label
stringclasses
2 values
text
stringlengths
27
16.4k
full_label
stringclasses
2 values
date
stringlengths
19
19
0
Så langt har denne spørretimen vært litt uverdig. Vi har sett en statsminister som fremstår med veldig mye billig retorikk og massevis av ord i stedet for å fremvise løsninger og handlekraft. Jeg registrerer at statsministeren i et tidligere svar sa at denne regjeringen har gått til valg på verdier. Jeg tror at veldig mange av velgerne oppfatter det slik at Regjeringen har gått til valg på løfter, og at man nå oppfatter det slik at det er et kjempesprik mellom mange av de løftene man trodde Regjeringen ville innfri, og det Regjeringen har latt være å gjøre. Det skaper misnøye, og det fremstår i et grelt lys. På SVs landsstyremøte sist gikk SV-lederen så langt som nærmest å be opposisjonen ta ansvar i miljøpolitikken fordi SV i regjering ikke er i stand til å gjøre det selv. I går kom det et felles krav fra NHO og LO om at Regjeringen må begynne å vise handlekraft fremfor passivitet i gasskraftpolitikken. Listen er endeløs. Regjeringen er passiv. Da hjelper det veldig lite å kun omgjøre dette til at Regjeringen har gått til valg på verdier.
Fremskrittspartiet
2006-03-01 00:00:00
0
Jeg takker igjen statsråden for svaret, men nok en gang vil jeg understreke fra min side at mitt syn er at Norge fører en for liberal asyl- og flyktningpolitikk. Det er jo etter mitt syn Regjeringens egen politikk på dette området som skaper det stadig tiltagende asylpresset mot Norge. Jeg mener at en mer restriktiv linje fra norsk side ville resultere i at antall asylsøkere ville avta raskt. Min overbevisning er at de problemer vi nå ser vedrørende bosetting av flyktninger ute i kommunene, klart indikerer et behov for en endret norsk politikk på dette området.
Fremskrittspartiet
2000-02-09 00:00:00
1
Ideelle aktører har historisk sett hatt en viktig rolle i barnevernet. Det er ikke SV imot. Men for å skape gode tjenester trengs forutsigbarhet og ikke konkurranse. Derfor ønsker vi å fjerne anbudsordningen og innføre utbytteforbud. Når det gjelder konsulenttjenester, bør det etter vårt syn være mulig for kommunene å kjøpe inn det, men ikke å sette ut forvaltningsoppgaver. Det bør ikke være mulig å sette ut til private firmaer å fatte vedtak eller å legge grunnlag for vedtak. Når det kommer opp at det skjer i så stort omfang, viser det etter vårt syn behov for en regulering. Statsråden nevnte i sted at hun ser dilemmaet med at private firmaer kan ha dobbeltroller. Jeg lurer også på om statsråden ser det som problematisk at private foretar forvaltningsoppgaver – om det er behov for en regulering på det området.
Sosialistisk Venstreparti
2015-02-04 00:00:00
1
Tusen takk for svaret. Jeg er glad for at statsråden slår fast at kommunene i dag har tilstrekkelig med virkemidler til å kunne gi innbyggerne sine god luft, men at hun vil gi ytterligere virkemidler til kommunene. Det tror jeg er lurt. Jeg har et par oppfølgingsspørsmål. Det er særlig to virkemidler som vil være målrettet. Det ene er at piggdekk i storbyene står for mesteparten av oppvirvlingen av støv som skaper alle de støvforurensingene som er helseskadelige. Der har bl.a. Oslo ønsket å kunne forhøye piggdekkgebyret sitt for å få enda færre til å kjøre med piggdekk. Ser statsråden på muligheten for at kommunene i større grad selv skal få bestemme hvor høyt piggdekkgebyret skal være? Det andre gjelder miljødifferensierte bompenger. Ser statsråden på muligheten for – der har altså regjeringspartiene stemt dette ned, senest tidligere i vår – at man skal kunne innføre miljødifferensierte bompengeavgifter?
Sosialistisk Venstreparti
2015-04-28 00:00:00
0
Ringeriksbanen har en lang historie. Jeg skal ikke gå gjennom hele historikken nå, men banen og hvor den skal gå, har vært diskutert en rekke ganger siden Stortinget i 1992 fattet vedtak om å forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen. Vedtaket ble altså gjort for 22 år siden. Som representanten påpeker, fattet Stortinget ti år senere vedtak om at videre planlegging av strekningen skulle ta utgangspunkt i korridoren over Åsa og ikke over Kroksund. Men i innstillingen til statsbudsjett for 2008 uttrykte et flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen at en ønsket at Kroksund-alternativet skulle vurderes på nytt. Også i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan for perioden 2014–2023 la regjeringen Stoltenberg II opp til at det i det videre utredningsarbeidet skulle vurderes utbyggingsalternativ med dobbeltspor og høyere hastighetsstandard. Dette sluttet Stortinget seg til. I lys av disse føringene, som altså har kommet etter 2002, ble det i stortingsmeldingen lagt til grunn at traséføring måtte vurderes på nytt i det videre utredningsarbeidet. Dagens regjering har også inntatt en mer offensiv tilnærming til Ringeriksbanen enn det som har vært lagt til grunn før. Vi har sett på Ringeriksbanen som en del av intercitystrekningen mot Oslo, og vi ønsker å bruke ressurser mer effektivt og har derfor koordinert arbeidet mellom Vegvesenet og Jernbaneverket litt annerledes enn før. Samferdselsdepartementet ga derfor 20. desember i fjor Jernbaneverket i oppdrag å utrede ulike forhold med Ringeriksbanen på nytt, herunder traséføring. Sammen med Statens vegvesen gjennomføres det nå en utredning i tre faser. De to første fasene er ferdige. Siste del skal foreligge 31. januar 2015. I fase to anbefaler transportetatene at Åsa-alternativet legges vekk, og at det gjennomføres felles planlegging av vei og jernbane over Kroksund. Jeg har merket meg at transportetatene gir et tydelig råd i sin rapport. Det er flere grunner til at de har denne anbefalingen, bl.a. de nevnte vurderingene knyttet til hastighetsstandard og dobbeltspor. I tillegg er det lagt til grunn at ny E16 skal legges over Kroksund, en forutsetning som ikke forelå da Stortinget behandlet trasé for Ringeriksbanen i 2002. Det legges opp til at beslutningsgrunnlaget for transportetatene underlegges en ekstern kvalitetssikring – det er normal prosedyre, så langt i hvert fall. Som omtalt i statsbudsjettet for 2015 vil regjeringen ta stilling til videre planprosess når beslutningsgrunnlaget er ferdigstilt. Ringeriksbanen er et svært stort og viktig prosjekt, og jeg finner det derfor naturlig at vi kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når regjeringen har behandlet saken.
Fremskrittspartiet
2014-12-17 00:00:00
1
Da jeg leste gjennom innstillingen, kunne jeg ikke unngå å legge merke til at Senterpartiet står alene om en liten merknad som understreker at i de tilfeller hvor det er konflikt mellom hensynet til å bevare biologisk mangfold og å sette i gang klimatiltak, må man prioritere å sette i verk klimatiltaket. Sagt med andre ord må det bety at det er bedre å utrydde arter enn det er å slippe ut klimagasser. Dette er i beste fall litt sært. Både det å utrydde en art og det å slippe ut klimagasser er det vi kaller irreversible miljøproblem. Jeg lurer på hvorfor Senterpartiet har denne litt merkelige merknaden i innstillingen. Kanskje henger det sammen med at Senterpartiet også er det eneste partiet som kaster seg inn på et svært kontroversielt område, nemlig det som gå på opptak av CO2 i skog. De ønsker at dette må regnes inn i kvotesystemet så tidlig som mulig. Dette er et faglig meget vanskelig felt. Dette er et område hvor man må være veldig forsiktig så man ikke regner seg helt bort. Jeg lurer på: Hvorfor har Senterpartiet denne iveren? Ellers er jeg veldig glad for at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet støtter – nærmest i sin helhet – de Dokument nr. 8-forslagene som representantene Langeland, Ryan og jeg selv har lagt fram når det gjelder bioenergi og biodrivstoff. Ikke minst er jeg glad for støtten til å utfase oljefyring. Det er en stor jobb vi står overfor. Men til Senterpartiet og dere andre vil jeg si: Elsk meg gjerne, men ikke elsk meg i hjel. Når vi i merknads form har fått gjennomslag i forhold til biodrivstoff, så vær så snill, ikke la forslaget bli nedstemt i Stortinget i dag, men stå sammen for å få til resultatene. Det er det som teller.
Sosialistisk Venstreparti
2002-06-18 00:00:00
1
Jeg er glad for at representanten tar opp spørsmålet om helsearbeidere. Det er ingen tvil om, sånn som debatten her i sted mellom utenriksminister Jonas Gahr Støre og Trine Skei Grande pekte på, at begge sider av politikken åpenbart må være til stede, både det å bygge kapasitet i et land og det å drive med de satsingene som vi har, bl.a. på forebygging innenfor vaksineprogrammer. Utdanning er jo noe som må styres av landene selv. Men jeg merket meg jo da jeg f.eks. var i Liberia onsdag i forrige uke, at presidenten fortalte meg at de har seks kirurger i et land som er like stort som hele Norge. Det er ingen tvil om, sier de, at de trenger hjelp til å få fulgt opp arbeidet med å utdanne mer personell. Men det å bygge opp helhetlige systemer, det å bakke opp under landenes egne strategier for å bygge opp utdanningssystemer, er en ting som jeg vil se på nærmere, fordi jeg mener at det er helt nødvendig å gjøre det.
Sosialistisk Venstreparti
2012-05-29 00:00:00
0
Det er betryggende å høre at statsråden er våken, og det er også betryggende å høre at statsråden har en god dialog med finansministeren. Jeg går ut fra at i en tid hvor det hevdes at det er vanskelig å få tak i folk, må man kunne se på alternative tiltak for å frigjøre og effektivisere norsk politi. En av de tingene som jeg vet statsråden var med på i forrige periode – som jeg tror ikke har kommet på plass ennå – er investering i pansrede kjøretøy i hvert enkelt politidistrikt. Jeg mener det ble vedtatt som en oppfølging av NOKAS-saken, og jeg mener sågar at Stortinget har sagt at hvert enkelt distrikt skal ha minst ett pansret kjøretøy. Kan statsråden si noe om hvor vi står i forhold til det vedtaket? Det andre som jeg vet statsråden er kjent med at andre land har, men som vi ikke har, er en såkalt håndholdt PC om bord i politiets kjøretøy. Jeg vet at statsråden har besøkt andre land som økonomisk nok ikke er i samme liga som oss, men som har den type utstyr. Jeg vet også at man har beregnet kostnadene for det. Her i landet er vi ikke kommet dit. Når ser statsråden for seg at vi kan ha på plass et system for at uniformerte kjøretøy har en PC om bord?
Fremskrittspartiet
2009-01-07 00:00:00
1
En av vårt samfunns største utfordringer er å slåss mot økte økonomiske forskjeller. Med den regjeringen som vi nå har, ser vi dessverre at de økonomiske forskjellene øker. Skatte- og fordelingspolitikken som det legges opp til, bidrar til at tallet på dem som har mye, øker. I revidert budsjett har vi ikke tatt omkamp på alle de skatteforslag vi mener Regjeringen har tatt. Men ett har vi tatt, og det er forslaget om skatt på aksjeutbytte, som er den enkeltskatteordning som bidrar til størst forskjellsutvikling i Norge. Dette er et viktig forslag – som SV dessverre ikke har fått støtte for. Jeg regner med at Arbeiderpartiet kanskje støtter oss i neste runde. Dette er en viktig måte å sørge for at vi får kapital inn til staten på, som også kan brukes mer målbevisst for å utligne forskjellen. Rettsgebyret, som representanten Hagesæter tar opp, er en relativt liten sak, la meg bare si det. Det dreier seg om 40 kr mer for passet, så vidt jeg husker i farten. Det er klart at dette er også en viktig bit for SV som kan bidra til at vi får penger inn i vårt alternative budsjett, slik at vi kan bruke dem på andre viktige områder. Men kampen mot økonomiske forskjeller, som Hagesæter er opptatt av – eller som han later som han er opptatt av – er for SV en hovedsak.
Sosialistisk Venstreparti
2003-06-20 00:00:00
0
Igjen vil jeg avvise påstanden. Det er ikke noen vente og se-holdning. Det er snarere tvert imot et budsjett stappfullt av gode tiltak for å øke engasjementet og aktiviteten i norsk næringsliv. Det handler om at vi investerer rekordbevilgninger i infrastruktur, både i vei og bane, som er et av de virkemidlene næringslivet over det ganske land etterspør fordi det reduserer kostnadene, og dermed styrker bunnlinjen til bedriftene våre. Så summa summarum leverer regjeringen på alle de områdene der næringslivet samlet sett har etterspurt tiltak. Det er skattereduksjoner, det er konkurransedyktige rammebetingelser, det er mer midler til forskning og utdanning, for å nevne de viktigste områdene – i tillegg til samferdsel. Her leverer vi. Så det er ikke noen vente og se-holdning. Men det som er realiteten i forhold til den ledighetsutviklingen vi ser nå, særlig på Sørlandet og på Vestlandet, er knyttet til olje- og gassektoren. Det er realiteten. Det er en utvikling vi lenge har visst ville komme. Da er det viktig at vi møter det med tiltak som skaper nye, løfterike arbeidsplasser i fremtiden.
Fremskrittspartiet
2015-05-27 00:00:00
1
SV har teke opp dette forslaget gjentatte gonger, og me har blitt kritisert fordi me ikkje har lagt det godt nok til rette – det har ikkje vore bra nok utforma. Derfor har me denne gongen ønskt oss ei utgreiing om korleis me skal få denne overgangen. Det merkelege er at sannsynlegvis vil eit stortingsfleirtal som har kritisert SV for å mangla dette elementet, gå imot at det skal utgreiast. Det ser iallfall på dette tidspunktet ut frå kontroll- og konstitusjonskomiteen si behandling ut til at ein ikkje ønskjer ei utgreiing. Det er ein merkeleg framgangsmåte frå fleirtalet si side. Ein kritiserer altså at ein ikkje har greie på korleis ein skal gjera det, og når me forsøker å finna kunnskap om korleis ein skal gjera det, får me ikkje lov til det – fleirtalet vil ikkje vera med på det. Det er merkeleg. Så er SV glad for at ein del yngre arbeidarpartirepresentantar òg er med på forslaget, for i realiteten har det vore sånn ved voteringar at veldig mange frå Arbeidarpartiet har støtta SV sitt forslag om innføring av republikk. Veldig mange andre òg kjenner eg til, i andre parti, er prinsipielt sett heilt einige i dette, men dei tør ikkje vera med og stemma for av ein eller annan grunn – gjerne òg av populistiske grunnar, fordi ein ser at Harald og kongehuset er veldig populære, og så klarer ein ikkje å vera prinsipiell, bortsett frå på bakrommet. Dersom det hadde vore ein annan konge, som laga mykje – eg har ikkje lov til å seia det, så eg må finna eit anna ord – trøbbel ute i samfunnet og fekk mykje kritikk frå folk, hadde heilt sikkert mange i denne salen vore med SV og ein del av Arbeidarpartiet på å vera prinsipielle. No tør ein ikkje, fordi Harald er heilt konge! Det er eg einig i – Harald, Sonja og kongehuset gjer ein utmerkt jobb, men det er ikkje det saka dreier seg om. Det dreier seg om det prinsipielle ved at Haakon er fødd til å bli konge. Han kunne ikkje gå på snikkarlinja på vidaregåande skule – han måtte bli konge. Det var bestemt då han blei fødd. Det systemet ønskjer altså eit breitt fleirtal her, med Lundteigen i spissen, å halda på vidare. Trass i at kronprinsen la ned mjølkekvota si, vil altså Senterpartiet støtta dette kongehuset med brask og bram. Dette er merkelege greier, men det er kanskje noko arkaisk ved Senterpartiet og Lundteigen i og med at ein ikkje går prinsipielt til verks her, sett opp mot at ein meiner at det å bli født inn i ei stilling, det er bra. Det var sånn det var i adelstida, og sånn vil ein ha det no. Eg reknar med at Lundteigen svarer for dette sjølv, men sidan han sat her, var det freistande å ta opp denne mjølkekvotedebatten, som jo var ein debatt då kronprinsen gjorde dette. Ifølgje Grunnlova, som då eit fleirtal i parlamentet meiner er rett, står kongen over parlamentet, i prinsippet. Det prinsipielle er at kongen, som me ser opp til her, sit og har makta over oss. Det er gjennom nedarva rettigheiter. Det er ein anakronisme i vårt demokratiske samfunn. Noregs styreform er såkalla arveleg monarkisk. Det inneber at det formelle statsoverhovudet er ein person som har arva denne posisjonen. Den er ikkje gjeven av folk flest gjennom val. Det er eit tankekors etter SV og forslagsstillarane si meining. Ein overgang til republikk vil vera det naturlege sluttpunktet for den demokratiseringsprosessen som har føregått sidan 1814, og som førte til at kvinner fekk stemmerett i 1913, for hundre år sidan. Republikk er den vanlegaste styreforma i heile verda. SV og medforslagsstillarane ønskjer ei sånn ordning i Noreg òg, der det norske folk gjennom votering stemmer inn sin president. Så kan ein seia: Kva slags president skal ein ha? Det er jo noko av det me ønskjer å utgreia. Ein kan ha ein finsk modell, ein kan ha ein islandsk modell, ein kan ha ein russisk modell, ein kan ha ein amerikansk modell, men eg trur at me frå forslagsstillarane si side meir ser for oss ein islandsk-finsk modell, ikkje ein modell à la Russland og USA, der presidenten har ein enorm innflytelse. Me ser for oss ein president som på ein måte skal erstatta mange av dei gjerningane som kongen i dag utfører, men har utgangspunkt i at den er folkevald. Eg trur det var 17 stemmer dette forslaget fekk då det blei votert over i denne perioden. Eg håpar at det aukar i neste periode. Eg trur dessverre ikkje at SV får fleirtal for dette i neste periode heller, men me har ikkje tenkt å gje oss. Me meiner at det er beklageleg at så mange politikarar i Noreg og så mange parti er prinsipplause i denne saka og ønskjer å ha arv som utgangspunkt for verv i eit demokrati.
Sosialistisk Venstreparti
2013-03-14 00:00:00
0
Som presidenten sikkert har registrert, har vi vært gjennom en turbulent budsjetthøst. Ser man tilbake, ser man at ethvert budsjett som et blokkuavhengig sentrum har lagt fram, har framstått som rotete og problematisk, og det toppet seg med kabinettspørsmålet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg og mange med meg har aldri trodd på et blokkuavhengig sentrum, og når skaperen av et slikt blokkuavhengig sentrum, Anne Enger Lahnstein, i NRKs «Til debatt» erklærte at blokkuavhengigheten var avgått ved døden, var det en positiv erkjennelse. Jeg tror at mange er enig med meg i at man ikke kan fortsette å behandle statsbudsjettet på den måten som man hittil har gjort. En slik behandling av budsjettet lager uro i markedet, den skaper usikkerhet både for befolkning og næringsliv. Jeg tror disse har krav på et minimum av forutsigbarhet i en budsjettbehandling, og det har de altså ikke hatt hittil. Nå har jo Steensnæs og flere med ham fra sentrumspartiene fortalt oss hvor hyggelige Fremskrittspartiet og Høyre er å ha med å gjøre, og det er jo hyggelig å få høre. Det ville derfor være interessant å få vite hvilke tanker representanten Steensnæs gjør seg i forbindelse med kommende budsjettbehandling. Skal sentrum fortsette å late som om de er blokkuavhengige, eller er det sånn at man nå kan forvente at sentrum i god tid før budsjettbehandlingen tar kontakt med en eller annen blokk med sikte på å komme fram til et resultat i god tid før budsjettbehandlingen?
Fremskrittspartiet
1998-11-30 00:00:00
0
La det ikke være noen tvil: Jeg ville gått i krigen for alle barns rettigheter og barns rettssikkerhet. Spørsmålet om en ratifisering av tilleggsprotokollen handler om hvorvidt vi tror at barns rettssikkerhet og rettigheter blir styrket gjennom å få en internasjonal klageinstitusjon. Det må vurderes i mye større grad. Dette kan faktisk, tror jeg, resultere i andre forhold også. Derfor tenker jeg som så, når debatten går sin gang: Vi er alle sammen tilhengere av at barn skal få større muligheter til å klage, til å få styrket rettssikkerheten og rettighetene. Men indirekte betyr det også at vi som øverste organ i Norge har sviktet. Det betyr at vi faktisk ikke har gjort nok i nasjonal lov og rett for å styrke alle barns rettssikkerhet. Da mener jeg faktisk at det bør være hovedfokus. Etter 17 år på Stortinget har det ikke manglet på intensjoner, på rammeforslag eller ressurser når det gjelder rett og slett å styrke barns rettigheter og å se på hva som faktisk er barns beste på en rekke områder. Jeg har vært med på to eller kanskje tre revisjoner av norsk barnevernslov. Fortsatt er det store hull – bl.a. når det gjelder barns rett til to foreldre og retten til å kjenne biologisk opphav. Vi ser også, som representanten Skei Grande peker på, at mobbingen greier vi ikke å ta knekken på. Så det betyr indirekte at når man nå ønsker enda et klageorgan – denne gangen internasjonalt – betyr det rett og slett at vi føler at vi ikke har fått gjort nok i Norge for å få på plass nødvendig rettssikkerhet for barn. Der er jeg villig til å gå alle veier for å få på plass noe som er bra for framtiden. Jeg vil gjerne være med på å diskutere, utrede og se på hvorvidt et internasjonalt klageorgan faktisk vil styrke barns rettigheter i Norge og internasjonalt, men foreløpig er min forståelse av dette at man bare skal overvåke prosesser i de enkelte landene som slutter seg til. Jeg avslutter med å si – igjen: Dette handler også om demokrati og hvem vi tror mest på til å ta beslutninger på vegne av barn. Jeg tror fortsatt på at det norske storting skal greie å fatte de riktige vedtakene for å styrke barns rettigheter.
Fremskrittspartiet
2014-11-11 00:00:00
1
Det var et flertall på Stortinget som i forbindelse med meldingen om kultur og læring innførte obligatorisk annet fremmedspråk i grunnskolen på grunn av at utviklingen i verden, der vi treffes og handler, gjør det viktig at folk lærer flere språk. Samtidig vil ikke flertallet på Stortinget benytte den ressursen som unger som vokser opp i hjem med flere morsmål – eller bare ett annet morsmål – enn norsk, er. Det er altså slik at unger vokser opp med mødre eller fedre fra Russland – som er et av G8-landene – fra India – som er den åttende største industrinasjonen – de vokser opp med arabisktalende foreldre og med foreldre som snakker spansk – et språk som vi prøver å si at en skal begynne å lære på ungdomsskolen isteden. Så nevner også Kari Lise Holmberg prosjektet med gratis barnehager i Oslo indre øst, men regjeringspartiene går jo imot å videreføre denne ordningen når vi fremmer forslag om det. Hva er det som gjør at Kari Lise Holmberg ikke vil bruke den ressursen som vi allerede ser i norske hjem, ved å gi gratis morsmålsopplæring til alle?
Sosialistisk Venstreparti
2005-05-31 00:00:00
1
La meg starte med et lite hjertesukk. Jeg har observert denne debatten som mange andre debatter i mange år her i huset, og denne revidertdebatten skiller seg i så måte ikke fra de mange andre – men kanskje på ett punkt: Jeg opplever en virkelighetsbeskrivelse fra enkelte, særlig fra Fremskrittspartiet, som jo er hinsides det som er en realitet. Hvis man hører på hva disse representantene faktisk sier, skulle man tro man levde i et samfunn stappfullt av armod og elendighet. Det er ikke det at det ikke er mange ting her i samfunnet vårt som skal rettes på, og det er vanskelige tider, mange mister arbeid. Dette gjør Regjeringen hva den kan for å prøve å gjøre noe med. Men hvis man beskriver det norske samfunnet på en slik måte, hvordan skal man da beskrive et samfunn som virkelig er i vanskeligheter? Da finnes det jo ikke ord i ordboka til å beskrive hvordan elendighet og fattigdom faktisk er. Det er en oppfordring som man på tampen av et langt politisk liv kan gi til dem som skal fortsette å ha innlegg her i salen. Det å beskrive virkeligheten slik at man skal kjenne den igjen, var Trygve Brattelis store mantra i sin tid for å forklare hvordan Arbeiderpartiet vant hegemoniet i det norske samfunn. Det er noe man skal legge seg på minne, for det å beskrive et samfunn på en måte som gjør at man kjenner det igjen, er en god ting. Hvis man klarer det, klarer man også å løfte politikken – ikke senke politikken, som jeg oppfatter er Fremskrittspartiets viktigste oppgave i denne debatten, som i mange andre debatter. Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg skal støtte en mindretallsmerknad fra opposisjonen. Det har jeg ikke for vane å gjøre. På grunn av mye kluss i komiteen, forstår jeg, har mindretallet en merknad om luftfartsutdanning som vår regjering ikke er med på. Jeg forstår at det skyldes at man er redd for å plukke opp regninger fra de ulike statsråder. Jeg vet at det er en reell frykt blant statsråder. Men la meg si til Regjeringen at jeg synes den skal se bort fra at det ikke er flertall for denne merknaden. Det er en fornuftig merknad om hvordan man kan etablere luftfartsutdanning i Norge. Vi har bruk for luftfartsutdanning, vi har mange kompetente fagmiljø, og etter mitt skjønn er det like viktig at vi har luftfartsutdanning i Norge som at vi har sykepleier- og lærerutdanning. Det er en viktig vekstnæring, det betyr viktige arbeidsplasser, og vi har kompetente fagmiljø som vil være i stand til å utføre dette. Nå sier jeg ikke hvilken landsdel dette bør ligge i, det kan vi komme tilbake til. Men utgangspunktet mitt er at jeg synes Regjeringen skal starte på det arbeidet for å finne ut hvordan man kan få til kompetent luftfartsutdanning i Norge og bygge videre på de gode fagmiljøene vi har. Vi har startet i Tromsø, og vi kan starte andre steder i Norge. Det vil også være klokt. La meg helt avslutningsvis si at jeg har hatt gleden av å være på denne talerstolen mange ganger i løpet av mine 16 år her på Stortinget. Stortinget er en fantastisk arbeidsplass, som mange har sagt. Det er et fantastisk privilegium å få bruke sitt liv på politikk og på å bygge samfunnet videre ut. Det har vært et fantastisk privilegium å få være med i den siste fireårsperioden mens vi har sittet i regjering, der vi bygger ut samfunnet vårt videre. I disse vanskelige tidene for vår del av verden er vi fremdeles i stand til å bygge ut samfunnet vårt. Mange av våre naboland driver nå, på grunn av de vanskelige tider, på med å bygge ned samfunn, bygge ned velferdsordninger, osv., fordi de ikke har penger. Heldigvis er vi i en privilegert situasjon på grunn av en klok regjering og kloke disponeringer gjennom mange år. Vi er i stand til å bygge samfunnet opp på tross av vanskelige tider. Det er et stort privilegium å ha vært med på å bygge Norge videre ut i denne perioden. Jeg håper at kloke politikere og kloke velgere gir oss anledning til å bygge samfunnet videre ut også i neste periode.
Sosialistisk Venstreparti
2009-06-19 00:00:00
0
Jeg vil begynne med å takke utenriksministeren for en god og fyldig redegjørelse om situasjonen i Syria og Norges engasjement i Sør-Sudan. Til høsten feirer vi at det er 25 år siden Berlinmurens fall. Den hendelsen, og de hendelsene som er nært sammenvevet med Berlinmurens fall, viste oss hvilke enorme krefter små gnister kan antenne, og hvor raskt de kan spre seg til en brann. I dag står Berlinmurens fall frem som en av de viktigste og fineste hendelsene i moderne tid i Europa, selv om det fantes røster også her på berget som var kritiske, slik som SV-avisen Ny Tid. Berlinmurens fall var en hendelse som endret kartet og ga næring til fremvekst av demokrati, menneskerettigheter og muligheter for mennesker som hadde fått erfare hva sosialisme i sin styggeste form betød. Historien har vist oss at demokratisk og berettiget folkelig opprør kan ende opp med noe som gir økt demokrati, mer pluralisme, åpenhet og rettsstat. Det feirer vi om noen få måneder. Men historien har også vist oss at det ikke nødvendigvis er automatikk i at det blir slik. Revolusjon kan sparkes i gang på mange vis, og av og til er det slik at det er de små ting i hverdagen som utgjør gnistene som antenner det hele. Det er nå mer enn tre år siden gnistene i det som skulle bli kjent som den arabiske våren, ble antent. Det hele startet med en grønnsakshandler som rett og slett hadde fått mer enn nok. Den 17. desember 2010 ble grønnsaksvognen til 26 år gamle Mohamed Bouazizi konfiskert av en politikvinne i den lille byen Sidi Bouzid i Tunisia. Etter at Bouazizi forsøkte å betale politikvinnen 10 dinarer for å få igjen vognen sin og ble nektet dette av politikvinnen, som svarte med å spytte på og slå Bouazizi, valgte han å sette fyr på seg selv. Dette var altså det som antente den arabiske våren. Gnistene som ble til en politisk brann, spredde seg som kjent videre til Algerie, Jemen, Jordan, Libya, Syria, Oman, Bahrain og Egypt. Den arabiske våren førte med seg et rollebytte. Despoter som i årevis hadde styrt og jaget sitt folk, ble nå tvunget på flukt og i kne av rasende folkemasser. I Syria tok Baath-partiet makten i 1963, og Bashar al-Assad har vært president i landet siden 2000. Den 26. januar 2011 fulgte Hasan Ali Akleh fra Al-Hasakah grønnsakshandleren fra Tunisias eksempel og helte bensin over seg og tente på i protest mot landets brutale regime. Etter dette fortsatte gnistene å spre seg i Syria, og i dag er statusen at mer enn 130 000 mennesker antas å være drept, mer enn 9,3 millioner mennesker er gjort avhengige av humanitær bistand, mer enn 6,5 millioner mennesker er på flukt i eget land og mer enn 2,5 millioner mennesker har flyktet ut av landet. For å sette det hele i et perspektiv: I løpet av to og et halvt år er det drept like mange mennesker som følge av konflikten i Syria, som antall drepte på ti år i Irak etter den amerikanske invasjonen. Den såkalte røde linjen har blitt plassert etter at kjemiske våpen ble tatt i bruk. Det vi er vitne til i Syria, er intet mindre enn en av de største humanitære katastrofene vi har sett i nyere tid. Til dem som spør om det er i Norges nasjonale interesse å bry seg om det som skjer i Syria, vil jeg svare: Diskusjonen om nasjonale interesser har passert for lang tid siden. Humanitære katastrofer krever strakstiltak. Mens vi diskuterer Syria, pågår kamphandlingene. Selv om Norge er langt unna Syria, går vi ikke klar av det som skjer der. Menneskelige lidelser angår oss, drap på sivile angår oss, kvinner og barn på flukt angår oss. Det å mene at man ikke skal ta stilling til, eller side i, det som nå pågår, er ikke et nøytralt standpunkt. Situasjonen i Syria krever svar fra det internasjonale samfunn. Derfor er det helt korrekt, som utenriksministeren påpeker, at det er en uoversiktlig situasjon på bakken i Syria. Opposisjonen mot Assad-regimet er ikke en ensartet gruppe. Det er ikke kun en samling med demokratisk innstilte mennesker som gjør opprør mot et autoritært regime som Assad-regimet er. Støvlene som tråkker på bakken i Syria, er også sammensatt og støttet av grupperinger og stater utenfor Syria. Som spillere i Syria-konflikten finner vi Hizbollah, Al Qaida og Iran – altså ikke mors beste barn, noen av dem. Vi har fått Syria nært på oss ikke bare gjennom bilder av døde barn på tv-skjermen eller økt antall flyktninger som banker på døren, men også ved at noen få av våre egne innbyggere reiser ned og verver seg til strid i Syria. Vi vet ennå ikke hva det betyr, men vi kan anta at vi kan få en del tikkende bomber i retur om en tid. FN har ingen god historisk «track record» når det gjelder håndteringen av konflikter som blir til humanitære katastrofer. Det er nok å nevne Rwanda eller Balkan, der FN fløy rundt som hodeløse kyllinger. Hva gjelder Syria, har FN fått til noe: enighet om uttransportering av kjemiske våpen. Det var et viktig gjennombrudd, selv om det nå blir trenert av Assad-regimet. Vi skal fortsette å gå i det sporet. I tillegg vil jeg avslutte med å gi en oppfordring til den norske regjeringen om å legge ytterligere press på Russland.
Fremskrittspartiet
2014-02-11 00:00:00
0
Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren, vel ikke uventet. I forbindelse med kommende langtidsproposisjon for Forsvaret har det framkommet en rekke antydninger om hvilke omlegginger som vil bli foreslått gjennomført. Da må jeg spørre statsråden: Hvordan skal Stortinget kunne treffe riktige beslutninger når vi ikke kjenner kostnadene vedrørende forslagene? Og når vil Stortinget bli forelagt de fullstendige kostnadsberegningene, som er foretatt i forbindelser med FS07 og den kommende langtidsproposisjonen? I FS07 foreslås det også å flytte FOHK fra Jåttå til Bodø. Det er ingen tvil om at kostnadene ved en slik flytting vil bli meget store. I flere medier er det framkommet at NATO har henvendt seg til Norge og forklart at en slik flytting vil medføre at NATO vil måtte vurdere sin tilstedeværelse i Norge. Kan statsråden garantere Norges forhold til NATO, og at NATOs tilstedeværelse er avklart og ikke vil medføre en endret status ved en eventuell flytting fra Jåttå til Bodø?
Fremskrittspartiet
2008-03-05 00:00:00
0
Eg vil følgje opp det som representanten Lundteigen var inne på, at vi i større grad må foredle fisken i Noreg. No er det slik at så lenge vi ikkje er medlem i EU, vil vi møte tollbarrierar på foredla fiskeprodukt. Det første spørsmålet mitt er då om ikkje representanten Lunteigen er bekymra for at om vi pålegg oppdrettsnæringa og fiskenæringa å foredle fisken i Noreg – eg veit ikkje heilt korleis dette skal regulerast – vil det føre til at vi får eit dårlegare grunnlag, og at vi rett og slett prisar oss ut av marknaden, at det ikkje blir lønnsamt. Ei anna sak: Når representanten Lundteigen snakkar om at vi må produsere meir i Noreg, synest eg å hugse at han har teke til orde for at vi bør flagge heim vaskemaskinproduksjonen til Noreg. Er dette eit av dei tiltaka og verkemidla som representanten Lundteigen ser for seg?
Fremskrittspartiet
2009-02-13 00:00:00
1
SV har i sin hovedprioritering i budsjettet for 1999 satt barn og unge i fokus. Når budsjettet for neste år nå skal vedtas, skjer det med et flertall som etter SVs mening ikke viser noen reell vilje til å satse på barn og unge. Alle midler brukes til kontantstøtta, som ikke engang løser tidsklemma til barnefamiliene, og som er en hindring for å sette i gang gode tiltak for barn og unge. Barn og unge er framtida. Derfor fortjener de langt større plass i politikken. De har krav på å bli tatt på alvor, de fortjener å bli lyttet til. Som pressgruppe har barn og unge liten eller ingen innflytelse. Ved neste valg vil rundt 25 pst. av befolkningen være under 18 år, dvs. uten stemmerett. Snaue 14 pst. vil være over 67 år, med stemmeretten i behold. Gjett hvem som kommer til å få oppmerksomheten? Barn og unge er ingen ensartet gruppe, men likevel kan vi se en generasjonsurettferdighet i forhold til levekår og makt når det gjelder oss middelaldrende, eldre, kontra de unge. De godt voksne – la oss si vi – får en mye større andel av kaka og kan legge mye mer makt bak kravene enn de unge. Det er barn og unge som er framtidsforsikringen. Det er de som skal stå for framtidas verdiskaping. Barne- og ungdomstida er en verdifull periode i livet. Ingen kan garantere noen en god barndom eller sikre noen en spennende ungdomstid, men SV vil legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til å ha en trygg oppvekst, og for at de skal få prøve ut evnene sine og få like muligheter til en meningsfylt ungdomstid. Barndoms- og ungdomstid er verdifullt i seg selv, men det er også verdifullt fordi det legger grunnlaget for voksenlivet. For SV er det en hovedutfordring å skape gode oppvekstvilkår som gir alle barn og unge like muligheter til å takle framtidas utfordringer og delta aktivt i samfunnet. Kun gjennom satsing på solidaritet og gode fellesskapsløsninger kan vi gi alle denne muligheten. SV mener at barnehager er et godt tilbud til barn, og dette barnefellesskapet ønsker vi styrket og utviklet. Barnehagen skal ikke bare være et oppbevaringssted mens mor og far er på arbeid, men et godt tilbud med kvalifisert personell og muligheter til utvikling, fri utfoldelse og lek. Dette barnefellesskapet skal være tilgjengelig for alle og ikke hindres av foreldres økonomi eller kommunenes prioriteringer. De graverende kuttene vi har sett i forhold til utbygging av barnehager, fører til en vanskeligere hverdag for mange foreldre som ikke får tilgang til barnehageplass. For å sikre alle en reell valgfrihet vil SV lovfeste retten til barnehageplass, og vi vil senke foreldrebetalinga ved økte driftstilskudd. Barns trygghet er foreldres ansvar, men samfunnet har også et ansvar for å bygge et godt sikkerhetsnett av tilbud for å trygge barn og unge. Barnevernet er en del av dette sikkerhetsnettet. I dag opplever vi at barnevernet på grunn av ressursmangel, men også mangel på kompetanse og personell, ikke makter å gi barn og unge denne sikkerheten og tryggheten på en god nok måte. SV ønsker et barnevern som skal fungere til barn og unges beste, og derfor ønsker vi en styrking slik at vi både får en kommunal og en fylkeskommunal barnevernstjeneste med god nok kvalitet. Det fortjener ungene, det fortjener foreldrene, og det fortjener de som står ute i de tøffe jobbene. SV mener det er viktig å skape et trygt samfunn hvor vold og overgrep forebygges. Ingen barn og unge skal måtte være redde for å møte volden i hverdagen. Det er ikke den vilkårlige volden i gata som er den største trussel for barn og unge – selv om den er alvorlig nok. Vold som utøves i hjemmene mot barn, mot unge og kvinner, er mer utbredt og mer skjult og mer tabubelagt. Er lovbryteren mindreårig, må barnevernet kobles på saken umiddelbart, om nødvendig ved bruk av tvang. Samtidig mener vi i SV at det må satses mye sterkere på fritidsaktiviteter for barn og unge. De må ikke komme bare som brannslukningsmidler når media har lyset på dem, men de må komme fordi ungdommen fortjener det. Likestillingsarbeidet er ikke vunnet én gang for alle, og i SV vil vi være opptatt av både å forbedre og forsvare det vi har vunnet. Derfor vil vi øke rammen til Likestillingssenteret og til Likestillingsombudet. Vold mot kvinner og barn vil være et område senteret spesielt vil kunne ta tak i, og vi støtter tanken om et kvinnevoldsutvalg. Vi vil ha en statlig arbeidsgiverpolitikk som gir kvinner bedre muligheter til ei lønn å leve av og en dag å leve med. Til slutt tar jeg opp de forslagene som står i innstillingen.
Sosialistisk Venstreparti
1998-12-15 00:00:00
0
Dette er først og fremst en debatt om hvordan vi forvalter det norske folks pensjonspenger. Det er et spørsmål jeg tar veldig alvorlig, for det handler om hvordan både den generasjonen som lever i dag, og de generasjonene som kommer etter oss, skal nyte godt av en stor formue som vi lykkes i å hente opp. Da handler det om å søke å maksimere avkastningen på de pengene. Så kan man gjerne diskutere en lang rekke ulike klima- og miljøpolitiske spørsmål, men jeg mener at det overordnet sett hører hjemme i andre debattsammenhenger enn når vi diskuterer fondets langsiktige forvaltning. Så registrerer jeg at det nå er flertall i Stortinget for å sette ned et ekspertutvalg. Det er jeg glad for, fordi det betyr at vi kan få en grundig gjennomgang og vurdering av hvordan eventuelle uttrekk vil påvirke forvaltningen av fondet. Det mener jeg er informasjon vi trenger å ha før vi treffer nye beslutninger.
Fremskrittspartiet
2014-03-20 00:00:00
1
Regjeringa er opptatt av lokaldemokratiet. Derfor vil jeg spørre statsråden om han mener det er riktig at fylkesmennene blir tilført midler og stillinger for å pådytte kommunene Regjeringas omstillingspolitikk. Dette går jo ut over lokaldemokratiet. En annen ting som jeg tok opp med statsråden i trontaledebatten, gjaldt forslag nr. 3, «om bruken av små stillinger i stat og kommuner og hva det betyr for likelønnsutviklingen i Norge, og hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette». Han svarte meg da at dette var et kommunalt problem, og at kommunene hadde frihet til selv å ordne opp i dette. Men disse små stillingene er jo akkurat de som ivaretar de brukerne – de kvinnene som er ansatt i disse små stillingene – som statsråden er opptatt av. Det er faktisk slik at dette bremser opp likelønnsutviklingen i Norge.
Sosialistisk Venstreparti
2004-12-14 00:00:00
0
Samlokalisering av psykiatriske og somatiske lidelser vil gi en betydelig kvalitetsøkning når det gjelder behandlingstilbudet, spesielt for pasientene. Dette er tilfellet i forbindelse med Follo og Nye SiA og dimensjoneringen av begge to. Ledige senger andre steder i regionen vil hjelpe dårlig på dette forholdet. Dersom nødvendig behandlingskapasitet knyttet til disse sengene ikke finnes, må denne kapasiteten bygges ut. Er det ikke da naturlig å foreta denne økningen der folk vitterlig bor?
Fremskrittspartiet
2001-03-21 00:00:00
1
Jeg tilhører dem som ikke blir så veldig imponert når Per Sandberg kommer og skal evaluere en debatt. Etter at vi andre har holdt på ganske lenge, kommer han og evaluerer. Jeg blir overhodet ikke imponert. Det som jeg har gjort så langt, er å sitere det som Fremskrittspartiet har skrevet på to punkter, og det gjelder fri innvandring til Oslo - for å si det slik - for noen, mens andre ikke skal få lov til å komme hvis de ikke har nok inntekt. Det går på grupper, og det går på etnisitet. Jeg har ikke sagt noe om hva fremskrittspartifolk måtte være, men jeg har sagt at disse utsagnene kan nærme seg rasisme. Jeg har ikke sagt at de er rasistiske, men at de kan nærme seg rasisme. Det som vi diskuterer, og det som jeg prøver å ta opp, er denne måten å segregere på når det gjelder etnisitet. Det er det jeg har følt ubehag ved og har gitt utrykk for. Og som sagt: Jeg blir overhodet ikke imponert over Per Sandbergs evaluering av debatten.
Sosialistisk Venstreparti
2008-03-13 00:00:00
1
Når jeg har fem minutter til å gjøre rede for en veldig god politikk på de områdene som vi diskuterer, ja, så hadde ikke jeg tenkt å bruke tida mi på Fremskrittspartiet; det fortjener faktisk ikke Fremskrittspartiet. Når vi vil omfordele midlene til barnevernet, til barne- og ungdomstiltak, til barnehagene, til sjølstendige rettigheter for fedre til fødselspermisjon og alt det vi har gjort rede for, skjer det innafor nøyaktig den samme ramma som også Fremskrittspartiet opererer innafor. Men det er denne politikken som vi mener vil gi barn og unge og familiene bedre kår her i samfunnet. Det bør ikke forundre representanten Sandberg at vi har vært opptatt av kvaliteten i barnevernet. Dette var også gjenstand for en interpellasjon tidligere i vår. Men når vi tar stilling til kvaliteten i barnevernet, gjør vi ikke det ut fra oppslag i VG eller andre aviser. Til det er dette et altfor alvorlig område. Men det bekymrer oss at barnevernet har en så stor «turnover» som det har. Det bekymrer oss at så mange har så kort ansiennitet innenfor et område som er så tøft fordi de må gå inn og ta vanskelige avgjørelser. Da ønsker vi barnevernsarbeidere med kompetanse som vet at de kan ta opp i seg den nye kunnskapen som har kommet om barn og familie, som har trygghet til å gå inn og ta de riktige avgjørelsene, og som kan samarbeide med andre, slik at de ikke blir nødt til å trekke glassklokka over seg, slik jeg hører mange barnevernsarbeidere beskrive hverdagen sin.
Sosialistisk Venstreparti
1998-12-15 00:00:00
0
Dannelseselementet er viktig i den norske skolen. Noen ganger får jeg inntrykk av at SV internt ikke har veldig mye fokus på historiefaget, men jeg synes det er veldig bra at SV nå omfavner den nordiske modellen og markedsøkonomien. Jeg synes det er veldig bra. Det var ikke like selvsagt for 20 år siden. Jeg er også veldig glad for at representanten Hagen erklærer lekeskolen død og begravet, som han gjorde i sitt innlegg. Men så til budsjettdebatten om finansinnstillingen. Da sa statsråd Lysbakken at dette er et budsjett som prioriterer de svake. Vi har hørt i et tidligere replikkordskifte at regjeringen fjerner støtten til datautstyr for folk med dysleksi, og SV kommer i dag til å stemme imot å gi ungdom i barnevernets omsorg som studerer, rett til studielån. Det er 90 studenter, og det koster 5 mill. kr. Hvordan passer dette inn i Lysbakkens retorikk om budsjettet?
Fremskrittspartiet
2010-12-09 00:00:00
0
Etter å ha hørt på den forrige debatten, om kultur, kunne jeg veldig godt tenkt meg å diskutere både med statsråden og Gunn Karin Gjul, men vi får vel kanskje heller holde oss til litt av kulturen her – men da kanskje ukulturen – i taxinæringen og det som interpellasjonen egentlig går på, som er et viktig tema, og som jeg er veldig glad for kommer på dagsordenen. Jeg likte veldig godt å høre statsråden. I går var jeg ganske kritisk til statsråden. I dag er jeg litt mer glad for å høre statsråden, fordi hun sier hun er klar for aksjon. Det liker jeg, og det er jeg veldig glad for. Problemet er bare at dette ikke er noen ny sak. Jeg er en handlingens mann som liker at ting skjer, jeg synes ikke man bør vente på at ting skal skje. Jeg synes faktisk man skal sørge for at ting skjer, spesielt når vi vet hva som veldig enkelt skal til. Her har bl.a. Oslo kommune kommet med mange innspill til Samferdselsdepartementet for å få ryddet opp i en del av de problemstillingene som kommunen ser, for å kunne luke bort dem man ikke vil fortsatt skal være en del av denne bransjen. Jeg tror det er kjempeviktig for bransjen selv å få ryddet opp – vi har senest i dag hatt møte med bransjen – fordi det er en viktig del av kollektivtilbudet i store deler av Norge, ja, egentlig i hele Norge. Derfor er det så utrolig viktig å få ryddet opp og viktig at taxinæringen har tillit hos kundene, som er folk flest som bruker taxi enten fordi de må, eller fordi de av andre grunner bruker tilbudet. Det er viktig at man når man setter seg inn i en taxi, vet at den som sitter der og er sjåfør, faktisk kan språket, kan kommunisere og vet hvor han eller hun skal kjøre. Ikke minst er det viktig at man i tillegg vet at det er trygt å reise med dette kollektivtilbudet. Det tror jeg kanskje er noe av det aller viktigste. Så føler jeg at også interpellanten hadde en del klare og tydelige spørsmål og utfordringer. Jeg skulle gjerne sett at også interpellanten var litt mer tydelig på de konkrete tiltakene man vil gjennomføre. Men det var veldig mye bra, og jeg er enig i veldig mye av det som interpellanten tok opp. Jeg har lyst til å utfordre statsråden, og jeg vil være veldig konkret. Nå sier statsråden at noen av disse tingene er på stell. Men vi har i hvert fall fått innspill fra Oslo kommune om at det er tre punkter som de veldig gjerne skulle hatt på plass for å få ryddet opp i dette. Det ene er selvfølgelig det som statsråden har vært innom og sagt litt om – dette med å innføre løpende vandelsvurdering. I dag må vandelsattesten kun forelegges hvert femte år. Det kunne jo vært smart å sjekke underveis, nettopp for å luke ut folk som begår kriminalitet mens de har løyve, for å kunne få dem ut av bransjen. Det bør, som statsråden også var inne på, innføres en opplysnings- og meldeplikt overfor skatteetaten. Men kanskje politiet også skulle kunne gjøre det samme overfor løyvemyndighetene, nettopp for å få ryddet opp og kvittet seg med uroelementer eller elementer man ikke ønsker skal få lov til å fortsette å drive med dette. Så er det dette med kontrollbiten – å gjennomføre kontroller. I dag har jeg i hvert fall fått vite at Oslo kommune mener at de ikke i stor nok grad har mulighet og anledning til å sende egne kontrollører for å sjekke, og at man kanskje bør gi enda større rom for den muligheten. Jeg håper at statsråden kan svare litt på de utfordringene, som er veldig tydelige og konkrete når det gjelder hva Oslo kommune håper at man kan få på plass. Som jeg sa, er jeg veldig glad for at statsråden var veldig offensiv og ville handle, men jeg må si at jeg synes man opplever et byråkrati som blir litt sånn – ja vel, herr statsråd, uten at noen ting skjer. For med alle de innspillene, som også interpellanten tok opp, som Oslo kommune har sendt for å få på plass et regelverk, har man opplevd en trenering. Derfor fremmet Fremskrittspartiet senest sist tirsdag et forslag for å få denne saken opp i Stortinget – få en diskusjon og sørge for at vi får på plass et regelverk som sørger for at det som har skjedd i Oslo i deler av taxinæringen, ikke får lov å skje igjen, at vi får på plass et regelverk som gjør det mulig på en enkel og ordentlig måte å sørge for at man både gir løyver til dem som skal ha løyve, og – ikke minst – gjør det mulig å luke bort dem som ikke skal ha løyve. For det er jo det det virkelig handler om, å få ryddet opp en gang for alle. Derfor er jeg glad for at interpellanten har tatt opp denne interpellasjonen, og derfor har vi som sagt fremmet et forslag til diskusjon, med konkrete forslag til løsning. Jeg føler nå at ting har fått lov til å versere mellom fylker og Oslo kommune og Samferdselsdepartementet uten at det egentlig har skjedd konkrete ting. Jeg ser veldig fram både til forslag i forhold til yrkestransportloven og andre forslag og håper at man kanskje kan få flertall for deler av det som står i representantforslaget fra Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet
2011-02-03 00:00:00
1
Det er to vesentleg forskjellige verkelegheitsoppfatningar mellom Noreg og Russland når det gjeld konflikten i Ukraina. Der russiske myndigheiter ser det som skjer i Ukraina, som eit overtramp mot den russisktalande befolkninga i Ukraina, leia av fascistar og nazistar, ser norske myndigheiter eit Russland som har tatt ein bit av eit anna land – for første gongen sidan den andre verdskrigen – klart i strid med folkeretten. Også på andre samfunnsområde er forskjellen i verkelegheitsoppfatning enorm. Russlands behandling av politisk opposisjon, minoritetar og urfolk og homofile og lesbiske er etter vår meining langt over streken for kva vi som kjempar for menneskerettar, kan akseptere – og Noreg må reagere på det. Det var kanskje også bakgrunnen for at forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide nyleg uttala at Noregs forhold til Russland var varig endra. Men slike utsegner trur eg ikkje gagnar nokon. Russland og Noreg har lange tradisjonar med å vere ueinige, men vi har samtidig klart å samarbeide, gjennom folk-til-folk-samarbeidet. Noregs grense med Russland er Russlands eldste og også den einaste det ikkje har vore krig over. Utviklinga av Pomor-passet eller Barents-passet peiker i retning av ei tilbakevending til ei tid da samarbeidet og handelen mellom folka i Barentsregionen var sterk. Etter murens fall var det endeleg mogleg å byggje opp igjen det sterke forholdet som var mellom våre to folk. Pomorhandelen fann stad primært frå 1870 og fram til den russiske revolusjonen i 1917. Klimaet mellom Noreg og Russland på 1880-talet kan illustrerast med at Russland var Noreg sin fjerde største handelspartnar. Og for å illustrere dette vidare, var det i 1870 400 russarbåtar på besøk i Tromsø. Nesten alle viktige byar og tettstader i den nordlege delen av Nord-Noreg har sitt utgangspunkt i nettopp pomorhandelen, og dette var berre bygt på handel som skjedde i sommarmånadene. Så djupt var sambandet mellom våre to folk at det faktisk utvikla seg eit eige handelsspråk mellom nordmenn og russarar, som har blitt kalla «russarnorsk». Språket hadde ei blanding av norske, russiske, samiske, kvenske, engelske, tyske og nederlandske ord. Sovjettida og den kalde krigen la ikkje berre lokk på vårt samband, men også på den delen av historia. Ja, vi skal reagere kraftig på brot på folkeretten og brot på menneskerettar, men samtidig må vi ikkje leggje opp til å skape steilare frontar mellom våre to lands folk. Varig endring av Noreg sitt forhold til Russland er ikkje ei klok utsegn. Noreg må ta ei anna rolle enn f.eks. Danmark har gjort.
Sosialistisk Venstreparti
2015-03-12 00:00:00
0
Det er nok mye restaurantene selv kan gjøre, f.eks. å informere om hvor råvarene kommer fra. Kundene kan jo også bli litt mer kritiske og spørre om opphavet til det kjøttet de spiser. Men det mange sier, er at kontrollen i dag er for svak, og at de som ønsker å lure seg unna, veldig lett kan takle det på en måte som gjør det lett å slippe konsekvenser. Mener ikke statsråden at vi må jobbe videre med dette for å kunne oppnå en bedre avskrekkingseffekt for dem som ønsker å være kjeltringer – det kan være både smuglere og restauratører?
Fremskrittspartiet
2001-01-31 00:00:00
0
Representanten Solhjell åpnet prisverdig nok med et sitat fra Margaret Thatcher, og slo vel også da ettertrykkelig fast noe vi vet fra før, at de er et parti for det kollektivistiske, et parti som setter systemet, staten, det offentlige foran enkeltmennesker. Det gjør man når det gjelder de regionale helseforetakene, hvor hensynet til Arbeiderpartiet er viktigere enn hensynet til egen politikk når man vil legge ned de regionale helseforetakene. Det gjør man overfor landets eldre når de står i kø for å få sykehjemsplass, det gjør man overfor rusmisbrukerne; det er over 5 000 som venter på behandlingsplass, og det gjør man overfor de foreldrene som er så uheldige å få barn for sent på høsten, slik at de ikke får barnehageplass. Kan representanten Solhjell være snill og nevne noen tilfeller hvor SV faktisk har sagt enkeltmennesket, pasienten, borgeren foran systemet?
Fremskrittspartiet
2011-10-04 00:00:00
0
Det er stor enighet i komiteen om veldig mange forskjellige forhold når det gjelder offentlighetsloven, men det er ett punkt som jeg synes det er leit at Fremskrittspartiet ble stående alene om, nemlig å sørge for et system hvor vi kan få etterlevelse i praksis av de mange fine prinsipper som vi er enige om i denne salen. I realiteten er det i dag ikke noen instans som passer på og overvåker at offentlighetsloven følges opp i praksis. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om opprettelse av et offentlighetsombud og et offentlighetsråd etter en slags hovedmodell fra Forbrukerombudet og Markedsrådet. Komiteens flertall sier, på samme måte som Regjeringen, at Sivilombudsmannen er den instans som skal ivareta dette hensynet – man kan klage og få medhold hos Sivilombudsmannen, og det følges så senere opp. Men i praksis hjelper ikke det. Poenget med et offentlighetsombud var at det skulle være en instans man kunne gå til for å få en rask avgjørelse, mens de dokumenter man var på jakt etter, fremdeles var relevante i en debatt – ikke å få medhold av sivilombudsmannen et halvt år eller et trekvart år eller et år etterpå, men ha en instans som også har lovmessig makt til å kunne sørge for offentlighet eller tvinge den parten som hemmeligstempler noe, til å gå til en domstol for å kunne unndra seg offentlighetsombudets pålegg. Vi i Fremskrittspartiet tror at en av de viktigste endringer som må gjøres når det gjelder offentlighetsloven, er aktivt å få noen som kan påse at loven følges, at det er et råd, en slags domstol, som i første instans skal vurdere de begrunnelser som gis for å unndra dokumenter offentlighet. Dersom offentlighetsrådet, etter å ha hørt partene, sier at noe skal offentliggjøres, må de som da nekter, gå til de ordinære domstolene – selvsagt med oppsettende virkning. Vi tror at et slikt aktivt offentlighetsombud og et bredt sammensatt offentlighetsråd er den eneste praktiske mulighet for å unngå at en del dokumenter unndras offentlighet, slik det i statsforvaltningen dessverre nå gjøres nesten rutinemessig, for å være på den sikre siden. En slik instans som et offentlighetsombud vil i realiteten være den eneste måten å få snudd det på, slik at det er unntak at man benytter hemmeligstempling, istedenfor som nå, hvor det mange ganger gis inntrykk av at det er det normale. I forbindelse med dette nevnes også fra flertallets og Regjeringens side konstitusjonelle spørsmål. Det skulle vært meget interessant om Regjeringen eller flertallet kunne identifisere hvilke konstitusjonelle spørsmål som skulle være til hinder for et offentlighetsombud og et offentlighetsråd. Jeg har nevnt, og det ble nevnt i vårt Dokument nr. 8-forslag, at selvsagt skal det være domstolene som har avgjørelsesmyndigheten i siste instans. Det er det også i dag, meg bekjent. Man kan også i dag gå til domstolene for å få det avgjort, men det er altfor sent, det har ingen virkning i praksis. Når man fra flertallets side har disse to etter min oppfatning vikarierende argumenter – om konstitusjonelle spørsmål på den ene siden, og på den andre siden at Sivilombudsmannen dekker dette formålet ved å overvåke og påse at offentlighetsloven følges – vil jeg hevde at ingen av disse to argumentene egentlig er holdbare. De er etter min oppfatning rent vikarierende fra et flertall som egentlig ikke ønsker noen særlig endring i praksis, egentlig ikke ønsker noe særlig mer offentlighet enn det som er i dag. Jeg synes det er leit at vi etter en så bred melding ikke har kommet lenger med det helt avgjørende poeng, nemlig at loven skal følges i praksis. Det gjøres på altfor få områder i dag.
Fremskrittspartiet
1998-11-23 00:00:00
0
Alle forslag som fremmes av Fremskrittspartiet, står vi samlet bak, og jeg kan forsikre representanten Hill-Marta Solberg om at det å stille krav til å ha norske statsborgere i fremtredende posisjoner i styringen av Norge, ja, det synes jeg skulle bare mangle – det er på linje med det man gjør i mange andre land. Og så til spørsmålet om hva Fremskrittspartiet skal bruke sin rolle som opposisjonsparti til. Ja vel. På den ene siden har vi hatt en utstrakt hånd til Regjeringen og sagt at dere må gjerne komme hvis dere ønsker å samarbeide med oss. Det var for øvrig den første invitasjonen Regjeringen kom med til opposisjonen også, uten at vi har sett synlige spor av det. Her gjør Regjeringen som den vil, og er overhodet ikke lydhør overfor det minste lille forslag opposisjonen måtte ha til forbedringer av Regjeringens politikk. Den viktigste jobben Fremskrittspartiet har i årene som kommer, er å gjøre alt vi kan for å få kastet de nåværende regjeringspartiene rett ut av regjeringskontorene, slik at vi kan få en bedre styring av Norge.
Fremskrittspartiet
2006-06-16 00:00:00
0
Jeg vil takke for svaret. Det er ikke bare i Rollag at verneforslagene har skapt reaksjoner. Fra Sigdal kommune er det også kommet sterke reaksjoner. Ifølge Drammens Tidende har kommunen kun fått tre dager på seg til å uttale seg om et forslag. Sigdal kommune har også i kommunestyremøte vedtatt å gå til sak mot staten i forbindelse med verneplanene. En av de sterkeste kritikerne til det som har skjedd, er statsrådens egen partikollega, Runolv Stegane, som sier til Drammens Tidende den 15. februar 2003 at det er liten eller ingen respekt for at de lokale myndigheter skal inn i verneprosessen på et tidlig tidspunkt. Vil statsråden på basis av dette foreta nye vurderinger av det løpet som er lagt opp, for å sikre et lavere konfliktnivå enn det som foreligger pr. i dag?
Fremskrittspartiet
2003-02-19 00:00:00
0
En skal ikke bli forundret over at det skinner av Fremskrittspartiet. Men datasystemet åpnet ikke for å trykke på replikknappen, så derfor fikk vi ikke registrert oss. Jeg er veldig glad for at representanten Sund vektlegger oljenæringen så bra, og omtaler den så positivt. Men det er et stykke fra ord til handling når en ikke våger å ta skrittet videre, og si at en vil foreta en konsekvensutredning. Alle vet at dette skyldes de interne konfliktene i regjeringen, der Arbeiderpartiet ikke våger å gjøre det som flertallet i denne salen mener er rett. Når en likevel snakker om hvor mye en kan få til i 2013, høres jo det veldig bra ut, for da kan en åpne for oljevirksomhet i Nordland VI, for der er allerede deler av det konsekvensutredet, og en kan ta den kunnskapen som en nå henter inn, klippe og lime rett inn i en konsekvensutredning, og dermed ha gjort jobben likevel. Samtidig vet vi at Eirin Sund skal gå til valg på et rød-grønt alternativ, der SV skal være med. Da synes jeg en skylder å gjøre både Stortinget og velgerne oppmerksom på: Tror Eirin Sund at SV i 2013 plutselig og automatisk med et magisk trykk vil stemme for at en konsekvensutredning skal gjennomføres utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?
Fremskrittspartiet
2011-06-15 00:00:00
0
Eg vil stille kommunal- og regionalministeren følgjande spørsmål: «Kva tid kan ein vente ei avgjerd i saka om Åram krins skal flyttast til Vanylven kommune eller framleis skal vere ein del av Sande kommune?»
Fremskrittspartiet
2000-11-29 00:00:00
0
For mange bedrifter, både store og små, er skattenivået en stor belastning. Formuesskatt er noe en bedrift drar med seg hele livet, for å si det sånn, og er en stor belastning. Men når det er et generasjonsskifte, kan arveavgiften være en veldig stor belastning. Det høres ikke ut på representanten som dette er noe problem, men ute i det virkelige liv er dette et stort problem for mange, særlig ved generasjonsskifte. Har ikke representanten merket noe til det?
Fremskrittspartiet
2010-05-11 00:00:00
0
Jeg takker for svaret. Jeg tror jeg skal henvise til professor Normann Aanesland. I Nationen nylig heter det: «Professor Normann Aanesland oppfordrer alle med boplikt til å gi blaffen og bosette seg der de vil. – Staten tør ikke ta sakene til retten uansett, lover han. Som Nationen meldte i går, vil landbruksminister Terje Riis-Johansen slåss med nebb og klør for å beholde boplikten, selv om EU-domstolen nylig fastslo at den strider mot menneskerettighetene og den frie flyten av kapital. Regjeringen frykter at ordningen skal bli kjent ulovlig.» Ser ikke landbruks- og matministeren at professor Aanesland har noen vesentlige poeng i det han sier her, at staten ikke tør ta dette til rettsapparatet uansett?
Fremskrittspartiet
2007-02-14 00:00:00
0
Den 1. januar 2006 trådte det i kraft en lov om kjønnsfordeling i ASA-styrer. Den sier at minst 40 pst. av styrerepresentantene skal være kvinner. Fremskrittspartiet var det eneste partiet på Stortinget som stemte imot denne loven, som også hadde tilbakevirkende kraft, med en overgangsperiode på to år. Fremskrittspartiet stemte imot denne loven, da vi er motstandere av å forskjellsbehandle mennesker på grunn av bl.a. kjønn. Fremskrittspartiet ønsker å likestille mennesker. Kvalifikasjoner, ikke kjønn, skal bestemme karrieren, og man skal bli møtt som den man er. Når det gjelder ASA-selskapene, er det en kjensgjerning at antallet har blitt sterkt redusert – de har gått over til å bli ordinære AS-er. Mens det i dag er ca. 200 000 AS-er, er det kun 300 ASA-er. Når man ser på denne utviklingen, mener statsråden og regjeringen virkelig at ASA-prosjektet har vært en suksess – når man altså ser den negative trenden når det gjelder antall firmaer som har ASA som sin måte å bli styrt på?
Fremskrittspartiet
2012-04-25 00:00:00
1
Dette er først og fremst en prøveordning for å høste erfaringer med hva økt lærertetthet vil bety. Der har vi hatt forslag til en ressursnorm på høring. Det mest offensive i det forslaget, nemlig 20 elever på ungdomstrinnet per lærer i snitt, men på skolenivå, ville ha medført i underkant av 700 nye lærere, men veldig mange og veldig små stillingsbrøker. Det tror vi ikke noen hadde kjent igjen. Derfor har vi nå prøvd å se hvordan vi gjennom en fireårsperiode kan høste erfaringer. Da har vi valgt ut dem som i utgangspunktet lå under snittet i grunnskolepoeng. Det betyr: Fra før av er det 70 pst. av ungdomsskolene som har færre enn 20 elever i snitt per lærer. Nå tar vi 15 pst. av de 30 gjenstående – altså halvparten av dem – og så skal vi vinne erfaring med det som lærere etterlyser mest, nemlig mer tid til å følge opp elevene.
Sosialistisk Venstreparti
2012-12-13 00:00:00
1
Tusen takk, president! Den 16. august i år ble 34 gruvearbeidere skutt og drept fordi de streiket for bedre lønnsvilkår. Massakren av streikende arbeidere ved Marikana-gruvene i Sør-Afrika viser hvor galt det kan gå i samfunn med sosial og økonomisk ulikhet. De fattigste 40 pst. av befolkningen innehar bare 6 pst. av den samlede inntekten i Sør-Afrika. Sør-Afrika har vært det økonomiske lokomotivet i Afrika, og i gruveindustrien finner man store verdier. Denne industrien utgjør hele 60 pst. av Sør-Afrikas eksportinntekter. Den britisk eide Lonmin-gruven, der de drepte streikende arbeidet, utvinner platina og gull. Mens vi i Norge har vår olje, kan vi la akkurat det stå som symbol på at det finnes store verdier i naturressurser også i land med mange fattige. Det finnes ikke fattigdom i Sør-Afrika på grunn av mangel på rikdom, men på grunn av mangel på rettferdig fordeling, og sånn er det i de fleste land der det er mange fattige. I løpet av de siste 50 årene er verdens befolkning mer enn doblet. I den samme perioden er verdensøkonomien mer enn femdoblet. Likevel er det fortsatt mer enn 1 mrd. mennesker som lever i dyp fattigdom, altså at de må klare seg på under 7–8 kr om dagen. Mange utviklingsland har opplevd sterk økonomisk vekst de siste 10–15 årene, og veksten har vært så stor at Verdensbanken har oppgradert 23 land fra lavinntektsland til mellominntektsland bare de siste ti årene. Før bodde fattige folk i fattige land, nå bor 70 pst. av verdens lutfattige i mellominntektsland, dvs. i land som også har stor rikdom. Den globale veksten har med andre ord ikke vært en bølge som har løftet alle båter. Økonomisk vekst avskaffer ikke fattigdom av seg selv. Drapene på streikende arbeidere i Sør-Afrika bør være en vekker for alle som tror at økonomisk vekst er hele løsningen i kampen mot global fattigdom. Det er naivt å tro. Dette har overbevist meg om hvorfor det er viktig å vektlegge sterkere omfordeling og rettferdig fordeling i norsk utviklingspolitikk, og det er bakgrunnen for at regjeringen i trontalen varslet mer Robin Hood-politikk i utviklingspolitikken i året som kommer. Rettferdighet handler mye om fordeling. Det er nærmest apolitisk og opplest og vedtatt at vi er imot fattigdom, men rettferdig fordeling handler om mer. Det handler om å sørge for at inntektene som skapes i et samfunn, kommer alle til gode. Det handler om å skape for å dele, og det handler om å dele for å skape videre. Det er nemlig sånn at land som har god fordeling, også er de landene der veksten holder seg over tid. Her har vi ligget i forkant i norsk utviklingspolitikk. Vi har i flere år vært opptatt av å bruke offentlige bistandsmidler til å påvirke de store pengestrømmene i verden. Det er riktig å sørge for at akkurat det skjer. Vi har jobbet internasjonalt for å hindre illegale kapitalstrømmer ut av utviklingsland som følge av skatteunndragelse og annen kriminell virksomhet. Vi har backet opp lands bygging av skattesystemer, vi har backet opp at land skal få en god naturressursforvaltning der pengene kommer folket til gode og ikke går direkte til overføringer til rike selskaper eller til en elite i landet. Arbeiderne ved Marikana-gruven kan fortelle om et sørafrikansk samfunn preget av økende fattigdom og økende arbeidsløshet, et arbeidsliv preget av bemanningsbyråer, midlertidige arbeidskontrakter og uanstendige arbeidsbetingelser. De forteller om arbeidere med elendige lønns- og arbeidsvilkår, og har underdirektører som tjener 152 ganger mer enn dem selv. Anstendig arbeid med respekt for grunnleggende rettigheter og anstendig lønnsvekst, jobbdrevet vekst, kan fremmes av gode fagforeninger, og det er interessant å merke seg at lønnsveksten som arbeiderne fikk i etterkant av drapene, var på 22 pst. Rettferdig fordeling skaper vekst. Når millioner av mennesker løftes ut av fattigdom, bidrar de langt mer til økonomisk vekst enn om en liten elite blir sittende med hele overskuddet. Det er vårt eget land, Norge, et godt eksempel på. Jo bedre fordeling, jo større intern etterspørsel, jo større aktivitet, jo flere jobber og færre fattige. Hva bør vi gjøre med bistandspengene våre? Vi kan støtte fattige land med å skaffe egne inntekter, vi kan støtte fattige land med å lage politikk og iverksette tiltak for å nå de fattigste, og vi kan vise solidaritet med de organisasjonene som jobber for en bedre fordeling i landet sitt. Vi har én ting klokkeklart for oss, og det er at høyresiden finnes, ikke bare i Norge, men også i andre land. Hvis vi snakker om rettferdig fordeling, så møter vi høyresiden, for de snakker aldri om rettferdig fordeling, verken i Norge eller i resten av verden.
Sosialistisk Venstreparti
2012-10-04 00:00:00
1
Ja, nettopp derfor har jo regjeringen lagt fram en orientering om såkalt «samstemt politikk for utvikling», som prøver å ta de forskjellige områdene og se på helheten i dem. Samtidig må vi være ærlige nok til å innrømme at det i ethvert land, inkludert Norge, også er sprikende målsettinger. Det er sannsynligvis, vil jeg anta, ikke fullt ut mulig både å nå målsettingen som et mer eller mindre samlet storting har, om et robust distriktsbasert landbruk i Norge, og å nå målsettingen om full åpenhet for landbruksimport fra utviklingsland som har utviklet seg mye, av typen Brasil, India, osv. Her ligger det reelle interessemotsetninger i Norge, som ikke enkelt kan løses, men som Stortinget står fritt til å delta i debatten om. Jeg må også si at representanten stilte gode spørsmål om Tanzania innledningsvis, og jeg vil be vår ambassade i Dar-es-Salaam om å undersøke hva som har skjedd i Rufiji-deltaet, det som kom fram i denne av kronikken av bl.a. Hanne Svarstad. Dette er mennesker jeg har stor respekt for, og jeg skal selvfølgelig undersøke om det de sier, er riktig.
Sosialistisk Venstreparti
2011-11-17 00:00:00
0
I VG av 25. januar i år kan vi lese om «Dødsfeller på sommerdekk. Utenlandske semitrailere kjører rundt på såpeglatte norske vinterveier uten kjetting og med blankslitte sommerdekk. (…) – Dette er rene dødsfeller i trafikken. Dessverre er det mange skrekkeksempler på manglende sikkerhet, sier fylkessekretær Dagrunn Krakeli i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i Møre og Romsdal. Bare på Europaveg 136 mellom Dombås og Ålesund har bergingsselskap den siste uken assistert nærmere 10 utenlandske semitrailere som har havnet i grøften eller kjørt seg fast.» Ser ikke statsråden alvoret i disse påstandene? Hva vil han konkret gjøre for ytterligere å redusere dette antallet hvor utenlandske vogntog – og særlig de fra Øst-Europa – er involvert i større eller mindre grad?
Fremskrittspartiet
2000-02-02 00:00:00
0
Til foregående taler: Det siste poenget var tatt innledningsvis i konstateringen av at ikke bare Regjeringen, men Stortingets flertall faktisk bryter sine egne forutsetninger i bompengesaker helt generelt – det at man definerer seg vekk fra etterskuddsinnkreving som hovedprinsipp – og vi har mange eksempler på at vi har forhåndsinnkreving – til å velge forhåndsinnkreving som hovedprinsipp. Det andre, det med nytten, er jo en påpeking av hva som står i proposisjonen, hva som er skrevet inn i proposisjonen, at det i utgangspunktet bryter med forutsetningene i slike saker, og så tolker man seg ut av problemet etterpå. Jeg går ut fra at uansett hva som er de faktiske forhold knyttet til reguleringsplanen, eller en stor eller mindre endring i reguleringsplanen, ser statsråden nærmere på det, og så kan vi kanskje få en presisering ved egnet anledning av hvilke krav man har når slike proposisjoner som dette kommer til Stortinget. Vi har oppfattet det slik at alle reguleringsplaner skal være på plass. Fremskrittspartiet vil at staten skal betale. Ekstraregningene er det ingen som har snakket noe om. I den finansieringsform som et flertall i dag velger i denne saken og i andre saker, er det slik at det er store ekstraregninger som pålegges bilistene. Det snakker ingen om. I denne saken er tilleggsregningen altså mer enn selve bidraget. Her skal bilistene betale langt over 200 mill. kr for å bidra med 180 mill. kr. Når man velger bompenger som finansieringsform, er det også merkelig at man velger den dyreste metoden. Da er vi tilbake til renten. Spørsmålet er jo hvorfor bilistene, hvorfor bompengebetalerne, skal påføres utgiftene og kostnadene med å ta hele prosjektfinansieringen, og hvorfor ikke staten i det minste kan ta prosjektfinansieringskostnadene selv, slik at bidraget blir mer i tråd med det man forteller billistene at de skal betale? Så er det slik at det jo selvfølgelig er Regjeringen og Stortingets flertall som definerer rammene. Vi har et annet syn på det. Vi tror ikke at veibygging er som andre utgifter. Vi tror at veibygging er en investering. Vi tror at veien varer i 50 år. Vi tror ikke at det blir inflasjon av å bygge flere veier med statlig finansiering i Norge. Vi tror ikke at vi river i stykker vår økonomi ved å bruke en del av de fantastiske ressursene som Norge har, på å la staten betale infrastruktur i Norge. Tvert imot, vi tror det er den mest lønnsomme investeringen Norge kan gjøre, og det er ingen grunn til at bilistene skal betale ekstraregninger for å bygge vei i Norge.
Fremskrittspartiet
2007-03-26 00:00:00
1
Denne debatten markerer en ny fase i den store barnehagesatsingen. Nå har vi hatt en dugnad som har gått land og strand rundt for å sørge for at vi kan tilby en barnehageplass til alle barn. Vi har innført rett til barnehageplass – det skjedde fra 2009. Vi har klart å gjennomføre barnehagereformen uten å senke kravene til kvalitet, og vi kommer igjennom den voldsomme opptrappingen med ca. en tredjedel førskolelærere i barnehagen fremdeles. Men nå er vi ved det stedet der vi skal løfte blikket og se hvilke enorme muligheter vi nå har til å tilby alle barn en plass i barnehagen, til å satse på kvaliteten og til å sørge for at det blir en god arena som vi vet kan stimulere alle barns utvikling, som kanskje er det viktigste virkemidlet vi kan ha for å bekjempe forskjeller mellom barn og gi alle like muligheter. Dette er en satsing som jeg er veldig stolt av, jeg er stolt av det samarbeidet som har vært. Men jeg synes det er paradoksalt at det i mange sammenhenger hvor vi har diskutert små barns oppvekst, synes å være mindre status og oppmerksomhet knyttet til det, selv om alle, når de tenker seg om, vet at det vi investerer i de minste, er det viktigste vi kan gjøre. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå kan diskutere kvalitet og innhold i barnehagen og hvordan vi skal sørge for at vi klarer å få til et så godt tilbud som mulig til alle. Det vi da vet, er at vi kommer til å trenge flere førskolelærere for å lage en god kvalitetsbarnehage og for å oppfylle den pedagognormen vi allerede har. Vi har for mange dispensasjoner, selv om vi har klart å holde ca. en tredjedel av de ansatte i barnehagene som førskolelærere. Det er for stor variasjon mellom barnehagene, og vi trenger å sikre en likeverdig kvalitet. Vi vet at vi trenger et bedre samspill mellom de ulike kommunale tjenestene for barn – barnehagen, skolen, PP-tjenesten, barnevernet og helsetjenesten. Alle disse utfordringene er det vi nå adresserer. Jeg er glad for at flertallet i Stortinget støtter at vi skal ha en ambisiøs barnehagepolitikk med en klar tilslutning til at barnehagen er et pedagogisk tilbud, og at det betyr at vi må ha klare krav om pedagogisk kompetanse i barnehagene. Det er et klart satsingsområde i meldingen, og det er det viktigste vi skal jobbe for framover; å sørge for at vi har god kvalitet. Vi må sørge for at den pedagognormen vi har i dag, etterleves, og – som det sies fra flertallet – vi må heve ambisjonsnivået når vi ser at vi har en mulighet til å komme lenger når det gjelder dette. Jeg er også opptatt av alle de assistentene som jobber i barnehagene. Det er mye kompetanse blant assistentene i barnehagene, og det er mulighet for å øke den kompetansen. Jeg vet at mange av assistentene ønsker å ta fagbrev og oppfordrer kommunene til å gi dem tilbud for å utvikle seg i sin jobb, enten de ønsker å ta fagbrev eller kanskje noen av dem også ønsker å gå videre og ta førskolelærerutdanning. Om et år står vi ved en ny milepæl i barnehagedebatten. Det er da kommunene skal overta ansvaret, og de øremerkede midlene skal inngå i rammene til kommunene. Det kommer til å sette oss overfor større utfordringer med tanke på hvordan vi skal sørge for å følge opp kvaliteten og innholdet i barnehagene, og jeg er glad for at Stortinget er opptatt av hvordan vi skal klare å sikre det godt. Så noen kommentarer til det som har vært mest omdiskutert i forbindelse med denne meldingen, og det er spørsmålet om kartlegging av barns språkutvikling. Siden jeg er ny statsråd, så har jeg forbeholdt meg retten til å se med nye øyne på en del av de forslagene som ligger her, for å se om jeg synes at begrunnelsen var god. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er en god begrunnelse for å innføre språkkartlegging i barnehagen – ikke i form av tester eller prøver, men som et system for å ha en bedre observasjon av barns utvikling. Jeg var i en barnehage hvor de sa at de hadde dette som et verktøy for observasjon, og at de fikk et mer trent blikk for å følge barnas utvikling. Det er det som er meningen. Når vi da også vet at veldig mange kommuner allerede har innført det, trenger vi en nasjonal veiledning og retningslinjer for hvordan det skal skje, for vi har også mange tilfeller av prøver som ikke bør foregå i barnehagene. Når vi vet at de fleste barnehager allerede har et system for å følge med på dette, tilsier det også at vi har en plikt til å sikre at det er god kvalitet i det tilbudet.
Sosialistisk Venstreparti
2010-03-02 00:00:00
1
Eg vil berre gjenta det: Vi står bak dokument som vert leverte til Stortinget. Eit anna viktig dokument som alle parti står bak, er klimaforliket, som gir sektorvise mål for reduksjonar, i tillegg til ei målsetjing om reduksjonar mot 2020. No arbeider vi med korleis det skal konkretiserast, korleis løpet vidare skal vere. Nettopp på grunn av auka CO2-utslepp i mange sektorar er det eit svært viktig arbeid. Så les eg Finansavisen – eg vil ikkje kalle det ei kapitalistisk avis – og mange andre norske aviser. Gjennom det veit eg at Framstegspartiet reknar ut budsjettet sitt på dei områda eg gjekk gjennom, på heilt andre måtar enn det Finansdepartementet og alle andre parti gjer på viktige område. Når dei partia kjem i regjering, vil ikkje det fungere. Dersom du f.eks. set av 600 mrd. kr i fond og får ei avkasting på 24 mrd. kr året etter, må det finansierast i det budsjettet, sjølv om det då gir ei ekstra moglegheit til å ha meir «liksompengar» i 2012.
Sosialistisk Venstreparti
2011-11-24 00:00:00
1
Jeg har ikke grunn til å tro noe annet. Når statsråden sier det, legger jeg det til grunn, selvsagt gjør jeg det. Det som blir fortalt oss, er at man ikke kan nyttiggjøre seg mer enn det som vi bevilger neste år til MAREANO og SEAPOP. Vi har lagt et føre var-prinsipp til grunn når det gjelder disse områdene, de mest sårbare og verdifulle områdene. Det er noe helt annet enn det Fremskrittspartiet har gjort, som ikke bryr seg overhodet, og heller ikke ser til de rapportene som har kommet fra Petroleumstilsynet, som jeg viste til i min replikk til kollega Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet. Disse viste nettopp behovet for en skikkelig bevilgning til Petroleumstilsynet, som Fremskrittspartiet kutter med 8 mill. kr neste år, til tross for at historien viser at de trenger høye bevilgninger for å kunne gjennomføre tilsyn med denne oljenæringa. Det vi legger til grunn, er at vi både skal ha et ordentlig tilsyn og et føre var-prinsipp som sikrer at vi ikke setter de mest verdifulle og sårbare områdene våre på spill. Jeg må også si at Tore Nordtun og jeg er helt på linje, vi mener at vi trenger mot og lederskap i klimapolitikken.
Sosialistisk Venstreparti
2008-12-08 00:00:00
1
Jeg vil gjenta det jeg også sa til representanten Dørum i finansdebatten forleden, at det ikke er noe kutt som er påført sektoren, det som har med oppfølging og håndtering av lønns- og pensjonsspørsmål å gjøre. Men jeg kan love representanten at vi arbeider med det strukturelle i lønns- og priskorrigeringene, som er et av de to elementene i de litt store ekstra utgiftene som universitetene og høyskolene nå stod overfor. Det som er mitt ønske, som jeg håper jeg deler med representanten Dørum, er at disse institusjonene fortsatt skal være nettobudsjettert, at de skal klare seg selv, og at de skal kunne håndtere situasjonen også budsjettmessig ut fra det å ta eget ansvar. Der står vi sannsynligvis overfor et viktig valg. Skal de fortsette med det? Da er jeg klar over at de må ha tilstekkelig med rammer og forutsigbarhet, og det jobber man med. Eller skal de gå tilbake til ordningen før kvalitetsreformen? For meg er det en helt sentral del ved kvalitetsreformen at de beholder sin selvstendighet.
Sosialistisk Venstreparti
2008-12-12 00:00:00
0
Først av alt vil jeg takke statsråden for svaret. Det er klart at det er ikke mulig for statsråden å fange alle spørsmålene som jeg hadde i interpellasjonen, og som han kanskje har skrevet ned på en lapp. Men jeg prøver meg med et par små innspill. Noe av det viktigste man står overfor, er kompetanse. Kompetanseflukt fra maritim industri er noe man er veldig redd for akkurat nå, fordi signaler fram og tilbake – særlig hos verftene – dreier seg om en framtidig ordretørke som kan komme. Inneværende år er ikke noe problem, for mange av disse verftene har fulle ordrebøker i hvert fall ut året og kanskje også litt ut i neste år. Problemet er at det er ingen nye kontraheringer, og det gjør at man er redd for hva som skjer. Det er klart at jo nærmere du kommer den datoen da det er mulig at verftet ditt, eller arbeidsplassen din, begynner å bli truet, jo mer begynner du å søke deg vekk til andre områder, og da kan faktisk verdifull kompetanse gå tapt. Det var derfor jeg stilte spørsmålet om man ikke i hvert fall vil sette seg ned litt sammen og se på det som har med næring, utdanning, energi og miljø å gjøre, for å se på hva vi kan være med og bidra med. For på kompetansesiden er det kun lagt inn 8 mill. kr til den bedriftsinterne delen i revidert. Og jeg tror nok vi bør se på andre ting også. Statsråden var selv inne på det som har med delelinjen å gjøre. Ja, mange av oss var svært glade da vi hørte resultatet – at vi muligens kommer fram til enighet. Nå bruker jeg ordet muligens fordi det både skal gjennom dette hus – det tror jeg skal gå relativt greit – og gjennom et annet organ, nemlig den russiske dumaen. Jeg tror at vi skal ha det på plass før vi slipper jubelen endelig løs. Ellers er det mye positivt i det statsråden er inne på. Ja, vi vet at det er høy leteaktivitet, men en del av det som jeg snakket om i mitt innlegg, er knyttet til nye områder, for å kunne få med også verftsbiten, altså båter og offshorefartøy. For det som skjer i dag, er at man bruker den strukturen som man allerede har, i de gjeldende områdene, slik at det er lite nye båter, bl.a., som kommer ut. Det er også helt åpenbart at en del av de fartøyene som går i Nordsjøen, begynner å bli relativt tilårskomne – selv om det er mye moderne der også – så man får se på hvorvidt en del kan fornyes også på det området. Det er ett område som jeg også ser fram til, og det er meldingen knyttet til rammevilkår. Det tror jeg skal bli en viktig sak for dette stortinget, så jeg håper det ikke tar for lang tid før man kan få det på plass. Så kommer man heller ikke vekk fra mitt spørsmål knyttet til det med bruk av gass, f.eks., knyttet til ferjer, knyttet til nærskipsfarten. Der tror jeg man må få en mer offensiv holdning, for det er også et miljøprosjekt.
Fremskrittspartiet
2010-05-11 00:00:00
1
Det er en av de tingene jeg ser på, fordi vi har et godt opplegg når det gjelder videreutdanning. Vi har nå målrettet de statlige kronene og dette spleiselaget med kommunene og lærerne mot at man skal bygge opp formell kompetanse. Vi ser, som representanten var inne på i sitt innlegg, at det er veldig stor forskjell på hvordan kommunene faktisk benytter seg av dette. Noen sier at det handler om økonomi. Det er det en ærlig sak at kommunene gjør. Men det handler ikke bare om det. Det handler også om at vi må få et mer desentralisert tilbud, tettere på der lærerne er – dette er voksne folk, de har familieforpliktelser. Det er en utfordring. Så vi jobber nå med å se på hvordan vi skal tilrettelegge dette, slik at det er lettere for lærerne å benytte seg av det. Vi har en avtale med organisasjonene om at vi skal ha denne utformingen i forhold til formell kompetanse nå, og at det er et spleiselag. Men jeg skal se på fordelingen mellom kommuner og stat.
Sosialistisk Venstreparti
2010-12-09 00:00:00
0
Nærings- og handelsdepartementet har kommet med et forslag om at Regjeringen skal gis fullmakt til å gjennomføre en delprivatisering av AS Olivin med den hensikt å redusere statens eierpart ned mot 51 pst. i selskapet. Finanskomiteen har parallelt med dette behandlet et Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet som går langt lenger, fordi det innebærer full statlig avvikling av hele eierengasjementet i virksomheten. Sentrumspartiene støtter Regjeringens maksimumsgrense for nedsalg. Fremskrittspartiet og Høyre er de eneste partier som går inn for en helprivatisering. Vi har nemlig den mening at staten ikke bør ha som oppgave å være hovedaksjonær i spekulativ forretningsvirksomhet, men komme seg ut av virksomheten snarest mulig. Vi mener det ikke skal være en offentlig oppgave å ivareta vanlige samfunnsborgeres verdier på denne måten. Den virksomhet som er liv laga, bør private stelle med. Selv om Olivin ikke har beslaglagt mye tid fra statsadministrasjonen eller hatt de store behov for kapitaltilførsel, mener vi statsaksjeselskapsformen kan være et stengsel for bedriftenes utviklingsmuligheter og markedstilpasninger. Med private eiere og investorer i majoritet, vil man få større muligheter til å være i forkant av utviklingen og være mest mulig profesjonell for å øke mulighetene til profitt. Stikkord vil være ansettelse av dyktige kommersielt innstilte ledertyper i toppstillinger, stram kontroll av kostnader og økt vekt på produktivitet. Det er vel kjent at Olivin har vært en økonomisk suksess. Men selv om selskapet står sterkt, er det avhengig av markedsforholdene i stålindustrien. En økende produksjonskapasitet hos konkurrerende olivinprodusenter kan gi økt konkurranse om priser og markedsandeler i årene som kommer. Ved å slippe til private eiere kan selskapet bedre sin konkurransedyktighet ved samordningsgevinster på områder som markedsføring, logistikk og teknisk kompetanse. Felles løft for produktutvikling, forskning og alternative anvendelsesområder kan gi nye muligheter. Jeg har liten tro på at Regjeringens modell med fortsatt statlig eiermajoritet vil bety et like aktivt eierskap og pådriverrolle til utvikling, internasjonalisering og effektivisering av virksomheten som et privat majoritetseie vil gjøre. Gjennom et begrenset nedsalg vil private som tildeles minoritetsposter, i sterkere grad kunne betrakte dette som finansielle investeringer enn hva det ellers ville ha vært. Det bør også tas med som et salgsargument at privat eierskap gjennom helprivatisering betyr redusert offentlig innblanding. Det kan bidra til at Stortinget slipper å behandle mange industrisaker. De politiske partier i denne sal vil gis mer tid til generelle industripolitiske spørsmål, og det vil være å foretrekke, slik vi ser det.
Fremskrittspartiet
2000-06-16 00:00:00
0
Vi ønsker å legge fram en ny sak, der vi debatterer dette og ser på alle problemstillinger. Men posisjonen og statsråden sier at de nye forskriftsbestemmelsene skal få virke en tid. Vi er blitt kontaktet av folk som har litt problemer, bl.a. av turistnæringen, som har nedlagte setre, og som ønsker å bygge vei opp mot disse for å gjøre dem til turistmål. Man har da noen problemer med fjellstyrene, som har en annen måte å vurdere «tida og tilhøva» på: Man har ikke noen bruksrett her. Med bakgrunn i at det legges ned tre bondegårder hver dag, 21 hver uke, ser ikke statsråden behovet for å få en ny sak opp, se på problematikken på nytt og åpne for at bønder også kan drive med turistnæring, slik at de kan leve av gården og ikke må legge ned?
Fremskrittspartiet
2011-04-26 00:00:00
0
La meg innledningsvis få lov til å si at jeg personlig er glad for at vi nå har en sosialminister som viser langt større interesse for våre ulykkelige rusmiddelmisbrukere enn vi har sett på lenge. Stortinget gjorde under budsjettbehandlingen et vedtak om at spesialister i allmennmedisin nå skal få anledning til å forskrive medikamenter i en medikamentelt assistert rehabilitering av disse menneskene. Mitt første spørsmål går da på dette: Når kan vi forvente praktisk effekt av dette vedtaket? Det andre spørsmålet har nøye sammenheng med det første. Det er laget nye forskrifter om legemiddelhåndtering for apotekene, hvor dette vedtaket som Stortinget gjorde, står sterkt i strid med de forskriftene som forelå, og som skulle gjelde fra 1. januar 2001. Er det gjort noen forandring i så måte, slik at man har utsatt ikrafttredelsen av disse forskriftene, for det må vel gjøres hvis man skal samordne dette?
Fremskrittspartiet
2001-02-01 00:00:00
0
Så lenge et parti ikke har flertall for sitt eget budsjett, men er nødt til å komme frem til en enighet med andre partier, er det selvsagt at det blir et budsjett man ikke kan si seg hundre prosent fornøyd med. Dette er også tilfellet med dette års helse- og sosialbudsjett. Fremskrittspartiet må bare nok en gang si seg lei for at det ikke har vært mulig å satse tilstrekkelig på de områder hvor det etter Fremskrittspartiets mening er nødvendig å sette inn en betydelig større innsats. Det er likevel en del i dette budsjettet som vi er glad for at vi har fått gjennomslag for. Fremskrittspartiet fremmet bl.a. et Dokument nr. 8-forslag i vår om at den laveste satsen for krigspensjon for innsatspersoner skulle avvikles, og en skulle bare stå igjen med den høyeste. Dette fikk ikke flertall da dette ble behandlet i Stortinget, men det er med stor glede vi konstaterer at dette nå er tatt med i budsjettet slik at disse personene endelig får en rettferdig behandling, sett ut fra den innsats de har gjort for å forsvare fedrelandet. Regjeringen hadde i sitt budsjettforslag lagt inn en aldersgradering av etterlattepensjoner. Dette er noe Fremskrittspartiet er sterkt uenig i, da dette er pensjoner som angjeldende personer har basert sin fremtid på. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiets medlemmer i sosialkomiteen kom til enighet med Høyre og regjeringspartiene om at dette ikke skulle gjennomføres for 1999. Det er derimot beklagelig at flertallet i komiteen ikke ønsket å stoppe dette permanent, men derimot bare ønsket å sende saken tilbake slik at den kan komme ut på høring. Det er bare Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som ikke ønsker at en aldersgradering skal vurderes, men den kampen må vi nok ta senere dersom saken igjen blir fremmet for Stortinget. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har sluttet seg til en merknad og et forslag fra Sosialistisk Venstreparti om at det skal vurderes innført et refusjonstak for privatpraktiserende leger når det gjelder ytelser fra folketrygden. Dette er noe Fremskrittspartiet sterkt vil fraråde, da dette vil kunne medføre at egenbetalingen for pasienter vil øke, samtidig som det nok vil bli mye vanskeligere å få leger til å ta jobber i distriktene. Og det er jo i distriktene man har lange avstander og dårlig legedekning, noe som skulle tilsi at det er her man virkelig har behov for stimuleringstiltak. Jeg må få si at en slik overstyring av privatpraktiserende leger i stor grad vitner om at komiteens flertall har mistillit til at legestanden i Norge utfører sine oppgaver på den måten som er ønskelig. Dette forslaget kan, som tidligere nevnt, komme til å medføre betydelige merutgifter for pasientene i f.eks. tilfeller med legevakter og store avstander. Hvis det er et ønske om at pasientene skal betale mer for legetjenester, er dette den rette måten å gjøre det på, men dette er i hvert fall ikke noe som Fremskrittspartiet ønsker, og jeg håper at verken Sosialistisk Venstreparti eller Høyre ønsker dette. Men det kan bli resultatet av å sette tak slik det er snakk om – selv om man sier at taket skal settes høyt. Jeg stiller meg som sagt meget undrende til at partiet Høyre er villig til å være med på en slik endring av dagens praksis. Jeg er redd det vil kunne medføre at man ikke oppnår den ønskede legedekning rundt omkring i landet. Noe av det mest positive med dette budsjettet er at det i forhandlingene med Fremskrittspartiet og Høyre er funnet dekning for at man kan øke særfradraget for alder opp til tidligere nivå. Dette er noe som viser at man faktisk tar de eldres situasjon på alvor. Dette hadde ikke vært tilfellet dersom regjeringspartienes opprinnelige opplegg hadde blitt vedtatt. Helt avslutningsvis vil jeg få si meg glad for at en enstemmig komite stiller seg bak det samme positive syn på telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø som Fremskrittspartiet har. Dette er et prosjekt som spenner over en rekke felt, og som vil kunne åpne for uante muligheter i fremtiden. Den tilbakemeldingen som komiteen nå gir ved å gi sin tilslutning til forslaget fra Fremskrittspartiet om å utrede muligheten for å gjøre denne avdelingen om til et nasjonalt senter for telemedisin, viser at komiteen tar dette temaet på alvor, samtidig som man også over årets budsjett øremerker 1 mill. kr til prosjektmidler for denne avdelingen slik at de kan få satt i gang noen av de meget interessante prosjektene de der styrer med.
Fremskrittspartiet
1998-12-14 00:00:00
1
Likestillings- og diskrimineringsombudet har i sin høringsuttalelse pekt på at forslaget til endring i arbeidsmiljøloven vil ramme kvinner spesielt, bl.a. fordi kvinner i størst grad jobber innenfor områder der midlertidighet allerede er et problem. I tillegg er diskriminering knyttet til graviditet et stort problem i dagens arbeidsliv. En helt ny omfangsundersøkelse som blir presentert av Likestillings- og diskrimineringsombudet i dag, viser at 55 pst. av kvinner og 22 pst. av menn har opplevd én eller flere former for diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Hvordan ser statsråden at økt bruk av midlertidighet vil virke inn på den diskrimineringen som gravide kvinner og menn som skal ut i foreldrepermisjon, utsettes for i dag?
Sosialistisk Venstreparti
2015-03-04 00:00:00
0
For Fremskrittspartiet har det vært avgjørende å få en valgordning som i størst mulig grad vil sikre at én stemme får den samme betydning, uansett hvor den måtte være avgitt. Det reflekterer på mange måter de standpunkter Fremskrittspartiet har tatt i denne innstillingen. Størst mulig likhet for hver stemme har som sagt derfor vært vårt grunnlag. Jeg skal ikke bruke svært mye tid på argumentasjon eller polemikk med andre, men bare slå fast at som en følge av dette grunnsyn er det også at Fremskrittspartiet mener at ordningen med åtte utjevningsmandater ikke sikrer en så rettferdig valgordning som kanskje ville være ønskelig. Derfor har vi tatt opp forslag om å øke antall utjevningsmandater med seks, til 14. Selvsagt vil dette medføre en rekke praktiske problemer i denne salen, men selv om antallet representanter gjennom dette skulle øke til 171, mener vi at ønsket om en rettferdig valgordning må telle mer enn en rekke andre hensyn. Det gjør at vi også når det gjelder deltall, slik det er vist til på side 3 i innstillingen, ønsker deltall 1, noe som vi mener vil medføre at fylker med store og små folketall i gjennomsnitt blir likt behandlet når utjevningsmandatene blir fordelt. Til slutt vil jeg også peke på det som forrige taler var innom, nemlig en sperregrense på 3 pst. Det er Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og SV som står bak dette forslaget. Nå kan vel noen lett fristes til å si at dette kanskje ikke er i tråd med Fremskrittspartiets ønsker, slik noen kunne se det i dag hvor i hvert fall gallupresultatene synes å ligge på den betryggende side av sperregrensen. Men det er altså ikke den beregning som til enhver tid ligger til grunn for vårt standpunkt, men et ønske om at avgitte stemmer skal kunne reflekteres også i representasjon. Jeg viser bare til hva som ble sagt av representanten Holten tidligere i denne sammenheng. Vi går altså inn for å få en sperregrense på 3 pst. For å si det slik: Det er aldri godt å vite hva fremtiden bringer. Med dette vil jeg få lov til å ta opp forslagene som er inntatt i Innst. S. nr. 116 på side 4, forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, og forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet
1999-04-27 00:00:00
1
Mitt siste poeng i forrige innlegg var at partier som vil avbyråkratisering, ikke blir troverdige når de samtidig ønsker en skole- og velferdssektor der det offentlige i større grad kjøper seg tjenester fra private framfor å drive i egen regi. Det er en nøye sammenheng mellom byråkratisering og det å drive konkurranseutsetting og privatisering. Mitt andre poeng er knyttet til noe som har vært oppe her flere ganger, at vi blir påstått å være så defensive overfor skoleeierne, kommune og fylkeskommune. Vi blir beskyldt for å være defensive i negativ forstand når vi både rydder på egen banehalvdel og inviterer til et samarbeid med kommuner og fylkeskommuner om nettopp å drive dette arbeidet videre framover. Det blir virkelig pussig for meg at i en avbyråkratiseringsdebatt som vi har her i salen i dag, er det deler av opposisjonen som ønsker seg en mer detaljstyrende stat bygd på mistillit overfor skoleeierne våre, kommuner og fylkeskommuner. Jeg undrer meg virkelig på om Høyre-ordførere rundt omkring i landet vårt er enig i en slik tilnærming som Høyre har her i salen. Jeg tror virkelig at kommuner og fylkeskommuner har skjønt tegningen. Mange av dem er allerede godt i gang. Jeg er overbevist om at de kan klare, i samarbeid med staten, i sine ulike varianter å gå videre med dette forenklingsarbeidet. Det tredje poenget mitt er knyttet til det som Per Fugelli i boken sin «Nokpunktet» kaller «godt nok». Det er viktig at all rapportering tar utgangspunkt i at vi ikke skal samle inn mer enn det som er «godt nok» i forhold til det som trengs for å styre på en god måte. Adecco-eksemplet er ikke et «godt nok»-eksempel. Her ble det bedt om for lite informasjon, med de resultater som det førte til. Men samtidig skal vi ikke be om mer enn nødvendig. Da tror jeg et poeng særlig i den forbindelse er at en skal tenke seg veldig nøye om når det gjelder sin egen kapasitet og kompetanse til å ta imot styringsinformasjon – altså hvor mye en selv klarer å svelge unna, som kommunestyrerepresentant eller hva det måtte være – når en ber om å få inn informasjon. Et fjerde og siste punkt er knyttet til noe som har blitt trukket fram av flere her, nemlig tilsyn – særlig innen en sektor som på området karaktersetting, evaluering og vurdering er opptatt av frammeldinger, at det å komme med vurderinger skal være en del av læringsprosessen og utviklingsprosessen for den enkelte elev og skole. Her er det viktig at tilsynssystemet – kommunalt, fylkeskommunalt og statlig – også peker framover, gir gode råd, mer enn bare mekaniske påpekninger av regelavvik. Jeg vet at flere skoledirektører er opptatt av det, og mener at det er mulig innenfor gjeldende regelverk. Men kanskje det der også må til noen regelverkspresiseringer etter hvert. Det får vi se på i det videre utviklingsarbeidet.
Sosialistisk Venstreparti
2011-02-22 00:00:00
0
Jeg vil først få takke interpellanten for å ta opp en aktuell problemstilling. Lettere psykiske lidelser, angst og depresjon er den diagnosegruppen som øker mest i dag. Halvparten av alt langtidsfravær blant mennesker under 40 år faller inn under denne gruppen, og Verdens helseorganisasjon har varslet at depresjon i 2020 vil være på andreplass over de sykdommer som koster verdenssamfunnet mest. Jeg vil på det sterkeste advare mot å generalisere begrepet «psykiske lidelser». Det er store ulikheter innen psykiske lidelser, og ulikt lidelsestrykk tilsier også ulike behov for tiltak. På dette området som på andre områder som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har behandlet, er det regelen om tidlig innsats som kan være avgjørende. Mennesker som går med ubehandlede psykiske lidelser, vil ha stor risiko for å utvikle kroniske tilstander, mens tidlig intervensjon og behandling gir god effekt. Det finnes en gruppe unge mennesker som på tross av sin studiekompetanse ikke har kunnet delta i studietilværelsen på grunn av en alvorlig psykisk lidelse, og disse studentene må selvsagt følges opp på en særskilt måte. I Bergen har en, som det er nevnt, som følge av Opptrappingsplanen for psykisk helse særlig hatt fokus på denne gruppen gjennom prosjektet «Studier med støtte». Dette arbeidet blir nå videreført fram mot 2012 gjennom Nasjonal strategiplan. Målsettingen er å støtte den enkelte ved å kompensere for eller eliminere funksjonssvikt, slik at mennesket opplever mest mulig selvbestemmelse og tilpasning i lokalmiljøet. Bergen var den første byen i Norge med dette tilbudet. Lik rett til utdanning er i Norge et viktig prinsipp. Gode studieordninger har bidratt til at det i utgangspunktet er mulig for mennesker fra alle sosiale lag å ta en høyere utdanning. Tiltaket i Bergen for studenter med moderate til alvorlige psykiske lidelser er i så måte viktig og nyskapende for å gjennomføre dette prinsippet. Mennesker med psykiske lidelser blir ofte møtt med mange fordommer. Det å ta en høyere utdannelse, eller bare det å ha den muligheten, er et viktig bidrag til å fjerne disse fordommene. På Helse- og omsorgsdepartementets egne hjemmesider står det at psykiske lidelser av typen depresjoner og angst av alle grader og typer i livstidsperspektiv rammer ca. 40 pst. av befolkningen. Tall fra NAV i 2006 viser at over 60 pst. av personene i aldersgruppen 18-29 år som mottar uføretrygd, har en psykisk lidelse, samt at andelen av denne aldersgruppen øker. Ifølge Statistisk sentralbyrås rapport «Studenters levekår 2005» har studenter gjennomgående dårligere psykisk helse enn resten av befolkningen. 13 pst. av studentene oppgir å ha dårlig psykisk helse, sammenlignet med 8 pst. av befolkningen generelt. Men er dette unikt for studenter? Nei, det er ikke det. Undersøkelser viser at mellom 10 og 20 pst. av ungdom mellom 15 og 19 år sliter med angst, spiseforstyrrelser og depresjoner. Ungdom er utsatt for et betydelig press fra flere kanter. Stort press og sårbarhet kan gi psykiske problemer. Det er vel og bra å se på studentenes situasjon, men jeg tror vi må inn på et langt tidligere stadium. Fra barna er små, legger vi vekt på ros og forsterkende atferd. Samtidig opplever mange en tomhetsfølelse og depresjon. Mange ber om hjelp fordi de opplever at de ikke har noen verdi selv om de ytre sett er vellykket. Vi ser at det er en økning i antall barn som har relasjonsskader. Det er viktig å skille mellom selvtillit og selvfølelse. Og det er viktig å jobbe med barns selvfølelse. Som Jesper Juul sier det i Aftenposten: «Han fikk masse ros under oppveksten. Som voksen sliter han med trangen til alltid å være flinkest og snillest.» Det er viktig å erkjenne at ethvert individ er unikt, og at individet blir anerkjent som den det er. Derfor er enhetsskole og likhetstanken elementer jeg mener går i feil retning og bidrar til å forsterke problemene. Mange unge er strenge med seg selv. De har klare oppfatninger om hvordan man bør være, og hvordan man bør se ut. Ved å tenke gjennom og bli bevisst på at vi alle er forskjellige, kan hver og en få mer plass til å være seg selv. Jeg tror det er viktig at lærere, skoleledere og ikke minst foreldre i langt større grad blir klar over problemstillingen. Det er viktig at psykiske lidelser avmystifiseres og alminneliggjøres. Og det skal Kjell Magne Bondevik ha: Det at han stod fram med sin sykdom, var et meget positivt bidrag i så måte. Det er viktig at alle aktører som har med barn, unge og studenter å gjøre, blir klar over at man må ta tak i de psykiske problemstillingene før de får tid til å utvikle seg til fastgrodde atferdsmønstre. Det er mange unge som sliter med noe som gnager, og som de ikke tør å sette ord på. Vårt bidrag må være å stimulere til større åpenhet og gjøre det lettere å akseptere annerledeshet.
Fremskrittspartiet
2008-04-07 00:00:00
1
Jeg vil bare kort kommentere et av forslagene til omdisponering som Regjeringen har lagt fram i denne proposisjonen. Det er forslaget om å omdisponere 210 mill. kr fra kap. 1792 «Norske styrkar i utlandet». SV er uenig i at 72 mill. kr av dette beløpet skal omdisponeres til kap. 1760 «Nyanskaffing av materiell og nye bygg og anlegg». Vi mener at Regjeringen burde lagt fram et forslag mer i tråd med Stortingets intensjon med denne bevilgningen, nemlig å sette av midler til bidrag til fredsbevaring internasjonalt. Når et slik forslag ikke er lagt fram, mener vi det vil være riktig at alle de 210 millionene som ikke vil bli anvendt på kapittelet «Norske styrkar i utlandet», tilfaller statskassen, ikke bare 138 mill. kr, slik Regjeringen foreslår. SV vil derfor stemme mot innstillingen under kap. 1760 og kap. 1792.
Sosialistisk Venstreparti
2001-12-10 00:00:00
1
Det er pengepolitikken og rentenedgangen som er førstelinjeforsvaret i en krise som den vi har nå. Det har vært veldig viktig å kunne følge den rentenedgangen som er rundt oss. En rentereduksjon på 2,75 prosentpoeng har veldig kraftig effekt. Så jeg har alle mine ord fra i høst i behold: Det var viktig å skape det rommet som gjorde at renten kunne gå ned. Så synes jeg kanskje at representanten Syversen er litt høy og mørk med tanke på hva de faktisk selv la fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Det var 4–5 milliarder kr utover de 16 milliardene som Regjeringen hadde foreslått. Nå kommer vi med 27 milliarder kr i en ekstra tiltakspakke. Men jeg tror egentlig ikke at tiden er slik at vi skal småkjekle om dette. Vi legger fram en kraftfull pakke for å bekjempe arbeidsløsheten. Vi er mye tidligere ute enn de fleste land rundt oss, tross alt, med mindre utfordringer når det gjelder arbeidsløsheten. Men den store utfordringen vi kommer til å ha, er det representanten Syversen startet med: Selv om vi nå legger fram den kraftigste pakken, der den direkte effekten er anslått til 15 000 nye arbeidsplasser – arbeidsplasser som ellers ikke ville vært der – så kan ikke det fallet i etterspørsel som norsk næringsliv står overfor, kompenseres gjennom disse tiltakene. Derfor er det så viktig at pakken er så sterk på tiltak overfor næringslivet når det gjelder omstilling og kunnskap. Det er en veldig klar miljø- og kunnskapsprofil på de tiltakene som ligger der. Jeg mener ikke at det kan være noe prinsipp for opposisjonen heller at det er skattestimulanser som skal til for å få miljøinvesteringer på plass. Det er kraftfulle tiltak på miljøsiden, mange viktige oppfølginger av det som ligger i klimaforliket, nettopp fordi vi vet at en stor del av den omstillingen som vi som samfunn må gjennom, og som næringslivet må gjennom, handler om å ta klimautfordringen på alvor.
Sosialistisk Venstreparti
2009-01-26 00:00:00
0
Jeg tror bilistene vil synes det er en rar måte å framstille prioritering på når de skal betale to tredjedeler av et prosjekt til 7,1 mrd. kr, altså en utgift på ca. 4,7 mrd. kr, og som belønning for det i tillegg må betale 3,4 mrd. kr. Det er en økt skattlegging som finansministeren her skryter av, og det er ikke noe Fremskrittspartiet synes er å prioritere. Poenget med denne runden som Fremskrittspartiet har hatt nå, er at statsministeren på Arbeiderpartiets landsstyremøte forrige tirsdag harselerte med at OPS-prosjekter medførte at bilistene måtte betale renter for at det ble bygget veier, fordi veiene måtte lånefinansieres. Nå har finansministeren stått her i de tre foregående spørsmålsrundene og sagt at det er helt greit at bilistene skal lånefinansiere veier så lenge det er kommunale og statlige organer som står bak, og ikke private. Jeg forstår ikke logikken i at en rik stat skal pålegge sine bilister å betale 23,4 pst. av veikostnadene gjennom rente- og driftskostnader til bompengeselskapene. Er det logisk i en rik stat som Norge?
Fremskrittspartiet
2012-05-02 00:00:00
0
Det er ganske enkelt. Hva var det representanten fra SV ikke fikk med seg i mitt forrige svar? Jeg var klinkende klar på hvem som representerer partiets holdning. Hvis representanten ikke fikk det med seg, har han ikke fulgt med i det hele tatt. Det er jo sånn at SV – at SV trekker dette opp, synes jeg er bra – hadde representanter fra stortingsgruppen sin stående utenfor dette huset, på bakken på nedsiden her, som demonstrerte mot egen regjering. Vi har mye å lære av SV sånn sett. Selvfølgelig er det hos oss også enkeltmedlemmer som har andre syn enn det gruppen har, men jeg har redegjort så til de grader for at vi ønsker å videreføre tobaseløsningen. Hvis hr. Valen har problemer med det, kan han sikkert lese det i innstillingen.
Fremskrittspartiet
2012-06-14 00:00:00
1
Jeg er helt enig med interpellanten i at fagskolene er et veldig viktig tilbud. Det når en del ungdom med annen type studietilbud, eller utdanningstilbud, enn det det ellers ville vært mulighet for på høyskoler eller andre steder i utdanningen. Det gir et tilbud til dem som har tatt yrkesfaglig utdanning om å gå videre på sin vei, og ikke bare til ungdom, men også til ganske mange unge voksne. Så fagskolene har et nedslagsfelt innenfor utdanning som det er veldig viktig å ta vare på og videreforedle. Så har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at de forsøkene som er satt i gang så langt, har sine begrensninger. For i mitt svar er jeg veldig tydelig på at hvis det er andre som nå ønsker å sette i gang med den typen forsøksordninger, er vi åpne for å vurdere søknadene, som altså går utover kunst, kultur, design og håndverk og media og kommunikasjon. Så kan vi ta med oss de erfaringene vi får derfra, sånn at fagskolene etter hvert finner sin mer – hva skal en si – tydelige, trygge plass innenfor utdanningssystemet. Så er jeg klar over at mange fagskoler synes det er utrygt at det nå er fylkeskommunene som er deres eiere, og som skal stå for finansieringen. Det er en diskusjon som vi også har, og som vi, som jeg sa i mitt innlegg, kommer tilbake til i forbindelse med kommuneproposisjonen, for det fylkene fra før av har ansvaret for, er videregående opplæring. Dette er en annen type tilbud, og det er krevende for en del fylker å se akkurat hvordan de skal få dette innpasset. Vi er både i dialog med fylkene og følger opp dette i det videre arbeid.
Sosialistisk Venstreparti
2012-03-29 00:00:00
1
Foreldrene plikter å forsørge barna sine også når de ikke bor sammen. Cirka halvparten av foreldrene avtaler bidrag seg imellom. Nav kobles først inn dersom det ikke lykkes. Når bidraget i slike tilfeller blir fastsatt av det offentlige, fordeles kostnadene til barnet etter hva slags inntekt foreldrene har. Hvis inntekten endres, kan bidraget fastsettes på nytt. Hvis inntekten reduseres med mer enn 20 pst., skal inntektsevnen vurderes konkret, og inntekten kan skjønnsfastsettes. Det vil f.eks. si at en bidragsyter kan slippe å betale økt bidrag dersom det er åpenbart at mottakeren kunne hatt en høyere inntekt. Barnebidrag er et privatrettslig område, og det er begrenset hva slags krav til handlingsmønster det offentlige kan pålegge privatpersoner. Innen rimelighetens grenser må foreldrene kunne foreta selvstendige valg. Etter gjeldende rett aksepteres derfor at foreldrene etter samlivsbrudd kan prioritere sin tid i noen grad. Både den bidragspliktige og bidragsmottakeren kan derfor arbeide i 80 pst. stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skjønn. Når inntekten derimot reduseres utover 20 pst., vurderes det konkret om det er særlige forhold som tilsier en inntektsreduksjon. Det kan f.eks. være at en forelder er hjemme med barnet på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Med virkning fra 1. januar 2009 er det å være hjemme med små barn i seg selv ikke lenger ansett som en rimelig grunn til å være uten inntekt. I dag fastsettes inntekten i disse tilfellene etter skjønn, med mindre det er en god grunn for inntektsreduksjonen, som f.eks. barns sykdom. Det er det som er gjeldende praksis, og som også er i tråd med det Stortinget tidligere har uttalt. I en uttalelse fra 10. november i fjor sier Likestillings- og diskrimineringsombudet at et generelt unntak fra skjønnsfastsettelse av inntekt ved uttak av 80 pst. foreldrepenger i forbindelse med fastsettelse av barnebidrag er i strid med likestillingsloven. Dersom den uttalelsen blir stående, må dagens generelle adgang til å disponere noe av sin tid etter eget ønske uten overprøving av myndighetene vurderes på nytt og eventuelt bortfalle. Jeg synes det er et krevende spørsmål. Det kan være gode argumenter for begge løsninger. Derfor har departementet bedt Likestillings- og diskrimineringsnemnda om å vurdere dette spørsmålet. Vi avventer nå en konklusjon derfra. Så vil vi i etterkant vurdere om denne regelen med en inntektsreduksjon på inntil 80 pst. skal bli stående eller ikke.
Sosialistisk Venstreparti
2011-11-09 00:00:00
1
Det er allerede etablert et senter for fremragende utdanning, og som flere har vært inne på, kommer det til å bli etablert tre nye i løpet av året. Vi er nå i ferd med å lyse ut til den konkurransen som skal være mellom institusjoner for å få tilslag på å være et senter for fremragende utdanning. Det betyr at vi har gått fra ett senter i 2011 til fire sentre i 2013, og det er starten på en opptrapping. Jeg er glad for at det er så bred enighet i Stortinget om at dette er et godt virkemiddel. Det er opposisjonens privilegium å være litt mer utålmodig enn det posisjonen er, i hvert fall i forhold til å si at man trenger en langsiktig opptrappingsplan. Det er jo uansett sånn at det er budsjettene hvert år som avgjør hvor mange sentre vi skal ha. Jeg er veldig godt fornøyd med at det første senteret, som er et samarbeid innenfor lærerutdanning mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, er etablert og fikk denne senterstatusen etter en konkurranse. Hele poenget med å stimulere til å opprette sentre for fremragende utdanning er jo å sørge for at vi spisser enda mer det som er kunnskap om undervisning, læring og forskning i lærerutdanningen – og nå altså også på tre nye områder. Vi har sagt at et av disse sentrene ønsker vi innenfor helse- og sosialutdanning, hvis kvaliteten er god nok. Jeg er veldig opptatt av det som ligger som en undertone her, nemlig at interessen, statusen og prestisjen til de høyere utdanningsinstitusjonenes utdanningsoppdrag må heves. Det er en del av en mye større diskusjon, og det betyr at forskningsmeldingen også kommer til å komme inn på ikke bare forskning for seg, men også noe av sammenhengen med utdanning. I forrige uke var det årlige kontaktutvalgsmøtet mellom institusjonene, hvor nettopp dette som dreier seg om kvalitet i utdanningen, hadde en veldig sentral plass. Jeg opplever at det er veldig økende både interesse og ambisjoner i sektoren om å få til dette, ikke bare knyttet til sentrene for fremragende utdanning, men over hele linjen. Jeg er glad for at Stortinget er enig i at dette er et område det er viktig å satse på framover. På budsjettet for 2013 er det øremerket 10 mill. kr til utlysning av ytterligere tre sentre – som jeg var innom. Jeg har store forventninger til at disse sentrene gjennom den praksisen de kan vise fram, vil bidra til utvikling og innovasjon i læringsmåter og pedagogisk tilrettelegging for studentene. For meg er det et paradoks at vi etter hvert har veldig mye kunnskap om og forskning på hva som er god læring på grunnskolenivå og videregående skoles nivå – vi driver mye forskning på det – men ikke tilsvarende med hensyn til det som er kvaliteten i utdanningen på de høyere utdanningsinstitusjonene som faktisk driver forskning. Så på dette området er det veldig viktig at vi har et økt ambisjonsnivå og et økt ønske om å utvikle tydeligere kvalitetskriterier på hva vi mener er god utdanning, og hva vi mener er riktig å forvente av læringsutbytte når det gjelder ulike utdanningsinstitusjoner. Nå har alle utdanningsinstitusjoner utarbeidet nettopp beskrivelser av læringsutbytte for sine utdanninger, og det gjør at vi har et godt utgangspunkt for det også. Hvis vi da også får flere solide sentre for fremragende utdanning, vil vi være med i en felles satsing på dette. Hele poenget med disse sentrene er jo at det de holder på med, og den kvaliteten som de kan vise til, skal spre seg til andre områder. Jeg er helt sikker på at vi i de årlige budsjettene kommer til å komme tilbake til denne problemstillingen, og jeg håper at det kommer til å være stor interesse rundt å søke på de tre sentrene som vi nå lyser ut, og at de nettopp skal kunne være lokomotiver med tanke på å dra opp kvalitet og ambisjoner. Etter årets utlysingsrunde har vi altså gått fra ett til fire sentre fra 2011 og fram til nå, og det er en god start.
Sosialistisk Venstreparti
2013-01-22 00:00:00
1
La meg først korrigere en åpenbar misforståelse, for vi har ikke gjort noen endringer i forhold til lærerutdanningen, verken når det gjelder opptakskrav til allmennlærerutdanningen eller hvilke fag man kan undervise i. De kravene har ligget der. Det jeg har tatt til orde for, er at man i større grad skal sørge for at man bare kan undervise i de fag man har fordypning i, i motsetning til det systemet man i dag har og har hatt i mange år. Det er også ett av de feltene der vi skjerper kravene og ikke det motsatte. Det at realfagskompetansen blant norske lærere og elever ikke er god nok, er en felles erkjennelse mange har gjort. Vi bygger derfor videre på veldig mye kunnskap om dette. Det å sammenlikne lærebøkene fra 1960-tallet med dagens, gir oss ikke ny kunnskap på noen annen måte enn at vi sannsynligvis bare vil fastslå at det har vært en nedadgående tendens i kvalitet og kunnskap knyttet til realfag, og matematikk spesielt. Dette er det vi prøver å gjøre noe med på bred front. Vi ser nå heldigvis noen positive resultater. Høyere krav til allmennlærerutdanningen gjør at flere nå har fordypningskunnskap. Men la meg avslutningsvis også si at vi godkjenner heller ikke lærebøker. Vi fastsetter læreplaner, men lærebøkene som sådanne er det ikke vi som godkjenner.
Sosialistisk Venstreparti
2006-11-22 00:00:00
0
Jeg har et spørsmål til statsråd Lilletun, og det baserer seg på en overskrift som var å lese i Romerikes Blad i går: «Nekter å sende barna på skolen». Dette refererer seg til dårlig innemiljø på skolen, som Barneombudet helt riktig har pekt på. Vi har en lang rekke andre tilfeller hvor foreldre har nektet å sende barna på skolen, det har vært unntaksregler, det kan være mobbing, det kan være spesialundervisning – i forhold til enkeltvedtak – som foreldrene opplever at barna ikke får, og de velger en så utradisjonell løsning som hjemmeundervisning istedenfor. Denne hjemmeundervisningen er som en karusell, flere og flere kommer på, og det går fortere og fortere. Mitt spørsmål til statsråden vil da være: Vil man i fremtiden være positiv til hjemmeundervisning som et fullgodt og på alle måter sidestilt alternativ til opplæring i offentlige og private skoler?
Fremskrittspartiet
1998-10-28 00:00:00
1
Eg vil takke statsministeren for ei god utgreiing. SV stiller seg bak FN-resolusjon 1973 av tre grunnar. For det første var det ein akutt situasjon. Det låg føre eit godt dokumentert akutt behov for å beskytte sivile mot potensielle alvorlege overgrep. For det andre: Opprørarane i Libya bad sjølve om det. Det same gjorde den viktigaste regionale organisasjonen, Den arabiske liga – eit vedtak gjort mot to stemmer. Og det var ei brei einigheit om eit vedtak i Tryggingsrådet. For det tredje: FN og verdssamfunnet må stå opp for folkelege demokratikrefter i Midtausten og over heile verda. Det dreiar seg som oftast om å støtte med ord, med eventuelle sanksjonar, med incitament og på andre måtar, men i den ekstreme situasjonen som no var, òg med militær makt. Eg vil seie det slik at det hadde vore veldig alvorleg for demokratiske, folkelege krefter som står opp mot regimet, om lærdommen etter 2011 skulle blitt at dei diktatorane som gjer som Gaddafi og angrip si eiga befolkning med vald, gjorde det rette, mens dei som gjer som Mubarak og går av fredeleg etter litt tid, var berre dumme. Så meiner vi at det er naturleg at Noreg deltek når FN har gjort det vedtaket, og vi står bak den norske deltakinga. Det som er viktig no framover, er for det første at Noreg bidreg alt vi kan til å behalde breidda i den internasjonale operasjonen og støtta bak han. Derfor vil eg særleg seie at kontakten med Den arabiske ligaen og enkeltland, med Den afrikanske unionen og enkeltland – det vi veit, er at det er svært ulike vurderingar mellom dei ulike landa – vert viktig framover, det same med den politiske breidda i operasjonen, slik ho no er. Så må vi slå ring om mandatet. Det betyr først at det er å beskytte sivile som er hovudmandatet, men òg at formuleringa om ei politisk løysing må brukast med klokskap. Verda kan bidra til ei politisk løysing i Libya, men det er, som statsministeren sa, libyarane sjølve som har ansvaret for den vidare utviklinga i Libya. Så må den norske innsatsen kontinuerleg vurderast ut frå om FN-resolusjonens målsetjingar vert oppnådde. Eg har tillit til at regjeringa kontinuerleg deltek i dei internasjonale vurderingane av balansen mellom bruk av makt for å beskytte sivile, som no er nødvendig, og ønsket om ei våpenkvile og ein politisk prosess for å sikre framtida for landet. Så vil eg òg seie at både når det gjeld den sivile og den humanitære støtta, er eg glad for at regjeringa deltek her. Eg vil òg seie at det no er viktig at vi tek ansvar for ein diskusjon om flyktningsituasjonen, som kjem til å verte svært alvorleg. Vi ser allereie at det gjev grunnlag for uro i nabolanda. Det kan verte ein svært krevjande internasjonal situasjon, og eg reknar med at Noreg og andre land tek ansvar og stiller opp for det. Det må òg seiast at ni av ti krigar, om ikkje fleire, går verre, varer lenger, skapar større problem enn det ein trudde. Alle må vere førebudde på at ein kan stå oppe i svært krevjande situasjonar etter det som no er starta. Det er eg og SVs gruppe svært førebudde på kan skje. Derfor vil eg rose statsministeren, utanriksministeren og forsvarsministeren som så tydeleg har delt dei dilemma og problemstillingane med befolkninga. Mi erfaring er at folk set pris på ærlegdom og openheit om at det er komplekse, vanskelege vurderingar, og at ting kan gå dårlegare enn det ein i utgangspunktet trudde. Men her hadde ein valet mellom noko som var uleveleg, og noko som er svært vanskeleg, men heilt nødvendig. Til slutt, til Erna Solberg. Viss Erna Solberg kunne vere like engasjert i korleis vi skal arbeide med demokrati i heile regionen som å kritisere statssekretæren i Utanriksdepartementet, ville det vere ein fordel. For sanninga er jo følgjande: Det er ikkje sånn at Vesten på grunn av olje eller andre interesser har velta diktatur og gått inn militært. Sanninga er at vi har late diktatorar og regime bestå i Midtausten fordi stabilitet har vore viktigare enn demokrati. Eg kunne derfor tenkje meg å utfordre på andre ting: Er ein villig til at vi og andre land faktisk skal ta i bruk verkemiddel no for å støtte dei folkelege kreftene i andre land? Bør vi fortsetje å selje våpen til diktatur? Bør vi krevje at FN no gjer meir når det gjeld Bahrain og andre land, og tek i bruk dei sivile og rettslege moglegheitene som ligg føre?
Sosialistisk Venstreparti
2011-03-29 00:00:00
1
Universiteter og høyskoler har etter lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 – universitets- og høyskoleloven – myndighet til selv å bestemme læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen samt til å fastsette den interne organisering på ulike nivå. Jeg har tillit til at Universitetet i Oslo ivaretar sitt viktige ansvar for Ibsen-forskningen og formidlingen av denne framover. Jeg har i forbindelse med dette spørsmålet fått bekreftet av Universitetet i Oslo at når Ibsen-senteret innen utgangen av januar er på plass i Henrik Wergelands hus, vil forskning, undervisning og formidling omkring Ibsen fortsette som før i de nye lokalene, med samme budsjett og samme bemanning. Ibsen-senteret vil ved denne flyttingen komme nærmere de øvrige relevante fagmiljøer, og jeg vil minne om at universitetet har det største humanistiske miljø i Norge. Universitetet opplyser videre at det er inngått en god samarbeidsavtale mellom universitetet og Nasjonalbiblioteket om Ibsen-litteraturen. Den innebærer bl.a. at en del av boksamlingen vil bli deponert på Blindern, i Henrik Wergelands hus, hvor senteret skal være, og Ibsen-forskere og teaterarbeidere vil dermed også i framtiden ha tilgang til dette på Blindern. Det er derfor grunn til å tro at flyttingen av Ibsen-senteret på litt lengre sikt vil styrke Ibsen-forskningen og publikumsformidlingen.
Sosialistisk Venstreparti
2010-01-13 00:00:00
0
Nå var det jeg som tok replikk på statsråd Haga, og ikke omvendt. Jeg tegner meg på talerlisten, og da skal jeg svare på det som statsråd Haga utfordret Fremskrittspartiet på. Jeg tenkte å spørre statsråd Haga, som refererte til at arbeidsgruppen ikke vil tillate dette som et forsøk. Slik jeg har forstått det, er det faktisk tre–fire kommuner i Norge som allerede har gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser. Det er nevnt i rapporten. Forsøket var en suksess. Det vi nå foreslår, er trinn 2. Jeg vil da sitere arbeidsgruppen: «(…) arbeidsgruppen anbefaler at man gjør forsøk med elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser i mindre skala for spesielle grupper (for eksempel utenlandsboende, funksjonshemmede eller enkeltkommuner).» Er statsråd Haga enig med arbeidsgruppen i at det bør være forsøk med dette i noen kommuner, eller er hun ikke enig i det?
Fremskrittspartiet
2007-06-13 00:00:00
1
Eg takkar igjen for svaret og er for så vidt glad for at statsråden her til slutt seier dette så tydeleg. No har vi diskutert problema for dei kommunane som er så heldige å ha store utbyggingar som fører til framtidige, større inntekter. Eg er meir redd for dei mindre ressurssterke kommunane som ikkje klarer å halde oppe ein saksbehandlingskapasitet, og fylkeskommunar som heller ikkje klarer det. Eg har eksempel på at folk har reist på juleferie medan det har lege 60 saker i bunken, og dei seier klart frå om at det her er fleire og fleire eksempel på at ein ikkje klarer å ha ei god offentleg forvalting. For SV er det eit viktig prinsipp at t.d. reguleringsarbeid i kommunane skal vere ei offentleg oppgåve, og at dei som har best råd, ikkje skal kunne kjøpe seg ein betre plass i køen. Eksempla som kjem fram, viser berre på nytt at kommunane må få tilført større ressursar for å kunne drive god saksbehandling. Erfaringane viser at folk vil ha kvalitet på offentlege tenester. Det gjeld sjølvsagt òg i plansaker. Korleis vil situasjonen bli for kommunar utan store utbyggingar? Kan vi risikere at prinsippet om likebehandling blir bytt ut med eit har-du-råd-så-får-du-prinsipp, med rask saksbehandling for dei som har mykje pengar?
Sosialistisk Venstreparti
2004-01-28 00:00:00
0
Naturligvis skal det skje innenfor regelverket til WADA – i henhold til regelverket. De må drive et antidopingarbeid på lik linje med andre idretter. Det finnes idretter i dag – jeg regner med at SV-representanten er klar over det – NHL-spillere, ishockeyspillere, som heller ikke har disse avtalene, men som driver antidopingarbeid via avtaler med Antidoping Norge. Slik kan man også gjøre når det gjelder bokserne. Selvfølgelig skal det være likhet for loven. Når det gjelder klokskap og om man skal tillate eller ikke, antar jeg at alle som sitter i denne salen og deltar i debatten, har innhentet kunnskap – sett kamper, snakket med trenere, utøvere, dommere, promotorer osv. for å høre hva de selv sier.
Fremskrittspartiet
2014-12-16 00:00:00
0
Det er godt at samferdselsministeren fortsatt står på plassen, for det er selvfølgelig til samferdselsministeren jeg skal stille spørsmål. Vi har en nullvisjon for å redusere antallet ulykker på veiene våre. Jeg opplever det litt som at regjeringens nullvisjon når det gjelder vedlikehold, like mye handler om null forbedring og null fremskritt. Denne regjeringen – og spesielt regjeringspartner Senterpartiet – sier at den er opptatt av og har som motto at man skal ta hele landet i bruk. Ja, hvis man skal ta hele landet i bruk, er infrastruktur helt avgjørende for om man lykkes eller ikke. I løpet av de seks årene Senterpartiet har hatt samferdselsministeren, har vi hvert år hørt følgende: Vi har bevilget mer penger enn noen regjeringer før oss, dette budsjettet er et historisk budsjett, vi bygger ut veiene våre, vi har stoppet forfallet på veinettet, vi skal bygge ut enda mer – vi må bare vente til neste Nasjonal transportplan. Etter å ha oppsummert alle uttalelsene skulle man tro at her ville folk vært fornøyde, men den gang ei: Folk flest føler at det er langt fra innholdet i skrytet og i hyllingstalene til det de ser, nemlig realitetene. For bare to dager siden kom det en meningsmåling som viste at 70 pst. av det norske folk er misfornøyd med veiene. Og ikke nok med det: Den aller største misnøyen kommer fra folk i Distrikts-Norge og i Nord-Norge. Det er kanskje litt overraskende med Senterpartiet, som ynder å kalle seg distriktenes parti, i regjering. Dette kan ikke oppfattes som noe annet enn at regjeringen og ministeren er på fullstendig kollisjonskurs med folk flest. Og svaret fra statsråd Meltveit Kleppa er stort sett at vi bygger og utbedrer veiene, og at vi har stoppet forfallet. Spørsmålet er jo om statsråden er tilfreds med at 70 pst. av det norske folk er misfornøyd med veistandarden, og om det er greit at regjeringen fører en politikk som gjør at folk flest vil være minst like fornøyd når Stoltenberg-regjeringen går av i 2013.
Fremskrittspartiet
2011-05-25 00:00:00
0
I et nasjonalt antiterrorkonsept er Forsvaret nødt til å bidra med mer enn FSK som mulig innsatsstyrke. Terrorhandling kan finne sted hvor som helst i landet, og også flere steder samtidig. Landet vårt er langstrakt og med til dels spredt bebyggelse. For eksempel kan værforhold gjøre det umulig med en rask overføring av FSK til relevante operasjonssteder. Politiet må i antiterrorsammenheng ha rask tilgang på støtte fra Forsvaret. Det er vi jo helt enige om. I den sammenhengen er et godt utbygd HV som møter slike operative krav, en viktig brikke i framtiden. Mange har berørt HV-16s rolle også i det framtidige bildet. Jeg er også sikker på at statsråden er enig med meg i dette, men hvorfor blir da ikke HV styrket? Vi ser over det ganske land at HV heller blir bygd ned.
Fremskrittspartiet
2012-03-08 00:00:00
1
Jeg synes at vi ved inngangen til en samferdselsdebatt bør kunne forvente et snev av seriøsitet fra representanten Hofstad Helleland. Når man beskriver den rød-grønne satsingen gjennom åtte år, med økt satsing på samferdsel, som litt klatting på noen veistubber hist og pist, synes jeg at det er helt på grensen. Representanten Hofstad Helleland erkjenner vel at økningen de siste årene har vært omtrent 90 pst. på samferdselssektoren? Jeg undres da hva representanten Hofstad Helleland vil kalle den forrige Høyre-regjeringens satsing på samferdsel, hvis hun beskriver vår satsing de siste åtte årene på en så nedlatende måte. Likevel vil jeg spørre representanten Hofstad Helleland: Det er en kjensgjerning at dette budsjettet som er lagt fram av Høyre og Fremskrittspartiet, ikke er i nærheten av å innfri de løftene som Høyre og Fremskrittspartiet ga i forbindelse med NTP. Kan vi forvente at de holdes i løpet av stortingsperioden?
Sosialistisk Venstreparti
2013-12-05 00:00:00
1
Representanten Leif Frode Onarheim snakket om økonomisk akseptable løsninger. Nå har det vært en del delte meninger om hvorvidt dette forliket er en økonomisk akseptabel løsning. Dagens Næringsliv skrev på lederplass den 22. februar: «En næringspolitisk skandale er i emning. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre er enige om statlig medfinansiering av gassledninger fra Nordsjøen til Grenland og inn Trondheimsfjorden. Det kan komme til å koste skattebetalerne noen milliarder kroner.» Videre skrev man at det at Høyres Leif Frode Onarheim så elegant overser de kostnadsmessige sider, «er simpelthen ganske trist». Da St.meld. nr. 47 for 2003-2004 ble lagt fram av Regjeringen, anbefalte ikke Regjeringen det forliket en nå har gått inn på. Hvilken ny kunnskap er det Høyre har fått? Hva er det som har endret seg? Hvilken ny kunnskap har åpenbart seg for Høyre etter at meldingen ble lagt fram?
Sosialistisk Venstreparti
2005-03-15 00:00:00
1
Begrepet «hvileskjær» brukte jeg om de bevilgningene som går til universitet- og høyskolesektoren. De må tåle en liten nedgang, det er riktig. Samtidig har denne sektoren over år hatt en betydelig likviditetsoppbygging. De har ca. 6 milliarder kr på konto i Norges Bank, ca. 55 pst. av disse er lovpålagte – lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Allikevel har norske høyere utdanningsinstitusjoner en betydelig sum med likviditetsreserver i Norges Bank. Det er positivt, men det er også positivt at disse pengene kommer til anvendelse til det de var tenkt som, nemlig for studenter og forskning. Det betyr at det budsjettet vi i år har lagt fram for universitets- og høyskolesektoren har et volum på ca. 20 milliarder kr, som er et betydelig beløp. Det betyr at det ikke er grunn til å tro at årets budsjett vil føre til aktivitetsnedgang, det betyr at vi vil få et godt år også for universitets- og høyskolesektoren, og så vil vi komme tilbake til Stortinget med framtidige budsjett.
Sosialistisk Venstreparti
2006-11-22 00:00:00
1
Nei, men det som er ei utfordring, er at representanten gir feil informasjon frå Stortingets talarstol. Før det første: Det har vorte fleire lærarar enn det var då den raud-grøne regjeringa overtok. Ved å gå til Grunnskulens Informasjonssystem kan ein sjekke det, det vert offentleggjort av Statistisk sentralbyrå. Lærartettleiken har auka, altså at gruppene vert mindre – ikkje så mykje som vi skulle ha ønskt oss, men i motsetnad til i førre periode, då lærartettleiken gjekk litt ned kvart år, er tendensen snudd, det kan ein finne i den same statistikken. Løyvingane til både høgare utdanning og forsking har auka. Og forskingsløyvingane har auka langt meir under den raud-grøne regjeringa, med 3,5 milliardar kr, enn det dei gjorde under den førre regjeringa, då dei auka med noko over 2 milliardar kr. Så inntrykket som representanten prøver å gi her på Stortingets talarstol, er feil. Det er satsa meir på skule og meir på høgare utdanning – derfor betre resultat.
Sosialistisk Venstreparti
2009-04-29 00:00:00
0
Interpellanten tar opp en problemstilling som kanskje blir drøftet litt for sjelden i denne sal, og ikke minst i helse- og omsorgskomiteen. For når det gjelder det som har med utdanningsløpet å gjøre, og turnustjenesten er jo en del av utdanningsløpet til studentene, er det en tendens til at det er andre komiteer som engasjerer seg i den type debatter. Helse- og omsorgskomiteen er i liten grad involvert. Så i den forbindelse er jeg svært glad for denne interpellasjonen, nettopp fordi det gir oss en anledning til å diskutere en del av disse problemstillingene. Det er én ting jeg synes på mange måter har manglet, i hvert foreløpig, selv om det jo kommer i andre enden, og det er pasientenes stilling i forhold til dette. La oss ta det som representanten Lønning var inne på knyttet til turnustjeneste i sykehjem. Jeg tror alle sammen er enige om at det også blant leger ville være positivt å få opp statusen til det geriatriske og få folk interessert i det som skjer på sykehjemmet. Men dersom det blir slik at det blir som en salderingspost i utdanningsløpet, og ikke det at man faktisk ønsker å komme dit fordi det er interessant, så kan det hende at det virker mot sin hensikt. Vi er i dag i en situasjon der det vel er én lege pr. 180 pasienter ved sykehjemmene. Da sier det seg jo selv at det blir problematisk med veiledning og oppfølging. Så det første vi er nødt til å få på plass, er nettopp en garanti for at den undervisningen, oppfølgingen og veiledningen som skal skje knyttet til at kandidatene skal være med på sykehjem, ligger der, før man går inn på en slik ordning som denne. For det må jo være slik at de sykeste pasientene våre, de som er på sykehjem, også skal være sikre på at den legetjenesten de får, utføres av kyndig personell, og personell som har den bakgrunn som skal til. For det er viktig å lytte til erfaring. Det er viktig å kunne se etter signal. Det er ikke noe som man har med seg i utgangspunktet, det er noe som man faktisk lærer gjennom tiden. Jeg ser fram til det arbeidet som skal gjøres. Men i hvert fall er det ut fra vårt syn viktig at man får på plass minstestandarder som minstekrav til den veiledningstjenesten som skal være der – mest av alt av hensyn til pasientene, slik at de også er sikret den til enhver tid optimale behandling.
Fremskrittspartiet
2007-11-13 00:00:00
0
Jeg vil stille følgende spørsmål: «Bensinprisene i Norge har de seneste årene fulgt et strengt ukentlig mønster. Mandag settes bensinprisen kraftig opp over hele landet, med en gradvis reduksjon utover uken, og den er lavest i helgene og mandag morgen. Innkjøpsprisen på bensin varierer ikke med ukedagene. Kan statsråden forklare hva årsaken er til at bensinprisen følger et slikt ukentlig mønster hos landets bensinstasjoner, og på hvilken måte har Konkurransetilsynet engasjert seg i saken?»
Fremskrittspartiet
2008-04-09 00:00:00
0
Sett med objektive øyne er forslaget fra Senterpartiet om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket, som det forrige Stortinget vedtok, et forsøk på en omkamp om hele rovdyrforliket. Dette aksepterte Senterpartiet i posisjon, mens man i opposisjon ønsker å skape et inntrykk av at man bryr seg om våre utfordringer innenfor forvaltningen av våre store rovdyrarter jerv, bjørn ulv og gaupe, men kanskje ikke minst ønsker å ivareta beitenæringens interesser i Norge. At Senterpartiet ønsker saken fremmet, har jeg full forståelse for, men om dette er en omkamp med vår regjering, eller om det er et uttrykk for at Senterpartiet viser mistillit overfor SV, som styrte Miljødepartementet i åtte år, kan man jo undre på. Jeg erfarer at Senterpartiet i posisjon aldri ble hørt og ble overkjørt av SV, som nær sagt ønsker rovdyr velkommen helt uavhengig av om det vil skade beitenæringene eller ikke. Men det øvrige storting kan ikke ta ansvaret for at Senterpartiet i sin tid valgte SV til sin nærmeste samarbeidspartner i regjering. En annen side ved det å inngå forlik er at forliket må få nok tid til å kunne bli gjennomført og realisert. I så måte har nok dagens regjering en mer pragmatisk måte å gjennomføre dette på enn den forrige regjeringen med SV-statsråd. Forlik og avtaler bør respekteres – ikke minst på områder som er såpass konfliktfylte. Jeg viser til brevet fra statsråden, der hun understreker at Miljødirektoratet fortløpende vurderer behovet for ekstraordinære uttak, og at det i dag gjennomføres ekstraordinære uttak av jerv. Jeg viser også til svaret fra statsråden, som i brevet til komiteen understreker og erkjenner at det er utfordringer i forvaltningen av enkelte rovdyr, at de fastsatte kvotene ikke blir tatt ut, og at det er behov for effektivisering av uttakene, slik at målsettingen i rovdyrforliket om uttak av kvotene kan nås så langt det er realistisk. Jeg viser videre til svar fra landbruksministeren om konfliktdempende tiltak i de regionene som har et høyt konfliktnivå relatert til beitedyr og rovdyr. Derfor har regjeringen allerede varslet sak om nytt norsk bestandsmål for ulv der grensebestandene inngår – helt i samsvar med rovdyrforliket – som en egen sak om evaluering av ulvesonen. Som vi ser, er det stor forståelse i regjeringen for flere av forslagene fra Senterpartiet. Men det er også et faktum at deler av forslaget til Senterpartiet vil svekke våre rovviltbestander til et nivå man ikke har forutsatt i rovdyrforliket. I motsetning til deler av Senterpartiet ønsker ikke jeg et Norge uten våre fire store rovdyrarter. Selvfølgelig har det en pris. Det kan redusere min eller naboens mobilitet i naturen, og det kan uten tvil skade beitedyrsnæringene. Derfor er det utrolig viktig å få på plass et effektivt regime, hvor det er kort vei mellom påført skade og uttak av rovdyr. Til sist – vi må aldri mer havne i situasjoner som man gjorde i Saltdalen i Nordland, hvor en slagbjørn tok for seg av sauer. Den lokale viltnemnda søkte om å felle bjørnen ved hjelp av hunder, men fikk svar tilbake om at hunder ikke kunne brukes, da det var båndtvang! Slike situasjoner ønsker ingen i denne sal å oppleve igjen. Og ser vi på hvordan en beitedyrsnæring vil måtte komme til å agere på slike overtramp i forhold til eget krøtterhold, er det bare totalt tragisk.
Fremskrittspartiet
2014-05-20 00:00:00
1
Representanten Vinje skryter av regjeringas evne til å prioritere forsking. Likevel bruker ein rekordmykje oljepengar – 7 mrd. kr meir enn vi i SV føreslår i vårt alternative budsjett. Delen som går til forsking i budsjettet har ikkje auka noko særleg, så det er ei interessant prioritering. Vi prioriterer altså vesentleg meir til forsking, men vi har mindre oljepengar å rutte med. Når det gjeld evne til å prioritere, er den største enkeltsatsinga på forskingsbudsjettet for neste år, slik som det blir føreslått frå regjeringa, oljeforsking. No har vi nettopp vore gjennom ein desember med Paris-forhandlingar og djervare klimamål – 1,5 grad. Meiner representanten Vinje at den største enkeltsatsinga framover også bør vere oljeforsking?
Sosialistisk Venstreparti
2015-12-16 00:00:00
0
Først til hr. Kvassheim, som sa noe om hva jeg hadde sagt tidligere. Jeg må si at jeg som et generelt prinsipp alltid synes det er greit å vite kostnadene ved noe før man setter det i verk. Det tror jeg vil være fornuftig i mange sammenhenger. Jeg synes det var interessant det som hr. Kvassheim sa, om å gå lenger når det gjelder dette med å få kartlagt lobbyisters og interesseorganisasjoners kontakt med Stortinget. Han snakket som om det er noen vanskelige regelhindringer for dette i dag. Jeg går ut fra at hr. Kvassheim er kjent med Stortingets forretningsorden. Han har en rekke ganger fremmet forslag i energi- og miljøkomiteen. Hver gang man der har hatt møte med interesseorganisasjoner, har han fremmet forslag om at møtene skal være åpne for presse og for publikum, slik at man kan få innsikt. For det har vi jo regler for i dag: En komite kan erklære at helt ordinære høringer som man har med interesseorganisasjoner, skal være åpne. Rent personlig tror jeg det er veien å gå videre. Jeg synes det er hyggelig hvis Venstre og Fremskrittspartiet kunne samarbeide på dette området, for min personlige holdning – dette har ikke vært drøftet inngående i vår gruppe – er at hver gang det i en komite møter noen mennesker fra en organisasjon eller annet, og det da ikke dreier seg om private forhold, skal hovedregelen være at det er åpenhet. Jeg synes det egentlig er merkverdig at man i la oss si finanskomiteen har representanter for LO, NHO, finansnæringen – en masse organisasjoner – i forbindelse med budsjettarbeidet bak lukkede dører. Jeg husker at vi da kontrollkomiteen var i Canada og i parlamentet der for noen år siden, fortalte at ikke bare var våre vanlige høringer for å få informasjon lukkede og hemmelige, de var til og med slik at vi egentlig ikke kunne skrive merknader i innstillingene og si at den og den organisasjonen hadde hevdet det og det. Man kunne ikke engang bruke den informasjonen man fikk. Det var bare bakgrunnsinformasjon. Spørsmålet fra de kanadiske parlamentarikerne var ganske enkelt: Hvorfor i all verden er dere da i komitemøter? For der var det slik at alt var åpent, og stort sett – når det ikke var møter i plenum – gikk de viktigste komitemøtene ut på fjernsyn, både på en franskspråklig og på en engelskspråklig kanal. Jeg kommer til å være meget positiv til en hovedregel om at alle høringer en komite avholder, i utgangspunktet skal være åpne, i den forstand at medier og publikum skal ha adgang – man får da se på de praktiske konsekvenser når det gjelder møterom osv. – slik at man også kan bruke den informasjonen som kommer frem. Noe av det viktigste ved dette ville være at når LO var i finanskomiteen, kunne NHO sitte som tilhører og få vite hva LO sa, og omvendt. Og når Sykepleierforbundet var i sosialkomiteen for å snakke om en eller annen sak, kunne Lægeforeningen være til stede for å få vite hva som ble sagt. Da først ville vi få en offentlighet og en åpenhet omkring Stortingets arbeid som ville tilfredsstille de ønsker jeg har. Det ville også være mulig for alle medlemmene å få vite hva som ble sagt og svart i disse komitehøringene. Jeg synes det er hyggelig om Venstre kunne komme til det samme, de har jo for så vidt åpnet adgang for det. Og det er delvis innført som fast praksis i kommunestyrer rundt omkring at komitemøtene er åpne. Så til fru Halvorsen, som i dag – i motsetning til det som er vanlig – var usedvanlig uklar. Hun sa en del om hva hun var litt misfornøyd med, eller hva som kunne forbedres i regelverket. Det samme gjorde hr. Kvassheim. Vanligvis i slike sammenhenger fremmer man et konkret forslag, slik at vi kan få vite hva det egentlig er man er misfornøyd med. I andre saker vil forslaget normalt være at man ber Regjeringen eventuelt utrede og vurdere. I denne saken kan ikke Regjeringen utrede og vurdere noe som helst, for Regjeringen har intet med hva slags offentlighetsregler Stortinget lager. Vi har ikke noe utøvende organ for å forberede det. Vi må gjøre det selv. Jeg skulle ønske at Kristin Halvorsen hadde klargjort hvilke paragrafer i det regelverket som Stortinget nå er invitert til å vedta, som bør endres – fra det som er, til hva – så jeg kunne vite hva det var hun snakket om. Jeg har kommet med oppfordringen tidligere for å få identifisert hva det er som er galt, for alt det hun sa fra talerstolen i sted, er, så vidt jeg oppfatter det, dekket av regelverket som er til behandling. Noen må identifisere hvilken paragraf som må endres for å imøtekomme det synspunkt som representanten Kvassheim og fru Halvorsen har. Saken har jo ligget lenge i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er mulig jeg ikke har fulgt med – jeg må si at det av og til kan bli mye å gjøre – men jeg kan ikke erkjenne å erindre at vi har fått noe brev fra Gunnar Kvassheim på vegne av Venstre til kontroll- og konstitusjonskomiteen med anbefaling om tilføyelser eller strykninger eller å gjøre noe med regelverket. Jeg vet vi ikke har fått det fra SV, for det har vi bedt om. Hvorfor kan de ikke komme med disse regelendringene, slik at vi kunne få dem vurdert – kanskje vi ville gi det vår tilslutning. På meg virker det som om SV og Venstre ganske enkelt har bestemt seg for at de utad vil fremstille seg selv som mer interessert i offentlighet enn de andre partier, og så kommer de med sin kritikk. Men det er umulig for oss andre å slutte oss til, for det foreligger jo ikke noe forslag. Det er bare sur kritikk, uten alternative voteringsgrunnlag. Så jeg vil hevde at jeg er helt enig i det Kristin Halvorsen og Gunnar Kvassheim sa, og alt det de sier er dekket av det foreliggende regelverk – inntil noen kan identifisere hvor i regelverket det eventuelt skulle være mangler som gjør denne småsure kritikken nødvendig.
Fremskrittspartiet
2000-06-14 00:00:00
0
Representanten Oppebøen Hansen var i sitt innlegg opptatt av velferdsordninger, reguleringer i arbeidslivet og høy grad av yrkesdeltakelse. Det er slik at stadig flere faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet gjennom at sykefraværet øker og uføretilgangen øker. Alle partier er selvsagt opptatt av å bremse og reversere den utviklingen. I 2001 inngikk Stoltenberg-regjeringen en avtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, denne IA-avtalen, som skal vare ut 2005. Så ser vi nå at sykefraværet ikke har gått ned. Intensjonene i IA-avtalen er ikke innfridd. Da kunne en kanskje spørre: Hvorfor fungerer ikke IA-avtalen etter intensjonene, etter Arbeiderpartiets syn, og hva vil Arbeiderpartiet eventuelt gjøre om sykefraværet fortsetter å øke ytterligere etter at IA-avtalens tid utløper i 2005? Vil Arbeiderpartiet bare stikke hodet i sanden, eller hva vil man gjøre?
Fremskrittspartiet
2004-06-08 00:00:00
1
Vi tar det inn over oss, sier representanten Woldseth. Det er jo bra at det har begynt å endre seg litt, men det er ikke så lenge siden Fremskrittspartiets representanter fra talerstolen i Stortinget omtalte spilleavhengighet som «det såkalte problemet». I dag får vi høre at de sier at mye tyder på at lovreguleringen neppe vil kunne holde tritt med den teknologiske utviklingen i forbindelse med å bekjempe spill på nettet. Da spør jeg: Kan det ikke tenkes at de som jobber for å hindre spill på nettet, også kan benytte seg av teknologisk utvikling? Mens dere tror at det ikke hjelper, ser vi at spillselskapene på New York-børsen tapte seg med inntil 80 pst. i løpet av et døgn, så det er i hvert fall noen som har registrert at det kanskje skjer noe. Fremskrittspartiet ønsker en reell liberalisering, og de vil ha lokal styring over automater, kasino og kortspill om penger. Mener representanten Woldseth at dette er egnede redskaper i bekjempelsen av problemer rundt pengespill?
Sosialistisk Venstreparti
2006-11-07 00:00:00
0
Dette blir litt tåpelig. Andelen private barnehager har økt under denne regjeringen, så i så fall er det like mye privatiseringsideologi hos denne regjeringen. Så velger også representanten Pedersen nok en gang å se bort fra at premisset for at private eventuelt skal kunne eie vannkraft i Norge, er at man bruker det til industrisatsing og sikrer arbeidsplassene her. Det er det vi har gjort i hundre år, så det er ikke ny politikk. Når det gjelder SSB, kan vi godt ta en tur sammen dit – jeg gleder meg til å se Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, det hadde vært interessant. Det jeg vil spørre om nå, går på norsk økonomi. Finanspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet sa at det å bruke mer oljepenger hvis man bare investerer i oljesektoren, er greit, for det er så lønnsomt, men hvis Fremskrittspartiet bruker mer penger på å bygge veier, er det fælt for norsk økonomi, for det er ikke lønnsomt i Arbeiderpartiets verden. Hvordan kan det ha seg at presset i norsk økonomi er greit hvis investeringene skjer på norsk sokkel, men det er angivelig ikke greit hvis man fjerner kø inn til storbyene ved at man bygger bedre veier og satser på jernbane.
Fremskrittspartiet
2012-11-27 00:00:00
1
Jeg syns at justisministeren argumenterte som om disse legene skulle trekkes ut av helsevesenet permanent og plasseres på en base. Sånn skal det jo ikke foregå. Disse legene skal jo også være i det ordinære helsevesenet, slik at de kan opprettholde kompetansen sin og være dyktigst mulig. Når SV har vurdert det sånn at disse legene bør ha tilstedevakt ved basene, er det ut fra at vi har snakket med meget kompetente folk med legebakgrunn som sier at det er ekstremt viktig at disse legene er en del av crewet, at de får den opplæringen som resten av mannskapet får, og at de vet hvordan de skal forholde seg i farlige og ekstreme situasjoner. Det betyr også at dette er viktig for legenes egen sikkerhet. Hvis de kommer ut for en spesielt ekstrem situasjon, er det viktig at også legen vet hvordan han eller hun skal forholde seg i disse situasjonene, og at ikke bare resten av crewet vet det. Det er også viktig for restens av crewets sikkerhet at alle som er med i helikopteret, vet hvordan de skal håndtere disse situasjonene. SV mener ut fra en samlet vurdering at legene bør være en del av det permanente mannskapet, slik at de kan rykke kjapt ut og dermed være med på å redde liv ute i felten og sørge for at folk får bevart helsen sin, og også slik at de sjøl ikke skal være utsatt, og at resten av crewet skal være tryggest mulig. Dette mener vi er såpass faglig fundert at det er det eneste riktige å gjøre. Vi ønsker ikke å gå inn for en løsning hvor man sparer penger på kort sikt, men hvor resultatet kan bli at dette blir langt dyrere på lang sikt, fordi man taper menneskeliv.
Sosialistisk Venstreparti
2002-05-16 00:00:00
0
Det som fikk meg til å ta ordet, var at statsråden lot oss få inntrykk av at vi ønsket å bevilge mindre penger til kulturen, og at det var noe kultur som måtte være vernet i forhold til næring. For det første må jeg bare få lov til å presisere, hvis det skulle være noen tvil om det, at Fremskrittspartiet i sitt partiprogram sier at staten skal ha ansvaret for den norske kulturarv og tradisjoner, og at vi skal ta vare på dem, våre kulturskatter også. Det har staten et ansvar for, og det har vi aldri diskutert. Så til at vi ønsker mindre penger til kulturen. Hvis statsråden hadde tenkt seg litt om, vet hun også at vi har tilført kulturen 180 friske millioner kulturkroner gjennom den endrede tippenøkkelen, i samarbeid med Arbeiderpartiet og SV, noe som gjør at den kulturelle skolesekken faktisk fungerer aldeles utmerket landet rundt. Dette er Fremskrittspartiet stolt av. Så er det noen som får det til å høres ut som om kultur og næring er motsetninger, at man ikke kan snakke om det i samme åndedrag. Men man kan faktisk det. Jeg vil gjerne se til og med den aller smaleste kulturaktøren som ikke har et iboende ønske om å bli anerkjent og tjene penger på det. Jeg tror at alle ønsker å bli anerkjent, og at det å tjene penger på kunsten man bedriver, og det å utføre kunstnerisk aktivitet i ulike former står i motsetning til hverandre, kan jeg ikke se. Jeg synes jo det er ganske oppsiktsvekkende at når Fremskrittspartiet til og med strekker fram en hånd og sier at vi ønsker å forenkle skattereglene for arbeidstakere, enkeltmannsforetak og virksomhet innenfor kulturnæringsvirksomheten, stiller alle seg på en måte litt avvisende til det. Det er jo nettopp for å kunne tilby de utøvende kunstnerne i ulike former og varianter en mulighet til å leve av det de tjener.
Fremskrittspartiet
2005-06-08 00:00:00
0
I januar i år sendte Regjeringen ut nye retningslinjer for asylkriterier, altså en liberalisering ved å justere den nedre grensen for å få asyl. Man jobber også med å gjøre det lettere å få opphold på humanitært grunnlag. Norge har nå tydelig manifestert seg som kjerringa mot strømmen og annerledeslandet i Europa når det gjelder asylpolitikken, og resultatene ser vi. Vi har den største tilstrømmingen til Norge siden 1993, og vi har langt den største prosentuelle økningen av asylanter i hele Vest-Europa, for i år er det en økning på over 300 pst. Våre naboland ligger på små brøkdeler av dette. Asylsøkere av serbisk opprinnelse fra Kroatia er fortsatt den største gruppen, men antallet asylsøkere er sterkt redusert etter at visumplikten ble innført den 12. juni. Mange av dem vurderer nå å gå i kirkeasyl. Undertegnede fremmet på vegne av Fremskrittspartiet alt i februar et forslag om visumplikt for personer fra Kroatia. Hadde vi innført Fremskrittspartiets visumplikt i februar istedenfor i juni, kunne myndighetene i langt større grad konsentrert seg om å behandle søknader fra personer med et reelt beskyttelsesbehov. Nå er det andre asylantgrupper som dominerer. I høst har det kommet store kontingenter fra det tidligere Jugoslavia, fra Irak og Somalia. Hva er det som skjer når en asylsøker kommer til Norge? Han har krav på gratis tolk og hjelp til advokatbistand. Hvis Utlendingsdirektoratet etter omfattende undersøkelser i asylsøkerens hjemland avslår søknaden, kan asylsøkeren be direktoratet omgjøre avslaget. Går ikke dette, kan han klage til Justisdepartementet. Opprettholdes avslaget, kan han be Justisdepartementet omgjøre avslaget. Går ikke dette, kan han gå til norsk domstol og påstå at avslaget er ugyldig. Går ikke dette, kan han påanke saken helt til Høyesterett – og saken kan rulle i lang tid mens skattebetalerne påføres betydelige omkostninger. I mellomtiden har han kanskje fått i stand et skjørt ekteskap med en norsk kvinne, eller fått barn med henne, slik at han får opphold på dette grunnlag. Skulle ikke dette lykkes, er siste «ankeinstans» kirkeasylet, men da gjelder det å velge en kirke som praktiserer liberale regler for dette, slik stortingsflertallet gir muligheten for. Men da er vedkommende en lovbryter. Hvis man har fått avslag i øverste instans og ikke reiser ut av landet – den vanlige tiden er fjorten dager – så bryter man norsk lov, og det aksepteres av menighetene. Vi beklager at det er et flertall i denne sal som ikke ønsker en annen ordning enn det de står for, men vi vet at flertallet blant det norske folk er med Fremskrittspartiet – og det er det viktigste for oss.
Fremskrittspartiet
1998-12-14 00:00:00
1
Jeg føler nok at svar på det spørsmålet som Solvik-Olsen gjentar nå, også ble gitt i det forrige svaret, nemlig at det er den samlede kvotemengde som avgjør hvor store utslippene blir. Derfor bidrar det at Norge har satt et stramt kvoteregime, dvs. en liten kvotemengde sammenlignet med utslippene, til å dra utslippene ned. Men spørsmålet om hvorvidt man skal dele ut gratiskvoter, eller om man skal kjøpe kvotene, er et spørsmål om å bidra til at de langsiktige investeringsbeslutningene i bedriftene får incentiv i retning av å investere i mindre utslipp. Vi har hatt mange polemikker om dette i Stortinget – og jeg gjentar på en måte utfordringen tilbake til Fremskrittspartiet: Hvorfor skal det være slik at folk flest og de industriene som ikke har utslipp, skal betale for utslippene til den delen av industrien som har det?
Sosialistisk Venstreparti
2009-02-25 00:00:00
1
Jeg vil bare si at det må jo være fullt legitimt å kunne få innflytelse for å forsvare fellesskapets interesser og sjukelønnsordninga. Også SV har i lang tid vært opptatt av dette med full åpenhet rundt offentlige bidrag til partiene. Det må være viktig at velgerne vet hvem det er som gir bidrag til partiene, og at det ikke er bindinger som er lukket og fordekt, mellom partiene og dem som bidrar. For oss er det viktig at bidragene blir offentliggjort før valgdagen, slik at velgerne vet det. Et mindretall i det utvalget som Meyer refererte til, har gått inn for at det skal være offentlighet før valgdagen. Flertallet sier at det ikke er så nødvendig; det kunne jo bli litt unødig støy rundt dette. Er statsråden enig i at det er viktig at velgerne på forhånd vet hvem det er som har gitt bidrag til partiene?
Sosialistisk Venstreparti
2005-02-16 00:00:00
0
Jeg vet ikke hvilket inntrykk Høyre har skapt i «Mandag Mandag», men jeg vet i hvert fall hvilket inntrykk de skapte i Mandag Morgen. Sånn er det med den saken. Da Stoltenberg I-regjeringen tiltrådte i mars 2000, var faktisk renten 5,5 pst. Da regjeringen Stoltenberg gikk av i oktober 2001, var renten 7 pst., altså en økning i hele den perioden statsministeren forrige gang var statsminister. Nå har renten gått opp med 1,75 pst. i den perioden Stoltenberg II-regjeringen så langt har hatt ansvaret. Finansministeren varsler også at man må påregne at renten skal ytterligere opp – til et såkalt normalt nivå. Spørsmålene blir da: Har denne regjeringen tenkt passivt å se på den økte rentebelastningen som folk flest nå opplever? Når finansministeren varsler at renten skal ytterligere opp – til et såkalt normalt nivå – kan det være interessant å få vite hva statsministeren selv mener et såkalt normalt nivå faktisk er.
Fremskrittspartiet
2007-03-21 00:00:00
0
Dette skal egentlig være en debatt om forslaget om at en ønsker seg en melding til Stortinget. Da blir det litt spesielt å gå i detalj om lønn, arbeidsvilkår, trygghet og ikke trygghet osv., for det skal vi drøfte, og det er vi alle sammen opptatt av. I dag forholder vi oss til det Dokument 8-forslaget som foreligger, og det dreier seg om å få en melding til Stortinget. Nå har både statsråden og andre redegjort for at det vil komme noe, og at en må innhente nok kunnskap for å gjøre det rett. Representanten Dag Terje Andersen refererte til boka «Fritt fall». Den boka har jeg lest fra første til siste side. Jeg vil også påstå at jeg kjenner bransjen temmelig godt etter 30 år innen dette området. Da blir det for tynt nesten kun å fokusere på sikkerhet. Vi har en luftfartsmyndighet som har ansvar, vi har andre som har ansvar, og det å gjøre folk engstelige med tanke på hvilke flyselskap de skal velge, tror jeg verken vi som politikere eller bransjen som sådan er tjent med. Jeg synes representanten Pollestad var veldig nyansert og hadde et godt innlegg om å se dette i sammenheng. Jeg er overbevist om at vi i denne salen kommer til å lande på noe som er bra for både den norske og den internasjonale bransjen på dette området. Dette skal vi klare sammen. Jeg tror at vi, når alt kommer til alt, ikke er så uenige, men da må vi ikke kun fokusere på enkelte biter, som vi nå har gjort.
Fremskrittspartiet
2015-06-02 00:00:00
1
Jeg fremmet et forslag her i går. Men med bakgrunn i at det ikke virker mulig å få til en behandling etter Stortingets forretningsorden § 28 tredje ledd bokstav c, vil jeg trekke forslaget fra Ågot Valle og meg selv, Dokument nr. 8:102 for 2004-2005, og heller fremme det under egnet sak under debatten i morgen.
Sosialistisk Venstreparti
2005-06-15 00:00:00
1
Takk for svaret. Jeg la merke til at statsråd Sponheim ble veldig engasjert da han begynte å snakke om mulighetene for å utvide jobbinga med økologisk melkeproduksjon. Det syntes jeg var et godt tegn. Jeg tror at i hvert fall SV kan love at det er et område vi i tida framover kan tenke oss at vi bruker mer penger på, både det å stimulere til økologisk produksjon og – ikke minst – det å drive med utviklingsarbeid. Jeg er svært glad for det engasjementet statsråden viser, og håper at både det kroppslige og verbale engasjement er et ekte uttrykk for det han mener.
Sosialistisk Venstreparti
2002-02-13 00:00:00
0
Grunnen til at eg tek ordet, er statsråden som prøver å tilleggje Framstegspartiet standpunkt og meiningar som vi ikkje i det heile har. Når ho ikkje finn nokon feil med det vi seier, skjønar eg jo at ho leitar etter å tilleggje oss ting og vri og vrengje på det som vi eigentleg meiner. Det blei sagt at vi skulle demontere sjølvstyret, og at vi skulle mate riksløva. Det er fullstendig feil. Vi er opptekne av tenestene i Kommune-Noreg, vi er opptekne av at innbyggjarane i Kommune-Noreg skal få dei grunnleggjande velferdstenestene som dei har krav på. Då meiner vi at dei må finansierast av staten. Det betyr ikkje at kommunane ikkje skal ha ansvar. Kommunane skal framleis ha ansvaret for desse tenestene, men dei skal finansierast av staten. Det er ein tryggleik for innbyggjarane, og det vil også medføre at det spelar inga rolle om ein bur i ein rik kommune eller i ein fattig kommune.
Fremskrittspartiet
2012-05-31 00:00:00
0
I natt ble skattelistene igjen offentliggjort. I de fleste sammenhenger er dette bare moro. Folk ser litt på hverandre – vurderer hvem som er rikest, hvilken idrettskjendis som har tjent mest, osv. Men dette har en mye mer alvorlig side. Mange barn opplever mobbing som følge av at man i små lokalsamfunn kikker hverandre i kortene. Da går det selvfølgelig særlig hardt ut over dem som har foreldre med lav inntekt. Det har den senere tid også blitt avdekket at barn med fosterforeldre opplever å bli hengt ut på disse skattelistene – og dermed har blitt avslørt når det gjelder hvilken fortid de har. Det har blitt registrert at Finansdepartementet har antydet et mulig unntak fra denne offentliggjøringen, men det har ennå ikke skjedd noe. Det som avtegner seg som et større problem, er antallet identitetstyverier. Det har vært flere identitetstyverier hittil i år enn det var i hele fjor. Vi ser dessverre også – som følge av at denne informasjonen er offentlig tilgjengelig – en økning i organisert kriminalitet. Det burde bekymre statsministeren og Regjeringen, rett og slett fordi dette vil føre til langt mer alvorlig kriminalitet enn det ville ha gjort hvis skattelistene ikke var offentlig tilgjengelige. I valgkampen brukte statsråd Storberget, da han oppdaget at man kunne få tilgang til personopplysninger på nettjenesten MinFastlege, tre timer på å få denne tjenesten sperret. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil han bruke tre timer på å få forbud mot offentliggjøring av skattelistene, slik at man kan forhindre økende grad av alvorlig kriminalitet som følge av innsyn i folks skattepapirer?
Fremskrittspartiet
2009-10-21 00:00:00
1
Barneombudet har tidligere anslått at det vil koste ca. 15 milliarder kr å ruste opp barneskolene og barnehagene slik at man oppfyller kravene til det fysiske arbeidsmiljøet som ligger i forskriften. I en kommune som Hammerfest vet vi at det vil koste 130 mill. kr å oppfylle de kravene som ligger i forskriften, og forskriften går bare på det fysiske arbeidsmiljøet. Men en eventuell lov, en arbeidsmiljølov for elevene, burde omfatte noe mer, den burde også omfatte det som går på medbestemmelsesbiten, elevdeltakelsen, både i undervisning og i skolesamfunn osv. Mitt spørsmål til statsråden blir: Når han sitter og vurderer om han skal foreslå en ny lov eller gjøre noe med forskriftene, vil dette momentet som går på elevmedvirkning, elevdeltakelse, være en del av vurderingene, slik at han har et større perspektiv enn kun det fysiske arbeidsmiljøet?
Sosialistisk Venstreparti
2000-01-12 00:00:00
1
Jeg var i mitt innlegg også innom dette med at vi må sikre full fosterhjemsdekning. Det er selvfølgelig et prioritert mål for SV. Det er ikke like enkelt å vedta full fosterhjemsdekning som det er å vedta full barnehagedekning. Barnehageplasser har man større forutsetninger for å vite antallet av, ut fra hvor mange barn som faktisk finnes. Heldigvis er det et fåtall som trenger omsorgsplassering utenfor hjemmet. Men det er viktig at man har en kontinuerlig, sterk fokusering på det. I denne proposisjonen foreslås det mange gode tiltak for å øke rekrutteringa av fosterhjem. Representanten Vågslid var i sitt innlegg også innom hvor viktig det er med kursing og oppfølging, og så må man ha gode rutiner, slik at man vet hva barna trenger, og man må gi god informasjon til dem som skal bli et fosterhjem. Og man må følge dem opp underveis, slik at det er færre som gir opp den jobben det er å være et fosterhjem.
Sosialistisk Venstreparti
2013-06-10 00:00:00
0
Først vil jeg komme med en observasjon. Med den mangel på vilje og handling som statsråden fortsatt viser, skulle det ikke forbause meg om vi får en tilsvarende debatt om ett år. Spørsmålet er da hvem som er deltaker på den annen side. Jeg har et spørsmål som jeg ikke fikk svar på. Er statsråden enig i at det ikke var noen formelle hindringer for at hun kunne ha gitt instruks om å gi Ellingsen sikkerhetsklareringen tilbake, når anken i oppsigelsessaken ble trukket? For ett år siden var det altså umulig å trekke anken, men det ble senere gjort. Kan statsråden bekrefte at ja, hun kunne også ha gitt instruks og trukket saken mot Ellingsen om sikkerhetsklareringen, ved å innvilge Ellingsen rett i det spørsmålet, og ved å gi den tilbake? Når det gjelder oppsigelsessaken, er statsråden redd for at vi nå får noe som kan kalles Lex Krohn Devold, at alle arbeidsgivere som er i oppsigelsessaker for rettsapparatet, kan trenere gjeninnsettelse i stilling hvis de taper, ved ganske enkelt å omorganisere den stillingen vedkommende hadde, fjerne stillingen og la det også trekke ut, slik at det blir en ny rettssak om det spørsmålet?
Fremskrittspartiet
2003-06-19 00:00:00
1
Inne i salen her snakker Høyre veldig høyt om at de har stor tillit til lokaldemokratiet. Men det de foreslår, er jo noe annet, særlig når det gjelder omlegging for fylkeskommunene, for ingen av fylkeskommunene har fått lov til å uttale seg om det nye opplegget og noen av kriteriene. Det slår jo ut i størrelsesorden 100 mill. kr for mange. Det vil man ikke høre på. Man vil ikke høre på KS, som er kommunenes organisasjon, som sier at de mangler 850 mill. kr bare på å skaffe barnehageplasser og 240 mill. kr på å sikre kollektivtrafikken. Så snakker man også om at kommunene nå skal få større frihet, og så sier KS: Men det er ikke nok penger til det. Så skal man ikke skape forventninger, sier representanten Jenssen, samtidig som de sier at kommunene skal bruke 200 mill. kr til rus og psykiatri og 200 mill. kr til helsesøstre, uten å øremerke det. Er ikke dette typisk mistillit til de lokale politikerne, at de ikke vet hva de driver med, når de ikke engang skjønner sin egen økonomi, slik som representanten Jenssen tydeligvis mener?
Sosialistisk Venstreparti
2014-06-18 00:00:00
0
Det er liten tvil om det som skjedde den 4. oktober 1944. Det er godt dokumentert både i Minneforeningens bok «Vi reiser oss igjen» og i lokalsamfunnet. Det er også godt dokumentert av de menneskene som faktisk opplevde hendelsen, som våknet den 4. oktober, en høstdag i slutten av annen verdenskrig, og egentlig bare hadde et håp om å gå på skolen, en helt vanlig skoledag på en helt vanlig dag. Selv om det var krig, selv om det var litt spesielle tilstander, hadde man ikke forventet eller trodd på noe slikt som skjedde den dagen, at 152 allierte fly kom innover Vestlandet med én klar målsetting, nemlig å ta ut de tyske ubåtene og ubåtbunkeren i Laksevåg. Dessverre skjedde det som skjedde. Man bombet et helt lokalsamfunn og en hel skole. Denne hendelsen er på mange måter helt spesiell i norsk krigshistorisk sammenheng. Det var nemlig våre allierte som foretok bombingen. Det var våre allierte som sørget for at det som skjedde, skjedde, og som førte til denne forferdelige hendelsen. Jeg vil også rette en stor takk til Minneforeningen, som har brukt utrolig mye tid, krefter og ressurser på å dokumentere og kjempe for denne saken - kjempet den fram i Stortinget, kjempet fram opplysninger som gjør det mulig for oss som stortingsrepresentanter å ta den opp og få en avgjørelse. Det er liten tvil om at den dagen må ha brent seg godt fast, med fortvilelse, frykt og redsel for de menneskene som overlevde. Det er liten tvil om at dette har skapt store sår som aldri vil leges. Det er heller ikke noen tvil om at mange har opplevd og gått rundt med store traumatiske lidelser etter denne hendelsen. Derfor er jeg svært glad for at vi nå endelig får en ny gjennomgang av alle disse søknadene, at saken blir tatt opp på nytt. Jeg synes det har vært uverdig at enkelte har måttet kjempe i rettsvesenet for å få krigspensjon, mens andre ikke har hatt ressurser eller muligheter til å ta opp denne saken og kjempe for den - og dermed ikke fått det. Dessverre har søknadene i de fleste sakene etter 2000 fått avslag. Derfor ser jeg fram til den behandlingen som NAV nå skal gjøre, ved at man skal gå igjennom alle disse sakene på nytt. Jeg forventer at når NAV foretar en gjennomgang av disse sakene, vil man se på dem med helt nye øyne, at man legger ekspertgruppens anbefaling til grunn, at man legger dommen fra 2005 i Gulating lagmannsrett til grunn, og at det nå ikke lenger er noen tvil om at de menneskene vi her snakker om, og som har båret på disse opplevelsene gjennom et langt liv, har hatt, eller kunne ha fått, posttraumatiske stresslidelser. Det er jo det som tidligere har vært en del av kjernen i forhold til avslagene, at man har vært i tvil om det kunne være tilfellet. Jeg er overbevist om at det ikke burde ha vært noen tvil i så henseende. Jeg er overbevist om at man må se på dette med nye øyne. Jeg håper også at statsråden tar med seg dette i det videre arbeidet og i den kontakten han har med NAV når dette skal gjennomgås på nytt - jeg håper at man legger bort de holdningene og de synspunktene som Rikstrygdeverket hadde i 2005. Den gangen var det fire saker som ble behandlet i rettsvesenet - staten ble dømt til å betale krigspensjon til fire stykker, fire av søkerne som var fra Laksevåg og Holen skole. Den gangen uttalte Martin Andresen i Rikstrygdeverket at utfallet av rettssaken ikke ville få noen konsekvenser for Rikstrygdeverkets praksis og behandling av søkere fra Holen skole og Laksevåg. Den type praksis forventer jeg nå er lagt til side. Den type holdning forventer jeg er lagt i en skuff når man nå går igjennom sakene på nytt, og at man nå tilkjenner disse menneskene rettmessig krigspensjon. Hvis man ikke gjør det, vil dette dessverre for de menneskene vi her snakker om, nok en gang bli et kraftig slag under beltestedet. Det håper jeg for guds skyld at vi unngår.
Fremskrittspartiet
2008-06-10 00:00:00