label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
0 | Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren: «Forsvaret ønsker å disponere Nils Stenbro, Årnes, sin private Chevrolet Suburban ved beredskap eller når mobilisering er iverksatt. Dette er selvfølgelig greit fra eiers side, men Forsvaret krever også at bilen skal leveres med piggdekk, noe Stenbro verken har eller ønsker å kjøpe, da han ikke har dette behovet selv. Synes statsråden det er riktig av Forsvaret å kreve denne investeringen av privatpersoner som må låne ut sin bil gratis?» | Fremskrittspartiet | 1999-02-17 00:00:00 |
1 | President, kan jeg få lov til å oppklare en åpenbar misforståelse? | Sosialistisk Venstreparti | 2000-03-01 00:00:00 |
0 | Jeg er glad for at Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå. Det synes jeg er positivt. Men det som kanskje hadde vært greit, hadde vært at Stortinget fikk et veldig klart innsyn i hvilke statlige gebyrer som nå ikke er i tråd med dette selvkostprinsippet, og det som ligger i retningslinjene. Jeg har registrert at finanskomiteen har fått oversikt over inntektssidene på en rekke gebyrer. Men jeg er veldig spent på å vite hva de såkalte utgiftene er i forhold til disse inntektene, for hvis vi skal stole på at Regjeringen gjør denne jobben skikkelig, er det viktig at Stortinget har innsyn i hva som ligger til grunn. Jeg vil gjerne høre om finansministeren kan si at Stortinget skal bli forelagt en oversikt over hva de konkrete gebyrene faktisk koster å iverksette, hva gebyrene faktisk er på, og at dette blir satt i system, slik at vi kan se at Regjeringen følger opp den jobben som Fremskrittspartiet er veldig opptatt av skal følges opp, slik at disse gebyrene kan komme på et nivå som gjør at vanlige folk som betaler dem, skjønner at de står i forhold til de tjenestene de faktisk får utført. | Fremskrittspartiet | 2006-10-18 00:00:00 |
0 | For det første er pensjonsreformen behandlet for en del år tilbake. Fremskrittspartiet var det eneste partiet på Stortinget som gikk imot pensjonsreformen, hadde egen politikk og egne løsninger på det. De løsningene og den politikken står fast for Fremskrittspartiet. Det gjør den også i fremtiden. Vi ønsker å slåss for at man får fjernet avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Vi vet at Høyre og Kristelig Folkeparti har vært med på et pensjonsforlik, men innenfor det pensjonsforliket vil det også være mulighet til, om man skulle få et regjeringssamarbeid med de partiene, å komme frem til løsninger. Hvilke løsninger man i så fall kommer frem til, får være et forhandlingsspørsmål den dagen vi har vunnet valget. Jeg forskutterer ikke og forhandler ikke via replikkordvekslinger i en budsjettdebatt i Stortinget om det i alle fall. Jeg tror vi skal vente til valgresultatet foreligger. Så kan vi sette oss ned og forhandle. Jeg er overbevist om at vi kommer frem til en god politisk plattform også for pensjonistene i Norge. | Fremskrittspartiet | 2011-12-05 00:00:00 |
0 | Jeg vil takke for svaret. Det var vel slik som jeg hadde forventet. Da vil jeg følge opp overfor ministeren. Det er rett som statsråden sier om hvordan regelverket er. Og at vi ikke kan gå inn og gripe inn i demokratiet i Nordland fylke, har jeg forståelse for. Men ser ikke statsråden at det blir en forskjellsbehandling slik som det er nå? Kan statsråden være åpen for å lovfeste fritt skolevalg, slik at vi kan slippe å få forskjell på fylkene – noen fylker er dårlige, og noen fylker er bedre – slik at det blir likhet uansett hvor man bor i landet? Vil statsråden nå – forhåpentligvis – legge fram en ny lov som gjør at alle blir stilt likt, uansett bosted i Norge? | Fremskrittspartiet | 2011-05-11 00:00:00 |
0 | Dagen i dag vil stå som eit grelt eksempel på at avgiftsinnkrevjing er viktigare enn miljøtiltak. For mange vil innføring av biodieselavgifta framstå som uforståeleg. I media gir statsrådar uttrykk for at dei ikkje forstod kva dei var med på då dei aksepterte innføring av avgift på førstegenerasjons biodiesel. LO-leder Roar Flåthen slaktar Stoltenbergs biodieseljobb, viser same avis. Gründerar som har investert i det dei fekk seg fortalt var miljøvenleg og framtidsretta, gir klart uttrykk for at dei føler seg lurte. Andre som føler seg lurte og førte bak lyset, er eigarar av forbrenningsanlegg som har søppel som drivstoff og energiressurs til fjernvarmeanlegg. Desse anlegga står i dag med ubrukt kapasitet grunna søppelavgift, som gir ein kostnad på 100 kr pr. tonn for å brenne avfallet i Noreg. Derfor går det årleg 15 000 trailerlass med søppel til Sverige, der den svenske regjeringa fornuftig nok har fjerna denne avgifta. Søppel er ein ressurs som har ført til at medlemmer i Norsk Fjernvarme har investert 10 milliardar kr, i trua på at fornufta ville føre til at denne særnorske avgifta forsvann. Men nei, det ser ikkje ut til at fornufta i begge desse forannemnde sakene når fram. Avgifter er viktigare enn klimatiltak. For klimaskeptikarar vil nok dagens vedtak gi eit ekstra bidrag til den skepsisen fleire og fleire tek til orde for. Folk flest forstår det rett og slett ikkje, og mange gir uttrykk for frustrasjon over det som blir resultatet av dagens vedtak. Om Regjeringa er oppteken av å vise si bekymring over klimatrusselen, vel dei ein strategi som er underleg, og som dei færraste forstår. Framstegspartiet er oppteke av å gi norske bedrifter føreseielegheit, og vil ikkje den eine månaden gi ein klapp på skuldra for å starte klimatiltak, for så i den neste å leggje avgift på tiltaket, slik at det stoppar heilt opp. Det handlar om truverd, og fleire talarar frå regjeringspartia har raljert over opposisjonens konklusjon om fjerning av desse avgiftene. Men det blir ikkje meir ansvarleg om ein gjentek dei dårlege argumenta gong etter gong. Denne staurbøra handterer Regjeringa dårleg. Staurane sprikjer i alle retningar, sjølv om deler av Regjeringa skulle ha god erfaring med å bere staur. Men denne gongen ser det ikkje særleg bra ut. | Fremskrittspartiet | 2009-11-26 00:00:00 |
0 | Vi hører stadig om distrikter og gode veier, og i de generelle merknadene til Senterpartiet i denne innstillingen står det atter en gang at det skal bli gode og trygge veier i distriktene. Jeg er sikker på at selv om jeg blir sittende på Stortinget i 30 år, vil jeg fortsatt høre det samme. Tidligere lovet Senterpartiet en voldsom økning i innsatsen med hensyn til veiinvesteringene. Det gjaldt den berømte veipakka som var på hele 5 milliarder kr. Hvor mye har den kommet på? Hittil er det ikke et eneste distrikt som har sett en eneste krone av den voldsomme økningen de lovet. Fremskrittspartiets medisin for å utvikle landet er å øke veiinvesteringene og vedlikeholdet kraftig. Skal vi få folk til å satse i utkantene og aller helst bli boende der, mener Fremskrittspartiet at bensinen burde koste 7 kr literen. Vi burde ha rimeligere biler, og vi burde absolutt ha gode veier, slik at både tømmer, fisk og melk, som Senterpartiet er veldig opptatt av, kommer ut til markedene til en rimelig pris. Er Senterpartiet av den mening at den samferdselspolitikken som Fremskrittspartiet her skisserer, er så forferdelig dårlig for distriktene, ettersom Senterpartiet nå så heftig omfavner Arbeiderpartiet? | Fremskrittspartiet | 1999-12-09 00:00:00 |
0 | Vi ser at petroleumsnæringa er særs viktig for kysten. Vi ser at langs heile kysten, spesielt i det fylket som eg representerer, Møre og Romsdal, er det ei maritim klyngje som i stor grad har hatt utviklingsmoglegheiter innanfor denne næringa og har nytta dei godt – mange tusen arbeidsplassar. I Møre og Romsdal representerer petroleumsnæringa over 20 000 arbeidsplassar. Den største utfordringa nettopp for den næringa som det blei spurt om her, er nettopp framsyn, og framsyn på nye område, og at ein kan få bore på nye område. Vi kjenner til at Kårstø i dag har ledig kapasitet. Når vi veit at det tek 10–15 år frå eit funn blir gjort, til det er drivverdig, får vi klåre signal om at denne regjeringa ikkje har følgt opp næringa på ein slik måte at ein tryggjer arbeidsplassane direkte innanfor petroleumsarbeid eller indirekte i den næringa. | Fremskrittspartiet | 2010-12-13 00:00:00 |
0 | Jeg er helt enig med komiteens leder i at det skal være regulatorvirksomhet i et marked. Det har også Fremskrittspartiet ønsket. Spørsmålet er bare på hvilket nivå man skal legge reguleringen, og hvorvidt også næringsutøveren selv skal kunne få styre litt mer av sin virksomhet enn det som er tilfellet i dag. | Fremskrittspartiet | 2010-06-15 00:00:00 |
1 | Eg trur ein skal vere litt audmjuk i møtet med ein trussel som er relativt ny, og ikkje berre vekkje til live historia og seie at ein ikkje fekk til ting før ein sjølv kom på banen. Ministeren viser også at han heller ikkje har vore så opptatt av og klar over desse problemstillingane. Når det er sagt, er dette eit område der eg trur det er akutt behov for politisk leiing. Dette er ikkje så vanskeleg å avdekkje, allereie kjende feil og sikkerheitshol kan ein avdekkje. Ministeren var sjølv inne på offentleg-privat samarbeid. Ei moglegheit er at ein gjer avtaler med Telenor, NextGenTel osv. om å sjekke det som er på deira system, om den typen sikkerheitshol er der. Så kan informasjonen bli send tilbake til NSM, som kan gi beskjed til bedrifter eller privatpersonar, osv. Moglegheitene er der, spørsmålet er om ein har ein minister som er villig til å setje seg inn i det og ta tak i problemstillinga. Eg ønskjer eigentleg eit enda litt meir konkret viljesvar frå ministeren enn det han har kome med så langt. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-05-07 00:00:00 |
0 | Når representanten Eidsvoll Holmås mener at jeg både er utidig og farer med usannheter, bør jeg vel forsvare meg. Når man er i regjering – noe som SV var da – og sitter med miljøministeren, og så gjennomfører en politikk hvor man fjerner avgifter som gjør at dieselbilene blir billigere over natten, ser i hvert fall jeg på det som en anbefaling til det norske folk. Og det er ingen tvil om at det norske folk så på dette som en anbefaling, for salget av dieselbiler steg over natten. Alle oppfattet dette som en anbefaling, og at representanten Eidsvoll Holmås kaller mine uttalelser for løgn fra talerstolen i Stortinget, er å gå altfor langt, for det var mer enn nok av advarsler når det gjaldt det å sette ned avgiftene på dieselbiler da det ble gjort. Det burde man i regjering ha forstått. | Fremskrittspartiet | 2015-06-02 00:00:00 |
0 | Det er tydelig at Fremskrittspartiet har truffet en svært øm tå hos Arbeiderpartiet. Og det hjelper ikke at arbeiderpartirepresentanter i denne salen løper opp på talerstolen og snakker om arbeidernes interesser, når de ikke er villig til å likebehandle. Det dette forslaget dreier seg om, er at man mener at en arbeidstaker i Fellesforbundet For Sjøfolk er like verdifull som en som er i LO eller i en annen fagforening. Dette sier man nei til. Når mitt spørsmål er om det er naturlig at fagforeningsledelsen engasjerer seg i samfunnsspørsmål som overhodet ikke berører arbeidsforhold, eller som overhodet ikke berører lønnsforhold, svarer man at det er naturlig. Statsråden sa det samme til meg i en replikk. Ja, alle kan engasjere seg i samfunnsspørsmål, det er veldig bra, men mener man at det å være fagforeningsleder er en innfallsport til å engasjere seg i spørsmål som f.eks. gjelder boikott av Israel, nei til krigføring i Irak eller skillet mellom stat og kirke? Ville man tro at NHO skulle gå på banen og engasjere seg i disse spørsmålene? Nei, da ville det blitt ramaskrik! Men fagforeningene er liksom utenfor dette, de har kommet seg inn på sidelinjen og mener noe om alt mulig rart i samfunnet, uavhengig av hvilken rolle de egentlig har. Det er det vi reagerer på. Dette forslaget er fremmet for at også de som ikke støtter den type aktiviteter, som kanskje ikke støtter venstresiden i norsk politikk, som kanskje støtter høyresiden i norsk politikk, får mulighet til å få de samme rettigheter som andre arbeidstakere og være like viktige som andre arbeidstakere. Det er det dette forslaget dreier seg om. Derfor er jeg veldig overrasket over at Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre ikke kunne være med på å støtte forslaget, istedenfor å lage en kunstig forskjell mellom partiene, for dette tror jeg alle er enige om. Ikke minst burde Arbeiderpartiet vært enig i dette, og ikke unnskyldt seg med at det er et budsjettspørsmål og vanskelig. Prinsipielt kunne man ha sagt: Ja, vi er enig i dette, vi skal gjøre endringer. Nå har statsråden gitt signal om det. Det er positivt. Men dette dreier seg om likebehandling, at alle arbeidstakere er like viktige, og at visse grupper som sympatiserer med Arbeiderpartiet, ikke er viktigere enn andre. | Fremskrittspartiet | 2010-11-11 00:00:00 |
0 | Jeg må si jeg stusser litt når jeg hører på debatten, spesielt når jeg hører representanten fra Høyre. Jeg lurer på om han faktisk har lest hva forslaget handler om. Det er mye mer omfattende enn det som gjelder åndsverkloven og det høringsforslaget som har vært ute på høring. Det handler faktisk om å se på personvernet til den enkelte og lovfeste retten til personvern. Det er hele hensikten med forslaget også. Det er mye mer omfattende enn det jeg oppfatter at representanten fra Høyre mener om dette. Høringen dreier seg ikke så mye om ytringsfriheten, det er greit, men forslaget dreier seg veldig mye om ytringsfrihet og personvern. Derfor er det trist at man velger en så snever tilnærming til en så viktig problemstilling. Og, som jeg sa, vi har i andre parlamenter registrert et helt annet engasjement for lignende forslag og hva det betyr for den enkeltes personvern og ikke minst også ytringsfrihet. Fremskrittspartiet er selvfølgelig helt enig i at politiet skal få full mulighet til å hente inn disse opplysningene for å kunne gjøre den jobben politiet skal gjøre, men at hvem som helst skal få lov til å hente ut disse opplysningene, mener i hvert fall Fremskrittspartiet er helt feil medisin. Derfor er vi også veldig kritiske til det som ligger her. Vi synes det er trist at ingen andre politiske partier i denne salen ønsker å støtte forslaget vårt, som er så viktig og bra, og som lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag til lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett.» Jeg trodde faktisk at det var viktig for dem som er opptatt av ytringsfrihet og personvern, men dessverre ser det ut som om komiteen har valgt ikke å gå inn i den problemstillingen, men kun forholdt seg til høringen. Som jeg sier – selv om det er bare to av dem som har svart som har vært veldig kritiske til det forslaget som ligger her, er det i hvert fall viktig å lytte til dem, fordi de er veldig opptatt av personvern, og det er viktig for Norges befolkning. At Høyre ikke er så opptatt av personvernet, og at Arbeiderpartiet ikke er så opptatt av personvernet, så vi da vi behandlet forslaget til DLD, datalagringsdirektivet, da de to partiene sørget for flertall for en overvåkning av norske innbyggere og kontroll med hvem man ringer til, hvor man ringer, og når man ringer. Det neste er vel at man skal vite hva man snakker om i telefonen, også. | Fremskrittspartiet | 2012-05-14 00:00:00 |
1 | Jeg vil få lov til å følge opp overfor statsministeren, for jeg syntes det var interessant i stad å oppleve den forskjellen mellom statsministeren og kommunalministeren når det gjelder synet på konkurranseutsetting som et godt virkemiddel for å spare penger i kommunesektoren, for det er jo det dette går ut på. Jeg har lyst til å spørre statsministeren om han deler det synet som kom fram i Nettavisen i dag, nemlig at kommunalministeren også kan tenke seg å kutte i kommunesektoren i revidert, slik at presset på tjenestene blir enda verre enn det de er i dag. Én av metodene kommunene da kan bruke, er f.eks. å effektivisere skolestrukturen sin, legge ned en grendeskole. I mange tilfeller er jo det som skjer da, at statsminister Bondeviks friskolelov gir foreldrene mulighet til å opprette en privatskole, med det resultat at staten har like store utgifter, kommunene sparer ingen penger – og de sitter igjen med bare én mulighet, å kutte i eldreomsorgen. Er statsministeren enig i dette? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-02-26 00:00:00 |
1 | Jeg vil bare kort bemerke til det siste som statsråden sa, at jeg ser ikke at flertallet har tatt stilling til hvorvidt det er riktig å gi vedkommende en stilling i Forsvarsdepartementet eller i Forsvaret, men la nå det ligge. Jeg har to spørsmål til statsråden. Det første dreier seg om det som flertallet i komiteen mener var egnet til å skape misforståelse mellom Stortinget og statsråden. Der er mitt konkrete spørsmål: Mener statsråden at det er mulig å si at man har gitt noen et tilbud om dialog dersom henvendelser fra den ene part til den andre blir borte og ikke besvares? Så til det andre spørsmålet. Statsråden sa at på ett punkt kunne hun ikke dele kritikken. Det dreide seg særlig om noe fra Fremskrittspartiet i forhold til dette med en Kafka-prosess. Men forstår statsråden kritikken fra komiteens flertall på de andre punktene? Har statsråden tatt denne kritikken innover seg på noen måte? Kommer denne kritikken fra et stortingsflertall til å ha noen konsekvenser i forhold til framtidig behandling av denne saken? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-19 00:00:00 |
1 | Det har heile tida vore føresett at dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane skal vere permanente. Det har òg vore føresett at dette etter kvart skal verte lovfesta. Når ein så skal gjere ei evaluering etter ti år, er jo det fordi endringar og ny teknologi kan gje behov for tilpassingar, fordi det er bra å stoppe opp og spørje seg om ting fungerer som dei er, eller om det er behov for justeringar. Eg synest det at vi evaluerer ei ordning er eit dårleg argument for at ein ikkje skal gjere ho permanent, så lenge det er eit av dei aller viktigaste tiltaka vi har for å sikre ein god forvalting av laksebestandane våre. Dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane omfattar om lag 75 pst. av villaksressursane. Forvaltinga av dei er svært, svært viktig. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-30 00:00:00 |
0 | Jeg har ikke tenkt å sammenligne verken budsjettbehandlingen eller klimautviklingen for øvrig med hvordan frosker og padder forholder seg til varmt eller varmere vann, men ganske enkelt slå fast at dette ikke er et budsjett som ivaretar etterslep og fordringer til ny infrastruktur innen både bane, veg og kommunikasjon. Det er heller ikke et budsjett som ivaretar hele landet. Dessverre vil vi også i 2010 og videre framover igjen oppleve at altfor mange vil omkomme eller bli ødelagt for livet i trafikken. Over 70 pst. av dødsulykkene skyldes dårlige veger og små sikkerhetssoner, slår svenske Folksam fast. Enda verre er det at så mange unge blir ofre for at vi som politikere ikke tar det ansvaret vi burde tatt. Jeg vil her utfordre regjeringspartiene: Tar man det ansvaret som man burde tatt, nemlig ansvaret for å gi vår egen befolkning og vårt eget næringsliv en vegstandard som både er sikkerhetsmessig trygg og effektiv for samfunnets behov for transport av personer og gods? Vel er det slik at vi i Norge har tekniske utfordringer med vår topografi, men vi har da alle forutsetninger, gjennom vår gode økonomiske situasjon, til å gi våre innbyggere en trygg, sikker og effektiv vegstandard – til arbeid, til skole og til barnehage. Jeg vil heller snu dette på hodet og spørre: Hvordan i all verden kan vi som nasjon ofre over 250 døde og over 1 000 hardt lemlestede i trafikken hvert år, når vi i dag sitter på informasjon om at elendig veistandard er årsaken til over 70 pst. av ulykkene? Dette er en tragedie for dem det gjelder, og samfunnsøkonomisk fullstendig uforsvarlig. Derfor har Fremskrittspartiet bevilget langt mer midler enn Regjeringen til trygge veier, over 20 milliarder kr mer, til midtdelere 750 mill. kr mer, til andre sikkerhetstiltak 250 mill. kr mer og til rassikring 1 milliard kr mer. Vi kan ikke lenger tillate oss som nasjon å miste så mange i trafikken. Noen må faktisk ta et ansvar. Vi har råd. Hva vi ikke har råd til, er å miste så mange. I Nord-Norge har Regjeringen sviktet både innen veibygging og innen rassikring – uavhengig av om Arbeiderpartiet måtte gi applaus i Troms fylkesstyre. For Nord-Norge er det et kutt i forhold til NTP på 190 mill. kr på veisiden og 123 mill. kr på rassikringssiden bare for korridor 8. Det er kutt på over 2 milliarder kr for landet for øvrig. E105 fra russergrensen til Kirkenes er utsatt, til tross for fagre løfter under valgkampen. I det hele tatt er det en flau nordområdesatsing. Fremskrittspartiet går inn med 100 mill. kr mer til E105 enn Regjeringen i perioden. Regjeringen hevder at dette er en satsing på samferdsel. Vel, historien er full av keisere som slett ikke har hatt noen klær, og her har vi en ny en uten klær. Fremskrittspartiet fremmet forslag om en utredning av ny kystriksvei i Finnmark, en vei som ville bundet sammen kysten på en god måte. Dette ville vært viktig for fiskerinæringen og turistnæringen og ville satt våre kystsamfunn i en langt bedre situasjon hva angår befolkning og næringsetablering. I dag er Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nordkapp og mange flere endestasjon for veier som ikke er sammenbundet. I løpet av de siste 25–30 år har kysten i Finnmark opplevd en fraflytting der 25 pst. av befolkningen har flyttet. SSB har gjennomført levekårundersøkelser som entydig fastslår at blant de 15 dårligste kommunene i Norge å bo i ligger elleve eller tolv i Finnmark, de fleste ved kysten. Dette er et forslag om en utredning og er foreløpig ikke en byggesak. Det er forunderlig og kritikkverdig at vi har en regjering som ikke ønsker å bygge ut nødvendig infrastruktur, som ivaretar behovene til våre samfunn. | Fremskrittspartiet | 2009-12-10 00:00:00 |
1 | Når det gjelder sosial profil, er det sånn at selv SV foreslår betydelig større skattekutt til folk med lave og vanlige inntekter enn det Fremskrittspartiet gjør i dette budsjettet. Det kan vi gjøre nettopp fordi vi ikke trenger å betale milliarder i kutt i formuesskatten. Nå er det mange som er misfornøyd med den sosiale profilen i statsbudsjettet. Folk flest er misfornøyd med den sosiale profilen i statsbudsjettet. Sentrale FrP-ere har meldt seg ut av partiet i protest mot den sosiale profilen i statsbudsjettet. Det kuttes i alt fra permitteringsordningen for arbeidere i industrien til tilrettelegging for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Det kuttes i stønaden til barnetilsyn for enslige forsørgere, det kuttes i tilretteleggingstiltak under sykepenger – det kuttes til og med i gravferdsstønaden. Kan Gjermund Hagesæter med et ærlig ansikt stå her i salen og si at han er fornøyd med den sosiale profilen i Fremskrittspartiets første statsbudsjett? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-01 00:00:00 |
1 | Jeg takker for et fyldig svar. Her var det mange spennende tiltak, men jeg tror vi skal holde fast på det statsråden sa til slutt, at årsakene er sammensatte, og at de kanskje ikke minst har noe med lønn å gjøre. Førskolelærerne er den mest kvinnedominerte yrkesgruppa i kommunal sektor, og den som har den laveste gjennomsnittslønnen blant gruppene med høgskoleutdanning. Da vil jeg gjerne spørre statsråden om hun vil gå inn for en likelønnspott som vil gjøre det mulig å heve lønnen til førskolelærerne slik at de får som fortjent. Så har jeg én utfordring til. Statsråden er likestillingsminister, og hun sier at hun er opptatt av at kjønn fortsatt bestemmer lønn. Styrere i barnehager er den ledergruppa i kommunen som har lavest lønn, og det er jo horribelt når en vet at det er de som har ansvaret for læringsmiljø og trivsel i framtida. Fafo sier at det har noe med verdsettingsdiskriminering å gjøre. Da vil jeg spørre: Når departementet planlegger et treårig prosjekt om arbeidsvurdering, vil statsråden prioritere førskolelærere og barnehagesektoren som en del av dette prosjektet? | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-16 00:00:00 |
1 | Det er et viktig spørsmål. Jeg hadde gleden av å diskutere dette på morgenen i dag med Gerd Fleischer i SEIF som har mange års erfaring med dette arbeidet, lenge før den offentlige innsatsen vi her snakker om, kom i gang. Det er klart at den erfaringen de frivillige organisasjonene som jobbet med dette tidlig, har, er uvurderlig. Det kan nok også ofte være slik at frivillige organisasjoner kan snu seg raskt rundt. Jeg skal gjerne se på, når vi nå etter hvert får kunnskapen om hvordan handlingsplanen har fungert, om det er ting vi kan gjøre i innretningen som fungerer bedre. Da skal jeg selvfølgelig også høre på de frivillige organisasjonene. Jeg synes samtidig det er viktig å si at det i mine øyne har vært en riktig prioritet å bygge opp en offentlig kapasitet som ikke var der før, og sørge for at det offentlige hjelpeapparatet har fokus på tvangsekteskap. Det vi nå ser, er nettopp at det offentlige hjelpeapparatet er i stand til å hjelpe mange flere. Minoritetsrådgiverne på skolene, f.eks., og kompetanseteamene som er i kontakt med førstelinjen, er svært viktig. Men det offentlige og de frivillige må utfylle hverandre. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-01-20 00:00:00 |
1 | Jeg er veldig glad for den interessen som komiteen viser for å diskutere den delen av den norske bistanden som kanaliseres gjennom de norske frivillige organisasjoner. Dette har i mange år vært en viktig del av den norske bistanden, ikke minst ved det engasjementet som finnes rundt omkring over hele landet av folk som står opp lokalt for å knytte kontakter, høste erfaringer, dele erfaringer og lære av folk i utviklingsland, ta med seg kunnskap til Norge, men også dele gjennom den kunnskapen vi har, og de erfaringene vi har i Norge. Derfor har veldig mye av bistanden vår – og den som drives av frivillige organisasjoner – vært rettet inn mot å danne partnerskap. Det er det mange som gjør rundt omkring over hele det norske land. Den norske samfunnsmodellen har en stor grad av grasrotaktivitet. Dette er også tilfellet når det gjelder bistand. Det er faktisk det private initiativet som er grunnlaget for all vår nåværende bistand – enten det var misjonsorganisasjoner eller det var fagforeninger som samarbeidet med søsterorganisasjoner i fjerntliggende land. Det statlige engasjementet er kommet senere på banen. Men det har også vært førende for hva slags geografisk og hva slags tematisk område den norske bistanden har vært konsentrert om. Det som er interessant, og som er en av de tingene vi ofte diskuterer i forbindelse med utviklingsbudsjettet, er nettopp hvor mange land vi opererer i. Men grunnen til at vi er i mange land, er nettopp at grasrotorganisasjoner i Norge, frivillige organisasjoner, har startet arbeid i land som Madagaskar, Nepal, Uruguay og andre land i verden, der en har folk som har vist et initiativ til å støtte opp om – og knytte bånd og partnerskap med – utviklingsland. Jeg er derfor opptatt av at vi fortsatt skal se denne frivillige innsatsen som et positivt og viktig element i den utviklingspolitikken vi nå fører. På den annen side er det et krav om et nivå for – og en del diskusjon om – egenandelen, og det er et spørsmål som absolutt kan diskuteres. Statlig støtte gir organisasjonene handlefrihet og mulighet til å gjøre egne og selvstendige prioriteringer. Dokument 8-forslaget som er lagt fram, gir inntrykk av å løfte diskusjonen om hvorvidt det at det er høy statlig støtte, gir for store styringer på organisasjonenes prioriteringer. Jeg tenker at dette er en diskusjon som vi er nødt til å nyansere. På noen områder er det slik at organisasjonene er rene leverandører av tjenester til oss når det trengs å yte hjelp. Det er på en måte slik at når vi sier at vi trenger noen som kan være med på å støtte opp under arbeidet i f.eks. en nødhjelpssituasjon – det være seg på Filippinene, på Cuba eller på Haiti – stiller organisasjonene opp og sier: Vi kan gjøre jobben. I en slik situasjon er det ikke snakk om selvstendighet. Da er det snakk om at noen av organisasjonene gjør en jobb. Men den andre diskusjonen er: Er det slik at de norske prioriteringene styrer og sørger for at organisasjonene ikke er inne i konfliktfylte områder, som det står om i merknadene til komiteen? Der vil jeg svare et absolutt nei, for hvis vi ser hvor organisasjonene er inne, er det i en god del land der det nettopp er slik at offentlige kanaler, FN-organisajsoner, har vanskeligheter med å engasjere seg. Et av områdene som vi har snakket mye om, er utdanningsfeltet. Der ser vi nettopp at organisasjoner som Redd Barna og andre er inne og kan gi utdanning, fordi vi mangler de offentlige kanalene og muligheten til å drive på et annet vis. Men når jeg hører Peter N. Myhres innlegg, skjønner jeg at denne diskusjonen ikke egentlig handler om et ønske om en størst mulig uavhengighet for organisasjonene. Jeg oppfatter at Peter N. Myhre i innlegget sitt i større grad setter spørsmålstegn ved hederligheten i motivet til organisasjonene, at de først og fremst er opptatt av å mele sin egen kake gjennom å ansette generalsekretær og andre – og være lønnsarbeidere. Det synes jeg er en innfallsvinkel som er helt feil, for jeg mener at sivilsamfunnet i Norge gjør en god jobb i dag. Jeg vil gjerne understreke en ting til. Det er en idé om at hvis de som er gode på bistand, bare hadde blitt enda bedre og brukt mye mer av tiden sin på å samle inn mer penger fra det norske folk, hadde vi fått bedre bistand. Jeg vil mene at det er å snu tingene på hodet. Jeg vil mene at vi må la bistandsorganisasjonene gjøre en jobb med det de er gode til, å dyrke det de er gode til, nemlig å drive god bistand, istedenfor å gjøre dem om til effektive innsamlingsorganisasjoner, slik det nærmest virker som om Peter N. Myhre ønsker i større grad, for da tror jeg vi taper – i den norske bistanden. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-17 00:00:00 |
1 | Den Høyre-profilen eller Kristelig Folkeparti-profilen som denne Regjeringen måtte ha, ser vi vel egentlig når endringene til statsbudsjettet kommer, og kanskje særlig når forslag til statsbudsjett kommer til neste år. Da vil man se hvem som har vunnet de ulike dragkamper. Men SV kan jo lese, og i Sem-erklæringen er det rett og slett sånn at de konkrete løftene dreier seg om skatte- og avgiftspolitikken. Der er milliardene nevnt. På de andre områdene, som er nærmere Kristelig Folkepartis kjerneområder, er det mye mindre penger og mindre konkre løfter. Det som står om gen- og bioteknologi og føre var-prinsippet, har vi merket oss med interesse. Det er en av de tingene jeg raste litt fort over i mitt innlegg. Der ser jeg at hvis Regjeringen skal få gjennomslag for dette i Stortinget, er SV det nærmeste partiet å forhandle med. Men vi vil selvsagt diskutere hva som skal være innholdet, vi vil gå inn i den diskusjonen og fremme våre krav. Dette er et område hvor vi er interessert i å forhandle for å få til en ansvarlig politikk for framtiden. Men jeg har også lyst til å minne om at det foreligger et direktiv om patent på liv, hvor kanskje en utvidet etikkdebatt hører hjemme. Vi er skuffet over at Kristelig Folkeparti ikke har valgt en mer offensiv holdning i denne saken. Dette er en sak som Stortinget burde ha til behandling. Det har vi og Senterpartiet lagt inn forslag om i dag, så der står man fritt til å være med på en viktig og vesentlig etisk debatt, der Kristelig Folkeparti og SV har vært enige før. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-10-25 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret og for hennes positive engasjement, men jeg tror kanskje ikke bufedriverne blir helt beroliget av svaret. Synes ikke statsråden at de som f.eks. driver med bufe, får svært kort tid til å innrette seg etter en eventuell ulvesone? Det å finne nye beiteområder samt mange andre praktiske ting vil nødvendigvis ta noe tid. Er statsråden innforstått med disse problemene, og hva vil statsråden konkret gjøre for å avbøte dem? | Fremskrittspartiet | 2000-04-05 00:00:00 |
0 | Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Hvorfor er det allerede på årets samferdselsbudsjett satt av 30 mill. kroner til det omstridte E6-prosjektet gjennom Steinkjer for innløsing av boliger, når det er lagt ned innsigelser fra Jernbaneverket og klagen fra 21 beboere ikke er avklart, og hvorfor slikt hastverk når vi vet at prosjektet skal være med i Nasjonal transportplan 2002-2011, som ikke er ferdigbehandlet og ligger ute på høring?» | Fremskrittspartiet | 2000-01-12 00:00:00 |
1 | Det er absolutt grunn til å slutte seg til dei gratulasjonane som fer til Nordmøre i dag. Men det er eit aber som ikkje blir nemnt, og som òg ligg som ein føresetnad innafor denne saka. Det er det garantiansvaret som blir lagt på fylkestinget i Møre og Romsdal. Det er eit fylkesting som i vår måtte skjere på ein ting når det gjeld samferdsel, nemleg gang- og sykkelvegar. Vi veit at Møre og Romsdal ligg på ca. 15 milliardar kr i investeringsbehov når det gjeld tunnelar. Så det er ingen tvil om at om ein bruker kreativiteten og fantasien på å byggje tunnelar, går det ut over det som vi kallar annan type samferdsel. Og skulle dette garantiansvaret ein gong i framtida bli utløyst, vil det ytterlegare svekkje Møre og Romsdal fylke si evne til å drive med samferdsel på eit breitt vis. Kreativiteten har vore nemnt. Vi må vere klar over at det førre store prosjektet nær ein by i Møre og Romsdal, Ålesund-tunnelane, førte til ein slik kreativitet at det er forbode å ta båt frå Valderøy til Ålesund. Kvifor? Jo, fordi alle sjølvsagt skal ned i tunnelen. Kva slags tunnel er det vi snakkar om? Jo, vi snakkar om ein tunnel som i dag har ei gjeld på 1,5 milliardar kr, som aukar for kvar dag som går. Det er aldri mogleg å betale ned dei tunnelane. Eg skal ikkje nemne dei som gjekk konkurs av bankar og finansieringsinstitusjonar, som gjer at det er eit enormt gjeldssluk der. Men vi skal òg ha med oss på ein slik glad dag for Nordmøre at det ikkje er berre berre. Det kan vere at det blir utløyst garantiansvar, og det kan vere slik at dette går ut over andre viktige samferdselsoppgåver i Møre og Romsdal. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-12-20 00:00:00 |
1 | Det var et par utfordringer representanten Tingelstad Wøien kom med, som jeg glemte å kvittere ut, og hvor jeg gjerne vil ta opp hansken igjen. Det ene er å skaffe seg en oversikt over hvordan ulike naturbrukstilbud rundt omkring i fylkene har laget forskjellig innhold og ulike modeller for å få til dette. Det tror jeg kan være veldig interessant. Her tror jeg kanskje fylkene ikke helt vet om hverandre heller, og at de har litt å hente når det gjelder å bli inspirert. Så vil det jo også, når vi kommer tilbake til hvordan vi skal legge opp det generelle løpet for videregående opplæring og yrkesfagene videre, kanskje være større muligheter med hensyn til fleksibilitet her, som også naturbruk kan gjøre seg nytte av. Det er også helt opplagt at et nært samarbeid mellom skolen og næring og bedrifter er veldig viktig for å vekke ungdommens interesse og engasjement for å velge å gå i denne retningen. Så jeg er veldig glad for at representanten Tingelstad Wøien bruker de mulighetene hun har i kontakt med næringene, til nettopp å oppfordre til at de også kanskje kan banke på døra. For her er det en læringsarena som er avgjørende viktig for å nå målsettingen, men også for å motivere ungdom. Så er det en problemstilling til, og det dreier seg om voksne som kanskje har en annen utdanning, som kanskje ikke tidligere har tenkt at de skulle overta noen gård, og som plutselig står der med den kunnskapen de har hatt med seg fra barndom og ungdom ved å ha hjulpet til i alt det praktiske arbeidet, men som trenger en utdanning på toppen av den de har, for å kunne gjøre en god jobb f.eks. som bonde. Da tror jeg det også er viktig at vi ser på de tilbudene som voksne har til å kunne ta den typen utdanning på en fleksibel måte, og knyttet til nye yrkesplaner. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-22 00:00:00 |
1 | Ingen mener at ledig kapasitet bør stå ledig. Vi er alle tvert imot opptatt av å utnytte ledig kapasitet. Det er derfor det er så underlig at helseministeren ikke har undersøkt hva slags ledig kapasitet som eventuelt finnes når det gjelder MR i det offentlige helsevesenet, for så å bevilge penger til helseforetakene sånn at de kan bruke dem på mest mulig effektiv måte. I det budsjettet som flertallet vedtok i går, er det null kroner mer til offentlige sykehus enn det var i det rød-grønne budsjettet. Det er bare mer penger til private. Det underlige er at det ser ut som om helseministeren baserer seg på en forutanelse om at det ikke finnes ledig kapasitet i det offentlige, og ikke egne undersøkelser. Det mener jeg er kritikkverdig. Vi risikerer at det framtidige frie behandlingsvalget blir en sovepute som gjør at helseministeren ikke gjør en tilstrekkelig god nok jobb med å se på ledig offentlig kapasitet. Har helseministeren tiltak når det gjelder f.eks. styrking av fritt sykehusvalg og informasjonen om det, som kan gjøre at pasientene får bedre informasjon om den ledige kapasitet som finnes i det offentlige helsevesenet i dag? | Sosialistisk Venstreparti | 2013-11-27 00:00:00 |
1 | Ja, en kan ha døra på gløtt, en kan ha den vidåpen, og så kan en ha svingdører som gjør at en aldri kommer seg ut – det er mange slags døroperasjoner. Når representanten Sahl prøver å forklare hvor riktig det var å ha døra på gløtt i valgkampen for to år siden, må jeg bare minne ham på at da var det et deregulert marked, eneretten var borte, alt slikt var borte. Det har ikke skjedd noe spesielt fra høsten 1997 og fram til nå på det telepolitiske området slik sett, men det har skjedd noe på det regjeringspolitiske området: Kristelig Folkeparti er kommet i regjering og må forhandle med Høyre og Fremskrittspartiet – det er nytt siden august 1997. Kristelig Folkeparti sa i august 1997 at en ønsket at Telenor skulle være et 100 pst. statlig eid selskap, men at en ikke var sikker på om det skulle være det for all framtid. Så det er klart at det har blitt en ny framtid når en skal forhandle bort sine prinsipper og sin politikk! Det har jo vært slik før også at teleselskaper har inngått samarbeidsavtaler og allianser av forskjellig karakter. Det tror jeg også det nye konsernet kommer til å gjøre, for det opereres med allianser, og det er den typen strategiske allianser jeg snakker om. Jeg mener at dette lille Telenor som vi har, som er stort i Norge, og som faktisk er god på en del utenlandske områder, kunne ha operert i en slik verden. Jeg tror nok det nye selskapet også kan gjøre det, men for meg er det viktig å si at det er ikke nødvendigvis slik at alt som er godt for Telenor og Telia, er godt for Norge. Hva er best for Norge? Det er det som har vært mitt utgangspunkt for ikke å ønske fusjonen. Jeg tror nok ikke Telia og Telenor som selskap vil få noen ulemper av fusjonen, men jeg tror at Norge kan få det, og jeg går ut fra at Jan Sahl som politiker er opptatt av det. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-03 00:00:00 |
1 | Jeg er enig med statsråden i at de forskriftene hun nå har bestemt skal gjelde, er bra. Men det er én forskrift jeg gjerne vil utfordre henne på, og det er den som går på tilsyn. Landsforeningen for barnevernsbarn var kritisk til at tallet på tilsynsbesøk skulle tilpasses i tråd med praksis. De er enig i at internrevisjon og systemrevisjon vil gjøre tilsynet bedre, men de ønsker at flere voksne skal komme og se hvordan de har det, ikke minst fordi institusjonene i hovedsak vil være mange av de samme som man har i dag, og vi vet at det i noen av disse institusjonene har vært rammer som har gjort både psykiske og fysiske overgrep mulig overfor disse barna. Jeg vil gjerne at statsråden skal svare på denne invitasjonen fra Landsforeningen for barnevernsbarn. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-02-05 00:00:00 |
1 | Vi jobber jo nå med hvordan vi skal tilpasse oss det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for utdanninger, som også kommer til å støte inn mot disse problemstillingene. Jeg håper at vi i løpet av dette året kan ha en mye bedre oversikt i hvert fall over hva slags form vi klarer å finne på det. Omfanget på de henvendelsene vi her snakker om, er mellom ca. 50 og 100 saker per år for hele landet. Det kan godt hende det er flere som mener at de kan ha behov for dette, men det er altså fullt mulig for lokale utdanningsmyndigheter, inklusiv fylkesmennene, inntil videre å hjelpe dem som ber om dette. Jeg vet at Høyre er enig med SV i at å bygge opp unødige byråkratier skal vi ikke gjøre i utrengsmål, i hvert fall – jeg vet ikke om vi skal bygge opp unødige byråkratier i det hele tatt! Men jeg synes i hvert fall at det er klokt, når vi vet at det pågår et omfattende europeisk samarbeid her, at vi prøver å få samordnet den jobben som skal gjøres. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-09 00:00:00 |
0 | Jeg har egentlig bare en liten kommentar, for jeg har lyst til å stresse dette litt. Hvis man plasserer disse pedofile overgriperne i en kommune hvor de fra før er ukjent, kan de jo bli kjent ved at man utnytter den adgangen man allerede faktisk har til å informere nabolaget. Så det burde ikke være det alvorligste problemet. Problemet i dette tilfellet er at ni barn som er blitt grovt seksuelt misbrukt av en person, risikerer å treffe ham på gaten. I dette tilfellet gjelder det en kommune med 3 000 innbyggere, hvor folk stort sett kjenner hverandre, hvor miljøene er små, hvor sentrum er lite, hvor folk går på de samme plassene og hvor man treffer og ser hverandre. Det er nettopp av hensyn til dem som allerede er blitt misbrukt, at jeg stresser dette problemet. Det jeg synes var gledelig i statsrådens svar, var det han sa om at departementet har anledning til å gripe inn og bestemme, og det betyr at denne kommunen må ha anledning til å sende en søknad til departementet om å finne en annen løsning. Hvis det blir gjort, vil jeg håpe at statsråden vil se positivt på det. | Fremskrittspartiet | 1999-10-27 00:00:00 |
1 | SV er for at vi skal ta politisk ansvar for å bidra til likelønn gjennom lønnsoppgjørene, men politikerne kan ikke diktere lønnsoppgjørene. Vi kan bidra til at dette kommer på dagsordenen. Regjeringen var i dialog med partene om det i fjor, og viljeserklæringen til det gjelder fortsatt. Men den potten Fremskrittspartiet foreslår, er noe helt annet. Og dette blir min kritikk, parallelt til den som jeg fremmet mot Høyre og Kristelig Folkepartis forslag, bare at her velger man en annen gruppe: bare de lavtlønte. Igjen: Det vil ikke bidra til likelønn. Og kritikken mot Fremskrittspartiets forslag er også den samme, på den måten at det er et betingelsesløst forslag, stiller ingen krav til varig utjevning og vil bare handle om å legge penger på toppen av lønnsoppgjøret. En slik pott har SV aldri vært for, for det vil ikke bidra til likelønn. Og jeg er overrasket over at Fremskrittspartiet vil bruke mange penger på det, samtidig som Fremskrittspartiet skriver i innstillingen at de ikke tror noe på at vi har et likelønnsproblem. Det er jo en stor selvmotsigelse og viser vel at hvis det kommer til stykket og Fremskrittspartiet får makt, vil de ikke prioritere dette. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-04-12 00:00:00 |
1 | Vi skjeler selvsagt til hva som er regelverket i andre land. Utgangspunktet her er jo å sikre en likebehandling av norskeide selskaper og NUF-selskaper, nettopp for at det skal være enklere for småbedrifter å ha et regelverk å forholde seg til, og at man ikke skal drive forskjellsbehandling gjennom regelverket. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-01-30 00:00:00 |
1 | Jeg oppfatter ikke at det har vært en svekkelse av arbeidet med etikk. Men det er klart at oljefondet og forvaltningen av Etikkrådet er det finansministeren som må svare på. Men la meg ta to poenger i den anledning: En av de tingene som vi er opptatt av, er å bevare regnskog, og jeg mener at vi hele tiden må jobbe for at vårt etiske regelverk er oppe og står for å sørge for at det vi ønsker med bistandspenger, også henger sammen med det vi gjør på alle mulige andre områder, enten det gjelder handelspolitikk, investeringspolitikk eller andre ting. Derfor leverer vi hvert år i forbindelse med budsjettet en samstemthetsrapport til Stortinget, som ser på hvordan politikken henger sammen. Det finnes helt klare eksempler på at det etiske regelverket har funket, på den måten at det norske pensjonsfondet har trukket seg ut av selskaper som har drevet med omfattende regnskognedhugging i forbindelse med gruvevirksomhet og andre ting – nettopp av den grunn. Så sånn sett ser vi at arbeidet som vi gjorde for å få på plass et etisk regelverk, faktisk har funket i virkeligheten. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-10-04 00:00:00 |
0 | Jeg skal veie mine ord, rett og slett for å prøve å unngå å trekke ut debatten. Men til representanten Strøm: Ja, jeg synes det er et komisk skjær over norsk samferdselspolitikk. Alle partier går ut i en valgkamp og lover milliarder på satsing innenfor sine lokale områder, regionale områder og nasjonalt. Men ingen greier å følge det opp. Jeg tror nok at de aller fleste velgerne, også Strøm sine velgere, synes at det virker komisk. Det vil nok gi seg resultater etter hvert, når vi får nye valg. Det var det jeg sa. Det er heller ingen annen plass i politikken der det er så stor avstand mellom lovnader og handling, og det gir et komisk preg. Det er mange som har vært inne på Fremskrittspartiet i dag, og det er vi godt vant med. Det er mange som har etterlyst og ønsket seg like store ressurser som Fremskrittspartiet har. Statsråd Pedersen sa det så trygt, på en måte: Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt alle disse midlene som Fremskrittspartiet har. Men alle har jo samme tilgang til ressurser. Det flyter jo over av ressurser i dette landet. Vi vet snart ikke hvordan vi skal behandle alle disse ressursene. Representanten Sortevik var inne på at nå låner vi penger til våre naboland, slik at de kan få råd til å bygge veier. Det er ikke det at det er forskjell på tilgang på ressursene. Forskjellen er viljen og en uforståelig handlingsregel. Det er forskjellen mellom Fremskrittspartiet og alle de andre partiene. Hvis man ønsker å satse på vei, kan man satse på vei. Jeg begynner å bli litt småirritert på alle dem som nå skal forsvare Regjeringen, og som sier at de har hatt bare tre uker på seg, og at de har fått til så mye på tre uker. Dette samarbeidsprosjektet som de nå har oppe i Akersgata, har jo vært på plass i over ett år. Vi behøver ikke å gå lenger tilbake enn til juni: Da hadde de en omfattende plan for hvordan de skulle satse når de kom i regjering sammen. Så de har hatt mye mer enn tre uker, og de har tilgang på ressursene. Dette synes jeg de rød-grønne partiene skal holde seg utenom. Til slutt vil jeg gjerne utfordre statsråden på en ting. Det gjelder universelle ordninger innenfor kollektivtransporten, noe som også beklageligvis komiteen på en måte har hoppet litt bukk over. Jeg synes det er viktig, for Stortinget har gjort et vedtak i forhold til det, og jeg vet at statsråden også er godt kjent med dette gjennom henvendelser fra forskjellige organisasjoner. Nå ber jeg statsråden om å ta grep, slik at vi får på plass en satsing på universelle ordninger når det gjelder billettautomatene, slik at de funksjonshemmede også kan få tilgang til kollektivtransporten på en skikkelig måte. | Fremskrittspartiet | 2005-12-07 00:00:00 |
0 | Jeg vil gjerne stille statsråden et meget kort spørsmål. For det første registrerer jeg at statsråden nå kaller dette familieetablering. Det gleder Fremskrittspartiet, som lenge har hevdet at man ikke kan kalle henting av ektefelle for familiegjenforening, for man gjenforener da to som ikke er naturlig i familie – før de eventuelt gifter seg. Det er nå nær 50 000 ikke-vestlige innvandrere i Norge som er i hva man kan kalle gifteklar alder. Vi vet at 80 pst. av disse henter ektefeller i opprinnelseslandet. Konsekvensene av dette vil være en enorm eksplosjon i ikke-vestlig innvandring til Norge de kommende årene, hvis vi ikke setter inn noen tiltak. Mitt spørsmål er: Mener statsråden at ca. 20 000 ikke-vestlige innvandrere til Norge årlig er en bærekraftig innvandring, når vi vet at antall fødsler i Norge er ca. 50 000? Mener statsråden at Norge årlig kan motta ca. 20 000 ikke-vestlige innvandrere i årene som kommer? | Fremskrittspartiet | 2006-05-11 00:00:00 |
1 | Svaret for kommunesektoren er effektivisering, sa representanten Kongshaug; kommunene må bli bedre. Det er ganske typisk, for det er jo sånn vi er alle sammen: Det er de andre som må bli mer effektive. Vi selv er jo ganske greie og fungerer bra. Men det fins åpenbart et stort effektiviseringspotensial hos andre. Og det er godt mulig at det finnes. Det er godt mulig at skolene kan bli mer effektive, at de som jobber innenfor eldreomsorgen, kan løpe kjappere, osv. Det er godt mulig. Jeg utelukker det ikke, men det er litt for enkelt å si at effektivisering er svaret. Det som gjorde at jeg bad om ordet, var at Kongshaug samtidig brukte enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal som eksempel på hvorledes denne regjeringen har stoppet effektiviseringstiltak. Jeg har ikke oppfattet det som et effektiviseringsforsøk. Jeg har oppfattet det som et demokratiforsøk. Det er litt viktig at Venstre blir enig med seg selv. Er enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal primært et effektiviseringsforsøk, eller er det et demokratiforsøk, der en prøver å demokratisere og bli bedre på det som har med folkestyre, demokrati osv. å gjøre? Det er litt viktig at Venstre blir enig med seg selv om det. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-06-18 00:00:00 |
1 | Det er litt bekymringsfullt, synes jeg, at regjeringen framstår så fornøyd med seg selv i den situasjonen vi er i. Vi hadde hatt bruk for en regjering som fulgte opp de endringene Stortinget har bedt om når det gjelder avgifter på bil, for å gjøre noe langsiktig med luftforurensningen, og vi hadde hatt behov for en regjering som tydeligere og tidligere gikk i dialog med byene for å få på plass tiltak for denne vinteren. Når det gjelder et permanent regelverk for lavutslippssoner, er det for sent å få det på plass til denne vinteren. Jeg er helt enig i at regjeringen har en utredningsplikt, men veldig mye kan gjøres på ti måneder. Erna Solberg beviste jo sist høst at hun er i stand til å gjøre mye på få uker. Det er bare det at regjeringens engasjement for hva som haster og oppfattes som akutt, er selektivt, og luftforurensning har åpenbart falt utenfor. Kan statsministeren love oss at vi får det regelverket fremmet i Stortinget til våren, sånn at det er klart til neste år? | Sosialistisk Venstreparti | 2016-01-13 00:00:00 |
1 | Det er nettopp dette som vil være en del av diskusjonen om lovfesting av rett til lærlingplass – hvordan man alternativt kan realisere det. Representanten Harberg har helt rett i at påbyggingsåret er det strieste året en elev i videregående skole kan ta. Det er veldig mye teoretisk kunnskap som skal tas igjen i forhold til det man ikke har hatt undervisning i mens man gikk på yrkesfag, og det er veldig mange som stryker. Så ser jeg at en del fylker har utvidet retten til videregående opplæring for ungdom. En del ungdom tar påbygging fordi de ikke tør å la muligheten til å få studiekompetanse gå fra seg. Jeg ønsker å oppsummere erfaringene fra de fylkene, fordi jeg tror at flere kan kombinere en yrkesfagopplæring med studiekompetanse hvis retten til påbygging blir bedre. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-04-27 00:00:00 |
1 | Den viktigste næringspolitiske satsinga for SV er en massiv og mangfoldig satsing på skole, utdanning og forskning. 80 pst. av framtidas abeidsplasser er ikke skapt. Statlige tilskudd og lån må rettes mot oppstartfase, kompetanseoppbygging og risikolån. Offentlig innsats må gå til slike investeringer, og ikke til skattelette for virksomheter som går bra. Kunnskapssatsinga i dette budsjettet er litt vanskelig å få øye på, sa Opseth. Det er jeg enig i. Men det er vel også litt vanskelig å finne sporene etter Arbeiderpartiets innsats i forliket. Det er kanskje også slik her, som representanten Brørby uttrykte det i går når det gjaldt kommuneøkonomien, at det er en dråpe i havet, og det er SV enig i. Statens satsing bl.a. på forskning må økes til OECD-nivå, både den private forskningen og den offentlige forskningen. Det krever en satsing på ca. 5 milliarder kr, og det er mye penger. Men det er nødvendig fordi dagens politikk sementerer en svart oljeavhengig økonomi og næringsliv. Når komiteen sier at dette skal snus på sikt, er det altfor passivt. Sjefen for Eksportrådet sier i Næringslivets Ukeavis 3. desember i år at Norge må satse mer på tjenester, på teknologi og på produkter med høyt kunnskapsinnhold. Det er lett å være enig i det. I grenselandet mellom tjenester og høyteknologi, telekommunikasjon, skipsutstyr f.eks. og service i forbindelse med dette, akvakultur og miljøvennlig energiteknologi har Norge mye kompetanse, i markeder som vokser. For å få til en snuoperasjon fra svart til grønn økonomi mener vi at vi må ta statlig kapital i bruk i langt sterkere grad enn det vi gjør i dag, både til utdanning og forskning, til risikokapital og også til langsiktig eierskap. Staten må da utvikle en eierstrategi som også må omfatte industriell kompetanse og ikke bare finansiell kompetanse. Passivt eierskap kan være riktig i noen tilfeller, aktivt, profesjonelt eierskap kan være riktig i andre tilfeller. Så til spørsmålet om risikovurdering, som representanten Apelthun Sæle tok opp i sitt innlegg, der hun viste til at man i USA hadde funnet ut at 20 pst. av bedriftene gikk over ende den første tida. Det var ingen nyhet, det har også norske forskningsresultater vist i mange år. Når man bruker offentlige midler til oppstart og utvikling av bedrifter, bør man ha denne terskelen og den kunnskapen at man vet at det går sånn. Og når mange bedrifter starter opp, og noen av dem går over ende, er ikke det fordi det er galt og feil å bruke statlig og offentlig kapital, det er slik logikken er når det gjelder etablering av bedrifter. Så til landbruk. Norge er en økosinke. 160 000 dekar er i dag økologisk dyrket, i Danmark er arealet over 1 million dekar. Bare 1 pst. av melken i norske butikker er økomelk. Vi produserer tre ganger så mye, men det kommer ikke fram til forbruker. Så her må Norge ta nye grep i landbrukspolitikken, det må satses mye mer massivt på økologisering, spesielt den generelle, men også kanskje noe mer i den spesielle. Og kombinasjonsbruk må være et satsingsområde, en kombinasjonsbruker kan være det yrket som ungdommer ønsker seg. Jeg tror få ungdom ønsker seg ensomhet og ensformighet som storbruker på noen av de få gårdene som kanskje vil bli igjen med den landbrukspolitikken som vi nå ser tegner seg. Vi må belønne miljøet og kutte overføringene til de største brukene. Regjeringen varsler nå satsing på større bruk, heltidsbønder og skattefradrag til de produksjonene som bidrar mest til overproduksjon, og minst til arbeidsplasser. Det er feil medisin og en konkurranselinje hvor norske bønder aldri kan vinne. Så til en sak som jeg er forskrekket over har vært helt fraværende i denne debatten, nemlig at EFTA-domstolen i mai dømte den norske arbeidsgiveravgiften som ulovlig som norsk skatte- og avgiftspolitikk, og vi vil nå få lov til å videreføre den som transportstøtte fram til 2003 som en midlertidig ordning. Det dreier seg om, så vidt jeg vet, i nærheten av 7 milliarder kr i støtte til norsk næringsliv. Og hvis den faller, faller en av de aller viktigste bærebjelkene for småbedriftene i distriktene bort. Det syns jeg næringskomiteen kanskje burde ha uttalt seg noe mer om og vært enig med SV i at her hadde vi trengt en prinsipiell gjennomgang og et system for å kunne opprettholde støttenivået etter 2003. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-12-08 00:00:00 |
0 | Jeg og representanten Lysbakken er enige om at det å dele rom på sykehjem er uverdig. Den forrige regjeringen, som Lysbakken var en del av, klarte ikke å bygge nok sykehjemsplasser rundt omkring i kommunene, noe som har ført til at man f.eks. i Haugesund kommune nå har stuet sammen folk på dobbeltrom, fordi man ikke har sykehjemsplasser nok, fordi den forrige regjeringen ikke bevilget nok penger. Denne regjeringen både bevilger mer penger i tilskudd for å bygge flere sykehjemsplasser, og den har innført en rabattordning, slik at hvis man blir innlagt på et dobbeltrom, så skal man få en rabatt, og det må koste kommunen noe å gjøre dette. Lysbakken har uttalt at det er uverdig, og at det er dumt at man har en sånn ordning. Hvordan kan man synes at det er dumt å ha en slik ordning? Er det ikke rett at når man ikke får det tilbudet man har krav på, bør man få en rabatt for det, og så må det koste kommunen noe, slik at man bygger sykehjemsplasser, slik at man slipper å måtte bo på dobbeltrom, som man gjør i Haugesund? Jeg er spent hva han har lyst å si til pårørende i Haugesund, som er spent på å få høre hva Lysbakken mener om dette. | Fremskrittspartiet | 2015-12-14 00:00:00 |
1 | Det er utvilsomt viktig hvilke økonomiske ressurser vi bruker for å nå en vellykket integrasjon i vårt samfunn, og ikke minst hvordan vi anvender disse ressursene. SV legger ikke skjul på at vi ikke er imponert over budsjettet slik det kommer til å bli vedtatt. I budsjettet tar en ikke innover seg at det er over 100 000 arbeidssøkere uten fast arbeid i landet, og arbeidsledigheten er mye større blant minoritetene enn blant majoriteten. Det legges ikke opp til klare og treffsikre tiltak for å redusere arbeidsledigheten. Det samme gjelder språkopplæringen. Vi tar ikke innover oss den realitet at det kommer veldig mange mennesker fra EØS-landene til landet neste år, og at de trenger språkopplæring og opplæring i samfunnsforhold i Norge for å bli integrert i samfunnet. Når jeg først er på talerstolen, har jeg lyst til å si at effekten av all økonomisk innsats fort kan bli ødelagt dersom ikke samfunnsaktørene er bevisst på hvordan vi fører debatten på dette feltet. Premissleverandørene må vite at hvert ord er med på å bestemme om debatten går i konstruktiv retning. I denne sammenhengen kan det trygt sies at statsråd Erna Solbergs utspill i det siste har vært klart uheldige. For eksempel uttalte hun til Aftenposten et par uker tilbake at muslimer må begynne å bidra i dette samfunnet, underforstått at de ikke gjør det. Dette er ikke en heldig måte å føre debatten på. Noen dager etter «gled» hun pent inn i en høyst tvilsom reportasje i Dagsavisen, hvor hun var med på å sementere et inntrykk som på feilaktig grunnlag ble forsøkt dannet. Det ble sagt at det var en menighet som bruker vielsesattester fra utlandet. Det er avvist. Jeg er veldig enig med statsråden i innholdet, at vi skal rydde opp i de forholdene som vi mener er tvilsomme, og som begrenser kvinners – det være seg hvilken som helst religion – rettigheter. Men jeg er veldig uenig med statsråden i måten denne debatten nå etter hvert føres på, og jeg er veldig i tvil om det gir oss muligheter til å rydde opp i de misforståelsene som allerede er der. Vår innsats skal være med på å rydde opp i misforståelsene, ikke skape flere, slik jeg opplever at statsråden har vært med på i det siste. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-15 00:00:00 |
0 | Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten til skadelidte etter straffbare handlinger som krenker livet, helsa eller friheten. Kjente eksempler på det er voldtekt og annen mishandling. Du kan få voldsoffererstatning selv om overgriper ikke straffes eller dømmes for voldtekten. Dette kan f.eks. være aktuelt der straffesaken henlegges fordi det ikke foreligger tilstrekkelig med bevis. Det stilles strengere krav til bevis i straffesak enn i erstatningssak. Det er grunnen til det. Man kan få erstatning selv om overgriper ikke er kjent. Det er her vi er inne på noe av sakens kjerne. For det er den som er utsatt for vold og har krav på voldsoffererstatning, som skal ha fokuset. Det er den personen som skal ha, i tilfellet med voldsoffererstatning, en økonomisk hjelp til å klare seg ut av den vanskelige situasjonen som da ofte oppstår. For at voldsoffererstatninga skal ha en optimal virkning, er det viktig at den er romslig og at den utbetales raskt. Det offentlige tar det ekstra ansvaret det er å sikre voldsofrene økonomisk sikkerhet for ekstra utlegg og kostnader, som for mange kan være umulig å klare uten en slik erstatning. Det er viktig at voldsoffererstatninga også jevner ut forskjellen mellom fattig og rik i slike situasjoner, og det må heller ikke bli sånn at det bare er de som har råd til spesielle og dyre forsikringer som klarer en sånn situasjon. Men raskere behandling, en bedre oppfølging og oppjustering av voldsoffererstatningas øvre grense for å kunne bruke dette i de aller mest kostnadskrevende tilfellene, tror jeg kan være nødvendig. En økning fra 20 til 40 ganger grunnbeløpet er bra, det skal Regjeringa ha skryt for. Men det finnes mange tilfeller der maksbeløpet likevel ikke dekker de livslange kostnadsøkninger som enkelte får. Dette, sammen med et enda sterkere fokus og en sterkere oppfølging av offeret, ikke bare av overgriper – selvfølgelig skal det også være noe fokus på overgriper for å unngå gjentakelse – er også lønnsomt for samfunnet, i tillegg til å være viktig for den voldsutsatte. Som det er blitt sagt her tidligere, er opplevelsen av å bli tatt vare på og det å oppleve å motta sine rettigheter viktig for resten av livet for den det gjelder, sammen med raske behandlinger. Selvfølgelig må politiet gjøre ferdig sitt arbeid først. En forhøyet erstatning for fremtidige tap, vil være et viktig verktøy for å bidra til færre nye mennesker på sosiale ytelser, trygd og annet. Så er det fokuset på barn. Mye er sagt her allerede. Barnehus er en utrolig viktig og riktig satsing. Der skal igjen sittende statsråd og regjering ha skryt, det er et veldig viktig område. De grep som er blitt gjort rundt voldsoffererstatning, tror jeg også det er enighet om i opposisjonen og regjering. Men jeg tror vi kan gjøre enda mer i retning av fokusering og på understøtting av voldsofre allerede i en veldig tidlig fase. Jeg tror det er bred enighet om at det både er mulig og nødvendig. | Fremskrittspartiet | 2010-03-11 00:00:00 |
1 | Kommuneøkonomi dreier seg om at vi skal ha en moderne velferdsstat med en gratis og framtidsrettet skole som er så god og mangfoldig at alle har lyst til å ha ungene sine der, som gir omsorg og pleie så eldre, syke og funksjonshemmede har mulighet til å stå opp når de vil, gå på do når de vil, dusje når de sjøl mener det er på tide, og med barnehageplasser som er trygge og som folk har råd til å bruke. Folk vil ha flere og bedre tjenester, ikke færre og dyrere. Derfor mener SV at kommuneøkonomien må styrkes. Regjeringens og Fremskrittspartiets opplegg vil gi oss en dårligere skole, det vil bli færre eldre som vil få god pleie, og vi vil få høyere egenandeler og mer privatisering. SV kan ikke godta at gamle folk skal ligge uten pleie og tilsyn, eller at barn ikke skal få tilpasset opplæring og mulighet til å komme seg ut av klasserommet for å lære om næringslivet, oppleve kultur og natur, og besøke f.eks. et aldershjem. Skal kunnskapsnivået og kvaliteten i den offentlige skolen bli bedre, må kommuneøkonomien styrkes. SV vil styrke kommuneøkonomien med 8 milliarder kr i 2003. Det har vi råd til, for vi bruker ikke opp pengene på skattelette til de rikeste og på dyre og feilaktige sløseprosjekter i Forsvaret. Vi bruker ikke mer penger enn Regjeringen gjør, men vi bruker dem annerledes. Regjeringen og Fremskrittspartiet er i hvert fall ærlige. De innrømmer at det blir kutt, og at det blir dårligere. Hvis en skal si det litt humoristisk, kan vi kanskje konkludere slik: De mener at skolen er for dyr og bra, at de gamle og syke har det for bra, men at millionærene lider og må få først! I stedet for å bruke den muligheten som et rikt land har til å styrke skolen, noe som er det viktigste vi kan gjøre, velger de en strategi som gjør at elever som trenger tilpasset opplæring, ikke får det. Nå går vi tilbake til den skolen som jeg gikk i på 1960-tallet – én lærer, én klasse. De som trenger spesialundervisning, får det – «that"s it». Dette er den skolen Høyre harselerte med i valgkampen og kalte enhetskvern og likhetsskole, der alle elever skal lære akkurat det samme samtidig fordi det ikke er penger til noe annet. Dette er en dårlig skole, og dette er en skole som SV overhodet ikke vil finne seg i at vi skal ha. Jeg var på et folkemøte i Fredrikstad denne uka, og der er det mange engasjerte foreldre. De sier det slik, og jeg tror de har helt rett: Nå kan vi velge om vi vil lære ungene våre å lese og skrive, om de skal bli glad i å gå på skolen og ha lyst til å lære seg noe mer – eller vi kan gjøre det motsatte. Det er ikke så vanskelig å finne ut hva som er lurt. Det valget har vi faktisk. Vi er et rikt land, og de fleste av oss blir rikere og rikere. Men det gjelder ikke alle. Denne kommuneproposisjonen gjør ingenting for å rette opp de forskjellene; tvert imot øker de. Det er fattige barn i Norge. For dem er kommuneøkonomien viktig, både fordi de har behov for at skolen er så god at den kan gi dem det de ikke har råd til å være med på hjemme, og at sosialhjelpen f.eks. kan være slik at de kan ha råd til å være med på noe annet også, f.eks. være med på fritidsaktiviteter, gå i musikkorps eller på musikkskole. Det blir ikke én krone mer til det i det kommuneopplegget vi har her nå. Tvert imot er det jo slik at noen av oss har fått skattelette i tusenkronersklassen. Jeg greier ikke å skjønne at jeg har hatt behov for det. Eldre og syke er helt prisgitt kommuneøkonomien. Eldreplanen har gitt mange fine boliger, men lite anstendig omsorg inne i boligene. Det er noen som må gjøre den jobben. Vi trenger flere hjelpepleiere, flere omsorgsarbeidere og sykepleiere, og nå slutter mange fordi lønn og arbeidsforhold er dårlige, og folk sliter seg ut og blir syke. Det er altså slutt på den tida da Florence Nightingale dominerte i disse yrkene. Nå er det slik at man må ha en anstendig lønn. SV vil ikke svikte de gamle, slik Fremskrittspartiet gjør. De er opptatt av å bygge mange sykehjem, mens de kutter i kommuneøkonomien så det blir mindre penger til lønn til dem som skal jobbe der og ta seg av de gamle. Og da kan jeg si litt om lønnsoppgjøret. Det må bli slik at staten dekker det økonomiske ved det de sjøl framforhandler, f.eks. når det gjelder læreroppgjøret. Kommunene må få den samme rammen for sitt lønnsoppgjør som staten fikk. Slik er det ikke i dag. Nå sitter kommunene igjen og må kutte i tjenestene for å ha råd til å ansette nok folk til å ta seg av gamle eller for å ha nok lærere i skolen. Så til oppgjøret om sykehusene: Jeg sa litt om det i replikken min til Arbeiderpartiet. Det er et statlig røveri som skjer nå. Staten får lov å legge igjen underskuddet på 1,7 milliarder kr i fylkeskommunene, og fylkeskommunene skal altså drive videregående skoler. Kanskje noe av det aller viktigste for næringslivet framover er at videregående skoler bli gode og mangfoldige, har moderne utstyr og kan tilby et mangfold av studieretninger, slik at elevene kan få den utdanningen de trenger, og som de har lyst til å ta. Nå blir det ikke slik, for det er en langsiktig gjeld som skal få lov å ligge igjen der. I mitt hjemfylke trenger de å ta opp lån for å modernisere de videregående skolene, gjøre dem mer effektive og i tråd med det næringslivet trenger. Men det får de ikke lov til, for nå skal de sitte der med denne langsiktige gjelda – ikke bare for dette sykehusoppgjøret, men jammen skal de få det for pensjonskostnadene også. Dette blir det en dårlig videregående skole av, og for SV som et seriøst skoleparti er det en selvfølge at staten skal gjøre opp regningene sine etter seg og ikke sende dem land og strand rundt til ungdommer i videregående skole. At Fremskrittspartiet gjør dette, er ikke så rart, at Høyre gjør det, er rystende, de skulle jo være et skoleparti, og at Arbeiderpartiet også har løpt fra disse løftene, det må jeg si SV er meget skuffet over. Regjeringen og Fremskrittspartiet har profilert seg på skattelette, og det har de gjort, den jobben har de oppfylt. Men det er noen skatter som øker i dette landet, og det er egenandelene. De øker ganske dramatisk. SV har foreslått av vi må lage en plan for å få egenandelene ned. Det skal ikke være avgift og skatt på å ha en funksjonshemning eller å være kronisk sjuk. Dette burde være en hjertesak for Fremskrittspartiet, men heller ikke her har de greid å legge breisida si til og sloss seg til en krone, verken i revidert eller i dette kommuneoppgjøret. Det sitter faktisk også mange hundre unge på gamlehjem i Norge. Stortinget har lovet at dette skal det være slutt på i 2005. Nå fjerner Regjeringen og Fremskrittspartiet tilskuddet for å flytte dem ut. For å få det til å se litt bedre ut, øremerker man 30 mill. kr av skjønnspotten til formålet. Jeg tror at verken Fremskrittspartiet eller Regjeringen overhodet kan ha hørt hva funksjonshemmedes organisasjoner sier: Tilbudene er for dårlige nå! Først skal man altså kutte på dårlige tilbud, så skal man øremerke bitte lite grann av det som er igjen, og så skal man tro at det blir veldig mye bedre av det. Med den farten som vi har i dag, risikerer de unge som blir skrevet inn på sjukehjem i dag og som kanskje er 20 år, å bli både 40 og 50 år før de kommer ut derfra. Hvis dette tilskuddet ikke har virket godt nok, hvordan i all verden kan det da virke bedre ved at man fjerner pengene helt? Det er helt ubegripelig. Jeg skal prøve å gi et bilde for å beskrive hvordan dette ser ut. La meg si det slik at jeg står utenfor et offentlig toalett og må forferdelig på do. Jeg har 20 kr, og det er det det koster. Så kommer kommunalminister Erna Solberg forbi i fykende fart, dulter bort i meg så fem kroner spretter ut av hånden min, ruller av gårde og forsvinner. Så kommer Per Sandberg, den reddende engel, forbi, plukker opp igjen to av dem, og sier at nå har han gjort en innmari god jobb med å hjelpe meg. Men jeg må spørre: Kommer jeg i det hele tatt på do? Jeg mangler fremdeles de tre kronene som ble borte i det store skumpet. – Slik er det dette foregår. Det hjelper ikke å øremerke eller å finne igjen to–tre kroner når det du trenger, egentlig er fem. SV står på det de har sagt og lovet om en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere, der Fremskrittspartiet nå har løpt fra det de har vært enig med SV om i flere år. SV ønsker et storbytilskudd etter det prinsipp at alle kommuner som har store utgifter, skal få dekt dem etter samme system, og vi ønsker en utredning som gjør at når man innlemmer f.eks. SFO-tilskuddet i inntektssystemet, må man få en gjennomgang av kriteriene slik at de tar høyde for disse utgiftene til barn og unge. Jeg vil få lov til å ta opp de forslagene som SV er forslagsstiller eller medforslagsstiller til, og som ikke allerede er fremmet. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-06-20 00:00:00 |
0 | Jeg tror de aller fleste som har fulgt samfunnsdebatten i høst, har sett at det har skjedd ting i samfunnet vårt basert på hendelser utenfor Norge som har gjort at det har vært nødvendig å gjøre store grep i statsbudsjettet for neste år. Når det gjelder hvorvidt man finner det mulig å bygge ut den typen prosjekter representanten nevner – representanten sier i og for seg at jeg skal sørge for at Fosen blir bygd ut – er nok heller ikke det en veldig seriøs styring av Statkraft. Men jeg skjønner godt hva representanten vil. Det det handler om, er å legge til rette for at denne typen prosjekter blir lønnsomme. Da er jeg enig med mange av representantene, bl.a. Tina Bru, som har snakket om at dette handler om å ta kraften i bruk, det handler om å legge til rette for at vi når markeder med bedre betalingsvilje i Storbritannia. Der mener jeg regjeringen har gjort masse. Vi er også i ferd med å få på plass et avskrivingsregime som gjør norske vindkraftprosjekter mer konkurransedyktige innenfor sertifikatsystemet, sammenliknet med Sverige. | Fremskrittspartiet | 2015-12-18 00:00:00 |
0 | Jeg har lyst til å takke interpellanten for å sette dette på dagsorden. I likhet med interpellanten er opposisjonen – i hvert fall Fremskrittspartiet – veldig spent på den tiden som ligger foran oss nå, og den saken som kommer til Stortinget. Det som er et lite problem, er at opposisjonen er veldig utålmodig. Vi synes det er synd at saken ikke har kommet før, men har også forståelse for at det blir jobbet grundig, slik at vi kan få på plass en skikkelig sak som gjør at vi kan få et bedre barnevern. Det er et vanskelig tema, og når jeg hører på de talerne som har vært til nå, snakker de om «barns beste». Hele veien snakker man om barns beste, barns beste. Hva er barns beste? Kanskje burde vi hatt en debatt om definisjonen av «barns beste»? Kanskje vi også burde endret det til «barns rettigheter», at det er bedre å ha «rettigheter» i forhold til menneskerettskonvensjonen? Når Raundalen-utvalget legger fram i sin rapport at vi skal rettighetsfeste dette i barnevernloven, håper jeg det er et signal som statsråd Lysbakken tar med seg. Statsråden var inne på at terskelen for at barnevernet griper inn, ofte er for høy, eller at terskelen er for lav. Det er vel kanskje det som er barnevernet i et nøtteskall, for for hver sak der vi ser at barnevernet kom for sent inn i bildet, og det blir et oppslag om det, kan vi også vise til eksempler på at barnevernet kom for tidlig inn. Det er dette som gjør det så vanskelig med disse sakene. Det som er viktig, er: Hva er det som skal definere barns beste? Hva er det som skal definere den oppgaven som barnevernet har? Hva skal terskelen være for å ta barna ut av hjemmet? Hvis det er mistanke om vold, overgrep og rus, mener Fremskrittspartiet at barnevernet må gripe inn så raskt som mulig. Interpellantens tema er akuttplasseringer. Vi ser veldig ofte – og det er alvorlig – at de rette tilbudene ikke er på plass ved akuttplasseringer. Det er viktig at mesteparten er i forhold til forebygging – det å satse på at helsesøster, den funksjonen, og barnehager har en lavere terskel for å melde fra til barnevernet og ikke minst til skole og politi. Men jeg tror at helsesøster, som ser den lille familien som kanskje trenger hjelp, eller har mistanke om noe, er en undervurdert instans. Det er bekymringsfullt når du ser at veldig mange kommuner reduserer og ikke klarer å styrke helsesøsterfunksjonen. Det er viktig at vi spiller på lag for familiene, og ikke minst for barna. Da er det viktig med hjelpetiltak i hjemmet så tidlig som mulig, slik at vi kan prøve å hjelpe disse barna. Så vet vi at det er viktig – og det sa også Raundalen i sin rapport – å bedre og styrke samspillet mellom foreldre og barn. Det er flere av rapportene som har kommet nå, som peker på at tidlig forebygging er noe som er veldig viktig. Når du går til det drastiske skrittet at du er nødt til å ta barn ut av hjemmet og staten skal overta det ansvaret, er det viktig å ha på plass et godt tilbud til disse barna. Vi ser bare altfor ofte at veldig mange av disse ungene må flytte. Det kommer en sak i Bergens Tidende om ikke lenge som viser at veldig mange barn flytter opptil fem og seks ganger i løpet av et par år. Det er ikke holdbart. Det er noe som vi er nødt til å se på, og jeg forventer at statsråden tar tak i det også, for denne regjeringen har bevisst bygd ned veldig mange institusjonsplasser til fordel for fosterfamilier. Det kan være vel og bra på grunn av at du tenker at en fosterfamilie er mer lik en vanlig familie. Men det er ikke alle unger som er like. Noen unger trenger et forsterket fosterhjem, noen trenger andre fosterhjem, og noen trenger institusjonsplasser. Derfor er det viktig, i hvert fall slik Fremskrittspartiet ser det, at vi må ha et mangfold i behandlingsplasser til disse barna, for når du tar et barn ut av en utrygg situasjon i en familie, er det viktig å skape trygghet for disse barna, slik at de får den tryggheten de ikke har hatt før. Derfor er det viktig å få på plass gode tiltak. Det er et godt initiativ å ta denne interpellasjonen. Jeg tror nok vi skal ha flere debatter om barnevern før regjeringen legger fram en sak. Jeg håper at det blir tatt raskt tak i dette. Jeg skal ikke gå noe særlig inn på rapporten, for den tror jeg vi skal få diskutere ganske ofte framover i forhold til det biologiske prinsipp. | Fremskrittspartiet | 2012-02-09 00:00:00 |
1 | Eg kjenner meg ikkje igjen i det at Statsbygg er ein firkanta etat. Eg minner om det eg sa i mitt fyrste svar: Når det gjeld husleigeberekninga for Justisbygget i Kristiansand, var politiet og domstolen samde om at det skulle vere lik husleige pr. kvadratmeter, uavhengig av om det var eit nybygg eller eksisterande bygningsmasse. Det var då avklåringane i arealfordelinga blant leigetakarene var ferdige, at ein kopla inn kontraktsforhandlingar mellom Statsbygg, Justisdepartementet og Politidirektoratet. Eg minner òg om at Justisdepartementet har ein avtale som seier at dei får dekt to tredelar av den auka husleiga. Det har vore det same sidan 2003. I tillegg har denne regjeringa auka betydeleg overføringane til politiet. Så eg ser ingen grunn til at Statsbygg skal ta grep her for å gjere noko med husleiga for Justisbygget i Kristiansand. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-01-10 00:00:00 |
1 | Eg la merke til at statsråden i sin «store linjer»-tale i Bergen veldig tidleg i talen sa «Vi ønsker motstand, kritikk og direkte tale.» Sidan ho ikkje fekk så mykje med seg frå budsjettkonferansen til regjeringa, skal ho få det. Det synest eg ho fortener, både her i salen og andre stader. Det einaste tydelege eg hittil har fått ut av kulturpolitikken til regjeringa, er at vi går frå kulturløft til kulturkutt. Vi nådde 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Det varte ca. ein månad med ei ny regjering før det var borte. Kvifor var 1 pst.-målet viktig? Punkt éin: Fordi det tok kultur opp i «Premier League» frå divisjonen under og gjorde det til eit tungt politisk felt. Det var den første store fellessatsinga til dei raud-grøne – før vi danna regjering – å få det på plass. Det er det første merkbare kuttet til den nye regjeringa, å få det vekk. Punkt to: Fordi det har skapt meir aktivitet og meir kvalitet på mange felt, som Enger-utvalet viser, sjølv om det sjølvsagt står igjen store utfordringar. Det er derfor det er behov for nye kulturløft, ikkje fleire kulturkutt. Eg må berre få påtale eit par ting her. Det må vere grenselaust positivt at kultur innanfor mange departement er inne i Kulturløftet, med mindre ein har den forståinga av kultur at kultur er det som til ein kvar tid er på budsjettpostane til Kulturdepartementet. Men det er det ikkje. Kultur er breitt og viktig i samfunnet. Det som er utanfor budsjettpostane til Kulturdepartementet, bør definitivt vere ein del av Kulturløftet. Når representanten Harberg skryt av ei stor satsing på folkebiblioteka på 12 mill. kr, men kallar milliardar til Kulturløftet for ein bløff, då er det ingen proporsjonar i det. Nokre av dei tinga Kristeleg Folkeparti og Venstre fekk til i budsjettet i forhandlingane, var etter mitt syn viktige. Eg vil særleg trekkje fram kunstnarstipenda. Men fortsatt meiner eg at samanlikna med det raud-grøne budsjettet, er det særleg uheldig at kulturskuletimen er borte, at pressestøtta ikkje er trappa opp, at ein kuttar til musikk- og filmfond, og at ein kuttar i støtta til Kulturrådet, som særleg kan gå ut over dei mange organisasjonane som driv med viktig arbeid med lesing utanfor skulen. Eg skal komme tilbake igjen til det i eit eige innlegg seinare. Dei varsla ein stor fridomsreform. Eg gler meg til den debatten. Eg trur det kan vere spennande og viktige ting å hente i å avgrense byråkrati, forenkle og gi meir tillit til kunstnarar ute. Men eit fridomsomgrep som berre ser på korleis ein skal ta vekk styring, forlét den liberale tradisjonen for eit lite hundreår sidan. Det førre hundreårets viktigaste liberale filosofar, John Rawls, Jürgen Habermas og andre, er opptatt av at fridom ikkje kan vere noko som nokon skal ha på kostnad av andre, men må vere alle sin rett til fridom. Derfor er fridom òg ein rett den einskilde skal ha overfor staten og marknaden, men det er òg fellesskap som skal fordele og sikre alle fridom og moglegheit til å utfolde seg. Det gjeld ikkje berre å ha fridom frå, men òg å ha fridom til. Kulturløftet var eit stort prosjekt, og vil bli det igjen i framtida for å skape fleire uttrykk, gi fleire kunstnarar moglegheiter, og gi oss som er kulturbrukarar tilgang til meir kultur. Dermed aukar fridomen i samfunnet på den måten. Eg vil gjerne utfordre Høgre og Framstegspartiet til å hente fram alle hordane av menneske som oppfattar at Kulturløftet tok frå kunstnarar og kulturarbeidarar i Noreg fridom, eller at vi som er brukarar av kultur vart fråtatt fridomen vår gjennom Kulturløftet. Eg har til gode å møte dei! Vi i SV vil no satse på, i budsjetta våre og i arbeidet vårt, å vidareutvikle grunnmuren, som mange har vore inne på, og setje opp ein kunst- og kunstnarpolitikk. Kulturløftet I og II har ikkje i tilstrekkeleg grad klart å vidareutvikle og skape ein god kunst- og kunstnarpolitikk som tar tak i kunstnarars levekår, og heller ikkje korleis vi skal møte digitaliseringa, som er ei stor, vanskeleg og felles utfordring vi har. Det som må liggje i botn for alle satsingar på kvalitet, mangfold og fridom, er nemlig at kvalitet kostar. Fridom, mangfold og kvalitet må ikkje bli store ord som legitimerer kutt på kultur. Det må framleis vere vekst i kulturbudsjetta. Til slutt tek eg opp SVs forslag. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-12-10 00:00:00 |
0 | På vegne av representanten André Kvakkestad og meg selv vil jeg fremme to forslag, det første om endringer i straffeprosessloven for å gi utvidet adgang til bruk av DNA-bevis i straffesaker, og det andre om å utvide adgangen til å bruke forenklet forelegg som straffereaksjon. | Fremskrittspartiet | 2002-12-19 00:00:00 |
0 | Jeg merket meg at statsråden ikke svarte på spørsmålet som jeg stilte ham. Mitt spørsmål var følgende: Vil statsråden sørge for at man også foretar en gjennomgang av disse regulatorene, samvirkeorganisasjonene, som bl.a. sitter med betydelig markedsmakt? Videre: VG Nett kan i dag bl.a. opplyse om besøkstallene bare nå i påsken knyttet til valfarting og handel i Sverige, dvs. tapte inntekter for norsk detaljvarehandel. Bare i påskeuka var det 472 000 besøkende fra Norge for å handle i Sverige. De tre største sentrene der, i Svinesund, i Charlottenberg og i Töcksfors, omsatte for 264 mill. kr i den påskeuka. Dette er tapte næringsmiddelarbeidsplasser i Norge. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Når vil statsråden gripe fatt i denne problemstillingen, slik at vi kan få lavere priser og dermed økt sysselsetting i næringsmiddelindustrien i Norge? | Fremskrittspartiet | 2011-04-27 00:00:00 |
1 | Jeg kan forsikre om at jeg har meget god dialog og kontakt med ledelsen ved Høgskolen i Bergen og er godt informert om både skuffelsen og deres syn på saken. Jeg har - og trenger - løpende informasjon fra dem. Når det gjelder vår prioriteringsliste, er det en synliggjøring av de tre viktigste prosjektene. Det betyr ikke at lista ikke er lengre enn disse tre. Jeg vil kjempe for at når det til enhver tid er en mulighet, en åpning i storting og regjering for å få realisert et bygg, skal vi forsøke å få fram så mye som mulig. For det er et stort behov, jeg er helt enig med representanten i det, men vi er avhengig av å få nettopp det klarsignal vi trenger, for å få disse prosjektene i gang. Så jeg skal love at jeg kommer til å følge Høgskolen i Bergen meget tett, og jeg er fullstendig klar over den situasjon høyskolen er i. Situasjonen er den samme når det gjelder en del andre bygg, men vi er veldig tydelige på at Bergen har prioritet i de sakene vi har på topp. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-04-30 00:00:00 |
1 | Det gjelder forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og representanten Simonsen, der vi ikke står sammen med dem, om å opprette en kiropraktorutdanning. I utgangspunktet mener vi at det er en sak for institusjonene å opprette nye studietilbud, men i og med at det er kommet et forslag, vil jeg oppfordre min gruppe til å stemme for dette forslaget. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-13 00:00:00 |
0 | Regjeringen har tidligere forsøkt å vedta hva slags type teknologi som skal brukes, og vi har tidligere i dag sett hvordan det har gått. Mitt spørsmål er en oppfølging av hovedspørsmålet som representanten Andersen Eide stilte. Komiteen var hos Havforskningsinstituttet så sent som på mandag. Der viste man rett og slett til at det historisk er lavere rømningstall nå enn det var tidligere, dvs. at man har fått ned rømningstallene. Så fikk man dessverre denne situasjonen på Hitra, men heldigvis var det stor fisk og det skjedde om vinteren, dvs. at sannsynligheten for en stor oppgang i elvene faktisk er liten. Jeg har tidligere utfordret statsråden på et område. Det er klart at vi må gjøre alt vi kan for å forhindre denne type rømning, som gjerne skjer i forbindelse med at det ligger en brønnbåt inntil merden eller annet. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden se på muligheten for å innføre krav om kameraovervåking av denne type operasjoner, når brønnbåter ligger ved merd? | Fremskrittspartiet | 2011-03-09 00:00:00 |
0 | Jeg takker for den omtalen jeg her fikk. Dette er vel det siste innlegget jeg har i en ren landbruksdebatt her i Stortinget. Jeg går ut av Stortinget nå på fredag, i hvert fall når det gjelder praktisk virksomhet i denne salen. Det er selvfølgelig viktig som statsråden sier, at mangfoldet betyr mye. Dette har vi diskutert mange ganger – ysterier og andre måter å få fram spesialiteter på. Men det må jo ikke overskygge at det største antallet bønder lever av bulkproduksjonen, og at dette andre bare kan bli et supplement til den tradisjonelle og sentrale landbruksproduksjonen. Representanten Enoksen nevnte dette med 16–17 melkekyr, og at vi har økt med noen i denne fireårsperioden. Hvis vi ser hva våre naboland har gjort for å være konkurransedyktige, så hadde man på 1970-tallet omtrent like mange kuer i alle de nordiske land. Danskene lå litt foran. For fem år siden hadde svenskene 30, danskene 60 pr. melkebonde, og finnene er på full fart fremover. Hva viser det? Jo, det viser at alle de andre nordiske landene tilpasser seg virkelighetens verden, bare ikke Norge. Her holder vi oss omtrent på det samme antallet. Så de andre landene i Norden har en utvikling i tråd med det Fremskrittspartiet står for, for å få rasjonelle enheter og for å få overlevelsesmuligheter. Se på Finland, som har omtrent de samme sosiale institusjoner, samme folketall, ligger på de samme breddegrader, osv.: Der har matvareprisene de siste ti år gått betydelig ned, og samtidig har den finske bonde en framtidstro. Det synes jeg også denne regjeringen kunne lære litt av. «Look to Finland» og se hva de har fått til i landbrukspolitikken. | Fremskrittspartiet | 2005-06-14 00:00:00 |
0 | Når det gjelder diskusjonen om øremerking, tror jeg det er flere som må lese de gamle budsjettproposisjonene litt mer nøye. Jeg har lyst til å si til representanten Storberget, som innledet med å spørre om det egentlig er så galt at Arbeiderpartiet er enig med regjeringen om budsjettet. Nei, det er definitivt ikke galt, det er veldig bra. Det som er spesielt, er at representantene Storberget, Henriksen og Tajik, sistnevnte med en ligning knyttet til dunjakker og stillongs, eller strømpebukser, later som om de gjør så mye mer enn det de gjør. Realiteten er at når Storberget f.eks. snakker om at man kunne tatt 10 pst. av lettelsene i formuesskatten og brukt på vedlikeholdsetterslepet i fengslene, så kunne jo Arbeiderpartiet foreslått det i sitt alternative statsbudsjett. Men det gjør de ikke. Selv om de kutter formuesskatten, prioriterer de likevel ikke opp justisfeltet. Det er derfor jeg synes det blir en litt rar avslutning på denne debatten når opposisjonen sier at regjeringen bygger sitt arbeid på det tidligere regjeringer har gjort. Alt det gamle er egentlig bygget på den tidligere regjeringens politikk. Noe av det er det, noe av det har vært viktig for at man skal klare å nå de målsettingene man har, f.eks. om opptaket til Politihøgskolen. Men det er veldig mye annet som overhodet ikke er det. Arbeiderpartiet har altså mange, mange flere milliarder kroner å fordele i sitt alternative statsbudsjett, men de velger likevel å prioritere andre ting enn satsing på justisfeltet. Det synes jeg er greit, men jeg synes ikke det er greit at man forsøker å late som om noe annet er tilfellet. Jeg synes vi får stå i de prioriteringene vi har, enten vi er i posisjon eller i opposisjon. Det går rett og slett ikke an å si at regjeringen kunne prioritert opp dette vesentlig mer når de selv ikke gjør det i egne budsjetter. Vi er alle enige om at det er behov for å sikre flere plasser i kriminalomsorgen. Det er særlig behov for lukkede fengselsplasser. Det som er utfordrende med lukkede fengselsplasser, er at de bygges ikke over natten, det tar noe tid. Der har den forrige regjeringen satt i gang kvalitetssikringsprosjekt på noen områder. Denne regjeringen har fulgt opp noen av dem, og vi kommer tilbake med en helhetlig kriminalomsorgsmelding før jul. Jeg synes vi skal være redelige mot hverandre og stå i det vi selv faktisk foreslår – enten vi er i regjering eller ikke. | Fremskrittspartiet | 2014-12-12 00:00:00 |
0 | Statsministeren sier til Sandberg at Regjeringen ikke er passiv. Men når det gjelder Nasjonal transportplan for den neste perioden, har man faktisk en reduksjon de første årene på 545 mill. kr i forhold til vedtatt Nasjonal transportplan – pluss 600 mill. kr pr. år som Sem-erklæringen har lovet det norske folk. Så sier statsministeren at det er ikke så dystert. Men det er veldig dystert for de 100 000 menneskene som går arbeidsledige og står i kø. Det er ca. 10 000 anleggsarbeidere som går ledige og hever arbeidsledighetstrygd. Det er en økning i antall drepte i trafikken på grunn av at vi ikke investerer i nye og bedre veier, firefeltsveier med midtdeler. Vil det ikke være bedre å sette disse 10 000 anleggsarbeiderne i arbeid for å bygge opp dette landet, for å redde alle de livene som går tapt i trafikken i dag, og alle som blir skadd i trafikken i dag, pluss å få næringene ute i distriktene og rundt om i dette landet på fote igjen, slik at de kan konkurrere og levere produktene sine til markeder ute i Europa og i det sentrale østlandsområdet, og tjene penger på det? | Fremskrittspartiet | 2004-03-31 00:00:00 |
0 | Jeg er veldig opptatt av å få på plass obligatorisk bompengebrikke, for det vil være med på å sikre at kostnadene i bomstasjonene blir likt fordelt på alle transportørene uavhengig av nasjonalitet. Dette arbeidet er under fullt trykk og vil bli sendt ut på høring ganske snart. Det som har gjort at det har tatt litt tid, er rett og slett at det er en del arbeid som pågår med fornyelse av bompengebrikkesystemet. Det er en del problematikk ved detaljer der som også må være avklart før en kan sende dette ut som en endelig forskriftsendring, slik at en ikke ender opp med å lage en forskrift som må revideres kort tid etterpå. Jeg synes det er veldig bra at Arbeiderpartiet også har trykk på dette. Da er det et samlet storting som ønsker det, og jeg er veldig glad for at vi også har støtte i det arbeidet, for dette er et arbeid som vi har videreført fra den rød-grønne regjeringen. Vi ønsker å sørge for at det blir gjennomført på en skikkelig måte, og derfor har det tatt litt mer enn seks måneder og ikke åtte år. | Fremskrittspartiet | 2014-04-24 00:00:00 |
0 | Det er mulig at hukommelsen min begynner å svikte, men jeg mener at vi flere ganger i denne sal har diskutert nettopp elevers mulighet til å ta fag på høyere nivå. Jeg har hatt inntrykk av at selv de mest ytterliggående partiene på motsatt side av Fremskrittspartiet har vært enig i at det er et mål at flest mulig elever får lære på det nivået de er på, rent faglig sett. Hvordan man løser dette rent administrativt, er selvfølgelig en annen sak, men det må det gå an å få til uten at man dramatisk øker byråkratiet i den norske skolen. I hvert fall trodde jeg, som jeg sier igjen, at det var en enighet i denne sal blant alle partier i Stortinget om at det var viktig at alle norske elever skulle ha muligheten til å utvikle seg faglig sett og få undervisning på det nivået de faktisk ligger på. Hvis Arbeiderpartiet har gått bort fra det siden rundt juletider, er det greit å få bekreftet her i dag. | Fremskrittspartiet | 2011-02-22 00:00:00 |
1 | Jeg skal som sagt vurdere det – og vi gjør det i disse dager – og jeg vil komme tilbake til Stortinget når vi har foretatt den vurderingen. Jeg har lyst til å understreke at klimaspørsmålet – klimautfordringene – er et av verdens aller viktigste spørsmål innenfor miljøsektoren, og derfor har Regjeringen veldig store ambisjoner på dette området. Jeg kan forsikre Stortinget om at dette er et arbeid som har veldig høy prioritet i Regjeringen. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-11 00:00:00 |
1 | Dette policydokumentet vil selvfølgelig være offentlig og tilgjengelig for offentlig debatt, men det vil måtte behandles av oss, ikke minst også i samarbeid med helse- og omsorgsministeren og kanskje også andre ministere for å få denne koordinerende effekten, som jo er hele hensikten med dette. Så må vi til enhver tid vurdere hvordan dette kommer tilbake til Stortinget. At dette vil være et dokument som også representanten Gundersen vil ha anledning til å se og ha synspunkt på i den offentlige debatt, er helt åpenbart, og så må vi få anledning til å se i hvilken form vi kommer tilbake. Men jeg føler meg jo ganske trygg på at om ikke vi kommer til Stortinget med det, vil Stortinget på en eller annen måte ønske å få det. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-01-31 00:00:00 |
1 | Jeg ville komme med en forsiktig antydning om at jeg mener at akkurat når det gjelder barnefordelingssaker, er likestillingen kjørt rett i grøften. Derfor synes jeg egentlig at det er veldig bra at vi har denne diskusjonen, for jeg tror at det å holde levende denne diskusjonen om hvordan vi kan oppnå likestilling når det gjelder foreldrenes mulighet til å ta del i oppdragelsen av ungene sine, er veldig viktig. Jeg synes vi er kommet et stykke på vei. Det er sånn at 12 pst. av de ungene som bor sammen med én av foreldrene sine, bor i dag sammen med far. Og dette har det faktisk ikke vært noen utvikling på. Det har i løpet av de siste 15 årene som har gått, ikke vært flere overhodet som har bodd sammen med far. Det betyr at vi egentlig ikke har lyktes med den politikken vi ønsker. Det finnes i dag ingen oversikt over hvor mange som lever med delt omsorg, selv om jeg vet at departementet jobber med å få det på plass. En av grunnene til dette er at når 90 pst. av kvinnene ikke ønsker å gi far hovedomsorgen ved en skilsmisse, sier det noe om samfunnets syn, at man gjerne setter likhetstegn mellom det å være mor og det å være kvinne. Og det er faktisk en ting som verken kvinner eller menn – eller barn – har interesse av skal fortsette å være sånn. Jeg vil ha likestilling, og jeg vil at barn skal ha to foreldre som tar – og har – ansvar for oppdragelsen av ungene sine. Erfaringer viser at de fedrene som tar mest ansvar for ungene etter en skilsmisse, og som tar mest ansvar for ungene under oppdragelsen, er de fedrene som også har vært hjemme og tatt en god del fødselspermisjon. Det er oppmuntrende, og det viser at politikk faktisk funker. Derfor synes jeg at flertallet her i salen er lite grann puddingaktige og lite grann feige når de ikke er med på vårt forslag om å se på hvordan de gjør det på Island. Der har de har innført en ordning hvor en tredjedel av fødselspermisjonen går til far, en tredjedel går til mor, og en tredjedel er det opp til foreldrene å velge hva man skal gjøre med. Så er jeg skuffet over at flertallet her i salen ikke har skjønt at økonomi faktisk spiller en rolle for folk, også når det kommer til disse vanskelige sakene. Jeg er spesielt skuffet over at Fremskrittspartiet ikke er med på vårt forslag om at overgangsstønad også skal gis til jenter – unge jenter spesielt – som er i en situasjon der det vil være naturlig for dem å velge delt omsorg, men der det vil være en økonomisk katastrofe for dem å gi fra seg hovedomsorgen for ungen, rett og slett fordi de da vil miste muligheten til å få de pengene. Jeg vil si at jeg er veldig glad for den biten som går på at flertallet nå slutter opp om å fjerne begrepet vanlig samværsrett. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på akkurat det punktet og spørre hvordan hun har tenkt å følge opp vår fellesmerknad på side 28. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-11-27 00:00:00 |
0 | SIVA har hatt viktige oppgaver innenfor det offentlige virkemiddelapparatet. Foretaket har bidratt gjennom sitt innovasjonsnettverk til å etablere industriparker, forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer, næringshager samt såkorn- og ventureselskap, altså et bredt spekter av virkemidler og områder å jobbe på. Man har fått utviklet en infrastruktur for innovasjon over det ganske land. Helt siden eierskapet til SIVA ble overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet har man ventet på avklaringer om hvilken rolle det skal spille. Meldingen inneholder viktige føringer for hvilke oppgaver foretaket skal inneha på utvalgte områder. Regjeringen mener SIVA fortsatt skal være et selvstendig organ, som skal arbeide videre innenfor virksomhetsområdene eiendom og innovasjon og i et tett samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet. Fremskrittspartiet gir departementet støtte når det gjelder SIVA som selvstendig selskap, og at en skal tilby tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon. Meldingen gir en positiv omtale av foretaket som redskap og tilrettelegger av innovasjonsnettverket i Norge. Her er mye oppnådd gjennom et engasjement både som utvikler og medeier i de ulike innovasjonsselskapene. Dette har også resultert i deltakelse fra ca. 1 000 medeiere av ulike kategorier, alt fra private og institusjonelle investorer til universitet, forsknings- og utviklings- og finansinstitusjoner samt industribedrifter. SIVA-nettverket dreier seg om ca. 65 innovasjonsmiljøer over hele landet. 1 500 bedrifter er knyttet til miljøene, med tilsig av nærmere 200 virksomheter årlig. Fremskrittspartiet mener SIVAs rolle knyttet til oppbygging av innovasjonssystemer fortsatt er viktig. Derfor bør SIVA være rustet til å gjøre en jobb med videreutvikling, oppgradering og effektivisering av innovasjonssystemene. Vi er også opptatt av at SIVA skal ha et engasjement innenfor eiendomsområdet, men at man unngår å gå inn i markedet i direkte konkurranse med private aktører. SIVA legger gjennom sin infrastrukturdeltakelse til rette både for utenlandske etableringer i Norge og norske etableringer ute. Gjennom å investere i attraktiv og konkurransedyktig fysisk infrastruktur her hjemme har en rekke utenlandske bedrifter etablert seg i Norge. Dette gir effekt ikke bare i form av verdiskaping og arbeidsplasser, man får en rekke investeringer fra utlandet i forskningsbaserte etableringer rundt om i innovasjonsnettverket i tillegg. Man får trukket inn internasjonal industrikompetanse og kapital av betydning for den industrielle nyskapingen i landet vårt. Når det gjelder SIVAs engasjement i næringsparker i utlandet, var det er samlet komite som ved behandlingen av virkemiddelproposisjonen gikk inn for å sluttføre engasjementet i næringsparken i Baltikum, men komiteen var positiv til å videreføre arbeidet i Nordvest-Russland. Vi mener det er behov for en mer offensiv satsing i nordområdene, og at SIVA bør ha et nettverksengasjement og en infrastrukturrolle hvor også næringshagen i Murmansk er med. Næringskomiteen fikk gjennom sitt besøk i dette området 8. og 9. september et innblikk i at nordområdene er blant de mest interessante i verden når det gjelder olje-, gass- og fiskeressurser. Her er det betydelige muligheter for norske bedrifter hvis man også legger forholdene til rette fra norske myndigheters side. Det må selvsagt være en forutsetning at finansiell støtte til SIVAs internasjonale engasjement ved norske bedriftsetableringer ikke er hjelp til en passiv utflytting, men bistand til bedrifter for tilrettelegging. Det må være en forutsetning at virksomhetene fortsatt har sin hovedbase i Norge, men at bistanden bidrar til en styrking og utvikling totalt sett. En gjennomgang av SIVAs utenlandsvirksomhet for en tid siden har ikke avdekket negative virkninger av SIVAs utenlandsvirksomhet for Norge. Ifølge de bedrifter som har etablert seg i SIVAs næringsparker ute, har de økonomiske og markedsmessige realitetene for dem vært slik at den produksjonen som er bygd opp ute, ikke ville ha kunnet bli videreført her hjemme. Det som er viktig å få til, er et engasjement som kan gi et bedriftsmiljø som kan gi ringvirkninger på begge sider av grensen. Her finnes det muligheter. En undersøkelse om danske uteetableringer bærer bud om betydelige ringvirkninger. Outsourcing til lavtlønnsland er i ferd med å bli en suksess. Mange danske industrivirksomheter outsourcer oppgaver til lavtlønnsland, som til østeuropeiske land og Kina. Det betyr ikke mindre, men større produksjon i Danmark, fordi danske bedrifter blir mer konkurransedyktige. Dette er erfaringer som kan komme til nytte ved en norsk satsing i nordområdene. Når det gjelder Regjeringens vurderinger av om SIVA skal ut av såkorn- og venturevirksomhet, er vi kommet til en annen konklusjon. Det er vel og bra at vi har såkorn- og venturefond lagt til Innovasjon Norge og Argentum, men vi trenger flere miljøer. Vi ønsker altså ikke å klippe bort dette verktøyet fra SIVAs portefølje av virkemidler. SIVA må ha rom for å drive dette arbeidet videre gjennom å utvikle såkorn- og ventureselskaper rundt om i Norge som medeier. Et flertall i komiteen stiller seg bak dette synspunktet. Det vil heller ikke være i strid med tidligere vedtak i Stortinget knyttet til Innovasjon Norge og Argentum Fondsinvesteringer. Hvis SIVA tvinges til å kvitte seg med sine såkorn- og ventureengasjement, slik meldingen legger opp til, vil det også være dårlig butikk. Å selge små enkeltandeler i såkorn- og venturefond vil lett bli det rene gavesalget. Dessuten vil det fra SIVAs og statens side være å svikte de medinvestorer som har gått inn i disse fondene i trygg forvissning om at SIVA vil være en like forutsigbar og langsiktig eier som de selv. Spesielt i en situasjon med etter vårt syn altfor liten aktivitet innenfor såkorn og venture i Norge har SIVA fortsatt en rolle å spille gjennom å legge til rette for private næringsinvesteringer. | Fremskrittspartiet | 2004-11-23 00:00:00 |
0 | Det var akkurat det svaret jeg forventet. Derfor er det greit å ha gjort hjemmeleksen sin. I 2003 fikk Avinor tilført 7,3 mrd. oljekroner utenfor statsbudsjettet. Det er ikke betalt utbytte i nærheten av dette tilbake igjen. Det er kommet ca. 1,4 mrd. kr i utbytte fra dette selskapet, og det er en ganske dårlig avkastning på en så stor egenkapitalinnskyting. Forskjellen på det å bygge veier og flyplasser er ikke at flyplasser er lønnsomme og veier er ulønnsomme. Forskjellen er selskapsformen. Man har valgt politisk å ha en selskapsform når det gjelder flyplasser, som driftes av et selskap som får alle inntektene fra flypassasjerene, mens når det gjelder veier, går alle inntektene fra bilistene i form av skatter og avgifter – jeg minner om at de betaler 60 mrd. kr i året – rett i statskassen. Hadde det vært et veiselskap, hadde det hatt mye bedre økonomi enn det Avinor har, men man har valgt å gjøre det på en annen måte, og da handler det om politisk vilje. Fremskrittspartiet er opptatt av å forvalte oljeformuen på en best mulig måte der man skal slippe å betale 9,9 mrd. kr for en vei som det koster 4,8 mrd. kr å bygge. Derfor utfordrer jeg statsministeren igjen: Vil man vurdere å ha en selskapsstruktur for vei lik den man har for flyplasser? | Fremskrittspartiet | 2012-05-16 00:00:00 |
1 | Også SV er glad for at årets drøftinger med organisasjonene er ført til ende uten det konfliktnivået vi så i fjor. Det er tydelig at de rundene man har hatt i Stortinget, har ført til at prosedyrene nå er langt ryddigere enn det de var. SV støtter også det resultatet som ligger på bordet, og har ikke noe behov for å gå imot oppgjøret. Men vi er enig i innspillet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om at det kan være viktig å være presis med hensyn til hva slags anslag som skal ligge til grunn. Flertallet i sosialkomiteen gav da også i fjor uttrykk for at man skulle legge forventet lønnsvekt til grunn ut fra det tall som framkom i revidert nasjonalbudsjett. Derfor ønsker vi at retningslinjene presiserer det, og har fremmet forslag om det. Det forslaget tar jeg nå opp. Ellers kan man få den situasjonen at avhengig av om man finner et avvik på et senere tidspunkt som går opp eller ned, vil man kunne spille på det for Regjeringen gunstigste anslaget, og på den måten ikke gi organisasjonene det som de i forhold til retningslinjene da egentlig skulle hatt. Så vi synes nok at det hadde vært rimelig å presisere det, slik at man ved senere års oppgjør får klarhet med hensyn til hva slags anslag som skal ligge til grunn. Ellers vil SV stemme for oppgjøret som det foreligger. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-06-17 00:00:00 |
0 | Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren. Regjeringen har flere ganger uttalt at den ønsker økt bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Sosialistisk Venstreparti om å utsette denne utviklingen. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel på handlekraft i energispørsmål. I høst fikk vi høre at Regjeringen skulle komme til Stortinget med en oppfølging av denne gassmeldingen før påske. Men denne er nå utsatt til juni, noe som medfører at et vedtak i Stortinget først kan gjøres neste vinter. Igjen får vi oppleve beslutningsvegring og handlingslammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er blitt et mønster. Vil statsråden gjøre rede for hvorfor det er så viktig for Regjeringen å hindre det norske folk og norsk næringsliv i å få rikelig tilgang til energi til fornuftige priser? | Fremskrittspartiet | 2004-02-11 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. For vel ti år siden behandlet Stortinget meldingen om en bærekraftig reindrift. Også på den tid var et flertall her på Stortinget opptatt av at reintallet var altfor høyt i forhold til beitegrunnlaget. Skiftende regjeringer har prøvd forskjellige virkemidler, som tidligslaktetilskudd, kalveslaktetilskudd, forskjellige premieringsordninger og – det mest kostbare – et omstillingsprogram til 330 mill. kr. Da klarte man å få tolv reindriftssamer ut i ny jobb. Litt av en jobb! Mange i de forskjellige miljøene begynner nå å bli utålmodige. Nå må vi få endelige resultater, få tilpasset reintallet. Kan vi være noenlunde sikre på at de tiltakene denne regjering nå iverksetter, vil kunne gi de endelige løsningene, slik at vi når målet om 64 100 dyr innen 1. april 2005? | Fremskrittspartiet | 2004-03-03 00:00:00 |
1 | Statsråden sa i stad at dette ikke var helt bestemt, men det postsjefen i Østfold sier til avisene, er at den endelige beslutningen er tatt i denne saken. Han begrunner det med at det økonomiske bildet har snudd så raskt at man har vært nødt til å gjøre disse grepene og endringene, og at det er budsjettet for 2002 som er bakgrunnen for det som nå skjer. Vil statsråden se på dette på nytt, slik at innbyggerne får de posttjenestene de har krav på? Statsråden har egentlig svart på det, men jeg ønsker et mer konkret svar. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-01-16 00:00:00 |
1 | La meg først si til representanten Ropstad fra Kristelig Folkeparti at jeg er helt enig. Bistand gir gode resultater. Derfor bør bistandsnivået opp. Jeg kan også tilby den politiske alliansen som kan hjelpe Kristelig Folkeparti med dette, for SV og Kristelig Folkeparti er jo de partiene som har stått for dette mest, hardest og tydeligst bestandig. Og det er jo ingen tvil om at hvis dette er viktig for Kristelig Folkeparti, så er det de rød-grønne som kan hjelpe til med det. La dette være et innspill til den interne avklaringen i Kristelig Folkeparti. Så også til Fremskrittspartiet: Det som ofte forsvinner i debatten, er jo at Fremskrittspartiet står for det som internasjonalt i virkeligheten er et ganske høyt bistandsnivå. Jeg vet ikke hva som er på budsjettet i år, men det vil være på rundt 15 mrd. kr. Veldig mange land strever med å komme opp på Fremskrittspartiets bistandsnivå. Derfor er det så rart at Fremskrittspartiet nesten aldri snakker pent om bistanden, forteller om de gode resultatene den fører til, så å si bidrar til å opplyse sine velgere om de flotte resultatene som Fremskrittspartiets 15 mrd. kr på bistandsbudsjettet skal lede til – jeg går ut fra det er derfor man har et så høyt bistandsbudsjett – men alltid kritiserer. Kan vi ikke få høre litt om hvorfor det går framover, og om hvordan bistanden bidrar til dette? Når f.eks. representanten Myhre er i Afrika og reiser i land hvor utdanningsnivået fyker i været, hvor det er enorm økonomisk aktivitet, og hvor man ønsker å investere fordi det går så fort framover og bistanden er en av faktorene til dette, så vær så snill å snakke om det. Når det så gjelder FN, er det klart at ett av dilemmaene for resultatorientering er at mange av FN-organisasjonene er store systemer. Det betyr at de gjør noe bra og noe dårlig. Det er jo ikke annerledes enn for LO og NHO – ingen vil jo si at de organisasjonene bare gjør godt eller bare dårlig. Til og med Fremskrittspartiet, eller et hvilket som helst politisk parti, gjør jo vanligvis noe godt og noe dårlig. Vår oppgave er jo da på en måte å eliminere de dårlige sidene ved disse organisasjonene og fremme de gode. Det kan ikke bety at man enten gir penger til dem eller ikke, men at man gjennom pengebruken bidrar til å forbedre dem. Veldig ofte er bistanden gjennom FN svaret på den samordningen av bistand som utviklingslandene roper etter. Derfor gir jo vi f.eks. nesten all vår utdanningsbistand nå gjennom UNICEF framfor gjennom mange bilaterale programmer. Så til slutt: Jeg føler at denne debatten har avklart at alle partier – jeg vet ikke helt når det gjelder Fremskrittspartiet, men i hvert fall alle andre partier – har en felles plattform. Den går ut på at det går mye framover i verden om dagen. Det er gode resultater, og FN er ikke den eneste, men en viktig faktor som bidrar til det. Det andre er at FN har en utrolig viktig normativ rolle når det gjelder å skape spillereglene for verdenssamfunnet, og det tredje er at Norge skal være en kritisk venn av FN – vi skal være kritiske og kreve resultater, ikke gode intensjoner, men faktiske, leverte resultater. Vi skal kreve mindre byråkrati, og vi skal kreve at FN-organisasjonene ikke dupliserer hverandre, men arbeider for ett FN på landnivå. Og på basis av alt dette vil jeg ta til meg det som er sagt her, at kanskje kan det være ting som svenskene har gjort, som vi kan gjøre bedre. La oss da lære av dem, og uansett, la oss utvikle et bedre samarbeid mellom Norge og Sverige om hele denne politikken. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-10-11 00:00:00 |
1 | Jeg tror dette kanskje kan bli et lite tema i morgen også, når statsbudsjettet legges fram. Det er ingen tvil om at skoleskipene gjør en veldig god jobb. De klarer å rekruttere ungdom og gi dem utfordringer som de tidligere kanskje ikke har vært motivert til å ta imot. Jeg håper at vi kan ha et godt finansieringssystem for dette i framtiden. Så håper jeg at den måten å jobbe på i mye større grad også kan være modell for det fylkeskommunale tilbudet og det offentlige skoleverket, for veldig mange elever har behov for en mer praktisk inngang til teori. Jeg tror Dagrun Eriksen er enig med meg i at det sporet som Høyre er på for tiden, nemlig å redusere kravene til teori når det gjelder yrkesfagene, er å undergrave yrkesfagenes status i framtiden. Å sørge for at det finnes bedre, mer varierte og tydeligere yrkesrettede innganger til teorien, er veien å gå. Det er det jeg konsentrerer meg om videre. Vi får komme tilbake til det. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-10-04 00:00:00 |
0 | Nei, det gjør jeg ikke. Tvert imot. Og i motsetning til representanten Fossum vil ikke jeg skjære alle kvinner over én kam, men behandle kvinner – og menn – som enkeltmennesker. Når representanten Fossum står på denne talerstolen og snakker om behovet for å føre en politikk som omfatter de fleste grupper, vil jeg stå på denne talerstolen og snakke om en politikk for enkeltmennesket – en politikk som lar hver enkelt person, hver enkelt borger i dette land, selv få ta beslutninger uten at vi skal sitte i denne sal og late som om vi vet bedre. Det er en politikk som også er en god politikk for kvinner. Hvorfor i alle dager er det sånn at samtlige kvinner i dette landet bare skal være opptatt av kulturbruk, eller arbeidsmiljølov eller karensdager, som representanten Fossum fremhevet? Hvorfor i alle dager skal ikke vi som kvinner være like opptatt av at det føres en avgiftspolitikk i dette landet som er slik at de også kunne ha råd til eksempelvis å kjøre rundt i biler som er sikre, når de skal frakte det aller mest dyrebare de har, nemlig barna sine? Med Arbeiderpartiets politikk er jo disse prisgitt å kjøre rundt i bitte små, fæle, usikre biler, og vil i en kollisjonssituasjon aldri klare å komme fra det med livet i behold. Det burde kvinner være like opptatt av som å være opptatt av karensdager. Og kvinner burde være like opptatt som menn av skattelette. Hva er dette for slags påstand, at kvinner ikke er opptatt av skattelette? Jeg personlig er i hvert fall det, men det er mulig at jeg ikke faller inn under kategorien kvinner slik som Grethe Fossum definerer dem. Men igjen, enkeltmennesket og deres rettigheter burde stå i fokus i politikken, ikke gruppetenkningen. Og til slutt: Det er ingen grunn til å ville flytte fra dette landet. Jeg tror vi alle sammen gjerne vil bo her. Men vår jobb er å gjøre det til et enda bedre sted å bo fremfor et verre sted å bo. | Fremskrittspartiet | 2001-06-15 00:00:00 |
1 | På slutten av debatten føler jeg at det igjen er behov for å utfordre statsråden på ting jeg oppfatter at hun uttrykker seg uklart om, og det gjelder desentralisering av makt og reell samordning på lokalt nivå. Jeg har brukt eksempler i dag, men man trenger jo ikke det. Man kan også snakke om det på mer generelt grunnlag. Statsråden er uklar når hun blir spurt om hun mener at det er nødvendig å samordne på tvers av de retningslinjer, lover og regler som gjelder i dag, for det er faktisk nødvendig hvis man skal få gjort noe annet enn det man gjør i dag. Hvis man er bundet av de samme båsene, den samme lovgivningen og de samme retningslinjene, er man altså like langt. Poenget med å samordne på tvers må være at man kan gjøre noe annet enn det man kan gjøre innenfor en sektorisert statsmodell. Og det håper jeg også vil ligge til grunn når man etter hvert – og forhåpentlig raskt – får etablert servicekontormodellen, for den vil kunne tilby svært mange flere tjenester over hele landet på mange spesialiserte felter. Men da må man også ha en mulighet til å se ting på tvers. Så helt til slutt: Av statsrådens svar når det gjaldt den differensierte arbeidsgiveravgiften, hørtes det ut som om hun mente at dette var noe vi faktisk hadde råderett over i Norge. Dessverre er det ikke slik. EFTA-dommen slår fast at dette er regionalpolitikk, og der må vi altså følge EUs regler. Så om vi liker å gi slipp på dette eller ikke, spiller faktisk ikke så stor rolle. Poenget med å stresse dette spørsmålet er å finne ut om Regjeringa har et arbeid i gang for å se om det er mulig å få et alternativt regime opp og stå, om de jobber aktivt i forhold til EU når de nå skal utforme sine regionalpolitiske virkemidler når EU skal utvides østover, eller om det er noe annet utredningsarbeid på gang i Norge for å se om det er andre måter å innrette distriktspolitiske virkemidler på, som vi enten har full råderett over sjøl, eller som kan tenkes å være innenfor det regimet som EØS-avtalen binder oss til. For eksempel kunne det være interessant – jeg gjentar det – å få utredet en utvidet transportstøtteordning for å se om den kunne kompensere for noen av de endringene som vi kan frykte kommer. Det er et ganske vanskelig spørsmål, for vi har jo forskjellig syn på EU. Det hjelper oss ikke stort i denne saken, for her er vi alle bundet av den avtalen som foreligger, og dette kommer uansett hva vi liker. Jeg frykter vel at det heller er mangelen på gode ideer om hvordan vi skal løse dette problemet som gjør at det er så stille, og at man egentlig har litt motstand mot å ta tak i det på en åpen og konstruktiv måte. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-05-11 00:00:00 |
1 | Jeg har likevel lyst til å starte med en liten visitt til Fremskrittspartiet og Tybring-Gjedde, for egentlig mener jeg at Fremskrittspartiet burde være glad for, hvis man hadde tatt både hensynet til klimaet og til norsk økonomi på alvor, at jeg brukte såpass mye tid på det som faktisk er den virkelig store utfordringa som vi står overfor framover også i et generasjonsregnskap – eller kanskje ikke minst i et generasjonsregnskap. Til spørsmålet: Jeg har vært veldig tydelig på det i mediene. Hvis Tybring-Gjedde har fulgt med i mediene i den siste tida, tror jeg ikke det kommer som en overraskelse at SVs stortingsgruppe primært hadde ønsket at vi skulle reversere deler av den avgiften som nå blir innført, dvs. den delen som knytter seg til rein biodiesel og høyinnblandet biodiesel. Men vi har hele tida stått på at det er riktig å innføre avgift på den delen som omhandler omsetningspåbudet, for da har vi et annet virkemiddel for å få fase inn biodiesel. Da det ble klart at vi ikke fikk til det, heiv vi oss rundt for å få økt omsetningspåbudet, og det har vi nå fått til. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-11-26 00:00:00 |
0 | Det blir litt som keiserens nye klær, med hoffet av rød-grønne politikere som løper rundt omkring og forteller hvor flott og fin den nye motorferdselen i utmark skal bli. Men så sier statsråden i salen i dag at vi egentlig ikke vet hvordan det kommer til å bli, for først skal det ut på høring, og så skal vi ta hensyn til alle innspillene som kommer i høringen. Da begynner jeg virkelig å lure på hva det egentlig er de rød-grønne løper rundt og skryter av skal komme, når statsråden sier at vi skal ta hensyn til de innspillene som kommer. Vi vet allerede at tollvesenet har sagt at det er uaktuelt å få lov til å kjøre der det ikke er en tollstasjon som kan få klarert deg inn til og ut av Norge. Dette kan bli spennende. Så sier man at det er kjempebra at prøveprosjektet skal utvides fra åtte kommuner til 40 kommuner. Spørsmålet er da: Hvilke kommuner skal få lov til å være med? I mitt eget hjemfylke vet jeg om én som får lov til å være med, og det er Vinje, fordi den var med forrige gang – den er en av de åtte kommunene. Det er til og med en SV-ordfører som styrer den kommunen, og han sier at man skal kjøre på, at dette er kjempebra, at det må åpnes for mer motorferdsel i utmark, at flere kommuner bør få lov til å være med, og at kommunene til og med bør få lov til å bestemme det selv – en SV-ordfører, fra de rød-grønne partiene. Jeg registrerer at det er veldig mange rød-grønne politikere som ikke til stede er her, eller som ikke kommer til å ta ordet, men det er mange som må ha en bitter smak i munnen når man i dag skal fatte det vedtaket Stortinget kommer til å fatte. Jeg har oppslag på oppslag med rød-grønne politikere som har sagt at de mener at vi bør tillate at det er kommunene selv som skal få bestemme dette. Alle kommuner bør få muligheten til å bestemme dette. Jeg tror på lokaldemokratiet, jeg tror på lokalpolitikerne, og jeg tror de vet hva som er best. Det er faktisk sånn at hvis de gjør en dårlig jobb og gir for mange scooterløyver, så kan de bli kastet i neste kommunevalg. Det er altså helt opp til hver kommune. Jeg ble oppringt i går av en person som hadde tatt med seg moren sin på over 80 år på snøscootertur. Da hun kom ut og så den fantastiske naturen, da hun så solnedgangen og månen som kom opp, kom tårene fram i øynene hennes. Men det hun var mest bekymret for, var at sønnen hennes kjørte ulovlig, at det hun gjorde faktisk var ulovlig – en 80 år gammel dame var redd fordi det man gjorde, var ulovlig. Men det var en fantastisk opplevelse å få se naturen, å få lov til å komme ut og kjøre på denne måten, og hun ville sannsynligvis aldri ha fått den muligheten hvis det ikke hadde vært for at sønnen valgte å ta henne med ut. Derfor håper jeg virkelig at en del rød-grønne politikere besinner seg og stemmer for det forslaget hvor man vet hva man får, og ikke for det forslaget der man ikke vet hva man får og som skal ut på en ny høring. En prøvetid på 18 år er det vel nesten bare ordningen med arbeidsreiser for funksjonshemmede som har hatt, eller som i hvert fall har vært i nærheten av å ha hatt like lang prøvetid. Heldigvis er det nå blitt en permanent ordning. | Fremskrittspartiet | 2013-03-21 00:00:00 |
0 | Jeg hadde problemer med å få noe konkret og konsist ut av det svaret som representanten Ryan gav meg. Som saksordføreren var inne på, har vi i dag markedsbalanse når det gjelder de fleste tradisjonelle norske matvarer. Det betyr jo at mulighetene for import begrenses. Når da SV i sine merknader i innstillingen poengterer at vi skal ha et solid importvern, og at man skal sikre denne markedsbalansen gjennom spesielle mekanismer, hvordan kan da SV påstå at de skal være solidariske med den tredje verden og åpne for noe særlig import? Hvilke konkrete forslag eller merknader i innstillingen eller i andre innstillinger, f.eks. utenrikskomiteens innstillinger, peker på det? Jeg ber bare om et kort og konsist svar. | Fremskrittspartiet | 2002-06-17 00:00:00 |
1 | De innvendingene André Kvakkestad kom med, er høyst relevante. Hvis man skal gå den veien som jeg ønsker å gå på, og som vi jo har gått et godt stykke på allerede – Norge bidrar i dag i mange konfliktområder med midler som direkte eller indirekte støtter én part, eller i hvert fall støtter demokratisering f.eks. – er det klart at man møter på slike problemer som: Kan vi nok? Kan vi komme til å gjøre feil? Kan vi komme til indirekte å støtte bevegelser som etter hvert utvikler seg i en retning vi ikke ønsker? Alle disse innvendingene er høyst relevante. Men det er en vei vi allerede går på, og det er en vei som fordrer at man har kunnskap om de konfliktområdene man engasjerer seg i. Men etter mitt skjønn er det den eneste mulige veien å gå hvis man ønsker å bidra til å hindre at krig oppstår, til å dempe krig når den har oppstått, til å megle og avslutte krig og til å styrke demokratiet. Når Norge på mange indirekte vis f.eks. støtter den burmesiske opposisjonen, tar vi stilling til den – vi mener det er nødvendig med en dialog mellom den burmesiske opposisjonen og militærdiktaturet i Burma. Vi er ikke helt nøytrale og sier at det er det samme hvem som styrer i Burma, det har ikke vi noen forutsetninger for å bedømme. Vi sier at vi støtter opposisjonen, vi ønsker at de overtar makten i landet, eller, aller helst, at vi får en dialog mellom opposisjonen og regjeringen, som til sjuende og sist kan skape fred og dermed utvikling. Jeg ser ikke noe alternativ til å gå en slik vei, men jeg er enig i at det er mange innvendinger mot det. Men den sterkeste innvendingen mot Fremskrittspartiet og Kvakkestads syn er at hvis man ikke gjør noe for å hindre at konflikt oppstår, ikke gjør noe for å bidra til demokrati, sitter vi etterpå igjen med en kolossal regning i form av internasjonal uorden, krig og ødeleggelser, og for den del med en situasjon hvor norske skattebetaleres midler, etter Fremskrittspartiets mening, skal settes inn for å rydde opp militært når krigen bare har blitt stor nok. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-12-02 00:00:00 |
1 | Jeg vil gjerne stille statsråd Restad et spørsmål. Statsrådene Arnstad og Restad har gjentatte ganger nå måttet svare for den passivitet som Regjeringen har. I en situasjon der det meste er utrygt – og det har man rett i – må en regjering være offensiv og ikke passiv i forhold til å møte situasjonen. Statsbudsjettet ble strammet inn altfor mye – det sier Siv Jensen i dagens tabloidaviser. Og når Siv Jensen sier det, skulle man kanskje også tenke i Finansdepartementet, for innstrammingen har faktisk bidratt til at en del aktivitet som ellers ville ha vært der, reduseres. Det gjelder barnehagene, det gjelder bygg- og anleggsbransjen, det gjelder i kommunene og ikke minst de store ringvirkningene det får. Så stilte jeg i stad statsråd Restad spørsmål om lønnsoppgjøret og hvilken innretning departementet ønsker å ha på det. Derfor er det viktig å avklare særlig to forhold. Det ene er Regjeringens forhold til etter- og videreutdanningsreformen, som Restad ikke svarte på i stad, og det andre er hvordan statsråden skal sikre at lederlønningene blir moderate, sånn at man gir et signal til vanlige arbeidsfolk om at det skal være et moderat oppgjør. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-02-17 00:00:00 |
1 | I utgangspunktet er det all right å ha en runde som dette om bilavgiftssystemet nå på vårparten, rett og slett fordi dette er noe vi fra regjeringshold har sagt at vi kommer til å komme tilbake til i budsjettet for 2007. Da er det all right å få en runde der vi får høre hva opposisjonspartiene mener om saken, og man har muligheten til å komme med noen ordentlige innspill. Det finnes mange måter å gi den typen innspill på, men det er all right å ha en debatt også her i salen. Men i Soria Moria-erklæringen har vi selvfølgelig sagt veldig klart ifra at dette ikke er noe vi kommer til å bruke penger på. Dette er ikke prioritert. Å gi skattelette på dette området er ikke noe vi prioriterer, rett og slett fordi vi – i motsetning til Fremskrittspartiet, som bare vil bruke mer penger fra oljefondet for å finansiere dette – har behov for de pengene til å satse på fellesskap, skole, velferd og omsorg. Jeg er veldig spent på, og gleder meg til å se til høsten hvilke områder det er Høyre vil kutte i for å sørge for å finansiere en nedgang i avgiftene på biler. La oss gå videre til det som er det sentrale, nemlig hvordan vi kan få en mer miljøvennlig og sikker bilpark. Der kommer Høyre med innspill om at det sentrale her blir å få en CO2-komponent inn i engangsavgiften. Det sier vi fra regjeringshold er noe vi jobber med. Dette kommer vi til å få til, og Torgeir Micaelsen var også inne på dette i sitt innlegg. Jeg føler at innspillet fra Høyre, som de har brukt fire år i regjering på å jobbe med, i hvert fall er noe vi fra regjeringshold nå kommer til å gjennomføre. Den andre biten – og der føler jeg behov for å arrestere Høyres representant, Peter Skovholt Gitmark – går på bilenes sikkerhet. I Soria Moria-erklæringen sier vi at vi er for sikrere biler. Vi kommer til å jobbe for å omlegge avgiftssystemet sånn at vi også legger til rette for sikrere biler. Og så sies det at da må vi ha mye tyngre biler. La meg få problematisere det litt: Det er i utgangspunktet sånn at det er sikrere å sitte i en tung bil enn i en lett bil. Men det er ikke spesielt mye sikrere å bli påkjørt av en tung bil enn av en lett bil, og det er mange grunner til det. Normalt sett vil en tung bil trenge lengre bremselengde bl.a., på grunn av at den er tyngre. Elementære naturlover tilsier da at det tar lengre tid å bremse. Samtidig vil det være sånn at dersom man kolliderer med en lett bil, vil den andre bilen i utgangspunktet få større matrielle skader. Det vi vet, er at når det gjelder biler fra år 2000 og oppover, er omtrent alle gode og trygge biler, for det skjedde noen kvantesprang som førte til dette. Det er ingen tvil om at stålet i bilene har ført til sikre biler. Men hvis man snakker med bilprodusentbransjen og bilimportørene, sier de at det er fullt mulig å få sikre biler på under ett tonn. Og noe av grunnen til at bilene er blitt tyngre, er utvilsomt at man også har satset mer på komfort – større seter, tyngre seter, osv., som gjør at bilene er blitt tyngre, som altså i utgangspunktet utgjør en større fare for andre trafikanter. Men vi mener at det må være mulig å gå noen runder og ta noen ordentlige diskusjoner på dette som går på bilenes vekt, og som gjør at vi kan klare å få på plass sikre biler. Det er ingen tvil om at barnefamilier investerer i sikkerhet i sin egen bil. Det er ingen tvil om at sikkerhet er noe av det som folk i Norge ser etter når de vurderer å kjøpe egen bil. Det siste jeg tenkte jeg skulle ta opp her, er dette som går på vrakpant, som kommer fra Fremskrittspartiets side, og som de foreslår å øke. Jeg tror ikke at det er det som er det vesentlige og avgjørende tiltaket for å få en yngre bilpark. Vi hadde et slikt forsøk med en høyere vrakpant ett år. Det bidrog noe til å redusere bilparken det året, og det førte til at det ble en massiv innlevering av biler før årsskiftet, men man fikk igjen en nedgang i innlevering av biler året etter at ordningen var inne. Det betyr i så fall at Fremskrittspartiet må ønske en vesentlig høyere vrakpant over tid, og det koster jo som kjent penger. Men vi vet at hovedgrunnen til at biler leveres inn, er at de ikke tilfredsstiller EØS-kontrollen. Det at vi har fått på plass en EØS-kontroll, som faktisk stiller strenge krav til at bilen er i god stand, er det som avgjør når folk leverer inn den bilen de har. Derfor synes ikke jeg i utgangspunktet at vrakpantforslaget fra Fremskrittspartiet er et godt forslag. Men vi kommer tilbake til en bredere debatt til høsten. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-05-16 00:00:00 |
0 | Dagens behandling av revidert statsbudsjett skulle ha vært en viktig etappe for å bekjempe den sterkt voksende arbeidsledigheten her i landet. Jeg tror veldig mange trodde på Regjeringen da den i januar sa at man skulle benytte alle de virkemidler som var nødvendig. Den 26. januar kom en tiltakspakke. Som vi alle vet, ble den behandlet og fikk enstemmig tilslutning i Stortinget. Men siden har det vært ganske stille når vi tenker på tiltaksfronten. De aller fleste trodde vel at Regjeringen i revidert skulle benytte muligheten til å komme med de tiltakene som etterlyses. Men så feil kan man altså ta. Vi hadde for noen dager siden en debatt i Odelstinget om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Skatteendringene var, stort sett, teknikk og null politikk. De finanspolitiske tiltakene som vi behandler her i dag, er også stort sett teknikk. På mange områder er det dessverre også lite politikk. Jeg konstaterer at den rød-grønne regjeringen har framlagt et revidert budsjett som nærmest er kjemisk fritt for politikk. Utgifter som uansett ville ha kommet på statsbudsjettet, dekker man inn under påskudd av at dette er en satsing. Samtidig ignorerer man at det er samfunnsområder som mangler ressurser. Regjeringen viser tydelige tegn på at den kun et par måneder før valget stort sett har resignert, slik jeg ser det. Dette er kanskje Regjeringens måte å si at man ønsker avløsning på – hva vet jeg. Dette er siste mulighet for dagens regjering til å komme med konkrete tiltak mot finanskrisen. Den muligheten velger man ikke å bruke. Men Fremskrittspartiet velger å bruke denne muligheten. Derfor fremmer vi forslag i revidert som tilsvarer en pakke på ca. 15 milliarder kr, hvorav halvparten er skatte- og avgiftslettelser. Den andre halvparten gjelder konkrete forslag for å styrke områder der det er høyst nødvendig, og tiltak rettet mot å bekjempe økt arbeidsledighet. Mens Regjeringen er helt allergisk mot å bruke skattevirkemidlene for å bidra til å motvirke finanskrisen, ønsker Fremskrittspartiet å bruke hele verktøykassen. Kampen mot den voksende arbeidsledigheten må ha førsteprioritet. Da burde ikke ideologiske skylapper være til hinder for å fremme fornuftige tiltak. Fremskrittspartiet velger å gi lønnsmottakere og pensjonister en skattelettelse på 5 milliarder kr. Dette vil bidra til å bedre kjøpekraften for innbyggerne, og dette igjen vil slå positivt ut for detaljhandel, handels- og servicenæringer, norsk reiseliv og en rekke andre sektorer. Videre fremmer Fremskrittspartiet forslag om et eget skattefradrag for oppussing og enøktiltak i hjemmet. Dette vil bidra til at flere får råd til nødvendig oppussing. Spesielt små håndverksbedrifter ville nok ha merket positive virkninger av et slikt tiltak. Vi foreslår at arbeidsgiveravgiften for seniorer kuttes, og at den samme avgiften fjernes for lærlinger. Dette vil bidra til å trygge arbeidsplassene for disse gruppene, som ellers i nedgangstider kan oppleve å miste jobben. Så benytter vi oss også av avskrivningsreglene slik at det vil komme næringslivet til gode – og vi fremmer forslag på det området. Våre tiltak vil i stor grad virke veldig positivt for landets små og mellomstore bedrifter, som har ca. 1 million arbeidstakere. Fremskrittspartiets forslag i revidert gjelder ikke bare skatte- og avgiftsreduksjoner. På enkelte områder velger vi å styrke budsjettet. I den situasjonen landet nå befinner seg i, vil det være fornuftig å bruke noe mer midler til investeringer på områder hvor det er ledig kapasitet, f.eks. innenfor anleggsbransjen. Fremskrittspartiet foreslår derfor 2,5 milliarder kr mer til utbygging av fylkesveier og riks- og stamveier. I tillegg vil man med fornuftige investeringer på veisektoren sørge for mer effektivitet for næringslivet og for innbyggerne – og redusere omfanget av skader. Dette vil være meget positivt. Regjeringens egne forslag på dette området i revidert er ingen satsing – samferdselsprioriteringer er jo fraværende. Det er ingen grunn til å forvente at man vil iverksette de gode tiltak som ligger i Nasjonal transportplan. Hvis man hadde fulgt Fremskrittspartiets forslag her i dag, hadde man umiddelbart fått satt i gang med viktig utbygging på samferdselssiden. Mange som venter på behandling ved norske sykehus, fortjener at tiltak iverksettes nå. Dagens regjering har hatt ansvaret i fire år. Helsekøene vokser. De økonomiske utfordringene for våre helseforetak bare forsterker seg – og er på ingen måte løst. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelig med midler, slik at vi får en styrking av pasienttilbudet – framfor den svekkelsen vi ser i dag. Vi er skuffet over Regjeringens manglende handlekraft på dette området. Vi lytter til de signalene som nå kommer, om stadige kutt, nedskjæringer, økte ventetider og lengre ventelister. De som blir skadelidende, er pasientene. Fremskrittspartiets forslag går derfor ut på at vi bevilger 1,6 milliarder kr mer til helseforetakene i revidert budsjett. Fremskrittspartiet mener også at det er et akutt behov for å bedre kvaliteten på og omfanget av eldreomsorgstjenestene i landet. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at eldreomsorgen styrkes med 1 milliard kr i annet halvår. For å sikre at disse midlene går til å forbedre eldreomsorgen innenfor det nåværende system, foreslår vi at disse midlene øremerkes til å øke bemanningen innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi har i dag en justissektor preget av for lite synlig politi, for lav etterforsknings- og oppklaringsandel, for lang reaksjonstid, for mange ubesatte politistillinger og manglende budsjetter for investeringer innad i politiet. Resultatet av dette er at vi får et offentlig rom med tiltagende utrygghet – som følge av organisert gjengkriminalitet, blind vold, voldtekter, åpenlys ulovlig aktivitet, som f.eks. narkotikaomsetning, og synlig forfall, som tagging og tilgrising. Folk opplever en tiltagende utrygghet i hverdagen når politiet ikke strekker til, noe en slik viktig samfunnsinstitusjon bør. Politiet i Oslo har et særlig krevende kriminalitetsbilde å forholde seg til. Slik situasjonen er nå, ser vi en utvikling som går i stikk motsatt retning av det å bygge et tryggere samfunn og et mer synlig og tilstedeværende politi. Derfor vil Fremskrittspartiet at politiet styrkes ytterligere. Vi fremmer konkrete forslag om dette i revidert, for å rette opp den akutte situasjonen. I en situasjon med sterkt voksende arbeidsledighet og økonomisk nedgang, må en økt satsing på utdanningsområdet være fornuftig. Våre universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner har mulighet til å gi et utvidet tilbud – hvis de økonomiske midlene kommer på plass. Dette vil være med på å ruste opp Norge, med tanke på framtiden. Investering i utdannelse er nettopp en investering, og selv om Regjeringen gjør noe på dette området, gjøres det – etter vår oppfatning – langt fra nok. Fremskrittspartiet fremmer et konkret forslag om mer penger til flere studieplasser, og vi styrker også kommunene med øremerkede midler til grunnskoleutdanningen. La meg også komme med et hjertesukk nå – jeg har gjort det under behandlingen av statsbudsjettet og av revidert de siste tre årene. Igjen opplever vi at regjeringspartiene i innstillingen i realiteten ikke endrer Regjeringens forslag – det er kanskje ikke overraskende. Men problemet er at gode innspill fra organisasjoner og næringsliv, bl.a. under finanskomiteens høringer, ikke får noe gehør. For Fremskrittspartiet er det i hvert fall viktig å ta innspill på alvor, og vi har med vårt framlegg i revidert gjort nettopp det. Helt avslutningsvis: Dette er denne finanskomiteens siste debatt i denne perioden. Til tross for mange debatter der vi har hatt stor politisk uenighet i de konkrete sakene – det kommer sikkert også dagens debatt til å vise – vil jeg allikevel få takke komiteens medlemmer for fire flotte år i komiteen. Jeg vil takke hver og en for gode diskusjoner og godt arbeid, og spesielt retter jeg en stor takk til komiteens leder, som på en utmerket måte har ledet komiteens forhandlinger. Jeg har også lyst til å rette en takk til Finansdepartementet, som gjentatte ganger har måttet svare på meget gode spørsmål fra Fremskrittspartiets representanter. Hvor mange årsverk som går med til å besvare våre spørsmål, aner jeg ikke, men jeg retter en stor takk til dem som bidrar også med den delen av det demokratiske spillet og jobben som der gjøres. Jeg tar med dette opp de forslagene Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen, og de som er omdelt i salen, enten alene eller sammen med andre. | Fremskrittspartiet | 2009-06-19 00:00:00 |
0 | I Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett er det føreslått skatte- og avgiftsaukar på eit tosifra milliardbeløp. Òg dei med lågast inntekt, som sit nedst ved bordet, skal påleggjast å betale meir inntektsskatt til verdas rikaste stat. I tillegg aukar veldig mange avgifter: Bensin- og dieselavgifta aukar, campingvogner blir dyrare, motorsyklar blir dyrare, snøskuterar blir dyrare, dei fleste bilar blir dyrare, mineralolje blir dyrare, avgift på diesel blir dyrare, påhengsmotorar blir dyrare, alkoholavgiftene aukar, tobakksavgiftene aukar, og òg avgifta på alkoholfrie drikkevarer aukar med 5 pst. Det vil sjølvsagt gå hardast ut over dei som har minst å rutte med i utgangspunktet. Men éi avgift er ikkje gjeninnført, arveavgifta. Mitt spørsmål til representanten Marthinsen er: Kvifor er ikkje arveavgifta gjeninnført? | Fremskrittspartiet | 2014-12-01 00:00:00 |
0 | Når det gjelder synspunktene på opportunisme, skjønner jeg at det kommer fra en ekspert på området. Vi er for delingstallet, fordi vi også går inn for en meget aktiv seniorpolitikk. Vi ønsker å legge forholdene til rette for at de veldig mange som har lyst til å arbeide videre etter at de når en pensjonsalder, skal få adgang til å gjøre det. I dag er det mange stengsler for det, fordi vi har en altfor dårlig seniorpolitikk. Jeg er sikker på at Kristin Halvorsen og jeg, som skal diskutere dette i Klingenberg kino kl. 14 i ettermiddag, vil være enige om at behovet for en mye bedre seniorpolitikk er til stede. Da vil jo folk kunne arbeide noen år videre utover pensjonsalder, og da vil de få en like god pensjon som før. Dette er en objektiv ting, at vi mennesker lever lenger, og vi er faktisk friskere lenger også. Det er helt naturlig at vi da prøver å justere, at vi ikke får automatisk bare lengre pensjonsperiode, men får en lengre arbeidsperiode. Det er det faktisk mange i Fremskrittspartiet som synes er fornuftig, og dette er en objektiv greie. Nå vet vi jo etter dette med 6-timersdagen at Sosialistisk Venstreparti egentlig vel ikke liker at folk jobber i det hele tatt. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke går ned til en 3-timersdag istedenfor bare 6 timer, for man liker jo ikke jobbing! | Fremskrittspartiet | 2005-05-26 00:00:00 |
0 | Først til hastigheten i behandlingen. Det er ingen hjemmel i forretningsordenen for at Presidentskapet kan utsette behandlingen av en referatsak fordi en forslagsstiller er uenig i Presidentskapets forslag til behandlingsmåte. Det er ikke noen hjemmel for det. Presidentskapet har, når forslaget er fremlagt for Stortinget, en plikt til å innstille til referatsaksbehandling og hvordan det forslaget skal behandles. Vi har hittil vist stor tålmodighet med Presidentskapet, idet forslag som er innlevert av stortingsrepresentanter, får sin behandling på Presidentskapets vanlige torsdagsmøte etter at forslaget innlevert. Vi har til og med mange ganger akseptert at det har tatt litt over en uke fra Presidentskapet har ferdigbehandlet sin innstilling til behandlingsmåte. Nå har det gått fire uker. Uansett hva en forslagsstiller underhånden måtte mene, er det ikke noen unnskyldning for Presidentskapet for å la være å gjøre jobben sin. Den diskusjonen skal vi i tilfelle ta her i salen, fordi Presidentskapet har innstillende myndighet og ikke avgjørelsesmyndighet. Presidenten sier at jeg var gjort «oppmerksom på» osv. Jeg har sagt at jeg er uenig i Presidentskapets vurdering her. Det er ikke slik at det bare er én eneste sannhet om hva Stortinget kan gjøre, ikke kan gjøre, skal gjøre eller bør gjøre. Det kan være ulike oppfatninger, og da får det komme frem gjennom votering i salen. Det er ikke slik at fordi man eventuelt er uenig, kan Presidentskapet la være å føre saken opp til behandling som referatsak. Den 13. februar ble forslaget innlevert, og i dag er det 13. mars. Regjeringen leverte inn et forslag i dag morges, St.prp. nr. 45 for 2001-2001, og det står til referatsaksbehandling nå. Det er det jeg mener når jeg snakker om forskjellsbehandling. Jeg leverte et forslag i dag morges. Jeg bad eksplisitt presidenten om å utvirke at det ble behandlet som referatsak så fort som overhodet mulig, på grunn av forslagets ordlyd. Det står ikke til behandling her. Hvordan kan Presidentskapet ha fattet vedtak om innstilling av en sak fra Regjeringen i dag morges og ikke når det gjelder et forslag fra en representant? Det er en forskjellsbehandling som ikke er hjemlet noe sted, og som jeg tillater meg å påtale. Det er når forslag eventuelt kommer til votering, at man kan si at det ikke kan tas til behandling. Og jeg har varslet Presidentskapet. Når stortingspresidenten først begynner å gi opplysninger om underhåndenkontakt, som ikke har noe å gjøre med å få brakt saken frem i dette møtet, vil jeg si at jeg har vært innstilt på å gjøre flere av de tingene som jeg er blitt anmodet om. Det har ikke vært godt nok for Presidentskapet. Jeg har varslet at hvis det var et problem med ordlyden i forslaget, kunne vi endre det i forbindelse med komitebehandlingen, slik at det ikke ville kommet til votering. Jeg har varslet alle disse tingene. Her er det Presidentskapet som har ridd sine kjepphester istedenfor å vise smidighet. Og det er aldeles ikke slik som presidenten sier, at jeg er gjort oppmerksom på at Stortinget er forhindret fra å vedta det som står i dette vedtaket. Jeg tror jeg skal finne ganske mange eksempler på at det er Regjeringen som gjennomfører ting etter lover, men hvor Stortinget ikke bare har rettslig posisjon, men faktisk også parlamentarisk myndighet. Det vanlige i denne sal er at Stortinget utøver parlamentarisk myndighet overfor Regjeringen. Jeg fastholder mitt forslag. | Fremskrittspartiet | 2002-03-13 00:00:00 |
0 | Jeg registrerer at det i store deler av debatten her i dag, og også gjennom presse og media, er blitt framstilt som at Fremskrittspartiet bruker kulturmeldingen til å framheve et fremmedkulturelt-fiendtlig syn. Det gjør meg trist. For det skulle vært interessant å lage en kvalitetssikring over hvilke parti som har størst åpenhet i forhold til å møte andre impulser. Det kunne også vært interessant å få kvalitetssikret hvem som er mest åpne i forhold til å møte andre kulturer, og gjennom det vise sitt sanne menneskesyn. I stedet for å gjøre som Fremskrittspartiet, som er ærlige og redelige, bruker altså andre store ressurser på å angripe Fremskrittspartiet og gjennom det skjule sin egen agenda. Det at vi skal være åpne for andre impulser, betyr ikke nødvendigvis at vi gjennom politiske grep skal framheve enkelte kulturer. Det står Fremskrittspartiet fast på, og det vil vi stå fast på. Fremskrittspartiet er også forpliktet gjennom sin ideologi og sitt program, som tilkjennegir troen på og respekten for at det enkelte mennesket kan ta vare på sin egenart, og retten til å bestemme over sitt eget liv, uten at politikere her i huset skal gå inn og dirigere det. Det står Fremskrittspartiet fast på. Fremskrittspartiet er også forpliktet gjennom sin ideologi og sitt program til å bygge sine politiske vedtak på norsk grunnlov, på norsk og vestlig tradisjon, og å beskytte kulturarven. Det burde ikke være overraskende for noen i denne salen. Det burde heller ikke overraske noen i denne salen at for Fremskrittspartiet er det meget viktig å ta avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion og etnisk opphav. Det kan være kvotering mellom kjønn, det kan være å bruke ekstra ressurser på grunn av etnisk opprinnelse, det kan være å bruke ekstra ressurser fordi man har en annen religiøs overbevisning. Vi nekter å prioritere på den måten som flertallet i denne salen gjør, for det vil på sikt skape konflikter. Det vil Fremskrittspartiet ikke gjøre. Nå er jeg nødt til å tegne meg for et nytt treminutters innlegg, for egentlig skulle jeg snakke om Rock City Namsos. | Fremskrittspartiet | 2004-04-01 00:00:00 |
1 | Det er sagt at dette er et historisk budsjettforlik, fordi erkefiendene Arbeiderpartiet og Høyre har inngått budsjettforlik og blitt enige om et budsjett som er så akseptabelt for Arbeiderpartiet at de kan stemme subsidiært for det ved møteslutt i dag. I SV har vi prøvd å forholde oss til denne situasjonen saklig og ryddig. Vi ser at Arbeiderpartiet har endret budsjettet i riktig retning på en del vesentlige områder. Samtidig er det slik at det som står igjen når det gjelder økte egenandeler for en del utsatte grupper, er endringer fra i år til neste år som ikke SV kunne ha gått for. Det gjelder egenandeler f.eks. for dem som vi klarte å få til et løft for i forbindelse med bostøtte etter at de fikk enorme strømregninger i våres, og det gjelder f.eks. stønadsordninger for enslige forsørgere. Det er også slik at dette forliket inneholder kutt på en del vesentlige og viktige miljøområder som går motsatt vei av det som SV ville ha gått for. Men vi har ikke ropt og skreket og sagt at nå ser vi den nye storkoalisjonen i norsk politikk og tror at et ekteskap mellom Høyre og Arbeiderpartiet har kommet for å bli. Vi ser på dette som et hvileskjær, som å trå vannet i en stortingsperiode der Høyre har dominert budsjettet både første året og andre året, ikke i like stor grad dette tredje året, men som Sem-erklæringen kommer til å prege også det fjerde året. Det er altså et hvileskjær i et stort Høyre-prosjekt. Derfor har vi sagt at dette er sparkling i en situasjon der man trenger hammer og sag. Det er jo fristende noen ganger å sparkle dårlig treverk når en ser at det ser dårlig ut, mens det vi vet gjelder for framtiden, er å bruke litt kraftigere redskap og få ordnet det en gang for alle. Det holder en stund, men det er kortsiktig moro. Derfor trenger denne Regjeringen en helt annen politisk utfordring. Høyre-politikken trenger et klart alternativ, og den trenger noe annet enn en ny eventuell mindretallsregjering som kan baute seg fram fra uke til uke. Den trenger et fast flertall som kan ta noen store solidariske grep for fellesskapet, som kan vare en hel stortingsperiode. Man ruster ikke opp et kunnskapssamfunn etter innfallsmetoden og ved å endre et budsjett fra halvår til halvår. Man bekjemper ikke forskjeller i et av verdens rikeste land ved å øke egenandeler det ene halvåret og redusere noen av dem igjen det neste, og ved å gi ut gigantiske skatteletter det ene halvåret og legge seg litt på hvil det neste. Da må man drive en systematisk omfordelingspolitikk. Man slåss heller ikke mot arbeidsløsheten gjennom å kjøre en så uforutsigbar politikk overfor næringslivet at de ikke vet hva de skal forholde seg til. Denne rekken kunne jeg gjort mye, mye lengre. Det SV nå ser for seg som vår jobb i norsk politikk, er å mobilisere fram mot stortingsvalget i 2005 på den måten at vi gjerne vil oppnå flertall for vår politikk underveis, og med det meget klare mål at vi gjerne vil invitere folk flest til å være med på et politisk prosjekt som er større enn summen av endringen på de enkelte kapitler og poster i forbindelse med et statsbudsjett, som er et stort, solidarisk prosjekt, en dugnad for solidaritet og fellesskap. Det er én sak som kan stenge for en slik mobilisering. Det er hvis ja-siden i Arbeiderpartiet mener at EU-saken er den viktigste saken i vår tid, og at en ny omkamp om norsk EU-medlemskap haster mer enn alle andre saker og mer enn et nytt flertall i 2005. Det er ikke fordi SV ikke har respekt for at flertallet i Arbeiderpartiet har et annet EU-syn enn oss, men det er fordi vi ikke har noen tro på at man klarer å mobilisere fram mot et nytt, stort fellesskapsprosjekt hvis deler av en slik allianse, nemlig Arbeiderpartiet, skal stå arm i arm med høyresiden annenhver dag og argumentere for et norsk EU-medlemskap. I norsk politisk debatt har EU-kampen en klar høyre-/venstreakse. Vi skal ikke undervurdere hva slags motkrefter man står overfor dersom vi skulle klare å få til et romslig, frodig, solidarisk prosjekt fram mot neste stortingsvalg. Det vil være mange som ser sine egne interesser truet av det. Ved høstens valg gjorde SV sitt beste valg noensinne. Vi mobiliserer mange på grunn av verdier. Vi mobiliserer mange på grunn av et klart ønske om mer mål og mening i politikken. Mange sier at i en situasjon hvor markedet skifter så raskt og hvor internasjonal økonomi kan herje med arbeidsplasser fra dag til dag, kan vi ikke ha en politikk som også flyter for vær og vind. Da må man ha en politikk som sier: Vi ønsker å oppnå noen helt klare prosjekter og mål, og vi ønsker å styre etter dem, og det skal vare i fire år. La meg derfor komme med noen overskrifter om hva en slik politikk burde inneholde. For det første: Staten i Norge eier mye rundt omkring i mange bedrifter og viktige deler av norsk infrastruktur, men vi har i altfor liten grad mål og mening med hva man skal bruke det statlige eierskapet til. Et eksempel som omtales i finansinnstillingen, er situasjonen i Årdal og Høyanger. Staten eier 44 pst. i Norsk Hydro. Norsk Hydro mener at de ikke skal fortsette å investere i disse industrisamfunnene, fordi det ikke hører hjemme i deres framtidige strategi for selskapet – ikke fordi det er ulønnsomme investeringer, men fordi det ikke er som et ledd i deres strategi. I SV mener vi ikke at Stortinget kan opptre som styre i Norsk Hydro eller gripe direkte inn og gjøre om beslutninger som styret i Norsk Hydro fatter, men vi mener at staten som eier frasier seg den makt og myndighet som ligger i eierskapet, hvis man ikke er med og har en strategi for hvordan man ønsker å bruke det eierskapet, og har klare signaler overfor de styrene som da skal gjøre jobben på vegne av eierne. En slik politikk og en slik debatt må vi ha. Det er på den måten, i kompromisset mellom kapital og styring, at Norge er bygd. Det er dette kompromisset som vi selv også må tufte framtiden på. For det andre må næringslivet vite hva de skal forholde seg til av rammebetingelser. Det er veldig uforutsigbart når verkstedindustrien f.eks. igjen opplever forslag til endringer i permitteringsloven i en situasjon hvor de mangler ordrer, og hvor de sliter med å holde på kompetansen, og man på grunn av endringer i permitteringsloven tvinges til å si opp folk istedenfor å kunne holde på den arbeidskraften i håp om at det vil komme bedre tider. Nå varsler finansministeren at han har håp om at bedre tider kommer. Da er det bakvendt at man skal tvinge bedrifter til å foreta slike disponeringer i forhold til sin arbeidskraft at man sender folk ut i arbeidsløshet, eventuelt tvinger folk til å flytte, og at bedriftene ikke er i stand til å ta nye ordrer. Det samme vil gjelde dersom det er store svingninger i andre rammebetingelser eller i pengepolitikken, som i fjor sommer tok kverken på en del industriarbeidsplasser. Det tredje punktet er det som dreier seg om kommuner og velferd. Her har kommunalminister Erna Solberg sluppet katta ut av sekken, for hun regner dette som et unntaksår for den privatisering og den konkurranseutsetting som Høyre mener er nødvendig i Kommune-Norge. Der må vi jo bestemme oss. På morgenen i dag lyste finansministeren mot meg på trappen min med: Fru Halvorsen, kom deg ut, bruk kredittkortet, kjøp, gå berserk i julehandelen, redd nasjonen! Ja vel, jeg er ikke så vanskelig å be, men det er vel ikke akkurat det som er den største og viktigste oppgaven i norsk politikk akkurat nå. Det er jo en større og viktigere oppgave å kunne holde de løftene som veldig mange kommer med overfor alle de ungene som har hverdagen sin i skolen, og de lærerne og de foreldrene som er opptatt av det. Og da må de satse på kommunene – ikke bare som et hvileskjær innimellom all Høyre-politikken – da må vi si at dette mener vi er viktig, fordi vi har slåss for fellesskapsløsninger, som alle, også de som egentlig har penger til å kjøpe seg noe annet, skal slutte opp om, og fordi det skal lyse sånn at vi virkelig ser hva vi satser på for framtiden. Det fjerde er det som dreier seg om samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Når denne regjeringen setter ned et utvalg som skal vurdere hvordan midlertidige ansettelser skal fungere for framtiden, og så i siste sving, i det øyeblikket dette utvalget er i ferd med å legge siste hånd på verket, sier at nei, vi har tenkt å endre det uansett, bare sitt der og diskuter, dere, men vi har bestemt oss, da tar man ikke partene i arbeidslivet på alvor. En viktig grunn til at Norge har vært en velferdsstat, er at man har klart dette samarbeidet mellom en aktiv stat og partene i arbeidslivet, og at folk har tatt ansvar sammen. Min liste er mye lengre enn dette. For eksempel tror vi på en renessanse for miljøpolitikken. Vi tror at veldig mye av det vi har behov for framover, er en annen innsats for ny fornybar energi og for å utnytte den elektrisiteten vi har, på en slik måte at folk ikke får gigantiske overraskelser når strømregningen kommer, og slik at vi kan skaffe industrien ny kraft. Fordeling, internasjonal politikk, hele skole- og utdanningssamfunnet på samme vis. Vi ønsker å invitere folk til å være med på å diskutere denne visjonen, diskutere det som kan være en ny politisk oppvåkning, som alternativet til en høyredominert regjering, ledet av Kristelig Folkeparti. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-11-26 00:00:00 |
1 | Ein viktig kritikk av denne planen er at han har eit for snevert syn på vitskapen. Mitt spørsmål til representanten er: Kva for rolle har humanistisk forsking i møte med dei menneskeskapte klimaendringane i Framstegspartiet si verd? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-02-03 00:00:00 |
1 | La meg presisere med en eneste gang at matematikk er både et praktisk og et teoretisk fag. Men veldig mange elever som har sperrer i forhold til matematikk – dette er et fag der vi har store utfordringer – ser det som et altfor teoretisk og fjernt fag. De gode mattelærerne, som virkelig klarer å engasjere barn og ungdom og få opp selvtilliten deres i matematikk, starter med å vise hvor mye matematikk det er rundt dem overalt. Jeg har flere ganger spurt Høyre om det er sånn at man ønsker å gjeninnføre kursplaner og nivådeling fra ungdomsskolen av. Jeg får ikke noe svar. Det er et meget dårlig forslag, et veldig lite forskningsbasert standpunkt å ha. Jeg er veldig overrasket hvis dét er Høyres nye kunnskapspolitikk. Derfra til å si at vi må ha mer variert og mer tilpasset matematikkopplæring og fokusere på at man skal ha basiskunnskaper fordi det er viktig å ha og å bygge videre på, er en annen sak. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-10-13 00:00:00 |
0 | Jeg må bare konstatere at jeg er sterkt uenig med finansministeren. Det må da være klinkende klart at hvis avgiftene er på det samme nivået, og Regjeringen og næringsvennlige Høyre ikke følger opp med det samme avgiftsnivået som nabolandene har, får vi en negativ konkurransevridning, i norsk disfavør, og det vil selvfølgelig bety at vi taper mange industriarbeidsplasser. Jeg vil minne om at vi har mistet 21 000 industriarbeidsplasser – det er nesten norgeshistoriens største industridød – fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i inneværende år. Så det finansministeren bidrar til, er å fase ut nye deler av norsk industri, i dette tilfellet bryggerinæringen. | Fremskrittspartiet | 2003-11-19 00:00:00 |
1 | Jeg er selvsagt helt enig med utenriksministeren i at det ikke er snakk om å boikotte Tyrkia eller så å si støte dem ut av det vestlige samarbeid, men om en dialog og et press på Tyrkia. Og da mener jeg NATO er særlig velegnet av flere grunner, delvis fordi Tyrkia selv legger så stor vekt på NATO og de tunge vestlige institusjonene, men også fordi dette dreier seg om NATOs eget moralske grunnlag. Foran det strategiske konsept og drøftingene i Washington er det jo fra amerikansk side krav om at NATO skal være en organisasjon som forsvarer demokratiet over hele kloden. Hvordan skal man på noenlunde trygt moralsk grunnlag kunne gjøre det, i det hele tatt diskutere å gjøre det, så lenge man i sine egne rekker har et land som eklatant bryter helt opplagte ting, som krav om advokat, krav om å velge sin egen advokat, krav om internasjonale observatører ved rettssaker etc.? Derfor vil jeg gjenta spørsmålet om ikke nettopp NATO er stedet for nå å legge tydeligere press på Tyrkia om en rettferdig rettssak for Öcalan. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-03-10 00:00:00 |
1 | Jeg synes ikke det er et godt forslag. Jeg tror det bedriftene først og fremst er ute etter, er å få økt tilskuddet til lærlinger, fordi arbeidsgiveravgiften er differensiert, og fordi deler av landet ikke betaler arbeidsgiveravgift i det hele tatt. Husk på at Finnmark fylke er det fylket der vi har størst utfordringer når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring. Da er det litt rart at vi skal målrette akkurat dette virkemidlet på en sånn måte at det kommer det fylket som har de største utfordringene, minst til gode. Jeg er 100 pst. enig med representanten i at det er en vinn-vinn-situasjon for næringslivet vi står overfor her. Jeg må si jeg er litt rystet over at næringslivet ikke ser hvor sårbare de er, for i dag er vi avhengig av arbeidskraft fra Polen eller Sverige eller andre land. At de er i Norge, henger sammen med at det går dårlig med økonomien hos dem selv, men det kan jo snu, og da kommer mange bedrifter i Norge til å stå der med utrolig store utfordringer med å rekruttere kompetente folk hvis vi ikke klarer å få opp omfanget av lærlinger. Hvis vi ikke klarer å finne nøkkelen til å løse dette, kommer Norge til å ha store problemer med å komme seg fra tegnebrettet og ut i praksis, ut i virkeligheten, enten det gjelder bygg og anlegg, veiinvesteringer eller jernbaneinvesteringer. Så vi har en kjempejobb å gjøre. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-11-24 00:00:00 |
1 | Først til vekstkommunetilskuddet. Det var sånn før. Vi mener at det riktige er at det legges oppå. Nå er det stort behov for økning i vekstkommunetilskuddet. Vi er ikke imot at de kommunene som vokser mye, bør få støtte for dette. Det bør de også få for kollektivpakka, og kanskje også en boligsatsing, i tillegg til kommuneøkonomien. Vi ser at det får veldig skeive og dårlige utslag for fordelingen for kommunene, som mister befolkning og sliter med de problemene. Det er grunnen til det. Når det gjelder kommuneøkonomi, har SV alltid vært det partiet som har prioritert kommune høyest. Det har det vært alle de årene jeg har sittet på Stortinget. Det er jo en forhandlingssak. Det som er den store forskjellen på det opplegget vi la i fjor, og det som regjeringen legger nå, er at vi betalte barnehageregningen. Vi hadde ikke en underfinansiering på kollektivtrafikken som lå i bunnen. Bare den summen er jo en hel milliard, som denne regjeringen har lagt fram og vet om. Det er blitt påpekt. Regjeringen har innrømmet feil i regnestykket, men man gjør ingenting med det. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-06-18 00:00:00 |
0 | Jeg skjønner at Svein Roald Hansen ønsker en debatt om alt mulig annet enn det som er til behandling, nemlig en endring av Grunnloven for på enkelte områder å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for ulike aktører, og kanskje særlig for en del næringslivsbedrifter. Jeg skal motstå fristelsen til å gå inn i den debatten som Svein Roald Hansen i realiteten ønsker, men jeg tror ikke det nåværende systemet sikrer den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet. Jeg kan nevne ett område, nemlig rederibeskatningen, som en samlet næring fikk som et sjokk fordi man trodde man hadde en egenkapital i bedriftene sine. Man trodde man hadde sikkerhet, og får likevel en stor regning av stortingsflertallet som etter min oppfatning helt åpenbart må være grunnlovsstridig. Men det er det andre som skal avgjøre. Det er først og fremst, som representanten Foss, saksordføreren, nevnte, for å sikre langsiktighet bl.a. for en del bedrifter at vi har tatt opp dette. I den globaliserte verden er det slik at internasjonale konserner kan vurdere i hvilken grad de skal etablere virksomhet i Norge, eller skipsrederiene kan vurdere om de skal registrere virksomheten sin i Norge for beskatningsformål eller gjøre det i et annet land. Det at man da gjerne vil stole på de vilkårene som gjelder på lang sikt, er relativt sentralt. For eksempel er avskrivningssatser kanskje en del av det man vurderer når man skal etablere en virksomhet i Norge, Sverige eller Irland, og om de er til å stole på for den betydelige, langsiktige investering man eventuelt har vurdert å foreta. Hvis det er en situasjon i landet - og den er vi begynt å komme litt inn i - hvor nesten den til enhver tid sittende regjering sliter med å bli gjenvalgt, slik at vi kan få regjeringsskifter og flertallskifter hvert fjerde år i Stortinget, vil det på enkelte områder selvsagt medføre endringer av en del lover og regler og forutsetninger. I enkelte saker som er sentrale, burde Stortinget i hvert fall ha mulighet til å kunne binde senere storting, selvsagt da med et semikonstitusjonelt vedtak, som er nevnt av de øvrige talere, altså en høyere grad av flertall for å kunne binde et senere storting. Det er det vi har lagt opp til i vårt grunnlovsforslag, som er grundig utredet, og som har mange forskjellige alternativer. Skattene og avgiftene våre fastsettes for kun ett år av gangen. Hvis usikkerheten ved å foreta investeringer og etableringer i Norge er større enn i andre land - og det er mange andre land som har langsiktige budsjetter, og som har mulighet til å forplikte seg overfor en investor for langt mer enn en nasjonalforsamlingsperiode - kan det føre til at man velger bort Norge fordi det her er ustabilitet og ingen betryggende sikkerhet for at ikke virksomheten blir endret dramatisk til det verre. Har man investert i bygninger og materiell og utstyr, kan man ikke så lett flytte det. Rederier kan flytte sin registrering relativt enkelt, men der hvor man har foretatt andre ting og investert i kompetanseoppbygging osv., er situasjonen helt annerledes. Vårt forslag er semikonstitusjonelt - ja. Vi mener at vedtak fattet med to tredjedels flertall kun skal kunne endres av senere storting med det samme to tredjedels flertall på den type områder som er av sentral betydning på det mikroøkonomiske planet. Både Foss og Hansen snakket om det makroøkonomiske, altså om handlingsregelen og den nasjonale helhetsøkonomien. Den interesserer ikke den enkelte bedrift så mye. Den enkelte bedrift kan være opptatt av avskrivningssatser for den og den type utstyr, som de vil ha trygghet for ikke blir endret på de neste kanskje ti-tolv år. Det er det det dreier seg om. Og når det gjelder handlingsregelen, følges ikke den. Den har aldri vært fulgt, i hvert fall ikke slavisk. Hvis man fulgte handlingsregelen, som Per-Kristian Foss nevnte, hadde vi jo i år i 2008-budsjettet hatt en utgift på nærmere 80 milliarder kr mer enn vi har, for da hadde vi lagt opp til å bruke mye mer oljepenger. For 2007 ble det vel ikke brukt en eneste krone av oljepengene. Når vi får det endelige regnskapet, tror jeg vi får se at det ikke ble brukt en eneste oljekrone i 2007, mens handlingsregelen slavisk legger opp til at det kan brukes 4 pst. av det som er innestående på hva vi fortsatt kaller oljefondet, men som flertallet har omdøpt til Statens pensjonsfond - Utland for å lure befolkningen til å tro at det har noe som helst med pensjoner å gjøre. Jeg vil få lov til å ta opp vårt forslag. Jeg tror at dette kommer til å være en jevnlig debatt etter hvert som Norge kanskje blir skadelidende fordi vi ikke kan tilby stabile og langsiktige rammevilkår for internasjonal næringsvirksomhet, som kanskje det norske folk ville ha en stor fordel av om den etablerte seg noe mer i Norge. | Fremskrittspartiet | 2008-01-10 00:00:00 |
1 | Det er stikk i strid med Stortingets forutsetning, for Stortinget har ikke ønsket at den typen egenandel skulle innføres. Det Stortinget klart har sagt, er at man ønsker et mindre byråkratisk system, og at de som har større utgifter til bom og ferge, skulle få det trukket fra. Stortinget har også gitt sin tilslutning til en lavere kilometersats for å få til en harmonisering av kollektivtrafikk og bil. Hovedtrekket i det som er vedtatt, er altså riktig, men Stortinget har ikke ønsket den typen nye byråkratiske regler som her innføres. Jeg forstår at statsråden står fast på at forskriftene er i tråd med det Stortinget har sagt. Min utfordring går da ikke til statsråden, men til Stortinget: Dette må Stortinget ta stilling til, for etter min oppfatning er ikke dette i tråd med det Stortinget vedtok i statsbudsjettet i fjor. SV vil på en eller annen måte komme tilbake til dette spørsmålet. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-11-24 00:00:00 |
0 | Jeg synes statsråden har vært rimelig klar, men vi må bare få fjernet enhver tvil: Kan statsråden nå garantere at denne saken vil bli framlagt for Stortinget slik at Stortinget kan ta beslutningen, så det ikke bare blir slik at statsråden, etter å ha fått kunnskapen, tar en beslutning som blir stående uten at Stortinget får lov til å si noe mer i denne saken? | Fremskrittspartiet | 2008-03-04 00:00:00 |
1 | Det meste av perioden etter krigen har vært en sammenhengende periode med nedbygging av distriktene. Sentraliseringen skyldes flere forhold. Den viktigste forklaringen er endringer i næringsstrukturen, først og fremst den sterke sysselsettingsreduksjonen i primærnæringene. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk for å snu utviklingen og motvirke videre sentralisering til de store byene er viktig av flere grunner: For det første er det å opprettholde levende bygder og tettsteder en verdi i seg selv. Det er en forutsetning at vi har levende bygder og tettsteder, og at folk har reelle bosettingsalternativer, noe alle partier gjør til et viktig poeng i denne innstillingen. For det andre er det nødvendig for å ta vare på kulturlandskapet, som igjen på lengre sikt er en forutsetning for en levende reiselivsnæring. Tilgroing av natur og landskap har kommet langt allerede. For det tredje er det nødvendig for å utnytte ressursene lokalt og regionalt. Jeg misliker debatten om hvilke deler av landet som står for verdiskapningen. De ulike deler er avhengige av hverandre. Selv om olje- og gassvirksomhet hovedsakelig foregår langs vestlandskysten og nordover, og dette er næringer som genererer store valutainntekter, blir det like galt å hevde at verdiskapningen foregår der, som å påstå at det er Oslo-regionen som står for den viktigste verdiskapningen. Vi er avhengige av hverandre, og levende distrikter er like viktig for verdiskapning som levende byer og storsteder. Det er bra at meldingen understreker at statlige virkemidler skal utvides og styrkes. Det er meget bra at vi i 2007 igjen skal kunne bruke differensiert arbeidsgiveravgift. Det skulle faktisk bare mangle. Det blir litt patetisk når en i innstillingen har behov for å gi ros til de ulike regjeringer. Differensierte avgifter er kanskje det mest treffsikre virkemiddelet for å styrke sysselsettingen i distriktene. Det er bra at vi skal få en enda mer bevisst satsing på infrastruktur, som bredbånd og økte bevilgninger til samferdsel. Skal vi likevel lykkes, er det to utfordringer vi må klare. For det første må vi styrke det regionale politiske nivået, for det er den eneste motvekt vi kan ha mot den markedsliberalismen som Fremskrittspartiet er eksponent for. Hvis vi ikke klarer å etablere et regionalt politisk nivå, som har en størrelse og en struktur som er slik at viktige politiske områder kan legges dit, taper vi denne kampen. Det er det første som det må legges til rette for. Den debatten skal vi ta i neste runde, når vi får regionalmeldingen. For det andre må vi sentralt og for så vidt også regionalt klare å ikke tenke sektorvis. Vi er nødt til å tenke tverrsektorielt. Nøkkelen til å lykkes går gjennom en tverrsektoriell tenkning, og nøkkelen til den tverrsektorielle tenkningen går gjennom utdanning og forskning. Høyskolen har et tungt ansvar som regional utviklingsaktør. Det undrer meg ofte hvor sterkt opptatt disse aktørene er av å få endret rollen til å være nasjonale institusjoner, altså institusjoner som går fra å være regionale institusjoner og ha et regionalt ansvar til å ønske et nasjonalt ansvar. De ønsker altså å bli universiteter. Rollen som utviklingsaktør skal ha betydning for utdanningstilbud og forskningsprioriteringer. De strategiske høyskoleprogrammer må utvides og styrkes. Det vi sa i forskningsmeldingen om tettere bånd mellom utdanningsinstitusjonene og forskningsinstituttene, må gjennomføres. For å bli en god og tung regional utviklingsaktør er de regionale høyskolene nødt til å ta utgangspunkt i regionale behov og fortrinn, både på forskningssiden og på utdanningssiden. Helt til slutt – jeg ser at tiden går, det gjør den jo uansett om jeg står her – til dette med sektortenkning: Jeg kan gi ett eksempel, som går på forsvar og utdanning. Det er jo et tankekors at Krigsskolen fortsatt skal ligge her i Oslo, når vi har store muligheter til å legge den i distriktet, til Rena. Det er en utfordring å få til. Der har vi en spennende mulighet til å gjøre noe regionalt. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-04 00:00:00 |
0 | Jeg er enig med spørreren i at det er viktig å la seg omvende, og det så fort som mulig – særlig i politisk sammenheng. Det tror jeg vi skal bidra til i de tre årene som er igjen til 2009. Når det gjelder kuttforslagene, har jeg lyst til å henvise til det forrige svaret mitt. I 2005 var 78 mill. kr et dramatisk kutt, i 2007 er det ingenting. Da er 274 mill. kr i kutt, fremmet av Regjeringen, helt uproblematisk. Men jeg er enig i – og det sa jeg også i innlegget – at noen ganger kan det være fornuftig å stoppe opp og se hvordan vi bruker ressursene. Bruker vi ressursene på en fornuftig måte? Utfordringen her er at man har skapt en forventning, som vi forventer at universitets- og høyskolesektoren faktisk følger opp, om et ambisjonsnivå. Når pengene da uteblir, øker også dramatikken. Forventningene er skapt av Regjeringen, og Regjeringen har også satt på bremsene, som gjør at forventningene ikke innfris. Det er det vi mener er bekymringsverdig. | Fremskrittspartiet | 2006-12-11 00:00:00 |
0 | DAB+ eller DAB – alle skjønner, alle vil, og alle er enige om at radioen i Norge skal over på en digital plattform. Alle skjønner at det digitale er framtiden når det gjelder radio. Det blir påstått at å høre på Fremskrittspartiet er som å høre på Filmavisen fra 1950–1960-tallet, ja på Nitimen med Kjell Thue, og at det å samles rundt radioen er viktig. Nå er det en radiokanal i Norge som mener at den samler folk rundt radioen, og det er Radio Norge. De har et program på fredager fem over ni som heter Geirs Grovis, og det samler folk rundt radioen, mener Radio Norge. Det er klart at radioen er i utvikling. Man fikk den største utviklingen da NRK fikk konkurranse. Men alle skjønner ikke at man må skrote så mange radioer, at man ikke kan fortsette å bruke sin gamle FM-radio. Alle skjønner ikke at det er medieindustrien og kulturministeren som skal bestemme når man skal skrote radioen sin, og ikke radiolytteren selv. Alle ser at DAB har vært drevet fram av tre store radioaktører, elektronikkbransjen og alle med særinteresser i bransjen. Beslutningen står i sterk kontrast til diskusjonene i andre land. DAB er altså ingen ny teknologi. Man begynte å snuse på denne på 1980-tallet. Det er de store nasjonale kringkasterne som står bak denne frampressingen. Det er behovet til disse kringkasterne som preger løsningen man har kommet fram til. Visjonen er at man skal kunne kjøre en bil gjennom hele landet, blir det sagt, og høre på den samme stasjonen hele veien. Men ikke over landegrensen, og ikke i resten av Europa. Så langt har man ikke kommet, og disse visjonene begynner å slå sprekker. En EU-rapport konkluderer med at FM-slukkingen er politisk uspiselig i Europa, og det meste fungerer der, selv om man er uenig i det også. Dessuten er fortsatt valget av plattform usikkert i Europa. EU foreslår flere standarder, men favoriserer i stor grad noe som kalles DRM, altså ikke DAB, som Norge velger. EU setter heller ingen dato for analog slukking. Dermed er Norge på kollisjonskurs med EU, og kan bli sørgelig alene, med de konsekvenser det får for våre radiolyttere. Norge er det første land i verden som beslutter stenging. Det har blitt sagt av flere. Så der er vi på topp. DAB skal innføres med tvang. Det er ikke et ukjent fenomen i Norge at man påtvinges ting. Hvor populært blir vedtaket når folk oppdager konsekvensen og hva dette innebærer? Norge er tross alt et lite land. Det kan gi dyre radioer. Det kan gi liten tilgang på utstyr. Representanten Kåre Simensen sa: Dette blir billige dippedutter. Hvor billige? Hva vil det koste, og hva er tilgangen? Det blir sagt at nærradiostasjonene kan bruke det gamle FM-nettet. Hvilke konsekvenser får det for de små radiostasjonene? De blir tilbudt et nett som er så ubrukelig at de store kringkasterne ikke vil bruke det, men det er bra nok for de små. Eller må de ta de videre kostnadene ved å ruste det opp? NRK har brukt mange hundre millioner kroner på å bygge opp DAB-nettet. Mye kan tyde på at eieren, den norske stat – kulturministeren, generalforsamlingen i NRK, har vurdert det slik at det ikke er noen vei tilbake. Markedet har så langt ikke syntes at DAB har vært en løsning – jeg snakker om lytterne. Lytterne har ikke sett det lyset som resten av Stortinget har sett. Men tvang er fortsatt den eneste utvei. Oppsiktsvekkende er det at NRK nekter å oppgi hvor mye penger man har brukt på dette. Sverige har sagt at de brukte 600 mill. kr før regjeringen satte ned foten og sa: Her blir det ikke noen stenging – vi får la denne utviklingen gå naturlig. Er det ikke et tankekors at NRK kutter programmer og stillinger? De legger ned Her og nå. Så bruker de lisenspengene på infrastruktur framfor innhold. Dette er veldig merkelig. Hvem som skal ta kostnadene med 99,95 pst. dekning av digitalradio, blir det heller ikke sagt noe om i meldingen. Løsningen er som kjent, som flere har vært inne på, å øke lisensen. Det er et kjent grep for å skaffe inntekter til slike løsninger. | Fremskrittspartiet | 2011-05-19 00:00:00 |
0 | Situasjonen i dag er jo den at det er mulighet for å ha fleksible åpningstider i barnehagene, men det er veldig få, som statsråden også viste til, som benytter seg av den muligheten. Det har kommet fram at grunnen til at veldig få barnehager benytter seg av den muligheten, er at rammevilkårene ikke legger til rette for det. Mitt spørsmål til statsråden blir ganske enkelt: Vil statsråden, som forslaget til Fremskrittspartiet går ut på, stimulere til økt bruk av barnehager med fleksible åpningstider og påse at det blir bedre rammevilkår for disse barnehagene? | Fremskrittspartiet | 2011-05-23 00:00:00 |
1 | Jeg hadde ikke i denne replikken tenkt å ta opp kontantstøtta med ett ord. Men jeg blir ganske fristet når statsråden unndrar seg ansvaret, vil jeg si, i forhold til de fattigste. For hvis det var slik at det var en lovhjemmel som var hindringa, hadde jeg forventet at statsråden kom fortere enn fortest med denne lovhjemmelen til Stortinget, slik at de fattigste kunne få lov til å beholde hele kontantstøtta så lenge denne ordninga består. Men jeg vil gå videre på familie og god barne- og ungdomspolitikk. Når denne regjeringa kutter i barne- og ungdomstiltak for å komme forlikspartnerne i møte og ikke tenker langsiktig, syns vi i SV det er meget betenkelig og sterkt beklagelig. For det er sånn at de drastiske kutt som er gjort i denne budsjettrunden, og den dårlige økonomien i kommunene, gjør at mange tiltak blir lagt ned. SV mener det nå må satses på fritidsaktiviteter og tiltak for barn og unge som har et langvarig perspektiv, og ikke bare ad hoc-tiltak som man blir gjort oppmerksom på når det flommer over i media. Barne- og ungdomstida er en verdifull periode i livet – både verdifull i seg sjøl og fordi den legger grunnlaget for voksenlivet. Mener ikke statsråden det er viktig med en større satsing på barn og unge i form av midler til tiltak som ikke nødvendigvis defineres som forebyggende, men som gir barn og unge muligheter og utfordringer? Og hvis hun mener det, hvordan vil hun følge det opp? Så til sjølstendige rettigheter for fedre. Mange, mange ganger har jeg hørt barne- og familieministeren love sjølstendige rettigheter for fedre til fødselspermisjon – ikke nå, men seinere. Vi vet viktigheten av det. Når kan barne- og familieministeren sette handling bak de fagre ordene om sjølstendige rettigheter for fedre til fødselspermisjon? | Sosialistisk Venstreparti | 1998-12-15 00:00:00 |
1 | En liten visitt til representanten Ivar Kristiansen først, for jeg syns måten representanten Ivar Kristiansen legger dette fram på, rett og slett blir for enkel når han sier at statsråden nøyer seg med å henvise til Enova. Det må bety at representanten Ivar Kristiansen har behov for å spisse øra sine litt. Hvis han hadde hørt etter hva statsråden sa, berørte han jo ganske mange forskjellige aspekter og tiltak, f.eks. konsortium, som er helt sentralt her, Statkrafts rolle, elavgift, kraftbalanse og mye annet. Så Ivar Kristiansen bør kanskje lese gjennom innlegget en gang til. For oss i SV er dette en viktig sak. Vi er opptatt av at vi må få til langsiktige kraftavtaler med industrien, og særlig avtaler som oppmuntrer til miljøvennlige investeringer. Jeg har lyst til å vise til et spennende prosjekt ved et smelteverk som jeg har besøkt. Det er et eksempel på prosjekter som kan realiseres med særlig god miljøgevinst. Det gjelder Finnfjord Smelteverk i Lenvik. Det er en bedrift som i dag står for en tredjedel av alle klimagassutslippene i Troms, målt i CO2-ekvivalenter. Smelteverket har presentert planer for hvordan de kan bli verdens første ferrosilisiumprodusent uten CO2-utslipp, altså CO2-nøytrale. På lengre sikt ønsker de å bli CO2-negative. Finnfjord Smelteverk har lagt opp til en trepunktsplan for å nå dette målet. Først ønsker de å gjenvinne store mengder spillvarme og produsere strøm av den, så ønsker de å bruke restvarmen til å produsere bioetanol av cellulose, altså trevirke, og til sist vil de bygge et kullkraftverk med CO2-rensing og kjøre avgassene fra smelteverket gjennom det samme renseanlegget. På den måten ønsker de å bli klimanøytrale. En forutsetning er bl.a. at de får langsiktige kraftavtaler som gir en nødvendig forutsigbarhet. Finnfjord er én av mange aktører som ønsker seg en konsortiumsmodell. SV tok initiativ overfor tidligere statsråd Åslaug Haga til at ulike europeiske modeller skulle bli vurdert, at vi skulle få til en studietur til forskjellige EU-land. Den franske konsortiumsmodellen var én av flere modeller som vi viste til som en mulig vei ut av EØS-problemet vårt. Regjeringa har nå stilt seg positiv til en konsortiumsmodell, og det er vårt håp at denne, sammen med de andre tiltakene som statsråden har vist til, vil være en nøkkel for å få til de gode investeringene i norsk industri. Sjøl om det første initiativet fra organisasjonen Norsk Industri nå avvises i et brev fra statsråden i dag, mener vi allikevel at statsråden og Norsk Industri bør sette seg sammen og prøve å finne et alternativ. Det er jeg sikker på at man også vil forsøke. Dette er spørsmål som angår mellom 25 000 og 30 000 arbeidsplasser og en rekke lokalsamfunn i Norge, i stor grad i distriktene, og er selvfølgelig svært viktig. På vegne av SV vil jeg også understreke at dette handler om miljø og klima og om å posisjonere seg i kampen om de framtidsretta arbeidsplassene. En framtidsretta industripolitikk er nødt til å ta opp i seg klima- og miljøperspektivet. Klimatrusselen er vår tids største utfordring. Det høres ut som en klisjé, men det er ikke mindre alvorlig av den grunn. Det er særlig innafor dette perspektivet at EØS-landet Norge, etter vår mening, har en mulighet til å få stabile og langsiktige løsninger til beste for både industri og miljø. SV er opptatt av å utvikle grønn prosessindustri, med bedrifter som ligger i tet i verden på ny miljøteknologi og på løsninger som reduserer klimautslipp, og som satser på enøk og gjenvinning av energi. Investeringsstøtte til grønn kraft basert på store mengder spillvarme og enøkpotensial i industrien treffer spesielt ferrolegeringsindustri og treforedling, som har store mengder høytemperatur spillvarme som kan utnyttes. I 2003 ble potensialet kartlagt til 5–6 TWh. Det er trolig en del høyere i dag. Gjennom spillvarmekraftverk kan opp til 20–30 pst. av energien i et smelteverk gjenvinnes og omdannes til kraft for nettet. Vi syns dette er spennende muligheter. Vi har utnytta en del av dem, men vi må utnytte mye mer. Helt til slutt en liten visitt til representanten Ivar Kristiansen og hans parti Høyre, som satt med regjeringsmakt fram til 2005. På den tida var Høyre i hvert fall helt uinteressert i å få til noe som helst som smakte av noe annet enn markedsløsninger innafor dette området. Det Høyre-styrte Olje- og energidepartementet skrev så seint som i 2005: «I tillegg til EØS-avtalens bestemmelser, legger Regjeringen vekt på at ordninger basert på langsiktige kraftkontrakter er lite fleksible og lite målrettede.» Så det er litt sånn – ja, ja. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-01-09 00:00:00 |
1 | Jeg takker for svaret. Jeg er for så vidt enig i synspunktet at alle vil være tjent med at arbeidet nå sluttføres. Likevel mener jeg det er en prinsipiell forskjell mellom det å blande seg inn i kommisjonens arbeid og dermed prøve å påvirke kommisjonens resultater, og det å søke å sikre at kommisjonens arbeidsmetoder er slik at resultatet blir best mulig. Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden helt konkret om den påstanden som jeg har referert i spørsmålet mitt, at det er sånn at ikke alle dykkerne som har forklart seg for kommisjonen, har fått sin forklaring lest opp og underskrevet denne. Vet statsråden om det stemmer eller ikke? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-10-23 00:00:00 |
0 | Jeg skal prøve å svare på disse spørsmålene. Til spørsmål 1: Fremskrittspartiets strategi ligger fast. Den har ikke endret seg, og hvis den endrer seg, skal jeg sørge for at Slagsvold Vedum får greie på det i god tid. Til spørsmål 2: Akkurat det samme svaret. Fremskrittspartiets strategi ligger fast, og blir det endringer, skal Slagsvold Vedum få greie på det. | Fremskrittspartiet | 2011-10-04 00:00:00 |