjenkebevilling på en nyetablert restaurant på Jekta storsenter. Der hadde Egon, ifølge restaurantkjeden selv, sett for seg en investering på 35 millioner kroner i tillegg til 30 nye arbeidsplasser. Egon hadde ifølge søknaden planlagt sin restaurant i randsonen av senteret, slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal. I tillegg hadde man lagt opp til en egen inngang slik at folk kunne gå på restauranten i helgene - utenfor senterets åpningstider, som et tilbud til folk i bydelen rundt Jekta. Alt dette går Tromsø nå glipp av. Vi er helt enige med Høyres Erlend Svardal Bøe, som viser til at dette er inkonsekvent. Det er slik at det også i sentrum foregår skjenking med barn og barnefamilier i nærheten. Og i havneterminalen er det gitt tillatelse til en restaurant med skjenkebevilling, lokalisert sammen med en rekke butikker. Dermed kan flertallet formannskapet i Tromsø lett bli mistenkt for forskjellsbehandling. Og i andre byer er det helt vanlig med skjenkebevilling på kjøpesentere, uten at det har utartet til rene fyllefester i noen av byene som tilbyr dette for publikum. Flertallet i formannskapet viser til at et kjøpesenter ikke kommer inn under den ruspolitiske handlingsplanen i Tromsø, som sier at man ikke skal gi skjenkebevilling til kjøpesentre. Men vedtaket i formannskapet fremstår dessverre som både inkonsekvent og næringsfiendtlig, og med en begrunnelse som har gått ut på dato. Det viser at kommunens ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Det er selvfølgelig bra og nødvendig med en kontinuerlig refleksjon over alkoholbruk, tilgjengelighet og eksponering for mennesker med rusproblemer. Men det er lov å trenge gjennom byråkratisk flisespikkeri og bruke hodet, også i skjenkesaker. I dag er Jekta et møtested for mange, på lik linje med sentrum. De vanskelighetene Egon har støtt på denne gang er en trist sak, og til hinder for næringsutvikling i Tromsø. Man må kunne håpe på større fleksibilitet og velvilje ersom søkeren velger å gjøre nok et forsøk.

Hvem er det som per i dag møtes på Jekta?

651_3736_3590

Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake LOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun Mindre enn 3 timer siden Det er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit». Det mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei. Les også Innlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker» Innføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller. Vinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere. Den samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet. Høyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider. Og ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru. Dette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.

Hva var overskriften på det opprinnelige innlegget fra Marit Barene?

51_298_298

Call of Duty 4: Modern Warfare Call of Duty 4: Modern Warfare (ofte forkortet til Call of Duty 4 eller COD4) er et førstepersonsskytespill utviklet av Infinity Ward og gitt ut av Activision i 2007. Spillet er det fjerde i Call of Duty-serien, og det første i underserien Modern Warfare. Spillets etterfølger er Call of Duty: Modern Warfare 2, hvor handlingen i Call of Duty 4: Modern Warfare fortsetter. I motsetning til de tidligere Call of Duty-spillene, hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig, er Call of Duty 4: Modern Warfare satt til 2011. I spillet har en radikal leder tatt kontroll over et uspesifisert land i Midtøsten og henrettet presidenten. Samtidig har en ultranasjonalistisk bevegelse startet en borgerkrig i Russland. Handlingen blir hovedsakelig vist fra perspektivet til en soldat i United States Marine Corps (USMC) og en britisk soldat i Special Air Service (SAS). Enspillerdelen knyttes til en rekke land og områder, blant annet Storbritannia, Aserbajdsjan, Midtøsten, Russland og Ukraina. Flerspillerdelen har flere spillmoduser og et nivåsystem som lar spillere få tilgang til nye våpen og evner mens de når høyere nivåer. Spillet fikk god kritikk: 94 av 100 poeng fra både GameRankings og Metacritic. Det fikk ros for sin enspiller- og flerspillerdel, men ble kritisert for at det ikke gjorde mye nytt innenfor førstepersonsskytespill-sjangeren. Spillet fikk flere priser, blant annet IGNs «Best Xbox 360 Game», GameSpots «PlayStation 3 Game of the Year», GamePros «Game of the Year» og tre priser fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Det var verdens bestselgende videospill i 2007, og hadde solgt syv millioner kopier per januar 2008 og nesten 16 millioner per november 2013. Spillet ble først utviklet for Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360 over en toårsperiode. OS X-versjonen ble senere utviklet av Aspyr, ett år etter de andre versjonene. Nintendo Wii-versjonen ble utviklet av Treyarch ennå ett år senere. Det ble også lagd en versjon for Nintendo DS. En ny og oppdatert remaster-versjon kalt Call of Duty: Modern Warfare Remastered ble gitt ut for PlayStation 4, Xbox One og PC sammen med visse utgaver av Call of Duty: Infinite Warfare 4. november 2016. Denne nyversjonen fikk en selvstenig utgivelse i juni 2017. Serien fikk en reboot med utgivelsen av Call of Duty: Modern Warfare i 2019.

Hvor mange poeng fikk COD4 av kritikerne?

199_2720_1338

Ny nedtur for Ruud Casper Ruud røk torsdag ut av challengerturneringen i Koblenz. Bildet er fra en tidligere turnering. Av Ole Henrik Tveten Det ble en frustrerende kamp mot nederlandske Tallpon Griekspoor torsdag. Casper Ruud vant første sett 6-4, men etter det var det lite som stemte for nordmannen i Tyskland. I andre sett ble Ruud utspilt og tapte 1-6, mens feilene fortsatte å florere også i tredje sett og Ruud tapte settet 2-6. Den norske 20-åringen gikk rett inn i 2. runde i Koblenz-turneringen etter å ha fått walkover i den første. Der slet han seg til seier mot italienske Raul Brancaccio onsdag. Torsdagens motstander, Tallpon Griekspoor, er nummer 233 på verdensrankingen. Det startet bra for Snarøya-gutten da han i første sett brøt nederlenderens serve og tok ledelsen 4-3. Servebruddet ble avgjørende for settet som Ruud vant 6-4, etter blant annet å ha reddet en breakball etter en lengre ballveksling. I andre sett begynte problemene for Casper Ruud. Griekspoor brøt Ruuds serve ved første anledning og gikk opp i 2-0-ledelse. Deretter vant han egen serve, brøt Ruuds serve på ny og vant så egen serve. Da ledet plutselig nederlenderen 5-0. Nordmannen servet inn til 5-1, men det var dessverre ikke starten på noen snuoperasjon. Nederlenderen vant settet 6-1. Nordmannen hadde ikke ristet av seg problemene i pausen, og ble feid av banen av Griekspoor. Ruud kom under 0-4 i tredje sett før han omsider reduserte til 1-4. Men da var det for sent. Nederlenderen servet inn 5-1, Ruud reduserte, før Griekspoor servet seieren i land. Dermed tapte Ruud tredje sett 6-2 og røk ut av turneringen. Å ryke ut i Tyskland hjelper ikke nordmannens jakt på rankingpoeng for å komme seg inn i topp 100 i verden. Han risikerer å falle flere plasser ettersom han mister de 70 rankingpoengene han skaffet seg da han tok seg til 2. runde i Australian Open i fjor. Ruud er akkurat nå nummer 112 på verdensrankingen. (NTB)

Hvordan endte 1. sett mellom Ruud og Griekspoor?

177_2586_1202

Sosialistisk Senterparti Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har lagt øret til jernbanelinja. Det er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av. Denne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende. Senterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den. Vedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8? Om vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner. Equinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner. 15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent. Dette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK. Og at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra. Vedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet. Norge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt. Vedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder. Her har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?

Hva kan man enkelt anklage Trygve Slagsvold Vedum for?

15_113_114

Sjakk Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis. Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi. Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge. Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.

Hvordan kan man vinne i sjakk uten sjakk matt?

518_2253_2257

Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer Oljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl) Det viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner. «Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB. Byrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet. «Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB. Dette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal. I 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor. Lavere enn Norges Bank ventet Den nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019. Handelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år. «Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken. I sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank. – Bekrefter oppturen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene. – SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding. I årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:

Hvorfor sank oljeinvesteringene mellom 2014 og 2017?

116_628_635

Carsten Borchgrevink Carsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen. Han ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig. Etter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.

I hvilken by fødtes Carsten E. Borchgrevink?

98_764_765

Baglerne Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne. I borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder. Striden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven. Baglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.

Hvem var forløper for ribbungene?

480_2002_2005

Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo Mest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX Sveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen. Fuglehvisking og dans I sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren. Til Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo. Smalt og bredt Björn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst. – Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind. Samisk kultur I følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag. – Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen. Lest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur

Hva slags festivaler har Björn Ola Lind deltatt på?

193_1465_1466

Den konstantinske skjenkelse Den konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752. Dokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis. Dette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum. Dikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet. I første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.

Hva er Den konstantinske skjenkelse?

38_228_228

Romeo og Julie Romeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende. Romeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv. Shakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten. Romeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.

Når ble "Romeo & Julie" antageligvis skrevet?

57_474_475

Venus Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden. Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang. Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme. På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.

Når ble det oppdaget at Venus har faser slik som månen?

37_312_313

Kim Il-sung Kim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder. Han har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet. Kim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.

Når var det hungersnød i Nord-Korea?

612_2828_2836

En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike Journalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix Angrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet. Politiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan. – Bare én gjerningsmann De første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen. Angrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne. En journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv. Høy beredskap Hun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne. Det nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av. Det er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.

Hvor mange personer ble skadet under bombeangrepet i Lyon i fjor?

569_2565_2573

EU går med på å utsette brexit Diskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning. Eller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det. Totrinnsrakett EUs tilbud har to trinn. I første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april. – Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet. Hvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament. Det skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet. Hvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være. Flere datoer foreslått Løsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder. Det Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot. Problemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai. May ble spurt ut Stats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag. Tonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff. Deretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne. Hemmelig forslagstekst Møtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne. Denne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier. Forslaget: en kort forsinkelse til 22. mai. «Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten. «Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre. Rev i stykker forslaget Livlig diskusjon (©NTB)

Hvor ble EU-toppmøtet om brexit avholdt?

205_1555_1556

Eduardo Mondlane Eduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos). Han var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago. I 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.

Når startet FRELIMO sin geriljakrig for Mosambiks frigjøring?

223_2823_1441

Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner Ådne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Inntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn. Den tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017. En outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal. Han solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman. Ifølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget. Ådne Søndrål (Kilde: D&B Informasjon) Søndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen. Utvikler merkevareby i Finland Sommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum. – Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor. – Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år. Den nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året. Det har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.

Hvem kjøpte Norwegian Outlet?

141_725_733

Tesla lanserte sin første elektriske pickup Teslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Bilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC. Pickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado. – Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Knuste «uknuselig» vindusrute Under presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol. Det gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i. Det gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt. – Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt. Inspirert av Bond Musk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me». Produksjonen er ventet å starte i slutten av 2021. Tesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.

Hvilken pickup er USAs mest solgte de siste 40 åra?

449_1794_1796

Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet Elbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet. Av André Lorentsen – Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet. Han sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin. – Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud. For tidlig Han tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal. – To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud. Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud. – Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram. Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! – Nei Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå. – Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.

Hvor mange passasjerer kan en buss ha?

64_367_370

Konsekvenser av global oppvarming Konsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt. Selv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir. Mens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.

Hvilke konsekvenser vil følge med økt global temperatur?

88_676_677

Schizofreni Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni. Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer. Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.

Hvorfor er det omdiskutert om schizofreni er en lidelse eller flere ulike syndromer?

118_928_929

Bodøsaken Bodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905. Konflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset. Vel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen. Fra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.

Hvordan endte Bodøsaken?

560_2498_2506

Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør Åge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Sveits 3 – 3 Danmark For etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden. Men det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene. 1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel. Yussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene. Arsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på. Brett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da. Først reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen. 3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng. (©NTB)

Når tapte Danmark sist en kamp i ordinær tid?

574_2597_2605

Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn. Kaja Tømmerås (14) Sigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen». I stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering. 3rd-party-bio Diskriminering fordi ingen kvinner vant pris. Hvis det hadde vært omvendt Privat Hvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag. Da hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe. Vi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige. Men er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden? Voldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge Kan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag? I Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert. Så er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvem sin tillatelse må kvinner i Jemen ha for å gå ut av huset?

90_698_699

Tysklands historie (1933–1945) Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder. Tyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia. Tyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder. Sommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.

Hvem gikk Tyskland til krig mot 1. september 1939?

48_396_397

Yasir Arafat Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929 i Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd. Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile. Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.

Hvor mottok Arafat Nobels fredspris i 1994?

38_322_323

Etterspørselens priselastisitet :«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet tax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet. Etterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder. Priselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet. Etterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1. Etterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1. Etterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1. Inntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet. Flere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.

Hva er charterreiser og sprit eksempler på?

225_2835_1454

EU-toppjobbene kan glippe for danskene Toppjobben som president for Europakommisjonen synes å ryke for Margrethe Vestager, som i dag er EUs konkurransekommissær. (Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB Scanpix) Frans Timmermans (til venstre) er favoritt til å overta som president i Europakommisjonen etter Jean-Claude Juncker. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB Scanpix) Mer... Mandag formiddag stoppet EUs rådspresident Donald Tusk stats- og regjeringssjefenes dragkamp om fordelingen av de mektige toppjobbene i unionen. Lederne møtes på nytt på tirsdag. Europeiske ledere hadde da diskuterte fordelingen av toppjobbene i EU hele natt til mandag, uten å komme til enighet. De fleste rykter og lekkasjer utover mandagen tyder på at danskene kan bli spilt utover sidelinjen, selv om ingenting er avgjort før alt er avgjort. – Det er en hel kabal som skal legges, og det er en meget komplisert prosess som er meget uforutsigbar, sier Kristian Steinnes, EU-ekspert og professor ved NTNU i Trondheim. Vestager ute, eller? Vervet som president for Europakommisjonen etter luksembourgeren Jean-Claude Juncker er den desidert viktigste og mektigste posten som skal fylles, tett fulgt av posten som president i Det europeiske råd etter polakken Donald Tusk. Stillingene som EUs utenrikssjef etter italienske Federica Mogherini, og president i Europaparlamentet skal også fylles. Jobben som ny sentralbanksjef i ECB etter Mario Draghi skal også fylles i høst, og selv om denne posisjonen formelt ikke er en del av diskusjonene som nå pågår, er den en del av den store kabalen. Tyske Jens Weidmann har lenge vært favoritten, men Steinnes sier Finlands tidligere sentralbanksjef Erkki Liikanen nå har seilt opp som en het kandidat. Maktposisjonene i EU skal etter beste evne fordeles mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst. I tillegg til personlige egenskaper. – Det er vanskelig å si hvilke skillelinjer som her blir de viktigste. Men de store tunge landene har en tendens til å få det som de vil når det gjelder de tyngste postene, sier Steinnes.

Hva er avgjort før alt er avgjort?

220_2809_1427

Myndighetene utvider portforbudet i Chile En demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... Portforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet. – Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga. Søndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv. Samme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet. Det er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet. Frustrasjon Opptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer. President Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990. Lørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller. Soldater i gatene Piñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige. Flere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene. Lørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer. Opptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.

Hvor ble det erklært unntakstilstand?

76_420_424

Stjørdal Stjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna. Stjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk. Kommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.

Hvor gammel er Norges eldste bygning som fortsatt benyttes i dag?

214_2787_1405

Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier Mange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix) En stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier. Kartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet. Ved å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag. At det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT. - Vil kjennes ubehagelig – Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning. Ifølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig. Onsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom. En granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.

Hvordan kan det føles å kjøre de feilbygde svingene?

616_2857_2865

Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud FOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten. Debattanten er leder for St.Hanshaugen AUF. Emma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn. Selv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper. 3rd-party-bio Fakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG? – Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år – Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett – Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten – Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no – Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien. Det å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har. Privat Problemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster. Fedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig. Om noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon. Les også: Under 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Når får man svar hvis man sender et innlegg til sid@aftenposten.no?

663_3814_3668

Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi Etter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix I går 21:09 Den rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria. – Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag. Trumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter. Erdogan-besøk Trump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria. – Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump. Etter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen. Opprør i Kongressen Trumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen. Republikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført. Til nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.

Hvilken geriljagruppe samarbeider YPG med?

141_726_734

Tesla lanserte sin første elektriske pickup Teslas Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og «The Spy Who Loved Me». FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Tesla-sjef Elon Musk lanserte natt til fredag selskapets første pickup. Bilen ble utsatt for slag og skudd for å vise hvor robust den er. Det gikk ikke helt etter planen. FOTO: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix Bilen er den sjette modellen siden Tesla ble grunnlagt i 2003, og den skal være den mest eksperimentelle, skriver CNBC. Pickupen skal konkurrere i det amerikanske markedet mot modeller som Ford F Series, som har vært den mestselgende pickupen i USA i over 40 år, fulgt av GMs Chevrolet Silverado. – Vi trenger bærekraftig energi nå. Hvis vi ikke har en pickup, kan vi ikke løse det. De tre mest solgte bilene i USA er pickuper. For å få til bærekraftig energi, trenger vi en pickup, sa Musk under lanseringen i natt norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Knuste «uknuselig» vindusrute Under presentasjonen ble bilen utsatt for flere prøvelser for å vise hvor robust den er. Bilen ble både slått på med slegge og skutt på med pistol. Det gikk imidlertid ikke helt veien da det ble kastet en stålkule mot bilens såkalte «uknuselige» vinduer. En rute knuste, og en pinlig berørt Musk slo fast at det kanskje ble tatt litt for hardt i. Det gikk imidlertid ikke bedre da det ble gjort et nytt forsøk. En ny rute ble ødelagt. – Det gikk ikke, sa en ukomfortabel Musk, som måtte fullføre presentasjonen med de to rutene synlig ødelagt. Inspirert av Bond Musk har sagt at prisen på bilen starter på om lag 50.000 dollar, litt over 450.000 norske kroner. Cybertruck er inspirert av filmer som «Blade Runner» og James Bond-filmen «The Spy Who Loved Me». Produksjonen er ventet å starte i slutten av 2021. Tesla-sjefen har også vedgått at etterspørselen etter denne modellen kan være mindre enn flaggskipene Model S sedan og Model X SUV, skriver CNBC.

Hvorfor ble Cybertruck skutt på og slått på med slegge under presentasjonen?

488_2055_2058

Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie Amerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok. NTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg – Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB. – Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David. Lørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke. – Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth. Stor dramatikk På havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte. – Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie. Video fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater. Det var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare». – We made it Om bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger. Ved 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn. – We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde. Med passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.

Hvem var de fleste passasjerene ombord Viking Sky da det havarerte?

109_596_603

Skottlands historie Skottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid. Selv om heidelbergmennesket og neandertalere kun er påvist fra mellomistidene gjennom funn fra England, er det rimelig å anta at de også har befolket Skottland i de perioder hvor hele den landfaste halvøya Storbritannia var isfri. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til det europeiske kontinentet oversvømt av hav, og De britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor. Skottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Romerne tok kontroll over områdene som nå er England og Wales og opprettet den romerske provinsen Romersk Britannia. Området nord på øya, som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket piktere. De første skriftlige kilder om Skottlands historie er beskrivelser fra utenforstående som ikke selv hadde førstehånds kjennskap til landområdene. Fra en klassisk historisk synsvinkel er Skottland et perifert land, tilbakestående i forhold til sivilisasjonene rundt Middelhavet. Etter hvert som den historiske kunnskapen om Skottland har økt, har det blitt klarere at enkelte utviklingstrekk skjedde tidligere og var mer avansert enn tidligere antatt. Skottenes langvarige strid med England, den langt mektigere naboen i sør, var grunnen til den skotske uavhengighetskrig. Kampen mot engelskmennene tvang også Skottland til å orientere seg kulturelt og økonomisk mot andre europeiske nasjoner, spesielt Frankrike. Deretter fulgte unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Disse tingene bidro til økonomiske og kulturelle oppgangstider i landet, og inn på 1900-tallet var Skottland et høyt industrialisert land.

Når startet Skottlands skrevne historie?

113_881_882

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic. De tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen. Sivilbefolkningen på nær ble tvangsflyttet sørover, men omkring mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater. Evakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944. Under frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.

Hvorfor brukte tyskerne den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms?

17_119_119

Dampmaskin En dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon. Ofte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen. Bruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve. I 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver. Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.

Hvem lagde den første anvendbare stempeldampmaskinen?

20_136_136

Leonid Bresjnev Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk: , født (ifølge andre kilder ) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon. Bresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964. Som generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.

Når tok Warszawapakten seg inn i Tsjekkoslovakia?

23_187_188

Akkadisk Akkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse. I det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr. Omkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten. Fra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.

Hvordan er akkadisk påvirket av sumerisk?

40_332_333

Barbra Streisand Barbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist. Streisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album. Hun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt. I 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger. Barbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.

Hvordan startet Barbra Streisand sin karriere?

229_2858_1477

Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin Arkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix Til Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere. – Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB. På sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker. Kontakt med myndigheter Rederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert. – Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB. Rederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet. – Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP. Angrepet utenfor havna Ifølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd. Rederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt. Rederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig. Farlig område Guineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri. Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.

Hva slags last hadde Bonita ombord?

438_1721_1723

Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen Martin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix Forucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM. Det har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter. – Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere. LEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen. Han sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars. – Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade. Han har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to. Martin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg. Etter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars. (©NTB)

Hva sliter Martin Fourcade med før VM?

565_2543_2551

Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette Michael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix. Harry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse. – Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte: – Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen. Straffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton. – Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant. United har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag. – Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.

Hvilket lag skal Manchester United spille mot på lørdag?

89_687_688

Kleopatra Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.

Hvordan begikk Kleopatra selvmord?

672_3860_3714

Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller TALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen Oppdatert for mindre enn 30 minutter siden – Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen. Les også Espejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari Les også Jesper og Jonas sikret gull for Tromsø På TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen: «Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020). Hansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.» – Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2. Aarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent. – Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han. De andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk. Det er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene. I fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».

Hva heter Equinors talentprogram?

185_2636_1253

Ny storkamp av Martin Ødegaard Martin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp. Ødegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass. Det er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire. Jonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt. Det var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget. Ajax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause. Ajax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap. Det var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona. Onsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden. PSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.

Hvem scorte 23 minutter ut i kampen?

544_2385_2391

To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen Foto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping Norsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping Lørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto. Mann i Stjørdal vant Etter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik: - Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne. – Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren. To vinnere som ikke svarer Supertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie. Norsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal. Pernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019. - Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år! Norsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.

Hvem er Pernille Storholm Skaret?

613_2832_2840

Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg FOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg. Yann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget. Det melder RBK.no mandag formiddag. – Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside. Noen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb. – Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han. Over 100 kamper 27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer. I høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen: – Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det. De Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber. Viking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men: – Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen. Forlenger ikke låneavtaler Rosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben. Både David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.

Hvilken klubb skal Yann-Erik de Lanlay bytte til?

599_2742_2750

Solbakken om Bendtner-bok: Må bli ferdig med Reiulf Steen-biografi først FOTO: Foto: Niels Christian Vilmann / NTB scanpix Ståle Solbakken og Nicklas Bendtner da overgangen fra Rosenborg til FC København ble klart i sommer. Bendtner ble værende på benken da FC København vant 3-0 hjemme over Sønderjyske søndag. I helgen har derimot utdrag fra Bendtners nye bok «Begge sider» blitt gjengitt i flere danske, norske og britiske medier. Boka kommer ut tirsdag og handler blant annet om spillerens ville fotballiv tidligere i karrieren. Ståle Solbakken fikk et eksemplar for gjennomlesning og ble advart mot at boken kunne inneholde sprengstoff. – En bok om Nicklas Bendtner er sikkert interessant for mange. Jeg fikk tidligere en mail fra forlaget som opplyste at det var en bok som var helt ufarlig for FCK. Den er vel farligere for noen andre, sier Solbakken. Har du lest denne saken? Møtet som ble en vekker for Bendtner: – Jeg begynte å gråte Nordmannen har smugtittet litt i boken uten at han lest den fra perm til perm. – Jeg har jo fått boka, men har ikke fått lest den. Jeg har bladd litt i den og lest litt, for eksempel litt på side ti som handler om damene. Og så side 50 og så videre, sier han. – Jeg har bare tittet så vidt i den, og jeg kan se at den ikke handler om det grunnleggende i pasningsspillet og om å spille 4-4-2. Vi tar det stille og rolig. Vi visste at han ville komme med en bok. Solbakken hadde selv et kortvarig opphold i Wimbledon på slutten av 1990-tallet, og han har også fått med seg den engelske drikkekulturen på tett hold. – Jeg tror at alle som har spilt i England vet at de kan drikke mye, sier Solbakken. Solbakken sier at han ikke gidder å lese Bendtners bok før han er ferdig med boka om Reiulf Steen. Han ble aldri statsminister, men hadde et fantastisk forhold til pressen. – Han hadde litt problemer med alkohol – sammenlignet med den andre boken her, sier Solbakken med et smil. Solbakken er svært begeistret for boken om Reiulf Steen.

Hvor var Nicklas Bendtner da FC København slo Sønderjyske?

190_1451_1452

Nasjonal frigjøringshær (Makedonia) :Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær. thumb Nasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001. NFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått. Den makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945. Ohird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering. Den albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene. Operasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.

Hva het NATO-operasjonen som i august 2001 sørget for avvæpningen av den nasjonale frigjøringshæren i Makedonia?

476_1976_1979

Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest Illustrasjonsbilde. Avisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts. Av undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm. Vil framstå som intelligente Rundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok. Respondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest. Én av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese. Når folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent. Listen Resultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen: 1. «Bibelen» 2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee. 3. «Romeo og Julie» av William Shakespear. 4. «1984» av George Orwell. 5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen. 6. «Store forventninger» av Charles Dickens. 7. «Moby Dick» av Herman Melville. 8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj. 9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson. 10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain. 11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking. 12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. 13. «Odysseen» av Homer. 14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway. 15. «Lolita» av Vladimir Nabokov. 16. «Ulysses» av James Joyce. 17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell. 18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari. 19, «Glassklokken» av Sylvia Plath. 20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.

Når ble resultatene fra undersøkelsen presentert?

17_116_116

Dampmaskin En dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon. Ofte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen. Bruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve. I 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver. Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.

Hvordan fungerer en stempeldampmaskin?