id
stringlengths
5
13
context
stringlengths
1.1k
3.58k
question
stringlengths
11
197
answers
sequence
111_608_615
Kong David David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten. David er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd». Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus». Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.
Hvordan brukes begrepet "messias" i Det gamle testamente?
{ "text": [ "om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel" ], "answer_start": [ 800 ] }
544_2386_2392
To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen Foto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping Norsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping Lørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto. Mann i Stjørdal vant Etter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik: - Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne. – Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren. To vinnere som ikke svarer Supertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie. Norsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal. Pernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019. - Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år! Norsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.
Hvem er de to vinnerne som Norsk Tipping ennå ikke har fått tak i?
{ "text": [ "en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal" ], "answer_start": [ 1495 ] }
571_2581_2589
Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme Fredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk. - Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert. - Solgt i store deler av Trøndelag Han forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk. - Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han. «Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding. Det er ikke meldt om flere sykdomstilfeller. Ett dødsfall Ifølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat. Botulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk. «Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider. I perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall. Vanskelig å påvise Jan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken. - Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig. Han forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver. - Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.
Hvilke symptomer av botulisme kan lede til pustevansker og død?
{ "text": [ "en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene" ], "answer_start": [ 1031 ] }
198_1508_1509
Meyer Werft Meyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen. Verftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre. Mellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip. I 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter. Homeric er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter. I dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.
Hvordan ble skipet Homerick sjøsatt i 1985?
{ "text": [ "ved stabelavløpning" ], "answer_start": [ 999 ] }
202_1534_1535
Bukspyttkjertelkreft Bukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen. Kreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene. Symptomer Ufrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet. Det første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.
Hva er typisk for diareen man får ved bukspyttkjertelkreft?
{ "text": [ "skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet" ], "answer_start": [ 1919 ] }
196_2711_1329
Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee En politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee Den var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling. Unge menn pågrepet De to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem. Deler video fra hendelsen Politiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken. – Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag. Terror Drapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse. McKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag. – Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning. Foto: Jess Lowe Nye IRA Politiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998. Derry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.
Hvilken by vokste Myra McKee opp i?
{ "text": [ "Belfast" ], "answer_start": [ 1278 ] }
78_434_438
Angela Merkel Angela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd. Merkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998. Merkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder. Hun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD. Merkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.
Når ble Angela Merkel nestleder i partiet CDU?
{ "text": [ "i 1991" ], "answer_start": [ 918 ] }
183_2626_1243
Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet Underkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet. Saken er oppdatert Kjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen. – Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen. Også Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Snurret på E6 I Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader. – Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter. Også flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader. Flere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet. Landet på taket På Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen. I Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader. I 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg. – Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)
Hva varsler Vegtrafikksentralen Sør om?
{ "text": [ "stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder" ], "answer_start": [ 527 ] }
94_731_732
Riksforsamlingen Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig. Riksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll. Forsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.
Hva er Norges nasjonaldag?
{ "text": [ "17. mai" ], "answer_start": [ 1686 ] }
694_3956_3810
Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm ALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT UTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT Politiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm . Ifølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften. – Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen. Politiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted. – Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT. Ifølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert. «Ingen terrorkoblinger» Politiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen. Flere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem. – Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen. Kilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke. Sikkerhetstjenesten involvert Politiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15. I 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser. Den svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet. Politiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.
Hvor jobber Anna Westberg?
{ "text": [ "i det svenske politiet" ], "answer_start": [ 651 ] }
672_3861_3715
Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller TALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen Oppdatert for mindre enn 30 minutter siden – Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen. Les også Espejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari Les også Jesper og Jonas sikret gull for Tromsø På TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen: «Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020). Hansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.» – Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2. Aarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent. – Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han. De andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk. Det er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene. I fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».
Hvem har valgt ut kandidatene til å bli årets talent?
{ "text": [ "Brede Hangeland og Jesper Mathisen" ], "answer_start": [ 1687 ] }
180_1369_1370
Det første slaget i Beleriand Beleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth. Mens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker. Da Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon. I øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet. I vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.
Hva avlet Gothmog og Sauron i festningen Angband?
{ "text": [ "orker" ], "answer_start": [ 479 ] }
16_129_130
Konrad Adenauer Konrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland. Som medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland. Under nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs. Adenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år. Adenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990. Med sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.
Når ble Tyskland gjenforent?
{ "text": [ "i 1990" ], "answer_start": [ 453 ] }
474_1963_1965
Oppstart tidligst i 2024 Dobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh. Uvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988. -Bløtt i Østfold -Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut. Engh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene. -Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh. 2024 For fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt. På spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh: -Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet. Bane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.
Hva innebærer det tredje alternativet til trase fra Bane Nor?
{ "text": [ "å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell" ], "answer_start": [ 630 ] }
103_805_806
Cate Blanchett Catherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen. Hun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018). Blanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton. Blanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.
Når kom filmen Babel?
{ "text": [ "2006" ], "answer_start": [ 1052 ] }
124_675_683
Scotia-ekspedisjonen Scotia-ekspedisjonen (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) 1902–04 var en ekspedisjon til Antarktis, organisert og ledet av den skotske naturforskeren William Speirs Bruce. Selv om ekspedisjonen ble overskygget av den prestisjefylte Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott, gjennomførte Scotia-ekspedisjonen et omfattende program med utforskning og vitenskapelig arbeid. Den første meteorologiske stasjonen i Antarktis ble etablert, og det ble oppdaget nytt land øst for Weddellhavet. Den store samlingen med biologiske og geologiske prøver førte sammen med prøver fra Bruces tidligere reiser til etableringen av Scottish Oceanographical Laboratory i 1906. Bruce hadde tilbrakt mesteparten av 1890-årene på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis, og i 1899 var han Storbritannias mest erfarne polarforsker. I mars samme år søkte han å få delta på Discovery-ekspedisjonen. Hans forslag om å utvide ekspedisjonens virkeområde til å dekke Weddellhavet med et eget skip ble imidlertid avslått som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society (RGS), Clements Markham. Som en konsekvens ble Scotia-ekspedisjonen etablert som et uavhengig, privat finansiert foretak. Ekspedisjonen har blitt beskrevet som «den desidert mest kostnadseffektive og nøye planlagte vitenskapelige ekspedisjonen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning». Bruce mottok imidlertid ingen formell heder eller anerkjennelse fra det britiske parlamentet, og ekspedisjonsmedlemmene ble til tross for iherdig lobbyvirksomhet ikke tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen. Bruce ledet ikke flere ekspedisjoner til Antarktis etter Scotia-ekspedisjonen, men han gjennomførte en rekke undersøkelser i arktiske strøk. Hans fokusering på grundig vitenskapelig utforskning var ikke lenger i tiden, og i motsetning til bedriftene til Scott, Shackleton og Amundsen, mistet hans resultater snart offentlighetens interesse. Det permanente minnet om Scotia-ekspedisjonen er Orcadas værstasjon som ble satt opp i 1903 på Laurie Island i Sør-Orknøyene og som har vært i kontinuerlig drift siden.
Hva tjener som permanent minne om Scotia-ekspedisjonen?
{ "text": [ "Orcadas værstasjon" ], "answer_start": [ 2003 ] }
216_1608_1609
Ivar Kristianslund Ivar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti. Kristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti. Kristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis. Han var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97). Religiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.
Hvilket politiske parti har Ivar Kristianslund vært leder for?
{ "text": [ "Kristent Samlingsparti" ], "answer_start": [ 273 ] }
59_486_487
Danmarks historie (1660–1814) Fra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie. I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse. Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.
Hvordan styrte Frederik Danmark?
{ "text": [ "med stor tyngde" ], "answer_start": [ 2453 ] }
88_489_493
Birkebeinerne Birkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217. I borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død. Birkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.
Hvem ble baglerne støttet og ledet av?
{ "text": [ "de norske biskopene" ], "answer_start": [ 2252 ] }
583_2655_2663
Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet FOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd. President Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr». Før han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon. Forsonende vert Frankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål. For å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne. Under møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans. På tomannshånd Samtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd. Mandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene. Trump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet. Tyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta. Overraskende Søndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene. Zarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.
Hvordan har president Donald Trump omtalt Parisavtalen?
{ "text": [ "som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr»" ], "answer_start": [ 420 ] }
90_697_698
Tysklands historie (1933–1945) Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder. Tyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia. Tyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder. Sommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.
Hvem ble forfulgt i Tyskland fra 1935?
{ "text": [ "landets jødiske minoritet" ], "answer_start": [ 317 ] }
81_630_631
Vinterkrigen Vinterkrigen (finsk: ', russisk: ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War. Sovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene. Finland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer. Under store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert. Ønsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.
Når startet Vinterkrigen?
{ "text": [ "den 30. november 1939" ], "answer_start": [ 90 ] }
155_1195_1196
Okka Okka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkr med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis vår by, vårt hus og våre reker). Det brukes også i førsteperson flertall, «okke» (oss). I eldre setesdalsdialekt fantes også okkon og dekon (vi og dere); likeledes i noen bygder i vest-Telemark økkun og dikkun. Ordet er unikt for sørvestlandet, og har ikke sammenheng med lignende dialektord som «åkkesom» eller «håkken». Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) og har samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge. Eigersund kommune hadde ordet i sitt slagord, Okka by e dokka by (Vår by er deres by). Tidligere Ordfører John Skaara (H) likte det ikke, og stoppet den offisielle innføringen av slagordet. Siden ordet ikke forekommer i hverken bokmål eller nynorsk, er det ikke noen offisiell rettskrivning av ordet. Som et dialektord, kan man forestille seg at ordet like godt kunne vært skrevet «åkka», som «okka». Likevel er det «okka» som er den allment aksepterte skrivemåten. Gitt at ordet stammer fra norrønt okkr, er det kanskje ikke så unaturlig at ordet skrives med o, siden å tilsvarer norrønt á. Skrivemåten «okka» har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Jesus Kristus som «okka herræ» (vår herre). Også Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver «okka» med o. I hans fotnote til vendingen «hjå okke» skriver han at det betyr «hos os.» og legger til «Lyder sædvanlig “isj’okke”. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.» Man ser her i klartekst at ordet på det tidspunktet også ble brukt i Hardanger, noe som det fortsatt er langs Sørfjorden i Hardanger.
Hvor i Norge ligger Sørfjorden?
{ "text": [ "i Hardanger" ], "answer_start": [ 1930 ] }
10_77_77
Global oppvarming Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år. FNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet. Forventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.
Når la FN fram sin 5. klimarapport?
{ "text": [ "2014" ], "answer_start": [ 701 ] }
514_2224_2228
Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth) Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig. På søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt. – Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC. Johnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober. Vil bli møtt som helt I Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet. Tim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit. Det er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet. Turbulente måneder I Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham. Labour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg. Johnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere. Det ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.
Hvor er Tim Bale professor?
{ "text": [ "ved Queen Mary-universitetet i London" ], "answer_start": [ 1269 ] }
44_368_369
Innvandrere i Norge Innvandrerbefolkningen utgjorde per 1. januar 2020 18,2 % av totalbefolkningen i Norge, hvis man regner med både innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer personer. av disse var førstegenerasjonsinnvandrere, mens var norskfødte med innvandrerforeldre. De mest tallrike gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak. Kommunen med flest innvandrere er Oslo, hvor innvandrerandelen (inkludert norskfødte med innvandrede foreldre) var 34 % (per 1. januar 2020). Drammen har også en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 28 % av totalbefolkningen (per 1. januar 2020). Fra 1. januar 2008 har polakker utgjort den største innvandrergruppen. Dette skyldes i stor grad at polske statsborgere fikk del i bevegelsesfriheten som fulgte med da Polen ble medlem av EU. Den polskfødte innvandrerbefolkningen bor forholdsvis spredt i Norge, og den typiske polske innvandrer er håndverker. Ulike grupper innen innvandrerbefolkningen er tildels svært ulike hva gjelder integrering, utdanning, religion, sysselsetting og likestilling. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med lang botid, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre. Som følge av økt innvandring har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge; islam, buddhisme, hinduisme og den ortodokse kirke. Også den katolske kirke har fått nye medlemmer fra flere land og språkgrupper. Noen av landene innvandrere har innvandret fra har flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både kurdere og etniske tyrkere fra Tyrkia, makedonere og albanere fra Nord-Makedonia, arabere og berbere fra Marokko, jøder og palestinere fra Israel, singalesere og tamiler fra Sri Lanka. Iran har etnisk grupper som persere, kurdere, lori, arabere og azeri. I 2017 kom flyktninger til Norge.
Hvilken norsk kommune har flest innvandrere?
{ "text": [ "Oslo" ], "answer_start": [ 439 ] }
646_3708_3562
Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget ÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Et kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen. At døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK. Dagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den. Elden: – Indiser Bertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen. – Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK. Han har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner. I Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen. To ukers permisjon Tor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken. Ifølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser». Dersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.
Hva er Laila Anita Berheussen siktet for?
{ "text": [ "for å ha diktet opp en straffbar handling" ], "answer_start": [ 830 ] }
618_2872_2880
Kjedekollisjon ga lange køer på E18 Politiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker. Det var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag. Totalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken. Litt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet. Glatte veier I morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig. Både på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen. Over hele landet For Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene. Et større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold. Politiet advarer På riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk. Også i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig. Også Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn. Totalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel. — OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019
Hvor i Agder har det vært trafikkulykker i dag?
{ "text": [ "i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand" ], "answer_start": [ 1661 ] }
593_2707_2715
Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn Kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix Etter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa. En båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge. Talsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten. Ikke velkommen Sea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne. Før båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi. Men selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land. Bekymret Rackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri. Båten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga. – Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.
Når reddet Sea Watch 3 53 migranter fra en gummibåt?
{ "text": [ "12. juli" ], "answer_start": [ 913 ] }
74_409_413
Norge Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland. Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området. Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.
Hvilket år tiltrådte Harald den femte som konge over Norge?
{ "text": [ "1991" ], "answer_start": [ 726 ] }
88_484_488
Birkebeinerne Birkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217. I borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død. Birkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.
Hvem var Birkebeinernes meste kjente motstandere?
{ "text": [ "Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene" ], "answer_start": [ 894 ] }
559_2492_2500
John Fredriksen går inn med penger i Norwegian Innhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen. – Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos. – Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre. Kostnadskutt Samtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene. Emisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar. Milliardtap i 2018 Ifølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen. Samtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa. Til E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar. – Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs. Norwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.
Hvem ønsker Norwegian kompensasjon fra for problemene med Dreamliner-flyene?
{ "text": [ "Rolls-Royce" ], "answer_start": [ 1183 ] }
171_2556_1172
Phil Neville – en gentleman SJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX Ikke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef? På grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes. Ingen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM. Han er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget. Det første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian. Broren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013. Da Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten. Da drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå. Årets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?
Når avsluttet Gary Neville sin fotballkarriere?
{ "text": [ "i 2013" ], "answer_start": [ 1466 ] }
209_1574_1575
Ranens Beskrivelse Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde. Heltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.» Ranens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler. I første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt. Andre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:
Hva handler kapittel fem i Ranens Beskrivelse 1834 om?
{ "text": [ "dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene" ], "answer_start": [ 1382 ] }
142_1108_1109
Realkonjunkturteori Realkonjunkturteori (ofte forkortet til «RBC») er det aller enkleste moderne rammeverket for å redegjøre for konjunktursvingninger. En standard realkonjunkturmodell er en modell hvor individene i samfunnet maksimerer nåværende og fremtidig velferd. Beskrankningene på optimeringsproblemet deres er de fundamentale, reelle nasjonalregnskapssammenhengene: * Produksjonstilnærmingen for å måle BNP * Inntektstilnærmingen for å måle BNP * Utgiftsstilnærmingen for å måle BNP * Bevegelsesloven for aggregert produktiv kapitalstokk * En stokastisk prosess for total faktorproduktivitet, estimert på historiske serier Målet på velferd er vanligvis en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon. Dette er det vanligste og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi. Det er flere misforståelser knyttet til såkalt realkonjunkturteori og mye støy som står i veien for reell forståelse. Den grunnleggende modellen bidrar til tross for sin enkelhet til viktig innsikt. Blant de groveste feilaktige påstandene er: * «Ufrivillig arbeidsløshet eksisterer ikke»: I den aller enkleste modellen som er skissert over eksisterer ikke arbeidsledighet, verken frivillig eller ufrivillig. I de mest stiliserte modellene hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene er fokuset for modellen gjennomsnittlig antall timer jobbet. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for variasjoner i arbeidsledighet og ledige stillinger over konjunktursykelen * «Alle markeder klarerer til enhver tid»: Igjen, i de enkleste og mest stiliserte modellene, hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene, så blir det implisitt antatt at alle markeder er konkurranseutsatte. Dette er primært for å sikre konsistens mellom nasjonalregnskapssammenhengene i bibeskrankningene. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for imperfekt konkurranse og hvordan det kan bidra til konjunktursvingninger * «Realkonjunkturmodeller kan ikke brukes til å studere nominelle størrelser som inflasjon»: Igjen, feil. Ett eksempel: såkalt nykeynesiansk teori er essensielt realkonjunkturteori med nominelle friksjoner. * «Teknologiske sjokk alene vanskelig kan forklare store konjunktursvingninger»: Det som omtales som «teknologisjokk» er residualer i total faktorproduktivitet.
Hva er det mest vanlige og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi?
{ "text": [ "en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon" ], "answer_start": [ 662 ] }
468_1917_1919
Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin Thomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM. Norge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits. Spenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap. Rotet bort Samtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg. Les mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM Sveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet. Spenning Torsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang. Deretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0. Det samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4. I siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp. Foruten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Når røk Norge ut av curling-EM?
{ "text": [ "torsdag" ], "answer_start": [ 78 ] }
34_208_208
Aralsjøen Animasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen Aralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør. Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen. Aralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen. __TOC__ Innen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang. Aralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.
Hvilke følger har reduksjonen av Aralsjøen hatt på det lokale klimaet?
{ "text": [ "somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre" ], "answer_start": [ 2031 ] }
16_124_125
Konrad Adenauer Konrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland. Som medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland. Under nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs. Adenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år. Adenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990. Med sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.
Hvordan fikk forbundsrepublikken Tyskland politisk selvstendighet?
{ "text": [ "gjennom Parisavtalene inngått i 1954" ], "answer_start": [ 1349 ] }
194_1478_1479
Salomo Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen. Israels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre. Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner. Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske. Salomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge. Han holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død. Etter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin. Salomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.
Hvem ga beskjeden til Salomo om at riket skulle bli splittet etter hans død?
{ "text": [ "en engel" ], "answer_start": [ 1149 ] }
464_1889_1891
Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny Noen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad. Av Fredrik Moen Gabrielsen Det er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag. Kostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner. – Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Reservedeler kan gjenbrukes Blant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy. Rapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon. I tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner. Kostbar redningsaksjon Det kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret. Fregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen. Fartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.
Hvor mye vil det koste å reparere Helge Ingstad?
{ "text": [ "mellom 12 til 14 milliarder kroner" ], "answer_start": [ 343 ] }
147_1142_1143
Severn :Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger). Kart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt) Severn (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye. Severntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford. En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk. Ved Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean. Flere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen. Den nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.
Hvor stor er tidevannsforskjellen i Bristolkanalen?
{ "text": [ "omkring 15 meter" ], "answer_start": [ 1980 ] }
506_2162_2165
Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid – Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) – Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia. Hun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette. Hackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet. I Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail. – Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen. Så skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet. Må offentliggjøre tap Hvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger. Men Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder. Både inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.
Hvor mange jobber i Altran?
{ "text": [ "47 000" ], "answer_start": [ 985 ] }
503_2144_2147
I dag går May av etter tøffe år British Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL) May har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale. – At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da. May ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart. Det Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida. Tøffe år Men May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere. I 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP. Snaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før. Veien videre Mays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister. Forhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet. Den neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.
Hvem har Theresa May møtt motstand fra?
{ "text": [ "av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative" ], "answer_start": [ 958 ] }
11_76_77
Georg Philipp Telemann Georg Philipp Telemann (født i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet. Telemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente.. Telemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38. Telemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil. Etter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.
Hvorfor fikk Telemann hard kritikk utover på 1800-tallet?
{ "text": [ "de kulturhistoriske idealene endret seg" ], "answer_start": [ 1917 ] }
301_3129_1750
Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising Det er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité. Ny teknologi Regjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet. Stortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen. – Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan. – Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til. NAF: Overrasket og skuffet NAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes. – Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF. Hun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger. – Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste. Tidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.
Hvilke partier stemte mot forslaget om utredning av veiprising?
{ "text": [ "Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre" ], "answer_start": [ 423 ] }
165_1268_1269
Prudence Prudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik. Historien Bandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger. Inspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988. Etter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell. «Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009. Bandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum. Den 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos. Gjenforeninger * 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen. * 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.
Hvem skrev boken Fremmed fugl?
{ "text": [ "Johan O. Jensen" ], "answer_start": [ 883 ] }
611_2821_2829
Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen FOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto) Han ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år. Under krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer. Seieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong. 21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen. Avlyst hopprenn Det er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden. Søndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten. Det var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen. Fakta: Jarl Magnus Riiber Født: 15. oktober 1997 (21 år) Klubb: Heming Bosted: Oslo Viktigste meritter: Junior-VM: To gull, to bronse Verdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19). Aktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999. Skulle egentlig stå over Før søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet. Opprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget. Riiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.
Hva gjorde at Riiber droppet en lengre treningsperiode før VM?
{ "text": [ "kampen om krystallkula i verdenscupen" ], "answer_start": [ 2031 ] }
31_262_263
Regjeringskvartalet Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet. Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca. m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012. Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år. Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget. Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene. Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.
Hva skulle Høyblokken, S-blokken og R4-bygget erstattes med?
{ "text": [ "nye bygninger" ], "answer_start": [ 2510 ] }
20_138_138
Leonid Bresjnev Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk: , født (ifølge andre kilder ) i Kamenskoje i Det russiske keiserdømmet, død 10. november 1982 i Moskva) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti var Bresjnev i realiteten landets og kommunistpartiets leder fra 1964 til 1982. Under hans styre økte Sovjetunionen sin globale innflytelse, til dels etter en betydelig militær opprustning. Hans lederperiode markerte også begynnelsen på en periode med økonomisk og sosial stagnasjon. Bresjnev ble født i en arbeiderfamilie i Ukraina. Etter å ha studert metallurgi ved hjembyens ingeniørhøyskole, arbeidet han i metallindustrien i Ukraina. Han meldte seg inn i Komsomol i 1923 og Sovjetunionens kommunistiske parti i 1929. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den røde hær, og forlot aktiv tjeneste som generalmajor i 1946. Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomité. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake av Nikita Khrusjtsjov, som han hadde kjent fra Ukraina. Bresjnev ble medlem av partiets politbyrå i 1956, og tilhørte den nye partieliten som fikk Khrusjtsjov avsatt som generalsekretær i 1964. Som generalsekretær pleide Bresjnev å søke andres råd før han fattet beslutninger. Bresjnev delegerte mange politiske oppgaver, og konsentrerte seg om utenriks- og forsvarspolitikken. Da Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia for å stanse Prahavåren i 1968, formulerte han Bresjnev-doktrinen. Han la til grunn en avspenningspolitikk overfor Vestblokken. Hans siste store avgjørelse var invasjonen av Afghanistan i 1979. Hans forsøk på å styre uten meningsfulle økonomiske reformer, førte derimot til stagnasjon fra midten av 1970-årene. Dette skyldtes i stor grad en betydelig økning i militærutgiftene, som ved Bresjnevs død utgjorde om lag 15 % av BNP, og en sterkt aldrende og passiv partiledelse. Spørreundersøkelser viser likevel at Bresjnev er den mest populære russiske lederen på 1900-tallet.
Når ble Leonid Bresjnev med i sentralkomitéen til Sovjetunionens kommunistiske parti?
{ "text": [ "1952" ], "answer_start": [ 979 ] }
15_103_103
Kristian Birkeland Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold. I årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn. Birkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen. Han ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.
Hva heter byen Christiania i dag?
{ "text": [ "Oslo" ], "answer_start": [ 98 ] }
151_773_781
Hodespill Roger Ruud: «Ikke tenk, bare sett utfor». FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX «Ikke tenk, bare sett utfor». Det var kjøreregelen til Roger Ruud da han skulle prestere i hoppbakken. Det gikk veldig ofte ganske bra. «Roger´n» fikk ikke så mange titler, men et navn som lever. Før helgen ga landslagssjef Martin Sjögren spillern sine fri. De kan ikke tenke fotball hele tida. De måtte få litt luft fra treninger og spillemøter. Men under VM tenker nok de fleste fotball mer eller mindre hele tida. Kunsten er å hygge seg med dem, og la de positive tankene leve. Foran kampen mot Frankrike så vi leende jenter i spillerslusa, spillere som åpenbart gledet seg til anledningen. Men lite sto på spill. I den forstand at kampen ikke var avgjørende. I kveld er det annerledes. Tap kan gi konsekvens. Sannsyn-ligvis er Norge videre, men laget kan også i teorien bli sist i pulja. Skal man fokusere på deteller at festen fortsetter også mot midtsommerkvelden. Sør-Korea er et ganske annerledes lag enn Norge. De ble utklasset av Frankrike og slått av Nigeria i en jevn kamp. Norge er favoritt. Men? Alle som har vært med på dette i en eller annen turnering som barn eller voksen, vet hvordan tankene leker. Sør-Korea har alt å vinne, de kan legge alt press på Norge, som er forventet å takle dette lett. Norge har levert to gode fotballkamper, men fikk ikke poeng i den siste. Nå må de ha poeng for å sikre avansement til cupspillet. Det er mye fokus på hodespill i fotball. Men begrepet handler bare om den fysiske biten. Det som foregår inne i hodene behandles mye mer lemfeldig. Noen lag har med psykolog i troppen, de aller fleste ikke. Norge har med samtalepartnere som skal «ta av press». Men øker ikke slike samtaler nettopp det mentale presset? Folk er forskjellig. Og takler det forskjellig. «Ikke tenk, bare sett utfor», sa Roger. Men han er vel ikke i Frankrike?
Hva var kjøreregelen til Roger Ruud?
{ "text": [ "«Ikke tenk, bare sett utfor»" ], "answer_start": [ 86 ] }
89_491_495
Jul :For mannsnavnet, se Jul (navn). Jul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul). Etter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.
Hvordan blir de kristne sidene av jula dempet i samfunn med flere religioner?
{ "text": [ "ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest" ], "answer_start": [ 1007 ] }
644_3695_3549
Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten MOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix De største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord. – Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten. Han understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten. Lørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet. Statsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god. Passer ikke inn Hurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko. – Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam. – Forby tungolje – Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen. Hurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.
Hvordan ble 470 personer evakuert fra Viking Sky?
{ "text": [ "med helikoptre" ], "answer_start": [ 969 ] }
550_2421_2427
Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner. Ifølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS Den tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund. «Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen. Torsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg. Ifølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben. Leipzig også interessert Normalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner). De påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår. Flere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje. Re: Haaland I can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen. To be continued — Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 "> Ute av Champions League Tirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress. Haaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.
Hva slags spiller ønsker fotballklubben Dortmund seg?
{ "text": [ "en spiss" ], "answer_start": [ 1095 ] }
141_1100_1101
Rundballe Rundballe av halm Pakking av rundballe i plastfilm Rundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm. Rundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde. På 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som "traktoregg." Det var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet. Det er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge. I Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg. Metoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.
Hvem fikk nobelprisen i kjemi i 1945?
{ "text": [ "A. I. Virtanen" ], "answer_start": [ 1559 ] }
42_357_358
Matematikkens historie Fra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós) betyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring. Lenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og andre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og tallsystemer. Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser. Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og abstrakte idéer og teorier. De eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr. Også i India har man funnet gamle matematiske tekster, fra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning. Fra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster. Grunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap om tall og geometri sto sentralt. Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok i flere tusen år. Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.
Når levde Euklid?
{ "text": [ "omkring 300 før Kristus" ], "answer_start": [ 1697 ] }
634_3630_3484
Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas Equinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix Det har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama. Da orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå. – Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla. Før orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken. – Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen. Han opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet. Flere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.
Hvilke av Equinors tanker mistet taket under orkanen?
{ "text": [ "nummer seks og ti" ], "answer_start": [ 1249 ] }
553_2451_2458
Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg Frode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Russland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS). – Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten. Avisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland. Aftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde – Håper en avtale foreligger Frode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene. – Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB. UD vil ikke kommentere saken. – Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB. Bergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK. Støttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer. – Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB. – En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til. Dømt for spionasje Berg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden. NRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette. Muligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.
Hvem er Ilja Novikov?
{ "text": [ "Bergs russiske forsvarer" ], "answer_start": [ 1285 ] }
47_383_384
Israel Israel (hebraisk: Yisra'el; arabisk: Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv. Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne. www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)
Hvor mange innbyggere har Israel?
{ "text": [ "omkring 7,26 millioner" ], "answer_start": [ 829 ] }
15_115_116
Sjakk Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis. Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi. Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge. Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
Hva er sjakk?
{ "text": [ "et brettspill for to spillere" ], "answer_start": [ 15 ] }
12_85_85
Merkur Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Den tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule. Bakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen. Utseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden. Registrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.
Hvorfor er det ikke enkelt å se Merkur fra Jorda?
{ "text": [ "Nærheten til solen" ], "answer_start": [ 592 ] }
587_2682_2690
Dette sier Vegard Forren etter å ha skrevet under ny kontrakt med Molde FOTO: Molde FK Molde-direktør Øystein Neerland (f.v.), Vegard Forren og Erling Moe. MOLDE: Mandag signerte Vegard Forren ny kontrakt med Molde Fotballklubb. Den nye avtalen gjelder ut 2021-sesongen. Det bekrefter administrerende direktør Øystein Neerland. – Dette er en stor dag for meg, forhåpentlig også for fans og klubben også. Vi har noen spennende år foran oss. Vi har bygd opp klubben de siste årene og satt en standard. Ambisjonene vi nå har vil jeg være med på i flere år framover. Jeg har lenge ønsket å være med klubben videre, så i dag er jeg veldig glad, stolt og fornøyd med å få signert for to nye år utover denne sesongen, sier Vegard Forren til moldefk.no. Den rutinerte midtstopperen har spilt nesten 300 offisielle førstelagskamper for Molde. Forren har lenge sagt at han har ønsket en avtale som gjelder for mer enn ett år. – Jeg har vært tydelig ovenfor klubben på at jeg har ønsket dette, og vi har hatt veldig gode samtaler. Nå er jeg veldig glad for at vi er enige, det er mye som skal klaffe for klubben og for meg, men vi har hatt en veldig fin dialog gjennom hele prosessen. Jeg har ikke signert for å sitte på sidelinjen, jeg skal være med å bidra for klubben og bli bedre og bedre som fotballspiller, sier Forren. Han spilte hele kampen da Molde slo Östersund 4 – 1 søndag. – En ting er å signere nye spillere, men å få med videre de som har bidratt for klubben i mange år har stor betydning. Dette er en signering som jeg tror mange i og rundt klubben vil sette stor pris på. Det er artig at vi får med videre en profil som Vegard. Nå er han med oss i hvertfall ut 2021, og så skal jeg sørge for at han får springe mer enn noe år tidligere, sier Molde-trener Erling Moe.
Hvem er trener for Molde Fotballklubb?
{ "text": [ "Erling Moe" ], "answer_start": [ 1761 ] }
258_2947_1566
Nedrykkstruede Sarpsborg rystet Brann i sluttminuttene Kyle Lafferty utlignet for Sarpsborg like før slutt. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix Branns Taijo Teniste feiret med salto. Foto: Christoffer Andersen / NTB scanpix Sarpsborg-Brann 1 – 1 Taijo Tenistes tidlige scoring så ut til å sørge for en etterlengtet Brann-seier, men i det 89. minutt utlignet innbytter Lafferty for Sarpsborg. Dette var Branns femte strake kamp uten seier. Poenget gjør at Østfold-laget ligger på 13.-plass med 24 poeng. De er foran Ranheim på kvalifisering med bedre målforskjell. Det startet riktignok dårlig for hjemmelaget, og allerede før kvarteret var spilt, måtte blåtrøyene plukke ballen ut av nettet. Taijo Teniste klinket til fra like utenfor 16-meteren, og skuddet var ikke kjempegodt, men ballen snek seg likevel under Alexandre Letellier i Sarpsborg-målet. Dermed sto det 0-1 i Østfold, og Teniste feiret Branns etterlengtede mål med en skikkelig salto. Fire siste uten seier Brann har vært inne i en tung periode, og lagets tre siste kamper har endt uavgjort og 0-0. Foran søndagens kamp hadde ikke Lars Arne Nilsens menn vunnet siden 1. september. Nå kunne bortelaget gå til pause med en god følelse og ledelse. I annen omgang var hjemmelaget farlig frempå ved flere anledninger. 67 minutter ut i kampen burde tidligere Brann-spiller Amin Askar fått til en bedre avslutning på bakre stolpe, men det endte med bomtreff. Ny Askar-sjanse Sarpsborg kjørte kampen mot slutten. Kvarteret før full tid testet Kristoffer Larsen skuddfoten fra distanse, men ballen snek seg utenfor, og Håkon Opdal i Brann-målet så ut til å ha god kontroll. Like etter var det Askar som var på farten igjen. Plutselig var han alene gjennom, men fra litt skrått hold klarte Sarpsborg-spilleren ikke å finne nettmaskene. Opdal var kjapt nede og leverte en god redning. I det 81. minutt var det Kristoffer Zachariassen sin tur til å prøve seg fra distanse. Opdal måtte gi retur, som Askar plukket opp, men dessverre for hjemmelaget var Sarpsborg-spilleren i offside da skuddet gikk. Men Sarpsborg var ikke ferdig for kvelden, og ett minutt før full tid sørget Lafferty for 1-1 og poengdeling. Tidligere Brann-spiller Steffen Lie Skålevik var bare centimeter unna å sikre hjemmeseier på overtid.
Når ble det mål til Sarpsborg?
{ "text": [ "i det 89. minutt" ], "answer_start": [ 337 ] }
608_2798_2806
Sint sørkoreaner tok flyet til Stockholm for å konfrontere Ronaldo FOTO: AP Photo/Paul White/NTB scanpix. Cristiano Ronaldo spilte ikke for Juventus under en oppkjøringskamp i Seoul nylig. Det gjorde fansen både skuffet og sint. I en elleve minutters lang video på Youtube forklarer Kwak-Ji-hyuk hvordan han forsøkte å konfrontere den portugisiske superstjernen på et hotell i Stockholm søndag. Han ønsket svar på hvorfor ikke Cristiano Ronaldo spilte et eneste minutt i en oppkjøringskamp i Seoul nylig, til tross for at det var lovet at Juventus-spilleren skulle få spilletid. Titusenvis av sørkoreanske, som hadde kjøpt dyre billetter for å se Ronaldo i aksjon, måtte gå skuffet hjem etter at 34-åringen ble sittende på benken under kampen mot K-league All Stars (3-3). Kwak-Ji-hyuk ble ikke bare skuffet, men også veldig sint, og ønsket svar fra stjernen selv. Dermed kjøpte han like så godt flybillett til Stockholm der Juventus skulle spille Champions Cup mot Atlético Madrid lørdag. Ignorert – Hvorfor spilte du ikke i Sør-Korea? ropte den sinte sørkoreaneren i hotellobbyen i den svenske hovedstaden. Men han fikk ikke svar fra Ronaldo, som for øvrig spilte 70 minutter i 1-2-tapet mot Madrid-laget på Friends Arena. Da Kwak-Ji-hyuk ikke fikk svar viste han frem en lapp der han hadde skrevet spørsmålet på portugisisk. Uten resultat. – Til og med da jeg veivet med lappen foran øynene hans ble jeg ignorert, sier han i videoen. Svindel 65.000 tilskuere ventet forgjeves på å få se Ronaldo spille i oppkjøringskampen for tre uker siden. Ifølge sørkoreanske fans var det en avtale om at Ronaldo skulle spille minst en omgang for Juventus i Seoul. Flere medier skriver også at politiet nå etterforsker arrangøren av kampen for svindel. Ifølge Kwak-Ji-hyuk, som før dette presenterte seg som Ronaldo-supporter, har ingen planer om å gi seg med det første. Ifølge sørkoreanske medier har han planer om å fly videre til Italia i jakten på svar.
Hvem tapte Juventus mot på lørdag?
{ "text": [ "mot Atlético Madrid" ], "answer_start": [ 962 ] }
246_2914_1533
Lagerbäck testet ut King og Haaland sammen Erling Braut Haaland (til høyre) og Joshua King ble drillet mye sammen på landslagets onsdagstrening. Landslagssjef Lars Lagerbäck i forgrunnen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix – Vi ser på rankingen at det er et lag vi skal slå hjemme. Vi ser for oss en kamp der vi har ballen mest og kontrollerer kampen, sier Lagerbäck. – Josh skal kjenne litt mentorskap overfor de unge spillerne. Det var noen av grunnen til at jeg gjorde som jeg gjorde, sier Lagerbäck om at King og Haaland opererte mye sammen. Alle uttatte 23 spillere var med på økta onsdag, og ifølge Lagerbäck var det en «riktig bra trening». Han ville ikke slippe ut noen drypp om hvem som starter i angrepet. – Å sette inn to store spisser og la Joshua starte på banen hadde kanskje heller ikke vært så dumt. Flere spissvalg Haalands målproduksjon i Østerrike ga 19-åringen plass i troppen. Premier League-mannen King er en selvskreven mann for Lagerbäck. Den svenske landslagssjefen har i tillegg Alexander Sørloth og Bjørn Maars Johnsen som rene spisser i troppen. I tillegg er Tarik Elyounoussi med. Han har gjort en jobb i angrepet før. Malteserne har tre poeng på fire kamper. De kom i 2-1-seieren over Færøyene på hjemmebane. To muligheter To veier kan få Norge til EM, noe som i så fall vil bli det første sluttspillet på 20 år for A-landslaget. De to beste i EM-kvalgruppen er kvalifisert. I praksis er det bare én ledig plass da Spania virker helt ustoppelig på toppen. Skulle Norge ikke komme med den veien, slår UEFAs nasjonsliga inn. Der er Norge kvalifisert for semifinale på sitt nivå. Seier der og så i en påfølgende finale vil gi EM-billett. Slik det ser ut nå er Serbia en sannsynlig motstander i semien. Det vil bli tøft om serberne får med alle sine beste spillere og løfter lagmoralen. Likevel kan mye skje de neste månedene. Sverige er Norges motstander søndag. Kampen spilles i Stockholm.
Hvem spiller Norge mot på søndag?
{ "text": [ "Sverige" ], "answer_start": [ 1849 ] }
166_1274_1275
Vesten Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten, Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet. Vestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.
Hva delte kristendommen inn i en østlig og en vestlig halvdel?
{ "text": [ "det store skisma i midten av det 11. århundre" ], "answer_start": [ 1257 ] }
532_2322_2328
Vaksinepille for bjørkepollen er godkjent i Norge Pollen drysser fra blomstrende bjørk. Nå kan flere bli hjulpet med plagene fra bjørkepollen. Foto: Jan Erik Henriksson / TT / NTB scanpix – Dette er gledelige nyheter. Det vil gjøre det enklere å få en god behandling for dem som har alvorlig bjørkepollenallergi. Behandlingen er rettet mot selve årsaken til allergien, ikke bare symptomene, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til NTB. Det er medisinselskapet ALK som står bak pillen Itulazax, som skal brukes i behandling av allergisk rhinitt. Bistrup sier at pille som behandlingsform gjør det mer tilgjengelig for flere. – Behandlingen som har vært godkjent til nå, er i sprøyteform. Pillebehandling vil spare både pasientene og helsemyndighetene for mye ressurser, sier Bistrup. Kvaliteter utover bjørkesesongen Bistrup legger til at allergi er økende i befolkningen, og at det er viktig at flere pasienter blir klar over de ulike behandlingsformene som har kommet på markedet. Itulazax er godkjent for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt. Pillen skal tas én gang om dagen, og behandlingen skal pågå i tre år. – Det er positivt at vi nå kan tilby bjørkepollenallergikere, som tidligere ikke har fått tilstrekkelig lindring ved bruk av symptomlindrende legemidler, en ny vaksinasjonsbehandling som kan tas hjemme, sier Peter Arvidsson, som er medisinsk ansvarlig i ALK i Norden. De regner med at legemiddelet vil være tilgjengelig i løpet av to måneder. Han legger til at de er glade for at produktet i tillegg er anerkjent av myndighetene for sine kvaliteter gjennom hele trepollensesongen og ikke bare under bjørkesesongen. Mange sliter De kliniske studieresultatene som ligger til grunn for søknaden selskapet sendte inn, er ifølge ALK de mest overbevisende de noen gang har sett i forbindelse med allergivaksinasjonsstudier. I overkant av 20 prosent av den norske befolkningen – rundt én million – har forskjellige former for pollenallergi. Legemiddelverkets godkjenning omfatter pasienter med historisk allergibesvær på tross av symptomlindrende medisin.
Hvor lenge varer nehandling med Itulazax?
{ "text": [ "i tre år" ], "answer_start": [ 1183 ] }
66_374_377
Holocaust i Litauen Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse. Litauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene. Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet. To dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum. Massakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.
Hvor stor andel av den jødiske befolkningen i Litauen ble drept under Holocaust?
{ "text": [ "Minst 95 %" ], "answer_start": [ 100 ] }
111_605_612
Kong David David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten. David er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd». Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus». Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.
Hvor i Bibelen finnes Davids biografi?
{ "text": [ "i Det gamle testamente" ], "answer_start": [ 2025 ] }
283_3070_1691
Politiet gjennomfører tekniske undersøkelser etter boligbrannen i Lier To personer mistet livet etter boligbrannen i Lierskogen i Buskerud natt til søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix – De tekniske undersøkelsene vil bli iverksatt for fullt i dag. Nå er åstedet kjølnet helt ned, og det blir mulig å gå inn der nå. Brannårsaken er fremdeles ukjent, og vi er selvfølgelig spente på hva de tekniske undersøkelsene vil avdekke, sier politiadvokat Jarle Vist i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen. Vist ønsker ikke å gå ut med de avdødes identitet. De to omkomne var registrert boende i samme hus, og de pårørende er blitt informert. Avhører naboer Nødetatene ble varslet om brannen i trehusbebyggelsen på Lierstranda i Buskerud 38 minutter over midnatt natt til søndag. Brannen startet i en tomannsbolig, og flammene spredde seg derfra til to nærliggende hus. Det ene er nå revet, og det andre totalskadd. Rundt 40 personer ble evakuert i området rundt brannen, og totalt 18 personer ble innlosjert på hotell. – Vi gjennomførte en rekke avhør av naboene som bor i nærområdet i går. Vi har foreløpig ikke fått noen opplysninger som kan kaste lys over brannårsaken. Flere naboer vil bli avhørt i dag, sier Vist. Utelukker ikke påsettelse Politiet etterforsker saken bredt og undersøker flere hypoteser. Ifølge TV 2 utelukker ikke politiet at brannen kan ha vært påsatt. I tillegg til de to omkomne, ble en kvinne og en mann, som bodde i samme tomannsbolig, skadd. De kom seg ut ved å hoppe fra husets andre etasje. – De ble ikke alvorlig skadd, og det er kun snakk om bruddskader. De to vil bli avhørt i løpet av dagen, sier Vist. Politiet etterlyste søndag tips fra eventuelle vitner som kan ha observert noe i tidsrommet fra før midnatt og fram til cirka klokka 00.38 natt til søndag. Ifølge Vist har det foreløpig ikke kommet tips som omhandler brannårsak eller eventuelle gjerningspersoner.
Hvor finner vi Lierskogen?
{ "text": [ "i Buskerud" ], "answer_start": [ 128 ] }
286_3076_1697
Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv. Nok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere. Johannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund. – Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda. Pappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser. VG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier. – I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG. Utsatt frist Avtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene. – I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB. Bjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid. Det var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget. Vi oppdaterer saken. (©NTB/100 % Sport)
Hva har partene enda ikke kommet til enighet om?
{ "text": [ "retningslinjer for sosiale medier" ], "answer_start": [ 756 ] }
560_2505_2513
Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør Åge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Sveits 3 – 3 Danmark For etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden. Men det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene. 1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel. Yussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene. Arsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på. Brett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da. Først reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen. 3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng. (©NTB)
Hvilke lag i gruppen til Danmark har fortsatt 0 poeng?
{ "text": [ "Gibraltar og Georgia" ], "answer_start": [ 1840 ] }
449_1792_1794
Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet Elbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet. Av André Lorentsen – Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet. Han sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin. – Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud. For tidlig Han tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal. – To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud. Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud. – Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram. Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! – Nei Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå. – Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.
Hva er noen medlemmer av yrkestrafikkforbundet lei av?
{ "text": [ "å ikke kunne gjøre jobben sin" ], "answer_start": [ 567 ] }
94_521_526
Viken (historisk område) Kart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt) Viken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532. Viken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne. Viken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314. I Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.
Hvordan tolkes navnet Viken i Sverige i dag?
{ "text": [ "som et eldre navn på Bohuslän" ], "answer_start": [ 1779 ] }
597_2734_2742
Mor og barn omkom i brann i Moria-leiren i Hellas En mor og hennes barn mistet livet da det begynte å brenne i den omstridte flyktningleiren Moria i Hellas søndag. Foto: AP / NTB scanpix Gresk politi opplyser til Atens nyhetsbyrå at det var en mor og hennes barn som omkom i brannen i den omstridte leiren. Kvinnen ble brakt til sykehuset på øya, mens barnets kropp ble overlatt til myndighetene av migrantene i leiren. Tidligere søndag var det kjent at minst én person hadde mistet livet. – Situasjonen er anspent. Det er snakk om en død mor og hennes barn. Men vi har ikke greid å bekrefte dette ennå, sier Lesvos-ordfører Stratis Kytelis. Uklart forløp Hendelsesforløpet var fortsatt uklart søndag kveld. Men ifølge en uttalelse fra politiet brøt det ut branner på to steder ved 17-tiden søndag, en inne i Moria-leiren og en i en midlertidig leir utenfor, kalt Olivenlunden. Inne i leiren skal brannen ha spredt seg til seks eller sju av konteinerne som brukes til å huse flyktninger og migranter. – Vi fant to barn fullstendig forkullet og en død kvinne. Vi ga barna, tullet inn i pledd, til brannmannskapene, sier 15 år gamle Fedouz fra Afghanistan. Uroligheter Brannen ble til slutt slukket med hjelp av et fly. Men flere migranter sier til AFP at det bygget seg opp et raseri over at det tok lang tid før brannmannskapene ankom, noe som igjen førte til store uroligheter i leiren. Politiet avfyrte tåregass mot opprørte flyktninger som stormet resepsjonsområdet i Moria-leiren, mens forsterkninger ble fløyet inn fra Aten. Ifølge nyhetsbyrået AP sier politiet på Lesvos at det var migrantene selv som tente på brannene i protest mot forholdene. Asylsøkerne krever å bli overført til fastlandet. Ny krise Moria-leiren, som er bygget for rundt 3.000 personer, huser nå 13.000 flyktninger og migranter. I 2016 undertegnet tyrkiske myndigheter en avtale med EU om å begrense tallet på flyktninger som tar sjøveien fra Tyrkia til de greske øyer. Men de siste månedene har antall nye ankomster økt jevnt. Den greske regjeringen opplyser søndag at de mandag skal diskutere en ny asyllov for å håndtere den nye flyktningkrisen.
Hvor mange flyktninger og migranter er det i Moria?
{ "text": [ "13.000" ], "answer_start": [ 1774 ] }
224_1651_1653
Jhapa (distrikt) Jhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter. Jhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt. Distriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi. I nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang. Jhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal. Største byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524). Antall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%. Forventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002). Høykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001). Jhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh.. Distriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder. Mange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse. Rajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene. Meche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.
Hvor mange distrikter har Nepal?
{ "text": [ "75" ], "answer_start": [ 73 ] }
631_2956_2964
Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang FOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre. Bergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg). Både Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne. Rekord for Florida Det vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985: – Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT. – Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november? – Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet. – Så dette kan gå? – Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese. Årsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun. – Ofte vått i november Nedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november. Torsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019. – Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:
Når tok Florida over som målestasjon i Bergen?
{ "text": [ "i 1985" ], "answer_start": [ 780 ] }
78_610_611
Gresk mytologi Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen. Gresk mytologi består delvis av en stor samling fortellinger som forklarer opprinnelsen til verden, og livene og opplevelsene til vidt forskjellige guder, gudinner, helter, heltinner og andre mytologiske vesener. Disse beretningene var opprinnelig muntlig poetisk tradisjon. De greske mytene er i dag hovedsakelig kjent fra gresk litteratur. De eldste kjente litterære kildene, de episke diktene Iliaden og Odysseen, fokuserte på hendelsene rundt trojanerkrigen. To lengre dikt av Homers nesten samtidige, Hesiod, Theogonien og Arbeid og dager, inneholder beretninger om verdens skapelse, de etterfølgende guddommelige herskerne, menneskets tidsaldre, opprinnelsen til menneskets skjebne og opphavet til offerpraksisene. Myter er også tatt vare på i Homeriske hymner, i fragmenter av episke dikt i den episke syklus, i lyriske dikt, i tragediene fra det 400-tallet f.Kr., i verkene til forskere og poeter i den hellenistiske tidsalder og i forfattere i Romerrikets tid, eksempelvis Plutark og Pausanias. Betydningsfull kilder fra mykenske og minoiske områder har bidratt til å forklare mange av spørsmålene rundt Homers episke verk og gav arkeologiske bevis på mange mytologiske detaljer om guder og helter. Gresk mytologi ble også avbildet på mange bruksgjenstander. Geometriske former på keramikk i 700-tallet f.Kr. viser scener fra Trojanersyklusen samt noen av opplevelsene til Herakles. I de etterfølgende arkaiske, klassiske og hellenistiske periodene, dukker homeriske og forskjellige andre mytologiske scener og supplerer eksisterende litterære bevis.
Hva er de eldste litterære kildene til greske myter?
{ "text": [ "de episke diktene Iliaden og Odysseen" ], "answer_start": [ 958 ] }
21_167_168
Kjernekraft Kjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere. I et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke. Kontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene. Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.
Hva er kjernekraft?
{ "text": [ "bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon" ], "answer_start": [ 68 ] }
591_2697_2705
Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM. Tom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol. 37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen. – Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen. – Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre. Erstattes av Kolstad-spiller Myrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter. – Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss. – Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til. VEGARD EGGEN Til VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller. – Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han. Spiller i Trondheim Norges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim. Christian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.
Når fikk Bjarte Myrhol et tilbakefall med sykdommen sin?
{ "text": [ "23. desember" ], "answer_start": [ 348 ] }
115_901_902
Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London. Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia. Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem». Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».
Hvilke paroler hadde Annie Besant da hun ble valgt inn i bystyret i London?
{ "text": [ "kvinnesak og «ingen flere sultne barn»" ], "answer_start": [ 2029 ] }
147_1137_1138
Severn :Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger). Kart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt) Severn (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye. Severntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford. En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk. Ved Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean. Flere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen. Den nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.
Hvilken toglinje går under Bristolkanalen?
{ "text": [ "Great Western hovedlinje" ], "answer_start": [ 828 ] }
1_31_31
Johann Sebastian Bach Bachs egendesignede segl med initialene JSB som rett- og speilvendte bokstaver innvevd i hverandre Johann Sebastian Bach (født i Eisenach i Thüringen, død 28. juli 1750 i Leipzig i Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon. Bach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske. I sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk. På slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach. I årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.
Når døde Johann Sebastian Bach?
{ "text": [ "28. juli 1750" ], "answer_start": [ 178 ] }
73_404_408
Karl Marx Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme. Selv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet. I sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.
Hvordan begynner Karl Marx' bok, Det kommunistiske manifest?
{ "text": [ "«Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse»" ], "answer_start": [ 639 ] }
111_868_869
Alkibiades Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker. Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt. Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.
Hvor flyktet Alkibiades etter at han fikk mektige fiender også i Sparta?
{ "text": [ "til Persia" ], "answer_start": [ 1027 ] }
230_1684_1686
Målenivå Målenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne. Den statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946. Det skilles mellom fire målenivåer: # nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms _ _ _ ). # ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi. # intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°). # skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000). Hvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.
Hvor ble den statistiske teorien om målenivå først beskrevet?
{ "text": [ "i en artikkel i Science" ], "answer_start": [ 324 ] }
522_2270_2274
Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket Tesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters) Onsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan. Bilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden. Porsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske. Torsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen. «Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør». Turboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen. Samtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke». Banen er booket Den berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets. Ars Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag. Nå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket. «Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track. Industy Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.
Hvordan lyder Trumps duellutfordring til Porche?
{ "text": [ "«Model S på Nürburgring neste uke»" ], "answer_start": [ 1231 ] }
613_2829_2837
Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg FOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg. Yann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget. Det melder RBK.no mandag formiddag. – Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside. Noen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb. – Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han. Over 100 kamper 27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer. I høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen: – Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det. De Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber. Viking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men: – Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen. Forlenger ikke låneavtaler Rosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben. Både David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.
Hvem jobber Rune Petter Ness for?
{ "text": [ "Adresseavisen" ], "answer_start": [ 64 ] }
67_532_533
Vannkraft i Norge Vannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen. Vannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør. I Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.
Hva er et tørrår?
{ "text": [ "år med liten nedbør" ], "answer_start": [ 1887 ] }
481_2007_2010
Hat trick av Kane sendte England til EM Harry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. ( Alex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp. Deretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere. Marcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold. Kane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley. Harry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England. 6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang. Chelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold. England stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere. I samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille. EM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag: Gruppe A: England – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen). Gruppe B: Portugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd). Gruppe H: Tyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).
Hvem scorte mål nummer 5 i Englands kamp mot Montenegro?
{ "text": [ "Harry Kane" ], "answer_start": [ 40 ] }
20_158_159
Angelsaksere Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene. Angelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost. Alfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.
Hvordan begynte angelsaksernes historie?
{ "text": [ "med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet" ], "answer_start": [ 667 ] }
475_1967_1969
Mild mobilmoralisme Nikolai Astrup (H). Samfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende. Ni av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen. Han har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger. Det er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.
Hva oppfordrer Nikolai Astrup foreldre til å gjøre?
{ "text": [ "å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen" ], "answer_start": [ 948 ] }
103_803_804
Cate Blanchett Catherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen. Hun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018). Blanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton. Blanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.
Hva heter mannen til Cate Blanchett?
{ "text": [ "Andrew Upton" ], "answer_start": [ 1818 ] }
79_620_621
Karl III Johan Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død. Bernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel. Bernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.
Når invaderte Sverige Norge?
{ "text": [ "sensommeren 1814" ], "answer_start": [ 1643 ] }
86_474_478
Nasjonalsosialisme Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier. Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk. Nazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen. Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer. Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.
Hvordan fornemmes nasjonalsosialisme?
{ "text": [ "ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme" ], "answer_start": [ 182 ] }
525_2287_2291
Realiteter, ikke skremsler Nei til EUs leder, Kathrine Kleveland, hevder i DN 1. juli at EØS-tilhengerne driver med skremsler når det advares mot å erstatte EØS-avtalen med handelsavtalen fra 1971. Den ga jo tollfrihet på industrivarer. At det er en fullstendig utdatert handelsavtale, affiserer ikke EØS-motstanderne. Det er en grunn til at Efta arbeider for å oppdatere sin eksisterende handelsavtaler, selv de som ble inngått etter århundreskiftet. Det er fordi de ikke er tilpasset dagens handelsmønstre og innhold hvor blant annet tjenester utgjør en stadig større andel. Kleveland hevder endog at siden vi følger EUs regelverk når vi går ut av EØS, kan vi bare fortsette med det, så trengs ingen grensekontroll. Det illustrerer at Nei til EU ikke ser forskjellen på EØS-avtalen og en handelsavtale. EØS-avtalen gjør Norge til medlem i det indre marked. Dermed blir dette markedet som et hjemmemarked å regne for norsk eksportindustri, både for varer og tjenester. Det er ikke nok å følge kvalitetskravene i det indre marked, det må kontrolleres. I EØS skjer den kontrollen gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene). For tredjeland blir det grensekontroll. Det norske eksportbedrifter i tillegg mister ved å bytte ut EØS med en handelsavtale, er den trygghet det gir å konkurrere innenfor samme regelverk og tilgangen til det store offentlige innkjøpsmarkedet i EU, på like vilkår. Et overvåkningsorgan og en domstol å gå til, om man blir diskriminert. Mener Kleveland dette ikke betyr noe? I tillegg gjør EØS-avtalen oss nordmenn i praksis til EU-borgere med de rettigheter det gir til arbeid og bosetting i alle våre europeiske naboland. Titusenvis benytter den muligheten og med den beskyttelse EØS-avtalen gir mot diskriminering på grunn lag av nasjonalitet. Hvorfor vil Nei til EU ta fra folk denne muligheten? Dessuten vil Schengen-avtalens passfrihet og andre fordeler gå fløyten, siden vi ikke lenger er innenfor det indre marked og derved ikke lenger en del av den frie bevegelsen som vi har nytt godt av i Norden siden 1950-årene. Det å skulle erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, handler lite om toll. Først og fremst handler det om alt dette andre.
Hvordan kontrolleres kvalitetskravene i EUs indre marked?
{ "text": [ "gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene)" ], "answer_start": [ 1079 ] }
191_2678_1296
Søvn på skinner Det er passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX. Tidligere i sommer kunne Aftenposten fortelle at gruppen har tegnet et utkast til fremtidens nattog, som de har sendt til Jernbanedirektoratet. De mener at nattoget kan bli førstevalget mellom storbyene, og at nettopp sovekapsler og sovestoler kan være løsningen for å sikre rimelige og gode tilbud på toget. I en tid da flere etterlyser klimavennlige alternativer til fly, etter at flyene i flere tiår har utkonkurrert togene, er slike forslag ypperlige. Det må tenkes høyt og kreativt om hvordan vi sikrer at folk velger tog foran fly. Dette forslaget synes gjennomtenkt og godt. Søndag kunne også Aftenposten fortelle at Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle etterlyser bedre nattogtilbud og gir sin støtte til forslaget om sovekapsler. «Det er en fantastisk god idé», sier hun. Vel og bra. Som hun også påpeker er det neste alltid fullt på nattogene, og det må bookes lang tid i forveien. «Det holder ikke», sier Westgaard-Halle. Det har hun helt rett i. Tilbudet er rett og slett for dårlig. Som Aftenposten også påpeker ble det nylig fremmet et konkret forslag for Stortinget, av MDG, om å styrke nattogtilbudet til Europa. Dette stemte regjeringspartiene, inkludert Westgaard-Halles eget parti, mot. På spørsmål om ikke hennes egen regjering kan be Jernbanedirektoratet om å skaffe bedre nattogtilbud, svarer Høyre-representanten at «Det vil være rart om vi skulle gå inn og detaljstyre alt». Hun ber Jernbanedirektoratet om å «være litt offensiv». Dette er en bønn som kan rettes tilbake til henne selv. Dette er for passist, og det er nettopp denne typen passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. Om vi skal få en reell, etterlenget og nødvendig styrking av nattogtilbudet må politikerne bli mer offensive, bidra til at det faktisk skjer, og stille opp med økte tilskudd om det blir nødvendig. De må ikke sove bort dette.
Hvordan ber Lene Westgaar-Halle Jernbanedirektoratet om å være?
{ "text": [ "litt offensiv" ], "answer_start": [ 1587 ] }
13_100_101
Ringo Starr Ringo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace. Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans. Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser. Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
Hvor ble Starr gjort til ridder?
{ "text": [ "på Buckingham Palace" ], "answer_start": [ 700 ] }
495_2095_2098
Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år Christian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien. Hjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for. Storhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde. Marginer Frisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert. Storhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør. Før sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen. Mats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill. Revansj Deretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm. Helt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten. Storhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen. NM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.
Hvilken svenske var keeper for Frisk?
{ "text": [ "Nicklas Dahlberg" ], "answer_start": [ 753 ] }
573_2588_2596
Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente Mennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk. Den 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt. Ifølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC. – Skandale Domstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs. – Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter. En rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres. – Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia. Skjerpet straff i annen sak Til tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år. Avgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne. Heller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg. Norsk lov Spanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov. Norsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.
Når utnevnte den spanske regjeringen et panel som skal gå gjennom Spanias voldtektslovgivning?
{ "text": [ "i fjor" ], "answer_start": [ 1637 ] }