label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
0 | En av de gode tingene med Arbeiderpartiet er at de er ganske forutsigbare. Det er en kvalitet i seg selv, spør du meg. Jeg er også glad for at representanten Kari Henriksen er så utålmodig i sin iver etter å bygge flere plasser, selv om jeg synes regnestykket i stad var så kreativt at antageligvis selv Riksrevisjonen ville ha stusset på det – men greit nok. Spørsmålet mitt er ganske enkelt. Arbeiderpartiet sa i stad, i vårt forrige replikkordskifte, at man brukte fire år fra man kom i regjering, til Halden fengsel var ferdig. Hvis man fortsatt var så opptatt av lukkede plasser, f.eks. i Agder, hvorfor gjorde man ikke noe fra 2010 til 2013, mens man fortsatt satt i regjering? Man kunne ha startet byggingen da. | Fremskrittspartiet | 2015-06-08 00:00:00 |
1 | SV vil bygge opp antall plasser. Derfor prioriterer vi barnevern i våre budsjetter framfor skattelette til millionærer og milliardærer – slik som Fremskrittspartiet og Høyre gjør. Jeg vil også anbefale representanten å lese merknadene i saken. Der er det redegjort for hvordan den forrige regjeringen informerte Stortinget om de problemene som var på dette området, og flere av oss signaliserte også da at dette er et av de områdene der det kan være aktuelt å bruke reservasjonsretten i EU, nettopp for å kunne skjerme velferden vår og samarbeide med frivillig sektor, fordi det er så viktig. Ja, SV er villig til å betale for et godt barnevern. Vi er til og med villige til å sikre dem som jobber på dette viktige feltet, gode lønns- og arbeidsvilkår. Jeg registrerer at det er ikke Fremskrittspartiet. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-05-20 00:00:00 |
1 | Jeg må innrømme at bønnerop – liksom kiming av klokker – opptar meg bare sånn passelig. Jeg lar meg verken begeistre eller forstyrre. Men jeg kan forstå at andre har det helt annerledes i slike spørsmål. Derfor vil jeg være med og verne om det prinsipielle utgangspunkt, nemlig religionsfriheten og friheten til å ytre seg, for det opptar meg derimot sterkt. Saksordføreren, Erna Solberg, skal ha ros for å ha loset saken gjennom uten å forlate dette som sakens eneste saklige anliggende. Jeg må erkjenne at et prinsipp om at vi alle skulle tilpasse oss norsk kultur og tradisjon samt vise respekt for at Norge er et samfunn bygd på kristne grunnverdier, også ville gjort meg til objekt for Carl I. Hagens ytrings- og oppførselsministerium, og SV ville neppe kunne vært et legalt parti. Jeg opplever det utidig og opprørende å kreve av innvandrere en tilpasning til det norske samfunn som i ytterste konsekvens gjør det ulovlig for dem å tale og oppføre seg som meg selv. Så til bønnerop. Justisdepartementet har i sakens anledning uttalt at et forbud mot bønnerop «antakelig vil være i strid med religionsfriheten slik den er beskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen … artikkel 9 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter … artikkel 18». – «Antakelig», fordi et slikt spørsmål aldri er reist for de organer som behandler slike spørsmål. Og det slår meg at forslagsstilleren burde ha merket seg nettopp dette, at ikke i noe annet land er dette spørsmålet behandlet på en måte som har krevd overprøving i Den europeiske menneskerettsdomstol, Den europeiske menneskerettskommisjon eller FNs menneskerettskommisjon. Det er påfallende at Fremskrittspartiet ønsker å prøve ut en lov i sakens ytterpunkt. Det plasserer Fremskrittspartiet der det hører hjemme. Jeg vil benytte anledningen til å reflektere litt rundt de lover og regler som gjelder, og de holdninger som etter SVs syn bør preget samfunnet. I en beslektet sak har fylkesmannen i Oslo og Akershus behandlet dagens rettstilstand. Fylkesmannen ble bedt om å utøve lovlighetskontroll av et vedtak i Bydelsutvalget Bydel Gamle Oslo. Dette gav tillatelse til bruk av høyttaler for bønnerop og fastsatte tids- og desibelbegrensning. Fylkesmannen slår fast at bydelens vedtak er ugyldig – ugyldig fordi det ikke finnes noen lov som hjemler vedtak om at bønnerop kan tillates eller forbys. Derved følger at det heller ikke kan settes begrensninger for en tillatelse som det ikke skal søkes om, og som ikke skal innvilges. Av dette kan vi utlede at vi i alminnelighet ikke behøver å søke om tillatelse for våre lydutslipp. Det er bra. Men det betyr ikke at det ikke finnes en rettstilstand. Kommunen er gitt hjemmel til å sette stopper for sjenerende eller skadelig høy lyd, og kan detaljere dette gjennom kommunale forskrifter. Dette følger av kommunehelsetjenesteloven og av forurensningsloven. Det er altså slik at vi gjennom lover og forskrifter setter en standard for hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal være og utvikles. Så forutsetter vi at dette blir fulgt, slik at det ikke på forhånd er nødvendig å søke om tillatelse til ikke å bryte lover og regler. Det er et godt prinsipp: Vi skal ikke søke om tillatelse til ikke å bryte lover og regler. Eller sagt slik Fremskrittspartiet vanligvis ville sagt det: Frihet under ansvar, og nei til formynderstaten! Det Fremskrittspartiet prøver å befeste, er at muslimer i alminnelighet ikke er i stand til – og derfor heller ikke skal ha den utfordring det er – å balansere sine handlinger innenfor gjeldende lover og regler, at ansvarsbegrepet er fremmedartet for innvandrere, slik at det norske samfunn må lage spesialregler for innvandrere og i dette tilfellet muslimer. Kvalmt. Derved er det ikke sagt at bønnerop i bomiljøer nødvendigvis vil fungere særlig godt eller på noen måte er problemfritt. Slik er det med alle nye og fremmedartede uttrykksformer. Vi ergrer oss over isbilens iltre klang og utebingoens endeløse tall – for ikke å snakke om den grensesprengende og allestedsnærværende pop- og rock-, hip hop- og technomusikk. Mer enn noe forarger selvfølgelig de lyder som knytter sammen fremmedartede lyder og fremmedartede meninger, pluss mørk hud. Så får det være opp til oss som forstår, å søke fram til gode løsninger som gjør at innvandrere både føler seg velkomne og tar med seg det beste fra sine kulturer og vår kultur og inspireres til å ta sin del av ansvaret for sine omgivelser. På det punktet er jeg enig med Carl I. Hagen i at verken det norske samfunn eller mange innvandrermiljøer har lyktes med sin oppgave og sitt ansvar. Det legitimerer ikke at Stortinget inviteres til å skrive ut feil medisin i bøtter og spann. Jeg skal helt til slutt kort kommentere merknaden fra Kristelig Folkeparti. De knytter det at muslimer praktiserer bønnerop, til det de kaller åndskampen, og mener at åndskampen ikke kan vinnes ved lovforbud. Så mener Kristelig Folkeparti at lokale myndigheter må fastlegge nærmere retningslinjer og begrensninger for adgang til praktisering av bønnerop. Her finner vi et forunderlig skille mellom lov og regel, hvor Kristelig Folkeparti synes å mene at åndskampen kan reguleres med særskilte regler og forskrifter, men Gud forby å forby. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-11-23 00:00:00 |
0 | Jeg kan bekrefte det representanten Solberg sier om at i hvert fall for Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, står EØS-avtalen fast. Som utenriksministeren er kjent med, er Fremskrittspartiet en sterk tilhenger av det europeiske markedets fire friheter og Norges deltakelse i dette markedet gjennom EØS-avtalen. Ser utenriksministeren at regjeringens motstand mot ulike direktiver, f.eks. postdirektivet, kan skade Norge og det norske næringslivets deltakelse i det indre markedet? | Fremskrittspartiet | 2012-11-14 00:00:00 |
0 | Så langt har jeg ikke registrert at noen har tatt ordet, verken når det gjelder trontalen eller debatten i dag, det vedrørende de siste dagers heftige debatt rundt konsekvensene av denne regjeringens innvandrings- og integreringspolitikk. Jeg registrerte at heller ikke statsministeren gjennom sine 20 minutter viet en liten setning til det problemområdet som har oppstått i kjølvannet av Bondevik I-regjeringens og Bondevik II-regjeringens liberale innvandrings- og integreringspolitikk. Jeg synes det krever litt oppmerksomhet. Jeg synes at Stortinget bør rette større fokus mot at vi nå er i ferd med å få en utvikling i Norge som går i retning av en ny underklasse. Statsministeren, og særlig Kristelig Folkeparti, burde absolutt ha vært opptatt av at de nå indirekte er i ferd med å skape en underklasse som blir kastet på gaten i samfunnet – i Norge. Dette er så langt ikke viet ett eneste ord av noen av regjeringspartiene. Det eneste jeg registrerer at Regjeringen, og særlig statsråden fra Kommunaldepartementet, Erna Solberg, har fokusert på, er at den er litt stolt av at den har halvert antall asylankomster i år. Med respekt å melde; Det er selvfølgelig positivt, men hvis en måler reduksjonen i antallet asyltilkomster mot det som har vært gjennomsnittet de siste fem–seks årene, er det faktisk ikke så mye å skryte av. Hvis vi havner på 10 000 i år, er det fire ganger den asyltilstramningen som var i 1997. Saksbehandlingstiden for asylsøknader var fortsatt på 232 dager pr. juni i år, noe som denne regjeringen selvfølgelig vet konsekvensene av: Mennesker gis falske forhåpninger ved å sitte i mottak rundt omkring i det ganske land. Familier med små barn blir sittende i årevis i mottak i håp om at de til slutt skal gis opphold i Norge. Dette er en helt uholdbar situasjon. Vi har nå vært vitne til, noe som Fremskrittspartiet var skeptisk til, at vi har tatt kost og losji fra dem som fikk sin søknad endelig avvist; de skulle puttes på gata. Nå ser vi resultatet av det også. Enkelte kommuner føler faktisk et så stort ansvar at de skal bruke egne kommunale midler til å gi kost og losji til disse menneskene. Her har Fremskrittspartiet vært helt klar på at når konsekvensene blir av en slik karakter, bør staten ta det økonomiske ansvaret, og de som har fått endelig avslag, bør fortrinnsvis settes i et lukket transittmottak inntil uttransportering skjer. Jeg ser at Regjeringen, og særlig statsråd Erna Solberg, har vært inne på tanken, men det er veldig diffust, det som kommer ut av det. Fortsatt er det slik at pr. juni i år satt det 14 300 mennesker i mottak og ventet på å få sin søknad behandlet. Over 4 000 av dem har fått endelig avslag, og 3 000 venter på å bli bosatt ute i kommunene. Regjeringen har ikke tenkt å rette økt fokus mot dette i det hele tatt, ser det ut som, og det i en situasjon der vi kan lese ut fra UDIs statistikk at vi fortsatt får flere og flere asylsøkere med falsk identitet, flere og flere asylsøkere med falske forklaringer, flere og flere asylsøkere med kriminell bakgrunn, flere og flere asylsøkere som i utgangspunktet ønsker å utnytte det norske samfunnet, og flere og flere asylsøkere med andre falske elementer. Alt dette vil selvfølgelig samlet sett gå på bekostning av alle de menneskene som virkelig har behov for beskyttelse og hjelp i Norge – som første halvår i år utgjorde ca. 2 pst. av alle asylanter. Nå er det på tide at også denne regjeringen ser asyltilstrømningen, innvandring generelt, til Norge i sammenheng med jobben den må gjøre i forhold til integrering. Det er ikke nok å lene seg tilbake, selv om vi fra 1. september i år fikk en introduksjonsordning som kommunene skal stå ansvarlig for. Vi må fortsatt ha økt fokusering på de utfordringene som eksisterer, men samtidig kan vi ikke glemme de nye og sterke utfordringene som kommer gjennom en videre liberal asyltilstrømning til Norge. | Fremskrittspartiet | 2004-10-04 00:00:00 |
0 | Det som representanten tar opp her, er korrekt. Hvis det er ventetid, så skal Bufetat kjøpe plasser fra ideelle. I dag er det slik at vi bruker halvparten private-kommersielle, og det andre er statlig utnyttelse. Det vil være feil bruk av statlige ressurser hvis vi ikke bruker den kapasiteten vi har, og det skal også være brukt. Det som regjeringen nå jobber med, er å få på plass en strukturordning der kommunene skal få et større ansvar, både faglig og økonomisk, som igjen vil være en styrke for kommunene, der de da – hvis de bestemmer at dette tilbudet er så viktig for den familien – kan kjøpe den plassen, uansett om det er en statlig, ideell eller kommersiell aktør. Så det tror jeg også vil være en styrke. Når det gjelder foreldre og barn-sentrene, så er det som sagt ikke en lovpålagt oppgave. Det er ikke en lovpålagt oppgave som staten skal tilby, men vi har altså stoppet en nedbygging, så det skal være på samme nivå som det var før. | Fremskrittspartiet | 2015-05-06 00:00:00 |
1 | Jeg syns dette har vært en interessant og spennende debatt, til ettertanke. Jeg kommer til å bruke litt tid i etterkant på å reflektere over hva som ble sagt her. Vi får også rikelig anledning til å ta denne diskusjonen i sin fulle bredde framover, i og med at vi også skal etablere et permanent lovverk etter hvert. For å berøre noen av innleggene som har vært: Jeg har også full forståelse for at de foreldrene som var berørt av brevet fra Skattedirektoratet, fikk seg ikke bare en overraskelse, men de fikk seg en livskrise, og sånt skal ikke skje. Derfor har vi også gjort hva vi kan for å rydde opp gjennom den midlertidige forskriften og den midlertidige loven, sånn at vi får etablert det juridiske, og ingen skal leve i usikkerhet når det gjelder det som er mest verdifullt for dem, og som betyr mest. Så har det vært påpekt de ulike dilemmaene knyttet til dette. Som representanten Håkon Haugli tenker jeg også at utgangspunktet er at både det å få barn og det ikke å få barn handler om voksnes behov, begge deler. Det å karakterisere det ene som noe som først og fremst har med hensynet til barna å gjøre, kjøper jeg ikke. Det er voksnes behov for å få barn som er utgangpunktet når man får barn, og noen ganger får man det også sjøl om man egentlig ikke hadde ønsket det. Som representanten Vågslid påpeker: Det er helt legitimt å ønske seg barn, men det er ikke legitimt å gjøre det på hvilken som helst måte. Men så er dilemmaet med det bakteppet som vi har, og det vi nå vet om surrogati og spesielt i en del fattige land med dårlig juridisk beskyttelse, men det kan også gjelde rike land, at vi på den ene siden er kritiske til surrogati og har forbudt det i Norge, samtidig som vi vet at det er mange som reiser ut – og egentlig flere og flere – for å skaffe seg barn likevel, og hvordan vi skal forholde oss til det. Jeg kan ikke se at det har kommet opp spesielt gode forslag, egentlig, i denne debatten til hvordan man skal forholde seg til det, kanskje spesielt ikke fra Kristelig Folkeparti. Jeg syns ikke at Kristelig Folkeparti er tydelig i debatten. Vil man at vi skal straffeforfølge nordmenn som reiser utenlands for å skaffe seg barn? Vil Kristelig Folkeparti at vi skal la være å gi rettigheter til disse barna, eller at vi skal gjøre det vanskeligst mulig å gi rettigheter til barna? Det syns jeg er uklart. Det jeg i hvert fall er glad for, er at alle – så vidt jeg kan forstå – understreker at disse barna har en egenverdi uansett, og at det skal være sånn at sjøl om man er kritisk til surrogati, er man ikke kritisk til barna. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-04-17 00:00:00 |
0 | Jeg er særdeles fornøyd med spørsmålet fra representanten Gitmark, for da får jeg oppklart en åpenbar misforståelse. Når vi ønsker at pengene skal følge brukeren i større grad, betyr det langt ifra mer stat. Det innebærer kun at staten garanterer at finansieringen er til stede. Det er jo det Kommune-Norge etterlyser i dag. Alle vedtak som blir fattet, og reformer som blir vedtatt her i huset, blir ikke finansiert, sier Kommune-Norge. Den eneste garantisten for at dette skal finansieres, er Fremskrittspartiet, fordi vi sier at staten skal være garantisten for at dette er 100 pst. finansiert. Det er likegyldig for oss hvorvidt det er kommunen, en humanitær organisasjon eller private som drifter et sykehjem, for det er brukerne som er kontrollørene. Da er det brukerne som bestemmer hvorvidt de vil være på institusjonen, og hvorvidt tilbudet er godt nok, fordi brukerne vet at de har pengene i ryggen, gjennom at staten har garantert for det. | Fremskrittspartiet | 2004-06-17 00:00:00 |
1 | Først til Kari Lise Holmberg. Jeg har overhodet ikke nevnt Høyre og differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg tror det var én setning jeg brukte, og det var at jeg synes det er patetisk når de ulike partiene og grupperingene har behov for å gi ros til sine regjeringer. Det var det som var viktig å få fram i forbindelse med denne innstillingen. Det er det eneste jeg har sagt om differensiert arbeidsgiveravgift, utover det at jeg sa det var et positivt og godt virkemiddel. Jeg har ikke nevnt Høyre i denne forbindelse. Det må være en grov misforståelse at jeg har ment noe om at Høyre var motstrebende. Dette har jeg som sagt ikke nevnt. Så til det jeg bad om ordet for. Det er to ting. For det første forslaget om å satse på kompetansesentra. Jeg synes det er veldig bra, og jeg synes det er veldig riktig. Det er et nytt kompetansesenter for distriktsutvikling vi snakker om, et nytt kompetansesenter, et nytt virkemiddel. Jeg synes det er riktig og fornuftig. I innstillingen fra regjeringspartiene – dette blir jo til kommunalministeren – går vi ikke inn på lokalisering, for det har vi ikke forutsetninger for, men vi prøver iallfall å gi sterke føringer på hva som bør ligge til grunn for lokalisering av et slikt senter. Vi sier det må knyttes opp mot et godt utdanningsmiljø som også har nære relasjoner til et forsknings- og et utviklingsmiljø. Det må være førende. Så har jeg lyst til helt for egen del å si at hvis det viser seg at vi har mange gode søknader og det er mange bra opplegg som blir lagt på bordet etter hvert, synes jeg ikke vi skal låse oss fast til ett – hvis det viser seg at det er mange spennende og gode prosjekter som legges fram og vi tror at dette vil ha betydning for det videre arbeidet. Så helt til slutt: Det ligger et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som gjelder Ungt Entreprenørskap. La meg si at dette er en sak vi hadde opp i Stortinget i forrige periode, etter et Dokument nr. 8-forslag fra SV. Det var bred politisk enighet om at dette er et viktig tiltak. Det er påpekt i meldingen, og det er påpekt i innstillingen av flertallet. Dette arbeidet er jo i gang. Regjeringen har allerede i 2006 økt bevilgningene. Både Kommunaldepartementet og Næringsdepartementet har lagt inn økte bevilgninger til Ungt Entreprenørskap. Dessuten har Kunnskapsdepartementet lansert en strategiplan for Ungt Entreprenørskap, der en også bl.a. diskuterer spørsmålet om å lage et eget programfag i videregående skole for Ungt Entreprenørskap. Det er en konkret oppfølging av det Dokument nr. 8-forslaget som SV lanserte. Så vi føler ikke behov for nå å stemme for dette en gang til, i og med at det som det var bred politisk enighet om i forrige periode, er i ferd med å bli realisert, i ferd med å bli oppfylt. Dermed ser jeg ikke helt behovet for dette forslaget. Men jeg registrerer at noen tydeligvis har behov for det fortsatt. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-04 00:00:00 |
0 | Leiaren for utvalet, representanten Brørby, har gjennomgått mesteparten på ein ryddig og grei måte. Eg skal berre kommentere litt dei punkta der eg har ei anna innstilling enn fleirtalet. Lat meg likevel innleiingsvis seie at det er viktig at vi har ordningar for stortingsrepresentantar, for folkevalde, som er slik at i alle fall dei som ønskjer – eg trur det er dei aller, aller fleste av oss – å gjere ein best mogleg jobb for folk og land, har høve til det utan at dei skal føle seg som kjeltringar eller risikere å bli hengde ut i media utan grunn. Viss vi har ordningar som er rigide, er eg redd for at byråkratiet vil ete opp den eventuelle vinninga vi ville få. Men det er klart at vi også skal ha eit regelverk som mest mogleg hindrar misbruk og utnytting av eit system. Det er difor ein i kommisjonen har prøvd å finne ein balanse mellom desse omsyna, slik at ein har ordningar som er så fleksible at ein føler at ein som stortingsrepresentant og ombodsmann og -kvinne for folket får høve til å gjere jobben sin. Når det gjeld godtgjersler, har vi ei anna haldning når det gjeld stortingspresidentens lønsvilkår. Lat meg no seie at eg har full forståing for og stor respekt for argumentet til fleirtalet om å samanlikne Stortinget med Regjeringa. Eg har forståing for at stortingspresidenten er den høgste folkevalde personen i landet. Likevel synest vi at ein bør ha som utgangspunkt at ein samanliknar arbeidsmengd og press i så måte. Vårt argument for å behalde den ordninga vi har i dag, der stortingspresidenten har ei ekstra godtgjersle på om lag 100 000 kr, er at det er ei ordning vi ønskjer å vidareføre sett ut frå det. Prinsipielt meiner vi at alle stortingsrepresentantane i utgangspunktet skal ha same løn, men så skal personar som får ein del tilleggsverv i Stortinget, ha enkelte ekstra godtgjersler. Der skil vi oss også ut frå fleirtalet. Vi synest at Presidentskapet og komiteleiarane bør få ekstra godtgjersle av Stortinget, fordi dei blir valde av Stortingets organ. Parlamentariske leiarar blir utpeika og valde av sine stortingsgrupper, og det er ikkje Stortinget som tilset og vel dei. Derfor er det vår meining at ein må finne ekstra godtgjersler til parlamentariske leiarar innan gruppene. Lat det også vere sagt at eg meiner at gruppene bør gi betre løn til parlamentariske leiarar. Når det gjeld komiteleiarane, kan ein stort sett seie at dei aller fleste har det same presset, sjølv om vi veit at det er komitear der presset er noko større enn i andre. Men det er klart at når det gjeld presset for parlamentariske leiarar, er det eit atskilleg større press for ein som leier ei gruppe på 50–60 i forhold til ein som leier ei gruppe på to, og for ikkje å snakke om ei gruppe på ein! Då kunne ein sleppe den differensieringa ved at gruppene får organisere sjølve! Når det gjeld etterløn, venteløn, førtidspensjonering, synest eg representanten Brørby gav ei veldig god forklaring, og eg støttar henne fullt ut når ho gir ros ros til pensjonsstyret for det dei har gjort. Når det gjeld diett eller dagpengar for dobbelt hushald, støttar eg fleirtalet og vil seie at eg synest argumentasjonen der var god. Når det gjeld permisjonar, har vi den oppfatninga at den ordninga som meir eller mindre stillteiande har fungert i Stortinget etter ei oppmoding frå Presidentskapet om at gruppene bør vere forsiktige med og kanskje la vere å søkje permisjonar for representantar for fråver på under ei veke, er ei god ordning. Eg trur at den ordninga som fleirtalet no legg opp til, gjer det vanskeleg for mange representantar å ta på seg ein del arbeidsoppgåver rundt om i landet og ha den ombodsrolla som er tiltenkt oss. Ho blir for rigid. Ordninga blir no så utvatna med unntak med det som fleirtalet foreslår, at i praksis vil det vel berre bli omtrent slik som vi har det i dag, fordi unntaka er så mange, så det blir det ikkje noko problem å gjennomføre. Då vil eg berre til slutt seie at det er litt merkeleg at pressa, som har vore så interessert i desse ordningane som dei har vore i lengre tid – dei elskar å hengje ut stortingsrepresentantar – ikkje er til stades i dag. Om ein hadde gått over gata til Tostrupkjelleren, hadde ein kanskje funne dei der. Eg har lyst til å nemne at då utvalet skulle innhente opplysningar om journalistane sine arbeidsvilkår og det som dei likar å kalle for «frynsegode», så kunne vi få dei under éin føresetnad, og det var at vi måtte behandle dei konfidensielt! Det var jo litt interessant å leggje merke til at når det galdt journalistane sine arbeidsvilkår, mobiltelefon, diettgodtgjersler og alt dette, var dei ikkje så interesserte i at offentlegheita skulle få greie på det. Men vi har her, som sagt, ei open og ærleg innstilling som viser kva vi har – ikkje noko er skjult. | Fremskrittspartiet | 2003-06-16 00:00:00 |
1 | Eg takkar for eit godt svar. Eg reknar med at utviklingsministeren i tråd med vanleg praksis vil kome til Stortinget til våren med ei utviklingspolitisk utgreiing. Det er svært positivt at Stortinget kvart år tek ein debatt om linjene i norsk utviklingspolitikk, men det kunne vere ein fordel om debattane blei endå meir konkrete. Vanlegvis har utgreiingane dreidd seg om prinsipp og dei lange linjene i bistandspolitikken. Kunne utviklingsministeren tenkje seg å kome til Stortinget med ei utgreiing der ho endå meir detaljert la vekt på resultat og erfaringar? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-01-16 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vet ikke om jeg ble veldig beroliget i forhold til rettssikkerheten, som jeg gjerne skulle sett var noe sterkere. Som statsråden sikkert er kjent med, har jeg anmeldt Asker kommune for tjenesteforsømmelse og uforstand i tjenesten på bakgrunn av at det i den konkrete saken som statsråden henviste til, var et familiegodkjent fosterhjem. Asker kommune valgte imidlertid å plassere barna hos et homofilt par. I forskriftene som gjelder fosterhjemsplassering, står det at homofile fosterhjem ikke skal brukes der det er sannsynlig at det vil skje en adopsjon. Tidligere stod det i den samme forskriften at barn ikke skulle plasseres i homofile fosterhjem med mindre foreldrene samtykket. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvordan skal man unngå at barn blir plassert langsiktig hos homofile fosterforeldre som en omgåelse av adopsjonsparagrafen? Og: Kan statsråden tenke seg å gjeninnføre forskriften om at foreldre bør samtykke i at barn plasseres hos homofile par? | Fremskrittspartiet | 2003-03-19 00:00:00 |
1 | Først må jeg vel si at det perspektivet at skipsfarten er viktig fordi den seiler inn valuta, kanskje var riktig på et tidspunkt i norsk historie. Det er vel ikke det viktigste skipsfarten i dag bidrar med. Vi har en overrikelighet av kapital, så det er ikke akkurat det som gjør at skipsfarten er viktig. Men vi er enig i at skipsfart i Norge er viktig. Skipsfarten må bidra på samme måten som alle andre i det spleiselaget et godt samfunn er. Det betyr at vi ikke har gått inn for særordninger for rederier. Det finnes ikke den næringsgrenen i Norge som ikke kan si med stor grad av trygghet at vi er konkurranseutsatt fra andre land som har andre og bedre rammevilkår enn vi har. Det gjelder alt vi har av prosessindustri, det gjelder alt vi har av konkurranseutsatt industri. Det finnes et eller annet land et eller annet sted som har lavere lønn eller bedre vilkår. Dette skaper ikke noe godt næringsliv. La meg si det sånn: Det å drive med skattedumping eller subsidier vil ikke bidra til at norsk rederinæring blir bedre eller mer lojal mot Norge. De har fått lettelser, de har fått alt de har pekt på. Rederinæringen har vært nærmest i en godteributikk og pekt på at de vil ha det og det og det og det. Og de har fått det! Allikevel har mange av de store rederiene dessverre flyttet ut, istedenfor å bidra til verdiskaping og vekst i Norge, som vi gjerne hadde sett at de hadde gjort. Og de har økonomi til å være her også – de har ikke noe ublue forhold i Norge. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-03-17 00:00:00 |
1 | Ja, det trur eg så absolutt. Men då hjelper det i alle fall ikkje å levere den typen kommuneøkonomibudsjett som den førre regjeringa har levert fire år på rad. Er det nokon som har sprunge fortare dei siste fire åra, så er det sjukepleiarar, det er heimehjelparar, det er lærarar som har fått stadig større klasser og færre delingstimar, det er førskulelærarar – det er absolutt alle dei kommunalt tilsette. Det vert ikkje spesielt mindre sjukefråver og meir inkludering i denne typen arbeidsplassar. 6-timarsdagen inneber ikkje nødvendigvis at ein skal jobbe seks timar kvar dag. Det kan vere å ha 80 pst. stilling med full løn. Det kan vere å gå tre dagar på og tre dagar av, som ein gjer i Bærum kommune. Ein må tore å sjå på om måten vi organiserer arbeidstida på, kan ha konsekvensar for korleis ein opplever arbeidet. Viss folk kan orke å gå opp frå 40 pst. til 80 pst. stilling, har vi vunne mykje, spesielt i forhold til den utfordringa vi har dei kommande åra knytt til omsorgsektoren og talet på eldre. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-12-15 00:00:00 |
1 | Eg kan ikkje tenkja meg noko meir urettvist enn klimaendringane. Vårt storforbruk av fossil energi vil neppe stå fram som rettferdig for våre barnebarn. Forfattaren Kurt Vonnegut skreiv for eit par år sidan: «Dear future generations: Please accept our apologies. We were rolling drunk on petroleum.» Når skilnadene mellom fattige og rike er så store som dei er i verda, er det openbert at ulike land har ulik føresetnad for og kapasitet til å kunna klara å gjera ein innsats mot klimaendringane. Og som eg nemnde i mitt innlegg i stad, står det respekt av den innsatsen som statsråden la ned i Lima, der vi var sist veke. Der blei 190 land samde om eit rammeverk for den nye klimaavtalen som skal utformast vidare i Paris. Vår minister sa seg nøgd med kompromisset som blei forhandla fram, ut frå kva som var mogleg å få til. Men om vi skal vera fornøgde med det som kom ut av Lima-forhandlingane, har vi for låge ambisjonar om kva som trengst, og det er på tide å innsjå det. Vi har ikkje vore i nærleiken av nokon global pris på CO2 som monnar, slik aktørar i den norske klimadebatten har argumentert med hadde vore lurt og viktig. I mangel av ein forpliktande internasjonal avtale og globale verkemiddel må enkeltland ta ansvar og gå føre. Klimapolitikken framover kjem i stor grad til å bli utvikla nedanfrå og opp. Rike land som Noreg må visa at det grøne skiftet er mogleg. Interpellanten har utfordra oss på kva EUs nye klimamål vil ha å seia for norske klimamål. EUs klimamål er sjølvsagt relevante, men likevel meiner eg at vi startar debatten i feil ende. Først må vi svara på kor stort klimaansvar det er rettferdig og rimeleg at Noreg tek på seg i eit globalt perspektiv, for vår del av jobben med å unngå meir enn to gradar global oppvarming er stor. På same måten må EU gjera sin rettferdige del av jobben. Så er det ikkje alltid så lett å vita kva som er rettferdig. Mykje politisk usemje handlar jo om ulike syn på rettferd. Etter utfordring frå SV si stortingsgruppe har fem norske forskarar greia ut kor mykje klimagassar det er rimeleg og rettferdig at Noreg tek ansvar for å kutta fram mot 2030. Og forskarane har rekna ut at vår rettferdige del kan vurderast ut frå to ulike prinsipp for rettferd: kapasitet og historisk ansvar for utslipp. Hovudkonklusjonen deira er at Noreg bør ta ansvar for betydeleg større utslippskutt fram mot 2030 enn det vi gjer i dag. Den mest beskjedne vurderinga til forskarane er eit klimamål for Noreg i 2030 på om lag 50 pst. utsleppskutt, og då er det vårt historiske ansvar som blir vurdert. Dersom ein tek omsyn til prinsippet om kapasitet, får Noreg eit klimaansvar i ein heilt annan storleik enn det vi til no har diskutert i norsk klimadebatt. Det øvre spennet i tilrådinga er at Noreg må ta ansvar for klimakutt fram mot 2030 tilsvarande meir enn seks gonger Noregs utslipp fordi vi er eit rikt og ressurssterkt land – seks gonger. Skal vi følgja den siste tilrådinga, må vi gjera mykje klimainnsats i andre land enn Noreg. Eit klimaansvar i denne storleiken betyr at vi, fordi vi er eit rikt land, tek eit solidarisk ansvar for å stilla opp og betala for klimaomstillinga fattige land treng – det var mykje på dagsordenen i Lima. SV meiner det vil vera ryddigast for norsk klimadebatt framover om vi lagar eit eige mål for Noregs mål for utslippskutt og eit anna mål for korleis vi skal hjelpa fattige land med klimaomstillinga. Ei vesentleg ulempe med klimamåla i Stortingets klimaforlik er at det er innfløkt å skjøna kvar vi vil at utsleppa for 2020 skal liggja. Mitt parti har ikkje konkludert om kva som bør vera Noregs klimamål, men vi meiner måla skal fastsetjast basert på kva det er rettferdig at Noreg tek på seg av klimaansvar. SV meiner også at det er viktig at saker om måla blir handsama i Stortinget. Så eg ser fram til den vidare debatten og er glad for den stortingsmeldinga som kjem i februar. Vi har ein del felles tilnærmingar i klimapolitikken med dei andre mindre partia på Stortinget. Difor har vår leiar, Lysbakken, sendt ein særleg invitasjon til partileiarane i Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne for å diskutera om vi kan finna fram til noko sams, som ei begynning. Eg er utolmodig på vegner av jorda vår. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-18 00:00:00 |
1 | Mitt spørsmål er til finansministeren. Finansministeren forsvarte statliggjøring av skatteinnkreverfunksjonene med kampen mot økonomisk kriminalitet. Hvis finansministeren er opptatt av det, er det jo bare å ta fatt med større entusiasme på utvidet land-for-land-rapportering, trekke statsselskaper og oljefondet ut av skatteparadis og ikke minst forhindre kutt i Økokrim, osv. Dette handler om at finansministeren, som også er leder i Fremskrittspartiet, har større tillit til flere statlige byråkrater enn til lokale skatteinnkrevere som kjenner lokalsamfunnet, som kjenner næringslivet, som kan lage gode løsninger, og som har høyere innkrevingsprosent enn det statlige. Hva er det finansministeren har forstått som ikke Kommune-Norge har forstått, i denne saken? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-10-21 00:00:00 |
1 | Eg synest òg at det er på tide at det vert fremja forslag i Stortinget, for det har vore mange diskusjonar om denne problemstillinga den siste tida. Det dreier seg om det mest grunnleggjande uttrykket for respekt og verdigheit som vi som samfunn kan gje til dei som har tenestegjort i det norske forsvaret i ulike typar internasjonale operasjonar. I alle samanhengar der eg høyrer på ei brifing eller ein gjennomgang om korleis ein jobbar i ein internasjonal operasjon, er det to omsyn som går igjen: 1) Ta vare på personellet, 2) Løys oppdraget. Då må vi også ha den typen tenking når vi jobbar med dei sakene. Det viser heilt tydeleg kva som skal vere det viktigaste i alt forsvarsarbeid. Så vil eg rose regjeringa for å ha teke tak i dette viktige arbeidet med å vareta veteranane sine rettar og behov. Her trur eg vi må innrømme at tiår med for dårleg arbeid ligg bak oss, men òg sjølvsagt at det har vore ei endring når det gjeld realitetar og norsk deltaking i utlandet. Det å vareta enkeltmenneske sine rettar er viktig i alle delar av samfunnet, men det er spesielt viktig for unge kvinner og menn som har delteke i utanlandsoperasjonar. Eg meiner at vi har kome eit godt stykke – gjennom stortingsmelding, gjennom årets budsjettforslag – og vi er på veg vidare gjennom ein handlingsplan som ein no arbeider med. Eg har lyst til å seie at eg veit at forsvarsministeren personleg er sterkt engasjert i denne problemstillinga. Ho har opparbeidd seg stor kunnskap, og ho har ikkje minst hatt tett kontakt med mange som sjølve er veteranar eller pårørande til dei. Så vil eg knyte nokre kommentarar til dette. Eg trur, og min tankegang er, at vi må møte både dette forslaget og andre forslag som har kome opp, med ein stor grad av audmjukskap når det gjeld korleis vi gradvis skal forbetre veteranane sin situasjon og rettar. Det trur eg kanskje vi alle vil vere einige i at er ein fornuftig inngang til det. Eg har òg registrert at mange av dei forslaga som har kome i mediedebatten og på andre måtar frå opposisjonen, er det i realiteten brei semje om. Dei er dels innførte, og det er dels varsla at ein jobbar med dei. Lat meg berre knyte nokre kommentarar til dette. For det først er det heilt openbert at det er behov for å sjå nærare på erstatningsordningane, kompensasjonsordningane. Det er nødvendig å gå inn i det. Eg vil òg nemne eit spesielt forhold som i alle fall eg har vorte kontakta av fleire om. Det gjeld særleg spørsmålet om invaliditet, korleis vi vurderer det, men òg spørsmålet om det å få praktisk og annan oppfølgingshjelp til kontakt med helsevesenet, med Nav, med Statens Pensjonskasse, både for dei som er veteranar sjølve, og for pårørande og dei rundt dei – det å lage eit kontaktpunkt og eit støtteapparat som ein kan nytte i ein så spesiell situasjon som det er snakk om her. Så er det mange som heilt riktig har peikt på at ei langsiktig oppfølging er viktig. Eg vil òg trekkje fram krisehjelp når noko spesielt skjer, for det har i alle fall vorte heilt tydeleg for meg at det er behov for ei avklaring mellom sivil side og militær side om ansvarsfordelinga, og korleis vi skal få det til å fungere. Eg høyrer mange gode historiar om kor godt det fungerer på sivil side. Eg trur vi har litt å gå på her. Så er eg open for å diskutere Forsvarets ansvar, kor lenge det skal vare osv., men eg vil avvise å gjere ei endring over bordet her no. Men lat oss prøve å diskutere det på ein litt audmjuk måte, kva som er riktig her. For meg er det i alle fall ikkje openbert at det vil forbetre den helsemessige oppfølginga dersom Forsvaret skulle ha eit femårsansvar for det helsemessige, framfor om helsevesenet skulle ha det. Ein kan sikkert seie mykje bra om Forsvaret som ikkje er så bra med helsevesenet. Eg har eit meir positivt syn på ting i det norske helsevesenet enn det enkelte her gjev uttrykk for, men at dei kanskje har meir greie på helsemessig oppfølging i helsevesenet enn i Forsvaret, trur eg i alle fall det kan vere grunn til å diskutere – for å seie det slik. Men så vil eg ikkje lukke debatten om kva som bør vere det endelege, korleis det skal vere, når det gjeld spørsmålet om grensedraging. Heilt til slutt: Det er nødvendig med ei betre samordning av dei ulike oppfølgingstenestene vi har innanfor Forsvaret, og det er òg andre spørsmål enn dei eg gjekk inn på her, som det er viktig å sjå på. Som representanten Eriksen Søreide har òg eg høyrt soldatar gje uttrykk for – dette er eigentleg veldig deprimerande klårt – at den vanskelegaste krigen var den som begynte då dei kom tilbake igjen. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-08 00:00:00 |
0 | La meg først si at jeg deler representanten Pollestads syn, at det er viktig å øke produksjonen av fornybar energi. Det mener både olje- og energiministeren og regjeringen. Derfor er det – med bred politisk støtte i Stortinget – etablert et teknologinøytralt elsertifikatsystem hvor målet er å bygge ut totalt 26,4 TWh fornybar energi i Norge og i Sverige innen 2020. Systemet er teknologinøytralt og vil derfor gjøre at de mest kostnadseffektive teknologiene blir bygget ut først. I praksis vil det si at det i stor grad vil være vannkraft – uregulerbar og regulerbar – og landbasert vindkraft. Når det gjelder utbygging av vindkraft til havs i norske havområder, ligger dette lenger fram i tid. Det er gjennomført en strategisk konsekvensutredning for 15 havområder. Den har vært på høring og er nå til behandling i departementet. Vi har ikke konkludert med hvordan vi skal følge opp denne utredningen, men vi støtter opp under satsingen på forskning og utvikling – kompetanseoppbygging – på havvindfeltet. Vindkraft til havs er ett av de seks prioriterte områdene i den nasjonale FoU-strategien innenfor energisektoren, Energi21. Satsingen blir først og fremst ivaretatt gjennom forskningsprogrammet ENERGIX som dekker alt fra grunnleggende forskningsprosjekter til næringsrettet forskning og utvikling og demo. Videre er to av de elleve forskningssentrene for miljøvennlig energi – FMEene – direkte rettet mot utnytting av vind til havs. | Fremskrittspartiet | 2013-12-18 00:00:00 |
0 | Flertallet viser i sin innledningsmerknad til at de har store ambisjoner på vegne av alle elever, og det slutter selvsagt Fremskrittspartiet seg til. Samtidig skryter flertallet av at de har gjennomført en rekke gode tiltak som har bred støtte og tilslutning blant lærere og andre skoleansvarlige, og som er kunnskapsbaserte. Leksehjelpen blir brukt som et eksempel. Flertallet sier også at elevene er for viktige til at elevene skal være gjenstand for «politiske eksperimenter». Spørsmålet mitt er da om representanten mener at leksehjelpen, som stort sett utføres av ufaglærte assistenter, blir gitt på et godt kunnskapsbasert grunnlag, eller er det et politisk eksperiment, som for øvrig også mange lærere er svært skeptiske til? | Fremskrittspartiet | 2011-12-08 00:00:00 |
0 | Jeg var i mitt innlegg inne på at vi i løpet av de mer enn 40 årene som denne næringen har drevet aktivitet på norsk sokkel, har utviklet et veldig strengt miljøregime for aktivitet på norsk sokkel. Det mener jeg har vært riktig og viktig. Det er også helt åpenbart at leteaktivitet som vil skje i de blokkene som vil bli tildelt i 23. runde, vil være fullt ut forsvarlig – hvis ikke, vil den ikke bli tillatt iverksatt. Det sikrer det systemet vi har fått på plass over mange tiår. Havis varierer fra år til år, men også gjennom året. Rammene som er satt av Stortinget, tar hensyn til dette. Det må petroleumsvirksomheten forholde seg til, og det mener vi sikrer at miljøet blir ivaretatt på en god måte. | Fremskrittspartiet | 2014-06-05 00:00:00 |
0 | På vegne av representantene Gjermund Hagesæter, Karin S. Woldseth, Lodve Solholm og meg selv har jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å gjennomføre en utvidet analyse av behovet for oljevernberedskap for seilingsleden knyttet til skipstrafikken ved oljeraffineriet på Mongstad samt området mellom Bergen havn og Mongstad. | Fremskrittspartiet | 2003-06-19 00:00:00 |
1 | Når vi går fra opera og så videre til rytmisk musikk, viser det spennet i musikklivet. Det er også det mangfoldet som vi gjennom en aktiv kulturpolitikk skal bidra til. Heller ikke rytmisk musikk kan overlates til markedet. Fremskrittspartiet innser at det kan ikke rytmisk musikk, men de vil overlate resten av musikklivet til markedet. Det er et paradoks! Gjennom fellesskapsløsninger skal vi sikre at alle, uansett kjønn og størrelse på lommeboka, har mulighet til å delta i rockemiljøet. Jeg poengterer kjønn, fordi bevilgningene til Aktivt Kvinne Kultur Senter, AKKS, er blitt noe mer problematisk enn i hvertfall jeg var klar over da vi gikk inn i denne saka. SV var med på fellesmerknaden i budsjettinnstillinga fordi vi ville være med på å sikre rammene rundt den rytmiske musikken. Og jeg er ganske overbevist om at mye av det som vi gikk med på da, var det rette. Men så så vi at resultatet ble uro i rockemiljøet, og det er ikke første gangen. Det viser at dette er et spennende miljø, men noe uoversiktlig, for å si det mildt, for en som ikke kjenner historia til tidligere rockesaker. Det viser også at her må alle parter tas med på råd i den videre prosessen. Jeg er tilfreds med at departementet vil jobbe videre med de viktige problemstillingene som ble reist i flertallsmerknaden i budsjettinnstillinga før jul. Jeg er også glad for at vi får komme til saken ved budsjettbehandlinga til høsten. Vi skal da gå fordomsfritt inn i behandlingen. Det flertallet gjør i denne saka, er å skjære gjennom og sikre at organisasjonene får penger å drive for, og sørge for at ordninger blir videreført på den måten som det er mulig å gjøre det på. Flertallet slår fast at det er et mål å få til en koordinert og samlet innsats for å få mest mulig ut av de midlene som bevilges til den rytmiske musikken. Så får organisasjonene sjøl komme fram til hva de vil at Samlet Norsk Rock skal være. Noe av problemet med Fremskrittspartiets forslag i dag er jo at organisasjonene ikke har kommet fram til hva Samlet Norsk Rock skal være. Det er også viktig at Norgesnettet fortsetter å være det det var ment å være, nemlig et nettverk av spillesteder der artister i startgropa får slippe til. SV har fått innspill om at utøvere må være representert i styringa av Norgesnettet. Noe av misnøyen har vært at det ikke har vært satsa nok på å skaffe øvingslokaler. Vi støtter derfor kravet om at både utøvere og arrangører må være med og styre det som forvaltes av offentlige midler. Så til det som ble vanskelig, nemlig bevilgningene til AKKS. Resultatet av flertallsvedtaket er mer penger til AKKS enn det departementet gikk inn for, men mindre enn det AKKS ble forespeilet etter behandlinga før jul. Jeg synes det er ugreit, for å si det mildt, at resultatet av behandlinga i dag kan bli at sentralleddet og Oslo-avdelinga legges ned. I Oslo betyr det at 30 band mister øvingslokalene, og at kurs og konserter kanskje må avlyses. Jeg vil derfor utfordre kulturministeren til å se spesielt på bevilgningene til AKKS, se om det finnes muligheter også i år, slik at kvinnene i rockemiljøet ikke blir rammet. Jeg tror det her er noen utfordringer for oss som komitemedlemmer og for departementet at vi må sette oss mer inn i det spesielle som AKKS representerer – og for jentene i AKKS til ikke å stole på at gutta som driver lobbying i Stortinget, automatisk ivaretar jentenes interesser. Derfor var det en flott markering jentene hadde foran Stortinget i går. AKKS er en ideell musikkorganisasjon med overordna målsetting å øke jenters muligheter og deltakelse innen rytmisk musikk. AKKS rekrutterer, følger opp og synliggjør jenter i alle ledd i musikkbransjen. Jeg blir imponert når jeg leser om aktivitetene deres, og skjønner at dette er helt unike tilbud som det må tas vare på. Så er også historia til AKKS historia om jenter som vil og kan, og som har gjort en formidabel innsats gjennom dugnadsarbeid, men som også kommer i klemma når først KAJA-midlene og senere sivilarbeiderordninga blir tatt bort. Det viser noe om knappheten i kulturlivet, og det er en utfordring som gjelder flere. Men i denne omgangen gjelder det å redde jentetilbudet i AKKS. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-15 00:00:00 |
0 | Konsekvensutredningen for jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo viser at alle alternativene vil medføre til dels store inngrep i området. Flere av løsningene er teknisk sett meget kompliserte, med stor fare for å påføre de verneverdige kulturminnene i området rundt Minneparken ytterligere skader. De samfunnsøkonomiske beregningene viser også at anleggskostnadene er meget høye, og at alle alternativene er samfunnsøkonomisk svært ulønnsomme. Jernbaneverket mener at de miljøforbedringer som oppnås langs eksisterende bane, ikke står i rimelig forhold til prosjektets kostnader og øvrige konsekvenser, og at det ikke er riktig å disponere så store investeringer til dette formålet. Samferdselsdepartementet kan heller ikke tilrå utbygging av noen av de utredede alternativene. Det er viktig at staten bidrar til å bedre boforholdene både i Gamlebyen og i andre deler av Oslo indre øst, og Fremskrittspartiet vil derfor slutte seg til forslaget om at det iverksettes planlegging av jernbanetiltak for å bedre bomiljøet i Gamlebyen og på strekningen mot Bryn stasjon. De totale anleggskostnadene for en tunnel gjennom Gamlebyen er anslått til 3–5 milliarder kr, og det er et betydelig beløp. Selv om det er et betydelig antall boliger som er støyutsatt i området, står ikke kostnadene i forhold til det en vil oppnå ved en tunnel. Fremskrittspartiet slutter seg på denne bakgrunn til komiteens innstilling om at det ikke bygges jernbanetunnel gjennom Gamlebyen i Oslo. Fremskrittspartiet viser også til at kostnadene ved prosjektet nå ligger betydelig over de kostnadsanslag som forelå da Stortinget behandlet St.prp. nr. 33 for 1996–97. Så litt om Ringeriksbanen. Stortinget vedtok høsten 1996 at to ulike trasékorridorer for Ringeriksbanen skulle utredes videre. Det var Sandvika–Kroksund–Hønefoss og Sandvika–Åsa–Hønefoss. Fremskrittspartiet er kjent med at det er utført et omfattende utredningsarbeid, at konsekvensutredningen for de utredede alternativene nå er godkjent, og at det foreligger et grunnlag for den lokalebehandlingen av hovedtrasévalg i de berørte kommunene Bærum, Hole og Ringerike. Departementet legger opp til at en sak om trasévalg vil bli lagt fram for Stortinget etter at det foreligger vedtak i de berørte kommunene, og saken er ferdigbehandlet i Jernbaneverket. Ifølge proposisjonen tas det sikte på at dette kan skje i løpet av våren. Fremskrittspartiet er enig i Regjeringens forslag om at Ringeriksbanen ikke prioriteres i planperioden 2002–2011, og ser derfor ikke nødvendigheten av at det tas stilling til trasévalg ti år fram i tid, som det legges opp til. Kostnadene for prosjektet ligger i størrelsesorden 3,2–4,4 milliarder kr, avhengig av hovedtrasé og løsningsvarianter. Hva kostnadene vil ligge på etter 2011, er umulig å forutsi. Vi ønsker derfor heller ikke at den blir prioritert etter denne perioden uten at det eksisterende jernbanenettet er utbedret med hensyn til sikkerhet, og at det er foretatt sanering av farlige planoverganger. | Fremskrittspartiet | 2001-03-30 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål til justisministeren om sikkerhet i samfunnet, og ikke minst sikkerhet i norske fengsler. Det er slik, dessverre, at det av og til skjer alvorlige hendelser i norske fengsler, slik som drap og grove voldsepisoder, både mellom innsatte og fra innsatte overfor de ansatte i fengslene. Det bør bekymre statsråden veldig – det bekymrer i hvert fall Stortinget, går jeg ut fra. Denne uken har det vært en svært alvorlig hendelse i Ringerike fengsel, der en innsatt nå svever mellom liv og død. Mangelen på sikkerhet inne i fengslene har vært bekymringsfull lenge, ikke minst har de ansatte påpekt dette gang på gang overfor statsråden – og også overfor justiskomiteen i forbindelse med de årlige budsjettdebattene. Samtidig har vi en statsråd som i altfor stor grad, etter mitt skjønn, satser på åpne plasser, på at flere og flere skal ut av fengslene og tilbake til samfunnet. Jeg kan vel – i en parentes kanskje – påpeke at statsråden er norgesmester i frislipp, og ekstraordinær soningsrabatt i fjor kom vel opp imot 150 års særrabatt. Vi har hatt oppslag nå som viser at en spritdømt, meget omtalt herremann ifølge media har manipulert fengselet han satt i, for å få mer gunstige og hyggelige soningsvilkår. Samtidig har statsråden sagt at flere og flere skal ut og tilbake til samfunnet raskere enn før. Da syns jeg det blir interessant å høre hvor langt statsråden er villig til å gå når det gjelder å tilbakeføre innsatte som er dømt for svært grov kriminalitet og for grove angrep på det norske samfunnet. I hvor stor grad skal de slippes ut, og ikke minst – hvor stor risiko skal det norske samfunnet, altså borgerne, måtte tåle å bære gjennom denne forsøksøvelsen som statsråden har tatt initiativ til? Er det slik at det er viktigere for statsråden å fjerne soningskøen og bli husket som statsråden som fjernet soningskøen, på bekostning av sikkerheten til den norske befolkningen? | Fremskrittspartiet | 2007-03-28 00:00:00 |
1 | Eg vil takke interpellanten for eit veldig viktig spørsmål. Det med kvalitet i utdanninga når det gjeld dei sentrale og viktige næringsgreinene i Noreg, er eit viktig spørsmål som det er brei interesse for i Stortinget, også i SV, i motsetning til det interpellanten prøvde å antyde her. Eg har merka meg med undring at Høgre her går veldig høgt på banen og etterlyser sterkare sentralstyring. Vi har jo, som næringsministeren var inne på, sett det motsette signalet då Høgre hadde kontrollen med utdanningssystemet i Noreg. Det er ikkje meir enn to dagar sidan eg var i ein debatt med Høgre-folk, der eg blei skjelt ut for at vi heile tida skulle meine at den sentrale styringa var betre enn den regionale og den lokale styringa. Så her møter vel Høgre seg sjølv i døra. Eg skal la den polemikken vere og gå over til det som eg meiner er viktig for å sikre kvalitet i den typen utdanning som vi snakkar om her. Eg har jobba 25 år i industrien og ti år på universitet, og min absolutte konklusjon er at den utan samanlikning beste måten å sikre kvalitet i fagutdanning og høgare utdanning på som er relevant for næringslivet, er å ha eit tett og nært samarbeid mellom næringsliv, utdanningsinstitusjonar og kommunar og fylkeskommunar på lokalplan. Eg har sjølv vore med og bygd opp eit slikt samarbeid rundt ei tilsvarande utdanning som ligg nær den maritime sektoren, nemleg leverandørsektoren, og det er ikkje tvil om at den typen samarbeid er det som byggjer kvalitet, det er det som gjer at utdanningskreftene får relevante casar for sine studentar – det er det som gjer at dei i næringslivet kan kome med konkrete innspel til kva som er kvalitet, kva som er moderne, og kva som er oppdatert utdanning. Det som då forundrar meg, er at det partiet som interpellanten representerer, nettopp har vore med på å foreslå å redusere dei budsjettpostane i statsbudsjettet som skal brukast til å finansiere eit slikt klyngesamarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og offentleg sektor gjennom å fjerne dei regionale utviklingsmidlane og gjennom å vere med på å kutte dei budsjetta som skal gå til National Centres of Expertise og Arena-prosjekt. Så eg skjønar intensjonane til interpellanten. Dei er veldig gode. Dei er heilt i tråd med det regjeringa og SV jobbar for, men dei følgjer det ikkje opp i praksis. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-03 00:00:00 |
0 | Bare for kort å oppsummere: Det denne saken handler om, er ikke, som representanten Dag Terje Andersen sa, hvorvidt de som har fast ansettelse, skal ha lønn eller ikke. Det det handler om, er hvorvidt de skal ha lønn mellom oppdragene eller ikke, og om de som ikke har lønn mellom oppdragene, kan defineres som fast ansatte. Representanten Dag Terje Andersen sier også – og det gjør meg enda mer usikker på hva han egentlig mener – at Arbeiderpartiet ønsker ikke å støtte Lundteigens forslag. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet ikke støtter det, fordi han sier også at det er klare tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet om at man må bygge på dagens rettsforståelse. Hvem har slått fast dagens rettsforståelse? Stortinget? Dag Terje Andersen? Eller domstolene? Han sier at det har vært en rekke saker, men de har ikke vært prøvd godt nok i retten. Hva mener han egentlig med det? Enten så har man prøvd saken og det har blitt en domsavsigelse, eller så har man ikke. Representanten Dag Terje Andersen bruker å vise til kollektiv søksmålsrett. Dette var også et problem før. Hvorfor har da kollektiv søksmålsrett blitt brukt kun i én sak? Heller ikke den gang ble det brukt i en sak som var i henhold til hvordan du kunne bruke kollektiv søksmålsrett. Dette blir – som representanten Heggelund var inne på – litt løs retorikk i lufta, dessverre. Men det jeg tror er viktig, er å sette seg ned med partene i arbeidslivet for å få en forståelse av hvordan vi skal håndtere situasjonen fremover, og hvordan tilknytningsformene i arbeidslivet utvikler seg. Jeg er glad for at vi har satt i gang et større arbeid med forskning og utredning av det, sånn at vi har det kunnskapsbaserte grunnlaget, sånn at vi kan sette oss ned med partene i arbeidslivet og gjøre dette. Jeg er glad for at også Arbeiderpartiet egentlig mener det er veien man ønsker å gå, og ikke ved at man i dag skal fatte lovmessige vedtak, som definerer. Jeg registrerer at heller ikke Dag Terje Andersen, eller Arbeiderpartiet, er i stand til å definere hva som skal ligge i «fast ansettelse». Hvis så hadde vært tilfellet, hadde man i alle fall ønsket å bringe den loven frem, og fått det forarbeidet som skal til for å få til klare rettskilder, som må til for å få til gode dommer på det. Vi ønsker ryddighet. Da tror jeg løsningen er å sette seg ned med partene i arbeidslivet og diskutere problemstillingene nøye, og også se på de ulike tilknytningsformene som er i norsk arbeidsliv. | Fremskrittspartiet | 2015-06-17 00:00:00 |
1 | Nei, det synes jeg ikke. Det er fordi kunnskapskomiteen på Stortinget skal ha et blikk på de overordnede resultatene fra de nasjonale prøvene og hvordan vi kan bruke dem til å støtte opp om det læringsarbeidet som er lokalt. Å ha informasjon om enkeltskoler har ikke noen særlig verdi på nasjonalt plan. Det kan ha verdi på skoleplan, fordi man kan sammenlikne sin skole med resultater på nasjonalt gjennomsnitt og finne ut noe. Men som regel er det jo mange faktorer som spiller inn på hvorfor resultatene ligger slik som de gjør, til man til syvende og sist kanskje kan komme til det som er skolens egen innsats. Det kan ha med foreldrenes utdanningsnivå å gjøre, det kan ha med fritaksprosenter å gjøre, og det kan være andre forhold. Det må man diskutere lokalt. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-22 00:00:00 |
1 | For SV har det vært veldig viktig at Regjeringen skulle bruke så mye penger på god eldreomsorg, på barnehager, på skoler - på viktige ting - som har vært mulig, og samtidig holde orden i norsk økonomi. Og det har vi greid. I debatten høres det ut som om Høyre egentlig er for en helt annen politikk. Men hvis vi ser på hva de har stemt for i Stortinget, ser vi at de har stemt for de samme store pengene. Utfordringen til Erna Solberg, som også i dag står og høres ut som om hun mener det skulle vært gjort noe helt annerledes, er: Hva vil hun gjøre f.eks. for å få renten ned på et unormalt lavt nivå igjen? Det vil jo bety milliardkutt i eldreomsorg, det vil bety milliardkutt i skole, og det vil bety en enorm arbeidsledighet i Norge. Er det det vi kan vente oss dersom Høyre skulle komme i Finansdepartementet igjen etter neste valg? | Sosialistisk Venstreparti | 2008-10-06 00:00:00 |
1 | Jeg legger merke til at noen prøver å gjøre dette til en debatt omkring offentlig kontra privat helsevesen. Så langt jeg har kunnet registrere, har heller ikke interpellanten tatt utgangspunkt i den debatten, men i at når en arbeidsgiver betaler for en tjeneste, skal ikke arbeidstaker beskattes for den fordelen det gir. Men så hører jeg at flere i debatten trekker fram ordningen for prioritering av sykmeldte i regi av Rikstrygdeverket som en god ordning, som man bør utvide, og som man bør sette i permanent system, og at de partier som tidligere var imot ordningen, nå er for den. SV er fortsatt mot den ordningen, og jeg skal utdype hvorfor. Det som skjer her, er jo det motsatte av det som flere talere har vært oppe og tatt til orde for, nemlig at ordningene skal gjelde alle, og at man ikke skal ha forskjellsbehandling. Eksempelvis: Når man går inn på en ordning i regi av Rikstrygdeverket med ren prioritering av sykmeldte arbeidstakere, betyr det at man prioriteres i en helsekø så lenge man kan vise til et arbeidsforhold. Hvis man da faller ut av det arbeidsforholdet på grunn av langvarig sykdom, f.eks. går inn på et attføringstiltak, eventuelt blir uførepensjonert, skal man altså ikke prioriteres. Så hører jeg Are Næss sier at dette rammer ikke de gruppene som står på vanlige ventelister, fordi man benytter en kapasitet som ikke går på vanlig dagtid, men på kveldstid. Men det er jo en skammelig måte å betrakte systemet på. Det er klart at når man mangler en totalkapasitet innenfor det offentlige, og også innenfor det private – for begge er med og forårsaker ventelister – må man naturligvis benytte hele den totalkapasiteten til beste for hele befolkningen. Det betyr at Regjeringen burde komme opp med en ordning nå som ikke favoriserer sykmeldte arbeidstakere, men som tar hensyn til at alle, uansett om man er i et arbeidsforhold og er sykmeldt fra det eller ikke, skal prioriteres. Det betyr at man bør utrede hva slags totalkapasitet som eksisterer, og få utnyttet den fullt ut. En ordning som SV har foreslått, er at man for hver sykmeldte arbeidstaker sikrer at man tar ut fra den vanlige helsekøen en som ikke er i et arbeidsforhold. Det ville i hvert fall vært en langt mer rettferdig ordning enn den man har i dag. Når det gjelder den ordningen som Hernæs tar til orde for, med skattegunst for arbeidstakere som prioriteres i helsekø, risikerer man en vridning. Det betyr at arbeidsgiver kan foreta en type betraktninger av om dette er en arbeidstaker som er særdeles nyttig for meg, skal vi prioritere å få ham behandlet, skal vi dekke kostnadene, fordi vi trenger vedkommende tilbake. Da har man en type forskjellsbehandling som bryter med de prinsipper man har lagt til grunn for utviklingen i Helse-Norge. Jeg kan bl.a. henvise til sosialminister Tove Strand Gerhardsens særdeles betydelige utredning på slutten av 1980-tallet, i 1987, «Helse for alle i Norge?» og de intensjonene som lå til grunn da. Den typen intensjoner er stortingsflertallet i ferd med å bryte ved at man prioriterer dem som er sykmeldte, og ikke ser på hele gruppen av mennesker i samfunnet som har sykdom. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-02-03 00:00:00 |
0 | Det var noen påstander fra Steinar Gullvåg som fikk meg til å ta ordet – og nå var Lise Christoffersen litt innom det også, dette med at skattelettene skulle gi så veldig liten effekt. Og så ble det vist til at dette kanskje ville gi bare 2 500 arbeidsplasser. Jeg reagerer faktisk på slike karakteristikker om bare 2 500 arbeidsplasser. Det er altså 2 500 mennesker som ville få et bedre liv. Hvis vi antar at disse er en del av en husholdning på fire, treffer det altså 10 000 mennesker i landet vårt. Så var det den andre påstanden, at da ville man antakelig bare nedbetale lån. Ja, det er altså fryktelig mange rundt om i landet vårt som ikke greier å betjene lånene sine i dag. Det ville jo være fantastisk hvis de kunne greie å betjene lånene sine istedenfor å måtte selge boligen med tap. Ting må henge litt sammen, synes jeg, når man diskuterer. Skattelettene er ikke bare foreslått for enkeltmennesket. Det handler om at bedrifter skal overleve. Når jeg hører Lise Christoffersens regnestykke om hvor mange arbeidsplasser det kunne blitt ved å gjøre det annerledes, har jeg bare lyst til å si at hvis vi ser litt lenger fram enn to, tre år, kan ikke landet overleve hvis absolutt alle skal jobbe i offentlig sektor, og alle private bedrifter blir lagt ned. Det er nemlig de som skaper veldig mye av den velferden som vi bruker av. Og igjen: 2 500 arbeidsplasser er veldig viktig for de 2 500 vi snakker om. | Fremskrittspartiet | 2008-12-05 00:00:00 |
0 | Andre talere fra Fremskrittspartiet vil diskutere det nordiske samarbeidet mer spesifikt, så jeg vil bare snakke litt om den arktiske delegasjonen, som jo var en nyvinning etter valget i 2009. Vi merker på interessen både her på huset og ikke minst utenfor – i næringsliv, i universitetsmiljø, blant organisasjoner – en stadig større aktivitet på det området, så det har ikke vært så vanskelig å få sysselsatt delegasjonen med meningsfulle aktiviteter. For dette er jo en delegasjon som på sett og vis ikke har de samme rammebetingelser som andre delegasjoner på Stortinget i form av at man ikke har det fellesskapet internasjonalt som f.eks. Nordisk råd-delegasjonen har. Dette er noe vi har drøftet litt i delegasjonen, og som vi vil se litt på fremover, hvordan vi på en enda mer meningsfull måte kan – ikke minst – styrke samarbeidet med de øvrige arktiske land, også for hele delegasjonen. Per i dag er det kun delegasjonens leder som deltar i det overnasjonale samarbeidet der. Det er en mangel ved Stortingets parlamentariske samarbeid, kanskje spesielt relatert til det arktiske, som jeg ønsker å ta opp: vårt naboskap med Russland. Hvis vi bruker nordisk samarbeid som eksempel, har vi der mulighet for å ta opp praktiske utfordringer ved grensehinder og ved naboskapet med Sverige, Danmark, Finland og Island på en konstruktiv og grei måte. Vi kjenner hverandre over tid, og vi møtes ofte, i partigrupper og på andre måter. Den samme muligheten har vi ikke med våre russiske kolleger. Vi ser et godt samarbeid i Barentsregionen som nå feiret 20 år, hvor våre nordlige regionalt folkevalgte over mange år har samarbeidet med sine kolleger i de nordvestlige russiske regioner. Vi ser at disse regionene i Russland har fått mindre og mindre betydning og makt, dessverre. Våre myndigheter har et godt myndighetssamarbeid med Russland, men samarbeidet mellom Stortinget og Dumaen og Føderasjonsrådet er sporadisk. Det skjer et samarbeid, men det er ikke preget av den samme form for kontinuitet som f.eks. det nordiske. Jeg har fra ulikt russisk hold mottatt forespørsler om hvordan vi kan forbedre det. Det kunne tillegges f.eks. den arktiske delegasjonen, eller andre – eller utenriks- og forsvarskomiteen som sådan. Jeg tror det ville vært en betydelig styrkelse av vårt samarbeid med Russland om vi en til to ganger i året hadde faste møtepunkter med interesserte i Russland – i Føderasjonsrådet og Dumaen – og diskuterte praktiske utfordringer knyttet til vårt samarbeid. Og det er mange utfordringer, det er ikke til å komme forbi. Det er nok av ting å snakke om når vi møter våre svenske kolleger, for ikke å snakke om hva vi kunne finne på å snakke om hvis vi møtte russerne. Men det ville vært positivt. Det ville hatt en dempende og opplærende effekt på begge sider. Der tror jeg det er noe som Stortinget kan jobbe med. Så vil jeg kort nevne Antarktis. Det er en økende politisk bevissthet om Antarktis’ betydning. Senest i dag, på BBC, var det en reportasje som gikk inn på motstridende krav mellom Chile, Argentina og Storbritannia. Jeg tror nok Antarktis er et område hvor også Norge har opplagte interesser. Vi i den arktiske delegasjonen har sagt – kanskje litt humørfylt, men også med et snev av alvor – at vi er en bipolar delegasjon, og har, sånn sett, sett for oss at vi også har et lite øye på det området. Men det er selvfølgelig ikke med så mye alvor, for det er mindre politisk aktivitet knyttet til det. Helt til slutt: Når vi internasjonalt også har en del utfordringer knyttet til Arktisk råd – vi skal komme tilbake til det i en interpellasjonsdebatt litt senere i dag – er ikke det fordi vi er kritiske til det som skjer i Arktisk råd. Tvert imot, vi ønsker mer aktivitet i Arktisk råd. Vi ønsker mer av det som skjer, og det er hovedbudskapet også fra Stortingets arktiske delegasjon. | Fremskrittspartiet | 2013-01-17 00:00:00 |
1 | I sitt innlegg viser representanten Anundsen i sin beskrivelse av opposisjonens forslag om en femårig lærerutdanning til at man har en noe ulik innretning. Det er helt riktig, for opposisjonen står ikke samlet om hva slags type femårig lærerutdanning man ønsker, men man har ulike typer forslag om dette. Fremskrittspartiet foreslår at man i 2014 skal gå inn for en helhetlig femårig lærerutdannelse. Dette mener jeg ikke er ansvarlig, dette er fire år etter at utdannelsen er trådt i kraft. Kvaliteten innenfor utdanning er en kjempeutfordring. Vi er nødt til å få flere forskningsansatte, og vi er nødt til å få flere ansatte innen lærerutanningene, for ellers vil resultatet bli mange nedleggelser innen utdanningene. Dørum svarte i en av sine replikker, med tanke på hvordan man skulle få dette til, at man ønsket å sende sitt forslag ut på en bred høring. Det er ikke her så stor forskjell fra det som regjeringspartiene foreslår, men hvordan vil Fremskrittspartiet løse dette? | Sosialistisk Venstreparti | 2009-04-02 00:00:00 |
1 | Jeg kan forsikre representanten fra Kristelig Folkeparti om at Soria Moria-erklæringen gjelder. I Soria Moria-erklæringen står det at nye konsesjoner skal baseres på CO2-håndtering. Så har vi og jeg sagt mange ganger – og det er jeg helt sikker på at hele Stortinget står bak – at vi ønsker CO2-håndtering så tidlig som overhodet mulig. Det er ingen her som ønsker at det skal ta lang tid. Vi har fått til en avtale når det gjelder Mongstad som er så tidlig som det var mulig å få til. Jeg er helt sikker på at når vi i ettertid ser på det som denne regjeringen leverer på CO2-håndtering, vil vi se at det er framtidsrettet, det er miljøvennlig, og vi tar altså noen skritt som ingen andre regjeringer noen gang har våget – fra store ord og fromme ønsker til at vi nå får til en politikk som er praktisk, som er konkret, og som oppfyller våre visjoner og våre ønsker. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-25 00:00:00 |
1 | Norge og Russland er ikke bare nabostater, men også nabofolk, og kontakten over landegrensen folk imellom har vært viktig for å holde kanalene åpne, også når en krevende politisk situasjon har vært gjeldende. Samarbeidet med Russland har gitt tydelige resultater. Vi har en felles ressursforvaltning i våre nærområder, og vi har hatt en lang prosess med delelinjeavtalen. Men selve pulsen i Barents-hjertet, det er folk-til-folk-samarbeidet. Da synes jeg det er leit å se at regjeringen har slått hånden av et vennlig russisk initiativ som gjelder å heve et flyvrak fra annen verdenskrig for å gi felles krigshelter en grav og et monument over 70-årsmarkeringen for vår frihet og våre frigjørere. Jeg lurer på om det kan være aktuelt å ta et sivilt initiativ for å imøtekomme det russiske initiativet, og jeg lurer på hvordan regjeringen vil styrke folk-til-folk-samarbeidet i det kjølige klimaet vi ser. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-02-11 00:00:00 |
1 | SV arbeider for en norsk landbrukspolitikk som legger til rette for sysselsetting og gode boplasser i distriktene, som setter dyrevelferd høyt, som styrker den økologiske produksjonen, og som bruker både innmarks- og utmarksressursen på en bærekraftig måte. Derfor er det med glede jeg nå vil gjøre rede for hvorfor SV vil anbefale Stortinget å stemme for både årets jordbruksoppgjør og årets reindriftsoppgjør – avtaler som staten har blitt enig med både Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget om. Landbrukspolitikken favner bredt og er delvis vevd sammen med viktige distriktspolitiske og også sikkerhetspolitiske mål. Norsk landbruk skal produsere ren og trygg mat, men også fellesgoder som naturopplevelser, og landbruket legger derved et grunnlag for en robust reiselivsnæring. «Ta landet i bruk» er navnet på strategidokumentet for landbrukspolitikken som Landbruks- og matdepartementet la fram i januar i år. «Ta landet i bruk» kan også stå som en sterk oppfordring til å bruke landarealet til jordbruk, skogbruk, hagebruk og reindrift og til også å bruke de ressursene som finnes i form av kunnskapsrike og arbeidsomme folk, bygninger, husdyr, maskiner og utstyr. Landbruksproduksjonen i Norge er i hovedsak å betrakte som et småskalalandbruk, i hvert fall i global sammenheng. Den gjennomsnittlige norske gården har de siste årene krevd arbeidsinnsatsen fra en hel familie, men den har stort sett bare gitt inntekt til en halv familie. Denne inntektssituasjonen, kombinert med et arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft, gjør at det på de fleste gårdsbruk er én som jobber på gården, og én som jobber utenfor bruket. Samtidig er det sånn at inntektene i landbruket ikke er likt fordelt. Det finnes noen bruk med svært gode landbruksinntekter, og så finnes det fortsatt utrolig mange bruk som har svak inntjening, og som sliter med å holde hjulene i gang. Derfor er det godt for SV å kunne si at årets oppgjør svarer på behovene til de midlere brukene, eller skal vi kalle det familiebrukene, og de minste brukene. SV vet godt at det i noen områder i Norge er rom for å rasjonalisere, strukturere, effektivisere, mekanisere og jeg hadde nær sagt robotisere landbruket, og på den måten legge til rette for en videre og enda sterkere reduksjon i antall bruk. Når det er en linje som SV ikke vil stimulere ytterligere til, henger det sammen med at disse midlere og små brukene, der i alle fall én person har «hjertet på gården», er bærebjelke for øvrig næringsliv, privat tjenesteyting og offentlige tjenester i store og små bygdesamfunn over hele landet. Velpleide kulturlandskap – om det er i seterdaler, flatbygder, fjellgårder eller kystjordbruket, representerer limet mellom Geirangerfjorden, Bryggen i Bergen, Nidarosdomen, Lofoten og Nordkapp. Norge er et land med relativt små inntektsforskjeller mellom dem som har lønnet arbeid, og andelen av husholdningsbudsjettet som brukes på mat, er nå i gjennomsnitt 10,5 pst. Vi har ikke kostbar mat i Norge for dem som er i arbeid. Likevel er det liten vilje til å bruke mer penger på mat. Tvert imot er det mange her i landet som tar seg bryet med å dra med seg billig flesk hjem fra Danmark etter en ferietur. Jeg er stolt over denne jordbruksavtalen, fordi den har en innretning som er i overensstemmelse med våre prioriteringer. Innenfor rammen på 975 mill. kr har vi fått på plass en styrking av miljøprofilen. Vi har fått på plass fangdammer, forsterkede tiltak for kulturlandskapet og ikke minst en økning i beitetilskuddet på 72 mill. kr til sammen. Samtidig vil en økt satsing på bioenergi også være med på å styrke miljøprofilen i avtalen. For SV er det gledelig at avtalen reduserer omsetningskravet fra 30 000 til 20 000. Besetningen på de minste sauebrukene gjør en betydelig innsats for å holde utmarka åpen. Sammen med det nye husdyrtilskuddet på sau er disse tiltakene svært viktige for å stimulere til fortsatt drift på de minste brukene. Økologisk produksjon har vært en kjerne i SV-politikken. Vi er derfor glad for at det nå jobbes for å få bedre balanse mellom den økologiske produksjonen og forbruket. I denne sammenhengen vil jeg også si at jeg er glad for at vi har fått på plass innfraktstilskuddet for leieslakt for mobile slakterier. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-14 00:00:00 |
1 | Det er mange utfordringer når det gjelder kulturskole, ikke minst å få redusert ventelistene. Skulle vi ha fått redusert ventelistene til null per i dag, hadde det kostet veldig mye midler. Det at vi nå kan få én kulturskoletime til alle, innebærer sannsynligvis at noen som står på venteliste per i dag, får et tilbud som er tilstrekkelig for dem. Men det aller viktigste er at vi nå gir alle en mulighet til å bli kjent med kulturskolene. Det kan medføre at enda flere ønsker et kulturskoletilbud, sånn at ventelistene noen steder dessverre blir lengre enn de er per i dag. Det er noen kommuner som allerede har gjennomført dette, og som er kjempefornøyd. Jeg har fått tilbakemelding fra mange kommuner om at de imøteser dette med stor glede. Selv om kanskje ikke alle får det de har etterspurt, imøtekommer det i hvert fall noe av det Kulturskole-Norge har etterspurt også. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-13 00:00:00 |
0 | Jeg vil allikevel svare på spørsmålet fra min komitekollega Dahl når det gjaldt hvorfor jeg, ikke da jeg var selv i aksjon, men hørte på, stilte noen spørsmål til Ellingsens advokat. Det var rene faktaopplysninger jeg var på jakt etter. Det er ikke ukjent at i forbindelse med debatter i denne sal og i andre sammenhenger kan man gå og spørre dem som har kunnskap og faktaopplysninger, om faktaopplysningene. Det er ikke uvanlig at statsrådene av og til rusler bort til diplomatlosjen for å stille spørsmål til sine medarbeidere. Jeg hadde ingen medarbeider, men jeg hadde noen spørsmål om faktaopplysninger. Så spør André Dahl om hva som er kritikkverdig, og nevnte en del forhold. La meg da svare også på det spørsmålet. Jeg finner at det er meget sterkt kritikkverdig at saken i det hele tatt ble anket etter den første domsavsigelsen. Det gav jeg uttrykk for for et år siden. En personalsak av denne art burde ikke vært anket, særlig ikke når ikke statsråden den gang kunne fortelle oss hvorfor det ble gjort, fordi hun nektet, til tross for at et flertall i komiteen ønsket det, tilgang til Regjeringsadvokatens gjennomgang. Men når hun så senere hen kom til at anken skulle trekkes i oppsigelsessaken, og den første domsavsigelsen skulle være rettskraftig, da er det meget kritikkverdig at hun ikke samtidig skar gjennom og gav Owe Ellingsen hans sikkerhetsklarering tilbake, som hadde vært grunnlaget for oppsigelsen. Det finner jeg kritikkverdig. Når hun velger å trekke anken i oppsigelsessaken, skulle hun også øyeblikkelig gitt sikkerhetsklareringen tilbake, skåret gjennom i departementet, og samtidig personlig ha engasjert seg langt sterkere for å se til at Ellingsen fikk en tilfredsstillende løsning når det gjaldt arbeid – altså jobben tilbake. Hun skulle også i mellomtiden, etter den første dommen, ha sørget for at stillingen var klar i tilfelle det gikk som det altså gikk, sørget for at ikke noen andre hadde noe annet enn et vikariat, og at stillingen ikke ble omgjort til en militær stilling, men at den var der. Det er også kritikkverdig at hun ikke sørget for at det var i orden, når det gikk som det gikk og hun trakk anken. Stillingen skulle ha vært der, og det skulle hun ha påsett hele tiden. Denne saken er jo blitt en personalsak for storting og regjering. Det er veldig sjelden, og det skal det være. Det skal være sjelden at både statsråd og storting kommer borti en personalsak. Men det har vi gjort på grunn av at Stortingets eget EOS-utvalg i rapporten for noen år siden sa relativt klart at det var mulig at noen hadde fjernet en sikkerhetsklarering for å løse hva som ble kalt et personalproblem, altså for å bli kvitt en medarbeider som man av en eller annen grunn ville bli kvitt. Statsråden sa at hun har ikke avdekket noe grunnlag for en slik, la oss si, konspirasjonsteori. Det at ikke hun har greid å avdekke det, betyr ikke at det ikke er ganske mange indisier på at det er riktig. Den 5. juni 2001 – det er to år siden – sa saksordføreren da saken var oppe: «Slik saken er fremstilt i EOS-utvalgets årsmelding, er det snublende nær å konkludere med at FO/S har løst personalproblemer ved bruk av sikkerhetsklarering. Slik skal det i så fall ikke være, og dette er en kritikk fra Stortingets eget kontrollutvalg som jeg hadde forventet ble tatt mer alvorlig både i Forsvarets overkommando og i Forsvarsdepartementet.» Det var det Høyres Svein Ludvigsen, nåværende fiskeriminister, som sa. Og da hadde jeg faktisk forventet at Kristin Krohn Devold, når hun helt riktig arvet denne saken fra tidligere regjering, og hadde dette utgangspunktet fra Høyre og Svein Ludvigsen den gang, som er regjeringskollega, hadde sørget for at vi ikke hadde hatt denne debatten her i dag, to år senere. Det er det som er det kritikkverdige, at ikke saken er løst for lengst, men har dradd ut og dradd ut. Forsvarsministeren sa i høringen at et av hennes høyeste ønsker hadde vært å få løst denne saken. Hvis dette er et av hennes høyeste ønsker, og det har tatt så lang tid og gitt så dårlige resultater, da lurer jeg på hva som har skjedd i forhold til de sakene som ikke står øverst på ønskelisten, men nest øverst, tredje øverst og fjerde øverst. For denne saken kunne en handlingskraftig statsråd, som hadde evnen til å skjære gjennom og sette sitt departement og Overkommandoen på plass, ha sørget for å ha løst på en tilfredsstillende måte for staten som arbeidsgiver og for Owe Ellingsen som en ansatt person som ikke har fått den behandlingen han skulle ha. Han har vært utsatt for en prosess, etter Kafkas «Prosessen». | Fremskrittspartiet | 2003-06-19 00:00:00 |
1 | Også jeg vil takke interpellanten for å ha tatt opp det viktige spørsmålet om hvordan vi forholder oss til brutale regimer, med utgangspunkt i Burma. Det ble en vekker for mange av oss da vi så de dramatiske bildene av hva som skjedde i Burma i høst. Men som mange har sagt, har dette også skjedd før, nemlig i 1988. Etter initiativ fra Raftostiftelsen og eksilburmesere møtes mange i Bergen hver lørdag for å demonstrere for solidaritet med Burma. For lærdommen etter 1988 er at vi ikke har lov til å glemme, til å la dette brutale styret få fortsette uten internasjonalt press og internasjonal oppmerksomhet. Vi må vel innrømme at de kritiske stemmene har vært for få og for svake i lange perioder mens juntaen har styrket jerngrepet over folket. Burma, som er rik på naturressurser og kulturtradisjoner, har blitt et av verdens fattigste land, slik som interpellanten var inne på. I et av verdens mest korrupte land bruker regimet inntektene alt overveiende på militære og på overdådig luksus for et lite oligarki av generaler. Følgen blir at store deler av befolkninga står nærmest uten rettigheter til utdanning og helse. Militære tvangsforflytter titusener av mennesker dit det er olje, gass eller tømmer, for kortsiktige inntektsmuligheter. Mange landsbyer er blitt ødelagt, og mellom en halv og en million er internt fordrevne flyktninger. Slavearbeid, inkludert barnearbeid, er utbredt. Innbyggerne kontrolleres gjennom et etterretningssystem som overgår det meste. Der fire burmesere er samlet, finnes minst fem spioner, er ett ordtak. De verste menneskerettighetsbruddene er likevel rettet mot kvinner og jenter. For juntaen vet det som alle undertrykkere vet: Skal du knekke et folk, må du knekke kvinnene. Det er rystende historier en kan høre i en rapport som er gitt ut av den organisasjonen som Vaksdal refererte til, nemlig Women’s League of Burma. Jeg var så heldig at jeg fikk møte noen av de tøffe, flotte damene i denne organisasjonen da de var på besøk i Norge i våres, og deres fortellinger stemmer overens med fortellingene fra FN, fra Human Rights Watch og fra Amnesty, nemlig at juntaen bruker seksualisert vold, inkludert massevoldtekter, og bruker sexslaver som undertrykkelsesvåpen. Women’s League of Burma jobber systematisk med kvinner, fred og sikkerhetsarbeid på begge sider av grensa. Dette får Norges støtte, og det må fortsette å få Norges støtte, fordi det generelt er med på å bygge opp det sivile samfunnet. Men det er også verdifulle investeringer i en prosess som kan bli vanskelig den dagen juntaregimet gir etter for presset om trepartsforhandlinger mellom det militære, opposisjonen og de etniske grupperingene. Det er blitt advart mot et nytt Jugoslavia dersom juntaen gir seg, men det er advarsler som blir stadig sjeldnere, for det gir grunn til optimisme når opposisjonen i så stor grad har klart å samle seg over etniske, religiøse og politiske skiller, med Aung San Suu Kyi som samlingsperson. Utenriksministeren har fortalt om Norges klare linje, og det er stor og bred støtte for denne linja her i Stortinget, slik det går fram av denne debatten. Det er mange som har etterlyst særskilte virkemidler fra Norge. La meg bare minne om at Stortinget har bestemt at det ikke skal kjøpes statsobligasjoner i Burma. Etikkrådet har, etter at finansministeren bad om en gjennomgang av Statens pensjonsfond – Utlands investeringer i selskap med engasjement i Burma, kommet med vurderinger om at det er høyst aktuelt å trekke seg ut den dagen selskap som oljefondet er inne i, investerer i større infrastrukturprosjekter, som rørledninger, vannkraftutbygginger eller gruvedrift, fordi det da vil være en stor, uakseptabel risiko for grove og systematiske menneskerettighetsbrudd. Dette vil være tiltak som vil ramme regimet, og som, slik alle er opptatt av, ikke skal ramme sivilbefolkninga. Men samtidig er det viktig å si det som mange har sagt, nemlig at vi må opprettholde en dialog både med opposisjonen og med juntaen med hensyn til det som foregår – og spesielt gjennom FN. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-11-06 00:00:00 |
1 | På vegne av representantene Inge Ryan, Hallgeir H. Langeland og meg selv setter jeg fram forslag om bruk av biodrivstoff for å redusere utslippene av farlige klimagasser fra transportsektoren. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-02-07 00:00:00 |
1 | SV tror ikke at Høyre har en skjult agenda. Den er helt åpen. Det har den vært lenge. De som har mye, skal få mer, og de som har det vanskelig, skal få det vanskeligere. Da får man folk tilbake i jobb. Noe av det statsråden sa, bekrefter det. Han sa at det var av hensyn til de permitterte at de heller skulle få sparken. Det er liksom bedre å få sparken enn å være permittert til bedriften din kommer over en kneik og kanskje også greier å bevare kompetansemiljøet og utvikle det videre. Det er veldig vanskelig å forstå. Jeg lurer på om statsråden kan forklare litt nærmere hva han mener er bra med det. Så har jeg også et spørsmål til: Hvor vanskelig må situasjonen være for bedriftene? Nå er situasjonen ekstremt vanskelig, spesielt i verkstednæringen, som melder at de nesten ikke har en eneste ordre. Det kan jo bety at statsråden mener at mange av verkstedene bør legges ned. Da bør han heller si det, istedenfor å gjøre det via en regelendring. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-11-21 00:00:00 |
1 | Jeg vil starte med å takke representanten Knut Storberget for at han har tatt opp denne interpellasjonen. Det er en veldig viktig interpellasjon om et tema som vi bør reise langt oftere enn det vi faktisk gjør. 6 000, 8 000 eller 9 000 – det er anslag på hvor mange personer som blir utsatt for voldtekt i Norge i løpet av et år. Mange av disse menneskene, som særlig da er kvinner, blir utsatt for voldtekt flere ganger. Veldig mange av voldtektene begås av kjæreste eller ektemann, gjerne i et voldelig samliv. Vold i hjemmet og voldtekt er ofte to sider av samme sak. De fleste voldtekter som begås i Norge, er ikke overfallsvoldtekter. Det er bekjentskapsvoldtekter. Det stiller oss overfor noen veldig vanskelige utfordringer. Én ting er å fortelle at du har blitt utsatt for voldtekt da du var på joggetur i skogen og en ukjent person kastet seg over deg, noe annet er å fortelle at du var full på fest, og at du ikke klarte å si nei. Derfor kjempet SV i sin tid igjennom at man skulle kriminalisere grovt uaktsom voldtekt, der det ikke lenger skulle hjelpe at du ikke visste at hun ikke ville. Det har resultert i et par domfellelser, så vidt jeg husker, og det har i hvert fall bidratt til å heve bevissthetsnivået i forhold til å forstå at voldtekt ikke bare handler om å gjøre noe til tross for et nei. Kvinnen skal altså ikke sitte med alt ansvaret i forhold til å si nei. Mennesker er veldig forskjellige, og det er heller ikke alle som klarer å si nei. Mange som har blitt utsatt for voldtekt, har vært utsatt for andre typer overgrep tidligere, noe som har gjort at de ikke har – nødvendigvis – den samme evnen til å kommunisere et nei like bastant som f.eks. jeg har. 681 anmeldelser fikk vi altså inn i 2002 – og 52 straffereaksjoner. Det er jo skandaløst lavt! SV har i lang tid etterlyst voldtektsmottak i Norge. I mitt lille fylke, Vestfold, er det ca. 450 voldtekter årlig – det er et anslag – men det finnes ikke noe voldtektsmottak. Det er ingen kvalifiserte steder hvor mennesker som er blitt utsatt for voldtekt, kan henvende seg. Jeg har bedt om en oversikt over hvor det finnes voldtektsmottak, og hvor det ikke finnes, og hvordan denne regjeringa har tenkt å sørge for at disse blir etablert overalt. Jeg har også bedt Regjeringa om å få en oversikt over om man har høyere oppklaringsprosent der det finnes voldtektsmottak, og om man kanskje har en lavere oppklaringsprosent der man ikke har det. Det har jeg ikke fått svar på av naturlige grunner, fordi denne regjeringa ikke har oversikt over hvor det finnes voldtektsmottak. Sist jeg spurte, fikk jeg beskjed om at dette skulle vi få svar på i 2003. Nå sier de 2004. Jeg håper at dette kommer. Det er egentlig en klar bestilling. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-05-27 00:00:00 |
1 | Det er et uhensiktsmessig mål for styring av norsk forskningspolitikk. Men vi vil alltid bli målt på den prosenten. Det er en internasjonalt vedtatt måte å måle på, som mange andre land også har. Det som vi gikk bort fra i forskningsmeldingen – ikke i Soria Moria II, men i forskningsmeldingen – var å knytte måloppnåelsen til et bestemt årstall. Men målet står. Måloppnåelsen – som jeg også sa – for den ene prosenten som er statens ansvar, kommer vi sannsynligvis til å klare i løpet av ganske kort tid, fordi vi har satset såpass mye på forskning. Problemet med et sånt mål er at når BNP svinger, svinger målet. Hvis bruttonasjonalproduktet vårt går ned, har vi et svakere mål for forskningen å forholde oss til. Det er altså ett av problemene som vi står overfor i krisetider. Men 3 pst.-målet, og at 2 pst. skal være næringslivsinitiert, står fast, både i Soria Moria II og som et resultat av diskusjonene i Regjeringens forskningsmelding. Det er en viktig del av vår politikk. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-11-04 00:00:00 |
0 | Når det gjelder renten, vet jeg ikke om representanten Oppebøen Hansen har vært på denne kloden og fått med seg alle rentehevingene fra Norges Bank etter at denne regjeringen tiltrådte. Og når det gjelder den økonomiske politikken, ser vi jo at vi stadig vekk får støtte fra flere. Senest fikk vi faktisk støtte fra representanten Gullvåg i debatten om transportsektoren, der han kritiserte sin egen regjering for ikke å kunne satse på jernbane. Vi kutter helt klart i byråkratiet. Vi mener at det er behov for og en klar mulighet for reduksjon der. Men samtidig – det er det viktig å presisere, og det er jeg glad for at jeg får spørsmål om – evner vi også å prioritere det som er viktig å satse på, bl.a. Mattilsynet og de kontrollene man skal gjøre i så måte. | Fremskrittspartiet | 2007-12-11 00:00:00 |
0 | Nå er det flere ordninger i jordbruksoppgjøret som er av samme karakter, og som kanskje strengt tatt ikke burde være der, men så er det også slik at en del ordninger kan være nødvendige for å videreutvikle norsk landbruk. Det tiltaket vi gjør her, kan bidra til at landbruket faktisk får større muligheter til å utvikle seg. Hovedformålet med landbruket er jo å produsere mat, men samtidig skal man også ha mulighet til å ha en inntekt på andre områder. Når vi da forbedrer kulturlandskapet på denne måten, vil det bidra til økt reiseliv, noe som igjen kan bidra til at landbruket har muligheter for økte inntekter og muligheter for mer spredt boligbygging. | Fremskrittspartiet | 2015-06-17 00:00:00 |
0 | Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en god presentasjon av saken. Komiteen har også jobbet veldig godt sammen. Nå har saksordføreren sagt det viktigste her, og her gjøres det en jobb fra departementets side, og vi regner med at den tempoplanen som regjeringen har lagt opp til, nå gjennomføres, og at vi kan få på plass et nytt regelverk. Vi vet bl.a. fra tolletaten at man er bekymret over alt det man faktisk må slippe inn, som egentlig burde stått på en liste over forbudte stoffer. Så vi må ha et mer effektivt regelverk i den verden som vi lever i i dag, hvor det faktisk er lett å bestille stoffer og få dem levert, og hvor det stadig vekk er en utvikling med nye stoffer, som ofte er enda verre og enda mer skadelige enn de stoffene som er forbudt. Så her må vi få på plass et regelverk raskest mulig. Diskusjonen i komiteen gikk på om man skulle gå for forslaget til Kristelig Folkeparti, men konsekvensen her er jo at forslaget slik det er lagt fram, på mange måter blir vedtatt – selv om det formelt sett ikke blir vedtatt – fordi dette arbeidet er i gang. Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at vi nå kan få på plass et nytt regelverk. Jeg er også veldig glad for at sakens ordfører viste til det som Politijuristene har spilt inn, og det som Actis har spilt inn, og hvis jeg har skjønt det riktig i forhold til hvordan man nå jobber i departementet, i Legemiddelverket osv., vil den type synspunkter være en del av det. Så jeg er godt fornøyd med at forslaget vedlegges protokollen. | Fremskrittspartiet | 2012-06-11 00:00:00 |
0 | Representanten Lundteigen var opptatt av skatt etter evne, og mente at offentliggjøring av skattelister ville bidra til at – antar jeg – noen blir avslørt for ikke å skatte etter evne, og at man kan avsløre juks, og f.eks. ta nullskattyterne. Men da er han også opptatt av at man skal motta etter behov, antar jeg, og da kan man bruke akkurat den samme logikken, at man skal avsløre juks. De som mottar trygd, og som ikke har behov for det, f.eks. naboen, eller noen nede i veien som man vet jobber, kan man angi, akkurat som man kan angi eller skrive i avisen om dem som ikke betaler skatt, men som burde ha gjort det, eller de som betaler for lite skatt, og som skulle ha betalt mer. Jeg lurer på hvorfor denne inkonsekvensen i representanten Lundteigens resonnement? | Fremskrittspartiet | 2008-12-15 00:00:00 |
0 | Eg vil takke for svaret. Eg er ikkje heilt overtydd om at Regjeringa ser alvoret i denne situasjonen med ei større og større utflagging av norsk deigproduksjon og halvfabrikata innanfor bakarbransjen. Det er riktig at også dei generelle rammevilkåra er viktige for denne bransjen, men her har vi ei utvikling der tollsatsen på mjøl er langt høgare enn tollsatsen på halvfabrikata som bagettar og også deig. Dette er ei utvikling som vil halde fram ved at tollsatsane på deig blir sette ytterlegare ned frå 1. juli 2004. Statsråden peikar her på at ein må setje i verk tiltak for å bli konkurransedyktig, men ser ikkje statsråden at denne usikkerheita og forverringa i konkurransevilkåra vil redusere rekrutteringa til bransjen og også lysta til å investere i Noreg? | Fremskrittspartiet | 2003-03-19 00:00:00 |
1 | Først registrerer jeg at statsråden ikke har tatt stilling, og det synes jeg er bra. Det betyr at denne debatten kan være med på å påvirke prosessen og påvirke det endelige resultatet, slik at denne interpellasjonsdebatten da kom på et riktig tidspunkt, som en del av den videre prosess. Så har jeg lyst til å si at det skulle da bare mangle at et utkast til læreplaner og den prosessen som skal lede fram til læreplanene, ikke skulle ha størst mulig grad av offentlighet rundt seg. Når det gjelder årsaken til at forholdsvis mange nå engasjerer seg – og reagerer også, delvis – skulle det som sagt bare mangle at en ikke trekker folk, både lærere og andre, med i denne prosessen. Når det gjelder Læringsplakaten og det jeg siterte fra komiteens innstilling – at læreplanen også skal stimulere og utvikle elevenes evne til refleksjon og analyse – gikk det konkret på læreplanen. Det gikk overhodet ikke på Læringsplakaten. Selv om det står mye under parolene i Læringsplakaten, var jo komiteens poeng at dette også skulle være en del av og synliggjøres i de ulike faglæreplanene. Det er fryktelig viktig at det kommer fram. Vi brukte også som argument at vi skulle lage læreplaner som foreldre, elever og lærere skulle kunne forholde seg til på en god måte. Nå har jo foreldre, lærere og elever reagert. I et stort oppslag i VG forleden var det et intervju med lærerorganisasjonene, elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen, der overskriften er «Skole-Norge sier stopp». De har også noe av de samme innvendingene mot læreplanen som jeg har. Jeg synes det er viktige innvendinger, som bør være tunge argumenter inn mot statsrådens videre arbeid. Jeg håper inderlig at statsråden tar innover seg de sterke reaksjonene som nå kommer, og at man utvider læreplanene på den måten at de har noe felles lærestoff, at læreplanene ikke bare definerer noen generelle mål – noen av dem kan være klare, og noen er ikke så klare – men at det i tillegg er en del felles lærestoff, og at det framgår av læreplanene. For vi har alle, som samfunn, gjennom den offentlige skolen, som de aller fleste av oss vil ha gått på, behov for å ha møtt en del felles lærestoff og ha noen felles referanser. Noe av det viktigste skolen gjør, er å skape felles referanser. Det må vi synliggjøre gjennom de ulike faglæreplanene. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-06-02 00:00:00 |
1 | Det er ikke alt som er ille med dette skatte- og avgiftsopplegget, og jeg vil for så vidt gratulere finansministeren med den omtalte økningen i mineraloljeavgiften. Det er et godt grep for miljøet. Nok om det. Jeg vil bare bemerke at hvis det er sånn at det å gi skatteletter til mennesker som tjener lite, er å vise dem tillit og si at de er godt i stand til å disponere sine egne penger, burde jo det bety at Arbeiderpartiet og SV har større tillit til vanlige folk enn det Fremskrittspartiet har – siden Arbeiderpartiet og SV i sitt opplegg øker bunnfradraget på lønn og trygd mer enn det borgerlige flertallet gjør. Men det er ikke mitt spørsmål. Mitt spørsmål er følgende: Er finansministeren opptatt av at små økonomiske forskjeller skal være et mål for skattepolitikken, og kan finansministeren love at forskjellene i Norge ikke vil øke som følge av skatte- og avgiftsopplegget som nå vedtas? | Sosialistisk Venstreparti | 2013-12-05 00:00:00 |
0 | Trontalen er på mange måter en interessant tale. Den sier noe om ambisjoner og mål for posisjonen, men samtidig utfordrer den også opposisjonen til å tydeliggjøre forskjellene mellom de to partene. Derfor er dette en viktig debatt, som legger føringer for en del av det som kanskje kommer etterpå. Samtidig er det også slik at man nok blir provosert og overrasket i noen sammenhenger. Jeg må si at jeg lot meg fascinere av representanten Gunn Olsen fra Arbeiderpartiet, som var på talerstolen og snakket om ny kurs, nye muligheter og nytt flertall. Hun har selvfølgelig rett i at det er skapt et nytt flertall i denne salen, men ser vi på valgresultatet som sådant, var det også pr. definisjon et borgerlig flertall på utsiden. Det er valgloven som innsatte en ny regjering og et nytt flertall, ikke folket på utsiden. Så over til trontalen – jeg er ferdig med hjertesukket mitt. Jeg synes det har vært fokusert lite på justispolitikk, og da må noen av oss ta opp den hansken. Jeg tror jeg skal være så frimodig at jeg skal skryte av Regjeringen for en del av de punktene som står der. Jeg synes det er bra at man her nevner at man ønsker å fortsette å fokusere på internasjonalt samarbeid for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Det er vi enige om, og der bør vi ha en felles målsetting. Et annet moment som Regjeringen også tar tak i, og som jeg synes er bra, er å utvide bruken av tilstedevakt innenfor Redningstjenesten. I et langstrakt land som vi har, med mange utfordringer, kan slikt være livbergende, bokstavelig talt, og det skal jeg gi Regjeringen honnør for. Hvis jeg nå legger bort den biten og går over på den andre siden, finnes det faktisk ting der også som fascinerer meg. Det gjelder det som er utfordrende. Jeg hørte at komitelederen i justiskomiteen var på talerstolen i dag og sa at nå har Regjeringen tatt tak, det er ny kurs og nye muligheter. Og jeg har sett litt på det. De mulighetene er selvfølgelig definert ut fra posisjonens side. De sier at nå skal vi satse på politiet, vi skal ta et oppgjør med gjengkriminaliteten i Oslo. Så legger man inn en styrking på 6 mill. kr – 6 millioner. For budsjettåret i fjor styrket den forrige regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet, Oslo-budsjettet med over 100 mill. kr til politiet. Det var en satsing, etter mitt skjønn. Vi ser nå at det er en krangel mellom fagforeningen i politiet i Oslo og Politidirektoratet om situasjonen i forhold til terrorbekjempelse, hvor iallfall jeg vil låne øre veldig til fagforeningen, som faktisk skal stå i fremste rekke. En annen ting jeg har savnet, som jeg kanskje får lære mer om i morgen, er forholdet til fengselsutbyggingen. Statsråden har sagt – og det ligger også i trontalen – at man skal gjøre noe med Halden. Det hilser vi selvfølgelig alle velkommen. Men jeg savner en like stor tydelighet når det gjelder det prosjektet som ble planlagt i Nord-Norge, i Indre Salten, der statsråden – før han ble statsråd – var veldig tydelig da han var nordpå, og sa at man skulle sette spaden i jorda. Den spaden må han ha mistet, eller noen må ha tatt den fra han. Det skjer i hvert fall ingen ting der pr. i dag. Den nye satsingen skal være på kriminalomsorg. Det kan nok være på sin plass. Samtidig er det noen paradokser her. Jeg så litt på statistikken for fjoråret. Det er et faktum at i henhold til offentlig statistikk har man gjennom å bruke fremskutt prøveløslatelse gitt en rabatt på over 51 000 døgn. Det utgjør ca. 140 års fengsel. Vi kunne selvfølgelig ha sagt at hvis vi tar gjennomsnittet for drapssaker i Norge, og det er ca. åtte år, har vi i underkant av 20 drapssaker gitt det i ren rabatt årlig. Vi slipper de kriminelle ut. Noen vil kanskje si at det er god sosialdemokratisk politikk, andre vil si at det er å tråkke på ofrene for kriminalitet. Det er i alle fall mitt ståsted i så måte. En annen ting man har sagt, er at man nå ønsker å innføre en prøveordning med elektronisk merking og hjemmesoning. Det tror jeg kommer til å glede veldig mange av dem som bor f.eks. i Holmenkollåsen. Det er flott å sone der oppe – en har utsikt over byen, ser ned på allmuen og har det rimelig bra hjemme. Men hva med de som holder til i andre enden av skalaen, de som er på den nederste delen av rangstigen? Hvor skal de ha sin soning? Under en bru i sentrum? Er det alternativet, er det en sosialt rettferdig fordeling for en sosialdemokratisk regjering? Hvis det er det, vil jeg på nytt sterkt ta avstand fra det. Så til det siste temaet som jeg synes er interessant: Regjeringen har sagt at barn ikke skal sone i fengsel. Det støtter jeg i utgangspunktet opp om. Men forutsetningen er linket til hvilken type kriminalitet som er begått. Drammens Tidende har i dag en leder som fokuserer på at man bruker barnevern som straff. Jeg skal ta meg den frihet å sitere et avsnitt derfra, der lederen bl.a. sier: «Men det direkte motbydelige med regjeringens forslag er at man ønsker å bruke barnevernet som en slags straffereaksjon.» Barnevernet skal hjelpe, ikke straffe. Videre sier lederen: «Nå foreslår regjeringen å blande denne ungdommen, de aller mest sårbare blant oss, med landets verste pøbel. Det er pøbelen det er synd på, må vite, ikke incestofre (…)» Dette er med andre ord en villet politikk som tar vare på de kriminelle og ikke de andre. | Fremskrittspartiet | 2006-10-05 00:00:00 |
0 | Når statsråden og andre frå Senterpartiet snakka om at Framstegspartiet mangla distriktspolitikk – eller iallfall hadde ein dårleg distriktspolitikk – så klarte eg ikkje dy meg for å teikna meg til eit lite innlegg. For som statsråden veit, har ho vore på besøk i ein av dei sterkaste Framstegsparti-kommunane, nettopp for å sjå på eit distriktspolitisk initiativ som er tatt lokalt, nemleg å auka folketalet på ei lita øy. Dette er eit prosjekt som er prega av optimisme, og som har auka folketalet frå 50 til 60 på nokre få år, auka elevtalet i skulen frå 6 til 10. Dette er resultatet av at ein er kreativ, og at ein skapar ein god distriktspolitikk, nettopp med initiativ frå Framstegspartiet ilag med Senterpartiet lokalt. Så me har ein distriktspolitikk når me er i posisjon lokalt, og den skal me òg ta med oss inn i posisjon sentralt. Men når det gjeld distriktspolitikk, er det ein ting me ute i distriktet er bekymra for, og det er samferdsel og kommunikasjon. Fylkeskommunen fekk ei gåve frå denne salen i 2010, ved at ein fekk overta ansvaret for riksvegane i landet, og me fekk òg overført ansvaret for riksvegferjene, som no er fylkesvegferjer. Eg har registrert at nokon har snakka om veg i dag, men ingen har snakka om ferjer. Dette er ei bekymring som er stor for oss ute i distriktet, for er det noko som er viktig for dei som bur i distriktet, er det å koma seg inn til sentrale strøk av og til og å koma seg raskt heim igjen. Og då er me bekymra over det materiellet som ble stilt til rådigheit. Det var jo staten som hadde ute på anbod ei ferjepakke, og då fylkeskommunen overtok, så overtok ein allereie inngåtte avtalar – med eit materiell som er altfor gamalt og altfor dårleg. Eg undrar meg litt over kvifor ein skal stilla strengare krav til å transportera oljerøyr i Nordsjøen enn til å transportera folk ute i distriktet. No skal fylkeskommunane snart gå i gang med nye anbodsrundar, og viss ein ikkje stiller økonomiske midlar til rådigheit frå denne salen, så vil ikkje fylkeskommunen kunna stilla krav om nybygg – og det er noko ein verkeleg treng for at det skal vera leveleg for folk å bu i distriktet og skapa arbeidsplassar i distriktet. Så det er viktig at regjeringa og Stortinget merkar seg at skal fylkeskommunane kunna levera nybygg – noko som er nødvendig innanfor ferjesektoren – er ein nøydd til å stilla midlar til rådigheit. For den standarden som ein overtok frå staten, er ikkje god nok for å driva god distriktspolitikk og driva næringsutvikling i distrikta. | Fremskrittspartiet | 2013-06-12 00:00:00 |
1 | Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet, er at utenriksministeren har foreslått en dramatisk barbering av hele fornybar energi-posten – til sammen 80 pst. over de to siste årene. Jeg løfter fram disse konkrete prosjektene. Jeg stilte tidligere noen spørsmål om andre konkrete prosjekter, som utenriksministeren ikke svarte på. Men dette konkrete prosjektet er jo et prosjekt som er i gang, og en svekkelse av bevilgningene til fornybar energi-satsingen kan i verste fall bety at dette prosjektet som er i gang, og som stoppet opp på grunn av ebola, blir ytterligere forsinket. Derfor vil jeg stille spørsmålet: Er utenriksministeren enig i at en økning av budsjettposten om fornybar energi vil øke sannsynligheten for at Mount Coffee vil bli ferdigstilt etter planen i desember 2016? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-11-11 00:00:00 |
0 | Jeg må si at jeg er lite grann skuffet over regjeringspartiene, som ikke har vurdert eller vil vurdere å ta en gjennomgang av det som skjer. Jeg føler også det er litt rart at man ikke vil det når man ukentlig har oppslag i avisene om dyretragedier, der også Mattilsynet får kritikk for måten de gjør ting på. Her legger man opp til å vente på en forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen før man gjør noe, i stedet for å gå inn og se på det. Statsråden hevdet også at det var galt det jeg sa om dyretragediene på Finnmarksvidda. Jeg henviser bare til forskningsrapporter. Det var fra forskningsrapporter jeg leste da jeg fra talerstolen fortalte at fostre dør i mors liv, at rein er fri for tenner, og at de pines i hjel. Det er forskere som faktisk er betalt av oss i dette rommet, forskere som har fått penger fra regjeringen for å forske på det. Og når vi først bevilger penger fra Stortinget, bør vi kanskje også tro på det de kommer med. En forsker mente også at det tapet man har av rein på grunn av rovdyr, er urealistisk, for reinen er i så dårlig forfatning at hvis ikke rovdyrene hadde tatt den, ville den bli pint og selvdødd. Her er det på tide å gjøre noe. Her er det på tide å få et oppegående system for å gå inn i dette. Og så til representanten Lange Nordahl, som viser til at vi er verdensledende på dyrevelferd. Da bør representanten se litt ut og studere hva man gjør, hva man legger i det, hvordan det fungerer i andre land, for her har ikke Norge mye å skryte av. Det jeg egentlig registrerer, er at skal vi få en gjennomgang og få et bedre dyrevern i dette landet, så må vi ha et regjeringsskifte. Jeg registrerer at Høyre vil se på dette på nytt, Fremskrittspartiet vil gjøre det, og Venstre vil gjøre det. Så den eneste måten vi kan få et bedre vern på for dyr som ikke kan si fra selv, som Skei Grande sa, er ved å få et regjeringsskifte. | Fremskrittspartiet | 2011-05-03 00:00:00 |
1 | Som det er blitt sagt her, er vi jo alle einige om dette. Men det kan verke som om Framstegspartiet ikkje er heilt klar over kva dei har vore med på. Det vi faktisk gjer i Stortinget i dag, er å få til ei god og varig løysing når det gjeld nordområda og overvakingsfly. Men så ser ein frå Framstegspartiet si side eit behov for å gå enda lenger – utover 2030. For all del skal eg innrømme at ein må planleggje for ei lang tid, men det vi veit i dag, er jo at allereie i 2030 kan ny teknologi ha teke over. Det er ikkje sikkert at vi eingong har behov for overvakingsfly frå 2030 og utover. Dette er ei varig løysing, og det er ei god løysing. Derfor blir den merknaden som kjem frå Framstegspartiet, litt underleg. Det vi elles bør ta inn over oss her i salen, er kvifor vi plutseleg får ei ekstrarekning på 179 mill. kr når det gjeld fly. Er vi flinke nok til å rekne, og er vi gode nok her i salen til å følgje opp dei investeringane som blir gjorde, slik at investeringane ikkje unødig går ut over den balansen vi vil ha i Forsvaret, og slik at ein også har pengar til drift? Der må vi berre bli enda flinkare og hushaldere med dei pengane som vi har å råde med. No vil vi jo få god hjelp av Forsvarsstudien 2007, FS07, og sjølvsagt også av det utvalet som jobbar med dette. Men vi her i salen har eit stort ansvar når det gjeld å sørgje for at vi klarer å hushaldere, at ein klarer den daglege drifta samtidig som ein har eit investeringsprogram som også står i forhold til det. Men det eine må ikkje gå ut over det andre. I dag får vi levetidsforlenging av Orion-flya. Det er eit veldig godt bidrag til den balansen som Forsvaret så sårt treng. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-02-22 00:00:00 |
0 | Det er hyggelig å høre at regjeringen har mange strategier, men det er på tide at man begynner å jobbe ut fra en felles strategi. Det er jo det som er målsettingen her. Det er klart at her er det litt symboleffekt også. Da statsrådene fikk nye titler, fikk vi en fiskeri- og kystminister, men av en eller annen merkverdig årsak fikk vi en landbruks- og matminister. Når det gjelder produksjon av mat i dette landet, overgår fiskeri- og kystministeren matministeren betydelig – jeg henviser til det som ble sagt om 38 millioner måltider mat. Spørsmålet mitt til statsråden går på at i forlengelsen av dette har regjeringen utarbeidet en ferskfiskstrategi, men vi har ingen strategier knyttet til det som er det største volumet – utenom på oppdrettssiden, selvfølgelig – nemlig frossenfisk. Der har vi nærmest en strategi, eller en politikk, som gjør at det er mer lønnsomt å sende frossen fisk til Kina, få filetert den, og så kommer den tilbake til Norge for å selges i norske butikker. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Har man en felles strategi? | Fremskrittspartiet | 2011-12-14 00:00:00 |
0 | La meg først få lov til å takke interpellanten for å ta opp et viktig tema til debatt, et viktig tema å diskutere – og et tema som også diskuteres i næringen. Regjeringen har en klar ambisjon om at man skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren. Det har et samlet storting vært tydelig på gjennom de stortingsmeldingene som har vært behandlet i denne salen ved to anledninger de siste ti årene. Jeg har selv hatt gleden av å sitte i Stortinget i den komiteen som behandlet begge meldingene, der et samlet storting slår fast at man skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Den ambisjonen deler regjeringen, og slik sett ønsker vi å legge til rette for at den blir videreført. Men samtidig ser vi at det er behov for å tenke to tanker samtidig. Det er behov for, som det står i vår regjeringsplattform, å se på kost–nytte i forhold til hva som gjennomføres, samtidig som sikkerhetsnivået ikke skal reduseres. Jeg tror det er to ting som lar seg forene på en god måte, to ting som både selskapene og de ansatte er opptatt av. Det handler om å være konkurransedyktig, det handler om både å skape trygge, gode arbeidsplasser, å ha et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet og å sørge for at man har en konkurransekraft i den næringen der man jobber, som gjør at man trygger og bevarer arbeidsplasser. Men det skal aldri være slik at sikkerheten til den ansatte skal gå på bekostning av noe. Det må ikke bli slik at man unnlater å vedlikeholde, unnlater å gjøre nødvendige tilpasninger, for det kan gå ut over helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel. Det er denne regjering opptatt av å formidle, det er denne regjering opptatt av å ivareta. Derfor har vi Petroleumstilsynet, som er ute og fører gode tilsyn og følger opp dette i det daglige arbeidet på en god og riktig måte. Jeg hadde for kort tid siden møte med Petroleumstilsynet om disse temaene, nettopp fordi det er viktige temaer, nettopp fordi det er viktig at man har den riktige balansen, den riktige fokuseringen og den riktige kraften i arbeidet. Jeg er trygg på at Petroleumstilsynet er svært dedikert og svært opptatt av å ivareta helse, miljø og sikkerhet, samtidig som man også klarer å ivareta perspektivet, ivareta det med å ha kostnadseffektivitet på norsk sokkel – to ting som er viktige. Så har jeg lyst til å minne interpellanten på at det har vært opptil flere faglige ekspertgrupper for tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet. Engen-utvalget konkluderte i sin rapport av august 2013 med at HMS-regelverket er velfungerende og derfor bør videreføres. Regjeringen er opptatt av at man skal følge opp Engen-utvalget, og er også opptatt av at man følger opp Åm-utvalget og Reiten-utvalget. De to sistnevnte utvalgene uttalte at man vil arbeide for å redusere kostnadsnivået, noe som også er nedfelt i regjeringsplattformen. Her har vi altså tre ulike ekspertgrupper, der to har sett på kostnadsnivået og én har sett på nivået innenfor helse, miljø og sikkerhet, og jeg er opptatt av at vi skal bygge opp under de faglige rådene, de faglige veiledningene, for å ivareta begge hensynene på en god, rett og balansert måte. Når det gjelder spørsmålet om hvordan kriteriene skal være for helse, miljø og sikkerhet når oljeeventyret drar nordover, er det slik at oljeeventyret har startet og har dratt nordover – oljeeventyret har på mange måter passert min egen husvegg i Trøndelag for lengst og er på god vei nordover. Når det gjelder norsk sektor og sokkel, vil det alltid være slik at det er ikke et eget HMS-regime utenfor Stavanger, et annet HMS-regime utenfor Trøndelag og et tredje utenfor Hammerfest i Finnmark. Det er det samme HMS-regelverket som gjelder for hele petroleumssektoren, og som skal gjelde for hele petroleumssektoren. Petroleumstilsynet ivaretar dette gjennom sitt mandat, gjennom sine oppgaver, på en god og riktig måte. For å oppsummere er regjeringen opptatt av følgende: Det skal aldri være slik at man skal gå på akkord med folks helse eller sikkerhet når man er ute på en arbeidsplass. Vi skal fortsatt være verdensledende på HMS i petroleumssektoren. La det ikke herske noen tvil om det! Det er fornuftig og riktig å balansere og se på hvordan man kan få ned kostnadsnivået, og ha et sunt kostnadsnivå i en stor og viktig sektor for Norge. Regjeringen er opptatt av å følge opp de ekspertutvalgene som jeg pekte på, på en god, faglig og riktig måte fremover. Det er de pilarene vi styrer etter. Det fjerde er at vi har gitt Petroleumstilsynet det mandat som er tilstrekkelig for å ivareta disse hensynene på en god og riktig måte, også gjennom tildelingsbrevene. Det er ikke noe i våre tildelingsbrev som avviker fra de vedtak og den ambisjon som et samlet storting har hatt gjennom flere år: at vi skal være verdensledende. Heller ikke Petroleumstilsynet oppfatter at det er noen nedjustering av de ambisjonene, men at det er en presisering av en bedre balansegang videre fremover, som også tilsynet er komfortabel med. | Fremskrittspartiet | 2014-11-11 00:00:00 |
1 | Representanten Breivik uttalte til Dagens Næringsliv etter at statsbudsjettet ble lagt fram, at han i utgangspunktet er imot en avgift på finansielle tjenester. Så det er vel ikke bare om den er praktisk gjennomførbar fra 1. januar 2016, som er spørsmålet, men hva man faktisk mener om at finansnæringen skal ha samme rammebetingelser som øvrig næringsliv i Norge, og ikke være fordelsbeskattet. Det har jo regjeringen slått fast at finansnæringen er – i sine nasjonalbudsjetter har de skrevet det. Derfor foreslår regjeringen innført en slik avgift. Nesten alle opposisjonspartier støtter det. Hva er det som gjør at Venstre skiller seg ut ved å være imot en mer rettferdig og lik beskatning av finansnæringen og annen og mer produktiv virksomhet? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-14 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Opprinnelig var dette et spørsmål til næringsministeren. Det var i hvert fall det jeg hadde tenkt, for dette handler jo om næring, det å vise fram hva den enkelte selvstendig næringsdrivende og distriktene kan tilby. Men jeg er fullstendig klar over at skilting er en sak som er ansvarsområde for samferdselsministeren. Det er klart at dette handler om arbeidsplasser. Det handler bl.a. om opprettholdelse av det lokale kulturtilbud og kulturlandskap, det handler om distriktenes framtid ved at man får flere ben å stå på, og det handler om god synliggjøring av en god distriktspolitikk, som alle vi som er politikere, har et ønske om å bidra til. Selvfølgelig er jeg klar over at heller ikke skilting skal gå på bekostning av trafikksikkerhet. Men trafikksikkerhet handler også om at folk – de kjørende – finner fram, slik at man unngår trafikk fram og tilbake, bl.a. i forhold til turister. Dette må også tas med i betraktningen. Og der har kanskje statsråden noe å si. | Fremskrittspartiet | 2003-01-08 00:00:00 |
0 | Kommunesektoren skal konsentrere si verksemd rundt nærare definerte og lovpålagde primæroppgåver. Etter Framstegspartiet si meining skal staten sikre eit godt tenestetilbod innafor basistenester som helsevesen, eldreomsorg og skule, og at kommunane blir gjevne fridom til utvikling av lokalt tilpassa tenester utover dette. Det kommunale sjølvstyret må styrkast. Men innbyggarane må sikrast velferdsgode som helse, omsorg og utdanning, utan omsyn til kvar dei bur og utan omsyn til kommunal økonomi og prioritering. Dette kan best gjerast ved at desse tenestene blir stykkprisfinansierte av staten. Ved å frigjere kommunane for det økonomiske ansvaret for desse basistenestene vil kommunane få tilstrekkeleg fridom til å kunne styre sine andre inntekter og utgifter. Dette vil òg føre til at Stortinget, når det vedtek nye, store reformer, må sikre det finansielle grunnlaget. Slik systemet fungerer i dag, blir ansvarlege kommunar med god økonomistyring straffa ved at staten tek pengar frå desse og gir dei til dårleg styrte kommunar. Vi ønskjer eit nytt system der alle får dei same grunnleggande rettane. Ulike kommunale prioriteringar vil dermed ikkje lenger kunne svekke basistenestene overfor folket. Ved innføring av målstyring, stykkprisfinansiering, rasjonalisering og effektivisering er det mogleg å gjere innsparingar utan å redusere tilbodet. Framstegspartiet si grunnleggande målsetting er å auke enkeltmennesket sin handlefridom. Tryggleik og livsglede er ein føresetnad for at den enkelte kan føle at ein har innverknad på sitt eige liv. Framstegspartiet har derfor som sitt mål eit samfunn der dei fleste vedtaka blir tekne direkte av innbyggarane sjølve. Kommunane skal vere levande lokalsamfunn der menneske kjenner seg heime og kan påverke sin kvardag. Vi som politikarar må stadig spørje oss sjølve: Kva ytingar ønskjer innbyggarane? Svara kan vi få gjennom meir kontakt med grunnplanet gjennom folkerøystingar, spørjeskjema eller folkemøte. God økonomi er viktig for tenestetilbodet. Men lokaldemokratiet har vist seg å vere vel så vitalt når økonomien er dårleg. Kommunesektoren sett under eitt legg beslag på store ressursar, og mykje kunne vore spart ved konkurransestimulering av kommunale tenester. Kommunane bør samle forvaltingsetatane sine i eit servicekontor, slik at kundane ikkje er nøydde til å springe frå det eine kontoret til det andre for å få ordna den same saka. Kommunale styresmakter skal vere eit serviceorgan som har som primæroppgåve å hjelpe innbyggarane. Politikarar og byråkratar skal derfor ikkje legge unødige hindringar og forbod i vegen for enkeltmenneske, næringsdrivande, lag og organisasjonar. Framstegspartiet meiner at alle menneske skal ha lovfesta rett til sjukehus, omsorg, utdanning og økonomisk sosialhjelp, uavhengig av kvar i landet ein bur. Produksjonen av tenestene kan òg gjerast av andre enn det offentlege. Staten finansierer og tek seg av kontrollen. Framstegspartiet ønskjer at innbyggarane skal ha fridom til å velje det sjukehuset, dei omsorgstenestene og den skulen som høver dei best. Valfridomen skal sikrast gjennom at folketrygda og staten garanterer for å dekke utgiftene. Ettersom det handlar om å sikre den enkelte fridom og tryggleik, uavhengig av kvar i landet ein bur, er det naturleg at staten tek ansvaret for dette, og ikkje kommunane. Kommunesektoren har stort innsparingspotensial. Dersom ein konkurransestimulerer kommunale tenester – ikkje berre dei teknisk enkle, men òg dei tunge – innafor helse og omsorg, er innsparingspotensialet særs stort. Det vil føre til ein betra kommunal økonomi. Staten si økonomiske utjamning mellom kommunane skal reduserast og baserast på objektive kriterium. Eg konstaterer at trass i at ein ved fleire høve har erfart at sal av kommunale eigedomar, som t.d. aksjar i kraftselskap, og konkurransestimulering har betra den kommunale økonomien, er det mange kommunar som ikkje har prøvt dette, mest grunna politiske prinsipp. Dersom kommunane endrar haldninga til desse prinsippa, er innsparingspotensialet særs stort. Heldigvis har ein del rådmenn no oppdaga dette. Så det er, som ordtaket seier, von i hangande snøre. Eg vil derfor hevde at kommunane sjølve har ein del av skulda for sin eigen økonomiske situasjon. Eg er likevel samd med dei som hevdar at Stortinget pålegg kommunane den eine reforma etter den andre, og at pengane ikkje følgjer med. Vi i Framstegspartiet ser positivt på at kommunar frivillig slår seg saman, og at tilhøva blir lagde til rette for dette. Men vi meiner at å utvide ordninga med at basistilskotet kan haldast ved lag utover dei fem åra som no er gjeldande, ikkje er vegen å gå. Eit likt basistilskot til alle kommunar verkar som ei sperre mot samanslåing, fordi ei samanslåing fører til at ein etter ei tid berre vil ha eitt basistilskot, i staden for to. Ei samanslåing som i seg sjølv kan vere kostnadssparande og fornuftig, kan slik stoppast som ei følgje av denne ordninga. Det naturlege vil vere å avvikle basistilskotet, slik at dei kommunane som sjølve gjer eit val om ikkje å slå seg saman, sjølve må bere kostnadene ved det, og slik at dei kommunane som gjer eit val om samanslåing, får halde på dei fordelane dette fører med seg. Innsparinga blir å inkludere i totalramma for overføringane til kommunane. Skjønsposten må gradvis fjernast, og ikkje aukast. Kommunane må få større økonomisk ansvar ved at ein reduserer den statlege økonomiske overføringa mellom kommunane og baserer den på dei objektive kriteria som ligg i Rattsø I og II i høve til innbyggartilskot. Det må lagast eit system som premierer kommunar som sjølve tek tak i utfordringane og set inn tiltak som aukar inntektsgrunnlaget. Det er ikkje rettvist at slike kommunar blir straffa, slik systemet er i dag, med ei inntektsutjamning som er til fordel for dei kommunane som gjer lite eller ingenting for å betre sin eigen situasjon. Vi i Framstegspartiet meiner òg at øyremerkte tilskot må reduserast, og på sikt fjernast. Dette gjeld berre øyremerkte tilskot som er av generell karakter, og som vart innførde for å påverke prioriteringa av ulike oppgåver. Øyremerkte tilskot som i praksis er stykkprisfinansiering av tenester, er ikkje av den typen tilskot som må reduserast eller fjernast, då dette er øyremerking som har ein effektivitetsfremmande verknad, jf. Rattsø-utvalet si utgreiing. Eg er glad for at ein no har kome fram til at ein treng ei ordning for dei kommunane som får ei stor belastning som følgje av at tunge brukarar har blitt flytta frå institusjonar til eigne bustader. Mange kommunar har eit særs stort ansvar for funksjonshemma med eit svært stort hjelpebehov. Derfor er det naudsynt med eit ekstraordinært tilskot til dei kommunane som har brukarar med eit hjelpebehov over eit visst nivå. Dette vil sikre at desse funksjonshemma får eit likt tilbod over heile landet utan omsyn til kvar dei bur. Særleg tungt er dette for små kommunar. Eg vil likevel hevde at for dei tunge brukarane med dei største skadene må det vurderast om ikkje eit institusjonstilbod vil gje betre livskvalitet, fellesskap og omsorg. For mange kommunar vil eit samarbeid på tvers av kommunegrensene, med små interkommunale institusjonar, vere eit betre alternativ både økonomisk og når det gjeld høve til å yte gode tenester overfor brukarane. Eg vil hevde at visse sider ved institusjonane som var bra, og som fungerte betre enn det det gjer i dag for enkelte tunge brukarar, bør kunne takast i bruk igjen. Nokre kommunar har, basert på eigne erfaringar, gjennomført eller gjort framlegg om å gjennomføre etablering av mindre institusjonar for enkelte tunge brukarar, særleg innafor psykisk utviklingshemming. Dette vil vere særleg aktuelt for dei tyngste brukarane, og for mange av dei vil dette vere eit betre tilbod enn tilbodet om eigen bustad. Dessutan blir dette òg ei rimelegare ordning for kommunane. Det kunne ha vore interessant å kommentere Ivar Østberg si stykkprisfinansiering. Eg har eit råd: Han får lese det grunnleggande som står i ein del program som vi skal komme tilbake til. Når det gjeld Sylvia Brustad sin merknad om at det er kontantstøtta som fører til mindre barnehageutbygging, og at 6-åringsreforma ikkje har nokon innverknad på det, må ho snakke mot betre vitande. Eg sat som etatssjef i ein kommune då reforma vart innført, og det er ikkje tvil om at allereie då – og det var lenge før kontantstøtta kom – var det eit mindre behov for barnehageplassar. Til slutt vil eg ta opp forslaget frå Framstegspartiet og Høgre og forslaga frå Framstegspartiet. Forslaga står på side 46 i innstillinga. Men eg må få be om at forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, blir endra, då det ved ein inkurie har blitt feil årstal i slutten av forslaget. Det siste årstalet, 2003, skal vere 2002. Det gjeld også der forslaget står på side 32 i innstillinga. | Fremskrittspartiet | 1999-06-16 00:00:00 |
1 | Skoler og barnehager i lokalsamfunnet er viktig for bosetting, utvikling og etablering av næringsvirksomhet. Jeg er bekymret for utviklingen i mange av de små lokalsamfunnene og bygdene, med fraflytting og nedleggelse av barnehager og skoler. Dette er ikke en enkel sak. Det blir færre unger veldig mange steder – landet vårt er veldig ulikt, og det er de lokale politikerne som best kan prioritere hva pengene som Stortinget bevilger, skal brukes til. Når man vurderer en eventuell skolenedleggelse, er det viktig at kommunen tar seg tid til åpne, inkluderende prosesser, hvor alle blir hørt og alle vurderinger blir lagt på bordet før vedtak fattes. Det er også viktig ved en eventuell nedleggelse å se sammenhengen f.eks. når det gjelder reiselengde for elevene. Nedleggelser av skoler er en veldig vanskelig prosess for mange, og det har stor innvirkning på manges liv. Å sikre kommunene nok penger til å kunne være en god tilbyder av god skole, helse og omsorg har vært, og er, viktig for SV. Da den rød-grønne regjeringen tok over i 2005, møtte vi en kommunesektor som hadde vært nedprioritert i en årrekke av den forrige regjeringen, med Fremskrittspartiets støtte. Vi har i tre år brukt tid på en kraftig økning i bevilgningene til kommunene, men ennå er ikke kommuneøkonomien i god nok balanse. Vi har bl.a. hatt en kraftig økning i lønnsveksten og økte pensjonskostnader. Kommunene er den viktigste velferdstilbyderen. De skal sikre gode skoler, helsetilbud og gode barnehager. SV forstår at mange kan være bekymret for finanskrisen, og hvordan den har innvirkning på skolene. Som statsråd Bård Vegar Solhjell sa, skal man legge fram en tiltakspakke i januar i forbindelse med finanskrisen. Det er viktig at kommunene ikke rammes hardt av finanskrisen. Det er dyrt å ha gode skoler, men det er viktig. Vi har et langstrakt land og en spredt bosetting. Derfor er det så mye dyrere å ha skole i Norge enn i mange andre land som vi sammenlikner oss med. Det er dyrere å drive en liten skole enn en stor. Fremskrittspartiets forslag om stykkprisfinansiering når det gjelder skoler, ville føre til massenedleggelser av skoler rundt omkring i landet. Det ville vært umulig å opprettholde skoler i mange av distriktene våre. Samtidig vil stykkprisfinansiering være utrolig urettferdig for skolene våre – skolene har ulike typer utfordringer. Regjeringen la fram en stortingsmelding om kvalitet i skolen som ble behandlet i Stortinget for litt siden. Det er viktig for oss å sikre kvalitet og tilpasset opplæring for den enkelte elev. Denne stortingsmeldingen tar et mye mer nasjonalt grep for å sikre kvaliteten i skolen. Man har etablert et varig system for etterutdanning av lærere, man har for første gang fått en systematisk rektorutdanning for alle de rektorene som ikke har den kompetansen som de trenger – alle de rektorene som har behov for mer kompetanse, skal få tilbud om rektorutdanning. Vi har innført flere timer i skolen, både i norsk, matematikk, språk og når det gjelder fysisk aktivitet. På 1.–4. klassetrinn innfører vi også en lovfestet rett til forsterket opplæring for elevene. Vi har òg etablert et program for skolebibliotekutvikling, som er utrolig viktig for å styrke skolebibliotekene og kunnskapen blant våre lærere, men også for at elevene skal få en god opplæring. Vi er på rett vei. Vi styrker kvaliteten i skolen. Men hadde det vært slik om Fremskrittspartiet hadde styrt? Den sikreste oppskriften for å få lagt ned skoler i distriktene og få mindre penger til skolene, er å stemme Fremskrittspartiet ved årets valg. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-01-09 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for et langt og fyldig svar, og jeg vil også si et godt svar. Jeg er for så vidt bekvem med det svaret som jeg fikk fra statsråden. Nå sier ikke statsråden direkte når vi skal klare å oppnå de resultater som må til, for det tar selvfølgelig en tid å utdanne lungespesialistene. Vi snakker om 15 hvert år, etter det jeg skjønte. Jeg har hørt at det må til i hvert fall rundt 55 nye, at det er ca. 100 i dag, og at det kanskje må opp til 155 – det er tall jeg har hørt. Når jeg snakker om Hedmark, leste jeg gårsdagens Hamar Arbeiderblad, hvor fylkesleder Gunn K. Halvorsen i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke er intervjuet. Hun sier følgende: «Hedmark har bare én fast lungelege, og han holder til i Kongsvinger. Dessuten har Elverum én slik lege annenhver uke. Dette utgjør krise for de lungesjuke i fylket vårt.» Nå skal jeg ikke si om dette er riktig eller ikke, jeg bare leser det i avisen og må tro at det er riktig. Det er klart at hvis det er såpass liten kapasitet, og så mange er plaget av denne sykdommen – og etter det jeg skjønner, er det flere og flere – er jeg selvfølgelig helt enig med statsråden i at det er viktig å forebygge. | Fremskrittspartiet | 2006-11-22 00:00:00 |
1 | Dette er et ekstremt tilfelle av en bordet fanger-sak. Etter hvert som den har utviklet seg, blir det stadig flere spørsmål, premisser som endrer seg, samtidig som de involverte og støttespillerne har fått en fallhøyde som gjør at fjellvettregelen «det er ingen skam å snu» blir umulig. De evner ikke en gang å stille kritiske spørsmål. Den gikk sterkt ut den maktalliansen som gav omverdenen inntrykk av at den var uslåelig – dette vil bli realisert uansett. De skapte seg et nettverk. For å si det med en høgskolerektor fra nord, gjengitt i Nordlys i februar i fjor under tittelen «Umulig å konkurrere med IT-Fornebu», som konkluderte med: «If you can"t beat them, join them». Mange har klamret seg til håpet om at når det regner på presten, kan det dryppe litt på klokkeren også, og at det var viktig ikke å bli koblet av når dette blir realisert, ikke fordi de trodde på prosjektet, men de var redde for å bli satt utenfor. Det blir flere og flere spørsmål uten svar. Det er svært uklart hvilken rolle IT-senteret skal spille utdanningspolitisk. IT-bransjen har gitt uttrykk for at de ikke har så stor interesse av dette. Alliansen eller sammensvergelsen er ingen IT-allianse. Det er en maktallianse av politikk, fagbevegelse, kapitalinteresser og lobbyister i ordets verste forstand. Det er ikke sikkert vi sitter med et IT-senter om noen år. Vi kan sitte med nasjonens største næringspark som resultat. Er det det vi trenger i pressområdet her nede? Det er ikke noen konsekvensanalyser av distriktspolitiske effekter når det gjelder dette prosjektet. Uansett vil denne sentraliseringen av arbeidsplasser kreve enorme infrastrukturinvesteringer. Noen ville ha kommet uansett, men de må forseres. Ingen kjenner investeringsbehovet og tidsplanen. Men de i denne salen som kommer fra distriktene og støtter prosjektet, bør ha mot til å fortelle på heimebane: Beklager, IT Fornebu krever så store veg- og baneinvesteringer at vi nok må skrape budsjettene for resten av landet i ennå noen år framover. Vi starter med andre ord neste årtusen med historiens største sentraliseringsprosjekt, og det at det er en prosess, gir meg ubehag. Flertallet i denne sal har ikke lyst til at offentligheten skal kikke dem i kortene. Hvorfor kan vi ikke høre på utdanningsinstitusjonene? Det er vel ikke uvesentlig å vite hvilken rolle IT Fornebu skal spille i vår framtidige utdanningspolitikk? Hvorfor vil de ikke at bransjen skal høres? Den kan jo ha noe å tilføre om informasjonsteknologi i framtidas Norge. Har ikke flertallet behov for å vite hva som forventes av investorene – hvor mye skal de legge i prosjektet? Hvilke forutsetninger skal ligge til grunn for statens medvirkning? Og hva kunne vært alternativ bruk av midlene? Vi kjenner heller ikke sentraliseringseffekten. Det er så mange spørsmål og så få svar. Det virker som om flertallet er døv for innvendinger og blind for konsekvensene når de går til vedtak. Denne uheldige alliansen av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sier at de ikke har noe å skjule. Nei, det er sjelden noen erkjenner at de har det. Men da skulle det heller ikke være så farlig å få satt søkelyset på prosjektet. Og har man ikke noe å skjule, så betyr det jo ikke at man ikke kan ha behov for å vite noe, at kunnskap også kan komme dem til gode. Men bordet har vel fanget for lengst! | Sosialistisk Venstreparti | 1999-02-25 00:00:00 |
0 | Jeg vil stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren: «Ifølge oppslag i FiskeribladetFiskaren av 14. november 2011 konkluderer Direktoratet for naturforvaltning og Sametinget i en rapport med at all framtidig oppdrett i Finnmark må foregå i lukkede anlegg for å sikre villaksen. Det er grunn til også å merke seg at statens representant i fylket, fylkesmannen, også stiller seg bak uttalelsen. Dette stiller regjeringens argumentasjon om utvidelse av maksimal tillatt biomasse innen oppdrettsnæringen i Finnmark og Troms i et underlig lys. Deler statsråden direktoratets syn?» | Fremskrittspartiet | 2011-11-30 00:00:00 |
0 | Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Bjørgulv Froyns tirade om den vakre plassen Fauske, som presidenten kjenner godt til. E6 går fra Svinesund til Kirkenes. Denne strekningen er i stor grad lagt utenfor sentrum eller sikret ved gjennomkjøring gjennom sentrum på plasser som har 10 000 innbyggere eller mer. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har lagt fram et Dokument nr. 8-forslag om å sikre en firefelts vei fra Svinesund til Trondheim og tofelts motorvei videre fra Trondheim til Kirkenes. Hvis representanten Froyn hadde tatt seg tid til å utforske dette langstrakte landet og f.eks. kjørt E6 fra Svinesund til Kirkenes, ville han oppdaget at en av de første plassene man ville komme til der det ikke var bygd vei utenfor sentrum eller sikret gjennom sentrum, ville være akkurat den plassen som vi har fremmet forslag om løsning for. Det har antakelig representanten ikke fått med seg, så han ville antakelig ha fremmet det samme forslaget som vi har gjort. Jeg håper at han kunne ha gjort det med støtte fra representanten Torny Pedersen. Fremskrittspartiet ønsker å løse alle problemene som den sterkt trafikkerte E6 fører med seg, gjennom hele dette landet. Vi ønsker å sette en stopper for alle de ulykkene som er her, og gi et løft i forhold til byrdene som næringslivet betaler for ved en dårlig vegstandard. Dessverre er ikke Froyn så veldig interessert i det. Så klager representanten Froyn over at Oslo ikke får sitt. Jeg forstår av regnestykket han la fram, at Oslo har fått 3 milliarder kr for lite. Jeg er enig med representanten Froyn i at Oslo har fått for lite. De har fått altfor lite statlige bevilgninger. Men hvorfor er det slik? Jo, det er nettopp fordi representanten Froyn har stemt imot ethvert forslag om å gi mer penger til Oslo. At han da går opp på talerstolen og klager over at man ikke har fått penger, er for meg uforståelig. Det er mulig at representanten Froyn ikke bryr seg så mye om de trafikale problemene som er utenfor sentrum av Oslo. Det gjør Fremskrittspartiet. Vi ønsker å løse problemene for hele dette langstrakte landet. Hvis representanten Froyn har et ønske om å løse problemene i Oslo, må han stemme for forslagene i Stortinget om å løse disse problemene. Det har representanten Froyn konsekvent ikke gjort. Da får man heller ikke en løsning på dem. Representanten Froyn har heller ikke lagt fram forslag om å løse de trafikale problemene som Oslo har. Den dagen representanten Froyn gjør det, skal Fremskrittspartiet stemme for det forslaget. | Fremskrittspartiet | 2004-12-07 00:00:00 |
1 | Jeg nevnte at det var gjort en del ting, bl.a. satt ned en arbeidsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. På det første møtet i denne arbeidsgruppen som skal se på framtidige løsninger for psykiske helsetjenester til studenter, kom det fram at studentsamskipnadene i Bergen, Trondheim, Oslo og Akershus, Stavanger og Agder mente at en i dag bruker en større andel av midlene til psykiske helsetiltak enn før. Det var bare Studentskipnaden i Oslo som kunne si at de brukte en større andel av semesteravgiften på denne type tiltak nå i forhold til for noen år siden. Så det er åpenbart en bevegelse her, og jeg tror den rette måten å gå fram på, er å bevisstgjøre studentene selv, slik at de gjennom representasjon i samskipnadene kan være med på å bestemme at flere av pengene som går til samskipnaden gjennom bl.a. semesteravgiften, går til slike tiltak. Jeg kan også kommentere litt av bakgrunnsmaterialet for undersøkelser som har vært, bl.a. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse, om studenters levekår. Et interessant og viktig funn i denne undersøkelsen er at når man ser spesifikt på kjønn, er det en høyere andel kvinner med nedsatt psykisk helse både blant studenter og i befolkningen for øvrig, og relativt størst blant studentene. 16 pst. av de kvinnelige studentene har nedsatt psykisk helse, og 10 pst. av kvinnene i befolkningen ellers har det samme. Tilsvarende tall for menn er 12 pst. og 7 pst. I denne undersøkelsen antar man at det kan være dårlig økonomi som gir seg utslag i dårlig psykisk helse. Vi har tidligere her i denne sal diskutert studenter som er i en vanskelig sykdomssituasjon eller i en situasjon hvor de har syke barn, eller det er sykdom i nære relasjoner. Vi skal følge godt med på dette fra departementets side. Jeg vil som sagt vurdere en undersøkelse for å gå dypere inn i dette, men jeg tror det er veldig viktig å ha en tett kontakt med studentorganisasjonene, slik at bevisstheten om disse utfordringene, som vi må ta ganske alvorlig, også kommer til styrene hvor beslutningene tas i samskipnadene. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-04-07 00:00:00 |
1 | Mange talarar her har teke utgangspunkt i den internasjonale finanskrisa som òg kan merkast i Noreg, men som særleg står på toppen av den internasjonale dagsordenen. Fleire har vore innom dei to andre store globale utfordringane som vi merkar veldig tydeleg i år, og vil merke i åra framover. Fattigdomen og den matvarekrisa vi opplever i år, har vorte kalla den stille tsunamien av Verdens Matvareprogram og kan merkast i ekstrem grad for dei fattige landa i verda no. Dei globale klimautfordringane kjem etter mi oppfatning til å vere den største utfordringa vi felles står overfor globalt i det neste hundreåret. Eg seier dette fordi eg meiner at desse utviklingstrekka har minst to ting til felles. For det fyrste har dei det til felles at den ideologien som seier at vi ikkje skal styre marknaden, at det ikkje er nødvendig å la menneska sine behov styre over marknadskreftene, har slått feil på alle dei tre områda. Internasjonalt ser vi no ei utvikling som går i retning av sterkare politisk styring, tettare og meir forpliktande samarbeid og større engasjement i andre sine problem - for seint i den retninga, etter mitt syn, men med mange skritt i riktig retning. Det vart seinast demonstrert ved at politikarar som tidlegare ikkje har markert seg som sterke kritikarar av marknaden, no står fram som det i samband med den internasjonale finansuroa. Det ville ha vore eit stort paradoks om det partiet som ikkje trur på klimaproblema, som er skeptisk til utviklingshjelp, og som er mot politiske reguleringar i penge- og kredittmarknaden, skulle få meir å seie i Noreg, mens vi opplever det motsette internasjonalt. Det andre desse problema har til felles, er at meir kunnskap er ein sentral del av løysinga. Meir kunnskap og kompetanse og topp forsking må til for å løyse klimaproblem og fattigdomsutfordringar, men meir utdanning er òg ei av dei sentrale løysingane på fattigdomsproblema for land i den tredje verda, for fattige land som slit med si eiga utvikling. For Noreg er det det same biletet. 85 pst. av Noregs nasjonalformue er såkalla humankapital, altså verdien av vår framtidige og noverande arbeidsinnsats, det vi har i hovud og hender av kunnskap. I aukande grad vert det behov for fleire menneske med utdanning i åra som kjem. Barnehage og skule er ryggrada i kunnskapssamfunnet. Det er nettopp derfor Regjeringa har gjort satsing på utdanning til eit av sine viktigaste område og kjem til å fortsetje med det. Fleire elevar må lære meir. Det er alvorleg at mange elevar slit med mangel på grunnleggjande kunnskapar, både faglege og sosiale - ikkje minst at mange slit med språk, lesing og skriving. Dersom du les dårleg, kan du få vanskar i dei fleste skulefaga, du vil ha store problem på arbeidsmarknaden og på mange område av livet seinare. Derfor må vi ha, og vi har hatt, eigne satsingar på språk og realfag. Derfor satsar vi no tungt på meir kompetanse til lærarane, på ei betre lærarutdanning, fordi vi veit at lærarane kanskje er det viktigaste for kva elevane lærer. Derfor må vi satse meir på tidleg innsats. Tidleg innsats betyr å ta tak i problema medan dei er små og kan løysast, ikkje la dei vekse seg store og altfor vanskelege å løyse - derfor fleire lærarar i norsk og matematikk på første til fjerde trinn og tettare oppfølging, bl.a. med fleire kartleggingsprøver. Fleire elevar må fullføre vidaregåande skule. Det er svært alvorleg at ein av tre elevar ikkje fullfører vidaregåande. Det betyr at mange menneske mistar dei jobbmoglegheitene som dei seinare kunne ha hatt. Det er alvorleg for samfunnet, for vi treng alle sine evner og alle sine kunnskapar i samfunnet. Fleire elevar må trivast og meistre i skulen. Eg er uroa over at vi ikkje ser ein nedgang i mobbetala i norsk skule, sjølv om mange norske elevar trivst på skulen. Eg er oppteken av at vi skal byggje vidare på og ha ein inkluderande fellesskule i Noreg. Det at vi har unngått ei privatisering av den norske skulen, at vi har ein fellesskule der alle møtest på den same arenaen, er eit viktig utgangspunkt for at vi framleis skal satse på kunnskap i Noreg. Så skal vi halde fram med å gjere siste rest av den store barnehagerevolusjonen, kome heilt i mål når det gjeld full barnehagedekning, framleis prisnedgang - ikkje minst endå sterkare satsing på innhaldet og kvaliteten i barnehagane i åra framover. Vi vil halde fram med satsinga på kunnskap, som er heilt nødvendig for ungane i Noreg, for det norske samfunnet og for verda. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-10-06 00:00:00 |
0 | Representanten Hansen har jo vært på Stortinget i mange år og er kjent med både regelverk og hvordan det fungerer. Det var interessant å høre hans gjennomgang av Fremskrittspartiets politikk, som han hadde større fokus på enn egen politikk. Siden representanten Hansen vanligvis har en veldig prinsipiell tilnærming, har jeg tenkt å spørre ham om følgende: Mener representanten Hansen at det er akseptabelt at representanter for det offisielle Norge under besøk i det kanadiske parlamentet går ut med opplysninger som vi ikke er kjent med her i landet? | Fremskrittspartiet | 2011-12-13 00:00:00 |
0 | Det er liten tvil om at offentlig sektor har en iboende kraft i å vokse på egen hånd. Det er derfor helt avgjørende at vi politikere også bruker budsjettpolitikken aktivt til å begrense veksten i offentlig byråkrati og administrasjon. Dessverre opplever vi at det motsatte er tilfellet. I statsbudsjettene som denne regjeringen har fremmet for Stortinget, økes uten unntak kostnadene til administrasjon i offentlig sektor. Det er en utgiftsvekst som går langt utover lønns‑ og prisvekst. Utgiftsveksten i offentlig sektor er formidabel. Bare i år vil staten øke antall ansatte med 4 700 personer. Og bare som en kuriositet: For å drifte regjeringsapparatet er det til neste år satt av 6,4 milliarder kr, en økning på 1,1 milliarder kr fra i år. I statsbudsjettene begrunnes gjerne utgiftsveksten med kostnader knyttet til effektiviseringstiltak i etater, tilsyn og direktorater. Slike tiltak er det helt sikkert behov for, men til tross for alle de gode intensjonene fører det ikke til at antall ansatte reduseres. Man introduserer nye dataløsninger og overfører stadig mer arbeid til hver enkelt innbygger ved bruk av e‑post, Internett eller stille aksept. Til tross for dette øker antall ansatte i offentlig administrasjon. Dette er ikke en fornuftig bruk av samfunnets ressurser, men en trend alle partiene – inkludert Fremskrittspartiet – har et ansvar for å snu. I private bedrifter er det et konstant fokus på å holde faste kostnader på et minimum, noe som gjør bedriften mer effektiv og rasjonell, bedriften tjener mer penger og lønnen til hver enkelt blir høyere. Slike incentiver mangler i offentlig sektor. Mens ansatte i privat sektor har som utgangspunkt å tjene penger for å styrke bedriftens bunnlinje, har offentlige etater det motsatte utgangspunktet. Offentlige etater skal bruke opp sine årlige bevilgninger og blir ofte belønnet med enda høyere bevilgninger dersom dette målet nås. I offentlig administrasjon får ansatte tilnærmet like lønnsøkninger basert på statens lønnsregulativ. Dette betyr at spisskompetanse sjelden belønnes, kreativitet og selvstendig initiativ får dårlig grobunn, eksterne kontaktnett blir ikke verdsatt, samtidig som den enkelte ikke har noen finansielle incentiver til å foreslå konkrete besparelser i instansen. I et slikt system er det vi politikere som må være vaktbikkjene og hele tiden fokusere på kostnadseffektivitet og kontinuerlig minne hverandre om at det er våre velgeres lønnsinntekter vi disponerer over statsbudsjettet. Delmålet i enhver omstillings‑ og reformprosess må være at behovet for offentlige overføringer reduseres. Dersom ikke det målet nås, har ikke prosessen vært vellykket. Videre må vi hele tiden stille oss spørsmålet om hvorvidt oppgavene som utføres, er en oppgave som det offentlige bør beskjeftige seg med, eller om oppgavene trengs å gjøres overhodet. I min tid som byråkrat sluttet jeg aldri å forbause meg over hvor mye tid vi alle brukte til å informere hverandre. Ikke minst var det mange som hadde en særlig forkjærlighet for såkalte styringsverktøy, virksomhetsplanlegging, aktivitetskalendere og ikke minst skriving av interne notater. Vi informerte hverandre over halve uken. Et sentralt element i å oppnå besparelser i offentlig sektor må være å åpne for større fleksibilitet i lønnsfastsettelsen. Det er jo underlig at det er først når man kommer opp på toppledernivå prestasjonslønn er innført, og da gjennom personlige lønnsavtaler. Dersom også førstekonsulenten eller rådgiveren hadde opplevd at det var en klar sammenheng mellom lønn og prestasjon, ville effektiviteten, resultatene og viljen til å stå på ha gjenspeilet dette, og behovet for antall ansatte redusert. Men i dagens system finnes det dessverre ingen slike incentiver. Selv ikke i de tilfeller hvor ansatte faktisk blir overflødig, blir arbeidskraften frigjort. I slike tilfeller inntrer den statlige ventelønnsordningen. Vi må komme oss bort fra myten om at ansettelse i offentlig sektor skal vare livet ut. Det er faktisk ikke hjerterått om også ansatte i offentlig administrasjon blir overflødige. Det er nettopp en slik fleksibilitet med arbeidskraft hele økonomien er avhengig av. Når en privatbedrift velger å nedbemanne, betyr ikke det at de som må forlate bedriften, er udugelige. Nei, de er ikke udugelige, de er overflødige. Bedriften klarer seg med færre ansatte for å produsere de enhetene kundene vil ha, og til den prisen de er villige til å betale. Det bør være mulig å tenke på samme måten i offentlig administrasjon og uten at staten stakkarsliggjør de overflødige og gir dem ventelønn – noe som indirekte forteller disse arbeidstakerne at de ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Avslutningsvis: Kulturminister Trond Giske uttalte i Aftenposten 15. oktober at Regjeringen «bør avvikle eller slå sammen en del statlige støtteordninger». Han sier videre at problemet er at «vi lager nye ordninger som krever byråkrati og administrasjon». Det er usedvanlig kloke ord fra en sosialdemokrat. Problemet er imidlertid at verken Giske eller Regjeringen makter eller ønsker å gjøre noe med problemet. Mitt spørsmål til statsministeren er om han er enig med sin kulturminister, Giske, i dette. | Fremskrittspartiet | 2008-11-13 00:00:00 |
0 | Jeg tror jeg skal minne statsministeren om at det er Stortinget som er valgt av folket, og ikke Regjeringen. Derfor er det veldig uheldig når statsministeren står på denne talerstolen og tiltaler en stortingsrepresentant på den måten han har gjort i dag, ved å be vedkommende både jekke seg ned og oppføre seg ordentlig. Det sømmer seg ikke for en statsminister, og det synes jeg statsministeren bør ta inn over seg. Det er betenkelig når statsministeren nå tar til orde for å flytte mange av de formelle politiske prosessene ut fra denne salen og inn i lukkede rom. Det betyr altså at statsministeren helst vil ha dialog med opposisjonen i fortrolighet, som han kalte det selv, fremfor i full åpenhet i Stortinget. Det er betenkelig i forhold til hele vårt styringssystem. Det er altså slik at en regjering skal ta standpunkt i sakene, legge dem frem for Stortinget, og så er det opp til Stortinget å ta standpunkt til om de vil støtte dem eller endre dem. Det synes jeg statsministeren må ta alvorlig, og tørre å ta dialog i åpenhet og i de formelle organene som tross alt gjelder for vårt styringssystem. | Fremskrittspartiet | 2006-10-11 00:00:00 |
0 | Det har vært bred enighet om at Afghanistan har hovedprioritet når det gjelder vårt militære engasjement ute. Av kapasitetshensyn er det ikke naturlig å strekke seg så mye lenger enn vi gjør nå. Allikevel kommer det fra tid til annen forslag og initiativ som handler om at vi bør engasjere oss i konflikter på andre kontinenter som også trenger assistanse. Jeg vil utfordre representanten på om han er enig i følgende: Sett at vi har flere kapasiteter, burde vi ikke da prioritere å fylle de tomrom som – tross alt – er i Afghanistan? | Fremskrittspartiet | 2010-02-18 00:00:00 |
1 | Det er et meget godt forslag, og det handler altså om tilskudd til bolig og etablering. Det er hele poenget med dette. Jeg har merket meg at tidligere har regjeringspartiene sagt at dette er et dårlig forslag, ut fra en tankegang om at det er for byråkratisk. Det er ingen av de nye argumentene som Erna Solberg har i Aftenposten i dag, som har vært oppe tidligere. Det er et meget godt forslag, for det gjør at kommunene, og ikke staten, får inn igjen boligtilskudd som de har utbetalt til folk, hvis disse menneskene har havnet i en bedre posisjon. La meg ta et eksempel: Venner av meg har under et oppussingsprosjekt i forbindelse med byfornyelse fått utbetalt 200 000 kr av Oslo kommune i boligtilskudd i forbindelse med oppussingen, på grunn av at de har lagt inn mye penger der. Disse leilighetene har etterpå steget med 1 mill. kr. Etter Høyres oppfatning skal man da bli sittende igjen med disse 200 000 kr på grunn av at de avskrives over en periode på 10 år. Med vårt forslag, som nå har flertall, vil disse pengene gå til kommunen igjen, og de kan da refordeles til nye folk. Det er bra. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-06-14 00:00:00 |
1 | Eg trur intensjonen med forslaget var meir enn at vi berre skal kome med gode råd til kommunane og til skolane om korleis dei kan få til litt meir fysisk aktivitet innanfor dagens ramme. Sjølv om ein vil gjere dette innanfor dagens rammetimetal eller utvide rammetimetalet, var ideen, sånn som eg oppfattar det, frå fleirtalet i komiteen at vi no ønskjer å få ei større nasjonal satsing på dette feltet. Det er litt pussig å kalle «nasjonal satsing» A4 automatisk. Vi er alle einige om satsing på etter- og vidareutdanning. Det er ikkje A4 berre fordi det er nasjonalt initiert. Mitt spørsmål er, utover at eg skjøner dette med senteret, og at ein må setje seg ned og få det til innanfor timetal osv.: Tar ministeren komiteen på alvor og verkeleg vil setje i gang nokre større tiltak knytte til fysisk aktivitet frå sitt kontor? Eller er det mindre justeringar og erfaringsutveksling han ønskjer å leggje opp til? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-06-12 00:00:00 |
0 | Jeg er glad for at statsministeren klart gir uttrykk for, slik i hvert fall jeg tolker det, at han håper og ønsker og mener at det beste vil være at koalisjonsstyrkene vinner krigen og får fjernet Saddam Hussein og hans regime. Jeg skjønner at han ikke støtter at så skal skje gjennom krig, men at han håper og ønsker at USA og Storbritannia skal vinne krigen. Det er i hvert fall betryggende. Nå har statsministeren påberopt seg en telefonsamtale mange ganger. Kanskje han for fremtiden kunne vurdere at det ved slike telefonsamtaler blir tatt stenografiske referater, slik at vi er i stand til å foreta vår egen tolkning og vurdering av samtalen, basert på reell kunnskap om innholdet, istedenfor en ensidig fremstilling. Det er også slik at det er ikke bare presidenten i USA som styrer. Det er masse forretningsforbindelser og masse forbindelser mellom nordmenn og amerikanere, og det er mange som har merket seg det som har skjedd. Kan statsministeren bekrefte at han også ønsker at man skal arbeide for å få en demokratisk, langsiktig løsning i Irak? | Fremskrittspartiet | 2003-03-26 00:00:00 |
0 | Når det gjeld deltakarlova, kan eg seie at vi ikkje ser nokon grunn til at vi ikkje kan opne for litt meir industriått flåte, i motsetning til i dag. Eg ser ikkje den store forskjellen på ein reiar som har arva båten etter foreldra sine – båten var fiskarått – som kanskje sit på reiarkontoret og driv ein fiskebåt derfrå, men ikkje er aktiv sjølv, og ein som sit på eit kontor i ei bedrift som er innafor næringa, og driv foredling av fiskeprodukt. Eg ser altså ikkje nokon forskjell her, også den bedrifta kan ha moglegheiter til å eige interesser i fiskeflåten for å skape noko. Men som eg sa, vi ønskjer at den fiskaråtte flåten framleis skal vere denne berebjelken. Vi ønskjer ikkje at papirflyttarar skal vere eigarar i fiskeflåten. Vi ønskjer aktivitet, vi ønskjer næringsutvikling. Råfisklova fekk eg ikkje tid til å kome inn på. Det får eg eventuelt kome tilbake til. | Fremskrittspartiet | 2005-05-27 00:00:00 |
0 | Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til sosialministeren: «Ifølge Dagbladet 13. januar 2000 er prisen på 3 liter vin i papp, såkalt bag in box, kunstig høy på grunn av en foreldet forskrift. Dette fører i dag til at private importører tar inn ca. 40 mill. kroner mer enn denne varen, ved normal prising, ville oppnå. Vil statsråden sørge for at den aktuelle forskriften blir fjernet?» | Fremskrittspartiet | 2000-01-19 00:00:00 |
0 | Det var noe spesielt å registrere at statsråden nå sa at man hadde fulgt opp denne rapporten om nasjonal slepebåtberedskap. Her er det definitivt ganske mange konkrete forslag til løsninger som ikke er fulgt opp. Det er altså sånn at på Vestlandet har vi ikke en tilfredsstillende slepebåtberedskap, og vi har det ikke på Østlandet til svenskegrensen, så definitivt tror jeg ikke at den virkelighetsoppfatningen som statsråden og Regjeringen har, om at man har fulgt opp rapporten om nasjonal slepebåtberedskap, stemmer med de faktiske forhold. Jeg kan si, siden jeg kommer fra det stedet hvor den siste ulykken var, at det er rimelig spesielt å oppleve at tonnevis av olje bare fyker inn i fjæra, og se hvilke følelser det setter i sving i hos lokalbefolkningen som opplever dette. Det er rimelig spesielt, når man hører at man har en god oljevernberedskap i dette landet, å oppleve at det tar utrolig lang tid før oljelenser bl.a. blir lagt ut. Og så sier man at vi har god oljevernberedskap, at vi har godt med utstyr. Det måtte hentes utstyr fra hele landet for å klare å rydde opp i det som er et såkalt lite utslipp i forhold til hva som kunne ha vært konsekvensen hvis all oljen hadde lekket ut. Da hadde det ikke bare vært 250 tonn olje, men kanskje fire–fem ganger så mye, hvis alt hadde rent ut. Jeg føler at det er langt mellom den virkelighetsoppfatningen som statsråden har, og den virkeligheten vi opplevde da vi så hvordan man jobbet på aksjonsstedet etter ulykken. Jeg har lyst til å gi ros til alle dem som sto på og gjorde en skikkelig jobb. Dette er ikke noen kritikk av dem i Kystverket, i IUA eller andre som sto på og gjorde alt de kunne for å prøve å møte utfordringene, men det sier noe om at man har en beredskap som er langt unna slik man prøver å framstille det i denne sal, og som tidligere statsråder på dette området i forrige periode har forsøkt å framstille det når ulykken er ute og konsekvensene blir formidable. Jeg registrerer at representanten Bratli var opptatt av Statens havarikommisjon. Ja, jeg også er opptatt av og synes at det er kjempebra med Statens havarikommisjon. Men det Fremskrittspartiet er opptatt av med dette forslaget, er at vi ønsker å ligge i forkant – før ulykken skjer – for å hindre at ulykken skjer. Hele poenget med forslaget er jo å få denne handlingsplanen på plass så fort som overhodet mulig for å ta lærdom av de ulykkene som allerede har skjedd, og å sørge for at det ikke skjer flere ulykker langs kysten vår. Der ulykken sist skjedde, har man kanskje noen av de beste ressursene tilgjengelig ikke langt unna. Konsekvensen ville vært enda mer katastrofal dersom det hadde skjedd et annet sted i landet, uten den samme beredskapen i nærområdet. Det er en utfordring, og derfor håper jeg at man får flertall for Fremskrittspartiets forslag. | Fremskrittspartiet | 2010-02-11 00:00:00 |
1 | Det som har vært gjort i denne ordningen, er at man har omdisponert midler som ennå ikke var brukt – altså ubrukte midler fra prosjekter og programmer som allerede var forsinket – til å følge opp de 25 prosentene som var statens ansvar. Man har benyttet muligheten til en viss fleksibilitet. Men jeg merker meg absolutt representantens innspill, og det vil være en meget viktig del av min gjennomgang. Selvfølgelig skal det ikke gå ut over forskning som er i gang, eller forskningsmidler som er bevilget. Her har man isteden utnyttet en viss fleksibilitet i forhold til midler som ikke var brukt. Jeg skal love representanten at dette skal komme i tillegg til eksisterende bevilgninger. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-11-29 00:00:00 |
0 | Det er ingenting som gleder både meg og Fremskrittspartiet så mye som at vi får et godt oppgjør. Problemet er at det som statsråden kaller for tidenes beste oppgjør - som vi hadde i fjor - førte til at minstepensjonister med 120 000 kr i året ligger langt, langt under det som er EUs fattigdomsgrense. Sammenlignet med Danmark, hvor minstepensjonene ligger på nesten 200 000 kr, ligger de norske langt, langt bak. Det er altså snakk om å gi de personene som gjennom et langt liv har bygd opp dette landet, stein på stein, et godt tilbud. Da er spørsmålet: Unner ikke statsråden de minstepensjonistene som har vært med på å bygge opp landet, en høyere pensjon? Vil han ta initiativ til å følge opp det Fremskrittspartiet gang på gang har foreslått, nemlig en minstepensjon på mellom 130 000 og 140 000 kr? | Fremskrittspartiet | 2008-05-21 00:00:00 |
1 | Jeg synes dette er en trist debatt. Hvis den rød-grønne regjeringen ikke gjorde nok, er vel ikke det noen unnskyldning for ikke å gjøre mer nå. Vi økte antallet, og flyktningkatastrofen øker for hver eneste dag som går. Den er nøyaktig lik hvordan den var rundt Kosovo-krigen da flyktningkatastrofen var på det verste der. Da tok vi imot 6 000 ekstra. Man regner hele tida på kostnadene. Det koster for mye, og vi skal vente til budsjettet. Vi driver akkurat nå og behandler et budsjett i Stortinget: Vi behandler revidert nasjonalbudsjett. Det hadde vært fullt mulig å gjøre dette. Isteden konstaterer jeg at flertallet igjen prioriterer billigere taxfree-sprit og båtmotorer. Ja, det er riktig at jeg blir ganske engasjert i disse sakene, for dette handler om noe av det verste som skjer i verden rundt oss nå, og vi har mulighet til å ta imot flere enn 1 000. Det tror jeg ingen med hånda på hjertet kan si ikke er mulig i Norge i dag. Hvis det er sånn at regjeringen nå finner ut at de kan ta imot flere, skal de få all mulig støtte fra SV til det. For det er mulig – hvis vi vil. Hvis vi sammenligner med situasjonen i de landene som faktisk tar imot flere flyktninger nå, er det to forskjellige verdener – to helt forskjellige verdener. Norge, verdens rikeste land, skal liksom være med i et slags europamesterskap: Nei, svenskene har tatt imot 100 flere enn oss. Vi har mulighet til å ta imot flere. Vi burde gjøre det – fordi høykommissæren ber oss om det, fordi Flyktninghjelpen ber oss om det, og fordi det er nødvendig å gjøre begge deler. Jeg må si jeg er lei for denne debatten vi har her nå, og jeg hadde virkelig håpet at det hadde vært mulig å få flertall for dette forslaget – nettopp fordi vi ikke heller har satt kvoten høyere. For i en tilsvarende akutt situasjon, der det faktisk var færre flyktninger som trengte hjelp, var Stortinget i stand til å si ja til 6 000. Da var det bare Fremskrittspartiet som sa nei. Da var det et Høyre som så at det var nødvendig å bistå med begge deler, nettopp fordi den katastrofale situasjonen inne i flyktningleirene må avhjelpes, og den må avhjelpes her og nå. Jeg skjønner at dette forslaget nå vil bli nedstemt. Jeg har ikke store forventninger til hva regjeringen kommer tilbake til, men de skal få all mulig støtte og oppbakking til det hvis de velger å ta imot flere – og også til hjelp i nærområdene, for det er også helt nødvendig. Og det er, som representanten Inge Lønning sa da vi debatterte dette i 1999, ingen motsetning mellom dette. Man er nødt til å gjøre begge deler i slike alvorlige situasjoner som det er nå. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-06-10 00:00:00 |
1 | Tradisjonelt har Kristelig Folkeparti og SV kanskje vært de partiene som har vært mest enige når det gjelder fordelingen mellom fattig og rik – mellom folk, mellom land og kanskje også mellom kommuner, håper jeg. Men nå har Kristelig Folkeparti valgt en side der en ønsker å øke forskjellene, både mellom folk og mellom kommuner. I tillegg til det har jeg gått igjennom og sett på distriktspolitikken, på kommuneøkonomien og på bolig, innvandring og asyl, og jeg har funnet at på alle disse områdene er Kristelig Folkeparti mye mer enig med SV enn med de partiene de nå støtter. Jeg vil gjerne vite hva det er som gjør at Kristelig Folkeparti nå synes at det er fornuftig f.eks. å bruke mye mer penger på skattelette til de mest velstående, framfor å sikre kommunene bedre økonomi eller bedre boligpolitikk, som representanten var inne på. Det er mange som trenger bolig, og som trenger støtte til å kunne ha et hjem. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-09 00:00:00 |
0 | Jeg har følgende spørsmål til justisministeren: «21. desember 2003 endte et biltyveri i Froland med at en person ble skutt og drept. Saken er dypt tragisk for alle involverte parter. Det har over lengre tid bygget seg opp en påtakelig harme, frykt og frustrasjon blant innbyggerne i Froland kommune over økende kriminalitet rettet mot lovlydige borgere. Vil statsråden bistå med gode råd for hvordan politi, lokalpolitikere og innbyggere kan samarbeide mer aktivt for bedre å forebygge og stoppe den stadig økende kriminaliteten i mindre lokalsamfunn som Froland?» | Fremskrittspartiet | 2004-01-14 00:00:00 |
0 | Jeg skal bare gi en kort kommentar. Jeg finner det litt merkelig at utenriksministeren på en måte finner det riktig å kommentere at Fremskrittspartiet har endret ordlyden i forslagene. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det har skjedd i en dialog med hans eget departement, fordi den opprinnelige ordlyden var i strid med EØS, og det kunne ikke Høyre slutte seg til. I en dialog gjennom en gruppesekretær for Høyre her på Stortinget med departementet er ordlyden endret til henholdsvis «følger opp» og «å følge opp», bare så det er klargjort. Jeg finner det også interessant at utenriksministeren sier at vi allerede på nåværende tidspunkt har en dialog og et samarbeid med EU på de områdene som forslagene peker på, for da skulle det også være ganske enkelt å følge opp de nye handlingsplanene som EU eventuelt måtte komme opp med i sine beslutninger. Jeg ønsker faktisk å utfordre Høyre på dette området. Hvis det er sånn at vi allerede nå er inne i en dialog og et samarbeid, skulle det ikke være noe problem å videreføre den dialogen og det samarbeidet. | Fremskrittspartiet | 2002-02-28 00:00:00 |
1 | Rokkansenteret i Bergen kom med en rapport om boligbygging for kort tid siden. De har laget rapporten på oppdrag fra departementet, og de har en del konkrete forslag som jeg håper vil kunne bli god politikk i 2008. Vi er nødt til, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Det er uverdig at vi fortsatt har så mange bostedsløse i dette landet. Det er uverdig at så mange ikke har muligheten til å komme inn i boligmarkedet på grunn av de høye inngangsbillettene. Det som ble påpekt i rapporten, er at vi må få til et tettere samarbeid mellom kommunene, Husbanken, boligkooperasjonen osv. for å få fram nok utleieboliger til en pris som folk har muligheter til å betale. Vi må selvsagt også øke byggingen av studentboliger. I 2008 må vi starte den sosiale boligpolitikken, med bygging av flere boliger, slik at alle har muligheten til å komme inn på boligmarkedet. Jeg håper inderlig at vi i budsjettene og på andre måter i 2008 kan vise at vi gjenreiser den sosiale boligbyggingen. Låneordningen for skolebygg er oppbrukt. Det betyr at den rammen vi bevilget på 15 milliarder kr, er fylt opp. Fortsatt er det store behov, og denne ordningen har faktisk fungert veldig godt. Den har vært et godt incitament. Kommunene har søkt, kommunene har fått en rentesubsidie, og vi har fått fikset på og pusset opp skolebyggene våre. Så jeg håper, slik komiteen også skriver i sin merknad, at vi får på plass en ordning. Jeg tror at en tilsvarende ordning som vi har hatt til nå, bør etableres på nytt, og at den statlige finansieringen til boligbygging vil fortsette. Vi har en del problemer i forhold til å legge om det økonomiske systemet, jf. den endringen vi gjorde når det gjelder ansvaret for undervisningen i barnevernsinstitusjoner, der fylkeskommunen tok over. Vi la finansieringen inn i rammeoverføringen. I og med at disse institusjonene ikke er jevnt fordelt ut over landet, får vi et problem. Der har vi en utfordring. Vi har løst problemet, tror vi. Nå har vi kanskje ikke vært 100 pst. heldige, men stort sett har vi funnet en grei måte å gjøre det på i 2007. Men når vi ser framover, og vi skal gjøre den typen endringer, er det viktig at vi finner ordninger som gjør at de fylkeskommunene eller kommunene som får de økte utgiftene, også får kompensasjonen, og da er ikke det generelle inntektsoverføringssystemet det som fungerer best. Så vi må alltid være på vakt når vi endrer den typen systemer, slik at vi finner ordninger som treffer dem som skal ha pengene, nemlig de fylkeskommunene eller kommunene som får de økte utgiftene. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-13 00:00:00 |
0 | Først til svaret fra statsråden: Statsråden står på denne talerstolen og sier at lønnsutviklingen er et gjennomsnitt av hele lønnsutviklingen for hele samfunnet. Det man måler det opp imot, er altså Teknisk beregningsutvalg. Da går det ikke an å si samtidig at pensjonistene får den samme utviklingen som gjennomsnittet til lønnsmottakerne, for pensjonistene får minus 0,75 pst. Det er jo de facto-fradraget som er innfelt i pensjonsreformen det, og da sier det seg selv at det blir en dårligere kjøpekraftsutvikling. Det er ganske enkelt. Samtidig er jeg veldig enig i mye av det mine gode venner i Høyre, og representanten Røe Isaksen, fremfører, men akkurat i denne saken har jeg nok et litt annet syn enn representanten Røe Isaksen. Jeg har også et annet syn enn statsråden når hun sier at de sikrer at pensjonistene vil ha bedre kjøpekraft de første årene enn de siste årene. Det er nettopp fordi at for hvert år man er pensjonist, vil man tape mer og mer kjøpekraft med de nye reguleringsprinsippene. Det mener Fremskrittspartiet er urettferdig. Jeg må med respekt å melde få lov til å si til denne saken: Skal vi norske politikere gå rundt og bestemme hvilken aldersgruppe som har mest bruk for pengene – om man er 91 år og har mindre bruk for penger enn når man er 67 år? Det blir for meg helt feil at vi som politikere skal gå inn og bestemme det. Den enkelte må nesten få lov til å bestemme selv når og i hvilken alder man har bruk for pengene. Den tilliten har jeg fullt og helt til folk. Så må jeg også få lov til å si at hvordan man regulerer løpende pensjoner har ikke noe å gjøre med verken pensjonsreformens bestemmelser knyttet til opptjening eller utbetaling, som er de to stolpene i pensjonsreformen. Men hvis man mener – og det har vi nå fått bekreftet og stadfestet nok en gang – at pensjonsreformen skal være en sparereform, der man mener at norske pensjonister skal dekke den sparingen fordi man ikke har råd til å gi dem den velstandsutviklingen som de øvrige i samfunnet har, ja, så er det en innrømmelse av at man mener at det er en sparereform. Her innrømmer man at pensjonsreformen er en sparereform. Det synes jeg er greit å ha bekreftet, og det gjør meg enda sikrere på at man bør gå inn og endre de prinsippene som ikke rokker ved prinsippene for pensjonsreformen i det hele tatt, når det gjelder regulering av utbetalt pensjon. | Fremskrittspartiet | 2013-06-04 00:00:00 |
1 | Den mediepolitiske virkeligheten er i rask endring. Vi hører stadig at vi lever i en globalisert verden, videre at annerledeslandet Norge er en umulighet, og at vi snarest bør legge ned all motstand mot den såkalte utviklingen, og falle inn i folden – kort sagt: bli som alle andre. Vil vi det? Når det gjelder media og mediepolitikk, hvor er de gode eksemplene? Hvor er de gode idealene? Mye kan sikkert bli bedre også i Norge, men for dem av oss som mener alvor med ytringsfrihet og mangfold, er det mye av det vi ser rundt om i verden, som ikke frister. På Stortinget er det røster som mener at markedet også på dette feltet er et egnet verktøy – for ikke å si det eneste verktøyet – som mener at en allmennkringkaster betalt med lisens er et slags kommunistisk påfunn, eller tvangsfinansiert, som representanten Knudsen sier, og at pressestøtte er helt unødvendig for å ivareta nettopp mangfold og ytringsfrihet. Dem om det. Jeg kjenner ikke deres idealer, men blir ikke overrasket om de synes at Berlusconis Italia og Bushs USA er helt ok. Har så dette noe i en debatt om NRK å gjøre? Jeg mener det. Ser vi oss rundt i dagens medieverden, har argumentene for nødvendigheten av å ha en robust allmennkringkaster av NRKs type aldri vært klarere. Hvilke endringer har vi sett de siste 25 år? Med innfasingen av nyliberalistiske ideer har vi sett at aviser, radio og TV har utviklet seg fra kritiske samfunnsvoktere til markedstilpassede produkter der muligheten til fortjeneste og ikke meninger, nyanser og mangfold er det vesentlige. Andreas Wiese sier i Dagbladet 8. mai: «Det øyeblikket spørsmålet om hva leserne bør få vite byttes ut med spørsmålet om hva leserne har lyst til å lese om, er journalistikken raskt i krise.» Eksemplene på medienes håndtering av informasjon og bilder fra fangeleire i Irak, Afghanistan og Guantánamo på Cuba er nære eksempler som bør mane til ettertanke. Det som nå vises i aviser og på TV, er stoff redaksjonene rundt har sittet på i mange uker. De toer sine hender og blir svar skyldig når de blir spurt hvorfor dette ikke er vist tidligere. Det vi er vitne til, er former for selvsensur – ikke bare bøyer de seg for myndighetenes og makthavernes ønsker; det er i like stor grad en forretningsbasert selvsensur. Wiese påpeker: «Først når skandalen blir stor nok, brytes den tekkelige selvsensurens mening.» Videre sier han: «I et markedsorientert landskap får vi jo bare den kritikken som lønner seg.» Dette er etter min mening gode observasjoner – godt da å kunne skjele litt til hva som skjer i annerledeslandet Norge, godt å vite at vi har en ikke-kommersiell allmennkringkaster som NRK. Vi er ikke så naive at vi ikke registrerer eller tror at selvsensur og kronejag er en vesentlig premiss for kommersielle media også i Norge. Eksemplene på markedstilpassing og kommersialisme er mange og tydelige, om ikke så groteske som eksemplene fra USA og England eller så parodiske som eksemplene fra Berlusconis Italia. Sett i en slik sammenheng var statsråd Svarstad Hauglands redegjørelse om NRK både befriende og betryggende. Og for å ha sagt det med én gang: I disse spørsmålene er vi i all hovedsak enige med statsråden, og hun vil kunne regne med vår støtte i de fleste av disse spørsmål. Jeg synes Svarstad Haugland tar godt grep om den mediepolitiske virkeligheten vi befinner oss i, og hun har stor troverdighet og tillit i behandlingen av disse sakene. Vi er enig i målsettingene og ideene om hva slags rolle NRK skal ha i framtiden. Så er vi selvfølgelig ikke enige i alle detaljspørsmål. Vi er enige om at NRK må ha tilstrekkelig med ressurser for å fylle den rollen og innfri de forventninger vi stiller. Vi er klar over at NRK selv ønsker enda friere tøyler til reklame og sponsing enn statsråden ønsker. I SV mener vi at det beste hadde vært et NRK helt uten slik finansiering. Den utgjør en forsvinnende liten del av NRKs samlede budsjett. Om jeg har regnet riktig, snakker vi om i underkant av en femtilapp pr. lisens for å slippe hele kommersen. Det mener vi i SV er uproblematisk og forsvarlig å legge til på lisensen. Ikke det at NRK er så mye preget av reklame, men jeg må si jeg mer enn én gang har reagert på NRKs eget fokus på behovet for og ønsket om å drive business via Aktivum, og hvor mye tid på våre orienteringer som institusjonen selv har brukt på å fortelle oss om og forsvare nødvendigheten av kommersiell butikk som en del av driften. Med tanke på framtiden mener vi dette er uønsket, og det skal undre meg mye om ikke ESA eller andre EU-organer snart vil bruke nettopp den delen av NRKs virksomhet som begrunnelse for ytterligere liberalisering av reklamevilkår eller endring av konsesjonsvilkår for andre media som oppfatter seg som konkurrenter til NRK i et marked. Vi mener at det markedspotensialet som ligger i NRK, gjerne må tas ut. En idé som ikke er utviklet, men som jeg kanskje likevel vil nevne, kunne være at det kommersielle potensialet som ligger i NRK, kanskje kunne gå til andre gode formål, på samme måte som f.eks. tippemidler fra Norsk Tipping. For ikke lenge siden snakket vi om digitalt bakkenett. Vårt primære ønske var da digital framtid i en statlig regi. Fremdeles gjenstår det å se hvilke mediepolitiske konsekvenser den valgte løsningen vil få. Postdoktor Tanja Storsul har skissert tre scenarioer for sannsynlig utvikling, som jeg deler. Det ene er liberalismens seier, der digitalisering brukes som brekkstang for ytterligere liberalisering. Argumentene er at kulturpolitiske pålegg svekker markedenes lønnsomhet, og aktørene ønsker seg så fritt spillerom som mulig. Disse signalene var mer enn tydelige i høringene, fra bl.a. TV 2s Kåre Valebrokk. Det andre scenarioet er kulturpolitikkens revansj, der teknologinøytral regulering brukes som argument for å utvide reguleringene til samtlige senderteknologier som en garanti for mangfold og kvalitet. Dette er selvfølgelig SVs ønske, men kanskje ikke det mest realistiske. Det mest realistiske er vel et nølende kompromiss, der dagens regulering videreføres så lenge som mulig, og der NRK og TV 2 reguleres, mens de nye tilleggskanalene slipper dette i utgangspunktet. Dette er muligens den mest sannsynlige utviklingen framover, men jeg synes allerede å høre TV 2s piping om like konkurransevilkår med verstingkanalene og ønske om flere reklamepauser, flere typer reklame osv. Disse konsekvensene av digitalt bakkenett mener jeg statsråden snart bør ta grep om og mene noe om. Selv er jeg urolig. Så til NRKs økonomi. At NRK har orden i sin økonomi, burde være en selvfølge, men historien har vist oss at det ikke nødvendigvis er slik. Jeg er derfor enig med statsråden, som er tilfreds med Bernanders jobb på dette området. NRK er Norges viktigste kultur- og medievirksomhet. Jeg vil også rose NRK for deres stadige jakt etter å bli enda bedre. Tidligere i dag har hensynet til bredde og hensynet til smale programmer vært oppe. Jeg mener NRK selvfølgelig skal gjøre begge deler. Jeg synes det er beundringsverdig at selv i en periode der TV 2 har konsentrert sin konkurranse vekk fra NRK mot de andre kommersielle kanalene, har NRK fortsatt jobbet med kvalitet i fokus. Så ønsker vi likevel deler av NRK som en ratingfri sone. Vi ser likevel at en del smale programmer, særlig på kulturfeltet, blir plassert på dårligere sendetidspunkter, i verste fall legges ned. Dette bør snus, og kanskje kan vi håpe at det blir rom for flere slike smale programmer når det digitale bakkenettet er på plass. Når det gjelder barn og unge, er det nevnt tidligere. Vi har fått en briefing fra NRK, som har planene klare, og vi kan si at de planene vil få støtte både når det gjelder innhold og finansiering fra SVs side. Det samme gjelder videre forsøk med og utvikling av tilbudet til hørselshemmede. Så til det med norskprodusert musikk, som har vært oppe. Vi har sett at NRK vil legge fram statistikker som ser pene ut – og selvfølgelig er det mye norsk, mye bra norsk, musikk i NRK. Går vi til TONO og andre institusjoner som også registrerer slikt, ser vi at tallene ikke ser fullt så bra ut. Det er ikke ille, men jeg synes at NRK bør ha ambisjoner som går godt utenpå det som er i dag. Frankrike har, så vidt jeg kjenner til, 50 pst. egenprodusert musikk, og det mener jeg må være et mål også i Norge. Et problem når det gjelder musikk og bruk av norsk musikk, ikke minst i distriktssendingene, er formatering, som har tatt over. Det betyr at det etter et intervju med en norsk gruppe følger helt annen musikk enn musikk av gruppen selv – f. eks. av et utenlandsk band – fordi formatering ligger inne, noe som gjør det umulig for den lokale sender å bryte inn og sende relevant musikk. Det er problemer som vi burde kunne klare å løse i 2004. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-05-11 00:00:00 |
0 | Det er no snart gått seks år sidan den raud-grøne regjeringa overtok og Senterpartiet overtok Kommunaldepartementet. Kvar veke får vi nye avsløringar om eldreomsorga i Kommune-Noreg som ikkje på nokon måte tyder på at ho er blitt noko betre dei siste åra – heller tvert imot. Seinast i går fekk vi på TV 2-nyheitene historia om Borgny på 84 år som fall og trykte på tryggleiksalarmen, men som ikkje fekk den hjelpa ho burde fått. Nylege oppslag har vore: sjukepleiarane slakter tilbodet i norsk eldreomsorg, ein av tre heimehjelpsmottakarar treng institusjonsplass, kommunar bryt loven i behandling av sjukeheimssøknader. Tilbakemeldingar frå lokale ordførarar, rådmenn og andre tyder på ein stram kommuneøkonomi og dårlege tilbod for mange gamle som følgje av det. I går vedtok Stortinget noko som Framstegspartiet har kjempa lenge for, nemleg auka statleg investeringstilskot for bygging av sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. Det er sjølvsagt bra, det er eit skritt i riktig retning, men det er ikkje nok. Forslaget vårt om statlege tilskot til drift av sjukeheimsplassar blei dessverre nedstemt. Statleg tilskot til drift av sjukeheimsplassar er noko som kunne ha hjelpt på situasjonen. Det veit vi er noko som fungerer på andre område: Blir ein sjuk, får ein automatisk sjukepengar frå staten, blir ein arbeidsledig, får ein automatisk arbeidsløysetrygd frå staten. Spørsmålet mitt til kommunalministeren er: Kor ille må det bli i eldreomsorga i Kommune-Noreg før kommunalministeren også vurderer å innføre statleg finansiering når det gjeld drifta av eldreomsorga i Noreg? | Fremskrittspartiet | 2011-04-06 00:00:00 |
0 | Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren: «Hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å få kontroll med den manglende kontroll og registrering av asylsøkere vi nå opplever etter den massive asyltilstrømmingen i år?» | Fremskrittspartiet | 2001-11-07 00:00:00 |
1 | En interpellasjonsdebatt som denne, og også den neste, vil være viktig for meg i arbeidet videre med den nasjonale tenkningen omkring fagskoler. Men jeg imøteser mer konstruktive innlegg enn innlegget til Jon Jæger Gåsvatn, som jeg ikke syntes var konstruktivt i det hele tatt. Det er ikke nødvendig å rakke ned på alt som har vært når det gjelder fagskolenes forhold til henholdsvis fylkeskommune og stat. Det var en annen situasjon den gangen. Det som er situasjonen nå, når fagskolene er overført til fylkekommunene, er jo at man har et nasjonalt råd, at man har gitt kandidatene generell studiekompetanse under forutsetning av at kravet til norsk er oppfylt, og at man har styrket statistikk- og kunnskapsgrunnlaget for fagskolene. Man har i det hele tatt fått utført en del av de viktige fundamentene som skal til for at også en fylkeskommune skal kunne håndtere fagskolene, enten de er offentlige eller private. Men jeg skal være den første til å innrømme, sammen med mange i salen her, at det er utfordringer knyttet til den rollen som fylkeskommunen har, både som eier og som tilbyder. Og det er en av de utfordringene jeg synes det er greit å få belagt med ulike erfaringer, og fra departementets side har vi som sagt statistikker som hjelper oss med veien videre når det gjelder fagskolene. Selvfølgelig skal fagskolene løftes, selvfølgelig skal det vises at de er viktige. Men de er altså på noen punkter annerledes enn høyskoler og universiteter, både fordi utdanningen ikke er forskningsbasert, slik den er ved høyskolene og universitetene, og fordi det er en kortere utdanning, et halvt til to år, mens vi ved våre høyskoler og universiteter sjelden har noen utdanninger som er under tre år. Det er også en del andre forskjeller som gjør at det ikke er naturlig å ha akkurat det samme systemet. Fylkeskommunene har i dag ansvaret for voksenopplæring, som også på mange måter kan sammenlignes med fagskoler, fordi det både blir en del av den livslange læringen og en del av tilpasningen til arbeidslivet. Og fylkeskommunene burde ha god erfaring med akkurat det. Så har nok Bente Thorsen misforstått meg på et par punkter. Jeg har ikke sagt at alt blir så mye bedre med fylkeskommunen. Det er mye som kan være bra med henholdsvis fylkeskommunen og staten, men jeg har presisert at her har fylkeskommunen fått en god mulighet til virkelig å være en regional utviklingsaktør ved at de både har hånd om videregående opplæring, voksenopplæring og fagskolene. Så er det selvfølgelig opp til fylkeskommunene om de makter, og får det til, sånn at de får et utdanningstilbud som matcher med arbeidslivet. Jeg har heller ikke sagt at det skal komme en egen stortingsmelding om fagskolene. Men i meldingen vi holder på med om velferdsstatens utdanning, vil fagskoletilbudet bli berørt fordi det er en viktig del av nettopp det behovet for helsefagutdannet personale som bl.a. Samhandlingsreformen krever. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-30 00:00:00 |
0 | Det siste innlegget til Freddy de Ruiter er nok et bevis på en mislykket skolepolitikk. Han snakket om private skoler. Ja, det stemmer: Vi ønsker private skoler betalt av staten – stykkpris. Han snakket om private sykehjem. Ja, det ønsker vi også – i konkurranse og betalt av staten. Det betyr ikke privatisering. Det betyr konkurranseutsetting. Så her har skolen mye å gjøre. | Fremskrittspartiet | 2011-12-16 00:00:00 |
1 | I forbindelse med framleggelsen av Regjeringas økonomiske opplegg for neste år, kommuneøkonomiproposisjonen, innrømmet kommunalministeren at det stramme økonomiske opplegget for 2003 kunne bety et dårligere velferdstilbud i kommunene. Omsorg og tilrettelegging av tiltak, f.eks. når det gjelder boliger for rusmiddelmisbrukere, er i stor grad et kommunalt ansvar. Derfor er vi avhengig av godt fungerende kommuner for å få fortgang i dette arbeidet. Spørsmålet blir da: Tror sosialministeren at et økonomisk opplegg for norske kommuner neste år som ifølge kommunalministeren vil gi innstramminger av velferdsordningene, er et godt utgangspunkt for å bedre situasjonen for rusmiddelmisbrukere? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-05-29 00:00:00 |
0 | Jeg viser til Landsforeningen Alopecia. De har flere ganger uttrykt et sterkt behov for at man må gjøre noe med regelverket og satsene. Også FFO har vært på banen og sagt det. Dette er spesielt et problem for jenter som har en sykdom som det ikke går an å foreta medisinsk behandling av, og det er naturlig nok langt verre for en dame enn hva det er for oss menn å miste håret. I den forbindelse vil jeg komme med et innspill til statsråden: Kan det være fornuftig å rydde opp i regelverket og innføre en ordning der man følger utviklingen i G-beløpet, at man setter et beløp på 1/10> G på parykker og for individuelt tilrettelagte parykker til ¼ G pr. kalenderår? Slik vil man også få en dekning som ivaretar kvinnenes behov på en langt bedre måte, og det vil heller ikke føre til de store kostnadene, da det ikke er snakk om veldig mange. | Fremskrittspartiet | 2010-01-13 00:00:00 |
1 | Berre ein kort kommentar knytt opp mot fyreigedomane. Realiteten er at den førre regjeringa la opp til sal av fyr rundt omkring i landet. Det førte m.a. til at mange kommunar som ønskte å kjøpa fyr, ikkje hadde råd. Ikkje berre hadde høgrepartia gjeve kommunane dårleg økonomi, men dei prisa òg opp verdien på fyreigedomane sånn at kommunane ikkje hadde råd til å kjøpa dei. Det gjaldt m.a. i Hå kommune i Rogaland. Kommunen ville gjerne kjøpa fyret, men prisen som den førre regjeringa sette på det, gjorde at det berre var Rimi-Hagen og andre rikfolk som kunne slå til og kjøpa det. Det Regjeringa no gjer, er å ta grep for å sikra at vanlege menneske kan sitja oppe i fyrtårnet – ikkje Rimi-Hagen i tårnet, men Tobias i tårnet. Vi vil sørgja for at alle skal ha tilgjenge til fyreigedomane. Derfor reduserer me inntektene av salet. Om inntektene skulle blitt store, måtte ein altså selt til dei med mest pengar. Vår politikk er å sørgja for at fyrtårna og fyreigedomane blir allemannseige, ikkje i private rikfolks eige. Så det er ei tydeleg kursendring òg på dette området frå den raud-grøne regjeringas side. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-15 00:00:00 |
0 | Jeg er litt overrasket over måten statsråden har lest Riksrevisjonens rapport på. Jeg har ikke opplevd at Riksrevisjonen etterlyser mer detaljert rapportering, men relevant rapportering. Statsråden sier at det ikke er relevant å rapportere om nasjonale mål, for det er det statsråden sier. Hun sier at det får være opp til kommunene selv å velge, for det er kommunalt selvstyre. Hva mener statsråden – som selv bidrar til å sette nasjonale mål for tjenester kommunene skal levere – er meningen med disse nasjonale målene, hvis de ikke skal følges opp? | Fremskrittspartiet | 2013-05-16 00:00:00 |
1 | Jeg har ikke sagt at regjeringspartiene nå fjerner overgangsstønaden. Jeg har sagt at det har de gjort i hvert eneste budsjett de siste fire årene. Det de fjerner nå, er en økning opp til 2,36 G for overgangsstønaden og har senket den til 2,25 G. Det betyr at noen av disse familiene taper flere tusen kroner på den omleggingen til skattbar inntekt som er gjort i dette budsjettet. Det er realiteten i det. Jeg sa også i mitt innlegg at jeg er glad hvis man nå skrinlegger disse ideene som man her har hatt i alle år, og finansiert skattelettene sine med. Det har nemlig vært verdt over 1 mrd. kr, det – som har forsvunnet fra de aller fattigste barnefamiliene i hvert budsjett de siste åra, fra Høyre, fra Fremskrittspartiet. Hvis de har tenkt å slutte med det, er jeg glad, for det er noe av det dummeste man kan gjøre. Dette er inntekt som familiene trenger. De har barn. De kvalifiserer seg for arbeid, stønaden virker, og de kommer ut av fattigdom. Så vær så snill å holde fast ved at denne stønaden skal være der. Den virker bra. Hvis statsråden skal lykkes i arbeidet sitt med å få færre i fattigdom, kan han ikke bare snakke om arbeid, han må også snakke om ytelsene. Ytelsene må være slik at det går an å leve av dem. Da anbefaler jeg Navs egen rapport om fattigdomsmidlene fra 2012, der de veldig klart sjøl beskriver at hvis man har for lite penger å leve av, blir man sykere og mer utslått, og muligheten for å komme i arbeid minskes. Det er viktig at man har det i mente når man skal drive med sosial politikk. Det foreligger flere rapporter fra Helsetilsynet som har gått igjennom hvordan loven om sosiale tjenester i Nav blir praktisert. Det er ganske hårreisende lesning, og overskriften på de rapportene er: Kommunene bryter loven – og det overfor de mest vanskeligstilte i dette landet, som ikke engang har krav på fri rettshjelp for å kunne reise saken sin når de ikke får penger. Det er ikke én rettssak på noe av dette, og det er de mest vanskeligstilte i landet. Det forteller i hvert fall meg at her er det et rettstap, og det er et økonomisk tap for noen av de mest vanskeligstilte. Det blir altså ikke flere i arbeid av at vi driver og knegår folk som har det så vanskelig. Det er kjempeviktig at man greier å tenke to ting samtidig – både at man må ha nok penger og at man må ha de riktige tiltakene. Mange flere kan komme i jobb hvis vi gjør dette på riktig måte, så man slipper å ligge våken hver eneste natt fordi man ikke vet hvordan endene skal møtes. Jeg registrerer at regjeringspartiene nå når det gjelder sosial dumping, ikke greier å si noen ting om hva de egentlig mener. Men det de har greid, er jo å varsle at de skal gi skattefritak for at folk ikke skal begå kriminelle handlinger, nemlig handle svart. Det reagerer jeg på – at de greier å si noe om det. Det tiltaket kommer ikke til å fungere bra nok. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-12-06 00:00:00 |
1 | Eg takkar for så vidt for den oppklaringa frå Kristeleg Folkeparti at dei ser på dette som ei lita sak. Det er eg heilt einig i, det er ei lita sak om du ser på GWh – kraft frå eit vasskraftverk som leverer vatn til husstandar, kan produsera dobbelt så mykje straum som dette. Det er eit bitte lite kraftverk. Men det er naturinngrepet i seg sjølv eg kritiserer Kristeleg Folkeparti for, det er eit viktig poeng. Slik som eg då tolkar komiteleiaren, forstår eg det som at dei i kommande saker skal følgja opp Sem-erklæringa, knytt til at omsynet til natur og miljø skal gjelda fyrst og fremst. Det betyr at eg kan lena meg litt tilbake i saker som går på Vefsna og Bjerkreimvassdraget når dei kjem til behandling – då vil Regjeringa vera patent. Det set eg pris på. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-03-11 00:00:00 |
0 | Jeg noterer meg at Arbeiderpartiet fortvilt prøver å late som om de fortsatt er imot nivådifferensiering i skolen. Når man vet at komitélederen, som også er fra Arbeiderpartiet, nettopp ga Arbeiderpartiet æren for at man innførte Ny GIV, som nettopp er nivådifferensiering, og at man i dag i et enstemmig storting, med Arbeiderpartiet om ikke akkurat i spissen så i hvert fall mer eller mindre frivillig med, også lovfester retten til mulighet for raskere progresjon for elevene, har man på to punkter gått inn for nivådifferensiering også i Arbeiderpartiet. Det er greit, og det synes jeg er bra. Da synes jeg det blir litt underlig at man velger å angripe oss fordi vi sier at dette må det være mulig å gjøre i noen tilfeller der det er formålstjenlig – også i mer tradisjonelle former og rammer. Så er jeg helt enig i at det ikke bør bli hovedvirkemidlet i norsk skole. Vi skal komme tilbake til Hattie når vi diskuterer lærertetthetsnormen i Stortinget. | Fremskrittspartiet | 2012-01-09 00:00:00 |
0 | Jeg har i min tid her på Stortinget flittig benyttet denne talerstolen i spørretimen for å ta opp en hel rekke ulike saker for den lille mann der ute. Dette er imidlertid en av de verste sakene jeg har vært borti. Aldri har myndighetene i denne saken varslet grunneiere om undersøkelser, heller ikke har myndighetene vurdert om det finnes likeverdige områder eller statsgrunn å verne i stedet for, og heller ikke synes myndighetene å ha tatt hensyn til at stortingsmeldingen sier at områder med minst konfliktsgrad skal velges. Det er heller ingen urskog som her er foreslått vernet. Det er områder med plantefelter og igangsatte kultiveringsarbeider, som har hatt systematisk skogsdrift de siste 70 årene. Denne saken er så viktig både for dem det gjelder og også rent prinsipielt, at jeg vil foreslå at departementet og gjerne statsråden selv som den fremtredende statskvinne hun er, i egen person bør vurdere å ta turen til Haugsjå gård på Sørlandet for å se nærmere på denne betente og uforståelige saken. | Fremskrittspartiet | 1999-11-24 00:00:00 |
1 | Nei, der har eg ingen umiddelbare planar om å gjere noka endring. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-05-09 00:00:00 |
0 | Representanten Sørensen gikk igjennom listen med elleve forslag fra opposisjonen og sa at det er ikke alle hun er like imponert over. De forslagene som hun ikke nevnte, antar jeg hun da er imponert over. Det er i så fall noe som Regjeringen burde merke seg – at opposisjonen har kommet fram til flere forslag som også SV synes ville vært viktige for å sikre at oljepolitikken i Norge tar hensyn til at en får en helt ny situasjon på sokkelen. Man får én dominerende aktør, for å bruke oljeministerens egne ord, og da bør man også ha en ny politikk som tar hensyn til at en har én dominerende aktør i stedet for to store konkurrerende aktører. Det eneste Regjeringen har lagt fram av konkrete proaktive tiltak, er å heve taket på antall ansatte i Petoro. Eller kan representanten Sørensen vise til andre konkrete tiltak fra Regjeringen, siden hun ikke er så imponert over forslagene fra opposisjonen? | Fremskrittspartiet | 2007-06-08 00:00:00 |
1 | Forskningsmeldingen legger opp til en økning i ambisjonene i forhold til BNP, til 3 pst. fra dagens 1,7 pst., en formidabel økning på fem år. Og dette er bra, dette er gode mål og viktige mål som SV støtter. Men jeg er veldig opptatt av at man ikke skal gå i den samme fella som man gjorde i 2000 da man behandlet forrige forskningsmelding, ved at vi satte oss mål som ikke ble fulgt opp. Jeg regner med at statsråden nå alt er i gang med budsjettprosessen i forbindelse med budsjettet for 2006. Stortinget sier nå at vi ønsker at statsråden skal komme med en plan for opptrappingen, og jeg vil da utfordre statsråden til å si noe om når denne planen kan komme. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-06-16 00:00:00 |