Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split3

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_p%C3%A5_ski_2023

2023-02-04

Junior-VM på ski 2023

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Canada', 'Kategori:Junior-VM på ski', 'Kategori:Kombinert i 2023', 'Kategori:Kombinert i Canada', 'Kategori:Langrenn i 2023', 'Kategori:Langrenn i Canada', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Skihopping i Canada', 'Kategori:Sport i Britisk Columbia', 'Kategori:Sport i Canada i 2023']

Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023.

Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023. == Resultater == === Langrenn === ==== Jenter ==== ==== Gutter ==== ==== Mikslag ==== === Skihopping === ==== Jenter ==== ==== Gutter ==== ==== Mikslag ==== === Kombinert === ==== Jenter ==== ==== Gutter ==== ==== Mikslag ==== == Medaljeoversikt == == Norges tropp == === Langrenn === 12. januar tok Norges Skiforbund ut 14 utøvere; syv jenter og syv gutter basert på resultater i to rennhelger; VM-uttaksrenn i Bardufoss 16.–18. desember 2022 og Norgescupen på Lillehammer 6.–8. januar 2023. ==== Jenter ==== ==== Gutter ==== === Skihopping === 16. januar tok Norges Skiforbund ut ti skihoppere; fem jenter og fem gutter, ledet av Tore Øvregård og trent av Espen Røe og Line Jahr. ==== Jenter ==== ==== Gutter ==== === Kombinert === 16. januar tok Norges Skiforbund ut seks kombinertutøvere; én jente og fem gutter. Arrangementskonsulent Per Tommy Enger uttalte at de sendte «en tropp med utøvere som har vist høyt nivå over tid, både før jul og under Norgescup i Notodden og rennene i Midtstuen nå i januar». ==== Jenter ==== ==== Gutter ==== == Se også == U23-VM på ski 2023 Ski-VM 2023 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted

Whistler

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1959

2023-02-04

Radioåret 1959

['Kategori:Kunst og kultur i 1959', 'Kategori:Politikk i 1959', 'Kategori:Radioår']

Radioåret 1959 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1959.

Radioåret 1959 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1959. == Hendelser == Januar - SR og NRK begynner å sende Morokulien. 22. desember – IBRA Radio slutter å sende fra Tanger etter 4,5 år. == Hørespill == Arild Feldborg og flere: Kriminalstafetten, 6 episoder Einar Schibbye: Rødt mysterium, 6 episoder Jules Verne: Jorden rundt på 80 dager , 14 episoder == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==

Radioåret 1959 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1959.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sefrivatn_stasjon

2023-02-04

Sefrivatn stasjon

['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1940', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Grane']

Sefrivatn stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940. Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1958, men ble senere betjent som stasjon i perioder da trafikken gjorde det nødvendig, f.eks. i 1963–64. Holdeplassen ble nedlagt 27. mai 1989. Stasjonen hadde en bygning tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. Den var av samme type som Espelandsmyr og Bjorvatn på Sørlandsbanen. Bygningen ble revet i 1992.

Sefrivatn stasjon på Nordlandsbanen åpnet 5. juli 1940. Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1958, men ble senere betjent som stasjon i perioder da trafikken gjorde det nødvendig, f.eks. i 1963–64. Holdeplassen ble nedlagt 27. mai 1989. Stasjonen hadde en bygning tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. Den var av samme type som Espelandsmyr og Bjorvatn på Sørlandsbanen. Bygningen ble revet i 1992. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 124–125 og 119. ISBN 82-90286-28-7. == Eksterne lenker == (no) Sefrivatn stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen

| sted = Sefrivatn

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A1szl%C3%B3_Nemes

2023-02-04

László Nemes

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Manusforfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Ungarske regissører']

László Nemes (født 1977) er en ungarsk filmregissør og manusforfatter.Han skrev og regisserte flere kortfilmer før han debuterte med spillefilmen Sauls sønn i 2015. Filmen vant flere priser, og ble blant annet kåret til beste fremmedspråklige film under den 88. Oscar-utdelingen, den 73. Golden Globe-utdelingen og den 70. BAFTA-utdelingen. Den vant også både Grand Prix (juryens store pris) og filmkritikerprisen under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm.

László Nemes (født 1977) er en ungarsk filmregissør og manusforfatter.Han skrev og regisserte flere kortfilmer før han debuterte med spillefilmen Sauls sønn i 2015. Filmen vant flere priser, og ble blant annet kåret til beste fremmedspråklige film under den 88. Oscar-utdelingen, den 73. Golden Globe-utdelingen og den 70. BAFTA-utdelingen. Den vant også både Grand Prix (juryens store pris) og filmkritikerprisen under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm. == Filmografi == 2015: Sauls sønn 2018: Solnedgang i Budapest == Referanser == == Eksterne lenker == (en) László Nemes på Internet Movie Database (sv) László Nemes i Svensk Filmdatabas (da) László Nemes på Filmdatabasen (da) László Nemes på Scope (fr) László Nemes på Allociné (en) László Nemes på AllMovie (en) László Nemes hos The Movie Database

László Nemes (født 1977) er en ungarsk filmregissør og manusforfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_ishockey_2024

2023-02-04

Junior-VM i ishockey 2024

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Ishockey i 2023', 'Kategori:Ishockey i Sverige', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport i Göteborg', 'Kategori:Sport i Sverige i 2023', 'Kategori:U20-VM i ishockey']

Junior-VM i ishockey 2024 blir arrangert i Göteborg i Sverige fra 26. desember 2023 til 5. desember 2024.

Junior-VM i ishockey 2024 blir arrangert i Göteborg i Sverige fra 26. desember 2023 til 5. desember 2024. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Göteborg

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1987

2023-02-04

Radioåret 1987

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1987', 'Kategori:Politikk i 1987', 'Kategori:Radioår']

Radioåret 1987 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1987.

Radioåret 1987 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1987. == Hendelser == == Hørespill == Arthur Conan Doyle: En studie i rødt (Sherlock Holmes 2), 3 episoder Axel Kielland: Lev farlig, 5 episoder Graham Greene: Med deg som innsats, 3 episoder Lars Saabye Christensen: Jokeren, 4 episoder Margery Allingham: Tiger i tåken, 4 episoder R. D. Wingfield: Siste skift, 2 episoder == Dødsfall == == Referanser ==

Radioåret 1987 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1987.

https://no.wikipedia.org/wiki/Antoine_Cyr

2023-02-04

Antoine Cyr

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske langrennsløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Outaouais', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']

Antoine Cyr (født 18. september 1998 i Gatineau) er en canadisk langrennsløper som representerer Club Skinouk. Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing.

Antoine Cyr (født 18. september 1998 i Gatineau) er en canadisk langrennsløper som representerer Club Skinouk. Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Antoine Cyr – Olympics.com (en) Antoine Cyr – Olympedia (en) Antoine Cyr – Canadian Olympic Committee (en) Antoine Cyr – FIS (langrenn)

Antoine Cyr (født 18. september 1998 i Gatineau) er en canadisk langrennsløper som representerer Club Skinouk.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_kortbanel%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2023

2023-02-04

EM i kortbaneløp på skøyter 2023

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Polen', 'Kategori:Kortbaneløp på skøyter i 2023', 'Kategori:Kortbaneløp på skøyter i Polen', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i Gdańsk', 'Kategori:Sport i Polen i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering']

EM i kortbaneløp på skøyter 2023 blir arrangert i Gdańsk i Polen fra 13. til 15. januar 2023.

EM i kortbaneløp på skøyter 2023 blir arrangert i Gdańsk i Polen fra 13. til 15. januar 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Gdańsk

https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Ritchie

2023-02-04

Graham Ritchie

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske langrennsløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Parry Sound District', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']

Graham Ritchie (født 23. september 1998 i Parry Sound i Ontario) er en canadisk langrennsløper som representerer Georgian Nordic. Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing.

Graham Ritchie (født 23. september 1998 i Parry Sound i Ontario) er en canadisk langrennsløper som representerer Georgian Nordic. Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte Canada under Vinter-OL 2022 i Beijing. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Graham Ritchie – Olympics.com (en) Graham Ritchie – Olympedia (en) Graham Ritchie – Canadian Olympic Committee (en) Graham Ritchie – FIS (langrenn)

Graham Ritchie (født 23. september 1998 i Parry Sound i Ontario) er en canadisk langrennsløper som representerer Georgian Nordic.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_aking_2023

2023-02-04

EM i aking 2023

['Kategori:Aking i 2023', 'Kategori:Aking i Latvia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i aking', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Latvia', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i Latvia i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering']

EM i aking 2023 blir arrangert i Sigulda i Latvia fra 14. til 15. januar 2023.

EM i aking 2023 blir arrangert i Sigulda i Latvia fra 14. til 15. januar 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Sigulda

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_bobsleigh_og_skeleton_2023

2023-02-04

EM i bobsleigh og skeleton 2023

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobsleigh i 2023', 'Kategori:Bobsleigh i Tyskland', 'Kategori:EM i bobsleigh', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Skeleton i 2023', 'Kategori:Skeleton i Tyskland', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering']

EM i bobsleigh og skeleton 2023 blir arrangert i Altenberg i Tyskland fra 20. til 22. januar 2023.

EM i bobsleigh og skeleton 2023 blir arrangert i Altenberg i Tyskland fra 20. til 22. januar 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 2022-23 Bob & Skeleton World Cup in Altenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Altenberg

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_kunstl%C3%B8p_2023

2023-02-04

EM i kunstløp 2023

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i kunstløp', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Finland', 'Kategori:Kunstløp i 2023', 'Kategori:Kunstløp i Finland', 'Kategori:Sport i Esbo', 'Kategori:Sport i Finland i 2023']

EM i kunstløp 2023 ble arrangert i Esbo i Finland fra 23. til 29. januar 2023.

EM i kunstløp 2023 ble arrangert i Esbo i Finland fra 23. til 29. januar 2023. == Medaljevinnere == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Esbo

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_skiskyting_2023

2023-02-04

EM i skiskyting 2023

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i skiskyting', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Skiskyting i 2023', 'Kategori:Skiskyting i Sveits', 'Kategori:Sport i Sveits i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering']

EM i skiskyting 2023 arrangeres i Lenzerheide i Sveits fra 25. til 29. januar 2023.

EM i skiskyting 2023 arrangeres i Lenzerheide i Sveits fra 25. til 29. januar 2023. == Program == == Resultater == === Kvinner === === Menn === === Mikslag === == Medaljestatistikk == Vertsnasjon (Sveits) == Norges tropp == 16. januar tok Norges Skiskytterforbund ut seks kvinner og sju menn til mesterskapet samt to reserver. === Kvinner === === Menn === == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Lenzerheide

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_banesykling_2023

2023-02-04

EM i banesykling 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i banesykling', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Sport i Sveits i 2023', 'Kategori:Sykling i 2023', 'Kategori:Sykling i Sveits']

EM i banesykling 2023 blir arrangert i Grenchen i Sveits fra 8. til 12. februar 2023.

EM i banesykling 2023 blir arrangert i Grenchen i Sveits fra 8. til 12. februar 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Grenchen

https://no.wikipedia.org/wiki/JC_Schoonmaker

2023-02-04

JC Schoonmaker

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nevada County i California', 'Kategori:USA-mestere i langrenn']

James Clinton «JC» Schoonmaker (født 12. august 2000 i Truckee i California) er en amerikansk langrennsløper som representerer Sugar Bowl Ski Team. Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf, og ble nasjonal mester i sprint i 2022 før han representerte USA under Vinter-OL 2022 i Beijing.

James Clinton «JC» Schoonmaker (født 12. august 2000 i Truckee i California) er en amerikansk langrennsløper som representerer Sugar Bowl Ski Team. Han deltok under Ski-VM 2021 i Oberstdorf, og ble nasjonal mester i sprint i 2022 før han representerte USA under Vinter-OL 2022 i Beijing. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) JC Schoonmaker – Olympics.com (en) JC Schoonmaker – Olympedia (en) JC Schoonmaker – FIS (langrenn)

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Odal

2023-02-04

Sør-Odal

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Odal']

Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet. Kommunen grenser i nord mot Nord-Odal og Grue, i øst mot Kongsvinger, i sør mot Eidskog og i vest mot Nes. Kommunen er delt inn i 102 matrikkelgarder fordelt på de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. En person fra Sør-Odal kalles tradisjonelt en «odøling», men i nyere tid brukes også begrepet «sørodøling».

Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet. Kommunen grenser i nord mot Nord-Odal og Grue, i øst mot Kongsvinger, i sør mot Eidskog og i vest mot Nes. Kommunen er delt inn i 102 matrikkelgarder fordelt på de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. En person fra Sør-Odal kalles tradisjonelt en «odøling», men i nyere tid brukes også begrepet «sørodøling». == Geografi == Sør-Odal ligger i Glåmas dal mellom Vinger og Romerike. Glåma, ofte bare kalt «elva» lokalt, renner først i nordvestlig retning gjennom bygda Strøm. Ved Os gjør elva en skarp sving og fortsetter å renne gjennom bygda Ullern sørvestover mot Viken. På Os renner også Oppstadåa ut i Glåma. Oppstadåa, som også kalles ved det eldre navnet Osa, kommer fra Storsjøen og kan renne begge veier gjennom bygda Oppstad. Det meste av bebyggelsen i Sør-Odal er konsentrert langs Glåma og Oppstadåa og rundt Storsjøen. Viktige sideelver til Glåma med nærliggende bebyggelse er Sageråa, Sloa, Oppstadåa, Dysta, Skyrudbekken, Mellandsåa, Manga, Hørrjua og Sæteråa. I tillegg er det bebyggelse langs Størja og Kugga som renner ut i Storsjøen og rundt Dølisjøen som er kilden til elveløpet Sloa. Sør-Odals høyeste punkt er Granberget, som ligger 526 meter over havet. Kommunens største innsjø er Storsjøen. E16 langs nordsida av Glåma og jernbanestrekningen Kongsvingerbanen langs sørsida er kommunens viktigste transportruter. Viktige naturområder i kommunen er Engene, Nygardsmyrene, Hølmyra og Ånerudmyra. Trua rødlistearter som finnes er knottblom, myrstjerneblom, småmyrull, pastellkjuke og blomsterkjuke. Tidligere fantes også rødlistearten huldrestry i kommunen. Gjennom kommunen vandrer dyrearter som elg, bever, bjørn, ulv og gaupe. === Klima === Sør-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Samfunn == Kommunen er delt inn i de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. Strøm er hovedsognet og den største delen av kommunen. Administrasjonssentrumet i Sør-Odal er Skarnes. Kommunen har travbane på Sandnes og skytefelt ved sjøen Storbørja. === Skoler === Glommasvingen skole er kommunens barne- og ungdomsskole. Skolen, som ligger på Korsmo, ble åpnet i august 2019 og tar i mot samtlige av kommunens grunnskoleelever. Glommasvingen skole erstattet de tidligere barneskolene samt Sør-Odal ungdomsskole. Skarnes videregående skole er den eneste videregående skolen og ligger også på Korsmo. Solbakken folkehøgskole ligger på Os og har spesialiserte studieretninger innen drama- og teaterfag. ==== Tidligere barneskoler ==== Slåstad skole Sander skole Disenå skole Ullern skole Korsmo skole === Barnehager === Korsmo barnehage Sander barnehage Tronbøl barnehage Disenå barnehage Ullern barnehage Tronbølgrinda barnehage Slåstad barnehage Galterud barnehage == Næringsliv == En stor andel av kommunens næringsliv består av landbruk. Omtrent 12 prosent av kommunens areal er dyrka mark, mens 70 prosent er produktiv skog. Jordbruket består hovedsakelig av korn-, potet- og grovforproduksjon, men det produseres også grønnsaker, frukt og bær. === Næringsområder === Maarud industriområde Slomarka næringsområde Tronbøl industriområde Mangåa næringsområde Korsmoenga industriområde Disenå industriområde Hærnesmoen næringspark Odal næringshage === Viktig industrivirksomhet === Maarud (snacksproduksjon) Bergene Holm AS avd. Skarnes (trelast og bygningsartikler) Veflen Entreprenør AS (maskinentreprenør) Lilleseth kjetting AS (kjetting) == Historie == De eldste faste boplassene i Sør-Odal antas å være Strøm, Os og Hamar. Litt senere kom Røyser i Ullern og Øyen i Oppstad opp som tidlige boplasser. De eldste plassene ble bosatt noen århundrer før Kristi fødsel. Mange stedsnavn i Odalen bærer arv fra den norrøne mytologien. Eksempler på dette er Fresvoll (Frøys slette), Skøyen (Skades havnegang), Øyen (tidligere Ullarøy, Ulls øy), Disen (disas havnegang) og Jelsnes (erilens/erulens nes). Da Norge ble kristna ble de seks kirkene i Odalen bygd. Disse var Strøm, Ullern, Oppstad, Øyset, Sand og Mo. De to siste ligger i Nord-Odal og Øyset kirke ble borte like etter reformasjonen og hører til Vinger. Både Strøm og Ullern kirker ble viet til Sankt Olav, mens Oppstad ble viet til Sankt Hallvard. Sognepresten har bodd på Strøm (Sør-Odal prestegard), og den residerende kapellanen har i nyere tid holdt til på Nordre Nust (kalt Prestegarden) i Oppstad. I hundreåra fram til svartedauden dukka det opp spredte gardsbruk langs hele Glåma, Oppstadåa, Storsjøen og Dølisjøen, og flere av de gamle gardene ble delt i mindre parter. I disse tider hørte Odalen til Øvre Romerike under Oslo stift. I 1349 slo svartedauden til i Odalen og rundt to tredeler av odølingene døde. Mange garder ble lagt øde og brukt som jorder for nabogarder. På 1600-tallet hadde befolkningen igjen nådd den samme mengden som før pesta. I perioden 1350 til 1600 ble derfor nesten ingen nye boplasser rydda. Noen av de nedlagte ødegardene var de første til å bli tatt i bruk igjen. Seinere, særlig på 1700- og 1800-tallet vokste befolkningen kraftigere enn før og mengden gardsbruk og husmannsplasser økte enormt. Gardene ble delt i stadig mindre deler og klasseskillene ble tydeligere. I begynnelsen av 1700-tallet ble Odalens jernverk, eller Odals Verk som det nå heter, grunnlagt. Dette jernverket kjøpte opp flere av de store gardene i Taulbygda med store områder tilhørende skog. Verket danna en stor oppgangstid for kommunen og skapte grunnlaget for mange arbeidsplasser. Denne virksomheta var grunnen til at blant annet Kjaberg skole og Sander bru ble bygd. På 1800-tallet ble gruvedrifta nedlagt, men Verket var i 1950 fortsatt den høyest skyldsatte eiendommen i kommunen. I 1862 kom jernbanen til Sør-Odal. Flere stasjoner ble bygd på sørsida av elva. Disse var Disenå stasjon, Skarnes stasjon, Mangbakken stasjon, Sander stasjon, Mellandsmoen stasjon og Galterud stasjon. Skarnes var tidligere et naturlig knutepunkt for båttransporten som foregikk langs Glåma til Kongsvinger og Akershus og Oslo og langs Oppstadåa og Storsjøen til Sand og Mo. Etter at jernbanestasjonen ble bygd på Skarnes vokste det fram et tettsted der som tok over mye av sentrumsoppgavene som området ved Strøm kirke tidligere hadde hatt. Midt på 1900-tallet vokste tettstedet seg også utover Tronbøl i sør og Korsmo på andre sida av elva. I dag befinner blant annet skoler, barnehager, lensmannskontor, butikker og et kjøpesenter seg i administrasjonssentret. Skoler har i det siste hundreåret blitt satt opp blant annet på Nordset (Slåstad skole), Sander, Skøyen (Disenå og Ullern skoler) og Korsmo og har skapt nye kretser som delvis har erstatta de gamle kirkesogna og tradisjonelle bygdene i kommunen. === Navnet === Navnet på landskapet har i mange hundre år vært Odal eller Odalen. I et oldbrev datert 1386 dukker formen i Odali opp. Etter preposisjoner som i og på bruktes dativ på gammalnorsk. Odali representerer nominativformen Ódalr. Navnet betyr «å-dalen» og er gitt området fordi dalen med den mektige elva (åa) begynte her, ifølge de gamle romerikingene. I de eldste tidene var det nemlig ingen bebyggelse i Solør og oppover Østerdalen. Opprinnelig hører navnet Odalen til den sørligste av de to Odals-kommunene, men siden de to hørte sammen helt til 1819 fortsatte også den nordre delen å benytte landskapsnavnet i sitt kommunenavn. Selv om Odalen er et gammalt navn ble det ikke brukt som navn på kommunen før omgjøringa fra prestegjeld til kommuner tidlig på 1800-tallet. Før dette het prestegjeldet Strøm etter hovedsognet, som de fleste andre kommuner i dag. Fram til kommunedelinga den 10. april 1819 fungerte Odalen som én enhet. Etter delinga fikk de to nyskapte kommunene navna Søndre Odalen og Nordre Odalen. I 1917 ble skrivemåten Søndre Odalen erstatta med Sør-Odal. Det er fortsatt vanlig å kalle kommunen Odalen i bestemt form og med tykk l. Blant odølinger høres også formen sinnre odarn (egentlig Syndre Odalen) for å skille fra nørdre odarn (Nørdre Odalen). == Kultur == I kommunens innsjøer og i Glåma er det muligheter for båtliv, fiske og bading. Sør-Odal har også idretts- og aktivitetspark, tur- og skiløyper, idrettshall, svømmehall, kulturskole, ungdomshus, bibliotek, flere grende- og kulturhus, gamle kirker og prestegard. Av severdigheter finnes Oppstad kirke, Odals Verk, Maarud Gaard, Odalstunet og Galleri Lyshuset. Kommunens tusenårssted er Galleri Lyshuset som er en permanent utstilling av kunstneren Kåre Tveters originalarbeider. === Kommunevåpenet === Sør-Odals kommunevåpen består av tre gullnøkler stilt i trepass på rød bunn. Våpenet ble vedtatt av kommunestyret 7. mai 1991 og godkjent ved kongelig resolusjon 10. januar 1992. Nøklene har dobbel symbolikk og representerer både de tre sogna kommunen består av og de tre vannveiene; Glåma, Oppstadåa og Storsjøen. Nøkkelen er også et symbol som åpner, stenger, binder og løser og kan representere rettferdighet, kunnskap og noe positivt. Motivet ble tidligere benyttet av både historielaget og realskolen før det ble valgt som offisielt kommunevåpen. Om våpenet ikke kan trykkes eller produseres med de riktige fargene skal det alltid gjengis som hvite nøkler på svart bakgrunn. Som rektangulært flagg, når kommunestyret har møter, kan de samme nøklene benyttes i gul farge i samme mønster på varmrød bakgrunn. Til dekorativ bruk kan våpenet brukes som tverrskårede bordflagg, vimpler og hengende bannere. Som med andre kommunevåpen er våpenet i utgangspunktet reservert til bruk av den sentrale administrasjonen og kommunale institusjoner. Navnet på en kommunal etat eller institusjon kan innskrives i en ring langs kanten i stedet for å bruke skjoldinnfatningen. === Idrettslag === Galterud idrettslag Slåstad idrettslag Sander Idrettslag Disenå idrettslag Fjelltun Idrettslag Skarnes idrettslag Oppstad idrettslag == Kjente personer fra Sør-Odal == Peder Sæther (1810–1886), bankmann og grunnlegger av College of California Georg Robert Schirmer (1845–1917), visedikter, sorenskriver på Ringerike og stortingsrepresentant for Buskerud Tora Østbye (1876–1967), forfatter Carl Vestaberg (1888–1936), forfatter Sigvardt Pran (1898–1975), offiser og krigshelt Kåre Tveter (1922–2012), billedkunstner Kari Borg Mannsåker (1922–1998), programleder (NRK) Bjørn Hernæs (1936–), stortingsrepresentant (H) 1993–2005 Lars Jacob Krogh (1938–2010), journalist og nyhetsreporter Henning Myrvang (1946–2020), ordfører i Sør-Odal gjennom 32 år Øystein Sunde (1947–), visesanger Elias Akselsen (1947–), musiker Ivar Hoff (1948–), Fotballspiller, fotballtrener og fotballjournalist Marianne Mannsåker (1951–), kunstner Amund Sjøbrend (1952–), skøyteløper Charles Berstad (1964–), tidligere tippeligaspiller Kårstein Eidem Løvaas (1967–), stortingsrepresentant (H) for Vestfold 2013-2021 Gerd Monica Lillehagen (1969–), skytter Magnus Gullerud (1991–), landslagsspiller i håndball Martin Linnes (1991–), fotballspiller == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Sør-Odal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Sør-Odal i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Sør-Odal - Statistisk sentralbyrå (no) Galleri Lyshuset

Nord-Odal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet kirkesognene i Nord-Odal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Sand kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_badminton_for_blandet_lag_2023

2023-02-04

EM i badminton for blandet lag 2023

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Badminton i 2023', 'Kategori:Badminton i Frankrike', 'Kategori:EM i badminton for blandet lag', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2023']

EM i badminton for blandet lag 2023 blir arrangert i Aire-sur-la-Lys i Frankrike fra 15. til 23. november 2023.

EM i badminton for blandet lag 2023 blir arrangert i Aire-sur-la-Lys i Frankrike fra 15. til 23. november 2023. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

Aire-sur-la-Lys

https://no.wikipedia.org/wiki/Esten_Hansen-M%C3%B8llerud_Hauen

2023-02-04

Esten Hansen-Møllerud Hauen

['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske friidrettsutøvere']

Esten Hansen Møllerud Hauen (født 2003) er en norsk friidrettsutøver som kommer fra Alvdal kommune i Østerdalen og representerer FIK Ren-Eng. Han konkurerer i mellomdistanseløp og kom på 3.plass på 1500m under NM i friidrett 2022 på tiden 3.40.35.

Esten Hansen Møllerud Hauen (født 2003) er en norsk friidrettsutøver som kommer fra Alvdal kommune i Østerdalen og representerer FIK Ren-Eng. Han konkurerer i mellomdistanseløp og kom på 3.plass på 1500m under NM i friidrett 2022 på tiden 3.40.35.

Esten Hansen Møllerud Hauen (født 2003) er en norsk friidrettsutøver som kommer fra Alvdal kommune i Østerdalen og representerer FIK Ren-Eng. Han konkurerer i mellomdistanseløp og kom på 3.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brdy

2023-02-04

Brdy

['Kategori:Pekere']

Brdy kan vise til: Brdy (Tsjekkia), et åsområde i Tsjekkia Brdy (militærdistrikt), et militært øvingsområde i Tsjekkia Brdy, et norsk teleselskap

Brdy kan vise til: Brdy (Tsjekkia), et åsområde i Tsjekkia Brdy (militærdistrikt), et militært øvingsområde i Tsjekkia Brdy, et norsk teleselskap

Brdy kan vise til:

https://no.wikipedia.org/wiki/Dniproreservoaret

2023-02-04

Dniproreservoaret

['Kategori:35°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnipropetrovsk oblast', 'Kategori:Dnipros vassdragsområde', 'Kategori:Innsjøer i Ukraina', 'Kategori:Reservoarer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Zaporizjzja oblast']

Dniproreservoaret (ukrainsk Дніпровське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Dnipropetrovsk og Zaporizjzja. Reservoaret ble skapt i 1932 ved byggingen av vannkraftverket DniproHES. De historiske Dniprostrykene ble lagt under vann ved oppdemmingen.

Dniproreservoaret (ukrainsk Дніпровське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Dnipropetrovsk og Zaporizjzja. Reservoaret ble skapt i 1932 ved byggingen av vannkraftverket DniproHES. De historiske Dniprostrykene ble lagt under vann ved oppdemmingen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dnieper Reservoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

|lengde = 129

https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Ola_%C3%85storp

2023-02-04

Geir Ola Åstorp

['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske judoka']

Geir Åstorp (Reehorst) (født 3. oktober 1954) - President i Norges judoforbund, NJF, i perioden 30.april 2016-2018 Aktiv / trener i Kataskolen i Nadderudhallen fra 2012. Initiativtaker og leder av NJF historikkprosjekt, startet i 2012. Redaktør av judoinfo.no sidene fra starten i 2014. Innehar 5.dan i judo

Geir Åstorp (Reehorst) (født 3. oktober 1954) - President i Norges judoforbund, NJF, i perioden 30.april 2016-2018 Aktiv / trener i Kataskolen i Nadderudhallen fra 2012. Initiativtaker og leder av NJF historikkprosjekt, startet i 2012. Redaktør av judoinfo.no sidene fra starten i 2014. Innehar 5.dan i judo == Klubber == Ippon Judoklubb, 2009- Marienlyst Judo Club, 1979-1986 Fredrikstad Judoklubb, 1972-1979 == Meritter som utøver == Aktiv judoutøver i perioden 1972-1986. Deltatt på senior landslag, NM-gull for lag (MJC), NM-gull for lag med Ippon JK, 2018. Sølv og Bronse for lag med MJC i Kieler Woche 1979 og 1982. Sølv og bronse NM individuelt. Deltatt i Nordisk, bronse, og EM. Aktiv veteranutøver fra 2012, bronse nordisk 2012.

Geir Åstorp (Reehorst) (født 3. oktober 1954) - President i Norges judoforbund, NJF, i perioden 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kanivreservoaret

2023-02-04

Kanivreservoaret

['Kategori:31°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnipros vassdragsområde', 'Kategori:Innsjøer i Ukraina', 'Kategori:Kyiv oblast', 'Kategori:Reservoarer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tsjerkasy oblast']

Kanivreservoaret (ukrainsk Канівське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Tsjerkasy og Kyiv. Reservoaret ble skapt i 1972 ved byggingen av Kaniv-demningen med vannkraftverk.

Kanivreservoaret (ukrainsk Канівське водосховище) er et reservoar i nedre del av Dnipro i Ukraina. Reservoaret ligger i oblastene Tsjerkasy og Kyiv. Reservoaret ble skapt i 1972 ved byggingen av Kaniv-demningen med vannkraftverk. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kaniv Reservoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

|lengde = 162

https://no.wikipedia.org/wiki/Karibiske_leker

2023-02-04

Karibiske leker

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karibiske leker', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']

Karibiske leker (Caribbean Games) er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Den ble første gang arrangert i 2022.

Karibiske leker (Caribbean Games) er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Den ble første gang arrangert i 2022. == Mesterskap == == Referanser ==

Karibiske leker (Caribbean Games) er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. .

https://no.wikipedia.org/wiki/Avnazifiseringen_i_Tyskland

2023-02-04

Avnazifiseringen i Tyskland

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig', 'Kategori:Tysklands historie (1945–1990)']

Avnazifiseringen i Tyskland ble i igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet. Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av NSDAP, som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker. De fire allierte seiersmaktene i 1945 var enige i at nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og at enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering.I den sovjetiske okkupasjonssonen ble avnazifiseringen en del av prosessen med å bygge et sosialistisk samfunn. Målet i de tre vestlige sonene var å oppnå et demokratisk, pluralistisk samfunn. Den bredt anlagte amerikanske gjennomføringen strandet, og førte til at mange små ble tatt, mens store gikk fri. Mot sin hensikt førte den til en solidaritetsfølelse i den tyske befolkningen. I de britiske og franske sonene ble avnazifiseringen gjennomført på en mer pragmatisk måte, der målet var å bytte ut eliten. I de vestlige okkupasjonssonene avsluttet de allierte sin del av avnazifiseringen i 1948. Gjennom landets egne lover avsluttet Tyskland avnazifiseringen mellom 1951 og 1954. Lovene inneholdt også regler for tilbakeføring til samfunnet av de oppsagte. Den ordinære straffeforfølgningen av krigsforbrytere fortsatte siden.

Avnazifiseringen i Tyskland ble i igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet. Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av NSDAP, som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker. De fire allierte seiersmaktene i 1945 var enige i at nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og at enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering.I den sovjetiske okkupasjonssonen ble avnazifiseringen en del av prosessen med å bygge et sosialistisk samfunn. Målet i de tre vestlige sonene var å oppnå et demokratisk, pluralistisk samfunn. Den bredt anlagte amerikanske gjennomføringen strandet, og førte til at mange små ble tatt, mens store gikk fri. Mot sin hensikt førte den til en solidaritetsfølelse i den tyske befolkningen. I de britiske og franske sonene ble avnazifiseringen gjennomført på en mer pragmatisk måte, der målet var å bytte ut eliten. I de vestlige okkupasjonssonene avsluttet de allierte sin del av avnazifiseringen i 1948. Gjennom landets egne lover avsluttet Tyskland avnazifiseringen mellom 1951 og 1954. Lovene inneholdt også regler for tilbakeføring til samfunnet av de oppsagte. Den ordinære straffeforfølgningen av krigsforbrytere fortsatte siden. == Etymologi == Avnazifisering dreide seg i egentlig forstand om å fjerne belastede personer fra deres stillinger og ileggelse av straff. I videre forstand dreide det seg om forbudet mot alle nasjonalsosialistiske lover, organisasjoner, symboler og skrifter. For eksempel ble gater oppkalt etter nazister, gitt nye navn.Begrepet avnazifisering blir av andre begrenset til utrenskningen av belastede personer fra administrasjon og næringsliv. Disse avgrenser begrepet mot internering av de personer som utgjorde en sikkerhetsrisiko, og straffesakene. Selve straffeforfølgningen blir delt i to kategorier. Den første kategori omfatter de egentlige krigsforbryterprosessene, der Nürnbergprosessene var de viktigste. Den andre kategorien omfatter rettergang mot medlemmer av organisasjoner som Den internasjonale militærdomstolen hadde erklært som forbryterske. == De alliertes konferanser == Utryddelse av nazismen i Tyskland hadde vært et tema siden Casablancakonferansen i januar 1943. De allierte holdt deretter tre konferanser om hva som skulle skje med Tyskland etter at krigen var over. Det var i Teheran i 1943, på Jalta i februar 1945 og i Potsdam i august samme år. Midlene i avnazifiseringen var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering. En sivil ledelse av landet ble satt inn i 1949, men Tyskland var okkupert helt til okkupasjonsstatuttet ble opphevet ved Tysklandsavtalen i 1955. == De alliertes omforente utgangspunkter == Alle aktive medlemmer av eliten i det militære, embetsverket og industrien skulle fjernes fra sine stillinger. NSDAP hadde dessuten hatt nærmere 8,5 millioner medlemmer. Også disse skulle etter de alliertes vedtak bli gjenstand for avnazifisering.I den sovjetiske okkupasjonssonen ble elleve forvaltningsenheter innført og besatt med tyskere med rent rulleblad, og som var medlemmer av KPD. I de vestlige sonene ble det satset på et føderalt og desentralisert system. Det ble administrert av embetspersoner fra Weimarrepublikken som nazistene hadde avskjediget.Det lå ikke i forutsetningene at tyskerne selv skulle delta i prosessen, særlig fordi man mente at tyskerne hadde en kollektiv skyld for nasjonalsosialismens forbrytelser. Noen tyske borgere deltok likevel i arbeidet med å utpeke de skyldige. Antifascistiske komiteer oppsto over hele landet da nazi-regimet brøt sammen. Det skjedde særlig i arbeiderklassen, og besto av mennesker som på eget initiativ prøvde å bringe skyldige til domstolene. Antifa-medlemmene hindret ledende nazister å komme seg i dekning, men hindret også tidligere partiledere fra å bli lynsjet. De allierte var imidlertid lite interessert i å få hjelp fra disse gruppene til utrenskningen, dertil var mistilliten til alle tyskere for stor. Antifa-bevegelsen ble forbudt på forsommeren i 1945, både i den sovjetiske og den amerikanske okkupasjonssonen.Felles regler for fremgangsmåten i de fire okkupasjonssonene ble vedtatt av Det allierte kontrollråd i Tyskland 14. oktober 1946. I de amerikanske og sovjetiske okkupasjonssonene ble prosessen avsluttet i 1948. == De store straffesakene == Straffesakene som gjaldt forbrytelser under nasjonalsosialismen, ble påbegynt av de allierte umiddelbart etter avslutningen av andre verdenskrig. Dachauprosessen ble startet av de amerikanske militærdomstoler 15. november 1945. Det kom der frem at krigsfanger hadde blitt mishandlet og drept i konsentrasjonsleirene, blant annet som ledd i forsøk på mennesker. Nürnbergprosessene fant sted fra 20. november 1945 til 14. april 1949, og ble ført for Den internasjonale militærdomstolen (IMT). De tolv påfølgende rettssakene ble ført for amerikanske militærdomstoler. Sakene gjaldt forbrytelser mot freden, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I disse prosessen ble det formet juridiske normer som siden ble brukt til å dømme tusenvis av underordnede individuelle gjerningsmenn. Felles regler for fremgangsmåten i de fire okkupasjonssonene ble vedtatt av Det allierte kontrollråd i Tyskland 14. oktober 1946. Etter hvert ble også tyskerne selv tatt med på oppgjøret. Avnazifiseringen foregikk etter hvert svært forskjellig i de fire okkupasjonssonene: henholdsvis den sovjetiske, den amerikanske, den britiske og den franske okkupasjonssonen. == Avnazifiseringen i den sovjetiske okkupasjonssonen == I den sovjetiske okkupasjonssonen var ombyggingen av nærings- og samfunnsliv i et sosialistisk perspektiv, en viktig del av prosessen. Frem til 1949 ble nærmere 520 000 personer fjernet fra sine stillinger og erstattet av kommunister. Det hemmelige politiet fengslet et stort antall nazister, men også andre politiske motstandere.I øst-sonen var det antifascistiske komiteer som på våren 1945 hadde ansvaret utrenskningene, men disse oppgavene ble i løpet av sommeren overtatt av KPD. Håndteringen kunne være hardhendt, blant annet ved at tidligere medlemmer av NSDAP måtte bære hakekors på klærne sine. Det ble fremsatt krav om «total utryddelse» av restene etter Hitler-regimet. En distriktsdommer fremsatte ønsket om at landet neste år var «renset for nazister» («nazirein»). Nærmere 200 000 mennesker ble sendt i spesialleire administrert av NKVD. Det er anslått at en tredel av dem døde av sult, sykdom og kulde.Russerne gikk imidlertid snart lei av kravet om full utskifting, ettersom de hadde behov for hjelp til administrasjonen av landet. Tyskerne i Leipzig og Dresden diktet opp historier for å kunne ansette tidligere nazister, noe russerne så gjennom fingrene med. Man kunne ikke bygge opp igjen landet uten å ta i bruk de gamle elitene. I 1949 fikk nazister som var dømt til mindre enn ett års fengsel, tilbake sine borgerlige rettigheter. Den sovjetiske administrative ledelse av sonen (SMAD) benyttet imidlertid anledningen til å fjerne industrieiere og politiske motstandere av Stalin og kommunismen for øvrig. == Avnazifiseringen i den amerikanske sonen == ==== Spørreskjemaet ==== Amerikanerne hadde lagt stort arbeid i å gjennomtenke hvordan alle tidligere nazister skulle kunne fjernes fra det offentlige liv og næringslivet. For å undersøke den enkeltes innstilling og eventuelle medvirkning, utarbeidet amerikanerne et spørreskjema som hver tyske statsborger skulle besvare. Franz Neumann hadde bidratt til utarbeidelse av skjemaet, i samarbeid med general Lucius Clay.Skjemaet hadde 131 spørsmål, som til dels krevde utfyllende svar. Befolkningen skulle med grunnlag i blant annet svarene, deles inn i fem kategorier: hovedskyldige, belastede, mindre belastede, medløpere, uskyldige.Straffene for gruppe 1 til 3 kunne være plassering i arbeidsleir, inndragning av formue, bortfall av pensjon, lønnsreduksjon, begrensninger i yrkesvalg og tap av såkalte borgerlige rettigheter, for eksempel stemmeretten. For gruppe 4 var straffen bøter. For gruppene 1 og 2 ble det holdt muntlige forhandlinger, for de øvrige var saksbehandlingen skriftlig.Avgjørelsene i avnazifiseringssakene ble tatt av nemnder bestående av legfolk med offentlige aktorer, såkalte Spruchkammer. I den amerikanske sektor fantes 545 slike nemnder. Tidlig i 1946 ble disse overført til tyskerne, under alliert overoppsyn. En ny lov erstattet den strenge holdning som amerikanerne hadde stått for innledningsvis, til fordel for et ønske om rehabilitering. I august 1946 ble det gitt amnesti til ungdommer (fødselsår 1919 og yngre) og senere dette året et tilsvarende amnesti til krigsskadde og sosialt vanskeligstilte. Fortsatt gjensto 930 000 saker for nemndene.De mest alvorlige handlingene bød på overveldende bevismateriale. Massen som skulle undersøkes var imidlertid på 30 millioner mennesker, og arbeidet stoppet opp. De allierte måtte allerede høsten 1946 overlate mye av arbeidet til tysk administrasjon under alliert ledelse, men da var ordningen kommet i sterk miskreditt.Valget av metode førte til at massen av saker mot mindre grove kriminelle ble behandlet først. Når sakene mot mer alvorlig kriminelle kom opp på et langt senere tidspunkt, hadde de mistet sin interesse både i Tyskland og i utlandet. Lempninger i de allierte lovene underveis, kunne føre til at tiltalte i saker som ble behandlet på et sent tidspunkt slapp billigere enn de som var behandlet tidligere. Det kunne også skje at de allierte plukket ut enkelte borgere som slapp straffansvar fullstendig, fordi det var bruk for kunnskapene deres. Enkelte dommere som hadde vært medlem av straffbare organisasjoner, ble av de allierte gjeninnsatt i sine embeter. Dermed fikk de oppgaven med å prøve andre tyskeres holdninger under nazi-tiden.Den skjematiske inndelingen bygget i stor grad på medlemskap i organisasjoner. Men et slikt medlemskap var ikke avgjørende bevis for den enkeltes medansvar. Personer som sto uten slikt medlemskap, men som faktisk hadde gjort seg skyldig i alvorlige handlinger, kunne som følge av det valgte systemet gå fri. Spørsmålene kunne være av en slik karakter at det ikke ble gitt ærlige svar: «Har du eller medlemmer av din familie bemektiget dere eiendommer eller verdier stjålet av andre på grunnlag av tro eller rase?» Et annet spørsmål gjaldt medlemskap i studentforeninger, selv om disse ble forbudt i 1935 og derfor vanskelig kunne ha vært del av statsapparatet. Mange lot være å innlevere skjemaet, og til slutt opphørte purringene.Avnazifiseringen førte til at nærmere 140 000 mennesker straks måtte gå fra stillingene sine. Det kunne være lavere funksjonærer eller opportunister som hadde sluttet seg til myndighetene, mens mer alvorlig kriminelle gikk fri. I befolkningen kunne det oppstå sympati for enkeltofre for avnazifiseringen, noe som vakte forferdelse i utlandet. ==== Kursendring ==== Til sammen 13 millioner spørreskjemaer ble utfylt, og en tredel av disse ble karakterisert som belastet. Av disse ble nærmere 10 prosent dømt, men bare 1 prosent faktisk straffet. Dette skyldtes blant annet at ønsket om straff ble møtt med sterke motkrefter. Det var behov i vesten for å knytte Vest-Tyskland til seg. Dermed var det behov for fagfolk i alle kategorier, og det fikk være om de hadde en fortid som nazister. Amerikanerne avsluttet sin avnazifisering 31. mars 1948, men den hadde vært nedtonet allerede fra sommeren 1947. Den kalde krigen hadde medført at tanken på å straffe og utrenske nazistene mistet tilslutning. Handelsminister Averell Harriman sa det slik til president Truman 12. august 1947: «Det må bli slutt på avnazifiseringen snarest råd. Mange av disse folkene har de beste hodene i landet, de må få delta i produktivt arbeid. Fordømmelsesterroren hviler på nesten alle i overordnede stillinger ...»I 1951 ble avnazifiseringen delvis reversert. Det ble da gjennomført ved lov at offentlige funksjonærer og lærere som hadde blitt fradømt sine stillinger med grunnlag i deres tilknytning til NSDAP, skulle få igjen arbeidet sitt.I Bayern ble det i 1954 satt sluttstrek for nye saker i nemndene. I 1959 ble ytterligere lempinger i straffereaksjonene vedtatt, men fortsatt hadde de hovedskyldige ingen stemmerett og inndragningen av deres formuer besto. Nemndene ble oppløst. ==== Virkninger ==== Amerikanerne erkjente senere at prosessen hadde vært mislykket. Det eneste man kanskje hadde klart å slå fast for den tyske befolkningen, var at passivitet under et kriminelt regime kan være klanderverdig. I tysk folkevittighet ble ordet endret til «renazifisering». Spørreskjemaet hadde gjort det vanskeligere å få et oppgjør med nazismen i det tyske folk. Anklagen om den kollektive skyld dukket opp. Avnazifiseringen skapte mot sin hensikt, en slags solidaritetsfølelse i den tyske befolkningen.Den første bestselgende boken etter krigen, kom ut i 1951 med tittelen Der Fragebogen (Spørreskjemaet). Boken var formet som en bitter, satirisk besvarelse av spørreskjemaet. Det er senere hevdet at avnazifiseringen skapte nag og bitterhet, og ga naziforbrytere en sympati de ellers ikke ville ha fått. Dette ble igjen påstått å ha styrket den nynazistiske bevegelse i de første årene etter krigen.Den tyske sosiolog Rolf Schmiederer ved Carl von Ossietzky-universitetet hevdet på sin side at avnazifiseringen førte til to positive resultater. Det ene var gjenopprettelsen av sosiologi og politikk som fag ved universiteter og høyskoler. Det andre var at programmet medvirket til å forberede skolene på oppgaven med politisk dannelse. Denne formen for dannelse ble innført i alle videregående skoler i 1950, enten som fag eller prinsipp. == Avnazifiseringen i de britiske og franske sonene == De britiske og franske okkupasjonssonene fulgte i utgangspunktet den amerikanske militærregjeringens direktiver. Det innebar blant annet at man også i de franske og britiske sektorene brukte spørreskjema.Britene var mindre strenge enn amerikanerne i sin utrenskning. I den franske sonen kunne det forekomme regionale forskjeller og variasjoner i praksis. Avnazifiseringen var i begge disse sonene mer pragmatisk enn i den amerikanske, og man hadde ikke den moralske og byråkratisk rigorøse innstilling som amerikanerne. Briter og franskmenn benyttet anledningen til å bytte ut eliten, og la større vekt på hvordan forvaltningen skulle organiseres.Allerede i oktober 1945 overdro den franske militærregjering gjennomføringen av avnazifiseringen til tyskerne. Retningslinjene for utrenskning i den offentlige forvaltningen ble opphevet i oktober 1945. De automatiske utrenskningskriteriene ble i oktober 1945 erstattet med bestemmelser om individuell prøving. Den 13. juli 1948 ble i den franske sonen alle partimedlemmer gitt amnesti som medløpere (klasse 4). Dermed hadde den franske okkupasjonsmakten som den siste av de allierte, avsluttet avnazifiseringen. == Hovedelementer i avnazifiseringen == === «Re-education» === De allierte okkupasjonsmyndighetene ville omskolere («re-educate») den tyske befolkningen. Tyskerne skulle få et nytt politisk kultur- og verdisystem med individuelle og pluralistiske demokratiske verdier. Denne tesen støttet seg i følge historikeren Anette Storeide, på forestillingen om at det tyske folk hadde et kollektivt ansvar for nazistenes forbrytelser, men uten at det ble sagt offisielt. Et folk av nazister skulle renses for dette ondet, og gis nye verdier.Nazistiske symboler ble forbudt. Paragraf 86a i Tysklands straffelov forbyr fremdeles «bruken av grunnlovsstridige og terrororganisasjoners kjennetegn» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning». En amerikansk propagandafilm, Death Mills fra 1945, ble laget for å vise det tyske folk hvilke forbrytelser som var begått. Det ble slått opp plakater som dokumenterte drap og overgrep. Slike tiltak fikk ikke den tilsiktede oppdragende virkning. Tvert imot vakte den motstand fra en befolkning som var mest opptatt av egne lidelser og som hevdet at dette hadde de ikke visst noe om. Skylden ble lagt på Hitler og hans kumpaner.Kravet om omskolering førte til motstand i den tyske befolkningen, som anså den fysiske gjenreisningen som viktigere enn demokratisering av skolevesen, presse, kringkastning og den offentlige forvaltning. Tyskerne vegret seg mot opplæring på det kulturelle området av amerikanere, russere, franskmenn og briter. Det militære og moralske nederlaget ble opplevd som hardt nok, og de ville ikke i tillegg bli «belært» og «oppdratt».Ved de alliertes okkupasjon ble alle skoler i landet stengt. Forutsetningen for å åpne skolene igjen var at lærerne, så vel som læreplaner og læremidler var avnazifisert. Et stort antall lærere hadde vært medlemmer i NSDAP. I Bayern ble 10 000 av 18 000 lærere avskjediget. På tross av dette ble de fleste skoler gjenåpnet høsten 1945, i første omgang for å holde barna borte fra gatene. Til erstatning for de avskjedigete lærerne ble det hentet inn pensjonister og studenter som vikarer. Noen egentlig skolereform ble i første omgang ikke gjennomført. === Kulturpolitikk === Kulturpolitikken ble formet med tanke på fremtiden, men det ble også ansett nødvendig å komme i kontakt med den voksne tyske befolkning. Spillefilmer og dokumentarfilmer produsert i allierte land, og fremfor alt de ukentlige filmavisene tjente pedagogiske formål. Disse mediene inneholdt propaganda for de alliertes egen kultur, oppdragelse av det tyske demokratiet og, for å pasifisere befolkningen, også noe underholdning. Skjønnlitteraturen spilte en viktig rolle i den amerikanske demokratiseringsprosessen. Det dreide seg for det meste om import av fortellinger, lyrikk, teaterstykker i det litterært ødelagte Tyskland. Det ble reist «Amerikahus» som i utgangspunktet var arena for kulturpropaganda, men som deretter tjente rollen som byens eneste brukbare bibliotek og lesesal. === Presse og kringkasting === Demokratisering av massemediene var det viktigste feltet for de alliertes arbeid med å demokratisere Tyskland. Arbeidet foregikk i tre etapper, der den første var å forby utgivelse av alle eksisterende presseorganer, og nærmest enhver annen tenkelig trykt tekst. Deretter ble det utgitt aviser i det militæres regi, såkalte «Heeresgruppezeitungen», tysk for hærgruppeaviser. Endelig ble det fra 1946 gitt lisenser for opprettelse av nye presseorganer. I denne perioden oppsto aviser som Süddeutsche Zeitung i München og Frankfurter Rundschau. Fra 1947 begynte det i vestsonene å skje utrenskninger av KPD-folk fra redaksjonene, et av de første tegn på den kalde krigen som var under oppseiling.I øst-sonen hadde opprettelse av nye presseorganer andre formål enn i vest. SMAD ga sommeren 1945 lisenser til avisutgivelser til partier og masseorganisasjoner. KPD, det senere SED, ble prioritert. Også SPD, CDU og FPD fikk lisenser. Det samme gjorde et sentralt organ i sonen og ett tilsvarende organ i hver av de fem delstatene i østsonen.Papirknappheten var et felles problem for samtlige soner. I vestsonene ble avisene sensurert, men sensuren begrenset seg til å hindre en militaristisk og nasjonalistisk tone i spaltene. Kritikk av okkupasjonsmyndighetene var også forbudt.Vestmaktene mente at kringkastingen ikke skulle bli dominert av hverken private eller offentlige interesser. BBC, under ledelse av Hugh Carleton Greene, ble et forbilde, blant annet for organiseringen av Nordwestdeutscher Rundfunk (NWDR) i Hamburg. Denne reform som sikret et offentlig kontrollert, pluralistisk og desentralisert kringkasting, varte i de vestlige soner til langt inn i 1980-årene. Denne delen av demokratiseringsprosessen er vurdert som den objektivt sett mest vellykkede.I den russiske okkupasjonssonen overtok militærregjeringens redaksjon det tidligere nasjonalsosialistiske kringkastingshuset Haus des Rundfunks i Masurenallee i Berlin. Sendingene ble sensurert av SMAD og ble ledet av Hans Mahle, en kommunist hjemvendt fra Moskva. I 1949 overga SMAD kontrollen til regjeringen i den nyetablerte staten DDR. === Skolereformer === Det allierte kontrollråd oppstilte i 1947 de grunnleggende krav til demokratiseringen av det tyske undervisningssystemet. Direktivene inneholdt imidlertid lite annet enn vage antydninger og alminnelige vendinger. På dette tidspunktet var reformer kommet i gang i alle fire okkupasjonssonene, og med til dels ulikt innhold.I den sovjetiske sonen var det innsatt 40 000 ekstraordinære lærere som alle måtte være antifascister og komme fra arbeiderklassen. De fikk første tre måneders opplæring, senere åtte og fra 1947 tolv måneders utdannelse. I den franske sonen ble det franske skolesystem forsøkt innført. Det forente liberalitet med elitære målsetninger. Fremmedspråk ble prioritert, og den særskilte undervisning av jenter avskaffet. I den britiske og amerikanske sonen var den rådende oppfatning i starten at skolesystemet burde overlates til tyskerne selv. Fra 1946 ønsket amerikanerne blant annet å innføre en enhetsskole for alle skolepliktige, det vil si for elever inntil 15 år. Yrkesopplæringen skulle integreres i den alminnelige skole. Fra 1948 inntrådte imidlertid en generell svekkelse i okkupasjonsmaktens ønske om å gjennomføre direktivene. == Avslutnings- og rehabiliteringslover == Franskmennene avsluttet avnazifiseringen 13. juli 1948, som den siste av okkupasjonsmaktene. Da ble alle partimedlemmer i klassen kalt medløpere (klasse 4) gitt amnesti. Den amerikanske okkupasjonsmakten avsluttet avnazifiseringen 3. mars 1948.Erfaringene med avnazifiseringen gjorde at tanken på rehabilitering hadde senest fra 1948, festet seg også i vesttysk politikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom vedtaket av grunnlovens artikkel 131, som ga rettigheter til etterlatte. Den tyske regjeringen fastsatte i 1950 retningslinjer for delstatenes lover for avslutning av avnazifiseringen. Deretter ble avslutningslovene vedtatt i årene 1951 til 1954. Lovene inneholdt hovedsakelig regler for gjeninnsettelse av de oppsagte. == Tysk justisvesen mot krigsforbrytere == Tyske statsadvokater opptok sitt arbeide få uker etter krigens avslutning. Den tyske påtalemyndighetens kompetanse var regulert av Det allierte kontrollrådets lov nr. 10. Tyskerne kunne tiltale tyskere for forbrytelser mot tyskere eller statsløse, men ikke for forbrytelser mot andre statsborgere. Antallet årlig påbegynte straffesaker steg fra 382 i 1945, til det nådde et høydepunkt i 1947 og 1948 med henholdsvis 4135 og 4160 saker. Deretter gikk sakstallet tilbake til kun 162 saker i 1954.Både justisminister Thomas Dehler og leder av Bundesgerichtshof Hermann Weinkauff hadde gått inn for en avskaffelse av kontrollrådslov nr. 10. Loven ble faktisk satt ut av kraft i 1951 og formelt i 1955. Den tyske historiker Annette Weinke har hevdet at tysk lov og justisvesen i årene som fulgte, ga milde straffer og at dommene sjelden ble fullbyrdet.Fra 1955 steg tallet saker, til et nytt høydepunkt med over 1000 saker i 1959/1960. Økningen skjedde blant annet som følge av grunnleggelsen av den nasjonale tyske etterforskningsenheten Zentrale Stelle i 1958, og at foreldelsesfristen for drap nærmet seg. Mellom 1945 og 2005 førte vest-tyske statsadvokater ca. 37 000 saker mot nazi-forbrytere, hvorav ca. 17 000 de første seks årene.Etterforskningen de første årene etter krigen ble stort sett innledet av anmeldelser fra enkeltpersoner. Etableringen av Zentrale Stelle medførte at etterforskning og gjennomgåelse av dokumenter ble systematisert. Den gikk også hyppigere inn i kompliserte saksforhold som gjaldt spesielle politienheter og konsentrasjonsleirer. Etter at antallet saker igjen hadde sunket etter 1960, fikk det en ny topp i 1980-årene etter at arkivene til Krigsforbryterkommisjonen (UNWCC) og Sentralregisteret for krigsforbrytere og mistenkte (CROWCASS) ble åpnet.Amerikanerne hadde i utgangspunktet vært lite villige til å dele sitt bevismateriale med de tyske juristene. De var ikke like interesserte i lokale forhold. Den såkalte Überleitungsvertrag (tysk for Overgangsavtalen) fra 1955 innebar dessuten at tyskerne ikke kunne gjenoppta saker som hadde vært behandlet av allierte domstoler. Selv om senere etterforskning viste at det hadde vært grunn til å idømme strengere straffer, var denne mulighet ikke lengre til stede. == Referanser ==

Avnazifiseringen i Tyskland ble i igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hof_prestegjeld_(Hedmark)

2023-02-04

Hof prestegjeld (Hedmark)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Åsnes historie']

Hof prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Hof sogn i Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Hof kirke.

Hof prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Hof sogn i Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Hof kirke. == Historikk == Hofs sókn á Sóleyjum (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Hof prestegjeld dannet grunnlaget for Hof formannskapsdistrikt opprettet i 1837. Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Aasnes.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Hof prestegjeld og dets sogn er nå en del av Åsnes kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti. == Referanser ==

Hof prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Hof sogn i Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Hof kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karibiske_leker_2022

2023-02-04

Karibiske leker 2022

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karibiske leker', 'Kategori:Multisportkonkurranser i 2022', 'Kategori:Sport i Karibia i 2022']

Karibiske leker 2022 var den første utgaven av Karibiske leker, som er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Lekene ble arrangert i Basse-Terre i Guadeloupe. Konkurransen er for utøvere som er under 23 år gamle (U23).

Karibiske leker 2022 var den første utgaven av Karibiske leker, som er en internasjonal multisportkonkurranse for land i Karibia, samt Belize, Guyana, Surinam og Fransk Guiana. . Lekene ble arrangert i Basse-Terre i Guadeloupe. Konkurransen er for utøvere som er under 23 år gamle (U23). == Deltakerland == 30 land deltok i lekene: == Medaljetabell == Endelig medaljetabell for Karibiske lenker 2022: Vertland == Sportsgrener == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisiell hjemmeside

| arena =

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85snes_prestegjeld

2023-02-04

Åsnes prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Åsnes historie']

Åsnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åsnes kirke.

Åsnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åsnes kirke. == Historikk == Ásness sókn á Sóleyjum (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Ved kgl. res. 12.7.1848 ble Hof prestegjeld delt i to: Hof og Åsnes. Hof prestegjeld besto av Hof hovedsokn, mens Åsnes prestegjeld omfattet Åsnes og Våler annekssokn. Ved kgl. res. 10.9.1853 ble Våler sokn fraskilt Åsnes prestegjeld og opprettet som Våler prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Åsnes prestegjeld og dets sogn er nå en del av Åsnes kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti. == Referanser ==

Åsnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åsnes kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Blanceflor_Lunge

2023-02-04

Blanceflor Lunge

['Kategori:Adelige nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Blanceflor Vincentsdatter Lunge (Dyre) til Morland, Lungegaard og og Lundestad (–1571) var en norsk adelsdame. Hun var datter av riksråd Vincens Lunge og hustru Margrethe Nielsdatter Gyldenløve. Etter foreldrene arvet hun blant annet Lungegaarden i Bergen og Morland i Bohuslen. Blanceflor giftet seg omkring 1585 med Daniel Bildt til Abildgaard og Næs (d. ca. 1585).Etter at hun døde omkring 1571 flyttet mannen fra Lungegaarden til Oslo, hvor han var rittmester. Paret hadde flere sønner hvorav den eldste, Vincens døde ugift. Den andre sønnen Knud ble eier både av Lungegaarden og Morland.

Blanceflor Vincentsdatter Lunge (Dyre) til Morland, Lungegaard og og Lundestad (–1571) var en norsk adelsdame. Hun var datter av riksråd Vincens Lunge og hustru Margrethe Nielsdatter Gyldenløve. Etter foreldrene arvet hun blant annet Lungegaarden i Bergen og Morland i Bohuslen. Blanceflor giftet seg omkring 1585 med Daniel Bildt til Abildgaard og Næs (d. ca. 1585).Etter at hun døde omkring 1571 flyttet mannen fra Lungegaarden til Oslo, hvor han var rittmester. Paret hadde flere sønner hvorav den eldste, Vincens døde ugift. Den andre sønnen Knud ble eier både av Lungegaarden og Morland. == Referanser ==

Blanceflor Vincentsdatter Lunge (Dyre) til Morland, Lungegaard og og Lundestad (–1571) var en norsk adelsdame.

https://no.wikipedia.org/wiki/1984_(andre_betydninger)

2023-02-04

1984 (andre betydninger)

['Kategori:Pekere']

1984 er et år i den gregorianske kalenderen. 1984 kan også vise til: 1984 (roman), en roman av George Orwell 1984 (film), en film regissert av Michael Radford, basert på Orwells roman 1984 (hørespill), et hørespill regissert av Steinar Berthelsen, basert på Orwells roman 1984 (album), et album av Van Halen 1984, en EP av Praxis 1984 (sang), en sang fra Diamond Dogs av David Bowie 1984 (Dollie), en sang med Dollie som deltok i den norske uttakingen til Melodi Grand Prix 1981

1984 er et år i den gregorianske kalenderen. 1984 kan også vise til: 1984 (roman), en roman av George Orwell 1984 (film), en film regissert av Michael Radford, basert på Orwells roman 1984 (hørespill), et hørespill regissert av Steinar Berthelsen, basert på Orwells roman 1984 (album), et album av Van Halen 1984, en EP av Praxis 1984 (sang), en sang fra Diamond Dogs av David Bowie 1984 (Dollie), en sang med Dollie som deltok i den norske uttakingen til Melodi Grand Prix 1981

1984 er et år i den gregorianske kalenderen.

https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5ler_prestegjeld

2023-02-04

Våler prestegjeld

['Kategori:Pekere']

Våler prestegjeld har flere betydninger: Våler prestegjeld (Borg), beliggende i Borg bispedømme Våler prestegjeld (Hedmark), beliggende i Hamar bispedømme

Våler prestegjeld har flere betydninger: Våler prestegjeld (Borg), beliggende i Borg bispedømme Våler prestegjeld (Hedmark), beliggende i Hamar bispedømme

Våler prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Våler kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cl%C3%A9ment_Guillon

2023-02-04

Clément Guillon

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Eudister', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1932', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Loire-Atlantique', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Clément Joseph Marie Raymond Guillon C.I.M. (født 27. april 1932 i Plessé i departementet Loire-Atlantique i Frankrike; død 9. juli 2010 i Redon i département Ille-et-Vilaine i Bretagne) var en fransk katolsk ordensgeistlig som var biskop av Quimper.

Clément Joseph Marie Raymond Guillon C.I.M. (født 27. april 1932 i Plessé i departementet Loire-Atlantique i Frankrike; død 9. juli 2010 i Redon i département Ille-et-Vilaine i Bretagne) var en fransk katolsk ordensgeistlig som var biskop av Quimper. == Liv og virke == === Ordensprest === Clément Guillon ble medlem av Kongregasjonen av Jesus og Maria (C.I.M., også kjent som eudistene), avla profess den 15. august 1954, og ble presteviet 5. mai 1957. Han var generalsuperior for kongregasjonen fra 1971 til 1983. Fra 1983 til 1988 var han leder av utdannelsen og videreutdannelsen av prester, ordensmedlemmer og diakoner i bispedømmet Évry-Corbeil-Essonnes. === Biskop av Quimper === Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 17. mars 1988 til kooadjutorbiskop av Quimper. Han ble bispeviet den 10. april same år av biskopen av Quimper, Francis Barbu; medkonsekrerende var Armand François M. Le Bourgeois C.I.M., biskop av Autun, og Guy Herbulot, biskop av Corbeil. Etter biskop Francis Jules Joseph Marie Barbus emeritering etterfulgte han ham som biskop av Quimper. Den 7. desember 2007 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad. == Verker == Clément Guillon: En tout la volonté de Dieu. Saint Jean Eudes a travers ses lettres, Paris, Le Cerf, coll. « Semeurs », 1. mai 1981 ISBN 978-2204017190 == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403–1483) Pave Sixtus IV (1414–1484) *bispeviet 1471 Pave Julius II (1443–1513) *1481 Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461–1521) *1504 Pave Leo X (1475–1521) *1513 Pave Klemens VII (1478–1534) *1517 Kardinal Alessandro Farnese (1468–1549) *1519 Kardinal Francesco Pisani (1494–1570) *1527 Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540–1603) *1564 Pave Klemens VIII (1536–1605) *1592 Kardinal Pietro Aldobrandini (1571–1621) *1604 Biskop Laudivio Zacchia (1565–1537) *1605 Kardinal Antonio (Marcello) Barberini (sr.) (1569–1646) *1625 Kardinal Marcantonio Franciotti (1592–1666) *1637 Kardinal Nicolò Guidi di Bagno (|583–1663) *1644 Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625–1695) *1651 Kardinal Louis-Antoine de Noailles (1651–1729) *1679 Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure (1644–1723) *1699 Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690–1750) *1722 Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703–1781) *1741 Erkebiskop Jean-Armand de Bessuéjouls Roquelaure (1721–1818) *1754 Kardinal Hugues-Robert-Jean-Charles de la Tour d’Auvergne-Lauraquais (1768–1851) *1802 Erkebiskop Denis-Auguste Affre (1793–1848) *1840 Erkebiskop René-François Régnier (1794–1881) *1842 Erkebiskop Florian-Jules-Félix Desprez (1807–1895) *1851 Biskop Théodore Legain (1809–1881) *1871 Biskop Pierre-Marie-Etienne-Gustave Ardin (1840–1911) *1880 Biskop Pierre-Marie-Frédéric Fallières (1834–1906) *1890 Kardinal Auguste-René Dubourg (1842–1921) *1893 Kardinal Alexis-Armand Charost (1860–1930) *1913 Biskop François-Jean-Marie Serrand (1874–1949) *1923 Biskop Eugène-Joseph-Marie Le Bellec (1890–1970) *1941 Biskop François-Louis-Marie Kervèadou (1910–1983) *1961 Biskop Bishop Francis Jules Joseph Marie Barbu (1914–1991) *1968 Biskop Clément Guillon (1932–2010) *1988 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Clément Guillon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Clément Joseph Marie Raymond Guillon C.I.

https://no.wikipedia.org/wiki/Grue_prestegjeld

2023-02-04

Grue prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grues historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme']

Grue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Grue kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Grue kirke.

Grue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Grue kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Grue kirke. == Historikk == Grǫfu sókn á Sóleyjum (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Grue prestegjeld dannet grunnlaget for Grue formannskapsdistrikt opprettet i 1837. Ved kgl. res. 4.8.1863 med virkning fra 13.12.1863 ble Brandval sokn utskilt fra Grue prestegjeld som Brandval prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Grue prestegjeld og dets sogn er nå en del av Grue kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti. == Referanser ==

Grue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Grue kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Grue kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Elverum_prestegjeld

2023-02-04

Elverum prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elverums historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme']

Elverum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Elverum kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Elverum kirke.

Elverum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Elverum kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Elverum kirke. == Historikk == Alfareimr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Idre og Särna hørte til Elverum prestegjeld inntil 22.3.1644, men de to bygdene ble først formelt svenske ved grensetraktaten av 2.10.1751. Ved reskript 28.6.1780 ble Trysil anneks fraskilt Elverum prestegjeld og opprettet som Tryssild prestegjeld.Elverum prestegjeld dannet grunnlaget for Elverum formannskapsdistrikt opprettet i 1837. Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Elverum prestegjeld og dets sogn er nå en del av Elverum kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti. == Referanser ==

Elverum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Elverum kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Elverum kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Asner

2023-02-04

Edward Asner

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Emmy-vinnere (Primetime)', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']

Edward Asner (født 1929, død 2021) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmprodusent og politiker. Med en karriere som strakk seg over åtte tiår medvirket han i over 400 forskjellige produksjoner, og mottok for det sju Emmy, fem Golden Globe, 30 andre priser og stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Edward Asner (født 1929, død 2021) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmprodusent og politiker. Med en karriere som strakk seg over åtte tiår medvirket han i over 400 forskjellige produksjoner, og mottok for det sju Emmy, fem Golden Globe, 30 andre priser og stjerne på Hollywood Walk of Fame. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Edward Asner på Internet Movie Database (sv) Edward Asner i Svensk Filmdatabas (da) Edward Asner på Filmdatabasen (da) Edward Asner på Scope (fr) Edward Asner på Allociné (en) Edward Asner på AllMovie (en) Edward Asner hos Turner Classic Movies (en) Edward Asner hos Rotten Tomatoes (en) Edward Asner hos The Movie Database (en) Edward Asner hos Internet Broadway Database (en) Edward Asner på Discogs (en) Edward Asner på MusicBrainz (en) Edward Asner på Twitter (en) Offisielt nettsted (en) Ed Asner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Edward Asner (født 1929, død 2021) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmprodusent og politiker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sander_Eitrem

2023-02-04

Sander Eitrem

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Sander Eitrem (født 12. februar 2002) er en norsk skøyteløper. I februar 2022 deltok han i VM på skøyter i Vikingskipet på Hamar, der han kom på 5.-plass sammenlagt. Eitrem tok sølv sammenlagt i EM på skøyter 2023 i Vikingskipet på Hamar hvor han vant både 1 500 meter og 5 000 meter.

Sander Eitrem (født 12. februar 2002) er en norsk skøyteløper. I februar 2022 deltok han i VM på skøyter i Vikingskipet på Hamar, der han kom på 5.-plass sammenlagt. Eitrem tok sølv sammenlagt i EM på skøyter 2023 i Vikingskipet på Hamar hvor han vant både 1 500 meter og 5 000 meter. == Personlige rekorder == Oppdatert per 8. januar 2023. Han er per 8. januar 2023 på 22.-plass på adelskalenderen med 147,366 poeng. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sander Eitrem – Olympedia

Sander Eitrem (født 12. februar 2002) er en norsk skøyteløper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Friidrett_under_Karibiske_leker_2022

2023-02-04

Friidrett under Karibiske leker 2022

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2022', 'Kategori:Karibiske leker 2022']

Friidrett under Karibiske leker 2022 ble arrangert 1. og 2. juli 2022 i Guadeloupe

Friidrett under Karibiske leker 2022 ble arrangert 1. og 2. juli 2022 i Guadeloupe == Resultater, menn == === 100 meter === === 400 meter === === 1500 meter === === 110 meter hekk === === Lengdehopp === === Tresteg === === Kulestøt === === 4 x 100 meter stafett === == Resultater, kvinner == === 100 meter === === 400 meter === === 800 meter === === 100 meter hekk === === Lengdehopp === === Spydkast === === 4 x 100 meter stafett === == Kilder == Resultater dag 1 Resultater dag 2

Friidrett under Karibiske leker 2022 ble arrangert 1. og 2.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kasakhstan

2023-02-04

Kasakhstan

['Kategori:48°N', 'Kategori:67°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kasakhstan', 'Kategori:Samveldet av uavhengige stater', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland']

Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan). Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.

Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan). Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer. == Naturgeografi == Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst. Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver. 9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt Uralelven. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i ørkenene Kysylkum og Moyunkum. == Demografi == Det amerikanske folketellingsbyråets internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til 16 763 795 innbyggere mens Forente nasjoners kilder som Verdensbanken gir beregning for 2002 på 14 794 830. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars 2009 ga et resultat på 16 004 800 mennesker registrert i Kasakhstan.Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske russere 24 prosent, med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert tatarer, ukrainere, usbekere, hviterussere, uighurere, aserbajdsjanere, polakker,, og litauere. En del minoriteter, som etniske tyskere som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig volgatyskere, og ukrainere, koreanere, kurdere, tsjetsjenere, meskhetiske tyrkere, og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av Stalin til Kasakhstan i 1930-årene og 1940-årene; en del større arbeidsleirer (Gulag) eksisterte i landet.Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med Jomfrulandplanen og det sovjetiske romfartsprogrammet under Khrusjtsjov-tiden. Det var også en liten, men aktiv jødisk samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan, men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til Tyskland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. De fleste medlemmer av den lille minoriteten av pontiske grekere har utvandret til Hellas. På slutten av 1930-årene ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som Koryo-saram. === Språk === Kasakhstan er et tospråklig land: kasakhisk, snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens russisk, som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. Engelsk har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er tyrkisk på grunn av Tyrkias umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk. I 1990-årene utvandet mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte i 1970-årene. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødte kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra Kina, Mongolia og Russland. === Religion === Kasakhstan er en sekulær stat, og religion har ingen spesielt viktig posisjon i landet. Til en studie svarte 45 % av landets befolkning at «religion ikke er en viktig del av livet».70 % av befolkningen regner seg selv som muslimer, der den største bevegelsen er sunniislam, i tillegg til en stor mengde ortodokse kristne, som utgjør 25 % av befolkningen. == Historie == I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet fremsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på 1700-tallet, og ved midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i 1936 og som en del av Sovjetunionen. I løpet av 1900-tallet var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert Jomfrulandplanen til Nikita Khrusjtsjov, Bajkonur kosmodrom (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og semipalatinsk testområde, Sovjetunionens hovedområde for å teste atomvåpen. Kasakhstan erklærte seg selv som en uavhengig stat den 16. desember 1991 som den siste sovjetiske republikk som så gjorde. Lederen fra kommunisttiden, Nursultan Nazarbajev, ble landets nye president. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig hydrokarbonindustrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg. Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia. Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater, og Shanghai-gruppen. I 2010 hadde Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Den 4. januar 2022 brøt det ut opptøyer som startet med demonstrasjoner mot høye gasspriser. Rådhuset i Almaty ble stormet, presidenten innførte nasjonal unntakstilstand, og statsminister Askar Mamin gikk av. En styrke fra Den kollektive sikkerhetspakten kom til landet, og opprøret ble slått ned. == Politikk og administrasjon == === Administrativ inndeling === Kasakhstan er inndelt i 14 oblaster (kasakhisk: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар). Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana 10. desember 1997. === Statsministre === Sergey Tereshchenko (1991–1994) Akezhan Kazhegeldin (1994–1997) Nurlan Balgimbayev (1997–1999) Qasym-Jomart Toqaev (1999–2002) Imangali Tasmagambetov (2002–2003) Danijal Akhmetov (2003–2007) Karim Massimov (2003–2012) Serik Akhmetov (2012–2014) Karim Massimov (2014–2016) Bakhytzhan Sagintayev (2016–2019) Askar Mamin (2019–2022) Kasakhstan hadde visepresident i perioden 1991–1996. == Næringsliv == Kasakhstan er den største republikken i Sentral-Asia fra det tidligere Sovjetunionen, og har store mengder med fossilt brensel og forskjellige mineraler. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av olje. Kasakhstan og Kina startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra Kaspihavet til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i Sentral Asia. De har et banksystem som ligner på det i Øst-Europa. Fortsatt lever likevel 19 % av befolkningen i ekstrem fattigdom. == Samfunn == === Urbanitet === ==== Største byer ==== Almaty (Alma-Ata) Astana (Akmola) Atyrau Karaganda Kostanay Semej Zjeskasgan == Kasakhstan - Norge, bilaterale forhold == === Politisk samarbeid === Den 2. januar 1992 anerkjente Kongeriket Norge Republikken Kasakhstans uavhengighet. 5. juni 1992 ble det etablert diplomatiske forbindelser mellom de to landene. Den 21. juni 2004 åpnet Kasakhstan en diplomatisk representasjon i Oslo. Representasjonen ble i mars 2012 omgjort til ambassade med president Nursultan Nazarbayevs resolusjon. Siden april 2019 har Yerkin Akhinzhanov vært Kasakhstans ambassadør til Norge. Ole Johan Bjørnøy er Norges hjemmebaserte ambassadør for Kasakhstan. Kasakhstans første president Nursultan Nazarbayev hadde et offisielt besøk til Oslo i april 2001. Han hadde møter med Kong Harald V, statsminister Jens Stoltenberg og Stortingets visepresident Hans Johan Røsjorde. Det ble signert en rekke bilaterale dokumenter, blant annet Felleserklæring om den videre utviklingen av de bilaterale fobindelsene og samarbeidet mellom Kasakhstan og Norge. Nazarbayev holdt også et foredrag om Kasakhstans utenrikspolitikk i NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt). Videre ble det arrangert et møte med representanter fra olje- og gassektoren, telekommunikasjonsbransjen, den maritime sektoren og reiselivs- og byggebransjen i Norge. Statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte Kasakhstan i 2004, og Kronprins Haakon – i 2010. I oktober 2018 møtte president Nursultan Nazarbayev statsminister Erna Solberg under ASEM-toppmøtet (Asia-Europe Meeting) i Brussel. Den 25. september 2019 var det møte mellom Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide under den 74. sesjonen av FNs generalforsamling. Den juridiske rammen for det bilaterale samarbeidet mellom de to landene inkluderer Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, Avtale om tilbaketaking av personer, Avtale om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass, Avtale om internasjonal veitransport og en rekke andre dokumenter. Som en del av den tverrparlamentariske dialogen besøkte leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité Åsmund Aukrust Kasakhstan i 2018. Både Kasakhstan og Norge er aktive tilhengere av ikke-spredning og nukleær sikkerhet. De to landene har liknende posisjoner når det gjelder global kjernefysisk sikkerhet. Dette feltet forener de to landenes vitenskapelige og akademiske miljøer, samt deres sivilsamfunn. Som anerkjennelse av Kasakhstans spesielle bidrag til styrking av internasjonal sikkerhet og ikke-spredning gjennomføres det felles analytiske studier og organiseres internasjonale arrangementer med deltakelse av NGOer og Kasakhstans og Norges offentlighet. Kasakhstan og Norge bidrar betydelig til ikke-spredning og nukleær nedrustning. Landene er viktige aktører innen kjernekraft. Norge er et av giverlandene til IAEAs brenselbank for lavt anriket uran i Kasakhstan. Opprettelsen av brenselbanken ble initiert av den amerikanske organisasjonen Nuclear Threat Initiative (NTI) i 2006. Prosjektets giverland inkluderer USA med 49 millioner dollar, EU med 25 millioner euro, Kuwait med 10 millioner dollar, De forente arabiske emirater med 10 millioner dollar, Norge med 5 millioner dollar og Kasakhstan med 400 tusen dollar og naturalytelser. Kasakhstan mente at brenselbankens opprettelse vil bidra til å styrke ikke-spredningsregimet, samt øke IAEAs og Ikkespredningsavtalens rolle, derfor uttrykte landet støtte til prosjektet ved å være villig til å plassere brenselbanken på sitt territorium. I 2011 sendte Kasakhstan søknad om dette til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), og organisasjonens styre godkjente prosjektet til avtale med landet 11. juni 2015. 27. august 2015 arrangerte man signeringseremonien for avtalepakken mellom Kasakhstan og IAEA. Seremonien var i relatert til 29. august – datoen for nedleggelsen av atomprøvestedet Semipalatinsk i Kasakhstan. Representanter for Norge deltok også under seremonien. Den 21. november 2019 ble den norske utgaven av Nursultan Nazarbayevs bok Fredens episenter lansert på Literatturhuset i Oslo. === Handel og økonomisk samarbeid === Ifølge Kasakhstans finansdepartement var handelsomsetningen mellom de to landene 82 millioner dollar i perioden januar-november 2019. Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 8 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 74 millioner dollar. I 2018 var handelsomsetningen 60 millioner dollar, Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 15 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 45 millioner dollar. Ifølge Kasakhstans nasjonalbank of the Republic of Kasakhstans var direkte investeringer (reinvesterte inntekter) fra Norge til Kasakhstan 2,1 millioner dollar i de tre første kvartalene i 2019. I 2018 var direkte investeringer fra Norge til Kasakhstan 1,1 millioner dollar. Per november 2019 opererer 25 juridiske personer, filialer og representasjonskontorer med norsk deltakelse i Kasakhstan, blant annet oljeserviceselskapene North Caspian Engineering og DNV GL Kazakhstan. Norway Kazakhstan Chamber of Commerce and Industry med leder Alexander Khrol fra Nord Development AS har operert siden 2015. En honorær konsul har blitt utnevnt med sikte på å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom de to landene og inkludering av små og mellomstore bedrifter i felles investeringsprosjekter. Den 24. september 2019 undertegnet Kazmunaygaz og Equinor avtale om felles aktiviteter i hovedstaden Nur-Sultan. Siden Norge er en av de største eksportørene av hydrokarbon, er landet interessant for Kasakhstan med tanke på utvikling av landets olje- og gassektoren. Norges erfaring ble nøye studert under opprettelsen av Kasakhstans oljefond Nasjonalfondet. I Norge jobber og studerer flere kasakhstanske spesialister på olje og gass. Norske serviceselskaper er involvert i service av Kasakhstan olje- og gassindustri. Innføring av nye teknologier innen landbruk, utvikling av transport og logistikk, grønn økonomi, reiseliv og idrett er lovende samarbeidområder for de to landene. === Kulturelt og humanitært samarbeid === I 2002 gjennomførte UNESCO sammen med Norwegian Funds-in-Trust et prosjekt om forvaltning, bevaring og promotering av helleristningene i Tamgaly-kløften. Dette resulterte i at helleristningene ble i 2004 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Samarbeidsprosjektet "Kurgan DNA" har studert mulige etnografiske og kulturelle bånd mellom folk i Kasakhstan og Norge. Analysen av det samlede genetiske materialet har bekreftet at mer enn 50% av den norske befolkningen har på farssiden en nær genetisk forbindelse med befolkningen som bodde i forhistorisk tid i dagens Kasakhstan. Kong Harald V fremhevet viktigheten av forskning på landenes felles historie og utvikling på idrettsfeltet da ambassadør Yerkin Akhinzhanov hadde audiens hos ham etter seremonien for levering av ambassadørens akkrediteringsbrev i mai 2019. Den 1. desember 2019 ble hadde det kasakhstanske etnofolkbandet Uly Dala konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene. Fra 6. til 21. desember 2019 ble Kasakhiske filmdager arrengert i Oslo og Stavanger. Fra 14. desember 2019 til 3. januar 2020 ble utstillingen "Kasakhstan - Norge: Sportsdiplomati" arrangert på Skimuseet i Holmenkollen. De berømte idrettsutøverne Vladimir Smirnov, Vegard Ulvang og Sten Stensen deltok under åpningen av utstillingen. I 2020 begynte Kasakhstans ambassade arbeid med å publisere en liste over falne sovjetiske soldater med kasakhstansk bakgrunn som ble gravlagt i Norge i perioden 1941–1945. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Khoja Ahmed Yasawis mausoleum Helleristningene i Tamgaly Saryarka – stepper og innsjøer i nordre KasakhstanSilkeveien Vestlige Tien ShanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2014 – Dombra Kuy, tradisjonell musikk 2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt 2015 – Aitysh/Aitys, improvisasjonskunst 2016 – Kuresi i Kasakhstan, bryting 2016 – Falkoneri 2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk 2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester 2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Kazakhstan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Қазақстан – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Kasakhstan i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Liste over Kasakhstans presidenter omfatter statsoverhodene i Kasakhstan fra landet erklærte seg som uavhengig stat i 1991 og fram til i dag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trysil

2023-02-04

Trysil

['Kategori:12°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Trysil']

Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7 000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Sammen med Engerdal i nord utgjør kommunen en «utbulning» på kartet slik at Sverige omgir kommunen på nesten tre sider. Kommunen har to tettsteder – Innbygda i nord og Nybergsund lenger syd, begge ved Trysilelva. Innbygda har rådhus, kulturhus, ungdomsskole og videregående skole. Kommunen er svært spredtbygd hvor jord- og skogbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene, og kommunen har flere treforedlings-bedrifter. Trysilelva var en av de siste elvene i Norge som hadde tømmerfløting, denne virksomheten ble nedlagt i 1991 – tiår etter de fleste andre steder i landet. Fortsatt ligger Moelven Trysil (Trysil Skog) med stort sagbruk ved elva nord i tettstedet Innbygda, og like ved har Coop et byggevaremarked. Vinterturisme er en vekstnæring i kommunen, og Trysil har Norges største skianlegg, Trysilfjellet. Anlegget var fra starten et andelslag med berørte grunneiere og ble i 2005 solgt til det svenske selskapet Skistar for 241 millioner kroner. Det er 31 skiheiser ved Trysilfjellet (1 132 moh.), inklusive seks barneheiser. De største hyttegrendene er Håvi og Trysilfjell syd for fjellet og Fageråsen nord for Trysilffjellet. Innlandets første utbygging av vindkraft i større skala, Raskiftet vindkraftverk, ligger på høydedragene vest for Osensjøen og ble tatt i bruk 2018. Trysil er kjent for sine forfattere (Einar Skjæraasen) og skiløpere (Trysil-Knut). Trysilgutten, stiftet 1861 er verdens eldste skiklubb, og det ble arrangert et sivilt skirenn så tidlig som i 1855, men det var ikke verdens første. Kommunens motto er «Stavtaket foran». I sentrumsstedet Innbygda (2 461 innbyggere), ligger et av landets eldste bygdemuseer, Trysil bygdetun, stiftet i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger som viser hvordan folk i Trysil levde på 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra ca. 1650. Bygdetunet er en del av Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum er en stiftelse, opprettet i 1994 av Trysil kommune, Engerdal kommune, Trysil Historie- og Museumslag, og Engerdal Museum. Trysil hadde direkte ordførervalg i 1999, 2003 og 2007; Ole Martin Norderhaug (Ap) fikk 59,9 % av stemmene i 2003. Norderhaug ble gjenvalgt ved valget i 2011. Tettstedet Nybergsund (379 innbyggere) ble bombet av tyske fly under angrepet på Norge 11. april 1940, da Kong Haakon VII og kronprins Olav oppholdt seg her.

Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7 000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Sammen med Engerdal i nord utgjør kommunen en «utbulning» på kartet slik at Sverige omgir kommunen på nesten tre sider. Kommunen har to tettsteder – Innbygda i nord og Nybergsund lenger syd, begge ved Trysilelva. Innbygda har rådhus, kulturhus, ungdomsskole og videregående skole. Kommunen er svært spredtbygd hvor jord- og skogbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene, og kommunen har flere treforedlings-bedrifter. Trysilelva var en av de siste elvene i Norge som hadde tømmerfløting, denne virksomheten ble nedlagt i 1991 – tiår etter de fleste andre steder i landet. Fortsatt ligger Moelven Trysil (Trysil Skog) med stort sagbruk ved elva nord i tettstedet Innbygda, og like ved har Coop et byggevaremarked. Vinterturisme er en vekstnæring i kommunen, og Trysil har Norges største skianlegg, Trysilfjellet. Anlegget var fra starten et andelslag med berørte grunneiere og ble i 2005 solgt til det svenske selskapet Skistar for 241 millioner kroner. Det er 31 skiheiser ved Trysilfjellet (1 132 moh.), inklusive seks barneheiser. De største hyttegrendene er Håvi og Trysilfjell syd for fjellet og Fageråsen nord for Trysilffjellet. Innlandets første utbygging av vindkraft i større skala, Raskiftet vindkraftverk, ligger på høydedragene vest for Osensjøen og ble tatt i bruk 2018. Trysil er kjent for sine forfattere (Einar Skjæraasen) og skiløpere (Trysil-Knut). Trysilgutten, stiftet 1861 er verdens eldste skiklubb, og det ble arrangert et sivilt skirenn så tidlig som i 1855, men det var ikke verdens første. Kommunens motto er «Stavtaket foran». I sentrumsstedet Innbygda (2 461 innbyggere), ligger et av landets eldste bygdemuseer, Trysil bygdetun, stiftet i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger som viser hvordan folk i Trysil levde på 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra ca. 1650. Bygdetunet er en del av Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum er en stiftelse, opprettet i 1994 av Trysil kommune, Engerdal kommune, Trysil Historie- og Museumslag, og Engerdal Museum. Trysil hadde direkte ordførervalg i 1999, 2003 og 2007; Ole Martin Norderhaug (Ap) fikk 59,9 % av stemmene i 2003. Norderhaug ble gjenvalgt ved valget i 2011. Tettstedet Nybergsund (379 innbyggere) ble bombet av tyske fly under angrepet på Norge 11. april 1940, da Kong Haakon VII og kronprins Olav oppholdt seg her. == Historie == Trysil formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 bestående av Trysil hovedsogn og Osen anneksogn. Osen var så sent som i 1787 utskilt fra Åmot prestegjeld og tillagt Trysil prestegjeld som et annekssokn. I 1880 ble Osen annekssokn i Trysil prestegjeld delt i to sokn, Nordre og Søre Osen. Nordre Osen med 302 innbyggere ble tilbakeført Åmot prestegjeld og herred, mens Søre Osen ble værende i Trysil herred. I 1911 ble de to nordligste kretsene i herredet, Heggeriset og Hylleråsen med 291 innbyggere tillagt det nyopprettede herredet Engerdal. I 1943 og 1964 ble en del gårder og skogsteiger overført fra Elverum til Trysil. == Utdanning == == Geografi == Trysil består av grunnfjell fra jordens urtid, tilhørende Det sveko-norvegiske grunnfjellsskjoldet. Øst for Mjøsa finnes granitter og vulkanske bergarter fra proterozoikumtiden som tilhører det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB). Bergarten trikolorgranitt er en variant av trysilgranitten med rød alkalifeltspat, grønnlig plagioklas og blålig kvarts. Den er knapt 1 700 millioner år gammel. Sandavsetninger med innslag av vulkansk materiale kalles trysilsandstein. Tilsvarende avsetninger i Sverige kalles dalasandsteinen. Alderen på formasjonen er mellom 1 500 og 1 300 millioner år. Den kjent for sine godt bevarte bølgeslagsmerker.Landskapet er preget av slage åser dekket med furu- og granskog, med bare kommunens aller høyeste topper over tregrensen. Elveslettene er generelt smale med begrensede avsetninger. En av de største moene, nord i Innbygda, er lokasjon for Moelven Trysil sagbruksanlegg. Dyrelivet omfatter tidvis både ulv og bjørn, og store mengder elg. Det er også vanlig skogsfauna som bever, tiur, orrfugl, osv. === Klima === Trysil har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Kjente tryslinger == Trysil-Knut, sagnfigur med unike kvaliteter som skiløper Haakon Nyhuus (1866-1913), bibliotekpionér og leksikonredaktør Sven Moren (1871-1938), forfatter, far til Halldis Moren Vesaas Halvor Floden (1884-1956), barnebokforfatter Haakon Garaasen (1887-1957), forfatter Einar Skjæraasen (1900-1966), forfatter Gjermund Muruåsen (1904-1989), skiløper Halldis Moren Vesaas (1907-1995), forfatter, gift med Tarjei Vesaas Magnus Buflod (1908-1997), lyriker Dagfinn Grønoset (1920-2008), forfatter fra Søre Trysil Halvor Næs (f. 1928), skihopper Hallgeir Brenden (1929-2007), skiløper Tormod Haugen (1945-2008), barnebokforfatter Johan Sætre (f. 1952), skihopper Anita Moen Bonden (f. 1967), skiløper Sigmund Løvåsen (f. 1977), forfatter, Tarjei Vesaas' debutantpris 2003 Jarl André Storbæk (f. 1978), fotballspiller == Presse == Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Lokalavisa Trysil - Engerdal dekker nyheter og politikk med lokale journalister. Hver uke utkommer en kommeriell annonseavis, Trysil-Posten, i A4 format. Trysil-Posten utgis av Eltrykk. == Referanser == == Litteratur == Axel Christian Smith. Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge. Elverum, 1966. (Først utgitt 1784) Trysilbøkene (bygdebøker): Trysilboka, bind 1–9. Slettåsboka. Bygdebok for Søre Osen == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Trysil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Trysil i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Trysil - Statistisk sentralbyrå (no) Trysil/Engerdal Museums nettsider (no) Trysil - Turistinformasjon - visitnorway.no (no) Scandinavian Mountains Airport Sälen Trysil

Trysil prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Trysil kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Trysil kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1900

2023-02-04

Radioåret 1900

['Kategori:Kunst og kultur i 1900', 'Kategori:Politikk i 1900', 'Kategori:Radioår']

Radioåret 1900 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1900.

Radioåret 1900 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1900. == Fødsler == == Referanser ==

Radioåret 1900 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1900.

https://no.wikipedia.org/wiki/Orkanen_David

2023-02-04

Orkanen David

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Tropiske sykloner']

Orkanen David var en orkan med enorm styrke som rammet Den dominikanske republikk 1. august 1979. Det var den mest intensive orkan som hadde hjemsøkt landet siden registreringer ble påbegynt. Rundt 2 000 mennesker døde som følge av orkanen. I tillegg skal 56 personer i Dominica og 15 i USA også ha omkommet.

Orkanen David var en orkan med enorm styrke som rammet Den dominikanske republikk 1. august 1979. Det var den mest intensive orkan som hadde hjemsøkt landet siden registreringer ble påbegynt. Rundt 2 000 mennesker døde som følge av orkanen. I tillegg skal 56 personer i Dominica og 15 i USA også ha omkommet. == Eksterne lenker == Radar loop of Hurricane David Satellite loop of David, Elena, Frederic, and Gloria Hurricane David Rainfall – HPC Hurricane David damage Remembering Hurricane David CHC Storms 1979 PalmBeachPost.com (Hurricane David)

Orkanen David var en orkan med enorm styrke som rammet Den dominikanske republikk 1. august 1979.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tereza_Beranov%C3%A1

2023-02-04

Tereza Beranová

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Personer fra Jablonec nad Nisou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske langrennsløpere']

Tereza Beranová (født 23. november 1998 i Jablonec) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Ski Team Trutnov.

Tereza Beranová (født 23. november 1998 i Jablonec) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Ski Team Trutnov. == Karriere == 15. desember 2018 debuterte hun i verdenscupen, med en 50.-plass på sprint fristil i Davos. Beranová deltok under Ski-VM 2019 og Ski-VM 2021, og representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2022 i Beijing. Hennes beste individuelle plassering per 6. januar 2022 er 6.-plass på den klassiske sprinten under Tour de Ski 2022/23. == Meritter == === VM === === Verdenscupen === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tereza Beranová – Olympedia (cz) Tereza Beranová – Tsjekkias olympiske komité (en) Tereza Beranová – FIS (langrenn) Tereza Beranová på Instagram

Tereza Beranová (født 23. november 1998 i Jablonec) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Ski Team Trutnov.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Shunsong

2023-02-04

Liu Shunsong

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Taiwan', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Miaoli', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Taiwankinesiske politikere']

Liu Shunsong (tradisjonell kinesisk: 劉順松; født 1. desember 1952 i Miaoli fylke på Taiwan i Republikken Kina, død 30. august 2022 i Taipei) var en taiwankinesisk politiker.

Liu Shunsong (tradisjonell kinesisk: 劉順松; født 1. desember 1952 i Miaoli fylke på Taiwan i Republikken Kina, død 30. august 2022 i Taipei) var en taiwankinesisk politiker. == Biografi == Han var medlem av Miaoli fylkesråd fra 2014 til han døde, som representat for Det demokratiske framskrittsparti. Liu døde av covid-19 på Taipei Veterans General Hospital, den 30. august 2022, i en alder av 69 år. == Referanser ==

Liu Shunsong (; født 1. desember 1952 i Miaoli fylke på Taiwan i Republikken Kina, død 30.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lu_Xiufu

2023-02-04

Lu Xiufu

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1279', 'Kategori:Fødsler i 1236', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Mandariner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yancheng', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Lu Xiufu (陸秀夫), født 1238 i Jianhu, død 19. mars 1279 i Xinhui) var en kinesisk politisk embedsmann under Songdynastiet (960–1279). Lu Xiufu døde i slaget ved Yamen der han begikk selvmord ved å kaste seg ut fra en klippe og tok med seg den niårige barnekeiseren Zhao Bing i døden da han innså at slaget mot mongolene var tapt.

Lu Xiufu (陸秀夫), født 1238 i Jianhu, død 19. mars 1279 i Xinhui) var en kinesisk politisk embedsmann under Songdynastiet (960–1279). Lu Xiufu døde i slaget ved Yamen der han begikk selvmord ved å kaste seg ut fra en klippe og tok med seg den niårige barnekeiseren Zhao Bing i døden da han innså at slaget mot mongolene var tapt. == Referanser == == Litteratur == THE HISTORY AND CIVILIZATION OF CHINA (engelsk). 中央文献出版社. 2003. ISBN 7-5073-1360-3.

Lu Xiufu (陸秀夫), født 1238 i Jianhu, død 19. mars 1279 i Xinhui) var en kinesisk politisk embedsmann under Songdynastiet (960–1279).

https://no.wikipedia.org/wiki/Sophia_Laukli

2023-02-04

Sophia Laukli

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Cumberland County i Maine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Sophia Laukli (født 8. juni 2000 i Yarmouth i Maine) er en norsk-amerikansk langrennsløper som representerer University of Utah og det amerikanske langrennslandslaget.

Sophia Laukli (født 8. juni 2000 i Yarmouth i Maine) er en norsk-amerikansk langrennsløper som representerer University of Utah og det amerikanske langrennslandslaget. == Karriere == 23. januar 2021 debuterte hun i verdenscupen, med en 33.-plass på skiatlon i Lahtis. Laukli ble tatt ut på det amerikanske laget foran Ski-VM 2021 i Oberstdorf og representerte USA under Vinter-OL 2022 i Beijing. Hennes beste individuelle verdenscup-plassering per 7. januar 2022 er 3.-plass opp «monsterbakken» under Tour de Ski 2022/23. == Privatliv == Laukli innehar dobbelt statsborgerskap, med norsk far og amerikansk mor, og er bosatt i Salt Lake City i Utah hvor hun studerer på University of Utah. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sophia Laukli – Olympics.com (en) Sophia Laukli – Olympedia (en) Sophia Laukli – USAs olympiske komité (en) Sophia Laukli – FIS (langrenn) (en) Sophia Laukli – International Trail-Running Association

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1968

2023-02-04

Radioåret 1968

['Kategori:Kunst og kultur i 1968', 'Kategori:Politikk i 1968', 'Kategori:Radioår']

Radioåret 1968 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1968.

Radioåret 1968 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1968. == Hendelser == Juni – KBOO (90.7fm) begynner å sende i Portland i Oregon, USA. KRLA 1110s nyhetsredaktør Lew Irwin starter The Credibility Gap. == Hørespill == Arild Feldborg: Malker-saken, 4 episoder Rolf og Alexandra Becker: Den lille heksen (Cox 3), 10 episoder == Dødsfall == == Referanser ==

Radioåret 1968 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1968.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rendalen

2023-02-04

Rendalen

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rendalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Rendalen er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal. Rendalen kommune omfatter det meste av Rendalen, en sidedal til Østerdalen. Kommunen omfatter dessuten den nordlige delen av Storsjøen, store fjellområder øst for Rendalen og en mindre del av selve Østerdalen. Naturen er karrig med mye sandgrunn og furuskog. Kommunen er 3 174 km² stor, og var inntil 2020 Sør-Norges største i utstrekning, såvidt større enn Vinje i Telemark. Kommunen har hatt en markert befolkningsnedgang helt siden slutten av 1960-årene da det bodde godt over 3 000 personer i Rendalen kommune. I hver tiårsperiode siden 1973 har befolkningen gått ned med rundt regnet 300 personer til 1 741 innbyggere (pr. 1. januar 2021). Severdigheter i Rendalen er blant annet Jutulhogget, Bull-museet, Fiskevollen og Sølen.

Rendalen er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal. Rendalen kommune omfatter det meste av Rendalen, en sidedal til Østerdalen. Kommunen omfatter dessuten den nordlige delen av Storsjøen, store fjellområder øst for Rendalen og en mindre del av selve Østerdalen. Naturen er karrig med mye sandgrunn og furuskog. Kommunen er 3 174 km² stor, og var inntil 2020 Sør-Norges største i utstrekning, såvidt større enn Vinje i Telemark. Kommunen har hatt en markert befolkningsnedgang helt siden slutten av 1960-årene da det bodde godt over 3 000 personer i Rendalen kommune. I hver tiårsperiode siden 1973 har befolkningen gått ned med rundt regnet 300 personer til 1 741 innbyggere (pr. 1. januar 2021). Severdigheter i Rendalen er blant annet Jutulhogget, Bull-museet, Fiskevollen og Sølen. == Geografi == === Klima === Rendalen har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor. == Samfunn == Kommunen har tre store grender/tettsteder: Bergset, Otnes og Åkrestrømmen. Mindre grender omfatter Hanestad (ved Glomma), Østagrenda, Haugset, Unset, Elvål, Finstad, Hornset, Åkre, Sjølisand. Berger skole, barneskole (1.-7.) på Bergset i Øvre Rendal og Fagertun skole (1.-10.) på Åkre mellom Otnes og Åkrestrømmen. Kommunen svarer til Rendalen prestegjeld. Det er fire kirker i kommunen: Hanestad kirke, Øvre Rendal (på Bergset), Ytre Rendal (på Otnes) og Sjøli kirke. == Næringsliv == Rendalen har tradisjonelt vært en skog- og jordbrukskommune, og fortsatt er 15 % av de sysselsatte i kommunen knyttet til primærnæringene. Varehandel, tjenester og byggevirksomhet står i dag imidlertid for 1/3 av sysselsettingen i kommunen. Den største bidragsyteren til sysselsettingen er likevel det offentlige med nær 40 % av arbeidsplassene i kommunen. Turistnæringen begynner også å gjøre seg gjeldende i kommunen, og på Renåfjellet er et raskt voksende hyttefelt og alpinanlegg. == Historie == Kommunen ble stiftet med navnet Rendal formannskapsdistrikt i 1837. I 1880 hadde Rendal en befolkning på 3 529 og ble dette året delt i to, til Ytre- og Øvre Rendal. I 1911 ble betydelige områder mot svenskegrensen avstått fra disse kommunen til den nye kommunen Engerdal. Ytre og Øvre Rendal kommuner ble slått sammen igjen 1. januar 1965 og fikk igjen navnet Rendalen. == Politikk == ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== == Kultur == Amatørorkesteret Ytre Rendal Symfoniorkester er Norges nest eldste symfoniorkester. Stiftet i 1878, kun Bergen filharmoniske orkester er eldre. Orkesteret feiret 130-årsjubileum i 2008, med Aage Kvalbein som solist. === Dialekt === På grunn av sin isolerte beliggenhet utviklet rendølene en særegen dialekt som var så godt som uforståelig for alle andre enn rendølene selv. Dialekten hadde flere hundre særegne ord og uttrykk, kasusbøyning, flere vokaler enn i vanlig norsk og et klart fonetisk skille mellom tynn, tykk og palatalisert L (sistnevnte skrevet med bokstaven Ł og ł). Det er også et skille mellom dentallabial og palatalisert «T». Ordlister og manuskripter skrevet på denne dialekten er bevart, men som talespråk ble den nesten utdødd før 2. verdenskrig til fordel for en mer moderert østerdalsdialekt. Eksempler på ord fra den originale dialekta er karauen (kæräuen) og hojnjeten (höjngjeten) som betyr henholdsvis kranglevoren/gjenstridig og jålete. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er «Pilegrimsteinen» eller «Åkresteinen» som den heter, ved Fagertun skole i grenda Åkre. Åkresteinen er to meter høy og et av de håndfaste minnene kommunen har om pilegrimene. Etter tradisjonen skal korset som er risset inn være fremkommet ved at den enkelte vandrer tegnet med vandrestaven, som var forsynt med jernpigg. Handlingen skulle bringe lykke på ferden. Steinen har også en innskrift, «ML», som har usikker betydning. Den har vært tolket som årstallet 1050, det vil si kun 19 år etter at Olav Haraldsson ble erklært hellig. Andre mener bokstavene betyr «midleidis» – midtveis, i den betydning at Åkre ligger omtrent midt mellom Oslo og Trondheim. Opprinnelig skal det ha vært fire slike steiner. == Kjente rendøler == Jacob Breda Bull (1853–1930), forfatter Ottar E. Akre (1896–1992), trekkspiller Kjell Borgen (1939–1996), politiker (Ap), stortingsrepresentant, statsråd, fylkesmann Guren Hagen (f. 1959), musiker Oddbjørn Hagen (1908–1983), verdensmester og olympisk mester i kombinert Tore Halvorsen (f. 1949), vokalist i Ole Ivars Birger Mistereggen (f. 1967), musiker Finn Skårderud (f. 1956), psykiater og forfatter. Halvor Sveen (f. 1970), vinner av farmen 2017 Ingrid Simensen (f. 1994), journalist og programleder == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Rendalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Rendalen i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Rendalen - Statistisk sentralbyrå (no) Opplev Rendalen (no) Rendalen - turforslag - ut.no (no) Dialekt-ordbok

Rendalen prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Rendalen kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Øvre Rendal kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Stor-Elvdal_prestegjeld

2023-02-04

Stor-Elvdal prestegjeld

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Stor-Elvdals historie']

Stor-Elvdal prestegjeld, også Store Elvedalen(s) prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Stor-Elvdal kirke.

Stor-Elvdal prestegjeld, også Store Elvedalen(s) prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Stor-Elvdal kirke. == Historikk == Stóra Elfardalr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862 ble Sollien annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget Sollien prestegjeld. Ved kgl. res. 1.10.1868 og 9.11.1872 med virkning fra 1.1.1873 ble Aamodt prestegjeld delt i to prestegjeld, Aamodt og Store Elvdalens prestegjeld, hvert bestående av sokn med samme navn. Ved kgl. res. 25.4.1969 med virkning fra 1.6.1969 ble Sollia prestegjeld nedlagt, og Sollia sokn overført til Stor-Elvdal prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Stor-Elvdal prestegjeld og dets sogn er nå en del av Stor-Elvdal kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti. == Referanser ==

Stor-Elvdal prestegjeld, også Store Elvedalen(s) prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Stor-Elvdal kirke.

https://no.wikipedia.org/wiki/Betty_Nansen

2023-02-04

Betty Nansen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske skuespillere', 'Kategori:Danske teatersjefer', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Betty Nansen (født Betty Anna Maria Müller 19. mars 1873 i København, død 15. mars 1943 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller som ble mest kjent som teatersjef på det teateret som i dag bærer hennes navn – Betty Nansen Teatret. Hun var datter av Frederik Müller, og tilhørte en skuespillerslekt. Hun debuterte høsten 1893 på Casino i København som Dora i Victorien Sardous skuespill Dora. Senere spilte hun blant annet rollen som Magda i Hermann Sudermanns Hjemmet og tittelrollen i Alexandre Dumas' Kameliadamen. Høsten 1896 begynte hun som skuespiller på Det Kongelige Teater, hvor hun debuterte som Martha i Henrik Ibsens Samfundets Støtter. Etter et forsøk på å slå igjennom som filmskuespiller i USA – med roller blant annet i stumfilmen Anna Karenina og i stumfilmen A Woman's Resurrection (1915), overtok hun i 1917 Alexandrateatret på Frederiksberg, som hun døpte om til «Betty Nansen Teatret». Hun drev teateret i 26 sesonger, frem til sin død i 1943.

Betty Nansen (født Betty Anna Maria Müller 19. mars 1873 i København, død 15. mars 1943 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller som ble mest kjent som teatersjef på det teateret som i dag bærer hennes navn – Betty Nansen Teatret. Hun var datter av Frederik Müller, og tilhørte en skuespillerslekt. Hun debuterte høsten 1893 på Casino i København som Dora i Victorien Sardous skuespill Dora. Senere spilte hun blant annet rollen som Magda i Hermann Sudermanns Hjemmet og tittelrollen i Alexandre Dumas' Kameliadamen. Høsten 1896 begynte hun som skuespiller på Det Kongelige Teater, hvor hun debuterte som Martha i Henrik Ibsens Samfundets Støtter. Etter et forsøk på å slå igjennom som filmskuespiller i USA – med roller blant annet i stumfilmen Anna Karenina og i stumfilmen A Woman's Resurrection (1915), overtok hun i 1917 Alexandrateatret på Frederiksberg, som hun døpte om til «Betty Nansen Teatret». Hun drev teateret i 26 sesonger, frem til sin død i 1943. == Referanser ==

Betty Nansen (født Betty Anna Maria Müller 19. mars 1873 i København, død 15.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cupid%E2%80%99s_Brand

2023-02-04

Cupid’s Brand

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Cupid's Brand er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rowland V. Lee.

Cupid's Brand er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rowland V. Lee. == Skuespillere == Jack Hoxie som Reese Wharton Wilbur McGaugh som Crowder Charles Force som Devlin Mignon Anderson som Neva Hedden William Dyer som Slade Crosby A.T. Van Sicklen som Steve Heden == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata

Cupid's Brand er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rowland V. Lee.

https://no.wikipedia.org/wiki/Cyclone_Bliss

2023-02-04

Cyclone Bliss

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Cyclone Bliss er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Francis Ford.

Cyclone Bliss er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Francis Ford. == Skuespillere == Jack Hoxie som Jack Bliss Frederick Moore som Bill Turner Evelyn Nelson som Helen Turner Fred Kohler som Jack Hall Steve Clemente som Pedro William Dyer som Slim James T. Kelley som Jimmie Donahue == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata

Cyclone Bliss er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Francis Ford.Catalog|besøksdato=2023-01-09|verk=catalog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_2006

2023-02-04

Radioåret 2006

['Kategori:Kunst og kultur i 2006', 'Kategori:Politikk i 2006', 'Kategori:Radioår']

Radioåret 2006 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2006.

Radioåret 2006 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2006. == Hendelser == Lytterprisen for radio tildeles Kari Slaatsveen, NRK P1 == Dødsfall == == Referanser ==

Radioåret 2006 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2006.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhongqi

2023-02-04

Wang Zhongqi

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Kinesiske ingeniører', 'Kategori:Kinesiske professorer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baoding', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel']

Wang Zhongqi (kinesisk: 王仲奇; pinyin: Wáng Zhòngqí; født 29. juni 1932 i Tang i Hebei i Republikken Kina. død 25. desember 2022 i Harbin i Heilongjiang) var en kinesisk ingeniør som var professor Harbins institutt for teknologi, aog akademiker i Det knesiske akademi for ingeniørvitenskaper.

Wang Zhongqi (kinesisk: 王仲奇; pinyin: Wáng Zhòngqí; født 29. juni 1932 i Tang i Hebei i Republikken Kina. død 25. desember 2022 i Harbin i Heilongjiang) var en kinesisk ingeniør som var professor Harbins institutt for teknologi, aog akademiker i Det knesiske akademi for ingeniørvitenskaper. == Biografi == Wang Zhongqis onkel Wang Heshou var kommunistisk politiker; hans storesøster Wang Kun var operasangerinne innen den revolusjonære sjanger. Han gikk på Shanxi-Chahar-Hebei-frontlinjen Forente middelskole (senere kalt Beijing 101. middelskole). I 1952 begynte han på Harbins institutt for teknologi og tok slutteksamen der i 1956. I oktober 1960 ble han sendt for studier ved Moskvas energetiske institutt finansiert av den kommunistiske regjering, og tok vise-doktorat der i oktober 1962.Wang begynte sin akademiske karriere ved Harbins institt for teknologi i 1957. Der ble han etterhvert professor i 1999. Han var også sjefsingeniør ved Northeast China Municipal Engineering Design Institute fra januar 1985 til desember 1998. Den 25. desember 2022 døde Wang i Harbin i Heilongjiang i en alder av 90 år av covid-19. == Utmerkelser == 1994 State Natural Science Award (Second Class) 1997 Medlem av Det knesiske akademi for ingeniørvitenskaper (CAE) 2001 State Science and Technology Progress Award (Second Class) == Referanser ==

Wang Zhongqi (; født 29. juni 1932 i Tang i Hebei) |url=https://news.

https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Ze

2023-02-04

Wang Ze

['Kategori:Ambassadører til Mauritius', 'Kategori:Ambassadører til Mexico', 'Kategori:Ambassadører til Nepal', 'Kategori:Ambassadører til Peru', 'Kategori:Ambassadører til Sverige', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske ambassadører', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baoding']

Wang Ze (kinesisk: 王泽; født i 1918 i Boye i Zhili) er en kinesisk diplomat og politiker. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1938 og innehadde en rekke viktige verv innen partiet under den andre sino-japanske krig og under den kinesiske borgerkrig. Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelser trådte han inn i landets utenrikstjeneste, og var Kinas ambassadør i Nepal, Mauritius, Peru, Mexico og Sverige.

Wang Ze (kinesisk: 王泽; født i 1918 i Boye i Zhili) er en kinesisk diplomat og politiker. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1938 og innehadde en rekke viktige verv innen partiet under den andre sino-japanske krig og under den kinesiske borgerkrig. Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelser trådte han inn i landets utenrikstjeneste, og var Kinas ambassadør i Nepal, Mauritius, Peru, Mexico og Sverige. == Kilder == Zhongguo renming dacidian = Zhongguo renming dacidian. Dangdai renwu juan. (kinesisk). Shanghai: Shanghai cishu chubanshe. 1992.

Wang Ze (kinesisk: 王泽; født i 1918 i Boye i Zhili) er en kinesisk diplomat og politiker.

2023-02-04

Alexander Istad

Alexander Istad er forfatteren bak barnebøkene om Gutta Krutt.

2023-02-04

Gutta Krutt

Gutta Krutt er en serie barnebøker skrevet av Alexander Istad.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marcialonga

2023-02-04

Marcialonga

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Marcialonga']

Marcialonga er et turrenn på ski som arrangeres hver siste søndag i januar i provinsen Trento i Italia. I 2022 ble rennet arrangert for 49. gang. Rennet inngår i Ski Classics og inngikk til 2018 i FIS Worldloppet Cup. Rennet begynner i Moena, hvor løperne først går videre opp i Fassadalen og snur ved Cianacei og passerer Moena på sin vei mot målgang i Cavalese i Val di Fiemme. Jerry Ahrlin har løyperekorden fra 2011 med 2.49.10. Marcialonga foregår i klassisk stil og er 70 km langt, men i 2003, 2007, 2015 og 2017 måtte traseen forkortes til 57 km på grunn av snømangel. En forkortet løype Marcialonga light på 45 km går fra Moena til Predazzo. I 2012 hadde Norge størst antall deltakere med 2 840 av de 7 200 påmeldte, mens antall italienske deltakere var 2 314.

Marcialonga er et turrenn på ski som arrangeres hver siste søndag i januar i provinsen Trento i Italia. I 2022 ble rennet arrangert for 49. gang. Rennet inngår i Ski Classics og inngikk til 2018 i FIS Worldloppet Cup. Rennet begynner i Moena, hvor løperne først går videre opp i Fassadalen og snur ved Cianacei og passerer Moena på sin vei mot målgang i Cavalese i Val di Fiemme. Jerry Ahrlin har løyperekorden fra 2011 med 2.49.10. Marcialonga foregår i klassisk stil og er 70 km langt, men i 2003, 2007, 2015 og 2017 måtte traseen forkortes til 57 km på grunn av snømangel. En forkortet løype Marcialonga light på 45 km går fra Moena til Predazzo. I 2012 hadde Norge størst antall deltakere med 2 840 av de 7 200 påmeldte, mens antall italienske deltakere var 2 314. == Vinnere == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Marcialonga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Worldloppet yr.no: Værvarsel for Marcialonga

Marcialonga 2023 vil være den 50. utgaven av langrennsløpet Marcialonga i Italia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svampebob_Firkant

2023-02-04

Svampebob Firkant

['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA']

Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser. I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay. Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm. Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.

Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser. I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay. Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm. Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005. == Filmer == Svampebob Firkant Filmen (2004) Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (2015) Svampebob: Svamp på rømmen (2020) == Spin-off TV-serier == Camp Korall: SvampeBobs underår (2021– ) Patrick Stjerne-show (2021– ) == Figurer == Svampebob Firkant er hovedpersonen i serien. Han bor i en ananas og jobber på restauranten «Den krispe krabbe», sammen med Bleke Fangarm. Han dyrker ofte sine hobbyer sammen med sin bestevenn, Patrick Stjerne. Dette innebærer blant annet manetfisking, såpebobler og karate. Sandy er sparringpartneren hans i karate. Svampebob er innpåsliten, alltid optimistisk og går i kortbukser og skjorte med slips. Garry kjele sneglen til Svampebob. han har en oversnittlig IQ til å være snegle, derfor ser vi i serien at han er mye smartere en Svampebob. Bleke Fangarm er Svampebobs kunstneriske nabo. Han er veldig egosentrisk og liker blant annet å male selvportretter, utforme statuer av seg selv og spille klarinett, noe han aldri blir noe bedre til. Han er kassamann og eneste ansatte, bortsett fra Svampebob, på «Den krispe krabbe». Han er ofte gretten, pessimistisk og hater både Svampebob og Patrick. Han prøver å lure Svampebob til å være hjemme og andre steder enn der han er. Bleke vil ha en Svampebob-fri verden. Patrick Stjerne er tredje figur i Svampebobs nabolag. Han er en sjøstjerne og bor i en stein. Han er Svampebobs bestevenn og har felles hobbyer: manetfisking, såpebobler og å plage Bleke. Patrick er den dummeste innbyggeren i Bikinibunnen og steller ofte i stand problemer for innbyggerne der. Sandy er det eneste landvesenet i serien. Hun er et ekorn fra Texas som bor i en glasskuppel under havet. Hun må gå med en undervannsdrakt for å puste når hun beveger seg utenfor kuppelen. Sandy er forsker, karatemester og musiker. Hun er en av Svampebobs bestevenner og er treneren hans i karate. Herr Krabbe er Svampebobs sjef på «Den krispe krabbe», som han eier. Han er en streng, gjerrig og elsker penger over alt i verden. Han har en datter ved navn Perle, en hval, som er den eneste personen han virkelig bryr seg om. Hans rival er Plankton, et plankton som konstant prøver å stjele fra ham den hemmelige krabbeburgeroppskriften. Herr Krabbe bor fortsatt sammen med moren sin i et stort, svart anker. Plankton er en ond forsker og eier av restauranten «Avfallsbøtta» rett over gaten for «Den krispe krabbe». Han er gift med roboten Karen og har et høyt ønske om å oppnå like stor suksess som herr Krabbe. Dessverre får han sjelden gjester, og maten hans smaker som navnet på restauranten, så han prøver ofte å stjele den hemmelige krabbeburgeroppskriften til herr Krabbe for å få flere gjester i restauranten. Perle er herr Krabbes datter og hans største lykke bortsett fra penger. Hun er en stor tenåringshval og oppfører seg som de fleste tenåringsjenter. Å være populær betyr alt for henne, og hun er ofte i konflikt med faren på grunn av hans grådighet. Hun er 16 år og får stadig nye romanser. Fru Puff er en kjøreskolelærer i Bikinibunnen og eier sin egen bedrift oppkalt etter henne selv, «Fru Puffs kjøreskole». Hennes største fiende er Svampebob, en elev som seks år på rad har mislyktes i å ta førerkortet. Hun har flere ganger prøvd å tvinge på Svampebob førerkortet, men det har alltid endt med at kommunen tvinger ham tilbake på skolen. Hun ønsker Svampebob død over alt på jord og har flere ganger prøvd å drepe ham. Hun har ofte endt i fengsel og mentalinstitusjoner på grunn av Svampebob. Harry Hummer er en birolle i serien. Han starter sin egen gym, og trener masse. Karen er den misforståtte robotkona til Plankton. Hun er den smarte av de, og kommer med gode ideer til Plankton, men han vil som regel ikke høre. De få gangene han hører etter mislykkes han i å få den hemmelige oppskriften. == Norske stemmer == Trond Teigen som Svampebob Firkant (tidligere: Kim Fangen) Roy Markussen som Patrick Stjerne (tidligere: Stig Krogstad) Geir Morstad Hanne Dancke Arnesen som Sandy (tidligere: Berit Boman) Espen Sandvik som Bleke Fangarm (tidligere: Ola Fjellvikås) Simen Sand som Herr Krabbe (tidligere: Simen Sand) Christin Borge som Fru Puff Duc Mai-The Helge Winther-Larsen som Plankton Kristin Oftedal Magnus Skjegstad Øyvind B. Lyse Per Skjølsvik Anine Kruse Preben OlramIntrosang: Anders Bye og Hanne Dancke Arnesen. == Eksterne lenker == (en) Svampebob Firkant på Internet Movie Database (no) Svampebob Firkant hos Filmfront (no) Svampebob Firkant på NRK TV (en) Svampebob Firkant på AllMovie (en) Svampebob Firkant på Rotten Tomatoes (en) Svampebob Firkant på Metacritic (en) SpongeBob SquarePants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Svampebob Firkant Filmen (engelsk: The SpongeBob SquarePants Movie) er en merikansk live-action/animert komedie film basert på Nickelodeon TV-serien Svampebob Firkant.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svampebob_Firkant

2023-02-04

Svampebob Firkant

['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA']

Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser. I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay. Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm. Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.

Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser. I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay. Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm. Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005. == Filmer == Svampebob Firkant Filmen (2004) Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (2015) Svampebob: Svamp på rømmen (2020) == Spin-off TV-serier == Camp Korall: SvampeBobs underår (2021– ) Patrick Stjerne-show (2021– ) == Figurer == Svampebob Firkant er hovedpersonen i serien. Han bor i en ananas og jobber på restauranten «Den krispe krabbe», sammen med Bleke Fangarm. Han dyrker ofte sine hobbyer sammen med sin bestevenn, Patrick Stjerne. Dette innebærer blant annet manetfisking, såpebobler og karate. Sandy er sparringpartneren hans i karate. Svampebob er innpåsliten, alltid optimistisk og går i kortbukser og skjorte med slips. Garry kjele sneglen til Svampebob. han har en oversnittlig IQ til å være snegle, derfor ser vi i serien at han er mye smartere en Svampebob. Bleke Fangarm er Svampebobs kunstneriske nabo. Han er veldig egosentrisk og liker blant annet å male selvportretter, utforme statuer av seg selv og spille klarinett, noe han aldri blir noe bedre til. Han er kassamann og eneste ansatte, bortsett fra Svampebob, på «Den krispe krabbe». Han er ofte gretten, pessimistisk og hater både Svampebob og Patrick. Han prøver å lure Svampebob til å være hjemme og andre steder enn der han er. Bleke vil ha en Svampebob-fri verden. Patrick Stjerne er tredje figur i Svampebobs nabolag. Han er en sjøstjerne og bor i en stein. Han er Svampebobs bestevenn og har felles hobbyer: manetfisking, såpebobler og å plage Bleke. Patrick er den dummeste innbyggeren i Bikinibunnen og steller ofte i stand problemer for innbyggerne der. Sandy er det eneste landvesenet i serien. Hun er et ekorn fra Texas som bor i en glasskuppel under havet. Hun må gå med en undervannsdrakt for å puste når hun beveger seg utenfor kuppelen. Sandy er forsker, karatemester og musiker. Hun er en av Svampebobs bestevenner og er treneren hans i karate. Herr Krabbe er Svampebobs sjef på «Den krispe krabbe», som han eier. Han er en streng, gjerrig og elsker penger over alt i verden. Han har en datter ved navn Perle, en hval, som er den eneste personen han virkelig bryr seg om. Hans rival er Plankton, et plankton som konstant prøver å stjele fra ham den hemmelige krabbeburgeroppskriften. Herr Krabbe bor fortsatt sammen med moren sin i et stort, svart anker. Plankton er en ond forsker og eier av restauranten «Avfallsbøtta» rett over gaten for «Den krispe krabbe». Han er gift med roboten Karen og har et høyt ønske om å oppnå like stor suksess som herr Krabbe. Dessverre får han sjelden gjester, og maten hans smaker som navnet på restauranten, så han prøver ofte å stjele den hemmelige krabbeburgeroppskriften til herr Krabbe for å få flere gjester i restauranten. Perle er herr Krabbes datter og hans største lykke bortsett fra penger. Hun er en stor tenåringshval og oppfører seg som de fleste tenåringsjenter. Å være populær betyr alt for henne, og hun er ofte i konflikt med faren på grunn av hans grådighet. Hun er 16 år og får stadig nye romanser. Fru Puff er en kjøreskolelærer i Bikinibunnen og eier sin egen bedrift oppkalt etter henne selv, «Fru Puffs kjøreskole». Hennes største fiende er Svampebob, en elev som seks år på rad har mislyktes i å ta førerkortet. Hun har flere ganger prøvd å tvinge på Svampebob førerkortet, men det har alltid endt med at kommunen tvinger ham tilbake på skolen. Hun ønsker Svampebob død over alt på jord og har flere ganger prøvd å drepe ham. Hun har ofte endt i fengsel og mentalinstitusjoner på grunn av Svampebob. Harry Hummer er en birolle i serien. Han starter sin egen gym, og trener masse. Karen er den misforståtte robotkona til Plankton. Hun er den smarte av de, og kommer med gode ideer til Plankton, men han vil som regel ikke høre. De få gangene han hører etter mislykkes han i å få den hemmelige oppskriften. == Norske stemmer == Trond Teigen som Svampebob Firkant (tidligere: Kim Fangen) Roy Markussen som Patrick Stjerne (tidligere: Stig Krogstad) Geir Morstad Hanne Dancke Arnesen som Sandy (tidligere: Berit Boman) Espen Sandvik som Bleke Fangarm (tidligere: Ola Fjellvikås) Simen Sand som Herr Krabbe (tidligere: Simen Sand) Christin Borge som Fru Puff Duc Mai-The Helge Winther-Larsen som Plankton Kristin Oftedal Magnus Skjegstad Øyvind B. Lyse Per Skjølsvik Anine Kruse Preben OlramIntrosang: Anders Bye og Hanne Dancke Arnesen. == Eksterne lenker == (en) Svampebob Firkant på Internet Movie Database (no) Svampebob Firkant hos Filmfront (no) Svampebob Firkant på NRK TV (en) Svampebob Firkant på AllMovie (en) Svampebob Firkant på Rotten Tomatoes (en) Svampebob Firkant på Metacritic (en) SpongeBob SquarePants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (engelsk: The SpongeBob Movie: Sponge Out of Water) er en amerikansk animert live-action komediefilm basert på Nickelodeon TV-serien Svampebob Firkant.

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1988

2023-02-04

Radioåret 1988

['Kategori:Kunst og kultur i 1988', 'Kategori:Politikk i 1988', 'Kategori:Radioår']

Radioåret 1988 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1988.

Radioåret 1988 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1988. == Hendelser == == Hørespill == Bernhard Borge: Døde menn går i land, 5 episoder Georges Simenon: Maigret og hans døde mann, 3 episoder Quentin Patrick: Døden på asylet, 4 episoder Torolf Elster og flere: Fredløs blant de døde (nyinnspillin), 6 episoder == Dødsfall == == Referanser ==

Radioåret 1988 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1988.

https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1985

2023-02-04

Radioåret 1985

['Kategori:Kunst og kultur i 1985', 'Kategori:Politikk i 1985', 'Kategori:Radioår']

Radioåret 1985 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1985.

Radioåret 1985 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1985. == Hendelser == == Hørespill == Graham Greene: Den menneskelige faktor, 6 episoder John Dickson Carr: Møte med mysteriet, 6 episoder Michael Grundt Spang og Arild Feldborg: Spionen, 4 episoder Ponson du Terrail: Rocambole, 6 episoder Stanley G. Weinbaum: Lotusspiserne, 2 episoder Stephen Mulrine: Jomfruens bønn, 2 episoder == Dødsfall == == Referanser ==

Radioåret 1985 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1985.

https://no.wikipedia.org/wiki/Milla_Grosberghaugen_Andreassen

2023-02-04

Milla Grosberghaugen Andreassen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 2005', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Milla Grosberghaugen Andreassen (født 4. august 2005) er en norsk langrennsutøver, som representerer klubben Bækkelagets Sportsklub.Hun ble juniornorgesmester på 5 km klassisk og 7,5 km fri i klassen K17 under Junior-NM på ski på Nes 2022. Andreassen ble tatt ut til å representere Norge under Junior-VM på ski 2023, der vant hun gull på 20 km og sølv på sprinten.

Milla Grosberghaugen Andreassen (født 4. august 2005) er en norsk langrennsutøver, som representerer klubben Bækkelagets Sportsklub.Hun ble juniornorgesmester på 5 km klassisk og 7,5 km fri i klassen K17 under Junior-NM på ski på Nes 2022. Andreassen ble tatt ut til å representere Norge under Junior-VM på ski 2023, der vant hun gull på 20 km og sølv på sprinten. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Milla Grosberghaugen Andreassen – FIS (langrenn)

Milla Grosberghaugen Andreassen (født 2005) er en norsk langrennsutøver, som representerer klubben Bækkelagets Sportsklub.

https://no.wikipedia.org/wiki/Svampebob_Firkant

2023-02-04

Svampebob Firkant

['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA']

Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser. I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay. Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm. Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005.

Svampebob Firkant (engelsk: SpongeBob SquarePants) er en amerikansk animert humorserie for barn som har gått på Nickelodeon siden 1999. Serien handler om den morsomme og alltid optimistiske Svampebob, som bor i Bikinibunnen med sin bestevenn, sjøstjernen Patrick, og sin nabo Bleke, som hater ham for alt i verden. Serien går for det meste ut på situasjonskomedie, hvor Svampebob irriterer vettet av eller plager Bleke. Serien er svært kjent for å appellere til både barn og voksne, med en god del satire og parodier som barn ikke nødvendigvis forstår. Den har vunnet ni Emmy-priser. I Norge sendes serien på Nickelodeon og NRK Super. Tidligere ble den også sendt på MTV med original engelsk tale og NRK1. I 2014 kom de syv første sesongene av serien på strømmingstjenesten Viaplay. Serien ble først dubbet i 2000, og gikk kun på Nickelodeon. I 2006 ble hele serien dubbet på nytt av NRK, grunnet klager på Svampebobs irriterende stemme (tidligere Kim Fangen). Nickelodeon tok i ettertid selv i bruk den nye dubben. Svampebob Firkant-filmen har derimot fortsatt de opprinnelige stemmene. Av den grunn ble Blu-ray-versjonen av filmen kun tekstet på norsk, ettersom denne stemmen ville skape forvirring blant nye seere. 20. februar 2015 kom Svampebob Firkant: Svamp på Land på kino, seriens andre spillefilm. Den første Svampebob Firkant filmen, kalt Svampebob Firkant Filmen, hadde premiere på kino i Norge 17. Juni 2005. == Filmer == Svampebob Firkant Filmen (2004) Svampebob Firkant Filmen: Svamp på land (2015) Svampebob: Svamp på rømmen (2020) == Spin-off TV-serier == Camp Korall: SvampeBobs underår (2021– ) Patrick Stjerne-show (2021– ) == Figurer == Svampebob Firkant er hovedpersonen i serien. Han bor i en ananas og jobber på restauranten «Den krispe krabbe», sammen med Bleke Fangarm. Han dyrker ofte sine hobbyer sammen med sin bestevenn, Patrick Stjerne. Dette innebærer blant annet manetfisking, såpebobler og karate. Sandy er sparringpartneren hans i karate. Svampebob er innpåsliten, alltid optimistisk og går i kortbukser og skjorte med slips. Garry kjele sneglen til Svampebob. han har en oversnittlig IQ til å være snegle, derfor ser vi i serien at han er mye smartere en Svampebob. Bleke Fangarm er Svampebobs kunstneriske nabo. Han er veldig egosentrisk og liker blant annet å male selvportretter, utforme statuer av seg selv og spille klarinett, noe han aldri blir noe bedre til. Han er kassamann og eneste ansatte, bortsett fra Svampebob, på «Den krispe krabbe». Han er ofte gretten, pessimistisk og hater både Svampebob og Patrick. Han prøver å lure Svampebob til å være hjemme og andre steder enn der han er. Bleke vil ha en Svampebob-fri verden. Patrick Stjerne er tredje figur i Svampebobs nabolag. Han er en sjøstjerne og bor i en stein. Han er Svampebobs bestevenn og har felles hobbyer: manetfisking, såpebobler og å plage Bleke. Patrick er den dummeste innbyggeren i Bikinibunnen og steller ofte i stand problemer for innbyggerne der. Sandy er det eneste landvesenet i serien. Hun er et ekorn fra Texas som bor i en glasskuppel under havet. Hun må gå med en undervannsdrakt for å puste når hun beveger seg utenfor kuppelen. Sandy er forsker, karatemester og musiker. Hun er en av Svampebobs bestevenner og er treneren hans i karate. Herr Krabbe er Svampebobs sjef på «Den krispe krabbe», som han eier. Han er en streng, gjerrig og elsker penger over alt i verden. Han har en datter ved navn Perle, en hval, som er den eneste personen han virkelig bryr seg om. Hans rival er Plankton, et plankton som konstant prøver å stjele fra ham den hemmelige krabbeburgeroppskriften. Herr Krabbe bor fortsatt sammen med moren sin i et stort, svart anker. Plankton er en ond forsker og eier av restauranten «Avfallsbøtta» rett over gaten for «Den krispe krabbe». Han er gift med roboten Karen og har et høyt ønske om å oppnå like stor suksess som herr Krabbe. Dessverre får han sjelden gjester, og maten hans smaker som navnet på restauranten, så han prøver ofte å stjele den hemmelige krabbeburgeroppskriften til herr Krabbe for å få flere gjester i restauranten. Perle er herr Krabbes datter og hans største lykke bortsett fra penger. Hun er en stor tenåringshval og oppfører seg som de fleste tenåringsjenter. Å være populær betyr alt for henne, og hun er ofte i konflikt med faren på grunn av hans grådighet. Hun er 16 år og får stadig nye romanser. Fru Puff er en kjøreskolelærer i Bikinibunnen og eier sin egen bedrift oppkalt etter henne selv, «Fru Puffs kjøreskole». Hennes største fiende er Svampebob, en elev som seks år på rad har mislyktes i å ta førerkortet. Hun har flere ganger prøvd å tvinge på Svampebob førerkortet, men det har alltid endt med at kommunen tvinger ham tilbake på skolen. Hun ønsker Svampebob død over alt på jord og har flere ganger prøvd å drepe ham. Hun har ofte endt i fengsel og mentalinstitusjoner på grunn av Svampebob. Harry Hummer er en birolle i serien. Han starter sin egen gym, og trener masse. Karen er den misforståtte robotkona til Plankton. Hun er den smarte av de, og kommer med gode ideer til Plankton, men han vil som regel ikke høre. De få gangene han hører etter mislykkes han i å få den hemmelige oppskriften. == Norske stemmer == Trond Teigen som Svampebob Firkant (tidligere: Kim Fangen) Roy Markussen som Patrick Stjerne (tidligere: Stig Krogstad) Geir Morstad Hanne Dancke Arnesen som Sandy (tidligere: Berit Boman) Espen Sandvik som Bleke Fangarm (tidligere: Ola Fjellvikås) Simen Sand som Herr Krabbe (tidligere: Simen Sand) Christin Borge som Fru Puff Duc Mai-The Helge Winther-Larsen som Plankton Kristin Oftedal Magnus Skjegstad Øyvind B. Lyse Per Skjølsvik Anine Kruse Preben OlramIntrosang: Anders Bye og Hanne Dancke Arnesen. == Eksterne lenker == (en) Svampebob Firkant på Internet Movie Database (no) Svampebob Firkant hos Filmfront (no) Svampebob Firkant på NRK TV (en) Svampebob Firkant på AllMovie (en) Svampebob Firkant på Rotten Tomatoes (en) Svampebob Firkant på Metacritic (en) SpongeBob SquarePants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Camp Korall: SvampeBobs underår (engelsk: Kamp Koral: SpongeBob's Under Years, også kjent som Kamp Koral)) er en amerikansk CGI-animert komiserie fra 2021 laget av Stephen Hillenburg, produsert av Nickelodeon. Basert på TV-serien Svampebob Firkant.

https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vsoppbiller_(Tetratominae)

2023-02-04

Løvsoppbiller (Tetratominae)

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Løvsoppbiller']

Løvsoppbiller (Tetratominae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. Den vanligste arten i Europa er Tetratoma fungorum, en ca. 3 mm lang, oval bille med oransje brystskjold, bein og indre del av antennene, resten er blåglinsende svart.

Løvsoppbiller (Tetratominae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. Den vanligste arten i Europa er Tetratoma fungorum, en ca. 3 mm lang, oval bille med oransje brystskjold, bein og indre del av antennene, resten er blåglinsende svart. == Utseende == Små (gjerne 3 – 5 mm), langstrakt-ovale biller, oversiden glatt eller fint hårete, helt matt til sterkt glinsende. De fire ytterste leddene av antennene er ofte sterkt forstørrede, derav det vitenskapelige navnet (Tetratoma = fire-delt). Hodet er forholdsvis lite, fasettøynene er store og mer eller mindre nyreformede. Antennene er 11-leddete, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen eller litt lengre, perlekjede-formede eller med de fire ytterste leddene sterkt forstørret, slik at de danner en avlang, løs kølle. Hos noen arter er også et eller flere av de innerste leddene fortykket eller forlenget. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, bakerst så bredt som dekkvingene, tilsmalnet framover, med avrundede sider og markert siderand. Det har to korte lengdefurer ved roten. Dekkvingene er avlange, svakt hvelvede, ofte med tydelige rekker av grove punkter, men mange har uregelmessig punktering eller ingen tydelige punktgroper. Beina er slanke og middels lange, føttene forholdsvis lange og tynne, og fem-leddete. == Levevis == Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av. Den vanligste arten i Norge, Tetratoma fungorum, lever på knivkjuke (Piptoporus betulinus) på bjørk. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820 Underfamilien Tetratominae Billberg, 1820 Slekten Tetratoma Fabricius, 1790 Underslekten Abstrulia Casey, 1900 Tetratoma ancora Fabricius, 1798 – Europa, også i Norge Tetratoma baudueri Perris, 1864 – Europa Tetratoma canadensis Nikitsky, 2004 Tetratoma tessellata Melsheimer, 1844 Tetratoma variegata (Casey, 1900) – Nord-Amerika Underslekten Falsoxanthalia Tetratoma desmaresti Latreille, 1807 – Europa, ikke i Norge Underslekten Incolia Casey, 1900 Tetratoma concolor LeConte, 1875 – Nord-Amerika Tetratoma longipennis (Casey, 1900) Underslekten Tetratoma (i snever forstand) Tetratoma crenicollis Baudi, 1877 – Europa Tetratoma fungorum Fabricius, 1790 – Europa, også i Norge Tetratoma tedaldi Reitter, 1887 – Europa Tetratoma truncorum LeConte, 1866 – Nord-Amerika == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [1] == Eksterne lenker == Tetratoma ancora: [2] Tetratoma fungorum: [3]. UK Beetles - Falsoxanthalia desmarestii [4] (no) løvsoppbiller hos Artsdatabanken (en) løvsoppbiller hos Fauna Europaea (en) løvsoppbiller hos Fossilworks (en) løvsoppbiller hos ITIS (en) løvsoppbiller hos NCBI (en) Kategori:Tetratominae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Tetratominae – detaljert informasjon på Wikispecies

Løvsoppbiller (Tetratominae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.

https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Stjerne-show

2023-02-04

Patrick Stjerne-show

['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 2020-årene, fra USA']

Patrick Stjerne-show (engelsk: The Patrick Star Show) er en amerikansk animert komiserie fra 2021, produsert av Nickelodeon. Serien er en spin-off av Svampebob Firkant med Patrik Stjerne i hovedrollen. I Norge er serien blitt sendt på Nickelodeon med norsk tale.

Patrick Stjerne-show (engelsk: The Patrick Star Show) er en amerikansk animert komiserie fra 2021, produsert av Nickelodeon. Serien er en spin-off av Svampebob Firkant med Patrik Stjerne i hovedrollen. I Norge er serien blitt sendt på Nickelodeon med norsk tale. == Handling == Patrik Stjerne har sitt eget talkshow hjemme hos familien sin, showet blir støttet av familien hans. == Norske stemmer == Geir Morstad som Patrik Stjerne Turid Rivertz Vatne som Bella Stjerne Øyvind B. Lyse som BestePat Trond Teigen som Svampebob Firkant Espen Sandvik som Bleke Fangarm Henrik Horge som Plankton == Engelske/originale stemmer == Bill Fagerbakke som Patrik Stjerne == Eksterne lenker == (en) Patrick Stjerne-show på Internet Movie Database (en) Patrick Stjerne-show på Rotten Tomatoes

Patrick Stjerne-show (engelsk: The Patrick Star Show) er en amerikansk animert komiserie fra 2021, produsert av Nickelodeon. Serien er en spin-off av Svampebob Firkant med Patrik Stjerne i hovedrollen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Penthinae

2023-02-04

Penthinae

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Løvsoppbiller']

Penthinae er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.

Penthinae er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. == Utseende == Middelsstore, avlange, mørke løvsoppbiller, gjerne med blålig metallglans. Antennene har en fem-leddet, sagtakket klubbe. == Levevis == Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820 Underfamilien Penthinae Lacordaire, 1859 Slekten Cyanopenthe Nikitsky, 1998 - Asia Cyanopenthe leei Hsiao, Pollock & Barclay, 2015 Cyanopenthe granulata Ji & Ren, 2019 Cyanopenthe hirtiscutellara Ji & Ren, 2019 Cyanopenthe metallica (Champion, 1916) Cyanopenthe taiwana Hsiao, Pollock & Barclay, 2015 Cyanopenthe thailandica Nikitsky, 1998 Slekten Penthe Newman, 1838 – Nord-Amerika Penthe obliquata (Fabricius, 1801) Penthe pimelia (Fabricius, 1801) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Penthinae hos Fossilworks (en) Penthinae hos ITIS (en) Penthinae hos NCBI (en) Kategori:Penthinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Penthinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Penthinae er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mieczys%C5%82aw_Leonard_Pallulon

2023-02-04

Mieczysław Leonard Pallulon

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Litauiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Panevėžys kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Mieczysław Leonard Pallulon (litauisk: Mečislovas Leonardas Paliulionis; født 19. november 1834 i Smilgiai i i den litauiske del av Tsarrussland, død 2. mai 1908 i Kovno) var en katolsk geistlig som var teologisk professor og biskop av Samogitia bispedømme i Tsarrussland.

Mieczysław Leonard Pallulon (litauisk: Mečislovas Leonardas Paliulionis; født 19. november 1834 i Smilgiai i i den litauiske del av Tsarrussland, død 2. mai 1908 i Kovno) var en katolsk geistlig som var teologisk professor og biskop av Samogitia bispedømme i Tsarrussland. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han ble utdannet ved gymnasiet i Panevėžys og fra 1852 eller 1853 ved Varniaseminaret, som er prestseminaret i Kovno/Kaunas. === Prest === Han ble presteviet i 1860 i Sta Katarinakirken i Sankt Petersburg. Som ung prest underviste han i dogmatisk teologi ved presteseminaret i Varnia og i Kaunas, hadde stillingen som prokurator for sistnevnte og var kapellan ved Kaunas gymnasium for jenter. Fra 1856 til 1860 studerte han videre ved St. Petersburgs katolske teologiske akademi. Fra 1860 til 1862 underviste i dogmatisk teologi ved presteseminarene i Varnia og Kaunas. I 1875 ble han kannik ved Žemaicai-kapittelet. === Biskop === Den 22. mai 1883 ble han bispeviet til biskop av Samogitia bispedømme av biskop Szymon Marcin Kozłowski av Łuck, Zytomierz og Kamienec; medkonsekreernde var biskop Kazimierz Józef Wnorowski av Lublin og biskop Józef Hollak, hjelpebiskop i Sejny. Grunnlaget for hans aktivitet var trolig den moralske bevisstheten til hans underordnede. Han verdsatte det latinske språk, var polsktalende og arbeidet med å fremme det litauiske språk. Når har reiste rundt til menighetene i bispedømmet kommuniserte han på litauisk og oppmuntret andre til å bruke språket. Han gjorde sitt bidrag til gjenopprettelsen av den litauiske presse: Den 7. mai 1904 tok han opp saken personlig med tsar Nikolai II og bad ham om å returnere trykkpressene til litauerne. Dette lyktes han med å oppnå. Han fikk da fader Antanas Karosas til å grunnlegge ukeavisen «Nedieldienio Skaitymas», som så offentliggjorde litauisk religiøs literatur. Biskopen var autoritær og bestemt i sin ledelsesstil. Han la stor vekt på presteutdannelsen, og forlenget seminarutdannelsen til fem år. Han la vekt på fromhet og ydmykhet i presteskapet. Han gav et dekret om dekanatsprestekongresser for å styrke den religiøse tenkning og sjelesorgen. For egne midler sendte han professor Juozas Naujalis til Regensburger Musikschule for å styrke hans ferdigheter. Han utviklet det kirkelige byggevesen i bispedømmet, blant annet med å fornye interiøret i katedralen og utviklet kirkemusikken, kjempet mot alkoholismen, og tok vare på de gode polsk-litauiske relasjoner. Han forsvarte katolikkenes rettigheter mot presset fra den ortodokse kirke, og og støttet opp om litauisk kultur. Hyrdebrev fra hans hånd var «Minner fra det store jubileum» (1901) og «Biskopen av Samogitias lille hyrdebok» (1907). Han døde den 2. mai 1908 og ble gravlagt i domkirken i Kaunas. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 == Referanser == == Bibliografi == Piotr Nitecki: Biskupi Kościoła w Polsce w latach 965-1999. Słownik biograficzny, Warszawa 2000. Bolesław Kumor]: Mieczysław Leonard Pallulon i Polski Słownik Biograficzny, t. XXV, 1980, s. 94-95. == Eksterne lenker == Biskup Mieczysław Leonard Pallulon

Mieczysław Leonard Pallulon (litauisk: Mečislovas Leonardas Paliulionis; født 19. november 1834 i Smilgiai i i den litauiske del av TsarrusslandPaliulionis Mečislovas Leonardas.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kjukevedborere

2023-02-04

Kjukevedborere

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Løvsoppbiller']

Kjukevedborere (Hallomeninae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg.

Kjukevedborere (Hallomeninae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. == Utseende == Små til middelsstore (ca. 5 mm), slanke, brunlige biller, oversiden fint hårete, halvmatt. Antennene er perlekjede-lignende uten noen tydelig avsatt klubbe. Pronotum er klokkeformet med markerte bakhjørner. Beina er slanke, i motsetning til noen overflatisk liknende grupper har ikke leggene store sporer. == Levevis == Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820 Underfamilien kjukevedborere, Hallomeninae Mulsant, 1856 Slekten †Elasontagius Alekseev & Bukejs, 2020 †Elasontagius dorbnickensis Alekseev & Bukejs, 2020 Slekten Hallomenus Panzer, 1794 Hallomenus arimotoi Toyoshima & Ishikawa, 2000 Hallomenus axillaris Illiger, 1807 – Europa, også i Norge Hallomenus binotatus (Quensel, 1790) – Europa, Nord-Amerika, også i Norge Hallomenus debilis LeConte, 1866 – Nord-Amerika Hallomenus pallens Gyllenhal, 1817 Hallomenus punctulatus LeConte, 1866 – Nord-Amerika Hallomenus reticulatus Motschulsky, 1872 Hallomenus scapularis Melsheimer, 1846 – Nord-Amerika Hallomenus serricornis LeConte, 1878 – Nord-Amerika Slekten Mycetoma Dejean, 1834 Mycetoma affine Niktisky, 1985 – Øst-Asia Mycetoma suturale (Panzer, 1797) – Europa Mycetoma ussuriense Nikitsky, 1985 – Øst-Asia == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [1] == Eksterne lenker == Hallomenus binotatus: [2] UK Beetles - Hallomenus binotatus [3] Bilder av Mycetoma suturale (no) kjukevedborere hos Artsdatabanken (en) kjukevedborere hos Fauna Europaea (en) kjukevedborere hos Fossilworks (en) kjukevedborere hos Fossilworks (en) kjukevedborere hos ITIS (en) kjukevedborere hos NCBI (en) Kategori:Hallomeninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Hallomeninae – detaljert informasjon på Wikispecies

Kjukevedborere (Hallomeninae) er en artsfattig underfamilie av biller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Teater%C3%A5ret_1927

2023-02-04

Teateråret 1927

['Kategori:Kunst og kultur i 1927', 'Kategori:Teaterår']

Teateråret 1927 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1927.

Teateråret 1927 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1927. == Hendelser == == Nye drama == == Fødsler == == Referanser ==

Teateråret 1927 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1927.

2023-02-04

Anders Skoland

Anders Skoland ble ordinert til offiser i Frelsesarmeen 1996. Hans første ordre var som assistent i Templet korps deretter assistent på Rodeløkkasenteret.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fagidiot

2023-02-04

Fagidiot

['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']

En fagidiot er en nedsettende betegnelse på en fagekspert som bare er opptatt av sitt eget fag og som har vanskelig for å se problemer fra andre perspektiv enn sitt eget fagområde. Dette kan innebære "sterkt innskrenkede allmennkulturelle kunnskaper og interesser". Fagidioten kan bare forstå problemer utifra sitt eget ståsted og tar ikke hensyn til andre muligheter og retninger som kan være nødvendige for fullstendig forståelse av en problemstilling, sak eller tema. Fagidioten synes ofte det er vanskelig å sette seg i andres sko og å supplere og utvide sitt begrensede perspektiv. Den avviser andre måter å se ting på som et resultat av selektiv persepsjon (egoisme, narsissisme) og den resulterende uvitenheten (se Semmelweis-refleksen). En forskjell på en fagidiot og en vanlig idiot kan være at førstnevnte må ha faglig tyngde innenfor et relevant tema, derav utsagnet "Han mangler fagkunnskapen til å bli kalt en fagidiot; han er bare en vanlig idiot."

En fagidiot er en nedsettende betegnelse på en fagekspert som bare er opptatt av sitt eget fag og som har vanskelig for å se problemer fra andre perspektiv enn sitt eget fagområde. Dette kan innebære "sterkt innskrenkede allmennkulturelle kunnskaper og interesser". Fagidioten kan bare forstå problemer utifra sitt eget ståsted og tar ikke hensyn til andre muligheter og retninger som kan være nødvendige for fullstendig forståelse av en problemstilling, sak eller tema. Fagidioten synes ofte det er vanskelig å sette seg i andres sko og å supplere og utvide sitt begrensede perspektiv. Den avviser andre måter å se ting på som et resultat av selektiv persepsjon (egoisme, narsissisme) og den resulterende uvitenheten (se Semmelweis-refleksen). En forskjell på en fagidiot og en vanlig idiot kan være at førstnevnte må ha faglig tyngde innenfor et relevant tema, derav utsagnet "Han mangler fagkunnskapen til å bli kalt en fagidiot; han er bare en vanlig idiot." == Etymologi == Ordet "fagidiot" (tysk: Fachidiot) er historisk avledet fra begrepet "fagidiotisme" (tysk: Fachidiotismus). Den tyske forfatteren Jean Paul (1763-1825) beskrev dette sosiale fenomenet relativt tidlig med sitatet: "hver fagmann er et esel innen sitt fag" ("Jeder Fachmann ist in seinem Fach ein Esel"). Begrepet "fagidiotisme" (fransk: idiotisme du métier) er tidligst kjent fra Karl Marx sin franske utgivelse Misère de la philosophie fra 1847. I den tyske oversettelsen dukket dette arbeidet opp som Das Elend der Philisopie (filosofiens elendighet) først i 1885. Det står (direkte oversatt): "Det som kjennetegner arbeidsdelingen i det moderne samfunn er det faktum at det genererer spesialiteter, fagfolk og med dem fagidiotisme." ("Was die Arbeitsteilung in der modernen Gesellschaft charakterisiert, ist die Tatsache, dass sie die Spezialitäten, die Fachleute und mit ihnen den Fachidiotismus erzeugt"). == Se også == Geek Nerd Skylapper Autistisk savant == Referanser ==

En fagidiot er en nedsettende betegnelse på en fagekspert som bare er opptatt av sitt eget fag og som har vanskelig for å se problemer fra andre perspektiv enn sitt eget fagområde. Dette kan innebære "sterkt innskrenkede allmennkulturelle kunnskaper og interesser".

https://no.wikipedia.org/wiki/Robertfesten_2023

2023-02-04

Robertfesten 2023

['Kategori:2023 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Kunst og kultur i 2023', 'Kategori:Robertprisen']

Robertfesten 2023 er den 39. utdelingen av den danske Robertprisen og blir arrangert 4. februar 2023. Utdelingen finner sted i Tivoli Hotel & Congress Center i København under ledelse av skuespilleren Frederik Cilius.De nominerte ble offentliggjort den 6. januar 2023. Holy Spider i regi av Ali Abbasi er nominert i femten kategorier, Du som er i himlen regissert av Tea Lindeburg i tolv kategorier. Den norske filmen Verdens verste menneske av Joachim Trier er nominert i kategorien for årets ikke-engelskspråklige film. Av TV-seriene er både Borgen sesong 4, Riget, magten og æren i regi av Per Fly og Lars von Triers Riget Exodus nominert i fire kategorier hver.

Robertfesten 2023 er den 39. utdelingen av den danske Robertprisen og blir arrangert 4. februar 2023. Utdelingen finner sted i Tivoli Hotel & Congress Center i København under ledelse av skuespilleren Frederik Cilius.De nominerte ble offentliggjort den 6. januar 2023. Holy Spider i regi av Ali Abbasi er nominert i femten kategorier, Du som er i himlen regissert av Tea Lindeburg i tolv kategorier. Den norske filmen Verdens verste menneske av Joachim Trier er nominert i kategorien for årets ikke-engelskspråklige film. Av TV-seriene er både Borgen sesong 4, Riget, magten og æren i regi av Per Fly og Lars von Triers Riget Exodus nominert i fire kategorier hver. == Nominerte == === Film === === TV === == Referanser ==

Robertfesten 2023 er den 39. utdelingen av den danske Robertprisen og blir arrangert 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1905

2023-02-04

Lyrikkåret 1905

['Kategori:Bøker fra 1905', 'Kategori:Kunst og kultur i 1905', 'Kategori:Lyrikkår']

Lyrikkåret 1905 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1905.

Lyrikkåret 1905 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1905. == Hendelser == == Utgitte verk == == Fødsler == == Referanser ==

Lyrikkåret 1905 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1905.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skea_kirke

2023-02-04

Skea kirke

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i Lillestrøm', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Tidligere kirker i Viken']

Skea kirke skal i middelalderen ha stått på gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum. Dette var bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, men Skea er omtalt som sogn i 1412. Mot dette hevder Jan Brendalsmo at omtale av sognet ikke nødvendigvis innebærer at kirken var i bruk. Den kan ha vært ute av bruk på 1400-tallet. I Biskop Eysteins jordebok sies det da også at det ikke ble ført regnskap for året 1400, og for 1393 er det ingen oppregning av landskyld, slik det er for nabokirkene. Kirkestedet lar seg ikke påvise fysisk, for i 1768 ble gården Skea rammet av et leirskred der 16 menneskeliv gikk tapt. Da hadde imidlertid kirken vært nedlagt i lang tid. Intet er kjent om kirkens beskaffenhet.

Skea kirke skal i middelalderen ha stått på gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum. Dette var bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, men Skea er omtalt som sogn i 1412. Mot dette hevder Jan Brendalsmo at omtale av sognet ikke nødvendigvis innebærer at kirken var i bruk. Den kan ha vært ute av bruk på 1400-tallet. I Biskop Eysteins jordebok sies det da også at det ikke ble ført regnskap for året 1400, og for 1393 er det ingen oppregning av landskyld, slik det er for nabokirkene. Kirkestedet lar seg ikke påvise fysisk, for i 1768 ble gården Skea rammet av et leirskred der 16 menneskeliv gikk tapt. Da hadde imidlertid kirken vært nedlagt i lang tid. Intet er kjent om kirkens beskaffenhet. == Referanser == == Litteratur == Skea, forsvunnet kirke i Norges kirker Oluf Rygh (1999). Gårdsnavn i Akershus. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 248. ISBN 8290520336. [Nyutgivelse av «Gaardnavne i Akershus amt. Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision»] Jens Kraft (1840). Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge: Det søndenfjeldske Norge Smaalehnenes, Agershuus, Hedemarkens Amt. Christiania. s. 228. == Eksterne lenker == «Skea kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Skea kirke skal i middelalderen ha stått på gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum. Dette var bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, men Skea er omtalt som sogn i 1412.

https://no.wikipedia.org/wiki/Datanav

2023-02-04

Datanav

['Kategori:Dataadministrasjon', 'Kategori:Databasehåndteringssystem']

Et datanav er et senter for utveksling av data understøttet av datavarehusteknologi for å interagere med endepunkter som applikasjoner og algoritmer. Datanav kan brukes for å samarbeide om innsamling, deling og bruk av data, og brukes til datakonstruksjon, datanalyse og datavitenskap.

Et datanav er et senter for utveksling av data understøttet av datavarehusteknologi for å interagere med endepunkter som applikasjoner og algoritmer. Datanav kan brukes for å samarbeide om innsamling, deling og bruk av data, og brukes til datakonstruksjon, datanalyse og datavitenskap. == Egenskaper == Datanav skiller seg fra datavarehus ved at dataene ikke er integrerte og ofte har en annen granulatitet. Datanav skiller seg fra operasjonelle datalagre ved at datanavet ikke trenger å være begrenset til operasjonelle data. Datanav skiller seg fra datasjøer ved at dataene er homogeniserte og at det kan være mulighet for å levere data i flere ønskede formater i stedet for å lagre alt på ett sted, samt at datanavet kan legge gi annen verdi til dataene ved å tilby de-duplisering, sikring, kvalitetskontroller samt tilby en mengde standardiserte spørretjenester. Datasjøer lagrer gjerne data på ett sted for tilgjengelighet og lar eller krever at forbrukerne prosesserer dataene eller legger til verdi på dataene. Et datanav kan være et ideellt sted for å finne data hos en virksomhet, slik at man unngår mange enkelte punkt-til-punkt koblinger mellom dataforbrukere og -tilbydere, og slik at de som forvalter datanavet kan forhandle frem tidsplaner og leveranser med ulike team av dataleverandører og samkjøre i stedet for at ulike team prøver å få levert nye tjenester og funksjoner fra mange andre team. == Referanser ==

Et datanav er et senter for utveksling av data understøttet av datavarehusteknologi for å interagere med endepunkter som applikasjoner og algoritmer. Datanav kan brukes for å samarbeide om innsamling, deling og bruk av data, og brukes til datakonstruksjon, datanalyse og datavitenskap.

https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Katzianer

2023-02-04

Franz Katzianer

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1543', 'Kategori:Fødsler i 1488', 'Kategori:Linjen von Keutschach (ekstinkt)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske katolske biskoper']

Franz Katzianer eller Franc Kacijanar (født 1488 i Oberburg, død i september 1543) var en sveitsisk katolsk geistlig og biskop av Ljubljana/Laibach. Han ble presteviet i 1537. I 1536 utnevnte pave Paul III ham til biskop i Ljubljana. Han ble imidlertid ikke bispeviet før to år etter, den 31. mars 1538, av biskop Philip Renner av Lavant bispedømme. Som sin forgjenger, biskop Christophorus von Raubar, kom han utenfra landet. Han styrte bispedømmet i seks år, og døde i september 1543.

Franz Katzianer eller Franc Kacijanar (født 1488 i Oberburg, død i september 1543) var en sveitsisk katolsk geistlig og biskop av Ljubljana/Laibach. Han ble presteviet i 1537. I 1536 utnevnte pave Paul III ham til biskop i Ljubljana. Han ble imidlertid ikke bispeviet før to år etter, den 31. mars 1538, av biskop Philip Renner av Lavant bispedømme. Som sin forgjenger, biskop Christophorus von Raubar, kom han utenfra landet. Han styrte bispedømmet i seks år, og døde i september 1543. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Erkebiskop Leonhard von Keutschach, C.R.S.A. Biskop Leonhard Pewerl (Peurl) ( - ) *1509 Biskop Philip Renner ( - ) *1533 Bskop Franz Katzianer (? -1543) *1538 == Referanser ==

Franz Katzianer eller Franc Kacijanar (født 1488 i Oberburg, død i september 1543) var en sveitsisk katolsk geistlig og biskop av Ljubljana/Laibach.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eri_stavkirke

2023-02-04

Eri stavkirke

['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kulturminner i Lærdal', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Revne stavkirker', 'Kategori:Tidligere kirker i Vestland']

Eri stavkirke stod ved storgården Eri eller Æri i Lærdal. Denne er bare et par kilometer fra hver av gårdene Hauge og Tønjum, der det også stod kirker. Presten («sira Barðe a Æiðrini») er omtalt i et diplom fra 1305, og kirken («Kirkian a ædrin») er omtalt i Bergens kalvskinn (før 1340). Kirken ble omtalt som Ædernn kappel i 1535, og i 1565 lå den i Tønjum sogn. Den er ikke omtalt i bispedømmets jordebok fra rundt 1600, og antas dermed å være nedlagt i god tid før dette. Tuften synes ikke påvist. Over gårdsbygningene finnes imidlertid en liten bakke kalt Turkebakken, som av B.E. Bendixen er tolket som en forvanskning av «Kirkebakken». Det skal ha blitt funnet knokkelrester nær riksvei 5.

Eri stavkirke stod ved storgården Eri eller Æri i Lærdal. Denne er bare et par kilometer fra hver av gårdene Hauge og Tønjum, der det også stod kirker. Presten («sira Barðe a Æiðrini») er omtalt i et diplom fra 1305, og kirken («Kirkian a ædrin») er omtalt i Bergens kalvskinn (før 1340). Kirken ble omtalt som Ædernn kappel i 1535, og i 1565 lå den i Tønjum sogn. Den er ikke omtalt i bispedømmets jordebok fra rundt 1600, og antas dermed å være nedlagt i god tid før dette. Tuften synes ikke påvist. Over gårdsbygningene finnes imidlertid en liten bakke kalt Turkebakken, som av B.E. Bendixen er tolket som en forvanskning av «Kirkebakken». Det skal ha blitt funnet knokkelrester nær riksvei 5. == Referanser == == Kilder == Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 108–109 Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn. Førde: Selja forlag. s. 285. ISBN 82-91722-14-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) == Eksterne lenker == «Eri stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Eri stavkirke stod ved storgården Eri eller Æri i Lærdal. Denne er bare et par kilometer fra hver av gårdene Hauge og Tønjum, der det også stod kirker.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mykhajlo_Berkos

2023-02-04

Mykhajlo Berkos

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ukrainske malere']

Mykhajlo Andrіyovich Berkos (ukrainsk: Михайло Андрійович Беркос, 1861 i Odesa – 1919 i Kharkiv) var en ukrainsk kunstner av gresk opprinnelse. Han arbeidet hovedsakelig innen sjangeren landskapsmaleri og var påvirket av europeisk impresjonisme. Motivene var ofte hentet fra ukrainsk natur og han malte i olje og akvareller.

Mykhajlo Andrіyovich Berkos (ukrainsk: Михайло Андрійович Беркос, 1861 i Odesa – 1919 i Kharkiv) var en ukrainsk kunstner av gresk opprinnelse. Han arbeidet hovedsakelig innen sjangeren landskapsmaleri og var påvirket av europeisk impresjonisme. Motivene var ofte hentet fra ukrainsk natur og han malte i olje og akvareller. == Referanser ==

Mykhajlo Andrіyovich Berkos (ukrainsk: Михайло Андрійович Беркос, 1861 i Odesa – 1919 i Kharkiv) var en ukrainsk kunstner av gresk opprinnelse. Han arbeidet hovedsakelig innen sjangeren landskapsmaleri og var påvirket av europeisk impresjonisme.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_siste_nattverd

2023-02-04

Den siste nattverd

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det nye testamente', 'Kategori:Jesus', 'Kategori:Johannesevangeliet', 'Kategori:Lukasevangeliet', 'Kategori:Markusevangeliet', 'Kategori:Matteusevangeliet', 'Kategori:Påske', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Den siste nattverd, løsere også det siste måltid, er etter kristne overleveringer påskemåltidet Jesus og hans tolv apostler delte i Jerusalem om kvelden eller natten forut for Jesu tilfangetagelse, rettergang og korsfestelse. I måltidets anledning skal Jesus ha vasket disiplenes føtter, innstiftet kommunionen (nattverden), forutsagt apostelen Judas Iskariots forræderi og gitt siste rettledninger, bud og åndelige vitnesbyrd. Episoder fra begivenheten er sentrale i utviklingen av kristen liturgi og kultus, og danner yndede motiver gjennom kunsthistorien. Ordet «nattverd» betegner opprinnelig et aftensmåltid, og forbindes senere med historiske og bibelske emner og faste uttrykk; fra Jesu siste måltid med disiplene kommer det samme som navn på eukaristiens sakrament, egentlig «Herrens nattverd» eller «den hellige nattverd».

Den siste nattverd, løsere også det siste måltid, er etter kristne overleveringer påskemåltidet Jesus og hans tolv apostler delte i Jerusalem om kvelden eller natten forut for Jesu tilfangetagelse, rettergang og korsfestelse. I måltidets anledning skal Jesus ha vasket disiplenes føtter, innstiftet kommunionen (nattverden), forutsagt apostelen Judas Iskariots forræderi og gitt siste rettledninger, bud og åndelige vitnesbyrd. Episoder fra begivenheten er sentrale i utviklingen av kristen liturgi og kultus, og danner yndede motiver gjennom kunsthistorien. Ordet «nattverd» betegner opprinnelig et aftensmåltid, og forbindes senere med historiske og bibelske emner og faste uttrykk; fra Jesu siste måltid med disiplene kommer det samme som navn på eukaristiens sakrament, egentlig «Herrens nattverd» eller «den hellige nattverd». == Evangelienes beretninger == Om den siste nattverd beretter alle de fire kanoniske evangelier, og den streifes også i Pauli første brev til korinterne. Blant de forskjellige hendelsene under nattverden er det Johannesevangeliet som skildrer at Jesus vasker disiplenes føtter, og som gjengir en lengre tale, delvis dialog, som holdes mer i etterkant og kalles Jesu avskjedstale. De tre synoptiske evangelier forteller på sin side at Jesus samme sted fordeler brød og vin blant apostlene under de anvisninger som kristen tradisjon utlegger som innstiftelsen av eukaristien. Alle evangeliene omtaler Jesu forutsigelse under nattverden av den samtidig tilstedeværende disippelen Judas Iskariots umiddelbart forestående forræderi. Måltidet finner sted i Jerusalem på «den første dag av de usyrede brøds høytid». Forut har djevelen fart inn i disippelen Judas, som mot tretti sølvpenger har inngått en sammensvergelse med de jødiske yppersteprestene og de skriftlærde, som holder Jesus for en trussel mot deres makt og den bestående orden, om å forråde ham for å overgi ham i deres vold ved en leilighet da det kan lykkes uten offentlig oppstyr. Apostlene Peter og Johannes har gjort i stand påskelammet i en stor sal med benker og hynder, lånt dem av husbonden i et hus de er blitt ført til av en mann med en krukke som Jesus hadde sagt at de ville møte i byen. Følgende natt, når han er ute av byen, blir Jesus forrådt og ført tilbake i fangenskap; han blir neste dag stilt for retten, dømt og korsfestet. === Fotvaskingen === I oldtiden var fotvasking et utbredt høflighets- eller ærbødighetstegn overfor en gjest, vanligvis utført av slaver. Evangelisten Johannes forteller at Jesus reiser seg under måltidet, kler av seg og binder et linklede om seg. Han slår vann i et fat og begynner i tur og orden å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det samme linkledet. Når Jesus kommer til ham, protesterer Peter. Jesus sier ham at hva han gjør, forstår ikke Peter nå, men skal skjønne det siden; Peter vedblir imidlertid å motsette seg. Når Jesus da sier at dersom han ikke vasker ham, har ikke Peter del med ham, gir Peter etter og ber ham ikke bare vaske hans føtter, men også hendene og hodet. Men Jesus sier at den som er badet, kun trenger å vaske føttene, da han er ren over det hele, og at «dere er rene, dog ikke alle», hentydende til Judas.Når man igjen er til bords etter fotvaskingen, utdyper Jesus meningen av den forutgående handlingen, som også har forbilledlig funksjon: Disiplene kaller ham med rette herre og læremester, sier han, men når han nå har vasket deres føtter, forplikter også de å vaske hverandres, ettersom en tjener ikke er større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham. Med en slik viten skal disiplene være sikret salighet. Igjen hentyder Jesus til Judas, ved å sitere et vers fra Salmenes bok. === Eukaristiens innstiftelse === De synoptiske evangelister forteller om de anvisninger Jesus gir disiplene som siden leses som innstiftelsen av det kristne nattverdsritualet. Jesus tar et brød, velsigner og bryter det, fordeler det blant disiplene og ber dem spise av det, og gir dem også vin å drikke av en kalk. Etter Lukas ber Jesus dem gjøre dette til hans ihukommelse, gjen- eller fremerindring (anamnesis). Vinen identifiserer han med sitt blod, og brødet med sitt legeme. Tildragelsen omtales forøvrig av Paulus, som blant annet siterer den sistnevnte uttalte anvisningen.Blodet bestemmer Jesus nærmere som paktens eller den nye pakts blod, som utgytes for mange og til syndenes forlatelse. Han tilføyer at dette er siste gang han drikker av «vintreets frukt» før han skal drikke den «ny» i Guds eller sin Faders rike. === Forutsigelsen av Judas' forræderi === Under nattverden sier eller «vitner» Jesus til disiplene at en av dem skal forråde ham. I Lukas omtales episoden sammenligningsvis flyktig; hos de andre evangelistene innledes beskrivelsen med at Jesus kunngjør: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.» Johannes lar meddelelsen følge idet Jesus settes i en forbigående åndelig rystelse.Underretningen bedrøver og forundrer disiplene, som da ser på hverandre og ikke skjønner hvem han taler om, og spør ham hver for seg: «Er det jeg, Herre?» eller lignende. I Lukas tangeres bare hele hendelsen, men det nevnes at det oppstår en spørsmålsveksling blant disiplene innbyrdes om hvem det er. I Johannesevangeliet nikker Peter til Johannes, som sitter like ved siden av Jesus, og ber ham si hvem han mener. Når Johannes da lener seg opp til brystet hans og spør ham hvem det er, svarer Jesus ham at det er den han vil gi brødstykket han samtidig dypper. Når han så gir brødstykket til Judas, farer Satan inn i Judas. Idet uvisse disipler spør ham: «Det er ikke jeg?», svarer Jesus etter Matteus og Markus at det er den som dypper hånden i fatet sammen med ham. Matteus hitsetter så uttalelsen: «For Menneskesønnen går vel bort som skrevet er om ham, men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født», formuleringer som med utelatelse av siste setning også er de som innleder Lukas' mer streifende omtale etter de begynnende ordene: «Hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.» Samtidig i Matteus spør likeledes Judas her Jesus: «Det er da ikke jeg?», hvortil Jesus svarer: «Du har selv sagt det.»Etter at Judas har fått brødstykket som fortalt i Johannes, sier i denne beretningen Jesus til ham: «Hva du gjør, det gjør snart!», noe selskapet ikke forstår meningen av, men falskt formoder kan ha å gjøre med et ærend i forbindelse med at Judas har hånd om pengepungen. Denne forlater da nattverden. === Forutsigelsen av Peters fornektelse === Når Jesus i grålysningen senere befinner seg i fangenskap under prosessen hos ypperstepresten Kaifas, er Peter og en annen disippel kommet etter. Mens Peter oppholder seg i gårdsrommet, portgangen og forgården, kommer apostelen til å nekte for sin befatning med Jesus etter som den flere steder foreholdes ham av elementer i pøbelen eller tyendet omkring. Når hanen galer, erindrer han «bitterlig» at Jesus forutsa dette om ham.I Johannesevangeliet forutsier Jesus fornektelsene da han under nattverden antyder sin snarlige avskjed, og Peter så spør ham hvorhen han nå skal. Når Jesus svarer at dit han går, kan Peter ikke følge ham nå, men skal gjøre det siden, utbryter apostelen: «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg.» Til dette svarer Jesus: «Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»Under nattverden tiltaler Jesus i Lukasevangeliet Peter og maner ham til å styrke sine brødre når han en gang «omvender seg». Apostelen slår fast overfor Jesus at han er rede til å gå i fengsel og død for ham. Da sier også Jesus: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.» === Jesu avskjedstale === Etter at Judas har forlatt nattverden, holder i Johannesevangeliet Jesus en flere kapitler omfattende avskjedstale for og med de elleve andre disiplene når måltidet er spist. Talen er tematisk omskiftelig, omhandler bud og åndelige gjenstander og munner ut i det som kalles Den yppersteprestelige bønn. == Datering, sted og bakgrunnsbetingelser == === Nattverdssalen === «Nattverdssalen», hvor påskemåltidet ble holdt, regnes ofte til de samme gemakker som apostlene siden skal ha benyttet som fastere eller løsere tilholdssted, og hvor flere andre nytestamentlige begivenheter utspiller seg, så som noen av Jesu fremtredener etter oppstandelsen og innsettelsen av apostelen Mattias i Judas Iskariots sted. Tradisjonelt knyttes nattverdssalens (latin Coenaculum) plassering til en slik benevnt nåværende bygning på Sionfjellet, like utenfor Jerusalems gamle bymurer, som har en etappevis ombygningshistorie og opprinner fra dunkel oldtid. === Tidfestelse === For korsfestelsens datering legger historikere til grunn tidsrommet 30–36 e.Kr. Fysikerne Isaac Newton og Colin Humphreys utelukket ved astronomiske beregninger årene 31, 32, 35 og 36 for pessachfesten, slik at bare 7. april 30 und 3. april 33 ville stå igjen som aktuelle tidfestelsesmuligheter. Den jødiske påskefesten fant årlig sted den 15. nisan. == Nattverden i kunsten == Det siste aftensmåltid med disiplene har vært en populær gjenstand for kunstnerisk fortolkning. I renessansens italienske klostre var det tradisjon å utsmykke refektoriet med en freske av den siste nattverd; mest kjent blant slike fresker er Leonardo da Vincis «Nattverden» (Il Cenacolo). Maleriske fremstillinger av nattverden == Fotnoter == == Referanser == == Litteratur == David-Jonathan Benrubi: «La Cène et les autres festins: brèves remarques sur l’iconographie des repas sacrés et profanes». I: Christian Heck (utg.): Thèmes religieux et thèmes profanes dans l’image médiévale: transferts, emprunts, oppositions, Turnhout, Brepols 2013, s. 89–107. Willibald Bösen: Der letzte Tag des Jesus von Nazaret. Herder, Freiburg im Breisgau 19953, ISBN 3-451-23214-6. F.L. Cross, E.A. Livingstone: The Oxford Dictionary of the Christian Church. Oxford University Press, Oxford, New York 20053. ISBN 9780192802903. Gillian Feeley-Harnik: The Lord's Table: Eucharist and Passover in Early Christianity, Symbol and Culture. University of Pennsylvania Press, Philadelphia 1981. Gillian Feeley-Harnik: The Lord's Table: The Meaning of Food in Early Judaism and Christianity. Smithsonian Institution Press, Washington 1994. Rupert Feneberg: Christliche Passafeier und Abendmahl: eine biblisch-hermeneutische Untersuchung der neutestamentlichen Einsetzungsberichte. Kösel, München 1971, ISBN 3-466-25327-6 (= Studien zum Alten und Neuen Testament. bind 27). Hartmut Gese: Die Herkunft des Herrenmahls. I: Zur biblischen Theologie. Alttestamentliche Vorträge. Kaiser, München 1977, ISBN 3-459-01098-3, s. 107–127. Bernhard Heininger: Das letzte Mahl Jesu. Rekonstruktion und Deutung. I: Winfried Haunerland (utg.): Mehr als Brot und Wein. Theologische Kontexte der Eucharistie (= Würzburger Theologie 1). Echter, Würzburg 2005, ISBN 3-429-02699-7, s. 10–49. Judith Hartenstein: «Abendmahl und Pessach. Frühjüdische Pessach-Traditionen und die erzählerische Einbettung der Einsetzungsworte im Lukasevangelium». I: Judith Hartenstein et al.: «Eine gewöhnliche und harmlose Speise»? Von den Entwicklungen frühchristlicher Abendmahlstraditionen. Gütersloher Verlagshaus, Göttingen 2008. ISBN 978-3-579-08027-7, s. 180–199. Colin J. Humphreys: The Mystery of the Last Supper: Reconstructing the Final Days of Jesus. Cambridge University Press, Cambridge 2011, ISBN 0-521-73200-X. Joachim Jeremias: Die Abendmahlsworte Jesu. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 19674 (19351). Joachim Jeremias: «The Last Supper». I: The Journal of Theological Studies 50, 197/198 (1949), s. 1–10. Hans-Josef Klauck: Herrenmahl und hellenistischer Kult. Aschendorff, Münster 19982, ISBN 3-402-03637-1. Jonathan Klawans: «Interpreting the Last Supper: Sacrifice, Spiritualization, and Anti-Sacrifice». I: New Testament Studies, 48/1 (2002). Matthias Klinghardt, «Der vergossene Becher. Ritual und Gemeinschaft im lukanischen Mahlbericht», i: Early Christianity 3.1 (2012), s. 33–58. Hermut Löhr: «Entstehung und Bedeutung des Abendmahls im frühesten Christentum». I: samme (utg.): Abendmahl (Themen der Theologie 3). UTB / Mohr Siebeck, Tübingen 2012; ISBN 978-3-8252-3499-7; s. 51–94. Clemens Leonhard: «Ostern – ein christliches Pesach? Ähnlichkeiten und Unterschiede». I: Welt und Umwelt der Bibel Nr. 40, 2/2006, s. 23–27. Christoph Markschies: Das antike Christentum: Frömmigkeit, Lebensformen, Institutionen. C. H. Beck, München 20122, ISBN 978-3-406-63514-4. Rudolf Pesch: Das Abendmahl und Jesu Todesverständnis (Quaestiones disputatae 80). Herder, Freiburg im Breisgau m.fl. 1978, ISBN 3-451-02080-7. Rudolf Pesch: Die Apostelgeschichte (Evangelisch-Katholischer Kommentar Band V). Neukirchener Verlagsgesellschaft og Patmos Verlag, 2012. Brant Pitre: Jesus and the Last Supper. Eerdmans, Grand Rapids, Michigan 2017. ISBN 978-0802875334. Herman Ridderbos: (1997). The Gospel according to John: a theological commentary. W.B. Eerdmans Pub., Grand Rapids, Michigan. ISBN 978-0-8028-0453-2. OCLC 36133366. Gertrud Schiller: Iconography of Christian Art. New York Graphic Society, Greenwich, Connecticut 1971. Jens Schröter: Das Abendmahl. Frühchristliche Deutungen und Impulse für die Gegenwart (Stuttgarter Bibelstudien 210). Katholisches Bibelwerk, Stuttgart 2006, ISBN 3-460-03104-2. Heinz Schürmann: Der Abendmahlsbericht Lukas 22,7–38 als Gottesdienstordnung, Gemeindeordnung, Lebensordnung. (Die Botschaft Gottes: Neutestamentl. Reihe 1). St. Benno, Leipzig 19674. Herrmann Josef Stratomaier: Abendmahl, Ursprung und Anfänge. Tectum-Verlag, 2013. William R. Telford: «Review of The Mystery of the Last Supper: Reconstructing the Final Days of Jesus». I: The Journal of Theological Studies 66 (1), 2015, s. 371–76. Josef Zemanek: Die Deuteworte im Kontext des Alten Testaments. B&B-Verlag, 2013. == Eksterne lenker == (en) Last Supper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Fil:The Last Supper - Leonardo Da Vinci - High Resolution 32x16.jpg|mini|450px|«Nattverden» eller «Den siste nattverd» («L'Ultima Cena») av Leonardo da Vinci, 1495–98.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karoline_Andaur

2023-02-04

Karoline Andaur

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjønn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Norske miljøvernere']

Karoline Andaur (født 13. september 1981 i Haugesund) er en norsk sosialantropolog og generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Andaur var førstekonsulent i budsjett- og komitésekretariatet på Stortinget, før hun i 2009 ble ansatt som rådgiver for bærekraftig sjømat i WWF Verdens naturfond. Andaur ble konstituert som generalsekretær i 2019 etter å ha vært WWF-nestleder under Bård Vegar Solhjell, som ble utnevnt til ny Norad-direktør samme år.

Karoline Andaur (født 13. september 1981 i Haugesund) er en norsk sosialantropolog og generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Andaur var førstekonsulent i budsjett- og komitésekretariatet på Stortinget, før hun i 2009 ble ansatt som rådgiver for bærekraftig sjømat i WWF Verdens naturfond. Andaur ble konstituert som generalsekretær i 2019 etter å ha vært WWF-nestleder under Bård Vegar Solhjell, som ble utnevnt til ny Norad-direktør samme år. == Referanser ==

Karoline Andaur (født 13. september 1981 i Haugesund) er en norsk sosialantropolog og generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1904

2023-02-04

Lyrikkåret 1904

['Kategori:Bøker fra 1904', 'Kategori:Kunst og kultur i 1904', 'Kategori:Lyrikkår']

Lyrikkåret 1904 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1904.

Lyrikkåret 1904 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1904. == Hendelser == == Utgitte verk == == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==

Lyrikkåret 1904 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1904.

https://no.wikipedia.org/wiki/NACAC-mesterskapet_i_friidrett_(U18,_U20_og_U23)_2021

2023-02-04

NACAC-mesterskapet i friidrett (U18, U20 og U23) 2021

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2021', 'Kategori:Friidrett i Costa Rica', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2021', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Costa Rica', 'Kategori:NACAC-mesterskapet i friidrett (U23)', 'Kategori:Sport i Costa Rica i 2021']

NACAC-mesterskapet i friidrett for U18, U20 og U23 2021 ble arrangert på Estadio Nacional i San José i Costa Rica fra 9. til 11. juli 2021. Dette var første gang U20-klassen deltok sammen med og U18- og U23-klassen.

NACAC-mesterskapet i friidrett for U18, U20 og U23 2021 ble arrangert på Estadio Nacional i San José i Costa Rica fra 9. til 11. juli 2021. Dette var første gang U20-klassen deltok sammen med og U18- og U23-klassen. == Medaljevinnere == === U23 menn === === U23 kvinner === === U23 mix === === U20 menn === === U20 kvinner === === U18 gutter === === U18 girls === === U18 mix === == Medaljetabell == Samlet medaljetabell: Vertsnasjon (Costa Rica) == Referanser ==

| forrige =

https://no.wikipedia.org/wiki/Fiordaliza_Cofil

2023-02-04

Fiordaliza Cofil

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Den dominikanske republikk under VM i friidrett 2022', 'Kategori:Dominikanske sprintere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Den dominikanske republikk']

Fiordaliza Cofil (født 27. oktober 2000) er en dominikansk friidrettsutøver. Under VM i friidrett 2022 i Eugene løp hun på Den dominikanske republikks lag som tok gull på 4 × 400 meter blandet stafett.

Fiordaliza Cofil (født 27. oktober 2000) er en dominikansk friidrettsutøver. Under VM i friidrett 2022 i Eugene løp hun på Den dominikanske republikks lag som tok gull på 4 × 400 meter blandet stafett. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Fiordaliza Cofil – World Athletics

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Jeppe_p%C3%A5_Bjerget

2023-02-04

Jeppe på Bjerget

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den danske kulturkanonen', 'Kategori:Ludvig Holberg', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1722']

Jeppe på Bjerget, opprinnelig Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722. I verkets fortale fra 1723 forteller han at han har lånt motivet fra Jakob Bidermanns satiriske reiseroman Utopia (1640) som gjenga fortellingen om bonden Menalcas som velges til narrefyrste under et karneval.Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av amatørgrupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en psykologisk vinkling, med utgangspunkt i replikken: «De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.» Til tross for - eller på grunn av - Jeppes dumheter, ble stykket svært populært. Det viser at de store ofte driver gjøn med de små, samtidig som alvorlige undertoner er til stede.

Jeppe på Bjerget, opprinnelig Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722. I verkets fortale fra 1723 forteller han at han har lånt motivet fra Jakob Bidermanns satiriske reiseroman Utopia (1640) som gjenga fortellingen om bonden Menalcas som velges til narrefyrste under et karneval.Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av amatørgrupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en psykologisk vinkling, med utgangspunkt i replikken: «De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.» Til tross for - eller på grunn av - Jeppes dumheter, ble stykket svært populært. Det viser at de store ofte driver gjøn med de små, samtidig som alvorlige undertoner er til stede. == Komediens handling == Komediens tittelfigur er festebonde i landsbyen Bjerget på Sjælland. Han er i klemme mellom sin kone, Nille (med krabasken «Mester Erik») og ridefogden. I stedet for å prøve å løse sine problemer rasjonelt, fortrenger han dem med voldsom drikking – og forsterker dermed problemene så de nærmest blir uløselige. En ond sirkel er etablert. Godseieren, «baronen», og hans folk beslutter seg for å spille Jeppe et puss. De bærer ham – sanseløst full – opp i baronens seng for å se hva som vil skje. Jeppe våkner, spekulerer på om han er kommet i himmelen eller om han stadig er levende, og endrer karakter fra å være hundset med av alle og enhver, til selv å bli en undertrykker. Etter en «rettssak» ender Jeppe med å bli kastet tilbake i gjørma. == Baronens avsluttende ord == Baronen har fått det avsluttende ord og sier: Vi derfor Øvrighed fra Ploven meer ey tage, Giør Bonde til Regent, som udi fordum Dage, Thi gamle Griller hvis man fuldte derudi, Hvert Herredom, maa ske, faldt hen til Tyrannie Et tilsvarende tema finnes i Den politiske Kandestøber, hvor det til slutt sies at det er like galt at en kannestøper blir borgermester, som at en borgermester blir kannestøper. Om Holberg faktisk mente dette, er usikkert, og det er ikke mulig å gi noe entydig svar. Flere av Holbergs uttalelser kan tolkes ulikt, og han lot seg ikke påvirke av politisk korrekthet. Holberg selv var Jeppes rake motsetning. Han levde asketisk; var tilbakeholden med stimulanser og mente at han hadde sin måteholdne livsstil å takke for at han ble frisk etter en malaria han pådro seg som ung på reisefot i Sør-Europa; og at han gikk til fots fremfor å fraktes i bærestol av lakeier. == Virkningshistorie == Jeppe på Bjerget er tatt med i den danske kulturkanonen fra 2006; i kanonen for scenekunst. I begrunnelsen står det: «Mere end noget andet har dette drama hen over det danske land sluppet en afskyelig, løssluppen folkesjæl løs, der til stadighed hærger og ødelægger alene ved geni. Det er kunst som anarki, det højeste mål.»Den norske filmen Jeppe på bjerget fra 1933 er en av de første norske lydfilmer. Hauk Aabel hadde rollen som Jeppe. Den svenske stumfilmen Skomagerprinsen fra 1920 er også basert på historien om Jeppe. Det ble laget en svensk opera i 2001, Jeppe – den grymma komedin, som løst bygger på skuespillet. Det første utenlandske teaterstykket som ble oversatt til latvisk, var Jeppe på bjerget i 1790, og stykket regnes som opphav til Latvias profesjonelle teatertradisjon. == Referanser == == Eksterne lenker == Ludvig Holbergs Skrifter Erasmus Montanus Eller Rasmus Berg tekstkritisk og kommentert nettutgave Begrunnelsen for å ta med Jeppe i kanonen for scenekunst Om Holbergs lån av «Jeppe» Om Jeppe paa Bierget og "Utopia" Utgaven fra 1994 hos Nasjonalbiblioteket.

|klubb3=|mål1=7|kamper1=53|mål2=3|kamper2=72|kamper3=148|år2=2013–2017|år1=2011–2013|mål3=6|klubb1=|draktnummer=|klubb4=|nasjonalitet=Danmark|år3=2017–2022|klubb2=|landslagkamper2=4|mål4=0|kamper4=0|år4=2023–|landslag1=Danmark U18|landslagår1=2010|landslagkamper1=3|landslagmål1=0|landslag2=Danmark U19|landslagår2=2011|landslagmål2=0|landslag3=Danmark U20|landslagår3=2011|landslagkamper3=4|landslagmål3=0|lloppdatert=8. januar 2023|kloppdatert=8.

https://no.wikipedia.org/wiki/Valerian_Okeke

2023-02-04

Valerian Okeke

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nigerianske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra Anambra State', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2023-02']

Valerian Maduka Okeke (født 20. oktober 1953 i Unudioka i Anambra State i Nigeria) er en nigeriansk katolsk prelat og erkebiskop av Onitsha.

Valerian Maduka Okeke (født 20. oktober 1953 i Unudioka i Anambra State i Nigeria) er en nigeriansk katolsk prelat og erkebiskop av Onitsha. == Liv og virke == === Prest === Han ble sendt til Roma før høyere teologiske studier, som han tok ved dominikanernes universitet Angelicum. Erkebiskopen av Onitsha, Francis Arinze, presteviet ham den 11. juli 1981. Deretter var han kapellan i Holy Trinity Cathedral i Onitsha, under Emmanuel Otteh. Valerian Okeke var senere sogneprest for Our Lady of Seven Sorrows' Parish i Umuoji (1983- 1986). Han ble så rektor for provinsseminaret, Bigard Memorial Seminary i Enugu. === Erkebiskop av Onitsha === Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 9. november 2001 til koadjutoerkebiskop av Onitsha. Han ble bispeviet av den apostoliske nuntius i Nigeria erkebiskop Osvaldo Padilla, den 9. februar 2002; medkonsekrerende var Albert Kanene Obiefuna, erkebiskop av Onitsha, og Anthony Okonkwo Gbuji, biskop av Enugu. Den 1. september 2003 ble Valerian Okeke etterfølger av Albert Kanene Obiefuna i embedet som erkebiskop av Onitsha. I hans periode økte han antallet menigheter i erkebispedømmet til 70 til 183 på 15 år (altså til 2018). Han dedisere mange nye kirkebygninger. Han hadde prester nok til å kunne ut låne ut til bispedømmet Belleville i Illinois i USA. Hans kontakter rakk helt til igbo-gruppen i Ozone Park i Queens County i New York, der han ved en anledning konfirmerte over 400 for det meste igboer.Okeke foretar personlige besøk til Onitshas fengsler tre ganger i året. Gjennom Archbishop Valerian Okeke Foundation (AVOF) kan han sende unge goodwillambassadører til land som Ghana. Han støtter opp om unge mennesker med talent for musikk bed sitt eget musikkakademi. Han etablerte Holy Family youth village rundt Nnamdi Azikiwe Federal University i Awka. Erkebiskop Valerian Okeke har sittet i en rekke komiteer i Catholic Bishop's Conference of Nigeria, dom som formann for konferansens Pastoral Affairs Department, Catholic Secretariat of Nigeria (2017) og Catholic Bishop's Conference commission on Seminaries. Erkebiskop Valerian oppfordret delstatsregjeringen til å returnere til kirken dens tidligere misjonsskoler Anambra State. Da dette fant sted under guvernør Peter Obis administrasjon, igangsatte erkebiskop Valerian den massive rekonstruksjon og rehabilitering av misjonsskolene som var blitt fratatt kirken under militærregjeringen etter borgerkrigen; skolenes nivå skulle snart føre til den eneste offentlige anerkjennelse etter den andre. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758 Pave Leo XII (1760-1829) *1794 Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826 Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839 Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861 Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886 Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901 Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919 Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933 Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958 Erkebiskop Osvaldo Montecillo Padilla (1942-) *1991 Erkebiskop Valerian Okeke ( 1953- ) *2002 == Publikasjoner == The nature and identity of the church : Nigerian theological perspectives, Nsukka (2002). Christian witness : essays in memory of Archbishop Stephen Nweke Ezeanya, with Valerian Maduka. Enugu: Delta Publications (2003). Go, make disciples of all nations. Enugu: Snaap Press (2006) Bigard diamond jubilee reflections. Nsukka: Fulladu (2000). Hyrdebrev -That they may have life (2004) The Measure of love (2005) Our Glorious Heritage (2005) If only you have faith (2006) Go Make Disciple of All Nations (2006) You and the Common Good (2007) The Family and human life (2008) Our Greatest Legacy (2009) The Splendour of Prayer (2010) Gratitude (2011) The dignity of Labour (2012) Living Hope (2013) Catholic Education and National Development (2014) Democracy and Christian Values (2015) Blessed are the Merciful (2016) Blessed are the Peacemakers (2017) Mary Our Mother (2018) The Holy Eucharist: Our strength ( 2019) The Sacraments; Our treasure (2020) The Priesthood; Gift and Sacrifice ( 2021) Holy Spirit: Man's Helper and Friend ( 2022) == Referanser ==

Valerian Maduka Okeke (født 20. oktober 1953 i Unudioka i Anambra State i Nigeria) er en nigeriansk katolsk prelat og erkebiskop av Onitsha.

https://no.wikipedia.org/wiki/Danger_Ahead_(1921)

2023-02-04

Danger Ahead (1921)

['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']

Danger Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rollin S. Sturgeon.

Danger Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rollin S. Sturgeon. == Handling == Den fattige Harlow-familien i New England blir tvunget til å la en gruppe gjester bo hos dem i løpet av sommeren. Tenåringen Tressie ønsker denne forandringen velkommen, og forelsker seg raskt i den velstående unge gjesten Norman Minot. Selv om Norman er romantisk interessert i Tressie, blir han drevet bort fra henne på grunn av moren hans. Robert Kitteridge, en utspekulert kunstner, og venn av Norman, tar Tressie med på en seilbåt. Men de slipper bare så vidt unna når båten deres krasjer med et større dampskip. Etter å ha blitt satt i land neste morgen i Boston, Massachusetts, tar Robert med seg Tressie til kunst-studioet sitt og forsøker å forføre henne. Men hans tidligere kjæreste, den atletiske vaudeville-artisten Dolly Demere, planlegger snart å gripe inn i forholdet deres. == Skuespillere == Mary Philbin som Tressie Harloow James W. Morrison som Norman Minot Jack Mower som Robert Kitteridge Minna Redman som Deborah Harlow George Bunny som Nate Harlow George B. Williams som Mr. Minot Jane Starr som Dolly Demere == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Danger Ahead på Internet Movie Database (en) Danger Ahead på AllMovie

Danger Ahead er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rollin S. Sturgeon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kasper_Lunding

2023-02-04

Kasper Lunding

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Aalesunds FK', 'Kategori:Fotballspillere for Aarhus GF', 'Kategori:Fotballspillere for Heracles Almelo', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Kasper Lunding Jakobsen (født 17. juli 1999) er en dansk fotballspiller som spiller for Aalesund.

Kasper Lunding Jakobsen (født 17. juli 1999) er en dansk fotballspiller som spiller for Aalesund. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kasper Lunding – Transfermarkt (en) Kasper Lunding – Soccerway (da) Kasper Lunding – Dansk Boldspil-Union (en) Kasper Lunding – FBref

|draktnummer=|år1=2018–2020|klubb1=|kamper1=13|mål1=2|år2=2020|klubb2=}}|kamper2=15|mål2=4|år3=2020–2022|klubb3=Heracles Almelo|kamper3=20|mål3=0|år4=2023–|klubb4=|kamper4=0|mål4=0|landslagår1=2014–2015|landslag1=Danmark U16|landslagkamper1=6|landslagmål1=0|landslagår2=2015|landslag2=Danmark U17|landslagkamper2=3|landslagmål2=0|landslagår3=2016–2017|landslag3=Danmark U18|landslagkamper3=4|landslagmål3=1|landslagår4=2017–2018|landslag4=Danmark U19|landslagkamper4=4|landslagmål4=0|landslagår5=2019|landslag5=Danmark U20|landslagkamper5=1|landslagmål5=0|kloppdatert=1. januar 2023|lloppdatert=29.

https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3annes_Bjartal%C3%AD%C3%B0

2023-02-04

Jóannes Bjartalíð

['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for KÍ Klaksvík', 'Kategori:Færøyske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']

Jóannes Bjartalíð (født 10. juli 1996) er en færøysk fotballspiller som spiller for Fredrikstad.

Jóannes Bjartalíð (født 10. juli 1996) er en færøysk fotballspiller som spiller for Fredrikstad. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jóannes Bjartalíð – FIFA (en) Jóannes Bjartalíð – UEFA (en) Jóannes Bjartalíð – Transfermarkt (en) Jóannes Bjartalíð – national-football-teams.com (en) Jóannes Bjartalíð – FootballDatabase.eu (en) Jóannes Bjartalíð – Soccerway (en) Jóannes Bjartalíð – EU-Football.info (en) Jóannes Bjartalíð – FBref

|mål1=104|kamper1=210|mål2=0|kamper2=0|år2=2023–|år1=2014–2022|klubb1=|draktnummer=|nasjonalitet=Færøyene|beskjeftigelse=Fotballspiller|klubb2=|landslag1=Færøyene U21|landslagår1=2015–2018|landslagkamper1=18|landslagmål1=0|kloppdatert=1. januar 2023|lloppdatert=1.

https://no.wikipedia.org/wiki/Eustrophinae

2023-02-04

Eustrophinae

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Løvsoppbiller']

Eustrophinae er en underfamilie av løvsoppbiller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.

Eustrophinae er en underfamilie av løvsoppbiller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær. == Utseende == Små til middelsstore(gjerne 3 – 6 mm), avlange, halvblanke, fint hårete, lyst rødbrune til svarte løvsoppbiller, dekkvingene kan ha rødlige tegninger. De fire ytterste leddene av antennene er litt forstørrede. Hodet er forholdsvis lite, mer eller mindre skjult under pronotum sett ovenfra, fasettøynene er store og mer eller mindre nyreformede. Antennene er 11-leddete, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen eller litt lengre, perlekjede-formede eller med de fire ytterste leddene litt forstørret, slik at de danner en avlang, løs kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, bakerst så bredt som dekkvingene, helt rundet foran. Dekkvingene er avlange, svakt hvelvede, med uregelmessig punktering eller ingen tydelige punktgroper. Beina er slanke og middels lange, leggene med ganske korte sporer, føttene forholdsvis lange og tynne, og fem-leddete. == Levevis == Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av. De voksne billene er nattaktive. == Utbredelse == Gruppen er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Australia og New Zealand. == Systematisk inndeling == Oversikten har med nordamerikanske arter. Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820 Underfamilien Eustrophinae Gistel, 1848 Stammen Eustrophini Gistel, 1848 Slekten Eustrophopsis Champion, 1889 - ca. 55 arter, vidt utbredt Eustrophopsis arizonensis (Horn, 1888) Eustrophopsis bicolor (Fabricius, 1792) Eustrophopsis brunneimarginatus (Dury, 1906) Eustrophopsis confinis (LeConte, 1866) – Nord-Amerika Eustrophopsis crowdyi Pollock, 2012 Eustrophopsis indistinctus (LeConte, 1851) Eustrophopsis ornatus (Van Dyke, 1928) Slekten Eustrophus Illiger, 1802 - 4 arter, Holarktisk Eustrophus dermestoides (Hellwig, 1792) – Europa Eustrophus tomentosus Say, 1826 – Nord-Amerika Slekten Synstrophus Seidlitz, 1898 - 5 arter, Asia og Nord-Amerika Synstrophus repandus (Horn, 1888) Stammen Holostrophini Nikitsky, 1998 Slekten Holostrophus Horn, 1888 - 19 arter, Asia og Nord-Amerika Holostrophus bifasciatus (Say, 1824) – Nord-Amerika Slekten Pseudoholostrophus Nikitsky, 1983 - 4 arter, Asia og Nord-Amerika Pseudoholostrophus discolor (Horn, 1888) Pseudoholostrophus impressicollis (LeConte, 1874) == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Eustrophinae hos Artsdatabanken (en) Eustrophinae hos Fauna Europaea (en) Eustrophinae hos Fossilworks (en) Eustrophinae hos Fossilworks (en) Eustrophinae hos ITIS (en) Eustrophinae hos NCBI (en) Kategori:Eustrophinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Eustrophinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Eustrophinae er en underfamilie av løvsoppbiller som er knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utvikler seg. Det norske navnet er litt misvisende da noen (ikke-norske) arter er knyttet til bartrær.

https://no.wikipedia.org/wiki/Keiser_Kammu

2023-02-04

Keiser Kammu

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 806', 'Kategori:Fødsler i 737', 'Kategori:Heian-perioden', 'Kategori:Japanske keisere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Kammu- eller Kanmu-keiseren (桓武天皇, Kammu-tennō; født 737 i Heijō-kyō - det senere Nara; død 9. april 806 i Heian-kyō - det senere Kyōto) var den 50. tennō av Japan. Han regjerte fra 781 til 806.

Kammu- eller Kanmu-keiseren (桓武天皇, Kammu-tennō; født 737 i Heijō-kyō - det senere Nara; død 9. april 806 i Heian-kyō - det senere Kyōto) var den 50. tennō av Japan. Han regjerte fra 781 til 806. == Liv og virke == === Bakgrunn, slekt === Han var sønne av Kōnin-tennō (Konin-keiseren). Hans mor stammet fra en koreansk klan. Hans fødenavn var prins Yamabe. Kammu-keiserens tre sønner som senere ble keisere: Heizei-tennō, Saga-tennō og Junna-tennō. Fra Tammu-keiseren stammer tairaklanen. === Regjeringstid === Kammu var relativt gammel da han i en alder av 45 år besteg keisertronen. Han ble ikke mottatt med spontan velvilje i hoffkretsene. Der var det et motargument for mange hoffolk at hans mor Takano no Niigasa, Kōnin-keiserens gemal, ikke var av japansk herkomst, men var av koreansk (baekje) bakgrunn. Hun skulle stå i det tiende slektsledd etter Muryeong av Baekje, hersker av Baekje/Korea til 523. Kammu-keiserens tronovertakelse betød også at den gren av dynastiet som hadde regjert siden Jinshin-borgerkrigen (begynnende med Temmu 672–86) ble fortrent. Hans hovedstøtte var Fujiwara no Momokawa. Han var kjent for sin gjennomføringskraft. Under hans regjeringstid kom felttogene mot emishiene nord i landet. Den nødvendige og nesten almene verneplikt, som sammenfalt med tørke ohg hungersnød, førte til oppstander. I 784 autoriserte han undervisning med bruk av Vår- og høstannalene basert på to nylig antatte kommentarer: Gongyang-kommentaren (公羊傳, Gongyang zhuan) og Guliang-kommentaren (榖梁傳, Guliang zhuan) Disse kommentarene var i pakt med konfuciansk idelogi og en språkbruk som fremmet guddommeliggjøringen av keiseren som «himmelens sønn» posisjonert i rikets miste, og som skulle, under denne guddommelig yopplyste ledelse, utvide sin innflytelsessfære til de barbariske landene, og bringe lykke til menneskene. I 798 ble de to kommentarene pliktlesning ved regjeringsakademiet. To ganger grunnla han hovedstader. Første gang i 784, Nagaoka-kyō. Men byggingen av den ble avbrutt etter ti år. I Nihon Ryoiki (III, 38) oppgitt grunnene for dette: «Himmelens stjerners flukt og endringer var forvarsler om den himmelske majestets residensflyttinger. Først i et Jord-under-Tyr-år (785), om høsten, i måneden av 15. vakt, månens anblikk svart, den tapte sitt lysskinn, himmelen ble formørket. Samme måneden på den 23. dag [1. januar 786] i Svinets time ble Fujiwara no Tanetsugu (藤原種継), tredje dirkte grads minister for ritene skutt av livgarden i Nagaoka-residensens øygate». Kammukeiserens bror, prins Sawara (早良), Kōnins andre sønn og kronprins, var forviklet i mordet på Tanetsugu, og ble derfor straffeforvist til Awaji. Sawara døde imidlertid på veien dithen. Senere, i den syvende måned i 800, ble han æret som Sudō Tennō (崇道天皇), ettersom hans ånd hjemsøkte den keiserlige familie og Fujiwara-familien. I 794 etablerte han Heian-kyō (Kyōto) som sin hovedstad. Her lot han bygge det berømte treningsanlegget Butokuden. Her fikk den da nye keiserkasten kondei opplæring og trening - denne kasten ble med tiden kalt samuraier. Han utsendte de buddhistiske munker Kūkai og Saichō til keiserriket Kina; da de vendte tilbake grunnla de de japanske grener av Tendai- og Shingon-buddhismen. Sakanoue no Tamuramaro var general på denne tiden. == Referanser == == Litteratur == Ronald P. Toby: Why Leave Nara? Kammu and the Transfer of the Capital. In: Monumenta Nipponica. Vol. 40, No. 3. s. 331–347.

thumb|Butokuden

https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Jensen

2023-02-04

Lars Jensen

['Kategori:Pekersider med personnavn']

Lars Jensen er navnet til flere personer: Lars Jensen (stortingsmann), norsk kirkesanger og stortingsmann Lars Jensen (musiker) (f. 1986), norsk musiker.

Lars Jensen er navnet til flere personer: Lars Jensen (stortingsmann), norsk kirkesanger og stortingsmann Lars Jensen (musiker) (f. 1986), norsk musiker.

Lars Jensen er navnet til flere personer:

https://no.wikipedia.org/wiki/Vedborere_(Melandryinae)

2023-02-04

Vedborere (Melandryinae)

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1815', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Elford Leach', 'Kategori:Vedborere']

Vedborere (Melandryinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne. Familien er ganske artsrik, med rundt 1200 kjente arter, 20 arter er funnet i Norge, men de fleste av dem er forholdsvis sjeldne. Noen grupper som tidligere ble regnet til denne familien er nå overført til familien løvsoppbiller (Tetratomidae).

Vedborere (Melandryinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne. Familien er ganske artsrik, med rundt 1200 kjente arter, 20 arter er funnet i Norge, men de fleste av dem er forholdsvis sjeldne. Noen grupper som tidligere ble regnet til denne familien er nå overført til familien løvsoppbiller (Tetratomidae). == Utseende == Små til middelsstore (1,2 – 20 mm) biller, kroppsformen varierer mellom kort oval og ganske langstrakt. Oversiden er vanligvis hvelvet og mer eller mindre kledt med fine hår. På farge er de gjerne svarte eller brunlige, men det finnes også noen ganske fargerike arter. Hodet er temmelig lite, med store fasettøyne. Antennene består av 10 ledd og varierer i lengde fra litt lengre enn hodets bredde til nesten så lange som kroppen. De er trådformede, sagtakkede eller svakt kølleformede. Hos noen grupper er det ytterste leddet på maksillarpalpene (munnfølerne) sterkt utvidet og mer eller mindre økseformet. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i form, men er som oftest i alle fall noe tilsmalnet framover. Ved roten er det gjerne to korte, men dype lengdefurer. Dekkvingene er vanligvis nokså avlange og parallellsidige, men kan også være brede og ovale. Noen, som slekten Melandrya, har tydelige punktrekker, men de fleste mangler dette. Overflaten på dekkvingene er ofte dekket av kraftig mikroskulptur og derfor ganske matt. Beina er forholdsvis lange, baklårene er ofte kraftig fortykkede og bakleggene krumme. Leggene (tibiae) har ofte to ganske store og mer eller mindre sagtakkede sporer, særlig på bakbeina. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete. De ulike gruppene er ganske ulike på utseende. Slekten Melandrya er ganske store og kraftige, svarte biller som kan ligne på enkelte skyggebiller (Tenebrionidae), mens slektene Orchesia og Abdera er små og avlange, og ligner sterkt på blomsterbiller (Scraptiidae), men kan skilles fra disse på at dekkvingene har lyse tverrbånd. Slekten Osphya ligner sterkt på noen arter i familien bløtvinger (Cantharidae), bortsett fra at dekkvingene er harde. Larvene er avlange, jevnbrede med ganske tynn, lys hud. Kroppen har en del oppstående, fine børster. På det bakerste leddet sitter det er par oppoverrettede kroker. Beina er ganske korte og kraftige, hodekapselen stor og bred med forholdsvis lange, fire-leddete antenner. == Levevis == Disse billene lever i død ved, eller i døde poresopper (kjuker) som vokser på denne. Larvene kan være rovdyr. De voksne billene er aktive og løper raskt i skjul om man fjerner barkstykket de satt under. Noen av de mindre artene kan også hoppe ganske langt. Siden vedborerne er avhengige av død ved trives de best i lite hogstpåvirkede skoger, og noen av artene er regnet som typiske urskogsinsekter. En god del av artene i denne gruppen er regnet som utryddingstruede. == Systematisk inndeling / norske arter == Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien vedborere, Melandryidae Leach, 1815 Underfamilien vedborere, Melandryinae Leach, 1815 Stammen Anisoxiellini Nikitsky, 2007 Slekten Anisoxiella Nikitsky, 1989 - to arter Stammen Dircaeini Kirby, 1837 Slekten Abdera Stephens, 1832 - 8 arter, i Norge: Abdera affinis (Paykull, 1799) Abdera flexuosa (Paykull, 1799) Abdera triguttata (Gyllenhal, 1810) Slekten Anisoxya Mulsant, 1856 - to arter, i Norge: Anisoxya fuscula (Illiger, 1798) Slekten Dircaea Fabricius, 1798 - 12 arter Slekten Dircaeomorpha Fairmaire, 1896 - 4 arter Slekten Paradircaea Nikitsky, 1998 - én art Slekten Phloiotrya Stephens, 1832 - 37 arter, i Norge: Phloiotrya rufipes (Gyllenhal, 1810) Slekten †Quasianisoxya Alekseev, 2015 - én fossil art Slekten Stenoxylita Nomura, 1959 - 2 arter Slekten Wanachia Schultze, 1912 - 4 arter Stammen Hypulini Gistel, 1848 Slekten Diegoa Fairmaire, 1899 - én art Slekten Doxozilora Broun, 1909 - én art Slekten Drances Champion, 1889 - én art Slekten Euryzilora Lewis, 1895 - 2 arter Slekten Hira Hayashi, 1960 - én art Slekten Hypulus Paykull, 1798 - 9 arter, i Norge: Hypulus quercinus (Quensel, 1790) Slekten Madelinia Alekseev & Pankowski, 2020 Slekten Marolia Mulsant, 1856 - 5 arter Slekten Microtonus LeConte, 1862 - 13 arter Slekten Neogonus Hampe, 1873 - 6 arter Slekten Nipponomarolia Miyatake, 1982 - 6 arter Slekten Symphora LeConte, 1866 - 14 arter Stammen Melandryini Leach, 1815 Slekten Bonzicomorpha Pic, 1927 - 2 arter Slekten Bonzicus Lewis, 1895 - én art Slekten Eumelandrya Nomura, 1959 - 2 arter Slekten Ivania Lewis, 1895 - én art Slekten Melandrya Fabricius, 1801 - 33 arter, i Norge: Melandrya caraboides (Linnaeus, 1761) Melandrya barbata (Fabricius, 1787) Melandrya dubia (Schaller, 1783) Slekten Paradaemon Csiki, 1924 Slekten Phryganophilus C.R. Sahlberg, 1833 - 6 arter, i Norge: Phryganophilus ruficollis (Fabricius, 1798) Slekten Prothalpia LeConte, 1862 - 3 arter Slekten Sallumia Fairmaire, 1889 - én art Stammen Orchesiini Lacordaire, 1859 Slekten Allorchesia Broun, 1914 - 2 arter Slekten Eucinetomorphus Perris, 1875 - 7 arter Slekten Hylobia Broun, 1880 - 12 arter Slekten Lederia Reitter, 1879 - 22 arter Slekten Lyperocharis Broun, 1914 - én art Slekten Microscapha LeConte, 1866 - 15 arter Slekten Neorchesia Broun, 1914 - 2 arter Slekten Orchesia Latreille, 1807 - 59 arter, i Norge: Orchesia fasciata (Illiger, 1798) Orchesia luteipalpis Mulsant & Guillebeau, 1857 Orchesia micans (Panzer, 1794) Orchesia minor Walker, 1837 Orchesia undulata Kraatz, 1853 Slekten Pseudorchesia Fairmaire, 1883 - én art Stammen Serropalpini Latreille, 1829 Slekten †Abderina Seidlitz, 1898 - én fossil art Slekten Amblyctis LeConte, 1879 - 6 arter Slekten Amomphopalpus Fairmaire & Germain, 1860 - 2 arter Slekten †Archaeserropalpus Nikitsky, 2002 - én fossil art Slekten Argyrabdera J. Sahlberg, 1913 - én art Slekten Bryanella Blair, 1928 - én art Slekten Cuphosis Champion, 1889 - 2 arter Slekten Enchodes LeConte, 1866 - 3 arter Slekten Eudircaea Champion, 1916 - 3 arter Slekten Mallochira Fairmaire & Germain, 1863 - én art Slekten Mecorchesia Broun, 1914 - 2 arter Slekten Megapselaphus Gemminger in Gemminger & Harold, 1870 - 9 arter Slekten Mikadonius Lewis, 1895 - 2 arter Slekten Mimendircaea Pic, 1952 - én art Slekten Perakianus Pic, 1914 - 7 arter Slekten Phloeotrinus Nikitsky, 1989 - 4 arter Slekten †Pseudocuphosis Nikitsky, 2002 - én fossil art Slekten Serropalpolycus Pic, 1917 - én art Slekten Serropalpus Hellenius, 1786 - 12 nålevende arter, i Norge: Serropalpus barbatus (Schaller, 1783) Slekten Talayra Champion, 1895 - 5 arter Stammen Xylitini Thomson, 1864 Slekten Dolotarsus Jacquelin du Val, 1863 - én art Slekten Rushia Forel, 1893 - 6 arter Slekten Scotochroa LeConte, 1874 - 3 arter Slekten Scotochroides Mank, 1939 - én art Slekten Spilotus LeConte, 1862 -3 arter Slekten Xylita Paykull, 1798 - 4 arter, i Norge: Xylita laevigata (Hellenius, 1786) Stammen Zilorini Debrochers des Loges, 1900 Slekten Zilora Mulsant, 1856 - 8 arter, i Norge: Zilora ferruginea (Paykull, 1798) Slekter ikke plassert til stamme Slekten Callidircaea Champion, 1916 - én art Slekten Ctenoplectron Redtenbacher, 1867 - 4 arter Slekten Mystes Champion, 1895 - én art == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == Melandrya caraboides (foto: Sabine Jelinek): [1]. Melandrya dubia: [2]. Orchesia sp.: [3].Orchesia undulata: [4]. Larve: [5] (no) vedborere hos Artsdatabanken (en) vedborere hos Fossilworks (en) vedborere hos ITIS (en) Kategori:Melandryinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Melandryinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Vedborere (Melandryinae) er en underfamilie av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne. Familien er ganske artsrik, med rundt 1200 kjente arter, 20 arter er funnet i Norge, men de fleste av dem er forholdsvis sjeldne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Myrmelstunnelen

2023-02-04

Myrmelstunnelen

['Kategori:Artikler med feil bruk av malparametre', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Sunnfjord', 'Kategori:Veitunneler i Vestland']

Myrmelstunnnelen er en framtidig veitunnel på Europavei 39 i Sunnfjord kommune i Vestland. Tunnelen inngår i strekningen Myrmel-Lunde som er nord for Sande i Sunnfjord og ca. 12,5 km sør for Førde. Den er ca. 1000 meter lang og er planlagt åpnet i november eller desember 2023. Veien i dag er smal, svingete og har flere dårlige partier som har tidligere vært ulykkesbelastet spesielt på vinterstid. Det er en del gårder på både Myrmel og Lunde og som kan se fram til at E39 passerer i tunnel. Ved tunnelens åpning vil bøndene kunne jobbe uhindret av annen trafikk. Det bor ca. 100-200 personer på Myrmel og Lunde tilsammen. Meste av dette er gårder. Tunnelen får ett løp med kjørehøyde på 4,5 m og banebredde på 6,5 m. Tunnelprofilen er T9,5. Den er også allerede ferdig utsprengt, per januar 2023. De er også i gang med støping av tunnelportal på sørside, men på nordside er de ferdige. Etter dette skal tunnelen vann- og frostsikres med PE-skum og det skal installeres tekniske ting som LED-lys, nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere) og diverse skilt og annen informasjon. Det er uavklart (per januar 2023) om tunnelen vil hete Myrmelstunnelen, men det er høyest sannsynlig fordi den går under Myrmel.

Myrmelstunnnelen er en framtidig veitunnel på Europavei 39 i Sunnfjord kommune i Vestland. Tunnelen inngår i strekningen Myrmel-Lunde som er nord for Sande i Sunnfjord og ca. 12,5 km sør for Førde. Den er ca. 1000 meter lang og er planlagt åpnet i november eller desember 2023. Veien i dag er smal, svingete og har flere dårlige partier som har tidligere vært ulykkesbelastet spesielt på vinterstid. Det er en del gårder på både Myrmel og Lunde og som kan se fram til at E39 passerer i tunnel. Ved tunnelens åpning vil bøndene kunne jobbe uhindret av annen trafikk. Det bor ca. 100-200 personer på Myrmel og Lunde tilsammen. Meste av dette er gårder. Tunnelen får ett løp med kjørehøyde på 4,5 m og banebredde på 6,5 m. Tunnelprofilen er T9,5. Den er også allerede ferdig utsprengt, per januar 2023. De er også i gang med støping av tunnelportal på sørside, men på nordside er de ferdige. Etter dette skal tunnelen vann- og frostsikres med PE-skum og det skal installeres tekniske ting som LED-lys, nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere) og diverse skilt og annen informasjon. Det er uavklart (per januar 2023) om tunnelen vil hete Myrmelstunnelen, men det er høyest sannsynlig fordi den går under Myrmel.

Myrmelstunnnelen er en framtidig veitunnel på Europavei 39 i Sunnfjord kommune i Vestland. Tunnelen inngår i strekningen Myrmel-Lunde som er nord for Sande i Sunnfjord og ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Anthony_Vazhapilly

2023-02-04

Thomas Anthony Vazhapilly

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Indiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Thrissur District i Kerala', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Thomas Anthony Vazhapilly (født 11. april 1940 i Peringottukara i Kerala i Britisk India) er en indisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Mysore.

Thomas Anthony Vazhapilly (født 11. april 1940 i Peringottukara i Kerala i Britisk India) er en indisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Mysore. == Liv og virke == === Prest === Thomas Vazhapilly ble presteviet 2. desember 1964. === Biskop === Den 14. januar 2003 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Mysore. Erkebiskopen av Bangalore, Ignatius Paul Pinto, bispeviet ham den 25. mars samme åt; medkonsekrerende var biskopen av Chikmagalur, John Baptist Sequeira, og den emeriterte biskop av Mysore, Joseph Roy. Pave Frans innvilget den 25. januar 2017 hans aldersbetingede avskjedssøknad. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906 Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921 Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953 Erkebiskop Alphonsus Mathias (1928- ) *1964 Erkebiskop Ignatius Paul Pinto (1925- ) *1989 Biskop Thomas Anthony Vazhapilly (1940- ) *2003 == Referanser ==

Thomas Anthony Vazhapilly (født 11. april 1940 i Peringottukara i Kerala i Britisk India) er en indisk katolsk geistlig og emeritert biskop av Mysore.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ignatius_Paul_Pinto

2023-02-04

Ignatius Paul Pinto

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Indiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dakshina Kannada District i Karnataka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Ignatius Paul Pinto (født 18. mai 1925 i Bantval i Britisk India) er en indisk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Bangalore.

Ignatius Paul Pinto (født 18. mai 1925 i Bantval i Britisk India) er en indisk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Bangalore. == Liv og virke == === Prest === Ignatius Paul Pinto ble presteviet 24. august 1952. === Biskop av Shimoga === Pave Johannes Paul II utnevnte ham 14. november 1988 til biskop av Shimoga. Erkebiskopen av Bangalore, Alphonsus Mathias, bispeviet ham den 31. januar året etter, medkonsekrerende var John Baptist Sequeira, biskop av Chikmagalur, og Maxwell Valentine Noronha, biskop av Calicut. === Erkebiskop av Bangalore === Den 10. september 1998 ble han utnevnt til erkebiskop av Bangalore. Den 22. juli 2004 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906 Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921 Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953 Erkebiskop Alphonsus Mathias (1928- ) *1964 Erkebiskop Ignatius Paul Pinto (1925- ) *1989 == Referanser ==

Ignatius Paul Pinto (født 18. mai 1925 i Bantval i Britisk India) er en indisk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Bangalore.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alphonsus_Mathias

2023-02-04

Alphonsus Mathias

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Indiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Udupi District i Karnataka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Alphonsus Mathias (født 22. juni 1928 i Pangala i Britisk India) er en indisk katolsk prelat som var erkebiskop av Bangalore, og deltaker på de siste to sesjoner av Andre Vatikankonsil.

Alphonsus Mathias (født 22. juni 1928 i Pangala i Britisk India) er en indisk katolsk prelat som var erkebiskop av Bangalore, og deltaker på de siste to sesjoner av Andre Vatikankonsil. == Liv og virke == === Prest === Alphonsus Mathias ble presteviet den 24. august 1954. === Biskop av Chikmagalur === Pave Paul VI utnevnte ham den 16. november 1963 til første biskop av bispedømmet Chikmagalur. Den apostoliske internuntius i India,erkebiskop James Robert Knox, bispeviet ham den 5. februar 1964; medkonsekrantene var Albert Vincent D'Souza, erkebiskop av Calcutta, og Raymond D'Mello, biskop av Allahabad. === Erkebiskop av Bangalore === Den 12. september 1986 ble han utnevnt til erkebiskop av Bangalore. Han var president for Catholic Bishops' Conference of India fra1989 til 1994.Den 24. mars 1998 trådte han tilbake fra sitt embede, i en alder av 79 år. Han var i november 2022 en av de fremdeles seks levende biskoppelige deltakere på Andre Vatikankonsil. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906 Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921 Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953 Erkebiskop Alphonsus Mathias (1928- ) *1964 == Referanser ==

Alphonsus Mathias (født 22. juni 1928 i Pangala i Britisk India) er en indisk katolsk prelat som var erkebiskop av Bangalore, og deltaker på de siste to sesjoner av Andre Vatikankonsil.

https://no.wikipedia.org/wiki/Seyhan_Kurt

2023-02-04

Seyhan Kurt

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn']

Seyhan Kurt (16.12.1971), Grenoble, Frankrike. Tyrkisk - fransk forfatter, sosiolog og antropolog. Han ble født i kommunen Bourgoin-Jallieu, Grenoble, Frankrike. Han studerte ved École de Jean Jaurès i Lyon. Han studerte maleri i Frankrike, og tok dramaturgi- og kunsthistorietimer i Izmir. Han åpnet to maleriutstillinger i Mersin i 1992 og 1993. Han studerte fransk språk og litteratur, sosiologi og antropologi. Han forsket på arkitektur og urban kultur i Italia og Hellas. Han fullførte sin mastergrad i antropologi ved Ankara University, Fakultet for geografi og historie. I 2021 ble boken hans med tittelen "Architecture, Arrangement, Practice in the Turkish House" (arkitektonisk arrangement er praktisk i et tyrkisk hus) av İletişim Publications. journalisten Işın Eliçin intervjuet Seyhan Kurt om denne boken på Mediascope-kanalen. Noen av diktene hans skrevet mellom 1990 og 2017 er oversatt til fransk, engelsk, tysk, gresk og estisk.

Seyhan Kurt (16.12.1971), Grenoble, Frankrike. Tyrkisk - fransk forfatter, sosiolog og antropolog. Han ble født i kommunen Bourgoin-Jallieu, Grenoble, Frankrike. Han studerte ved École de Jean Jaurès i Lyon. Han studerte maleri i Frankrike, og tok dramaturgi- og kunsthistorietimer i Izmir. Han åpnet to maleriutstillinger i Mersin i 1992 og 1993. Han studerte fransk språk og litteratur, sosiologi og antropologi. Han forsket på arkitektur og urban kultur i Italia og Hellas. Han fullførte sin mastergrad i antropologi ved Ankara University, Fakultet for geografi og historie. I 2021 ble boken hans med tittelen "Architecture, Arrangement, Practice in the Turkish House" (arkitektonisk arrangement er praktisk i et tyrkisk hus) av İletişim Publications. journalisten Işın Eliçin intervjuet Seyhan Kurt om denne boken på Mediascope-kanalen. Noen av diktene hans skrevet mellom 1990 og 2017 er oversatt til fransk, engelsk, tysk, gresk og estisk. == Referanser ==

Seyhan Kurt (16.12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_Engelsen

2023-02-04

Haakon Engelsen

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber']

Haakon Engelsen (født 1933) er en norsk maler. Engelsen studerte under professor Reidar Aulie på Statens Kunstakademi, og har spesielt høstet anerkjennelse i Italia og Frankrike.

Haakon Engelsen (født 1933) er en norsk maler. Engelsen studerte under professor Reidar Aulie på Statens Kunstakademi, og har spesielt høstet anerkjennelse i Italia og Frankrike. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Åsgårdstrand velforening: Kunstnerbyen, Håkon Engelsen

Haakon Engelsen (født 1933) er en norsk maler.

https://no.wikipedia.org/wiki/Leopoldo_Girelli

2023-02-04

Leopoldo Girelli

['Kategori:Ambassadører til ASEAN', 'Kategori:Ambassadører til India', 'Kategori:Ambassadører til Indonesia', 'Kategori:Ambassadører til Israel', 'Kategori:Ambassadører til Kypros', 'Kategori:Ambassadører til Malaysia', 'Kategori:Ambassadører til Nepal', 'Kategori:Ambassadører til Palestina', 'Kategori:Ambassadører til Singapore', 'Kategori:Ambassadører til Vietnam', 'Kategori:Ambassadører til Øst-Timor', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pavelige nuntier', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Leopoldo Girelli (født 13. mars 1953 i Predore i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk prelat som er titulærerkebiskop og pavelig diplomat.

Leopoldo Girelli (født 13. mars 1953 i Predore i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk prelat som er titulærerkebiskop og pavelig diplomat. == Liv og virke == === Prest === Leopoldo Girelli ble presteviet den 17. juni 1978 av biskop Giulio Oggioni for bispedømmet Bergamo. Etter studier ved det pavelige diplomatakademi (1984–1987) var Girelli postert ved ]]det apostoliske nuntiatur]] til Kamerun (1987–1991) og så New Zealand (1991–1993). Deretter var han ved avdelingen for alminnelige anliggender i Statssekreteriatet (1993–2001). Fra 2001 til 2006 var han ved nuntiaturet i USA. === Apostolisk nuntius til Indonesia og Øst-Timor, erkebiskop === Den 13. april 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til titulærerkebiskop av Capreae og til nuntius til Indonesia. Han ble bispeviet av kardinalstatssekretær Angelo Sodano den 17. juni samme år i seminarkirken i Bergamo; medkonsekrantene var kurieerkebiskop Robert Sarah og biskopen av Bergamo, Roberto Amadei. Den 10. oktober 2006 ble Leopoldo Girelli dessuten nuntius til Øst-Timor. === Nuntius til Singapore og delegat til Malaysia, Brunei, ASEAN og Vietnam === Den 13. januar 2011 Girelli nuntius til Singapore og delegat til Malaysia og Brunei og ikkeresiderende pavelig representant til Vietnam. Den 18. juni ble han dessuten nuntius til ASEAN. Han ble løst fra otnevnelsene til Øst-Timor, Malaysia og Brunei Darussalam den 16. januar 2013k. === Nuntius til Israel, delegat til Jerusalem og til Palestina, og til Kypros === Pave Frans utnevnte ham den 13. september 2017 ril apostolisk nuntius til Israel og til apostolisk delegat i Jerusalem og Palestina. To dager etter ble han også nuntius til Kypros. === Nuntius til India og til Nepal === Den 13. mars 2021 utnevnte pave Frans ham til nuntius til India og den 13. september samme år også til Nepal. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898 Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920 Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950 Kardinal Angelo Sodano (1927-) *1978 Erkebiskop Leopoldo Girelli (1953- ) *2006 == Referanser ==

Leopoldo Girelli (født 13. mars 1953 i Predore i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk prelat som er titulærerkebiskop og pavelig diplomat.

https://no.wikipedia.org/wiki/Giulio_Oggioni

2023-02-04

Giulio Oggioni

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Monza e Brianza', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Giulio Oggioni (født 15. juni 1916 i Villasanta i provinsen Monza e Brianza i Lombardia i Italia; død 26. februar 1993 i Bergamo var en italiensk katolsk biskop av Bergamo.

Giulio Oggioni (født 15. juni 1916 i Villasanta i provinsen Monza e Brianza i Lombardia i Italia; død 26. februar 1993 i Bergamo var en italiensk katolsk biskop av Bergamo. == Liv og virke == === Prest === Giulio Oggioni ble presteviet den 3. juni 1939 for bispedømmet Lodi. Fra oktober 1947 underviste han i filosofi ved presteseminaret for erkebispedømmet Milano i Venegono Inferiore. I 1970 ble han biskoppelig vikar for kleresiets utdannelse. === Biskop av Lodi === Pave Paul VI utnevnte ham den 28. september 1972 til biskop av Lodi. Bispevielsen mottok han de 4. november 1972 fra kardinal erkebiskop Giovanni Colombo av Milano; medkonsekratorer var Giuseppe Amici, erkebiskop av Modena, og Ferdinando Maggioni, hjelpebiskop i Alessandria. === Biskop av Bergamo === Den 20. mai 1977 ble han utnevnt av Paul VI til biskop av Bergamo. Han ble innført i embedet den 28. august samme år. Hans bispetid i Bergamo er preget av stor oppmerksomhet rundt familiespørsmål: I 1980 ble det opprettet et livsstøttesenter og et pastoralkontor for familien. Pastoralplanens særlige prosjekt for det året fikk tittelen «Evangelisering for en kristen familie». Året etter ble pastoralplanen være dedikert til «Comunione e comunità nella famiglia chiesa domestica».I april 1981 var biskop Oggioni vert for pave Johannes Paul IIsom kom på pastoralbesøktil Bergamo og til Sotto il Monte, fødestedet til pave Johannes XXIII. Den 21. november 1991 innvilget pave Johannes Paul II hans alderbetingede avskjedssøknad. Han døde i 1993 og ble begravet i krypten fra domkirken i Bergamo. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Pave Pius X (1835-1914) *1884 Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907 Pave Pius XII (1835-1958) *1917 Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937 Pave Paul VI (1897-1978) *1954 Kardinal Giovanni Umberto Colombo (1902-1992) *1960 Biskop Giulio Oggioni (1916-1997) *1972 == Referanser ==

Giulio Oggioni (født 15. juni 1916 i Villasanta i provinsen Monza e Brianza i Lombardia i Italia; død 26.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sotto_il_Monte_Giovanni_XXIII

2023-02-04

Sotto il Monte Giovanni XXIII

['Kategori:45°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Kommuner i provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Sotto il Monte Giovanni XXIII, tidligere Sotto il Monte, er en småby og kommune i provinsen Bergamo i Lombardia nord i Italia. Kommunen hadde 4497 innbyggere pr. 31. desember 2019. Den helligkårede pave Johannes XXIII ble født her den 25. november 1881.

Sotto il Monte Giovanni XXIII, tidligere Sotto il Monte, er en småby og kommune i provinsen Bergamo i Lombardia nord i Italia. Kommunen hadde 4497 innbyggere pr. 31. desember 2019. Den helligkårede pave Johannes XXIII ble født her den 25. november 1881. == Referanser == == Eksterne lenker == Comune di Sotto il Monte Giovanni XXIII

Sotto il Monte Giovanni XXIII, tidligere Sotto il Monte, er en småby og kommune i provinsen Bergamo i Lombardia nord i Italia.