Datasets:

ltg

/

norquad

like 3

Follow

Language Technology Group (University of Oslo) 34

230_1687_1689

Målenivå Målenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne. Den statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946. Det skilles mellom fire målenivåer: # nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms _ _ _ ). # ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi. # intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°). # skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000). Hvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.

Hva er intervallet mellom 10 grader celsius og 30 grader celcius?

144_742_750

Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken? VINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN SEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm. ÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM. Mesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon. Dermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld. Men det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start. «Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken. LES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm Det fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter. – Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor. – Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist. Men det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige. JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN LES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet – «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet. At han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn. – Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.

Hvordan er Henrik Kristoffersens tenningsnivå?

47_387_388

Israel Israel (hebraisk: Yisra'el; arabisk: Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv. Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne. www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)

Hvorfor godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet?

115_899_900

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London. Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia. Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem». Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».

Hvem grunnla frelsesarmeen?

312_3164_1785

Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel. FOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag. Sølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen. Grunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri. Horton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene. BAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv Horton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018. Sun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS). Hadde møte Styret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding. – FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det. NORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense Lee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN Tidligere utestengt Sun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse. – Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun. Kineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem. Under OL i Rio banket Horton ham på distansen. (©NTB/100% Sport)

Hvem har fått advarsel fra FINA?

143_1110_1111

Hornindalsvatnet Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet. Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt. Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa. Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig. Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.

Hvor dypt er det dypeste punktet i Hornindalsvatnet?

571_2577_2585

Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme Fredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk. - Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert. - Solgt i store deler av Trøndelag Han forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk. - Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han. «Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding. Det er ikke meldt om flere sykdomstilfeller. Ett dødsfall Ifølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat. Botulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk. «Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider. I perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall. Vanskelig å påvise Jan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken. - Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig. Han forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver. - Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.

Hvor er Erik Strickert daglig leder?

113_879_880

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic. De tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen. Sivilbefolkningen på nær ble tvangsflyttet sørover, men omkring mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater. Evakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944. Under frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.

Når startet tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms?

144_741_749

Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken? VINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN SEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm. ÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM. Mesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon. Dermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld. Men det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start. «Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken. LES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm Det fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter. – Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor. – Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist. Men det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige. JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN LES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet – «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet. At han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn. – Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.

Hva er bedre enn å drite seg ut ifølge Henrik Kristoffersen?

557_2475_2483

For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata Bussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen Han har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet. Sandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare. Prøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden. Vi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet. Mye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen. En grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.

Hvem har Sandvik fått med seg på vedtaket?

533_2327_2333

Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror Johannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN Tarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN Johannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to. – Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK. – Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser. Strålende fornøyde Fjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet. Det var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak. – Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK. – Deilig å være gode, gamle Tarjei Tarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass. – Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK. Johannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard. På forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren. Lørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett. (©NTB)

Når skjøt Tarjei Bø fullt hus?

628_2938_2946

R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep FOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld. R. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag. R. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet. Den skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år. – Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg. 3rd-party-bio Michael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN. Sangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon. Matt Marton / AP / NTB scanpix DNA og video Under rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer. Kelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar. Chicago-politiet / AP / NTB scanpix Kausjon Det har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie. Mandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren. – Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.

Når snakket Steve Greenberg med journalister?

187_2643_1260

Ja til EU Den norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix Det har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger. Det har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet. Den norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon. Europabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap. Altså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år. Det er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt. Oljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994. Kampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale. Valgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke. Folket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.

Hvilke to partier er de største EU-forkjemperne?

123_972_973

Norge under Sommer-OL 2012 Norge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting. Det norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller. Norge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.

Hva het den yngste norske deltakeren i Sommer-OL 2012 i London?

325_3225_1846

Jansrud imponerte i utforfinalen: – Nå går det unna FOTO: CHRISTIAN HARTMANN / Reuters / NTB scanpix Kjetil Jansrud havnet på pallen i Andorra. Verdensmester Kjetil Jansrud holdt nesten følge med Paris ned den 1725 meter lange traseen og endte 0,34 sekunder bak i mål. Det var nordmannens klart beste utfor i verdenscupen denne sesongen. – Det er gøy å stå på ski, og jeg er fornøyd. Man kan telle utforsesongen min på én finger, og det er denne annenplassen. Sesongen gjelder ikke bare VM, og den har vært en utfordring som er løst. Nå går det unna, men jeg kan alltid bli bedre, sa Jansrud til NRK. – Det selvfølgelig best når det går bra. Det hadde vært kjedelig hvis ikke Aleks og de andre hadde vært der og "muddet" meg opp. Jeg synes vi begynner å få et utforlag. Alle sammen har fått sine renn. Aleks og Aksel har vunnet renn. Det blir mye gøy å se fram til neste sesong. Umulig – Vi må bare bli hakket hvassere slik at Paris ikke får dominere. Han er umulig når han får selvtillit, sa Jansrud. Beat Feuz ledet verdenscupen med 80 poeng foran Paris. Italieneren måtte bli nummer én eller to i rennet. Han kjørte ned til klar ledelse og satte et lite press på Feuz. Sveitseren måtte da bli nummer tolv eller bedre. Det klarte han med god margin med sin sjetteplass. Totalt skilte det 20 poeng mellom de to. Det er annen sesong på rad at Feuz vinner krystallkula i utforcupen. Aleksander Aamodt Kilde kjempet om tredjeplassen i utforcupen, men kom til kort mot østerrikeren Vincent Kriechmayr som ble nummer tre i finalen. Kilde, som endte på åttendeplass, ble best av de norske med sin fjerdeplass i utforcupen. Kilde var raskere enn Paris på toppen, men klarte ikke å matche avslutningen til de andre kjørerne og var 0,71 sekunder bak i mål. Adrian Smiseth Sejersted var blant de raskeste på trening. Han tapte en del på toppen og midtveis til de beste, men tok igjen litt mot slutten. Avstanden til vinneren ble likevel på 1,73 sekunder. Med sin 19.-plass klarte han ikke å ta noen verdenscuppoeng. (©NTB)

Hvem havnet på tredjeplass i finalen?

490_2068_2071

Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof Johannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn. – Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto. Thingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende. Loginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden. Tarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass. Martin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju. På pallen Noen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem. Svenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL. Loginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk. – Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han. Tåke Det var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen. Henrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass. Vetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45. (NTB)

Når startet Martin Fourcade?

645_3702_3556

Klæbo suverent best i prologen OVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix ORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen Johannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69. Klæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før. Klæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov. Dersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen. Sterk prolog av Iversen Emil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen. Sindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag. Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag. De taper også mye i kampen om sammenlagtseieren. Norsk heat Johannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4. Omdiskutert løype Løypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp. – Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.

Hvem startet rett foran Johannes Høsflot Klæbo?

81_446_450

Mosjøen Mosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen. Sjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas. Sammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland. Byen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge. Som skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.

Når fikk Mosjøen kommunestatus?

222_1644_1646

Kevin Davies Kevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston i League One. Spillerkarriere Chesterfield Davies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough. Southampton Han skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United. Blackburn Blackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen. Retur til Southampton Southampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter. Bolton Sommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens Player of the Year Award og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen. Den 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham. I den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.

Hvilken norske spiller gikk fra Southampton til Blackburn i 1999?

216_1607_1608

Ivar Kristianslund Ivar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti. Kristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti. Kristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis. Han var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97). Religiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.

Hva er Ivar Kristianslund fra Fredrikstad professor i?

493_2082_2085

– Fire bortkastede år ELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig. – Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet. Det sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen. – Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil. Reaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned. – Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun. – En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen. Sent å varsle opprydning – Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen. Oslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015. Siden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til. – Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han. – Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han. – Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til. Oslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg. – Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.

Når vant Arbeiderpartiet kommunevalget i Oslo?

632_2959_2967

40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand FOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Det utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP. Pavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times. De første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018. Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Forsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Eksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Hodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.

Hvem var det som oppdaget det 40 000 år gamle ulvehodet?

60_344_347

Hyderabad (fyrstestat) Hyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad. Under nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system. Ved Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat. Etymologi Staten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet haidar, som betyr «løve». Leddet bad betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen». På norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som Hyderabad og Berar, der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er Hans høyhet nizamens besittelser. Siden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man Hyderabad (Deccan) for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India.

I hvilket år ble Hyderabad en del av India?

491_2069_2072

Raja melder seg på i lederkampen i Venstre Venstres Abid Raja kaster seg på i lederkampen i Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix – Jeg kan bekrefte at jeg har meldt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Raja til , etter at han deltok på et møte i jusstudentforeningen Mino. jur i Bergen. – Siden jeg har levert mitt svar til valgkomiteen, synes jeg det nå er greit å informere om at jeg har stilt meg til disposisjon, sa han på møtet. Han sier at de siden de andre kandidatene har gått offentlig ut og sagt at de har stilt seg til disposisjon er det naturlig at også han gjør det. Raja fastholder at Trine Skei Grande bør få fortsette som partileder, så lenge hun ønsker det. Grande mener hun er best – Jeg står fast ved det, så lenge Trine selv ønsker det. Nå har lokallag og mange fylkeslag sendt inn sine innstillinger. Da blir det opp til valgkomiteen å innstille. Jeg har tillit til at de gjør en god jobb, sier han til VG. Venstre-leder Trine Skei Grande sa tirsdag at hun er den beste kandidaten til å bringe partiet videre, og at hun har varslet sitt kandidatur til valgkomiteen. De siste dagene har presset økt mot Venstre-ledelsen. NTBs oversikt viser at en rekke fylkeslag tar til orde for fornyelse. Men listen over kandidater er sprikende, og mange vegrer seg for å si noe offentlig. Bergen Venstre ønsker Rotevatn Aller tydeligst har Bergen Venstre, Venstrekvinnelaget og Unge Venstre vært. De vil alle ha statssekretær Sveinung Rotevatn som ny partileder, og stortingsrepresentant Guri Melby som nestleder. Begge sitter i dag i Venstres sentralstyre. Fristen for å komme med innspill til valgkomiteen gikk ut sist søndag. Komiteen har frist til 6. mars med å komme med sin innstilling. Partiledelse velges på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.

Når meldte Abid Raja sitt kandidatur til ledervervet i Venstre?

460_1868_1870

BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner F-35. Totalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger. I årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes». Programdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side. Aps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! – Skandale Sps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende. – Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa. På Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig. – Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken. Også hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner». Stemmer ikke Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om. – Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB. Også Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.

Hva erkjenner generalmajor Klever overfor BT?

271_3007_1627

Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel Tidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix Den tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika. Bille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain. Derimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode I Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke. Det er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen. Slet med misbruk Før dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain. Etter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket. – Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille. Han er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet. Det var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.

Hva ble Bille skutt med?

34_206_206

Aralsjøen Animasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen Aralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør. Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen. Aralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen. __TOC__ Innen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang. Aralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.

Hva finner en langs Aralsjøen i dag der det en gang fantes fiskebyer?

60_494_495

Storbritannia under Sommer-OL 2012 Storbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon. Britiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener. Storbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908. Til slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje. Taekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert. Selv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.

Hvilken by har organisert sommer-OL 3 ganger?

516_2241_2245

En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender Deler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer... Hongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase. Nå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert. «For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag. Den amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken. Situasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen. – Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg. – Trist og føler avsky Storbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb. – Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte. En video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet». Referanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.

Hvordan anbefaler HSBC sine ansatte å jobbe?

579_2626_2634

Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten Redningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix – Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB. Søket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann. – Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas. Det er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen. Et titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland. En ble reddet Redningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag. Det var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund. Den ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet. På jobb for oppdrettsselskap Personen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter. – Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag. De savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK. Det var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.

Hvilken nasjonalitet har den savnede personen?

111_872_873

Alkibiades Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker. Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt. Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.

Når ble Alkibiades Kleiniou Skambonides født?

323_3215_1836

Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken FOTO: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Statsminister Erna Solberg (H) beklager at folk ikke har fått tilbake skattepenger de har krav på etter å ha betalt tilbake ytelser fra Nav. Solberg sier til Dagbladet at hun er klar over at det kan bli stilt spørsmål om hennes kjennskap til trygdeskandalen. Den 9. januar er det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken. Nav-skandalen ble mer omfattende fredag. Da bekreftet Skatteetaten at den har funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake ytelser fra Nav uten å få igjen skattepengene de har krav på. Skattedirektør Hans Christian Holte beklaget til dem dette gjelder, skriver NRK. Nå gjør statsministeren det samme. – Ja. Jeg mener vi skal beklage når det offentlige gjør feil. Her har det skjedd en feil som direktoratet selv oppdaget da det gikk gjennom etterbetalinger. Skattedirektoratet har ikke endret skatten raskt nok, sier Solberg til Dagbladet. Ifølge Skatteetaten dreier de fleste tilfellene seg om summer fra 500 til 5.000 kroner per person. Papirløse kan være rammet Nå melder Vårt Land at også en gruppe papirløse kan være rammet av skattetabben. En gruppe papirløse asylsøkere er avkrevd trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden. Skattedirektoratet har ikke svart i saken, skriver avisen. Det er Organisasjonen Mennesker i Limbo (MiL) som har sendt brev til Skattedirektoratet på vegne av de 79 asylsøkerne. – Dette er en stor forsømmelse fra skattemyndighetene. En veldig sårbar gruppe har blitt avkrevd en avgift de aldri skulle ble avkrevd, sier Tor B. Jørgensen til avisen. Den tidligere biskopen i Den norske kirke har engasjert seg for mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse. Frem til 2011 hadde asylsøkere lov til å jobbe. Da de fikk avslag på søknaden om opphold, ble de ikke automatisk fratatt skattekortet. Mange fortsatte å jobbe og betale skatt uten å være del av folketrygden. I brevet krever MiL at det «fastsettes et nytt skatteoppgjør for disse og at trygdeavgiften tilbakebetales». Skattedirektoratet rakk ikke å svare Vårt Land før saken ble publisert.

Hvor mange saker ble funnet, hvor personer har tilbakebetalt penger fra NAV uten å få igjen skattepenger?

482_2015_2018

Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket Therese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix – Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet. Therese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren. – Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland. På øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager. Stolt sølvvinner Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen. – Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet. Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen. Med startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva. På skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak. Nummer 13 Likevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder. Jacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015. Neprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.

Hvem ble nummer to i rennet i Seefeld?

180_1370_1371

Det første slaget i Beleriand Beleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth. Mens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker. Da Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon. I øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet. I vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.

Hvor møtte kong Elu Thingol av Doriath orkene?

126_680_688

Hertugdømmet Westfalen Portal:Tyskland Hertugdømmet Westfalen (tysk: Herzogtum Westfalen) var et territorium i det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803. Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av den kurrhinske rikskrets. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i Soester Börde, omfattet det en betydelig del av Sauerland. Området var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803. I statsrettslig forstand var landet en anomalitet, da området var et geistlig territorium bare ved at kurfyrsten av Köln var lensherre i egenskap av hertug av Westfalen. Liksom Vest Recklinghausen forble hertugdømmet geografisk atskilt fra Erkestiftet Köln. Forsøket på å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område, mislyktes til slutt under erkebiskop Dietrich II von Moers (1414–1463). Selv om landet forfatningrettslig var underlagt erkebiskopene i Köln, viste forfatningspraksisen at det var et uavhengig territorium. Hertugdømmet var bare i prinsippet en kirkestat. Både adelskapet og byborgerne, og da særlig adelen som stilte i landdagen, fikk gjennomslag for en betydelig medbestemmelsesrett, og avverget absoluttistiske tendenser på 1600- og 1700-tallet.

Når opphørte hertugdømmet Westfalen?

90_695_696

Tysklands historie (1933–1945) Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder. Tyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia. Tyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder. Sommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.

Når tok Hitler makten i Tyskland?

688_3926_3780

Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester KJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat I en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to. – Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen. Hun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar. – Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt. les også Erik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten Noen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen. – Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter. Eriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne. – Han er veldig støttende, sier hun. les også «25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken Sæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne. – Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han. Begge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».

Hvilket aspekt ved Eriksen var det Sæter først la merke til?

555_2466_2474

Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet – Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld. Helikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han. – Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen. Større snøskred observert Et større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet. – Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK. Det er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han. – De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen. Skredpeilere Politiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder. De savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp. – Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB. Svenske og finner De savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området. De fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet. Det skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i. Området ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.

Hva heter den norske skredvarslingstjenesten?

185_1410_1411

Journalisten (bokserie) : Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten Journalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006. Det er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere. Sol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...) Som vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene. Et science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne. Serien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.

Hvor mange bind har bokserien Journalisten?

464_1893_1895

Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny Noen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad. Av Fredrik Moen Gabrielsen Det er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag. Kostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner. – Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Reservedeler kan gjenbrukes Blant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy. Rapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon. I tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner. Kostbar redningsaksjon Det kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret. Fregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen. Fartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.

Hva kostet det å anskaffe Helge Ingstad i sin tid?

630_2951_2959

Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker Kvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen. – Frisk baby – Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS. – Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden. Sønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet. – Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell. Frykter flere ofre Ingen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak. En gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre. – I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold. – Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.

Hvordan er menneskene som mange overgripere leter etter?

640_3670_3524

Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve FOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken. Mads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år. Den norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke. Det var VG som omtalte saken først. Da Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen. – Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil. Der deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten. This man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠ 📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj — Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019 Kjørte i 150 km/t Hendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale. – I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til: – Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke. Til Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren. FREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN Ble påvirket av hendelsen Etter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag. Nordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans. – Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport. Han legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.

Hvor langt unna var Østberg å treffe personen i veibanen?

199_1516_1517

Helse Nord Helse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder. Formålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester. Helse Nord er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter. * Finnmarkssykehuset * Universitetssykehuset Nord-Norge * Nordlandssykehuset * Helgelandssykehuset * Sykehusapotek Nord * Helse Nord IKT HF De regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter. Helse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene: * helsefremmende og forebyggende arbeid * helsemessig og sosial beredskap * rehabilitering og habilitering * somatisk (fysisk) helsetjeneste * psykisk helsevern * tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk * laboratorie- og radiologiske tjenester * syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste * apotektjeneste på sykehus Hovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er: * pasientbehandling * utdanning av helsepersonell * forskning * opplæring av pasienter og pårørende * utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling Samarbeid Helse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.

Hva er hovedstrategien til Helse Nord?

69_546_547

Tilbakekoblingsmekanisme (klima) En tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. Disse mekanismene spiller en viktig rolle for å avgjøre klimafølsomhet, og den fremtidige klimatilstanden. Prosessene forandrer den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima endres, som ved dagens globale oppvarming. Tilbakekobling er generelt en prosess der endring av en størrelse i et system får en annen variabel til å forandre seg og gir som konsekvens at den andre størrelsen i neste tur endrer den første. Positive tilbakekoblinger forsterker endring i den første størrelsen, mens negative tilbakekoblinger reduserer den. Klimatilbakekobling brukes også i samme betydning som tilbakekoblingsmekanisme. Begrepet «pådriv» betyr en forandring som kan «tvinge» klimasystemet i retning av oppvarming eller avkjøling. Et eksempel på klimapådriv er økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser, som karbondioksid (CO2). Per definisjon er et pådriv eksternt forhold til selve klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne. Tilbakekobling representerer derfor hovedsakelig systemets interne prosesser. Noen tilbakekoblinger kan fungere relativt isolert for resten av klimasystemet, mens andre kan være nært forbundet. Derfor kan det være vanskelig å forutsi hvor mye en bestemt prosess bidrar. Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye, og hvor raskt klimaet endrer seg. Den viktigste positive tilbakekoblingen ved global oppvarming er at høyere temperatur fører til økt innhold av vanndamp i atmosfæren. Dette har igjen som følge videre oppvarming på grunn av kraftigere atmosfærisk tilbakestråling. Den viktigste negative tilbakekoblingen har sammenheng med Stefan-Boltzmanns lov, som sier at mengden varme som utstråles fra jorden til verdensrommet endres med fjerde potens av temperaturen på jordens overflate. Dette medfører at bare en liten temperaturendring fører til en stor økning av varmeutstråling fra jorden. Effekter av global oppvarming kan føre til positive tilbakekoblinger som direkte bidrar til videre global oppvarming. Menneskeskapt oppvarming kan føre til noen effekter som er brå eller irreversible, avhengig av hastigheten og størrelsen på klimaendringen. Dette har potensial for å gi svært alvorlige konsekvenser for natur og mennesker, som for eksempel skade på habitater, ekstremvær, vannmangel, havnivåstigning, havforsuring og skader på marint liv. Risikoen er også uviss fordi en ikke har tilstrekkelig oversikt over de kompliserte prosessene som skjer i klimasystemet, og resten av naturen. Mye forskning gjøres på dette, hvor FNs klimapanel (IPCC) forsøker å sammenfatte kunnskapen på feltet.

Hvor mye forskning gjøres på tilbakekoblingsmekanismer?

27_170_170

Marilyn Monroe Marilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson 1. juni 1926, død 5. august 1962, døpt Norma Jeane Baker) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell. Etter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus. Monroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959). De siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet. Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Hvilken kåring mottok Marilyn Monroes i 1999?

8_45_46

Olympiske leker De olympiske ringer De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix. Utviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene. Den olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».

Hvilken tittel får personen som vinner en olympisk øvelse?

694_3959_3813

Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm ALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT UTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT Politiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm . Ifølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften. – Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen. Politiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted. – Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT. Ifølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert. «Ingen terrorkoblinger» Politiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen. Flere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem. – Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen. Kilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke. Sikkerhetstjenesten involvert Politiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15. I 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser. Den svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet. Politiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.

Hva heter sikkerhetstjenesten i Sverige?

64_365_368

Konsekvenser av global oppvarming Konsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt. Selv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir. Mens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.

Hva er FNs klimapanels engelske forkortelse?

266_2994_1614

Norske OL-gullvinnere til sykehus etter sykkelulykke Sverre Lunde Pedersen (t.v.) og Simen Spieler Nilsen er to av Norges beste skøyteløpere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix De to gikk sammen på det norske laget som vant gull på lagtempo i Pyeongchang-OL i fjor. Sverre Lunde Pedersen tok også bronse på 5000 meter i samme mesterskap. Han har i tillegg vunnet flere medaljer i allround-VM og enkeltdistanse-VM. Tirsdag ble begge sendt til sykehus etter å ha vært innblandet i en sykkelvelt under trening i tyske Inzell, skriver Norges Skøyteforbund i en pressemelding. De to skøyteløperne var på en treningstur da begge veltet i høy hastighet. – Skjedde fort Sportssjef Lasse Sætre sier uhellet skjedde i forbindelse med noen sprintdrag. – Vi er litt usikre på hva som har skjedd, for det skjedde fort, sier Sætre til BT. Det opplyses at begge to er kraftig forslått. Det skal ha gått verst med Spieler Nilsen. Han ble sendt med luftambulanse til sykehuset i Traunstein. Der har han vært gjennom flere tester og undersøkelser. Det skal være snakk om en lettere hjernerystelse, i tillegg til en smell i ryggen i skrubbsår. Skøyteforbundet opplyser at han sannsynligvis skrives ut fra sykehuset enten torsdag eller fredag. – Dette var triste nyheter. Skader er dessverre en del av idretten, men dette er utrolig kjedelig for Simen, som også fikk ødelagt fjorårssesongen på grunn av skader, sier Sætre i pressemeldingen. Undersøker ryggen Pedersen skal ha flere store skrubbsår, men ellers ingen påviste brudd eller alvorlige skader. Han må imidlertid holde seg i rolig trening noen uker. Han ble sendt til et lokalsykehus og skrives ut onsdag ettermiddag. – Vi prøver å få Sverre hjem i dag, men Simen må nok ligge der til vi finner ut hva som er problemet med ryggen, sier Sætre. Landslagssjef Bjarne Rykkje er på plass i Inzell. Han sier følgende til oss: – Det går fint, det er det jeg kan si. Alt kommer til å bli helt bra igjen. – Vil det påvirke oppkjøringen til sesongen? – Det er mulig. Det vet vi ikke helt enda. Det må vi finne ut. Samlingen skulle avsluttes søndag. Verdenscupen starter i Minsk i midten av november.

Når starter verdenscupen?

696_3970_3824

E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge E-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix Russiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette. – Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen. Falske nyheter Russland jobber også i økende grad med falske nyheter: – En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen. De to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året. Norges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge. Advarer mot jamming E-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst. Dette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid. Men rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta: – Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport. INF-sammenbruddet Morten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa. Både Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar. – Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.

Hva er jamming?

601_2758_2766

Det aller meste Høyre foreslår om språk i barnehagene, har vi allerede på plass i Oslo | Inga Marte Thorkildsen FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå, skriver Inga Marte Thorkildsen. Høyre forsøker å fremstå som nye og offensive når de presenterer politikken sin for språk i barnehagene (Aftenposten 25. april). Men det aller meste som de foreslår, har vi allerede på plass i Oslo. 3rd-party-bio Enten er partiet dårlig informert, eller så forsøker de seg på en frekkis. Som når de vil ha et «nytt» 50-timers kurs for nyansatte pedagoger, som Oslo allerede har. 400 pedagogiske ledere har allerede gjennomført kurset. Kompetente voksne Når det gjelder forslaget om språkkartlegging av alle barn, skiller vi imidlertid lag. Høyre har tidligere foreslått omfattende testing av alle tre-, fire- og femåringer, og i 2017 foreslo de å innføre ferdighetsmål for de minste, der resultatene skulle åpent ut på nett. Dette er byrådet helt imot. I stedet kartlegger vi målrettet de barna det er grunn til å være bekymret for, slik at ressursene i barnehagene kan brukes på det som virkelig er viktig. Barn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære. Byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm (50 prosent) og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere (25 prosent), i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene. Vi gjennomfører for tiden en omfattende språkopplæring i norsk for tospråklige barnehagemedarbeidere. Tidligere innsats Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå. I regjering øker de stadig forskjellene mellom folk, og barnefattigdommen. Dette rammer både barna og samfunnet hardt. Byrådet i Oslo gikk til valg på 3000 barnehageplasser, og vi er i rute. I tillegg må vi jobbe for at flere vil sende barna sine tidligere i barnehagen. Det holder ikke å ha barnehager som jobber godt med språk dersom ungene kommer dit altfor sent. Tidligere innsats må til.

I hvilken avis har Høyre presentert politikken sin for språk i barnehagene?

531_2317_2323

Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt Høyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson. Han er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum. Han har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig». Bortvises fra Norge – Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB. Han kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne. Demonstranter Konferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen. Utenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta. Med ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet. – De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB. Personene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet. Johnson avviser Nettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter. Johnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen. Johnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.

Hvorfor benyttet politiet helikopter i formindelse med demonstrasjonen mot Scandza Forum?

230_2869_1488

Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund Nordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11. I det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden. Drøm – Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren. Christian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere. Nå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien. Jakter på rekord Nordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo. Nå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve. Dagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere. Nordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen. (©NTB)

Hvem endte på tredje plass?

560_2506_2514

Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør Åge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Sveits 3 – 3 Danmark For etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden. Men det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene. 1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel. Yussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene. Arsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på. Brett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da. Først reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen. 3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng. (©NTB)

Hvilken Arsenal-spiller spiller for Sveits?

116_629_636

Carsten Borchgrevink Carsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen. Han ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig. Etter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.

Hva jobbet Carsten Borchgrevink som?

173_2565_1181

Moi Elyounoussi leies ut til Celtic Mohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen. Av Sjur Natvig 25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben. Han følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic. – Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted. – Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han. Han fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt. – Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han. – Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det. Han føler seg trygg på at han har noe å tilføre. – Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han. – Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget. Southampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted. – Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.

Hvilket lag leies Mohamed Elyounoussi ut til?

523_2278_2282

Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler Mazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix) – Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN. VG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen. – Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB. – Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten. Grove trusler Keshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen. – Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen. Politiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot. – Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten. Erkjenner ikke skyld Stortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld. Politiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling. – Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.

Hvorfor ble Keshvari arrestert i helgen?

19_129_129

Ulv :Se også ulver Eurasiske ulver: * Arabisk ulv * Asiatisk ulv * Himalayaulv * Hvitulv * Iberisk ulv * Italiensk ulv * Kaspisk ulv * Vanlig ulv Amerikanske ulver: * Mackenzie Valley ulv * Nordamerikansk steppeulv * Østlig tømmerulv * Arktisk ulv * Meksikansk ulv Hunder: * Dingo ? * Tamhund ? Ulv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent. Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir. I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.

Hvor finner en oftest vanlig ulv?

27_223_224

Depresjon Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Diagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon. Pasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.

Hvordan stilles depresjons-diagnosen?

61_503_504

Byutvidelser i Oslos historie Byutvidelser fra 1624 til 1839, tegnet inn på kart fra ca. 1837. Fra Roede 2016, s. 135. Byutvidelser i Oslos historie har øket Oslo bys og Oslo kommunes areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980. Av fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania (byens navn til 1925) ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by. Bygrensen mellom 1878 og 1948 lar seg lese i dagens by, fordi Aker herred, som lå rundt Kristiania, strittet imot byens kjennetegn: murtvang, gateregulering, høy tetthet, høye kommunale utgifter for å ta i bruk tidens tekniske nyvinninger: vann og kloakk, sporvei, gass. Utenfor grensen fra 1859 ble trehus bygget i raskt tempo før murtvangen kom (Ny York), og det samme skjedde før 1878, da med blant andre Rodeløkka, Kampen og Vålerenga. I 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter andre verdenskrig og vilje til å bygge på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal, ble også en del av byen. Nye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig, fra en hest- og fotgjengerby frem til sporveien kom i 1875 og byen kunne strekkes rundt tre kilometer ut fra sentrum, og til mellom- og etterkrigstidens ytre by preget av bil og T-banen.

Hvor stort var Oslos areal i 1624?

517_2243_2247

Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater Norge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer. Det er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden. Folketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent. Valgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen. Folketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt. Folketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid. Flere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.

Hvor stor andel av toppledere i Danmark er utlendinger?

184_1408_1409

Lager (øl) Et glass islandsk lager (pils). Ordet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden. Ordet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer. Etter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker. I Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987. I opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.

Hvilket opphave har begrepet bayer?

75_417_421

Rwanda Rwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år. Befolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba. Området ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.

Hvor mange av verdens nasjoner har kvinnelig flertall i sitt parlament?

8_50_51

Olympiske leker De olympiske ringer De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix. Utviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene. Den olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».

Hvorfor har noen olympiske vinterleker blitt avlyst?

628_2934_2942

R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep FOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld. R. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag. R. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet. Den skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år. – Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg. 3rd-party-bio Michael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN. Sangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon. Matt Marton / AP / NTB scanpix DNA og video Under rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer. Kelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar. Chicago-politiet / AP / NTB scanpix Kausjon Det har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie. Mandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren. – Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.

Hva ble hentet fra et av offernes bluse?

139_715_723

Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg Næringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix I over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor. Bryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2. – Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken. Vies av ordføreren Haga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni. – Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga. Olav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste. Thon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak. Dommerfullmektig Sissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo. Fra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010. Da Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.

Hvor er Sissel Berdal Haga vokst opp?

215_2789_1407

Salvini toner ned rykter om regjeringskrise Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix) – Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella. Presidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering. Sterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak. – Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet. Mangel på tillit Tidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren. – Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg». M5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video: – For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut. Stadige krangler Ligaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om. De siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot. Om det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.

Hva jobber Matteo Salvini som?

43_254_254

Ritestriden i Kina Ritestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud (terminologispørsmålet). Spørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro. På en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der. Resultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år. På 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke. Jesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.

Hvorfor fikk resultatet av Ritestriden følger i Kina?

607_2790_2798

Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland FOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas. I et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig. Ingen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn. 3rd-party-bio Hvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten. De mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar. Israel drepte 34 barn Detaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret. 68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere. Israel må også gjøre sitt Det er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.

Hvor mange israelere ble drept i forbindelse med konflikten i Gaza i fjor?

273_3014_1634

FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi. Her anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien. – Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard. Hun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet. Innrømmelse Den saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor. Etter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold. Khashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept. Tidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering. – Rengjorde åstedet Minst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff. Callamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort. Derfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren. I tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort. Callamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.

Hvor ble Jamal drept?

634_3629_3483

Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas Equinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix Det har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama. Da orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå. – Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla. Før orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken. – Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen. Han opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet. Flere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.

Når traff Dorian Bahamas?

6_58_58

John Lennon John Winston Lennon, kjent som John Lennon (endret til John Ono Lennon etter inngått ekteskap med Yoko Ono; født 9. oktober 1940 i Liverpool, død 8. desember 1980), var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, som etter hvert ble verdens kommersielt mest suksessrike band, bestående av Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Richard Starkey. Sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. Til sammen 27 av dem toppet listene enten i Storbritannia eller i USA. Av disse regnes åtte som helt eller nesten helt Lennon-skrevne: «A Hard Day's Night», «I Feel Fine», «Ticket to Ride», «Help!», «Day Tripper», «All You Need Is Love», «The Ballad of John and Yoko» og «Come Together». Lennon har også markert seg med andre sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Strawberry Fields Forever», «Tomorrow Never Knows» og «Across The Universe» blant flere. Mot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for den amerikanske avantgardistiske kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk, både politisk og ikke-politisk. Lennon oppnådde relativt gode salgstall, men hadde bare én nummer 1-hit i USA som single-artist, «Whatever Gets You thru the Night». Flere andre sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance» og «Happy Xmas (War Is Over)». Lennon var ofte rastløs. Hans første ekteskap, med Cynthia Powell i 1962, gikk dårlig trolig fordi han var mye vekk fra familien. Ekteskapet med Ono ble preget av mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap. I 1973 kastet Ono ham ut av parets felles bolig i New York by. Lennon brukte da tiden på å spille inn sanger på egen hånd og å feste. Perioden på til sammen atten måneder ble av Lennon selv kalt «Den tapte helgen» («The Lost Weekend»). Da Lennon ble ferdig med platekontrakten med Apple Records og Ono tok ham tilbake, tilbrakte han de neste fem årene hjemme som husfar. Først i 1980 gikk han tilbake i platestudio, der han ga ut albumet Double Fantasy. Kort tid etter utgivelsen ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i Dakota-bygningen i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Han ble kjørt til sykehus og erklært død ved ankomst.

Når separerte John Lennon og Yoko Ono seg?

67_535_536

Vannkraft i Norge Vannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen. Vannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør. I Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.

Når ble oppgangssagen tatt i bruk i Norge?

170_1303_1304

Determinisme Determinisme (av latin determinare «bestemme») er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje. Hvis tilstandene i en prosess er fullstendig bestemt (determinert) av tidligere tilstander, kalles prosessen deterministisk. Har man kjennskap til alle egenskapene på ett tidspunkt, kan man altså forutsi alle egenskaper på et hvilket som helst senere tidspunkt. Noen ganger kalles en prosess deterministisk i en sterkere forstand, hvor et system eller en prosess er deterministisk hvis tilstanden på et hvilket som helst tidspunkt fullstendig bestemmer tilstanden på et hvilket som helst annet tidspunkt. Et eksempel er banen til en romsonde: Kjenner man sondens hastighet og sted samt relevante himmellegemers hastighet, masse og sted, kan man regne ut sondens sted og hastighet på senere tidspunkt. Eventuelle usikkerheter kommer av ufullstendig kjennskap til startbetingelsene, ikke av tilfeldige avvik. Prosesser som ikke er deterministiske, kalles stokastiske. Determinisme betegner også antagelsen om at «alt (eller det meste) er forutbestemt.» Dette synet tar med andre ord et standpunkt i spørsmålet om hvor vanlige deterministiske prosesser er. Determinisme i egentlig forstand (alle prosesser eller hele universet er deterministiske) var tidligere en utbredt metafysisk posisjon. Det motsatte ekstremet heter indeterminisme. I nyere tid er idéen om at verden er deterministisk blitt forsøkt tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er en gyldig tilbakevisning. Vitenskapelig determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noe som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han mener videre at det kan være rom for determinisme også innen kvantemekanikken: :“These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.”

Hvem har sagt at det kan være rom for determinisme også innenfor kvantemekanikken?

560_2499_2507

Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør Åge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Sveits 3 – 3 Danmark For etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden. Men det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene. 1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel. Yussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene. Arsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på. Brett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da. Først reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen. 3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng. (©NTB)

Hvem spilte Danmark mot da de forrige gang tapte en kamp etter ordinær tid?

221_2815_1433

USAs nasjonale etterretningssjef går av President Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix) Coats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med. Nå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen. Den tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper. Uenigheter Ifølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst. Ifølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump. Også Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning. Lojal Ratcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen. Republikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist. Ratcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.

Når ble Dan Coats avgang varslet?

19_153_154

Sommer-OL 2008 Sommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong. Beijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien. Det ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter. Valget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.

Når sa IOK-presidenten at sommer-OL i Beijing hadde vært "virkelig eksepsjonelle leker"?

28_233_234

Leonard Cohen Leonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Han debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine. Cohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.

Når ble Leonard Cohens siste album utgitt?

64_364_367

Konsekvenser av global oppvarming Konsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt. Selv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir. Mens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.

Hva er forskere ganske sikre på at forårsaker global oppvarming?

143_733_741

Giggs mener Solskjær bør få jobben fast: – Resultatene har vært fenomenale Stadig flere mener Ole Gunnar Solskjær bør få managerjobben i Manchester United når vikariatet går ut etter sesongen. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Den tidligere Manchester United-stjernen Ryan Giggs vil gjerne ha Ole Gunnar Solskjær som fast manager for klubben. Manchester United-legenden Ryan Giggs mener Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bli storklubbens permanente manager. – Jeg kan ikke se noen andre enn Ole for øyeblikket. Resultatene de har oppnådd i serien under ham, har vært fenomenale, sier Giggs. Giggs er for tiden på en turné med mesterligatrofeet i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er i mai 20 år siden Manchester United sikret seg mesterligatittelen med Solskjærs matchvinnende overtidsmål på Camp Nou i Barcelona. Heiko Junge / NTB scanpix – Det er en tøff liga, og det han har utført med laget er imponerende. Kampen mot Liverpool var kanskje ikke den beste forestillingen, men de fikk med seg et godt resultat, sier Giggs. Manchester United har vunnet samtlige åtte bortekamper under Solskjær. Onsdag står rødtrøyene foran en mektig utfordring når de skal prøve å rette opp 0-2-tapet mot Paris Saint-Germain i mesterligaens åttedelsfinale. – Med alle skadene vi har og situasjonen vi er i, vil det blir det tøft i Paris, spår Giggs. – Det mest imponerende er hvordan vi har spilt på bortebane. Spillerne er godt forberedt på det. Det blir en tøff oppgave, men ikke umulig, mener Giggs. Giggs var sammen med brødrene Phil og Gary Neville, David Beckham og Paul Scholes en del av Uniteds «Class of 92». Nå er han landslagssjef for Wales. Giggs beskriver årets mesterliga som kanskje den mest åpne på mange år. – Det er fortsatt fire engelske klubber med, og du har som vanlig Barcelona og Real Madrid med. Juventus, som av mange ble tippet videre, har derimot fått en vanskelig oppgave mot Atlético Madrid, sier 45-åringen. (©NTB)

Hvem ønsker Ryan Giggs å ha som fast manager i Manchester United?

145_747_755

Disse nye skattereglene innføres i 2020 NRK-lisensen er blant avgiftene som forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Produsenter og leverandører som gir bort varene til veldedige organisasjoner slipper å betale sukkeravgift. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Regjeringen innfører som vanlig en rekke nye skatteregler, avgiftsendringer og andre økonomiske endringer over nyttår. Dette er noen av endringene som etter planen skal tre i kraft mellom 1. januar og 31. mars. NRK-lisensen fjernes NRK skal finansieres over skatteseddelen. Dermed vil det ikke lenger sendes ut en faktura på kringkastingsavgiften. De nye skattesatsene skal differensieres, for å sikre at de som har dårligst råd skal betale minst for tjenestene. Samtidig må nå alle norske borgere begynne å betale for finansieringen av NRK, også de som ikke har TV. Lavere maksimal eiendomsskatt Kommunene har tidligere kunnet skattlegge bolig- og fritidseiendom med opptil 7 promille. Den grensen senkes nå til 5 promille. Kommuner som slås sammen 1. januar, og som har ulikt nivå på eiendomsskatten, kan også øke eiendomsskatten med 1 promille i året på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille i året på næringseiendom. Dette blir lov i en overgangsperiode på tre år. Kommunene kan også sette ned eiendomsskatten, for at skattenivået i kommunen skal bli likt. 350-kronersgrensen fjernes Tidligere har man fått fritak fra å betale avgifter som toll og merverdiavgift når man handlet varer fra utlandet til en verdi under 350 kroner. Det fritaket fjernes. Målet er å gi norske butikker bedre konkurranseevne mot internasjonale nettbutikker, ifølge regjeringen. Avgiftsunntak for gaver til veldedige Det skal innføres fritak for flere avgifter, blant annet sukkeravgiften, for produkter som gis bort fra produsent eller importør til veldedige organisasjoner. Leverandøren trenger ikke å betale sukkeravgift, emballasjeavgift eller avgiften for alkoholfrie drikkevarer. Fjerner skatt på underholdsbidrag Underholdsbidrag til en tidligere ektefelle slutter nå å være skattepliktig. Tidligere har både lovpålagte og private avtaler om at en person skal betale penger til for eksempel en tidligere ektefelle vært skattepliktig, og gitt rett til fradrag på skatten.

Hva har en tidligere fått fritak fra ved handel av varer fra utlandet til under 350 kr?

113_612_619

Kappkolonien Kappkolonien i det senere Sør-Afrika ble etablert av Det nederlandske ostindiske kompani i 1652 da Cape Town ble grunnlagt. Den ble grunnlagt som en mellomstasjon for skip som seilte mellom Nederland og Batavia. Denne rollen beholdt kolonien lenge, men etter hvert beveget nybyggere seg inn i landet og kultiverte landet. Nybyggerne kom raskt i konflikt med khoikhoier («hottentotter») og sanfolket («buskmenn»). Storbritannia okkuperte kolonien i 1795, rett før og under Napoleonskrigene, og tok den til slutt i 1806. Stadige konflikter mellom boere og innfødte gjorde at britene i 1820 satte i gang en kampanje for å få briter til å slå seg ned i kolonien. Frem til dette tidspunktet hadde nederlandsk vært enerådende, men nå begynte engelsk å gjøre seg gjeldende. I årene 1836 til 1840 flyttet mengder av misfornøyde boere, i det som ble kjent som Great Trek, ut av kolonien over elvene Oranje og Vaal og etablerte en rekke boerrepublikker, deriblant Den sørafrikanske republikk (Transvaal) og Oranjefristaten. De neste 100 årene skulle området preges av konflikter mellom briter og boere, en konflikt som kulminerte i første og andre boerkrig. Med den britiske seieren i 1902 ble Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk britiske kolonier, og Kappkolonien sluttet seg til disse i Unionen Sør-Afrika i 1910. Kappkolonien var lenge helt avhengig av landbruk. Funnet av diamanter i Kimberley i 1871 utløste en strøm av kolonister fra Europa, hovedsakelig briter, og det vokste raskt frem store gruvesamfunn i Kappkolonien. Cecil Rhodes ble gjennom denne gruvedriften en mektig mann, og han brukte sin posisjon til å fremme britisk imperialisme. Han ble etter hvert statsminister i kolonien, men måtte gå av som resultat av et mislykket kuppforsøk i Transvaal, kjent som Jameson-raidet. Kappkolonien hadde et areal som tilsvarte Kapp-provinsen, og den strakte seg fra atlanterhavskysten inn i landet og østover langs den sørlige kysten. Kolonien utgjorde rundt halvparten av dagens Sør–Afrika. Grensen mot øst gikk til slutt langs Fish River etter flere kriger mot xhosaene. I nord var elven Oranje, også kjent som Gariep, lenge grensen, men noe land mellom elven og den sørlige grensen av Botswana ble senere lagt til kolonien.

Hvem grunnla Kappkolonien?

156_796_805

Ap, politikk og penger Jonas Gahr Støre må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer, mener Dagsavisen. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX En del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester. Saken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde. Overtrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet. Men når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser. Det skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham. Støre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti. Heldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.

Hvordan anser folk flest saken?

593_2711_2719

Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn Kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix Etter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa. En båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge. Talsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten. Ikke velkommen Sea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne. Før båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi. Men selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land. Bekymret Rackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri. Båten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga. – Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.

Hvordan ble Racketes skip tatt i mot av støttespillere da de gikk i land?

63_359_362

Eurovision Song Contest 2019 Eurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv. Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan). Førtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet. Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt. Vinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene. De tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.

Hva het vinnerlåta i Eurovision Song Contest 2019?

301_3128_1749

Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising Det er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité. Ny teknologi Regjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet. Stortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen. – Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan. – Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til. NAF: Overrasket og skuffet NAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes. – Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF. Hun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger. – Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste. Tidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.

Hvilke partier har fremmet forslag om utredning av veiprising?

131_1033_1034

Flower (videospill) Flower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow. I Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken. Flower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet. Flower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Flower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.

Hva var det forrige spillet til Thatgamecompany før Flower?

18_142_143

Vinter-OL 2010 :Se også: Paralympiske vinterleker 2010 Vinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee). Dette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean. Dette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.

Hvor mange utøvere sendte Norge til vinter-OL i Vancouver?

456_1835_1837

Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs Regjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista. Av Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB Regjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette. Det kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag. Regjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent. Helhetlig vurdering – Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Ved eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det. Meldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet. – Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse. Begrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid. Disse selskapene skal selges Regjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer. I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.

Hvilket parti tilhører Geir Pollestad?

574_2594_2602

Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn. Kaja Tømmerås (14) Sigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen». I stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering. 3rd-party-bio Diskriminering fordi ingen kvinner vant pris. Hvis det hadde vært omvendt Privat Hvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag. Da hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe. Vi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige. Men er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden? Voldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge Kan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag? I Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert. Så er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvordan omtalte Tusvik Humorprisen?

532_2320_2326

Vaksinepille for bjørkepollen er godkjent i Norge Pollen drysser fra blomstrende bjørk. Nå kan flere bli hjulpet med plagene fra bjørkepollen. Foto: Jan Erik Henriksson / TT / NTB scanpix – Dette er gledelige nyheter. Det vil gjøre det enklere å få en god behandling for dem som har alvorlig bjørkepollenallergi. Behandlingen er rettet mot selve årsaken til allergien, ikke bare symptomene, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til NTB. Det er medisinselskapet ALK som står bak pillen Itulazax, som skal brukes i behandling av allergisk rhinitt. Bistrup sier at pille som behandlingsform gjør det mer tilgjengelig for flere. – Behandlingen som har vært godkjent til nå, er i sprøyteform. Pillebehandling vil spare både pasientene og helsemyndighetene for mye ressurser, sier Bistrup. Kvaliteter utover bjørkesesongen Bistrup legger til at allergi er økende i befolkningen, og at det er viktig at flere pasienter blir klar over de ulike behandlingsformene som har kommet på markedet. Itulazax er godkjent for voksne pasienter som har moderat til kraftig pollenallergisk rhinitt eller konjunktivitt. Pillen skal tas én gang om dagen, og behandlingen skal pågå i tre år. – Det er positivt at vi nå kan tilby bjørkepollenallergikere, som tidligere ikke har fått tilstrekkelig lindring ved bruk av symptomlindrende legemidler, en ny vaksinasjonsbehandling som kan tas hjemme, sier Peter Arvidsson, som er medisinsk ansvarlig i ALK i Norden. De regner med at legemiddelet vil være tilgjengelig i løpet av to måneder. Han legger til at de er glade for at produktet i tillegg er anerkjent av myndighetene for sine kvaliteter gjennom hele trepollensesongen og ikke bare under bjørkesesongen. Mange sliter De kliniske studieresultatene som ligger til grunn for søknaden selskapet sendte inn, er ifølge ALK de mest overbevisende de noen gang har sett i forbindelse med allergivaksinasjonsstudier. I overkant av 20 prosent av den norske befolkningen – rundt én million – har forskjellige former for pollenallergi. Legemiddelverkets godkjenning omfatter pasienter med historisk allergibesvær på tross av symptomlindrende medisin.

Hvem har laget pillen Itulazax?

604_2772_2780

Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen FOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo. Talsperson Dag Kolstø. I London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer. – Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet. Han er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion. Gruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene. Olav Olsen Mandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian. HENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix – Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer. Hvordan ryste nordmenn? – Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen? – Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen. Aftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim Politiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det. – Vi skal overraske, sier Kolstø. Vil du bli arrestert? På organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler. Extinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder. – Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.

Hvem sine kontorer ble tagget ned i London?

12_88_89

Akershus slott og festning Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge. Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker. Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.

Når salutterer Akershus festning?

3_18_19

Planet En planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen. I det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser, at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi. I 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen. Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer. Planeter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.

Hvor ligger Kuiperbeltet?

579_2629_2637

Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten Redningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix – Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB. Søket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann. – Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas. Det er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen. Et titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland. En ble reddet Redningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag. Det var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund. Den ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet. På jobb for oppdrettsselskap Personen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter. – Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag. De savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK. Det var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.

Hvem bestemmer når søket eventuelt skal gjenopptas?

118_640_648

Min nordiske reise Min nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde. Wollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet. Min nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.

Hvor mange brev består Min nordiske reise av?

468_1923_1925

Ulsruds curlinglag slått ut av EM med knapp margin Thomas Ulsrud og Norge røk torsdag ut av curling-EM. Norge var et av fire lag som endte på fem seirer og fire tap, og to av dem skulle videre til semifinale. Av de fire endte Norge sist som følge av innbyrdes resultater, og dermed var det Danmark og Skottland som tok seg til semifinale sammen med Sverige og Sveits. Spenningen levde lenge ettersom Italia berget ekstraomgang mot Sveits og hadde mulighet til å sende både seg selv og Norge til semifinalen. I stedet ble det 5-7-tap. Rotet bort Samtidig kan man si at Norge selv rotet bort semifinalen da de dummet seg ut i en kamp mot Storbritannia. Der vant Norge 8-3, men ble idømt tap ettersom reserven Magnus Nedregotten hadde brukt sin egen kost da han kom inn. Han skulle egentlig overtatt kosten til mannen han erstattet, Markus Høiberg. Les mer om det her: Norge fratatt seier etter bruk av feil kost i curling-EM Sveits skal møte Danmark i semifinalen, mens Skottland skal opp mot suverene Sverige. Svenskene, som spiller på hjemmebane i Helsingborg, vant alle sine ni kamper i grunnspillet. Spenning Torsdagens oppgjør åpnet med at Nederland tok ett poeng i første omgang, før nordmennene utnyttet at de hadde siste stein og tok to poeng i annen omgang. Deretter fulgte lagene hverandre tett og tok ett poeng i annenhver omgang med unntak av den sjette omgangen der Norge tok ut en stein på slutten og sørget for at det ble 0-0. Det samme skjedde i niende omgang. Norge ryddet boet med siste stein og sørget for å ha siste stein i den tiende og avgjørende omgangen på stillingen 4-4. I siste omgang tok Norge også det avgjørende poenget som sikret 5-4-seier. Men etter venting på at kampen mellom Italia og Sveits skulle bli ferdig, kunne de konstatere at semifinaleplassen glapp. Foruten Ulsrud spilte Magnus Vågberg, Steffen Walstad og Høiberg for Norge. Nedregotten var reserve. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva gjorde Norge i kampen mot Storbritannia?

191_1460_1461

Eärnil II Eärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget. Etter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.

Hvem var Fíriel, Kong Ondohers datter, gift med?

58_479_480

Southern Cross-ekspedisjonen Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni. Kart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet. Southern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis. Southern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.

Hvor ligger Kapp Adare?

112_875_876

Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør. Mellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig. Demonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene. Den kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi. Etter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.

Hvilket land ligger Beijing i?