Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split3

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1314

2023-02-04

Vitenskapsåret 1314

['Kategori:Vitenskap i 1310-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1314', 'Kategori:Vitenskapsår']

Vitenskapsåret 1314 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1314.

Vitenskapsåret 1314 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1314. == Hendelser == Clementinae, den fjerde boken av «Corpus Juris Canonici», lages. Exeter College (The Rector and Scholars of Exeter College in the University of Oxford) ett av kollegiene, ved University of Oxford, grunnlegges. == Fødsler == == Dødsfall == Guglielmo di Nogaret, fransk jurist (født 1260) Guglielmo d'Accursio, italiensk jurist (født 1246) Zhu Shijie (født 1249), kinesisk matematiker.

Vitenskapsåret 1314 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1314.

https://no.wikipedia.org/wiki/Riflegata_(Oslo)

2023-02-04

Riflegata (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene']

Riflegata (11 og 13) er en vei på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Det dreier seg om en kort blindgate på sørøstsiden av Mor Gohjertas vei inn mot et gårdstun/grøntområde omgitt av to bygninger (nr. 11 og 13). Gaten ble anlagt i 1860-årene og var regulert fra Maridalsveien til Brochmanns gate. Dette ble imidlertid aldri gjennomført i sin helhet, og endrede utbyggingsplaner i 1950-årene gjorde at det ble med den korte stumpen. Riflegata barnehage er i nr. 11. I nr. 13 er vannvokterboligen Heftyeløkken, som nå huser Bjølsen åpen barnehage.

Riflegata (11 og 13) er en vei på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Det dreier seg om en kort blindgate på sørøstsiden av Mor Gohjertas vei inn mot et gårdstun/grøntområde omgitt av to bygninger (nr. 11 og 13). Gaten ble anlagt i 1860-årene og var regulert fra Maridalsveien til Brochmanns gate. Dette ble imidlertid aldri gjennomført i sin helhet, og endrede utbyggingsplaner i 1950-årene gjorde at det ble med den korte stumpen. Riflegata barnehage er i nr. 11. I nr. 13 er vannvokterboligen Heftyeløkken, som nå huser Bjølsen åpen barnehage. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Riflegata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 464. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

| navn = Riflegata

https://no.wikipedia.org/wiki/Ris_skolevei_(Oslo)

2023-02-04

Ris skolevei (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Ris skolevei (1–35, 2–24) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Borgenveien til Ris skole, som har gitt den navn. Det ble vedtatt i 1982. Det er ellers forbindelse via gang- og sykkelveier sørover under Slemdalsveien og nordover på bro over Ring 3.

Ris skolevei (1–35, 2–24) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Borgenveien til Ris skole, som har gitt den navn. Det ble vedtatt i 1982. Det er ellers forbindelse via gang- og sykkelveier sørover under Slemdalsveien og nordover på bro over Ring 3. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ris skolevei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 467. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

| navn = Ris skolevei

https://no.wikipedia.org/wiki/Risall%C3%A9en_(Oslo)

2023-02-04

Risalléen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Risalléen (1–55, 2–40) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra like nord for Torgny Segerstedts vei til Frognerseterveien. Før en ombygging av Ring 3 hadde den også et stykke på sørsiden av denne, men den er nå innlemmet i Borgenveien. Navnet ble vedtatt i 1917. En liten del av veien er kjørevei til Ris gård, som veien har navn etter. I nr. 8 er en stor eik som er et fredet naturminne. Villaen i nr. 14 ble tegnet av Lars Backer og oppført i 1928. Den i nr. 26B ble tegnet av Hans Gabriel Finne og oppført i 1951. Veien har i det hele tatt mye villabebyggelse.

Risalléen (1–55, 2–40) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra like nord for Torgny Segerstedts vei til Frognerseterveien. Før en ombygging av Ring 3 hadde den også et stykke på sørsiden av denne, men den er nå innlemmet i Borgenveien. Navnet ble vedtatt i 1917. En liten del av veien er kjørevei til Ris gård, som veien har navn etter. I nr. 8 er en stor eik som er et fredet naturminne. Villaen i nr. 14 ble tegnet av Lars Backer og oppført i 1928. Den i nr. 26B ble tegnet av Hans Gabriel Finne og oppført i 1951. Veien har i det hele tatt mye villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Risalléen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 466. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Risalléen (1–55, 2–40) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra like nord for Torgny Segerstedts vei til Frognerseterveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_Schibbyes_vei_(Oslo)

2023-02-04

Ragnhild Schibbyes vei (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Ragnhild Schibbyes vei (1–37, 2–38) er en vei på Nordre Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Trondheimsveien et par hundre meter fra kommunegrensen mot Nittedal. Veien fikk navn i 1977 etter Ragnhild Schibbye (1899–1974), som gjorde en stor innsats for psykisk utviklingshemmede, og som ble tildelt St. Hallvard-medaljen i 1958.

Ragnhild Schibbyes vei (1–37, 2–38) er en vei på Nordre Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Trondheimsveien et par hundre meter fra kommunegrensen mot Nittedal. Veien fikk navn i 1977 etter Ragnhild Schibbye (1899–1974), som gjorde en stor innsats for psykisk utviklingshemmede, og som ble tildelt St. Hallvard-medaljen i 1958. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ragnhild Schibbyes vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 460. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. «Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015.

Ragnhild Schibbyes vei (1–37, 2–38) er en vei på Nordre Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Trondheimsveien et par hundre meter fra kommunegrensen mot Nittedal.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ranunkelveien_(Oslo)

2023-02-04

Ranunkelveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)']

Ranunkelveien (1–7, 4–10) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei østover fra Peder Ankers vei. Navnet ble vedtatt i 1951

Ranunkelveien (1–7, 4–10) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei østover fra Peder Ankers vei. Navnet ble vedtatt i 1951 == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ranunkelveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 460. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Oslo kommunes bydelsoversikt

Ranunkelveien (1–7, 4–10) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei østover fra Peder Ankers vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Engers_vei_(Oslo)

2023-02-04

Rasmus Engers vei (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Rasmus Engers vei (1–33B, 2A–56) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Rødtvetveien til Apalløkkveien. Veien fikk navn i 1959 etter Rasmus Enger, som eide Rødtvet gård fra 1894 til 1938.

Rasmus Engers vei (1–33B, 2A–56) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Rødtvetveien til Apalløkkveien. Veien fikk navn i 1959 etter Rasmus Enger, som eide Rødtvet gård fra 1894 til 1938. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rasmus Engers vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 460. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rasmus Engers vei (1–33B, 2A–56) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Rødtvetveien til Apalløkkveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5dalsveien_(Oslo)

2023-02-04

Skådalsveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Skådalsveien (1A–33F, 75, 2A–36K, 850) er en vei i Skådalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Gulleråsveien til Svenstuveien, parallelt med Holmenkollbanen. Derfra går den omtrent rett nordover og krysser banen ved Skådalen stasjon. Ved Vettaliveien dreier veien mot nordvest i retning Skådalsbekken, der kjøreveien ender, men veiløpet fortsetter i skogen langs bekken. Navnet ble vedtatt i 1907, men ble da brukt bare om den nordligste delen, mens delen fra Skådalen stasjon og til Gulleråsen het Dronningsveien. Skådalen skoler for døve og hørselshemmede (nå del av Statped, tidligere Skådalen kompetansesenter) er i nr. 33. Ellers har veien for det meste villabebyggelse.

Skådalsveien (1A–33F, 75, 2A–36K, 850) er en vei i Skådalen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Gulleråsveien til Svenstuveien, parallelt med Holmenkollbanen. Derfra går den omtrent rett nordover og krysser banen ved Skådalen stasjon. Ved Vettaliveien dreier veien mot nordvest i retning Skådalsbekken, der kjøreveien ender, men veiløpet fortsetter i skogen langs bekken. Navnet ble vedtatt i 1907, men ble da brukt bare om den nordligste delen, mens delen fra Skådalen stasjon og til Gulleråsen het Dronningsveien. Skådalen skoler for døve og hørselshemmede (nå del av Statped, tidligere Skådalen kompetansesenter) er i nr. 33. Ellers har veien for det meste villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skådalsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 516. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

| navn = Skådalsveien

https://no.wikipedia.org/wiki/Ravnkollbakken_(Oslo)

2023-02-04

Ravnkollbakken (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romsås', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Grefsenmarka', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Ravnkollbakken (1–89, 2–76) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går nordover fra Romsåsveien og fortsetter som Sverre Iversens vei etter noen hundre meter. Veien fikk navn i 1969 etter Ravnkollen, som er på vestsiden av veien. Der lå i sin tid hoppbakken Ravnkollbakken. Tiurleiken borettslag har adressene Ravnkollbakken 1-14.

Ravnkollbakken (1–89, 2–76) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går nordover fra Romsåsveien og fortsetter som Sverre Iversens vei etter noen hundre meter. Veien fikk navn i 1969 etter Ravnkollen, som er på vestsiden av veien. Der lå i sin tid hoppbakken Ravnkollbakken. Tiurleiken borettslag har adressene Ravnkollbakken 1-14. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ravnkollbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 460. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ravnkollbakken (1–89, 2–76) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går nordover fra Romsåsveien og fortsetter som Sverre Iversens vei etter noen hundre meter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Raukveien_(Oslo)

2023-02-04

Raukveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Raukveien (1, 5, 6, 8, 10) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Havreveien til Enebakkveien. Navnet ble vedtatt i 1959. Rauk betyr kornbånd. Veien har OBOS-blokker fra 1959–60 i Storgården borettslag.

Raukveien (1, 5, 6, 8, 10) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Havreveien til Enebakkveien. Navnet ble vedtatt i 1959. Rauk betyr kornbånd. Veien har OBOS-blokker fra 1959–60 i Storgården borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Raukveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 460. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Raukveien (1, 5, 6, 8, 10) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Havreveien til Enebakkveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ravnkroken_(Oslo)

2023-02-04

Ravnkroken (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia']

Ravnkroken (1A–29E, 2A–76) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Ravnåsveien. Veien fikk navn i 1981 etter husmannsplassen Ravnkroken. I veien ligger terrasseblokker fra 1983 i Nedre Ranvåsen borettslag samt blokker og rekkehus fra 1982–83 i Storfjellet borettslag (begge OBOS).

Ravnkroken (1A–29E, 2A–76) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Ravnåsveien. Veien fikk navn i 1981 etter husmannsplassen Ravnkroken. I veien ligger terrasseblokker fra 1983 i Nedre Ranvåsen borettslag samt blokker og rekkehus fra 1982–83 i Storfjellet borettslag (begge OBOS). == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ravnkroken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 460. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ravnkroken (1A–29E, 2A–76) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Ravnåsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Refstadveien_(Oslo)

2023-02-04

Refstadveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Refstadveien (4, 6, 35) er en vei på Bjerke i bydel Bjerke i Oslo. Den går Bjerkekrysset til Brobekkveien. På motsatt side av sistnevnte fortsetter veiløpet som Statsråd Mathiesens vei. Navnet er brukt siden ca. 1904.

Refstadveien (4, 6, 35) er en vei på Bjerke i bydel Bjerke i Oslo. Den går Bjerkekrysset til Brobekkveien. På motsatt side av sistnevnte fortsetter veiløpet som Statsråd Mathiesens vei. Navnet er brukt siden ca. 1904. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Refstadveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 461. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Refstadveien (4, 6, 35) er en vei på Bjerke i bydel Bjerke i Oslo. Den går Bjerkekrysset til Brobekkveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1348

2023-02-04

Vitenskapsåret 1348

['Kategori:Vitenskap i 1340-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1348', 'Kategori:Vitenskapsår']

Vitenskapsåret 1348 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1348.

Vitenskapsåret 1348 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1348. == Hendelser == 7. april - Karlsuniversitetet (Univerzita Karlova, Karlsuniversität, Universitas Carolina) blir grunnlagt av den bøhmiske konge og senere tysk-romerske keiser Karl IV med pavelig tillatelse fra pave Clemens VI fra året før. == Fødsler == 23. august - Girolamo Fiocchi, italiensk historiker (død 1437) == Dødsfall == 1. juni - Barlaam di Seminara, bysantinsk matematiker, filosof og katolsk biskop (født 1290) 18. juni - Gentile da Foligno, italiensk lege (født 1272-1290) 7. juli - Giovanni d'Andrea, italiensk jurist (født ca. 1270) Adh-Dhahabi, akademisk biograf, middelalderfilosof og historiker (født 1274) Giovanni Villani, italiensk kjøpmann og historiker (født 1276)

Vitenskapsåret 1348 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1348.

https://no.wikipedia.org/wiki/Montafoner_Schanzenzentrum

2023-02-04

Montafoner Schanzenzentrum

['Kategori:47°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Hoppbakker i Østerrike', 'Kategori:Sider med feilaktige koordinattagger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vorarlberg']

Montafoner Schanzenzentrum er et skihoppanlegg ved Tschagguns i dalen Montafon i Østerrike. Det består av fire hoppbakker med størrelse K97 (HS108), K60 (HS66), K35 og K20. Alle bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Anlegget ble bygd til European Youth Olympic Festival (EYOF) 2015, som ble arrangert i Vorarlberg i Østerrike og i Liechtenstein. Det er eid av WSV Tschagguns og SC Montafon. Byggingen av anlegget startet i mars 2013, og anlegget sto ferdig sommeren 2014. Bakkerekorden i K97-bakken er 107 meter, satt av Constantin Schnurr (Tyskland) under kombinertrenn i EYOF 25. januar 2015. I K60-bakken er rekorden 63,5 meter, satt av Tine Bogataj (Slovenia), Clemens Leitner (Østerrike) og František Holík (Tsjekkia), alle under EYOF 30. januar 2015. Det moderne hoppanlegget er bygd på samme sted som den tidligere 80-metersbakken Zelfenschanze sto. Den ble bygd i 1937 og var i sin tid Østerrikes største hoppbakke. Andreas Däscher (Sveits) hadde der bakkerekorden med 86 meter, satt 12. mars 1950. Zelfenschanze var i bruk til 1960-tallet. Skihopping ble først introdusert i Montafon i 1909, og flere andre hoppbakker har også eksistert i dalen. De viktigste av dem er Rhätikonschanze, med størrelse ca. K40, som ble bygd i 1930 og ble avløst av Zelfenschanze i 1938, og Ing.-Ohneberg-Schanze (K55), som var i drift fra 1946 til 1974.

Montafoner Schanzenzentrum er et skihoppanlegg ved Tschagguns i dalen Montafon i Østerrike. Det består av fire hoppbakker med størrelse K97 (HS108), K60 (HS66), K35 og K20. Alle bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Anlegget ble bygd til European Youth Olympic Festival (EYOF) 2015, som ble arrangert i Vorarlberg i Østerrike og i Liechtenstein. Det er eid av WSV Tschagguns og SC Montafon. Byggingen av anlegget startet i mars 2013, og anlegget sto ferdig sommeren 2014. Bakkerekorden i K97-bakken er 107 meter, satt av Constantin Schnurr (Tyskland) under kombinertrenn i EYOF 25. januar 2015. I K60-bakken er rekorden 63,5 meter, satt av Tine Bogataj (Slovenia), Clemens Leitner (Østerrike) og František Holík (Tsjekkia), alle under EYOF 30. januar 2015. Det moderne hoppanlegget er bygd på samme sted som den tidligere 80-metersbakken Zelfenschanze sto. Den ble bygd i 1937 og var i sin tid Østerrikes største hoppbakke. Andreas Däscher (Sveits) hadde der bakkerekorden med 86 meter, satt 12. mars 1950. Zelfenschanze var i bruk til 1960-tallet. Skihopping ble først introdusert i Montafon i 1909, og flere andre hoppbakker har også eksistert i dalen. De viktigste av dem er Rhätikonschanze, med størrelse ca. K40, som ble bygd i 1930 og ble avløst av Zelfenschanze i 1938, og Ing.-Ohneberg-Schanze (K55), som var i drift fra 1946 til 1974. == Kilder == Skisprungschanzen-Archiv: Tschagguns (Zelfen) (besøkt 13. mars 2015) == Eksterne lenker == Montafon Nordic Sportzentrum

Tschagguns

https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1290

2023-02-04

Vitenskapsåret 1290

['Kategori:Vitenskap i 1290', 'Kategori:Vitenskap i 1290-årene', 'Kategori:Vitenskapsår']

Vitenskapsåret 1290 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1290.

Vitenskapsåret 1290 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1290. == Hendelser == 1. mars – Universitetene i Coimbra og Lisboa, de første i Portugal, og Macerata ble etablert. == Fødsler == Barlaam di Seminara, bysantinsk matematiker, filosof og katolsk biskop (død 1348) Pierre Bersuire, fransk humanist, historiker og oversetter (død 1362) Thomas Bradwardine, britisk teolog og matematiker (død 1349) == Dødsfall ==

Vitenskapsåret 1290 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1290.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sun-4

2023-02-04

Sun-4

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Sun Microsystems maskinvare']

Sun-4 var en serie med Unix arbeidsstasjoner og tjenere som ble produsert av Sun Microsystems. De to første modellene ble lansert den 8. juli 1987. Serien hadde VMEbus på samme måte som Sun-3. Disse datamaskinene introduserte en ny familie med mikroprosessorer. Motorola 68000 serien, som hadde blitt brukt i tidligere modeller fra Sun Microsystems, ble erstattet av deres egen mikroprosessor SPARC. Dette var en RISC mikroprosessor som var en implementasjon av spesifikasjonen SPARC versjon 7, og den første mikroprosessoren i SPARC-familien.

Sun-4 var en serie med Unix arbeidsstasjoner og tjenere som ble produsert av Sun Microsystems. De to første modellene ble lansert den 8. juli 1987. Serien hadde VMEbus på samme måte som Sun-3. Disse datamaskinene introduserte en ny familie med mikroprosessorer. Motorola 68000 serien, som hadde blitt brukt i tidligere modeller fra Sun Microsystems, ble erstattet av deres egen mikroprosessor SPARC. Dette var en RISC mikroprosessor som var en implementasjon av spesifikasjonen SPARC versjon 7, og den første mikroprosessoren i SPARC-familien. == Modellene == Modellene er listet i omtrentlig kronologisk rekkefølge. I 1989 sløyfet Sun Microsystems benevnelsen «Sun-4», og nye modeller ble i stedet kalt henholdsvis SPARCstation og SPARCserver. Flere senere modeller ble likevel også tildelt Sun-4 seriens modellnummer. SPARCstation 1 ble f.eks. også kjent som Sun 4/60. Denne praksisen ble faset ut med introduksjonen av SPARCserver 600MP i 1991. Benevnelsen ble likevel fortsatt brukt av ingeniører for å definere den grunnleggende masknare-arkitekturen til alle SPARC-baserte Sun-systemer. Sun 4/110, 4/150, 4/260 og 4/280 som ble oppgraderte med hovedkortet Sun 4300 (som ble brukt i SPARCserver 300) ble kalt 4/310, 4/350, 4/360 og 4/380. == Eksterne lenker == The Sun Hardware Reference, Part 1 Sun Field Engineer Handbook, 20th edition

Sun-4 var en serie med Unix arbeidsstasjoner og tjenere som ble produsert av Sun Microsystems. De to første modellene ble lansert den 8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1079

2023-02-04

Kunståret 1079

['Kategori:Kunst og kultur i 1079', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1079 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1079.

Kunståret 1079 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1079. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Wen Tong - kinesisk nordlige Song-maler berømt for hans blekkbambusmaleri (født 1019)

Kunståret 1079 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1079.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kveinhavre

2023-02-04

Kveinhavre

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Gressfamilien', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I']

Kveinhavre (Trisetum subalpestre) er en art i grasfamilien. I Norge vokser den bare noen få plasser i Troms og Finnmark. Den blir mellom 15–30 cm høy og vokser i glisne tuer. Stråene er glatte, noe som skiller arten fra svartaks (Trisetum spicatum). Kveinhavre vokser på berg med sprut fra fosser og elver og i flomsonen langs større elver.Kveinhavre har hatt forekomster ved tre vassdrag i Nord-Norge: Reisavassdraget i Nordreisa, Alta-Kautokeinovassdraget i Alta/Kautokeino og ved vestre Jakobselva i Vadsø. Over 80 prosent av de kjente, største og mest reproduserende forekomstene ble neddemt eller sterkt redusert ved reguleringen av Alta-Kautokeinovassdraget.Planten finnes også ved bredden av Könkämäälven på grensa mellom Sverige og Finland og langs den svenske Luleälven. Fra de skandinaviske forekomstene er det mer enn 2000 km til de nærmeste funnstedene i Sibir, som er ved bredden av Jenisej og i Sajanfjellene. Arten har en spredt utbredelse i Sibir og er svært sjelden også der. I russisk litteratur brukes ofte det vitenskapelige navnet Trisetum agrostideum om denne arten.Kveinhavre er fredet i Norge. Den har status sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015.

Kveinhavre (Trisetum subalpestre) er en art i grasfamilien. I Norge vokser den bare noen få plasser i Troms og Finnmark. Den blir mellom 15–30 cm høy og vokser i glisne tuer. Stråene er glatte, noe som skiller arten fra svartaks (Trisetum spicatum). Kveinhavre vokser på berg med sprut fra fosser og elver og i flomsonen langs større elver.Kveinhavre har hatt forekomster ved tre vassdrag i Nord-Norge: Reisavassdraget i Nordreisa, Alta-Kautokeinovassdraget i Alta/Kautokeino og ved vestre Jakobselva i Vadsø. Over 80 prosent av de kjente, største og mest reproduserende forekomstene ble neddemt eller sterkt redusert ved reguleringen av Alta-Kautokeinovassdraget.Planten finnes også ved bredden av Könkämäälven på grensa mellom Sverige og Finland og langs den svenske Luleälven. Fra de skandinaviske forekomstene er det mer enn 2000 km til de nærmeste funnstedene i Sibir, som er ved bredden av Jenisej og i Sajanfjellene. Arten har en spredt utbredelse i Sibir og er svært sjelden også der. I russisk litteratur brukes ofte det vitenskapelige navnet Trisetum agrostideum om denne arten.Kveinhavre er fredet i Norge. Den har status sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) kveinhavre i Global Biodiversity Information Facility (no) kveinhavre hos Artsdatabanken (sv) kveinhavre hos Dyntaxa (en) kveinhavre hos NCBI (en) kveinhavre hos Panarctic Flora (en) kveinhavre hos The International Plant Names Index (en) kveinhavre hos Tropicos Trisetum subalpestre – detaljert informasjon på Wikispecies

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1072

2023-02-04

Kunståret 1072

['Kategori:Kunst og kultur i 1072', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1072 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1072.

Kunståret 1072 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1072. == Hendelser == == Malerier == Guo Xi maler Tidlig vår og Høst i elvedalen == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==

Kunståret 1072 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1072.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1020

2023-02-04

Kunståret 1020

['Kategori:Kunst og kultur i 1020', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1020 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1020.

Kunståret 1020 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1020. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == Guo Xi (kinesisk: 郭熙; pinyin: Guō Xī; Wade–Giles: Kuo Hsi), kinesisk landskapsmaler i Shan shui-stil og kunstteoretiker (død 1090) == Dødsfall ==

Kunståret 1020 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1020.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1090

2023-02-04

Kunståret 1090

['Kategori:Kunst og kultur i 1090', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1090 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1090.

Kunståret 1090 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1090. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Guo Xi (kinesisk: 郭熙; pinyin: Guō Xī; Wade–Giles: Kuo Hsi), kinesisk landskapsmaler i Shan shui-stil og kunstteoretiker (født 1020) == Referanser ==

Kunståret 1090 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1090.

https://no.wikipedia.org/wiki/Flytegro

2023-02-04

Flytegro

['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyteplanter', 'Kategori:Fredede arter i Norge', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I', 'Kategori:Vassgrofamilien']

Flytegro (Luronium natans) er en sjelden og truet plante i vassgrofamilien. Den vokser i ferskvann, både bladene og de hvite blomstene flyter på overflaten. Innerst i blomstene er det en gul flekk. Arten var tidligere bare kjent fra én lokalitet, men finnes nå i fem næringsfattige, kalkfattige innsjøer i Nordmarka i Oslo. Planten er i tillegg nyregistrert i dammer ved Larvik. Flytegro er fredet i Norge. Den blomstrer vanligvis i august.

Flytegro (Luronium natans) er en sjelden og truet plante i vassgrofamilien. Den vokser i ferskvann, både bladene og de hvite blomstene flyter på overflaten. Innerst i blomstene er det en gul flekk. Arten var tidligere bare kjent fra én lokalitet, men finnes nå i fem næringsfattige, kalkfattige innsjøer i Nordmarka i Oslo. Planten er i tillegg nyregistrert i dammer ved Larvik. Flytegro er fredet i Norge. Den blomstrer vanligvis i august. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Flytegro i Encyclopedia of Life (en) Flytegro i Global Biodiversity Information Facility (no) Flytegro hos Artsdatabanken (sv) Flytegro hos Dyntaxa (en) Flytegro hos ITIS (en) Flytegro hos NCBI (en) Flytegro hos The International Plant Names Index (en) Flytegro hos Tropicos (en) Kategori:Luronium natans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Luronium natans – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Luronium natans – detaljert informasjon på Wikispecies

Artsdatabanken (2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1022

2023-02-04

Kunståret 1022

['Kategori:Kunst og kultur i 1022', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1022 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1022.

Kunståret 1022 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1022. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Ibn al-Bawwab – arabisk kalligraf og illuminator (fødselsår ukjent)

Kunståret 1022 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1022.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1028

2023-02-04

Kunståret 1028

['Kategori:Kunst og kultur i 1028', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1028 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1028.

Kunståret 1028 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1028. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Lin Bu - kinesisk poet og kalligraf (født 967)

Kunståret 1028 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1028.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1027

2023-02-04

Kunståret 1027

['Kategori:Kunst og kultur i 1027', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1027 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1027.

Kunståret 1027 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1027. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Fujiwara no Yukinari - japansk kalligraf (shodoka) i Heian-perioden (født 972)

Kunståret 1027 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1027.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1067

2023-02-04

Kunståret 1067

['Kategori:Kunst og kultur i 1067', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1067 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1067.

Kunståret 1067 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1067. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Cai Xiang - kinesisk kalligrafer, vitenskapsmann, og poet (født 1012)

Kunståret 1067 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1067.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1482

2023-02-04

Kunståret 1482

['Kategori:Kunst og kultur i 1482', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1482 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1482.

Kunståret 1482 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1482. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Giovanni di Paolo - italiensk kunstmaler og manuskriptillustratør (født 1399/1403)

Kunståret 1482 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1482.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1475

2023-02-04

Kunståret 1475

['Kategori:Kunst og kultur i 1475', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1475 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1475.

Kunståret 1475 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1475. == Hendelser == == Malerier == 1474-75 – Andrea del Verrocchio asissert av Leonardo da Vinci maler Jesu dåp ca. 1474-78 – Leonardo da Vinci maler Ginevra de' Benci ca. 1475-80 – Hans Memling maler Donne triptykon 1475 Leonardo da Vinci maler Bebudelsen Andrea Mantegna fullfører et tiårs arbeid med fresker i Camera degli Sposi i Palazzo Ducale di Mantova, Lombardia Hans Memling maler Portrett av en mann med en rosa nellik ca. 1475 Piero del Pollaiolo fullfører maling Sankt Sebastians martyrium for Pucci-kapellet Santissima Annunziata og hans bror Antonio maler Herkules og Hydra og (sannsynligvis i dette tiåret) Apollo og Daphne Hans Memling maler Diptykon av Jean de Cellier (Louvre) == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==

Kunståret 1475 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1475.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1471

2023-02-04

Kunståret 1471

['Kategori:Kunst og kultur i 1471', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1471 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1471.

Kunståret 1471 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1471. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Nōami - japansk kunstmaler og renga poet som var i tjenesten til Ashikaga shogunat (født 1397)

Kunståret 1471 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1471.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1470

2023-02-04

Kunståret 1470

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1470', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1470 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1470.

Kunståret 1470 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1470. == Hendelser == == Malerier == Carlo Crivelli maler altertavle (1470–71) for kirken til San Francesco i Gualdo Tadino, på grensen til Umbria, nær Fabriano, Italia Cosimo Rosselli maler Madonna og barn Cosimo Tura maler St. Hieronymus ca. 1470: Hans Memling maler Døperen Johannes, Kongenes tilbedelse og Scener fra Kristi pasjon ca. 1470-2: Hans Memling maler Portrett av Maria Portinari ca. 1470-5: Piero del Pollaiolo maler Portrett av en ung kvinne == Fødsler == 15. mars - Niccolò Pisano, italiensk maler 1. april - Andrea Briosco, italiensk billedhugger (død 1532) 6. april – Tang Yin, kinesisk lærd, maler, kalligraf og dikter under Ming-dynastiet (død 1523/1524) 23. September – Girolamo di Benvenuto, italienske maler, sønn av Benvenuto di Giovanni (død 1524) 28. november - Wen Zhengming, kinesisk maler, kalligraf og mandarin på Ming-tiden (død 1559) Girolamo Alibrandi - italiensk maler (død 1524) Antonio Carloni, sveitsisk billedhugger og arkitekt (død ca. 1525) Andrea Fusina, italienske billedhugger (død 1526) Jacob van Laethem - flamsk maler under perioden med tidlig nederlandsk maleri (død 1528) Nardon Pénicaud, fransk maler (død ca. 1542) Agnolo di Polo, italiensk billedhugger (død 1528) Francesco Verla, italiensk maler (død ca. 1521) Michele da Verona – italiensk maler under renessansen (død 1536/1544) ca. 1470 – Jorge Afonso – portugisisk renessansemaler (død 1540) ca. 1470 – Pietro Paolo Agabiti, italiensk maler og arkitekt (død ca. 1540) ca. 1470 – Rodrigo Alemán, spansk billedhugger og treskjærer (død 1542) ca. 1470 – Hans Backoffen, tysk billedhugger (død 1519) ca. 1470 – Marco Basaiti, venetiansk gresk maler og en rival til Giovanni Bellini (død 1530) ca. 1470 – Marco Bello – italiensk maler, elev av Giovanni Bellini (død 1523) ca. 1470 – Jean Bellegambe, fransk maler (død 1535/1536) ca. 1470 – Juan de Borgoña – høy-renessanse maler født i Hertugdømmet Burgund (død 1534) ca. 1470 – Vincenzo Civerchio – italiensk renessansemaler (død ca. 1544) ca. 1470 – Bernardino de Conti, italiensk maler (død ca. 1525) ca. 1470 – Jan van Dornicke, sør-nederlandsk maler (død ca. 1527) ca. 1470 – Rueland Frueauf den yngre - tysk maler under sein-gotikken (død etter 1545) ca. 1470 – Matthias Grünewald – tysk renessansemaler av religiøse verk (død 1528) ca. 1470 – Guillaume de Marcillat, fransk maler og glassmalerikunstner (død 1529) ca. 1470 – Girolamo Mocetto - italiensk renessansemaler, gravør, og glassmaleridesigner (død etter 1531) ca. 1470 – Jacopino Scipioni, italienske maler (død 1532) ca. 1470/1475 – Jan van Dornicke, flamsk maler (død 1527) ca. 1470-årene – Ambrogio Bergognone – italiensk renessansemaler av Milanoskolen (død 1523)/1524)) ca. 1470? – Gregor Erhart - tysk biledhugger, sønn av Michel Erhart (død 1540) ca. 1468 – Valerio Belli – italiensk gravør og medaljemaker (død 1546) før 1470 – Jacob Cornelisz van Oostsanen – nordlig nederlandsk tredesigner og maler (død 1533) == Dødsfall == Paolo Romano, italienske billedhugger og gullsmed (født ca. 1412) Barthélemy d'Eyck – tidlig nederlandsk kunstner som arbeidet i Frankrike som maler og illuminatør (født 1420) Xia Chang – kinesisk maler under Ming-dynastiet (født 1388) Jacques Daret – tidlig nederlandsk maler (født 1404) Dello di Niccolò Delli - italiensk billedhugger og maler fra Firenze (født 1403) Belbello da Pavia - italiensk maler og illuminatør (ukjent fødselsår) == Referanser ==

Kunståret 1470 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1470.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1472

2023-02-04

Kunståret 1472

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1472', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1472 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personligheter med tilknytning til kunst i 1472.

Kunståret 1472 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personligheter med tilknytning til kunst i 1472. == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==

==Fødsler ==

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1474

2023-02-04

Kunståret 1474

['Kategori:Kunst og kultur i 1474', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1474 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1474.

Kunståret 1474 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1474. == Hendelser == == Verk == == Fødsler == == Dødsfall == Du Qiong - kinesisk landskapsmaler, kalligraf, og poet under Ming-dynastiet (født 1396)

Kunståret 1474 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1474.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1421

2023-02-04

Kunståret 1421

['Kategori:Kunst og kultur i 1421', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1421 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1421.

Kunståret 1421 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1421. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == == Dødsfall == Nanni di Banco - italiensk billedhugger fra Firenze (født ca. 1384)

Kunståret 1421 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1421.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1427

2023-02-04

Kunståret 1427

['Kategori:Kunst og kultur i 1427', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1427 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1427.

Kunståret 1427 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1427. == Hendelser == == Verk == == Fødsler == == Dødsfall == Gentile da Fabriano - italiensk maler kjent for sin deltagelse innen den internasjonale gotiske stilen (født ca. 1370-1375)

Kunståret 1427 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1427.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1425

2023-02-04

Kunståret 1425

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1425', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1425 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personligheter med tilknytning til kunst i 1425.

Kunståret 1425 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personligheter med tilknytning til kunst i 1425. == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==

==Fødsler==

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1422

2023-02-04

Kunståret 1422

['Kategori:Kunst og kultur i 1422', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1422 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1422.

Kunståret 1422 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1422. == Hendelser == == Verk == == Fødsler == == Dødsfall == Conrad von Soest - tysk gotisk maler (født 1370)

Kunståret 1422 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1422.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1426

2023-02-04

Kunståret 1426

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1426', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1426 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personligheter med tilknytning til kunst i 1426.

Kunståret 1426 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personligheter med tilknytning til kunst i 1426. == Virksom == fl.: 1426–1452 – Xie Huan (?1370–?1452), kinesisk kunstmaler fra tidlig i Ming-dynastiet == Dødsfall == Hubert van Eyck - flamsk maler og eldre bror av Jan van Eyck (født 1366) == Referanser ==

==Virksom ==

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1424

2023-02-04

Kunståret 1424

['Kategori:Kunst og kultur i 1424', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1424 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1424.

Kunståret 1424 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1424. == Fødsler == == Dødsfall == Lluís Borrassà - spansk gotikk maler (født 1350-1360) Mariotto di Nardo, italiensk maler (født ca. 1365)

Kunståret 1424 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1424.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1272

2023-02-04

Kunståret 1272

['Kategori:Kunst og kultur i 1272', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1272 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1272.

Kunståret 1272 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1272. == Hendelser == == Malerier == == Fødsler == Cao Zhibai – kinesisk maler og bibliofil fra Yuan-dynastiet (død 1355) == Dødsfall ==

Kunståret 1272 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1272.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_Integrated_Technology

2023-02-04

Bipolar Integrated Technology

['Kategori:1983 i USA', 'Kategori:1996 i USA', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Næringsliv i Oregon', 'Kategori:Opphør i 1996', 'Kategori:Selskaper etablert i 1983', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Tidligere IT-selskaper fra USA']

Bipolar Integrated Technology var en produsent av halvledere, med sete i Beaverton, Oregon. Selskapet solgte produkter implementert med transistorer av typen Emitter-coupled logic. Det ble grunnlagt i 1983 av tidligere ingeniører fra selskapene Floating Point Systems, Intel og Tektronix. Selskapet ble senere omdøpt til BIT Inc.. Deres første produkt var en koprosessor for flyttall. Senere produserte de B500 SPARC ECL, en mikroprosessor av typen SPARC som ble benyttet av Floating Point Systems. De produserte også mikroprosessoren R6000 ECL, som ble benyttet i minimaskiner fra MIPS Technologies. Selskapet gikk også inn i teleommunikasjonsmarkedet med utstyr for Asynchronous Transfer Mode og svitsjer for Ethernet. Selskapet ble i 1996 oppkjøpt av PMC-Sierra

Bipolar Integrated Technology var en produsent av halvledere, med sete i Beaverton, Oregon. Selskapet solgte produkter implementert med transistorer av typen Emitter-coupled logic. Det ble grunnlagt i 1983 av tidligere ingeniører fra selskapene Floating Point Systems, Intel og Tektronix. Selskapet ble senere omdøpt til BIT Inc.. Deres første produkt var en koprosessor for flyttall. Senere produserte de B500 SPARC ECL, en mikroprosessor av typen SPARC som ble benyttet av Floating Point Systems. De produserte også mikroprosessoren R6000 ECL, som ble benyttet i minimaskiner fra MIPS Technologies. Selskapet gikk også inn i teleommunikasjonsmarkedet med utstyr for Asynchronous Transfer Mode og svitsjer for Ethernet. Selskapet ble i 1996 oppkjøpt av PMC-Sierra

Bipolar Integrated Technology var en produsent av halvledere, med sete i Beaverton, Oregon. Selskapet solgte produkter implementert med transistorer av typen Emitter-coupled logic.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1222

2023-02-04

Kunståret 1222

['Kategori:Kunst og kultur i 1222', 'Kategori:Kunstår']

Kunståret 1222 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1222.

Kunståret 1222 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1222. == Hendelser == == Maleri == == Fødsler == Gong Kai kinesisk regjeringsembetsmann og seinere amatørmaler (død 1307) == Dødsfall ==

Kunståret 1222 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1222.

https://no.wikipedia.org/wiki/LSI_Corporation

2023-02-04

LSI Corporation

['Kategori:1981 i USA', 'Kategori:2014 i USA', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Opphør i 2014', 'Kategori:Selskaper etablert i 1981', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tidligere IT-selskaper fra USA']

LSI Corporation var et IT- og elektronikkselskap med base i San Jose, California. Selskapet ble grunnlagt i 1981 under navnet LSI Logic. Selskapet produserte halvledere og programvare som akselererte lagring i nettverkstrafikk i datasentere, mobile nettverk og klient-datamaskiner.Den 6. mai 2014 ble LSI Corporation kjøpt opp av Avago Technologies for 6,6 milliarder dollar.

LSI Corporation var et IT- og elektronikkselskap med base i San Jose, California. Selskapet ble grunnlagt i 1981 under navnet LSI Logic. Selskapet produserte halvledere og programvare som akselererte lagring i nettverkstrafikk i datasentere, mobile nettverk og klient-datamaskiner.Den 6. mai 2014 ble LSI Corporation kjøpt opp av Avago Technologies for 6,6 milliarder dollar. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) LSI Corporation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

LSI Corporation var et IT- og elektronikkselskap med base i San Jose, California. Selskapet ble grunnlagt i 1981 under navnet LSI Logic.

https://no.wikipedia.org/wiki/SPARCstation_2

2023-02-04

SPARCstation 2

['Kategori:Sun Microsystems maskinvare']

SPARCstation 2 eller SS2 (kodenavn: Calvin) er en arbeidsstasjon med SPARC mikroprosessorer, som blir solgt av Sun Microsystems. Den er basert på arkitekturen sun-4c og er implementert i en pizzaboks form faktor.

SPARCstation 2 eller SS2 (kodenavn: Calvin) er en arbeidsstasjon med SPARC mikroprosessorer, som blir solgt av Sun Microsystems. Den er basert på arkitekturen sun-4c og er implementert i en pizzaboks form faktor. == Spesifikasjoner == === CPU === 40MHz Cypress CY7C601 CPU - 28.5 MIPS, TI TMS390C601A FPU - 4.2 MFLOPS. Den eneste kjente oppgraderingsprosessor var Weitek 80MHz "SPARC POWER µP" (power-up). === Dataminne === SPARCstation 2 kan konfigureres med inntil 128 MB dataminne: 64 MB på hovedkortet og 64 MB ekstra ved å bruke et spesielt 32 MB SBus minnekort med et annet datterkort med 32 MB. 16 minnebanker på hovedkortet kan enen fylles med 1 MB SIMM og gi 16 MB, eller med 4 MB SIMMs for 64 MB. Standard 30 pinners SIMM kan brukes hvis de bruker paritetsbit og er 80 ns eller raskere. === Harddisker === SPARCstation 2 bruker et standard 50 pinners SCSI-grensenitt og kan huse to stk 3 1/2" harddisker. SS2 leveres også med en spesiell 1.44 MB floppy disk med automatisk utskyvning av disketter. === Nettverk === Der er en Ethernet port for Attachment Unit Interface på kortet, som kan suppleres med SBus-kort. == Referanser ==

SPARCstation 2 eller SS2 (kodenavn: Calvin) er en arbeidsstasjon med SPARC mikroprosessorer, som blir solgt av Sun Microsystems. Den er basert på arkitekturen sun-4c og er implementert i en pizzaboks form faktor.

https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Ferdinand_Rode

2023-02-04

Emil Ferdinand Rode

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Gynekologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden']

Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Halden, død 31. januar 1921 i Kristiania) var en norsk lege som ble den første privatpraktiserende lege i Mosjøen og som fikk priser for sin forskning på gynekologi. Det var under Lofotfisket i 1879 at han startet sitt virke på Nordlands kyst og bidro til å bekjempe den tyfusepidemi som rådet i Mosjøen samme høst. Han var den første som hadde slått seg ned som privat lege, men ble raskt ansatt som distriktslege i Vefsn. Han ble i 1882 etterfulgt av Harald Arnold Fredrik Amadeus Fearnley. Rode var sønn av Hans Henrik Albert Rode (1818–1865) og Harriet Emilia Trepka (1824), datter av sjøfareren Emil Ferdinand von Trepka (1788–1859)[1] Faren var en offiser som senere ble tollkasserer i Kristiansund. Etter sitt examen artium i 1870 og examen philosophicum i 1871 tok han en cand.med. i 1877. Rode hadde så studert kvinne- og barnesykdommer under et forskeropphold i Stockholm. Etter å i 1883 ha flyttet tilbake til Kristiania og vært privat-praktiserende med sommerengasjement ved Modum Bad og gjentatte opphold ved fødselsklinikker i München, Praha, Leipzig, Dresden, London, Würzburg, København og Berlin, kunne han i 1886 innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «De forandringer som genitalia undergaar efter en fødsel, og betydningen af samme ved retsmedicinsk undersøgelse». Han fortsatte å publisere vitenskapelige avhandlinger innen gynekologi. Den 13. desember 1912 fikk han St. Olavs Orden. Samme året måtte han slutte som lege på grunn av dårlig syn.Emil ble i 1879 gift med Inga Marie Caroline Sundt (1853–1881) som var datter av fabrikkeier Johan Lauritz Sundt (1828–89) av Sundt (slekt) og Mathiane Trepka (1825–1901). Emil og Ingas datter Harriet Emilie von Trepka Rode (1880–1967) var gift med senere riksantikvar Harry Fett (1875–1962). Sønnen Johan Lauritz Sundt Rode (1881) ble overrettssakfører. Etter Ingas død i 1881 giftet Emil seg igjen i 1884 i Frankfurt am Main med sin svigerinnen Ragna Louise Drejer Sundt (1857–1909) som heller ikke ble gammel. De ble foreldre til idrettslederen Leif Sundt Rode (1885–1967). Emil og Ragna stiftet i 1909 «Doktor Emil Rode og hustru Ragna Rodes legat».

Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Halden, død 31. januar 1921 i Kristiania) var en norsk lege som ble den første privatpraktiserende lege i Mosjøen og som fikk priser for sin forskning på gynekologi. Det var under Lofotfisket i 1879 at han startet sitt virke på Nordlands kyst og bidro til å bekjempe den tyfusepidemi som rådet i Mosjøen samme høst. Han var den første som hadde slått seg ned som privat lege, men ble raskt ansatt som distriktslege i Vefsn. Han ble i 1882 etterfulgt av Harald Arnold Fredrik Amadeus Fearnley. Rode var sønn av Hans Henrik Albert Rode (1818–1865) og Harriet Emilia Trepka (1824), datter av sjøfareren Emil Ferdinand von Trepka (1788–1859)[1] Faren var en offiser som senere ble tollkasserer i Kristiansund. Etter sitt examen artium i 1870 og examen philosophicum i 1871 tok han en cand.med. i 1877. Rode hadde så studert kvinne- og barnesykdommer under et forskeropphold i Stockholm. Etter å i 1883 ha flyttet tilbake til Kristiania og vært privat-praktiserende med sommerengasjement ved Modum Bad og gjentatte opphold ved fødselsklinikker i München, Praha, Leipzig, Dresden, London, Würzburg, København og Berlin, kunne han i 1886 innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «De forandringer som genitalia undergaar efter en fødsel, og betydningen af samme ved retsmedicinsk undersøgelse». Han fortsatte å publisere vitenskapelige avhandlinger innen gynekologi. Den 13. desember 1912 fikk han St. Olavs Orden. Samme året måtte han slutte som lege på grunn av dårlig syn.Emil ble i 1879 gift med Inga Marie Caroline Sundt (1853–1881) som var datter av fabrikkeier Johan Lauritz Sundt (1828–89) av Sundt (slekt) og Mathiane Trepka (1825–1901). Emil og Ingas datter Harriet Emilie von Trepka Rode (1880–1967) var gift med senere riksantikvar Harry Fett (1875–1962). Sønnen Johan Lauritz Sundt Rode (1881) ble overrettssakfører. Etter Ingas død i 1881 giftet Emil seg igjen i 1884 i Frankfurt am Main med sin svigerinnen Ragna Louise Drejer Sundt (1857–1909) som heller ikke ble gammel. De ble foreldre til idrettslederen Leif Sundt Rode (1885–1967). Emil og Ragna stiftet i 1909 «Doktor Emil Rode og hustru Ragna Rodes legat». == Referanser ==

Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Halden, død 31.

https://no.wikipedia.org/wiki/Regnbueveien_(Oslo)

2023-02-04

Regnbueveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']

Regnbueveien (1–31, 2–32) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Solvang sykehjem (i nr. 2, vest for Spektrumveien) til Fjellhus allé. Navnet ble vedtatt i 1940. Veien har blokker i Teisen borettslag samt et rekkehus i Rimveien borettslag.

Regnbueveien (1–31, 2–32) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Solvang sykehjem (i nr. 2, vest for Spektrumveien) til Fjellhus allé. Navnet ble vedtatt i 1940. Veien har blokker i Teisen borettslag samt et rekkehus i Rimveien borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Regnbueveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 462. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Regnbueveien (1–31, 2–32) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Solvang sykehjem (i nr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rektorhaugen_(Oslo)

2023-02-04

Rektorhaugen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)']

Rektorhaugen (1–53, 2) er en vei på Nordberg (i grenseområdet mot Tåsen) i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Kaj Munks vei og krysser Lersolveien. Både østenden og vestenden av veien ender blindt. Veien fikk navn i 1951 etter haugen på friområdet med samme navn. Dette igjen er muligens oppkalt etter en rektor på Berg videregående skole, eller det kan være en forvanskning av et ord for or. En annen teori er at stedet opprinnelig ble kalt "Retterhaugen", og at haugen ble brukt til henrettelser i eldre tid.

Rektorhaugen (1–53, 2) er en vei på Nordberg (i grenseområdet mot Tåsen) i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Kaj Munks vei og krysser Lersolveien. Både østenden og vestenden av veien ender blindt. Veien fikk navn i 1951 etter haugen på friområdet med samme navn. Dette igjen er muligens oppkalt etter en rektor på Berg videregående skole, eller det kan være en forvanskning av et ord for or. En annen teori er at stedet opprinnelig ble kalt "Retterhaugen", og at haugen ble brukt til henrettelser i eldre tid. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rektorhaugen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 462. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Oslo kommunes bydelsoversikt

Rektorhaugen (1–53, 2) er en vei på Nordberg (i grenseområdet mot Tåsen) i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Kaj Munks vei og krysser Lersolveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rimveien_(Oslo)

2023-02-04

Rimveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna']

Rimveien (1A–13, 2–8) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Teisenveien til Duggveien. Veien danner sammen med Fjellhus allé yttergrense for Fjellhus hageby. Navnet ble vedtatt i 1940. Nr. 1 er et av tre rekkehus i Rimveien borettslag. For øvrig har veien småhusbebyggelse.

Rimveien (1A–13, 2–8) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Teisenveien til Duggveien. Veien danner sammen med Fjellhus allé yttergrense for Fjellhus hageby. Navnet ble vedtatt i 1940. Nr. 1 er et av tre rekkehus i Rimveien borettslag. For øvrig har veien småhusbebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rimveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 465. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rimveien (1A–13, 2–8) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går fra Teisenveien til Duggveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringnesveien_(Oslo)

2023-02-04

Ringnesveien (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Ringnesveien (3–23, 2–50) er en omtrent 680 meter lang vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Haavard Martinsens vei og har forbindelse med denne og resten av veinettet via Ellefs vei. Veien fikk navn i 1968 etter brødrene Ellef og Amund Ringnes, som grunnla Ringnes Bryggeri.

Ringnesveien (3–23, 2–50) er en omtrent 680 meter lang vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Haavard Martinsens vei og har forbindelse med denne og resten av veinettet via Ellefs vei. Veien fikk navn i 1968 etter brødrene Ellef og Amund Ringnes, som grunnla Ringnes Bryggeri. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ringnesveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ringnesveien (3–23, 2–50) er en omtrent 680 meter lang vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Haavard Martinsens vei og har forbindelse med denne og resten av veinettet via Ellefs vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringshusstubben_(Oslo)

2023-02-04

Ringshusstubben (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Ringshusstubben (1–7, 2–6) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ringshusveien til Bernt Knudsens vei. Veien fikk navn i 1952 etter husmannsplassen Ringshus (gnr./bnr. 158/7) under Søndre Hellerud. Den lå i nr. 3 og ble revet i 1974.

Ringshusstubben (1–7, 2–6) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ringshusveien til Bernt Knudsens vei. Veien fikk navn i 1952 etter husmannsplassen Ringshus (gnr./bnr. 158/7) under Søndre Hellerud. Den lå i nr. 3 og ble revet i 1974. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ringshusstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 466. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ringshusstubben (1–7, 2–6) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ringshusveien til Bernt Knudsens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ringshusveien_(Oslo)

2023-02-04

Ringshusveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Ringshusveien (1–45, 6–40) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Raschs vei til Lambertsterveien. Veien fikk navn i 1924 etter husmannsplassen Ringshus.

Ringshusveien (1–45, 6–40) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Raschs vei til Lambertsterveien. Veien fikk navn i 1924 etter husmannsplassen Ringshus. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ringshusveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 466. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ringshusveien (1–45, 6–40) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Raschs vei til Lambertsterveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Risbekkveien_(Oslo)

2023-02-04

Risbekkveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Risbekkveien (1–11, 2–10) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Trosterudveien. Navnet ble vedtatt i 1951 og viser til Risbekken, som renner forbi nær enden av veien. Gangstier fører videre innover i skogen.

Risbekkveien (1–11, 2–10) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Trosterudveien. Navnet ble vedtatt i 1951 og viser til Risbekken, som renner forbi nær enden av veien. Gangstier fører videre innover i skogen. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Risbekkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 466. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Risbekkveien (1–11, 2–10) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Trosterudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Risl%C3%B8kkall%C3%A9en_(Oslo)

2023-02-04

Risløkkalléen (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Risløkkalléen (1–23, 2–10) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Oreliveien til Østre Aker vei. Veien het Parkalleen fra 1923 og fikk sitt nåværende navn i 1953. Oslo Trafikkstasjon er i nr. 25.

Risløkkalléen (1–23, 2–10) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Oreliveien til Østre Aker vei. Veien het Parkalleen fra 1923 og fikk sitt nåværende navn i 1953. Oslo Trafikkstasjon er i nr. 25. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Risløkkalléen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 467. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Risløkkalléen (1–23, 2–10) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Oreliveien til Østre Aker vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Risl%C3%B8kkfaret_(Oslo)

2023-02-04

Risløkkfaret (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Risløkkfaret (1–25, 2–40) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Kryssveien til Risløkkveien. Navnet ble vedtatt i 1952.

Risløkkfaret (1–25, 2–40) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Kryssveien til Risløkkveien. Navnet ble vedtatt i 1952. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Risløkkfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 467. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Risløkkfaret (1–25, 2–40) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Kryssveien til Risløkkveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Risl%C3%B8kkveien_(Oslo)

2023-02-04

Risløkkveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke', 'Kategori:Økern']

Risløkkveien (11–79, 2–70) er en vei på Risløkka og Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den begynner i en rundkjøring ved Ulvenveien og tilstøter Østre Aker vei to ganger før og etter en sving der den går under Østre Aker vei. Veien går over Grorudbanen og følger parallelt med Grorudbanen på nordsiden til den ender i Brobekkveien. Navnet ble vedtatt i 1925.

Risløkkveien (11–79, 2–70) er en vei på Risløkka og Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den begynner i en rundkjøring ved Ulvenveien og tilstøter Østre Aker vei to ganger før og etter en sving der den går under Østre Aker vei. Veien går over Grorudbanen og følger parallelt med Grorudbanen på nordsiden til den ender i Brobekkveien. Navnet ble vedtatt i 1925. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Risløkkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 467. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Risløkkveien (11–79, 2–70) er en vei på Risløkka og Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den begynner i en rundkjøring ved Ulvenveien og tilstøter Østre Aker vei to ganger før og etter en sving der den går under Østre Aker vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Risstubben_(Oslo)

2023-02-04

Risstubben (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Risstubben (1–7, 2–8) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner som blindvei på nordsiden av Torgny Segerstedts vei og går nordøstover til Risalleen. Den hadde forbindelse med Ring 3 før en omlegging av sistnevnte. Navnet ble vedtatt i 1932.

Risstubben (1–7, 2–8) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner som blindvei på nordsiden av Torgny Segerstedts vei og går nordøstover til Risalleen. Den hadde forbindelse med Ring 3 før en omlegging av sistnevnte. Navnet ble vedtatt i 1932. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Risstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 467. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Risstubben (1–7, 2–8) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner som blindvei på nordsiden av Torgny Segerstedts vei og går nordøstover til Risalleen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rommiskogen_(Oslo)

2023-02-04

Rommiskogen (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romsås', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Rommiskogen (1–6) er et område med en foregrenet vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den ligger mellom Trondheimsveien og Odvar Solbergs vei og har adkomst fra der sistnevnte tar over fra Romsåsveien. Navnet ble vedtatt i 1999. Husene i veien hadde tidligere adresse til Trondheimsveien.

Rommiskogen (1–6) er et område med en foregrenet vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den ligger mellom Trondheimsveien og Odvar Solbergs vei og har adkomst fra der sistnevnte tar over fra Romsåsveien. Navnet ble vedtatt i 1999. Husene i veien hadde tidligere adresse til Trondheimsveien. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rommiskogen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 470. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rommiskogen (1–6) er et område med en foregrenet vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den ligger mellom Trondheimsveien og Odvar Solbergs vei og har adkomst fra der sistnevnte tar over fra Romsåsveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roms%C3%A5s

2023-02-04

Romsås

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Grorud', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Romsås', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Oslo']

Romsås er en drabantby nordøst i bydel Grorud i Oslo. Romsås preges av den spesielle drabantbybebyggelsen, oppført på 60- og 70-tallet av OBOS, men også den høye beliggenheten med utsyn over Groruddalen, Oslo by og Oslofjorden. Nærheten til Lillomarka, med god tilgang gjennom skogsveier og stier setter også sitt preg på Romsås. Arkitektene bak Romsås-prosjektet ble kalt Romsåsteamet og besto av Alex Christiansen, Nils Rosland, Trygve Kleiven, Randi Klippgen, Olav Holm og Alf Halvorsen. Boligblokkene er i et omfattende rehabiliteringsprogram som startet sent på 1990-tallet, en prosess som har vekket interesse og anerkjennelse og blitt belønnet med flere priser. Området har også et villaområde på nordsiden av Trondheimsveien ved Bånnkall gård. Bydel Romsås var en selvstendig bydel fra 1988 til 2003. I 2004 ble bydelene Grorud og Romsås slått sammen til bydel Grorud. Romsås har også blitt utpekt som et kulturminne fordi området representerer et meget rendyrket eksempel på en planlagt bydel. De seks borettslagene er knyttet sammen med et nettverk av gangveier, med en bilvei i ring utenfor boligområdene, med en skog, Emanuelfjell, og et tjern (Svarttjern) i midten. For beboerne fremstår uteområdet som bilfritt, selv om det går an å betale for å åpne opp en bom og kjøre store laster rett til den enkelte beboeres inngangsdør.

Romsås er en drabantby nordøst i bydel Grorud i Oslo. Romsås preges av den spesielle drabantbybebyggelsen, oppført på 60- og 70-tallet av OBOS, men også den høye beliggenheten med utsyn over Groruddalen, Oslo by og Oslofjorden. Nærheten til Lillomarka, med god tilgang gjennom skogsveier og stier setter også sitt preg på Romsås. Arkitektene bak Romsås-prosjektet ble kalt Romsåsteamet og besto av Alex Christiansen, Nils Rosland, Trygve Kleiven, Randi Klippgen, Olav Holm og Alf Halvorsen. Boligblokkene er i et omfattende rehabiliteringsprogram som startet sent på 1990-tallet, en prosess som har vekket interesse og anerkjennelse og blitt belønnet med flere priser. Området har også et villaområde på nordsiden av Trondheimsveien ved Bånnkall gård. Bydel Romsås var en selvstendig bydel fra 1988 til 2003. I 2004 ble bydelene Grorud og Romsås slått sammen til bydel Grorud. Romsås har også blitt utpekt som et kulturminne fordi området representerer et meget rendyrket eksempel på en planlagt bydel. De seks borettslagene er knyttet sammen med et nettverk av gangveier, med en bilvei i ring utenfor boligområdene, med en skog, Emanuelfjell, og et tjern (Svarttjern) i midten. For beboerne fremstår uteområdet som bilfritt, selv om det går an å betale for å åpne opp en bom og kjøre store laster rett til den enkelte beboeres inngangsdør. == Samferdsel == Romsås er betjent av T-banelinjen Grorudbanen (linje 4 og 5) ved Romsås stasjon som ligger i sør på Romsås. Romsås betjenes også av Ruters busslinje (63 Romsås Ring - Grorud T) som betjener også de nordlige delene. Romsås har også et busstopp i Trondheimsveien som heter Romsåsfoten som betjenes av Ruters busslinjer: 120 (Nesåsen - Grorud T) , 380 (Lillestrøm - Oslo Bussterminal) og 390 (Hellerudhaugen - Oslo Bussterminal). Trondheimsveien skjærer gjennom sørsiden av området fra Grorud til Skillebekk. == Historie == Romsås er et gårdsnavn, nevnt først i 1659. Som områdenavn har Romsås vært knyttet til drabantbyutbyggingen fra slutten av 1960- til ut på 1970-tallet. Før blokkene ble bygget, var Romsås bare skog. Det eneste som møtte gravemaskinene da de kom for å bygge blokkene var et lite hus som var oppført uten tillatelse. == Borettslagene == Den såkalte Romsåsbyen består av seks borettslag med 2500 boenheter bygget over samme lest. Hvert borettslag er bygget rundt ett eller flere tun. De fleste tunene er møblert med blomsterbed, benker og lekeapparater. På flere av dem står det også små næringsbygg som i dag huser nærbutikker (med Post-i-butikk), forsamlingshus og lignende. Hvert borettslag har også ett eller flere parkeringshus med én plass til hver leilighet. Fra 1996 til 2013 har samtlige borettslag gjennomgått eller påbegynt rehabilitering, med nye fasader i teglstein og innglassede balkonger. Flere av borettslagene har mottatt priser for rehabiliteringen. Borettslagene ligger langs en og samme vei som går i ring rundt åsen. Starter man fra Grorud og kjører mot klokken heter veien først Romsåsveien, deretter Odvar Solbergs vei, Sverre Iversens vei og til slutt Ravnkollbakken, før den ender i et T-kryss med Romsåsveien. Buss 63 (Romsås Ring) går fra Grorud, følger ringveien med klokken, og ender tilbake på Grorud. Følger man ringveien mot klokken fra Grorud ligger borettslagene i følgende rekkefølge: Orremyr, Emanuelfjell, Svarttjern, Røverkollen, Ravnkollen og Tiurleiken. Som de eneste boenhetene utenfor ringveien ligger Romsli mellom Orremyr og Emanuelfjell. De ser ikke ut som de karakteristiske blokkene, de er kun få etasjer og huser stort sett eldre. === Orremyr === Orremyr borettslag stod ferdig i 1972 og består av 342 leiligheter med adresse Odvar Solbergs vei 2 til 52. Byggene ligger en stykke ned mot sørøst fra toppen. Borettslagets symbol er en orrhøne. === Emanuelfjell === Emanuelfjell borettslag stod ferdig i 1973, og består av 314 leiligheter med adresse Odvar Solbergs vei 66 til 112. Borettslagets symbol er en mann som knuser stein, til minne om det gamle steinbruddet i åsen som borettslaget er oppkalt etter. === Svarttjern === Svarttjern borettslag stod ferdig i 1973, og består av 647 leiligheter. Til tross for navnet ligger ikke Svarttjern borettslag ved vannet Svarttjern, men noe lenger oppe i åsen. Tjernet er et landemerke på Romsås, og ble som en del av Groruddalssatsingen utbedret til badesesongen 2009 med blant annet rampe for rullestolbrukere. Området rundt fikk samtidig et opprustet parkområde med lekeplass. === Røverkollen === Røverkollen borettslag stod ferdig i 1974, og består av 238 leiligheter. Det er både det minste borettslaget på Romsås, og det siste som ble bygget. Det har adresse Sverre Iversens vei 1 til 33. Borettslagets symbol er en røver. === Ravnkollen === Ravnkollen borettslag stod ferdig i 1970, og består av 661 leiligheter. Det var det første borettslaget som ble bygget på Romsås. Borettslagets symbol er en ravn. === Tiurleiken === Tiurleiken borettslag stod ferdig i 1971, symbol er en tiur og består av 332 leiligheter. Borettslaget har adresse Ravnkollbakken . == Romsås Senter == Romsås Senter er et større kompleks som blant annet huser butikker, helsetjenester, eldresenter, omsorgsboliger, barnehage, Deichman Romsås og Romsås Frivillighetssentral. Det ligger langs Ravnkollbakken, mellom Ravnkollen og Tiurleiken borettslag. Romsås Vaktmestersentral, som eies i fellesskap av borettslagene, har kontorer og garasje på baksiden av senteret, ut mot Odvar Solbergs vei. Bygningene som utgjør senteret har egne adresser, Romsås Senter 1 til 7. Senteret har en stor parkeringsplass med innkjøring fra Ravnkollbakken og et underjordisk garasjeanlegg med innkjøring både fra parkeringsplassen i Ravnkollbakken og fra Odvar Solbergs vei. == Skoler == Mellom borettslagene ligger Svarttjern skole (1.-3. trinn), Tiurleiken skole (4.-7. trinn) og Bjøråsen skole (8.-10. trinn). Elever ved Svarttjern skole begynner på Bjøråsen skole fra 4. trinn, mens elever ved Tiurleiken skole begynner på Bjøråsen skole fra 8. trinn. Mellom borettslagene ligger også et utendørs idrettsanlegg (Humleby) og en idrettshall (Romsåshallen). == Kjente personer fra == Høsten 2021 ble veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» avduket på Romsås senter av ordfører Marianne Borgen. Bildet viser 13 kjente, lokale helter. Blant disse er Don Martin, Torgrim Eggen, Jan Garbarek, Erik Johnsen, Joshua King, Maria Navarro Skaranger, Jan-Derek Sørensen, Grete Waitz og Sune Wentzel.Også ishockeyspillerne- og trenerne Espen «Shampo» Knutsen og Kenneth Larsen bodde på Romsås i barndommen. == Referanser == == Idrettsaktiviteter på Romsås == Romsås Cup arrangeres hvert år der hvor alle borettslagene i Romsås møter hverandre. Her konkurrerer de om hvilket borettslag som er best i fotball. == Eksterne lenker == Romsås bydel, om områdets historie og kulturliv. Romsås cup 2004, med bilder Romsås Janitsjar Historisk turtips på Romsås

Romsås senter (1–7, 2–8) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo, navngitt etter Romsås senter. Den fungerer som kjørevei fra Odvar Solbergs vei gjennom kjelleretasjen på kjøpesenteret og ut til Ravnkollbakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rommibakken_(Oslo)

2023-02-04

Rommibakken (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Rommibakken (1–23, 6–10) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Margrethe Parms vei til Sveiva. Veien fikk navn i 1993 etter Øvre Rommen gård, hvis område den ligger på.

Rommibakken (1–23, 6–10) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Margrethe Parms vei til Sveiva. Veien fikk navn i 1993 etter Øvre Rommen gård, hvis område den ligger på. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rommibakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 470. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rommibakken (1–23, 6–10) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Margrethe Parms vei til Sveiva.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveiva_(Oslo)

2023-02-04

Sveiva (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Sveiva (3–15, 4–38) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går vestover fra Margrethe Parms vei og ender i en snuplass vest for Rommibakken. Veien fikk navn i 1968 etter Sveiva landhandleri, som ligger i Trondheimsveien like nord for Sveiva.

Sveiva (3–15, 4–38) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går vestover fra Margrethe Parms vei og ender i en snuplass vest for Rommibakken. Veien fikk navn i 1968 etter Sveiva landhandleri, som ligger i Trondheimsveien like nord for Sveiva. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sveiva». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 549. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Sveiva (3–15, 4–38) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går vestover fra Margrethe Parms vei og ender i en snuplass vest for Rommibakken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roms%C3%A5sveien_(Oslo)

2023-02-04

Romsåsveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romsås', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Romsåsveien (4–10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bergensveien til Odvar Solbergs vei. Navnet ble vedtatt i 1975.

Romsåsveien (4–10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bergensveien til Odvar Solbergs vei. Navnet ble vedtatt i 1975. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Romsåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Romsåsveien (4–10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Bergensveien til Odvar Solbergs vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rosenbergveien_(Oslo)

2023-02-04

Rosenbergveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Rosenbergveien (3–29D; ingen partallsadresser) er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den går som blindvei vestover og sørover fra Bergensveien ved Grorud senter. Navnet ble vedtatt i 1977.

Rosenbergveien (3–29D; ingen partallsadresser) er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den går som blindvei vestover og sørover fra Bergensveien ved Grorud senter. Navnet ble vedtatt i 1977. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rosenbergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 471. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rosenbergveien (3–29D; ingen partallsadresser) er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den går som blindvei vestover og sørover fra Bergensveien ved Grorud senter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rosendalsveien_(Oslo)

2023-02-04

Rosendalsveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Rosendalsveien (1–57, 4–56) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Ekebergveien. Veien fikk navn i 1907 etter villa Rosendal i nr. 27C.

Rosendalsveien (1–57, 4–56) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Ekebergveien. Veien fikk navn i 1907 etter villa Rosendal i nr. 27C. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rosendalsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 471. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rosendalsveien (1–57, 4–56) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Ekebergveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rugdeberget_(Oslo)

2023-02-04

Rugdeberget (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Rugdeberget (1–85, 2–90) er en vei (eller et nett av veier) og et boligområde på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det har adkomst fra Bjørnerudveien på østsiden, men det er begrensinger på biltrafikk inne på området. Det er også adkomst via gangvei fra Øvre Prinsdals vei. Navnet ble vedtatt i 1983, og bebyggelsen er tilknyttet Rugdeberget borettslag.

Rugdeberget (1–85, 2–90) er en vei (eller et nett av veier) og et boligområde på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det har adkomst fra Bjørnerudveien på østsiden, men det er begrensinger på biltrafikk inne på området. Det er også adkomst via gangvei fra Øvre Prinsdals vei. Navnet ble vedtatt i 1983, og bebyggelsen er tilknyttet Rugdeberget borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rugdeberget». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 473. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rugdeberget (1–85, 2–90) er en vei (eller et nett av veier) og et boligområde på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det har adkomst fra Bjørnerudveien på østsiden, men det er begrensinger på biltrafikk inne på området.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rugdestien_(Oslo)

2023-02-04

Rugdestien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Rugdestien (1–15, 6–16) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Rugdeveien. Navnet ble vedtatt i 1985.

Rugdestien (1–15, 6–16) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Rugdeveien. Navnet ble vedtatt i 1985. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rugdestien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 473. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rugdestien (1–15, 6–16) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Rugdeveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rugdeveien_(Oslo)

2023-02-04

Rugdeveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Rugdeveien (1A–29, 2A–12) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Trosterudveien. Deretter fortsetter et nett av stier innover i skogen. Navnet ble vedtatt i 1926. Veien fikk navn etter fuglen rugde.

Rugdeveien (1A–29, 2A–12) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Trosterudveien. Deretter fortsetter et nett av stier innover i skogen. Navnet ble vedtatt i 1926. Veien fikk navn etter fuglen rugde. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rugdeveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 473. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rugdeveien (1A–29, 2A–12) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Trosterudveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rundingen_(Oslo)

2023-02-04

Rundingen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Rundingen (5–11, 2–14) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Axel Huitfeldts vei til Vikingveien. Navnet ble vedtatt i 1917.

Rundingen (5–11, 2–14) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Axel Huitfeldts vei til Vikingveien. Navnet ble vedtatt i 1917. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rundingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 473. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rundingen (5–11, 2–14) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Axel Huitfeldts vei til Vikingveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ruths_vei_(Oslo)

2023-02-04

Ruths vei (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Ruths vei (13–29C, 4–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra en snuplass ved Stovnerskogen sykehjem (i nr. 4) i sørøst, krysser Stovnerbakken og ender i Stigenga. Veien fikk navn i 1928 etter Ruth Magdalene Torp (1901–27), som var datter i den første familien som flyttet til veien.

Ruths vei (13–29C, 4–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra en snuplass ved Stovnerskogen sykehjem (i nr. 4) i sørøst, krysser Stovnerbakken og ender i Stigenga. Veien fikk navn i 1928 etter Ruth Magdalene Torp (1901–27), som var datter i den første familien som flyttet til veien. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ruths vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 475. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. «Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015.

Ruths vei (13–29C, 4–26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra en snuplass ved Stovnerskogen sykehjemOslo kommune om Stovnerskogen sykehjem (i nr.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ryenstubben_(Oslo)

2023-02-04

Ryenstubben (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Ryenstubben (1–7, 2–12) er en vei på Ryen i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Plogveien og ender i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1988.

Ryenstubben (1–7, 2–12) er en vei på Ryen i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Plogveien og ender i en snuplass. Navnet ble vedtatt i 1988. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ryenstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 476. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ryenstubben (1–7, 2–12) er en vei på Ryen i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Plogveien og ender i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ryensvingen_(Oslo)

2023-02-04

Ryensvingen (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø']

Ryensvingen (1–15, 2–8) er en vei på Ryen i bydel Østensjø i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Enebakkveien. Navnet ble vedtatt i 1988.

Ryensvingen (1–15, 2–8) er en vei på Ryen i bydel Østensjø i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Enebakkveien. Navnet ble vedtatt i 1988. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ryensvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 476. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ryensvingen (1–15, 2–8) er en vei på Ryen i bydel Østensjø i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Enebakkveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ryghs_vei_(Oslo)

2023-02-04

Ryghs vei (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Ryghs vei (1A–27, 2–30) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Ankerveien til Nils Collett Vogts vei. Veien fikk navn i 1938 etter Evald Rygh. Han var bl.a. banksjef, borgermester, ordfører og statsråd, og han har også fått Evald Ryghs gate og Evald Ryghs plass oppkalt etter seg.

Ryghs vei (1A–27, 2–30) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Ankerveien til Nils Collett Vogts vei. Veien fikk navn i 1938 etter Evald Rygh. Han var bl.a. banksjef, borgermester, ordfører og statsråd, og han har også fått Evald Ryghs gate og Evald Ryghs plass oppkalt etter seg. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ryghs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 476. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Ryghs vei (1A–27, 2–30) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Ankerveien til Nils Collett Vogts vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ahagan_(Oslo)

2023-02-04

Røahagan (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa']

Røahagan (1A–71B, 2–54) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Dengår nordover fra et kryss med Griniveien og Sørkedalsveien og ender i en snuplass sørvest for Voksen kirkegård. Derfra er det gangveiforbindelse til andre veier i området. Navnet ble vedtatt i 1936. Veien har villabebyggelse.

Røahagan (1A–71B, 2–54) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Dengår nordover fra et kryss med Griniveien og Sørkedalsveien og ender i en snuplass sørvest for Voksen kirkegård. Derfra er det gangveiforbindelse til andre veier i området. Navnet ble vedtatt i 1936. Veien har villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Røahagan». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 476. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Røahagan (1A–71B, 2–54) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Dengår nordover fra et kryss med Griniveien og Sørkedalsveien og ender i en snuplass sørvest for Voksen kirkegård.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ahellinga_(Oslo)

2023-02-04

Røahellinga (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa']

Røahellinga (1–19, 2–24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en T-formet vei som går fra Ekraveien til Nordengveien, med to ender mot sistnevnte. Navnet ble vedtatt i 1955.

Røahellinga (1–19, 2–24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en T-formet vei som går fra Ekraveien til Nordengveien, med to ender mot sistnevnte. Navnet ble vedtatt i 1955. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Røahellinga». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 476. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Røahellinga (1–19, 2–24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en T-formet vei som går fra Ekraveien til Nordengveien, med to ender mot sistnevnte.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8atoppen_(Oslo)

2023-02-04

Røatoppen (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa']

Røatoppen (1B–17, 2–20B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Griniveien, men er stengt med bom mot denne. Veien er dermed i praksis en blindvei sørover fra Bjerkebakken. Navnet ble vedtatt i 1936. Veien har villabebyggelse.

Røatoppen (1B–17, 2–20B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Griniveien, men er stengt med bom mot denne. Veien er dermed i praksis en blindvei sørover fra Bjerkebakken. Navnet ble vedtatt i 1936. Veien har villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Røatoppen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Røatoppen (1B–17, 2–20B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Griniveien, men er stengt med bom mot denne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Gulliksens_vei_(T%C3%B8nsberg)

2023-02-04

Johan Gulliksens vei (Tønsberg)

['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg']

Johan Gulliksens vei er en 80 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den går mellom Grevinneveien og Dr. Lorentzens vei. Ingen eiendommer har adresse i gaten. Gaten er oppkalt etter Johan Gullichsen (f. 1848, død etter 1935), kjøpmann og innehaver av Tønsberg maskinolie- og sæbefabrik.

Johan Gulliksens vei er en 80 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den går mellom Grevinneveien og Dr. Lorentzens vei. Ingen eiendommer har adresse i gaten. Gaten er oppkalt etter Johan Gullichsen (f. 1848, død etter 1935), kjøpmann og innehaver av Tønsberg maskinolie- og sæbefabrik. == Referanser ==

Johan Gulliksens vei er en 80 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den går mellom Grevinneveien og Dr.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8aveien_(Oslo)

2023-02-04

Røaveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa']

Røaveien (1–29, 2–22B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Ostadalsveien til Vækerøveien, men det er ikke gjennomkjøring i den midtre delen. Veien fremstår som to blindveier med gangveiforbindelse imellom. Det er en snuplass i enden av vestre del. Navnet ble vedtatt i 1931.

Røaveien (1–29, 2–22B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Ostadalsveien til Vækerøveien, men det er ikke gjennomkjøring i den midtre delen. Veien fremstår som to blindveier med gangveiforbindelse imellom. Det er en snuplass i enden av vestre del. Navnet ble vedtatt i 1931. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Røaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 477. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Røaveien (1–29, 2–22B) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Ostadalsveien til Vækerøveien, men det er ikke gjennomkjøring i den midtre delen.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dbr%C3%A5tbakken_(Oslo)

2023-02-04

Rødbråtbakken (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)']

Rødbråtbakken (1–5, 2–12) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Havnabakken til Carl Kjelsens vei. Veien fikk navn i 1938 etter Raubråtan, som var et stykke skog ovenfor Nordberg gård.

Rødbråtbakken (1–5, 2–12) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Havnabakken til Carl Kjelsens vei. Veien fikk navn i 1938 etter Raubråtan, som var et stykke skog ovenfor Nordberg gård. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rødbråtbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 477. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rødbråtbakken (1–5, 2–12) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Havnabakken til Carl Kjelsens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dkleivfaret_(Oslo)

2023-02-04

Rødkleivfaret (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)']

Rødkleivfaret (1A–3, 2–28) er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den tar av fra Lillevannsveien ved Lillevann stasjon, krysser Holmenkollbanen og forgrener seg. Begge grenene ender som blindvei. Navnet ble vedtatt i 1927 Veien har villabebyggelse.

Rødkleivfaret (1A–3, 2–28) er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den tar av fra Lillevannsveien ved Lillevann stasjon, krysser Holmenkollbanen og forgrener seg. Begge grenene ender som blindvei. Navnet ble vedtatt i 1927 Veien har villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rødkleivfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 478. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rødkleivfaret (1A–3, 2–28) er en vei i Voksenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den tar av fra Lillevannsveien ved Lillevann stasjon, krysser Holmenkollbanen og forgrener seg.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dtvetkroken_(Oslo)

2023-02-04

Rødtvetkroken (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud']

Rødtvetkroken (7–9, 2A–24) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Rødtvetveien. Navnet ble vedtatt i 1977.

Rødtvetkroken (7–9, 2A–24) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Rødtvetveien. Navnet ble vedtatt i 1977. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rødtvetkroken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 478. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rødtvetkroken (7–9, 2A–24) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Rødtvetveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8slyngveien_(Oslo)

2023-02-04

Røslyngveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)']

Røslyngveien (sic) (1–5, 2–8) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Lillevannsveien til Svarttrostveien. Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har villabebyggelse.

Røslyngveien (sic) (1–5, 2–8) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Lillevannsveien til Svarttrostveien. Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har villabebyggelse. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Røslyngveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 478. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Røslyngveien (sic) (1–5, 2–8) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Lillevannsveien til Svarttrostveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5dyrlia_(Oslo)

2023-02-04

Rådyrlia (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Rådyrlia (1–57, 2–28) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra en snuplass i Elgtråkket og til Grevlinglia. Dessuten går en annen gren nordvestover parallelt med en gren av Elgtråkket, som den har gangveiforbindelse med. Navnet ble vedtatt i 1986, og i området er også en rekke andre veier med dyrenavn.

Rådyrlia (1–57, 2–28) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra en snuplass i Elgtråkket og til Grevlinglia. Dessuten går en annen gren nordvestover parallelt med en gren av Elgtråkket, som den har gangveiforbindelse med. Navnet ble vedtatt i 1986, og i området er også en rekke andre veier med dyrenavn. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rådyrlia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 481. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rådyrlia (1–57, 2–28) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra en snuplass i Elgtråkket og til Grevlinglia.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5dyrveien_(Oslo)

2023-02-04

Rådyrveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Rådyrveien (1–27, 2–30) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Veitvetveien til Grevlingveien. Navnet ble vedtatt i 1953, og også enkelte andre veier i området har dyrenavn. Veien har rekkehusbebyggelse fra 1955, hvorav flere disponeres av Oslo politidistrikt.

Rådyrveien (1–27, 2–30) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Veitvetveien til Grevlingveien. Navnet ble vedtatt i 1953, og også enkelte andre veier i området har dyrenavn. Veien har rekkehusbebyggelse fra 1955, hvorav flere disponeres av Oslo politidistrikt. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rådyrveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 481. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Rådyrveien (1–27, 2–30) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Veitvetveien til Grevlingveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5dyrveien

2023-02-04

Rådyrveien

['Kategori:Pekere']

Rådyrveien eller Rådyrvegen kan vise til følgende veier eller gater i Norge: Rådyrveien (Alta) Rådyrveien (Arendal) Rådyrveien (Asker) Rådyrveien (Aurskog-Høland) Rådyrveien (Drammen) Rådyrveien (Drangedal) Rådyrvegen (Eidsvoll) Rådyrveien (Eigersund) Rådyrvegen (Elverum) Rådyrveien (Enebakk) Rådyrvegen (Evje og Hornnes) Rådyrvegen (Fjord kommune) Rådyrveien (Fredrikstad) Rådyrveien (Frogn) Rådyrveien (Froland) Rådyrvegen (Gjemnes) Rådyrvegen (Gjøvik) Rådyrveien (Grimstad) Rådyrvegen (Grue) Rådyrveien (Harstad) Rådyrvegen (Hustadvika) Rådyrvegen (Inderøy) Rådyrveien (Indre Fosen) Rådyrveien (Indre Østfold) Rådyrvegen (Jevnaker) Rådyrveien (Kongsberg) Rådyrvegen (Kongsvinger) Rådyrveien (Kragerø) Rådyrveien (Kristiansand) Rådyrvegen (Levanger) Rådyrveien (Lillestrøm) Rådyrvegen (Løten) Rådyrvegen (Malvik) Rådyrvegen (Midt-Telemark) Rådyrveien (Modum) Rådyrvegen (Molde) Rådyrveien (Moss) Rådyrvegen (Namsos) Rådyrvegen (Nannestad) Rådyrveien (Nesodden) Rådyrvegen (Nes) Rådyrveien (Nittedal) Rådyrvegen (Nord-Fron) Rådyrveien (Nordre Follo) Rådyrvegen (Nærøysund) Rådyrvegen (Oppdal) Rådyrveien (Oslo) Rådyrvegen (Porsgrunn) Rådyrveien (Randaberg) Rådyrveien (Rennebu) Rådyrvegen (Rindal) Rådyrveien (Ringerike) Rådyrveien (Råde) Rådyrvegen (Rælingen) Rådyrveien (Sandefjord) Rådyrveien (Sandnes) Rådyrveien (Skiptvet) Rådyrvegen (Skjåk) Rådyrvegen (Stange) Rådyrveien (Stor-Elvdal) Rådyrvegen (Strand) Rådyrvegen (Søndre Land) Rådyrvegen (Sør-Aurdal) Rådyrvegen (Time) Rådyrvegen (Trondheim) Rådyrveien (Tvedestrand) Rådyrveien (Tønsberg) Rådyrvegen (Vennesla) Rådyrveien (Vestby) Rådyrvegen (Vestre Toten) Rådyrvegen (Vinje) Rådyrveien (Ørland) Rådyrveien (Øvre Eiker) Rådyrvegen (Øyer) Rådyrveien (Åmot) Rådyrveien (Ås)

Rådyrveien eller Rådyrvegen kan vise til følgende veier eller gater i Norge: Rådyrveien (Alta) Rådyrveien (Arendal) Rådyrveien (Asker) Rådyrveien (Aurskog-Høland) Rådyrveien (Drammen) Rådyrveien (Drangedal) Rådyrvegen (Eidsvoll) Rådyrveien (Eigersund) Rådyrvegen (Elverum) Rådyrveien (Enebakk) Rådyrvegen (Evje og Hornnes) Rådyrvegen (Fjord kommune) Rådyrveien (Fredrikstad) Rådyrveien (Frogn) Rådyrveien (Froland) Rådyrvegen (Gjemnes) Rådyrvegen (Gjøvik) Rådyrveien (Grimstad) Rådyrvegen (Grue) Rådyrveien (Harstad) Rådyrvegen (Hustadvika) Rådyrvegen (Inderøy) Rådyrveien (Indre Fosen) Rådyrveien (Indre Østfold) Rådyrvegen (Jevnaker) Rådyrveien (Kongsberg) Rådyrvegen (Kongsvinger) Rådyrveien (Kragerø) Rådyrveien (Kristiansand) Rådyrvegen (Levanger) Rådyrveien (Lillestrøm) Rådyrvegen (Løten) Rådyrvegen (Malvik) Rådyrvegen (Midt-Telemark) Rådyrveien (Modum) Rådyrvegen (Molde) Rådyrveien (Moss) Rådyrvegen (Namsos) Rådyrvegen (Nannestad) Rådyrveien (Nesodden) Rådyrvegen (Nes) Rådyrveien (Nittedal) Rådyrvegen (Nord-Fron) Rådyrveien (Nordre Follo) Rådyrvegen (Nærøysund) Rådyrvegen (Oppdal) Rådyrveien (Oslo) Rådyrvegen (Porsgrunn) Rådyrveien (Randaberg) Rådyrveien (Rennebu) Rådyrvegen (Rindal) Rådyrveien (Ringerike) Rådyrveien (Råde) Rådyrvegen (Rælingen) Rådyrveien (Sandefjord) Rådyrveien (Sandnes) Rådyrveien (Skiptvet) Rådyrvegen (Skjåk) Rådyrvegen (Stange) Rådyrveien (Stor-Elvdal) Rådyrvegen (Strand) Rådyrvegen (Søndre Land) Rådyrvegen (Sør-Aurdal) Rådyrvegen (Time) Rådyrvegen (Trondheim) Rådyrveien (Tvedestrand) Rådyrveien (Tønsberg) Rådyrvegen (Vennesla) Rådyrveien (Vestby) Rådyrvegen (Vestre Toten) Rådyrvegen (Vinje) Rådyrveien (Ørland) Rådyrveien (Øvre Eiker) Rådyrvegen (Øyer) Rådyrveien (Åmot) Rådyrveien (Ås)

Rådyrveien eller Rådyrvegen kan vise til følgende veier eller gater i Norge:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ryenbergveien_(Oslo)

2023-02-04

Ryenbergveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo']

Ryenbergveien (1–85, 4–70) er en vei som går fra Gamlebyen i bydel Gamle Oslo til Ryen i bydel Nordstrand, fra Konows gate til Enebakkveien. Navnet er et gammelt lokalnavn på øvre del av veien (over Ryenbergene til Ryen gård) som ble offisielt vedtatt i 1879. Før byutvidelsen året før het nedre del av veien Nye Ekebergvei. Nedre del av veien har flere gamle trehus fra før byutvidelsen.

Ryenbergveien (1–85, 4–70) er en vei som går fra Gamlebyen i bydel Gamle Oslo til Ryen i bydel Nordstrand, fra Konows gate til Enebakkveien. Navnet er et gammelt lokalnavn på øvre del av veien (over Ryenbergene til Ryen gård) som ble offisielt vedtatt i 1879. Før byutvidelsen året før het nedre del av veien Nye Ekebergvei. Nedre del av veien har flere gamle trehus fra før byutvidelsen. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ryenbergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 476. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == Oslo kommunes bydelsoversikt

Ryenbergveien (1–85, 4–70) er en vei som går fra Gamlebyen i bydel Gamle Oslo til Ryen i bydel Nordstrand, fra Konows gate til Enebakkveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Refstadsvingen_(Oslo)

2023-02-04

Refstadsvingen (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke']

Refstadsvingen (1–23, 2) er en vei på Bjerke (bydel Bjerke) i Oslo. Den går nordøstover fra Refstadveien til Brobekkveien og deretter sørøstover til Refstadveien igjen. Navnet ble vedtatt i 1961. Veien har OBOS-blokker fra 1962 i Bjerke borettslag.

Refstadsvingen (1–23, 2) er en vei på Bjerke (bydel Bjerke) i Oslo. Den går nordøstover fra Refstadveien til Brobekkveien og deretter sørøstover til Refstadveien igjen. Navnet ble vedtatt i 1961. Veien har OBOS-blokker fra 1962 i Bjerke borettslag. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Refstadsvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 461. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

Refstadsvingen (1–23, 2) er en vei på Bjerke (bydel Bjerke) i Oslo. Den går nordøstover fra Refstadveien til Brobekkveien og deretter sørøstover til Refstadveien igjen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjersti_Sortland

2023-02-04

Kjersti Sortland

['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-04', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Journalister i Bergens Tidende', 'Kategori:Journalister i Stavanger Aftenblad', 'Kategori:Journalister i VG', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04']

Kjersti Sortland (født 23. november 1968 i Haugesund) er en norsk journalist, redaktør og avisleder. I 2013 ble hun redaktør for Budstikka i Asker og Bærum. Fra 2020 ble hun også avisens daglige leder. I 2021 ble hun ansvarlig redaktør for avisen Stavanger Aftenblad. Sortland har en MBA fra NHH og er utdannet journalist fra Høgskolen i Stavanger 1989, og har dessuten spansk grunnfag. Hun har presseerfaring fra en rekke aviser. Sortland har vært journalist i Bergensavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. I 1991 begynte hun i VG, der hun i 22 år arbeidet som journalist, reportasjeleder, avdelingsleder og nyhetssjef. Hun har også vært konstituert redaktør for VG Helg, og digital prosjektleder. Sortland ble i 2016 nominert til Årets redaktør av Oslo redaktørforening. I 2017 ble hun kåret til Årets redaktør.I 2020 ble Budstikka under redaktør Sortlands ledelse kåret til Årets Mediehus.

Kjersti Sortland (født 23. november 1968 i Haugesund) er en norsk journalist, redaktør og avisleder. I 2013 ble hun redaktør for Budstikka i Asker og Bærum. Fra 2020 ble hun også avisens daglige leder. I 2021 ble hun ansvarlig redaktør for avisen Stavanger Aftenblad. Sortland har en MBA fra NHH og er utdannet journalist fra Høgskolen i Stavanger 1989, og har dessuten spansk grunnfag. Hun har presseerfaring fra en rekke aviser. Sortland har vært journalist i Bergensavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. I 1991 begynte hun i VG, der hun i 22 år arbeidet som journalist, reportasjeleder, avdelingsleder og nyhetssjef. Hun har også vært konstituert redaktør for VG Helg, og digital prosjektleder. Sortland ble i 2016 nominert til Årets redaktør av Oslo redaktørforening. I 2017 ble hun kåret til Årets redaktør.I 2020 ble Budstikka under redaktør Sortlands ledelse kåret til Årets Mediehus. == Referanser ==

Kjersti Sortland (født 23. november 1968 i Haugesund) er en norsk journalist, redaktør og avisleder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Kobros_vei_(Oslo)

2023-02-04

Reidar Kobros vei (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker']

Reidar Kobros vei (5, 7, 8) er en vei på Volvat i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Borgenveien og nordover til Diakonhjemmet Sykehus og langs vestsiden av dette forbi kapellet. Rundt hjørnet på Diakonhjemmets nordvestside går Hartvig Halvorsens vei nordover. Veien fikk navn i 1970 etter Reidar Kobro (1876–1966), som var forstander for Diakonhjemmet i 1913–28 og dessuten domprost, i likhet med sønnen med samme navn.

Reidar Kobros vei (5, 7, 8) er en vei på Volvat i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Borgenveien og nordover til Diakonhjemmet Sykehus og langs vestsiden av dette forbi kapellet. Rundt hjørnet på Diakonhjemmets nordvestside går Hartvig Halvorsens vei nordover. Veien fikk navn i 1970 etter Reidar Kobro (1876–1966), som var forstander for Diakonhjemmet i 1913–28 og dessuten domprost, i likhet med sønnen med samme navn. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Reidar Kobros vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 462. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

| navn = Reidar Kobros vei

https://no.wikipedia.org/wiki/Gransveien_(Oslo)

2023-02-04

Gransveien (Oslo)

['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Gransveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den går nordover fra Sørkedalsveien ved Nordre Venner og opp til Granli Navnet ble vedtatt i 2014.Den spredte bebyggelsen langs veien har veinumre knyttet til den generiske adressen Sørkedalen.

Gransveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den går nordover fra Sørkedalsveien ved Nordre Venner og opp til Granli Navnet ble vedtatt i 2014.Den spredte bebyggelsen langs veien har veinumre knyttet til den generiske adressen Sørkedalen. == Referanser ==

Gransveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den går nordover fra Sørkedalsveien ved Nordre Venner og opp til Granli

https://no.wikipedia.org/wiki/Grubbebakken_(Oslo)

2023-02-04

Grubbebakken (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen']

Grubbebakken er en stikkvei mellom Grubbegata og Møllergata i Oslo sentrum. Navnet er etter Ulrik Grubbe og skal være gammelt. Ingen hus har adresse til gaten.

Grubbebakken er en stikkvei mellom Grubbegata og Møllergata i Oslo sentrum. Navnet er etter Ulrik Grubbe og skal være gammelt. Ingen hus har adresse til gaten. == Referanser == == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grubbebakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 215. ISBN 978-82-573-1760-7.

Grubbebakken er en stikkvei mellom Grubbegata og Møllergata i Oslo sentrum.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8ttumsveien_(Oslo)

2023-02-04

Grøttumsveien (Oslo)

['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Nordmarka (delområde i Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Sørkedalen']

Grøttumsveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den går sørøstover fra Sakariasveien litt sørøst for Grøttumsbråten, dreier etterhvert sørover og ender i en snuplass nordvest for Ringeriksflaka og sørøst for Ringerikstjern. Navnet ble vedtatt i 2014.

Grøttumsveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den går sørøstover fra Sakariasveien litt sørøst for Grøttumsbråten, dreier etterhvert sørover og ender i en snuplass nordvest for Ringeriksflaka og sørøst for Ringerikstjern. Navnet ble vedtatt i 2014. == Referanser ==

Grøttumsveien er en vei som går fra Sørkedalen og innover i Nordmarka. Den går sørøstover fra Sakariasveien litt sørøst for Grøttumsbråten, dreier etterhvert sørover og ender i en snuplass nordvest for Ringeriksflaka og sørøst for Ringerikstjern.

https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Gj%C3%B8lme

2023-02-04

Andreas Gjølme

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-01']

Andreas Gjølme (født 3. mai 1951 i Bærum) er en norsk journalist og redaktør. Fra 1991 til 2013 var han redaktør i Budstikka i Asker og Bærum.Gjølme er utdannet journalist, og arbeidet før han ble redaktør i Asker og Bærums Budstikke og Østlandets Blad. Han var en periode nattredaktør i Nationen, og en periode redaktør og administerende redaktør i Østlandets Blad. Som redaktør for Budstikka innehadde han en tid både tittelen administrerende direktør og ansvarlig redaktør, da han fra 1994 til 2009 hadde funksjonen som eneleder i avisen.

Andreas Gjølme (født 3. mai 1951 i Bærum) er en norsk journalist og redaktør. Fra 1991 til 2013 var han redaktør i Budstikka i Asker og Bærum.Gjølme er utdannet journalist, og arbeidet før han ble redaktør i Asker og Bærums Budstikke og Østlandets Blad. Han var en periode nattredaktør i Nationen, og en periode redaktør og administerende redaktør i Østlandets Blad. Som redaktør for Budstikka innehadde han en tid både tittelen administrerende direktør og ansvarlig redaktør, da han fra 1994 til 2009 hadde funksjonen som eneleder i avisen. == Referanser ==

Andreas Gjølme (født 3. mai 1951 i Bærum) er en norsk journalist og redaktør.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gisle_Johnsons_plass_(Oslo)

2023-02-04

Gisle Johnsons plass (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sofienberg', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka']

Gisle Johnsons plass er i det nordvestre hjørnet av Sofienbergparken, ved krysset mellom Toftes gate og Helgesens gate. Plassen har navn etter Gisle Johnson. Ingen adresser er knyttet til dette plassnavnet.

Gisle Johnsons plass er i det nordvestre hjørnet av Sofienbergparken, ved krysset mellom Toftes gate og Helgesens gate. Plassen har navn etter Gisle Johnson. Ingen adresser er knyttet til dette plassnavnet. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gisle Johnsons plass». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 202. ISBN 978-82-573-1760-7.

Gisle Johnsons plass er i det nordvestre hjørnet av Sofienbergparken, ved krysset mellom Toftes gate og Helgesens gate.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Fossumvei_(Oslo)

2023-02-04

Gamle Fossumvei (Oslo)

['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner']

Gamle Fossumvei eller Gamle Fossum vei er en gangvei i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Trondheimsveien og til anlegget til Nets i Haavard Martinsens vei. Veien følger en gammel trasé for Fossumveien og har navn deretter. Navnet ble vedtatt i 2000.

Gamle Fossumvei eller Gamle Fossum vei er en gangvei i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Trondheimsveien og til anlegget til Nets i Haavard Martinsens vei. Veien følger en gammel trasé for Fossumveien og har navn deretter. Navnet ble vedtatt i 2000. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. Stovnerporten om bydelens veier Stovnerporten om (bl.a.) den gamle Fossumveien

Gamle Fossumvei eller Gamle Fossum vei er en gangvei i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Trondheimsveien og til anlegget til Nets i Haavard Martinsens vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Kluge_(redakt%C3%B8r)

2023-02-04

Rolf Kluge (redaktør)

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 26. november', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']

Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Oslo, død 26. november 2007) var en norsk journalist og redaktør. Fra 1961 til 1991 var han redaktør i Asker og Bærums Budstikke i Asker og Bærum. Kluge hadde mag.art. fra 1957, og hadde arbeidet som journalist i Adresseavisen og Aftenposten før han ble redaktør i Asker og Bærums Budstikke. Han var sentral i Norsk Redaktørforening, der han var formann fra 1974 til 1978 og generalsekretær fra 1992 til 1993.

Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Oslo, død 26. november 2007) var en norsk journalist og redaktør. Fra 1961 til 1991 var han redaktør i Asker og Bærums Budstikke i Asker og Bærum. Kluge hadde mag.art. fra 1957, og hadde arbeidet som journalist i Adresseavisen og Aftenposten før han ble redaktør i Asker og Bærums Budstikke. Han var sentral i Norsk Redaktørforening, der han var formann fra 1974 til 1978 og generalsekretær fra 1992 til 1993. == Referanser ==

Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Oslo, død 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slemdalsvingen_(Oslo)

2023-02-04

Slemdalsvingen (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slemdal', 'Kategori:Veier i Oslo']

Slemdalsvingen (1–93; ingen partallsadresser) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Akeri Oslo. Den går østover fra Risalleen og parallelt med Holmenkollbanen på sørsiden til mellom Ris og Gaustad stasjon. Den ender som blindvei like nord for Viggo Hansteens vei. Navnet ble vedtatt i 1986. Tidlgiere hadde husene her adresse Slemsdalsveien.

Slemdalsvingen (1–93; ingen partallsadresser) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Akeri Oslo. Den går østover fra Risalleen og parallelt med Holmenkollbanen på sørsiden til mellom Ris og Gaustad stasjon. Den ender som blindvei like nord for Viggo Hansteens vei. Navnet ble vedtatt i 1986. Tidlgiere hadde husene her adresse Slemsdalsveien. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Slemdalsvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 517. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Slemdalsvingen (1–93; ingen partallsadresser) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Akeri Oslo. Den går østover fra Risalleen og parallelt med Holmenkollbanen på sørsiden til mellom Ris og Gaustad stasjon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Kluge

2023-02-04

Rolf Kluge

['Kategori:Pekersider med personnavn']

Rolf Kluge er navnet til flere personer: Rolf Kluge (tegner) (1892-1930), norsk tegner og tegneserietegner. Rolf Kluge (redaktør) (1923-2007), norsk journalist og redaktør, fra 1961 til 1991 redaktør i Asker og Bærums Budstikke.

Rolf Kluge er navnet til flere personer: Rolf Kluge (tegner) (1892-1930), norsk tegner og tegneserietegner. Rolf Kluge (redaktør) (1923-2007), norsk journalist og redaktør, fra 1961 til 1991 redaktør i Asker og Bærums Budstikke.

Rolf Kluge er navnet til flere personer:

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rlistien_(Oslo)

2023-02-04

Sørlistien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)']

Sørlistien er en gangvei på Kastellet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går vestover fra Ekebergveien, krysser Ekebergbanen ved Sørli holdeplass og ender i Pareliusveien. Stykket mellom Holtveien og Paerliusveien er vanlig adkomstvei til lokale hus. Navnet ble vedtatt i 1933 og viser til plassen Sørli. Ingen hus har adresse til Sørlistien.

Sørlistien er en gangvei på Kastellet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går vestover fra Ekebergveien, krysser Ekebergbanen ved Sørli holdeplass og ender i Pareliusveien. Stykket mellom Holtveien og Paerliusveien er vanlig adkomstvei til lokale hus. Navnet ble vedtatt i 1933 og viser til plassen Sørli. Ingen hus har adresse til Sørlistien. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sørlistien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 558. ISBN 978-82-573-1760-7.

Sørlistien er en gangvei på Kastellet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går vestover fra Ekebergveien, krysser Ekebergbanen ved Sørli holdeplass og ender i Pareliusveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Steinhammerveien_(Oslo)

2023-02-04

Steinhammerveien (Oslo)

['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget']

Steinhammerveien (1–43, 2A–44) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner i Ekebergveien like sør for Ekebergbanens verksted og vognhall, og går for en stor del parallelt sørøstover mellom Ekebergveien og Ekebergbanen. Litt sør for Sørlistien svinger den mot øst og munner ut i Ekebergveien igjen. Veien fikk navn i 1928 etter den tidligere husmannsplassen Steinhammer under Nordseter. Den lå i sin tid på østsiden av Ekebergveien. I nr. 35 er et hus som ble tegnet av Erik Glosimodt og oppført i 1917. Det var opprinnelig funksjonærbolig for ansatte i Ekebergbanen, men er senere gjort om til firemannsbolig.

Steinhammerveien (1–43, 2A–44) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner i Ekebergveien like sør for Ekebergbanens verksted og vognhall, og går for en stor del parallelt sørøstover mellom Ekebergveien og Ekebergbanen. Litt sør for Sørlistien svinger den mot øst og munner ut i Ekebergveien igjen. Veien fikk navn i 1928 etter den tidligere husmannsplassen Steinhammer under Nordseter. Den lå i sin tid på østsiden av Ekebergveien. I nr. 35 er et hus som ble tegnet av Erik Glosimodt og oppført i 1917. Det var opprinnelig funksjonærbolig for ansatte i Ekebergbanen, men er senere gjort om til firemannsbolig. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Steinhammerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 534. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Steinhammerveien (1–43, 2A–44) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner i Ekebergveien like sør for Ekebergbanens verksted og vognhall, og går for en stor del parallelt sørøstover mellom Ekebergveien og Ekebergbanen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Snipemyrlia_(Oslo)

2023-02-04

Snipemyrlia (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Snipemyrlia (1–27, 2–30) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra snuplassen innerst i Snipemyrveien. Navnet ble vedtatt i 1987. Snipemyra er noe sør for det boligområdet veien går gjennom.

Snipemyrlia (1–27, 2–30) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra snuplassen innerst i Snipemyrveien. Navnet ble vedtatt i 1987. Snipemyra er noe sør for det boligområdet veien går gjennom. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Snipemyrlia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 521. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Snipemyrlia (1–27, 2–30) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra snuplassen innerst i Snipemyrveien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Snipemyrveien_(Oslo)

2023-02-04

Snipemyrveien (Oslo)

['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand']

Snipemyrveien (1–17, 2–28) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Slimeveien og ender i en snuplass. Derfra fortsetter Meklenborglia og Snipemyrlia som blindveier. Navnet ble vedtatt i 1985. Snipemyra er noe sør for det boligområdet veien går gjennom.

Snipemyrveien (1–17, 2–28) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Slimeveien og ender i en snuplass. Derfra fortsetter Meklenborglia og Snipemyrlia som blindveier. Navnet ble vedtatt i 1985. Snipemyra er noe sør for det boligområdet veien går gjennom. == Kilder == Knut Are Tvedt, red. (2010). «Snipemyrveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 521. ISBN 978-82-573-1760-7. == Eksterne lenker == «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.

Snipemyrveien (1–17, 2–28) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Slimeveien og ender i en snuplass.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektur%C3%A5ret_1255

2023-02-04

Arkitekturåret 1255

['Kategori:1255', 'Kategori:Arkitektur i 1250-årene', 'Kategori:Arkitekturår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1255']

Arkitekturåret 1255 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1255.

Arkitekturåret 1255 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1255. == Bygninger == == Fødsler == Lorenzo Maitani - italiensk arkitekt og billedhugger som i hovedsak var ansvarlig for bygging og dekorasjon av fasaden til Domkirken i Orvieto (født 1330) == Dødsfall == ...

Arkitekturåret 1255 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1255.