label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
1 | Det siste replikkordskiftet her viser jo til fulle hvor vanskelig det er å være minister i en mindretallsregjering som ikke har styrke eller tyngde i stortingssalen til å få gjennom noe som helst av det man mener er riktig. Her går altså stortingsflertallet nå og endrer totalt på den strukturpolitikk som finansministeren primært hadde ønsket, og som stortingsflertallet hadde lagt i fjor, så det er klart at da blir det vanskelig å være finansminister. Da kan man gjøre ett av to: Enten kan man velge å svelge kamelene, eller så kan man velge å ikke spise dem. Det finansministeren her gjør, er at han velger å spise dem, både medhårs og mothårs, og det må bli en øvelse som han får stå for. I motsetning til de fleste her var jeg tilfreds med det som stod i kredittmeldingen, fordi det var det samme som stortingsflertallet hadde sagt et år før. Det er klart at et år i finansnæringen er ganske lang tid, det innser også jeg, men samtidig så jeg ikke at det var noen spesiell grunn til, bare fordi en liten svensk banksjef kom flyvende over kjølen, at vi skulle endre den norske strukturpolitikken. Det er i grunnen det som er mitt spørsmål til finansministeren, og som jeg syns er det mest alvorlige med det Stortinget i dag gjør, nemlig at intet vedtak har noen holdbarhet, noen langsiktighet, i seg. Jeg syns det var klokt sagt av finansministeren da han sa at vi har ingen bank til salgs. Om han ikke sa det så direkte, sa han at Stortinget var av den oppfatning at statens bankaksjer skulle forbli på statens hender. Det var en riktig uttalelse på det tidspunkt. At han mener noe annet i dag, får nå i grunnen så være. Det som da er poenget, er at hvis det skal være slik at stortingsflertallet til enhver tid på en måte bare kan herse som det vil, og gjøre alle vedtak temporære, hvordan tror han det oppfattes i de store, seriøse markeder ute i verden at bare man kommer med et bud, blåser storting og regjering og alt over ende, helt uten at det finnes ryggrad til å forsvare et eller annet man mente var riktig kun kort tid tilbake? Det er langtidseffekten av det Stortinget nå er i ferd med å gjøre. Og min utfordring til Restad er: Er han, i likhet med meg, bekymret over det? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-12-07 00:00:00 |
0 | Det var representanten frå Arbeidarpartiet som gjorde at eg tok ordet igjen. Eg blir litt forundra og forskrekka over at ein nærast seier at det går så bra her i landet, og at alt er så fint og så flott at vi faktisk ikkje treng fleire nye arbeidsplassar – og ikkje minst anstendige arbeidsplassar. Det er uroande å høyra, men eg berre håpar at folk merkar seg det. Ein annan ting er at ein ikkje vil lytta til næringa i det heile. Det er fleire næringsaktørar som har ropt og skrike om dette over lang, lang tid: Noko må gjerast, elles et det svarte arbeidet seg inn over oss som driv seriøst. Det vil heller ikkje regjeringa lytta til. Så er det ca.170 000 kvinner i dette landet som driv med reinhald i heimar, og desse 170 000 kvinnene har ikkje skikkelege arbeidsvilkår. Regjeringa seier at dei berre får halda på. Ho vil ikkje ha skikkelege pensjonsordningar, ho vil ikkje ha skikkeleg lønn, og ho vil ikkje ha skikkelege rettar til sjukefråvære og permisjonar. Eg håpar folk merkar seg det. Ein annan ting som eg er skuffa over, er det at ein ikkje vil jobba for å få ein ny kultur, ei haldningsendring i heile landet, for at det skal svara seg å kjøpa kvitt arbeid i staden for svart arbeid. | Fremskrittspartiet | 2013-06-17 00:00:00 |
0 | Mitt spørsmål til representanten Hansen er knyttet til det som har å gjøre med overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og straffebestemmelser i forbindelse med deltakerloven. Dette er en lovproposisjon. Det vil si at dette er en del av lovens forarbeid. Det samme er denne debatten vi er deltakere i. Derfor vil jeg be om at representanten Hansen utdyper følgende som hun har vært med på å skrive inn i innstillingen. – Man skriver: «Flertallet legger etter dette til grunn at lovendringen ikke i seg selv er et signal om endring av normalstraffenivået.» Jeg vil be representanten forklare meg hva som er forskjellen på det og det at det ikke er en endring i normalstraffenivået. Dette er en del av lovens forarbeid, og dette blir en lovfortolkning. Hva betyr det da at det ikke i seg selv er en endring i normalstraffenivået? | Fremskrittspartiet | 2013-04-16 00:00:00 |
1 | Jeg skal være veldig kort. Det er et svar til representanten Dagrun Eriksen, som til slutt roste SV for å ha satt dette på dagsordenen, samtidig som hun lurte på hvorfor jeg tok æren for at SV skulle stemme subsidiært for et forslag. Det som er helt klart, er at denne saken har SV satt på dagsordenen i hele denne perioden. Det er jeg stolt av. Jeg beklager selvfølgelig at man ikke kunne støtte det forslaget som ligger her, for det hadde vært en naturlig oppfølging av krisesentrene. Men jeg er selvfølgelig glad for at hele komiteen er opptatt av dette, og at vi nå enes om et forslag om å gjøre en utredning. Jeg synes debatten har vært god, og jeg tror vi har de samme hensiktene. Jeg er også fornøyd med det statsråden har sagt her i dag. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-06-09 00:00:00 |
1 | I denne salen og i Regjeringa er ein veldig ofte oppteken av korleis ein bruker pengane frå verksemda i Nordsjøen – først og fremst det – eller av korleis ein ikkje kan bruka dei i forhold til oljefondet osv. Det er lite fokusering på arbeidsfolk og på tryggleiken for dei som produserer denne kapitalen for oss. SV er derfor godt nøgd med at eit samla storting stiller seg bak kravet frå SV om ei eiga tryggingsmelding. Det må nå koma ein skikkeleg gjennomgang av forhold knytte til helse, miljø og tryggleik, men – og det er viktig – det må ikkje bli slik at ein nå ventar med å gå vidare med dei tryggingstiltaka ein har starta opp. Tvert om er det bra om ein i den komande meldinga kan melda om auka innsats for å betra tryggleiken. Det er derfor ikkje noko bra signal alle andre parti i denne salen sender når dei kuttar i Oljedirektoratet sitt budsjett med 1 – 19 mill. kr. Det er altså berre SV som styrkjer Oljedirektoratets høve til auka kontroll og tilsyn – alle andre parti skjer ned. Her har Regjeringa ein jobb å gjera i forhold til revidert budsjett. Miljøkostnadene ved olje- og gassverksemd er store, og når me i tillegg får vita at olje- og energiministeren set til side råd frå eige fagorgan og tillet rekordstore klimagassutslepp på feltet Balder, må ein reagera. Det er altså ikkje berre i gasskraftsaka fagorgan skal kneblast. Ò på sokkelen vel Regjeringa å sjå bort frå dei råda som blir gjevne. Arbeidarpartiregjeringa viser i klimapolitikken at det er ideologien til Framstegspartiet som vinn fram. For olje- og energiministeren, som for Framstegspartiet, er klimaproblem tydelegvis noko som SV og miljørørsla har funne på. Det er nok ein gong heilt tydeleg at Arbeidarpartiet ikkje tek klimaproblema på alvor. Det er eit faktum som den som kan sjå, ser. Og når ESSO sjølv seier at dei må stengja produksjonen i berre to dagar, er det heilt vanvitig at statsråd Akselsen vel å tillata så store utslepp som det her er snakk om. Å halda seg inne med dei store oljeselskapa er tydelegvis viktigare enn å gjera noko med klimaproblema, klimaproblem som faktisk kostar tusenvis av menneskeliv i året. Dette er uakseptabelt. Eg har sendt eit skriftleg spørsmål til statsråden om denne konkrete saka, men han kan jo starta med å svara i dag, dersom han ønskjer det. Miljørørsla, fiskeriorganisasjonar og SV ønskjer at ein skal vurdera å oppretta vernesoner til havs. På same måte som me har spesielle verneområde på land, må me kunna ha det til havs, ikkje minst for å ta vare på og sikra våre felles fiskeressursar, men sjølvsagt òg for å ta vare på viktige område for sjøfugl. Og for å vera litt dagsaktuell – etter ulykka med «Green Ålesund», som er relativt lita i denne målestokken, er altså 5 000 fuglar truga av oljesøl. Me kan berre tenkja oss kva som ville skje i forhold til denne problematikken under ein hauststorm i Barentshavet dersom ein hadde ein blow out. Det er forstemmande at Regjeringa også her vel alliansar til høgre. Regjeringspartiet vil ikkje vera med på eit forslag frå SV om å setta ned eit utval til å vurdera dette, eller vera med på eit forslag frå sentrumspartia om å vurdera vernesoneproblematikken. Det er trist at miljøinteressene nok ein gong ser ut til å tapa i Arbeidarpartiet. For AUF og andre som utetter seier at dei er opptatt av miljøspørsmål, må det å vera med i dette partiet etter kvart vera ein svært smertefull prosess så lenge miljøinteressene tapar heile vegen. Noreg og norske selskap har eit høgt aktivitetsnivå internasjonalt. I denne samanhengen er det viktig at me har ein etisk standard som toler dagslys. Det er derfor nødvendig å hugsa på vår eiga oljehistorie og vår politikk i forhold til utanlandske selskap. Noreg og norske selskap har eit spesielt ansvar for å syta for at verksemda ikkje er rein utbytting, men faktisk medverkar til ei positiv utvikling for den nasjonalstaten me er til stades i, anten det er i Aserbajdsjan eller i Nigeria. Eg tar med dette opp SVs forslag. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-12-18 00:00:00 |
0 | Da registrerer jeg at for Lise Christoffersen og Arbeiderpartiet er rettferdighet å ta fra gifte og samboende 15 pst. av pensjonen de har jobbet og slitt for i mange år i arbeidslivet. | Fremskrittspartiet | 2015-12-17 00:00:00 |
0 | Jeg vil understreke overfor statsråden at momsspørsmålet er utrolig viktig. Det er kun ett signal som kommer fra venturemiljøene om dette: Hvis man får moms på dette området – forvaltning av investeringsselskaper – vil det bety mye lavere virksomhet i Norge og utflytting. Og vi vet alle, spesielt i Norge, hvor store problemer det er med å få frem risikovillig kapital, og knapt noen kan være tjent med at vi tar den sjansen. Erfaringene fra Sverige er jo helt klare, det er historikk: Etter at man innførte moms på et høyere nivå her, flyttet en god del av disse ventureselskapene ut av landet. Det er de faktiske forhold. Det er derfor jeg må få avklart dette noe nærmere med statsråden. Når hun sier at man skal se hvordan det er i sammenlignbare land, f.eks. i Sverige, hvor man flyttet ut mange av disse miljøene, skal vi da harmonisere forholdene med Sverige og få den samme negative utflyttingen som man fikk der, eller hvordan er dette å forstå? | Fremskrittspartiet | 2001-06-08 00:00:00 |
1 | Høyre gjør det som opposisjonspartier gjerne gjør. Dels i egne merknader og dels sammen med andre skriver de ut den misnøye og den kritikk som er å skrive ut om tingenes tilstand i sektoren. Samtidig gjør Høyre noe som ikke alle opposisjonspartier gjør, de sier nemlig at de ikke vil bruke mer penger enn det regjeringa har lagt opp til på dette området. Ære være Høyre for det. Da er mitt spørsmål knyttet til at Høyre samtidig sier at det er mange statlige reformer som er underfinansiert, underforstått at her burde det vært mer penger som fulgte med reformene. Men ut fra det en sa innledningsvis, er det vel noen reformer som staten ikke skulle ha satt i verk sammen med Kommune-Norge? Hvilke reformer er i tilfelle det? | Sosialistisk Venstreparti | 2012-06-13 00:00:00 |
0 | Jeg vil si takk til interpellanten for å reise en viktig diskusjon. Nordområdesatsingen står tungt i regjeringen og blant samarbeidspartiene. Det er en region som har betydelig potensial for industri og næringsvekst, betydelig potensial for enda mer fiskeri, en region som har store energi- og naturressurser som kunne utvinnes på en effektiv og god måte, og som har stort potensial for bergverksaktivitet. Det er næringer som denne regjeringen bygger videre på. Når vi har sagt ja til lignende aktivitet en del steder i landet, opplever vi protester – ikke hyllest. For oss er det allikevel viktig å si at bergverksindustrien er viktig. Vi skal sørge for at den får gode vilkår å jobbe videre med. Innenfor olje- og gassektoren, f.eks., har en i 23. konsesjonsrunde gitt betydelig mer valg med hensyn til utvikling av olje- og gassnæring i området utenfor kysten i Nord-Norge. Vi har sagt ja til bygging av kraftlinje, som betyr at en kan utnytte mer av den fornybare energien som ligger i Nord-Norge, og det skjer mye spennende rundt nye områder, som kan være grunnlag for gode olje- og gassområder, slik som Johan Castberg-feltet. Det er næringer som vi skal satse videre på. Innenfor fiskeripolitikken ligger det an til det, og innenfor turisme vet vi at det skjer mye spennende. Felles for alle disse er at en må ha god infrastruktur. En må ha god infrastruktur for å sende varer rundt internt i regionen, men også ut av regionen for eksport, og en må ha god infrastruktur for å sikre at en får importert varer og får importert produksjonsmidler for å videreutvikle og bygge nye næringer. Ikke minst må en ha god infrastruktur slik at folk kommer seg til og fra arbeid på en enkel måte i hverdagen, at en ikke opplever at folk som pendler over lange distanser, ser at veiene blir stengt på grunn av dårlig vær, eller fordi de raser. En må sørge for at en i de mer tettbefolkede områdene har en infrastruktur som fungerer, og ikke har for liten kapasitet på veiene, med kø og tapt arbeidstid som resultat. Nordområdene er et satsingsområde, som nevnt. Vi har mange utredninger vi kan bygge på fra tidligere regjeringer. Vi har i tillegg gjort en del arbeid selv. «Framtid i nord» ble lagt fram i april 2014 – det er nevnt fra interpellanten. Den inneholder gode analyser om vekstmuligheter i nord. Dokumentet vil sammen med alt grunnlagsmaterialet ligge til grunn for den nasjonale transportplanen som vi jobber med, og som skal fremmes i 2016–2017. I tillegg presenterte regjeringen vår statusrapport kalt «nordkloden» i november i fjor. Dette dokumentet dreier seg om hvordan regjeringen vil fremme verdiskaping og ressursanvendelse i nordområdene. Samferdsel er et av fem satsingsområder. Men for meg er det innen samferdsel viktigst å løse de transportutfordringene vi har, ikke sette seg ned og peke på ett transportmiddel konkret og si: Dette skal løse alle behov. Vi er et mangfoldig land, vi har stor variasjon når det gjelder transportbehov. Derfor er det for meg viktig å se hvordan vi kan få vei, jernbane, havn, skipsfart og luftfart til å fungere sammen på best mulig måte. Jeg har i løpet av mine nå 19 måneder som statsråd reist mye rundt i landet, og spesielt i Nord-Norge, kjørt E10, E6 – og E105, selv om den er veldig kort – og har snakket veldig mye med ulike bedrifter og mange transportører, alt fra dem som eier transportselskapene, til dem som sitter og kjører lastebilen. Jeg har snakket med dem som jobber på havna i Narvik, jeg har snakket med dem som kjører på Ofotbanen, og jeg har truffet dem som jobber på havna i Tromsø. Det å se det mangfoldet av tilbud som må være sammenhengende for at verdikjeden skal funke, er viktig. Det nytter ikke bare for oss å peke på lastebilen når vi vet at mye av fisken som nå eksporteres ut av Narvik, går med tog. Det nytter ikke bare å peke på toget hvis lastebilen som kommer fra kysten, ikke kommer fram til terminalen. Det nytter ikke for oss bare å peke på europaveiene hvis fylkesveiene ikke fungerer, og det nytter ikke bare å satse på fylkesveiene hvis riksveiene ikke fungerer. Det er sammenhengen her som er viktig. Det er det jeg også opplever for både transportører og for næringsliv – en peker ikke på en enkelt transportform, en peker på sammenhengen i dette. Det er det som ligger til grunn når vi nå satser på havnene, ved at vi f.eks. i arbeidet med å forbedre farledene inn til havnene ligger langt foran skjema i Nasjonal transportplan. Det er det som ligger til grunn når vi tenker luftfart og ser på hvordan vi f.eks. kan utvikle Tromsø lufthavn på en bedre måte, og få framskyndet terminalen for utenlandstrafikk med rundt tre år. Det ligger til grunn når vi ser på lufthavnstrukturen i Nord-Norge og hvordan vi skal sikre at småsteder med lange avstander har sine flyplasser, samtidig som områder med større potensial kan få større flyplasser, fordi det også gir et bedre rutetilbud. Denne helheten ligger til grunn når vi framskynder investeringer i jernbanen – på Nordlandsbanen f.eks., der vi fullfører ny Tverlandet holdeplass, som skal tas i bruk i 2015, og øker antallet avganger på Saltenpendelen, rett og slett for å gi et bedre transporttilbud. Det ligger til grunn når vi etablerer holdeplass ved Reitan/Otteråga, begge utenfor Bodø, og det er satt av 155 mill. kr til nytt dobbeltspor Hell–Værnes for å få bedre korrespondanse mot Nordlandsbanen. Denne helheten ligger til grunn når vi på Ofotbanen har satt av 142 mill. kr i år for å sluttføre anleggsarbeid for å forlenge kryssingsspor på Bjørnfjell, og det er satt av rundt 100 mill. kr til å forsterke strømforsyningen på Ofotbanen, rett og slett fordi det må til for å sikre at jernbanen blir mer robust. Ofotbanen er en suksess, ikke bare på grunn av malm, men også fordi vi stadig får mer av varetransporten til Nord-Norge til å komme via containere, via jernbane, istedenfor lastebiler. Så er det også behov for økt kapasitet. Jeg har i de siste 18–19 månedene vært i både Sverige og Finland for å diskutere og høre hva svenskene og finnene tenker på sin side av grensen med tanke på jernbane. Vi vet at de har diskutert jernbane til Kirkenes, det diskuteres om en skal anlegge noe til Skibotn, og en diskuterer om en skal gjøre ting i tilknytning til Narvik. Svenskene har noen planer, og finnene har noen planer. Men det som er viktig for meg, er at vi gjør ting i samarbeid med våre naboland, for når det som transporteres, har sin opprinnelse utenfor våre grenser, er det greit at vi i samarbeid med de landene gjør infrastrukturinvesteringer som har en helhet. Det hjelper lite å investere mye på svensk side hvis de møter en krøttersti på norsk side. Tilsvarende er det ingen vits i å investere på norsk side hvis en for varetransporten har tenkt i helt andre retninger på utenlandsk side. Det er bare en uke siden jeg diskuterte dette med en av strategistatsrådene til den svenske regjeringen, og det er bare noen måneder siden jeg var i Finland for å diskutere nettopp det samme. Jeg ser for meg at vi skal ha god forsterkning av jernbanesystemene mellom Norge, Sverige og Finland nettopp for å legge til rette for at mer av varetransporten, mer av næringstransporten, kan gå via jernbane. Jeg ønsker ikke å ha den store veksten i trailertransport som en har sett, når vi vet at det betyr noe både for trafikksikkerheten og for slitasjen på veiene. Vi må se på hvordan vi løser ting best mulig i en helhet. Dette er det vi har gjort på jernbane, og de samtalene vi har. På vei er det også viktig at vi får en bedre standard. Vi vet at bare i Troms er vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene beregnet til 6–8 mrd. kr når vi hører lokalpolitikerne snakke. Det er store etterslep i Finnmark, det er store etterslep i Nordland. Vi har etter regjeringsskiftet økt bevilgningene til fylkesveier med et tresifret prosenttall. Bare i Troms er bevilgningene til fylkesveier økt med rundt 150 pst. Så er det langt fra nok når en vet hvor lite penger som har vært bevilget til fylkesveier over lang tid. Etterslepet er stort. Det samme gjelder riksveier. Vi har økt bevilgningene til vedlikehold på riksveier med 66 pst. sammenlignet med det budsjettet som ble framlagt av Stoltenberg II-regjeringen så sent som for i fjor, altså for 2014. 66 pst – det betyr at 2015 er det første året der norske veier blir vedlikeholdt mer enn de forfaller. Vi reduserer rett og slett vedlikeholdsetterslepet. Det er det samme en ser på jernbane, at i Nord-Norge og resten av landet blir vedlikeholdet på jernbane økt så mye at vi reduserer forfallet. Det er første skritt i å lage en infrastruktur som næringslivet har tillit til. Det hjelper lite å be folk bruke jernbanen hvis de opplever stadige forsinkelser og kanselleringer. Det er den tilliten vi må bygge opp. Så har vi også hørt fra næringslivet at hovedsaken er ikke nødvendigvis hvor lang tid jernbanen tar, men å vite at en kommer fram når en har lovet. Derfor er det tillit og vedlikehold vi begynner med. Så skal vi også bygge ut mye nytt i tillegg. Så kunne jeg også nevnt mye rundt havnene. Tromsø havn er en viktig havn for Nord-Norge. Det samme er Narvik. Jeg tror det er viktigere å bygge ut kapasitet enn å tro at det er en god løsning å begynne å sende lastebiler som burde vært i Tromsø, ned til Narvik og motsatt. Det er ganske lange distanser vi snakker om. Da må vi heller bygge opp kapasiteten i de ulike områdene. Jeg kunne nevnt Fauske som et godt sted, sammen med Bodø, for utskiping av ulike ting. Det er altså store potensial – Kirkenes havn – for å ta den motsatte enden av Norge. Der gjøres det mye på nasjonal havnestrategi, og det investeres mye både fra stat og ikke minst fra private interesser. | Fremskrittspartiet | 2015-05-19 00:00:00 |
0 | Jeg ønsker å stille forsvarsministeren følgende spørsmål: «Forsvaret har bestemt å parkere et artillerisystem, nemlig Multiple Launch Rocket System (MLRS), uten at Stortinget har vært med på avgjørelsen. Et system som det er investert over 1,5 mrd. kr i. Er statsråden bekvem med at så store avgjørelser blir tatt av Forsvaret uten politisk påvirkning, og vil hun for ettertiden la politikerne få være med på å avgjøre så store forandringer av det norske forsvar?» | Fremskrittspartiet | 2005-11-23 00:00:00 |
0 | Å ha et mål uten å tidfeste det er som å sende et stort julekort med ønske om god jul og godt nytt år. Det er ikke godt nok, etter min mening. Det har tidligere vært bred politisk enighet om at dette målet bør tidfestes for å skape nødvendig press. Det er et mål som verken Fremskrittspartiet eller SV – eller noen andre i denne sal – har funnet på, det er et mål som er anbefalt av både OECD og av Den europeiske union, og det er et mål som sier noe om hvordan man kan opprettholde velferden og den velstanden man har i et land. Virkemidlene for å få dette til med et næringsliv som består av små og mellomstore bedrifter og internasjonale aktører, er jo kjent. Det er Brukerstyrt innovasjonsarena, det er SkatteFUNN, det er NCE-er, det er SFI-er, det er etablering av GCE-er, det er nærings-ph.d.-ordninger, og det er infrastruktur, f.eks. Det er simulatorkapasitet, Ocean Space Center i Trondheim og Life Science Center ved Universitetet i Oslo. Alle disse tingene er tiltak man vet vil fungere for å få næringslivet til å bruke mer av sine penger til å forske. Allikevel er ikke regjeringen villig til å tidfeste noe. | Fremskrittspartiet | 2013-06-10 00:00:00 |
1 | Jeg er helt enig med Fremskrittspartiets representant i at forbrukeren er viktig, meget viktig, i denne saken. Men jeg vil si det igjen: Det var flertall for denne utflyttingen uten våre stemmer. Det som har vært viktig for SV, er, som jeg har sagt før, å få inn forbrukerperspektivet, få inn avtale med de ansatte, få inn at totalkostnadene holdes utenfor det enkelte tilsyns budsjett, og det er meget viktig for at tilsynsfunksjonen skal fungere underveis. Vi mener derfor at det har vært meget viktig at SV har vært med i disse forhandlingene. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-06 00:00:00 |
0 | I løpet av debatten har det også vært snakket om bistandskanaler. FN har vært nevnt, samt frivillige organisasjoner og debatten rundt det. Representanten Nybakk sa i et replikkordskifte før statsråden hadde ordet at et reformert FN var en viktig og god bistandskanal – slik forstod jeg det. Det er ikke vanskelig å være enig i det. Allikevel er vi ikke der at vi har et reformert FN. Er allikevel statsråden så trygg på den måten FN-systemet – nå tar jeg det som en helhet – fungerer på i dag, at han fortsatt ønsker økende satsing på midler gjennom FN før reformene nødvendigvis er på plass? | Fremskrittspartiet | 2006-05-23 00:00:00 |
1 | Jeg kan forsikre representanten Hareide om at også undertegnede er opptatt av å jobbe og glad i det. Det var for så vidt et forutsigbart svar fra representanten Hareide, så jeg prøver igjen. Istedenfor at han kjører den sedvanlige «regjeringa har somla», vil jeg gjerne ha svar på spørsmålet. Erna Solberg var denne mandagen vitterlig ganske så tydelig på at hun ikke ønsker ytterligere tiltak i kvotepliktig sektor. Det må i så fall bety at alle norske klimakutt skal tas i transportsektoren. Det kan komitéleder Hareide umulig være særlig happy med. Det betyr at vi må legge ned transportsektoren. Hvordan forholder Kristelig Folkeparti seg til at Høyre som mulig framtidig regjeringspartner ikke ønsker å følge opp de løftene som Norge har meldt inn til FNs klimasekretariat, noe som er viktig for tilliten også internasjonalt, men først og fremst for at Norge skal fortsette å være et framtidsrettet samfunn? Jeg mistenker at Hareide ikke er veldig komfortabel med det Erna Solberg har sagt. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-11-24 00:00:00 |
1 | Representanten Afshan Rafiq kom med en del påstander rundt kontantstøtten som jeg ønsker å gå imot. Hun sier at det ikke er flere kvinner som er utelatt fra arbeidslivet, altså at like mange kvinner er i arbeid, og at man får litt mer tid med barna. Det var Rafiqs ord. Det er klart det er to ting som henger sammen med det at SV sier at denne ordningen ikke har vært vellykket, for vitsen var jo at man skulle være mer hjemme med barna sine. Kontantstøtten har ført til mer deltid for kvinner, mens menn i Norge med barn jobber mer overtid enn andre menn. Det vi setter fokus på, er at vi mener at kontantstøtten har segmentert et ikke likestilt samfunn. Det at menn jobber mer og kvinner mindre, er det motsatte av det Kristelig Folkeparti har sagt tidligere her i dag, at de ønsker at menn skal få lengre svangerskapspermisjon for å få til et likestilt foreldreskap. SV fremmet allerede i familiemeldingen en utvidelse av pappapermisjonen fra fire til åtte uker, så vi er glad for det Kristelig Folkeparti signaliserer nå, for da blir det kanskje etter hvert flertall for at også menn får en lengre svangerskapspermisjon. Når det gjelder omstilling i offentlig sektor, høres det ut på regjeringsflertallet og statsråden som om det ikke har skjedd en omstilling i offentlig sektor. Jeg har selv vært ansatt i offentlig sektor i 25 år, og det har også lederen av denne komiteen vært i mange år – og det har skjedd en kontinuerlig omstilling siden 1970-årene. Det viser seg at dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling. Kommuner og fylker har dårlig økonomi, samtidig som oppgavene har økt. Det er flere oppgaver for det offentlige. Det er flere eldre, det er mer psykiatri, det er mer rus, det er mer barnevern – det har vi vært inne på før i dag – det er mer familieproblematikk, som gjør at det offentlige trenger mer ressurser. I sitt svar til meg på min replikk etter statsrådens innlegg sa han at han har tatt kritikken fra OECD innover seg, og han viser til sin redegjørelse. Det har jeg også gjort. Jeg har pekt på noe av det positive som statsråden har i sin redegjørelse. Men det som er problemet, er at statsråden ikke følger sin egen redegjørelse. Han har ikke tid til å utrede, han har ikke tid til å kostnadsberegne, og han har ikke tid til å samarbeide med de ansatte. Det er derfor man ikke har tiltro til den omstillingsprosessen som nå skjer i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-11 00:00:00 |
0 | Jeg synes i utgangspunktet at statsrådens innlegg var såpass reflektert og tydelig på at en ikke har forhåndskonkludert her, at debatten egentlig kunne vært avsluttet etter innledende runde. Men så hører jeg noen av de andre stemmene fra de rød-grønne partiene, og da ser jeg at her er det absolutt et behov for å støtte opp om statsrådens syn og ikke om EL & IT Forbundets og Terje Aaslands syn i denne saken. Elnett er svært viktig infrastruktur for samfunnet. Uten energi funker ikke samfunnet, og uten infrastruktur til transport og energi kommer ikke energien fram til dem som skal bruke den. Men det er ikke helt irrelevant å sammenligne det med salg av melk og brød, for uten mat og drikke duger heller ikke samfunnet. Så alt er viktig for at ting skal fungere. Jeg er helt enig i at elnett er fundamentet, men å kalle odelstingsproposisjonen som Regjeringen har framlagt, som den store løsningen på dagens utfordringer, er det stort sett bare Terje Aasland og enkelte andre rød-grønne politikere som mener er et faktum. Jeg registrerte at Energibedriftenes Landsforening sendte ut en pressemelding da odelstingsproposisjonen ble framlagt, og sa at denne ikke representerer noe taktskifte i norsk nettpolitikk, og heller ikke gir de visjonene som de mente at Stortinget hadde bedt om i en tidligere sak. Jeg ser også at odelstingsproposisjonen ikke løser problemene med hensyn til fornybar energi, fordi tilknytningsplikten, som Terje Aasland skrøt av, ikke er avklart i forhold til verken inntektsrammesystemet eller kostnadsfordelingen som sådan. Det er bare omtalt som et problem, men ingen løsning er presentert. Dermed er ikke Regjeringen kommet et skritt videre. Det samme gjelder med hensyn til utenlandskabling. Vi vet at internt i statsrådens parti er det svært delte meninger om hvorvidt en skal ha kabler til utlandet eller ikke. Alle vet også at i kraftbransjen er det slik at hvis det ikke er sjanse for å få solgt strømmen til en pris en tjener penger på, vil en heller ikke bygge ut nye prosjekter. Derfor ville slike avklaringer vært svært velkomne, i større grad enn det Regjeringen klarte å presentere. Jeg registrerte også at statsråden var fornøyd med at en skal utrede å ha én nettleiepris i Norge, og det kan gjerne statsråden være fornøyd med. Men jeg registrerer også at denne utredningen ikke skal komme i gang før denne regjeringens periode er over. Dermed blir dette sannsynligvis ikke noe som blir realisert – like lite sannsynlig som at Senterpartiets forslag i forrige periode om strengere regulering av magasinene i vannkraftmarkedene skulle bli gjennomført. Det har heller ikke blitt dratt fram av denne regjeringen, og det er like greit. Når det gjelder nettpolitikk, ble Terje Aasland litt overrasket over at det blir en interpellasjon om dette, for dette har Stortinget mer eller mindre fraskrevet seg ansvaret for, skulle man tolke ham riktig. Men jeg vil påstå at nettpolitikk i høyeste grad er vårt ansvarsområde, selv om den praktiske gjennomføringen er delegert til NVE med Olje- og energidepartementet som overstyrer. Når vi tar opp dette til debatt, burde ikke det overraske Terje Aasland i det hele tatt, for én ting er at Stortinget delegerer fullmakter, men når Stortinget opplever at fullmaktene blir misbrukt, og at en går mye lenger enn det som var hensikten, må en absolutt forvente at Stortinget reagerer. Denne forskriften som Regjeringen nå har vurdert, mener i hvert fall Fremskrittspartiet er langt utenfor det som Stortinget har gitt fullmakt til. En opplever altså her en urimelig detaljstyring av nettselskapene. Vi snakker ikke om å fjerne ansvar, slik som Terje Aasland prøver å gi inntrykk av, men vi snakker om hvordan en skal få gjennomført oppgavene i nettselskapene på en best mulig måte for å ivareta det ansvaret som alle er enige om at nettselskapene skal ha. Men jeg er for så vidt glad for å høre statsrådens innlegg, for jeg synes det bekrefter at det stort sett bare er sentralledelsen i EL & IT Forbundet og Terje Aasland som står for den linjen og de signalene som i utgangspunktet kom. Det er jo slik at stort sett alle som har uttalt seg på lokalt plan i EL & IT Forbundet, har vært imot det som EL & IT Forbundet og Terje Aasland argumenterer for i denne saken. Til slutt: Terje Aasland har markert seg flere ganger ved å framskrive en ideologi fra Fremskrittspartiet som Fremskrittspartiet selv ikke har. Jeg synes representanten Aasland skulle vokse opp når det gjelder måten å argumentere på, når han påstår hva Fremskrittspartiet står for. Han skulle heller forholde seg til den politikken Fremskrittspartiet fører, istedenfor å dikte opp en politikk og raljere over den. Det bidrar verken til en god politisk atmosfære eller – aller minst – til å diskutere hvilke løsninger som burde ligge til grunn for den nettpolitikken en bør føre i Norge. Forskrifter skal man ha, ansvar skal man ha, men det betyr ikke at EL & IT Forbundet skal få diktere hvordan Stortinget skal behandle denne saken. | Fremskrittspartiet | 2009-05-07 00:00:00 |
1 | Ja, det blir mange spørsmål til samferdselsministeren! Jeg har følgende spørsmål: «Posten skal i henhold til konsesjonsvilkårene distribuere post til umiddelbar nærhet av der folk bor, minst tre ganger i uken, unntatt når «særlige geografiske forhold tilsier noe annet». I dag tolkes dette som mindre enn tre husstander pr. km vei. I konsesjonsreglene står det imidlertid ingenting om at lang vei eller spredt bebyggelse i seg selv er grunn nok til unntak. Hva vil statsråden gjøre for å stramme inn Postens liberale tolkning av konsesjonsvilkårene, som bl.a. frustrerer innbyggerne i Flornes?» | Sosialistisk Venstreparti | 2002-03-06 00:00:00 |
0 | Tiden tillater ikke at jeg kommer inn på så mange av de områdene som statsråden var inne på, men når det gjelder veinettet, vil jeg vise til at det er et betydelig etterslep på vedlikeholdet som er beregnet til ca. 9,5 milliarder kr, og at det trengs 700-900 mill. kr pr. år bare for å holde etterslepet unna slik at det ikke øker ytterligere. Og jeg kan ikke se at Regjeringen legger inn midler i rammen for å bedre på vedlikeholdet. Samferdselsministeren viser også til at en god samferdselspolitikk og utbygging av våre transportnett, også i distriktene – bl.a. ved å fjerne flaskehalsene – er en forutsetning for bosetting. Men jeg finner det urimelig at byrdene igjen legges over på bilistene i form av vegprising og bompenger, når bilistene allerede har betalt ca. 40 milliarder kr og bare får igjen ca. 10 milliarder kr fra staten. Syns ikke statsråden det nå er nok, og at staten bør påta seg en større del av utgiftene? Når det gjelder flyplassene, har vi også sett at mange flyplasser står i fare for å legges ned, og at flyselskapene sliter med å opprettholde ruter på grunn av skatter og avgifter. Vil ikke statsråden begynne å gå gjennom den problemstillingen og se på om han ikke kan gjøre noe i forhold til avgiftsbelegging av flyselskap? | Fremskrittspartiet | 2001-02-15 00:00:00 |
0 | Jeg er sterk tilhenger av at en i politikken skal enes om fakta, for da å diskutere hvilke politiske løsninger som er de mest optimale. Derfor har jeg lyst til å bidra litt, for etter påstanden fra Arbeiderpartiet om at de opprettet 750 plasser, har jeg bedt departementet gå gjennom og se hva som faktisk skjedde i de åtte årene. Fakta er at det ble opprettet 896 plasser under den rød-grønne regjeringen i løpet av åtte år, samtidig som det ble nedlagt ca. 400 plasser, altså en netto vekst på antall plasser på ca. 500, hvorav 250 var åpningen av Halden fengsel, besluttet av regjeringen Bondevik II. De 250 andre plassene var EK-plasser, altså elektronisk kontroll. Det betyr at når representanten Leirstein sier at det ikke ble bygd en eneste lukket fengselsplass under den rød-grønne regjeringens åtte års maktperiode, så er det riktig. Så er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet nå er veldig opptatt av å bedre innsatsen og bygge flere lukkede fengsler og fengselsplasser, og det skal vi bidra til. Jeg har også lyst til i innledningen å takke saksordføreren for en grundig og god jobb og et godt og oversiktlig innlegg her. Jeg er veldig opptatt av at vi skal bygge fengselsplasser der det er behov for det. Alle representantene som har vært oppe på talerstolen, har sagt at det er behov for å bygge flere fengselsplasser. Hovedutfordringen er at det er ikke bare behov i Agder. Det er behov i Oslo, i østlandsområdet, på Vestlandet, i Nord-Norge, i Midt-Norge og i de sørligste delene av Norge – hele landet trenger faktisk økt kapasitet. Da tror jeg at det er en idé å vurdere dette i en helhetlig sammenheng. At Stortinget nå for første gang til høsten skal få anledning til å diskutere hvordan vi skal se på fengselsutbygging og kapasitetsvekst i kriminalomsorgen i et langsiktig perspektiv, er et utrolig godt bidrag til det. Det er riktig at det foreligger en kapasitetsplan med bakgrunnstall fra 2012. Utfordringen med den kapasitetsplanen er at den er kortsiktig. Jeg mener det er viktig at stortingsmeldingen også skal adressere den langsiktige utfordringen med hensyn til hvordan kriminalitetsutviklingen og befolkningsveksten blir de ulike stedene. Da må vi kanskje tenke 20, 30 og 40 år frem i tid for å få en skikkelig og grundig gjennomgang av langsiktigheten i fremtidig kriminalomsorgskapasitet. Jeg synes derfor det er godt at vi skal komme tilbake til det senere i høst. Representanten Klinge fortalte for øvrig at hun hadde vært og besøkt Arendal fengsel og ble overbevist om at noe måtte gjøres. Ja, du kan besøke mange fengsler rundt omkring og veldig raskt bli overbevist om at det er ganske mye som må gjøres. I 2013 ble det gjennomført en analyse som viser at vedlikeholdsetterslepet i norske fengsler er på mellom 3,3 og 4,4 mrd. kr. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep, som øker risikoen i kriminalomsorgen dramatisk. Det er altså i tillegg til å bygge ny kapasitet et akutt behov for å sikre at vi ikke mister den gamle. Vi må også vedlikeholde de gamle fengslene. Tilstanden ved f.eks. to av anstaltene i Oslo-området, Ullersmo fengsel og Oslo fengsel, er svært dårlig, med store vedlikeholdsetterslep, og de to fengslene utgjør alene om lag 25 pst. av den samlede kapasiteten for fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå. De utgjør på mange måter en slags ryggrad i fengsels- og varetektkapasiteten i østlandsområdet. Et slikt vedlikeholdsetterslep som disse fengslene opplever, er en stor risikofaktor for hele kriminalomsorgen. Derfor er det viktig å sørge for at vi bruker tiden effektivt, og at vi sikrer utbygging der det er mest behov for utbygging. Vi har allerede satt i gang en KVU for østlandsområdet, og sammen med den forrige konseptvalgutredningen for Buskerud, Telemark og Agder-fylkene vil det gi et ganske godt bilde av situasjonen. Videre arbeid med etablering av nye fengsler bør ses i lys av det. Planen er at denne utredningen skal ferdigstilles første halvår 2015. Så må vi ha flere konseptvalgutredninger i kjølvannet av fremleggelsen og oppfølgingen i Stortinget av den varslede kriminalomsorgsmeldingen. Så når representanten Henriksen sier at vi trenger en justisminister som handler raskt, kan jeg love at jeg skal handle raskere enn det den rød-grønne regjeringen klarte å levere på åtte år. | Fremskrittspartiet | 2014-06-05 00:00:00 |
1 | For det første må jeg si at jeg foretrekker torsken framfor krokettene, og jeg foretrekker seien framfor panettene. Det er klart at ubearbeidet fisk har den beste kvaliteten, men samtidig kommer det en rekke gode bearbeidede produkter også. Det som er mest bekymringsfullt er at det som blir bearbeidet, det som ikke blir solgt av den aller beste kvaliteten, som er ubearbeidet, ikke blir bearbeidet i Norge, men blir sendt andre steder for bearbeiding. Jeg ønsker en best mulig avtale når det gjelder norske fiskerier, men jeg må også se på den prisen man eventuelt må betale på andre områder og sammenholde disse. Jeg vil tro det er veldig lett å bli generelt enige om at gode rammebetingelser for eksport av norsk fisk og fiskeprodukter ønsker alle å ha. Hvis noen kan komme fram til en bedre avtale enn den vi har, uten at prisen på andre områder blir for stor, har jeg ingen ting imot det. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-02-23 00:00:00 |
0 | Jeg er glad for at statsrådens grunnholdning er at Stortingets vedtak skal følges opp, og derom er det ingen uenighet mellom spørreren og svareren. Et annet alternativ i en sånn sammenheng: Hvis nå denne evalueringen skulle vise at det er en del utfordringer, og at en må komme tilbake for å gjennomføre endringer i faget, så har Fremskrittspartiet løsningen å presentere for statsråden, og det er naturligvis at en gjør sidemålet valgfritt, som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om mange ganger. Er det en ordning som statsråden vil kunne vurdere dersom evalueringen faller uheldig ut? | Fremskrittspartiet | 2008-04-09 00:00:00 |
1 | Til spørsmålet om prinsipper og politikk: Jeg oppfatter at prinsippet om retten til ikke å stå tilsluttet en organisasjon er ivaretatt gjennom de vedtak som er gjort ved å gjøre Den europeiske menneskerettskonvensjon til norsk lov. Jeg oppfatter det som står i Regjeringens utgreiing for hvordan dette skal oppfattes, slik at kjernen i foreningsfriheten er beskyttet, og at det går foran avtaler hvis det oppstår strid. Ergo er prinsippene beskyttet. Men politikken i det, som jeg oppfatter at forslagsstillerne har vært opptatt av og som jeg er dypt uenig i, går på at de er mest opptatt av dette for å beskytte gratispassasjerene. De ønsker å fokusere mest på det problematiske ved å være organisert, mens det for SV er viktig å fokusere på at det nettopp er organisasjonene og den måten å organisere et samfunn på som er samfunnsbyggende. Det er det vi ønsker å sette i fokus politisk. Så kunne jeg også ha lyst til å bemerke at det er en annen viktig prinsipiell side ved dette spørsmålet, og det dreier seg om retten til å velge hvilken organisasjon man vil være organisert i. Det er en viktig frihet og en viktig rett som SV ønsker å beskytte. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-01 00:00:00 |
1 | Statsråden var opptatt av dette med bioenergi i sitt innlegg, og han pekte på at det var en betydelig satsing på bioenergi. Det er vi i SV glade for. Vi er ikke enig i at det er en betydelig satsing på bioenergi, men vi registrerer at det er noe mer satsing. Samtidig vet vi at det i dag er et problem med at Norge gror igjen, spesielt av lauvskog. Man bruker lite midler på det området. Penger til skogkultivering, og også til planting for så vidt, har gått kraftig ned de siste to årene. Spørsmålet til statsråden er om han ikke ser behovet for at vi får en mer offensiv skogpolitikk, der vi tar ut mer av det virket som er i skogen og omsetter det til bioenergi, og at vi får en mye tyngre satsing enn det som det legges opp til i dag? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-09 00:00:00 |
1 | Medleverturnus har vært lovlig lenge og 98 pst. av alle søknadene som kom inn, er blitt innvilget. Så det er å slå inn åpne dører. Når det gjelder eierskap: Hele poenget er at når vi bevilger penger til barnevern, så er SV opptatt av at de pengene skal gå til barnevern, og da er vi nødt til å sikre at de pengene ikke blir tatt ut i utbytte til aksjonærer eller til store selskaper. Vi er opptatt av kvaliteten i dette, og vi mener at vi skal bygge opp dette tilbudet med tilstrekkelig godt, bredt mangfold, veldig gode tilbud i offentlig sektor og i samarbeid med frivillig sektor, som ikke har dette profittmotivet. Så det er kanskje mer naturlig å stille spørsmålet tilbake: Hvorfor er eierskap så viktig for Høyre, hvorfor må private bedrifter nødvendigvis inn og tjene penger på barnevernsbarn, noe som også medfører krav om anbud? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-05-20 00:00:00 |
0 | Det er med stor undring jeg leser trontalen. Det kan virke som om helse ikke er et viktig satsingsområde for den rød-grønne regjeringen. For Fremskrittspartiet er dette et særdeles viktig område. Etter å ha finlest trontalen finner jeg ikke ett eneste sted der ordene «sykehus» eller «helseforetak» er nevnt. I dokumentet er det brukt fine ord om andre temaer, som eksempelvis «trygghet for den enkelte», «folks evner» er en viktig «ressurs», osv. Akkurat disse ordene er Fremskrittspartiet helt enig i er særdeles viktig for mennesker i deres liv. Videre sier regjeringen: «Regjeringens mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv.» Men det holder ikke for alle de 262 000 som står i sykehuskø, å høre at regjeringen legger fram forslag om en «helse- og omsorgsplan 2011–2015». For disse mennesker gjelder konkret målsatsing og handling. Fremskrittspartiet har alltid prioritert og vil alltid prioritere sykehus. Jeg mener at mennesker er den desidert viktigste ressurs vi har. Den beste investeringen man kan gjøre, er å behandle folk som er syke og venter i sykehuskø. Dette handler ikke bare om respekt og verdighet for den enkelte, men også om det faktum at mennesker som ellers kunne ha vært i arbeid, blir stående utenfor. Det å bli tatt på alvor og få behandling når man trenger det, samt å gi folk trygghet for at man alltid skal kunne være sikker på å få hjelp når behovet er der, er grunnleggende i en velferdsstat. I dokumentet fra regjeringen er det for meg ingenting som sier at folk som fortvilet står i sykehuskø, er viktig. La meg nevne et eksempel. Sentralsykehuset i Vestfold driver over halvparten av sine sengeplasser i gamle bygningsmasser på dispensasjon. Det har vært en gjennomgang av den tekniske standarden i bygningsmassen, og det er nedslående lesning. Den beskriver forholdene med hensyn til vann- og avløpssystemer som svært kritiske. Bygningskonstruksjonen er i et materiale som ikke vil tåle en eventuell lekkasje. Skulle dette skje, ja da må både A-blokken og B-blokken stenges, dvs. over halvparten av sengene ved sykehuset. Sykehuset har ingen midler til investering fram til 2020. Dette må de ta over sitt ordinære driftsbudsjett, noe som igjen vil føre til færre behandlinger. Jeg må spørre om regjeringen mener dette er trygghet eller å satse på menneskene, som er en viktig ressurs. Det er nedslående at sykehus ikke er nevnt med et ord i denne trontalen. Min konklusjon er at med denne regjeringen går Sykehuset i Vestfold samt andre sykehus en dyster tid i møte. Dette har vært en underlig debatt, der regjeringspartienes representanter har brukt mer tid på å fortelle om eventuelle scenarioer dersom Høyre og Fremskrittspartiet skulle styre landet, og om hvor forskjellige vi er. Ja, vi er forskjellige. Fremskrittspartiet vil gjøre noe. Regjeringen synes alt er bra – slik det har vært, slik det er, og slik det tydeligvis kan være i fremtiden – uten å mene noe om sin egen fremtidspolitikk. | Fremskrittspartiet | 2010-10-04 00:00:00 |
1 | I Annelise Høeghs hovedinnlegg var ordet revolusjonen nevnt en rekke ganger. Man kan si at på mange måter er Annelise Høegh blitt revolusjonens røst i denne salen, i hvert fall når det gjelder helserevolusjon. Den revolusjonen det her snakkes om, er bl.a. den innsatsstyrte finansieringen og innføringen av den på sykehus. Det man vel etter hvert mer og mer klart ser konturene av, er at dette er et av de dyreste helseeksperimentene vi har hatt i de siste ti årene i Norge, og at kostnadene bare vil fortsette å vokse. Det interessante er jo hvordan både Høyre og Fremskrittspartiet klarer å ri to hester. Man kritiserer helsevesenet fordi man får stadig større svikt, man får ikke unna helsekøene, man ser at kostnadene ved sykehusene vokser en over hodet, og så sier man: La oss få mer av samme medisin. I tillegg kan man etterpå nærmest ta æren for at alt går så meget bedre, som andre i samme parti tidligere skal ha sagt, mens skylden for at det går den veien det går, ligger på helt andre. Når det gjelder fastlegeordningen, syns jeg det er interessant å se, når kommunehelsetjenesten ligger nede med brukket rygg, hvordan både Fremskrittspartiet og Høyre tenker seg at den får man vente med å innføre til det har skjedd en endring ute i kommunene, og til man har skaffet seg flere leger. Det er nærliggende å spørre Annelise Høegh: På hvilken måte skal kommunene da skaffe seg disse legene? Er det, som det heter på amerikansk, «once in a blue moon», at det skal være åpent når man innfører fastlegeordningen, eller for å si det på norsk: det får skje når det skjer? Jeg vil stille Annelise Høegh to spørsmål. Hva slags tiltak har Høyre konkret tenkt å gjennomføre for nå å bedre rekrutteringen i kommunene, hvis fastlegeordningen ikke skal være en slik mulighet for bedre rekruttering? Og med hva slags virkemidler skal det skje? Når tenker man seg så at fastlegeordningen skal kunne innføres? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-12-14 00:00:00 |
0 | Aftenposten har i dag en meget interessant kronikk, skrevet av Arild Tjeldvoll, professor i sammenlignende utdannelsesforskning ved Universitetet i Oslo. Han tar i sin artikkel opp problemstillinger som tyder på at det kan synes å være noe uklart hvem som har makten over høyere utdanningsinstitusjoner. Noen hevder jo, og har gjort det over tid, at det er departementet, men det begynner nå å gå opp for bl.a. meg at kanskje professorene har større makt over sin egen institusjon enn det jeg hadde trodd var mulig med et sterkt departement. Mye i representanten Lønnings innlegg tyder på at han fortsatt i sterk grad står sammen med sine tidligere kolleger. Det var imidlertid ikke det jeg ville ta opp her. Høyre har en merknad i denne innstillingen som går på at de ønsker at studentene fritt skal kunne velge om de vil utdanne seg i Norge eller i utlandet. Høyre går derfor inn for en finansieringsordning innenfor høyere utdannelse som skal være en verdisjekk fra staten for hver student. Denne verdisjekken skal også kunne inngå som en del av et gebyrstipend. Nå har jo Fremskrittspartiet, og spesielt jeg selv, fremmet forskjellige navn på stykkprisfinansiering. Jeg har kalt det «voucher», jeg har kalt det stykkprisfinansiering. I denne innstillingen kaller jeg det «innsatsstyrt finansiering», hvor en tredjedel av pengene følger studenten. Jeg vil gjerne at Lønning klargjør de store og åpenbare forskjellene på finansieringssystemene, som gjør at han ikke kan slutte seg til Fremskrittspartiets framlegg. | Fremskrittspartiet | 2001-06-12 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret, som jeg selvsagt ikke var helt fornøyd med. Størrelsen på behandlingsgebyrene i byggesaker har jo eksplodert de to siste årene som en følge av den nye plan- og bygningsloven. Behandling av byggesøknad, som en byggherre tidligere har betalt noen hundrelapper for, koster nå kanskje nærmere 10 000 kr i enkelte kommuner, og det koster altså også nærmere 10 000 kr å få et avslag. Det er en hårreisende pris, selv for en innvilget søknad, og det blir fullstendig uakseptabelt å skulle betale det samme beløpet for et avslag, altså for en tjeneste som man egentlig ikke får. Det er jo slik at folk flest har en rettsoppfattelse som gjør at det skurrer sterkt i manges ører når kommunen kan kreve inn store beløp for et avslag på en byggesøknad som søkeren på forhånd kanskje hadde fått inntrykk av gjennom en forhåndskonferanse var en kurant og grei sak. Dette er en del av den offentlige grådighetskulturen som innbyggerne etter mitt skjønn må vernes mot. Statsråden burde etter mitt syn ha endret forskriftene eller gått ut med rundskriv for å signalisere at dette kan vi ikke akseptere, disse store forskjellene må det gjøres noe med. | Fremskrittspartiet | 2000-05-24 00:00:00 |
0 | Jeg takker for svaret. Dessverre har denne saken etter manges syn begynt å bli av en slik karakter at man kan begynne å benevne den som «tragikomisk». Jeg er kjent med det møtet som skal være i morgen, der representanter for både helseregionen og Helsedirektoratet skal se på det som går på å få til en likebehandling over hele landet. Vi vet jo at man bl.a. i Drammen kan få den pumpa som denne pasienten trenger, mens man da ikke kan få den i Helse Midt-Norge – iallfall blir den ikke utdelt i Helse Midt-Norge. Mitt spørsmål blir da: Vil statsråden før det møtet i morgen komme med en del innspill og presiseringer, før samtalene, slik at man sikrer en likebehandling? Vil hun sørge for at man deltar på en positiv måte, så man kan garantere en likebehandling i alle regionene framover? | Fremskrittspartiet | 2007-02-14 00:00:00 |
1 | Det er altså pengane som avgjer til slutt når det gjeld kommunepolitikarane frå Kristeleg Folkeparti. Men det er ikkje det som er mitt hovudspørsmål. Representanten Bekkevold heldt eit svært engasjert innlegg mot midlertidig opphald, som eg syntest var svært, svært godt, og svært engasjert og kjensleladd. Betyr det at representanten Bekkevold kan garantere at viss det skulle bli ei borgarleg regjering, så vil Kristeleg Folkeparti forlange – som eit absolutt krav – at midlertidig opphald sluttar? | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-20 00:00:00 |
0 | La meg først få lov å si til representanten Ballo vedrørende Fremskrittspartiets forutsigbare alkoholpolitikk: Fremskrittspartiet er forutsigbart i all politikk, og det er det som betegner seriøs politikk. Men det som fikk meg til å ta ordet, var statsrådens frykt for ungdommens lyst til å forske på rus. Jeg tror statsråden her blander sammen forskjellige rusprodukter, for hvis hun ikke gjør det, er det faktisk sånn at statsråden da mistenker utsalgsstedene i dag for å bryte loven. Som representanten Nesvik var inne på, er det altså 18 års grense for å kjøpe de alkoholholdige varene. Hvis det forskningen viser, er at debuten blir lavere og lavere, må det altså være et brudd på loven et eller annet sted. Jeg kan ikke se at det finnes noe forskningsresultat som viser at norsk ungdom har mer lyst til og er mer ivrig etter å forske på rus enn eksempelvis dansk ungdom. Vi ser at dansk ungdom har mye større tilgang på alkohol hele tiden – og har alltid hatt det – og har da kanskje på en måte fått en naturlig omgang med alkohol, i motsetning til ungdommen i Norge, som vokser opp med at alkohol er et forbudt produkt, og at de skal skjermes mot det. Da opplever vi at når ungdommen kommer ut i miljøer der det eksisterer alkohol, så blir det et brutalt møte, og de kommer kanskje skjevt ut. Det kunne vært interessant å høre hva statsråden eksempelvis har å si om den utviklingen vi ser i de områdene der hjemmebrent og smuglervarer dominerer, som f.eks. i Trøndelag. Ungdommen der har jo full tilgang på hjemmebrent og smuglerbrennevin daglig, mens da det å ha tilgang på en flaske vin for en 18-åring altså skal være skrekkelig. Så vil jeg igjen utfordre statsråden, på lik linje med representanten Nesvik, på dette med kontrolltiltak, for det ligger i statsrådens innlegg tvil om at kontrollfunksjonene fungerer. Er da statsråden villig til å se på dette med at de som driver kontrollen, også skal ha kunnskap om hva de skal kontrollere? | Fremskrittspartiet | 2000-03-28 00:00:00 |
1 | Den offentlige forskningsinnsatsen har økt under vår regjering og vil fortsette å øke. Hvis en måler dette i prosent knyttet til BNP, er den omtrent på stedet hvil, slik den også var under den forrige regjering. Det skyldes at vi har en økonomi som i stor grad knyttes opp mot en olje- og energipris som har vært høy over en lang periode, og som gjør at prosenten relativt sett ikke vil vokse selv om en har hatt en betydelig bevilgningsøkning. Under vår regjering har den økt med 2,4 milliarder, og fondet er økt med 24 milliarder. Fondet var, da vi overtok regjeringsmakten, på 36 milliarder. Det er 24 milliarder i tillegg. Under den forrige regjering, i de budsjetter man fikk vedtatt her i Stortinget mens man selv satt, var det en og annen milliard som ble foreslått, med unntak av det året man endret tippenøkkelen. Så er det riktig at det budsjettet man la fram etter at Regjeringen skulle gå av, hadde et større forslag, men det var et forslag som ble lagt fram etter at man faktisk ikke hadde vunnet regjeringsmakten. På den måten var dette mer å betrakte som en finte enn som et reelt ønske. Hvis man hadde ment at Forskningsfondet skulle øke, burde man ha gjort noe med det den gangen man selv hadde muligheten til å følge det opp. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-09 00:00:00 |
1 | Eg vil berre minna siste talar om at han var i posisjon – tre gonger i samband med budsjettet saman med Bondevik – og kunne ha rydda denne saka av vegen. Då hadde han sloppe å halda det sutreinnlegget som blei halde. Eg vil anbefala Framstegspartiet at dei når dei er i posisjon, prøver å rydda opp i sakene, og ikkje overlèt det til andre. No kjem eg til det poenget som eg eigentleg gjekk opp her for. Når det blir brukt ord om meg som nyfrelst og omvend, forstår eg at eg må moderera meg, for det er ikkje tilfellet. Men det som er tilfellet, er at eg synest det er veldig morosamt – og eg gler meg over – at eg kan gjera den jobben som de andre ikkje klarte. Med SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering ryddar me altså opp i det som de har somla med i 20 år. Det synest eg er litt morosamt, og eg blir litt lykkeleg over at eg kan hjelpa de i å rydda opp i noko de burde rydda opp i sjølve. Det blei altså misforstått og sett på som ei omvending. Men ok, slik er livet. T‑sambandet kjem, folk er glade, så då er eg òg glad. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-11-04 00:00:00 |
0 | Det er, som jeg sa før, gode ordninger, som også er initiert av Fremskrittspartiet og SV, med barnehageforliket, som Arbeiderpartiet kom etterpå og støttet. Vi har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger i dag, som regjeringen ønsker å beholde. Vi øker den valgfrie delen og reduserer ikke fellesdelen. Det er med på at vi har høye fødselsrater, som også Fremskrittspartiet har vært med og støttet hele veien. Dette handler ikke bare om kvinners stilling i arbeidslivet, det handler om både kvinner og menn. Hvis representanten tror på sitt eget spørsmål, må han også mene at fedrene, når de tar permisjon, vil tappe næringslivet for viktig kompetanse. Det som er viktig å fokusere på her, er å få kvinner ut i arbeidslivet, til å ta høyere utdanning, og å få guttene til å tenke utradisjonelt. Det er to viktige arbeidsområder jeg som likestillingsminister skal ta med meg i det videre arbeidet i regjeringen. | Fremskrittspartiet | 2013-12-18 00:00:00 |
0 | Svenskene har jo tatt mål av seg til å redusere sine matvarepriser ytterligere, kanskje med flere prosent pr. år. Slike strategier kan jeg ikke se at vi har lagt her i Norge. Men svenskene har også gjort en del viktige grep og liberalisert sin landbrukspolitikk ved å fjerne konsesjonsgrensen for ervervsmessig husdyrhold – stort sett de fleste produksjonsbegrensninger. De har fjernet lover og regler og forskrifter for at man skal kunne drive effektivt i svensk jord- og skogbruk. Er det ikke snart på tide at vi også fjerner tvangstrøyen for den norske bonden? | Fremskrittspartiet | 2000-03-08 00:00:00 |
1 | Det som ikke er mulig for finansministeren, er å ringe til et lokalt likningskontor og si at de skal se bort fra de reglene som gjelder, og gjøre unntak i enkelttilfeller. Det er ikke mulig. Det som er mulig, er det jeg nå har gjort, nemlig å sette ned en gruppe med representanter fra de tre departementene som har mest med forskning og forskningsinstitusjonene å gjøre, for å avklare nettopp de skattespørsmålene som representanten tar opp. Jeg er enig i at det er en høyt prioritert oppgave å sikre god kvalitet på forskningen, og sikre et omfang på forskningen i Norge. Det er det bred enighet om i Stortinget, og Regjeringen har en offensiv holdning til det. Det er nettopp derfor jeg har tatt dette grepet. Så vil jeg gjerne komme tilbake når vi har gått gjennom problemstillingene skikkelig. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-03-29 00:00:00 |
0 | Som jeg sa i mitt innlegg, har bruken av ideelle og kommersielle tilbud innen barnevernssektoren vært stabil helt siden 2008–2009. Direktoratet har i tildelingsbrevet fra meg som statsråd fått beskjed om at all den ledige kapasiteten som vi har i det offentlige, først skal brukes, og at man skal bruke de ideelle før de kommersielle. Resultatet av det er at vi kjøper ca. 50 pst. av alle tilbudene våre hos private. Det som skjer i 2014, er altså status quo, sammenliknet med den forrige regjeringen, men likevel følger jeg opp regjeringsplattformen, som står fast, og jeg har bedt direktoratet om en utredning av hva konsekvensene vil bli hvis man likestiller ideelle, kommersielle og offentlige institusjoner. | Fremskrittspartiet | 2014-05-20 00:00:00 |
0 | Vedtaket om å bygge Gardermoen flyplass med tilbringersystem basert på jernbane ble fattet av Stortinget den 8. oktober 1992. Det bygget på St. prp. nr. 90 om utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem. Det sies rett ut «at Gardermobanen skal sikre en så høy kollektivandel som mulig og over 50 %.» Videre: «Utbyggingen av Gardermobanen er en lønnsom investering med en beregnet realavkastning av investeringene på 8%.» Vedtaket om utbygging ble fattet med stemmene til Arbeiderpartiet og Høyre. Fremskrittspartiets forslag gikk ut på at en ville basere en ny hovedflyplass med tilbringertjeneste på privat utbygging, finansiering og drift. Fremskrittspartiet har i alle disse årene som har gått, stått fast på at Gardermobanen AS er et aksjeselskap og skal behandles deretter. Vi har ved enhver anledning hvor man har kommet og bedt om mer penger, stemt for at Gardermobanen AS må gå i det private marked og rette seg etter det. Hadde de andre partiene hørt på Fremskrittspartiet, hadde man ikke vært i den forpinte situasjonen som man er kommet opp i i dag. Alt som kunne gå galt, ser ut til å ha slått til. Hvorfor har det skjedd? Sissel Rønbecks uttalte i samferdselsdebatten i 1992 bl.a.: «Den foreslåtte høyhastighetsbanen til Gardermoen vil bli det mest lønnsomme jernbaneprosjektet vi så langt kan tenke oss i Norge.» Det manglet ikke på gode visdomsord i debatten den gangen. Til og med en kollektivandel opp mot 60 pst. trodde Sissel Rønbeck, ordfører for saken den gangen, var mulig. I dag står vi overfor den situasjon at Gardermobanen AS har blitt Norges dyreste samferdselsprosjekt. Vi har vært vitne til mange underlige samferdselsoverskridelser i den siste tiden, men Gardermobanen tar jammen kaka. Gardermobanen var kalkulert til 4,6 milliarder kr i 1992, og er siden økt til formidable 10 milliarder kr. Sporet Gardermoen-Eidsvoll er allerede lempet over til Jernbaneverket, en kostnad på 1,6 milliarder kr. To års driftsunderskudd skal skattebetalerne også dekke ved NSB Gardermobanen AS. Og nå renner milliardene så hurtig at menigmann for lengst har gitt opp å følge med. Hvilke andre AS-er i dette landet får slike gavepakker? Fremskrittspartiet har hele tiden ment at et AS, enten det er statlig eller privat, skal behandles likt. Allerede helt fra begynnelsen har det vært grunn til å kritisere styring, oppfølging av framdrift og økonomi, oversikt og kontroll av prosjektet Gardermobanen AS. Fremskrittspartiet ser heller ikke på gjeldssanering som en løsning for å få en riktig bedømmelse av de investeringene som er foretatt på Gardermobanen AS. For ettertiden er det best at Gardermobanen AS blir slått konkurs, og at helt andre aktører tar over. Nå fortsetter hele selskapet å være en del av NSB. Ikke engang å legge det under departementet som et eget statlig AS vil sentrumspartiene vurdere. Nei da, de følger Arbeiderpartiet og lar det fortsatt ligge under NSB, og dermed tror jeg dessverre ikke at siste kapittel i «storyen» om Gardermobanen AS er skrevet. Så litt til representanten Myrvoll, som sa at han ikke hadde fått noe drahjelp verken av Høyre eller Fremskrittspartiet når det gjaldt avgifter. Når det gjelder investeringsavgiften, har vi da hele tiden gått inn for at den skal fjernes, men vi har ikke gått inn for at det bare skal gjelde NSB. Vi går inn for at den skal fjernes for alle, fordi vi ønsker likhet. | Fremskrittspartiet | 2000-06-15 00:00:00 |
0 | Det er en interessant debatt som er i ferd med å rundes av i løpet av kvelden. Det er interessant å høre de forskjellige fra Regjeringen forsvare trontalen og Regjeringens politiske plattform i forhold til den virkeligheten vi alle ser i et noe ulikt politisk lys. Når det gjelder justissektoren, oppfatter i hvert fall jeg at denne regjeringen har en ambisjon om å bidra til redusert kriminalitet. Problemet mitt er å se hva slags måte man faktisk har tenkt å gjøre det på. Man snakker om økt satsing på politiet, mens faktum er at den sittende regjeringen ved de to siste budsjettforlikene har sett seg tvunget av Fremskrittspartiet til å foreta en økt tildeling av ressurser til politiet. Hva er konsekvensene av den holdningen Regjeringen forfekter? Jo, det er dessverre en stadig økende utrygghet ute blant folk flest. Det er et paradoks for meg at en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, med sitt grunnsyn som stadig vekk påpekes, og Venstre, som har statsråden, ikke tar mer innover seg alvoret som ligger i dette. Det er også slik at jeg ser på trontalen som en «skryteliste» over ting som Regjeringen påberoper seg å ha gjort. Men hva i all verden hjelper det å ha fine planer og visjoner hvis man ikke følger det opp økonomisk? Det må være en sammenheng her, hvis ikke blir dette et spill for galleriet. Folk utenfor dette huset har problemer med å kjenne seg igjen når vi debatterer forhold som har med kriminalpolitikk å gjøre. Så står statsministeren her i dag og sier at man har gjort noe med gjengangerkriminaliteten. Ja, det har man gjort, men det er altså ikke mer enn et minstemål etter mitt skjønn. Man har nå økt den berømte konkurrensen fra en og en halv gang til to ganger. Det er altså ambisjonsnivået til denne regjeringen. Jeg skulle ønske at justisministeren kunne komme til Stortinget og si: Vi ønsker nå en dreining, hvor hver enkelt kriminell handling blir straffet individuelt. Hvis man begår én kriminell handling, blir man straffet for den. Begår man ti kriminelle handlinger, blir man straffet for én, kanskje to. Dette er med på å skape avmakt, og det er med på å skape et misforhold mellom det de av oss som oppholder seg på innsiden av dette huset, oppfatter som rettferdig, i forhold til det som man oppfatter som rettferdig på utsiden. Utfordringene står i kø. Vi har en skillelinje mellom justissektoren og helsevesenet i forhold til psykisk syke mennesker. Hvor er regjeringspartienes ambisjon der? Disse menneskene er i et vakuum mellom disse to sektorene. De passer ikke inn i fengslene, og det er slett ikke plass i psykiatrien, noe som igjen betyr at disse menneskene blir kasteballer i systemet. Regjeringen har etter mitt skjønn ingen ambisjoner om å gjøre noe med dette – ikke foreløpig iallfall. En annen ting er politiets rolle og forventningene fra oss på Stortinget, og også ute hos folk. Politiet i Norge er kjempegodt. Det er masse flinke folk som gjør så godt de kan, men rammebetingelsene er, etter mitt skjønn, langt på vei umulige i forhold til forventningene. Så sier Regjeringen i trontalen: «Over 1 200 stillingar er omdisponerte i samband med samanslåing av fleire politidistrikt og det utviklingsarbeidet som er gjennomført i heile politiet. Over 400 årsverk er frigjorde for omfordeling til publikumsretta og operativ teneste.» Disse stillingene tror jeg folk utenfor dette huset har problemer med å se. Jeg tror de har problemer med å kjenne seg igjen i dette. Når de ringer og ber om hjelp og får beskjed om at de må ringe i kontortiden, vi har ikke anledning, vi er alene på vakt og har ikke mulighet til å rykke ut, oppstår det et avvik mellom det som er ambisjonsnivået til Stortinget, og den virkeligheten som folk flest berøres av. Der hadde iallfall mitt ønske til Regjeringen vært at man var mer ambisiøs. Vi har en soningskø, som folk har vært inne på før i dag, som dessverre ikke reduseres. Vi er nødt til å ha en endring i forhold til hva vi oppfatter som viktigst. Til nå har det etter mitt skjønn vært slik at vi har vært veldig fokusert på gjerningsmannen og gjerningsmannens rolle. Jeg håper at det vil komme en dreining, hvor vi tar mer hensyn til offerets situasjon. Så har enkeltpersoner fra Regjeringen i dag vært oppe og sagt noe om at Regjeringen står trygt, Regjeringen står godt, og man fører en god politikk. Kanskje skulle flere i regjeringspartiene ta innover seg det valgresultatet som var. Kanskje man da ville oppdage at det var et visst misforhold mellom det man tror, og det som er virkelighet. Sist, men ikke minst, vil det være mulig for denne regjeringen å gjøre noe mer vesentlig på justissektoren. Den mangler kun politisk potens. | Fremskrittspartiet | 2003-10-06 00:00:00 |
0 | Det vi er mest bekymret for, er de mange tusen arbeidsplassene som vil bli satt i fare, enten de er på sjøen eller på anleggene på land. Disse arbeidsplassene skal finansieres: Noen skal finansiere dem. Da vi behandlet struktursaken, fikk vi i høringen klare advarsler mot den politikken Regjeringen fører, både med hensyn til tilbakevirkende kraft og med hensyn til strukturlengde på de kvotene som kommer til å bli tildelt. For det er altså noen som skal finansiere dem. Og hvis det ikke er noen som finansierer det som skjer innenfor fiskerinæringen, har man i realiteten ikke en fiskerinæring. Da ville man tape hundrevis – kanskje tusenvis – av arbeidsplasser. Det er arbeidsplassene langs kysten som bekymrer oss først og fremst. Og når så sentrale aktører, som skal finansiere dette, kommer med så klare advarsler, synes vi det er all grunn til å lytte til akkurat dem. | Fremskrittspartiet | 2007-06-05 00:00:00 |
1 | SV meiner at om ein har færre elevar per lærar, kan ein verkeleg gi lærarane den fridomen til å tilpasse undervisninga kvar enkelt. Det er heile poenget vårt. Og da er eit verktøy for å sikre at det blir færrast mogleg elevar per lærar, å etablere ei nasjonal norm, som Røe Isaksen tidlegare har gått imot fordi ein ikkje trur noko på effekten av dette. Likevel har ein da akseptert at det blir vesentleg fleire lærarar gjennom budsjettforliket, der Kristeleg Folkeparti fekk gjennom si sak. Eg la merke til at i det store læraropprøret var pappa Isaksen, altså far til statsråden, som er lærar i skulen, veldig ivrig tilhengar av – som dei fleste lærarar faktisk er – at ein bør få fleire lærarar fordi det vil ha ein effekt. Så spørsmålet er: Nå går vi inn i ei ny budsjettforhandling. Ein skal følgjeforske, forsøk med fleire lærarar skal bli følgjeforska. Hindrar det da at det kjem på plass enda fleire lærarar i dette budsjettforliket, fordi vi må vente på at forskinga er ferdig? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-11-10 00:00:00 |
1 | Nå holdt jeg nettopp et langt innlegg om hvor meningsløs denne formen for polemikk er. Svaret på spørsmålet fra representanten Nordby Lunde er ganske enkelt at hun kan ta en titt på alle mine uttalelser og medieutspill de tre årene jeg var miljøpolitisk talsperson for SV. Nå gjør Nordby Lunde akkurat det jeg snakket om: nå fritas Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, de tre store fossilpartiene i Norge, for ansvar, mens det er meningen at jeg skal sitte og krangle med Kristelig Folkeparti og Venstre om hvem som er best. Det har jeg ikke tenkt å være med på, og i hvert fall ikke på premissene til et parti som har null – jeg mener null! – troverdighet på klimafeltet, og som så sent som for to år siden fremmet forslag her i salen om å bygge nye forurensende gasskraftverk i Norge uten rensing. Det er en debatt med premisser jeg ikke er interessert i å være med på, fordi det står i veien for at vi får fattet ordentlige klimavedtak her i salen. Og der er Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet like skyldige. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-03-20 00:00:00 |
0 | I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har vi også i år kuttet innenfor bistand og utvikling, som flere allerede har vært inne på. Vi vil fra vår side ikke være med på at man ukritisk fortsetter med å pøse på med mer penger til utviklingsland, uten at man har kontroll med hva pengene går til, eller om de i det hele tatt har noen positiv effekt for mottakerne. Vi kan ikke sitte rolig og se på at det ene og alene er bistandens størrelse i kroner eller i prosent av BNI man har fokus på. For oss er kvaliteten på bistanden mye viktigere enn kvantiteten. Den ene skandalen har avløst den andre innen bistandssektoren, og hver eneste gang får vi høre fra statsråden at nå skal alt bli så mye bedre med kontroll og revisjon, mens lite og ingenting skjer. Til tross for at flere og flere nå har fått en kritisk holdning til hvordan vår bistand er organisert, fortsetter Regjeringen videre i det samme sporet som før, uten krav til at bistanden virker eller kommer fram og uten noe som helst krav til bistandsmottakerne. Målet for norsk bistand har vært og må fortsatt være at man skal bringe mennesker ut av fattigdom og gjøre dem i stand til å stå på egne ben økonomisk. Passiv pengestøtte uten krav eller kontroll virker på ingen måte motiverende på mottakerne. Man oppnår i stedet både passivitet og klientifisering. Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim gjeld, sikring av eiendomsrettigheter, satsing på helse og utdanning og økt satsing på bruk av mikrokreditter. Vi vil i tillegg stimulere til økte investeringer i utviklingsland gjennom et statlig investeringsfond. Alt dette skal imidlertid være gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll. Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at utviklingslandene i framtiden skal klare seg uten bistand. Vi mener at frihandel er en vinn-vinn-situasjon både for u-landene og for norske borgere. Finans- og matkrise må ikke bli unnskyldninger for å innføre enda mer proteksjonisme i verdenshandelen. Vi tar konsekvensen av dette og foreslår i vårt alternative statsbudsjett å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland på OECD-listen. Handelsliberalisering fra vår og andre lands side er imidlertid ikke nok alene. Man må i tillegg arbeide for å bygge ned de regionale handelshindringene som kan bestå av både tollmurer og byråkratiske hindre. Til tross for omfattende gjeldslette gjennom flere år er fortsatt mange utviklingsland tynget av stor gjeld, og dette bidrar dessverre også til å hindre en positiv økonomisk utvikling. Stater som villig har lånt penger til regimer som ikke har hatt legitimitet i befolkningen, har selv et medansvar for denne negative utviklingen. Ved gjeldsletteforhandlinger må det imidlertid knyttes betingelser til godt styresett, korrupsjonsbekjempelse, demokratiutvikling og ansvarlighet. Vi registrerer med undring at til tross for den brede politiske enighet rundt den norske gjeldslettepolitikken, har Regjeringen redusert bevilgningen til dette formål. Fremskrittspartiet vil ikke være med på dette kuttet og styrker derfor posten til gjeldslettetiltak. Jeg vil til slutt vise til at vi i vårt utenlandsbudsjett avsetter 1,2 milliarder kr til bekjempelse av livstruende sykdommer og verdensomspennende epidemier som hiv/aids, malaria, tuberkulose og HPV-viruset. Disse midler ønsker vi brukt både til sykdomsbekjempelse og til sykdomsforebygging, i tillegg til opplysningsarbeid og vaksineprogrammer. Fra vår side bruker vi altså mer enn noen andre på sykdomsbekjempelse. Vi bruker også mer penger på tollreduksjoner som vil fremme handelen med fattige land, og vi øker posten til gjeldslettetiltak. I tillegg ønsker vi altså å innføre et investeringsfond som vil bidra til næringsutvikling og fattigdomsbekjempelse. Alt dette er tiltak som vil ha gode og varige virkninger for mange utviklingsland og gjøre dem i stand til å stå på egne ben økonomisk. Det er jo det som er hensikten og målet. | Fremskrittspartiet | 2008-12-09 00:00:00 |
0 | Eg må då konstatere at statsråden er meir diffus når det gjeld å informere Stortinget enn når det gjeld å informere delar av næringslivet. I Bergens Næringsråd har kommunal- og regionalministeren i år sagt at det mest sannsynleg vil skje med verknad frå 2004. Det svaret har eg altså ikkje fått her i dag. Men i og med at dette er sagt, det er kome på trykk i eit offentleg blad, og det er ikkje tilbakevist, så reknar eg med at det Regjeringa tek sikte på, er at ein kan få ei omlegging frå og med budsjettåret 2004. | Fremskrittspartiet | 2002-05-22 00:00:00 |
0 | Representanten Marit Arnstad hevdet som samferdselsminister at trafikantene har ansvaret for egen sikkerhet, og at dårlige veier bare medvirket – bare medvirket – til 27 pst. av trafikkulykkene. Fremskrittspartiet har alltid påpekt at gode veier er det viktigste trafikksikkerhetstiltaket og har vist til at firefeltsveier er det mest effektive av alle trafikksikkerhetstiltak. Det har i ettertid kommet fram at Statens vegvesen har holdt ulykkesrapporter hemmelig for politi og domstol, inkludert under Arnstads regime. Spørsmålet er: Har Arnstad endret sitt syn og støtter i dag regjeringens satsing på vei, eller mener representanten det samme nå som tidligere? | Fremskrittspartiet | 2014-12-01 00:00:00 |
1 | Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til helseministeren: «I forbindelse med odelstingsbehandlingen av stønad fra folketrygden til utgifter til jordmorhjelp ble det fremhevet av en samlet sosialkomité at forskriftene skulle utformes slik at kvinnens valgfrihet med hensyn til hvem som skal ha hovedansvaret for svangerskapsomsorgen, blir reell. Mener statsråden at dette prinsippet er ivaretatt i de foreliggende forskrifter, der jordmor kun får heve takst for svangerskapskontroll, samt at førstegangsundersøkelse og prøvetaking skal foretas av lege?» | Sosialistisk Venstreparti | 2004-05-05 00:00:00 |
1 | Jeg deler representantens kommentar om den store oppmerksomhet omkring spørsmål om eksamen og poengberegning. Her gjør vi begge et viktig opplysningsarbeid. Det er helt riktig at regelverket for beregning av karakterpoeng ved opptak til høyere utdanning ble endret med ny forskrift, som ble gjeldende fra januar 2007. Disse endringene innebærer at alle karakterer, både eksamenskarakterer og standpunktkarakterer, teller likt når gjennomsnitt og karakterpoeng beregnes. Begrunnelsen for endringen var problemene som søkerne opplevde med den tidligere beregningsmåten. Den ble oppfattet som uklar, og det var spørsmål om framgangsmåten. Derfor så departementet behov for en enklere metode som gjorde at søkerne lettere selv kunne kontrollere poengberegningene. Disse endringene ble gjennomført etter bred offentlig høring høsten 2006 – det var da høringen skjedde. Et stort flertall av dem som valgte å kommentere forslaget om å endre beregningsmåten, støttet forslaget. Jeg vil også legge til at metoden er den samme som ble brukt fram til opptaket til studieåret 2000–2001. Tilsvarende metode brukes også for overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Det er opptaksforskriften for høyere utdanning som regulerer beregningen av karakterpoeng. Den har nylig vært gjennom den årlige høringsprosessen. Departementet har ikke oppfattet misnøye med den nye beregningsmåten fra høringsinstansene. Men vi har fått enkelte henvendelser fra privatpersoner som har tatt opp nettopp de samme problemstillingene som representanten Harberg her nå løfter fram. Spørsmålet om beregningsmåte har imidlertid ikke vært tema i høringen. Det er derfor ikke juridisk grunnlag for å vurdere endringene for inneværende år. Men jeg vil, også på bakgrunn av representantens spørsmål, se på om beregningsmåte bør drøftes i neste års høring. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-11-17 00:00:00 |
0 | Jeg tror alle vi er enige om at vi trenger god kompetanse i barnevernet, slik at de som faktisk jobber med disse barna, har kompetanse til å gi rett tilbud til de barna som trenger det. Vi har sett så altfor ofte at når staten går inn og overtar ansvaret for barna, har vi ikke klart å gi dem et bedre tilbud enn det de hadde før. Det er noe som kommer til å være satsingsområdet til denne regjeringen, og jeg er veldig glad for at Venstre er med på laget og har sikret flertall for at vi nå har styrket kompetansen og også barnevernspedagogutdanningen til det nivået som nå foreligger i dette budsjettet. | Fremskrittspartiet | 2013-11-26 00:00:00 |
0 | Katta 1 og katta 2 har sikkert kommet ut av sekken mange ganger. Vi har hørt det også i det offentlige ordskiftet, men jeg kan ikke helt se at det er veldig relevant. Det jeg har sagt, og det jeg mener, er at vi må forholde oss til det som er kontrollsaken. Det har ikke Martin Kolberg gjort noe forsøk på å gjøre i dag. Han forsøker å få saken til å dreie seg om absolutt alt annet som ikke har noe med kontrollsaken å gjøre. Vi har i kontrollsaken helt definerte spørsmål og problemstillinger, som har vært gjenstand for en kontrollhøring, og som vi har fått svar på. Alt som det ble spurt om, og alle svarene i kontrollhøringen, er offentlig tilgjengelig. Jeg mener det gir et helt fundamentalt annet virkelighetsbilde enn det representanten Kolberg nå forsøker å fremstille det som. Det blir en gjentakelse og gjentakelse i en blanding av hva som er sagt i det offentlige ordskiftet, og hva kontrollsaken har dreid seg om. Jeg har ikke problemer med at folk som ser dette fra utsiden og leser medieoppslagene om dette, forsøker å få frem hvor ille de mener dette er, ved hjelp av bilder. Vi bruker forskjellige ord, det gjør Kolberg og Stoltenberg også. Men det å forsøke å billedliggjøre et problem synes jeg er greit. | Fremskrittspartiet | 2013-03-18 00:00:00 |
0 | Det er helt i orden at representanten Langeland skryter av Regjeringen. Det gjør han hver gang han har ordet i en sak. Det er også viktig å ha ambisjoner. Det er en del viktige ambisjoner i denne saken, bl.a. når det gjelder et informasjonssamfunn for alle. Tidligere i dag har Stortinget behandlet St.meld. nr. 16 for 2006-2007, … og ingen sto igjen. En del av det vi også berører i St.meld. nr. 17, gjelder digitale ferdigheter i skolen. Men her må vi altså passe på. Min utfordring til representanten fra SV, som også har utdanningsministeren, gjelder nettopp det, for nå opplever elever og foreldre et voldsomt datapress i skolen. Her satses det nå på mer digitale læremidler, mer digitale undervisningsmetoder, og man forutsetter at alle har utstyret hjemme. Mange elever har ikke det. Det svaret de får fra skolen, er at da må de få med melding hjemmefra om at de ikke kan gjøre leksene sine, ikke kan gjøre arbeidene sine, ikke kan gjøre prosjektene sine, men at de kanskje kan sitte på skolen. Hvordan vil SV ivareta dette? Jeg har fått 4 minutter her, president. Det er kanskje litt romslig tid, men … Jeg skal gi meg der. | Fremskrittspartiet | 2007-04-16 00:00:00 |
1 | Representanten Dørum har som tidlegare justisminister veldig god greie på sivile åtgjerder, og i internasjonale operasjonar veit vi at det som er den gordiske knuten, er korleis ein får betre samhandling mellom militære åtgjerder og sivile åtgjerder for å få dette til å verke. Vi veit f.eks. at i Darfur, der ein humanitær katastrofe kanskje kan segle opp, vil dei ikkje eingong ha oss. Vi veit at i Afghanistan prøver vi å få avbalansert dette på ein god nok måte. Kva er Venstres bidrag i den politiske debatten til å gjere militære verkemiddel så gode som mogleg ved hjelp av oppfølging både humanitært og sivilt? | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-05 00:00:00 |
0 | I går rørte det iranske folk på seg. Kunne situasjonen fra Kairo kopieres i Teheran, ville det vært en velsignelse. USAs utenriksminister var ute og støttet de iranske demonstrantene. Den form for støtte er viktig i kritiske øyeblikk, og vi forventer at Norge er like tydelig i sin støtte. Folket i Egypt klarte å sparke sin president, og ringvirkningene vil føles i lang tid i Egypt og utenfor. Det er nå å håpe at Egypts fremtid ser lysere ut uten Mubarak, og at man kan få på plass en grunnlov og institusjoner som kan gi rammer for et land der grunnleggende rettigheter ivaretas, der den kristne minoriteten kan leve i trygghet, og der freden med naboene, inkludert Israel, ivaretas. Det er nå interessant å se hva som skjer i andre land i den arabiske verden og i regionen for øvrig. Altfor lenge har gamle menn undertrykket egen befolkning, sikret egen familie og venner og kanalisert alle protester i andre retninger enn mot eget regime. Nå kan flere ledere stå for fall. Selv om all forandring kan synes skremmende og destabiliserende, er det vår overbevisning at ingenting er mer stabiliserende på lang sikt enn demokrati og frihet. Om det er det vi får, gjenstår å se. Men det er viktig at vi gir vår støtte til de krefter som arbeider i den retning. Som nevnt har folket i Iran nå begynt å røre på seg. Om det er slik at destabilisering i deler av Midtøsten er skremmende fordi det utfordrer det som er kjent og trygt, er det jo slik at fortsatt stabilitet i Iran er det skremmende, fordi regimet der, som vi kjenner, har en politikk som virker mot demokrati og fred i regionen. I utenriksministerens ellers grundige redegjørelse var det slående å legge merke til at han ikke omtalte Iran med ett ord – heller ikke som en faktor for ufred i Midtøsten eller mangel på fredsavtale. Da utenriks- og forsvarskomiteen besøkte regionen i januar, var alle sider opptatt av å formidle et bilde der Irans destruktive rolle var et problem. Utenriksministeren hoppet også bukk over Hamas og deres ansvar for splittelsen på palestinsk side. Utenriksministeren leverte en omfattende redegjørelse, og han ga verden sin politiske diagnose. Men jeg savnet en klarere vektlegging av hvordan de norske interessene skal ivaretas. Jeg fikk med meg G20-utspillet. Men hva med innholdet i WTO eller frihandelsavtalene? Hva med den norske strategien når EU nå etablerer sin utenrikstjeneste? Hvordan skal vi virkeliggjøre NATOs nærområdestrategi? – for å nevne noen av de områder som må fylles med et politisk innhold i årene som kommer. Retorisk er utenriksministeren god til å beskrive Norges posisjon i verden. Men jeg har til gode å se utenriksministeren flytte norsk politikk på viktige områder i forhold til norske interesser. Vi fortsetter å sparke oss selv på leggen og undergrave norske interesser, fordi vi gir innrømmelser til særinteresser, eller fordi vi ikke makter å gjøre nødvendige budsjettmessige endringer. Her tenker jeg ikke minst på landbrukspolitikk og forsvarspolitikk. NATO-samarbeidet og endringer i strategisk konsept omtales i redegjørelsen. Men NATOs manglende interesse for norske problemstillinger problematiseres ikke. Den manglende interesse som til nå eksisterer blant våre allierte for våre nærliggende utfordringer, stiller ekstra krav til vår sikkerhetspolitiske tenkning og innretning. Det kunne være interessant å høre utenriksministerens vurdering av om han forventer at NATOs oppmerksomhet mot nordområdene blir bedre som følge av NATOs nye strategiske konsept. Forholdet til Russland og ikke minst nye muligheter i vårt naboskap ble omtalt under delelinjedebatten i forrige uke. Dette er viktig for Norge, ikke bare i en bilateral sammenheng, men også innenfor rammene av den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet eller i Arktisk Råd. Norge og Russland vil sammen kunne legge viktige premisser for samarbeidet og trekke det i ønsket retning. Forskning i Arktis har etter hvert fått mye oppmerksomhet, og vi har lyktes med å etablere Svalbard som et godt sted for både læring og forskning. Andre arktiske stater, som f.eks. Canada, satser nå på å bygge ut forskningssentre i eget arktisk miljø. Norge bør som en ledende arktisk stat vurdere om det er fornuftig å engasjere seg i disse prosjektene. Norsk interesse for Arktis går langt utover de områder vi er tilkjent råderett over. Da kan en forskningsmessig deltakelse i prosjekter i både Canada og Russland gi støtte til den norske arktiske dimensjon. Handelspolitikk og frie markeder er viktig. Vi er på nytt spente på om vi kan få et resultat av den pågående utviklingsrunden i WTO. Utenriksministeren sier at Norge skal gjøre sitt for å få et resultat. Vi vil ikke unnlate å påpeke at norske posisjoner ville ha vært mer logiske og bedre innrettet hvis vi la til side den proteksjonistiske handelspolitikken på landbruksvarer. Vi mener dette ville ha tjent norske arbeidsplasser og norske forbrukere på en bedre måte enn dagens politikk, hvor vi er proteksjonistiske i forhold til landbruk, mens vi er frihandelsapostler på så godt som alle andre områder, inkludert fisk. Hadde vi strategisk valgt andre posisjoner på landbruk, kunne vi også lettere ha sett for oss en frihandelsavtale med USA – verdens største økonomi. Nå synes det urealistisk. Vi er allikevel fornøyde med at vi søker å få handelsavtaler med store markeder som Kina, India, Russland og Indonesia. Dette vil være viktige bidrag for norsk økonomi, men vi forstår ikke hvorfor vi ennå ikke har fått frihandelsavtalen med Colombia til ratifikasjon. Den er ikke like stor i omfang som de som er nevnt, men et stykke jobb er gjort. Avtalen er ferdig og bør kunne settes i verk. Hvis det er slik at man kvier seg av menneskerettighetsgrunner, vil vi også advare mot menneskerettighetssituasjonen i et par av de andre landene Norge skal forhandle med. Vi forstår ikke at vi på den ene siden aktivt søker en avtale med Kina, og på den annen side ikke tør å be Stortinget ratifisere avtalen med Colombia. Vi for vår del ønsker begge avtaler velkommen. Fremskrittspartiet er enig i at menneskerettigheter betyr mye i forhold til de land vi samarbeider med, men i hovedsak er vi av den oppfatning at handel kan virke positivt. Derfor er vi f.eks. ikke tilhengere av en handelsboikott av Cuba. Det kan finnes grunner til å boikotte et land, eller unnlate å fremme handel med et land, men Colombia befinner seg etter vår mening overhodet ikke i en slik situasjon. EUs nye utenrikstjeneste kan, som utenriksministeren sier, gi oss utfordringer, ikke minst fordi denne tjenesten aktivt vil drive næringsfremme av EUs bedrifter. Hvordan møter vi dette? Hvordan innretter vi vår utenrikstjeneste og Innovasjon Norges utenlandskontorer? I disse dager går beskjeden ut om at Norge vil nedlegge Innovasjon Norges kontor i Dubai, for å nevne et eksempel. Andre stillinger knyttet til Innovasjon Norge ved flere ambassader legges også ned. Svarer disse reduksjonene til utfordringene for norske bedrifter i et globalisert marked? Jeg vet at utenriksministeren er opptatt av en utenrikstjeneste som er relevant, og hele tiden ser på behovet for å oppskalere eller nedskalere i forhold til rådende utfordringer. Men i lys av de endringer som kommer i EU, og det budsjettpress som er på Innovasjon Norge, kan det være behov for å gå noen ekstra runder for å sikre Norge tilstedeværelse i viktige markeder. Det er jo heller ikke slik at ethvert historisk engasjement fortjener en fortsettelse. Et eksempel er vår tilstedeværelse på Sri Lanka. Statsråd Solheim skal visst besøke landet i nær fremtid. De rapporter jeg ser, tyder på at Norge ikke er velkommen til å spille noen som helst rolle i landet. Dette kan sikkert løses med noen sjenerøse overføringer av penger, men det kan vel ikke være slik at det er så mye prestisje knyttet til vårt engasjement på Sri Lanka at vi ikke makter å pakke sammen og si at nok er nok? Utenriksministeren trakk frem «forandringer» som et ord som beskriver mye av det som nå skjer. Også på vårt kontinent skjer det forandringer, mye på grunn av en alvorlig finansiell krise. Når land eller grupper av land havner i en krise, presses man til å tenke nytt og mer effektivt enn tidligere. Derfor kan krisen som mange medlemsland i EU opplever, faktisk føre til at samarbeidet på visse områder blir lettere; det blir en nødvendighet for å klare seg gjennom stormen. Utfordringen for Norge, som ikke er i samme pressede situasjon, blir å matche dette. EUs nye utenrikstjeneste har vært nevnt, men det vil også være andre områder hvor det skjer endringer som vil utfordre oss. Derfor må vi hele tiden være villige til å omstille oss for å sikre våre interesser. Norges oppgave nå er å sikre konkurransekraften på lik linje med en rekke land som har gjort smertefulle tiltak for å slanke offentlig sektor og modernisere seg selv, mens vi har vært så altfor opptatte av å være selvtilfredse og beskrive Norge som en øy av stabilitet i en urolig verden. | Fremskrittspartiet | 2011-02-15 00:00:00 |
0 | Jeg synes ikke Regjeringens holdning til et rakettforsvar i Europa ble særlig klarere etter utenriksministerens innlegg. Fortsatt kommuniserer man motstand fra Stortingets talerstol, og det gjør man også i norsk presse og i innstillingen, mens man i NATO‑kretser har gitt sin uforbeholdne støtte til kommunikeet om at en skal gå videre med prosjektet. I sikkerhetspolitiske spørsmål er det svært viktig at man opptrer med tydelighet og troverdighet. Jeg vil derfor utfordre utenriksministeren: Vil han nå sørge for at man fra Regjeringens side opptrer med samme holdning til dette spørsmål både ute og hjemme? | Fremskrittspartiet | 2008-11-20 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for første halvdel av svaret, som jeg synes var et positivt svar. Det andre kan kanskje diskuteres. Det jeg vil fram til, er at når Norge kan produsere sauekjøtt og ikke behøver å importere det, må det være positivt. Men slik situasjonen er ute i distriktene i dag, er det vanskelig å produsere sauekjøtt på grunn av den feilslåtte rovdyrpolitikken vi har i Norge. Det er det som gjør at importen av sauekjøtt fra f.eks. New Zealand øker. Vi kan gjøre dette helt annerledes. Dette handler om mange ting. Det handler bl.a. om bosetting. For Hedmarks del har antall gårdsbruk som driver med saueproduksjon, blitt redusert med ca. 2 000 fra 2001 til 2006. Antall sauer er nesten det samme, men antall bønder har blitt redusert ganske sterkt. Det er ganske faretruende for distriktspolitikken og for distriktssynet om hvor folk skal bo, slik at distriktene blir helt forandret. | Fremskrittspartiet | 2007-03-07 00:00:00 |
0 | Jeg synes det er meget interessant å lytte til statsrådens svar. Hun sier at alle som har vært på Voss, skjønner de trafikale utfordringene som er der – alle som har kjørt gjennom Voss skjønner det. Ja, alle skjønner det. Men da er mitt spørsmål: Hvorfor er det da slik at man skal vente på lokalpolitikernes initiativ for å få gjort noe med disse utfordringene? Hvorfor er det slik at enhver regjering, som egentlig sitter med ansvaret, ikke skjønner det og bevilger de nødvendige midlene – som finnes – for å utbedre statlig infrastruktur, men at man må vente på lokale initiativ? Hva synes statsråden om de lokale vedtak som nettopp viser til at en er nødt til å gjøre det på grunnlag av statlig utpressing? Lytter man til vedtakene og merknadene fra lokalpolitikerne? | Fremskrittspartiet | 2009-06-02 00:00:00 |
1 | Eg reknar med at statsråden – i form av eit brev eller liknande – kjem tilbake til det som han ikkje kunne svara på. Det som eg ønskjer eit veldig konkret svar på, gjeld altså Sellafield. Eg føler at statsråden unngår spørsmålet. Kan statsråden stadfesta eller avkrefta om det er gjenvinning av norsk atomavfall på Sellafield? | Sosialistisk Venstreparti | 1998-10-28 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerte at han ikke ønsket å ta noe initiativ for å endre sammensetningen i Omsetningsrådet. Og da er det kanskje på tide at Stortinget tar et initiativ. Det er jo lenge siden 1992 nå. Og den praktiske situasjonen ut fra det vedtaket som er fattet, er at landbruksorganisasjonene sitter på begge sider av bordet og har en avgjørende betydning når det gjelder landbrukspolitikken innenfor visse områder. Nå behandlet Stortinget ny markedsordning for melk, og der ble det fremhevet fra Stortingets side at det skulle skapes konkurranse i foredlingen basert på åpne, sammenliknbare og like forhold. Mener statsråden at dette vedtaket i Omsetningsrådet er forenlig med Stortingets ønske om like konkurransevilkår? Ellers er det alvorlig hvis Omsetningsrådet kan sette seg over stortingsvedtak. | Fremskrittspartiet | 1999-05-26 00:00:00 |
0 | Nå var ikke Hogsnes den første jeg tenkte på da jeg foreslo videotimer i julen. Jeg tror det er en rekke andre som kanskje har mer behov for å sitte og se på video. Men jeg tror ikke det gjør noe om også Hogsnes tar en time eller to, hvis han har noen ledige stunder i julen. Når det gjelder selskapsskatten, er det helt klart. Det er enkelt for meg å svare at vi ikke bare vil tilbakeføre deler av selskapsskatten, vi vil tilbakeføre hele selskapsskatten. Det foreslo Fremskrittspartiet også i forrige periode en rekke ganger. De gangene vi gjorde det, var det liten støtte å få fra Høyre. Men nå er det nye toner, og jeg ser virkelig fram til at de signalene også kommer fra Regjeringen. Når det generelt gjelder inntektssystemet til kommunene, beskrev jeg litt av det i mitt hovedinnlegg. Jeg tror ikke at Høyre og regjeringspartiene er på riktig vei for å skape en større rettferdighet når de i merknadene faktisk slår fast at enkelte tilskudd skal videreføres på samme måte som nå. Jeg tror regjeringspartiene også må være villig til å vurdere alle de andre tilskuddene som ligger i dagens virkemidler, og da tenker jeg på Nord-Norge-tilskuddet, som regjeringspartiene i sine merknader slår fast at de ønsker å videreføre. Ellers ser jeg, som Hogsnes, fram til en videre dialog med regjeringspartiene i Stortinget, og håper at vi sammen skal få løse mange ting opp mot modernisering av offentlig sektor, og da særlig opp mot kommunesektoren. | Fremskrittspartiet | 2001-12-06 00:00:00 |
0 | Noe som kan påvirke valg av løsninger for å nå mange viktige politiske mål fremover, er hva slags politisk flertall som vil være i Stor-tinget etter valget til høsten. Det er vel opplagt at skal de sittende regjeringspartier klare å fortsette i regjering, er de helt avhengige av et samarbeid med Fremskrittspartiet. Så langt i denne perioden har Regjeringen og regjeringspartiene understreket fleksibiliteten de har gjennom et sak til sak-samarbeid mellom alle partier i Stortinget. Men denne muligheten vil åpenbart svekkes når Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil fremstå som et fellesskap etter valget. Hvordan ser Kristelig Folkeparti for seg et samarbeid med Fremskrittspartiet i årene som kommer? Skal det være et mer forpliktende samarbeid, eller skal det være et samarbeid som oppstår kun når det passer Kristelig Folkeparti? | Fremskrittspartiet | 2005-03-17 00:00:00 |
1 | Til det siste er det vel å si at da Saemien Sijte var ferdig planlagt, og det var flere penger til disposisjon i budsjettet, så valgte vi å bruke dem litt annerledes enn det regjeringspartiene gjorde. Vanskeligere enn det er det vel ikke. Vi prioriterte Saemien Sijte over en del av de tingene som Høyre og Fremskrittspartiet prioriterte. Men når det gjelder ulike meninger, er det helt riktig at det var en representant fra SV som hadde ulike meninger om denne politikken i forrige periode, eller i periodene før, men det gjaldt ikke det vi skrev i innstillingene. For å si det sånn: Det fikk vi høre – fra nåværende regjeringspartier – ganske høyt og tydelig at ikke var akseptabelt, og jeg kan også forsikre om at det ble sagt internt. Det som er forskjellen nå, er jo at det er et regjeringsparti som ikke står inne på merknadene fra regjeringen. Vil statsråden godta at det også skal være slik i framtida, i kommende saker som skal behandles? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-03-27 00:00:00 |
1 | Først en liten kommentar til disse komparative studiene som viser at norske elever leser og skriver sånn ca. på gjennomsnittet. Vi må ikke fremstille dette som dårlig. Det er ikke godt nok kanskje, men norske elever ligger jo over gjennomsnittet i forhold til elevene i en god del land vi sammenligner oss med. Norske elevers prestasjoner og resultater er ganske gode. Så bildet er mer nyansert enn det vi ofte kan få inntrykk av. Så til spesialundervisning. Det som ofte blir brukt i spesialundervisning er at elevene blir tatt ut og får enkelttimer, i stedet for at en da på mange måter ser disse spesialressursene som en del av skolens samlede ressurser. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er hun villig til å se på bruken av ressursene til spesialundervisning der vi tar ut elevene og bruker enkelttimer, slik at vi heller samkjører dette som en samlet ressurs, at skolene i større grad får frihet til å disponere midlene slik de synes det er hensiktsmessig når det gjelder bruken av spesialressurser? For vi har ganske mye spesialressurser i skolen i dag. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-01-16 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden så mye for svaret. Jeg vil bare først få nevne at både ansvarlig direktorat og regjering og storting de senere årene etter mitt syn har gjort så godt de har kunnet for å få Norge bort fra branntoppen. Så mitt spørsmål er ikke ment som noen kritikk mot noen parter, men det er ment å være et mer saklig og konstruktivt innspill i denne debatten. Etter å ha vært saksordfører for en del saker på dette området føler jeg et visst ansvar for å ta opp dette saksfeltet når aktuelle anledninger byr seg. Det er dessverre slik at det ser ut som at samme hva alle gode krefter gjør i denne sammenheng, uteblir de store positive effektene. Det er nedslående, synes jeg, men vi må selvsagt ikke gi opp. Jeg tror bestemt at et tilbud om økt tilsynsfrekvens og en bedre kvalitetskontroll av elopplegget i spesielt eldre bolighus er en vei å gå i denne sammenhengen. Statsråden sa at det tok 20 år mellom hver gang vi får et slikt tilsyn, mitt forslag er at dette må maksimalt ta fem år. | Fremskrittspartiet | 2002-11-13 00:00:00 |
1 | I går meldte NTB at Jordan stenger grensene sine for flyktninger fra Syria. Vesle Libanon, som er like stort som mitt hjemfylke, Hedmark, og har fire millioner mennesker, har tatt imot over en million flykninger. I Irak, som tar imot mange, er det krig og krise – vi ser det på tv hver dag. Tyrkia har tatt imot mange. Det er situasjonen i disse nærområdene som nå er så kritisk, og fullt ut er sammenlignbar med den situasjonen som var i nabolandene rundt Kosovo, da Stortinget – mot kun Fremskrittspartiets stemmer – den gangen tok imot 6 000. SV har fremmet forslag, som ble nedstemt for noen uker siden, om å ta imot inntil 5 000. Det er heller ikke et høyt tall. SV fremmet, da vi satt i regjering, forslag om å ta imot langt flere enn det denne regjeringen vil ta imot. Denne regjeringen har måttet bli tvunget av stortingsflertallet til å ta imot noen flere. Situasjonen eskalerer for hver eneste dag. Det er dette som er alvoret i denne saken. Flyktninghjelpen ber oss om å ta imot flere. Amnesty har vært ute på plassen her i dag, og stortingspresidenten tok imot beskjed om at vi må ta imot flere. FN sier at vi må ta imot flere. Det er en akutt situasjon, som eskalerer fra dag til dag og fra time til time – og så er representantene fra Fremskrittspartiet opptatt av hva SV gjorde i regjering for flere år siden. Det er ikke det alvor som denne saken fortjener. Dette skjer nå. Norge er et av de rikeste land i verden, vi kan ta imot flere, og vi kan hjelpe mer i nærområdene. Forrige gang jeg var oppe her, siterte jeg daværende stortingsrepresentant Inge Lønning fra Høyre, som sa at under Kosovo-krigen var det bare ett parti som hadde samvittighet til å stemme nei når situasjonen var så akutt. Dessverre ser det i dag ut til at det er et flertall i salen som har det. Men jeg ville håpe at presidenten nå kunne bruke sin innflytelse til å formidle det budskapet som ble formidlet ute på Løvebakken for noen timer siden, der Amnesty fortalte hva som skjer i praksis et sted i verden der det er krig og krise, mens vi sitter her i verdens rikeste land og skal vedta et budsjett og altså velger å bruke det handlingsrommet vi har, til å innvilge folk billigere taxfree-kvoter. Jeg skjems! | Sosialistisk Venstreparti | 2014-06-20 00:00:00 |
0 | Eg skal ikkje halde noko langt innlegg, eg vil berre opplyse om at vi i Framstegspartiet ønskjer å støtte forslaget frå våre vener i Venstre. Eg vil òg be presidenten om at han opplyser om at Framstegspartiet ønskjer å støtte dette forslaget når vi går til votering, slik at voteringa går greitt. | Fremskrittspartiet | 2012-05-03 00:00:00 |
1 | Regjeringen har i Sem-erklæringen lagt stor vekt på at Regjeringens gasspolitikk bygger på et ønske om å stimulere fram såkalt CO2-fri gasskraft. I så måte er det jo positivt at det er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede mulighetene for utvikling av en mer miljøvennlig naturgassteknologi i Norge, og som skal avgi sin innstilling i mars. Etter SVs mening ville det være naturlig å avvente innstillingen fra dette offentlige utvalget før man eventuelt inngår en avtale om bygging av en gassrørledning til det planlagte konvensjonelle gasskraftverket på Skogn. Deler olje- og energiministeren denne oppfatningen? | Sosialistisk Venstreparti | 2001-11-21 00:00:00 |
0 | Ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år som har kort botid i Norge, er en relativt ny ordning. Den ble innført i 2006, etter et vedtak i denne salen i 2005. Den har derfor vært på plass kun i ni år. Det er nå på sin plass å ta en gjennomgang av hvordan ordningen virker, og om den har et forbedringspotensial. Da ordningen ble vedtatt, var Fremskrittspartiet mot selve ordningen. Heldigvis har den blitt endret på flere punkter og framstår i dag som langt bedre enn den som opprinnelig ble innført. De fleste er godt kjent med at det finnes en rekke krav til eventuelle mottakere av stønaden. Ikke bare må man være over 67 år, den er behovsprøvd og skal ta hensyn til all inntekt, også inntekt i utlandet. Det er også en viktig side ved stønaden at den ikke er eksporterbar til EØS-området. Og det stilles krav om ikke å oppholde seg ute av landet i mer enn tre måneder av gangen. Akkurat dette vil jeg komme tilbake til senere i mitt innlegg. Antallet som mottar stønaden, har økt gradvis – fra 2 400 da den ble introdusert, til over 3 200 per i dag. Det er ikke noen overraskelse for noen, men for noen av oss er det en indikasjon på at det kommer stadig flere til landet som ikke har tilstrekkelig ressurser til å ta vare på seg selv. Her er vi ved noe av sakens kjerne. Før ordningen kom på plass, var det også en rekke personer som hadde flyttet til Norge som ikke hadde tilstrekkelig ressurser til å klare seg selv. De måtte gå på sosialen for å greie seg. Dagens ordning har som intensjon å ta vekk stigmaet ved å søke om sosialhjelp og har klart det så godt at vi kan anta at det blir utbetalt mer gjennom denne ordningen enn det ville ha blitt til de samme menneskene hvis de hadde måttet gå på sosialen. En av hovedårsakene til at stadig flere kvalifiserer seg til denne stønaden, er utilstrekkelig opparbeiding av pensjonsrettigheter. Det skyldes i hovedsak to forhold, enten at man er kommet til Norge i en så høy alder at man ikke rekker å gå av med pensjon før man når pensjonsalderen på 67 år, eller at man har lite eller få incentiver til å arbeide de årene man har fra ankomst til pensjonsalder. Jeg er tilfreds med at et flertall i komiteen ber om at regjeringen ser på incentiver for å styrke arbeidslinjen, sett i lys av at det nå åpnes for at arbeidstakere har en lovmessig rettighet til å stå i jobb fram til 72 år, og at man kan opptjene pensjonspoeng fram til 75 år. Det må være et mål at flest mulig kan tjene til livets opphold på egen hånd, istedenfor å bli passiv mottaker av en slik stønad. Jeg er også tilfreds med at et flertall i komiteen presiserer at ordningen må følges opp, slik at den i størst mulig grad blir målrettet mot dem som virkelig trenger den støtten. Man kan anta at det er en mulighet for å forbedre hvordan behovsprøvingen gjennomføres, slik at ingen får utbetalt midler hvis de egentlig ikke trenger det. Det er også viktig å nevne at man får på plass gode, hensiktsmessige kontrollrutiner. Ingen er tjent med at folk som åpent ignorerer kravene til mottak av stønaden, som eksempelvis ved å oppholde seg i utlandet i mer enn tre måneder av gangen, kan gjøre dette uten risiko for å bli avslørt. Opposisjonen er i sine merknader veldig opptatt av at Fremskrittspartiet stemte mot den opprinnelige ordningen. Det ble også trukket fram at ordningen har fått flere viktige og gode avgrensninger de senere år. Jeg vil argumentere for at disse endringene er gode, og at de minsker muligheten for misbruk og feilutbetalinger. | Fremskrittspartiet | 2015-03-05 00:00:00 |
1 | Dette handler jo ikke om problemer hos folket, dette handler om problemer i IKT-systemene. Jeg må også skynde meg å si at det hadde vært verre hvis denne regjeringa ikke var interessert i å forbedre det som var problematisk. Men vi skal jo tydeligvis også få kritikk for å svare at vi tar tak i de tingene som vi trenger å ta tak i. Vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger. Vi har også gjennomført forenklinger, f.eks. har vi fjernet regelen om at mor måtte jobbe 50 pst. for at far skulle få rett til fedrekvote. Vi har også gjort mange andre grep som har gjort at flere har fått rettigheter. Vi står fast på at fedre skal få muligheten til å være hjemme med sine barn, også der man har arbeidsgivere som vil være mot det, eller mødre som helst ser på denne permisjonen som sin. Det handler om en frihetsdebatt, det handler om å ta inn over seg at når det gjelder frihet, og valgfrihet, må man også ta hensyn til strukturer og forventninger som kan være uformelle. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-10-24 00:00:00 |
0 | Ei lita oppfordring til representanten Lars Rise, som har tatt opp denne interpellasjonen, og som eg synest det er riktig å gjere: Det ligg no eit forslag inne om å tilbakeføre selskapsskatten til kommunane igjen, og viss Rise klarer å få med seg sitt eige parti og sentrumskameratane, er det igjen fleirtal for det, og då vil ein òg sikre Oslo store inntekter. Vi hadde ein debatt tidlegare i dag der vi i alle fall var ein del som var einige om at skal vi få behalde landet vårt sterkt og kraftig over heile fjøla, treng vi sterke regionsenter. Eg vil også seie at skal vi behalde Noreg som eit godt land å bu i, treng vi også ein sterk hovudstad. Det bør engasjere oss alle. Eg har – i ei bisetning – litt lyst til å seie at av dei tolv som har hatt ordet i denne debatten, er det berre ein som snakkar rein Oslo-dialekt, og det i seg sjølv viser at dette engasjerer oss, at ein treng ein sterk hovudstad. Men Oslo kan også gjere noko sjølv. Eg vil påstå at Oslo si politiske leiing over tid kan kritiserast – det gjeld ikkje berre Høgre-byrådet, men det gjeld også Arbeidarparti-byrådet – for i mange, mange år å ha neglisjert behovet for å legge til rette for bustadbygging, ved m.a. å nekte høghusbygging og ved å nekte å utvide Markagrensa. Dette har gitt som resultat skyhøge bustadprisar, noko som særleg rammar dei unge i etableringsfasen, og sjølvsagt dei med små inntekter. Situasjonen for dei i etableringsfasen blir ytterlegare forverra gjennom den effekten som dokumentavgifta gir på toppen av dei usosiale bustadprisane i hovudstaden. Unge menneske i etableringsfasen blir nøydde til å skifte bustad etter kvart som familien aukar, kanskje fleire gonger, for å få tilstrekkeleg bustadareal. Kvar einaste gong håvar staten inn pengar på dette fordi dokumentavgifta er der. Dette er også svært usosialt. Det er derfor eg har lyst til å stille eit spørsmål til statsråden: Ser statsråden det usosiale i dette, og kan ein forvente at Arbeidarpartiet vil gjere noko med dokumentavgifta, t.d. fjerne den? Vi kan garantere at det i så fall blir fleirtal i denne salen for det. | Fremskrittspartiet | 2000-05-11 00:00:00 |
0 | Så er vi tilbake i fantasiens verden igjen, siden Dalheim var i virkelighetens verden. Det er for så vidt riktig at vi er tilbake i fantasiens verden. Det er på grunn av at Fremskrittspartiet dessverre ikke har flertall i denne salen. Den dagen Fremskrittspartiet får flertall i denne salen, er vi i virkelighetens verden når vi vil redusere avgiften kraftig. Det som fikk meg til å ta ordet, var Dalheims påpeking av at Fremskrittspartiet ikke gikk inn for å senke avgiften på personbiler noe særlig i budsjettene. Det er faktisk slik at vi nesten halverer avgiftene på biler. For å ta et eksempel: Jeg kan fortelle representanten Dalheim at i budsjettene våre for de siste tre år har vi foreslått å redusere avgiften på familiebilen Chrysler Voyager med 174 000 kr i forhold til Arbeiderpartiets forslag. Og det er faktisk sånn at for en familie på fire, som betaler huslån, boligrente, energiavgift til staten, som Arbeiderpartiet krever inn, og alle de andre avgiftene, utgjør 174 000 kr veldig mye. Det er beklagelig at Arbeiderpartiet ikke ser det. | Fremskrittspartiet | 2001-05-28 00:00:00 |
1 | Representanten Gustavsen bringer et viktig tema til debatt. Det er over ti år siden det nåværende strategiske konsept for NATO ble vedtatt – år med store endringer, både når det gjelder sikkerhetsbildet, og når det gjelder alliansen. Og selv om det tør være kjent hva som er SVs primære NATO-standpunkt, mener vi selvfølgelig at det er viktig med en god prosess og debatt fram mot vedtak av NATOs langsiktige innretning – en strategi som helt riktig vil ha stor betydning for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk framover. I dette innlegget vil jeg påpeke to områder som jeg ser som viktig å fokusere på i debatten framover: NATOs kjerneoppgaver kontra uteoperasjoner og NATOs framtidige atomvåpenpolitikk. NATO er, og skal være, en forsvarsallianse og ikke en angrepsmakt. Og det er viktig og riktig med forsvarsministerens fokus på å arbeide for at NATOs nye strategiske konsept skal legge større vekt på trusler i nærområdene. I det tradisjonelle NATO, med forsvar av medlemslandene som det primære, ligger Atlanterhavspaktens artikkel 5 til grunn. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at det største trusselbildet i dag er ikke-statlig, så som datasikkerhet, pandemier, masseødeleggelsesvåpen og ikke minst klimaendringer. Dette er trusler som ikke kan løses med militære midler. På den neste og siste i rekka av ekspertkonferanser i tilknytning til nytt konsept vil oppmerksomheten stå om atomvåpnenes rolle. Og her må Norge ha en offensiv og klar holdning. I Soria Moria II heter det at vi skal ta initiativ til en diskusjon i NATO om hvordan alliansen kan bidra til å realisere målet om en verden uten atomvåpen gjennom forpliktelser som omfatter alle land. Atomvåpen er i dag en sentral del av alliansens strategi. Som det heter i strategien fra 1999: Atomvåpen er den øverste garantien for de allierte sin sikkerhet. Det er dermed naturlig at Norge benytter anledningen til å reise spørsmålet om atomvåpnenes rolle i forbindelse med utarbeidelse av ny strategi. Fortsatt er førstebruk av atomvåpen gjeldende NATO-strategi. Det betyr at NATO i prinsippet kan starte en atomkrig ved å bruke kjernefysiske våpen mot en fiende som selv ikke har brukt atomvåpen mot NATO. Som et absolutt minimum må atomvåpnenes rolle nå begrenses fra førstebruk til å få én funksjon – å avskrekke andre fra å bruke sine. Men dette kan selvfølgelig også problematiseres. Sverre Lodgaard skrev i Dagsavisen i forrige uke: «Spørsmålet er hva atomvåpnene skal avskrekke og hvilke våpen som trengs for formålet. NATO er konvensjonelt overlegent. (…) Og det er mange år siden EU og Russland begynte å omtale hverandre som strategiske partnere. Likevel truer de med å være de første til å bruke atomvåpen mot hverandre. Her er det ingen rimelig sammenheng. Det kjernefysiske kartet er i skrikende utakt med det politiske.» Det er vanskelig å forstå at atomvåpen bidrar til vår sikkerhet. Tvert imot øker det risikoen for en farlig opprustningsspiral ved at andre stater føler at de også må ha atomvåpen for å trygge sin sikkerhet. SV mener derfor at NATO burde fjerne bruk av atomvåpen fra sin politiske verktøykasse fullstendig, slik det er gjort i konseptets punkt 57 med hensyn til kjemiske og biologiske våpen. Dette ville bidratt til å redusere atomvåpnenes betydning i internasjonal politikk. Jeg vil også nevne at vi i mai 2010 står foran den femårige tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen, en konferanse det knytter seg stor spenning til, og hvor innsatsen for nedrustning blir et sentralt tema. Her kan tiltak fra NATOs side ha en avgjørende rolle for å bidra til at nedrustninga kommer i gang igjen. Jeg vil også minne om formuleringa fra Soria Moria II: «Vi vil mobilisere for å redusere atomvåpnenes rolle gjennom å arbeide for en vellykket tilsynskonferanse i 2010. Dersom denne mislykkes vil vi vurdere en egen konvensjon mot atomvåpen.» Så kan man selvfølgelig diskutere hva som er «vellykket», på tilsynskonferansen. Norge bør altså – etter SVs syn – kreve at NATO går bort fra førstebruk av atomvåpen går med på en avtale om at atomvåpen ikke skal brukes mot land som ikke har slike våpen avslutter «nuclear sharing» og trekker resten av de amerikanske atomvåpnene ut av Europa Historia viser at det nytter. SV fremmet sak om klasevåpenkonvensjon i 2001, denne ble en realitet for et drøyt år siden. Atomvåpen er det mest ødeleggende våpenet som finnes. Det er umulig å tenke seg en situasjon som ville rettferdiggjort bruken av atomvåpen. Allikevel finnes det nok atomvåpen til å ødelegge hele sivilisasjonen på jorda flere titalls ganger. SV mener Norge må ta en ledende rolle internasjonalt og jobbe for konkrete forpliktelser for nedrustning. Her er NATOs strategiske konsept en gyllen anledning. Vi bør være offensive. Målet må være et internasjonalt forbud mot atomvåpen. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-02-11 00:00:00 |
0 | La meg aller først si at halvparten av replikken var en oppramsing av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og det slutter jeg meg selvfølgelig fullt ut til. Jeg synes det var veldig godt formulert. Så til spørsmålet om hva vi faktisk gjør. Vel, i Fremskrittspartiets hode, når vi ser på avgiftspolitikken i Norge, er det ikke noen tvil om at en rekke av de norske avgiftene er fiskale, at de rett og slett bare er en inntekt til statskassa og i liten grad har en annen begrunnelse bak seg, og at de i liten eller null grad faktisk er øremerket. Mye av det mange av oss i dag tror vi betaler som såkalte miljøavgifter, går altså ikke til miljøet. Det er vi klar over, og da må vi gjøre noe med de avgiftene. Det Fremskrittspartiet bl.a. gjør, er at vi kutter i engangsavgiften på bil. Vi ønsker å gjøre bilkjøp i Norge rimeligere, og det gjelder alle biler. Men det vi vet, er at nyere biler forurenser mindre enn gamle biler. Hvis vi kunne ha gjort noe med den eldgamle bilparken i Norge, hadde det vært et veldig godt og også miljørettet tiltak. Å sørge for at det ble billigere å kjøpe nye biler, slik at folk flest ble motivert til å kjøpe nye biler, hadde som sagt vært et meget godt klimatiltak. Jeg håper også Kristelig Folkeparti kan se på den muligheten når de legger fram sitt avgiftsopplegg. | Fremskrittspartiet | 2008-11-27 00:00:00 |
1 | Jeg har ikke sett spesielt på skolene i Trysil, men de er altså tre av 37 søknader som foreligger, og jeg vil tippe at de andre skolene også vil hevde at de er i en tilsvarende situasjon. Da er det ganske krevende å klare å kvalitetssikre godt nok det tilbudet som barna skal ha. Barn i små privatskoler skal ha rett til det samme gode kvalitetsmessige tilbudet som barn i alle andre skoler. Det finnes i helt spesielle tilfeller noen muligheter for unntak fra denne søknadsfristen – men da skal det være veldig spesielle grunner. Ut fra det jeg vet, riktignok litt gjennom andre, om disse problemstillingene, kan jeg ikke se at det er veldig forskjellige problemstillinger i Trysil i forhold til på andre steder hvor man også har et ønske om å opprette private skoler. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-05-26 00:00:00 |
0 | Det er dessverre eit faktum at vi har særnorske skattar. Formuesskatten er ein særnorsk skatt, og det gjer at det er mange som vel å busetje seg i utlandet og ikkje ønskjer å busetje seg i Noreg, på grunn av at ein får ei konkurransevriding, ein får ein skatt som altså utanlandske eigarar ikkje har. Det gjeld også for direkte skattar på bedrifter. Formuesskatt er ein indirekte skatt på bedrifter, på grunn av at eigarane må trekkje ut verdiar ifrå bedriftene for å betale og finansiere formuesskatten. Mitt spørsmål til Audun Lysbakken er: Ser Audun Lysbakken i det heile at skattenivået i eit land kan vere avgjerande både for kvar ein buset seg, og for kvar ein etablerer bedrifter? Og: Trur representanten Lysbakken at skattetrykket i eit land kan vere avgjerande for kor mykje verdiskaping vi kan få til i Noreg? | Fremskrittspartiet | 2014-10-06 00:00:00 |
1 | Jeg er glad for at Fremskrittspartiet er opptatt av å investere mer i jernbane. Det var partiet ikke tidligere. Så der er vi helt enige. Det jeg vil si til Solvik-Olsen, er at hvis man skal få mer penger til jernbane, må man prioritere opp jernbane. Det har denne regjeringen gjort. Den bruker mange ganger så mye penger på jernbane som det den tidligere Bondevik-regjeringen gjorde, som Fremskrittspartiet samarbeidet med. Vi må prioritere opp jernbane. Særlig i sentrale strøk er vi nødt til å prioritere ned firefelts motorvei når vi prioriterer opp jernbane. Denne prioriteringen er Fremskrittspartiet ikke villig til å gjøre. Inntil de er villig til å gjøre den prioriteringen, er de ikke et troverdig jernbaneparti. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-06-15 00:00:00 |
1 | Jeg sa vel ikke strengt tatt det. Jeg sa vel at nå eller i løpet av året som kommer vil boligprisene antageligvis være på bunnen. Det er vel det SSB også sier. De sier at boligprisene vil falle ytterligere 10 pst. Men det som er sannheten, er at det i hvert fall er billigere å kjøpe nå enn det var for et år siden, da prisene har gått betydelig ned i den tiden som har gått. Og det er absurd å se at boligkjøpere i fjor fikk massevis av lån fra bankene, mens de nå ikke får lån fra bankene, selv om det vil være et lurere tidspunkt. Jeg tror også Gjermund Hagesæter og jeg er enige om det som er Kurt i Erlend Loe sin enkle analyse, nemlig at det er lurt å kjøpe billig og selge dyrt. Da er det i hvert fall dumt å kjøpe når det er kjempedyrt, og det er i hvert fall dumt ikke å ha muligheten til å kjøpe når det er billigere. Det som er problemet med boligmarkedet, er at det er et kjempesvært lotteri for ungdom; om du har gjort en klok investering eller ikke, avhenger av det tidspunktet du kjøper deg inn. Vi må få mer stabilitet i boligmarkedet. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-02-26 00:00:00 |
1 | Kristelig Folkepartis parlamentariske leder var lite innom kommuneøkonomi i sitt innlegg, til tross for at er det en sak som engasjerer rundt omkring i det ganske land, så er det kommuneøkonomi. Nettopp her er det mesteparten av velferden i Norge skapes – både skoler, barnehager, eldreomsorg og en rekke andre tjenester, som alle innbyggerne i Norge er avhengige av, før eller senere. Mitt første spørsmål til representanten Høybråten blir følgende: Syns representanten at det var tilstrekkelig med midler til kommunene i det forslaget som Bondevik II-regjeringa la fram for Stortinget tidligere i høst? Og mitt spørsmål nr. 2: Er representanten Høybråten mer fornøyd med kommuneøkonomien i det forslaget som regjeringa Stoltenberg la fram? | Sosialistisk Venstreparti | 2005-11-24 00:00:00 |
1 | Jeg har dette spørsmålet til barne- og familieministeren: «Befring-utvalget foreslår en godkjenningsordning for institusjoner i barnevernet for å sikre faglige og etiske krav, slik Sosialistisk Venstreparti flere ganger har foreslått. Det er urimelig at det er vanskeligere å starte opp ei pølsebu enn en privat institusjon for barn og unge med store vansker og en sårbar livssituasjon. Når mange som kjenner barnevernet godt går inn for en godkjenningsordning, er det en god grunn for å gjøre det nå. Vil statsråden snarest ta initiativ til innføring av en godkjenningsordning?» | Sosialistisk Venstreparti | 2000-05-10 00:00:00 |
0 | Jeg takker igjen helseministeren for svaret, og jeg er der helt på linje med helseministeren. Den viktigste endringen vi fikk gjort i Odelstinget når det gjaldt fortaksloven, var nettopp å ta ut av lovteksten at de regionale foretakene også kunne drive produksjon av helsetjenester. Det mente vi ville bli en innblanding, og vi ville få tilbake det gamle fylkesutvalget. Den ordningen som nå ble vedtatt, ville styrke fristillingen til det enkelte foretak, som loven viser. Derfor er det veldig viktig at helseministeren i tiden fremover løpende følger med at dette fungerer etter Odelstingets intensjoner. | Fremskrittspartiet | 2001-11-07 00:00:00 |
1 | Dette er en veldig viktig debatt, fordi forholdet mellom skole og hjem er en veldig viktig akse for å bedre kvaliteten på barnas trivsel og utdanning. Det betyr at det er mange ulike tiltak som her kan trekke i riktig retning. Det er veldig viktig at vi i forbindelse med Kunnskapsløftet understreker betydningen av dette. Også i forbindelse med evalueringen av allmennlærerutdanningen er det viktig å understreke betydningen av dette. Som i veldig mange andre forhold er én ting lov og forskrift og hva som rent faktisk står i lovens bokstav, samtidig som virkeligheten i skolen er en annen. Derfor er det viktig å understreke at foreldrene har en rolle i dette, og at skolen skal legge til rett for at foreldrene skal ha en rolle. Hvis ikke skolen automatisk gjør dette, kan det oppleves av foreldrene som at de ikke inkluderes i skolens hverdag. Derfor er det veldig viktig å få fastslått at foreldrene har og skal ha en plass i skolen. Det er fordi dette er viktig for skolen, men ikke minst viktig for barnas læring i skolen. Erfaringene viser at de som har foreldre som støtter opp på ulike vis, gjennomgående har bedre prestasjoner i skolen. Dette er en veldig viktig erfaring å ta med seg. Når vår regjering satser på leksehjelp, er dette også for å supplere hjem–skole-samarbeidet. Mange av oss har nok sittet sammen med poden og prøvd å drive med leksehjelp. Samtidig opplever vi innenfor fag vi kanskje selv ikke er så dyktige i – i hvert fall når barna blir litt større – at våre egne kunnskaper om ulike ting ikke er gode nok til å kunne gi kvalifisert hjelp. Derfor er leksehjelp en ny arena, der både foreldre og barn skal få mulighet til mer kvalifisert hjelp, for på den måten å styrke hjem–skole-samarbeidet, men ikke minst elevens prestasjoner i skolen. Det betyr at vi vil komme tilbake til mange ulike komponenter i ulike spørsmål vi vil legge fram for Stortinget. Men vår grunnholdning er akkurat den som interpellanten la til grunn i sin interpellasjon, nemlig at vi på mange ulike vis ønsker å understreke betydningen av foreldres medvirkning i skolen. Det er positivt for barns læring, positivt for skolen og ikke minst positivt for foreldre. Det er faktisk ganske enestående morsomt å delta i barns oppvekst og utdanning – også på den arenaen som skolen er. Skolen skal ikke være et lukket organ for familien. Tvert imot skal skolen være en del av denne vide kretsen rundt familien. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-05-22 00:00:00 |
0 | Når vi vil kutte 1 milliard kr, vil jeg minne representanten Eia om at vi ikke trenger gå lenger tilbake enn til budsjettet for 2005 før vi er omtrent der Fremskrittspartiet er. Så vidt jeg vet, og så vidt jeg husker tilbake til 2005, var det et aldeles utmerket kulturliv i Norge også i 2005, så jeg tror ikke hun skal bekymre seg for det. Jeg tror heller ikke at hun trenger å være spesielt deprimert. At representanten blir deprimert av å lese våre merknader, kan vi på en måte ikke gjøre noe med. Men vi er av den oppfatning at de merknader vi har, og det programmet vi har når det gjelder kultur, er aldeles utmerket, og vi er helt sikre på at det finnes massevis av frivillige organisasjoner som er helt klare til å ta imot og gjøre en innsats for Kultur-Norge. | Fremskrittspartiet | 2008-12-15 00:00:00 |
1 | Jeg mener det må gå rimelig klart fram av de spørsmålene som er stilt i dag, at dette dreier seg om sikkerheten i våre kystnære områder, og at det er det som er hovedhensikten med spørsmålet. At Regjeringa har valgt å sende utenriksministeren til å svare på spørsmålet, må jeg ta til etterretning, men det er Stortingets behov for å få klarhet i hvem det er som har ansvaret, og at kapasiteten er på plass, som har vært det viktige her. Da får jeg stille utenriksministeren et annet spørsmål. I sitt svar viser han til at vi skal ha påbudte seilingsleder og f.eks. trafikkseparasjon. Da må jeg få spørre utenriksministeren: Hva er grunnen til at man ikke har sett nødvendigheten av dette før? For man har jo sett for seg bildet av at skipstrafikken øker, og at transporten har blitt stadig mer risikabel. Hva er grunnen til at man har ventet så lenge med å ta opp dette viktige spørsmålet? | Sosialistisk Venstreparti | 2001-01-31 00:00:00 |
1 | Kristelig Folkeparti og Venstre skriver i innstillinga her at de er opptatt av et reklameforbud på kino for barn under sju år. Et slikt forslag fremmet vi i forbindelse med behandlinga av Ot.prp. nr. 72 for 2005-2006. SV fremmet dette forslaget, ved undertegnede, for fire år siden, var det vel. Det lå over til denne regjeringa til behandling, fordi den forrige kulturministeren fra Kristelig Folkeparti ikke ville behandle det. Vi ser nå i sak etter sak at Kristelig Folkeparti fremmer de samme forslagene som SV fremmet i forrige periode. Det er vi selvfølgelig fornøyd med. Vi henviser også i innstillinga til regjeringspartienes behandling av Ot.prp. nr. 72, Innst.O. nr. 15 for 2006-2007. Det heter der: «Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, legg til grunn at eit forbod mot reklame før framsyning av barnefilm på kino kan bidra til å redusere det kommersielle presset mot barn. Kino er et sterkt medium som kan ha stor påverknad på barn. Eit anna fleirtall, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at kulturministeren i svar til komiteen (vedlegg) seier Regjeringa fortløpande vil følgje med på utviklinga når det gjeld reklame på barneframsyningar. Vidare skal det gjerast undersøkingar på dei økonomiske konsekvensene for kinoane ved eit eventuelt framtidig forbod. Fleirtalet er oppmerksame på at digitaliseringa av kinoane vil innverke på denne problematikken. Dette fleirtalet ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget i egna form.» Jeg mener at merknaden fra Venstre og Kristelig Folkeparti i dagens innstilling er godt ivaretatt ved den behandlinga vi hadde av Ot.prp. nr. 72. Jeg antar at Regjeringa følger opp dette, og at statsråden kommer tilbake til Stortinget. Så vil jeg også si at jeg er veldig glad for at vi nå får en støtteordning for filmfestivaler. Jeg vil da peke på Animasjonsfestivalen i Fredrikstad, som denne komiteen enstemmig i forrige periode og i denne perioden har sagt bør få støtte. Så jeg er veldig, veldig glad for at vi nå får den type støtteordning, og forventer da at Animasjonsfestivalen blir tilgodesett. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-12 00:00:00 |
1 | Sosialt arbeid nytter. Fattigdom gjør folk syke og utstøtte. Det er bindsterk forskning som viser at det er slik. Allikevel går Høyre og Fremskrittspartiet og regjeringen kun etter ideologiske linjer. Mest til dem som har mest behov for hjelp, sa en representant fra Høyre her oppe i stad – og så kutter de til uføre, arbeidsledige og aleneforsørgere og gir store skatteletter til folk som har store eiendommer, god jobb og høy lønn. Jeg vet ikke hvorfor de trenger det mer, men det som regjeringen foreskriver, virker altså ikke Først til uføretrygden og barnetillegget: Ja, jeg er skuffet over Kristelig Folkeparti, som ikke ser at det står igjen 4 500 barn med foreldre som er varig syke, og som har hatt en veldig lav lønn fra før og derfor skal leve – varig – resten av sin barndom og ungdom i fattigdom. Det er helt unødvendig, for det vil ikke komme ett menneske til i jobb av det. Det som Kristelig Folkeparti vet like godt som SV, er at fattigdom gjør at folk blir syke, de blir mer utstøtte, de kommer lenger bort fra arbeidslivet. Det viser også Nav sjøl i sine rapporter. Så det virker ikke heller, det er det som er problemet. Og det blir flere fattige. Så til kutt i overgangsstønaden for aleneforsørgere: Det er tre år man nå krever at folk skal gå på kvalifisering, og det virker! Fafo har undersøkt det, og det virker faktisk bedre for innvandrerkvinner enn for norske kvinner; de kommer i like stor grad som norske kvinner ut i arbeid. Det er et fantastisk resultat, men det vil regjeringen fjerne, for det er for godt! Ett år er nok, sa Erna Solberg her under spørretimen. Hvem i all verden sier at ett år er nok til andre som skal kvalifisere seg for dette arbeidslivet vi har nå? Hvem tror at man får en jobb man kan forsørge unger på alene, med ett års kvalifisering? Det er varig i det arbeidslivet som denne regjeringen prøver å skape: midlertidighet, dårlige lønninger, og så blir man i tillegg avhengig av sosialhjelp. Den ordningen vi har i dag, gjør at folk faktisk kommer i en jobb som de kan forsørge seg med. Det er arbeidslinja. Det er den ordentlige arbeidslinja. Disse kuttene har ingenting med arbeidslinja å gjøre – heller ikke det innholdsløse tvangsarbeidet for folk som går på sosialhjelp. Jeg har spurt regjeringen: Hvor mange kroner har dere lagt inn i kommuneøkonomien for at det skal bli tiltak, for at noen skal kunne drive arbeidsledelse, for at noen skal hjelpe disse som går på sosialhjelp, til å komme inn i en aktivitet som er meningsfull? Svaret er null. Dette skal altså ikke koste én krone, men det skal være et innholdsløst tvangsarbeid som kun er moralisme. Det fører ikke til arbeid. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-08 00:00:00 |
1 | Det kunne være interessant å utfordre statsråden på Regjeringens gasspolitikk og de konsekvensene den har for flom, men jeg skal la det ligge. Det som slår meg, er at Høyre ikke tror at kommunene er ansvarlige og ikke tar ansvar for seg selv, når de skriver i merknadene: «Flertallet vil videre påpeke at kravet om distriktsandel bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn for ønskede tiltak, samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til tiltakene.» Det jeg lurer på, er om statsråden kjenner til noen eksempler på at kommuner har gjennomført massevis av sikringstiltak mot flom som det absolutt ikke har vært behov for. Er det søkt om mange tiltak fordi kommunene ikke har måttet betale noen distriktsandel? Kjenner man til at det har slått sånn ut? | Sosialistisk Venstreparti | 2005-03-15 00:00:00 |
1 | Det er ikke riktig som representanten Gitmark her sier, at vi aldri støtter forslag som stimulerer til miljøvennlig adferd. Tvert imot har vi lagt opp til en endring når det gjelder skatte- og avgiftspolitikken, som skal stimulere folk nettopp til at det skal lønne seg å velge miljøvennlig, og at det skal straffe seg å velge på en miljøfiendtlig måte. Dette gjelder f.eks. bilavgiftene, hvor det nå blir billigere å velge de miljøvennlige løsningene og dyrere å velge de miljøfiendtlige. Et annet eksempel er muligheten til å kjøre gratis gjennom bomringen hvis man f.eks. har elbil eller hydrogenbil, og muligheten til å parkere gratis hvis man har den typen bil. Her er det egentlig ganske mange forskjellige forslag, forslag som vi har lagt fram tidligere, og som vi også er i ferd med å gjennomføre. Dette er et arbeid som er på gang i Finansdepartementet, og som også kommer til å fortsette i forbindelse med budsjettene framover. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-02-14 00:00:00 |
1 | Representanten Woldseth er bekymret på skattebetalernes vegne. Hun er bekymret over at de såkalte kulturkameratene vil bevilge mellom 200 mill. kr og 400 mill. kr mer enn Regjeringen og Fremskrittspartiet på årets budsjett. Ser en på utviklingen når det gjelder bevilgningene fra Fremskrittspartiets side fra 2001 og fram til i dag, er det kanskje enda større grunn for skattebetalerne til å bekymre seg. De kuttet i 2001 43 pst. på kulturbudsjettet, i 2003 kuttet de 21 pst., og i år er de nede i 14,2 pst. Med en slik utvikling vil de ligge på rammen om to år og to måneder. Og på slutten av neste periode vil de som er så heldige å bli innvalgt, få se at de ligger omtrent på SVs nivå når det gjelder penger til kultur. Er det grunn for skattebetalerne til å bekymre seg med hensyn til den utvikling vi ser når det gjelder Fremskrittspartiets kulturpolitikk? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-14 00:00:00 |
0 | Jeg skal bare tillate meg å ta opp et par saker som jeg ikke fikk tid til å berøre i mitt første innlegg. En av disse tingene kan kanskje være litt vanskelig å svare på på stående fot, men jeg vil allikevel gjøre et forsøk. Meg bekjent er det slik at særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner løp ut 31. desember 1999, og så vidt jeg forstår, viderefører man da denne avtalen i en eller annen forståelse. Men slik kan det jo ikke fortsette, for da kommer vi nettopp i den samme sumpen som man har vært i over lengre tid. Jeg har forstått det dit hen at man i hvert fall fra organisasjonenes side har hatt et ønske om å legge denne forhandlingsprosedyren til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det kan for så vidt kanskje tenkes å være en vei å gå, men jeg mener at den siste avtalen var mellom Forsvarsdepartementet og organisasjonene. Det kunne være greit å vite om det er slik også etter regjeringsskiftet at man tenderer mot å føre forhandlinger i AAD-regi. Fra eget politisk ståsted vil jeg gjerne gi uttrykk for at dersom man kommer til at forhandlinger føres med FD, ville det være langt mer beroligende, for vi føler det i hvert fall slik i Fremskrittspartiet at Forsvarsdepartementet er det som best forstår det særskilte i det som må legges inn i slike avtaler, og at å føre forhandlinger med AAD, slik jeg har forstått at den foregående regjering la opp til å gjøre, fører galt av sted, selv om det har vært visse forbindelser mellom den tidligere forsvarsministeren og nevnte departement. Det behøver antakelig heller ikke å føre noe særlig godt med seg – hva vet jeg? Så mitt spørsmål er: Har man fra Regjeringens side nå intensjoner om å føre forhandlinger i raskt tempo gjennom FD, og på en slik måte at man ikke blander inn de elementer som har tjeneste i utlandet, hvis fremste skadefrekvens oppstår gjennom åpning av champagneflasker? Jeg tenker her på Utenriksdepartementet. Er det altså slik at man nå kan greie å gjennomføre forhandlinger på en slik måte at man får med seg de elementene som skal være knyttet til det å operere med internasjonale styrker? – Det var det ene. Så var det representanten Steensnæs, som sa at Norge «er å regne med» i forsvaret. Da må jeg si at det rimer svært dårlig med representanten Steensnæs" holdninger til forsvarsbudsjettene. Hvis det er slik at Kristelig Folkeparti mener at det er bedre å ha en fin front, er det jo greit – det holder kanskje til det. Men Steensnæs og Kristelig Folkeparti bør huske på at av og til gjør man helomvending, og hvis man da er noe tynnkledd på ryggen, skjemmer det. | Fremskrittspartiet | 2000-04-13 00:00:00 |
0 | Høyre liker å fremstille seg som et lov og orden-parti, og har dette med å forebygge kriminalitet som en fanesak. Derfor er det mange av oss i Fremskrittspartiet – og også utenfor Fremskrittspartiets rekker – som har reagert på at Høyre aksepterer selvtekt. Og selv om saksordføreren sa mange fine ord om rettsstaten, legger han seg jo på det motsatte prinsipp ved å akseptere levninger fra middelalderen, da eneveldet rådde og det kanskje kunne være noe fornuft i dette med kirkeasyl, som da også var kortvarig. Mange autoriteter er også enig med Fremskrittspartiet. Jeg skal sitere hva politimesteren i Bergen, Rolf B. Wegner, mener om denne saken: «Sett fra den demokratiske rettsstats synsvinkel er det neppe noe behov for en ordning med kirkeasyl. Rettssikkerheten for den person som har fått et utvisningsvedtak, en straffedom eller et annet forvaltningsvedtak imot seg, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom rettsstatens mange rettssikkerhetsgarantier. Det er intet behov for å bruke Kirken som en ekstra ankeinstans.» Så vil jeg også sitere fra Høyres program, der det bl.a. står at Høyre prioriterer å gjøre følgende: «Eskortere mennesker som ulovlig oppholder seg i Norge ut av landet, og styrke politiets evne til å reagere i slike spørsmål.» Hvorfor lytter ikke Høyre til autoritetene i denne saken? Hvorfor følger de ikke opp sitt eget program? Hvilke signaler er dette til befolkningen og til Høyres potensielle velgere? | Fremskrittspartiet | 1998-12-14 00:00:00 |
1 | Det er riktig som representanten Leirstein sier, at vi jobber for å få til en mer miljøvennlig bilpark. I den sammenheng har vi gjort betydelige endringer når det gjelder engangsavgiften fra og med budsjettet for 2007. Virkningen av det vi gjør nå, handler først og fremst om å få ned klimagassutslippene knyttet til bilparken. Det er derfor vi nå har innført en CO2-komponent, som det heter, i engangsavgiften. Det betyr at drivstoffgjerrige biler kommer billigere ut. Men det er helt feil det Leirstein sier, at dette må en ivrig stortingsrepresentant sitte og lete seg fram til på Finansdepartementets hjemmesider, for også å finne ut at de lokale utslippene kommer til å adresseres neste års avgiftssystem. Det står i Stortingets dokumenter. Det betyr at vi i denne omgang endrer engangsavgiften slik at biler som bruker lite drivstoff, kommer billigere ut. Det har alle fått med seg. For neste år og videre framover har vi varslet at denne omleggingen ikke tar tak i de lokale utslippene fra biltrafikken. Det er riktig at dieselbiler har høyere partikkelutslipp enn bensinbiler, og at vi kommer tilbake med virkemidler for det i forbindelse med årsavgiften. Men vi snakker ikke om beløp i nærheten av titusenkronersklassen. Vi kommer tilbake til Stortinget når vi har konkludert her, men dette har ikke vært noen hemmelighet. Det har vært skrevet med store bokstaver hele veien at vi skal gjøre to ting – både legge om i forhold til klima og sørge for at vi har virkemidler i forhold til lokale utslipp. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-01-31 00:00:00 |
1 | Ein av grunnane til at SV ønskjer å gå vidare med utgreiinga, er nettopp det uavklara forholdet til SFT. At me ikkje skriv dette inn i den merknaden som saksordføraren har, er fordi me reknar med at Regjeringa, ved statsråd Helga Pedersen og statsråd Helen Bjørnøy, sjølv vil gå meir inn i den problemstillinga som saksordføraren har teke opp. Så har eg svara på det. At eg stadig vekk rippar opp i Høgres, Venstres og Kristeleg Folkepartis regjeringsperiodar òg i denne saka, er fordi eg har sakna at ein frå den førre regjeringa si side bruka meir pengar og ressursar på utgreiingar. Det ønskjer eg meg. Konklusjonen min må vera at så lenge representanten Halleraker og Høgre kjenner seg angripne, må det vera fordi han og partiet ikkje er stolte av det dei gjorde då dei satt i posisjon. Eg prøver å sitja i posisjon for å bli stolt av det verket eg og mitt parti gjer, og helst òg skal gjera i fire nye år. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-15 00:00:00 |
0 | Jeg ønsker å løfte dette opp på et mer ideologisk nivå. Norge er stor på sparing på offentlige hender, vi er relativt beskjedne på privatsparing. Statens pensjonsfond er altså på 3 500 mrd. kr, og det kan dobles innen en eller annen gang i fremtiden. Finansministeren har tidligere uttalt at det klokt å ha «pæeng på bok», og det er for så vidt de fleste enig i. Man skulle da tro at jo mer penger på bok man har, jo klokere er det. Mener finansministeren at jo større Statens pensjonsfond blir, jo bedre er det for Norge, jo større Statens pensjonsfond blir, jo lysere fremtid er det for Norge, og jo større Statens pensjonsfond blir, jo mer bærekraftig vil Norges finansielle situasjon være? | Fremskrittspartiet | 2010-12-17 00:00:00 |
1 | Jeg møtte Erna Solberg på Tabloid i våres, og da skyldte hun på 11. september for å forklare nedgangen i boligbyggingen. Og hun sa at dette antakelig kom til å bli kortvarig. Men nå har det altså gått et halvt år. Og boligbyggingen synker faktisk enda mer enn den gjorde den gangen. I de tre første kvartalene har den sunket med 14–15 pst. sammenlignet med året før. Og da spør jeg: På tross av at dette skjer, har jeg ikke sett boligministeren Erna Solberg på banen. På tross av at dette er en strukturelt veldig viktig sektor for Norge, virker det på meg som om Erna Solberg ikke er opptatt av å få opp igjen den generelle boligbyggingen. Husbankens rammer har overhodet ikke blitt økt for å prøve å få fart på boligbyggingen. Så gjelder det dette med de bostedsløse, som Solberg tar opp, hvor hun sier at vi er litt krasse. Jeg mener at det i dette budsjettet ikke ligger nok penger til å satse tilstrekkelig på bostedsløse og flyktninger, som Regjeringen mener er de to viktigste gruppene. Det er i hvert fall ingen penger som kan sørge for at det kommer boliger til ungdom. De siste tallene vi har, tyder på at minst 6 200 er bostedsløse. Og det er ingen tvil om at når en rusmisbruker som kommer ut fra sitt opphold i institusjon, blir plassert på hospits istedenfor å få en skikkelig leilighet, så handler dette helt åpenbart om at vi har for få boliger til folk som trenger det. Jeg vil utfordre ministeren: Er hun villig til å ha en ambisjon om å finne ut hvor mange bostedsløse som finnes, og sørge for å lage en plan, slik at vi kan finne en tidsramme for å bekjempe bostedsløsheten? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-12 00:00:00 |
1 | Det har, som utenriksministeren helt riktig påpekte, vært mye skråsikkerhet i debatten om datalagringsdirektivet, både i form av paralleller til Sovjets overvåkningsregime – som vel må sies å være en overdrivelse – og i form av mer emosjonelt ladet forsvar for direktivet, der hensynet til det ene barnet som kanskje kan reddes fra overgrep, rettferdiggjør en lagring av alle innbyggeres data- og teletrafikk. Min motstand mot datalagringsdirektivet er ikke fundert i skråsikkerhet – den er tvert imot fundert i sunn tvil. Jeg kan ikke med sikkerhet vite om all den informasjonen som pålegges lagret, står i fare for å bli misbrukt eller ikke. Men signalene fra både Personvernkommisjonen og Datatilsynet tilsier at vi ikke bør ta den sjansen. Advokat Eva Jarbekk har skrevet følgende i en tekst som er tilgjengelig på Datatilsynets nettsider: «Det er også ofte slik at det nesten er en naturlov i det at informasjon som eksisterer, vil bli brukt. Når opplysningen først er lagret er det mange som vil ha innsyn og intensjonen bak er alltid god. Ofte blir opplysninger derfor brukt i en helt annen sammenheng enn hva man opprinnelig tenkte seg. Man trenger ikke et totalitært regime for at dette skal skje. Derfor må man tørre å se på direktivets konsekvenser i en større sammenheng enn hva direktivet selv oppsetter.» Jeg kan heller ikke vite med sikkerhet om direktivet kan bidra til å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror, men jeg vet med sikkerhet at de aller fleste – og i hvert fall de aller fleste organiserte kriminelle – er fullt ut i stand til å opprette såkalte proxyer, som gjør datatrafikken deres nærmest umulig å spore. Dermed er det vi som ikke har noe å frykte, som ender opp med å kartlegges mest. En klok amerikaner sa en gang at frihetens pris er evig årvåkenhet. Jeg tolker ikke denne årvåkenheten dit hen at vi bør lagre og kartlegge vår kommunikasjon så vidt som mulig for å være på den sikre siden. Tvert imot tror jeg noe av Thomas Jeffersons viktigste budskap var at grunnleggende friheter aldri må byttes bort mot en følelse av sikkerhet. Å sitere amerikanske presidentkjemper lyder kanskje noe svulstig – det er jeg for så vidt enig i – men det er kanskje en svulstighet vi kunne trengt mer av når vi egentlig, i hele Vesten, ser etter raske løsninger og «quick fix» på grunnleggende og svært komplekse utfordringer som terrorisme og alvorlig kriminalitet representerer. Nå ligger ballen både hos Arbeiderpartiet og Høyre, og ingen av partiene har bestemt seg. Det betyr at saken ikke er avgjort. Jeg har gode forhåpninger om at Norge vil bruke reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirektiv. Høyre har endog programfestet at de ikke vil vedta endringer i lovverket som ytterligere krenker personvernet. Dermed mener jeg at svaret på de 14 spørsmålene som Høyre har gitt Regjeringen, gir seg selv. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-11-19 00:00:00 |
0 | Det er opptil flere som har understreket at vi har en statskirke i Norge. Det er for så vidt en korrekt analyse. Men den brede enigheten om at vi ikke lenger skal ha en statskirke, men derimot skille kirke og stat, kommer ikke veldig godt fram. Jeg har lyst til å si at jeg tror Trondheim står fjellstøtt som landets kirkehovedstad, helt uavhengig av statlig innblanding. Jeg har ikke noe tro på at om vi hadde lagt det nye bispeembetet til Oslo, så hadde plutselig det nye pilegrimsmålet i Norge blitt Oslo domkirke. Det er ikke noe feil med Oslo domkirke, men jeg tror at Nidarosdomen står fjellstøtt i vesteuropeisk tradisjon, helt uavhengig av om staten legger seg opp i styringen av Kirken. Men det er bra vi får en preses. Det har flere vært inne på, og det er jeg enig med statsråden i. Dette er selvfølgelig en uheldig start på den nye presesens arbeid. Så har det vært mye snakk om Trondheim og Oslo. Jeg må si at jeg frykter nå at presesen kommer til å være like mye å finne på Værnes og på Gardermoen, som i Trondheim eller Oslo. Det er noe som selvfølgelig kommer til å vanskeliggjøre noe av arbeidet til den nye presesen. Så har det vært snakk om politikere og folk som engasjerer seg. Det er selvfølgelig bra, men mange av disse politikerne er politikere som jeg aldri har hørt snakke om Kirkens ve og vel før, men nå er plutselig engasjementet kjempestort. Da må jeg få lov til å håpe at det engasjementet for Kirken også videreføres i framtiden. Men jeg skjønner ikke hvorfor fylkesutvalget i Rogaland kommune eller for den del lederen i Bergens Tidende skal vektlegges mer i dette spørsmålet enn Kirkens eget demokrati. Og så er det noen som prøver å påstå at dette styrker kirkedemokratiet. Men hvis det skal være sånn at vi skal styrke kirkedemokratiet bare når flertallet i Kirken er enige med det rød-grønne flertallet, ja da vet jeg ikke om jeg kaller det å styrke demokratiet. Når hverdagen kommer – når disse store signalsakene ikke er oppe lenger – tror jeg det blir vanskelig å mobilisere kirkedemokratiet, når man vet at kirkedemokratiet allikevel blir overkjørt av det rød-grønne stortingsflertallet når det passer best. Så har det vært mange som har snakket om Kirkens tusenårige historie. I 1537 ble Olav Engelbrektsson kastet ut av landet. Han var den siste erkebiskopen, eller presesen, i landet. Han tapte kampen mot statsmakten. Han tapte kampen for at kirke og stat skulle være skilt, og han seilte ut Trondheimsfjorden. Når den neste presesen etter nesten 500 år kommer tilbake til Trondheim, er det også etter at Kirken har tapt kampen mot statsmakten. Det er sakens realitet. Det synes jeg vi skal forholde oss til. | Fremskrittspartiet | 2010-06-11 00:00:00 |
0 | For Fremskrittspartiet er likestilling en naturlig ting. Fremskrittspartiet anser alle mennesker for å være likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør og skal derfor i arbeidsliv, fritid, privatliv osv. tilpasse seg naturlig uten innblanding fra det offentlige. Fremskrittspartiet vil understreke at bl. a. konkurranse gjør bedriftene mer interessert i å sikre seg så dyktige medarbeidere som mulig uten hensyn til om de er menn eller kvinner. At det har vært behov for likestillingsarbeid i vår tid, er riktig, men at vi i Norge trenger et sterkt lovverk for å ivareta dette, er etter mitt syn ikke riktig. Likestillingsarbeidet, som bl. a. førte til at alle fikk stemmerett, er snart 90 år gammelt. Alle har i dag like muligheter til skoleplass, arbeid etc. Er det da noe som mangler? Hvis så forefinnes, kan dette løses ved å lage nye lover og regler. Likestilling er etter Fremskrittspartiets syn ikke at alle skal tvinges ut i arbeid, men at alle skal ha en reell valgmulighet. At alle kvinner skal jobbe ute, f. eks. fra kl. 8 til kl. 16, ha barn i barnehage og tenke og handle som menn, er ikke likestilling etter Fremskrittspartiets syn. Likestilling må bety likeverd og at man respekterer hverandre og hverandres særtrekk, og at kvinner og menn gjerne i fellesskap løser de problemer deres tilværelse bygger på. Et av de viktigste elementene i Fremskrittspartiets velferdssamfunn er familien. De sosialistiske partiene har i sterk grad bidratt til den oppløsningen av familiemønsteret vi ser i dag, og til den offentlige overtakelse av oppgaver som naturlig tilhører familien, oppgaver som det offentlige ikke klarer å løse fullt ut. En av de viktigste årsakene til at det har gått galt, er nettopp den delvis feilslåtte likestillingspolitikken som har vært ført så altfor lenge. Det er nok årsaken til at så mange kvinner nå etter hvert forandrer sitt stemmemønster. Kjønnskvotering er et middel de fleste andre partier mener vil fremme likestillingen. Dette gjelder både på vanlige arbeidsplasser, i skoleverket, innenfor politikken etc. Her er Fremskrittspartiet helt uenig. Vi ønsker å fjerne alt som minner om kjønnskvotering, og alt lovverk som forsvarer dette. Fremskrittspartiet vil ha et lovverk som er 100 pst. kjønnsnøytralt. Det er dette som er likestilling, at begge kjønn er likeverdige uten hjelp av kunstige lover som bedrevitere har funnet ut vil passe inn i deres samfunnsmønster. For ca. to år siden ville Anne Lise Ryel, som den gang var likestillingsombud, at kvinnelige søkere til studieplasser ved NTNU i Trondheim skulle slippes inn på datastudiet dersom de hadde 90 pst. av menns poengsum. Dette var etter Fremskrittspartiets syn en sterk nedvurdering av kvinner. Å godta dårligere karakterer hos kvinner enn hos menn, og andre tilsvarende eksempler, skaper stor grad av likestilling ved at det ene kjønn på forskjellige premisser blir satt til side til fordel for det andre. Det man derved gjør, er å underminere et fornuftig likestillings- og kvinnesyn. Fremskrittspartiet er trolig det eneste partiet i Norge som, som tidligere nevnt, ikke diskriminerer. Det må være svært alvorlig når man lar noen gå foran andre bare fordi man er av et annet kjønn. Fremskrittspartiet vil dessuten innføre ektefelledelt beskatning, slik at hjemmeværende ektefellers innsats likestilles skatte- og trygdemessig med utearbeidendes innsats. Dette er et veldig viktig poeng, som vil ha stor betydning når man bl. a. blir pensjonist, og blir avhengig av det offentlige i større grad. Med Fremskrittspartiets forslag vil ektefellene få en tilnærmet lik pensjon, uavhengig av hvordan de har fordelt arbeidsområder og inntekter. I dag ser vi at mange, og dette rammer spesielt eldre kvinner som har arbeidet hjemme uten fast inntekt, nå sitter igjen med bare minstepensjon, mens menn og noen få kvinner med en fortid som utearbeidende, har en bedre økonomisk tilværelse. Dette vil Fremskrittspartiets forslag forandre på. Det er også de – og gjerne blant kvinner – som hevder at likestillingen har skapt større forskjeller blant kjønnene. Mange kvinner ønsker i dag å ta utdannelse og bestemme sin yrkeskarriere før de stifter familie. Dette gir selvtillit og frihet samt økonomisk uavhengighet på en helt annen måte enn tidligere. Men vi vil at dette skal foregå på like vilkår, uten særfordeler. Kjønnskvotering i det politiske liv, i styrer og råd, i næringslivet m.m. er en sak som barne- og familiestatsråden understreket i sin redegjørelse. Fremskrittspartiet ønsker, som sagt, ikke dette. Skal man bekle slike verv, må det styres av egen fri vilje og være på grunnlag av kvalifikasjoner og annet som gjør at man kan fylle den jobben man skal gjøre, på en forsvarlig måte. Det må og skal ikke være avhengig av om man er mann eller kvinne. | Fremskrittspartiet | 1999-05-27 00:00:00 |
1 | Det er selvsagt slik at det er makta som rår i Stortinget, og den makta kan stortingsflertallet velge å benytte seg av. Men jeg tviler på om det er særlig klokt. For framtidig behandling av denne typen saker av prinsipiell karakter tror jeg både flertallet og mindretallet hadde vært tjent med at denne saken ble behandlet i komiteen før den kom opp i åpen sal. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-03-27 00:00:00 |
1 | I dag er det all grunn til å juble. Det er klart at jeg skjønner at det er mange politikere og andre som ønsker å prøve og ta ned gleden som det norske folk skal ha over det som er lagt fram i dag. Regjeringen har gjort en kjempeinnsats, og har i dag lagt fram et fond på 20 milliarder kr, hvor vi har en historisk satsing på fornybar energi som ingen tidligere regjering noen gang har vært i nærheten av. Så skjønner jeg at opposisjonen har lyst til å si at dette ikke er særlig stort, og at vi skulle hatt mer. Men jeg må si at i dag er det all grunn til å heise flagget. Regjeringen har satset. Dette er et framtidsprosjekt. Vi står med ryggen rak, og vi vet at det norske folk er glad for at vi nå satser på fornybar energi. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-05 00:00:00 |
1 | Svaret er ja. Vi har spurt. Og svaret vi får, er at jernbanen ikke er fleksibel nok, at jernbanen ikke går raskt nok, og at den er for usikker. Så har vi gått litt lenger. Vi har stilt et spørsmål til. Vi har stilt spørsmål til Jernbaneverket og til CargoNet om hva som skal til for at jernbanen skal bli konkurransedyktig på gods, for det er målet. Og da sier de at de trenger en bedre infrastruktur, slik at man kan få slutt på stans og forsinkelser, og det er det vi satser på. Jeg har i siste nummer av The Economist registrert den veiprisingen som nå skjer over hele Europa. 3 kr pr. km betaler de største trailerne gjennom Sveits. Neste år kommer Tyskland, og Sverige diskuterer det samme. Det er ikke i næringslivets interesse at vi ikke skal ha en jernbanesatsing på gods, at man skal kjøre trailer og bli møtt med trailerskatt på svenskegrensa og begynne med en omlasting til jernbane da. Vi må også være med på den jernbanesatsingen. Hvis ikke kommer vi til å henge etter. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-06-15 00:00:00 |
0 | Som representanten Hansson peker på, kjenner nordmenn isen godt, bl.a. fordi vi har drevet kommersiell virksomhet i isen i århundrer. Så er det slik at med de rammene som er foreslått for leteaktivitet, vil risikoen for å skade miljøverdiene som følger iskanten, være tilnærmet null. Funn i området som kan bli bygd ut – det kan kun bli bygd ut hvis det kan dokumenteres at det kan skje forsvarlig – er spørsmål som Stortinget vil få seg forelagt før en eventuell utbygging. Så gjentar jeg det jeg sa i stad: Det er bra og riktig at vi har strenge sikkerhets- og miljøkrav for alt arbeidet på norsk sokkel – også i Barentshavet. Det vil vi selvsagt fortsatt ha. Det er ingen ting å legge skjul på at i deler av Barentshavet er det noen utfordringer vi må jobbe videre med for å finne gode forsvarlige løsninger på. | Fremskrittspartiet | 2014-04-02 00:00:00 |
1 | Troen på at det i krisetider er best å ha et ikke-valgt statsoverhode å lene seg til er vel ikke akkurat en oppvisning i demokratisk sinnelag. At vi i en urolig verden trenger kontinuitet, tror jeg ingen er uenig i. Problemet er at mange mener at denne kontinuiteten må bestå i et ikke-valgt statsoverhode, og det har jeg større problemer med å følge. For meg er saken her veldig enkel. Jeg beit meg merke i saksordførerens første innlegg, at tanken på og ideen om å skulle hylle et valgt statsoverhode på 17. mai var latterlig og komisk – hvem ville vel gå inn for noe så stusselig, andre enn folk som Ingrid Fiskaa? Kan autoritet være mer ærbart og respektabelt når den nedstammer fra tilfeldigheter og institusjoner basert i fjern historie enn når den springer friskt ut av hjertene og dømmekraften til et ærlig og opplyst folk? Det retoriske spørsmålet stilte John Adams, USAs andre president, 213 år før saksordfører Syversen i Stortinget gjorde narr av tanken på å hylle et valgt statsoverhode på nasjonaldagen. Men i svært mange land er det jo nettopp ideen om å hylle et valgt statsoverhode grunnen til at man har en nasjonaldag å feire i første omgang. Så glad jeg skal bli når vi kan gjøre det samme i Norge! For i hvilken sak kan det vel være viktigere å stå fast på de mest grunnleggende demokratiske prinsipper enn i spørsmålet om hvilken statsform vi skal ha? At enkelte partier prøver å avvise denne debatten i semantiske øvelser, viser bare hvilke problemer de har med å forsvare monarkiet prinsipielt. Det er faktisk ingen partier her i salen i stand til. Det er merkelig å se at de representanter som i andre sammenhenger holder de prinsipielt funderte friheter svært høyt hevet, nå forsøker å argumentere pragmatisk og praktisk for at demokratiet er noe vi kan forhandle bort på enkelte områder så lenge resultatet er trivelig og greit nok. Det er noe vi skal ha i bakhodet neste gang de samme representantene holder pompøse taler om hvor ukrenkelige de liberale frihetene er, som ytringsfrihet, pressefrihet og like rettigheter for alle – noe flere av talerne i dagens debatt har gjort tidligere. Da tenker jeg f.eks. på representanten Nybakk i debatten om Afghanistan i 2001. Jeg tenker på representanten Borten Moe i debatten om hijab. Når det gjelder statsformen vår, er disse spørsmålene tydeligvis underordnet med hensyn til hvor viktig det er å ha en prinsipiell tilnærming. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-05-27 00:00:00 |