Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split3

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1934

2023-02-04

Filosofiåret 1934

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1934', 'Kategori:Politikk i 1934', 'Kategori:Vitenskap i 1934']

Filosofiåret 1934 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1934.

Filosofiåret 1934 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1934. == Hendelser == == Publiseringer == == Fødsler == == Referanser ==

Filosofiåret 1934 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1934.

https://no.wikipedia.org/wiki/Qi_Huaiyuan

2023-02-04

Qi Huaiyuan

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kinesiske diplomater', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Qi Huaiyuan (forenklet kinesisk: 齐怀远, opprinnelig Xia Xiong; født i januar 1930 i Shanghai i Kina, død 14. januar 2022 i Beijing) var en kinesisk diplomat og politiker som var direktør Kontoret for utenrikssaker under Statsrådet fra 1991 til 1994. Før det var han assisterende utenriksminiser i 1984 og viseutenriksminister i 1985, og før det talsperson for utenriksministeriet fra 1983 og 1984. Han var medlem av Det kinesiske folks 9. politisk rådgivende konferanses stående komité. Han var alternerende medlem av Kinas kommunistpartis 13. sentralkomité og medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité.

Qi Huaiyuan (forenklet kinesisk: 齐怀远, opprinnelig Xia Xiong; født i januar 1930 i Shanghai i Kina, død 14. januar 2022 i Beijing) var en kinesisk diplomat og politiker som var direktør Kontoret for utenrikssaker under Statsrådet fra 1991 til 1994. Før det var han assisterende utenriksminiser i 1984 og viseutenriksminister i 1985, og før det talsperson for utenriksministeriet fra 1983 og 1984. Han var medlem av Det kinesiske folks 9. politisk rådgivende konferanses stående komité. Han var alternerende medlem av Kinas kommunistpartis 13. sentralkomité og medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité. == Liv og virke == === Bakgrunn === Qi var født i Shanghai, men hans hjemstavn var i Ezhou i provinsen Hubei. I 1947 begynte han på Tsinghuauniversitetet der han tok hovedeksamen i mekanikkfakultetet. Året etter studerte han ved Nord-Kina Renmin-universitet, og ble der medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i november. I 1950 tok han eksamen fra Harbin fremmedspråkskole. === Karriere === Qi Huaiyuan begynte i utenrikstjenesten i 1950 og virket primært i Øst-Tyskland. Under Kulturrevolusjonen ble han i 1969 sendt til Syvende mai-kaderskoler for å gjøre gårdsarbeid. Han ble hentet inn igjen i 1971 og arbeidet i Det kinesiske folks selskap for vennskap med fremmede land. Han var så ved den kinesiske ambassade til Øst-Tyskland fra 1974 til januar 1983. Da ble han direktør for utenriksministeriets informasjonsavdeling, i tillegg til å være pressetalsmann for utenriksministeriet. Han steg i gradene til å bli assisterende utenriksminister i august 1984 og viseutenriksminister i mars 1986. I august 1991 ble han utnevnt til direktør for Statsrådets kontor for den sentrale arbeidskomite for utenrikssaker, og ble i denne stillingen til november 1994. Han var også president for Det kinesiske folks selskap for vennskap med fremmede land fra mai 1994 til oktober 2000.Han gikk av med pensjon i januar 2004. Han døde av sykdom i Beijing den 14. januar 2022, rammet av covid-19. == Referanser ==

Qi Huaiyuan (, opprinnelig Xia Xiong; født i januar 1930 i Shanghai i Kina, død 14. januar 2022 i Beijing) var en kinesisk diplomat og politiker som var direktør Kontoret for utenrikssaker under Statsrådet fra 1991 til 1994.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kriminalreporter_Jones

2023-02-04

Kriminalreporter Jones

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1940', 'Kategori:Kriminalfilmer', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Thrillerfilmer']

Kriminalreporter Jones (originaltittel: Foreign Correspondent) er en amerikansk thriller fra 1940 regissert av Alfred Hitchcock.

Kriminalreporter Jones (originaltittel: Foreign Correspondent) er en amerikansk thriller fra 1940 regissert av Alfred Hitchcock. == Rolleliste == Joel McCrea - John Jones Laraine Day - Carol Fisher Herbert Marshall - Stephen Fisher George Sanders - ffolliott Albert Basserman - Van Meer Robert Benchley - Stebbins Edmund Gwenn - Rowley Eduardo Ciannelli - Mr. Krug Harry Davenport - Mr. Powers Martin Kosleck - Tramp == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kriminalreporter Jones på Internet Movie Database (no) Kriminalreporter Jones hos Filmfront (sv) Kriminalreporter Jones i Svensk Filmdatabas (da) Kriminalreporter Jones i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Kriminalreporter Jones på Allociné (nl) Kriminalreporter Jones på MovieMeter (en) Kriminalreporter Jones på AllMovie (en) Kriminalreporter Jones på Turner Classic Movies (en) Kriminalreporter Jones på Rotten Tomatoes

Kriminalreporter Jones (originaltittel: Foreign Correspondent) er en amerikansk thriller fra 1940 regissert av Alfred Hitchcock.

https://no.wikipedia.org/wiki/Allison_Abbe

2023-02-04

Allison Abbe

['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']

Allison Aaricka MacLaren Abbe (født 15. februar 1996) er en amerikansk fotballspiller som spiller for Vålerenga.Hun har tidligere spilt profesjonelt for Nea Salamis på Kypros, og AIK i Sverige.16. januar 2023 ble det kjent at hun hadde signert en toårskontrakt med Vålerenga.

Allison Aaricka MacLaren Abbe (født 15. februar 1996) er en amerikansk fotballspiller som spiller for Vålerenga.Hun har tidligere spilt profesjonelt for Nea Salamis på Kypros, og AIK i Sverige.16. januar 2023 ble det kjent at hun hadde signert en toårskontrakt med Vålerenga. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Allison Abbe – FootballDatabase.eu (en) Allison Abbe – Soccerway (de) Allison Abbe – Soccerdonna (en) Allison Abbe – FBref

|mål2=0|kamper2=8|kamper3=0|år2=2022|år1=2021–2022|mål3=0|klubb1=Nea Salamis|draktnummer=|posisjon=Vingback, Kant|nasjonalitet=USA|beskjeftigelse=Fotballspiller|år3=2023–|klubb2=AIK|kloppdatert=16. januar 2023|ungdomsklubb1=Cincinnati Bearcats|ungdomskamper1=18|ungdomsår1=2014|ungdomsmål1=0|ungdomsklubb2=Ball State University|ungdomsår2=2016–2018|ungdomskamper2=53|ungdomsmål2=6}}

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Family_Closet

2023-02-04

The Family Closet

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Family Closet er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av John B. O'Brien.

The Family Closet er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av John B. O'Brien. == Skuespillere == Holmes Herbert som Alfred Dinsmore Alice Mann som Louise Dinsmore Kempton Greene som Ned Tully Byron Russell som J. Wesley Tully Josephine Frost som Mrs. Tully Walter Ware som Charles Purcell John Webb Dillion som Denis J. McMurty Verne Layton som Lowell Winthrope == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata

The Family Closet er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av John B. O'Brien.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fifth_Form_at_St._Dominic%E2%80%99s_(film)

2023-02-04

The Fifth Form at St. Dominic’s (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']

The Fifth Form at St. Dominic's er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av A. E. Coleby.

The Fifth Form at St. Dominic's er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av A. E. Coleby. == Skuespillere == Sam Austin som Ben Cripps Clifford Cobbe som Mr. Rastle Percy Field som Horace Wrayford Ralph Forbes som Oliver Greenfield William Freshman som Loman Douglas Phair som Tony Pembury Milton Royce som Mr. Jellicot == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fifth Form at St. Dominic's på Internet Movie Database

The Fifth Form at St. Dominic's er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av A.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fifty_Candles

2023-02-04

Fifty Candles

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Fifty Candles er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Irvin Willat.

Fifty Candles er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Irvin Willat. == Handling == Filosofen Hung Chin Chung blir deportert fra Hawaii til hjemlandet Kina, hvor han risikerer å bli drept. Den amerikanske millionæren Henry Drew tilbyr seg å hjelpe Hung, men bare hvis den unge filosofen går med på å arbeide for ham de neste tjue årene. Raseriet over hans egen ydmykelse ulmer i Hung gjennom hele hans trelldom. Mot slutten av kontrakten hans seiler Hung til San Francisco, California, sammen med Drew og hans kone. På vei dit er også en av Drews forretningsforbindelser, Ralph Coolidge, som er forelsket i Mary-Will Tellfair - millionærens stenograf. Kort tid etter ankomsten blir imidlertid Drew knivstukket og dør. Mistankene faller snart på Ralph, eieren av den kinesiske dolken som er identifisert som mordvåpenet. == Skuespillere == Bertram Grassby som Hung Chin Chung Marjorie Daw som Mary-Will Tellfair Ruth King som Carlotta Drew Wade Boteler som Mark Drew William A. Carroll som Henry Drew George Webb som Dr. Parker Dorothy Sibley som Mah Li Edmund Burns som Ralph Coolidge == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Fifty Candles på Internet Movie Database

Fifty Candles er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Irvin Willat.Catalog|besøksdato=2023-01-17|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fighter_(1921)

2023-02-04

The Fighter (1921)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Fighter er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Henry Kolker.

The Fighter er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Henry Kolker. == Skuespillere == Conway Tearle som Caleb Conover Winifred Westover som Dey Shevlin Arthur Housman som Blacardo Ernest Lawford som Caine George Stewart som Jack Standish Warren Cook som Burke Helen Lindroth som Mrs. Hawarden == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata

The Fighter er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Henry Kolker.Catalog|besøksdato=2023-01-17|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fightin%E2%80%99_Mad

2023-02-04

Fightin’ Mad

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Fightin' Mad er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Joseph Franz.

Fightin' Mad er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Joseph Franz. == Skuespillere == William Desmond som Bud McGraw Virginia Brown Faire som Peggy Hughes Doris Pawn som Eileen Graham Rosemary Theby som Nita de Garma Joseph J. Dowling som James McGraw W.E. Lawrence som Francisco Lazaro Emmett King som Howard Graham == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata

Fightin' Mad er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Joseph Franz.Catalog|besøksdato=2023-01-17|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fighting_Lover

2023-02-04

The Fighting Lover

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Fighting Lover er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Fred LeRoy Granville.

The Fighting Lover er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Fred LeRoy Granville. == Handling == Andrew Forsdale satser 10 000 dollar på at vennen hans, Ned Randolph, kommer til å bli forelsket i en av tre unge kvinner i løpet av bare 30 dager. Vic Ragner, en felles venn, blir også involvert i veddemålet deres. De potensielle kandidatene er Helen Leigh, Anna Hughes og Julia Gunther, og Andrew blir uventet interessert i Helen. Men under et helgebesøk i hjemmet til Andrews tante mistenkes de tre kvinnene for å være i lag med tyver som har stjålet en verdifull diamant og myrdet Vic. Samtidig blir Ned interessert i Anna. == Skuespillere == Frank Mayo som Andrew Forsdale Elinor Hancock som Mrs. Lydia Graham Gertrude Olmstead som Jean Forsdale Jackson Read som Ned Randolph Colin Kenny som Vic Ragner Jacqueline Logan som Helen Leigh Joseph Singleton som Quig Munday Ruth Ashby som Anna Hughes == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fighting Lover på Internet Movie Database

The Fighting Lover er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Fred LeRoy Granville.Catalog|besøksdato=2023-01-17|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Finders_Keepers_(1921)

2023-02-04

Finders Keepers (1921)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Finders Keepers er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Otis B. Thayer.

Finders Keepers er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Otis B. Thayer. == Handling == Amy Lindel, som sang i kirke-koret helt til hun reiste til storbyen for å tjene mer penger på stemmen sin, opplever at kabaret-sang er det beste hun kan. Hun sjarmerer en mann, men hun blir også beundret av en mindre hederlig mann som planter stjålne diamanter på henne. Dette får politiet til å bryte seg inn hos henne og kjæresten hennes, for å ransake Amy. Men en fortvilet Amy, skamfull over arrestasjonen, vurderer å begå selvmord. Men kjæresten hennes forsøker å redde henne, sørge for at hun blir frikjent, og deretter gjøre henne til hans egen kone. == Skuespillere == Edmund Cobb som Paul Rutledge Violet Mersereau som Amy Lindel Dorothy Bridges som Oliva Satterlee Verne Layton som Hobart Keith S. May Stone som Mrs. Satterlee == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Finders Keepers på Internet Movie Database

Finders Keepers er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Otis B. Thayer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fine_Feathers_(1921)

2023-02-04

Fine Feathers (1921)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Fine Feathers er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Fred Sittenham.

Fine Feathers er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Fred Sittenham. == Handling == Bob Reynolds er en ung bygningsingeniør som bor sammen med sin attraktive kone Jane i en gammel bungalow på Staten Island. En dag mottar Bob et brev fra John Brand, en smart men samvittighetsløs kapitalist som han ble kjent med på college. Han inviterer Bob på besøk hjem til seg, og Bob tilbyr ham et større beløp hvis han aksepterer å bruke sement av dårligere kvalitet ved en demning som Bobs firma er i ferd med å bygger. Etter å ha slitt en kort stund med sin egen samvittighet aksepterer den unge mannen dette forslaget. To år går senere nyter Bob og Jane fremdeles deres nye velstand. Men John Brand misliker imidlertid å se den unge mannen nyte rikdommen, og han overtaler Bob til å spille på aksjer som han manipulerer til den unge mannen har blitt økonomisk utslettet. Jane anklager Brand for bevisst å ha ødelagt for ektemannen hennes. Fordi han er fascinert av henne, samtykker Brand i å hjelpe dem. Men på dette tidspunktet får de beskjed om at den store demningen bygd ett par år tidligere med den dårlige sementen har gått i stykker, og hundrevis av mennesker har mistet hjemmene deres og alt de eier. == Skuespillere == Eugene Pallette som Bob Reynolds Claire Whitney som Jane Reynolds Thomas W. Ross som Dick Meade Warburton Gamble som John Brand June Elvidge som Mrs. Brand == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata

Fine Feathers er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Fred Sittenham.Catalog|besøksdato=2023-01-17|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fire_Cat

2023-02-04

The Fire Cat

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Fire Cat er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Norman Dawn.

The Fire Cat er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Norman Dawn. == Handling == Dulce bor sammen med moren sin i Andesfjellene og blir tilbedt av Pancho - en halvt indianer. Men Gringo Burke, en amerikansk overløper, raner og dreper moren hennes. Dulce anklager deretter Pancho for feighet, og sverger på å ta hevn. == Skuespillere == Edith Roberts som Dulce Walter Long som Gringo Burke Eagle Eye som Cholo Pete Olga D. Mojean som Alvarez Beatrice Dominguez som Margarita Arthur Jasmine som Pancho Wallace MacDonald som David Ross == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fire Cat på Internet Movie Database (en) The Fire Cat på AllMovie

The Fire Cat er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Norman Dawn.Catalog|besøksdato=2023-01-17|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Steropinae

2023-02-04

Steropinae

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1863', 'Kategori:Sandbiller']

Steropinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.

Steropinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Middelsstore (gjerne 5-7 millimeter), avlange, brunlige sandbiller. Antennene er trådformede og tynne. == Levevis == Gruppen finnes særlig i regnskog, ofte nær vann. == Utbredelse == Slektene er utbredt fra Hellas i vest til Vietnam i øst, og i Nord-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Steropinae Jacquelin du Val, 1863 Slekten Anisotria Young, 1984 - Nord-Amerika Anisotria shooki Young, 1984 Slekten Steropes Steven, 1806 - Palearktis, Vietnam Steropes caspius Steven, 1806 Steropes colasi Abdullah, 1966 Steropes hercules Telnov, 2006 Steropes latifrons Sumakov, 1908 Steropes obscurans Pic, 1894 Steropes pici Abdullah, 1966 Steropes popei Abdullah, 1966 Steropes vonhayekae Abdullah, 1966 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Steropinae hos Fauna Europaea (en) Steropinae hos Fossilworks (en) Steropinae hos ITIS (en) Kategori:Steropinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Steropinae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]

Steropinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tomoderinae

2023-02-04

Tomoderinae

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1961', 'Kategori:Sandbiller']

Tomoderinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.

Tomoderinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Små til middelsstore, avlange, brunlige, maurlignende sandbiller. Antennene er trådformede og tynne. Pronotum er vanligvis kraftig innsnevret i midten (timeglass-formet). == Levevis == Disse billene er altetere og kan finnes på skogbunnen i regnskog, i hule trær, ved vann, eller sammen med maur. Det finnes både dag- og nattaktive arter. == Utbredelse == Slektene er utbredt fra Hellas i vest til Vietnam i øst, og i Nord-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Tomoderinae Bonadona, 1961 Slekten Bogosus Pic, 1894 Slekten Derarimus Bonadona, 1978 (usikker plassering) Slekten Elgonidium Basilewsky, 1954 Slekten Holcopyge Champion, 1890 Slekten Macrotomoderus Pic, 1901 Slekten Pseudotomoderus Pic, 1892 Slekten Rimaderus Bonadona, 1978 Slekten Tomoderus LaFérte-Sénectére, 1849 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Tomoderinae hos Fauna Europaea (en) Tomoderinae hos Fossilworks (en) Tomoderinae hos ITIS (en) Kategori:Tomoderinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Tomoderinae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]

Tomoderinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.

https://no.wikipedia.org/wiki/Vedblomsterbiller

2023-02-04

Vedblomsterbiller

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Blomsterbiller']

Vedblomsterbiller (Scraptiinae) er en underfamilie av biller som er vanlige å finne på blomster. Disse billene ligner på broddbiller (Mordellidae) eller på visse vedborere (Melandryidae). Larvene lever i død ved.

Vedblomsterbiller (Scraptiinae) er en underfamilie av biller som er vanlige å finne på blomster. Disse billene ligner på broddbiller (Mordellidae) eller på visse vedborere (Melandryidae). Larvene lever i død ved. == Utseende == Små til middelsstore (1 – 13,5 mm, de fleste 2 – 6 mm), avlange biller. Oversiden er kledt med korte hår og er matt på grunn av kraftig mikroskulptur. På farge er de gulaktige, brunlige, eller svarte, brystskjoldet er av og til rødt. Billenes underside er mer hvelvet enn oversiden, sett fra siden kan de nærmest beskrives som bananformede. Hodet er forholdsvis lite og rundt og holdes nedoverrettet, slik at det er lite synlig ovenfra når billen er i live (biller i samlinger er som oftest preparert med hodet fremstrakt). Fasettøynene er ovale, hos underfamilien vedblomsterbiller er de innskåret i fremkanten. Antennene er omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen, 11-leddete, fortykkede mot spissen, men uten en tydelig kølle. Hos underfamilien blomsterbiller (Anaspidinae) er de svarte med gul rot. Hodet er skarpt innsnevret bakerst, særlig hos underfamilien blomsterbiller, som har en tydelig "krage". Brystskjoldet er vanligvis bredere enn langt, ved roten like bredt som dekkvingene. Sidene er rundede, sidekantene er antydede bakerst, men helt utvisket lenger framme. Dekkvingene er avlange og noe flate. I motsetning til hos broddbiller (Mordellidae) dekker de hele bakkroppen. De mangler punktrekker, men har som oftest en markert, tverr-rynket mikroskulptur. Beina er nokså lange, særlig føttene (tarsene). For- og mellomføttene er fem-leddet, bakføttene fire-leddet. Hos underfamilien blomsterbiller (Anaspidinae) har mellom- og bakbeina avflatede, brede lår og legger. Leggene har et par lange, lyse sporer ytterst. Bakføttene (metatarsi) er lengre enn leggene (tibiae), fotleddene er sylindriske og gradvis smalere og kortere utover. Det innerste fotleddet alene er nesten like langt som leggen. På forføttene er to av leddene tolappede. Larvene er avlange, lyse, med nokså lange bein. == Levevis == Larvene lever i morken, død ved eller under barken på døde trær. De voksne billene finner man ofte på blomster, for eksempel ulike skjermplanter og mjødurt, der de spiser pollen. Disse små, slanke billene er livlige og kjappe. == Systematisk inndeling / Norske arter == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien blomsterbiller, Scraptiidae Mulsant, 1856 Underfamilien vedblomsterbiller, Scraptiinae Mulsant, 1856 Stammen Allopodini - 10 arter, Nord- og Mellom-Amerika Slekten AllopodaLeConte, 1866 - 3 arter, Nye verden Slekten Evalces Champion, 1889 Slekten Pseudoscraptia Wollaston, 1867 Stammen Scraptiini Mulsant, 1856 Slekten †Archescraptia Abdullah, 1964 Slekten Biophida Pascoe, 1860 - 18 arter, Afrika Slekten Biophidina Champion, 1916 Slekten Canifa LeConte, 1866 - 10 arter, Nye verden Slekten Egydiella Reitter (usikker plassering) Slekten Neoscraptia Fender, 1946 Slekten Nothotelus Broun, 1914 - 3 arter, New Zealand Slekten †Palaeoscraptia Abdullah, 1964 Slekten Pectotoma Hatch, 1965 Slekten Phytilea Broun, 1893 - én art, New Zealand Slekten Scraptia Latreille, 1807 - ca. 160 arter, kosmopolittisk, i Norge: Scraptia fuscula Müller, 1821 Slekten Tolmetes Slekten Trotomma Kiesenwetter, 1851 - 8 arter Slekten Trotommidea Reitter, 1883 - 3 arter Slekten Xylophilostenus Lea, 1917 - én art, Tasmania == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == Scraptia fuscula: [1]. Larve: [2] (no) vedblomsterbiller hos Artsdatabanken (en) vedblomsterbiller hos Fauna Europaea (en) vedblomsterbiller hos Fossilworks (en) vedblomsterbiller hos ITIS (en) Kategori:Scraptiinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Scraptiinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Vedblomsterbiller (Scraptiinae) er en underfamilie av biller som er vanlige å finne på blomster. Disse billene ligner på broddbiller (Mordellidae) eller på visse vedborere (Melandryidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Afreminae

2023-02-04

Afreminae

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1985', 'Kategori:Blomsterbiller']

Afreminae er en gruppe av biller som kanskje bør plasseres i familien blomsterbiller (Scraptiidae).

Afreminae er en gruppe av biller som kanskje bør plasseres i familien blomsterbiller (Scraptiidae). == Utbredelse == Gruppen er utbredt i det sørlige Afrika (Zimbabwe). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien blomsterbiller, Scraptiidae Mulsant, 1856 Underfamilien Afreminae Levey, 1985 (usikker plassering) Slekten Afremus Levey, 1985 Afremus madgei Levey, 1985 Afremus pickeri Levey, 1985 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Afreminae hos Fossilworks (en) Afreminae hos ITIS Afreminae – detaljert informasjon på Wikispecies

Afreminae er en gruppe av biller som kanskje bør plasseres i familien blomsterbiller (Scraptiidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1206

2023-02-04

Filosofiåret 1206

['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1206', 'Kategori:Politikk i 1206', 'Kategori:Vitenskap i 1206']

Filosofiåret 1206 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1206.

Filosofiåret 1206 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1206. == Fødsler == 1193-1206: Albertus Magnus, tysk filosof, teolog og naturvitenskapsmann (død 1280) == Dødsfall == == Referanser ==

Filosofiåret 1206 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1206.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pinaxister

2023-02-04

Pinaxister

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Stumpbiller']

Pinaxister er en slekt av stumpbiller.

Pinaxister er en slekt av stumpbiller. == Utseende == Små (ca. 1,5 millimeter), bredt ovale, fint hårete, blanke, rødbrune stumpbiller. == Levevis == Denne gruppen er myrmekofiler, det vil si at de lever sammen med maur i slekten Pheidole i reirene/tuene deres. == Utbredelse == Slekten er utbredt i det sørlige USA (Texas, Arizona) og Mellom-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien stumpbiller (Histeroidea) Familien stumpbiller, Histeridae Gyllenhal, 1808 Underfamilien maurstumpbiller, Haeteriinae Marseul, 1857 – ikke i Norge, bør trolig regnes til storstumpbillene. 111 alekter. Slekten Pinaxister Reichensperger, 1939 Pinaxister decipiens (Horn, 1883) Pinaxister henricischmidti Reichensperger, 1939 Pinaxister peninsularis (Mann, 1924) Pinaxister setiger (J. E. LeConte, 1860) == Kilder == Caterino, M.S. 2002. Histeridae, Clown Beetles på Tree of life == Eksterne lenker == AntWiki - Pinaxister [1](en) Pinaxister i Encyclopedia of Life (en) Pinaxister i Global Biodiversity Information Facility (en) Pinaxister hos ITIS

Pinaxister er en slekt av stumpbiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Brandsegg_Nyg%C3%A5rd

2023-02-04

Michael Brandsegg Nygård

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger å wikifiseres', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 2005', 'Kategori:Ishockeyspillere for Mora IK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Nøytralitet', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Michael Brandsegg-Nygård (født 5. oktober 2005, også kjent som Drosja jr eller bare Drosj) er en norsk ishockeyspiller som fra 2022 spiller for Mora IK etter å ha spilt i Vålerenga Hockey. Han er sønn av den norske ishockeyspilleren Kjell Richard Nygård (bedre kjent som Ricky) som har spilt nærmere 750 kamper for vålerenga.

Michael Brandsegg-Nygård (født 5. oktober 2005, også kjent som Drosja jr eller bare Drosj) er en norsk ishockeyspiller som fra 2022 spiller for Mora IK etter å ha spilt i Vålerenga Hockey. Han er sønn av den norske ishockeyspilleren Kjell Richard Nygård (bedre kjent som Ricky) som har spilt nærmere 750 kamper for vålerenga. === Tidlig karriere === Michael viste alltid fram sitt lovende talent, allerede som 13 åring fikk Michael vist seg litt fram for Vålerenga u16 hvor han spilte 4 kamper og endte opp med 3 målpoeng (2 mål 1 assist) Michael fortsatte å imponere alle medspillere å trenere hvor han sesongen senere (som 14 åring) spilte 15 kamper for Vålerenga u18 hvor han endte med 7 målpoeng (3 mål og 4 assist) men det var ikke akkurat hvor Michael viste seg fram mest, det var nemlig for Vålerenga u16 hvor han også spilte 15 kamper, men her endte han på 30 målpoeng (14 mål og 16 assist). Michael trengte bare å vente en sesong før han fikk sin debut for Vålerenga u21, men selvom han bare spilte 2 kamper i en sesong hvor Covid 19 stoppet sesongen imponerte han svær for Vålerenga u18 hvor han endte med 21 målpoeng (16 mål og 5 assist) på bare 8 kamper, det er en stor prestasjon for hvem som helt i ligaen, men spesielt for unge Michael som skulle fylle 15 midt i sesongen. Neste sesong er sesongen hvor Michael får gjennombruddet, han får sjansen til å spille fast u20 allerede som 15 åring denne sesongen kom poengene til Michael hvor han på 7 u18 kamper fikk han 19 målpoeng (10 mål 9 assist) på u20 nivå var prestasjonene større. På 25 kamper endte Michael på hele 42 poeng (24 mål 18 assist) men ett av de største høydepunktet i Michael sin hockey karriere kom i NM finalen med u20 hvor han i overtid scorer målet som gjør at Vålerenga u20 vinner Norges Mesterskapet i ishockey. Det å vinne NM med u20 var ikke det eneste høydepunktet for Michael denne sesongen, allerede en måned etter å ha fylt 16 gjorde Michael sin A-lags debut, Michael fikk 8 kamper på A-laget og med svært lite spilletid i de fleste kampene fikk Michael aldri sitt første mål for moderklubben. === Et svensk eventyr === Etter en enorm fjor sesong var alle spente på om Michael kom til å signere en kontrakt med Vålerenga sitt A-lag eller ta steget ut av lille hockey Norge og til en klubb i utlandet. Valget Michael tokk var å flytte hjemme fra og flytte inn i en leilighet i Mora med kompis og lagkamerat Lukas Pettersen Finkenhagen. Mange trodde at Michael ville bruke litt tid på å bli vant til det å bo alene og en helt ny liga, men som Michael alltid gjør viser han hvor god han er før julen 2022 hadde Michael 29 målpoeng (13 mål 16 assists) på 26 kamper i Sveriges hardeste junior liga J20. Kun en uke etter at Michael fylte 17 fikk han beskjed om at han skulle være med Mora sitt A-lag og få gjøre sin debut i HockeyAllsvenskan som er nest høyeste nivået i svensk hockey. Michael viste seg bra fram og har siden debuten fått 11 kamper hvor han står med 3 poeng (1 mål og 2 assist). === Landslaget === Ingen innenfor Norskhockey hadde glemt hvem Michael var, etter en ordentlig bra start i mora ble Michael sammen med sin lagkamerat Petter Vesterheim tatt ut til Norges A-Landslag i Meca hockeygames kun en måned etter 17 årsdagen. Michael imponerte svær selvom han endte med 2 kamper og ingen målpoeng. Men det var ikke alt han skulle med det norske hockey landslaget denne sesongen siden 1 måned senere var det duket for u20 vm hvor vinneren av turneringen rykker opp ril den største divisjonen og kommer til å møte de største hockey nasjonene i verden. Turneringen starter ikke helt som Michael skulle ønske men tar seg opp etterhvert og viser seg fram i den kampen det gjelder mest, nemlig Norge mot Kasakhstan, dette er en kamp hvor Norge trenger å vinne eller spille uavgjort for å rykke opp, og på tross av at Michael kanskje ikke hadde den turneringen han ønsket får han 3 viktige målpoeng (1 mål 2 assist) i en 5-3 seier som var mer en nokk for at Norge Skulle klare å rykke opp til A VM i 2023. == Referanser == Nitten: https://www.nitten.no/blogg/michael-17-debuterte-for-mora-egentlig-litt-overrasket Tv2: https://www.tv2.no/a/15356007 https://www.tv2.no/a/15262039 VårtOslo: https://vartoslo.no/allsvenskan-bydel-gamle-oslo-jordal-amfi/valerenga-gutten-michael-17-med-hockeysukess-i-sverige-det-har-gatt-mye-raskere-enn-jeg-dromte-om/415400 == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata

Michael Brandsegg-Nygård (født 5. oktober 2005, også kjent som Drosja jr eller bare Drosj) er en norsk ishockeyspiller som fra 2022 spiller for Mora IK etter å ha spilt i Vålerenga Hockey.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sphaerobathyscia

2023-02-04

Sphaerobathyscia

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Mycelbiller', 'Kategori:Slovenias insekter']

Sphaerobathyscia er en gruppe av mycelbiller.

Sphaerobathyscia er en gruppe av mycelbiller. == Utseende == == Levevis == Arten lever i huler. == Utbredelse == Arten er utbredt i huleområder i Slovenia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien mycelbiller, Leiodidae Fleming, 1821 Underfamilien kadaverbiller, Cholevinae Stammen Leptodirini Lacordaire, 1854 - ca. 185 slekter, maurlignende Understammen Bathysciotina Slekten Sphaerobathyscia J. Müller, 1917 Sphaerobathyscia hoffmanni (Motschulsky, 1856) == Referanser == == Kilder == Leiodidae i Tree of life == Eksterne lenker == (en) Sphaerobathyscia i Global Biodiversity Information Facility

Sphaerobathyscia er en gruppe av mycelbiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hypochraeus

2023-02-04

Hypochraeus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Køllebiller']

Hypochraeus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.

Hypochraeus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller. == Utseende == Små, avlange, blanke, brunrøde køllebiller. Hode, pronotum og dekkvinger er rundede, bakkroppen forholdsvis lang. == Levevis == De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Underfamilien køllebiller, Pselaphinae Overstammen Batrisitae Gruppen Batrisini Reitter, 1882 Understammen Batrisina Reitter, 1882 Slekten Hypochraeus Raffray, 1904 Hypochraeus browni Chandler, 2001 Hypochraeus granosus Raffray, 1904 Hypochraeus humeralis (Raffray, 1894) Hypochraeus obesus (Raffray, 1894) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hypochraeus i Global Biodiversity Information Facility Hypochraeus – detaljert informasjon på Wikispecies

Hypochraeus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paliger

2023-02-04

Paliger

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1918', 'Kategori:Indias insekter', 'Kategori:Køllebiller']

Paliger er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.

Paliger er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur. == Utseende == Små, nærmest pæreformede køllebiller. Antennene består tilsynelatende av bare ett, klubbeformet ledd. Hodet er lengre enn bredt med små fasettøyne, pronotum rundet, noe lengre enn bredt, dekkvingene kraftig utvidet bakover, nokså korte. == Levevis == Sannsynligvis er alle medlemmene i gruppen Clavigeritae knyttet til maur (de er myrmekofiler). == Utbredelse == Slekten er utbredt i India. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Underfamilien køllebiller, Pselaphinae Overstammen Clavigeritae Gruppen Clavigerini Leach, 1815 Understammen Clavigerodina Schaufuss, 1882 Slekten Paliger Wasmann, 1918Paliger latirostris Wasmann, 1918 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paliger i Global Biodiversity Information Facility Paliger – detaljert informasjon på Wikispecies

Paliger er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.

https://no.wikipedia.org/wiki/Petalozethopsis

2023-02-04

Petalozethopsis

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1960', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:Madagaskars insekter']

Petalozethopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.

Petalozethopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller. == Utseende == == Levevis == == Utbredelse == Arten er kjent fra Madagaskar. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Underfamilien køllebiller, Pselaphinae Overstammen Euplectitae Gruppen Bythinoplectini Schaufuss, 1890 Understammen Bythinoplectina Schaufuss, 1890 Slekten Petalozethopsis Jeannel, 1960Petalozethopsis andriai Jeannel, 1960 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Petalozethopsis i Global Biodiversity Information Facility Petalozethopsis – detaljert informasjon på Wikispecies

Petalozethopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Amudrocerus

2023-02-04

Amudrocerus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:Malaysias insekter']

Amudrocerus er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.

Amudrocerus er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller. == Utseende == == Levevis == De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Malaysia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Underfamilien køllebiller, Pselaphinae Overstammen Euplectitae Gruppen Trichonychini Reitter, 1882 Understammen Trimiina Bowman, 1934 Slekten Amudrocerus Raffray, 1894Amudrocerus grandiceps Raffray, 1894 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Amudrocerus i Global Biodiversity Information Facility Amudrocerus – detaljert informasjon på Wikispecies

Amudrocerus er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Drasinus

2023-02-04

Drasinus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Køllebiller']

Drasinus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).

Drasinus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). == Utbredelse == Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen, fra Mexico i nord til Brasil i sør. == Systematisk oversikt == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien køllebiller Pselaphinae Latreille, 1802 Gruppen Brachyglutini Raffray, 1904Slekten Drasinus Raffray, 1904 Drasinus binodulus Raffray, 1904 Drasinus cisinsularis O. Park, 1942 Drasinus hirsutus Fletcher, 1928 Drasinus lewisi (Raffray, 1904) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Drasinus i Global Biodiversity Information Facility Drasinus – detaljert informasjon på Wikispecies

Drasinus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Melon

2023-02-04

Walter Melon

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske komiserier', 'Kategori:Franske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Kids', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene']

Walter Melon (på fransk originaltittel: Achille Talon) er en animert TV-serie, basert på den fransk-belgiske tegneserien August Julius. Serien hadde premiere i USA på Fox Family Channel i 1998 og i Norge samme år på Fox Kids.

Walter Melon (på fransk originaltittel: Achille Talon) er en animert TV-serie, basert på den fransk-belgiske tegneserien August Julius. Serien hadde premiere i USA på Fox Family Channel i 1998 og i Norge samme år på Fox Kids. == Eksterne lenker == (en) Walter Melon på Internet Movie Database Walter Melon

Walter Melon (på fransk originaltittel: Achille Talon) er en animert TV-serie, basert på den fransk-belgiske tegneserien August Julius. Serien hadde premiere i USA på Fox Family Channel i 1998 og i Norge samme år på Fox Kids.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anagonus

2023-02-04

Anagonus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1903', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:Ny-Caledonias insekter']

Anagonus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.

Anagonus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller. == Utseende == Små (ca. 2 millimeter), blanke, fint hårete, brunrøde køllebiller. Antennene er lange og kraftige med tre-leddet klubbe, palpene forholdsvis små. Hodet er rundet med middelsstore, utstående fasettøyne. Pronotum er rundet, dekkvingene rundede, mye bredere enn forkroppen. Beina er kraftige, lårene på forbeina gjerne med et par kraftige børstehår. == Levevis == De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende, sammen med maur. == Utbredelse == Slekten er utbredt på Ny-Caledonia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Underfamilien køllebiller, Pselaphinae Overstammen Pselaphitae Stammen Tyrini Reitter, 1882 Understammen Tyrina Slekten Anagonus Fauvel, 1903 Anagonus breviscapus Hlaváč, 2009 Anagonus fracticornis Fauvel, 1903 Anagonus spinipalpis Hlaváč, 2009 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anagonus i Encyclopedia of Life (en) Anagonus i Global Biodiversity Information Facility Anagonus – detaljert informasjon på Wikispecies

Anagonus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Allosorius

2023-02-04

Allosorius

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1959', 'Kategori:Osoriinae']

Allosorius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).

Allosorius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). == Levevis == Artene har et underjordisk levesett. == Utbredelse == Gruppen forekommer i Afrika og Indonesia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien Osoriinae Erichson, 1839 Stammen Osoriini Erichson, 1839 Slekten Allosorius Fagel, 1959Allosorius leonensis (Cameron, 1948) - Vest-Afrika Allosorius paradoxus (Bernhauer, 1927) - Sør-Afrika Allosorius striola (Fauvel, 1878) - Indonesia, Ny-Guinea == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Allosorius i Global Biodiversity Information Facility Allosorius – detaljert informasjon på Wikispecies

Allosorius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Katten_Eek

2023-02-04

Katten Eek

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Kids', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA']

Katten Eek er en animert komiserie fra 1992-1997, produsert av Fox. Gikk på Fox Kids i Norge.

Katten Eek er en animert komiserie fra 1992-1997, produsert av Fox. Gikk på Fox Kids i Norge. == Norske stemmer == Eek – Rune Alstedt J. B. – Erik Skøld Wendy Elizabeth – Cecilie Mellum Mor – Lena Meieran Mittens – Aksel Hennie Blå Dustebjørn – Trond Teigen Grønn Dustebjørn - Kim Fangen Oransje Dustebjørn – Aksel Hennie Trailersjåfør (Ep 2) – Even Rasmussen == Eksterne lenker == (en) Katten Eek på Internet Movie Database (en) Katten Eek på AllMovie Katten Eek

Katten Eek er en animert komiserie fra 1992-1997, produsert av Fox. Gikk på Fox Kids i Norge.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stamnoderus

2023-02-04

Stamnoderus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1886', 'Kategori:Smalkortvinger']

Stamnoderus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).

Stamnoderus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). == Utseende == Små (gjerne 2-3 millimeter), avlange, brunlige kortvinger. Hodet er stort, avrundet firkantet, med middelsstore fasettøyne og en markert, smal "hals". Pronotumm er avrundet firkantet, noe bredere enn langt. Dekkvingene er rundede, litt lengre enn pronotum, bakkroppen er spoleformet. Beina er forholdsvis korte, gjerne blekt fargede. == Levevis == Smalkortvingene er bakkelevende rovdyr som særlig finnes på litt fuktige steder. == Utbredelse == Slekten er utbredt i det sørlige Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Karibia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien smalkortvinger, Paederinae Fleming, 1821 Stammen Lathrobiini Laporte de Castelnau, 1835 Understammen Stilicopsina Casey, 1905 - ca. 150 arter Slekten Stamnoderus Sharp, 1886 Stamnoderus bernhaueri Cameron, 1913 Stamnoderus bipustulatus Bierig, 1936 Stamnoderus cameroni Blackwelder, 1943 Stamnoderus carolinae Casey, 1905 Stamnoderus championi Sharp, 1886 Stamnoderus denieri Bernhauer, 1939 Stamnoderus godmani Sharp, 1886 Stamnoderus gracilis Sharp, 1886 Stamnoderus insignis (Sharp, 1876) Stamnoderus labeo (Erichson, 1840) Stamnoderus monstrosus (LeConte, 1863) Stamnoderus optatus Sharp, 1886 Stamnoderus pallidus Casey, 1905 Stamnoderus sallaei Sharp, 1886 Stamnoderus varians Cameron, 1913 == Referanser == == Kilder == == Eksterne lenker == (en) Stamnoderus i Global Biodiversity Information Facility Stamnoderus – detaljert informasjon på Wikispecies Kortvinger – Tree of life. (engelskspråklig)

Stamnoderus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Ctenopaederus

2023-02-04

Ctenopaederus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Smalkortvinger', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Ctenopaederus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).

Ctenopaederus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). == Utseende == Små (gjerne 3-4 millimeter), slanke kortvinger. De er livlig farget i skarpt rødt og metallisk blått. Hodet er avsnørt fra kroppen ved en smal "hals". Kroppsformen er omtrent sylindrisk. I motsetning til en del andre smalkortvinger har de velutviklede fasettøyne og flygevinger. == Levevis == == Utbredelse == Slekten er utbredt i sentrale deler av Afrika. == Systematisk oversikt == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien smalkortvinger Paederinae Fleming, 1821 Stammen Paederini Slekten Ctenopaederus Fagel, 1958Ctenopaederus andrewesi (Fauvel, 1904) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ctenopaederus i Global Biodiversity Information Facility Ctenopaederus – detaljert informasjon på Wikispecies

Ctenopaederus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Euristus

2023-02-04

Euristus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1899', 'Kategori:Storkortvinger']

Euristus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).

Euristus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae). == Utseende == En middelsstor, nokså bred, litt dråpeformet, svart kortvinge. Hodet er bredt med middels lange antenner, kraftig kjever og små fasettøyne. pronotum er stort og bredt (betdyelig bredere enn de andre kroppsavsnittene), rundet. Dekkvingene er nokså jevnbrede, omtrent så lange som pronotum. Bakkroppen er kjegleformet. == Levevis == == Utbredelse == Slekten er utbredt i Afrika (Kamerun, Gabon). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien storkortvinger Staphylininae Latreille, 1802 Stammen Staphylinini Latreille, 1802 Gruppen Staphylinina Latreille, 1802 Slekten Euristus Fauvel, 1899Euristus globus Fauvel, 1899 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. Fauna Europaea Web Service Version 2.4 – utbredelsesdatabase over europeiske dyr == Eksterne lenker == (en) Euristus i Global Biodiversity Information Facility Euristus – detaljert informasjon på Wikispecies

Euristus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Oxybleptes

2023-02-04

Oxybleptes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1982', 'Kategori:Storkortvinger']

Oxybleptes er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).

Oxybleptes er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae). == Utseende == Små, slanke, blanke, mørke kortvinger. == Levevis == Artene lever på bakken mellom løvstrø og råtnende planterester. == Utbredelse == Slekten er utbredt i det vestlige Nord-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien storkortvinger Staphylininae Latreille, 1802 Stammen Xantholinini Slekten Oxybleptes Smetana, 1982Oxybleptes davisi (Notman, 1924) Oxybleptes hatchi Smetana, 1982 Oxybleptes kiteleyi Smetana, 1982 Oxybleptes meridionalis Smetana, 1988 Oxybleptes pusio Smetana, 1982 == Referanser == == Eksterne lenker == bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1] (en) Oxybleptes i Global Biodiversity Information Facility Oxybleptes – detaljert informasjon på Wikispecies

Oxybleptes er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Napochomorphus

2023-02-04

Napochomorphus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1980', 'Kategori:Perlebiller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Napochomorphus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.

Napochomorphus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. == Utseende == Små (1-2 millimeter), mørke, blanke, rødbrune biller, fint hårete. Denen slekten utmerker seg med ganske slank kroppsform. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er litt tykkere og danner en smal klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med en tydelig midtfure. Et godt kjennetegn på slekten er at pronotum har markerte, rettvinklede bakhjørner. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er noe kølleformede, beina ellers slanke. == Levevis == Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Noen lever også i hule trær. == Utbredelse == Slekten forekommer i Sør-Amerika. == Systematisk inndeling == Gruppen har tidligere vært regnet som en underslekt av Euconnus. Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802 Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Stammen Glandulariini Slekten Napochomorphus Franz, 1980Napochomorphus extraneus Franz, 1980 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Napochomorphus i Global Biodiversity Information Facility Napochomorphus – detaljert informasjon på Wikispecies

Napochomorphus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.

https://no.wikipedia.org/wiki/Para-VM_p%C3%A5_ski_2023

2023-02-04

Para-VM på ski 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Langrenn i 2023', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Paralangrenn', 'Kategori:Skiskyting i 2023', 'Kategori:Sport i Sverige i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Verdensmesterskap']

Para-VM på ski 2023, i langrenn og skiskyting, blir arrangert fra 21. til 29. januar 2023, i Östersund i Sverige.

Para-VM på ski 2023, i langrenn og skiskyting, blir arrangert fra 21. til 29. januar 2023, i Östersund i Sverige. == Program == 20. januar - Åpningsseremoni 21. januar - 7,5 km skiskyting, sittende, stående og synshemmede 22. januar - 18 km langrenn, sittende, stående og synshemmede 23. januar - Trening, langrenn 24. januar - Langrenn sprint 25. januar - 10 km skiskyting, sittende, stående og synshemmede 26. januar - Trening, skiskyting 27. januar - 12,5 km skiskyting, sittende, stående og synshemmede 28. januar - 10 km langrenn, sittende, stående og synshemmede 29. januar - Langrenn stafetter, mix og åpen klasse 29. januar - Avslutningsseremoni == Resultater == === 7,5 km skiskyting === Resultater: ==== Menn, sittende ==== På de neste plassene kom Sergey Ussoltsev, Volodymyr Chernysh, Maksym Yarovyi og Yoomin Won. ==== Menn, stående ==== Karl Tabouret kom på ellevteplass. ==== Menn, synshemmede ==== På de neste plassene kom Blazej Bienko og Minyeong Kim. ==== Kvinner, sittende ==== ==== Kvinner, stående ==== ==== Kvinner, synshemmede ==== === 18 km langrenn === ==== Kvinner, sittende ==== Resultater: - == Referanser == == Eksterne lenker == Offisiell hjemmeside

Para-VM på ski 2023, i langrenn og skiskyting, blir arrangert fra 21. til 29.

https://no.wikipedia.org/wiki/Boris_Pistorius

2023-02-04

Boris Pistorius

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Osnabrück', 'Kategori:SPD-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Boris Ludwig Pistorius (født 1960) er en tysk politiker (SPD). Han var fra november 2017 til 2023 innenriks- og sportsminister i den tyske delstaten Niedersachsen. Fra 2006 til 2013 var han borgermester i Osnabrück. Pistorius er påtroppende forsvarsminister i Tyskland.

Boris Ludwig Pistorius (født 1960) er en tysk politiker (SPD). Han var fra november 2017 til 2023 innenriks- og sportsminister i den tyske delstaten Niedersachsen. Fra 2006 til 2013 var han borgermester i Osnabrück. Pistorius er påtroppende forsvarsminister i Tyskland. == Referanser ==

Boris Ludwig Pistorius (født 1960) er en tysk politiker (SPD). Han var fra november 2017 til 2023 innenriks- og sportsminister i den tyske delstaten Niedersachsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Det_f%C3%B8rste_slaget_ved_Ypres

2023-02-04

Det første slaget ved Ypres

['Kategori:1914 i Belgia', 'Kategori:1914 i Frankrike', 'Kategori:1914 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1914', 'Kategori:Slag i Frankrike', 'Kategori:Slag under første verdenskrig (Vestfronten)']

Det første slaget ved Ypres var det siste store slaget i det første krigsåret i første verdenskrig. Slaget ved Ypres (nå Ieper) markerte slutten på kappløpet mot havet, hvor de tyske styrkene prøvde å nå de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, som var hovedforsyningshavner for den britiske ekspedisjonsstyrken. Bortsett fra en tysk offensiv ved Verdun i 1916 ble det ingen tyske offensiver før våroffensiven i 1918. Slaget varte fra 19. oktober til 22. november 1914 og mens tyskerne tapte 130 000 mann tapte britene 58 000 og franskmennene 50 000 mann.

Det første slaget ved Ypres var det siste store slaget i det første krigsåret i første verdenskrig. Slaget ved Ypres (nå Ieper) markerte slutten på kappløpet mot havet, hvor de tyske styrkene prøvde å nå de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, som var hovedforsyningshavner for den britiske ekspedisjonsstyrken. Bortsett fra en tysk offensiv ved Verdun i 1916 ble det ingen tyske offensiver før våroffensiven i 1918. Slaget varte fra 19. oktober til 22. november 1914 og mens tyskerne tapte 130 000 mann tapte britene 58 000 og franskmennene 50 000 mann. == Eksterne lenker == (en) First Battle of Ypres – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Det andre slaget ved Ypres var en kritisk episode i Første verdenskrig som fant sted i 1915 i det vestlige Belgia. Det var en del av en større tysk offensiv som hadde som mål å bryte gjennom den allierte linjen og erobre den belgiske hovedstaden Brussel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arna_Haga

2023-02-04

Arna Haga

['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske arkeologer', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Personer fra Hasvik kommune', 'Kategori:Personer fra Rana kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Arna Haga (født 5.2.1942 i Børfjord i Hasvik) er en norsk samisk arkeolog og museumsarbeider. Hun var direktør for det sørsamiske museet Saemien Sijte 2003–2006 og arbeidet tidligere ved Rana Museum, ved Sametingets kulturminneavdeling og som lærer i videregående skole.Hun har blant annet skrevet om samisk historie i Rana og Hemnes, om samiske mødregudinner og om Dunderlandsdalsulykken. Hun var medforfatter på kapittelet fra Rana i antologien Fotefar mot nord.Hun var vararepresentant til Sametinget i perioden 1997–2001. Hun er gift med kultursjef Vigleik Haga.

Arna Haga (født 5.2.1942 i Børfjord i Hasvik) er en norsk samisk arkeolog og museumsarbeider. Hun var direktør for det sørsamiske museet Saemien Sijte 2003–2006 og arbeidet tidligere ved Rana Museum, ved Sametingets kulturminneavdeling og som lærer i videregående skole.Hun har blant annet skrevet om samisk historie i Rana og Hemnes, om samiske mødregudinner og om Dunderlandsdalsulykken. Hun var medforfatter på kapittelet fra Rana i antologien Fotefar mot nord.Hun var vararepresentant til Sametinget i perioden 1997–2001. Hun er gift med kultursjef Vigleik Haga. == Referanser ==

Arna Haga (født 5.2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Piastri

2023-02-04

Oscar Piastri

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 2001', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne']

Oscar Piastri (født 6. april 2001 i Melbourne i Victoria) er en australsk racerfører som kjører for McLaren i Formel 1 fra 2023-sesongen. Han har tidligere vært reservefører for Alpine F1 etter å ha vært i akademiet deres. I 2019 vant han Formel Renault Eurocup for R-ace GP, og vant deretter Formel 3 og Formel 2 i henholdsvis 2020 og 2021 med Prema Racing.

Oscar Piastri (født 6. april 2001 i Melbourne i Victoria) er en australsk racerfører som kjører for McLaren i Formel 1 fra 2023-sesongen. Han har tidligere vært reservefører for Alpine F1 etter å ha vært i akademiet deres. I 2019 vant han Formel Renault Eurocup for R-ace GP, og vant deretter Formel 3 og Formel 2 i henholdsvis 2020 og 2021 med Prema Racing. == Resultater == === Karriereoversikt === Noter: Note 1: - Piastri var gjestefører og dermed ikke berettiget til å ta poeng.

Oscar Piastri (født 6. april 2001 i Melbourne i Victoria) er en australsk racerfører som kjører for McLaren i Formel 1 fra 2023-sesongen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Lys_(1918)

2023-02-04

Slaget ved Lys (1918)

['Kategori:Artikler uten kilder']

Slaget ved Lys var en militær konflikt som utspilte seg i 1918 under den første verdenskrigen. Det var et avgjørende slag som førte til at Tyskland måtte undertegne våpenhvileavtalen som inngikk slutten på krigen. Konflikten var en del av den såkalte Lysoffensiven, som var en tysk offensiv lansert for å tvinge fram en seier før amerikanske styrker kunne bli fullt mobilisert. Lysoffensiven hadde som mål å erobre byen Lys, som lå strategisk plassert i Flandern i Belgia. Tyskland hadde samlet en formidable styrke bestående av flere veteran- og eliteenheter, og de hadde også en overlegen artilleri- og luftstyrke. De tyske styrkene lyktes i å bryte gjennom de allierte linjene og komme inn i byen Lys, men deres fremgang ble stanset av motstand fra britiske og australske styrker. Etter flere dager med harde kamper og intense slag, lyktes allierte styrker å tvinge tilbake tyskerne og gjenvinne kontrollen over byen. Tyskland hadde mistet mange av sine beste soldater og hadde ikke lenger nok ressurser til å fortsette kampen. Denne seieren var avgjørende for allierte styrker og var et viktig vendepunkt i krigen. Slaget ved Lys var en blodig og brutalt konflikt, med høye tap på begge sider. Det var en bemerkelsesverdig militær prestasjon fra allierte styrker, som viste deres mot og utholdenhet i kampen mot en overlegen motstander. Resultatet av slaget bidro til å bringe krigen til en slutt og sikre seier for allierte styrker.

Slaget ved Lys var en militær konflikt som utspilte seg i 1918 under den første verdenskrigen. Det var et avgjørende slag som førte til at Tyskland måtte undertegne våpenhvileavtalen som inngikk slutten på krigen. Konflikten var en del av den såkalte Lysoffensiven, som var en tysk offensiv lansert for å tvinge fram en seier før amerikanske styrker kunne bli fullt mobilisert. Lysoffensiven hadde som mål å erobre byen Lys, som lå strategisk plassert i Flandern i Belgia. Tyskland hadde samlet en formidable styrke bestående av flere veteran- og eliteenheter, og de hadde også en overlegen artilleri- og luftstyrke. De tyske styrkene lyktes i å bryte gjennom de allierte linjene og komme inn i byen Lys, men deres fremgang ble stanset av motstand fra britiske og australske styrker. Etter flere dager med harde kamper og intense slag, lyktes allierte styrker å tvinge tilbake tyskerne og gjenvinne kontrollen over byen. Tyskland hadde mistet mange av sine beste soldater og hadde ikke lenger nok ressurser til å fortsette kampen. Denne seieren var avgjørende for allierte styrker og var et viktig vendepunkt i krigen. Slaget ved Lys var en blodig og brutalt konflikt, med høye tap på begge sider. Det var en bemerkelsesverdig militær prestasjon fra allierte styrker, som viste deres mot og utholdenhet i kampen mot en overlegen motstander. Resultatet av slaget bidro til å bringe krigen til en slutt og sikre seier for allierte styrker.

Slaget ved Lys var en militær konflikt som utspilte seg i 1918 under den første verdenskrigen. Det var et avgjørende slag som førte til at Tyskland måtte undertegne våpenhvileavtalen som inngikk slutten på krigen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mah%C4%81sattva

2023-02-04

Mahāsattva

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Begreper i buddhismen']

En mahāsattva (sanskrit; devanāgarī: महासत्त्व; tibetansk: སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ།, wylie: sems dpa’ chen po, tradisjonell kinesisk: 摩诃萨埵 eller 摩诃萨, pinyin: móhé-sāduò eller móhésà, japansk: マカサツ, makasatsu) er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen. Ordet betyr ordrett «stort vesen», og betegner en bodhisattva som har praktisert buddhismen over en svært lang periode og har oppnådd den syvende av de ti bhumis langs veien til oppvåkning (bodhi).På kinesisk brukes også det importerte navnet dàshì (大士, «stort vesen»), som på japansk er daishi (ダイシ).De åtte mest berømte mahāsattvaer er Mañjuśrī, Samantabhadra, Avalokiteśvara, Mahāsthāmaprāpta, Akasagarbha, Kṣitigarbha, Maitreya og Sarvanivarana-Vishkambhin.

En mahāsattva (sanskrit; devanāgarī: महासत्त्व; tibetansk: སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ།, wylie: sems dpa’ chen po, tradisjonell kinesisk: 摩诃萨埵 eller 摩诃萨, pinyin: móhé-sāduò eller móhésà, japansk: マカサツ, makasatsu) er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen. Ordet betyr ordrett «stort vesen», og betegner en bodhisattva som har praktisert buddhismen over en svært lang periode og har oppnådd den syvende av de ti bhumis langs veien til oppvåkning (bodhi).På kinesisk brukes også det importerte navnet dàshì (大士, «stort vesen»), som på japansk er daishi (ダイシ).De åtte mest berømte mahāsattvaer er Mañjuśrī, Samantabhadra, Avalokiteśvara, Mahāsthāmaprāpta, Akasagarbha, Kṣitigarbha, Maitreya og Sarvanivarana-Vishkambhin. == Referanser == == Kilder == Muller, Albert Charles (1993). 菩薩摩訶薩 Basic Meaning: bodhisattva-mahāsattva. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 1. september 1993, oppdatert 2. mai 2008. Muller, Albert Charles (2002). 菩薩大士 Basic Meaning: bodhisattva-mahāsattva. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 26. desember 2002, oppdatert 20. november 2008.

En mahāsattva (sanskrit; devanāgarī: महासत्त्व; tibetansk: སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ།, wylie: sems dpa’ chen po, tradisjonell kinesisk: 摩诃萨埵 eller 摩诃萨, pinyin: móhé-sāduò eller móhésà, japansk: マカサツ, makasatsu) er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen. Ordet betyr ordrett «stort vesen», og betegner en bodhisattva som har praktisert buddhismen over en svært lang periode og har oppnådd den syvende av de ti bhumis langs veien til oppvåkning (bodhi).

https://no.wikipedia.org/wiki/Svingerudsteinen

2023-02-04

Svingerudsteinen

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hole', 'Kategori:Runesteiner i Norge', 'Kategori:Runesteinsbilde mangler']

Svingerudsteinen er trolig verdens eldste runestein og ble funnet høsten 2021 under en arkeologisk utgravning av et gravfelt ved Tyrifjorden, nærmere bestemt ved Svingerud på Røyse i Hole kommune i Viken. Runesteinen er risset på en 31 x 32 cm stor steinblokk av rødbrun ringerikssandstein og gravfunnet er tidfestet med radiokarbondatering til år 1–250 e.Kr.Gravfeltet bestod av fire gravhauger og to flatmarksgraver fra eldre jernalder. Graven der runesteinen ble funnet var en flatmarksgrav under den ene gravhaugen. Denne inneholdt kremerte menneskebein, trekull og stein, inkludert runesteinen som ble først ble synlig da arkeologene begynte å grave seg ned i graven. Trekull og gravgods i graven ble radiokarbondatert til årene 25–250 e.Kr., men de menneskelige beinrestene ble radiokarbondatert til årene 25–120 e.Kr. Dette sammenfaller med eldre romertid. Graven inneholdt også en rytterspore som dateres til samme tidsrom. Radiokarbondateringene fra både gravhaugen og flatmarksgraven faller innenfor romertid (år 1–400 e.Kr.).På steinens framside er det risset inn åtte runer, som ble tolket av runolog Kristel Zilmer (professor i skriftkultur ved KHM) som «idiberug». Arkeologene er usikre på om steinen er laget til minne om «for Idibera», eller om det var meningen å skrive navnet «Idibergu» eller «Idiberung» (det siste kanskje et slektsnavn). Siden skrivemåtene har variert betydelig opp gjennom århundrene er det krevende å tolke budskapet, sier arkeologene. Steinen har dessuten flere innrissinger som ikke tolkes som runer, men det er uklart om de kan ha noen betydning eller om det en form for skriblerier. De tre første bokstavene i runealfabetet «f u þ a r k» finnes imidlertid også på Svingerudsteinen; ᚠ (f), ᚢ (u) og ᚦ (th).Det er Kulturhistorisk museum (KHM) som har utført de arkeologiske utgravningene i Hole, som følge av Nye Veiers planlagte utbygging av ny vei og jernbane mellom Sandvika og Hønefoss. Svingerudsteinen er den eneste som er oppdaget i en funnsammenheng som kan dateres til tiden før år 300, og dateringen av den har fått forskere til å lure på om også andre runesteiner kan være eldre enn tidligere antatt.

Svingerudsteinen er trolig verdens eldste runestein og ble funnet høsten 2021 under en arkeologisk utgravning av et gravfelt ved Tyrifjorden, nærmere bestemt ved Svingerud på Røyse i Hole kommune i Viken. Runesteinen er risset på en 31 x 32 cm stor steinblokk av rødbrun ringerikssandstein og gravfunnet er tidfestet med radiokarbondatering til år 1–250 e.Kr.Gravfeltet bestod av fire gravhauger og to flatmarksgraver fra eldre jernalder. Graven der runesteinen ble funnet var en flatmarksgrav under den ene gravhaugen. Denne inneholdt kremerte menneskebein, trekull og stein, inkludert runesteinen som ble først ble synlig da arkeologene begynte å grave seg ned i graven. Trekull og gravgods i graven ble radiokarbondatert til årene 25–250 e.Kr., men de menneskelige beinrestene ble radiokarbondatert til årene 25–120 e.Kr. Dette sammenfaller med eldre romertid. Graven inneholdt også en rytterspore som dateres til samme tidsrom. Radiokarbondateringene fra både gravhaugen og flatmarksgraven faller innenfor romertid (år 1–400 e.Kr.).På steinens framside er det risset inn åtte runer, som ble tolket av runolog Kristel Zilmer (professor i skriftkultur ved KHM) som «idiberug». Arkeologene er usikre på om steinen er laget til minne om «for Idibera», eller om det var meningen å skrive navnet «Idibergu» eller «Idiberung» (det siste kanskje et slektsnavn). Siden skrivemåtene har variert betydelig opp gjennom århundrene er det krevende å tolke budskapet, sier arkeologene. Steinen har dessuten flere innrissinger som ikke tolkes som runer, men det er uklart om de kan ha noen betydning eller om det en form for skriblerier. De tre første bokstavene i runealfabetet «f u þ a r k» finnes imidlertid også på Svingerudsteinen; ᚠ (f), ᚢ (u) og ᚦ (th).Det er Kulturhistorisk museum (KHM) som har utført de arkeologiske utgravningene i Hole, som følge av Nye Veiers planlagte utbygging av ny vei og jernbane mellom Sandvika og Hønefoss. Svingerudsteinen er den eneste som er oppdaget i en funnsammenheng som kan dateres til tiden før år 300, og dateringen av den har fått forskere til å lure på om også andre runesteiner kan være eldre enn tidligere antatt. == Se også == Eggesteinen Hønensteinen Knestangsteinen Runesteinene på Tanberg == Referanser ==

Svingerudsteinen er trolig verdens eldste runestein og ble funnet høsten 2021 under en arkeologisk utgravning av et gravfelt ved Tyrifjorden, nærmere bestemt ved Svingerud på Røyse i Hole kommune i Viken. Runesteinen er risset på en 31 x 32 cm stor steinblokk av rødbrun ringerikssandstein og gravfunnet er tidfestet med radiokarbondatering til år

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lehjul

2023-02-04

Målehjul

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Måleinstrumenter']

Et målehjul er et hjul som brukes til å måle avstander.

Et målehjul er et hjul som brukes til å måle avstander. == Prinsipp == Målehjulet er markert i brøkdeler av en omdreining fra en referanseposisjon. Derfor kan dets nåværende posisjon bli representert som en brøk av en omdreining fra denne referansen. Hvis hjulet roteres en hel omdreining (360 vinkelgrader), vil den tilbakelagte avstanden være lik hjulets omkrets. På annen måte er avstanden hjulet har tilbakelagt lik hjulets omkrets multiplisert med en del av en full omdreining. På figuren til høyre er den blå linjen referansestartpunktet. Etter som hjulet dreies under måling, kan det ses at hjulet beskriver en vinkel på 135 grader, dvs. 3/8 av en full omdreining (3π/4 radianer).

thumb|Målehjul

https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudoxypoda

2023-02-04

Pseudoxypoda

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Indias insekter', 'Kategori:Småkortvinger']

Pseudoxypoda er en slekt av biller som hører til familien kortvinger.

Pseudoxypoda er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. == Utseende == Små, nokså brede, matt mørkbrunlige kortvinger. Oversiden er svært tett og kraftig punktert. Antennene er nokså kraftige, hodet kort og bredt, pronotum gaske stort og bredt, rundet, mye bredere enn langt. Dekkvingene er litt rundede, bakkroppen nesten jevnbred. == Levevis == == Utbredelse == Slekten er utbredt i India. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien småkortvinger, Aleocharinae Stammen Athetini Casey, 1910 Understammen Schistogeniina Slekten Pseudoxypoda Cameron, 1939Pseudoxypoda colorata Cameron, 1939 Pseudoxypoda indica Pace, 2001 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pseudoxypoda i Encyclopedia of Life (en) Pseudoxypoda i Global Biodiversity Information Facility Pseudoxypoda – detaljert informasjon på Wikispecies

Pseudoxypoda er en slekt av biller som hører til familien kortvinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rosesaks

2023-02-04

Rosesaks

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Commons category with local link different than on Wikidata', 'Kategori:Hagebruksredskaper', 'Kategori:Sider med skriptfeil', 'Kategori:Verktøy']

Rosesaks, også kalt sekatør, er en type saks som brukes på planter. De er sterke nok til å beskjære harde grener på trær og busker, noen ganger opp til to centimeter tykke. De brukes i hagearbeid og i gartnerier, i landbruk, blomsterdekorasjoner og naturvern. Grensaks er en større versjon med langt håndtak og tohåndsbetjening for grener større enn rosesakser kan kutte.

Rosesaks, også kalt sekatør, er en type saks som brukes på planter. De er sterke nok til å beskjære harde grener på trær og busker, noen ganger opp til to centimeter tykke. De brukes i hagearbeid og i gartnerier, i landbruk, blomsterdekorasjoner og naturvern. Grensaks er en større versjon med langt håndtak og tohåndsbetjening for grener større enn rosesakser kan kutte. == Se også == Hageverktøy == Eksterne lenker == Medier relatert til Secateurs i Wikimedia Commons

thumb|Rosesaks med sideskjær

https://no.wikipedia.org/wiki/Termitellodes

2023-02-04

Termitellodes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1957', 'Kategori:Småkortvinger']

Termitellodes er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.

Termitellodes er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter. == Utseende == Disse kortvingene har et svært særpreget utseende og ligner overflatisk sterkt på termittene de lever sammen med. Bakkroppen er kraftig oppsvulmet, mens pronotum og dekkvinger er reduserte. Dekkvingene har blitt skjøvet framover av den oppsvulmede bakkroppen slik at de nærmest står loddrett. Noen arter har også pølseaktige utvekster på bakkroppen som imiterer termittenes antenner og bein (disse billene kan etterligne termitter "bak-frem", slik at bakkroppen ligner termittens hode). == Levevis == Disse billene lever sammen med termitter i familien Termitidae, underfamilien Nasutitermitinae i tuene deres, og er tett knyttet til disse. Det særpregede utseende betyr trolig at de blir godtatt av termittene, da de ligne på nymfestadiene til termittene. == Utbredelse == Slekten er utbredt i sentrale deler av Afrika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien småkortvinger, Aleocharinae Stammen Corotocini Fenyes, 1918 Understammen Termitogastrina Slekten Termitellodes Seevers, 1957 Termitellodes glaber Seevers, 1965 Termitellodes lativentris Seevers, 1957 Termitellodes modica Pasteels, 1967 Termitellodes oligochaeta Pasteels, 1967 Termitellodes setosus Jacobson & Pasteels, 1985 == Referanser == == Kilder == Christopher Taylor (2012) Catalogue of Organisms - The Corotocini in their Gut-Swollen Glory. [1] == Eksterne lenker == (en) Termitellodes i Global Biodiversity Information Facility Termitellodes – detaljert informasjon på Wikispecies

Termitellodes er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hageslange

2023-02-04

Hageslange

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hagebruksredskaper']

En hageslange er en slange som brukes til å føre vann i. Det finnes en rekke vanlig brukte gjenstander til å feste på enden av slangen, slik som strålemunnstykker og vannspredere (som brukes til å konsentrere vann på ett punkt eller spre det over et stort område). Hageslanger kobles vanligvis til en utekran eller annen vannkran.

En hageslange er en slange som brukes til å føre vann i. Det finnes en rekke vanlig brukte gjenstander til å feste på enden av slangen, slik som strålemunnstykker og vannspredere (som brukes til å konsentrere vann på ett punkt eller spre det over et stort område). Hageslanger kobles vanligvis til en utekran eller annen vannkran.

thumb|En sammenrullet hageslange

https://no.wikipedia.org/wiki/Neoleptusa

2023-02-04

Neoleptusa

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Småkortvinger', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']

Neoleptusa er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).

Neoleptusa er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). == Utbredelse == Slekten er utbredt i Sørøst-Asia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) Fleming, 1821 Stammen Homalotini Heer, 1839 Slekten Neoleptusa Cameron, 1939 Neoleptusa brunnea Cameron, 1939 Neoleptusa franzi Pace, 1985 Neoleptusa kinabaluensis Pace, 2007 Neoleptusa luzonensis Pace, 1990 Neoleptusa nepalensis Pace, 1984 Neoleptusa papuana Pace, 2000 Neoleptusa rugosa Pace, 1985 Neoleptusa schuelkei Pace, 2004 Neoleptusa smetanaorum Pace, 1989 Neoleptusa tasekensis Pace, 2013 == Eksterne lenker == (en) Neoleptusa i Global Biodiversity Information Facility Neoleptusa – detaljert informasjon på Wikispecies

Neoleptusa er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Anommatochara

2023-02-04

Anommatochara

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Småkortvinger']

Anommatochara er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). De er spesialiserte på å leve sammen med maur.

Anommatochara er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). De er spesialiserte på å leve sammen med maur. == Utseende == Små til middelsstore, brunlige eller rødlige kortvinger, kroppen lite hårete. Antennene er forholdsvis lange og tynne. Hodet er middelsstort, rundet med små fasettøyne. Pronotum er lengre enn bredt, hjerteformet. Dekkvingene er ganske korte. Beina er forholdsvis lange og tynne. == Levevis == Artene er knyttet til hærmaur. == Utbredelse == Slekten er utbredt i det sentrale Afrika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) Fleming, 1821 Stammen Lomechusini Slekten Anommatochara Wasmann, 1915Anommatochara kohli (Wasmann, 1904) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anommatochara i Global Biodiversity Information Facility Anommatochara – detaljert informasjon på Wikispecies

Anommatochara er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). De er spesialiserte på å leve sammen med maur.

https://no.wikipedia.org/wiki/2023

2023-02-04

2023

['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']

2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag. De forente nasjoner har definert 2023 som Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.

2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag. De forente nasjoner har definert 2023 som Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023. == Hendelser == === Januar === 1. januar – Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27 Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna. Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro. Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter. 2. januar – Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen 3. januar – Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet. 4. januar – Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom. Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram. 5. januar – Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen. Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang. Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken 6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert. 7. januar – USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA. USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA. 8. januar – Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant. USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen. Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine. Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter. 10. januar – USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen. 11. januar – Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland. Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom. Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord. Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto. USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer 12. januar – Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland. Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen. USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet. Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier. Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert 13. januar – Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet. Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte. Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil. Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd. Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette. 13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar. 14. januar – Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom. 15. januar – DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom. Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom. 16. januar – Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen. 17. januar – Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti. Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina. 18. januar – Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin. El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel. Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom. 19. januar – Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet. Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang. DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet. New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar. Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker. USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak. Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene. 20. januar – Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon. Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina. Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger. 21. januar – Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt. Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar. USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022. USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde. 23. januar – Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm. Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi. 25. januar – New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder. Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister. Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten. Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom. Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom. 26. januar – Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara 27. januar – Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom. 28. januar – Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom. Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president. Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina 29. januar – Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget. Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme. Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom 30. januar – Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom. 31. januar – Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift. Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar. Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet. Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år. Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt). Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift. Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder. === Februar === 1. februar – Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm. == Planlagte hendelser == === Februar === 16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia 25. februar – Valg i Nigeria === Mars === Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan === April === Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon. Riksdagsvalget i Finland 2023 === Mai === 6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London. 9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia. === Juni === Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget Valget i Guatemala 2023 Valget i Kambodsja 2023 === Juli === 20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand. === August === === September === 11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023 === Oktober === === November === === Desember === == Jubileer == === 1000-års jubiléer === Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge. === 500-års jubiléer === === 400-års jubiléer === === 300-års jubiléer === === 250-års jubiléer === === 200-års jubiléer === 1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land. === 150-års jubiléer === === 100-års jubiléer === 3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer 24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet 29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt === 50-års jubiléer === === Andre === == Personer == === Fødsler === === Dødsfall === 3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97) 4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72) 10. januar – Jeff Beck, engelsk gitarist (78) Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82) 12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54) == Musikk == === Konserter === 22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo 30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu 29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo 29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo 30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo 2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo 27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu 28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu === Utgivelser === == Idrett == 11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige 12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid 8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland 21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia 8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike 20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand 19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn 30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige == Nobelprismottakere == Fysikk – Kjemi – Fysiologi eller medisin – Litteratur – Fred – Økonomi == Litteratur == == Referanser ==

| arena = Charlety stadion

https://no.wikipedia.org/wiki/Longipeltina

2023-02-04

Longipeltina

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1912', 'Kategori:Småkortvinger', 'Kategori:USAs insekter']

Longipeltina er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae).

Longipeltina er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae). == Utseende == Små til middelsstore (3-6 millimeter), oftest rødbrunlige kortvinger. Stichoglossa-artene er forholdsvis slanke, beina forholdsvis lange. Antennene er lange og kraftige. Alle tre beinpar har fem fotledd. == Levevis == Som andre kortvinger er de rovdyr som lever av andre små leddyr. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Nord-Amerika (California). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802 Underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) Fleming, 1821 Stammen Oxypodini Thomson, 1859 Slekten Longipeltina Bernhauer, 1912Longipeltina bakeri Bernhauer, 1912 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Longipeltina i Global Biodiversity Information Facility (en) Longipeltina hos ITIS Longipeltina – detaljert informasjon på Wikispecies

Longipeltina er en slekt av biller som hører til den store underfamilien Aleocharinae i familien kortvinger (Staphylinidae).

https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudomicrocara

2023-02-04

Pseudomicrocara

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1953', 'Kategori:Hårbiller']

Pseudomicrocara (noen ganger stavet Helodes) er slekt av hårbiller. De utmerker seg ved at de aller fleste artenes larver lever i ferskvann, de voksne derimot på land. Slike livssykler er vanlige hos mygg, øyenstikkere, døgnfluer, steinfluer og vårfluer, men uvanlige hos biller som vanligvis er enten land- eller vannlevende.

Pseudomicrocara (noen ganger stavet Helodes) er slekt av hårbiller. De utmerker seg ved at de aller fleste artenes larver lever i ferskvann, de voksne derimot på land. Slike livssykler er vanlige hos mygg, øyenstikkere, døgnfluer, steinfluer og vårfluer, men uvanlige hos biller som vanligvis er enten land- eller vannlevende. == Utseende == Små, avlangt ovale, blanke, gjerne brokete fargede hårbiller. == Levevis == De aller fleste artene har larver som lever i stillestående ferskvann, men noen tropiske arter lever i fuktig, død ved, og noen arter lever i rennende vann. Larvene tåler lite forurensning og kan brukes som indikatorer på vannkvalitet. De lever mest trolig av å filtrere detritus (råtnende plantemateriale, mudder). De puster i luft og må opp til overflaten for å hente denne av og til. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land for å forvandle seg til en puppe. De voksne insektene finner man ofte i vegetasjonen. De flyr godt, særlig om natten, og blir ofte tiltrukket til lys. De voksne billene kan hoppe godt. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Australia og det sørlige Sør-Amerika. == Systematisk innedling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien hår- og dvergbiller, Eucinetoidea (=Scirtoidea) Familien hårbiller, Scirtidae (=Elodidae, Helodidae) Underfamilien Scirtinae (=Cyphoninae) Slekten Pseudomicrocara Armstrong, 1953 Pseudomicrocara angusta Libonatti & Ruta, 2013 Pseudomicrocara anobioides Armstrong, 1953 Pseudomicrocara antarctica (Fairmaire, 1883) Pseudomicrocara anthophilia Watts, 2007 Pseudomicrocara aquilonaris Watts, 2007 Pseudomicrocara bawbawensis Watts, 2007 Pseudomicrocara beccus Watts, 2007 Pseudomicrocara buspinosus Watts, 2007 Pseudomicrocara cincta (Blackburn) Pseudomicrocara conniculatus Watts, 2007 Pseudomicrocara dasys Watts, 2007 Pseudomicrocara decipiens Watts, 2007 Pseudomicrocara desraeae Watts, 2007 Pseudomicrocara falsiparvus Watts, 2007 Pseudomicrocara hamoni Watts, 2007 Pseudomicrocara hangayi Watts, 2007 Pseudomicrocara hieroglyphica Libonatti & Ruta, 2013 Pseudomicrocara hylaios Watts, 2007 Pseudomicrocara inflexipenis Libonatti & Ruta, 2013 Pseudomicrocara infuscata Armstrong, 1953 Pseudomicrocara inusitata Watts, 2007 Pseudomicrocara lamingtonensis Watts, 2007 Pseudomicrocara livida (Fabricius, 1775) Pseudomicrocara loftyensis Watts, 2007 Pseudomicrocara lunata (Solier, 1849) Pseudomicrocara maculiventris Armstrong, 1953 Pseudomicrocara megarhynchos Watts, 2007 Pseudomicrocara minor Armstrong, 1953 Pseudomicrocara obliquata (Solier, 1849) Pseudomicrocara occidentalis Armstrong, 1953 Pseudomicrocara orientalis Armstrong, 1953 Pseudomicrocara parvus Watts, 2007 Pseudomicrocara patagonica (Curtis, 1838) Pseudomicrocara picta Armstrong, 1953 Pseudomicrocara rufusensis Watts, 2007 Pseudomicrocara sepiasimulatus Watts, 2007 Pseudomicrocara serratus Watts, 2007 Pseudomicrocara spilota (Blackburn) Pseudomicrocara thunguttiensis Watts, 2007 Pseudomicrocara torquata (Gemminger, 1869) Pseudomicrocara triidos Watts, 2007 Pseudomicrocara variabilis Armstrong, 1953 Pseudomicrocara variegata (Carter, 1935) Pseudomicrocara wongabelensis Watts, 2007 == Referanser == == Kilder == Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A., Zurcher, E.J. Elateriformia (Coleoptera). [1] == Eksterne lenker == (en) Pseudomicrocara i Global Biodiversity Information Facility (en) Pseudomicrocara hos NCBI Pseudomicrocara – detaljert informasjon på Wikispecies

Pseudomicrocara (noen ganger stavet Helodes) er slekt av hårbiller. De utmerker seg ved at de aller fleste artenes larver lever i ferskvann, de voksne derimot på land.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sarah_Zahid

2023-02-04

Sarah Zahid

['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere']

Sarah Zahid (født 6. september 1996 i Oslo) er en norsk-pakistansk forfatter, samfunnsdebutant og politiker. Zahid studerer (per januar 2023) jus ved Universitetet i Bergen (UiB) og er Oslo-spaltist for Aftenposten. Hun debuterte i 2018 med diktsamlingen La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve. I 2022 ga hun ut sin andre diktsamling, Bjørnholt vgs, som VGs anmelder ga terningkast seks.

Sarah Zahid (født 6. september 1996 i Oslo) er en norsk-pakistansk forfatter, samfunnsdebutant og politiker. Zahid studerer (per januar 2023) jus ved Universitetet i Bergen (UiB) og er Oslo-spaltist for Aftenposten. Hun debuterte i 2018 med diktsamlingen La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve. I 2022 ga hun ut sin andre diktsamling, Bjørnholt vgs, som VGs anmelder ga terningkast seks. == Liv og virke == === Oppvekst === Sarah Zahid er oppvokst på Holmlia og Bjørndal i Søndre Nordstrand.. Hun gikk på Holmlia skole i Oslo og senere på Treider videregående skole. Først etter å ha fullført videregående skole fattet hun interesse for lyrikk. === Forfatterskap === Debutsamlingen hennes, som har tittelen La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve, ble utgitt i 2018. Det er en delvis selvbiografisk diktsamling som tar utgangpunkt i hennes oppvekst på Holmlia i Oslo. Den handler om norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia og Bjørndal.Fire år senere ga hun ut diktsamlingen Bjørnholt vgs. I denne samlingen tar hun utgangpunkt i to fiktive elever, Nawal og Sergio, på den reelle videregående skolen Bjørnholt vgs. Zahid skildrer hvordan elevenes hverdag blir tyngre på grunn av rasisme, hemmede forventinger og stigma. === Politisk engasjement === I forbindelse med stortingsvalget i 2021 var Sarah Zahid trainee i Venstres stortingsgruppe. Hun er lokalpolitiker og styremedlem i Søndre Nordstrand Venstre, og er svært engasjert i invandrings- og likestillingspolitikken. Hun har tidligere vært styremedlem i Oslo og Bergen Unge Venstre. I 2020 ble Zahid oppnevnt av regjeringen som medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. == Utgivelser == 2018: La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve (diktsamling), Flamme Forlag ISBN 9788282882729 2022: Bjørnholt vgs (diktsamling), Flamme Forlag, ISBN 9788282885118 == Referanser ==

Sarah Zahid (født 6. september 1996 i Oslo) er en norsk-pakistansk forfatter, samfunnsdebutant og politiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Akidomorychus

2023-02-04

Akidomorychus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2013', 'Kategori:Pillebiller']

Akidomorychus er en slekt av pillebiller.

Akidomorychus er en slekt av pillebiller. == Utseende == Små til middelsstore (1–10 mm), ovale biller, kroppen er nokså sterkt hvelvet. På farge er de gjerne grå/brun/svarte, ofte med metallglans. Mange har oversiden dekket av fine, lyse skjell eller fløyelsaktig bestøvning. Hodet er lite, nedbøyd og vanligvis ikke synlig ovenfra. Det kan felles inn i en grop i forbrystet. Fasettøynene er temmelig små og ovale. Antennene er nokså korte, 11-leddete, svakt kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, nokså hvelvet, med tydelig avsatte sidekanter. Dekkvingene er nokså korte og brede, hvelvede, med eller uten punktstriper. Beina er korte, føttene kan felles inn i en fure på leggen og hele beina kan felles inn i furer på undersiden, slik at kroppsformen blir helt glatt. Larvene er C-formede, halvmåneformede eller sylindriske. == Levevis == Både voksne og larver lever av stort sett av mose, selv om enkelte arter også kan finnes på lav og urter. De voksne beiter på overflaten av moseteppet, mens larvene stort sett lager tunneler nede i mosen. De fleste er nattaktive. Pillebillene finnes ganske høyt til fjells og er en av de tallrikeste bilegruppene i høyfjellet. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Australia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien pillebiller, Byrrhoidea Familien pillebiller, Byrrhidae Underfamilien hårpillebiller, Byrrhinae Slekten Akidomorychus Lawrence, Slipinski, Jäger & Pütz, 2013Akidomorychus comatus (Oke, 1932) Akidomorychus polychromus (Lea, 1920) Akidomorychus raucus (Blackburn, 1891) Akidomorychus venustus (Wilson, 1921) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Akidomorychus i Global Biodiversity Information Facility Akidomorychus – detaljert informasjon på Wikispecies

Akidomorychus er en slekt av pillebiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8rklokke

2023-02-04

Dørklokke

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klokker']

En dørklokke er en signaliseringsenhet typisk plassert nær en bygnings inngangsdør. Når en besøkende trykker på en knapp, ringer en klokke inni huset og gir huseieren beskjed om at det har kommet en gjest. Selv om de første dørklokkene var mekaniske, igangsatt ved å dra en snor forbundet til en klokke, er moderne dørklokker elektriske og betjenes med en trykknapp. Moderne dørklokker bruker ofte intercomer og miniatyr-videokameraer for å øke sikkerheten.

En dørklokke er en signaliseringsenhet typisk plassert nær en bygnings inngangsdør. Når en besøkende trykker på en knapp, ringer en klokke inni huset og gir huseieren beskjed om at det har kommet en gjest. Selv om de første dørklokkene var mekaniske, igangsatt ved å dra en snor forbundet til en klokke, er moderne dørklokker elektriske og betjenes med en trykknapp. Moderne dørklokker bruker ofte intercomer og miniatyr-videokameraer for å øke sikkerheten.

thumb|Dørklokke ved inngangen til [[Chetham's Library, Manchester, England]]

https://no.wikipedia.org/wiki/Henger

2023-02-04

Henger

['Kategori:Pekere']

Henger er enten Kleshenger eller Tilhenger

Henger er enten Kleshenger eller Tilhenger

Henger er enten

https://no.wikipedia.org/wiki/Lviv

2023-02-04

Lviv

['Kategori:24°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1256', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1356', 'Kategori:Byer i Lviv oblast', 'Kategori:Galicia (Sentral-Europa)', 'Kategori:Historiske jødiske samfunn', 'Kategori:Lviv', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Lviv er en by med ca. 730 000 innbyggere i Ukraina, helt vest i landet. Byen var tidligere kjent under det tyske og jiddische navnet Lemberg, og etter andre verdenskrig som Lvov, fra det russiske navnet på byen. Lviv er en hovedby i det historiske landskapet Galicja og sentrum for Vest-Ukraina (en av Ukrainas fem hoveddeler). Lviv med omland var del av Østerrike-Ungarn til 1919, deretter del av Polen til 1939, så annektert av Sovjetunionen, okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, forble del av Sovjetunionen etter krigen og del av Ukraina fra 1991.

Lviv er en by med ca. 730 000 innbyggere i Ukraina, helt vest i landet. Byen var tidligere kjent under det tyske og jiddische navnet Lemberg, og etter andre verdenskrig som Lvov, fra det russiske navnet på byen. Lviv er en hovedby i det historiske landskapet Galicja og sentrum for Vest-Ukraina (en av Ukrainas fem hoveddeler). Lviv med omland var del av Østerrike-Ungarn til 1919, deretter del av Polen til 1939, så annektert av Sovjetunionen, okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, forble del av Sovjetunionen etter krigen og del av Ukraina fra 1991. == Navn == Byen kalles på ukrainsk: Львів, polsk: Lwów, russisk: Львов, på norsk også skrevet Lvov. Byen var tidligere kjent under det tyske og jiddische navnet Lemberg, og etter andre verdenskrig som Lvov, fra det russiske navnet på byen. == Om byen == Byen er preget av at den ligger sentralt i Europa og i mange hundre år lå i utkanten av store europeiske imperier før den ble del av nasjonalstaten Ukraina. Lviv ble etablert som utpreget slavisk by, samtidig som den ble preget av tysk språk og kultur. Siden middelalderen har Lviv ligget ved grensen mellom østlig og vestlig kristendom, og ble også et viktig senter for armensk og jødisk bosetning. Frem til andre verdenskrig var Lviv en jødisk og etnisk polsk by omgitt av en ukrainsk landsbygd. Den tyske innflytelsen kom blant med habsburgersk styre (1772-1918). Fra å ha vært en typisk sentraleuropeisk by havnet Lviv etter andre verdenskrig innenfor Sovjetunionen og øst for den kalde krigens skille mellom øst og vest.Lviv var sentrum for uavhengighetsbevegelsen i Sovjetunionens siste år. Bevegelsen Rukh oppsto i Lviv våren 1989 som en støtte til perestrojka, men med et nasjonalistisk og anti-russisk preg. Ukrainerne dannet 22. januar 1990 (årsdagen for den ukrainske republikk i 1918) en menneskelig kjede fra Lviv til Kyiv.De fleste av byens jødiske innbyggere ble drept under holocaust. I 1869 hadde Lviv 87 000 innbyggere og i 1914 var det 212 000. I 1914 tilhørte halvparten av byens befolkning den romersk-katolske kirke (105 000 personer, stort sett etnisk polske), 28 % var jødiske (57 400 personer) og 18 prosent gresk-katolske (hovedsakelig rutenere/ukrainere). I 1910 bodde det noen hundre etniske armenere i byen og de hadde sin egen armensk-katolske erkebiskop. I 1910 hadde Lviv en del tyske katolikker og protestanter og en liten russisk-ortodoks menighet. Under sovjetisk styre ble de fleste etniske polske fordrevet og i 1947 var de fleste innbyggerne etniske ukrainere med etniske russere som den største minoriteten. Omtrent 80 % av byens innbyggere hadde flyttet til under eller andre verdenskrig. Av byens befolkning i 1938 var 90 % borte i 1948.Byen slapp unna de verste forfølgelsene under Stalin i etterkrigstiden. == Kulturarv == === Kulturminner === Omkring halvparten av alle kulturminner i hele Ukraina finnes i Lviv. Lviv er en universitetsby med et stort kulturelt tilbud og vakker arkitektur. Byen ble i liten grad bombet under andre verdenskrig og byens historie er synlig først og fremst i arkitektur, museer og gravlunder, hvor den minner om byer som Vilnius og Wroclaw. Lviv ble relativt lite skadet av krigshandlinger under andre verdenskrig. Sovjetiske planer for byen ble i liten grad satt ut i livet, og byens historiske preg er derfor relativt godt bevart. Moskva, Kyiv, Kharkiv og andre storbyer i Sovjetunionen gjennomgikk langt mer omfattende endringer av bybildet med tap av arkitekturhistorie. De viktigste torg og plasser i byen ble etter andre verdenskrig dominert av monumenter og statuer reist av sovjetiske myndigheter.Store deler av byen blir av UNESCO regnet som verneverdig. === Gamlebyen i Lviv === I 1998 ble hele gamlebyen i Lviv ført opp på UNESCOs verdensarvliste. == Religion == Lviv har armensk domkirke reist på 1400-tallet, latinsk domkirke fra 1480 og slott fra 1500-tallet. Byen er eller har vært sete for latinsk metropolitt, gresk-rutensk erkebiskop og armensk-rutensk erkebiskop. Lviv er et viktig kultursenter i Ukraina. Bybildet er preget av tiden under Østerrike-Ungarn. Joseph Roth beskrev Lviv som by i et område med flytende grenser. Lviv was once a cosmopolitan, multi-ethnic, multi-religious, multi-everything city with fabulous universities, fabulous arts, an array of newspapers. It was a mirror a century ago for our world in London today. One of the things I took away from the whole experience [of visiting and writing about the city] is take nothing for granted. == Samferdsel == Lviv er et jernbaneknutepunkt og har en del industri. Byen har flyforbindelser blant annet til Warszawa, Frankfurt am Main og Wien. == Geografi == Lviv ligger på nordsiden av Karpatene og ligger nær vannskillet mellom Østersjøen (Bug/Vestre Buhs nedbørsfelt) og Svartehavet (Dnestrs nedbørsfelt). Lviv ble etablert i elven Poltvas dalføre (en sideelv til Bug) og elven deler i byen en vestlig og østlig del. Elvens løp gjennom byen har blitt delvis overdekket. Byen ligger i utkanten av det podolske platå (eller høyland) som er et moderat høydedrag (rundt 200-300 meter over havet) som strekker seg fra Lviv sørøstover langs Dnestrs østre bredd inn i den ukrainske steppen. Mot vest ligger skogkledde høyder ved grensen til Polen. Siden middelalderen har Lviv ligget ved grensen mellom østlig og vestlig kristendom, og ble også et viktig senter for armensk og jødisk bosetning. Til andre verdenskrig var Lviv en jødisk og etnisk polsk by omgitt av en ukrainsk landsbygd. Lviv ble opprinnelig etablert som en slavisk by; på samme måte som Krakow og Praha ble den påvirket av tyskspråklige kultur og byliv. I middelalderen var det tydelig innslag av rutenere (ukrainere), armenere, etnisk tyske, jøder, madjarer, tatarer og etnisk polske i byen. Til første verdenskrig vokste byen organisk med lite sentral planlegging der myndighetene bare håndhevet regler for den enkelte bygning. Landskapet og organisk vekst førte til mange krokete gater langs elven og langs de bratte bakkene. Lokal sandstein og kalkstein var lenge et foretrukket byggematerial. === Klima === == Befolkning == Tidlig på 1900-tallet besto befolkningen hovedsakelig av tre kulturelle grupper: etniske polske katolikker, jøder (som hadde varierende nasjonal tilknytning) og ukrainske gresk-katolske. I tillegg var det en betydelig tysk-kulturell innflytelse etter over 100 år med østerriksk styre. På begynnelsen av 1800-tallet hadde Galicja en stor og voksende jødisk befolkning, og størstedelen av jødene i Det østerrikske keiserrike bodde der (omkring 333.000 av offisielt 467.000 i 1850). Lemberg var på 1800-tallet dominerte av jøder (rundt en tredjedel av innbyggerne) og etniske polakker (i overkant av 50 % av innbyggerne); etniske ukrainere utgjorde 10-20 %. Lemberg var sentrum for den jødiske opplysningsbevegelsen, haskalá. Borgerskapet i Lemberg, både jøder og etnisk polske, brukte stort sett tysk språk til daglig og i skolene, og relaterte seg i stor grad til det kulturelle livet i Wien. Martin Bubers familie bodde for en stor del i Lemberg. Økonomen Ludwig von Mises var født i Lemberg. Sigmund Freuds familie utvandret fra Galicja til Mähren.I 1910-1918 var litt over 50 % av innbyggerne romersk-katolske (hovedsakelig etniske polske), knapt 30 % jødiske og 20 % gresk-katolske (hovedsakelig etnisk ukrainske). En del av de gresk-katolsk var ikke entydig etnisk polske eller ukrainske, og brukte til daglig begge språk. Byen hadde i hovedsak et polsk preg, mens den omliggende landsbygda var dominerte av etniske ukrainere. Slik etnisk forskjell på by- og bondebefolkningen var vanlig i Øst-Europa.I 1939 hadde byen 345.000 innbyggere hvorav 160.000 etnisk polske og 100.000 jøder. Ifølge sovjetiske kilder økte byens befolkning til 500.000 i 1941 på grunn av tilflyttere fra vest og øst, blant annet var antallet jøder økt til 160.000. I 1945 var det bare 823 jøder igjen etter holocaust under tysk okkupasjon og 90 % av den etnisk polske befolkningen ble drevet vestover; av byens opprinnelige innbyggere i 1939 (før krigsutbruddet) var bare 30.000 igjen etter krigen. Byen hadde etter krigen 149.000 innbyggere. Byens folketall økte raskt tilbake til førkrigsnivå ved tilflytting fra øvirge Galicja, fra det østlige Ukraina og fra Russland. I 1955 var folketallet igjen over 300.000. I 1931 var 16 % av innbyggerne etniske ukrainere og tallet på ukrainere vokste sterkt etter 1939. De sovjetiske myndighetene oppmuntret til ukrainsk innflytting i byen og i 1971 hadde Lviv 566.000 innbyggere hvorav 68 % var etniske ukrainere og 22 % etniske russere. == Historie == === Fra 1256 til 1772 === Skråningene ved borgen har spor av bosetning fra år 1000 eller tidligere. De eldste opptegnelser om byen er fra siste del av 1200-tallet. Lviv var en av flere byer grunnlagt til erstatning for flere byer som ble ødelagt under den mongolske invasjonen i 1241. Kong Danylo var trolig avgjørende for byens tidlige utvikling. Lviv begynte som en grenseby mot øst med en borg (Vysoskyi zamok) på en bakketopp. Borgen ble symbol og maktsenter for byen, og den ble ødelagt og gjenreist flere ganger. Borgen ble forlatt på 1600-tallet og etterhvert ble det anlagt en offentlig park rundt rester av ruinene. Byen så den første tiden ut som en typisk slavisk treby med en borg, en befest by (horod) og et handelsområder (posad). Gamlebyen slik den står i dag ble påbegynt på 1300-tallet, og står nå på UNESCOs lister over verneverdig kultur- og naturarv. Den ble grunnlagt i 1256 av fyrst Danylo Halytskiy (polsk: Daniel I Romanowicz Halicki) og som residensby for hans sønn Lev (eller Leo). Ødelagt under kamper med mongolske styrker i 1261 og gjenreist i 1270.Fyrst Danylo av Galicja-Volhyna befestet en eksisterende bosetning og anla en borg på bakketoppen over byen. Bakgrunnen for befestningen av byen var oppløsningen av Kyivriket (også kjent som Kyiv-Rus) rundt år 1200 og fremveksten av flere etterfølgende fyrstedømmer. De østlige kirkesamfunnene var i krise blant annet etter Det fjerde korstogs rasering av Konstantinopel (1204) og mongolske styrkres inntok Kyiv, den slaviske kirkens senter, i 1240. Danylo fremmet mål om forening av Kyivs kirkeprovins under den ortodokse kirke og Danylo var nominell storfyrste i Kyiv. Danylo allierte seg gjennom ekteskap med de katolske kongehusene i Østerrike, Polen og Ungarn. Danylo inviterte tyske håndverkere til Lviv og ønsket velkommen armenske kjøpmenn som drev handel med orienten. Jøder, tatarer og ungarere slo seg ned i byen. Den rutenske fyrsten ga de armenske og de tyske innbyggerne et visst selvstyre og delvis juridisk autonomi noe som blant annet gjorde det lettere å beholde skikker og religion. Lviv fikk preg av en enklave innenfor Galicja. Danylo ble etterfulgt av sin sønn Lev som sørget for å reise et romersk-katolsk til sin ungarsfødte kone Constantia. Danylos slekt døde ut i 1322 og Lviv ble en katolsk by i form av den lokale hersker og forbindelse til det katolske kongehuset i Polen.Byen tilhørte Polen fra 1339 til 1772. Lviv (polsk: Lwów; tysk: Lemberg) ble ifølge tradisjonen etablert av en fyrste på 1200-tallet. Arkeologiske undersøkelser tyder på at stedet har vært bebodd siden 500-tallet. Lviv ligger på vannskillet mellom Svartehavet og Østersjøen, og i middelalderen gikk handelsrutene mellom disse kystene gjennom Lviv. I Lviv møttes handelsfolk fra Østersjø-/Nordsjøområdet og handelsfolk fra Svartehavet og den nære østen. Før år 1000 lå Galicja rundt Kievrikets vestgrense. Etter oppløsningen av Kievriket ble fyrstedømmet Galitsj-Volynia dannet med Galicja i sentrum og Lviv ble hovedstad i 1270 eller rundt år 1300. Lviv kan ha overtatt som hovedstad etter at Halytsj (polsk: Halicz) ble invadert av mongolske styrker i 1241. Statsdannelsen Galitsj-Volynia gikk i oppløsning midt på 1300-tallet da byen ble inntatt av Kasimir III av Polen. Lviv var under polsk styre fra 1340 Kasimir III av Polen hærtok byen. I 1387 kom hele Galicja under polske styre. Litauen tok samtidig kontroll over Kyiv-området. Politisk og militært fremsto Lviv på 1200-tallet som østlig utpost mot mongoler, tatarer, osmaner og kossakker. På 1300-tallet var Lviv en romersk-katolsk by omgitt av ortodoks omland. På 1200-1300-tallet hadde byen ti ortodokse kirker og klostre, to eller tre armenske-apostoliske kirker og to romersk-katolske kirker. Byen var da hovedsakelig bygget av treverk med unntak av en del kirker bygget i stein med preg av både østlig og vestlig kristendom. Lviv var den østligste utbredelsen av gotisk arkitektur som ble spredt av den romersk-katolske kirken. Armenerne spilte en sentral rolle i Lvivs tidlig historie både kulturelt og økonomisk. Byens rutenske/ukrainske, armenske, tyske, jødiske, ungarske, polske og tatariske innbyggere definerte seg utfra språk og religion snarere enn etnisitet og nasjon. Lviv var i middelalderen en multietnisk by. Et kongebrev som tildelte byen rettigheter nevner blant annet armenere, tatarer, jøder og «sarasenere». Sarasenere kan ha vært etniske tyrkere, arabere eller genovesere. I 1356 innførte den polske kongen et styresett for Lviv i henhold til Magdeburg-rettighetene. Byen fikk spesielle handelsprivilegier og styrket sin stilling som handelssenter. Under polsk herredømme til 1772 var Lviv en befestet by og militært støttepunkt for riket. Byen, hovedsakelig bygget i tre, brant ned i 1572 og ble gjenreist i stein. På 1400-1500-tallet var omtrent en tredjedel av byborgerne handelsfolk og håndverkere involvert i handel mellom øst og vest. Omtrent halvparten av tilflytterne var tysk- og polskspråklige. Polske konger oppmuntret jøder og etniske tyske til å slå seg ned i byen. Blant tilflytterne var armenere, tsjekkere, vallakiere (rumenere), ungarere og grekere. Rundt 1600 hadde byen 30.000 innbyggere av disse var rundt 40 % etnisk polske, 8 % etnisk tyske, 8 % jøder, 7 % armenere og vel 20 % av byens innbyggere var etniske rutenere fra omlandet i Galicja. En samtidig forfatter skrev at de østlige folkene (moskovitter, tyrkere og ungarere) hadde lange klær, mens de vestlige (tyskere, italierne og spanjoler) hadde korte klær, og forfatteren var forbauset over at mange var kledd som sjøfolk så langt fra havet.Fra sent i middelalderen var Lviv en handelsby som ble stimulert av handelsruter mot Midtøsten. Mot vest gikk handelsruter til Krakow og Wien, mot øst gikk den gamle podolske veien som forbandt Krakow og Kyiv via Lviv. Mot nord gikk veier til Warszawa, Vilnius og Østersjøkysten; og mot sør var det veiforbindelse til Moldova og Balkan. Lviv vokste rundt disse handelsrutene fra byens sentrum. I løpet av 1300-tallet ble områder langs elven Poltva drenert og sentrum ble forskjøvet sørover (deler av elven ble på 1800-tallet overdekket og inkludert i byens avløpssystem). Med utgangspunkt i Magdeburg-lovene ble de nye områdene langs elven regulert rådhuset sentralt plassert ved et rektangulært torg. På 1400-1500-tallet ble reist to bymur, en høy indre og en lavere ytre, med et 20-talls vakttårn og en borg (i tillegg til den opprinnelige borgen på bakketoppen). I 1527 ble den gotiske middelalderbyen rasert av en stor brann.Rundt år 1500 var Lviv den største byen innenfor det området som ble Ukraina. Byen var da hovestad i provinsen (voivodskap) «Rus» som var innlemmet i det polske kongeriket. Lviv var da en katolsk utpost i øst samtidig som den beholdt forbindelsen til den østslaviske kirkens hovedby, Kyiv.Den galisiske landsbygda i Lvivs omland var dominert av etniske rutenere. Den polske dominansen fra rundt 1550 førte til at den rutenske eliten til dels ble assimilert inn i polsk kultur. Katolikkene var de eneste som hadde fulle borgerretter i Lviv og de dominerte byen politisk, administrativt og kulturelt. Til rundt 1550 var etniske tyskere i flertall blant byborgerne med fulle rettigheter og det administrative språket var tysk. Latin ble vanlig som fellesspråk og blant katolikkene ble etnisk tyske i stor grad assimilert til polsk kultur blant annet gjennom ekteskap, slik at den katolske delen av byen fra rundt 1550 ble polskdominert. Ortodokse kristne (som grekere og vallakiere) ble i større grad integrert i rutensk kultur. Armenerne forble lengre en adskilt folkegruppe. Etter at en del ortodokse og armenske kirkesamfunn sluttet seg til pavekirken rundt år 1600 ble assimilering til polsk kultur enklere.På slutten av 1500-tallet var det flere jøder enn rutenere og armenere i Lviv. Jødene var adskilt fra den øvrige befolkningen, de hadde ikke borgerretter i Lviv og utestengt fra det politiske liv i byen. På den tiden var Lviv et sentrum for rutensk, jødisk og armensk kultur og bøker trykket i byen ble spredd over Øst- og Sentral-Europa. I løpet av 1600-tallet opplevde Lviv tilbakegang blant annet fordi handelsrutene i stor grad ble flyttet til havgående skip og på grunn av militære nederlag.Jan III Sobieski av Polen hadde hus i Lviv og brukte Lviv som utgangspunkt for militære ekspedisjoner blant annet til støtte for Wien mot osmanske styrker. === Fra 1772 til 1918: Lemberg === Fra 1772 til 1918 var den, under navnet Lemberg, hovedstad i det habsburgske kongeriket «Galicia og Lodomeria og storhertugdømmet Krakow med hertugdømmene Auschwitz og Zator». Det var Østerrikes største og nordligste provins fra 1772 til 1918. Ved Polens første deling (1772) fikk Østerrike Lviv med omland. Keiser Josef II satte særlig i Galicja i verk reformer inspirert av opplysningstidens ideer under keiserens enevelde. Han opphevet Magdeburg-reglene og satte inn et tysk/østerriksk byråkrati til erstatning for byrådet. Reformer i det østerrikske imperium i siste del av 1800-tallet medførte at den tidligere maktesløse regionalforsamlingen (diet) fikk flere fullmakter særlig innenfor kultursektoren, utdanning, velferd og landbruk. Valgordningen favoriserte i utgangspunktet adelen og velstående polakker; flere valgreformer utvidet stemmeretten og allmenn stemmerett for menn over 25 år ble innført i 1907. Sentralmyndighetene utnevnte mellom 1848 og 1915 alltid en polakk til guvernør i Lviv. Den regional og lokale administrasjonen var dominert av polakker, et mindre antall etniske ukrainere hadde stillinger i forvaltning og rettsvesen. I 1870-1880-årene sørget den polske eliten for å «polonisere» grunnskolere og høyere utdanning. Polsk fortrengte langt på vei tysk språk i administrasjon og høyere utdanning. Etter protester ble ukrainsk språk innført ved noen professorater ved universitetet og en del grunnskoler/videregående skoler gikk over til å undervise på ukrainsk. Ved parlamentet i Wien arbeidet de polske for mer autonomi, mens etniske ukrainske utsendinger ønsket ikke autonomi for Galicja så lenge regionen var dominert av den polske eliten. De ukrainske representantene i Wien gikk inn for deling av Galicja i en polsk og en ukrainsk del.I 1870-årene fikk Lviv betydelig utvidet autonomi: Byen ble administrert av et bystyre valgt av byens velstående og utdannede borgere. I 1913 hadde bare 15.800 av innbyggerne stemmerett og bystyret var dominert av polakker. Før 1914 var det ingen etniske ukrainere i bystyret som da hadde 15 jødiske representanter av totalt 100. På siste del av 1800-tallet ble Lviv en moderne by med profesjonell forvaltning, moderne infrastruktur som gasslys, trikker og elektrisitet. Politiske liberalisering på slutten av 1800-tallet gjorde det mulig for polakker, jøder og ukrainere å fremføre offentlig sitt syn på utviklingen av byen og staten. Den polske eliten hadde problemer var usikre på om den polske nasjonen inkluderte alle som bodde innenfor det historiske Polen-Litauen (og dermed omfattet jøder, litauere, ukrainere og hviterussere) eller om den polske nasjonen begrenset seg til polsktalende romersk-katolske. Rundt 1900 gjorde den nasjonalistiske stemningen i andre etniske grupper at den polsk eliten anså den polske nasjon innsnevret til den siste varianten med åpning for at hviterussere og ukrainere, som på grunn av sin underlegne kultur, kunne bli tatt opp i den polske. Noen jøder ble ivrige polske nasjonalister, mens mektige politikere i det polske nasjonaldemokratiske partier anså jødene som fremmede som ikke kunne bli ekte polakker. En del av den gresk-katolske eliten anså seg selv som etniske rutnere tilhørende den polske nasjon, mens en rutensk nasjonalbevegelse insisterte på et skille mellom rutenere og polakker. En variant av den rutenske nasjonalbevegelsen som også trakk skille mot ukrainere fikk tilslutning blant et mindretall først og fremst i Karpatene; en «russofil» variant som betraktet rutenere/ukrainere som en gren av den russiske nasjon hadde en viss innflytelse rundt 1880 blant annet med eget parti. Den russofile bevegelsen ble støttet av russiske myndigheter og av den russisk-orotodoske kirke, og ble motarbeidet av østerrikske sentralmyndigheter.Fra rundt 1890 gikk de ukrainskorienterte nasjonalistene forbi de russofile blant de gresk-katolske. I byer som Lviv ble de gresk-katolske integrert i det polske, mens på landsbygda ble romersk-katolske bønder integrert i den ukrainsk-språklige kulturen. Bøker og aviser på ukrainsk ble utgitt, og de ukrainskorienterte stiftet kooperativer, leseklubber og sportsklubber; en ukrainsk-språklig offentlig vokste frem i det østlige Galicja. Erkebiskop Andrej Sjeptytskyj støttet de ukrainske nasjonalistene. Ukrainske nasjonalister betraktet russofile og etnisk polske som det største hinderet for ukrainsk nasjonsbygging i Øst-Galicja. Noen foreldre sendte barna til tyskspråklig skole for å unngå polskspråklige. Den 20. januar 1906 samlet 40.000 etniske ukrainske (hovedsakelig bønder) seg i Lviv til støtte for reform av valgordningen til parlamentet i Wien. De jødiske innbyggerne hadde ikke en bestemt nasjonal tilhørighet. Lvivs jødiske borgere var overrepresenterte både blant de rikeste og de fattigste i byen. I mellomkrigstiden var rundt ⅓ av byens advokater og kjøpmenn jødiske. De assimilerte jødene utgjorde et mindretall og skilte seg ytre seg ikke fra etnisk polske: de snakket polsk og gikk i det polske teateret. Flertallet av jødene holdt fast ved de østjødiske tradisjonene blant annet med karakteristisk antrekk, skjegg og frisyre, og mange var blant byens fattigste.Grensene mellom de etniske gruppene var til dels uklare. Noen gresk-katolsk identifiserte seg med Polen, noen romersk-katolsk bønder snakket ukrainsk og noen polske nasjonalister gikk i synagogen. Noen identifiserte seg ikke med en bestemt nasjonalitet og på spørsmål oppga de religion eller hjemsted som nasjonalitet. Ekteskap mellom romersk-katolske og gresk-katolske var vanlig; ekteskap mellom kristne og jøder var sjelden.Fra rundt 1880 sto polske og ukrainske nasjonalister mot hverandre, der moderate politikere på begge sider arbeidet for kompromiss og politiske allianser ble dannet på tvers av etniske skillelinjer. Konservative polske godseiere gikk i allianse med russiskorienterte ukrainere noe som fortrengte ukrainskorienterte i parlamentet i Wien (Reichsrat). Guvernør Andrzej Potocki støttet alliansen og ble myrdet av studenten Myroslav Sichynskyj som ble en ukrainsk folkehelt. Den etterfølgende guvernøren, Michał Bobrzyński, la seg på en annen linje enn Potocki og motarbeidet de russofile og samarbeidet med moderate ukrainske politikere. Samarbeidet ledet til avtale om opprettelse av et ukrainsk universitet i Lviv og andre ukrainske skoler og økt antall ukrainere i regionalforsamlingen. Romersk-katolske biskoper protesterte mot avtalen og Bobrzyński ble tvunget til å gå av. På grunn av krigen ble avtalen aldri iverksatt. Sentralmyndigheten i Wien støttet de ukrainskorientert som motvekt mot de polsk- og russiskorienterte.I Russland ble de østlige Galicja regnet som aktuelt russisk ekspansjonsområde. Nasjonalister i Russland mente at ukrainere ikke var et eget folk, bare «smårussere» som var en gren av det russiske folk. Østerrikske myndigheter rettsforfulgte noen russiskorienterte for forræderi. Ukrainskorienterte politikere fremholdt i den forbindelse at det ikke fantes russere i Østerrike-Ungarn, bare ukrainere.Galicja og Lodomeria var det største kronlandet i det habsburgske riket og inkluderte voivodskapene Ruthenia og Belz med overveiende rutensk befolkning. Lviv ble hovedstad. De østerrikske herskerne hadde ambisjoner om å modernisere regionen og hovedstaden Lviv. Brody hadde blitt den viktigste handelsbyen mens Przemyśl hadde blitt den militært viktigste byen. Lviv ble et igjen en viktig handelsby da det ble anlagt jernbane fra Wien til Russlands havnebyer. Fra 1772 til første verdenskrig økte Lvivs befolkning fra 29.000 til 212.000. Galicja forble en av de fattigste, minst industrialiserte og tettest befolkede landbruksregionene i Europa. Da Galicja fikk selvstyre i 1867 vokste det opp mange sentrumsfunksjoner innenfor administrasjon og utdanning i Lviv og byen mottok en del statlige investeringer. ==== Skiftende herredømme ==== Mellom september 1914 og juli 1944 skiftet byen hender syv ganger. I september 1914 sto et stort slag ved Lviv og russiske styrker inntok byen og tvang østerrikske styrker ut av Galicja. Tyske styrker inntok Lviv sommeren 1915 og rykket videre mot Warszawa, Vilnius og Riga. I juli 1917 innledet den provisoriske russiske regjering offensiv med sikte på å gjenerobre Lviv; den russiske hær gikk i oppløsning etter tysk motangrep. Under første verdenskrig het byparken Stadtpark og lå rundt Landtagsgebäude, parlamentet i Galicja, Østerrike-Ungarns østligste provins. Ti år senere lå parken på samme sted, men nå i Polen, og byparken het Park Kościuszki. Parlamentet var borte, men bygningen lå der fremdeles og rommet nå Jan Kazimierz-universitetet. Sommeren 1941, da Generalguvernementet overtok byen, ble språket tysk igjen, parkbenkene arianisert og stod nå i Jesuitengarten (= Jesuitthagen). Senere har parken fått navnet Ivan Franko-parken, oppkalt etter en ukrainsk forfatter som også har gitt navn til universitetet. === Polen og Ukraina === I 1918 ble Vest-Galicja en del av den nye polske staten, mens den ukrainske befolkningen i Øst-Galicja erklærte uavhengighet som den vest-ukrainske republikk i Lviv i 1918. Etter et kort mellomspill som uavhengig, drev polske styrker de ukrainske styrkene ut av Lviv og også den østlige delen av Galicja ble en del av Polen som følge av Riga-freden i 1921 og dette fikk internasjonal godkjennelse i 1923. Da Galicja kom under Polen ble ukrainsk nasjonalisme undertrykket.Den etnisk ukrainske befolkningen i Galicja utgjorde etter dette rundt 15 % av det nye Polens befolkning. I mellomkrigstiden var 60 % av befolkningen etnisk ukrainsk, mens 25 % var etnisk polske og 10 % var jødiske. På denne tiden var rundt 20 % av alle etniske ukrainere borgere av Polen, som var en multietnisk stat der etniske ukrainere og andre minoriteter ble diskriminert. === Fra 1919 === Samme dag som Versaillestraktaten ble underskrevet i 1919, ble den polske minoritetstraktaten signert. Den var påtvunget landet for å sikre polske minoriteters borgerrettigheter. Artikkel 4 i traktaten fastslo at enhver født i Lviv før avtalen ble signert i 1919, var å anse som polsk borger, «ipse facto og uten formaliteter». Man trengte ikke å fylle ut noe søknadsskjema. Etter første verdenskrig ble Lviv og omland del av Polen. I september 1934 annullerte den polske utenriksministeren Józef Beck minoritetstraktaten i en tale til Folkeforbundet, og jøder og andre polske minoriteter ble dermed statsløse. === Andre verdenskrig === I 1939 ble okkupert og annektert av Sovjetunionen. Polens sørøstlige hjørne med Lviv grenset til det nøytrale Romania, og for polske myndigheter fremstod derfor området som en potensiell flukt- eller forsyningsrute. På grunn av denne strategiske beliggenheten, og fordi byen var ansett som Polens siste sjanse mot overmakten, ble Lviv forsvart med alle midler. Byen ble omringet av tyske styrker 14. september 1939 etter invasjonen av Polen to uker før. Sovjetiske styrker angrep 17. september, og den 22. september overga polske styrker byen til sovjetiske styrker. Polske offiserer og menige ble internert i Sovjetunionen, og mange av offiserene ble henrettet i Katyn. Lviv lå øst for delelinjen i henhold til Molotov–Ribbentrop-paktens hemmelige tillegg, og ble underlagt Sovjetunionen. Restene av den polske armeen – opp mot 100 000 soldater – gikk over grensen til Romania sammen med president Mosciki og marskalk Rydz-Smigly.Før andre verdenskrig hadde byen hatt nær 100.000 jødiske innbyggere og 50.000 etniske ukrainere, mens etniske polske var i flertall med 157.000 innbyggere. I slutten av 1939 var det 150.000–200.000 jøder i byen; omkring halvparten var flyktninger fra den tysk-okkuperte delen av Polen. I juni 1941 invaderte Nazi-Tyskland Sovjetunionen, og innen kort tid ble Lviv okkupert. Den tyske okkupasjonsmakten oppmuntret etniske ukrainere til å gå til angrep på jøder, og i juli 1941 startet den ukrainske sivilbefolkningen pogromer – en drapsbølge som alene kom til å koste flere tusen jøder livet. Da ukrainsk hjelpepoliti begynte å arrestere jøder om morgenen 25. juli 1941, gikk sivilbefolkningen samtidig løs på dem ute i gatene. I starten skjedde overgrepene for det meste med tyskerne som tilskuere, men da SS Einsatzgrupper ankom byen, iverksatte de selv massemord på jøder. I september samme år ble byen gjort til en del av Generalguvernementet under Hans Frank. Jødene ble utover høsten stuet sammen i en ghetto. I mars 1942 begynte den tyske okkupasjonsmakten å deportere jødiske innbyggere fra ghettoen til utryddelsesleiren Bełżec. Krigen nådde igjen byen i 1944, da de framrykkende sovjetiske styrkene erobret den etter harde kamper mot aksemaktenes styrker. Rundt 1 % av jødene fra Lviv overlevde krigen.I Galicja ble 92 % av etnisk polske innbyggere fordrevet (eller drept), og i Volhyna ble 98 % av polske fordrevet eller drept i forbindelse med andre verdenskrig. I vestlige Galicja som forble del av Polen ble 95 % av etniske ukrainere fordrevet (eller drept). I alle disse områdene ble minst 97 % av jødene drept. Nesten alle jødiske innbyggere i Lviv ble drept, etnisk polske ble for en stor del fordrevet av sovjetiske myndigheter, og mange etniske russere innvandret etter krigen. === Etter andre verdenskrig === Etter andre verdenskrig ble byen en del av den ukrainske sovjetrepublikken, i likhet med resten av Galicja. Lviv ble et vestlig utpost i Sovjetunionen hvorfra satelittstatene i Øst-Europa ble overvåket. Det var stor tilflyttning fra andre deler av Sovjetunionen hovedsakelig etniske russiske slik at byen fikk en betydelig minoritet tilflyttede russere, den russiske andelen i byen gikk deretter jevnt ned fra rundt 1960. Byens tidligere kulturelle mangfold forsvant for en stor del etter at den ble sovjetisk og industrialisert, og den ble raskt en vanlig sovjetisk by. Siden Sovjetunionens oppløsning har byen vært en del av Ukraina. I 1989 var 80 % av byens innbyggere etniske ukrainere med ukrainsk som morsmål. === Ambassadeevakuering i 2022 === I februar 2022 flyttet flere vestlige land midlertidig sine ambassader fra Kyiv til Lviv, på grunn av frykt for en russisk invasjon. Denne invasjonen kom den 24. februar, og i dagene etter ble Lviv et sentrum for flyktningstrømmen mot Polen. == Universitet == Lviv har et gammelt universitet (stiftet 1661) og innenfor Østerrike-Ungarn var Wien, Praha og Lemberg de sentrale lærestedene for rettsvitenskap. Raphael Lemkin og Hersch Lauterpacht studerte begge ved universitetet i Lemberg. Lemkin introduserte begrepet folkemord og Lauterpacht begrepet forbrytelse mot menneskeheten. Senere fikk universitetet navn etter Ivan Franko. == Næringsliv == Lviv gjennomgikk en betydelig industrialisering under sovjetisk styre og etter sovjetisk mønster fra 1945. Lviv ble etter satsing på transportsystemer, industri og foredling av landbruksprodukter den største industribyen i det vestlige Ukraina. Det ble satt mange nye fabrikker blant annet med maskineri fra Tyskland. Det ble anlagt produksjon blant annet for radioapparater, elektronikk, byggematerialer og mindre maskiner. Grensendringer i forbindelse med andre verdenskrig førte til at Lviv ble knyttet til et stort oppland i det vestlige Ukraina noe som stimulerte industriutviklingen. == Kjente personer == Martin Buber, filosof Tadeusz Bór-Komorowski, general Ivan Franko, ukrainskspråklig forfatter Ludwig von Mises, økonom Richard von Mises, matematiker Stanisław Lem, forfatter Mikhail Fridman, forretningsmann Ruslana Lyzjytsjko, sanger Gideon Hausner, jurist == Fotnoter == == Referanser == == Litteratur == Mick, Christoph (2016). Lemberg, Lwow, and Lviv 1914-1947: Violence and Ethnicity in a Contested City. Purdue University Press. Sands, Philippe (2018): Tilbake til Lemberg. Press. ISBN 9788232802012 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Lviv – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Lviv – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Arven etter Lviv, NRK.no 13. mars 2022

|elektrifisering=600 V, kjøreledning|operatør=LKP Lvivelektrotrans}}Trikken i Lviv er sporvognsnettet i Lviv i Ukraina som ble åpnet i 1880. Det er det eneste sporvognsnettet i Vest-Ukraina og det største blant smalsporede sporvognsnettverk i Ukraina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Matt_Gerald

2023-02-04

Matt Gerald

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']

Matt Gerald (født 2. mai 1971) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter. Han er utdannet ved universitetet i Florida.

Matt Gerald (født 2. mai 1971) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter. Han er utdannet ved universitetet i Florida. == Filmografi (utvalg) == 1998: Starstruck 1998: Judas Kiss 1999: Minus Man 1999: Magnolia 2000: Tigerland 2003: Terminator 3: Rise of the Machines 2003: S.W.A.T. 2005: XXX State of the Union == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Matt Gerald (født 2. mai 1971) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hjertets_r%C3%B8st_(film)

2023-02-04

Hjertets røst (film)

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1930', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer']

Hjertets røst (originaltittel: Sarah and Son) er et amerikansk drama fra 1930 regissert av Dorothy Arzner etter romanen "Sarah and Son" av den amerikanske forfatteren Timothy Shea.

Hjertets røst (originaltittel: Sarah and Son) er et amerikansk drama fra 1930 regissert av Dorothy Arzner etter romanen "Sarah and Son" av den amerikanske forfatteren Timothy Shea. == Roller == Ruth Chatterton - Sarah Storm Fredric March - Howard Vanning Fuller Mellish Jr. - Jim Grey Gilbert Emery - John Ashmore Doris Lloyd - Mrs. Ashmore William Stack - Cyril Belloc Philippe De Lacy - Bobby == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Hjertets røst på Internet Movie Database (fr) Hjertets røst på Allociné (nl) Hjertets røst på MovieMeter (en) Hjertets røst på AllMovie (en) Hjertets røst på Turner Classic Movies (en) Hjertets røst på Rotten Tomatoes

Hjertets røst (originaltittel: Sarah and Son) er et amerikansk drama fra 1930 regissert av Dorothy Arzner etter romanen "Sarah and Son" av den amerikanske forfatteren Timothy Shea.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jeppe_Kj%C3%A6r

2023-02-04

Jeppe Kjær

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AC Horsens', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 2004', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Horsens', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']

Jeppe Kjær Jensen (født 1. mars 2004) er en dansk fotballspiller som spiller for Bodø/Glimt.

Jeppe Kjær Jensen (født 1. mars 2004) er en dansk fotballspiller som spiller for Bodø/Glimt. == Klubbkarriere == === Horsens === Kjær kom til Horsens fra den lokale klubben Hatting/Torsted IF i en alder av 12 år. Høsten 2018 dro Kjær på to prøvespill i den engelske klubben Southampton, sammen med sin far og talentutvikler i Horsens, Claus Troelsen. På sin 15-årsdag, 1. mars 2019, signerte Kjær en treårskontrakt med Horsens. Den 28. august 2019 bekreftet klubben at Kjær skulle på prøvespill i Juventus, og skulle spille i en vennskapsturnering for klubben. I november 2019 bekreftet Horsens trener, Bo Henriksen, at både Juventus og Southampton ønsket å signere Kjær, men Horsens nektet til slutt å la ham dra.På Kjærs 16-årsdag, 1. mars 2020, fikk han sin proffdebut for Horsens, og ble den yngste noensinne til å debutere i Superligaen. Kjær startet på benken, før han erstattet Michael Lumb i det 79. minutt i et 1–2 tap mot Randers FK. === Ajax === Den 14. august 2020 annonserte nederlandske Ajax at Kjær ville bli en del av klubben fra og med 7. September. Han signerte en treårskontrakt og ble initielt inkludert i Ajax' ungdomsakademi.Etter to år i akademiet, fikk Kjær sin offisielle debut for Jong Ajax 12. september 2022, mot NAC Breda. === Bodø/Glimt === 17. januar 2023 ble det bekreftet at Kjær hadde sluttet seg til Bodø/Glimt, med en avtale som strekker seg til juni 2027. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jeppe Kjær – Transfermarkt (en) Jeppe Kjær – WorldFootball.net (en) Jeppe Kjær – Soccerbase.com (en) Jeppe Kjær – FootballDatabase.eu (en) Jeppe Kjær – Soccerway (en) Jeppe Kjær – PlaymakerStats.com (da) Jeppe Kjær – Dansk Boldspil-Union

| draktnummer =

https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesmesterskapet_p%C3%A5_ski_2023

2023-02-04

Norgesmesterskapet på ski 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kombinert i 2023', 'Kategori:Langrenn i 2023', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2023', 'Kategori:Norgesmesterskapet på ski', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Sport i Gjøvik', 'Kategori:Sport i Lillehammer', 'Kategori:Sport i Tolga', 'Kategori:Sport i Åmot', 'Kategori:Sportsarrangementer i Innlandet']

Norgesmesterskapet på ski 2023 er sesongens norgesmesterskap i de nordiske grenene hopp, kombinert og langrenn.

Norgesmesterskapet på ski 2023 er sesongens norgesmesterskap i de nordiske grenene hopp, kombinert og langrenn. == Medaljevinnere == === Hopp === === Kombinert === === Langrenn === == Referanser == == Eksterne lenker == NM på ski, del 1 – Gjøvik NM på ski, del 2 – Tolga

Norgesmesterskapet i skihopping 2023 var en del av Norgesmesterskapet på ski 2023.

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8y_himmel

2023-02-04

Høy himmel

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1953', 'Kategori:Westernfilmer fra USA']

Høy himmel (originaltittel: The Big Sky) er en amerikansk westernfilm fra 1952 regissert av Howard Hawks.

Høy himmel (originaltittel: The Big Sky) er en amerikansk westernfilm fra 1952 regissert av Howard Hawks. == Rolleliste == Kirk Douglas – Jim Deakins Dewey Martin – Boone Caudill Elizabeth Threatt – Teal Eye Arthur Hunnicutt – Zeb Calloway Steven Geray – 'Frenchy' Jourdonnais Buddy Baer – Romaine, en av Frenchys menn Henri Letondal – Labadie Hank Worden – Poordevil Jim Davis – Streak == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Høy himmel på Internet Movie Database (no) Høy himmel hos Filmfront (sv) Høy himmel i Svensk Filmdatabas (da) Høy himmel i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Høy himmel på Allociné (nl) Høy himmel på MovieMeter (en) Høy himmel på AllMovie (en) Høy himmel på Turner Classic Movies (en) Høy himmel på Rotten Tomatoes

Høy himmel (originaltittel: The Big Sky) er en amerikansk westernfilm fra 1952 regissert av Howard Hawks.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fire_Eater

2023-02-04

The Fire Eater

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Fire Eater er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av B. Reeves Eason.

The Fire Eater er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av B. Reeves Eason. == Handling == Partnerne Smilin' Bob Corey og Jim O'Neil er to skogvoktere som blir sendt til Paradise Valley, som etter planen skal bli en del av en nasjonalpark. Selv om byens innbyggere i begynnelsen er irriterte over skogvokternes tilstedeværelse, klarer de to etter hvert å bli venn med Marie Roselli - en ung italiensk kvinne, hvis bror Wolf eier en storfe-gård. Men før de vet ordet av det blir Bob og Jim involvert i en kidnapping, et drap, og andre ulovlige hendelser i området. == Skuespillere == Hoot Gibson som Bob Corey Louise Lorraine som Martha McCarthy Walter Perry som Jim O'Neil Thomas G. Lingham som Jacob Lemar Fred Lancaster som Wolf Roselli Carmen Phillips som Marie Roselli George Berrell som Day McCarthy == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fire Eater på Internet Movie Database (en) The Fire Eater på AllMovie

The Fire Eater er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av B. Reeves Eason.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_First_Born_(1921)

2023-02-04

The First Born (1921)

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The First Born er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Colin Campbell.

The First Born er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Colin Campbell. == Skuespillere == Sessue Hayakawa som Chan Wang Helen Jerome Eddy som Loey Tsing Sonny Loy som Chan Toy Goro Kino som Man Low Tek Marie Pavis som Chan Lee Frank M. Seki som Hop Lee Wilson Hummel som Kuey Lar Anna May Wong == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The First Born på Internet Movie Database (sv) The First Born i Svensk Filmdatabas (en) The First Born på AllMovie

The First Born er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Colin Campbell.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_First_Circus

2023-02-04

The First Circus

['Kategori:Animasjonsfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The First Circus er en amerikansk animert fra 1921 regissert av Tony Sarg.

The First Circus er en amerikansk animert fra 1921 regissert av Tony Sarg. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The First Circus på Internet Movie Database

The First Circus er en amerikansk animert fra 1921 regissert av Tony Sarg.

https://no.wikipedia.org/wiki/First_Love_(1921)

2023-02-04

First Love (1921)

['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

First Love er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Campbell.

First Love er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Campbell. == Handling == Den unge fabrikk-arbeideren Kathleen O'Donnell forelsker seg i Harry Stanton, en ambulanse-sjåfør som overbeviser henne om at han studerer medisin. Men han påstår at han er alt for fattig til å kjøpe alle bøkene han trenger. Kathleen elger å forlate barndomshjemmet hvor hun vokste opp etter at faren hennes, som er klar over Stantons virkelige karakter, forbyr Kathleen fra å invitere Stanton hjem til dem. Hun flytter til et pensjonat, og gir Harry en del av lønnen hennes - slik at han kan kjøpe skolebøker. Donald Holliday, fabrikk-eieren, som innser dårskapen hennes - og er forelsket i henne selv - forsøker å advare henne om Stanton. Men hun misliker at han blandet seg inn i livet hennes, og hun begynner å arbeide ved en restaurant hvor hun blir fullstendig desillusjonert når Stanton tar med en annen ung kvinne for å spise middag. Som et resultat av alt dette blir Kathleen syk, og i løpet av rekonvalesensen oppdager hun virkelig Holidays hengivenhet. == Skuespillere == Constance Binney som Kathleen O'Donnell Warner Baxter som Donald Halliday George Webb som Harry Stanton Betty Schade som Yvette De Vonne George Hernandez som Tad O'Donnell Fanny Midgley som fru O'Donnell Edward Jobson som Peter Holliday == Referanser == == Eksterne lenker == (en) First Love på Internet Movie Database (en) First Love på AllMovie

First Love er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Campbell. Synopsis, Characteristics, Moods, Themes and Related|publikasjon=|url=https://www.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_of_the_North

2023-02-04

Anna of the North

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen']

Anna Lotterud (født 8. juni 1989 på Gjøvik), kjent under artistnavnet Anna of the North, er en norsk sanger og låtskriver. Hun ble nominert til P3 Gull 2016 i klassen årets nykommer og fikk Spellemannprisen 2019 i klassen årets musikkvideo for «Leaning On Myself» regissert av Noah Lee. Hun var med i 2022-sesongen av TV2-serien Hver gang vi møtes.

Anna Lotterud (født 8. juni 1989 på Gjøvik), kjent under artistnavnet Anna of the North, er en norsk sanger og låtskriver. Hun ble nominert til P3 Gull 2016 i klassen årets nykommer og fikk Spellemannprisen 2019 i klassen årets musikkvideo for «Leaning On Myself» regissert av Noah Lee. Hun var med i 2022-sesongen av TV2-serien Hver gang vi møtes. == Diskografi == === Album === === Singler === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Anna of the North – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Anna of the North på Internet Movie Database (en) Anna of the North på Apple Music (en) Anna of the North på Discogs (en) Anna of the North på MusicBrainz (en) Anna of the North på SoundCloud (en) Anna of the North på Spotify (en) Anna of the North på Songkick (en) Anna of the North på Last.fm (en) Anna of the North på Genius — sangtekster (en) Anna of the North på AllMusic Anna of the North på Twitter Anna of the North på Facebook Anna of the North på Instagram Anna of the North på YouTube

Flower of the North er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av David Smith.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Foolish_Age

2023-02-04

The Foolish Age

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Foolish Age er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William A. Seiter.

The Foolish Age er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William A. Seiter. == Handling == Margie Carr, den eneste datteren til velstående Tom Carr, er fast bestemt på å hjelpe de mindre heldige i samfunnet. Hun etablerer Cheer Society og ansetter en kjeltring ved navn Bubbs som hennes sekretær, sammen med tre av kameratene hans. Hennes fortvilte forlovede, Homer Dean Chadwick, grunnlegger deretter hans egen veldedige organisasjon for fattige unge kvinner. Men dette vekker Margies misunnelse når hun legger merke til ham ved en sosial begivenhet, hvor han er sammen med en annen ung kvinne ved navn Flossy. Etter en katastrofal sosial begivenhet, som inkluderte Bubbs og kameratene hans som gjester, innser Margie endelig galskapen i hennes egne bestrebelser. Hun går deretter med på å gifte seg med Homer. == Skuespillere == Doris May som Margie Carr Hallam Cooley som Homer Dean Chadwick Otis Harlan Arthur Hoyt som Lester Hicks Lillian Worth som Flossy Bull Montana som Bubbs William Elmer som Cauliflower Jim W.C. Robinson som Todd == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Foolish Age på Internet Movie Database

The Foolish Age er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av William A. Seiter.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Foolish_Matrons

2023-02-04

The Foolish Matrons

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

The Foolish Matrons er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Tourneur og Clarence Brown.Filmen følger tre separate historier, lagt til New York, og følger suksessen eller fiaskoen til forskjellige ekteskap.

The Foolish Matrons er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Tourneur og Clarence Brown.Filmen følger tre separate historier, lagt til New York, og følger suksessen eller fiaskoen til forskjellige ekteskap. == Skuespillere == Hobart Bosworth som Dr. Ian Fraser Doris May som Georgia Wayne Mildred Manning som Sheila Hopkins Kathleen Kirkham som Annis Grand Betty Schade Margaret McWade som fru Eugenia Sheridan Charles Meredith som Lafayette Wayne Wallace MacDonald som Anthony Sheridan == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Foolish Matrons på Internet Movie Database (en) The Foolish Matrons på AllMovie

The Foolish Matrons er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Maurice Tourneur og Clarence Brown.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fool%E2%80%99s_Paradise_(film)

2023-02-04

Fool’s Paradise (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Fool's Paradise er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Cecil B. DeMille.

Fool's Paradise er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Cecil B. DeMille. == Handling == I en meksikansk by i nærheten av grensen til USA blir Arthur venn med Poll. Hun blir snart romantisk interessert i ham, men Arthur er fremdeles forelsket i danserinnen Rosa. Etter at en sigar Poll gir ham eksploderer, og han blir blind på grunn av dette, blir Arthur snart narret til å tro at Poll er Rosa - og han gifter seg med henne. Men etter at synet hans blir gjenopprettet gjennom en operasjon, reiser Arthur sin vei for å lete etter Rosa. == Skuespillere == Dorothy Dalton som Poll Patchouli Conrad Nagel som Arthur Phelps Mildred Harris som Rosa Duchene Theodore Kosloff som John Roderiguez John Davidson som Talaat-Ni Julia Faye som Samaran Clarence Burton som Manuel Guy Oliver som Briggs == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Fool's Paradise på Internet Movie Database (en) Fool's Paradise på AllMovie

Fool's Paradise er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Cecil B. DeMille.

https://no.wikipedia.org/wiki/Footfalls_(film)

2023-02-04

Footfalls (film)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Footfalls er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Charles Brabin.

Footfalls er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Charles Brabin. == Skuespillere == Tyrone Power, Sr. som Hiram Scudder Tom Douglas som Tommy Scudder Estelle Taylor som Peggy Hawthorne Gladden James som Alec Campbell Nora Cecil == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Footfalls på Internet Movie Database (en) Footfalls på AllMovie

Footfalls er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Charles Brabin.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ulmer_M%C3%BCnster

2023-02-04

Ulmer Münster

['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lutherske kirkebygninger i Tyskland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Ulm', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']

Ulmer Münster er en gotisk kirke i Ulm. Det er Tysklands største evangeliske kirke. Det 161,53 meter høye tårnet, som ble fullført i 1890, er det høyeste kirketårnet i verden.

Ulmer Münster er en gotisk kirke i Ulm. Det er Tysklands største evangeliske kirke. Det 161,53 meter høye tårnet, som ble fullført i 1890, er det høyeste kirketårnet i verden.

Ulmer Münster er en gotisk kirke i Ulm. Det er Tysklands største evangeliske kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ulmer_M%C3%BCnster_(rose)

2023-02-04

Ulmer Münster (rose)

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Røde blomster', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']

Ulmer Münster eller KORtello er en blodrød, ofte blomstrende buskrose som ble introdusert av Reimer Kordes i 1982. Rosen ble avlet fra ADR-rosen 'Sympathie'.

Ulmer Münster eller KORtello er en blodrød, ofte blomstrende buskrose som ble introdusert av Reimer Kordes i 1982. Rosen ble avlet fra ADR-rosen 'Sympathie'. == Eksterne lenker == (en) Rosa 'Ulmer Münster' – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Rosa 'Ulmer Münster' – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Ulmer Münster eller KORtello er en blodrød, ofte blomstrende buskrose som ble introdusert av Reimer Kordes i 1982. Rosen ble avlet fra ADR-rosen 'Sympathie'.

https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League_2022/23

2023-02-04

Premier League 2022/23

['Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotball i 2022', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Pågående sportssesonger']

Premier League 2022/23 er den 31. sesongen av Premier League. Manchester City er regjerende mestre, og nyopprykkede lag er Bournemouth, Fulham og Nottingham. På grunn av Fotball-VM 2022 var det halvannen måneds pause mellom 16. og 17. runde.

Premier League 2022/23 er den 31. sesongen av Premier League. Manchester City er regjerende mestre, og nyopprykkede lag er Bournemouth, Fulham og Nottingham. På grunn av Fotball-VM 2022 var det halvannen måneds pause mellom 16. og 17. runde. == Tabell == == Plassering etter runde == == Klubbinfo == === Trenerbytter === == Terminliste == == Resultattabell == == Statistikk == == Utmerkelser == == Referanser ==

|18|16|2| 1|42|14|47|farge=gull}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Mesterligaen_2023/2024

2023-02-04

Mesterligaen 2023/2024

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fotball i 2024', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Mesterligaen 2023/2024', 'Kategori:Sport i Europa i 2023', 'Kategori:Sport i Europa i 2024']

UEFA Champions League 2023/24 vil bli den 69. sesongen av turneringen organisert av UEFA, og den 32. sesongen siden den byttet navn fra European Champion Clubs' Cup til UEFA Champions League. Finalen spilles på Wembley Stadium 1. juni 2024.

UEFA Champions League 2023/24 vil bli den 69. sesongen av turneringen organisert av UEFA, og den 32. sesongen siden den byttet navn fra European Champion Clubs' Cup til UEFA Champions League. Finalen spilles på Wembley Stadium 1. juni 2024. == UEFA-koeffisient == Totalt 80 lag fra 54 av 55 UEFA-medlemsforbund deltar i 2023–24 UEFA Champions League (unntaket er Liechtenstein, som ikke har en hjemlig liga). Forbundsrangeringa er basert på UEFA lands-koeffisient, og brukes til å bestemme antall lag fra hvert forbund: Forbund 1–4 har fire lag kvalifisert. Forbund 5–6 har tre lag kvalifisert. Forbund 7-15 har to lag kvalifisert. Forbundene 16–55 (utenom Liechtenstein) har ett lag kvalifisert. Vinnerne av UEFA Champions League 2022/23 og UEFA Europa League 2022/23 får begge plass i Champions League hvis de ikke kvalifiserer seg via hjemlig liga. === Forbundsrangering === For UEFA Champions League 2023/24, tildeles forbundene plasser i henhold til deres 2022 UEFA-koeffisient, som tar hensyn til deres prestasjoner i europeiske konkurranser fra 2017–18 til 2021–22.Bortsett fra tildelingen basert på landskoeffisientene, kan forbund ha flere lag som deltar i Champions League som nevnt nedenfor: (UCL) – Ekstra plass for UEFA Champions League tittelholder (UEL) – Ekstra plass for UEFA Europa League tittelholderForbundsrangering for UEFA Champions League 2022/23 === Fordeling === Følgende er tilgangslisten for denne sesongen. == Lag == Etikettene i parentesene viser hvordan hvert lag kvalifiserte seg til plassen for sin start runde: TH: Champions League tittelholder EL: Europa League tittelholder 1, 2, 3, 4, etc.: Ligaposisjon Abd-: Ligaplasseringer for avbrutt sesong som bestemt av det nasjonale forbundet; alle lag må godkjennes av UEFA == Kampoppsett == Tidsplanen for konkurransen er som følger. Alle kamper spilles tirsdager og onsdager bortsett fra førkvalifiserings finalen og finalen. == Se også == Europa League 2023/24 Europa Conference League 2023/24 == Referanser == Mal:Internasjonal fotball 2024

UEFA Champions League 2023/24 vil bli den 69. sesongen av turneringen organisert av UEFA, og den 32.

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8ra_(Rendalen)

2023-02-04

Møra (Rendalen)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Rendalen', 'Kategori:Renavassdraget']

Møra er en liten elv i Rendalen som hovedsakelig renner i fra øst mot vest med utspring fra Mørsjøene og utløp i Storsjøen. Elven har hatt ett sagbruk og kvern i tidligere tider. Den er også for enkelte nærliggende hus en drikkevannskilde. Elven har stor forekomst av bekkørret og er en populær elv og fiske i. Særlig for yngre personer er dette en fin elv å starte fiske-karrieren i.

Møra er en liten elv i Rendalen som hovedsakelig renner i fra øst mot vest med utspring fra Mørsjøene og utløp i Storsjøen. Elven har hatt ett sagbruk og kvern i tidligere tider. Den er også for enkelte nærliggende hus en drikkevannskilde. Elven har stor forekomst av bekkørret og er en populær elv og fiske i. Særlig for yngre personer er dette en fin elv å starte fiske-karrieren i.

Møra er en liten elv i Rendalen som hovedsakelig renner i fra øst mot vest med utspring fra Mørsjøene og utløp i Storsjøen. Elven har hatt ett sagbruk og kvern i tidligere tider.

https://no.wikipedia.org/wiki/Allsvenskan_2023

2023-02-04

Allsvenskan 2023

['Kategori:Allsvenskan', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']

Allsvenskan 2023 blir Sveriges øverste divisjon i fotball for menn 2023, og blir den 99. sesongen av Allsvenskan siden den startet i 1924. Regjerende mestere er Häcken.

Allsvenskan 2023 blir Sveriges øverste divisjon i fotball for menn 2023, og blir den 99. sesongen av Allsvenskan siden den startet i 1924. Regjerende mestere er Häcken. == Tabell == == Resultater == == Referanser ==

Allsvenskan 2023 blir Sveriges øverste divisjon i fotball for menn 2023, og blir den 99. sesongen av Allsvenskan siden den startet i 1924.

https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Pasteur

2023-02-04

Louis Pasteur

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Franske biologer', 'Kategori:Franske kjemikere', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1822', 'Kategori:Medlemmer av Académie française', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Personer fra Dole', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Louis Pasteur (født 27. desember 1822 i Dole, død 28. september 1895 i Marnes-la-Coquette) var en fransk kjemiker og bakteriolog. Han har hatt stor betydning for dagens mikrobiologi. Det finnes en statue av han ved San Rafael High School i California.

Louis Pasteur (født 27. desember 1822 i Dole, død 28. september 1895 i Marnes-la-Coquette) var en fransk kjemiker og bakteriolog. Han har hatt stor betydning for dagens mikrobiologi. Det finnes en statue av han ved San Rafael High School i California. == Oppvekst og utdannelse == Pasteur ble født i familehuset i Dole og vokste opp i den nærliggende byen Arbois. Han var den eneste sønnen av Jean Pasteur. På grunnskolen var Louis ikke noen lysende elev. Han foretrakk å fiske og å tegne framfor andre akademisk arbeid. Hans malerier kan tyde på at han kunne ha blitt en framstående kunstner. Hans far, derimot, så ham ikke som en fremtidig kunstner, og Louis selv viste en økende interesse for kjemi og andre naturvitenskapelige emner. Det høyeste ønske faren Pasteur hadde for sin sønn var at han skulle fullføre sin utdannelse på den lokale skolen og bli lærer i Arbois. Men rektoren der så at Louis kunne egne seg til vitenskapelig arbeid og overbeviste far og sønn til å begynne på École normale supérieure i Paris, et særlig fremstående universitet. Der ble Pasteur utdannet i fysikk og kjemi. == Sammenfatning av virke == Ved hjelp av enkle eksperimenter kunne Pasteur avvise Spontan generasjon og avsluttet dette med en lang debatt om hvorvidt mikroorganismer kunne oppstå av seg selv. Han var en av de første til å få sykehusene til å skifte sin praksis når det gjelder hygiene for å minimere spredningen av mikrobiologiske organismer. En annen ting han fant ut var at svake former for mikrober kunne brukes for å gjøre kroppen resistent mot sterkere former for de samme mikrobene. Ved å gi kroppen en liten dose av enkelte svake varianter av sykdomsfrembringende mikroorganismer vil immunforsvaret utvikle antistoffer mot den spesifikke sykdommen. Han fant dermed opp vaksinen, en teknikk som har blitt viktig for å forebygge sykdommer som røde hunder og kopper. En annen ting han gjorde var å oppdage viruset da han studerte rabies, en hundesykdom som kan overføres til mennesker ved bitt. Virus er små ikke-levende mikroorganismer som går inn i kroppen og overtar kontrollen av celler, det alt i kroppen er bygd opp av. Et eksempel på en virussykdom er covid-19. Det Pasteur kanskje er mest kjent for er pasteuriseringen, en teknikk som blant annet er viktig i produksjon av melk. Pasteurisering er en teknikk for å drepe mikroorganismer uten å samtidig ødelegge selve maten. Det var Napoleon III som ba Pasteur om å finne ut av sykdommene som var et stort problem i spesielt vinindustrien. Vin er jo som kjent en viktig vare for Frankrike. Han fant ut at vinsykdommene kom av mikroorganismer. Men ved å varme opp vinen til 55 °C i noen minutter døde organismene. Denne teknikken er i dag også mye brukt i øl og melk. == Verk og oppdagelser i detaljer == Pasteur gjorde flere vitenskapelige oppdagelser. I et tidlig arbeid demonstrerte han kiralitet i molekyler, det vil si at disse finnes i en «venstrehendt» og en «høyrehendt» utgave. Han oppdaget anaerobiose, at noen organismer kan utvikle seg og leve uten oksygen. Gjennom forsøk bidro han også til å avvise teorien om spontan generasjon av liv, og banet veien for den moderne teorien om bakterier som grunnlag for sykdom. Pasteur hjalp fransk landbruk og industrier, som ølbrygging, vinmaking og silkeproduksjon, og lette etter kurer for sykdommer hos dyr og mennesker. Han arbeidet mye med gjæring og parasitter, og laget tidlige vaksiner. === Kiralitet === Tidlig i karrieren, i 1848, undersøkte Pasteur hvorfor vinsyre av organisk opphav var optisk aktiv, men syntetisk laget vinsyre ikke var det, selv om stoffene hadde nøyaktig samme sammensetning. Ved å studere krystall av syren under mikroskop, kunne han se at de fra syntetisk vinsyre fantes som speilbilde av hverandre. Ved å håndsortere de to ulike formene fikk han fram én optisk aktiv løsning som roterte polarisert lys med klokken, og én som roterte mot klokken. Med dette arbeidet grunnla Pasteur vitenskapsgrenen stereokjemi. === Gjæring og pasteurisering === I tiden da Pasteur begynte sitt virke var det uklart hvorledes prosesser som gjæring og råtning foregikk. Noen mente at gjær var en slags katalysator, andre at gjæren var et biprodukt av gjæringen. Én teori sa at slike organismer oppstod av seg selv, en annen at mikroorganismer måtte tilføres fra noe annet. I 1849 gjorde Jean-Baptiste Biot Pasteur oppmerksom på at amylalkoholer var optisk aktive. Pasteur mente det var lite sannsynlig at dette kom av at alkoholmolekylene «arvet» egenskapene til sukker de ble laget av, og at det mer trolig var levende celler som laget asymmetriske molekyl. I 1856 fikk Pasteur i oppdrag av bryggeren Bigot i Lille å finne ut hvorfor rødbeter som gjæret av og til produserte melkesyre i stedet for den ønskede alkoholen. Undersøkelser med mikroskop viste at alkoholen bare inneholdt runde gjærceller, mens de surnede produktene også hadde små stavformede celler. Ut ifra dette kunne Pasteur slutte at det var gjær som omdannet sukker til alkohol, mens andre mikroorganismer – her bakterier – kunne gjøre brygget surt. Etter å ha funnet fram til at mikroorganismer gjorde at ulike typer drikke ble dårlige, kunne Pasteur finne fram til motmiddel. Fremdeles visste man ikke hvor mikoorganismene kom fra. For å teste teorien om spontan generasjon gjorde Pasteur forsøk der han kokte næringsrik buljong og lot den være åpen mot luft, men hindret andre stoff i å komme inn i flasken, ved hjelp av filter eller et langt bøyd rør. Forsøket viste at ingenting tok til å vokse av seg selv i den steriliserte buljongen. Sporer til liv måtte tilføres utenfra, for eksempel fra luften. Pasteur ble med dette en av grunnleggerne av mikrobiologi. Pasteur fant nå fram til praktiske måter å bruke den nye kunnskapen på. I Orléans studerte han prosessen som gjorde vin til eddik, og fant fram til at det var visse bakterier som dannet eddiksyre. Om en brukte rene kulturer av disse kunne en raskt produsere eddik av god kvalitet. Under forsøkene fant Pasteur også ut at bakteriene ville dø dersom de ble utsatt for temperaturen 65° C. I 1864 fikk han i oppdrag av Napoleon III å hjelpe vindyrkerne mot at vinen ble sur under leggingen. Pasteur viste at en kunne drepe bakterier ved å varme vinen til 57° C. Etter at vinsmakere hadde slått fast at smaken ikke var blitt forringet, kunne en ta i bruk framgangsmåten pasteurisering for å sikre vin mot å bli dårlig. Pasteur tenkte aldri på å pasteurisere melk, men dette er i dag en svært vanlig prosess. En annen ting Pasteur studerte var virkningen av oksygen på gjærceller. Han demonstrerte også noe en hadde hatt mistanke om, at det fantes bakterier som kunne leve uten oksygen. Han kalte disse anaerobe, «uten luft», og kalte de som trengte luft aerobe. Han oppdaget også Pasteureffekten, der gjæring blir forhindret av oksygentilførsel fordi gjær vokser på ulike måter med og uten luft. === Sykdomsarbeid === ==== Silkeormer ==== Fra 1865 til 1869 arbeidet Pasteur med sykdommer hos silkeormer. Alle silkeproduserende land bortsett fra Japan opplevde på denne tiden at silkeormer døde eller ikke spann kokonger, og hadde store tap. Gjennom flere opphold i Alès sør i Frankrike studerte han den nye sykdommen pébrine og den tidligere kjente flacherie. Selv om Pasteur gjorde flere feilslutninger i arbeidet – han regnet de to sykdommene for å være den samme, og avviste at den kunne være forårsaket av parasitter slik andre forskere hadde foreslått – klarte han å finne løsninger mot begge. Pasteur skilte etterhvert mellom den dysenterilignende flacherien og andre infeksjoner. Han fant også ut at denne sykdommen kunne ha ulike årsaker – mikrobe eller ikke-mikrobe. Den førstnevnte formen er blitt kjent som «flacherie de Pasteur» eller «ekte flacherie».Pebrin gav seg ofte utslag i svarte flekker og frie celler. Pasteur sporet desse cellene til alle livsstadine til silkeormen. I et forsøk gav han også slike celler til ein frisk silkeorm, som så utviklet sykdom. Han merket seg også at levekår, som temperatur, luft- og fôrkvalitet, renhet og adskillelse av larvene hadde noe å si for graden av sykdomsutvikling, og begynte dermed å se sammenhengen mellom miljø og sykdom. Ved å undersøke silkeormene i mikroskop og bare bruke egg fra de som ikke hadde slike tegn, fikk han fram sykdomsfrie insekt. Flacherie har ikke ytre tegn, men gjør silkeormene sløve slik at de ikke spinner kokonger, som gir silken. Pasteur fant rammede larver ved å ta ut de som var trege til å klatre på løv før de skulle spinne kokonger. Ved å lære silkeormdyrkerne hvordan de kunne eliminere syke dyr hjalp han den europeiske silkeindustrien på beina igjen. ==== Bakteriesykdommer i dyr og mennesker ==== I 1877 tok Pasteur fatt på videre studium av sykdommer i husdyr og mennesker. Han studerte miltbrann (anthrax), i husdyr, og gjorde forsøk som viste at denne ble forårsaket av bakterier. Så rettet Pasteur en tid arbeidet mot hønsekolera. I et forsøk der hønene skulle infiseres med kolerabakterier ble det ved en feil gitt svekkede bakterier (assistenten Charles Chamberland hadde tatt ferie og gav hønene en måned gamle bakteriekulturer). I stedet for å dø av sykdommen ble hønene bare litt syke, og frisknet så til. Pasteur gjettet at de ville ha utviklet immunitet, slik dyr som hadde overlevde miltbrann gjorde det, og dette viste seg å være rett. Pasteur utviklet nå også en miltbrannsvaksine på samme vis. Her benyttet han egentlig en metode utviklet av sin rival, Jean-Joseph-Henri Toussaint, men hevdet offentlig at han hadde svekket miltbrann-bakterien ved å utsette den for oksygen. Først etter å ha fått patent på vaksinen klarte Pasteur å framstille den på denne måten. Påstanden om en kur ble først møtt med skepsis, men et forsøk med vaksinerte og uvaksinerte dyr viste nytten av vaksinen. Denne metoden å vaksinere på, der en selv laget svekkede bakterier, var ny. Tidligere hadde en brukt naturlig forekommende svakere smittestoff til dette, som kukopper mot kopper. Pasteurs forsking på mikroorganismer som sykdomsårsaker hadde også innvirkning på hvorledes en forstod infeksjoner av mennesker. Han studerte barselfeber, som var svært dødelig på denne tiden, og identifiserte streptokokk-bakterien som forårsaket sykdommen. Han oppdaget også stafylokokker. Pasteur mente en kunne eliminere bakterier gjennom oppvarming, bruk av filter og kjemiske midler. Han oppfordret også leger til å vaske hendene hyppig og bare bruke utstyr som var blitt sterilisert, for eksempel gjennom oppvarming, og ikke bruke samme utstyr på forskjellige pasienter. Den britiske kirurgen Joseph Lister ble inspirert av Pasteur til å bruke antiseptiske middel til å vaske sår og kirurgisk utstyr, noe som kraftig reduserte infeksjoner ved inngrep. Mens hygiene innen medisinen var blitt foreslått tidligere, for eksempel av Ignaz Semmelweis, hadde Pasteur nok faglig tyngde til at man lyttet til ham. Som kjemiker ble han likevel ikke helt godtatt av legestanden. ==== Rabies ==== Pasteur begynte deretter arbeid med hundegalskap, rabies. Denne sykdommen blir forårsaket av et virus, som er mye mindre enn bakterier, og som ingen til da hadde sett. En visste dermed ikke engang hvor smittestoffet satt. Pasteurs forskning slo fast at mikroorganismene som forårsaket sykdommen hovedsakelig satt i sentralnervesystemet. I 1885 fikk han utviklet en svak form av viruset ved å infisere kaniner og deretter tørke det rammede nervevevet deres med Émile Roux. Samme år utførte han de første forsøkene på mennesker som var blitt bragt til sykehus med mistanke om rabies. Pasteur publiserte ingenting om de to første forsøkene, der han vaksinerte en mann ved navn Girard, som ikke utviklet rabies, men som kanskje heller aldri var smittet, og ei jente, Julie-Antoinette Poughon, som døde dagen etter, trolig på grunn av tidligere utviklet rabies. En måned senere, i juli, kom niårige Joseph Meister til sykehuset etter å ha blitt skambitt av en hund. Etter overveielse valgte Pasteur å prøve vaksinen på ham. Meister ble frisk, og Pasteur ble hyllet som redningsmannen fra den fryktede sykdommen. Det er ikke helt sikkert at Pasteur reddet Meister fra rabies. Det finnes ikke bevis for at hunden hadde sykdommen, og bittene trengte heller ikke å ha smittet om den hadde hatt det. Vaksinen hadde likevel virket – da Pasteur injiserte Meister med rabiessmitte som ville vært dødelig, utviklet han heller ikke rabies. Rabiesvaksinen ble internasjonalt utbredt, brukt av russere og briter, og noe senere av mer skeptiske tyskere. == Død og etter == Louis Pasteur døde den 28. september 1895 i Marnes-la-Coquette, han ble derfor 72 år. Flere monumenter og museer ble laget til ære for Pasteur, deriblant et museum og en skulptur som ble laget i hans hjemby Arbois. Museet i Arbois ble laget i Pasteur-familiens hus, og er derfor kalt La maison de Louis Pasteur, hvilket betyr «huset til Louis Pasteur». Flere andre monumenter ble bygget, deriblant i Paris, (hvor han gjorde store deler av sin karriere) og i Dole (hans fødeby). == Priser og utmerkelser (utvalg) == 1874 – Copleymedaljen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Louis Pasteur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Louis Pasteur – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Lycée Pasteur er en offentlig skole i Neuilly-sur-Seine. Den omfatter forberedende klasser for de store skolene og danner et skolekompleks sammen med høyskolen på samme sted.

https://no.wikipedia.org/wiki/Austrolimnius

2023-02-04

Austrolimnius

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1929', 'Kategori:Elvebiller']

Austrolimnius er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.

Austrolimnius er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann. == Utseende == Små (1–7 mm), avlange, hårløse biller. Denne slekten utmerker seg ved lange, tynne bein som gjør billene litt edderkopplignende. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset. == Levevis == Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år. == Utbredelse == Slekten er utbredt i tropene med tallrike arter i Australia og Sør-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830 Underfamilien elvebiller (Elminae) Curtis, 1830 Slekten Austrolimnius Carter & Zeck, 1929 === Liste over artene === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Austrolimnius i Encyclopedia of Life (en) Austrolimnius i Global Biodiversity Information Facility (en) Austrolimnius hos ITIS (en) Austrolimnius hos NCBI (en) Kategori:Austrolimnius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Austrolimnius – detaljert informasjon på Wikispecies

Austrolimnius er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft.

https://no.wikipedia.org/wiki/Duodjeinstituhtta

2023-02-04

Duodjeinstituhtta

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Samisk kunst', 'Kategori:Samiske organisasjoner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Duodjeinstituhtta (nordsamisk for «duodji-instituttet») er en norsk stiftelse som har som formål å «fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji. Målet er å skape økt sysselsetting basert på samiske husflidstradisjoner.»Instituttet ble opprettet i 1993, og hadde fra start kontorer i Kautokeino og Snåsa. Duodjeinstituhtta har (per 2023) 9 ansatte med kontorsteder fra Snåsa i sør til Varangerbotn i nordøst.Ved instituttets 20-årsjubileum i 2013 ble Mathis Pentha hedret med en ærespris for sin innsats i faget.En tilsvarende svensk organisasjon er Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji.

Duodjeinstituhtta (nordsamisk for «duodji-instituttet») er en norsk stiftelse som har som formål å «fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji. Målet er å skape økt sysselsetting basert på samiske husflidstradisjoner.»Instituttet ble opprettet i 1993, og hadde fra start kontorer i Kautokeino og Snåsa. Duodjeinstituhtta har (per 2023) 9 ansatte med kontorsteder fra Snåsa i sør til Varangerbotn i nordøst.Ved instituttets 20-årsjubileum i 2013 ble Mathis Pentha hedret med en ærespris for sin innsats i faget.En tilsvarende svensk organisasjon er Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji. == Referanser == == Eksterne lenker == (se) Offisielt nettsted

Duodjeinstituhtta (nordsamisk for «duodji-instituttet») er en norsk stiftelse som har som formål å «fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji. Målet er å skape økt sysselsetting basert på samiske husflidstradisjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bordtenniskameratene

2023-02-04

Bordtenniskameratene

['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber']

Bordtenniskameratene er en TV-serie på VGTV med Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst. Serien følger deres reise fra de begynner med organisert bordtennis og veien oppover i seriesystemet. Serien hadde premiere på VGTV i 2020. Medvirkende: Mats Zuccarello Olaf Tufte Casper Ruud John Arne Riise Sander Berge Martin Ødegaard

Bordtenniskameratene er en TV-serie på VGTV med Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst. Serien følger deres reise fra de begynner med organisert bordtennis og veien oppover i seriesystemet. Serien hadde premiere på VGTV i 2020. Medvirkende: Mats Zuccarello Olaf Tufte Casper Ruud John Arne Riise Sander Berge Martin Ødegaard

Bordtenniskameratene er en TV-serie på VGTV med Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst. Serien følger deres reise fra de begynner med organisert bordtennis og veien oppover i seriesystemet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tinghusgata_(Trondheim)

2023-02-04

Tinghusgata (Trondheim)

['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Midtbyen (Trondheim)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Trondheim']

Tinghusgata er en gate i Midtbyen i Trondheim som går sørover fra Erling Skakkes gate til Bispegata. Gaten er enveiskjørt sørover og fungerer både som gjennomfartsvei og som adkomstvei til parkeringshuset under Statens hus, som ligger langs gaten mot vest. Gateløpet ble regulert i 1934 og det ble foreslått å gi den navnet Latinskolegata, oppkalt etter katedralskolen som ligger med baksiden langs gaten mot øst. Utbyggingen av katedralskolen foregikk i tre omganger vest for Ekserserhaven, med utbygginger i 1925, 1938 og 1965. Gaten fikk sitt navn i 1937 og ble oppkalt etter Trondheim tinghus, som ligger nordvest for Tinghusgata i kvartalet mellom Erling Skakkes gate, Munkegata og Tinghusplassen. Tinghusgata har ingen matrikulerte adresser.

Tinghusgata er en gate i Midtbyen i Trondheim som går sørover fra Erling Skakkes gate til Bispegata. Gaten er enveiskjørt sørover og fungerer både som gjennomfartsvei og som adkomstvei til parkeringshuset under Statens hus, som ligger langs gaten mot vest. Gateløpet ble regulert i 1934 og det ble foreslått å gi den navnet Latinskolegata, oppkalt etter katedralskolen som ligger med baksiden langs gaten mot øst. Utbyggingen av katedralskolen foregikk i tre omganger vest for Ekserserhaven, med utbygginger i 1925, 1938 og 1965. Gaten fikk sitt navn i 1937 og ble oppkalt etter Trondheim tinghus, som ligger nordvest for Tinghusgata i kvartalet mellom Erling Skakkes gate, Munkegata og Tinghusplassen. Tinghusgata har ingen matrikulerte adresser. == Referanser == == Litteratur == Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 546. ISBN 978-82-573-1762-1.

| navn = Tinghusgata

https://no.wikipedia.org/wiki/Tinghusgata

2023-02-04

Tinghusgata

['Kategori:Pekere']

Tinghusgata kan henvise til følgende gater: Tinghusgata (Elverum) Tinghusgata (Trondheim)

Tinghusgata kan henvise til følgende gater: Tinghusgata (Elverum) Tinghusgata (Trondheim)

Tinghusgata kan henvise til følgende gater:

https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Henschien

2023-02-04

Arvid Henschien

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som mangler utsagn på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02']

Arvid Henschien (født Arvid Holtan; 3. oktober 1918 i Svelvik, død 24. november 2009 i Drammen) var fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune fra 1980 til 1985. Fra 1969 til 1975 var han økonomikonsulent i Buskerud fylkeskommune, og fra 1976 til 1980 var han økonomisjef.

Arvid Henschien (født Arvid Holtan; 3. oktober 1918 i Svelvik, død 24. november 2009 i Drammen) var fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune fra 1980 til 1985. Fra 1969 til 1975 var han økonomikonsulent i Buskerud fylkeskommune, og fra 1976 til 1980 var han økonomisjef. == Kilder ==

|dsted =Drammen

https://no.wikipedia.org/wiki/Slegghaugan

2023-02-04

Slegghaugan

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Røros Kobberverk']

Slagghaugene på Røros, lokalt også kalt Slegghaugan, er store hauger med slagg, det vil si smeltet gråberg med slaggdannere som er et avfallsprodukt fra utsmelting av metaller. De har blitt dannet gjennom mer enn 300 års smeltevirksomhet på Røros Kobberverk, og ligger rett ved Smelthytta sentralt på Røros. De en viktig turistattraksjon for byen. Haugene kunne vært betydelig større, for det er først i nyere tid at man innså at de hadde gått fra å være en avfallsplass til å bli et viktig kulturminne fra bergverket, og at de kunne ha en verdi for turistnæringen. Derfor har betydelig mengder materiale blitt fraktet andre steder som fyllmasse, inntil man bestemte seg for å bevare det som var igjen av haugene.

Slagghaugene på Røros, lokalt også kalt Slegghaugan, er store hauger med slagg, det vil si smeltet gråberg med slaggdannere som er et avfallsprodukt fra utsmelting av metaller. De har blitt dannet gjennom mer enn 300 års smeltevirksomhet på Røros Kobberverk, og ligger rett ved Smelthytta sentralt på Røros. De en viktig turistattraksjon for byen. Haugene kunne vært betydelig større, for det er først i nyere tid at man innså at de hadde gått fra å være en avfallsplass til å bli et viktig kulturminne fra bergverket, og at de kunne ha en verdi for turistnæringen. Derfor har betydelig mengder materiale blitt fraktet andre steder som fyllmasse, inntil man bestemte seg for å bevare det som var igjen av haugene. == Kilder == Slegghaugan på Destinasjon Røros

Slagghaugene på Røros, lokalt også kalt Slegghaugan, er store hauger med slagg, det vil si smeltet gråberg med slaggdannere som er et avfallsprodukt fra utsmelting av metaller. De har blitt dannet gjennom mer enn 300 års smeltevirksomhet på Røros Kobberverk, og ligger rett ved Smelthytta sentralt på Røros.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tomas_Colbengtson

2023-02-04

Tomas Colbengtson

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Storumans kommun', 'Kategori:Samiske kunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske kunstnere', 'Kategori:Sørsamene']

Tomas Colbengtson (født 1957) er en svensk sørsamisk kunstner som jobber i flere former og materialer. Han har arbeide som kunstner siden 1991. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo, har vært Resident Artist vid Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1998–2008, og arbeider som lærer i grafikk på Konstfack i Stockholm.Han har stilt ut i Norden, USA, Canada, Japan, og flere land i Europa. Han arbeider blant annet med graal glass, eller screentrykk på glass. Hans verk Bissie giebnie («hellig kjele») er innkjøpt av KORO som kunstnerisk utsmykning av det nye Saemien Sijte i 2022. Det er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein.

Tomas Colbengtson (født 1957) er en svensk sørsamisk kunstner som jobber i flere former og materialer. Han har arbeide som kunstner siden 1991. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo, har vært Resident Artist vid Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm 1998–2008, og arbeider som lærer i grafikk på Konstfack i Stockholm.Han har stilt ut i Norden, USA, Canada, Japan, og flere land i Europa. Han arbeider blant annet med graal glass, eller screentrykk på glass. Hans verk Bissie giebnie («hellig kjele») er innkjøpt av KORO som kunstnerisk utsmykning av det nye Saemien Sijte i 2022. Det er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted

Tomas Colbengtson (født 1957) er en svensk sørsamisk kunstner som jobber i flere former og materialer. Han har arbeide som kunstner siden 1991.

https://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Dahl

2023-02-04

Roald Dahl

['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buckinghamshire', 'Kategori:Personer fra Cardiff', 'Kategori:Roald Dahl', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert. Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert. Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger. == Biografi == === Oppvekst === Roald Dahl ble født i Llandaff i Cardiff i Wales. Faren var skipsmegleren Harald Dahl fra Sarpsborg; moren var Sofie Magdalene Hesselberg fra Kristiania (dagens Oslo). Roald var det tredje av ekteparets fem barn, og den eneste sønnen. Harald Dahl hadde også to barn fra et tidligere ekteskap. Storesøsteren Astri og faren Harald døde med få måneders mellomrom i 1920, da Roald var fire år gammel. Moren satt igjen med tre egne barn, to stebarn og var gravid med parets femte barn.Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var fire til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene hos morens foreldre i Kristiania og på Tjøme. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt Gutt, og mormoren er også modell for bestemoren i Heksene. Da han selv hadde stiftet familie, besøkte han Fevik i Grimstad flere somre på ferie i 1960- og 1970-årene; de bodde stort sett på Strand Hotel.Han gikk på Llandaff Cathedral School fra han var sju til ni år. Da han var åtte år gammel, ble han sammen med fire av sine venner straffet med spanskrør av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en butikk. Fra han var ni til han var 17 år gammel, gikk han på engelske kostskoler; først St. Peter's School i Weston-super-Mare, som bare var en ferjetur fra Cardiff. Her led han av hjemlengsel og mistrivsel. Etter fire år på St. Peter's gikk han fra 1929 eller 1930 til 1934 på Repton School i Derbyshire.Årene på Repton bød på blandede erfaringer. Eldre elever brukte de yngre som personlige tjenere, og rektor likte å slå elevene som disiplinæravstraffelse. Ifølge Dahls fremstilling i selvbiografien Gutt var det den senere erkebiskop av Canterbury Geoffrey Fisher som var den straffende rektoren; ifølge en biografi om Dahl skjedde dette imidlertid i 1933, etter at Fisher hadde forlatt skolen. Opplevelsen av det hyklerske misforholdet mellom rå straff på rektors kontor og fromme andakter i skolens kapell, bidro til at Dahl senere var skeptisk til kristendommen. Dahl var aktiv i flere av skolens idrettslag: fives (et squash-lignende spill uten racket), squash, boksing og fotball. En sjokoladefabrikk som lå nær skolen, brukte elevene til prøvesmaking, noe som skal ha vært en del av inspirasjonen til Charlie og sjokoladefabrikken. Sommeren 1934 deltok han på en reise til Newfoundland med Public Schools Exploring Society. Han fikk jobb hos oljeselskapet Shell Petroleum i 1934. I den første tiden bodde han hjemme hos moren og søsknene i Bexley og pendlet til London. I 1938 ble han overført til Shells avdeling i Dar-es-Salaam i Tanganyika i Øst-Afrika. === Med RAF i Afrika og Hellas === Ved krigsutbruddet i 1939 dro Dahl fra det tyskdominerte Tanganyika til nabolandet, den britiske kolonien Kenya (da Britisk Øst-Afrika). Her meldte han seg til tjeneste i Royal Air Force. Han fløy solo etter å ha fått bare 7 timer og 40 minutter opplæring i en de Havilland Tiger Moth; senere fulgte han videre flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80 km vest for Bagdad, Irak. Han var ferdig med utdannelsen i august 1940. Han ble plassert i No. 80 Squadron RAF, og opererte i Egypt, Libya og Hellas. Under en transportetappe 19. september 1940 måtte Dahl nødlande i ørkenen. Han skulle forenes med sin skvadron 50 km sør for Mersa Matruh. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen. Drivstoffmangel, og det at natten nærmet seg, gjorde at han valgte å lande i ørkenen. Dahl valgte ut et sted han mente så trygt ut for landing, men understellet traff en rullestein og flyet krasjet. Krasjet gav ham en bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han ble funnet av britiske soldater, og overført til et militært sykehus i Alexandria i Egypt. Hendelsen ble senere, i svært dramatisert form, grunnlag for hans første novelle, «Shot down over Libya», som ble trykt i The Saturday Evening Post i august 1942. I den første versjonen av novellen beskrev han hendelsen som luftkrig; senere endret han det til en ulykke. Etter seks måneders sykeleie kom han i april 1941 tilbake til skvadronen, som nå deltok i slaget om Hellas. Dahl havnet i sin første flykamp over byen Khalkis den 15. april, der han skjøt ned en tysk Junkers Ju 88. Etter fire ukers deltagelse i kampene ble han tatt ut av operativ tjeneste på grunn av skadene etter styrten, og sendt hjem til Storbritannia. === Forfatter og ambassadeansatt === Etter et halv år som RAF-instruktør i England ble Dahl i 1942 overført til den britiske ambassaden i Washington i USA som assisterende flyattaché. Her arbeidet han også om etterretningsoffiser for British Security Coordination, en avdeling av MI6. Hovedmålet var å øke USAs krigsinnsats og støtte til Storbritannia.Under oppholdet i USA skrev han sine første noveller, med utgangspunkt i erfaringene fra RAF. Ideen til debutnovellen «Shot down over Libya» oppsto under et intervju med forfatteren C.S. Forester, som sendte Dahls notater til The Saturday Evening Post.Hans første barnebok, The Gremlins, utkom i 1943. Den handlet om små, ondskapsfulle vesener som ifølge folkloren i flyvåpenet var årsaken til alle uønskede hendelser. Walt Disney kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert. I 1940-årene vekslet han mellom å bo i USA og i Buckinghamshire, hvor han sammen med moren og søsteren etablerte seg i Gipsy House. === Familie === Dahl giftet seg i 1953 i New York med den amerikanske skuespilleren Patricia Neal. De fikk fem barn fra 1955 til 1965: Olivia, som døde av meslinger da hun var syv år gammel, Tessa, Theo, Ophelia og Lucy. Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje. En tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till»-ventilen, et redskap for å avhjelpe tilstanden. I 1965 fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringen hennes og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen. Historien er skildret i dokumentarfilmen The Patricia Neal Story (1981).Han ble skilt fra Patricia Neal i 1983 etter et turbulent ekteskap. Han giftet seg i desember samme år med Felicity («Liccy») Crosland.I 1986 avslo Dahl å bli utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1986. Dahl skal ha vært skuffet over at han ikke ble adlet.Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av leukemi den 23. november 1990 på John Radcliffe Hospital, Oxford. Han ble gravlagt i Great Missenden. === Personlighet === De fleste biografiene er enige om at Dahl hadde en krevende personlighet. Han kunne være sta, uforskammet og uhøflig, og han ble kastet ut av en klubb han var medlem av i London. Den samme staheten og iherdigheten som han brukte for å hjelpe sin første kone med å trene opp førligheten og taleevnen etter at hun hadde hatt slag, ble av andre oppfattet som brutalitet og hensynsløshet. Hans offentlige uttalelser ble også oppfattet som uhøflige og ukontrollerte (intemperate). Forlaget skal ha skrevet til ham og truet med å avslutte samarbeidet dersom han ikke forbedret oppførselen. == Forfatterskap == === Bøker for voksne === Den første delen av Dahls forfatterskap var noveller med utspring i flymiljøet, samlet i boken Over to you (1946). Romanen Some Time Never: A Fable for Supermen (1948) er en dystopi som tar utgangspunkt i den samme folkloren rundt «gremlins» som i Dahls barnebok fra 1943 men gir det en mørkere behandling. Gremlins er en konkurrerende rase som menneskene har drevet ned under jorden, og hovedpersonen Peternip besøker deres underjordiske by. Historien begynner med Battle of Britain, og fortsetter til tredje og fjerde verdenskrig, inkludert atomkrig. Menneskeheten utrydder seg selv.Etter hvert utviklet han sin sjanger: Svart humor og ironi som beskriver menneskenes skrøpelighet. Litteraturviteren Kristian Smidt mente at «Dahl elsker det barokke, det makabre og det overnaturlige.» Dahl publisert i alt omkring 60 noveller. De fleste ble opprinnelige skrevet for amerikanske magasiner som Ladies' Home Journal, Harper's, Playboy og The New Yorker, før de utkom i bokform. Honorarene i disse tidsskriftene skal ha være tilstrekkelig gode til at Dahl nøyde seg med å skrive to noveller i året.Novellene henter ofte tema, fortellerstil og struktur fra anekdoter og vandrehistorier. Novellene er kunnskapsrike, og med et overraskende sluttpoeng. Formen i de seneste, mest karakteristiske av Dahls noveller er rendyrket for å føre spillet og handlingen fram til sluttpoenget.Som novelleforfatter sammenlignes Dahl med britiske forfattere som Saki, William Sansom og William Somerset Maugham for sin vekt på fortellingen. Bak fernisset av kynisme er novellene preget av en typisk engelsk sans for fair play og common sense.Hans fortellinger ga ham tre Edgar-priser: I 1954 for samlingen Someone Like You; i 1959 for novellen «The Landlady»; og i 1980 for episoden fra Tales of the Unexpected basert på «Skin». En av hans mest berømte fortellinger for voksne, «The Smoker» (også kjent som «Man from the South»), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten brukt som Quentin Tarantinos del av filmen Four Rooms (1995). Hans novellesamling Tales of the Unexpected ble overført til en TV-serie med samme navn. Romanen Onkel Oswald (1979) bygger videre på to av novellene fra Bytt beite (1975). Fortellingen utgir seg fra å være hentet fra dagboken til fortellerens fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene. Forretningsmannen Oswald Hendryks Cornelius oppdager omkring 1919 verdens kraftigste afrodisiakum, den sudanske billen. Bokas første del handler om hans egne eventyr som viril. I resten boka samarbeider han med forførersken Yasmin Howcomely og kjemikeren A.R. Woresley om å etablere en høystatus sædbank med stjålne «donasjoner» fra flere av tidens mest berømte menn. Dahl har skrevet noen få realiserte filmmanus. Mest kjent er James Bond-filmen James Bond i Japan (1967) og Chitty Chitty Bang Bang (1968), som begge er basert på romaner av Ian Fleming. Dahl skrev også selv det første manuset til filmen Charlie og sjokoladefabrikken (1971). Erindringsboken Memories with Food at Gipsy House skrev han sammen med sin hustru Felicity. Den er en blanding av oppskrifter, familieerindringer og Dahls dagdrømmer om yndlingstemaer som sjokolade, løk og rødvin. === Barnebøker === Dahls tre første barnebøker Verdens største fersken (1961), Charlie og sjokoladefabrikken (1964) og Den magiske fingeren (1966) utkom først i USA, og noen år senere i England. Fra og med Den fantastiske Mikkel Rev (1970) utkom bøkene samtidig i England og USA. Dahls popularitet som barnebokforfatter er omfattende og udiskutabel, og hans utbredelse overskygger den forrige store britiske barnebokforfatteren, Enid Blyton. Bøkene utmerker seg ved sin oppfinnsomhet, sin humor og sin innfallsrikdom.Barnebøkene er vanligvis preget av makabre overdrivelser og av karikerte personer som er overtydelig onde eller gode. Historiene i Heksene og Matilda er karakteristiske for Dahls stil: et barn med vanskelig utgangspunkt må kjempe mot groteske, ondskapsfulle voksne fiender i en setting som har et realistisk utgangspunkt, men som utvikler seg til å inneholde fantastiske elementer. Historien i Georgs magiske medisin har mange av de samme trekkene. Skildringene av det underlegne barnets kamp mot sin overmektige, voksne fiende kan noen ganger arte seg som et spørsmål om overklasse og underklasse, slik som i Den fantastiske Mikkel Rev og Danny og den store fasanjakten. Det er likevel vanligvis bare varianter av den groteske voksne fienden. Charlie og sjokoladefabrikken er, ved siden av alle fantasiene om den overdådige mengden sjokolade, en enkel moralsk fabel i tradisjonen etter Struwwelpeter, hvor dårlig oppførsel fører til groteske straffer.Dahls utgangspunkt som barnebokforfatter er barnets synsvinkel, og en forståelse av at barn er usivilserte og vegrer seg mot å bli oppdratt og disiplinerte. Derfor mener han at barn har glede av at voksne dummer seg ut i bøker. Barneleserne kan være ondskapsfulle, og fryder seg over enkel komikk, som prumpehumor. Denne innfallsvinkelen kommer godt til uttrykk når Dahl lager makabre parodiversjoner av kjente eventyr i Ramperim og ville vers og de to andre diktbøkene.En særlig side ved Dahls humor er hans bruk av nye ord som han selv hadde funnet opp: Umpa-Lumpaer, whizzpopping, humplecrimp, lixivate, sogmire og zoonk.Kritikken mot Dahls barnebøker beveger seg på flere plan. Noen enkle innvendinger er at bøkene er vulgære og brutale – dette gjelder særlig Dustene, og rasistiske – i den første versjonen av Charlie og sjokoladefabrikken var oompa-loompaene negre og tilsynelatende negerslaver. Tidlig kritikk mot ham omfattet også dette at han undergrov voksnes autoritet. Andre innvendinger dreier seg om Dahls tilsynelatende menneskeforakt: «bak Dahls grove karikaturer, tydelige moral og rike oppkomme av komiske påfunn, fant kritikerne en undertone av hevngjerrig sadisme og mørk misantropi.»I sine versjoner av modige barn som kjemper mot overmakten har Dahl skapt sjarmerende, minneverdige helter som Matilda og Sophie (i SVK).Danny og den store fasanjakten er annerledes enn Dahls øvrige barnebøker. Boka har en overveiende realistisk setting. Selv om boka følger et vanlig mønster hos Dahl, kamp mot onde voksne med overdrevne, karikerte trekk, er seieren her basert på vennskap og samarbeid heller enn på flaks og magi, og far-sønn-forholdet preges av en varme og respekt som er utypisk for Dahl.Quentin Blake er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker. == Dahl i ettertid == Dahls datter Tessa Dahl utga i 1988 romanen Working For Love, som er en lett kamuflert selvbiografi om oppveksten, preget av forholdet til og mellom foreldrene og fraværet av søsteren som døde sju år gammel. Barnebøkenes popularitet har vedvart og økt etter Dahls død i 1990. Flere av bøkene er filmet, dramatisert og gjort til musikaler. Dahl var selv skeptisk til filmatiseringer av sine barnebøker, og uttalte seg negativt om både Charlie og sjokoladefabrikken (1971) og Heksene (1990). Særlig negativ var han til Heksene, hvor slutten var forandret: i boka blir hovedpersonen forhekset til ei mus, men lærer seg å leve med det; i filmen blir gutten på magisk vis tryllet tilbake til sin vanlige form. Etter Dahls død i 1990 var enka Felicity først usikker på hvordan hun skulle forvalte potensialet og rettighetene. Hun samarbeidet med forlaget Penguin og agenten Michael Siegel om en arbeidsform som ivaretok familiens kontroll, og som blokkerte for oppfølgere.Tim Burtons film Charlie og sjokoladefabrikken (2005), Gavin Millars Danny og den store fasanjakten (1989) og Danny DeVitos Matilda (1996) er blant de mest kjente filmatiseringene. Eddap Liks (2015) er en familiekomedie fra BBC, like mye rettet mot voksne, med Judi Dench og Dustin Hoffman i hovedrollene. Wes Andersons Den fantastiske Mikkel Rev (2009), Henry Selicks Verdens største fersken (1996) og Steven Spielbergs SVK – Store Vennlige Kjempe (2016) er laget som animasjonsfilmer. En musikalversjon av Matilda hadde premiere i 2010. En musikalversjon av Charlie og sjokoladefabrikken hadde premiere i 2013. Forestillingen Roald Dahl’s Revolting Rhymes & Dirty Beasts, basert på to av Dahls diktbøker for barn, hadde premiere i Australia i 2014. I juni 2005 åpnet Roald Dahl Museum and Story Centre i Great Missenden. Museet er rettet mot barn i alderen 6–12 år. == Bibliografi == == Referanser == == Eksterne lenker == Wikiquote: Roald Dahl – sitater (en) Offisielt nettsted (en) Roald Dahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Roald Dahl på Internet Movie Database (sv) Roald Dahl i Svensk Filmdatabas (da) Roald Dahl på Filmdatabasen (da) Roald Dahl på Scope (fr) Roald Dahl på Allociné (en) Roald Dahl på AllMovie (en) Roald Dahl hos The Movie Database (en) Roald Dahl hos Internet Broadway Database NRK: Lydfil med Roald Dahl (som snakker norsk) (en) Roald Dahl Fans

Erling Finn Dahl (født 25. august 1879 i Hurdal, død 11.

https://no.wikipedia.org/wiki/Valentyn_Sylvestrov

2023-02-04

Valentyn Sylvestrov

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Ukrainske komponister', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']

Valentyn Vasyljovytsj Sylvestrov (ukrainsk: Валентин Васильович Сильвестров, født 30. september 1937 i Kyiv) er en av Ukrainas viktigste samtidskomponister.

Valentyn Vasyljovytsj Sylvestrov (ukrainsk: Валентин Васильович Сильвестров, født 30. september 1937 i Kyiv) er en av Ukrainas viktigste samtidskomponister. == Referanser ==

Valentyn Vasyljovytsj Sylvestrov (ukrainsk: Валентин Васильович Сильвестров, født 30. september 1937 i Kyiv) er en av Ukrainas viktigste samtidskomponister.

https://no.wikipedia.org/wiki/Povel_Resen

2023-02-04

Povel Resen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 1725', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1674', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer fra Overhalla kommune', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.Han var født i Overhalla, hvor faren, onkelen og farfaren var prester. Etter at undersøkelsesreisen var gjennomført fikk han ikke noen prestestilling, men ble krigskommissær i Bergen. Her har han satt få spor etter seg i historiske kilder, men huskes fordi hans gravtale over oberstinne Maria Elizabeth Munthe fra 1723 er det eldste daterte trykk utgitt i Bergen.Resen skrev i alt seks «relasjoner» eller rapporter til Kongen etter sin reise. To av dem, som antas å være de viktigste, er bevart. Den første i 1707 beskriver i hovedsak samenes religiøse praksis, og den manglende kirkelige betjeningen av dem. Allerede i oppdraget han fikk før avreise fra København var Resen bedt om å foreslå hvordan misjonen blant samene kunne drives: «Hand haver at giøre forslag, enten det shulde være bædre og tienligere at udshik-ke nogle Præster og ordinerede Persohner, som kunde underviße de vankyndige i deris Christendomb, eller og at anrætte nogle sholer dertill, og paa hvad maade det beqvemmeligst kunde shiee.» Resens anbefalinger ble raskt førende for den dansk-norske statens misjonsinnsats overfor samene, som fra 1716 ble drevet av Misjonskollegiet og Thomas von Westen. Selv om det ikke var hans egentlige oppdrag, gir Resens rapport også noen inntrykk av den førkristne samiske religionen.I den andre rapporten, som han skrev i 1708, handler det særlig om grensepolitiske spørsmål.

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.Han var født i Overhalla, hvor faren, onkelen og farfaren var prester. Etter at undersøkelsesreisen var gjennomført fikk han ikke noen prestestilling, men ble krigskommissær i Bergen. Her har han satt få spor etter seg i historiske kilder, men huskes fordi hans gravtale over oberstinne Maria Elizabeth Munthe fra 1723 er det eldste daterte trykk utgitt i Bergen.Resen skrev i alt seks «relasjoner» eller rapporter til Kongen etter sin reise. To av dem, som antas å være de viktigste, er bevart. Den første i 1707 beskriver i hovedsak samenes religiøse praksis, og den manglende kirkelige betjeningen av dem. Allerede i oppdraget han fikk før avreise fra København var Resen bedt om å foreslå hvordan misjonen blant samene kunne drives: «Hand haver at giøre forslag, enten det shulde være bædre og tienligere at udshik-ke nogle Præster og ordinerede Persohner, som kunde underviße de vankyndige i deris Christendomb, eller og at anrætte nogle sholer dertill, og paa hvad maade det beqvemmeligst kunde shiee.» Resens anbefalinger ble raskt førende for den dansk-norske statens misjonsinnsats overfor samene, som fra 1716 ble drevet av Misjonskollegiet og Thomas von Westen. Selv om det ikke var hans egentlige oppdrag, gir Resens rapport også noen inntrykk av den førkristne samiske religionen.I den andre rapporten, som han skrev i 1708, handler det særlig om grensepolitiske spørsmål. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.

https://no.wikipedia.org/wiki/Resachus

2023-02-04

Resachus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1968', 'Kategori:Limnichidae']

Resachus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser. De voksne flyr og kommer gjerne til lys. Underfamilien Limnichinae lever ved ferskvann og kan også finnes på fuktige steder et stykke fra vann.

Resachus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser. De voksne flyr og kommer gjerne til lys. Underfamilien Limnichinae lever ved ferskvann og kan også finnes på fuktige steder et stykke fra vann. == Utseende == Små (ca. 2 millimeter), ovale og hvelvede, mørke biller. De kan ha reduserte øyne. Oversiden er tett kledt med korte hår. Antennene er middels lange, tynne, de to innerste og det ytterste leddet er forstørrede. == Levevis == Noen av artene kan finnes mellom fuktig løvstrø eller ved bredden av elver og bekker. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien Limnichidae Erichson, 1846 Underfamilien Limnichinae Slekten Resachus Deléve, 1968 Resachus lineatifrons Deléve, 1968 Resachus schuhi Hernando & Ribera, 2006 Resachus striatellus Deléve, 1968 == Referanser == == Kilder == Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A. og Zurcher, E.J. Delta Interactive Key – Coleoptera Elateriformia, Limnichidae. [1] == Eksterne lenker == (en) Resachus i Encyclopedia of Life (en) Resachus i Global Biodiversity Information Facility (en) Resachus hos ITIS Resachus – detaljert informasjon på Wikispecies

Resachus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Onopelmus

2023-02-04

Onopelmus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1980', 'Kategori:Mudderbiller']

Onopelmus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår. Antennene er karakteristiske, ganske korte, de 5-6 ytterste leddene danner en kølle eller har kamaktige utvekster.

Onopelmus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår. Antennene er karakteristiske, ganske korte, de 5-6 ytterste leddene danner en kølle eller har kamaktige utvekster. == Utseende == Små til middelsstore, avlange, matt brune mudderbiller. == Levevis == Disse billene lever i eller ved vann. Det er bare de voksne individene av noen arter som er rent vannlevende, andre voksne og alle larver finner man gjerne i mudderet i vannkanten. Denne slekten utmerker seg ved at larvene er nokså rent landlevende. De artene som lever i vann kan ikke svømme, men kryper rundt på bunnen, under steiner eller på vannplanter. De trenger ikke komme opp til overflaten for å puste, men gassutvekslingen skjer gjennom plastronet på undersiden. Dette krever oksygenrikt vann og disse artene er derfor vanligvis å finne i kjølig, rennende vann med mye oksygen. == Utbredelse == Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen (Peru, Brasil). == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien mudderbiller, Dryopidae Slekten Onopelmus Spangler, 1980 Onopelmus inca Spangler, 1980 Onopelmus guarani Vanin, Ide & Costa, 1997 == Referanser == == Litteratur == == Eksterne lenker == (en) Onopelmus i Encyclopedia of Life (en) Onopelmus i Global Biodiversity Information Facility

Onopelmus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nipponeubria

2023-02-04

Nipponeubria

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1996', 'Kategori:Japans insekter', 'Kategori:Psephenidae']

Nipponeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold. Sett ovenfra kan de minne om mynter, og de er kjent som "water pennies" på engelsk. De voksne billene, som kan minne om hårbiller (Scirtidae), er skjøre og kortlivede.

Nipponeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold. Sett ovenfra kan de minne om mynter, og de er kjent som "water pennies" på engelsk. De voksne billene, som kan minne om hårbiller (Scirtidae), er skjøre og kortlivede. == Utseende == Små til middelsstore, bredt ovale, nokså flate, svarte biller. Kroppen er lite sklerotisert (myk) og de voksne dyrene er temmelig skjøre. Antennene er ganske lange og sagtakkede eller kamformede. Hodet er ganske lite og gjerne ikke synlig ovenfra. Fasettøynene er utstående, med fine fasetter, uten hår. Antennene er 11-leddete og når minst til midten av brystskjoldet, hos noen arter er de lengre enn kroppen. De fleste av leddene har et side-utskudd slik at antennen blir mer eller mindre sagtakket eller kamformet. Brystskjoldet (pronotum) er ganske lite og kort, sterkt tilsmalnet framover. Dekkvingene er brede og flate, ofte med dype punktstriper. Beina er slanke, føttene er tynne og fem-leddete. Larvene ("water pennies") er flate med ovalt omriss. Oversiden er fullstendig dekket av brede, overlappende ryggplater, glatt og jevn. På undersiden sitter tre par kraftige bein. Bakkroppen har en del lange hår. == Levevis == Larvene lever på steiner i raskt rennende elver og bekker. Den flate formen og glatte overflaten gjør at de unngår å bli tatt av strømmen når de kryper rundt og beiter på alger som vokser på steinene. De voksne billene er nokså kortlivede, og finnes gjerne i vegetasjonen nær bekkene der larvene lever. De flyr bra og kan komme til lys om natten. == Utbredelse == Arten er utbredt i Japan. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien Psephenidae – ca. 210 arter fordelt på 29 slekter Underfamilien Eubriinae Slekten Nipponeubria Lee & Satô, 1996Nipponeubria yoshitomii Lee & Satô, 1996 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nipponeubria i Encyclopedia of Life (en) Nipponeubria i Global Biodiversity Information Facility

Nipponeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hessen

2023-02-04

Hessen

['Kategori:50°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hessen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU). Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.

Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU). Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda. == Historie == I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247–64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt. Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre. Hessen-Kassel ble kalt et kurfystedømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau. Landsgrevskapet Hessen-Darmstadt ble til storhertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet. Etter første verdenskrig ble storhertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den prøyssiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz. == Økonomi == Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de. == Rettsvesen == Hessen er den eneste av de tyske delstatene som fremdeles har dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne blir imidlertid ikke praktisert. Det er likevel ikke gjort noe forsøk på å fjerne dødsstraffen, siden grunnlovsendringer i Hessen krever folkeavstemning, og flertall for en avskaffelse av dødsstraffen ikke har vært regnet som sikkert. == Demografi == Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike. Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz. Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk. == Administrasjon == Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise og fem uavhengige byer som ikke tilhører noen Landkreis (med kjennetegn): Frankfurt am Main var tidligere riksby. == Ministerpresidenter == 1945: Ludwig Bergsträsser 1945–1946: Karl Geiler 1946–1950: Christian Stock (SPD) 1950–1969: Georg-August Zinn (SPD) 1969–1976: Albert Osswald (SPD) 1976–1987: Holger Börner (SPD) 1987–1991: Walter Wallmann (CDU) 1991–1999: Hans Eichel (SPD) 1999–2010: Roland Koch (CDU) 2010–2022: Volker Bouffier (CDU) 2022–: Boris Rhein (CDU) == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Hesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Hessen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Heksyn er et alkyn, det er det sjette alkynet i rekken. Det finnes også heksan og heksen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Chelonariomorphus

2023-02-04

Chelonariomorphus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1916', 'Kategori:Kamfølerbiller']

Chelonariomorphus er en slekt av kamfølerbiller.

Chelonariomorphus er en slekt av kamfølerbiller. == Utseende == == Levevis == De fleste artene lever i eller ved ferskvann. De voksne billene kan ofte finnes på vannplanter. Andre kjente habitater er råtten ved, løvstrø og inne i beverhytter. En del arter i underfamilien Ptilodactylinae er ikke knyttet til vann, men lever av sporer og hyfer av mikroskopiske sopper som de skraper fra død og levende vegetasjon. Noen arter har spredt seg over mye av jorden i drivhus. == Utbredelse == Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea) Familien kamfølerbiller, Ptilodactylidae Laporte de Castelnau, 1836 Underfamilien Kamfølerbiller (Ptilodactylinae) Slekten Chelonariomorphus Pic, 1916 Chelonariomorphus subconvexus Pic, 1916 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chelonariomorphus i Global Biodiversity Information Facility

Chelonariomorphus er en slekt av kamfølerbiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jaak_Madison

2023-02-04

Jaak Madison

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Medlemmer av Europaparlamentet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Jaak Madison (født 1991) er en estisk politiker, som representerer Estlands konservative folkeparti (EKRE). Han er medlem av Europaparlamentet fra 2019 og tilhører parlamentsgruppen Identitet og demokrati (ID).Han vokste opp i Albu kommune. Han har vært kommunepolitiker i både Albu og Viljandi by. Fra 2015 til 2019 var han medlem av Estlands riksdag og europautvalget. I 2019 ble han medlem av Europaparlamentet og parlamentets utenrikskomité. Madison har et nasjonalt utsyn; han ønsker å begrense EU-samarbeidet til økonomi og handel mellom suverene stater.Madison gikk estisk- og svenskspråklig gymnas i Noarootsi (Nuckö) i det vestlige Estland, og han hadde et opphold ved den svenskspråklige kristne folkehøyskolen i Hangö i Finland. Han har senere studert handelsfag, statsvitenskap og jus, uten å ta noen grad.

Jaak Madison (født 1991) er en estisk politiker, som representerer Estlands konservative folkeparti (EKRE). Han er medlem av Europaparlamentet fra 2019 og tilhører parlamentsgruppen Identitet og demokrati (ID).Han vokste opp i Albu kommune. Han har vært kommunepolitiker i både Albu og Viljandi by. Fra 2015 til 2019 var han medlem av Estlands riksdag og europautvalget. I 2019 ble han medlem av Europaparlamentet og parlamentets utenrikskomité. Madison har et nasjonalt utsyn; han ønsker å begrense EU-samarbeidet til økonomi og handel mellom suverene stater.Madison gikk estisk- og svenskspråklig gymnas i Noarootsi (Nuckö) i det vestlige Estland, og han hadde et opphold ved den svenskspråklige kristne folkehøyskolen i Hangö i Finland. Han har senere studert handelsfag, statsvitenskap og jus, uten å ta noen grad. == Referanser ==

Jaak Madison (født 1991) er en estisk politiker, som representerer Estlands konservative folkeparti (EKRE). Han er medlem av Europaparlamentet fra 2019 og tilhører parlamentsgruppen Identitet og demokrati (ID).

https://no.wikipedia.org/wiki/Greenarus

2023-02-04

Greenarus

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1995', 'Kategori:Rødvinger']

Greenarus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger.

Greenarus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. == Utseende == Middelsstore (ca. 8 millimeter), avlange, svarte og røde rødvinger. Dekkvingene har en kraftig, nettmasket skulptur. Antennene er svarte, nokså lange og trådformede. Pronotum er klokkeformet med et rombeformet midtfelt avgrenset av opphøyde ribber. == Utbredelse == Gruppen er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia og Nord-Amerika. == Systematisk inndeling == orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Cantharoidea familien rødvinger (Lycidae) underfamilie Dictyopterinae Slekten Greenarus Kazantsev, 1995 Greenarus belokobylskyi Kazantsev, 2004 Greenarus nigripennis (Nakane & Ohbayashi, 1958) Greenarus thoracicus (Randall, 1838) == Referanser == == Eksterne lenker == bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1] (en) Greenarus i Global Biodiversity Information Facility (en) Greenarus hos NCBI

Greenarus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Electropteron

2023-02-04

Electropteron

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Rødvinger']

Electropteron er en utdødd slekt av rødvinger.

Electropteron er en utdødd slekt av rødvinger. == Utseende == Hannen var en liten (ca. 3,5 millimeter), avlang rødvinge med antenner, hode og dekkvinger svarte, pronotum og bein oransjerøde. Hodet hadde ganske store, utstående fasettøyne. Antennenes tre ytterste ledd dannet en avlang klubbe. == Levevis == De voksne hannene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. De voksne hunnene er neoteniske, det vil si at de er larvelignende også i det voksne stadiet. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått. == Utbredelse == Arten er beskrevet fra dominikansk rav, dette stammer fra Miocen-perioden. == Systematisk oversikt == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae Underfamilien Leptolycinae Leng & Mutchler, 1922 slekten †Electropteron Kazantsev, 2012 †Electropteron avus Kazantsev, 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Electropteron i Global Biodiversity Information Facility (en) Electropteron hos Fossilworks

Electropteron er en utdødd slekt av rødvinger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lipernes

2023-02-04

Lipernes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1879', 'Kategori:Rødvinger']

Lipernes er en slekt av biller i familien rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.

Lipernes er en slekt av biller i familien rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene. == Utseende == Middelsstore, avlange, røde rødvinger. == Levevis == De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått. == Utbredelse == Slekten er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia. == Systematisk oversikt (ufullstendig) == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea Familien rødvinger, Lycidae Underfamilien Lycinae Laporte de Castelnau, 1836 – dekkvingene gjerne brede, utvidet bak stammen Lycini Laporte de Castelnau, 1836 slekten Lipernes Waterhouse, 1879 Lipernes afghana Kleine Lipernes ambiguus Waterhouse Lipernes perspectus Waterhouse, 1879 Lipernes purpureivestis Gorham == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lipernes hos NCBI

Lipernes er en slekt av biller i familien rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2023

2023-02-04

EM i friidrett innendørs 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Friidrett i 2023', 'Kategori:Friidrett i Tyrkia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyrkia', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport i Istanbul', 'Kategori:Sport i Tyrkia i 2023']

EM i friidrett innendørs 2023 blir arrangert i Istanbul i Tyrkia fra 2. til 5. mars 2023.

EM i friidrett innendørs 2023 blir arrangert i Istanbul i Tyrkia fra 2. til 5. mars 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Istanbul