Datasets:

NbAiLab

/

norwegian_parliament

like 2

0

Representanten Sandal er et klart eksempel på hvor useriøst Arbeiderpartiet er for tiden. Innledningen på hans replikk hører mer hjemme i en barnehage enn i Det norske storting. Det er kanskje årsaken til at Arbeiderpartiet har store problemer med å krangle om hvem som for tiden skal være størst av SV og Arbeiderpartiet på meningsmålingene. Kanskje er det faktisk slik at SV og Senterpartiet i dag er mer edruelige enn det populistiske Arbeiderpartiet. Hvis Sandal, som faktisk har litt erfaring og litt innsikt i det som foregår her i huset, hadde registrert hva som skjedde under budsjettbehandlingen, hadde han sett at med vår politikk og med vårt alternative budsjett hadde ikke alle disse arbeidsledige gått i arbeidsledighet. Da hadde de vært i sysselsetting og hadde hatt det meget godt – meget godt. Når det gjelder de endringene som vi var med på i forliket i forhold til dem som er arbeidsledige, er det helt klare tegn i tiden på at de tiltakene vi setter i verk der, vil skape større interesse for å skape seg jobb. Det bør også Arbeiderpartiet være interessert i, istedenfor for å la dem gå passivt på tiltak.

Fremskrittspartiet

2003-04-10 00:00:00

1

Det siste svaret var avklarende for 2030 – Norge får med denne avtalen ikke et mål som er eksplisitt for innenlandske kutt i 2030. Men det har vi jo for 2020, og mitt spørsmål handler om det. Gang på gang har statsministeren kommet til Stortinget og sagt at hun vil forsterke klimaforliket. Vi har for 2020 klare mål – vi har klare mål for hva som skal kuttes innenlands, og vi er enige om at utslippene i 2020 ikke skal være høyere enn 47 mill. tonn CO2. Det er viktig med nasjonale mål fordi det vil hjelpe oss med å komme i gang med den klimaomstillingen som er nødvendig for å utvikle ny industri og nye arbeidsplasser i framtiden, før andre gjør det. Miljødirektoratet har lagt fram en rekke svært konkrete forslag som viser oss hvordan vi i de årene som gjenstår til 2020, kan redusere våre utslipp med en betydelig del av det som trengs for å nå målet. Derfor ble mange av oss overrasket da vi leste Dagens Næringsliv 6. februar, for der er det et intervju med Høyres miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup, der han i forbindelse med at han driver brannslokking rundt 2030-målene, i en bisetning avlyser 2020-målene for innenlandske kutt på en svært oppsiktsvekkende måte. Om klimaforlikets mål om innenlandske kutt sier Nikolai Astrup: «Det vil ikke skje.» Istedenfor skal målet nå nås ved hjelp av u-landskvoter, det som Venstres leder har kalt fiksfakseri, og som statsministeren selv slaktet på en veldig tydelig måte i sin landsmøtetale i fjor. Er statsministeren enig med Nikolai Astrup – er de innenlandske målene nå avlyst? Hvorfor er i så fall ikke Stortinget informert om det på en annen måte enn gjennom Dagens Næringsliv?

Sosialistisk Venstreparti

2015-02-11 00:00:00

1

Nei, jeg tror ikke at det ikke blir et overskudd på dette også som går til Norsk Tipping. Men det som er, er at det reguleres. Det er faktisk slik at jeg, hvis jeg har astma, ikke går inn et sted hvor det røykes. Det skal ikke være slik at det skal stå automater og klirre utenfor Rema 1000, slik at man blir tirret opp til å spille på den automaten når man også er under 18 år. Det Stortinget har vedtatt, forholder SV seg til. Det er jo det man nå diskuterer her i dag. Det kan hende vi får en helt annen situasjon hvis vi ikke får medhold. Da må man vurdere et monopol, som jeg har sagt. Men det er helt klart at det å regulere markedet og at mer av overskuddet går tilbake til Frivillighets-Norge, er det som er viktig. Jeg skjønner faktisk ikke at det går an at man fra Fremskrittspartiets side aksepterer at såpass store mengder av overskuddet går tilbake til dem som eier automatene, istedenfor til Frivillighets-Norge.

Sosialistisk Venstreparti

2006-11-07 00:00:00

1

Jeg er fristet til å legge til at barneombudet i Norge jo er imot datalagringsdirektivet. Det er kanskje ikke så viktig hva barneombudet sier om dette, som visstnok er et stort slag for barns rettigheter. Jeg fikk ikke svar fra saksordføreren, så jeg har tenkt å prøve med Arbeiderpartiet. Det gjelder de tallrike unntakene fra kravet om fire års strafferamme for å få utlevert trafikkdata. Dette vil gjøre det mulig å kartlegge journalisters kildenettverk om de skulle være så frekke å avdekke hemmelige og kritikkverdige forhold i statsforvaltningen. Nå er sikkert representanten Bjørnflaten fristet til å vise til avtalen som er gjort vedrørende romavlytting av redaksjoner. Det er irrelevant her. Jeg har et helt konkret spørsmål som gjelder straffeloven §§ 90 og 91: Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare fri adgang til journalisters trafikkdata om de avdekker hemmelige og kritikkverdige forhold i staten, noe som må sies å være en ganske viktig del av journalisters virke?

Sosialistisk Venstreparti

2011-04-04 00:00:00

1

Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: «Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder delingstimer på ungdomstrinnet. I en rapport fra Norsk Lærerlag basert på data fra GSI-statistikken, og som omfatter alle kommuner, varierer tallet på delingstimer fra 0,6 til 21,8 timer pr. uke. Et stort antall kommuner bruker under 5 timer til deling. Mener statsråden at en skole som har 0,6 timer til deling, kan oppfylle læreplanens krav til tilrettelagt undervisning, og er det en nedre grense for timer en skole med gjennomsnitts klassestørrelse bør ha?»

Sosialistisk Venstreparti

2000-02-09 00:00:00

0

Regjeringen og det nye flertallet er nå helt klar på at veldig mye er bra i Norge. Det er takket være skiftende regjeringer og skiftende stortingsflertall gjennom mange år. Men det er fortsatt mange som ikke opplever å kunne få oppfylt sine drømmer. Det er fortsatt mange, som jeg var innom i mitt hovedinnlegg, som står utenfor arbeidslivet, som har lyst til å være en del av arbeidslivet. Da handler det om å iverksette tiltak som gjør at flere kan komme inn i arbeidslivet, gjennom å forenkle, gjennom å avbyråkratisere Nav og gjennom å sørge for at folk får den hjelpen og støtten de skal ha.

Fremskrittspartiet

2013-12-06 00:00:00

1

Det er ikkje vanskeleg å slutte seg til hyllesta til Regjeringa og utviklingsministeren for godt arbeid som har vore gjort, og auka budsjett. Det er trøbbel på området internasjonalt i forhold til mengda bistand. Den går jo ned. Eg ser at ein reknar med at den kanskje på sikt vil gå opp. Men det er samtidig trist at vi ser at det er så mykje krig i verda at det òg dreg vekk bistand frå dei meir tradisjonelt bistandsavhengige områda. I tillegg ser eg at det er lett å få pengar til bomber. Då er det «ja». Når det gjeld pengar til nødhjelp og bistand, blir det meir eit «tja». Eg skal ikkje seie «nei», men eg vil seie det er meir «tja» då. Då vi begynte med bistand for mange år sidan, hadde vi ein veldig optimisme. Vi trudde at berre vi gav, ville dette gå fort og greitt. Det har vist seg at det ikkje blei slik. Kanskje skal vi også ta med den hovudideen som var der frå byrjinga av, at dette skulle ha innverknad på oss i Noreg og på det norske samfunnet. Eg trur t.d. at vi kjem til å måtte reise til Afrika ein gong for å lære å leve. Kanskje må vi reise ut på den norske landsbygda også for å lære oss noko av landsbygdkulturen i Noreg. Så litt til spørsmålet mitt som gjeld rammevilkåra, som er like viktige som bistanden. Det må i den samanhengen ikkje berre fokuserast på handelsvilkår. Strukturtilpasningsprogramma som IMF og Verdsbanken kjører, veit vi kan innehalde nedbygging av handelshinder, liberalisering av finanssektoren, privatisering osb. – med store konsekvensar for vanlege folk. I budsjettet er det ikkje mogleg å finne nokon kritiske punkt om eller kommentarar av dei multinasjonale finansinstitusjonane. Eg vil spørje utviklingsministeren om vi kan risikere at delar av norsk bistand går med til å reparere skadar som har kome til for dei fattigaste, som ei følgje av ein politikk tilrådd av dei multilaterale finansinstitusjonane. Er Noreg på line med IMF og Verdsbanken når det gjeld kva som skal til av reformer i alle våre hovudsamarbeidsland?

Sosialistisk Venstreparti

2002-10-10 00:00:00

0

Det forundrer meg hele tiden at Kristin Halvorsen stadig poengterer at det er USA som har lært opp bin Laden og hans medspillere til terroraksjoner. Det unnskylder da vel ikke det faktum at de har gått til terroraksjoner. For øvrig syns jeg Thorbjørn Jagland holdt et godt innlegg her i dag, og jeg er helt enig i det han sier, og i hans synspunkter. Men i en replikk til Jagland brukte Kristin Halvorsen uttrykket om ham at han var «kjapp» og «skråsikker». Er det noen som i sine kommentarer og meninger om aksjonen i Afghanistan nettopp har vært kjappe og skråsikre, så er det jo SV – og som etter min mening har tatt så grundig feil. Og det forundrer meg ikke at SV, etter at det nå synes som om aksjonen i Afghanistan er vellykket, hele tiden prøver å bortlede oppmerksomheten ved stadig å prate om andre ting. Den humanitære situasjonen i Afghanistan er én ting, og det er vi enige om, men de prøver stadig å snakke om utenforliggende ting, bl.a. trekker de inn USAs innbetaling til FN. USA har jo nå startet sin innbetaling, selv om det er vel sent – det kan vi være enige om – men de har i hvert fall oppfattet dette som at det nå er på tide å gjøre opp for seg. Den aksjonen er altså i gang. Jeg oppfatter dette som et forsøk fra SVs side på å lede oppmerksomheten bort fra den komplette feiltolkningen av det som har skjedd i Afghanistan, som nettopp SV har. Og da må jeg spørre: Mener SV fremdeles at bombingen i Afghanistan var feilslått for å nå målsettingen? Og videre: NATO har spilt en sentral rolle under denne aksjonen. Hva er nå SVs holdning til NATO, og vil de følge opp sitt program om å nedlegge NATO?

Fremskrittspartiet

2001-11-15 00:00:00

0

Min plan tar det litt mer enn to minutter å fortelle om. Derfor vil det være mange momenter som jeg mer enn gjerne skulle kommunisert, men jeg tok altså hovedlinjene her. Det jeg vil advare sterkt mot, er å ha den tilnærmingen som forrige regjering hadde: Fordi det hastet å få gjort noe kortsiktig, omla en engangsavgiften på biler, sånn at det plutselig strømmet ut dieselbiler i norske byer. Det er de problemene vi nå prøver å løse når det gjelder lokal miljøforurensning, og der vi faktisk har fått pålegg fra EU om at vi overskrider kravene, som altså er en kjempeutfordring nå mange steder. Vi må ha løsninger som gjør at en faktisk gjør dette på lang sikt, og derfor er det den langsiktige tilnærmingen jeg har. Så kan det godt hende at det betyr at en ikke får så store utslippskutt innen 2020 som SV skulle ønske, men en får et samfunn som henger sammen, og en får en bedre ressursbruk. Jeg er mer opptatt av hvilke utslipp en har i 2030 enn i 2020. Jeg vil tenke langsiktig, og da må en få en god ressursbruk. Den tilnærmingen som de rød-grønne hadde, med å piske folk inn, tror ikke jeg funker, for i kampen mellom å redde verden og hente i barnehagen vinner barnehagen hver dag.

Fremskrittspartiet

2014-05-14 00:00:00

1

Det budsjettet vi skal vedta i dag, er et styrket budsjett i forhold til det budsjettet som Bondevik-regjeringen la fram, og Venstre har jo hatt justisministeren. Jeg vil spørre representanten fra Venstre om representanten ser det budsjettet som blir vedtatt i dag, som et bedre eller et dårligere budsjett enn det som Bondevik-regjeringen opprinnelig la fram.

Sosialistisk Venstreparti

2005-12-01 00:00:00

0

Jeg vil bare ta avstand fra påstanden om at dette er et spekulativt spill. Det har vært kjent gjennom alle år at Fremskrittspartiet både i opposisjon og i posisjon har et ekte engasjement knyttet til landets pensjonister. Det er nettopp derfor vi i en situasjon hvor vi regjerer på bakgrunn av et pensjonsforlik Fremskrittspartiet ikke har sluttet seg til – men akseptert som en forutsetning for å sitte i regjering – har tatt et initiativ fra regjeringens side og gått i dialog med de andre partiene på Stortinget for å se på hvordan vi for fremtiden kan sikre at kjøpekraftsutviklingen for pensjonistene blir bedre enn den vil komme til å bli hvis det fortsetter i en tid med moderate lønnsoppgjør. Jeg mener det er et viktig signal til landets pensjonister, og jeg håper at det er en problemstilling som også Senterpartiet tar på alvor – Senterpartiet var tross alt med på det pensjonsforliket Fremskrittspartiet ikke var med på.

Fremskrittspartiet

2015-05-27 00:00:00

0

Denne og tidligere regjeringer, med Arbeiderpartiet i spissen, har ansvaret for den situasjonen som vi nå har i strømmarkedet. Disse partiene har vært med og hindret utbygging av ny vannkraft. Det er det mange eksempler på – Øvre Otta og sist Sauda-utbyggingen – og ikke blir det bygd gasskraftverk heller, bl.a. på grunn av den politiske usikkerheten som er skapt med hensyn til utslippskrav for CO2. Energiministeren snakker stadig vekk om bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering, men det er en teknologi som ligger åtte–ti år fram i tid når det er snakk om et fullskalaverk. Arbeiderpartiet – Regjeringens nye samarbeidspartner – tar stadig til orde for bygging av gasskraftverk innenfor rammen av våre klimaforpliktelser. Mitt spørsmål til Steensnæs er: Kan det bygges konvensjonelle gasskraftverk innenfor rammen av våre klimaforpliktelser? Da snakker jeg om med den teknologien som er tilgjengelig i dag.

Fremskrittspartiet

2003-11-26 00:00:00

0

Dette har vært en merkelig debatt. Det har vært veldig mange gode innlegg som virkelig har fokusert på den situasjonen som barnevernet er i i dag, og hvordan veldig mange barn og voksne der ute kjenner den situasjonen de er i hver dag, på kroppen. På fredag hørte vi statsrådens redegjørelse. Jeg satt og lyttet, og jeg fant ut at jeg var enig i nesten 99 pst. at det han sa. Jeg starter faktisk mitt innlegg i dag med å gi statsråden ros for å reise denne debatten her i dag. Jeg er sikker på at han virkelig bryr seg om at barnevernet i Norge skal fungere. Vi har blitt bedt om å ha en debatt i dag om den redegjørelsen som kom. Og så blir det en diskusjon og en debatt her om hvem som gir mest penger, og hvem som vil kutte, i stedet for at vi diskuterer løsninger. Det som denne debatten dreier seg om, må jo være at vi skal ha et barnevern som fungerer. Og det er ikke ukjent for denne sal at Fremskrittspartiet mener at det biologiske prinsippet er veldig sterkt, og slik har det vært helt fra Anders Lange styrte. Fremskrittspartiet mener at den rimeligste måten å drive barnevernet på, er å ha tidlig hjelp i hjemmet, for da kan vi klare å unngå at barna blir tatt ut av familiene sine. Så vet vi også at man av og til er nødt til å gripe inn, og at staten må ta over ansvaret. Men det er akkurat da problemene kommer, for vi ser at når staten overtar ansvaret, fungerer det ikke. Vi ser at flere og flere barn skifter fosterhjem fordi det ikke fungerer. Flere og flere får ikke det tilsynet de har krav på. Blant annet ser vi at vi er nødt til å ha en debatt og en diskusjon om hvordan vi skal gripe dette an videre. Denne debatten har også dreid seg om budsjettet, også Fremskrittspartiets budsjett. Det statlige barnevernet har et budsjett neste år på 5 mrd. kr. I det budsjettet kutter ikke Fremskrittspartiet, men vi flytter 500 mill. kr. Vi flytter 200 mill. kr over til kommunene og førstelinjetjenesten, og vi tar 300 mill. kr og bruker dem til kjøp av private tjenester. Kommunene kan også benytte seg av disse. Så etterlyser statsråden tiltak – ja vel. Fremskrittspartiet har foreslått tidligere hjelp, det å ha et mangfold, både statlige og kommunale fosterhjem. Vi kan ha institusjoner, både private og offentlige. Men vi må også ha øremerking. Vi har etterlyst øremerking lenge. Nå har den endelig kommet, og det er vel og bra. Men jeg er redd for at det som kommer fra regjeringen, ikke er nok. Derfor håper og tror vi at det kommer mer. Fordi om det blir satt ned masse utvalg – og det ser også Fremskrittspartiet fram til – må vi likevel ha noen strakstiltak. Det må vi få på plass, slik at de ungene som er der ute i dag, ikke lider, og slik at vi ikke hører i nyhetene i morgen eller på fredag om barn som får problemer når ansvaret for dem blir overtatt av staten.

Fremskrittspartiet

2010-11-23 00:00:00

0

Det er ikke særlig overraskende at et forslag som det vi her behandler, kommer fra motkreftene til sykehusreformen. For disse samme motkreftene dukker det stadig opp et eller annet problem – som egentlig ikke er et problem. Langt mer skuffende er det at Arbeiderpartiets representanter i sosialkomiteen har latt seg påvirke av disse motkreftene for å åpne foretaksstyremøtene, altså overkjøre det som ligger i proposisjonen, at dette skal de regionale foretakene selv få lov til å bestemme. Her går representantene fra Arbeiderpartiet sterkt mot sin egen tidligere helseminister, Tore Tønne, som er arkitekten bak sykehusreformen, og som mente – og fortsatt mener – at åpne styremøter ville være å begrense styrenes selvstendige virksomhet, en selvstendighet og et ansvar de er tillagt i henhold til foretaksloven. De regionale helseforetakene er underlagt offentlighetsloven, og det burde være tilstrekkelig. Det er oppnevnt brukerutvalg, slik at foretakene har løpende kontakt med brukerorganisasjonene og med brukerne i full offentlighet. I tillegg åpner lovproposisjonen for at styrene i foretakene kan utvise skjønn når det gjelder åpne styremøter, og vi har et foretak som har gjort dette i praksis. Jeg kan ikke se at lukkede styremøter så langt har skapt noen problemer – med unntak for media, som stadig skriker om mer åpenhet. Det kan det lett bli, dersom styremøtene gjøres åpne. Man kan få unødig utrygghet, engstelse, debatt og misforståelse om det som foregår i styremøtene. Slik jeg ser det, er det iallfall for tidlig å diktere helseforetakene å ha åpne styremøter. En må i det minste vente noen år, la dette få gå seg til og se hvilke problemer ved lukkede møter som er reelle, og hvilke som ikke er det. Jeg synes det er rimelig at Stortinget tar konsekvensene av den foretaksloven som er etablert, og som i forhold til styrets ansvar og disposisjoner ligger tett opp til en AS-modell som ikke opererer med åpne styremøter. Helseforetakene står foran en formidabel oppgave når det gjelder strukturering, intern organisering og oppgavefordeling, og bør nå få ro til å jobbe ut fra foretaksmodellens intensjoner. Det blir iallfall rikelig anledning til å komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Dette er begrunnelsen for at Fremskrittspartiet fastholder sitt tidligere standpunkt om at avgjørelsen om åpne styremøter skal tillegges de regionale foretakene.

Fremskrittspartiet

2002-11-28 00:00:00

0

Det er et slikt svar som gjør meg mer usikker på i hvilken grad vi vil kunne fylle en rolle som en større gasseksportør i framtiden. De fine overskriftene kan alle stille seg bak, men når det gjelder virkemiddelbruk som skal følge opp overskriftene, er det mangler. Statsråden tar selv opp 20. runde og TFO 2008. Det er ikke unikt for denne regjeringen at den gjennomfører konsesjonsrunder. Det gjør alle regjeringer. Det som er unikt for denne regjeringen, er at begge deler er kraftig utsatt uten begrunnelse. Det er unikt, for det har ikke tidligere regjeringer gjort. Det som òg er unikt med denne regjeringen, er at den ikke har lagt fram en eneste petroleumsmelding i denne stortingsperioden, mens det har vært en tradisjon å ha en petroleumsmelding minst hvert annet år, gjerne hvert år på et tidlig tidspunkt. Det gjør at en ikke klarer å vise at en vil følge opp i praktisk arbeid den retning Norge kunne ta for å øke sin gasseksport, spesielt med tanke på rød-grønne politikere som vil stoppe letevirksomheten. Kan statsråden bekrefte at det motsatte vil skje?

Fremskrittspartiet

2009-01-14 00:00:00

1

På vegne av representanten Bjørn Jacobsen og meg selv vil jeg fremme forslag om klarere retningslinjer for situasjoner hvor norske soldater stilles under andre lands kommando i internasjonale militæroperasjoner.

Sosialistisk Venstreparti

2003-02-25 00:00:00

0

Jeg er sikker på at statsråden fullt og helt deler ønsket om å få mer effektiv trafikksikring og også deler min utålmodighet. Igjen med referanse til statsbudsjettet på side 46 om mål og prioriteringer står det: «Strekninger med mange og alvorlige ulykker vil bli fulgt opp spesielt.» Det er riktig som statsråden peker på, at det også er en prosess for å få nye behovskriterier for å bygge midtrekkverk. Ulykkessituasjonen på denne strekningen er spesiell. Det tror jeg vi har klarlagt nå gjennom to runder, og de tallene som er vist frem gjennom dem. Hvilke spesielle og konkrete tiltak vil man nå gjøre? Vil man bruke den åpningen, som et nytt regelverk kan gi generelt, til også å gjøre noe særskilt med å få på plass midtrekkverk på denne strekningen, i alle fall før 2018, men også kanskje i løpet av 2012, 2013 og 2014?

Fremskrittspartiet

2011-10-12 00:00:00

1

Jeg vil først ta opp forslaget som er omdelt i salen, fordi vi ikke sitter i komiteen. Jeg vil også med én gang varsle at vi vil gi subsidiær støtte til Arbeiderpartiets forslag. «Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera.» Sånn sa Ivar Aasen det, og det er jeg enig i, for det er ikke lett å lage tomtefestelov. Det er mange som har prøvd. Det er ulike hensyn her som skal veies, men jeg har lyst til å si at hjemmet vårt – det huset vi bor i – er ikke hvilken som helst eiendom. Det er mange juridiske betraktninger knyttet til dette, og til eiendomsrett til en tomt. Men det å ha et forutsigbart forhold til at man faktisk har råd til å fortsette å bo i hjemmet sitt, er for SV en veldig viktig verdi. Tomtefesteordningen var muligens god, men nå har den blitt utrygg og dårlig, også fordi regjeringens forslag går for langt i retning av den som eier tomta. Det er ganske stor forskjell på den saken som var i henhold til EMK og vurderingen av forholdene i den, og det systemet som regjeringen nå har foreslått. Jeg mener at forslaget fra regjeringen ikke bidrar til å minske risikoen for at denne saken kommer til å fortsette å gå i Den europeiske menneskerettsdomstol, men da med den andre parten som part, fordi det handler om hjemmet til folk, og fordi det også er eiendomsforhold og rettigheter knyttet til det. Det er en diskusjon om innløsning og regulering av leie, men jeg synes at det i debatten høres ut som om man regner med at den festeavgiften man har betalt opp igjennom flere år, liksom ikke teller med. Realiteten er jo at hvis dette blir for ubalansert, må den som bor i hjemmet sitt, som står på denne tomta, betale tomta flere ganger. Det er mulig at noen mener at det er rett og rimelig – det mener ikke SV. Jeg har også hørt representanter fra regjeringspartiene uttale at den som har inngått en slik kontrakt og har bygd huset sitt på en festetomt, vet hvordan det er og har gått inn i det med åpne øyne. Det må en vel også kunne si om den andre parten i disse sakene. Hvis man legger ut festetomter, vet man at det ikke er en eiendom som er åpent omsettelig, men man vet også at man har en utrolig trygg avkastning, selv om den er lav. Jeg forutsetter at de som har gått inn på eiersida, også har tatt det i betraktning. Det er mulig at det forslaget som regjeringen har lagt fram, etter det vi har fått opplyst, kan gi en tidobling av festeavgiften sammenliknet med dagens regler. Det er åpenbart altfor mye. I den saken som har vært vurdert i henhold til EMK, var markedsverdien mye lavere på tomta. Så når regjeringen nå vil at den som ønsker å forlenge festet, skal betale 2,5 pst. av tomteverdien, er det åpenbart, etter vårt syn, en altfor stor økning. Hvilket nivå som er passelig, er jo et politisk spørsmål og en avveining. Jeg er nok redd for, selv om flertallet nå har redusert dette litt – og det er jeg selvfølgelig glad for at de gjør – at dette vedtaket ikke står seg, fordi vi mener det fremdeles er for ubalansert, og nå i den andre retningen. Så vårt forslag går ut på at man i tillegg til å sette prosenten av tomteverdien til 1,25 pst. også ønsker at begrensningsregelen per tomt ikke skal være 9 000 kr, men 6 000 kr, og at multipliseringsfaktoren skal være 3 000 kr og ikke 6 000 kr. Forslaget er fremmet.

Sosialistisk Venstreparti

2015-06-10 00:00:00

0

Jeg ønsker å stille landbruksministeren følgende spørsmål: «Det kan synes som om personlig boplikt ikke har noen positiv virkning for å styrke bosettingen ute i distriktene. Kan statsråden tenke seg å fjerne denne hindringen for en sunn utvikling av Bygde-Norge?»

Fremskrittspartiet

1999-10-27 00:00:00

0

Eg er glad for at statsråden ikkje, slik som enkelte andre i denne salen, stigmatiserer fiskarane som notoriske kjeltringar. Det er enkelte som er avslørte, og dei skal sjølvsagt ha si straff. Men det som undrar meg litt, er at når statsråden seier det er nulltoleranse for utkast, som eg er heilt einig i, så vil ein samstundes gi eit amnesti for dei som står fram og seier at dei har kasta fisk med vilje og til og med utan at dei på brua visste det, slik det vart sagt i det aktuelle TV-programmet. Men ein vil gå til det steget at ein vil politimelde reiarlaget. Ser ikkje statsråden at dette kan samanliknast med å politimelde butikkeigaren når dei tilsette stel?

Fremskrittspartiet

2004-02-25 00:00:00

1

Spørreren berører mange og viktige debatter. Det er helt klart et dilemma det det pekes på her, nemlig hva man skal akseptere av beslutninger i land Norge gir budsjettstøtte eller bistand til. Det var en bred nasjonal debatt i Uganda om flykjøpet til president Museveni. Vi fant ikke noe grunnlag for at Norge kunne stoppe bistanden til det landet, selv om presidenten gjør noe som jeg personlig ikke er veldig glad for – for å si det forsiktig – nemlig å foreta dette flykjøpet. Det var altså en bred, åpen debatt, og det var betydelig kritikk av det, men også betydelig forståelse for det, i Uganda. Men det er selvsagt ikke slik at norske penger gikk til det. Så inviterte vi, Utenriksdepartementet, Dambisa Moyo til Norge fordi vi ønsker denne debatten. Vi tror ikke, som vi gjorde veldig lenge i Norge, vi bare kan vurdere bistand på basis av at intensjonene er gode. Det er ikke det viktigste. Spørsmålet er om virkningen er god. Hun fremmet en kritikk jeg har veldig liten sans for, nemlig at bistand ikke virker generelt, og – framfor alt – troen på at kapitalmarkedene står klare til å pøse ufattelig masse penger inn i Afrika bare bistanden forsvinner. Det argumentet står veldig svakt. Det er ingen grunn til å tro at kapitalmarkedene i dag er beredt til å sprøyte inn mye penger. Det var vanskelig før finanskrisen, og mye vanskeligere etter. Jeg avviste det argumentet. Jeg avviste også argumentet om at bistand ikke virker. Bistand har virket enormt bra i Europa. En av grunnene til at Spania, Portugal, Irland eller Øst-Europa nå kommer opp, er de gigantiske bistandspakkene som EU gir. Det samme gjelder f.eks. det USA gav til Sør-Korea under den kalde krigen, ut fra sikkerhetspolitiske grunner – det har virket. Derimot gav jeg henne rett i et viktig punkt, som jeg mener er den viktigste kritikken av bistand, og det er at vi må hindre at bistand omformer en stat til det vi kan kalle en tiggerstat, hvor politikere, næringsliv og det intellektuelle liv retter seg inn mot å ta imot bistand, istedenfor å bygge en sterk stat, og å bygge et produktivt marked og et robust næringsliv. Vi vet at det er kombinasjonen av stat og marked som bringer land ut av krisen, og en tiggerstat er farlig i så måte.

Sosialistisk Venstreparti

2009-04-22 00:00:00

0

Etter å ha hørt på denne debatten i dag, har jeg to store bekymringer. Den ene er alle de rød-grønne representantenes hyllest av dette budsjettet og den manglende evnen til å ta inn over seg den spesielle situasjonen verdensøkonomien og norsk økonomi nå er inne i. Den andre og viktigste bekymringen jeg har, er at nærings- og handelsministeren ikke har vist seg i Stortinget i dag, og ikke har holdt innlegg her om den alvorlige situasjonen norsk næringsliv nå er inne i. Det er svært bekymringsfullt, og det er et alvorlig signal til norsk bedriftsliv, til norske bedriftsledere og ikke minst til de ansatte i de tusenvis av norske bedrifter som i dag lurer på hvilken fremtid de har. Nærings- og handelsministerens oppgave er å være bedriftenes viktigste talsmann. Vi må bare innse at hun har sviktet der. Den økonomiske krisen som vi er inne i, er mer alvorlig enn de fleste av oss aner. Vi ser hva som skjer internasjonalt, vi ser hva som skjer i den viktigste forbruksdrivende økonomien i verden: Amerikansk økonomi har stoppet helt opp. Dette kommer til å bli svært alvorlig inn i 2009, og det vil måtte komme ganske mange aktive pakker for å få rettet opp dette. Som medlem av næringskomiteen har jeg daglig kontakt med bedrifter i de fleste bransjer, og det de melder tilbake, er svært alvorlig. De melder tilbake at det er tilnærmet full stopp i de fleste bransjer, handelsnæringen melder om sviktende salg og eksportbedriftene melder om det samme. Det vi nå trenger, er en sjokkstart av norsk økonomi. Sentralbanksjefen har en viktig rolle der i å få satt renten godt ned nå, slik at folk merker det raskt på sin privatøkonomi. Men i tillegg må vi også ta lærdom av hva internasjonale ledere foreslår, nemlig massive skattelettelser. Vi ser nå hva EUs ledere nettopp har foreslått, vi ser hva Barack Obama også har foreslått: skattelettelser til middelklassen, altså til folk flest. Også sosialdemokraten i London, Gordon Brown, foreslår det samme. Og så trenger vi nå en aktiv SMB-politikk – en aktiv politikk for små og mellomstore bedrifter – i denne alvorlige krisen.

Fremskrittspartiet

2008-11-27 00:00:00

1

Jeg må kommentere et par av de påstandene som kom fra Høyre. Den første går på at det er så stor risiko å sitte med vannkraften. Er det stor risiko å eie Statkraft? Den dagen staten ikke klarer å tjene penger på Statkraft, den dagen tror jeg aldri vi får oppleve, og jeg kan ikke se at det overhodet fins noen risiko om vi eier Statkraft. Den andre påstanden er fra representanten Kristiansen, som er opptatt av at vi har en redsel for utenlandsk kapital. Hadde Høyre fått det som representanten Kristiansen vil, og som Høyre ville da man holdt på med konsesjonslovene, hadde det stort sett vært utlendinger som hadde hatt retten til vannkraften i Norge. Men heldigvis var det partier den gangen som klarte å ta Høyre og sette dem på plass, slik at vi har høstet av de verdiene i mange år etterpå. Jeg er svært glad for at Høyre den gangen ikke fikk viljen sin, men denne gangen har de delvis fått det. Helt til slutt vil jeg si at jeg syns dette har vært en interessant debatt, fordi vi ved flere anledninger har fått Høyre ut på banen, de sier helt tydelig at de egentlig ønsker å gjøre noe mer enn bare å gjøre det om til AS, man ønsker å privatisere det. Det er også Fremskrittspartiet enig i. Så jeg tror det i tida framover vil bli en tøff kamp å klare å unngå at man starter med delprivatiseringa. Jeg tror at vi gjør et feil vedtak i Stortinget i dag. Og når jeg engang blir gammel og sitter i gyngestolen min og har oldebarn på fanget, skal jeg i hvert fall si: Det var ikke oldefars skyld at de gjorde dette med vannkraften! Jeg gjorde så godt jeg kunne.

Sosialistisk Venstreparti

2004-06-14 00:00:00

0

Jeg kan forsikre representanten Marthinsen om at finansministeren følger opp de vedtak Stortinget fatter. Så er jeg samtidig opptatt av at vi skal utforme lover og regler som er praktikable, og som ivaretar flere hensyn på en gang. Derfor har det vært viktig at vi har hatt gode prosesser rundt dette som både har avdekket ulike problemstillinger og pekt på andre hensyn som vi faktisk må ta. Jeg tror ikke det er et problem at Stortinget gjennomgående er opptatt av å ivareta personvern. Det mener jeg er et sunt prinsipp som vi bør legge til grunn i alle ting vi gjør. Men vi må samtidig klare å finne de gode løsningene og de gode svarene som også ivaretar det som er det overordnede hensynet i denne saken.

Fremskrittspartiet

2015-06-05 00:00:00

1

Det å lære av historien er helt nødvendig for å hindre at man gjentar den. Det å lære av sin nære historie handler også om bli kjent med seg selv, sitt lokalsamfunn og sitt land. Derfor er jeg uendelig glad for at det skal etableres et professorat for å avdekke ukjente sider eller mindre belyste områder fra annen verdenskrig. Likevel synes jeg det er underlig at flertallet i komiteen ikke kan stille seg bak forslaget om en spesifikk styrket formidling og forskning på annen verdenskrig i Nord-Norge. For det er jo det som er essensen i forslaget. Det handler om å tette et hull i den nasjonale fortellingen. Det handler om kjennskap til vår egen nære historie, vår egen nasjonale fortelling. Krigen var jo ikke lik i landet vårt. Evakueringen og nedbrenningen er et nasjonalt traume. Den tyske tilstedeværelsen hadde et annet omfang og et annet uttrykk i nord, og motstanden var tydelig til tross for at utmerkelsene i større grad har vært tildelt motstandshelter i sør. Det har de vel fortjent, og det er heller ikke så rart at det har gått en grense mellom nord og sør når medaljer skulle deles ut, for en historie som ikke er fortalt, er også vanskeligere å hedre og løfte fram. I min barndom og oppvekst og skolegang var vi så heldige å få besøk av dem som husket krigen, og som orket å fortelle og stå i de opplevelsene som de selv hadde hatt. Kommende generasjoner har naturlig nok ikke den samme muligheten som vi hadde. Hva skal lærerne tilby ungene da? Mange lokale historikere og historielag har gjort en uvurderlig innsats for å dokumentere og samle krigshistorie, men fremdeles mangler en samlet gjennomgang for å dokumentere og tilgjengeliggjøre den nordnorske krigshistorien for kommende generasjoner. Det er naturlig at en fortelling fra nord også fortelles fra nord. Likevel forstår vi at Stortinget ikke skal vedta professorat og beliggenhet i detalj, men det er heller ikke det som er essensen i forslaget. Det handler om at man skal ivareta en balanse og sende et tydelig signal om at det trengs en forskning på og en formidling av den nordnorske fortellingen spesifikt. Det var politiske grunner til at store deler av den nordnorske motstandskampen og hendelsene i nord ikke ble løftet fram i nasjonsbyggingen etter krigen. Det mener jeg at vi skal ta et ansvar for i dag. Vi har en historisk mulighet til å få dokumentert vår egen nære historie. Den må vi ikke la gå fra oss, for det kan bli for sent.

Sosialistisk Venstreparti

2015-05-05 00:00:00

1

Det er ikke noe problem å være enig i at det var et stort tilbakeskritt at man ikke fikk en avtale om de internasjonale klimaforpliktelsene, men samtidig har altså ikke Norge tatt noen grep i løpet av det siste året som peker i en sånn retning. En ting er at man skal komme med en stortingsmelding til våren der man sannsynligvis skal ha masse rosende omtale av hva man har tenkt å gjøre, men man har altså på en rekke ulike veiskiller hatt muligheter for å iverksette tiltak – som man har valgt ikke å gjøre. Det gjør jo at Norge sammen med USA og kanskje et par andre land nå er lenger unna å nå de mål som er nedfelt i Kyoto-avtalen, enn vi var da Kyoto-forhandlingene pågikk. Og det betyr at det skal dramatiske virkemidler til for den vanlige norske forbruker, for den vanlige norske industrien og for næringslivet, hvis vi skal være i nærheten av å nå Kyoto-avtalens mål som tross alt er relativt beskjedne. For den siste klimarapporten viser jo at Kyoto-avtalens mål er utilstrekkelig. I de neste hundre år vil det være mye større endringer av klimaet enn man tidligere har tenkt. Så det betyr at man faktisk må gå inn med dramatiske virkemidler. Det er ikke nok f.eks. å redusere bensinavgifter, man må rett og slett ta store, omfattende samfunnsgrep. Betyr det at denne ministeren faktisk har tenkt å foreslå for Stortinget så omfattende grep som denne klimarapporten krever?

Sosialistisk Venstreparti

2001-02-21 00:00:00

1

Eg skal begynne med eitt av dei tre orda som vi i dag bruker når vi snakkar om forsvar til vern om Noregs sikkerheit, interesser og verdiar. Eg har tenkt å begynne med verdiane, for det er eit teikn til endring og - etter mitt skjønn - også betring. Den betringa kom ikkje minst i førre veka då den amerikanske høgsteretten heilt klart og tydeleg for tredje gongen kom med ei avgjerd om at alle fangar har krav på ein rettargang i sivile domstolar. Det er ingen tvil om at det som vi kallar for habeas corpus - ingen kan bli fengsla utan lov og dom - no er slått fast for tredje gongen. Det skal vi ta inn over oss. Det er veldig bra, for dei verdiane er det vi har med oss, anten det er UD-folk eller soldatane våre ute. Det er grunnlaget for alt vi driv med i internasjonale operasjonar. No er det, som eg sa, tredje gongen at dette har blitt vedteke. No kan det endrast, for det er ikkje fleirtal i Kongressen for å underkjenne høgsteretten si avgjerd. Vi kjem til å komme dit - og det har lege heilt klart - at det ikkje finst noko som heiter «fiendtleg stridande». Den gamle, gode erkjenninga at «prisoner of war» er eit omgrep som skal respekterast, kjem til å tre meir og meir fram. Det er ikkje sånn at ein plutseleg er ein såkalla fiendtleg stridande, at ein ikkje eingong er eit menneske. Alle er menneske. Det er grunnlaget for heile den vestlege kulturkretsen, og det er grunnlaget for all statsbygging og politikk i dei landa vi er allierte med. Eg har lyst til å fortelje ei lita historie. Ein kveld for nokre år sia såg eg på ein god cowboyfilm i staden for å sjå på Skavlan, og filmen var sjølvsagt «Texas Rangers». Handlinga gjekk føre seg på 1800-talet. Det begynte som eit borgarvern. Rangerane drog ut. Dei fekk tak i kvegtjuvane, dei skaut dei, og dei hengde dei. Dette gjorde dei heilt til det plutseleg ein dag var ein som sa: Men er ikkje vi like ille viss vi ikkje tek dei med heim og lèt dei få ein rettargang? Det enda med at dei tok dei med heim. Dei dreiv ikkje sjølvtekt, og faktisk blei fangane dømde i Texas. Det var grunnlaget for Texas Rangers. Eg er ikkje like trygg på at dei texanarane som rir i dag, har dei gode kvalitetane frå 1800-talet. For oss er det viktig at den fangeavtalen vi har med Afghanistan, er oppe og går, og at dei fangeflya som vi veit er blitt påtalte av Europarådet, ikkje er i norsk område. Vi veit at ingen her i salen vil tilbake til Irak. Eg har ikkje hørt nokon som har foreslått eller vore inne på tanken om det eingong. Eg har ikkje eingong hørt at nokon vil tilbake til Operasjon «Enduring Freedom». Grunnen til at eg tek opp dette, er at vi skal ha eit forsvar først og fremst for Noreg, men vi skal også avgi kapasitet til folkeretten. Våre kvinner og menn som er ute, går med flagg på brystet, dei går med uniform. Dei kan ikkje som diplomatane og UD-folka snike seg rundt anonymt i grå dressar. Desse folka skal verkeleg stå til svars for dette. Vi ser at det blir feira 17. mai enkelte plassar i verda nettopp på grunn av innsatsen til våre kvinner og menn ute. Eg hadde sjølv gleda av å vere med på 30-årsjubileet for FN-soldatane. Fleire av offiserane der spurde meg: Jaja, Jacobsen, når skal det bli fleire av oss? No begynner vi å bli så gamle at vi begynner å seie: Har du sett den, eller har du sett den, og hugsar du han som budde på brakka vår? Når skal vi få nye påfyll? Der har vi endå fleire utfordringar - med å oppfylle Soria Moria, med å komme oss tilbake og komme på plass i FN. Det kjem vi til å klare. Vi er ikkje spesielt velkomne i enkelte delar av verda, og dessverre er det knytt til den muslimske verda. Dette vil måtte få følgjer for oss framover, og det kjem vi til å måtte innrette oppdraga våre etter. Vi har kollegaer i andre land. Under ei høring i den amerikanske forsvarskomiteen nettopp kom det fram at ein faktisk har drive med tortur. Det er ingen tvil om det. Dei har slått det fast, og dei vil heller ikkje vite av det. Det som vi kan ta med oss etterpå, er at dette var det sterkt åtvara mot frå amerikanske militære juristar: Sånn kan vi ikkje gjere det. Det var sterke åtvaringar. Så dette kviler på oss politikarar. Dette går på verdiar. Men det er det nye signalet vi ser ute i verda - at vi antakeleg kjem til å få andre verdiar flytta høgare opp. Det vil gjere det lettare å kunne forsvare bidraga våre internasjonalt. Og kanskje skal vi få til den rette balansen ved å høre på fagmilitære råd, f.eks. frå dei fagmilitære juristane. Det var jo det vi starta med då vi fekk FS 07. Eg har sjølv måtta seie i militærforlegningar og på debattmøte rundt i landet at det er jo ikkje ei fremmend makt, det er jo ikkje ei fiendtleg innstilt makt, eller Sverige eller Russland, som har lagt fram dette. Det er det samla fagmilitære Noreg som har lagt fram FS 07. Skulle ikkje vi høre på dei, skulle ikkje vi lytte til dei, ville vi vere rimeleg tilbakestilte her i salen. Når det gjeld dette med forlik, har eg registrert at jo fleire forlik og jo fleire vi har blanda inn i det, jo lenger har vi bevegd oss bort frå dei fagmilitære råda. Samtidig vil eg seie at det vi enda opp med, er rimeleg bra. Det er ingen tvil om at det er eit godt skritt vidare for å få til eit forsvar i balanse. Ser vi på kvalitetssikringsprosessen, er det det beste eg kan sjå at vi kan få til, og det er rimeleg tryggleik for at økonomien ligg der. Så får vi sjå kva vi politikarar gjer når dette skal behandlast i budsjettform. At Forsvaret klarer desse oppgåvene, er eg ikkje i tvil om i det heile. Det er lista opp rimeleg godt kva som er oppgåvene deira, kva dei skal gjere, og kva prosentar vi skal hente inn pengar på. Kanskje må vi gjere meir, men det viktige no er at dei begynner å jobbe med dei intensjonane som ligg i denne langtidsplanen. For gjer Forsvaret det, vil det vere mykje lettare når vi i neste omgang skal komme hit og ordne med budsjett og bidra med vårt. Det er ingenting som er så lett som å bidra med vårt frå denne salen viss heile denne store etaten, som er så viktig for landet vårt, har gjort sitt fagleg. Dei har fått ei kjempeutfordring, men eg trur at dei kjem til å klare det, og da blir det så mykje, mykje lettare å kunne seie at vel, då skal vi bidra med vårt slik det er sagt og sett opp i langtidsplanen. Samtidig veit vi at desse langtidsplanane har ein tendens til ikkje å bli fyllestgjorde i denne salen. Men no står oppdraget der, og utfordringa ligg der for Forsvaret. Og det at vi har fått til grep som forslaget om 800 mill. kr herifrå, det at vi tek frå investeringar og fører over på drift, det at vi tek dei riktige grepa, slik vi har gjort allereie i Hæren, det at vi veit at dei grepa vi har teke, vil kunne følgjast opp i praksis, gjer meg veldig trygg på at dette kjem til å bli, og er, ein god langtidsplan. Det har vore mykje snakk om kvar den operative leiinga skal vere. Eg har sagt det sånn at vi skal ikkje flytte henne til Bodø, vi skal flytte henne heim til Bodø. Ho har vore ute på ein mangeårig rundtur der ho aldri skulle ha vore - men lat no det liggje, det var kanskje andre trusselbilete som låg til grunn for det - men i alle fall vil ho no vere til stades i Nord-Noreg og i nordområda, der ho hører til. For det er ingen tvil om at det som frå denne salen er sett på som den viktigaste utfordringa for nasjonen Noreg, er dei interessene vi har der oppe. Og det er jo der vi har lært alt - i denne finstemde politikken i nordområda overfor russarane, som no begynner å komme tilbake til gammal stordom på ein ny måte. Det er denne finstemde politikken der oppe, som vi kan vere stolte over, som vi skal ha med oss ut i internasjonale operasjonar, der vi så tydeleg og klart veit at det er ikkje berre å bryte på med militære åtgjerder, det må vere ein balanse. Denne balansen har tryggja Noreg i 50 år - også, for all del, saman med dei alliansepartnarane vi har hatt. Derfor er det bra at det i innstillinga no ligg ein merknad om eventuelt å kjøpe tilbake Kystvakta. I den førre stortingsperioden lurte vi det norske folk litt, for vi sa at no satsar vi mykje på Kystvakta. Det gjorde vi slett ikkje. Vi sette ho ut til private, løyvde ikkje 50 øre herfrå. Det slit Kystvakta med i dag, med ein enorm auke i driftsbudsjetta. Når Framstegspartiet seier at vi har så mykje pengar som vi aldri har hatt, stemmer jo det, men då burde vi ha evne til å kjøpe fartøya tilbake, sjølvsagt dersom det er mogleg i forhandlingar med reiarlaga som no har dei. For Kystvakta er eit symbol. Ho er ikkje berre eit symbol i praksis til sjøs, men også symbolet på den fint avstemde politikken vi har i nordområda. Vi er til stades med eit sivilt element, som er Kystvakta, som er drive av militære, og så har vi i tillegg Marinen som ein muskel som skal liggje der som ein reserve, langt bak, aldri for synleg, men vere til stades, utan at det er dei som står for den daglege drifta og handteringa i nordområda. Dette er norsk forsvarspolitikk i ei lang, raud linje. Det bør vere dette som skal peikast ut framover til å vere politikken, og vi skal i tillegg ha det med oss som idégrunnlag når vi skal ut i internasjonale operasjonar. Dette kan vi, dette har vi gjort før, det har blitt respektert og følgt opp av russarane så lenge vi har stått fast på våre sjølvpålagde avgrensingar. Så litt om verneplikt. Det er jo ein illusjon - eg vil bruke ordet illusjon - at vi har ei verneplikt. Sjølvsagt er det ikkje ei verneplikt i praksis, for vi kallar jo ikkje inn folk. Når ein ser etter kor mange som kjem inn, er det veldig få. Men så er det den lykka her at vi er alle einige om at vi ønskjer flest mogleg kvinner inn i Forsvaret - og det er jo ut frå Forsvarets behov. Det kan vi menn ta inn over oss. Vi er for så vidt ikkje gode nok, alle vi. Forsvaret er òg avhengig av å rekruttere blant kvinner. Det er ferdig sesjonert 4 000 kvinner. Det blir veldig spennande å sjå kor mange av desse som vel å gå inn i tenesta. Dersom dei tiltaka som er trekte opp av Brestrup-utvalet osv. begynner å verke, slepp vi kanskje å gå dit at vi må kalle inn folk mot deira vilje. For eg trur ikkje tvang er av det gode. No får vi prøve dette med sesjon. Eg håper at Forsvaret endrar seg sånn at kvinner skjønner at dei er velkomne. Nokre frå komiteen var i Stavanger, på Madla, for 14 dagar sia - tillitsmannsordninga. Der kom det fram at det faktisk enno er trakassering, på ulike vis, av kvinner i Forsvaret. Dette må vi ordne opp i, slik at kvinner aldri er i tvil om at dei verkeleg er velkomne i Forsvaret, og at dei sjølvsagt kan take utdanning i leiing, få gode jobbar og utvikle seg - som menn kan. Eg trur at på sikt er vi der vi skal vere. Så vi har, som eg sa, Forsvarets behov for å få tak i gode folk, men vi har sjølvsagt også folkets behov for å vere representert i Forsvaret. Vi kan aldri tenkje oss eit forsvar utan f.eks. nordlendingar eller vestlendingar. At det skal vere ut frå geografi, er det ingen tvil om, men også ut frå samfunnslag og anna skal det vere breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Det er kanskje det viktigaste. Eg har sjølv møtt folk høgt oppe i Forsvaret som har sagt at då dei kom inn på rekruttskolen, kunne dei aldri tenkje seg å vere i Forsvaret lenger enn høgst nødvendig. Så gjekk det to veker, så gjekk det fem månader, og så blei det deira karriereveg. Det er det vi må satse på: Dei kjem inn, begynner å like seg, og føler at dette er ein plass der ein kan gjere ein innsats og då sjølvsagt jobbe. Bitte litt om økonomi til slutt: Interne omprioriteringar og endringstiltak - det er jo skikkeleg politikarspråk, det kan nesten ikkje bli betre, eller verre, for så vidt, men der trur eg det ligg. Går Forsvaret inn og tek sin del av oppdraget, skal til og med eg frå SV vere med på å seie at då har vi kanskje vore med og bestemt oss for det forsvaret vi vil ha, og så får vi finansiere det.

Sosialistisk Venstreparti

2008-06-19 00:00:00

1

Jeg syns at representanten Jagland er veldig kjapp og veldig skråsikker i forhold til at det man nå har foretatt seg, er klokt for framtiden. Dette er altså et område av verden som har vært herjet av krig og borgerkrig i mange tiår. Siden Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan, har dette vært et glemt hjørne av verden med voldsomme overgrep mot sivilbefolkningen og en stor humanitær katastrofe. De som nå har utført terrorhandlinger, bin-Laden og disse andre Mujaheddin-soldatene, ble jo i sin tid rekruttert av USA fordi hovedfienden som man skulle slå tilbake den gangen, var Sovjetunionen. Og den gangen bagatelliserte man nettopp dette: Hva gjorde det vel å rekruttere noen få muslimske soldater når den store kampen dreide seg om å få slutt på den kalden krigen? På samme måte står man nå i fare for å foreta seg noe i dag som kan føre til ny terror på sikt. Dette vet vi faktisk ikke noe om. Men det som vi har hatt den største frykten for i forbindelse med de krigshandlingene som nå har foregått i Afghanistan, i tillegg til for den humanitære situasjonen inne i Afghanistan, har vært: Hva skjer i mange andre land i regionen, i mange andre miljøer der mange av bin Ladens argumenter har gjenklang, der man nå kan se at USA er den store fienden og er satt inn i kampen mot islam? Det er jo det som biskopene har holdt fram når de har protestert mot krigen og krevd bombestans. Det er jo det som mange Aghanistan-kjennere har holdt fram. Mange av dem som har vært opptatt av denne regionen er nettopp de som nå har engasjert seg, de som ikke glemte, men som prøvde å få resten av verden til å være interessert i hva som faktisk skjedde i Afghanistan. Det er det de har holdt fram nå. De frykter en ny situasjon hvor verden glemmer Afghanistan på nytt, hvor de overlates til seg selv.

Sosialistisk Venstreparti

2001-11-15 00:00:00

0

For noen dager siden var representanten Heikki Holmås min motdebattant i Dagsnytt Atten på NRK. Temaet var forvaltningen av Statens pensjonsfond, og representanten Holmås forsvarte med stor iver Regjeringens utelukkelse av investeringer i bl.a. verdens største forsvarsbedrift, amerikanske Lockheed Martin – dette fordi bedriften driver uetisk virksomhet. I samme program, men noen minutter tidligere, argumenterte forsvarsminister Strøm- Erichsen fra den samme regjeringen varmt for å hurtiganskaffe, uten konkurranse, transportfly fra nettopp bedriften Lockheed Martin. Hvorfor er det slik at denne regjeringen mener at anskaffelser fra Lockheed Martin, som gir profitt til bedriften, er mindre uetisk enn å være aksjeeier i bedriften og få profitt fra bedriften?

Fremskrittspartiet

2007-06-12 00:00:00

0

Jeg har ikke påstått at biodrivstoff er hovedårsaken. Det er det også veldig få andre som har gjort. Men mange har sagt at det er en viktig delårsak. Når FNs matvareprogram anbefaler at vi må slutte med å satse på biodrivstoff inntil en får andregenerasjons teknologi på plass, er det et veldig sterkt signal. Det er ikke bare en fremskrittspartirepresentant som sier det, men det er faktisk FNs matvareprogram. Og FN pleier SV å ha et veldig varmt forhold til i alle andre saker, bortsett fra når FN anbefaler kjernekraft og en redusert satsing på biodrivstoff - åpenbart. Gordon Brown ber om en revurdering av det. Klimaministeren i Danmark ber om en revurdering av det. Likevel har Regjeringen som ambisjon å brenne maten til 2,8 millioner mennesker og synes det er greit, fordi biodrivstoff ikke er hovedårsaken til at verdens fattigste ikke har råd til å kjøpe mat. Når miljøvernminister Solheim i Paris likevel anbefaler andre land å vurdere sin satsing, burde ikke da også Regjeringen lytte til sin egen miljøvernminister og faktisk revurdere sin egen satsing, og ikke for enhver pris ønske å gjennomføre klimaforliket?

Fremskrittspartiet

2008-04-30 00:00:00

1

Representanten Bredvold må komme på våre gruppemøte og setje seg inn i kva vi har vedteke. Vi har ikkje sagt at vi er imot å kjøpe fly. Det vi har sagt, er at SV primært ønskjer å forlengje levetida på dei flya vi allereie har. Så er det no eingong slik at Framstegspartiet legg fram forslag i dag om å seie opp den avtalen som eg i stad kalla for ein husmannskontrakt. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet i dag legg inn eit forslag om å seie han opp. Det er veldig mange i SV som er einig i det forslaget som Framstegspartiet legg fram i dag. Elles er det berre å seie at vi satsar på at alle alternativ skal fram, at vi skal få ein best mogleg og breiast mogleg debatt om dette, slik at skattebetalarane sine pengar og offentlege midlar ikkje skal gå inn i eit milliardsluk som etterpå viser seg å vere feil. Og kanskje det aller viktigaste: Tenk om vi om ti år ser at dette ikkje var trusselen, det er klimatrusselen som er viktig. Det einaste vi veit, er at jagarfly ikkje verkar mot klimatrusselen. Vi kan ikkje avskjere CO2 i nordområda med jagarfly.

Sosialistisk Venstreparti

2006-12-05 00:00:00

0

Skal norsk næringsliv kunne følge med og hevde seg i den internasjonale konkurransen, må det skapes nye næringer basert på tilgjengelig råstoff, moderne teknologi og ny viten. Et slikt prosjekt ble nylig presentert via et TV-innslag, hvor en forsker fra SINTEF viste at ikke bare torskefileten m.m. kan brukes som mat, men at fiskeavfallet, som vi normalt kaster – miljøproblemet med andre ord – også kan anvendes i sin helhet til andre formål, som gir et enormt inntjeningspotensial. Denne typen viten om produkter får vi som oftest via anvendt forskning, som derfor tjener både næringsliv og den enkelte forsker og – ikke minst – dennes arbeidsplass. Men skal anvendt forskning og ny utvikling av allerede kjente næringer og teknologi være med på å bære et fremtidig næringsliv, må de norske forskningsmiljøene være av høy internasjonal standard og kanskje av mye høyere kvalitet enn det vi har i dag, slik at også næringer utenfor vårt lands grenser er interessert i hva som skjer i Norge, og ikke minst er villig til å betale for norsk kunnskap i sterk konkurranse med andre nasjoner. Kort sagt: Denne aktiviteten koster penger – mange penger. Det er imidlertid utopi og i beste fall norsk «sjøldigging» å tro at vi kan være best på alt. Selv om enkelte har hevdet at «det er typisk norsk å være god», er det ikke typisk for et lite land som ønsker å hevde seg på verdensnivå, å spre sine ressurser slik at spisskompetansemiljøer vannes ut. Vi må erkjenne at noe forskning også må foregå i utlandet. Videre er det ikke noe mål i seg selv å være selvforsynt med både utdanning og forskning. Det vi snakker om, er arbeidsplasser og velferd for kommende generasjoner, som ikke kan basere seg på et liv i makelighet og egoisme betalt med oljepenger. Norske arbeidsplasser kan skapes og trygges av forskning og kunnskap tilegnet i utlandet også. Og arbeidsplasser vil vi komme til å trenge nær sagt i bøtter og spann i fremtiden, når olje og gass ikke lenger er tilgjengelig i samme omfang som nå i våre områder – ca. 800 000 arbeidsplasser, har jeg hørt. Det ble faktisk sagt at man ikke engang visste hva disse skulle bestå i. Ganske enormt, spør du meg. Jeg som er blitt litt eldre, husker at da oljeeventyret startet og det ble diskutert hva vi skulle bruke disse enorme summene til, var det fra noen en klar forutsetning at mye skulle investeres i nettopp forskning. Denne forskningen skulle bl.a. erstatte tapet av tekoindustrien, som var meget følbart den gangen. I tillegg skulle det bli et slags fremtidens klondyke, nyskaping av næringer, slik at vi hadde noe å falle tilbake på når det hele tok slutt. Dette var et godt standpunkt. Men når meldingen om miljøene nå dokumenterer at de i virkeligheten har blitt sultefôret med midler, er det etter Fremskrittspartiets mening betimelig å spørre flertallet: Hvorfor lovte dere noe som dere ikke holdt? Næringer forsvinner i rivende tempo. Norske bedrifter blir solgt til utlandet og deretter slaktet. Det er et paradoks at vi som en rik nasjon ikke er i stand til å utvikle noe nytt som vi kan produsere og leve av og samtidig få inntekter av via patenteringer og lisensmidler. Fremskrittspartiet har av mange blitt beskyldt for ikke å ha noen politikk verken når det gjelder utdanning generelt eller forskning spesielt. Det synes å være beskyldninger som mer faller inn i kategorien at en bør fjerne søkelyset fra seg selv og sin egen bakgård, fordi bakgårder generelt sier mye om den som eier dem. Fremskrittspartiet har alltid erkjent at grunnforskning er et offentlig ansvar, og derfor er det et overordnet offentlig finansieringsansvar. Når det gjelder grunnforskningens spesielle situasjon som et sett av byggeklosser i en nasjonal diffus kunnskapsbase, er denne typen forskning ikke bare et offentlig ansvar, det er et fundamentalt ansvar knyttet opp til universiteter og spesielt vitenskapelige høyskoler. Det er derfor med en viss undring vi ser at alle andre partier ønsker – og det svært sterkt – å spre begrensede midler enda mer enn i dag i et regionalt perspektiv som åpenbart skal gjøre enkelte høyskoler til mer attraktive studiesteder. Dette er også en måte å bruke forskning på. Jeg undres på om seriøse forskere ser dette fremstøtet som spesielt positivt. Nå skal det innrømmes at vi lever i teknologiens tidsalder, og at forskning i prinsippet også kan skje i samarbeid med andre og kan utføres nesten hvor som helst, kun avhengig av utstyr og plass. Men jeg oppfatter ikke flertallet slik at man tenker på ting som et virtuelt verdensuniversitet eller et virtuelt forskningsmiljø. Flertallsstandpunktet om regionalisering og stedbundethet virker altfor fastlåst til slike ideer. Med andre ord er man fortsatt bundet av gammelt tankegods. Fremskrittspartiet har også merket seg at meldingen legger betydelig vekt på at høyere utdanning skal være forskningsbasert. Siden flertallet i komiteen på det sterkeste har gått i rette med undertegnede når det gjelder dette spørsmålet, vil jeg sitere fra meldingen side 41, med henvisning til ny felles lov for universiteter og høyskoler som trådte i kraft 1. januar 1996: « – gi høgre utdanning som er basert på det fremste innenfor forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap – drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.» Hvis ikke dette betyr at all høyere utdanning skal være forskningsbasert, er det jammen på høy tid å spørre om hva flertallet på Stortinget egentlig har ment med disse ordene. Videre står det at «universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning». Er dette bare store ord når dette nå skal regionaliseres for å skape vekst i distriktene? Fremskrittspartiet har alltid hevdet at en konsentrasjon av grunnforskning og forskningsmiljøene vil forenkle både administrasjon og gjennomføring, slik at nasjonen får nødvendig grunnforskning for de bevilgede midler og ikke administrasjon og sysselsetting. De faktiske forhold er at grunnforskning har vært utført og finansiert på universitet, høyskoler, institutter m.m., og det ser nesten ut til at uoversiktlighet har vært et mål. Er dette korrekt, kan det nesten oppfattes som en erkjennelse av at jo mindre andre er i stand til å finne ut om hva som virkelig skjer, jo lettere er det å styre både bevilgningene og resultatet. Det har også vært perioder med stor arbeidsledighet, hvor kapasiteten ved høyere utdanningsinstitusjoner som utfører grunnforskning, har vært tøyd til bristepunktet for å «pynte» på realitetene. Denne volumøkningen sammen med et håpløst finansieringssystem har også rammet forskningen sterkt. Flere har allerede erkjent det her i dag. Jeg hadde imidlertid håpet at partiet Høyre i hvert fall ved denne behandlingen ville gjennomføre sin påståtte politikk om konsentrasjon, kvalitet og høyt internasjonalt nivå når det gjelder forskning. Men det er nesten patetisk når en leser saksordførerens forsøk på og observerer hans ekstreme villighet til å inngå i kompromisser som vanner ut hele systemet – bare for å slippe å stå frem alene om synspunkter som i bunn og grunn er gode og langt på vei deles av Fremskrittspartiet. Vi må bare innse at styringskåthet er viktigere enn å la faglig dyktige mennesker få lov til å forske ut fra egen overbevisning og behov for ekstern finansiering. Det virker som om flertallet, akkurat som tante Sofie i «Folk og røvere i Kardemomme by», er mer opptatt av orden, system og kontroll enn av spontanitet, utvikling og frihet. Denne tilsynelatende optimale flertallspolitikk har nå ført til at våre tidligere fremste forskningsbaserte utdanningsinstitusjoner ikke lenger holder faglige kvalitetsmål. Jeg kan kort nevne at næringslivet stiller spørsmål ved faglig dyktighet innen visse teknologiske miljøer ved NTNU. For en del år tilbake var det en utenkelig situasjon. Noen har et betydelig ansvar. Men det kan ikke legges på Fremskrittspartiets terskel. Dette partiet har stilt berettigede spørsmål ved både utdanning og forskning i Norge i mange, mange år. Når det gjelder det meget store antall rekruttstillinger som skal opprettes i løpet av en femårsperiode, er det kun én ting å si, nemlig at å vedta antall og plassering nå antakelig ikke vil hjelpe institusjonene i det lange løp, da systemet blir altfor rigid. Videre må det være klart at næringslivets forskningsinnsats over tid synes å være styrt av helt andre kriterier enn de som vektlegges av Regjeringen over tid, nemlig markedene. Dette kan tyde på at næringslivets interesser og behov ikke er tilstrekkelig vektlagt. Det er betenkelig når det fra store bedrifter og næringer blir påpekt at kvaliteten i Norge ikke er tilfredsstillende, og at spørsmålet om høy kvalitet blir brukt som begrunnelse for forskning i utlandet. Fremskrittspartiet er også smertelig klar over hvor sårbart et næringsliv som hovedsakelig består av små og mellomstore bedrifter, er, og at disse har varierende behov for nyutvikling. Når man da går inn for og ønsker økt satsing fra næringslivet, bør ikke økt satsing skje ved hjelp av tvungne avgifter pålagt små og sårbare næringer. Det må basere seg på et eget ønske fra næringen, f.eks. som Fremskrittspartiet skriver i sine merknader: «Disse bedriftene bør gis mulighet til å inngå i en eller flere privatfinansierte forskningspooler der dette ansees hensiktsmessig fra den enkelte bedrifts ståsted». Og det må være frivillig. Poolene skal naturligvis styres av bedriftene selv. Det er også viktig å gjøre oppmerksom på noe som de øvrige i komiteen åpenbart har glemt, at EUs rammeprogram for forskning, EUREKA-samarbeidet, og nordisk forskningssamarbeid synes å ha holdt båten flytende når nasjonale kilder tørker inn. Men så vidt jeg kan se, er det ingen av flertallskonstellasjonene som har brydd seg om å vurdere de betydelige ressurser og all den arbeidstid som forskerne selv må bruke til å definere, beskrive og kvalitetssikre prosjekter, og så skrive detaljerte søknader om penger. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er dette en meget bekymringsfull utvikling og et felt hvor også flertallet bør være interessert i å finne løsninger. Jeg vil med dette ta opp de forslag som Fremskrittspartiet står sammen med andre om, eller står alene om.

Fremskrittspartiet

2000-02-17 00:00:00

0

Jeg har forsøkt å telle, og jeg tror det er mer enn 50 tiltak som er omtalt i stortingsmeldingen. Ambisjonene på dette viktige området er store. Det skal Regjeringen ha honnør for. Fremskrittspartiet ønsker årlige tilbakemeldinger til Stortinget om oppfølgingen og virkningene knyttet til disse mer enn 50 tiltakene. Hvordan vil statsråden sørge for at Stortinget får tilbakemelding? Statsråden har selv gjennom svar på spørsmål fra komiteen om IKT-utgifter vist til at anslaget for offentlig sektor ligger på et sted mellom 6,5 og 11,5 milliarder kr årlig. Hvordan skal vi få se effekten av disse årlige tiltakene i offentlig sektor? Et viktig poeng i denne meldingen er jo at det ligger til rette for utvikling og fornyelse av offentlig sektor ved å bruke IKT-teknologi. Da må vi også se at vi får noe igjen for pengene.

Fremskrittspartiet

2007-04-16 00:00:00

1

Jeg kan bekrefte overfor statsministeren og presidenten at vi ligger i tørrtrening for å kunne klare å danne et nytt flertall neste valg, også en flertallsregjering. Det er den store forskjellen mellom høyresiden og venstresiden i politikken, nemlig at det kan finnes et flertallsalternativ på sentrum-venstre-siden, mens det bare finnes et mindretallsalternativ på høyresiden. Begrunnelsen for å prøve å få fram en flertallsregjering er sterk. Denne regjeringen har ingen mulighet til å si hvordan mange av dens saker ender i Stortinget. Vi sitter med rovdyrmeldingen, vi sitter med skattereformen, og vi sitter med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen legger fram noen forslag, det kan gå hit eller dit i Stortinget, og mye tid kastes bort på å avklare disse flertallene. Hvis vi hadde klart å få til et sentrum-venstre-flertall og en flertallsregjering med klar kurs, kunne vi virkelig satt i gang noen store prosjekter i norsk politikk. Finnes det noen mulighet for at høyresiden og Kristelig Folkeparti kan matche dette med et forslag til en flertallskonstellasjon?

Sosialistisk Venstreparti

2004-05-05 00:00:00

1

Det blir i sannhet en merkelig skattereform når alle spørsmål som er ubehagelige for finansministeren, skal utsettes til senere. Da har vi ikke lenger en skattereform, men noen utvalgte flaggsaker for Høyre, å behandle i Stortinget. Vi er i den situasjon at finansministeren den ene dagen utfordrer noen fradrag og den andre dagen sier at han skal frede noen, som han nettopp sa. Det må være på sin plass, hvis vi skal komme videre i denne debatten, at finansministeren er klar på hvilke fradrag som skal diskuteres, og hvilke fradrag som skal fredes. Hvis det er noen fradrag som finansministeren har lyst til å frede, synes jeg han skal gjøre det nå. Hvis ikke må vi regne med at alle fradragene som ikke er nevnt spesifikt i det som er oppe til diskusjon, kan stå for fall.

Sosialistisk Venstreparti

2004-04-28 00:00:00

1

For det første synes jeg det er veldig interessant å se Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, for det er bare en variant av det statsbudsjettet som den rød-grønne regjeringen har lagt fram. Det vitner om en politisk slektskap som er nærmere oss enn mange andre partier i denne sal. Representanten Syversen følte i tillegg at det bruste i hans blod, så det vil jeg virkelig si at jeg er godt fornøyd med. Så så ille kan det umulig være, hvis Sørfonn nå skulle ha rett i at denne jammerdalen stemmer. For det første har vi et veldig klart fokus i dette budsjettet, og det gjelder det som små og store bedrifter sier er deres største utfordring nå, nemlig at de trenger arbeidskraft. Det er det som først og fremst avgjør om de kan utvide produksjon, om de kan ta alle de ordrene de har. Derfor har vi et veldig klart fokus på det. Det andre klare fokuset, som også er et område der næringslivet er veldig tydelig hørt av vår regjering, er på samferdselspolitikken. Det har ikke vært lagt fram et så godt samferdselsbudsjett på veldig, veldig mange år. Mange næringsdrivende og småbedrifter, særlig i distriktene, har sagt at det er vanskelige flaskehalser for dem. Derfor er dét viktige prioriteringer i dette budsjettet – og god næringspolitikk.

Sosialistisk Venstreparti

2006-11-28 00:00:00

0

Jeg vil henlede oppmerksomheten på at representanten Jagland hevdet at Fremskrittspartiet ønsker et privat skolevesen hvor alle kan kjøpe seg frem. Dette er ikke korrekt, hvilket jeg skal gå inn på senere. Representanten Thoresen hadde flere refleksjoner om hvilket lokalsamfunn han ønsket, og hvilken skole han foretrakk. Jo takk, den er ganske lik den svenske enhetsskolen, som av svært mange hevdes å være i raskt forfall, den detter fra hverandre. Dette ønsker ikke Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet ønsker en levende skole, en skole med utviklingsmuligheter, ut fra brukernes behov. Vi ønsker – som representanten Grete Knudsen er fullstendig klar over at vi er enige om – at den likeverdige opplæringen skal bli gitt til alle barn i Norge uavhengig av foreldrenes økonomi, bosted osv. Dette var faktisk komiteen helt enig om da vi la fram innstillingen til meldingen vi diskuterte for noen dager siden. Fremskrittspartiet erkjenner at lærerne er den absolutt viktigste ressurs for å få nettopp denne skolen. Og det betyr at lærernes generelle status, muligheter i arbeidsmarkedet og lønn må ivaretas på en bedre måte enn i dag. Om disse lærerne er ansatt i offentlige skoler eller private skoler, er egentlig helt uinteressant, fordi lærerne er et mangfold i seg selv, og de skal ivareta et mangfoldig skolemiljø til gode for 550 000 elever som er samlet i det som kalles den norske grunnskolen av i dag. Og dette er ikke verken en gjennomsnittsmasse eller en enhetlig masse, det er 550 000 forskjellige individer som skal utvikles. Og vi i Fremskrittspartiet mener at dette utmerket godt kan gjøres innenfor et stort og bredt spekter av skoletilbud bestående av både gode offentlige enhetsskoler og et mangfold av private skoletilbud. Men – og det må være klart – disse må sidestilles. Det må ikke, som i dag, gjøres en klar diskriminerende forskjell på de private skolene som av en eller annen merkelig grunn får lov til å etablere seg, i forhold til alle dem som skulle ønske at de nettopp kunne bli etablert. Så la det være klart: Innenfor skole ønsker Fremskrittspartiet likeverd basert på mangfold – som ikke betyr likhet.

Fremskrittspartiet

1999-06-16 00:00:00

1

Når jeg bad om ordet, var det fordi saksordføreren innledet med å si at alle er opptatt av situasjonen for fattige barnefamilier, og at den må bedres – jeg oppfattet at det var et budskap fra ham. Det kan vel være at alle i gitte situasjoner når det diskuteres, slik som det diskuteres her i salen i dag, vil si at det er spørsmål man er og bør være opptatt av. Men måten å måle i hvilken grad man er opptatt av det på, må være gjennom den konkrete politikken. Jeg fornemmer ut fra argumentasjonen i det andre innlegget til Arnesen at man beveger seg i riktig retning, i retning av at færre faller utenfor, og at forskjellene blir mindre. Men ikke minst viste behandlingen av utjamningsmeldingen og det som står i den, at så ikke er tilfellet. Fra 1980-tallet har forskjellene mellom fattige og rike blitt stadig større i Norge. Vi ser hvordan nye grupper de siste årene har falt utenfor. Arbeiderpartiet forsøker å få oppmerksomheten bort fra eget parti og over på Høyre og Fremskrittspartiet – det er for så vidt berettiget at man retter oppmerksomheten mot disse to partiene – men først og fremst bør Arbeiderpartiet gå i seg selv. Er man opptatt av disse spørsmålene, må man også eksempelvis se på hvorfor barnetrygden skal tas med i beregningsgrunnlaget for sosialstønad, slik at man får innkorting når man mottar barnetrygd. Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet, som sier de ønsker å gjøre noe i forhold til barnehagene, ikke kan være med på allerede nå å fastsette maksimumssatser for barnehagene, noe som vil ha konsekvenser nettopp for de fattigste? Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet ikke kan være med og følge opp vedtak om avvikling av hospits, men i stedet bare skal ha en slags langsiktig avvikling som skaper akkurat den samme usikkerheten som før vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldingen? Hvorfor er det slik at egenandelene i forhold til helse øker under Arbeiderpartiet, selv om man sier at det er betenkelig at man har egenandeler? Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet ikke vil være med på å fjerne egenandelene i grunnskolen? Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet ikke vil hindre at man får egenandeler knyttet til leirskoler, og være med på å følge opp en utvikling der? Det er jo den typen spørsmål man må stille seg hvis man skal ha troverdighet knyttet til at man er opptatt av disse gruppene, ellers blir det fine taler uten innhold. Mest grotesk blir dette synliggjort når man får en situasjon i forhold til Oslo der Arbeiderpartiet flagger at man gjennom sosialstønadsordning og minstesatser skal være med på å trygge situasjonen for dem som har det vanskeligst. Egentlig er det å oppfatte sånn at man i Oslo skal kutte satsene ytterligere. Og så får man reaksjoner, jeg vil si helt berettiget, nettopp fra Høyre. Det er ikke lenger sånn at Arbeiderpartiet står veldig sterkt når man retter den kritikken mot Høyre. Da bør man faktisk gå i seg selv.

Sosialistisk Venstreparti

2001-06-05 00:00:00

0

Det denne arbeidsministeren og denne regjeringen kan si til de pensjonistene, er at Stortinget har vedtatt en pensjonsreform med levealdersjustering. Denne regjeringen er opptatt av en klar sosial profil, men vi er også opptatt av en klar rettferdighet i måten vi organiserer og tilrettelegger politikken på. Derfor er det rettferdig at alle alderspensjonister får samme levealdersjustering. Det vil gjøre at man får et enklere, avbyråkratisert system som gjør at man får en riktigere måte å beregne pensjonene på. Jeg synes det er fornuftig. Jeg synes det er bra å sørge for at vi har rettferdighet i pensjonssystemet – at denne regjeringen forholder seg til Stortingets vedtak. Selv om Fremskrittspartiet var imot pensjonsreformen, må vi forholde oss til Stortingets vedtak – noe annet hadde vært oppsiktsvekkende – og gjennomføre det på en rettferdig måte. At rettferdighetsprinsippet ligger til grunn, synes jeg er veldig bra.

Fremskrittspartiet

2013-11-13 00:00:00

1

Høyre hamrer og hamrer på at de har bevilget flere penger til politiet, og de vil ha mer politi. Da stiller jeg et enkelt spørsmål: Hvor skal man hente disse politifolkene? Per 15. oktober var det 300 ikke-besatte politistillinger, og 95 pst. av dem som var uteksaminert, hadde jobb. Hvor skal man hente politifolk for å ansette der hvor Høyre sier de vil ansette dem? For SV og denne regjeringen er det viktig å sørge for at vi har et kompetent og nært politi som nyter høy tillit i befolkningen. Det har vi i dag. Det er viktig at avstanden mellom folk og politiet er minst mulig, og terskelen for å kunne kontakte politiet må være lav. Alt som kan hindre denne dialogen, bør vi være meget kritiske til. Et knapt flertall av delegatene på Politiforbundets landsmøte har vedtatt at de skal jobbe for en generell bevæpning av politiet. Dette mener SV av mange årsaker er et feilspor, og det er vi ikke alene om. Det støttes heller ikke av dem med kompetanse i Norge, og heller ikke i virkeligheten i Norge. Som jeg tidligere nevnte, meldte Aftenposten at det ble avfyrt 76 skudd av politiet i Sverige i fjor. Norsk politi gjorde det én eneste gang. Vi har veldig stor respekt for de menn og kvinner som gjør Norge trygt hver eneste dag, men vi mener at det å bevæpne politiet vil gjøre politiet utrygt, ikke mer trygt. Jeg stilte et spørsmål til komiteens leder fra Fremskrittspartiet: Hva bygger Fremskrittspartiet sitt syn på når de ønsker å bevæpne politiet – hvilke utredninger, hvilken kompetanse osv.? Da sa representanten at han ikke var helt sikker på det ennå, og henviste til et spørsmål han hadde sendt til statsråden. Jeg har hentet det spørsmålet som representanten sendte, og der står det: «Hvilken tidsbruk og kostnadsramme ser statsråden for seg er nødvendig for å innføre fast bevæpning for operative polititjenestemenn?» Han uttalte til TV 2 Politisk: «Når både politiet og publikum er utrygg i hovedstaden vår – da er det verdt et forsøk på å få på plass generell bevæpning i Oslo.» Spørsmålet er: Har Fremskrittspartiet truffet en beslutning, eller har Fremskrittspartiet ikke truffet en beslutning om å bevæpne norsk politi? Og hvis Fremskrittspartiet ønsker å bevæpne norsk politi – på hvilket grunnlag gjør de det? Hvordan skal de begrunne å gjennomføre dette tiltaket, som vil endre norsk politi og det norske samfunnet for evigheten?

Sosialistisk Venstreparti

2012-12-04 00:00:00

1

Jeg merket meg at statsråden ikke svarte skikkelig på spørsmålet mitt. Slik oppfattet jeg det. Jeg er absolutt opptatt av innholdet, og ikke bare av å lage en plan. Men poenget er at da man laget f.eks. eldreplanen for utbygging av boliger, hadde man helt konkrete måltall for hvor mange boliger man skulle oppnå. Det ene oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråden er da: Hvorfor vil man ikke ha helt konkrete måltall når det gjelder å oppnå et tilstrekkelig antall boliger, for å løse dette problemet på en skikkelig måte? Det er det ene. Det andre er: Fra enkelte byer meldes det nå at saksbehandlingstiden i Husbanken er for lang. Fra Tønsberg meldes det at kommunen ikke raskt nok får behandlet søknadene sine om kjøp av boliger som man ønsker å bruke til akkurat dette formålet. En av grunnene kan være at det er for lite penger. En annen grunn er at Husbankens ordninger ikke er godt nok innrettet på annet enn å bygge boliger, og ikke godt nok innrettet for kommunene til å kjøpe boliger på et privat boligmarked, som det faktisk er rimeligere å benytte seg av.

Sosialistisk Venstreparti

2003-01-29 00:00:00

1

Det er svært gledelig og betryggende at flertallet i helse- og omsorgskomiteen er enig i at det er et mål å redusere bruken av tvang overfor mennesker med psykisk sykdom, utviklingshemning og demens i Norge. Tvang strider mot grunnleggende menneskerettigheter om selvbestemmelse og personlig frihet. De som blir utsatt for tvang, opplever det som svært krenkende. Vi i SV er derfor glad for at flertallet mener at behandlingen skal være mest mulig frivillig, og at tvang bare skal brukes i helt spesielle situasjoner. Norge har mer enn 10 000 tvangsinnleggelser i psykiatrien i løpet av ett år. SINTEF-rapporten fra juni 2007 dokumenterer at bruk av tvang øker overfor pasientgrupper som psykisk utviklingshemmede, psykiske syke og demente, og den viser at Norge scorer høyt på internasjonale statistikker over tvangsbruk sammenlignet med andre land. Dette bekymrer oss i SV. Flere av høringsinstansene har pekt på behandlingskriteriet som en årsak til at tvang er mye brukt, og at fjerning av dette kriteriet vil kunne redusere tvangsbruken. Vi ser derfor fram til det arbeidet som skal gjøres i arbeidsgruppen, som skal settes sammen i disse dager, for å se nærmere på problemstillinger knyttet til dette. Arbeidsgruppen skal også vurdere om gjeldende tiltaksplan mot tvang bør suppleres med nye tiltak. Rapporten er planlagt ferdigstilt innen juni 2009. SV er opptatt av bred deltakelse fra brukerrepresentantene i arbeidsgruppen, og vi ber om at dette blir ivaretatt ved opprettelsen av arbeidsgruppen. Dette inkluderer organisasjoner som Mental Helse Norge, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri og Landsforeningen We Shall Overcome. Ifølge Statens helsetilsyn og Rådet for psykisk helse er det store geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang, og disse forskjellene skyldes ofte ulik fagkultur. Fagkultur er vanskelig å endre, men dette er svært viktig å fokusere på. Dette viser viktigheten av og behovet for å rette større fokus mot menneskerettigheter i helsetjenesten og for økt kunnskap blant ansatte om lovregulering og praktisering av tvang mot psykisk utviklingshemmede, psykisk syke og demente. SV er derfor glad for at komiteens flertall også ser behovet for at det utarbeides undervisningsmateriell med fokus på menneskerettigheter til bruk for helsepersonell innenfor omsorgen for disse gruppene. Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune har lenge påpekt behovet for dette. I brev til komiteen av 10. juni 2008 har hun påpekt viktigheten av at undervisningen ikke legges opp for teoretisk og juridisk. Opplæringen bør være praktisk og enkel og skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner, personer med erfaring som pasient og pårørende. Dette bør det lyttes til. Man bør også løfte fram de gode eksemplene fra behandlingstilbud med lite bruk av tvang. Forebyggende tiltak som tidlig hjelp og god tilgang på gode fagfolk blir understreket som svært viktig i høringsnotatet fra Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri. Også økt samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må etableres for å sikre kompetanseoverføring om forebygging og praktisering av tvang og sammenhengende og kontinuerlig hjelp for å hindre at noen faller utenfor behandlingsapparatet. Vi er glad for at helseministeren nå vil vurdere om det bør iverksettes ordninger for å stimulere til samhandlingsmodeller med sterkere organisatorisk forpliktelse og bedre finansieringsordning for ambulante team. Det er mange som opplever det krenkende og uverdig å bli hentet hjem av uniformerte politimenn når man er i en krisesituasjon. Dette bør det være helt unødvendig å utsette pårørende og pasienter for i dag. Derfor mener SV sammen med flertallet i komiteen at helseforetakene bør etablere samarbeidsrutiner med politiet for å forebygge unødig bruk av uniformert politi når det gis bistand ved innleggelser. Så til representantforslaget fra Venstre om å utarbeide en handlingsplan for å redusere tvangsbruk innenfor psykisk helsevern. Gjeldende Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern ivaretar flere av de formålene representantforslaget innebærer. Arbeidsgruppen nedsatt av Helsedirektoratet vil i tillegg til å vurdere behovet for behandlingskriterier supplere gjeldende tiltaksplan med ytterligere tiltak for å forsterke innsatsen for en redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykiatrien. Vi vil igjen påpeke behovet for menneskerettighetsundervisning for å forhindre unødig bruk av tvang, og ser fram til ferdigstillelsen av arbeidsgruppens rapport.

Sosialistisk Venstreparti

2008-06-19 00:00:00

1

Det er et viktig mål å redusere omfanget av unødvendige rapporteringskrav, overdreven målstyring og byråkrati i helsevesenet vårt. Men jeg vil understreke ordet «unødvendig», for det finnes noen områder der det er nødvendig å gi veldig tydelige styringssignaler – ganske enkelt fordi det ikke finnes god nok kultur rundt om på arbeidsplassene, eller rundt om i helsevesenet i dette tilfellet, for å skape endring. Når regjeringen nå har gått gjennom oppdragsbrevene for å se om en kan kutte, noe som jeg i og for seg synes er prisverdig, synes jeg det er ganske avslørende hva en velger å ta bort, og hva en velger å la stå. Utgangspunktet for at SV har fremmet dette forslaget er at de tre siste årene med krav fra den rød-grønne regjeringen til helseforetakene, har virket. Den forrige regjeringen innførte i 2011 et krav om at foretakene skulle redusere andelen deltidsarbeidende med 20 pst., og gjentok kravet i 2012 og 2013. Det er et viktig likestillingskrav, men det er også veldig viktig helse- og omsorgspolitikk, fordi et trygt og godt arbeidsliv, et attraktivt arbeidsliv, et stabilt arbeidsliv har veldig mye å si for kvaliteten på helsetjenestene. Hva er egentlig ufrivillig deltid? Ufrivillig deltid innebærer en enorm sløsing med arbeidskraft. Det betyr – og dette gjelder, som vi vet, særlig kvinner – at arbeidskraften til veldig mange mennesker i dette landet ikke blir brukt slik som den kunne blitt brukt, at mange menneskers ressurser ikke blir tatt i bruk, at mange mennesker ikke får utfolde seg i yrkeslivet slik som de skulle ønske. Vi frykter dessuten at den store deltidsandelen i helsevesenet kommer til å gå ut over den livsviktige jobben vi har når det gjelder rekruttering framover – og dermed også ut over kvaliteten. Det kommer sterke historier, når en spør de menneskene som jobber, eller har jobbet, i mindre stillinger enn de skulle ønske, om hvordan den hverdagen er. Det handler om spenningen og utryggheten en føler hver gang vaktlistene kommer og en ikke vet hvor mye en får jobbe. Det handler om mangel på penger fordi en, hvis en ikke får nok vakter, ikke får inntekt nok til å forsørge seg og sine. Det handler om mangelen på trygghet for framtiden fordi mennesker med en svært lav stillingsandel kanskje ikke får huslån – kanskje ikke får andre ting som andre regner som en selvfølge. Jeg synes også det er grunn til noen ganger å stille spørsmål ved hvor frivillig den såkalt frivillige deltiden er. Derfor må en heltidskultur innebære noe mer enn bare tiltak for å få dem som er erklært ufrivillig på deltid, over på heltid. Vi vet at det er mange strukturer i samfunnet vårt som gjør at særlig kvinner ser seg nødt til å velge å være hjemme istedenfor i arbeid. Noen lykkes i kampen mot ufrivillig deltid. Særlig ser vi det i spesialisthelsetjenesten i statlig sektor, men også i kommunene. Jeg har lyst til å peke på Gamvik kommune i Finnmark, som vel har blitt den første kommunen i landet til å avskaffe ufrivillig deltid. De markedsfører seg nå – i jakten på nye ansatte i pleie og omsorg – som heltidskommunen. Det viser at det er mulig hvis en har politisk vilje. Gamvik har for øvrig ordfører fra SV. Det som er avgjørende, er å gå fra fine ord til konkret handling. Da trengs det politisk vilje til å skape den heltidskulturen som vi snakker om. Det den rød-grønne regjeringen hadde, var nettopp vilje til konkret handling, ikke bare i forbindelse med den saken vi diskuterer nå, men også ved bl.a. å styrke fortrinnsretten, som nå har en konkret effekt rundt om på arbeidsplassene. Når Sykepleierforbundet og Fagforbundet i høringer ber om at disse kravene overfor helseforetakene gjennomføres, er det selvfølgelig fordi de som er mest opptatt av dette, tror at det virker å stille slike krav – og frykter konsekvensene av den prioriteringen regjeringen har gjort. Det synes jeg regjeringspartiene skal merke seg. Jeg er glad for at de andre rød-grønne partiene har støttet SVs forslag. Det er et veldig tydelig skille mellom vår side og borgerlig blokk når alle de borgerlige partiene går imot det.

Sosialistisk Venstreparti

2014-05-22 00:00:00

1

Det var eigentleg representanten Ketil Solvik-Olsen, ein utflytta rogalending, som fekk meg til å ta ordet, for han kalla meg personleg den raude faren, og det set eg jo pris på å bli kalla. Men då er det viktig for meg at eg faktisk har eit politisk prosjekt, og det prosjektet er ikkje å ta doktorgrad i syting, sånn som representanten legg opp til. Det er faktisk å få ting gjort. Derfor blir eg nøydd til å spørja representanten – den no framståande, høgverdige representanten frå Framstegspartiet – om kva han har fått til for Rogaland. Eg kan seia at eg iallfall har levert 3 mrd. kr til jernbane og har levert masse pengar til veg, til rassikring. Kor mykje har Framstegspartiet fått til, sidan dei syter sånn over det den raude faren har fått til? Så er det ein annan ting som er interessant. Framstegspartiet sit nemleg i posisjon på Nord-Jæren og i Rogaland. Dei er i fleirtal. Der sit dei og driv inn bompengar dag etter dag – stakkars utsette bilistar blir flådde av Framstegspartiet dagleg, med deira vilje, i fleirtal. Og så kjem han her og kjeftar på meg! Kva i alle dagar er dette, Solvik-Olsen? Du er den fremste pengeinnkrevjaren sjølv, med ditt eige parti i spissen, og så kjeftar du på meg. Nei, eg synest at den nye, komande mannen i Framstegspartiet bør avgrensa seg frå talarstolen i Stortinget. Eg registrerer at han omfamnar Arbeidarpartiet, mens det eg trudde Siv Jensen hadde sett han til, var å omfamna Høgre. Det har ikkje Framstegspartiet gjort i dag.

Sosialistisk Venstreparti

2011-12-16 00:00:00

0

Narasin er et koksidiostatika som vi nå har satt i gang en rekke prosjekter om for å forske nærmere på. Jeg er opptatt av at vi skal ha forskningsbaserte tilnærmelser til det vi skal gjøre. Det som er ett av spørsmålene, er: Dersom vi kutter ut narasin, kan det bety at vi må bruke mye mer antibiotika? Er det i så fall noe vi ønsker? Er det i så fall noe som vil forbedre situasjonen innenfor kyllingproduksjonen? Det er slett ikke sikkert. Derfor er det viktig først å ha kunnskapen i bunnen, før vi eventuelt går til slike skritt. Så er det også viktig å si at Vitenskapskomiteen for mattrygghet nå er i gang med å se nærmere på dette. Jeg ser fram til at vi får flere fakta på bordet – rett og slett – i denne saken, slik at det kan danne grunnlag for å ta stilling til spørsmålet.

Fremskrittspartiet

2015-03-12 00:00:00

1

Personvern er viktig for SV. Derfor har vi, i likhet med et bredt lag av aktivister med veldig ulik politisk bakgrunn, konkludert og tatt klar stilling mot EUs datalagringsdirektiv. Dette kommer også til uttrykk i regjeringsplattformen sammen med Senterpartiet. Derfor avgjøres ikke denne saken nødvendigvis av det rød-grønne flertallet, men av de partiene som ennå ikke har bestemt seg – i Stortinget. Dermed kan Høyre fort bli det partiet som avgjør spørsmålet om å bruke reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirektiv. Jeg registrerer at f.eks. representanten Røe Isaksen fra Høyre har omtalt direktivet som et grovt angrep på personvernet. Det er positivt. Derfor lurer jeg på om representanten Solberg, uten å skulle konkludere nå for åpen sal, likevel stiller seg åpen for å støtte bruk av reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirektiv.

Sosialistisk Venstreparti

2009-10-12 00:00:00

1

Framstegspartiet er oppteke av kraftbalansen, som vanleg, og meiner at dersom ein får byggja ut fleire elvar, vil han betra seg, i tillegg til at ein ønskjer å byggja gasskraftverk, gassrøyr og litt av kvart. Det som forundrar SV når det gjeld kraftbalansedebatten, er nettopp den passiviteten ein ser frå Framstegspartiet med omsyn til å få realisert ulike prosjekt i budsjettforlik, t.d. dette med gassrøyr og dette med gasskraft. Aldri legg Framstegspartiet i budsjettforlik noko vekt på det. National Geographic har kåra Noreg og norske fjordar og elvar til verdas vakraste reisemål. Reiselivsbedriftene seier at det er eit stort potensial for næringsutvikling her. Meiner Framstegspartiet at dei som skal komma til Noreg, skal få sjå norsk natur, eller skal dei få sjå røyrgater, høgspentlinjer, betongdammar og alle andre ting som ein no ønskjer i dag?

Sosialistisk Venstreparti

2005-02-18 00:00:00

1

Nei, SV vurderer ikkje eit lukka mottakssystem, og vi vurderer ikkje internering av folk som har gjort det som for etniske nordmenn vil framstå som lovbrot av svært liten karakter, som f.eks. ikkje å søkje om pass. Eg tek avstand frå at vår integreringspolitikk handlar om å hive mest mogleg pengar etter dette formålet. Vår integreringspolitikk, som går godt fram av Soria Moria-erklæringa, handlar for det første om å stille krav og for det andre om å gi hjelp. Det var ein god artikkel i Aftenposten for nokre dagar sidan om nettopp dette spørsmålet. Her var det nettopp ein innsett som peikte på dette: Vi må stille krav til folk, men vi må også gi hjelp. Å overlate folk til seg sjølv – altså framstegspartipolitikk, nemleg å behandle alle likt – gir ikkje god integrering. God integrering er altså å ha ein kvalitativt god politikk. Det handlar ikkje om berre å hive pengar etter folk.

Sosialistisk Venstreparti

2005-12-15 00:00:00

1

Det er mye å reagere på i måten Høyre opptrer på fra denne talerstolen i denne saken. Det første jeg reagerer sterkt på, er at representantene fra Høyre glatt overser det faktum at deler av den norske multietniske befolkningen faktisk føler at de ikke har tillit til politiet. Når representanten Helleland i stad f.eks. sa at politiet nyter høy tillit, så fortalte han ikke samtidig at det gjelder ikke for en del av befolkningen, spesielt ikke den delen av befolkningen som har minoritetsetnisk bakgrunn. Det er et problem som jeg hadde forventet at også Høyre, som påberoper seg å være et parti som er for inkludering av disse i samfunnet, ville ha tatt innover seg og således jekket seg noe ned i denne saken. En annen ting som gjelder framstillingen fra Høyre, går på hvorvidt dette ville være meget kostbart og byråkratisk. Som representanten Hofstad vet, er det snakk om et visittkort med et tjenestenummer og sted og tid for kontrollen. Og så er det ikke slik at politibetjenten må kjøre rett tilbake til politistasjonen og registrere dette. Som Hofstad vet, er det faktisk slik at det kan vedkommende gjøre på slutten av arbeidsdagen sin, eller ved innbringelse av en person hvorved vedkommende allikevel skal til politistasjonen. Så dette er bare tull.

Sosialistisk Venstreparti

2004-03-12 00:00:00

0

Det er ikke behov for ytterligere oppfølging. Jeg skal sørge for at brevene kommer statsråden i hende.

Fremskrittspartiet

2005-02-16 00:00:00

1

Mange av oss har opplevd den trygge følelsen det er å være nordmann i utlandet. Vi er vant til å bli hyllet for norsk utviklingspolitikk og for vår innsats for fred. Kanskje er det derfor ekstra opprørende å være vitne til de siste dagers dramatiske hendelser: demonstrasjoner mot Norge, flaggbrenning, angrep mot en norsk ambassade og mot en norsk militærbase. Jeg tror mange flere enn meg syns at dette er uvirkelig. Fra SVs side er vi opptatt av å komme ut av den situasjonen vi er kommet i. SV vil fortsatt arbeide for gjensidig respekt mellom mennesker med ulik tro og ulikt livssyn. Gjensidig respekt innebærer at vi forsøker å unngå en opptreden som andre føler er krenkende. Det gjelder både i forhold til tro og i forhold til grunnleggende menneskerettigheter. Jeg vil gi ros til statsministeren. Han gjør det helt klart at ytringsfriheten er en menneskerettighet vi alle nyter godt av. Samtidig må en vise forståelse for at enkelte ytringer kan virke krenkende på andre. Men vi må ikke begrense ytringsfriheten – sjøl om vi viser større varsomhet. Det står respekt av den måten norske muslimer har håndtert hendelsene på. De har tydelig markert hvor uakseptable reaksjonene mange steder har vært, og har understreket at dialog er løsningen. Det er kun gjennom dialog – kun det – vi kan legge det som har skjedd, bak oss og sammen arbeide for økt forståelse og gjensidig respekt. Vi må nå arbeide for å styrke båndene mellom mennesker i Norge med ulik bakgrunn og ulik religion, ikke minst blant ungdom. Vi vil derfor støtte opp om den siden ved det videre arbeidet, og ber Regjeringa prioritere deltakelse og dialog på en felles arena. Jeg vil berømme Regjeringa for den resolutte og bestemte måten de har håndtert det som har skjedd, på. Vi i SV har full tillit til at det vil fortsette. Det som nå har skjedd, må ikke få konsekvenser for vårt bidrag når det gjelder å forebygge, dempe og løse konflikter. Det som har skjedd, krever fortsatt norsk dialog, bl.a. i Midtøsten. SV vil understreke hvor viktig det er at Norge fortsatt skal være en tydelig og god fredsnasjon.

Sosialistisk Venstreparti

2006-02-08 00:00:00

1

På vegne av representanten Sigbjørn Molvik og meg sjøl vil jeg fremme forslag om å avvikle ordningen med anbud på produksjon av ortopedisk fottøy.

Sosialistisk Venstreparti

2005-04-26 00:00:00

1

SV er positiv til at Regjeringen nå har sett at det er behov for en økt innsats, og er spent på oppfølgingen av den. Da er det spørsmål om Regjeringen har noen friske penger å legge på bordet for å få til økt aktivitet. På energiministerens område er det flere ting som kan gjøres. Det ene er at det er et stort potensial for miljøvennlig energi, der man kan sette i gang, bevilge penger, få utløst miljøvennlig energi, få arbeidsplasser. Det andre er at man kan øke utvinningsgraden i Nordsjøen på de feltene som fins. Det har Stortinget vedtatt etter et forslag fra SV. Der kan det, hvis Regjeringen er villig til å legge penger på bordet, settes i gang virksomhet som får fram mer olje fra de feltene som allerede er utbygd. Det vil utløse en økt verdiskaping, og det vil komme mange arbeidsplasser ut av det. Når vil Regjeringen komme med konkrete forslag?

Sosialistisk Venstreparti

2003-03-05 00:00:00

1

Jeg vil også få ønske statsråd Hareide velkommen til den muntlige spørretimen. Jeg vil starte med å spørre om han føler seg bekvem med de økonomiske rammene som kulturminnevernet har fått. Jeg lurer på hvilken sammenheng han ser mellom de økonomiske rammene og muligheten for å utøve skjønn når det gjelder vurdering av om kostnaden skal belastes den private aktøren, eller om det er rimelig at det offentlige går inn og tar en andel av de store kostnadene, som det kan bli snakk om i enkelte tilfeller, slik eksemplet fra Frosta viser. Ser statsråden at det er et dilemma her? Og er han bekvem med de økonomiske rammene som det viktige kulturminnevernet har, når det gjelder å ta vare på fortidsminner, og når det gjelder å hindre at disse fortidsminnene forsvinner for ettertiden?

Sosialistisk Venstreparti

2004-10-27 00:00:00

1

Det er noen ganger man føler seg som i et absurd teater, som nå når man hører på statsråd Enoksen. Jeg hadde gleden av å sitte her i stortingssalen sammen med 32 senterpartister i forrige periode, og jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at halvparten av de innleggene som ble holdt her i salen, dreide seg om Distrikts-Norge og kommuneøkonomi og hvor ille det faktisk stod til i Kommune-Norge. Når man nå hører de bortforklaringene som statsråden kommer med om hvordan situasjonen er i norske kommuner, der man skylder på inntektssystemet, skylder på statlige reformer, at alt skal bli bedre en gang i fremtiden, er det grunn til å huske på et ord som dette: «In the future we will all be dead.» Kommunene lever altså ikke i fremtiden, de lever nå. Mitt spørsmål går ikke på hvor mye statsråden egentlig har tenkt å gi, men det er følgende: Føler statsråden seg bekvem med de ressursene som stilles til rådighet for norske kommuner? Føler han seg bekvem med at staten og Stortinget ikke bevilger tilstrekkelig med penger? Og: Føler han seg bekvem med at alle de ca. 100 ordførerne i Senterpartiet er svært misfornøyd med de rammene som Stortinget stiller til rådighet?

Sosialistisk Venstreparti

2000-02-09 00:00:00

1

Det er brei semje om at vi skal leggje til rette for landbruk over heile landet. Dette er ein del av norsk distriktspolitikk, men det er også viktig for å halde oppe norsk landbruksproduksjon. Dersom små, marginale bruk går ut av produksjon, blir produktiv jord lagt brakk og produksjonskapasiteten går ned. Skal vi klare å halde oppe landbruk over heile landet, er det viktig å ta vare på ein variert bruksstruktur. Vi treng både små og store bruk, og vi treng samdrifter der det er hensiktsmessig. Derfor er det viktig å føre ein politikk som legg til rette for ulik bruksstorleik og ulike driftsformer. For å oppnå det er det viktig å føre ein politikk som balanserer ulike omsyn. Tilskotsordningane i jordbruket er differensierte for å jamne ut forskjellar på grunn av bruksstorleik og distrikt. Dei har bl.a. som formål å kompensere små bruk for skalaulemper. I samdrifter fell grunnlaget for slik skalakompensasjon bort. Fjerning av kvotetak og avstandsavgrensingar for samdrifter vil favorisere samdrifter framfor enkeltbruk av same storleik. Det vil vere i strid med målsetjinga om å leggje til rette for variert driftsstruktur og bruksstorleik. Norsk topografi legg ikkje til rette for stordrift overalt i landet. I nokre av områda der eg kjem frå, Vest-Agder, og også i nokre område på Vestlandet, vil det å leggje til rette for samdrifter veldig ofte kome i konflikt med store avstandar. Dermed blir det mykje energibruk og ikkje alltid hensiktsmessig drift, og derfor er det ikkje nødvendigvis optimalt å leggje til rette for og prioritere samdrifter på ein måte som gjer at dei får fordelar framfor andre former for gardsdrift. Elles kan det vere grunn til å merke seg nokre av merknadene frå Framstegspartiet. Framstegspartiet legg i sine merknader vekt på at vi skal sleppe bonden fri, men eg trur at viss vi skulle gjere dei kutta i tilskotsordningane som Framstegspartiet har lagt opp til i sine budsjettframlegg opp gjennom tidene, ville det vere meir snakk om å sleppe bonden fri frå næringa. I store delar av landet – bl.a. der eg kjem frå: Sørlandet, og også på Vestlandet og i Nord-Noreg – vil det vere heilt umogleg å drive landbruk med dei føringane som Framstegspartiet legg opp til. Når Framstegspartiet snakkar om å sleppe bonden fri, er det ein retorikk som dei fleste bønder har avslørt for lenge sidan. Dei ser heilt klart at å sleppe bonden fri i Framstegspartiets definisjon, er ein måte å avvikle store delar av norsk landbruk på. Det er ikkje berre spørsmål om å avvikle landbruk i distrikta og dermed få til ei sentralisering av landbruket, det vil også føre til ei generell sentralisering utover sentraliseringa av landbruket, for i den augneblinken bygda mister dei siste gardane sine, vil også moglegheitene for å drive anna næringsverksemd bli reduserte. Kjem ei bygd under eit kritisk minimum i sin aktivitet, uansett kva for næring det er snakk om, vil det bli vanskelegare å drive næring i det heile tatt. Når det er lite folk igjen i bygda, er det heller ikkje lett å få i gang annan aktivitet innanfor andre næringar, f.eks. turisme. Den retorikken Framstegspartiet stadig brukar, om å sleppe bonden fri, har lite substans i den breie forståinga av kva landbruk i Noreg skal vere for noko. Vi er glade for at det berre er Framstegspartiet som står for den politikken i denne samanhengen – sjølv om det også er uklart kva Høgre står for.

Sosialistisk Venstreparti

2013-05-27 00:00:00

1

Eg hadde ikkje tenkt å ta ordet i debatten, men eg forstod at representanten Borghild Tenden fortalde ei historie om at SV-arar ringde Venstre og bekymra seg over jernbanesatsinga. Då reknar eg med at representanten Tenden startar med å fortelja og forklara kva som skjedde med jernbanen i dei to periodane då Venstre sat i regjering – eg trudde forresten at alle SV-arar var litt oppdaterte på dette, så det forundrar meg litt at dei ringjer representanten Tenden. Men det kan jo vera at det er nokre kunnskapslause i SV òg, noko eg tvilar på. No føreslår Venstre at ein skal utbetra Stockholm-sambandet. Ja, kva var det Venstre gjorde i regjering? Dei la ned – Venstre med Skogsholm i spissen – toget til Stockholm, heia toget! Nei, å komma med forslag om det når ein er i opposisjon, og be om truverde, synest eg er mykje forlangt. Så om dei ringjer igjen til representanten Tenden, ber eg dei vera så venlige å ringja til meg, så skal eg oppdatera dei på historia – men no trur eg kanskje dei fleste er oppdaterte. Det som skjedde med Venstre i regjering, var nettopp ei nedprioritering av toget. Blant anna samarbeidde dei med Framstegspartiet om budsjetta, og Framstegspartiet var imot toget. Dei såg på toget som eit sosialistisk, kollektivistisk prosjekt og skar i togløyvingane på det tidspunktet då Venstre var i regjering. Men likevel valde Venstre å samarbeida med Framstegspartiet om budsjetta for toget. Så eg trur gjerne ein skal begynna med å kikka seg sjølv litt i korta før ein forlanger svar frå SV. Om representanten følgjer med på landsmøtevedtak til SV, er det klart at då hadde ho sett at løyvingane til toget, med 50 pst. av stemmene, ville vore på eit helt anna nivå enn i dag. Det er opplagt. Men me er fornøgde med at me har klart å kvitta oss med Venstre sitt nivå på togløyvingane, for det var jo totalt elendig. No er me i alle fall tre, fire gonger høgare enn då Venstre var i posisjon. Det går føre seg ganske mykje for tida av togprosjekt, som fleire talarar har vore inne på, ikkje minst statsråden og Arbeidarpartiets representant Kjernli, noko som gjer at me kan ta igjen nokre av dei forsømmingane som har vore dei mange åra Venstre har vore i regjering. No kan me begynna å retta opp dei skadane som Venstre gjorde for jernbanen sin del, då dei var i posisjon. Eg gleder meg òg over at Arbeidarpartiet på sitt landsmøte no har fatta offensive vedtak på jernbanen, ikkje minst knytte opp mot finansiering. Det gjev moglegheiter for at me kan få større løyvingar til toga, og dermed auka fart på utbygginga. Då vil eg på vegner av SV, og sikkert òg dei andre regjeringspartia, oppfordra Venstre til å samarbeida om å få auka løyvingane, slik at me verkeleg kan stå saman om å få toget til å gå fortare, få fleire til å ta toget og færre til å kjøra bil. Det er nokre av dei felles målsetjingane me har. Når det gjeld svenskesatsinga, er det litt dumt at me no har fått ei borgarleg regjering der borte som ikkje ønskjer ei sånn satsing på toget som dei raud-grøne la opp til i sin valkamp. Det ser ut til at me har problem med å få til det gode samarbeidet me har hatt tidlegare med svenskane, for å få betre samband mot Sverige. Det er grunn til å vera med på eit lag som skal auka satsinga og satsa meir på toget i Noreg – absolutt. Eg er veldig glad for at då Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti kom ut av regjering, blei dei meir interesserte i toget, og dei har òg andre budsjett enn det dei hadde då dei hadde makt. Eg er veldig glad for at dei same partia er med på, og støtter opp om, at me no skal ha 250 km pluss på alle strekningar, slik saksordføraren var inne på, og at me no leverer ei høgfartsutgreiing som skal bringa tognasjonen Noreg mange skritt vidare. Venstre, Kristeleg Folkeparti og Høgre er no ute av regjering og kan samarbeida med ei offensiv regjering om jernbanepolitikken. Det bør vera utgangspunktet i det vidare arbeidet for å styrkja toget.

Sosialistisk Venstreparti

2011-05-02 00:00:00

1

Eg har nokre kommentarar til nokre av dei tema som har vore oppe i debatten. Eit tema som har vore oppe, er at enkelte synest å lage ei motsetning mellom å satse på ein sterkare distriktsprofil og det å auke matvareproduksjonen i Noreg. Det vil eg seie er fullstendig feil slutning. Det viktigaste grunnlaget for å auke matvareproduksjonen, og for å ha ein stor matproduksjon i Noreg, er å oppretthalde det dyrka arealet. Det er slik med topografien i Noreg at viss vi skal oppretthalde det dyrka arealet, må vi også ta vare på dei små og mellomstore bruka – som ofte er kombinasjonsbruk. Det er relativt store delar av det dyrka arealet, både i det fylket eg representerer, og i ein del andre fylke, som vil forsvinne viss vi ikkje tek vare på distriktsprofilen i landbruket. Så det å leggje til rette berre for dei store, effektive bruka vil føre til en heilskapleg reduksjon i matvareproduksjonen i Noreg. Det som skal til for å oppfylle målsetjinga om auka matvareproduksjon i Noreg, er dermed å satse på ein sterk distriktsprofil. Alternativet er ein auka matvareproduksjon i enkelte sentrale strøk og at summen totalt sett for Noreg vil gå ned. Så har eg nokre kommentarar til Framstegspartiet: Vi kan kanskje – med godvilje – seie at dei har utvikla ein retorikk om landbruk, men å seie at dei har ein politikk om landbruk er å ta hardt i. I den grad dei har ein politikk, går han ut på å sleppe laus marknaden, slik at dei flyttar all landbruksproduksjon til nokre få sentrale strøk i landet. Til slutt vil eg berre seie litt om dei som prøver å gjere eit nummer ut av at det har vore brot under den raud-grøne regjeringa, men ikkje under andre regjeringar. Det kan nok ha meir med forventingane å gjere. Der trur eg Venstre har rett – dei borgerlege partia har klart å skru forventningane så høgt at bøndene gir opp.

Sosialistisk Venstreparti

2012-06-14 00:00:00

1

Forslaget fra Steinar Bastesen syns vi i SV er meget betimelig og godt. Dette med nasjonalt eierskap over en del viktige naturressurser syns vi igjen bør settes i fokus i nasjonalforsamlinga. Hvis vi går mange år tilbake, var nasjonalt eierskap over naturressurser et sentralt tema, sjøl så langt tilbake som før første verdenskrig. Det vi opplever i dag langs sjøen, er at en god del av de naturressursene står i fare for å bli oppkjøpt – noen er allerede oppkjøpt – av utenlandske eiere. Så kan man si at det at utenlandske eiere kommer inn, kan være en betydelig fordel, fordi man får inn kapital, kompetanse osv. Men det store problemet man ser i dag, er at utenlandske eiere da vil ha stor styring over hvordan man organiserer ulike foredlingsanlegg, og ikke minst er det de utenlandske eierne som får, eller tar, den store delen av det overskuddet som man kan forvente av disse naturressursene. Senest i går hadde jeg et møte med en kommune i Sør-Trøndelag som har brukt massevis av millioner. De har i tillegg fått penger fra SND og fra andre aktører for å bygge opp en infrastruktur for oppdrettsnæringa. Så skjer det at staten selger seg ut til et nederlandsk selskap, som overtar dette. Og hva blir resultatet, fem år etter at det er gjort betydelige investeringer? Jo, resultatet er at selskapet nå strukturrasjonaliserer, i den forstand at det legger ned alle arbeidsplassene og flytter dem et annet sted, med den begrunnelse at økonomien er krevende for tida, og derfor må man gjøre en del nye grep. Jeg syns at forslaget fra Bastesen må vi komme grundig tilbake til i Stortinget. Jeg er enig med resten av komiteen i at dette er en så stor sak at vi kunne ikke ta den til realitetsbehandling her og nå, men jeg vil be statsråden om at denne saken får høy prioritet i Regjeringa, og at man kommer tilbake til Stortinget når man er ferdig med det arbeidet.

Sosialistisk Venstreparti

2002-03-08 00:00:00

0

Det er riktig at det er ulike deler av debatten som går på ulike tema. Noen tema handler mye om trafikksikkerhet, andre om sosiale forhold. Men Arbeiderpartiet har jo selv i innledningen av debatten sagt at dette henger sammen, derfor er grep som handler om veisikkerhet, inne i forslaget fra Arbeiderpartiet. Så jeg synes det er litt rart at de selv mener de kan diskutere begge ting samtidig, mens regjeringspartiene kun skal diskutere det ene, altså sosial dumping. Jeg har i mitt innlegg – og jeg opplever at mange fra regjeringspartiene har gjort det samme i sine innlegg – påpekt mange grep som det jobbes med, som handler om sosial dumping. Men det vi synes er litt rart, er at Arbeiderpartiet fremmer masse forslag få måneder etter at de gikk ut av regjering, som de i løpet av åtte år ikke selv tok initiativ til å foreslå i regjering. Jeg er enig i at vi skal se framover, for det er der vi skal forme politikken. Da har vi vist til en rekke tiltak vi jobber med. Jeg har vist til en pressemelding som vi sendte ut, som gir et sammendrag av disse. Det er altså en rekke tiltak som Arbeiderpartiet ikke ville gjennomføre da de satt i regjering, men som denne regjeringen nå er i gang med. Jeg er veldig glad for at alle partiene i Stortinget er glade for at vi har firedoblet kontrollen av vogntog og femdoblet antall vogntog som får kjøreforbud. Men det måtte altså en ny regjering til for at det skulle skje. Det er jo litt rart når representanten Giske sier at alle har vært enige om bedre kontroll av kjøretøy, at en ikke gjennomførte det under den forrige regjeringen. Det måtte altså et regjeringsskifte til. Når det gjelder sosial dumping, nevnte jeg i mitt innlegg at vi bevisst har sittet og ventet på kabotasjegruppen, men ikke uten å gjøre noe annet. Vi har hatt masse møter med ulike aktører, med Yrkestrafikkforbundet, med Norsk Transportarbeiderforbund, med NHO Logistikk og alle de andre for å få synspunkt, men vi har bevisst ikke gått ut og konkludert og fremmet noe i Stortinget, nettopp for å respektere kabotasjegruppen, og for å respektere dem som har sendt høringsinnspill. Jeg trodde det var litt av poenget da den forrige regjeringen satte ned denne gruppen, at en faktisk skulle få en seriøs behandling, og ikke bare skyfle det vekk i et politisk spill fra Arbeiderpartiet. Men jeg nevnte også i mitt innlegg at selv om kabotasjegruppen har vært under arbeid, har vi satt i gang en rekke tiltak rundt myndighetsorganene som jobber med dette, spesielt Arbeidstilsynet – Arbeidstilsynet sammen med politiet når det gjelder måten de driver kontroller på i Nord-Norge, Arbeidstilsynet og Skatteetaten når det gjelder måten de driver kontroller på på Vestlandet, for å gjøre erfaringer av dette. Hvis en ikke har fått med seg disse utsagnene fra regjeringspartienes innlegg i debatten, synes jeg det sier litt mer om en debatteknikk der Arbeiderpartiet ikke skal være det nysgjerrige partiet som en sier, men tvert imot driver en sverteteknikk, slik nestlederen i partiet framførte det på tv for ikke så lenge siden. Vi skal lære av historien. Derfor er det viktig at vi ser hva som har skjedd. Vi har lært at vi ikke skal utrede oss i hjel, vi skal fremme konkrete tiltak. Det beste eksempelet på det er vogntogkontroller. De neste eksemplene vil dere få fortløpende i Stortinget når ting skal vedtas – og som vi nå skal få et detaljert lovforslag om.

Fremskrittspartiet

2014-04-24 00:00:00

0

Jeg takker for svaret. Nå er det jo slik at verken pasientorganisasjonene, tilsatte eller kommunene i Lista-regionen ønsker en overflytting. Sykehuset i Flekkefjord er, som statsråden sikkert vet, et moderne sykehus med høyt faglig nivå og også en veldig viktig brikke i nettopp Sørlandets sykehusstruktur. Nå er det dessverre skapt usikkerhet og bekymring i befolkningen om sykehusets framtid. Flekkefjord sykehus, som driver med overskudd, er nok redd for – med de økonomiske rammene innen foretakene som er knappe, og som vi vet skal kuttes ytterligere – at sykehuset kan bli en salderingspost på budsjettet, særlig fordi det ligger i utkanten av begge disse helseforetakene. Hva tenker statsråden om det?

Fremskrittspartiet

2007-02-14 00:00:00

1

La meg først bare understreke at dette med tippemidler selvfølgelig ikke er en del av min portefølje. Men samtidig er vel det grunnen til at Kreftforeningen ser at de vil ha mindre inntekter i framtiden, og dermed bruke mindre penger på kreftforskning. Det er et resultat av endringen når det gjelder automatene, som da ligger under kulturministeren. Finansieringen av medisinsk forskning og kreftforskning har i dag mange ulike kilder. Kreftforeningen er en av dem – frivillige organisasjoner er en av dem. Men Forskningsrådet, universiteter og høyskoler, næringslivet og ikke minst instituttene og, kanskje aller viktigst, sykehusene er jo en del av dette. Det betyr at det å koordinere et så mangfoldig og omfattende felt som en så omfattende sykdom som kreft jo er, er veldig krevende. Derfor vil det arbeidet som er satt i gang av Forskningsrådet, kunne gi oss bedre indikasjoner på om ressursene kan utnyttes bedre – om vi kan gjøre dette på en annen, bedre og mer treffsikker måte enn vi i dag gjør. Det betyr at jeg imøteser dette dokumentet fra Forskningsrådet med stor interesse, og det vil sikkert også ha interesse her i Stortinget.

Sosialistisk Venstreparti

2007-01-31 00:00:00

0

Nei. Det kommer ikke på tale at vi vil være med på å utsette denne reformen. Vi fremmet forslag om den første gangen i 1983, i Kåre Willochs statsministerperiode. Når vi nå får den gjennomført, er det etter mas fra oss i alle år. Vi synes det har tatt for lang tid, men her har Regjeringen levert. Vi synes man burde gjort det for lenge siden, men omsider får vi det til. Det som er mangelfullt ved selve reformen, er at staten ikke er med, og at de statlige, så vidt jeg vet, helseforetakene utgjør litt av problemet her. Kanskje er det funnet løsninger, men staten er ikke med nok. Det bør det snarest gjøres noe med. Jeg kan ikke begripe at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV er imot den friheten en kommune skal kunne ha når den f.eks. skal ha renhold av bygninger. Når det er et privat renholdsfirma som reelt sett kan gjøre det rimeligere enn egen etat, hvorfor skal man da belaste innbyggerne i kommunen med høyere utgifter? Og så skyldes det utelukkende subsidieringen av kommunens egen aktivitet gjennom momsordningen. Jeg er veldig glad for at den blir endret 1. januar. Da får vi en revolusjon i Kommune-Norge.

Fremskrittspartiet

2003-11-26 00:00:00

0

Hyggelig det! La meg bare gjenta nok en gang at når det gjelder penge- og kredittpolitikken, har Fremskrittspartiet gjennom mange år fremmet sine forslag i denne salen, og vi fikk gjennomslag for det i 2001. Jeg husker vel at det fikk meget bred støtte fra alle partier i denne salen. Så til kutt. Fremskrittspartiet mener altså at det er rom for effektiviseringer i norsk offentlig forvaltning. Det er mulig Kristelig Folkeparti mener at det ikke er behov for det, men vi mener altså at det er det. Det lar seg gjøre, til tross for at man vil ha gode tilsynsordninger. Fremskrittspartiet har alltid vært for tilsyn, enten det er kredittilsyn eller andre typer tilsyn, rett og slett fordi det er en nødvendig del av samspillet i et samfunn. Vi har aldri foreslått å avvikle Kredittilsynet - det kan jo nesten høres slik ut. Men hvis man mener at det ikke er rom for å effektivisere i offentlig sektor, synes jeg partiene skal tørre å si det. Vi mener at det rommet er der, og vi kommer til å fortsette å fremme de forslagene.

Fremskrittspartiet

2008-10-06 00:00:00

1

Jeg tror jeg heller sender statsministeren et hyggelig julekort og bruker taletiden her til å snakke om den meget alvorlige situasjonen i Midtøsten. Jeg lurer på hva som egentlig er Kristelig Folkepartis og Regjeringens holdning i forhold til den konflikten som pågår. Grunnen til at jeg undrer meg veldig, er at «Folkets Framtid», Kristelig Folkepartis eget organ, i sin artikkel den 7. desember har en meget lite flatterende tegning av president Arafat, som en rotte, og en tendensiøs artikkel i forhold til balansen mellom palestinske og israelske interesser. Men fra svært mange andre hold er det jo nå mange som protesterer mot at Israel, som er en okkupasjonsmakt, undergraver president Arafat, som er palestinernes lovlig valgte leder. Jeg vil gjerne vite hva statsministeren mener om Sharons undergraving av palestinske myndigheter, deres aksjoner i palestinske områder, og om statsministeren mener at Israel er en okkupasjonsmakt.

Sosialistisk Venstreparti

2001-12-19 00:00:00

0

I Regjeringens strategi for vekst i havbruksnæringen er det slått fast at det er et mål om nye aktører og å strupe de minste aktørene. Dette er sammenfallende med de aktørene som har lavest – som de nye aktørene – eller ingen kontantstrøm. Statsråden bekreftet i sitt svar til Korsberg at likviditet i næringen er et problem, og det er helt åpenbart at de små er de som er minst likvide. Allikevel foreslår Regjeringen å ta betalt 8 mill. kr pr. konsesjon. Da er mitt spørsmål til statsråd Pedersen om hun, for nettopp å lykkes med sin egen strategi for også å involvere nye aktører i næringen, som et tiltak i finanskrisepakken vil gå inn for å redusere kjøpesummen, eller åpne for en avdragsordning som små aktører i Nord-Norge har bedt Regjeringen om å vurdere.

Fremskrittspartiet

2008-12-11 00:00:00

0

La meg starte med å vise til merknadene og forslaget som ligger i innstillingen. Det som er utgangspunktet her fra forslagsstillerne, er å styrke Stortinget som lovgiver. Som Foss helt riktig sier, bruker man i stor grad Lovavdelingen i Justisdepartementet i dag, og til saker som ligger til behandling i Stortinget, fungerer det stort sett greit. De gangene det ikke har fungert optimalt, er når stortingsrepresentanter på eget initiativ ber om assistanse for å utarbeide et lovforslag. Det har vært tatt opp tidligere i denne sal ved Morten Ørsal Johansen bl.a. Noen lovforslag og det arbeid som skal gjøres, er mer krevende enn andre. Da er det etter mitt syn problematisk når man ikke får nødvendig assistanse. Så er det sånn at juridiske spørsmål kan få ulike svar. Lovavdelingen i Justisdepartementet bistår mye, men det er ikke til å legge skjul på at også Lovavdelingen i Justisdepartementet har gjort en del feilvurderinger i det siste. Det har jeg skrevet i innstillingen, tre konkrete saker, og den fjerde er muligens underveis. Det er den saken vi behandlet om medieeierskapsloven i Stortinget på mandag, der man har fått en helt annen konklusjon fra Schibsted, som har brukt jurister, enn det Lovavdelingen i Justisdepartementet har kommet til. Hva som blir utfallet av det, er det for tidlig å konkludere med, men det viser bare at det ikke er Lovavdelingen i Justisdepartementet som sitter med fasiten i alle saker. Jeg tror også det blir vanskelig å finne ett miljø som sitter med alle svar, men det som er utgangspunktet for forslagsstillerne, er å styrke stortingsrepresentantenes mulighet for å komme med gode og ikke minst riktige lovforslag. Så er det ikke sånn som flertallet i presidentskapet skriver i sine merknader helt til slutt, at det er «liten grunn til å styrke Stortingets utredningskapasitet på permanent basis med sikte på lovteknisk assistanse». Det som skrives i forslaget, er at man skal nedsette et utvalg for å vurdere hvordan man på best måte kan legge til rette for stortingsrepresentantene. Det som er mitt utgangspunkt, og også forslagsstillernes utgangspunkt, er rett og slett å få de beste verktøyene som er mulig å oppdrive, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, overfor stortingsrepresentanter. Det føler vi ikke blir ivaretatt i dag, og det følte vel heller ikke en stor del av opposisjonen på mandag da vi behandlet saken om medieeierskapsloven, der det helt åpenbart kom fram at vi får et lovforslag fra Kulturdepartementet, behandlet i kulturkomiteen, og har verken kapasitet eller kompetanse til å vurdere det juridiske rundt det, og spesielt når det blir tidspress i så måte. Det er sånn at Stortinget forholder seg til regjeringen og ikke nødvendigvis til Lovavdelingen i departementet. Til slutt tar jeg opp forslaget som jeg har i innstillingen.

Fremskrittspartiet

2013-06-20 00:00:00

1

Vi har registrert forslaget, og vi synest det er veldig interessant. Vi vil kome tilbake til korleis vi vil stemme, men det er openbert at dette er eit forslag som er etter vår politikk. Eg trur frivilligheit generelt er ein veldig undervurdert verdiskapingsfaktor i Noreg, kanskje spesielt for høgreregjeringa. Det er veldig vanskeleg å dokumentere BNP-effekten av frivilligheit. Vi veit betydinga av det, men vi klarer ikkje å dokumentere dei direkte effektane på same måte som lønt arbeid. Eg meiner at frivilligheit er ein veldig sentral del av landbruket, men òg andre næringar, som det er viktig å vidareføre gjennom sentrale avtalar.

Sosialistisk Venstreparti

2014-12-11 00:00:00

0

Det er litt underleg at Arbeidarpartiet, Det norske Arbeidarparti, som har snakka om nasjonale ressursar og nasjonale verdiar, no plutseleg skal regionalisere heilt ned på kommunenivå når det gjeld fiskeressursane. Nesten kvar enkelt kommune, iallfall kvart fylke, skal sitje med sin eigen verdi, sine eigne kvotar. Er ikkje fisken ein nasjonal rett og ein nasjonal ressurs? Eg lurar på korleis Arbeidarpartiet, og ikkje minst folk med ein nordleg dialekt, ville ha reagert dersom vi på same måten skulle regionalisere oljeressursane våre og sagt at avgjerdene og råderetten når det galdt desse verdiane, skulle regionaliserast slik at det vart Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som skulle bestemme over dei? Eg skjønar ikkje kvar Arbeidarpartiet vil, og det hadde vore interessant å få ei nærare utgreiing av det.

Fremskrittspartiet

2003-06-16 00:00:00

0

Når det vedtas et nytt inntektssystem, burde man kanskje forvente at systemet ville sørge for en såkalt rettferdig fordeling, en fordeling av midler som setter alle kommuner i stand til å utføre gode tjenester innenfor helse og omsorg, sosiale tjenester, skole og oppvekst - på samme måte. Slik er det dessverre ikke i dag, og slik vil det heller ikke bli med det nye inntektssystemet. Jeg kan vise til Østfold, som er - og som fortsatt vil bli - et fylke der kommunene får lite frie midler til disposisjon, og hvor eiendomsskatt blir brukt for å kunne ivareta helt grunnleggende velferdsgoder. Det er også det fylket som sammen med Vestfold har lavest sykehjemsdekning - ikke fordi de eldre i disse fylkene ikke har behov for sykehjemsplass på lik linje med andre, men rett og slett fordi det er en skjevfordeling av midler som gjør at disse kommunene ikke kan ivareta innbyggerne på samme måte som andre kommuner. Det er ikke slik at alle syke i dette landet får en likeverdig behandling. Det har vært sterk fokus på skjevfordeling av midler i helseforetakene, men når det gjelder å sørge for likeverdige helsetjenester som utføres i kommunene, er det altså ikke samme interesse og engasjement. Nå er det slik at 90 pst. av helsetjenestene utføres i kommunene, og kommunene får stadig overført flere tunge pleietrengende. Uten et inntektssystem som sørger for at pengene følger pasienten, vil skjevheter i helsetilbudet forsterkes i årene som kommer. Det er også slik at psykiatrimidlene nå skal innlemmes i rammetilskuddet. Det var en glede å høre at Kristelig Folkeparti går sammen med Fremskrittspartiet om å foreslå at disse midlene fortsatt skal være øremerket. Det viser seg - og har vist seg mange ganger tidligere - at i det øyeblikk penger innlemmes i rammetilskuddet, svekkes tilbudet. Spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren er dette alvorlig. Vi får store oppgaver i årene som kommer - det blir stadig flere eldre, stadig flere pleietrengende som kommunen får ansvar for, og sykehusene planlegger også kortere liggetider. Det er derfor rett og slett merkelig at ikke flere partier nå begynner å tenke på at pengene må følge pasienten for at vi skal få et sammenhengende og godt tilbud. Stadig flere kommuner ser seg nødt til å innføre eiendomsskatt - ikke fordi de vil ha mer penger å rutte med til alt som er hyggelig og greit, men rett og slett på grunn av at de har så dårlig med inntekter at de ikke klarer å opprettholde et skoletilbud eller et helse- og pleietilbud på en forsvarlig måte. Det kan da ikke være slik at de fattigste kommunene, de som kanskje har innbyggere med lavest inntekt, skal se seg nødt til å innføre eiendomsskatt for å kunne opprettholde helt elementære goder til sine innbyggere? Jeg hørte Arbeiderpartiets representant Svein Roald Hansen snakke om skjenketidene i Fredrikstad. Jeg kan fortelle at innbyggerne i Fredrikstad var langt mer bekymret for den lave sykehjemsdekningen og arven etter en arbeiderpartistyrt kommune gjennom mange år - en kommune med landets høyeste eiendomsskatt og landets laveste sykehjemsdekning. Jeg håper at flere etter hvert vil se på inntektsfordelingen på en helt annen måte enn det som blir vedtatt i dag.

Fremskrittspartiet

2008-06-18 00:00:00

0

Det vi diskuterer her, er jo egentlig noen lovfestede rettigheter som barn har, nemlig retten til et trygt og godt læringsmiljø. Det er hjemlet i opplæringsloven, det er statsråden godt kjent med. Der står det mye spennende. Det er altså slik at hvis private skoler bryter HMS-regelverket i forhold til opplæringsloven, og også andre lover, mister de retten til å drive skole. Staten tar over, elevene blir etter hvert overført til offentlige skoler på kommunalt nivå. Men hvis offentlige skoler bryter HMS-regelverket og opplæringsloven på andre måter, får det ikke noen andre konsekvenser enn at fylkesmannen sender et mer eller mindre surt brev til kommunene. Dette stemmer ikke regjeringspartiene for i dag, men: Vil statsråden vurdere hvorvidt man bør innføre sanksjonsmuligheter også for offentlige skoler?

Fremskrittspartiet

2011-03-15 00:00:00

0

Både finansministeren og jeg tjener bra, 750 000–800 000 – finansministeren tjener kanskje en million. Vi betaler begge inntektsskatt. La oss si at jeg velger å bruke opp hele inntekten min på fjas og tull og tøys, mens finansministeren er nøysom og sparer deler av sin inntekt – og vi gjør det slik over mange år. Hvis formuen til finansministeren går over 750 000 kr, kommer vi i en situasjon der han må betale formuesskatt. Da har med andre ord hans nøysomhet og sparing over år straffet seg, mens mitt forbruk på tant og fjas har vært lønnsomt. Vi har betalt den samme inntektsskatten. Synes finansministeren det er et rettferdig prinsipp at den som er nøktern og sparer, må betale formuesskatt fordi vedkommende ikke har brukt opp lønnen sin?

Fremskrittspartiet

2012-03-29 00:00:00

1

Jeg har stor respekt for Ine Marie Eriksen Søreides kunnskaper når det gjelder utdanning – det gjelder òg dem hun refererer til på høyskolene, som også jeg besøker. Jeg er klar over at man har ønsket seg mer ressurser inn i både høyskoler og universiteter, både til studieplasser og til forskning. Jeg syns vi urettmessig har fått mye negativ kritikk for det ene året det var en liten pause i økningen i bevilgningene. Det har vi fått gjentatt og gjentatt. Jeg mener det er en myte, det som er sagt om at vi ikke har satset på forskning og utdanning i denne perioden. Det har vi gjort, både med tanke på grunnskolen og ikke minst universiteter og høyskoler. Også på forskningssiden har forskningsinnsatsen økt under denne regjeringa i forhold til tidligere. Jeg syns man prøver å skape en myte her – det er ikke reelt.

Sosialistisk Venstreparti

2009-06-19 00:00:00

1

Jeg vil takke representanten for et godt innlegg. Jeg er helt enig i at det å løse klimaproblemene – å klare å stoppe de farlige klimaendringene, samtidig som vi tar vare på det biologiske mangfoldet og klarer å gjøre det på en rettferdig måte, som det er mulig å få bred oppslutning om, noe jeg tror er helt nødvendig – er vår generasjons største utfordring. Til Rasmus Hansson har jeg ett spørsmål. Innlegget hans var i all hovedsak knyttet til miljø- og klimaspørsmål, noe som jeg har forståelse for. Det ene spørsmålet er som følger: Hva er det viktigste Rasmus Hansson ønsker å få til på Stortinget, som ikke handler om miljøpolitikk?

Sosialistisk Venstreparti

2014-10-06 00:00:00

1

Både barnehager og skoler skal selvfølgelig lære om den kulturarven vi er en del av. Og julehøytiden er en uendelig viktig anledning for både barnehager og skoler til å tenke igjennom både vår kulturarv og ikke minst det religiøse aspektet ved julen og adventstiden som sådan. Det skal selvfølgelig barna delta i og lære om. Det er en viktig del av den kulturarven vi som nasjon har. I lovverket som vi er satt til å forvalte, er det veldig tydelig at man ikke skal ha forkynning, i den forstand at man skal ha anledning til å gi fritak for de barna som ikke deler den dominerende statskirketroen. Det er også slik det praktiseres i de fleste barnehager og i de fleste skoler. Dette håndteres klokt og fornuftig lokalt. Slik ønsker også vår regjering at det skal håndteres – klokt og fornuftig lokalt.

Sosialistisk Venstreparti

2005-12-13 00:00:00

1

Hvorfor er det sånn at vi i Norge, hvor levestandarden er så god og helsetilstanden i befolkningen er blant de beste i verden, likevel må sette folkehelse og økt innsats for forebygging så høyt på dagsordenen? Er det egentlig nødvendig? Svaret på hvorfor det er nødvendig, ligger i to sider ved vårt samfunn. Det ene er at baksiden av velstandsmedaljen er at vår livsstil knyttet til mindre aktivitet, kosthold, alkohol og tobakk, medfører økt helserisiko og flere livsstilssykdommer. Men det andre – som kanskje er det aller viktigste – er knyttet til de store helseforskjellene i samfunnet som følger de forskjellene som vi ellers kjenner til: klasseskille som ligger i sosial status, posisjon og økonomi. Folkehelsepolitikken er avgjørende for dem av oss som mener at det gode samfunn er det med små forskjeller, og som ønsker å redusere forskjellene ytterligere. De med høyest utdanning og de beste levekårene, har bedre helse og lever lenger enn de som sitter nederst ved bordet. Dette vet vi mer om i dag enn vi gjorde for 10–20 år siden. Vi vet at vi ikke kan behandle oss ut av det, vi vet at selv om vi bruker stadig mer penger på behandling, er reparasjon bare en del av svaret i helsepolitikken. Vi trenger å bruke større ressurser på forebygging. Derfor er vi i SV glad for at regjeringen og Stortinget i forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen og folkehelseloven, har vedtatt nettopp det; at folkehelse og forebygging skal gis betydelig høyere prioritet i årene som kommer. Den meldingen vi diskuterer i dag, følger opp de føringene og forventningene som ble lagt til grunn da Stortinget behandlet folkehelseloven. Meldingen understreker at staten skal ta et betydelig overordnet ansvar i folkehelsepolitikken, det skal ikke være kommunene og fylkenes ansvar alene. Meldingen understreker videre at alle statlige sektorer og departementer får et ansvar for folkehelsen, akkurat som næringslivet og arbeidslivet har det. Folkehelse skal være overordnet samfunnspolitikk, ikke bare sektoransvar for helsesektoren og helsemyndighetene. Det skal satses på forskning og kunnskap. Staten skal tilrettelegge for kommunene med økt kunnskap om helsetilstanden i befolkningen lokalt og hvilke tiltak som gir de beste resultatene. Og spesialisthelsetjenesten skal få et betydelig ansvar for forebygging. Det er mange kommuner, organisasjoner, foreninger og frivillige lag som gjør mye på området – tilrettelegger for fysisk aktivitet, organisasjoner bidrar til psykisk helse og forebygging, og ikke minst gjøres en fantastisk innsats innen friluftsliv rundt om i landet. I alle disse miljøene er det store forventninger og ikke minst stor entusiasme knyttet til folkehelsearbeid som bidrar til lokal mobilisering, trivsel, bygging av gode lokalsamfunn og sterke fellesskap. Det er bra at dette skal og må følges opp bedre og med mer ressurser i årene som kommer. Det må satses bredt, sånn at intensjonen med det overordnede folkehelsearbeidet og målretting mot utsatte grupper, følges opp. Vi har noen viktige mål og noen viktige valg i årene som kommer. Det handler om å klare å prioritere forebygging, ikke bare reparasjon. Det handler om å klare å prioritere en politikk som gir mindre, og ikke større, forskjeller, og det handler om virkelig å satse på forebygging på de arenaene der det er viktigst. Der merker jeg meg at det ikke er bare enighet i denne salen. Det er f.eks. betydelig uenighet om hvordan vi skal utvikle morgendagens skoledag, som sannsynligvis er en av de aller viktigste arenaene for folkehelsearbeid. I SV tror vi på en ny skoledag der vi satser på lærerne, men også på å bygge en ny skoledag rundt lærerne – med mat og fysisk aktivitet. Jeg merker meg at Høyre gjør to av de viktigste folkehelsetiltakene til saker de vil profilere seg aktivt imot, både i denne debatten og i valgkampen. Vi tror at kosthold og det å bevege seg, er en forutsetning både for god helse og for kunnskap i morgendagens skoledag. Det er en veldig god stortingsmelding vi behandler i dag. Den kommer til å danne grunnlag for folkehelsepolitikken i lang tid framover. Nå blir jobben for oss å følge dette opp.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-20 00:00:00

1

Svaret fra ministeren var litt skremmende. Norge deltar i en rekke internasjonale forhandlinger, om miljø, WTO osv., og dette har vi en samfunnsmessig debatt om. Det er ikke sånn at man holder norske posisjoner skjult også i ettertid. Her dreier det seg om det fiskeriministeren i forrige spørsmål sa var nasjonale ressurser. Det dreier seg ikke på en måte om et spill mellom parter, verken mellom Norge og Russland eller partene som deltar i konsultasjoner og som er til stede i delegasjonene under forhandlinger. Her dreier det seg om nasjonale ressurser som skal tas vare på. Derfor er det helt utillatelig at man ikke kan få en politisk debatt om den norske posisjonen – i alle fall i ettertid – om den er forsvarlig ut fra ressursmessige forhold. Og derfor får jeg heller ikke svar på hva som har vært den norske posisjonen. Nå har vi fått en avtale, etter at dette spørsmålet ble skrevet, som – etter det jeg kjenner til – ligger ca. 50 pst. over det som er forskernes anbefalinger. Når man i tillegg kommer fram med det som har vært av fusk, spør jeg: Er dette en ansvarlig ressurspolitikk?

Sosialistisk Venstreparti

2000-11-22 00:00:00

1

Det jeg har sagt, er at nå ligger det en mulighet for en avveining og et skjønn i forhold til disse to måtene å sikre at de tjenestene som utføres, nettopp ivaretar den uavhengigheten som eiendomsmeglerne skal ha. Jeg mener at det vi nå må satse på, er at praksis framover klarer å avveie de to hensynene. Og hvis Flåtten ikke er fornøyd med praksis, er jeg helt overbevist om at han kommer tilbake til det i en senere spørretime.

Sosialistisk Venstreparti

2007-05-09 00:00:00

1

Dette ble varslet da vi foreslo dette i budsjettet, så det kan ikke ha kommet som noen overraskelse på komiteen. Dette var tvert imot en del av en plan for å endre loven, slik at man har et hjemmelsgrunnlag for å komme tilbake med en nærmere bestemt norm for lærertetthet. Så dette har ligget i kortene hele veien. Hvis jeg kunne få lov til å gi Høyre et bitte lite råd, er det å la den begeistringen man har for lærere, også føre til at man hører på lærere. Det er ingenting jeg opplever at lærere oftere tar opp med meg, enn ønsket om å gjøre en god jobb på en slik måte at man kan følge opp hver enkelt elev bedre. Dette er et svar til disse ekspertene, som jeg også lytter til, nemlig de som har skoen på, og som gjør jobben hver eneste dag, som har en veldig sterk overbevisning om at dette vil gjøre læreryrket mer attraktivt og gjøre lærerjobben mer interessant og overkommelig. Det er ingenting jeg opplever at lærere oftere tar opp med meg, enn ønsket om å gjøre en god jobb på en slik måte at man kan følge opp hver enkelt elev bedre. Dette er et svar til disse ekspertene, som jeg også lytter til, nemlig de som har skoen på, og som gjør jobben hver eneste dag, som har en veldig sterk overbevisning om at dette vil gjøre læreryrket mer attraktivt og gjøre lærerjobben mer interessant og overkommelig.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-17 00:00:00

1

Berre først ei kort betraktning: Sjeldnare har eg høyrt nokon vere så misfornøgd med ikkje å få vere med på noko som dei synest er så dumt, som det representanten Amundsen no karakteriserer den breie einigheita som. Grunnen til at vi nok ein gong – alle partia, med unntak av eitt – er einige om måla, er at vi må bidra med både kostnadseffektive og raske kutt internasjonalt. Eit eksempel på det er regnskogsatsinga når det gjeld Brasils avskoging, kanskje det største klimatiltaket internasjonalt – fantastisk viktig. Arbeidet vi no har sett i gang med kortliva klimadrivarar, er eit anna eksempel. Men ingen land, ingen økonomiar, kjem til å sleppe unna. Då er det slik at det heldigvis har vorte ganske brei einigheit etter kvart i Noreg – sjølv om det framleis er ein del ueinigheit om tiltak og enkeltheiter – om at vi er best tente med raskt å gjere viktige omstillingar innan transport, industri og på andre område, ikkje minst fordi det òg inneber framskritt for samfunnet vårt. Dei framskritta vil ikkje Framstegspartiet vere med på, og det får vi berre respektere.

Sosialistisk Venstreparti

2012-06-11 00:00:00

0

Nå ser det ut som om debatten så langt i dag dreier seg om regjeringssamarbeid og mulighetene for det. Det er på en måte en debatt ikke vi deltar i. Nå er det jo slik at man skal ha noe å leve av, og en av de næringene som skal overta etter olje og gass, er oppdrettsnæringen. Med bakgrunn i de dårlige utsiktene for villaksen ble Rieber-Mohn-utvalget nedsatt for å foreslå tiltak for å berge laksen. Blant forslagene utvalget kom opp med, var det mest kontroversielle å stenge store deler av finnmarksfjordene og for øvrig resten av Kyst-Norge. Tallet på oppdrettsanlegg langs kysten har økt, og man fryktet at rømt oppdrettslaks skulle føre sykdommer over til villlaksen. Det har jo skjedd en del siden den gang. Kartlegging av lakselus, som har vært gjennomført i sommer, viser at det er villaksen som kommer med lakselusen. Mange av de etablerte sannhetene om villaks og oppdrettslaks må kanskje revurderes. I sommer har villaksfisket overgått all forventning i nesten hele landet. Det er gjort fangster som man må flere tiår tilbake i tid for å finne sammenligning med. Det nevnte altså ikke representanten Pedersen med ett eneste ord. Og mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er: Er Arbeiderpartiet fremdeles like bekymret for villaksens fremtid? Og støtter Arbeiderpartiet villaksutvalgets utredning om å stenge store deler av Kyst-Norge for oppdrett?

Fremskrittspartiet

2000-10-12 00:00:00

1

Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren. Det er blitt kjent i løpet av de siste dagene at Statoil-sjef Harald Norvik har hatt en hemmelig pensjonsavtale som beløper seg til inntil 29 mill. kr., og at dersom den utbetales som avtalt, vil det overskride det Norvik har mottatt som lønn mens han var direktør i Statoil. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at dette er en anstendig avtale, og mener han at de utallige reforhandlinger fram til Norviks avgang også er en rimelig framgangsmåte?

Sosialistisk Venstreparti

2000-03-29 00:00:00

1

I motsetning til foregående taler tar SV ordet i denne debatten for å uttrykke litt mindre sympati for det Høyre og Fremskrittspartiet står for av synspunkter i denne saken. Vi ønsker også en gjennomgang av lovverket, fordi vi ønsker utvikling og ikke avvikling av landbruket. Vi ønsker å fokusere mer på bolyst enn boplikt, vi tror at det er en rett vinkling. Men hvis eiendomsrett og markedsmekanismer skal være de eneste rettesnorene for landbrukspolitikken heretter, blir det avvikling. Vi ønsker en gjennomgang av både odelslov og konsesjonslov. Vi ønsker en gjennomgang og en omfordeling av ressursene innenfor landbruket, da med motsatt innfallsvinkel av den Arbeiderpartiets taler hadde da han var oppe her og snakket om en nedre grense. Derimot synes vi det er på tide å få en øvre grense for overføringer til store bruk. Vi ønsker også at gjennomgangen må ha som hovedsiktemål en gjennomgående økologisering av norsk landbruk. Vi må ha en politikk for å produsere mat i Norge. Det er et multifunksjonelt siktemål, som Rudihagen sa. Men hvis vi ikke holder steinhardt fast på at det skal være matproduksjon, kommer landbruket til å tape. Norsk landbruk er nødt til å være noe annet enn den store masseproduksjonen som foregår i andre land, vi taper uansett hvis vi legger oss på den linja. Derfor må en økologisering av landbruket generelt, men også spesielt, være en hovedmålsetting i alle de politikkgjennomgangene som vil komme i stortingsmeldinga. Dette vil vi komme tilbake til når stortingsmeldingen kommer. Vi kommer til å gå inn i det med det siktemål å reformere, men da i en motsatt retning av det Høyre og Fremskrittspartiet i dag har snakket om.

Sosialistisk Venstreparti

1998-11-24 00:00:00

1

Jeg takker interpellanten for en veldig viktig debatt. Denne debatten om norsk språk er selvfølgelig en debatt man aldri blir ferdig med. I en stadig mer internasjonal og global verden er presset mot små språkområder, som det norske, større. Samtidig har vi dette dilemmaet som små språkområder selvfølgelig bestandig vil være i – det å ivareta vår egenart, ivareta språkets viktige funksjon både som fagspråk og som formidlerspråk i alminnelig dagligtale og samtidig ha en internasjonal horisont. Det skal man tenke igjennom. Vi publiserer 0,4 pst. av verdens totale forskning. Det er et ganske beskjedent tall. Vi er helt avhengig av at våre fremste forskere og universiteter og høyskoler formidler på et språk som er rettet inn mot kompetente og dyktige fagmiljøer internasjonalt. Det er dette dilemmaet vi hele tiden står overfor. Vi vil legge fram en stortingsmelding neste år, i 2007, der norsk som fagspråk vil ha en sentral rolle. Vi ønsker å legge fram dette i sammenheng, for etter min vurdering, og her deler jeg nok ikke helt interpellantens holdning, tror jeg det er veldig viktig å se fagspråket sammen med bruk av norsk i sin alminnelighet. Det å ha en diskusjon i Stortinget om en separat melding om norsk som fagspråk, som er frikoblet fra norsk i sin alminnelighet, tror jeg ikke er heldig. Inntil det motsatte er bevist velger vi denne tilnærmingen, nemlig at det å ha en felles behandling av dette, er klokt. Det er lenge siden Stortinget har fått en slik sak – helhetlig – til behandling, og jeg tror også Stortinget vil sette pris på å få denne muligheten til en bred gjennomgang av de ulike utfordringene vi står overfor knyttet til norsk språk. Så vurderer vi, selvfølgelig, som jeg sa i mitt hovedsvar til representanten Reikvam, hvilke ulike grep vi kan gjøre i lovverk og på annen måte for å styrke norsk som fagspråk. Når jeg da ikke velger å gå inn i den indikatoren som interpellanten gjør, er det fordi den utgjør en ganske liten del og har virket i ganske kort tid. Men vi er nå i en prosess med å utvikle en indikator som går på formidling av dette. Der ser vi at norsk har betydning i veldig mange sammenhenger. Også det at lærebøker kan bli en del av dette, tror jeg vil ha stor betydning. Når det gjelder formålsparagrafen – som interpellanten også la merke til at jeg nevnte – mener vi at dette er ulike tiltak som sammen gjør at vi klarer denne vanskelige balansegangen. La meg bare understreke helt avslutningsvis at det er fryktelig krevende for et lite språkområde å ivareta språkets egenart og betydning som fagspråk samtidig som en stadig større del av verden er internasjonal, og kunnskapsbasene er internasjonale. Men vi må klare dette dilemmaet. Det er det Universitetet i Oslo – og ulike innstillinger – nå viser, nemlig at disse dilemmaene kan man ikke komme rundt. Man er nødt til å være bevisst. Og la meg si at mitt inntrykk er at universitetene og høyskolene er seg bevisst det dilemmaet.

Sosialistisk Venstreparti

2006-05-15 00:00:00

1

Det er selvsagt ikke noe problem at det stilles spørsmål i Stortinget. Det er stortingsrepresentantenes ikke bare rett, men plikt, dvs. at stortingsrepresentanter som ikke stiller et betydelig antall kritiske spørsmål til regjeringen når de kommer fra opposisjonen, ville ikke gjøre jobben sin. Det som derimot er et problem, er når partier som Fremskrittspartiet hamrer løs på synspunkter som ingen har. For det kunne tenkes at det fantes noen der ute som hadde tiltro til Fremskrittspartiet, og siden Fremskrittspartiet hamret løs på disse standpunktene, trodde at det var noen som mente det. Det er ingen – jeg gjentar ingen – som mener at alle rovdyr i Norge skal vernes, at det ikke skal tas ut rovdyr. Spørsmålet er hvordan vi skal finne den fornuftige balansen og den vanskelige balansen mellom å ha utmarksbasert sauebruk, og for den del også andre utmarksbaserte næringer, og rovdyr. Det er vanskelig, men det er altså noe Stortinget har vedtatt med et bredt flertall. Det er noe det er et bredt flertall for i befolkningen, og noe som vi skal fortsette med.

Sosialistisk Venstreparti

2010-05-26 00:00:00

1

Nå er det vel slik at bonusordningene som brukes i Norges Banks regi, går over flere år så man får med seg svingningene, slik at de negative resultatene i år, faktisk får virkninger på bonusen også to år fram i tid. Jeg tror ikke at Fremskrittspartiet hørte etter da jeg snakket. Jeg sa jo bl.a. at de bonusordningene som finnes, og som nettopp finnes i forbindelse med den aktive forvaltningen, er et av argumentene mot den aktive forvaltningen. Nå har Fremskrittspartiet selv ønsket at man skal gå inn og drive aktiv forvaltning, at man skal sette av egne penger til et norsk forvaltningsmiljø, som nettopp vil ha den type bonuser som Fremskrittspartiet her argumenterer imot. Jeg vil også minne om at når vi i forbindelse med våre meldinger om statlig eierskap har gitt klart uttrykk for at vi ikke skal ha overdreven bruk av bonuser og opsjoner, har Fremskrittspartiet konsekvent stemt imot å sette slike begrensninger som vi har ønsket.

Sosialistisk Venstreparti

2009-06-08 00:00:00

0

Da Regjeringen tiltrådte i fjor, var forhåpningene til arbeids- og administrasjonsministeren store. Endelig skulle landet få en minister med et fremsynt perspektiv på fornying og effektivisering av offentlig sektor. Med en akademisk bakgrunn som skulle gi tanker og idéer for en fremtidsrettet offentlig sektor, skulle noe endelig skje. Men hva har skjedd? Beklageligvis kan det synes som om statsråd Norman har sittet ganske stille på kontoret sitt. Der har han kanskje hatt mange gode tanker, men noen synlig gjennomføringsevne har vi ikke sett. Hva har f.eks. skjedd med digitale sertifikat? Hvis det er en nyvinning som virkelig kan øke befolkningens direkte tilgjengelighet til det offentlige saksapparat, er det dette. Med digitale sertifikat vil det være mulig å sende søknader elektronisk og følge fremdriftsprosessen over Internett. Digitale sertifikat vil øke det offentliges muligheter til effektiv og rasjonell saksbehandling. Når skal vi få slike? Hva har skjedd med vyene om effektiv elektronisk saksbehandling i det offentlige? Når mange offentlige virksomheter tar papirutskrift av henvendelser på e-post og sender dem rundt i saksmapper, er dette en fallitterklæring. Hva skjer med offentlighetens innsyn i offentlig saksbehandling? Når den er elektronisk, er det fullt mulig å åpne den for innsyn. Dette har vi ikke sett gjennomført, og vi har heller ikke hørt at dette vil skje. Kanskje statsråden har tenkt tanken, men ikke funnet ut hvordan den skal gjennomføres?

Fremskrittspartiet

2002-10-10 00:00:00

0

For å følge opp representanten Øye satte jeg meg ned for å prøve å finne en perle i Nord-Trøndelag som jeg kunne omtale på samme måte. Men så kom jeg til den konklusjonen at denne salen jo har vernet og fredet hele Nord-Trøndelag, så problemet er ikke til stede. Det er klart at interpellanten peker på et vesentlig problem, som er sterkt stigende. Det er klart at hvis vi ikke gjør noe med dagens inntektssystem for kommunene, og hvis vi ikke gjør noe med sosialtjenesteloven og refusjonssystemet, blir dette problemet til slutt så omfattende at vi kanskje ikke greier å hanskes med det. Det blir veldig komplisert hvis vi skal forholde oss til og kanskje bruke dagens inntektssystem for å møte dette problemet. Det tror jeg blir helt umulig. Derfor er det interessant at statsråden i dag trekker fram et eksempel fra Danmark, om lovpålagte brukervalg. Jeg tenker tilbake på spørretimen i går, der statsråden på en måte latterliggjorde mitt spørsmål om vi kanskje skulle gå i retning av å prøve å innordne oss i forhold til mer brukervennlige systemer, der midlene og ressursene følger brukeren i større grad. Jeg håper at statsråden vil studere systemet i Danmark ytterligere, når det nå skal settes ned et utvalg som skal se på et nytt inntektssystem. For å finne løsningen på dette og for å møte hensynet til framtidens brukere, der kravene vil bli større og større – og flere har pekt på mobiliteten i befolkningen – er det klart at vi må ha en større fleksibel offentlig forvaltning i forhold til den type tjenesteytelser. Da vil jeg bare i korte trekk peke på alternative løsninger. Representanten Hogsnes var faktisk inne på, uten at han utdypet det noe ytterligere, dette med rammevilkårene for kommunene. For å tilrettelegge for kommuner som har stor turisme, er det selvfølgelig slik at vi blir nødt til å gå i retning av at kommunene i større grad kan styre dette selv, bl.a. gjennom en fri skattøre. Når vi nå skal se på bedriftsbeskatningen, ser jeg også for meg at vi i større og større grad gir kommunene en mulighet til å få tilbake den type skatt. Men det er klart at det er ikke helt riktig det statsråden peker på, at det i kommunene skapes store inntekter med dagens system i forhold til turismen, for staten stikker av med det meste i forhold til kobling mellom ramme og skatt. Så incentivet til kommunene ved at de får beholde større deler av de skatteinntektene som kommer gjennom turismen, vil være fordelaktig, slik at de kan tilrettelegge for ytterligere ytelser og styrking av de ytelsene som ligger innenfor de områdene som interpellanten peker på.

Fremskrittspartiet

2003-04-10 00:00:00

1

Det viktigste med SVs beskrivelse er å vise at vi har mulighet til å gjøre ting svært mye bedre enn det vi gjør i dag. Vi har jo et fantastisk rikt land, vi er ikke fattigere i Norge, og det er ikke det at kommunene har svært mye mindre penger nå enn de har hatt før. Men det er, som sagt, et svært rikt land, og befolkningen ønsker seg god kvalitet på tjenestene, og de ønsker seg flere tjenester. Så da er spørsmålet: Hadde det vært lurt å gjøre det – eller er det lurt å la det private forbruket øke, la den private velstanden øke, la et lite mindretall sakke akterut – slik det skjer nå – la det sakte skje en forverring i kommunesektoren, la egenandelene på barnehagetjenestene sakte gå oppover – det gikk ikke sakte heller i år – la egenandelene på helse øke, slik det er gjort nå? Og egenandeler på helse er skatt på sjukdom, og egenbetaling i barnehager er skatt på behov. SV ønsker at vi skal betale skatt etter økonomisk evne, og ikke på behov eller sjukdom. Vi syns at det er feil. Jeg skjønner at representanten Gjedrem syns at dette er litt ubehagelig å høre, men det er faktisk en realitet: Er en sjuk, må en betale en skatt, og er en mye sjuk, må en betale mer i skatt. Det er noen tak på det, og det er jo bra, men i fjor økte det med 700 mill. kr. Så til spørsmålet om dette er syting. Nei, de meldingene jeg får fra skoler som ikke har råd til å skaffe seg det mest elementære, eller fra kommuner som har gamle på dobbeltrom, folk som ligger i korridoren på sjukehuset, oppfatter jeg ikke som syting. Jeg oppfatter at dette er reelle problemer, og jeg mener vi har råd til å gjøre noe med det. Vi er rike, vi kunne sørge for at det ikke var slik, og jeg er litt forundret over at Kristelig Folkeparti ikke er enig med SV i det.

Sosialistisk Venstreparti

1999-06-16 00:00:00

1

Først må jeg rette opp en åpenbar misforståelse: Løpende opptak koster et ukjent milliardbeløp. Prislappen for to opptak i året, altså et opptak til, er 1,9 mrd. kr. Det er selvfølgelig fordi vi da må bygge opp ledig kapasitet som skal stå klar: Det må stå tomme barnehageplasser klare for å ta imot flere barn. Fordi vi har 60 000 ledige barnehageplasser i august hvert år, er det 1. september som er valgt som det tidspunktet hvor alle kommuner må sørge for at de har barnehageplass til dem som er født før den datoen. Så stusser jeg litt over at opposisjonen er bekymret både for at vi ikke kan ha løpende opptak, og for at vi ikke har førskolelærere nok. Den ledige kapasiteten vi eventuelt måtte ha bygd opp for å ha løpende opptak, ville ha krevd førskolelærere som vi i dag ikke har. Så er jeg enig med representanten Horne i at jeg ønsker meg større blanding, kjønnsblanding også, blant førskolelærere, og gjerne flere menn. De som jobber godt med dette, sørger for at de rekrutterer flere menn samtidig. Det er litt ensomt å være én av et annet kjønn i et kollegium.

Sosialistisk Venstreparti

2011-12-15 00:00:00

1

Det forundrer meg litt at representanten Rudihagen, som sitter i finanskomiteen, ikke har oppdaget i f.eks. siste revidert nasjonalbudsjett, som vi skal behandle i morgen, at SV faktisk bruker litt mindre penger enn Regjeringen. Ellers bruker vi akkurat like mye penger i våre opplegg som det Arbeiderpartiet gjør. Et par år i forrige periode har vi endog brukt mindre. Vi fordeler annerledes. Det er faktisk mulig, og det er det politikk dreier seg om. For SV er altså en god kommuneøkonomi, en god skole og en god eldreomsorg viktigere enn f.eks. en del av de prosjektene som Arbeiderpartiet har prioritert i forhold til Forsvaret. Når det gjelder pensjon, er SV medforslagsstiller på alle de forslagene som går på å få utredet om det er mulig å få noen ordninger for pensjonskostnadene som kan lette trykket noe. Jeg må si at jeg tror Arbeiderpartiet også må se i øynene at vi blir flere gamle, og at dette er en økning i kostnadene som vi er nødt til å ha et realistisk forhold til og være villige til å betale.

Sosialistisk Venstreparti

2002-06-20 00:00:00

0

Jeg takker nok en gang for svaret. Det er klart at dette også gir ringvirkninger for de norske sjåførene kontra de utenlandske. Når vi slipper farlige vogntog inn i Norge som kjører forholdsvis billig – det er klart disse skal få lov til å kjøre – går det også ut over de norske transportørene ved at marginene blir såpass små når det gjelder inntjening, og det blir da mindre penger til vedlikehold. Jeg håper at statsråden, som han nå har sagt, tar tak i denne saken og fører den videre, slik at jeg om to år slipper å stille tilnærmet samme spørsmål.

Fremskrittspartiet

2002-02-06 00:00:00

0

Jeg vet ikke hva konkret det er representanten Christoffersen ønsker å ha i revidert. Det er oversendt til komiteen gjennom flere brev, grundig, hvem som kommer likt ut, hvilke komponenter som må være på plass for å komme likt ut. Jeg redegjorde fra talerstolen for hvem som blir tapere, hvem som blir vinnere. Hva mer er det man egentlig ønsker? Det står også i forhold til inntektskategoriene hvordan dette slår ut. Jeg kan alltids legge den informasjonen ved revidert nasjonalbudsjett hvis det er ønskelig. Men er det da ny og annen type informasjon utover det vi nå allerede har levert, som representanten ønsker å ha med inn?

Fremskrittspartiet

2015-04-07 00:00:00

0

Jeg synes representanten Bøhler talte bra. Mye av det som ble sagt, er vi helt enige i. Men det er nå sånn at hvis utlendinger tigger i Norge, så er det noe galt med det sosiale og ikke minst økonomiske nettverket i det landet de kommer fra. Da er det sånn at strakstiltak faktisk ikke løser problemet. Vi er nødt til å tenke på langsiktige løsninger – det er påkrevd. Vi vet også at i noen kulturer har tiggeriet sammenheng med folkegruppers levesett. De kan leve som nomader i de land og kulturer hvor det er historiske og geografiske forutsetninger for det, men ikke i industrialiserte og pengebaserte samfunn sånn som her i Norge. Derfor er fattigdomsproblemtikken internasjonal. Den må løses bilateralt og multilateralt, og det må samarbeid til både mellom nasjonene og mellom religiøse og humanitære organisasjoner, fortrinnsvis i den enkeltes hjemland. Det jeg sa nå, var en del av det som stod i Fremskrittspartiets Dokument 8:71 S for 2011–2012, som ble fremmet i 2011. Vi har sett – siden dette forslaget ble fremmet og nedstemt – hvordan det har ballet på seg, særlig om sommeren, når det gjelder tigging. Verken det forslaget som representanten Tetzschner snakker godt for – å lage et lokalt forbud fra bydel til bydel eller fra sted til sted – eller det som Arbeiderpartiet har som sin hovedsak – altså meldeplikt – kan ikke vi se at løser problemet. For den enkelte som tigger, er jo allerede kommet til Norge, og det blir egentlig bare en forskyvning av problemene. For om man ikke har lov til å tigge i Oslo, ja vel, hvor skal de så gjøre av seg? Var det noen som trodde at de reiser ut av landet igjen? Nei, da reiser de til neste kommune. Da vil man få en opphopning i f.eks. Drammen. Og vi kan da ikke være tjent med at vi tvinger disse folkegruppene på en evig reise rundt i det ganske land. Vi må ta utgangspunkt i å hjelpe disse gruppene som har behov, først og fremst i hjemlandet sitt. Det er humant. Da justiskomiteen var i Romania, besøkte vi ulike organisasjoner som jobbet målrettet med romfolkets problemer. Representanten Bøhler var inne på nettopp dette: Hvordan kan vi hjelpe disse gruppene, både med å etablere gode boforhold, etablere skolegang, osv.? Da hjelper det ikke at Norge lar det være tillatt å kunne tigge her. Da blir det faktisk lukrativt å låne barn, låne naboens barn, stjele barn og ta dem med til Norge: ta dem ut av skolen, ta dem ut av de trygge omgivelsene som de er i, for å bruke dem her fordi det er penger å tjene på dem. Det er også sånn at organisert kriminalitet blir begått under dekke av tigging. Og selv om noen kanskje kommer til Norge i god tro og tror at de kan tjene til livets opphold med tigging, så ender mange av dem i organisert kriminalitet. Dette er svake grupper som står lagelig til for hogg. Vi må få til tiltak i hjemlandet. Jeg kommer fra Sørlandet, og i Kristiansand ble det bygd en offentlig sanitærbrakke som ble satt nede på kaia. Det har også skapt debatt. For det blir jo til at vi lager en sånn «vi»- og «de»-debatt – de som tigger skal ikke få lov til å benytte offentlige toalett, de skal måtte gå i en brakke spesielt laget for dem. Blir ikke det en forskjellsbehandling? Den debatten har i hvert fall rullet nede på Sørlandet, og det er mange aspekter ved den som jeg synes flere bør se på og ta til seg. Derfor har vi i Fremskrittspartiet diskutert sommerens hendelser. Vi har diskutert den økningen som har vært, og vi opprettholder vårt syn på at det bør være et helhetlig forbud i hele landet. Så får vi være villige til å se på ulike tiltak med våre EØS-midler og med andre midler for å løse problemene i den enkeltes hjemland. Derfor må vi innføre forbud mot tigging på offentlig sted, og så får alternativet være – inntil dette blir en realitet – at en gir den enkelte kommune myndighet til å regulere dette.

Fremskrittspartiet

2012-10-16 00:00:00

1

Å skaffe seg kunnskap om våre to sidestilte norske språk, nynorsk og bokmål, er allmenndannelse. Språket er en del av vår kulturarv. Språket er røtter, og det er viktig for vår identitet. Å gjøre skriftlig sidemål valgfritt kan nok for noen virke som en harmløs idé, men det vil på sikt gjøre oss fattigere på kunnskap og når det gjelder forståelsen av det norske språk som helhet. I innstillingen viser forslagsstillerne til et forsøk med valgfritt skriftlig sidemål som ble gjennomført i ni videregående skoler i Oslo i 2004. De bygger faktisk en stor del av sin argumentasjon for hvorfor de ønsker valgfritt skriftlig sidemål rundt dette forsøket. Evalueringsrapporten fra NIFU STEP er interessant lesing. Den slår fast at initiativet til forsøket ikke kom fra skolene eller utdanningsmyndighetene, men var et resultat av en langvarig politisk prosess. Det må også understrekes at forskningsmiljøene innenfor norskfaget ved universiteter og høgskoler oppfatter forsøket som politisk begrunnet, og ikke tilstrekkelig faglig eller pedagogisk begrunnet. Miljøene vil derfor ikke involveres i dette forsøket. Rapporten ligger for øvrig lett tilgjengelig på nettet, og den konkluderer med følgende: «Forsøket hadde ingen effekt på elevenes leseferdigheter.» «Forsøket hadde ingen effekt på elevenes muntlige framstillingsevne.» «Forsøket hadde lite å si for elevenes holdning til norskfaget.» «Forsøket hadde en svak positiv effekt på elevenes holdning til nynorsk.» Her må det bemerkes at NIFU STEP mener det er grunn til å peke på virkemidlene i forsøket, ikke bare på fritaket for skriftlig opplæring i sidemålet. Virkemidlene har bl.a. bestått i forfatterbesøk og lesing av spesielt utvalgt litteratur, noe som uten tvil har gjort undervisningen mer interessant for elevene. Det er positivt. Det har også bidratt til at elevene har fått en større kulturell forståelse for nynorsk, og det er også positivt. Men mitt spørsmål er: Kunne man oppnådd denne effekten også uten å frita elevene for den skriftlige delen av sidemålet? Jeg mener ja. Måten elevene motiveres på, og måten undervisningen tilrettelegges på, er alfa og omega for hvordan elevene skal oppfatte faget. Videre viste forsøket en svak bedring i elevenes skriftlige ferdigheter i hovedmålet, men igjen må man ta det forbehold at virkemidlene i forsøket, og da særlig den prosessorienterte skriveopplæringen, med en mappe som vurderingsform, kan gi en egen positiv effekt på karakteren i skriftlig hovedmål - uansett. Etter å ha lest evalueringsrapporten fra NIFU STEP kan jeg ikke se at rapporten gir de svar som høyresiden ønsker med hensyn til å gjøre skriftlig sidemål valgfritt. Deres argumentasjon om at elevers prestasjoner i hovedmålet vil bli bedre, har liten rot i fakta. Det er derimot forunderlig, og ikke så rent lite opprørende, å se hvordan høyresiden - som liker å framstille seg selv som talspersoner for kunnskap i skolen - ikke bare bidrar, men tar initiativ til et forslag som i realiteten går ut på å svekke kunnskapsnivået i den norske skolen. Fremskrittspartiets representanter argumenterer i sine merknader med følgende: «Desse medlemene viser til at norske elevar har låg fagleg kompetanse i lesing og meiner det kan vere ein samanheng mellom kravet til undervisning og eksamen i to nesten like skriftspråk som er ein del av årsaka.» Fremskrittspartiets svar på kunnskapsmangel er altså å senke kunnskapskravene, i stedet for å jobbe for at alle skal lære mer. De får dessverre Høyre med på lasset. Riktignok kommer argumentene i en litt annen innpakning, men det endrer ikke på det urovekkende faktum at høyresidens svar på dårlige resultater er å senke målsettingen. Jeg må få si at det eneste eksemplet jeg kjenner til der man kommer nærmere målet ved å senke listen, er når man danser limbo. Jeg hadde håpet at Høyre holdt seg for god til å kaste skolen ut i en limbodans. Det er ikke ved å gjøre skriftlig sidemål valgfritt vi får økt våre elevers lese- og skrivekompetanse, det er gjennom tidlig innsats. Jeg er svært glad for at kunnskapsministeren har varslet en intensivering, en satsing på systematisk lese- og skriveopplæring i de fire første skoleår samt en satsing på språkstimulering i barnehagen. Det er det som vil gi resultater, og det er medisin for å bedre norskkunnskaper i skolen. La oss gå ut av sidesporet og slå fast at undervisning i sidemål er en viktig del av skolens formidling av den norske kulturarven. Kjennskap til, samt bruk av, begge skriftformene er en vinning for det norske språket. Hvis jeg skal tillate meg å si det, tilfører det elevene kunnskap, og kunnskap er det enkleste å bære videre i livet.

Sosialistisk Venstreparti

2008-02-12 00:00:00

0

Jeg takker for svaret, som gir avgiftsbetalerne i Bergen lite å glede seg over i forbindelse med det som faktisk har skjedd i perioden 1991–2000. Det er riktig som statsråden sier, at fylkesmannen fører tilsyn både med kommunens budsjetter og med kommunens regnskaper. I budsjettene bør det etter mitt syn ligge et avgiftsbudsjett som forhåndsberegner avgiftene. I kommunens regnskaper forutsetter jeg faktisk at det ligger regnskaper også innenfor områdene vann- og avløpsavgifter. Kommunens egen revisjon konkluderer altså, etter flere runder med beregninger supplert av eksterne konsulenter, med at ulovlig høye avgifter er innkrevd over en tiårsperiode. Dette er en sak med mange prinsipielle sider, og det er viktig å få klare signaler fra landets kommunalminister. Hvordan kan det være mulig å kreve inn 350 mill. kr for mye i vann- og avløpsavgift, dersom fylkesmannen har utført sin kontrolloppgave? Hvilken tillit kan avgiftsbetalerne ha til et system som baserer avgift på selvkost, når kostnadene ikke kontrolleres? Tar ikke statsråden ansvar dersom fylkesmannens kontroll ikke avdekker ulovligheter i avgiftsberegningene?

Fremskrittspartiet

2003-02-26 00:00:00

0

Fremskrittspartiet viser gjennom sitt alternative statsbudsjett hvilken politikk vi ønsker å føre, hvis velgerne gir oss mandat til det. Det er selvfølgelig valget i 2009 som er avgjørende for hvilket styrkeforhold partiene faktisk skal ha i eventuelle regjeringsforhandlinger, slik det også var for de partiene som i dag sitter med regjeringsmakt. Fremskrittspartiet fører ikke en urealistisk og uansvarlig økonomisk politikk – tvert imot. Faktisk har bl.a. Statistisk sentralbyrå regnet på Fremskrittspartiets økonomiske opplegg og sagt klart ifra at vårt opplegg, slik vi innretter den økonomiske politikken, ville gitt mindre inflasjon og mindre press på renten – det motsatte av det representanten Sandal påstår. Vi vil komme tilbake til konstruktive regjeringsforhandlinger med andre partier hvis velgerne gir oss tilslutning for det i 2009.

Fremskrittspartiet

2007-11-27 00:00:00

0

Elektronisk kontroll eller hjemmesoning er et toårig prøveprosjekt som er igangsatt i seks fylker, og som skal evalueres. For en tid tilbake sa representanten Ingrid Heggø i NRK at denne ordningen nå skulle utvides til å gjelde hele landet, og at det var flere straffedømte som skulle få slik soning. Et par dager etter var komiteens leder, Anne Marit Bjørnflaten, ute i Nordlys og sa akkurat det samme, at denne ordningen nå skulle utvides til å gjelde hele landet. Rett før påske stilte jeg statsråden spørsmål om det var slik at det var laget forskrifter for at denne ordningen nå skulle utvides til å gjelde hele landet og ikke bare de seks fylkene. Svaret fra statsråden var at det ikke var tilfellet. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Er det statsråden som har rett i at denne ordningen ikke skal utvides? Eller er det Ingrid Heggø og Anne Marit Bjørnflaten som har rett?

Fremskrittspartiet

2009-04-28 00:00:00

0

Takk, det går an å gjøre det enkelt. Det som jeg tar ut fra svaret her, er at Norge har så mye penger at det faktisk er fornuftig for norsk økonomi å låne pengene ut billig og heller snu oss rundt og låne pengene hjem igjen dyrt når vi skal bygge bompengeprosjekt. Jeg kan ikke se at det å være rik betyr at du skal sløse vekk pengene og faktisk tape penger i bankmarkedet. Det er jo det denne regjeringen gjør. Når vi har en oljeformue, burde vi i alle fall la bompengeselskapene få lov til å låne penger fra oljefondet til den renten som Danmark får. I stedet er det altså sånn at når du bygger en bompengevei – og det gjelder jo stort sett de fleste veiene som denne regjeringen bygger – så tvinges du til å gå til privatmarkedet og låne penger. Veldig mange går til Kommunalbanken, men Kommunalbanken funder seg jo 97 pst. i utlandet, og dermed betyr det at presset i norsk økonomi blir akkurat det samme om du tar hjem egne oljepenger, eller om du går til City of London og tar hjem penger fra dem. Presset i norsk økonomi blir det samme, fordi du tilfører utenlandsk valuta i begge tilfellene. Forskjellen er at det som regjeringen gjør, er å sørge for at en eller annen bankmann i City of London eller et annet finansmarked sitter og tjener penger på dette, i stedet for at vi bruker vår egen oljeformue som vi har skapt, til å bygge de veiene som gir en positiv avkastning for dette landet. Vi har altså sett at du får tre og en halv krone for hver krone du investerer hvis du bygger hovedveier i Norge. Det er en god investering.

Fremskrittspartiet

2012-11-27 00:00:00

0

La meg takke forslagsstillerne for å ta opp temaet og for et godt forslag. La meg også berømme både forslagsstillerne og Kristelig Folkeparti for et veldig godt samarbeid om jernbane og samferdsel generelt. Det har vært et kraftig løft på jernbaneområdet etter regjeringsskiftet. Ja, det var en vekst også i bevilgningene i årene før, men nå ligger vi faktisk godt foran skjema for Nasjonal transportplan. Jeg registrerer at i innstillingen fra komiteen er det enkelte partier som sier at en er på etterskudd. Når det gjelder jernbane, ligger vi altså godt i forkant. For første gang på mange år, ja på tiår, reduserer vi nå forfallet på jernbanen. Det var et forfall som økte hvert år til tross for økte bevilgninger, fordi pengene ikke ble prioritert til å vedlikeholde infrastrukturen. Den prioriteringen gjør vi. Er det én ting vi har lært av alle de problemene som har vært med jernbanen, der folk blir stående på perrongen og vente på tog som ikke kommer, eller som kommer for sent, er det at infrastrukturen må være i orden for at jernbanen skal fungere. Det er spennende og flott å bygge nye strekninger, og det er også en del av det vi gjør, men vi må sørge for at det vi har, fungerer. Det handler om tillit. Det handler om at folk skal kunne våge å bruke jernbanen for å komme seg til jobb, og ikke minst komme seg hjem, hvis de har en stram timeplan der de skal rekke skole, barnehage e.l. Da er tillit det viktigste. Derfor er satsingen på vedlikehold noe av det jeg er mest stolt over at de fire partiene har fått til sammen. I tillegg bygger vi altså mer jernbane. Vi framskynder en rekke små og større prosjekter. Noe så enkelt som det å forlenge plattformene på Jærbanen gjør at vi i rushtiden kan begynne med doble vognsett i stedet for enkle. Det i seg selv gjør at vi får det som en foreslår i dette forslaget, nemlig et bedre tilbud i lokaltogtrafikken. Vi har også sagt at vi skal kjøpe flere togsett. På en del steder er togsettene åpenbart altfor dårlige. På Vossebanen og Gjøvikbanen kan vi ikke ha de settene som er, veldig lenge. Andre steder handler det om økt kapasitet. I den forbindelse må vi også bygge flere hensettingsspor, for vi begynner faktisk å få et parkeringsproblem på norsk jernbane. Det er for få steder å parkere togene når de ikke er i bruk. Det viser litt om hvor mange nye tog som kjøpes inn. Men det skal vi fortsette med – både å bygge parkeringsplasser og å kjøpe togsett. Det har blitt gjort flere ting. Det har blitt gjort forbedringer i rutetabellen til NSB flere ganger – for noen år siden, under den forrige regjeringen, og det ble gjort en ny revidering i 2014. Som følge av det er det nå over 100 flere togsett ute på sporene hver dag, både fordi en har planlagt det over tid, og fordi en gjorde det økonomisk mulig å gjøre enda mer enn det som var planlagt med nesten å få doblet antall avganger mellom Oslo og Stavanger, med å forlenge pendelen på Trønderbanen så man får med Melhus. Alt dette gjør at man når nye markeder og får flere til å ønske å bruke NSBs tilbud. Det å koordinere det opp mot lokal kollektivtransport, slik at en får en sømløs overgang fra buss til tog og motsatt, er også en del av det som gjør at kollektivtilbudet blir mer attraktivt. Jeg vil også ta med et punkt som går på hvordan man bruker tiden om bord. Vi må sørge for at det er mulig å få sitte for å jobbe, slappe av eller være på sosiale media om man ønsker det. Da er tilgang på bredbånd eller trådløst nett svært viktig. Det er veldig gøy å møte folk i Telenor som sier at dette har de kranglet om i 15 år – telekomselskapene, NSB og Jernbaneverket – om hvem som har ansvaret på hvilket sted, og hvordan de skal koordinere det. Ingen har blitt enige. Det har vi altså klart å ordne opp i på rundt ett år, rett og slett ved å få partene ned rundt samme bord i Samferdselsdepartementet, fordi dagens flertall ønsker og ser behovet for at ikke bare skal det være tog, men en skal også kunne bruke tiden effektivt. Det gir altså et bedre tilbud til folk når de er om bord, og det å frigjøre tid, det å gi tiden om bord en verdi, gjør at det blir mer interessant i seg selv å ta tog i stedet for å kjøre bil. Det merket vi da vi reiste rundt på landets jernbanestrekninger. Representanter fra de fire partiene som nå har flertall, har altså reist på alle strekninger med persontogtransport i løpet av noen dager nettopp for å treffe pendlere. Det de sier mange steder, er at det å kunne sette seg ned, åpne pc-en og begynne å jobbe gjør at tiden faktisk er arbeidstid og ikke tapt tid. Der er det en stor forskjell. Så økt vedlikehold, økte investeringer, flere togsett, bedre perronger, bedre kvalitet og nå i tillegg en reform som gjør at vi samler ansvaret mye tydeligere, tyder på at det som Venstre her ønsker, og som en samlet komité stiller seg bak, er noe som blir en realitet.

Fremskrittspartiet

2015-05-12 00:00:00