label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
0 | Jeg tror de fleste av oss har fått med seg gjennom lengre tid at retorikken til representanten Holmås går på at de rike skal tas. Det ble sagt før valget også, slik at man får jo på mange måter den regjering som velgerne har innsatt gjennom et valg. Men kan representanten Holmås med hånden på hjertet være helt bombesikker på at de som nå får en skjerpelse i form av de grepene man tar på arveavgiften, kun er de rikeste? Er han helt sikker på at det kun er de virkelig rike i Norge som nå rammes? Eller er det en ørliten mulighet for at det finnes noen bedrifter der ute som kanskje ikke nødvendigvis blir oppfattet av folk flest som så ekstremt rike, men som bidrar til verdiskaping, som bidrar til arbeidsplasser i Distrikts‑Norge, og som gjør en skikkelig jobb for dette landet gjennom å være etablert her og tilrettelegge for arbeidsplasser og verdiskaping, som nå rammes? Er han helt sikker på at det nå er kun de rikeste rike som tas med de grepene Regjeringen gjør? | Fremskrittspartiet | 2008-10-14 00:00:00 |
0 | Jeg har gjort meg noen betraktninger rundt avisene, som det har vært en del snakk om i dag med hensyn til mediestøtten, som det nå heter, og som det står på side 121 i innstillingen har vært en stor suksess – i hvert fall ifølge Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene. Men det er to ting som har overrasket meg med hensyn til hvordan avisene selv har stilt seg de siste årene. Allerede på begynnelsen av 1990-tallet begynte de første avisene å skrive sin egen dødsattest ved å fortelle at papiravisen kom til å dø. Jeg tror kampen om lesere ville vært en annen hvis bransjen selv hadde belaget seg på å vinne, ikke på å tape. Det var mange av oss som jobbet i mediebransjen i andre medier, som sto måpende og lurte på hvorfor avisene tok denne stillingen til seg selv. Det andre som overrasker meg, og som jeg også tror har vært uheldig for avisene, er at da man så at Internett kom, valgte man å gi bort innholdet sitt – som man tok betalt for i papiravisen – på Internett helt gratis. Nå står avisene foran en vanskelig jobb, de skal finne nye forretningsmodeller for å tjene penger på nye plattformer. Og så er det faktisk slik at noen aviser fortsatt klarer å være offensive på avisdelen, på det som kommer på papir, f.eks. Aftenposten. Mine barn leser hver uke Aftenposten Junior med stor glede, og jeg ser at Aftenposten har prøvd seg med enda flere nye produkter på papir som fungerer veldig godt. Så det er mulig. Slik jeg leser de fire partiene på s. 121, står det at mediestøtten er veldig viktig, og at denne skal økes. For det første er det veldig underlig for meg at man må trykke nyheter på døde trær for å få ta del i denne støtten, for støtten blir jo ikke tildelt andre medier. Internett er i vekst, og radio og tv holder seg bra i konkurransen om lesere, seere og lyttere. Spørsmålet som vi i Fremskrittspartiet noen ganger stiller oss, er om det er fornuftig at staten skal holde en bransje som selv sier at den skal dø, kunstig i live. Det er vel kanskje slik i en moderne og fremadrettet politikk, at man prioriterer dem som har framtiden foran seg, og ikke dem som har framtiden bak seg. | Fremskrittspartiet | 2012-12-13 00:00:00 |
1 | Det er et viktig tema, president. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-01-27 00:00:00 |
1 | Jeg har merket meg at Universitetet i Oslo har kuttet såpass mye. Det var overraskende mye, og det er en meget alvorlig situasjon. Jeg vil selvfølgelig følge opp i forhold til det som er nødvendige rammevilkår for universitetene. Men jeg vil presisere overfor representanten at de 350 forskerstillingene som er lagt inn til universiteter og høyskoler, er et meget godt bidrag til den basisen man trenger for forskning. Det Stortinget har gjort i forhold til å plusse på de 20 mill. kr, har jeg ikke forstått var på noen som helst måte en erstatning for et tidligere kutt, men en styrking av stipendiatstillingene, noe som forhåpentligvis vil styrke grunnlaget for universiteter og høyskoler. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-11-27 00:00:00 |
1 | Jeg vil i likhet med flere gi honnør til saksordføreren for en ryddig framstilling. Det er en framstilling som også SV i all hovedsak har stilt seg bak, selv om vi i utgangspunktet har litt forskjellig tilnærming til dette problemet. La meg knytte noen kommentarer til det, fordi det kan være nødvendig også for statsråden, som jo skal få dette til videre behandling. Etter SVs syn er det ikke behov for omfattende endringer i skattesystemet. Man tjener svært gode penger i Nordsjøen, særlig med de oljepriser som er nå om dagen, og det betyr at det skattesystemet vi har i oljesektoren, er et all right system. Man tjener gode penger, og staten tjener gode penger. Slik bør det da også være. Man skal likevel ikke være blind for at noen endringer kan være nødvendig, men vi ser altså ikke behov for omfattende endringer av skattesystemet. Det ble foretatt endringer for få år siden, til gunst for oljeselskapene, og de endringene som har kommet etterpå, har også vært til oljeselskapenes gunst. Den gangen oljeprisen lå på 9 dollar pr. fat, ble det foretatt omfattende endringer her i Stortinget som oljeselskapene har nytt godt av. Selv om oljeprisen bare var på 9 dollar pr. fat i ca. én måned, og så begynte å stige igjen, har endringene som ble resultatet av dette, vært der siden. Et av de store problemene for både oljeselskapene og det norske samfunn er at investeringsnivået i Nordsjøen varierer veldig – fra et toppnivå på nesten 80 milliarder kr til ned mot 50 milliarder kr. Nå ligger det vel et sted midt imellom. Det er klart at en så stor variasjon i investeringsnivået gjør at både leverandørindustri, samfunn og oljeselskap sliter. Det betyr at for samfunnet, for oljeselskapene og for verftene ville det være en stor fordel hvis man kunne klart å fase inn prosjekter mer forutsigbart og mer langsiktig for å få en jevnere investeringsstrøm. Det er et paradoks når man den ene dagen har 3 000 innleide arbeidere i tillegg til sin egen arbeidsstokk, som man f.eks. hadde på Aker Stord eller på Kværner Rosenberg, og dagen etter står helt uten arbeidsoppgaver overhodet. Det er klart at dette er en paradoksal situasjon og en forferdelig ulykkelig situasjon for dem som har sitt arbeid og levebrød i disse bedriftene. Dette er en hovedutfordring, ikke bare sett fra SVs ståsted. Jeg vil tro at flere vil være enig i at dette er en hovedutfordring. Vi har sympati for at man bør se om man kan klare å finne endringer – små felt og haleproduksjon. Det er klart det finnes mye olje og gass tilgjengelig, men av et slikt volum at de store oljeselskapene neppe ser det rentabelt å gå inn i det. Stortinget har jo allerede gjort vedtak om at man skal se på dette, og det er vi positive til – vi mener det er klokt. Jeg synes også det er riktig å se om skattesystemet kan stimulere til produksjon på disse små feltene, eller for den saks skyld på felt som skal stenges ned, der de store selskapene ikke lenger ser fortjenesten, men der kreative små selskap nok kan gjøre gode penger gjennom mange år. La disse korte kommentarene være SVs syn på dette. I all hovedsak gir vi altså tilslutning til saksordførerens framstilling. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-05-28 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål om tilsyn, også til utdanningsministeren. Departementet har ansvar for tilsyn med skoler i kommunalt, fylkeskommunalt og privat eie. Arbeidet med å gjennomføre tilsynet er lagt til Statens utdanningskontorer i fylkene. I Oslo er det etablert muslimske skoler, henholdsvis grunnskole og videregående skole. Fremskrittspartiet var og er kritisk til etablering av egne muslimske skoler, som etter partiets syn står i direkte motstrid med sterkt uttalte ønsker fra alle politiske hold om aktiv integrering. Etter det jeg har fått opplyst, har det ikke vært utført tilsyn med disse to muslimske skolene. Mitt spørsmål til statsråden er kort og godt: Hvorfor har det ikke vært tilsyn ved de muslimske skolene? | Fremskrittspartiet | 2002-02-27 00:00:00 |
1 | Hovedbildet av de områdene vi diskuterer i dag, er at sentrumspartiene, Arbeiderpartiet og SV er enige om hovedlinjene i politikken, selv om vi kan atskille oss på nyanser og detaljer. Og jeg fortsetter å gi statsråden honnør for å ha bidratt til viktige og positive omlegginger, som bl.a. det med Fredskorpset er et uttrykk for. Det tror jeg absolutt er helt nødvendig. Fredskorpset var stivnet etter mange, mange år og trenger den fornyelsen. Jeg vil også gi henne honnør når det gjelder å være offensiv på gjeldslette. Jeg er også glad for at både sentrumspartiene og Arbeiderpartiet stadig oftere vektlegger behovet for politisering av bistand, bl.a. i betydningen å bidra til fredsprosesser mange steder. Eritrea og Etiopia er nevnt som et mulig eksempel på et område vi kanskje kunne se om det gikk an å gjøre mer. Det foreligger nå en rapport fra en intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet som – så vidt jeg kan forstå – vil bidra til å gjøre dette veldig mye vanskeligere å få til. Det er dekket i siste nummer av Bistandsaktuelt, og essensen i forslagene deres er å legge en lang rekke støtteordninger, som i dag ligger direkte under departementet, inn under NORAD, og gjøre det til en del av NORADs virksomhet. Med forbehold om at jeg ikke husker feil, dreier det seg om støtte til det tidligere Jugoslavia, til Midtøsten og en serie andre land, som jo er helt vesentlig hvis vi skal kunne spille den rollen med en mer politisk bistand. Jeg er veldig skeptisk til dette. Dels vil det gjøre systemet mye mindre fleksibelt. En hovedgrunn – av mange – til at Norge har kunnet spille en vesentlig rolle i en del fredsprosesser, er at de samme personene som har drevet megling, også har tilgang på ressurser til å – så å si – kunne smøre den meglingen. Andre land som har et så klart delt forhold som f.eks. Canada, er nettopp av den grunn helt utelukket fra å spille en slik rolle. Dessuten har NORAD ingen kultur for denne politiske tenkningen. NORADs kultur – og det er ikke galt – dreier seg om utdanning, om vannboring, om veibygging, om infrastruktur. Det dreier seg ikke om å påvirke politiske prosesser. Så jeg ber om at det blir tenkt en gang til rundt denne rapporten. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-12-02 00:00:00 |
0 | Jeg må bare si til finansministeren at Fremskrittspartiet også vil advare sterkt mot å bruke krumspring eller forsøke å gjemme vekk bevilgninger. Men dette handler om hvordan en lager systemer, hvordan en behandler like infrastrukturtilnærminger på ulik måte. I dag er det sånn at flyplassinfrastruktur investeres i og bygges ut gjennom et statlig selskap som har fått tilført oljepenger, og som òg får øremerkede avgiftsinntekter. Men veier skal kun prioriteres innenfor statsbudsjettet, uten at man har et statlig selskap som får øremerkede avgiftsinntekter eller får tilført egenkapital. Begge deler er i prinsippet infrastrukturprosjekter, men når det gjelder det ene, har man et statlig selskap som organiseres fleksibelt, mens det andre må prioriteres opp mot alt annet. Hvorfor er det sånn at hvis du jobber på en flyplass, skal du kunne få oljepenger utenfor budsjettet, men hvis du skal legge asfalt, må du få oljepengene innenfor budsjettet? | Fremskrittspartiet | 2012-05-16 00:00:00 |
0 | Vi har en ordning i dag som kan gi støtte til kulturen, og det er gjennom private midler. Noen mener det vil bli mer til flere og at museene også vil dra nytte av dette. Gaveforsterkningsordningen er en tilleggsordning som jeg synes er meget, meget bra, og jeg synes det er synd at man ikke ønsker å vurdere eller se på ordningen, som gjør at man kan få mer ut av hver krone. Operaen er et eksempel på en institusjon som mottar privat støtte. De mottar veldig mye penger, og klart: Det går på bekostning av andre. Det er klart at de tar fra andre når de tar så mye sponsormidler som de gjør. Men dette er en ordning som statsråden synes er helt ok, og nærmest oppfordrer til. Men jeg vil si én gang til: Den tar fra andre. Noe mer penger til museene på nye ordninger er statsråden altså ikke villig til, har jeg forstått, men på hvilke andre områder ser statsråden at hun kan samarbeide med private når det gjelder museumssektoren? | Fremskrittspartiet | 2011-02-01 00:00:00 |
0 | Jeg kunne ikke unnlate å legge merke til at representanten Høybråten i sitt innlegg kom i skade for å si at mitt innlegg i stor grad var en motsetning i forhold til hva Fremskrittspartiet gjør i praktisk politikk, og at Fremskrittspartiet bl.a. med sine forslag om økt rettighetslovgivning bidrar til økt skjemavelde. Dette er en stor misforståelse. Å sikre innbyggernes grunnleggende rettigheter dreier seg ikke om økt skjemavelde, men sikring av rettigheter som de har krav på. Den saken vi nå har til behandling, dreier seg om regelverksforenkling og skjemabelastning som det offentlige pålegger næringsliv og innbyggere, og ikke om sikring av grunnleggende rettigheter som staten ikke oppfyller i forhold til innbyggerne. Det er intet parti i denne sal som har foreslått så mye forenkling av offentlig sektor og reduksjon av skjemaveldet som det Fremskrittspartiet har. Jeg la også merke til at statsråden i sitt innlegg kom med veldig positive signaler om det arbeidet som han akter å sette i gang med når det gjelder fortsatt reduksjon av skjemaveldet. Man bør forvente en kraftig fokusering fra Regjeringen når det gjelder dette arbeidet. Det er min oppfatning at statsråden gjennom en stortingsmelding bør orientere Stortinget om hva Regjeringen akter å gjøre i arbeidet med å forenkle skjemaveldet, slik at også Stortinget blir trukket aktivt inn i dette arbeidet. Regjeringens ambisjon bør absolutt være å være mye bedre når det gjelder dette arbeidet, enn den forrige regjeringen. Da kan vi komme et godt stykke på vei. | Fremskrittspartiet | 2006-02-02 00:00:00 |
0 | Jeg synes representanten fra Venstre tar opp mange viktige temaer som man bør ikke bare omtale, men diskutere i en slik melding. Jeg er enig med representanten fra Venstre, Breivik, i at det er viktig å sørge for at vi får mer myndige Nav-kontor. Når folk flest står i en håpløst vanskelig situasjon i en kommune, hvor går de hen for å få hjelp? Jo, de går til sitt lokale Nav-kontor. Da må vi sørge for at de har makt og myndighet, vedtaksmyndighet, de menneskene lokalt som kan ta de gode grepene og hjelpe folk, og sørge for at de får riktig hjelp til riktig tid og bedre oppfølging. Det er noe som også Vågeng-utvalget peker på – et arbeid som jeg synes det er viktig å ta med seg videre. Så er det viktig at man ikke bare gir mulighet til et større skjønn, men også har fokus på riktig bruk av skjønn for å kunne hjelpe folk raskere med det problemet man står oppe i. | Fremskrittspartiet | 2015-04-15 00:00:00 |
1 | Til det siste innspelet frå Kristeleg Folkeparti om dette å vurdera ei eiga miljølov, vil eg gjerne tilbakevisa det som vart sagt om at ein trekkjer konklusjonen i forslaget. Tvert imot. Det står i forslaget: «Stortinget ber Regjeringen utrede om det er hensiktsmessig å plassere den viktigste miljølovgivningen i en egen miljølov.» Det er ikkje noko bastant i det heile. Det burde vera heilt uproblematisk for regjeringspartia å gå med på eit slikt forslag, som er veldig uforpliktande slik det står. Så eg vil berre igjen utfordra og seia at det forslaget bør ein stø frå regjeringspartia si side. Så til Kristeleg Folkeparti, som er medlem av denne regjeringa. Kristeleg Folkeparti markerte seg sterkt, ikkje minst den 9. mars 2000, då Bondevik I-regjeringa gjekk av på grunn av ei miljøsak. Og i valkampen profilerte Kristeleg Folkeparti miljøet høgt, ikkje berre på det området me er inne på no, om barskogvern og biologisk mangfald, men òg på satsinga på kollektivtransport. Ein lova ein del ting innanfor miljøpolitikken. Mitt spørsmål til Kristeleg Folkeparti blir derfor: Er det den partnaren ein har valt som samarbeidspartnar, som er den partnaren det er lettast å få gjennomslag med for den politikken som Kristeleg Folkeparti lova seg vekk på i valkampen? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-06-11 00:00:00 |
1 | Det er godt at det er stor semje om eit så godt forslag. Eg har nokre ankepunkt. Skal vi gjere noko som ikkje fungerer godt nok – skal vi gjere meir av det, før vi får det til å fungere? Det har jo vist seg at MUL-ordninga ikkje har fungert. Det er langt frå Matagalpa i Nicaragua til ein butikk på Karl Johan – akkurat som det er langt «fra Namsos å te Royal Albert Hall». Vi snakkar om nasjonsbygging, og vi snakkar om å «empower» land til å kunne delta i ein handel. Eg er positivt innstilt til at vi no kan prøve det ut, for kanskje ligg løysinga i dei landa som ligg litt lenger oppe i form av å vere i stand til å handle. Eg er veldig positiv til at vi no utvidar til dei mellomlanda for å sjå om vi der kan gjere oss erfaringar. Men vi må også ned og finne ut kvifor det ikkje fungerer for MUL-landa. Om ikkje, fungerer det berre som eit avlatsopplegg. Vi kan seie: Vi har frihandel, vi har sagt velkommen – utan å gjere folk i stand til å komme. Det er ikkje marknadskreftene som kan ordne det – der må vi vere med og fasilitere. Det har Kyrkja gjort saman med handelsnæringa. Saman med ICA har dei, 300 meter frå der eg bur i Molde, opna ein butikk som er eit bindeledd direkte mellom meg og den fattige bonden i Afrika. Vi vil ha meir av det, meir av positive tiltak frå næringslivet og frå bøndene sjølve. Vi veit at også norske samvirkeorganisasjonar er inne her. Eg trur det kjem til å skje mykje på dette området. No når Regjeringa kjem med nye forslag, trur eg vi er på rett veg. Dei erfaringane vil vere dei viktigaste. Vi må få kjøtt på dette handelsbeinet utan å gå inn i for eller imot frihandelsdebatten altfor mykje. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-12 00:00:00 |
1 | Dette er litt underlig. Elementær økonomisk forståelse tilsier at hvis du allerede har bygd ut noe fra selskapene Lundins og DNOs side, er du ikke interessert i å være med på å finansiere enda mer. Det er derfor jeg sier at de økonomiske incentivene for å sørge for en elektrifiseringsløsning ikke er til stede for den sørlige delen av Utsira, for Gina Krog og for Edvard Grieg. Men derfor er jo rollen til det offentlige og til olje- og energiministeren særlig viktig. Da blir spørsmålet mitt til statsråden: Siden statsråden skiller mellom Stortingets mål og Stortingets krav, kan statsråden forsikre Stortinget om at det hele tiden er blitt kommunisert et klart mål fra departementets side om at Johan Sverdrup skal fullelektrifiseres, og at hele Utsira-området skal fullelektrifiseres? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-02-05 00:00:00 |
1 | Det som gjennom tusen år har vært vår aller viktigste eksportnæring, er fisk. I det store bildet kommer oljealderen til å være en liten parentes mellom den historien og den framtiden der fisk og sjømat igjen blir vår aller viktigste eksportnæring. Så hvordan vi forvalter dette evige gullet i havet, og hvem som har eierskap til disse ressursene, er spørsmål av kolossal nasjonal betydning. På mandag var jeg på et folkemøte i Mehamn og hadde gleden av å møte de som startet det kystopprøret som nå sprer seg til hele Nord-Norge. På mandag kommer det et charterfly fullt av folk fra Finnmark som har tenkt å protestere utenfor Stortinget, og de retter sitt sinne mot Røkke og mot regjeringen. De frykter at fisk som har vært ment for landanleggene langs kysten av Nord-Norge, i stedet skal forsvinne vekk på trålere som gir profitt til noen, men som gir lite verdiskaping til samfunnet som helhet. I tillegg har de fått et signal om at regjeringen ønsker å tillate den praksisen ved å gå bort fra det som har vært en tydelig politikk i Norge, nemlig at trålkvoter skal kunne knyttes til bestemte landanlegg og kommuner, slik at vi er sikre på at disse ressursene hører fellesskapet til og kommer befolkningen langs hele kysten til gode. Hvem skal eie fisken? Ikke noen få tråleredere, men hele folket i Norge. Hvordan får vi mest verdier ut av den? Jo, ved å sørge for at den bearbeides på land i Norge, slik at vi kan skape mest mulig verdier her i vårt eget land. Vil statsministeren vende Nord-Norge ryggen ved å tillate at trålkvotene ikke lenger skal være knyttet til et anlegg eller en kommune, men til såkalte regioner? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-02-26 00:00:00 |
0 | Like fullt er det slik at Norge har en bilpark med høy gjennomsnittsalder, og at Norge har stort behov for fortsatt bilbasert transport. Andre land, som har en betydelig yngre bilpark enn Norge, gjennomfører nå tiltak innenfor rammene av sine tiltakspakker for å få fart på økonomien. I Tyskland økes vrakpanten. Det har ført til nybilsalg, f.eks. i februar, som er det beste på mange år. Jeg har merket meg at i Italia forsøker man en vri, man kobler meget høy vrakpant til hvor energieffektivt nybilkjøpet er. Min oppfølging er derfor: Bør ikke samferdselsministeren være med på å legge til rette for en langt raskere fornyelse av bilparken for å få bedre energieffektivitet inn i transportsektoren? | Fremskrittspartiet | 2009-03-18 00:00:00 |
0 | Nå er ikke Fremskrittspartiet så populistisk som representanten Torgeir Michaelsen. Så om det norske folk er med oss eller ikke, er vi i hvert fall rasjonelle, fornuftige og konsekvente i våre holdninger til de etiske retningslinjene. Vi ønsker at Norge skal engasjere seg aktivt, f.eks. hvis man ønsker å forby ting, gjennom internasjonale organisasjoner. Når man forbyr et våpen, og det blir internasjonalt godkjent av alle at dette skal forbys - ja vel, så skal vi heller ikke investere i den typen våpen. Poenget er at når det er en bedrift som produserer en våpentype som finansministeren ikke liker, og man boikotter hele bedriften - som de 300 000 ansatte ved Lockheed Martin, som er verdensledende på teknologi, og som har gitt oss utrolig mange fordeler som vi nyter godt av hver eneste dag - så er det en inkonsekvent holdning. Når det gjelder barnearbeid, er det slik at alternativet for barna må være bedre enn det å arbeide. En rapport viser at i Bangladesh er alternativet barneprostitusjon, det er ikke skolegang. Vi snakker ikke om Norge anno 2008, vi snakker om Bangladesh anno 2008. Alternativet må være bedre. For hvorfor skal vi gjøre hverdagen verre for disse barna, når vi kan gjøre den bedre? | Fremskrittspartiet | 2008-06-12 00:00:00 |
0 | Det er en glede å kunne legge frem forslag fra representantene Harald T. Nesvik, Jan Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og meg selv om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet. | Fremskrittspartiet | 2007-05-09 00:00:00 |
0 | Det var oppklarende at NHO og andre mener det – «de andre» ble ikke nevnt. Jeg lurer på hvem det kan være. Man snakker om at de eldre trenger mer tilrettelegging, men her snakker vi om folk som er friske, her snakker vi om folk som ønsker å bidra lenger. Jeg tror ikke Norges Fotballforbund, for å ta et banalt eksempel, har drevet med noe utstrakt tilrettelegging for at Egil «Drillo» Olsen fortsatt er landslagssjef og har passert 70 år. Det går utmerket an. Mine spørsmål går på en annen av de uttalelsene som statsråden har kommet med. Hvorfor blir det vanskeligere å ansette eldre hvis folk skal bestemme sin egen pensjonsalder? Er det ikke, som jeg sa fra talerstolen, et av fundamentene i pensjonsreformen, et av tiltakene i pensjonsreformen, at folk på en bedre måte skal kunne ha fleksibilitet til å velge avgangsalder, kombinere pensjon og jobb, og at man enklere skal stimuleres til å jobbe? Eller er det noe fundamentalt her som jeg har misforstått når det gjelder prinsippene i pensjonsreformen? | Fremskrittspartiet | 2013-03-19 00:00:00 |
0 | Agderforskning har stått bak en rapport som heter Kulturen og det regionale Norge, en kartlegging av det som går på kulturpotten på statsbudsjettet og blir fordelt geografisk. Alle regioner har kultur som satsingsfelt. Derfor var det interessant å lese den rapporten og se hvordan staten, som den viktigste aktøren, har fordelt sine kulturpenger. Konklusjonen til Agderforskning var ganske klar: Selv om en tar vekk de store aktørene, spesielt her i Oslo-området, og Operaen, er det Oslo og det sentrale Østlandet som stikker av med mest penger. Det er innlandet, Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge som taper kulturpenger. Mitt spørsmål til representanten fra Senterpartiet er: Senterpartiet liker å betegne seg som et parti for DistriktsNorge. Hva vil Senterpartiet gjøre for å rette opp i denne skjevdelingen? | Fremskrittspartiet | 2009-12-15 00:00:00 |
1 | Vi gjorde endringer i finansieringen av Hva med oss? fordi vi mente det var forsvarlig å organisere arbeidet på en noe annen måte, og at vi skulle kunne klare å tilby like gode kurs og et forsvarlig og godt opplegg for målgruppen også med de budsjettene vi la opp til. Og jeg vil i utgangspunktet tro at Stortinget er opptatt av at vi skal bruke de pengene Stortinget bevilger, på en mest mulig treffsikker og effektiv måte. Så er det veldig viktig for oss å ha en god oppfølging og et godt tilbud til foreldre med funksjonshemmede barn. Det handler både om det brede velferdstilbudet rettet mot barna og om å få hjelpeapparatet til i større grad å møte disse familiene på en enhetlig måte. Det handler om oppfølging rundt de utfordringene som familier i den situasjonen kan få. Da har disse kursene vært en hjelp for mange, og det er derfor vi har bevilget penger til at kursene skal fortsette og kursene skal bestå. Jeg er ikke kjent med de rapportene som representanten her refererer til, så jeg vil ikke i utgangspunktet gå god for en beskrivelse av at kvaliteten på kursopplegget har gått ned. Men dette er selvfølgelig noe vi følger med på, og som vi vil vurdere når det gjelder både hvilke bevilgninger og hvilken organisering vi trenger rundt Hva med oss? i framtiden. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-18 00:00:00 |
0 | Jeg tror vi skal være tydelige på at vi her snakker om to vidt forskjellige ting. Det som representanten Andersen snakker om nå, er de unge uføre, som har gått uføre hele livet sitt. Som jeg sa i mitt første svar: Vi skal gjennomføre en evaluering i løpet av denne perioden og se på hvordan man kan sikre de svakeste en verdig inntekt, som denne regjeringen er svært opptatt av. Det skal vi finne gode løsninger på. Men de tilfellene jeg snakker om her, er de som blir uføretrygdede etter at de har vært i jobb. For disse vil det være rett og rimelig å ha den samme levealdersjusteringen. Det er riktig, som representanten Andersen sier: Fremskrittspartiet var imot levealdersjustering. Vi var det eneste partiet som var imot pensjonsreformen, men det var jo representanten Andersen og hennes regjering som innførte levealdersjustering, og det ville vært veldig oppsiktsvekkende hvis jeg som statsråd, ikke hadde forholdt meg til Stortingets vedtak. | Fremskrittspartiet | 2013-11-20 00:00:00 |
0 | Jeg registrerte i media for en tid tilbake at statsråden hadde foretatt en verdivurdering av Statkraft, og jeg ser også at statsråden ønsker å tilføre kapital til selskapet. Jeg vil på bakgrunn av dette spørre statsråden om han planlegger å legge fram en sak for Stortinget om delprivatisering og børsnotering av Statkraft. Dersom svaret på dette skulle være negativt, vil jeg be statsråden gjøre rede for de eventuelle prinsipielle forskjeller på delprivatisering av Statkraft og delprivatisering av Statoil, som Regjeringen og Arbeiderpartiet nå støtter. | Fremskrittspartiet | 2000-12-07 00:00:00 |
0 | Bestandsmålet for jerv er ifølge rovviltforliket 39 ynglinger. I fjor ynglet det 51 jerv, en overoppfyllelse på 30 pst. I rovviltregion 1 skal det ifølge forliket ikke finnes jerv. I Luster er populasjonen av jerv allikevel høy og medfører store utfordringer for både utmarksnæringene og villreinen i Vest-Jotunheimen. Luster er på mange måter porten mot Vestlandet, og etablering av en jervstamme der kan åpne hele Vestlandet for jerv. Hva vil statsråden foreta seg for å sørge for at jerven ikke får fotfeste i Luster? | Fremskrittspartiet | 2009-05-13 00:00:00 |
1 | Jeg deler statsråd Normans betraktninger om at vi har andre og viktigere virkemidler for å sikre ytringsfriheten enn akkurat konkurranseloven, som vi snakker om her. Det er allikevel naivt å ikke ville se i øynene at i et marked der vi har fire store kjeder, må man som liten produsent levere alt for at man skal få komme inn. Blir man en for liten produsent, får man ikke levert. Man har da én kunde. Og det sier seg selv at det da oppstår et bindingsforhold, en type lojalitet som gjør det vanskelig å ta opp saker ut fra egeninteresse og egne krav. At det i hvert fall har noe med ytringsfriheten å gjøre, synes jeg er en selvfølge. Sjøli sier at markedet «fungerer aldeles utmerket». Det er klart at hvis man mener at markedsliberalisme er den store, sanne virkeligheten som skal løse alle problemer, kan man dra en slik konklusjon. Det er derfor hyggelig å høre at statsråd Norman mener at det ikke er så enkelt. Han ser at det er problemer for små butikker og små produsenter. Konkurransetilsynet uttrykker stor skepsis med hensyn til utviklingen i det samme markedet. Så det er ikke slik at markedet «fungerer aldeles utmerket». Det Norman ikke la vekt på, var forbrukernes interesser, som jeg er opptatt av. Sjøli sier videre at hun er fornøyd fordi «alle får mat» til jul. Da sier jeg – selv om det går utover denne debatten – det er kanskje nok mat til alle, men det er faktisk ikke alle som får det heller med den utviklingen vi har i Norge i dag. Og en annen ting som kanskje er viktigere etter den siste tidens avsløringer, er: Hva slags mat er det vi får til jul? Det burde vi kanskje være opptatt av. Jeg er også enig med statsråd Norman i at Næringsmiddeltilsynet har gjort og gjør en fin jobb, noe som er veldig viktig. Men for min del er forbrukerinteressene veldig viktige. Knudsen fra Fremskrittspartiet viste også til Forbrukerrådet som her har en viktig rolle. Vi hadde den saken oppe for noen dager siden, og i den sammenheng er det riktig å reise spørsmålet om hva som er hensikten med å forandre strukturen på Forbrukerrådet, der vi går ned fra 19 kontorer til 10 kontorer. Vil det styrke forbrukernes interesser? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-16 00:00:00 |
0 | Jeg vil takke forsvarsministeren for svaret. Jeg har lyst til å fokusere på et par forhold. Den nye strategien som McChrystal har skissert, innebærer, slik jeg har oppfattet det, kort fortalt at de internasjonale styrkene i mye større grad er ute blant befolkningen i Afghanistan og gir dem sikkerhet, og i mindre grad – igjen for å sette det helt på spissen – lukker seg inne. I hvilken grad oppfatter forsvarsministeren at det er enighet, forståelse og aksept blant ISAF-partnerne om en slik strategi? For det vil vel bety noe med tanke på hvilke soldater man sender og hvordan man opererer, og det er en ganske stor forskjell for enkelte av de landene som i dag er til stede. Vil forsvarsministeren si noe om nivået på det norske militære engasjementet? Dette har jo vært kommentert, ikke minst i forbindelse med at Stoltenberg-regjeringen fortsatte i regjeringskontorene og vi fikk Soria Moria II, hvor det var formuleringer som skapte noe usikkerhet rundt dette. Det er derfor greit om forsvarsministeren slår fast hva som er gjeldende politikk der. Så er situasjonen, som vi har vært inne på før i denne debatten, at konflikten i Pakistan selvfølgelig også påvirker hva som skjer i Afghanistan. For at den internasjonale militære operasjonen skal fungere i Afghanistan, er man avhengig av å få ulike former for forsyninger inn i landet. Vil forsvarsministeren si noe om hvordan utviklingen i Pakistan påvirker denne delen av arbeidet i Afghanistan, og hvordan man har søkt å løse dette for å sikre at de internasjonale styrkene kan levere fullt ut også i tiden fremover? | Fremskrittspartiet | 2009-11-17 00:00:00 |
0 | La meg først takke for et godt spørsmål fra representanten Klinge. Politianalyseutvalgets mandat var å utarbeide en ny politistudie som skulle danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av politietaten. Organisering av etaten var ett av temaene som skulle utredes, herunder politidistriktsstrukturen, som representanten Klinge selvfølgelig er godt kjent med. Departementet besluttet derfor i januar 2013, altså under den forrige regjeringen, at ledige politimesterstillinger skulle besettes ved konstitusjon frem til og med 31. desember 2014 – dette for å unngå å komme i en situasjon der det ved en eventuell fremtidig reduksjon i antall politidistrikter vil være flere politimestre som sitter på åremål, enn det er politidistrikter. Politianalyseutvalget ga sin innstilling 19. juni 2013 gjennom NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer. Der foreslås det, som representanten er kjent med, en omfattende strukturreform. Departementet arbeider nå med politianalysen og oppfølgingen av den, og lederne i politiet og ikke minst politimestergruppen er sentrale i det arbeidet som denne omstillingen vil medføre. Det er krevende, dette arbeidet. Samtidig som endringsarbeidet skal gjennomføres, må politiet forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Jeg er trygg på at politilederne utfører et godt arbeid. Jeg har også erfart at politiorganisasjonene – og dette er viktig – har forståelse for at det er hensiktsmessig med konstitusjoner i etatens lederstillinger i den perioden vi nå er inne i. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere en forlengelse av de midlertidige lederstillingene ut 2015. Vi er altså avhengige av hvordan fremdriften i den nye politireformen vil være, også i denne sammenhengen. | Fremskrittspartiet | 2014-05-07 00:00:00 |
0 | Denne saken handler ikke konkret om å være for eller imot vern av Åbødalsvassdraget i Sauda. Det handler derimot om hvordan sentrale myndigheter behandler lokalsamfunn, og om de demokratiske spillereglene. Åbødalsvassdraget ble vernet under arbeidet med suppleringen av verneplanen, slik saksordføreren var inne på. Det som er spesielt, er at en ikke gjennomførte ordinær saksbehandling. Det innrømmer statsråden i brevet til komiteen, der han skriver at det ikke ble gjort grundig behandling. Det ble ikke tilstrekkelig konsekvensutredet, og berørte parter ble ikke hørt i forkant av vernet. Flere av disse uttrykker fortsatt frustrasjon over at ingen har villet lytte til deres virkelighetsbeskrivelse. De føler seg altså regelrett overkjørt av storsamfunnet. Selv om hensikten med vernet kanskje var god, er det ikke slik en skal behandle lokalsamfunn – store eller små. Saken er spesielt aktuell siden vassdraget er godt egnet for småkraftprosjekt. En vet hvordan kraftbalansen er i mange deler av landet. Sauda-området er ikke veldig godt stilt på sikt når en tar med Haugalandsområdet. Flertallet på Stortinget var i realiteten egentlig imot vernet, i hvert fall hvis vi skal tro det de sa ute i media, både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Arbeiderpartiets Rolf Terje Klungland, som da var i energi- og miljøkomiteen, sa sågar på Stortinget: «Vi registrerer at regjeringspartiene» – som da var Bondevik II-partiene – «ikke vil gjennomføre en ordinær behandling av vassdragene Vaulo m/Langfossen og Saltåna samt Åbødalsvassdraget før vernevedtak fattes, men vi tar det til etterretning. Vi har likevel behov for å bemerke at dette er feil, og at enkelte partier i denne sammenheng må ha samvittighetskvaler i forhold til prinsippet om lokaldemokrati og lokal medvirkning.» Dette med samvittighetskvaler må jo også gjelde både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som altså stemte for dette vernet, til tross for at de jo så at prosessen her var fullstendig galimatias. Nå har Senterpartiet og Arbeiderpartiet sjansen til å lette sin dårlige samvittighet og kvitte seg med problemstillingen. Da er det veldig trist å konstatere at Arbeiderpartiet og Senterpartiet her bare legger saken i en skuff, glemmer gamle synder og går videre i håp om at folk ikke skal huske det. Men folk husker slike ting, fordi de tror – de har i hvert fall stolt på det så langt – at når Stortinget vedtar demokratiske spilleregler, skal de også følges. Det er veldig trist å registrere at det ikke skjer i denne saken. Dermed tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet. | Fremskrittspartiet | 2007-06-08 00:00:00 |
1 | Jeg har dette spørsmålet til kommunal- og regionalministeren: «Odda-samfunnet står i fare for å miste 150 arbeidsplasser. Dette er et hardt slag for en kommune som i løpet av 30 år har mistet 1 000 industriarbeidsplasser, og for en region som er i tilbakegang når det gjelder folketallet. Vil statsråden sørge for at det blir tatt et samlet grep for å redde arbeidsplasser og tilføre nye i Odda og Indre Hardanger, og hvilke initiativ vil statsråden ta?» | Sosialistisk Venstreparti | 2002-02-27 00:00:00 |
1 | Jeg er redd for at det ikke forholder seg slik. Alle de tiltakene som Meltveit Kleppa nevner, er det fullt mulig å realisere 100 pst. gjennom Aetat. Som representanten Meltveit Kleppa sier, har vi vært varme forsvarere av spesielle tiltak som har vist seg svært hensiktsmessige, og som Aetat ikke har villet samarbeide om. Det er vi skuffet over, og det har vi gjentatt. Jeg tror det er forstått. Derfor ønsker jeg – og SV – at forsøksordningene nå kanaliseres gjennom Aetat, og at det ikke lages en alternativ veg. Det må bli slutt på at Stortinget ser seg tjent med å bevilge til enkeltprosjekter innenfor Aetats virksomhetsområde. Vi ønsker at Aetat skal greie å gjøre dette selv, men vi tror ikke at Aetat blir flinkere til å gjøre det ved at vi fratar dem ansvaret. Tvert imot – ansvaret skal ligge hos Aetat, og vi skal påpeke hvordan vi forventer at Aetat forvalter ansvaret. Det må være Stortingets rolle. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-02-20 00:00:00 |
0 | Jeg takker for spørsmålet, for det gir meg en anledning til å si litt om Fremskrittspartiets engasjement når det gjelder eldreomsorgen. Vi er nå, som vi alltid har vært, opptatt av at eldreomsorgen skal være god. Den skal være mangfoldig, og den skal være lagt til rette slik at den er best mulig tilpasset den enkelte eldres behov. Noen har behov for sykehjemsplasser, andre ønsker seg gode tjenester og trygghet for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Derfor er det så viktig at regjeringen på bred front iverksetter tiltak i samarbeid med kommunene for å få det til. Vi har innført en ordning der staten tar halve regningen når kommunene bygger sykehjem. Vi prioriterer kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren, vi styrker kompetansen hos de ansatte, vi innfører et kommunalt helse- og omsorgsregister, vi ser nærmere på et forslag om et permanent pårørende- og brukerutvalg, og vi vil innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren – for å nevne noen av de viktige områdene regjeringen nå jobber med for å styrke eldreomsorgen. | Fremskrittspartiet | 2014-12-18 00:00:00 |
1 | Det er jo opp til enhver å gi uttrykk for den forvirring som rår i hodet på en, og jeg følte nok at Lønnings siste innlegg var en slik situasjon. Under alle normale omstendigheter er dette et oversendelsesforslag, sa representanten Lønning, og viste til Voksenåserklæringen. Den faktiske situasjon – jeg går ut fra at Lønning har lest innstillingen – er følgende: Det er tre- fire satsingsområder. Ett av disse satsingsområdene er kompetanse og utdanning. Man trekker ingen konklusjoner av dette, men man understreker at dette skal være et satsingsområde. Vi prøver å hjelpe Regjeringen – og vi prøver å hjelpe Stortinget – til å trekke den konklusjonen som er den mest nærliggende. Og den mest nærliggende konklusjon som er å trekke, er at vi bør ha som ambisjon å nå et gjennomsnitts OECD-nivå i løpet av rimelig kort tid. Det er det normale, og det er det vi innbyr Stortinget til å fatte et vedtak om, og med det gi statsråd Sponheim den drahjelpen Stortinget kan gi i denne saken. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-03-26 00:00:00 |
1 | Om ein dissekerer kvar enkelt del av det vi flytter over, kan ein sikkert gjere det smått nok. Poenget er at mange bekker små vert ei stor å – det gjeld òg for dei oppgåvene vi flytter over. Nokre er store, og nokre er mindre. Ser ein heilt enkelt på dette, kan ein gjerne latterleggjere det og seie at det er ei lita oppgåve. Poenget er at vi flytter oppgåver på grunnskuleområdet over til fylkeskommunen, og då er det naturleg å flytte rettleiinga knytt til dei oppgåvene over òg. Men det vi seier, er at fylkesmannen framleis skal ha tilsyn, lovlegheitskontroll og klagesaker, og då er det òg eit rettleiingsansvar knytt til det, som fylkesmannen framleis skal ha. Så når ein snakkar om rettleiing i fylkeskommunen, er det knytt til dei oppgåvene ein faktisk flytter over. Det ser eg på som ein demokratisk styrke. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-10 00:00:00 |
1 | Det er en stor utfordring for vårt samfunn hvordan vi skal klare å lage levende bymiljøer, hvordan vi skal klare å lage en luftkvalitet, eller lage miljø i det hele tatt, for ungene våre, og for andre dom bor i byene, slik at det er levelig. Det betyr at det å få flere folk til å bruke kollektivtransport er en hovedutfordring. Grunnen til at vi har valgt ikke å støtte forslaget i dag, er simpelthen at vi oppfatter det slik at dette er en del av en litt større diskusjon. Vi har selv fra SVs side i sin tid fremmet forslag om momsfritak for investeringer i kollektivtrafikken. Dette fremmet vi i forbindelse med saken om redusert matmoms, som ble fremmet her for 1½–2 år siden – kanskje det er enda litt lenger siden. Det gjorde vi simpelthen for at vi skulle bedre kollektivselskapenes mulighet til å investere for å redusere prisen og øke avgangene. Vi er enig med Senterpartiet i at det er en hovedutfordring hvordan vi skal sørge for å få flere til å reise kollektivt, og mindre privatbilisme, særlig i byene. Grunnen til at vi har valgt ikke å støtte dette forslaget denne gangen, er simpelthen at vi tror at det å ta denne diskusjonen bitvis, slik vi oppfatter at det vil være med dette forslaget, vil være uklokt. Dette er en liten del av en større diskusjon. Det dreier seg om bevilgninger til kollektivtrafikken for å få prisen ned, for å få hyppigere avganger og for å gjøre det mer attraktivt for vanlige reisende å bruke kollektivtransport. Det dreier seg også om hvordan vi skal bedre de generelle rammevilkårene for turoperatører og kollektivtrafikkselskap i byene og andre steder. Det betyr at dette forslaget som sådant kan være ett av flere som vi synes det er klokt å diskutere. Jeg er som sagt usikker på om det er klokt å ta dette bitvis på den måten som Senterpartiet har gjort. Det er grunnen til at vi i denne innstillingen har valgt ikke å støtte forslaget, men vi mener det kan være klokt å komme tilbake til dette og flere forslag i en større diskusjon om hvordan man skal gi skatteincentiv og skattestimuli for å få folk til å bruke kollektivtransport. Vi er ikke prinsipielt motstander av den måten å tenke på som Senterpartiet her gjør, men vi har valgt ikke å støtte dette forslaget simpelthen fordi det er en del av en litt større diskusjon. Vi mener imidlertid at den utfordringen som Senterpartiet tar opp, er viktig, vi mener at denne diskusjonen er viktig, og vi synes det er trist å se at særlig den sittende regjering har brutt sine valgløfter en masse når det gjelder å støtte kollektivtrafikken. Det var en av de viktigste sakene, særlig for Kristelig Folkeparti, i siste valgkamp, og vi ser ikke noe resultat av dette. Det er nedslående, og det gjør bl.a., som Senterpartiet helt riktig påpeker, at luftkvaliteten i våre byer blir forringet år om annet. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-03-18 00:00:00 |
1 | Det er en veldig viktig problemstilling representanten tar opp. Jeg reagerer veldig sterkt på det som har kommet fram når det gjelder antisemittisk mobbing på norske skoler. Det er noe som er fullstendig uakseptabelt, som rammer jødiske barn i Norge, og som både skoleverket, de elevene det gjelder, og muslimske miljøer – siden det her, så vidt jeg kan forstå, i stor grad er elever med muslimsk bakgrunn det er snakk om – er nødt til å ta tak i. Jeg kommer til å kreve at de tar tak i det. Det er skremmende holdninger som har kommet fram i NRKs reportasjer, og vi må ta tak i det på forskjellige måter. Det ene er å fortsette å forsterke det generelle mobbearbeidet i skolen med et særlig fokus på rasistisk mobbing. Det er en særlig alvorlig og hatefull form for mobbing. Så må vi formidle kunnskap om historien om jødedommen som religion. Derfor oppfordres f.eks. norske skoler til å markere Holocaust-dagen 27. januar hvert år, for å forsterke det historiske minnet om holocaust. Vi fokuserer på dette med hensyn til læremidler, og vi deltar nå i en internasjonal arbeidsgruppe som skal fremme holocaustundervisning. Det er helt feil at Regjeringen ikke tar tak i dette. I dag har Kristin Halvorsen invitert forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund til et møte – det skal finne sted senere i dag – nettopp for å diskutere hvordan vi kan jobbe videre med dette. Kunnskapsministeren har også vært ute med kraftige reaksjoner i forbindelse med det som nå er avdekket. Så vil jeg advare mot det representanten gjør, nemlig å blande inn Israels politikk i spørsmålet om mobbing av jødiske barn. Jødiske barn i Norge skal slippe å stå til ansvar for det Israel gjør, og det er et ansvar vi må ta alle sammen. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-03-17 00:00:00 |
1 | La meg takke interpellanten for at hun har reist dette viktige temaet. La meg også takke for mange gode innlegg fra talerstolen om betydningen av foreldreengasjement i skolen. Det er riktig, som svært mange har sagt, at dette er en veldig viktig arena, og vår regjering skal på ulikt vis sørge for å styrke dette. La meg også være enig i representanten Dørums betraktning over det pregløse språket som ofte føres i noen byråkratiske utlegninger. La meg også si at jeg er enig i det eksemplet han har, og si at det nå er slutt på at noe heter oppvekstsenter i Norge, at vi går tilbake og kaller det for det det er, nemlig skoler og barnehager. Jeg irriterer meg over disse oppvekstsentrene som jeg nå ser rundt i Norge. La oss bruke det gode språket vi har, ordentlig og ikke kamuflere det. La meg også si til representanten Gundersen at reproduksjon av sosial ulikhet, tar vi tak i i vår regjering. Det er riktig at vi vet dette, men det er påfallende å se hvor viktig foreldresamarbeidet er for å unngå dette. Det man kan si, er at skolen kan og skal spille en mer aktiv og bedre rolle enn det vi i dag har lyktes med. Dette gjelder for mange regjeringer, så dette er et ansvar som kollektivt hviler på vårt samfunn, at vi ikke har vært dyktige nok til å få skolen til å bli et verktøy for sosial likhet. Det skal vi se om vi klarer å reise en debatt om og ha mange forslag til i den stortingsmeldingen som vi vil komme med oppunder jul. Vi tror det er spørsmål rundt denne aksen, som interpellanten nå har tatt opp, som det vil bli en viktig diskusjon om, nemlig om foreldre i skolesamarbeid. Vi har mange gode eksempler fra norske skoler som lykkes godt med dette. La meg avslutte med et eksempel fra Sverige. Inkluderingsministeren og jeg har besøkt Rinkeby skole utenfor Stockholm. Det var interessant å se at en skole som nesten var en krigssone, er blitt et internasjonalt kjent eksempel på en mønsterskole. Forandringen startet med at rektoren tok kontakt med foreldrene og spurte dem: Hva vil dere med skolen? Foreldrene svarte tre ting: Vi vil ha en god skole for våre barn, slik at de får seg arbeid. Vi vil ha trygghet i barnas skolegang, og vi vil ha en skole som ser pen ut. Dette var en skole med i stor grad innvandrerelever, som nesten hadde mislyktes i alt som det går an å mislykkes i. Nå er denne skolen en av de beste faglige skoler i Sverige og en av de beste i Europa innenfor mange disipliner, ikke minst når det gjelder realfag. Hvis man spør nesten hvem som helst av norske foreldre, vil jeg tro at de vil svare omtrent akkurat det samme: Vi vil ha en god skole som gir utdanning for våre barn, slik at de får seg jobb og lykkes i livet. Vi vil ha en skole som gir trygghet rundt barnas oppvekst og liv. Vi vil ha en skole som ser pen ut, som gjør at man får lyst til å gå på skolen, og som motiverer til læring. Dette er vel kanskje også da en del av det svaret som interpellanten egentlig etterspør. Hva skal vi som utdanningsmyndighet og samfunn legge til rette for? Ja, det er dette: Vi skal ha gode skoler for våre barn. At foreldrene har en selvfølgelig del i skolen, er også riktig. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-05-22 00:00:00 |
0 | Tinglysingen i Norge pr. i dag fungerer bra. Det har blitt hevdet, spesielt fra Arbeiderpartiet, at siden det praktiske rundt tinglysingen ikke er problematisk, bør heller intet gjøres med den, en i og for seg god, gammeldags, stokk konservativ holdning. Spørsmålet er vel heller om vi skal være i forkant og derfor foreta en omorganisering med tanke på fremtidens behov. Det er intet prinsipielt som tilsier at det absolutt er en del av den dømmende makt som må stå for det forvaltningsmessige med å føre tinglysingsregistrene. Antakeligvis ville det også i denne sammenheng være en fordel om forvaltningen ble lagt inn under det ordinære forvaltningsapparatet, altså den utøvende makt, og man på den måten fikk et klarere skille og klarere linjer mellom forvaltningen og domsfunksjonen. For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre god juridisk kompetanse der hvor kvalitetssikringen av hva som skal tinglyses, og hva som skal nektes tinglysing, finner sted. På den bakgrunn ser vi det som enklere å bygge opp ett sentralt og vel fungerende fagmiljø enn 18 regionale miljøer. Det vil også være færre aktører for brukerne å forholde seg til. Altså vil det bli mindre problematisk å vite hvilke eiendommer som hører under hvilken registreringsenhet. Fremskrittspartiet er fornøyd med at panteboken lokaliseres til Ullensvang i Hardanger. Det å ha et sentralt gjenpartsregister med et helhetlig arkivsystem er en klar fordel. Når dette er sagt, vil det være avgjørende for en godt fungerende sentral enhet at man foretar en digitalisering så raskt som mulig. Dette vil lette bruken for de ansatte og også tilgangen for brukerne. Det er ingen grunn til at skanning av gjenparter ikke kan starte før flytting. Det kan starte med en gang, og da i og for seg forenkle også flyttingen over til Ullensvang. Et svært positivt bidrag for en fremtidsrettet tinglysing er at komiteens flertall også går inn for en sentral tinglysingsenhet, altså i utgangspunktet ett kontor og ett organ. Som tidligere nevnt, vil det være mulig å bygge opp en god juridisk kompetanse for kvalitetssikring av det arbeid som der foretas. Det vil også i samspill med panteboken være en fordel at det er ett tinglysings- og ett gjenpartsregister. Å skulle ha 55 eller 18 enheter som skulle betjenes, ville naturligvis skape merarbeid uten nødvendigvis bedre kvalitet. Det vil naturligvis også være slik at det på sentralt hold må bygges opp en velfungerende føringsenhet. Her vil det være formålstjenlig å søke å dra veksel på den kompetanse som allerede finnes på området. Altså er det spesielt viktig å få med seg personer som kunne tenke seg å arbeide videre i de nasjonale tinglysingsregistrene. Også i forhold til det sentrale tinglysingsregister er det viktig med digitalisering, spesielt i forhold til brukerne. For at dette skal forløpe på en smidig måte, ser Fremskrittspartiet behovet for å sette i gang digitaliseringen nå og flytte tinglysingen etter hvert som de respektive føringsenheter i dagens system er digitalisert og rede til å overføres. Ved en god digitalisering vil brukertilgjengeligheten bli bedre enn i dag. Når både tinglysingen og panteboken er tilstrekkelig digitalisert, vil det være mulig å hente ut all relevant informasjon for alle som vil bli koblet opp mot registrene. Dette betyr at både kommunene og andre relevante aktører som har behov for denne informasjonen, får en god og bedret tilgjengelighet også utover sitt eget sogn. Dette vil spesielt være hensiktsmessig ved omsetning av eiendommer utenfor sitt geografiske nærområde. Både kommunenes tekniske avdelinger og serviceenheter vil kunne gi et mer helhetlig bilde av hvordan en eiendom faktisk skal fremstå. Det blir mulig for en person å få utskrift ikke bare av reguleringsstatus, men også av de servitutter som eiendommen omfattes av. Altså kan man få et helhetlig bilde uten å måtte løpe rundt fra kontor til kontor som til dels har stor geografisk avstand. I hvilken grad kommunene skal få mulighet til å utføre flere oppgaver enn kun å gi utskrifter, får man komme tilbake til. I den sammenheng er kvalitet og sikkerhet det som er avgjørende. Likevel vil jeg bare nevne at så lenge den endelige tinglysingsprøving skal skje sentralt, vil det eventuelt være kongruens i forhold til tid som kan tenkes å være av interesse, altså en form for kvittering for innlevert, men ikke endelig godkjent tinglysing. Når det gjelder tinglysingen, skal som sagt føring og prøving foregå sentralt. Samtidig ser vi at det er mye kompetanse som ligger hos dem som i dag arbeider med tinglysing. Denne kompetansen bør Kartverket sikre seg på en best mulig måte. Dette vil det være hensiktsmessig for Kartverkets helhetlige arbeid å ta ut også på andre områder. Ved å sikre seg denne kompetansen, også ved fylkeskartkontorene, vil man kunne gi en god og ikke minst helhetlig veiledning for kommunene og de andre aktørene i eiendomsmarkedet. Dette er en stortingsmelding. Altså kommer Regjeringen tilbake med de konkrete forslag til lovendringer som må til. Det er i den sammenheng man kommer tilbake til spørsmålet om objektivt ansvar ved feil, spørsmålet om kommuners konkrete rolle og slike ting. Og en del av de detaljene som tidligere har vært oppe i debatten utenfor denne sal, vil naturligvis først få sin endelige avklaring i forbindelse med Regjeringens forslag på de områdene. | Fremskrittspartiet | 2002-06-12 00:00:00 |
0 | Jeg skal love at Fremskrittspartiet skal være konstruktive, som vi alltid er i den type debatter. Vi skal være med i debatten, og vi skal være med og fremme forslag til løsninger. Vi har i hvert fall også som det eneste partiet allerede i utgangspunktet levert et representantforslag knyttet til omsorgssektoren og en alternativ finansieringsmåte av pleie- og omsorgssektoren, nettopp for å bruke også den økonomiske biten som et incitament. Når man snakker om krise: Det som bekymrer meg mest, er at representanten Skjælaaen her gir uttrykk for at han ikke kjenner til at det er noen krise i sykehusene. Man skyver rett og slett vekk det faktum at sykehusene innrapporterer at pasientene på enkelte områder nå snart ikke får behandling i sykehus fordi det ikke er penger til det. Vi ser ferdige, åpne avdelinger på St. Olavs Hospital i Trondheim som ikke kan tas i bruk på grunn av pengemangel. Det er på tide at også regjeringspartiene tar inn over seg at situasjonen i spesialisthelsetjenesten må det gjøres noe med, slik at norske pasienter får den hjelpen de har behov for, også innenfor de tidsrammene de har behov for den. | Fremskrittspartiet | 2006-10-05 00:00:00 |
0 | Det synes jeg i grunnen var en festlig vinkling, fordi Fremskrittspartiet øremerker 200 mill. kr mer enn Regjeringen til videregående opplæring. Regjeringen øremerker ikke penger til dette. Det er hele poenget. Regjeringen lar det være opp til fylkeskommunene – og for så vidt også til kommunene når det gjelder grunnskolenivået – å prioritere disse pengene. Vi sier ikke at lokalpolitikere har noe dårligere vett enn det vi har her. Det vi sier, er at de står overfor en rekke vanskelige prioriteringer lokalt, og erfaringene viser jo fra undersøkelser som er kommet så langt i år, at pengene ikke havner i skolesektoren. I vår sa tre av fire rektorer på skolene at de ikke hadde fått en eneste krone mer for dette budsjettåret. De kunne ikke bruke mer til vedlikehold, de kunne ikke bruke mer penger til lærere. De hadde ikke sett noen endring fra 2005 til 2006. Det er realiteten. Vi kan sitte her og si at vi er så flinke til å bevilge penger til kommunene, men når kommunene ikke bruker pengene på de viktigste sektorene, er det vårt ansvar å gi et styringssignal. Det styringssignalet som Fremskrittspartiet sender, er at pleie og omsorg og skole er de to viktigste jobbene for kommuner og fylkeskommuner. | Fremskrittspartiet | 2006-12-11 00:00:00 |
1 | Odd Holtens virkelighetsbeskrivelse her er ikke helt korrekt. Jeg husker til og med at Odd Holten og jeg i finanskomiteen for noen år siden forhandlet med Arbeiderpartiet og faktisk ble enige om et flertallsbudsjett – én gang, riktig. Men vår sjanse bød seg jo fordi sentrumspartiene ikke samarbeidet på samme måte den gangen som nå. Det er også en helt feil beskrivelse av SVs holdning i Stortinget i f.eks. Hanna Kvanmos tid at ikke Arbeiderpartiet og SV samarbeidet. Men det Odd Holten har rett i, er at SVs landsmøte har lagt opp et høyere ambisjonsnivå når det gjelder å få politisk gjennomslag for vår politikk, og vært veldig klar på at vi ønsker større makt og innflytelse over den politikken som faktisk gjennomføres. Så vårt ambisjonsnivå er økende, og velgerne avgjør hva som blir resultatet etter neste stortingsvalg. Ambisjonsnivået til Kristelig Folkeparti, derimot, er knyttet til bare én sak, kontantstøtten, og ikke til noen andre områder. Det er jo helt opplagt at hvis man ikke hadde brukt 3 milliarder kr hvert eneste år til kontantstøtte, kunne man brukt de pengene på skole. Det er jo helt opplagt at de pengene er tatt fra Jon Lilletun, også kalt Lille Jon av mange i disse dager. Det er en prioriteringssak, og det blir jo helt feil når Kristelig Folkeparti beskriver SVs alternative budsjettsystem som om vi bruker penger i hytt og «gevær». Tvert imot, vi tar fra gevær, for å si det sånn – vi omprioriterer. Vi har en helt klar omprioritering i vårt alternative statsbudsjett. Det er ikke så langt fra det som Kristelig Folkeparti selv tenkte da de satt i opposisjon. La meg ta et lite sitat fra Kjell Magne Bondevik i Vårt Land den 27. august 1997. Han sa at «vi og Ap prioriterer forskjellig. Vi vil sette noe mindre penger i petroleumsfondet, og bruke et par-tre milliarder mer i statsbudsjettet». Jeg gjør oppmerksom på at SV foreslår 2 milliarder kr mer, altså en mer moderat linje enn Bondeviks i 1997. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-11-26 00:00:00 |
0 | Jeg er glad for at vi har en statsråd i Stortinget i dag som tar imot gode ideer og vil ha dem på sitt bord. I den forbindelse har faktisk Fremskrittspartiet sendt av gårde et brev til partene i arbeidslivet, også til arbeidsministeren, om én modell som det går an å bruke for at arbeidsgiverne skal ta en større del av regningen for langtidsfraværet, uten at den samlede kostnaden for arbeidsgiver bli høyere. Vi viser til det svarbrevet som ble sendt fra statsråden, om at det er noe man vil vurdere og komme tilbake til ved et senere tidspunkt, når man skal gå løs på dette til høsten. Vil statsråden i høst legge frem ulike modeller for hvordan arbeidsgiverne kan bli med og dekke en lengre periode av langtidsfraværet, som er provenynøytralt innenfor den kostnadsrammen man har i dag? Får vi saker om det til Stortinget, og kan man legge frem noe om det? | Fremskrittspartiet | 2010-06-17 00:00:00 |
0 | La meg først få takke statsråden for at han stadig vekk påpeker det som er bra i norsk helsevesen, og ikke minst det gode mange av dem som jobber i norsk helsevesen, gjør. Det tror jeg vi alle skal være flinke til. Jeg har også lyst til å takke for at han faktisk erkjenner at det er politiske forskjeller, og at han er med på å trekke dem fram. Det er jo det politikken handler om, og jeg tror faktisk det er det våre velgere der ute også etterspør. Ja, vi har en helt annen politikk på helsefeltet, og det er synliggjort ikke minst i denne saken og også i det budsjettet som akkurat er avgitt. Uten bare å påpeke det som går galt, har jeg lyst til – når vi ser korridorproblemene, problemene i IKT, gammelt stråleutstyr, ventelistesakene – rett og slett å spørre statsråden om han føler at det er han som styrer norsk helsevesen? | Fremskrittspartiet | 2012-11-29 00:00:00 |
1 | Som nytt medlem i Nordisk Råd må jeg si at jeg ble overrasket over hvor enormt mye det var å sette seg inn i, og hvor mye som foregikk i dette forumet. Og når jeg nå hører på debatten, må jeg si meg enig med flere av dem som har hatt innlegg her. Jeg må si jeg er overrasket over Fremskrittspartiet, som ikke ser verdien av at vi skal ha et samarbeid i Norden. Jeg syns nesten det blir historieløst hvis vi ikke skal ha et tett og godt samarbeid mellom disse landene, slik det har vært i alle år på forskjellig vis. Men jeg har lyst til å peke på en del sider som jeg tror vi er nødt til å gjøre noe med hvis dette samarbeidet skal bli godt. Det første er at vi blir mer tydelige på hva vi vil – hva vil det norske storting med Nordisk Råd? I det første møtet som jeg nå har vært med på i Nordisk Råd, syntes jeg det virket noe for tilfeldig hva vi skulle, hvilke norske interesser vi skulle ivareta, og hva vi ville ha som effekt ut av et møte i Nordisk Råd. Nå kan det skyldes at jeg er ny og ikke hadde nok innsikt i hvordan dette foregikk, men jeg syntes dette møtet virket noe for tilfeldig. Derfor tror jeg vi er nødt til å ta oss sammen og i forkant av møtene i Nordisk Råd bli flinkere til å bestemme oss for hva vi ønsker å oppnå med det. Det andre jeg har lyst til å si, går på dette med bredden. Jeg syns bredden i saker er formidabel. Jeg syns vi favner enormt vidt, og jeg tror det ville være en fordel – med de knappe ressursene som vi har, både menneskelig og når det gjelder penger – om man kunne ha snevret inn noe og konsentrert seg om de aller viktigste sakene. Da måtte de sakene som ble betraktet som noe mindre viktige, bli tatt bort. På den måten tror jeg det er mer realistisk å komme lenger på en del viktige områder. Det tredje – og det har jeg hørt at det er flere som har tatt opp her – går på dette med gjennomføringsregimet. I Nordisk Råd mener man veldig mye, men man handler relativt lite. Og det er klart at når flere som har erfaring fra Nordisk Råd, har vært oppe her og påpekt det, tror jeg det er en kolossalt viktig jobb for Norge, som nå skal lede Nordisk Råd, og for vår minister, som er til stede i salen i dag, å ta fatt i akkurat det med at vi må bestemme oss for at nå skal vi få et system der vi mener litt mindre, men gjennomfører mye mer. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-11-16 00:00:00 |
0 | Spørsmålet lyder: «I forslag til NTP 2010–2019 heter det: «Regjeringen er opptatt av å prøve ut ulike modeller for finansiering av samferdselsprosjekter for å videreutvikle kunnskapen knyttet til effektiv utnyttelse av ressursene.» Likevel vil ikke Regjeringen åpne for flere OPS-prosjekter, og prosjektfinansiering og lånefinansiering ble avlyst av Regjeringen alt i budsjettet for 2007. Nylig har Arbeiderpartiet på sitt landsmøte gitt tilslutning til prosjektfinansiering. Vil Regjeringen nå utvide og endre finansieringsgrunnlaget for NTP 2010–2019?» | Fremskrittspartiet | 2009-05-06 00:00:00 |
1 | Det er jeg veldig glad for. Da går jeg ut fra at statsråden får en haug med argumenter for hvorfor han bør se meget nøye på dette direktivet. Vi kan se på hvordan dette allerede slår ut i norsk arbeidsliv, for i Bergen pågår det en konflikt: Profish tar inn 22 litauiske vikarer framfor norske ansatte, og disse får slett ikke norske arbeidsbetingelser. Argumentet er jo nettopp at tjenestedirektivet gir bedrifter i de nye EU-landene rett til å konkurrere om oppdrag i hele EØS-området på lik linje med andre bedrifter, men at de som får kontrakten, kan ta med seg arbeidsfolk fra heimlandet på heimlandets vilkår. Vil statsråden ta opp med både vikarbyrået og Profish at denne typen tilsnikelse ikke kan aksepteres? Og viser ikke dette at vi må være på vakt og vise muskler for å få et anstendig arbeidsliv? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-10-13 00:00:00 |
1 | Jeg er glad for at representanten har lest Regjeringens nordområdestrategi. Det er helt riktig at kunnskap er navet, og vår satsing på kunnskap også i Nord-Norge er betydelig og vil være betydelig i budsjettene framover. Vitensentrene ligger meg spesielt på hjertet, og derfor har vi hatt en betydelig satsing – helt fra 10 mill. kr under den forrige regjering og opp til 16 mill. kr i mitt budsjett for 2007. Grunnen til det er at jeg mener at vitensentrene bidrar positivt til å styrke interessen for teknologi, vitenskap og realfag. Det å kunne gå en søndag formiddag på et vitensenter med ungene sine er blant annet en veldig morsom måte å få dette med teknologi og vitenskap inn på. Vi vil styrke vitensentrene videre framover, for vitensentrene er en viktig bit av vår regjerings satsing på realfag og naturvitenskap. Men jeg kan ikke love penger til et nytt bygg. Bygg ligger utenfor det som vi har økonomi til, og ikke minst ligger det utenfor det som kanskje er den viktigste prioriteringen knyttet til kunnskapsutvikling i nord. Jeg er godt kjent med at det blant alle våre universitet og høyskoler, også i Nord-Norge, finnes mange som gjerne skulle hatt nye bygg, og de er foran i køen, før et nytt vitensenter. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-01-31 00:00:00 |
1 | I mitt innlegg tok jeg utgangspunkt i bare én bransje da jeg viste til at det er en sannsynlighet for at en million solgte produkter vil smette under grensen på 1 000 kr om de tas inn direkte fra utlandet. Dette er produkter som i dag omsettes i norske forretninger og Internett-butikker. Mener representanten Rytman at det å bli utsatt for konkurranse på en million produkter som koster ca. 1 000 kr, for norske butikker i detaljvarehandelen og på Internett, som da må ta inn over seg tilbud om det samme produktet utenfor Norge til priser som i utgangspunktet ligger 25 pst. under, ikke får konsekvenser for omsetning og arbeidsplasser? | Sosialistisk Venstreparti | 2008-06-06 00:00:00 |
1 | Det er et viktig tema representanten Hofstad Helleland tar opp, og jeg vil takke for et konstruktivt og interessant innlegg. Vi er ved kjernen av det debatten om barnevernet bør handle om – hvordan unngår vi unødvendige akuttplasseringer? Ville det ha vært færre akuttvedtak dersom barnevernet grep inn tidligere? Er det grunn til å tro at akuttplasseringer skyldes at terskelen for å overta omsorgen for et barn noen ganger er for høy? Jeg har hørt mange historier fra barn og ungdommer i den tiden jeg har hatt ansvaret for barnevernet. Flere av dem har levd lenge sammen med foreldre som sviktet. De fleste sier at de synes de fikk hjelp for sent. Men så har jeg også fått høre historier fra foreldre, fra mødre og fedre, som har opplevd at barnevernet har overtatt omsorgen for barna deres. Mange av dem syntes barnevernet grep altfor raskt inn, og at de ikke fikk tilstrekkelig hjelp i den situasjonen. Jeg har møtt en rekke både barnevernsbarn og fagfolk i barnevernet som har spurt om terskelen for å ta barn fra de biologiske foreldrene er for høy, om det biologiske prinsipp har for stor plass i barnevernets vurderinger og barn må leve for lenge under forhold som skader dem. Dette er spørsmål som jeg mener er så grunnleggende viktig at selv om de er både vanskelige og kontroversielle, som også interpellanten var inne på, er det nødvendig for oss som politikere å diskutere det grundig. Grunnlaget for en slik debatt er å ha best mulig tilgjengelig kunnskap om temaet. Jeg ønsket faglige råd i arbeidet med å utforme politikken for morgendagens barnevern. Derfor satte jeg ned et eget ekspertutvalg, Raundalen-utvalget, som fikk i oppdrag å belyse og komme med tilrådinger om noen av de vanskeligste problemstillingene i barnevernets arbeid. Aldri før har noen utredet det biologiske prinsippets betydning på denne måten. Jeg mener det er et stort og viktig arbeid. Hva vet vi om omfanget av akuttvedtak? Og hva vet vi om årsakene? Kan årsaken knyttes opp til betydningen og vektleggingen av det biologiske prinsipp? Antall barn som er akuttplassert, har hatt en økning de siste årene, men med store variasjoner fra år til år. Det gjør det vanskelig å identifisere klare tendenser. Fra 2008 til 2010 har økningen i bruk av akuttvedtak vært lavere enn veksten i barnevernet generelt. Rapportering fra første halvår 2011 tyder imidlertid på at det er iverksatt langt flere akuttvedtak i 2011 sammenliknet med tidligere år. Toril Havik, som er forskningsleder ved Uni helse Uni Research AS i Bergen, mener at barnevernet i tillegg til faglig kunnskap lar seg påvirke av to sterke verdier: Det ene er verdien av biologiske bånd, og det andre er verdien av å ha et partnerskap og et godt samarbeid med foreldrene. Havik mener at disse verdiene kan føre til et barnevern som er avventende, og som er i tvil om når nok er nok. Når en åpenbar og alvorlig situasjon oppstår, utløses et behov for å akuttplassere barnet. En fersk delrapport fra evalueringen vi gjennomfører av forvaltningsreformen, kalt Den vanskelige samhandlingen, fra NIBR, viser bl.a. at det er mange akuttvedtak i større kommuner med sosiale utfordringer. Samtidig finner forskerne at interkommunalt barnevern benytter mindre akuttvedtak enn andre kommuner. Forklaringen er at interkommunalt arbeid bidrar til økt kompetanse i kommunenes tjenester og til bedre forebyggende arbeid. Tidsbruk i helsetjenestene har negativ effekt på bruk av akuttvedtak. Representanten Hofstad Helleland spør hva jeg vil gjøre for å sikre at regjeringens mål om økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet ikke fører til flere akuttplasseringer. Det er et viktig spørsmål. Det må settes inn gode og individuelt tilpassede hjelpetiltak når barn og familier trenger hjelp fra barnevernet. Det må være tiltak barnevernet ser fungerer. Hvordan sikrer vi at det skjer? Barnevernstjenesten fikk etter en lovendring i 2009 en lovfestet plikt til å evaluere om hjelpetiltakene fungerer etter sitt formål. Det ble også en lovfestet plikt til å vurdere omsorgstiltak. Det innebærer at kommunene skal utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan, og de skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene. De skal ha et særlig blikk på om hjelpen som gis, er tjenlig. Evalueringen av om hjelpen virker, skal foretas jevnlig. Målet er at barnevernet skal sette inn tiltak som bidrar til positive og varige endringer for barnet. Å ha et særlig blikk på om hjelpen tjener barnet, er også noe som tas opp i utredningen fra Raundalen-utvalget. Utvalget foreslår at det lovfestes en frist for evaluering av frivillig hjelp i barnevernet, og at evalueringen skal være skriftlig. Slik skal det sikres at effektive og tilstrekkelige hjelpetiltak settes i verk til rett tid. Utvalget anbefaler også at barnevernet i langt større grad tar i bruk omsorgsendrende hjelpetiltak. Det er tiltak som skal gjøre foreldrene bedre i stand til å utøve god omsorg for sine barn. Utvalget ønsker at slike tiltak skal kunne pålegges foreldre. Så er spørsmålet: Kan et slikt pålegg bidra til å redusere akutte plasseringer? Det er et spørsmål som jeg vil invitere ulike fagmiljøer og forskningsmiljøer til å gi synspunkter på i den høringen vi nå skal ha. NOU-en om det biologiske prinsipp har levert mange forslag og mange innspill av både faglig og verdimessig karakter. Rapporten skal bidra i utviklingen av barnevernet. Først skal forslagene, som sagt, gjennom en bred høringsrunde, og så skal de diskuteres med Stortinget. Det barnevernsløftet som den rød-grønne regjeringen har satt i gang, har, som kjent, tre hoveddeler: Det ene er et ressursløft som skal sørge for at det er nok voksne ute i kommunene til å gi barna den hjelpen de skal ha. Det andre er ny organisering, der vi går gjennom bl.a. samarbeidet mellom kommune og stat for å se om det finnes mer hensiktsmessige måter å organisere barnevernet vårt på. Det tredje er ny prioritering. Her kommer nettopp debatten om det biologiske prinsipp inn, i tillegg til f.eks. diskusjonen om hvorvidt vi er gode nok til å gi barna selv innflytelse på egen situasjon. Alle de tre hoveddelene av barnevernsløftet – ressursløftet, ny organisering og ny prioritering – har det til felles at de er tenkt å bidra til at vi skal bli flinkere på tidlig innsats. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å skape et bedre barnevern og nå tidligere fram til barna. Det er best for barna, og det gjør det også lettere å lykkes med den oppgaven barnevernet skal gjennomføre, nemlig å gi barna trygghet, stabilitet og god omsorg. En forutsetning for at ansatte i barnevernet skal gjøre en god jobb er at de har nok kapasitet og kompetanse. Å styrke kommunene gjennom å tilføre øremerkede midler er et stort og viktig bidrag. Det har ikke bare gitt nye stillinger, men også gitt muligheten til å styrke kompetansen. Jeg er ellers opptatt av at det arbeidet som kommunens øvrige velferdstjenester gjør, kan påvirke bruken av akuttvedtak. Gjennom godt forebyggende arbeid bidrar kommunene til å fange opp og sette inn tiltak overfor utsatte barn og unge som trenger det. Tidlig innsats kan forhindre at barnevernet må ty til mer drastiske og inngripende tiltak. Både skoler, barnehager og helsestasjoner har en viktig rolle i å avdekke at barn trenger hjelp. Vi har kommet noen viktige steg på veien mot å skape større åpenhet og forståelse for behovet for å melde fra til barnevernet tidligere. Men det er, som vi også har diskutert i denne sal tidligere, bl.a. utfordringer når det gjelder barnehagenes kommunikasjon med barnevernet. Det er en del av den utfordringen vi har med å få andre velferdstjenester til å fange opp barn med problemer tidlig, slik at barnevernet kan komme inn i en fase der det er mulig å forebygge akuttplassering. Vi kan aldri unngå at det vil være barn som må utplasseres. Det er situasjoner som er så alvorlige at akuttplassering er den beste løsningen her og nå. Men målet må jo være at det settes inn riktige tiltak før man havner i en akuttsituasjon. Akuttplassering skal kun benyttes når det oppstår en uventet krise i et barns liv. Derfor mener jeg at de spørsmålene interpellanten reiser, er viktige og relevante spørsmål som absolutt fortjener å diskuteres her i salen, og som selvfølgelig også vil være viktige spørsmål i den saken jeg skal legge fram for Stortinget før denne stortingsperioden er over, om organisering og prioritering i framtidens barnevern. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-02-09 00:00:00 |
1 | Mitt spørsmål gjelder samme tema. Det som er spesielt her, er at man innfører en ny praksis når det gjelder hurtigruta, ved kjøp av transporttjenester, i forhold til andre transportområder. Det er ikke slik at man går ut med et kronebeløp i utgangspunktet, og så sier man at dersom man overkrider dette kronebeløpet, skal tilbudet reduseres. Det er ikke en praksis vi bruker når det gjelder offentlig kjøp på jernbane, på kortbanenettet eller på riksvegferjedriften. Men også på disse områdene ønsker vi kostnadskontroll, vi ønsker å holde kostnadene nede. Mitt spørsmål er: Hva er det som får Høyre og Regjeringen til å konkludere med at når det gjelder kjøp av hurtigrutetjenester, må man gå ut med en prislapp på forhånd, når man ikke vil følge den praksisen på de andre transportområdene? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-02-24 00:00:00 |
1 | Dette er eit forslag som vi nok vil stemma for i dag. Eg vil òg takka tilbake til representanten Sund for det gode samarbeidet vi har hatt om den viktige avgjerda som ligg her i dag, om at ein ber regjeringa greia ut ei oppkopling av Ålgårdsbanen mot Jærbanen. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-04 00:00:00 |
0 | Til alle som bekymrer seg: La meg bekrefte at Fremskrittspartiet vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det er det ingen tvil om. Det er litt rart at når man diskuterer et så viktig tema som dette, nemlig hvordan man skal få norsk økonomi til å gå bra framover, og hvordan man skal få næringslivet til å ha en konkurransedyktig tilnærming, svarer man at hvis man bare følger handlingsregelen, så går dette godt. Da må man begynne å diskutere hva innholdet i handlingsregelen faktisk er, og hva alle de andre rammebetingelsene betyr for norsk næringsliv. Der hopper regjeringen dessverre glatt bukk over problemene. Norge går veldig godt, men skal vi forstå hvordan vi skal sørge for at dette fortsetter, må vi forstå hvorfor det går veldig godt. Da er ikke handlingsregelen svaret. Veldig mye av svaret er oljepris. Høyere oljepris har gjort at investeringsnivået på norsk sokkel har gått kraftig opp. Bare de siste fire årene har oljeinvesteringene økt fra 120 mrd. kr til 207 mrd. kr. Det er en økning på fire finanskrisepakker – bare for å sammenligne i år med for fire år siden. Fire finanskrisepakker ekstra bidrar oljenæringen med inn i norsk økonomi – og så tror man at dette handler om handlingsregelen. Oljepengebruken gjennom oljesektoren øker langt mer enn det oljepengebruken gjør i statsbudsjettet. Bare økningene i oljeinvesteringene fra i fjor til i år er på 27 mrd. kr. Det er 50 pst. mer enn de totale vei- og jernbaneinvesteringene i Norge. En gir inntrykk av at hvis en hadde investert bare 2 mrd. kr eller 5 mrd. kr mer på vei gjennom statsbudsjettet, ville det vært en krise – mens oljenæringen øker sine investeringer med 50 pst. mer enn totalinvesteringene på disse to områdene. Da bør man begynne å se på hva handlingsregelen egentlig er. Svaret er ikke det man gir inntrykk av. Man har diskutert rammebetingelsene for norsk industri mange ganger. Forrige gang jeg tok det opp, var 24. februar 2011. Da sto næringsministeren demonstrativt og kikket på VGs tavle utenfor vinduet, med ryggen til salen under hele debatten, fordi han heller ville se på ski-VM. Økonomisk politikk: Fremskrittspartiet skal ikke «måke» ut penger. Finansministeren er fullstendig usaklig når han har en slik tilnærming. Det Fremskrittspartiet har sagt, er at dagens handlingsregel ikke gir oss den begrensning i pengebruken som vi bør ha. Statsråden har selv sagt at det er ingen føringer for hvordan oljepengene skal brukes i statsbudsjettet. Det er regjeringen som har endret handlingsregelen fra å være dedikert infrastruktur, forskning og rammebetingelser til å kunne brukes til hva som helst. Da sier Fremskrittspartiet at vi må føre en økonomisk politikk der vi tvinger oss selv tilbake til det som var poenget med handlingsregelen, nemlig å sørge for at oljeformuen brukes til å investere i framtidens vekstnæringer, og ikke til alt mulig annet. Derfor har vi ønsket å endre innholdet i handlingsregelen slik at man skiller mellom forbruk og investeringer og øker muligheten til å bruke litt mer oljepenger på investeringer og litt mindre på forbruk. Det er ansvarlig, det er ikke uansvarlig. Når det gjelder dagens handlingsregel, er det faktisk sånn at hvis man gir penger til Statkraft, kan man gi dem utenfor handlingsregelen, og de kan investere i vindmøller i Norge. Per definisjon gir det ikke inflasjon i norsk økonomi. Men hvis man bruker akkurat de samme oljepengene og gir dem til UD, sånn at de bygger vindmøller for folk i Afrika, gir det kjempeinflasjonspress i norsk økonomi. Det er ingen logikk i dette. Jeg skulle gjerne likt å høre finansministeren forklare dette. Hvis han klarer det, har han innført en ny økonomisk teori. Det viser hvor feil det blir bare å se på handlingsregelen – når man later som man skal føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det man burde se på, er rammene som industrien har å konkurrere mot. Lønnspresset er der, det er ingen tvil om det, men det er ingen av de partiene som nå uttrykker bekymring, som har stemt imot et eneste oljeprosjekt. Da Statoil nylig la fram en investeringspakke på 55 mrd. kr til Aasta-prosjektet, var alle partiene som nå er bekymret, enige om at dette måtte man gjennomføre – 55 mrd. kr. Da var ikke handlingsregelen eller presset i norsk økonomi en problemstilling. Vi trenger rammebetingelser for industrien. Denne regjeringen og flertallet i Stortinget har innført CO2-betingelser som gjør at det er dyrere å drive i Norge enn i andre land. Man har tatt bort industriens muligheter til å disponere egen vannkraft. Det gjør det dyrere å drive i dette landet enn i andre land. Maritime næringer får ikke lovfestet nettolønnsordningen – ei heller av Høyre. Dette er et problem for den næringen. Vi har en sysselsettingsvekst som er positiv, men når man bryter det ned, ser man at vi øker sysselsettingen av utlendinger i dette landet – og reduserer antallet nordmenn. Det er en bekymring. Vi har en formuesskatt som gjør at norsk eierskap diskrimineres i forhold til utenlandsk eierskap. Vi vil ha skattelettelser i bunnen, vi vil ha mer satsing på forskning og utvikling, og vi vil ha en handlingsregel som gjør det mulig å investere i infrastruktur, ikke bare å investere i olje. | Fremskrittspartiet | 2013-02-05 00:00:00 |
0 | Med fare for å være møteplager helt på slutten: Bare en kort oppfølging til statsråden etter replikkvekslingen. Det som er viktig, er at vi får et felles regelverk og et felles rammeverk for alle skolebarn i hele Norge, uavhengig av hvor de bor og i hvilket fylke de transporteres. Vitterlig er det slik at fylkene har ansvar for dette. Uavhengig av hvor de bor, skal de være sikre på at de får en sikker transport. Det får vi nok best på plass hvis vi har et felles lovverk og en felles økonomisk ramme som gjør dette mulig. Det håper vi kan komme så fort som mulig. | Fremskrittspartiet | 2008-03-13 00:00:00 |
1 | Jeg slutter meg til det statsråd Andersen har sagt når det gjelder SkatteFUNN-ordningen spesielt, som var utgangspunktet for representantens spørsmål. Vi vet at det er mange positive sider som er framstilt i evalueringen fra Statistisk sentralbyrå, og vi vil være interessert i å følge opp alle gode tiltak som kan stimulere forskning i næringslivet. En av de aller største utfordringene med å nå ambisiøse forskningsmål er at vi har noen faktorer som det er litt vanskelig å kontrollere, men hvor vi må motivere. Den viktigste av dem er å motivere til forskning i næringslivet. Det betyr selvfølgelig at staten må gjøre sitt, og det jobber vi med, som også statsråd Andersen sa. Men han og jeg har et meget godt samarbeid i forhold til næringslivet, og vår viktigste oppgave er å få motivert og stimulert næringslivet til å gjøre sin del av forskningsinnsatsen, som faktisk er to tredjedeler av det forskningsmålet vi har satt. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-05-07 00:00:00 |
1 | Når jeg leser innstillingen – selv om det er uenighet om en viss del av enkeltpunktene – må jeg si meg enig med Siri Meling i at det er helt klart at allemannsretten står sterkt i Norge. De temaene som det er uenighet om her, er små justeringer av friluftsloven, og ikke svære endringer i den. Det er små justeringer som går i den retning jeg mener er riktig, nemlig ytterligere å befeste allemannsretten, som er en hardt tilkjempet rettighet gjennom lang politisk kamp i Norge. Så vil jeg bare si til Line Henriette Hjemdal og også til Fremskrittspartiet – Høyre er helt sikkert enig i det – at jeg kommer tilbake til Stortinget med materiale om dette. Jeg tar gjerne en dialog med komiteen om hva som er den rette formen på det. Vi kan gjerne legge det fram i statsbudsjettet for 2013. Vi kan selvfølgelig også legge det fram i en annen form, dersom komiteen skulle ønske det. Jeg ønsker å innta en mellomposisjon i denne debatten mellom de to ytterpunktene. Ett ytterpunkt er at denne typen aktiviteter, basert på litt fri synsing, umulig kan tenkes å skade villrein, fugleliv eller andre ting. Det er en umulig posisjon. Det andre er tendensen til at noen friluftsformer så å si er moralsk mer høyverdige enn andre. Det var det jeg litt ironisk nevnte, at det å gå med en slitt ryggsekk og i en gammel nikkers på Galdhøpiggen liksom har en litt høyere moralsk status i det norske bildet enn den statusen som ungdommer som surfer på strendene på Jæren, har. Jeg synes vi må akseptere bredden i disse friluftsformene; de er alle gode og fine. Det er ikke nødvendigvis bedre at man går på langrenn med treski enn at man kjører snøbrett i Wyllerløypa. Da må vi også passe på at det ikke er den typen – hva skal man si – nedarvede holdninger som gjør at man sier nei til noe, litt for sikkerhets skyld. Så mellom det å si nei for sikkerhets skyld og det å si at alt er greit, uten egentlig å ha noe faglig grunnlag for det, må vi finne en vei. Her er det heller ikke slik at alle verneområder er like. I noen verneområder er det å legge til rette for friluftsliv en veldig viktig del av vernet i seg selv. Da vi vernet Oslomarka, var det med den tredobbelte begrunnelsen idrett, friluftsliv og natur. I andre verneområder kan det være spesifikke naturkvaliteter, men det er også ofte det å legge til rette for friluftsliv. Så hva det kan være anledning til i hvert enkelt tilfelle, krever til sjuende og sist en lokal vurdering, men vi skal forsøke å legge en plattform for nasjonal kunnskapsinnhenting om det, og så vil de konkrete vurderingene bl.a. måtte gjøres av de nye vernestyrene som nå blir opprettet med lokal makt. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-06-10 00:00:00 |
1 | Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti skal være en utålmodig samarbeidspartner i forhold til å øke det sivile bidraget til Afghanistan, og også, håper jeg, øke presset for at vi skal få i gang politiske prosesser som kan føre til en fred i Afghanistan. Ja, selvsagt tar SV ansvar. Jeg gjorde rede for primærstandpunktet vårt, men vi har altså akseptert at vi sender flere soldater til Afghanistan, nettopp fordi vi har vunnet igjennom med det synet vårt at vi ikke sender soldater til offensiv krigføring i Sør-Afghanistan. Så må jeg utfordre tilbake: Har Kristelig Folkeparti noen gang reflektert over hva de var med på da de gikk inn og støttet operasjonen «Enduring Freedom», som jo var en krig mot terroristene, og ikke en krig mot fattigdom og sult? | Sosialistisk Venstreparti | 2007-02-15 00:00:00 |
0 | Jeg må si at svaret fra statsråden var som forventet. Det skjer ikke mye nytenkning i Landbruksdepartementet – heller ikke på dette området – nå for tiden. Det er sterkt beklagelig. Det kommer bare til å føre til at norsk landbruk vil forsette å forringes. Det jeg imidlertid synes er veldig interessant i statsrådens innlegg, er at han varsler at han vil komme til Stortinget i løpet av vårsesjonen – og det er ikke noe for tidlig, når vi nå går mot slutten av denne perioden – med forslag til lovendringer. Men jeg ble skuffet over at statsråden tydeligvis vil foreslå ytterligere innstramninger i fylkesmannens mulighet til å overstyre lokaldemokratiet i kommunene. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne alt dette regelverket. Kjøper og selger må kunne få bli enige om overdragelse og pris uten innblanding fra det offentlige. Hvis man skal ha et system med offentlig vurdering, må det gjøres så nær innbyggerne som mulig, og da er det riktig at det ligger hos kommunen. Vi kan ikke ha et system hvor statlige organer hele tiden overprøver de lokale politikernes vurdering, slik som det skjer i dag, for det vil medføre at svært få etter hvert vil finne det formålstjenlig – og riktig bruk av tid – å være lokalpolitiker. Jeg kjenner godt til at lokalpolitikerne i Sørum kommune ble ganske frustrerte etter denne saken om Øvre Vilberg gård. Det er positivt at statsråden vil se på dette med boverdien, der må det gjøres noe. La meg sitere Ola Borten Moe i Nationen 2. oktober 2008: «Svært få landbrukseiendommer omsettes på det åpne markedet i Norge, med den åpenbare konsekvens at færre får mulighet til å realisere sin drøm om eget gårdsbruk. Hva har så prisreguleringen med dette å gjøre? Jeg tror mange kvier seg for å selge fordi de ikke får realisert de verdiene eiendommen representerer, og heller ikke får frigjort nok kapital til å etablere seg på nytt i det ordinære eiendomsmarkedet. Verdier og muligheter låses dermed inne både for kjøper og selger. Landbruket blir dermed en mer statisk næring enn det burde være. Det burde tvert imot være et mål for myndighetene å få omsetningstakten på gårdsbruk opp, fordi det gir nye impulser og nytt blod inn i ei næring som trenger det, samtidig som flere får mulighet til å slippe til.» (Presidenten klubber.) Han nevner videre argumentet om høyere pris. Det får vi ta senere. Deler statsråden Ola Borten Moes syn på dette? Eller er dette noe som Ola Borten Moe ikke har dekning for i Senterpartiet? | Fremskrittspartiet | 2009-01-22 00:00:00 |
1 | Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norsk arbeidskraft har en høy produktivitet. Vi er helt på topp internasjonalt. Jeg tror det bare er i Irland man har hatt en sterkere utvikling enn det som er situasjonen i Norge. Det er noe vi glemmer. Grunnene til at det er slik, er sikkert mange, men én grunn er helt klart at vi har en høyt utdannet befolkning. Dette gir den norske arbeidskraften et konkurransefortrinn, som det er helt avgjørende at vi til enhver tid klarer å utvikle og utnytte. I den forbindelse blir Kompetansereformen en reform for den voksne del av befolkningen, som vi håpet den skulle bli. Vi hadde håpet at det første tiåret etter 2000 skulle bli de voksnes tiår når det gjelder utdanning, nettopp for å sikre et slikt fortrinn, men selvsagt også for å gi de voksne en mulighet som de tidligere ikke har hatt, til å få en god egenutvikling og muligheten til å fungere enda bedre i et samfunn der kompetanse og utdanning er viktig. Vi har nok ikke helt lyktes med Kompetansereformen. Det er tidligere vist til Dokument nr. 8-forslaget, der vi prøvde oss med en revitalisering. Jeg håper at vi får til den biten som går på en trepartsfinansiering, der partene i arbeidslivet sammen med det offentlige blir med på å finansiere den etter- og videreutdanning som bedriftene og den enkelte trenger. Men det som går på rettighetsbiten, altså det at voksne har fått rett til grunnskole, voksne har fått rett til videregående skole, har vi nok heller ikke lyktes med, og det tror jeg skyldes den fylkeskommunale økonomien. Vi vet at en viss andel av befolkningen ikke har fått muligheten til videregående opplæring. Det vet vi. Vi har tall på alt dette. Det ble i sin tid gjort beregninger av Buer-utvalget, som avdekket et voldsomt stort tall. Jeg tror kanskje ikke det er så stort, men at det finnes et behov, er helt åpenbart. Jeg tror at årsaken til at dette ikke er blitt gjennomført, at disse voksne ikke har fått den muligheten de har rett til, skyldes dårlig økonomi i fylkeskommunen. Da tror jeg det er viktig, det som SV har foreslått, nemlig å øremerke statlige midler - vi er ikke så veldig glad i øremerking, la meg understreke det - slik at vi gjennom øremerking kan avdekke behovet. Når vi har fått avdekket behovet, skal disse midlene inn i det generelle tilskuddet til fylkeskommunene. Men vi må få avdekket behovet for å se hva dette er. Det tror jeg vi kan klare gjennom å øremerke midler. Jeg håper at de partiene som nå er veldig positive, vil være med på å øremerke noen midler til Kompetansereformen, til de voksne som har rett til videregående opplæring, for å få avdekket behovet. Så skal vi i neste omgang overføre det til rammetilskuddet. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-01-20 00:00:00 |
0 | Jeg vil først oppklare en misforståelse. Jeg kritiserte ikke statsråden for å prøve å dytte planøkonomi på verden. Representanten Rolf Terje Klungland var meget kritisk til markedsøkonomi og liberalisme, og det var det jeg forsøkte å peke på. Så til Jon Lilletun og andre som nærmest skaper inntrykk av at den eneste måten å drive effektiv utviklingspolitikk på, er å la de fattige landene i verden bære byrden gjennom miljøpolitikken. Jeg synes ikke det er riktig, for dette er land som ligger langt unna det å kjenne velferd og velstand, som vi har kunnet utvikle gjennom mange tiår ved ikke nødvendigvis å fokusere på miljøet underveis. Jeg ser ikke noe galt i å ønske kinesere og afrikanere den velferdsutviklingen som vi som mennesker har fått nyte godt av gjennom mange tiår. Og jeg forstår ikke at det først og fremst er de fattige landene i verden som skal bære byrden gjennom miljømessige tiltak, når de har mer enn nok annet å stri med før de er i nærheten av å oppnå et velferdsnivå som vi i det minste kan si er anstendig med tanke på den fattigdommen de lever i. Det er ikke slik at Fremskrittspartiet ikke har vært opptatt av hvordan vi kan utvikle energisamarbeid med Kina og andre fattige land. Det er nettopp det vi i mange sammenhenger har fokusert på. Norge kan eksportere av sin energikompetanse, miljøkompetanse og teknologikompetanse nettopp for å legge forholdene til rette for en bedre energiutnyttelse og utvikling i andre deler av verden. Og det er fint hvis vi kan bidra med den kompetansen både gjennom næringsutvikling og på annen måte. Det er heller ikke slik som noen sier, at Fremskrittspartiet er negativt til all form for bistand. Fremskrittspartiet har i sine alternative budsjett støttet vaksinasjonsprogrammer, utdanningsprogrammer og hjelp til frivillige organisasjoner. Det er primært fordi dette er noe som viser seg å ha god effekt, som når frem, og som gjør en forskjell for veldig mange millioner av mennesker i verden. Og det er bra. Så selv om vi tillater oss å ha et kritisk blikk på helheten av bistands- og utviklingspolitikken, betyr ikke det at vi ikke får med oss at det er mange positive enkelttiltak rundt omkring. Jeg har lyst til å minne om at veldig mange av dem faktisk drives gjennom de frivillige organisasjonenes innsats, ved det feltarbeidet som gjøres. Og det er bra. Men jeg mener fortsatt at vi må ha en kritisk debatt om de virkemidlene vi bruker, for virker de ikke, er det ikke noe poeng i å fortsette å gi penger. | Fremskrittspartiet | 2006-05-23 00:00:00 |
0 | Jeg kjenner ikke de interne prosessene i valgkomiteen i Telenor-styret, og det skal jeg heller ikke gjøre. Det som er forskjellen, er at Bakkes kompetanse ikke ble vurdert som en konkurrent og en komplementerende kompetanse mellom de 60–70 kandidatene som ble vurdert i utgangspunktet. Telenor hadde den praksis – og det er en grei praksis – at styreleder hadde samtaler med dem som var aktuelle for styreverv i forkant av innstillingen. Det skjedde ikke med Hallvard Bakke. Når det gjelder det øvrige, at jeg ikke tar stilling til det politiske ordskiftet, er det tøv. Jeg tar definitivt stilling til det politiske ordskiftet. Jeg sa nettopp at jeg ikke kan se noen problemer med at man forsøker å billedliggjøre et syn, når man ser den typen utnevnelser skje i det offentlige rom. | Fremskrittspartiet | 2013-03-18 00:00:00 |
1 | Først vil jeg så vidt innom karakterdebatten mellom Aspaker og Valen. Det Snorre Serigstad Valen påpeker i særlig grad, er at Høyre sier at tallkarakterer er den mest presise tilbakemelding på faglig nivå når det gjelder femteklassinger. Det har vi SV-ere veldig vanskelig for å skjønne, og vi er dermed veldig uenig i det. Så er jeg enig med representanten Tingelstad Wøien, og kan slik sett anbefale Høyre å skrive en god og grundig kronikk omkring utspillet når det gjelder yrkesfag, slik at vi kan ta denne debatten videre. For her er det enten noe som vi har forstått veldig godt, og er uenig i, eller noe som samtlige andre partier i komiteen har misforstått veldig. Så lykke til med å følge opp den, gode Høyre-representanter. Så skal jeg prate litt om noe som er i ferd med å skje, nærmest som en oppvåkning eller mentalitetsendring i mange kommuner og fylkeskommuner, nemlig det som i innstillingen heter voksenopplæring, men som vi kanskje heller skal kalle livslang læring. Det er ikke tvil om at rundt omkring i mange kommuner og fylkeskommuner – og det blir snart i langt flere – skjønner de i stadig større grad hvor viktig kunnskap og kompetanse er i folks liv. For å sikre at folk skal være påkoblet, faktisk få livet til å fungere, og til å trives i og med hverdagen, er læring og kunnskap viktig gjennom hele livet. Og det må være tilgjengelig der folk bor. De ser på dette også i neste omgang stadig mer som et virkemiddel, eller – unnskyld, statsråd Kristin Halvorsen – ikke som et virkemiddel, men som et samfunnsperspektiv i det samfunnsutviklingsarbeidet som kommuner og fylkeskommuner driver med, og som de er pålagt å drive med. Og jeg tror vi kommer til å bli veldig positivt overrasket om et års tid når kommuner og fylkeskommuner begynner sitt plan- og bygningslovpålagte planstrategiarbeid som går på at man da skal sette seg ned og finne ut hva som er de viktigste utfordringene, og i neste omgang hvordan man skal løse dem. Jeg er overbevist om at veldig mange kommuner og fylkeskommuner kommer til å ta kunnskap, læring og kompetanse opp som en hovedutfordring, som ikke bare det offentlige skal ta fatt i, men som hele samfunnet skal inviteres til å ta fatt i sammen. Det er det som ligger i dette begrepet om plan- og bygningslovstrategi, og jeg er helt sikker på at dette perspektivet vil komme kommuner og fylkeskommuner til gode om noen få år. Det ser jeg virkelig fram til. Og da blir ikke dette noe vi driver med for å reparere eller kompensere for noe som har gått galt tidligere i utdanningsløpet; det blir nemlig en grunnleggende viktig aktivitet i seg selv. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-03-25 00:00:00 |
1 | Jeg har sluttet å bli overrasket over Fremskrittspartiets måte å reagere på. Med en gang de blir konfrontert med et eller annet forslag, begynner de å undergrave sine egne forslag. Jeg siterer: «Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk kontroll av alle gjenstander, besøkende og innsatte som går inn og ut av fengselet.» «Alle», inkludert barn – hva betyr det? Det betyr at barna blir straffet for noe de ikke har vært medskyldige i. Når én der inne har brutt en eller annen lov, er det barnet som blir fratatt sin konvensjonsbundne rett til å møte sin far. Dere bør se konsekvensene av egne forslag før dere fremmer dem. Det er greit for oss at dere – unnskyld, president, Fremskrittspartiet – løper fra sine forslag. Det er helt all right, men vi kommer til å konfrontere Fremskrittspartiet med deres forslag, innholdet i dem, og vil kreve svar. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-05-27 00:00:00 |
1 | Svaret på det vil være avhengig av det konkrete tilfellet. For noen kan det være at man gir bedre bistand, f.eks. at man øker bidraget ved hjemreise. For andre kan det være at man foretar en rask tvangsretur, men jeg vil legge til at da skal det være barnefaglig kompetanse ved returen, og man skal ta hensyn til ungene. For andre igjen kan det være at man har en god samtale og motiverer. For noen er det ikke mulig å motivere godt til retur, for de er rett og slett overbevist om at hvis de returnerer, vil de bli utsatt for ting – noe som vi også ville ha forholdt oss til på en sånn måte at vi ville kviet oss for å reise tilbake. Så svaret på det vil være forskjellig. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-20 00:00:00 |
0 | Det kan jeg med glede bekrefte. Det vil selvsagt også enhver våken leser se, fordi vårt forslag er hentet ordrett fra flertallets merknader. Men det har fått en tilføyelse, fordi merknaden i seg selv kan – jeg vet ikke om den vil bli det, men den kan – av enkelte tolkes til å dreie seg om fortiden og ikke fremtiden. Derfor er det vi i forslaget har sagt at det gjelder også for fremtiden, både for Regjeringen og EOS-utvalget. Det står heller ikke i merknaden fra flertallet at det gjelder både Regjeringen og EOS-utvalget. Det er den ene uklarheten. Den andre grunnen til vårt forslag og at vi har noen egne synspunkter, er nøyaktig den samme som for Høyres egen særmerknad, som er identisk med vår merknad. Høyre har en særmerknad hvor det står: «Dette medlem » – nå leser jeg fra Høyres merknad der det bare er «dette medlem» og ikke «disse medlemmer» – «vil understreke at det bare er når enighet ikke oppnås at saken skal henvises til forsvarsministeren. Dette medlem er videre tilfreds med at forsvarsministeren i komiteens møte 9. juni 1999 har bekreftet at i en slik situasjon vil utvalget bli henvist til å ta saken opp med Stortinget.» Litt av problemet oppstod nettopp fordi det ble nødvendig også for Høyre å ha det som særmerknad, fordi det ikke var med i flertallets merknad. Steensnæs sa i sted at man kunne slutte seg til store deler av det. Hvorfor var han ikke med på det da? Det må jo være en hensikt med at Kristelig Folkeparti insisterer på ikke å ha dette med i flertallsmerknaden. Den usikkerheten er det igjen Kristelig Folkeparti som skaper, og som gjorde at vi fant det nødvendig å prøve å bistå ved å fremme et forslag, som jeg er veldig glad for allerede har avstedkommet en ny merknad fra flertallet, slik at det er blitt langt bedre enn det var før vi fremmet vårt forslag. | Fremskrittspartiet | 1999-06-15 00:00:00 |
0 | Det er interessant at de som bare bruker og kan bruke jernbanen, ikke skal få nyte godt av konkurransen. De skal bare oppleve å se at togene står, fordi de ikke går lenger, mens andre som bruker buss og andre kollektivtilbud, skal få gleden av hva konkurransen gir i alle mulige fasonger av gode, nye tilbud. Jeg har egentlig lyst til å utfordre statsråden på forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, som går på busser som kjører over fylkesgrensene. Hvis man setter seg på bussen her nede på Bussterminalen i Oslo, kan man kjøre med tre forskjellige busser til Kristiansand. Men de tre forskjellige busselskapene som frekventerer denne strekningen, får ikke lov til å stoppe i f.eks. Larvik. Når vi har en regjering og et flertall som er veldig opptatt av at folk skal bruke kollektivtilbud, burde man sørge for at de bussene kan få lov til å slippe av folk og ta med folk, slik at folk faktisk har muligheten til å bruke kollektivtilbudet. Men på grunn av dagens regelverk er det noen fylkeskommuner som nekter det. Hvordan vil statsråden håndtere den situasjonen fremover? | Fremskrittspartiet | 2010-06-10 00:00:00 |
1 | Det er moro for en gang skyld å være helt enig i et innlegg fra Torbjørn Røe Isaksen. Mange av oss har jobbet med TT-ordningen i mange år. Den er en forutsetning for likestilling for alle i samfunnet, og det er langt igjen dit. Det handler om, som noen har vært oppe her og sagt, universell utforming. Sjølsagt gjør det det. Men på transportsiden vil ikke universell utforming fange opp behovet til alle. I tillegg til universell utforming må det være en dør-til-dør-transport. Det er det vi snakker om nå. Jeg er veldig glad for det initiativet som organisasjonene har tatt for å få i gang en slik forsøksordning. Forsøkene med service- og bestillingsruter har vært gjennomført, og det har på en måte fanget opp den delen av TT-transporten som handler om dem som ikke trenger en dør-til-dør-transport, men som likevel trenger tilpassede ordninger. I mitt hjemfylke har Tolga vært en slik forsøkskommune. De har hatt timeavganger på bestillingsrute fra alle deler av kommunen inn til sentrum. Det har fungert fantastisk bra og har fanget opp svært mange brukere som ellers er inne i TT-ordningen i Hedmark, for i Hedmark er det mange som er inne i TT-ordningen, mange flere enn i nesten alle andre fylker. Men det som har manglet der, er nettopp forsøket som går på dør-til-dør-transport. Det er veldig viktig at vi får i gang det. Derfor har komiteen bedt regjeringen igangsette dette, og jeg vet at statsråden også er opptatt av det. Derfor vil jeg be Høyre og Kristelig Folkeparti vurdere å oversende forslaget sitt til regjeringen uten realitetsvotering. Det er ikke noe ønske fra oss å stemme ned et slikt forslag. Vi jobber intenst for å få dette til. Nettopp dette at organisasjonene nå har sagt seg villige til også å være med på å finne ut hva slags regelverk som skal avgrense brukerne, hvem som skal være inne i en slik ordning, og hvem som eventuelt skal ha en ordning med utvidet servicerute, er veldig viktig. Det er ganske vanskelig, for selvfølgelig er det veldig mange som gjerne vil ha en TT-ordning og ha den bedre enn i dag. Det er en kjempeviktig sak. Flere har vært inne på hvor ulikt dette er i mange fylker, og det er det. Det er nettopp fordi, som representanten Røe Isaksen var inne på, at i utgangspunktet var dette til erstatning for en kollektivtrafikk man ikke kunne bruke. I Oslo er kollektivtrafikken bra. I Hedmark er det stort sett skolebussen som går i veldig store deler av fylket. Det betyr at det er ikke så mye man skal erstatte. Så i praksis har man på en måte fraveket dette litt. Og når avstandene blir store, er det klart at den summen man har til rådighet, blir liten. Så har prinsippet også vært at man skal betale det en tilsvarende kollektivtransport ville kostet. Det gjør også at det kan se ut som om man betaler svært forskjellig, men det kan ha en logisk forklaring. Det prinsippet tror jeg man skal holde ganske fast ved. Jeg håper inderlig at vi får i gang disse forsøkene, for det er kjempeviktig. Flere har vært oppe her og forklart hvor viktig dette er. Jeg har ganske mange ganger tenkt over hvordan det hadde vært å være i en situasjon der man er helt prisgitt andre som fordeler noen goder til deg, som gjør at man kan ta beslutninger som vi andre tar som den største selvfølgelighet i våre liv. Jeg tror jeg hadde blitt ganske vanskelig å ha med å gjøre, for å si det rett ut, hvis jeg skulle levd under slike forhold. Til slutt til dette med ratifikasjon av FN-konvensjonen. Jeg er helt enig i at det bør skje, men jeg synes også det er riktig å vise til at det er svært mange land som både undertegner og ratifiserer uten å ha lagt – for å si det sånn – noe særlig av det nasjonale lovverket på plass for å realisere intensjonen i konvensjonen. I Norge har vi et helt annet prinsipp. Vi skal ha alle deler av lovverket på plass før vi ratifiserer, slik at lovverket er fullstendig i samsvar med konvensjonen før vi gjør det. Det punktet som gjenstår nå, er å iverksette den delen av vergemålsloven som Stortinget har vedtatt. Når det er på plass – og det bør komme på plass ganske raskt – skal dette være mulig. Dette handler altså om at Norge nok er i forkant av svært mange av de landene som har ratifisert denne konvensjonen, men likevel er jeg enig med representanten i at det nå er på tide at vi gjør det. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-03-28 00:00:00 |
0 | Samtlige andre partier priser NRK opp i skyene – og kanskje med rette. Men hvilke andre TV- og radiostasjoner er blitt finansiert ved å belegge eierne av et fjernsynsapparat med en ekstra skatt? – Ingen! Men det var ikke det jeg skulle snakke om. Jeg skulle snakke om lisens. Som presidenten sikkert er kjent med, er hjembyen min, Bergen, en vakker by, omkranset av syv fjell, syv fjell som gjør byen til det den er, men som dessverre også resulterer i at svært mange ikke får inn NRK2 og en rekke av radiokanalene. I Norges nest største by får slett ikke alle inn NRK2, og man kan jo da bare tenke seg hvordan det står til i resten av landet. Det siste tallet jeg hørte, var at minst 260 000 lisensbetalere og deres familier ikke har mulighet til å motta et tilbud som de altså betaler for. Og når kulturministeren som ett av sine alternativer for å bedre økonomien til NRK vurderer å øke lisensen, øke tvangsskatten, blir dette rett og slett urimelig. Jeg tror neppe at verken kulturministeren eller direktøren for NRK hadde akseptert å kjøpe en bil til full pris hvis alle hjulene manglet. Og det er det det er snakk om. 260 000 lisensbetalere betaler for en vare de ikke får. Jeg kan bare tenke meg hvor stor frustrasjonen var mens kulturministeren satt i Salt Lake City og overvar De olympiske leker og fikk med seg det hun ønsket, og man flyttet sportssendingene fra NRK1 til NRK2 til fordel for barne-TV her hjemme, og 260 000 lisensbetalere mistet innspurten i en av sportsgrenene. Dette er rett og slett urettferdig og demotiverende. Det er ikke rart at folk som ikke mottar et fullverdig tilbud, vegrer seg mot å betale lisens. Dette er jo faktisk en forskjellsbehandling, ja, det er sågar en diskriminering av de lisensbetalerne som bor i de distriktene i landet som ikke har mottakermulighet for NRK2. Og altså: Ikke engang alle i Norges nest største by har denne muligheten. Det er mulig for lisensbetalere som ikke får inn NRK2, å kjøpe seg parabol, men dette blir jo i sannhetens navn en ytterligere ekstrakostnad for dem som ikke mottar de samme signalene på annen måte. Nå bør det bli slutt på denne forskjellsbehandlingen av norske borgere, og særlig med sikte på at vi nå står foran en ny satsing fra NRK som vil medføre ytterligere avgiftsøkninger ved innføring av digital-TV. Det blir et paradoks for meg når vi hører Senterpartiet snakke om at det er urimelig og uholdbart, og når vi hører Arbeiderpartiet si at de ikke liker denne forskjellsbehandlingen. Men ingen av dem er villig til å støtte det forslaget som jeg vil fremme nå, og som lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensieres ut fra mulighetene for mottaker til å motta NRK1 og NRK2 over det ordinære sendenettet.» | Fremskrittspartiet | 2002-03-07 00:00:00 |
0 | En stemmeforklaring når det gjelder forslagene nr. 28–35: Jeg vil anbefale Fremskrittspartiets representanter å stemme mot forslag nr. 28, forslag nr. 29 vil vi stemme mot, forslag nr. 30 stemmer vi for, forslag nr. 31 stemmer vi for, forslag nr. 32 stemmer vi for, forslag nr. 33 stemmer vi mot, forslag nr. 34 stemmer vi for og forslag nr. 35 stemmer vi for. | Fremskrittspartiet | 2001-04-23 00:00:00 |
1 | Regjeringa la nyleg fram ei stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Her fekk vi ein brei gjennomgang av landbruket si rolle nasjonalt og internasjonalt. Verda treng meir mat, og det norske landbruket må ta sin del av ansvaret for å auke produksjonen av mat. Men det er viktig at han i størst mogleg grad blir basert på nasjonale resurssar, som grovfôr og beite, og ikkje på auka import av fôr. SV er derfor glad for at det i tilbodet til landbruket er lagt inn ein auke i beitetilskotet. Det stimulerer til bruk av innanlandske resurssar for vår matproduksjon. Eit anna sentralt element i landbruksmeldinga er landbruk i heile landet, som vi har vore inne på i replikkvekslinga før i dag. På dette punktet er det stor forskjell mellom høgre- og venstresida i politikken. Tilbodet frå regjeringa inneber styrking av distriktsprofilen. Det skal satsast spesielt der landbruket er ein viktig del av det lokale næringslivet, og der utviklinga er spesielt utfordrande på grunn av topografiske og klimatiske forhold. Merknadene frå Høgre og Framstegspartiet går i motsett retning. Desse partia skriv at dei ønskjer ei strukturrasjonalisering i landbruket for å redusere prisen på det bonden leverer. Ei rekkje av dei konkrete forslaga frå høgrepartia vil fremje sentralisering. Det gjeld bl.a. fjerning av dei geografiske grensene for omsetjing av mjølkekvotar. Dersom Høgre og Framstegspartiet får ei hand på rattet i landbrukspolitikken, kan vi seie farvel til ambisjonane om landbruk i heile landet. I landbruksmeldinga er det lagt vekt på at norsk landbruk er avhengig av eit godt importvern. Her er det òg stor forskjell mellom høgre- og venstresida. Framstegspartiet og Høgre vil byggje ned tollvernet. Det vil svekkje inntektsgrunnlaget og føre til sentralisering. Dette kjem i tillegg til dei milliardkutta som kjem kvar haust i statsbudsjettet. Kristeleg Folkeparti har sine eigne merknader. Det kan vere grunn til å minne om kva partiet klarte å få til då dei sat i regjering. Det kan òg vere grunn til å spørje om dei klarer å få til meir når dei skal ha Framstegspartiet med på lasset. Dei store daglegvarekjedene har fått stadig større makt over handelen med matvarer her i landet. Dette kan true landbrukssamvirket og gjere det vanskelegare å halde oppe produksjon av landbruksvarer i heile landet. Det undrar meg at høgrepartia er opptekne av å redusere pris til bøndene, men ikkje vil sjå på kva makt kjedene har over prisutviklinga i andre enden. SV er svært glad for at det er eit fleirtal i komiteen som vil leggje opp til å få på plass ei lov om god handelsskikk. Då vi behandla landbruksmeldinga, slo Stortinget fast at norsk landbrukspolitikk byggjer på tre viktige pilarar: importvernet, landbrukssamvirket og landbruksavtalen. Landbruksavtalen og landbruksforhandlingane er viktige for at landbruksorganisasjonane skal få ei hand med på rattet på utviklinga av og retninga på dei tiltaka som skal setjast i verk for å styrkje landbruket. Men når vi forhandlar, er det ikkje alltid at partane blir samde. Det må vi akseptere og ta til etterretning. Vi kom ikkje i mål i år. Derfor er det viktig for SV å slå fast at vi står fast på måla i landbruksmeldinga. Vi står fast på inntektsmålet, og vi står fast på ambisjonane om å utnytte handlingsrommet i importvernet – og vi står fast på ambisjonane om eit landbruk i heile landet, som vi vil kjempe for mot høgrekreftene sin rasjonaliserings- og sentraliseringspolitikk. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-06-14 00:00:00 |
0 | Komiteen er samd om at alle kommunar og fylkeskommunar må prioritere å ha god styring av ressursane, både i kommunen si eiga verksemd og ved eigarskap til verksemder som er skilde ut i heil- eller deleigde selskap. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmane frå Høgre, ser det som viktig å gjennomføre føreslegne endringar i kommunelova og tilhøyrande forskrifter for å styrkje rolla og drifta til kontrollutvalet. Framstegspartiet synest på generelt grunnlag at mange av desse framlegga i Prop. nr. 119 L er uproblematiske og utgjer korreksjonar til ulike lover. Framstegspartiet er samd med KS om å hindre leiarar og styremedlemmar frå val til kontrollutvalet. Vi meiner likevel at dette ikkje er nok dersom ein vil skape nødvendig truverde hos innbyggjarane. Framstegspartiet har derfor følgjande framlegg og vil at det i kommunelova § 77 nr. 2 skal lyde slik: «Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter § 10 a, ansatte i kommunen eller fylkeskommunen, og ledere og styremedlemmer i kommunale selskap.» Framstegspartiet meiner openheit og innsyn er viktige demokratiske prinsipp. Vi meiner derfor at også interkommunale selskap og føretak skal vere opne, med unntak av dersom nokon av desse driv med næringsverksemd. Framstegspartiet har derfor eit eige framlegg om dette. Eg vil samtidig presisere at Framstegspartiet har den oppfatninga at det er lite gunstig at kommunar og fylkeskommunar driv kommersiell næringsverksemd. Framstegspartiet meiner også at kontrollutvala må få rammer slik at fleire forvaltningsrevisjonar vert bestilte, og meiner at dette må gjerast ved at føresegn om årleg forvaltningsrevisjon vert innskjerpa. Framstegspartiet har derfor også eit eige framlegg om dette. Framstegspartiet meiner også at teieplikta til kommunerevisorar må mjukast opp og verte samordna med dei prinsippa som gjeld for Riksrevisjonen. Vi vil vise til at ein kommunerevisor i dag har ei veldig streng teieplikt, som nesten er altomfattande og går mykje lenger enn føresegner om teieplikta til Riksrevisjonen. Vi har derfor også eit eige framlegg om dette for å justere revisors teieplikt i kommunelova, slik at ho er meir i harmoni med dei prinsippa som gjeld for Riksrevisjonen. Sjølv om Framstegspartiet meiner at teieplikta til kommunerevisorane må mjukast opp, er vi på same tid opptekne av å kvalitetssikre opplysningar før dei når det offentlege rom. Vi meiner derfor at ei utsett offentlegheit for revisors høyringsutkast bør innførast, og at kommuneadministrasjonen har rett til å uttale seg innan endeleg rapport vert lagd fram. Framstegspartiet har derfor følgjande framlegg: «Stortinget ber regjeringa fremje dei nødvendige framlegg om å innføre utsatt offentlegheit for høyringsutkast.» Eg tek opp våre forslag i saka. | Fremskrittspartiet | 2012-12-11 00:00:00 |
0 | Det er bestandig interessant å høre på statsråden når han redegjør for sin evne til å handle. Men det er vel slik at det er en utfordring for oss alle her å ha et lovverk som passer den enkelte av oss, ikke minst når det gjelder det vi ønsker å bekjempe. I så fall tror jeg at det kan være vanskelig å få til det optimale. Målet må likevel være der. Jeg tror at man gjennom budsjettavtalen og styrkingen av politiet vil legge til rette for en mer aktiv kriminalitetsbekjempelse. Samtidig er det et paradoks i dette systemet. Om vi får flere som tas for denne type saker og pådømmes, har vi et stort problem, for vi ser at soningskøen igjen øker, samtidig som flertallet i Stortinget har innvilget en ny særrabatt i forhold til å slippe ut tidligere, uavhengig av type kriminalitet. Desto høyere straff man har, desto tidligere slipper man ut igjen. Jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på om vi snart kan forvente noen konkrete handlinger i forhold til f.eks. det nye fengslet som det i lang tid har vært diskutert å bygge i Halden, og eventuelt et nytt fengsel i Nord-Norge. | Fremskrittspartiet | 2005-03-02 00:00:00 |
0 | Vi er nå på tampen av denne debatten om skipsfartsmeldingen. Det vil være vanskelig for et hvilket som helst parti, med hånden på hjertet, å gjøre en realistisk oppsummering. Vi må vel alle være enig i at med det som ligger i meldingen, vil fremtiden for norsk skipsfart være preget av stor usikkerhet. Nå blir det opp til dem som ønsker å satse ute, å bruke egne penger, enten ved å videreføre skipene og installasjonene på norske hender eller ved å satse på norske sjøfolk med den forringelse av ordninger som vil bli resultatet av denne behandlingen. Norsk skipsfart er historisk inne i en negativ trend. Vi vet at store norske rederier kjøpes opp. Bergesen, et av verdens største tankrederier, er kjøpt opp av et shippingfirma i Hongkong, og etter det kjøpet har rederiet tjent enorme pengebeløp. Vi vet også at verdens største rederi for bøyelastere - Navion - er kjøpt opp av Teekay i Canada. Dette er en negativ trend. Den usikkerheten som er skapt ved de vedtakene som skal fattes her i kveld, tror jeg neppe vil være en forbedret situasjon eller noe håp for dem som skal foreta investeringer, som skal kjøpe og selge og sørge for norsk maritim virksomhet. Jeg ønsker å kommentere noen av innleggene. Først til representanten Slungård. Det er stor forskjell på å bruke og å forbruke statens midler. Beviselig står norsk skipsfart for den nest sterkeste verdiskapingen i Norge, med 40-50 milliarder kr i verdiskaping hvert eneste år. Så ved å satse litt av offentlige midler på denne sektor, forsøke å nærme oss det man gjør i EU, har man en enorm kompetanse og verdiskaping. Det er stor forskjell. Så til representanten Arnesen, som er tidligere sjømann. Jeg hadde ikke ventet at man skulle begynne å kritisere Fremskrittspartiet. Siden jeg var saksordfører i forbindelse med siste skipsfartsmelding i 1996, har vi alltid stått for det vi har lovet. Og når det gjelder spørsmålet om arbeidstillatelse på kysten, må vel også Arbeiderpartiet akseptere at vi trenger tid til å høre alle høringsinstanser og få trekke de konklusjoner vi ønsker. Det er jo ansvarlig å gjøre det og ikke fatte forhastede slutninger. Så til SV og representanten Djupedals uttalelser om å fjerne nettolønnsordningene. Det vil ikke hjelpe norske hoteller. Det som da vil skje, er at fergerederiene har to alternativer: De kan flagge ut til bekvemmelighetsflagg og få utenlandske mannskaper, eller de kan flagge ut til Sverige og Danmark og få nettolønnsordninger med de mannskapene som følger av det. Color Line satser veldig mye på turisme og gjør det profesjonelt. | Fremskrittspartiet | 2004-06-15 00:00:00 |
0 | Flere medier har spådd, hvis en kan bruke det begrepet – og vi ser det allerede – en økt tilstrømning av folk fra EØS-området eller EU-området som kommer til Norge for å søke lykken. Vi hadde tilfeller i Bergen tidligere i år, og den gangen ble det også diskutert hvem det er som har det økonomiske ansvaret. Men så kommer denne forskriften. De som jobber på Nav-kontorene, de som ser og behandler dette, opplever at det er en liberalisering. Samtidig anbefalte Brochmann-utvalget for et år siden at man skulle gå i motsatt retning og foreta en innstramming i forhold til aktivitetsplikt osv., slik at man ikke bare kunne komme og utløse passive ytelser i Norge. Frykter statsråden at det blir et økt press, at det presset som vi nå allerede ser, vil øke, og at det vil skape behov for større ressurser – og utfordringer – for Nav framover? | Fremskrittspartiet | 2012-03-28 00:00:00 |
1 | Hvis NHO er bekymret for det – det står dem selvfølgelig fritt å ha samtaler med representanten Aspaker – bør de gjerne også ta kontakt med meg om det. SRY er et veldig viktig samarbeidsorgan for oss. Dette er selvfølgelig også et tema der. Men intensjonen med det vi nå ønsker å få til, er hvilken form TAF skal ha permanent framover, fordi det nettopp har vært et skoleslag som har kombinert både studieforberedende fag og yrkesfagene. Det er det ingen grunn til å sette noe som helst slags spørsmålstegn ved. Jeg er forundret over at en sånn misforståelse kan oppstå når det er det motsatte som er tilfellet, og når vi har sendt ut en skisse for hvordan det kan gjøres, og ber om tilbakemelding. Til alle dem som er opptatt av dette: Kom med de tilbakemeldingene! Vi er opptatt av at vi skal klare å få denne skoleformen til å fortsette. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-10-26 00:00:00 |
0 | Et ensidig nasjonalt kvoteregime, som representanten Ljones snakket om, vil skape store ulemper for norsk industri i forhold til industri i andre land vi konkurrerer med. Derom hersker det ingen tvil. Regjeringen og stortingsflertallet ser ikke ut til å bry seg særlig om dette. Det viktigste er åpenbart å drive symbolpolitikk og være best i klassen. Mange bedrifter vil som følge av dette få store problemer, titusener av arbeidsplasser kan gå tapt, og vi risikerer at store deler av den industriproduksjon vi har, vil flytte ut av landet. Vil representanten Ljones gi meg en eneste fornuftig forklaring på den globale miljøgevinst man vil oppnå ved å eksportere store deler av denne industrien til andre land, der man har en energiproduksjon som i stor grad er basert på kullkraft? Resultatet må jo bli det stikk motsatte. | Fremskrittspartiet | 2002-06-18 00:00:00 |
1 | Riksrevisjonens rapport er selvsagt et viktig bidrag til forbedringer i integreringsarbeidet. Jeg har merket meg de synspunktene som komiteen har fremmet, og som nå også ble framført fra talerstolen av representanten. Jeg må, til tross for at målene ikke er nådd, berømme både kommunene og IMDi for at så mange flyktninger har blitt bosatt i en periode med sterk vekst i antallet som har fått vedtak om opphold, og som skal bosettes. IMDi står overfor store utfordringer når det gjelder å få bosatt flyktninger innenfor de mål som er satt. Dette gjelder særlig – som også representanten var inne på – de enslige mindreårige. Vi er alle enige om at for å få en bedre måloppnåelse må kommunene rett og slett bosette raskere enn i dag. Regjeringen har grepet fatt i utfordringen, foreløpig gjennom følgende: Det planlegges et pilotprosjekt med direkteplassering av enslige mindreårige i alderen 15–16 år i noen utvalgte kommuner som har erfaring i dette arbeidet. IMDi prøver ut raskere og jevnere bosetting over året, etter avtale med utvalgte kommuner. Integreringstilskuddet er styrket for enslige voksne og enslige mindreårige flyktninger. Et annet forslag til tiltak er nå ute på høring, og jeg har lyst til å nevne det i forbindelse med denne saken. Tanken er at det skal være størst mulig grad av frivillighet blant kommunene når man bestemmer seg for å ta imot og bosette flyktninger. Man har allerede et godt samarbeid med fylkesmannen, som har ansvaret for de angjeldende kommunene i hvert fylke. Det man drøfter i det forslaget som nå er på høring, er om man skal gi fylkesmannen en tilvisningsrett, slik at det kan settes enda mer og klarere makt bak noen av de endelige beslutningene. Dette er det svært delte meninger om, og regjeringen håper at høringsuttalelsene og høringsrunden vil gi oss et godt grunnlag for å fatte en beslutning om dette – i godt samspill og samarbeid med KS. Når det gjelder opplæring i norsk og samfunnskunnskap, peker også her representanten på noen utfordringer. Det avholdes årlige møter for gjensidig erfaringsutveksling, formidling av kunnskap og drøfting av resultater til avsluttende prøve i norsk. Dette gjøres bl.a. av Vox, som på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har både det faglige og det pedagogiske ansvaret her. Vi er også opptatt av kvaliteten i opplæringen. Med dette opplegget vil rektorene få mulighet til å vurdere egne resultater opp mot gjennomsnittet for landet og for regionen. Disse møtene er et viktig kontaktpunkt, som forhåpentligvis også er med på både å øke interessen og bedre kvaliteten. I tillegg sendte direktoratet, IMDi, høsten 2010 brev til ordfører og rådmann i alle kommuner med resultatene av norskprøvene. Så er vi alle enige om at det skal være en raskest mulig bosetting for å få en rask overgang til arbeid eller utdanning etter at man har gjennomført introduksjonsprogrammet. Her vet vi at det er store variasjoner. En utfordring med denne ordningen er selvfølgelig at enkelte grupper fra noen land gjør det vesentlig dårligere enn andre. Dette gjelder f.eks. kvinner fra Afghanistan, Somalia og Irak. Derfor har vi satt i gang et forskningsprosjekt om introduksjonsprogram for dem som har store omsorgsoppgaver og lav utdanning. Vi får en rapport om dette fra forskningsstiftelsen Fafo i april i år. Vi er enige om at gode introduksjonsprogrammer er lønnsomme for kommunene og må ses på som en god investering. Derfor er det slik at kommuner som greier å heve resultatene for grupper som i dag kommer dårlig ut, vil oppleve at flere går ut i arbeid eller videre utdanning og blir skattebetalere til kommunen. De blir derfor en god ressurs for kommunen. På oppdrag for IMDi gjennomfører man nå en analyse av resultatoppnåelse i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Dette prosjektet foregår i samarbeid med Nav og KS. Formålet med denne analysen er å framskaffe kunnskap om hvilke forhold som kan påvirke resultatoppnåelse i introduksjonsprogrammet. Så vil jeg også meddele at datakvaliteten er blitt betydelig bedre etter Riksrevisjonens gjennomgang av IMDi. Dels har IMDi gjort forbedringer i registeret, og dels har kommunene økt bruken av registeret. Med disse kommentarene vil jeg avslutningsvis bare si at en god kvalitet på integreringsarbeidet, inklusiv en rask bosetting, er en investering i en god framtid for enhver kommune og enhver person det gjelder. Departementet vil selvsagt følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i sitt videre arbeid. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-03-11 00:00:00 |
0 | Representanten Andersen vet det sikkert utmerket godt også fra da han selv satt som arbeidsminister, og foreslår nå det som han selv foreslo som arbeidsminister når det gjaldt 26-ukersregelen. Men situasjonen i arbeidslivet og næringslivet var litt annerledes konjunktursammensatt da enn nå. Nå går det veldig inn mot de oljerelaterte næringene. Jeg synes det er viktig å følge utviklingen med hensyn til hvordan dette brer om seg i næringene, og jeg ser at det begynner å bre om seg også i andre næringer enn bare oljenæringen. Vi vil følge med på bruken av opplæringstiltaket, men jeg vil først vurdere det når etterspørselen etter tiltaket begynner å komme. Jeg ser ingen grunn til å bruke det nå, og til å endre på det nå, når ikke etterspørselen etter den løsningen er der, men har vært på helt andre områder. Skulle den etterspørselen komme, vil jeg naturligvis sette meg ned og vurdere om en skal gjøre endringer med hensyn til konjunkturutsatte næringer. | Fremskrittspartiet | 2015-06-03 00:00:00 |
0 | Representanten Ropstad har flere ganger i dag takket komiteen for godt arbeid og takket for gjennomslag for viktige Kristelig Folkeparti-saker. Jeg syns vi i grunnen kan utvide den takksaligheten til alle som er med på å gjøre denne jobben, fordi det er en utrolig viktig sak, det er et utrolig viktig fokus – og det er tverrpolitisk. Det at alle i salen er opptatt av at vi skal sikre barn og unge fra vold og overgrep på en så god måte som overhodet mulig, er et engasjement, og dette forslaget er virkelig uttrykk for en del av det engasjementet. Derfor synes jeg også det er unødvendig å gi inntrykk av at dette skulle være noe spark til noen. Jeg tolker i hvert fall forslagene fra Kristelig Folkeparti og den jobben som er gjort av komiteen – og jeg vil ikke minst takke saksordføreren for en kjempeinnsats for å lande dette på en skikkelig måte – som gode konstruktive innspill for å bedre situasjonen på et område hvor vi alle ønsker at situasjonen skal bli bedre. Dette er forslag som favner veldig bredt, og det er veldig riktig også i den situasjonen. Det som er justis- og beredskapsministerens ansvarsområde her, er bare en liten del av det omfattende forslagsverket som Stortinget i dag behandler, og det er viktig at alle er opptatt av og engasjert i disse spørsmålene, nær sagt uavhengig av hva slags linje det går i. Jeg synes det er en styrke for Stortinget og for det politiske Norge at vi kan samles i kampen og om forslagene til tiltak på et så viktig område som dette er. Så har jeg lyst til å si noen konkrete ting knyttet til det ansvarsområdet som ligger under oss. Representanten Ropstad var inne på det med omfang av vold og overgrep. Det er jo noen statistikker som nå viser at antallet tilfeller av mishandling i familieforhold går veldig sterkt opp, mens når det gjelder ordinær mishandling, altså det som er forbrytelser mot liv, legeme og helbred, går det noe ned. Disse statistikkene går nok noe imot hverandre, så det vi alle mener er en positiv utvikling, nemlig at flere våger å anmelde, er ikke nødvendigvis en så positiv utvikling som vi skulle ønske at den var, fordi den kompenseres ved at det er kodifisert annerledes over tid enn det som er tilfellet nå. Nå får vi stadig bedre tall på dette, men vi har bedt Politidirektoratet om å gå igjennom disse tallene, se hva som er status, hva slags kunnskap vi egentlig kan samle for ytterligere å forbedre tiltak og innsats, for det er en av de aller viktigste utfordringene vi står i. Som også representanten Andersen var inne på når det gjelder barnevernet, men som også kan overføres til det strafferettslige sporet: Terskelen for å melde fra er for høy. Dette er tabubelagt fortsatt i 2015, og det er en veldig belastning for dem som står i dette, å ta steget ut. Derfor er det også viktig at vi samler den brede innsatsen, det brede fokuset for å bidra til å gi støtte til og stå gjennom disse forferdelige og vanskelige, vonde sakene. Det er – jeg vil nesten si – sjokkerende tilfeller av vold og overgrep mot barn som dokumenteres i altfor stor utstrekning, dvs. det er ikke det at de dokumenteres som er problemet, men det er det at det skjer. Det er flere som har sagt her at en ser det ikke før en tror det – jeg tror det var Redd Barna som kom med det slagordet i sin tid. Det er ganske betegnende, for noe av dette er så forferdelig at det er vanskelig å forstå. En av de tingene som vi har vært opptatt av fra Justis- og beredskapsdepartementets ståsted, er å sikre at vi nå skal få en dommeravhørsordning som ikke lenger skal være en dommeravhørsordning, men en avhørsordning for barn og sårbare personer, som er mer effektiv og ivaretar rettssikkerheten til barna på bedre måte. Stortinget skal behandle det nå om svært kort tid. Vi ser noen effekter av det arbeidet som er veldig positive. I 2014 ble det gjennomført 3 352 dommeravhør av barn på statens barnehus. I 2013 var tilsvarende tall 2 662 – altså en stor økning fra 2013 til 2014. I 2015 første tertial har det vært en økning på 40 pst. i forhold til tilsvarende periode fra 2014. Det er en veldig positiv effekt, men det skaper også utfordringer, for det gjør det krevende å holde ventetiden nede. Den innsatsen som politiet og straffesakskjeden egentlig over tid har gjort for å få ventetiden ned, har vært helt avgjørende. Det at vi nå får mange saker, gjør at vi ser at ventetiden igjen går noe opp. Jeg har tatt opp dette med politidirektøren to ganger den seneste tiden for å sikre at innsatsen for å holde ventetiden nede skal forsterkes ytterligere – og særlig viktig er det i overgangen til en ny ordning. | Fremskrittspartiet | 2015-06-08 00:00:00 |
1 | Arbeid og inntekt er nøkkelen til økonomisk selvstendighet og et fritt liv. Derfor vil jeg takke representanten Helga Pedersen for å ta opp en veldig viktig debatt. Arbeid er avgjørende for inkludering, for deltakelse. Det er viktig for den enkelte, men det er også viktig for å hindre at fattigdom går i arv, og at unger havner utenfor. Kvinners kår vil alltid virke direkte inn på barneår. Derfor synes vi i SV at det er viktig med en god norskopplæring og en god opplæring i det norske samfunnet gjennom introduksjonsprogrammet, og vi mener at det er viktig med en aktiv inkluderingspolitikk, selvfølgelig fra myndighetenes side, men også lokalt. Jeg ser i mitt eget lokalsamfunn, som nylig har bosatt flyktninger, at det gjøres et veldig godt arbeid av lokale kvinner og ildsjeler for å inkludere de nyankomne – de har lært seg å filetere torsk. Vi ser på det som viktig med brede velferdstjenester og en bred velferdspolitikk for å sikre barnehager, boliger, det som er grunnlaget for alle, men som er spesielt viktig for dem som er utsatt. Vi vet at velferdspolitikk virker utjevnende, og vi vet også at de økonomiske forskjellene mellom minoritet og majoritet er store. Men det er nødvendig med en aktiv politikk på alle nivå for å sikre inkludering, og der er kontantstøtten et stridstema. Det å betale kvinner for å være hjemme kan da umulig bidra til inkludering, jobbdeltakelse eller økonomisk selvstendighet. Mens veldig mange som er i jobb, mottar kontantstøtten for å betale dagmamma fordi de ikke har fått barnehageplass, vil de som ikke har jobb, bruke kontantstøtten på å være hjemme, og det er den gruppen vi snakker om i dag. Vi har sett at bruken av kontantstøtte har gått ned fordi det ikke lenger er så stort behov for den, i og med at det har blitt bygd flere barnehageplasser, men vi ser at de som i stor grad mottar kontantstøtten, kanskje er de som i størst grad har barn som hadde profittert på å gå i barnehage. I 2013 mottok ifølge SSB 45 pst. av alle barn i relevant alder med innvandrerbakgrunn kontantstøtte. Jeg savner dokumentasjon fra statsrådens side på påstanden om at det ikke virker inn på inkludering og på likestilling. Jeg støtter meg til dem som mener at det virker negativt både for språkutvikling og for inkludering, men det hadde vært interessant å høre statsrådens dokumentasjon utover intervju med noen som synes ordningen er god. Det hadde for så vidt også vært interessant å høre Arbeiderpartiets syn på sammenhengen mellom kontantstøtte, likestilling og inkludering, i og med at det er en debatt også der. Vi vil avvikle kontantstøtten og heller ha en ventestønad mens folk venter på barnehage. Det er jo sånn den fungerer for veldig mange i dag. Jeg kan ikke forstå at det er hensiktsmessig å betale kvinner for å være hjemme, særlig når vi ser at det er mange minoritetskvinner det gjelder, samtidig som man aktivt uttaler at man ønsker at kvinner skal delta i jobb. Vi hører ofte at innvandrerkvinner må komme seg ut i jobb, men jeg savner en offensiv strategi for hva man skal gjøre for at arbeidsgiverne skal slippe dem inn. Jeg er helt enig i statsrådens syn på diskrimineringen som foregår, og at den må tas tak i. Jeg er veldig glad og stolt over å se tilbake på Jobbsjansen, som vi fikk innført da vi satt i regjering. Vi vet at den virker, og derfor skulle vi ønske at den ble styrket ytterligere. Vi foreslo 45 mill. kr i vårt budsjett, og vi kommer til å følge nøye med på den. Helt avslutningsvis vil jeg løfte fram språk, støtte til organisasjoner og kvinnefellesskap og den brede velferdspolitikken som et avgjørende fundament i målet om å inkludere kvinner i arbeidslivet. Men hvis vi skal ha trygghet som mål, må vi alle ha trygge gulv. Midlertidige stillinger er ikke svaret hvis trygghet er et mål. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-01-29 00:00:00 |
0 | Bruken av beltevogn i Norge er av meget begrenset omfang. Som følge av den nye loven om yrkestransport av 21. juni 2002, som trådte i kraft den 1. januar 2003, er det ikke lenger anledning til å gi løyve til rutetransport med beltevogner. Denne kjøringen reguleres dermed fullt ut av motorferdselloven og tilhørende nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og på vassdrag er forbudt, med mindre annet følger av loven selv eller av vedtak med hjemmel i loven. Som en – trolig utilsiktet – konsekvens av lovendringen ble dermed bruken av beltevogner til persontransport forbudt, da slik ferdsel ikke lenger var underlagt ruteløyve og derfor ble tolket som ren fornøyelseskjøring. Jeg viser også til at det i Innst. O. nr. 66 for 2001-2002 om lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy står : «Etter departementet si vurdering er det naturleg og tilstrekkeleg at all transport med beltebil vert vurdert i høve til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, utan at det skal krevjast særskilt løyve etter yrkestrafikklova for rutetransport.» Dette tolker forslagsstillerne som at Regjeringen ønsker å forenkle reglene for bruk av beltevogner, og ikke at Stortinget i realiteten ønsker å forby det. På Høvringen i Gudbrandsdalen har man i rundt 60 år hatt en skånsom kjøring med beltevogn i kortere perioder vinterstid. Dette er en integrert del av næringsvirksomheten i fjellbygden Høvringen, som marginalt greier å opprettholde mange distriktsarbeidsplasser og nødvendig infrastruktur. Turistnæringen i Høvringen har spesialisert seg på miljørettet turisme hvor natur og ro er viktige salgsargumenter. Høvringen er fri for skianlegg og støyende natteliv. Bruk av beltevognene har vært et middel til å få med småbarn på skitur i fjellet, eller la eldre og dansker uten særlige skiferdigheter få nyte den storslåtte naturen. Bruk av beltebil på Høvringen dreier seg altså om nyttekjøring som fastboende påtar seg i ervervsmessig forstand for å sikre hotellets virksomhet, og som det kan gis tillatelse til etter loven. Med manglende politisk vilje til å erkjenne dette frykter turistnæringen i området for framtiden. De vet av erfaring hvor viktig beltevognene er for å kunne tilby turistene tilgang til den storslåtte naturopplevelsen de ønsker å få. Til slutt: Det ville være av stor interesse å få statsrådens syn på hvorledes det kan være i miljøets interesse å forby disse to beltevognene når alternativet vil være å brøyte veien og åpne for alminnelig ferdsel med bil. Å brøyte veien og slippe inn tusenvis av biler er altså OK, og det er tillatt i dag, mens to beltevogner som har gått der i 50 år, altså er en miljøsynd. Helt til slutt viser jeg til forslaget, som står på side 2. | Fremskrittspartiet | 2005-03-15 00:00:00 |
1 | La meg først takke for en god debatt – gode ord og godt engasjement. La meg først ta det med utenlandske navn. Mitt navn kom til Norge i 1968. Jeg har vært her i mer enn 40 år. Jeg har en datter som nå er 28 år, som har gått gjennom barnehagen, skolen og alt mulig. Er hennes navn fortsatt fremmedartet? Skal hun betale prisen for det? Så gjelder det rasisme eller ikke-rasisme. Søknaden ble sendt med presis samme språk, presis samme kvalifikasjoner, presis samme arbeidserfaring. Likevel ble Korsberg foretrukket og Chaudhry ikke – 25 pst. mindre muligheter. Trond Helleland hadde et poeng angående et avgrenset område. Nettopp det er poenget: Når arbeidsgiveren har noen å velge mellom, velger han Trond Helleland framfor Akhtar Chaudhry. Men når han ikke har noen å velge mellom oppe i nord, velger han Akhtar Chaudhry. Det må vi huske og ta med oss. Det var litt interessant å høre på representanten Solveig Horne fra Fremskrittspartiet. Det er en representant og et parti som ikke har tillit til dialog, diskusjon, debatt og samtale når det gjelder integrasjon. Da holder det ikke med dialog lenger – vi skal komme med konkrete tiltak hver gang. Men når man kommer til en konkret sak, hadde representanten ikke et eneste forslag, ikke et eneste tiltak. Det eneste tiltaket som ble framlagt, harselerte hun over. Jeg mener det er viktig at Fremskrittspartiet tar det med seg og kommer med konkrete tiltak til debatten. I dag leste jeg Fremskrittspartiets partileders uttalelse. Hun sa at de nok skal klare å provosere venstresiden på Fremskrittspartiets landsmøte. Dette er det eneste de klarer, vil og har som mål: å provosere venstresiden. Jeg hadde ønsket at de hadde noen positive løsninger på de utfordringene som dette samfunnet sliter med. Kom med positive mål! Så til statsråden: Jeg har veldig tillit til både statsråden og regjeringen når det gjelder at det skal gjøres – og det gjøres – en fantastisk jobb. Vi bruker fire år på å utdanne en kokk. Men vi bruker ikke fire timer på å fortelle henne hvordan hun skal sette opp en søknad, hvordan hun skal sette opp en cv, hvordan hun skal forberede seg på intervjuer, og hvordan hun faktisk skal forberedes på å gå inn i arbeidsmarkedet. Jeg håper at regjeringen tar det med seg. Så gjelder det et veldig konkret tiltak, som allerede er i gang, nemlig arbeidsgiverens aktivitets- og rapporteringsplikt. Forskerne forteller at arbeidsgiverne ikke er klar over dette. Det er veldig mange arbeidsgivere som ikke er klar over dette. De vet iallfall ikke hvordan de skal forfølge det, realisere det og materialisere det. Da er det viktig at de får den hjelpen det er behov for, for å realisere dette. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-04-17 00:00:00 |
1 | Jeg takker igjen for svaret. Disse problemene har vært tabubelagt i så mange år at det fremdeles er mange ting vi ikke vet og ikke forstår når det gjelder årsak til vold og hva det er som driver menn til vold. Derfor er det kjempeviktig ikke bare å sette ned et statssekretærutvalg, og ikke bare å ha et koordineringsutvalg – det er bra, men ikke bare det – men å få sammen alle de miljøene som kan drive forskning framover, som kan komme med tiltak, og som både vurderer de tiltakene som er, og ser om det trengs nye tiltak. Dette er et problem som vi begge er enige om er tabubelagt, som er komplekst og som aller mest er med på å holde kvinner på plass, i en underordnet stilling. Derfor blir vi så engasjert i forhold til dette. Jeg ber statsråden igjen vurdere et Kvinnofrid-utvalg, et kvinnevoldsutvalg (presidenten klubber), som kan gå lenger og ta problemene enda mer på alvor enn det et koordinerende utvalg gjør. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-11-24 00:00:00 |
0 | Det som nå blir sagt fra ministeren, står for så vidt i motstrid til det som er gjengitt i intervjuet i Kommunal Rapport, for der blir det uttalt at ministeren skal ha sagt at en ønsker spesielt å rette kampanjer mot innvandrere for å få økt valgdeltakelsen i denne gruppen av velgere. Det har i hvert fall Fremskrittspartiet sterke betenkeligheter ved. En bør ha generelle kampanjer dersom en ønsker å øke valgdeltakelsen. De bør for så vidt kunne rettes mot førstegangsvelgere, enten de nå er nordmenn eller utlendinger. Vi har en spesiell situasjon i Norge i forhold til dette, i og med at det faktisk er en del personer som har stemmerett ved fylkestings- og kommunevalg, uten at de har norsk statsborgerskap. Ser ministeren ingen betenkeligheter ved at en nå ønsker å rette kampanjer spesielt mot innvandrergruppene, som tross alt ikke har norsk statsborgerskap? | Fremskrittspartiet | 1999-02-03 00:00:00 |
1 | Dette er et av de spørsmålene som er vanskelige for partiet vårt. Dette er ingen enkel sak, for vi er i høyeste grad opptatt av å bevare flest mulig industriarbeidsplasser i Norge, og også å skape nye, som jeg nevnte i mitt innlegg, slik at vi hele tiden er framtidsrettet i det vi holder på med. Så har vi noe som heter miljø. For det første er vi opptatt av miljø i vårt parti, men vi har også en del internasjonale forpliktende avtaler som vi må rette oss etter, og konflikten mellom miljø og forurensing, er en konflikt som er levende i vårt parti. Vi prøver her å foreta en avveining, slik at vi tar vare på miljøet – det er vi veldig opptatt av – men samtidig klarer å ta vare på flest mulig arbeidsplasser. Enkelte arbeidsplasser er imidlertid så miljøkrevende at man dessverre er nødt til å omstille. Men jeg innrømmer gjerne at dette er et av de krevende spørsmålene som vårt parti jobber kontinuerlig med. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-09 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Det er slik at det Helse Vest peker på, er et betydelig større totalprosjekt enn det som dekkes av uttrykket «oppgradering». Her snakker man om betydelige investeringer i en femårsperiode, fra 2005 til 2010, på nesten 3 milliarder kr. I beste fall er det vel slik at det som gjennom årlige driftsutgifter settes av til vedlikehold og avskrivninger, kan ta vare på eksisterende anlegg på en rimelig god måte. Det er vanskelig å se for seg at en så omfattende oppbygging og utbygging som det her er snakk om, kan dekkes innenfor de årlige budsjettrammer. Det er også slik at sykehusbygging i andre regioner, f.eks. St. Olavs Hospital og det tidligere Sentralsykehuset i Akershus, har fått betydelige ekstramidler fra staten. Vil vi også kunne få et eget utbyggingsprogram med tilhørende statlig finansiering for Haukeland Sykehus? | Fremskrittspartiet | 2005-04-27 00:00:00 |
0 | Utlendingssystemet er gått «i kaos», sa representanten Erna Solberg fra Høyre, og jeg er faktisk enig i denne litt krasse beskrivelsen av systemet. Vi er altså i en situasjon der landet har store problemer med å få til en god integreringspolitikk for innvandrere, spesielt fra land utenfor EØS. Svært mange av disse har også store problemer med å få innpass i det ordinære arbeidslivet og når det gjelder bosetting. Forleden fremmet Høyre et forslag som – i praksis i alle fall – ville medføre at Norge skulle få fri innvandring av arbeidskraft fra hele verden. Man kan jo bare spekulere i hvordan Høyres forslag ville påvirket økt innvandring til Norge fra f. eks. land utenfor EØS. Var egentlig det forslaget fra Høyre særlig godt gjennomtenkt i forhold til de problemer vi allerede har med å få til en bedre integrering i arbeids- og boligmarkedet av asylsøkere og flyktninger som allerede er kommet hit? Høyre bør kunne forklare hvordan dette henger sammen. Vi må kunne gå ut fra at deres forslag, dersom det hadde blitt vedtatt, ville betydd et betydelig press mot Norge når det gjaldt dem som vil definere seg som arbeidsinnvandrere. Så det ville etter mitt syn ha skapt langt større problemer enn de problemene vi står og diskuterer her i dag. | Fremskrittspartiet | 2001-04-23 00:00:00 |
1 | I sine alternative budsjetter har Fremskrittspartiet alltid foretatt dramatiske kutt i støtten til landbruket. I forrige periode hadde Fremskrittspartiet anledning til å påvirke landbrukspolitikken. Realiteten var at de årene de gjorde opp budsjettene med regjeringen, ble det vedtatt 40 milliarder kr til bøndene. Det er et betydelig gap mellom de kuttene som ble foreslått, og det faktiske resultatet. 14 milliarder kr ble foreslått i kutt over tre år, og 20 mill. kr ble oppnådd – og kuttene på 20 mill. kr var til overmål på Mattilsynet og Veterinærinstituttet, som i dag begge er viktige kompetansemiljøer med tanke på jakten på farlige matbakterier. Da mener jeg det er grunn til å spørre om Fremskrittspartiet egentlig tror at de kuttene de ønsker seg, er mulige å gjennomføre når det kommer til stykket. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-06-15 00:00:00 |
1 | Jeg vil få takke utenriksministeren for svaret. Men jeg syns det er for puslete. Det er svært vanskelig å befri seg fra den tanken at det som har skjedd i Mosambik, skyldes at det er i Afrika. En tilsvarende katastrofe i et økonomisk, politisk eller militært kjerneområde ville foranlediget en mye raskere og mer kraftfull reaksjon. Det utenriksministeren legger opp til, er jo mer av det samme som ikke virkelig har fungert i denne situasjonen. Hvis det norske sikkerhetsrådskandidaturet skal gi mening, er det ikke da nettopp denne type ting vi bør kunne ta fatt i? Og ligger ikke svaret på denne typen katastrofer i at det må bygges videre på det siste som ble sagt, nemlig et militært-sivilt samarbeid, og at det må bygges en eller annen form for regionale systemer som gjør at afrikanske land av typen Sør-Afrika, Nigeria eller andre, kan gripe inn i Afrika, latinamerikanske land i Latin-Amerika, asiatiske i Asia, osv., men hvor regningen betales av verdenssamfunnet, og hvor initiativet til dette tas på en mer kraftfull måte fra New York? | Sosialistisk Venstreparti | 2000-03-08 00:00:00 |
1 | Jeg skal ikke gå videre på brød og kaker og dronninger, men jeg tror faktisk representanten Trine Skei Grande nå svartmaler den virkelighetsbeskrivelsen som vi faktisk langt på vei har blitt enige om, gjennom den rapporten fra handlingsromgruppen som statsråden nettopp har fått overlevert. Der er det slik at man innser at det har kommet mer penger. Så ser man at det er noen utfordringer når det gjelder hvordan pengene brukes. Noen av løsningene kan ligge på statsrådens bord, noen kan ligge på universitetenes og høyskolenes bord. Det er altså ikke slik at mer penger løser alle disse problemene. Det er viktig, som jeg også har pekt på i forbindelse med handlingsromarbeidet, at skal man få økt handlingsrom, må man også ta inn over seg at her er det en viktig jobb å gjøre for institusjonene selv, både når det gjelder tenkning omkring søknader, omkring forskningsarbeid og omkring kombinasjonen av forskning og undervisning. Alt dette er selvfølgelig noe jeg er opptatt av skal fungere på best mulig måte. Det er ikke slik at jeg snur ryggen til og ikke vil innse de problemene, men jeg mener at institusjonene selv har et særdeles viktig ansvar. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-04-28 00:00:00 |
1 | La meg først kvittere ut den positive invitten Gunnar Kvassheim kom med om samarbeid rundt skatteskiftet. Det er et typisk spørsmål som krever politisk lederskap, og hvor det er viktig å få et bredt samarbeid i Stortinget. Grunnen til det er veldig enkel. Samtlige avgiftslettelser en regjering kan tenkes å komme med på det området, kommer til å gå enstemmig igjennom og ha full jubalong fra alt og alle. Nær sagt alle forsøk på å øke skattene på de miljøskadelige virksomhetene møter kritikk, framfor alt fra Fremskrittspartiet, som løper land og strand rundt og leter etter den minste lille gruppe som kan tenkes å være misfornøyd med noe som kan gjøre klimaet bedre, for å se på hvordan de kan utnytte den gruppen til å få stemmer. Det legger press på Høyre, som ellers kan være enig med Fremskrittspartiet om en del generelle spørsmål omkring avgiftspolitikken, og gjør det vanskeligere å få til den fornuftige politikken vi må ha - vi må ha mer av det som er hyggeligere, vennligere og positivt, og en tøffere holdning overfor det negative. Vi vil gjerne ha en bred diskusjon med opposisjonspartiene om det. Så vil jeg gjerne være veldig tydelig på hvorfor det var umulig å ha Fremskrittspartiet med på klimaforliket. Det er veldig enkelt. Hvis et parti mente at vi ikke trengte pensjonssystemet i Norge, hvordan i all verden skulle vi kunne ha et forlik med det partiet om pensjon? Man må ha et visst grunnlag i utgangspunktet. Bare de partier som synes at Norge skal ha et pensjonssystem, som synes at pensjon er viktig, og at eldre mennesker trenger pensjon, er naturlige partnere i et pensjonsforlik. Sånn er det også med et klimaforlik. Når man ikke engang er sikker på om det er et problem, så er man ingen naturlig partner i diskusjonen om hvordan man skal løse problemet. De seks andre partiene i Stortinget mener dette er en av de svære utfordringene menneskeheten står overfor, da kan vi også sammen sette oss ned og diskutere hvordan vi skal løse det. Når man ikke aner om det er et problem engang, så kan man selvsagt ikke være med i diskusjonen om løsninger på det. Så helt til slutt om hvem som vet best. Lokalpolitikerne har godt vett og god forstand. Det er bare i de ekstreme unntakstilfellene at man må beskytte kommende generasjoner mot de løsningene som lokalpolitikerne foreslår når det gjelder strandsonen. Men også der vil jeg be Fremskrittspartiet om å gjøre en gjennomgang av sine standpunkter. Vi kan ikke ha det slik at ikke også Fremskrittspartiets politikk blir diskutert ordentlig i Stortinget. Fremskrittspartiet ble startet på misnøye med lokalpolitikere. Anders Langes foredrag handlet om hvordan man mislikte politikere og byråkrater. Fremskrittspartiet har en helsepolitikk som vil frata lokalpolitikerne nesten all innflytelse på helsesystemet. Først når man kan skape misnøye med miljøpolitikken, er lokalpolitikerne viktige for Fremskrittspartiet. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-02-14 00:00:00 |
1 | Jeg skal starte med å sitere fra Fremskrittspartiets program: «Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.» I tillegg ser vi i budsjettet som Fremskrittspartiet har lagt fram, at man kutter med 12,4 mill. kr til Kredittilsynet. Mitt spørsmål til representanten Jensen blir følgende: Er det et klokt standpunkt å redusere bevilgningene med 12,4 mill. kr til Kredittilsynet i den situasjonen som vi nå er i? Og spørsmål nr. 2: Er representanten sikker på at politisk regulering og inngrep er uheldig overfor kredittmarkedet? | Sosialistisk Venstreparti | 2008-11-27 00:00:00 |
0 | Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Trafikken på E18 gjennom Vestfold har hittil i år økt med ca. 10 pst. Fortsetter denne utviklingen, vil det allerede om fem år gå i gjennomsnitt 30 000 kjøretøyer på tofeltsstrekningen mellom Gulli og Langåker hvert døgn. Det er dobbelt så mange kjøretøyer som er Vegvesenets krav for firefelts motorvei. Med de bevilgninger som foreligger i dag, vil det ta elleve år å få denne veistrekningen ferdig. Hvilke tiltak vil statsråden sette inn før trafikken gjennom Vestfold kollapser helt?» | Fremskrittspartiet | 2002-11-06 00:00:00 |
1 | Jeg vil anbefale SVs gruppe å stemme mot forslaget. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-02-02 00:00:00 |
0 | Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister: «Det er en kjent sak at helseforetakene har en meget vanskelig økonomisk driftssituasjon for 2004 og 2005. Det er derfor av stor allmenn interesse å vite om antall behandlede pasienter i spesialisthelsetjenesten har gått ned i første kvartal 2004 i forhold til første kvartal 2003. Kan statsråden orientere om det?» | Fremskrittspartiet | 2004-05-05 00:00:00 |
1 | La meg dele Trine Skei Grandes fascinasjon for USA. Nasjonalparkideen oppsto jo i USA. Verdens første nasjonalpark, Yellowstone, er i USA. Jeg tror Roosevelt en gang sa: «There is nothing so American as our national parks.» Så amerikanerne har absolutt en stor del av æren for denne ideen. Jeg har også stor sans for ideen om det man kaller nasjonale monumenter, men jeg tror ikke de kan oppstå ved at jeg vedtar dem eller ved litt tilfeldige prosesser. Skulle man sette i gang det, må det først være en grundig faglig vurdering av hva som har de kvalitetene ved seg. For det andre ville det også i stor grad være et spørsmål om hva den norske befolkning selv føler er de tingene vi har størst grunn til å være stolte av, enten det er kulturminner eller naturminner. Men en prosess og en tenking rundt det vil jeg bare se positivt på. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-04-05 00:00:00 |
0 | Det er gledelig at det ser ut til å kunne bli enstemmig tilslutning til de foreliggende grunnlovsforslag – det vil vi først få vite ved voteringen. Men iallfall har samtlige av partigruppene gitt sin tilslutning til forslagene, og det synes jeg er gledelig og en god slutt på en debatt som har vart i veldig mange år, og som jeg er glad for at tidligere stortingspresident Jørgen Kosmo fulgte opp etter behandlingen av Frøiland-utvalgets rapport i stortingssalen. Svein Roald Hansen og Inge Lønning berørte dette punktet om hvorvidt vararepresentanter også var omfattet av det samme forbudet som stortingsrepresentanter i Riksretten. Jeg vil gjerne gi min tilslutning til det de sier. Det er faktisk en enstemmig komite som sier det samme. Men det står i innstillingen til Odelstinget, på rette plass, nemlig i loven om rettergangsmåten i riksrettssaker, som det foretas endringer i. For ordens skyld kan jeg kanskje få informere Stortinget om hva som står i den innstillingen som skal behandles av Odelstinget senere. Der står det: «Komiteen viser til at Riksretten etter forslaget til ny riksrettsordning skal bestå av 5 dommere fra Høyesterett og 6 medlemmer valgt av Stortinget. Komiteen understreker at det vil være opp til Stortinget – når det velger medlemmer til Riksrettsutvalget – å vurdere hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmer skal ha. Sittende medlemmer av regjeringen eller møtende stortingsrepresentanter kan etter forslaget til ny sammensetning av Riksretten ikke velges til medlem eller stedfortreder. Selv om vararepresentanter til Stortinget ikke er utelukket fra å bli valgt – med mulig forbehold for fast møtende vararepresentanter for statsråder og statssekretærer – bør man slik komiteen ser det, unngå å velge disse.» Det er altså en enstemmig komite som har tatt det med i sin innstilling. Til slutt berørte lagtingspresident Inge Lønning andre spørsmål, både om språk og om Grunnloven. La meg også knytte noen få betraktninger til det. Jeg tror det vil være fornuftig å drøfte også slike spørsmål i andre sammenhenger. I foregående periode og i perioden før det, vel, tok daværende stortingspresident Jørgen Kosmo og tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl til orde for å drøfte opprettelse av en grunnlovskommisjon. Det ble også utarbeidet et mandat for en grunnlovskommisjon som i hovedtrekk gikk ut på å fremme forslag til endringer i Grunnloven slik at det ble samsvar mellom kartet og terrenget, altså at den skriftlige grunnlov ble korrekt i forhold til det som var det konstitusjonelle systemet – en viss modernisering. Jeg tror at det fortsatt kunne være en fornuftig fremgangsmåte, men ikke uten at det har en eller annen forankring i befolkningen, at det er et allment ønske om å gjøre det. Denne diskusjonen foregikk jo stort sett mellom noen få personer i dette hus. Jeg tror at det burde være en mye bredere debatt og drøftelse for å lodde stemningen hvis man eventuelt skulle gjøre det. Det vil jeg eventuelt kunne komme tilbake til i andre sammenhenger. Det er også klart at det på enkelte områder kan være på sin plass, som representanten Dørum bl.a. nevnte, med utvalg eller kommisjoner til å se på om det er ting som burde innføres i Grunnloven, f.eks. noe mer om menneskerettigheter, noe mer om individets rettigheter – og det er andre forhold som også kan vurderes. Det hører egentlig ikke hjemme i denne debatt, synes jeg, men jeg vil i hvert fall nevne at her er det nok litt ulike innfallsvinkler på akkurat dette. Når det gjelder språket, så er det en egen debatt. Hittil har det vel de facto vært slik at hvis man har kommet med et grunnlovsforslag på et annet språk enn det som er språkformen, så har man ikke fått lov til å levere det inn. Man har blitt stoppet av Stortingets kontor, hvis man gjorde det. Så det må i tilfelle være en slags behandling i Stortinget hvis man skal endre prinsippet med det språklige, og det vil også være interessant. Da synes jeg man også bør vurdere om man faktisk skulle endre språket i hele Grunnloven til et mer moderne norsk – så får man bli enige om hva som er det moderne norske, men også der burde man i hvert fall eventuelt kunne forberede hvorledes en grunnlovstekst ville se ut hvis man brukte dagens rettskrivning. Noen språklærde kunne kanskje få det oppdraget å lage et utkast, slik at man hadde det i skuffen, i tilfelle det for fremtiden var noen som ønsket å gjøre det. Det går jo an å forberede ulike eventualiteter uten derved å måtte ta stilling til det på det nåværende tidspunkt. Men dette er vel spørsmål som sikkert vil bli drøftet både i Presidentskapet og i andre organer, også for fremtiden. Jeg vil gjerne takke for en god debatt, og for at alle partigrupper i Stortinget slutter seg til de forslagene som nå er til behandling. | Fremskrittspartiet | 2007-02-20 00:00:00 |
1 | Det er en enstemmig komite. SV stemmer også for direktivet. Vi ønsker i likhet med flertallet at direktivet skal styrke arbeidstakernes interesser. Men vi er opptatt av at implementeringa må bli god, og vi ønsker å si litt om den nå, fordi vi føler at vi kanskje har litt ulike innfallsvinkler til dette. Internasjonale regler som hindrer sosial dumping, er nødvendig i et stadig mer åpent og internasjonalt og globalt arbeidsmarked – det er altså nødvendig, men på ingen måte nok. Direktivet er et minimumsdirektiv. Man kan gå videre, men det bygger på det enkelte lands lovverk og tariffavtaler. Det betyr at hvis lønns- og arbeidsforhold i et land er dårlig, vil direktivet bety lite – også hvis man gjør lite for å implementere det på en aktiv måte. Det viktigste virkemidlet for å sikre gode lønns- og arbeidsforhold er – nå, som det har vært før – en aktiv og sterk fagbevegelse. Den må bygges opp fordi kapitalen og bedriftene etter hvert blir mer og mer internasjonalisert. Og det må møtes fra den andre sida ved å bygge opp et nettverk som styrker og kan matche den styrken på arbeidsgiversida. Det er også godt for vår konkurranseevne hvis vi klarer dette. I tillegg er det nødvendig med en økonomisk politikk som er innrettet på lav ledighet og små forskjeller. Jeg tegner dette bildet fordi det er i denne virkeligheten direktivet skal fortolkes og implementeres. Kollektive arbeidstakerrettigheter er presset. Individrettene kan bli gode for dem som er aller mest attraktive – de som har kompetanse og kunnskap som etterspørres, som er den nye kapitalen. Men for de fleste vil arbeids- og lønnsforhold og sosiale forhold være helt avhengig av en sterk fagbevegelse og et politisk press for å få til gode lønns- og arbeidsforhold. Direktivet er avhengig av dette, og i Norge er lovverket godt. Men hvordan det vil slå ut på lønnssida, er usikkert, fordi vi ikke har noen allmenngjorte tariffavtaler. Og det er uklart om de tariffavtalene vi har, er så omfattende at det er mange nok arbeidstakere representert innenfor en aktuell næring eller et yrke til at prinsippet i artikkel 3 punkt 8 skal kunne anvendes. Hvis ikke det lar seg gjøre, er det veldig uklart hvilken betydning direktivet vil få for arbeidstakere som blir utsendt for å gjøre en jobb i Norge. Dette vil vi komme tilbake til når Regjeringa fremmer sine lovendringsforslag. Men det kreves altså en utstrakt politisk vilje for å følge det opp og bruke de mulighetene som direktivet gir oss for å hindre sosial dumping. Det er spesielt viktig at man også tenker grundig gjennom sider ved dette også når man skal behandle endringer i sysselsettingsloven, når det gjelder utleie av arbeidskraft, f.eks. færre faste ansettelser, mer oppsplitting, svekket fagbevegelse, vanskeligere kontroll – kontroll er jo en av de tingene som skal etableres i kjølvannet av dette direktivet. Det er litt uklart hvordan dette vil bli når det blir implementert. Viktigst er det at myndighetene nå velger ikke å gjøre bruk av den muligheten for unntak fra bestemmelsen som ligger i artikkel 3 punkt 3, slik at reglene og de rettighetene som følger med dem, gjøres gjeldende fra første dag av utsendelsen. | Sosialistisk Venstreparti | 1998-11-23 00:00:00 |
1 | Det er jo fint med julehelsingar. Ein må ikkje la vera å setja pris på dei. Men til liks med Høgre er det klart at me ser utfordringar. Kristeleg Folkeparti er imot sjølvbestemt abort – og sit i regjering med Høgre. Høgre er for EU – og Kristeleg Folkeparti er imot. I det heile er Høgre eit guffent parti når det gjeld miljøpolitikk, og det viser dei no når dei tvingar dei andre ned i den miljøgrøfta dei no er i. Det er jo nettopp det eg seier. Dersom SV skal komma i den situasjonen som me ønskjer, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet – arbeidet har begynt for lenge sidan, det skal ikkje begynna over nyttår – er det utfordringar i forhold til dei sakene me diskuterer i dag, om energi. På miljøsida er me einige om ganske mykje, faktisk, f.eks. friluftsliv og allemannsrett, men det er altså ei betydeleg utfordring når Høgre og Arbeidarpartiet – dei to store – slår seg saman som dei gjer i EU-saka. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-09 00:00:00 |
1 | Representanten Flåtten har rett i at dette er kompliserte forhold, men jeg har egentlig nå bare lyst til å vise til svaret som jeg allerede har gitt, at vi ser nøye på denne dommen som er utgangspunktet for representantens spørsmål, og vil komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med hva vi mener er eventuelle nødvendige endringer i det norske lov- og regelverket. For dette er selvfølgelig viktig av mange grunner, men jeg ser jo også at norsk næringsliv trenger avklaringer og å få vite hva de skal forholde seg til. Så jeg er glad for at representanten har tatt opp dette spørsmålet, og vi skal ha trykk på saken. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-25 00:00:00 |
0 | No er det vi har høyrt frå kommunalministeren her i dag, mye likt det vi har høyrt tidlegare. Det er ein kraftig realvekst til kommunane, auka overføringar. Ho unnlèt å fortelje at i den realveksten er det ikkje rekna inn at vi blir fleire i dette landet, at vi blir eldre i dette landet, og at kommunane også får nye oppgåver. Dei tilbakemeldingane vi får, og alle tal, viser at det går ikkje så bra i Kommune-Noreg trass i desse milliardane som kommunalministeren skryter av at kommunane har fått. Gjelda aukar til rekordnivå i Kommune-Noreg, og vedlikehaldsetterslepet veks år for år med mange milliardar kroner. Gjennomsnittleg driftsresultat var i 2009 og 2010 på 3 pst. Det har falle til 2,5 pst. Fleire kommunar er komne inn i ROBEK. Då er spørsmålet mitt: Korleis har det seg at alle desse milliardane fører til denne utviklinga i Kommune-Noreg? | Fremskrittspartiet | 2012-06-13 00:00:00 |
0 | Jeg vil ta tak i et annet forhold. Det er mange som føler at den norske modellen for fredsarbeid etter hvert har fått ganske stor plass i norsk utenrikspolitikk. Det er mange sider ved det. I utgangspunktet er det veldig mange gode og positive sider. Men hva er resultatet, effekten, hvilken innvirkning har det på øvrig innsats, osv.? Jeg oppfatter at Regjeringen er evaluerende, at de ønsker å gå gjennom ulike typer politikk for å se på hva som virker, og hva som har effekt. Vil man på dette området forsøke å stoppe litt opp, se seg litt tilbake, evaluere og eventuelt justere for å finne ut om man er på riktig spor, om dette er en naturlig rolle for Norge å spille – være den humanitære stormakten som vi har inntrykk av at ambisjonene er at vi skal være? | Fremskrittspartiet | 2006-12-06 00:00:00 |