label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
1 | Jeg gleder meg til å bringe mer klarhet for Høyre og representanten Aspaker i situasjonen rundt videregående opplæring. Det jeg tror at representanten Aspaker og Høyre hadde stått seg på, er å være litt mer oppdatert på hva som faktisk foregår rundt omkring i Skole-Norge når det gjelder innsats og yrkesretting av yrkesopplæringen. Det er nemlig et meget omfattende arbeid. Jeg er glad for å være med på det, men den jobben gjøres først og fremst av dem som jobber i videregående opplæring. Det er et omfattende samarbeid, med utgangspunkt i Ny GIV, i fylkenes eget engasjement og i samarbeid med arbeidslivet. Vi har inngått en avtale med arbeidslivets parter. Det er veldig interessant, for vi har ny, oppdatert kunnskap også fra Fafo om forskjellen mellom private bedrifter som tar inn lærlinger, og dem som ikke gjør det. Det er mange av dem som ikke tar inn lærlinger i dag, som til forveksling er lik dem som faktisk tar inn lærlinger, så vi har et mye større potensial. (Presidenten klubber.) Og den offentlige andelen (presidenten klubber) må selvfølgelig også opprettholdes. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-01-22 00:00:00 |
1 | Det interessante er jo at det er vi som har fått rett i hvordan man bruker oljepenger. Vi sa allerede i innstillingen, den gangen handlingsregelen ble vedtatt, at det var temperaturen i norsk økonomi som skulle avgjøre dette. Regjeringen bruker ikke lenger handlingsregelen som rettesnor, men de bruker den som drivanker. De har brukt nesten 100 milliarder kr mer i løpet av fire år. Det betyr at hvis man prøver å late som om handlingsregelen har vært en dogmatisk rettesnor, har ikke Regjeringen fulgt det. Og det har vært fornuftig. Det har vi gitt vår tilslutning til på grunn av situasjonen i norsk økonomi. Det betyr ikke at vi skal bruke masse penger utover handlingsregelen. Det har SV aldri foreslått. Vi har brukt den samme balansen som Regjeringen gjennom mange år, og noen ganger strammere også. Men poenget er følgende, og det er jo der Regjeringen på en måte er tatt med buksene nede: Man har latt som det finnes en økonomisk lovmessighet i handlingsregelen, men det finnes ingen økonomisk lovmessighet i handlingsregelen. Det er en politisk bestemt regel som man kan velge å følge eller velge ikke å følge. Så enkelt er det. Det har Regjeringen gjort, og det har vi sagt har vært en riktig tilnærming. For tross alt er det slik at denne salen skal være opptatt av politikk og effekten av politiske vedtak. Da finnes det en balanse i dette, og handlingsregelen var ikke balansen. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-06-17 00:00:00 |
0 | Jeg har lyst til å kommentere et par ting som er sagt fra denne talerstolen. Jeg registrerte at representanter fra regjeringspartiene gikk til angrep på både Høyre og Fremskrittspartiet for at man undergraver fagbevegelsens betydning ved å fjerne fagforeningskontingenten, altså ved å trekke fra fagforeningskontingenten. Det er ganske interessant hvis den alene skal føre til at fagbevegelsen skal ha en betydning i det norske arbeidslivet. Bare for å ta det i et litt annet perspektiv: Fagforeningskontingenten som man kan trekke fra – for å si det til representanten Gullvåg – er på 3 750 kr. Skatteeffekten av det er 1 050 kr. Med Fremskrittspartiets alternative forslag om å øke bunnfradraget fra 78 150 til 90 000 kr vil det bety en skatteeffekt for en industriarbeider, et LO-medlem som arbeider på Aker Verdal, på 3 318 kr, altså en tre ganger så stor økning som det som ligger i regjeringens forslag for å kompensere for bortfall av fagforeningskontingenten. Tar man for seg en lavtlønnet og øker bunnfradraget fra 38 pst. til 45 pst, gir det 2 940 kr i økt skatteeffekt. Så at det skulle bety at disse arbeiderne blir undergravd, har jeg vanskelig for å se for meg. Men jeg registrerer at det er den enkle manns retorikk fra denne talerstolen. Så er jeg også glad for å si – bare for å presisere en ting som det er blitt noen misforståelser rundt i replikkordvekslingene – at jeg sa ikke at vi skulle reforhandle pensjonsreformen med de andre partiene. Jeg sa at hvis vi får et flertall i Stortinget, skal vi sette oss ned og forhandle om en regjeringsplattform. Det kan være deler av pensjonsspørsmålet som det er helt åpenbart at Fremskrittspartiet ønsker å forhandle om, bl.a. det med avkorting for gifte og samboende pensjonister, som ikke er en stor del av pensjonsreformen. Men vi ser at som en konsekvens av denne pensjonsreformen vil de lavtlønte med en inntekt på under 350 000 kr, gift eller samboere, få full avkorting, men er man gift eller samboer, høytlønt og tjener over 405 000 kr, har man ingen avkorting. Jeg klarer ikke å se for meg at det er god omfordeling og rettferdig fordeling, slik som venstresiden i norsk politikk uttaler fra denne talerstolen. Slike grep må det gå an å bli enige om, også i fremtiden. Jeg håper at man kanskje kan bli enig i Stortinget om å gjøre noe med akkurat den delen i god tid før 2013, for det burde være et enstemmig storting som så uheldighetene knyttet til regelverket på det området. | Fremskrittspartiet | 2011-12-05 00:00:00 |
1 | Jeg tror det gikk ganske tydelig fram av mitt innlegg i stad at skuffelsen i SV har vært stor etter at den distrikts- og regionalpolitiske redegjørelsen ble lagt fram. Vi oppfattet at statsministeren, som sjef for Regjeringen, ikke bare tok en viss sjølkritikk, men at han også så at det her var behov for å gjøre nye ting. Og vi oppfattet at det var en forsterket innsats overfor distriktene vi skulle se. Da redegjørelsen kom, oppfattet vi det slik, som jeg sa i innlegget mitt i stad, at det som ble lagt fram, for så vidt var ærlig Høyre-politikk, men distriktspolitikk var det ikke. Når man skal føre denne linjen videre, vil det i sin konsekvens bety at man har fjernet en del viktige distriktspolitiske virkemidler som vi i hvert fall vet har positive virkninger, før man har fått nye virkemidler på plass. SV er enig i at det trengs mange nye tanker rundt distriktspolitikken. Vi tror at det er tiltak som vi ikke har prøvd. Vi tror bl.a. også at det er veldig viktig og helt nødvendig å få utredet de distriktspolitiske konsekvensene av store politikkområder for å få vite om vi tar tilstrekkelig hensyn til distriktene når vi legger om på disse områdene. Og det er ett stort område som jeg tror alle er oppmerksomme på – jeg håper i hvert fall det – og det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften som, slik den er, kun er godkjent fram til 2003, for da skal den opp til ny notifikasjon i EU. Det betyr at vi kan få ganske strenge begrensninger og andre begrensninger på den enn det vi har hatt i dag. Alt dette borger for at vi må få nedsatt en slik kommisjon fort, og at det må jobbes grundig. Men vi må si at vi ikke finner noen sammenheng mellom statsminister Bondeviks positive utgangspunkt i interpellasjonsdebatten og den redegjørelsen som Regjeringen la fram bare noen uker etterpå. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-05-07 00:00:00 |
1 | Vi gjør to ting. Det ene er at vi følger opp den stortingsmeldingen som Stortinget akkurat har behandlet – den som heter «… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring» – som dreier seg om å ta tak i problemet før det får muligheten til å utvikle seg. Vi har sett at norsk skole dessverre har hatt en tendens til å la ting utvikle seg, til å tenke at ting går over. Det vi vet i dag, er at ting ikke går over, de forsterkes. Veldig mange av dem som sliter i ungdomsskolen, og som dropper ut på videregående skole, har i realiteten slitt gjennom ti år i grunnskolen. Å ta tak i problemene og utfordringene tidlig og gi disse barna mulighet til å mestre og til å lære, er helt avgjørende for ro i klassen, og ikke minst for at barna skal lykkes. At barna skal lykkes i skolen, er det hovedperspektivet vår regjering har, at flere barn skal lykkes og færre mislykkes gjennom skoleløpet. Det andre vi gjør, og som selvfølgelig er en ganske viktig del av helheten, er at vi bruker mye penger på skolen og på utfordringer i skolen, slik at skolen gis litt større anledning til fleksibilitet innenfor den fag- og rammeplan som ligger der. Jeg må også minne om at den forrige regjering, med et bredt flertall i Stortinget, gjennomførte Kunnskapsløftet, med den fag- og timefordeling som ligger der. Vi har valgt å gjennomføre den i tråd med de vedtak Stortinget har gjort. Evalueringen av denne vil vise om vi skal endre retning. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-09 00:00:00 |
0 | Eg konstaterer at finansministeren ikkje ønskjer å svare på spørsmålet. Det er riktig at det er gode vilkår i næringslivet no. Enkelte meiner at det kan vere press i økonomien, men det er i alle fall ikkje mangel på maskinar som vil utgjere eit press i økonomien. Maskinar blir også produserte i utlandet, slik at dersom vi stimulerer til at det blir meir lønnsamt å investere i maskinar, vil det ikkje vere det som er bøygen. Men mitt spørsmål er framleis: Korleis meiner finansministeren det kan vere slik at utsett skatt ikkje er lønnsamt når det gjeld holdingselskap, og altså ikkje er nokon kostnad for staten, medan utsett skatt på maskinar ved å auke avskrivingssatsane er kostbart for staten? Det er veldig lønnsamt for bedriftene, men finansministeren meiner at det vil skape negative konsekvensar ved at det då kan bli ytterlegare press i økonomien. Det må jo vere fordi det då blir kjøpt ytterlegare maskinar som er produserte i utlandet. | Fremskrittspartiet | 2006-03-15 00:00:00 |
1 | Jeg er selvsagt først og fremst opptatt av at vi skal lykkes med å gi de yngste elevene gode arbeidsvaner og mulighet til å gjøre seg ferdig med mer av skolearbeidet på skolen. Men lekser for 1.–4. trinn er trening. Det kan også være tegning i 1. klasse – det vil mange kjenne seg igjen i når 1.-klassingene kommer hjem med lekser. Så er det veldig mange forskjellige tilbakemeldinger vi får når det gjelder leksehjelp. Derfor går det ikke an én gang for alle å stemple ut fra noen enkeltobservasjoner, eller enkeltpåstander om hvordan det fungerer, hvordan helheten faktisk ser ut. Det er derfor vi må ha kunnskap og innhente ulike syn på hvordan det er riktig å gå videre. Jeg får mange henvendelser om skoler som er godt fornøyd, som har nesten alle elevene med i leksehjelpordning, og som har fått til dette på en veldig god måte. Men de når selvfølgelig ikke fram med sin hyllest i mediene – slik er ikke denne verden. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-23 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. En del av de eiendomseierskifter som finner sted, skjer ofte innenfor samme familie. Det er vel da en viss mulighet for at verken selger eller kjøper foretar de nødvendige undersøkelsene gjennom henvendelse til tingrett osv., som statsråden opplyste om. Ved mange av disse eiendomssalgene er det ofte eldre personer som kanskje ikke helt vet nøyaktig hvordan de skal gå fram. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta et initiativ til å gjøre dette enklere og mer oversiktlig for dem som kjøper og selger eiendommer, enn det det er i dag, i og med at det er et stort problem for de kjøperne som blir rammet? | Fremskrittspartiet | 2002-12-18 00:00:00 |
0 | Det er åpenbart at sosialistpartiene har bestemt seg for å prøve å skape det bildet at Fremskrittspartiet er fullstendig på jordet i forhold til de tre andre borgerlige partiene. Jeg synes at den bekymringen kan de glemme. Når de selv ikke klarer å bli enige om petroleumspolitikk, bør de bruke tid på å få til den. Når det gjelder de 61 tiltakene som Venstre skryter av, sier Fremskrittspartiet at vi kunne vært med på samtlige, bortsett fra to. Men dermed å prøve å skape et veldig stort skille mellom Fremskrittspartiet og de tre Bondevik-partiene synes jeg blir litt rart. Det å skryte av at en har beveget Regjeringen langt når en har fått 1 mill. tonn ekstra og så ikke klarer å si hvor disse kuttene skal komme, er også litt rart. Men la oss gå på rushtidsavgift, for å ta de konkrete tiltakene. I Aftenbladet på fredag var representanten Kvassheim lei av at sosialistene ønsket å ha rushtidsavgift i Rogaland - til tross for at Venstre er for rushtidsavgift generelt, til tross for at klimaforliket vil belønne dem som innfører rushtidsavgift. Hva er det som er så galt med rushtidsavgift i Venstres øyne når de allikevel er for det, og har vært for det i forliket? | Fremskrittspartiet | 2008-03-04 00:00:00 |
1 | Dette er en badeand (viser fram en badeand). Mange på Stortinget har fått en slik i posten, og avsenderen er studentene ved universitetene i Norge. De har sendt den til oss fordi de mener det har vært mye kvakking og lite handling i denne salen når det gjelder studentenes kår. Og det har de helt rett i. Etter mange fagre løfter og en del gode grep i forbindelse med reformene for få år siden, har utviklingen nå snudd. Studentenes lån og stipend blir ikke kostnadsjustert, og det skal nå vedtas å omgjøre hele utdanningsstipendet til et såkalt konverteringsstipend, dvs. økt gjeldsbyrde for studenter som stryker til eksamen, enten grunnen er at man ikke har skjønt oppgaven, eller at man har et sykt barn. Forslaget er typisk for den borgerlige regjeringen. Det viser en grunnleggende mistillit til folks ærlighet i forhold til offentlige støtteordninger og en blind tro på at pisk er mer effektivt enn gulrot for å få gjennomført det en har satt seg som mål. Forslaget er også typisk for en annen side ved denne regjeringens politikk, nemlig at det bidrar til å øke forskjellene mellom folk på en rekke ulike samfunnsområder. Ikke bare økes forskjellene mellom klasser og sosiale lag, men også mellom aldersgrupper og mellom kvinner og menn. Den borgerlige regjeringen er de velstående middelaldrende menns regjering. Det er en regjering som altså tar mål av seg til å dele ut over 10 milliarder kr i nye skatteletter neste år, hvis vi skal tro flere innlegg i debatten i kveld. Og skal vi tro på fordelingen av Regjeringens mest profilerte skattelettelser til nå, vil det være nettopp disse velstående middelaldrende mennene som får nyte godt av en slik politikk videre også. De rikeste kunne feire utbyttefest i Norge i fjor med 42 skattefrie milliarder, mot bare 13 milliarder som ble tatt ut av aksjeselskapene i 2001. 60 pst. av dette utbyttet går til den ene prosenten av landets befolkning som har en bruttoinntekt på over 1 mill. kr. Fritaket for skatt på aksjeutbytte er i sannhet et veldig treffsikkert virkemiddel for å gjøre de rike rikere og øke forskjellene i Norge. Ved siden av å være rike er de fleste som mottar aksjeutbytte, også middelaldrende menn. Ifølge Finansdepartementets tall går faktisk 82 pst. av denne skatteletten til menn. Andelen av toppskatteletten som tilfaller menn, er 85 pst., og 62 pst. når det gjelder boligskatten. I den andre enden av skalaen vet vi hvem som får betale for Regjeringens usosiale kutt, enten det er i forhold til studiefinansiering, bostøtte, barnetilsyn eller egenandeler. Det er ungdom, kvinner, syke og gamle. Når man øker de økonomiske forskjellene i samfunnet, øker man også maktforskjellene og gjør arbeidet for likestilling og inkludering vanskeligere. Og når man øker forskjellene mellom aldersgrupper, gjør man noe annet som også er farlig: Man ødelegger motivasjon og muligheter for å ta utdanning og for å få arbeid – muligheten til å kunne delta og bidra på litt sikt. Ungdom har lav inntekt, ingen formue, eier ikke egen bolig og har slett ikke noe særlig aksjeutbytte. Derimot er ungdom på topp på en annen statistikk. Unge mennesker er den gruppen som opplever den raskest voksende arbeidsledigheten i Norge, og allikevel har Regjeringen ingen tiltak å komme med. SV har etterlyst både egne ordninger for å øke ungdoms muligheter til å skape seg egne jobber og gjeninnføring av en ungdomsgaranti. Regjeringens eneste svar er et håpløst forslag om å åpne for flere midlertidige ansettelser, som ville gjort det enda vanskeligere for ungdom å få fast jobb. SV satser også i år aktivt på unge mennesker i vårt alternative statsbudsjett. Jeg har helt kort lyst til å nevne noen få av de tiltakene som vi stemmer for her i kveld: fjerning av reglen om konverteringsstipend skolebokstipend for elever i videregående skole økt satsing på studentboliger og andre boliger for ungdom økning av frikortgrensen til 35 000 kr, så flere unge kan bli mer uavhengig av pappas lommebok Helt til slutt har jeg lyst til å nevne en litt annen sak. En av de gledelige tingene ved budsjettforliket var at det smålige kuttet på 7 mill. kr til Krokeide Yrkesskole i Bergen ble reversert. Kuttet ville gjort at internatdriften på skolen ble lagt ned, og sannsynligvis vil det betydd slutten for hele skoledriften. Dette er en skole som tar inn folk som av ulike grunner er satt ut av stand til å delta i yrkeslivet. Det kan være yrkesskadde, folk som sliter med ulike typer sykdommer, eller mennesker med rusproblemer. Gjennom tre år på Krokeide får de utdanning og forberedelse til å komme i jobb. Resultatene er veldig, veldig imponerende. Over 80 pst. av elevene klarer skolen og kommer ut i yrkeslivet. Å fjerne denne bevilgningen ville ikke bare være samfunnsøkonomisk svært dårlig, men det ville også være å ta fra oss muligheten til å sørge for at folk kommer over fra trygd og ut i arbeid. Det ville også være et hardt angrep på en ordning som gir mennesker mulighet til å skaffe seg en tilværelse som de opplever som mer meningsfylt og verdig. Kuttforslaget på Krokeide Yrkesskole var – med respekt å melde – helt vanvittig, og jeg håper virkelig at det ikke dukker opp igjen i senere budsjetter. – Nå skal jeg ta med meg anden min og gå. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-11-26 00:00:00 |
1 | Som flere andre har sagt tidligere, er dette en sak arvet fra den forrige regjeringen, en sak hvor SV i hvert fall var en hovedarkitekt, ved hjelp av flere andre organisasjoner og brukere. Dette er en sak hvor vi er enige, som de fleste har sagt. Jeg vil bare uttrykke at jeg er veldig fornøyd med det arbeidet som er gjort, også av saksordføreren. Hun loset oss igjennom, slik at vi på rappen kan legge fram de andre sakene hvor alle partiene er enige. Det lover godt. Jeg er også veldig fornøyd med at vi ble enige om å sette ned et utvalg for å gjøre dette enda bedre – bearbeide det og gjøre det bedre for oss alle – for det var ikke tilstrekkelig. Det er vi også enige om. Da blir det bedre for alle. Det er bra for alle. Jeg ser også fram til det videre arbeidet som må gjøres, for det kommer. Vi er ikke ferdig med det. Jeg ser fram til å forbedre forholdene for mennesker med utviklingshemning. Jeg vil også ha sagt her at jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med organisasjonene, som har hjulpet oss. I hvert fall har de hjulpet meg. De har vist meg og påpekt ting som vi måtte ta med. Jeg ser altså fram til et fortsatt godt samarbeid. Med det blir nok dette enda bedre til slutt. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-02-25 00:00:00 |
1 | Jeg er allerede i diskusjon med flere institusjoner om nettopp hvordan en kan bruke SAK-midler til samarbeid som gjør at en utdanning som er sterk og godt utviklet på et område, også kan tilbys ved en annen institusjon som er i et samarbeidsforhold. Jeg kan gjerne komme tilbake med noen nærmere konkretiseringer av det. Hele poenget med SAK-midlene og innrettingen av dem er at man nettopp skal sørge for at de miljøene der man har styrke også kan knyttes til andre studiesteder. Ta f.eks. ingeniørutdanningen i Narvik, som tilbyr førsteårsstudium i Alta samt samarbeidsprosjekter. Også gjennom de satsingene de har på nett er det gode muligheter for at den kompetansen som har utgangspunkt i Narvik, også kan knyttes til andre studiesteder. Det vil jeg mene er et viktig perspektiv også når vi bruker SAK-midlene. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-02-05 00:00:00 |
1 | På vegne av stortingsrepresentantene Åsmund Aukrust, Eirin Sund, Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, Bård Vegar Solhjell, Rasmus Hansson og meg selv vil jeg framsette forslag om utvidelse av nasjonalparkplanen og prosess for å opprette nasjonalpark i Østmarka og på Preikestolen. | Sosialistisk Venstreparti | 2016-03-01 00:00:00 |
1 | Jeg merket meg statsrådens sterke hyllest til fylkeskommunens evne til å løse oppgaver. Der er statsråden og jeg faktisk talt enig. Jeg vil bruke denne anledningen til å se framover: Hvilken organisasjonsmodell skal velges for et opplæringstilbud som har flere enn ett fylke som opptaksområde. Et lite tilbakeblikk viser at de to siste regjeringene ønsket å fjerne ordningen med landslinjer. Jeg velger å oppfatte budsjettforslagene som en prinsipiell stillingstaken til at staten ikke skal ha ansvar for videregående opplæring. Altså er det flertall for å ta bort ordningen med landslinjer. Landslinjene er et supplement til fylkeskommunens egne ordninger med landsdekkende tilbud. Jeg forutsetter at de samme partiene som ønsket å fjerne ordningen med landslinjer, erkjenner at det er behov for tilbud som har flere fylker som inntaksområde. I motsetning til landslinjene er fordelen med de landsdekkende linjene at disse er basert på avtaler mellom fylkeskommunene, og tilbudene blir annonsert i katalogene til de ulike fylkene. Mange av landslinjene dekker et åpenbart behov, mens andre utgjør et viktig supplement til de ordinære fylkeskommunale linjene. Det er derfor viktig at de blir tatt vare på og utviklet videre. Jeg har også lyst til å understreke at fylkeskommunene må være åpne for å utvikle tilbud som ikke alltid ligger midt i strømmen. Videregående skoler må være pådrivere for å utvikle nye tilbud. Dette har faktisk noe å gjøre med økt konkurranse fra private, kommersielle utdanningstilbud. Stortinget har pålagt departementet å komme tilbake i revidert med en plan for framtiden til landslinjene. Det er viktig at departementet i arbeidet har en god og nær dialog med fylkeskommunene. Å finne tilfredsstillende økonomiske opplegg er helt avgjørende for framtiden til landslinjene. Det er grunn til å minne om at staten i fjor brukte nærmere 140 mill. på dette tilbudet. En kan ikke forvente at kostnadene skal være null når fylkeskommunene eventuelt skal ta over. Jeg føler meg sikker på at de tilbudene, landslinjene, som har livets rett, vil bli opprettholdt som landsdekkende dersom pengene følger med over til fylkeskommunene. Regjeringen, som er opptatt av effektivisering og fornuftig ressursbruk – og det var jo statsråden også inne på – har her mulighet til en samordning som helt klart må være i tråd med dens programerklæringer. Dette er en mulighet til å gå fra ord til handling, men en klar forutsetning er at pengene må følge med over til fylkeskommunene. Andre forslag vil være helt uakseptable for SV fordi de vil ramme det samlede utdanningstilbudet. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-02-14 00:00:00 |
1 | Fremskrittspartiet har aldri vært interessert i å skjønne hvor mange døde og skadde som ligger langs vegene. De har aldri vært interessert i å skjønne hva slags helseproblemer bilismen skaper, ikke minst i byene, hvor tallet på astmatiske sykdommer osv. bare øker. De har aldri vært interessert i å skjønne det. Fyll opp vegene med biler – og blir det fullt, så bygg flere veger – er deres svar. Men jeg skal ikke bruke mer tid på Fremskrittspartiet. Det er et par Oslo-representanter som har snakket om distriktsrepresentantenes frykt for investeringer her nede. Jeg blir alltid litt fortvilet over det. Jeg er en av dem som har sagt at vi må bygge jernbane i Oslo-gryta, som har forsvart nødvendigheten av Gardermobanen, som har sagt ja til opera, og som har sagt ja til Bjørvika-prosjektet. Og kommer jeg nordover, sies det: Du bruker så mye penger der nede! Og så kommer det Oslo-representanter som sier at alt vi har her, er nasjonalt, og derfor må staten ta seg av det. Det dere har der ute, er regionalt eller lokalt. Det er viktig at også Oslo-representanter prøver å tenke at noe av det vi skal ha, ikke er nasjonalt. Det er ikke slik at vi må ha et nytt dobbeltspor Asker-Skøyen og Oslo-Ski av nasjonale grunner. Hvis vi prioriterer de togene som kjører gods, og regionale tog, som på en måte har utstrekning utover i landet, så trenger vi ikke noen nye. Da kan vi si at vi ikke har plass til lokaltogene. Jeg ønsker ikke å si det, for jeg mener vi trenger dem. Men det går ikke an å framstille all lokaltrafikk på jernbane her i Oslo-området som om den er av nasjonal interesse. Jeg syns også at representanter for Oslo skal begynne å tenke sånn at de også har lokale interesser, og ikke framføre alt som nasjonalt. Da ville vi få en mer konstruktiv debatt mellom representanter fra distriktene og representanter her nede. Det er også noe jeg har lyst til å si til statsråden: Han sa at dobbeltsporet Oslo–Ski og Asker–Skøyen er statens ansvar, men da må han ha mye penger. Han må ha søkkende mye penger, fordi vi har lovet litt med hensyn til sikkerhet på jernbanen, og der skal det gjøres en jobb. Vi vet det trengs noen krysningsspor her og der – kanskje ikke så veldig dyrt, men det koster litt – litt profilutvidelse. Arbeiderpartiet har dessuten vært med på å si en del positivt om nødvendigheten av å investere på Østfoldbanen og på Vestfoldbanen. Jeg husker også Eidangertunnellen, som har vært på kartet lenge, og jeg skal ikke nevne Ringeriksbanen. Det finnes investeringsprosjekter på jernbanesiden også utenfor Oslo og Akershus. Jeg tror faktisk representanten Foss kanskje også skal huske på at Høyre aldri har hatt spesielt mye penger til jernbane. Og er det et nasjonalt ansvar å få til Oslo–Ski og Skøyen–Asker, da må Høyre hoste opp litt mer penger enn det de bruker å gjøre til jernbane. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-06-15 00:00:00 |
1 | I en tid med en omfattende sosial krise og omfattende velferdskutt i en rekke NATO-land i Europa, og med den urettferdigheten, den sosiale uroen og også risikoen for ustabilitet som det over tid fører med seg, hvor lurt er det egentlig å pålegge alle NATO-land et mål om å bruke 2 pst. av BNP på forsvar? Mener forsvarsministeren selv at det er det f.eks. Spania og Hellas bør prioritere i tiden som kommer? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-05-13 00:00:00 |
1 | Jeg vil takke representanten Fossli for at hun brukte såpass mye tid i innlegget sitt på SV, og derfor måtte jeg ta en replikk. SND Invest investerte i 1999 i ca. 55 selskaper i Oslo og Akershus. Det samme året hadde SND Invest én investering i Nord-Trøndelag, mitt hjemfylke, og de hadde også svært få investeringer i andre distriktsfylker. Det forteller at SND Invest har valgt å gå inn i områder der det på en måte var varmt fra før. Der det var god tilgang på kapital, gikk altså SND Invest inn. SND Invest fungerte som en pervers termostat. Man skrudde på varmen der det var varmt, og holdt seg unna der det var kaldt. Derfor kan ikke vi være med og se på at vi får en sentralisering gjennom at staten pøser inn midler i sentrale strøk og holder seg unna investeringer i distriktene. Derfor skal vi flytte penger fra SND Invest, og vi flytter dem nå ut i Distrikts-Norge der pengene trengs. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-18 00:00:00 |
1 | Alvorleg talt: Vi har hatt ei rekkje svært alvorlege konfliktar – til og med ganske dramatiske – på vårt kontinent dei siste 60 åra. Lat meg berre først leggje det til grunn. Allereie i 2003, trur eg det var, avklarte i realiteten dei tre regjeringspartia to ting mellom seg. For Arbeidarpartiet var det av avgjerande betydning at NATO-medlemskapet skulle vidareførast dersom dei skulle sitje i ei raud-grøn regjering, og for SV og Senterpartiet var det av avgjerande betydning at vi ikkje skulle verte medlem av EU, dersom ein skulle danne ei raud-grøn regjering. Det vart i realiteten avgjort i 2003, men vart formalisert i 2005, i Soria Moria-erklæringa. Det betyr ikkje at ein ikkje kan diskutere korleis det at vi ikkje er medlem av EU, skal handterast – det er det stadige diskusjonar om mellom partia i Noreg og innanfor regjeringa og i regjeringspartia – og korleis medlemskapen i NATO skal handterast, og kva det vil bety i ei rekkje praktiske situasjonar. Eg trur alle regjeringspartia har vore innforstått med dette i mange år, og samtidig diskuterer vi kva det skal bety i ei rekkje enkeltsaker. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-03 00:00:00 |
1 | La meg følge oppfordringen om å lese boken til Halvor Tjønn. Men jeg ville ta ordet for å si noe om at jeg mener at innfallsvinkelen til Christian Tybring-Gjedde er helt feil. Og jeg stiller spørsmålet: Hvor har du vært? Unnskyld, president: Hvor i all verden har Christian Tybring-Gjedde vært? Når var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og kjempet for verdien brorskap? Når var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og sørget for at klasseforskjellen i denne byen, som skaper forskjeller mellom folk, blir mindre? Når var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og kjempet mot den diskrimineringen som folk med minoritetsbakgrunn her i byen utsettes for på utesteder, i forhold til jobbsøknader og andre steder? Når var han sist ute og kjempet mot denne diskrimineringen? Når var han sist ute og kjempet mot det hatet som maner til korstog mot islam? Og når var han sist og snakket med en muslim som ikke ville være med på det premisset om at alle sharialover skal innføres i Norge? Hvis Christian Tybring-Gjedde er ute av stand til å finne noen som helst muslimer, da omgås han helt andre mennesker enn dem jeg omgås. For jeg kjenner massevis av muslimer i Norge. Det er ingen av dem som vil ha sharia i Norge. Men det er mulig at Christian Tybring-Gjedde bare omgås noen spesielle typer mennesker som i hvert fall ikke jeg omgås. Derfor vil jeg bare si at den dagen vi kan stå sammen, Christian Tybring-Gjedde og jeg, på barrikadene for brorskap, for en felles framtid av folk som er kristne, muslimer, ateister, jøder og andre, den dagen vi kan stå på barrikadene for en felles framtid der vi nedkjemper diskriminering og der alle mennesker som vokser opp i Norge, skal ha like muligheter, og der vi ikke maner til hat, den dagen kan vi finne på noe lurt sammen. Men det er helt åpenbart at hvis vi ser på hvilken kamp det er viktig å ta i Norge, er det kampen for demokrati og det er kampen for likestilling. Fremskrittspartiet er et parti der vi gang etter gang ser dobbeltmoralen. Jeg har aldri hørt Fremskrittspartiet stå på barrikadene for likestilling, bortsett fra når det gjelder likestilling mellom muslimske kvinner og muslimske menn. Jeg har altså aldri sett Fremskrittspartiet stå på barrikadene for homofile. Tvert imot merker vi at Fremskrittspartiets kamp har vært mot homofiles styrkede rettigheter i det norske samfunnet. De eneste homofile som Fremskrittspartiet kjemper for, er muslimske homofile. Da sier jeg: Den dobbeltmoralen ser alle mennesker i det norske samfunnet, og den sier at Fremskrittspartiet står for et verdisyn som vi ikke kan slutte opp om. Vi fra de rød-grønne partienes side kjemper for likestilling, vi kjemper for demokrati og vi kjemper for sosial utjevning. Det er et verdisyn som hele resten av denne salen mener at det er verdt å kjempe for. På flere av de punktene savner vi Fremskrittspartiet på banen. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-04-05 00:00:00 |
1 | Den moderate økningen i oljeforbruk i IEAs prognoser i det såkalte klimascenarioet passer godt til representanten Melings interesser, som representanten selv også slår fast i innlegget. Denne prognosen baserer seg på en CO2-tetthet på 450 ppm. Dette er slett ikke en garanti mot alvorlige klimaendringer. Scenarioet baserer seg også på en langt større andel atomkraft i verden enn i dag. Så mine spørsmål til representanten Meling er: Støtter Høyre en storstilt utbygging av atomkraft? Hvis ja: Hvorfor har ikke Høyre da foreslått en slik satsing i Norge, siden det er en forutsetning for rasjonalet til Meling selv? Og: Ville representanten satt seg på et fly med samme odds for å krasje som 450 ppm-scenarioet har for å være utilstrekkelig for å møte klimautfordringen? | Sosialistisk Venstreparti | 2009-12-07 00:00:00 |
0 | Det er litt spesielt å få spørsmål om hvorfor vi lar noen bytte bort sigarettene sine mot to flasker vin, når representanten selv tilhører et parti som økte kvoten. Vi har altså ikke økt samlet kvote, men vi har flyttet tobakken over til vin for dem som ønsker det. Det har også vært en strategi, fordi vi har ønsket å få ned antallet som røyker – det har vært så utrolig viktig for oss i et folkehelseperspektiv. Tallet er stadig nedadgående, men det er faktisk også antallet som drikker alkohol. Ungdom begynner å drikke alkohol mye senere, og tallene er nedadgående. Det betyr at vi gjør mye riktig når det gjelder å gi folk kunnskap om hvor farlig overforbruk er. | Fremskrittspartiet | 2014-10-06 00:00:00 |
1 | Jeg skal i hovedsak konsentrerer meg om situasjonen i Afghanistan og forhåndslagringen, men jeg vil først komme litt inn på spørsmålet om EUs innsatsstyrker. Det er grunn til å konstatere at forsvarsministeren i sin redegjørelse, og mange andre i salen i dag, er ganske kreativ i beskrivelsen når det går an å framstille deltakelsen i EUs innsatsstyrker som deltakelse i en nordisk innsatsstyrke som i hovedsak skal løse FN-oppdrag på oppdrag fra Kofi Annan, og at Norge kan trekke disse styrkene inn og ut fra mulige operasjoner etter eget forgodtbefinnende. Slik er det ikke. Dette er, sammen med samarbeidsavtalen med Det europeiske forsvarsbyrået, EDA, og de andre initiativene for en felles forsvars- og utenrikspolitikk i EU, et langt steg på veien inn i et integrert forsvarssamarbeid i en organisasjon det norske folk to ganger har sagt at vi ikke skal være med i, og på veien mot en superstat som sentrale deler av Europa ikke vil ha, og som Norge ikke er tjent med. Flertallet i salen her vet godt at dette ikke handler om nordisk forbrødring, men om støtte til EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og dermed også legitimitet til den utviklingen. Det er det dette dreier seg om. Det er selvsagt slik at vi kan legge ned veto eller ikke bidra dersom det oppstår en situasjon vi ikke ønsker å bidra i. Men så lett vil vel ikke det være i det øyeblikket situasjonen har oppstått, når presset fra EUs råd er der, når behovet for innsats er til stede og styrken er samtrent, selv om vi i teorien kan si nei. Det vil skape betydelige vanskeligheter. Det forstår alle. Dette er en av grunnene til at Norge ikke bør være en del av denne innsatsstyrken. Forhåndslagringen i Norge av amerikansk krigsmateriell har pågått i 25 år. SV har vært imot denne forhåndslagringen i 25 år, og det er vi fortsatt. Derfor er vi ikke like begeistret som forsvarsministeren over at det nå foreligger enighet om en revisjon av den amerikanske forhåndslagringen i Norge som er tilpasset framtidens utfordringer for norsk, amerikansk og alliert sikkerhet. Det er lenge siden den kalde krigen ble avsluttet og faren for invasjon fra øst ble avblåst. Det var på mange måter dette som dimensjonerte det norske forsvaret, og som har vært begrunnelsen for forhåndslagringen. Til tross for dette har altså en mengde utstyr vært lagret i lang tid etterpå, uten hensikt. Det hadde passet oss bra å avslutte denne lagringen nå, men vi konstaterer at det har vært viktig for Regjeringen å finne nye grunner til fortsatt forhåndslagring av materiell. Og hvilke grunner er dette? Store mengder av dette utstyret har ifølge media vært i bruk i forbindelse med Irak-krigen. Disse lagrene framstår nå som de framskutte lagrene de rent faktisk er, for å forenkle logistikken for USAs krigføring langt fra sitt eget territorium. Spørsmålet er altså om det styrker norsk sikkerhet. Det er grunn til å stille seg det spørsmålet. Styrker det norsk sikkerhet å lagre en mengde amerikansk materiell i Norge, i en situasjon der det ikke er en vesentlig invasjonsfare, men der denne lagringen åpenbart har en annen funksjon? Svaret er nei, det styrker ikke norsk sikkerhet. Situasjonen i Afghanistan er komplisert, og stabiliteten er skjør. Det er en kombinasjon av mange faktorer som har skapt dette gjennom lang tid, ikke bare som resultat av hendelser de siste årene, men som resultat av hendelser i århundrer. Norge har gjort en viktig jobb i ISAF, men burde ikke være en del av USAs krigføring gjennom operasjon «Enduring Freedom». Det har ikke forenklet muligheten for fred i Afghanistan på lang sikt. Folk i Afghanistan er lei av krig, de vil ha fred. De vil dyrke jorda og skape en framtid. Norge plikter i en slik situasjon å vurdere på selvstendig grunnlag hva vi kan bidra med i Afghanistan for å bidra til langsiktig fred. Det Afghanistan trenger, er det samme som alle velfungerende land har, et fungerende demokrati, en stat som kan disponere en vesentlig del av landets økonomi, et næringsliv, skole, politi, rettsvesen osv. – et land som behandler alle med verdighet. Det meste av dette mangler i Afghanistan, og det er her innsatsen nå må settes inn. Her kunne Norge spilt en litt større rolle enn det vi gjør, selv om vi bidrar på en del av disse områdene. SV har støttet at Norge skal kunne delta i ISAF, og mener at Norge har gjort en god innsats, og erfaringer med soldater som kommer rett fra verneplikt, eller iallfall fra verneplikt i relativt nær fortid, er gode. Det har lenge vært prat om å utvide stabiliseringslagene i Afghanistan, og Norge har allerede noen soldater i nordøst. For SV er det viktig at Norge ikke bidrar til å svekke det humanitære handlingsrom i Afghanistan, slik vi har presisert mange ganger tidligere, og jeg forutsetter at det er situasjonen når vi bidrar til de stabiliseringslagene. Til slutt: Norge bør i Afghanistan øke den sivile innsatsen for å bidra til bygging av et rettsvesen og øke innsatsen for å erstatte narkotikaøkonomi med alternative inntektsmuligheter. Dette er prioriteringer som er viktigere enn å sende 50 nye spesialsoldater til operasjon «Enduring Freedom», som vi har debattert tidligere. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-06-03 00:00:00 |
1 | Det var vel ikke akkurat slik at Ludvigsen i sin håndtering av fiskeripolitikken i forrige periode hadde en utstrakt hånd til oss som i dag er regjeringspartier, knyttet til hvordan fiskeripolitikken ble utformet. Så akkurat det synes jeg kanskje var et litt dårlig eksempel. Men jeg vil gjerne si at når det gjelder den helhetlige budsjettpolitikken til regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, har man ligget ganske tett både i synet på de økonomiske forholdene og i synet på prioriteringer. Jeg regner med at Dagfinn Høybråten er komfortabel med at vi nå etter at den nye regjeringen overtok, har 12 milliarder kr mer, midler som tidligere ble brukt til skattelettelser, og som nå brukes til offentlig velferd på forskjellige punkter. Bare ett spørsmål: Jeg er veldig opptatt av at vi skal få bred satsing på klima. Men jeg regner med at Dagfinn Høybråten også er med på at når vi legger fram noe for Stortinget, kan forhandlingene rundt klimaspørsmålene i hvert fall ikke bli sånn at det trekkes i en mindre ambisiøs retning. Det vet vi jo at noen av partiene på Stortinget gjør. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-15 00:00:00 |
0 | Beklager, jeg ønsker ikke å trekke ut møtet lenger enn nødvendig. Men Fremskrittspartiet skulle ha stemt for V under voteringen i sak nr. 2. Jeg tror ikke det ble gjort, så hvis det er mulig å få tatt den voteringen om igjen, vil Fremskrittspartiet sette pris på det. | Fremskrittspartiet | 2002-06-20 00:00:00 |
1 | En årsak til at sykehusene sliter med økonomien, kan være at balansekravet skal oppfylles i 2005, noe Fremskrittspartiet har støttet Regjeringen i i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2005. Ellers ser vi at underskuddene som oppstår innenfor sykehussektoren, skjer innenfor områder som Stortinget i utgangspunktet ikke har prioritert, mye basert på at den innsatsfinansierte delen er såpass høy som 60 pst., og at man får aktivitet på en del områder helt utover det Stortinget har forutsatt. På den måten oppstår det underskudd som rammer virksomheter som Stortinget egentlig har prioritert. Spesielt gjelder det Psykiatrireformen, men også behandlingen av rusmiddelavhengige. Ser statsministeren det uheldige i at finansieringen av sykehusene har en så høy innsatsbasert andel som 60 pst., og at man derfor får uheldige vridningseffekter som en konsekvens, slik at grupper som skulle vært prioritert, ikke blir det? | Sosialistisk Venstreparti | 2005-03-02 00:00:00 |
1 | Jeg er veldig stolt av de to klimaforlikene SV har vært pådriver for, for det ga oss muligheten til å forhandle to ganger – én gang i regjeringen og én gang i Stortinget. Det gir resultater, og jeg håper at det også vil være praksis i den kommende perioden. Selvfølgelig har det alltid vært meningen at klimaforliket skulle styrkes videre. Det er altså ingenting å skryte av at man har en løs ambisjon om å gjøre det. Det er en selvfølge, men en selvfølge jeg er glad for at Fremskrittspartiet har skrevet under på. Når det gjelder formuesskatten, er det som er lagt fram i årets budsjett, helt i tråd med den linjen SV og den rød-grønne regjeringen har ført helt siden 2005. Vi har gjort formuesskatten betydelig mer rettferdig. Svært mange har sluppet å betale formuesskatt. Jeg mener at det som nå ligger der, føyer seg inn i rekken av den typen tiltak som vi er for, for det gjør formuesskatten mer rettferdig og mer bærekraftig. Derimot har vi kritisert alle forslag om å fjerne formuesskatten. Med de endringene som nå er lagt fram av den rød-grønne regjeringen, vil forsøk på det enda tydeligere enn før framstå som svært usosial fordelingspolitikk. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-10-22 00:00:00 |
1 | SV har signalisert at vi ønsker en noe åpnere politikk når det gjelder muligheter for å kunne komme til Norge, få seg arbeid og bosette seg her. Det har vært en reaksjon på bl.a. Arbeiderpartiets veldig lukkede politikk, som har gjort det nesten ulovlig å ønske seg å kunne komme til Norge, mens vi har hatt en veldig åpen holdning til at nordmenn ønsker å reise ut og forsøke seg der. Vårt utgangspunkt for å åpne for en mer liberal arbeidsinnvandring har vært at vi ønsker å gi positive signaler om at vi trenger mangfold og flerkulturellhet i Norge, og at vi bør oppføre oss mot andre slik vi vil at andre skal oppføre seg mot oss. Vi har også signalisert til Regjeringen at den ikke kan ta SVs støtte for gitt til sin modell for økt arbeidsinnvandring. Vi er opptatt av og engasjert i nettopp de tingene som Signe Øye var inne på i sitt innlegg, nemlig å sikre tiltak for arbeidsledige og for de innvandrerne som er i landet. Av den grunn har SV bl.a. fremmet forslag om at man skal ha rett til tiltak eller kompetanseheving etter fire uker hvis man er arbeidsledig. Slike konkrete forslag tror jeg faktisk vi er nødt til å komme med. Da nytter det ikke bare å si at vi skal ta vare på de funksjonshemmede og de arbeidsledige. Da må vi faktisk gjøre det òg, hvis ikke blir ikke dette troverdig. Da blir det bare en politikk for å holde andre folk ute av landet. Også når det gjelder asylsøkere med avslag, har SV ment at det er grunn til å være mer åpen enn det Arbeiderpartiet har stått for. Jeg har et konkret eksempel fra en kommune i mitt fylke, der en av asylsøkerne som har den spesialkompetanse som trengs for å kvalifisere og integrere de som faktisk får opphold, blir sendt ut, og det er ikke mulig å rekruttere vedkommende på spesialistbestemmelsen, slik det er i dag. Disse tingene må rettes opp. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-10-26 00:00:00 |
1 | Representanten Gundersen har selvsagt rett i at Regjeringen har investert betydelige ressurser i GNIST-prosjektet, og vi er meget stolte over de resultatene vi hittil har oppnådd – i 2009 oppnådde vi jo nesten 20 pst. økning i antall kvalifiserte søkere til allmennlærerutdanningen. Når det gjelder spørsmålet, mener jeg ikke at lærere skal akseptere å bli spyttet på og sjikanert. For det første har lærerne rett til et godt og trygt arbeidsmiljø, på lik linje med andre arbeidstakere i Norge. For det andre har skolene et ordensreglement som både elever og lærere skal forholde seg til. Ingen av disse reglementene aksepterer spytting eller sjikane. Her hersker det ingen tvil. Svaret på spørsmålet er derfor enkelt: Nei, slik Forsbergs budskap presenteres av Dagbladet gjennom overskriften «Lærerne må tåle å bli spyttet på», fra 5. februar i år, bygger det ikke opp under vår rekrutteringskampanje. Så kan man jo spørre seg om kildene her. Men samtidig vil jeg si at Forsberg gir et innspill i en viktig debatt. Selv om en lærer selvsagt ikke skal akseptere å bli spyttet på eller sjikanert, må læreren kunne takle en slik situasjon på en profesjonell måte hvis den først oppstår. Og det er det jeg tolker at Forsberg prøver å formidle. Dessverre lever mange barn i en hverdag som er preget av frykt og usikkerhet, f.eks. på grunn av foreldrenes rusmisbruk og vold i nære relasjoner. Utagerende oppførsel hos barn kan ha mange bakenforliggende årsaker, og det må en lærer ha kompetanse til å forstå og håndtere profesjonelt. I de nye lærerutdanningene innfører vi nå et nytt og forsterket pedagogikkfag: pedagogikk og elevkunnskap. Dette vil gi framtidens lærere enda bedre kunnskap om barn i vanskelige situasjoner. Jeg vil også knytte dette til å se hvor viktig tidlig innsats er, både for elevenes læringsutbytte og som et forebyggende tiltak mot frafall. Lærerne må være kompetente til å forstå og håndtere slike situasjoner. Representanten påpeker at Forsberg brukes som foredragsholder på en rekke universiteter og høyskoler. Jeg ser ikke på det som et problem. Utdanningsinstitusjonene inviterer Forsberg til fagdager og andre diskusjonsfora for å gi en stemme til dem han selv omtaler som problembarn. Det er en stemme jeg mener vi skal lytte til. Læreren er en person som ved å se og forstå signalene vanskeligstilte barn sender ut, kan hjelpe disse barna ut av en vond situasjon. Da må man se forbi en slik utagerende oppførsel som en slik bakgrunn ofte kan resultere i, og heller håndtere den på en profesjonell måte. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-03-03 00:00:00 |
1 | Fordi vi har satt i gang! Vi er i gang. Jeg nevnte fra talerstolen flere av de tiltakene som vi har satt i gang. Men det er ingenting som er meg mer fremmed enn å skulle si at vi gjør nok, at vi ikke kan gjøre mer. Jeg ønsker å vurdere hvert eneste av de konkrete forslagene for å se på hva vi kan få i gang nå, og hva som må vente og være en del av den bredere vurderingen som ligger i Klimakur. Enkle tiltak som ikke får store konsekvenser på andre områder, og som ikke skaper store vanskeligheter for bransjer, næringsliv eller hva det måtte være, bør vi selvsagt sette i gang så fort som overhodet mulig. Eksempel på det er forbud mot oljekjeler fra 1. juni og andre byggforskrifter, som vil bidra konstruktivt på det området. Jeg mener at mange av de tiltakene vi kan gjøre for trafikkreduksjoner på kommuneplan, støter mot Høyre og Fremskrittspartiet i nesten alle kommunene. Men også innføring av rushtidsavgift og mye annet som vil redusere biltrafikken lokalt, er noe som vi umiddelbart kan sette i gang med. Det er mye annet også. Jeg vil gjerne være med og vurdere hvert eneste ett. Så jeg er helt enig i utgangspunktet, nemlig at dette haster, og at vi ikke har kommet langt nok, vi heller. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-07 00:00:00 |
1 | Eg kan forstå at representanten Hegna frå Arbeidarpartiet prøver å gjera det til eit SV-problem at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet har kjørt eit uforsvarleg høgt tempo i Nordsjøen, som dermed fører til at ein får slike kriseprega ting som ein har i dag. Eg kan òg forstå at Arbeidarpartiets Hegna går til åtak på SV for at me ikkje vil fjerna CO2-avgifta. Nei, for det er ikkje fornuftig. Det er fornuftig å ha ein klimapolitikk som reduserer klimagassutsleppa, og ikkje ein politikk som Arbeidarpartiet har, som aukar dei og lagar større problem. Då erkjenner ein ikkje at klimagassutslepp er eit problem. Det er ei veldig utfordring for Arbeidarpartiet, og den utfordringa bør Hegna og partiet hans ta. Når det gjeld dei tiltaka som SV ikkje gjer framlegg om, undrar det meg at det ikkje berre er Kristeleg Folkepartis representant som ikkje har lese innstillinga; det har heller ikkje Hegna. Dette står på side 4, og der blir det òg referert til våre forslag i revidert. Eg vil be representanten Hegna om å lesa innstillinga. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-14 00:00:00 |
0 | Jeg skal få stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål: «Ifølge Regjeringens fagorgan for fornyelse, omstilling og effektivisering av statsforvaltningen, Statskonsult, bør det innføres plikt for kommunene til å motta flyktninger. Dersom dette skulle bli fulgt opp, vil det representere en sterk inngripen i det kommunale selvstyret og neppe bidra til å øke kommunenes velvillighet til bosetting av flyktninger. Hva mener statsråden om forslaget fra Statskonsult?» | Fremskrittspartiet | 2000-02-09 00:00:00 |
1 | Når man snakker om at det er for mange midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren, må man også nevne praksisen rundt disse ansettelsene. Som de forrige representantene var inne på, er det kjent at mange enheter ved Universitetet i Oslo unnlater å gi aktuelle arbeidstakere fornyet eller forlenget engasjement, eller legger inn en pause mellom ulike typer midlertidige engasjement for å omgå fireårsregelen. I praksis vil det si at staten motarbeider sine egne lover. Poenget her er at denne praksisen foregår mer eller mindre i skjul, og man kan enkelt hevde at den er lovstridig. Vi mener imidlertid, i tråd med juridisk teori og rettspraksis, at lufting som definert opphold eller avbrudd i sammenhengende tjenestetid med det formål å unngå å måtte ansette vedkommende, er ulovlig. Særlig små fag og institutter er avhengige av timelærere, og det er ikke alltid at praksisen med lufting av midlertidig ansatte kan erstattes med andre lærere i den perioden de er borte, noe som går hardt ut over kvaliteten og tilbudet på fagene. Timelærere eller ferdige doktorgradsstipendiater holdes i tilfeller langt unna med en gang fordi de nærmer seg grensen for makstid på midlertidig ansettelse, noe som blir et problem for fagområder med få vitenskapelige ansatte fordi disse må fokusere på innføringsfagene for å øke antallet studenter. Det er et poeng, kanskje særlig på de humanistiske instituttene, at antallet elever svinger veldig fra år til år, eller fra periode til periode. Slik vil det alltid være på disse fagene. Dette er det viktig å huske på, for et fag man ett år ønsker å legge ned grunnet lav søkning, f.eks. tyskstudiet ved Universitetet i Oslo, kan få en enorm økning i interesse og søkere det neste året. Om man da kun har midlertidig ansatte timelærere, vil det gå ut over kvaliteten på fagtilbudet. Jeg kjenner personlig til studenter som kanskje ikke får fullført utdanningen sin fordi instituttet de går på, ikke har nok faste fagansatte til å sette i gang fagene som trengs. Resultatet av dette er en sterk uforutsigbarhet og usikkerhet både for studentene og for de ansatte. Vi mener dette er umoralsk og en dårlig håndtering av mennesker og deres karrierevei. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-04-15 00:00:00 |
0 | I likhet med representanten Holmberg føler vi oss oppgitt over de holdningene Tørresdal legger til grunn, når man ikke skal følge lov og orden og – jeg holdt på å si – har en tilfeldig omgang med lovverket når det gjelder dem som kalles de papirløse, som er illegale innvandrere. Så reagerer jeg litt på at Holmberg sier at Fremskrittspartiet ikke forholder seg til realitetene. Hva kan man mene med det? Selvfølgelig forholder vi oss til realitetene, det er jo nettopp det vi gjør når vi – i motsetning til samtlige andre partier i denne sal – kommer med konkrete tiltak som ville ha løst dette problemet. Det er faktisk å forholde seg til virkeligheten. Det er snarere de andre som ikke velger å gjøre det, noe som illustreres veldig godt ved representanten Reikvam, som uttaler at man ikke kan beskytte seg mot farlige personer. Man bare gir opp i utgangspunktet, og vil ikke bruke de tiltakene som skal til for å beskytte norske borgere mot det som burde være en selvfølgelighet, nemlig at man ikke skal leve i utrygghet fordi man har farlige personer i sitt eget nærmiljø. Det er faktisk ikke slik som representanten Stokkan-Grande sier, at dette handler om valgkamp og alt mulig slikt tøv. Når Fremskrittspartiet tok opp dette, var det selvfølgelig bl.a. fordi vi opplevde det selv i forbindelse med folk som tok kontakt, som var uttrygge, og som ikke hadde det bra, fordi de ikke følte trygghet i sitt eget nærmiljø. Først når denne personen ble sendt til Finnmark, og dernest videresendt til Lenvik og til Finnsnes, fikk vi meldinger fra personer som følte seg bekymret. Fremskrittspartiet er faktisk mer opptatt av å skape trygghet for borgerne i dette landet enn av å problematisere ting i forhold til internasjonale konvensjoner. Det er selvfølgelig ikke slik, som representanten Stokkan-Grande prøvde å fremstille det, at Fremskrittspartiet ikke er til å stole på fordi vi vil gjøre endringer i internasjonale konvensjoner. Det kan hvem som helst gjøre. Man må tilpasse konvensjonene til en ny virkelighet. Flyktningkonvensjonen fra begynnelsen av 1950-tallet er utdatert. Den bør reforhandles. EMK har momenter i seg som bør reforhandles, og så bør man kanskje når man behandler konvensjoner, ta forbehold i langt større grad, slik som andre land gjør. I Norge velger vi altfor ofte å sluke rått alt som kommer av internasjonale konvensjoner. Det er faktisk en fare for denne salens bestemmelsesmulighet i forhold til eget lovverk. Men det er tydeligvis ingen andre som ser den problemstillingen. Når det gjelder Tørresdal, så problematiserer hun dødsstraff. (Presidenten klubber.) Dersom Osama bin Laden skulle dukke opp i Norge, ville ikke Norge med dagens system ha mulighet til å returnere ham eller sende ham til USA for å få ham straffet der. (Presidenten klubber igjen.) Det må være et tankekors for denne sal. | Fremskrittspartiet | 2007-11-30 00:00:00 |
1 | Jeg har lyst til å spørre Senterpartiets parlamentariske leder litt mer om denne blokkuavhengigheten, for nå har Steensnæs beskrevet sin framgangsmåte når det gjelder budsjettforhandlingene nærmest som en teknisk sak der kjøttvekta avgjør: Man går til største parti først. Siden kontantstøtten ifølge Kristelig Folkepartis oppfatning nå er ryddet av veien som hinder for å samarbeide med Arbeiderpartiet, må det vel være rimelig å forvente at sentrum også ved neste høsts statsbudsjett kommer til å henvende seg til Arbeiderpartiet først, siden sentrum og Arbeiderpartiet for så vidt har gode tradisjoner når det gjelder å samarbeide, og da lurer jeg på hva slags føringer det gir for neste stortingsperiode. Vi går mot et stortingsvalg i år 2001, og det store spørsmålet blir hva slags flertallskonstellasjon det skal være i Stortinget etter det valget. Og siden Kristelig Folkeparti legger så stor vekt på kjøttvekta når det gjelder hvem man går først til og forhandler med, kan det vel tenkes at Arbeiderpartiet tenker på samme vis, nemlig at kjøttvekta også burde avgjøre hvem det er som har regjering. Da blir spørsmålet om Kristelig Folkeparti og for så vidt de andre sentrumspartiene, som jeg regner med at Steensnæs ikke kan svare på vegne av, kommer til å være like samarbeidsvillige overfor Arbeiderpartiet som Arbeiderpartiet har vist seg å være overfor dem nå. I så fall har vi muligheten for nye politiske konstellasjoner i norsk politikk. Fra SVs side håper vi jo at neste stortingsvalg gir et resultat der vi har både styrke og en plassering i forhold til flertallskonstellasjoner på Stortinget som gir oss avgjørende innflytelse. Men i forhold til en del av de mer borgerlig orienterte velgerne ville det kanskje være interessant å uteske noen av Steensnæs" litt mer langsiktige tanker. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-11-26 00:00:00 |
0 | Jeg må si at denne debatten utvikler seg til å være meget, meget prinsipielt interessant, og jeg har ventet lenge nettopp for å høre Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, komme med sine synspunkter når det gjelder Arbeiderpartiets forståelse av opplysningsplikten, eller informasjonsplikten. Det skyldes at det i innstillingen på sidene 7, 8 og 9 er trukket opp en del prinsipielle synspunkter på denne, hvor Fremskrittspartiet, sammen med flertallet for øvrig, SV, Høyre og Arbeiderpartiet, er med på en del av de prinsipielle synspunktene. Når det så gjelder den aktuelle sak, finner vi at opplysningsplikt og informasjonsplikt ikke er brutt, mens andre deler av flertallet mener at det har vært kritikkverdige forhold av Regjeringen – altså forskjellig vurdering av hvordan de prinsipielle synspunkter skal gjøres gjeldende på den aktuelle sak. Når jeg sier at jeg var spesielt opptatt av Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jaglands, synspunkter på dette, er det fordi at Arbeiderpartiet er med i det flertallet som i innledningen sin skriver bl.a.: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at opplysningsplikten har sin forankring i Ansvarlighetsloven av 1932, og i en lang parlamentarisk praksis siden innføringen av parlamentarismen.» Man tar altså utgangspunkt i ansvarlighetsloven, som gjelder det konstitusjonelle ansvar statsråder har overfor Stortinget, og ikke det parlamentariske ansvar. Jeg går ut fra at Thorbjørn Jagland har fått en grundig innføring i forskjellen på dette etter sine noe feilaktige uttalelser og misforståelser i forbindelse med den såkalte Furre-saken for noen år siden, hvor han blandet disse tingene sammen. Det er altså et konstitusjonelt ansvar man har etter ansvarlighetsloven, og det er Arbeiderpartiets utgangspunkt nå. Videre har Arbeiderpartiet, Høyre og SV i sin forståelse av opplysnings- og informasjonsplikt lagt listen meget høyt, som statsministeren helt korrekt sier. Hvis det skal være gjeldende for Stortingets håndtering av slike saker, går jeg ut fra at det er forståelse for det i alle slike saker, selv om det kanskje er noen andre hendelser i tidligere storting. Vi har til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite flere interessante saker, og vi har i vår gruppe vurdert hvorledes denne opplysningsplikten skal være og hvor listen skal ligge, før vi eventuelt føler det er vår plikt å følge opp. Jeg er derfor veldig glad for at Thorbjørn Jagland i dag har sagt at listen skal legges høyt, og at ansvarlighetslovens bestemmelser skal tas alvorlig. Dette gjelder særlig den første saken, som vil komme relativt raskt, nemlig Dokument nr. 1, det såkalte Fatima-prosjektet i Finnmark, hvor Riksrevisjonen – i dagligtale – «slaktet» stortingsproposisjonen på grunn av mangelfulle opplysninger, elendig forarbeid og skandaløst arbeid som resulterte i at vi i dag kan konstatere at ca. 1 000 mill. 1999-kroner er bortkastet. Overskridelsene er altså, på grunn av det meget slette arbeid som ble presentert på begynnelsen av 1990-tallet, på 58 pst., til tross for at Stortinget ble fortalt at det var en pluss-minus-faktor på 10 pst. Det er mange representanter som i ettertid har sagt at de, dersom de reelle opplysninger hadde kommet frem den gangen og de hadde visst at det ville bli så dyrt, sannsynligvis ville ha stemt imot. Jeg kan vanskelig se at Stortingets flertall, basert på det Arbeiderpartiet, Høyre og SV har skrevet om prinsipielle synspunkter på dette, nå kan unnlate å sette i verk prosedyrene som er listet opp i Stortingets forretningsorden § 14 a. Så til det spørsmålet som Per-Kristian Foss forgjeves har lengtet etter å stille meg, men som han ikke får stilt, i og med at det ikke er replikkordskifte etter de parlamentariske ledere i dag. Han har spurt om en forståelse av det som står på side 11, annen spalte, som også er referert av statsministeren. Jeg skal sitere det en gang til: «Dersom Stortinget hadde hatt mulighet til å gjøre endringer i avtalen, slik Stortinget har som lovgiver og i en rekke andre saker, ville det også vært grunnlag for en bredere og fyldigere beskrivelse av hver enkelt formulering i avtaleteksten.» Det synes jeg er meget godt sagt. Vi har fra tid til annen til behandling i denne sal f.eks. EU-direktiver, vi har konvensjoner som er resultater av årvisse forhandlinger i FN-systemet – det er ja og nei. Det er helt klart at da vil Stortinget alltid forholde seg til hovedprinsippene og hovedspørsmålene. Hvis det er andre type saker, kan det være detaljer som Stortinget faktisk kan endre på. Da vil man også gå inn på detaljer. I den foreliggende saken var det noen hovedprinsipper: Var det industrielt riktig å slå sammen de to selskaper? Var bytteforholdet slik at vi kunne akseptere det? Var avtalekomplekset om gjennomføringen balansert? Så sier man nå at egentlig skulle Regjeringen i en proposisjon til Stortinget ha skrevet: Denne avtalen med den svenske regjering bygger på at den svenske regjering er til å stole på. Jussen er noe mangelfull dersom den svenske regjering ikke er til å stole på og har tenkt å bryte avtalen. Det er ikke slik at vi har juridiske bestemmelser som sikrer oss at vi kan ta den svenske regjering til en domstol og tvinge den til å gjøre det den svenske regjering ikke vil gjøre. Man kan ikke skrive slikt! At man burde ha gjort det fordi det i ettertid har vist seg at det ville ha vært nødvendig, er greit. Man kan ikke forutsette at et nabolands regjering ikke er til å stole på. Det er mulig at Arbeiderpartiets og Jaglands kontakt med Göran Persson i det sosialdemokratiske nordiske samarbeidet har lært seg at Göran Persson og den svenske regjering egentlig ikke er til å stole på. Men da var det jo ikke nødvendig for den norske regjering å opplyse om det til Arbeiderpartiet, for de hadde allerede erfart at dette var mennesker man ikke kunne stole på. Da burde man ha stilt spørsmål om hvorledes man skulle forholde seg når det var svakheter i avtalen, for vi kan ikke få den svenske regjering til å følge opp hvis vi ikke har noen bedre juridiske bestemmelser. Jeg synes dette er en litt flau sak. Det er greit at enkelte partier er på regjeringsjakt og leter med lys og lykte, som Sherlock Holmes, etter å finne et eller annet som kanskje kan gi grunnlag for det. Men jeg synes overhodet ikke at de har funnet noe her. Selvsagt kunne man ikke ha forventet og basert seg på at den svenske regjering skulle unnlate så eksplisitt å instruere sine styremedlemmer. Styreformann Kark hadde jo offentlig gitt uttrykk for den samme forståelsen. Da dreier det seg om tillit, som også statsministeren har sagt. Tillit må man ha mellom regjeringer inntil det har vist seg at det ikke er grunnlag for det. Nå har det vist seg at det ikke var grunnlag for det når det gjelder den svenske regjering. Jeg håper at den norske regjering nå har merket seg det når man skal ha andre typer forhandlinger, slik at man ikke kommer i en lignende situasjon en gang til. Jeg synes det er trist for broderfolket at de har en regjering som ikke er til å stole på. Men det er deres problem. Det ble også vårt i denne saken. Men jusen hadde ikke endret på dette. Man må jo, som vi skriver i en merknad, forutsette at lovgiver, i hvert fall et flertall av lovgivere, er klar over at selskapsrettslig sett er et styrevedtak truffet med dobbeltstemme juridisk gjeldende. Hvis det er slik at det i Høyres og Arbeiderpartiets grupper er såkalt mangelfull forståelse for relativt fundamentale ting, får Regjeringen merke seg det og drive voksenopplæring og juridisk opplæring om selvfølgeligheter. Det var aksjonæravtalen som forpliktet den svenske regjering til å gi instrukser til styremedlemmene. At den svenske regjering kunne gjøre det, var jo helt åpenbart. De hadde jo sine egne departementsfolk der, i hvert fall satt en Dag Detter fra departementet i styret. Etter det også norske styremedlemmer har sagt, var det slik på styremøtene at Kark kikket ned på Detter, som med kroppsspråk og litt nikking og blinking gav signaler til styreformannen om hva han skulle gjøre. At det svenske departementet hadde full styring med de svenske styremedlemmene, var åpenbart. Vi ser ikke at det er noen grunn til å komme med den kritikken som er fremført av Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, men jeg er veldig takknemlig for at Thorbjørn Jagland har oppklart at han ønsker å legge listen veldig høyt når det gjelder ansvarlighetslovens bestemmelser, og det vil selvsagt få konsekvenser for Stortingets arbeid utover våren. | Fremskrittspartiet | 2000-02-03 00:00:00 |
1 | Jeg har gjentatte ganger rettet skarp kritikk mot Aetat for den måten de har forvaltet sitt ansvar for arbeidssøkere med mer omfattende hjelpe- og oppfølgingsbehov på. Og SV er genuint opptatt av å sikre at den enkelte hjelpsøker selv opplever god og omsorgsfull hjelp og veiledning. Det er utvilsomt slik at private virksomheter og ideelle foretak har mye å bidra med i en attføringsprosess. Ja, det er vel faktisk slik at hospitering i arbeidslivet ofte bare kan realiseres i samarbeid med private. Det er også ofte slik at ideelle foretak, foreninger, kan ta imot attføringssøkere i sin virksomhet. Det er ofte krefter i nærmiljøet som utgjør en forløsende kraft i et attføringstiltak. Men denne saken handler ikke om å frigjøre disse kreftene. Denne saken handler heller ikke om å etablere selvhjelpsgrupper. Den handler om å iverksette konkurranse om det å realisere de individuelle handlingsplanene. Alle attføringstiltak krever et vedtak i trygdeetaten. Det er slik at det fins et inngangskriterium som Stortinget har bestemt, og det er ikke dette inngangskriteriet dette forslaget sikter på å endre. Aetat forvalter de oppgavene som utløses når trygdekontoret har besluttet at inngangskriteriet er tilfredsstilt. Det betyr at dette forslaget vil kreve at vi reverserer den omstilling som er realisert, hvor Aetat har overtatt de oppgaver trygdeetaten tidligere hadde for å planlegge og å sette i verk tiltak. SV ønsker ikke å reetablere trygdeetaten med denne bestillerkompetanse, derfor forutsetter SV at de forsøksordninger som settes i verk, skjer i regi av eller kanaliseres gjennom Aetat. Vi forventer at Aetat i tiden som kommer, utviser stor kreativitet når det gjelder å utvikle tiltaksapparatet, og spesielt bidra til forsøk med samordning mellom ansvarlige aktører. Vi vet at mange som har sammensatte behov, trenger hjelp fra flere aktører, og at noe av problemet er at disse aktørene ikke er samordnet. Det som gjør det forslaget som i dag foreligger, til en trist affære, er at Aetat står midt oppe i en vesentlig omstilling av sin virksomhet og burde ha fått en entydig marsjordre fra denne sal om å gjøre det på en kløktig måte, og om å sørge for å utnytte de private aktørene fullt ut for alt det de er verdt. Men jeg opplever at i dag skal Stortinget gjøre omvendt. Vi skal si til Aetat at de skal sette et fokus på å gjøre dette – ikke på en utradisjonell måte, men på en ureglementert måte. Og jeg spår at vi kommer til å ha en lang kamp om det å lage nye kjøreregler for hvordan vi skal forvalte attføringsprosesser. Jeg mener det er tidsødende og ressursødende. Og jeg mener vi kan få til dette samarbeidet mellom offentlige etater og private aktører ved å være tydelige på å gi Aetat bestillerrollen og å gi dem ordre om at en skal bruke alle krefter som kan kvalitetssikres, og som kan realisere de individuelle handlingsplanene. Derfor mener jeg at det forslag som i dag foreligger, snarere kompliserer dette viktige arbeid som Aetat er satt til å gjøre, enn bidrar til noe konstruktivt. Og jeg beklager det. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-02-20 00:00:00 |
1 | Eg takkar for svaret. Det er svært gledeleg at utanriksministeren besøkte president Arafat i går, men det var synd at ein i natt ikkje klarte å få til ein resolusjon i FNs Tryggingråd mot muren. Men dersom Regjeringa vil gå endå lenger enn til den positive haldninga som utviklingsministeren her legg til grunn, kva synest utviklingsministeren at ein kunne gjere av praktiske tiltak for å lirke Israel på ein veg vidare mot å stoppe bygginga av muren og kanskje i tillegg på sikt vere med på å rive han? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-10-15 00:00:00 |
1 | Dette var mye vakkert om kunnskap og kompetanse. Jeg er faktisk enig i alt det statsråden sa om dette området. Men så blir spørsmålet: Hvilke konklusjoner trekker han av de vakre, fine ordene? Der har vi med det forslaget vi har lansert i dag, prøvd å hjelpe ham med å trekke en konklusjon. Hvis vi sammenlikner oss med en del andre land det er naturlig å sammenlikne oss med, vet vi, som jeg sa i mitt innlegg, at Norge har en lav andel når det gjelder forskningsinnsats målt i forhold til bruttonasjonalproduktet. Altså: Sammenliknet med de landene vi skal konkurrere med, de som har det samme kostnadsnivået som oss, og som er våre konkurrenter internasjonalt, har vi en lav forskningsinnsats. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvorledes vil han da følge opp og greie å øke satsingen på forskning? Statsråden er enig i vårt forslag, som går ut på at vi i løpet av de nærmeste årene bør ha som mål å komme opp minst på nivå med gjennomsnittet for OECD-landene. Det er egentlig en ganske beskjeden satsing hvis vi ser på forskningsinnsatsen Sverige og i andre land. Så mitt spørsmål er: Ville det ikke være ønskelig for statsråden å få den drahjelpen som det ville være om et flertall i Stortinget vedtar en plan for at vi i løpet av de nærmeste årene skal kunne nå dette nivået? Det er spørsmålet mitt til statsråden, altså om han vil ha Stortingets drahjelp til å få en skikkelig satsing på forskning. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-03-26 00:00:00 |
0 | Veldig mange med nedsatt funksjonsevne både ønsker og kan ha ordinært arbeid. De har ikke behov for noen tiltaksplass, men de har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Det har vært en sterk nedgang i antallet arbeidsgivere som søker om tilretteleggingsstønad, noe som kan vitne om at ordningen er dårlig kjent, og at den virker ugunstig når private arbeidsgivere må betale 40 pst. av utgiftene selv. Det fører til at færre kommer i jobb. Mener SV at det er klokt å fortsette å la private arbeidsgivere dekke disse utgiftene, eller ser også SV at flere vil kunne få en mulighet til jobb hvis arbeidsgiveren kan slippe å betale denne ekstra utgiften? Og hva er begrunnelsen for ikke å se på om man kan endre ordningen nå, når vi ser at det har vært en stor nedgang i søknadene for å tilrettelegge? Det må da være god grunn til å se på det nå, når man diskuterer budsjettet, og lage en gunstigere ordning så flere kan komme i jobb. | Fremskrittspartiet | 2009-12-08 00:00:00 |
1 | Eg vil slutte meg til dei som seier at dette har vore ein god og viktig debatt. Samtidig vil eg presisere at grunnen til at vi har ein god og viktig debatt, er at det har vore ein offentleg debatt om forholda i oppdrettsnæringa som har skapt eit kunnskapsgrunnlag for alle, inklusiv oss her i salen, for at dette er ei næring som har mange utfordringar som ein kan sjå på frå ulike vinklar. Utan at vi har den breie innfallsvinkelen til den problemstillinga vi her diskuterer, hadde vi ikkje vore der vi er i dag, og ein hadde heller ikkje hatt moglegheit for å utvikle næringa vidare. Eg er difor litt overraska over at Flåtten er så bekymra for at det et mange stemmer i ein viktig debatt. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-22 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må si at jeg stiller meg noe undrende til innholdet i svaret til statsråden. Man har i Møre og Romsdal gitt politibåt til Kristiansund og til Molde, men når det gjelder det desidert største distriktet, det med den største skipstrafikken og det største antall fritidsbåter, sier man at der er det ingen problem, og det er ingen fare for verken beredskap eller noe annet i forbindelse med den trafikken som foregår. Jeg vet ikke om bl.a. statsråden er klar over utviklingen som har vært i de siste årene, der man faktisk opplever at narkotika skyller inn på strendene i distriktet. Man innfører også kontroll i forbindelse med det som har med promille på sjøen å gjøre. Man ser i distriktet at det flyter over av smuglervarer, det gjelder brennevin, sigaretter og en rekke andre ting. Og da må jeg spørre statsråden: Bekymrer ikke denne utviklingen statsråden? Og hva er grunnlaget for at Molde og Kristiansund har fått politibåt, men ikke Sunnmøre, som er det største distriktet? | Fremskrittspartiet | 2000-01-26 00:00:00 |
0 | Jeg synes det er litt skuffende at Einar Steensnæs i en debatt som denne igjen ønsker å snakke om alt det vi er uenige om. Jeg kan bekrefte at det er stor avstand mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet på en rekke politiske områder, akkurat som det er det mellom de tre rød-grønne partiene, som har en vilje til å prøve å forhandle seg frem til en form for enighet. Det er betydelig uenighet mellom Kristelig Folkeparti og Høyre med hensyn til deres primærstandpunkter, f.eks. i alkoholpolitikken, når det gjelder gasskraft, i skattepolitikk og skatteprofil. Det er avstander mellom ulike politiske partier. Men det Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre greide å demonstrere da de satte seg sammen på Sem, var at de til slutt greide å snekre sammen en plattform som alle tre kunne ta ansvaret for. Det var ikke primærprogrammene til noen av de tre. Det er det samme vi etterlyser nå. Når de som er på den rød-grønne siden, eller sosialistiske siden, akter å fremstå som et stabilt, forutsigbart, langsiktig regjeringsalternativ, vil det bare være dumt og uklokt om de ikke-sosialistiske partier ikke begynner å tenke litt på hva man risikerer hvis vi bare fortsetter å snakke om det vi er uenige om, i stedet for å snakke om det vi er enige om. | Fremskrittspartiet | 2004-11-25 00:00:00 |
0 | Først og fremst vil jeg takke statsråden for svaret, men dessverre svarer ikke statsråden på de utfordringene jeg gir i min interpellasjon. For det første: Når vil Statkraft kunne få svar på sin forespørsel? Jeg sa ikke i mitt innlegg – det kan statsråden selv gå tilbake og sjekke i referatet fra min innledning her – at man ikke snakker med Statkraft, og jeg har heller ikke sagt at Statkraft ikke har hørt fra staten. Jeg sa følgende: De har ikke fått svar på sin forespørsel. Det er noe helt annet. Den forespørselen ble sendt 4. februar 2009 til daværende nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Den har man ikke fått svar på. Så vil jeg rette opp en feil i mitt innlegg; det hadde kanskje vært greit å bruke brillene da jeg sa det. Det er 28 mrd. kr man har hentet ut fra selskapet, og ikke 29 mrd. kr. Sånn sett ser det kanskje litt bedre ut for enkelte. Jeg vil henvise til en artikkel bl.a. i Dagens Næringsliv lørdag 22. mai 2010. Der uttaler Statkrafts konsernsjef følgende når det gjelder denne saken: «Det ligger i sakens natur at vi er nødt til å legge ting til side, og at vi går glipp av muligheter, i påvente av en avklaring.» Dette kommer fra konsernsjefen. Vi har sett en rekke forskjellige eksempler der man nettopp sier at man snart må få en avklaring. Det er uholdbart at man ikke får vite hva man har å forholde seg til. Jeg må si at jeg setter et spørsmålstegn ved hvorfor saksgangen her er så treg i departementet. Når Hydro nå, der staten er deleier, kommer og ber om en kapitaltilførsel fordi de skal gjøre et oppkjøp i Brasil – det gjelder fra statens side 4,4 mrd. kr – kommer det veldig kjapt en proposisjon til Stortinget om den kapitaltilførselen. Da SAS var ille ute her for en stund siden – ikke at det har gått over, det har skjedd to ganger på rad, med to års mellomrom – var det ingen problem for staten som minoritetseier med 14 pst. å komme til Stortinget og be om milliardbeløp totalt til det selskapet, for å tilføre egenkapital. Men når et lønnsomt selskap som Statkraft ønsker å be om en kapitaltilførsel for å kunne fortsette å foreta lønnsomme investeringer – som vil gjøre at også næringsministeren og andre i dette landet vil kunne høste av framtidige inntekter fra utbytte fra disse selskapene – ja, da skal man altså bruke mer enn 16 måneder på å svare. Jeg håper statsråden kan være litt mer konkret i sitt svar, knyttet til når Statkraft vil få svar på forespørselen sin. Jeg skjønner godt at statsråden har jevnlig kontakt, men det hjelper ikke, hvis man ikke får svar på det spørsmålet man faktisk har stilt. | Fremskrittspartiet | 2010-06-03 00:00:00 |
1 | Lat meg først seie at eg er einig at det var uheldig at eg ikkje var her i spørjetimen for to veker sidan – eg har sagt dette frå talarstolen før og sendt eit brev til Stortinget om det, men eg gjentek det gjerne. Eg trur at grunnen til at klimameldinga har vorte så godt motteken som ho har vorte, er både at vi fortset å setje oss svært ambisiøse mål fram mot 2020, og at ein, når ein går inn i det, ser at det er realistiske mål å nå. Lat meg kort seie kvifor eg meiner det er realistisk å nå måla i 2020. For det første har vi allereie no gjennomført omfattande tiltak – frå klimaforliket og framover – som har effekt. Anslaga vi gir i klimameldinga, er at dei vil redusere utsleppa med om lag 5 mill. tonn, grovt rekna, fram mot 2020, og det er ein av grunnane til at vi kan justere ned anslaga fram mot 2020. For det andre lanserer vi omfattande tiltak i klimameldinga. Det er svært vanskeleg å gi eit reknestykke for effekt, men at det er langt meir omfattande tiltak enn det som allereie ligg i klimaforliket, er det etter mitt syn ingen tvil om. At det vil ha ein betydeleg effekt fram mot 2020, er eg heller ikkje i tvil om. For det tredje er det ikkje slik at vi skal slutte å føre politikk no, ikkje gjere noko meir frå 2012 til 2020 – tvert imot. For det første kjem det til å kome nye idear og nye forslag, og dersom vi ser på historia frå klimaforliket, viser det seg at mykje av det som er gjort dei siste fem åra, ikkje er omtalt i klimaforliket: jernbanesatsing, nye byggkrav – det er berre gjort fordi det kom forslag om det. Vi skal òg rapportere om utviklinga. I går kom det ny informasjon om klimagassutslepp som viser ein reduksjon – i all hovudsak av andre grunnar enn politikk dette året. Men dersom ein samanliknar dei reelle utsleppa i 2011 med det vi trudde dei skulle vere for fem år sidan, så er dei betydeleg lågare – litt på grunn av slump og litt på grunn av at politikken verkar. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-05-09 00:00:00 |
1 | Jeg antar at representanten Thommessen nå sikter til dette med å lage en samlekategori. Det har vi vurdert, og årsaken til at vi ikke er landet på det, er at det vil føre til en uklar rettstilstand. Det vil være vanskelig å håndheve, det vil være vanskelig også for arbeidsgivere og for dem som eventuelt blir anklaget for å diskriminere, å vite når de gjør det, og hva som forventes av dem. Vi ønsker heller ikke flere rettstvister; og vi mener dessuten det er viktig at det er Stortinget som sier hvem som skal ha beskyttelse av lovverket, at ikke det skal være mer dynamisk opp til f.eks. nemda eller domstolene. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-06-10 00:00:00 |
1 | Her er vi inne på kompliserte ting som jeg ikke skal gjøre meg til ekspert på. Vi vet at det er en fordeling mellom obligasjoner og aksjer når man skal plassere de enorme midlene som vi har. Vi har jo så mye penger i Norge, og å håndtere dette på en fornuftig måte krever kompetanse, i hvert fall utover det som jeg besitter. Hvorledes fordelingen skal være mellom aksjer og obligasjoner, er en vurdering der vi lytter til de ekspertene vi har i Finansdepartementet, i Regjeringa og eksperter for øvrig. Jeg vil ikke si om det er riktig å øke fra 40 pst. til 60 pst. Når Regjeringa har funnet ut at det er det mest fornuftige, har jeg tillit til at regjeringa vår har gjort en klok vurdering, og vi har sluttet opp om det. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-10-06 00:00:00 |
0 | Senterpartiets «regjeringsrepresentant», for å bruke det uttrykket, nevnte Soria Moria-erklæringen og nordområdene, og mente at nå var det så veldig bra. Jeg vil gjerne høre stastrådens mening om hva som har skjedd når det gjelder Regjeringens satsing i nordområdene i forhold til det som er sagt i Soria Moria-erklæringen. Hva er status? | Fremskrittspartiet | 2006-06-12 00:00:00 |
1 | Eg trur at miljøvernministeren no òg skal begynna å bevega seg ein del i strandsona. Miljøvernministeren er veldig flink til å dra til fjells og dyrka dei ulike nasjonalparkane for å få eit inntrykk av korleis det er å driva med friluftsverksemd der, men i strandsona er verkelegheita ei heilt anna. No kan ein gjerne lesa statistikk både på den eine og den andre måten, men dersom ein bevegar seg i strandsona, anten her i dette området eller òg i Rogaland og Hordaland, som Sylvia Brustad var inne på, vil ein sjå at det no blir veldig komplisert å komma seg fram for folk flest. Derfor er det heilt korrekt som det blei sagt, at miljøvernministeren ikkje ønskjer å sjå realiteten i augo. Han ønskjer at det skal vera ein dispensasjonspraksis der 93 pst. av dispensasjonssøknadene blir innvilga. Det betyr at han godtek ei nedbygging av allemannsretten. Er ikkje det korrekt, miljøvernminister? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-01-14 00:00:00 |
1 | Fremskrittspartiet har en tradisjon for å ha penger til mye. Jeg syns det er interessant å se på om Fremskrittspartiet dekker inn sine forslag. I forbindelse med trygdeoppgjøret, som ble behandlet her i går, tror jeg det var, ble det påpekt forsiktig fra Høyres representant at Fremskrittspartiet nok ikke hadde tatt med 3 mrd. kr, som partiet foreslår på toppen for å ha et mer attraktivt opplegg for norske pensjonister. Da har vi to muligheter. Den ene, når Fremskrittspartiet ikke har tatt dette med i revidert, er at Fremskrittspartiet har glemt å ta det inn i sitt forslag. Det bør i så fall være pinlig. Å glemme 3 mrd. kr er tross alt ganske godt gjort. Den andre muligheten er at dette er utelatt med vilje. Det er i så fall å føre pensjonistene bak lyset. Mitt spørsmål er: Hvilket av disse alternativene foretrekker representanten? | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-18 00:00:00 |
1 | Også jeg er for lekser. Dette er ikke en diskusjon om for eller mot øvingsarbeid, det er en diskusjon om hvordan vi organiserer øvingsarbeidet – om det skal gjøres hjemme, der det er foreldrene som skal følge opp, eller om det skal gjøres på skolen, slik at alle får den samme muligheten til oppfølging fra en kvalifisert lærer. Vi er ikke for en skole uten lekser, vi er for en skole med skolelekser istedenfor hjemmelekser. Jeg tror statsråden undervurderer styrken i det engasjementet som er ute blant folk. Det er en enorm oppslutning om en rekke ulike aksjoner for dette. Infact gjorde en meningsmåling i juni som viste at 65 pst. støttet forslaget om å utvide skoledagen med 1 time for at hjemmeleksene kan gjøres på skolen med lærer til stede. Jeg tenker at det å være konservativ kan ikke bety at man er mot forandring. Mitt enkle spørsmål er om statsråden – jeg skjønner at han ikke vil endre dagens system – vil vurdere å ta initiativ til forsøk (presidenten klubber) med en annen måte (presidenten avbryter) å gjøre leksene på. | Sosialistisk Venstreparti | 2016-02-03 00:00:00 |
0 | Representanten Magnhild Meltveit Kleppa gav uttrykk for at det var positivt med en viss utveksling av arbeidskraft mellom landene, og nettopp det sikres jo gjennom EØS-avtalen. Vi har i dag et fritt nordisk arbeidsmarked, og vi har gjennom EØS-avtalen sikret et fritt arbeidsmarked, med alle EU-landene. EØS-avtalen sikrer at det ikke er noe hinder for bevegelse av arbeidskraft mellom dagens EU-land og Norge. Men det er jo slik at Senterpartiet vil oppheve EØS-avtalen. Hva vil Senterpartiet i så fall gjøre i forbindelse med de problemer det ville kunne påføre Norge, når det gjelder behovet for mobilitet i arbeidskraft over landegrensene? Innrømmer ikke Senterpartiet kanskje at EØS-avtalen innebærer visse fordeler i dag når det gjelder arbeidskraftsituasjonen i Norge, og at partiet med sine standpunkter vedrørende EØS-avtalen – hvis de skulle fått det som de ville – ville forsterke problemene med knapphet på arbeidskraft i Norge i dag? Det burde da være slik at Senterpartiet nå kanskje begynte å tenke litt over sine standpunkter i så måte, begynte å se visse fordeler med EØS-avtalen, iallfall i sammenheng med det vi debatterer her i dag. | Fremskrittspartiet | 2001-03-29 00:00:00 |
0 | Jeg vil også starte med å berømme interpellanten for å ha satt en veldig viktig sak på dagsordenen. Det å utforme framtidens regjeringskvartal er ikke bare av stor betydning for landets hovedstad, som skal huse regjeringskvartalet, men for hele nasjonen vår. Og i tillegg til at det er mange viktige praktiske ting som man må ta stilling til, som utforming, fleksibilitet, arbeidsmiljø for dem som skal være der, sikkerhetstiltak osv., er det også viktig å tenke på at de byggene som kommer i dette kvartalet, har stor symbolverdi og også skal si noe om hvem vi er som nasjon, i og med at Norges viktigste og øverste politiske ledelse skal være samlet i dette kvartalet. Derfor er vi i Fremskrittspartiet veldig godt fornøyd med at regjeringen og statsråden har vist gjennomføringskraft, og at man er i gang med prosessene om hvordan dette skal utformes. Jeg synes også interpellanten hadde en del gode innspill om det som handler om framtidig fleksibilitet, og jeg synes svaret fra statsråden var vel så godt. Det som er viktig å tenke på, er at selv om vi skal ta stilling til ganske mange ting og tenke oss godt om, er det også viktig at det er en framdriftsplan her, og at man også tenker på tiden fram til man kommer i mål. Også på det feltet er vi i Fremskrittspartiet godt fornøyd med at regjeringen og statsråden har skissert noen grunnleggende prinsipper, verdier og tanker for hvordan dette kvartalet skal bli. Dette med åpenhet for publikum, dette med at det skal være vennlige byområder, er svært viktig – at det ikke blir oppfattet som en festning som ingen kan ta seg inn i – samtidig som man ivaretar sikkerhetshensynene som er viktig for den typen bygg som skal ligge her. Vi i Fremskrittspartiet er også veldig godt fornøyd med at statsråden er så åpen som han er, på at vi ikke er i mål, og vi skal lytte både til Oslo kommune – som er vertskap – og også til resten av Stortinget, til de ulike partiene, til ulike interesseorganisasjoner og til folk som har innspill. Så vil det naturlig nok skape veldig mye debatt når man kommer litt lengre på selve den fysiske utformingen, utseendet osv. Det er helt naturlig når så viktige bygg som vi snakker om her, skal komme på plass, at det skapes et engasjement i befolkningen – ikke bare i Oslo, men i hele landet vårt. Men vi mener at utseendet er underordnet alle de andre viktige tingene som må på plass her. Derfor ønsker vi i Fremskrittspartiet å signalisere at vi er veldig opptatt av det statsråden er opptatt av, vi ser fram til framdriften videre her, og vi håper også å bli holdt orientert – slik statsråden gjorde rede for – løpende, og at man også har rom for at andre kan komme med sine innspill. | Fremskrittspartiet | 2015-05-07 00:00:00 |
1 | Jeg må ærlig medgi at jeg ikke har oversikt over budsjettprosessen i Trondheim, så det kan jeg dessverre ikke svare på. Jeg kan heller komme tilbake til det spørsmålet. Men min erfaring med SV-ere som styrer rundt i kommunene, er at man pleier å skjerme de mest utsatte barna. Så jeg har ikke lyst til å kommentere dette uten å vite både bakgrunn og hva som ligger i en sånn budsjettprioritering i så fall. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-13 00:00:00 |
0 | Eg har sete som etatssjef for skule og barnehagar og administrert regjeringa Jagland – med finansminister Jens Stoltenberg – si satsing på skule og barnehagar i 1996-97. Det var ei underleg og trist oppleving. Det var ikkje mykje satsing. Og på grunn av mindre satsing på eldreomsorg blei det endå større nedskjeringar for barnehagar og skular. Arbeidarpartiet si satsing har no ført til at partiet innser at deira eiga satsing ikkje har lukkast. Slik blir det når ein vaknar noko seint or Draumkvedet. | Fremskrittspartiet | 1999-06-16 00:00:00 |
0 | Regulering av banker og annen finansieringsvirksomhet er svært sentralt for å sikre en velfungerende økonomi. Det er en sentral myndighetsoppgave å sørge for at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. Denne proposisjonen omhandler derfor spørsmål av særdeles stor betydning for den generelle økonomiske aktiviteten. Fremskrittspartiet vil poengtere at det først og fremst er av hensyn til finansinstitusjonenes sentrale rolle i hele økonomien at det etableres omfattende reguleringsregimer – ikke av hensyn finansinstitusjonene selv. Det har lenge vært klart at finansinstitusjonene vil komme til å møte nye og strengere krav til kjernekapital i nær framtid. Finansinstitusjonene har respondert på dette og har hatt et eget fokus på å styrke sin soliditet før kravene materialiserer seg i form av krav. Dette fortjener de ros for. Økt egenkapital koster. Noen må betale. Det kan enten skje i form av kapitalinnkalling, tilbakeholdelse av overskudd, lavere utbytte, høyere rentemarginer eller en kombinasjon av dette. Alle virkemidlene er tatt i bruk i varierende grad siden finanskrisen slo til i 2008, og vi stiller oss litt undrende til at regjeringspartiene i mediedebatten ikke alltid synes å forstå at de signalene de har gitt, med hensyn til regulatoriske krav, får konsekvenser i markedet. Fokuset på å sikre en aktiv konkurranse og kanskje bedre å forenkle mulighetene for nyetablering av banker, uten å senke kravene til minimumskapital, mangler i proposisjonen og i regjeringens politikk totalt sett. Sterk konkurranse er, slik vi ser det, det eneste virkelig effektive virkemiddelet for å sikre at ikke kundene må betale for en stor del av den kapitaloppbyggingen som kravene fordrer. Det er stor forskjell på å håndtere en krise i en liten enkeltbank og i en systemviktig bank. Finansinstitusjonene er navet når det gjelder finansiering av all annen aktivitet i samfunnet. De sirkulerer kapital, og egenkapitalen er sikkerheten for at de kan stå ved sine forpliktelser. Soliditet blir viktig for å sikre kapitaltilgang og motstandsevne mot tap. Finansinstitusjonene skal også sikre finansieringen av næringsliv, arbeidsplasser og befolkningen for øvrig. Når egenkapitalkravene øker, vil kapitaltilgangen strammes til. Dette er en utfordring som praktisk talt ikke er berørt i proposisjonen. Norske husholdninger har økt sin gjeld i prosentandel av disponibel inntekt kraftig de siste årene, og boligprisene har økt sterkt. Dette er egnet til sterk bekymring, men mye tyder på at innstrammingene foreløpig treffer hardest i næringslivet. Obligasjonsmarkedet har økt betydelig i omfang, men dette markedet er i praksis ikke tilgjengelig som kapitalkilde for små og mellomstore bedrifter. Det er en klar svakhet ved proposisjonen at man ikke har analysert målsettingene og de økte kravene til egenkapital i bankene i lys av hva det vil bety for arbeidsplasser og næringsliv. EU har i siste runde lettet på kapitalkravene for bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter. De økonomiske konsekvensene er for svakt belyst, og det krever dermed at man følger svært nøye med på utviklingen. Kravet til totalt ansvarlig kapital vil øke fra 8 pst. til 18 pst. dersom den motsykliske bufferen også virker fullt ut. Dette er et nivå som er godt i overkant av det som antydes som optimalt i de fleste utredninger og analyser regjeringen selv henviser til i Finansmarknadsmeldinga 2011. Jeg vil også påpeke at de til enhver tid gjeldende kapitalkrav vil være minimumskrav som alle banker og finansinstitusjoner må ligge over, om de vil unngå en risiko for å falle under ved tap eller ekstraordinær vekst og dermed kunne oppleve at tvangstiltak iverksettes. Det er viktig å balansere kravene opp mot innstrammingseffekten av kravene. Det er den riktige balansen som skal finnes. Kapitalkravene blir bygd opp gjennom flere forskjellige typer bufferkapital. Det introduseres også en mulighet for en motsyklisk buffer. Det er Finansdepartementet, etter råd fra Norges Bank, i samråd med Finanstilsynet, som inntil videre skal ha denne myndigheten. Den motsykliske bufferen skal kunne innføres med 12 måneders varsel og være på inntil 2,5 pst. av risikovektet balanse. Den skal kunne fjernes umiddelbart. Jeg mener at en motsyklisk buffer i teorien er et fornuftig tiltak, men også noe som i praksis kan være vanskelig å benytte. Å forutse konjunkturutviklingen er meget vanskelig, og risikoen er åpenbar for at denne bufferen lett kan bli en sensyklisk eller i verste fall en medsyklisk buffer. Disse utfordringene er overhodet ikke belyst. Vi har merket oss at fastsettelsen av bufferkrav skal være basert på forholdet mellom kreditt og BNP og dets avvik fra den langsiktige trend, men ser at dette er en meget grovkornet indikator og forutsetter at det settes inn ressurser for å finne gode indikatorer for å sikre at den motsykliske bufferen ikke får en uønsket virkning. Regjeringen innfører nye kapitalkrav et halvt år før kapitalregelverket skal iverksettes i EU, første gang 1. juli 2013 istedenfor 1. januar 2014. Det betyr at finansinstitusjonene ikke kan benytte årsresultatet for 2013 i kapitalberegningene. Jeg viser til at reglene for Basel III skal gjelde fullt ut fra 1. januar 2019, mens regjeringens forslag innebærer at de norske reglene skal gjelde fra 2016. Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i innstillingen. | Fremskrittspartiet | 2013-06-04 00:00:00 |
1 | Det er overraskende at representanten for Fremskrittspartiet er bekymret for at folk selv skal få lov til å bestemme hva deler av deres spillinnsats skal gå til, og at de heller vil at staten skal styre de pengene. Men jeg registrerer jo hva representanten mener. Jeg mener at grasrotandelen i utgangspunktet er et forsøk fra Norsk Tipping på å få i gang flere pengespill for å få mer penger i kassa. Jeg synes det er helt greit, dersom det er pengespill som ikke skaper mer avhengighet, og som blir betegnet som ufarlige. La oss nå få se hva dette er. Jeg synes det i og for seg er et kreativt tiltak. Det er ikke noen stor eller viktig sak. Men det er et kreativt tilskudd fra Norsk Tipping. Det som jeg synes er mest positivt med det, er at det kan sikre at vi nå kan få inn organisasjoner som tidligere ikke har vært søkegode til disse midlene. Men jeg ser at de store kan komme inn. Jeg tror at det kanskje i byene vil bli et problem. Men jeg tror at i små lokalsamfunn vil vi se at det er de lokale lag og organisasjoner som får disse tilskuddene. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-12-18 00:00:00 |
1 | Det er jo interessant å samarbeide forsvarspolitisk med Sverige og Finland. SV har faktisk tatt det opp ved flere anledninger. Senest da vi skulle bygge et skytefelt på Østlandet til 1 milliard kr, foreslo SV i Stortinget at vi i stedet skulle samarbeide med Sverige. Det ligger nemlig et svensk skytefelt rett på andre siden. Den gangen fikk SV som svar at det lot seg ikke gjøre, fordi vi var medlem av NATO, og det var ikke Sverige. Så for oss er det veldig interessant å tenke mer i retning av Sverige og Finland i et forsvarspolitisk samarbeid og å se nordområdene som en del av det. Problemet er jo at vi trenger ikke gå via Brussel for å klare å få til et sånt samarbeid. Det er der utfordringen ligger. Men vi ser at denne saken faktisk også åpner noen muligheter i forhold til å diskutere et forsvarspolitisk samarbeid som alle i Stortinget tidligere har avvist. Men det prinsipielle og det konstitusjonelle ligger i forholdet til Grunnloven, og i forholdet til om man gir fra seg rettigheter til en organisasjon en selv ikke er fullverdig medlem av. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-03 00:00:00 |
1 | I årtier har norsk skole hatt egenaktivitet, dels i skoletida, dels etter skoletida eller utenfor skoletida, da stort sett hjemme. Og har vi hatt det hjemme, har vi kalt det lekser. At denne velutprøvde pedagogiske metoden nå skal gis – på noe annen måte, antakeligvis – på de fleste skoler, kan neppe være en dramatisk hendelse i Skole-Norge. Vi har jo alle lagt merke til – og mange har vært inne på det – at det foregår mye leksehjelp rundt omkring i Skole-Norge som er utviklet nedenfra og litt uavhengig av de debatter vi har nasjonalt, rett og slett fordi det er oppstått et behov for og et ønske der ute om at leksehjelp skal foregå. Så jeg skjønner ikke helt dette poenget med at vi nå liksom setter i gang med en aktivitet som vi ikke vet noe om. Jo, vi vet veldig mye om lekser – vi vet ikke nok, og vi skal diskutere videre hvordan det kan bli bedre lekser. Men for all del, dette er ikke noe dramatisk nytt. Så litt om dette med frivillighet og tvang: Hvis vi ser på denne situasjonen om ett år, tror jeg vi vil bli overrasket – nei, forresten, opposisjonen vil bli overrasket – over hvor ulikt Kommune-Norge, barneskole, SFO, osv. har satt denne reformen ut i livet, inkludert hvordan det er blitt organisert med skyss. Det er en situasjon der ute der barneskole og SFO, gjerne kulturskolen mange steder, har blitt organisert på ulik måte. Da skulle det bare mangle at ikke også den enkelte kommune får mulighet til – og det får de nå – å plassere inn dette nye elementet på en fleksibel måte. Her vil vi få ulike løsninger. Takk og pris for at vi vedtar noe i dag som nettopp gir muligheter for ulike løsninger der ute i Kommune-Norge. Litt om foreldremedvirkning: Jeg synes opposisjonen skal være litt forsiktig med å si at hvis man ikke har hjemmelekser, har liksom foreldrene abdisert. Dette er litt av noen signaler å sende til de skolene som allerede så å si ikke har hjemmelekser. Vil vi si til disse skolene at her gjør dere egentlig noe som er sterkt kritikkverdig? Det er litt av et signal å sende til de foreldrene som har barna på de skolene som ikke har lagt inn mye hjemmelekser. Mener vi at de opptrer nærmest som noen sånne B-foreldre, som ikke spiller foreldrerollen sin? Hvis vi ser på den store forskjellen mellom skoler på ulik mengde foreldreaktivitet, er det ikke elementet lekser – omfanget av hjemmelekser – som utgjør den store forskjellen. Det er annen type foreldreaktivitet som skiller. For foreldreaktivitet er viktig. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-04 00:00:00 |
0 | Representanten Høybråten går til kraftig angrep, og det kan vi leve med. Hvis representanten Høybråten hadde gått gjennom våre merknader – og det er jeg sikker på at representanten har gjort – og sett litt på bakteppet, er det ikke, slik vi opplever det, manglende solidaritet med folk flest i de fattige landene. Det er nettopp folk flest vi ønsker å ta på alvor. Er ikke representanten Høybråten enig i at resultatene, i hvert fall på makronivå, av den bistandspolitikken som har vært ført, har vært skuffende? Barnedødeligheten har ikke gått ned etter mange år med bilateral norsk bistand til land sør i Afrika. Løftet for de fattige har ikke skjedd. Er ikke da representanten Høybråten enig i at det er behov for å gå opp terrenget på nytt? | Fremskrittspartiet | 2006-12-06 00:00:00 |
1 | Det har faktisk vært en økning i bevilgningene til universiteter og høyskoler også gjennom de siste par årene, selv om jeg skal være den første til å innrømme, denne gang som tidligere, at forventningene har vært høyere. Det som har vært situasjonen, er nok at de universitetene som representantene refererer til, har hatt en forventning om at det kuttet som ble gjort i basisbevilgningene, skulle komme på plass. Derfor har man forholdt seg til at det ble en situasjon som det var vanskelig for universitetene å gjøre noe annet med enn å kutte, sånn som de har gjort. De kuttene som representanten refererer til, som bl.a. universitetene i Oslo og Bergen har gjort, er i en helt annen størrelsesorden enn det Regjeringen la til grunn i sitt budsjett for universitets- og høyskolesektoren. Her er det gjort ganske mye ut av en situasjon som etter min mening burde vært styrt på en helt annen måte av universitetene og høyskolene selv. Man har en autonomi i systemet som gjør at man skal prioritere, og man har valgt å redusere aktiviteten nokså flatt utover de ulike institusjonene og fakultetene. Jeg vil, som jeg har sagt tidligere, arbeide for at vi får tilstrekkelig og god ramme for universitets- og høyskolesektoren, men likevel er det viktig å presisere at man må prioritere innenfor den rammen man til enhver tid har å forholde seg til. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-03-12 00:00:00 |
0 | Jeg takker for svaret. La meg gå litt tilbake i denne saken. Hvis det er slik at dette er den eneste saken, burde det kunne være ganske enkelt å få den ut av verden. Allerede i august 2008 skulle man ha fått refundert sykepengene. 13. januar 2009 fattet Nav Forvaltning Nord-Trøndelag vedtak om at søknaden var innvilget, og at man skulle få tilbake dette. Først i mai – nesten fire måneder etter at vedtaket var fattet – kom de første pengene på konto. Det betyr at man har fått refundert penger fra august til og med desember, men man har ennå ikke fått refundert penger fra januar. Er statsråden tilfreds med den lange utbetalingstiden fra vedtaket er fattet, til pengene står på konto, som har vært om lag fire måneder? | Fremskrittspartiet | 2009-05-13 00:00:00 |
1 | For det første vil jeg gjerne gjenta at jeg aldri på noe tidspunkt har sagt at jeg skulle vurdere min stilling midt i en stortingsperiode eller en regjeringsperiode, den vurderingen tar jeg i 2009, og den vil avhenge av hvor godt vi lykkes med å gjennomføre barnehagereformen. Så vil jeg minne representanten Skovholt Gitmark om at hele Stortinget stilte seg bak. Situasjonen under Bondevik I-regjeringen var jo at det ble bygd 2 000–3 000–4 000 nye barnehageplasser pr. år. Vi er i nærheten av å tidoble dette antallet i 2007. Så det er en kraftig, massiv satsing. Vi bruker 6,4 milliarder kr mer på barnehagesektoren enn den regjeringen vi overtok etter. Så her er det en voldsom satsning. Det er først og fremst kommunene som har ansvaret for å kartlegge den kapasiteten de har for å bygge barnehager. Det er også kommunenes ansvar å bygge barnehager. Det vi fra statens side må gjøre, er å sørge for at vi stiller opp med penger. Det står ikke på penger – det er øremerkede bevilgninger både til investeringer og til drift. I det store bildet må vi selvfølgelig også skjele til andre reformer for å sikre at det er kapasitet til å gjennomføre barnehagereformen. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-03-21 00:00:00 |
1 | Takk, det var et godt ønske! Men på hvilken måte skal en realisere det? Det er det som er interessant. Gode ønsker kan vi alle ha. Det faktiske forholdet er at i dag er det store egenandeler, og de er så store at mange barn ikke får lov til å delta på aktiviteter som er mer eller mindre obligatoriske. Det er også viktig å understreke at loven åpner for at det kan tas egenandeler, eksempelvis til leirskole. Det ligger i loven som Høyre har vært med på å vedta, at det er tillatt å ta egenandeler til den type aktiviteter. Det fører til at mange barn ikke får lov til å være med, fordi foreldrene ikke har de antall kroner som er nødvendige. Så jeg stiller spørsmålet på nytt: På hvilken måte vil en gjøre noe med dette utover det å ha gode ønsker? Vil en eventuelt fremme forslag om å endre loven, vil en legge inn penger i budsjettet slik at kommunene får de 200 mill. kr som er nødvendige? Så vil statsråden kanskje si at hun vil ikke si noe om budsjettet, men nå har jo statsministeren tidligere i dag fortalt en god del om budsjettet, så om statsråden sier litt om utdanningsbudsjettet også, vil det ikke bryte den praksis som er etablert her i dag. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-11-07 00:00:00 |
1 | Jeg takker for svaret. Jeg ønsker å følge det opp ved å henvise til at det svenske garantiinstituttet for eksportkreditt har konkludert med at prosjektet Bujagali ikke er utviklingsfremmende fordi Uganda ikke har økonomisk ryggrad til å bære et så stort prosjekt. Statsråden nevner også at disse prosjektene gjennomføres i tråd med det som kalles u-landenes ønsker. Mitt oppfølgingsspørsmål går da på hvem det er som skal definere hva som er i u-landenes interesse. Det som går igjen i disse to sakene, er at lokalbefolkningen gang på gang har protestert og hevder at de ikke har blitt hørt, og at byggingen er satt i gang uten at det har kommet troverdige planer for kompensasjon og relokalisering av lokalbefolkningen. Mitt spørsmål er derfor om statsråden vil se nærmere på retningslinjene for GIEK i forhold til hvem som er høringsinstanser i denne typen saker. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-03-20 00:00:00 |
0 | Den kommunestrukturen vi har i dag, ble satt tidlig på 1960-tallet. Da var det ventetid på å få telefon, og bil var ikke akkurat allemannseie. Så har det skjedd en liten utvikling på de årene. Samfunnet har blitt mer moderne, og avstandene har blitt kortere. Når Fremskrittspartiet foreslår å endre kommunestrukturen og få færre og større kommuner, er det for å bedre fagmiljøene for de små kommunene som i dag ikke klarer å utføre de tjenestene de skal utføre. Samtidig ønsker vi at nye oppgaver skal tilføres kommunene fra staten og fylkeskommunen, slik at du får et bedre lokaldemokrati, at kommuner får reelle oppgaver å jobbe med, og ikke minst at de også får ressurser til å jobbe med disse. Nå er det sånn at KS også er positiv til sammenslåing. Mange kommuner er positive til sammenslåing – bare det ikke gjelder deres egen kommune. Nesten samtlige kommuner ser at det trengs endringer i kommunestrukturen i dag, og er villige til å se på endringer, men de er som sagt litt mer skeptiske når det gjelder deres egen kommune. At Senterpartiet ikke er store tilhengere av kommunesammenslåing, har jeg forståelse for. Et parti som har partiprogrammet sitt skrevet i runer, er ikke akkurat et parti som ser på utvikling og modernisering som det helt store. Men det som er viktig med kommunesammenslåinger, er at du allikevel får nærhet til tjenester, og du får et større og bedre fagmiljø. Så er det en ting som ofte blir vektlagt; at du skal ha nærhet til rådhuset. Spør innbyggerne: Hvor mange ganger i året er du på rådhuset? Hvor mange ganger besøker du visse tjenester i kommunen? Spør også innbyggerne: Hvor går kommunegrensene dine – mellom deg og nabokommunen? Svaret uteblir veldig ofte. Det er det som er viktig. Det er veldig mye hjertet som styrer denne debatten, og så tenker en ikke på konsekvenser og hva som kan bli bedre med en kommunesammenslåing. Det som er viktig, er at kommunene får nye oppgaver, at de får penger som følger med disse oppgavene, og at de får et bedre og større fagmiljø, slik at de kan gi en mye bedre tjeneste til innbyggerne i kommunen. | Fremskrittspartiet | 2013-06-20 00:00:00 |
1 | Det er korrekt. Vi sier også i innstillingen at vi ønsker å støtte det forslaget. Men vi ønsker å understreke at premissene for å støtte et slikt forslag må være at det er refusjon for medikamenter som faktisk var tenkt brukt til det formålet som det refunderes for. Hvis det er slik at et medikament er tenkt brukt for kronisk obstruktiv lungesykdom, mener vi at det fortsatt skal refunderes, og at det ikke skal være slik at man skal måtte søke om det enkeltvis. Men hvis det er slik at norske leger har en forskrivningspraksis der man forskriver medikamenter på falske premisser, at medikamentet ikke var ment brukt til det formålet, bør man ikke videreføre en refusjonsordning ut fra de premissene. Det kan i noen tilfeller være at det som er med på å gi oss utgifter i størrelsesorden 9 milliarder kr på årsbasis til norske legemidler, rett og slett er at man ikke målrettet nok bruker av offentlighetens midler slik at de pasientene som trenger det mest, også er de som får forskrevet disse medikamentene. Dette er et problem, og jeg oppfatter at Regjeringen har pekt på dette som et problem. Vi kommer til å støtte dette forslaget. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-08 00:00:00 |
0 | Jeg er også veldig glad for at Stortinget har kommet i gang igjen, for jeg har savnet representanten Slagsvold Vedum mye, og endelig kan vi ha ordskifte fra denne talerstol igjen. Men jeg tror representanten gleder seg litt for tidlig, og det denne debatten først og fremst har vist, er en fantastisk evne til selvskryt fra de rød-grønne partienes side – veldig liten evne til selvransakelse, veldig liten evne til å ta inn over seg at kanskje ikke alt er som det bør være, veldig liten evne til å lytte til signaler som kommer både fra opposisjonen og for så vidt fra folk som lever der ute i den virkelige verden. Men selvskryt skal man lytte til, det kommer fra hjertet, og så tror jeg jeg skal la kommentarene om denne debatten bli med det. Jeg skal gi en stemmeforklaring. Fremskrittspartiet vil støtte forslag nr. 2, fra Trine Skei Grande og Venstre. Vi kommer til å støtte alle forslagene til Kristelig Folkeparti, altså forslagene nr. 9, 10 og 11. Når det gjelder forslag nr. 11, støtter vi det først og fremst fordi det er et utredningsforslag. Fremskrittspartiet mener at hele formuesskatten skal bort, men vi ser ingen grunn til å stemme mot et utredningsforslag, og derfor gir vi vår tilslutning til de forslagene. | Fremskrittspartiet | 2011-10-04 00:00:00 |
0 | Dette er en viktig sak, som det har blitt jobbet mye med på kort tid i komiteen. Saksordføreren, Helge Orten, har hatt en grei redegjørelse, så jeg skal ikke forlenge kvelden unødvendig. Men jeg vil si noen ord. Antall bompengetilhengere på Stortinget har økt fra 77 pst. i forrige periode til nesten 84 pst. i denne perioden – altså ikke 100 pst., som representanten Sund sa. Årsaken til at vi i Fremskrittspartiet nå i denne perioden har inngått en avtale om at vi kan stemme for bompenger, er nettopp at vi ser at bilistene vil få en bedre ordning ved at vi er med og forhandler. I dette tilfellet har statsråden klart å sørge for at staten øker sin andel med 378 mill. kr. Dette er i tråd med regjeringsplattformen, som sier at vi skal øke bevilgningene til samferdsel, samtidig som vi skal ha en lavere bompengeandel. Videre vil kostnadene med en lavere rente kunne reduseres med ytterligere 240 mill. kr, og innkrevingskostnadene vil bli redusert med minst 60 mill. kr. I 40 år har vi sittet i opposisjon uten å få gjennomslag. Vi har tapt alle bompengesaker. Nå er vi i regjering, og takket være oss, vil bilistene i Harstad slippe å betale 678 mill. kr, som de ellers hadde måttet betale, om vi satt i opposisjon. Med Veipakke Harstad skal det legges til rette for bedre kapasitet på hovedveisystemet i sentrum av byen. Det viktigste prosjektet er bygging av en tunnel utenom sentrum for å avlaste sentrumsgatene og kommunale gater, noe som vil bidra til økt trafikksikkerhet i en periode hvor trafikkmengden er forventet å øke mye. Tunnelen vil også frigjøre areal, og det vil legge til rette for bedre vilkår for kollektivtransport, gående og syklende. Samtidig med Veipakke Harstad blir det også presentert en overgangsordning og endring av takst- og innkrevingsopplegg. Det er her snakk om at en kan legge andre rentetakster til grunn enn 6,5 pst., noe som vil få en stor betydning for beregning av takster i bomstasjoner i denne pakken, men også i 13 andre prosjekter. Samferdselsdepartementet ber Stortinget om fullmakt til å kunne gjøre disse endringene, og det vil vi selvfølgelig slutte opp om. Til slutt vil jeg minne om at regjeringen arbeider med en generell bompengereform, der målsettingen er at administrasjons- og finansieringskostnadene og kostnadene knyttet til drift og innkjøp skal reduseres. Dette er en reform som vil komme bilistene til gode, der mer av bompengene skal gå til bygging av vei og mindre til renter og administrasjon. Med en slik bompengereform vil sannsynligvis takstene i Harstad kunne reduseres ytterligere. | Fremskrittspartiet | 2014-06-19 00:00:00 |
0 | Til det siste: Det var en gledelig opplysning at Stortinget får anledning til å vurdere fortolkningen av dette. Under kontrollhøringen var statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen også til høring som tidligere forsvarsminister, og som tidligere forsvarsminister sa hun: «Det er ikke veldig vanskelig å se at i ettertid skulle man ha fremmet en egen lovproposisjon hvor man hadde vurdert utsettelse av ikrafttredelse av loven.» Hva er årsaken til at hun mener dette som tidligere forsvarsminister, men ikke har kommet til samme konklusjon som helseminister? | Fremskrittspartiet | 2010-06-17 00:00:00 |
1 | I SVs arbeidsprogram står det: «Det statlige eierskapet bør være større og langt mer aktivt enn i dag.» Det er derfor med ikke så rent lite stolthet SV i regjering her er med på å legge fram og behandle en statlig eierskapspolitikk som er i tråd med nettopp disse prinsippene. For SV er det viktig å slå fast at staten er en god eier. Det har den vist gjennom et forbilledlig arbeid med forvaltningen av olje fra norsk sokkel, bruken av fossekraft og ved å opptre som en tålmodig og langsiktig eier for en rekke bedrifter som har stått foran store utviklingsoppgaver eller omstillingsutfordringer. Staten har både hatt blikket på bunnlinjen og sett framover, med bærekraft og distriktsutvikling som viktige styringsverktøy. Eierskapsmeldingen slår fast at gitte nedsalgsfullmakter skal trekkes tilbake, bl.a. i selskapene Cermaq og Telenor. Regjeringen fremmer heller ikke forslag om nye salgsfullmakter. Tvert imot melder Regjeringen at vi skal holde eierskapet omtrent på dagens nivå, og som dere alle vet, skal vi også kjøpe oss opp til 67 pst. i statlig eierskap i det nye StatoilHydro. Jeg er stolt over at vi nå reverserer tidligere regjeringers privatiseringsstrategier, og det er et tydelig bevis på at SV er med i en regjering som drar landet i riktig retning. Så kan jeg også nevne at tittelen «Aktivt og langsiktig eierskap» kan leses som overskrift i SVs arbeidsprogram på side 77. Der står det også: «Landet har en lang rekke utfordringer for framtida (…) Selskaper som Telenor, Statkraft, Posten, Statoil, NSB og Hydro har alle kompetanse til å være med på å løse disse utfordringene. SV vil derfor reversere privatiseringen, og deretter bruke disse selskapene aktivt for å oppnå viktige mål for samfunnet.» Og det er det dette handler om. I forrige periode behandlet Stortinget regjeringen Bondevik IIs eiermelding. Den het «Et mindre og bedre statlig eierskap». Rett nok er det et ordtak som heter: Smått er godt. Men når det gjelder store bedrifter som forvalter sentral infrastruktur, og som er viktige samfunnsaktører, ser heldigvis vanlige folk betydningen av at staten har en sterk hånd på rattet. Vi skal sørge for at vi oppnår viktige samfunnsmål. Vår melding slår fast helt nye eierprinsipper, og det er nødvendig og riktig. La meg fort ta noen eksempler når det gjelder lederlønninger. Staten skal stemme nei – som vi har sagt før her i dag – på generalforsamlingen dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper der staten er eier. Vi forventer at styrene setter en grense på 50 pst. av fast lønn som tak for tilleggsytelser. Når det gjelder arbeidsrettigheter, skal samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner skje i de beste tradisjoner. Jeg er også veldig fornøyd med at dette er prinsipper som et samlet storting er enig om i dag. Dessverre har vi sett at store industri- og teknologibedrifter i Norge ikke fullt ut har utnyttet sitt potensial når det gjelder omfanget av forskning de siste årene. Tvert imot har store enkeltbedrifter redusert forskningen sin. Dette er en utvikling vi ikke er tilfreds med, og som er veldig bekymringsfull. Slik skal det ikke være, og det må vi få gjort noe med. Forskning og utvikling er, sammen med utvikling av de ansattes kompetanse, en av de viktigste kildene for å bygge konkurransefortrinn. Vi er avhengig av at de store norske bedriftene tar skikkelige krafttak for forskning. Etter mitt syn påhviler det de største selskapene et særskilt ansvar, og det er naturlig at vi har forventninger når det er staten som er eier. Flertallet på Stortinget, bestående av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, slår nå klart fast betydningen av at industri- og teknologibedriftene som staten er en stor eier i, framover skal legge til grunn en strategi for økt forskning og utvikling. Det er et veldig klart signal fra den største eieren til en rekke selskaper, som f.eks. Telenor, Statkraft og også nye StatoilHydro, som vi håper de tar inn over seg. Når det gjelder miljø, har SV et særskilt engasjement. Derfor registrerer jeg med glede at alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, legger til grunn at statlige selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje. Dette er ikke mindre enn fantastisk! Vi har vært gjennom den varmeste høsten på 500 år, og FNs klimapanel har jo vekket stort sett hele kloden. Så jeg mener at det bare er å brette opp ermene og jobbe! Et annet område som er viktig ved det nye eierskapet, er at vi slår fast prinsipper når det gjelder etikk. Det er viktig at selskaper med høy andel statlig eierskap skal utforme etiske retningslinjer for virksomheten, som ligger tett opp til dem som nå ligger til grunn for Pensjonsfondets retningslinjer. Vi regner også med at dette, med de andre forventningene, blir uttrykt i det årlige politikkbrevet som skal utstedes til de virksomheter der staten er eier. Jeg synes vi har fått et veldig bra resultat av dette lange arbeidet, og jeg vil rette en takk til saksordføreren som har gjort en glitrende jobb, og jeg synes at komiteen har kommet fram til en god politikk for det framtidige norske statlige eierskapet. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-04-17 00:00:00 |
1 | Jeg tar ordet på bakgrunn av innlegget fra representanten Inge Lønning. Jeg har ikke tenkt å innlate meg i polemikk med Inge Lønning. Jeg tror ikke det kommer noe ut av det, men jeg føler behov for å gi tilbakemeldinger på et par relativt kraftige påstander om at Regjeringa ikke viser respekt for Stortinget, og at man ikke legger fram et skikkelig budsjett. Det er nå engang slik at vi har en flertallsregjering i Norge. Det er lenge siden vi har hatt det. Det betyr at arbeidsformen blir noe annerledes enn om man hadde hatt en mindretallsregjering. Det er opplagt at det blir mindre forhandlinger i Stortinget når man forhandler i en regjering som har flertall. Men påstanden om at man ikke har respekt for Stortinget, at man ikke involverer Stortinget, er jeg veldig uenig i. Vi vet at man i flere store saker faktisk søker å få til flertall utover det som er nødvendig, f.eks. i forbindelse med klimaforlik, pensjon og formålsparagraf. Jeg vet også at man i mange sammenhenger informerer de parlamentariske lederne i forkant av viktige beslutninger. For min del kan jeg si at jeg konstant prøver å ha en god dialog med opposisjonen i Stortinget, tar imot tips fra dem og bringer det videre. Å påstå at Regjeringen viser arroganse, og at man ikke bryr seg om Stortinget, er noe jeg er helt uenig i. Det er nå engang slik at man har en del krevende saker som det ikke er enkelt å involvere andre i. Det tror jeg også representanten Lønning vet. Når man holder på med børssensitive ting, kan man knapt nok involvere så veldig mange fordi man er redd for at noe kan komme ut, og at det kan skje arbeidsuhell. Det har vi hatt en rekke eksempler på i den siste tida gjennom finanskrisen. Når det gjelder flykjøpet, var vel planen at man i utgangspunktet skulle kjøpe amerikanske fly. Men denne regjeringen bestemte at man skulle ha skikkelige anbud. Man hadde tre tilbydere. Man hadde skikkelige prosesser på det, og mange var involvert. Til slutt satt man igjen med to, og når man så skulle ta valget, var det såpass sensitivt med tanke på børs at man måtte gjøre det på den måten. Så til budsjettet: Vi har lagt fram et budsjett som er tilpasset den krevende situasjonen som er nå, ved at man får lavkonjunktur. Allerede da man jobbet med budsjettet i vår, så man disse skyene og tok høyde for det. Og da man avsluttet budsjettarbeidet i august–september, la man opp til et budsjett for nettopp å møte disse utfordringene. Så viser det seg at krisen i verdensøkonomien blir mye sterkere enn det man hadde trodd. Da må det jo være bra at man sier at man skal styrke ytterligere når man får tid til å jobbe med det og se på hva slags virkemidler som er rett å sette inn. Jeg tror nok opposisjonen hadde reagert enda kraftigere hvis man hadde varslet en tiltakspakke i morgen og ikke varslet dette dagen før finansdebatten. Jeg tror finansministeren gjorde helt rett ved å varsle dagen før, slik at man vet hva som kommer når man får jobbet mer med disse krevende sakene. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-11-27 00:00:00 |
0 | Helga Pedersen snakket mye om hva velferdsstaten har å tilby. Hun snakket veldig lite om hva velferdsstaten krever for å fungere når det gjelder at inntekter må produseres og at tjenestene må tilbys på best mulig måte. Sistnevnte debatt har vært mye berørt, men i førstnevnte debatt kommer man fort inn på olje- og gasspolitikken, som har vært vår viktigste inntektskilde. I en replikkrunde tidligere i dag mellom Inga Marte Thorkildsen fra SV og Siv Jensen ga Inga Marte Thorkildsen et klart inntrykk av at Fremskrittspartiet ikke trenger å feire olje- og gassvirksomhet i Vesterålen og Lofoten. Man trenger ikke engang ha et vorspiel. Ergo: Inntrykket hun ga, var at regjeringen allerede har konkludert med at her blir det ingen aktivitet. Jeg kjenner mange arbeiderpartirepresentanter, spesielt på Vestlandet, som nok ville funnet en slik konklusjon allerede nå ganske oppsiktsvekkende. Derfor er det naturlig å spørre parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet om hun er kjent med at regjeringen allerede har konkludert i tråd med det inntrykket Inga Marte Thorkildsen gir i dag. | Fremskrittspartiet | 2010-10-04 00:00:00 |
0 | Allerede i 2004 ble det fremmet et lignende forslag i Stortinget om forbud mot transport av skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Stortingets flertall sa også den gangen at man var svært opptatt av sikkerheten til barn og sikkerheten til dem som var i skolebussen – de som da ble transportert til og fra skole. Men en oversikt i år viser at det kun er fire av fylkene som helt eller delvis har fulgt opp kravet om at alle barn skal ha en egen sitteplass på skolebussen. Dette viser at det er et stort flertall av fylkene som ikke har økonomi til eller har prioritert at barn og unge på vei til skolen skal ha et sete å sitte på, og en trygg skolevei. Er statsråden bekvem med at så mange elever blir transportert til og fra skolen på en utrygg måte? | Fremskrittspartiet | 2006-10-24 00:00:00 |
1 | Jeg tror jeg har gleden av å kunne få lov til å si at det er noen spørsmål jeg er veldig glad for å slippe å ha så mange meninger om, og dette er et av dem. Jeg tror ikke jeg skal ha noen sterke meninger om kommunesammenslåing nå. Jeg registrerer at noen kommuner slår seg sammen frivillig – som Vindafjord og Ølen, som frivillig har slått seg sammen. Jeg hørte det også var folkeavstemning i Nord-Trøndelag, med en tilsvarende prosess. Det er selvsagt noe man bare kan applaudere. Hvorvidt det er fornuftig å ha en større kommunesammenslåingsprosess, skal jeg ikke ha noen veldig sterke oppfatninger om, men det er klart at det er reelt at små kommuner i seg selv ikke kan besitte tilstrekkelig kompetanse om energispørsmål eller kommuneplanlegging for klimaendring, når kommunene bare har noen få hundre innbyggere. Da må man søke den andre steder – i samarbeid med andre kommuner eller få den fra staten. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-07 00:00:00 |
0 | Nei, det å kutte litt over 400 000 kr i støtten til 4H mener jeg ikke vil virke negativt på det. 4H får fremdeles nesten en tredjedel av budsjettet som går til de frivillige organisasjonene, over Landbruksdepartementets budsjett. Så har det vært en ordning, som ligger under kommunalministeren, i mange år, der fire organisasjoner, deriblant 4H, har hatt en eksklusiv rett til å ha kontorplass hos fylkesmennene, noe en rekke andre organisasjoner, som f.eks. speiderorganisasjonen KFUK-KFUM, ikke har. Jeg mener at det er viktig å likebehandle de ulike frivillige organisasjonene. Derfor støtter jeg kommunalministerens initiativ, som gjør at 4H og de tre andre må finne seg kontorer på lik linje med alle de andre frivillige organisasjonene. | Fremskrittspartiet | 2014-10-15 00:00:00 |
0 | Jeg tror jeg skal starte mitt innlegg med å referere til hva en tidligere kommunestyrekollega av meg fra Arbeiderpartiet ved navn Gunnar Nordås brukte å si: Det skal ikke renne vann i havet før det har vært i rør. I noen sammenhenger vil jeg faktisk vært enig meg ham, og jeg tror Arbeiderpartiet ville vært tjent med å ha flere slike, som kunne gjort noe med både kraftsituasjonen og med andre forhold i dette landet. Det vi nå opplever, er forholdsvis defensivt, for å si det mildt. Jeg tror det gjør at mange blir skuffet, spesielt i de kommunene som er berørt i denne saken. Videre må jeg si at jeg er overrasket over saksordfører og komiteleders innledning. Det er mulig at jeg fortolker ham feil, men jeg oppfattet at han sa at denne saken var det ikke vits i å gå noe videre med, fordi den var bestemt. Hvis det er forutsetningen, er Stortinget bortimot arbeidsledig etter mitt skjønn, for det meste er faktisk bestemt. Jeg kan selvfølgelig legge godviljen til og si at det var ting som jeg ikke oppfattet i representanten Kvassheims innlegg, men hvis det var dette han sa og mente, er jeg bekymret. Det synes jeg er et dårlig utgangspunkt. Når det så gjelder det som er tema i dag, Vefsna, er det altså korrekt at Fremskrittspartiet først ber om en videre utredning og så en folkeavstemning, ikke det omvendte. Jeg tror at en av de viktigste grunnene til at man må gjøre dette, er et ønske om å få fram hva ordførerne egentlig vil. Jeg er også av dem som har fått telefoner fra arbeiderpartiordførere på Helgeland, og som, iallfall til undertegnede, har kommet med et helt annet budskap enn det statsråden står her og prater om i dag: at de er godt fornøyd. Jeg hadde senest i går en telefon fra en av dem, som sa at man overhodet ikke var interessert i noen kompensasjon. De ønsker en utbygging. Et annet moment som iallfall bør berøre Senterpartiet og kanskje SV: Hva med det lokale selvstyret? De som er de store, jublende tilhengerne av lokalt selvstyre, hvor står de i denne saken? Er det kun når det passer dem som sitter i dette huset, at vi skal ha det? Eller er det slik at det er tidvis bra og tidvis dårlig, og at man altså ikke har noen prinsipiell tilnærming til det? Det synes jeg er dårlig, og jeg synes det er en mangel på respekt overfor det lokale selvstyret som disse partiene selvfølgelig må stå inne for selv. Så er det en annen ting som ikke har vært nevnt: Det er slik at Vefsn kommune har en stor industriarbeidsplass med navn Elkem. Elkem har sett fram til denne utbyggingen, bl.a. fordi de har store planer om videre industriutvikling. Men da forutsetter de tilgang til strøm. De ville ønsket dette hjertelig velkommen. Det får de ikke. Leveringsdyktigheten i denne saken står vel i stil med det vi har sett så langt når det gjelder et nytt industrikraftregime fra statsråden. Det har vi hørt om flere ganger, men har vi sett det? Nei. Det var også et moment som dagens regjeringsparti hadde en rimelig høy sigarføring rundt under valget, men som de så langt overhodet ikke har levert. Noen av oss ser med stor interesse og stor spenning fram til at så skal skje. Helt til slutt tror jeg at jeg skal være så frimodig å si at hvis det – det ville kanskje være rart, men likevel – skulle ende opp med å bli et nytt flertall etter neste valg, skal iallfall jeg stå inne for at Fremskrittspartiet skal sette denne saken på dagsordenen på nytt, og da med et annet utgangspunkt og resultat. | Fremskrittspartiet | 2006-11-30 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret og registrerer at norsk lov ikke tillater fremleggelse av vandelsattest overfor voksne hjelpetrengende. Det har dessverre vist seg at både støttekontakter for barn og voksne og personlige assistenter i enkelte tilfeller på mange ulike områder har begått grove misligheter i forhold til brukeren av tjenestene. Jeg synes personlig at det er en svekkelse av systemet når man ikke kan garantere at hjelpeløse mennesker får hjelp som man kan stole på fra det offentlige, og jeg stiller meg enda mer uforstående til at en bruker av personlige assistenter som selv tar arbeidsgiveransvaret, ikke skal kunne forespørre om vandelsattest, slik at man kan være trygg på den tjenesten man får, trygg på at ikke det blir begått overgrep. Jeg oppfatter det slik at sosialministeren vil komme tilbake til dette når utvalget har fremlagt sitt arbeid, men kunne tenke meg et oppfølgingsspørsmål: Hva mener statsråden man bør gjøre med dette? | Fremskrittspartiet | 2001-11-21 00:00:00 |
1 | Det er jo illustrerende for likestillingsdebatten at Fremskrittspartiet, som aldri har løftet en finger for å fremme likestilling i det norske samfunnet, blir fryktelig opptatt av det med en gang det er snakk om innvandring og integrering. Men nok om det, for problemstillingen er viktig. Det er sant at det i en del innvandrermiljøer er langt igjen til likestilling. Det er lavere yrkesdeltakelse blant kvinner, og vi ser også at det er en rekke problemer knyttet til f.eks. vold i barneoppdragelse og dårligere rettigheter for enkelte kvinner. Det som regjeringen gjør med disse problemstillingene, er nevnt i handlingsplanen på flere punkter. Vi har bl.a. en egen handlingsplan mot tvangsekteskap og mot kjønnslemlestelse som vi akkurat nå er i ferd med å rullere, og vi skal fortsette med de tiltakene som virker, og revurdere dem som eventuelt ikke virker. Vi har gode resultater både i kampen mot tvangsekteskap og i kampen mot kjønnslemlestelse. Dessuten er det slik at en rekke av de tiltakene som fremmer likestilling i det norske samfunnet for øvrig, også er svært viktig for å fremme likestilling blant minoritetene. Vi vet at fjerningen av kontantstøtten for toåringer, som Fremskrittspartiet var imot, er viktig for at flere innvandrerkvinner kan komme i jobb, og flere innvandrerbarn kan komme i barnehage. Vi vet at et tiltak som tredeling kan ha en svært viktig effekt nettopp i disse gruppene, for å sørge for at fedre som kanskje ikke har tradisjon for å være hjemme, er hjemme alene med barna i en periode. Det er dessuten slik at flere av de målrettede tiltakene vår regjering har satt i verk for å få bl.a. flere kvinner med minoritetsbakgrunn i jobb, er tiltak Fremskrittspartiet går imot. Ta programmet Ny sjanse, som jeg er spesielt opptatt av og ønsker å bygge ut. Det er altså et program som handler om at vi oppsøker kvinner med minoritetsbakgrunn som har vært lenge utenfor arbeid, og gir dem en sjanse til å få grunnleggende språkopplæring og grunnleggende praksis i yrkeslivet. Det gjør at mange innvandrerkvinner kommer ut av isolasjon og inn i samfunnet. Men Fremskrittspartiet går imot det. Dere gjør ikke i praksis det dere sier at dere gjør. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-11-09 00:00:00 |
0 | Bergenserne har grunn til å gremme seg. Det er et tydelig og sterkt voksende ønske om å få bestemme selv når det gjelder bompenger, og når det gjelder et så viktig valg som hvilket kollektivsystem man skal satse på de neste 15–20 årene, men dette får man ikke lov å uttale seg om selv. Noen har brukt uttrykket «underlig» om et ønske om folkeavstemning. Fremskrittspartiet synes det er viktig, og derfor er det grunn til å beklage at et slikt ønske ikke vinner frem i Stortinget. Så til noe av det statsråden i sitt innlegg nettopp var innom, og som vi er fornøyd med. Det er at det politiske kravet om parallellitet i utbyggingen, som da gir ekstra kostnader og ekstra bompengeutgifter for bompengebetalerne, løser nå statsråden opp på, og godt er det, for det er kun politiske grunner som gjør at man har lagt inn en forutsetning om parallell utbygging. Det er en politisk forutsetning som medfører ekstra utgifter, slik det står greit dokumentert i proposisjonen. Vi er fornøyd med at statsråden har et mer fornuftig og pragmatisk og ikke minst et bedre økonomisk fundert syn på dette. Vi bygger når vi er klar til å bygge, og det vil si at Ringveg vest vil komme frem. Så til det ingen snakker om, nemlig de transportmessige utfordringene i Bergensregionen. Det er ikke trafikk til og fra sentrum. Der er det faktisk slik at fagmyndigheten som vi har å forholde oss til, nemlig Vegdirektoratet/Statens vegvesen, jo på høringen har bekreftet at den transportmessige utfordringen i de 15–20 neste år ikke er trafikk til og fra sentrum. Den er for lengst stagnert. Trafikkutfordringen er sterkt økende gjennomgangstrafikk gjennom Bergen, og det er trafikk mellom bydeler – gjennomgangstrafikk både nord–syd og vest–øst. Vi trenger helt andre løsninger enn en bybane for å møte de trafikkmessige utfordringene. Det har vi forsøkt å ta med oss når vi har lagt frem et eget forslag i åtte punkter. Vi er fortsatt opptatt av at vi skal ha en fremtidsrettet kollektivløsning, men det må være en løsning som favner hele byen. Vi er opptatt av at en forsvarlig fagmyndighet skal stå for en samlet utbygging av en samlet kollektivløsning i Bergen, og viser til Vegdirektoratet som en slik fagmyndighet. Vi mener også at det er naturlig at NSB, som er ekspert på å frakte passasjerer på skinner, også må kobles inn i en slik løsning for hele byen, og har pekt på det i vårt forslag. Ikke minst: Vi tror ikke det er siste gang vi hører om bybanen. Vi ønsker oss en uavhengig granskning av det Bergen kommune har holdt på med så langt. Vi mener det er brukt penger på en dårlig måte på en dårlig løsning, og vil gjerne se nærmere på det. | Fremskrittspartiet | 2006-02-28 00:00:00 |
1 | Jeg vil selvfølgelig også her understreke at jeg var veldig ydmyk og takknemlig overfor bedriften i går. Så la det være sagt. Når det gjelder SkatteFUNN-ordningen og andre viktige ordninger som skal stimulere forskning, viste jeg til innovasjonsmeldingen fra Nærings- og handelsdepartementet. Denne er under arbeid, og den er også et samarbeid mellom Regjeringens ulike medlemmer. Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg skal love både representanten og ikke minst oss selv i Regjeringen at vi vil være veldig nøye med å se på hvilke ordninger som fungerer, og hvilke som ikke fungerer. Er det positive tilbakemeldinger, så tar vi dem selvfølgelig med oss. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-01-09 00:00:00 |
0 | Det er interessant å merke seg at representanten Solberg, som er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, snakker om spriken på borgerlig side – all den tid vi vet at regjeringspartiene til tider krangler så busta fyker, slik at bl.a. en del saker kommer helt på tampen av sesjonen og Stortinget må utvide sesjonen nå for å ha mulighet til å behandle dem før sommeren. – Men det var ikke det jeg skulle spørre om. Jeg konstaterer at representanten Solberg også er veldig opptatt av Distrikts-Norge. Veldig mange i Distrikts-Norge er avhengig av bl.a. båttrafikken, fraktefartøyene og fiskebåtene. Den regjering som sitter nå, har innført en NOx-avgift som gjør det veldig tungt for mange som driver innenfor denne bransjen. Bransjen melder om store utfordringer så lenge denne avgiften er der. Fremskrittspartiet ønsker å avvikle hele NOx-avgiften fra 1. juli, men konstaterer at Arbeiderpartiet og de andre rød-grønne partiene ikke er enig i det. Synes representanten Solberg det er bekymringsfullt det bransjen melder om, og hva vil hun i så fall gjøre med det? | Fremskrittspartiet | 2007-06-15 00:00:00 |
0 | Det har i senere år vært flere saker som har blitt nettopp kasteball mellom flere land, og jeg tenkte jeg i full fart skulle nevne et par av disse. Alle kjenner bl.a. til Pernille-saken, hvor den antatte gjerningspersonen flyktet, men hvor hjemlandet selv tok saken inn i rettsapparatet. Vi har Martine-saken, hvor den mistenkte er på flukt og gjemmer seg i hjemlandet. Vi har en Kongo-sak, som med jevne mellomrom dukker opp, hvor det er fattet vedtak, men hvor man kan sette spørsmålstegn ved det enkelte lands rettssikkerhet. Så har vi også Bolivia-saken, hvor det har vært dom i saken. Den kriminelle har innrømmet skyld, men har klart å rømme til hjemlandet, i dette tilfelle Norge, men ingen ny behandling blir igangsatt. Det er mange saker som altså går år etter år i ulike system, og hvor en ikke har hatt muligheten til å kunne få ryddet opp i dette landskapet. Når det gjelder barnebortføringssaker, har vi kommet et godt stykke videre. Vi ser også at statsråd Solveig Horne, barne-, likestillings- og inkluderingsminister, nå har ratifisert Haag-konvensjonen på området, en ratifikasjon som Norge dessverre ikke fikk vedtak på under den tidligere rød-grønne regjeringen. Vi husker også alle sakene fra Monaco og ellers, saker som har hatt tragiske utfall når det gjelder barnebortføring. Jeg vil da gjenta spørsmålet til statsråden: Hvilke muligheter ser statsråden for at avtalte transnasjonale straffeoppgjør kan få en funksjon når det gjelder alvorlige internasjonale kriminalsaker, og vil Norge aktivt jobbe for å få på plass en slik løsning i tråd med signalene fra OSSE, som ble vedtatt enstemmig av over 50 land i Monaco? | Fremskrittspartiet | 2015-06-03 00:00:00 |
0 | Arktis, Barentsregionen og Nordvest-Russland er viktige satsingsområder både for Regjeringen og for Fremskrittspartiet. Jeg ser det faktisk som naturlig at man bruker ulike deler av vårt forvaltningssystem både for å fremme nasjonale interesser og for å opparbeide norsk naturlig suverenitet. Slik jeg forstår det, har Regjeringen i stor grad den samme oppfatningen. Da blir det underlig, og jeg må spørre: Hva er årsaken til at en regjering som fokuserer på en nordområdesatsing, går imot sin egen politikk og aktivt motarbeider slike løsninger ved å si nei takk til å få etablert fondskapital i Kirkenes? | Fremskrittspartiet | 2009-03-23 00:00:00 |
1 | Det kan jo bli ein lang kveld og natt, så når det blir spørsmål om kven som var først og sist og opne dører og slikt, trur eg at vi kan konkludere med at vi iallfall no kan vere einige om at uavhengig av rekkjefølgje og initiativ og korleis det var, er alle einige om hovudtrekka. Eg vil trekkje fram eit par poeng. Når ein vedtek eit lovverk, er det ikkje heilt uvanleg, nesten uansett kva felt det er, at ein kjem opp i situasjonar der det oppstår diskusjon eller det er uklart om noko er i tråd med eller i strid med det lovverket. I nokre situasjonar kan det då vere slik at det er tolkinga av lovverket som må klarerast. I andre situasjonar vil det, når ein går inn i dei, vise seg at det som er vedteke på papiret, er annleis enn den praksisen som er. Då må ein endre lova. Det er tilfellet i denne saka. Når ein har gått grundig inn i den, ser vi faktisk at vi heilt bokstaveleg talt må gjere ei lovendring for at den praksisen som det er semje om i Stortinget, skal vidareførast. Eg vil gje ros til representanten Enger for at ho har teke opp den saka og bringa det så klart fram som ho har gjort i dette spørsmålet. Det vi hamnar på i dag, har heilt klart vist seg å vere det riktige. Eg vil òg peike på ein liten ting som er forskjellig. Eg har sett nærmare på saka, og det er jo slik at det forslaget som ein skal behandle seinare i Odelstinget, handlar om at rektorane skal kunne gje lærarane moglegheit til å bortvise frå enkelttimar. Det forslaget Regjeringa sende på høyring på fredag, er eit forslag om at den retten skal gjelde for bortvising opptil ein dag. Dei forslaget er altså ikkje heilt like, og det eine gjev altså noko større handlingsrom til den enkelte læraren enn det forslaget vi seinare skal stemme over i Odelstinget. Mi oppfatning er – det er derfor eg har sendt det på høyring på den måten – at det er den klokaste måten å handtere det på, for eg trur det vil vere rimeleg stor semje om at lærarar må ha den autoriteten og moglegheita til å handtere situasjonar, òg utover ein enkelttime. Så er det etter mi oppfatning òg viktig med ein høyringsprosess i saker. Det kan jo vere slik, når vi sender det på høyring, at nokon vil seie at her er det i tillegg andre ting som må justerast. Eller nokon vil kanskje argumentere for at det berre bør vere ein time og ikkje opptil ein dag. Då vil det vere naturleg at alle får moglegheit til å uttale seg når vi veit at det er ulike syn. Eg meiner at det er riktig å ha ein høyringsprosess i denne lovsaka, som i andre saker. Eg vil òg peike på at det er ein liten forskjell der regjeringspartia går litt lenger i å leggje den myndigheita til lærarane enn det forslaget som skal behandlast i Odelstinget i kveld. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-06-08 00:00:00 |
0 | Jeg vil gjerne stille statsråden følgende spørsmål: «Den nye pasientrettighetsloven gir pasienter som ikke får et tilbud fra det offentlige innen en bestemt tid, rett til behandling ved private klinikker. I en kronikk i Aftenposten sender Falkum, som er tidligere sjef og overlege ved den Ahus-tilknyttede Lillestrømklinikken DPS, ut en alvorlig påstand. Pasientene blir avvist som før, stikk i strid med lovverket, og mange blir avspist med for få behandlingstimer. Så å si ingen får noe privat tilbud. Kan statsråden forsikre at pasientene får sine rettigheter oppfylt?» | Fremskrittspartiet | 2006-11-08 00:00:00 |
1 | Sjøl om SV satser noe mer på kommuneøkonomi og boligpolitikk enn det Arbeiderpartiet gjør, så oppfatter jeg at vi er veldig enige om retningen. Et annet område som vi har vært enige om, men der kanskje Arbeiderpartiet er litt mer åpen enn SV, handler om kommersialisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor. Men jeg er likevel overrasket når vi i innstillingen har fremmet et forslag som har fått støtte fra Senterpartiet, om å få til åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, f.eks. bemanningssituasjonen, ved tjenester som kommunene har ansvaret for, men som er satt ut – og særlig fordi vi vet at en del av lovverket som gjelder for offentlig sektor, ikke gjelder for disse. For eksempel: Hvis en har en privat skole som går konkurs, så har en del elever problemer med å få ut karakterene sine fordi arkivloven ikke gjelder. Derfor har jeg behov for å spørre Arbeiderpartiet: Hva er grunnen til at de ikke vil være med på dette forslaget, forslag nr. 30 i innstillingen? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-09 00:00:00 |
0 | I fjor kom det 188 enslige mindreårige under 15 år, fram til nå har det kommet rundt 700. Det er til sammen ca. 5 000 enslige mindreårige som har kommet, og som skal bosettes ute i en kommune. Med de tallene sier det seg selv at det er en utfordring. Derfor er det en prioritert oppgave for regjeringen, og vi har bedt kommunene ekstra om å bosette enslige mindreårige flyktninger. Så er også jeg kjent med at kommunene har vegret seg på grunn av at det ble en reduksjon i refusjonsordningen. Kommunene får i dag dekket 80 pst. av den kostnaden de har til barnevernstiltak ute i kommunene. Så har regjeringen styrket tilskuddet til de enslige mindreårige for neste år, og vi gjorde det i 2014, samtidig som vi nå har lagt 100 000 kr ekstra pr. flyktning på bordet for de kommunene som ønsker å bosette flere i 2016. Men dette må være i et samarbeid med kommunene, og man må også se på andre løsninger, deriblant vurdere mer bruk av fosterhjem. | Fremskrittspartiet | 2015-12-12 00:00:00 |
1 | Jeg ville bare si at jeg slutter meg til det Lars Myraune sa om den korrekte beskrivelsen av F-16-flyene som vi sendte nedover, og hva slags tilknytning de hadde. Det var en grei oppklaring. Ellers er jeg helt enig med Ine Marie Eriksen Søreide når hun beskriver den koordineringen som nå i stadig større grad skjer mellom FN og andre. Jeg har selv vært på NATOs parlamentarikerforsamling og deltatt i diskusjoner der akkurat spørsmålet om FNs koordinerende rolle, betydningen av den, kommer opp som et viktig tema. Jeg opplever at det er et skifte blant mange av dem som tidligere var veldig kritiske til det og mente at det var noe som NATO greide fint selv, men som nå har et mye sterkere ønske om å trekke inn FN. Det synes jeg er positivt, og det er noe som jeg tror at vi alle sammen kan være enige om. Og det er en positiv utvikling for Afghanistan. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-02-18 00:00:00 |
1 | Det som opprører SV, er at vi har en statsminister som tydeligvis er mer opptatt av planer og papir enn av virkeligheten og å prøve å gjøre noe med den. For virkeligheten er her den, i det som stod i Aftenposten Aften i går, om at fattigdommen øker på tross av de planene som er lagt fram. I går bevilget Stortinget og Regjeringen 5,8 milliarder kr og syntes det var greit å bruke så mye mer på å forurense Barentshavet. Da ble alle feil tilgitt, mens de som går på sosialkontoret, skal behovsprøves og opplever uverdighet. Og mange av dem havner hos Kirkens Bymisjon og hos Frelsesarmeen. Hvordan er det mulig for statsministeren å være en hjelpeløs tilskuer til at dette får lov til å utvikle seg i hans regjeringstid? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-18 00:00:00 |
0 | Jeg har lyst til å takke særlig interpellanten, men også de tidligere talerne og statsråden for en god debatt – en debatt om et viktig tema. Jeg synes også de signalene som kommer fra statsråden om at hun ikke bare vil jobbe med dette opp mot sine nordiske kolleger, men også vil involvere andre departementer, er rosverdig, og noe vi selvfølgelig vil komme til å følge opp fra Stortingets side. Statsråden sier at dette ikke er vekstnæringer. Det har hun sannsynligvis rett i. Men mange av disse fagene er viktige eksponenter for tidligere vekstnæringer og således en svært viktig del av norsk kulturarv. Jeg har lyst til å starte med en avsporing – det er like greit å ta avsporingen med en gang, så jeg gjør det nå. Da norske vikinger på 800- og 900-tallet kom til Storbritannia, sto restene etter to- og treetasjes romerske bygninger igjen fra en sivilisasjon som var gått i glemmeboken. Vikingene fant ikke noen annen forklaring på hvordan man kunne ha bygget treetasjes bygninger enn at det måtte ha vært kjemper som hadde gjort det. Etterkommerne etter vikingene vet at sånn var det ikke. Tvert imot var det sånn at kunnskapen om å bygge i tre etasjer hadde romerne utviklet flere hundre år før, men den var glemt i datidens Storbritannia. Men det er altså eksponenter for tidligere viktige vekstnæringer vi snakker om i Norge. Jeg ser vanskelig for meg hvordan man kunne ha eksportert sild fra Nord-Norge og Vestlandet til Europa uten å ha folk som kunne lage tønner å ha den i. Jeg har vanskelig for å se hvordan de kunne ha rodd over Nordsjøen uten seilmakere til å lage seilene til fartøyene som skapte velferd og velstand i hele Norge. Dette er det viktig at vi kan ta vare på i framtiden. Det er viktig at vi sørger for at vi ikke går i den fellen som angelsakserne gjorde, og glemmer den kunnskapen man tidligere hadde hatt, men at man beholder den. Så får vi håpe at vi slipper å bli tvunget til å reise over Nordsjøen med seil i framtiden. Det er viktig at vi beholder den kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom århundrene. Også våre stavkirker og våre middelalderkirker trenger håndverkere for å kunne vedlikeholdes. I Trondheim har vi et av de få sponhusene i Norge. Å bygge sponhus er det veldig få mennesker som kan i dag. Den kunnskapen må opprettholdes. Mitt poeng er at det er viktig at vi har denne kompetansen i Norge. Det er viktig at norsk ungdom, men også selvfølgelig voksne får tilgang på denne kunnskapen. Samtidig er det viktig at vi ikke overlater dette til miljøer som er så små og så marginale at de risikerer å forsvinne, ikke fordi vi på Stortinget eller i regjeringen vedtar det, men fordi miljøene rett og slett blir så små at de ikke lar seg opprettholde. Derfor er det nordiske initiativet, som bl.a. representanter for Det norske storting har tatt i Nordisk Råd, kjempeviktig. Får vi til et nordisk samarbeid om å beholde disse fagene, har vi muligheten til å lykkes. Jeg tror at hvis vi satser på å gjøre dette alene i Norge, kan vi risikere at disse fagene forsvinner, ikke fordi vi ikke har vilje her i Stortinget til å beholde dem, men fordi miljøene blir så små. Jeg synes at mange av innleggene i debatten i dag har gitt grunn til optimisme, og jeg kan bare love at vi kommer til å gi regjeringen støtte i det videre arbeidet med å sikre disse for norsk kulturarv veldig viktige håndverksfag. | Fremskrittspartiet | 2011-02-01 00:00:00 |
0 | Overhodet ikke. Regjeringen har satset på frivilligheten på flere områder. Vi har allerede styrket det tilskuddet som går fra Kulturdepartementet opp mot frivilligheten for neste år. Det er viktig i den situasjonen vi står i – ikke bare nå, men også i det arbeidet som foregår på integreringsfeltet – at kommunene inviterer de frivillige lagene og organisasjonene inn i sitt arbeid. Vi var fire ministre som hadde et møte med hele frivilligheten for bare én måned siden, og vi har også sendt brev til kommunene hvor vi oppfordrer dem til å invitere med frivilligheten. Det er veldig mange frivillige lag og organisasjoner som er med og bidrar til et godt integreringsarbeid, og det er et arbeid som kommunene bør benytte seg av i mye større grad enn de gjør i dag. | Fremskrittspartiet | 2015-11-04 00:00:00 |
1 | Jeg oppfatter ikke at vi er på den sikre siden. Jeg oppfatter at flertallet åpent innrømmer at vi ikke er på den sikre siden. I dag har vi hørt formuleringer som går på at man skulle ønsket at man hadde mer penger til å gjøre det som er optimalt, eller gjøre det som er ideelt, osv. Alt det underbygger at vi ikke er på den sikre siden når det gjelder oljevernberedskapen. La meg fullføre det jeg holdt på med i stad. Great Barrier Reef ligger utenfor Australia – jeg sa feil, vi var på komitetur både i New Zealand og Australia – og vi så de tiltakene man satte i verk der. Under PSSA er det hvert enkelt land som foreslår hvilke tiltak som skal settes i verk, og de har f.eks. losplikt gjennom revet. Det kunne også vært aktuelt å vurdere i Norge, spesielt utenfor de mest sårbare områdene. Alt er ikke ille når det gjelder norsk oljevernberedskap. Det tror jeg ingen i salen mener. Det vi derimot mener, er at den ikke er god nok, og at det er fravær av nye tiltak som slår oss. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-05-19 00:00:00 |
0 | Den rapporten jeg nevnte i mitt første svar, adresserer en del av de utfordringene på etterforskningssiden. Det er helt åpenbart at vi må se sammenhenger, og at turnover i seg selv er en utfordring. Jeg mener at mye av dette kan løses ved et ledelsesansvar hvor man bidrar til å sørge for at fokuseringen på etterforskning, påtalejuristene og påtalesiden økes. Det kan handle om oppfølging. Det kan handle om lønn. Som representanten helt riktig sier, driver vi ikke med lønnsforhandlinger fra Stortingets talerstol. Men det er helt åpenbart at det foreligger en del virkemidler på politimesternivå som kan brukes for å sikre at turnoveren ikke er så høy som den er en del steder. Det som også er et viktig element, er at effektiviteten i straffesaksbehandlingen ville vært bedre hvis turnoveren var lavere, fordi man har mer erfarne påtalejurister. Jeg er helt enig i representantens bekymring. Vi adresserer utfordringene i vår dialog, både med påtalemyndighetene og med Politidirektoratet. Det er helt avgjørende at vi løser opp i en del av den utfordringen høy turnover skaper. | Fremskrittspartiet | 2014-04-02 00:00:00 |
1 | La meg etter den lange harangen av eksempler konsentrere meg om ett for å få satt dette litt tydelig på plass: Norge hjelper ingen land med å komme i gang med oljevirksomhet, men en rekke land ønsker, av samme grunn som oss, å utnytte de ressursene de har på havbunnen. Jeg går ut fra at verken Solvik-Olsen eller jeg tror at vi kan hindre Ghana, Nigeria eller Angola i å gjøre det. En rekke land ønsker det. Da kommer Norge inn og bidrar med hjelp, slik at dette kan bli på en mest mulig miljøforsvarlig måte, at disse pengene i så stor grad som det lar seg gjøre, kan komme befolkningen til gode, at man får et så korrupsjonssikkert system som mulig – altså bidra med de mange erfaringer vi har med å lage oljevirksomhet her, som er blant de mest miljøvennlige i verden. Men det er en virksomhet som vi likevel gradvis må la gå over i mer fornybare og varige energikilder. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-07 00:00:00 |
0 | Med Fremskrittspartiet i regjering kommer ikke landbruket til å bli rasert som i dag og måtte legge ned tre gårdsbruk per dag sju dager i uken. Det legges ned 2 000 gårdsbruk i året. Det gjøres med dere i regjering, for dere har en politikk som gjør at man jager bøndene bort fra det de holder på med. Når du snakker om at bøndene skal komme til byen – ja, bøndene kommer jo til byen. De kommer til byen for å demonstrere mot dere. Det er klart et bevis på at det er deres politikk som driver bøndene til byen. Derfor kommer de til Oslo, derfor kommer de til Trondheim. De kommer til byene takket være Arbeiderpartiet. | Fremskrittspartiet | 2012-06-14 00:00:00 |
1 | Jeg vil slutte meg til det representanten Tone Merete Sønsterud nettopp sa. Det jeg blir litt forundret over, er Kristelig Folkepartis holdning i denne saken. Det høres ut som man mener at det blir flere jobber av å ha flere midlertidige ansettelser. Det er det, som sagt, veldig vanskelig å påvise. Hvis man har behov for å ansette, ansetter man. Har man et midlertidig behov, er det faktisk lov i Norge i dag. Det er mange som er midlertidig ansatt. Så er det riktig at veldig mange av dem faktisk også får en fast ansettelse etter hvert. Og hvis det har gått fire år, er vel ikke behovet midlertidig lenger? Så jeg skjønner ikke representanten Ropstads bekymring for denne arbeidsgiveren som har hatt noen ansatt midlertidig i fire år – da er det vel et permanent behov, vil jeg anta. Og da er det en fordel for alle parter at dette blir i orden. Det som jeg tror ville føre til at noen flere vil ansette folk, er hvis Høyre og Fremskrittspartiet får gjennom sitt syn, nemlig at man skal konkurrere mer på lønn og utrygge arbeidsplasser, og at man da kan underbetale folk og betale dem luselønn. Da blir det nok en del arbeidsplasser. Dette ser vi jo i en del andre land, f.eks. i USA, der man har dette begrepet som kalles «working poor». Folk der kan faktisk ha to jobber til minstelønn og likevel trenge sosialhjelp for i det hele tatt å kunne leve. Det er klart at man har en jobb, men det er ikke mulig å leve av den – og slett ikke å leve med den. Jeg vil understreke at sjølsagt har reguleringene i arbeidsmarkedet noe å si, som representanten Røe Isaksen sa, men det er ikke mulig å sammenligne det spanske systemet med det norske. De er totalt forskjellige. I Norge mener jeg at det er en god balanse. Det er altså mulig å ansette midlertidig, når det er behov for midlertidighet, og vi ønsker å trygge det slik som arbeidsmiljøloven er i dag, at de som har krav på fast ansettelse, faktisk får det. Så det er en god balanse. Hvis man ser på de land som har et mer liberalt regelverk enn det vi har i Norge, er det ingenting som tyder på at økonomien går bedre der, at de har mindre arbeidsledighet enn i Norge, eller at mennesker med ulike problemer med tanke på arbeidsmarkedet har lettere for å få jobb der. Nei, tvert imot – det kan vi telle, i Norge har folk som ikke får plass i arbeidslivet, krav på noen ytelser fra det offentlige som man ikke har i andre land. Der blir de ikke telt, der blir de forsørget av familien. Og jeg er veldig glad for og stolt over at vi har et system i dette landet som er slik at hvis man ikke får jobb, og man har helseproblemer, har man i hvert fall krav på en uføretrygd. Det mener jeg er riktig. Så skal vi gjøre mye mer for at flere av dem får jobb, men det gjør vi ikke ved å gjøre arbeidslivet mer utrygt. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-14 00:00:00 |
1 | Mitt oppfølgingsspørsmål går til landbruksministeren. Utanriksministeren har likevel heilt rett i det han seier, at utanrikskomiteen heilt klart har sagt at det skal komme endringar i dei interne handelsvridande støtteordningane. Dette gjer vi sjølvsagt for å få bukt med eksportkredittane. Komiteen seier også etterpå at denne støtta må «ta hensyn til landbrukets verdi for kulturlandskap, miljø og bosetting». Ein vil altså ha sysselsetjingsdrivande tilskott. Så spørsmålet mitt er: Korleis følgjer landbruksministeren opp dette? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-03-10 00:00:00 |
0 | Jeg tillater meg å stille statsråden følgende spørsmål: «Sykepengeutbetalingene og antallet uføre øker. Pasienter med muskel- og skjelettlidelser utgjør nesten halvparten, og når det gjelder denne gruppen, er det tydeligvis et stort forbedringspotensial for å kunne holde folk i jobb. Hvilke målrettede tiltak mener statsråden er iverksatt for å bremse utviklingen av langtidssykdom hos pasienter med muskel- og skjelettlidelser, og tror statsråden at ventetidene i helsesektoren er med på å bidra til at flere ikke er i arbeid?» | Fremskrittspartiet | 2009-10-21 00:00:00 |
1 | De tre FN-organisasjonene som har fått en indikasjon fra Norge på hva de vil kunne regne med å få de neste årene, som jo er en økning, er tre av de organisasjonene som vi mener – og som vi har god grunn til å tro – er i stand til og som ønsker å reformere seg. Så det ligger altså en dobbelthet i dette. De kan regne med mer penger fra Norge under forutsetning av at de følger opp sine egne løfter. Så går vi inn i en dialog med dem for å se om de gjør dette. Og jeg kan ikke bli mer enig: Evaluering er helt avgjørende. Evaluering er ikke bare noe vi skal gjøre i forhold til FN. Det skal vi gjøre i forhold til vår egen bistand – kontinuerlig. Hvis vi ser ting som går dårlig, skal vi kutte det ut, for så å ta ressursene over dit hvor vi får gode resultater. Det må gjelde i FN, og det må gjelde ellers. Det kan f.eks. bety at vi dropper støtte til enkelte FN-organisasjoner som vi ikke synes leverer når det gjelder å reformere seg, og som ikke leverer virkelige resultater for verdens fattige. Så gir vi mer til andre, som leverer. En konkret ting vi har endret støtten til, er Verdens matvareprogram. Det kan jeg eventuelt komme tilbake til i neste replikk. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-05 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Det som vi nå ser, og som er uakseptabelt i en rekke fylkeskommuner, er at det i praksis skjer en nedprioritering av mange av disse gruppene. Det gis bare akuttbehandling. For eksempel i Sør-Trøndelag og i Telemark får man kun behandling ved akutte tannsmerter. Det må jo rettes opp. Selv om det er et fylkeskommunalt ansvar, har sentrale myndigheter en tilsynsmyndighet og en plikt til å følge opp at tannhelseloven blir fulgt opp også av de ansvarlige i fylkene. Nå er det jo tannlegemangel i dagens Norge. Det er vel et forbigående fenomen. Det vil bedres ved bygging av en ny tannlegehøyskole i Tromsø eller ved større inntak ved de bestående tannlegehøyskolene. Men vil man nå i en overgangsperiode vurdere kjøp av tannhelsetjenester eller andre tiltak fra private tannleger slik at disse uverdige forholdene kan rettes opp, enten det gjelder barn eller andre prioriterte grupper? | Fremskrittspartiet | 2000-03-29 00:00:00 |