Datasets:

ltg

/

norquad

like 3

Follow

Language Technology Group (University of Oslo) 34

543_2380_2386

Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye Giske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger. Venstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte. – Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet. – Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja. Etterlyser tydelig Ap Etter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger. – Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok. Jensen forventer lokal støtte Siv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger. – Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun. Videre viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå. (©NTB)

Hvor kjemper Fremskrittspartiet mot bompenger?

76_598_599

Skien Rådhuset. Skien sentrum sett fra Bryggevannet. Skien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020. Skien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området. Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien. Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016. Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).

Hvem var med på å stifte Idrettsforeningen Odd?

100_551_558

Trombone En trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist. Ordet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som posaune, sackbut eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders. Trombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering En trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm. Noen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret. Det finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.

Hvilen finger brukes kvartventilen med?

207_1565_1566

Talende våpen Talende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve. Fra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev). En stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena. Fra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en "villmann" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere. I norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.

Hvor kommer navnet til byen Berlin mest sannsynlig fra?

178_2592_1208

Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie Pete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN. Om han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil. Skulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News. Pete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan. «Frihet, sikkerhet og demokrati» Pete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati». Han har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité. Dette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger. Det samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Gårsdagens politikk Buttigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk. – Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg. Han innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje. – Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg. Mange Det er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020. Fra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020. Senator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.

Hvor gammel var Buttigieg da han ble ordfører i South Bend?

162_1242_1243

Artaxerxes III av Persia Artaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt. Før han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen. I Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.

Hvilket dynasti tilhørte Artaxerxes III Arses?

111_866_867

Alkibiades Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker. Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt. Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.

Hvor ble Alkibiades født?

2_13_14

Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon. Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap. Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen. Nord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag. Nord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim. Nord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.

Hvor var administrasjonssentrum for tidligere Nord-Trøndelag fylke?

658_3785_3639

Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten SPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard Det nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer. I denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine. Ikke begynn dagen før – Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun. – Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker? – Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør. Hvor trykker skoen? Hun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste. – Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør. Hun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene. – Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun. 5:2 og keto-dietten I podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten. Funker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen? Hør mer i årets første episode av Sprekpodden.

Når er det lurest å sette nyttårsforsettene sine?

521_2264_2268

Wall Street utløser kraftig kjøpssignal – S&P 500 er i «det gylne krysset» «Det gylne krysset» er navnet på en teknisk indikator som er ansett som et kraftig kjøpssignal. (Foto: DN) Børsoppgangen i USA fortsetter. Mandag kveld steg Wall Street til nye høyder, drevet av positive nøkkeltall fra både Kina og USA. Med ett ser ikke den økonomiske situasjonen i verdens to største økonomier så svart ut likevel. – Industrien i USA holder seg bra oppe og signaliserer fortsatt god vekst i amerikansk økonomi, skriver Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets i en rapport tirsdag morgen. Den brede indeksen S&P 500 består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA. Den har steget i ti av årets 13 første uker. Så langt i år er indeksen opp 14,4 prosent, og det kraftige børsfallet fra i fjor høst er nå hentet inn igjen. Mandag denne uken brøt indeksen opp gjennom «det gylne krysset» – som er et kraftig kjøpssignal. Motsatt av «dødskrysset» «Det gylne krysset» er det stikk motsatte av «dødskrysset», som DN skrev om flere ganger i fjor høst. Begge kryssene er en form for teknisk analyse, som forsøker å forutsi hvordan aksjer og indekser vil utvikle seg i fremtiden, basert blant annet på hvordan utviklingen har vært tidligere. Dette står i motsetning til fundamental analyse, hvor analytikerne heller ser på hvor mye et selskap tjener. I teknisk analyse er det vanlig å operere med ulike former for glidende gjennomsnitt. Når børsene stiger over lengre tid, vil indeksen ligge over 200 dagers glidende gjennomsnitt. Da børsfallet begynte i fjor høst, brøt S&P 500 ganske raskt ned gjennom 50 dagers glidende gjennomsnitt. Et par uker senere brøt indeksen gjennom 200 dagers glidende gjennomsnitt – et markert salgssignal. Så – ved inngangen til desember – kom «dødskrysset». Da brøt 50 dagers glidende snitt ned gjennom 200 dagers glidende snitt, og børsene skjøt fart nedover.

Når hadde Dagens Næringsliv flere artikler om "dødskrysset"?

574_2593_2601

Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn. Kaja Tømmerås (14) Sigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen». I stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering. 3rd-party-bio Diskriminering fordi ingen kvinner vant pris. Hvis det hadde vært omvendt Privat Hvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag. Da hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe. Vi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige. Men er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden? Voldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge Kan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag? I Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert. Så er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvorfor forlot Sigrid Tusvik Humorprisen?

210_1577_1578

Grunnbeløpet i folketrygden Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng. Grunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai. Fra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner. Stortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år. Tidligere G-beløp År Beløp 2019 99 858 kroner 2018 96 883 kroner 2017 93 634 kroner 2016 92 576 kroner 2015 90 068 kroner 2014 88 370 kroner 2013 85 245 kroner 2012 82 122 kroner 2011 79 216 kroner 2010 75 641 kroner 2009 72 881 kroner 2008 70 256 kroner 2007 66 812 kroner 2006 62 892 kroner 2005 60 699 kroner 2004 58 778 kroner 2003 56 861 kroner 2002 54 170 kroner 2001 51 360 kroner 2000 49 090 kroner 1999 46 950 kroner 1998 45 370 kroner 1997 42 500 kroner 1996 41 000 kroner 1995 39 230 kroner 1994 38 080 kroner 1993 37 300 kroner 1992 36 500 kroner 1991 35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai 1990 1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner 1989 1.1: 32 700 kroner 1988 1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner 1987 1.1: 29 900 kroner

Hvordan brukes grunnbeløpet i folketrygden?

273_3011_1631

FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi. Her anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien. – Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard. Hun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet. Innrømmelse Den saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor. Etter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold. Khashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept. Tidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering. – Rengjorde åstedet Minst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff. Callamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort. Derfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren. I tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort. Callamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.

Hvem er generalsekretær i FN?

44_263_263

Sigourney Weaver Sigourney Weaver (født Susan Alexandra Weaver 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien. Weaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to). Hun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).

Gjennom hvilken film gjorde Sigourney Weaver sitt gjennombrudd?

94_730_731

Riksforsamlingen Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig. Riksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll. Forsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.

Hvorfor var ikke Nord-Norge representert på EIdsvoll i 1814?

315_3176_1797

Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen FOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Crystal Palace-Manchester City 1 – 3 Sterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen. Seieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender. Innspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning. Vakker avslutning Sterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss. Det var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018. Scoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå. Assistkongen Sané Ledelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget. Leroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen. James McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon. Palace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1. (©NTB)

Hvordan ligger det til rette for at avslutninga på sesongen blir?

576_2602_2610

TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen Cruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Advokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2. Firmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag. – Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman. – Alt gikk som det skulle Han representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger. En av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet. – Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars. 27 til sykehus Det var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans. Årsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika. Totalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.

Hvilket advokatbyrå går til sak etter Viking Sky-hendelsen?

59_488_489

Danmarks historie (1660–1814) Fra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie. I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse. Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.

Når hadde Danmark sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk vekst?

186_1422_1423

George Scott Railton George Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i "feber" da han var bare 15 år gammel. George jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter. George flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene. I 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York. Siden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York. George og "the lassies" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land. Han hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.

Hvilke seks kvinner går under navnet "the lassies"?

550_2423_2429

Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner. Ifølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS Den tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund. «Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen. Torsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg. Ifølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben. Leipzig også interessert Normalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner). De påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår. Flere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje. Re: Haaland I can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen. To be continued — Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 "> Ute av Champions League Tirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress. Haaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.

Hvem vant Champions League i fjor?

686_3916_3770

Bygg billigere Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune Underskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel. Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt. Prosjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt. Å bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges. Politikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss. Etter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere. Denne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.

Hvor stor er tomta på Stangnes?

659_3790_3644

Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard» Moreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix Oppdatert i går 21:39 Pressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania. Fredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema. Flere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist. Hovedårsaken: Martin Ødegaard. Les også King mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget – Norge har flere gode spillere – Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno. Derfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen. – Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han. Tidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut. – Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det. Les også Joshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse. Fakta Spanias herrelandslag i fotball Trener: Robert Moreno. Kaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål). Verdensranking: Nummer syv. Meritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012. Aktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag. Les mer Tror ikke Norge overrasker Moreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp. – Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da. Den spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.

Når vant Spania sist VM?

476_1975_1977

Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest Illustrasjonsbilde. Avisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts. Av undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm. Vil framstå som intelligente Rundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok. Respondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest. Én av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese. Når folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent. Listen Resultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen: 1. «Bibelen» 2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee. 3. «Romeo og Julie» av William Shakespear. 4. «1984» av George Orwell. 5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen. 6. «Store forventninger» av Charles Dickens. 7. «Moby Dick» av Herman Melville. 8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj. 9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson. 10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain. 11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking. 12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. 13. «Odysseen» av Homer. 14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway. 15. «Lolita» av Vladimir Nabokov. 16. «Ulysses» av James Joyce. 17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell. 18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari. 19, «Glassklokken» av Sylvia Plath. 20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.

Hva har 10% av deltakerne i undersøkelsen gjort?

110_862_863

Énskinnebane En énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter: * Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet. * Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901). I praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter. Det er to hovedtyper fungerende énskinnebaner: * Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen. * Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.

Hvem er enskinnebanetypen Alweg oppkalt etter?

9_69_69

Den tyske demokratiske republikk Den tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt. Etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR. Mens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart. Landet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent. DDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).

Når eksisterte Øst-Tyskland som egen stat?

638_3655_3509

Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen. FOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen 22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars. «Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten. Sjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass. – Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken. Forstår skuffelsen – Hvordan tok hun beskjeden? – Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til: – Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart. I august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse. Avbrøt studiene Floken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland. I november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen. Men til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.

Når var det medieoppslag om Leines studiesituasjon?

215_1600_1601

Emma av Normandie Emma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie. Selv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket. I løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.

Hvem var Knut den mektige?

58_478_479

Southern Cross-ekspedisjonen Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni. Kart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet. Southern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis. Southern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.

Når startet Southern Cross-ekspedisjonen?

35_212_212

Io (måne) Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter. Den har en diameter på  km, og er den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne for Hera i Argos som ble en av elskerinnene til Zevs. Med over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Aktive vulkaner står for mange av Ios unike formasjoner. Vulkanske søyler og lavastrømmer produserer store overflateendringer og fargelegger overflaten i nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt, hovedsakelig på grunn av allotroper og sammensetninger av svovel. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten. Vulkanismen gir materialer til Ios tynne, flekkvise atmosfære og Jupiters utvidete magnetosfære. Det oppvirvlede materialet produserer også en torus av plasma rundt Jupiter. Mer enn 100 fjell har blitt løftet av kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av toppene er høyere enn Mount Everest på jorden. Ulikt de fleste satellittene i det ytre solsystemet, som primært er sammensatt av vannholdig is, består Io hovedsakelig av silikate bergarter som omgir en smeltet kjerne av jern eller jernsulfid. Overflaten domineres av omfattende sletter belagt med frossen svovel eller svoveldioksid. Io spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling i det 17. og 18. århundre. Månen ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator.

Hva består månen Ios skorpe av?

67_382_385

Murbyen (Oslo) Murbyen omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen dominerte den raske byveksten som i perioden 1840 og 1910 skapte storbyen Kristiania, landets eneste murby, med en europeisk arkitektur som var et skarpt brudd med trehusene. Forbildet var tysk Berlinerarkitektur – Kristiania ble kalt Lille Berlin. Murbyen Kristiania, bebyggelse før 1915. Rammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, tak, gatebredde, rette kvartaler, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Fasadearkitekturen var historisme, med elementer fra tidligere stilperioder. Det lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side den tette byens fellesrom: gater, plasser, parker, kafeer, lokaler for politikk og kulturliv. Den voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling der staten ga detaljert lovgivning, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur, mens private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Det kom få store plasser eller brede hovedgater, byen ble ingen storslått hovedstad, tvert imot ble den tett og fotgjengervennlig. Leiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, med tidlig tilgang til moderne goder uten at kommunens økonomi ble overbelastet: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater og sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten var trangboddheten helseskadelig.

Hva inneholdt gårdsrommene i de lukkede kvartalene?

206_2752_1370

Trakassering på jobb Arbeidsgiver har et viktig ansvar. Alex Wong / Getty Images Dagens Næringsliv kunne i går fortelle om en kvinne som gikk til sak mot to kunder av bedriften hun jobber i etter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Kvinnen sa ifra til både lege, arbeidsgiver og styreleder for bedriften, men trakasseringen fortsatte. Kvinnens sjef skal først ha tatt grep ved å forby kundene som senere ble saksøkt, å komme til bedriften, men det skal ha forverret seg igjen da hun fikk ny sjef. Kvinnen gikk til sak ikke bare mot kundene, men også mot arbeidsgiver, for kritikkverdig og mangelfull håndtering. Kvinnen vant fram i tingretten. En av kundene ble riktignok frikjent, ifølge DN blant annet på grunn av manglende vitner, men den andre ble dømt til å betale erstatning. I tillegg ble arbeidsgiver dømt. Dommen er anket, og derfor ikke rettskraftig, men om den blir stående vil det være en viktig dom. Det er, som kvinnens advokat påpeker, lite rettspraksis på området. Denne saken er derfor viktig. Som det påpekes er dessuten dommen unik fordi den understreker ansvaret arbeidsgiver sitter med for å stanse seksuell trakassering på arbeidsplassen. Seksuell trakassering er et strukturelt problem i arbeidslivet. Metoo-bevegelsen viste hvor gjennomgripende problemet faktisk er. Vi fikk opprop og fortellinger fra bransje til bransje. Det ble en vekker. En klar beskjed om at det må ryddes opp på arbeidsplassene. At det var behov for et grunnleggende oppgjør med trakassering og maktmisbruk i arbeidslivet. Det ble også pekt på det ansvaret som faktisk ligger hos arbeidsgiverne. Et ansvar det også ble tydelig at ikke alle arbeidsgivere tar. Arbeidsgiver har plikt både til å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. At denne plikten faktisk følges opp er avgjørende i kampen mot seksuell trakassering i arbeidslivet. De som utsettes for trakasseringen må være trygg på at de kan varsle, at de blir tatt på alvor og at bedriften faktisk tar grep. At dette ansvaret understrekes i en dom er derfor av stor betydning.

Hvorfor er dommen så spesiell?

312_3161_1782

Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel. FOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag. Sølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen. Grunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri. Horton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene. BAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv Horton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018. Sun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS). Hadde møte Styret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding. – FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det. NORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense Lee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN Tidligere utestengt Sun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse. – Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun. Kineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem. Under OL i Rio banket Horton ham på distansen. (©NTB/100% Sport)

Hvorfor inntok Sun Yung et ulovlig middel ifølge ham selv?

559_2496_2504

John Fredriksen går inn med penger i Norwegian Innhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen. – Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos. – Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre. Kostnadskutt Samtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene. Emisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar. Milliardtap i 2018 Ifølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen. Samtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa. Til E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar. – Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs. Norwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.

Når på tirsdag var Norwegian-aksjen tilbake på 119 kroner?

649_3725_3579

Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva? UTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol I dag 12:00 Thorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen I en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft. Men det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige. Dernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt. Les også Les også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad» Bygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer. Det er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen. Dette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer. Mange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid. Tilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.

Hvorfor har tømreryrket mistet mange fagfolk?

691_3945_3799

Caster Semenya vant over CAS - må ikke ta medisiner VANT: Caster Semenya vant 800-meteren under Diamond League i Doha i begynnelsen av mai. Nå har hun slått CAS også. Foto: KARIM JAAFAR / AFP Mandag (i dag) ble det klart at Semenya får det som hun vil. Hun får ha sitt naturlige hormonnivå. – Jeg er takknemlig overfor sveitsisk Høyesterett for denne avgjørelsen. Jeg håper etter dette at jeg igjen skal få løpe som jeg vil, heter det i en uttalelse fra Semenya, melder Daily Mail. 1. mai sa CAS (den internasjonale voldgiftsretten for idrett) seg enig med Det Internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF), den sørafrikanske mellomdistanseløperne måtte ta medisiner for å senke testosteronnivået om hun ville konkurrere på toppnivå. Men 28-åringen ga seg ikke, og nå har hun fått medhold fra sveitsisk Høyesterett, melder sørafrikanske medier. – Vi la inn en søknad om suspensasjon fra regelverket, som vi i dag fikk vite var suksessfull, sier Semenyas advokat, Greg Nott til 702.co.za . IAAF har fått frist til 25. juni på å svare. Fantastisk løp i Doha Semenya vant 800-meteren på fantastiske 1,54.98 i Doha 3. mai. Om hun ikke hadde vunnet frem kunne det vært hennes siste løp. Hun har to OL- og tre VM-gull på 800 meter. Hun har altså tatt kampen mot IAAFs nye regler om at kvinnelige idrettsutøvere med naturlig høyt testosteronnivå skal være nødt til å bruke hormonnedsettende medisiner for å få lov til å konkurrere som kvinne i eliteidrett. – Dette er et utrolig følsomt tema, men det er forbundets ansvar å skape like konkurransevilkår i kvinneidrett, har IAAF-president Sebastian Coe tidligere uttalt. IAAFs regelverk om å ta hormonnedsettende medisiner for å komme innenfor grenseverdiene, som Semenya ble rammet av, var satt på løpsøvelsene fra 400 meter til en engelsk mil. Francine Niyonsaba fra Burundi, med OL-sølv på 800 meter fra 2016, har vært rammet av det samme vedtaket som Semenya.

Hvor mange gull i OL har Semenya på 800-meter?

280_3059_1679

Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør Tirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule. – Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB. Ingen skadd Politiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort. – Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland. Bilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen. Mye vær for tiden Til VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras. – Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han. Politiet sier været representerer stor utfordringer for tiden. – Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.

Hva forårsakte hullet?

603_2767_2775

16-åring slått med balltre og ranet i Oslo Politiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre. Mens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv. – Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt. – Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen. 16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet. – Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen. – Vet mer enn han vil si En politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp. – Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten. Torsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen. Undersøker sammenheng med andre hendelser Det har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand. Det er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet. – Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen. – Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.

Hvor mange ungdommer deltok i angrepet?

311_3159_1780

USAs sentralbank senker styringsrenten – refses av presidenten FOTO: Andrew Harnik, File / AP / NTB scanpix Styret i USAs sentralbank besluttet som ventet å senke renten onsdag. Kuttet er det andre i år. Det var en splittet Federal Reserve som onsdag besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,75 til 2 prosent. Tre av de ti medlemmene med stemmerett i sentralbankstyret stemte imot beslutningen. Det er tre år siden en beslutning er blitt tatt med så stor motstand i USAs sentralbank. USAs økonomi er inne i sitt ellevte år med vekst og fremstår slitesterk, jobbmarkedet er fortsatt solid og privatforbruket stabilt. Men økonomien rammes av president Donald Trumps handelskrig med Kina, en dempet vekst i verdensøkonomien og fallende industriproduksjon. Jay Powell and the Federal Reserve Fail Again. No “guts,” no sense, no vision! A terrible communicator! — Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 18, 2019 Usikkerhet Selv om sentralbanken fortsatt tror at økonomien mest sannsynlig kommer til å fortsette å vokse, og at inflasjonen gradvis vil øke, påpekes det at det er usikkerhet knyttet til disse utsiktene. Analytikere hadde på forhånd ventet at sentralbanken ville senke renten, men det var knyttet stor spenning til sentralbanksjef Jerome Powells uttalelser om rentebeslutningen onsdag kveld. President Donald Trump har gjentatte ganger krevd større og raskere rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, og han er ikke fornøyd med onsdagens kutt. – Jay Powell og Federal Reserve mislyktes igjen. Ingen ryggrad, ingen fornuft, ingen visjon! En fryktelig kommunikator, tvitrer presidenten kort tid etter sentralbankens kunngjøring. Trumps innblanding Også i slutten av juli ble renten senket, og dette var det første rentekuttet i USA siden finanskrisen i 2008. I fjor økte sentralbanken renten fire ganger. Trump har gjentatte ganger anklaget Jerome Powell for å undergrave hans økonomiske politikk, som preges av skattekutt, deregulering, høyere statsgjeld og internasjonale handelskonflikter på flere fronter. Presidentens åpne kritikk har vakt bekymring fordi sentralbanken er en uavhengig instans og ikke skal gi etter for politisk press.

Hvem har presidenten beskyldt for å undergrave sin økonomiske politikk?

57_335_337

Sør-Georgia Sør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point. Øya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner. I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen. Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr. Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya. Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.

Hvem bragte reinsdyr til Sør-Georgia?

619_2878_2886

Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt? – Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen. Det sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun. Konkrete råd I denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. – For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten. – Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to. TORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv) I tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten. – Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere. Handler om mengde – Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius. Hun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer. Hør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.

Hvor mange knekkebrød bør vi maksimalt spise av gangen, ifølge Borchsenius?

212_1590_1591

Vandre mot Lyset! Michael Agerskov, 1870-1933 Johanne Agerskov, 1873-1946 Michael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL! Johanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med "Johanne Agerskov, født Malling-Hansen" Vandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder. Michael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden. Gjennom flere års arbeid, fremkom så boken "Vandre mot Lyset!", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i "Vandre mot Lyset!" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i "Vandre mot Lyset!" kalles de Yngste.

Hvem er forfatteren bak utgivelsen Vandre mot lyset! fra 1920?

4_24_25

Stjerne En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen, som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter. Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet. I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet. En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.

Hvordan øker en stjerne sin masse?

120_946_947

Den danske gullalder «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av C.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt. Den danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850. Begynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet. Slutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen. Det danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder. Gullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.

Hvilke to begivenheter markerer starten på den danske gullalder i kunsten?

504_2150_2153

Reuters: USA og Kina med utkast som kan ende handelskrigen President Donald Trump og Kinas Xi Jinping kan nærme seg en handelsavtale. Bildet viser et møte mellom de to statslederne fra november 2017. (Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP) – USA og Kina har begynt å skissere opp forpliktelser på de vanskeligste problemene i handelskonflikten, og markerer de viktigste fremskrittene så langt for å avslutte en syv måneders lang handelskrig. Det sier kilder med tett kjennskap til forhandlingene til nyhetsbyrået Reuters. Torsdag og fredag er det duket for neste runde i samtaler mellom Kinas visestatsminister Liu He og USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin. I forkant av møtene i Washington har det vært intens aktivitet mellom forhandlerne fra landene som prøver å få til en avtale mellom landene før den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen utløper 1. mars. Ifølge Reuters arbeider forhandlerne med seks intensjonsavtaler som toppene skal jobbe videre med å enes om de neste dagene. Partene står ifølge kilder fremdeles langt fra hverandre når det gjelder krav framsatt av Trump-administrasjonen om strukturelle endringer i Kinas økonomi. Samtidig er konturene av en avtale begynt ta form, der begge sider gjør en innsats. Avtalen skal være delt inn i seks intensjonsavtaler, basert på strukturelle utfordringer landene imellom: tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer. Intensjonsavtalen for handelshindringer vil imidlertid ikke gjelde for toll, men ta opp for eksempel subsidiering av produksjon og markedsregulering. Intensjonsavtalene dekker de mest komplekse problemstillingene i handelsforholdet fra USAs perspektiv og har til hensikt å få en slutt på praksisen i Kina som gjorde at president Donald Trump innførte toll og avgift på kinesisk import i utgangspunktet. Klokke har begynt å tikke for å få på plass en avtale. Trump har satt en frist til 1. mars for å bli enige, hvis ikke vil han øke tollen på kinesiske importvarer. Presidenten har varslet at han vil øke tollene importvarer til en verdi på 200 milliarder dollar fra 10 til 25 prosent. Han har imidlertid antydet at fristen kan bli forlenget.

Hvilke seks intensjonsavtaler består den kommende avtalen mellom Trump og Kina av?

316_3182_1803

Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria Ifølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix Politiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria. Verken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke. Kan komme i skvis Det nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet. Samtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste. Dermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria. I slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene. Socialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer. USA henter hjem soldater I forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området. USAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.

Hvilket land ønsker at Danmark skal sende militære styrker til Syria?

590_2692_2700

Filmen om Svindal har premiere neste høst FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Et filmteam har fulgt Aksel Lund Svindal siden 2015. Resultatet kommer på kino neste år. Aksel Lund Svindal har en suksessfull idrettskarriere bak seg. Regissørene Even Sigstad og Filip Christensen i Field Productions har fått 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd. Det kommer fram av tildelingene fra Norsk filminstitutt. Siden 2015 har Field production fulgt Svindal tett og hatt unik tilgang til en av Norges største idrettsprofiler gjennom tidene. Ifølge instituttet vil filmen skildrer «alt fra dramatiske hendelser i utforløypene, opp- og nedturer i livet og kampen mot en kropp som sliter med å tåle belastningene den utsettes for». Filmen har et totalbudsjett på 12 millioner kroner. NTB får opplyst at man trenger å hente inn mer penger, noe produksjonsselskapet skal jobbe med framover. Kinopremiere er satt til oktober 2020. Unikt innblikk Da nyheten om Svindal-filmen sprakk under alpin-VM i februar, sa Filip Christensen at de har jobbet hardt med å fange ekte øyeblikk og situasjoner med Svindal, både sportslig og privat. – Det er veldig mye som har skjedd i kulissene som vi har fanget på film. Jeg tror det kan bli veldig bra for folk å se, fortalte Christensen til da. Norsk filminstitutt skriver at man i filmen også vil få et «unikt innblikk i en eventyrlig og spektakulær idrettskarriere i en karakterdrevet film om lagarbeid, samhold, viljestyrke og frykt». Cornelius Poppe / NTB scanpix Sigstad og Christensen, står også bak kinodokumentarene «Supervention» (2013) og «Supervention 2» (2016). Også der var Svindal medvirkende. Bestselger Aksel Lund Svindal kom i november med selvbiografien «Større enn meg» der han til NTB fortalte at han «forsøkte å være brutalt ærlig». Den ligger nå på andreplass på bokhandlernes bestselgerliste, etter å ha toppet i to uker. Svindal, som i februar la opp som alpinist, vant blant annet to OL-gull, fem VM-gull og 36 enkeltseirer i verdenscupen. 36-åringen rundet av karrieren med VM-sølv i Åre i sitt siste renn som alpinist.

Hvor mye fikk Christensen og Sigdal i tilskudd fra Norsk filminstitutt?

299_3125_1746

Rundt 20.000 demonstrerte i Russland Demonstranter roper slagord under markeringen i Moskva søndag. Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix Rundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix Opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol holdt appell under demonstrasjonen. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix Demonstrantene krever at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri. – Vi kan oppnå at ikke bare Pavel Ustinov blir løslatt, men også alle de andre som ble pågrepet sammen med ham, skriver arrangøren av demonstrasjonen på sine Facebook-sider. Ustinov var en lite kjent 23 år gammel skuespiller fram til han nylig ble pågrepet, anklaget for vold mot politiet i forbindelse med en demonstrasjon. Skuespilleren ble dømt til over tre års fengsel, og mange kjendiser i Russland har gitt Ustinov støtte. Ankesaken kan avgjøres mandag, og da ventes det at straffen enten blir kraftig redusert, eller at Ustinov blir frifunnet. 23-åringen har benektet at han deltok i protesten, og forsvarere har vist til at videoopptak beviser at han er uskyldig i anklagene. Krever at fanger slippes fri Rundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Det er det samme antallet som politiet sier at de har tillatt at kan delta. Aktivistene ropte «Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri» under demonstrasjonene, med henvisning til de rundt 2.000 personene som ble pågrepet under demonstrasjoner i forbindelse med lokalvalget i Moskva i begynnelsen av september. – Vi må fortsette å kreve respekt for våre rettigheter, for de har ikke gitt oss noe annet valg enn å demonstrere i gatene, sa opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol. Navalnyj deltok Opposisjonsleder Aleksej Navalnyj deltok også for første gang siden han ble løslatt fra fengsel i forrige måned. Han satt i fengsel i 30 dager for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger. Den pågående protestbølgen, som begynte i juli, retter seg mot anklager om at flere kandidater i forbindelse med lokalvalget ble ekskludert fra å stille på falskt grunnlag.

Når ble Navalnyj sluppet fri?

27_168_168

Marilyn Monroe Marilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson 1. juni 1926, død 5. august 1962, døpt Norma Jeane Baker) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell. Etter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus. Monroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959). De siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet. Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Hvorfor startet Marilyn Monroes et eget produksjonsselskap?

687_3920_3774

Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen VANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United – Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen. Ferguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen. – Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier. Etter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben. – Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær. For United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær: – Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær. – Vil du at Spurs skal vinne tittelen? – Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen. les også Analyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool Anthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool. – Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.

Hva var Ferguson kjent for?

148_1143_1144

Røde Khmer Røde Khmer utryddet 2 millioner mennesker Røde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot. Røde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret. Røde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja. Mellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet. I 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos. Røde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle. Røde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som "rene mennesker". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne. Steder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.

Hvordan styrte Røde Khmer Kambodsja fra 1975 til 1979?

507_2171_2174

Veireno-sjefen erkjenner straffskyld Jonny Enger, her fotografert ved en tidligere anledning. (Foto: Gunnar lier) Den tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven. – Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB. Han tok over som Engers forsvarer etter den knusende dommen i Follo tingrett i september i fjor – den strengeste som er idømt for brudd på sikkerhets- og arbeidstidsbestemmelsene i norsk lovverk. Søppelkaos i hovedstaden Enger fikk ett år og tre måneders fengsel etter eskalerende overtidsbruk blant mannskapet som skulle hente søppel i Oslo og i ti kommuner i Vestfold i årene fra 2015 til 2017. Engers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner. Da avfallet hopet seg opp i hovedstaden gjennom høsten 2016 og vinteren 2017, fikk Oslo kommune etter hvert over 30.000 klager fra byens innbyggere. Enger slo selskapet konkurs 22. februar i fjor. Da hadde Oslo kommune hevet kontrakten. Kort tid senere ble selskapet anmeldt av Arbeidstilsynet. Tilsynet mente å kunne dokumentere over 2.000 brudd på arbeidsmiljøloven i de to fylkene. – Bøter, ikke fengsel Dommen var strengere enn aktor la ned påstand om. Enger selv har karakterisert dommen som absurd og erklærte raskt at den ville bli anket. Eldens hovedanliggende i ankesaken er å få straff i form av en bot, snarere enn ubetinget fengsel. Han mener det ikke finnes tilstrekkelig dekning for å utmåle så streng straff som Follo tingrett har gjort. – Vi regner med at lagmannsretten vil få saken ned på jorda, og at tingrettens straff oppheves. Vi mener reaksjonen her skal være bøter på linje med det andre som bruker for mye overtid, får, sier Elden. Borgarting lagmannsrett har satt av fem dager til ankebehandlingen.

I hvilken domstol skal saken mot Veireno-sjefen opp?

495_2096_2099

Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år Christian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien. Hjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for. Storhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde. Marginer Frisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert. Storhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør. Før sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen. Mats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill. Revansj Deretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm. Helt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten. Storhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen. NM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.

Hvem er vanligvis kaptein i Storhamar?

664_3823_3677

Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt Et helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Etter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem. – Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund. Geologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet. Store mengder Det etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret. Seksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng. Siden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene. Stor betydning Veslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H). – Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB. Ordføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene. – Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.

Hva er NVE?

617_2868_2876

Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange FOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel. Innenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian. Torsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag. Denne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel. – Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian. For syk til å delta Assange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse. Han soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige. Fakta: Julian Assange og Wikileaks Australske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. I november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep. I juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA. I fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp. Kilde: NTB X

Hvorfor søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London?

175_2578_1194

Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg Atomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran. Iran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag. I henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom. USAs avtalebrudd Sjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen. USA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen. I år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i. Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre. Presser EU Med avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den. – Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport. Så langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.

Hvor mange sentrifuger i Fordo-anlegget skal sprøytes med urangass?

465_1902_1904

Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga Ole Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Kampene går midt i Norway Cup-uken. Manchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding. – Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding. KBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr. – Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen. Kvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena. De røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya. – Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding.

Hvordan kommenterer Casey Stoney den forestående kampen mot Vålerenga på Intility arena?

567_2555_2563

Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene Natalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN RUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best. Til nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd. Ikke alle gikk i flokk Men den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med. – Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler. Russeren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka. Hun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig». – Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva. Vil klå Johaug Neprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne. 24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug. Vi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren. – Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn. Fredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.

Hvor er verdenscupåpningen i år?

470_1933_1935

To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim En kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette. Av André Lorentsen – På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt. For de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette. – Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang. – Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag. Kvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død. Varetekt De to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to. En tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt. – Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til . Advokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld. Slektning varslet Politiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet. – Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag. Politiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.

Hva sier politiadvokaten om varselet fra slektningen til en av de siktede?

153_1175_1176

Chang Jiang Fra Chang Jiangs midtre løp Chang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu). Elven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet. Chang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten. Oversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn. De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998. En rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai. Blant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang, Yuan og Han.

Hvilken verdensdel ligger elven Amazonas i?

49_399_400

Afghanistan Afghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto: Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder. Afghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre. Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893. På slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten. Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.

Hvordan skrives Afghanistan på dari?

483_2025_2028

Sikret drømmefinale i Australian Open Verdensener Novak Djokovic tok seg enkelt til finalen i Australian Open, en turnering han har vunnet seks ganger tidligere. Av Geir Anderassen Serberen var ustoppelig mot franskmannen Lucas Pouille og vant 6-0, 6-2, 6-2. Djokovic har dermed aldri tapt en semifinale i Australian Open. – Helt klart en av mine beste kamper. Alt fungerte, og selvsagt var det synd for Lucas, sa Djokovic i seiersintervjuet med arrangøren. Han fikk videre spørsmål om han trodde sønnen på fire år hadde fulgt faren under kampen. – Sønnen min har ikke sett meg idag. Jeg ringte ham før kampen, og han var på vei til barnehagen. Han var mer opptatt med spiderman, men ønsket meg lykke til og ba meg vinne, sa han. Første franskmann Det var første gang en franskmann hadde tatt seg til semifinale i turneringen siden 2010. For overraskelsen Pouille ble det imidlertid bråstopp der. Den 28. seedede 24-åringen var sjanseløs mot en svært så opplagt Djokovic. Serberen spilte bare ett og et halvt sett i sin kvartfinale før japanske Kei Nishikori trakk seg på grunn av skade. Kanskje ga det ekstra krefter. 31-åringen med 15 Grand Slam-titler jakter sin sjuende seier i Australian Open. Han brøt franskmannens første servegame og gikk deretter raskt opp i 3-0. Djokovic tok like greit førstesettet blankt. Franskmannen hang noe bedre med i det andre settet og tok sitt første game til 1-1, men klarte ikke hindre at serberen brøt ham nok en gang og tok hjem settet med 6-2. I tredje settet ble det nærmest reprise. Djokovic brøt nok en gang til 3-1 og tok hjem settet og kampen med 6-2. Tidenes finale I finalen venter spanske Rafael Nadal. De to møttes også i finalen Melbourne i 2012. Den gang vant Djokovic. Kampen går for å være den beste tenniskampen noensinne og varte i over seks timer. – Jeg ville helt klart kjøpt billett til den kampen, men nå er det super tiebreak så vi får ingen reprise på den kampen, sa serberen. Nadal har derimot vist forrykende form og ikke tapt et eneste sett på sin vei til finalen.

Når ringte Novak sin fire år gamle sønn?

14_110_111

Longyearbyen Longyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen. Longyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus. Longyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. Stedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året. Det er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober. I 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.

Hva kalles flyplassen på Svalbard?

60_493_494

Storbritannia under Sommer-OL 2012 Storbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon. Britiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener. Storbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908. Til slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje. Taekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert. Selv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.

Hvor ble OL arrangert i 2012?

138_1080_1081

Sør-Korea Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet. Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten. Navnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet. Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert. Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.

Når var Koreakrigen?

148_1145_1146

Røde Khmer Røde Khmer utryddet 2 millioner mennesker Røde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot. Røde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret. Røde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja. Mellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet. I 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos. Røde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle. Røde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som "rene mennesker". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne. Steder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.

Hvor mange ble henrettet av Røde Khmer?

51_419_420

Storfyrstedømmet Finland Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet. Perioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene. I den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger. Fra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.

Hvordan betraktet finnene forholdet til Russland?

9_60_61

Jupiter Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet. Planeten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen. Jupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop. Rundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen. Jupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.

Hvem oppdaget de galileiske månene?

211_1587_1588

Hans Thomas Lange Schaanning Hans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér. Han var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt. På en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn. Sammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon. Schaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.

Med hvem overvintret Hans Thomas Lange Schaanning på øya Novaja Semlja?

224_1653_1655

Jhapa (distrikt) Jhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter. Jhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt. Distriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi. I nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang. Jhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal. Største byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524). Antall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%. Forventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002). Høykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001). Jhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh.. Distriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder. Mange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse. Rajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene. Meche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.

Hva er hovedstaden i Jhapa i Nepal?

42_351_352

Matematikkens historie Fra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós) betyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring. Lenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og andre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og tallsystemer. Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser. Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og abstrakte idéer og teorier. De eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr. Også i India har man funnet gamle matematiske tekster, fra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning. Fra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster. Grunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap om tall og geometri sto sentralt. Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok i flere tusen år. Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.

Hva betyr ordet matematikk?

125_679_687

Norrøn kunst Norrøn kunst er en samlebetegnelse for kunstytringene i forskjellige stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norge, Sverige, Danmark og andre områder med norrøn bosetning, som Island, Færøyene, Grønland og De britiske øyer. Området for norrøn kunst ble gradvis utvidet fra slutten av 700-tallet og fram til 1100-tallet. De bevarte kunstverker omfatter utskårne figurer i tre og stein, smykker i metall, billedtepper, og utsmykning av skip og kirker. Vikingtidens kunst og kunsthåndverk bygde i stor grad på en videreføring av jernalderens kunstuttrykk, for eksempel de mange dyremotiver og stiliserte figurer som er en direkte fortsettelse av eldre tiders stilarter. Norrønt kunstuttrykk representerte således de yngste stilperioder av germansk dyreornamentikk. Økt kontakt med omverdenen medførte også inntrykk og inspirasjon fra utlandet, for eksempel kan man finne innflytelse fra insulær kunst i Storbritannia og Irland. Kontakten var også gjensidig, ettersom angelsaksiske og irske håndverkere opptok norrøne elementer i sin kunst. Norrøn kunst forble lenge fellesnordisk til tross for utenlandsk påvirkning, og den beholdt mange særegne trekk. Det gjelder såvel diktningen som den visuelle kunst. Sagalitteratur og skaldekunst ble holdt levende til langt inn på 1200-tallet, mens vikingtiden ebbet ut på midten av 1000-tallet. Det som er bevart av dekoren på stavkirkene, er datert til tidsrommet fra rundt 1070 til begynnelsen av 1300-tallet, selv om stavkirkene har blitt bygget om i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser og byggemoter. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har forklart utenlandsk innflytelse med epokens preg av økt internasjonal kontakt. I begynnelsen var det handel som brakte med seg nye impulser i form av gjenstander og nye tanker, etterhvert også i form av bosetning i utlandet, som Normandie og De britiske øyer. I løpet av høymiddelalderen ble vesteuropeiske stilarter som den romanske langt mer dominerende da det kristne Norden ble knyttet nærmere til resten av Europa.

Hvordan har arkeolog Iben S. Klæsøe forklart utenlandsk innflytelse i norrøn kunst?

166_1276_1277

Vesten Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten, Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet. Vestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.

Hva kommer begrepet Aftenlandet brukt om Vesten av?

88_485_489

Birkebeinerne Birkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217. I borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død. Birkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.

Hvem ble flokken Øyskjeggene etterfulgt av?

220_1629_1630

Sump :Se også: Pumpesump Sump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann. Denne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen. Sumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet. Et velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr. Takrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.

Hvordan skiller sumper seg fra myrer?

632_2963_2971

40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand FOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Det utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP. Pavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times. De første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018. Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Forsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Eksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Hodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.

Hva er plastinering?

184_1404_1405

Lager (øl) Et glass islandsk lager (pils). Ordet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden. Ordet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer. Etter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker. I Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987. I opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.

Når sluttet man å produsere briggøl i Norge?

42_248_248

Curaçao Kaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya. Strandscene. Turisme er viktig for økonomien. Konteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao. Curaçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad. De første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651. Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse. I 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.

Hvordan er klimaet på Curaçao?

582_2650_2658

RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie Bjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast. En stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast. Han har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA. Han snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham. Når 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg. Men denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken. Bulgaria og Skottland Det aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag. Men på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa. Blant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten. Christine Schefte Lærte av legende Samtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland. Mot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga. Slik lytter du Rasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her. Du kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast.

Hvordan kan man lytte til Rasmus & Saga?

253_2932_1551

Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen Fotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken Elisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp. Norsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå. Kritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette. Norsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene. Det er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.

Hvorfor for jenter som satser på fotball, et dårligere tilbud?

672_3859_3713

Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller TALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen Oppdatert for mindre enn 30 minutter siden – Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen. Les også Espejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari Les også Jesper og Jonas sikret gull for Tromsø På TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen: «Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020). Hansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.» – Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2. Aarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent. – Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han. De andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk. Det er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene. I fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».

For hvilken klubb spiller Marius Berg Fossum?

137_1070_1071

Finland Finland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland. Finland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært. Det har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.

Hvorfor oppstod det borgerkrig i Finland i 1918?

100_552_559

Trombone En trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist. Ordet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som posaune, sackbut eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders. Trombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering En trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm. Noen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret. Det finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.

Hvor mye senking tilsvarer slideposisjon 2?

281_3067_1688

Paven ber folk legge vekk telefonen FOTO: AP / NTB Scanpix Pave Frans holdt formiddagmesse uten bruk av mobil. Enkelte kirkegjengere har dekorert mobilene sine fint. Hold mobiltelefonene unna middagsbordet. Bruk tiden til å snakke med hverandre i stedet for å surfe og chatte. Dét var ifølge BBC den klare oppfordringen fra pave Frans til folkemengden som søndag fylte Petersplassen i Roma. Første søndag etter juledag feires som Den hellige families dag. Jesus, Maria og Josef er gode forbilder, også når det gjelder menneskets forhold til mobiltelefoni, synes pave Frans: De kunne be sammen og snakke sammen og være til stede i hverandres liv. Reuter / NTB scanpix Like stille hjemme som på messe – Vi må begynne å snakke sammen igjen i familiene våre, sa paven, som dog selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Bare på Twitter har han 18 millioner følgere. Mange av pavens gjester vil også gjerne ha en selfie med ham, og paven er ikke så vanskelig å be. Men altså likevel: – Jeg undres på om dere vet hvordan dere best skal snakke sammen hjemme, sa paven. – Eller sitter dere, som så mange barn og unge, og taster på mobilen under måltidene? Paven hadde inntrykk av at det «var like stille som under en messe» i mange hjem, rett og slett fordi folk ikke lenger har det med å snakke sammen. – Fedre, mødre, barn, barnebarn, brødre og søstre – dette er en sak å ta tak i på den hellige families dag! Lei av mobiler på strake armer Det er ikke første gang pave Frans tar tak i problemene med mobilbruk og mobilavhengighet. «Presten vil gjerne be menigheten løfte sine hjerter under gudstjenesten. Men dere vil ikke høre ham oppfordre til å ta opp mobiltelefonen og ta bilder, det er en uskikk», sa paven under en messe i Roma i 2017. Det var ikke bare vanlige kirkegjengere, men også prester og biskoper som hadde lagt seg til denne uvanen, sa pave Frans. 2019 har vært et krevende år for pave Frans. I februar måtte han beklage at prester og biskoper hadde misbrukt nonner seksuelt.

Hvordan hadde biskoper og prester misbrukt nonner?

86_476_480

Nasjonalsosialisme Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier. Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk. Nazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen. Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer. Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.

Hvilken bok ansees som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi?

228_2849_1468

Bestill rom direkte, så får barna plass Tom Widerøe etterlyser hotellrom for flerbarnsfamilier (innlegg i DN 11. mai). Jeg skjønner frustrasjonen. Vi i hotellbransjen har en vei å gå for å gjøre det enklere å finne og booke familierom eller naborom med dør mellom. Hotellbransjen har vært ganske konservativ og stillestående. Vi har i stor grad basert oss på forretningsreisende i ukene og venne- og parturer i helgene. Det har vi i Nordic Choice Hotels sett at vi må gjøre noe med. Våre gjester har andre behov nå enn i 2009, og vi har lansert og vil lansere både ny teknologi og nye løsninger for å møte så mange behov som mulig. I vår startet vi å tilby våre gjester selv å velge rom i appen vår før de ankommer hotellet. Vi tilbyr dette på to hoteller i Stockholm nå, og i løpet av året vil flere hoteller få denne funksjonen. En annen løsning er å booke direkte. Når man booker via andre kanaler, forsvinner mye av informasjonen om deg og dine behov i bestillingen. Ditt kundeforhold blir til bookingsiden, som så bestiller rommene hos oss. Booker du direkte, blir det enklere for oss å ha kontakt i forkant av oppholdet for å sikre at vi kan sette av rom som møter deres behov. Enten det er med familierom hos de hotellene som kan tilby det, naborom med dør imellom hos dem som har det, eller to rom ved siden av hverandre. Som nevnt har vi ikke vært flinke nok til å bygge hoteller med gode rom for flerbarnsfamilier. Når vi nå bygger nye hoteller, prøver vi å tenke annerledes. I Stockholm og i København bygger vi nye Comfort-hoteller med XXL-rom med plass til opptil åtte personer. Frem til disse åpner, skal vi likevel gjøre alt for å tilby flerbarnsfamilier de beste gjesteopplevelsene. Bare husk å ta kontakt med oss direkte.

Hvorfor lanserer Nordic Choice Hotels ny teknologi?

562_2516_2524

Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.

Når var det sist ski-VM i Trondheim?

87_666_667

Nikolai Astrup Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge. Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet. Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat. Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet. Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.

Hvor døde Nikolai Astrup?

518_2251_2255

Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer Oljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl) Det viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner. «Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB. Byrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet. «Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB. Dette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal. I 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor. Lavere enn Norges Bank ventet Den nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019. Handelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år. «Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken. I sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank. – Bekrefter oppturen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene. – SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding. I årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:

Hvem er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen?

513_2217_2220

To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer Amerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer... De to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.» Ifølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene. USAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten. – Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag. Stjal identiteter Russerne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC. Navnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot». Over 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv. Utlover dusør De to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt. – Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski. Han mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger. – Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.

Når jobbet Maksin Jakubets for russiske FSB?

501_2137_2140

Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen Stein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser) – Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen. Tirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt». XXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme. – Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.

Hvilken jakt bedriver Orkla-eier Hagen i dag?

57_469_470

Venus Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden. Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang. Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme. På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.

Hva består Venus sin atmosfære primært av?

661_3802_3656

Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres Philip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding. Det er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå. – Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland. Fikk tips om siktet Terrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer. Politidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer. Politidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak. Slår sammen evaluering PST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom. – Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen. Lørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.

Hvem skal gjennomføre evalueringen av politiet i Manshaus-saken?

654_3759_3613

Her kommer steinraset mot byggefeltet Stort steinras i Luster Video: 2211-tipser Fredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme. – Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad. – Ble du redd? – Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen. Raset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen. – Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen. Ingen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget. – Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen. Trodde først det var brann Ordføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen. – Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren. Sentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger. – Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen. Ordføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra. – Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han. Høyr vekas BT20-podkast På berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet. Høyr episodane her

Hvordan fikk Gaupne strømmen tilbake?

255_2945_1564

Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere HJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv) SPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum – Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde. For noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess. – Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han. Bedre enn sudoku og kryssord – Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord? – Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle. Han forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre. Forskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet. – Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet. Få opp pulsen Forskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv. Hjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen. – Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle. Hør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.

Hva jobber Daniel som?

500_2128_2131

DJ Røkke spiller på Oslo-klubb Nils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj Vi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo. – Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin. Talent Nils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av. – Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN. Har imponert Lausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå. – Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund. Han har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode. – Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.

Hva jobber Nils Noa med i dag?

675_3877_3731

Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget VALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix STEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix I FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix KONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix I går 21:04 NTB-DPA-AP Ytre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE. Det er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen. Flest seter, men ikke flertall Sanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter. Konservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66. Statsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering. I september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen. Lav deltakelse Søndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet. Klokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april. Valglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21. 37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.

Når på søndag stengte valglokalene på Kanariøyene?

442_1743_1745

Ropstad tar avstand fra seksuell reorientering Ropstad sier han er barne- og familieminister for alle - uansett legning. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Ropstads egen menighet Oslo Misjonskirke Betlehem er et av 90 menigheter som tilhører Misjonskirken Norge, som i sin tur er tilknyttet nettverket Til Helhet, skriver Klassekampen. Nettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg. – Man kan endre legning «Vi i Til Helhet ønsker å bistå deg som har en – for deg – uønsket seksuell orientering eller uønskede følelser (lesbiske/homofile/bifile følelser/transseksualitet), og som selv ønsker hjelp i prosessen med å finne en ny vei i dette», heter det i forumets presentasjon av seg selv på sitt eget nettsted. På nettstedet heter det at formålet med forumet blant annet er å formidle tro på at man kan endre seksuell legning, og at man kan leve et liv i seksuell avholdenhet. – Minister for alle Lørdag skriver Ropstad på Facebook at han tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering. «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem» skriver han. Statsminister Erna Solberg er raskt ute med å applaudere Ropstads kommentar. – Dette er et tydelig signal fra barne- og familieministeren. Regjeringsplattformen er tydelig på homofiles rettigheter og vi skal aktivt motarbeide diskriminering, skriver hun i en epost til NTB. Tar avstand Oslo misjonskirke Betlehem tar avstand fra koblingen til nettverket og sier at menigheten ikke har noen tilknytning til Til Helhet. – Til Helhet har en måte å snakke og tenke rundt homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, sier pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem. Han understreker at hans menighet ikke ønsker å tilby hjelp til homofile for å endre sin legning.

Hvilken menighet tilhører barne- og familieminister Ropstad?

79_613_614

Karl III Johan Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død. Bernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel. Bernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.

Hva var Frankrikes høyeste offisertittel?

555_2461_2469

Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet – Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld. Helikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han. – Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen. Større snøskred observert Et større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet. – Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK. Det er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han. – De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen. Skredpeilere Politiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder. De savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp. – Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB. Svenske og finner De savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området. De fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet. Det skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i. Området ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.

Hvorfor kan ikke søket etter de fire savnede fortsette, ifølge Augensen?

645_3705_3559

Klæbo suverent best i prologen OVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix ORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen Johannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69. Klæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før. Klæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov. Dersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen. Sterk prolog av Iversen Emil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen. Sindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag. Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag. De taper også mye i kampen om sammenlagtseieren. Norsk heat Johannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4. Omdiskutert løype Løypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp. – Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.

Hvilken type start har Iversen hatt på denne sesongen?