id
int64 1
13k
| url
stringlengths 17
91
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 2
74
| category
stringlengths 34
189
| ingress
stringlengths 100
1.14k
| article
stringlengths 400
55.6k
|
|---|---|---|---|---|---|---|
10,162 | https://snl.no/Michael_Blake | 2023-01-31 | Michael Blake | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til i dag | Michael Blake, kanadisk jazzmusiker og tenorsaksofonist. Han spilte flere ulike instrumenter i oppveksten, før han satset på saksofonen. I 1984 deltok han på The Banff Jazz Workshop med lærere som Cecil Taylor, Kenny Wheeler og Steve Coleman. Dette ble en stor inspirasjon, og året etter mottok han et stipend fra Canada Council som førte til at han kunne studere i New York. | Fra 1987 jobbet han blant annet som backingmusiker for Chubby Checker og Jack McDuff. Gjennombruddet kom i 1990, da han ble medlem av kultbandet The Lounge Lizards i New York. I 1995 skrev Blake musikken til filmen Get Shorty, og i 1997 utgav han sitt første album under eget navn, Kingdom of Champa, med sterke impulser fra vietnamesisk musikk.Ellers har han samarbeidet mye med Ben Allison og vært med på flere av hans album, og han har spilt med blant andre Medeski, Martin & Wood, Tricky, Gil Evans Orchestra og The Herbie Nichols Project. Utvalgte utgivelser Kingdom of Champa (1997) Drift (2001) Right Before Your Very Eyes (2005) Control This (2009) Tiddy Boom (2014) Red Hook Soul (2016) Les mer i Store norske leksikon jazz musikk i Canada |
11,240 | https://snl.no/Patsy_Cline | 2023-01-31 | Patsy Cline | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Country og bluegrass,Amerikanske country- og bluegrassartister | Patsy Cline var en amerikansk countrysanger som var en av de største stjernene i 1961–1962. Hun døde i en flyulykke i 1963, bare 30 år gammel. | Cline vokste opp i Winchester, Virginia, og fikk en stor pop- og countryhit i 1957 med Walkin' After Midnight, men greide ikke å følge den opp før i 1961 med I Fall to Pieces og Willie Nelsons Crazy. Både de to singlene og She's Got You (1962) ble store suksesser på de amerikanske pop- og countrylistene.Patsy Cline omkom i en flyulykke sammen med countrystjernene Cowboy Copas og Hawkshaw Hawkins, og fikk posthum suksess med 1963-singlene Sweet Dreams, Leavin' On Your Mind og Faded Love og flere album.Etter sin død har hun fått status som noe av en legende og solgt mange millioner samleplater. Hun har hatt stor innflytelse på k. d. lang og en rekke yngre countrysangere. Jessica Lange ble nominert til Oscarprisen for beste hovedrolle i den biografiske 1985-filmen Sweet Dreams: The Life And Times Of Patsy Cline. Clines mest kjente sanger ble imidlertid overdubbet på soundtracket. Les mer i Store norske leksikon country popmusikk musikk Eksterne lenker Patsy Cline |
9,226 | https://snl.no/Anna_Ivanovna | 2023-01-31 | Anna Ivanovna | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Russland og Sovjetunionens historie,Russlands eldre historie | Anna Ivanovna var russisk keiserinne fra 1730 til 1740. Hun var datter av Peter den stores halvbror Ivan 5. | I 1710 ektet Anna hertug Fredrik Vilhelm av Kurland, som døde i 1711. I 1730 etterfulgte hun Peter 2 som Russlands hersker, og styrte fullstendig despotisk ved hjelp av sin yndling Biron.Under den polske arvefølgekrig i 1733–1735 hjalp hun den polske kongen og tysk-romerske kurfyrsten August 3. I 1736–1739 førte Anna en seierrik krig mot Tyrkia. Les mer i Store norske leksikon Statsoverhoder i Russland Russlands historie |
12,051 | https://snl.no/Boethos | 2023-01-31 | Boethos | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Klassisk billedkunst, skulptur og mosaikk | Boethos er sannsynligvis flere billedhuggere med samme navn fra antikken, kjent fra signaturer på marmorstatuer og metallarbeider. | Blant andre verk er Vingekledd ung mann som kroner seg selv, signert «Boethos fra Kalkhedon laget meg», funnet i et vrak utenfor Mahdia i Tunisia. To skulptursokler er signert «Boethos, sønn av Athanaion». På den ene tilføyes «fra Kalkhedon». Kildene gir grunnlag for å datere denne Boethos til første halvdel av 100-tallet fvt.Skulpturen Gutt som kveler en gås, også tilkjent Boethos, har lite til felles med unggutten fra Mahdia-vraket, og er muligens fra tidlig på 200-tallet fvt. Les mer i Store norske leksikon den greske antikkens kunst og arkitektur hellenismen – kunst skulptur |
6,356 | https://snl.no/Vladim%C3%ADr_Clementis | 2023-01-31 | Vladimír Clementis | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Slovakias historie | Vladimír Clementis var en slovakisk politiker. Han organiserte kommunistpartiet i Slovakia i 1930-årene, og var medlem av nasjonalforsamlingen i Praha i perioden 1935–1938. Under andre verdenskrig flyktet han til Frankrike i 1939 og videre til London i 1940. Clementis fordømte den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten og var utstøtt av partiet i 1939–1945. Han var tilknyttet den tsjekkoslovakiske eksilregjeringen i London i 1940–1944. | Etter krigen ble Clementis i 1945 statssekretær i utenriksdepartementet i Praha, og i 1948 utenriksminister etter Jan Masaryks død. Han ble avsatt i 1950, og i 1951 ble han på ny utstøtt av partiet og arrestert. I november 1952 ble Clementis dømt til døden i Slánský-prosessen for blant annet trotskisme og slovakisk borgerlig nasjonalisme, og henrettet. Han ble rehabilitert i 1963. Les mer i Store norske leksikon Slovakias historie Tsjekkoslovakias historie |
3,932 | https://snl.no/Chiapas | 2023-01-31 | Chiapas | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Mexicos geografi | Chiapas er en delstat i sørlige Mexico, ved Stillehavskysten og grensen mot Guatemala. Delstaten er 73 680 km2 og har 5 217 908 innbyggere (INEGI, 2015). Nær halvparten av befolkningen er maya-urfolk. Hovedstad og største by er Tuxtla Gutiérrez. | Chiapas er for det meste et fjelland, høyeste topp er vulkanen Tacaná, 4092 moh. Fjellregionen Sierra Madre, i den sørlige del av delstaten, omfatter et fruktbart høylandsplatå. Store områder er dekket av tett tropeskog. Jordbruket i innlandet domineres av kaffedyrking og kvegavl; på kystsletta dyrking av sukkerrør, kakao, ris, tobakk og bomull. Fiske utenfor kysten. Til tross for petroleumsforekomster og rike naturressurser er Chiapas Mexicos fattigste delstat med store sosiale problemer. I siste del av 1990-årene ble det satt i gang en rekke tiltak for å bedre levekårene. Analfabetisme er mindre utbredt i dag enn på 1970- og 1980-tallet, men ligger fremdeles over landsgjennomsnittet. Zapatistopprøret 1994 I 1994 brøt det ut opptøyer ledet av den indianske Zapatist-bevegelsen. Opprørerne krevde sosiale og økonomiske endringer og protesterte mot den nyinngåtte NAFTA-avtalen mellom Mexico, USA og Canada, som senket prisen på landbruksprodukter fra regionen. Opprøret utviklet seg til borgerkrigslignende tilstander. Etter at president Ernesto Zedillo tiltrådte i 1994, kom det til forhandlinger mellom partene, og i 1995 fikk Chiapas større autonomi. Men Zedillo gikk senere bort fra denne avtalen, og uroen i området fortsatte. I 1999 ble 20 menn fra de paramilitære styrker dømt til 35 års fengsel for drapet på 45 barn, kvinner og menn i Chiapas i 1997.Delstaten har mange førkolumbiske kulturminner, blant annet ruinbyene Palenque og Bonampak. Les mer i Store norske leksikon Mexicos geografi byer og delstater i Mexico Mexicos historie Mesoamerika maya |
3,948 | https://snl.no/Walter_Sydney_Adams | 2023-01-31 | Walter Sydney Adams | Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Astronomi,Personer innen astronomi | Walter Sydney Adams var en amerikansk astronom og direktør for Mount Wilson-observatoriet i 1923–1946. Adams utførte omfattende undersøkelser av stjernespektra. | Fra 1914 utarbeidet Adams sammen med den tyske astronomen Arnold Kohlschütter (1883–1969) en metode for å finne en stjernes absolutte størrelsesklasse ut fra dens spektrum. Dette ga grunnlaget for en mye anvendt metode til bestemmelse av avstander i universet, kalt spektroskopisk parallakse. De fant også ut hvordan en stjernes luminositet og overflatetemperatur kunne bestemmes fra dens spektrum.Adams var den første til å oppdage forskjellen i spektrene til dvergstjerner og kjempestjerner. Han studerte også solflekker og Solens rotasjon, atmosfærene til Venus og Mars, samt stjerners hastighet og avstand.Walter Adams spilte en viktig rolle i planleggingen av Palomar-observatoriet i California, USA. Les mer i Store norske leksikon stjerne spektroskopisk parallakse spektroskopi |
12,053 | https://snl.no/boraks | 2023-01-31 | boraks | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi | Boraks er trivialnavnet på den kjemiske forbindelsen natriumtetraborat. Strukturformelen er Na2[B4O5(OH)4]·8H2O. Strukturen av anionet er vist i figuren. | Boraks er det viktigste boratet. Det er store forekomster i Boron i California, i Russland og Tibet.Boraks er også en ingrediens i lekeslim. Fremstilling Boraks er et mineral, men fremstilles også av kernitt, Na2B4O5(OH)4·2H2O, se bor.Boraks danner store fargeløse krystaller, som i tørr luft forvitrer på overflaten. Krystallene er lite løselig i kaldt vann, men løser seg i kokende vann med svak basisk reaksjon. Ved oppvarming til 350–400 °C går boraks over i en vannfri form, Na2B4O7, som smelter ved 878 °C og inntar en glasstilstand ved avkjøling.Smeltet boraks løser mange metalloksider som oksider av krom, kobber, mangan, jern, kobolt og nikkel, til karakteristisk fargede metaborater, MeII(BO2)2. Fargen på disse «boraksperlene» kan brukes til påvisning av metallene. Bruk Boraks løser metalloksider på overflaten av metaller slik at de kan loddes og sveises.Mye bor brukes til fremstilling av borsilikatglass (pyrex). Boraks brukes også til fremstilling av glasurer i steintøy og porselen, til fremstilling av emaljer og som tilsetning til såpe og badesalt, i kosmetiske preparater, i fotografiske fremkallere, i lærvareindustrien, som tilsetning til gjødningsstoffer, som ildbeskyttelsesmiddel for tre og tekstilstoffer og som utgangsstoff for fremstilling av perborater (se borater). Boraks brukes til å lage en form for slim som har blitt populær både i kjemiundervisningen og i mange barns lek. På engelsk heter det slime. Slimet lages ved å blande en løsning av polyvinylalkohol (PVA) med en løsning av boraks.En boraksløsning kan en ikkekjemiker få ved å bruke kontaktlinsevæske tilsatt natron. Linsevæsken inneholder borsyre, som blir til boraks når det reagerer med natron. Les mer i Store norske leksikon borater kjemi |
2,497 | https://snl.no/Archigram | 2023-01-31 | Archigram | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Internasjonale arkitekturinstitusjoner | Archigram var en britisk arkitektgruppe som i 1960-årene og frem til midten av 1970-årene presenterte flere superteknologiske arkitektur- og byplanvisjoner i tidsskriftet Archigram. | Gruppen bestod av Warren Chalk (1927–1988), Peter Cook (født 1936), Dennis Crompton (født 1935), David Greene (født 1937), Ron Herron (1930–1994) og Michael Webb (født 1937). I 1963 holdt de en felles utstilling i London kalt Living City.Gruppen forfektet arkitektur de selv anså som samtidsarkitektur, men som av andre er regnet som teknologisk utopiarkitektur med røtter i futurismen.Archigrams medlemmer har undervist ved The Architectural Association School of Architecture (AA) i London. Archigram har mye til felles med den japanske metabolist-gruppen. Noen av Archigrams ideer er ført videre i Centre George Pompidou i Paris (1977, arkitektene Renzo Piano & Richard Rogers). Archigram var også tittelen på en årspublikasjon redigert av Peter Cook.Den engelske arkitekturkritikeren Reyner Banham uttalte om Archigram: «Theoretic propositions? You must be joking. Archigram is short on theory, long on draughtsmanship and craftsmanship. They’re in the image business and they have been blessed with the power to create some of the most compelling images of our time.» Les mer i Store norske leksikon futurisme metabolister Arkitektur i Storbritannia Litteratur Peter Cook: Architecture: Action and Plan, London og New York 1967. |
3,187 | https://snl.no/berglyng | 2023-01-31 | berglyng | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Lyngordenen,Lyngfamilien | Berglyng er en planteslekt i lyngfamilien med 200 arter i fjelltrakter i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Australia. | Dette er eviggrønne småbusker med klokkeblomster. Frukten er et «falskt» bær, siden det er en kapsel omgitt av et oppsvulmet, saftig beger.Som prydplanter dyrkes den hvitblomstrede, krypende krypberglyng (latinsk navn: Gaultheria procumbens) og den rødblomstrede klaseberglyng (latinsk navn: Gaultheria shallon). Begge artene er lite hardføre og dyrkes i Norge bare på Vestlandet.Det farmakologiske produktet vintergrønnolje utvinnes av berglyngarter. Les mer i Store norske leksikon lyngfamilien salicylsyre |
4,155 | https://snl.no/bretonske_romaner | 2023-01-31 | bretonske romaner | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur før 1500-tallet | Bretonske romaner er en betegnelse som brukes om en gruppe gammelfranske fortellinger fra høymiddelalderen, med innhold som opprinnelig stammer fra keltiske myter, konsentrert om kong Arthur, Tristan og om den hellige Graal. Bretonsk viser til Bretagne i dagens Nord-Frankrike. | Bakgrunn Man kan dele den episke litteraturen i høymiddelalderen inn i tre hovedkategorier, ut ifra hvor de henter stoff (matière) fra: la matière de France (stoff fra Frankrike): Her finner vi legender med utspring i Frankrike, i hovedsak heltekvad, som det velkjente Rolandskvadet. la matière de Rome (stoff fra Roma): Her finner vi gjendiktning av latinsk litteratur, de såkalte romans d’antiquité eller le roman d’Alexandre (Aleksanderromanen), som tar for seg Aleksander den stores liv. la matière de Bretagne (stoff fra Bretagne): Her finner vi de bretonske romanene. Det er disse middelalderromanene som har hatt størst betydning i fransk litteraturhistorie. Innhold Bretonske romaner blir også kalt romans arthuriens, fordi de tar for seg de keltiske mytene som omhandler kong Arthur og ridderne hans. Det er særlig dikteren Chrestien de Troyes som har gjort sjangeren kjent. Det er bevart fem bretonske romaner skrevet av Chrestien, fra perioden mellom 1165 og 1190. Blant disse er fortellingene om Lancelot og Perceval, to av Arthurs mest betrodde og kjente riddere. Perceval ou le Conte du Graal (Gralsfortellingen) huskes mest for historien om jakten på den hellige gral, som har en vesentlig plass i vestlig kulturhistorie.I Lancelot ou le Chevalier de la charrette (Kjerreridderen) opptrer ridderen Lancelot for første gang som hovedperson. I denne romanen elsker den tapre ridderen Lancelot en gift kvinne, kong Arthurs hustru, dronning Ginevra. Lancelot er også et godt eksempel på le roman courtois – altså ridderromanen eller den høviske romanen.De anglo-normanniske dikterne Béroul og Thomas d'Angleterre skrev lengre, til dels bevarte romaner om Tristan og Isolde. De opprinnelige barbariske mytene ble etter hvert omdannet i riddertidens ånd. Også tyske diktere benyttet det bretonske stoff, og senere har disse mytene inspirert blant annet Alfred Tennyson og Richard Wagner. Norske gjendiktninger Chrétien de Troyes, Erec og Enide, oversatt med innledning og noter av Helge Nordahl, Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 1983. Chrétien de Troyes, Yvain Løveridderen, oversatt av Olaug Berdal, Aschehoug, 1986. Les mer i Store norske leksikon Chrestien de Troyes Frankrikes litteratur |
5,262 | https://snl.no/Niels_Henrik_Abel | 2023-01-31 | Niels Henrik Abel | Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Matematikkens grunnlag og historie,Biografier innen matematikk | Niels Henrik Abel var en norsk matematiker som regnes som en av matematikkens største begavelser. Som 22-åring leverte han arbeider om femtegradsligninger som plasserte ham blant verdens fremste matematikere. Av stor betydning var Abels studiereise til Europa, særlig Berlin, over flere år (1825/26). Dette var med støtte fra Norges regjering, som likevel ikke kunne tilby Abel en betydelig stilling umiddelbart etter tilbakekomst. Abel døde av tuberkulose da han var 26 år, og noen dager senere kom det tilbud om stilling ved universitetet i Berlin. | Abel utførte arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. Biografi Niels Henrik Abel ble født på Finnøy prestegård i Rogaland, sønn av Søren Georg Abel. Han vokste opp i Gjerstad, hvor faren og bestefaren var prester; moren var kjøpmannsdatter fra Risør.I 1815 ble han opptatt på Oslo katedralskole, og her fikk han i 1818 som lærer i matematikk Bernt Michael Holmboe, senere professor ved Universitetet i Oslo. Holmboe oppdaget Abels geni og ledet ham til vitenskapelige studier alt i skoleårene. Han var også Abels venn og støtte i alle år.Da Abels far døde i 1820, etterlot han enke og sine seks barn i vanskelige kår. Abel ble student i 1821, fikk friplass på Regentsen, en universitetsstiftelse for fattige studenter i Oslo, og noen av professorene støttet ham økonomisk. De usedvanlige evnene hans innen matematikk var allerede velkjente da. Sommeren 1823 reiste han til København for å legge frem noen av sine matematiske resultater for professor Søren Degen; reisepengene, 100 spesidaler, fikk han av professor Søren Rasmusen. I København traff han sin fremtidige forlovede Christine Kemp. I 1824 trådte Abel inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat, og hvor han beviste at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Våren 1824 bevilget regjeringen ham et statsstipendium på 200 daler, og sommeren 1825 ble dette avløst av et utenlandsstipendium på 600 daler årlig i to år. Sammen med en del unge norske vitenskapsmenn reiste Abel først til Berlin. Her fant han en trofast venn og beskytter i geheimeråd A. L. Crelle, og dette møtet gav støtet til opprettelsen av det kjente matematiske tidsskriftet Journal für die reine und angewandte Mathematik. De første bindene av dette tidsskriftet inneholder en rekke glimrende arbeider fra Abels hånd, og de gjorde ham straks kjent blant verdens matematikere.Mens Abel var i Berlin, tok Rasmusen avskjed som professor i matematikk, og Holmboe ble utnevnt til den ledige stillingen, til Abels og vennekretsens store skuffelse. Våren 1826 fortsatte Abel og hans venner sin reise gjennom Østerrike, Italia og Sveits til Paris. Som en introduksjon til de franske matematikerne hadde Abel ferdigskrevet en avhandling om integraler av algebraiske funksjoner, senere alltid regnet som et av hans mesterverker. Han fremla denne avhandlingen på et møte i det franske vitenskapsakademiet. Bedømmelseskomiteen Augustin Louis Cauchy og Adrien Marie Legendre behandlet den meget likegyldig; manuskriptet forsvant og ble først trykt i 1841, mange år etter Abels død. Imens ventet Abel i Paris så lenge pengene rakk, og så reiste han til Berlin. I mai 1827 vendte han tilbake til Norge, forgjeldet og sannsynligvis allerede da merket av tuberkulose. Han var uten stilling, og universitetet foreslo at stipendet hans fra før reisen skulle fortsette, men finansdepartementet sa nei. Allikevel gav universitetet ham på eget ansvar en mindre støtte.I denne kritiske tiden begynte Abel å skrive ned sine resultater om elliptiske funksjoner, som ble et fremtredende matematisk emne på 1800-tallet. Dette brakte ham i konkurranse med den unge tyske matematikeren Carl Gustav Jacob Jacobi, som med spent oppmerksomhet ble fulgt av verdens matematikere. Omkring nyttår 1827–1828 ble Abels stilling lysere ved at han ble vikar for professor Christopher Hansteen ved Universitetet i Oslo og den militære høyskolen. Samtidig begynte krefter i utlandet å arbeide for å skape ham en stilling mer verdig hans talent. Crelle forsøkte iherdig å få ham kalt til Berlins universitet; litt senere gjorde en gruppe av franske akademimedlemmer en direkte henvendelse til kong Karl Johan om å utvirke en stilling for Abel.Abel tilbrakte flere ferier på Froland herregård i Aust-Agder, hvor hans forlovede var guvernante, og julen 1828 dro han dit igjen. Men nå slo tuberkulosen voldsomt ut, og etter noen måneders sengeleie døde han 6. april. Han ble begravd på Froland kirkegård. Kort tid før sin død sendte han hovedresultatene fra Paris-avhandlingen til Crelle, og noen dager etter hans bortgang kom det beskjed fra Crelle at kallelsen til Berlin var i orden.Få matematikere har bidratt med så mange nye ideer og teorier til matematikken, og den dag i dag bærer begreper Abels navn. Hans samlede verker er utkommet i to utgaver, i 1839 og 1881. Minnesmerker og priser Et monument over Abel, utført av Gustav Vigeland, ble 1908 reist i Slottsparken (Abelhaugen) i Oslo. I 2002 ble Abelprisen innstiftet. Les mer i Store norske leksikon Niels Henrik Abel i Norsk biografisk leksikon Abelprisen algebraiske ligningers teori uendelige rekkers teori elliptiske funksjoners teori integraler algebraiske funksjoner Litteratur Pesic, Peter: Abels bevis : å løse det uløselige, 2005 Stubhaug, Arild: Et foranskutt lyn, 2. utg., 2000 |
3,998 | https://snl.no/bokklubb | 2023-01-31 | bokklubb | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Forlagsdrift | Bokklubb er en virksomhet som selger bøker, for det meste i abonnement, direkte til sine kunder eller medlemmer, oftest med en prisfordel. Dette skjer regelmessig, normalt én gang per måned. Medlemmene blir orientert på forhånd om den kommende utvalgte boken gjennom medlemsblad, med mulighet for av- eller ombestilling. Hvis ikke det skjer, får man den faste boken tilsendt. Det finnes mange typer bokklubber. Den utvalgte boken kan gis ut samtidig med at den kommer i ordinær utgave i bokhandelen; boken kan være valgt ut blant tidligere utkomne bøker; bokklubben kan være sitt eget forlag; det kan være snakk om flere bøker om gangen, da dreier det seg om en såkalt pakkebokklubb. Det finnes også spesialbokklubber innen et avgrenset fagområde eller med bøker av en spesiell type, som lyrikkbøker, barnebøker og lignende. | Til de første bokklubbene hører den amerikanske Book-of-the-Month Club som startet i 1926. Omtrent samtidig kom det bokklubber i Tyskland. Verdens største bokklubboperatør er tyske Bertelsmann AG, som har nettbutikker og bokklubber med millioner av medlemmer på verdensbasis.Det norske bokklubbmarkedet domineres av Bokklubben, som har 7 bokklubber (2021). Andre betydelige aktører på bokklubbmarkedet er Tanum Bokklubber som er et resultat av sammenslåingen av forlagene Cappelen og Damms (Cappelen Damm AS) tidligere bokklubber. Les mer i Store norske leksikon bok bokhandel Bokklubben Tanum Bokklubber Bokavtalen forlag |
7,540 | https://snl.no/anke_-_straffedommer | 2023-01-31 | anke
(straffedommer) | Store norske leksikon,Jus,Prosess,Straffeprosess | Anke er et ordinært rettsmiddel som brukes for å få en sak brakt inn for en høyere rett etter at den er avgjort i en lavere rett. Reglene for anke er forskjellige for sivile saker og straffesaker. | Alle straffesaker som fremmes for domstolene, starter i tingretten som avsier dom.Både den som domfelles og påtalemyndigheten kan inngi anke over dommen. Den som er fornærmet i en straffesak, har ikke selvstendig ankeadgang over straffekravet, men kan anke erstatningsavgjørelser etter reglene for sivile saker. Den fornærmede kan be påtalemyndigheten om å anke straffeavgjørelsen. Den som er frifunnet, kan som hovedregel ikke anke over frifinnelsen. Anke til lagmannsretten Anke over dommer i tingretten går til lagmannsretten. Det kan ankes over alle sider ved avgjørelsen, således bevisbedømmelsen (også vedrørende spørsmålet om tiltalte er skyldig), saksbehandlingen, lovanvendelsen, straffutmålingen og eventuell inndragning.Ankeadgangen er noe begrenset på den måten at det for mindre alvorlige saker, der det bare er ilagt en bot eller inndragning, er nødvendig med samtykke av lagmannsretten for å få anken behandlet. Slikt samtykke skal bare gis hvis saken er spesiell eller har prinsipiell betydning.Lagmannsretten har også adgang til å nekte videre behandling av en anke ved skriftlig begrunnet beslutning når den finner det klart at anken ikke vil føre til noe annet resultat. Det er et vilkår at en slik saksbehandling fremstår som forsvarlig, og at det foretas en reell ankeprøving. Lagmannsrettens behandling av slike anker kalles «ankesiling».Det avgjørende er ikke hvilken straff som er ilagt i den konkrete saken, men den høyeste strafferamme som loven tillater for det lovbrudd som saken gjelder. Desto strengere straff som er ilagt, desto mer skal det til for at anken ikke blir behandlet av lagmannsretten. Anke til Høyesterett Lagmannsrettens dom kan påankes til Høyesterett. Anken kan ikke grunnes på feil vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Anke til Høyesterett kan med andre ord bare gjelde saksbehandlingen, lovanvendelsen, straffutmålingen samt eventuell inndragning. En anke over saksbehandlingen og lovanvendelsen kan medføre at lagmannsrettens dom oppheves slik at skyldspørsmålet må prøves på nytt der. En anke over straffeutmålingen kan også omfatte omfanget av et lovbrudd (for eksempel hvor mye for fort man har kjørt), men det skjer ikke ofte at Høyesterett fraviker lagmannsrettens bevisresultat for det faktiske forhold. Dette blant annet fordi all ankeforhandling i Høyesterett skjer ut fra saksdokumenter og ikke direkte vitneførsel.En anke til Høyesterett går først til Høyesteretts ankeutvalg, som må gi samtykke for at anken skal kunne fremmes for Høyesterett. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få anken prøvet i Høyesterett. En grunn her kan være at anken reiser spørsmål om menneskerettighetene er overholdt. I tillegg til dette må Høyesterett behandle anker over dommer fra lagmannsretten der den tiltalte ble frifunnet i tingretten, med mindre ankeutvalget ved begrunnet beslutning enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre frem. Den kan da avgjøres ved ankenektelsesbeslutning etter skriftlig behandling. Dette er fordi alle har krav på å få overprøvet en domfellelse av minst en ankedomstol. Ankefristen I straffesaker er ankefristen 14 dager fra partene blir kjent med en dom. For påtalemyndigheten starter ankefristen å løpe når dommen kommer frem til den som har tatt ut tiltalebeslutningen, men vil aldri være lengre enn fire uker etter at den aktor som møtte i retten er kjent med dommen. For den domfelte er det et vilkår for at fristen skal begynne å løpe at dommen er formelt forkynt for vedkommende. Dato for når en dom regnes som forkynt for den domfelte, fastsettes normalt ved hovedforhandlingens avslutning.Ingen dommer er rettskraftige før ankefristen er utløpt eller begge parter har vedtatt dommen. Straffedommer har aldri partiell rettskraft, slik at hele saken må være avsluttet før noen skal regnes som domfelt. Les mer i Store norske leksikon anke anke – sivile saker |
7,900 | https://snl.no/Nadia_Com%C4%83neci | 2023-01-31 | Nadia Comăneci | Store norske leksikon,Sport og spill,Turn og dansesport,Turn | Nadia Comăneci er en tidligere rumensk turner. Hun ble i 1976 olympisk mester, bare 14 år og 250 dager gammel, og ble den første som oppnådde toppkarakteren 10 i de olympiske leker. Hun vant i alt 5 olympiske mesterskap: mangekamp, bom og skranke i Montreal i 1976, samt bom og frittstående i Moskva i 1980. | Comăneci tok også OL-sølv i individuell mangekamp i 1980 og for lag i 1976 og 1980, samt OL-bronse i frittstående i 1976. Hun vant 2 VM-gull (bom i 1978 og lag i 1979) og 9 EM-gull (i mangekamp, hopp, skranke og bom i 1975 som 13-åring i Skien, mangekamp og skranke i 1977, og mangekamp, hopp og frittstående i 1979). I alt vant hun 16 VM og EM-medaljer i løpet av karrieren.Hun flyktet i 1989 fra Romania og bosatte seg i USA, hvor hun i 2001 ble amerikansk statsborger. Les mer i Store norske leksikon turn |
3,207 | https://snl.no/B%C3%B8keskogen_-_Larvik | 2023-01-31 | Bøkeskogen
(Larvik) | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Vestfold og Telemark,Larvik | Bøkeskogen er en naturpark i Larvik kommune, Vestfold og Telemark fylke, nord for bykjernen til tettstedet Larvik. Skogen er 293 dekar, og er den største forekomsten av bøk i Norge. I Bøkeskogen ligger Vestfolds største gravfelt med cirka 90 registrerte gravhauger fra yngre jernalder og vikingtiden. Med idylliske spaserveier, scene og restaurant tjener Bøkeskogen både som rekreasjonsområde og folkepark. | Historikk I 1883 tilbød eieren Fritz Treschow å overdra Bøkeskogen vederlagsfritt til staten, «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvig». 24. april 1884 vedtok Stortinget å motta tilbudet, og vedtaket ble sanksjonert av kong Oskar 2 17. mai samme år. Dette regnes som det første offentlige naturvern i Norge. Kart Les mer i Store norske leksikon bøk naturvern Larvik Vestfold og Telemark |
5,705 | https://snl.no/Y-kromosom | 2023-01-31 | Y-kromosom | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Genetikk | Y-kromosom er et kromosom som finnes hos mange arter av dyr og planter, vanligvis hos hanner. Y er det ene av to kjønnskromosomer, der det andre er X. For eksempel finnes y-kromosom hos både bananfluer og andre insektarter, nebbdyr, en del fiskearter og krypdyr. Mange blomsterplanter har også y-kromosom, for eksempel papaya og hvit jonsokblom. Y-kromosomene som finnes hos pattedyr, inkludert mennesker, er best kjent. | Hos mange arter er y-kromosomet med på å bestemme om et individ skal bli en hann eller en hunn. Når sammensetningen av X og Y bestemmer om et individ blir en hann eller en hunn, kalles det XY kjønnsbestemmelse. Kombinasjonen av et x- og et y-kromosom (XY) blir normalt en hann.Y-kromosomene er ikke like mellom arter, da de kan ha litt forskjellig oppbygning, innhold og dermed ulik betydning. En av årsakene til dette er at kjønnskromosomer har oppstått flere ganger i evolusjonen. For eksempel oppstod y-kromosomet i bananflue uavhengig av y-kromosomet i mennesker, mens y-kromosomet i mennesker har det samme opphavet som alle andre pattedyr.Også hos mennesker har gutter vanligvis ett x- og ett y-kromosom, mens jenter har to x-kromosomer. Y omtales gjerne som det mannlige kjønnskromosomet. Det er et gen på y-kromosomet, den såkalte kjønnsbestemmende regionen (sex determining region, SRY) som bestemmer om individet kan utvikle seg til gutt eller jente. Menneskets y-kromosom inneholder til sammen rundt 60 kjente gener. De fleste styrer utviklingen av mannlig kjønnsfunksjoner, slik som utvikling av testikler og sædceller. Y-kromosomet inneholder få gener der mutasjoner gir kjente sykdommer, men noen mutasjoner kan føre til at mannen blir steril. Utvikling av y-kromosomet i pattedyr Begge kjønnskromosomene har utviklet seg fra andre kromosomer (autosomer). Hos pattedyr, inkludert mennesker, har de to kjønnskromosomene utviklet seg i hver sin retning fra omtrent 300 millioner år tilbake. Etter hvert ble de så ulike at X og Y sluttet å utveksle genetisk materiale (overkrysning) før celledelingen (meiose). Y-kromosomet mistet da gener som hannene ikke trengte i dobbel dose. Hos de fleste arter har y-kromosomet derfor krympet i størrelse, og er ofte mindre enn x-kromosomet. Det inneholder gener som kun trengs hos hanner. Arvelighet Y-kromosomet går i arv fra far til sønn og kan således føres tilbake til én felles stamfar. For eksempel hadde den mongolske erobreren Djengis Kahn, som levde på 1300-tallet, mange barn med mange kvinner. I dag kan y-kromosomet til et høyt antall menn i Sentral-Asia spores tilbake til ham. I Mongolia stammer omkring åtte prosent av alle menn fra ham.Undersøkelser av y-kromosomet har spilt en viktig rolle i studier av menneskets evolusjon, historiske befolkningsstudier, slektsforskning og rettsmedisin. Grunnen til at y-kromosomet er så velegnet til dette er at det nesten utelukkende finnes hos bare ett kjønn, at nesten alle med y-kromosom kun har ett og at det ikke tar del i vanlig overkrysning. Y-kromosomer og gener på Y hos planter Plantenes y-kromosomer har flere gener enn dyrenes. Det skyldes at de oppsto senere i evolusjonen og derfor ikke har hatt tid til å miste like mange gener. For eksempel har hvit jonsokblom (Silene latifolia) et veldig stort y-kromosom som inneholder mange gener. Y-kromosomer og gener på Y hos dyr Y-kromosomene hos dyr er veldig kompakte ved at DNA-tråden i kromosomet er særlig tettpakket (se DNA). De har også veldig mye kopitallsvariasjon i form av repeterte enheter i DNA. Det betyr at korte, identiske nukleotidsekvenser er gjentatt mange ganger etter hverandre i DNA-strengen. Det er knyttet usikkerhet til funksjonen til de repeterte DNA-enhetene, som utgjør kromatin. Tidligere trodde man at dette kromatinet ikke hadde noen funksjon i det hele tatt, men nyere forskning tyder på at repetert DNA på Y kan påvirke uttrykket av gener, også gener i andre kromosomer.Y-kromosomene hos dyr inneholder langt færre gener enn x-kromosomene og også færre i forhold til andre kromosomer. Antall gener på Y varierer fra art til art. Også hvilke gener som ligger på y-kromosomet avhenger av hvilken art vi ser på, selv om artene har en del av genene til felles. Mange av de felles genene på Y er involvert i utviklingen av hannlige kjønnsorganer og i produksjonen av sædceller (spermier).Et gen som finnes på y-kromosomet til alle pattedyr kalles SRY (sex determining region Y). Det slås på under utviklingen av embryoet slik at det utvikles en hann. Dette genet er den direkte årsaken til at et individ blir en hann og ikke en hunn.Bananfluas Y-kromosom har kun 15 gener. Til forskjell fra pattedyr har ikke bananfluene SRY. Det som gjør at en bananflue utvikler seg til en hann, er at hannen kun har ett X-kromosom. Bananfluer som kun har ett kjønnskromosom (X, vi kaller dem X0, «X-null») blir altså hanner. Disse hannene er ikke forplantningsdyktige (sterile). Hos bananfluer er det derfor fraværet av et X, og ikke tilstedeværelsen av et Y, som gjør at det blir en hann.Enkelte andre dyr, slik som gresshoppe, har ikke noe Y i det hele tatt. Y-kromosomet og gener på Y hos mennesker Menneskets y-kromosom har mellom 50 og 60 identifiserte gener. Genet SRY (sex determining region Y) slås på under utviklingen av embryoet når det utvikles en hann. Enkelte menn har ett Y-kromosom mer enn vanlig, altså 47,XYY (dobbel Y). Mange av disse er høyere enn gjennomsnittet, og enkelte har lærevansker og/eller ADHD, som er blitt knyttet til kromosomavviket. Menn med dobbel Y har normal fruktbarhet.Et foster som mangler et x- eller y-kromosom og dermed har kromosomsettet 45, X0 vil utvikle Turners syndrom og bli fenotypisk jente. Jenter med Turners syndrom kan oftere være kortere enn jevnaldrende, og en del har medfødte hjertefeil. De får gjerne mindre utviklede kjønnskjennetegn, og kan som regel ikke få barn. Mange jenter med Turners syndrom lever et normalt liv selv om de ikke får biologiske barn. Både x- og y-kromosomet inneholder et mindre område som kalles den pseudoautosomale regionen. Ved kjønnscelledannelsen skjer i blant en translokasjon på grunn av denne likheten mellom x- og y-kromosomet, slik at området med SRY kommer til å sitte på X i stedet for på Y. Ved fødsel vil barnet da ha mannlige kjønnsorganer selv om karyotypen er 46, XX. Som voksen vil vedkommende ha et normalt, mannlig utseende, men være steril og altså ha to x-kromosomer. Tilstanden ble tidligere kalt XX male, men regnes nå som del av DSD-spekteret (disorders of sexual development). Y-kromosomet inneholder få gener der mutasjoner gir kjente sykdommer. Sykdomsgivende varianter i noen gener kan gi unormal hårvekst, hud og hørsel.Mutasjoner som kalles mikrodelesjoner skjer ofte på y-kromosomet i mennesker. Ofte har det ingen påvirkning på personen det gjelder, men noen ganger påvirker det fruktbarheten.Mange menn mister y-kromosomet sitt fra kroppsceller når de blir eldre. Før trodde man dette var et nøytralt fysiologisk fenomen, men nyere forskning knytter det til kreft, Alzheimer og hjerte- og karsykdommer. Årsaken til denne sammenhengen vet man ikke. Historikk Y-kromosomet ble oppdaget av genetikeren Nettie Stevens på begynnelsen av 1900-tallet. Hun studerte celledeling i insektet stor melbille (Tenebrio molitor) og observerte at hanner lagde to typer kjønnsceller, mens hunner kun lagde en type. Den ene kjønnscellen fra hanner var lik den fra hunner (de inneholdt x-kromosomet), mens den andre hadde et kromosom som var mye mindre. Dette kalte hun y-kromosomet (bokstaven etter x i alfabetet). Disse resultatene ble publisert i 1905. Videre observerte hun at eggceller befruktet med spermier som inneholdt X ble til hunner. Stevens knyttet derfor x-kromosomet til hunnlig utvikling og y-kromosomet til hannlig utvikling.Til tross for disse tidlige oppdagelsene i insekter, skulle det ta mange år før man fant ut at det er y-kromosomet som er direkte årsak til mannlig utvikling hos mennesker. Som nevnt over er kjønnsbestemmelse i insekter og mennesker ulik, selv om begge har y-kromosom. Lenge trodde man det var x-kromosomet som var avgjørende for kjønnsutviklingen også hos mennesker, men i 1959 gjorde man viktige oppdagelser knyttet til kjønnskromosomavvik som viste at y-kromosomet er nødvendig for utvikling av testikler. Og ikke før i 1991 ble SRY-genet identifisert. Les mer i Store norske leksikon X-kromosom kjønnskromosomer kjønn – menneske kjønnsidentitet |
10,849 | https://snl.no/Regina_Carter | 2023-01-31 | Regina Carter | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til i dag | Regina Carter, amerikansk jazzmusiker, fiolinist og komponist. Hun er en av de første kvinnene som har klart å etablere seg i det øverste sjiktet blant jazzfiolinister. Hun har blant annet studert ved New England Conservatory i Boston. | Fra 1987 gjorde hun seg gjeldende som medlem av fusiongruppen Straight Ahead. Siden begynnelsen av 1990-årene har hun samarbeidet med blant andre Max Roach, Kenny Barron, Cassandra Wilson, Wynton Marsalis og James Carter.Carter er for øvrig en av de utvalgte fiolinister som har fått anledning til å spille på Paganinis fiolin. Utvalgte utgivelser Something for Grace (1997) Rhythms of the Heart (1999) Motor City Moments (2000) Paganini: After a Dream (2003) I'll Be Seeing You: A Sentimental Journey (2006) Reverse Thread (2010) Ella: Accentuate The Positive (2017) Les mer i Store norske leksikon jazz musikk i USA |
9,455 | https://snl.no/Aker_Holding_AS | 2023-01-31 | Aker Holding AS | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipsbygging,Verft | Aker Holding AS er et aksjeselskap som ble opprettet i 2007 med formål å ha et langsiktig strategisk eierskap i daværende Aker Kværner ASA, nå Aker Solutions ASA, og Kværner ASA. Selskapet har senere skiftet navn til Aker Kværner Holding AS. Begge selskapene utvikler og produserer utstyr til energibransjen, både undervannsutstyr, utstyr og moduler til olje- og gassplattformer og til havvind i tillegg til å drive vedlikeholds- og servicearbeider til de samme bransjene. | Aker Kværner Holding AS eier per 2020 vel 40 prosent av aksjene i Aker Solutions, aksjer som tidligere var eid av Aker ASA, og 41 prosent av aksjene i Kværner ASA. Avtalen om opprettelse av selskapet ble inngått av Aker ASA, de svenske selskapene Investor AB og Saab AB og den norske stat, og den skulle vare i ti år. Aksjefordelingen var fra starten av Aker ASA 60 prosent, den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet 30 prosent, Saab AB 7,5 prosent og Investor AB 2,5 prosent. De to sistnevnte selskapene er kontrollerte av den svenske Wallenberg-sfæren. Avtalen som ble inngått i 2007 skapte betydelig politisk debatt om statlig eierskap.Aksjene som tilhørte Wallenberg-selskapene er senere kjøpt tilbake av Aker Kværner slik at i 2020 eier Aker ASA 70 prosent av Aker Kværner Holding AS og Nærings- og handelsdepartementet 30 prosent. Les mer i Store norske leksikon Aker ASA Kværner ASA Aker Solutions ASA Wallenberg-sfæren |
5,383 | https://snl.no/agnb%C3%B8k | 2023-01-31 | agnbøk | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Bøkeordenen,Bjørkefamilien,Agnbøkslekta | Agnbøk er en treart i bjørkefamilien. Denne arten er ikke opprinnelig i Norge, men plantes en del i hager og parker og er nå naturalisert flere steder. Disse plantene er store busker eller trær som har hann- og hunnblomster i rakler. | Beskrivelse Agnbøk er store busker eller trær på inntil 20 meter med grå, glatt bark. Bladene ligner almeblad, de er skarpt sagtakket og ligger tett inntil kvisten.Plantene har separate hunn- og hannblomster, men disse sitter på samme individ; arten er sambu. Agnbøk er vindpollinert og blomstene er sterkt reduserte. Hannblomstene er samla i rakler der enkeltblomstene består av åtte, todelte pollenbærere uten blomsterblad, men ett støtteblad. Hunnblomstene sitter to og to i ganske små rakler der enkeltblomstene har små, uanselige blomsterblader. Frukten er en liten nøtt omgitt av en trefliket hams med lang, bladlignende midtflik. Utbredelse Agnbøk vokser vilt i Danmark og Sør-Sverige, i Norge er den ofte plantet i hager og parker nord til Trondheim. Arten er naturalisert på kalkgrunn og i edellauvskog, særlig på det sørlige Østlandet.Agnbøk er vurdert til lav risiko (LO) i Fremmedartslista av 2018. Arten er vurdert til moderat invasjonspotensiale, men lav økologisk risiko. Ved Veden er lys og hard uten farget kjerneved, og går også under betegnelsen hvitbøk. Agnbøk har ved 15 prosent fuktighet en densitet på 0,83 gram per kvadratcentimeter (g/cm3). Veden er vanskelig å bearbeide og krymper og sveller sterkt. Holdbarheten mot slitasje er god, og agnbøk brukes til for eksempel vevskytler og høvelsåler. Navn Navnet agnbøk er av nedertysk hagenboke; første leddet er beslektet med hage som innhegning. Les mer i Store norske leksikon bjørkefamilien Eksterne lenker Agnbøk i Fremmedartslista |
11,154 | https://snl.no/Badlands | 2023-01-31 | Badlands | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Natur og landemerker i USA | Badlands er et ufremkommelig distrikt i South Dakota. Begrepet brukes nå som betegnelse for lignende strøk også andre steder. Det er lave platåer som i kantene er gjennomskåret av utallige forgrente bekkedaler med stupbratte kanter, som står i ras, uten plantevekst. Denne topografien utvikles i løse bergarter, leirholdig sandstein og mergel i halvtørt klima, hvor regnet kommer i sterke skurer. | Badlands forekommer i store områder i USA, øst for Rocky Mountains (blant annet i North Dakota, Wyoming, Nebraska, Kansas), i Sør-Amerika, Afrika og Asia. Ettersom de utvikles, blir landet helt ubrukelig. Badlands begynner å dannes hvor skogen utryddes og vegetasjonen skades ved overdrevent beite. I Norge er leirterrassene i de lavere strøk av Østlandet og Trøndelag ofte gjennomskåret av et nettverk av trange bekkedaler, og landskapet viser da noen likhet med Badlands. Les mer i Store norske leksikon Badlands nasjonalpark |
8,969 | https://snl.no/Barduelva | 2023-01-31 | Barduelva | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Troms og Finnmark,Bardu | Barduelva er en elv i Bardu og Målselv kommuner i Troms. Barduelva tilhører Målselvvassdraget, som også omfatter blant annet Målselva. Sammen danner de det største vassdraget i Troms med et nedbørsfelt på 5913 km2. Av dette utgjør nedbørsfeltet til Barduelva 2406 km2 (41 prosent av Målselvvassdragets nedbørsfelt). | Barduelva kommer fra det fiskerike Altevatnet, som igjen har tilløp fra flere ganske store vann, blant annet Leinavatn på grensen mot Sverige. Elva renner gjennom de brede og skogrike dalene Østerdalen og Bardudalen. Elva danner flere fosser og stryk, blant annet Bardufossen i Målselv kommune, like før sammenløpet med Målselva. Bardufossen markerer også øverste grense for anadrom fisk i Barduelva.Barduelva er utbygd med de kraftverkene Innset, Straumsmo og Bardufoss, se Altevatnet. I tillegg er det to mindre kraftverk i sidelvene til Barduelva, Krogstadelva og Dittielva. Dette gir Barduelva med tilløp en samlet maskininstallasjon på 271 MW og en midlere årsproduksjon på 1451 GWh fordelt på fem enkeltverk (2016).Ovenfor Altevatnet er vassdraget varig vernet. Les mer i Store norske leksikon Bardu Målselv Troms |
9,936 | https://snl.no/Elisabeth_Aspaker | 2023-01-31 | Elisabeth Aspaker | Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Norsk politikk og offentlig forvaltning,Partier og politikere,Norske politikere | Elisabeth Aspaker er en norsk politiker fra Høyre. Fra 2013 til 2016 var hun statsråd i Erna Solbergs regjering. Aspaker var fiskeriminister i 2013–2015 i Nærings- og fiskeridepartementet, og i 2015–2016 var hun EØS- og EU-minister i Utenriksdepartementet og samtidig minister for nordisk samarbeid. I 2014 ble hun utnevnt til ny fylkesmann i Troms; hun tiltrådte i 2017. Fra 2019 er hun fylkesmann, fra 2021 kalt statsforvalter, i Troms og Finnmark. | Elisabeth Aspaker er utdannet adjunkt i Harstad og Tromsø, og studerte ledelse og organisasjon ved Høgskolen i Harstad. Hun var lærer ved Seljestad ungdomsskole i Harstad fra 1990. Politisk biografi Elisabeth Aspaker var medlem av Harstad kommunestyre i 1991–1995 og 1999–2001. Hun var fylkesvaraordfører i Troms i 1995–1999 og stortingsrepresentant for Troms i 2005–2017. Hun var medlem av justiskomiteen i 2005–2009 og i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i 2009–2013.Aspaker var politisk sekretær i Justisdepartementet i 1989–1990, politisk rådgiver i Utdannings- og forskningsdepartementet i 2001–2004 og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet i 2004–2005.Elisabeth Aspaker var nestleder i Unge Høyre i 1986–1990 og nestleder i Høyre i 1994–1998.Hun har også hatt tillitsverv innen idretten og var andre visepresident i Norges Idrettsforbund og Olympiske komité i 1996–1999. Les mer i Store norske leksikon Regjeringen Solberg Høyre |
2,883 | https://snl.no/drivtare | 2023-01-31 | drivtare | Store norske leksikon,Biologi,Det gule riket,Okeralger,Brunalger | Drivtare er tare som kastes fra havet og opp på stranden, ofte i store mengder til såkalte tarevoller. Det er især høst- og vinterstormene som forårsaker innsigene. Vollene består hovedsakelig av de opptil et par meter lange, flerårige stilker av stortare, Laminaria hyperborea, med mindre innslag av andre algearter. På våren og forsommeren er det et eget vårinnsig, værling, som vesentlig utgjøres av de ettårige «bladene» av stortare. | Drivtare er ofte årviss på lokalt bestemte steder på grunn av topografi og strømforhold i sjøen. Forekommer langs hele kysten med de største innsig på Lista, Jæren og Møre. På sørlandskysten er det mindre innsig av drivtare.I tidligere tider ble drivtare mye brukt til gjødsel, men dette er gått tilbake til fordel for kunstgjødsel. Taren kan brukes som råstoff til fremstilling av alginater til teknisk bruk.Drivtaren og tarevollene inneholder en rik fauna av småkryp og insekter som er næring for blant annet strandfugl. På den måten er det forbindelse mellom den marine primærproduksjonen og de terrestre økosystemene. Les mer i Store norske leksikon tang og tare |
12,308 | https://snl.no/anhydrider | 2023-01-31 | anhydrider | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi | Anhydrider er en gruppe kjemiske forbindelser som er litt ulikt definert i uorganisk og organisk kjemi. | Uorganisk kjemi I uorganisk kjemi er anhydrider oksider som i en kjemisk reaksjon med vann danner syrer eller baser. De oksidene som danner syrer, kalles syreanhydrider, og de som danner baser, kalles baseanhydrider. Metallenes oksider er gjerne baseanhydrider, og ikke-metallenes oksider er syreanhydrider. Svoveltrioksid, SO3, er svovelsyrens anhydrid:SO3(g) + H2O(l) −› H2SO4(l)Fosforpentoksid, P4O10, er fosforsyrens anhydrid:P4O10(s) + 6H2O(aq) −› 4H3PO4(l)Kalsiumoksid, CaO (brent kalk), er et typisk baseanhydrid. Med vann gir det basen kalsiumhydroksid:CaO(s) + H2O(l) −› Ca(OH)2(s)Dersom et metall har flere oksidasjonstrinn, kan oksidene av de laveste oksidasjonstrinnene være baseanhydrider, mens de høyeste kan være syreanhydrider. For eksempel er mangan(II)oksid, MnO, et baseanhydrid:MnO(s) + H2O(aq) −› Mn(OH)2(s)Mangan(VII)oksid, Mn2O7, er et syreanhydrid:Mn2O7(s)+ H2O(l)−› 2HMnO4(s) Organisk kjemi I organisk kjemi er syreanhydrider forbindelser som dannes når to molekyler av en monokarboksylsyre reagerer med hverandre og avgir ett molekyl vann. Et syreanhydrid kan også dannes av en flerbasisk syre ved intramolekylær avspaltning av vann. Eksempler på disse to typene anhydridene er henholdsvis eddiksyreanhydrid, (CH3CO)2O, avledet av eddiksyre, som vist i figur 1, og ftalsyreanhydrid, avledet av ftalsyre, som vist i figur 2.Strengt tatt er ketenene, med den generelle strukturformelen (CnH2n+1)2C=C=O, de egentlige syreanhydridene til monokarboksylsyrene. Keten selv, CH2=C=O, som er den enkleste av ketenene, kan avledes av eddiksyre ved intramolekylær vannavspaltning. Keten reagerer med vann og gir eddiksyre:CH2=C=O + H2O −› CH3COOHOgså en eter kan betraktes som et organisk anhydrid, fordi den kan tenkes dannet ved at to molekyler alkohol har avspaltet ett molekyl vann. Slik kan for eksempel den mest alminnelige eteren, dietyleter, (C2H5)2O, oppfattes som anhydridet av etanol (vanlig alkohol).Omvendt kan mange etere under egnede forhold ta opp vann under dannelse av den tilsvarende alkoholen. Les mer i Store norske leksikon kjemi |
227 | https://snl.no/blokade_-_avsperring_av_kyststrekning | 2023-01-31 | blokade
(avsperring av kyststrekning) | Store norske leksikon,Jus,Internasjonal rett,Krigens folkerett | Blokade er i folkeretten en avsperring av en fiendtlig kyststrekning i forbindelse med en væpnet konflikt, med det formål å hindre både utpassering og innpassering av skip eller luftfartøy, uansett tilhørighet. Skip som ikke respekterer blokade, kan oppbringes og dømmes som prise. Blokade ble først internasjonalt regulert i Parisdeklarasjonen av 1856. I dag brukes «San Remo Manual on International Law Applicable to Armed Conflicts at Sea» som referanse for blokadereglene. Denne ble utarbeidet av en ekspertgruppe, og er generelt ansett som sedvanerett. | Under begge verdenskriger ble hele havområder erklært som «faresoner», slik at det ble etablert en slags blokade, noe som neppe var i samsvar med tradisjonell folkerett. Blokade i ulike former har også vært brukt utenom krigssituasjoner, men lovligheten ved bruken av blokade utenfor væpnet konflikt er omstridt. Vilkår for lovlig blokade For at blokade skal være lovlig etter krigens folkerett, må følge vilkår være oppfylt: Blokaden må erklæres og varsles til alle krigførende og nøytrale stater. Det må gis informasjon om når blokaden begynner å gjelde, hvor lenge den skal gjelde, hvilket geografisk område den dekker, og hvilken frist nøytrale fartøy har til å forlate den blokkerte kysten. Blokaden må være effektiv. En blokade kan håndheves ved bruk av en kombinasjon av ulike militære midler og metoder, for eksempel ved bruk av både krigsskip og fly. Hvorvidt en blokade anses å være effektiv, er et spørsmål om fakta på stedet, inkludert om den blokkerende styrken er i stand til å håndheve blokaden ved å forhindre ut-/inn- passering av skip eller luftfartøy. Blokaden skal ikke hindre tilgang til nøytrale kystlinjer eller havner. Blokaden må gjennomføres på en upartisk måte mot fartøy fra alle stater. Etablering av en blokade er forbudt hvis den har som eneste formål å utsulte sivilbefolkningen eller nekte den tilgang til forsyninger som er nødvendige for å overleve, for eksempel medisiner og matforsyninger; eller skaden på sivilbefolkningen er, eller kan forventes å bli, uforholdsmessig stor i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordel ved blokaden. Denne vurderingen av en blokades forholdsmessighet må foretas av det operasjonelle hovedkvarteret som leder operasjonen. Les mer i Store norske leksikon krigens folkerett skipsfart Eksterne lenker San Remo Manual on International Law Applicable to Armed Conflicts at Sea, 12 June 1994 |
2,742 | https://snl.no/Calabria | 2023-01-31 | Calabria | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Italias geografi | Calabria er en region i sørlige Italia. Den ligger på en halvøy helt i sør på den italienske halvøy («tåen» på den italienske «støvel») og omfatter provinsene Catanzaro, Cosenza og Reggio di Calabria. Hovedstaden er Catanzaro og største by er Reggio di Calabria. Regionen har et areal på 15 080 kvadratkilometer og har 1 915 516 innbyggere (2020). | Natur Mesteparten av regionen domineres av fjell, vesentlig oppbygd av gneis og granitt. Høyest når Monte Pollino helt i nord (2267 meter over havet). Lenger sør ligger massivet La Sila (1928 meter over havet), mens Appennino Calabro strekker seg helt til sørspissen av Calabria, hvor Aspromonte-massivet når 1955 meter over havet. De eneste større lavlandsområdene finnes langs Crati-elven og i distriktet Marchesato nær byen Crotone. Langs kysten ligger et smalt sletteland. Næringsliv Calabria tilhører det mer fattigslige Italia med høy arbeidsløshet og stor utflytting. I senere år er regionen tilført statlige midler, særlig rettet mot jordbruket, og utflyttingen har avtatt noe. Det dyrkes oliven, sitrusfrukter, fikener og vin i fjellskråningene, og det drives saue- og geiteavl. Kystslettene var tidligere sumpige, og er mindre intensivt utnyttet. Vannkraften i La Sila ble bygd ut i 1920- og 1930-årene. Industrien er lite utviklet; viktigst er den kjemiske industri i Crotone på østkysten og næringsmiddelindustrien. Turisme er under utvikling. Historie Greske kolonister var bosatt langs kysten på 700-tallet fvt. Det ble erobret av romerne på 200-tallet fvt. Området var del av kongeriket Sicilia, og senere Napoli. Det ble erobret av Giuseppe Garibaldi i 1860.Etter andre verdenskrig har det vært liten tilgang på arbeidsplasser til dem som er blitt ledige innen jordbruket, og regionen har hatt stor utvandring til andre deler av Italia. Utviklingen har vært hemmet av blant annet en føydal eiendomsstruktur, den calabriske mafia ('ndrangheta) og hyppige jordskjelv. Les mer i Store norske leksikon Italia Italias geografi Språk i Italia Italias befolkning Dyreliv i Italia Regioner og provinser i Italia Byer i Italia Økonomi og næringsliv i Italia Klima i Italia Italias historie |
4,584 | https://snl.no/Wander_Johannes_de_Haas | 2023-01-31 | Wander Johannes de Haas | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Elektromagnetisme | Wander Johannes de Haas var en nederlandsk fysiker som utførte fundamentale arbeider i magnetisme og lavtemperaturfysikk. | de Haas var elev av Hendrik A. Lorentz og Heike Kamerlingh Onnes. Han var professor i Delft i 1917, Groningen i 1922 og i Leiden i 1924.Einstein-de Haas-effekten, som sier at magnetisk polarisasjon gir et mekanisk dreiemoment, ble påvist eksperimentelt av Albert Einstein og de Haas i 1915. de Haas–van Alphen-effekten, som består i at den magnetiske susceptibiliteten varierer periodisk som funksjon av styrken på et ytre magnetfelt, ble først observert av de Haas og Pieter van Alphen i 1930. Les mer i Store norske leksikon de Haas-van Alphen-effekt Einstein-de Haas-effekt |
10,785 | https://snl.no/bioinformatikk | 2023-01-31 | bioinformatikk | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Biologiens institusjoner og verktøy | Bioinformatikk er et fagfelt som bruker informatikk for å behandle biologisk informasjon. For eksempel kan analyse av en blodprøve fortelle om hvor en persons forfedre stammer fra, hvilke sykdommer vi er medfødt mottagelige for, eller om vi har vært på åstedet for en kriminell handling. | Bioinformatikk er spesielt viktig i forskningsområdene bioteknologi og medisin. Informatiske verktøy brukes veldig mye innen utvikling av legemidler, diagnostisering, persontilpasset medisin, og forskning på medisinsk genetikk og evolusjon. Bioinformatiske databaser som TCGA (The Cancer Genome Atlas) har for eksempel bidratt til å forbedre forståelse og behandling av kreftsykdommer.Bioinformatikk brukes også til å finne ut mer om cellenes funksjoner og interaksjoner med hverandre på molekylært nivå. De siste tiårenes teknologiske utvikling innen molekylærbiologi har ført til at det skapes store mengder biologisk informasjon (for eksempel DNA-sekvenser) som er uhåndterlige uten informatiske verktøy. Anvendelser I bioinformatikk er det vanlig å innhente store mengder rådata (ubehandlede data) fra biologiske eksperimenter. Data kan være DNA, RNA, proteiner, celler, molekylære prosesser og økologiske systemer, for eksempel gjennom en mikromatrise. Man kan også innhente diagnostiske bilder eller resultater fra medisinske prøver.Ved å analysere dataene på ulike måter kan man få kunnskap om evolusjon og mutasjoner over tid. Det kan også genereres fylogenetiske trær som visualiserer evolusjonære forhold mellom dataene som sammenlignes. Dersom gener eller proteiner har tydelige likheter tyder det på at de har samme evolusjonære opphav (se fylogenetisk komparativ metode).Forskningsområder som genomikk, transkriptomikk og proteomikk fokuserer på funksjoner og strukturer for henholdsvis genomer (genmateriale), transkriptomer (genuttrykk) og proteomer (uttrykte proteiner). Ved å utføre funksjons- og strukturanalyser på dette materialet kan man for eksempel predikere og modellere 3D-struktur hos nyoppdagede proteiner. Verktøy og metoder Flere metoder og verktøy benyttes for å oversette biologisk data til et format som kan brukes til beregninger og visualiseringer. De store mengdene data kan behandles ved hjelp av ulike analyser, for eksempel Sekvensanalyse: Oppbygningen av gener, RNA-transkripter og proteiner Transkripsjonsanalyse: Uttrykte gener og proteiner (se transkripsjon og genuttrykk) Strukturanalyse: Analyse av struktur for DNA, RNA og proteiner Nettverksanalyse: Matematisk representasjon av forbindelser mellom biologiske prosesser Materiale fra dataanalyser kan systematiseres i en database. Databaser oppdateres kontinuerlig og brukeren kan søke etter relevant informasjon. Databaser kan være spesialiserte, eller inneholde kunnskap om gener eller proteiner fra flere organismer.Spesialiserte databaser kan for eksempel inneholde informasjon om somatiske mutasjoner i kreft, slik som for eksempel kreftdatabasen COSMIC. Det finnes også generelle databaser som har data om gener eller proteiners sekvenser, funksjoner eller strukturer tilgjengelig. Eksempler på disse er GenBank og UniProt som henholdsvis inneholder informasjon om DNA og proteiner. Les mer om genbanker og biobanker Programvare utvikles typisk i form av kommandolinjeverktøy, webapplikasjoner eller visualiseringsverktøy og er ofte gjort tilgjengelige som åpen kildekode.Problemstillinger som står sentralt i bioinformatisk programvareutvikling er: sammenligning av parvise eller flere sekvenser for å finne likhetsområder sette sammen mindre sekvenser til en større komplett sekvens ved bruk av informasjon om overlapping sette sammen mindre sekvenser til en større komplett sekvens ved bruk av en referansesekvens identifisere varianter i en sekvens. Varianter kan være punktmutasjoner eller polymorfismer som SNP optimalisering av hastighet komprimering av data uten å miste informasjon søkealgoritmer for databaser algoritmer for å konstruere fylogenetiske trær visualiseringsverktøy til å fremstille grafer, modeller og nettverk Programvare utvikles for både allmenne problemstillinger og spesifikt for lokale forskningsprosjekter. Statistiske metoder anvendes på biologisk data for å teste ut en hypotese. Resultatet av analysen presenteres så ved hjelp av visualiseringsverktøy. Statistiske metoder anvendes bredt, for eksempel i design av hypotesetesting, simulering av biologiske systemer og som underliggende algoritmer i programvareutvikling. I programvare benyttes det ofte algoritmer innenfor maskinlæring og klyngeanalyse for å lete etter mønstre i datasett og systematisere enheter i grupper basert på likhet. Historikk Det tidligst kjente arbeidet i bioinformatikk er fra 1965 da Margaret Dayhoff utviklet det første oppslagsverket for proteinsekvenser, Atlas of Protein Sequence and Structure. I senere år ble algoritmer for sekvenssammenstillinger og flere databaser utviklet.På slutten av 1980-tallet begynte human genomprosjektet som satte i gang en storstilt utvikling innen bioinformatikk. Prosjektet gikk ut på å sekvensere hele menneskegenomet. Det ble fullført i 2003 til en kostnad av en milliard dollar. Med nyere sekvenseringsteknologi og fremgang i bioinformatiske analyser av store mengder data, ville prosjektet til sammenligning i 2020 kostet omtrent 3000 dollar og vært ferdigstilt i løpet av en til to dager. Les mer i Store norske leksikon informatikk biometri genetikk cellebiologi Eksterne lenker Catalogue of Somatic Mutations in Cancer (COSMIC) GenBank UniProt Atlas of Protein Sequence and Structure The Cancer Genome Atlas (TCGA) |
12,086 | https://snl.no/caciocavallo | 2023-01-31 | caciocavallo | Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Mat,Oster | Caciocavallo er en italiensk ost av pasta filata-type. Navnet betyr «ost fra hest», men den lages tradisjonelt av ku- eller sauemelk eller en kombinasjon av disse to. Oster fremstilt av geitemelk, og i sjeldne tilfeller bøffelmelk, kan forekomme lokalt. Osten er som regel pasteurisert, men finnes også av rå melk. | Tilvirkning Osten formes som en tre til fem kilos pære med innsnevring før stilken, der et tau kan festes for å henge den opp. Den kan være både gårdsost og industrielt fremstilt. Caciocavallo spises i noen tilfeller fersk, men oftest henges den opp til modning i to til tolv måneder. Lenger modning kan forekomme (opp til fem år), men det er sjelden. Smak og konsistens Som ung er osten lys i fargen og søtlig i smaken med en halvfast og gummiaktig konsistens. Etter hvert som den modner, blir smaken skarpere og mer kompleks. Fargen går over mot det gule, og konsistensen blir fast og smuldrete med innslag av krystaller, tyrosin eller leucin, som knaser når man spiser osten. Smak, farge og konsistens kan imidlertid variere veldig fra distrikt til distrikt. Utbredelse Osten er utbredt langs fjellkjeden Appenninene, men i dag også i andre deler av Italia. Det finnes noen spesialiteter, for eksempel caciocavallo silano, som har den geografiske opprinnelsesbeskyttelsen PDO og tilvirkes av kumelk i områdene Basilicata, Calabria, Campania, Molise og Puglia. Caciocavallo Podolico tilvirkes av rå melk fra den sjeldne, men hardføre kurasen Podolica i mye av samme området som caciocavallo silano. En annen variant, Caciocavallo Palermitano, tilvirkes på Sicilia. Osten sies å ha blitt importert til Italia med barbarene. Den ligner provolone-ost og brukes mye i matlaging i det sørlige Italia. Les mer i Store norske leksikon ost |
1,073 | https://snl.no/Eritrean_People's_Liberation_Front | 2023-01-31 | Eritrean People's Liberation Front | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Eritreas historie,Eritreas samtidshistorie | Eritrean People's Liberation Front (EPLF) var den viktigste bevegelsen i Eritreas frigjøringskamp. Den hadde hovedansvar for løsrivelsen av Eritrea fra Etiopia i 1991 og landets endelige selvstendighet i 1993. Etter Eritreas selvstendighet skiftet bevegelsen navn til People's Front for Democracy and Justice (PFDJ). | Dannelse EPLF ble dannet tidlig på 1970-tallet etter en splittelse i Den eritreiske frigjøringsfronten (ELF). Denne splittelsen førte til etableringen av Det eritreiske folkets frigjøringsfront-Ubel, ledet av Isaias Afewerki, og som i 1972 allierte seg med Den eritreiske frigjøringsstyrken – Folkets frigjøringsstyrke (The Eritrean Liberation Forces – People's Liberation Forces). I 1976 gikk disse gruppene sammen og dannet EPLF. ELF var den første eritreiske frigjøringsbevegelsen, og mens den hovedsakelig bestod av pastorale muslimer fra Eritreas lavlandsområder, var EPLF på sin side dominert av folk fra høylandet med kristen bakgrunn. Splittelsen førte til væpnede kamper mellom de to grupperingene, noe som resulterte i svekkelse av ELF og dominans av EPLF. Kamper mellom ELF og EPLF blusset opp igjen på begynnelsen av 1980-tallet, hvor resultatet ble at ELF ble ytterligere marginalisert – og tvunget til å operere fra Sudan. Ideologi EPLF var ideologisk en marxistisk bevegelse. I tillegg til å kjempe for Eritreas uavhengighet, hadde EPLF også som formål å reformere det eritreiske samfunn. Dette inkluderte blant annet forbedring av bøndenes vilkår, økt kjønnslikestilling og kamp mot økonomiske ulikheter mer generelt. Det ideologiske programmet var samtidig relativt pragmatisk, og man arbeidet hele tiden for å tilpasse de marxistiske idealene til lokale eritreiske forhold. Slik ideologisk pragmatisme ble særlig tydelig fra 1986, da EPLF forlot mye av sin marxistiske arv. Partiorganer EPLFs øverste organ var partikongressen, mens den daglige administrasjon ble ivaretatt av bevegelsens Executive Committee. Den første partikongressen ble avholdt i 1977, hvor spørsmålet om lederskap og ideologisk profil ble vedtatt. Den andre partikongressen var i 1987, og her signaliserte ELPF en åpnere holdning til ELF og andre eritreiske frigjøringsbevegelser. Denne partikongressen valgte også Isaias Afewerki som bevegelsens generalsekretær. Andre sentrale skikkelser i EPLFs lederskap var Ali Said Abdella, Sebhat Ephrem, Petros Solomon, Mesfin Hagos og Ramadan Nur. Gerilja EPLF var en svært disiplinert og effektiv geriljabevegelse, med et avansert støtteapparat. Dette inkluderte blant annet en rekke undergrunnssykehus, skoler, og en utviklet siviladministrasjon. Et annet av EPLFs særpreg var den høye andelen av kvinnelige geriljakrigere. Det er anslått at disse utgjorde 30 prosent av bevegelsen. EPLF opplevde betydelig militær fremgang fra tidlig på 1980-tallet. Seieren over de etiopiske styrkene under Etiopias Røde Stjerne Offensiv (1981–1982) var spesielt viktig, hvor EPLF sikret seg verdifullt militært utstyr fra den etiopiske hæren. Dette gjorde det mulig for EPLF å stadig utvide sitt territorium, og sammen med Tigray People's Liberation Front (TPLF) maktet bevegelsen å styrte det etiopiske regimet i 1991 og sikret dermed Eritreas uavhengighet. Etter frigjøringen Etter frigjøringen i 1991 dannet EPLF en overgangsregjering og stod bak en folkeavstemning som sikret Eritreas formelle uavhengighet i 1993. Den tredje og siste partikongressen ble avholdt 1994 i Asmara. Her ble det vedtatt å omforme EPLF fra en militær organisasjon til et politisk parti som fikk navnet People's Front for Democracy and Justice (PFDJ). Isaias Afewerki fortsatte som det nye partiets leder og tok vervet som Eritreas første president. Les mer i Store norske leksikon People's Front for Democracy and Justice Isaias Afewerki Eritreas historie Eritreas politiske system |
12,913 | https://snl.no/Daljunkern | 2023-01-31 | Daljunkern | Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1300 til 1660 | Daljunkern er en betegnelse på lederen av det såkalte andre dalopprøret mot den svenske kongen Gustav Vasa. Daljunkern utgav seg for å være Nils Sture, eldste sønn av Sten Sture d.y. og Kristina Gyllenstierna. | I 1527 opptrådte Daljunkern i Dalarna, der han ble et samlingsmerke for den latente opposisjonen mot Gustav Vasa, og flere av det gamle Sturepartiets menn sluttet seg til ham. Samme år kom Daljunkern til Trondheim, hvor han søkte kontakt med landflyktige Sturetilhengere og fant mektige beskyttere i erkebiskop Olav Engelbrektsson, riksråden Vincens Lunge og fru Inger til Østråt. En liten ekspedisjonsstyrke ble utrustet og sendt over Jemtland inn i Dalarna, hvor imidlertid allmuen nektet å slutte seg til den. Daljunkern flyktet tilbake til Norge, og en tid etter videre til Rostock. Her ble han etter henvendelser fra Gustav Vasa fengslet av byrådet, dømt til døden og henrettet som bedrager.Ifølge Gustav Vasa og hans krønikeskriver Peder Swart skulle Daljunkern være en stalldreng og tyv hvis rette navn var Jöns Hansson. Moderne forskning har ikke helt sikkert fastslått Daljunkerns identitet, men avviser Peder Swarts skildring, og er enig om at han må ha tilhørt svensk overklasse og muligens var den han utgav seg for, Nils Sture.I det historiske skuespillet Fru Inger til Østråt har Henrik Ibsen dikterisk behandlet Daljunkerns skjebne. Les mer i Store norske leksikon Stockholms blodbad Sturemordene Kalmarunionen |
8,546 | https://snl.no/Alain_Connes | 2023-01-31 | Alain Connes | Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Matematikkens grunnlag og historie,Biografier innen matematikk | Alain Connes er en fransk matematiker og en av vår tids betydelige matematikere. Han er professor ved Collège de France. I 1982 ble han tildelt den eksklusive Fields' medalje. Han er medlem av det franske vitenskapsakademi. | Connes har en omfattende vitenskapelig produksjon bak seg, blant annet har han løst flere vanskelige problemer innen teorien for operatoralgebraer (den matematiske modell for kvantemekanikken) og etablert forbindelser mellom felter som algebraisk geometri, algebra og matematisk analyse.Hans hovedverk er Géométrie non commutative (1990), hvor han lanserer en vidtfavnende utvidelse av geometrien, med siktemål å oppnå en ny virkelighetsforståelse. Sammen med nevrobiologen Jean-Pierre Changeux har han også utgitt boken Matière à pensée (1989). Les mer i Store norske leksikon matematikk |
11,681 | https://snl.no/Blodbryllupet_i_Paris | 2023-01-31 | Blodbryllupet i Paris | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie | Blodbryllupet i Paris, også kalt Bartolomeusnatten, er massedrapene på hugenotter i Paris natten til Bartolomeusdagen 24. august 1572. | Mordet fant sted midt under de festlighetene som fulgte etter at kong Henrik av Navarra (den senere kong Henrik 4) giftet seg med den franske kong Karl 9s søster, Margrete av Valois. Udåden skyldtes kongens mor, den mektige enkedronning Katarina av Medici. Hensikten hennes var opprinnelig å drepe admiral Coligny ved hjelp av en snikmorder. Dette var fordi Coligny hadde fått stadig mer innflytelse over sønnen hennes, kong Karl 9, noe som truet med å frarøve henne makten i Frankrike.Da attentatet slo feil og Coligny bare ble lettere såret, satte hun i gang massedrapene for å skjule sin delaktighet i mordforsøket. Overfor kongen påstod hun om kvelden 23. august at hugenottene hadde planlagt et opprør. Kong Karl, som først stod imot, lot seg dra med og forlangte til slutt i stor opphisselse at alle hugenotter skulle utryddes. Klokken 03 om natten gikk stormklokkene. Coligny ble drept, og omkring 2000 hugenotter med ham. Les mer i Store norske leksikon hugenotter den reformerte kirke reformasjonen Frankrikes historie (1300-1700) |
5,324 | https://snl.no/ashura-dagen | 2023-01-31 | ashura-dagen | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Islam,Ritualer og uttrykk i islam | Ashura-dagen er den tiende dagen i måneden muharram, som er den første måneden i det islamske måneåret. | Ashura-dagen er anbefalt som fastedag for alle muslimer, men fasten er ikke obligatorisk.På denne dagen feirer sjiamuslimene imam Husains martyrdød ved Karbala i 680 med omfattende sørgeriter. Sunnimuslimer feirer dagen som en gledesfest til minne om Muhammads ankomst til Medina i 622. I Nord-Afrika feires dagen blant annet med karneval og store opptog. Les mer i Store norske leksikon den islamske kalenderen sunni- og sjiaislam islams historie islam |
7,090 | https://snl.no/Cambridge_-_by_i_Storbritannia | 2023-01-31 | Cambridge
(by i Storbritannia) | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi | Cambridge er en by i Storbritannia, England, og hovedstad i Cambridgeshire. Byen ligger ved elven Cam, 75 kilometer nord for London. Den hadde 141 282 innbyggere i 2018 (med forsteder 280 000 i 2016). Byen har et areal på 41 kvadratkilometer. | Cambridge er en gammel markedsby og har i senere tid blitt et viktig senter for IT- og annen elektronikkindustri der mer enn ett tusen av Storbritannias høyteknologiske bedrifter holder til i området Silicon Fen.Byen er imidlertid først og fremst kjent som universitetsby og er ved siden av Oxford den fremste i landet med en rekke berømte og vakre universitetsbygninger. Foruten de mange colleges, blant annet Christ's College, King's College, Trinity College og St. John's College, bygd i sengotisk stil, finnes det flere middelalderkirker og andre gamle bygninger.Fitzwilliam Museum ble ferdigstilt i 1875 og rommer blant annet sjeldne malerisamlinger og blant annet egyptiske, greske og romerske antikviteter. Scott Polar Institute, grunnlagt i 1926 og oppkalt etter polarhelten Robert Falcon Scott, virker for å fremme og koordinere arktisk og antarktisk forskning. Ved Duxford lufthavn i sør ligger et stort museumskompleks som blant annet rommer flymuseum (American Air Museum) og krigsmuseum (Imperial War Museum).Cambridge er en av Englands eldste byer. Romerne kalte den Camboritum og den fikk byrettigheter i 1207. Les mer i Store norske leksikon University of Cambridge Storbritannias geografi |
219 | https://snl.no/Mikhail_Bogdanovitsj | 2023-01-31 | Mikhail Bogdanovitsj | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militære biografier,Internasjonale militære biografier | Mikhail Bogdanovitsj var en russisk general av skotsk ætt, kjent for sin ledelse i krig mot Sverige og Frankrike. | Han ledet i 1808 til 1809 de russiske styrkene mot svenskene i Finland og over Bottenviken inn i Sverige. Han satt etter dette fra 1810 til 1812 som krigsminister.I 1812 startet Napoleon sin invasjon av Russland og Barclay de Tolly ble øverstkommanderende for en av to de russiske armeene som stod imot. Han tok stadig retrett og dette ble han sparket for, hvorpå hans erstatning fulgte samme strategi. Han tok avskjed men ble i 1813 tilbakekalt for å lede alle russiske styrker i alliansen mot Napoleon, en stilling han hadde frem til 1815, blant annet under inntagelsen av Paris 1814. Her ble han forfremmet til feltmarskalk. Etter invasjonen i Frankrike 1815 utnevnt til fyrste. Les mer i Store norske leksikon Russlands historie Napoleonskrigene |
7,435 | https://snl.no/conceptisme | 2023-01-31 | conceptisme | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Spanias litteratur,Spanias litteratur på 1600-tallet | Conceptisme var en retning i spansk litteratur på 1500- og 1600-tallet, hvis sidestykke var culteranismen. | Mens culteranismen konsentrerte seg om språkets ytre elementer (bruk av latinismer, perifraser og lignende) søkte conceptismen å bringe frem en rikere og mer subtil mening ved å inneslutte den i et fortettet, fyndig uttrykk, kvintessenser, også kalt agudezas (skarpsindigheter).Stilen var kjennetegnet ved uvanlige assosiasjoner, kontraster og paradokser, men kunne også utarte til en anstrengt, vittig ordlek, preget av tomme lydspill, tvetydigheter og spissfindigheter. Den kan til en viss grad sammenlignes med de norrøne kjenninger.Mens culteranismen vanligvis manifesterte seg i poesien, opptrådte conceptismen både i prosa og i vers, med Francisco de Quevedo og Baltasar Gracián som de to største dyrkere.Med visse nasjonale variasjoner fantes tilsvarende retninger i Italia (concetti), Frankrike (le style précieux) og England (conceits og euphuism). Les mer i Store norske leksikon culteranisme Spanias litteratur litteratur i barokken Eksterne lenker conceptismo i Britannica (engelsk) treff på conceptismo i Cervantes-biblioteket (spansk) |
8,574 | https://snl.no/Ahas | 2023-01-31 | Ahas | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer | Ahas, konge i Juda rike fra ca. 735 fvt. til ca. 727 fvt., og sønn av kong Jotam. Hans regjeringstid omtales i 2. Kongebok 15–18, 20 og 23, i 2. Krønikebok 27–29, og i Jesaja 1, 7, 14 og 38. Tekstene fordømmer ham for å ha innført fremmed kult til Juda, og for selv å ha deltatt i slik praksis (2. Kongebok 16,2–3). Han ble etterfulgt av sin sønn Hiskia, som innførte flere religiøse reformer og som får god omtale i bibeltekstene. | Da Juda ble truet av arameerne i Damaskus og kongen i det israelittiske Nordriket, ba Ahas assyrerkongen Tiglat-pileser 3 om hjelp til å bekjempe dem, noe som endte med at han ble dennes vasall og måtte betale tributt til Assyria. Han reddet likevel sitt rike fra den undergang som Nordriket (Samaria) og arameerriket møtte. Ikke-bibelske kilder Ahas omtales i Tiglat-pileser 3s annaler, der denne skryter av å motta tributt. Her omtales han som Yauhazi (Jehoahaz).I 1996 ble det gjort kjent at det var funnet et avtrykk fra et lite stempel (10 mm) på en liten klump av brent leire, en såkalt bulla, som antas å ha tilhørt kong Ahas. Teksten sier: "Tilhører Ahaz, (sønn av) Yotam, Judas konge", og antas å være ekte til tross for at funnstedet er ukjent. Slike stempler ble brukt til å forsegle dokumenter, og det er funnet et stort antall slike fra Det gamle Israel. Stemplene hadde gjerne utsmykning på den ene siden og navn og/eller tittel, på den andre. Mange israelittiske stempler er utstyrt med egyptiskinspirerte motiver som solsymboler, uraeusslanger og liknende. Vi vet ikke om stempelet dette avtrykket stammer fra hadde slike dekorasjoner. Les mer i Store norske leksikon Det gamle Israels historie Religion i Det gamle Israel |
3,761 | https://snl.no/avsverting | 2023-01-31 | avsverting | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Industri,Trelast og treforedling,Papirindustri | Avsverting, prosessen med å fjerne trykksverten fra returpapir. Ved resirkulering av papir gjør trykksverten fibermassen skittengrå og lite anvendelig. For bruk i bedre papirprodukter må derfor fibrene avsvertes. | Prosessen består i at oppslått papir behandles med overflateaktive stoffer og alkali til en fibervelling, som varmes opp under omrøring. Dette gjør at trykksverten løsner fra fibrene. Den kan deretter vaskes bort med store mengder vann eller fjernes ved flotasjon. I det siste tilfellet blåses finfordelt luft gjennom massen, og boblene trekker sot- og pigmentpartikler med til overflaten hvor de skummes av. For å få et materiale med høyere lyshet, blekes ofte den avsvertede massen med peroksid i ett eller to trinn. Avsvertingsprosessen har bidratt til at returfiber har fått vesentlig større innpass, også i bedre papirkvaliteter, og dette råstoffet har nå en helt sentral plass i verdens ressurshusholdning. Les mer i Store norske leksikon returpapir |
5,214 | https://snl.no/Digestene | 2023-01-31 | Digestene | Store norske leksikon,Jus,Rettshistorie,Romersk rett | Digestene (Pandektene på gresk) er navnet på andre del av keiser Justinians lovverk Corpus juris civilis. De er et sammenarbeidet utdrag av skriftene til romerske autoriserte jurister. | Dette arbeidet ble utført i 530–533 av justisminister Tribonian og 16 medarbeidere og ble satt i kraft som lov i hele det bysantinske riket i 534, sammen med de øvrige delene av Corpus juris civilis. Digestene fikk en renessanse i middelalderen, da den rettsvitenskapelige skolen som ble kalt glossatorene på 1000- og 1100-tallet begynte å studere og bearbeide dem. Les mer i Store norske leksikon Corpus juris civilis romerrett |
5,780 | https://snl.no/Dassault_Aviation_SA | 2023-01-31 | Dassault Aviation SA | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Flyindustri,Fly- og helikopterprodusenter | Dassault Aviation SA er et fransk flyindustrikonsern med hovedkontor i Paris, dannet i 1971 ved sammenslutning av to tidligere selskaper. | Virksomhet Dassault Aviation bygger sivile forretningsfly (business-jets), militære jagerfly og droner (UAV), og har fabrikker i Frankrike og USA. Selskapet er heleier av Sogitec Industries (flysimulatorer og treningsløsninger), Dassault Falcon Jet Corporation i USA (Falcon forretningsfly) og hadde ved utgangen av 2021 en eierandel på 25 prosent i forsvarsindustrikonsernet Thales. Dassault Aviation hadde i 2021 en omsetning på 6,3 milliarder euro og 12 371 ansatte. Dassault eies hovedsakelig av Groupe Industriel Marcel Dassault. Historie Den franske flyingeniøren Marcel Bloch (1892–1986) utviklet under den første verdenskrig først en flypropell og senere flere flytyper. Etter å ha vært borte fra flyvirksomheten en tiårsperiode, begynte han 1928 på ny utvikling og produksjon av sivile og militære fly (kalt MB) og stiftet 1930 Société des Avions Marcel Bloch.Selskapet ble 1937 nasjonalisert sammen med all annen fransk rustningsindustri. Under andre verdenskrig satt Bloch i tysk fangenskap og skiftet etter frigjøringen etternavn til Dassault etter hans brors dekknavn i motstandsbevegelsen.1945 ble hans selskap reorganisert og fikk etter hvert navnet Générale Aéronautique Marcel Dassault, senere Avions Marcel Dassault. Det utviklet seg til å bli et av Frankrikes ledende selskap innen fly- og flyutstyrsproduksjon. Dassault overtok 1967 Breguet Aviation, grunnlagt 1911 av flypioneren Louis Breguet, og de to selskapene ble 1971 sammensluttet og het inntil 1990 Dassault-Breguet (eg. Avions Marcel Dassault – Breguet Aviation). Flytyper Dassault har produsert militærfly som Super Mystère (Europas første supersoniske fly), det deltavingede jagerflyet Mirage III, kampflyet Étendard for bruk fra hangarskip og jagerflyet Rafale, samt business-jeten Falcon. Falcon er en familie av to- og tremotors forretningsfly, som også har vært brukt av USAs kystvakt, og av det norske Luftforsvaret til elektronisk krigføring. Les mer i Store norske leksikon Økonomi og næringsliv i Frankrike Eksterne lenker Dassault Aviation |
5,434 | https://snl.no/George_David_Birkhoff | 2023-01-31 | George David Birkhoff | Store norske leksikon,Realfag,Matematikk,Matematikkens grunnlag og historie,Biografier innen matematikk | George David Birkhoff, en av de fremste amerikanske matematikerne fra det tidlige 1900-tallet. Han var professor ved Harvard University fra 1912 frem til sin død. Gjennom sin stimulerende undervisning og banebrytende forskning øvde han en enorm innflytelse på en hel generasjon av matematikere i USA. | Han ble tidlig kjent internasjonalt på grunn av sitt bevis for Henri Poincarés «siste geometriske teorem» (1913).Birkhoffs forskning lå vesentlig innenfor matematisk analyse og analyse anvendt på dynamiske systemer og himmelmekanikk. Birkhoffs navn er spesielt knyttet til det såkalte punktvise ergodeteoremet, som har en rekke anvendelser. Han utviklet også en egen gravitasjonsteori etter at Einstein hadde utviklet sin, og konstruerte en matematisk teori for estetikk som han anvendte på kunst, musikk og poesi. Med de to siste bidragene var han mindre suksessrik.Birkhoff hadde ledende verv i flere vitenskapelige selskaper. Da jødiske flyktninger kom fra Europa på 1930-tallet, inntok Birkhoff ofte en konservativ og avvisende posisjon. Derimot gjorde han mye å opprette samarbeid med søramerikanske matematikere.Hans arbeider omfatter blant annet Dynamical Systems (1928), Aesthetic Measure (1933) og Basic Geometry (1940, med Ralph Beatley). Eksterne lenker George David Birkhoff på MacTutor History of Mathematics archive |
708 | https://snl.no/arabesk_-_ornamentikk | 2023-01-31 | arabesk
(ornamentikk) | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Bygningsdeler | Arabesk er en type ornamenter som er påvirket av orientalsk stil. Arabesk er ikke knyttet til et bestemt materiale, den kan være malt, tegnet, skåret i tre, hugd i stein, lagt i mosaikk eller vevd. | Arabesk er i sin orientalske form et rent geometrisk flateornament, oftest med entrelacs, spesielt kjent fra islamsk kunst, hvor fremstillingen av levende vesener er forbudt. I europeisk stilhistorie kjennes arabesk fra senantikken, sannsynligvis oppstått som en blanding av den antikke akantusranke, entrelacmotiver og orientalsk geometrisk ornamentikk.Navnet oppsto i 1500-tallets Italia (Venezia), som fikk denne ornamentikken fra Spania, hvor den egentlige arabesk eller mauresk må antas å ha utviklet seg. Under renessansen, barokk og régence var arabesk et av ornamentstikkernes yndlingsmotiver. Den ble i denne periode brukt som flatedekor på vegger, gulv, møbler og i bokkunsten, foruten at den influerte tekstilkunsten i Spania, Italia og Frankrike, som alltid hadde brukt orientalske motiver. Les mer i Store norske leksikon mauresk ornamenter islamsk kunst og arkitektur entrelac |
12,663 | https://snl.no/epleveps | 2023-01-31 | epleveps | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Vepser,Plantevepser,Tenthredinoidea,Bladvepser,Nematinae,Hoplocampa | Epleveps er en art av årevinger i familien bladveps. Larvene lever i eplekart, hvor de minerer brune, slyngede ganger i skallet og huler ut kjernehuset. En larve kan gjøre skade på minst fire epler. | Eplevepsen er brunsvart. Larvene er gulhvite, blir opp til 12 millimeter lange og har sju par bukføtter.Hunnen legger egg, ett av gangen, i epleblomsten. Eggene sveller opp og klekker. Ut kommer larven som borer seg inn i eplet der den spiser på eplefrøene. Når larven er ferdig utviklet slipper den seg ned til bakken og spinner en kokong. De overvintrer i kokongen som forpupper seg tidlig på våren året etter. Les mer i Store norske leksikon insekter årevinger veps planteveps |
3,597 | https://snl.no/Mikul%C3%A1%C5%A1_Dzurinda | 2023-01-31 | Mikuláš Dzurinda | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Slovakias historie,Slovakias samtidshistorie | Mikuláš Dzurinda er en slovakisk politiker (kristeligdemokrat) og økonom. Han var statsminister i Slovakia fra 1998 til 2006. | Dzurinda var med i ledelsen av den kristelig-demokratiske bevegelsen fra 1993, talsmann for den demokratiske koalisjonen fra 1997 til 1998 og formann i partiet SDKÚ fra 1998. Han ble valgt til statsminister i 1998; regjeringen fikk fornyet tillit ved valget 2002, men mistet flertallet i 2006.Etter statsministerperioden var Dzurinda utenriksminister i Iveta Radičovás regjering fra 2010 til 2012. I 2013 ble han utnevnt til president for Wilfried Martens Centre for European Studies, tenketanken til Det europeiske folkepartiet. Dzurinda meldte seg ut av SDKU i 2014. Les mer i Store norske leksikon Slovakias samtidshistorie Slovakias politiske system SDKU statsministre i Slovakia |
2,982 | https://snl.no/Decorah-posten | 2023-01-31 | Decorah-posten | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Utenlandske aviser | Decorah-posten var ei av dei tre store norskspråklege avisene i USA i tiåra rundt 1900. Dei to andre var Skandinaven og Minneapolis Tidende. | Decorah-Posten vart starta som vekeavis i småbyen Decorah i Iowa i 1874 av Brynild Anundsen frå Skien. Han hadde presseerfaring frå før og forstod at han måtte halde seg unna religiøse og politiske kontroversar dersom avisa skulle overleve. I det første nummeret av avisa slo han fast, på norsk og engelsk, at Decorah-Posten skulle vere upartisk. Nøytralitet vart avisa sin varige plattform og bidrog til at annonseinntektene strøymde på. Det gjorde også abonnentane, i USA og i Noreg. Sidan skriftspråket var dansk-norsk, fekk avisa også danske tingarar. Sterke redaktørar var med på å gjere avisa omtykt og utbreidd. Det galdt i særleg grad Kristian Prestgard, opphaveleg frå Heidal, som var redaktør frå 1898 til 1945.For Decorah-Posten var kontakten med lesarane eit sentralt mål. Spørjespalter tok opp likt og ulikt som immigrantane lurte på, og faste spalter med nytt frå Noreg hjelpte dei å halde kontakt med gamlelandet. På det meste hadde avisa 26 korrespondentar i Noreg. Dei rapporterte frå bygd og by, så grundig at mange lesarar i Noreg, vart det sagt, abonnerte på Decorah-Posten for å få med seg nytt frå sine eigne heimtrakter. På underhaldningssidene fekk skriveføre norskamerikanarar sleppe til med litterære bidrag, og i 1918 dukka «Han Ola og han Per» opp, ein teikneserie som heldt ap med immigrantstereotypiar.I 1920-åra nådde Decorah-Posten ein opplagstopp på 45 000, med dekning frå kyst til kyst. Så byrja lesartala å dale. Decorah-Posten kjøpte opp dei to andre leiande norskamerikanske avisene, Minneapolis Tidende i 1935 og Skandinaven i 1941, og heldt det gåande til 1972. Les meir i Store norske leksikon nynorskpressa i Amerika Litteratur Odd S. Lovoll: Norske aviser i Amerika, omsett av Lovoll og Astrid Skår. Oslo 2012 Odd S. Lovoll: «Decorah-Posten: The Story of an Immigrant Newspaper» Kristian Prestgard: «I Decorah-Postens tjeneste», frå sjølvbiografien Fra Heidal til Decorah. Veien jeg gikk. Otta 1996. |
8,298 | https://snl.no/bilskadereparat%C3%B8r | 2023-01-31 | bilskadereparatør | Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Grunnopplæring,Yrkesfaglig utdanning,Teknologi- og industrifag | Bilskadereparatør er en yrkesutøver som utfører arbeid på bilens karosseri, understell, hjuloppheng, styring og sikkerhetssystemer, som oftest for å reparere bilen etter en skade. Bilskadereparatør kalles også biloppretter. | Arbeidssted Bilskadereparatører jobber som regel ved karosseri- eller bilskadeverksteder som reparerer skader på biler, varebiler, lastebiler eller busser. På arbeidsplassen er ofte verksmester leder for verkstedet. Bilskadereparatører jobber ofte sammen med reserdelsekspeditører, som fremskaffer nødvendige deler for reparasjonen, og med billakkerere, som senere lakkerer delene eller bilen. Arbeidsoppgaver Bilskadereparatøren utfører utskifting av ødelagte deler og utretting av deler som kan repareres. Vanlige arbeidsoppgaver er å skifte frontrute, støtfangere, airbager og andre deler av bilen som har blitt skadet som følge av en kollisjon. Bilskadereparatøren kan også skifte ut deler som er skadet av rust.Bilskadereparatøren trenger kunnskap om kjøretøyets oppbygning, ulike materialer bilen består av, riktige prosedyrer for reparasjoner, og bruk av ulike verktøy for at resultatet skal bli bra og bilen like sikker som før kollisjonen. Utdanning Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år som lærling i bedrift. Første året: vg1 Teknologi- og industrifag. Andre året: vg2 Bilskade, lakk og karosseri. Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve.Som praksiskandidat kan man etter fem års praksis i faget avlegge en privatisteksamen for så å melde seg opp til fagprøve. Organisering Bilskadereparatører er vanligvis organisert i Fellesforbundet. For å bli medlem må man ha bestått fagutdanning som billakkerer eller være lærling i faget. Les mer i Store norske leksikon billakkerer reservedelsekspeditør fagopplæring Videregående opplæring i Norge karosseri understell hjuloppheng bilens styring bilens sikkerhetssystemer Eksterne lenker Utdanning.no: bilskadereparatør |
2,704 | https://snl.no/Carlo_Crivelli | 2023-01-31 | Carlo Crivelli | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Italiensk manierisme, barokk- og renessansekunst | Carlo Crivelli var en italiensk maler av den venetianske Murano-skolen. Hans kunst er preget av spenningen mellom bysantinsk tradisjon og påvirkning fra renessansekunsten i Padova, særlig Franesco Squarcione og Andrea Mantegna. | Crivellis eldste daterte bilder er fra 1468, gjerne fremstillinger av Madonna med helgener eller pietà. Middelaldersk mystikk, ynde og ømhet veksler med smerte og dramatisk bevegelse. Hans figurer er i begynnelsen kraftige og kantete, senere slanke og sirlige.Hans hovedverker er alteret i Brera (1493), Bebudelsen (1486, National Gallery, London) og Madonna med lyset (Milano). Les mer i Store norske leksikon Italias kunst fram til 1900 renessansen |
9,465 | https://snl.no/Masoud_Barzani | 2023-01-31 | Masoud Barzani | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Asia,Kurdistans historie,Kurdistans samtidshistorie | Masoud Barzani er en irakisk politiker av kurdisk nasjonalitet, sønn av Mulla Mustafa al-Barzani. Masoud Barzani overtok ledelsen av partiet Kurdistans demokratiske parti (KDP) i Irak etter sin far i 1976. Fra 1996 leder for den delen av det selvstyrte kurdiske autonome området i Nord-Irak som har hovedkvarter i Erbil. I 2005 ble han valgt til president for den autonome kurdiske regionen (KRG). I regionenes første direkte presidentvalg ble han 29. juli 2009 gjenvalgt med nærmere 70 prosent av de avgitte stemmene. | Barzanis presidentperiode utløp i 2013, men et flertall i parlamentet utvidet mandatet hans med ytterligere to år. I 2014 luftet Barzani ideen om å holde en folkeavstemning for en selvstendig kurdisk stat løsrevet fra Irak, hans motivasjon var blant annet å øke sin egen makt. En folkeavstemning ble gjennomført i september 2017 og et overveldende flertall stemte for selvstendighet. Sentralmyndighetene i Bagdad og nabostatene reagerte sterkt på resultatet av folkeavstemningen og igangsatte en militær operasjon. Barzani trakk seg formelt som president i 2017. Barzanis nevø Nechirvan Barzani ble valgt som president i 2019, og Barzanis sønn Masrour Barzani ble valgt som statsminister. Les mer i Store norske leksikon kurdere Kurdistan Iraks samtidshistorie Iraks politiske system |
7,987 | https://snl.no/Emil_Abry | 2023-01-31 | Emil Abry | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Design,Industridesign | Emil Abry er en norsk industridesigner. Han arbeider for både norske og internasjonale oppdragsgivere. | Utdannelse Emil Abry er utdannet ved Wolverhampton Polytechnics, Storbritannia, og Konstfackskolan, Stockholm. Eget designkontor I 1978 etablerte Emil Abry eget designkontor i Oslo. Han arbeider med design for kjente norske og utenlandske bedrifter innen sport, møbler, skip, bank, medisin og kommunikasjon. Abry har deltatt i etablering av en rekke gründerbedrifter og mottatt designpriser for produkter for blant annet Luxo, Jøtul, Rottefella, Sweet og Photocure. Abry & Kavanagh Design I dag driver Emil Abry industridesignfirmaet Abry & Kavanagh Design sammen med Chris Kavanagh. Les mer i Store norske leksikon industridesign Eksterne lenker Abry & Kavanagh Design – nettside |
8,329 | https://snl.no/Film_i_Canada | 2023-01-31 | Film i Canada | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Ulike lands filmindustri | Det har vært laget film i Canada siden 1898. Den første lengre spillefilmen var Evangeline (1914), i regi av William Cavanaugh og Edward P. Sullivan, etter Longfellows dikt. Etter den første verdenskrig kom produksjonen i skyggen av Hollywood, men den første kanadiske lydfilmen, The Viking (1931) i regi av Varick Frissel og George Melford, var en suksess. | Fra 1970-årene har kanadisk film jevnlig fått internasjonal oppmerksomhet, blant annet Ted Kotcheffs The Apprenticeship of Duddy Kravitz (1974) og Denys Arcands Le déclin d'empire américain (Sammenkomsten, 1986) og Les Invasions Barbares (2002). Også Atom Egoyan, Roger Cardinal og Patricia Rozema har gjort seg bemerket internasjonalt. Regissører som Norman Jewison, Daniel Petrie og David Cronenberg, og skuespillere som Genevieve Bujold, Donald Sutherland og Dan Aykroyd har vært virksomme i den amerikanske filmindustrien.National Film Board (of Canada) (fransk: Office National du Film), som ble etablert i 1939 med John Grierson som leder, utviklet seg fra 1950-årene til å bli et av verdens ledende sentre for eksperimentell og kunstnerisk animasjonsfilm. Under ledelse av Norman McLaren arbeidet her animatører fra hele verden, blant andre Caroline Leaf, Bretislav Pojar, Derek Lamb, Peter Foldes, Paul Driessen, Co Hoedeman og Ishu Patel. Les mer i Store norske leksikon Canada |
126 | https://snl.no/Vladimir_Ashkenazy | 2023-01-31 | Vladimir Ashkenazy | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale dirigenter | Vladimir Ashkenazy er en russisk pianist og dirigent. Han ble som ganske ung en verdenskjent pianist og kammermusiker og etablerte senere en karriere som dirigent for flere ledende symfoniorkestre. | I 1963 forlot Ashkenazy Russland, daværende Sovjetunionen, og bosatte seg i London med sin islandske kone. Han ble islandsk statsborger i 1972. Fra 1978 er de bosatt i Sveits. Bakgrunn og utdannelse Ashkenazy ble født i Nizjnij Novgorod ved elven Volga. Faren David var av jødisk familie og en kjent musiker og komponist. Moren Jevstolia Grigorievna var skuespillerinne. Han fikk pianoundervisning fra seks års alder, begynte på musikkskole som åtteåring og fortsatte ved konservatoriet i Moskva. Hans lærere var Anaida Sumbatyan, Lev Oborin og Boris Zemliansky. Karriere som pianist Som ung pianist ble Ashkenazy lagt merke til i flere prestisjetunge konkurranser. Han vant, 18 år gammel, andrepris i Chopin-konkurransen i Warszawa i 1955, og deretter førstepris i Dronning Elisabeth-musikkonkurransen i Brussel i 1956. Av stor betydning ble førsteprisen i Tsjajkovskij-konkurransen i Moskva i 1962, som han delte med den engelske pianisten John Ogdon. Med London som base fra 1963 innledet han en internasjonal karriere som pianist. Han skaffet seg et stort repertoar, og ble en av sin generasjons mest ettertraktede pianister, både med recitals og som solist med de ledende symfoniorkestrene. Med sin kone bosatte han seg i Reykjavik i 1968, og her var han med og etablerte Reykjavik Arts Festival i 1970. Han ble senere honorær president ved festivalen. Ashkenazy har hatt kontrakt med det britiske plateselskapet Decca i over 50 år, og har gjort en lang rekke innspillinger. Han har spilt inn nesten alle klaververkene til Frédéric Chopin, Robert Schumann, Aleksandr Skrjabin og Sergej Rachmaninov foruten blant annet musikk av Maurice Ravel og Dmitrij Sjostakovitsj. Han har spilt inn samtlige klaverkonserter av Ludwig van Beethoven, Johannes Brahms, Sergej Rachmaninoff og Sergej Prokofjev, og gjort kritikerroste innspillinger av kammermusikk, blant annet med fiolinisten Itzhak Perlman og cellisten Lynn Harell. Ashkenazy har gjestet Norge flere ganger som pianist, blant annet ved Festspillene i Bergen i 1967 og 1970, med Oslo-Filharmonien i Oslo og på turné, og ved Oslo kammermusikkfestival i 2013. Karriere som dirigent I 1970-årene innledet Ashkenazy en karriere som dirigent parallelt med karrieren som pianist, og fra 1990-årene har denne utgjort hoveddelen av hans virksomhet. Han ble første gjestedirigent ved Philharmonia Orchestra i London i 1981, ledet dem på turnéer og fikk siden en honorær dirigentstiling. Han var kunstnerisk leder for Royal Philharmonic Orchestra i London 1987–1994. Ashkenazy har vært sjefdirigent for Deutsches Symphonie-Orchester Berlin i 1996–2003, for Tsjekkisk Filharmonisk Orkester i 1998–2003, for NHK Symfoniorkester i Tokyo i 2004–2007 og for Sydney Symfoniorkester i 2009–2013. Han var musikksjef for Den europeiske unions ungdomsorkester i 2000–2015, og har regelmessig gjestet flere orkestre, blant annet Cleveland-orkesteret. Han har en honorær stilling ved Reykjavik Symfoniorkester. Også som dirigent har han gjort plateinnspillinger, blant annet med musikk av Jean Sibelius, Sergej Rachmaninov, Sergej Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj. Les mer i Store norske leksikon dirigent musikk i Russland Litteratur Parrott, Jasper og Vladimir Ashkenazy: Beyond Frontiers, 1984 (norsk utgave Uten grenser, 1985), isbn 978-0689115059, Finn boken |
8,131 | https://snl.no/Balike%C5%9Fir | 2023-01-31 | Balikeşir | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Tyrkias geografi | Balikeşir er en by i den vestlige delen av vestlige Tyrkia, 150 kilometer nordøst for Izmir. Byen har 331 778 innbyggere (2013). | Balikeşir er et handelssenter i et jordbruksdistrikt, hvor det dyrkes melon, oliven, hvete, sukkerbete og grønnsaker. Den industrielle virksomheten omfatter tekstil- og lærindustri og kornmøller. Byen er transportknutepunkt med jernbanelinjer nordover, østøver og sørover. Ved Balikeşir er det en flyplass.Et universitet, som ble etablert i 1992, har mer enn 25 000 studenter. Les mer i Store norske leksikon Tyrkias geografi Økonomi og næringsliv i Tyrkia |
1,523 | https://snl.no/Brigaden_i_Nord-Norge | 2023-01-31 | Brigaden i Nord-Norge | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Norges forsvar,Hæren | Brigaden i Nord-Norge (Brig N) var en feltoppsatt hæravdeling i Troms, i perioden 1953–1995; og var én av to stående brigader i den norske hærstrukturen under Den kalde krigen. Den ble opprettet som et ledd i gjenoppbyggingen av Hæren etter den andre verdenskrig, og styrkingen av Forsvaret under Den kalde krigen. Brigaden hadde en todelt oppgave: Som en innsatsklar beredskapsstyrke, og som en utdanningsavdeling for mobiliseringshæren. | Brig N var en videreføring av Tysklandsbrigaden, som ble trukket hjem i 1953, og ble formelt erklært operativ 1. september 1953.Brig N ble nedlagt med virkning fra 1. januar 1996, og feltavdelingene inngikk deretter i 6. divisjon. Under omorganiseringen av Hæren i 2002 ble Brigade Nord opprettet som en ny organisasjon, også den med hovedtyngde i indre Troms. Med sin 43-årige historie og sin størrelse er Brigaden i Nord-Norge Forsvarets største operative avdeling noen gang. Rundt 200 000 vernepliktige soldater avtjente sin førstegangstjeneste i Brig N. Funksjon Brigaden i Nord-Norge hadde en i hovedsak todelt funksjon: Som en stående avdeling (delvis oppsatt og med deler på høy beredskap) var den en vesentlig del av det landmilitære invasjonsforsvaret i Nord-Norge; som en komplett brigade (med alle våpen- og troppearter) var den en viktig utdanningsinstitusjon for felthæren.Under Den kalde krigen var Brig N sentral i forsvaret mot en mulig invasjon fra Sovjetunionen. Brigaden var lagt til indre Troms, som var definert som det defensive tyngdepunktet for det territorielle forsvaret. Brigaden skulle her sørge for at motstanderen skulle stanses, og holde stand til allierte forsterkninger kunne ankomme. Forsvarsplanleggingen gikk lenge ut på at Finnmark ikke kunne holdes, og at Norge måtte være forberedt på invasjon østfra, både inn i Finnmark og gjennom Finland. Deler av brigaden sto derfor i lange perioder på høy beredskap, ned i 30 minutter, for å kunne møte et angrep. Et stortingsvedtak fra juli 1953 fastslo at de to stående brigadene i den ny hærstrukturen skulle fungere som stående beredskapsstyrker i utsatte områder, inntil mobilisering var iverksatt.Under hele sin eksistens var Brig N sentral i utdanningen av norske hærsoldater og -avdelinger, fra alle troppearter. Soldatene ble trent i grunnleggende militære ferdigheter samtidig som de ble øvd under de spesielle og krevende forholdene i Nord-Norge. Som følge av Stortingets innføring av ny hærordning i 1953, skulle de stående brigadene være oppsatt med vernepliktige soldater inne til førstegangstjenesten. Dermed var de også definrt som utdanningsavdelinger. Organisering Brigaden i Nord-Norge var en fullt oppsatt feltbrigade, med de operative avdelinger og ledelseselementer som inngitt i en brigade. Oppsettingen varierte noe gjennom årene, i tråd med endringer i vedtatt struktur for en feltbrigade. Den normale oppsetning for en brigade, som gjaldt de første årene etter krigen, var en mannskapsstyrke på rundt 5000. Brigadestaben ble støttet av et stabskompani, et sambandskompani og en militærpolititropp som kommandoledd. Manøveravdelingene besto av tre infanteribataljoner og en hjulryttereskadron. Støtteavdelingene besto av en feltartilleribataljon, et panservernbatteri, et luftvernbatteri og et ingeniørkompani, mens forsyningsavdelingene besto av et transportkompani, en intendanturtropp, et våpenteknisk kompani, et sanitetskompani og en felthygienisk enhet. I tillegg til denne standardiserte organisasjonen fikk Brig N enkelete spesialavdelinger. En av disse var, fra starten, et kløvkompani (transportenhet med hester).Ved etableringen i 1953 var ikke brigaden fullt oppsatt, men besto av en styrke på 3710 soldater, og var da nærmest en halvbrigade. Brigaden med dens avdelinger var organisert i tråd med gjelende plan for oppsetting ved krig (krigsoppsettingsplan), men bare de to infanteribataljonene var fulltallige ved etableringen. Den reduserte oppsetningen skyldes særlig mangel på forlegning og annen infrastruktur. Ennå i 1953 måtte over halvparten av styrken forbli i Sør-Norge grunnet mangelfull forlegningskapasitet – som kom på plass først mot slutten av tiåret.Kjernen i brigaden var de tre infanteribataljonene og feltartilleriet. 1. bataljon ble forlagt på Setermoen; 2. bataljon på Skjold (1955); deretter kom 3. bataljon, først lagt til Bodø (1958), så til Åsegarden ved Harstad (1963), med et geværkompani avdelt til forsvar av Andøya flystasjon. Feltartilleriet ble lagt til Setermoen. Hovedtyngden av bataljonen var på plass i løpet av 1955; infrastrukturen først rundt 1960.Hjulryttereskadronen ble i 1961 omgjort til en lett stridsvogneskadron, etter at Hæren ble tilført middelstunge stridsvogner. Fra 1963 ble den til Oppklaringseskadronen. Stridsvogeskadronen ble formelt etablert i 1965, og overført fra Trandum til Bardufoss.Fra etableringen i 1953–1954, og fram ti 1993, hadde brigaden et geværkompani forlagt i Skibotn i Lyngen. Dette var en fremre vakt langs mellomriksveien fra Finland, og skulle forsinke en sovjetisk framrykking langs denne aksen. Materiell ble gradvis tilført, delst bestående av tysk krigsbytte og britisk utrustning tatt med fra Tysklandsbrigaden; etter hvert nyanskaffet materiell, mye i form av våpenhjelpen fra NATO.Brigaden ble tidlig satt opp med blant annet lette stridsvogner og felthaubits. I 1959 fikk Feltartilleribataljonen den første rakettartilleriavdeling, utrustet med den amerikanske Honest John-raketten, og ble i 1960 tilført selvdrevet artilleri, som et første skritt i å mekanisere artilleriet. Det franske panservernrakettsystemet SS–11 ble anskaffet i 1965, organisert i en artilleriavdeling på Setermoen. Panservernansvaret på brigadenivå ble i 1967 overført til Kavaleriet, og det franske Entac-systemet anskaffet. Lette stridsvogner (M24) ble bygd om til panserjagere, fordelt på seks panserverneskadroner. Brigaden ble også blant annet tilført bombekastere (NM95) fra Storbritannia, panservernraketter (M 72) og luftvernkanoner (NM45) fra Kongsberg, 2000 beltevogner (BV 202N) fra Sverige, 2100 Volvo feltvogner og 1375 lastevogner (M 621); de siste gjennom våpenhjelpen. M 113 pansrede personellkjøretøy ble også anskaffet. Brigaden var oppsatt med AG3 automatgevær og MG3 maskingevær som håndvåpen.Som følge av vedtatte strukturendringer på slutten av 1980-tallet, ble brigadene tilført blant annet nye håndvåpen og forsterket panservernvåpen. Det svenske luftvernrakettsystemet Robot 70 ble anskaffet, og de allerede anskaffede Leopard I stridsvogner ble modernisert. 2600 nye beltevogner (BV 206) og 2550 feltvogner (Mercedes), tunge lastevogner og spesialkjøretøy ble også innkjøpt. Nytt sambandssystem (TADKOM) ble utprøvd ved Brig N fra 1982, og inngikk i strukturen fra 1987.Fra 1963-1964 fikk brigaden dedikert helikopterstøtte fra 339 skvadron på Bardufoss, etter at Hæren ble tilført egen helikopterkapasitet i form av Bell UH–1; erstattet av Bell 412 fra 1987. Blant annet som følge av nye materiellanskaffelser ble feltbrigadens oppsetting noe endret fra 1976, med en ramme på 5100 personer. Manøveravdelingene besto da av tre infanteribataljoner, mens en oppklaringseskadron inngikk i de taktiske støtteavdelignene.Den sørste omorganiseringen av brigaden skjedde i 1987–1988, da den gikk fra å være en ren infanteribrigade til å bli organisert som en panserforsterket (langt på vei mekanisert) brigade. En panserbataljon ble tilført som manøveravdeling, og en panserverneskadron inngikk som taktisk støtteavdeling, og en oppklaringseskadron som kommandoledd. Brigaden fikk dermed økt mobilitet, beskyttelse og slagkraft, og ble mer lik tilsvarende enheter i alliansen. Omorganiseringen av Brig N var starten på en prosess mot mekanisering av Hæren, som har fortsatt, og er gyldig for langtidsplanleggingen ennå på 2000-tallet, i tråd med NATOs strukturkrav om en fullmekanisert norsk brigade, nå Brigade Nord.Gjennom Hærens nye Struktur 90-prosjekt ble Brigaden i Nord-Norge prioritert, inklusive med mekanisering. Dette innebar også at 1. bataljon fra 1987 ble overført til mobiliseringsstatus, og erstattet i strukturen av Panserbataljonen. Forsyningskompaniet ble nedlagt ved utgangen av 1986, og virksomheten overført til det nye Trenkompaniet. Etter omorganiseringen i 1987/87 besto Brig N av ca. 4500 personer. Historikk Brigaden i Nord-Norge ble til mye som en følge av Den kalde krigen, og den tiltagende spenningen, som også innbefattet Norge, etter at NATO ble opprettet i 1949. Norge fikk behov for å styrke sitt forsvar, og særlig den landmilitære delen. Sør-Norge ble først prioritert, før større vekt ble tillagt Nord-Norge, også som følge av allierte vurderinger. Det ble anbefalt at det ble opprett to stående brigader; én i hver landsdel. For å makte dette, trakk Norge ut sitt styrkebidrag fra den allierte okkupasjonen av Tyskland (Tysklandsbrigaden og Tysklandskommandoen). Disse ble så reetablert i Nord-Norge, som Brig N og 6. divisjonskommando. Mange av nøkkelstillingene i den nye Brig N ble først bekledd av offiserer med brigade-erfaring fra Tysklandsbrigadene. Beslutningen om oppretting av Brigaden i Nord-Norge ble fattet av Stortinget 26. juni 1952. Øvingsplassene til den nye brigaden ble fastsatt til Bardufoss, Heggelia, Setermoen og Skjold i indre Troms, samt Skibotn i nordre Troms. Brigaden ble først benevnt Brigade 12, før den formelt fikk navnet Brigaden i Nord-Norge i oktober 1953.Første sjef for Brigaden i Nord-Norge var oberst Leif C. Rolstad. Avdelingen tok i bruk det samme merket som allerede var godkjent for 6. divisjon, og som også ble brukt av Troms landsforsvar: en hvit reinsbukk i sprang, men mot svart bakgrunn. Brigaden tok i bruk en kornblå beret.Under vinterøvelsen Anchor Express i 1986 ble brigaden rammet av en alvorlig hendelse, den såkalte Vassdalen-ulykken. Under øvelsen ble en ingeniørtropp på 33 mann tatt av et snøskred i Vassdalen, og 16 soldater mistet livet. Brigaden i Nord-Norge ble opprettet som følge av Den kalde krigen – og ble avviklet som følge av at Den kalde krigen tok slutt. Dermed ble hele Forsvaret reetablert, og gikk fra midten/slutten av 1990-tallet fra å være et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar med større vekt på deltakelse i internasjonale operasjoner.På bakgrunn av Forsvarsstudien av 1992 ble Hæren reorganisert, og de selvstendige brigadene ble redusert i antall, og behovet for stående avdelinger definert som mindre. Avdelingene som inngikk i Brig N ble besluttet lagt inn under 6. divisjon, som divisjonstropper, med virkning fra 1. januar 1996. Brigaden i Nord-Norge opphørte da å eksistere. Brigadens tre garnisoner, Heggelia, Skjold og Setermoen ble da selvstendige garnisoner underlagt 6. divisjonskommando. Litteratur Gjeseth, Gullow (2008): Hæren i omveltning 1990–2005. Vigmostad & Bjørke. Lundesgaard, Leif (1995): Brigaden i Nord-Norge 1953–1995. Elanders Forlag. Breidlid, Olav; Oppegaard, Tore H. & Torblå, Per (1990): Hæren etter annen verdenskrig 1945–1990. Fabritius Forlag. Les mer i Store norske leksikon Hærens historie Tysklandsbrigaden |
11,320 | https://snl.no/Dianalund | 2023-01-31 | Dianalund | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Danmarks geografi | Dianalund er en stasjonsby på Sjælland i Danmark og tilhører Sorø kommune. Byen har 4017 innbyggere i 2017. Dianalund utviklet seg som en stasjonsby etter anleggelsen av Høng-Tølløse-banen i 1901. | Her ligger kolonien Filadelfia, som ble opprettet i 1897 for epileptikere og sinnslidende og med Dianalund Nervesanatorium. I dag arbeides det også med mennesker med hjerneskade, og senteret har dessuten en spesialskole for barn.I nord ligger Åmosen, et delvist drenert naturområde helt uten bebyggelse, hvor det er gjort rike oldtidsfunn. Like sør for byen ligger landsbyen Tersløse, med minnestuer for Ludvig Holberg. Les mer i Store norske leksikon Danmark Eksterne lenker Filadelfias nettsted |
9,757 | https://snl.no/bl%C3%A5gr%C3%B8nnbakterier | 2023-01-31 | blågrønnbakterier | Store norske leksikon,Biologi,Bakterier,Blågrønnbakterier | Blågrønnbakterier, også kalt cyanobakterier, er en type bakterier som finnes naturlig i jord, luft og vann. De finnes i saltvann, ferskvann og brakkvann og mange er ekstremofile, altså tilpasset ekstreme omgivelser, som for eksempel varme kilder, saltsjøer eller ørken. Det finnes over 2000 ulike arter. Blågrønnbakterier har klorofyll og driver fotosyntese. | Til tross for navnet kan de ha ulike farger. I Norge kan vi se store ansamlinger av blågrønnbakterier på sjøen om sommeren når de blomstrer opp og ligger som store grønne flak på overflaten. Dette kalles vannblomst. Blågrønnbakterier finnes i det brunsvarte marebekbeltet, en inntil flere meter bred sone som forekommer langs kysten like over høyvannslinjen. Rødehavet har fått navnet på grunn av en rødfarget blågrønnbakterie, hvor den finnes i store mengder.Som alle bakterier er blågrønnbakterier prokaryote, som betyr at de har cellevegg, men mangler organeller som cellekjerne, kloroplaster og mitokondrier. Siden blågrønnbakteriene har klorofyll og driver fotosyntese, trodde man tidligere at de hørte til algene, og de ble derfor kalt blågrønnalger. Økologi Blågrønnbakteriene har mange roller i naturen. Felles for dem er at de har klorofyll og omdanner lysenergi til kjemisk energi ved fotosyntese samtidig som de skiller ut oksygen, O2. De er autotrofe og omdanner karbondioksid, CO2 til organisk materiale ved hjelp av den kjemiske energien fra fotosyntesen. Blågrønnbakterier kan binde nitrogen, og de spiller derfor en viktig rolle for nitrogenkretsløpet på jorda.Blågrønnbakterier er viktige komponenter i alle økosystemer både på land og i vann og finnes i store mengder i havet. Enkelte arter spiller en rolle som sandbindere på langgrunne mudderstrender, i det de kitter partikler sammen og bidrar til å danne jord.Noen blågrønnbakterier produserer giftstoffer som virker på dyr og mennesker og kan gjøre stor skade for eksempel under en oppblomstring. Andre arter produserer stoffer som gir lukt og farge på vannet.De færreste blågrønnbakterier egner seg som mat for mennesker. Et unntak er Spirulina som dyrkes industrielt og blir brukt som kosttilskudd fordi den er rik på proteiner, vitamin B 12 og mineraler. Den inneholder også antioksidanter og brukes også for å farge mat.Blågrønnbakteriene oppsto på Jorda for omkring 3 milliarder år siden, og det er antatt at de var de første organismene på Jorda som produserte oksygen. I løpet av de neste 2 milliarder år tilførte de oksygen til atmosfæren slik at den gradvis endret seg til dagens innhold. Produksjonen av oksygen fra blågrønnbakterier la grunnlaget for det plantelivet og dyrelivet vi kjenner i dag.Ifølge endosymbioseteorien har blågrønnbakteriene gitt opphav til kloroplastene hos alger og planter. Det forklarer hvorfor både alger og planter har den samme typen fotosyntese som blågrønnbakteriene. Giftstoffer og allergi Noen blågrønnbakterier produserer giftstoffer (toksiner), og noen av disse artene finnes i Norge. Det kan være skadelig å svelge vann med høy konsentrasjon av giftstoffer eller om stoffene kommer i kontakt med ører, øyne, munn, svelg og hud. Det kan gi mindre allergiske reaksjoner, som irritasjon i hud og svelg, kvalme, feber, muskelkramper.Noen ganske få av artene som fins i Norge produserer giftstoffer som kan gi store leverskader (hepatotoksiner) eller nerveskader (nevrotoksiner) på dyr og mennesker. Enkelte kan føre til lammelse og død. I Norge har det vært rapportert at husdyr har dødd etter å ha drukket vann med høy konsentrasjon av gift fra arten Microcystis aeruginosa. Klassifisering Blågrønnbakterier varierer mye i form og størrelse. Noen arter finnes som enkeltceller, mens hos andre arter danner cellene lange tråder, og atter andre danner mer eller mindre regelmessige kolonier. En av de minste artene, Prochlorococcus, lever på store områder i havet og ble ikke oppdaget før i 1985 fordi den er så liten, bare 0,5 µm i diameter (se proklorofytter). Hos andre arter kan imidlertid cellene ha en diameter på 100 µm.Det er vanlig å dele blågrønnbakteriene inn etter form i 5 grupper (morfologiske grupper): Encellete arter som deler seg ved todeling. Encellete arter som deler seg slik at de danner kolonier. Trådformete arter som har heterocyster, som er spesialiserte celler for nitrogenbinding. Trådformete arter uten heterocyster. Trådformete, forgrenete arter. Struktur og levevis Blågrønnbakterier er prokaryote organismer, som vil si at de har cellevegg og mangler organeller som cellekjerne, mitokondrier eller kloroplaster. De formerer seg ved enkel todeling.De er blant de mest nøysomme av levende organismer og klarer seg bare de får vann, luft, lys og noen mineraler. Blågrønnbakterier er derfor de første organismene som slår seg ned på naken stein for eksempel etter et vulkanutbrudd. Fotosyntese Blågrønnbakterier har klorofyll og omdanner lysenergi til kjemisk energi ved fotosyntese samtidig som de skiller ut oksygengass. De er autotrofe og omdanner karbondioksid, CO2,til organisk materiale ved hjelp av den kjemiske energien fra fotosyntesen.Klorofyllet og resten av det fotosyntetiske apparatet ligger i egne membraner, kalt tylakoider, inne i cellen. I tillegg til klorofyll a og karotenoider inneholder blågrønnbakterier andre pigmenter, kalt fykobiliner, som sammen med protein danner egne strukturer, kalt fykobilisomer, som er i nærkontakt med tylakoidene. Det er fykobilinene sammen med klorofyll som gir blågrønnbakteriene den blågrønne eller fargen. Fykobilinene absorberer lys ved andre bølgelengder enn klorofyll, og dette gjør at blågrønnbakteriene kan utnytte en større del av energien i det elektromagnetiske spektrum enn om de bare hadde hatt klorofyll. Bevegelse Mange blågrønnbakterier som lever i vannmassene beveger seg opp og ned i vannet ved hjelp av små gassholdige blærer, kalt gassvesikler. Med disse blærene kan de regulere innholdet av gass i forhold til omgivelsene. Dette virker slik at cellene holder seg flytende på det dypet hvor lyset er optimalt for fotosyntese. Det er gassvesiklene som bidrar at store mengder blågrønnbakterier på kort tid kommer til overflaten og forårsaker oppblomstring i hav og vann.Noen blågrønnbakterier beveger seg ved å bli på overflaten. Nitrogenfiksering De fleste blågrønnbakterier har evnen til å binde nitrogen og spiller derfor en viktig rolle i nitrogenkretsløpet på Jorda.Ved hjelp av enzymet nitrogenase omdanner de luftas nitrogen, N2, til ammonium, NH4+. Nitrogenase tåler ikke oksygen, og derfor er nitrogenfiksering uforenelig med fotosyntese, hvor oksygen produseres. Noen blågrønnbakterier binder derfor nitrogen bare i mørke, altså når de ikke har fotosyntese. Andre arter, som for eksempel den trådformete Anabaena, har egne spesialiserte celler, heterocyster, hvor nitrogenbindingen finner sted. De ligger spredt mellom de vegetative cellene og er litt større enn disse. Heterocystene mangler den delen av det fotosyntetiske apparatet som produserer oksygen, og derfor er nitrogenbinding mulig. I tillegg har de tykke vegger som hindrer oksygen i å trenge inn. Heterocystene kan ikke omdanne karbondioksid (CO2) til organisk materiale og får dette tilført fra nabocellene. Til gjengjeld får nabocellene nitrogenholdige forbindelser fra heterocystene.Trådfomete blågrønnbakterier danner hormogonier som er korte tråder som bryter seg løs og sprer seg på andre områder. Noen arter kan også danne hvileceller, akineter. Dette er celler med tykke vegger som overlever vanskelige ytre forhold som mørke, tørke og kulde. Når forholdene bedrer seg, sprekker veggen og en ny tråd vokser ut. Industriell utnyttelse De fleste bakterier egner seg ikke som ren mat for mennesker fordi de inneholder forholdsvis mye nukleinsyrer (RNA og DNA) som omdannes i kroppen til forbindelser som kan gi nyrestein og urinsyregikt. Et unntak er blågrønnbakterien Spirulina som inneholder mye protein og lite nukleinsyrer. Spirulina dyrkes industrielt i ferskvann og blir brukt som kosttilskudd fordi den er rik på protein, vitamin B12 og mineraler. Den inneholder også antioksidanter. Dyrking og bearbeiding av Spirulina er blitt en stor industri.En del blågrønnbakterier inngår i symbioser, for eksempel med sopp i mange arter av lav.En viktig symbiose er den mellom blågrønnbakterien Anabaena og vannbregnen Azolla. Blågrønnbakterien lever i porer på bladene av vannbregnen hvor den binder luftas nitrogen til stor nytte for vannbregnen. Azolla har i hundrevis av år vært brukt til å gjødsle rismarkene i Asia. Azolla blir lagt ut på rismarkene før risen plantes, og på den måte blir jorda tilført nitrogen som blågrønnbakterier har skaffet til veie. Dette er og har alltid vært av uvurderlig økologisk og økonomisk betydning for risproduksjonen i disse områdene. Les mer i Store norske leksikon algetoksiner lav alger fotosyntetiske bakterier |
6,103 | https://snl.no/alleh%C3%A5nde | 2023-01-31 | allehånde | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Myrteordenen,Myrtefamilien,Pimenta | Allehånde er de utvokste, men ennå ikke fullmodne bærene av Pimenta officinalis, som er et tropisk tre i Vestindia. Treet dyrkes nå mest på Jamaica. Allehånde brukes som krydder og har fått sitt navn av at smaken minner om flere andre slag krydder. Det blir også brukt i parfymeindustrien og til fremstilling av vanillin. | Pimenta officinalis er et eviggrønt tropisk tre, opptil tolv meter høyt. Det har blanke, læraktige blad og små hvite blomster i klaser. Brune, bærlignende steinfrukter, om lag fem millimeter store. Allehånde kommer opprinnelig fra Jamaica og regnskogsområder i Sør- og Mellom-Amerika. Til Europa kom allehånde allerede rundt år 1600.Bæret er som modent svart, men får ved tørking en rødbrun farge. Det er cirka 0,5 centimeter bredt og har oftest to blanke, brune frø. Bruk Utenfor Mellom-Amerika er allehånde lite brukt, med unntak av Storbritannia og Skandinavia. I Storbritannia brukes krydderet i sauser, stuinger og pickles, og i Skandinavia fortrinnsvis i pølser, blodmat, nedlagt sild, bakervarer og sauser.I Karibia og Mexico brukes både de tørkede fruktene og bladene. Bladene kalles West Indian bay leaf (vestindiske laurbærblad), og anvendes i sauser og gryteretter eller i marinade til kjøtt som skal røykes og tørkes. Til røykingen brukes gjerne ved fra allehåndetreet.I Asia og Østen bruker man ikke allehånde i det hele tatt. I Afrika er også bruken svært begrenset, men i den etiopiske krydderblandingen berbere dukker krydderet pussig nok opp. Allehånde inngår i en rekke krydderblandinger og brukes også til å smaksette likører, blant annet Benedictine og Chartreuse.Fra bladene presses det olje som anvendes i pølseproduksjon. Historie Da Columbus satte seil mot vest på slutten av 1400-tallet, var det for å finne sjøveien til India, og hensikten var først og fremst for å omgå arabernes monopol på krydderhandelen. På reisen hadde han med seg blant annet pepper, og da han kom til Jamaica, viste han fram fruktene til de innfødte og spurte dem om det vokste slike der. Urbefolkningen svarte bekreftende og viste Columbus allehåndetrær. Da krydderet utseendemessig liknet vanlig pepper, trodde spanjolene de hadde funnet pepper, og kalte krydderet for pimienta de Jamaica (pepper fra Jamaica).Krydderet nådde Europa tidlig på 1500-tallet og ble raskt populært. På begynnelsen av 1900-tallet var eksporten fra Jamaica på rundt 25 000 tonn i året. Men allehånde er ikke like mye brukt i dag, og forbruket har sunket til om lag en tiendedel.Allehånde betyr «allslags», og krydderet har fått navnet fordi det har en smak av «alle» krydder: kryddernellik, pepper, kanel og muskat. En misforståelse av dette har ført til at allehånde noen ganger omtales som et blandingskrydder.De små fruktene håndplukkes før de er modne og spres utover bakken og soltørkes i cirka to uker. De må tas inn om kvelden for å beskyttes mot nattefukten, for så å flyttes ut igjen i sola om morgenen. Modne eller nyplukkede frukter har nesten ingen smak, den kommer først fram under tørkeprosessen.Hele planten inneholder eugenol, som har en bedøvende virkning, og lokalt i Karibia ble bladene gjerne tygget mot tannverk. Jamaica er verdens største produsent av allehånde og er kjent for å ha den beste kvaliteten, men krydderet dyrkes også blant annet i Mexico og Honduras og på øyene utenfor kysten av Øst-Afrika. Les mer i Store norske leksikon myrtefamilien |
494 | https://snl.no/Bobby_Charlton | 2023-01-31 | Bobby Charlton | Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Engelsk fotball,Engelske fotballspillere | Bobby Charlton er en engelsk tidligere fotballspiller, med posisjonen midtbanespiller for blant annet Manchester United og det engelske landslaget. Han ble kåret til VMs beste spiller i 1966 og tildelt Ballon d'Or samme år. | Charlton var en målfarlig midtbanespiller kjent for sin presise pasningsfot, sin kreativitet og sitt harde skudd. Han er ansett som en av de beste midtbanespillerne gjennom tidene, og ble blant annet verdensmester med England i 1966 og vinner av den europeiske Serievinnercupen med Manchester United i 1968.Bobby Charlton er broren til Jack Charlton. Fakta Landskamper: 106 Mål: 49 Manchester United (1954–1973) Preston North End (1974–1975) Waterford (1976) Newcastle KB United (1978) Perth Azurri (1980) Blacktown City (1980) Meritter i klubbfotball Charlton tilbrakte store deler av sin karriere i Manchester United. Han spilte i klubben fra 1954 til 1973, var en del av laget som fikk kallenavnet «Busby Babes» og vant ligaen tre ganger (1956/1957, 1964/1965, 1966/1967), FA-cupen i 1963 og den europeiske Serievinnercupen i 1968. For Manchester United spilte han totalt 758 kamper, nest flest kamper gjennom tidene, bak Ryan Giggs. Han scoret 249 mål for klubben i cup og serie, også det nest flest gjennom tidene, bare slått av Wayne Rooney med 253 mål. Han avsluttet karrieren med korte opphold i Preston, irske Waterford og en håndfull kamper for noen australske klubber. Charlton overlevde flyulykken i München som tok livet av 23 mennesker, åtte av dem Manchester United-spillere, i 1958. Meritter med landslaget Charlton debuterte for det engelske landslaget i 1958, kort tid etter flyulykken, og spilte i alt 106 kamper og scoret 49 mål for England. Han ble verdensmester med England i 1966 og ble tildelt Gullballen (Ballon d'Or) samme år, i tillegg tok han EM-bronse med England i 1968. Utmerkelser I 1994 ble Charlton utnevnt til Knight Bachelor, han har da rett til å bruke tittelen Sir foran navnet sitt. Les mer i Store norske leksikon fotball VM i fotball – menn engelsk fotball engelske seriemestere i fotball Manchester United Jack Charlton |
5,747 | https://snl.no/Cape_Town | 2023-01-31 | Cape Town | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Afrika,Sør-Afrikas geografi | Cape Town er den nest-største byen i Sør-Afrika, hovedstad i provinsen Western Cape og sete for Sør-Afrikas parlament. Storbykommunen har 4,4 millioner innbyggere (2019). | Byen ligger vakkert til ved Table Bay, delvis omkranset av Table Mountain (1087 meter over havet), Devil's Peak og Lion's Head. I bukta utenfor byen ligger Robben Island. Økonomi Hovedhavnen i Cape Town er godt utbygd og er en av landets viktigste havner. Den er hovedhavnen for eksport av landbruksprodukter fra provinsen. I tillegg er det flere mindre fiskerihavner. Industrien domineres av bearbeiding av landbruksprodukter sammen med klær og tekstil-produksjon. Byen har også en voksende turistsektor og film- og TV-produksjon, og den er sentrum for framvoksende høyteknologiske bedrifter.Cape Town har flere universiteter og høyskoler (det eldste universitetet ble grunnlagt i 1918, men har røtter tilbake til 1829), opera, museer, anglikansk og romersk-katolsk domkirke. Det går en kabelbane til fjellet Table Mountain. Bybeskrivelse Sentrum i Cape Town framstår som en moderne storby med brede, rette gater, og er rikt utstyrt med plasser og parker. Av den gamle nederlandske byen, grunnlagt i 1652 av Jan van Riebeck som den første i Sør-Afrika, står blant annet kastellet (1666–1677) igjen. Andre historiske bygninger er den gamle høyesterettsbygningen og kirken Groote Kerk (1836). Langs åssidene sør for bysentrum finner vi de store villa-forstedene, mens slettelandet nord for byen huser industri og de store fargede og afrikanske bosettingene.En del av Table Bay ble fylt igjen under andre verdenskrig, noe som muliggjorde en ekspansjon av sentrumsområdet nordøstover fra den gamle bykjernen. Historie Cape Town ble en viktig nederlandsk provianteringsstasjon på sjøveien til India og utgangspunkt for boernes innvandring til Sør-Afrika. Området var okkupert av britene i årene 1795–1802 og fra 1806. Cape Town har hatt bystatus siden 1840.Motstand mot apartheidsystemet førte i 1980-årene til omfattende opptøyer og uro, spesielt i de svarte bydelene og slumbyene. Flere ganger ble disse områdene, som Crossroads, jevnet med jorden og innbyggerne tvangsflyttet til bantustans. Den svarte bydelen District Six i sentrum ble i 1965 erklært som hvitt område, befolkningen (cirka 60 000) ble tvangsflyttet til sletteområdet nord for byen, og bydelen ble rasert. Demografi, sosiale forhold og politikk Den fargede befolkningen er en minoritet i Sør-Afrika, men har historisk utgjort et flertall i Cape Town. Nå utgjør denne gruppen rundt 40 prosent. Svarte afrikanere utgjør 43 prosent og hvite 16 prosent av befolkningen. 49,5 prosent av byens befolkning lever under fattigdomsgrensen. Rundt 20 prosent har tilhold i skur med ulik tilgang på vann, strøm og sanitæranlegg.Ved opprettelsen av storbykommunen Cape Town i 2000 hadde ANC ledelsen av byen, men fra valget i 2006 har byen vært styrt av Democratic Alliance med stadig sterkere oppslutning fra fargede velgere. Ved kommunevalget i 2016 fikk partiet 66 prosent av stemmene, men gikk tilbake til 58,2 prosent ved valget i 2021. ANC fikk 24 prosent i 2016 og 18,6 prosent i 2021. Les mer i Store norske leksikon Sør-Afrikas historie Kapp-provinsen |
11,114 | https://snl.no/J%C3%BAlio_Dinis | 2023-01-31 | Júlio Dinis | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Portugals litteratur | Júlio Dinis var et pseudonym for Joaquim Guilherme Gomes Coelho, som ble født i 1839. Han var en portugisisk lege og forfatter. Dinis tilhørte senromantikken og hentet litterær inspirasjon fra resten av Europa, særlig fra engelsk litteratur og kultur. | Dinis skildrer familielivet, enten dette utspiller seg på landsbygda i provinsen Minho eller innen portvinsadelen i hjembyen Porto. Denne byen hadde sterke bånd til England og engelsk livsstil, og er spesielt godt beskrevet i den viktigste romanen hans, Uma família inglesa fra 1868 (En engelsk familie).Dinis regnes av mange som Portugals første representant for den moderne romanen. Les mer i Store norske leksikon Portugals litteratur Portugals historie |
9,569 | https://snl.no/Thor_Bjarne_Bore | 2023-01-31 | Thor Bjarne Bore | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Avisredaktører | Thor Bjarne Bore var en norsk redaktør som hadde sitt lengste virke i Stavanger Aftenblad. Han var utdannet cand. mag. fra Universitetet i Oslo i 1961. Bore hadde blant annet følgende stillinger i mediebransjen: | reportasjesjef i Vårt Land, 1964–1966 redaktør i Romsdals Budstikke, 1966–1970 nyhetsredaktør i Vårt Land, 1970–1974 sjefredaktør fra 1974 til 1983 sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, 1983–2000 (også administrerende direktør fra 1991) Bore hadde en rekke styreverv, blant annet: styreleder i Kirkens Nødhjelp, 2000–2006 leder av Kirkerådet, 2002–2006 leder i Norsk Presseforbund styremedlem i NRK styremedlem i Statistisk sentralbyrå medlem av Ytringsfrihetskommisjonen Bore var også representant for Venstre i Stavanger bystyre i 2007-2011.Thor Bjarne Bore ble i 2005 tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull. Les mer i Store norske leksikon Kongens fortjenestmedalje |
101 | https://snl.no/dvergopossum | 2023-01-31 | dvergopossum | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Pattedyr,Didelphimorphia,Didelphidae | Dvergopossumer er en slekt pungdyr i opossumfamilien (Didelphidae). Det finnes 19 arter i slekten, som alle lever i Sør- og Mellom-Amerika. Dette er små, trelevende dyr med svært lang hale og store øyne. Til tross for at de er pungdyr, mangler hunnen helt pung. | Beskrivelse Dveropossumer er små dyr som alle ser nokså like ut. Halen er svært lang, 120-155 % av kroppslengden. Hele femten av artene veier mindre enn 110 gram, mens kun fire arter veier mer. Hannen er større enn hunnen. Den minste arten, Marmosa lepida, har kroppslengde 10–12 cm, halelengde 14–16 cm og veier 10–18 g. Hunnen har sju spener samlet bakerst under magen. Den største arten, Marmosa paraguayana, har kroppslengde 12–20 cm, halelengde 15–26 cm og veier 56–230 g. Hunnen har elleve spener.Pelsfargen på ryggen er gråbrun til rødbrun, gråkvit til gulkvit under buken. Ørene er store og uten pels. Øynene er svært store, svarte og omgitt av en svart ring. Snuten er spiss, men relativt kort. Den har lange værhår. Det meste av halen er uten pels, kun de innerste omtrent to centimeter er pelskledde. Hos omtrent halvparten av artene er den ytterste delen av halen kvit. Halen fungerer som gripehale, som en femte fot, og kan bære vekten av dyret. Første tå både på framføtter og bakføtter er motstående de andre tær, noe som gir grep rundt greiner. Levevis Dvergopossumer er nattaktive. De lever i ulike typer skoger; regnskog, mangroveskog, tåkeskoger og ulike krattskoger. Hovedføden er insekter og frukt, men de kan også spise andre virvelløse dyr, små virveldyr og fugleegg. De fleste artene klatrer i trærne, men enkelte oppholder seg også mye på bakken. Dagen tilbringer de på skjulesteder i tett vegetasjon eller trehull.Hunnen mangler helt pung. Hun har typisk mellom 9 og 13 spener samlet i et område bakerst på magen og kan få hele 13 unger i kullet. Marmosa robinsoni er den best studerte arten og kan tjene som eksempel på formeringen. Hunnen lager seg et reir i et trehull eller forlatt fuglereir. Drektighetstiden er rundt 14 dager. Kullstørrelsen varierer mellom 2 og 19 unger, men hunnen har kun 13 spener. Ved fødselen er ungene 8-12 mm lange. Ungene sitter fast på spenene i omtrent 30 dager. Deretter etterlates de i reiret når moren går ut for å lete etter mat. Ungene åpner øynene rundt 40 dager gamle, da begynner de å ta turer ut av reiret enten på egen hånd eller sammen med moren. De avvennes 65 dager gamle, like etter at de har begynt å spise fast føde. Hunnen får kun ett kull i året. Utbredelse og status De fleste artene lever i Sør-Amerika, derav er det tre arter som strekker utbredelsen inn i Mellom-Amerika. To arter er kun utbredt i Mellom-Amerika, derav strekker én art utbredelsen inn i Mexico. Mange arter har en vid utbredelse, mens noen få har svært begrenset utbredelse. De fleste artene er dårlig studert og kan ikke klassifiseres på rødlista. Én art er klassifisert som sårbar (VU). Tap av habitat er en trussel. Les mer i Store norske leksikon pungdyr opossumer Litteratur Astúa, D. (2015). Family Didelphidae (opossums). S. 70-186 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona. |
12,939 | https://snl.no/Burgess_Shale | 2023-01-31 | Burgess Shale | Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Paleontologi | Burgess Shale er et område med usedvanlig godt bevarte mellom-kambriske fossiler. Skiferlagene med fossilene ligger høyt oppe i Rocky Mountains i British Columbia i Canada. Burgess Shale ble oppdaget i 1909 av den amerikanske geologen Charles Doolittle Walcott. | Vanligvis er det organismers harde deler som fossiliseres, men i Burgess Shale-faunaen finnes også godt bevarte bløtdeler. Leddyr, svamper og leddormer er godt representert, men det er også grupper som neppe har nålevende representanter. Lignende fossiler er også kjent fra Chengjiang i Kina og fra Siriuspasset på Grønland. Det tidligste kjente ryggstrengdyret, Pikaia, er kjent fra Burgess Shale. Der finnes også gåtefulle dyr som Anomalocaris, Opabinia, Wiwaxia og Dinomischus, samt grupper man sjelden finner fossilt, som marine marker (polychaeter og priapulider).Det viktige med slike lokaliteter er at det gir et innblikk i hva vi vanligvis går glipp av i de fossile faunaene. De dyrene med harde kroppsdeler som forholdsvis lett kan oppbevares (for eksempel trilobitter, brachiopoder, snegler) viser seg å være i et lite mindretall når vi får en mye mer komplett oversikt over økosystemet. Lokaliteter med eksepsjonelt oppbevarte fossiler kalles Lagerstätte, og Burgess Shale inngår som en del av et større naturområde oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Les mer i Store norske leksikon fossiler paleontologi kambrium Lagerstätten |
7,702 | https://snl.no/Bremen_-_by_i_Tyskland | 2023-01-31 | Bremen
(by i Tyskland) | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Tysklands geografi | Bremen er en by i Tyskland og hovedstad i delstaten Bremen. Byen ligger 70 km fra utløpet til Weser i Nordsjøen. Folketallet talte 547 900 innbyggere i 2007. | Bremen regnes som den viktigste havnebyen i Tyskland etter Hamburg. Utførsel av jern og stål, biler, maskiner og kjemikalier; innførsel av bomull, korn, frukt, kaffe, tobakk, jernmalm og andre råvarer. Industrien er betydelig, med store skipsverft og en tilknyttet jern-, stål- og maskinindustri. I tillegg har byen tekstilindustri, kornmøller, bryggerier, produksjon av tobakk, sjokolade og kaffe. Bremens universitet ble grunnlagt i 1971.Økonomien til Bremen (delstat) er rangert som nummer 16 av de tyske delstatene og produserer 1 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2016). Det utgjør cirka 32 milliarder euro. Når det gjelder BNP per innbygger er Bremen derimot rangert som nummer to. Bybeskrivelse Den eldste bydelen (Altstadt), som ligger på høyre bredd av Weser, er sentrum for varehandelen og for byens administrasjon. Her ligger Marktplatz med Rolandstatuen, det praktfulle rådhuset i renessansestil og byens domkirke (Dom St. Petri) fra 1000-tallet.På vestbredden av Weser ligger den «nye» by (Neustadt), anlagt på 1600-tallet. Nyere bydeler har i tidens løp vokst frem utenfor sentrum, i økende grad også utenfor selve byen, og det har vært stor gjenreisning etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. Les mer i Store norske leksikon Bremens historie Tyskland Tysklands historie tysk |
10,220 | https://snl.no/Basilios_den_store | 2023-01-31 | Basilios den store | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristendommens historie,Tidlig kristendom | Basilios den store var en gresk biskop og helgen. Han var en av «de kappadokiske kirkefedre» sammen med sin bror Gregor fra Nyssa og sin venn Gregor fra Nazianz. Denne gruppen av kirkefedre skiller seg ut i perioden ved at de var en sammensveiset gruppe med nære bånd og felles sak. De fokuserte spesielt på organiseringen av kirken, en spesifikk lære om treenigheten og for det tidlige klostervesenet. Den fremste av disse, og anerkjent av kretsen som lederen og læreren, var Basilios. | Hans festdag er 1. januar i Østkirken og 2. januar i Vestkirken (sammen med St. Gregor fra Nazianz). Biografi Basilios og broren Gregor ble født i Kappadokia. Basilios ble født omkring 330, under Konstantins keisertid. Skolegang fikk de først i Caesarea (i Kappadokia), deretter i Konstantinopel. Han fortsatte med retorikkstudier, muligens i Antiokia, før han studerte filosofi i Athen. For en kort periode underviste han i retorikk, før han trakk seg tilbake som eneboer, først i Syria og Egypt og fra 358 i nærheten av Neocaesarea.Omkring 364 forlot han sin eneboertilværelse for å kjempe mot keiser Valens' forsøk på å innføre arianismen. I 370 ble han valgt til biskop av Caesarea i Kappadokia (nå Kaysari). Her organiserte han et godt utviklet hjelpeapparat for syke og fattige. I sine skrifter kjempet han mot de ytterliggående arianere, men inntok en forsonlig holdning til de moderate og bidrog derved i vesentlig grad til den forsoning mellom nikenere og moderate arianere som fant sted ved kirkemøtet i Konstantinopel i 381. Betydning Ut fra sin personlige erfaring som eneboer og ved sitt organisasjonstalent satte han et varig preg på østlig klostervesen. Som teolog ytet han vesentlige bidrag til utformingen av treenighetsteologien, ikke minst forståelsen av Den Hellige Ånds guddom.«St. Basilios' liturgi», som i den greske kirke benyttes enkelte dager i kirkeåret, kan i sin oppbygning gå tilbake til Basilios og kappadokisk liturgisk skikk. Les mer i Store norske leksikon doctor ecclesiae tidlig kristendom kirkehistorie |
5,224 | https://snl.no/Sven-Erik_B%C3%A4ck | 2023-01-31 | Sven-Erik Bäck | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk 1950–2000,Internasjonale klassiske komponister og verker 1950–2000 | Sven-Erik Bäck var en svensk komponist, fiolinist, bratsjist, dirigent og pedagog. Han var en av foregangsmennene for den radikale retningen innen svensk musikk etter andre verdenskrig. | Fra 1959 var han rektor ved Sveriges Radios Musikskola på Edsberg ved Stockholm. Bäck var med i Karl-Birger Blomdahls radikalt modernistiske måndagsgruppe. Som komponist har han hatt stor betydning med sine elektroniske, sakrale og dramatiske verker. Komposisjoner Blant hans mange komposisjoner kan nevnes: Sinfonia da camera (1955) operaene Tranfjädrarna (1956) Fågeln (1960) kantaten Ekvator (1988) Favola for klarinett og slagverk (1962) det elektroniske verket In principio (1969) Bäck har ellers skrevet blant annet balletter, korverker og kammermusikk. Les mer i Store norske leksikon samtidsmusikk Musikk i Sverige |
4,342 | https://snl.no/b%C3%B8rstetusenben | 2023-01-31 | børstetusenben | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Mangefotinger,Tusenbein,Polyxenida | Børstetusenben er en leddyrfamilie i klassen tusenben. Cirka 35 arter er kjent i verden, hvorav én fra Norge. | I motsetning til de fleste andre tusenben, mangler de forkalkede skall og er myke i kroppen. De har 13–17 benpar og 11–13 kroppsledd, som hver er forsynt med store hårdusker som vender ut til siden. Også hodet har slike børster. På siste bakkroppsleddet er børstene bakoverrettede og penselaktige.Den ene norske arten, Polyxenus lagurus, har i tillegg pigger på ryggen, er flattrykt og er med en lengde på inntil 3,6 mm og er dermed vårt minste tusenben. Den er vanlig i Norge, og lever i klynger ofte under grov, løs bark på furu. Les mer i Store norske leksikon mangefotinger tusenbein dvergfotinger fåfotinger |
9,548 | https://snl.no/skjermsivaksslekta | 2023-01-31 | skjermsivaksslekta | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Enfrøbladete planter,Grasordenen,Starrfamilien,Cyperus | Skjermsivaksslekta er en planteslekt i starrfamilien som omfatter mer enn 600 arter. De fleste artene vokser i sumper og andre våte områder i tropiske land. Plantene har ofte trekantet stengel og smale, gresslignende blader samlet i en krans på toppen. | Bruk Flere av artene i skjermsivaksslekta blir anvendt av mennesker på forskjellig vis, som for eksempel papyrus, som tidligere ble brukt som skrivepapir. Jordmandel dyrkes i Sør-Europa og Afrika, den har underjordsknoller som er spiselige. Knollene av denne og andre beslektede arter kan også brukes som alternativ til kaffe og som matolje. Cyperus longus har aromatiske knoller som brukes i parfyme. Flere av artene dyrkes som prydplanter, blant annet skjermkypergress fra Madagaskar, med tettsittende stengler og svært smale blad, og stripekypergress, med tynne stengler og blad med tydelige, bleke nerver. I Skandinavia Her i landet har vi ingen viltvoksende arter tilhørende skjermsivaksslekta, men andre steder i Skandinavia finnes arten dvergak. Les mer i Store norske leksikon Planteliv i Afrika hagebruk starr |
6,362 | https://snl.no/okkult | 2023-01-31 | okkult | Store norske leksikon,Ordforklaringer,Fremmedord og lånord,Fremmedord med latinsk og gresk opphav | Okkult beskriver noe som er skjult, mystisk eller skyldes hemmelighetsfulle og ukjente krefter. For eksempel kan man snakke om okkulte fenomener eller okkulte krefter. | Okkult beskriver også noen som driver med okkultisme eller moderne okkultisme. En okkult person er en person som dyrker okkultisme. Medisin Okkult brukes i medisinen for å betegne noe som er skjult. Det vanligste begrepet er okkult blødning som er en blødning som bare lar seg påvise ved nærmere analyse av for eksempel vev og ekskrementer.En undersøkelsesmetode som har vært brukt til å påvise okkult blod i avføringen er hemofec-testen. Les mer i Store norske leksikon blod i avføringen fremmedord moderne okkultisme |
9,384 | https://snl.no/bagel | 2023-01-31 | bagel | Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Mat,Ulike lands kjøkken,Nord-Amerikas kjøkken | Bagel er et lite, smultringformet brød bakt av gjærdeig. Bagels får sin spesielle konsistens ved at brødene raskt kokes eller dampes i vann før de stekes ferdig i stekeovn. | Brødene kommer sannsynligvis fra Sentral-Europa, men har blitt svært populære i USA (særlig i New York), dit de ble brakt av jødiske immigranter. Det finnes nå utallige varianter av bagels, bakt på ulike melsorter og tilsatt ulike frø og tørkede frukter, og de spises med mange forskjellige typer pålegg. En svært vanlig og populær påleggskombinasjon er kremost og røkt laks. Les mer i Store norske leksikon brød |
5,430 | https://snl.no/Band_Aid | 2023-01-31 | Band Aid | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock | Band Aid var en sammenslutning av britiske popmusikere med det formål å hjelpe sultende og tørkerammede mennesker i Etiopia i midten av 1980-årene. | Initiativtakeren var den irske rockesangeren Bob Geldof, som høsten 1984 samlet en rekke av Storbritannias fremste artister og spilte inn sangen Do They Know It's Christmas?, som han skrev sammen med Midge Ure fra Ultravox. Under navnene Band Aid II og Band Aid 20 spilte andre artister inn nye versjoner av sangen i henholdsvis 1989 og 2004. Også disse gikk til topps i mange land, inkludert Norge. Geldof og Ure sto bak Band Aid 30 fra 2014.Geldof arbeidet deretter iherdig med å følge opp konkrete prosjekter i Afrika, ofte i samarbeid med etablerte hjelpeorganisasjoner. Han inspirerte også artister i USA (som bidro med sangen We Are the World) og andre land til å sette i gang lignende tiltak og var drivkraften i arbeidet med Live Aid-konserten 13. juli 1985, som foregikk i London og Philadelphia samtidig og ble sendt direkte på fjernsyn til praktisk talt hele verden. Norske artister deltok i arbeidet under navnet Forente Artister, blant annet med albumet Sammen, for livet. De mange ulike tiltakene innbrakte flere hundre millioner kroner på verdensbasis.Under navnet Live 8 samlet Geldof 2. juli 2005 igjen verdens artister. Denne gang ble det arrangert ti konserter i ni land. Les mer i Store norske leksikon musikk humanitær bistand |
4,143 | https://snl.no/George_Cayley | 2023-01-31 | George Cayley | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Luftfart,Biografier i luftfart | George Cayley var en britisk vitenskapsmann og oppfinner. Han var en av den moderne aerodynamikks grunnleggere, og var den første som bygde og prøvde en glider med et menneske om bord. | Karriere Cayley var den første som benyttet modeller i forskningsøyemed, og bygde blant annet en modell av et monoplan med faste vinger og et skrog med vertikale og horisontale haleflater bak. Han var den første som bygde og prøvde en glider med et menneske om bord, i 1853 med en voksen mann, og han forutså bruk av forbrenningsmotor i et fly. Cayley oppfant også beltetraktoren i 1825. Les mer i Store norske leksikon aerodynamikk fly |
1,595 | https://snl.no/Bengt_Emmerik_Danielsson | 2023-01-31 | Bengt Emmerik Danielsson | Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Antropologi,Antropologer | Bengt Emmerik Danielsson var en svensk etnograf. Han deltok i den svensk-finske Amazonas-ekspedisjonen i 1946–1947, Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947 samt en rekke ekspedisjoner i Polynesia og langs Australia-kysten i 1950-årene. | Danielsson ble fil.dr. i 1955 med avhandlingen Work and Life on Raroia. Han var svensk konsul i Fransk Polynesia fra 1961, direktør for Statens etnografiska museum i Stockholm i årene 1966–1971, og direktør for Centre Culturel, Tahiti, fra 1972. Forfatterskap Danielsson er særlig kjent for sitt omfattende og populære forfatterskap, og et utvalg er listet opp under. Alle er oversatt til norsk. Den lyckliga ön (1951) Söderhavets glömda öar (1952) Söderhavskärlek (1954) Bumerang (1956) Villervalle i Söderhavet (1957) Villervalles ökenäventyr (1958) Med Bounty till Söderhavet (1962) Kapten Villervalle (1963) Gauguins söderhavsår (1964) Mot slutten av livet engasjerte Danielsson seg, sammen med sin kone Marie Thérèse, mot militariseringen av og atomprøvesprengningene i Oseania, noe som blant annet resulterte i boken Det forgiftede paradis (1990). Les mer i Store norske leksikon Kon-Tiki etnografi |
8,682 | https://snl.no/Per_Bratland | 2023-01-31 | Per Bratland | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Avisredaktører | Per Bratland var en norsk redaktør og aktiv motstandsmann under den andre verdenskrig. Bratland er blant annet kjent som fotografen som tok bildet av kong Haakon og kronprins Olav idet de søkte tilflukt under «kongebjørka» i Molde i april 1940. | Per Bratland var redaktør i Tiden i Arendal fra 1934 og journalist i Arbeiderbladet fra 1936 til 1940. Han arbeidet ved pressekontoret i den norske legasjon i Stockholm 1940–1941 og ved Regjeringens informasjonskontor i London 1941–1945.Bratland var redaktør i ukebladet Aktuell fra 1945 til 1956, deretter journalist i Arbeiderbladet 1956–1958, og sjefredaktør i Bergens Arbeiderblad 1959–1961. Han var journalist i Arbeiderbladet fra 1961 til 1975. Les mer i Store norske leksikon norsk presses historie Utgivelser Hvem har makten i Norge? 1965 Bratteli tenker høyt, 1968 Er vi slik? 1971 |
6,271 | https://snl.no/Bolsjoj-teatret | 2023-01-31 | Bolsjoj-teatret | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Dans,Danseinstitusjoner | Bolsjoj-teatret er en opera- og ballettinstitusjon i Moskva som ble åpnet som Petrovskij-teatret i 1776. Den nåværende bygningen åpnet i 1825 og ble ombygd etter brann i 1853. I 2005 ble en filial av Bolsjoj-teatret bygget ved siden av og denne nye scenen fungerte som hovedscene i årene mellom 2005 og 2011 mens hovedbygningen gjennomgikk en stor restaurering og oppgradering. Teateret har nå tre scener hvorav den største har en sceneåpning på 26 meter og plass til 2000 tilskuere. Teatret har, i konkurranse med Mariinskij-teatret i St. Petersburg, et av Russlands og verdens ledende ballettensembler. | Bolsjoj-balletten vokste opprinnelig frem av danseundervisningen for barna på vaisenhuset (grunnlagt i 1783) i Moskva; i dag er den kjent for dansernes virtuose, klassiske teknikk. Ensemblet har cirka 250 dansere, og turnerer verden over. Fra 2016 er Makhar Vaziev kunstnerisk leder for balletten. Ordet bolsjoj betyr stor på russisk og St. Petersburg hadde også sitt Bolsjoj-teater som huset den keiserlige ballett fra 1783 til 1860. Den ble deretter overflyttet til Mariinskij-teatret.Totalt har dagens Bolsjoj-teater nærmere 2500 mennesker i arbeid, hvorav 900 i det kunstneriske ensemblet som sangere, dansere, musikere, pantomimikere og korister. Les mer i Store norske leksikon ballett dans |
2,624 | https://snl.no/defensor_civitatis | 2023-01-31 | defensor civitatis | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romerrikets historie | Defensor civitatis var under den romerske republikken (frem til rundt 30 fvt.) borgernes forsvarer. I den senere keisertiden, fra 364, var defensor civitatis tittelen på en egen embetsmann som hadde i oppgave å beskytte den lavtstående befolkningen, særlig de fattige, mot de mektige i samfunnet. Forsvareren kaltes derfor også iblant defensor plebis, patronus plebis eller vindex civitatis. | Egentlig skulle det være slike embetsmenn i alle byer, men dette ble ikke gjennomført, og embetets karakter ble også snart forandret, slik at defensor civitatis nærmest fikk en politimyndighet. Alt på 500-tallet var embetet for lengst kommet i forfall, og keiser Justinians forsøk på å gjenopprette det i dets gamle skikkelse i år 535 førte ikke til noe varig resultat. Nominelt bestod det imidlertid til langt ut i middelalderen, både i det østromerske rike og i Vest-Europa. Les mer i Store norske leksikon plebeier folketribun Romerriket |
4,293 | https://snl.no/Jalal_Al-e_Ahmad | 2023-01-31 | Jalal Al-e Ahmad | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Asias litteratur,Irans litteratur | Al-e Ahmad var en profilert forfatter og samfunnskritiker som vokste opp og levde i Teheran. Gjennom en lang rekke novellesamlinger og romaner, skrevet i et språk som lå talespråket meget nær, øvde han en sterk innflytelse på utviklingen av den moderne persiske prosalitteraturen. | Forfatterskap I sine første år som forfatter ga han ut flere novellesamlinger. Hans første het Did-o bazdid, 'Utveksling av besøk', og kom ut i 1946. Fra midten av 1950 skrev han flere romaner. Den mest kjente av dem er Modir-e madrese, 'Rektoren', som ble gitt ut i 1958.Han skrev også reisebeskrivelser og landsbystudier, samt oversatte bøker fra fransk, blant annet av Camus og Sartre.ٰI 1968 var han med på å danne 'Irans forfatterforening' (Kanun-e nevisandegan-e Iran). Politikk og samfunn Han var partipolitisk aktiv frem til cirka 1953. Først i kommunistpartiet Tudeh frem til 1947. Senere var han med på å danne to politiske partier. Det er også kjent at han støttet Mosaddeq og hans anstrengelser for å nasjonalisere oljeindustrien.Mest kjent er han for sine mange samfunnskritiske verker, særlig det berømte Gharbzadagi (1962), 'Vesterniseringssyken', hvor han angriper den kritikkløse etterligningen av Vesten. Dette skal ha vært en medvirkende årsak til den islamske revolusjonen i 1979. Biografi Han var utdannet lærer og levde også av dette. Han var gift med en annen kjent iransk forfatter, Simin Daneshvar. Hans selvbiografi om deres barnløse ekteskap ble gitt ut etter hans død under tittelen Sangi bar guri, 'En stein på en grav'. Noen oversatte utgivelser 'The School Principal' (en oversettelse av Modir-e madrese) ble gitt ut i 1974, oversatt av John K. Newton. Novellen 'The American Husband' er publisert i 'Stories from Iran. An Anthology of Persian Short Fiction from 1921-1991', redigert av Heshmat Moayyad. Dette er en oversettelse av novellen Shuhar-e amrikayi, publisert posthumt i novellesamlingen Panj dastan ('Fem fortellinger') i 1974. Gharbzadagi er oversett flere ganger til engelsk: Av Campbell, med en introduksjon av Hamid Algar, under tittelen 'Occidentosis. A Plague from the West' (1984). Av John Green og Ahmad Alizadeh under tittelen 'Weststruckness' (1983). Av Paul Sprachman under tittelen 'Plagued by the West' (1982). A Stone on a Grave (Sangi bar guri) er oversatt av Azfar Moin (2008). Les mer i Store norske leksikon persisk litteratur gammel- og mellompersisk litteratur persisk språk Iran Eksterne lenker Encyclopædia Iranicas artikkel om Jalal Al-e Ahmad (engelsk) Litteratur Milani, A (2008). Eminent Persians. Men and Women Who Made Modern Iran, 1941-1979. Syracuse University Press. Kamshad, H (1996). Modern Persian Prose Literature. Cambridge University Press. |
7,571 | https://snl.no/Albert_Ehrenstein | 2023-01-31 | Albert Ehrenstein | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Østerrikes litteratur,Østerrikes litteratur på 1900-tallet | Albert Ehrenstein var en østerriksk forfatter, særlig lyriker, og en framtredende representant for ekspresjonismen. | I perioden mellom første verdenskrig og 1933 levde Ehrenstein i Berlin. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen emigrerte han, som var av ungarsk-jødisk herkomst, til Sveits, som utviste ham i 1941. Han lyktes i å komme seg til USA, hvor han ble boende fram til sin død i 1950.Ehrenstein er først og fremst kjent som lyriker, men han skrev også fortellinger, blant annet Tubutsch (1911), Der Selbstmord eines Katers (1912) og Der Mensch schreit (1916). Videre forfattet han essayer med skarp kulturkritisk tendens. Les mer i Store norske leksikon Østerrikes litteratur Eksterne lenker Albert Ehrenstein i databanken til Künste im Exil Albert Ehrenstein i Deutsche Biographie |
5,872 | https://snl.no/Henrik_Bjelke_-_dansk_forfatter | 2023-01-31 | Henrik Bjelke
(dansk forfatter) | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Danmarks litteratur,Danmarks litteratur på 1900-tallet | Henrik Bjelke var en dansk forfatter. Han skrev avantgardistisk og eksperimentell prosa i forlengelse av James Joyce og Samuel Beckett og under påvirkning av surrealismens montasjeteknikk. | Bjelke debuterte i 1968 med novellesamlingen Første person ental. Et hovedverk er den Joyce-inspirerte romanen Saturn (1974), der den indre og ytre verden glir over i hverandre. Fortsettelsen Hundrede postkort fra Helvede kom i 1980.Fremmedgjøring og fraværsfølelse er et hovedtema i forfatterskapet, også i hans senere og mer tradisjonelt episke tekster som Nattens Budapest og andre topografier (1989) og Rygternes atlas (1992). Han utga også to diktsamlinger, et skuespill, to essaysamlinger og et programskrift. Les mer i Store norske leksikon Danmarks litteratur litteratur roman lyrikk drama Eksterne lenker Den Store Danske: Henrik Bjelke |
1,508 | https://snl.no/Rupert_Brooke | 2023-01-31 | Rupert Brooke | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet | Rupert Brooke var en britisk dikter. Han deltok i den første verdenskrig og døde av blodforgiftning på en av de greske øyer. Han høstet anerkjennelse for samlingen Grantchester (1912), og berømmelse for 1914 and Other Poems (1915). Disse sonettene er blant de beste av de forholdsvis få diktene som ble inspirert av verdenskrigen. | Brookes romantiske idealisme gjenspeiler en holdning som vel var mer typisk for første enn for siste fase av krigen, men hans sikre form, og den inderlige kjærlighet til England som kjennetegner for eksempel sonetten «The Soldier», har gitt ham en varig plass i engelsk lyrikk. Collected Poems ble utgitt i 1989. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur lyrikk sonett Litteratur Grieg, Nordahl: De unge døde, 1932 Hassall, Christopher: Rupert Brooke : a biography, 1964, isbn 0-571-10196-8, Finn boken Lehmann, John: Rupert Brooke : his life and his legend, 1980, isbn 0-297-77757-2, Finn boken |
10,672 | https://snl.no/Aleksander-sarkofagen | 2023-01-31 | Aleksander-sarkofagen | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Klassisk billedkunst, skulptur og mosaikk | Aleksander-sarkofagen er en tempelformet sarkofag fra Libanon som er datert til omkring 310 fvt. Den har gavlgrupper og akroterier i pentelisk marmor, med rester av polykromi. Sarkofagen tilhører ikke, som navnet tilsier, Aleksander den store, men trolig Abadolamin fra Sidon, død cirka 311 fvt. Han var utnevnt til å regjere over byen etter Aleksanders erobring cirka 333 fvt. | Sarkofagen er én av fire (to par) av sitt slag. De ble funnet under utgravingene ledet av den osmanske maleren og arkeologen Osman Hamdi Bey og den armenske billedhuggeren Yervant Voskan i et underjordisk gravkammer i nekropolis ved den antikke byen Sidon (dagens Sayda i Libanon), i 1887.Utformingen i senklassisk stil er påvirket av Lysippos. Sannsynligvis er den laget enten av en gruppe ioniske billedhuggere, eller av billedhuggere fra Rhodos som virket ved Sidon.Alle sidene på sarkofagen er dekorert med rikt detaljerte relieff, som opprinnelig var malt i sterke farger. Den ene langsiden viser en kampscene fra et slag, med portrettet av den seierende Aleksander ikledd løveskinn. Man antar at det forestiller slaget ved Issos, som også er kjent fra motivet i Aleksander-mosaikken. Kampscenene fortsetter på følgende kortside. På den andre langsiden fremstilles en løvejakt, og neste kortside visualiserer også en jaktscene. Lokkets to pediment-felt er fylt med ulike kampskildringer, og på hver av lokkets fire hjørner hviler en løve.Sarkofagen oppbevares i det arkeologiske museet i Istanbul, Tyrkia. Les mer i Store norske leksikon den greske antikkens kunst og arkitektur hellenismen – kunst sarkofag skulptur Litteratur Austin, M.M., (2006) The Hellenistic World from Alexander to the Roman Conquest. A Selection of Ancient Sources in Translation, 2nd Edition, Univerisity of St.Andrews, Scotland Kuiper,K.(ed.), (2010), Ancient Greece: From the Archaic Period to theDeath of Alexander the Great, Brittanica Educational Pub. in association with Rosen Educational Services, New York. |
6,182 | https://snl.no/Dahomey | 2023-01-31 | Dahomey | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Historiske riker i Vest-Afrika | Dahomey var en statsdannelse i Vest-Afrika i det nåværende Benin. Staten ble dannet tidlig på 1400-tallet, og var kongedømme fra rundt 1620. I 1900 ble Dahomey en fransk koloni, og en selvstendig republikk fra 1960. I 1975 endret republikken navn til Benin. | Dahomey var et av de mest sentrale rikene i Vest-Afrika og er kjent for sin rike kunst og kultur. Historie Med fremveksten av slavehandelen på Vest-Afrikakysten begynte Dahomey-riket å organisere militære raid mot de svakere stammene i nord og solgte slavene via Ardra. Snart erfarte Dahomey-kongene at det var mer lukrativt å selge slavene direkte til europeerne, og dette førte til invasjon av Ardra og Jacquin-statene (1724) og Whydah (1727–1729). Også Porto Novo ble erobret, men fikk sin selvstendighet tilbake mot å betale regelmessig skatt til Dahomey. I 1730- og 1740-årene var det Dahomey som ble utsatt for overfall fra det østlige Oyo-riket (se Nigerias historie). Handelen med slaver var det økonomiske grunnlaget for Dahomey-riket. Kyststrekningen mellom Lagos og Accra ble da også av europeerne kalt Slavekysten på 1700-tallet. Etter hvert forsøkte Dahomey-herskeren å begrense slavehandelen og ba europeerne sende håndverkere for å skape en alternativ sysselsetting og inntektskilde, men det forsøket førte ikke frem, og etter hvert ble det opprettet et kongelig monopol på handelen med slaver. På 1800-tallet gjorde franskmennene iherdige forsøk på å få fotfeste i Vest-Afrika, og i 1843 etablerte de forbindelser med Dahomey-kongen. I 1900 ble Dahomey formelt en fransk koloni, og ble selvstendig stat i 1960 under det samme navn, i 1975 omdøpt til Benin. Les mer i Store norske leksikon Benins historie fon – folkegruppe i Benin Fransk Vest-Afrika Porto-Novo |
8,872 | https://snl.no/common_sense-filosofi | 2023-01-31 | common sense-filosofi | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Erkjennelsesteori | Common sense-filosofi er en filosofisk retning som fremhever at vanlige folks grunnleggende tillit til egne oppfatninger og inntrykk er fornuftig og rasjonell. Common sense-tenkere mener at vi har god grunn til å stole på både våre grunnleggende erkjennelsesteoretiske og etiske oppfatninger, og at det er dette som bør være utgangspunktet også for filosofien. | Retningen ble utviklet i Skottland på 1800-tallet som en reaksjon mot andre filosofiske skoleretninger, blant annet den filosofiske skeptisismen som David Hume representerte og den subjektive idealismen, representert ved biskop George Berkeley. Common sense-filosofien oponnerte mot begge disse retningene.Den skotske filosofen Thomas Reid (1710–1796) var blant retningens førende tenkere. Senere utviklet George Edward Moore (1873–1958) en tilsvarende retning. Bakgrunn Idealismen til Berkeley og skeptisismen til Hume tok utgangspunkt i noen grunnleggende premisser lagt til grunn av filosofer som René Descartes og John Locke. For dem var utgangspunktet for all filosofi de ideene og inntrykkene som et menneske har i sitt sinn eller i sin bevissthet, det være seg erkjennelsesteoretiske oppfatninger eller etiske ideer og vurderinger. Hovedspørsmålet for dem ble hvilke ideer og inntrykk man kunne stole på at ga et riktig inntrykk av verden, den ytre virkeligheten eller av etikk og moral. Descartes søkte etter hvilke ideer som ikke kunne betviles, mens Hume ville rydde vekk ideer som ikke hadde grunnlag i et korresponderende sanseinntrykk. En utfordring for et slikt utgangspunkt ble å vise hvordan vi kan vite om våre ideer eller inntrykk stemmer overens med hvordan verden og den ytre virkeligheten er i seg selv, eller hvilke etiske oppfatninger som er rette. Dersom dette ikke ble besvart, risikerte man å havne i en svært vidtgående skeptisisme, der man ikke kunne vite om noen av våre inntrykk eller ideer stemmer overens med virkeligheten.Hume argumenterte for eksempel for at vi ikke kan vite om det finnes en ytre virkelighet som svarer til våre inntrykk av den, og vi kan heller ikke vite at det er noe som binder en årsak til sin virkning. Dette er noe vi har for vane å tro, men de oppfatningene vi har om dette, kan ikke gis et rasjonelt grunnlag. Den samme typen skeptisk argumentasjon ble også brukt mot etiske vurderinger og normer. Igjen blir mangelen på gode svar noe som truer med å undergrave den rasjonelle statusen til de etiske og moralske oppfatninger vi faktisk har. For common sense-filosofien var hele dette utgangspunktet feilaktig. Ifølge dem er det en feiltagelse å fokusere for mye på disse ideene og inntrykkene, for gjennom dette setter vi også til side den naive og intuitive tilliten vi har til at våre egne inntrykk av verden faktisk viser verden og den ytre virkeligheten slik den er.Common sense-filosofien ser ikke denne naive og intuitive tilliten som et uttrykk for feilaktig naivitet, men snarere et uttrykk for menneskets sunne fornuft (common sense). Denne sunne fornuften er noe vi har langt større grunn til å ha tillit til enn noe av det som filosofisk argumentasjon kan vise til. Derfor blir det en feiltagelse å bruke filosofisk begrunnede påstander og teorier som utgangspunkt for å sette til side den sunne fornuft.Thomas Reid argumenterte for eksempel for at visse prinsipper og ideer har et grunnlag i sunn fornuft fordi de på den ene siden var oppfatninger som generelt var delt blant alle mennesker, mens de på den andre siden var slike ideer som ble trodd i samme øyeblikk som en forstod dem. Å avvise en common sense-idé var derfor bare mulig dersom en ikke fullt ut forstod den, slik at arbeidet for en filosof ble først og fremst å forstå og å forklare slike grunnleggende ideer snarere enn å begrunne dem.Når for eksempel vår sunne fornuft intuitivt antar at det finnes en ytre virkelighet som svarer til våre oppfatninger av den, at årsaksloven gjelder eller at visse etiske normer er riktige, så vil common sense-filosofien vise til at disse oppfatningene alltid står sterkere enn filosofisk argumentasjon. På denne måten søkte common sense-filosofien å gi et nytt filosofisk grunnlag for en del av de oppfatningene som idealismen og skeptisismen truet med å undergrave. Moderne common sense-filosofi I nyere tid har en tilsvarende common sense-filosofi blitt utviklet av filosofen G.E. Moore. Akkurat som Reid og de klassiske common sense-filosofene anvendte Moore sin filosofi både på erkjennelsesteoretiske og etiske problemstillinger. Moore argumenterte eksempelvis for at den sunne fornuft tilsier at vi har større grunn til å tro at vi har en hånd enn vi har til å betvile eksistensen av en ytre virkelighet. Dette argumentet kalles Moores hånd.Mer generelt tok Moore til orde for at filosofi ikke har grunnlag for å endre våre grunnleggende intuitive oppfatninger, men at filosofien kun har som oppgave å analysere og forstå disse oppfatningene bedre. På denne måten var Moores common sense-filosofi med på å gi startskuddet til den analytiske filosofien. Les mer i Store norske leksikon erkjennelsesteori skeptisisme idealisme filosofiens historie |
12,749 | https://snl.no/energi%C3%B8konomisering | 2023-01-31 | energiøkonomisering | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Energi,Energi og ressurs | Energiøkonomisering er optimal energiteknisk/økonomisk utnyttelse av tilgjengelige energiressurser. Dette omfatter så vel energieffektivisering, energisparing som rent økonomiske besparelser. Aktiviteten innen energiøkonomisering vil avhenge av forholdet mellom energipriser, driftskostnader og effektiviteten for de nødvendige installasjoner, og bidrar til et lavere energibehov. | Eksempelvis har økt bruk av varmepumper, sparepærer og bedre isolerte hus vesentlig redusert energibehovet i private hus. Kort historikk Etter 1945 var energiprisene lave og interessen for ENØK-arbeid liten, selv om industrien alltid vil søke å redusere sine energikostnader for å oppnå et best mulig resultat.Etter oljekrisen i 1973–1974, da oljeprisen på kort tid ble firedoblet og senere økte ytterligere, skjøt ENØK-arbeidet fart internasjonalt, og det har siden fortsatt. I Norge kom den første stortingsmeldingen som omhandlet temaet energiøkonomisering i 1978. Det daværende Olje- og energidepartementet startet sin ENØK-kampanje i 1980, med gunstige låneordninger til ENØK-tiltak både for industrien og private. Disse ble imidlertid fjernet i 1993, med det resultat at spesielt ENØK-aktiviteten i kommunale bygg gikk dramatisk ned.For å oppnå større besparelser enn det som følger av rent bedriftsøkonomisk motiverte ENØK-investeringer, blir samfunnsøkonomiske ENØK-virksomhet dels finansiert gjennom midler hentet inn ved påslag på nettleien (se Energifondet), og dels bevilget over statsbudsjettet. Tidligere var det nettselskapene som var pålagt å drive denne virksomheten. Fra 2001, etter opprettelsen av Enova SF, er det dette statsforetaket som foretar en nasjonal prioritering av ENØK-midlene. Tiltak Energiteknisk er sparemulighetene mange: forbedret utnyttelse av brensler og elektrisk energi, utvikling av nye, mindre energikrevende industrielle prosesser, utnyttelse av spillvarmekilder, forbedret varmeisolasjon og så videre. Imidlertid er energieffektivisering det viktigste virkemidlet for å skape bærekraftige energisystemer ved siden av økt bruk av ny fornybar energi, som solvarme, vind- og bølgekraft. Her har ENØK berøringspunkter med miljøvernet.Interessant er også fjernvarmesystemer, drevet med flis- eller søppelforbrenning (bioenergi) eller varmepumper som utnytter kloakk-, sjøvanns- eller jordvarme (geotermisk energi). Et annet viktig virkemiddel for energisparing er gjenvinning – både materialgjenvinning og energigjenvinning. Nasjonalt er kommunene, som en stor eiendomsbesitter og forvalter av infrastruktur og kommunikasjon, en svært viktig aktør. Det er beregnet at gjenvinning av alt avfall fra offentlige bygninger og fra avfallsplasser med utbygging av fjernvarme kan redusere energibruken med 50 prosent.Av vesentlig betydning er innføringen av moderne måle- og reguleringssystemer for optimal energiutnyttelse så vel i industriprosesser som i oppvarmingen av bygninger. Forskning og utvikling på ENØK-området utføres både i industrien og i en rekke forskningsinstitusjoner. FNs klimapanel har foreslått at det stilles krav til at nye bygninger skal være energinøytrale; se passivhus og plusshus. Beregninger fra norsk industri viser at innen kraftkrevende smelteverk, så produseres det langt mer aluminium pr tilført energi nå. Av tiltak den enkelte kan gjennomføre, kan nevnes etterisolering av hus, installasjon av utstyr for bruk av biobrensel (flis, pellets), installasjon av varmepumper, mer effektiv fyring og lufting, med mer. Betydelige innsparinger (10 prosent eller mer) er mulig å gjennomføre uten investeringer eller tekniske inngrep, det avgjørende er endret atferd som resultat av økt bevissthet om energibruk. Her er noen forslag som koster lite å gjennomføre: Skifte til led-lys og slå av lyset når du forlater rommet. Senk innetemperaturen med et par grader. Bruk sparedusj i stedet for badekar. Ikke la vinduer stå åpne lenge, luft kort og effektivt. Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før du setter den i gang. Senk temperaturen på varmtvannsberederen, men ikke under 65°C. Enova har siden 2001 støttet mer enn 4000 energioppgraderinger av eksisterende bygg med til sammen nærmere 5 milliarder kroner. På tross av fokus på ENØK i lengre tid, og tilskuddsordninger fra ENOVA, så viser beregninger per 2021 at trolig mer enn 10 prosent av Norges strømforbruk fortsatt kan spares gjennom lønnsom energieffektivisering i norske bygg. Potensialet er størst i næringsbygg (9- 17 TWh), men også ca. 4 TWh fra private hus og blokker. Anslagene spriker endel, som følge av hvordan de ulike utredningene vurderer barrierene og lønnsomheten framover. Oppgradering og modernisering av gamle vannkraftturbiner og vannveier kan også omtales som energieffektivisering, som kan gi flere nye TWh med elektrisitet fra eksisterende anlegg i Norge, som følge av at samme vannmengden produserer mer energi per enhet. Overgangen til elektriske kjøretøy istedenfor fossile er et annet eksempel på betydelig energieffektivisering i samfunnet, ettersom elektriske kjøretøy bruker mindre energi per kilometer, som følge av at elektromotorer er mer effektive enn forbrenningsmotorer. Europa EU vedtok energieffektiviseringsdirektivet (2012) som et ledd i å få ned energiforbruket i Europa fram mot 2020. Supplerende avtaler er vedtatt etterpå, som energimerking av produkter for å ytterligere effektivisering kommende tiår (32,5 prosent reduksjon pr 2030). Tema inngår således som et viktig element i EUs grønne giv. Les mer i Store norske leksikon energieffektivisering energimerking av produkter og bygninger EUs grønne vekststrategi kraftkrevende industri oppgradering av vannkraftverk Eksterne lenker EUs Energi efficiency directive Nasjonalbiblioteket: Stortingsmeldingen fra 1978 Enova SF NVE – energieffektivisering Litteratur Fjellheim, H. med flere (2021). Potensial- og barrierestudie - Energitjenester i næringsbygg. SINTEF rapport. |
831 | https://snl.no/bias_i_forskning | 2023-01-31 | bias i forskning | Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Forskningsmetode | Bias i forskning innebærer at resultater eller slutninger i en studie er skjeve eller feilaktige, ved at de avviker systematisk fra de virkelige samfunnsforholdene som utforskes i studien. Bias i en undersøkelse betyr, mer presist, at undersøkelsesresultatene blir påvirket av systematiske skjevheter eller feil i opplegget eller gjennomføringen av undersøkelsen. | Bias kan for eksempel bestå i en begrenset forståelse og utnytting av tidligere relevant forskning, et snevert valg av kilder, datatyper eller kontekster for studien, ledende spørsmål til respondenter, ensidig synsvinkel i observasjon, ubalanserte kategorier i innholdsanalyse, feilaktig bruk av analysemetoder, eller manglende åpenhet overfor ulike tolkninger av analyseresultatene.Slike feil og skjevheter kan bero på at forskerne, bevisst eller ubevisst, er forutinntatte eller partiske til fordel for bestemte verdier, interesser eller grupper i samfunnet. I en del tilfeller kan bias skyldes at undersøkelser påvirkes av oppdragsgivernes ønsker om bestemte konklusjoner. Bias kan også være et resultat av at forskerne har begrenset metodisk kompetanse, eller at de har begrensede ressurser til å gjennomføre forskningen på en faglig forsvarlig måte. Les mer i Store norske leksikon forskningsmetode – samfunnsvitenskap vitenskap |
3,184 | https://snl.no/alders_tids_bruk | 2023-01-31 | alders tids bruk | Store norske leksikon,Jus,Formuerett,Fast eiendom | Alders tids bruk er rettsregler om hvordan det kan etableres en rettighet til eiendom som man opprinnelig ikke hadde rett til, gjennom lang tids bruk av eiendommen. Reglene om alders tids bruk er ikke lovfestede. De er uskreven rett som er utviklet gjennom Høyesteretts praksis. Ved alders tids bruk kan både eiendomsrett og bruksrett erverves. I «Svartskogdommen» fra Rt. 2001 s. 1229 ble lokalbefolkningen i Manndalen i Kåfjord kommune i Troms og Finnmark tilkjent kollektiv eiendomsrett til Svartskogen, et felles utmarksområde innerst i Manndalen. | Grunnvilkåret for å etablere en rettighet etter reglene om alders tids bruk er at bruken av eiendom eller utnyttelsen av en naturressurs har foregått sammenhengende og med en viss grad av intensitet i lang tid, samt at brukerne har vært i aktsom god tro. Hvor lang brukstid som kreves beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det er vanlig å anslå at det er krav til bruk i minst 100 år, uten at dette er en fast regel. Rettstekniske hensyn taler for at det må være mer enn 50 år, i alle fall for bruksrettigheter, kfr. hevdslovens § 8. Likhetstrekk med hevd Reglene om alders tids bruk har mange likhetstrekk med reglene om hevd, men må ikke forveksles med disse. Reglene om hevd følger av lov om hevd av 9. desember 1966. Hevdsloven har en egen bestemmelse i § 8 annet ledd om at befolkningen i et område kollektivt kan hevde bruksrett, for eksempel ferdselsrett på en bestemt vei, etter 50 år. Bestemmelsen har hatt liten praktisk betydning, i bruk. Derimot er de ulovfestede reglene om alders tids bruk fortsatt aktuelle. Les mer i Store norske leksikon Svartskogen-saken allmenning bruksrettigheter hevd Eksterne lenker Lov om hevd av 9. desember 1966 (Lovdata) Litteratur Eriksen, Gunnar K.: Alders tids bruk, 2008 Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016 (Finn boken) |
2,520 | https://snl.no/Berger_-_tettsted | 2023-01-31 | Berger
(tettsted) | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Viken,Drammen | Berger er et tettsted i fylkene Vestfold og Telemark og Viken, tettstedet omfatter områder i kommunene Drammen og Holmestrand. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 0,9 km², og har 1110 innbyggere (2022); 99,6 prosent i Drammen, 0,4 prosent i Holmestrand. | Tettstedet ligger på vestsiden av Drammensfjordens munning i Oslofjorden.Berger og Fossekleven tekstilindustrifabrikker var i drift fra 1881 til 2002. Bergerpledd er fortsatt en kjent merkevare, men produseres nå av Høie Fabrikker og markedsføres under navnet Høie pledd.Etter omfattende ombygging ble Berger museum gjenåpnet i 2015. Museet, som skiftet navn i 2018 til Fossekleiva kultursenter og Berger museum, viser norsk tekstilindustrihistorie, med utgangspunkt i Berger og Fossekleven fabrikker og Berger som et av landets best bevarte industrisamfunn. Museet er et samarbeidsprosjekt mellom Berger museumsforening, Vestfoldmuseene, Sande kommune og Svelvik kommune.Berger kirke er fra 1895. Kirken kom som en naturlig del av oppbyggingen av Berger Fabrikker og Fossekleiva Spinneri på 1890-tallet. I 1948-1949 gjennomgikk kirken en omfattende restaurering innvendig, som ble utført i samarbeid med arkitekt Arnstein Arneberg og professor Axel Revold. Revold står dessuten for alterbildet i kirken. Berger kirke var i privat eie frem til 22. juni 1967, da den vederlagsfritt ble gitt som gave fra familien Jebsen til daværende Svelvik kommune. Kart Les mer i Store norske leksikon Drammen Holmestrand Viken Drammensfjorden tettsted |
9,999 | https://snl.no/Claude_Debussy | 2023-01-31 | Claude Debussy | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk på 1800-tallet,Internasjonale klassiske komponister og verker på 1800-tallet | Claude Debussy var ein fransk komponist og pianist. Han var ein av dei opphavlege og fremste representantane for den musikalske impresjonismen. | Typiske trekk for impresjonistisk musikk er å finne i følgjande verk av Debussy: orkesterverka Prélude à l'aprèsmidi d'un faune (1894), Nocturnes (1893–1899) og La Mer (1903–1905), operaen Pelléas et Mélisande (1902) og dessutan klaverstykka Images (1905 og 1907), Préludes (1910–1913) og Études (1915). Biografi Achille-Claude Debussy var fødd i Saint-Germain-en-Laye i Frankrike. Han voks opp i tronge kår, gjekk ikkje på skule og drøymde i staden om å bli målar. Da han var ni år gammal vart klaverbegavelsen hans oppdaga, og året etter, i 1872, vart han oppteken som elev ved Paris-konservatoriet. Han studerte først piano, så komposisjon. Der gjekk han i til saman elleve år og studerte under mellom anna Ernest Guiraud, Émile Durand, Antoine Marmontel og Albert Lavignac. 18 år gamal fekk han den første jobben sin, som pianolærar, og tok til å komponere regelmessig.Debussy var gift to gonger, først med modellen Lilly Texier frå 1899, så med Emma Bardac, som han fekk dottera Claude-Emma med i 1905 og gifta seg med i 1908. Han døydde av endetarmskreft under det tyske åtaket våren 1918 og ligg gravlagd på Passy-gravplassen i Paris. I 1879 trefte Debussy Nadezjda von Meck, ein venn og mesenat til Pjotr Tsjajkovskij. I 1880–1882 tok von Meck han med på ei reise til Italia, Austerrike og Russland. Under opphaldet i Wien fekk Debussy oppleve Richard Wagners Tristan og Isolde, noko som gjorde eit mektig inntrykk på han. I Moskva stifta han kjennskap med musikken til komponistane i den ny-russiske skulen, slik som Milij Aleksejevitsj Balakirev, Aleksandr Borodin, Cesar Cui, Modest Petrovitsj Musorgskij og Nikolaj Rimskij-Korsakov. Viktig vart òg kjennskapet med Marie-Blanche Vasnier og mannen hennar, Henri Vasnier. Vasnier introduserte Debussy for fleire av dei moderne franske diktarane, mellom anna Paul Verlaine, som vart den første Debussy tonesette.I 1884 vann Debussy den høgt verdsette Prix de Rome, noko som gav han moglegheita til eit studieopphald i Villa Medici ved det franske akademiet i Roma i 1885–1887. Debussy mistreivst under opphaldet, men opplevde derimot Franz Liszt sitt klaverspel som svært inspirerande. Han komponerte svært lite, og rekna ikkje med at instituttet ville sjå med blide auge på det han skreiv, sidan dei som ikkje følgde instituttet sine opptrakka stiar låg dårleg an. «Men det får ikkje hjelpe, eg er altfor forelska i min eigen fridom og for glad i mine eigne idear», skreiv han ein stad.Mot slutten av opphaldet sende han likevel fire verk til det franske akademiet: den symfoniske oden Zuleima, orkesterverket Printemps, kantaten La Damoiselle élue og dessutan den César Franck-inspirerte Fantasie for klaver og orkester – eit verk Debussy seinare drog tilbake. La Damoiselle élue, som han arbeidde på i 1887–1888, fekk kritikk av det franske akademiet for å vere eit «barokt» verk. Det blir likevel rekna for å vere det første som peikar mot det som skulle bli karakteristisk for impresjonisten Debussy.Etter at Debussy kom heim frå stipendopphaldet etter å ha vunne Prix de Rome, busette han seg med elskarinna Gabrielle Dupont i bohemstrøket Montmartre, der han budde gjennom heile 1890-åra. Han sleit økonomisk, men fann kunstnarleg fellesskap med dei symbolistiske kunstnarane, som han trefte på samlingane til Stephane Mallarmé, lyrikaren bak diktet «L'après-midi d'un faune», som Debussy bygde det vidkjende preludiet sitt på. Det var òg på denne tida at Debussy sine første hovudverk såg dagens lys: Ariettes oubliées i 1888, Prélude à l'après-midi d'un faune i 1892 og strykekvartetten i 1893. Deretter følgde Nocturnes for orkester i åra 1893–1899. Utover 1890-åra hadde Debussy stadig fått verk framførte i Paris, men fekk inga særleg merksemd utover sin eigen sirkel. Etter mange år med bohemliv i Montmartre fekk Debussy sitt endelege gjennombrot i 1902, med premieren på operaen Pelléas et Mélisande. Trass i svært vekslande mottaking etablerte han seg som ein av dei fremste komponistane i Frankrike. Maurice Maeterlinck sin draumeaktige, symbolistiske tekst var ideell for Debussy, som hadde leita lenge etter ein tekst som kunne vere grunnlag for ein opera med hans eigen estetikk. Pelléas et Mélisande vart straks eit viktig alternativ til Wagner sine mektige drama, som dominerte operaverda fullstendig i denne perioden.Etter dette skreiv han dei fleste av dei beste og mest kjende verka sine, til dømes orkesterverka La Mer (1903–1905) og Images (1913) og klaverstykka i Préludes (1910 og 1913), Clair de lune (Måneskinn, 1905), Golliwoggs Cakewalk (1908), der Debussy ironiserer over Wagner sin Tristan-akkord, og La Cathédrale engloutie (Den sokne katedralen, 1909–1910). Den siste delen av sitt liv skapte Debussy orkestermusikk og vart svært dristig i bruken av orkestereffektar. I tillegg til La Mer og Images handlar dette framfor alt om balletten Jeux (1912). I 1903 vart Debussy utnemnd til riddar av den franske Æreslegionen. Frå 1903 arbeidde Debussy òg som kritikar i tidsskriftet Gil Blas, der han brukte den nye statusen sin til å rose Jean-Philippe Rameau og den franske tradisjonen, som han meinte hadde vorte overskygd av dei dominerande tyskarane. Han heldt fram med å komponere, tok til å turnere som dirigent for sine eigne verk og heldt fram med å vere ein dominerande figur i det franske kulturlivet resten av livet, idolisert av dei yngre komponistane. Musikalsk inspirasjon Debussy vart påverka av Modest Musorgskij sin musikk, framfor alt gjeld dette akkordikk og stemmeføring. Han viste òg tidleg ei begeistring for Richard Wagner, men tok etter kvart meir og meir avstand frå Wagner si lidenskapelege atmosfære og uttrykksform. Eit grunnleggjande trekk ved Debussy sitt kunstmusikalske syn er den anti-intellektuelle haldning hans. I pakt med dette viste han seg som ein sterk motstandar av dei dramatiske utviklingsprinsippa ein finn hos dei klassisk-romantiske komponistane, med Ludwig van Beethoven som fremste representant. Den same motstanden viste Debussy mot tolkinga til romantikarane av eit sterkt emosjonelt indre kjensleliv. Dette har bakgrunnen sin i det franske åndslivet si anti-tyske haldning på denne tida. I 1888 reiste han til Bayreuth for å høyre Wagner. Møtet med Wagner sine operaer gjorde eit veldig inntrykk på han – særleg Wagner si meisterlege handtering av form, karakteristiske akkordikk og ikkje minst eit forfina sensualistisk uttrykk. Sjølv om Debussy vart imponert, vart han òg medviten om at han sjølv ville gå i ei heilt annan retning, og tok sterk avstand frå det overoppheta og overdrivne emosjonelle uttrykket. Det er likevel klare spor av Wagner i La Damoiselle élue og Cinq poèmes de Charles Baudelaire frå 1889.På verdsutstillinga i Paris i 1889 høyrde Debussy for første gong javanesisk gamelan-musikk. Denne musikken skilde seg mykje frå den konvensjonelle vestlege musikken og vart ei openberring for han. Etter dette tok han i bruk gamelan-skalaer, -melodiar, -rytmar og -teksturar i fleire av verka sine. Framfor alt gjeld dette Pagodes frå klaververket Estampes (1903),og Strykekvartett i G-moll (1893). Grunnleggande ideal Debussy søkte eit nytt og annleis musikalsk uttrykk som kunne vere eit typisk fransk uttrykk inspirert av visse retningar i den samtidige franske målar- og diktarkunsten. Debussy rekna musikk, dikting og målarkunst som sjølvstendige og uavhengige kunstarter, og talte sjeldan sjølv om impresjonisme fordi han ville unngå å setjast i bås med andre kunstarter. Han ønskte ikkje å bli oppfatta som at han hadde overført litterær og pittoresk estetikk til musikken, men han unngjekk likevel ikkje å bli påverka.Av målarane har han teke inntrykk frå dei franske impresjonistane Claude Monet, Édouard Manet og Auguste Renoir, som framfor alt dyrka inntrykket til augneblinken. I tillegg vart han òg påverka av dei tidlig-symbolistiske diktarane Paul Verlaine, Charles Baudelaire og Stéphane Mallarmé, som ved symbol og bilete søkte å skape stemning. Stil og verkemiddel Resultatet vart ein musikk som antydar meir enn å konstatere og som samanliknar meir enn å skape organisk utvikling. Dette gjer at dei musikalsk-dramatiske drivkreftene i musikken meir eller mindre trer heilt i bakgrunnen, til fordel for ein lyrikk kombinert med ein påfallande passivitet. Fargesjatteringar blir sette mot kvarandre og diffuse musikalske sanseinntrykk fortrengjer alt av heroisk patos. Musikken vart vag og uhandgripeleg, og lyden av lyn og tore måtte vike for lyden av sus i vinden og sildrande regn.Komposisjonane til Debussy er kjenneteikna av ikkje-vestlege skalaer, uvanlege klangar og uoppløyste dissonansar. Musikken til Debussy vert ofte kalla impresjonistisk, men han sjølv identifiserte seg mykje meir med dei franske symbolistane.For å realisere ideala sine hadde Debussy mange hjelpemiddel i verktøykassa si. Framfor alt måtte den funksjonelle harmonikken vike for ein funksjonslaus harmonikk. Innanfor den funksjonelle harmonikken stod alle akkordar og akkordprogresjonar i tydeleg funksjonelt samband med kvarandre, medan den funksjonslause harmonikken gjer akkordane til sjølvstendige enkeltklangar. Eit grunnleggjande krav innanfor den funksjonelle harmonikken er at alle dissonansakkordar krev oppløysing og må vidareførast til ein konsonansakkord. No blir konsonans- og dissonansakkordar likestilt med kvarandre. Resultatet blir det som blir namngitt som parallellakkordikk, der tradisjonelle stemmeføringsreglar ikkje lenger gjeld. På denne måten bryt Debussy sin musikk med den tonale kadensen og det funksjonelle dur-moll-hegemoniet.Typisk for ein Debussy-melodi er at den melodiske konturen manglar ei tydeleg retning. Den klassiske melodien, som kviler i seg sjølv med spenning og avspenning som kjenneteikn, må vike for ein arabesk-liknande melodikk prega av ein snirkla kontur. Den melodiske frasen blir fragmentert og blir uregelmessig, samtidig som rytmikken nærast blir stilleståande og utan framdrift. I tillegg til dette viser Debussy ein usedvanleg kjenslevar sans for instrumentasjon – i klavermusikken først og fremst ein utsøkt pedalbruk. Dei vanlege skalatypane dur og moll blir likestilte med kromatikk, heiltoneskala, pentatone skalaer og kyrkjetonearter. Den måten Debussy nyttar skalatypane innanfor melodikk og harmonikk bidreg til å gi det enkelte verket eit statisk, vagt og sløra preg. Påvirkning på samtid og ettertid Debussy la ein viktig del av grunnlaget for den første generasjonen av moderne komponistar, og nesten alle dei sentrale komponistane frå første halvdel av 1900-talet var påverka av han på ein eller annan måte. Store komponistar som Maurice Ravel, Igor Stravinskij (1882–1971) og Béla Bartók (1881–1945) har vorte påverka av Debussy. Også i England, Spania og Italia har Debussy sett spor etter seg. Det må leggjast til at impresjonistiske stiltrekk òg er å finne i jazz, filmmusikk, lettare underhaldningsmusikk og popmusikk. Samanlikna med dei andre moderne komponistane vart Debussy tidleg relativt populær i Noreg. Musikken hans vart framført heile 330 gonger i perioden frå 1900 til 1940, mot til dømes 11 gonger for Arnold Schönberg og 32 for Igor Stravinskij. Den første konserten vart dirigert av nestoren Johan Halvorsen i desember 1906, med Edvard Grieg som entusiastisk tilhøyrar. Dei norske kritikarane var derimot i lang tid heilt avvisande til Debussy, trass i eldfulle motinnlegg frå mellom andre komponisten Pauline Hall, og ikkje før rundt 1920 vart dei ny-franske komponistane tekne på alvor i musikkpressa.I Noreg er det Alf Hurum, Pauline Hall, David Monrad Johansen og Arvid Kleven som viser ein tydeleg påverknad. Dei er òg dei viktigaste vidareførarane av Debussy sine musikalske ideal i det norske musikklivet. Alf Hurum var ikkje berre den første norske musikalske impresjonisten; han var òg ein av dei aller første i Norden. Allereie i 1911 fanst hans op. 4, Impressions, Pour le piano. Verk i utval Pelléas et Mélisande (1902) L'Enfant prodigue (1884) La Damoiselle élue (1889) Jeux (1912) Printemps (1887) Prélude à l'après-midi d'un faune (1892–1894) Nocturnes (1899) La Mer (1903–1905) Strykekvartett (1893) Sonate for cello og klaver (1915) Sonate for fløyte, bratsj og harpe (1916) Sonate for fiolin og klaver (1917) Deux Arabesques (1888) Suite bergamasque (1890–1905) Pour le piano (1896–1901) Estampes (1903) Images 1 (1905) Children’s corner (1906–1908) Images 2 (1907–1908) Douze Préludes 1 (1910) Douze Préludes 2 (1910–1913) Douze Études (1915) Ariettes oubliées (Verlaine) (1888) Cinq Poèmes de Baudelaire (1889) Fêtes galantes 1 (Verlaine) (1892) Chansons de Bilitis (Louÿs) (1897) Fêtes galantes 2 (Verlaine) (1904) Trois Ballades de François Villon (1910) Trois Poèmes de Mallarmé (1913) Les meir i Store norske leksikon impresjonismen – musikk Musikk i Frankrike opera bohem Litteratur Debussy, Claude: Debussy letters, utg. av François Lesure og Roger Nichols, 1987 Debussy, Claude: Claude Debussy through his letters, overs. av Jacqueline M. Charette, 1990 Grout, Donald Jay mfl: A History of Western Music, Eight Edition. New York 2010 Vallas, Léon: Claude Debussy: his life and works, 1933 Lockspeiser, Edward: Debussy: his life and mind, 1962-65, 2 b. Hirsbrunner, Theo: Debussy und seine Zeit, 1981 Lockspeiser, Edward: Debussy, 5th ed., 1980. Dietschy, Marcel: A portrait of Claude Debussy, 1990 Nichols, Roger: Debussy remembered, 1992 Smith, Richard Langham: Debussy Studies. Cambridge University Press 1997. Nichols, Roger: The life of Debussy, 1998 Fulcher, Jane F., red.: Debussy and his world, 2001 Norsk impresjonisme – et spennende intermezzo i bd. 4 av Norges Musikkhistorie (hovedred. Arvid Vollsnes), 2001. Andersen, Rune J.: The reception of the music of Claude Debussy in Norway from its first performance in 1906 to the outbreak of the second world war i "Cahiers Debussy" (red. François Lesure) nr. 24 – 2000, p. 33–49. Andersen, Rune J.: Alf Hurum (1882–1972): Norway’s first musical Impressionist i ”Internationaler und 4. Deutscher Edvard-Grieg-Kongress” utg. Ekkehard Kreft, Münster 2002, p. 29–39. Trezise, Simon, red.: The Cambridge companion to Debussy, 2003 |
9,194 | https://snl.no/delingsmodellen | 2023-01-31 | delingsmodellen | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Skatter og avgifter | Delingsmodellen, skatterettslig modell som gikk ut på å beregne den del av næringsinntekten som kom av de aktive eiernes egen arbeidsinnsats (beregnet personinntekt). Delingsmodellen var en del av skattereformen i 1992. Modellen ble opphevet ved skattereformen i 2006. | Modellen gjaldt enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltok aktivt i driften og til sammen eide minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eides av den aktives nærstående talte med (identifikasjonsregelen). Den beregnede personinntekten ble tillagt de aktive eiernes øvrige grunnlag for beregning av toppskatt og trygdeavgift. Hensikten med modellen var å unngå at næringsdrivende og selskaper skulle unndra skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som i denne perioden praksis var skattefritt på mottakers hånd).Systemet var komplisert, og det var ofte vanskelig å bestemme om et selskap kom inn under delingsreglene. Det var også fristende å forsøke å tilpasse seg for å slippe unna delingsreglene. Kritikerne hevdet at delingsmodellen i realiteten var en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter. Les mer i Store norske leksikon Skattereformene i 1987 og 1992 |
3,341 | https://snl.no/Atlanta_-_by_i_Georgia,_USA | 2023-01-31 | Atlanta
(by i Georgia, USA) | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,USAs geografi,Byer i USA | Atlanta er største by og hovedstad i delstaten Georgia i USA, og ligger ved foten av Blue Ridge Mountains. Selve byen har 486 290 innbyggere, og er sentrum for en større byregion som omfatter 18 fylker (counties) med i alt 5 884 736 innbyggere (US Census, 2017). Atlanta arrangerte sommer-OL i 1996, og byens motto er «Too busy to hate». | Næringsliv og kultur Atlanta er et sentralt kommunikasjonssenter med blant annet flyplassen Hartsfield-Jackson Atlanta internasjonale lufthavn, som hvert år siden 1998 har vært verdens travleste flyplass. I 2017 betjente den 103 902 992 passasjerer og hadde 879 560 flybevegelser. For øvrig er byen et jernbaneknutepunkt med store verksteder, og et ledende finansielt og kommersielt senter for den sørøstre delen av USA.Atlanta har en mangesidig industri, og har blant annet hovedkontoret for Coca-Cola og TV-selskapet CNN. Handel med bomull, mais og tobakk. Innen byområdet finnes mer enn 20 universiteter og andre høyere læresteder.Atlanta er et viktig kultur- og konferansesenter, og er senter for musikkretninger som hiphop, gospel og neo-soul. Atlanta var vertsby for de olympiske sommerleker i 1996, noe som var et stort PR-løft for byen. Historie Atlanta ble grunnlagt i 1837 som det sørlige endepunkt for Western and Atlantic Railroad, jernbanen nordover til Chattanooga i Tennessee. Under den amerikanske borgerkrigen 1861–1865 var Atlanta en av Sørstatenes viktigste forsyningsbaser, og ble brent og ødelagt i 1864. Grant Park huser Cyclorama, et stort sirkelformet maleri med scener fra slaget om Atlanta under borgerkrigen. Atlanta er fødeby for Martin Luther King jr, og ble den første større by i Sørstatene som valgte en svart borgermester i 1973, byens inntil da viseborgermester Maynard Jackson. Les mer i Store norske leksikon Georgia USAs geografi USAs befolkning USAs historie Økonomi og næringsliv i USA Eksterne lenker US Census Bureau: QuickFacts: Atlanta city, Georgia |
9,222 | https://snl.no/borgerrettsbevegelsen | 2023-01-31 | borgerrettsbevegelsen | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,USAs historie,USAs historie fra 1960 | Borgarrettsrørsla eller den amerikanske borgarrettsrørsla er namnet på ei sosial rørsle i USA på 1950- og 1960-talet. Målet var likebehandling og innlemming av afrikansk-amerikanarane i det amerikanske samfunnet. Ved å trygge dei sivile og politiske rettane deira ville dei bli likestilte med kvite amerikanarar og ta del i samfunnet på like fot. | Omgrepet borgarrettsrørsla brukest også om andre rørsler i USA og i andre land med liknande mål, til dømes katolikkane i Nord-Irland rundt 1970, opposisjonelle grupperingar i Aust-Europa før og etter kommunismens tilbakegang og opposisjonen under Den arabiske våren frå 2010. Historiske røter Borgarrettsrørsla voks fram midt på 1950-talet som eit svar på langvarig diskriminering av afrikansk-amerikanarar. Lovgivinga under og i etterkant av borgarkrigen (1861–1865) skulle garantere likestilling mellom svarte og kvite i USA. I samband med atterreisinga i sørstatane etter krigen sette sigerherrane i nord i gang ein storstilt reformpolitikk.Reformene havarerte, og mot slutten av 1800-talet kom det på plass ein formell samfunnsorden, kjent som Jim Crow. Dette samfunnssystemet bygde på segregeringsprinsippet. Segregering innebar at hudfargen, eller rase i datidas ordbruk, var avgjerande for den politiske og sosiale organiseringa av samfunnet.I 1896 godkjente den amerikanske høgsteretten Jim Crow og meinte at segregering ikkje var i strid med menneskerettsgarantiane i grunnloven. Så lenge det eksisterte like tilbod, når det gjaldt ulike samfunnssektorar som utdanning og transport, var ikkje segregering i strid med grunnloven.I realiteten eksisterte åtskilde institusjonar for svarte og kvite som var svært ulike, slik at at afrikansk-amerikanarar fekk eit tenestetilbod som var langt dårlegare enn det dei kvite fekk.I kjølvatnet til høgsterettsdomen vart segregering meir omfattande, og mange svarte vart fråtekne røysteretten i sørstatane. Formell segregering spreidde seg, mellom anna til hovudstaden Washington, D. C. Lynsjing av afrikansk-amerikanarar nådde høgdepunktet i mellomkrigstida.Afrikansk-amerikanarane sin kamp mot diskriminering var i denne utsette situasjonen retta mot å avskaffe lynsjing, men sjølve segregeringspolitikken kom også i søkelyset. Afrikansk-amerikanarar og kvite, progressive politikarar og juristar organiserte seg i 1909 i National Association for the Advancement of Colored People (NAACP). Kamp i domstolane NAACP satsa på å vinne fram ved å vise gjennom ulike rettssaker at diskriminering på grunnlag av hudfarge var i strid med grunnloven.Anti-diskrimineringsarbeidet fekk eit gjennombrot under den andre verdskrigen der president Franklin D. Roosevelt og kona hans Eleanor bante veg. Interessa frå elitepolitikarar hang også saman med ein gryande aktivisme blant afrikansk-amerikanske arbeidarar og soldatar.Amerikansk patriotisme vart styrkt under både annan verdskrig og den kalde krigen og skapte dårlege kår for samfunnskritikken og politisk aktivisme. Like fullt gjekk det føre seg i rettssalen ein kamp for afrikansk-amerikanaranes rettar.I 1954 kom domen i den mest kjente rettssaka i USA i etterkrigstida, Brown mot skolestyret i Topeka i Kansas. Høgsterettsdommarane slo fast at praksisen med segregerte skular i Topeka var grunnlovsstridig. Retten grunngav avgjerda prinsipielt med å hevde at segregeringsprinsippet i seg sjølv innebar ulik behandling med uheldige konsekvensar for afrikansk-amerikanske elevar og var derfor i strid med grunnloven. Martin Luther King og grasrota For styresmaktene og den kvite fleirtalsbefolkninga i sør var domsavgjerda det same som å vifte med ein raud klut. Reaksjonen kom frå elitepolitikarar som representerte sørstatane i Washington, lokale styresmakter og Ku Klux Klan. For den afrikansk-amerikanske befolkninga derimot skapte dommen store forventningar.Høgsteretten hadde ikkje uttalt seg om når sørstatsamfunnet skulle avskaffe segregering, og det var andre samfunnskrefter som måtte sørgje for at loven vart sett ut i praksis.Det var først og fremst borgarrettsrørsla som fekk denne rolla. Rørsla oppstod i eit svært polarisert samfunn, der håpefulle afrikansk-amerikanarar stod overfor den engstelege kvite befolkninga i sør. Gjennom ei rekkje fredlege aksjonar tvinga aksjonistane styresmaktene lokalt og ikkje minst nasjonalt til å fjerne segregering.Den første kjente aksjonen gjekk føre seg i Montgomery i Alabama i 1955 og var retta mot diskriming i transportsektoren. Den afrikansk-amerikanske baptistpresten Martin Luther King, jr. stod i bresjen for ein boikott av det lokale busselskapet. Dette la grunnlaget for den leiande posisjonen King fekk i borgarrettsrørsla og for oppslutninga om hans Ghandi-inspirerte strategi – fredeleg sivil ulydigheit. Ein kvinneleg afrikansk-amerikansk aktivist, Rosa Parks, fekk òg ei sentral rolle og har sidan hatt ein heltestatus i historia til rørsla.Ein annan viktig aksjon handla om å avskaffe segregering i skulesystemet i Little Rock i Arkansas i 1957. Begge desse aksjonane lyktast. Den første førte til at busselskapet endra praksis og den siste til opptak av afrikansk-amerikanske elevar til «kvite» skular i delstaten. Politisk inngripen Under aksjonen i Little Rock kom president Dwight Eisenhower (1953–1961) for første gongen på banen i kampen mot segregering. Han brukte amerikanske soldatar for å tvinge lokale styresmakter til å endre opptakskriteria i tråd med høgsterettsdommen, og dermed sende eit utvitydig signal til sørstatane om at han var villig til å bruke makt for å få gjennomført intensjonen ved høgsterettsdommen.I takt med den aukande aktivismen frå borgarrettsrørsla i sørstatane kom det frå slutten av 1950-talet nye lover og eit mykje sterkare engasjementet frå presidenthald mot segregering og andre former for rasediskriminering.President John F. Kennedy 1961–1963 og etterfølgjaren Lyndon B. Johnson (1963–1969) stod bak ei rekkje reformer. Borgarrettslova (1964) og Røysterettslova (1965), saman med etablering av ei eiga avdeling i Justisdepartementet for å effektivisere lovgivinga, sette fart i reformarbeidet. Uro og radikalisering Borgarrettsrørsla ebba ut midt på 1960-talet då gettoane i storbyane i nord vart råka av opptøyar. Den første og mest kjente uroa fann stad i Watts i Los Angeles i 1965.Suksessen til borgarrettsrørsla, men også den brutale mottakinga rørsla fekk i sørstatane, inspirerte og radikaliserte ein yngre generasjon radikale afrikansk-amerikanske aktivistar. Trass i klare motsetningar mellom King og de meir militante aksjonistane, er det også snakk om kontinuitet.Den nye svartmaktrørsla som vaks fram i kjølvatnet til opptøyane var med på å forlenge afrikansk-amerikanaranes kollektive protest mot rasisme.Først på 1970-talet slokna aktivismen blant afrikansk-amerikanarar som då var på veg inn i rutinepolitikken, lokalt og nasjonalt. Les meir i Store norske leksikon apartheid rasisme USAs historie USAs historie 1945-2001 USAs politiske system |
1,596 | https://snl.no/Hans_Holtermann_Abel | 2023-01-31 | Hans Holtermann Abel | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Forlagsdrift | Hans Holtermann Abel var en norsk kunstforlegger. Abel regnes som en pioner innen portrett- og kunstfotografi. Han var en av de første som i større skala produserte norske julekort og kunstreproduksjoner. | Etter et års læretid i Tyskland, kom han tilbake til Norge med sin tyske kone, Louise (1841–1907), og sammen med henne startet han i Christiania firmaet H. Abel med et fotoatelier og en forretning der de solgte fotografiske artikler. I 1884 etablerte Louise Abel Abels Kunsthandel og Forlag, som året etter begynte produksjon av julekort. Et annet nytt produkt var store reproduksjoner av kunstverk i Nasjonalgalleriet; den første serien på 20 bilder ble utgitt i 1888.Reproduksjonsvirksomheten ble så vellykket at kunstforlaget ble en betydelig og likestilt virksomhet med det opprinnelige firmaet. I 1890 solgte ekteparet fotoatelieret, og i 1898 overlot de kunstforlaget til sine to sønner Gustav (1872–1936) og Louis (1874–1932), som drev det videre. Fra 1911 under navnet Abels kunstforlag og Reproduksjonsanstalt. Les mer i Store norske leksikon julekort Hans Holtermann Abel i Norsk biografisk leksikon |
12,580 | https://snl.no/Borregaard | 2023-01-31 | Borregaard | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Norske bedrifter og varemerker | Borregaard er et norsk industriselskap. Det ble grunnlagt i 1918, og sammensluttet med Orkla Industrier i 1986 til Orkla Borregaard, som i 1991 igjen fusjonerte med Nora Industrier til Orkla ASA, hvor Borregaard er kjemidelen. Borregaards produksjon er delt i hovedområdene spesialkjemi (Borregaard ChemCell og Borregaard LignoTech) og finkjemi (Borregaard Synthesis). Hovedkontoret ligger i Sarpsborg. | I 2017 hadde selskapet en omsetning på ca. 4,6 milliarder kroner med rundt 1000 ansatte. Administrerende direktør er Per A. Sørlie.ChemCell er europaledende innen produksjon av spesialcellulose til kjemiske formål, blant annet fortykningsmidler i næringsmidler, lim og maling, legemidler, tekstiler som kunstsilke. De produserer også etanol og gjær fra tømmer. Produksjonen holder til i Sarpsborg og Solothurn i Sveits.LignoTech er verdensledende innen produksjon av binde- og dispergeringsmidler basert på lignin i treet, blant annet til betong, tekstilfargestoff, keramikk, plantevernmidler, oljeboreslam og kraftfôr. Produksjonen holder til i Sarpsborg og ytterligere ti land.Synthesis produserer finkjemikalier til blant annet farmasøytisk industri, næringsmidler og agrokjemi som vanillin og difenoler. Produksjonen holder til i Norge, Italia, Kina og USA. Borregaard produserer også olje, fett og proteiner til næringsmiddel- og fõrindustrien gjennom Denofa i Fredrikstad.Borregaard Vafos i Kragerø , grunnlagt i 1890 som Vafos Bruk, og Borregaard Hellefoss i Hokksund, grunnlagt i 1895, ble overtatt av Borregaard i 1983 og produserer henholdsvis tremasse til emballasjeindustri og bokpapir.Orkla Exolon i Orkanger , grunnlagt i 1962, produserer silisiumkarbid og eies av Borregaard og amerikanske Washington Mills. Historikk I 1889 kjøpte det britiske selskapet The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Borregaard gods med rett til halvparten av vannkraften i Norges vannrikeste foss, Sarpsfossen. Under ledelse av ingeniør Oscar Pedersen ble det oppført en sulfittcellulosefabrikk, en sulfittpapirfabrikk og en kraftstasjon, og det ble innkjøpt skog for å sikre tilgangen på tømmer.I Norge vokste det frem et ønske om å kjøpe hjem Borregaard, noe som lot seg realisere med pengerikeligheten under første verdenskrig. Advokat Hjalmar Wessel ledet transaksjonen, og Aktieselskapet Borregaard ble stiftet i 1918. Det nye selskapet overtok 90 prosent av aksjene i det britiske, deriblant dets virksomhet og eiendeler i Østerrike og Sverige, som senere ble solgt. Wessel ledet Borregaard til sin død i 1933, og etterfølgeren Arne Meidell var generaldirektør til 1960. I hans tid ble virksomheten utvidet til også å omfatte tekstilindustri med basis i rayon, samt en betydelig kjemisk industri, til dels med basis i sulfittsprit. I 1959 overtok Borregaard De-No-Fa og Lilleborg fra Unilever, og samme år også gruveselskapet Folldal Verk.Rein Henriksen var generaldirektør i perioden 1960–1978. I 1975 ble næringsmiddelselskapet Stabburet overtatt, i 1977 Emil Moestue AS (med datterselskapet Buskerud Papirfabrikk), og i 1984 Sætre Kjeksfabrik. I 1986 gikk Borregaard sammen med Orkla Industrier til det senere Orkla. De ble sammen med flere kjente, norske merkevarer, som Stabburet, Sætre og Lilleborg, underlagt morselskapet Orkla, og Emil Moestue ble solgt i 1990. I 1996 ble De-No-Fa utskilt fra Lilleborg og underlagt Borregaard som et eget forretningsområde for tilsetningsstoffer. I 2002 overtok Borregaard det sveitsiske treforedlingsselskapet Atizholz.18. oktober 2012 ble Borregaard skilt ut av Orkla og notert på Oslo Børs. Les mer i Store norske leksikon kjemisk industri Litteratur Bergh, Trond & Even Lange: Foredlet virke : historien om Borregaard 1889-1989, 1989, isbn 82-417-0018-0 Eksterne lenker Borregaards nettsider |
5,177 | https://snl.no/Johannes_Duns_Scotus | 2023-01-31 | Johannes Duns Scotus | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens historie,Middelalderens og renessansens filosofi | Johannes Duns Scotus var en skolastisk filosof og teolog. Han var en av middelalderens mest skarpsindige tenkere, kalt doctor subtilis. Duns Scotus var medlem av Fransiskanerordenen, og virket i Oxford, Paris og Köln. | Filosofi Han tilstrebet en syntese av de eldre fransiskaneres augustinske lære ved Giovanni di Fidanza Bonaventura med Aristoteles, som han stod mer kritisk overfor enn dominikaneren Thomas Aquinas. Aquinas hadde konstruert en monumental tankebygning som søkte å harmonisere tro og viten under intellektets førerskap.Duns Scotus ga tenkningen en annen retning. Han la mindre vekt på intellektet, det avgjørende var viljen. Guds vesen er uinnskrenket vilje, hevdet han. Det gode er godt fordi Gud vil det. Likevel har Gud frivillig bundet seg til en frelsesplan; her blir det plass for menneskets vilje, som i noen grad kan gjøre det fortjent til nåden. Fornuften er autonom på sitt område, men troen kan ikke grunnes på fornuftsbevis, den må støtte seg til religionens autoritet. Troen er en viljessak og teologien en praktisk vitenskap hvis formål er sjelens frelse.På grunn av den nye spenningen mellom tro og viten utgikk det fra Duns Scotus' lære impulser til et rikt kirkeliv. Samtidig er scotismen et forstadium for nominalismen i senmiddelalderen (og dermed indirekte for Luther), og for den nyere tids kritiske filosofi. Les mer i Store norske leksikon Fransiskanerordenen skolastikk nominalisme Litteratur Cross, Richard: Duns Scotus, 1999 Williams, Thomas, red.: The Cambridge companion to Duns Scotus, 2003 |
9,113 | https://snl.no/arbeidsgiveravgift | 2023-01-31 | arbeidsgiveravgift | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Skatter og avgifter | Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgiveren plikter å beregne, og betale inn til folketrygden, og som derved utgjør en del av folketrygdens finansiering. Arbeidsgiveren plikter selv å betale inn arbeidsgiveravgiften da det ikke sendes ut krav fra skatteetaten. | Beregning av arbeidsgiveravgift Avgiften beregnes i prosent av arbeidstakerens brutto lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag. Arbeidsgiveravgift ilegges ikke når arbeidet er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Avgiften skal innbetales til folketrygden seks ganger i året. Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften er geografisk differensiert, det vil si at satsen varierer etter hvor i landet bedriften ligger, fra 0 prosent i Finnmark og Nord-Troms til 14,1 prosent i sentrale områder. Dersom bedriften har virksomhet i mer enn en kommune, er hovedregelen at selskapet skal betale arbeidsgiveravgift etter den satsen som er gjeldene i kommunen selskapet er registrert. Les mer i Store norske leksikon avgift skatt folketrygden arbeidsgiver Eksterne lenker Skatteetaten: Arbeidsgiveravgift |
7,754 | https://snl.no/Cambridgeshire_-_fylke_i_England | 2023-01-31 | Cambridgeshire
(fylke i England) | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi | Cambridgeshire er et fylke og grevskap i Storbritannia, i England. Fylket hadde 804 841 innbyggere ved folketellingen i 2011 og et areal på 3387 kvadratkilometer. Administrasjonssentrum er Cambridge, mens den største byen er Peterborough. Grevskapet ble dannet i 1974, omfatter de tidligere grevskapene Cambridgeshire og Huntingtonshire, samt områdene Soke of Peterborough og Isle of Ely. | Den sørlige del av fylket består av lave bakker og åsdrag på krittgrunn, med spredt skog; i nord ligger et flatt, fruktbart land, The Fens. Området var tidligere havbunn, og er først i historisk tid blitt drenert og dyrket opp. Over den tidligere havbunnen rager enkelte høyere partier, blant annet Isle of Ely. Gjennom fylket renner elvene Great Ouse og Nen, delvis gjennom kunstige løp.Cambridgeshire er et av de beste korndistrikter i England, også fordi klimaet er tørrere enn ellers i landet. Frukt, grønnsaker og meieriprodukter er også viktige. Industrien er konsentrert til Peterborough med mekanisk industri og Cambridge med elektronisk industri. Duxford har stort flymuseum. Les mer i Store norske leksikon England – lokale myndigheter Storbritannia |
5,966 | https://snl.no/Plateaux_des_Causses | 2023-01-31 | Plateaux des Causses | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Frankrikes geografi | Plateaux des Causses er et høyslettelandskap i Frankrike som ligger i sørlige del av Massif central, i departementene Aveyron og Lozère. Området ligger omtrent 700–1100 meter over havet, og har et areal på omtrent 5000 kvadratkilometer. | Landskapet består av flattliggende lag av jurakalk og ligner karstlandskapene med sine huler og underjordiske vannløp. Dype elvedaler deler opp landskapet i atskilte flater, hvorav den største er Causses Méjean mellom Tarn og Jonte. Her ligger områdets høyeste fjell, Mont Argoual med sine 1567 meter over havet.Causses er fattig på vegetasjon. Les mer i Store norske leksikon Frankrike Frankrikes geografi Massif Central |
12,264 | https://snl.no/Frederik_B%C3%A6tzmann | 2023-01-31 | Frederik Bætzmann | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Avisredaktører | Frederik Bætzmann var en norsk journalist og redaktør, først i Dagbladet og senere i Aftenposten. Han hadde utdannelse i språk, litteratur og kunst i Italia og Frankrike, og var ansatt ved Universitetsbiblioteket i 1860-årene. Deretter arbeidet han i Ditmar Meidells Aftenbladet 1867–1871, og kom i 1871 til Dagbladet som redaktør H. E. Berners nærmeste medarbeider. Han var fra 1878 korrespondent i Paris for flere nordiske blad. | I 1883 kalte en krets opposisjonelle venstremenn Bætzmann hjem og plasserte ham som Dagbladets redaktør. Han fratrådte imidlertid allerede etter en måned, da han ikke hadde det samme syn på Venstres politikk som partiet under Johan Sverdrups ledelse.Frederik Bætzmann ble senere ansatt i Aftenposten og var blant annet Paris-korrespondent, men trådte i 1892 inn som politisk redaktør under Amandus Schibsteds ledelse. Bætzmann var redaktør til 1908, da han flyttet til Roma. I 1911 utgav han Italiens frihedskamp. |
6,698 | https://snl.no/Johan_Fredrik_Ellefsen_-_forfatter | 2023-01-31 | Johan Fredrik Ellefsen
(forfatter) | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Norges litteratur 1900-1960 | Johan Fredrik Ellefsen var en norsk forfatter. Han ble cand.oecon. i 1911, og var sekretær i Det Norske Videnskapsakademi fra 1916 til 1919. | Debutboken Doktor Friis (1914) handler om motsetningen mellom en høyt utviklet sjel og den brutale livskamp. Om livsangst handler også fortellingen Advokat Wagner (1917), men her er konflikten løst ved hjelp av kjærligheten.Ellefsen virket også som litteraturkritiker i dagspressen. Les mer i Store norske leksikon Norges litteraturhistorie Litteratur Wildhagen, F.C.: J.E.: vennen og forfatteren, 1961 |