Datasets:

NbAiLab

/

norwegian_parliament

like 2

1

Under mottoet «alle skal med» går mitt oppfølgingsspørsmål til utanriksministeren, så utanriksministeren kan tre fram. Frå i sommar av har Noreg på ei rekkje måtar teke opp spørsmålet om påstandane om amerikansk overvaking av borgarar i forskjellige land med amerikanarane på embetsnivå, med politisk leiing i Justisdepartementet, og det var tema då dei nordiske statsministrane møtte president Obama. Det same har andre land gjort. Det som har vist seg i ettertid, er at for ei rekkje andre land er det etter alt å døme slik at ein del av dei første avklaringane ikkje var fullt ut avklarande, for å seie det slik. Derfor er mitt spørsmål til utanriksministeren: Tok utanriksministeren dette spørsmålet opp med den amerikanske utanriksministeren då han for kort tid sidan møtte han? Og viss ikkje: Vil han ta det opp med den amerikanske utanriksministeren eller andre relevante myndigheiter no?

Sosialistisk Venstreparti

2013-11-20 00:00:00

1

Regjeringen har behandlet den situasjonen som vi nå er i, og fremmer et forslag for Stortinget om en tiltakspakke som vi mener er godt balansert. Det er godt at opposisjonen ser at mange av de forslagene som de har tatt opp i dialog med oss, er ivaretatt, og det er riktig, som mange har vært inne på, at når vi diskuterer hvilke tiltak vi mener det er fornuftig å gjennomføre for å bekjempe virkningen av finanskrisen i Norge, vil det være mye felles gods. Det betyr at mange av forslagene kommer det til å være bred enighet om i Stortinget. Det er ingen som har kritisert størrelsen på pakken – det er mulig at opposisjonen trenger litt mer tid på dette, men det er ingen som fra Stortingets talerstol først og fremst har hatt som kritikk at den er for liten. Det er jo et veldig offensivt grep når vi ser på landene rundt oss. Det er ingen som tar så store grep som oss, hvis vi også måler grepet i forhold til hva slags utfordring man har på arbeidsmarkedet, og hvilke virkninger finanskrisen har på norsk økonomi. Og – og det er viktig – vi kommer tidlig, mye tidligere enn andre. Det hersker tydeligvis noen myter her om at mange andre land har vært så tidlig ute; det er feil. Hvis vi ser på det EU i gjennomsnitt har vedtatt av budsjettstimulanser for 2009, sammen med det de har varslet for 2009, er det 1,1 pst. av BNP mot våre 2,3 – og så er de anbefalt å gå opp til 1,5. Så vi kommer altså tidlig, vi kommer mye mer kraftfullt enn landene rundt oss, vi kommer med godt gjennomarbeidede prosjekter som vi vet vi kan komme raskt i gang med, vi kommer med en klar grønn profil, og vi løser viktige oppgaver som vi gjerne vil løse for framtiden. Likevel må vi regne med at arbeidsløsheten kommer til å øke i 2009. Vi har balansert pakken godt. Vi er selvfølgelig åpne for justeringer i Stortinget, vi ønsker å diskutere realitetene i dette, men det er også viktig at denne pakken vedtas raskt. Så i denne balansegangen vil jeg gjerne invitere Stortinget til videre diskusjon. Vi er beredt til å gi all bakgrunnsinformasjon som måtte være nødvendig for det arbeidet. Men den grønne profilen og fordelingsprofilen ligger selvfølgelig til grunn, og den er klar og tydelig på begge områder. Når det så gjelder innretningen på skatteforslaget, har representanten Sponheim rett i at de hjørnesteinsbedriftene, altså større industribedrifter, som kan ha fryktelig vanskelige tider, men likevel gå med overskudd, ikke treffes av dette forslaget. Men jeg er ikke sikker på om det er noe skatteforslag som egentlig vil være dem mest til hjelp i den situasjonen vi nå er i, fordi det er fallet i etterspørselen utenfra som er den største utfordringen. Betydelig lavere etterspørsel og betydelig dårligere priser er det vanskelig å kompensere gjennom skattesystemet. Da har vi andre, mer offensive tiltak – tiltak for arbeidsløse, permitteringsregelverksforbedringer, tiltak over Innovasjon Norge, andre tiltak over Næringsdepartementets budsjett og andre tiltak over Kunnskapsdepartementets budsjett. Disse tiltakene må vi nå sammen sørge for kan gå inn i enkeltbedrifter og inn i programmer i enkeltbedrifter, slik at man i løpet av den tiden som nå blir vanskelig, kan gjennomføre opplæring og videreutdanningsprogrammer, utvikle nye produkter osv., slik at det er mulig å komme seg gjennom de utfordringene vi nå har foran oss. Jeg takker opposisjonen for konstruktive tilbakemeldinger. Jeg tror ikke jeg skal bruke en eneste kalori på den debatten som jeg regner med er gårsdagens debatt, om vi kommer tidlig eller sent. Vi kommer kraftfullt, mye tidligere enn mange andre og med mye større grep enn de aller fleste andre.

Sosialistisk Venstreparti

2009-01-26 00:00:00

0

Takk for spørsmålet. Venstre og Fremskrittspartiet deler oppfatningen om betydningen av små og mellomstore bedrifter. Det er dem vi har flest av i Norge, og da er det selvsagt også viktig at vi bygger gode, konkurransedyktige rammebetingelser rundt dem. Det handler selvsagt om skatt, det er jeg enig med Breivik i, og det er derfor regjeringen nå går målrettet gjennom hele skattesystemet med sikte på forenkling og reduksjon. Jeg er sikker på at vi også vil få innspill fra Venstre i den prosessen for å se nærmere på andre enkeltelementer av det. Dette vil også være naturlige elementer når vi diskuterer en større skattereform, for vi kan ikke underslå det faktum at bedriftsfloraen i Norge ser ut sånn som den gjør. Da må vi også være opptatt av å finne de mest treffsikre og målrettede virkemidlene, men dog innenfor et skattesystem som er enkelt og oversiktlig. Lager vi det for komplisert, lager vi også komplekse regler og strukturer som skal etterprøves og kontrolleres i den andre enden. Og det er jo en annen dimensjon jeg er opptatt av: å forenkle og avbyråkratisere strukturen rundt. Derfor tar jeg nå grep både i forhold til toll- og avgiftsetaten, skatteetaten og Statens innkrevingssentral fordi det vil gjøre det offentlige byråkratiet rundt skatteinnkrevingen enklere og lettere å forholde seg til både for selvstendig næringsdrivende og for den enkelte skattyter. Næringsministeren er i full gang med å gå gjennom ulike lover for å se på hvordan de kan forenkles. Dette er jeg sikker på at Venstre er enig med regjeringen i er et viktig tiltak for å forenkle hverdagen for små og mellomstore bedrifter. Så regjeringen jobber på flere fronter for å gjøre det enklere å være næringsdrivende i Norge, og jeg er sikker på at vi kan finne frem til gode og vellykkede tiltak i tiden fremover.

Fremskrittspartiet

2014-06-04 00:00:00

0

Det er nå fire måneder siden forslaget om økt norsk innsats i Adenbukta ble fremmet. Dessverre må vi slå fast at situasjonen i farvannene øst for Afrika blir verre og verre for hver dag som går. Pirater tar stadig nye skip i arrest og holder besetningen som gisler for å true til seg stadig høyere beløp i løsepenger for hvert skip. Bare i årets tre første måneder ble 31 skip og rundt 800 mannskaper tatt i piratenes varetekt. En ting er de økonomiske konsekvensene av piratvirksomheten. I tillegg er det opprørende at sjøfolk i hundrevis skal holdes innesperret i kaprede skip. Påkjenningene er enorme. Piratene truer dem hele tiden med våpen. Noen av piratene er bare barn. Sjøfolkene får ingen informasjon. Arbeidsplassen deres er ikke bare blitt et fengsel, men et torturkammer. Norge har et ansvar for å delta aktivt i piratbekjempelse. Piratene opererer stadig lenger sørover. Nå kapres også skip langs kysten av Kenya, Tanzania og Mosambik, og det nærmer seg Sør-Afrika. Skip som skal med kull fra Mosambik til Tyrkia, tar nå veien rundt Sør-Afrika, Atlanterhavet og Gibraltarstredet. Det tar 15 dager ekstra i forhold til å seile langs østkysten av Afrika og gjennom Suezkanalen. Piratvirksomheten fører til at øystaten Seychellenes bruttonasjonalprodukt blir redusert med anslagsvis 4 pst. Havner i Kenya er blitt stengt, cruisetrafikken har nesten opphørt, matvareprisene blir høyere på grunn av utryggheten i farvannene langs Afrikas østkyst – dette bare for å nevne noen av virkningene av piratenes nådeløse angrep på fredelig internasjonal skipsfart. Den 4. mars sendte Næringsdepartementet ut et høringsbrev, der ett av forslagene var å endre våpenforskriften slik at norskregistrerte skip kan ha våpen og ammunisjon om bord. Næringslivsstatsråd Giske har offisielt ikke trukket noen konklusjon, men Giske sa selv til Dagens Næringsliv 4. mars i år: «Det er ikke noen fattige guttunger som ror ut og tar en stor båt. Det er gjennomprofesjonelt.» Han er altså enig med oss i Fremskrittspartiet. Så er det de som sier at man må ha en løsning på land før man kan bekjempe piratvirksomheten effektivt. Det var nok riktig til å begynne med, men nå er piratvirksomheten blitt et selvstendig fenomen, helt løsrevet fra det som er situasjonen på landsiden i Somalia. Norsk Sjøoffisersforbund har gjort en undersøkelse som viser at forslagene fra Giskes departement har støtte. Blant skipsførerne ønsker 91 pst. å ha muligheten til å ta om bord bevæpnede vakter. Men så langt er ingenting skjedd på det området. Men det beste er å gjøre det umulig for piratene å kapre skip. Piratvirksomhet er av like gammel dato som organisert skipsfart. Like gammel er også erfaringen med at kun væpnet motstand hjelper for å bekjempe pirater. Norge hadde en fregatt i området i noen måneder for halvannet år siden. Det viste seg å være et effektivt tiltak mot piratene. Det er ikke nok til å stoppe piratvirksomheten, men det er et godt bidrag, som sammen med innsats fra andre land vil være effektivt. Norge er en stor sjøfartsnasjon. Vi har et ansvar. Vi skal sende et Orion-fly som skal være i virksomhet i området, men det er ikke nok. Jeg mener det er usolidarisk av Norge å skyve nesten hele byrden over på andre land. Norge har moderne og slagkraftige krigsskip, og vi har økonomiske ressurser som behøves for å gjøre en aktiv innsats. Dessverre må vi slå fast at regjeringen har vært tafatt og passiv. Forsvarsministeren har hittil bare nevnt at en fregatt kan deployeres i 2012. Når i 2012 vet vi lite om. Det kan med andre ord dreie seg om halvannet år før en fregatt er på plass. Regjeringen dobbeltkommuniserer. Den ene statsråden kommuniserer ett syn, en annen statsråd det stikk motsatte. Statsråd Faremos passivitet står i grell kontrast til statsråd Giskes ønske om handling. Mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen ønsker derfor å styrke NATO-operasjonen Ocean Shield ved at vi stiller en fregatt til disposisjon igjen i år, og så snart som mulig. Jeg tar derfor opp forslaget fra komiteens mindretall.

Fremskrittspartiet

2011-06-16 00:00:00

1

Jeg skal ta replikken meget alvorlig. Men det er nødvendig å si først at det er litt overraskende at Fremskrittspartiet velger å ta replikk på SV om kommuneøkonomi. Uten at jeg husker detaljene i Fremskrittspartiets opplegg, innbiller jeg meg at vi snakker om en fjerning av skatter og avgifter i størrelsesorden 23 milliarder kr. Så er det selvfølgelig mulig å mate alle de økonomiske modellene inn i en datamaskin, som på den andre siden spyr ut et resultat som sier at da kommer folk til å jobbe så og så mye mer, og da kommer folk til å jobbe slik, og dermed får en et plussresultat. Alle vet at det ikke er riktig. Det var Margaret Thatchers store idé på 1980-tallet i England: Hvis en bare fjernet skattene, kom folk til å jobbe så mye mer. Aldri har arbeidsledigheten eksplodert i større grad enn den gjorde under Margaret Thatcher. Det er klart at et høyt fellesskapsforbruk er hele nøkkelen både til sysselsetting, til velferd, til alt det viktige som vi holder på med. Jeg har truffet mange Fremskrittsparti-lokalpolitikere som kommer til meg og klager sin nød over hvordan situasjonen er i Kommune-Norge. Fremskrittspartiet har etter hvert ganske mange kommunepolitikere som sitter og sliter med akkurat de samme problemene som våre folk sliter med. For de har de samme foreldrene på døren: Hvorfor skal du legge ned barnehageplassen min? Hvorfor skal SFO-taksten gå opp? Hvor er det blitt av det vi var lovet? Fremskrittspartiets lokalpolitikere har akkurat de samme menneskene på døren som våre folk har. Men hva er det Fremskrittspartiet på Stortinget gjør? Jo, de mater mange modeller inn i en svær maskin og sier at de styrker kommuneøkonomien. Men det er ikke et menneske i verden som tror på det. Alle vet at Fremskrittspartiet har ett mål for øye, og det er å redusere statens og kommunenes inntekter gjennom lavere skatter og avgifter, for på den måten tror man at samfunnet blir bedre. Vi har det helt motsatte utgangspunkt. Vi ønsker å styrke kommunenes økonomi fordi det er der velferd skapes, det er slik gode kommuner skapes, det er der solidaritet skapes, og det er der man skaper viktige, gode verdier for våre barn og unge. Det er SV stolt av.

Sosialistisk Venstreparti

1999-11-25 00:00:00

1

Det var kanskje året før det var de største skadene med Galven-tispa. Men la nå det ligge, det er mulig jeg husker feil der. Vi vil ha tett kontakt med den svenske forvaltningen for å kunne følge ulven og vurdere tiltak. Vi vil ha tett kontakt med fylkesmennene, i dette tilfellet spesielt fylkesmannen i Hedmark, som er viktigst hvis vi snakker om Stange–Ringsaker-området, og vi vil vurdere det straks hvis det eventuelt skulle vise seg å være skade. I praksis er det jo to mulige tiltak: Det ene er å fange ulven og flytte den, og det andre er å jakte på ulven og fjerne den. Begge disse tiltakene vil selvsagt bli vurdert hvis ulven skulle gjøre betydelig skade. Men la meg legge til at på fredag reiser jeg til Øyer i Gudbrandsdalen for å snakke med sauebønder der i forkant av beitesesongen. Selvfølgelig er ikke situasjonen lik to steder. Den er ikke nødvendigvis den samme i Øyer som i Stange og Ringsaker, men det er ikke langt fra Stange og Ringsaker, så det vil altså være en del av forberedelsene til å ha en dialog med næringen om hva som er riktig å gjøre.

Sosialistisk Venstreparti

2011-05-04 00:00:00

0

La meg starte med en hilsen tilbake til saksordføreren: Turen i Afghanistan var særdeles flott. Selv om jeg vet at dere hadde en spennende høring, ville jeg ha gjort det samme valget én gang til – med all respekt for Stortinget. Representanten Myrli sa at flyvalget var avgjort – det var liksom ikke noen problemstilling, for det vedtaket var gjort tidligere. Det er mulig at jeg tar feil, men jeg har også hatt en forståelse av at et vedtak her bare gjaldt til neste vedtak var gjort. Det er vel et faktum at både regjeringer og storting har skiftet standpunkt underveis i en sak. Eller har jeg misforstått? Det kunne være interessant å høre om det er slik at alt Stortinget og regjeringen gjør, er absolutt. Det tror jeg dessverre ikke er sant. For i så fall: Hvorfor er vi da bekymret for kontraktene til industrien? Hvis dette løpet er gjort, kan vi da bekymre oss for det? Da er det ikke noe problem lenger, for da har vi gjort valget: Vi skal ha dem uansett, uavhengig av kostnader og hele pakka. Det tror jeg egentlig ikke man vil. Jeg tror man ønsker å være hands on når det gjelder både økonomi og flere ting. Til representanten Gustavsen: Ingenting ville vært bedre enn om vi kunne få kontraktene her i landet, at vi kunne få leveranser tilsvarende kjøpet – det deler jeg fullt ut. Det ville vært perfekt og flott. Men utfordringen er, som representanten selv sa, at vi har en «best value»-situasjon. Vi kan altså ende opp med at vi ikke får det. Og hva er svaret da? Jeg oppfattet at statsråden ikke svarte på mitt spørsmål til henne om det tidligere i dag. Så da er jeg tilbake til der saksordføreren var: Vi har tatt valget. Vi skal ha flyene koste hva det koste vil, og de forbeholdene som vi har tatt, har en variabel substans. Så til SVs parlamentariske leder, som jeg registrerte var bekymret for Fremskrittspartiets holdning: Vi har altså tatt det ansvaret, som representanten Svein Roald Hansen var inne på. Vi ser at flyet går nå, for å si det på den måten. Vi skal være medansvarlige og si ja til å kjøpe de fire flyene. Jeg registrerer at SVs parlamentariske leder ikke kommenterer at han da har hatt det ærefulle oppdrag å sørge for at SV som regjeringsparti bidrar til å styrke amerikansk forsvarsindustri tungt. Det er jo en gledens dag for dem av oss som synes at det er smart. Så til statsråden: Statsråden prater om velvilligheten mellom regjering og storting. Ja, den velvilligheten skyldes altså primært Stortingets ønske om å få mer fakta på bordet fordi det var mangelfullt. Så sier statsråden noe som jeg ble fascinert over. Hun sa: Da man fremmet proposisjonen for Stortinget, la man ut masse informasjon på FDs hjemmeside. Med all mulig respekt: Forsvarsdepartementets hjemmeside er ikke noen veggavis for Stortinget.

Fremskrittspartiet

2011-06-16 00:00:00

0

Det er ikke stor uenighet mellom undertegnede og representanten Lønning i denne saken, men jeg vil dvele litt ved formuleringen som gjaldt størrelsen på det finansielle bidraget. Når det gjaldt forhandlingene vedrørende kvoter på fisk, innrømmet representanten Lønning at det var kun den nest beste løsning. Når det gjaldt det finansielle bidraget, fikk man nærmest inntrykk av at siden vi er så rike, var det rimelig greit at bidraget ble på den størrelsen det ble. Er representanten Lønning komfortabel og bekvem med at det er et finansielt bidrag på 1,8 milliarder kr pr. år? Jeg spør fordi det kan godt hende at EØS skal utvides også fremover.

Fremskrittspartiet

2004-01-29 00:00:00

0

Det var ikke min mening at denne saken skulle forlenges til kveldsmøtet, men når jeg nå engang bad om ordet, var det med bakgrunn i at både statsråden og Inga Marte Thorkildsen kom med innlegg som er uten rot i virkeligheten når de beskriver Fremskrittspartiets politikk. Statsråden nevnte at størrelsen på pengeboka ikke må være avgjørende for å få god omsorg, og Thorkildsen sa at med Fremskrittspartiets politikk vil det kunne bli et klasseskille innenfor helse og omsorg. Dette klasseskillet er allerede til stede i Norge innenfor helse og omsorg. Dette klasseskillet har vært der de siste 20 årene. Alle med høy utdanning, god jobb og høy lønn eller som bare har god råd, har benyttet seg av omsorgs- og helsetilbud i utlandet i lang, lang tid. De som står i kø i Norge i dag, er folk flest, som ikke har råd til disse tjenestene på et tidlig tidspunkt. Det er jo nettopp Arbeiderpartiets politikk som har ført til disse sosiale skillene mellom dem som kan tillate seg å kjøpe seg fram i køen, og folk flest som må godta å vente, bl.a. gjennom sykelønnssystemet. Dette finner man riktig sett ut fra en samfunnsøkonomisk helhetstenkning. Den viktigste grunnen til dette er nettopp at man ikke klarer å ta i bruk de ressursene som ligger der innenfor helse og omsorg. Den andre grunnen er at man ikke ønsker å gi dem som trenger det, juridisk bindende rettigheter. Det at man ikke ønsker juridiske rettigheter, fratar pasientene makten, og det styrker makten til byråkratiet. Fremskrittspartiet har fremmet denne typen forslag i en årrekke, og vi gjør det også i dag. Det Regjeringen ønsker, er et tilbud til dem som trenger et helse- eller omsorgstilbud, ved at byråkrater, som ikke har kjennskap til den enkeltes ønsker, skal få lov til å bestemme over den enkelte. Dette er en gjennomføring av en elitistisk tankegang hvor den enkelte blir fratatt alle rettigheter, og rettighetene og makten blir overført til byråkrater. Det er denne makten Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker å beholde, fordi de tror at de vet bedre og kan ta klokere valg enn det enkelte mennesket. Hva er galt med at fru Hansen eller hr. Larsen får en mulighet til å kunne velge bort et helse- eller omsorgstilbud som de er misfornøyd med? Det er trist at noen tror de er blitt gitt en gave til å bestemme over og på vegne av andre, når den enkelte kan gjøre et valg selv, spesielt med tanke på at det er 70 pst. av de eldre som klarer seg helt utmerket alene og kan ta sine egne valg.

Fremskrittspartiet

2007-03-26 00:00:00

0

Først til det siste statsråden sa om at det er instruksen om å utvise mulla Krekar eller inndra hans oppholdstillatelse som er den operative delen av forslaget. Premissene ligger i det jeg sa fra talerstolen. Jeg nevnte faktisk rikets sikkerhet to ganger. Statsråden har bekreftet at både rikets sikkerhet og utenrikspolitiske årsaker kan legges til grunn. Begge deler tilsier at mulla Krekars oppholdstillatelse i Norge inndras. Jeg vil gjerne spørre: Hva er årsaken til at Regjeringen eller statsråden ikke har benyttet den muligheten hun selv bekrefter å ha, til å sørge for at mulla Krekar for lengst har mistet sin oppholdstillatelse? Det er mitt første spørsmål til statsråden. Så vil jeg spørre: Har Regjeringen fått noen henvendelser, anmodninger, råd, synspunkter på dette fra andre lands myndigheter, f.eks. Nederland, Amerika eller andre land som har en interesse for mulla Krekar? Eller er dette vurdert helt isolert i den norske regjering? Det er det andre spørsmålet. Men hovedspørsmålet mitt er altså: Når Regjeringen selv i september/oktober hadde sterke meninger om dette, hvorfor er ikke denne saken ferdigbehandlet i Regjeringen? Hvorfor ligger den der og flyter?

Fremskrittspartiet

2003-02-11 00:00:00

1

Det er ei viktig sak interpellanten tek opp. SV er oppteke av levande bygder og eit landbruk som kan føregå i alle delar av landet, også på Vestlandet og i Vest-Agder der eg kjem frå. Vi er opptekne av eit landbruk som kan klare seg under vanskelege naturgitte føresetnader, slik at ein kan utnytte dei naturressursane som Noreg har, og som er viktige i den globale matvareproduksjonen. Eg var i helga på eit seminar der ein presenterte forskingsresultat som viste at dei små bruka kan ha like gode inntekter pr. årsverk som dei store bruka. Det viser at vi for å ta vare på breidda i norsk landbruk, for å ta vare på den dyrka jorda som vi har, slik at ho framleis skal bli dyrka, treng deltidsbonden. Vi treng den bonden som har eit mindre gardsbruk enn det som skaper full sysselsetjing. Difor er det, som interpellanten var inne på, veldig viktig at vi legg til rette for at vi får ei tilleggsnæring som passar i kombinasjon med eit landbruk, som passar til å drive eit gardsbruk som kanskje ikkje gir eit heilt årsverk, eller som kanskje ikkje gir eit heilt årsverk til fleire familiemedlemmer som ønskjer å jobbe på bruket. Så utgangspunktet for interpellasjonen er veldig bra og veldig i tråd med den politikken som SV meiner vi må føre dersom vi skal ha levande bygder, og dersom vi skal ha landbruk i heile landet. Problemet er at Framstegspartiet berre har ei løysing på alt. Same kva det har blitt interpellert om frå Framstegspartiet i landbrukspolitikken i det siste, er det eitt forslag til løysing: meir liberalisme, mindre fellesskap, mindre solidaritet. Framstegspartiet vil ha eit frislepp, eit frislepp som vil avfolke mange bygder, og som vil føre til ei drastisk nedlegging av landbruket i Bygde-Noreg. Noreg er eit variert og kronglete land. Eg kjem frå ein gard der vi pleier å seie at det er så bratt at hadde det vore litt brattare, kunne vi ha brukt han på begge sider. Så det er heilt opplagt at det i ein slik situasjon ikkje kan vere same vilkår for flatbygdene på Austlandet som for brattbygdene på Vestlandet. Det er det som er bygd inn i norsk landbrukspolitikk. Ein har eit mangfald av dyrkbar mark, og for at ho skal bli dyrka, må vi ha ulike vilkår i ulike delar av landet. For å få til det må vi ha reguleringar. Det er umogleg å tenkje seg at det kunne ha vore drive gardsbruk på den garden eg kjem frå, dersom vi ikkje hadde hatt dei solidariske ordningane med forhandlingar, reguleringar og kollektive løysingar som det vi har utvikla i Noreg. Men det er akkurat desse ordningane som Framstegspartiet vil til livs. Framstegspartiet vil til livs dei kollektive ordningane. Føresetnaden for å kunne drive ein kombinasjon av landbruk og turisme er jo at det er landbruk. Det hjelper ikkje veldig mykje å argumentere for ein kombinasjon av landbruk og turisme dersom ein har ein politikk som fører til at landbruket blir lagt ned. Det Framstegspartiet legg opp til, er eit frislepp som gjer at det lønner seg for bonden å gå ut av landbruket.

Sosialistisk Venstreparti

2010-06-01 00:00:00

0

Jeg synes det er rimelig defensivt av statsråden å henvise til et tariffoppgjør når det gjelder en såpass alvorlig sak som dette vi her snakker om. Det dreier seg om en årlig bevilgning på 4 mill. kr for å opprettholde en brannberedskap til sjøs. Her i landet har vi en tradisjon for å trå til når ulykkene skjer, og da er vi ganske runde når det gjelder å bevilge penger. Det er vel og bra. Men kan statsråden tenke seg at vi kan bli flinkere til å sette av midler til de forebyggende tiltak, slik at vi slipper å oppleve ulykkene? Jeg vil bare henvise til Dagsavisen den 10. april, hvor direktør i Direktoratet for sivilt beredskap, Helen Bøsterud, sier noe av det samme: «Beredskapen i det norske samfunnet i dag er for dårlig organisert, og situasjonen er så alvorlig at liv, helse og verdier kan være unødvendig truet.» Dette gjelder ikke minst brannberedskapen til sjøs. Derfor må jeg spørre statsråden: Hvilke tiltak har hun tenkt å sette i verk for å få en ordning på dette?

Fremskrittspartiet

2000-04-12 00:00:00

1

I forrige periode deltok Venstre i en mindretallsregjering som aksepterte kutt i forskning på klima og miljø i budsjettforliket med Fremskrittspartiet. Blant annet kuttet man 60 mill. kr i 2003-budsjettet. I denne perioden har vi hatt høyere vekst i forskningsinnsatsen enn da Venstre satt i regjering, vi har styrket forskningen, vi har styrket studentvelferden, og vi har styrket klimaforskningen. Det blir da vanskelig å forstå hvorfor Venstre som erklært miljøparti vil erstatte en rød-grønn, klimavennlig og kunnskapsrik kunnskapspolitikk med et regjeringsalternativ som historisk sett leder til kutt i miljø- og klimaforskningen. Så spørsmålet blir: Kan Dørum utdype hvorfor Venstre – med de erfaringene de har gjort seg – vender seg mot Høyre og Fremskrittspartiet når de skal finne alliansepartnere i forskningspolitikken?

Sosialistisk Venstreparti

2009-06-17 00:00:00

0

Jeg har den glede å framsette et representantforslag på vegne av representantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Øyvind Korsberg og meg selv om å legge til rette for en helhetlig gjennomgang av de forhold som barna på kysthospitalene ble utsatt for.

Fremskrittspartiet

2007-12-13 00:00:00

0

Denne Regjeringen har vist et ønske om å skyve stadig større byrder over på brukerne av helsevesenet, og da bl.a. i form av økte egenandelstak. Regjeringen ønsket i sitt budsjettforslag for 1998 å øke egenandelstaket fra 1 290 kr til 1 390 kr. Dette ble heldigvis stoppet i forhandlinger mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene. I det opprinnelige forslaget for 1999 var det lagt inn en økning fra 1 290 kr til 1 550 kr. Dette ble også heldigvis stoppet i det forliket som kom med Høyre, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Komiteen har også i flere merknader – fra forskjellige partier og partikonstellasjoner – henvist til at snart må nok være nok når det gjelder egenandeler, fordi byrdene nå blir stadig større for befolkningen. Mitt spørsmål til sosialministeren er: Tar sosialministeren disse signalene når det gjelder egenandeler på alvor, slik at man i hvert fall neste år kan slippe å få disse økningene fra sosialministeren?

Fremskrittspartiet

1998-12-14 00:00:00

0

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Totale kostnader per passasjer og kilometer på tog kontra ekspressbusser er et viktig samfunnsspørsmål for å få et så godt tilbud til de reisende som mulig. Hva er, som et eksempel, de absolutte kostnader fordelt per passasjer på en strekning på Rørosbanen mellom Tynset og Oslo?»

Fremskrittspartiet

2001-11-21 00:00:00

0

Sett fra et forbrukerperspektiv: Vi bruker nettet mer og mer, og veldig ofte er det slik at flere og flere av arbeidsoppgavene faller på forbrukeren i tilknytning til den finansinstitusjonen eller den offentlige institusjonen som man oppsøker. Veldig ofte er det slik at arbeidsmengden blir skjøvet over på forbrukeren, samtidig som forbrukeren opplever å måtte betale mer for en tjeneste. På den ene siden effektiviserer man, på den andre siden får man andre til å gjøre jobben – som da i tillegg må betale mer for den tjenesten man faktisk utfører. Hvilke tanker har statsråden rundt det?

Fremskrittspartiet

2010-12-08 00:00:00

0

Jeg har bare lyst til å korrigere representanten Gustavsen med hensyn til hva jeg sa innledningsvis i mitt første innlegg. Det var at jeg stilte spørsmål ved om vi skulle bøye oss for frykten for å såre noen fordi de har en religiøs eller politisk overbevisning. Jeg mener at vi må evne å tenke litt bredere enn som så. Til det siste spørsmålet har jeg bare lyst til å si at vår intensjon med og vår bakgrunn for å fremme dette forslaget er at vi mener at uniformer, det være seg om det er i Politiet eller Forsvaret, som er et av statens viktigste virkemidler, skal være fokusert og ha ett symbol, og det er det norske flagget. Det er det man slåss for og skal ut og slåss med når man er i det norske forsvaret. Jeg synes det er noe besynderlig at man etter dagens reglement ikke kan bære uniform ved eksempelvis lovlige politiske demonstrasjoner. Da står det eksplisitt i dagens reglement at man må gå i sivil. Men samtidig kan man altså i daglig tjeneste gå rundt med politiske eller religiøse symboler. Så sier man at det ikke er et problem i dag. La meg da bare vise til at rett oppe i gaten her ligger Slottet. Der har vi Garden, som står på 24-timersvakt, og som også har begrenset politimyndighet i dag. Jeg har ikke registrert – og jeg har vært i Garden selv og avtjent min verneplikt der – at det har stått en gardist foran Slottet med eksempelvis hijab. Jeg lurer på hvordan de som hadde tatt turen opp dit, og det er det mange som gjør hver eneste dag, som ser på vaktparaden og på soldatene og tar bilder, ville reagert dersom man så en gardist med dette. For er det noe Garden er stolt av, er det nettopp uniformen sin, med denne flotte hatten med dusk. Det er noe alle gardister gjerne går med og er stolte av å bære. Jeg må si at jeg har fulgt denne debatten med litt interesse, og jeg synes ikke den argumentasjonen som blir presentert fra representanter for de sosialistiske partiene, er god nok. Jeg registrerer at det tydeligvis er uenighet mellom den statsråden som sitter her i salen, og hennes kollega Tadjik når det gjelder bruk av denne type symboler på uniformer som faller inn under den norske stats virkemiddelapparat. Det synes jeg er synd. Men jeg ser at vi kommer ikke så veldig mye videre i denne debatten sånn som det er nå, derfor velger jeg å avslutte der.

Fremskrittspartiet

2013-05-07 00:00:00

0

La meg slå helt klart fast at Fremskrittspartiet er imot fedrekvoten fordi vi ønsker at foreldrene selv skal kunne få lov til å bestemme fordelingen av de ukene de skal ha. Det Fremskrittspartiet også ønsker, er at det skal være automatisk delt omsorg ved samlivsbrudd. Det er Fremskrittspartiets politikk. Vi mener at det hadde vært mye enklere hvis vi hadde hatt automatisk delt omsorg. Det som er viktig, er at når denne regjeringen er for en fedrekvote, så må logikken være at den også fungerer hvis det blir et samlivsbrudd. Derfor forundrer det meg at representanten her snakker om at delt omsorg, at far tar del, er en god egenskap, men ikke selv ser at det er like viktig ved et samlivsbrudd. Men kanskje synes representanten nå at dette er en så god idé at hun vil kjempe for delt omsorg også ved samlivsbrudd.

Fremskrittspartiet

2010-06-08 00:00:00

0

Både saksordføreren og statsråden kom i skade for å si at en ikke kunne behandle kompensasjon til Opplysningsvesenets fond før dommen er endelig. Utfordringen nå er at staten ved å anke saken risikerer å påføre skattebetalerne ytterligere kostnader gjennom at den kan bli erstatningspliktig for det tapet som da er reelt i fondet, som den i utgangspunktet har sagt den skal kompensere likevel, men også fordi saksomkostninger for motparten selvfølgelig vil bli mye høyere. Staten ble altså idømt 1,45 mill. kr i saksomkostninger for motparten, og i tillegg kommer da saksomkostninger for staten selv. Jeg synes det er en underlig tilnærming når man sier at man ikke ønsker å gå inn i spørsmålet om hvordan en skal løse det tapet som både blir påført OVF og også Kirken, før en er ferdig med rettssaken. Nå går det for så vidt ikke så lang tid, men her kunne man vært føre var og lagt opp til et system som gjorde at Kirken i hvert fall ikke ble skadelidende. Så er det litt underlig når statsråden hele tiden sier at Kirken ikke skal tape på dette, men vi skal ikke kompensere OVF. Hva betyr det for presteboligene? Prestene er en del av Kirken, men presteboligene eies av Opplysningsvesenets fond. Hvordan skal statsråden gjennom årlige budsjetter forsøke å kompensere for bortfallet av inntekter som er sårt trengt av Opplysningsvesenets fond for å pusse opp nedslitte prestegårder og presteboliger rundt omkring i det ganske land, uten at Opplysningsvesenets fond får hånd om de pengene? Jeg forstår på en måte ikke tenkningen rundt dette. Hvis staten nå går på et tap, hvor lang tid vil det ta før staten er i stand til å kompensere de reelle konsekvensene for Opplysningsvesenets fond? Det var en del av oss som var veldig tidlig ute og sa at det er avgjørende at denne instruksen ikke settes i verk før en får avklaring på det rettslige spørsmålet etter at KA gikk til sak mot staten. Men da var det tydeligvis utrolig viktig for staten – les Regjeringen – å få i gang denne tomtefesteinstruksen sånn at en kunne få utløst de tomtene uansett hva det rettslige resultatet til slutt ville bli. Jeg synes det er en beklagelig måte å håndtere en veldig viktig sak på. Dette er en stor sak i forhold til dem som er involvert. Men det er også en viktig og stor sak i forhold til dem av oss som er opptatt av at Grunnloven i dette hus skal ha en litt tyngre betydning enn det Regjeringen har tillagt den i denne saken.

Fremskrittspartiet

2010-02-11 00:00:00

0

Jeg vil følge opp representanten Gitmarks innlegg og si at det er riktig at det er veldig få kommuner som har bygd ned mye av strandsonen. Farsund kommune bygde over en 20-årsperiode ned 2 pst. Det vil ta 100 år å bygge ned 10 pst. med denne farten – og de er blitt kritisert fordi de gir så mange dispensasjoner. Men det som er tilfellet, er at sosialistene og deres holdning hindrer at de minst bemidlede får seg hytte på Sørlandet, for på Sørlandet og langs Oslofjorden er det helt forskjellig. Der hvor jeg kommer fra, Farsund – som er så langt sør i landet som mulig – kan alle få bygd seg en hytte hvis man får tillatelse. Så må man differensiere og si at her kan det bygges, og her kan det ikke bygges. Jeg inviterer statsråden og komiteen til å komme og se hvordan det er i Farsund. Da ville man kanskje få en annen oppfatning av denne saken.

Fremskrittspartiet

2010-06-07 00:00:00

1

I et tidligere svar her innrømte ministeren at han ikke kunne være sikker på at noen av disse var returnert i strid med forutsetningene. Jeg skjønner at ministeren må svare at han stoler på utlendingsforvaltningen, men er det mulig for statsråden i hvert fall å kunne svare på hvorfor retningslinjene som UDI har for internflukt i Afghanistan, ikke forholder seg helt konkret til og helt svarer til de retningslinjene som UNHCR har? Det er ikke noen tvil om at UNHCRs retningslinjer for retur av barnefamilier til internflukt er strengere, nettopp fordi de forutsetter at det må være et nettverk der som er villig til og i stand til å gi meningsfylt støtte. Og det kan man vel ikke si har vært på plass når familier må flykte, som det første de gjør.

Sosialistisk Venstreparti

2015-04-30 00:00:00

1

Det er lang tradisjon i norsk samfunnsliv for at fagbevegelsen har framforhandlet avtaler som senere har vært gyldige for alle. 37,5-timers uke og AFP-ordningen er to eksempler på det bare fra de siste ti års lønnsoppgjør. Når statsministeren nå sier at hans begrunnelse for å gå imot at dette blir en del av lønnsoppgjøret, er at det treffer bare noen, og når han samtidig sier at han er for at alle de 900 000 arbeidstakere som i dag ikke har tjenestepensjon, skal få det, er det bare én logisk konklusjon på dette, og det er at Regjeringen ved oppfølgingen av Pensjonskommisjonen vil foreslå obligatorisk tjenestepensjon. Ellers er det ikke mulig å komme med den begrunnelsen at det bare er lønnsoppgjøret som treffer noen få – hvis man da mener samtidig at denne tjenestepensjonsordningen skal treffe alle arbeidstakere. Derfor er et naturlig oppfølgingsspørsmål til statsministeren: Forstår jeg nå statsministeren riktig, og vil det bety at en logisk oppfølging av dette vil være at Regjeringen vil foreslå obligatorisk tjenestepensjon for alle, og at det derfor ikke er nødvendig at det blir en del av lønnsoppgjøret?

Sosialistisk Venstreparti

2004-02-25 00:00:00

0

La meg først bare slå fast at det er ingen som prøver å spille offer her. Hvis det er noen som har spilt offer etter 22. juli, er det til de grader Arbeiderpartiet, og det bør de også gjøre, for de var et av de store ofrene. Og det er det Arbeiderpartiet nå tydeligvis har lagt en strategi på – å videreføre denne debatten gjennom å angripe Fremskrittspartiet. Vi skal stå oppreist og ta denne debatten, men jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren, for utenriksministeren har også vært ute og betraktet noen av Fremskrittspartiets representanter som hatske og ondskapsfulle. Jeg vil be om hjelp fra utenriksministeren: Dersom ord fører til handling, noe utenriksministeren også har antydet, er det slik at ord fra Fremskrittspartiet kan føre til handling, men ikke ord fra Arbeiderpartiet – når Arbeiderpartiet snakker om islamisering, når Arbeiderpartiet kaller muslimske ledere for mørkemenn, når Arbeiderpartiet er motstander av burka? Eller: Når Arbeiderpartiet sier at Fremskrittspartiet skal bekjempes med alle midler, hvilke midler er det da man skal bruke?

Fremskrittspartiet

2011-11-23 00:00:00

1

Jeg registrerer økende uenighet i miljøpolitikken mellom de gamle regjeringspartiene Venstre og Høyre. Vi får kritikk fra Høyre for å være for miljøvennlige, fordi vi ikke vil åpne for å bygge sterkt forurensende gasskraftverk uten krav om CO2-håndtering. Samtidig kritiseres vi fra Venstre for ikke å være miljøvennlige nok. Den miljøpolitiske avstanden har økt mellom Venstre og Høyre etter at de forlot regjeringskvartalet. Denne avstanden er også en pekepinn på hvorfor den forrige regjeringen ikke fikk til en miljøvennlig håndtering av CO2-utslippene, på tross av løftene i Sem-erklæringen. Gunnar Kvassheims innlegg viser at Venstres miljøpolitikk har hatt godt av regjeringsskiftet. Regjeringsskiftet har i tillegg vært bra for dem som ønsker CO2-håndtering og satsing på ny fornybar energi. Men jeg må bare gjenta spørsmålet som representanten Hansen stilte: Ser Kvassheim for seg at en allianse mellom Høyre og Fremskrittspartiet, der Venstre er med, løser de utfordringene vi står overfor når det gjelder å redusere utslippene av klimagasser?

Sosialistisk Venstreparti

2006-10-05 00:00:00

1

Først vil jeg takke statsråd Knut Storberget for at han så sporty stiller opp på så kort varsel, da Karita Bekkemellem er blitt syk. Dette er en interpellasjon som jeg tar opp fordi jeg er alvorlig bekymret for om hjelpeapparatet og rettsapparatet har forstått hvor skadelig det er for et barn å vokse opp med vold i familien – også når barnet ikke blir slått sjøl. Inntil nylig har vi hatt avgjørelser i domstolene som tyder på at man har sett på familievold som enkelthendelser, ikke som en tilstand som barnet kontinuerlig berøres av. Og jeg tror jeg har belegg for å påstå at svært mange innen retts- og hjelpeapparatet ikke er klar over at barn som er vitne til at moren blir utsatt for vold, faktisk kan bli mer skadet enn dersom de sjøl blir slått. Øyvind Aschjem fra Alternativ til Vold sier i dagens Aftenposten: «Barn som vokser opp med vold i familien, er ikke lenger å betrakte som vitner, men som direkte utsatt.» Vi hører stadig gjennom media, og gjennom direkte kontakt til mange av oss her på huset, om mødre som fortviler fordi barnas far har fått samværsrett til tross for at han har mishandlet og truet henne. Da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2001, møtte jeg til og med kvinner som hadde fått innvilget bosted på såkalt kode 6, dvs. at de bodde på hemmelig adresse fordi de fryktet så sterkt å bli utsatt for vold eller drap, men som opplevde at de til tross for dette ble pålagt å sørge for at mannen de hadde flyktet fra, skulle få være sammen med barna. Dermed måtte de likevel bo i nærheten av ham. Flere opplevde til og med at offentlige etater ikke sikret opplysninger om bosted, og mange barn har opplevd et forferdelig press på å gi sin far opplysninger om hvor moren bor, og hvem hun er sammen med. Et annet eksempel på vanvittig praksis fikk vi 6. november i år. Da kunne vi høre på NRK om en kvinne som måtte betale flere tusen kroner i måneden for å finansiere tilsyn ved samvær, sjøl om det er retten som har pålagt tilsyn fordi eksmannen hennes er voldelig og hun har voldsalarm. Politiet har funnet ti våpen hjemme hos mannen – men samvær med barna, det skal han altså ha. Vi vet nok om konsekvensene av å vokse opp med vold i familien. Alternativ til Vold anslår at om lag 100 000 barn vokser opp i voldsutsatte familier. Familievold rører ved barnets fundamentale opplevelse av trygghet, og trygghet er en forutsetning for barnets utvikling og tilknytning. Barn som lever i et voldshjem, kan faktisk få skader på hjernen. Dette er påvist av bl.a. Bruce Perry i 2004. Fordi hjernen fokuserer all sin energi på volden og truslene rundt seg, blir andre deler av hjernen underutviklet. En oppsummering av 47 ulike studier viser at barn som lever i voldsutsatte hjem, ofte er mer utagerende, mer aggressive, skaper mer konflikter og har en mer «antisosial» atferd enn andre barn. Andre er innagerende, engstelige og triste, og den fysiske helsen er ofte dårligere enn hos andre barn. Mange studier fra ulike fag gir grunnlag for å si følgende: Krenkede og skadde jenter – vi vet dessverre for lite om guttene – vokser opp til å bli krenkede og skadde kvinner, som blir mødre til barn som blir krenket og skadet. Den generasjonsovergripende effekten av kvinners voldserfaring er nå svært godt dokumentert. Den tilsier at misbrukte kvinner, særlig hvis de også har vært misbrukte jenter, har stor risiko for en rekke problemer og sykdommer, som spiseforstyrrelser, stor overvekt, kroniske smerter, kroniske sykdommer, seksuelle problemer, sjølmordsfare, sjølskade, rusmisbruk osv. Dette er derfor ytterst alvorlig, og det er svært viktig at kunnskapen benyttes aktivt – ikke minst av helsevesenet – for å avdekke og forebygge vold og overgrep, og gi adekvate tilbud til mennesker med slike erfaringer. Dr. med. og allmennlege Anna Luise Kirkengen har i sin bok «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» vist hvordan krenkelser som vold og overgrep påvirker barns helse gjennom et helt liv hvis de ikke får hjelp. Og får de hjelp? Det er min påstand at vi ikke har et godt nok apparat til å hjelpe barn som lever med vold i familien, eller for den saks skyld barn som blir utsatt for overgrep. I sommer hospiterte jeg en uke på barnevernskontoret i bydel Sagene. Jeg fikk være med på klientsamtaler og møtte flere av de kvinnene som vi hører om i media, fortvilte kvinner som vil at barnevernet skal gripe inn og beskytte barna deres, mødre med barn som utagerer etter langvarig mishandling og trusler, hvor barne- og ungdomspsykiatrien med all tydelighet ikke forstod hvor viktig denne volden var for barnets helse og atferd, med i stedet lette etter andre faktorer. Jeg møtte en kvinne med fire låser på døra. Hun leverte barnet til samvær når faren bad om det, og turte ikke engang å be om at de skulle inngå en avtale. Men jeg møtte også en kvinne som kom til førstegangssamtale fordi legevakta hadde sendt bekymringsmelding etter at hun kom fullstendig forslått som en følge av brutal mishandling. Hun satte stor pris på at legevakta hadde brydd seg om hennes barns ve og vel, og tok imot barnevernets bistand med stor takk. Og jeg møtte barnevernsarbeidere som gjør en fantastisk innsats, og som har tatt på seg rollen som koordinator for å få til det viktige lokale samarbeidet mellom de som møter barna hver eneste dag, de som er nødt til å snakke sammen hvis vi skal oppnå det målet som de fleste snakker om: Rask og koordinert hjelp til barn som lider. Samtidig er det etter min mening tydelig at barnevernet har for begrensede muligheter til å gi den hjelpen de burde kunne gi til disse barna, sjøl der de får til det viktige tverretatlige samarbeidet. Barnevernet mangler myndighet i samværssaker hvor alvorlige konflikter mellom foreldrene skader barna, eller hvor samværskonflikter er et resultat av vold og trusler. I dag er det uklart hvorvidt barnevernet kan sette i gang en undersøkelse av forholdene hjemme hos samværsforelder – som oftest far – dersom de frykter at barnet utsettes for omsorgssvikt eller vold. De kan ikke stoppe åpenbart skadelig samvær, eller gå til fylkesnemnda for å be om at dette gjøres. De kan heller ikke be om at det iverksettes tilsyn ved samvær. De har bare to muligheter: 1. Å vurdere hvorvidt mor klarer å beskytte barnet sitt godt nok mot en voldelig far. Og hvis ikke: vurdere hvorvidt mor er en god nok omsorgsperson for barnet sitt. Det betyr altså at de til syvende og sist kan bli nødt til å ta fra mor omsorgen fordi hun ikke klarer å beskytte barnet. 2. Å råde mor til å gå rettens vei for å få stoppet samværet, og eventuelt anmelde far, noe svært få ønsker eller tør å gjøre. Alt ansvar blir dermed lagt på mor. Jeg tror de fleste er enig i at dette er helt urimelig. Det er i dag ikke eksplisitt uttrykt i loven at det skal gis skjerpet straff for familievold hvis barn er vitne til volden. Det bør det. Barna bør også få en klar mulighet til voldsoffererstatning i slike saker, på samme måte som i Sverige. Det tror jeg vil virke oppdragende. Dommere, advokater og andre som har betydning for utfallet av samværssaker, må få god kunnskap om familievoldens konsekvenser for barn, og jeg mener at det bør vurderes om fylkesnemnda, ikke domstolene, er rette instans i samværskonflikter som utvikler seg så alvorlig at barnevernet mener at barnet lider. I tillegg må barneperspektivet innarbeides i rutiner og systemer i hjelpeapparatet. Psykiatrien og rusomsorgen, legevakt og annen helsetjeneste må få rutiner som gjør at de alltid varsler barnevernet når de er bekymret for barn de har i behandling, eller barn av pasienter de har i behandling. Helsestasjonene er særlig sentrale, for vi vet at volden kvinner utsettes for, øker når de er gravide. Politiet har de siste åra fått langt bedre rutiner og systemer. Både dagens justisminister og også den forrige, jeg sjøl og mange andre har vært pådrivere for å få dette til. Mange andre hjelpeinstanser kan lære mye av hvordan politiet har utviklet seg på dette feltet. I dag sier mange at de er redde for å melde fra til barnevern eller politi, i frykt for å ta feil. Men for barna er det langt verre at ingen gjør noe når det er mistanke om at noe er galt, enn at noen reagerer unødig. Redd Barna kaller det rett og slett for tjenesteforsømmelse når hjelpeapparatet lar være å sende bekymringsmelding. Fra SVs side har vi store forhåpninger til Barnas hus, som skal opprettes fra neste år, og som jeg sjøl er en av forslagsstillerne bak. Og vi har forhåpninger til at barneministeren – og gjerne også justisministeren – vil ta enda flere tverrdepartementale initiativer på dette feltet. Vi vet at både barneministeren og justisministeren er opptatt av å beskytte barn mot vold og overgrep. Derfor ønsker vi at de tiltakene jeg har skissert, blir seriøst vurdert, som styrking av barnevernet, tydelige krav til tverretatlig samarbeid lokalt, nye og tydelige rutiner og systemer for bekymringsmeldinger, strengere reaksjoner i retten når barn er vitne til vold, og økt kunnskap og kompetanse i alle ledd. Jeg tror verken hjelpeapparatet eller rettsapparatet helt har forstått hva det betyr for et barn å leve med vold i familien. Jeg tror mange fortsatt sier: Ja, men han brukte jo ikke vold mot barnet. Vi må gjøre alt hva vi kan for å forhindre at barn må lide under denne mangelen på forståelse.

Sosialistisk Venstreparti

2006-11-21 00:00:00

0

Jeg forsto ikke om statsråden var enig eller ikke enig i om dette var riktig bruk, og jeg stiller spørsmålet nok en gang. Allerede 1. november 2000 hadde jeg oppe spørsmål om skilting bl.a. Det er jo ganske mange næringsdrivende som ønsker å sette opp skilt langsetter f.eks. rv. 3, som vi nå omtaler, og det fikk de nei til. Dette har jeg spurt om mange ganger – både i 2004, 2006 og framover, fram til nå – og alle gangene har det vist seg at man får avslag, nettopp på grunn av at en masse skilting langsetter veien tiltrekker seg bilistenes oppmerksomhet. Man skulle jo tro, med all respekt, at når man ser fargede elgskilt i tre som er satt opp på trærne langsetter rv. 3, har det motsatt hensikt. Det tror i hvert fall jeg. Det er mange som har snakket med meg om dette, og de skjønner ingen ting. Det alle mener, er at det må være en annen måte å bruke 1 mill. kr på for å øke trafikksikkerheten. Jeg spør statsråden én gang til: Synes statsråden det er riktig?

Fremskrittspartiet

2011-01-12 00:00:00

1

Det er egentlig ganske sjelden i Stortinget at det er så lite behov for at en statsråd tar ordet som i denne debatten, for her kan jeg slutte meg til så godt som alt som er sagt i alle innlegg, unntatt i Fremskrittspartiets. Det var en god gjennomgang av saksordføreren. Arbeiderpartiet og Høyres innlegg inneholdt også veldig mye av det jeg har på hjertet. Skovholt Gitmark sa f.eks. at FN er en uunnværlig organisasjon, og en tungrodd organisasjon. Begge deler er uomtvistelig riktig. Uten FN ville verdenssamfunnet sett veldig mye dårligere ut. Vi trenger FN for å gi legitimitet. Jeg tenker f.eks. på situasjonen i Libya nå, hvor man er avhengig av FN for å gi legitimitet til de tiltakene man ønsker å gjøre. FN er også en av de viktigste utviklingsaktørene på bakken rundt omkring. Så FN er helt uunnværlig. FN er ikke bedre enn hva 200 land til sammen klarer å bli enige om. FN er tungrodd. Det har vært tilfeller av pengemisbruk og korrupsjon. Alt dette er like riktig. Det finnes bare ett svar på det, nemlig at Norge som et lite land som er avhengig av FN, og som setter FN veldig høyt, gjør sitt aller ytterste for å gjøre FN bedre. Det er ikke noe som helst fnugg av tvil om at Norge er en internasjonal pådriver for en FN-reform. Statsminister Stoltenberg ledet det panelet som har gjennomført de største forandringene i FN i de senere år, nemlig det å få til ett FN på landnivå. Dette har vært veldig vellykket i mange land – ikke så vellykket overalt – men i det store og hele har det vært en stor suksess å få FN til å opptre som én organisasjon og ikke som et vell av mange små i de landene de har aktiviteter på bakken. Så Norge er en pådriver. Det betyr ikke at vi ikke kan høste erfaringer fra hva andre land har gjort. Sverige har vært nevnt her. Men jeg vil like mye si at Storbritannia i det siste har vært pådriver for nødvendige og riktige reformer i FN. Det gjør disse landene til veldig naturlige samarbeidspartnere for Norge. Vi har veldig mange av de samme ideene som Sverige og Storbritannia. Selv om de har sentrum-høyre-regjeringer og vi har sentrum-venstre-regjering, er det på ingen måte noen hindring for at vi kan samarbeide om gode reformer i FN-systemet. Jeg mener at det er akkurat det samme som gjelder for FN, som gjelder for frivillige organisasjoner, og som gjelder for statlig bistand, nemlig at det må være fokus på resultater. Resultater må kunne måles eller sannsynliggjøres. Det betyr ikke at det er like lett å måle resultater på alle områder. Selvfølgelig er det lettere å måle hvor mange skoleplasser eller hvor mange sykehusklinikker du kan bygge. Det er ikke så lett å måle kvaliteten på utdanning eller kvaliteten på helsetilbudet. Det kan være enda mye vanskeligere å måle f.eks. hvordan Verdens helseorganisasjon påvirker det globale helsetilbudet, eller om FNs miljøprogram virkelig påvirker politikken på landnivå. Men det at det er vanskeligere, gjør ikke at det er en ambisjon vi skal fjerne. Også når FN har en normativ rolle, og når FN forsøker å påvirke politikk, skal ambisjonen være at vi måler om dette har effekt. Hvis det ikke har det, prøver vi å kanalisere våre midler inn der det kan ha effekt, og vi prøver å påvirke og forandre strukturer som ikke er gode nok. Så er det enighet om et forslag om at vi skal ha en kontinuerlig vurdering av FN-organisasjonenes effektivitet. Der vil jeg bare si at når det gjelder arbeidet med å videreutvikle de såkalte profilarkene, så har en delegasjon allerede vært i Stockholm for å få bedre innsikt i svenskenes gjennomgang av dette. Vi har sett at de er veldig like Norge, men vi vil fortsette med å forbedre samarbeidet med Sverige om det. Dette vil innarbeides i budsjettproposisjonen for 2012. Vi er også aktive i det internasjonale nettverket som heter MOPAN – fin forkortelse. Det er et nettverk av 16 giverland som gjennomfører gjennomganger av FNs ulike organisasjoner. I 2011 vil Norge ha særlig ansvar for å vurdere FNs organisasjon for ernæring og landbruk og FNs høykommissær for flyktninger. Andre FN-organisasjoner vil bli vurdert under ledelse av andre. FNs landbruksorganisasjon er en av dem vi har hatt betydelige kritiske merknader til og derfor også har trukket ned på støtten til. La meg si at noe av det mest spennende som har skjedd internasjonalt det siste året på dette området, er gjennomgangen som den nye regjeringen i Storbritannia har gjort. De har gjort det enestående at mens de kutter bevilgningene på alle andre områder, så øker de bevilgningene til bistand, og de opprettholder bevilgningene til helse. Jeg tror det er uten sidestykke i verdenshistorien at en regjering som kutter så mye, ikke bare lar være å kutte, men faktisk øker sitt internasjonale bidrag – det er veldig interessant og positivt – men som et ledd i det er det også gjennomført en grundig gjennomgang både av land og av de ulike FN-organisasjonene, inkludert Verdensbanken, Det globale fondet osv., og det er gitt karakterer til dem. I all hovedsak har de de samme vurderingene som oss, men vi skal selvfølgelig studere de britiske synspunktene og gå nærmere inn på dem, og også, i kontakt med Mitchell, innby til samarbeid mellom Norge og Storbritannia om hvordan vi skal få brukt vår samlede påvirkningskraft i riktig retning i FN-systemet.

Sosialistisk Venstreparti

2011-03-10 00:00:00

1

La meg først replisere til Jan Tore Sanner, som sa at representanten Grande Røys hadde en replikk han ikke likte. Vi registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet har mye kyss, klapp og klem i disse dager. Vi registrerer det, og vi synes det er interessant. Vi synes det er nødvendig å spørre Høyre hva de egentlig holder på med, særlig fordi Bondevik selv har funnet grunn til å advare mot dette. Jeg forstod i replikken at han synes det ble for lite kritikk av Høyre. Det skal han nå få i rikelig monn – det kan jeg love representanten Sanner! Dette budsjettet er det klareste eksemplet på Høyre-politikk vi har hatt i denne perioden, og det desidert mest usosiale budsjettet også. Det viser med all mulig tydelighet hvem det er som har makten i Regjeringen. Dette er klassiske Høyre-forslag som nå kommer tilbake. Dette er et budsjettforslag som vil medføre økte forskjeller i Norge. Dette er et budsjettforslag som ikke vil medføre en vesentlig reduksjon av arbeidsledigheten, til tross for at Norge går svært godt om dagen. Og ikke minst, dette er et budsjett som vil gjøre at kommunene fortsatt vil slite meget tungt. Selv etter en beskjeden økning etter budsjettforliket dekkes ikke engang skattetapet til norske kommuner opp. Det er ikke helt uten grunn at til og med Høyres egne ordførere nå er svært misfornøyd og klager sin nød. De kan vel ikke være spesielt beroliget når de får høre av Jan Tore Sanner, med dårlig skjult arroganse, at kommunene har fått nok penger, slik han sa det i Aftenposten for to dager siden. Det som kanskje er det mest slitsomme for mange av Høyres lokalpolitikere, er at forskjellen i virkelighetsbeskrivelsen mellom stortingsbenken og regjeringskontorene og kommunene er så uendelig stor. Høyres lokalpolitikere rundt om i landet sliter akkurat like mye, og de møter de samme velgerne på butikken som våre lokalpolitikere gjør. Høyres virkelighetsoppfatning her fra Stortinget er at de har nok penger, de må bare bruke dem mer effektivt, som det heter på Høyre-språket. Jeg vil tro at Høyre har betydelige problemer mange plasser lokalt, simpelthen fordi virkelighetsbeskrivelsen Høyres sentrale politikere gir, er så langt unna virkeligheten man møter i norske klasserom, i norske sykehjem eller hvor det måtte være i kommunen. I dette budsjettforslaget som ble lagt fram av den Høyre-dominerte regjeringen, har vi mange klassiske, usosiale Høyre-forslag, og la meg ta noen av dem, slik at Jan Tore Sanner blir fornøyd. Man foreslo over 1 milliard kr i økte egenandeler nok en gang. Man skattlegger altså sykdom, men man skal ikke skattlegge rikdom. Man økte sykelønnsutbetalingen for arbeidsgivere med over 1 milliard kr – et klassisk forslag som er typisk Høyre. Dette ble stoppet i budsjettforliket. Man gav store skattelettelser til høyinntektsgrupper, mer enn 4 milliarder kr til dem som er over innslagspunktet for toppskatt. Man gav store lettelser i formuesskatten – ikke for dem med en vanlig bolig, men til dem som har aksjer eller formuer i aksjer. Verdsettelsen av dette skulle reduseres fra den bokførte verdi til 65 pst. av verdi. Dette er et forslag som bare alene gjør at en mann som Rimi-Hagen får flere titalls millioner kroner i skattelettelser. Det er vel dette som er det største paradokset. Det er sikkert mange som mener det kan være riktig å gi skattelettelser, og det er mange i Norge som har bruk for skattelettelser, men hvorfor i himmelens navn mennesker som Rimi-Hagen skal få skattelettelser, tror jeg det er svært vanskelig for mange av oss å forstå. I tillegg foreligger dette usosiale forslaget om økning av momsen med 1 pst. til 25 pst., som Høyre også har gått inn for. Her registrerte jeg at Jon Lilletun mente at det at man fikk økt momsen med 1 pst. var en seier for Kristelig Folkeparti. Da slapp man 9,3 milliarder kr i skattelettelser, man fikk bare 3,3 milliarder kr. Det viser vel med all mulig tydelighet hvem som har preget dette budsjettet mest. Det er Høyre, og Kristelig Folkepartis seier var en økning av momsen med 1 pst. Det sier litt om helheten i dette budsjettet. Jeg tror nok også mange tenker som så at hvis det er nødvendig å stramme inn, hvis det er nødvendig å gi skattelettelser, er dette budsjettet et galt signal, for det er mange i Norge som med fordel bør stramme inn. De får mer i dette budsjettet, og de som burde fått skattelettelser, får ikke det i dette budsjettet. Med andre ord, dette er et budsjett i feil retning, det er et budsjett som ikke aktivt bruker finanspolitikken til å utjevne forskjeller, til å slåss mot f.eks. økte egenandeler eller til å gi muligheten til større kommunal handlefrihet. Det er, for å si det akkurat som sant er, et budsjett uten ambisjoner for landet vårt. Engelskmennene bruker ofte å si man skal ha enten «hands on» eller «hands off». Når man sier «hands off», er det det som denne regjeringen har. Man har altså ikke ønske om å ha styring, man har ikke ønske om å bruke de virkemidlene og den viljen som skal til for å prøve å få det beste ut av landet vårt. «Hands off» betyr simpelthen at man ikke tar det ansvaret det er å sitte og prøve å styre. Vi ønsker «hands on» – det betyr at vi ønsker at vi skal prøve å bruke de ulike virkemidlene staten besitter, for å få et bedre samfunn for oss alle sammen. La meg si litt om det som ligger i vårt alternative budsjett, og som er en annen måte enn den den sittende regjering bruker av virkemiddel for å virkeliggjøre det beste i samfunnet vårt. Hovedutfordringen, sett fra SVs ståsted, er at vi må kjempe mot ledighet og mot forskjeller. Vi har 100 000 mennesker som i dag ikke har et arbeid å gå til. Bare i løpet av denne stortingsperioden har tallet på langtidsledige økt til 25 000 – 12,5 pst. av ungdommen vår under 25 år har ikke et arbeid å gå til. Og dette i en situasjon der næringslivet går godt. Det er «all time high» på Oslo Børs. Norsk næringsliv har svært gode tider, samtidig registrerer vi det paradokset at ungdommen ikke kommer seg i arbeid. Én grunn til det er at det finnes ingen automatisk sammenheng mellom det at næringslivet går godt, og at folk kommer i arbeid. Det vi ser, er at investeringslysten i Fastlands-Norge er lav. Den er høy i oljesektoren, høy i petroleumssektoren, men lav i Fastlands-Norge. Grunnen til det er at det ikke automatisk er sammenheng mellom et stort overskudd og at man investerer i Norge. Det er det paradokset vi nå ser. Når vi da har en regjering som er «hands off», som ikke ønsker å bruke det virkemiddel som statsbudsjettet er, til å skaffe ungdom muligheten til å komme seg inn på arbeidsmarkedet, resulterer det i at på tross av at man nå burde hatt en langt lavere ledighet, har vi ikke det! Det SV ønsker å gjøre med dette, er å ha flere målrettede tiltak som vil gjøre det mer lønnsomt å skape arbeidsplasser i Norge. Vi ønsker å bedre avskrivningsreglene for norsk industri, som gjør det mulig å investere i fornying av produksjonsapparatet for å opprettholde høy produktivitet. Vi ønsker å satse massivt på forskning. Forskning er én av de aller viktigste komponentene for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig. Vi er sjanseløse i konkurranse om lavest mulig kostnad, men vi har all mulig grunn til å tro at våre arbeidsplasser vil være konkurransedyktige hvis vi har mer kunnskap om produktene. Vi satser på Innovasjon Norge, som er et av de viktigste statlige virkemiddelapparatene for å skaffe egenkapital til norske gründere eller bedrifter som ønsker å utvide egenkapitalen. For dette er kanskje et av de aller største paradoksene, vi har et land som flyter over av penger, samtidig som det er så vanskelig for flinke unge mennesker å få noen til å skyte penger inn i bedriften. Det er langt mer lukrativt å kjøpe eiendom eller bolig, for her reduserer jo Regjeringen skatten, og dermed er det langt mer lukrativt for et menneske som har penger, å satse på bolig, for det er en sikker investering, som gir avkastning, og til og med ikke skatt, istedenfor å ta sjansen på å satse på unge mennesker som ønsker å skape en arbeidsplass. Det som også er nødvendig, er at vi bedrer kommuneøkonomien. Kommuneøkonomien er faktisk noe av det viktigste når det gjelder å få mennesker i arbeid. Én grunn til at vi nå ikke har lavere ledighet enn vi har, er nettopp at kommunesektoren har det så stramt at kommuneansatte sies opp for første gang i moderne tid. Det som også er et paradoks, er at det fins ingen sammenheng, som Høyre gjerne sier, mellom lavere offentlige utgifter og bedre rammevilkår for næringslivet. Nylig ble det publisert en rapport fra World Economic Forum, som er et meget høytflygende økonomisk råd. New York Times oppsummerer en del av sammenhengen på følgende måte: Glem myten om den skandinaviske sosialismen og hvordan dens skatter og dyre offentlige helsetjenester ødelegger privat næringsliv. Intet kan være lenger fra sannheten. Det viser seg at fire av de seks øverste på listen over konkurransedyktige økonomier i verden er de fire nordiske land – de fire landene med høyest skattenivå i verden. I Norge tar nemlig fellesskapet store deler av regningen som næringslivet selv må ta i mange andre land, og på den måten bidrar man til konkurransekraft for næringslivet. Det betyr at Høyres ensidige fokusering på lav skatt ikke bare er feil, den er simpelthen meget feil! Og nå blir ikke det sagt bare fra SVs side, men også av mennesker som i sin alminnelighet deler et konservativt livssyn. Dette er det i grunnen viktig å vite når man skal målrette tiltak for å skaffe arbeidsplasser både i industri og i offentlig sektor. Det interessante er at hvis man er rundt og snakker med norsk næringsliv, vil man se at norsk næringsliv av erfaring faktisk mener akkurat det samme. De er opptatt av egenkapital, de er opptatt av forskning, de er opptatt av at det offentlige skal bry seg, de er opptatt av at det simpelthen skal finnes noen der å spille ball sammen med. Det vi nå har, er en regjering som ikke ønsker å spille ball sammen med dem som ønsker å skape arbeid og velstand i Norge, og det er foruroligende. Vi har en formue som er viktigere enn noen annen i dette landet, og det er mennesker. Det er arbeidskraft, det er hode og det er hender. Det er det SV ønsker å virkeliggjøre i dette budsjettet, og at vi satser mer på et framtidsrettet næringsliv. Hele den innretningen vi har, er et annet fokus enn det den Høyre-dominerte regjeringen har, for de setter bare lavere skatt i fokus. Men lav skatt skaper ikke et mer konkurransedyktig næringsliv. Et målrettet samspill, der myndighetene bruker sine muligheter og næringslivet gis vekstmuligheter, er det som skaper flere arbeidsplasser og framgang. I tillegg satser SV på offentlig økonomi, på kommunen og på sykehusene. Vi ønsker å bruke 6,5 milliarder kr mer på kommunene, som gjør det mulig for kommunene å ha et velferdstilbud med større kommunal handlefrihet, som gjør det mulig å ruste opp skolene våre, som gjør det mulig å ruste opp sykehjemmene, som gjør det mulig å ansette mennesker igjen i kommunesektoren, og som gjør det mulig å ta igjen det etterslepet veldig mange kommuner har, ikke minst på vedlikehold og andre viktige oppgaver. Dette er helt nødvendig, også for sysselsettingen, men det er først og fremst nødvendig fordi vi i dette landet har råd til å bruke mer penger på fellesskapet. Det er altså et paradoks som mange ser, at mens denne staten flyter av penger og svært mange av oss har bedre privat økonomi enn noen gang, har ikke kommunen, der velferden produseres, der ungene våre går i skolen, nok penger til helt nødvendige oppgaver. Dette paradokset er det vi prøver å løse i vårt alternative budsjett ved målrettet å gi mer penger til dem som produserer velferd i Norge, de mange titusenvis av ansatte der ute som produserer velferd for samfunnet vårt, og som vi skal gi større mulighet til å skape et godt samfunn for oss alle. I tillegg ønsker vi å styrke sykehusøkonomien, som er helt avgjørende for å få en bedre sykehusbehandling. Her har vi altså fått et budsjettforlik som går i helt feil retning, der en større del av sykehusets inntekter skal være gjennom innsatsstyrt finansiering, et veldig lite målrettet og treffsikkert virkemiddel for å hjelpe f.eks. folk med psykiatriske lidelser, folk med kroniske lidelser eller mennesker med vanskelig diagnostiserbare lidelser. Dette vil bety mer av de operasjonene det er lett å finne en diagnose for, og mindre av det sykehuset faktisk har bruk for. Det var jo derfor Regjeringen også reduserte innsatsstyrt finansiering i forrige budsjettforslag – vi har nå kommet tilbake til 60 pst., som er en ulykke for norske sykehus. Vi ønsker å utsette balansekravet. Det er nødvendig for at sykehusene skal ha lengre tid til å komme i økonomisk balanse. Vi tilfører sykehusene 1 milliard kr, som er helt avgjørende for at de skal klare flere pasientbehandlinger. Det tredje SV fokuserer på i sitt alternative statsbudsjett, er miljøet. Det er helt avgjørende i de tider vi nå er inne i. Det er til og med slik at det nå er framstående amerikanske republikanere som skjønner at de er nødt til å ta ansvar for miljøet på en helt annen måte enn det man gjør. Grunnen til det er at klimaendringene er større enn det vi har hatt grunn til å frykte. Den siste rapporten levner liten tvil om at den globale oppvarmingen er en realitet. Det betyr at det må settes inn tiltak som hindrer klimagassutslipp. Det å hindre eller redusere klimagassutslippene er en langsiktig prosess. Det vi nå vet, er at Russland har ratifisert Kyoto-avtalen, noe som gjør at disse kravene vil bli stilt til hele det europeiske næringslivet, også i Norge. Det betyr at vi er nødt til å gjøre jobben hjemme, lokalt, slik at vi skal kunne bidra til at vi får en mer miljøvennlig verden. Da er det særlig to ting som er avgjørende, og som SV tar tak i i dette budsjettet. Det ene er å skaffe mer rom for fornybar energi. Det betyr at vi må satse mer på forskning og tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha mindre fossilt brensel. Her har Norge et grenseløst potensial, både i form av at vi kan skape mye energi og ikke minst ved at vi kan skape framtidsrettede arbeidsplasser. La oss bare ta solcelleindustrien, som er et godt eksempel på hvordan det er mulig for flinke mennesker å skape næringsvirksomhet, skape framtidsrettede arbeidsplasser og ikke minst skape produkter som forurenser mindre enn de energibærerne vi i dag har litt for mange av. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser og være en måte som vi kan gå inn i framtida på. Men det vil ikke minst, og det er kanskje det viktigste perspektivet, bidra til mindre CO2-utslipp, som jo er helt avgjørende. Det andre viktige forslaget i så måte er å flytte transport over til kollektiv transport. Det betyr at vi må satse mer på jernbane og gi større tilskudd til kollektiv trafikk, særlig i byene, der det er mulig for mennesker å reise kollektivt uten at det oppleves som en veldig tidssløsing. Vi bruker mye penger på dette fordi det er nødvendig for å nå de mål som er satt i klimapolitikken, og for å skape et bedre miljø for barna våre. Noen må gå foran og ta miljøet på alvoret. Det vi har gjort i Norge i mange år, er at vi har snakket om at miljøet er viktig, men ingen har vært villig til å gå foran og si: Det krever at vi faktisk setter inn noen tiltak. SV anviser i dette budsjettet hvilke tiltak som kan gjøres (presidenten klubber). Jeg hører at presidenten klubber. Det betyr at jeg skal avslutte. Jeg må bare få ta opp de forslagene som er referert i innstillingen og som SV er medforslagsstiller til eller står alene om.

Sosialistisk Venstreparti

2004-11-25 00:00:00

0

Det kom noen påstander som jeg bare må få lov til å dokumentere. Vi har prøvd å undersøke litt. Når det gjelder EØS-avtalen, som flere har vært opptatt av, står det ordrett i Del III Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital, Kapittel 1 Artikkel 28, som omhandler disse spørsmålene. Det står bl.a. i punkt 2: «Den frie bevegelighet innebærer at all forskjellsbehandling av arbeidstagere fra EFs medlemsstater og EFTA-statene på grunnlag av statsborgerskap skal avskaffes når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår.» Men så heter det i punkt 4 i Artikkel 28: «Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke anvendes på stillinger i den offentlige administrasjon.» – Relativt klart! Så til Norden. Dette er hentet fra Nordisk Ministerråd: «Krav på medborgarskap för offentliga anställningar och uppdrag i Sverige». Der står det: «Enligt regjeringsformen (…) får endast den som är svensk medborgare inneha eller utöva:» – og så står det åtte–ni strekpunkter. Videre står det: «Enligt lagen om offentlig anställning (…) får endast svenska medborgare ha anställning som: - åklagere eller polis - militär.» Og så står det: «Regjeringen ges även befogenhet att föreskriva eller för särskilda fall besluta att vissa kategorier av anställninger skall förbehållas svenska medborgare. Dessa kategorier omfattar:» – og så er det tre omfattende strekpunkter. Det står videre når det gjelder Finland: «Krav på medborgarskap för offentliga anställningar och uppdrag i Finland. Enligt statstjänstemannalagen kan man utnämna endast finska medborgare til följande tjänster» – og så 14 strekpunkter. Det står også henvist til vår grunnlov § 92 når det gjelder en del ting om Norge, altså krav om statsborgerskap for offentlige stillinger og oppdrag i Norge, og de omfattende bestemmelser som er der. Det står også tilsvarende under punktet om krav om dansk statsborgerskap ved ansettelser i staten – en lang rekke ting som er der. Når man henviser til nordisk samarbeid, kunne man altså tatt seg bryderiet med å gå til informasjoner som vi har hentet ut fra Nordisk Ministerråd, fra www.HalloNorden.org, og så ville man funnet at Fremskrittspartiet har helt rett. Det er Norges storting og Norges regjering som beslutter hvilke stillinger som vi ønsker skal forbeholdes norske statsborgere. Jeg aksepterer at det kan være uenighet om hvilke stillinger det bør være. Vi vil fastholde vårt syn, at UDI er i en særstilling. Det er jo for så vidt bekreftet, bl.a. av Per-Kristian Foss, som sa at av forsiktighetshensyn i UDI sørger man for at ingen saksbehandler som er utlending, behandler søknader fra en som kommer fra det samme landet som vedkommende er statsborger i. Man har allerede gjort visse ting – da har man erkjent visse ting. Da er det jo bare et spørsmål om en grensedragning: Hvor streng skal man være? Vi fastholder vårt forslag, som er i samsvar med alle våre internasjonale forpliktelser, inkludert Nordisk Råd.

Fremskrittspartiet

2006-06-15 00:00:00

1

Jeg mente å registrere at statsråden tegnet seg for å svare på de spørsmålene og utfordringene han har fått. Så har jeg registrert at han åpenbart har trukket seg. Da må jeg få utfordre statsråden på nytt, både på de spørsmål som jeg tok opp i stad, og også et par andre. Et av de trekk vi ser i kommuneøkonomien, er at egenbetalingen innenfor ulike sektorer øker: helsesektoren – sykehjem og sykehus – barnehager, skolefritidsordning, renovasjon og mange ulike felt. En stadig større og viktigere del av kommunens inntekter kommer gjennom en annen form for beskatning enn den tradisjonelle form for beskatning vi har hatt. Dette har vært skarpt kritisert av mange, også av den sittende regjeringen den gangen man var i opposisjon. I tillegg til de mange andre spørsmålene jeg hadde i mitt forrige innlegg til statsråden, kunne jeg tenke meg å høre hvordan han ser for seg at den utviklingen skal snus, hvis kommuneøkonomien fortsatt skal være så trang som det her legges opp til. Statsråden har jo innrømmet at kommuneøkonomien er trang. Ut fra det utgangspunktet som Regjeringen angivelig har, både i Voksenåserklæringen og ellers i sin generelle politikk, skulle det nå være en gitt anledning til at kommunene skulle få litt mer handlefrihet, men situasjonen er tvert imot den motsatte. Kommunene vil neste år få mindre handlefrihet enn de hadde i år, det vil også bety at de har mindre handlefrihet enn de hadde året før. Dette er helt vesentlige spørsmål for denne regjeringens politiske fundament, og derfor kan ikke statsråden unndra seg å komme opp på talerstolen og svare på de spørsmålene som opposisjonen har på disse viktige feltene. Jeg utfordrer derfor kommunalministeren til ikke å trekke seg neste gang, men gå opp og si hvordan man har tenkt å finne løsninger på disse utfordringene. Så et par ord til Fremskrittspartiet – Hagen og hr. Solholm og andre som har vært oppe her. Det er én ting som er befriende med Fremskrittspartiet, og det er at man ikke har lovt at norske kommuner skal få bedre råd. I så måte er det prisverdig, for de sier det rett ut: Vi har ikke noe ønske om å bygge velferd i norske kommuner, vi har ikke noe ønske om at kommunene skal ha selvråderett overhodet, vi ønsker at staten skal ha en sareptakrukke som de som ønsker, skal kunne stikke hånda si oppi og ta ut det de ønsker i forhold til helse, skole eller hva det nå er. I så måte er det prisverdig, men det er jo ikke på den måten man bygger et samfunn, det er ikke på den måten man bygger et land, det er ikke på den måten man skaper like muligheter for alle landets borgere når det gjelder helsetjeneste, skole, barnehager eller hva det ellers er. La meg også si noe til Inge Lønning, som brukte en del av sin replikk her på SV og utdanningspolitikk. Det er noen ganger når jeg hører Inge Lønning snakke om utdanningspolitikk, at jeg tenker: Har hr. Lønning fått med seg at realskolen er nedlagt? Har hr. Lønning fått med seg at framhaldsskolen er nedlagt? Eller hvilken skole er det han snakker om? Han snakker om en helt annet skole enn den skolen som faktisk er, og han angriper også SV for at vi vil begrense privatskolene. Ja, det gjør vi. Men hva er det da Høyre f.eks. gjør i revidert nasjonalbudsjett? Der tar man 70 mill. kr fra kompensasjon til 6-åringer. Høyre skjærer ned med et større beløp til den offentlige skolen enn det vi ønsker å begrense økningen til privatskolene med.

Sosialistisk Venstreparti

1999-06-16 00:00:00

0

Jeg er fornøyd og takker for svaret.

Fremskrittspartiet

2005-01-19 00:00:00

1

Forbrødringen er ikke kommet så langt at jeg kan svare på vegne av Jan Petersen, så jeg får heller komme med noen spørsmål til ham. Det som alltid forundrer en når man hører Høyre snakke om utenrikspolitiske spørsmål, er at det synes nærmest uvesentlig hva Norge skal gjøre i de institusjonene som vi er med i. Altså, det avgjørende er å være medlem av NATO og å komme inn i EU, men vi får nesten aldri høre noe om hva Høyre vil bruke vårt medlemskap i disse institusjonene til. Det savner jeg hver gang, og jeg savnet det også i dag. Altså: Hva skal være Norges rolle? På hvilken måte skal vi påvirke? Hvordan skal vi påvirke forholdet til USA? Hva skal vi påvirke i EU? Men la nå det ligge, og la oss ta fatt i det som er Petersens anliggende, nemlig EU-debatten. Utenrikskomiteen kommer nå tilbake fra en rundreise i Slovenia og Slovakia, og jeg tror den gav oss ganske tydelige inntrykk på to punkter. Det ene er den overveldende positive innvirkning EU har på den politiske situasjonen i disse landene. EU er det som setter standarden for menneskerettigheter – EU påvirker f.eks. Slovakia til en helt annen respekt for sigøynernes virkelighet og liv enn de ellers ville hatt – og EU setter også langt på vei fornuftige økonomiske målsettinger for disse landene. På den annen side kommer vi også hjem med et inntrykk av at prosessene vil ta mye lengre tid enn en del her hjemme later som. Den formuleringen vi vanligvis hørte, var at man opprettholder målsettingen om EU-medlemskap i år 2003, men underforstått: Man har egentlig ikke tro på det, men regner med at man snakker om 2004 og 2005, og da for de søkerlandene som ligger aller først i løypa. Da blir det uforståelig hvorfor man har så fryktelig hastverk med å prakke på Norge en debatt som ikke er sunn. Det usunne kommer når Jan Petersen sier at det eneste mulige standpunkt for den som er intellektuelt åpen, er medlemskap. Ja, har man det utgangspunktet, hvordan i all verden skal det da være mulig å føre en meningsfylt meningsutveksling mellom sidene i Norge? Steensnæs og jeg tilhørte nei-siden i 1994. Vi kan ikke føre en meningsfylt meningsutveksling på basis av at bare de som er på ja-siden, er intellektuelt åpne, slik Jan Petersen sier.

Sosialistisk Venstreparti

2000-01-27 00:00:00

0

I de siste to årene, og spesielt i 2011, har det vært en stor debatt knyttet til brudd på arbeidstidsbestemmelser, spesielt rettet mot offentlig sektor. La meg få lov til bare å ta tre eksempler: Vi kan ta Moss kommune, med ordfører fra Arbeiderpartiet, som ble anmeldt av Arbeidstilsynet for grove og langvarige brudd på arbeidstidsbestemmelsene, Lillehammer, styrt av Arbeiderpartiet, som ble anmeldt for 7 006 brudd på arbeidsmiljøloven, og Trondheim, styrt av Arbeiderpartiet, som ble anmeldt for 26 100 brudd. I tillegg ser vi at det er en betydelig økning av anmeldelser også i sykehussektoren, der enkelte leger og ansatte sier at det har blitt såpass alvorlig nå at man velger å slutte i jobben sin. Mener statsråden at vi ser et bilde av et brutaliserende arbeidsliv innenfor offentlig sektor, spesielt i pleie- og omsorgssektoren, eller er det et bevis på at lovens bestemmelser er utgått, og at man trenger mer fleksibilitet?

Fremskrittspartiet

2012-06-07 00:00:00

0

Det er greit at en ønsker å skryte av gode beslutninger på vegne av sin egen regjering - det er forståelig. Men i en debatt som dette er det likevel litt meningsløst å gjøre det, for det er jo ingen mulighet for å etterprøve om det faktisk er en god beslutning eller ikke, så lenge en ikke har tilgang til tallmaterialet som viser ulike vurderinger. Og historien viser som kjent ikke alternativer 20 år fram i tid. Representanten Nordtun får derfor ta på sin egen kappe om beslutningen er god eller ikke. Jeg skulle gjerne hatt tallmaterialet for å kunne stemme i hundre prosent og si at jeg er enig. Spørsmålet som gjenstår, er fortsatt, når det er så betydelige avvik i anslagene: Er det et tap på 30 millioner fat, eller er det et tap på 600 millioner fat? Hvis jeg hadde drevet en bedrift og kommet med to investeringskalkyler som det var 2 000 pst. forskjell i bunnlinjen på, så tror jeg at de som satt med pengesekken, ville ha sagt: Gå tilbake og gjør regnestykkene om igjen og finn to alternativer der avvikene er litt mindre! Det bør være større åpenhet i slike saker, slik at vi kan forstå og se på beslutningsgrunnlaget som er tatt. Først da får man den tilliten som trengs for at man skal kunne stille seg bak det. Så bør en i oljemeldingen gjennomgå incentivene som er for oljeindustrien, slik at oljeselskapene og samfunnet i større grad har den samme interessen når de skal ta investeringsbeslutninger. For, som sagt, når StatoilHydro, der staten nå skal eie to tredjedeler, i denne saken ikke har vært i stand til å se hva som er de samfunnsmessige ønskemålene, skal vi ikke tro at andre oljeselskaper vil ivareta den interessen. Og når StatoilHydro ikke er i stand til å ivareta den interessen for Troll Videreutvikling, hvordan kan vi da tro at StatoilHydro vil ivareta ønskene fra det politiske miljøet om bredde i forskningen, om å ivareta leverandørindustrien - alt dette som ble kommunisert så veldig flott da fusjonen ble debattert på Stortinget? Jeg regner med at statsråden i oljemeldingen vil fokusere på myndighetsorganene - om det er behov for å styrke noen av dem ytterligere. Det var jo et krav fra opposisjonen da StatoilHydro-fusjonen ble debattert og vedtatt. Det har blitt gjort litt fra myndighetenes side, men jeg synes denne saken her vitner om at det fortsatt er et stykke igjen. Det er ikke sikkert at en i framtiden får gleden av å ha to konkurrerende miljøer som kan debattere saken i offentligheten før den kommer til beslutning i departementet, slik som vi har hatt i denne saken. Jeg registrerer, selv om statsråden sier at de internasjonale signalene har vært tydelige fra Regjeringens side, at det er flere internasjonale aktører som har sagt at den beslutningen som ble tatt, kom som et sjokk på dem. Da er det gjerne statsministeren som har vært mer offensiv i sine løfter enn det statsråden har vært, når han har snakket med utenlandske aktører.

Fremskrittspartiet

2008-02-26 00:00:00

1

For at forskarar skal kunne ha fridom til verkeleg å tenkje fritt og vere dei banebrytarane vi ønskjer i samfunnet vårt, er det viktig at dei har tryggleik i jobben. Det har vore ei ganske unison einigheit her på huset om at vi alle ønskjer å kome bruken av dei mellombelse stillingane i akademia til livs. Men regjeringa har nyleg varsla at dei ønskjer å utvide løyva for bruk av mellombels tilsette i arbeidslivet. Og eg har også lagt merke til at ein har endra litt på argumentasjonen også i budsjettet når det gjeld korleis ein omtalar reduksjon av mellombelse stillingar. Mitt spørsmål er: Kan ministeren garantere at vi ikkje kjem til å sjå auka bruk av mellombelse stillingar i høgare utdanning, i forsking, på institutt osv. i tida framover, men at det vil bli redusert, slik planen var?

Sosialistisk Venstreparti

2014-12-11 00:00:00

1

Det som skjer i arbeidslivet, er utrolig viktig for fordelingen av både makt og penger i Norge. Derfor er SV så opptatt av at vi greier å beholde et velordnet arbeidsliv der vi har lov til sjøl å bestemme tariffavtaler, der vi har kontroll over arbeidsmiljøloven, og der vi ikke åpner opp for flere midlertidige ansettelser og utrygge arbeidsforhold. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har satset massivt mot sosial dumping med sterke tiltak. Opposisjonen stemmer dessverre imot de viktigste av dem, de som sikrer at de lavest lønte med de hardeste jobbene ikke skal behøve å få en mye tøffere arbeidsdag og lavere lønninger. For det er det det går ut på. Og det er et slikt arbeidsliv som blir presset av den arbeidsløsheten som vi ser rundt oss i Europa. Det kommer tusenvis av mennesker hit, og mange av dem får jobb. Det er jeg glad for, men det presser lønningene, og det presser arbeidsmiljøet, nedover. Da er det uhyre viktig at vi bevarer det som har vært den viktigste fordelingen av makt og penger i dette landet, og at dette arbeidslivet er slik at flere av dem vi nå alle sammen snakker om, som har helseproblemer og plager, skal ut i arbeidslivet – at de også skal ha et arbeidsliv det går an å være i, leve med og leve av. Et arbeidsliv uten de tiltakene mot sosial dumping som regjeringen har satt inn, er ikke et arbeidsliv der disse menneskene vil kunne få sin plass. Det blir lavere lønninger, det blir hardere arbeidsdager, og det blir mer utrygghet med flere midlertidige ansettelser og flere vikarer. Det er ikke et arbeidsliv for dem som trenger å få fotfeste der, og som sliter med andre problemer. Det er en økt satsing på at ungdom skal komme i arbeid i dette budsjettet, og det er en økt satsing mot deltid. Det er utrolig viktige områder, som SV støtter sterkt. Det er en sterk debatt i Norge om fattige barn, og den skal vi snakke mer om, for det er slik at det er noen som har grunn til å klage. Men jeg blir ganske opprørt når jeg hører at de partiene som med direkte vedtak i sine alternative budsjetter gjør tusenvis av unger fattige over natta, tar vekk inntekten som en enslig forsørger skal ha mens man kvalifiserer seg for arbeid. Jeg understreker det igjen, for det er tydelig at verken Fremskrittspartiet eller Høyre kan lese hva som står i innstillinga, nemlig at dette er en inntekt man har mens man kvalifiserer seg for arbeid. Den fjerner man. Det er anslagsvis 17 000 barn som er berørt bare i den ordningen, og det er slik at man ikke får de pengene hvis man ikke kvalifiserer seg. Da er det heller ingenting å spare hvis man sier at man skal få pengene hvis man kvalifiserer seg. Og vi gjør det nettopp fordi vi vet at disse foreldrene trenger å kvalifisere seg. For de som gjør det og har brukt ordningen fram til i dag, de har fått jobb. De samme partiene syns det er helt greit å betale folk tusenvis av kroner for å være passive hjemme på kontantstøtte. De familiene, som har to forsørgere, skal man ta vare på og gi tusenvis av kroner. Det viser jo fordelingssynet til disse partiene veldig, veldig tydelig. Noe annet som SV gjør i dette budsjettet av veldig viktige ting som handler om de fattigste barna, er det vi gjør på Barne- og likestillingsdepartementets område. Vi har den største satsingen på barnevern på 20 år. Barnevern går som en svart, vond tråd gjennom generasjoner av vonde liv. Det er det viktigste vi kan gripe fatt i hvis vi ønsker at folk skal få et bedre liv og kunne bryte ut av risikoen for å havne i fattigdom. Vi satser også massivt på det som heter Jobbsjansen, nemlig at innvandrerkvinner til og med skal kunne oppsøkes hjemme for å motiveres til å være med og kvalifisere seg for å få jobb. Grunnen til at de fleste norske barn ikke er fattige, er jo at vi som er mødre og kvinnfolk, har kvalifisert oss og har egen lønning. Sånn kommer det til å være for innvandrerkvinnene også. Det er en lang veg, vi må ha tålmodighet i den satsingen, vi må kvalifisere dem, og vi må motivere dem for at de skal komme i jobb. Det er i disse familiene barnefattigdommen øker, og da er det ingen mening i å ta fra dem den inntekten de kan leve av mens de kvalifiserer seg.

Sosialistisk Venstreparti

2012-12-05 00:00:00

1

Da skal jeg gå rett på noen konkrete saker. Både NGO-ere og advokater her i Norge vil trå til for å hjelpe IHD med å reise saker i Strasbourg og få i gang kampanjer i Tyrkia. Mitt spørsmål er da: Vil statsråden bidra til at de får muligheter til å hjelpe IHD? Og videre: Norge overtar formannskapet i OSSE over nyttår. Det kunne være en glimrende anledning å bruke akkurat det vervet til å presse Tyrkia til å oppheve de lovene som gjør det mulig å drive den type forfølgelse og trakassering som Tyrkia gjør i dag, og se om det også er mulig å få til sanksjoner for å øve press på Tyrkia.

Sosialistisk Venstreparti

1998-11-18 00:00:00

0

Jeg finner vel egentlig grunn til også å takke presidentskapet for at vi faktisk fikk anledning til å behandle denne saken, som ifølge regjeringen hastet litt, og samtidig bruke mer tid på de store, viktige utfordringene når det gjelder spesialundervisning. Senest i dag la Utdanningsdirektoratet fram Utdanningsspeilet 2011. Trenden er ikke snudd, snarere tvert imot. Vi brukte forrige skoleår 17 pst. av alle midlene i grunnskolen på spesialundervisning. På 8.–10. trinn var det 20,4 pst. En av fem kroner vi bruker i grunnskolen eller ungdomsskolen, bruker vi altså på spesialundervisning. Nå skal vi diskutere hvordan vi kan snu denne trenden når vi behandler resten av saken, men det illustrerer at det vi diskuterer nå, omorganiseringen av Statpeds tjenester, er viktig for mange elever og for ressursbruken. Siden Utdanningsspeilet kom i dag, synes jeg at vi gjerne kan knytte en kommentar til ett punkt der, nemlig at bare 25 pst. av elevene får omfordelt tid innenfor timetallet. Det tror jeg er en av de tingene vi må se nærmere på til høsten. Når det gjelder omorganiseringen av Statped, er det slik at det er bred enighet i denne salen om at oppfølging av kommunene krever tung kompetanse – tyngre kompetanse i dag enn før – bl.a. fordi vi har ambisjoner om å nå alle barna. Derfor er vi også enige om at omorganiseringen av Statped i all hovedsak er ønskelig. Jeg synes det er litt trist at man ikke har kunnet komme til full enighet om dette. Det er to forhold opposisjonen, og Fremskrittspartiet, reagerer spesielt på. Det ene var saksordføreren inne på, Hunstad skole. Man sier at nå er det ivaretatt. Jeg er ikke enig i at det er ivaretatt i dag. Når man vet at dette er en gruppe elever som allerede har noen utfordringer, hvorfor har regjeringen valgt først å konkludere med at skolen skal nedlegges, for deretter å gå i dialog med Bergen kommune? Hadde det ikke vært en mer fornuftig rekkefølge, skapt mer trygghet for disse elevene, om man hadde gjort dette i motsatt rekkefølge og startet med dialogen med Bergen kommune, startet med å sørge for at tilbudet ble etablert? Jeg er heller ikke trygg på at den løsningen regjeringen har valgt, er god nok. Jeg mener at dette er noe staten fortsatt burde hatt ansvaret for. Men slik ble det ikke. Jeg håper iallfall at statsråden er villig til å ta kritikk på den prosessen som har vært. Så til et annet forhold: Da man gjennomførte helsereformen, konkluderte man etter hvert med at Helse Øst og Helse Sør skulle slås sammen. Det trodde jeg for så vidt at alle politiske partier i dag innså var en tabbe. Men nå velger man altså å gjøre det samme med «Statped Størst» – det man etablerer i dag. Den er altså betydelig mye større enn de andre Statped-regionene. Det ser jeg ikke behovet for. Jeg tror at det på den ene siden er viktig å kraftsamle kompetanse, men samtidig er det viktig at det ikke blir for stor avstand fra den enkelte kommune. Det tror jeg blir vanskelig å oppnå med den Statped-regionen som jeg kaller Statped Størst, som skal omfatte hele østlandsområdet og hele sørlandsområdet. Så en liten bekymring til, som kanskje ikke trenger å være noen bekymring. Kanskje kan vi få avklart dette i dag. For noen grupper er kompetansemiljøene så små at det ikke er snakk om noen regionalisering. Man frykter derimot oppsplitting. Dette gjelder både diagnosene ved ervervet hjerneskade og dette med blinde og svaksynte. Jeg håper statsråden kan berolige dem som er bekymret for at disse miljøene skal bli splittet opp, ved å avklare i dag om man fra regjeringens side kommer til å legge til rette for at disse viktige fagmiljøene kan holdes samlet. Så vil jeg fremme de forslagene Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.

Fremskrittspartiet

2011-06-15 00:00:00

0

Til det første er jeg nødt til å svare at Fremskrittspartiets fraksjon har jo således fått gjennomslag for at det skal være et annet innhold i tilbudet til fanger som soner i utlendingsfengsel, enn til fanger som ikke soner i utlendingsfengsel. Utlendingsfengselets innsatte er personer som skal returneres etter fengselsopphold, og det er da naturlig at de har et annet innhold i soningen enn andre innsatte. Når det gjelder spørsmålet om vedlikehold, er de 50 mill. kr representanten Henriksen viser til, til ekstraordinært vedlikehold. I tillegg er det 80 mill. kr til ordinært vedlikehold. Det betyr at vi satser på ekstraordinært vedlikehold der vi har til hensikt å sikre at vi slipper å legge ned plasser. Fordi den forrige regjeringen ikke prioriterte opp vedlikehold av norske fengsler, har vi et vedlikeholdsetterslep som er gigantisk. Hvis vi ikke hadde brukt disse 50 mill. kr, måtte vi ha redusert kapasiteten i fengslene i 2015. Det er det disse pengene er ment brukt til. Når det gjelder glattceller, rekker jeg i hvert fall å si at Riksadvokaten har laget nye retningslinjer for bruk av glattceller, hvilket forhåpentligvis gjør at situasjonen nå er bedre enn det den var.

Fremskrittspartiet

2014-12-03 00:00:00

0

Det vil representanten Helga Pedersen finne ut av i løpet av fireårsperioden.

Fremskrittspartiet

2009-10-12 00:00:00

0

Satsing på romfartsvirksomhet er utvilsomt positivt. Det er positivt for forskning, positivt for utvikling og positivt for næringsliv. I proposisjonens tekst står det: «De statlige bevilgningene til romvirksomheten er begrunnet i nytteverdi for samfunnet på flere områder. Romvirksomheten er kjennetegnet ved at teknologiutvikling, brukerinteresser og strategiske hensyn inngår i nær sagt alle prosjekter, og at ringvirkningene av virksomheten ofte viser seg på flere områder, både innenfor og utenfor romvirksomheten.» Det er helt korrekt. Det som er synd, er at denne regjeringen ikke evner å se sammenhengen mellom forsvarsindustrien og romfartsindustrien. Det vi snakker om nå, er akkurat de samme bedriftene. Jeg vil derfor oppfordre Regjeringen til å utfordre næringsministeren til faktisk å bruke Forsvarets anskaffelsesvirksomhet og Forsvarets gjenkjøpsavtaler effektivt og aktivt også når det gjelder romfartsvirksomheten. Det er et paradoks at nær sagt samtlige globale romfartsvirksomheter er bannlyst fra Statens pensjonsfond – Utlands investeringsunivers. Der er regelen krystallklar og utelukker bedrifter som Northrod-Grumman, Lockheed Martin, Raythron og alle de store, også de europeiske store bedriftene som EADS. Men de oppfordrer norske bedrifter til å samarbeide med de samme bedriftene de selv har bannlyst på investeringsuniverset. Her er det et paradoks. Jeg vil utfordre og oppfordre næringsministeren til å ta kontakt med finansministeren, slik at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland, kan bli revidert.

Fremskrittspartiet

2006-06-01 00:00:00

0

Jeg registrerer at det er noen tiltak som skal iverksettes ganske raskt, slik at de blir til hjelp også for dem som venter i dag. Når det gjelder Fremskrittspartiet, har vi vært veldig bekymret for denne situasjonen gjennom mange år. Jeg kan gå tilbake til 1997 og sitere John Alvheim, som den 17. juni sier i Stortinget: «Det er for meg imidlertid et stort paradoks at samtidig som man konstaterer en betydelig mangel på psykiatere og psykologer, har Regjeringen med tilslutning av et flertall i Stortinget fått gjennomslag for å frata de såkalt avtale-løse psykiatere og psykologer refusjon fra Folketrygden, noe som helt åpenbart på sikt, og på kort sikt, vil gjør personalmangelen i den psykiatriske helsetjeneste enda verre enn tilfellet er i dag, og som vil ha alvorlige konsekvenser for framtidige og nåværende pasienter.» Jeg vil spørre statsråden: Vil statsråden vurdere å gjeninnføre ordningen hvor avtaleløse psykiatere og psykologer kan få refusjon fra folketrygden, slik at pasientene selv kan velge hvem de ønsker å gå til, og slik at behovet for flere innen disse yrkene kan reguleres i tråd med det som pasientene har behov for?

Fremskrittspartiet

2007-02-14 00:00:00

1

Jeg forsto det sånn at representanten Heidi Nordby Lunde etterspurte SVs kompetanse når det gjelder det å inngå kompromiss. Den deler jeg veldig gjerne, for vi har øvd oss en del på det. Når en iblant må akseptere ting som en ikke er for, fordi en ikke har flertall for det, vil min første anbefaling være til dem som nå skal sitte i regjering en stund, å være ærlig. Velgerne forstår at Høyre ikke egentlig mener det Høyre nå plutselig står og argumenterer for. Vær heller ærlig om det. Reservasjonsmulighet dukket aldri opp i Høyres vokabular før etter uker med forhandlinger med Kristelig Folkeparti. Og veldig få, verken av oss som er mot det i denne sal eller folk der ute, tror at den overbevisningen kom av seg selv fra Høyre, uten noen påvirkning fra Kristelig Folkeparti. Det er en ærlig sak å si det. Jeg synes at det er viktig å gå litt inn i det som har blitt fikenbladet til høyresiden i denne debatten, nemlig forskjellen mellom reservasjonsrett og reservasjonsmulighet. La meg bare peke på det representanten Wilhelmsen Trøen sa i sitt første innlegg i dag. Det handlet om hvorvidt fastleger skulle ha den samme rett til å reservere seg som personell på sykehus, og representanten Wilhelmsen Trøen svarer ja. Det er det beste eksempel på hvor uklart dette er, at ikke engang Høyre selv i sine innlegg i denne debatten klarer å skille mellom mulighet og rett, men sammenligner dette med den reservasjonsretten som helsepersonell på sykehus har. Da er det kanskje mye forlangt at alle de kvinnene som skal håndtere dette systemet på et tidspunkt når det blir implementert, skal se den forskjellen. Hvorfor er det ingen forskjell av betydning på det som nå foreslås, og det Bent Høie var mot i 2012? Jo, fordi det er utopisk å tro at informasjon i brev og på en nettside skal nå alle som kommer til å komme til fastlegen sin og be om henvisning til abort, fordi det ikke er realisme i at dette ikke skal bli en utfordring i distriktene, der fastlegeknappheten er stor, og fordi det er sannsynlig at flere leger enn før vil reservere seg når dette legitimeres. Så er det blitt en vanlig øvelse å skylde på forrige regjering i alle spørsmål. Det gjøres også i dag, istedenfor å ta ansvaret selv. Forrige regjering ga kommunene en klar oppfordring om å rydde opp i dette. Når vi nå ser at det ikke har skjedd, må den sittende regjeringens svar være å gjøre noe med det. Hva slags realisme er det i at den skal få kontroll på dette etter en lovendring, når den ikke engang prøver å få kontroll på det i dag? Det praktiseres ulovlig reservasjon, og helseministeren gjør ingenting med det. Hvis flertallet vil bli trodd på at de har gjennomføringskraft, så vis det nå.

Sosialistisk Venstreparti

2014-02-27 00:00:00

1

Jeg tar ordet av to grunner. Den ene er at jeg gjerne vil trekke forslag nr. 31, som er omdelt i salen. Bakgrunnen for at vi trekker det, er at det svaret statsråd Steensnæs gav på en utfordring, etter vår vurdering er tilfredsstillende. Det betyr at en vil komme tilbake til dette. Det er også begrunnelsen for at vi gjerne vil støtte forslag til VII i den trykte innstillingen, som er en del av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Begrunnelsen for dette er at vi ser for oss at et pilotanlegg som vil hindre utslipp på ca. 1 million CO2, kan bygges på Snøhvit. Forstod jeg Steensnæs rett, mente han at Snøhvit var et av de aktuelle stedene å bygge et slikt anlegg. Det øvrige som står i dette forslaget, er i tråd med det gassforliket som SV var med på sammen med Regjeringen, så det har vært den siste biten av dette forslaget som har vært problematisk for oss. Vi ønsker da å støtte dette. Når jeg nå først har ordet, la meg også bare si som en liten oppsummering fra SVs ståsted at vi er svært usikre på hva framtiden vil bringe med denne regjeringen, som vingler videre. Denne debatten har vel med all mulig tydelighet vist at denne regjeringen ikke har noen spesielt fast kurs i sin politikk. Vi er usikre på hva dette betyr for de ulike saker som Stortinget skal behandle gjennom året. Det er vel fort å tenke, når man inngår et omfattende forlik for et budsjettår, at budsjettpartnerne ikke står spesielt fritt, selv om man i denne debatten har latt som om man står fritt. Det blir interessant å se om Arbeiderpartiet faktisk vil bruke den friheten som de påberoper seg å ha på tross av budsjettavtalen. Det kan bety at det fremdeles vil være mulig å lage politikk i tråd med det som Arbeiderpartiet og SV har felles, og at vi også sporadisk kan finne støtte hos Fremskrittspartiet, en politikk som gjorde at vi f.eks. var i stand til å få til en barnehageavtale, som var et veldig stort og viktig løft, og som innfridde valgløfter fra svært mange partier i denne salen. Men det gjenstår å se. Vi registrerer i grunnen bare at Regjeringen driver med en dobbeltkommunikasjon, som de gjerne må drive med for vårt vedkommende. Men det blir interessant å se hva Arbeiderpartiet faktisk gjør i tiden framover. For øvrig var dette å betrakte som en stemmeforklaring fra SV, så da vil ikke jeg ta ordet mer til det.

Sosialistisk Venstreparti

2003-11-26 00:00:00

0

Fra ulike hold er det uttrykt bekymring nettopp over at den tilleggsanalysen for Fensfjorden og Mongstad/Sture-regionen som er foretatt, ikke er god nok. Den gir ikke et korrekt trafikkbilde og en korrekt beskrivelse av situasjonen som faktisk kan oppstå på bakgrunn av omfanget av anløp, størrelsen på skipene og typen last. Den siste tilleggsanalysen var faktisk også unntatt offentlighet i en periode. Mener statsråden at han har forsikret seg om at risikoanalysene gir et korrekt beslutningsgrunnlag? Og mener statsråden at saken er opplyst i henhold til forvaltningslovens bestemmelse?

Fremskrittspartiet

2003-05-14 00:00:00

1

I og med at det er fiskeriministeren som svarer her i dag, har jeg lyst til å stille et oppfølgingsspørsmål som for så vidt knytter seg til det spesielle i Finnmark, med den avhengigheten man har til fiskeriressursene nettopp i forhold til utdanning. Det vi ser, er at man ofte, også i kystmiljøene i Finnmark, mangler kompetanse når det gjelder fiskeri. Man går inn i basis, primærnæringene, men ikke nødvendigvis på en slik måte at man bygger opp kompetansegivende tiltak og har folk med høy utdannelse innenfor fiskerifaget. Har statsråden noen tanker om Samisk høgskole og høgskolemiljøet generelt i Finnmark når det gjelder å benytte denne type kompetanse i typiske kystsamiske områder, hvor det kanskje ikke er reindriften, men nettopp fiskeriene som har vært den tradisjonelle leveveien, og der man ser at det er behov for tiltak for å videreføre den type kultur og sikre bosetting og levedyktige lokalmiljøer i tiden som kommer?

Sosialistisk Venstreparti

2003-05-14 00:00:00

1

Vi har nettopp høyrt to gode innlegg, som på mange måtar gir uttrykk for dei utfordringane vi har på dette feltet, og som vi vil ha i veldig mange år. Riksrevisjonen har hatt som utgangspunkt å vurdere om departementet har teke vare på sitt nasjonale ansvar for å medverke til at vaksne får det tilbodet om grunnskuleopplæring og opplæring på vidaregåande nivå som dei har krav på etter opplæringslova. Riksrevisjonen sin rapport er på fleire punkt kritisk til korleis grunnopplæringa for vaksne er teke vare på. Det er uløyste oppgåver knytte til vaksne si deltaking i grunnopplæringa, som medfører at både kommunesektoren og staten har utfordringar som krev nye tiltak. I det vidare arbeidet tek eg med meg resultata som Riksrevisjonen sin rapport viser, og merknadene frå komiteen. Riksrevisjonen har konsentrert problemstillingane om formell læring i ordinær utdaning. Mange av satsingane frå departementet har vore tiltak som er utanfor det formelle utdaningssystemet, retta mot vaksne i arbeidslivet med svake grunnleggjande dugleikar, samarbeid med Nav om arbeidssøkjarar og læring på andre måtar utanfor det ordinære utdaningssystemet. Desse tiltaka er ikkje omfatta av undersøkinga. I rapporten peikar Riksrevisjonen på at deltakinga i grunnopplæringa blant vaksne er relativt låg sett i forhold til det som var forventa då vaksne fekk utvida lovfesta rett til opplæring. Eg konstaterer at tiltaka i oppfølginga av kompetansereforma ikkje i så stor grad som forventa har ført til auka deltaking i formell grunnopplæring for vaksne. Ei god forklaring på dette trur eg er at det må vere nokre føresetnader til stades for at vaksne skal nyte godt av offentlege tilbod, f.eks. moglegheita til å kombinere opplæring med arbeid, stønad til livsopphald og arbeids- og livssituasjonen generelt. Det er god grunn til å anta at korleis desse vilkåra er lagt til rette for den einskilde, saman med situasjonen på arbeidsmarknaden, i stor grad påverkar motivasjonen til å delta i opplæring. Dei siste åra har arbeidsmarknaden vore god. At det har vore enkelt å få arbeid, kan ha medverka til at mange vaksne ikkje opplever at dei treng meir opplæring. Eg vil følgje utviklinga på arbeidsmarknaden nøye. Det er viktig at kommunar og fylkeskommunar i samarbeid med arbeidsmarknadsstyresmaktene følgjer opp med gode tilbod. Eg vil minne om at det er kommunane og fylkeskommunane si plikt å oppfylle den einskilde sin rett til grunnskule og vidaregåande opplæring. Likevel har det i nokre tilfelle vore uklart om regelverket er tilstrekkeleg forstått av skuleeigarane, t.d. når det gjeld moglegheitene for tilpassing innanfor ramma av læreplanane. Eg har difor bedt Utdanningsdirektoratet sørgje for god rettleiing om korleis grunnopplæring for vaksne kan tilpassast innanfor rammene av lærarplanane. Riksrevisjonen peikar vidare på at svakheiter ved informasjonsarbeidet er ein viktig grunn til vaksne si låge deltaking. Eg meiner ein viktig føresetnad for informasjonsarbeidet må vere at dei som treng informasjon, skal få det når dei har behov for det, og at informasjonen vert retta inn mot der målgruppa er, t.d. i arbeidslivet, i Nav-systemet osv. For å nå ut til vaksne i arbeidslivet med behov for opplæring i grunnleggjande dugleikar etablerte departementet Program for basiskompetanse i arbeidslivet i 2006. Same år tok Kunnskapsdepartementet initiativ til ei samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS for å sikre betre samarbeid mellom dei lokale Nav-kontora og kommunesektoren om opplæring som tiltak for arbeidssøkjarar. Begge desse tiltaka er målretta mot grupper av vaksne som ofte ikkje vert fanga opp av kommunane sine tiltak. Eg har òg bedt både Utdanningsdirektoratet og Vox arbeide vidare med informasjonstiltak som kan treffe målgruppa betre. Riksrevisjonen meiner òg at for få vaksne på vidaregåande opplæringsnivå får vurdert realkompetansen sin, at det er manglande likebehandling fylkeskommunane mellom, og at det må etablerast ei lik forståing av regelverket. Ordninga med vurdering av realkompetanse er krevjande og vil innebere eit visst skjøn. Eit regelverk som er så detaljert at det fjernar det skjønsmessige elementet, vil kunne bli lite tenleg med omsyn til både innhald og omfang. Det er òg viktig å ta vare på dei prinsippa for individuell vurdering som låg til grunn for ordninga. Men eg er einig med Riksrevisjonen i at det framleis er eit forbetringspotensial når det gjeld utvikling av systemet for vurdering av realkompetanse. Eg har derfor allereie bedt Utdanningsdirektoratet om å arbeide for at fylkeskommunane utviklar ein meir eins praksis når det gjeld realkompetansevurdering av vaksne. Statistikkgrunnlaget for vaksne i vidaregåande opplæring har manglar, og eg ser at det er behov for å styrkje dette for betre å kunne kartleggje og følgje aktiviteten som gjeld vaksne si læring. Problema er bl.a. knytte til at fylkeskommunane har ulike administrative system for rapportering, og at dei rapporterer på ulike måtar. Det er sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå Utdanningsdirektoratet, departementet, SSB, fylkeskommunane, VIGO styringsgruppe og Vox som arbeider med å betre statistikkgrunnlaget. Gruppa undersøkjer m.a. kva for nasjonale føringar som er nødvendige for å få til felles saksbehandlings- og registreringssystem. Riksrevisjonen peikar på at det i liten grad er ført tilsyn med kommunane og fylkeskommunane si oppfølging av retten til grunnopplæring. Dei siste åra har Utdanningsdirektoratet på oppdrag frå departementet lagt ned eit betydeleg arbeid i å leggje om og betre fylkesmannen sitt tilsyn etter opplæringslova. Departementet vurderer endringa som vellykka. Ressursane til tilsyn vart styrkt i 2008, og det er òg foreslått ei styrking i 2009. Det skal gi grunnlag for å auke omfanget av fylkesmannen sine tilsyn, både det hendingsbaserte og det nasjonale tilsynet. Tema for tilsyn vert valt ut frå kunnskapen om tilstanden i sektoren og korleis regelverket vert praktisert. Ei samla vurdering avgjer kva for tema som vert prioritert. Eg ser òg at oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom Utdanningsdirektoratet og Vox kan ha framstått som uklar, og kan ha hindra best mogleg verknad av tiltak retta mot grunnopplæring for vaksne. Eg har derfor hatt ein gjennomgang av og gjort ei presisering av ansvars- og oppgåvefordelinga mellom Utdanningsdirektoratet og Vox, særleg med omsyn til grunnopplæring for vaksne som har rett til slik opplæring etter opplæringslova. Endringa vil kunne medverke til at grunnopplæring for vaksne vert tydelegare forankra i dialogen med sektoren, og at informasjonen ut til sektoren vert tydelegare og meir konsistent. Fylkesmennene sitt ansvar for rettleiing og tolking av regelverket vil bli presisert. Ei tydelegare oppgåve- og ansvarsfordeling mellom direktoratet og Vox vil bl.a. kunne medverke til at grunnopplæringa for vaksne får ei høgare prioritering, særleg når det gjeld arbeid med å få fram kunnskap om korleis regelverket fungerer i praksis, og når det gjeld arbeidet med forvaltninga av regelverket, informasjonsarbeid osv. Ei tydelegare oppgåve- og ansvarsdeling vil òg kunne medverke til betre samordna dokumentasjon og analyse av vaksne si læring. Det betyr at oppgåvene Vox har hatt i direkte tilknyting til grunnopplæring for vaksne som har denne retten, vert overført til Utdanningsdirektoratet frå og med 2009. Det vert òg overført ressursar frå Vox til Utdanningsdirektoratet for å byggje opp eit godt kompetansemiljø og for å styrkje direktoratet sitt arbeid på dette området. Så kan eg i tillegg nemne at av mange meir langsiktige tiltak er vi i gang med å førebu ei stortingsmelding om kompetanse for framtida. Kompetansebehova for vaksne med låg formell utdaning vil sjølvsagt òg verte omfatta av denne meldinga. Ikkje minst i den konjunktursituasjonen vi no går inn i, vil dette verte eit svært viktig tema i åra framover, i tillegg til kompetansesituasjonen for ungdom som er i alder for vidaregåande skule – som begge er store utfordringar, og der mange enkeltpersonar vil møte ein tøffare arbeidsmarknad i åra som kjem, særleg dei som har låge grunnleggjande ferdigheiter.

Sosialistisk Venstreparti

2008-12-03 00:00:00

1

Det er jo kjempebra hvis klimaforliket står fast, men hvis det er det eneste som står fast, mens utslippene går opp, er ikke uttalelsen fra ministeren særlig mye verdt. Derfor har jeg ett enkelt spørsmål til statsråden, og det er følgende: Oljesektoren må redusere sine utslipp. Da kan de ikke gå opp, utslippene fra oljesektoren må gå ned. Hvor mange tonn CO2 mener ministeren må kuttes andre steder hvis man ikke får til en full elektrifisering av Utsirahøyden? Og hvor skal i så fall disse kuttene tas?

Sosialistisk Venstreparti

2014-02-12 00:00:00

1

Til statsministeren. Han er klar for å svare på alt! I går var jeg i Sogn og Fjordane og snakket med kommunepolitikere som forteller om følgende virkelighet: De har strammet inn på sine budsjetter nå mange år på rad. Nå er situasjonen at de må stramme inn enten ved å legge ned omsorgstjenester, ved å si opp folk i omsorgstjenestene eller ved å legge ned skoler. Jeg kan ta Gloppen kommune, som nå må stramme inn 8 mill. kr på et fra før magert kommunebudsjett – og det er en kommune med 5 800 innbyggere. Er det Regjeringens velferdspolitikk at det skal legges ned skoler og strammes inn på omsorg?

Sosialistisk Venstreparti

1998-10-21 00:00:00

0

Det må satses enda mer på opplysning og holdningsskapende arbeid, som kan bidra til at flere unngår uønskede svangerskap, og at antall aborter går ned. Det er også viktig å tilrettelegge for at flere velger å føde barn tidligere, og at de velger å beholde barnet selv om graviditeten ikke var planlagt. Fremskrittspartiet har i alle år verdsatt arbeidet til Amathea, og mener at mange aborter kunne vært unngått hvis gravide som var i en vanskelig situasjon, hadde fått hjelp til å klare å bære fram barnet. Abort skal ikke være et alternativ til prevensjon, men Fremskrittspartiet ser det faktisk ikke som en offentlig oppgave å betale prevensjon for voksne kvinner. Som representanten Mandt-Bartholsen sa, er det vel slik at vi i Fremskrittspartiet mener at hvis en kvinne ikke ønsker å bli gravid, så har hun selv et ansvar for ikke å bli det, på samme måte som en mann som ikke ønsker å bli far, selv har et ansvar for at han ikke blir det. Det er imidlertid flere årsaker til at aborttallene har gått ned i aldersgruppen 16-19 år de senere årene. I 2002 ble det mulig for helsesøstre og jordmødre å rekvirere p-piller, noe som kan ha hatt veldig stor betydning. Men antall aborter i tenåringsgruppen har faktisk steget igjen fra 2005 til 2006. Fremskrittspartiet vil, som det ble sagt her, på bakgrunn av evalueringen ikke anbefale å avslutte ordningen med hjemmeaborter. Dagens støtteordning til nybakte foreldre kan virke urettferdig, og Fremskrittspartiet ser behov for en mer rettferdig ordning. Det er ulike årsaker til at en som er gravid, ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg rettigheter til fødselspenger. Det kan være på grunn av utdanning, en hjemmeværende periode med små barn, skifte av jobb eller bosted eller på grunn av sykdom, for å nevne noen årsaker. Alle bør få en offentlig støtte som bidrar til at de slipper å gå ut i arbeidslivet det første året etter en fødsel. Mange oppgir nå økonomi - tap av et års inntekt - som en årsak til at de tar den tunge beslutningen om å ta abort. Fremskrittspartiet mener det er riktig å se på hvordan forholdene kan bedres. I dag er det mye snakk om hvordan far og mor skal fordele den betalte permisjonstiden mellom seg, men for mange nybakte foreldre er dette ikke engang et tema. Det er en stor gruppe mødre som ikke har rukket å jobbe i seks måneder før fødselen. Fremskrittspartiet mener ikke at det er riktig at de som jobber, skal ha rett til 80 pst. av inntekten i ett år, mens andre får et mindre engangsbeløp og må søke om bidrag til livsopphold eller begynne å jobbe rett etter en fødsel. Denne typen forskjellsbehandling viser seg faktisk å ha en stor betydning for de valg de gravide tar, og også for når kvinner velger å få barn. Fremskrittspartiet mener det vil være riktig å øke stønaden til dem som i dag mottar engangsstønad, til 2 G. I dag finnes det forskjellige ordninger, bl.a. for enslige mødre, trygdede, de som er på rehabilitering, studenter, samboende uten inntekt og de som har opparbeidet seg rettigheter til fødselspenger i permisjonstiden. For den siste gruppen er pengene en erstatning for tapt arbeidsinntekt. De er skattepliktige, de fordeles og utbetales hver måned i den tiden foreldrene har permisjon. Fremskrittspartiet mener at når engangsbeløpet heves til nærmere 135 000 kr, må dette fordeles i en månedlig skattepliktig stønad som utbetales i barnets første leveår, og som samordnes med andre offentlige stønads- og trygdeordninger, med andre ord en erstatning for annen stønad eller inntekt på lik linje med foreldrepengene til dem som har permisjon fra en jobb. Det vil gi dem som ikke har opparbeidet seg rettigheter, en mulighet til å være hjemme i stedet for å gå ut i jobb det første året. Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti vil av ukjente årsaker knytte et større beløp til selve fødselen. De vil ikke samordne de offentlige stønadene, noe som vil føre til at mange får dobbelt opp med stønad. De vil få stønad til livsopphold og et engangsbeløp i tillegg. Dette finner Fremskrittspartiet det vanskelig å støtte. Jeg vil også si jeg er litt skuffet over at forslagsstillerne ikke har tenkt bedre gjennom det, når de fremmer et så omfattende forslag. Det er et veldig godt forslag - tanken bak forslaget er veldig god - men vi fant det riktig å se litt på hvordan det kunne innrettes for at det skulle bli en rettferdig og riktig ordning som gjorde det lettere for gravide å beholde et barn, selv om graviditeten ikke var planlagt, og selv om de ikke hadde opparbeidet seg rettigheter. Da kunne de også i den perioden slippe å søke om sosialtrygd eller få andre typer trygdeordninger for å kunne klare seg økonomisk hvis de beholdt barnet. Jeg tar opp forslaget til Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet

2008-03-07 00:00:00

0

Det har tatt elleve år å komme hit vi er i dag, så det er flere regjeringer som har brukt tid på denne saken. Det som nå er viktig, er å komme hurtig videre på en forsvarlig måte. Konsulenten som har sett på kontrakten, advarer også mot å bruke for lang tid på evalueringen. Det går jeg ut fra at statsråden har merket seg. Det er to trinn, men i det siste trinnet er det fem faser, så da er det kanskje en mulighet for å forsere fremdriften en smule når man går i gang med trinn 2 og de fem ulike fasene. Jeg vil gjerne ha en vurdering av det. Og så er det snakk om påbygging av TEDS, som skal gjøre det mulig å få bilde frem. Det er kanskje den aller viktigste delen for mange brukere av dette nødnettet. Er man sikker på at denne teknologien vil være tilgjengelig fra 2009?

Fremskrittspartiet

2006-12-18 00:00:00

1

Også jeg vil rose saksordføreren for den jobben han har gjort for å få til en enstemmig innstilling, og for den åpenheten han har vist overfor de innspillene som har kommet utenfra. Norge er i forhold til folketallet en stor våpeneksportør. Derfor har vi et særlig ansvar for å ha en streng kontroll med hva våpnene og våpendelene brukes til, og at det er kontroll med hvor de brukes – at de ikke havner i kriger som strir mot folkeretten, eller i okkuperende land. Denne innstillinga viser at både Stortinget, Regjeringa og det sivile samfunnet er opptatt av en forsvarlig kontroll og at det skjer stadige forbedringer. Slik sett er det en prosess der vi ennå ikke er helt i mål. På dette området er det svært viktig med innsyn og åpenhet. Regjeringa vektlegger det og tar nye steg for økt åpenhet. Det er bl.a. første gang at meldinga gir informasjon om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell og utførsel av håndvåpen. Det sivile samfunnet reiser viktige spørsmål og fungerer som viktige vaktbikkjer i arbeidet med innsyn, åpenhet og kunnskap om kontroll av eksport av forsvarsmateriell. Flere organisasjoner gir ros for at det nå er større åpenhet, men de samme organisasjonene etterlyser en sterkere kontroll med hvor norsk krigsmateriell faktisk ender, og mener at det må innføres sluttbrukererklæring overfor alle mottakere av norske våpen og annet forsvarsmateriell. Som saksordføreren sa, tar Norges Fredslag og PRESS til orde for å innføre et eksportkontrollråd etter svensk modell, der parlamentarikere involveres direkte i godkjenning av eksportlisenser. Disse mener Norges rolle som eksportør av våpen og forsvarsmateriell vanskelig lar seg forene med Norges rolle som fredsorganisasjon. Det blir viktig å videreføre arbeidet i forhold til våpeneksport og våpenkontroll, ved bl.a. å se på hva vi kan følge opp av innspill som kommer fra organisasjonene. I innstillinga ligger det jo også sterke føringer. Jeg vil vise til PRIOs rapport fra 2006, Bullets Without Borders. Den viser at mangel på kontroll ved eksport til NATO-land kan føre til at norske våpen kan komme på avveie. Videre viser en rapport fra Amnesty International at våpendeler produsert i Norge har havnet i Israel etter videresalg fra USA, selv om Norge har forbud mot eksport av våpen til land i krig og konflikt. Dersom Amnesty International har rett, viser det at det er nødvendig med nye initiativ. I meldinga sier Regjeringa at den vil vurdere om det ligger en merverdi i å nedfelle internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene som vilkår på våpeneksportkontrollområdet. Her får Regjeringa komiteens fulle støtte. Siden 1997 har dette vært normgivende i eksportkontrollen, men det er et problem at dette ikke er juridisk bindende. Menneskerettighetene er udelelige og universelle og kan ikke brytes av hensyn til andre interesser. Regjeringa tar en aktiv rolle internasjonalt for å få bukt med den ukontrollerte spredningen av håndvåpen. Spredningen av håndvåpen er et alvorlig hinder for utvikling og bidrar til brudd på menneskerettighetene verden over. Og som Marit Nybakk sa: Den dreper også mange mennesker. Desto viktigere er det at vi har kontrollsystemer som sikrer at norske våpen eller norsk ammunisjon ikke blir videresolgt og havner hos stater som begår brudd på menneskerettighetene, eller at det ikke oppstår andre situasjoner som vil være i strid med øvrige eksportkontrollregler. Soria Moria-erklæringa slo fast at Norge skal jobbe for en internasjonal konvensjon om våpenhandel. Norge er en aktiv støttespiller for bl.a. Storbritannia i arbeidet for en Arms Trade Treaty. FN vedtok resolusjonen Towards an Arms Trade Treaty 26. oktober i år. Det er et første steg mot regulering og felles spilleregler for våpenhandel. Det er stor motstand mot dette i en del land, som f.eks. USA, som stemte imot, men jeg er trygg på at Norge vil spille en viktig rolle videre. Mer enn noen gang trengs de kreftene som kjemper mot spredning av atomvåpen og for nedrustning. Derfor må kampen mot ikke-spredning og for nedrustning forsterkes. Norges engasjement på dette området har lenge vært klart, både under den forrige regjeringa og denne regjeringa. Norge har vært og skal være en pådriver for et bredest mulig og mest mulig forpliktende ikke-sprednings- og nedrustningsarbeid. Spredning av kjernefysiske våpen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er derfor viktig at Norge fortsetter samarbeidet i sjulandsgruppa for å komme videre i oppfølginga av tilsynskonferansen i 2000. Og særlig er det, som også representanten Marit Nybakk sa, viktig siden man ikke ble enig om noen videre tiltak på tilsynskonferansen i 2005. Alle som ser den opptrappinga som skjer, og det trusselbildet som skapes av Iran og Nord-Korea, ser også at her må man ta dette på alvor. Det er også alvorlig når det nå er stadfestet at Israel har atomvåpen, slik Vanunu har hevdet tidligere. Jeg vil avslutningsvis rose en oppgående fredsbevegelse, som nå mobiliserer for atomvåpennedrustning og krever et forbud mot atomvåpen. De av oss som har jobbet med de samme spørsmålene, og som har en fortid i bl.a. Nei til Atomvåpen, vet hvilken kraft det kan ligge i en slik mobilisering.

Sosialistisk Venstreparti

2006-12-19 00:00:00

1

Jeg skal prøve å fortsette der jeg ble klubbet ned sist – og avslutte mitt innlegg, egentlig. I løpet av debatten i dag har det jo vært en viss spenning om hvorvidt opposisjonspartiene kunne opptre samlet med tanke på de lange linjene og perspektivene for framtiden. De har jo annonsert i media at i denne meldingen og i de merknadene de har skrevet, får vi et innblikk i hvordan de har tenkt å styre landet i framtiden dersom de vinner valget. Men det faktiske forhold er jo at de ikke har klart det, de har jo ikke gjort det, i særdeleshet ikke på de aller viktigste områdene for tiden framover. I den økonomiske politikken står jo Fremskrittspartiet utenfor; de har et annet syn på handlingsregelen, de vil bruke mer penger. I forhold til innvandrerpolitikken, altså i forhold til inkludering, står Fremskrittspartiet utenfor med en ensidig fokusering på problemene og ikke et ord om mulighetene. I klima- og miljøpolitikken står også Fremskrittspartiet utenfor; de aksepterer sågar ikke FNs klimapanels konklusjoner og analyse med hensyn til menneskeskapte klimaendringer. Så har de da – i merknads form – skrevet seg sammen om at de vil bruke oljefondet, innfasing av oljefondet, på en annen måte enn regjeringspartiene. De har vel ikke brukt ordet «øremerking», men de vil bruke pengene på investering i samfunnsnyttige ting som infrastruktur, mer til forskning og mer til skatteletter til næringslivet. De sår tvil om hvorvidt det skal være øremerking, eller om det skal prioriteres – jeg vet egentlig ikke hva som er forskjellen. Men når vi nå, i dag, har utfordret dem på hva som skal kuttes – dette er jo store penger, det er snakk om 125 mrd. kr som skal omprioriteres – har de ikke noe svar på det, men viser til at budsjettene de har levert de siste årene, gir svar på det. Men de budsjettene gir ikke svar. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil bruke mer penger på kommunesektoren, de vil bruke mer penger på pleie- og omsorgssektoren, de vil bruke mer penger på kollektivtransport, og de vil bruke mer penger på skole, og de vil bruke øremerkede penger til læring og etterutdanning. Alle områdene ligger utenfor det disse sier de hovedsakelig skal bruke oljefondet på. Så der de har skrevet seg sammen, kan de ikke gi svar på hvordan politikken vil bli på området. Så debatten i dag har særlig vist oss at opposisjonspartiene ikke har en samlet politikk på de viktigste områdene for framtiden, det som denne perspektivmeldingen handler om.

Sosialistisk Venstreparti

2013-04-29 00:00:00

1

Jeg vil få lov til å stille spørsmål til kommunal- og regionalministeren. Det skjedde et grusomt såkalt æresdrap i Sverige for to dager siden. En far drepte datteren sin bare fordi hun var jente og krevde sin rett til å være et sjølstendig menneske. Det kan skje også her. Gamle, patriarkalske, mannssjåvinistiske og religiøse maktstrukturer som vi kjenner godt igjen fra kvinnekampen også i Norge og i Europa, lever i beste velgående i lukkede miljøer der kultur og religion feier menneskerettighetene til disse jentene under teppet. Jenter og kvinner er livredde også i Norge. SV er ganske overbevist om at verken hjelpeapparatet eller integreringspolitikken er parat og nok i stand til å hjelpe disse jentene eller til å snu de forstokkede og uakseptable holdningene som finnes i mange av disse miljøene. Hva vil statsråden og Regjeringen gjøre?

Sosialistisk Venstreparti

2002-01-23 00:00:00

1

Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerer at begrepet «omkamp» brukes i forhold til helsereformen. Jeg vil understreke at intensjonen vår i SV er å finne fram til virkemidler som kan ta tak i den kritikken som nå kommer opp når det gjelder helseforetaksmodellen, og bringe den inn i et spor hvor man sikrer at man bruker midlene på en god, konstruktiv og målrettet måte. Det var jo ikke tilfeldig at jeg siterte Bondevik, for han brukte også begrepet «demokratisk underskudd» da vi vedtok helseforetaksreformen i juni i 2001. Jeg synes, hvis man ser på en del av den kritikken som framkom den gangen under debatten i salen, at erfaringene har vist at den kritikken hadde noe for seg. Man er nødt til å ta tak i dette på en måte som kan sikre en type føringer som vi i dag ikke har. Jeg kan skjønne at det ser annerledes ut fra statsrådens synspunkt, fordi han føler at han får det på sitt bord. Men det er klart at det er et behov for å gå mer grundig inn i de prosessene som skjer, også fra Stortingets side, slik SV ser det. Så er det to elementer til som vi er opptatt av – mer overordnede elementer. Det ene er at det vi ser som en slags strukturell endring, som skisseres i helseforetakene, i veldig stor grad bærer preg av sentralisering av tjenester, altså at mindre enheter rammes og trues, og så at det er de større man på mange måter skal satse på. Det er også et element av privatisering i det som skjer, som ikke er ubetydelig. En øyelege uttalte til Dagsavisen 31. januar i år: Professor Bjørn Nicolaissen ved Ullevål universitetssykehus påpekte at man har gitt driftsstøtte til privatpraktiserende øyeleger, som allerede i utgangspunktet har et inntektsgrunnlag på et par millioner kroner eller mer. Så bruker man offentlige midler uten at man knytter det opp mot forpliktelser. Dette rammer i sin tur nettopp universitetssykehusene, hvor man ikke har midler til professorater, og hvor man mister en del av grunnlaget i forhold til spesialisering av assistentleger. Det får ringvirkninger av både samfunnsøkonomisk og samfunnsmessig karakter som det virker som man ikke tar høyde for når det gjelder utvikling av helsereformen. Det kan godt tenkes at dette oppfattes som en slags utilbørlig kritikk, men det er jo først og fremst et forsøk på å se på hvordan man kan målrette virkemidlene slik at vi kommer bedre ut. Jeg registrerer at Høybråten var i Alta og så på det desentraliserte tilbudet der – og roste den type tilbud. Noe av spørsmålet blir nettopp: Hvordan kan man stimulere til en utvikling som går motsatt vei, at flere tilbud blir lokalisert der folk bor, og at det gis tilbud, enten det er dialyse eller cytostatikabehandling av pasienter, eller for den saks skyld sykestueplasser? Hvordan kan vi få en struktur som stimulerer til det, i motsetning til slik som strukturen nå går i retning av, sentralisering av stadig nye tjenester?

Sosialistisk Venstreparti

2004-03-30 00:00:00

0

No er dette ei sak som det er forholdsvis brei semje om på dei fleste punkt, men ikkje på alle. Tilsyn og kontroll er openbert viktig, og det er vel noko som alle er samde om. Slik Framstegspartiet ser det, er denne meldinga eit godt utgangspunkt og gir eit betre grunnlag for at ein kan få ei effektiv og god ressursutnytting. Det er i alle fall det vi håper at denne stortingsmeldinga skal botne ut i. I Noreg har vi stort sett høg kvalitet i forvaltninga. Vi har god rettstryggleik. Vi har lite korrupsjon. Vi har lite kameraderi, og vi har også lite usakleg forskjellsbehandling rundt omkring i kommunane. Men når eg seier at det er lite av desse tre tilhøva, er det ikkje slik at dei ikkje eksisterer i det heile. Derfor er det sjølvsagt viktig at vi held god kontroll med det, at det ligg på eit lågt nivå, og at vi sikrar rettstryggleiken rundt omkring i landet. Samtidig er det viktig at vi ikkje brukar for mykje ressursar på tilsyn og kontroll og offentleg byråkrati. Vi må ikkje bli eit land av kontrollørar. Vi må også vere observante på den veksten som vi har hatt i statleg byråkrati og også starten på ein begynnande hollandsk sjuke i Noreg. Derfor er dette sjølvsagt ein viktig balansegang mellom både å halde ein god kontroll og ha eit godt tilsyn, samtidig som vi held byråkratiet nede på eit lågast mogleg nivå. Framstegspartiet har også i ein merknad vist til nokre område der statleg tilsyn er viktigare enn på andre område. Eit av dei områda som vi har peikt på, er barnevernet. Det er eit område der vi ikkje har råd til å feile. Konsekvensane ved å feile i barnevernssaker er dramatiske. Derfor er det viktig at vi har eit godt tilsyn og ein god kontroll med den sektoren. Her er altså kontrollen og tilsynet ekstra viktig. Vi har også ei utfordring. Noreg er jo eit lite land. Vi er under 5 millionar innbyggjarar. Det er altså under halvparten av talet på innbyggjarar som lever i Stor-London by. Trass i at vi er eit lite land, har vi tre forvaltingsnivå. Vi har staten, 19 fylkeskommunar og 430 kommunar. Det skaper sjølvsagt ei utfordring med omsyn til lokal forvalting og sjølvsagt også med omsyn til tilsynet. Desse 430 kommunane har veldig ulik størrelse. Oslo er som kjent den største, med 586 000 innbyggjarar. Utsira er den minste. Etter dei siste tala eg såg, er det 218 innbyggjarar på Utsira. Det er klart at då er det ulike føresetnader for Oslo på den eine sida og Utsira på den andre. Dei kommunane som er store, men likevel mindre enn Oslo, og dei kommunane som er små, sjølv om dei er litt større enn Utsira, er det store forskjellar på når det gjeld dei utfordringane ein står overfor. Kontrollutfordringane blir veldig ulike. Ein stor kommune kan leggje til rette for ein eigenkontroll, noko som ein liten kommune ikkje kan. I mange små kommunar er det også manglande kompetanse på mange område. Om ein manglar juridisk kompetanse, kan enkle lovfortolkingar skape utfordringar kva gjeld rettstryggleik, dersom kompetansen blir misbrukt eller manglar. Det er vel ingen tvil om at utfordringane ville blitt lettare når det gjeld tilsyn og kontroll og rettstryggleik, dersom vi hadde hatt f.eks. ca. 100 kommunar i Noreg, og alle hadde hatt ein størrelse på ca. 10 000 og oppover. Då kunne vi brukt mindre byråkrati, og vi kunne dermed hatt fleire ressursar tilgjengeleg, som kunne gått til tenesteyting av grunnleggjande velferdstenester. No er ikkje dette ein debatt om kommunestruktur. Eg har for lengst innsett at med ein kommunalminister frå Senterpartiet og med mange godt betalte ordførarar rundt omkring i dei 430 kommunane, også frå Senterpartiet, er det lite håp om at det skjer noko dramatisk og vesentleg med kommunestrukturen dei neste åra. Som dei to førre talarane har vore inne på, er det brei semje på dei fleste områda i denne saka, og det er ein samla komité som står for mesteparten av merknadene. Vi har også nokre gode merknader saman med våre vener frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, pluss eit mindretalsforslag frå desse tre partia, som Michael Tetzschner, ordførar for saka, har vore inne på, og eg vil ikkje bruke meir tid på det. Vi legg altså til grunn at dette er eit skritt i riktig retning, og at denne meldinga vil leggje til rette for ei meir effektiv, meir føreseieleg og betre tilsynsverksemd i tida som kjem. Det er viktig, både for å sikre rettstryggleiken og for å avgrense veksten i byråkratiet, slik at auka overføringar til kommunane framover kan brukast til betre og fleire velferdstenester til innbyggjarane i kommunane.

Fremskrittspartiet

2010-05-10 00:00:00

1

Eg vil òg begynne med å gi presidentskapet ros, kanskje særleg stortingspresidenten, for arbeidet med å gjere endringar i ordningane for stortingsrepresentantar – ikkje minst å leggje til grunn det krystallklare, at dei skal vere i tråd med det andre grupper i samfunnet har, og som folk flest dermed vil oppfatte som rimelege. Det er etter mi oppfatning eit ganske viktig arbeid som vert gjort no, og som vil gi ein heilt annan legitimitet for dei godtgjerslene, pensjonane og andre ordningane som vi som stortingsrepresentantar har. Eg har teikna meg til sak nr. 1, og så vil representanten Chaudhry gå igjennom nokre punkt i dei andre sakene etterpå. Det er positivt at vi no omsider gjer om på pensjonsordningane for stortingsrepresentantar. Stortingsrepresentantar har altfor lenge hatt ein gullpensjon som ikkje stod i noko rimeleg forhold til andre pensjonsordningar i samfunnet. SV har gjentekne gonger, over mange år, foreslått å endre dei – avskaffe dei og innføre ei anna ordning. Vi har vorte nedstemde her i salen mange gonger, til dels med raljering frå talarstolen. No er det omsider eit samrøystes storting som går inn for å gjere dette. Det er veldig bra. Men det er etter mi oppfatning òg heilt feil å gjere det med verknad frå 1. januar 2012 og ikkje – som alle har trudd ein skulle gjere – med verknad frå inngangen av denne stortingsperioden, oktober 2009. Det er tre sentrale grunnar til det: For det første er intensjonen i Stortingets vedtak om omgjering av pensjonsordninga for stortingsrepresentantar heilt krystallklar. Det skulle gjerast frå inngangen av perioden, hausten 2009. Det er omtala i Johnsen-utvalget, i innstillinga frå presidentskapet den gongen, ja, saksordføraren for saka den gongen, som no er medlem i presidentskapet – representanten Korsberg – sa frå Stortingets talarstol: «Stortinget vedtok i vår en ny pensjonsordning som skal gjøres gjeldende for nye representanter fra og med inneværende høst.» Det sa han altså frå Stortingets talarstol ved behandlinga av saka den 10. desember 2009. Den same informasjonen vert lagd ut på Stortingets nettside og vert kommunisert offentleg. Der kan ein lese: «Ny ordning er forutsatt innført for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med virkning fra høsten 2009.» Så vi veit kva vi gjer: Det er kommunisert offentleg, det vert sagt her frå talarstolen, det står i innstillinga. For det andre meiner eg det er heilt feil at vi no skal ha ein periode på over to år, der stortingsrepresentantar som sit ved sida av kvarandre her i salen, får ulik opptening. Det som alle forstår er rimeleg, er at viss du har sete tolv år på Stortinget, får du ei opptening for tolv år, og viss du har sete i fire år, så får du for fire år. Men no kjem vi i den situasjonen at f.eks. akkurat den dagen i dag opptener representanten Andersen og representanten Pedersen, eller representanten Solhjell og representanten Thorkildsen, ulik pensjon for denne tida, ikkje ut frå at den eine gjer ein betre jobb enn den andre, eller at vi jobbar meir, men berre ut frå at den eine har sete lenger på Stortinget enn den andre – før. Og det er heilt urimeleg. Det er eit heilt ukjent prinsipp i pensjonssystemet at ein skal ha høgare pensjon fordi ein har vore lenger i ei stilling, eller tene opp for det konkrete året den konkrete dagen. Det er heilt urimeleg at vi skal ha stortingsrepresentantar med ulik pensjonsopptening, berre som ei rein premiering for å ha sete i fleire stortingsperiodar før – altså oppteninga for denne perioden. Så det vert feil med den ulike oppteninga. Forholdet til Grunnlova er ekstremt viktig, og eg har nøye lese regjeringas brev, der ein gjer greie for Justisdepartementets lovavdelings vurdering av forholdet til Grunnlova. Dei er vår kanskje fremste kompetanse på det spørsmålet. Eg har sjølv vore i ein situasjon der eg har gjort meg nytte av den kompetansen og dei vurderingane. Eg veit at det alltid er viktig rettleiing. Eg veit at dei ofte har rett, og av og til ikkje. Men det er rettleiing og råd til landets nasjonalforsamling, indirekte frå regjeringa. Grunnlovas vedtak om tilbakeverkande kraft er veldig viktig for å beskytte vanlege menneske mot det ein kanskje kan oppfatte som overgrep, nemleg dersom nasjonalforsamlinga vedtek noko som dei ikkje er ein del av – eller vert som ein uskuldig tredjepart, og at ting som har skjedd før, får konsekvensar for dei. Men det kan umogleg vere sånn at Grunnlovas ånd er å beskytte stortingsrepresentantar mot konsekvensane av våre eigne vedtak, iallfall ikkje når vi heilt openbert der og då har skjønt kva vi vedtek, seier det herfrå og skriv det i ei innstilling. Så eg meiner at det er nøydt til å vere ei feil forståing, og at den riktige forståinga er at når nasjonalforsamlinga – vi som forvaltar lovverket – gjer eit vedtak, må vi stå opp for det, òg nesten tre år seinare. For å avslutte: Vi visste kva for vedtak vi gjorde då. Vi må stå for det. Det er urimeleg med ulik pensjonsopptening i dei åra her. Eg meiner at det òg vil stå seg som vedtak. Då vil òg Stortinget ha endra sine pensjonsreglar før pensjonsreforma tek til å gjelde. Det sømmer seg ein leiar å gå føre, ikkje å komme hanglande litt etterpå. Så det er godt at vi får endra dei reglane, men vi bør gjere det på den måten vi tidlegare har sagt at vi skal gjere.

Sosialistisk Venstreparti

2011-12-08 00:00:00

0

Jeg har bare lyst til å starte med en liten digresjon til det siste taler sa. Hun sier at Fremskrittspartiet og Høyre står for en markedsstyrt arbeidslivspolitikk, at Kristelig Folkeparti nå har hengt seg på det, og at det betyr færre arbeidsplasser. La meg da stille spørsmålet: Hvorfor det? Hva er alternativet? Er det ikke sånn at de fleste bedriftene i dette landet er avhengig av – og deltar i – et marked for å selge sine varer og tjenester? Alternativet er et økonomisk lukket samfunn bestående av offentlig styrte bedrifter. Hvis det er det som er Arbeiderpartiets politikk, er det iallfall et stort systemskifte som har kommet fra den kanten. Men nok om det. Jeg synes det er en interessant debatt, og jeg vil rose interpellanten for å ta opp et viktig spørsmål. Det det handler om i mitt hode – og for Fremskrittspartiet – er rett og slett å kunne realisere drømmer til flere av dem som ønsker å delta i arbeidslivet, som i dag av en eller annen grunn står utenfor det arbeidslivet. Det er hovedinngangen til vår politikk og i vår tenkning: Hvordan skal vi klare å realisere drømmene til de menneskene som ønsker å delta i et arbeidsliv, enten helt eller delvis? Da er det mange grep som må tas. Vi må bl.a. få et mer skreddersydd Nav-system som kan følge opp likt over hele landet, som faktisk var en av intensjonene i Nav-reformen da vi behandlet den første stortingsmeldingen i 2002–2003, og proposisjonen i 2004–2005. Hele intensjonen var et skreddersydd system som kunne følge opp brukeren og lykkes med å flytte folk fra trygd og over til arbeid. Det ser vi ikke at man har lyktes med i dag. Vi har fått mer fragmentering, mer oppdeling, og vi ser at det varierer stort, avhengig av hvor du bor i landet. Derfor mener jeg interpellasjonen og interpellantens spørsmål er betimelig. Jeg blir jo litt overrasket når statsråden og representanter fra posisjonen snur tvert om når vi utfordrer: Hva er målet til den sittende regjeringen når det gjelder arbeidsmarkedspolitikken? Hvilket mål har man satt seg? Kan man definere målet? Kan man synliggjøre målet? Kan man tydeliggjøre det målet? Man går rett i forsvarsposisjon og opptrer som dårlige opposisjonspolitikere. Det er slik at man skulle tro at det var opposisjonen som satt og hadde styringen i dette landet. Her sitter vi med en flertallsregjering, og det er jo helt naturlig at det er den som må definere sin egen politikk, synliggjøre de politiske målsettingene man har satt seg for å lykkes med å få flere i arbeid. Jeg er glad for at statsråden sier at ventetiden kan oppleves lang, og at det er noe de vil gripe fatt i, det er noe de vil gjøre noe med, for å prøve å få den ned. Men jeg registrerer også at statsråden i sitt svar har lite tro på arbeidsmarkedsbedriftenes innsats på dette området, for hun gjentar, ikke bare i denne debatten, men i flere debatter, at det hjelper ikke bare å få noen flere tiltaksplasser i arbeidsmarkedsbedriftene, det løser ikke problemet. Men så vet vi at de bedriftene som har lyktes godt, er de som jobber godt med dette. Vi ser det både i Telemark og i Nord-Trøndelag, som ligger høyt oppe på statistikken når det gjelder folk som har vært på tiltak, og som har kommet ut i ordinært arbeid igjen. Det er også en indikasjon på at det nytter, og at det er et viktig virkemiddel. Avslutningsvis: Når statsråden leker seg med tall og sier at det har ikke blitt flere uføretrygdede i forhold til andelen av befolkningen, må vi huske på at grunnen til det er at det er nesten likt i forhold til 2006, det er bare å gå inn og sjekke statistikken. Men det er fordi vi har fått langt flere eldre over 67 år, som ikke lenger er berettiget til uføretrygd – det er en del av forklaringen – samtidig som man i 2010 flyttet 55 000 uføretrygdede over til arbeidsavklaringspenger. Så her sjonglerer man og trikser litt med statistikken, etter mitt skjønn. Helt til slutt ønsker jeg et klart svar fra statsråden: På hvilken måte ønsker man å følge opp Brofoss-utvalget? Vil man komme med en konkret stortingsmelding? Det statsråden bl.a. sier i dag, er at vi også må diskutere om Nav kan gjøre mer, og hun er overbevist om at Nav kan gjøre mer på dette området. Det betyr jo at hun på mange måter står på denne talerstolen og sier at regjeringen vil legge fram forslag i henhold til modell 2, slik som Brofoss-utvalget har lagt fram. Jeg vil gjerne ha det bekreftet eller avkreftet om det er modell 2 regjeringen går for.

Fremskrittspartiet

2012-06-06 00:00:00

1

La oss ikke i denne smule uenighet i denne saken glemme at det i utgangspunktet jo er en gladsak, at Forsvarets virksomhet på Hjerkinn nedlegges. Et stort, betydelig friluftsområde, et av de aller største vi har i hele Sør-Norge, frigjøres og kan helt eller langt på vei tilbakeføres til sin naturlige tilstand. Det er en svær, flott, fin ting som, uansett den lille uenighet om faktisk en liten flik av dette, nemlig veien, må bli stående. Vi må ikke glemme det. Den legendariske Ringebu-ordføreren Erik Winther snakket om at en må få ut småsteinen av skoene. Med det tror jeg han mente at det faktisk er ganske flott å gå innover der, og den lille irritasjonen som noen da måtte føle, er som småstein i skoene å regne i et svært og flott område. Det må være utgangspunktet. Så har Norge - en annen del av utgangspunktet - et helt særlig ansvar for å ta vare på villreinen. Det ansvaret tar Regjeringen alvorlig. Etableringen av et villreinsenter på Hjerkinn er et synlig bevis på dette. Det er en del av vårt internasjonale miljøansvar, men det er også noe av det flotteste dyrelivet som finnes i Norge. Det gir - uansett konklusjonen på selve veispørsmålet - en mye større mulighet til å ta miljøansvar. Så er det riktig, som representanten Kvassheim sa, at det Bondevik II-regjeringen her kom fram til, åpenbart var et kompromiss. Det gikk ut på at en skulle åpne for at Den Norske Turistforening skulle få overta Snøheim. Det var et kompromiss mellom bruk og vern. Men det hører med til historien, når man blåser seg opp til ganske betydelige høyder over andre, at det var nettopp representanter for Bondevik-regjeringen som ønsket å nulle ut det kompromisset som Bondevik-regjeringen fant, og brakte saken inn i Stortinget. Jeg sier ikke det med ironi - bare litt ironi - men det gjør i hvert fall at vi kanskje bør dempe gemyttene noe i denne saken. Komiteens flertall mener at innhenting av spesifikk kunnskap fra områdene rundt Snøheim vil kunne bidra til et enda bedre beslutningsgrunnlag, og de mener også at det kan bidra til å dempe konflikter. Flertallet mener derfor at det bør gjennomføres en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarioer ved tilbakeføringen av Hjerkinn-anleggene. En slik kartlegging bør bl.a. ta for seg villreinens arealbruk, trekkveier, beite og effekter av inngrep. Det gir ingen mening å gjennomføre hele denne utredningen dersom konklusjonen er gitt på forhånd. Derfor er jeg enig i det som ligger i forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti, at man kommer tilbake til Stortinget for endelig beslutning i denne saken på basis av den informasjon som dette betydelige arbeidet med innhenting av mer kunnskap, medfører. Det forhindrer ikke at jeg personlig er meget skeptisk til varig trafikk på denne veien, og mener at det er meget sterke grunner for at den bør stenges. Men det er ikke noe galt og negativt i kompromisser, tvert imot mener jeg at det er en ganske stor og fin ting at vi evner å inngå kompromisser i Norge. At det inngås kompromisser mellom det lokale engasjement som har vist seg i denne saken, og det betydelige verneansvaret som vi har, at vi nå får dette utgreid mye, mye bedre, og at vi med mer detaljkunnskap får sett på i hvilken grad dette har innflytelse på villreinens bevegelser og liv, må bare være av det gode. Men la meg likevel, siden noen av representantene tar litt av i motsatt retning, slik jeg ser det, bare minne om at Norsk institutt for naturforskning sier at en opprettholdelse av veinettet «vil medføre en permanent fortsettelse av hovedskadevirkningene som Forsvarets aktiviteter har påført dyrelivet i området, og vil med stor sannsynlighet kunne forsterke denne virkningen ved overføring til almenn og mer ukontrollerbar sivil bruk. En tilbakeføring av faste inngrep i form av veger, vil øke andelen av kvalifisert villmark i området betydelig. I tillegg vil sanering av Snøheim ha klar positiv betydning for reinen på lang sikt. Dette vil sikre tilbakeføring av reinens leveområde og tilhørende kvaliteter som tilsvarer tilstanden før etableringen av skytefeltet. Herunder vil en på lang sikt kunne påregne en økning i bæreevnen på 10-15 pst.». For å oppsummere mener jeg at det er all mulig grunn til å være kritisk og skeptisk til åpning av dette veiområdet. Det er gode grunner til at hensynet til villreinen tilsier at veien bør stenges for trafikk, men det er også alle mulige gode grunner til å inngå det kompromisset at dette blir grundig utredet, og at man da kommer tilbake med en endelig konklusjon i 2012.

Sosialistisk Venstreparti

2008-03-04 00:00:00

0

Det er noen ganger jeg lurer på om regjeringen stemmer ned forslag fra Fremskrittspartiet bare fordi det kommer fra Fremskrittspartiet, uavhengig av hvor godt et forslag er. Saken i dag, om endring av regelverk for mobile slakterier, burde være noe alle kunne samles om. Forslaget gagner de slakteriene det gjelder, det gagner distriktene, og, ikke minst, det vil gagne bøndene. I tillegg gagner det dyrevelferden. Alle disse momentene er noe alle har en positiv holdning til. Allikevel vil Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet stemme imot. For meg synes det som om det man sier positivt om distrikts- og landbrukspolitikk ute på stands, i debatter etc., ikke alltid er det samme som når det kommer til votering i stortingssalen. Jeg registrerer også at Senterpartiet ikke tar ordet i en debatt som omhandler bøndenes muligheter. Det forbauser meg.

Fremskrittspartiet

2011-05-27 00:00:00

0

Den nye regjeringen har startet opp et stort arbeid, og det går på å rydde etter den foregående regjering som har etterlatt seg store utfordringer. Vi finner bl.a. enorme etterslep på vedlikehold, store restanser i justissektoren, lange helsekøer og økende byråkrati – bare for å nevne noe. Hvilke hovedgrep er det de rød-grønne tar i sitt budsjettforslag for å løse de nevnte utfordringene? Jeg hørte også representanten Slagsvold Vedum snakke varmt om verktøy, men jeg oppfattet ikke hvilke verktøy de var villige til å bruke.

Fremskrittspartiet

2013-11-26 00:00:00

0

I innleggene fra både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble det hintet om at Fremskrittspartiet ikke var like bekymret som de andre partiene over det kommersielle press som er på barn og unge. Her må jeg sitere fra innstillingen, der det bl.a. står: «Komiteen ber departementet jobbe videre med å opprettholde den restriktive praksisen når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge, herunder et fortsatt forbud mot reklame rettet mot barn i norske TV-sendinger.» De påstander – eller hint – som kommer, er altså grunnløse. Jeg vil også si at representanten fra Senterpartiet trekker det vel langt når han sier at Fremskrittspartiet og Høyre vil nøye seg med en overgangsordning. Det er faktisk hans egen regjering som i proposisjonen skisserer denne overgangsordningen. Den er nevnt i proposisjonen – og er altså en anbefaling fra hans egen regjering. Så når man går løs på andre partier, bør man kanskje være noe i nærheten av virkeligheten og ikke lage uenighet der ingen uenighet eksisterer. Det store spørsmålet i denne saken er hva som skjer dersom man ikke får til ordninger og lovformuleringer i Norge, slik alle her på Stortinget åpenbart ønsker. I sitt svar på mitt replikkspørsmål oppfattet jeg at statsråden var farlig nær å ønske å bryte med EØS-avtalen, eller legge ned et veto, mens jeg føler at det blir noe mer nyansert i forhold til spørsmålet som ble stilt av representanten Olemic Thommessen fra Høyre. Jeg oppfatter det slik at det vil bli en informasjonssak til Stortinget, og det er vi selvfølgelig glad for. Men samtidig mener vi at EØS-avtalen er så sentral for Norge at den bør opprettholdes. Og jeg oppfatter også at det er signalet fra statsråden.

Fremskrittspartiet

2007-02-16 00:00:00

0

Påstanden om at bygningen ikke tåler krav til museets inneklima, og at kunsten derfor blir skadet, er en påstand som er imøtegått av galleriets tidligere sjefskonservator fra 1957 til 1999, som bør ha kunnskap om dette. Da er spørsmålet mitt: Hvilket inneklima er det det dreier seg om? Skader av inneklimaet er heller ikke påvist, verken på bygninger eller på kunsten de siste 100 årene. Det bør være kunst der, sier noen representanter fra regjeringspartiene. Men det er jo nettopp derfor man flytter, fordi at man er bekymret for kunsten og for inneklimaet. Kan statsråden si noe om det og forklare hvorfor det er så viktig? Og så vil jeg ta opp en gang til: Hva skal bygget brukes til? Er det lesesal, er det hotellsenger nær Karl Johan, eller er det et snobbete, eksklusivt kjøpegalleri som blir kalt Nasjonalgalleriet? Kunst kan jo ikke være der, for det er jo så dårlig inneklima.

Fremskrittspartiet

2011-05-02 00:00:00

1

Norske studenter har meget gode ordninger i utlandet, sannsynligvis bedre enn omtrent alle andre, og det enten man justerer eller ikke. Nå justerer man altså stipenddelen. Men det er jo ikke bare slik som Warloe sier, at studentene «må belage seg på» å studere i utlandet. Vi vil gjerne at studenter studerer i utlandet. Vi oppfordrer til det, og vi ser heldigvis gledelige økninger i tallet på utenlandsstudenter, også til USA, som ikke har hatt noen sterk økning de siste årene. Nå ser det ut til å gå rette veien. Jeg synes ikke det er noe poeng i å gjøre dette annerledes enn det gjøres i dag. Det er en enkel, forutsigbar og standardisert løsning både for studentene og for Lånekassen. Og det er som sagt en rausere ordning enn det man har i alle andre land, vil jeg påstå.

Sosialistisk Venstreparti

2010-12-01 00:00:00

1

Jeg må starte med å gratulere Høyre. Hvis man ser i det som er regjeringspartienes finansinnstilling, og ser på det som er lagt fram av regjeringen Bondevik, er det ikke mulig å se noe annet enn helt tradisjonell, vanlig Høyre-politikk. Jeg klarer ikke å se at Kristelig Folkeparti overhodet har satt sitt stempel på dette. I så måte er det bare å gratulere Høyre med at Høyre nå har lyktes med å få kommandoen over denne regjeringens politikk, og redusert de øvrige partiene i Regjeringen til rene støttepartier for Høyre. Likevel er det ikke nok for å få flertall i Stortinget. Det er ganske merkelig å se på den øvelsen som nå skjer og har skjedd i finanskomiteen, i denne balansegangen, der Fremskrittspartiet hele tiden gir litt støtte og litt ydmykelse, litt støtte og litt ydmykelse. Det kan i sannhet ikke være enkelt å prøve å få dette til, men det ser ut til at man skal sjangle videre på en eller annen måte også gjennom denne debatten. Representanten Sanner la vekt på at Høyre hadde gjort så mye mot fattigdom i sitt budsjett. Det jeg legger merke til, er at når man snakker om fattigdom, må man ha et finsikte som er slik at man er 100 pst. sikker på at alle de tiltak man gjør, skal treffe 100 pst. Hvis det finnes den minste tvil om at dette ikke er målt på millimeteren, og at noen finner ut at denne ordningen ikke er 100 pst. god, må man erstatte den med en annen ordning eller ta ordningen bort. Men når det gjelder skatt på aksjeutbytte, tar man bort 1,5 milliarder kr uten en eneste føring. Man sier elegant at dette fører til at man investerer mer i norsk næringsliv. Det gjør at Norge som ett av to land i OECD ikke har skatt på aksjeutbytte. Når det gjelder de rikeste, de som har mest, gir man altså glatt bort 1,5 milliarder kr. De 85 rikeste i Norge får 1,7 mill. kr hver, mens 3,5 millioner nordmenn ikke får en eneste øre av dette. Her skal man ikke bruke finsikte. Her skal man si: Joda, disse pengene går sikkert tilbake til næringslivet i form av investeringer. Men det er jo ikke det som skjer. Vi vet at det private forbruket blant denne gruppen av det norske folk er enorm i forhold til det vanlige. Mitt spørsmål til representanten Sanner er: Hvorfor bruker man ikke finsikte på dette, mens alle de fattigste skal finsiktes helt ned på millimeteren?

Sosialistisk Venstreparti

2001-11-27 00:00:00

1

Slik eg forstår Høgres Dokument 8-forslag, er det sannsynlegvis lagt fram for å få fokus på jernbane og viktige løysingar for jernbanen, altså kryssingsspor, som eit viktig tiltak. Då tenkte eg, som SV-ar og medlem av regjeringspartiet SV, at om ein legg fram eit Dokument 8-forslag, er det fordi ein prioriterer dette i sine budsjett. I og med at engasjementet for dette er så stort, måtte eg inn og sjekka dette i Høgres budsjett. Når ein føreslår at regjeringa skal satsa meir på kryssingsspor, må ein i alle fall begynna med seg sjølv. Men det viste seg at det har ein ikkje gjort. I Høgres budsjettforslag for 2011 er det ingenting om kryssingsspor. Det synest eg er merkeleg, når me i dag diskuterer det som ei viktig sak for Høgre. Det det er pengar til, er sjølvsagt veg. Så der er Høgre til å kjenna igjen. Men dermed blir det noko holt når Høgre ser ut til å prioritera tog, men i realiteten ikkje gjer det med dei ramene dei jobbar innanfor. Så skal sjølvsagt også eg delta i gratulasjonen når det gjeld den nye vegen som blei opna. Transportkomiteen har vore og sett på den vegen, og det var m.a. ei flott bru der, som til og med eg, som ikkje likar sånne raske vegar, syntest var fin. Men det er veg – og det blir satsa på veg. Men, som representanten Kjernli var inne på, regjeringas innsats på jernbanen er formidabel i forhold til den innsatsen som ein hadde då dei borgarlege partia var i regjering. Til Framstegspartiet kan eg òg seia at eg ikkje kan hugsa at dei i dei budsjetta som dei forhandla fram med Bondevik II, nokon gong prioriterte jernbane. Men så har jo Framstegspartiet sin politikk på dette området gjennomgått ein revolusjon – frå å kutta har dei no begynt å plussa på milliardar på milliardar, og dermed klarer dei å halda seg inne både med jernbanefolk og med vegfolk i det partiet. Problemstillinga som Høgre reiser, er veldig viktig. Det er ikkje tvil om at om SV hadde fått viljen sin, hadde me brukt endå meir pengar på jernbanen. Men det er ikkje sånn at me skal bruka pengar på å laga ein plan når me faktisk har ein plan som me held på å realisera. Det ville vera misbruk av byråkratiets tid. Då må me heller la byråkratiet jobba for å realisera det me allereie har, og ikkje gjera som Høgre, å bruka meir tid på utgreiingar. Då må me heller handla. Heilt til slutt: Eg kjørte sjølv godstog med CargoNet, frå Trondheim til Stavanger. Eg vil seia at følelsen av å kjøra med 30 vogntog bak, som ikkje er på vegen og skapar trafikkfarlege situasjonar, som ikkje er på vegen og lagar mykje støy, og som ikkje er på vegen og forureinar ved å sleppa ut klimagassar, er ein stor følelse. Så det å sørgja for meir gods på bane, som er forslagsstillaranes utgangspunkt, er kjempeviktig. Men då vil eg anbefala alle som vil jobbe for å få det til, faktisk å bruka pengar på det i sine budsjett. Då har Høgre tydelegvis noko å læra av SV: Skal ein satsa på toget, må ein ha pengar til toget.

Sosialistisk Venstreparti

2010-11-23 00:00:00

1

Jeg har tenkt å prøve ikke å gjenta det foregående talere og saksordføreren har sagt når det gjelder gjennomgangen av Riksrevisjonens rapport og de høringene som komiteen har foretatt, men har noen punkter til utdypelse som kanskje ikke har vært så godt belyst. Jeg tror, i motsetning til foregående taler, at den store utfordringen for framtida ikke er hvordan man kan lage et fiks ferdig prosjekt når det gjelder f.eks. en sykehusutbygging, som skal gjennomføres nøyaktig på dét viset og stå ferdig nøyaktig på dét viset åtte år, ti år etter. Jeg tror utfordringen ved dette er at man mens man bygger f.eks. et sykehus, vil ha en så stor utvikling når det gjelder den medisinsk-teknologiske siden, og når det gjelder pasientenes krav om hvordan et sykehus skal fungere, at prosjektet må endres underveis. Hvis ikke, er det ikke et tidsriktig sykehus man står ferdig med åtte år etter. Da er den store utfordringen: Hvordan i all verden skal man klare dette samtidig som man ikke gir et byggeprosjekt sugerør inn i statskassa? Hvordan kan man klare et fleksibelt prosjekt samtidig som man ikke risikerer overskridelser i denne størrelsesorden? Det som har kommet veldig tydelig fram under høringene, er at man i begynnelsen, da Rikshospitalet skulle bygges, hadde et byggeprosjekt, et hus, i hodet – altså et fysisk bygg med senger og litt ledninger og forskjellig sånt – men at det underveis viste seg at dette ikke var et hus eller et bygg i den forstand, men et prosessanlegg, og at det egentlig ikke gikk helt opp for verken de som hadde ansvaret for gjennomføringen eller som skulle kontrollere det, før hele greia skulle skrus sammen da det ble høsten 1998. Da var det man oppdaget at alle disse prosessene ikke fungerte, da var det skandalen ble et faktum, når innflytting stadig ble utsatt. Og det er på disse områdene man må trekke lærdom til senere. Det skal bygges flere sykehus i dette landet. Teknologien kommer til å være i en rivende utvikling, pasientenes krav, pårørendes krav, de ansattes krav til hvordan et funksjonelt sykehus skal være, kommer også til å være i utvikling. Det er dette lærdommen må settes inn på. Når man er på befaring på Rikshospitalet, er det altså ikke slående luksus og gigantisk plass som er det mest iøynefallende. Hvis man f.eks. går inn på barneavdelingen, er det mest slående at her er det liten plass. På dette feltet har det skjedd enormt på teknologisiden, på dette feltet har det skjedd enormt når det gjelder foreldres krav og rett til å være sammen med alvorlig syke unger, og det hadde vært en mye større skandale at det ikke hadde blitt tatt hensyn til det, enn at det har blitt gjort. Derfor mener SV at det er her den store utfordringen ligger framover. Et sentralt punkt når det gjelder overskridelser og endring av prosjektet, er at Stortinget vedtok en utvidelse av Rikshospitalet høsten 1996. Det var daværende helsestatsråd Hernes som la fram dette for Stortinget, og Stortinget vedtok med åpne øyne en utvidelse av Rikshospitalet uten å vedta en kostnadskalkyle. Det er Stortingets ansvar. Ingen førte Stortinget bak lyset i den sammenheng. Det som lå statsråden og Stortinget på hjertet da, var at man hadde kommet så langt i byggeprosjektet at hvis man ikke satte ned foten og bestemte en utvidelse på det daværende tidspunkt, ville det blitt dyrere og dårligere å gjøre det senere. Så er det spørsmålet om hvem som har ansvaret for det som har gått galt, og forholdet til Stortinget underveis i dette prosjektet. Jeg tror at stortingsflertallet og saksordføreren har falt for fristelsen til å legge kjendisfaktoren betydelig til grunn når ansvaret skal plasseres. På et tidlig tidspunkt, da komiteen bestemte hvem som skulle innkalles til høringer i denne saken, var tidligere finansministre ikke engang aktuelle. Det kom til etter hvert. Jeg tror Stortingets flertall er i fare for å gjøre en prinsipiell feilbedømming i forhold til ansvarsplassering når det gjelder denne type prosjekter. Etter min oppfatning er det helt klart at for utbygging av Rikshospitalet er det de tidligere helseministre og arbeids- og administrasjonsministre som har hovedansvaret. Finansdepartementet er vel innom alle svære – ja både store og mindre – prosjekter. Hvis man lager et konstitusjonelt regime som er sånn at Finansdepartementet når det gjelder overskridelser, får hovedansvaret for de prosjektene som egentlig er gjennomført av andre departementer, da kan man komme i et ansvarsforhold i forhold til Stortinget som blir sånn at man lager Finansdepartementet til et kjempemessig superdepartement og finansministeren til en overordnet ansvarlig statsråd. Det vil devaluere ansvaret og makt og myndighet i de andre departementene, og det vil undergrave både den autoriteten og det ansvaret som andre ministre har når det gjelder informasjonsplikten til Stortinget. Derfor er jeg veldig interessert i å få vite hva flertallet egentlig mener. Er det nå sånn at finansministeren egentlig har det overordnede konstitusjonelle ansvaret for alle saker som har vært innom Finansdepartementet på et eller annet tidspunkt? Det er faktisk ganske vesentlig både for Stortinget og Regjeringen å vite hva flertallet i komiteen egentlig mener når det gjelder dette. Er det også sånn at komiteen mener på alvor det som står i en merknad i innstillingen, nemlig at drakampen mellom Statsbygg og Finansdepartementet – her om hvor mye penger som skulle bevilges til utvidelsen av Rikshospitalet – skal legges fram for Stortinget etter dette? Da skal nemlig Stortinget få det moro. Min arbeidssituasjon er allerede sånn at det virker som om noen har tømt en container med papir inn på kontoret mitt hver eneste uke, og vi strever for å få nesa over kanten og sette oss inn i det som er relevant. Er det nå sånn at flertallet i komiteen ønsker at komiteen skal gjøres kjent med alle drakamper mellom Finansdepartementet og underliggende etater? I denne saken har altså Statsbygg fått det nøyaktig som de bad om. De fikk til slutt det beløpet de bad om av Finansdepartementet. Og hvis jeg kjenner Finansdepartementet rett – og jeg har ganske god innsikt i det etter hvert – driver Finansdepartementet alltid på sånn. De prøver alltid å prute. De burde prøvd seg i basaren i Marrakech eller hvor som helst, de hadde gjort det strålende. Selvsagt – det er på en måte et finansdepartements jobb. Men jeg er altså ikke interessert i å bli dynget ned med dokumentasjon om disse drakampene, og særlig ikke når underliggende etat har fått det beløpet de bad om. Det som hadde vært interessant på dette tidspunktet, var at Stortinget ble opplyst om at det ikke forelå noe skisseprosjekt da bevilgningen ble gjort. Det mener SV også. Men det er urimelig å si at det ville vært avgjørende for saken, fordi det avgjørende beslutningstidspunktet i Stortinget ikke var i forbindelse med revidert i 1997, det var høsten 1996, og da vedtok altså Stortinget med åpne øyne en utvidelse som de ikke visste hva kostet. Jeg vil gjerne invitere flertallet i komiteen til å gjøre seg noen prinsipielle betraktninger om hvilke føringer flertallets merknader kan gi for ettertiden når det gjelder forholdet mellom departementer, når det gjelder hva slags omfattende opplysninger Stortinget vil ha og begrunnelsen for at flertallet i sine merknader gir finansministeren hovedansvaret, for slik må man lese det. Den sterkeste språkbruken og den mest omfattende omtalen retter seg mot Finansdepartementet, mens det hadde vært rimeligere at det var tidligere helseministre og arbeids- og administrasjonsministre som tok ansvaret for den skandalen som gjennomføring av utbyggingen av Rikshospitalet har vært. Nå tror jeg imidlertid at man har kommet til det punktet at man ikke bør la skandalepreget henge ved Rikshospitalet for framtiden. Jeg tror at vi har fått et tidsriktig rikshospital. Vi vet at bakgrunnen for de mange dragkampene som har vært om Rikshospitalet, har vært politisk uenighet, også internt i partiene i Stortinget og mellom sentrum og periferi. Man var redd for å få et rikshospital som var for stort, som var en for stor magnet på spesialister fra hele landet. Det er også bakgrunnen for at det har vært vanskelig å planlegge Rikshospitalet i detalj fra det tidspunktet beslutningen har blitt tatt, til det ferdige Rikshospitalet har stått der.

Sosialistisk Venstreparti

2000-06-07 00:00:00

1

Nå har vi igjen den situasjon at det bringes opp fem–seks forskjellige spørsmål i hvert spørsmål for å kritisere Regjeringen. Det er ikke lett å svare på alle. La meg ta NOx-utslippene. Hvis Fremskrittspartiet har kommet med dette på et tidligere tidspunkt, er det fint. Jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk å si at selv blind høne kan finne korn, men det er iallfall et utmerket bilde på dette. Det kan godt hende at avtalen med industrien burde ha kommet før. Antakelig burde den ha kommet allerede ca. år 2000, rett etter Göteborg-konferansen, for å få dratt dette i gang. Men iallfall er det veldig mye bedre at den kom enn at den ikke kom. Og de regjeringene som Fremskrittspartiet har støttet, fikk den ikke fram. Vi har fått den fram. Nå går utslippene ned, og vi kan få en NOx-politikk i Norge. Vi kommer litt for sent i mål, og det skyldes at det har vært så mye dødtid før vi fikk det til.

Sosialistisk Venstreparti

2009-05-20 00:00:00

0

Fremskrittspartiet mener faktisk – og det har for så vidt også trafikkansvarlig i Statens vegvesen klart og tydelig sagt – at hvis man bygger motorvei, reduserer man også antallet drepte i trafikken med 80–100 pst. Og Fremskrittspartiet vil, i motsetning til Regjeringen, som bare vil bygge 230 km motorvei, bygge 2 300 km motorvei. Det betyr at man vil få en kraftig reduksjon i antallet skadde og drepte i trafikken. Som representanten Susanne Bratli vet, hvis hun leser innstillingen, har Fremskrittspartiet mange gode tiltak for trafikksikkerhet, både når det gjelder å bygge vei, når det gjelder informasjonstiltak, og når det gjelder andre trafikksikkerhetstiltak. Hvis man leser innstillingen, vil man se at Fremskrittspartiet er opptatt av trafikksikkerhet og fremmer de forslag som faktisk virkelig virker når det gjelder trafikksikkerhet. Fysiske tiltak er de beste tiltakene, og er de tiltakene som virker umiddelbart. Da kan man faktisk av og til gjøre feil, uten at det får katastrofale konsekvenser.

Fremskrittspartiet

2009-12-10 00:00:00

1

Representanten Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet forsøker å underslå at Fremskrittspartiet har kuttet grovt i budsjettet som skal gi flere ansatte i Nav, som kan hjelpe folk i en vanskelig situasjon. Når jeg påviser dette, forsøker han å antyde at det er «talltriksing». Slik snakker vel den som vet ganske mye om det sjøl. For vi kan regne. Fremskrittspartiet har i sitt budsjett riktignok en økning på dette kapitlet, men det kommer av at man har gjort en rokering når det gjelder de utgiftene som skal gå til helserefusjonsområdet, som Fremskrittspartiet ikke vil plassere der flertallet har plassert det. Det er altså 339,7 mill. kr som Fremskrittspartiet har flyttet fra denne posten. Det betyr at hvis man legger sammen disse tallene, er det 260 mill. kr som hver dag kuttes i Navs budsjett til stillinger og ikke minst til opplæring i denne etaten – og det er jo nå kjempeviktig at folk som jobber i denne etaten, får opplæring. Det er en krevende jobb de står overfor, og noe av det vi vet, er jo at det trengs mer kompetanse og mer opplæring. Ikke minst trengs disse stillingene. Hvis vi bruker de samme tallene som Regjeringen har brukt når den har økt antall stillinger til Nav i tiltakspakken, vil det med Fremskrittspartiets opplegg for Nav gjennom de to siste åra være et kutt på langt over 1 000 stillinger. Jeg vil si at det er et opplegg for det komplette kaos for arbeidsledige og pensjonister og for dem som jobber i Nav. Jeg synes at Fremskrittspartiet kunne være voksne nok til å innrømme dette. Det står svart på hvitt i budsjettet at disse pengene er flyttet, og det gir et kutt på denne posten, omtrent som jeg sier. I fjor turte Fremskrittspartiet å vise fram disse kuttene sine. I år har de ikke engang vært modige nok til å vise fram det de kutter. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende for et parti som har penger til omtrent alt mellom himmel og jord ellers, at de har sett seg nødt til å gå løs på denne etaten i en så vanskelig situasjon som den er i. Men jeg skjønner jo at de trekker seg nå og helst vil at folk ikke skal vite om det. Men jeg tror folk bør merke seg at Fremskrittspartiet har en politikk som går ut på at Nav ville ha vært i en helt umulig situasjon nå som situasjonen på arbeidsmarkedet har forverret seg.

Sosialistisk Venstreparti

2009-02-13 00:00:00

1

Martin Kolberg har på ein god måte gjort greie for regjeringsfraksjonen sitt syn på denne saka. Eg har berre lyst til å presisera eit par ting til og òg utfordra statsråden på eitt punkt. Det er sånn at høyringar svært ofte fører til ny kunnskap, og eg trur at me er mange som syntest det var ei veldig god høyring, der me fekk konkret informasjon om korleis Sivilforsvaret sine tilsette bl.a. følte sin arbeidssituasjon ut frå dei målsetjingane som regjering og storting har. Skulle dette då ha ført til at me klarte å skaffa noko meir pengar til Sivilforsvaret, er jo det positivt. I alle fall klarte me å plussa på 30 mill. kr. Så kjem me altså tilbake til vidare oppfølging av dei økonomiske forpliktingane som står igjen, i revidert budsjett og i komande budsjett. Så dette blir følgt opp. Det eg ønskjer ein kommentar på frå statsråden, er den eine merknaden som komiteen står samla om, nemleg at ein klagar på at det ikkje er nokon god styringsdialog mellom departementet, Sivilforsvaret og dei tilsette. Det står direkte i ei utsegn at meldingar blir skuva «under teppet». Eg vil gjerne at statsråden seier noko om ho har teke ut teppet, eller om ho har tenkt å slutta med å skuva ting under teppet, eller korleis ein vil gripa fatt i den kritikken i forhold til regjeringa sitt arbeid med dette viktige feltet som Sivilforsvaret er.

Sosialistisk Venstreparti

2011-12-13 00:00:00

0

Bistandsbevilgningene har de senere år skutt i været. Bevilgningene til f.eks. Russland, som vi har vært inne på tidligere i debatten, har blitt redusert år for år. Neste år er målsettingen å gjøre et nytt kjempehopp innenfor u-hjelp – hvis man skal tro Sem-erklæringen. Hva dette vil gjøre for vår innsats i Russland, blir spennende å følge med på. Mener utenriksministeren at den sterke fokuseringen på ODA-godkjent bistand gir det nødvendige handlingsrom for å ivareta viktige hensyn i våre nærområder?

Fremskrittspartiet

2003-12-03 00:00:00

0

Også jeg vil gi honnør til interpellanten for å ta opp et særdeles viktig tema, og jeg synes det er sagt veldig mye bra i debatten så langt. Jeg skal ikke nødvendigvis gjenta det, men fokusere på litt andre aspekter. Når det gjelder akutthjelpen og det at det er fare for hungersnød, er jeg sikker på at Norge vil stille opp, og jeg håper verdenssamfunnet vil stille opp. Men det er, som det er sagt her, også viktig på hvilken måte hjelpen gis. Én ting er at vi ikke dumper mat fra Vesten, men om vi kjøper mat lokalt, er det viktig at vi ikke undergraver lokale markeder og lokal distribusjon. Derfor kan - som representanten Nybakk var inne på, og som andre har vært inne på - dette med å gi kontanter for å benytte de eksisterende markeder og systemer for distribusjon være viktig. For det er ikke slik at det alltid er mangel på mat, men prisen er blitt for høy for svært mange. Og her virker det som om mange - også, får vi håpe, utenfor Norges grenser - har lært av tidligere feil. Så synes jeg det var veldig gledelig at statsråden brukte mye tid på å snakke om behovet for reformer i afrikansk landbruk. For vi ser, som statsråden var inne på, at det er nedgang i produksjonen. Her vil vi fra vår side fokusere på de høye tollbarrierene. Vanligvis har vi snakket om høye tollbarrierer på mat, men her er det jo høye tollbarrierer ikke bare på mat, men f.eks. på gjødsel og på landbruksmaskiner - alt det man trenger for å ha et moderne, fungerende landbruk. Det er jo, i hvert fall sett fra vårt ståsted, ingen fornuft i at disse landene som sliter med å fø egen befolkning, skal ha disse tollsatsene. Bruken av gjødsel i Afrika er i gjennomsnitt en tidel av hva den er i OECD-landene. Det har noe å si for hvor mye mat man klarer å produsere. Og selv om landbruksarealene er store, er det en manuell landbruksproduksjon, uten mye bruk av maskiner og heller ikke bruk av gjødsel. Dette henger rett og slett sammen med en proteksjonistisk politikk, som må stoppes. Så kan man diskutere om landene har behov for å beskytte egen matproduksjon. Jeg mener at heller ikke det er særlig fornuftig, men å beskytte seg mot import av gjødsel virker i hvert fall veldig negativt. Jeg tror også en stimulans og konkurranse når det gjelder matproduksjonen ville ha vært bra. Konkurranse bidrar generelt til bedre resultater, og det vi har sett, er at de landene som beskytter sine markeder mest, ofte stagnerer mest. Det er få incitamenter til å produsere, og kvaliteten på varene er ofte også dårligere enn hva den kunne ha vært. Ikke minst lever en større andel av befolkningen i afrikanske land i byer. De rammes veldig hardt av høye tollmurer. 70 pst. av verdens handelsbarrierer er mellom fattige land. De tollbarrierer vi har mot den fattige verden, er et kjempeproblem, men de tollbarrierer som er mellom fattige land, er et minst like stort problem. Så disse tingene må tas tak i for at man nettopp skal oppnå det som statsråden helt riktig poengterte: Vi må få gjort noe som gir et helt annet produksjonsnivå i afrikansk landbruk. Dette vil nødvendigvis ikke alene rette opp ting. Det handler om kompetanse, og det kan handle om investeringer. Men vi ser dessverre at en del regjeringer som har forsøkt å sette i gang tiltak - jeg kan nevne Nigeria som et eksempel - ikke har lyktes i å få pengene til å nå ut til de fattigste bøndene. På papiret har programmene sett bra ut, internasjonale NGO-er og internasjonale bistandsland har kunnet støtte dem, men mottakerne har rett og slett ikke sett særlig mye til pengene. Så igjen: Måten man gjør dette på, er veldig viktig for om det gir resultater. Men med den type høyttenkning som foregår her, som vil foregå på FAO-møtet osv., kan vi kanskje få et nytt løft, ikke minst for afrikansk landbruk, som vil bety svært mye.

Fremskrittspartiet

2008-05-29 00:00:00

0

Som ventet kom Morten Lund fra Senterpartiet inn på distriktspolitikk. Han kom inn på forholdet kommune–stat, statlig detaljstyring, og mente at den statlige detaljstyringen var for sterk. Der følger jeg representanten Morten Lund fullt ut. Jeg er glad for at Senterpartiet er seg bevisst de sakene, men det å frigjøre kommunene fra statlige pålegg, statlig tvang og statlig overstyring er én ting. Etter mitt syn er byråkratiet i kommunene selv viktig i forhold til å styrke lokalpolitikerens rolle. Derfor kunne det være interessant å spørre representanten Morten Lund om det ikke her er behov for en slanking av en del stillinger i det byråkratiske systemet, alle de byråkratene som er ansatt i de enkelte kommunene, om han ikke samtidig som han ønsker å frigjøre kommunene fra den statlige styringen, ønsker en slanking av byråkratstillingene rundt i Kommune-Norge for å styrke lokalpolitikernes rolle?

Fremskrittspartiet

1998-12-08 00:00:00

1

Beklager. Det vet jeg godt, president!

Sosialistisk Venstreparti

2010-02-04 00:00:00

0

Det er jo litt søtt å høre på statsråden, som erklærer at man ved å stille spørsmål ikke reduserer konflikten. Da blir altså det å stille spørsmål i denne salen om en konflikt et demokratisk problem. Det finner jeg merkelig som svar. Næringen melder om flere nedlagte bruk enn noen gang før. Den ønsker at man skal bevare kulturlandskap. Statsråd Brekk har ofte stått og fortalt hvor viktig det er å holde kulturlandskapet i orden, noe som jeg er enig med statsråd Brekk i. Men det er klart at man da må velge om man klarer å drive en næring videre. Jeg forstår godt at statsråden vil verne rovdyrene, for SV er jo ikke akkurat et parti som er næringsvennlig. Så mitt spørsmål til rovdyrenes beste venn, Solheim, blir: Når har du tenkt å ta næringen på alvor?

Fremskrittspartiet

2010-05-26 00:00:00

0

Jeg vil ikke framstå her som den som vil innføre flere gebyrer i kommunen og den som er mest gebyrkåt. Men jeg mener det er rimelig at Statens vegvesen dekker de kostnadene en kommune har ved behandling av planforslag som Statens vegvesen sender inn, for på den måten å sikre at tilbudet til private aktører ikke blir redusert, og at man ikke får en forskjellsbehandling. Eventuelt kan man innføre en ordning hvor den aktuelle kommune gebyrlegger faktisk arbeid med planarbeidet etter selvkostprinsippet, slik at man tydelig kan se hvilket arbeid som er utført av Statens vegvesen selv, og hva som er utført av den aktuelle kommune. En slik ordning vil også ivareta interessene til Statens vegvesen, slik at de ikke betaler gebyr til kommunen for arbeid de faktisk selv utfører. Jeg vil peke på at kommunene ved behandling av private planforslag kan kreve saksbehandlingsgebyr – og det kan man være sikker på at også gjøres. Jeg mener det er rimelig at Statens vegvesen selv dekker de faktisk dokumenterte kostnader en kommune har ved behandling av planforslag fra Statens vegvesen. Kommunene går ikke akkurat lysere tider i møte. Realiteten er at kommuneproposisjonen som kom på fredag, er skuffende svak for kommunene – i en allerede tøff hverdag for kommunene, der vi vet at kommunepolitikerne prøver å snu hver sten for å få økonomien til å strekke til lengst mulig. Regjeringen hevder at kommunene får 6,5 milliarder kr mer, men det er langt fra realiteten. I det tallet har Regjeringen regnet inn økning i tiltakspakken og revidert. Dersom vi også tar høyde for at fylkeskommunene får ansvar for de aller dårligste veiene i landet, er realiteten langt dårligere enn Regjeringen forsøker å framstille den som. Konsekvensene av at man pålegger kommunene flere oppgaver og nye oppgaver, der de ikke kan ta betalt for oppgavene man utfører, til selvkost, blir dårligere kår for kommunenes primæroppgaver, som eldreomsorg og skole. Behandlingen påfører kommunene vesentlige saksbehandlingsoppgaver og låser kapasiteten, og ikke minst blir de påført merkostnader. Det må om nødvendig lovendring til, slik at Statens vegvesen og andre statlige aktører må betale saksbehandlingsgebyr på linje med alle andre aktører. Avslutningsvis vil jeg påpeke at regjeringspartiene, fylkesmannen og nå også sentralbanksjefen roper at kommunene skal ta ut inntektspotensialet i kommunene. Hva tenker de på da? Ikke å legge gebyrer på Statens vegvesen – nei, de tenker på eiendomsskatt, som er en langt mer usosial skatt som rammer de svakeste. Det ropes det ikke om fra disse aktørene. Så vil jeg ta opp fellesforslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Fremskrittspartiet

2009-05-18 00:00:00

1

Det er helt riktig at det var viktig for SV å få en god fordelingsprofil på uføretrygden, og at vi fikk løftet dem med minst inntekt. At de nå kommer bedre ut, er jo bra. Det tror jeg vi alle er enige om – jeg har ikke hørt noen som er uenig i det. Det er selvfølgelig heller ingen hjertesak for SV å slåss for at de med høyest inntekt nødvendigvis alltid skal beholde den. Problemet nå er at vi får en del eksempler der det er andre som taper inntekt – og mye inntekt – på de omleggingene som er blitt gjort, og der det er veldig vanskelig å finne ut hva som egentlig er årsaken. Det kan ha mange grunner, og flere har vært inne på det. Jeg har bare behov for å si det, for jeg hører at statsråden prøver å ri to hester. Han vil ikke helt ta ansvar for reformen, så er han egentlig veldig for reformen, og så er reformen veldig bra, og virkningene er bra – og alt som ikke er bra, det er det noen andre som har ansvaret for. Det som SV ber om nå, er for det første: Vi kommer til å komme med noen konkrete forslag for å forsøke å rette opp noe av dette. Det andre er at vi ber statsråden og regjeringen om å se på disse resultatene når de kommer, for å se om det kan være noen endringer vi kan gjøre for å unngå slike utilsiktede, store virkninger for noen. Det er ikke noe annet enn det vi ber om, nettopp fordi overraskelsen var stor for mange av oss da en del av disse eksemplene kom, og fordi det fremdeles gjenstår å forklare noen av dem. Og det handler overhodet ikke om mennesker med inntekter i millionklassen. Jeg vil også minne om at det er ingen på uføretrygd som har sånne inntekter, og at man også selvfølgelig bør anse mennesker som har uføretrygd, som sjølstendige personer med egen inntekt. Om man er gift eller ikke, bestemmer man sjøl – for å si det sånn – og det bør ikke ligge til grunn når man skal se på pensjonsinntekter. Det er jo en sak som Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av før, og som jeg i prinsippet også håper de vil føre videre, sånn at den uføretrygden man har, skal knyttes til person og ikke til om man er gift eller ikke. Da må vi se på virkningene for personen også i de tilfellene der vedkommende er gift og kanskje har en ektefelle eller samboer med høy inntekt. Det er det enkelte menneskets kompensasjon og om det er blitt gjort endringer i den som er urimelige, vi er nødt til å se på. Så vil jeg igjen oppfordre regjeringen til å komme med endringer i bostøtten allerede nå i revidert. Det er nødvendig, slik at ikke flere mennesker får problemer med å ha et trygt hjem.

Sosialistisk Venstreparti

2015-04-07 00:00:00

1

Det er veldig hyggeleg på SV sine vegner å få lov til å ønskje ein ny statsråd velkommen til Stortinget. Og kva kunne vore ei betre sak å debutere i enn ei sak der komiteen er hjartans einig – i alle fall i vedtak? Norsk skole har veldig mange gode sider. Likevel veit vi at vi m.a. har ei stor utfordring når det gjeld sosial utjamning av forskjellar i læringsutbytte blant elevane. Evalueringa av Reform 97 fortalte oss at det er for lite systematikk og samanheng i læringsarbeidet i norsk skole. Eg trur det der er ein samanheng. Forsking har fortalt oss at skolar som lukkast i forhold til sosial utjamning av læringsforskjellar, der ein ut frå sosioøkonomiske bakgrunnsvariablar kunne ha forventa lågare karakterar enn på ander skolar, m.a. er kjenneteikna av at dei har ei sterk og fagleg tydeleg pedagogisk leiing. Dei kan ha ulik praksis, men er kjenneteikna av det. Skoleleiing er sentral i forhold til pedagogisk utvikling, og det er avgjerande for om vi klarer å lukkast betre enn vi i dag gjer i norsk skole. Då vi behandla St.meld. nr. 16 for 2006-2007, var Stortinget einig med departementet i at ein skal kartleggje korleis skoleleiing blir ivareteke ved ulike skolar i dag, og vurdere om det er godt nok ivareteke i lovverket i dag. Det får vi anledning til å kome tilbake til seinare. Eit anna kjenneteikn ved skolar som lukkast i læringsarbeidet, er at dei klarer å realisere prinsippet og målsetjinga om tilpassa opplæring. Evalueringa av den tidlegare omtalte Reform 97 fortalde oss at det er eit prinsipp som har sterk støtte i norsk skole i dag, men at det er langt mellom ideal og praksis. Det er langt mellom idealet om tilpassa opplæring og det som faktisk skjer i skolen, og det lærarane faktisk seier at dei gjer. Vi har lite skoleforsking og få klasseromsobservasjonar, men i den grad vi har kunnskap, er det det forskinga fortel oss. Heile poenget med tilpassa opplæring er at elevane skal møte ein skole som tek utgangspunkt i dei – i interessene deira, i evnene deira, i det dei faktisk kan, og det som er potensialet deira. Vi skal ikkje sitje her på Stortinget og skrive ut ein fasit på kva som er ein god læringssituasjon, og korleis ein driv god læring. Det er eit ansvar som ligg på skolen. Det er eit enormt ansvar for lærarane som profesjonsutøvarar. Då kunne det sjølvsagt vere freistande å snakke om evalueringa av allmennlærarutdanninga. Det får Stortinget òg anledning til å kome tilbake til seinare, så eg skal la det liggje og seie at samanhengen her er at den praksisen som er i skolen, heng saman med leiinga. Representanten Anundsen var innom at lærarane er leiarar i læringssituasjonen. Det er eitt aspekt ved leiing. Det andre aspektet er sjølvsagt det som går på korleis skolen blir leidd, og den pedagogiske verksemda på skolen. Skoleleiing handlar enkelt og greitt om korleis ein organiserer verksemda slik at god læring kan skje. Det vil det alltid vere ulike svar på. Dei besøka som komiteen gjorde i samband med behandlinga av forslaget frå Høgre – som eg i ei bisetning skal seie er eit godt initiativ frå Høgre – viste oss at det finst ulike leiingsmodellar i norsk skole. Det fell i alle høve saman med mine eigne erfaringar frå andre skolebesøk. Det er eit mylder av ulike måtar å organisere læringsarbeidet på skolane på, og slik vil det sannsynlegvis alltid vere. Det eg synest er interessant, er at den klassiske forskjellen i leiingsfilosofi mellom «top–down» og «bottom–up» òg gjer seg gjeldande i skolen. Derfor trur eg at ein del av det som er viktig med denne saka, faktisk er at ein får ein diskusjon og debatt om kva leiing handlar om, og kva som er ei god, effektiv og ikkje minst fagleg sterkt grunna leiing. Vi er frå SV si side veldig glade for at vi får sjansen til å kome tilbake til denne problemstillinga og ein del andre problemstillingar seinare. Vi ser fram til å diskutere dette i tilknyting til spørsmål som dette heng saman med. Vi ser fram til dei debattane som kjem, for dette handlar om veldig mykje meir enn rammevilkåra for leiing. Dette handlar enkelt og greitt om korleis læring skjer i den norske skolen.

Sosialistisk Venstreparti

2007-11-22 00:00:00

1

Jeg tar ordet til et tilsvar til Ola Gløtvold, fordi jeg forstår at både han og tidligere sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa er misfornøyd med at SV ikke er med på disse merknadene. Det kunne vi jo godt ha vært. Det er en rekke av betraktningene der vi i utgangspunktet er enig i. Men jeg tror at man kan syntetisere meldingen ned på én setning for å finne ut hva som står der, og det kan sies som følger: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.» Den type betraktninger kan man selvfølgelig være enig i, eller man kan si at man ønsker en type særbetraktninger hvor man prøver å fange substansen i dette, og den er det, som jeg sa i sted, lite av i meldingen. Jeg tror at man kan gjøre mye mer enn det denne meldingen har gjort, ved å legge opp til at bl.a. utdanningen er konkret knyttet til etiske sider ved omsorgen, innholdet i den, krav til fagpersonell, krav til hva slags type bemanning man skal ha ved sykehjemmene og innenfor den hjemmebaserte omsorgen osv. Men straks man begynner å snakke om det, så snakker man også om utgifter. Og det snakker man selvfølgelig ikke om her, for de pengene frigjør man jo ikke til formålet. Jeg mener at det man godt kan problematisere, er satsingen ute i kommunene på bedre tjenester, gjerne på bekostning av den enorme kostnadsveksten man har hatt i sykehussektoren, for da får man en diskusjon om reelt innhold, om kvalitet, om prioritering og om hvor satsingen skal være, mens det som står her, blir for uforpliktende. Og da fant jeg at det kunne være greit: La oss markere det ved å stå på våre egne merknader – så får nå heller folk bli indignert over det. Jeg registrerer også når man får debatten omkring konkurranseutsetting, hvor viktig det er å være presis i begrepene. Hva er det man skal konkurrere på? For det blir veldig fort en konkurranse på pris innenfor et område der det egentlig går på bekostning av kvaliteten. Jeg tror ikke at det, i motsetning til på sykehussektoren, er veldig mye å spare innenfor norske sykehjem eller innenfor hjemmebasert omsorg ved å redusere omkostningene ytterligere ved at de som jobber der, skal springe fortere, eller at de skal være færre på hvert skift. Jeg tror tvert imot at man i et stort samfunnsmessig perspektiv har mye å tjene på å tilrettelegge for mer ressurser inn i omsorgssektoren, mer personell innenfor den hjemmebaserte omsorgen og bedre bemanning ved sykehjemmene, fordi man får en type konsekvenser av det som gjør at belastningen på sykehussektoren blir mindre. Det vil være lettere å skrive folk ut fra sykehus, og man vil i det hele tatt i et samfunnsmessig perspektiv kunne løse problemene på en bedre måte. Og da tror jeg at en del av de elementene man bringer inn i forhold til konkurranseutsetting, er med på å forverre situasjonen ytterligere. Så når man diskuterer konkurranseutsetting, skulle jeg ønske at både Høyre og Fremskrittspartiet var presis med hensyn til hva man diskuterer: Hva slags bemanningsfaktor ønsker man, hva slags innhold ønsker man i tjenestene, og hvordan kan man sikre kvaliteten på dem?

Sosialistisk Venstreparti

2001-02-01 00:00:00

0

Trygghet for liv og eiendom er viktig, og det er innbyggernes soleklare rett å ha trygghet. Derfor har vi en stor utfordring i samfunnet i dag – politiet har en stor utfordring. Vi sitter i dag med et minimumspoliti som skal løse oppgaver som ligger langt over det vi har mannskaper til. Hvis vi sammenligner oss med andre skandinaviske land, f.eks. Danmark og Sverige, har de én politibetjent pr. ca. 500 innbyggere. I Norge har vi én politibetjent pr. ca. 600. Det er en utfordring. Jeg er glad for at Regjeringen nå har økt opptaket ved Politihøgskolen, og at vi etter hvert vil kunne ta inn flere ansatte i politiet. Men da krever vi også at det blir økninger i budsjettene til politiet, slik at de får anledning til å ta inn flere ansatte, slik at de får anledning til å la politibetjenter som nærmer seg pensjonsalderen, få lov til å stå lenger i tjeneste, og slik at de får råd til å gi flere sivilt ansatte jobb innen politiet og dermed bidra til at vi frigjør etterforskningsressurser. Fremskrittspartiet ønsker å øke politibudsjettet med 300 mill.kr. Dette mener vi vil kunne være med og bidra til en økt innsats for politiet. Vi ønsker også å lage et eget investeringsbudsjett for politiet. Vi har et stort etterslep innen politiet når det gjelder moderne utstyr og biler bl.a. Vi ønsker også med det investeringsbudsjettet å satse på ikke-dødelige våpen. Vi ønsker et investeringsbudsjett de neste to årene på ca. 500 mill. kr. Vi tror ikke at dette er nok, men det er i hvert fall et godt steg på veien. Når det gjelder Oslo-politiet spesielt, står de overfor en del utfordringer som resten av landets politi ikke har. Oslo er hovedstad i landet når det gjelder statssetet, men det er også en narkohovedstad og et hovedsete for store deler av den organiserte og tunge kriminaliteten. Vi har også en befolkningstetthet i Oslo som gjør at en stor del av hverdagskriminaliteten vil ligge til dette området. Det betyr at Oslo-politiet alene vil ha bruk for mye større ressurser enn resten av landet. De har også et problem med bl.a. oppklaring av voldskriminalitet og voldtekter. Her må det en reell satsing til, og vi mener at Oslo-politiets budsjett må økes betraktelig. Det er beklagelig at man kan gå nedover landets hovedgate og se at det blir omsatt narkotika helt åpenlyst uten at noen løfter en finger for å gjøre noe med det. Det har vært skrytt mye av at soningskøen nå er blitt redusert. Det er positivt at vi får en reduksjon av soningskøen, men Fremskrittspartiet er skeptisk til en del av de metodene som brukes for å redusere køen, bl.a. prøveløslatelser, ekstraordinære rabatter, samfunnsstraff osv. Vi mener dette er å flytte problemene fra innsiden av murene til utsiden. Det er også uenighet når det gjelder måten å bruke samfunnsstraff på, og spesielt dette med hjemmesoning. Det forundrer meg lite grann at det er Arbeiderpartiet som foreslår hjemmesoning, noe som jeg kaller en soning der man får et sosialt klasseskille. For det sier seg selv at personer som Kjell Inge Røkke vil ha langt bedre soningsmuligheter og soningsforhold enn han som bor i en pappeske nede ved Akerselva. Vi har sett at det nå blir en økning og en satsing innen det forebyggende arbeidet. Det er utrolig positivt. En del av det forebyggende arbeidet foregår bl.a. i konfliktråd og forliksråd. Her skal det satses betydelige ressurser, for dette gir resultater. Men da forundrer det meg litt at forliksråd og konfliktråd, og også den jobben som meddommere gjør i rettssalene, ikke blir verdsatt på en ordentlig måte. Regjeringen foreslår faktisk å kutte i møtegodtgjørelsen til forliksrådene. De foreslår å kutte i møtegodtgjørelsen til meddommere i rettssaker. De sier at dette er en samfunnsplikt. Ja, det er en samfunnsplikt å være meddommer. Det er en samfunnsplikt å la seg velge til å sitte i forliksråd. Men har statsråden tenkt på de belastningene disse medlemmene har når de sitter i disse rådene, og ikke minst de som sitter som meddommere i rettssalen? De får høre tragiske historier om hendelsesforløp i alvorlige voldssaker, og de får se bilder som ikke akkurat er pene og egner seg for allmennheten. Denne belastningen må de ta med seg når de går hjem etter å ha vært i en rettssak, og da skal vi «verdsette» dem med å kutte den vesle møtegodtgjørelsen de har. Dette er under enhver verdighet. Så vil jeg til slutt få lov til, i likhet med en del andre representanter, å gi ros til Regjeringen. Som representant for Oppland fylke er jeg selvfølgelig glad for at Regjeringen og Storberget nå vil satse på Slidreøya i Vestre Slidre. Tusen takk!

Fremskrittspartiet

2007-12-03 00:00:00

0

Eg takkar for eit kort og greitt svar. Problemet er også at det hastar med å få eksporten i gang. Det ligg no mange tonn med kvalprodukt på lager, og det er jo avgrensa kor lenge dette kan liggje på lager før kvaliteten blir så dårleg at produkta ikkje har nokon marknadverdi i det heile. Oppfølgingsspørsmålet blir difor: Dersom Island og Japan ikkje har eit slikt system, medan Noreg har det – for vi må jo kunne ta nokre prøver for at ein skal kunne kjenne det att på nye prøver – er det ikkje då mogleg at Noreg kan tilby Japan og Island eit slikt utstyr, om det er manglande utstyr det står på? Dersom det er regelverket det står på, kan vi kanskje sende over vårt eige regelverk, som eg reknar med er såpass bra at det kan la seg gjere for desse landa å kunne opne for import, for det hastar.

Fremskrittspartiet

2002-02-06 00:00:00

1

Jeg har aldri gitt et inntrykk av at det å eie en bedrift i seg selv er noe som gjør deg til en rik person. Det vet vi masse om. Brorparten av bedriftene i Norge har såpass få ansatte at vi skjønner at de folkene som leder og eier dem, ikke er rike. Nettopp i en tid da vi har hatt den høyeste høykonjunkturen på flere tiår, regner vi med at folk har lagt seg opp penger og har satt av noe til dårligere tider også. Hvis det er riktig, som representanten Sponheim sier, at dette er nøkterne bedriftseiere, vil nøkterne bedriftseiere nettopp ha gjort den type ting. De har ikke investert med sikte på eller i den tro at det kommer til å være 6 pst. eller 7 pst. vekst i Norge i all evighet. De regner med at etter en høykonjunktur, kommer det en lavkonjunktur, og så har de satt av penger. De endringer vi har gjort i arveavgiften – som ikke umiddelbart rammer en haug med bedrifter, for folk driver heldigvis ikke og dør i tide og utide; planlagt dødsfall som rammer de rikeste, er vel ikke akkurat noe som skjer – mener jeg det er viktig å sørge for ikke rammer bedriftseiere. Det mener vi at vi har fått til et godt opplegg for.

Sosialistisk Venstreparti

2008-11-27 00:00:00

1

Jeg ser at min kollega er innom Stortinget som vararepresentant, og jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i tallbudsjettet, men forholde meg til overordnet politikk. Jeg forstår at Kristelig Folkeparti har et varmt hjerte for det svake mennesket og for medmennesker som sliter. Vi har hatt en debatt om romfolket i det siste i Norge som man meget trygt kan si mange ganger har vært på et nivå hvor Kristelig Folkeparti er uenig. Nå ønsker Kristelig Folkeparti å gå i et regjeringssamarbeid – dersom det, mot formodning, skulle bli flertall – med Høyre, som har hatt en hard retorikk mot romfolket, og som ønsker å forby muligheten til å tigge, selv om man ikke har muligheten til å forsørge seg selv. Hvordan forholder min kollega seg til det?

Sosialistisk Venstreparti

2012-12-04 00:00:00

0

Representanten Micaelsen bruker bl.a. argumentasjonen om at momsmanntalet og momsregelverket er veldig komplisert og vanskeleg å setje seg inn i for ideelle organisasjonar. Derfor bør ideelle organisasjonar kanskje framleis betale 25 pst. moms – altså på grunn av at dei vil ha problem med å setje seg inn i regelverket. Eg ønskjer då å stille eit spørsmål til representanten Micaelsen. Dersom dette regelverket er så komplisert og vanskeleg å forstå, kan det jo tenkjast at det også er ei utfordring for små bedrifter allereie i dag. Bør ein ikkje då vurdere å forenkle regelverket, gjere det enklare, meir forståeleg og oversiktleg slik at også ideelle organisasjonar kan komme innunder det og små bedrifter kan få ein enklare kvardag?

Fremskrittspartiet

2009-04-02 00:00:00

0

I og med at jeg kommer fra en typisk hyttekommune, en kystkommune som heter Tjøme, synes jeg at jeg er berettiget til å si noen få ord. Jeg håper presidenten er enig i det. For dem som ikke vet det – men jeg tror de fleste vet det – ligger Tjøme ca. ti mil herfra, mot sør, og det tar halvannen til to timer å kjøre dit med bil. Øykommunen har 4 500–5 000 fastboende. På sommertid tidobles antallet, det vil si at det da er 40 000–45 000 mennesker der. Jeg vil påstå at for dem som bor på Tjøme, merkes det omtrent ikke – bortsett fra når en skal gå i butikken, da møter en dem, men da gjør vi som bor der og er vant til det, det på en annen måte. Dette er altså en typisk ferie- og fritidskommune. Jeg har aldri merket at det er noe problem med hensyn til strandsonen på Tjøme. Ta en båttur rundt Tjøme – en vil se og merke at en kan gå i land nesten hvor som helst. Det er altså ikke nedbygd, det er en ren og skjær overdrivelse. Jeg vil avslutte med å si som miljøvernlederen på Tjøme, at det at strandsonen gror igjen, er et større problem enn hyttebyggingen. Det tror jeg illustrerer ganske godt det hysteriet og den overdrivelsen som er rundt hyttebygging og nedbygging av strandsonen.

Fremskrittspartiet

2003-12-16 00:00:00

0

Nå er det mange kommuner som frykter hva som vil skje med dette kvalifiseringsprogrammet i tiden som kommer, for når det gjelder de vurderingene som er gjort, er de heller ikke enige i det. Der er det lagt opp til at en del skal ut av programmet, og at man skal få færre inn igjen. Det stemmer ikke med det som skjer i de aktuelle kommunene. De har helt andre måltall enn det man opererer med i det tildelingsbrevet. Jeg frykter at vi nok en gang ser eksempler på Regjeringens gulrotpolitikk. Man kommer først med gulrøtter: Dette skal staten dekke – og så stimulerer man til høy deltakelse, som man har gjort her. Man har også veldig gode resultater fra Sagene i Oslo, men de må nå kutte helt ned til 100 plasser, fra nærmere 260. Det er dramatisk! Og så legges det inn i rammetilskuddet fra neste år av. De fleste kjenner jo til hva som skjer når dette blir lagt inn i rammetilskuddet. Da blir det en del av kommunens øvrige budsjett. Det vil bli en stor belastning for kommunene å kunne tilby gode tiltak – for det er gode tiltak vi trenger, ikke bare å få noen over på tiltak. Dette er det derfor mange som er bekymret for. Hva kan statsråden si om 2011? Og vil det eventuelt bli lagt inn i rammetilskuddet?

Fremskrittspartiet

2010-04-28 00:00:00

0

Som jeg sa i mitt innlegg nettopp, har jeg fått med meg de refleksjoner og betraktninger som leder frem til det vedtaket Stortinget gjør i dag, og det vil selvsagt regjeringen følge opp. Etter å ha innhentet råd fra de organer vi bør høre, vil vi komme tilbake til detaljene rundt dette i statsbudsjettet for neste år.

Fremskrittspartiet

2015-06-05 00:00:00

0

Poenget er akkurat at i en situasjon der vi har to bidragsbetalende fedre som har likelydende samværsavtaler for barna sine, må den ene betale fullt bidrag, mens den andre, som har felles eller delt omsorg, slipper det. En ekstra dag med samvær med barna kan altså bety ti tusener av kroner for den ene bidragsyteren. Den magiske grensen går ved fem måneder, som i bidragssystemet betyr 152,5 dager. Da regnes omsorgen for å være delt, og gjensidig bidragsplikt utløses. Erfaring viser nå at den enkelte saksbehandler i trygdeetaten regner hele og halve samværsdager på en sånn måte at bidragsbetaler hele tiden kommer under denne grensen. Synes ikke statsråden at dette er en neglisjering av den vesentlige omsorgen samværsforeldre yter for sine barn?

Fremskrittspartiet

1998-10-28 00:00:00

0

Takk for svaret. Det er vel også grunn til å tru at alle medikament og tilsetjingsstoff som blir brukte for å behandle fisken anten mot sjukdom eller for å ta lakselusa, er godkjende av Mattilsynet og andre som skal ha tilsyn med kva som blir brukt. Spørsmålet mitt blir då: Blir det kommunisert vidare at det er godkjende remedium som blir brukte, slik at kvar og ein kan gå inn og etterprøve og få sjekka at desse medikamenta er godkjende også av EU, så vidt eg forstår?

Fremskrittspartiet

2010-02-17 00:00:00

0

Regjeringens forslag vil ikke i særlig grad endre mye på dagens situasjon i Finnmark, for vi har et etablert løypenett. Men det vil fortsatt bli slik at Fylkesmannens miljøvernavdeling kan overkjøre lokale demokratiske vedtak, og lokalt demokrati og lokalt styre ønsker tydeligvis verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller SV. Regjeringspartiene har tydeligvis liten tro på lokal kompetanse og folkevett i de kommunene og fylkene de selv representerer. I praksis innebærer regjeringens forslag at det skal være slik at Lierne og Røyrvik skal kunne få forvaltningsmyndigheten og adgang til å etablere scooterløyper, men ikke nabokommunene Grong og Snåsa. Verdal og Meråker skal også kunne få myndighet til å etablere scooterløyper, men ikke nabokommunene Levanger og Stjørdal. Det er ikke 1. april i dag, men man skulle faktisk tro det. For paradokset i det man her legger fram, er faktisk at regjeringen nå innfører tre ulike rettslige regimer mellom kommuner innenfor det samme rettsområdet. Et annet poeng i denne sak etter vanvittig mange år med saksbehandling er at regjeringens såkalte kompromiss skal ut på høring i en mengde tilsyn, organisasjoner, foreninger, kommuner og fylkeskommuner. Så hva som kommer tilbake til Stortinget – ja, det er det vel ingen i denne sal som vet i dag. Vi erfarer altså at allerede nå har tolletaten slaktet hele forslaget og hevder at forslaget bryter norsk lov. Tydeligvis er ønsket om å skyve hele denne saken ut i tid, langt større enn viljen til å ville noe som helst. Slik er det, og slik har det dessverre vært i 18 år, hvorav Senterpartiet og Arbeiderpartiet er de partiene som har vært lengst i regjering. Jeg regner ikke med SV i den blokken der, for hadde det partiet bestemt, hadde vi ikke hatt scootere i Norge, og vi hadde ikke hatt denne debatten i Stortinget i dag.

Fremskrittspartiet

2013-03-21 00:00:00

1

Det høres nesten ut som om Høyre beklager at norsk skole er på rett vei, og at elevene lærer mer etter åtte år med rød-grønt styre og en SV-statsråd i den posisjonen. Det håper jeg er en åpenbar misforståelse. Så til nivådifferensiering: Det er lov å nivådifferensiere, og det kan være nødvendig for å få til tilpasset opplæring. Men det er veldig gode grunner til at det ikke skal være på permanent basis. Vi har bred internasjonal forskning som viser at elevene lærer mindre enn hvis de er i heterogene grupper. Det er fordi det er veldig lett å stille for lave forventninger til dem som presterer dårligst, og elever lærer av hverandre. Hvis man får inn en kultur der man er opptatt av læringsutbytte og av å heve elevene, er det det som løfter de fleste elevene. Ny GIV går denne balansegangen, men det er ikke et argument for permanent nivådeling i skolen.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-14 00:00:00

0

Mitt spørsmål går til den ærede helseminister. Jeg har den senere tid mottatt fra helseregionene meldinger jeg ikke liker, nemlig at helseforetakene planlegger kutt i behandlingstilbudet i 2003. Helseministeren har i ulike sammenhenger og senest i det foreliggende forslag til statsbudsjett forsikret at den vanskelige sykehusøkonomien ikke skal føre til reduksjoner i behandlingstilbudene ved våre sykehus. Det er jeg glad for. Akershus sentralsykehus har i disse dager lagt ned geriatrisk enhet, og overlegen er oppsagt. Er helseministeren orientert om dette, og hva har i tilfelle helseministeren gjort for å forhindre at så skjedde? Det kan vel ikke være slik at foretakene i den grad er fristilt i forhold til helsepolitiske prioriteringer?

Fremskrittspartiet

2002-11-20 00:00:00

0

Jeg er faktisk enig med statsråden i at vi har fått et godt pedagogisk resultat med denne meldingen, som har sin opprinnelse i Fremskrittspartiet, og at vi har fått en bedre pedagogisk forståelse av sammenhengen mellom ressurser og resultater. Når vi nå viderefører dette, håper jeg at vi får det som en melding. Jeg håper også departementet vil utvide sin ressursdefinisjon noe, slik at vi kan fortsette utviklingen av den pedagogiske forståelsen. Jeg vil også vise til at skolebygg er ganske stemoderlig behandlet i meldingen. En halv kolonne på side 13 er lite, problemet tatt i betraktning. Vel er det slik at dette utvalget nå er nedsatt, men jeg vil minne om at vi også har et vedtak som er fattet av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet knyttet til behandlingen av trontalen, om at vi skal få en nærmere redegjørelse for vedlikeholdssituasjonen for skolebygg i 2004. Jeg går ut fra at vi får det med et fullverdig innhold, og ikke med beskjed om at vi venter på et nylig nedsatt utvalg.

Fremskrittspartiet

2003-11-27 00:00:00

0

Det synes som om energiministeren har gått på politisk skole hos utenriksministeren, og at dialog skal være det viktigste virkemidlet i energipolitikken. Istedenfor å si at en nå skal ha ytterligere møte med bransjen og lytte til innspill, bør statsråden huske at denne regjeringen nå har styrt i snart 53 måneder. Jeg har sittet på Stortinget like lenge. Vi har hatt en skog av innspill fra bransjen – jeg bruker begrepet «skog», for jeg vet hvilket parti statsråden tilhører. De siste to årene har dette vært et tema i budsjettbehandlingene. Det burde være slutt med å vente på innspill og heller være tiden for å komme med et utspill. Som forrige spørrer tok opp: Det er en rekke kontrakter som nå skal inngås, som har lang varighet. Hvis en da skal måtte sitte og vente til juni før en vet hva Regjeringen mener, tipper jeg at de kontraktene kommer til å bli inngått med en forventning om at avgiften vil bestå, og at en dermed sender dem til utlandet. Ser ikke statsråden det problemet at når en ikke selv kommer med utspill, går kontraktene fortsatt ut av landet, i en langsiktig horisont?

Fremskrittspartiet

2010-02-03 00:00:00

0

Det er en enstemmig komité som legger fram innstiling i denne saken, der vi behandler melding om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2011. Det er avgjørende at eksport av forsvarsmateriell skjer på en fornuftig, etisk og forsvarlig måte og til nasjoner som vi, så langt det er mulig, kan stole på følger intensjonene som ligger i de avtaler som inngås hva gjelder bruk av forsvarsmateriellet vi eksporterer. I 2011 var den samlede verdien av eksporten i underkant av 3,9 mrd. kr. At det er et potensial for å øke eksporten uten at dette skjer på bekostning av innsyn, kontroll og sikkerhet, er Fremskrittspartiet ikke i tvil om. I stortingsmeldingens kapittel 3 beskrives rammeverket for eksportkontroll og hvordan Norge arbeider med å styrke kontrollen med eksport av forsvarsmateriell. Dette rammeverket har sin bakgrunn i et vedtak fattet allerede i 1959 – selvsagt med modifiseringer og endringer flere ganger opp gjennom årene. Det avgjørende er selvsagt hvordan vi som nasjon etterlever dette regelverket og sikrer at eksporten skjer innenfor de rammer som er vedtatt. Det er viktig at departementet og Stortinget hele tiden er bevisst på hvordan gjeldende retningslinjer etterleves og spesielt hvordan mottakerland vurderes sett opp mot hvordan materiellet kan benyttes i det enkelte mottakerland. Et strengt eksportkontrollregelverk må praktiseres, samtidig som det ikke må sette hindringer i veien for å sikre utviklingen innen denne industrien, som sikrer nye, kompetansefokuserte arbeidsplasser i Norge. For Fremskrittspartiet er det viktig å understreke at vi nå vedtar en reell innskjerping av kriteriene for eksport av forsvarsmateriell ved at søknader om B-materiell kan avslås med begrunnelse i atferdskriteriene. Dette vil, slik vi ser det, innebære at enkelte av dagens mottakerland vil måtte vurderes på nytt ut fra de nye kriteriene. Fremskrittspartiet er opptatt av at eksport av forsvarsmateriell skjer innenfor gjeldende regler, og at det er forankret i Stortingets vedtak og intensjon. Vi mener derfor det er viktig å ha klare regler for denne type eksport, slik at norsk industri kan rette sine markedssatsninger mot de land som fyller kriteriene for mottak. Norge er tjent med en solid, høyteknologisk forsvarsindustri. Det støtter Fremskrittspartiet fullt opp om. Det er derfor gledelig å se at industrien er enig i det regelverk som i dag foreslås vedtatt.

Fremskrittspartiet

2013-04-09 00:00:00

1

I debatten er det sagt at denne meldinga viser at det er «tillit» til lokalpolitikken og til lokalpolitikerne. Det i seg selv er et merkelig utsagn, for hvem er det som skal ha tillit til lokalpolitikerne? Jo, det ligger en sånn sentralistisk tenkning bak, at vi her på Stortinget skal ha tillit til lokalpolitikerne. Jeg vil snu det på hodet og si: Har lokalpolitikerne tillit til oss? Det ville være et like interessant spørsmål, men det er jo ingen som stiller det. Så jeg håper inderlig at vi slutter med den typen formuleringer. De som skal ha tillit til lokalpolitikere, og de som skal ha tillit til oss, det er folket, og det vises gjennom valg, valgdeltakelse osv. Så en liten kommentar til Ib Thomsen, som sier at beslutningene må tas nærmest den det gjelder. Er det et parti som er imot det, og som demonstrerer det ved denne innstillingen, så er det Fremskrittspartiet. Gjennom forslaget om at pengene skal følge personen, tar de fra de lokale muligheten til å disponere ressursene på ulike måter. Dette er den mest sentralistiske tenkningen som ligger i denne innstillingen: at pengene skal følge personen. Man kan altså godt angripe oss for spørsmålet om hundremetersonen, eller om kommunene bør få lov til å bestemme hvor spilleautomatene skal stå, men det er jo bagateller i forhold til det dramatiske som vil ligge i å ta ifra kommunene retten til å fordele ressursene – de frie midlene. Så til et mantra som Høyre gang på gang serverer, at fylkeskommunen mangler legitimitet. Hva betyr det egentlig? Legitimitet får du gjennom valgdeltakelse, oppslutning ved valg. Og vi vet at oppslutningen ved kommunevalget og ved fylkestingsvalget stort sett er den samme, det skiller kanskje 2–3 pst. – 62–63 pst. ved kommunevalget, litt over 60 pst. ved fylkestingsvalg. Og så går grensen for legitimitet der. De må slutte å bruke ordet legitimitet, de må heller bruke andre begreper: de ønsker ikke tre nivåer. Det er en ærlig sak, det er et politisk valg. Men slutt å bruke ordet legitimitet, for det er ikke tilfellet. Så til felles valgdag. Regjeringspartiene sier at vi skal diskutere dette, og for min egen del, helt personlig – vi har ikke diskutert dette i partiet – vil jeg si at det er gode grunner til å diskutere det. Det blir litt vanskelig for mange å se sammenhengen mellom storting og kommune/fylkesting når vi har to ulike valgdager, og de ser ikke helt sammenhengen mellom de rammene som kommunene har, og de vedtak som blir gjort i Stortinget. Ved å slå sammen til én valgdag, vil man kunne få noen sammenhenger som man ellers ikke får. Jeg sier ikke dermed at vi skal gå for en felles valgdag, men jeg synes det er gode grunner til å problematisere det, det er gode grunner til å diskutere det. Derfor synes jeg det er merkelig at det her nå blir sagt at dette har vi bestemt. Sånn er det ikke.

Sosialistisk Venstreparti

2009-03-17 00:00:00

0

Jeg vil begynne med å takke statsråd Vidar Helgesen for en svært god redegjørelse. Regjeringen viser med tydelighet at den mente alvor da den varslet en mer aktiv europapolitikk. Det har vært et taktskifte i debatten, og det tror jeg mange er svært glade for, ikke minst i norsk næringsliv. Rammene for europapolitikken finnes i EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og de øvrige avtalene med EU. Det er Norges vei inn til EU-samarbeidet. Debatten i dag bør derfor ikke handle om hvorvidt man er for eller imot norsk medlemskap i EU, eller hvorvidt man liker eller misliker det prosjektet som EU er. Den bør snarere handle om hvordan vi kan bli enda bedre til å utnytte det handlingsrommet som ligger fremfor oss. Dersom det finnes et handlingsrom, skal det utnyttes! Det handler om å være tidlig på ballen, og det handler om å være fremoverlent. Det handler om å følge bedre med på ordskiftet som er i EU på politisk nivå, og det handler om å være på i debatten, snarere enn å komme løpende etter med innspill eller innsigelser i etterkant. En aktiv europapolitikk handler om å fremme norske interesser, og skal vi fremme norske interesser, må vi medvirke når felles regelverk skal utformes, ikke vente på at EU har behandlet ferdig sine saker før vi engasjerer oss. Da er det ofte for sent. For et par dager siden var det valg til Europaparlamentet. Resultatet av valget gir ikke et entydig bilde, men at valget for mange ble et protestvalg og en reaksjon mot noe, kan vi nok ganske raskt konkludere med. EUs befolkning køet seg ikke akkurat foran valglokalene. Knappe 43 pst. var valgdeltakelsen på. Det er ikke mye å skrive hjem om. Den laveste valgdeltakelsen var i Slovakia, som har knappe ti år bak seg som medlem. Man skulle tro at de nyinnmeldte kanskje var de mest ivrige, men 13 pst. var valgdeltakelsen på. Det er forstemmende, rett og slett. Det er så lavt at det knapt gir noen legitimitet i det hele tatt. Det er trist. Det er også begredelig når nasjonalistiske partier fra den brune ytterkanten stormer frem, slik eksempelvis Front National i Frankrike, som også har en antisemittisk historie, gjorde. Hver fjerde franskmann stemte på partiet. Tyskerne toppet det hele ved å stemme inn en representant for nazistiske NPD. Det er til å grine av, og det må faktisk være lov å felle en liten tåre for Europa i en sådan stund. Men man skal være forsiktig med å blande alle disse såkalte EU-kritiske partiene i én felles samling, for de er også sterkt ulike. Etter min mening finnes det mye god EU-kritikk der ute, bl.a. fra de britiske konservative eller fra det danske Liberal Alliance. Vi kan også tolke det som skjedde i Storbritannia på en litt annen måte. Der vant altså det EU-kritiske UKIP frem, men valget ble også en nesestyver for rasistene i British National Party – det er da noe. Også populisten Geert Wilders i Nederland fikk seg en nesestyver. Så i noen land var det noen lysglimt. Selv om jeg er bekymret når nasjonalismen brer om seg i Europa, er jeg også veldig klar på at det faktisk kan komme noe positivt ut av valget. Bekymringsmeldingene fra en del av de EU-kritiske partiene kan ikke feies under teppet, og kanskje kan dette føre til en ny debatt, som også kan påvirke oss her i Norge. Det er faktisk utfordringer knyttet til innvandring, til byråkrati, til trygdeeksport og til økonomi. Selv om problemet når det gjelder f.eks. trygdeeksport, kanskje fremstår som lite i praksis, så berører det folks rettferdighetssans og det etterlatte inntrykk. Jeg er veldig glad for at regjeringen har sagt at den kommer til å jobbe med noen løsninger på det. Europaparlamentsvalget er nok ikke en reaksjon mot samarbeid, men mot sammensmelting. Valget er nok også helt klart et uttrykk for at mange føler det er for stor avstand mellom Brussel og borgerne. Mange har også argumentert med at de har sett seg lei på at enkelte land som har skjøttet økonomien sin godt, må opptre som kausjonister for dem som ikke har husholdert like klokt. Drar vi det enda litt videre, kan vi kanskje til og med konkludere med at EU delvis kan skylde seg selv for den situasjonen som har oppstått etter valget. Den kan nok være et uttrykk for både manglende tro på og manglende tillit til EU-prosjektet og ikke minst et varsko om at prosjektet har blitt for altomfattende, for massivt og for tungt. Selv om det har vært en liten nedgang i ungdomsledigheten, er den fortsatt rekordhøy i mange EU-land, og det er klart slikt påvirker stemningen. Statsråd Vidar Helgesen startet sin redegjørelse med å påpeke at det i år er 25 år siden murens fall i Europa. Det er nok en av de aller største hendelsene i vår tid. Neste år er det 25 år siden Sovjetunionens og kommunismens sammenbrudd. Men i år er det også 15 år siden Kosovo-krigen. Neste år er det 20 år siden den blodigste av alle krigene på Balkan, Bosnia-krigen, som ble avsluttet med Dayton-avtalen. To av de landene som var en del av det gamle Jugoslavia, er nå integrert i EU – Slovenia og Kroatia. De andre står og banker på døren. Uavhengig av hva man mener om et norsk medlemskap i EU eller ikke, er det viktig at den europeiske integrasjonen får lov til å pågå fremover. Vi trenger fortsatt mer samkjøring, men vi trenger mindre overstyring. Vi trenger at integrasjonen skjer på nasjonalstatenes premisser, og at man har samarbeid, ikke sammensmelting. En av de aller viktigste sakene fremover, som har stor betydning for norsk næringsliv, er den såkalte TTIP. Dette dreier seg om å skape verdens største frihandelsområde. Statsråden påpekte i sin redegjørelse at 70 pst. av norsk vareimport kommer fra EU og USA, og at de mottar hele 86 pst. av vår eksport. Det sier seg selv at vi fra Norges side må være aktive i prosessen rundt TTIP, på best egnet måte. Det vil ha stor betydning og store konsekvenser for norsk næringsliv. Jeg har stor tiltro til at statsråd Helgesen og regjeringen vil være «på ballen» når det gjelder TTIP, eller snarere også når det gjelder TTIP. Jeg vil avslutte med noen få ord om noe jeg synes var veldig positivt. Jeg er klar over at det er litt uenighet både i salen og i regjeringen på dette området, men jeg er faktisk blitt veldig glad i EU-domstolen, spesielt etter EU-domstolens konklusjon om at datalagringsdirektivet er i strid med EUs charter om grunnleggende rettigheter. Det var en viktig avgjørelse. Det er en sak som betyr mye for mange av oss. Den avgjørelsen ga meg litt ekstra tiltro til systemet igjen. Det var en gledens dag, og jeg håper at man nå også tar konsekvensen av det i de ulike medlemslandene.

Fremskrittspartiet

2014-05-27 00:00:00

1

Eg vil tilbake til hovudspørsmålet frå representanten Ryan, for trass i auka merksemd blir dyr framleis påførte unødige lidingar. Då Stortinget behandla dyrevernmeldinga i fjor, sa vi i komiteen at vi ønskte at ein skulle jobbe for å finne alternativ til bruk av dyr til forskingsføremål. Erfaring tilseier at ny teknologi gjer at det å bruke dyr til forskingsføremål burde vere unødvendig, men det krev satsing, og det krev at ein tek ein del grep. Vi har fått signal om at det ikkje skjer noko på denne fronten, at ein ikkje satsar, og at ein ikkje er aktiv i forhold til å la vere å påføre dyr unødige lidingar i samband med forsking. Er det riktig? Kva har statsråden tenkt å gjere for å følgje opp Stortinget sitt vedtak i forhold til dette?

Sosialistisk Venstreparti

2004-05-12 00:00:00