Datasets:

NbAiLab

/

norwegian_parliament

like 2

1

Det som har slått meg, er at tre av de interpellasjonene som holdes i dag – den første fra Nesvik om eldre og ernæring, nå fra Laila Dåvøy om sykehus og sykehjemskapasitet og så deretter fra Inge Lønning om lindrende behandling og omsorg i livets siste fase – tangerer spørsmålet om hvordan vi skal utvikle kommunehelsetjenestene på en bedre måte, nettopp for å kunne avlaste sykehusene. Det spørsmålet vil jeg prøve å komme nærmere inn på her. Statsråden har vært veldig tydelig på at det behøves en samhandlingsreform, og det er jeg helt enig med ham i. Jeg synes det er særdeles prisverdig at Bjarne Håkon Hanssen legger så stor vekt på ressursbruken når man nå skal prioritere oppgavene man skal ta fatt på for å få til resultater når det gjelder samhandling. Jeg registrerte i forbindelse med trontaledebatten at Inge Lønning da stilte spørsmål ved om dette kunne være nødvendig, fordi det tidligere har vært gjort en del utredningsarbeid – Wisløff‑utvalget var vel bl.a. nevnt. Men da jeg den gang stilte Inge Lønning et konkret spørsmål, hva slags forslag han i så fall ønsker å komme med med bakgrunn i det som tidligere er gjort, hadde han ikke noe svar på det. Det tror jeg er mye av problemet, at selv om alle ønsker samhandling, er det veldig vanskelig, uten at man får det konkretisert, å vite hva som er de riktige grepene for å sikre at folk behandles der de er mest tjent med det, og fortrinnsvis på omsorgsnivå som er nærmest mulig der man bor, hvis ikke tilstanden krever at man må sendes lenger. Når man diskuterer sykehus, slår det meg, når man ser tilbake, at det er få områder der både storting og andre organer fungerer mer konservativt enn nettopp når det gjelder dette. For en tid siden gikk jeg inn på et dokument som heter St.meld. nr. 9 for 1974–75, som er et uhyre interessant dokument, fordi man der gjennomgår hele sykehusvesenet i Norge, ser på det i et regionalt perspektiv og spør seg: Hva slags endringer er nødvendige? Det er et grundig dokument, som man har mye å lære av også hvis vi tenker på at vi har vedtatt en nasjonal helseplan, og hva vi burde ha fylt den med i dag. Men i det dokumentet omtales bl.a. situasjonen i mitt eget hjemfylke, Finnmark, og man beskriver driften av sykehusene i Vardø og Vadsø. Den gang hadde man altså fire sykehus i Finnmark, og jeg kan jo huske den diskusjonen nedlegging utløste i Finnmark med hensyn til at man skulle slå ring omkring de to sykehusene, og hvor mange år det gikk før de ble avviklet. Og jeg må jo si, når man snur seg tilbake og ser på den diskusjonen i dag, at det var helt riktig å legge dem ned – det må det ikke herske noen tvil om. Det å skulle drive et sykehus med utgangspunkt i 3 000 innbyggere, eller for den saks skyld 6 000, som det var i Vadsø, er ikke forsvarlig med utgangspunkt i den kvaliteten man må sikre, og slike eksempler kunne man ha nevnt fra mange steder i landet. Hvis vi ser på sykehusstrukturen i dag, er jo den i det vesentlige preget av et helt annet bosettingsmønster enn det vi har. Mange av de kommunene der det ligger sykehus i dag, har opplevd at folketallet har gått ned, samtidig som det finnes steder der det bor kanskje det dobbelte og det tredobbelte uten at det er noe sykehus der i det hele tatt. Men veldig ofte diskuteres dette ut fra et slags sysselsettingsperspektiv, distriktsperspektiv, ikke ut fra en overordnet målsetting om at ressursene skal brukes riktig. Og hvis vi ser på bruken av 102 milliarder kr, som vi nå er oppe i i forhold til spesialisthelsetjenesten, ser på den veksten som har vært innenfor spesialistsektoren, der man har fått en økning siden man innførte helseforetaksreformen på over 12 pst. når det gjelder leger, og så, parallelt, ser at når det gjelder primærhelsetjenesten, har det bare vært rundt 2 pst. økning, skjønner man jo at det er en egendrift innenfor dette systemet som hele tiden vil presse oss til nye bevilgninger, også når de ressursene kunne ha vært brukt langt mer hensiktsmessig ute i kommunene og sikret befolkningen en bedre tjeneste der. Men hvis vi skal få til det, hvis vi skal få til den måten å utnytte ressursene på, må vi jo også være villige til å se på strukturelle endringer. Da må vi være villige til å si ærlig: Her er det faktisk ikke grunnlag for en fødeavdeling, her er det kanskje ikke engang lenger grunnlag for et sykehus. Det går ikke an å konservere det ved å si at ingenting skal nedlegges, som om det er gitt – og gudgitt – for enhver tid at alt skal være som før. Det er den verste tilnærmingen dette huset kan ha dersom vi ønsker dynamikk i forhold til utvikling både av nye spesialisthelsetjenester og også et bedre samlet tilbud til hele befolkningen.

Sosialistisk Venstreparti

2008-10-14 00:00:00

0

Jeg vil ta opp litt av den samme tråden som representanten Nordtun tok opp i sin replikk til Høie. Høyre sier i innstillingen veldig lite om fremtidige vannkraftutbygginger generelt, og det forundrer oss at Høyre står sammen med Senterpartiet bak et forslag om å tillate utbygging av Melfjord etter at nødvendige supplerende konsekvensutredninger er foretatt. Derfor vil jeg spørre representanten Høie: Har Høyre problem med å ta standpunkt til hva de skal mene om fremtidige vannkraftutbygginger? Og videre: Dersom Høyre virkelig ønsker noen fremtid for vannkraften i Norge, hvorfor støtter de ikke da Fremskrittspartiets forslag om utbygging av vassdragene med et noe redusert og mer skånsomt alternativ for Beiarn?

Fremskrittspartiet

2001-05-30 00:00:00

1

Jeg deler representant Bredvolds oppfatning om at Heimevernet har mye lokalkunnskap og mye å bidra med. Jeg har ikke mye å tilføye til det svaret jeg har gitt, annet enn at det er klart at Heimevernet er inne i en helt ny militær situasjon hvor det planlegges mindre for invasjonsforsvar enn tidligere. Man tenker mer i retning av terroraksjoner, trusler knyttet til klimaendring og bidrag til norske operasjoner i utlandet, hvor Heimevernet gir en base av folk med kunnskap som kan brukes. Så Heimevernet har fått mange nye oppgaver. Det framgår at det vil bli noe redusert øvingsaktivitet i Heimevernet i en kort periode, men at det på lengre sikt opprettholdes og styrkes med ytterligere bevilgninger.

Sosialistisk Venstreparti

2009-05-20 00:00:00

0

Jeg takker sosialministeren for svaret. I det store og hele oppfatter jeg svaret slik at også sosialministeren finner den spesielle transporten som var utgangspunktet her, kritikkverdig, men jeg har også registrert at sosialministeren opptil flere ganger i sitt innlegg presiserer at dette ikke var det vanlige – dette var et spesielt tilfelle. Jeg er ikke så sikker på det ut fra de opplysningene jeg har fått. Sosialministeren sier også at folketrygden har et ansvar når det gjelder å transportere syke mennesker på en rimelig måte. Jeg hadde ønsket at sosialministeren i tillegg til rimelig hadde føyd til en forsvarlig måte. Det gjorde sosialministeren noe senere i sitt innlegg. Ellers kunne jeg tenke meg å stille et konkret spørsmål i forbindelse med at rutinene ved Oslo kjørekontor nå er gjennomgått og eventuelt gjort noe med. Har man foretatt seg noe når det gjelder gjennomgang av rutinene generelt utover i landet? Det var det ene spørsmålet. Et annet spørsmål jeg stilte i mitt innlegg, men som jeg ikke fikk svar på, var dette: Er det rimelig og riktig at pasientene skal belastes kostnadene ved hvilepauser under transporten når transporten tar over det toppnivået av tid som jeg nevnte, nemlig to–tre timer? Det bør være en hvile-, spise- og toalettpause innenfor disse tre timene. Jeg skulle også gjerne hatt svar på om ikke kostnadene ved dette også bør dekkes av de som er ansvarlige for transporten, ikke av pasienten selv. Helt til slutt: Det er greit nok at man beklager ting som har hendt. Det er vel og bra, men det er for meg ikke nok. Vi hører gang på gang at det beklages fra ansvarlig hold når det oppdages uverdige forhold både innenfor helse og omsorg. Men slike ting må få en reaksjon, det må gjøres noe i forhold til de menneskene som sitter med dette ansvaret og tar slike avgjørelser som den vi så i forbindelse med denne spesielle transporten. Har sosialministeren gitt eksempelvis Oslo trygdekontor og trygdedirektøren en skikkelig skrape for denne spesielle hendelsen, eller godtar man at dette var en engangsforeteelse – det har ikke hendt før, og det skal ikke hende i ettertid? Det er ikke nok. Det må bli slutt på at man kan komme unna alle feiltagelser som skjer innenfor helse og omsorg bare man beklager. Det må få konsekvenser for dem som iverksetter slike uverdige transporter som den vi her har vært vitne til.

Fremskrittspartiet

2000-05-02 00:00:00

0

Statsråden sier at opposisjonens forslag er gode, og at hun vil vurdere disse nøye. Da regner jeg med at statsråden ikke deler synet til SVs representant Lena Jensen når det gjelder disse forslagene, at de er useriøse og kun tenkt som «demonstrasjonsforslag». Har jeg forstått det rett?

Fremskrittspartiet

2008-02-14 00:00:00

1

Jeg skjønner på Hill-Marta Solberg at man trenger pinsett og lupe for å se forskjellen mellom Arbeiderpartiets og sentrumspartienes kommuneopplegg for inneværende år, men denne diskusjonen om opplegget for neste år viser at det kan være noen større forskjeller. Uansett, det som er mitt store hjertesukk når jeg hører på denne diskusjonen, med litt fartstid på Stortinget, er at når Arbeiderpartiet er i posisjon, er det sentrum som ønsker litt mer til kommunene. Når sentrum er i posisjon, er det Arbeiderpartiet som ønsker litt mer til kommunene. Hvis man er i en situasjon hvor de forhandler med hverandre, blir det litt mer til kommunene, men det blir litt etter innfallsmetoden og litt etter hvilket år det er. Det skjer ikke i forbindelse med revidert, fordi da kan man kjøre slalåm, og da ender man på en forholdsvis liten differanse. Det som er det store paradokset, er at et stortingsflertall ikke klarer å prioritere over tid en skikkelig satsing på offentlig sektor og derigjennom en skikkelig satsing på Kommune-Norge. Vi er inne i en gigantisk omfordeling. Den har vart på hele 1990-tallet. Det har betydd at privat sektor har vokst mye sterkere enn offentlig sektor, og det er det paradokset som slår inn i hverdagen til hver enkelt av oss. Det er det paradokset mine unger ser hver eneste dag på skolen, når de ser hvor dårlig standard det er, når de har de råd til å pusse opp halve skolen og ikke den andre halvparten, mens den standarden de har privat, er mye høyere. Det er det som er så sprøtt, når foreldre som ønsker en god offentlig skole, begynner å snakke om at jammen, skal tro om vi ikke må foretrekke en privat skole, for våre egne små poder driver vi ikke og gambler med. I Skien kommune, som er nær der jeg var i min barndom, fikk man diverse små svømmebassenger rundt omkring på 1970-tallet for at ungene skulle lære å svømme. Det var god trim og fint om vinteren og i det hele tatt. Nå er alle tømt for vann, for de har ikke råd til å ha oppvarmet vann og holde dem ved like. Den slags småligheter finner man rundt over alt. Den offentlige sektoren som man bygde ut på 1960- og 1970-tallet, er man nå i ferd med å knipe inn på. Derfor hadde man trengt et stortingsflertall som satte seg som mål at man systematisk skulle satse på å omfordele slik at man fikk opp standarden på offentlig sektor, slik at vi gikk av gårde med hjertebank til helsestasjonen, til skolen og hvor det skulle være, og at det lyste av offentlig sektor, slik vi gjerne ville ha den. Ingen må tro at SVs forslag om 4 milliarder kr utover det Regjeringen har foreslått, vil bety fest og lettsindigheter rundt omkring i kommunene. Det er et godt påslag, men det er også meget nøkternt i forhold til de forventningene vi har, fordi vi forventer en standard som er mye bedre enn det vi har nå, og vi forventer et mangfold i tjenestene som er mye større enn det vi har nå. Vi kommer til å kreve framover et mye mer individuelt rettet tjenestetilbud, et mye mer individuelt rettet skoletilbud.

Sosialistisk Venstreparti

2000-06-15 00:00:00

1

Hvis kommunene skal få et større handlingsrom, er ikke det de har bruk for nå, flere oppgaver som ikke er fullfinansiert av staten, og at staten tar fra dem oppgaver som de i dag utfører godt, og som – som kemnerforeningen sa da de var i høring i kommunalkomiteen i Stortinget – vi vil tape 2–3 mrd. kr på fordi skatteinnkrevingen i kommunene er bedre enn i staten. Det er mulig å ta ut de bitene som er svært kompliserte, og sentralisere dem, hvis det er det som er behovet. Dette handler vel mer om at regjeringen har en veldig sterk tro på at sentralisering og det som er stort og samlet, er bra. Da er det veldig rart at man samtidig skal desentralisere oppgaver som staten i dag gjør godt, f.eks. habilitering av mennesker med utviklingshemming, hjelpemidler til folk med funksjonsnedsettelser og varig tilrettelagt arbeid – som er ordninger som trenger å være like over hele landet – uten at det følger statlig øremerkede penger med.

Sosialistisk Venstreparti

2015-10-21 00:00:00

0

Slik forslagene nr. 2 og 3 fra Kristelig Folkeparti lyder, kunne Fremskrittspartiet tenke seg en presisering, at det dreier seg om basseng ved sykehusene og ikke ute i kommunene – dette fordi vi ikke ønsker å overstyre kommunene. Dersom det er sykehusene vi snakker om, vil jeg varsle at Fremskrittspartiet vil støtte disse. Det å ha et godt rehabiliteringstilbud er særdeles viktig for et velferdssamfunn. Fremskrittspartiet mener det er et overordnet ansvar at helseforetak og kommuner til enhver tid har gode rehabiliteringstilbud. Tall som Helse- og omsorgsdepartementet selv har opplyst om, viser at det er en liten nedgang i antall rehabiliteringsplasser fra 2005 til 2009. Riktignok sies det at det har vært en faglig utvikling, økning i polikliniske tiltak og dagopphold og noe færre døgntilbud. Men stadig flere står i kø for behandling, og stadig flere venter på et rehabiliteringstilbud. Dette skjer samtidig som private institusjoner står med ledig kapasitet og klare til å ta imot pasienter som venter på plass for et behandlingstilbud. I tillegg har helseforetakene store variasjoner i sine tilbud, som følge av dårlig økonomi hos det enkelte foretak. Kommunene har de samme utfordringene. Dette skjer på tross av at i den helsemodellen Samhandlingsreformen legger opp til, må habilitering og rehabilitering få en tydelig plass, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det sies også at individuelle pasientforløp forutsetter gode, tilpassede og samstemte opplegg, at habilitering og rehabilitering må bli en naturlig del av pasientforløpet for de pasientgrupper som trenger dette. Men det er med dagens finansieringsordning en lang vei å gå for å få dette til. Med dagens system er det, og vil det kunne være, store variasjoner og forskjeller avhengig av hvor du som pasient bor, på hvilken hjelp eller behandling du vil få – dette fordi det enkelte helseforetak eller kommune har forskjellige innsparingsbehov grunnet svak økonomi. Dette vil igjen bety at det blir større forskjeller i befolkningen, da rike kan kjøpe seg tilbud, og de som ikke har økonomi til det, må stå og vente på et tilbud som kanskje ikke kommer tidsnok for at vedkommende skal kunne komme tilbake i eksempelvis arbeid. Fremskrittspartiet synes det er sterkt beklagelig at det er en slik situasjon i landet at mennesker blir stående i kø for et behandlingstilbud, eller i ytterste konsekvens blir stående uten et tilbud. Eksempelvis vil jeg nevne en undersøkelse som er blitt gjort blant fastleger for Helsedirektoratet, der temaet var rehabiliteringstilbud for ungdom under 30 år. Kun et fåtall av legene vurderte tilgjengeligheten til rehabiliteringen som god. De sier også at den største hindringen for bruk av rehabiliteringstilbud for ungdom og unge voksne er at tilbudet er uoversiktlig, at tilbud mangler, samt lange ventetider. De fleste fastleger vurderer det også dit hen at rehabiliteringstilbud er et meget viktig virkemiddel for å redusere antall uføretrygdede. Dette viser at det går feil vei når det ikke satses mer på rehabilitering. Ved å satse mer på rehabilitering ville flere kunne kommet tilbake til arbeid eller ta annet arbeid, dersom forholdene blir lagt til rette. Dette ville gitt store samfunnsøkonomiske gevinster og ikke minst økt livskvalitet og verdighet for den det gjelder. Vi vet alle hvor viktig det er å kunne være frisk nok til å kunne gå til et arbeid og føle at man bidrar i samfunnet, og ikke minst betydningen av å kunne stå opp i hverdagen uten smerter eller plager. Det er trist å merke seg at private tilbydere står med ledig kapasitet som ikke blir benyttet. Det er med andre ord på høy tid at finansieringsordningen endres til at pengene følger brukerne. Med en slik finansieringsmodell ville det ikke vært noen problemstilling slik det fremstår i dag, der det er ledig kapasitet hos de private samtidig som det er manglende kapasitet eller tilbud i offentlige institusjoner. Fremskrittspartiet mener det må satses mye mer på rehabilitering enn det som gjøres i dag. Her trenger vi et løft og en omlegging av finansieringen. Det er god økonomi å investere i mennesker, slik at verdighet gjenskapes hos den enkelte, i tillegg til at mange av disse pasientene kan fortsette eller komme tilbake i arbeid. I et av verdens rikeste land kan vi ikke tillate oss at mange faller utenfor et yrkesaktivt liv som følge av manglende opptreningstilbud eller annet. Et velfungerende Norge med gode behandlings- og opptreningstilbud må sees på som en investering og ikke som en utgift. Fremskrittspartiet ønsker å satse mer på habilitering og rehabilitering og mener det må få en tydeligere plass enn det som det har i dag. Fremskrittspartiet hilser derfor en diskusjon om å åpne for å utnytte ledig kapasitet ved private ideelle og kommersielle tilbud hjertelig velkommen – dette for den enkeltes beste og retten og muligheten til et verdig liv.

Fremskrittspartiet

2010-11-19 00:00:00

1

Det var klart heilt frå byrjinga at det var nettopp eit forsøk vi lanserte dette som. Det var òg gjort eksplisitt klart at det var eit forsøk over eitt år. Slik sett har vi halde nett det vi lova - at vi gjorde ei utprøving av ein utvida skuledag på mange forskjellige måtar i ulike kommunar og skular. Det er no i ferd med å bli avslutta. Som sagt, har SINTEF no sett i gang ei evaluering som vil bli levert til sommaren. Eg ser veldig fram til resultata, for dei kjem til å bli spennande - og vi har godt grunnlag for å seie at vi vil vinne omfattande ny kunnskap om korleis ein utvida skuledag kan gjennomførast, og kva for effektar han har, etter det året med forsøk som vi no er ferdige med.

Sosialistisk Venstreparti

2008-04-30 00:00:00

0

Noreg er eit av dei landa som bidreg mest, målt per capita, til klimaarbeidet, og etter no å ha deltatt som observatør av FNs arbeid ein månads tid og sett arbeidet dei gjer innanfor ei rekkje viktige område, kan eg også konkludere med at vi viser godt igjen i statistikkane om økonomiske bidrag, også når det gjeld FNs grøne fond. Norfund gjer også eit svært viktig arbeid på fornybarsida utanlands og i ei rekkje land – og er eit anna eksempel på Noregs bidrag på dette området. Noreg har aktivt bidrege med utvikling av det internasjonale arbeidet på klimaområdet, og ambisjonane vidare er slett ikkje reduserte – snarare tvert imot. Difor er det at ein no føreslår ein konkret klimaprosent som eit mål, ei avsporing, etter Framstegspartiet si meining. Politiske ambisjonar gjennom eit prosentmål er ein dårleg idé, då det fokuserer på ressursallokering framfor på det som er viktig: effektiv og god ressursplassering. Denne regjeringa har vore og vil framleis vere heilt i fremste rekkje globalt når det gjeld ressursbruk målt per capita, men å låse det til ein eksakt prosent av BNI er rett og slett ein dårleg idé. Til slutt nokre ord knytte til representanten Ingunn Gjerstad sitt innlegg, der ho tar opp problemet med korrupsjon: Vi ser i dag at store midlar går til denne typen arbeid, og då er det svært viktig at dette arbeidet ikkje blir øydelagt av at uærlege sjeler kjem inn og får forsyne seg av ressursane til dette viktige arbeidet. Så det er svært viktig å fokusere på dette også.

Fremskrittspartiet

2014-11-20 00:00:00

0

Jeg vil gjerne stille et spørsmål til forsvarsministeren: «I media fremgår det at en høyere offiser fra Forsvarets overkommando møter opp i en muslimsk moské under fredagsbønnen for å verve personell til Forsvaret. Mener statsråden at dette er riktig ressursbruk av offiserer ved Forsvarets overkommando, og er dette etter pålegg fra statsråden eller hennes departement for å oppnå Regjeringens målsetting om mer personell med innvandrerbakgrunn i Forsvaret; er statsråden enig i denne fremgangsmåten?»

Fremskrittspartiet

2000-02-02 00:00:00

0

Hvis representanten hadde tatt seg bryet med å høre på første del av mitt innlegg, ville han ha hørt at jeg var inne på nettopp dette temaet. Det er nettopp innenfor helse og skole f.eks., som er viktige samfunnsområder, og hvor Arbeiderpartiet har styrt, at vi har enorme forskjeller. Med Fremskrittspartiets finansieringsordninger for disse områdene vil man få likhet. Man vil kunne få like mye penger enten man ønsker å gå til et privat sykehus eller til et offentlig sykehus, man vil kunne få like mye penger med seg fra statskassen enten man velger en privat skole eller en offentlig skole. Vi ønsker å bidra til at dette ikke skal føre til økte forskjeller, men til mer likhet uansett hvilket tilbud man velger – privat eller offentlig.

Fremskrittspartiet

2002-01-31 00:00:00

1

Et av de utviklingstrekkene vi nå ser i mange kommuner, særlig de som er Høyre-styrte, er at man mer og mer bruker konkurranseutsetting og anbud. SV ønsker et samarbeid med frivillig sektor, men for øvrig mener vi at vi skal drive velferden offentlig. Men det er sånn at en del av disse kommersielle aktørene ikke er pliktig til å følge det samme lovverket som det offentlige, særlig når det gjelder forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven. Det gjør at det er vanskelig å sammenligne de resultatene man får ut av dette, og det blir hemmelighold rundt viktige kvalitetsindikatorer som det er nødvendig å vite noe om hvis man er ute etter å finne ut hva som fungerer best. Derfor har vi fremmet et forslag om å sikre full åpenhet om disse kvalitetsindikatorene, og at man også må følge det samme lovverket. Da er spørsmålet: Hvorfor kan ikke Senterpartiet støtte dette lovforslaget?

Sosialistisk Venstreparti

2014-12-09 00:00:00

0

Kampen mot terror er fortsatt en av de store internasjonale utfordringene, mer enn fem år etter 11. september 2001. Vi møter denne kampen daglig, ikke minst gjennom vårt engasjement i Afghanistan. Hvordan fører vi kampen? Hvordan hindrer vi rekruttering til terroristenes rekker? Hvordan fjerner vi støtten til terrorister og deres håndlangere? Én teori er at det handler om fattigdom. Bekjemper vi den, er vi nærmere målet. Det kan godt være. Uansett er kampen mot fattigdom viktig. Men jeg vil mene at like viktig er kampen for demokrati, frihet og åpnere samfunn. Det er ut fra den kjensgjerning at kampen mot ekstremisme, fundamentalisme og voldsforherligelse er mest effektiv i åpne og demokratiske samfunn, men også fordi både fattigdomsbekjempelse, kvinners rettigheter, barns vilkår, ytrings- og religionsfrihet har best vilkår der demokratiet får lov å slå rot. Derfor må norsk utenrikspolitikk kontinuerlig arbeide for at disse verdiene fremmes, og for at vår oppførsel på den internasjonale politiske arena er tydelig og forutsigbar. Selv i møte med den realpolitiske virkelighet må det være lov å ha noen kjøreregler. Norge har en isolasjonspolitikk overfor Myanmar og det samme overfor myndighetene i Hviterussland, og det er fordi begge stater oppfører seg på en måte som vi finner uakseptabel. Men hvorfor disse to land? Skiller de seg ut på en særlig måte? I grad av ufrihet er de dessverre i kompaniskap med mange flere. Man kan kanskje hevde at disse land isoleres fra Norge på grunn av at de er enkle å isolere. Den politiske og økonomiske kostnaden er lav. Om dette er kurant, kan være verdt en egen debatt. Et sted hvor vi på ulike måter kommer i inngrep med all verdens stater, er FN. Bruker vi vår stemmegiving i FN til å premiere demokratiske stater i forhold til dem som står for en annen og mer totalitær politikk? Hva legger f.eks. Norge til grunn for sin stemmegiving ved valg til Sikkerhetsrådet? Nå forstår jeg etter å ha lest Klassekampen i går at Regjeringen ikke ønsker en debatt om dette temaet. Det fremstår i det minste som svært underlig, for dette bør i aller høyeste grad være et viktig tema å diskutere. Det samme gjelder handelspolitikk og økonomisk samkvem: Hvem foretrekker vi som partnere, og hvordan går vi frem? Betyr det noe som helst hva våre partnerland har for styresett, eller er vi likeglade? Oppfører vi oss som USA? Snakker vi høyt om frihet og demokrati hjemme og når det passer, mens vi ser bort fra gode verdier og prinsipper hvis utsikten til en god forretning eller politisk allianse er i sikte? Nå henger ikke jeg ut USA fordi de er en versting på området – tvert imot – men fordi det er et godt eksempel på at det kan være stor forskjell på retorikk og realpolitikk. Prediker vi ytringsfrihet til det ytterste, eller er vi mer opptatt av at stater som står oss verdimessig fjernt, ikke skal føle seg støtt og krenket? Hvor mye legger vi bånd på oss selv for å være politisk korrekte og venn med alle? Den oppfatning vi sitter igjen med etter karikaturstriden i vinter, er at det var svært viktig for norske myndigheter å ta avstand fra de, etter Regjeringens syn, mer spesielle elementer som trykket disse karikaturene, uten at vi samtidig med tyngde tok opp den manglende toleranse og ytringsfrihet som er i den arabiske verden. Er nasjonen Norge slik at vi fortjener å bli truet som folk og oppleve at våre ambassader blir angrepet, slik vi opplevde i karikaturstriden? Selvsagt ikke. Og uten å være overlegen og nedlatende må det være lov å fremheve at vi mener vårt samfunn med alle slags ytringer og meninger er langt å foretrekke fremfor de stater og samfunn som var hardest i kritikken av Norge og Danmark. Utenrikspolitikk kan ikke bare handle om å opprettholde gode forbindelser. Det må også være lov å være tydelig på hva vi mener er rett, et forsøk på verdioverføring, et forsvar for individuelle rettigheter. Har vi en utenrikspolitikk og utviklingspolitikk som er demokratifremmende? Belønner vi demokratier, eller spiller det ingen rolle? Oppmuntrer vi til flerpartistyre og religiøs toleranse, eller dekker vi de store verdimessige utfordringer bak honnørord som dialog og bak lukkede dører i FN-systemet? Jeg etterlyser en mer helhetlig utenriks- og utviklingspolitikk, en politikk som er mer konsekvent, som i større grad signaliserer verdier og hva vi forventer. Så er det selvsagt slik at i en vanskelig verden finnes det sjelden ideelle løsninger, noe som bare er godt, eller noe som bare er ondt. Men vi skal være tydelige i vårt budskap hjemme og ute og klare på når vi inngår nødvendige kompromisser. Da vil det bli lettere å føre en debatt om hvor kompromissene bør ligge, og ikke minst medfører det klare mål i forhold til fremme av demokrati og menneskerettigheter. Kanskje kan vi også klare å etablere standarder som andre nasjoner ser seg tjent med å kopiere.

Fremskrittspartiet

2006-10-05 00:00:00

0

Dette synes jeg var et usedvanlig merkelig spørsmål. Vi har altså tilsatt en politidirektør, som leder norsk politi. Statsråden er ikke politidirektør, like lite som statsråden skulle være riksadvokat eller direktør for UDI. Jeg tror det er nødvendig å ha en grunnleggende forståelse for hvordan statsforvaltningen fungerer, før man anklager en statsråd for ikke å ta ledelse og grep. Hvis en går litt igjennom hva som er realiteten i de sakene representanten nå ramset opp, tror jeg nok ikke det er mangel på ledelse fra statsrådens side som er utfordringen. Dette er en meget tydelig, klar og forventningsfull statsråd, som ikke bare har det overordnede ansvaret for det politietaten gjør, men også for en rekke andre etater. Og jeg tror nok det er viktig at en statsråd skal erkjenne hvilket ansvar statsråden har, og hvilket ansvar som faktisk ligger på direktoratene. Hvis en ikke klarer det, bør man være varsom med måten man håndterer politikk på. Jeg mener spørreren nå viste en klart manglende forståelse av hvordan statsforvaltningen fungerer.

Fremskrittspartiet

2015-03-18 00:00:00

0

Fremskrittspartiet inngår ikke i flertallets merknader i innstillingen, og det skal jeg begrunne nærmere. Vi ser jo at slik det fungerer i dag, og som meldingen bærer bud om, så underholder dagens rigorøse lov- og regelverk innenfor landbrukslovgivningen et stort og omfattende byråkrati som skalter og valter med andre menneskers eiendomsrett. Her ønsker Fremskrittspartiet en mye mer liberal lovgivning og en mer liberal lovpraktisering enn dagens lov- og regelverk. Vi sier rett ut at det er en trussel mot den enkeltes rett til fritt å eie og råde over egen eiendom. Fremskrittspartiets prinsipale holdning er derfor å avvikle en del av de restriksjoner som er lagt på jord- og skogbrukseiendommer, samt å oppheve de bestemmelser som gjelder for bo- og driveplikt, og lovgivning som hindrer fri omsetning av jordbrukseiendommer. Dette standpunktet er vel kjent. Innenfor det bestående lov- og regelverk ønsker vi en liberal praktisering av jord- og konsesjonsloven. Når nå den statlige forkjøpsrett blir opphevet, kan vi ikke se noen grunn til at dette skal kombineres med mulighetene til å avslå konsesjon. Det kan til en viss grad bety en videreføring av dagens politikk som vil begrense friheten og den private eiendomsretten. De siste ti år har det totale landbruksareal i Norge økt med 4 pst. av det som er i drift. Det er en økning i alle landsdeler. Økningen har funnet sted til tross for relativt liten nydyrking i denne perioden og en del omdisponering av dyrket jord til andre formål. I en situasjon hvor vi opplever et til tider sterkt overproduksjonspress mot alle de tradisjonelle landbruksproduktene i Norge, må det være greit, mener vi i Fremskrittspartiet, å lette dette presset ved å omdisponere arealer til annen verdiskapende produksjon når det ivaretar eller styrker jordvernet. Saksordføreren var i sitt innlegg inne på dette med golfbaner, og jeg har her med meg Innst. S. nr. 167 for 1999-2000 om norsk landbruk og matproduksjon, som vi behandlet i vår, da hele landbrukssektoren fikk en omfattende behandling i Stortinget. I den innstillingen vises det til en utredning som er foretatt av Eirik Romstad i 1999 ved Institutt for økonomi og samfunnsfag ved Norges landbrukshøgskole, der han slår fast at det å omdisponere bruken av jordbruksarealer til golfbaner, innebærer å styrke jordvernet i Norge. For hvis man legger om til golfbaner, forutsatt at det gjøres på en skikkelig måte, ved at vanningsrør og andre installasjoner legges under plogdypet, så er det en meget fornuftig omlegging. Jeg vil også vise til dagens Nationen og et intervju med landbruksministeren, der han sier at det er overproduksjonen som bl.a. gjør at jordbruksoppgjørene de siste årene har slått negativt ut for bøndene. Da er jo dette med alternativ bruk, hestehold, golfbaner osv., et incitament til at man også kan gjøre det lettere for bøndene å få mer ut av jordbruk, skogbruk og annet de har på sine eiendommer. Så derfor ser vi det som meget fornuftig at man i dagens situasjon åpner for muligheten til å omdisponere til golfbaner osv. Den meldingen som Stortinget behandler i dag, inneholder i hovedtrekk en oversikt over endringer i regelverk og tallmateriale som viser departementets, fylkeslandbruksstyrenes og kommunenes virksomhet i den perioden meldingen omfatter. Som jeg har sagt tidligere, fikk alle partier grundig belyst sine grunnleggende politikkområder ved behandlingen av St.meld. nr. 19 for 1999-2000 i vår, og jeg vil derfor avstå fra ytterligere kommentarer til denne meldingen nå. Det fremgår dessuten ganske tydelig av innstillingen hva de forskjellige partier står for – hva flertallet står for og hva mindretallet står for. Jeg føler at vi vil komme tilbake til mer grunnleggende debatter om disse problemstillingene i samband med jordbruksoppgjøret til våren.

Fremskrittspartiet

2000-11-03 00:00:00

0

I trontalen vart det sagt at regjeringa skal syte for god velferd. Eg stiller spørsmålet: Skal det vere god velferd over heile landet, eller er det berre dei folkerikaste delane av landet som skal ha gode velferds- og helsetilbod? I dei seks åra vi no har hatt eit raud-grønt styre i dette landet, har dei reist land og strand rundt og fortalt at ingen lokalsjukehusfunksjonar skal leggjast ned. Dette gjeld både raud-grøne stortingspolitikarar og regjeringsmedlemmer, heilt opp til statsministeren. Kva ser vi så skjer rundt i landet? Jau, helseføretaka, både dei regionale og dei lokale, held fram med å ta bort funksjonar frå velfungerande lokalsjukehus, utan at helsestatsråden grip inn og stoppar nedbygginga og nedbemanninga ved mange lokalsjukehus. Eg trekkjer den konklusjonen at den dobbeltkommunikasjonen som vi har sett i denne valkampen når det gjeld lokalsjukehusa sine funksjonar, er gjord berre for å tekkjast veljarar. Vi har registrert at raud-grøne enkeltrepresentantar har kome med sterke lovnader om å rydde opp når det gjeld lokalsjukehuset på Nordfjordeid. Eg vil i denne samanhengen vise til stortingsrepresentantane Lundteigen og Toppe sine utsegner til lokalaviser i Nordfjord og på fleire valmøte i same distrikt. No registrerer vi at dei nemnde lovnader ikkje har nokon verdi, fordi helseføretaket driv på same måten som det har gjort tidlegare, og tek bort viktige funksjonar og driv personforfølging av tilsette, tilsette som også slåst for at lokalsjukehuset skal bestå i den forma som vart bestemt i Nasjonal helseplan. Eg viser til Framstegspartiet sitt forslag om å stoppe den nedbygginga av lokalsjukehusa som vi er vitne til, og eg forventar at dei stortingspolitikarane som reiste land og strand rundt og gav sterke lovnader om å oppretthalde fullverdige lokalsjukehus, støttar vårt forslag, slik at vi kan stoppe nedbygginga. Om ikkje set eg store spørsmålsteikn ved moralen til desse representantane.

Fremskrittspartiet

2011-10-04 00:00:00

0

Eg må seie at eg undrar meg litt over argumenta som kjem på bordet her med tanke på beskrivinga av vass-skuter. Statsrådens eiga beskriving av vass-skuter er ganske lik det ein kan finne i ei beskriving av ein småbåt med stor utanbords motor – rask akselerasjon og på alle måtar lik det som gjeld ein vass-skuter. Det er òg slik at dette er ein ungdomsaktivitet, og vi ser på mange måtar det som representanten Lødemel var inne på, aktivitetar som ungdom gjerne er med på, og gjerne ungdom som har all grunn til å kome seg ut og rive seg laus frå både spel og pc, som aktiviserer seg på denne måten. Så høyrer vi representantar frå regjeringa som seier at det ikkje er så stort behov for å regulere med unntak av at det er måten det blir køyrt på som er problemet. Det kan jo ikkje vere ei samla vurdering knytt til at det er måten det blir køyrt på, som gjer at ein konkluderer som ein gjer.

Fremskrittspartiet

2013-05-14 00:00:00

1

Fordi dei fleste skattane vert betalte av menn, kjem skattelettane menn til gode, sa finansministeren i stad, og ser ut til å vere såre fornøgd med at det er slik. Er ikkje finansministeren i det heile interessert i å sjå på kvifor det er slik? Har det ikkje f.eks. samanheng med at kvinner er å finne i låglønsyrke, i stor grad i deltidsstillingar? Har ikkje finansministeren nokon som helst slags ambisjonar om å kunne gjere noko med det? Eg vil påstå at Regjeringa har ein unik sjanse i skattereforma no og i pensjonsreforma seinare i år til faktisk å gjere noko med det – gi kvinnene incentiv til å jobbe meir, ved å gi skattelette i botnen og leggje fram ei pensjonsreform som ikkje gjer 70 pst. av dei til minstepensjonistar. Det vil òg føre til at kvinner vil auke arbeidstilbodet sitt. Både finansministeren og SV er opptekne av at vi treng folk i arbeid, av å halde folk lenger i arbeid, og det er kvinnene som kan gi nasjonen det arbeidstilbodet. Men kvifor er Regjeringa så totalt uinteressert i å sjå reformene i lys av dette?

Sosialistisk Venstreparti

2004-04-28 00:00:00

0

Lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen, mener ifølge Dagsavisen at Regjeringen ikke holder hva de lovte i Soria Moria-erklæringen. Lederen mener også at det var en ren valgkampbløff Regjeringen kom med. Davidsen mener at vi nå trenger et kommuneopprør. Ser statsråden at det kan være problematisk for Fagforbundet, for ved at Fagforbundet valgte å gi valgkampstøtte til de rød-grønne partiene, er de nå med på å legitimere denne nedprioriteringen av kommunene?

Fremskrittspartiet

2008-01-09 00:00:00

0

Saksordføreren syntes det var altfor tilbakelent av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å ville avvente den varslede boligmeldingen. Men jeg tror ikke man skal overdramatisere her. La meg få legge til at i dag står det 34 000 tomme gårdsbruk rundt i landet, og ytterligere står det 100 000 tomme hus rundt omkring, og på grunn av odels- og konsesjonslovsystemet er det stort sett uaktuelt å få kjøpt disse byggene. Er det ikke bedre at noen får overta disse småbrukene, pusse dem opp og bruke dem og kanskje bosette seg der for å lette på presset i mer sentrale strøk, i stedet for at disse 34 000 gårdene og 100 000 husene står tomme og bare forfaller fordi Senterpartiet vil verne om odels- og konsesjonslovsystemet og i praksis gjør det umulig å overta og å få kjøpt disse boligene?

Fremskrittspartiet

2003-01-13 00:00:00

0

Jeg takker statsråden for svaret. Norge har svært mange heldagsbemannede grenseoverganger, men vi har samtidig også veldig mange som ikke er det, dessverre, og det ville ha vært en kjempejobb å kontrollere alle disse til alle døgnets tider. Jeg er fornøyd med at statsråden har bedt Tollvesenet om å intensivere denne kontrollen. Det er positivt, og det er bra. Så til mangelen på likhet mellom lastebiler og busser, og her setter jeg et stort spørsmålstegn. Hvorfor skal det være en forskjell på disse kjøretøyene – og da tenker jeg altså på lastebil/buss – avhengig av dieseltankens størrelse? Det kan vel ikke være noe godt grunnlag for den forskjellsbehandling at den ene gruppen, altså lastebilene, kan ta inn 200 liter tollfritt, mens den andre kan ta inn 600 liter. Dette må vel være noe merkelig.

Fremskrittspartiet

2000-02-09 00:00:00

1

Jeg setter stor pris på den tonen som representanten Sponheim tar, for det er ikke tvil om at det er urolige tider med mye usikkerhet. De store linjene - det store bildet - i forhold til dette budsjettet har vi jo visst om i et års tid. Vi som må jobbe med dette hver dag, har jo visst at det var finansuro. Vi har ikke visst hvor dramatisk det kunne bli de siste ukene, men vi har hele veien visst at vi nå skulle lande denne høykonjunkturen på en slik måte at vi kom best mulig gjennom den. Da er det en balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsløshet, det å passe på at den er lav inn i en tid med lavere vekst, samtidig som budsjettet skal legge til rette for lavere rente i en situasjon hvor pengemarkedsrenten drar rentenivået opp. Og dette er resultat av vår avveining av hvor den balansen må ligge. Det er fordi man ser at familier som har tatt opp store boliglån, som har strukket strikken langt, som har måttet etablere seg for første gang på det tidspunktet hvor boligmarkedet var på toppen, nå er bekymret og urolig. Den virkelig store utfordringen de kan få, er hvis en i familien har mistet jobben mens de har planlagt for to inntekter. Da er deres økonomiske situasjon helt annerledes. Og den balansegangen må vi derfor klare å treffe. Så i forhold til småbedriftene: Det er jo ikke slik at vi øker skattetrykket. Vi holder oss på nivået fra 2004. Men det er riktig, som Lars Sponheim sier, at vi foreslår at de som har aller mest i Norge, skal bidra mer. Og det er dessverre slik at når det gjelder arveavgiften, så er en viktig grunn til at den mangler legitimitet eller forståelse blant det norske folk, at folk ser at de absolutt rikeste har kunnet planlegge seg rundt arveavgift og ikke har betalt. Nå tetter vi de hullene, samtidig som vi tar hensyn til de små familebedriftene.

Sosialistisk Venstreparti

2008-10-07 00:00:00

0

Jeg har den glede å framsette et representantforslag på vegne av representantene Siv Jensen, Arne Sortevik, Hanne Dyveke Søttar og meg selv om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler.

Fremskrittspartiet

2007-04-25 00:00:00

1

På bakgrunn av de mange positive reaksjoner som er kommet på intensjonen i forslaget, vil vi be om at forslaget blir omgjort til et oversendelsesforslag.

Sosialistisk Venstreparti

1999-03-11 00:00:00

0

Takk, president. Da må jeg være rask. Kort til Schjøtt-Pedersen og Arbeiderpartiet: Nei, Arbeiderpartiet har ikke noen argumenter. Representanten Schjøtt-Pedersen viser jo det, for det eneste han gjør fra talerstolen, er å sitere andres argumenter. Jeg etterlyser fortsatt hva det er Arbeiderpartiet ønsker med sine regioner, for det har ikke kommet noen konkrete argumenter fra Arbeiderpartiet. Jeg registrerer også at representanten Schjøtt-Pedersen har slått fast at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå har slått seg sammen og ønsker den samme regionalpolitikken. Det er interessant. Det skal vi følge med omhu. Så til innretningen på distriktspolitikken: Det beste grepet vi kan gjøre for at distriktene skal få levelige vilkår, er å åpne for at de skal få utnytte de fortrinnene de har. Det innebærer en massiv satsing på infrastruktur, i særdeleshet satsing på vei, og det tredje er skatte- og avgiftslettelser. Disse tre momentene sammen er det som skal til for å løfte distriktene. Alle disse momentene er Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet imot, og da får vi ikke noen ny innretning på norsk distriktspolitikk.

Fremskrittspartiet

2005-06-16 00:00:00

0

Jeg takker igjen statsråden for svaret. Det er klart at legene ble fornøyde når de kunne kjøpes til en fastlegestilling. For den enkelte pasient er fastlegeordningen blitt langt dyrere enn forutsatt, og det ble ved siste budsjettforlik innført en rekke tilleggsegenandeler for pasienter som jeg mener er dypt urettferdige og uholdbare. Telefonhenvendelser er nå pålagt egenandel på 85 kr, 21 kr er tillagt konsultasjon og sykebesøk ved legevakt, og det betales høyere egenandel for fastlegen hvis han/hun er spesialist i samfunnsmedisin. Jeg finner det helt meningsløst at om jeg tilfeldigvis har fått en fastlege som er spesialist i allmennmedisin, skal jeg betale mer enn en annen pasient som ikke har denne typen lege, som han heller ikke har bedt om. Videre er det etter mitt skjønn umoralsk av både Regjeringen og Legeforeningen å pådytte større egenandeler på de kronisk syke for å komme til enighet i tariffspørsmål med Den norske lægeforening. Vil helseministeren rette på dette?

Fremskrittspartiet

2004-02-25 00:00:00

1

Øygruppen Bolærne er ikke lenger isolert til en diskusjon om 45 flotte øyer i Oslofjorden og om hvem som skal kjøpe til hvilken pris. Den har blitt et eksempel på at det er av stor betydning at slike eiendommer eies av folket i fellesskap. Denne saken dreier seg om den 45. øya, Østre Bolærne, men har gjennom innstillingen fra komiteen også betydning for andre eiendommer som Forsvaret skal selge. Forsvaret skal nemlig selge mange eiendommer, og flertallet på Stortinget har forlangt at salgene skal gi inntekter til å dekke noen av utgiftene til andre deler av Forsvaret. Stortinget har åpnet for at særlige grunner kan gi grunnlag for å gjøre unntak fra prinsippet om salg til den som betaler mest. Det har gitt forsvarsministeren mulighet til å bruke skjønn, men det har hun ikke skjønt. Derfor skjedde det som skjedde. Østre Bolærne ble solgt til full markedspris, til tross for at Direktoratet for naturforvaltning hadde sagt at de var interessert i eiendommen, men ikke i bygningene - og for så vidt ikke hadde frie midler - at Nøtterøy kommune var interessert, men ikke hadde penger, og at Vestfold fylkeskommune var interessert, men ikke hadde forkjøpsrett. Forsvarsministeren kunne altså brukt skjønn. Det fantes offentlige kjøpere, men forsvarsministeren skjønte ikke at dette var viktig. Hvorfor gjorde hun ikke det? Og hvorfor har dette blitt en stor sak, der Stortinget i siste liten har tatt over, og instruerer forsvarsministeren om at Østre Bolærne skal forbli i offentlig eie? Det er det Stortinget nå gjør. Det er jeg glad for, men saken kunne ha vært unngått dersom forsvarsministeren hadde skjønt at det er bedre at det offentlige eier denne eiendommen, enn at det er allemannsretten som skal avgjøre offentlighetens tilgang til - i denne saken - utmarksarealer som det ennå ikke foreligger stadfestet reguleringsplan for, slik det kom fram i den åpne høringen. Jeg vil sitere fra § 2 i friluftsloven: "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet." Allemannsretten er helt vesentlig, for den gir folk ferdselsrettigheter i naturen. Men mange vil som en ren refleks være forsiktige med å gå inn på privat eiendom, til tross for at man faktisk har rett til det. Det er ferdselsrett langs hele kysten. Allikevel er det mange som føler at tilgangen til strandarealene er blitt kraftig redusert de senere årene - på grunn av hytter, hus, gjerder, brygger og andre installasjoner. Man føler seg som inntrenger på privat grunn. Slik skal det ikke være, men bl.a. av slike grunner blir de relativt urørte arealene enda viktigere. Jeg vil anta at dette er en av grunnene til at folk har gått mann av huse i Vestfold den siste tiden. Østre Bolærne vil nå bli sikret å bli i offentlig eie, og det vil også være mulig å utvikle eiendommen til beste for friluftslivet. Forsvaret skal selge mange eiendommer, og for mange av disse er det også særlige grunner til at de ikke bør selges til private, uten at det er avklart hva slags samfunnsinteresser som er knyttet til dem, og om slike interesser skal legge føringer når det gjelder hvem som skal kunne overta. Derfor er det gledelig at en samlet komite nå ber Regjeringen foreta en total gjennomgang av Forsvarets eiendommer som er aktuelle for salg, og vurdere hvilke eiendommer som er interessante med tanke på allemannsretten, friluftsliv og kulturhistorie. Det vil deretter bli laget en plan for hvordan eiendommer som er av størst interesse for allmennheten, kan forbli i offentlig eie. Jeg er glad for at en samlet komite også vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av retningslinjene for salg av forsvarseiendommer som skal avhendes, slik at det er klare retningslinjer ved framtidige salg. Denne saken har jo vist at det ikke er så klart hvem som har forkjøpsrett, og hvem som ikke har det. Det er derfor viktig at dette nå blir gjort helt klart. For SV er det ikke viktig at Forsvaret skal tjene mest mulig penger på salg av eiendommer, men at eiendommene avhendes slik at de kommer folket til gode der det er behov for friluftslivsarealer og verneområder, eller der det er kulturhistoriske grunner som tilsier det. Etter SVs mening hadde dette vært betydelig enklere dersom statens avhendingsinstruks, som tillater vederlagsfri overføring mellom statsinstitusjoner, også gjaldt for forsvarsbygg. Da hadde vi unngått den situasjonen som oppstod da Direktoratet for naturforvaltning meldte sin interesse, men ikke hadde råd til å kjøpe hele eiendommen. Eiendommen kunne ha vært overført til annen offentlig eier - uten kostnader. SV og Senterpartiet har for å gjøre dette mulig fremmet forslag om endring av avhendingsinstruksen, og jeg tar hermed opp dette forslaget. Jeg vil be Arbeiderpartiet redegjøre for om det kan være aktuelt å støtte forslaget om endring av avhendingsinstruksen, etter at gjennomgangen av de ulike eiendommene er foretatt.

Sosialistisk Venstreparti

2004-06-17 00:00:00

1

Alle elevar på 5. og 8. årstrinn gjennomførte nasjonale prøver i lesing, rekning og lesing på engelsk i september i fjor. Skulane fekk tilgang til sine eigne resultat med ein gong. Offentlegheitslova regulerer vilkåra for å offentleggjere resultata frå nasjonale prøver. Det er teieplikt for opplysningar om resultata til den enkelte eleven på dei nasjonale prøvene. Ein kan ikkje offentleggjere resultata for ein skule eller ein kommune slik at ein kan identifisere resultata til ein enkelt elev. I desember i fjor vart resultata frå dei nasjonale prøvane publiserte på Skoleporten saman med andre data om læringsresultat, ressursar, læringsmiljø og gjennomføring av opplæringa. Her kan skular og kommunar hente og samanstille data for eigen skule og kommune eller fylkeskommune og òg gjere samanlikningar med andre. I tillegg er sjølvsagt resultata tilgjengelege for den enkelte elevs foreldre og føresette. Resultat på skulenivå er berre tilgjengeleg på den lukka, passordverna delen av Skoleporten. Kvar kommune har fått passord, slik at dei og skulane i kommunen kan sjå eigne data. Grunnen til at Regjeringa ikkje publiserer resultata på skulenivå, er at vi ikkje ønskjer å leggje til rette for rangering av skular, sjølv om det ikkje er mogleg å sikre seg mot at det skjer i media. Det er skulane og kommunane som først og fremst skal bruke resultata frå prøvene på skulenivå som utgangspunkt for ein diskusjon om kvaliteten på opplæringa og kva som må gjerast for å betre resultata til elevane. Resultata på kommunenivå er offentleg tilgjengelege på Skoleporten og har vore ein del av grunnlaget for den offentlege debatten vi har hatt om skulen den siste tida. Bondevik-regjeringa publiserte resultata frå nasjonale prøver på skulenivå. Dette var ei medverkande årsak til strid om prøvene og boikott frå mange elevar i vidaregåande opplæring. Mange lærarar var òg skeptiske og oppfatta prøvene meir som ein kontrollmekanisme enn som ein reiskap for kvalitetsutvikling for den enkelte skulen. No har det vore ro om dei nasjonale prøvene, og gjennomføringa har vore vellukka. Det har vore stor semje om at dei nasjonale prøvene er nyttige reiskapar for skular og kommunar, og at det er nødvendig med betre kjennskap til det utbyttet elevane har av opplæringa. Andreas Schleicher, som leiar PISA-prosjektet i OECD, var i Oslo i desember i samband med framlegginga av PISA-resultata. Han peikte på at forskjellane mellom norske skular er svært små samanlikna med andre OECD-land, og at publisering og rangering av resultatet ved skulane kan gje eit villeiande bilete av tapar- og vinnarskular. Det som er den største utfordringa for Noreg, er dei svært store forskjellane vi har innanfor kvar skule. Det er ei utfordring både skular, kommunar og nasjonale styresmakter må ta alvorleg. Då må vi ikkje berre vere opptekne av skilnader mellom skulane. Ekspertrapporten frå OECD frå 2005 om likeverd og rettferd i utdanningssystemet gav heller ikkje ei eintydig tilråding om publisering av data på skulenivå. Tvert om rådde OECD-ekspertane Noreg til å gå varsamt fram, og dei peikte m.a. på faren for at publisering av skuleresultat kunne føre til auka forskjellar mellom skulane.

Sosialistisk Venstreparti

2008-01-16 00:00:00

0

Senterpartiet er veldig opptatt av å ta hele landet i bruk, og de er veldig opptatt av distriktene. Fortrinnsvis gjennom politiske vedtak og bruk av offentlige midler skal man fremme næringsutvikling og vekst og få investeringer. Med det utgangspunktet og hvis dette virkelig betyr mye for Senterpartiet, er mitt spørsmål til representanten Slagsvold Vedum hvorfor man da i realiteten viderefører og forverrer en formuesskattprofil som i realiteten vil bidra til at man flytter enda mer kapital fra distriktene og inn i investeringer i sentrale strøk.

Fremskrittspartiet

2014-12-15 00:00:00

0

Det er jo økonomiske, positive incentiv, som det står i tilleggsproposisjonen, som ein varslar at ein skal utgreia og sjå på fram mot kommuneproposisjonen neste år. Når det gjeld heilskapen i denne regjeringa sin politikk i forhold til kommuneopplegget, har ein i plattforma sagt ein del ting som går på å lata verdiane bli meir igjen der dei blir skapte. Men heilskapen i dette må regjeringa få lov å koma tilbake til og foreslå for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2015 og kanskje òg i seinare kommuneproposisjonar. Det er viktig å utgreia dette godt og sjå på heilskapen. Hovudsaka vår i forhold til kommunereforma er at me skal forsøkja å få kommunane med på laget og lata det bli ei reform som startar nedanfrå, og ei reform som først og fremst dreier seg om oppgåver og ikkje fullt så mykje om å teikna kart frå Oslo eller detaljstyra. Me skal forsøkja å få ei positiv reform. Det ønskjer me å invitera Stortinget med på, og det har vore fleire møte allereie på parlamentarisk leiarnivå, så ein ønskjer å forankra den prosessen godt. Då blir det feil i dag å vera kategorisk om kva som er innhaldet.

Fremskrittspartiet

2013-12-04 00:00:00

1

Det er ikke dyrere å ha lavere sykefravær. En god del steder der man ser at 6-timersdagen er prøvd ut, er lavere sykefravær og høyere trivsel en del av resultatene. Jeg er glad for at Høyre synes 6-timersdagen høres fantastisk ut. Det synet deler vi fra SVs side. Nå tror jeg heller ikke at veien dit går gjennom denne salen alene. Veien til 6-timersdagen må gå gjennom at vi kan legge til rette gjennom forsøk, i både privat og offentlig sektor, for at vi skal kunne se hva det gjør med lønnsomheten, hva det gjør med sykefraværet, om det har en innvirkning på hvor lenge folk klarer å stå i jobb og hvor godt liv vi synes vi har. Veien til 6-timersdagen må skje gjennom at det prioriteres også i oppgjørene, fra fagbevegelsens side.

Sosialistisk Venstreparti

2015-12-09 00:00:00

0

Det er noe som ikke stemmer når Norge med alle sine velferdsordninger ligger på verdenstoppen, og i OECD-sammenheng i det øverste sjiktet, når det gjelder personer som enten går sykmeldt eller får innvilget uføretrygd. Ifølge NOU 2007:4, Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, er offentlige utgifter til ytelser ved sykefravær og uførhet rundt 4 pst. av BNP i Norge. Dette er mer enn to ganger gjennomsnittet i OECD-landene. I Norge har vi en sykelønnsordning som er meget gunstig for personer som lider av en eller annen form for sykdom. Det er mulighet til å skrive egenmelding, det er ingen reduksjon i lønn av noe slag, og det er heller ingen karensdager, slik de fleste land det er naturlig å sammenlikne oss med, har. Det betyr at muligheten for å komme tidlig under behandling og dermed redusere risikoen for at sykdomsforløpet skal få utvikle seg til en uføregrad, skulle være langt mindre i Norge enn i sammenliknbare land. Arbeidstakerne er også beskyttet gjennom arbeidsmiljøloven. Om ikke den norske arbeidsmiljøloven er verdens strengeste og mest omseggripende, så ligger den i hvert fall helt i toppsjiktet. Denne loven reduserer nesten alle sider i arbeidslivet og beskytter arbeidstakere mot nesten alt og alle. Jeg nevner bare regulering av arbeidstid og den gjennomgående reguleringen av overtid. Det betyr at selv om arbeidspresset for mange grupper kan være stort, vil det i de aller fleste andre land være langt større for tilsvarende gruppe mennesker. Det burde derfor ikke være noe som skulle tale for at arbeidsforholdene er verre i Norge enn i andre land, snarere tvert imot. Det burde bety at det er langt større muligheter i Norge for å beholde arbeidstakere lenger i arbeid med mindre sykdom og mindre slitasjeskader enn i sammenliknbare land. I tillegg har Norge et avansert arbeidstilsyn som følger opp arbeidsplassen, slik at arbeidsplassen skal være trygg og sikker slik at ulykker unngås, men også slik at en kan forebygge arbeidsrelaterte sykdommer. Arbeidstilsynet følger også opp etter en ulykke for å avklare hendelsesforløpet slik at slike ulykker i framtiden kan unngås. Dette gir Arbeidstilsynet stadig mer kunnskap, slik at de kan spre informasjon både til arbeidstakere og arbeidsgivere om hvordan ulykker og slitasjeskader blant arbeiderne kan unngås. Også på dette området ligger Norge langt fremme i OECD-sammenheng. Med et sterkt arbeidstilsyn som har både kunnskap og virkemidler, burde også det bane veien for færre ulykker og belastningsskader, noe som igjen burde gi færre sykmeldte og færre uføretrygdede i forhold til sammenliknbare land. Norge ligger også langt framme når det gjelder HMS-arbeid – alle bedrifter skal ha en HMS-ansvarlig. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal gå som en rød tråd gjennom bedriftens arbeid. I tillegg har alle større bedrifter som en del av dette arbeidet en egen bedriftshelsetjeneste, som har spisskompetanse på helse, miljø og sikkerhet. Ikke mange land, om noe, ligger så langt framme i dette arbeidet som Norge. Likevel ser det ikke ut som dette har noen virkning i form av færre uføre eller sykmeldte, sammenliknet med i andre land. Hvis en skulle komme i den ulykksalige situasjon å bli syk eller komme ut for en ulykke som fører til skade, er det utallige ordninger som skal være med på å få folk tilbake i arbeid. Det kan være omskolering til annen type arbeid, rehabilitering eller attføring tilbake til samme arbeidsplass som en hadde før skaden eller sykdommen. Ifølge NOU 2007:4 er det intet OECD-land som bruker så mye penger på rehabilitering og attføring som Norge. Vi har innført ordninger som skal legge forholdene til rette på arbeidsplassen, uten at dette skal koste arbeidsgiveren eller arbeidstakeren noe. Ja, jeg vet ikke om noe land som har så sjenerøse ordninger som Norge på dette området, ordninger som vi for så vidt alle er enige om. I tillegg til det jeg har gjennomgått, har ansatte i Norge forholdsvis lange ferier, og en feriepengeordning som setter alle i stand til å ta ferie minst en gang i året. Selv om vi har innført alle disse ordningene, bruker en masse penger på forebyggende arbeid gjennom bl.a. bedriftshelsetjenesten for at folk skal holde seg friske, og bruker en masse penger på rehabilitering for å få folk tilbake til arbeidsplassen, er andelen av sysselsatte som går over til sykepenger og uføretrygd blant de høyeste i OECD-landene. Dette er et dilemma, og jeg går ut fra at det også er det for statsråden. Det er dette dilemmaet denne interpellasjonen dreier seg om. Virker ikke alle de ordningene vi har i Norge? Hva skal til for å få flere ut fra et passivt liv som ufør, hvis en er i stand til å arbeide i en eller annen grad? Jeg er sikker på at mange som i dag er uføre, vil tilbake i arbeid. Det viser også tallene i St.prp. nr. 1 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som vi skal behandle torsdag. Der vises det til at det i 2006 var kontakt med 8 000 uføre med spørsmål om de ville tilbake til arbeidslivet. Av disse svarte ca. 5 000 personer at de ønsket seg tilbake til arbeidslivet. Bare 2 700 av disse kom tilbake på heltid eller deltid eller trappet opp sin arbeidsinnsats. Dette tyder på at altfor få av dem som ønsket seg ut i arbeidslivet, fikk tilbud om det. Jeg tror at hvis vi skal nå lenger med dette, nytter det ikke bare å spørre en som har uførepensjon, om han ønsker å komme tilbake i arbeid. Jeg tror at det må stilles krav. Ett av kravene må være at en jevnlig får vurdert arbeidsevnen. Dette må gjelde alle som har uføretrygd, ikke bare dem med midlertidig uføretrygd. Jeg er sikker på at det ved gjennomgang av alle som i dag er erklært uføre, vil vise seg at det er mange som ikke burde ha vært det, og mange som burde ha hatt en annen uføregrad. Gjennom jevnlig vurdering ville en kunne legge til grunn den forandringen som skjer i samfunnet, med nye tekniske løsninger, nye hjelpemidler, nye måter å arbeide på, nye yrker og kanskje framfor alt nye holdninger. Mange av dem som jeg kjenner som har en eller annen funksjonshemning, er uføretrygdet – helt uten grunn. De er faktisk akkurat som deg og meg. De har bare en annen måte å komme seg fram på, og da må vi legge til rette på en langt bedre måte enn i dag for at de kan delta i arbeidslivet. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen, AKU, er sysselsettingen blant funksjonshemmede under 45 pst., mens den for den øvrige del av befolkningen er 83 pst. Det er for dårlig. En stor gruppe av dem som har en eller annen form for funksjonshemning, ønsker seg inderlig ut i arbeid, og vi bør legge alle gode krefter til for å tilrettelegge slik at de når det som jeg tror flertallet i denne salen også har som mål, nemlig å komme seg ut i arbeid. Jeg har hatt møte med flere bedriftseiere i Nordland, ja, faktisk vært på møte med Bedriftsforbundet i Nordland, hvor flere bedriftseiere var til stede. På slike møter unnlater jeg ikke å nevne hvilke ressurser næringslivet går glipp av ved ikke å ansette godt utdannede personer med funksjonshemning. På slike møter er det nedslående å få vite at bedriftseiere ikke kjenner til de gode ordningene som finnes for å legge til rette for personer som har en funksjonshemning og som mottar uføretrygd, men som ønsker seg ut i arbeid og burde få komme ut i arbeid. Derfor har Fremskrittspartiet både i årets budsjettbehandling og tidligere år tatt opp forslag om at organisasjonene skal få et langt større ansvar for å informere om slike ordninger. Jeg er sikker på at hvis FFO, Handikapforbundet og de andre særorganisasjonene fikk et særlig ansvar for å informere om de tiltakene som faktisk ligger der, ville de i egeninteresse nå langt flere enn departementet eller andre offentlige instanser med denne informasjonen. Nå kan det kanskje høres ut som om alle som i dag mottar uføretrygd, skal tilbake i arbeid. Det er ikke tilfellet. Mange av dem som i dag er uføre, vil ikke komme tilbake til arbeidslivet og bør det heller ikke. Men vi skylder å gi dem som på en eller annen måte på et eller annet nivå kan delta i arbeidslivet, mulighet til å delta på den sosiale arena som arbeidsplassen er. Vi skylder også dem som ikke kan komme tilbake til arbeidslivet, en trygd som det går an å leve av. Én måte å gjøre det på, er å få alle som er i stand til å arbeide, ut av uførhet. Da vil det bli rom for å øke nivået på pensjonen. Jeg ser spent fram til statsrådens svar på hvordan vi skal klare å nå det målet som jeg tror kanskje alle er enige om, men der det spriker litt når det gjelder løsningen, nemlig å få flere uføre tilbake til arbeid.

Fremskrittspartiet

2007-12-04 00:00:00

0

I dag skulle vi hatt en gledens dag. I dag skulle vi sett konturene av fremtidens Helse-Norge. I stedet ser vi side opp og side ned med ord – fagre ord og gode intensjoner, men nærmest tomt for konkret handling og håp for alle dem som har ventet på denne saken. Først hadde vi fire år med en rød-grønn regjering nærmest uten initiativ innen helsepolitikken i Norge whatsoever. Så, etter at Stortinget hadde gått fra hverandre etter en fireårsperiode, og man gjorde seg klar for valgkamp, ja da kom den, svaret på fremtidens utfordringer, den reformen som skulle være svaret som alle hadde ventet på. Og faktisk var Bjarne Håkon Hanssens samhandlingsreform god, og den fikk unison støtte fra alle hold, også fra opposisjonen. Håpet var skapt, engasjementet vokste. Meldingen gir et godt og presist bilde av et fragmentert norsk helsevesen, hvor pasienten ofte er den tapende part. Altfor mange mennesker og pasienter står i kø, faller igjennom eller blir behandlet på galt sted. De må vente på nødvendig og fornuftig rehabilitering fremfor å komme seg tilbake i arbeid. Fremtiden ser dystrere ut om vi ikke gjør noe. Vi blir flere, vi lever lenger, vi kan behandle sykdommer som tidligere ikke lot seg behandle. Ja, alle er enige om at skal vi klare fremtidens utfordringer, må vi starte nå. Forventningene var skapt, og heldigvis var responsen stor. Over hele landet startet helsearbeidere, ledere, kommunepolitikere, presse, forskningsmiljøer og ikke minst private og ideelle miljøer å forberede seg. Med stort engasjement og forventning ble dette lagt på skuldrene til dette storting og denne helse- og omsorgskomiteen. Forventningene ble ikke mindre av at statsminister, stortingspresidenten selv og nåværende helseminister trakk dette fram som den store saken som hele Stortinget burde stå bak. Det er bakteppet når Samhandlingsreformen i dag skal behandles – en dag det dessverre ikke er noen grunn til å flagge. Da jeg søkte på Google på ordet «samhandlingsreformen» det siste året, fikk jeg over 94 000 treff. Til sammenligning fikk jeg 24 000 treff da jeg søkte på «rusomsorg», og da jeg søkte på «ventelister i sykehus», fikk jeg 22 000 treff. Det forteller litt om engasjementet. Jeg søkte også på «Bjarne Håkon Hanssen og samhandlingsreformen», og det utløste 1 500 treff, noe som betyr om lag fire-fem treff hver eneste dag han var helseminister. Dette synes jeg sier mye om de forventninger og den optimisme som har vært knyttet til Samhandlingsreformen. Da er det et enormt paradoks at en så mye omtalt reform nå ender i så ekstremt lite konkret. Det må faktisk regjeringspartiene ta skylden for helt alene. Man kan spøkefullt si at det eneste som er igjen av reform i dette, er selve overskriften, for som vi vet, kjennetegnes reformer av vilje – vilje til konkret handling, vilje til konkrete forslag, økonomisk vilje og ikke minst vilje til å endre lovverk. De tre borgerlige partiene har lagt seg i selen for å komme regjeringspartiene i møte. Vi hadde et reelt ønske om å fylle reformen med et innhold og bidra til et bredt forlik, som denne reformen både trenger og fortjener. Hver dag får vi rapporter som viser at behovet for reform er til stede: Mennesker som dør mens de venter i kø – noen fordi det ikke er plass til dem eller fordi plassene ikke blir benyttet. Andre – som vi dessverre har opplevd i vinter – dør forfrosne fordi ingen visste at de i det hele tatt trengte hjelp. Atter andre lever i et rusmareritt, til tross for at de er motivert for behandling. Og er de så heldige å få behandling, finnes det altfor ofte ikke noe ettervern, og veien tilbake til det gamle miljøet og rusen blir så altfor kort. Hver gang vi i opposisjonen har tatt opp problematikken knyttet til at det står 260 000 mennesker i helsekø, har svaret fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vært: Bare vent – Samhandlingsreformen. Hver gang vi har presset Regjeringen på at det sto, og står, 4 500 rusmisbrukere i kø for å få hjelp, har svaret vært: Samhandlingsreformen. Hver gang vi har tatt opp den uakseptable situasjonen i eldreomsorgen, har svaret vært: Bare vent på Samhandlingsreformen. Senest i spontanspørretimen sist onsdag var statsministerens svar med hensyn til lokalsykehusene og nedleggelse: Bare vent – Samhandlingsreformen. På hvert eneste område og i hver eneste sak har altså svaret vært: Vi vet at det ikke er helt bra, men bare vent, snart kommer Samhandlingsreformen. Vel, nå har reformen kommet, og behandlingen i Stortinget går mot slutten. Det er ikke ett eneste tiltak, ikke én eneste konkret votering, ikke ett eneste element som blir vedtatt i denne sal i dag som reduserer helsekøer, som gir rusmisbrukere hjelp, som gir de eldre en verdig eldreomsorg, eller som sørger for at rehabiliteringsfeltet blir styrket slik de fortjener. Dagen i dag kunne vært annerledes, og den burde vært annerledes. En samlet opposisjon fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti la tid og krefter i å komme fram med et realistisk og godt samarbeidsdokument, med hele 42 konkrete punkter, som vi gjerne ville diskutere med Regjeringen, eller regjeringspartiene. Vi i opposisjonen har fremmet disse forslagene, som alle har det til felles at de ville sikre pasienter, brukere, eldre osv. en bedre fremtid. De ville skape systemer som forenkler, som gir rettigheter og som på sikt bidrar til et mer effektivt helse- og omsorgsvesen. For bare kort å nevne noen: Vi har bl.a. et forslag om å innføre årlige hjemmebesøk hos dem som har passert 75 år. Det ville koste noe å etablere det, men vi vet alle – også fra de kommunene som praktiserer dette – at det reduserer behovet for tidlig innleggelse på sykehjem, det ville på sikt spart samfunnet for mye penger, og det ville gi et bedre liv for mange av de pleietrengende vi har i landet. Forslaget om bemanningsnorm for leger på sykehjem ville likedan bidratt til nødvendig oppgradering faglig. Opposisjonen har også foreslått å gi primærlegen rett til å skrive pleietrengende inn på sykehjem, et forslag som igjen ville ha vært med på å sikre en verdig eldreomsorg i Norge. Vi har også foreslått en forsøkslov som gir muligheter for engasjerte kommuner og andre – de som har skoene på og kjenner problemene – som ville prøve ut modeller, til å gjøre det. Vi forutsetter i dette forslaget at prøveprosjektene må vise at de bidrar til en bedre samhandling før de eventuelt blir allmenn politikk. På denne måten tar vi det lokale engasjementet på alvor. Da får vi en reform som er bygget nedenfra og opp, og ikke omvendt. Under den forrige borgerlige regjeringen ble ventelistene for nødvendig sykehusbehandling redusert. Med dagens regjering har de igjen økt, og er nå oppe på svimlende 260 000. Det skyldes både en underfinansiering, at man har satt ned ISF-andelen, og at man har fått allergi mot private løsninger. Hva gjør man så når man ser at ventelistene igjen blir lengre? Jo, man foreslår å redusere ISF-andelen ytterligere – forstå det den som kan. Vår løsning er den motsatte: Øk ISF-andelen. La det igjen bli lønnsomt å behandle pasienter. Og ja, vi vet at det systemet ikke er perfekt, og at bl.a. kronikere ikke alltid har kommet heldig ut. Men la oss heller korrigere det som slår feil ut, og det ved en gjennomgang f.eks. av DRG-systemet, som vi også foreslår – få inn en dynamikk og en fleksibilitet som ivaretar de hensyn. La oss ikke ødelegge et system som fungerer fordi noen få faller utenfor, da reparerer vi heller det. Det viktigste med Samhandlingsreformen var vel kanskje habilitering og rehabilitering, de usynlige felt. Men det er først når vi har lyktes i å sørge for at folk ikke blir syke eller at de som er syke, kommer tilbake i arbeidslivet etter å ha vært syke, at vi har klart å reformere helsevesenet. Det er på disse felt de største forventningene ligger. Det er også her de store innsparingene for samfunnet og den enkelte ligger. Også på dette feltet har Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet konkrete forslag. Her ønsker vi en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Vi må tore å si hva vi skal gjøre, og vi må være så konkrete at det kan måles. Derfor ønsker vi en slik konkret plan, og vi satser på å utnytte de ideelle og private på feltet. Dette er etter min mening pinlig, flaut, ja direkte trist fra regjeringspartienes side. Dette har blitt en reform uten innhold som sannsynligvis hadde langt større funksjon som et valgkampdokument for regjeringspartiene enn å gi pasienter og brukere i Norge et bedre helse- og omsorgstilbud. Dagen i dag kunne ha vært annerledes. Dette kunne ha vært dagen da et samlet politisk Norge hadde stått sammen om den viktigste reformen i helsevesenet på svært mange år. Dette kunne ha vært dagen da flagget ble heist til topps ved landets sykehjem, ved rehabiliteringsinstitusjoner osv. Med disse ord vil jeg også få lov til å ta opp de forslag Fremskrittspartiet er med på i saken.

Fremskrittspartiet

2010-04-27 00:00:00

0

Fremskrittspartiet vil selvfølgelig håndtere den saken på lik linje med absolutt alle andre saker. Fremskrittspartiets program sier at vi er tilhengere av monarkiet, og det er det rådet vi vil gi folket inntil partiprogrammet eventuelt endres.

Fremskrittspartiet

2010-05-27 00:00:00

0

Som representanten Slagsvold Vedum utmerket godt vet, er Fremskrittspartiet fortsatt for sterk nedsettelse av skatter og avgifter og mindre offentlige inngrep – la det ikke være noen tvil om det. Så er situasjonen den – som man også vet – at vi er i et regjeringssamarbeid med Høyre. Regjeringen er i mindretall i Stortinget. Vi må sikre flertall i Stortinget, og det gjør vi ved å få til gode avtaler med Kristelig Folkeparti og Venstre. Da vil det ikke alltid være slik at Fremskrittspartiets primærpolitikk får gjennomslag i forhandlingene. Da må man gi og ta, og så må man få et resultat som er bedre enn det som ville vært alternativet med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV.

Fremskrittspartiet

2014-12-15 00:00:00

0

Oljedirektoratet har også jeg bare gode ord å si om. Det er andre som sitter på bremsen når det gjelder å utvikle olje- og gassektoren i Norge, og som statsråden nok kjenner bedre til. En annen vinkling på den problemstillingen som vi har hatt i forhold til Gullfaks, er sikkerheten. En vet at hovedverneombudet har trukket seg fra sin stilling der ute. Petroleumstilsynet, som gjør en fremragende jobb, har samtidig i sine budsjettinnspill til arbeidsministeren sagt at de gjerne skulle hatt mer ressurser for å kunne gjøre jobben sin skikkelig. Men det ble ingen økning i bevilgningene fra regjeringen. Når en ser på den siden av f.eks. Gullfaks-hendelsen, der folk føler seg utrygge, og der Statoil i en del uker har visst om problemene uten å orientere så mange andre enn myndighetene – knapt nok sine egne ansatte, skal vi tro enkelte rapporter – vil Petroleumstilsynet kunne se for seg en styrking framover, for å kunne være «på ballen» i disse sakene?

Fremskrittspartiet

2011-02-09 00:00:00

0

I motsetning til de foregående spørsmålsstillerne skal jeg stille miljøvernministeren et spørsmål som har med hans fagområde å gjøre. Miljøvernministeren har hatt høy profil når det gjelder statlig vern. Statlig vern er i de fleste tilfellene i realiteten beslaglegging av privat eiendom uten økonomisk kompensasjon. Bare for å nevne noen eksempler: Man har Trillomarka, Skibotn og Lyngsalpene, i tillegg til et omfattende barskogvern. Man har forbud mot bygging og fradeling i hundremetersbeltet langs kysten og lignende tilfeller. Fellesnevneren for dette er at det er overkjørsel av private grunneiere. Det er overkjørsel av folkevalgt lokaldemokrati. Så har jeg den glede å lese en resolusjon fra Høyres landsmøte der det står: «Høyre vil styrke den lokale selvråderetten i kommunal planlegging og forvaltning.» Da er spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Høyres eget landsmøtevedtak?

Fremskrittspartiet

2003-05-14 00:00:00

0

Etter å ha hørt foregående taler hadde jeg tenkt å starte med å si at jeg opplever at interpellanten og dagens regjering ønsker en forholdsvis lik utvikling, hvor man ved bruk av pisk kan få folk bort fra å bruke bilen som transportmiddel til og fra jobb osv. Fremskrittspartiet ønsker heller å ha en annen tilnærming til hvordan vi skal løse de utfordringene vi står overfor, og de problemstillingene vi ser. Vi tror at utbygging av infrastruktur og det å se på avgiftssystemet er tiltak som er viktige hvis man skal gjøre noe med de utfordringene man ser i forhold til miljøproblematikken. Jeg synes også det er viktig å ha med seg når man prater om at kollektivtransport er veldig viktig, at det faktisk er mange barnefamilier som har flere barn, og som er avhengige av å levere barn i den ene barnehagen og så i den andre barnehagen. Da er det kanskje ikke så enkelt å kunne bruke det offentlige kollektivtilbudet, da er man helt avhengig av å bruke privatbilen for å få levert barn i skole og barnehage. Jeg tror det er umulig å sikre et skikkelig, godt utbygd kollektivtilbud i hele landet med mindre denne regjeringen ønsker å putte inn langt mer midler enn det jeg er overbevist om at den noen gang vil kunne klare. Det har jeg svært liten tro på. Jeg vet også at det er skolebussen som er det eneste kollektivtilbudet mange steder rundt omkring i distriktene. Da tror jeg heller ikke at man kan satse ensidig på kollektivtransport og kollektivutbygging. Fremskrittspartiet mener den beste måten å redusere utslippet på er å sørge for god infrastruktur i form av godt utbygde veier og samferdselsnett i hele landet. En slik utvikling vil sikre mindre utslipp fra bilen, fordi man slipper å kjøre på dårlige utbygde veier som gjør at man får økt utslipp, fordi man bruker mer drivstoff, osv. På mange av stamveiene våre er det unødig mye drivstoffutslipp fra tungtransporten, fordi de kjører på så enormt dårlige veier – de må bruke masse energi og ressurser på å kjøre opp og ned på de dårlige veiene. Jeg synes det også er viktig å ha med seg, når vi diskuterer det vi nå gjør, at bilindustrien i løpet av de siste 20 årene har fått til en kraftig reduksjon i utslipp fra bilene sine. Det er en utvikling som har ført til langt mer miljøvennlige biler enn det vi hadde tidligere. Da er det et paradoks at Norge har en av Europas dårligste og eldste bilparker, som forurenser langt mer enn de nye og moderne bilene man nå får kjøpt på markedet. Det å ha en av Europas eldste bilparker mener jeg har vært en villet politisk utvikling i form av det skatte- og avgiftssystemet som det dessverre har vært bred enighet om blant det politiske flertallet på Stortinget. Man kan derfor spørre seg hvor opptatt man virkelig egentlig er av å gjøre noe med klimaet, når man velger et slikt avgiftssystem som det vi har i dag. Jeg har registrert at Regjeringen har signalisert at det skal komme en avgiftsomlegging i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, noe foregående taler også fulgte opp. Men jeg har også registrert at det nå er tydelige signaler som viser at dette blir utsatt til ut i 2007. Det kunne være greit å få en avklaring på om denne regjeringen har tenkt å legge fram en omlegging av avgiftssystemet i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, eller om dette er noe som kommer senere.

Fremskrittspartiet

2006-05-03 00:00:00

1

Jeg forstod gjennom en kort, liten passiar med Høyres finanspolitiske talsmann at det under den sittende regjering ikke lenger heter harrypenger, det var under foregående regjeringer. Det heter nå prebenpenger. Det er jo interessant, men jeg skal ikke stille spørsmål om prebenpenger heller. Det som er poenget, og som framgår av finansministerens svar, er at det er fullt mulig, hvis saken er omtalt og offentlig debattert, ikke lenger å definere den som en ny sak. Den kan da med full tyngde legges inn i nysalderingen, selv om den overhodet ikke er omtalt tidligere. Det var det finansministeren svarte på min replikk. Det er jeg glad for. Det betyr at nysalderingen i realiteten åpner for en ny budsjettbehandling av saker som ennå henger igjen. Det er jeg glad for, for jeg mener at situasjonen i Øst-Finnmark er så spesiell at det er riktig å gjøre det. Jeg er også glad for at finansministeren fastslår at siden saken er offentlig debattert og omtalt, er det å betrakte som helt greit. Jeg registrerer også at han har et delvis offensivt forsvar for hvorfor man bruker 2,2 milliarder kr, uten inndekning, for å kompensere i kommuneøkonomien. Det er jeg også glad for. Det er altså etablert en ny praksis på to helt avgjørende felter i løpet av denne debatten og med denne innstillingen, og det er jeg glad for.

Sosialistisk Venstreparti

2004-12-17 00:00:00

0

I et moderne, inkluderende og rikt velferdssamfunn er det viktig å ha ordninger som ivaretar personer med nedsatt funksjonsevne, men også ordninger som ivaretar deres pårørende. Det finnes gode ordninger, og det finnes ordninger som mange er godt fornøyd med. Med dessverre er det også veldig store muligheter for å falle utenfor disse ordningene. Foreldre til funksjonshemmede barn har uttalt at det ikke nødvendigvis er barnet som sliter dem ut, det er det de offentlige myndighetene og kampen for å få nødvendig støtte, økonomisk trygghet og koordinerte tjenester som gjør. Foreldre og pårørende er viktige omsorgspersoner, men i dagens samfunn er man som voksen person avhengig av inntekt. Det er derfor viktig å sikre forutsigbare ordninger og ha inntektssikring for dem som har omsorg for tungt pleietrengende familiemedlemmer. Jeg skal gå litt igjennom punktene – ikke så veldig nøye, men jeg skal forholde meg til de punktene som er foreslått, ikke til dem som opprinnelig lå i forslaget. Det er nemlig litt endring, bl.a. er nivået på omsorgslønn tatt ut, og det er ikke i de forslagene som fremmes i dag. Rådgivning ved ultralyd er veldig viktig. Fremskrittspartiet synes det er viktig at blivende foreldre til barn med funksjonsnedsettelse får god informasjon og opplysning – også gjerne tett kontakt med brukerorganisasjoner – på et veldig tidlig stadium. De skal vite at de skal kunne ta imot et barn som skal få et godt liv. Vi mener det er viktig at dette kommer inn i svangerskapsomsorgen så tidlig som mulig. Derfor har også Fremskrittspartiet gått inn for tidlig ultralyd. Allerede ved tolv uker skal de som tar ultralyd, være i den offentlige svangerskapsomsorgen – ikke på en privat institusjon hvor de ikke får informasjon. Så rådgivningsfunksjonen er viktig, også den ved barneavdelingen på sykehusene. Det å få oppfølging hele veien – det å ha fagpersoner der som kan gi råd når man får et barn med funksjonsnedsettelse, eller når man har et barn på sykehus – burde være et krav som kunne innfris. Individuell plan er det på de fleste områder i dag, men dessverre følges det altfor dårlig opp, og vi etterlyser en evaluering. Selvfølgelig må dette følges opp med tiltak som gjør at planene fungerer etter intensjonen. Så er det BPA, som det stadig er debatt om her i salen. Alle partiene er enige om at den ordningen skal forbedres. Det har tatt tid. Regjeringen har nå sittet i åtte år, og det har også vært landsmøtevedtak i Arbeiderpartiet på at det skal rettighetsfestes, men det virker ikke som om det er vilje til å innføre en rettighetsfestet, god BPA-ordning som ivaretar brukernes behov. Så lenge det skal gjøres innenfor dagens økonomiske rammer, frykter jeg vel at den ordningen blir veldig amputert. I et av forslagene går vi inn for at det skal være en statlig ordning. Det er viktig. I dag mister mange funksjonshemmede sine tilbud i kommunen ved flytting. De mister også retten til en brukerstyrt personlig assistent, og må søke på nytt. Dette skjer også innenfor ulike bydeler i Oslo. Sånn mener vi det ikke kan være. Vi mener vi må ha likebehandling. Vi kan ikke ha grensehindre innenfor eget land, det får være nok med de grensehindrene man har innenfor Norden for øvrig. Like rettigheter burde alle som bor i Norge, ha. Jeg synes forslag nr. 5 er et veldig viktig punkt. Det har også vært tatt opp tidligere at man skal se på disse ordningene som en helhet. Det står om omsorgslønn og pleiepenger der, og det er en begrepsforvirring. Det kan for mange virke meningsløst hvordan disse ordningene fungerer, så det å få en fullstendig vurdering, også en sømløs inntektssikringsordning, er viktig. Rett til feriepenger, etterlønn og omsorgslønn er også viktig, og nivået bør heves. Det vil si at det kanskje ikke nødvendigvis er timesatsen som bør heves, men nivået på hvor mye omsorgslønn som blir utmålt i forhold til de oppgavene pårørende gjør. Det regner jeg med vil bli vurdert når det blir en helhetlig vurdering av disse ordningene. Dette vil bli en veldig viktig sak for dem som nå er i opposisjon, når de kommer i posisjon etter valget. Det er en viktig sak å ta tak i raskt, slik at den kan gjennomføres mens man sitter i regjering, og ikke slik som regjeringen nå har gjort med alle disse sakene, som ikke er nye forslag. Det er forslag som er gjentatt, diskusjoner vi har hatt gang på gang, og løfter som ikke er innfridd. Når man ikke innfrir når man sitter i regjering, har man lite å fare med når man kommer i opposisjon etterpå. Det skal vi sørge for at den nye regjeringen gjør, når det blir en regjering med en helt annen kulør enn den vi har i dag.

Fremskrittspartiet

2013-06-04 00:00:00

0

Rikke Lind tegnet et bilde av en professor i biologi som kom hjem etter å ha arbeidet i utlandet, hjem til Norge fra et ekspansivt miljø hvor det ble stilt krav til professorene, hvor de ble evaluert, og hvor også professorene hadde klare mål å strekke seg etter. De kom hjem til et system i stagnasjon. Med flertallets vedtak, som Rikke Lind faktisk er en del av, vil dette være en tilstand som vil fortsette på ubestemt tid. Fremskrittspartiet beklager dette. Vi hadde helt klart andre målsetninger og forutsetninger, men det vil ikke få det nødvendige flertall. Så vil jeg gå over til statsrådens svar på min replikk, som avslørte en kanskje lett arrogant holdning til enkeltindividets rett til personlig tankevirksomhet og til å ta selvstendige standpunkter. Jeg forsøkte å forklare statsråden at de enorme innsparingene som ble påvist av Norman-utvalget i «Mot bedre vitende?», langt på vei ville dekke de økte utgiftene knyttet opp til Fremskrittspartiets forslag, og at man derfor ikke ville behøve å bruke en så stor andel av det overskuddet vi bunkrer opp, som det statsråden ledet oss til å tro. Det er grenser, og det bør være grenser, for ungdommelig overmot. Når statsråden parerer med at han ikke skjønner hvor Fremskrittspartiet tar pengene fra, må det være mulig å antyde at en lyttende holdning til Stortingets øvrige representanter ville vært kledelig i denne sammenheng. Jeg har tidligere i mitt hovedinnlegg sagt at jeg ikke vil delta i et hylekor mot statsråden. Fremskrittspartiet vil heller ikke prøve å påstå at Fremskrittspartiet eier vesentlige deler av den reformen som blir vedtatt, selv om nettopp dette vil bli klarlagt over tid. Fremskrittspartiet er derimot opptatt av at det gode arbeid må fortsette kontinuerlig for å etablere nye fagområder med høy kvalitet og ny forskning, og at studentene blir tilgodesett og ivaretatt på en ordentlig og respektfull måte. Dette er viktige momenter for oss. Og jeg forventer at vi også blir møtt på samme måte.

Fremskrittspartiet

2001-06-12 00:00:00

0

Det er jo ganske betegnende at Kristelig Folkeparti ikke har forstått at det fremdeles finnes et trusselbilde her i verden, og et trusselbilde i nord. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende, for det har alle andre forstått og sett. Alle andre har sett hva som har skjedd i den senere tid fra russisk side i nordområdene, på havet. Er det da noen grunn til å tro at lignende ting ikke kan skje på land? Er ikke Kristelig Folkeparti opptatt av at vi skal ha et forsvar som til enhver tid skal kunne møte et trusselbilde på norsk jord? Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Kristelig Folkeparti ikke ser at det eksisterer et trusselbilde. Det virker nesten som om de kunne være interessert i å legge ned det minimumsforsvaret vi har, som jeg var inne på i mitt innlegg, og i så tilfelle er det enda mer oppsiktsvekkende.

Fremskrittspartiet

2005-12-02 00:00:00

1

Denne regjeringa bryter ikke løftene for barnehagesektoren. I år blir det bevilget 3,2 milliarder kr til en økt satsing på barnehager. Det er helt riktig, som representanten sier, at en del kommuner ikke har behandlet de private barnehagene godt nok. Det sier komiteen i sin innstilling. Den sier også at det er en kommunal plikt å gi de private barnehagene en likeverdig behandling, og at man må vurdere de kommunene som ikke gjør det. Maksprisen er ikke et statisk tall. Det vet representanten godt. Denne reformen var vi sammen om, og det er en kostnads- og prisjustert makspris som foreligger i innstillingen og i budsjettet fra Regjeringa.

Sosialistisk Venstreparti

2006-12-13 00:00:00

1

I de årene som vi har påvirket kommuneøkonomien, har kommuneøkonomien blitt styrket vesentlig – hvert eneste år. I tillegg til det har vi fordelt inntektene på en mye mer rettferdig måte. Vi mener med kommuner som vi mener med folk, at de rike skal være med på å dele på utgiftene, slik at også de kommunene som har liten inntekt, skal kunne få muligheter til å ha gode skoler og gi god eldreomsorg. Jeg registrerer at den regjeringen vi nå har, vil forandre på det, slik at alle kommuner i mitt fylke, Hedmark, vil tape. Alle kommuner i Oppland og alle kommuner i Sogn og Fjordane vil tape, og nord for Trøndelag er det vel ikke en eneste kommune som vil vinne på det opplegget som Fremskrittspartiet og Høyre ser for seg, nemlig at de rike kommunene skal beholde mer penger sjøl. Da vil jo de som har lave inntekter, få mindre. I tillegg til det svikter skatten i år med over 2 mrd. kr. Det vil vi kompensere. Her ser det ut til at Fremskrittspartiet svikter.

Sosialistisk Venstreparti

2014-10-06 00:00:00

0

La meg ta et kort tilbakeblikk: For et halvt år siden, i juni 2012, var det elleve bortføringssaker under etterforskning, og der man forsøkte å få barna tilbake til Norge – elleve barn. Året før var det enda flere, da var det over 20 barn. Jeg må si det er gledelig at komiteen er enig om å stanse overføringer av velferdsytelser til barnebortførere, og jeg er også fornøyd med at komiteen såpass enstemmig slår fast at det vil bidra til å få ungene raskere tilbake til Norge og redusere antallet bortføringer. Det er positivt. Men det som bekymrer meg, er den sittende regjeringens manglende handlekraft. La meg gå tilbake til 5. september 2012. De fleste av oss husker dokumentaren om Geir som ble vist på TV 2. De fleste av oss ble veldig berørt av denne dokumentaren og syntes den var rørende. Den handlet om Geir, som hadde kjempet i ti år for å få tilbake sin sønn som var bortført av mor. Sønnen befant seg i Spania. Mor mottok fortsatt velferdsytelser, barnebidrag og barnetrygd fra norske myndigheter. Geir måtte leie inn profesjonell hjelp, egne styrker, for å dra ned til Spania og kidnappe sitt eget barn tilbake til Norge. Han måtte overfalle sitt eget barn på gaten i Spania, og de hadde lagt en detaljert løype for å forhindre at de ble stoppet av politiet på veien tilbake. Dette gjorde han for rettmessig å få tilbake sitt eget barn, til sitt eget land, til sin egen familie. I sju år har den sittende regjeringen sagt at man skal stoppe utbetalingene av velferdsytelser til barnebortførere, at man skal ta de nødvendige grep. I 2009 sa man at nå var lovverket så og si klart, det var bare å trykke på beslutningsknappen for å få det igangsatt. Den 5. september, samme dag som dokumentaren gikk på TV 2, var Arbeiderpartiet på TV 2-nyhetene og sa at de lovet full stopp av utbetalinger av trygdeytelser til barnebortførere – full stopp – og at det skulle bli en viktig sak for dem i den kommende valgkampen. Hvis denne saken er så viktig, hvorfor kan man ikke da støtte Fremskrittspartiets forslag? Hvorfor kan man ikke trykke på stoppknappen? Hvorfor kan man ikke si at det er uakseptabelt å gi penger til barnebortførere og på den måten legitimere kriminalitet? Jeg vet ikke hvor barneministeren sitter, om hun har hendene på eller under bordet eller hva hun gjør i denne saken, men i hvert fall skjer ingenting. Man sier at man skal ha nye utredninger, som må på nye høringer, altså skal man gjøre mer av det man har holdt på med i sju år nå – høringer og utredninger. De ungene som er bortført, trenger ikke flere høringer, de trenger ikke flere utredninger. De trenger politikere som evner å vise handlekraft til å gjøre de nødvendige grepene som må til for å forhindre at flere barn blir bortført fra dette landet. Jeg må si det er skuffende å se den passiviteten som barne- og likestillingsministeren har vist i denne saken. Jeg registrerer også at Justisdepartementet er krystallklare: i 2010 sier de at det er lovhjemmel, også i forhold til internasjonal rett, til å kunne stoppe utbetalinger til barnebortførere, mens Barne- og likestillingsdepartementet skal utrede dette videre. Da blir man fristet til å spørre: Hvor er samsnakkingen – og kompetansen – mellom de to departementene? Er det virkelig sånn å forstå at det ene departementet ikke har skjønt blåbæret av hva man snakker om, mens det andre departementet har skjønt alt i hop? Det faglige grunnlaget ville jeg tro Justisdepartementet og Lovavdelingen er i stand til å gjøre rede for. Man bør bruke den lovhjemmelen som de har sagt gjelder, og få dette iverksatt så fort som mulig. Jeg er skuffet over at stortingsflertallet ikke kan bli med på Fremskrittspartiets forslag.

Fremskrittspartiet

2012-12-04 00:00:00

1

Eg er glad for at Stortinget er veldig fleksibelt når det gjeld både debattider og anna, slik at vi får avvikla debatten. Det set eg pris på. President! Til saka: Det er viktig at offentleg sektor og òg statlege etatar yter gode og tidsriktige tenester som er tilgjengelege for innbyggjarane. Det er vi heilt einige med forslagsstillarane om. Men når det er sagt, vil eg streke under at det er viktig å utvikle tenlege tilbod som treffer dei enkelte behova så godt som mogleg, og det tilseier fleksible og skreddarsydde løysingar som treffer brukarane og innbyggjarane. Så veit vi at eit moderne familieliv inneber at ein må oppsøkje eit offentleg kontor frå kl. 16 til kl. 18. Det kan hende det er eit vel så moderne familieliv å ha behov for tenester etter kl. 20. Difor vert rigide løysingar ikkje å møte innbyggjarane sine behov. Så er det, som òg fleire har vore inne på, slik at det er ei kostnadsside ved det. Og vi skal streve etter ein kostnadseffektiv offentlig sektor. Det å ha ei løysing for alle er på ingen måte ei kostnadseffektiv løysing. Difor er eg ikkje samd i at det bør setjast sentrale krav til bestemte, utvida opningstider til ein så stor del av dei statlege etatane som det representantane sitt forslag medfører. Fleirta-let i komiteen har då òg kome fram til same konklusjon. Det vert gale om Stortinget skulle fastsetje opningstider som skulle gjelde for heile landet, sjølv i utvalde etatar. Når det gjeld dei kommunale styresmaktene, er det slik, som komiteen seier, at spørsmålet om opningstider må løysast av dei lokale styresmaktene sjølve, i lag med dei tilsette og leiinga på dei ulike kontora, ut frå lokale tilhøve og lokale behov. Men ein skal sjølvsagt ha eit tidsperspektiv òg når det gjeld dei kommunale løysingane, fordi effektivisering i kommunal forvaltning medfører nye måtar å møte innbyggjarane sine på. Eit tilbod er difor ikkje lagt ein gong for alle, men det er heller ikkje slik at det som gjeld éin kommune, gjeld for andre kommunar automatisk. I fleire kommunar har ein prøvd utvida opningstid på servicekontor, bibliotek – typiske plassar å oppsøkje informasjon. Men erfaringane frå desse forsøka er absolutt ikkje eintydige. Nokre finn det ikkje formålstenleg rett og slett fordi det er for få brukarar som nyttar seg av den utvida opningstida, og så sluttar dei med det etter at forsøksperioden er over. Det viser seg kanskje igjen i, som òg Kosmo var inne på, at veldig mykje av den informasjonen ein har behov for, er digitalisert, og folk søkjer informasjon sjølve der dei treng det. Dette understrekar at det er behov for fleksible løysingar og ikkje ei felles standardløysing. Når det gjeld dei statlege etatane, må vurderingane kome på bakgrunn av behov. Å utvide opningstider i brei skala for store grupper av statlege etatar er såpass ressurskrevjande at ein skal ha god dokumentasjon for å finne at det gir innbyggjarane betre tilgjenge. Difor er eg glad for at fleirtalet i komiteen stiller seg positive til at offentlege kontor med jamne mellomrom skal gjennomføre brukarundersøkingar for å dokumentere brukarane sine ønske og behov. Spørsmålet om å forplikte statlege etatar til tiltak for å betre brukarrettinga er viktig og noko eg har gripe fatt i. I tillegg til at mitt departement følgjer opp kravet om gjennomføring av brukarundersøkingar, vurderer eg å foreslå at ei systematisk brukarundersøking vert lagd inn i tildelingsbreva, altså som ein del av styringsdialogen med underliggjande etatar. For å svare på Bent Høie sitt spørsmål: Dette er nettopp for å verte målt – ikkje for å vere for engsteleg for å verte målt – av dei som skal bruke tenestene våre, nemleg brukarane. Systematiske brukarundersøkingar som vert lagde ope og tilgjengeleg ut, slik at ein kan sjå kva resultatet av brukarundersøkingane er, er ein måte å kommunisere med innbyggjarane på og ikkje minst ein måte å ha den dialogen på som gjer at vi vert målte på dette. Det jobbar vi med. Utover det har vi tenkt å lage ein rettleiar om brukarretting. Målet med rettleiaren er å omtale kva forventningar som vert stilte til etatane når det gjeld brukarretting og kva tiltak som vert stilte. Rettleiaren skal ha eit heilskapleg perspektiv på brukarretting, på bakgrunn av denne regjeringa sitt syn på fornying av offentleg sektor. Etatane må få høve til å vurdere konsekvensane av tiltaka sine, og dei må sjølvsagt involvere dei tilsette. Det er viktig viss ein skal gjere desse jobbane med fornying, med utvida opningstider. Då kan det godt hende at nokre etatar har eit behov for utvida opningstid, andre ikkje. Men lat dei då avgjere ting sjølve, slik at dei ikkje får ei løysing trædd ned over seg. Nokre kan ha behov for nokre timar, andre for ein dag fast i veka, nokre for fleire dagar fast i veka, andre i månaden. Til slutt to ord om døgnopen elektronisk forvaltning: Det er noko som vi jobbar med kontinuerleg. Det ligg rett rundt hjørnet at vi får lansert MiSide, som representantane her i salen veit har vore utsett fleire gonger, både av førre og noverande statsråd. Den sida vil vere hovudmøteplassen for innbyggjarane i høve til dei statlege etatane sine tenester, og etter kvart ein god plass. Kommunane står klare. Nokre kommunar har lyst til å vere med frå starten av, og vi prøver å få dei på plass så fort som mogleg. Det vert ei side, ein plass å gå. I staden for å gå rundt og hugse 15 nettsider hugsar du ei side og ein plass der du finn dei tenestene vi elektronisk kan tilby deg som innbyggjar. MiSide er ikkje ferdig når ho er ferdig. Då startar nettopp vidareutviklinga, slik vi har sett med Altinn. Når det gjeld politi og pass, er det berre det å seie at pr. i dag ligg skjema ute, slik at du kan ha ting klart og fylle ut eit skjema før du går på passkontoret. Det andre å seie er at viss du går utanom ferietida, viss du hugsar at du treng nytt pass utanom ferietida, tek det stort sett berre eit par dagar å få seg eit pass. Det er òg døgnopne politistasjonar i alle dei store byane. Her er systemet meir fleksibelt enn vi vil ha det til, i alle fall viss folk hugsar å planleggje reisene sine i litt god tid på førehand.

Sosialistisk Venstreparti

2006-12-04 00:00:00

1

Denne proposisjonen dreier seg om noen av de elementene i Forsvaret som forble uavklarte etter behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000-2001 i forrige periode. Det er et stort behov for radikale omlegginger av Forsvaret for at det skal kunne svare på de utfordringene som det står overfor, ikke minst i lys av at den kalde krigen er slutt, og at dette samfunnet står overfor andre trusler, slik som mulige framtidige terroranslag overfor et stadig mer sårbart samfunn. SV er av den oppfatning at det bevilges mer enn store nok økonomiske ressurser til Forsvaret i dette landet, og at det er en hovedutfordring å bruke de ressursene som bevilges, på en måte som gir et rasjonelt forsvar som løser de virkelige utfordringene Forsvaret står overfor. Videre mener SV at det må være disse premissene som skal avgjøre hvor strukturelementer skal være lokalisert, og ikke distriktspolitiske hensyn. Jeg skal ikke forskuttere behandlingen av noen av de sakene vi skal behandle før sommeren som omhandler forsvarsstrukturen eller andre måter å handtere vår sårbarhet på, men konstaterer altså at det fremdeles er betydelig rom for mer rasjonell drift og innsparinger i Forsvaret. Denne saken omhandler opprettelsen av Forsvarets sanitet, lokalisering av Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter og flytting av Forsvarets hundeskole. Det er viktig at Forsvaret har en effektiv og tidsmessig sanitetsorganisasjon, og det er nødvendig å samle sanitetsressursene under en felles faglig ledelse. For meg er det viktig at den delen av fagområdet sanitet og veterinærtjeneste som er felles for alle forsvarsgrener, blir samlet i et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter, og at dette blir lokalisert strategisk for å kunne betjene hele forsvarsstrukturen på en effektiv måte. Slik sett er Sessvollmoen et godt alternativ. Jeg vil som Leif Lund presisere at eksisterende dykkermedisinsk kompetanse i tillegg til flymedisinsk og annen spesialmedisinsk kompetanse forblir der de er plassert i dag, for å sikre at den viktige spisskompetansen opprettholdes. Forholdet til bedriftshelsetjenesten i den nye strukturen er et viktig tema, og jeg henviser da til merknaden som også Leif Lund redegjorde for. SV støtter for øvrig innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti

2002-04-11 00:00:00

0

Representanten Aarrestad svingte seg til de store høyder i sidemålets forsvar her i stad. Jeg blir noe bekymret når representanten gir uttrykk for at den tvungne sidemålsundervisningen skal vernes under enhver omstendighet, når vi vet at det knapt finnes noe fag i norsk skole der elever er mindre motivert for å lære noe særlig. Samtidig bør det være rimelig enighet selv i denne sal om at den praktiske virkningen av tvungen sidemålsundervisning er relativt liten. Selv om Norge er stort og har mange forskjellige dialekter, bidrar ikke dagens sidemålsundervisning til å lette kommunikasjonen mellom folk med ulike målføre. Jeg skulle gjerne vite hvordan representanten Aarrestad vil motivere elever til fortsatt innsats i sidemålets navn. Lærernes arbeidsforhold og lønn har også vært tema i debatten. Representanten Grete Knudsen mente at lønnen alene ikke vil øke lærernes trivsel. Jeg er enig med Knudsen i dette, men det er åpenbart at lønnsproblematikken er en viktig drivkraft og en vesentlig faktor for en lærers trivsel og motivasjon for faget. Hovedproblemet er ikke nødvendigvis at det generelle nivået for lærerne bør øke så voldsomt, men fleksibiliteten i lønnssystemet bør derimot bedres betydelig. Man må vekk fra en type flatlønnsprofil og over til en mer individuelt vektet lønnsretning. Jeg kan vanskelig forestille meg et vesentlig lønnsløft for lærerne så lenge lærerorganisasjonene tviholder på dagens lønnssystem, med likelønn og sentrale lønnsforhandlinger. I Sverige har det vært lokale lønnsforhandlinger for lærere en stund, og det har vist seg at dette har bidratt til å øke lærerlønningene, det har bidratt til økt fleksibilitet i undervisningen, samtidig som lærernes trivsel har blitt bedre. Så jeg håper at statsråden har sett nøye på det svenske systemet, og at han er i løpende kontakt med lærerorganisasjonene om denne problematikken.

Fremskrittspartiet

1999-10-06 00:00:00

1

Jeg tegnet meg for å komme med noen kommentarer til Fremskrittspartiet. Først vil jeg beklage, på vegne av representanten Anne Tingelstad Wøien og meg selv, at når man har så sterke vitnesbyrd fra Sørlandet om det som foregår der nede, er det fælt at vi ikke har tilsvarende fra innlandet, fra Gjøvik–Raufoss-området, som også satser veldig tungt og spennende på dette området. Det er fint at det satses begge plasser – og sikkert flere andre plasser også. Så litt til Fremskrittspartiet, og for det første til Tord Lien: Det er flott å bli gitt oppmerksomhet på den måten. Nå tror jeg det Tord Lien ga meg oppmerksomhet for, var et problemområde som jeg ikke sa noe om i innlegget mitt – det kan vi sjekke ut fra manus etterpå – nettopp dette med avlønning av stipendiater. Det er selvsagt interessant for alle som driver med utdanning på dette nivået, at man skal konkurrere mot et lønnsnivå der ute. Men per i dag er situasjonen for stipendiater slik at Norge og de øvrige nordiske land allerede er attraktive på grunn av de økonomiske betingelsene, for i de fleste land får stipendiatene kun stipend, men her får de en form for lønn. Det som vil skje hvis vi øker dette, er at ikke minst andelen utenlandske søkere vil øke. Det er jo spennende, men det er ikke sikkert at det er hele løsningen på problemet. Dette er en spennende diskusjon – det koster mye penger å øke lønnsnivået, og det er godt kommentert fra andre på talerstolen her i dag. Det ble ikke kommentert av meg, men Tord Lien trodde tydeligvis det. Når det gjelder ideologiske forskjeller, er det interessant at det er Fremskrittspartiet som står for den planøkonomiske tilnærmingen – Fremskrittspartiet som ikke har tro på at utdanningsinstitusjoner i nært samarbeid med samfunnsliv, næringsliv og skoleeier kan bygge ut et tilbud her, men ønsker fra oven å bygge ut noen få, begrensede tilbud, mens vi øvrige i salen nettopp er glade for at det er mange institusjoner som på ulike måter prøver å komme dette tilbudet i møte. Når det gjelder dette med nasjonale opptak og landslinjer, synes jeg Tord Lien har en uheldig sammenligning. Landslinjer brukes i dag for å sikre tilbud på områder der det er for få søkere og for liten interesse til at dette kan løses av den enkelte fylkeskommune. Det som er situasjonen – og som vi ikke minst ønsker skal være situasjonen her – er at det blir så stort engasjement og så stor interesse rundt dette at de ulike fylkeskommuner kan utvikle og bygge opp et bredt tilbud. Det er enda et eksempel på at der det store flertallet ønsker et bredt tilbud, ønsker Fremskrittspartiet på mange måter å begrense det samme tilbudet.

Sosialistisk Venstreparti

2011-02-17 00:00:00

0

Her står en av de såkalte kulturfiendtlige representantene. Det er jo bestandig Høyre og Kristelig Folkeparti som står i fremste rekke og sier at de er liksom kulturpartiene i Norge. Her hadde de en gyllen anledning til å vise det i praksis. Men hva gjør de? De gjør stikk motsatt. Det er vanskelig å bryte inn i momssystemet, har flere representanter sagt her. Hvordan er momssystemet i dag, da? Går jeg ned på McDonald’s og kjøper meg en is eller en hamburger, betaler jeg 12 pst. moms hvis jeg går ut på gata og spiser den der. Hvis jeg finner ut at jeg skal spise den inne, må jeg gå inn igjen og betale 24 pst. moms. Å legge dette kulturtiltaket i nullsystemet, må jo være veldig enkelt. Avisene har nullsystem, flere andre har nullsystem – at dette skal være noe hokuspokus, er for drøyt. Men her følger Regjeringen altså gladelig i sosialistenes spor og ønsker flere byråkrater. Det er det dette går ut på. Dette er vel ikke akkurat i den ånd som Høyre hele tiden har stått for – at nå skal man avbyråkratisere. I tillegg til at staten pålegger eierne å istandsette og vedlikeholde etter bestemte regler – det koster en god del mer med den rehabiliteringen som gjøres – tar staten inn 24 pst. moms på alt dette, og det blir en stor økning for dem som er eiere av disse bygningene. I tillegg til dette verner mange kommuner en hel del bygninger. Det er tre forskjellige grader kommunene kan verne en bygning etter, og denne iveren har grepet om seg i mange kommuner. Men i tillegg til dette pålegger mange kommuner eiendomsskatt på disse bygningene. Om ikke momsen er nok, skal man også ha eiendomsskatt. Og så kommer man tilbake en tredje gang og pålegger formuesskatt på disse bygningene. Finnes det ingen grenser for grådigheten fra det offentlige når det gjelder å pålegge skatter og avgifter på slike bygninger? Først freder og verner man private eiendommer, så pålegger man de private eierne store utgifter til vedlikehold og rehabilitering av disse vernede og fredede bygningene. Deretter pålegger man dem eiendomsskatt, i tillegg til at man plusser på med formuesskatt. På toppen av dette kommer en ivrig stat med 24 pst. moms på rehabilitering, som egentlig koster det dobbelte av hva det ville ha kostet for en vanlig bygning – og dette fra dem som man kaller kulturpartiene. Når det gjelder mitt fylke, Oppland, er snart hele fylket vernet og fredet, og det er ivrige byråkrater i kommunene – pluss en del i staten – som driver med dette. Hva blir resultatet oppe i dalførene hos oss? Jo, det forfaller. Det er bare å ta seg en tur oppover, så ser man dette. Finansministeren har ikke vært oppe på talerstolen her i dag – jeg håper han kommer. Det hadde vært fristende til slutt å få et svar fra ham på om han ikke ser vanviddet i denne avgifts- og skattleggingen av gamle flotte bygninger.

Fremskrittspartiet

2004-02-26 00:00:00

0

Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, men når statsråden sier at han ikke kjenner seg igjen i den situasjonen som er beskrevet om de dyretragediene som vi ser i Finnmark, blir jeg lettere skremt. Vi ser av rapporter at 20–25 pst. av slaktevekten i enkelte sidaer og enkelte distrikter har gått ned. Det er bare 20 pst. av distriktene som har anbefalt slaktevekt, som er satt opp av regjeringen og Mattilsynet. Slakteriene melder om at det i enkelte distrikter nesten ikke er indrefilet igjen på reinen fordi den er så avmagret. Det er også kommet opp. Så er det kommet forskning som melder om at reinen faktisk mister alt som er av tenner på få år fordi den spiser for mye stein når det er for lite mat. Så mitt spørsmål blir: Når skal statsråden slutte å prate og begynne å handle?

Fremskrittspartiet

2010-12-15 00:00:00

0

Jeg skal gi statsministeren mulighet til å svare på nettopp spørsmålet knyttet til det som har med problemet med korridorpasienter og med manglende bevilgninger til helsevesenet å gjøre. Det som er åpenbart, er at det innenfor helsevesenet i hvert fall ikke blir flere årsverk. Her går vi nå mot en avvikling av flere typer tjenester innenfor sykehussektoren, i tillegg til at vi ser at kommunene ikke tar imot ferdigbehandlede pasienter som ligger i sykehus. Dette er det desidert dyreste leddet i helsevesenet, altså pasienter i sykehus, kontra det å få dem overført til sykehjemstjenestene og andre ting i kommunene. Dette skyldes i stor grad manglende sykehjemsplasser, i tillegg også selvfølgelig til organisatoriske problemer. Spørsmålet mitt til statsministeren er: Vil han nå gripe fatt i den manglende samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten? For dette kan ikke bare tas av ett departement, Helsedepartementet, men må tas i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Vil statsministeren ta et initiativ nå, slik at vi kan få en ordning for korridorpasientene, så ferdigbehandlede pasienter skrives ut til den kommunen de hører hjemme i?

Fremskrittspartiet

2006-04-26 00:00:00

1

Den skatteloven vi har i dag, forvaltes av ligningsmyndighetene og av Skattedirektoratet. Det behandles slik at det er ankemuligheter. Jeg går ikke inn i den saksbehandlingen som nå pågår. Men jeg er fullt innforstått med det som jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om, nemlig at når ideelle organisasjoner, selv om de er organisert som AS, har store idrettsarrangementer og går med overskudd som brukes til andre ideelle arrangementer som kan gå med underskudd, eller til andre aktiviteter, er det en åpning i skatteloven for en håndtering som Birkebeinerrennet har hatt tidligere.

Sosialistisk Venstreparti

2008-05-28 00:00:00

0

Da har jeg gleden av å fremme et forslag på vegne av representantene Ketil Solvik-Olsen og meg selv om fleksible avgifter på strøm i perioder med ekstraordinært høy strømpris.

Fremskrittspartiet

2011-01-18 00:00:00

0

Representanten Signe Øye fra Arbeiderpartiet roste Arbeiderpartiets fortreffelige boligpolitikk og kritiserte Fremskrittspartiets politikk. Mange av de tiltakene som Arbeiderpartiet her foreslår, er gammel arbeiderpartipolitikk. Arbeiderpartiet har altså siden 1945 hatt regjeringsmakt i 41 av 57 år! Man kan nesten karakterisere innstillingen til Arbeiderpartiets boligutvalg som et slakt av det partiet har gjort innen boligpolitikken tidligere år, mens de altså hadde makten. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet gjort mer for å gjennomføre det de nå foreslår, i alle de årene de selv hadde regjeringsmakt, i stedet for å kritisere andre partier for å ville vente noen måneder på å få framlagt en boligmelding?

Fremskrittspartiet

2003-01-13 00:00:00

1

Det trur eg ikkje eg vil vere så veldig behjelpeleg med før vi har gjort ein del andre ting. Mi store utfordring her er at teknologien går framover, som vi veit, for Forsvarets del. Vi veit at dei nye flya vi eventuelt kjem til å kjøpe i framtida, med all den teknologien dei har, vil vere i stand til å drive suverenitetshevding og territorialovervaking. Kanskje eitt fly vil ha kapasiteten til ti fly. Vi veit altså at den teknologiske utviklinga også taler til Forsvarets fordel, på den måten at ein ikkje treng så mange fly – og ein treng ikkje å drifte så mange fly. Dette var berre eitt eksempel. Vi ser også at truslane endrar seg totalt. Vi ser ikkje for oss at vi skal kunne trenge eit invasjonsforsvar. Vi skal bort med ein masse slagmarkskapasitetar. I staden skal vi ruste opp rettsavdelinga i Utanriksdepartementet, dei forhandlingsvegane og moglegheitene som diplomatiet gjev. Derfor trur eg ikkje at behovet for store forsvarsløyvingar er der.

Sosialistisk Venstreparti

2007-12-04 00:00:00

1

Jeg vil gjenta noe av det jeg sa i mitt hovedinnlegg. Grunnen til at vi har ønsket å begrense dette til det som har vært den sekundære anbefalinga fra flertallet i Revisjonspliktutvalget, handler nettopp om de alvorlige og vektige innvendingene som er kommet mot selve forslaget. Det er mange gode grunner til å være for dette forslaget i forenklingsøyemed for næringslivet, og det har vi full forståelse for. Men det er også viktig å merke seg innvendinger som er kommet fra særdeles tunge aktører i høringsrunden, da dette forslaget var på høring. De kom bl.a. fra Byggenæringens Landsforening som frykter økt useriøsitet i byggebransjen, som allerede er mye preget av det, fra LO og ikke minst fra justismyndighetene. Derfor er det ingen grunn til å skynde seg med dette, men heller ta det litt med ro.

Sosialistisk Venstreparti

2011-04-05 00:00:00

0

Jeg takker representanten Meling for å ta opp et godt tema som en fin oppfølging til debatten om EUs fornybardirektiv som ble reist på fredag. Men det er likevel en surrealistisk situasjon å ha en slik debatt i et land som i forhold til EUs perspektiv har 25 pst. av EUs vann, 50 pst. av EUs gass, 75 pst. av EUs oljereserver og 1 pst. av EUs befolkning, og som allikevel kan karakterisere så mange områder som kritiske når det gjelder energiforsyning. Jeg stiller meg fullt og helt bak virkelighetsbeskrivelsen til representanten Meling. Jeg skal ikke gjenta den. Men jeg registrerer at det også i denne debatten er en gjenomgående tone fra Regjeringen hvor utrolig treffsikre de selv har vært. Det er en virkelighet som jeg ikke oppdaget da jeg i dag var på Norweas årskonferanse, altså vindkraftsektoren. Det er en virkelighetsbeskrivelse som en ikke oppdaget på Småkraftforeningens årskonferanse i Haugesund i forrige uke. Det forklarer hvorfor en ikke får utløst det potensialet som finnes i norsk energisektor, og som gjør at en får den situasjonen en nå har. Utfordringen i Norge er ikke at en mangler ressurser. Utfordringen er ikke at en mangler bransjefolk med kunnskap og tilgang til kapital. Men en mangler rammebetingelser. Så kan en alltid skryte av at en får realisert noen småkraftverk, litt vindkraft og slikt, men poenget er alt en ikke klarer å få realisert, som blir satt på vent fordi Regjeringens politikk er uforutsigbar. Det er det som er problemstillingen her. Det har også vært gjennomgående i denne debatten at en har vist til unnlatelsessynder, gjerne tilbake til Ormen Lange, altså seks år tilbake i tid, unnlatelsessynder som både Senterpartiet og Arbeiderpartiet selv var med på – så det er sagt – så de kan ikke bare skylde på en Bondevik-regjering. Men en skulle tro at i løpet av seks år, hvorav denne regjeringen har styrt i fire og et halvt år, hadde en fått i gang litt flere prosesser enn bare å peke på de Statnett-prosessene som kom i gang under Bondevik-regjeringen. Denne regjeringen kan heller ikke skryte av at de har tilført Statnett særlig flere midler. De har sagt nei takk til de tre ønskene som Statnett har kommet med, om å få tilført mer kapital. Så håper en på flere kabler. Det kan ikke jeg si meg uenig i, men jeg er likevel litt overrasket over at statsråden ikke er tydeligere på å gi marsjordre til de prosjektene som nå foreligger, der bransjen selv har sagt at de må ha en investeringsbeslutning i forhold til kabling inn til Bergen innen denne påsken. Det er noe som jeg ønsker å utfordre statsråden konkret på. Det er greit at en har en klagebehandling. Jeg har full respekt for at det er komplisert. Men dette er samtidig en sak som har ligget ganske lenge. Kan vi forvente at det kommer et ja-svar eller nei-svar til prosjektet før påske, slik at hvis svaret er ja, kan en komme i gang, og hvis det er nei, kan en umiddelbart komme i gang med å se på de andre alternativene. Eller kan vi risikere at beslutningsvegring gjør at dette prosjektet drar ut et år til i tid? Så skal jeg også gi noen andre konkrete utfordringer. Det er riktig at en ikke klarer å bygge et gasskraftverk eller en vindmøllepark over natten. Det respekterer jeg. Vi har ofte i slike debatter før sagt at det er viktig å komme i gang med beslutninger, for prosjekthorisontene er lange. Det var mer spenstig å si det i 2005. Da trodde jeg faktisk at ting ville skje. Når vi sier det samme i 2010 og fortsatt venter på at ting skal komme i gang, har vi faktisk tapt fem år. Noe konkret som Regjeringen kan gjøre, er å gjøre som Arbeiderpartiets fylkeslag i Midt-Norge har bedt om, nemlig å sørge for at en tar vekk kravet om CO2-rensing ved oppstart på gasskraftverkkonsesjoner. Det vil i hvert fall kunne framskynde investeringsbeslutninger. Er statsråden villig til å gjøre det? Det er et konkret spørsmål. Når det gjelder de mobile gasskraftverkene, har det nå vært en sak på høring. Når kommer beslutningen om at de får lov til å starte opp, at de altså får konsesjon? Det er også en prosess som har vart litt for lenge. Fornybarsatsing i Midt-Norge er ofte noe som mange snakker om. Spesielt representantene fra SV og Senterpartiet snakker om potensialet for fornybar energi – helt enig. Men poenget er at i konkurranse med andre er altså ikke fornybarprosjektene i Midt-Norge blitt prioritert av Enova. Vil statsråden i lys av den situasjonen som er i Midt-Norge, komme med en egen pakke, f.eks. i tråd med det Fremskrittspartiet har foreslått på 300 mill. kr, som kun skal gå til fornybarprosjekter i den regionen? Det er en start. Med hensyn til vindkraft: Vil statsråden oppklare de utsagnene mange i bransjen har oppfattet, at han noen ganger snakker om at målet om 3 TWh står fast, mens han nylig i forbindelse med Enovas resultatmål sa at problemet med vindkraft er at det er for kostbart, noe som ikke falt i god jord? I forhold til småkraft: Kan han si at han nå er villig til å se på en overgangsordning for å gjenskape tillit? På vannkraft: Er han villig til å se på skattereglene, slik at skattereglene for vannkraft er like gunstige som for olje? Og vil NVEs studie bli forelagt Stortinget til behandling og ikke bare bli lagt i en skuff i regjeringskontorene?

Fremskrittspartiet

2010-03-23 00:00:00

1

Det var jo ei ære å få det siste ordet før fredsprisutdelinga – det var fint! Lat meg berre håpa at Høgre kjem tilbake for å svara meg på den replikken som eg hadde til dei, om kva for tiltak dei vil ha for å få ned biltrafikken i byane. Det klarte dei ikkje å svara på, og dei klarte heller ikkje å svara på kvifor dei er schizofrene når det gjeld motorvegar og lyntog. Me skal ha: Ja takk, begge delar! Men då reduserer ein lønsamheita til ein av dei. Regjeringa – og spesielt SV – har fått ein del kritikk for manglande satsing på klima, og spesielt var kritikken hard i energi- og miljødebatten her for nokre dagar sidan – ikkje så hard i dag av ein eller annan grunn. I alle fall er det viktig for SV å få presisert at det møtet som no går føre seg i København, er kjempeviktig for oss. Då må me òg hugsa på at ein tredel av utsleppa våre kjem frå biltrafikken. Då må me gjera noko med det òg! Så har eg lyst til berre å rippa litt opp i historia. Det er gjerne litt ubehageleg, men det var faktisk slik at klimagassutsleppa ikkje var noko som den raud-grøne regjeringa fant på i 2005. Det var faktisk noko som kom før det – ikkje minst var det Bondevik I som bidrog, sjølv om Bondevik I blei ein liten helt då regjeringa gjekk av på grunn av gasskraftverk. Då dei kom i posisjon igjen – som Bondevik II – var dei byggmeistrar med smil om munnen som bygde sterkt forureinande gasskraftverk på Kårstø og sterkt forureinande gasskraftverk på Snøkvit. Der er det enorme utslepp. Så sa eg i ein replikk til Kristeleg Folkeparti at i 2006-budsjettet gjekk løyvingane til tog ned, men skatteletten opp. Det har me no endra på. No går løyvingane til tog opp, og skatteletten ned. Det meiner me er ein god politikk for fellesskapet og ein god politikk for jernbane, klima og miljø. Men me kan sjølvsagt gjera det betre på heimebane enn det me gjer. SV har på sitt landsmøte vedteke ei ramme for jernbane på 10 milliardar kr. Då kunne me brukt endå meir pengar på tog og klimagassreduksjon enn det me klarar med den ramma me har i dag, sjølv om denne regjeringa har fått til ei mangedobling i forhold til tidlegare borgarlege regjeringar. Det er altså ikkje rett at me ikkje gjer noko, me gjer mange ting. I mitt eige og samferdselsministeren sitt fylke har me no brukt milliardar av kronar på å byggja dobbeltspor og godsterminal. Det er faktisk slik at på Nord-Jæren står transporten for 70 pst. av klimagassutsleppa. No legg denne regjeringa til rette for å få ned klimagassutsleppa der. Om Stavanger-regionen no skjerpar seg og kjem med skikkelege søknader ut frå beløningsordninga, vil dei òg kunne få pottar – meir pengar til å satsa meir på det kollektive. Eg har òg lyst til å seia – noko som er ei viktig sak for SV – at Regjeringa i inneverande år har løyva 6 mill. kr til planlegging av bybane på Nord-Jæren. Så vil eg òg seie til dei som seier at me satsar for lite på tog, at me har i alle fall eit prosjekt som ikkje er småpengar, og det er dobbeltspor Oslo–Ski. 12 milliardar kr, som me no startar opp med, er ikkje småtteri. Det prosjektet skal gjennomførast. Prosjektet er prosjektfinansiert, og det er ei gigantsatsing som vil få stor betyding for klimaet. Eg trur – for førebels å starta med den første konklusjonen min – at det at me har Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti ute av regjering, viser seg å gje fart på satsing på tog og togutbygginga. Det er derfor viktig, trur eg, for dei som er opptekne av toget, både togdirektørar og andre viktige personar som eg høyrer på her, at dei må satsa hardt på at den raud-grøne regjeringa fortset. Så seier eg: Når det gjeld klima, må me gjera meir heime. Det er eg heilt einig i, for klima dreier seg om solidaritet. Det er ikkje først og fremst me som blir ramma av klimagassutsleppa førebels, det er folk i dei fattige landa. Det er dei som døyr av våre utslepp. Det er Vesten som har stått for utsleppa, det er derfor me må med i København. Me har eit mykje større ansvar enn dei fattige landa. Men det rammar òg oss på heimebane. Derfor er det litt morosamt med Framstegspartiet som forsøkte å bortforklara at vegvedlikehald, rassikring osv. er dyrare no på grunn av klimagassutsleppa, men at dei viser til at me berre overdriv her. Men eg vil seia til Framstegspartiet at det òg i Noreg kostar å driva med forureining – når det gjeld dei budsjetta me snakkar om i dag. Skattebetalarane får svi for ein politikk som dreier seg om at ein ikkje tek klimaproblemet på alvor. Fredsprisvinnar Obama, som er her i dag – men han er ikkje til stades her av ein eller annan grunn – har òg snakka om lyntog. Schwarzenegger har fått fleirtal for å byggja lyntog i sin stat, men fredsprisvinnar Obama har òg ønske og målsettingar om å byggja høgfartstog i USA. Dersom han no får troppane sine ut av Afghanistan etter kvart, får han råd til det òg. Men det som er poenget mitt, er at det i desse dagar er 100 år sidan Bergensbana blei opna av Kongen. Det var ein transportrevolusjon for Noreg. Det førte til ein heilt annan mobilitet. Det var modige politikarar som sto bak dette. No kan me som er her, dra i gang ein ny transportrevolusjon. Me kan plassera masse nasjonale fly på bakken. Me kan få mange vogntog og bilar av vegane ved å gå inn for det som Stortinget har sagt, å ha bygging av lyntog som siktemål. Lat meg ta eit element som ikkje er så mykje sett på når det gjeld tog – så får ein og annan fnyse av det då: Det er berre vegar som tel når det gjeld trafikksikkerheit. Men trafikksikkerheit er faktisk mykje meir – òg knytt opp mot at ein har gode kollektivtilbud, inklusiv tog. Eg er veldig glad for at me på Stortinget klarte å få 15 mill. kr til midtdelarar og 5 mill. kr til Trygg Trafikk, slik at me kan driva med haldningsarbeid, men me må òg tenkja på det me faktisk gjer i forhold til togsatsing. I Japan har Shinkansen kjørt i 45 år. Han har frakta fire milliardar menneske. Det har ikkje vore nokon ulykker på reisene. Tenk dersom alle dei fire milliardane var ute og kjørte bil på dårlege eller gode motorvegar, ville det då ha vore fleire trafikkulykker? Her må me vera litt visjonære med omsyn til korleis me skal takla ulike problem – altså er toget delvis ei løysing òg på dette problemet. Dersom me flyttar hundretusenvis av vogntog og bilar vekk frå vegane, då må det jo bli mindre ulykker. Det blir mindre støy, det blir mindre vegslitasje og det blir mindre forureinande trafikk. Eg er egentleg ein veldig dårleg mann for klimaet slik som eg reiser no. Dersom eg skal ta toget, tek det meg 14 timar å reisa i helga. Dersom eg tek flyet, kjem eg ut med seks timar i helga. Men dersom me får dette lyntoget, så kan eg ikkje berre reisa miljøvenleg, men eg kan òg bruka mykje mindre tid – fire timar drygt. På den reisa kan eg òg sitja med min pc, min e-post, min mobil og vera hekta opp mot heimeverda – nærmast ha eit heimekontor på lyntoget på mi reise til Oslo. I sommar kjørte eg lyntog med direktøren for Deutsche Bank. Han sa – det som Høgre ikkje svarte på – at noko av det viktigaste for Noreg og lønsemd i forhold til lyntog er nettopp det at me ikkje har konkurrerande motorvegar, slik som dei har i Tyskland. Då må ikkje Høgre byggja dei motorvegane slik at dei øydelegg lønsemda for lyntoga. Då må dei gjera som SV og regjeringspartia. Det er andre ting å snakka om enn lyntog, sjølv om det ikkje høyrest slik ut. Denne regjeringa har no gjort viktige grep, ikkje minst i forholdet by og land. Me er klar på at me differensierer politikken i by og land, me sørgjer for at det blir større fokus på rassikring, me får gjort noko med rassikring, me får gjort eit vegvedlikehald i distrikta. Det er kjempeviktig. Eg kan som president i Løvebakken MC-klubb òg seia at Regjeringa faktisk har satsa meir på vegvedlikehald. Det er eit av dei punkta eg får mest skryt for i desse miljøa. Me satsar mykje meir på gang- og sykkelvegar. Me satsar mykje meir på hamnar – eg fekk iallfall sagt det – me satsar mykje meir på trafikksikkerheit, og me utgreier bane i nord. Eg trur det norske folk har grunn til å vera fornøgde med det den raud-grøne regjeringa no gjer innanfor dei budsjetta som me behandlar i dag. Så får eg heller koma tilbake i replikkordskiftet, dersom det skulle vera noko som ikke er heilt 100 pst.

Sosialistisk Venstreparti

2009-12-10 00:00:00

1

Til statsråden vil jeg si: Takk for engasjementet for kollektivtrafikken. Det er ekte, og jeg skjønner at hun står på! Men det er ikke små utfordringer hun skal håndtere, heller, i den regjeringen hun sitter. I Vestfold har trafikken på nye E18 det siste året økt med 11 pst., og jernbanen har tapt mange passasjerer. Vi står foran nye, store motorveiutbygginger også i Østfold, hvor det også mangler infrastrukturinvesteringer på jernbanen. Komiteens leder sa tidligere i dag på en måte at statsråden var den nest beste veisamferdselsministeren dette landet har sett siden Kjell Opseth. Jeg må si at jeg frykter at hun da er den nest verste jernbanestatsråden siden Kjell Opseth! Spørsmålet mitt er: Hva har statsråden tenkt å gjøre parallelt med disse motorveisatsingene for å sørge for at jernbanen ikke taper andeler til vei når disse nye veiene kommer? Jeg hører man sier at dette budsjettet satser på kollektivtransport. Men hvordan skal man forklare det til folk neste år, når det kommer rutekutt og tilbudet blir dyrere? Da må det i hvert fall være sånn at vi har satset for lite. I kollektivmeldingen var vi enige om incentivordninger, og vi trodde vi skulle få litt penger til dem i dette årets budsjett. Det gjorde vi – 2 mill. kr! Det manglet kanskje to nuller i forhold til de forventningene som var ute i kollektivselskapene. Helt til slutt, denne konkurransen med Flytoget, hvor statsråden skal eie to aksjeselskap: Hvem holder statsråden med?

Sosialistisk Venstreparti

2002-12-09 00:00:00

1

Jeg begynner å gjenta meg sjøl. Vi er som sagt kritiske til en slik stor satsing på ett sted, bare så det er sagt. Men helt avslutningsvis – i og med at jeg har 30 sekunder – håper jeg nå at man lykkes på Fornebu, når det er gjort et vedtak i Stortinget. Jeg håper at mest mulig av dette lykkes, når man først har satt i gang og satt inn så mye penger Det er et lovlig fattet vedtak, og vi håper det skal gå bra. Men vi må innse at dersom det ikke går bra, dersom det er i ferd med å gå av skinnene, må vi også ta det innover oss og gjøre de nødvendige grepene. Det dette handler om, er hvordan vi forvalter de pengene som vi har satt inn i dette prosjektet.

Sosialistisk Venstreparti

2003-06-04 00:00:00

0

I forbindelse med debatten om vern av vassdrag og elver har jeg bare lyst til å benytte anledningen til å vise til to elver som er vernet, Altaelva og Målselva. Det kryr av liv langs disse elvene, både i form av friluftsliv og i form av fiske. Selv om disse elvene har blitt regulert, er de ikke borte. Laksen er heller ikke borte, kanskje bortsett fra enkelte ganger når man skal prøve å fiske den. Man klarer altså å ivareta verdiskapingen til tross for den utbyggingen som har skjedd i disse vassdragene. Og bare for å nevne det: Nitimen i NRK har hatt kåring av nasjonalfossen i Norge. Den ble kåret i Målselv. Målselvfossen er altså nasjonalfossen i Norge, og den er i et regulert vassdrag. Så denne debatten blir litt svart-hvit. Representanten Rahm var inne på at man skulle ta vare på naturen for framtidige generasjoner. Hvorfor vil ikke representanten Rahm ta vare på dagens generasjoner, ta vare på lokaldemokratiet og legge forholdene til rette for en verdiskaping i distriktene som gagner både folk og næringsliv?

Fremskrittspartiet

2005-02-18 00:00:00

0

I henhold til forretningsordenen skal de innlegg som avholdes fra denne talerstol, være relatert til den sak som behandles. Det var litt vanskelig å se hvor mye av innlegget til representanten de Ruiter som var relatert til den saken som faktisk ligger til behandling. Jeg har bare kort lyst til å vise til de Ruiters karakteristikk av Fremskrittspartiet. Jeg tror han sa «et mørkeblått, liberalistisk parti» – og forslaget dreier seg altså om statlig finansiering av grunnopplæringen. Jeg tror kanskje representanten de Ruiter bør lese seg litt opp på ideologi og ideologisk historie før han lirer av seg den type tirade. Skoletilbudet finansieres i dag som rammefinansiering til kommuner og fylker. Innenfor de rammene Stortinget fastsetter i de årlige budsjetter, skal kommunene gi de grunnleggende og viktige velferdstilbudene innen skole og omsorg til innbyggerne. Denne ordningen er basert på en grunnleggende tenkning om at det er den enkelte kommune selv som best er i stand til å vurdere organisering og kvalitet på det tilbudet som skal gis. Resultatet av denne finansieringsordningen er at tilbudet innenfor skole og omsorg er svært varierende i de over 430 ulike kommunene og 19 fylkene som gjør ting på sin måte. De prioriterer det de mener er viktigst. I tillegg til de grunnleggende tilbudene ser vi at mange kommuner prioriterer en rekke andre ting – både investeringer i aksjer, kulturhus og store, fine rådhus. I dagens situasjon må de fleste kommuner kutte i sine skolebudsjetter. Aldri før har netto driftsresultat i kommunene vært dårligere enn i dag. Det betyr at den friheten flertallet mener er så viktig for kommunene, i dag først og fremst består i frihet til å kutte mer i skole og innen pleie og omsorg. Det er de største utgiftspostene, og de lider mest når kommunekassen er tom. Fremskrittspartiet mener at utdanning er en så grunnleggende rettighet at alle skal ha rett til et kvalitativt godt tilbud, uavhengig av bosted. Dersom en skal oppnå en slik garanti, er det avgjørende at finansieringen av tilbudet endres. Kun ved å innføre en statlig, direkte differensiert stykkpris som skal gå til den enkelte skole via hver enkelt elev, vil en skape forutsigbare driftsrammer for skolene, basert på nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav. Det betyr ikke – som regjeringspartiene tror – en massiv privatisering av skolene i landet, men en trygg og sikker finansiering, uavhengig av hvem som eier dem. Kommunene og fylkene vil stort sett fortsatt være skoleeiere, men de vil slippe å kutte i skolebudsjettene når kommuneøkonomien går dårlig. En rekke kommuner og fylker har innført en form for stykkprisfinansiering av skolene allerede, og erfaringene er stort sett gode. Fremskrittspartiet presiserer at det er en differensiert stykkpris som er løsningen, slik at en elev som har f.eks. dysleksi, har med seg en høyere stykkpris fordi det er behov for mer innsats i læringen. Det samme gjelder fremmedspråklige elever og en rekke andre som av ulike årsaker har behov for økt oppfølging i skolen. På den måten blir dette elever som er ettertraktet av skolene, og skolene får automatisk ressurser til å gi eleven det tilbudet vedkommende har krav på. I dagens system får ikke skolene ett eneste øre mer for elever som trenger denne oppfølgingen, og resultatet er at elevene får et dårligere tilbud enn det de har krav på. Et forslag om stykkprisfinansiering avhenger også av at det innføres fritt skolevalg i hele grunnopplæringen. Vi mener at elevenes valgfrihet er et grunnleggende prinsipp, og at en viss konkurranse mellom skolene er sunt. Jeg er overrasket over at Høyre ikke støtter dette forslaget, særlig siden de i en interpellasjon i denne sal for kort tid siden viste til at elevenes valgfrihet er en helt grunnleggende rettighet. Det er underlig at denne rettigheten kun ivaretas i interpellasjonsdebatter, og ikke når det voteres over konkrete forslag. Kanskje skyldes det at valgfrihet som grunnleggende rettighet ikke inntrer før på videregående nivå, hvilket jo i tilfelle gir som resultat et noe merkverdig prinsipp. Det er også verdt å merke seg at Fremskrittspartiet står alene om å foreslå en ny friskolelov med fri etableringsrett for private skoler, med rett til offentlig tilskudd. Skolene må selvsagt oppfylle de nødvendige kvalitetskrav mv., men dette vil tydeligvis ingen andre partier ha noe av. Det er synd. På ovenstående bakgrunn tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Fremskrittspartiet

2009-06-08 00:00:00

1

Grunnen til at vi fremmet forslaget om at vi skulle sørge for å få framlagt en melding for å vise hvordan man hadde tenkt å styrke klimaforliket, var nettopp at vi vet at halvparten av regjeringen – la oss si det på en annen måte: ett av to partier i regjering – ikke var med på selve klimaforliket, og heller ikke i utgangspunktet følte seg bundet av selve klimaforliket den gangen det ble inngått. Derfor tok jeg opp med samferdselsministeren de to områdene der vi vet at klimautslippene er størst i Norge, nemlig på samferdselssiden og på den andre siden olje- og energisiden – som er de to store utslipperne. Begge disse departementene er styrt av FrP-ere som ikke automatisk vil føle seg bundet av klimaforliket. Jeg tok opp nettopp det punktet i klimaforliket som handler om samferdsel i og rundt storbyene. I klimaforliket står det: «Flertallet har merket seg at prognosene for befolkningsutviklingen fremover viser at befolkningen i landets største storbyområder innen 2030 vil øke med 30–40 prosent. Flertallet understreker at veksten i persontransporten som denne befolkningsøkningen fører med seg må tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at i og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.» Dette er avgjørende. Føler samferdselsministeren seg bundet av denne forpliktende formuleringen som ble inngått mellom alle partiene på Stortinget, minus Fremskrittspartiet? Svaret hans, da jeg stilte spørsmålet i går, var «ull». Det som er viktig for denne regjeringen, er å sikre at vi får mer transport av både personer og varer over på mest mulig miljøvennlige løsninger. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal basere seg på en konkret løsning eller et konkret årstall, sånn som man har hatt litt for mange problemer med tidligere. Derfor spør jeg igjen statsministeren: Kan statsministeren garantere at Høyre, regjeringen og Fremskrittspartiet føler seg forpliktet av alle formuleringene i klimaforliket, inklusiv den som handler om transport? Hvis man skal prioritere transport, og man skal lykkes med å få veksten av persontrafikken i og rundt storbyområdene over på kollektiv, gange og sykkel, betyr det som står i klimaforliket at man må prioritere bevilgninger til disse områdene: kollektiv og gange og sykkel i storbyområdene. Jeg vil advare statsministeren mot å komme med et like ullent svar som samferdselsministeren. Det vil i så fall signalisere at man ikke føler seg forpliktet av alle delene av klimaforliket, som jeg mener er avgjørende for at vi skal lykkes med den ambisiøse politikken som er helt nødvendig for å stoppe de farlige klimaendringene.

Sosialistisk Venstreparti

2013-10-23 00:00:00

0

Jeg vil også følge opp dette med bistand, som statsministeren var inne på i sitt innlegg. I et forskningsprosjekt fra NTNU i vinter, tror jeg det var, kom man fram til at mye av bistanden i Afrika hadde ført til at man økte konfliktene istedenfor å skape fred, fordi mye av pengene havnet hos lokale krigsherrer, som dermed fikk penger til å kjøpe våpen, som styrket sin egen makt, og så skapte dette splittelse og krig istedenfor fred. Nå vet vi at Afghanistan har mange av de samme sosiale strukturene, bl.a. en stammestruktur med krigsherrer osv., og er et ganske splittet og fragmentert land i den forbindelse. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Hvordan skal Norge unngå at våre bistandspenger blir brukt på denne måten også i Afghanistan?

Fremskrittspartiet

2012-06-05 00:00:00

0

La meg aller først få lov til å takke interpellanten for å ta opp et viktig tema som ofte ikke blir sett på som sexy nok for norsk media, med mindre man reiser på konferanser med paraplydrinker – men et desto viktigere tema å ta opp i denne sal, hvis etterutdanning og det å ha de best utdannede og best etterutdannede legene i dette landet skulle lide under noen vedtak som er gjort. Fremskrittspartiet har det utgangspunktet – og det har sikkert de fleste i denne sal – at en god arbeidsgiver selvfølgelig alltid skal sørge for, og har et eget ansvar for å sørge for, at deres ansatte er de beste til å utvikle den virksomheten man driver, videre. For å ha de beste må man ha de best utdannede og ikke minst de best etterutdannede. Det er også sånn at offentlig sektor, som har et ansvar for å utdanne alle i dette landet, selvfølgelig også har et stort ansvar. Når det er slik at en del etterutdanning har vært betalt av andre tidligere, og det bortfaller, skulle det bare mangle at ikke arbeidsgiver og det offentlige, som i dette tilfellet også er arbeidsgiver, tar et ansvar for dette. Nettopp det offentlige var en pådriver for at dette vedtaket skulle komme, og det er veldig bra. Det var mye oppmerksomhet rundt det noen mente kunne oppfattes som uheldige bindinger til bransjen eller selskaper, og jeg tror vi alle sammen er tjent med at vedtaket som er gjort av bransjen om at det ikke lenger skal sponses, er veldig bra. Det er også slik i denne bransjen, kanskje mer enn i mange andre bransjer, at mye av den medisinske utviklingen, det å ligge på topp, det å ha de beste legene, de beste sykepleierne, ikke bare går på faget, men medisinen utvikles av bransjen i form av medisinutvikling, i form av det utstyret som utvikles, og som hele tiden fornyer seg. Det vil alltid være en del av en viktig etterutdanning for våre klinikere. Det må da være slik at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg tror ikke vi noen gang kommer dit hen at bransjen, enten det gjelder medisiner eller utstyr, ikke vil være en bidragsyter på disse konferansene, som man nødvendigvis må reise til for å få oppdatert seg faglig, nettopp fordi mye av utviklingen foregår hos dem. Det løses veldig enkelt andre steder ved at man vurderer det faglige innholdet; er det viktig både for legen og for arbeidsgiver – helseforetaket i dette tilfellet – betaler man reise og opphold og har således ikke noen binding til dem som måtte presentere noen nyvinninger, enten det er produkt eller medisinsk utvikling, på konferansen. Når ikke minst myndighetene har vært på den siden som har ønsket at disse bindingene skal forsvinne, påligger det selvfølgelig også myndighetene å sørge for å ta sin skjerv av de ekstra kostnadene som tidligere var dekket av andre. Det betyr, som interpellanten er bekymret for, en bekymring som jeg deler, at hvis dette ikke skal gå på bekostning av pasienter eller på bekostning av at vi faktisk får dårligere etterutdannede leger, må det avsettes midler, og vi må ha en klar og tydelig ledelse i helseforetakene på at dette skal prioriteres. Jeg tror også det er bekymringsfullt, som representanten Sjøli var innom, at noen i helseforetakene synes å oppfatte det dit hen at man ikke lenger skal delta på konferanser. Jeg tror at det også vil være ganske ulykksalig for utviklingen av medisinen i dette landet. Men vi må ha arbeidsgivere, og i og for seg også arbeidstakere i form av legeforening, sykepleierforening osv., som har midler og et ansvar for at deres medlemmer etterutdanner seg, slik at de også tar det ansvaret og er seg sitt ansvar bevisst. Ikke helt overraskende mener både undertegnede og Fremskrittspartiet at det da må settes av mer midler til de regionale helseforetakene, nettopp for at vi skal få rom for dette. Men jeg tror også det er viktig at statsråden i sitt oppdragsdokument er klar på at dette skal være en klar prioritering, at det understrekes meget tydelig at for at vi skal ligge på topp, for at vi skal ha de beste legene, skal dette være en klar prioritering i fremtiden.

Fremskrittspartiet

2011-10-27 00:00:00

1

I høringen som vi hadde med sentralbanksjefen, sa sentralbanksjefen, muligens som svar på et spørsmål fra Jan Tore Sanner, at den nominelle normalrenten ville ligge et sted mellom 5 og 6 pst. Da er spørsmålet mitt til Jan Tore Sanner: Er Jan Tore Sanner uenig i vurderingene til sentralbanksjefen, at den nominelle normalrenten på et langsiktig nivå vil ligge mellom 5 og 6 pst.? Det andre spørsmålet til Jan Tore Sanner er: Vi er på toppen av en høykonjunktur, og har Jan Tore Sanner noen veldig gode argumenter for en politikk som akkurat på toppen av høykonjunkturen gjør at vi skal ha en nominell normalrente som ligger vesentlig lavere enn det sentralbanksjefen legger opp til?

Sosialistisk Venstreparti

2007-06-11 00:00:00

1

Nei, jeg føler ikke at vi har gjort det. Det viktigste for kommunal frihet er at kommunesektoren har en god økonomi, slik at det er samsvar mellom de oppgavene kommunene har, og de inntektene de har, og at vi har en velferd og en moderne kommunal sektor som er på linje med samfunnet ellers. Det er SVs hovedoppgave, og derfor legger vi mest penger inn i ramma. Det har vi gjort i mange år. Jeg kan ta ett eksempel på noe av det som nå framstår som liksom å skulle selges som en stor kommunal frihet ved å innlemme: Det er 2 mill. kr på landsbasis til kartlegging av biologisk mangfold, og unnskyldningen fra Regjeringen er at dette koster veldig mye arbeid på registrering. Ja, hvis vi skal kartlegge biologisk mangfold, så må vi vel registrere det. Det går rett inn i en database hos fylkesmannen – det koster ingen verdens ting. Dette dreier seg om å gi kommunene betalt for å kunne gjøre en spesiell oppgave fordi de kanskje har en biotop de skal ta vare på. Det er ett av de små eksemplene. Det har overhodet ingenting med kommunal frihet å gjøre å fjerne slike øremerkede tilskudd. Men god økonomi i kommunesektoren har mye med kommunal frihet å gjøre.

Sosialistisk Venstreparti

2003-06-19 00:00:00

0

Eg har vel ein følelse av at både statsråden og regjeringspartia sine medlemer i komiteen støttar forslaget vårt. Då har eg lyst til å stille følgjande spørsmål til statsråden: Eg har fått mange meldingar frå funksjonshemma som må flytte frå heimen og inn på ein institusjon fordi dei ikkje klarer å finansiere ei ombygging av heimen sin, noko som gjer at ektemaken kanskje ikkje får moglegheit til å besøke den andre ektemaken på grunn av stor avstand. Dette går mykje på finansiering. Vil statsråden vere med og syte for at det no vert oppretta ei finansieringsordning som gjer at desse kan få lov til å byggje om bustaden sin og dermed bu heime lenger, og for så vidt også på den måten spare kommunane for store utgifter?

Fremskrittspartiet

2011-03-22 00:00:00

1

Vi har en vår bak oss der representanter fra det ene regjeringspartiet åpent uttaler at de føler seg dolket i ryggen av det andre regjeringspartiet, og der de to regjeringspartiene har skilt lag i voteringer her i Stortinget i to saker som mildt sagt har budsjettkonsekvenser. Det ene er trygdeoppgjøret og kjøpekraften til pensjonister, det andre er spørsmålet om å ta imot flere flyktninger fra Syria. Det respekterer jeg, men det blir unektelig rart når representanten Breivik fra Venstre står fast på at samarbeidet mellom regjeringen og støttepartiene ikke bærer preg av spill, akkurat når vi har denne våren bak oss. For alle oss som står utenfor og ser på, er det helt åpenbart at det er spill dette samarbeidet bærer preg av. Den sentrale forskjellen mellom Venstre og SV, og som gjør Breiviks innlegg så rart, er at Venstre er et opposisjonsparti. I motsetning til SV i forrige periode sitter ikke Venstre i regjering. Venstre har en partileder som tidligere har uttalt at de skal stemme for det de er for, og mot det de er imot. Det må ha vært en grunn til at Venstre valgte ikke å gå inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, og jeg ville tro at den grunnen var at de ville være med og danne flertall for det det er flertall for på Stortinget. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at opposisjonen lar seg plassere på rekke av en mindretallsregjering når regjeringspartienes egne representanter ikke stemmer likt i saker med budsjettkonsekvenser her i Stortinget. Både finansministeren og representanten Limi har i sak i dag uttalt seg svært positivt til målsettingen om sterkere land-for-land-rapportering og hensikten bak et sånt regelverk. Da blir det enda rarere for meg, og jeg vil tro også for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at det ikke er mulig å vedta dette i dag. Vår invitasjon til et samarbeid for å få dette til er helt oppriktig. Når representanten Syversen sier at vi burde ha innrettet vårt forslag på en måte som gjorde det mulig å få flertall for det, så tar vi det på alvor. Vi har fire dager på å formulere et forslag sammen som vi kan fremme som et løst forslag i salen på fredag. Både vi, Arbeiderpartiet og Senterpartiet går gladelig inn i samtaler med Kristelig Folkeparti og Venstre for å finne en måte å formulere et slikt forslag på som gjør det mulig å danne flertall på Stortinget for det det faktisk er flertall for, uten at det krenker budsjettavtalen Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort med Fremskrittspartiet og Høyre.

Sosialistisk Venstreparti

2015-06-15 00:00:00

1

Jeg tror det er viktig først å rydde i fakta her. De endringene som Stortinget har bedt om, er iverksatt. Stortinget har ikke i sin merknad – og det er det heller ikke tatt til orde for i departementets melding – foreslått å endre denne grensen på 80 pst. Det kan selvfølgelig Stortinget gjøre. Jeg er også åpen for å gjøre endringer, for jeg ser at en del av de sakene representanten Horne påpeker, kan oppleves som urettferdig. Så må vi veie det opp mot at det også kan være rimelige grunner til at noen reduserer inntekten sin lite grann. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har hatt svært mange saker. Det er også grunnen til at regjeringen nå styrker nemndas saksbehandlingskapasitet i statsbudsjettet. Jeg håper vi kan få en rask behandling av denne saken. Jeg er helt åpen for å gå inn i en diskusjon om eventuelle endringer, men jeg ønsker å avvente hva nemnda sier. Jeg synes det er viktig å få en prinsipiell behandling der, og så håper jeg vi får den raskt.

Sosialistisk Venstreparti

2011-11-09 00:00:00

1

Sosialistisk Venstreparti har lang tradisjon for å hjelpe dei smålåtne, så det vi får sjå på etter kvart. Men eg skal gå tilbake til kjernen i saka. For ein person som har jobba eit langt liv i industrien, er det veldig interessant og spennande å få lov å diskutere det i denne sal, og vi er glade for at saka blir teken opp, sånn at vi kan få ein god diskusjon om norsk industripolitikk. Ein av dei tinga som eg i mitt lange liv i industrien har snakka om – sidan tidleg på 1980-talet – er at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. No ser eg faktisk at det tiår for tiår er fleire som begynner å ta det innover seg. I dag er det vel relativt få, knapt nok Framstegspartiet, som tør å avvise at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. Eg skal berre nemne nokre eksempel på kva som ligg bak ein sånn påstand. Eg har sikkert sagt det før, men ein god ting kan ikkje seiast for ofte. For nokre veker sidan var ei heil side i Fædrelandsvennen dominert av ei utsegn frå ein av leiarane innanfor oljeteknologiindustrien. Han sa at det er dei strenge miljøkrava i Noreg som har gjort at vi har ein internasjonalt leiande industri i dag. Fordi vi var tidleg ute med å stille strenge miljøkrav til norsk industri, har han utvikla ein teknologi som gjer at han i dag er verdsleiande teknologisk. Men det er ikkje berre det at miljøkrav gjer at vi får mindre utslepp, eller at vi får betre teknologi for eksport. Det er faktisk sånn at det veldig ofte òg fører til lågare produksjonskostnad og betre kvalitet på produktet. For går du fyrst gjennom ein prosess, så blir han betre på fleire område. Eg kan jo nemne at eg på måndag skal besøke Alcoa på Lista. Der skal vi sjå på ein prosess som, viss han blir vellukka, kjem til å revolusjonere aluminiumsproduksjonen i heile verda. Då kan det rett og slett vere sånn at den offensive miljøsatsinga i Noreg – med gode støtteordningar i Innovasjon Norge og Enova – kan revolusjonere og gjere aluminiumsproduksjonen i verda vesentleg mindre energikrevjande. Og det er eit resultat av at nokon har tort å stå opp og seie at miljøpolitikk er næringspolitikk. Så har eg lyst til å gje nokre kommentarar til representanten Flåtten. For viss han har følgt med, så har eg så lenge eg har vore i Stortinget, snakka om at det er verd å bekymre seg over at vi har ein oljeøkonomi som er veldig oppheta, og at det går ut over den landbaserte industrien. Problemet er berre det at eg aldri har sett at verken Flåtten eller andre har kome med noka løysing på den problemstillinga. Og som nokon har sagt før her i dag: Det vi treng, er løysingar og ikkje nødvendigvis nye meldingar. Men eg meiner for så vidt at vi kan vere opne for meldinga, viss det skulle vere hensiktsmessig. Eg var på eit møte i går, som blei arrangert av oljeteknologinæringa, og dei har teke poenget. For dei ser at dei er i den oppblåste næringa. Og dei veit at på eit eller anna tidspunkt må dei kanskje omstille seg til å drive andre næringar. Det med at næringa sjølv no legg seg på eit teknologisk kompetansenivå som gjer at dei kan omstille seg frå éin produksjon og éin marknad til ein annan, er eit av dei bidraga som kan gjere at vi kan byggje bru over dei ulike delane av norsk næringsliv som har ulike marknader i dag, og som har ulik bereevne etter kostnadsnivå. Så ei av dei verkeleg viktige satsingane er at vi må ha eit breitt kompetansenivå og eit næringsliv som er villig til å satse så breitt at det kan omstille seg når det er nødvendig.

Sosialistisk Venstreparti

2012-12-06 00:00:00

1

Det er jo feil at vi ikke har bidratt til å redusere forskjellene. I den tiden denne regjeringen har sittet, er forskjellene i Norge redusert, og det er som følge av den skattepolitikken som er ført, bl.a. med eiendomsskatt. Så det er en utvikling som går i motsatt retning av hva Fremskrittspartiets skattepolitikk ville ha bidratt til. Så sier spørreren at det ikke foreligger konkrete forslag til hvordan vi skal gjennomføre folkehelseloven, hvis jeg oppfattet spørsmålet riktig. – Det var ikke det. Kan du gjenta spørsmålet, da?

Sosialistisk Venstreparti

2011-06-14 00:00:00

0

Samferdselspolitikk er også distriktspolitikk. Vi har hørt flere av Arbeiderpartiets representanter si fra talerstolen her i dag at man er veldig fornøyd. En arbeiderpartimann som ikke er så veldig fornøyd, er Tore Sandvik, som er Arbeiderpartiets fylkesordfører i Sør-Trøndelag. Han kaller Bondevik-regjeringens prioritering av E6, landets livsnerve, for et mageplask, og at det var pinlig for Børge Brende og Høyre i Sør-Trøndelag at ikke E6 i Soknedal kom inn i statsbudsjettet. Nå har altså flertallet i Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, tenkt å vedta et budsjett som ikke innebærer en satsing på E6 i Soknedal, landets livsnerve. Det har vært mye snakk om jernbane og bredbånd. Jeg har lyst til å trekke inn noe som ligger mitt hjerte nær, nemlig lakseoppdrett, den hurtigst voksende næringen i Norge, en av få næringer som har et vekstpotensial som er i stand til å etterfylle de tapte oljeinntektene vi vil se i framtiden. Det er mulig det går an å bygge jernbane fra Trondheim til Hitra og Frøya, hvor mesteparten av denne produksjonen i min del av landet skjer, men jeg tror ikke det er sannsynlig. Men en ting er jeg helt sikker på: Det går ikke an å sende laks i e-post! Dessverre er ikke kyst- og fiskeriministeren til stede her nå. Jeg har likevel lyst til å påpeke det fra denne talerstol, da det ble stilt spørsmål om det i sted og sagt at Fremskrittspartiet har råd til veldig mye når det gjelder oljevern. Jeg vil si at jeg tror ikke vi har råd til ikke å prioritere oljevern. Et eksempel på det er at da «Prestige» forliste utenfor kysten av Spania, så kostet det den spanske staten 45 milliarder kr. Vi har ikke råd til ikke å prioritere oljevernet i Norge. Representantene fra Arbeiderpartiet, Tor-Arne Strøm og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, var veldig opptatt av dette, og nevnte fra talerstolen at dette må prioriteres. Jeg håper at kyst- og fiskeriministeren tar dette med seg, og at de utspillene som kom fra talerstolen tidigere i dag, er mer enn en hilsen hjem. Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet har tidligere stått sammen om en økt satsing på oljevernet. Jeg håper vi får den hjelpen fra Senterpartiet og SV som vi har bruk for, for å få til en økt prioritering av oljevernet i Norge. For det har vi ikke råd til å se bort fra.

Fremskrittspartiet

2005-12-07 00:00:00

1

Jeg tror nok at representanten Ørsal Johansen trakk det jeg sa noe langt i sine konklusjoner. Det er heller ikke slik at vår regjering ikke lytter til det som kommer fra internasjonalt hold. Tvert imot er det jo – og jeg vil si ofte i motsetning til hva representantens eget parti vektlegger – slik at vi legger stor vekt på hva som kommer fra internasjonalt hold. Men da er det også viktig at vi forklarer hvorfor vi har den politikken som vi har. Vi forklarer det bl.a. ut fra de praktiske grunnene som jeg har anført, samtidig som dette ikke handler om at vi ikke ønsker å vite hvilket språk som snakkes, men at det er et spørsmål om hvordan en ønsker å bruke statistikken og om det er mulig å få tak i god nok statistikk til at det faktisk kan brukes til noe fornuftig. Det som vi i hvert fall har vært veldig opptatt av, er at vi både skal sikre ivaretakelse av morsmål og førstespråk, at vi skal sikre at elever lærer seg godt norsk, at vi tar utgangspunkt i det vi vet om bl.a. viktigheten av å kunne beherske morsmålet, det f.eks. å kunne ha tolketjenester tilgjengelig – det handler også om planlegging – det å ha flerspråklige assistenter i barnehagene som gir bedre tilbud til barna, og som gjør at barna føler seg tryggere og også lærer seg norsk raskere og får venner osv. Så er det ikke minst viktig at vi har en god politikk for minoritetene og for urfolk i Norge, og der har vi, som jeg nevnte, gjort undersøkelser som bl.a. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og også Sametinget har stått bak. Det har gitt oss noe innsikt, og bl.a. syns jeg det er gledelig å se en positiv utvikling blant noen av disse språkgruppene. Men det er ikke enkelt å skaffe denne statistikken, og man må i alle fall mene at det er så viktig at det forsvarer en ressursbruk i den andre enden. Med det innlegget som representanten Ørsal Johansen her framførte, regner jeg med at Fremskrittspartiet sjøl i sitt alternative budsjett kommer til å fremme midler til å foreta en slik språkkartlegging, og at man da også begrunner nærmere hvorfor det i så fall er en riktig ressursbruk og prioritering. Det er ikke slik at vi ikke er interessert, men jeg begrunnet ganske inngående hvilke vurderinger vi har lagt til grunn når vi har landet på den konklusjonen vi har gjort.

Sosialistisk Venstreparti

2012-10-11 00:00:00

0

Det er etter Fremskrittspartiets mening beklagelig at så mye av utdanningsfinansieringen ligger innen rammene som går til kommuner og fylkeskommuner. Det er en ordning som gir liten sikkerhet for elevene. I grunnopplæringen er det slik at eleven er viktigst. Kommuner og fylkeskommuner er mindre viktige. Derfor burde vi ha en annen finansiering. Vi burde ha en finansiering hvor pengene følger elevene. Et begredelig eksempel på hvordan denne ordningen virker, har vi knyttet til leirskolesituasjonen. Heldigvis har et flertall, sammen med Fremskrittspartiet, nå avvist ytterligere innlemmelse av midler til leirskoler. Det er synd at SV ikke hadde den oppfatningen for to år siden, da vi behandlet kommuneproposisjonen for 2004. Da var SV med og tok vekk en del av de øremerkede midlene til leirskolene. Effekten av det er jo blitt at tilbudet nærmest er forsvunnet. Mange steder hvor det er blitt opprettholdt, er det slik at foreldrene må betale. Da er vi ganske langt fra det SV iallfall sier at de er opptatt av å forsvare, nemlig gratisprinsippet i skolen. Så til en annen sak, nemlig byggvedlikehold, som også foregående taler var inne på. Vi har med ulike konstellasjoner i Stortinget nå bevilget 10 milliarder kr til byggvedlikehold, og vi har 5 milliarder kr igjen på det programmet som Regjeringen la frem, og som det har vært enstemmig oppslutning om i Stortinget. Det er lagt inn i kommuneproposisjonen en vurdering som er en slags selvvurdering. Man spør skoleeierne om de synes byggene er bra. Det er omtrent like troverdig som å spørre råkjørere om de synes de overholder fartsgrensen. Vi har i dag fått en ny rapport fra Riksrevisjonen som slår i hjel dette bildet, og som viser at seks av ti skoler får stryk, som det står i Dagsavisen i dag. 58 pst. av skolebyggene har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. Vi snakker om elevenes læringsmiljø, vi snakker om arbeidsmiljøet for norske skoleelever. Her må det fortsatt tas et krafttak. Det er ikke slik at jeg frikjenner kommuner for skyld når det gjelder prioritering av byggvedlikehold. Der er nok bildet veldig varierende. Noen kan med rette si at de har hatt det trangt med midler, og andre har ikke prioritert det. Men jeg vil frikjenne elevene for straff. Når det gjelder å avgjøre skyldspørsmålet her, har det akademisk interesse for elever og foreldre. Det som er viktig for dagens elever, er at vi får gjort noe med den bygningsmessige skolestandarden i Norge, som altså jevnlig roser seg av å være blant verdens rikeste land, men hvor 58 pst. av skolebyggene har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. Det er en skam. Her må det tas et krafttak.

Fremskrittspartiet

2005-06-16 00:00:00

0

Jeg vil få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I Norge har det i stadig større tempo blitt etablert bompengestasjoner for å finansiere veibygging som bilistene allerede har betalt gjennom avgifter til staten. I VG 7. januar d.å. kommer det frem at bompengeselskapene, i tillegg til avgiften, tar skyhøye gebyrer hvis bilisten ikke har med seg penger. Dette gjelder ofte for bilførere som ikke har kunnskap om at det er en bompengestasjon i området. Vil statsråden sørge for at disse urettferdige gebyrene blir fjernet?»

Fremskrittspartiet

2002-01-23 00:00:00

0

Jeg takker for svaret så langt. Jeg registrerer på nytt at justisministeren er mer opptatt av å skjerme de kriminelle enn av å ta hensyn til dem som utsettes for denne type kriminalitet. En person som gang på gang har vist at han ikke respekterer reglene, skal skjermes – i motsetning til dem som ønsker å beskytte seg mot dette. Det synes jeg er et dårlig signal fra statsråden. En annen ting som det hadde vært interessant å høre statsrådens syn på, er prøveløslatelse. Når personer som gang på gang, som sagt her opptil flere hundre ganger, har vært anmeldt for ulike forhold, skal ha samme rettigheter til prøveløslatelse som andre, er det etter mitt skjønn veldig bekymringsfullt. Stortinget har påpekt at det man ønsker som verktøy i denne sammenheng, er en utvidet adgang til bruk av DNA. Her venter Stortinget på en tilbakemelding fra statsråden. Da blir spørsmålet mitt: Vil statsråden vurdere endringer i forhold til prøveløslatelsesregimet? Når kan vi forvente en oppfølgning av Stortingets forespørsel om utvidet bruk av DNA?

Fremskrittspartiet

2005-04-27 00:00:00

0

Jeg vil gjerne spørre statsministeren litt mer om dette med tiden og hvem som skal avgjøre. Det er mulig han sa det nå, men jeg reagerte i sted på at Jens Stoltenberg uttalte at inspektørene må få den tiden de selv mener de trenger. I uttalelsen fra Det europeiske råd var også Frankrike og Tyskland med på en uttalelse hvor de sier at det er Sikkerhetsrådet som skal avgjøre hvor lang tid inspektørene skal ha. Jeg vil gjerne få en bekreftelse på at også statsministeren og den norske regjering mener det, og ikke det som Jens Stoltenberg gav uttrykk for, nemlig at det var inspektørene selv som skulle fatte avgjørelsen om hvor lenge de skulle være der. Det synes jeg ville være å overføre litt for mye makt og ansvar til inspektørene og ut av FN. Jeg vil gjerne at det slås fast at det er FNs sikkerhetsråd som avgjør dette. Mitt andre spørsmål gjelder resolusjon 1441, om Regjeringen mener at den i realiteten også hjemler aksjoner. Det står i 1441 at det er den siste sjansen som gjennom den gis til Saddam Hussein. Det bekreftes også i uttalelsen fra Det europeiske råd 17. februar, hvor det står: «Iraq has a final opportunity to resolve the crisis peacefully.» De har allerede fått den siste muligheten til å samarbeide. Mener da Regjeringen at hjemmelen allerede foreligger i resolusjon 1441 og alle de øvrige resolusjoner også, for en aksjon hvor det blir konsekvenser hvis Irak ikke følger opp sine forpliktelser?

Fremskrittspartiet

2003-02-20 00:00:00

0

Jeg har ikke til hensikt å diskutere hvem som har feil, og hvem som har rett. Jeg har lyst å gjøre representanten oppmerksom på at jeg er helt uenig i at det har kommet fram ny, signifikant informasjon i denne prosessen – tvert imot. Akkurat de samme innvendingene som har kommet i denne høringsrunden, ble også grundig adressert i denne fantastiske stortingsmeldingen, som jeg har med meg her, som ble lagt fram av den rød-grønne regjeringen, og som heter En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten, hvor disse utfordringene er adressert, og som Stortinget hadde tilgang på. Stortinget adresserte disse i sin behandling, men konkluderte – likeens som meg – med at det med de begrensningene som finnes, vil være forsvarlig å åpne disse blokkene for petroleumsaktivitet. Da var SV i regjering.

Fremskrittspartiet

2014-06-05 00:00:00

0

Halleraker sa at Fremskrittspartiet skryter av at Regjeringen har en aktiv miljøpolitikk, men det er ikke noen automatikk i at vi er enig i all den aktiviteten som Regjeringen har satt i gang. I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 12 for 2001–2002, «Rent og rikt hav», ville Fremskrittspartiet at Regjeringen skulle prioritere arbeidet med nødhavner og strandsettingssteder for fartøy som var i nød. Den gangen var det bare Fremskrittspartiet som mente det. Denne gangen har også Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sluttet seg til det arbeidet. Og under debatten av Dok. nr. 8:128 og Dok. nr. 8:135 sa statsråd Svein Ludvigsen at arbeidet med nødhavn og strandsettingssteder skulle være på plass i februar. Når man så ser på merknadene i innstillingen i dag, er ikke regjeringspartiene med på merknaden om dette. Jeg lurer derfor på om regjeringspartiene støtter sin egen statsråd på dette feltet.

Fremskrittspartiet

2003-11-25 00:00:00

1

I dette landet lever flere hundre, kanskje så mange som tusen, kvinner og barn på flukt fra ekstremt voldelige menn – menn de har hatt et forhold til, og som nekter å la dem være i fred. Denne interpellasjonen er resultatet av den frustrasjonen, fortvilelsen og frykten som preger disse kvinnenes og barnas liv. Vi kan ikke ha tålmodighet på deres vegne. Det gjør meg opprørt og sint at vi har tillatt at en gruppe mennesker lever i konstant frykt, på flukt fra terror og trusler om drap i det som av FN er kåret til å være verdens beste land å bo i. Jeg er så heldig at jeg er blitt kjent med en av disse kvinnene. Jeg kan ikke si navnet hennes offentlig, for hun er slettet fra alle registre, hun lever på det som kalles for kode 6. Når jeg snakker med henne, og hun griner av frustrasjon og tviler på om hun orker dette livet stort lenger, tenker jeg at jeg i hvert fall ikke skal ha tålmodighet på hennes vegne. Og det burde ingen andre ha heller! Jeg er fristet til å si at en statsråd som befatter seg mye med terrorismedefinisjoner om dagen, burde ta seg en tur og besøke disse kvinnene og deres barn og be om deres definisjon på terrorisme. I et norsk perspektiv er nok sannsynligheten for at en kvinne og hennes barn blir utsatt for terrorisme langt større enn at dette huset blir det. Alternativ til Vold anslår at rundt 100 000 menn har et voldsproblem som direkte rammer norske familier, og volden reproduserer seg for hver eneste dag vi tillater et slag, et spark eller en drapstrussel. Statsråd Dørum snakker ofte om nulltoleranse. Nulltoleranse mot menn som terroriserer og drapstruer kvinner og barn, etterlyses herved. Hver eneste kvinne og hvert eneste barn som lever på flukt her i landet uten at staten griper inn, er en fallitterklæring. Men det er også et brudd på menneskerettighetene, rettigheter vi har forpliktet oss til å følge. En kvinne sa det slik: Jeg skulle ønske jeg kunne søke asyl i et annet land og være sikker på at jeg blir beskyttet. Er ikke det litt flaut? Og er det ikke litt flaut at vårt beste svar til disse menneskene hittil har vært at vi i disse dager utreder muligheten til å endre personnummer? Skal vårt svar virkelig være at vi ikke skal gjøre noe med årsaken til problemene deres, altså voldelige og terroriserende – og sannsynligvis syke – menn, men at vi i stedet skal bruke kreftene våre på å gjemme bort ofrene enda bedre enn i dag? Er det ikke dessuten en illusjon å tro at vi kan klare å gjemme dem godt nok, med mindre vi sender dem til et annet land, langt borte? Mobile voldsalarmer, sier statsråden. Følgende melding tikket inn på min mobiltelefon den dagen statsråden og jeg diskuterte dette på Politisk kvarter tidligere i år: «Voldsalarm i handa med kniv i ryggen er en falsk trygghet!» Poenget er at vi snart må ta redselen deres på alvor. Og redselen forsvinner ikke med mindre trusselen forsvinner – med mindre mannen får hjelp til å fikse sitt eget liv i stedet for å ødelegge andres. Her kommer jeg inn på mitt neste poeng: Hvorfor må de som driver behandlingstilbudene som fins, trygle og be om penger hvert eneste år for å få lov til å fortsette å hjelpe menn med voldsproblemer? Hvorfor må Per Isdal i Alternativ til Vold bruke tid og ressurser på møter med departementene, når han har langt mer fornuftige ting å bruke tida si til? Hvorfor valgte staten å trekke seg ut av Alternativ til Vold i Oslo når det innebar at 50 Akershus-familier mistet tilbudet sitt på senteret? Dette er jo en investering i liv. Dette er en investering som kanskje kan forhindre at noen av guttene som i dag utsettes for fedres vold, direkte eller indirekte, ender opp som framtidas voldsmenn. Er det noe vi alle vet, er det at vold avler vold – et gammelt jungelord kanskje, men det er like fullt gyldig. I rettferdighetens navn må jeg takke statsråden for det engasjementet han har vist for å få på plass familievoldskoordinatorer ved alle de nye politidistriktene. Dette kan forhåpentligvis føre til at kvinner, som at hun jeg kjenner, i framtida vil slippe å oppleve at anmeldelser hun inngir, blir henlagt nærmest etter samlebåndsprinsippet. Hun har 38 henlagte anmeldelser bak seg, og hun er tragisk nok ikke et enkeltstående tilfelle. På bakgrunn av hennes og andres historier har jeg bedt statsråden i brevs form ved en tidligere anledning om å vurdere en uavhengig gjennomgang av sakene til kvinner som lever på denne måten, for å se om det kan være grunnlag for en rettssak. Trusler om å drepe noen skal tas på alvor, ikke henlegges uten etterforskning. Hadde statsråden eller jeg sjøl blitt utsatt for liknende trusler, tror jeg ikke vi hadde måttet trygle og be om at noe måtte skje. Da tror jeg noe hadde skjedd med én gang. Betyr det at vi er mer verdt enn dem? Svaret på brevet jeg sendte, var ikke tilfredsstillende. Jeg bad om å få vite om muligheten for en ny gjennomgang ville vurderes. Det vil den ikke bli, bl.a. med den begrunnelse at vi snart skal få på plass familievoldskoordinatorer ved de 27 nye politidistriktene. Så vi skal altså være tålmodige? Vi skal altså be kvinnene og deres barn om å vente til kompetansen og kunnskapen er på plass, slik at de kan levere inn en ny anmeldelse? Ifølge Stovner politistasjon vil det ta tid – kanskje et år, kanskje enda mer – før dette vil fungere som det skal. I mellomtida har barn fått ødelagt barndommen sin, og kanskje vil vi til og med oppleve at enda en kvinne må bøte med livet fordi hun ikke ble tatt på alvor av den lokale politistasjonen og av hjelpeapparatet for øvrig. Over ti kvinner mister livet på denne måten hvert eneste år. Hvor mange som begår selvmord som en direkte konsekvens av terrorvirksomhet, vet vi ikke. Ifølge statsadvokat Morten Eriksen er mange av disse mordene justismord, og han etterlyser vilje til å gi ofrene i slike saker like stor beskyttelse som vi i dag gir gjerningsmannen. Han mener faktisk at rettssikkerheten for disse mennene har gått for langt. I forlengelsen av dette vil jeg spørre om det er slik at vi tror at noen kvinner velger helt frivillig å leve på skjult adresse over flere år, eller om dette kanskje er en klar indikasjon på at noe er galt. Jeg har ingen tro på at dette er et ledd i en kampanje for å forhindre at menn skal få samvær med barna, men jeg vet at for mange av disse barna er det et problem når faren får samværsrett med dem. Hva er vitsen med å flykte fra en voldelig mann når du likevel må sørge for at han får treffe barna? Og hvordan kan et nytt personnummer, nytt navn og nytt bosted forhindre ham i å finne ut hvem de er, og hvor de bor, når han allikevel får muligheten til å presse dette ut av ungene? Jeg tror vi må ta innover oss at noen av disse mennene er virkelig syke og svært farlige og lite egnet til å ha ansvar for barn. Disse kvinnenes bønn går nettopp først og fremst på å tenke på barna, på hva de opplever av frykt og skam, på hvordan det føles å måtte bytte skole nok en gang fordi faren eller stefaren igjen har klart å finne ut av hvor de bor. Jeg undrer meg også over om det nå skal bli slik at vi skal gi barna nye navn og nye personnumre. Skal vi virkelig kreve av barn at de må gjøre dette, at de fra nå av skal hete Nina i stedet for Inger eller Fredrik i stedet for Odd Einar? Uansett blir det håpløst, for resultatet er nødt til å bli at de blir funnet, med mindre vi også skal kreve at de for all framtid skal kutte kontakten med familie, slekt og venner, slik de familiene gjør som i dag lever på kode 6. Tro meg, disse menneskene er ensomme nok som de er i dag, og det er ikke vår oppgave å gjøre denne ensomheten permanent. Med dette overlater jeg ordet til statsråd Dørum og ber om at han redegjør for departementets arbeid for kvinner og barn som lever på flukt i verdens beste land.

Sosialistisk Venstreparti

2002-02-19 00:00:00

0

Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Dette året har det kommet nye regler for dekning av utgifter til næringsmidler. Dette har ført til at noen barn med medfødte stoffskiftelidelser har falt ut av stønadsordningen i folketrygdloven § 5-14. For noen koster spesialmat 40 000 kr pr. mnd. Selv om dekningsgraden er 90 pst., blir 4 000 kr en stor belastning for dem det gjelder. Dette angår ikke mange barn, men uten spesialkosten vil noen dø og noen bli mentalt tilbakestående eller miste fysisk funksjonsevne, ifølge ekspertene. Hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?»

Fremskrittspartiet

2004-11-10 00:00:00

1

På vegne av representanten Kristin Halvorsen og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om regelverk som sikrer varig rimelige husleier i sosiale utleieboliger.

Sosialistisk Venstreparti

2001-03-27 00:00:00

1

Som en veteran blant stortingsrepresentanter, som nå har vært her i 18 år, må jeg si at jeg er litt forundret, særlig over det som Fremskrittspartiet får seg til å si i denne saken. Jeg sitter her med et avisoppslag fra Bergens Tidende i 2004, der en person som var samferdselspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet og het Kenneth Svendsen, sier følgende: «Legg ned Bergensbanen og erstatt den med en motorvei.» Videre står det: «Svendsen vil kutte overføringene Jernbaneverket og NSB får i forbindelse med drift og vedlikehold.» Og videre: «I tillegg vil han selge de eiendommene Jernbaneverket og NSB har.» Vi har hørt at Fremskrittspartiet synes at det er så forferdelig med vedlikeholdet av jernbanen, og at det ikke har vært bra nok under den rød-grønne regjeringen. Ja vel – jeg sitter her med Nationen fra den 8. mai 2006. Der sier daværende samferdselspolitiske talsperson i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, følgende: «I våre alternative statsbudsjetter de siste årene, har vi kuttet i budsjettene til jernbanen. Nå må vi begynne å se på hvor vi skal kutte på jernbanen.» Vi som har drevet med politikk lenge, har vært med på at folk fra både Høyre og Fremskrittspartiet har villet legge ned f.eks. Rørosbanen, som er en kjempeviktig bane for godstransport og persontransport. Mange av disse små banene som man nå gråter krokodilletårer over, hadde vært nedlagt hvis Høyre, og særlig Fremskrittspartiet, hadde fått viljen sin. I perioden fra 2006 til 2013 var det i budsjettene fra Fremskrittspartiet 1,5 mrd. kr mindre til vedlikehold. I vår periode styrket vi investeringene på jernbanen. Det er bra, det nyter passasjerene og denne regjeringen godt av. Det er derfor det går bedre på jernbanen nå. Det hadde vært lurt om vi hadde lært av de landene som har fått dette til, f.eks. Sveits. De har samlet, ikke spredd. De har investert i skinnegangen, i togene og i styringen av togene under ett. Derfor lykkes de. Det er noen ting i verden som man i økonomien kaller naturlig monopol. Jernbanedrift er det. Jernbanedriften i Norge bør ikke splittes opp og privatiseres. Til slutt: Dette råkjøret på én måned handler ikke om hva regjeringen har gjort før man har lagt fram saken. Det handler om hvor mye tid det er til demokratiske prosesser – for politikerne, for passasjerene og for de ansatte – under behandlingen i Stortinget. Jeg hører nå at det er full forvirring, også i regjeringspartiene, om hva privatisering er. Det tyder på at man ikke vet hva man gjør.

Sosialistisk Venstreparti

2015-06-15 00:00:00

0

Mange har gitt uttrykk for at de har vondt for å forstå de tiltakene regjeringen har lansert. Justisministeren har gjort noen forsøk på å forklare disse. Jeg skal lese noen sitater som hun ga til Dagbladet 7. mai, da hun skulle forklare registreringsordningen: «Det innføres en registreringsordning. Så er det opp til kommunene hvordan de vil registrere dette. Vi skal også samarbeide med dem om hvordan det kan gjøres enkelt for de delene av pengeinnsamlingen som vi må passe på at vi ikke byråkratiserer for mye.» Det var veldig klart. Jeg tror alle nå forsto hele hensikten med en registreringsordning. På spørsmål om et brudd på registreringsplikten alene vil kunne gi bortvisning og forelegg, svarer justisministeren følgende: «Når du har et forbud mot tigging til tid og sted, så er reaksjonen sannsynligvis en vanlig reaksjon på en ordensforstyrrelse.» Nå ble nok mange veldig mye klokere med tanke på hvordan regjeringen har tenkt å håndheve dette. Mitt spørsmål er: Hva er vitsen med å foreslå tiltak som overhodet ikke vil virke, og som folk flest ikke forstår?

Fremskrittspartiet

2013-05-15 00:00:00

0

Utenriksministeren nevnte helt korrekt at det er stor grad av enighet, og at vi står sammen om hovedlinjene. Det vil vi også fra vår side understreke. Det er på enkelte punkter vi ser litt annerledes på situasjonen og påpeker ting på en noe annen måte og vektlegger ting litt annerledes, men i kampen mot terror og i forholdet til Irak er vi ganske samstemte. Jeg tok opp en utfordring i mitt innlegg i forhold til Midtøsten, nemlig bistanden til palestinerne. Jeg vil komme litt tilbake til det og utfordre statsråden på det spørsmålet. Han sier i sin redegjørelse at man nå vil drøfte vår bistand med palestinske myndigheter for å finne den riktige balansen. I Europa, bl.a. i Europaparlamentet, og spesielt i Tyskland, har man startet granskning av hvordan disse midlene har blitt benyttet tidligere. Også i Norge har man fokusert på det. Det er klart det er begrenset hvor tilbakeskuende man skal være, men i den grad midlene har blitt benyttet til ting som ikke har fremmet fredsprosessen – dette var også representanten Rise innom i sitt innlegg – er det direkte skadelig og vil være med på å forlenge en vond konflikt. Jeg vil utfordre utenriksministeren til å si noe om hvordan vi kan komme inn på et godt spor og bidra til at de midlene som gis, ikke faller i gale hender og ikke brukes på tiltak som vi alle, tror jeg, er enige om at det ikke skal brukes på.

Fremskrittspartiet

2002-10-17 00:00:00

1

De endringene vi har gjort, har vært godt begrunnet, også fordi det har vært snakk om land der betydelige deler av undervisningen foregår på et språk som norske studenter har vanskelig for å ha god kjennskap til på forhånd. Dette er jo en stadig tilbakevendende utfordring for oss, for når det gjelder de landene som har fireårige bachelorgrader, har regjeringens utgangspunkt vært at det første av disse fire årene ikke vurderes å være på nivå med høyere utdanning i Norge og heller ikke gir uttelling i form av studiepoeng. Det er en nivåvurdering som det har vært enighet om i Bologna-prosessen, så Norge er ikke alene om det. Men vi har likevel gjort enkelte unntak, som representanten Warloe har vært inne på, når det gjelder støtte til førsteårsstudenter. Det gjelder for studier ved enkelte læresteder i USA av høy kvalitet, som omfattes av ordningen med tilleggsstipend, og det dreier seg om støtte til BRIC-landene. Jeg mener at de virkemidlene… (presidenten klubber).

Sosialistisk Venstreparti

2012-11-22 00:00:00

1

Ja, vi mener at dette er et budsjett som styrker næringslivet, som øker sysselsettingen, og som sørger for at det satses og investeres langsiktig, forsvarlig og – jeg holdt på å si – til beste for folk og land. Det er rett og slett fordi vi vet at det går ikke an å sikre arbeidsplasser, eller distrikt, eller næringsliv, eller forvaltning, ved å pøse ut til eiere i bøtter og spann. Punkt 1: For det er jo ikke sånn at norsk næringsliv går i underskudd. Nei, de gjør ganske gode penger. Punkt 2: Det er jo ikke sånn at de nedlegger bare bedrifter som har gått konk, eller som går med underskudd. Nei, de flytter ut bedrifter som går med pene overskudd. Men hvis ryktet går om at det er høyere overskudd å få andre steder, tar de med seg tannbørster eller hva det måtte være, og drar. Sånn går det ikke an å legge opp en næringspolitikk i Norge i 2002. Det krever en viss styring, men det krever også at en satser på at det vi skal slå gjennom med, er kunnskap og kompetanse. Vi kan ikke vinne noe på å være den flinkeste gutten eller jenta i klassen på lavest mulige skatter og avgifter, vi kan ikke vinne noe på å være de som skal konkurrere på lavest mulig kostnad på arbeidskraften. Men vi kan konkurrere på kompetanse, vi kan konkurrere på kunnskap, derfor er det den beste næringspolitikken framover. Når man er rundt omkring og snakker med mange bedriftsledere, ser man at nettopp dette mangler man mange steder også: Kompetent arbeidskraft, som kan gjøre en jobb i konkurranseutsatt sektor. Og det viktigste som Høyre – hvis de er opptatt av å høre på næringslivet – virkelig burde nyorientere seg på, er jo pengepolitikken. Det som eksportindustrien nå virkelig sliter med, er høy kronekurs, og det er fullt mulig også innenfor Norges Banks mandat pr. i dag å føre en annen pengepolitikk.

Sosialistisk Venstreparti

2002-12-02 00:00:00

0

I Stortinget er det ofte slik at vi debatterer praktiske utfordringer. Dette er utfordringer som ikke nødvendigvis er politiske i sin natur, men utfordringer vi alle er enige om at det må gjøres noe med, men hvor vi er uenige om tempoet, om omfanget og om de finansielle rammene. Det er slike prioriteringsdebatter det er flest av. Jeg vil berømme interpellanten for å reise en prinsipiell og ideologisk debatt knyttet til sparing. Dette er et område hvor det er en reell ideologisk uenighet mellom sosialister på den ene siden, som mener staten er best egnet til å ta vare på oss alle, og oss ikke-sosialister på den andre, som mener at det bør hvile et større ansvar på den enkelte og at den enkelte gis mer mulighet. Så har vi representanten Lundteigen, som faller sånn midt imellom. Finansministeren kan jo sin Marx. Han snakket om arbeidskraften og kapitalen, og hvem som skulle ha mest innflytelse på bedriften. Det er kanskje greiest på den måten, at man opprettholder den typen konfliktorientert debatt, for da kan Arbeiderpartiet bare beholde det manuskriptet de har hatt i alle år. Utfordringen for sosialister, og Arbeiderpartiet spesielt, er når man ikke klarer å finne denne store skilnaden mellom kapitalen på den ene siden, og arbeidskraften på den andre. Når dette er mer diffust, vet ikke Arbeiderpartiet helt hvor de skal plassere seg. Det hele dreier seg i bunn og grunn om hvilket samfunnssyn man har, og hvilken politikk man tror vil understøtte et slikt samfunnssyn. Som liberalist har jeg tro på enkeltmennesket. Jeg mener statens rolle bør være å legge forholdene til rette slik at flest mulig kan lykkes på egen hånd. Gir man folk ansvar, vil folk også ta ansvar. Politikken bør derfor legge til rette for en slik samfunnsutvikling. Formynderskapet sier derimot at sjansen for at enkelte mislykkes, at de ikke klarer å passe på seg selv, eller sløser bort pengene sine, er så stor at det derfor er mer fornuftig at staten definerer den enkeltes behov og gir det man trenger, og på det tidspunktet staten mener man trenger det. Jeg tror på en samfunnsmodell som etablerer incentiver for å få folk til å stå i jobb eller yte litt ekstra – en samfunnsmodell som knytter enkelte goder opp mot yrkesdeltakelse, og som viser tydelig at det lønner seg å arbeide. Det skal lønne seg å bidra. Skattefordel knyttet til privat sparing er nettopp et incentiv for å la arbeidsfolk bli mindre avhengig av staten. En slik ordning verdsetter nøkternhet, nøysomhet og langsiktig planlegging. En slik ordning krever disiplin av den enkelte arbeidstaker og belønner dem som velger å ofre forbruket i dag i bytte mot større økonomisk frihet i fremtiden. Sosialister liker ikke slik tenkning. Deres første innfall vil alltid være: Hva med dem som velger ikke å spare? Disse vil jo ha langt mindre å rutte med når de blir pensjonister. Urettferdig, roper sosialister, men de overser bevisst at arbeidstakere som har brukt opp sin månedlige inntekt på forbruk, har tatt et bevisst og informert valg om dette. De har selv valgt ikke å spare, og da har man faktisk dårligere råd enn dem som har valgt å spare gjennom et langt arbeidsliv. Men hva med dem som ikke har fast inntekt, spør sosialister – og sist representanten Egeland i sted. Vi kan jo ikke etablere en ordning som holder disse utenfor. Urettferdig, roper sosialistene. Det er helt feil. Det er slett ikke urettferdig at folk som har vært yrkesaktive hele livet, får et skatteincentiv for å spare til pensjon. Det er tvert imot fornuftig og helt rettferdig. Men det vi i denne salen er helt enige om, er at mennesker som av ulike årsaker ikke har kunnet bidra i arbeidslivet, skal ha et økonomisk sikkerhetsnett finansiert av staten. Jeg må komme med et lite spark til Høyre, selv om vi i denne saken er enige. For det er liten tvil om at Fremskrittspartiet og Høyre har et omforent syn på at det er en egenverdi at folk sparer. Det er et godt tegn at mennesker planlegger og tar ansvar for sin egen fremtid. Og slik jeg forstår interpellanten, ønsker han altså at slik sparing gjerne kan erstatte litt av den offentlige sparingen, for som han sa: «Staten sparer mye, mens private sparer lite.» Det er en økende ubalanse. Spørsmålet blir da hvorfor Høyre så inderlig og helhjertet og kompromissløst står fast ved en tilfeldig valgt regel for oljepengebruk. Hvorfor denne voldsomme omsorgen for handlingsregelen? Greit nok at man kan prioritere innenfor handlingsregelen, som har vært Høyres mantra – og det er for så vidt fornuftig – men dersom målet er å overføre sparing fra det offentlige til det private, er jo handlingsregelen den aller fremste hindringen for slik sparing.

Fremskrittspartiet

2010-04-19 00:00:00

0

Jeg kan fortelle hvordan regjeringen tenker med den ordningen vi har, og det går på at vi vil gi en stimulans til de bomselskapene som finnes rundt om i landet i dag, til å slå seg sammen til noen få bomselskaper. Ved å komme inn i ett av de store regionale eller statlige selskapene som en oppretter, vil en få kompensert sine renteutgifter. Vi kan ikke tvinge bomselskaper til å endre struktur, men vi kan stimulere dem, og det gjør vi med rentekompensasjonsordningen. Hvis man hadde gitt alle en økt statlig andel, hadde man fratatt dem stimulansen til å reformere systemet, derfor er rentekompensasjonsordningen viktig. Så er det viktig i denne sammenheng at når man får samlet all bompengegjelden, fra å ha den i 50–60 selskaper til ned i 2–3, har de en helt annen lånekapasitet ute i markedet. Det betyr at de kan framforhandle lavere rentenivå, og da sparer staten penger ved at nivået blir lavere enn det ville vært da man hadde individuelle lån, og dermed blir det mindre som må kompenseres i statsbudsjettet. Så det er en vinn-vinn-situasjon for bilistene og skattebetalerne.

Fremskrittspartiet

2014-06-19 00:00:00

1

For å starte med det siste spørsmålet: Vi er nå i en prosess med å etablere kontakt med alle de statsrådene som er naturlige samarbeidspartnere på ulike felt. Jeg har allerede begynt å ha en del møter med de som driver med miljø og utvikling på ulike områder, men – som i enhver ny regjering – det er klart at den britiske regjeringens hovedfokus så langt har vært på den innenrikspolitiske dagsordenen og på de mange reformer og nedskjæringer som de skal ha gjennom i britisk politikk. Men det skal ikke stå på oss når det gjelder å etablere den kontakten, og vi imøteser gjerne et samarbeid med Venstre om kontakt på det området. Her vil den dobbeltheten som ligger i eventuelle partikontakter i kombinasjon med statskontakter, bare være en styrke. Jeg er helt enig med interpellanten i at informasjon er utrolig viktig. Kjernekraftindustrien har tradisjonelt vært en industri med stor grad av hemmelighold. Det har dels hatt sin begrunnelse i frykten for, som det ble nevnt her også, terrorisme, potensiell misbruk i våpenindustri, og det er mange andre i og for seg legitime grunner, men sikkert også en overdreven tro på at hvis man bare ikke informerer nok, vil folk bli mindre skremt. Jeg deler interpellantens syn, at det motsatte er tilfellet. Vi trenger maksimal informasjon, og vi vil kontinuerlig presse på både britiske myndigheter og eierne av anlegget for å få maksimal informasjon. Når det gjelder terrorfare og andre potensielle trusler, skal ikke jeg opphøye meg til noen stor ekspert på det området, men jeg vil vel kanskje tro at det finnes andre atomanlegg i verden som utgjør en større potensiell terrortrussel mot menneskeheten. Det er jo ikke nødvendigvis en terroraksjon på selve anlegget som vil være den største terrortrusselen, men det i seg selv at en ikke-statlig aktør og en ekstrem gruppe skulle få kontroll over spaltbart materiale som kunne brukes til å forurense drikkevann, forurense en by – man trenger ikke lage en bombe, trenger ikke sprenge et anlegg for at det skal kunne ha helt drastiske konsekvenser. Så det er en ekstrem fare, ikke spesielt for Storbritannia og Norge, men for menneskeheten hvis så skulle skje, og det må bekjempes med alle legale og fornuftige midler. Men jeg tror ikke den terrorfaren er spesifikk for Sellafield, selv om den selvfølgelig også eksisterer der.

Sosialistisk Venstreparti

2010-10-11 00:00:00

0

I likhet med hva jeg har følelsen av at presidenten sliter med i dag, sliter jeg med en svært sår hals. Hvis jeg får noen hostebesvær i løpet av innlegget, får presidenten ha meg unnskyldt.

Fremskrittspartiet

2004-02-26 00:00:00

1

Mitt svar kan også leses som et varmt forsvar for ekteskapet. Det kan jeg gjerne komme tilbake til ved en annen anledning, men nå til svaret til representanten Flåtten. Jeg synes det er en rørende omtanke for bankenes soliditet Flåtten legger for dagen. Vi er avhengig av å ha solide banker. Vi er også avhengig av at kundene ser ikke bare at vi klarer å få finansmarkedet og pengeflyten til å fungere igjen, men at de selv får del i rentenedgangen. Det er fordi dette er viktige signaler, ikke bare når det gjelder de beslutningene enkeltpersoner tar, som har betydning for hvordan aktiviteten kommer til å være i norsk økonomi framover, og for arbeidsplassene, men også når det gjelder hva slags beslutninger bedriftene tar. Veldig mye av det vi nå sliter med, er tillit og usikkerhet om framtiden. Da er bankene helt sentrale. Den beskjeden som går til kundene når bankene følger rentenedgangen og ikke faller for fristelsen til å ta høyere marginer enn før, er enormt viktig med tanke på hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg videre.

Sosialistisk Venstreparti

2008-11-19 00:00:00

0

Denne saken føyer seg godt inn i den lange debatten vi har hatt i dag om distrikts- og regionalpolitikken, hvor vi i mange innlegg har hørt alle de andre partiene med store ord vektlegge hvor viktig det er med god infrastruktur. Særlig blir et godt utbygd veinett i distriktene nevnt i den sammenhengen – det bør prioriteres høyt. Denne innstillingen fra flertallet viser at dette bare er festtaler. Det er med stor interesse jeg også, i tillegg til at jeg har lyttet til de forskjellige innleggene tidligere i dag, har sett på de forskjellige merknadene i innstillingen om distrikts- og regionalpolitikken. Særlig er det interessant å merke seg hvor Høyre står sammen med Fremskrittspartiet. Ja, til og med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti står sammen med Fremskrittspartiet om merknader som peker på hvor mye som må på plass både innen investering og veivedlikehold på samferdselssektoren. Særlig pekes det på hvor viktig det er ute i distriktene. Her beviser alle de andre partiene det motsatte. La det ikke være noen tvil: Fremskrittspartiet deler representanten Røtveis og også representanten Sahls synspunkter når det gjelder alle de positive sidene ved prosjektet i Namdalen. Forskjellen er bare at representanten Sahl sier at den eneste måten å få dette prosjektet på plass på, er gjennom bompenger. Han sier at Fremskrittspartiet har en lettvinn måte å håndtere slike prosjekt på, og vi overser kreative løsninger. Fremskrittspartiet ser ikke på bompenger som en kreativ løsning. Bompenger i Namdalen vil rett og slett bli en belastning for namdalingene. Det er også interessant å merke seg hva Røtvei åpnet med i den forrige saken: Når vi får disse bompengeprosjektene på plass, blir det så mye enklere å få fram posten, sier han. Det blir akkurat det motsatte – det blir tyngre å få fram posten, og det blir dyrere. Men det er altså et underliggende argument for flertallet. Så er det også interessant å merke seg at begge disse representantene peker på det lokalpolitiske flertallet, som har gått for dette prosjektet. Ja vel, men her har det sannelig vært mange brutte løfter. Vi så også av resultatet av lokalvalget i 1999 hva namdalingene syns om de brutte løftene. Noe annet jeg vil nevne i denne sammenhengen, er prioriteringer. Jeg merker meg at det er de samme partiene som her ønsker en bomring rundt Namsos, som på et tidligere tidspunkt ville bruke nesten 1 milliard kr på å legge sju rundkjøringer gjennom Steinkjer sentrum. Her står det på 140 millioner statlige kroner for å få hele prosjektet i havn uten bompenger. Men de er altså villig til å bruke 1 milliard kr for å bygge noen rundkjøringer midt i Steinkjer sentrum og forbi barneskolen osv. – en merkelig prioritering, spør du meg! Og dette er i en periode hvor staten eser ut av penger! Dette er i en situasjon der anleggsbransjen sliter – det er 3 000 ledige anleggsarbeidere som står i kø for å få jobb! Dette er i en periode der vi snakker om å flytte arbeidsplasser ut i distriktene! Og dette er i et område der vi ser for oss stor vekst i framtiden! Det er nesten så en får mistanke om at flertallet rett og slett bevisst ønsker dårlige og dyre løsninger i distriktene for å vanskeliggjøre folks mobilitet. Det virker som om flertallet er redd for at folk skal oppdage en verden utenfor distriktene, og dermed få gjort sine egne valg. Jeg fremmer det forslaget på vegne av Fremskrittspartiet som står i innstillingen, og avslutter med å si at jeg syns det er trist at flertallet har brukt flere timer i dag på å synliggjøre sin falskhet overfor det norske folk i distrikts- og regionalpolitikken.

Fremskrittspartiet

2001-06-11 00:00:00

0

Det er helt riktig, som representanten Øye sier i sitt innlegg, at situasjonen er alvorlig. Fremskrittspartiet går i sine merknader mye lenger enn som så og vil vel mer eller mindre karakterisere det som en krise. Dette er en proposisjon som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg. Ut fra St.prp. nr. 1 for 2001-2002, altså budsjettet fra samme regjering, ser vi at anslaget for asylsøkertilstrømning også neste år er økt betraktelig, til 12 000. Så ut fra det som representanten Øye nå sier, er det alvorlig. Mitt spørsmål til representanten Øye er da: Deler representanten det som ligger som forutsetning eller måltall neste år når det gjelder asylsøkertilstrømning, når vi har den situasjonen som vi har nå? Vi vet at anslaget for i år var ca. 8 000, og så får vi kanskje det dobbelte, altså opp mot 16 000 i år. Hvilke betraktninger har representanten Øye rundt et anslag på 12 000 neste år, som ligger i St.prp. nr. 1? Vil det bety at Arbeiderpartiet vil akseptere en dobling også neste år – kanskje 20 000, 22 000 eller 24 000 asylsøkere? Og betyr ikke det som Arbeiderpartiet nå ønsker å legge inn i økte anslag og utviding av mottakerapparatet, at Arbeiderpartiet også indirekte åpner for økt asylsøkertilstrømning neste år?

Fremskrittspartiet

2001-11-20 00:00:00

1

Stortinget har vedtatt et prosjekt knyttet til etablering og anskaffelse av fregatter som kommer til å bli en hodepine i lang tid framover. Det er situasjonen. SV var ikke med på det vedtaket den gangen det ble innrettet, fordi vi mente at fregatter ikke ville dekke de behovene vi reelt sett står overfor. Jeg var inne på det i mitt innlegg: Hvordan kan vi forvalte bedre med fregatter enn vi kan f.eks. med flere kystvaktskip, som jo kan være et alternativ? Situasjonen nå er jo at vi har problemer med å kunne reversere et vedtak. Og da er det spørsmål om på hvilken måte vi forholder oss til det. Forholder vi oss til det på den måten at vi går inn i saken og begynner å vurdere hvilke alternativer som kan finnes for terminering, for salg, for bygging til andre kapasiteter som vi har mer bruk for, eller lar vi det skure og gå? Jeg registrerer at det er mest interesse for det siste i Stortinget.

Sosialistisk Venstreparti

2004-06-10 00:00:00

1

Ja, no skal det bli veg i vellinga! Eg er veldig glad for at Høgre presiserer at dei no er sterkt for kollektivtransport og jobbar for det, og bruker dei pengane som denne regjeringa ikkje har gjeve i skattelette, nettopp på kollektivtransport. Det er lovande for framtida i den forstand at Høgre då sannsynlegvis vil samarbeida med Regjeringa om å kutta ut den skatteletteprofilen som dei har lagt slik vekt på, og i staden satsa på kollektive og miljøvennlege løysingar, slik denne regjeringa gjer. SV er svært fornøgd med å vera med i ei fleirtalsregjering som endrar retninga på politikken i Noreg. Det blir mindre høgredarwinisme og meir rettferd og solidaritet. Det er me veldig fornøgde med, og det kjem også fram av politikken. No har me nemleg ei regjering som byggjer politikken sin på føre var-prinsippet. No har me ei regjering som vil gjera Noreg til eit føregangsland i miljøpolitikken, bl.a. ved å redusera klimagassutsleppa. No har me ei regjering som skal stoppa privatiseringa, og som styrkjer det norske folks eigarskap til så vel naturressursar som til infrastruktur – ei regjering som allereie på nokre få veker har klart å endra kursen for Noreg. Men, lat det vera sagt, me erkjenner sjølvsagt at me har eit stykke veg å gå i forhold til det som står i Soria Moria-erklæringa. Det må til og med eg innrømma. Med Soria Moria-erklæringa og budsjettet har det norske folk likevel fått vita at me no skal gå i ei anna retning. No blir det meir satsing på miljøvennleg transport. No blir det ei satsing på infrastruktur som gjer at næringslivet i distrikta kan veksa og utvikla seg. Den politiske kursen heiter altså meir fellesskap og rettferd. På kort tid har den raud-grøne fleirtalsregjeringa klart å styrkja satsinga på samferdsel betydeleg. Me er ikkje heilt der me burde vera, men dette området får altså 460 mill. kr meir enn det Venstre, Kristeleg Folkeparti og Høgre hadde i sitt forslag. Når ein òg veit kor billig Framstegspartiet har vore i forhandlingar med mindretalsregjeringa, veit ein at no har ein fått ei regjering som satsar offensivt på samferdsel i ein heilt annan grad enn det den førre regjeringa gjorde. Ein må hugsa på at me no får ei offensiv satsing på miljøvennleg kollektivtransport ikkje berre innanfor jernbane, som for SV er veldig viktig, men òg ei heilt anna satsing for å få fleire reisande frå bil og over på buss, bane og båt. SV er svært fornøgd med at det blir slått fast i Soria Moria-erklæringa. Der blir det også slått fast at jernbanen skal få den største satsinga i første delen av perioden. Det vil bli følgt opp i dei kommande budsjetta. Nettopp på grunn av at me allereie er på etterskot på ein del område fordi me ikkje klarer å retta opp alle dei feila som Bondevik II har gjort i forhold til samferdsel, har dei raud-grøne i transport- og kommunikasjonskomiteen teke opp dette med prosjektfinansiering som står i Soria Moria-erklæringa. Me ønskjer ikkje å behalda den ordninga som høgresida har, der ein satsar på at bankar skal tena gode pengar på å byggja vegar. Me ønskjer heller at staten skal gje oss rimelegare lån, eller andre modellar, som gjer at utgiftene med å finansiera infrastruktur ikkje blir så store som dei blei, og ville blitt, med ein Høgre-dominert politikk. Kva for ein modell me vil velja for denne prosjektfinansieringa, er under utgreiing, men allereie i budsjettet for 2007 kjem ein tilbake til korleis dette skal skje. Den raud-grøne regjeringa er som sagt eit stykke unna Soria Moria-plattforma, og det skulle berre mangla. Ingen kan venta at me på så kort tid skulle ha klart å retta opp alle dei feila som Bondevik II har gjort. Men me er klare til å jobba vidare med utgangspunkt i det løyvingsnivået som me har i dag, for så å auka det i neste runde, slik at dei måla me har i Soria Moria-erklæringa for samferdsel, skal gje resultat i forhold til dei løyvingane som kjem i neste runde. Eg vil berre heilt til slutt seia at det at denne nye raud-grøne regjeringa tek klimaproblematikken på alvor på ein heilt annan måte enn den førre, er veldig gledeleg for SV. No får ein ei satsing for å redusera utsleppa, ikkje berre på gasskraftverk, men også innan transportsektoren. Som vår miljøvernminister melde frå Montreal: Der skal Noreg no vera offensiv. Me har innan samferdselspolitikken moglegheitene til å gjera noko aktivt der. Det er SV glad for at Soria Moria-erklæringa følgjer opp, og det skal me stå på for å få til.

Sosialistisk Venstreparti

2005-12-07 00:00:00

1

Kva som skal reknast som breiband, vil sjølvsagt vere litt ulikt, ut frå kva type brukar du er. Ein husstand har antakeleg bruk for ein annan type breiband enn det ei høgteknologibedrift som den eg nemnde i stad som eit eksempel, har. Skular med mange brukarar vil òg ha eit anna behov enn det ein husstand har. Difor kan det vere fornuftig å ha ei brukarorientert tilnærming til det. Breiband er definert som tovegs kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data, som tekst, lyd og levande bilete, og som samstundes må bere nye tenester for å tillate at mange brukar nettet samtidig. Eg har lese den brukarorienterte tilnærminga. OECD, som Framstegspartiet viser til i merknadene sine, har to måtar å definere det på. Dei har både det dei kallar tenestedefinisjon, som er det vi kallar brukardefinisjon, og så har dei ein minimumsstandard. Då legg dei seg på 256 kilobit. EU har 144. Det som vert selt i Noreg i dag, har minimum 1 megabit. Og utviklinga går berre framover. Difor seier eg at det ikkje nødvendigvis er like lurt å leggje seg på ein låg minstestandard. Då kan ein iallfall vere trygg på at dei distrikta som får breiband sist, kanskje òg får den dårlegaste standarden. Då er det betre å bruke brukardefinert standard som eit utgangspunkt.

Sosialistisk Venstreparti

2005-12-07 00:00:00