Datasets:

Schibsted

/

schibsted-article-summaries

like 2

8JeRKx

vg

Girl in Red holder kun én konsert i Norge i år

Stor etterspørsel i USA har utløst et skred av ekstrakonserter med Girl In Red. Her hjemme spiller hun opp til dans i hovedstadens storstue. Marie Ulven Ringheim (25) – Girl In Red – har akkurat sluppet singelen «Too Much», og gir ut sitt andre album i april. I kjølvannet av dette skal hun turnere tungt internasjonalt – og det må konsertsteder av en viss størrelse til for å dekke etterspørselen. I Norge blir det Girl In Red-konsert i Oslo Spektrum 3. oktober. Den eneste i hjemlandet i år, ifølge plateselskapet Sony og konsertarrangør All Things Live. – Jeg har lyst til å gjøre noe ekstra for Oslo. Jeg må finne ut av noe sykt, sier hun til VG på telefon fra London, hvor hun har presentert sin nye plate for Sony-ansatte fra hele Europa. Før den tid skal hun på turné i USA og Canada, i april, mai og juni. Den ble lansert uken som gikk – til varm mottagelse. 17 konserter ble først annonsert. 12 er i skrivende stund utsolgt. Syv ekstrakonserter er satt opp. Konsertstedene varierer i kapasitet fra rundt 3000 til 10.000 tilskuere. Flere av dem ikoniske, som Radio City Music Hall i New York og Red Rocks Amphitheatre i Colorado. – Ja, det er dritkult, sier artisten. Hun sier at den store interessen er spesielt hyggelig fordi hun har ligget lavt med utgivelser de siste årene. – Jeg har liksom levd livet og laget ny musikk. Det har tatt litt tid. Man vil jo passe på at det man lager er bra, ikke bare noe skvip man dytter ut. I fjor sommer turnerte Girl In Red i USA med Taylor Swift, på åtte stadionkonserter med rundt en halv million tilskuere til sammen. Kanskje ikke det verste innsalget å booke nye konserter med? – Altså, jeg tror ikke det har hatt noen negativ innvirkning, ler hun. – Det er litt tidlig å si akkurat nå hva det har hatt å si, sånn kommersielt sett. Men jeg tviler ikke på at det blir brukt i en «pitch» her og der, så jeg satser på at det bare er bra. I Spektrum 3. oktober lover hun å spille «hele den nye platen og vel så det». Hun hinter videre om at konserten skal bli helt spesiell, på en måte hun egentlig hadde tenkt å gjøre på Øyafestivalen i 2022. – Jeg har egentlig hatt noen store planer ganske lenge. Men de må utvikles littegrann, skal sies. Scenedesignet for den kommende turneen er allerede grundig oppjustert, forteller hun – og lover at det blir «crowdsurfing» i Spektrum. – Ja, det er liksom ikke Girl In Red-konsert før du har surfet litt!

short

many

5B1A51

ap

Google Gemini Advanced slår ChatGPT Plus i norsk språk

Den nye chatboten Gemini Advanced er så god at Aftenpostens språkekspert vil ha hjelp av den til å forbedre sitt eget språk. – Det viktigste for meg og mine tekster er at den gjør klare forenklinger. Den kutter ut og rydder opp i tunge konstruksjoner og skjærer bort en del unødige ord. I det hele tatt forbedrer den språket. Det sier Aftenpostens språkekspert Eiolf Solvang. Han har testet den ferske chatboten Gemini Advanced fra Google. Helt siden ChatGPT Plus ble lansert for et drøyt år siden, har det vært enighet blant ekspertene om at den er best på det meste. Den er drevet av GPT-4, språkmodellen som til nå har vært regnet som best. Nå har Google lansert sin konkurrent Gemini Advanced. En rekke testere har funnet ut at nykommeren er omtrent på nivå med ChatGPT Plus, men ofte lik eller litt dårligere. På for eksempel logikk og programmering når Google ikke helt opp. Av syv Youtubere konkluderer ingen med at den er klart bedre. Men samtlige anbefaler folk å teste den siden Google lokker med de to første månedene gratis. Da Gemini Advanced ble lansert sist torsdag, skulle den bare være tilgjengelig på engelsk, ifølge Google. Fra første stund merket vi i Aftenposten at den ikke bare skriver norsk, men også skriver svært godt. Derfor satte vi opp vårt eget lille elitemesterskap i norsk språk for KI-modeller. – Ville helt klart valgt den Vi ba både ChatGPT Plus og Gemini Advanced om å lese gjennom tre ulike stiler fra videregående. To av dem hadde fått en sekser. En fikk en femmer. Evalueringene og stilene er lagt ut av Skrivesenteret ved NTNU. Chatbotene fikk beskjed om bare å forbedre språket, ikke endre innholdet. De kjørte fire fullstendige gjennomganger av hver stil. Aftenpostens språkekspert Eiolf Solvang har over 30 års erfaring som korrekturleser, redigerer og språkspaltist. Han brukte mange timer på å gjennomgå flere hundre retteforslag fra chatbotene. Solvang ble pensjonert i 2019, men er fortsatt medlem av avisens språkutvalg og får betalt for å forbedre språket i avisen. Eksperten fikk ikke på forhånd vite hvilken chatbot som sto bak hver tekst. Resultatet ble soleklart. På en karakterskala fra 1 til 6 får Gemini Advanced 4,75. ChatGPT Plus må nøye seg med 4,25. Langt flere forbedringer Mens ChatGPT Plus ikke engang klarte å gjøre to klare forbedringer for hver gang den gjorde en feilaktig rettelse, gjorde Gemini Advanced nesten fire forbedringer for hver gang den gjorde en feil. I tillegg markerte ChatGPT Plus seg ved å velge gammeldagse, stive løsninger oftere. Den gjorde også svært mange endringer, og ofte uten at resultatet ble klart bedre. – Selv om jeg har testet GPT-4 tidligere, ble jeg overrasket over hvor mye bedre Gemini Advanced er. Jeg ville helt klart valgt den. Og ja, jeg ville brukt dette verktøyet også på mitt eget språk, sier Solvang. Selv om anbefalingen er klar, mener han det er viktig at språkbrukere er klar over at også Gemini Advanced gjør feil. – Så lenge man vet at det som kommer, bare er forslag, er dette et nyttig verktøy. Men du må ha tid til å lese over og ta stilling til endringene. Derfor er ikke dette uten videre en snarvei til en bedre tekst, sier han. Under ser du et eksempel på hvordan Gemini Advanced retter. Stilen handler om Arnulf Øverland. Som du ser, klarer modellen å skille ut Øverlands gammeldagse språk og la det stå. Det moderne språket til eleven blir forbedret. ChatGPT Plus forstår ikke nok, og retter i Øverlands original. Den nye teksten fra modellen er i rødt. Det som foreslås strøket, ser du som overstrøket. Bør du ta dette i bruk for å forbedre ditt eget språk? Det spørs hva alternativet er. KI-ekspert og professor Ethan Mollick uttrykker det slik i en Linkedin-post: – Listen for å bygge noe nyttig med generativ KI bør ikke legges på «det må være perfekt». Isteden bør man ta en enkel test: «Hvor dyktig er det beste mennesket brukeren har tilgang på? Kan KI slå dette mennesket?». Det hører med til testen av Gemini Advanced at den slett ikke er best på alt. Google reklamerer med at chatboten kjenner nyhetsbildet. Men er den bedre enn ChatGPT Plus, som nå også sjekker nyhetene? Vi sjekket dem begge på ti forskjellige nyhetssøk fra den siste uken. Gemini Advanced fikk 13 poeng. ChatGPT Plus fikk 15 poeng, mens Perplexity.ai (basert på GPT-4, men spesiallaget for nyheter og research) fikk 16 av 20 mulige poeng. Foreløpig er denne kvaliteten forbeholdt dem som vil betale, men det varer neppe lenge. Sist torsdag offentliggjorde Google resultatene fra en helt ny gratismodell kalt Gemini 1.5. Ikke bare skal den ha omtrent samme ytelse som Advanced. Den kan også lese veldig mye lengre tekster fra brukeren. Lanseringstidspunktet er ukjent.

long

few

XbPz7g

ab

Navalnyjs fru: Putin mördade min man

Den ryske oppositionsledaren Aleksej Navalnyj dog förra veckan. Nu uttalar sig hans fru och lovar att fortsätta sin makes kamp. – För tre dagar sedan mördade Vladimir Putin min make, säger Julia Navalnaja i ett inspelat tal. Förra veckan meddelades att den ryske oppositionsledaren Aleksej Navalnyj hade dött i den straffkoloni där han suttit fängslad sedan i slutet av 2023. Ryssland hävdar att Navalnyj ska ha börjat må dåligt i samband med en promenad och kort därefter ska han ha tappat medvetandet och dött.  Samtidigt har Navalnyjs familj och vänner inte fått veta någonting om dödsorsaken.  På måndagen talade hans fru, Julia Navalnaja. – Jag är Julia Navalnaja och jag borde inte ha varit här och ha skrivit det här. Någon annan borde ha suttit här på min plats men den mannen dödades av Vladimir Putin, säger hon i ett videoklipp som har publicerats på sociala medier, rapporterar NBC News. Hon fortsatte: – Putin mördade mina barns pappa. Putin tog ifrån mig det allra viktigaste som jag hade.  Kommer tillkännages snart Navalnaja sa även att en del av henne har blivit dödad. Julia Navalnaja sa att de fortsatt inte har fått se kroppen och menar att myndigheterna dröjer med att meddela var kroppen är eftersom de inväntar på att spår av Putins novitjok ska lämna kroppen. Det var nervgiftet som användes när Aleksej Navalnyj förgiftades för några år sedan. Ryssland har förnekat inblandning i händelsen. Hon sa även att Navalnyjs rörelse, FBK, vet vad som har hänt och varför Putin dödade Aleksej samt att det kommer att tillkännages snart.  Vidare sa Julia Navalnaja att hon skulle fortsätta sprida sin mans ansträngningar  – Jag kommer att fortsätta med Aleksej Navalnyjs livsverk. Jag uppmanar er att stå med mig.  Navalnyjs talesperson har tidigare uttalat sig om dödsfallet och sagt att Navalnyjs kropp inte finns på bårhuset som de ryska myndigheterna har hävdat. Varken familj eller medarbetare har fått se hans kropp.  Fick inte komma in i bårhuset När Navalnyjs mamma och fyra av hans advokater anlände till bårhuset fick de inte gå in. ”En av advokaten knuffades bokstavligen ut. När de frågade om Aleksejs kropp var där fick de inget svar”, skrev Kira Jarmysj, talesperson för Navalnyj på X.  Till den ryska tidningen Novaja Gazeta har en myndighetskälla sagt att Navalnyjs kropp troligtvis kommer att föras till Moskva för obduktion.  Aleksej Navalnyj har varit känd som en av Vladimir Putins främsta kritiker. 2020 blev Navalnyj akut sjuk under en flygresa från Tomsk i Sibirien och efter att ha vårdats flera månader på ett sjukhus i Tyskland konstaterades det att han hade förgiftats av nervgiftet novitjok.  I januari 2021 återvände han till Ryssland där han greps. Sedan dess har han dömts flera gånger av det regimtrogna rättsväsendet. 

long

few

kE2v3Q

ap

Industrien har kassen full av penger foran lønnsoppgjøret

Aldri før på over et halvt århundre har eiernes andel av verdiskapingen i industrien vært større. Det gir ammunisjon når LO vedtar sine lønnskrav tirsdag. Fredag la SSB-sjef Geir Axelsen frem den første versjonen av tallmaterialet til vårens lønnsoppgjør. Det viser at eierne har gode dager. – Disse tallene viser at en stor andel av verdiskapingen i industrien har gått til driftsresultat i 2023. Det betyr at det har vært et godt år for industrien, sier han. Axelsen leder Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Tirsdag klokken 10 tar lønnsoppgjøret ett stort steg fremover. Da møtes LOs representantskap i Folkets Hus i Oslo for å vedta kravene. Ifølge TBU-rapporten er de industriansattes andel av verdiskapingen den laveste noensinne i en tallrekke tilbake til 1970. Lenger tilbake har ikke TBU tall. Ansatte og eiere deler Verdiskapingen i bedriftene blir delt i to: Når driftsresultatet og eiernes andel er høy, er de ansattes andel tilsvarende lav. Eller sagt på en annen måte: Dette er fordelingen mellom arbeid og kapital. Den svekkede kronen forklarere trolig svært mye av det økte overskuddet. Industriens inntekter i utenlandske penger blir vekslet om til flere kroner. Har sunket i fire år TBU -tallene viser at de ansattes andel av verdiskapingen har sunket fire år på rad siden 2019. TBU måler lønnskostnadenes andel. I fjor var den 71,6 prosent av verdiskapingen. Arbeidsgiveravgiften er for eksempel en viktig kostnad som medfører forskjell på lønnskostnad og lønn de ansatte får utbetalt. Svinger over tid Lønningene endrer seg stort sett i fast takt fra år til år. De stiger jevnt og trutt gjennom lønnsforhandlingene og tariffavtalene. Synker overskuddene mye, følger ikke lønningene etter på kort sikt. Det er overskuddene som tar støyten i kroner og øre når økonomien svinger. Men følgen av dette er at andelene for lønn og overskudd svinger mye med gode og dårlige tider i industrien. Men over tid har andelen en tendens til å ligge rundt et stabilt gjennomsnitt. Siden 1970 har lønnskostnadenes andel av verdiskapingen i gjennomsnitt vært 81 prosent. Har sakket akterut med 90.000 Det går an å gi et grovt og usikkert anslag på hva den lave lønnsandelen betyr i kroner: I fjor var det 220.000 lønnstagere i industrien. Fordelt likt på alle dreier dette seg om rundt 90.000 kroner pr. lønnstager. Til sammenligning: Gjennomnsnittlig lønn pr. årsverk i NHO-industrien var 728.000 kroner i fjor. I klartekst: Industriansatte lå 90.000 kroner bak sin historiske lønnsandel. Men 2023 er nå historie. Lønnsandelen skal ifølge den norske lønnsmodellen vende tilbake til det historiske gjennomsnittet, men det kan ta flere år. Det kan skje ved at lønnen stiger eller verdiskapingen i kroner synker eller begge deler. Axelsen lar seg ikke lokke til å spekulere i den lave lønnsandelens betydning for vårens lønnsoppgjør mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Bedre konkurranseevne Andre tall i TBU-rapporten illustrerer de gode tidene norsk industri. En figur viser timelønnskostnadene i industrien i Norge i forhold til det samme hos handelspartnere i EU og Storbritannia, regnet i felles valuta. I 2022 var kostnaden 33 prosent høyere i Norge. I fjor var forskjellen redusert til bare 18 prosent. Dette er den laveste forskjellen siden 2004. Den svekkede kronekursen står for det aller meste av denne forbedringen. TBU skiver at høyere timelønnskostnader i Norge «reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå».

short

few

Ll2vER

sa

Realistisk og god tv-serie om krigen i Ukraina

Tv-serien «Vi som ble igjen» handler om livet til dem som ikke flyktet fra Ukraina. Dramaserien består av seks episoder som byr på gripende bilder fra det krigsherjede landet. TV-SERIE: «Vi som ble igjen», ukrainsk dramaserie i 6 deler. Premiere på NRK onsdag 21. februar. Serieskaper: Anastasiia Lodkina. Det finnes nesten 6 millioner ukrainske krigsflyktninger i eksil. I tillegg er 3,7 millioner mennesker internt fordrevet i det krigsherjede landet. Denne tv-serien handler om dem som ikke reiste. «Vi som ble igjen» skildrer livet til folk som av forskjellige grunner ikke flyktet fra Ukraina, da den russiske invasjonen fant sted for to år siden 24. februar. Skildringen av vanlige folk – sånne som deg og meg – som plutselig befinner seg i krig, er ikke bare realistisk, den er god. Selv var jeg til stede i Ukraina i den første, kaotiske fasen av krigen som reporter for Aftenbladet. Russiske tropper rykket truende fram mot den ukrainske hovedstaden Kyiv. Jeg gikk til fots over grensen fra Polen sammen med kollega Finn E. Våga. Vi gikk i motsatt retning av en 17 kilometer lang kø av hutrende flyktninger i 15 minusgrader. Slik det var «Vi som ble igjen» får nakkehårene mine til å reise seg. Serien kaster meg tilbake til Ukraina, for det var jo akkurat slik det var. Det var akkurat så kaotisk og usikkert som det skildres her. Det var samtidig like behersket og overraskende rolig. Og så var det en voldsom motstandsvilje. En vilje som gjør at Ukraina fortsatt eksisterer, to år senere. Det var også et angrep på et middelklassesamfunn ikke ulikt vårt eget. Og så ligner han far i seriens første episode veldig på min gode kontakt i Ukraina som lot meg sove på sofaen i kjernefamiliens moderne leilighet, mens han tålmodig og med stoisk ro brukte et døgns tid på å få ektefelle og barn ut av landet. De havnet forresten i Norge. Flyalarmen gikk ustanselig. Vinduer ble teipet over i stjernemønster for å stå best mulig imot trykkbølger fra bombe- og raketteksplosjoner. Alle var skeptiske til fremmede som kunne være sabotører eller russiske spioner. Vi måtte alle overnatte der vi befant oss, idet portforbudet satte inn om kvelden, og hvis vi ikke hadde tilgang til bomberom sprang vi ned i kjelleren eller i verste fall inn på badet. Det var slik det var. Og det er slik det skildres i «Vi som ble igjen». Serien består av seks frittstående fortellinger. Den første handler om en moderne middelklassefamilie som prøver å komme seg av gårde fra Kyiv. De var ikke alene om det. Rundt 2 millioner av storbyens 4 millioner innbyggere kom seg unna i løpet av den første krigsuken. En god del av dem har vendt tilbake. Slik det er I andre episode møter vi de ansatte i Kyivs zoo. Dyrehagen som ligger et stykke utenfor byen ble okkupert i 34 dager av russiske tropper. To dyr døde, begge av hjertestans. Resten av dyrene greide de ansatte å redde gjennom heroisk innsats. Dette er en episode som skildrer samholdet blant mennesker som ristes sammen av dramatiske omstendigheter. Tredje episode forteller om dem som ble hjemløse. Om jakten på en tilværelse, og en mening med den. I fjerde episode møter vi det ukrainske popikonet som nekter å flykte. Som finner fram et glass russisk kaviar og sin fineste whisky mens den luksuriøse boligblokken tømmes for velstående naboer. Gjennom intervjuer i ukrainske medier ble han et symbol på motstandsviljen, og samtidig en av dem som bidro til å holde humøret og moralen oppe. Det er basert på sanne historier, dette tv-dramaet. Femte episode handler om å være mor som forsøker å få barn i sikkerhet uten å greie det. Men også om den skjeve kjernefamiliens utfordringer og de voldsomme problemene det ukrainske helsevesenet ble stilt overfor da krigen var et faktum. Det siste møter vi igjen i sjette og siste episode som handler om en tysk kirurg som setter seg i bilen i Berlin og kjører til Kyiv. «Vi som ble igjen» er et aktuelt og rørende drama om det verste som har skjedd i vårt eget nabolag siden andre verdenskrig. Krigen er ikke over, den raser snart på tredje året.

short

many

Moz9X0

ap

Julia Navalnaja: – Putin drepte mannen min

Julia Navalnaja sier hun vil fortsette på mannens arbeid. – Putin drepte mannen min. Jeg vil fortsette Aleksejs jobb, sier avdøde Aleksej Navalnyjs kone Julia Navalnaja. I uttalelser gjengitt av nyhetsbyrået Reuters uttaler Navalnaja at hun ønsker bygge et fritt Russland. – De drepte ham fordi de ikke kunne slå ham, sier hun videre. Hevder det ble brukt nervegift Navalnyj var den mest profilerte kritikeren av president Vladimir Putin i Russland. Russiske fengselsmyndigheter meldte fredag at Navalnyj hadde dødd plutselig i en straffekoloni i Jamal-Nenets, langt nord i det sentrale Russland. Der hadde han sittet 308 dager i isolat under ekstreme forhold. Navalnaja sier at russiske myndigheter gjemmer Navalnyjs lik. Hun påstår at de venter på at nervegiften Novitsjok skal forlate Navalnyjs kropp. Novitsjok er giftstoffet Navalnyj ble forgiftet med i 2020. Da endte han i koma på et sykehus i Berlin. – Jeg og Aleksejs støttespillere vet hvorfor de drepte ham, og vil komme med flere detaljer senere, sier hun ifølge Reuters. – Advokaten ble dyttet ut Moren til Aleksej Navalnyj og hans advokater slipper ikke inn i likhuset i byen Salekhard, skriver Navalnyjs talskvinne Kira Jarmysj på X/Twitter mandag. – En av advokatene ble bokstavelig talt dyttet ut, skriver Jarmysj. Hun legger til at ansatte i likhuset ikke ville svare på spørsmål om hvor Navalnyjs kropp er. Etterforskningskomiteen skal ha sagt til moren og advokatene at etterforskningen utvides, og at det er ukjent hvor lenge det vil pågå. Jarmysj skriver at de lyver for å hale ut tiden. – Motbydelige uttalelser Det har de siste dagene vært sterke reaksjoner på Aleksej Navalnyjs død. Særlig fra vestlige myndigheter og organisasjoner. Russiske myndigheter kaller reaksjonene uakseptable, men påstår at uttalelsene ikke vil skade president Vladimir Putin. – Vi anser det som fullstendig uakseptabelt å komme med slike, ja, for å være ærlig, motbydelige uttalelser, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til journalister mandag. – Disse uttalelsene kan selvfølgelig ikke forårsake noen skade på vårt statsoverhode, fortsatte han. Peskov sa videre at etterforskningen av Navalnyjs død pågår og blir utført i samsvar med russisk lov. På spørsmål om hvordan Putin reagerte på nyheten om dødsfallet, sa Peskov: – Jeg har ingenting å tilføye. Kan komme nye sanksjoner EUs 13. sanksjonspakke mot Russland kan komme til å bli vedtatt mandag. Det opplyser Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock til Reuters. Hun sier de også vil vurdere konsekvenser av Navalnyjs død når de vedtar nye sanksjoner.

short

few

Q7QwGq

vg

Danske Elvira Pitzner har forlatt Dubai: – En sinnssyk reise

Etter mer enn to måneders ufrivillig opphold i Dubai, har influencer Elvira Pitzner (26) reist hjem til Danmark. Det skriver danske Ekstra Bladet, som også melder at Pitzners venn Mortada Haddad (35) har returnert til Danmark. Pitzner og Haddad ble pågrepet og fengslet i Dubai i desember i fjor, etter at Pitzners ekskjæreste, iranskfødte Milad Saadati (36), hadde anmeldt henne for utroskap og tyveri. Nylig ble hun frikjent. «Takk for omsorgen og støtten», skriver Pitzner på InstaStory søndag. Hun inviterer også der sine følgere til å sende inn spørsmål. «Jeg er velsignet med et svært positivt syn på livet, og jeg er takknemlig for at jeg har å mye å være glad for», skriver 26-åringen. – Tøff lekse Hun presiserer at hun ikke vil se på seg selv som noe offer. «Men jeg ser på dette som en tøff lekse og et slag i ansiktet». I Dubai er utroskap forbudt med lov. Pitzner satt fengslet i tre dager før hun ble løslatt, men myndighetene tok fra henne passet og ila dermed forbud mot å forlate landet. «Det har vært en sinnssyk reise. Folk der ute vet bare en liten del av hva jeg har vært gjennom», skriver Pitzner nå. Om ekteskapspapirene Hun skriver at det gjennom hele rettsprosessen ble lagt til grunn at hun og Saadati var gift, men at retten 6. februar landet på at ekteskapet ikke har vært gyldig siden august i fjor. «Dette fjernet ethvert grunnlag for anklager om utroskap, og derfor ble saken opphevet og jeg frikjent.» 26-åringen hevder også at hun ikke visste det var ekteskapspapirer hun skrev under på sommeren 2021, men at hun trodde de arabiske dokumentet hun signerte på, var en nødvendig formalitet for å kunne reise til Iran. «Dessverre er man skyldig til det motsatte er bevist», skriver hun om den lange tiden det tok for myndighetene i Dubai «å finne frem til sannheten». Tøft psykisk Pitzner innrømmer at alt har tæret på psykisk. «Jeg skal ikke påstå at mitt mentale overskudd er på topp akkurat nå, men jeg prøver hver dag å se fremover.» Pitzner takker for støtten og uttrykker et ønske om at hennes erfaringer skal kunne være til nytte for andre. Søndag la Elviras søster Thalia Pitzner (30) ut video og bilde på Instagram, som viste at de to satt sammen og spiste. – Det var kjempeoppløftende endelig å se min herlige søster igjen, som jeg har savnet så veldig, sier Thalia til sine følgere. Lover å dele mer Pitzner har over 400.000 følgere på Instagram, og er sammen med søsteren og moren blant annet kjent fra serien «Diamantfamilien». Serien tar for seg livet til den velstående diamanthandler-slekten. 26-åringen har i tillegg en egen serie som heter «Bare Elvira». Når en følger spør om hva Pitzner synes er det best med å returnere til Danmark, svarer influenceren med å dele et bilde av seg og sin bestefar. Pitzner har vært åpen om hvor tungt det var å ikke kunne tilbringe julen med familien hjemme i Danmark: Pitzner var i flere uker borte fra Instagram, og når hun etter frifinnelsen nylig meldte seg på plattformen igjen, ble hun møtt med kritikk fra enkelte som mente hun er blitt for overfladisk. Hun forklarer nå at hun har fått et behov for å beskytte og skjerme seg selv mer. Hun forsikrer imidlertid at hun vil dele mer om hva som skjedde under rettsprosessen i Dubai når tiden er moden.

short

many

bgRQxv

vg

Hevder Newcastle er rasende på Manchester United

Newcastles sportsdirektør Dan Ashworth (52) er sterkt ønsket av Manchester United, men det blir ikke billig. Forrige uke sprakk nyheten om at rødtrøyene prøver å hente Ashworth til Old Trafford. Newcastle-sjefen skal søndag ha meddelt at han ønsker overgangen. The Times hevder at Newcastles ledelse skal være rasende på konkurrenten. Newcastle skal umiddelbart ha blokkert Ashworths tilgang til klubbens dataprogrammer og speiderrapporter. Mandag skriver Newcastle at Ashworth er satt under «hagepermisjon» og at klubben har startet prosessen med å finne en ny sportsdirektør. Ifølge The Times må Manchester United ut med 15 millioner pund for å kjøpe fri Ashworth fra hans kontrakt med Newcastle. Avisen beskriver summen som «et beløp uten sidestykke» for en sportsdirektør. The Times forklarer videre at klubbens sinne skal ha blitt forsterket fordi Manchester United har til gode å legge inn en offisiell forespørsel om å forhandle med Ashworth. I stedet skal 52-åringen ha kommet med beskjeden selv. The Athletic skriver også det ikke skal ha vært noen offisiell kommunikasjon mellom de to klubbene. Fotballnettstedet hevder Manchester United ser på Newcastles krav som urealistisk. Ettersom Ashworth er en del av klubbens langsiktige planer, skal de være villige til å være tålmodige i jakten på ham. Manchester United-helten Gary Neville – som i disse dager jobber som ekspert for Sky Sports – er positiv til gamleklubbens planer. – Det kan være at Manchester United ender opp med å betale ut kontrakten. For meg er det helt avgjørende at de får noen inn i den posisjonen før det neste overgangsvinduet, sier Neville – og legger til: – Hvis du betaler 10 millioner pund for Ashworth, kan det være at du slipper å sløse bort 100 millioner pund på dårlige kjøp. Ashworth har en bakgrunn fra det engelske fotballforbundet, samt klubber som Cambridge, West Bromwich og Brighton. Neville er svært imponert over det 52-åringen har utrettet. – Når Manchester United har ringt rundt til klubber i Europa, har de gnidd seg i hendene og tenkt: «Nå er det bingo». Ashworth vil ikke la det skje, han er veldig fleksibel og avmålt, mener Neville.

short

many

rlk56w

vg

Bayern München i krise: – Som en skrekkfilm

Men enn så lenge sitter manager Thomas Tuchel (50) trygt. – Han blir i jobben og får ikke sparken. Tuchel tenker heller ikke på å si opp, han vil kjempe videre, skriver Sky Sports-journalist Florian Plettenberg på X. Bayern München, som har vunnet 11 seriemesterskap på rad, har hatt en marerittuke: Men har Thomas Tuchel jobb til helgen - hjemme mot RB Leipzig? – Selvsagt, konstaterer Jan-Christian Dreesen. Men Bayern München-direktøren sier også dette: – Jeg tror ikke på store utsagn om treneren. Jeg vet hva folk vil høre, men disse støtteerklæringene kan forsvinne i løpet av en uke. Derfor sier jeg det på min måte. Det er ikke et tema vi vurderer for øyeblikket. Vi skal konsentrere oss om de neste par kampene, sier han til AFP. Se høydepunktene fra helgens kamp: Bayern München er nå åtte poeng bak Bayer Leverkusen i Bundesliga, de er ferdigspilt i cupen og er i trøbbel i Champions League. Med Thomas Tuchel ved roret kan klubben for første gang siden 2011/12-sesongen ende opp uten noe trofé. Bayern München-spiller Leon Goretzka beskriver tilstanden som en «skrekkfilm uten slutt». – Alt går i mot oss for tiden. Det føles merkelig, sier Goretzka. Mot Bochum på søndag var Bayern München uheldig. Thomas Tuchel noterte fire-fem store sjanser, men da Dayot Upamecano ble utvist for andre kamp på rad ble det ekstra vanskelig. – Det var litt «Murphys lov». Alt som kunne gå galt gikk galt, sier Thomas Tuchel til DAZN. Skjønt ikke alt var helsvart. – Innsatsen er avgjørende, og den var OK. Vi var ekstremt uheldige. Det er forskjellen fra kampen mot Lazio og til dels kampen mot Leverkusen, sier Tuchel. Seriemesterskapet har han ikke gitt opp. – Akkurat nå er det ikke realistisk, men sist sesong trodde vi på det hele veien og tok tittelen. Bayer Leverkusen, som ifølge Opta Analyst nå har 89 prosent sjanse til å ta sin første Bundesliga-tittel, møter dumpekandidat Mainz på fredag. Dermed kan Bayern München fort ligge 11 poeng bak før møtet med RB Leipzig lørdag. PS! Sist Bayern München tapte tre kamper på rad var i mai 2015.

short

many

zEvLrr

ap

Norske myndigheter trykker på den røde knappen: – Lett å gå på limpinnen

Norges hemmelige tjenester inviterer til en etterretnings-dugnad. Slik kan du bidra. De hemmelige tjenestene har trykket på den store røde knappen. I en rapport som beskriver trusselbildet mot Norge, ruver en stor mørk bjørn og en like skummel drage. Underforstått: Russerne OG kineserne er på vei. «Nå er det alvor», sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). PST-sjef Beate Gangås fulgte opp: «Vi må alle være årvåkne.» Og ikke minst: Pass deg hvis du bruker Linkedin, Whatsapp, Telegram, e-post og SMS. Så, ok. Før man sletter sitt sosiale digitale liv og flytter inn i kjelleren med ekstra vann og stormkjøkken, la oss høre nærmere med de samme kildene én gang til: 1. Er vanlige folk nå et mål for Kina og Russland? Ja. Det er nettopp dét som er den store forandringen fra i fjor: Enkeltpersoner, enkeltvirksomheter og privat næringsliv har fått større betydning for nasjonal sikkerhet enn tidligere. Det sier Gullik Gundersen, underdirektør ved Nasjonalt cybersikkerhetssenter i NSM. Men hvor «attraktiv» du er, handler om hvilken informasjon du har tilgang til. Eller hvilken informasjon du kan være en inngangsport til. Det sier Atle Tangen. Han er avsnittsleder for kontraetterretningsavdelingen i PST og forklarer mer konkret hva han mener med det: Oi, det gjelder jo ganske mange i Norge. Men hva er det de ser etter? 2. Hva er det de fremmede maktene er ute etter? – Det kan være lett å gå på limpinnen, sier Tangen, som minner om at det er lurt å forstå hva de fremmede maktene er ute etter. – Når det kommer til Russland, vet vi at de er ute etter informasjon fra særlig fire områder: – Men det trenger ikke å være slik at du har tilgang til store statshemmeligheter. Husk at de fremmede makters etterretning som regel er ute etter en liten puslespillbit, forklarer Tangen. Kjenner du målskiven på ryggen? Fortvil ikke. 3. Hva kan jeg gjøre? PST har råd til hvordan du kan beskytte deg og Norge. En slags etterretningsdugnad. om du vil. Her følger tre råd: 1. Kjenn dine verdier. Og da ikke hva nettbanken viser eller du som menneske, men hva du kan besitte av informasjon. Hvilken teknologi bruker virksomheten du jobber i? – Når verdenssituasjonen nå er mer alvorlig, stiller det større krav til enkeltpersoner og virksomheter til å ha reflektert rundt sine egne verder. 2. Vær årvåken. Ser du en bil som står rart parkert? En person som stiller deg et underlig spørsmål på gaten? En mistenkelig e-post? – Du må følge med på det som skjer rundt deg, med den kunnskapen om at det er stater som ikke vil oss vel, sier PST. 3. Meld ifra. For hvis du ser denne rare bilen eller har dette rare møtet: Varsle ditt lokale politi eller PST. – Hvis du er i tvil, er du egentlig ikke i tvil. Bare meld ifra, det er vi utrolig takknemlige for. Kall det gjerne en dugnad, sier Tangen. 4. Så må jeg slette Facebook og Instagram da? Nei, det trenger du ikke, ifølge de hemmelige tjenestene. Men: – Det siste året har vi sett eksempler på smigrende, og overbevisende, jobbtilbud via Linkedin, som egentlig er fordekte operasjoner, sier Gulliksen i NSM. Jobbtilbudet var egentlig en måte å få personen til å laste ned skjult programvare som kunne ødelegge systemene på vedkommendes jobb. NSM kommer også med følgende råd: 5. Og hva med passordene mine? Har du et passord som du bruker flere steder? Eller kanskje du har passordene lagret i et notat på mobilen din? Da har NSM dårligere nyheter. – Passord eller sensitive opplysninger bør ikke lagres ukryptert på ulike enheter, som for eksempel i et notat. Privat kan du lage en passordliste med penn og papir, men beskytt dokumentet som et verdipapir, oppfordrer Gundersen.

long

few

2BEonl

vg

Petter Northug dropper NM på Beitostølen

Skihelten holder fast ved målet om å prestere i Vasaloppet. – Ingen NM, sier Pål Trøan Aune, manager for Northugs langløpslag «Team Janteloppet», til VG. – Nå skal Petter få mengder med trening i høyden og trene mer spesifikt mot Vasaloppet. Det er veldig smart å få fylt på med litt trening nå etter en intensiv periode. Etter at 38 år gamle Northug dro frem gamle kunstner og sjokkerte Ski-Norge med 2. plass på 20 km klassisk i Norgescupen på Nes 4. februar, har spekulasjonene gått om veien videre. Ski-fansen har drømt om et sensasjonelt comeback til VM i Trondheim neste vinter. Landslagssjef Eirik Myhr Nossum lanserte 30 km på Skandinavisk Cup i Hommelvik som en mulighet for å kvalifisere seg til femmila i Holmenkollen 10. mars. NM på Beitostølen denne uken var en annen mulighet til å vise seg fram i tradisjonell langrenn. «Kanskje» sa Northug selv etter løpet på Nes. Lillebror Even Northug var uheldig i Minneapolis: Men Northug holder 90 km lange Vasaloppet 3. mars som sitt mål, og kommer trolig ikke til å konkurrere før det. – Vi har lagt en plan han føler er riktig. Vasaloppet har vært målet hele veien. Denne sesongen er langløp fokuset, så får vi ta en fot i bakken til våren, sier Aune. Den siste tiden har Northug jobbet som TV 2-ekspert under VM i skiskyting.

short

many

mQOrM0

ap

Ofotbanen fortsatt stengt etter avsporing i desember

I desember sporet et malmtog av på vei fra Kiruna til Narvik. To måneder etter er strekningen, som er militærstrategisk viktig, fortsatt stengt. «Malmbanen», jernbanelinjen som går mellom Luleå i Sverige og Narvik i Nordland, og som på norsk side kalles Ofotbanen, har nå vært stengt i to måneder. Trafikverket melder i dag at strekningen vil åpnes igjen 20. februar. Jernbanen brukes blant annet for å frakte jernmalm fra gruver i Sverige til Narvik, der den skippes videre ut i Europa. Normalt går ti tog fullastet med jernmalm daglig fra Sverige til Norge på strekningen. Sporet av 17. desember i fjor sporet ett av disse togene av noen kilometer før det skulle krysse grensen til Norge. En strekning på 15 kilometer fikk store skader. Det svenske Trafikverket sa først at strekningen ville kunne tas i bruk igjen senere i desember. Åpningen ble så utsatt til begynnelsen av januar. I dag er strekningen fortsatt stengt. Det fører til store tap for selskapene som frakter varer via jernbanen. – Det er svært bekymringsfullt, og det vil ha store konsekvenser for oss hvis det drar ut for lenge, sier Linda Bjurholdt, logistikksjef i det statseide svenske gruveselskapet LKAB, til The Barents Observer. Hun sier til avisen at de hittil har hatt et inntektstap på rundt 100 millioner svenske kroner daglig som følge av stengingen. I tillegg til jernmalm, fraktes det omtrent 250.000 tonn sjømat via strekningen hvert år, ifølge High North News. Også en stor del av forbruksvarene som brukes i Nord-Norge, fraktes her. Viktig infrastruktur for Nato Den stengte strekningen får imidlertid ikke bare økonomiske konsekvenser. Malmbanen har også høy strategisk og sikkerhetspolitisk betydning. Malmbanen er én av to jernbanestrekninger som pekes ut som viktig strategisk infrastruktur for å flytte militært materiell fra havner i Norge, til Sverige og Finland, skriver The Barents Observer. I mars blir dette spesielt aktuelt. Da holdes militærøvelsen Nordic Response 2024. 20 000 soldater fra 14 land samles i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland for å trene forsvar på tvers av grensene, samt å flytte militært materiell mellom de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Utvidelse Det har lenge pågått en diskusjon både på norsk og svensk side om hvorvidt Ofotbanen og Malmbanen bør utvides med et nytt spor. Ifølge en studie fra Universitetet i Tromsø fra 2022, mener næringslivet at en slik utvidelse er nødvendig. Bane Nor og Trafikverket signaliserer imidlertid at det ikke er behov med dagens trafikk. I januar bevilget EU rundt 90 millioner kroner til opprustning av Malmbanen, for å øke den militære mobiliteten.

short

few

jlokJw

ab

Inflationen stiger mer än väntat

Hack i kurvan. Så beskrivs den stigande inflationen – som kommer in högre än väntat. – Det är en tillfällig hicka, säger vardagsekonomen Magnus Hjelmér. Januari-inflationen ligger på 5,4 procent, enligt KPI. I december låg inflaitonen enligt samma mått på 4,4 procent. – Boendekostnaderna ökade i januari och fortsätter att vara det största bidraget till inflationstakten enligt KPI, säger Mikael Nordin, prisstatistiker på SCB. KPIF, som Riksbanken vill ha ner till 2 procent, ligger nu på 3,3 procent. Även det är en uppgång från 2,3 procent månaden före. Detta var mer än analytiker trodde på. Enligt prognosen skulle inflationen stiga till 5 procent enligt KPI. Ekonomen inte orolig Magnus Hjelmér, vardagsekonom på Ica-banken, är inte förvånad över de stigande siffrorna. Han tar det dock med ro och beskriver uppgången som en tillfällig hicka. – Hade siffran kommit in mycket högre hade man blivit mycket mer vaksam och kanske hade trott att Riksbanken inte skulle sänka så tidigt som de har sagt, säger han i Aftonbladets sändning. Frida Bratt, sparekonom på Nordnet, håller med. – Det här kan tyckas vara en kalldusch, och det är förstås inte positivt att inflationen inte bara stiger utan gör det mer än väntat, men tittar vi närmare på siffrorna är det som att vrida på värmereglaget. ”Riksbanken kan se mellan fingrarna” Precis som SCB har gått ut med är det boendekostnaderna som bidrar mest till höjningen, bland annat genom stigande bostadsrättsavgifter och högre hyror. Bratt poängterar att det dock inte är något som rör Riksbanken ryggen. – Det här är ju prisökningar som i grund och botten härrör från Riksbankens egna räntehöjningar. Därför tror jag att Riksbanken kan komma att se mellan fingrarna på just den här ökningen. Den är mer ett gupp, en liten avstickare, på en väg som i övrigt ändå går åt rätt håll. Stalltipset bland ekonomer har varit att Riksbanken börjar en lång rad räntesänkningar från och med det här halvåret. Men de som trodde på en sänkning redan vid nästa penningpolitiska möte får nog tänka om, menar Frida Bratt. – En sänkning från Riksbanken redan i mars känns dock utesluten. Jag gissar att man sänker en första gång i början av sommaren. ”Bankerna höjer snabbare än de sänker” Felicia Schön, privatekonom på Avanza, tror en sänkt ränta styrränta senast i maj. Men räkna inte med att bankerna sänker din boränta lika snabbt, varnar hon för. – När styrräntan sänks kommer vi även se sänkta bolåneräntor – frågan är bara hur snabba bankerna är på att sänka och hur mycket de sänker. Generellt kan man konstatera att bankerna är betydligt snabbare på att höja räntorna än att sänka dem. – Mitt medskick är att våga sätta press på bankerna och kräva lägre räntor när styrräntan väl kommer ner. Man ska inte glömma att det är otroligt hård konkurrens om bolånekunder och bankerna är väldigt måna om att inte förlora bolånekunder, säger Felicia Schön.

long

few

2BE814

vg

Østberg nekter å gi opp: – Vi vet hva hun er god for

Ingvild Flugstad Østberg (33) har hatt en ny marerittsesong. Likevel har hun et stort mål neste år: VM i Trondheim. For første gang ser det ut til at det går en hel sesong uten at 33-åringen går ett eneste skirenn. I over fire år har Østberg slitt med å få helseattesten godkjent. Landslagslege Ove Feragen forteller til VG at Østberg fortsatt ikke har godkjent helseattest når en måned gjenstår av verdenscupsesongen. VM i Granåsen i Trondheim starter med sprint 27. februar neste år. – Kjenner jeg Ingvild rett, så har hun et stort mål om VM på hjemmebane som alle andre. Hennes fordel er at når hun er frisk og rask så holder hun et veldig høyt nivå. Vi vet hva hun er god for på sitt beste, sier Svarstad til VG. Og damelandslaget kan trenge distanseløpere i form til VM på hjemmebane. Denne sesongen er det bare Heidi Weng som har vært på pallen av de norske løperne på distanserenn. – Jeg håper og tror at Ingvild har motivasjon satse frem mot VM på hjemmebane, sier Svarstad til VG. Østberg har tidligere snakket om at det har vært mange tunge stunder de siste årene. I mai 2022 fortalte hun til VG at det rett og slett var helt jævlig da hun fikk beskjed om at OL-drømmen i Beijing røk på grunn av konkurransenekt. – Det var brutalt, sa Østberg til VG da. 33-åringen fra Gjøvik har gått 19 VM-løp siden 2009, og tatt syv VM-medaljer, to av dem individuelle. I tillegg har Østberg syv OL-løp og tre OL-medaljer. – Vi ønsker å stille et sterkest mulig lag til VM i Trondheim, og for eksempel Ingvild har vist at hun er god nok for OL- og VM-tropper når hun er i form. Vi er glad for at Ingvild løfter blikket. Vi heier på Ingvild, sier Svarstad.

long

few

kE2daj

vg

Eksperter: Kan bli dragkamp om kroppen

Russland blir trolig «tvunget» til å gi fra seg Aleksej Navalnyj (47), mener ekspert. Han tror familien må kjempe for liket. – Russland har en historie med ikke å utlevere likene av folk de kaller terrorister, sier Aage Borchgrevink, forfatter og ansatt i Helsingforskomitéen, til VG. Fredag meldte russiske myndigheter at den verdenskjente opprørslederen Aleksej Navalnyj (47) var død. Først dagen etter ble dødsfallet bekreftet av Navalnyjs team, som samtidig krevde at kroppen ble utlevert til familien umiddelbart. Det har ikke skjedd: Mandag morgen sto Navalnyjs mor og hennes advokater utenfor likhuset der den avdøde kritikeren angivelig befinner seg, og ble nektet tilgang. – En av advokatene ble bokstavelig talt dyttet ut, skriver Navalnyjs talsperson Kira Yarmysh på X. Hun legger til at personalet ikke ville svare på spørsmål om hvor Navalnyjs kropp er. Frem til søndag var det fremdeles uklart hvor liket av den 47 år gamle regimekritikeren befant seg. Deretter skrev den russiske eksilavisen Novaja Gazeta at kroppen er funnet på et likhus i Salekhard, en by i samme område som straffekolonien Navalnyj satt fengslet i. Liket er ikke obdusert, ifølge avisen Novaja Gazeta. En anonym kilde som blir sitert i saken, sier at kroppen har blåmerker og skrammer. Allerede fredag hevdet en russiskvennlig TV-kanal at Navalnyj døde av blodpropp. Navalnyjs tidligere lege gikk raskt ut og sa at det er umulig å stille denne diagnosen så kort tid etter dødsfallet. Yarmysh skriver på X mandag at dødsårsaken fremdeles ikke er fastslått og at etterforskningen utvides. Russiske myndigheter kan også, med loven i hånd, holde på kroppen i inntil 30 dager så lenge dette er begrunnet i hensynet til etterforskningen, ifølge menneskerettighetsgruppen OVD-info. Det finnes også et annet scenario: At familien aldri får kroppen. – Det er så veldig mange usikkerhetsmomenter i denne saken, sier NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski til VG. – Navalnyjs krets og familie mener han ble tatt av dage. Da trenger de liket for å få bevis.  – Samtidig er det en slags tradisjon at Russland bruker nokså avanserte virkemidler for å bli kvitt sine motstandere. Når familien allerede har fått beskjed om at det vil ta en uke å få liket, kan det være noe russiske myndigheter gjør for å skjule spor, sier han.  Både Jakub M. Godzimirski og Aage Borchgrevink viser til at Russland aldri utleverte liket av den verdenskjente tsjetsjenske opprørslederen Aslan Maskhadov da han ble drept av russiske styrker i 2005.  – Hva hensikten med denne praksisen har vært, kan man lure på, sier Borchgrevink, som har skrevet boken «Krigsherren i Kreml».  – Det har ikke alltid vært gjort for å skjule bevis, det har snarere vært en del av et ydmykelsesaspekt. Det er krenkingen av familien som er poenget. Og for å vise hvor mektige de er. Russiske myndigheter har betegnet Navalnyj som en «utenlandsk agent» med en «ekstremistisk» organisasjon. Borchgrevink er usikker på om familien noen gang vil få Navalnyjs kropp.  – Sånn som Putin holder på nå, så tror jeg det er mye som er mulig i Russland, dessverre. Også dette, selv om det selvsagt vil være veldig risikabelt, sier han.  I mars er det presidentvalg i Russland. Søndag meldte OVD-info at mer enn 12.000 personer har skrevet under på en appell til etterforskningskomiteen med krav om at familien får utlevert Navalnyj.  – Navalnyj var en mann som kunne få millioner av folk til å ta til gatene. Russerne må gjøre martyr av Navalnyj, og da vil det være dumt av Kreml å hjelpe til, sier Borchgrevink.  NUPI-forsker Godzimirski tror russiske myndigheter blir «tvunget» til å levere liket, men er spent på hvilke betingelser Navalnyjs familie eventuelt må gå med på.  – Jeg tror de kommer til å utlevere kroppen, men at de vil skape problemer for familien underveis, sier han.  – For eksempel ved å tvinge dem til å skrive under på at de ikke skal arrangere en stor, offentlig begravelse. Kroppen er viktig i russisk og ortodoks tradisjon. Jeg tror russiske myndigheter vil komme med et forslag familien ikke kan si nei til.  Jo lengre tid som går, jo vanskeligere blir det å få til en uavhengig obduksjon som fastslår den reelle dødsårsaken, påpeker Godzimirski.  – Til syvende og sist er det regimets ansvar at Navalnyj er død: Enten har de tatt ham av dage, men man kan heller ikke utelukke at helsen hans sa stopp. Den ble i stor grad påvirket og forverret som følge av måten han ble behandlet på, sier Godzimirski.  Den russiske opposisjonslederen har kritisert Putin åpent i årevis. I 2020 ble han forgiftet med den svært dødelige nervegiften Novitsjok. Siden 2021 har Navalnyj vært fengslet i straffekoloni – dømt for en rekke lovbrudd som hans støttespillere mener er politisk motivert. Siden han ble fengslet har han tilbrakt mer enn 300 dager i isolasjonscelle. – Han fikk røff behandling, sier Godzimirski. 

long

many

APjL9x

ab

SD-toppen vill locka nya väljare i Stockholm: ”Hatar inte vindkraft”

Efter år av bråk och skandaler gör Sverigedemokraterna nu en ny offensiv i Stockholm. För att locka nya väljare måste synen på partiet breddas, anser toppnamnet Linnéa Vinge som har en annorlunda inställning till vindkraft, elbilar och Bromma flygplats än partikollegorna ute i landet. – Jag tycker att det är synd att ha en flygplats på så attraktiv mark. I val efter val har Sverigedemokraterna lockat fler väljare. Men väljarna i Stockholm har än så länge inte imponerats av SD. Mellan 2018 och 2022 stod partiet stilla på 8 procent i huvudstaden. – Vi är ju ganska svaga här, så för att vi ska kunna växa på riksplanet behöver vi växa i Stockholm också, säger Linnéa Vinge, vice gruppledare för SD i Stockholms stad. Linnéa Vinge är gift med Henrik Vinge som är medlem i Jimmie Åkessons innersta krets och var en av förhandlarna för SD när Tidöavtalet ingicks. Efter mandatperioder med politiska skandaler, öppna bråk och vildar har partiet nu gjort ett arbete för att städa upp internt i storstaden. Personer har behövt lämna och politiken har omformats under ett nytt ledarskap med Gabriel Kroon som gruppledare. – Vi har gått igenom alla politiska frågor, vi har skrivit om vår budget för att säkerställa att den håller om vi skulle få chansen att vara med och styra Stockholm, säger Linnéa Vinge. Tidöavtalet är en förebild Målet för SD i Stockholm är att ingå i ett styre till nästa mandatperiod. Partiet är öppet för att samarbeta med alla andra partierna i staden, men med tanke på att M, KD och L har ett nära samarbete med SD på riksnivå, tror Linnéa Vinge att en liknande lösning kan formas även i staden. Detta trots att Jan Jönsson, en av de mest högljudda interna kritikerna till L:s samarbete med SD, sitter som oppositionsborgarråd för L i staden. – Vi ligger lite efter i Stockholm. Vi ligger en, kanske till och med två, mandatperioder efter jämfört med riksplanet. Så jag tror att det bara är en tidsfråga. Till stor del har det handlat om att man inte riktigt har tagit oss på allvar. – När de är redo så står vår dörr öppen. ”Har varit dåligt för oss i Stockholm” SD i Stockholm har fokuserat på lokalt viktiga frågor såsom förtätning när nya byggplaner presenteras eller Medeltidsmuseums framtid. Men partiet lyfter också frågor som känns igen på riksnivå såsom gängkriminaliteten och pengar till studieförbundet Ibn Rushd. Linnéa Vinge ser dock möjligheter i att hitta nya väljare genom att försöka bredda bilden av partiet, bland annat i frågan om vindkraft. – Jag tror att det finns en uppfattning om att vindkraft är en vänsteridé och att Sverigedemokraterna hatar den. Det tror jag har varit dåligt för oss i Stockholm. Jag hatar inte vindkraft. Är du beredd att försöka ändra den bilden? – Ja, men det står också i Tidöavtalet att vindkraft är en naturlig del av energimixen. Så jag tycker i någon mån att politiken redan finns där. – Men debatten har varit väldigt entydig. Antingen är man för kärnkraft eller så är man för vindkraft. Jag tycker att det kanske finns ett behov av att lyfta fram att man kan vara för både och. Kör elbil Ett av Sverigedemokraternas stora vallöften var att sänka priserna på bensin och diesel. Partiet har också varit emot EU-mål om att förbjuda förbränningsmotorer. Privat kör Linnéa Vinge dock elbil, ett val som kan uppfattas som något förvånande. – Det finns en bild av att SD:are gillar diesel. Varför tror du att det är så? – Det är väl mycket den här landsbygdsprofilen. Jag tror inte elbil passar lika bra på landsbygden som det gör i städerna. Rent krasst så är ju elbilar framtiden. Volvo ska väl vara fossilfria till 2030, så det är klart att vi rör oss i den riktningen. Sen tycker jag att det är fel att tvinga folk från politiskt håll, men det passar mig väldigt bra. Jag gillar elbilar. En lång stridsfråga i Stockholm har varit Bromma flygplats vara eller icke vara. Tidigare i veckan meddelade det rödgröna styret att stadens avtal med flygplatsen sägs upp och kravet är att marken ska vara sanerad senast 2038. Öppen för stängning av Bromma Planen är att flygplatsen ska ersättas med tiotusentals bostäder. Miljöpartiet har länge försökt stänga flygplatsen, men borgarna har konsekvent sagt nej. I Tidöavtalet kom SD också överens med övriga partier om att Bromma flygplats ska vara kvar. Linnéa Vinge bor själv i Bromma, men inte så pass nära att hon skulle påverkas av en nedläggning, säger hon. Partiet har i dagsläget inga konkreta förslag om att lägga ner flygplatsen, men hon är inte övertygad om att den måste finnas kvar. – Jag tycker att det är synd att ha en flygplats på så attraktiv mark. Men den finns där i dag, det är en faktor. Jag vill inte riktigt säga varken ja eller nej, men jag känner inte så starkt kring att den ska vara kvar. Gå med i vår opinionspanel Vill du vara med och svara på Demoskops undersökningar där vi tar reda på vad svenska folket tycker om exempelvis samhällsfrågor och politik? Resultat presenteras bland annat i Aftonbladet. Det är frivilligt att svara, du är anonym och kan gå ur när du vill. Klicka på länken för att anmäla dig.

long

few

ve0wJm

randaberg24

Ønsker forbedret innkjøp - justerer budsjettet

MØTER: Denne uka er det politiske møter i kommunen med flere saker på programmet. Når formannskapet samles torsdag morgen er én av sakene den som dreier seg om forbedret innkjøp i kommunens avdelinger. Kommunestyret vedtok i sak om Handlings- og økonomiplan 2024–2027 (64/23) å justere ned virksomhetenes budsjett for kjøp av varer og tjenester med bakgrunn i forbedret innkjøp. Fordelingen ut til virksomhetsområdene foreslås beregnet basert på andelen av kjøp av varer og tjenester på KOSTRA-artene 11 og 12 fra regnskapsåret 2023. Tiltaket var i utgangspunktet budsjettert på området «Felles» med 1,25 millioner kroner. Området «Felles» står igjen med 165 000 etter justeringen. Under kan du se fordelingen som foreslås utført. Saken blir endelig avgjort i kommunestyret 7. mars og innstillingen fra kommunedirektøren bli da at kommunestyret justerer utgiftsbudsjettet for kjøp av varer og tjenester for virksomhetsområdene med beløpene som i tabellen.

short

few

zEamnv

vg

Studie: Fastlegene endret metode - pasientene gikk ned i vekt

Fastleger kan hjelpe pasienter med varig vektnedgang på 5–10 prosent uten bruk av slankemedisiner, viser en norsk studie. Spesielt én ting er viktig for å lykkes. Her er dietten som ble fulgt. Størstedelen av den voksne befolkningen i Norge har overvekt eller fedme, ifølge Folkehelserapporten fra FHI. Verdens helseorganisasjon (WHO) har kategorisert fedme som en verdensomspennende epidemi. Ifølge Helsedirektoratet kan fedme, som betyr en BMI på 30 eller høyere, øke risikoen for en rekke alvorlige sykdommer, som blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk, flere kreftformer og psykiske lidelser. De fleste med overvekt og fedme kommer i kontakt med fastlegen først. Morten Dag Nilsen har jobbet som fastlege i Moss i 33 år, og har erfart at det er vanskelig for mange å endre livsstil og gå ned i vekt. Det kan også være et sårbart tema å ta opp. – Mange fastleger er redde for å støte noen, og for at pasienten skal bli lei seg. Samtidig er det undersøkelser som viser at mange ønsker at legen skal ta opp temaet med dem. Muntlige råd ga ikke effekt Han mener det også i helsevesenet er en del som har en negativ holdning til mennesker med overvekt og fedme. – Ikke bare vil en slik innstilling hindre pasientene i å få hjelp, det kan også forverre deres helsetilstand både fysisk og psykisk, og føre til vektøkning. Jeg tenker derfor det er avgjørende at man først tar et oppgjør med slike fordommer dersom man skal kunne hjelpe mennesker med overvekt og fedme. Nilsen ga gjennom mange år muntlige råd om å gå ned i vekt, som å spise ofte og lite, og mye frukt og grønt, men det skjedde lite med vekten til pasientene. Etter hvert forsøkte han å gå mer konkret til verks, og skrev ut kostholdsprogrammer som pasientene skulle følge, mens han selv fulgte opp med konkrete råd over tid. Det var mer forpliktende og viste seg å fungere mye bedre. Han ble nysgjerrig på om dette kunne være en effektiv metode for flere, og tok kontakt med Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. De var positive til at han ønsket å gjennomføre en studie på fastleger og pasienter med overvekt og fedme. Etter å ha gjennomført en pilotstudie, gikk de videre med en større studie. Nilsen leste også en rekke tidligere studier om overvekt og fedme og ulike former for behandling. Han har også undervist sisteårsstudenter på legestudiet om temaet, og er veileder for leger i spesialisering hos Statsforvalteren i Østfold. Raskt ned i starten 23 fastleger og 210 pasienter fra Moss takket ja til å delta i prosjektet. Pasientene måtte ha en BMI over 30, eller over 25 om man hadde et vektrelatert helseproblem i tillegg. De var mellom 18 og 70 år. Leger og pasienter ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen med leger fulgte sin vanlige tilnærming til pasientene, mens den andre fulgte opp et program for kosthold og fysisk aktivitet for sine pasienter, som Nilsen hadde utarbeidet. Pasientene i intervensjonsgruppen fulgte én type diett de første fire ukene, før de gikk over til en litt annen diett de neste elleve månedene. – Min tanke var at de skulle få til en rask vektnedgang i starten. Det er da de er mest motiverte, og forskning viser også at en rask vektnedgang i begynnelsen også kan gi best varig effekt. En ny norsk studie som foreløpig er upublisert, peker i samme retning. Studien er utført av Sykehuset i Vestfold, i samarbeid med Roede. Hovedfunnet her er at deltagerne som gikk raskt ned i starten av programmet, hadde et større vekttap etter ett år enn deltagere som gikk mer gradvis ned i vekt. Mye proteiner De fire første ukene skulle deltagerne i studien i Moss ikke spise poteter, brød, ris, pasta, søtsaker, frukt, melkeprodukter, kornprodukter, nøtter eller drikke alkohol. I stedet ble de anbefalt å spise fisk, kjøtt, egg, skalldyr, grønnsaker, salat og belgfrukter. Her er diettene fra studien Diettene er utarbeidet av fastlege Morten Dag Nilsen. Diett 1: De fire første ukene Du skal ikke spise: Poteter, brød, ris, pasta, søtsaker, frukt, melkeprodukter, kornprodukter, nøtter eller drikke alkohol på 4 uker. Du kan spise: Fisk, kjøtt, egg, skalldyr, grønnsaker og salat (så mye du orker). Alternativ til fisk og kjøtt kan være belgfrukter som kikerter, bønner eller linser. Minst 4 måltider per dag. Det enkleste er å lage mye salat med for eksempel tunfisk og egg eller kylling, la den stå i kjøleskapet og hente ut porsjoner. Til middag kan du spise fisk eller kjøtt og grønnsaker. Frokost kan bestå av 1–2 egg, skinke og tomater, eller du kan spise salat (se ovenfor). Du kan drikke vann, te eller kaffe. Bruk gjerne olje til matlagingen og i salaten. Aktivitet: Gå eller sykle 20–30 minutter per dag. Kan deles opp i flere bolker. Diett 2: De neste 11 månedene Frokost: Havregryn eller havregrøt med skummet melk eller vann med noen få nøtter og bær, eller 2 knekkebrød eller 1 grovbrødskive (2 grovbrødskiver for menn) med magert kjøttpålegg, fisk eller mager ost. Ha gjerne salat, tomat og /eller agurk på skivene. Mellommåltid: 3–4 spiseskjeer med Kesam (mager) eller cottage cheese og 1 eple/pære/appelsin eller noen druer og noen nøtter. Alternativ kan være 2–3 magre osteskiver (bare ost) med noen druer og nøtter Lunsj: Salat med for eksempel tunfisk og egg eller kylling. Ikke brød. Alternativer kan være suppe med 1–2 knekkebrød eller varm lunsj, f.eks. omelett med grønnsaker. Middag: Kjøtt eller fisk og grønnsaker eller salat og en potet eller litt ris/pasta Alternativ til fisk og kjøtt kan være belgfrukter som kikerter, bønner eller linser. Kveldsmåltid: 2 knekkebrød eller 1 grovbrødskive med magert kjøttpålegg, fisk eller mager ost. Ha gjerne salat, tomat og /eller agurk på skivene. Bruk olje til matlaging og i salaten. Drikke: Vann, te eller kaffe Aktivitet: Gå eller sykle 30–40 minutter per dag. Kan deles opp i flere bolker. Kilde: Fastlege Morten Dag Nilsen – Dette kostholdet inneholder mye proteiner, som gir metthetsfølelse, og som også kan redusere tap av muskelmasse, og det inneholder lite karbohydrater og fett. Flere av pasientene gikk ned åtte til ti kilo de første fire ukene, noe som deltagerne syntes var veldig motiverende. Dietten de fulgte på lengre sikt, er tilsvarende kostrådene som gis av Helsedirektoratet, som innebærer mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Telling av kalorier og veiing av maten var ikke en del av opplegget, for å gjøre det så enkelt som mulig. Pasientene var hos fastlegen fem til seks ganger det første året, for veiing og måling og støttende samtaler og rådgivning. Det andre året var de hos fastlegen sjeldnere, og kun til observasjon for å følge med på vekten. Gode resultater Nilsen peker på at kostholdet er det aller viktigste ved en vektreduksjon, men at bevegelse også er bra. Pasientene fikk anbefaling om 20–30 minutter daglig med fysisk aktivitet. De kunne også dele opp dette i mindre bolker gjennom dagen. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal, Nutrition, Prevention & Health. Dagens Medisin omtalte studien først. – Konklusjonen er at det nytter å få til en vektnedgang ved hjelp av en konkret kostholdsplan og oppfølging fra fastlegen. Det var en signifikant forskjell mellom de to gruppene. Nilsen peker på at en vektnedgang på fem prosent er nok til å få en betydelig helsegevinst. Han legger til at studier viser at mange likevel faller tilbake til utgangspunktet på lengre sikt. – Men jeg vil tro at en time hos fastlegen en til to ganger i året for oppfølging kan være tilstrekkelig for å opprettholde vektnedgangen. Han mener at det er spesielt viktig med et godt samarbeid mellom legen og pasienten for at man lykkes. I tillegg er det viktig at opplegget er så konkret som mulig, og at budskapet blir gitt både skriftlig og muntlig. Nilsen peker på at for mange er det motiverende at vektnedgang fører til bedre helse og mindre risiko for sykdommer. En vektnedgang på fem prosent er nok til å gi en betydelig helsefordel. Overraskende effekt Hans erfaring at man i tillegg til å redusere risiko for en rekke sykdommer, opplever mange en annen overraskende og positiv helsegevinst: – Det er underkommunisert at vektreduksjon kan gi mindre smerter i kroppen. Vi vet ikke alltid hvorfor, men det er en ting som kan virke motiverende. Som et eksempel viser han til en kvinnelig pasient i 30-årene, som han har fått tillatelse til å dele historien til. Hun kom til ham grunnet hoftesmerter i slutten av november. Hun står og går mye på jobb, og smertene hadde blitt verre. De snakket om hva som kunne hjelpe, og ble enige om at hun skulle forsøke kostomlegging. – Jeg tenkte det hadde vært bedre å vente til nyåret, men hun ønsket å starte med en gang selv om julen nærmet seg, og det kanskje er den vanskeligste tiden i året å gå ned i vekt. Hun veide 88 kilo den første timen. I romjulen kom hun til en ny avtale fire uker senere. Da veide hun 79 kg og fortalte at smertene i hoftene var blitt mye bedre. Hun ønsket å fortsette med det kostholdet hun hadde startet på, men skulle legge til frukt og nøtter. – Neste time var nå i begynnelsen av februar, og da veide hun 77 kg, og fortalte at hoftesmertene ikke var helt borte, men at de ikke plaget henne lenger. Hun sa også at hun hadde begynt å trene, og at hun følte seg mye bedre. Slankemedisiner populært Nilsen mener dette viser hvordan han følger opp pasientene, og hvilke resultater man kan få med samarbeid og oppfølging. Han håper at flere fastleger kan jobbe mer konkret med pasienter med overvekt og fedme i fremtiden. Salget av de populære slankemedisinene Ozempic og Wegovy har skutt i været. Nå er tre av de ti mest solgte legemidlene i Norge slankemedisiner. – Vår studie viser at det er mulig å få til en vektnedgang uten medisiner, og da slipper man også bivirkningene som mange opplever. Medisinene er også dyre, og derfor ekskluderende for mange, mener Nilsen. – Vi kjenner heller ikke til langtidseffektene av medisinene på mennesker som ikke har diabetes, som medisinene er utviklet for. Nilsen er opptatt av at det er store forskjeller i samfunnet, som for eksempel at det er flere med overvekt og fedme blant folk med lavere utdanning og inntekt. Derfor mener han det er viktig å nå frem til hele befolkningen med informasjon om vekt og helse. – Det skal ikke være slik at det er forbeholdt enkelte grupper som er gode til å skaffe seg informasjon. Fastlegene når ut til alle typer pasienter, uavhengig av inntekt, og kan være tilgjengelig og følge opp dem som trenger det. Kritisk til kostholdet Line Kristin Johnson er klinisk ernæringsfysiolog og seniorforsker ved Hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen i Forskningsseksjonen ved Sykehuset i Vestfold. Hun peker på at et vekttap på minimum fem prosent anbefales for å forebygge fedmerelaterte sykdommer. – Resultatene i denne studien viser at dette er mulig å oppnå hos en betydelig andel pasienter som følges opp av fastlegen over tid, og det er meget bra. Hun synes også det er en utmerket tanke at fastleger engasjerer seg i levevanebehandling av pasienter med behov for vektreduksjon. – Fastlegene som deltok i denne studien forholdt seg til et konkret oppsett for kosthold, fysisk aktivitet og oppfølgingsintervaller. Dette har trolig bidratt at studien viste god gjennomførbarhet. Som klinisk ernæringsfysiolog og forsker har hun imidlertid flere innvendinger til kostholdet som ble benyttet hos gruppen som fulgte en diett. – Jeg finner ingen informasjon om næringsinnholdet i diettforslagene. Hverken energinivå, fordeling av energigivende næringsstoffer, innholdet av vitaminer eller mineraler er oppgitt. Jeg kan heller ikke se at det refereres til andre studier som kvalitetssikrer dietten. Hun er også kritisk til at flere matvaregrupper som bidrar med verdifulle og helsefremmende næringsstoffer skal utelates helt fra kostholdet de første ukene, som kornvarer, frukt og nøtter. Gikk for en enkel metode I en kommentar til Johnsons kritikk, svarer fastlege Morten Dag Nilsen at det var viktig å gjøre diettene så enkle som mulig, både for pasientene og legene. – Vi mente derfor at det å veie matvarer og beregne kalorier og fordeling av næringsstoffer, ville bli for krevende og ville føre til at mange ikke ville ønske eller klare å gjennomføre planen. Hovedpoenget var å se om en enkel metode, som kan brukes i en travel allmennpraksis, kunne gi resultater. Nilsen peker på at diett 2 er i samsvar med nasjonale retningslinjer. – Når det gjelder diett 1, som ble fulgt de første fire ukene, var hensikten at den skulle gi rask vektreduksjon i startfasen, noe som er anbefalt fra annen forskning. Det er selvsagt ikke et kosthold man bør følge over tid, men det er lite sannsynlig at en slik kort periode vil gi mangeltilstander selv om man ikke inkluderer f.eks. kornprodukter, frukt og nøtter. Dersom noen ønsker å fortsette med denne dietten en lengre periode, råder han dem til å ta tilskudd av vitamin C og D, kalk og omega-3 (spesielt dersom de ikke spiser fet fisk). – Jeg anbefaler imidlertid ikke at man følger dette kostholdet over tid, både av helsemessige årsaker og av hensyn til bærekraft og miljø. – Det er selvsagt ikke slik at våre dietter og tilnærming er løsningen på dette alvorlige helseproblemet, men vi håper det kan være et bidrag. Jeg håper også at vi som prøver å hjelpe mennesker med overvekt og fedme, kan samarbeide for å finne effektive tiltak.

long

many

wAwnbo

vg

Åpner opp om hjertestansen: – Jeg kan dø her

To ganger har han kollapset på fotballbanen med hjerteproblemer. Nå forteller Tom Lockyer (29) om de dramatiske sekundene. – Jeg kunne ikke snakke eller bevege meg, og mens det pågikk husker jeg at jeg tenkte: «Jeg kan dø her». Det er ganske surrealistisk å ha sånne tanker og ikke kunne gjøre noe. I et intervju med Sky Sports forteller Luton-kapteinen om hjertestansen for to måneder siden. – Det var en normal dag og det er kanskje det som er mest skremmende, at jeg følte meg helt fin, sier Lockyer. 29-åringen kollapset etter 58 minutter i kampen mot Bournemouth 16. desember. Han fikk raskt behandling på banen og var ved bevissthet og i stabil tilstand på sykehuset. – Jeg følte meg litt svimmel, men tenkte at det går fort over. Det neste jeg husker er at jeg våknet opp med fullt helsepersonell over meg. Alle var over alt, forteller waliseren. – I to minutter og 40 sekunder var jeg ute. Jeg måtte ha hjertestarter og er veldig takknemlig for helsemannskapet. Uten dem hadde jeg ikke stått her. Dette var andre gang på syv måneder Lockyer opplevde hjerteproblemer i kamp: I opprykksfinalen til Premier League 27. mai i fjor falt han om på banen etter bare syv minutter. – Denne gangen var det annerledes. Det merket jeg med én gang. Sist gang (i mai) føltes det som å våkne fra en drøm. Denne gangen var det som å våkne fra et tomrom. Jeg så med en gang at det var mer panikk rundt meg og jeg var helt desorientert, forteller han. Lockyer forteller at han har det bra, men om han kommer til å spille fotball igjen, vet han ikke. – Det er ute av mine hender. Vi følger anbefalingene til spesialistene og legene. Det jeg kan si er at hvis det er en sjanse for at jeg kan spille igjen så ville jeg elsket det. Det er altfor tidlig å si, men jeg vil ikke avskrive det. Prioriteringene nå er mitt og min gravide kjærestes kommende barn, sier Lockyer.

long

many

5B9WpW

vg

Papua Ny-Guinea: Flere drept i massakre

– Det er vanskelig å fatte, sier den lokale politisjefen. Mennene er trolig blitt skutt og drept i et bakholdsangrep, sier politiet til den australske rikskringkasteren ABC. De meldte først om 53 drepte, men skriver klokken 06 norsk tid at det lokale politiet har nedjustert tallet til 26. Andre medier, som AFP og BBC, skriver at det er snakk om 64 drepte. Også de siterer lokalt politi. Hendelsen skjedde i distriktet Wapenamanda i provinsen Enga i Papua Ny-Guinea. Drapene knyttes til en pågående rivalisering mellom ulike urfolksstammer i området, som også omtales som høylandet. Massakren er en kraftig eskalering av denne volden, og sies å være den verste på flere år, skriver BBC. – Disse stammemedlemmene har blitt drept over hele landsbygda, også i utilgjengelige skogsområder, sier fungerende politisjef George Kakas til ABC. Papua Ny-Guinea er et land på Guinea-halvøya. Landet grenser til Indonesia, og ligger nord for Australia: – Det er vanskelig å fatte Den lokale avisen Post Courier skriver at våpen som AK47 og M4- og M16-rifler ble brukt i massakren, i tillegg til flere hjemmelagede våpen. Bilder fra stedet viser flere lik som samles sammen og lastes opp på en politibil, skriver kanalen. – Vi har begynt å samle sammen lik over hele området, på veiene og langs elven, og de ble lastet opp på politibiler, sier den fungerende politisjefen. De 64 drepte skal ifølge politisjef Kakas ha vært på vei til å gå til angrep på en nabostamme da de ble utsatt for et bakholdsangrep. – Dette er helt klar den største drapssaken jeg har sett i Enga, kanskje i hele Papua Ny-Guinea, sier han og legger til: – Vi er alle knust og påvirket av dette. Det er vanskelig å fatte. Volden har eskalert Stillehavsnasjonen Papua Ny-Guinea har hundrevis av ulike stammer, mange av dem med tilholdssted i svært avsidesliggende områder. Stammer i høylandet har i hundrevis av år ligget i strid med hverandre, skriver NTB. I fjor ble provinsen avstengt i flere måneder i et forsøk på å stanse tilførselen av våpen og ammunisjon. Ifølge ABC er flere landsbyer i Enga-provinsen brent ned til grunnen de siste månedene. I september sa det lokale politiet til ABC at konflikten mellom stammene i området blusset opp etter et angrep under en begravelse i mai. Fem personer ble drept med kniver og økser, og hevnangrepene i ettertid kom raskt ut av kontroll, sier politiet. – Dette er veldig, veldig trist for oss i provinsen, og det er dårlig for landet vårt, sier guvernøren i Enga-provinsen Peter Ipatas. Australia: Klare til å bidra Australias statsminister Anthony Albanese omtaler hendelsen som svært urovekkende. – Vi bidrar med støtte, spesielt til å trene opp politifolk og til sikkerheten i landet, sier han, og legger til: – Vi er klare til å bidra med det vi kan for å hjelpe våre venner i Papua Ny-Guinea, legger han til.

short

many

XbK2Gm

vg

Barns stressnivå øker: – Ikke naturlig for barn å bli styrt på denne måten

Norske barn opplever mer stress i hverdagen. Et høyt tempo i samfunnet preger også barna, mener professor. – Det finnes ingen studier som har undersøkt barns stressnivå i ulike tidsepoker. Men stress i form av travelhet har økt – også for barn. Det er et høyere tempo i samfunnet generelt, noe som også preger barna, sier May Britt Drugli. Hun er professor i pedagogikk ved NTNU og har forsket på biologisk stress hos de yngste barnehagebarna. – Det er en fare for at travelhet i for stor grad preger hverdagen til mange barn, i den forstand at den blir for organisert og voksenstyrt. Barn trenger også ro til å finne på ting selv, på egne premisser, sier hun. Cecilie Evertsen, forfatter og forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UiS, ser også en tendens til at barns stressnivå har økt. – Fagfeltet diskuterer om dette er en reell økning eller at årsaken er et større fokus på stress og at man mer systematisk undersøker barns stressnivåer. Når det gjelder psykisk uhelse, ser man en markant økning etter 2010, sier hun og peker på at særlig prestasjonsorientert oppvekstmiljø, sosiale medier og skjermbruk slår ut som stressfaktorer. Marte Larsen og Andreas Thesbjerg Larsen har valgt å jobbe deltid – mens deres to barn holdes hjemme fra skole og barnehage. For familien handler det om å senke tempoet, leve i tråd med egne verdier og ta bevisste valg i livet som baseres på det de selv vil. At de ikke gjør ting bare fordi alle andre gjør det. Larsen mener livsstilen de har valgt, bidrar til å senke stressnivået hos barna. – Ja, uten tvil. Det å skulle rekke ting hele tiden, og at barnas hverdag blir styrt etter klokken gjør at de ofte vil bli avbrutt for å rekke det ene eller det andre. Det er ikke naturlig for barn å bli styrt på denne måten. De skal ha tid og ro til å leke og fordype seg. Folk har det så travelt med at barna skal bli rustet til voksenlivet, at de forkorter barndommen deres, mener hun. – Livsstilen vår bidrar også til å senke stressnivået ved at barna våre, spesielt når de er små, alltid er i nærheten av en trygg voksen som kjenner og elsker dem ubetinget. At vår minste ikke har gått i barnehage, tror jeg har gjort mye, sier hun. Hun mener det ikke er rart at barns stressnivå har økt. – Barn trenger tid til fri lek uten at voksne skal bestemme eller styre det som skjer. Det er meningen at barn skal ha fri lek store deler av dagen, da det er en ekstremt viktig del av måten de lærer på. Se bare på barndommen, fra du begynner i barnehage, videre til skolen, fritidsaktiviteter, skjermtid. Det er alt for travelt spør du meg. Det er som om vi i dag tror at barn er inkompetente og trenger veiledning i alt de gjør. Det er jo helt feil. Barn har det i seg. De trenger bare tid og ro til å leve. Derfor blir barnet stresset Rent biologisk øker barns stressnivå når de står overfor utfordringer som de ikke greier å håndtere på egen hånd, sier Drugli. – Hvis barnet kommer seg gjennom den utfordrende situasjonen på en god måte, eventuelt med noe hjelp, anses dette som positivt stress og bidrar til økt læring og robusthet, sier hun. Hvis barnet derimot opplever mange utfordringer som blir for krevende, kan disse bidra til økt sårbarhet. – Er vedvarende høyt stressnivå for eksempel på grunn av omsorgssvikt eller mobbing er for eksempel skadelig for barns utvikling, sier Drugli. Barn vil kunne vise stress på ulike måter, blant annet på grunn av temperamentet sitt, sier Drugli. – Noen blir fysisk urolige. Andre kan bli frustrerte, trassige og/eller sinte, mens atter andre kan bli stille, tilbaketrukket, passive, triste og/eller engstelige. Det er heller ikke sikkert at barnet viser sitt indre stressnivå på tydelige måter. I forrige uke kunne VG fortelle om 2- og 3-åringer som deltar i turn og organisert idrett etter barnehagen. 76 prosent av befolkningen mellom 9 og 15 år drev med organisert idrett i 2021, viser tall fra Norsk kulturbarometer. Det finnes ikke tall på hvor mange barn i barnehagealder som deltar på organisert idrett, men det er heller regelen, enn unntaket at idrettshaller og dansestudioer over hele landet tar imot 2- og 3-åringer til dans- og gymlek etter barnehagen. Dette kan du gjøre som forelder Foreldre bør forsøke å få tak i hva som er årsaken til stresset barnet opplever, og navigere ut ifra den reelle utfordringen eller trusselen barnet står overfor, sier Cecilie Evertsen, forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UiS. – Det viktigste du kan gjøre som foreldre er å vise at du prøver å forstå barnet, istedenfor å få slutt på symptomene som er oppstått. Det er mer utviklingsfremmende å sette inn tiltak i barnets kontekst, enn å prøve å «tøffe» dem opp til å tåle det de står i. Gjennom å gi barnet en erfaring med at stressende perioder bærer vi sammen, vil du gi dem økt kapasitet for stressende hendelser videre i livet. De vil i større grad bygge kapasitet for livets ubehag – nettopp fordi du har trygge erfaringer med regulering av stress. Hun tror at foreldre er blitt redd for hva stress gjør med barnet og kanskje finner det utfordrende å skille mellom hva som er utviklingshemmende og utviklingsfremmende stress. For: Rydder vi bort alt ubehag og stress i barns liv, kan vi gjøre dem en bjørnetjeneste, sier Evertsen.

long

many

15mvxW

ap

Trumps utsagn rystet Nato-land. Vil Europa klare å stå imot russisk aggresjon alene?

MÜNCHEN (Aftenposten): Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Det var den klare beskjeden fra amerikanske senatorer på Europa-besøk i helgen. – Husk på at diktatorer ikke drar på ferie, sa president Volodymyr Zelenskyj i München lørdag. Han er ikke alene om å bekymre seg over hva Vladimir Putin kan finne på. Estisk etterretning advarer om at Russland forbereder seg på en potensiell militær konflikt med Nato innen de neste ti årene. En dansk forsvarsanalytiker advarer om at det kan skje tidligere enn de fleste tror. Norges Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener Norge og Vesten har dårlig tid. Samtidig har presidentkandidat Donald Trump i USA sådd tvil om han vill stille opp for Nato-allierte. Hvor godt forberedt er Europa på russisk aggresjon i dag? Og kan Europa forsvare seg alene hvis Trump blir president og gjør alvor av truslene sine? Senatorer presser Europa Eksperter mener at selv om sannsynligheten for en russisk militær aggresjon mot Nato-land i dag er lav, så må den tas på alvor. På få år kan Russland igjen ha rustet opp forsvaret. – Det er en gryende forståelse av at Europa må ta ansvar for å støtte Ukraina i større grad. Ikke vente på USA hele tiden, sa Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, til Aftenposten i München. I forlengelsen av det: Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Sammen med en rekke toppolitikere og eksperter, deltok Stensønes på den årlige sikkerhetskonferansen i München. Amerikanere som tok turen, presset på: Senator og republikaner Pete Ricketts mener at selv om 18 Nato-land i år kan oppfylle målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar, må Europa gjøre mer. Partifelle James Vance var enda tydeligere. Europa har ikke tatt nok ansvar og bidrar ikke med nok avskrekking. Han sa også at Trump har forsøkt å få Europa til å våkne opp. – Uavhengig av om Trump blir president, vil europeerne være mer utsatt, sier Jan Techau. Han er direktør for tankesmien Eurasias kontor i Tyskland. Techau ramser opp: Så hvor står Europas forsvar? – De europeiske landene er ikke klare til å avskrekke og forsvare seg selv mot et russisk angrep i dag, sier Eva Hagström Frisell ved Totalförsvarets forskningsinstitutt i Sverige. Det samme mener Claudia Major ved tankesmien SWP. Techau mener beslutningene som tas i dag, er avgjørende for om Europa klarer å forsvare seg mot russisk militær aggresjon i fremtiden. Må skaffe det USA har Flere land har økt forsvarsbudsjettene kraftig de siste årene. Techau understreker at pengene må brukes riktig. Først og fremst må Europa tette hullene på områder hvor amerikanerne er sterkest i dag, mener han. Det må kjøpes inn utstyr til rekognosering og kontrollsystemer som gjør at data kan samles inn og sendes til soldater på slagmarken i sanntid. Samtidig kan Putin vise styrke gjennom sammensatte, hybride trusler, inkludert cyber- og påvirkningsoperasjoner. – Her mener jeg Europeerne er moderat forberedt, sier Techau. Det gjenstår å bygge opp et offensivt cyberforsvar. Så langt har vestlig cyberforsvar for det meste handlet om å forsvare seg mot dataangrep, mener han. Putins kjøttkvern Zelenskyj trakk frem det han mener er Russlands store fordel. De har mange menn, og nøler ikke med å bruke dem som kanonføde. I dag har USA flere soldater enn de seks største Nato-landene til sammen. USA og Europa har en større bakkestyrke enn Russland, men uten USA i ryggen er ikke avskrekkingen den samme. Techau er ikke i tvil om at Europa på sikt kan bygge en stor bakkestyrke som har avskrekkende effekt. Nato ble i fjor enige om en plan på flere tusen sider som sier hva som trengs for å forsvare Europa i årene fremover. Planen sier at soldater som er i høy beredskap, skal økes fra 40.000 til 300.000. Europa må også investere i infrastruktur som gjør at styrker kan fraktes på tvers av landegrenser, ammunisjon, satellitter, droner og luftvern. Det skriver The Economist. USA har alene en større luftmakt enn resten av Nato. Men ett våpen er særlig viktig for Europas sikkerhet. Og det er det USA som rå over. Bør Europa få egne atomvåpen? USA har plassert ut kjernefysiske våpen en rekke steder i Europa. En amerikansk tankesmie estimerer at de har hundre atomvåpen i Europa. Målet er å avskrekke andre land fra å angripe Europa. Også Frankrike og Storbritannia har slike våpen. Det er ikke mange nok til å ha en avskrekkende effekt alene, mener Techau. I München spurte en tidligere finsk minister: Bør Europa vurdere å utvikle egne atomvåpen? Nato-sjef Jens Stoltenberg var klokkeklar: Ideen om å utvikle atomvåpen, uten å inkludere USA og Storbritannia, vil undergrave den avskrekkingen som fungerer godt i dag, sa han. – Stoltenbergs svar er fint så lenge USA støtter Europa. Men det er nå det store spørsmålet, sier Techau.

long

few

wAwx6o

randaberg24

– Fantastisk gjenbruksglede, mer enn 2.400 personer kom til oss

Det var rett og slett en flott helg med mange arrangementer i Randaberg. BRUKT: – Det har vært enormt mye folk innom oss, vi kom til 2.413 «mann» som har vært på markedet i løpet av helgen. Mange av de samme kundene kommer igjen og igjen, og det synes vi er veldig kjekt! Men det var og mange som sa at de var her for første gang, og det liker vi jo også godt. Det forteller Annette Rygg Kjærstad til Randaberg24 som en oppsummering av et flott arrangement. Det var mye folk begge dager, men også den siste dagen var det så mye folk at de holdt åpent en halvtime lenger enn oppsatt, klokken 14. – Vi er superfornøyde med gjennomføringen og gleder oss til nytt marked i høst, som blir siste helgen i oktober! Nå har søstrene Annette Rygg Kjærstad og Anne Brit Westby fått pakket ned, med god hjelp fra de mange frivillige som også er med å gjøre dette til st. stort arrangement. – Folk var veldig fornøyde, både lørdag og søndag. Når de kom i kassene for å betale, så var det veldig mange som var glad for å finne så mye fint. Flere kommenterte også at det var oversiktlige å finne frem til det de var ute etter. De som kom i dag (søndag) var superfornøyde med å finne så mye fint til halv pris, forteller Anne Brit. Hun tar med seg et godt eksempel fra dagen i dag. – Jeg snakket med et gravid par som skulle ha sitt første barn. De hadde fått tak i både bilstol og andre store ting de trengte til babyen, og alt til halv pris. Det er utrolig kjekt å høre når folk er så fornøyde og finner det de er ute etter. Nytt for våren, eller ganske nytt – det var at det var mer enn et barne- og ungdomsbruktmarked. For voksne klær i forskjellige størrelser var det også inne for salg. – Det var mange som satte pris på å kunne kjøpe voksenklær. Til nå har vi hatt opp til og med ungdomsklær, men nå har vi klær i alle størrelser. Det var flere foreldre som kom for å kjøpe barneklær, som endte opp med å kjøpe like mye til seg selv også. Men det er nytt for i år, så vi trenger nok noen år for å innarbeide dette, fortsetter hun. Hun legger til at selgerne også var veldig godt fornøyd med at det ble solgt voksenklær, for da fikk også de ryddet hjemme i sine respektive skap – og ikke bare i ungenes skaper. – Ellers kan jeg si at det er kommet inn rekord mye donasjonsklær. Så i år blir det veldig mange som får gleden av å få klær til både seg selv og ungene sine, i både nærmiljøet og i Ukraina. De to søstrene forteller også litt om serveringen – for det luktet bakst og kaffe da man kom inn dørene på skolen. – I kafeen gikk det som det suste. Kaker, pølser og nystekte vafler og lapper ble kjøpt av kundene etter handelen. Og på det meste, var hele den store trappa på Varen fylt med fornøyde kafégjester. Til slutt: – Vi vil takke alle som kom og handlet hos Randaberg barnebruktmarked, og dermed bidrar til at vi også i år kan hjelpe to barnehjem, ett i Colombia og ett i Kenya. Fantastisk bra, og takk til dere alle som kom, 2.412 personer er ny rekord, dere.

short

many

Q7Q93V

vg

Bafta 2024: «Barbie», «Oppenheimer» og «Saltburn» kjempet om priser

Konkurransen fra sommerens store «Barbenheimer»-oppgjør i kinosalene fortsetter i prisutdelingene. Christopher Nolans «Oppenheimer» tronet helt øverst med flest nominasjoner da Bafta-utdelingen gikk av stabelen søndag kveld. Til sammen fikk Nolans kinosuksess syv av 13 priser de var nominert til, skriver Deadline. Filmen sanket blant andre de gjeveste av de alle; beste film og beste regissør. Bafta, eller British Academy Film Awards, er britenes svar på Oscar-utdelingen. Prisene deles ut hvert år i London. Se alle antrekkene fra festkvelden her. Det historiske dramaet ser Cillian Murphy i rollen som atombombens far, J. Robert Oppenheimer. Murphy vant Baftaen for beste mannlige hovedrolle. Den svenske komponisten Ludwig Göransson vant prisen for beste filmmusikk for «Oppenheimer». PS: I «Oppenheimer» ser man også norske Trond Fausa Aurvåg i rollen som ukrainsk vitenskapsmann. Robert Downey Jr. vant for beste mannlige birolle i «Oppenheimer», og Christopher Nolan for beste regissør. Andre filmer som har markert seg i toppen av nominasjonslisten, er den gotiske komedien «Poor Things» med Emma Stone i hovedrollen, som fikk 11 nominasjoner. I tillegg er Martin Scorseses «Killers of the Flower Moon» nominert i ni kategorier. Rosa sjanser Kinosuksessen «Barbie» var nominert i fem kategorier, men ikke for beste film eller regissør. Margot Robbie var nominert i kategorien beste kvinnelige skuespiller i en hovedrolle for å spille tittelfiguren «Barbie», en kategori hun ikke nådde opp til for Oscar-prisen. Det ble Emma Stone som tok hjem Baftaen for rollen sin i «Poor Things». Ryan Gosling, (som bare er Ken), er nominert i kategorien beste mannlige birolle både av Bafta- og Oscarakademiene. Han var skuffet da det ble klart at hverken regissør Gerwig eller hovedrolle­innehaver Robbie ble Oscar-nominert: – Det er ingen Ken uten Barbie, og det ville ikke vært noen Barbie-film uten Greta Gerwig og Margot Robbie, de to personene som har størst ansvar for denne historiske filmen som er feiret verden over, skrev han i en pressemelding. Greta Gerwigs «Barbie» var nominert i kategorien Beste originale manus til Baftas, men i Oscar-racet er filmen i kategorien Beste manusadapsjon. Det ble «Anatomy of a Fall» som stakk av med Baftaen for beste originale manus. Muligheter for badevann-film Den virale filmen «Saltburn» med Barry Keoghan og Jacob Elordi i hovedrollene hadde også sikret seg vinnersjanser søndag. Badekarscener og vampyrscener fra filmen har tatt av på internett, i filmen som toppes med litt drap. Filmen er regissert og forfattet av Emerald Fennell (som for øvrig spilte den gravide barbien Midge i «Barbie»), og var nominert i kategorien fremragende britisk film. Keoghan, som også har vært å se i Apple-serien «Masters of the Air» og Marvel-filmen «The Eternals», var nominert til beste mannlige skuespiller for «Saltburn», men tapte for Cillian Murphy i «Oppenheimer». Elordi var på sin side nominert i kategorien Beste skuespiller i en birolle, og Rosamund Pike (som spiller hans mor) var nominert for beste skuespillerinne i en birolle. Det var Da'Vine Joy Randolph som stakk av med den prisen for rollen sin i «The Holdovers».

short

few

rlojpK

e24

Næringen har fått dødsdommen flere ganger. Nå flyter Jonas (28) på en bølge av ny optimisme

ULSTEINVIK (E24): Norske verft har trosset dødsdommen – igjen. Det har ført to ansatte i 20-årene tilbake til der de helst vil jobbe. Flere hundre jobber lyses nå ut. – Jeg var lærling her, men måtte finne meg andre ting å gjøre da tidene ble tøffere i 2014, forteller Jonas Kvalen Liavåg (28). Starten på yrkeslivet ble ikke helt som han hadde tenkt seg. I stedet for mekanikerjobb ved Ulstein Verft på Nordvestlandet, måtte han jobbe som snekker. Og som vaktmester. Men hele tiden drømte han om en retur til verftet. – Jeg var fast bestemt på å komme tilbake og visste det ville ta seg opp igjen. Men jeg trodde ikke det ville ta så lang tid. Det tok nesten ti år. I fjor kom muligheten. Da løsnet det for mange av de store verftene på Vestlandet. Enkelte av dem har de siste månedene signert ordrer i et tempo som overgår offshoreboomen for 15 år siden. Endrer anslagene for 2024 Etter toppåret 2014 – da norske verft omsatte for nesten 40 milliarder kroner – har pilene pekt nedover. I 2022 var omsetningen nede i 28 milliarder kroner. Det ble spådd at verftene ville få en ytterligere nedgang i 2023 og 2024. «Dette skyldes i stor grad verftenes svekkede konkurranseevne de siste årene, hvor en økende andel norske rederier har valgt å kontrahere fartøy på utenlandske verft, ikke minst i Tyrkia.» Det skrev konsulentselskapet Menon Economics i sin analyse av norsk maritim industri i november i fjor. Men siden den gangen har mye skjedd. – Jeg kan ikke gi konkrete tall, men vi arbeider nå med en analyse som vil bli presentert om noen uker. Der vil anslagene for 2024 se annerledes ut. Det sier seniorøkonom Maren Nygård Basso i Menon Economics. Var ingen døende hest Bransjeorganisasjonen Norsk Industri minner likevel om at oppgangen kommer fra et svært lavt nivå. Bransjen tror heller ikke at det er én spesiell faktor som har slått inn og gitt flere ordrer. Fagsjef Kristoffer Alexander Rolland i Norsk Industri mener en svak norsk krone har spilt en stor rolle. Samtidig har etterspørselen etter skip som norske verft har vært gode på, tatt seg opp. – Vi ser dette for eksempel på fartøy for havvind. Dermed er verftene nok en gang i ferd med å motbevise dem som ikke har hatt særlig tro på skipsbygging i Norge. Den mest kjente, er tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H). Under verftskrisen i 2003 forsvarte han regjeringens manglende vilje til å legge frem en støttepakke med følgende ord: – Det er fåfengt å bære havre til en død hest. Men hesten døde ikke. Ifølge Norsk Skipsfarts Forum har norske verft nå ordrer på bygging av over 130 fartøyer. Historisk måned for Vard Landets største verftsgruppe, Vard, beskriver den siste tiden som historisk. Desember var «all time high» når det gjelder ordrer. Vard-gruppen signerte da ordrer for 8 milliarder kroner. Pilene ser dermed ut for å ha snudd for den italienske eieren, Fincantieri, som har sprøytet milliardbeløp inn i verftet siden de overtok i 2013. Det samlede underskuddet har vært på over 5 milliarder kroner. – Vi har hatt røde tall i mange år, og disse signeringene, sammen med et dedikert arbeid for å bli mer effektive, gjør at vi har bedre kontroll over selskapets fremtid, uttaler Vard-sjefen Alberto Maestrini. Den rekordhøye ordreinngangen gjør at Verftsgruppen må ha 150 nye medarbeidere i Norge i løpet av 2024. Føles tryggere enn noen gang Situasjonen ved Ulstein Verft er omtrent den samme. Verftet skal øke staben med 50 ansatte. I tillegg skal 13 lærlinger inn. Ida Helen Hindenes Sande (29) er en av dem som allerede har fått jobb. Hun begynte som elektrikerlærling i 2014, men måtte avslutte læretiden i en annen bedrift da det rett og slett ikke var noe å gjøre for henne på verftet. Hun fortsatte på skole og fikk jobb i en annen bedrift. Men i september var hun tilbake på verftet – nå som elektroingeniør. – Det var trist å måtte slutte den gangen, men nå føler jeg at verftsnæringen er en tryggere arbeidsplass enn noen gang før, sier hun. Uvanlig lang horisont Ulstein Verft har nå arbeid med nybygg til langt ut i 2026. Det er uvanlig med en så lang horisont. I tillegg har verftet en rekke reparasjoner og ombygginger på gang. I den mest hektiske kontraktboomen før jul kunngjorde også Ulstein-gruppen at Gunvor Ulstein er tilbake som konsernsjef. Hun mener det er to overordnede faktorer som påvirker oppturen. – Overgangen fra brune til grønne skip, samt tilgjengelig kapasitet ved norske verft.

short

many

eJ9orK

sa

Her er de pionerer på kunstig intelligens – og nå følger flere etter

I løpet av kort tid får de fleste elevene i Sør-Rogaland tilgang til å bruke KI på skolen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er ikke overbegeistret. «KI blir brukt til å jukse på eksamen.» «KI ødelegger for kreativ og selvstendig tenkning.» «KI er en ressurs skolen må utnytte.» «KI hjelper elevene til å lære bedre.» Mange har sterke meninger om hvilken plass kunstig intelligens (KI) skal ha i skolen. Nå er verktøyene på full fart inn i barne- og ungdomsskolene i Sør-Rogaland. Robot med ris og ros – Mer tydelig? Hallo, jeg har vært kjempetydelig! Tobias Wessel Sande går på Grødem skole i Randaberg og har skrevet en argumenterende tekst om topping av lag i barneidrett. Nå er det tid for ris og ros. Men tilbakemeldingene kommer ikke fra et menneske. De kommer fra kunstig intelligens – også kjent som KI eller AI. «Prøv å være mer tydelig i argumentene dine», skriver KI-en. «Pass på at setningene dine er mer strukturerte.» KI-en ber om fordeler og ulemper med topping av lag i barneidrett, stor forbokstav og punktum på rett sted. Og avslutter: «Fortsett å jobbe hardt, du er på rett vei!» Henter ikke inn data Randaberg er ledende på KI i skolen. Allerede i april i fjor begynte skolene i kommunen å bruke KI i opplæringen. Skolerådgiver Odin Hetland Nøsen i Randaberg kommune har brukt teknologien til selskapet bak ChatGPT til å lage egne chatboter, også kjent som prateroboter. Han har blant annet lagd et «tekstverksted» der eleven kan forenkle teksten sin, forkorte eller utvide den, lage en oversikt og ordne skrivefeil eller grammatikk. Han har også lagd en chatbot som imiterer Sokrates, slik at eleven kan ha en slags samtale med den greske filosofen. Hovedforskjellen fra de kommersielle praterobotene er at verktøyet til skolene i Randaberg ikke lagrer data om elevene. Målet er å lære elevene å bruke KI som et hjelpemiddel. – KI er en ressurs, sier Nøsen. Argumentene for å bruke i KI i skolen er nesten for mange, mener Nøsen. Han peker blant annet på at KI kan lære elevene å skrive bedre ved å gi dem forslag til modelltekster de kan ta utgangspunkt i. Skolene i Randaberg har ikke satt noen aldersgrense for å bruke KI. – Den dagen elevene begynner å skrive og bruke Google, bør skolen vise dem KI. Det vil si allerede i tredje trinn. Og i løpet av femte trinn bør KI være en naturlig del av hverdagen, sier Nøsen. Se Nøsens ni grunner til å bruke KI i skolen i faktaboksen under. Ministeren: – En rekke utfordringer Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) understreker at det ikke er tvil om at KI gir nye muligheter for undervisning og kan være et nyttig verktøy for elever og lærere. – Samtidig er det en rekke utfordringer rundt bruken, spesielt hos de yngste som ikke har utviklet kritisk sans. I tillegg er jeg bekymret for at elevene kan bli for passive i utformingen av svar, sier hun. Nesten over natta har kunstig intelligens skapt en revolusjon i skoleverket. Selskapet OpenAI lanserte ChatGPT så sent som i november 2022. Snapchat gjorde sin chatbot, My AI, tilgjengelig for alle i april i fjor. En av de første store sakene om bruk av KI i skolen kom da en elev på videregående skole i Oslo fikk karakteren 5 på en oppgave som utelukkende var lagd av ChatGPT. Utviklingen av teknologien byr på en rekke nye spørsmål for skoleverket. For eksempel hvordan lærerne skal evaluere elevenes arbeid. Er det eleven eller KI som har laget en tekst? KI og eksamen Kunnskapsministeren påpeker at kunstig intelligens også skaper nye utfordringer med vurdering og eksamen. – Dette jobber Utdanningsdirektoratet mye med, sier Nordtun. – Det er viktig å huske at mange elever allerede bruker KI utenfor skoletiden, både til skolearbeid og annet. Jeg mener at vi kun skal bruke digitale verktøy i undervisningen når de bidrar til at elevene lærer mer og bedre, sier hun. En undersøkelse Utdanningsnytt har gjort blant lærere i videregående skole, viser at seks av ti har tatt elever i å jukse med KI. Nesten halvparten oppgir at de har endret vurderingspraksisen sin etter inntoget av KI i skolen. 85 prosent mener det er behov for nasjonale retningslinjer for bruk av KI. Dette er KI-status i regionen Flere kommuner i Sør-Rogaland tar nå etter modellen fra Randaberg. De fleste elevene i regionen vil i løpet av kort tid kunne bruke KI-verktøy på skolen. Sola: Stavanger: Sandnes: Jærkulen – Gjesdal, Klepp, Time og Hå: Rogaland fylkeskommune: – Blitt mye bedre på kildekritikk Klasse 7B på Grødem skole bruker KI-en hele tiden. – Jeg pleier å bruke den til å finne definisjonen på vanskelige ord. Jeg kan for eksempel be den forklare et begrep slik at en tredjeklassing ville forstått det, sier Sofie Brekke (12). Elevene har erfart at KI-en kan gjøre feil. – Vi har blitt mye bedre på kildekritikk. Vi dobbeltsjekker ofte på internett, Store Norske Leksikon og i boka, sier Jonas Kolnes Andersen (12). Lærer Siv Ellen Østrem bruker KI-en til inspirasjon når hun lager undervisningsopplegg. I timene hennes får elevene ofte tilbakemelding av KI, som de så må vurdere selv. Østrem hjelper dem underveis. Slik blir elevene mer reflekterte, mener hun. – Jobben har blitt mer interessant, sier Østrem, som har vært lærer i 20 år. Nylig deltok hun også på Debatten på NRK hvor hun snakket om verktøyet til Randabergskolen. Kommet for å bli – KI er kommet for å bli, og vi velger å det imot med åpne armer. I stedet for begrensninger må vi heller veilede elevene i bruken, mener Trond Rekstad, leder for Jærskulen. – Dersom vi er bevisste og tenker kritisk, tror jeg dette kan bli et verktøy som hjelper oss, sier skolelederen. Kalkulatoren vs. KI – Spørsmålet er ikke om KI har noe i skolen å gjøre. KI har kommet for å bli. Vi må forholde oss til det og se på muligheter, sier Elin Djuve, leder for Utdanningsforbundet i Rogaland. – Mulighetene aner vi ikke rekkevidden av ennå. Vi står midt i en rivende utvikling, og egentlig så henger hele samfunnet i stroppen, sier fylkeslederen. Hun peker på at det også var stor debatt den gangen kalkulatoren ble introdusert i skolen. – Da var det bekymring for hva dette ville gjøre med regneferdighetene til elevene. Som med KI nå handler det om å finne gode måter å benytte oss av teknologien på, sier Djuve, som understreker at det er avgjørende med kontinuerlig opplæring og kompetanseheving for lærerne. Fylkeslederen mener det er en stor utfordring at elever bruker KI ukritisk. – De kan legge tekster inn i roboten og bruke det som svar på en oppgave. Det er ren juks, og det foregår dessverre mye av det i bruken av KI. I ytterste konsekvens er hele den selvstendige tenkningen truet.

long

few

JQkbpJ

ap

Hvor mye er folk villig til å betale for å slippe hyttefelt? Svaret overrasket forskerne.

Hyttekommunene tjener fett på utbygging, men ser ikke kostnaden. På tide å innføre naturavgift for nye hytter, mener professor Ståle Navrud. Hvor store hyttefelt er folk villig til å ha? Og hva er de villig til å gi for å slippe? Det var spørsmålene professor Ståle Navrud ved NMBU og kollegene stilte folk i Oslo og tidligere Viken fylke. Norge har allerede 500.000 hytter. Det betyr at hver femte husstand i dette landet eier en hytte. Og flere skal det bli: Aftenposten har tidligere skrevet at kommunene vil tredoble arealet som brukes til hytter i årene fremover. Hytteutbyggingen gir kommunene store inntekter. Men den har også en pris: Enorme områder med skog, myr og fjell ødelegges. Det setter mange arter under press og fører med seg store klimagassutslipp. Likevel er det helt gratis å bygge ned naturen. Men det er ingen grunn til å vente med å la de som tjener på dette, betale, mener Navrud. For hvor lønnsomt er det egentlig hytteutbyggingen når man ser større på det? Midt i villreinområdet på Norefjell- Reinsjøfjell har fem kommuner planer om å bygge opp til 8000 hytter. Fra før er det 7500 hytter i området. Forskerne fra NMBU, SSB og Menon Economics har undersøkt hvor mye kommunene Nore og Uvdal, Krødsherad, Sigdal, Nesbyen og Flå vil tjene på en storstilt hytteutbygging i området. Samtidig har de undersøkt hvordan regnestykket ser ut hvis man zoomer ut og ser på effektene for hele regionen, her definert som Oslo og tidligere Viken. De fant ut at størsteparten av inntektene til kommunene kommer fra salg og klargjøring av tomter, vedlikehold og service på hytter. Kostnaden er ødelagt natur. Men hvordan sette en pris på den? Setter stor pris på naturen I studien spurte forskerne lokale innbyggere, hytteeiere i området og innbyggere i Oslo og Viken om hvor mange hytter de synes er greit. Og hva de var villige til å betale i økt skatt for å slippe en større utbygging. Beløpet bruker forskerne som en indikator for verdien av den tapte naturen. Betalingsvilligheten overrasket forskerne: De fant at en stor utbygging likevel lønnet seg mest for kommunene. Det ville gi en lokal gevinst på 1,8 milliarder kroner frem til 2040. Men den samfunnsøkonomiske kostnaden var stor: Når man regner med den høye prisen folk i Oslo og Viken var villige til å betale for å bevare natur og villrein i fjellområdene, kom prisen på over 10 milliarder kroner for regionen som helhet. Altså, kommunene tjener mest på en stor utbygging, men for distriktet er det mye å tjene på å begrense hyttebyggingen. – Kommunene gjør nok det beste for sine innbyggere, men det skaper en del effekter som berører andre negativt, som de ikke tar med i regnskapet, sier Navrud. Det er lite sentral styring av arealbruk i Norge. Ofte kappes kommunene om å tiltrekke seg hytteturister og næringsliv. Fra Stortingets talerstol Alfred Bjørlo (V) karakteriserte naturforvaltningen i Kommune-Norge som en «hjemme alene-fest». Flere har derfor foreslått å innføre en avgift på bygging i naturen, slik at kommunene og utbyggerne tvinges til å ta samfunnskostnadene med i regnestykket. Avgiften skal gjelde alt som bygges i naturen, fra veier, datasentre, næringsparker, sol- og vindkraft. Men den vil ramme hyttebyggingen hardt. – Bør prøve seg frem Grønn skattekommisjon foreslo naturavgift allerede i 2015. Miljødirektoratet har foreslått en slik avgift. Også Klimautvalget tok til orde for en avgift eller et kvotesystem på bruk av natur. Men foreløpig vet vi for lite om verdien av natur til å sette en riktig pris, mente utvalget. Det er Navrud ikke enig i. Han mener vi vet mer enn nok til å innføre en avgift nå. Han viser til at myndighetene fastsatte både CO₂-avgift og NOx-avgifter uten å ha fullstendig informasjon, for å synliggjøre kostnadene ved utslippene. – Det er vanskeligere å regne ut de globale skadeeffektene av å slippe ut et tonn CO₂, enn dette. Her bør man rett og slett prøve seg frem, sier han. Han sier inntektene fra avgiften kan gå inn til et fond der kommunene kan søke støtte til naturbevaringstiltak, lignende NOX-fondet. Slik får kommunene også noe tilbake. Både MDG, SV, Ap og KrF er positive til naturavgift. Bare Sp er tydelig mot, ifølge en kartlegging WWF har gjort.

long

few

5B9R8E

vg

Renate Reinsves nye film får lunken kritikk

Skuespillerstjernen er med i to internasjonale filmer ved filmfestivalen i Berlin. Den sist lanserte av disse får kjørt seg av anmelderne – som likevel roser Reinsve. Renate Reinsve (36) har vært godt synlig i offentligheten etter at hun slo gjennom internasjonalt via hovedrollen i Oscar-nominerte «Verdens verste menneske». Nye filmer med henne har imidlertid latt vente på seg – frem til nå, hvor tre kommer samtidig. Den eneste norske av disse, «Håndtering av udøde», har fått god kritikk – også i utlandet. På nettstedet Rotten Tomatoes, som samler filmanmeldelser, har filmen 82 prosent positive kritikker. Den amerikanske thrilleren «A Different Man» møtes også med entusiasme, og kan vise til 84 prosent tommel-opp på Rotten Tomatoes’ barometer. De to ovennevnte filmene hadde begge premierevisning på Sundance-festivalen i Utah fire uker tilbake. Reinsves tredje aktuelle verk, «Another End», er en science fiction-film om sorg og tap, regissert av italienske Piero Messina. Den ble vist for første gang ved den internasjonale filmfestivalen i Berlin lørdag – og mottagelsen hos kritikerne er så langt ikke veldig god. Se klipp fra «Another End» her: «Another End» skildrer et samfunn der avdødes bevissthet kan overføres til levende mennesker for å hjelpe de etterlatte med sorgprosessen. Reinsve spiller karakteren Ava, hvis kropp «leies ut» midlertidig for å videreføre kona til en mann nedbrutt av sorg over tapet av sin elskede i en bilulykke. The Hollywood Reporter beskriver filmen som kald og tung, og kjefter på manusforfatterne for å snuble i et lass av kompliserte detaljer. Anmelderen mener at Reinsve i likhet med flere i filmen gir så mye nyanse de bare kan, til tynt utviklede rollefigurer. – Men for et stykke spekulativ fiksjon om et emne så følsomt som sorgprosessen, blir «Another End» for fjern, konkluderer kritikeren. IndieWire kaller filmen «livløs», og gir den alfabetiske karakteren C. Anmelderen har en lang rekke høner å plukke med «Another End» , blant annet en bråvending «som holder tilbake avgjørende informasjon frem til lenge etter at du har mistet interessen». Også her fremheves Reinsve – som eneste formildende omstendighet i en langtrukken andre halvdel. Se Renate Reinsve i Berlin i galleriet her: Deadline mener at filmens utgangspunkt er ambisiøst, men at potensialet ikke tas ut – og at filmen blir forvirrende. Deres anmelder gir imidlertid ros for det visuelle – og til hovedrolleinnehaverne Reinsve og meksikanske Gael García Bernal. – De er limet som holder denne historien sammen, ved autentisk å uttrykke deres karakterers dype sorg og desperasjon, skriver kritikeren. – Men manuset gir ingen av dem nok plass til fullt ut å utvikle sin indre uro eller moralske konflikt, skriver kritikeren. Variety er i likhet med Indiewire kritisk til at «Another End» låner i overkant mye fra andre filmer, særlig av nå 20 år gamle «Eternal Sunshine Of The Spotless Mind». – Men de attraktive skuespillerne og den polerte utformingen tilbyr sine egne gleder, mener magasinets anmelder, som uttrykker spesiell begeistring for Reinsves ansikt. VG har bedt Reinsve om kommentar til anmeldelsene. Lunken kritikk til tross: «Another End» er, i likhet med «A Different Man», blant de utvalgte kandidatene til å vinne den tyske filmfestivalens gjeveste pris, gullbjørnen. Og Renate Reinsve ser ut til å ta festivalen med storm. – Jeg er veldig stolt og overveldet, sa hun smilende på en pressekonferanse for «Another End» lørdag. – Det er interessant at filmene er så forskjellige, mente Reinsve om priskandidatene hun spiller i. Se klipp fra «A Different Man» her: Reinsves motspiller i «Another End» sier til Variety at han synes hun er en strålende skuespiller, med ynde, intelligens og fingerspissfølelse i skuespillerfaget. – Veldig modig og veldig erfaren, i ordets beste forstand. Veldig levende, mener Gael García Bernal, selv utropt av New York Times til en av århundrets beste skuespillere.

short

many

KndWWE

randaberg24

Flere hundre var på plass - både svømmere og foreldre

Svømming er populært og søndag var flere med på sitt aller første svømmestevne. SVØMMING: Rundt 150 unge svømmere stilte da Randaberg IL Svømming arrangerte rekruttstevne i svømmehallen i dag. Deltakerne kom fra hele Sør-Rogaland. – Dette er noe vi gjør en gang hvert år og for mange er dette det aller første stevne de deltar på, og selvsagt er mange spent, både barn og foreldrene som sitter på tribunen, sier Sonali Rathour Hansen i svømmegruppen. Hun, sammen med en del andre har hatt en del å gjøre for å få stevnet i gang. – Ja, det er mye forberedelser som skal gjøre når det kommer 150 svømmere på besøk. I dag er det gjennomføringen og folk virker å være godt fornøyd. fortsetter hun. Det er nemlig slik at man svømmer og svømmer, i ulike årsklasser og ulike distanser og heat. Under i videoen ser du ett heat – for 10-åringer som for første gang svømmer 100 meter medley, altså fire øvelser på distansen, nemlig butterfly, rygg, bryst og til slutt crawl. I «speakerbua» hadde en av klubbens veteraner – og trenere, Arne Borgstrøm tatt plass med mikrofonen i hånden. Han loset svømmere og publikum gjennom dagen. – De er en del yngre enn jeg var da jeg startet med svømming. Jeg drev på med mye i min ungdom,, men det var først da jeg var 13 år det ble satsing på svømming for min del. Det er noe han neppe angrer i dag, for som 17-åring deltok han i sommer-OL i Montréal i Canada, som 17- åring. Siden det ble det blant annet fem kongepokaler og hele 74 NM-gull på 65-åringen fra Odda, men som har bodd her i distriktet i mange år. – Det er klart det er kjekt å se at svømmerne starter tidligere enn det jeg gjorde. Et slikt stevne vi har i dag er viktig for oss – og viktig for rekrutteringen videre, mener han.

short

few

15mVkq

vg

«Navalny»-regissør minnes vennen: – Historien slutter ikke her

Regissøren bak den Oscar-vinnende dokumentarfilmen «Navalny» fra 2022 minnes den avdøde Putin-kritikeren. – Hvis de bestemmer seg for å drepe meg, betyr det at vi er utrolig sterke, sier Aleksej Navalnyj til kameraet i en tilsynelatende tom bar. Klippet fra dokumentarfilmen «Navalny» har gått viralt etter at russiske fengselsmyndigheter fredag meldte at 47-åringen er død. Navalnyj døde i straffeleir nummer tre i Jamal Nenets-regionen i Russland. Filmen, som følger Navalnyj og hans familie i perioden etter at han ble forgiftet med den dødelige nervegiften Novitsjok i august 2020 – gikk sin seiersgang på internasjonale filmfestivaler etter premieren på Sundance i 2022. Under Oscar-utdelingen året etter, mottok den prisen for beste dokumentar, der Navalnyjs kone Julia og datteren Darja var til stede. Regissøren bak filmen, kanadiske Daniel Roher, uttaler seg om sjokket og sorgen etter nyheten om dødsfallet til Los Angeles Times. Til avisen sier 31-åringen at han ble overrasket. – Jeg trodde virkelig Navalnyj ville bli en av disse store, definerende skikkelsene i det 21. århundret, sier Roher. I januar 2023 postet Daniel Roher dette bildet fra filmingen med Aleksej Navalnyj på Instagram. Regissøren sier han kanskje har vært naiv i troen på at Navalnyj ville returnere til politikken etter mange år i fengsel i Russland – og omsider seire over sittende president Vladimir Putin. – Det er nesten sånn f***, er det slik det ender? Er det slik historien ender? Men jeg må bare minne meg selv på at nei, historien slutter ikke her, dette er bare begynnelsen. Navalnyj har bygget en organisasjon som er større enn ham, sier Roher til Los Angeles Times. Stilte spørsmål om døden I dokumentarfilmen følger Roher opposisjonspolitikeren og familien mens de oppholder seg i Tyskland, der Navalnyj fikk medisinsk hjelp etter forgiftningen i 2020. I filmen får publikum et innblikk i den intense jakten etter svar på hvem som sto bak forgiftningen. Regissøren tar seg også tid til å stille Navalnyj flere spørsmål om døden, noe den russiske opposisjonspolitikeren fleiper med foran kamera. – Hvis du blir drept, hvis det skjer, hvilket budskap vil du gi det russiske folket? spør Roher bak kameraet. – Å, kom igjen Daniel, svarer Navalnyj på gebrokkent engelsk. – Nei, no way. Det er som om du lager en film i tilfelle jeg skulle dø, fortsetter han før han tar en pause. – Jeg er klar til å svare på spørsmålet ditt, men vær så snill, la det være en annen film, film nummer to. La oss lage en thriller av denne filmen, fastslår Navalnyj før han konkluderer med et smil: – Og i tilfelle jeg blir drept, la oss lage en kjedelig minnefilm. I intervjuet med Los Angeles Times, sier Roher at han ble venn med Navalnyj gjennom arbeidet med filmen, og at det var ubehagelig å stille disse spørsmålene. Selv har han nylig giftet seg og fått barn, og forteller at Navalnyjs kone og datter var til stede i bryllupet. – Navalnyjs død var ikke forgjeves. Fremtidens vakre Russland, som han levde og døde for, kommer til å bli en realitet en dag, sier Roher. Profilert opposisjonspolitiker Etter oppholdet i Tyskland, reiste Navalnyj tilbake til Russland i januar 2021. Da han ankom Moskva ble han raskt fengslet, og har siden sittet i en straffekoloni – dømt for en rekke lovbrudd han og hans støttespillere mener var politisk motivert. Det er også her Rohers «Navalny»-dokumentar slutter. Navalnyj var særlig kjent for sine avsløringer av korrupsjon i det russiske maktapparatet. Før han ble fengslet, sto han i bresjen for en rekke antikorrupsjonskampanjer. Han arrangerte også en rekke demonstrasjoner mot Vladimir Putin. I 2013 stilte han til valg som ordfører i hovedstaden Moskva. Fem år senere ønsket han å stille som presidentkandidat og utfordre Putin, men kandidaturet ble ikke godkjent. Navalnyj hadde millioner av følgere i sosiale medier. Les mer: Ekspert om Aleksej Navalnyj: – Sto på listen i mange år

short

few

on4p1m

vg

Gravid idrettspresident hevder hun blir møtt med hets og spørsmål: – Det irriterer meg

– Om jeg hadde vært mann: Ville noen diskutert om idrettspresidenten skulle ha barn?, spør Zaineb Al-Samarai (36). – Planen var ikke å bli gravid akkurat da. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle gå ut i permisjon det første året som idrettspresident, sier Zaineb Al-Samarai til VG. Det er nesten ni måneder siden hun ble valgt til norsk idretts høyeste verv. Rett etterpå startet svangerskapet. Hun venter i nærmeste fremtid en jente med ektemannen Jan Erik Fåne. Al-Samarai sier hun har blitt informert om kritiske røster. – Jeg har fått høre at «hvorfor valgte hun å bli idrettspresident når hun hadde planer om å få barn». Jeg vet ikke hvor disse kommentarene kommer fra, men det irriterer meg. Det er trist at sånne kommentarer kommer. Det provoserer og irriterer meg, sier hun til VG. Zaineb Al-Samarai sier at hun ikke tar negative kommentarer personlig tungt. Men den tidligere Ap-politikeren – med erfaring fra Oslo bystyre og som vararepresentant til Stortinget – er opptatt av det store bildet. – Om jeg hadde vært mann: Ville noen diskutert om idrettspresidenten skulle ha barn? Eller er det slik at den magen jeg har, er så synlig for folk? Spør hun. – Majoriteten er veldig positive. Folk synes det er utrolig kult for meg personlig. Det er en stor opplevelse. Jeg har ikke barn fra før. Det endrer et menneske. I tillegg så er det annerledes for norsk idrett. Vi har tidligere hverken hatt mammaer eller pappaer som har gått ut i permisjon som idrettspresident, sier Zaineb Al-Samarai. – Jeg har skjønt at dette kan bety noe for flere. Både menn og damer synes det er gøy. Men så klarer jeg ikke å gi slipp på de få kommentarene som jeg blir satt ut av, og at disse kommer i 2024, sier hun. Denne uken innledet hun på seminaret «Kvinnelig toppidrett i Norge – Herreidrett light?». Al-Samarai fortalte at mange er opptatt av hennes alder, etnisitet og kjønn. – Det som provoserer folk mest, er at jeg er kvinne. Det gjør folk så sint, sa hun til 300 seminardeltagere på Ullevaal stadion. – Det gjør også folk sinte at jeg har en bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Det skal sies. Men så hørte jeg også at noen ble ganske sure fordi jeg er gravid. «Hvorfor gikk hun til valg når hun ble gravid?» Det er veldig provoserende med en gravid idrettspresident, meldte Zaineb Al-Samarai. Innlegget beveget Gro Hammerseng-Edin. Den tidligere håndballstjernen var rørt da hun entret podiet rett etterpå. – Jeg tror det å være kvinne og idrettspresident provoserer. Se på kommentarfeltene når Lise Klaveness uttaler seg. Det at Lise kan fotball. Det provoserer. De kravene som stilles er helt ..., sier Al-Samarai og tar en liten pause. – Jeg er ikke overrasket at jeg får disse tilbakemeldingene, sier den nye idrettspresidenten. Hun roser fotballpresidentens tydelighet i det offentlige rom. – Det er jo på sett og vis en del av moderniseringen av norsk idrett. Vi har en fotballpresident som har tre barn. Hun betydde mye for meg da jeg ble gravid. Jeg tenkte jo «hvordan skal dette gå». Det er fint for meg å ha en rollemodell som Lise Klaveness. Hun har gått foran. Før hun ble fotballpresident tok Lise Qatar-debatten mens hun var i mammapermisjon, sier Zaineb Al-Samarai. Tidlig i graviditeten stilte hun opp i en kjendiskamp under Norway Cup. Et bilde i VG fikk frem følgende kommentar på X: «Nye idrettspresidenten har jo den vommen». Hun kaller det hele «kropps-shaming». – Jeg tenkte «nå gleder jeg meg til du får vite hvorfor jeg fikk den magen. Det vil gjøre litt vondt for deg». Men jeg tenkte også at det finnes ganske mange idrettspresidenter av det andre kjønn som har mage, sier Zaineb Al-Samarai med en latter. Hun holder en humoristisk tone i intervjuet med VG. Al-Samarai forteller at hun er blitt koblet til norske karikaturer som «Tårnfrid» og «Tante Sofie» i sitt nye verv. – Jeg måtte google begge, ler Norges første idrettspresident med flerkulturell bakgrunn. – Jeg har ikke sånne referanser, legger hun til. Zaineb Al-Samarai forteller at Tårnfrid-kommentarene har kommet i forbindelse med at hun planlegger en rask retur på jobb etter at babyen har kommet. – Jeg er tilbake på jobb i midten av juli og skal til OL. Jeg skal ha en vertsskapsrolle som president også i den norske olympiske komiteen. Men det blir spennende for oss alle å ha med et lite barn. Både OL-arrangøren, IOC og norsk idrett sørger for at det er mulig å få til på en god måte, sier hun. Nesten halvparten av den norske håndballtroppen i Paris -OL kommer til bestå av småbarnsmødre. Amalie Iuel satser også på delta i et nytt OL etter å ha blitt mor 1. september i fjor. – Det er viktig å ha utøvere som går foran, får barn og kommer tilbake. Så må vi som idrettsbevegelse klare å legge til rette for at det er mulig å være utøver, trener eller leder, og at dette kan tilpasses at folk har familie, sier Al-Samarai. Hun leder Norges største frivillige organisasjon med mer enn 1,8 millioner medlemskap. – Den er full av mammaer og pappaer. Det er viktig å huske på, sier idrettspresidenten.

short

many

15mkAl

vg

TikTok-duo om matprisene: – Kan nesten ikke bli billig nok

August og Martin lager enkle og billige oppskrifter for studenter og unge. Dersom ikke oppskriftene er billige nok, sier følgerne ifra. – Jeg opplever selv oftere og oftere at jeg står i kassa, og tenker «oi, det var mye» når summen kommer opp. Da må jeg gå gjennom kvitteringen, sier Bryn. For ting blir dyrere, kanskje spesielt mat. I januar var matprisene 8,8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Bare fra desember til januar steg de med 1,6 prosent. Både frukt og grønt har blitt mer enn 12 prosent dyrere. Prisen på kjøtt har steget med 8,6 prosent. August Borgås (28) og Martin Bryn (31) er blant Norges mest populære matinfluencere. På TikTok har duoen rett i underkant av 400.000 følgere, og de har også gitt ut kokebok sammen. De sier at tonen blant følgerne deres har forandret seg. – Folk spør mer om billig mat og oppskrifter. Det er mye større pågang av den type spørsmål, sier Bryn. Duoen sier at de ikke alltid nødvendigvis har hovedfokus på å lage de billigste oppskriftene, men at de tenker på hva slags mat som gir det beste innholdet. Da kan publikum si ifra. – Vi har lagt merke til at folk kommenterer hvis vi ikke har tenkt på pris, sier Bryn. – Det er veldig typisk, spesielt det siste året. «Tror du jeg har råd til det der, eller?». Det kan nesten ikke bli billig nok, sier Borgås. Han sier at han selv begynner å miste kontrollen på hva ting koster. – Da jeg var student hadde jeg stålkontroll på prisene. Jeg visste hva alt av svin, storfe, kylling og frossenprodukter kostet. Nå føler jeg ikke det er så mye å velge i. Bryn trekker frem kjøttstykker som eksempel. – Vi har ofte kjøpt de billigste stykkene, og kjempet deres sak. «De er gode de også, bare du leter litt», liksom. Vi visste nøyaktig hva kiloprisen var i de ulike butikkene. Så begynte noe å endre seg, og da gikk det fort. For hver uke du er i butikken nå, så har prisen endret seg. Jeg har nesten gitt opp. I jakten på de beste og enkleste oppskriftene, går de ofte nye veier, og ser på nye ingredienser. Er det billig i tillegg, så er det en bonus. – Akkurat nå har jeg dilla på oksehale. Det er et kjempebillig produkt, sier Bryn. I tillegg råder de om å sjekke ut grønnsaker på asiatiske marked. De er også produsert i Norge, men ofte er billigere. – Så er det noen produkter som billigvarekjedene har lagt pristak på. Som koteletter, kyllingvinger og kyllinglår fra de billigste merkene. Og dette er varer du kan bruke til andre ting også. Står det svinekjøtt i en oppskrift, så kan du fint bruke nakkekoteletter, sier Borgås. Guttene kommer på én ting du i hvert fall ikke skal gjøre. – Å kjøpe for eksempel svinekjøtt som er strimlet skal du bare ikke gjøre. Jo mer noen har gjort med råvaren din, jo mer koster den. – Ta deg råd til å kutte din egen kylling. De to kompisene er begge bosatt i Kristiansand, hvor de møttes i 2016. De var begge studenter med en kjærlighet for mat. – Høsten 2017 fant vi ut at vi ønsket å gjøre noe sammen på nettet. Vi hadde mest lyst til å prøve oss på YouTube, men det var litt for skummelt, mimrer Borgås. Opprinnelig er han fra Sarpsborg. De kjempet nemlig også litt mot egen selvbevissthet. – Det er merkelig å tenke på, men alt dette var litt flaut på den tiden. Da vi gikk for å poste på Instagram, så ble det litt pes fra kompiser. – Jeg skammet meg litt jeg også, tilstår Bryn. Etter et par år på Instagram, gikk ferden videre til TikTok. Da gikk det radig. På spørsmål om når de skjønte at de hadde «klart det», så svarer de forskjellig. Bryn først: – Vi har en kollega slash konkurrent som heter Kristoffer Kaayne. Vi hadde lenge en vennskapelig kamp om å være størst på TikTok. Og da vi passerte han, tenkte jeg vi hadde nådd toppen. Så vant vi Vixen i fjor, og da følte vi virkelig at vi faktisk var Norges største matinfluencere. Borgås husker det annerledes. – Jeg tenkte det mye tidligere. For noen år siden var jeg og familien i Oslo. På dette tidspunktet hadde vi noen tusen følgere, og det var gøy, men vi trodde aldri det skulle bli noe særlig større. Men på den turen ble jeg kjent igjen. – Det er sant! «Det er dere som er de milkshake-gutta»! bryter Bryn inn. – Hvordan er dynamikken mellom dere, da? Er en mer sjef enn den andre? Hvem er Simon og hvem er Garfunkel? – Jeg tar ikke innholdet i denne referansen. Jeg tror vi er ganske like, sier Borgås med et glimt i øyet. August & Martin er tilknyttet Schibsteds profilbyårå Max Social. VG eies også av Schibsted. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her.

long

few

KndWBG

vg

Barth Eide om USAs forhold til Israel: – Veldig dårlig stemning

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier at USA har svært liten tålmodighet med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge Eide forventer USA at Israel tar det arabiske fredsforslaget som det jobbes med på alvor. Den bygger på en normalisering mellom arabiske land og Israel – og en tostatsløsning, der Palestina blir en egen stat. Det arbeidet støtter Norge – og utkastet er snart klart, ifølge Eide. – Når du får våpenhvile og utlevering av gisler, så kan du legge frem en helhetlig plan. Da er det litt «take it, or leave it» for Israel. Hvis de avviser det helt, så har de mistet all troverdighet, sier Eide. – Jeg hører fra alle kanaler at USAs toleranse for Netanyahu er nede på under 1 prosent. Det er veldig, veldig dårlig stemning, sier han - og peker på Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Netanyahu opplyser søndag at hans regjering kommer til å vedta en resolusjon om Israels motstand mot opprettelsen av en palestinsk stat. Han sier at det internasjonale samfunnet ikke kan tvinge Israel til å ensidig godta det. – En slik ordning kan kun oppnås gjennom direkte forhandlinger mellom partene, uten forhåndsbetingelser, sa Netanyahu på starten av søndagens regjeringsmøte. – Kruttønne Statsminister Mohammad Shtayyeh i de palestinske selvstyremyndighetene møter søndag den norske utenriksministeren under sikkerhetskonferansen i München. Eide sier at det ikke er et alternativ å gå tilbake til situasjonen slik den var før terrorangrepet 7. oktober i fjor. – Det var en kruttønne, sier han. Han sier at det også jobbes med detaljene om en kortsiktig våpenhvile – og hva den innebærer. Det må være på plass før den langsiktige planen legges frem, ifølge Eide. Takker Norge Statsministeren til de palestinske selvstyremyndighetene takker Norge. – Min beskjed til det norske folk, er takk. En beskjed om takknemlighet. Jeg vil takke for regjeringen, statsministeren, utenriksministeren og laget deres. Norge er ikke alene, men Norge sto på det riktige tidspunktet for fred og rettferdighet, sier Shtayyeh til VG. Statsministeren sier at norske myndigheter har stått frem med respekt for internasjonale lover og vist vei. – Vi trenger en fornuftig stemme. Det er ganske mange land som har oppfordret Israel til å fortsette sine grusomheter. Norge har vært en fornuftig stemme, sier han. – Spiller en rolle Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte lørdag at en løsning for å frigjøre skatte- og tollinntekter som Israel har fryst siden i fjor høst. Nå takker den palestinske statsministeren Norge for støtten den siste tiden – og sier at palestinerne trenger den hjelpen de får. Han sier at det er i kriser folk viser sin karakter: – Det er da folk betyr noe, i kriser. Folk med etikk, ekthet og respekt for internasjonale lover. Norge har vært en modell for dette. Ikke fordi de støtter oss, men Norge spiller også en rolle andre steder, sier Shtayyeh. – Tvangsflytter palestinerne VG og TV 2 fikk møte statsministeren i starten av møtet med Barth Eide. Den palestinske statsministeren er dypt bekymret for situasjonen i Rafah. – Det vil få katastrofale konsekvenser. Alle palestinere fra hele Gaza blir presset inn i Rafah. Vanligvis bor det 400.000 mennesker der. Nå er det 1,4 millioner personer, sier Shtayyeh til TV 2. – Israel tvangsflytter folk fra Gaza til Egypt. Vi og egypterne jobber hardt for å stoppe det. Folk må få slippe tilbake til hjemmene sine nord og vest i Gaza. Rafah er veldig trangt, sier han. – Må åpne opp Han mener det har vært viktig at Norge ba om våpenhvile i en tid der mange vestlige land har vært mindre tydelige. – Norge har bedt om umiddelbar våpenhvile. Vi har her en uttalelse fra den norske regjeringen og statsministeren, som sier at situasjonen bør stoppe og at nødhjelp må inn i Gaza, sier Shtayyeh. Nå mener han at det må gjøres mer for sivilbefolkningen i Gaza. – Alt som går inn til Gaza er bare litt av det vi trenger. Alle grenseoverganger til Gaza må åpnes, støtten til UNRWA er veldig viktig for oss alle. Det er en veldig viktig institusjon, sier han.

short

few

xgKQGV

vg

Anne-Kat. Hærlands TV 2-kritikk klipt ut av «Farmen kjendis»-finalen: – Alt sugde! Neida, haha

Den synshemmede TV- og komiprofilen returnerte til «Farmen» og tok et oppgjør med hvordan hennes opphold på gården endte. Det får ikke seerne ta del i. TV 2 mener de har synliggjort konflikten fra før. – Er det noe du vil trekke frem som du opplevde som veldig positivt og fint? Spørsmålet kommer fra programleder Dorthe Skappel, til Anne-Kat. Hærland, som trakk seg etter 12 dager på «Farmen kjendis» og rettet kraftig kritikk mot TV 2 i etterkant. Bakgrunnen er at Hærland har øyesykdommen retinitis pigmentosa, som gjør at hun gradvis får dårligere syn. På «Farmen» følte hun at tilretteleggingen for henne ikke var god nok – og at TV 2 misbrukte hennes funksjonsnedsettelse av dramaturgiske årsaker. – Jeg synes alt sugde! Neida, svarer hun Skappel i finaleprogrammet – og ler sin karakteristiske latter, først berømt via NRK-programmet «Direkte lykke» i 1996. Hun utdyper overfor Skappel: – Det er jo nettopp derfor jeg synes det var trist å måtte gå ut også – jeg skulle veldig gjerne gått ut fordi jeg tapte en konkurranse, og ikke på grunn av måten det skjedde på. Måten det skjedde på blir imidlertid ikke utdypet i programmet. Det stod ikke på Hærland: VG var til stede under innspillingen, og der kom hun med en lengre tirade mot TV 2, blant annet med skarp kritikk av det hun opplevde som lite inkluderende behandling. VG har vært i kontakt med Hærland, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere nå. TV 2s pressesjef Jan-Petter Dahl forklarer redigeringen med at det er mye som redigeres bort i «Farmen». – På finaletinget, som på «Farmen»-gården for øvrig, gjøres det timevis med opptak som i dette tilfellet skulle klippes ned til én finaleepisode. Da sier det seg selv at det er veldig mye som ikke er med i den ferdige episoden, skriver han i en melding til VG. – Når det er sagt mener vi at vi har gjort det tydelig for seerne at Anne-Kat. rettet kritikk mot produksjonen og TV 2 da hun valgte å trekke seg, og vår intensjon har hele tiden vært at dette skulle komme frem. – Jeg vet at produksjonen gjorde alt de kunne for å legge ting til rette for henne, men jeg tror mange ikke helt forstod rekkevidden av handikappet hennes, sier Dorthe Skappel til Dagbladet, som først omtalte redigeringen av finaleprogrammet. – Jeg husker veldig godt at jeg, da den tiraden kom, fikk denne beskjeden på øret: «La henne få lov til å snakke». Det var aldri snakk om at noe måtte sensureres. Jeg tror nok at situasjonen kan være vanskelig å forstå for alle som ikke har det samme handikappet, utdyper Skappel. Som VG tidligere har omtalt, uteblir fire av «Farmen»-deltagerne fra søndagens finalefest på Månefisken i Oslo. Nå viser det seg at ytterligere to deltagere har meldt pass der. – Emma Ellingsen er på fashion week i London og kommer ikke i kveld, skriver TV 2 i en epost til VG. – Cristian Brennhovd er også i utlandet.

short

very many

Kndjd5

ap

Slik ble Norge verdens beste til å bekjempe skjeggkre

Skadedyrforskerne har funnet en effektiv måte å utradere skjeggkre på, der krypene også selv bidrar ved å ta livet av hverandre. – Norge er verdens fremste innen bekjempelse av skjeggkre, sier seniorforsker Bjørn Arne Rukke ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB. Han har vært med på å utvikle en effektiv, rimelig og trygg metode, som attpåtil har lang varighet, for å bli kvitt skadedyret. I 2013 dukket skjeggkreene opp i Norge og skapte nærmest panikk, da de spredte seg ekstremt raskt. Ifølge Gjensidige meldte over 10.000 boliger inn om skjeggkre til Norsk Husoppforsikring i 2022. – Spredningen og medieoppslagene ga inntrykk av at disse krypene skulle bli et stort skadedyrproblem i samfunnet, men sånn er det ikke nå, sier Rukke. I samarbeid med skadedyrfirmaer og forsikringsselskap testet forskerne ulike metoder. Så fant de ut hva som virker. Eksplosjon av henvendelser – Først visste vi ikke hva vi skulle bruke for å få bukt med dem. Da vi begynte å lete etter svar, kunne vi nærmest telle på én hånd antall vitenskapelige artikler om skjeggkre. Ingen handlet om bekjempelse, sier Rukke. Han fant ut at det var forgiftet åte som fungerer best. – Samtidig kom det nesten en eksplosjon av behov for bekjempelser. Vi gjorde vitenskapelige undersøkelser på laboratoriet og ute i felten, og fant en god metode som nå er tatt i bruk. Den har i tillegg til å være veldig effektiv, vist seg å vare lenger enn forventet, sier Rukke. Ved skadedyrbekjempelse er målet ofte å unngå bruk av gift. I de tilfellene der gift er en del av løsningen, ønsker man selvsagt at bruken er minimal, både av hensyn til miljøet, fare for utvikling av resistens hos skadedyret og risiko for at mennesker eller kjæledyr får i seg gift. Spiser forgiftede, døde artsfeller Laboratoriestudiene til FHI er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. De viste at spesielt åte med virkestoffet indoxacarb er effektivt mot skjeggkre. – Vi fant ut at det skal veldig lite til. Bare noen ytterst små dråper spredt utover på skjulte steder som under gulvlister og dørterskler. Effekten av kun noen milligram gift kan vare i årevis, sier Rukke. Sekundærforgiftning bidrar også til dette. – Når skjeggkre dør blir de raskt spist av sine egne. De som er drept av åten, inneholder nok gift til å også ramme de som spiser de døde individene, sier han. Dette må du gjøre hvis du har fått skjeggkre Hvis du ser et skjeggkre eller mistenker at de har kommet seg inn hos deg, er det viktig å komme tidlig på banen for å få en raskere vellykket behandling av bolig, hytte eller andre bygg. For å bekrefte at det faktisk er skjeggkre det handler om, er det effektivt å plassere ut små limfeller, og sjekke dem etter et par uker. Skjeggkre kan finnes i alle rom i boligen. Ofte er det noe flere dyr på baderom, kjøkken og vaskerom, ifølge FHI. Anders Wahl, pressekontakt i Clas Ohlson, opplyser i en e-post til NTB at samlet salg av skadedyrprodukter har vært omtrent lik de siste årene, men salget av skjeggkrefeller øker. I 2023 var økningen rundt 30 prosent. Når skjeggkre er påvist, er det sertifiserte skadedyrbekjempere som må inn for å planlegge og gjennomføre utsetting av åte. Skjeggkre, som er nattaktive, kan spre seg raskt og klemme seg gjennom ørsmå åpninger. Hele bygget Derfor bør ofte for eksempel alle leiligheter i et bygg der skjeggkre er påvist, behandles. Støvsuging og tørrmopping vil for øvrig gi bedre effekt av forgiftet åte, for renhold fjerner potensielle alternative matkilder som smuler, støv og matrester. Bare pass på at rengjøringen ikke fjerner åten. Mange vegrer seg kanskje for å kalle inn skadedyrbekjempere, fordi de frykter en dyr og langvarig prosess. Rukke sier at å sette ut mikrodråpene med åte kan ta så lite som 15–20 minutter, og derfor ikke behøver å koste mye.

short

few

O84xaw

ap

Jobber nesten døgnet rundt for å mette nordmenn med Grandiosa

STRANDA (Aftenposten): Mens nordmenn setter favorittretten i stekeovnen, er det fullt kjør på pizzafabrikken. 150 jobber ekstra i helgene for at butikkene ikke skal gå tomme for Grandiosa. – Jeg har bare hatt to-tre frihelger siden hardkjøret begynte i høst, men vi vil jo gjerne levere det vi kan. Derfor står vi på, forteller teamleder Lisbeth Engeset. Hun har jobbet ved den Orkla-eide Grandiosa-fabrikken på Stranda siden 1995. Aldri før har hun vært med på å produsere så mange pizzaer som de siste månedene. Rundt 175 pizzaer i minuttet fyker nå ut, og maskinene går 16 timer i døgnet. I fjerde kvartal i fjor produserte fabrikken 10 millioner pizzaer. Det er halvannen million mer enn i samme periode året før. Da holder det ikke med produksjon 16 timer i døgnet, fem dager i uken. Utvidet arbeidsuken Dette gjorde at fabrikksjef Svein Urke fikk en klar bestilling i fjor høst: Dere må produsere flere pizzaer! Løsningen ble å ta i bruk søndagen, med tilbud om frivillig overtid til de ansatte. Responsen var overveldende. Hver eneste søndag siden midten av oktober har rundt halvparten av de ansatte gått på jobb. – De fleste av oss tar gjerne noen ekstra vakter, sier Eva i Soylu Habostad. En av hennes arbeidsoppgaver er å sørge for at det ligger nok paprika på Grandiosa’en. Det er to grunner til den kraftige økningen i produksjonen: Priskrig hos kjedene har kuttet prisen på Grandiosa. Samtidig er det ingen tegn på at nordmenn er blitt mette av frossenpizza. Har nådd taket Nå kjører fabrikken to skift på søndager, med til sammen rundt 70 personer på jobb. I tillegg har fabrikken de siste ukene satt i gang produksjonen én time tidligere om morgenen. – De første kommer klokken fem, de siste går rundt midnatt. På natten kommer rengjøringsfolkene inn, forteller fabrikksjef Svein Urke. – Vi har klart å strekke det så langt vi klarer. Jeg tror ikke vi kan forvente mer av dagens ansatte. Hovedtillitsvalgt Roger Vangen er ikke overrasket over at så mange har tatt et ekstra skift. – Men ingen er blitt pålagt å jobbe overtid. Dette har vært frivillig, og jeg tror det har passet fint å jobbe litt ekstra på denne tiden av året. Vi hadde nok slitt lenger ut på våren og sommeren. – Men kunne det vært et alternativ å øke bemanningen i stedet for å jobbe overtid? – I teorien, ja. Men ikke i praksis. Effekten av slike kampanjer er veldig usikker. Vi har hatt topper tidligere som vi har dekket inn med overtid i en kort periode. Det spesielle denne gangen, er at den har vart så lenge. Kommunikasjonsdirektør Dag Olav Stokken i Orkla Foods tror ikke den travle starten på året vil vedvare. Pizzasalget går normalt i bølger. – Vi forventer at dette roer seg, og vi går tilbake til en mer normal situasjon når kampanjeperiodene er over. Hvordan salget de siste ukene vil påvirke totalsalget for 2024, er for tidlig å si. «Ka pokker e pizza?» Grandiosa’en er blitt et nærmest uforklarlig fenomen i norsk matkultur. Det skal ikke ha vært noen stor strategisk forretningsplan bak det hele, snarere tilfeldigheter. På 1970-tallet hadde daværende Nora Industrier en kjøttfabrikk på Stranda, som laget fårepølse, salami og andre produkter. Så fikk fabrikksjefen, Ivar Moss, en telefon fra Nora-direktør Leif Frode Onarheim med spørsmål om han kunne lage pizza på Stranda. Moss svarte umiddelbart «ja», men visste trolig ikke helt hva han hadde svart ja til. Han måtte spørre kona: “Ka pokker e pizza for noke?” Det tok likevel ikke så lang tid før de første pizzaene forlot fabrikken. Den ble lansert i februar 1980, og allerede året etter var pizzaen den mest spiste frossenpizzaen på markedet. Grandiosa er fortsatt favoritten til dagens fabrikksjef, selv om det nå produseres 20 ulike varianter ved fabrikken. – Det er ikke mange dager jeg ikke spiser pizza. Jeg har alltid en stabel i fryseren hjemme, sier Urke. Satser på fortsatt vekst Men selv om fabrikken har nådd produksjonstaket, vil ikke Orkla hvile på dagens nivå. I løpet av våren kommer konsernet til å stake ut en strategi for ytterligere pizza-vekst, også til eksport. I dag går over 80 prosent til det norske markedet. Finland er det største eksportmarkedet, og her tror Orkla på økt salg. – Vi vil vokse videre, og vi vil ta noen avgjørelser om dette i løpet av våren, sier Stokken. En tredje produksjonslinje på Stranda kan være aktuelt. Det kan tolkes som en belønning etter de siste månedene. Orkla er nemlig klar på hva konsekvensen hadde blitt dersom fabrikken ikke hadde økt produksjonen i vinter: – Da ville vi risikert at enkelte butikker gikk tom for Grandiosa, sier Stokken.

short

many

15mO0Q

vg

Magne Hoseth: – Jeg ble brukt i et spill

Magne Hoseth (43) åpner opp om Start-dramaet, det «jævlige» familielivet på Færøyene og den nye jobben i Danmark. 43-åringen tar imot VG i København-forstaden Lyngby der han er ny trener. Her forteller han om det helt spesielle året han har lagt bak seg – og sitt nye trenerliv i bakgården til Danmarks store fotball-lokomotiv, FC København. Det var en gang Hoseth laget en liste over mål han hadde som fotballspiller. Han tok for seg år for år. Han klarte nesten alt han forsøkte å oppnå. Da han ble trener for første gang i 2018 gjorde 43-åringen det samme. Hoseth trekker frem den punktlisten da han forteller VG hvorfor han har endt opp nettopp som sjef her, i et av oppholdsrommene i Lyngby Boldklubs klubblokaler. – Jeg satte et punkt om at jeg skulle bli hovedtrener i år fem. Det klarte jeg. Så ta over en Eliteserie-klubb i år seks. Så er det ikke så stor forskjell på Eliteserien og den danske Superligaen. Så jeg har truffet godt. Han har sagt ja til å la seg intervjue av VG i en ganske hektisk periode. Det er en drøy måned siden han tok over Lyngby. Nå venter seriestarten søndag. Det er en lang vei fra livet med sensasjonslaget KÍ Klaksvík på Færøyene i 2023 og til hverdagen like utenfor København. Alt er annerledes. Folkene, presset, budsjettene og konkurransen. – Jeg er veldig bevisst på at jeg ikke skal starte på noe før jeg er klar for det og har tyngde til å feile. Hadde jeg tatt en slik hovedtrenerjobb for tidlig, så hadde jeg ikke hatt tyngde nok til å komme meg på hesten igjen hvis det hadde gått til helvete. – Hva mener du med tyngde til å feile? – Vi har jo trenere som har gått gradene veldig fort, som har kommet til en litt for stor klubb for tidlig og har gått på trynet og aldri kommet seg tilbake. Noen har ikke ønsket, noen har ikke hatt motivasjon. – Andre har ikke hatt driven. Men de har kanskje ikke hatt nok ballast til å børste det av seg og tenke at det ikke er verdens undergang. Ute er det plussgrader. Store grøntarealer og fotballbaner omkranser det lille, sparsommelige – langt unna moderne -klubbhuset på Lyngby. Pokaler som bærer bud om en stolt akademisatsing står fremme på en litt sliten bar øverst i klubbhuset. På den ene kortsiden er det rigget til for familieaktiviteter, på den andre er det en tribune som mangler tak. Det var ikke gitt at han skulle havne nettopp her. Hoseth har sagt svært lite i sakens anledning. Men rundt nyttår sto han nemlig i noe som et sjeldent overgangsdrama. Start har hatt en rekke utfordringer gjennom hele 2023. Det toppet seg kanskje med Sørlandsklubbens «baneskandale» i november. Men det var lignende dimensjoner over kaoset som rådet i klubben da TV 2 før jul skrev at Start ønsket Hoseth som trener. Problemet denne gangen var imidlertid at Start fortsatt hadde en avtale med daværende trener Sindre Tjelmeland. – Det var jo interesse fra Start. Jeg snakket litt med dem, men det var veldig mange brikker der som skulle ha vært på plass før jeg eventuelt vurderte det, sier Hoseth. Så blir han enda mer alvorlig. – Og så ble vi jo brukt i et spill der med ... Hoseth stopper litt opp. Han nevner blant annet at styret i Start ble kastet da han takket nei til jobben, men han ønsker ikke å utdype mer. – Og det spesielle i situasjonen var jo at Sindre er på samme gruppe som meg på pro lisenskurset. Så det var jo en meget spesiell situasjon å stå i. Og så fikk jeg snakket med Sindre til slutt og vi fikk pratet ut. Så vi er «good». Så sukker Hoseth igjen. Han mener Start har et enormt potensial. – At det klarer å skje så mye rart i en klubb, det er sterkt gjort, altså. For det har jo vært kaos de siste 15 årene, nesten. Og det er litt sånn merkelig, en sånn klubb som skal være et flaggskip på Sørlandet. Så det er trist. Han understreker at han nå «er hinsides glad» for at det er Azar Karadas som fikk muligheten i Start til slutt. – Så visste jeg jo ikke helt konsekvensen av at jeg sa nei til Start og de gamblet på meg. Dagen etterpå så stilte jo hele styret plassene sine til disposisjon. Jeg visste ikke helt konsekvensen av at de hadde gamblet alt på meg. De hadde jo ingen andre kandidater. – Så ble det til slutt en budkrig mellom Lyngby og Start, men jeg hadde mer eller mindre bestemt meg når det ble så mye styr. Hoseth har gjort en stor endring utenfor banen sammenlignet med trenerlivet på Færøyene. Hans ene år som Kì Klaksvik-trener er behørig omtalt, men for dem som ikke har fått det med seg: Hoseth tok lilleputten fra byen med rundt 5000 innbyggere til spill i Conference League-gruppespillet. På veien dit var de i Champions League-kvalifisering. Men det kostet på andre områder. – Det har vært jævlig tøft. Det var brutalt til tider, sier Hoseth om de lange periodene borte fra familien. Han omtaler kona Monica Møster Hoseth som fantastisk. De har vært sammen siden 2008 og «vet hva det går i». De hadde et familieråd og var enige om at han skulle ta sjansen. Men perioden borte fra hverandre ble for lange. Familien var på besøk tre ganger og han var i Norge like mange i løpet av ett år. Men fra høstferien i Norge så han ikke barna Gabriel (13) og Eliah (3) ansikt til ansikt frem til midten av desember. – Det ble for lenge. Men for meg var det på en måte ganske greit. Det var min første hovedtrenerjobb. Jeg fikk jobbe. Med øvelser, filosofi, uttrykk, hvordan vi skulle bli et bra lag i Europa. Det var det tankene gikk på hele tiden. Rent kynisk var det en bra tid for meg som trener. Så var familietiden helt fryktelig. Det var helt jævlig. – Jeg så ikke barna på en måned. Så ble det plutselig en måned til. Så ble det to og en halv måned. Det ble for drøyt til slutt, egentlig. Vi bestemte oss for at vi aldri skulle gjøre det igjen. I dag er det bare glede i familien Hoseth. Familien har flyttet med ham til den danske hovedstaden og bor ikke langt unna Lyngbys stadion. Barna går på skole og barnehage, og stortrives. – Det var nesten så de ikke ville hjem til Norge på vinterferie, sier Hoseth og trekker godt på smilebåndet. Klubben han har tatt over har ikke klart å holde seg i toppdivisjonen tre år på rad siden 1980-tallet, forteller Hoseth. Han mener det gir de en mulighet til å skrive historie i hans første sesong i klubben som har vært i Superligaen i to år på rad nå. – Jeg merker det er mer interesse, det er mer press, flere folk som har en mening før vi har sparket en ball ute på banen. Søndag venter en knalltøff bortekamp mot Nordsjælland. – Å få en første kamp der ute blir fantastisk. Magisk. Jeg håper jeg klarer å spre den tryggheten som trengs inn i gruppen til den kampen, sier Hoseth.

short

many

eJAdV9

ap

Ukrainere føler seg glemt og forlatt

Ukrainere føler seg mer og mer glemt av omverden. Når russiske droner treffer hus og bygninger er det lite hjelp å få for befolkningen. – Folk føler seg forlatt, forteller den svenske legen Elly Reinolds, som jobber i byen Mykolajiv sør i Ukraina. Reinolds, som er operasjonsleder for hjelpeorganisasjonen Operation Aid, kom til Ukraina i mars 2022. Hun har sett hvordan bistanden med tiden har krympet og hvilke konsekvenser det har fått for befolkningen. – Det er som en dystopi med zombie-lignende individer. Folk har hatt det så ille så lenge, og de føler nå at de må lide i ensomhet, forteller hun. Det svenske nyhetsbyrået TT har intervjuet legen på telefon fra havnebyen Mykolajiv. Hun forteller at et regn av droner nylig traff et 20-talls bolighus i byen nattetid. Mangler ressurser Operation Aid har kilder som opplyser at det ukrainske luftvernet ikke lenger har ressurser til å skyte ned droner som tidligere. – Før klarte de kanskje å skyte ned fem av syv droner, når er det én av syv. Dette er et direkte resultat av at interessen for krigen i Ukraina har falt. Reinolds har sett flere andre hjelpeorganisasjoner gi opp én etter én som følge av at penger og krefter tar slutt. I dag er det i hovedsak innbyggerne selv som rydder opp etter angrep, reparerer skader, skaffer plast som kan trekkes over knuste vindusruter. Legen forteller at innbyggerne ikke har noe sikkerhetsnett i det hele tatt. Myndighetene er enten for handlingslammet til å klare å gjøre noe, eller de har rett og slett ikke ressurser til det. Hun peker på at Mykolajiv-området har få ressurser og at innbyggerne trenger akutt hjelp. – Det betyr at all hjelp, selv om den aldri er så liten, utgjør en stor forskjell, sier Reinolds. Mye vanstyre og korrupsjon Hun understreker at det er viktig å vite hva som trengs og ikke bare stole på at de store hjelpepakkene er nok. Mye av hjelpen går tapt som følge av dårlig administrasjon og korrupsjon – et stort problem i Ukraina. Organisasjonen hennes har valgt å konsentrerer seg om to ting – skaffe ambulanser og hjelp til krigsrammede barn. Mangelen på ambulanser og medisinsk utstyr har faktisk ført til at færre slutter seg til forsvaret. – Det kan ikke være slik at folk som kjemper i frontlinjen må skaffe medisinsk og annet utstyr selv for at de skal være i stand til å ta hånd om kamerater under et artilleriangrep, sier hun. Isolerte og ulykkelig barn Mange ukrainske barn sliter med mye frykt, ensomhet og sorg. – Barn kan ha fedre som deltar i krigen eller som er blitt drept. De kan ha mødre som ikke kan eller vil forlate landet. Barna har ofte ingen tilbud om å gå på skole og sitter hjemme, isolerte og ulykkelige, forteller legen, som legger til at det finnes lysglimt. I fjor ble det startet et eget prosjekt for barna i Mykolajiv. Tre ganger i uken får tilbud om fotballtrening eller dans. – Det utgjør en stor forskjell for både barn og mødre. Mødrene får komme ut og være for seg selv en stund. Og barna kan møte andre barn, leke og le – og oppleve at de ikke er alene, understreker Reinolds.

short

few

dwXgzz

ab

Nya metoden som ger dig potensen tillbaka

Mängder av män lider av erektionsproblem. Nu finns en ny succémetod – radiovågor. I en ny undersökning uppger 50 procent av försökspersonerna att de fick ”normal sexuell funktion” efter behandling – 11 av dem till och med ”betydligt bättre funktion”. – Förhoppningsvis utvecklas metoden och kommer till Sverige, säger överläkarna Lars Henningsohn och Stefan Arver. Svårt att få stånd och behålla ståndet kallades förr för impotens. Numera kallas det ofta för erektil dysfunktion (ED). – Det är ett mycket bättre ord än impotens, som är hundra procent dåligt. Erektil dysfunktion kan man ha mellan noll och hundra procent, säger docenten och överläkaren Lars Henningsohn. Som urolog på Karolinska sjukhuset möts Henningsohn av mängder av män som upplever sig ha problemet. – Jag skulle tro att ungefär hälften av alla män upplever att de har problem med erektionen på ett sätt så att de kan få definitionen erektil dysfunktion. Jag har inte exakta siffror, men gissar på att bara tjugo procent – en av fem – har problem i den grad att vi skriver ut medicin. Vi gör en noggrann utredning för att se om felet kan sitta i kärl eller nerver, blodtryck, ämnesomsättning eller sköldkörtel, men oftast är det inte så. På de allra flesta hittar vi ingen bakomliggande sjukdom. Förutom erektionspreparat försöker experter hitta lösningar på potensproblem genom olika behandlingsmetoder. En ny studie som publicerats i IJIR (International journal of impotence research) har undersökt om lågintensiva radiofrekvenser till penis kan vara effektiva för ED-behandling på grund av anatomiska och fysiologiska förändringar i penisvävnaden. Under två månaders tid och tolv behandlingar självbehandlades 32 studiedeltagare i åldrarna 41 till 78 år med radiovågor. En månad efter att behandlingen hade avslutats deltog 28 män i uppföljningen. Därför kan radiovågor påverka potensen positivt Hälften av försökspersonerna uppger att de fick ”normal sexuell funktion” efter behandling – flera av dem till och med ”betydligt bättre funktion”. Inga biverkningar rapporterades och deltagarna bedömer enligt studien enheten som mycket bekväm, enkel och lätt att använda. – Liksom värmebehandlingar kan även radiovågor ha viss effekt, men jag kan inte säga mer än att det är en intressant studie, säger Lars Henningson. Vad är det i radiovågor som kan påverka potensen positivt? – Radiovågor är som en ultraljudsbehandling, en sorts värmebehandling. Man tänker att det ska ha en effekt på kärlbildning och att fibrerna i svällkroppar och kärl ska förändras från stela till elastiska. Kollagen typ 3 – proteinerna som gör att du får en stelhet i kroppens organ – gör att penisen blir mer följsam. Med ökad elasticitet vecklar penisen ut sig lättare, vilket är bra för erektionen. Stefan Arver, docent och överläkare vid Anova, andrologiskt centrum vid Karolinska universitetssjukhuset, tycker liksom Lars Henningsohn, att den nya studien är intressant. – Strukturella förändringar som påverkar kärlfunktionen är vanligaste bidragande orsaken till att män drabbas av erektionsproblem, eftersom erektionen är beroende av fungerande blodförsörjning. Om radiovågor funkar eller inte låter jag vara osagt, men det är inte omöjligt att det gör det. Stötvågsbehandling för att få ändringar i vävnaden och få till kärlbildning har man sysslat med länge. Det ska bli spännande att se om man kan utveckla detta till en fungerande metod, säger Arver. Aftonbladet Plus LÄS MER: Knepet som får dig att hålla tre gånger så länge i sängen Han flaggar dock liksom Henningsohn för att man ska ta resultatet i undersökningen med en nypa salt. – Problemet är att det kan finnas en placeboeffekt som är magnifik. När det gäller till exempel erektionsläkemedlet  Viagra så är preparatet effektivt, men det finns fortfarande en placeboeffekt som ligger runt 35 procent. Detta gör att det blir svårt att slå fast saker bara genom att titta på data. Det går inte att negligera placebo, säger Stefan Arver. Om och när den nya metoden kommer till Sverige återstår att se. – Apparaten finns inte att köpa i Sverige i dag, men vem vet, i framtiden kanske den går att köpa på Biltema, säger Lars Henningsohn. De båda överläkarna vill dock se ytterligare studier i ämnet innan de slår fast att radiovågor är en fungerande metod för potensproblem. – För att slå fast något behövs en kontrollgrupp, vilket inte finns i den här studien. Det är fortfarande en massa tyckande. Men det här kommer säkert att utforskas mer framöver och förhoppningsvis leder det till bra behandlingsmetoder, säger Lars Henningsohn.

long

few

zEnEMv

bt

Dette fikk tre familier fra andre land til å stusse da de kom til Bergen

De har alle flyttet til Bergen fra andre land. Da de fikk barn, ble de kjent med nye sider ved det norske samfunnet. Måten barne- og familieliv organiseres på, vekker både begeistring og undring. I Facebook-gruppen Bergen Expats går debatten. Her diskuterer tilflyttere alt fra norsk barnehagepraksis til hvor de kan kjøpe matvarer de savner fra sine hjemland. At barn er ute uansett vær og ikke får annet enn brødskiver til lunsj, er noe de fleste reagerer på, også de tre familiene BT har møtt. Men det finnes mer som forundrer. Amerikanske Krysta Alexa har fått mange kommentarer som «wow» og «amazing» etter at hun begynte å legge ut videoer om livet i Bergen på Tiktok og Instagram. Småbarnsmoren løfter opp lille Sverre (6 md.) og nyter både utsikten og betalt mammapermisjon fra jobben som prosjektleder i Maritime Bergen. Til sommeren er det ti år siden hun flyttet hit og begynte på NHH – på grunn av bergenseren som nå er far til Sverre og Kyrre (2). En video hun publiserte om norsk foreldrepermisjon, gikk viralt. Den er nå sett av over 2,5 millioner og har fått flere tusen kommentarer fra foreldre verden rundt. De fleste, og særlig amerikanerne, er imponert over det norske systemet. «USA er så utdatert når det kommer til morspermisjon», skriver en. «En vits», mener en annen. Men det kommer også frem at det ikke bare er i Skandinavia det er lang foreldreperm. Estland har for eksempel 1,5 år og mulighet til tre år ubetalt permisjon. I USA er 12 uker ubetalt fødselspermisjon normalen. – Kun hvis du har en viktig stilling i enkelte bedrifter, kan du få betalt perm, sier Krysta Alexa. Det var først da hun selv fikk barn, at hun innså hvor ulikt ting er organisert i USA og Norge. I USA er det mange ulike løsninger på alt fra barsel til barnepass. Det meste er privatisert, og barnehage er «sinnssykt dyrt», forteller hun. Derfor venter mange med å få barn eller slutter å jobbe når barnet kommer. – Jeg kjenner ingen i USA som bare har 40 timers arbeidsuke, det er gjerne 50–60 timer. Der er du enten karrierekvinne eller så er du «bare mamma». Jeg vil vise at det går an å være begge deler. At man kan balansere barn, karriere og familieliv. Krysta Alexa snakker bergensk nesten uten aksent, bader i sjøen hele året og går mye på fjelltur. Det viser hun også i videoene hun lager. Videoene om norsk tacotradisjon og norske barnehager har også gått viralt. – Det er lite fleksibelt i Norge, alle skal gjennom det samme systemet. Det er et godt og effektivt system, men det kunne vært bedre. Til forskjell fra USA kan man i liten grad velge for eksempel lege eller jordmor. Særlig i forhold til barnehageinntaket ser hun forbedringspotensial. – Bergen kommune burde sørge for å tilby barnehageplass nær bostedet. Jeg kjenner mange som må kjøre til andre siden av byen for å levere barnet i barnehagen, og da må de gjerne ha to biler. Selv står familien på venteliste for å bytte barnehage og få eldstesønnen inn i en i nabolaget. Krysta Alexa synes det er fantastisk at barnehagen tar ungene mye ut på tur, men tror det overrasker mange utlendinger. – En mor fortalte meg at hun ble sjokkert da hun møtte barnet sitt i byen, uten at hun hadde fått beskjed om at de skulle på tur den dagen. Man signerer jo på et skjema om at barnet kan bli med på sånt, men det er uvant for mange at de ikke får mer informasjon. Den norske praksisen med utelek i all slags vær, kan være uvant for de fleste som kommer hit fra andre land, påpeker Hilde Hjertager Lund. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet der hun forsker og underviser i emner knyttet til kulturelt mangfold i barnehagen og skole. – Mange flyktninger og innvandrere er overrasket over alt barn skal klare selv i Norge, som å kle på seg og gå på tur fra de er små. Og dette at barn sover i vogn ute, kan oppleves som utrygt, man blir usikker på om barna passes nok på, sier Lund. – Mitt første sjokk var at babyer sover ute. Canadiske Michelle MacCarthy sitter hjemme i stuen på Laksevåg og minnes sitt første møte med Norge. Hun kom til Bergen i 2013. Like etter møtte hun havforsker Thor Aleksander Klevjer. I 2015 giftet de seg og fikk sin første sønn. – Hadde jeg latt dere sove ute i Canada, ville jeg blitt anklaget for mishandling. I Norge ligger babyene ute fordi man mener det er bra med frisk luft. Dere gjorde også det, forklarer hun sønnene Alexander (8) og Elias (7). På veggen bak sønnene henger flere bilder fra den gang de var en familie på fire og bodde i Canada. Høsten 2022 døde pappa Thor brått etter kort tids sykdom. Før det hadde ekteparet begynt å planlegge et nytt opphold i Norge der begge sønnene ble født, og der de bodde til Alexander var to år. I fjor realiserte hun planen om ett år i Bergen for at guttene skal lære seg norsk og bli kjent med sin fars hjemland og kultur. Vel tilbake i Norge, fikk hun en påminning om ullregimet hun ble kjent med da Alexander gikk i norsk barnehage. – Hva er dette opphenget i ull? Det er kaldt i Canada også, men det finnes jo andre ting som holder barna varme, sier hun og ler. Opphenget i ull er godt beskrevet, synes Hilde Hjertager Lund. – Det er mye fokus på likhet i Norge, og vi tror gjerne at vi gjør ting rett, at det er typisk norsk å være god. Som trebarnsmor har jeg selv følt på ideen om at det finnes én rett måte å være forelder på. En slik innstilling koblet med litt norsk beskjedenhet, og tanken om at man ikke skal plage andre og spørre for mye, skaper lett misforståelser. Vi bør få en mer fleksibel forståelse av hva som er «riktig» foreldreskap, og vi må tørre å spørre om det vi lurer på, oppfordrer Lund. Ved skolestart i august, fikk Michelle MacCarthy nok en overraskelse. – Denne gang var det de korte skoledagene som sjokkerte meg. Det er et paradoks at de har så få timer og samtidig lekser allerede i første klasse. I stedet kunne de hatt lengre skoledag og skviset inn hjemmeleksen der. Michelle har lagt merke til at man legger mye vekt på lek og sosialisering de første skoleårene. – Det er bra med sosialisering, men det virker nesten som om det er viktigere enn fagene. Skolesjokk nummer to kom på det første foreldremøtet, da de ble bedt om å avgjøre om hele klassen skulle inviteres i bursdager, eller bare guttene eller jentene. – Jeg forstår at man ikke vil at noen skal holdes utenfor, men det er samtidig litt rart. Hva om barnet må invitere en som mobber det i bursdagen sin? Hun synes barna skal få velge selv, og så kan man finne andre måter å sørge for at ingen blir ekskludert. Løsningen er å ikke sende ut bursdagsinvitasjoner på skolen. – Det er et veldig stort fokus på likhet her. Vi canadiere er nok mer opptatt av individuelle valg. At det er greit for alle, uavhengig av økonomi, å låne gratis skiutstyr på Bua, er et positivt utslag av likhetstanken, synes hun. Dessuten er fritidsaktiviteter mye rimeligere i Norge sammenliknet med Canada. Høy grad av tillit er også noe hun verdsetter. Reglene for hva som er trygt for barn, er annerledes enn i Canada. Der er det for eksempel ulovlig å la barna sitte i bilen mens du stikker på butikken i fem minutter. – I Canada og særlig i USA er det for mange «helikopterforeldre» som ordner og overvåker alt. Her har barn stor frihet. De kan gå eller ta buss alene til skolen fra de er små, slik lærer de å ta kalkulert risiko. Det er noe jeg liker ved Norge. Chiori Suzuki og Diego Lucchesi er oppvokst i henholdsvis Japan og Italia. I Norge får de mer fritid, og dermed mer tid til datteren Luna (8), enn de ville fått i sine hjemland. – Min søster i Tokyo kommer hjem fra jobb først i halvsyvtiden og er mye mindre med sine to barn enn jeg er med Luna, sier hun. – Det samme gjelder mine slektninger i Italia, sier han. Begge er musikere i Harmonien og hadde bodd i Bergen i flere år da Chiori ble gravid. I Japan og Italia følges gravide opp av lege, i Norge har jordmoren en mye mer fremtredende rolle, oppdaget de. – Jordmoren brukte en et gammeldags redskap til å lytte med. Det er pussig at man ikke benytter det moderne utstyret man faktisk har, sier hun. – Tretrompeten var vårt første kultursjokk, sier han med et smil og legger til feil kan bli gjort når man ikke bruker teknologien man har tilgjengelig. De skjønte at det naturlige og naturen er viktig både når det gjelder barsel og barneliv generelt. Da Luna begynte i barnehage, ble Chiori i likhet med canadiske Michelle, veldig overrasket over at barna sov ute. – Jeg trodde først ikke det var sant og spurte om Luna måtte det. Da fikk jeg beskjed om at slik gjør vi det her. Slike uttalelser er noe forsker Hilde Hjertager Lund vil til livs. Hun har undersøkt hvordan kulturelt mangfold utøves i barnehagen og oppdaget ulik praksis. Noen holder fast på norsk norm, enkelte underkommuniserer kulturforskjeller, mens andre praktiserer det hun kaller mangfoldsfellesskap. – I slike barnehager har man en mer spørrende innstilling og tenker at det er flere måter å være foreldre på. Samtidig er man åpen for at det også er flere måter å løse ting på i barnehagen. Da blir det enklere å få til et godt samarbeid med foreldrene, sier hun. En gang Diegos foreldre var på besøk og hentet Luna i barnehagen, fikk de erfare barnas nærkontakt med naturen. – Foreldrene mine ble sjokkerte over at Luna klatret i et tre. De tok et bilde og sendte til sine venner – de trodde ikke det kunne være sant at en femåring gjorde det i barnehagen. Det er helt utenkelig både i Italia og Japan. Både Chiori og Diego har lært seg å verdsette at barn «ruller seg i gjørmen», og at de selv har naturen lett tilgjengelig. – Her trenger vi ikke planlegge for å dra på tur, slik vi må i Tokyo, sier hun. Familien bruker mye av fritiden til å bygge lego og til å lære datteren nye ting, for eksempel japansk skriftspråk. Familiespråket er italiensk, men mor og datter snakker sammen på japansk. Luna går i tredje klasse. Hadde de bodd i Italia eller Japan, ville hun hatt mye mer lekser, og dermed mindre tid til fritidsaktiviteter. – Den norske skolen er nesten for enkel, de kunne lært mer, sier Diego og understreker samtidig at han liker skolens vektlegging av sosial samhandling. Den største overraskelsen på skolen var maten, eller mangel på mat. – I Italia har elevene varm lunsj med grønnsaker og gjerne fisk et par ganger i uken. Slik sikrer man at alle barn får et næringsrikt måltid hver dag. Her er det motsatt, foreldrene skal sørge for det, men da vet man jo ikke om alle får bra mat. Det er veldig rart. Chiori nikker seg enig og forteller at det samme gjelder i Japan. Skolemåltidet er viktig og har også en oppdragende effekt. Når det gjelder barneoppdragelse har Chiori og Diego funnet en middelvei mellom asiatisk disiplin og mer avslappet norsk metode. – Når man er fra ulike land, er det nok lettere å bo i et tredje land, slik vi gjør. Vi lever tre kulturer side om side.

long

many

WRwzpa

vg

Russland fylles opp av kopier etter sanksjonene

En Big Mac får du ikke, men skal det være en Big Hit? Eller hva med en handdukshallere fra Ikea, nei, Swed House? Det ble en merkedag da den gule «M» en ble tatt ned fra burgerkjeden McDonalds populære filial midt i Moskva sentrum på forsommeren i 2022. «M»´en tilhørte ikke hvilken som helst kafé: Da «den gylne måken» for første gang åpnet i Moskva i 1990, to måneder etter Berlinmurens fall, ble det et symbol på den nye politiske åpenheten i Russland. De færreste hadde trodd at drøye 30 år frem i tid skulle vestlige selskaper stå i kø for å komme seg ut av et Russland i krig med nabolandet. Russere har for lengst vent seg til – og blitt hektet på- smaken av amerikansk fast food. Utfallet har derfor blitt en eksplosjon av dobbeltgjengere. «Big Hit» For å fylle tomrommet de populære vestlige merkevarene har skapt etter en brå flukt, ble russiske aktører umiddelbart koblet inn for å fylle etterspørselen. I McDonalds lokaler har burgerkjeden «Deilig, punktum» rykket inn. Akkurat de samme ansatte steker burgere og friterer pommes frites. En Big Mac er døpt om til «Big Hit», mens kjøper du en «Fresh Muffin» ligner den til forveksling en «McMuffin». Starbucks med russisk lue Kaffekjeden Starbucks fikk en av Russlands mest kjente rappere, Timoti, med på eiersiden da de etter invasjonen ble døpt om til «Stars Coffee» og ble russisk. Logoen er tilsynelatende den samme havfruen, men ved nærmere øyesyn er kronen byttet ut med en tradisjonell russisk lue. – De spør deg om navnet ditt, skriver det på koppen, og roper det når kaffen er klar. Alle som jobber der er de samme, sier Jonny Tickle, en brite i Moskva, til nyhetsbyrået AP. Kylling i bøtte Frityrfavoritten KFC ble kjapt kjøpt opp av russiske forretningsmenn og gitt navnet «Rostik». Forskjellen på de to kjedene ser ut til å stoppe der. Kyllingklubbene serveres i de samme lokalene, i røde bøtter. Logoen er fortsatt rød, hvit og svart. – Rettene vi lager er nøyaktig de samme som KFC, forteller en av de nye eierne til russiske RBC News. VG har snakket med russere som forteller at de ikke smaker forskjell på produktene. IKEA-kopi Smultringkjeden Krispy Kreme er Crunchy Dream nå. Dunkin´Donuts er Donutto.  Russernes møbel-favoritt Ikea har også måttet pakke sammen og forlate Russland. Den belarusiske erstatteren har freidig nok tatt navnet Swed House, varene har svenskklingende navn, og logoen er – ja, du gjettet riktig – gul og blå. Swed house har dessuten flyttet inn i flere av svenskenes tidligere produksjonslokaler, hvor de blant annet lager varer som de populære «Doftfarmaljus» og «Peppershanddukshallare». Selskapet som har opphavsretten til merkevaren Ikea sier til nyhetsbyrået AP at de «undersøker mulige grep» for å sikre at merkevaren ikke blir misbrukt. – Ikea har ingen ting med Swed House å gjøre. Det vi ser er at de forsøker å rykke inn og ta Ikeas kunder, sier en representant fra Inter Ikea Group til Financial Times. 10.000 «exits» Belarusiske Swed House representerer en trend: Etablerte merker fra det Kreml ser på som «vennlige» land får ta seg inn i det russiske markedet. Nesten 10.000 utenlandske selskaper forlot Russland i løpet av 2022 og de første 10 månedene av 2023, viser tall fra den russiske forretningsavisen Vedomosti. Det som så har skjedd er at Russland i stedet har rettet seg mot nye markeder i øst, viser tall fra Business Insider. Antallet selskaper i Russland med medeiere fra Kina og tidligere sovjetiske republikker, har nemlig økt kraftig. 85 prosent av de nye selskapene som etablerte seg i det russiske markedet de første 10 månedene av 2023 var enten kinesiske eller fra det tidligere Sovjet, viser tall avisen har hentet inn. «Uautoriserte» merkevarer For den brustørste russer er hyllene i butikkene nå fylt opp med Coca Colas russiske tvilling Cool Cola, og Fantas utfordrer Fancy. Sitronbrusen heter ikke Sprite, men Street. En del av de autentiske flaskene med Coca-Cola finner likevel veien inn til russiske forbrukere, men da «uautorisert», via et mellomland som ikke har ilagt sanksjoner mot Russland, og derfra inn på russisk jord. Det betyr at etikettene for eksempel kan være på arabisk, forteller en russisk mann VG har snakket med, som ønsker å forbli anonym. – Utvalget som helhet er nå mye bredere enn i europeiske land. Det viktigste er å ha penger til å kjøpe alt, sier han til VG.

short

many

0Q5aoG

vg

Fant 23 kaniner: – Sultne, tørste og veldig slitne

Malin brukte fem-seks timer på å fange kaninene, etter at en kompis fant dem «dumpet» ved en skogsvei. – Vi satt rundt frokostbordet da en kompis ringte og sa han hadde funnet i hvert fall ti kaniner. Det forteller 25-år gamle Malin til VG. Hun sier hun og samboeren dro ut med hundebur for å hjelpe kompisen med å forsøke å fange kaninene. Kompisen hadde funnet dem på en avsidesliggende skogsvei ved Bergesjøen utenfor Elverum. Der hadde 10–12 kaniner gjemt seg under en båt, noen hoppet rundt, mens andre hadde gravd seg ned i snøen. – Jeg krabbet under båten og ga én og én kanin ut til de utenfor, forteller Malin. Hun sier de brukte fire-fem timer på å samle sammen alle kaninene. Først fant de 17 kaniner, men satte opp et viltkamera på området. Her så de senere at to til hoppet rundt. – Da reiste vi ut igjen, og fant seks kaniner til, forteller Malin. Østlendingen omtalte kaninfunnet først. – Veldig slitne De spurte på Facebook om noen savnet kaninene. Da tok nabo Sonja Dølbakken kontakt, og spurte hvor de skulle oppbevare dem: – Jeg sa jeg hadde en gammel garasje i huset, hvor jeg tidligere har hatt høner – der kan kaninene kan være. Dølbakken kastet seg rundt og fikk gjort i stand høy, varmelamper, mat og drikke til kaninene. – De var litt preget av at de hadde vært ute. De var sultne og tørste og veldig slitne. Men de kom seg godt i løpet av et døgn, forteller hun. Hendene fulle Politiet i innlandet har opprettet sak på forholdet. Også Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen ble koblet inn i saken. – Vi tenkte at dette har vi ikke kapasitet til å håndtere, men vi må bare, forteller Marit Emilie Buseth. Hun er én av fire på Team Smådyr hos Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus, som har organisert og koordinert ivaretagelsen av kaninene. Siden søndag har de hatt hendene fulle med organiseringen. Kaninene har vært hos veterinær for kastrering og helsesjekk, og blitt hentet av ulike fosterhjem. Med unntak av én kanin, Elisa, så sto det – etter forholdene – bra til med dem. – Alle bærer jo preg av å være burkaniner, som ikke har hatt så mye plass til å bevege seg. De er stive og humper ikke rundt som vanlige kaniner. Buseth, som også har skrevet «Den store kaninboken» om kaninhold, understreker at kaniner trenger plass til å løpe rundt. – Nå skal kaninene få gode boforhold, og aldri mer bo i bur, sier hun. – De har allerede fått litt glimt i øyet, de kommer til å bli glade. Etter at dyrebeskyttelsen delte et innlegg om kaninene på Facebook, har de fått mange henvendelser fra folk som ønsker å hjelpe: – Jeg tror vi er oppe i 600, det er helt vanvittig. Hun sier alle kaninene nå har fått et fosterhjem, men at de ikke har klart å svare på alle henvendelsene enda. Det gjenstår også å finne permanente adoptivhjem til kaninene. – Kaninene er fremdeles på midlertidige steder, men nå er alle i trygghet. Det er viktig for oss at de kommer til noen som kan ta vare på dem. Buseth sier også at kaninene alltid blir plassert hos noen som allerede har kanin, eller i par. – Ingen kaniner skal være alene.

short

many

wAwK4n

vg

Trump lanserte egne sneakers på sko-messe: – Tror det blir en suksess

Dagen etter at han fikk en bot på 3,7 milliarder kroner av en dommer i New York, viser USAs tidligere president frem et par gullfargede sneakers. Den tidligere presidenten ble møtt med både buing og applaus da han dukket opp på «Sneaker Con» i Philadelphia, et av de største treffene for skosamlere i USA, skriver nyhetsbyrået AP. Der avdekket han det han beskrev som det første offisielle Trump-fottøyet, en kolleksjon bestående av tre skopar. «Signaturskoen» er gullfargede med en T inngravert på siden, og har det amerikanske flagget rundt ankelen. På en ny nettside ligger de til salgs for 399 dollar, rundt 4200 norske kroner. – Dette er noe jeg har snakket om å gjøre i 12–13 år, sa Trump fra podiet på sko-messen. – Jeg tror det vil bli en stor suksess. Snakket til unge velgere Trump, som ligger an til å bli republikanernes presidentkandidat i valget i november, lot heller ikke muligheten gå fra seg til å drive litt valgkamp rettet mot de unge velgerne i hallen: – Vi skal endre kursen i dette landet raskt. Vi skal snu den. Og vi kommer til å huske på de unge menneskene, og vi kommer til å huske på «sneaker con», sa han ifølge NBC. På nettsiden til den nye skoen står det at den ikke er tilknyttet Trumps valgkampapparat, men Trumps kampanjemedarbeidere har promotert skoen i innlegg i sosiale medier. Lanseringen skjer dagen etter at Trump ble beordret til å betale hele 355 millioner dollar – 3,7 milliarder norske kroner – i bot i en sivil sak i New York. Myndighetene mener han har lurt seg til bedre betingelser hos banker og forsikringsselskaper ved å blåse opp verdien av egne eiendommer. Trump har sagt at han skal anke avgjørelsen. Ertes av Biden-kampanjen President Joe Bidens valgkampapparat har allerede vært ute og ertet rivalen etter sko-lanseringen. – Donald Trump som dukker opp for å selge etterligninger av Off-Whites er det nærmeste han vil komme noen Air Force igjen i sitt liv, sier kampanjens kommunikasjonssjef Michael Tyler. Air Force 1 er en populær skomodell fra Nike – og navnet på flyet som brukes av den amerikanske presidenten. Nylig kom Trump med noen uttalelser om forsvarsalliansen Nato som vekket oppsikt. Se dem her:

long

few

eJA5BO

ab

Paasikivi om Avdijivka: ”En prick på ukrainska kartan”

Ryssland har tagit sönderbombade staden Avdijivka, som ukrainska trupper lämnat i brist på ammunition. Men överstelöjtnant Joakim Paasikivi tror inte att reträtten är tecken på ett ryskt genombrott. – Ryssland gör allt för att presentera en bild som inte är sann, säger Paasikivi. I fyra månader har numerärt underlägsna ukrainska trupper försökt skydda staden. Men under natten till lördag meddelade ÖB Oleksandr Syrskyj militärens reträtt från hårt bombade Avdijivka. ”Baserat på den operativa situationen runt Avdijivka, för att undvika inringning och bevara liv och hälsa för soldater, bestämde jag mig för att dra tillbaka våra enheter från staden för att försvara mer gynnsamma frontlinjer”, skriver han på Facebook. ”Militärernas liv är det viktigaste”, fortsätter han. Under lördagskvällen uppgav Ryssland att man intagit staden. Videor på sociala medier visar soldater vifta med ryska flaggan över en av koksverkets byggnader i staden. Putin hyllade armén och kallade erövringen en ”viktig seger”, enligt ryska statliga medier. ”Kom i rätt tid” I staden, som bara ligger kilometer från ockuperade Donetsk i östra Ukraina, bodde över 30 000 i staden innan krigsutbrottet. Drygt två år senare uppskattas knappt 1 000 vara kvar. Anledningen att ukrainska militären drog därifrån sägs bland annat vara bristen på ammunition. Det handlar främst om artilleriammunition, enligt överstelöjtnant Joakim Paasikivi. – Reträtten kom i rätt tid. Skillnaden mellan de två arméerna är att man backar för att man bryr sig om människoliv i ukrainska armén. – Det är såklart ett bakslag för Ukraina och en seger för Ryssland. Men på det stora hela är det sannolikt inte en en öppning för ett ryskt genombrott, säger Paasikivi. Kan hända igen Paasikivi likställer förlusten av Avdijivka vid Bachmut. En lokal seger för Ryssland som går att använda i propagandamaskineriet. – Ryssland gör allt för att presentera en bild som inte är sann. Att det går jättebra för Ryssland och dåligt för Ukraina, när sanningen är att det inte går bra för någon av dem. Reträtten betyder inte att att ukrainska armén på något sätt är bruten. Det område som nu tagits över är cirka 85 kvadratkilometer, enligt Paasikivi, ”en prick” på den ukrainska kartan. Han ser det som osannolikt att Ryssland kan fortsätta och erövra resten av Donetskregionen. Men med det fortsatt blockerade stödet från USA gör det svårt för Ukraina att avancera. ”Priset för tveksamhet” Vita husets talesperson Adrienne Watson gick under lördagskvällen ut och menade att reträtten från Avdijivka är ”priset för kongressens tveksamhet”. – Utan det amerikanska stödet blir det besvärligt. Det gör att man inte kan bygga upp sina egna förråd för att gå på offensiven. På kort sikt kan det som hände i Avdijivka därför hända igen, säger han. Under en säkerhetskonferens i München påtalade president Volodymir Zelenskyj att förlusten av Advijika är på grund av att USA:s republikanska senatorer stoppat stödet. – Problemet nu är att bristen på beslut från kongressen innebär att inflödet från USA gått ned och det har direkt påverkan vid fronten i Ukraina, säger Zelenskyj. Medan det amerikanska stödet ligger på is har Zelenskyj på senaste tiden tecknat säkerhetsavtal med Storbritannien, Frankrike och Tyskland. Det sammantagna europeiska stödet har större ekonomiskt värde än det amerikanska, men det som behövs, enligt Paasikivi, är militärt stöd i form av materiel. – De europeiska lagren och produktionen är inte tillräckliga för att förse Ukraina snabbt nog. Det kan amerikanerna göra. Ingen strategisk omläggning Förutom stödet är det viktigt att se till att de västliga sanktionerna fungerar, menar han. – Att se till att de biter på de företag i väst som uppenbart exporterar vidare till Ryssland, säger Joakim Paasikivi. Reträtten från Avdijivka innebär ingen strategisk omläggning för Ukraina, enligt honom. I väntan på möjlighet till offensiv fortsätter man att slå mot viktiga ekonomiska och industriella mål. – Ukraina kommer att fortsätta slå mot den ryska flottan i Svarta havet, så att spannmålsexporten kan fungera. – Utöver det riktar man in sig på ekonomiskt viktiga mål, som oljeinstallationer från ryska Sotji till Finska viken, säger Paasikivi.

long

few

76bpL9

vg

VGs matbørs avdekker enorme prisforskjeller

Én vanlig matvare har blitt 40 prosent dyrere på fem måneder. Og andre har falt like mye i pris, viser VGs matbørs. VGs matbørs viser nemlig store prisforskjeller på enkeltvarer. Sammenligner vi denne matbørsen med den som var i september, ser vi noen voldsomme utslag på pris hos lavprisbutikkene Kiwi, Rema, Extra og Oda. Bare se her: – 43 prosent på leverpostei, det er en voldsom prisøkning, helt opplagt, sier professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole (NHH) til VG. – Vi har økt våre priser i takt med prisutviklingen på råvarer og andre innsatsfaktorer som går med i produksjonen. Hva som skjer med prisene våre ut av butikk har vi ikke herredømme over, sier konserndirektør for kommunikasjon i Nortura, Kjell S. Rakkenes. Historikken i VGs matbørser viser at leverposteien hadde svært lave priser i fjor. Tross prisøkningen er faktisk leverpostei billigere nå enn i desember 2020 i alle de tre lavpriskjedene: På frukt og grønt er det store svingninger i pris på grunn av blant annet avlinger i andre land og i Norge. Leverpostei og peanøtter har ikke en like åpenbar grunn. Samtidig er det også noen varer som har falt kraftig i pris – til glede for den sunne av oss: Totalt sett har alle prisene i matbørsens handlekurv gått ned mellom 4 og 8 prosent siden september. Professor Foros følger dagligvarebransjen tett – og er ikke overrasket over at prisene går ned: – Det var tøff konkurranse frem mot jul, det viste også VGs matbørser. Deretter så vi at prisene gikk noe opp i januar. – Det vanlige er jo at vi ser at hvis du sammenligner september og februar, så er februar dyrere på grunn av prisøkninger rundt 1. februar. Nå skulle vi hatt årets dyreste måned, men det er det ingen tegn til at vi får. Det er fordi kjedene har avblåst det tradisjonelle prisvinduet – altså prisøkninger hver 1. februar og 1. juli. – Er det bra for forbrukerne? – Det å ha turbulens i markedet og bryte opp gamle vaner, det vil jeg tenke er til det gode for forbrukerne. Også på leverandørnivå, der de ikke har bestemte datoer der de kan øke. – Mange priser er nå «fryst» i butikkene. Vil prisene øke fremover? – Det vil nok nå variere mye av hvordan innkjøpsprisene er. For øyeblikket er ikke hovedbildet at det er stor økning av det. Selv om prisene faktisk synker på VGs matbørs, betyr ikke det at det gjelder for all maten i Norge: SSBs tall viser at matprisene stiger – fra desember til januar var økningen 1,4 prosent. En av grunnen til denne forskjellen, tror Foros, er at matbutikkene er veldig bevisste på hvilke produkter VG har i sin matbørs, og derfor er forsiktige med å øke prisene på disse. NHH-kollega Tor Wallin Andreassen mener forbrukerne må være veldig bevisste på hva som skjer med prisene som ikke er fryst: – Butikkene forteller kundene at de fryser, låser, eller senker prisene. Men så ser vi fra SSB-tallene at prisene stiger i bakgrunnen likevel. Det er et paradoks som kundene blir svimmel av. Han tror butikkene tenker som de ber kundene gjøre: At det er slutten på kassalappen som teller. – Det vil si prisen opp på noen varer og ned på andre. På den måten taper de ikke penger. I dag kan de endre prisene enklere og raskere enn før. Da gikk de rundt med prislapp-pistolene og limte på prislapper. Når prisene endres oftere og raskere, er konsekvensene at kundene mister fotfeste med hensyn til hva produktene egentlig koster. Til info: Foros har gjort rådgivningsoppdrag for Oda og Rema 1000. Andreassen er en del av forskningssenteret DIG ved NHH, som Coop er partner i.

short

many

bgEJ0l

ap

Tar «skeive historier» et steg videre: – Ikke bare homofile som er ensomme

LONDON (AFTENPOSTEN): Anmelderne elsker den nye filmen «All of Us Strangers». Den reflekterer en ny type LHBT-film, ifølge forsker. Andrew Haighs «All of Us Strangers» er kandidat i seks kategorier når Bafta-prisene deles ut i helgen. «Noen filmer liker man. Noen få elsker man. Denne faller i siste kategori.» var Aftenposten-anmelderens dom. Filmen fikk terningkast 6. Dramaet, med norgespremiere fredag, handler om den forelskede homofile londoneren som treffer igjen sin avdøde mor og far. Hovedpersonen Adam (Andrew Scott) får sjansen til å snakke ut med foreldre som ikke skjønte seg på legningen hans. Bakteppet er at de forulykket i bilkræsj før han ble voksen. Haigh assosieres med arven etter New Queer Cinema, introdusert som begrep av kritikeren B. Ruby Rich på 90-tallet. Refrenget er en mer radikal og mindre unnskyldende fremstilling av «skeive» skikkelser, ofte fra samfunnets randsone. – Jeg er glad for det, sier Haigh. Men med «Strangers» tar han bevegelsen et steg videre, mener forsker. Ny New – Filmen tar et viktig skritt i å etablere en ny New Queer Cinema, fordi den ikke fokuserer primært på den skeive tematikken. Utgangspunktet er kjærlighet og ensomhet mellom to personer og familiemedlemmer, sier Maud Ceuterick. Hun er film- og kjønnsforsker ved Universitetet i Bergen. Adams flørt – og raust gjengitte sexutfoldelse – med kjæresteemnet Harry (Paul Mescal) blir en katalysator for den egentlige handlingen. Haigh bekrefter at ambisjonene var større på vegne av «Strangers». Ifølge Haigh er det nettopp det skeive perspektivet som åpner det opp. – Jo grundigere vi går til verks, desto flere mennesker som ikke lever sånn, vil tenke: «Jeg hadde det på lignende vis med foreldrene mine. Og det var ting jeg ikke sa, som burde ha blitt sagt.» Den Yorkshire-bårne regissøren gestikulerer fra en hotellsofa i Soho. – Og det er ikke bare homofile som er ensomme – la oss være enige om det. Det er allmenn erfaring, slik vi alle erfarer død, sorg og tap. Jeg liker filmer som kombinerer det spesifikke og universelle. Et friskt blikk Ceuterick sammenligner med mainstreamklassikere som «Philadelphia» og «Milk», og med ferskere LHBT-forankrede titler som «Carol» og «Call Me By Your Name». Fellestrekket her var at skeiv erfaring, og utfordringene ved livsstilen, satt i hovedsetet. – I «Strangers» finnes det et friskt blikk, slik vi også så i «Tár» fra 2022. De skeive relasjonene får frihet til å eksistere uten å være redusert til slike, selv om mye av sorgen stammer fra ikke å kunne vise hele seg. Forholdene skildres som menneskelige, med problematikk som alle opplever – ikke bare de som identifiserer seg som skeive. Haigh har sneket seg inn i hjernen på mang en filmkjenner allerede. Gjennombruddet «Weekend» gjorde rent prisbord under Skeive filmer-festivalen i Oslo i 2011. Oppfølgeren «45 Years» (2015) sikret både Charlotte Rampling og Tom Courtenay skuespillersølvbjørner i Berlin. – Det handler om død, det handler om sorg. Spørsmålet var om jeg kunne fortelle en historie om en så dyp sorg som ikke var selvopplevd. Jeg kan jo ikke forestille meg hvordan det er for et barn å gjennomgå noe sånt, erkjenner Haigh. – Så slo det meg at alle opplever sorg hele tiden. Selv er jeg 50 og har begynt å miste folk. Jeg har alltid vært interessert i sorg: over forhold som ebber ut, over tapt barndom, over alt som er vondt i livet. Målet var at filmen skulle kretse like mye rundt det som det konkrete tapet av foreldrene. Endelig punktum Enkelte publikummere vil humre av at Jamie Bell tolker den kjærlige, men gammeldagse faren. Bell er kjent fra «Billy Elliot» (2000), hvor han spilte nordengelsk arbeiderklassegutt og ballettdanserspire. – Jamie betraktet dette som et slags punktum for «Billy Elliot», rapporterer Haigh humørfylt. – Jeg kunne bruke det til å sette rolleprestasjonen i et bestemt lys, siden folk husker sånt. Da var han en trist liten gutt som bar på en drøm. Her spiller han pappaen som endelig gir sønnen velsignelse. Det skal nemlig aldri ha inngått i Haighs plan å «ta» den eldre generasjonen for intoleranse. – Jeg ville være sjenerøs mot foreldrene, samtidig som jeg utforsket hvilken effekt det kan ha på et barn hvis de ikke støtter det, presiserer han. – Det rare er at vi later til å tro at alt er greit i dag. Selvfølgelig er det ikke det. Unge føler seg fortsatt isolerte i familiene sine, uten at det trenger å handle om seksualitet. Enhver vesensforskjell mellom dem og foreldrene kan skape usikkerhet rundt hvor de passer inn. – Kan filmen din åpne noen dører? – Det er håpet. Folk som har sett den, forteller at de har ringt sønner, døtre og foreldre etterpå. For til syvende og sist er ting vanskelige for veldig mange. Vi sliter oss videre, alle sammen, repliserer Haigh overfor Aftenposten. – Det høres kanskje teit ut, men kjærlighet er det som gjør alt litt bedre. Uten den vil vi vært fullstendig miserable.

long

few

GM4BL6

vg

Enken til russisk eks-offiser: «Begge kjempet til slutten»

Ektemannen ble forgiftet etter å ha kritisert det russiske regimet. Nå kommer enken med støtteerklæring til Aleksej Navalnyjs kone. «Min mann ble også drept av Putin», skriver Marina Litvinenko i innlegget, publisert i den britiske tabloidavisen Daily Mail. Hennes mann, Aleksandr Litvinenko, var en kjent russisk avhopper og Putin-kritiker som døde av forgiftning i London i 2006. Den britiske etterforskningen konkluderte med at det russiske regimet trolig sto bak. Kreml nektet for dette, men dødsfallet har blitt stående igjen som et symbol på hvor farlig det er å kritisere Putin og det russiske regimet. Hans gjenlevende kone uttrykker lørdag solidaritet overfor Julia Navalnaya, gift med Aleksej Navalnyj (47): «Si hans navn. Bevar hans minne. Og hans død vil ikke være forgjeves», står det i innlegget. Litvinenko fortsetter: «Begge kjempet til slutten; Sacha (Aleksandr Litvinenko, red.anm) holdt ut i uker i en sykehusseng og Aleksej overlevde i fire år, med sine siste dager tilbrakt i en høysikkerhets-sibirisk straffekoloni. Begge dør som helter for å ha avslørt Russlands galemann.» Fredag meldte russiske fengselsmyndigheter at Putins største utfordrer, 47 år gamle Aleksej Navalnyj, var død. Ifølge det russisk-kontrollerte nyhetsbyrået RIA døde han i en straffeleir i Jamal Nenets-regionen i Russland, der han satt fengslet. Han skal ha følt seg uvel etter en spasertur, mistet bevisstheten og fått akutt behandling, hevdet RIA. Hans talsperson, Kira Jarmysj, bekreftet dødsfallet lørdag. I innlegget kritiserer Marina Litvinenko også det mye omtalte intervjuet Tucker Carslon gjorde med Putin forrige uke. Carlson var en av Fox News´største stjerner, men sendte intervjuet på sin egen nettside etter å ha mistet jobben i TV-kanalen i fjor. Også den norske Russland-eksperten Jakub Godzimirski var kritisk: – Det er vanskelig å kalle dette for et intervju, sa NUPI-forskeren til VG etter sendingen. «Putins perspektiv må aldri legitimeres», skriver Litvinenko som håper dødsfallet vil føre til at Vestens kamp mot Russland blir styrket. «Alexei er død og Putin består. Men håp er en trøst.» Den russiske opposisjonslederen har kritisert Putin åpent i årevis. I 2020 ble han forgiftet med den svært dødelige nervegiften Novitsjok. Siden 2021 har Navalnyj vært fengslet i straffekoloni – dømt for en rekke lovbrudd som hans støttespillere mener er politisk motivert.

short

few

69xBg8

ab

Sveriges jättesuccé: Guld i herrstafetten

NOVE MESTO. Viktor Brandt fick chansen i sin första VM-stafett. Han la grunden till lördagens svenska skrällguld. – De är världsstjärnor allihopa och lilla jag får komma in här, säger Brandt. Norge var på väg mot ett väntat och överlägset guld i herrarnas stafett i skidskytte-VM men då darrade plötsligt Vetle Sjåstad Christiansen i tävlingens sista skytte. Norrmannen drog på sig tre (!) straffrundor och där bakom fick Sebastian Samuelsson chansen att gå om. Svensken levererade. Samuelsson satte fem snabba skott och gick ut på sista varvet i 20 sekunders ledning, vilket ledde till ett skrällguld. – Jag skakar lite i liggande skyttet men när det väl gäller i sista stå plockar jag fram det och skjuter fullt. Det är klart att det är något jag kommer komma ihåg hela livet, säger Samuelsson. Historiskt guld Sverige har vunnit OS-guld i stafett på herrsidan tidigare, men aldrig VM-guld. – Är det historiskt? Då är det ännu större. Men för mig är det mer vägen hit som är historisk, säger Sveriges tränare Johannes Lukas. Han syftar på världscupsäsongen där Sverige inte alls levererat i stafetterna. – Vi pratar inte om en VM-medalj, vi pratar om ett VM-guld. Vi slår Norge och jag tror inte det finns så mycket mer jag kan säga, säger Lukas. Svenskarna förenades i en stor kram när Samuelsson hade satt sina fem skott i sista skyttet. Dessförinnan var det nervöst. – Det var nog elva av tio. Jag var jäkligt spänd, säger Martin Ponsiluoma. ”Helt fantastiskt” De tre första sträckorna kördes av Viktor Brandt, Jesper Nelin och Martin Ponsiluoma. Den förstnämnde gjorde sin första VM-stafett i karriären. – Det är helt fantastiskt. De är världsstjärnor allihopa och lilla jag får komma in här. Jag känner mig lite som ett barn när jag kommer in här och de säger åt mig att njuta. Det är som när man hänger med föräldrarna och de säger åt en att gå ut och ha kul. Det är speciellt, säger Brandt. Debutanten hyllas Brandt växlade som sexa och såg till att Sverige hade tätkänning efter första sträckan. Han hyllas av Jesper Nelin. – Grymt bra, precis vad vi behövde i dag. Det var det vi hoppades på att han skulle kunna göra och så levererade han det också. Det är vi väldigt nöjda med, säger Nelin. Kändes han lugn i morse? – Ja faktiskt. Men vi har också försökt lugna ner honom och säga till honom att ta det på ett bra sätt och ha kul. Det är inte han som avgör stafetten här i dag men det är tack vare honom som vi kan vara så högt upp som vi är. Sebastian Samuelsson hann ta en svensk flagga innan han passerade mållinjen och där bakom tog Norge silver efter en spurtduell. Frankrike tog brons. Sverige har nu ett guld, ett silver och ett brons i VM. Alla medaljerna har kommit i stafetter.

long

few

5B108e

vg

Her trener 2–3-åringer: – Klarer veldig mye selv om de er små

Foreldre og trenere ser verdien i tidlig trening for barn. Psykolog mener for mye voksenstyrte planer skaper unødvendig stress for småbarnsfamilier. To og et halvt år gamle Maria Figueiredo presser ansiktet sitt mot vinduet inn til turnsalen på Hasle. Så fort dørene åpner løper hun og de andre to- og treåringene inn i full fart. De er blant de yngste i turnhallen, men entusiasmen deres kjenner ingen aldersgrense. Flesteparten av barna kommer rett fra barnehagen siden turnpartiet begynner klokken 16.15. – Dette er Marias andre sesong på turn, forteller mamma Ana Sousa. – Vi begynte her for at hun skulle få utløp for energien sin, og mer kroppskontroll. Man kan tydelig se at hun elsker det. – Føler du at hun forstår alt som foregår her, selv om hun er to år? – Ja, det gjør jeg. Men det er klart at det blir bedre og bedre jo eldre hun blir, sier Sousa. – Det er gøy! 76 prosent av befolkningen mellom 9 og 15 år drev med organisert idrett i 2021, viser tall fra Norsk kulturbarometer. Det finnes ikke tall på hvor mange barn i barnehagealder som deltar på organisert idrett, men det er heller regelen, enn unntaket at idrettshaller og dansestudioer over hele landet tar imot 2- og 3-åringer til dans- og gymlek etter barnehagen. Med et energisk hopp og et bredt smil tar tre år gamle Iben Hansen-Tangen sats. Egentlig vil hun helst at pappa Andreas Kjøll skal sitte på gangen når hun turner. – Men siden alle de andre barna har med seg foreldre på aktivitetene, synes hun til nød at det er greit at pappa sitter på sidelinjen, forklarer Kjøll og ler. Han har selv gått på turn som barn og ser hvilken verdi det har hatt for han senere i livet. Dette vil han overføre til datteren. – Jeg ser at hun er veldig sterk i kroppen, klatrer og vil være med. Vi vil forsterke det. Så kan hun velge etter hvert om hun vil fortsette med dette når hun blir eldre, sier Kjøll. Hver tirsdag er det Iben- og pappatid på turn, mens nyfødte lillebror er hjemme med mamma. Iben ser med store, forventningsfulle øyne bort på trenerne som er i gang med å organisere den neste aktiviteten. – Jeg kan snurre rundt og hoppe på turn. Det er gøy! Og så må jeg høre på treneren, sier Iben. Kjøll smiler og nikker til datteren. Han tror det er viktig å konsentrere seg om én aktivitet, istedenfor flere når man er liten. Opplevelsen av mestring blir større da, tror han. – Det å være god i noe, og oppleve mestringsfølelse gjennom en aktivitet er positivt. Hun er liten enda og dette er jo mest lek, men vi snakker om at det er viktig å høre på trenerne. Vi er her for å trene på det også. Første gang de var her tenkte Kjøll at øvelsene og beskjedene var alt for avanserte for de små barna, men han har blitt svært positivt overrasket. – Noen vil jo si at de turner hele dagen i barnehagen og. Er det for tidlig med en aktivitet når du er to eller tre år, synes du? – Det tenker jeg er veldig individuelt. Det passer veldig godt for Iben, hun følger aktivitetene, hører etter og synes det er kjempegøy. Hadde jeg opplevd at det bare var styr og det var helt umulig å være her, så hadde vi droppet å gå hit, og prøvd på nytt senere når hun var større. – De klarer veldig mye selv om de er små Marijana Bodruzic har vært trener for gymlek i to år. Hun mener det er fint for motorikken å starte på turn etter barnehagen, allerede som toåring. – Vi prøver å ha en god kombinasjon av lek, motorikk, styrke og turnøvelser. De klarer veldig mye selv om de er små, mye mer enn man tror, sier Bodruzic. Hun mener gymleken gjør at barna blir mer motoriske og sterke i hele kroppen. – Det er det fineste med turn, utviklingen og styrken blir likt fordelt på begge sider av kroppen, og legger grunnlaget – uansett hvilken idrett man skal drive med etterpå. Bodruzic synes ikke det er for tidlig å starte med turn når barna er to år, men hun mener det finnes en balanse. – En gyllen regel er å ikke overdrive. Ikke send barn på fire eller fem forskjellige idretter bare fordi de skal drive med noe. Velg én og fortsett med den en god stund. Å drive med noe er fint. – Det er kanskje litt tidlig med 1,5 år, det har vi også hatt her. Treåringene klarer seg superbra, men toåringene klarer ikke å si hva de mener. Derfor er det viktig at foreldrene er med. Advarer mot å skjemalegge barnas liv Psykolog Charlotte Mjelde mener at viktigheten av ustrukturert frilek som ikke er voksenstyrt, bør få større plass i dagens samfunn. – Når barna kommer hjem fra barnehagen og skole er de ofte slitne, og trenger å slappe av. De trenger å tilbringe tid med familien sin og leke fritt uten at voksne bestemmer hvordan de skal leke, sier hun og fortsetter: – Mesteparten av aktivitetene i hverdagen er ikke bestemt av barnet selv. Og med det mener jeg at vi som voksne frarøver barna noe viktig. Lek er den ultimate læringen for barn, sier Mjelde som nylig ga ut boken «Felix har følelser». Mjelde vil understreke at hun ikke er imot fritidsaktiviteter, og ser verdien av det i flere familier og settinger. Men higen etter at barnehagebarn skal gå på en aktivitet, mener hun kan skape unødvendig stress for familiens del. – Jeg er imot at vi skjemalegger hele livet til ungene våre. Hvorfor gjør vi det allerede fra de er bitte små? Handler det om foreldres fomo? (Fear of missing out, journ, anm.) Det skaper stress i familien. Og mange lurer på hvorfor vi småbarnsforeldre er så stressede ... – Hvorfor tror du at det har blitt sånn at fritidsaktiviteter er noe som nesten virker obligatorisk for foreldrene? – Jeg tror denne trenden reflekteres i prestasjonssamfunnet. Vi lever i en tid hvor det kjennes innmari viktig at tiden vår skal struktureres og gjøres rede for. Den trangen går ut over barna våre – de skal stimuleres og sosialiseres til enhver tid. Alt de gjør skal måles og vurderes, sier hun. Vi må anerkjenne betydningen av ustrukturert tid, det er det som gjør dem kreative og produktive, mener psykologen. – Barn må få tid til å følge sin indre motivasjon, lyst og initiativ. Det er sunt å somle, kjede seg litt og bare være sammen med søsken og foreldre på ettermiddagen, sier Mjelde. Hun etterlyser mer bevissthet rundt temaet, og tror at flere hadde hatt godt av å droppe planene de legger på barnas vegne. – Legen og professoren Per Brodal har skrevet en bok om viktigheten av lek for barn. Og han sier det så godt: Barndommen må inneholde mer lek, hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser.

short

few

JQklWj

vg

Putin hyller styrkene sine etter at Ukraina trakk seg ut

Ukrainske styrker trekker seg ut av byen Avdijivka. – Det er ikke starten på en ukrainsk kollaps vi nå ser, sier forsvarsekspert Tormod Heier. Natt til lørdag kom beskjeden om den ukrainske tilbaketrekningen fra Avdijivka. Slaget om byen har stått sentralt i krigen de siste månedene. Lørdag kveld sier Russland at de har full kontroll over byen, ifølge russiske Tass. Vladimir Putin har i den anledning sendt et telegram til den ansvarlige generalen lørdag kveld: – Jeg vil uttrykke min takknemlighet for utmerkede militære operasjoner til alle som deltok i kampene om Avdijivka, skriver presidenten ifølge RIA. – Evig ære til heltene som døde i kamp mens de løste oppgavene i den spesielle militæroperasjonen, fortsetter Putin - og bruker altså sin egen terminologi for krigen. Det var forsvarsminister Sergej Sjojgu som offisielt rapporterte til presidenten at byen var inntatt. – Det er viktig og strategisk klokt av Ukraina å trekke seg ut. Da slipper de å slite unødvendig mer ned av en forsvarsstyrke som allerede er under sterkt press etter to år med krig, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, til VG. – Hvor viktig er denne byen for krigen? – Den er ikke sånn kjempeviktig, men dette kan åpne for russiske fremstøt i ukrainske territorier. Likevel har ikke dette noe stor strategisk betydning, uttrekningen vil ikke endre krigens gang, sier Heier. Samme vurdering gjør Institute for the Study of War (ISW), som i en uttalelse natt til lørdag skriver at en russisk seier i Avdijivka først og fremst vil være symbolsk. – Det er ikke starten på en ukrainsk kollaps vi nå ser. Ukraina har et veldig balansert forsvar. Selv om dette er en taktisk seier for Russland, så har den veldig høy kostnad, sier Heier. Han viser til en amerikansk etterretningsrapport fra desember i fjor hvor det anslås at 315.000 russiske soldater er enten drept eller såret i krigen. – Den russiske forsvarsevnen slites antageligvis raskere ned enn den bygges opp, sier Heier. Den ukrainske tilbaktrekningen får stor oppmerksomhet i russiske medier lørdag. Komsomolskaja Pravda er blant mange av de regimekontrollerte mediene som har det som hovedoppslag. De uavhengige mediene derimot fokuserer mer på den døde opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. Presidenten: Valgte å redde ukrainske liv Fredag spredte det seg meldinger på sosiale medier om at russiske styrker hadde inntatt sentrum av Avdijivka. Byen, som ligger fem kilometer fra Donetsk by, har vært under vedvarende russisk artilleriangrep i fire måneder. Knapt en bygning i byen skal være intakt, ifølge tidligere uttalelser fra tjenestemenn. Les også: Gatekamper i Avdijivka: – De stormer oss Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj bekreftet tilbaketrekningen ved 01-tiden natt til lørdag. – Basert på situasjonen rundt Avdijivka har jeg bestemt at styrkene våre skal trekkes tilbake fra byen og flyttes til forsvarsposisjoner langs mer egnede forsvarslinjer, skrev forsvarssjefen på Facebook. Fra Ukraina er det kommet ulike signaler om mange ukrainske soldater har blitt krigsfanger hos russerne. Ukrainskaja Pravda skriver lørdag kveld at det ikke er så mange. På sikkerhetskonferansen i München lørdag formiddag, uttalte president Volodymyr Zelenskyj at han mener det var et riktig valg å trekke styrkene ut. – Vi tok et valg for å redde ukrainske liv, sa Zelenskyj fra podiet. – Ikke føre krig på russiske premisser Forsvarsekspert Tormod Heier mener det er lurt av ukrainerne å ikke inngå i tunge slag. – De ønsker ikke å føre krig på russiske premisser, nedsliping, slik som russerne vil. Ved å trekke seg ut av Avdijivka kan de ukrainske styrkene nå komme seg inn i nye og fordelaktige forsvarsposisjoner, sier Heier. Taktikken til Ukraina er å ha færrest mulig soldater ved fronten, ifølge Heier. De ønsker i stedet å få trent opp flere kampklare avdelinger som kan påføre russerne nye nederlag og ta tilbake territorier. – De ønsker kjempe på avstand med droner og missiler, før de går inn med bakkemannskaper helt til slutt, sier Heier.

short

very many

O8wgkO

ap

Ap har gransket hvorfor de tapte Oslo: – Ikke tvil om at Anette i det miljøet sto sterkt

I tre måneder har et Oslo Ap gransket seg selv. Nå har de lagt frem ni årsaker til valgfiaskoen i hovedstaden. De mistet makten i hovedstaden og gjorde sitt dårligste valg nasjonalt på 99 år. I tre måneder har et utvalg forsøkt å finne svarene på hva som gikk galt. Nå deler leder i Oslo Ap, Frode Jacobsen, konklusjonene med Aftenposten. – Ble folkeavstemning om regjeringen Én av utvalgets konklusjoner er at nasjonale saker påvirket Oslo i «svært stor grad». For mange velgere ble det like mye en folkeavstemning om regjeringen som om hvilket styre Oslo skulle ha, mener utvalget. En rekke negative saker knyttet til blant annet habilitet, gjorde det vanskelig å holde dagsordenen på den lokale valgkampen, mener de videre. Både Tonje Brenna, Anniken Huitfeldt og Anette Trettebergstuen sto i valgkampen i pinlige habilitetssaker. Mens Brenna fortsatt er en del av regjeringen, har de to siste gått av. At Anette Trettebergstuens gikk av som kultur- og likestillingsminister, var spesielt negativt, mener utvalget. Kostet Ap skeive velgere De peker på at Trettebergstuens avgang kan ha påvirket mobiliseringen av velgere i det skeive miljøet – en viktig alliansepartner for Ap, ifølge rapporten. Trettebergstuen sier til Aftenposten hun ikke har noen kommentarer til dette. Lederen i Oslo Ap, stortingsrepresentant Frode Jacobsen, mener imidlertid at utvalget kan ha rett. – Jeg tror at kjente politikere med en sterk profil i en velgergruppe kan ha stor verdi. Det er ikke tvil om at Anette sto sterkt i det miljøet. Vil ha samarbeid til venstre Regjeringssamarbeidet med Senterpartiet er ikke spesielt populært i Oslo Ap. Mange velgere oppfattet at regjeringskoalisjonen av Sp og Ap hadde en politikk som prioriterer distriktene foran byene, skriver utvalget. De viser til at Senterpartiet bare fikk 0,8 prosents oppslutning i hovedstaden. Flere Oslo-profiler, som tidligere byrådsleder Raymond Johansen, har ønsket seg SV inn i regjering. Det vil også utvalget ha: «Utvalget mener Arbeiderpartiet frem mot valget i 2025 bør søke et bredt samarbeid fra sentrum til venstre for å sikre en flertallsregjering», heter det i rapporten. Under høstens valg gikk Ap spesielt mye tilbake byene. Kun én av de 20 mest folkerike kommunene i Norge har nå en ordfører fra Ap. Frode Jacobsen kaller det et tankekors. – Om en ikke får SV inn i regjering. Ville det da vært bedre med en ren Ap-regjering enn Sp og Ap som i dag? – Det har ikke vi tatt stilling til. Men jeg vet at det er flere som har snakket om det i Oslo Ap og ment at om vi ikke får en flertallsregjering, så er det bedre at vi styrer alene, sier Jacobsen. På spørsmål om hva han i etterpåklokskapens lys ville gjort annerledes i valgkampen, svarer Jacobsen at han ville kommet tidligere i gang. At Ap kom for sent i gang med valgkampen, er også en av hovedkonklusjonene til utvalget. De mener at den mellomlange valgkampen vinteren og våren før valget, er viktig. I valgkampen la partiet en strategi om at velgerne skulle oppfatte Ap som et trygt styringsparti. Hovedmotstander var Høyre. En skulle helst ikke åpne debatter der en konkurrerte med SV, MDG og Rødt. Målgruppen ble definert som sosialdemokrater som var gått til Høyre og kjernevelgere som hadde satt seg på gjerdet. Problemene startet i 2019 Oslo Aps nedtur startet egentlig i 2019, konkluder utvalget. Den gang mistet Ap velgere både til Folkeaksjonen nei til mer bompenger og til MDG – velgere de i liten grad har klart å hente tilbake. Utvalget mener at Ap burde jobbet langsiktig med å få velgerne som forlot partiet i 2019, ned fra gjerdet. Spesielt mener utvalget at en burde prioritert innsats mot Groruddalen og Søndre Nordstrand. Velgerne med innvandrerbakgrunn utgjør 1/3 av Oslos velgere og har tradisjonelt sett stemt på Ap. De siste valgene har de i økende grad forlatt Ap. Samtidig konkluderer de med at Høyre var effektive med et budskap om et «sløseribyråd», og at Ap ikke klarte å levere godt nok på velferd, spesielt eldreomsorg og helsehus. Aps budskap ble oppfattet i stor grad som «mer av det samme», ikke som nye løsninger. En ny inntaksmodell i videregående skole ble heller ingen vinnersak. Budskapet om utjevning av forskjeller for unge druknet i en teknisk vanskelig modell, mener utvalget. Campus Ekeberg og koranbrenning var også saker som utvalget mener fikk «ulme» for lenge uten at Ap gikk inn i dem og klargjorde sine standpunkter. Utvalget mener dette kan ha vært med å demobilisere velgere. Utvalget peker blant annet på partiets Sentrum, som vant mange stemmer på løfter om å forby koranbrenning.

short

few

Ll2OW1

vg

Slik fant Sjåstad Christiansen tilbake til kjæresten: – Ikke meningen

Vetle Sjåstad Christiansen (31) gikk gjennom et brudd med kjæresten, ble sammen igjen med kjæresten og flyttet etter kjæresten. Resultatet: Suksess. – Aksjer, sport og underholde kjæresten. Det er de tre viktigste tingene i livet, det, utenom skiskyting, sier Sjåstad Christiansen med et glis. På utøverprofilen sin hos IBU er det nettopp disse tre tingene han lister opp som sine interesser. Men det har vært litt av en reise for Sjåstad Christiansen og kjæresten Ingvild, som han selv sier. De gjorde det slutt etter forrige sesong, men fant tilbake til hverandre over sommeren. Avstanden mellom dem gjorde at det var nok. – Det ble litt mye å takle. Følelsene sa stopp. Så kom hun tilbake fra utveksling i USA, men det var ikke meningen at vi skulle bli sammen igjen. Jeg tror vi begge var glad for at vi var ferdige med avstandsforhold, sier Christiansen. Han har to individuelle bronsemedaljer i VM, og var tydelig rørt etter den andre av dem: Kjæresten var på plass under onsdagens normaldistanse og ble intervjuet på TV 2. I sommer fant de små påskudd for å møte hverandre. – Da blomstret følelsene opp igjen. Hun skulle hente noen ting som var igjen i leiligheten – klassikeren, det. Så møttes vi tilfeldig på et løp i Lofoten, mimrer 31-åringen. Etter hvert bestemte de seg: De prøvde på nytt, og Christiansen fikk ta noen valg som også gagnet henne. Dermed leide han leilighet i Trondheim i tre måneder, der hun studerer. – Det var kjempetrivelig å bo sammen med henne, hun flyttet ut fra kollektivet. Jeg fikk på en måte et nytt miljø, nye folk på trening og en ny dør ut til trening, sier Sjåstad Christiansen. Og det har jo gått bra, tross en lite optimal treningsinngang til sesongen. Etter litt uttaksdramatikk på starten av året, har Geilo-løperen slått grundig tilbake med to seirer i verdenscupen. Etter den første av dem, trakk han frem store ord: I tillegg til å flytte nordover en kort periode, har han gått til psykolog gjennom Olympiatoppen. – Toppidrettslivet er tøft mentalt. Uavhengig av hvor god du er, blir du alltid jaktet på: Enten av konkurrenter, lagkamerater eller yngre løpere. Det er litt «styggen på ryggen» 365 dager i året, sier han. Han sier man kan bli blind på å optimalisere alt hele tiden, at det kan bli for firkantet. – Da handler det om å trå utenfor boksen og gjøre noe for andre, også. Men er det forsker han kan bli etter karrieren?

short

many

GM40zB

ap

I natt falt Avdijivka: – Vi mangler våpen. Det tjener Russland.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at krigen i Ukraina er en trussel mot hele Europa, og at 2024 må bli et vendepunkt. Under sikkerhetskonferansen i München lørdag formiddag sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Ukraina mangler våpen, spesielt langtrekkende våpen, i krigen mot Russland. Han mener dette bare tjener Russland. – Dessverre, å holde Ukraina i en konstant mangel på våpen, særlig artillerigranater og langtrekkende kapasiteter, gjør at Russland kan tilpasse seg krigens nåværende intensitet, sa Zelenskyj. – Ikke spør Ukraina om når krigen vil ta slutt. Spør heller hvorfor Russland er i stand til å fortsette, sier han. I natt falt Avdijivka I natt falt den strategisk viktige byen Avdijivka. Slaget om den østukrainske byen har stått sentralt i krigen de siste månedene. – Vi har gjort dette for å unngå at de ble omringet, sier forsvarssjef Oleksandr Syrskyj. Byen har vært under hardt russisk press. Syrskyj skriver på Facebook at styrkene flytter på seg for å forsvare langs mer gunstige posisjoner, og at de vil ta grep for å stabilisere situasjonen og beholde stillingene sine. – Våre soldater utførte sin militære plikt med verdighet, de gjorde alt i sin makt for å ødelegge de beste russiske enhetene og påførte betydelige tap på fienden i form av mannskaper og utstyr, legger Syrskyj til. – Basert på den operative situasjonen rundt Avdijivka og for å unngå omringing og bevare livene og helsen til soldatene, besluttet jeg å trekke våre enheter fra byen og gå over til å forsvare fra mer gunstige posisjoner, skriver generalen Oleksandr Tarnavskyj, som kontrollerer området, på Telegram. Ukraina-krigen er en trussel mot hele Europa – Dette er Russlands krig mot en rettighetsbasert verdensorden, sa Zelenskyj fra scenen under sikkerhetskonferansen. Den ukrainske presidenten ble møtt med stående applaus da han entret scenen i München, der statsledere, regjeringssjefer og toppdiplomater fra alle verdenshjørner er samlet. – Ukraina har holdt ut i 724 dager. Hadde vi trodd for to år siden at dette var mulig? Natten før Zelenskyjs tale, ble det kjent at Ukraina trekker sine styrker fra byen Avdijivka. Det er den største endringen i krigens fronter siden russiske styrker tok Bakhmut i mai 2023 Zelenskyj skal samle støtte Avdijivkas fall til russerne er den største endringen i krigens fronter siden russiske styrker tok Bakhmut i mai 2023. Byen som ligger 5 kilometer fra Donetsk by, har vært utsatt for mer enn fire måneder med vedvarende russiske artilleriangrep. Ukraina sa så sent som fredag at de sendte forsterkninger til byen, og nyheten om uttrekkingen kommer før president Volodymyr Zelenskyj skal forsøke å samle støtte til forsvarskrigen på sikkerhetskonferansen i München. Uttrekkingen skjer uken etter at Syrskyj ble utnevnt som ny forsvarssjef. I sin tidligere stilling som leder for de ukrainske bakkestyrkene fikk han kritikk for å ha holdt byen Bakhmut i ni måneder. Beleiringen av byen var krigens lengste og blodigste kamp og kostet Ukraina dyrt. Samtidig slukte den russiske styrker, skriver nyhetsbyrået AP. USA advarte USA advarte torsdag om at byen sto i fare for å havne under russisk kontroll fordi de ukrainske styrkene ikke hadde nok artilleriammunisjon. Amerikanerne har vært Ukrainas viktigste enkeltstøttespiller, men rundt 60 milliarder dollar i støtte har stoppet opp i Kongressen på grunn av dalende støtte til Ukraina i Det republikanske partiet. Rodjon Kudrjasjov, som er visekommandør for Ukrainas tredje angrepsbrigade, sa fredag at styrkene sto imot rundt 15.000 russiske soldater, men han erkjente at situasjonen «snart ville bli kritisk». – Fienden forsøker å penetrere forsvarslinjene, og i noen steder å forbigå stillingene våre, sa han til AP. I sosiale medier skrev brigaden at den var ved kullverket i byen, og at russiske bombefly slapp rundt 60 bomber mot området om dagen, i tillegg til å angripe med stridsvogner og infanteri. Tankesmie toner ned viktigheten Avdijivka er kjent for sitt enorme kullverk og sin posisjon som innfallsport til det russiskkontrollerte regionssenteret Donetsk 20 kilometer lenger øst. Den har vært hjemsøkt av kamper helt siden den russiske annekteringen av Krymhalvøya i 2014, og er blitt et symbol på den ukrainske motstanden. Den Washington-baserte tankesmia Institute for The Study of War (ISW) meldte torsdag at å ta Avdijivka primært ville være en symbolsk seier for Kreml, og at det ikke ville føre med seg endringer i den 1500 kilometer lange frontlinjen som har vært statisk i månedsvis. – Den potensielle russiske erobringen av Avdijivka vil ikke være av operativ betydning, og den vil trolig kun gi Kreml umiddelbare informasjons- og politiske seire, heter det i en vurdering fra ISW.

long

few

l3BMry

ab

Gömde miljoner i stolsbenen – döms till fängelse

Loppissäljaren gömde tjocka rullar kontanter i stolsben, vapen bakom en tavla och klockor i grytvantar. Men på pappret hade mannen inte haft någon taxerad inkomst på flera år. Nu döms han till 2,5 års fängelse för grovt penningtvättbrott och grovt vapenbrott, skriver Dagens Juridik. Misstankar om att det hanterades stöldgods på en loppmarknad i Stockholmsförorten Vårberg uppstod under 2020. Det skriver Dagens Juridik. En man i 45-årsåldern som verkade känna allt och alla, sålde ovanligt nya och fina saker som fick polisen att sätta span på mannen. Under sommaren följde polisen efter mannen till ett garage i Norsborg och såg då att garaget var fullt av saker, så som flera elverktyg av den ”dyrare sorten”. Efter en husrannsakan i garaget hittades ett dubbelpipigt hagelgevär, ett cylinderrepetergevär och en stor mängd ammunition som passade till vapnen. Detta hade gömts i en sopsäck som i sin tur var gömd i en stapel med svarta plasttunnor med utskurna bottnar, skriver tidningen. Gömde pistol bakom tavla Garagefyndet gjorde att polisen även utförde en husrannsakan i mannens bostad. I ett ihålligt utrymme i skafferidörrarna hittades 140 000 kronor, bakom en tavla hittades en skarpladdad pistol och i grytvantar hittades flera klockor. Även guld och pepparspray hittades i lägenheten. Efter att polisen sökt igenom lägenheten med en specialtränad hund hittades bland annat en myntsamling och ytterligare 1,4 miljoner kronor i kontanter, gömda och ihoprullade i matbordets stolsben. Saknat taxerad inkomst Mannen i 45-årsålderns enda inkomst har, under de två senaste åren, från bostadsbidrag och försörjningsstöd. I förhör, som Dagens Juridik, tagit del av beskriver mannen att i stort sett alla saker som polisen hittat kom från loppmarknaden. Exempelvis sa han att han hade hittat pistolen i en sopcontainer. Kontanterna, förklarade han, kom från en fastighetsförsäljning i Bagdad. Döms till fängelse Varken tingsrätten eller hovrätten har köpt mannens olika förklaringar. Han dömdes därför till grovt penningtvättbrott samt grovt vapen brott till två och ett halvt års fängelse.

short

few

O8wkGl

vg

Helseministeren varsler grep mot overfylte sykehus

Pasienter som skulle vært skrevet ut for lengst tar opp sykehusplasser. Samtidig er kapasiteten i kommunene sprengt. – Det oppstår rett og slett en propp i sykehusdriften som går utover både pasientene som skulle hatt oppfølging i kommunen, men også andre pasienter som må vente på behandling på sykehuset. Det sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hun har lest saken om at eldre fyller opp Nord-Norges største sykehus, og er bekymret. I dette intervjuet presenterer hun for første gang tiltak som kommer i den nye nasjonale helse- og samhandlingsplanen, som etter å ha blitt utsatt gjentatte ganger, vil bli lagt fram 1. mars. Ventetiden for sykehusbehandling fortsetter å øke, ifølge nye tall fra Helsedirektoratet. Nå venter norske pasienter i gjennomsnitt 73 dager på å få behandlingen de har krav på. Samtidig ligger det pasienter på alle norske sykehus som egentlig ikke skulle vært der. De er utskrivningsklare – men kommunene har ikke kapasitet til å ta imot dem. Helseministeren varsler tre grep: – Vi vil komme med en egen finansiering for overgangen mellom sykehus og kommune, for det skal ikke være et svarteperspill om hvem som betaler regningen, sier hun. Ikke godt nok pasientforløp Helseministeren mener kommunene kan oppleve at sykehusene gir en forventning til pasientene som kommunene ikke er i stand til å innfri. – Tilgjengelig informasjon og deling av relevante helseopplysninger er veldig sentralt. – Dette har vært et problem i mange år. Hvilke konkrete grep skal dere ta for at informasjonsdelingen faktisk skal fungere? – Pasientens legemiddelliste blir gjennomgående, og kan leses både på kommunehelsetjenesten, på sykehusene og på Helse-Norge. Det er også dokumentdeling i kjernejournalen og mulighet for digital hjemmeoppfølging. Dette er helt konkrete, modne løsninger som skal rulles ut. Flere av disse løsningene er allerede under utprøvning. Statsråden vil gjerne si at Norge har en av verdens aller beste helsetjenester. Samtidig erkjenner hun at pasientforløpet ikke er godt nok. – Det er fordi vi har delt tjenesten i to nivåer, hvor kommunene har ansvar for primærhelsetjenesten, og staten for sykehusene. Betaler milliarder i bøter Når sykehuset sier at en pasient er utskrivningsklar, er det kommunen som skal ta over ansvaret. I 2022 var det imidlertid 21.400 opphold med såkalte overliggerdøgn – altså at pasientene ble liggende på sykehus etter at de var klare til å skrives ut til kommunene. Det er i Midt-Norge og i Nord-Norge at dette er mest utbredt. Dersom kommunen ikke har kapasitet til å ta imot pasienten, må de betale 5745 kroner i bot. Disse pengene går til sykehusene. Denne ordningen ble innført med Samhandlingsreformen i 2012. Fram til 2023 betalte kommunene til sammen over 2,8 milliarder til sykehusene. – Du sier at dere skal «evaluere forskriften» og se om systemet med bøtene er hensiktsmessig. Syns du det er hensiktsmessig? – På de fleste sykehusene, og de aller fleste kommunene, fungerer det bra. Kjerkol viser til at 17 av kommunene for halvparten av alle overliggerdøgn i somatikken i 2022. – Men de kommunene som sliter med dette, sliter voldsomt. Skal det endres på? – Derfor må vi se om det er hensiktsmessig som det er i dag. Da må man for eksempel se på kostnaden på en institusjonsplass versus boten man får. De siste årene har det kommet flere og flere helsehus. Hit sender man pasienter for kortere opphold. Vinteren 2022–2023 ble helsehusene i Oslo hardt kritisert for ikke å gi nok behandling. Samtidig fortalte sjefene på helsehusene at de fikk svært syke pasienter på døren som de omtrent ikke visste noe som helst om. – Mange utskrivningsklare pasienter vil komme rett til helsehusene. Hvordan passer de inn i denne planen? – Helsehus ser jo litt ulike ut fra kommune til kommune, men etter fokuset på helsehusene i Oslo tok byrådet grep for å organisere helsehusene annerledes. Det tror jeg var lurt. – Her tror jeg det blir kompetansen man har i helsehusene som avgjør. Her har blant annet helsepersonellkommisjonen gitt oss noen anbefalinger med hensyn til personell og kompetanse for å få til et mer sømløst arbeid.

short

few

WRnv8G

ap

Når hyttekontoret kommer til byen

Strand. 70-tallshytte. Togkupé. Eller romskip. Fristende steder å jobbe? På Majorstuen kan de ansatte velge dette og mere til som kontor. – Jeg har ikke hytte selv. Så det er utrolig fint å komme hit og kjenne furulukten. Og roen. Andreas Pedersen nikker mot den klassiske furusalongen, bildet av kongeparet og hyllen med gamle pocketbøker. Så samler han og kollega Amanda Westlund seg igjen om skrivebrettene foran seg. Vi befinner oss nemlig ikke på en hytte fra 1970-tallet. Men i et kontorbygg på Majorstuen i Oslo – omtalt som «Norges råeste». Få dager etter innflytting har internasjonal presse allerede vist sin interesse for tech-firmaet Remarkables syv etasjers kontorpalass. Og det det handler om for dem – og mange andre bedrifter – er å kapre «de beste hodene» – og få dem til å komme på kontoret. – Vi har dratt det veldig langt. Det viktigste er å få det beste ut av menneskene, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Gustav Faller. Må kunne gjøre jobben Men først: Hvordan ser det egentlig ut på norske kontorer, tre år etter hjemmekontorboomen? Det finnes ikke sikre tall – men alt tyder på at mange vil være på kontoret. I tech-selskaper ligger fremmøtet på mellom 50–70 prosent gjennom uken. Sjefforsker på Sintef, Nils Brede Moe, ser noen klare trekk: – Vi kommer på kontoret for det sosiale, å treffe kollegene. Men da må de også være der, konstaterer han. Videre vil yngre være mer på jobb enn eldre. Og det går et skille ved 30 minutters reisetid. Kantine og god mat, sosiale aktiviteter og treningsrom er viktig. Men – først og fremst må det være mulig å få jobben gjort. – Du må ikke bli for mye avbrutt av støy, eller løpe rundt og lete etter møterom. Tilgang på små møterom er ekstremt viktig, sier han. Hvor tenker du best? Og da Remarkable skulle ha nye lokaler, ble de ansatte nettopp spurt hvilke steder de jobber og tenker best. Svaret var ikke kontoret. Derimot blant annet hytta, på et tog, eller når de sitter på stranden. Og – de var ekstremt opptatt av ikke å bli forstyrret. De ble tatt på ordet. – Kontoret skal være tilpasset de ansattes behov. Og folk er ulike, sier Faller. Håpet er å hjelpe dem med å tenke bedre i en verden full av forstyrrelser. Faller viser rundt i de ulike etasjene og «sonene». Alle har romslige, stue-lignende områder for å være sosial. Noen kontorlandskap, «zen-soner», skal være stille og forbeholdt fokusert tenkning. De som vil snakke, har et stort utvalg små rom. Vi passerer et bønnerom, vendt mot Mekka – som har vært etterlyst av ansatte. Ammerom, proft treningsrom, gamingrom og sykkelparkering er selvsagt. Mer spesiell er «campus square» med full scene – der artisten Gabrielle har lydprøve før en av flere innvielsesfester. Hyggelig i togkupe? Men så til stedene der det skal tenkes optimalt. På 1970-tallshytta var stemningen god. Den er ikke dårligere for Ole Petter Siem, tilbakelent i en romslig fluktstol omgitt av fiktive sanddyner, bølgeskvulp og hvalprusting. – Du glemmer at du er på kontoret, gliser han. – Det er en annen verden. Uten mobil finner jeg virkelig roen. I likhet med de fleste har han aldri hørt om noe lignende. Men er desto mer fornøyd: – Jeg har savnet en sånn plass å jobbe. Noe helt annet enn kontorlandskap. Noen meter unna sitter Marte Drager og Susan Thingsaker lent over hver sin Remarkable i en fiktiv togkupe. Utenfor vinduene suser strekningen Dombås – Åndalsnes snødekket forbi. – Vi skulle ha et snakkemøte. Det er fint å sitte et hyggelig sted og føle at du er på togreise, sier Drager. Men ingen av dem tor de vil benytte sovekupeen med det første. Kampen om hodene Men hva sier dette kontor-slottet om tilstanden på norske kontorer i dag? Akershus Eiendom er en av landets største kontormeglere og følger markedet tett. Ass. analysesjef Birgitte Heskestad Ellingsen konstaterer både at etterspørselen i Oslo er overraskende høy. Og at kontoret er blitt svært viktig for å rekruttere «de beste» og beholde dem. Hun bekrefter at det sosiale betyr stadig mer. Og at ting som treningsrom og garderober er blitt en selvfølge. – Du må tilby noe utenom det vanlige. Veldig bra kantine, veldig fine lokaler, og ikke minst mer plass til det sosiale, sier hun og ramser opp sosiale soner med gode sittegrupper, kafétilbud og for eksempel ping-pong. I tillegg er det, som Aftenposten har skrevet før, essensielt å ligge i sentrum. Mens tech-bransjen må kjempe hardest om hodene. – Men vil flere gå like langt som Remarkable? – De er i hvert fall ett eksempel på å strekke seg. Kanskje flere må følge etter. Tilbake på Majorstuen tasser tech-hodene rundt i tøfler omgitt av utsøkt design. Mens Margrethe Falch Gullaksen har plassert seg på kontorets romstasjon foran et vindu der jorden skimtes i det fjerne. – Det er jo litt annerledes å være i det ytre rom enn på pulten, sier hun. Så gjenstår det å se om det også øker produktiviteten.

short

many

Knd33y

vg

Norske Sarah kan bli Estlands håp i Eurovision

Sarah Murray (35) er norsk, bor i Chile og har mulighet til å delta for Estland i Eurovision Song Contest. Estlands nasjonale finale, Eesti Laul, arrangeres i Tallinn lørdag. Dit ble Sarah Murray og duettpartner Uudo Sepp sendt direkte før jul med låten «Still Love». – Vi ble en av dommernes favoritter, så det var utrolig morsomt å komme direkte til finalen. Jeg har troen – det er et sterkt heat, men alt kan skje. Vi har iallfall jobbet ræva av oss, sier Sarah Murray på telefon fra Tallinn mellom prøvene foran lørdagens finale. Den offisielle videoen til «Still Love» kan du se og høre HER! Men hvordan havner en norsk kvinne (med irsk far og født på Sri Lanka ...), bosatt i Chile, i en MGP-finale i Estland? Kortversjonen er utferdstrang og kuldevegring. 24 år gammel sluttet hun i jobben i Klinikk for alle og reiste rundt i Asia ett år. – Jeg elsker Norge, familien og vennene mine der, men jeg ville oppleve verden og andre kulturer. Og jeg har aldri vært glad i kulden, innrømmer hun. Musikk har vært hennes lidenskap siden krabbestadiet, og i Asia merket hun at det var interesse for sangene hennes. – Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe som sangerinne, men det var ikke før jeg begynte å synge på reisene mine at jeg merket at jeg kanskje kunne gjøre noe med det. Lysten til at det skulle bli mer enn et hobby var alltid der, forteller hun. Her varmer Uudo Sepp og Sarah Murray opp stemmene i et løssluppent øyeblikk denne uken (se opp for et par norske fyndord ...): Den interessen hadde hun i bakhodet da hun følte seg ferdig med Asia og blinket ut Sør-Amerika som neste reisemål. Hun bodde i Uruguay ett år, før hun flyttet til Chiles hovedstad Santiago. Der jobbet hun seg opp som både artist og modell. – Det ballet på seg og plutselig hadde jeg fulltidsjobb. Nå kan jeg leve av det, sier en fornøyd Sarah Murray. Kjærligheten gikk ikke like bra. Hun forteller at etter å ha kommet seg ut av et dårlig forhold som tok fra henne mye selvtillit, fikk hun god hjelp til å bygge seg selv opp igjen av sin beste venninne i Santiago. Og hun er fra Estland. – Hun foreslo at jeg skulle bli med henne hjem til Estland. Jeg hadde tenkt å være der et par uker. Det ble fem måneder. For selvfølgelig måtte Sarah Murray synge og spille også i Estland, og da hun dro tilbake i fjor hadde hun allerede et publikum i landet. Etter hvert ble hun kontaktet av apparatet rundt den nasjonale stjernen Uudo Sepp som var på leting etter en kvinnelig duettpartner. – Jeg trodde virkelig ikke jeg var i samme liga som Eurovision, men da jeg hørte sangen, tenkte jeg at denne må jo være skrevet for meg. Hun ler. – Det eneste som kan få meg tilbake til Europa på vinterstid er Eurovision! Duetten «Still Love» er en bittersøt kjærlighetssang som svært mange – inkludert hun selv – kan relatere seg til, mener hun. – Det kan være en sang til din partner, til en gammel flamme, til familie eller til noen du har et avstandsforhold til. Den har både vemod og melankoli i seg og kan få deg til både å smile og felle en tåre. Jeg føler meg virkelig knyttet til teksten i den, sier hun. På lørdag kommer Sarah Murray også til å se norske flagg i salen i Tallinn, der blant andre mor, far, venninner og to av seks søsken kommer til å sitte. – Jeg har heldigvis veldig god kontakt med dem, og de er veldig støttende. Det varmer!

long

many

ve0kEp

ap

Føremelding for Oslo sentrum: Når ser vi slutten på hålkeføret?

Meteorologen har dessverre ikke gode nyheter til dem som venter på isfritt føre. Eller på slutten av vinteren. Men én god nyhet har han likevel. God lørdags morgen! Det er helg og nydelig vintervær utenfor vinduet. Du føler kanskje en trang til å komme deg ut, oppleve byen, dra på kafé, shopping eller rett og slett bare spasere for i eksempel Frognerparken. Det er bare ett problem: Føret gir deg kalde føtter – bokstavelig talt. Oslo og Østlandet har denne viteren gått igjennom hålkesyklusen ellevilt mange ganger. Fredag skjedde det igjen. Snøen som ligger blir flatpakket, den blir dynket i mengder av regn før minusgradene fryser blandingen fast til bakken. Gatene blir gjort om til skøytebaner – vi har hålke. Men nå viser flere langtidsvarsler plussgrader, nedbør i flytende form og til og med solgløtt de kommende dagene. Er det nok til å ta knekken på hålken? Forresten: Vil du trosse hålkeføret og gå ut og nyte Oslo-helgen? Les Aftenpostens hålke- og slapsguide! – Kommer til å ta lang tid Aftenposten tar telefonen til Stormgeo-meteorologene i Bergen for å få svar. Beskjeden fra meteorolog Isak Slettebø kunne ikke vært tydeligere: – Det dere trenger er noen dager med skikkelig bergensvær. Et kraftig lavtrykk med milde temperaturer og mye regn. Helst i flere dager. En kjapp titt på korttidsvarselet viser at østlendinger kan se langt etter det denne helgen i det minste. – Jeg tror hålken blir liggende. Det kommer til å ta lang tid å fjerne den. Dere har moderate lavtrykk i vente, og det er meldt kuldegrader på natten. Da går smeltingen sakte. Det sukkes på begge sider av telefonlinjen. Men hva med langtidsvarselet? Pyton langtidsvarsel – Jeg ser røde tall for varmegrader i langtidsvarselet. Kan det være slutten på vinteren vi ser nå? – Det betyr det nok ikke. Forbi den neste uken er det helt åpent. Slettebø forklarer at det er i utgangspunktet er meldt mildt vær i hele seks uker fremover, men det er med et stort forbehold. – Det kan godt være det kommer kulde med en gang etter de 13 dagene vi har ute i det varselet som er på nettsidene. I tillegg har meteorologene blitt motarbeidet av et ordentlig grinete langtidsvarsel denne vinteren. – I det siste har det vært utrolig vinglete. Meteorologisk institutt har jo lansert 21-dagers varsel på yr.no, men det har slått mye feil for å si det sånn. Et lite stikk til konkurrenten der, altså. – Men vi har også slitt hos oss. Jobben vår er jo å forutse været, men ofte går vi på limpinnen der. Det hender det går skikkelig pyton, som i år, sier Slettebø. Én gladmelding Meteorologen mener likevel vi bare har å komme oss ut nå når det er fint vær. – Det er ikke så hakkende gale. Temperaturene er jo brukbare fremover. Det er tross alt lettere å trives i tre kuldegrader enn i 15. Og han har til og med et lite plaster på såret for dem som føler seg snytt av værgudene: Innsjøene av vann som plutselig dukket opp i Oslos gater fredag (eller «de dype pyttene», som meteorologen beskjedent kaller dem) vil vi ikke se igjen med det første. – Slapsete blir det ikke igjen, avslutter han.

short

few

EQ72p5

bt

Vold, trusler og hets i fotballen

«Spiller blir lugget i håret og dratt ned. Reagerer med å slå motspiller i ansiktet. Rødt kort. Tre kamper karantene.» «Trussel. SMS til dommer etter kamp: «drep deg selv din jævla feite dritt mongo. Tre kamper karantene.» «Oppstår dytting mellom spillere. En annen kommer til og prøver å holde en motspiller unna. Tar kvelertak og uttaler «jækla somalier». Rødt kort. Fire kamper karantene.» Eksemplene over er hentet fra utvisningsrapportene og varslingskanalen til Hordaland fotballkrets i 2023, de fleste av dem fra barne- og ungdomsfotballen. BT har fått delvis innsyn i et knippe av sakene fra 2023 som viser både homohets, rasisme, trusler og fysisk vold. Vold kan være alt fra spytting til harde dytt og slag. Norges Fotballforbund (NFF) har en varslingskanal der man kan melde inn andre uønskede hendelser. I 2023 mottok Hordaland fotballkrets rundt 80 saker der eller via andre henvendelser. Det er fotballkretsen selv som har definert alvorlighetsgraden. I tillegg ble det i 2023 registrert 531 utvisninger. 281 av sakene gjaldt barn og unge i alderen 13–19 år. Et «begrenset antall» av disse karakteriseres som vold eller trusler. – Vi sitter ikke med en følelse av at det er verre enn tidligere. Det er vi glade for. Samtidig betyr det ikke at det ikke finnes eksempler, sier Berge. Forrige uke ble det klart at ungdomskriminaliteten i Vestland har økt med 40 prosent det siste året. Vi har også kunnet lese om alvorlige voldssaker i ungdomsfotballen i Trøndelag og i Oslo. Også i skolen har volden økt. – Fotball er en del av samfunnet, de generelle utfordringene der, opplever vi også, sier Rasmus Olstad Semmerud, fagansvarlig for fair play og inkludering i NFF. Men han sier det ikke er mulig å slå fast at problemet har økt. NFF har hatt den digitale varslingskanalen for uønskede hendelser siden 2020. Siden de to første årene var preget av pandemi og lite aktivitet, regner de kun de to siste årene som representative. De endelige tallene for 2023 er ennå ikke klare. Semmerud tror ikke uønskede hendelser kan forsvinne helt, all den tid fotball er en kontaktsport og at det spilles hundretusenvis av kamper hvert eneste år. – Men én sak er én for mye. Gutt (13) til motspiller Gutt (14) til motspiller Gutt (16) til motspiller Gutt (17) til motspiller Kommentarene over stammer fra utvisningsrapporter etter kamper i Hordaland i 2023. De er fire av totalt 281 årsaker til utvisninger i den lokale ungdomsfotballen. – At noen blir utvist fordi de kommer med kommentarer som «jævla homo», blir det ikke mindre av, sier daglig leder Knut Berge i Hordaland fotballkrets. Han sier kommentarer kan komme både til motspillere og dommere. – Til og med medspillere, har jeg hørt. At NFF har en varslingskanal, tror Semmerud har ført til økt bevissthet og lavere terskel for å melde inn uønskede hendelser. – Flere sier ifra, det reageres og tas tak i. Det er vi glade for, det er et forebyggende tiltak i seg selv. NFF behandlet totalt 624 saker (både varslings- og utvisningssaker) i 2022, etter hundretusenvis av spilte kamper. Men da NFF samme år spurte dommere, spillere og trenere i en spørreundersøkelse, oppga rundt én av tre trenere at egne spillere hadde blitt utsatt for trusler, hets, mobbing eller trakassering. «De formelle sakene utgjør erfaringsmessig kun en del av alt som faktisk skjer», skriver NFF i rapporten. Det får støtte fra professor i spesialpedagogikk Gunnar Bjørnebekk ved Universitetet i Oslo. Han har forsket særlig på temaer som atferdsproblemer og aggresjon blant barn og unge. – Det er ganske store mørketall når det gjelder vold og aggresjon, det er det på alle felt. Når man spør direkte, blir tallene derfor ofte høyere enn det som er anmeldt og registrert. Blant sakene NFF får inn, er det én type som peker seg ut. – Det verbale opplever vi som den største utfordringen. Hets, trakassering og mobbing utgjør mye mer enn fysisk vold, sier Semmerud. Professor Bjørnebekk tror det kan ha sammenheng med at terskelen for hva som er greit å si har endret seg. – Da jeg var ung og spilte fotball i en klubb øst i Oslo, hadde vi et språk som ville blitt oppfattet som ganske krenkende nå, men som den gang var en del av kulturen. Det var ikke bra, men vi var kanskje ikke så bevisste på det, sier han. Også lokalt utgjør ikke-fysiske hendelser den største andelen varslingssaker. Og særlig én faktor ser de mer av enn tidligere: – Negativ atferd i sosiale medier i kjølvannet av fotballaktivitet, sier daglig leder Knut Berge. Dette er stort sett et problem blant barn og unge, og fotballkretsen mistenker at mørketallene er store, nettopp fordi det er vanskeligere å fange opp enn det som skjer på og rundt fotballbanen. Professor Bjørnebekk trekker frem idrett som en arena der barn og unge lærer seg å regulere følelser på en god måte. – Får du en dytt som gjør vondt, må du lære deg å regulere deg raskt, ellers får det umiddelbare negative konsekvenser som to minutters utvisning eller et gult kort. Men: – Så har du ledere og foreldre som står og skriker på sidelinjen at spillerne må gå hardere i taklingene og fremmer holdninger om at det viktigste er for enhver pris å vinne. Særlig for dem som har problemer med å regulere følelser og håndtere sinne, kan den type kommentarer bli både et stressmoment og en slags rettesnor for hva som er greit. – Hvis voksne skaper en kultur der dommeren er en motstander eller en som behandler dem urettferdig, kan ungdommene komme til å henge seg på.

long

many

JQkrjR

ab

Bloggaren och tvåbarnspappan som vågade utmana Putin

Han var mannen Vladimir Putin vägrade att nämna vid namn. Aleksej Navalnyj, 47, levde – och dog – i kampen mot Putins regim. Han gav aldrig upp. Han överlevde mirakulöst nervgiftsattacken 2020, men till slut hann döden ikapp honom – under en stilla promenad i fängelset i västra Sibirien. Aktivisten och juristen som gav folket hopp, vann världens respekt – och väckte Putins vrede – ska plötsligt ha insjuknat, blivit medvetslös och dött under en promenad meddelade den ryska kriminalvården. 47 år gammal. Inspärrad under usla förhållanden i ett fängelse i Sibirien – och hatad av Vladimir Putin. Frågan är om världen någonsin kommer att få veta vad Aleksej Navalnyj dog av. Men svaret är nog ändå uppenbart för alla. Förra året, när Navalnyj fördes iväg i ambulans efter att ha drabbats av kraftiga magsmärtor och gått ned åtta kilo på två veckor sa hans vän Ruslan Sjaveddinov till The Guardian: – Vår teori är att de dödar honom med långsamt verkande gift genom maten. Envis och karismatisk Aleksej Navalnyj var bloggaren och tvåbarnspappan i slitna jeans som tog upp kampen mot Vladimir Putin och Kreml via sociala medier, en arena han behärskade med fulländning. Från början tog Putin inte Aleksej Navalnyj på allvar. Men de senaste åren var han Vladimir Putins hatobjekt nummer ett. Han vägrade ens nämna hans namn – precis som ingen vågar nämna Voldemort i Harry Potter. Och Putin kanske också var rädd. Aleksej Navalnyj visade sig med åren vara en både stark, seg och kraftfull motståndare, som vägrade ge upp – in i det sista manade han till kamp. Han var envis, sarkastisk, humoristisk och extremt karismatisk – en kombination som lockade framför allt unga och fick tiotusentals ryssar att gå ut på gatorna och kräva ett Ryssland utan Vladimir Putin. Hans granskningar på Youtube av Putins kumpaner och till slut av presidenten själv lockade miljoner tittare. Men hans korståg mot korruption och maktmissbruk väckte Kremls vrede. När han från fängelset försökte få ryssarna att vända sig mot Putin efter invasionen i Ukraina vågade få följa hans uppmaning. Rapporterades försvunnen Så sent som dagen innan han dog syntes en glad Aleksej Navalnyj på videolänk under ett domstolsförhör. Han skrattade och skämtade som vanligt. Han mötte alltid alla fysiska och psykiska attacker med sardonisk kvickhet och ännu ett skämt på sina motståndares bekostnad. I januari i år, när han flyttades till den ryska straffkolonin i staden Kharp i västra Sibirien, cirka 1 200 mil nordost om Moskva – i ännu ett försök att tysta honom – sågs han också skrattande och leende i rätten. Då hade han rapporterats försvunnen av sitt team sedan i början av december, då de inte längre fick kontakt med honom. Men när han dök upp i rätten i Sibirien skämtade han om det arktiska klimatet och frågade om hans tidigare fängelse ordnat en fest nu när han förflyttats. Det var bara ännu ett exempel på hans motståndskraft och uthållighet – trots den näst intill tortyrliknande behandling han fick i fängelset. Att knäcka Navalnyj levande gick inte, hur mycket Putin än försökte. Avslöjade korruption Aleksej Navalnyj föddes 1976 i Butyn, en militärstad nära Moskva. Som barn tillbringade han somrarna hos familjens släkt i Ukraina. Efter en examen i juridik i Moskva tog han en i ekonomi också och praktiserade ett halvår på Yale University i Connecticut i USA innan han återvända till Ryssland. Han blev tidigt politiskt aktiv. Först i det liberala partiet Jabloko, där han blev ledande i Moskva. Men 2007 uteslöts han ur partiet – enligt dem på grund av sitt samröre med nationalistiska grupperingar, enligt honom själv på grund av att han krävde partiledaren Grigory Yavlinskys avgång. Det var efter det han tog upp kampen mot korruption bland ministrar och högt uppsatta tjänstemän. Han grundade Rospil, en anti-korruptionsorganisation, vars syfte var att avslöja korruption i samband med offentliga upphandlingar i Ryssland. Genom att själv bli aktieägare i olika statliga företag kunde Navalnyj begära ut dokumentation som avslöjade korruption i flera av bolagen, som banken VTB. Vätska i ansiktet 2011 grundade han ”Anti-Corruption Foundation” för att avslöja storskalig korruption inom regeringen. Gång på gång drog han ned byxorna på Vladimir Putin och hans regim. Under de demonstrationer mot valfusk som uppstod efter valet till Duman, ryska underhuset, 2011, arresterades Navalnyj och 300 andra. Efter två veckor i fängelset talade Navalnyj inför 70 000 åhörare och kallade Putins parti Enade Ryssland för ”ett parti av skurkar och tjuvar”. Det gjorde honom omåttligt populär – både i och utanför Ryssland. Våren 2012 blev han utnämnd av Time Magazine till en av världens hundra mest inflytelserika personer. Gång på gång dömdes Navalnyj, till böter eller fängelse, för än det ena, än det andra. Vid ett tillfälle fick han också grön antiseptisk vätska, på ryska kallad Zeljonka, kastad i ansiktet, med resultat att han delvis förlorade synen på sitt högra öga. Men stoppa honom? Nej, det gick inte. Ville ställa upp i presidentvalet I december 2016 avslöjade han att han skulle ställa upp mot Putin i presidentvalet 2018. Han hann till och med öppna ett kampanjkontor i Sankt Petersburg innan det meddelades att han inte tilläts kandidera, på grund av en tidigare förskingringsdom 2013. Navalnyj anklagades för att ha förskingrat pengar när han var rådgivare åt guvernören i Kirov 2009 – ett brott han har dömts för flera gånger, senast 2022, när han dömdes till nio års fängelse för förskingring och domstolstrots. Men det är att gå händelserna i förväg. Innan dess ska Navalnyj två gånger ha utsatts för giftattacker, varav en höll på att ta hans liv. Den första ska enligt honom själv ha varit i fängelset 2019, när han avtjänade en månad efter att ha anordnat en antikorruptionsdemonstration i Moskva sommaren 2017. Liknande demonstrationer hölls runt om i hela Ryssland och totalt greps runt tusen personer. Andra gången var på ett flygplan till Moskva – en händelse som uppmärksammades i hela världen. Låg i koma 14 dagar Efter att Putin och den ryska underrättelsetjänsten FSB, på riktigt fått upp ögonen för Aleksej Navalnyj, blev han försiktigare. Hans team började boka flygresor åt honom i sista minuten – för att undvika giftattacker. Ändå hände det. På morgonen den 20 augusti 2020 var Aleksej Navalnyj på väg hem till Moskva efter en kampanjresa till staden Tomsk i Sibirien. Strax efter att planet, S7 Airlines flight 2614, lyft från Bogashevo-flygplatsen i Tomsk började Navalnyj kallsvettas och be om en servett. Han uppmanade sin talesperson, Kira Jarmysj, som var med ombord, att prata med honom så att han kunde fokusera på hennes röst. När han en stund senare kom ut från toaletten ombord förlorade han medvetandet och föll ihop i gången. Planet dirigerades om och nödlandade i den sibiriska staden Omsk, där den medvetslöse Navalnyj fördes till sjukhus. Där låg han två dagar innan han, på hustrun Julia och hans anhängares enträgna begäran, flögs med ambulansflyg till Tyskland, där han låg i medicinsk koma i två veckor, innan han kunde väckas och mirakulöst nog återhämtade sig. Hans första meddelande till omvärlden på Instagram gjordes med samma satiriska humor som vanligt: ”Att andas själv är en anmärkningsvärd process som underskattas av många. Rekommenderas starkt.” Gift i kalsongerna De tyska läkarna kunde konstatera att han förgiftats med nervgiftet novitjok, samma gift som användes mot den före detta ryska dubbelagenten Sergei Skripal och hans dotter i Salisbury i Storbritannien 2018. Kreml och FSB förnekade förstås att Ryssland hade något med giftattacken att göra. Putin hävdade i stället att mordförsöket på Navalnyj var ett försök av underrättelsetjänster i väst att smutskasta Ryssland. Sitt förakt visade han genom att säga: – Vem behöver honom? – Om de hade velat hade de troligen avslutat det. Vilka ”de” syftade på framgick aldrig. Navalnyjs kläder togs ifrån honom på sjukhuset i Sibirien – något han själv menade var ett sätt för Ryssland att sopa igen spåren efter attacken. Men Navalnyj överlistade dem – som vanligt. Han lyckades senare lura FSB och spela in ett telefonsamtal, där den ansvarige för flygplansförgiftningen erkände hur de gått tillväga – de strök novitjok i hans kalsonger. Och han fick hela världen att hånskratta åt ”Vladimir kalsongmördaren”. Fortfarande i sjuksängen började Navalnyj jobba med det som skulle bli hans största avslöjande, det han kallade ”Putins palats” – avslöjandet av presidentens hemliga miljardpalats vid Rysslands Svartahavskust. Greps i passkontrollen När han återhämtat sig gjorde Aleksej Navalnyj något som förvånade hela världen, kanske även Vladimir Putin: Han meddelade att han skulle återvända till Ryssland. ”Ryssland är mitt land. Moskva är min stad” skrev Navalnyj på Instagram. Istället för att leva gott utanför Ryssland och bekämpa Putin utifrån återvände han hem. Det skulle bli hans död. Redan i passkontrollen i Moskva den 17 januari 2021 greps han, för att ha brutit mot sin villkorliga dom genom att ha åkt till Tyskland. Två dagar senare publicerades filmen om Putins hemliga palats på Youtube. Väl hemma i Ryssland igen dömdes Aleksej Navalnyj till flera fängelsestraff: Den 2 februari 2021 dömdes han till tre och ett halvt års fängelse. Den 22 mars 2022 dömdes han till nio års fängelse – och den 4 augusti i fjol dömdes han slutligen till ytterligare 19 års fängelse för bland annat hets till extremistisk verksamhet. ”Jag kämpar så gott jag kan” I fängelset behandlades Aleksej Navalnyj illa. Han fick aldrig den mat och de mediciner hans familj skickade till honom, han nekades sjukvård och regelbundet placerades störande fångar i hans cell. Ändå gav han aldrig upp - och bad folket att inte göra det heller. Han fortsatte le i rättsalarna och på filmerna. Han sa: – Jag kämpar så gott jag kan. Och jag tänker fortsätta att göra det, även om jag nu är under kontroll av människor som försöker utplåna allt med kemiska vapen. – Mitt liv är inte värt två cent, men jag kommer att göra allt jag kan för att lagen segrar. Och jag hyllar alla de ärliga människor runt om i landet som inte är rädda och går ut på gatorna. Nu kan Vladimir Putin andas ut. Aleksej Navalnyj är död – till slut. Men frågan är vem som vinner till slut. Aleksej Navalnyj efterlämna hustrun Julia Navalnaja och parets två barn, dottern Dasja och sonen Zachar.

long

few

76b63v

vg

Holund ber Skiforbundet rydde opp: – Bruker unødvendig mye penger på landslagene

Hans Christer Holund (34) mener det er flere stillinger i Skiforbundet man bør se på. – Skiforbundet har vokst seg litt vel store. Vi bruker unødvendig mye penger på landslagene. Jeg tror man kunne fått et like godt sportslig opplegg med mindre ressurser, sier Viaplay-ekspert og tidligere landslagsveteran Holund i podkasten «Hans og Holund». Bakgrunnen er kritikken Norge har fått – fra egne løpere, Canada-helten Devon Kershaw, samt USA-profilene Jessie Diggins og Ben Ogden – i forbindelse med uttaket til verdenscupen i Canada og USA. Skiforbundet, som er presset økonomisk, bestemte i høst å sende kun høyt rangerte løpere i «red group». FIS og arrangøren tar nemlig store deler av reisekostnaden for disse utøverne. Tross begrensningen, som Skiforbundet også tidligere har brukt til renn i Nord-Amerika, har Norge den største troppen der borte. I podkasten peker Holund og Team Aker Dæhlie-trener Hans Kristian Stadheim – som Kershaw og Diggins – på at USA og Canada er i Europa fra november til mars med mindre budsjett. – Det er veldig legitimt at det blir en god diskusjon rundt ressursbruken. Det viktigste er tross alt å legge til rette for at utøvere har mulighet til å reise på skirenn og har et godt støtteapparat, sier Stadheim. Holund ber Skiforbundet se nøye på hva de skal prioritere å bruke penger på – og lister det opp slik: – Løpere står for resultater, da prioriterer vi dem først. Nest viktigst er smørere. Uten gode ski, kan du være så godt trent du vil, men du har ikke nubbsjanse. Pri tre er trenere, for man må ha fagkompetanse tilstede som kan følge opp løperne, mener Holund. Han sier videre at landslaget trenger én person til å bestille fly, hotell og samlinger. Samt noen ansatte som jobber med sponsorer - hvor også utøverne må bli bedre på å bidra, ifølge Holund. – Det er ganske mange stillinger utover det jeg tror man bør se på, veldig forenklet forklart. Jeg tror man må litt «back to basis». Landslagssjef i langrenn, Ulf Morten Aune, er ordknapp om Holunds utspill. – Vår nye langrennssjef har akkurat startet i jobben (Cathrine Instebø, startet 1. februar). Da kan ikke jeg kommentere overordnede spørsmål. Dette vil hun og vi komme tilbake til senere, sier Aune til VG. Verdenscupen fortsetter i amerikanske Minneapolis (Diggins hjemby) med sprint og 10 km lørdag og søndag.

short

many

GM43BQ

ab

Dadgostars barnslighet blev ett sänke för partiet

Förtroendet för Nooshi Dadgostar rasar, enligt en ny opinionsundersökning gjord av Demoskop för Aftonbladet. Vänsterpartiet i stort sjunker till den lägsta uppmätta nivån på sju år. Minskat stöd för V Nu har bara 23 procent ganska eller mycket stort förtroende för Dadgostar, en minskning med fem procentenheter sedan den förra mätningen. Andelen som har litet eller ganska litet förtroende för partiledaren ökar från 50 till 56 procent av väljarkåren. För partiet i stort landar siffran på 6,6 procents stöd. Opinionschefen på Demoskop tror att det handlar om att partiet syns mindre efter regeringsskiftet. Stökigt kokainavslöjande Men helt osynliga har de inte varit. I januari hamnade Nooshi Dadgostar i strålkastarljuset efter att Aftonbladet avslöjat spår av kokain på Vänsterpartiets riksdagskanslis toaletter. Övriga partier som åkte dit i granskningen – S, L och SD – reagerade med lämplig bestörtning över fyndet. Dadgostar valde en annan taktik. Med ett leende som inte nådde ögonen gick hon till motattack mot Aftonbladets reporter. – Jag skulle uppskatta om till exempel Aftonbladet själva kunde kontrollera alla sina toaletter och sina anställda. Efter det skulle man kunna diskutera åtgärder från våran del. Skulle inte det vara roligt, spekulerade Dadgostar. Ville ha vårdfokus Efteråt erkände hon att svaret inte blev särskilt lyckat, men förklarade det med att hon var frustrerad över att fokus i debatten aldrig ligger på vårdkrisen. På den punkten har vänsterledaren åtminstone anledning att glädjas. Sjukvården har seglat upp som väljarnas viktigaste fråga och till och med statsminister Kristersson har känt sig tvungen att lova stopp för nedskärningarna. Hur det nu blir med den saken i praktiken är en annan fråga. Men det borde åtminstone ge Vänsterpartiet spelrum att till slut diskutera frågan. Trump-fasoner Demoskops mätning gjordes 19 januari – 6 februari, det vill säga precis efter det utspel som kommit att kallas ”Dadgostars knarkattack” i folkmun. Det är inte helt långsökt att anta att detta påverkade resultatet. Svenskarna verkar inte ha uppskattat Dadgostars barnsliga försök till tillbaka-kaka. Politiker som går till attack mot media må vara trendriktigt på andra sidan Atlanten, men inte här. Tur är väl det.

long

few

Knd61E

vg

Ukraina trekker seg ut av Avdijivka: – Et valg for å redde ukrainske liv

Slaget om den øst-ukrainske byen har stått sentralt i krigen de siste månedene. – Vi tok et valg for å redde ukrainske liv, sier Volodymyr Zelenskyj fra podiet i München lørdag formiddag. Den ukrainske presidenten er på plass for å samle støtte til å kjempe mot Russlands krigføring. Zelenskyj ble møtt med stående applaus da han entret scenen. – Dette er Russlands krig mot en rettighetsbasert verdensorden. Ukraina har holdt ut i 724 dager. Hadde vi trodd for to år siden at dette var mulig? Statsledere og toppdiplomater fra hele verden er nå samlet i den tyske byen, hvor det foregår en stor sikkerhetskonferanse denne helgen. Fra podiet peker Zelenskyj på Russlands tap i krigen: – De har mistet syv soldater for hvert tapte ukrainske liv. En til syv. Det er trist. Men det var de som startet dette, sier han. Samtidig ber han om nye våpendonasjoner. – Det er det mest kritiske for oss akkurat nå, sier han. – Vil fortsatt ta tilbake Avdijivka Beskjeden om tilbaketrekkingen kom først fra Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrkskyj i 01-tiden natt til lørdag norsk tid: – Basert på situasjonen rundt Avdijivka har jeg bestemt at styrkene våre skal trekkes tilbake fra byen og flyttes til forsvarsposisjoner langs mer egnede forsvarslinjer, skrev han på Facebook. Syrkskyj tok over kommandoen for militæret for bare én uke siden. – Dette gjøres for å unngå at styrkene blir omringet, og for å redde liv. Vi tar grep for å stabilisere situasjonen og opprettholde stillingene våre, skrev han videre. Byen har vært et symbol på ukrainsk motstandskamp helt siden 2014. – Vi vil fortsatt ta tilbake Avdijivka, skrev Syrkskyj. Avdijivka har vært et symbol på ukrainsk motstandskamp helt siden 2014. Den ligger fem kilometer fra russisk-okkuperte Donetsk by og er kjent for sitt enorme Russiske fremsteg Kunngjøringen kommer etter meldinger i sosiale medier om at russiske soldater skal ha tatt kontroll over deler av byens sentrum. Institute for the Study of War (ISW) skriver følgende i en oppdatering i 03-tiden natt til lørdag: Så sent som fredag sa ukrainske myndigheter at de sendte forsterkninger til Avdijivka. Kraftige kamper den siste tiden Avdijivka har vært utsatt for mer enn fire måneder med vedvarende russiske artilleriangrep. Tjenestemenn har tidligere sagt at ikke en eneste bygning i byen er intakt. Byen er kjent for sitt enorme kullverk og sin posisjon som inngangsport til det russiskkontrollerte regionssenteret Donetsk 20 kilometer lenger øst, skriver NTB. Avdijivka er kjent for sitt enorme kullverk og sin posisjon som inngangsport til det russiskkontrollerte regionssenteret Donetsk 20 kilometer lenger øst, skriver NTB. Tidligere i februar hadde russiske styrker nesten omringet byen, og hadde kontroll både i nord, øst og sør. Å erobre Avdijivka nå vil være en sjelden seier for Russland – snart to år etter at invasjonen i Ukraina ble innledet. Institute for the Study of War skrev imidlertid i en uttalelse torsdag at en seier i Avdijivka først og fremst vil være symbolsk. – En potensiell russisk overtakelse av Avdijivka vil ikke ha stor betydning operativt, og vil trolig bare gi Kreml noen kortvarige seire informasjosnsmessig og politisk, skriver de. Avdijivka ligger like nord for Donetsk på det ukrainske kartet: Ukrainas nye forsvarssjef Syrskyj har tidligere fått kritikk for å være villig til å ta stor risiko på bekostning av soldatenes liv. Fredag i forrige uke annonserte han en ny strategi for Ukrainas forsvar: Han vil blant annet rotere styrkene ved fronten for ikke å slite ut soldatene, samtidig som han vil nyttiggjøre seg ny våpenteknologi bedre. Bakgrunn: Ukrainas nye forsvarssjef er født og utdannet i Russland

short

few

q1GJvw

ab

Tiger Woods drar sig ur på grund av sjukdom

Oroväckande bilder kablades ut på Tiger Woods. Legendaren lämnade plötsligt banan i tävlingen Genesis Invitational. – Han började känna sig yr, säger managern Rob McNamara. Det blev en mörk återkomst på PGA-touren för Tiger Woods. 48-åringen – som har ett skadehelvete bakom sig – gjorde årsdebut i veckans tävling Genesis Invitational. Men det blev inte mer än 24 spelade hål för Woods. Under andra varvet i Kalifornien bröt han och lämnade banan i en golfbil. Ambulans tillkallades Sedan följde ett par dramatiska timmar. En ambulans dök upp utanför entrén till golfklubben. Media på plats rapporterade att den var ämnad för Woods. Men han tog aldrig plats i ambulansen – som slutligen lämnade området. En stund senare berättade Woods manager, Rob McNamara, att det rörde sig om en sjukdom på stjärnan. – Han började känna influensasymtom under natten. Han vaknade i morse och mådde ännu sämre. Han hade lite feber, men det la sig under uppvärmningen inför varvet. Men när han kom ut började han känna sig yr, säger McNamara i ett uttalande. Hade ryggproblem Woods ska ha varit uttorkad under rundan, enligt läkare på plats. – Han har fått dropp och mår mycket bättre nu, säger McNamara som också bekräftar att det inte rör sig om någon fysisk skada. – Det är bara sjukdom, uttorkning. Läkarna säger att han har något sorts influensa. Woods har även haft problem med ryggen under veckan. Efter första varvet berättade han om smärtorna. – Min rygg krampade. Det låser sig bara, sa han då. Woods spelade alltså sex hål under det andra varvet och var två över par när han drog sig ur. Ludvig Åberg, nu rankad elva i världen, är den enda svensken i tävlingen. Han öppnade starkt i torsdags men tappade under fredagen och är en bra bit efter ledaren Patrick Cantlay.

short

few

BWoJo0

ab

Gunilla Persson talar ut om skulden hos Kronofogden: ”En häxjakt”

VÄXJÖ. Efter en tvist med Försäkringskassan har Gunilla Persson en skuld hos Kronofogden på nästan 640 000 kronor. Hollywoodfrun har duckat alla frågor om skulden – fram till nu. – Det har varit en typ av häxjakt mot mig som person, säger hon till Aftonbladet medan presskontakten försöker bryta intervjun. Under hela veckan har Aftonbladet sökt Gunilla Persson, 65, för en kommentar om skulden, utan framgång. Den Melodifestivalen-aktuella Hollywoodfrun och hennes pressteam har duckat frågan och hänvisat till hennes advokat, Mark Safaryan. Men under fredagskvällen svarar Gunilla Persson på frågan i Aftonbladets live-tv. Men först försöker hennes presskontakt bryta intervjun. – Jag har ju sagt att ni inte ska prata om det. Respektera det. Prata med hennes advokat om juridiska grejer. Jag har verkligen meddelat det, säger presskontakten. Gunilla Persson säger själv till Aftonbladets reporter Natalie Demirian: – Varför gör du det, för att sabotera? Det gör jag inte för att sabotera. Jag undrar bara varför du inte vill svara på det. Vill du svara på det, Gunilla, varför du inte vill svara på de frågorna? Varför du hellre vill att man går via advokaten? – Därför att advokaten har sagt till mig att inte svara på onödiga frågor. Svara inte på någonting som inte tillhör den här tävlingen och Melodifestivalen. Så jag följer hans råd, säger Gunilla Persson. Svarar till slut: ”Jag är inte skyldig” På en till fråga om varför hon själv inte vill uttala sig, säger Gunilla Persson: – Jag kan väl säga så här, att jag är inte skyldig de pengarna. Min dotter var berättigad barnbidraget. Hon är en svensk medborgare. Vi tillbringade mycket tid i Sverige och det har varit en typ av häxjakt mot mig som person. Jag kunde inte försvara mig i tingsrätten på grund av att min mamma var väldigt sjuk. Så jag hade att välja mellan att kanske låta henne dö själv på sjukhuset eller åka till tingsrätten i Sverige och försvara detta. Så därför fick jag en tredskodom, vilket betyder att jag inte är dömd. Utan jag är skyldig enligt det beslutet, de här pengarna. Och det är ju någonting vi får ta senare. Här är bakgrunden till tvisten med Försäkringskassan och Kronofogden Enligt stämningsansökan är bakgrunden till tvisten att Gunilla Persson mellan 2006 och 2013 tagit emot sjukpenning, föräldrapenning och barnbidrag till ett totalt värde av 333 000 kronor. Försäkringskassan tog det hela till domstol då de ansåg att Persson inte hade rätt till pengarna, då hon tillsammans med dottern Erika Persson bodde i USA under perioden. Eftersom Hollywoodfrun inte svarade på stämningen vann Försäkringskassan i Tingsrätten 2018. I dag har skulden enligt Kronofogden vuxit till nästan 640 000 kronor. Enligt Kronofogden är ärendet fortsatt aktivt. Trots att det nu gått flera år sedan Gunilla Persson ålades skulden, har myndigheten ännu inte drivit in pengarna. Svaret från Kronofogden Pontus Toresson är chef för en grupp inom Kronofogden som jobbar med skuldsatta personer som bor utomlands. Han menar att det hela är en prioriteringsfråga. – I den bästa av världar hade vi drivit in pengar från alla som sitter med aktiva ärenden hos Kronofogden, säger han. Han vill inte kommentera det enskilda fallet eller myndighetens strategi för att dra in pengarna från Persson. – Då kommer inte den planen gå i lås överhuvudtaget, säger han. – Det jag kan konstatera är att hon har en aktuell skuld. Gunilla Perssons advokat: Kan men vill inte betala Hollywoodfrun företräds av advokaten Mark Safaryan som menar att Persson ”kan, men inte vill” betala skulden. – Egentligen så handlar det inte om att hon inte kan betala utan om att hon inte vill betala, säger han och fortsätter: – Hon anser att myndigheten har handlagt det här på ett felaktigt sätt och hon har inte heller kommit till tals, säger han. Vidare kommenterar Safaryan Perssons inställning till anklagelserna. – Hon anser ju att Erika delvis haft hemvist i Sverige genom att bland annat gå i skolan här i landet, och precis som alla andra barn är hon därför berättigad barnbidrag med mera, säger han. Safaryan förklarar att samtal just nu pågår för att reda ut felaktigheter. – Vi har dialog med Försäkringskassan och Kronofogden för att komma tillrätta med missförståndet, säger han.

long

few

JQkQl4

vg

Flest kvinner skader seg i vinterferien

Er du kvinne, 40 år eller eldre? Da bør du passe ekstra på i vinterferien. Det gjelder spesielt om du skal gå langrenn. Ifølge statistikk fra forsikringsselskapet If er risikoen størst for å bli skadet om du er en kvinne i alderen 40 til 50 år. – Kvinner mellom 40 og 60 år skader seg oftere på langrenn enn andre, og ofte oppstår skadene fordi de er for forsiktige, sier Ellen Paulsen i If. Skadene skjer oftest når de ploger i nedoverbakker og faller fremover. – Mange forteller også at de har vært engstelige og har kjørt veldig sakte, og så mistet kontroll over skiene, sier Paulsen. Ifs statistikk avslører også at unge gutter og menn har økt risiko for skader i vinterferien. Gutter mellom 15 og 20 år har tre ganger så høy risiko for å bli skadet som jenter i samme alder. – Unge menn tar oftere høyere risiko enn evnene tilsier, og ofte er det snakk om stor fart. Derfor blir det fort mer alvorlige skader, som stygge brudd i armer, ben og rygg, sier Paulsen. De fleste skadene blant gutter og menn skjer oftest når man kjører utenfor preparerte løyper. De fleste skadene blant menn skjer mens de står slalåm. Forsikringsselskapet har noen råd til dem som skal på vinterferie i år. – Når vi ser på skadestatistikken er det fristende å be unge gutter og menn om å sakke på farten, mens kvinner heller bør gi på litt, sier Paulsen.

short

many

gE5kxq

vg

Dyrevernalliansen og NOAH har anmeldt 260 norske brukere

De skal ha oppsøkt og delt overgrepsmateriale av dyr. Omfanget kom frem i en større kartlegging avisen Nidaros har gjort av norske medlemmer på et nettsted hvor medlemmerkan søke opp og dele bilder og videoer av overgrep mot dyr. – Det er helt avgjørende at politiet slår ned på denne typen nettverk. Det sier kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, til VG. Denne uken anmeldte organisasjonen 260 norske brukere, og en norsk mann som skal administrere det norske nettverket. Det samme har dyrevernsorganisasjonen NOAH gjort. De har sendt inn hver sin anmeldelse. Krever etterforskning Kleveland i Dyrevernalliansen sier at de visste om at det eksisterer tilsvarende forum, men at de ikke var kjent med denne nettsiden. – Vi ber om at personene etterforskes. Om de enten er skyldige i grove eller gjentatte lovbrudd, så må de miste retten til å eie eller ha med dyr å gjøre resten av levetiden, sier hun. Omfanget bekymrer Dyrevernalliansen. – Dyr er, i likhet med barn, helt prisgitt av de voksne som tar seg av dem. Og hvis det er overgripere, så er de veldig hjelpeløse, sier kommunikasjonslederen. I Norge er det forbudt å ha seksuell omgang og foreta seksuelle handlinger med dyr i henhold til dyrevelferdsloven. Det er derimot ikke straffbart å oppsøke bilder og videoer av overgrep. – Vi kommer til å ta opp dette i Stortinget, og mener at straffeloven og dyrevelferdsloven bør gjennomgås. Vi ønsker strengere og bredere regler enn det det er i dag, sier Kleveland. – Nå ser vi at det trengs. De seneste årene har det vært avsagt flere dommer i Norge om grove overgrep mot dyr, fortsetter hun. NOAH-leder Siri Martinsen er også tydelig på de mener strafferammen bør skjerpes. – Vi vet at politiet i større grad kan drive etterforskning dersom strafferammen hadde økt, sier hun. NOAH-lederen sier de er sjokkert etter avsløringen til Nidaros. – Det er grusomt at dyr er i hendene på mennesker som ønsker å forgripe seg på dem. Det er uakseptabelt at det er dyr i Norge og resten av verden som vi ikke har noe mulighet til å hjelpe hvis ikke politiet slår ned. – Bør reises tiltale Nidaros har vært i kontakt med mannen som står bak den norske gruppen til nettstedet. Ifølge avisen dreier det seg om en mann i 20-årene som ikke er tidligere straffedømt. – Nå som Nidaros har funnet ut hvem som administrerer den norske delen av dette forumet bør politiet også kunne gjøre det. Han bør etterforskes, og det bør reises tiltale, sier Kleveland i Dyrevernalliansen. Kleveland mener oppmerksomhet fra politiet er avgjørende i det forebyggende arbeidet. – Det vil redde dyr, i tillegg til å sende ut et signal om at dette ikke er fritt frem. Det er viktig å hindre at nye personer ikke tiltrekkes disse miljøene. Politiet: – Ikke nytt Påtaleansvarlig i Trøndelag politidistrikt, Amund Sand, sier til VG at de allerede har en viss innsikt i denne typen nettverk. – Sånn sett er det ikke nytt. Men så må vi se på hva vi gjør med denne nye informasjonen. Sand forklarer videre at de skal vurdere om det er grunnlag for etterforskning. – Når avisen Nidaros klarer å avdekke hvem som administrerer det norske forumet, bør ikke dere klare det da? – Det må vi se på. Vi vil sjekke det på vårt vis, om hvem som har vært involvert i det her. Så må vi se hva vi får frem da.

short

few

y6Q5ka

vg

Broren ble skutt på gaten i New York: USAs «neste store» møter norsk bokseprofil

Bruce Carrington (26) ble kåret til «årets prospekt» i fjor, og har vært igjennom mye – i og utenfor bokseringen. I natt møter han Bernard Angelo Torres (27). – Han ser klar ut, en respektabel fyr som ser ut til å ha lagt ned tungt arbeid. Følelsen jeg fikk var at han er låst inne, og jeg er låst inne med ham, oppsummerte Carrington til Ring Magazine etter innveiingen. Han er ti centimeter høyere, og har 15 centimeter mer rekkevidde enn Torres. Dette blir nordmannens klart tøffeste kamp i karrieren, men Torres virket rolig til tross for oppstyret i New York. Han beskriver det som en barndomsdrøm å bokse i Madison Square Garden. – Jeg er glad for denne muligheten, og veldig godt forberedt, sa Torres og smilte beskjedent på pressekonferansen. Han vet utmerket godt hvilken tøff utfordring som venter ham i den VG+ Sport-sendte kampen natt til lørdag. Da Ring Magazine skulle kåre den mest spennende «nykommeren» for 2023, så falt valget altså på Carrington. 26-åringen gikk fem kamper i fjor, og vant tre av dem på knockout. Han står fortsatt uten tap på sine ti proffkamper. Carrington lå an til å representere USA i OL i Tokyo, men corona-pandemien ødela for det. Istedenfor ble han proff, og har vært overlegen så langt – til tross for at han har blitt tøft matchet i starten. Neste motstander er altså en mann fra Gran på Hadeland, som så langt står med 18 seirer og ett tap. Torres går sin andre kamp i USA, og er selvfølgelig ute etter å hevne tapet mot Frency Fortunato Saya i Atlantic City i 2022. Carrington går kamp i «hjemmebanen» Madison Square Garden for fjerde gang. Under innveiingen gjentok han til stadighet «This is my house». 26-åringen vokste opp i Brownsville i Brooklyn, noen få kilometer fra Manhattan. Det er et område som forsvarer beskrivelsen «røft». I november 2015 opplevde Carrington at storebror Michael ble skutt på åpen gate. – Det var et stort tap for meg. Han var min beste venn. Jeg vil vise at man kan komme seg ut av den type opplevelser og hindringer i livet. Å få noe ut av det. Michaels død har motivert meg til å kjempe for noe som er større enn meg, sier Carrington i et intervju med Top Rank Boxing. Han har brorens kallenavn «Ike» på hanskene og entrer alltid ringen med en kappe med påskriften «forever Ike». Det samme står på baksiden av shortsen. – Han er med meg og motiverer meg i alle kampene, sier Carrington. Dokumentarfilmen «Brownsvilleborn» beskriver oppveksten og brorens død. Torres lever nå et relativt rolig liv på Hadeland, men oppveksten på Filippinene var alt annet enn enkel. Han mistet faren sin i ung alder, og moren flyttet til Norge for å forsørge Bernard og søsknene. Etter hvert flyttet han etter til Norge, og tilfeldighetene gjorde at han endte hos boksetrener Kjell Sørum. Det er liten tvil om at Carrington er stor favoritt i nattens kamp, men dersom Torres overrasker her blir han lagt merke til i bokseverden.

short

many

eJAze9

vg

Donald Trump tapte søksmål i New York

Tidligere president Donald Trump får 3,7 milliarder kroner i bot for å ha overdrevet verdien av sine eiendommer. Donald Trump (77) er funnet sivilrettslig ansvarlig i søksmålet som statsadvokaten i New York har anlagt mot ham. Han må dermed betale en bot på hele 354,9 millioner dollar. Det tilsvarer svimlende 3,7 milliarder norske kroner. Trump og hans to sønner, Donald Trump Jr. og Eric Trump, er også ilagt forbud mot å ha lederstillinger i selskaper i New York de neste årene. Sønnene er også ilagt bøter på 4 millioner dollar, skriver The New York Times. Den tidligere presidenten og Trump Organization er av dommeren ilagt forbud mot å søke om lån hos banker i New York. Trump kaller dommen komplett latterlig på sin egen Truth Social-plattform, der han omtaler dommer Arthur Engoron som skurk og anklager aktor i saken for å være korrupt. – En veldig trist dag for landet, etter min mening, sa han til pressen senere utenfor sitt hjem i Mar-a-Lago i Florida. Resultatet kommer etter en tre måneder lang rettssak, som til tider ble amper. Ifølge The New York Times kan boten koste den tidligere presidenten alt han har i likvide midler. Avisen skriver at Trump kommer til å anke boten, men at han enten må hoste opp pengene eller sikre seg bond innen 30 dager. De skriver at han ikke kommer til å gå konkurs som følge av boten, fordi mesteparten av hans midler er bundet opp i eiendom. Dommer Arthur Engoron skriver i sin beslutning at Trump og de andre anklagede i saken «ikke er i stand til» å erkjenne de feil de har gjort. – Deres komplette mangel på anger og samvittighetsnag grenser til det patologiske. I stedet har de tatt i bruk en «intet sett, intet hørt, intet sagt»-holdning som bevisene motbeviser, skriver Engoron, ifølge Reuters. Ber om penger Trump brukte kort tid på å slå politisk (og faktisk) mynt på det rettslige tapet, ved å sende ut innsamlingsmeldinger til sine støttespillere. VG havnet på e-postlisten til Trump-kampanjen etter å ha deltatt på et valgmøte med Trump i november. Les reportasjen her: På innsiden av Trump-bevegelsen I fredagens melding tordner han om valgpåvirkelse, og skriver at de trenger en massiv, men fredfull reaksjon. – Før dagen er omme, ber jeg en million pro-Trump-patrioter om å kaste inn en slant og stolt si: Få slutt på heksejakten mot president Trump. Les også: Donald Trumps desperate innsamling: Slik ber han om penger Nederst er hendige lenker som lar folk kjapt og enkelt donere mellom 20.24 og 3300 dollar, som går til Trump Save America Joint Fundraising Committee. Anklaget for løgn Statsadvokat i New York Letitia James saksøkte Trump i september 2022, og anklaget Trump, hans to voksne sønner og Trump Organization, for å lyve om hans nettoformue og formue verdier mellom 2011 og 2021. James hevdet at de utstedte falske forretnings­dokumenter og regnskaper for å få bedre vilkår på banklån og betale mindre skatt. Dommeren slo i oktober fast at Trump over flere år gjorde seg skyldig i bedrageri ved å lyve om verdien av sine eiendeler. Bakgrunn: Anklagene som får Trump til å rase Ifølge dommer Engoron overspilte Trump verdien av eiendelene med opp til 2.2 milliarder dollar. – Disse dokumentene inneholder åpenbart falske verdianslag som de tiltalte brukte i forretninger, skriver Engoron i den 35 sider lange kjennelsen. Les mer om rettssaken her: Luksus eller luftslott? Engoron besluttet da at flere av Trumps selskaper måtte oppløses, men har i beslutningen som kom fredag gått vekk fra dette. Det begrunner dommeren med at han innfører en uavhengig direktør som skal passe på selskapene. Den sivilrettslige saken kommer på toppen av de fire tiltalene Trump allerede har mot seg for kriminelle lovbrudd på føderalt og delstatsnivå. Hva status er i dem, kan du lese nederst i denne saken. Fabrikkert Trump mener rettssaken er politisk motivert, noe også hans forsvarer Christopher Kise hevdet i retten i januar. – Hele denne saken er en fabrikkert påstand for å fremme en politisk agenda, sa Kise. Myndighetene i New York mener på sin side at både Trump og hans to eldste sønner har blåst opp verdier i selskapet Trump Organization. Motivet skal ha vært å sikre seg bedre betingelser hos banker og forsikringsselskaper. Dette er sakene mot Trump I alt er det fire straffesaker gående mot Trump samtidig. Forvirret? Under får du en kort oppsummering: 1. Washington D.C. 2. Georgia Les også: Donald Trumps rettsmaraton: – En mester på dårlige nyheter 3. New York 4. Florida PS! I tillegg til disse fire kriminelle straffesakene, er Trump dømt til å betale 80 millioner til skribenten E. Jean Carroll for ærekrenkelser etter at hun har forklart at Trump skal ha forgrepet seg seksuelt på henne. Trump har anket. Trumps forretningsimperium er også tiltalt i New York, anklaget for årevis med økonomisk bedrageri.

short

many

wAaydn

vg

Instagram begrenser politisk innhold: – Skummelt

Nå vil du få opp mindre politikk i feeden. Nye endringer i Meta skal begrense hva slags innhold brukerne får opp i Utforsk-feeden, reels-feeden og under «foreslåtte brukere.» Det skriver Instagram-sjef Adam Mosseri på Threads. Hvis du vil ha politisk innhold i feeden, må du aktivt følge brukere som lager dette. Målet er at folk skal ha muligheten til å engasjere seg i politisk innhold, men at Meta ønsker å respektere hver enkelts appetitt for politikk på appen. Influencer Frida Marie Grande reagerer på det hun mener er en merkelig måte å fraskrive seg ansvar på. Samfunnsdebattanten poster ukentlig politisk innhold til sine over 50.000 følgere. – Det er klønete å si at det handler om folks appetitt for politikk. Hva med folks appetitt for sminkevideoer? Ikke alle er interessert i det heller. Under er et eksempel hva slags innlegg Grande publiserer: Grande mener Meta burde være mer opptatt av å legge til rette for sunn debatt, enn å forsøke å avpolitisere appen. Spesielt fordi sosiale medier spiller en viktig rolle, i hvor vvvidt unge får med seg politikk og nyheter. Isabelle Ringnes har opplevd at innhold hun deler blir bremset på Instagram. – Poster om Gaza oppnår mindre rekkevidde enn «personlig innhold». Stories jeg videredeler har blitt skjult for følgerne mine og slettet, sier hun. Teknologi-formidleren synes det er problematisk at Meta selv skal definere hva som er politisk innhold. – Det er et fåtall mennesker som bestemmer hva som er greit å dele, i et selskap med enorm makt og egne politiske interesser. Ringnes er glad for at Meta tar grep mot polarisering og desinformasjon på plattformen. Hun tror tiltaket kan begrense kontoer som ønsker å manipulere et valg eller opinion rundt et tema. Samtidig er hun redd for at begrensning av politisk innhold kan gjøre brukerne mindre opplyste på viktige temaer. – Verden er mer enn underholdning, sport og beauty. Hun er enig med Grande i at endringene er en slags ansvarsfraskrivelse. – Jeg skulle nok heller sett mer balanse i algoritmene, slik at man får opp flere sider av en sak, og at verifiserte nyheter og innhold ble fremmet, sier hun. Nye retningslinjer vil også styre hva brukere får opp i diskusjonsappen Threads. Under tråden til Messori har nyhetene vekket stor misnøye og full forvirring rundt definisjonen av «politisk innhold». Flere er urolige for at poster om skeive og informasjon om lidelsene i Gaza og Ukraina skal sensureres. Noen brukere sier de byttet fra X til Threads, nettopp for å diskutere politikk. Grande forstår godt at folk er sinte. – Alt er jo en form for politikk. Man lurer jo på om det vil bli tatt ned hvis noen kysser kjæresten av samme kjønn, fordi det blir tolket som politisk. Hun mener Meta har fått et stort ansvar for å bidra til sunn meningsdebatt, der man får et mangfold av meninger i feeden. – Det er kjempeskummelt at appene kan legge føringer for hvordan vi skal ytre oss og informasjonen vi skal få tilgang på. FPU-leder Simen Velle, mener det er et viktig prinsipp at selskaper selv velger sine egne retningslinjer. Men også han er redd for hvordan Meta vil definere politisk innhold. – Det blir et problem hvis de sensurerer en type meninger, mens en annen type får veldig mye oppmerksomhet, sier han. Han er derimot positiv til en viss avpolitisering av sosiale medier, fordi selskapene ikke har mulighet til å gå gjennom og håndtere innholdet på samme måte som redaktørstyrte medier. Selv om du kan ende opp med å få mindre politisk innhold i feeden, vil det komme en funksjon der du kan velge å få det opp likevel, skriver Mosseri. Lignende endringer, gjeldende politisk innhold, vil etter hvert også skje på Facebook, ifølge Business Today. VG har stilt flere spørsmål til Meta om denne saken. Selskapet har ikke svart på henvendelsen.

short

many

zEvOq5

ap

Frps Erlend Wiborg valgt til ny leder i flerkulturelt råd i Moss

Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, er valgt som ny leder i flerkulturelt råd i Moss. Det møter sterke reaksjoner. Tirsdag ble Erlend Wiborg, Frps innvandringspolitiske talsperson, valgt som ny leder i flerkulturelt råd i Moss. Rådet skal «representere og ivareta behovene til den flerkulturelle befolkningen i Moss», ifølge kommunens nettsider. Som innvandringspolitisk talsmann i Frp er Wiborg en av politikernorges skarpeste stemmer for en strengere innvandringspolitikk. I et leserinnlegg i Dagbladet i 2022, skriver Wiborg: «Både de økonomiske og kulturelle kostnadene Norge betaler for innvandring og integrering er ødeleggende for vårt velferdssamfunn, vår økonomiske trygghet og vår nasjonale identitet.» Det var kommunestyret som valgte Wiberg som leder, med 27 mot 22 stemmer. Wiborg fikk stemmer fra hele posisjonen: Høyre, Frp, Ny Kurs, Venstre, PP og INp. – Trist, trist, trist Moss Avis rapporterer om en debatt med «høy temperatur og personkarakteristikker». En av politikerne som reagerer sterkt på vedtaket, er Hanne Luthen, kommunestyrerepresentant for Ap i Moss. – Det er veldig trist når Moss kommune har et råd for folk med innvandrerbakgrunn, som vi har laget selv for at deres røst skal høres. Og nå har vi valgt en leder som faktisk er landskjent for å være særdeles kritisk til innvandrere. At flertallet i vårt kommunestyre kan velge å gå for ham, det er trist, trist, trist. Hun er skuffet over at så mange av posisjonspartiene stemte for Wiborg. – Jeg respekterer at Frp står for sine meninger, selv om jeg er dønn uenig. Men at det skal være flere viktige partier i Moss, som fungerer som et støtteparti så Frp kan ture frem, det synes jeg er trist. – En splittende person Barham Azadi har vært leder for flerkulturelt råd de fire siste årene, frem til Wiborg ble valgt. Han er også gruppeleder for SV i Moss. Azadi ble fremmet som motkandidat under møtet. Han sier til Aftenposten at han i utgangspunktet ikke ønsket å fortsette som leder, men at han er svært kritisk til Wiborg. – Jeg synes det er et uklokt valg. Lederen skal ivareta interessene til de flerkulturelle i Moss, og så velger man en som har uttalt seg veldig kritisk til innvandring og innvandrere. Dette er en splittende person. Han mener valget kan ha uheldige konsekvenser for hvilke saker som behandles. – Som leder plukker man ut saker rådet skal behandle. En konsekvens kan være at rådet ikke får de sakene som er relevante på bordet, fordi en leder som Wiborg kanskje ikke synes de er relevante. Han er også kritisk til prosessen som førte til at Wiborg ble valgt som leder. I desember vedtok kommunestyret at kommunestyret selv skal velge leder og nestleder i flerkulturelt råd i Moss. Tidligere valgte rådet selv. – Rådene for eldre og folk med funksjonsnedsettelse kan fortsatt velge egne ledere, påpeker Azadi. Wiborg: – Jeg har et sterkt engasjement Erlend Wiborg mener derimot at det er viktig for samspillet mellom kommunestyret og rådet, at kommunestyret velger leder og nestleder. – Det handler blant annet om at det da sikrer at lederen kan ta ordet i kommunestyret og informere om hva rådet mener. – Flere peker på at rådene for eldre og utviklingshemmede fortsatt velger sine egne ledere? – I de to rådene er det loven som sier hvordan det skal velges. Men ledere i de andre rådene i Moss kommune, også råd for psykisk helse og rus, blir valgt av kommunestyret. Så det er ikke noe spesielt der. – Du er en innvandringskritisk stemme i offentligheten. Hvorfor tenker du at du er riktig person til å lede dette rådet? – Jeg ønsker en streng innvandringspolitikk, ja, men jeg har et sterkt engasjement for å sørge for at de som er i Norge og skal være her, blir best mulig integrert. Jeg har et sterkt engasjement i kampen mot sosial kontroll, som vi dessverre ser i mange innvandrermiljøer. – Som leder i flerkulturelt råd skal du representere og ivareta behovene til den flerkulturelle befolkningen? – Ja, og jeg mener at de også lider under en totalt naiv innvandrings- og integreringspolitikk, som man har kjørt i Norge. Der man i altfor stor grad har sydd puter under armene på folk i stedet for å stille krav og hjelpe folk til å komme seg ut i arbeid og klare seg selv i det norske samfunnet, på lik linje med resten av befolkningen, sier Wiborg. Som svar på Azadis kommentar om konsekvensene for hvilke saker som behandles, uttaler Wiborg følgende: – Reglementet slår fast hvilke saker som skal behandles på nøyaktig samme måte som da SV hadde lederen av rådet i forrige periode, ingen stilte spørsmål ved det da. Dette føyer seg inn i absurd kritikk på lik linje med at min «blendahvite» hudfarge er blitt brukt som argument mot meg som leder.

short

few

abgOBA

vg

Stortalentet (18) om landslagsuttaket: – Et sjokk

Brann-spiller Signe Gaupset hylles av treneren etter gladnyheten. – Det kom som et sjokk. Jeg ble satt ut og visste ikke hva jeg skulle si, sier Gaupset til VG. 18-åringen har vært en viktig brikke i Branns reise for å nå Champions League-kvartfinale. Gemma Graingers tok fredag ut sin første tropp som Norges landslagssjef. Det blir også Gaupsets første gang på landslaget. – Hun er en veldig moden, ung spiller. Det er spennende å ha henne med her, sa landslagssjefen om Gaupset. Etter hun fikk vite om landslagsplassen for omtrent en uke siden, var mamma og pappa de første som fikk vite om nyheten. – Men jeg måtte samle meg litt før jeg klarte å fortelle det, sier Gaupset 18-åringen har tidligere vært med i forskjellige U-landslagstropper, men aldri høyere enn J19-nivå. Nå skal hun få prøve seg med landets beste fotballspillere og stjerner. – Hun er et av de største talentene i Norge, sier Brann-trener Martin Ho til VG. – Hun har en lys fremtid. Hun kan være en spiller for landslaget de neste 10–15 årene og gå i fotsporene til de beste, som Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg, mener Ho. Det har vært en god start på året for det unge talentet. I tillegg til å være med i sin første landslagstropp, skal de røde fra regnbyen møte gigantene fra solfylte Barcelona til kvartfinale i Champions League. – Signe har demonstrert kvaliteten og klassen hun har. Nå får hun anerkjennelse for det hver dag, og hun har vist det spesielt i Champions League, sier Ho. – En ting er talentet, men det kan man ha så mye man vil av uten å lykkes hvis man ikke har riktig innstilling. Jeg vet at Signe har det. Hun er bestemt, har gode holdninger og er åpen for å lære, forteller Ho. Det var ikke mange som forventet at Brann skulle stå i en kvartfinale i den gjeve turneringen da 33-åringen tok over som Brann-trener i juli 2023. – Det var en god slutt på 2023 og det har fortsatt i 2024. Det blir en utrolig kul opplevelse å møte Barcelona. Nå handler det om å ikke ta av og fortsette å jobbe hardt, forteller Gaupset. Gaupset fikk debuten sin for Sandviken som 16-åring mot Arna-Bjørnar i 2021 og har så langt i år for alvor etablert seg på laget. Gaupset får med seg lagvenninnene Aurora Mikalsen, Marit Bratberg Lund og Justine Kielland under landslagssamlingen. Norge møter Kroatia borte 23. februar og til hjemmekamp i Stavanger 27. februar til omspillskamper i Nations League. Har du fått med deg denne?

short

many

P4M9Ke

ap

Elbusser i Oslo kobles til tvangsarbeid i Kina

I 2021 måtte Ruter trekke i nødbremsen for å unngå innkjøp av busser med firehjulsdrift fra en kinesisk produsent. Men 22 av Ruters eksisterende Oslo-busser er produsert i Kina. «Tillverkning av elbussar i Kina kopplas till övergrepp». Slik lød overskriften på flere svenske medieoppslag i høst. Sakene handlet om en ny rapport om arbeidsforholdene hos kinesiske elbuss-produsenter. Rapporten var bestilt av svenske kollektivselskaper. Konklusjonen var tydelig: Det er risiko for systematisk statlig sanksjonert tvangsarbeid hos flere kinesiske elbuss-produsenter. Selskapet Build Your Dreams (BYD) var et av flere selskaper som ble undersøkt. BYD har levert busser til flere svenske byer. Svenske kollektivselskap har lovet at rapporten vil få konsekvenser for fremtidige innkjøp. Men også i Oslo ruller 22 kinesiske BYD-busser. De ble bestilt av Ruters operatør i 2018 og tatt i bruk i 2019. Måtte bytte leverandør Nylig ble det kjent at Ruter måtte trekke i nødbremsen for å unngå innkjøp av busser med firehjulsdrift fra en annen kinesisk produsent. Det kunne Teknisk Ukeblad (TU) avsløre. De eksisterende bussene har tohjulsdrift og dårligere fremkommelighet på vinterføre. Det var «betydelige utfordringer med en slik underleverandør», ifølge et møtereferat. Det skyldtes særlig at det er vanskelig å kontrollere om bussprodusenten bruker tvangsarbeid i produksjonen, skriver TU. «Systematisk utnytting og ekstrem overtid» Risiko for tvangsarbeid trekkes også frem i den svenske rapporten. Den nevner eksempler som: Flere fabrikker holder til i områder som er kjent for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Minst én million mennesker er innesperret i fangeleirer i Xinjiang-provinsen. I august 2022 publiserte FN en rapport. Der sto det at den kinesiske staten utsetter uigurer og andre minoriteter her for tvangsarbeid og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd. BYD er blant leverandørene som knyttes direkte til disse regionene, ifølge rapporten: Kina-kjenner: – Kina er ikke gjennomsiktig – Dette illustrerer hvor betenkelig og farlig det kan være å innlate seg med Kina. Kina er ikke et gjennomsiktig samfunn og forholdene kan ikke ettergås på samme måte som hvis du handler fra Spania, Tyskland eller Frankrike. Det sier forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik. Han forteller at Xinjiang-provinsen er godt kjent for tvangsarbeid og lave lønninger. Kina har konsekvent avfeiet anklagene om menneskerettsbrudd. Kjøpt før lovkrav Ruter har ansvaret for kollektivtilbudet i Oslo. Men ansvaret for å kjøpe inn og drifte de ulike fremkomstmidlene er satt ut til ulike operatører. Bussene fra BYD driftes av operatøren Nobina. Ruter opplyser til Aftenposten at de er kjent med rapporten, og har bedt Kollektivtrafikkforeningen om å ta opp temaet med bransjen. I 2022 – tre år etter at bussene fra BYD ble kjøpt inn – trådte åpenhetsloven i kraft. Loven skal få norske virksomheter til å ta mer ansvar for menneskerettigheter. Myhren-Haugen forteller at Ruter ikke har sett dokumentasjon på arbeidsforholdene hos BYD. – Disse bussene ble kjøpt flere år før krav til aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven ble innført, sier hun. Har gått grundig gjennom rapporten Også Nobina bekrefter at de er kjent med rapporten. – Vi har gått grundig gjennom den og tar den inn i arbeidet vårt med oppfølging av våre leverandørkjeder, sier markedsdirektør Karine Nordseth. – Har rapporten fått konsekvenser for deres avtalte med BYD? – Vi har tettere oppfølging av leverandørene og hyppigere revisjoner. Vi har selv både vært på fabrikkbesøk og gjennomført eksterne revisjoner, sier hun. Nobina ønsker ikke å dele dokumentasjon på arbeidsforholdene hos BYD. Men de sier at de utarbeider «aktsomhetsvurderinger» når de velger leverandører. – Vi føler oss trygge på oppdragsgiveres og egne krav og oppfølging, men samtidig tror jeg at ingen aktører som har jobbet med oppfølging og tilsyn av globale leverandørkjeder noen gang kan føle seg helt fornøyd – noe rapportene også viser, avslutter hun. Byråd kjente ikke til rapport Byråd for miljø og samferdsel Marit Vea (V) var ikke kjent med rapporten før Aftenposten tok kontakt. Hun mener den peker på alvorlige problemer. Vea påpeker at bussene ble kjøpt før åpenhetsloven trådte i kraft, men: – Jeg vil jo tenke at selskaper som har ambisjon om å ta samfunnsansvar har gjort disse aktsomhetsvurderingene også før denne loven kom på plass, sier Vea. – Vil denne rapporten få konsekvenser for fremtidige innkjøp? – Jeg legger til grunn at det vil få konsekvenser i den forstand at de ikke går og handler fra denne tilbyderen igjen, med mindre de får grundig dokumentasjon om at menneskerettighetene blir ivaretatt. «Bildet stemmer ikke» Aftenposten har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med bussprodusenten BYD. De har foreløpig ikke svart. Da det svenske fagtidsskriftet Bussmagasinet omtalte rapporten i fjor høst, svarte BYD at bildet som ble malt av selskapet ikke stemmer. «BYDs oppgave har vært og vil alltid være å skape produkter og tjenester som gjør verden trygg, ren og bærekraftig», skrev selskapet til magasinet. BYD påpekte samtidig at selskapet har innført en såkalt Corporate Social Responsibility Policy (CSR), som beskytter selskapets produkter og tjenester, så vel som BYDs underleverandører fra tvangsarbeid. – Det er en del av vårt oppdrag å sørge for at grunnleggende menneskerettigheter og menneskeverd respekteres.

short

many

ve0lMp

vg

Student slo verdensrekord

Han slukte 675 gram på ett minutt. Ved inngangen av februar satt Marcus Sørfossmo (22) fra Stavanger en ny verdensrekord i grøtspising, melder trd.by. Rekorden fant sted i Trondheim, hvor Sørfossmo studerer. På ett minutt klarte han å spise 675 gram risengrynsgrøt. Dette er over 100 gram mer enn den forrige rekorden som tyske Andre Ortolf har hatt siden 2021. Da spiste Ortolf 557 gram grøt. Se rekordmåltidet i videoen under: Til trd.by forteller Sørfossmo at han fikk ideen fordi han generelt spiser veldig mye grøt i tiden som student i Trondheim. 3. februar samlet han derfor rundt 20 venner for å se 22-åringens rekordforsøk for å både vitne og ta del i rekordforsøket. Settes på CV-en Sørfossmo sier til VG at seieren var både herlig og artig. – Dette blir tidenes funfact og icebreaker å ta med videre i livet. Jeg tenker å ha dette på CV-en, sier rekordholderen som studerer byggingeniør. – Er du ikke lei av grøt nå? – Tja, man kan aldri bli lei av grøt. Jeg spiser ofte risengrynsgrøt hver morgen. Og som student er det et økonomisk kjøp fordi det er billig. Etter å ha gjort denne rekorden, må jeg nok ta en liten pause i minst to uker, sier den mette studenten.

short

many

76b7Bw

randaberg24

Ønsker møte med kommunen: – Slik som dette bør det kunne være i Bøveien!

MULIGHET: – Vi må forsøke å gjøre det vi kan, og nå har vi fått laget disse skissene som viser at man kan få til til i Bøveien, der det er planlagt 175 meter fortau, sier Sveinung Hope, en av naboene som blir berørt hvis det blir gjennomslag for nytt fortau. Det får de etter all sannsynlighet svar på i neste uke, for da kommer det opp en sak hvor man innstiller at klagen til beboere ikke tas til følge og sendes Statsforvalteren for avgjørelse. – Ja, mandag morgen skal jeg forsøke å få til et møte på kommunehuset med folk fra administrasjonen, og kanskje med ordfører. Vi har forsøkt mange ganger, de sier de ønsker innspill, men hva hjelper det når vi sitter igjen og får en følelse av at innspill bare betyr noe i navnet, ikke når ting skal tas med i sakene. Det er nemlig laget enda et sett med skisser. – Vi har jo sett at Torvmyrveien fungerer godt med den nye delen med både gang- og sykkelvei på to sider av veien. Vi har tegnet opp en lignende skisse - og dermed kan dette gjøres på en greiere måte enn det som innstillingen tyder på. På den måten kan man også spare en del eiendom som vil gå tapt. – Men hvordan blir det med bortfall av eiendommer i en slik løsning dere forslår? – Her snakker vi om at omtrent alt vi bestå som i dag, kanskje med noen små justeringer. Vi mener dette vil være en god løsning og heller ikke en løsning som vil koste mye penger for å få til.

short

few

MozAdK

ab

Till sist mördade Putins rädsla Aleksej Navalnyj

Den ryske oppositionspolitikern och korruptionsmotståndaren Aleksej Navalnyj blev 47 år. Idag meddelade den ryska fängelsemyndigheten att han avlidigt i det sibiriska fängelset han satt inspärrad i. Myndigheten skriver att han ”mådde dåligt” och förlorade medvetandet under ”en promenad”. Trots att läkare tillkallades kunde hans liv inte räddas. De ryska myndigheternas ordval skapar nästan en idyllisk bild av promenader och lite illamående. Sanningen är att Navalnyj mördats, och att det är den ryska staten som bär ansvaret. – Ytterligare ett fruktansvärt brott av Putins regim, säger Sveriges utrikesminister Tobias Billström. Accepterar inget motstånd Putins regim accepterar inget verkligt motstånd. Aleksej Navalnyj var en ovanligt modig och framgångsrik motståndare till diktaturen. Inte minst hans och hans organisations kamp mot korruptionen i den ryska kleptokratin blev till sist ett för stort hot. Avslöjandet av Putins groteska palatsbygge vid Svarta Havet nådde hundratals miljoner. Redan i augusti 2020 förgiftades han med nervgiftet novitjok under en flygresa i Ryssland. Att tro att någon annan än säkerhetstjänsten skulle ha organiserat de är bara fånigt. Den gången räddades hans liv sedan han lämna Ryssland och fått vård i Tyskland. Han hade kunnat stanna där som ännu en regimkritiker i exil. En väletablerad tradition i den ryska historien. Återvände till Ryssland Navalnyj valde dock att trots riskerna återvända till Ryssland 2021. Han greps omedelbart och dömdes i en serie rättegångar till 19 års fängelse. Av allt att döma på fabricerade grunder. 2021 förbjöds Navalnyjs organisation Anti-Corruption Foundation. Extremistisk, hävdade myndigheterna. Rapporterna om Navalnyjs år i fängelse har präglats av isoleringsstraff, avstängd kontakt med omvärlden och utebliven sjukvård. Hans medarbetare har inte haft kontakt med honom sedan i december. Putins hantlangare Vladimir Putins hantlangare har till sist lyckats med det som misslyckades för snart fyra år sedan, att ta livet av Aleksej Navalnyj. Om en månad ska Ryssland ”välja” president. Resultatet är förstås redan givet. Vladimir Putin kommer att sitta kvar på sin post fram till 2030. Han har makten i ett järngrepp. Ändå kunde inte en kritiker som Aleksej Navalnyj tillåtas leva. Det säger faktiskt ganska mycket om den rädsla som styr i Kreml.

long

few

76bpE4

vg

Norske Mathilde Storm damper opp «One Day» med het sex: – Stolt

«Rådebank»-stjernen Mathilde Storm (23) spiller dristig birolle i TV-serien «One Day», som nå topper Netflix-listen. Historien bygger på David Nicholls bestselgerroman fra 2009. Ambika Mod (29) spiller Emma mot «The White Lotus»-skuespiller Leo Woodall (27) i rollen som Dexter Mayhew. Den britiske serien er blitt en stor snakkis i sosiale medier. Men det kanskje ikke alle har fått med seg, er at «Rådebank»-skuespiller Mathilde Storm står på rollelisten i én av episodene. Og det i en dampende het scene mot Woodall. – Sexscenen synes jeg var dritgøy, og når jeg ser tilbake på det, så tenker jeg at jeg kunne gått enda mer crazy. Jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde det, sier Storm til Se og Hør. «En dag», som er den norske tittelen, handler om Emma (spilt av Mod) og Dexter (Woodall). De to møtes første gang på avslutningsfesten etter college. Det som kunne blitt en kjærlighetshistorie, utvikler seg i stedet til et nært, men ikke problemfritt vennskap – som strekker seg over mange år. Underveis har særlig Woodalls rollefigur mange seksuelle eventyr, og det er i et av disse den norske skuespilleren (og artisten) dukker opp – i rollen som den skandinaviske sommerflørten Tove. Nettopp disse scenene er blant de mest pikante i hele serien. Storm forteller til Se og Hør – som først omtalte saken – at hun sikret seg rollen for noen år siden. Det skjedde etter at Netflix hadde søkt etter en skandinavisk jente til en heftig nakenscene. Videoen hun filmet av seg selv og sendte til strømmekanalen, overbeviste produsentene, og innspillingen fant sted i Roma i 2022. Til VG opplyser Storm, som befinner seg på ferie i utlandet, at hun «levde det beste livet» den uken innspillingen varte. – Fin sex-scene At «hele verden» nå kan se henne uten en tråd, lever hun godt med. – På forhånd var det mye snakk om at jeg skulle forestille å ha en «huge orgasm». Det var de ordene de brukte. Men da jeg så det på TV, var det søtere enn jeg hadde forestilt meg i hodet mitt. Jeg synes det ble en fin sex-scene, sier hun. Storm synes det er meningsfullt å kunne være med å normalisere kropp og sex. Og hun er stolt over å ha vært uredd nok til å ta utfordringen. – Og jeg er stolt over å gjøre noe annerledes. Sex er en normal ting, og jeg er fornøyd med at jeg klarte å gjøre det. Jeg har ikke følt meg kjempesikker på kroppen min og puppene mine opp gjennom livet, men nå kan jeg vise verden at kroppen min også er sexy. Både Storm og Woodall ble utstyrt med hver sine kunstige kjønnsorganer, hun med en skikkelig bust. – Jeg hadde trodd at de skulle vise den, men det gjorde de ikke, sier hun og ler. Storm og Woodall ble godt kjent, og følger hverandre fortsatt på Instagram. Men de har ikke kontakt i dag, forteller hun. – Men vi hadde et godt vennskap i Roma, og vi møttes på premieren. Det var gøy. «One Day» hadde premiere 8. februar. To dager senere plasserte den seg som nummer én på listen over de mest sette Netflix-seriene i Norge akkurat nå. – Jævlig vanskelig Der troner den fortsatt. Denne uken føk den også rett inn på en tredjeplass på listen over de mest sette seriene globalt på strømmekanalen. – Det er kjempegøy, sier Storm, som mener det er «mye sjel» i serien. – Historien fortjener å få oppmerksomhet, og det gir meg mye å være med på noe som betyr noe for folk. Kjærlighet er så jævlig vanskelig at det kommer ikke nok serier om det, sier skuespilleren – som ikke vil utdype egen sivilstatus. – Men jeg kan si at jeg har det veldig, veldig bra. Nå håper Storm – også kjent fra «Innebandykrigerne», «Ellos eatnu – La elva leve», «Venner fra før» og «Løvekvinnen» – at «One Day»-rollen vil åpne flere dører. – Jeg elsker å jobbe med skuespill og nye typer roller. Så ja, jeg håper noen finner meg interessant, sier 23-åringen, som i tillegg er sanger og har over 40.000 månedlige lyttere på Spotify. I disse dager befinner Storm seg på en måned lang venninneferie, akkurat nå i Vietnam. – Vi har også vært i Kambodsja og tilbrakt «one night in Bangkok», forklarer hun. For dem som ikke vet det – «One Day» er serieversjonen av filmen med samme navn fra 2011, der Anne Hathaway (41) og Jim Sturgess (45) spilte hovedrollene. VGs anmelder ga terningkast 3. Se filmtraileren fra 2011:

short

many

zEaWdv

vg

Abiele (17) er nærmest sikret jobb: Dette har bedriftene behov for

– Norske bedrifter skriker etter sånne som henne, sier NHO-sjef. Abiele (17) har jobbplanene klare. – Før jeg søkte på videregående skole tenkte jeg egentlig å ta studiespesialisering, fordi jeg ikke visste hva jeg skulle velge. Nå vet jeg endelig hva jeg vil gjøre. Det sier 17 år gamle Abiele Sophia Jansang Ness. Hun går første året på teknologi- og industrifag på Kuben videregående skole i Oslo. Der får hun mulighet til å teste ut litt av hvert, som å jobbe på skolens bilverksteder. Men planen til 17-åringen er klar. Neste år skal hun ta kjemiprosess. Det er en studieretning som appellerer til arbeidsmarkedet. NHOs rykende ferske kompetansebarometer viser at retninger innenfor ingeniør- og tekniske fag, i tillegg til håndverksfag, scorer høyest på bedriftenes behov for kompetanse. Rapporten viser at hele 76 prosent av bedriftene har behov for å rekruttere personer med fullført videregående opplæring med fag- og yrkesopplæring. Det er vesentlig høyere enn blant annet fullført videregående med studiespesialisering og universitets- og høyskoleutdanning på masternivå: Tre kompetansebehov skiller seg ut i årets rapport: Abiele er tydelig på at fordelen med å ta yrkesfag er at hun i løpet av få år har mulighet til å gå ut i lære. Da tjener hun også penger samtidig som hun går på skolen. – Jeg føler jeg er sikret jobb siden jeg allerede har fått det mens jeg er lærling, forteller hun. For øyeblikket er hun på utplassering hos Vann- og avløpsetaten. Der har hun i løpet av kort tid lært mye om drift om vedlikehold. – Jeg trives veldig godt der jeg er nå, men målet er å bli prosessoperatør og jobbe offshore. Retningen åpner for veldig mange muligheter, både med tanke på videreutdanning, lønn og jobb. NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at det er nok et år som bekrefter at det er mange bedrifter med et stort kompetansebehov, og som ønsker å ansette folk med rett kompetanse. – Det er delvis en dårlig nyhet fordi det er vanskelig for bedriftene å lykkes uten de rette folkene, men det er en innmari god nyhet for alle de unge som lurer på om de kommer til å få seg jobb. Almlid sier at man rett og slett har skutt gullfuglen om man tar retningen Abiele har valgt å gå for. – Det høres ut som hun har tenkt å få seg en skikkelig kul jobb i norsk næringsliv. Norske bedrifter skriker etter sånne som henne. Og det gjelder over hele landet. NHO-sjefen forklarer at de ser et stort kompetansebehov i flere næringer, bransjer og sektorer. – Hvis du er ung og har lyst til å være med på å fikse klima- og matkrisen, sikre energi og helseteknologi som kan være med på å redde liv, er det masse jobber tilgjengelig. Da må du bare passe på at du tar den riktige utdanningen, sier han, og understreker: – Det er mye bekymring knyttet til jobb blant ungdom, men det er masse muligheter. Tallene gir grunn til optimisme. Sven Fossum, markeds- og kommunikasjonsdirektør i bemannings- og rekrutteringsbyrået Manpower, sier at de akkurat har gjennomført en undersøkelse blant norske arbeidsgivere for å høre hvor vanskelig det er å få tak i kompetansen de trenger. Resultatet? 7 av 10 sier at de sliter noe, eller mye, med å få tak i den arbeidskraften de har behov for. – Det er skyhøye tall. Det er en demografisk endring i befolkningen, og det er store teknologiske endringer som skjer i de aller fleste yrker, sier Fossum, og legger til: – Det blir en kombinasjon som gjør at arbeidsgivere ikke finner den kompetansen de trenger. Man klarer rett og slett ikke å henge med. Dette kan være sikre karriereretninger, ifølge Fossum: Helse: – Med en stadig eldre befolkning, vil det være kontinuerlig behov for mennesker som kan levere helsetjenester og som kan pleie oss. Utdanning: – Med alle endringer som skjer, trenger vi mennesker som kan gi opplæring. Ikke bare grunnopplæring, men også bidra med kursing for mennesker som allerede er i jobb. Det trenger ikke bare være snakk om lærere i den offentlige skolen, men også mer fleksible utdanningsløp. Realfag: – Det er mye som skal løses innen det grønne skiftet, og vi skal gjennom veldig store omstillinger i industrien vår. Da blir teknologene gjengen som skal hjelpe oss gjennom det. IT: – Det er fortsatt utrolig viktig. Det er veldig mange ting som skal automatiseres, og ting som skal gjøres mer effektivt. For å opprettholde konkurransedyktigheten tror jeg IT blir avgjørende. Yrkesfag: – Her er det en kritisk mangel på folk som har faglært arbeidskraft. Salg: – Det vil det bestandig være behov for. Ting blir mer og mer komplisert. Da er det ikke nødvendigvis bare «hardselgeren» som kan ta «kalde» telefoner, men personer med en kombinasjon av fagforståelse og rådgivning til kundene. Er du opptatt av personlig økonomi? I vårt magasin Pensjon får du 100 sider om AFP, folketrygden og økonomien som pensjonist. Det kan kjøpes i dagligvarebutikker over hele landet, eller bestilles i vår nettbutikk (fri frakt!)

short

many

APjrwn

vg

Erika Persson nervøs på mamma Gunillas vegne

Erika Persson var bare åtte år da hun ble TV-kjendis. Nå er hun 21 år og heier på mamma Gunilla Persson (65) i svenske MGP. Gunilla Persson, best kjent fra «Svenske Hollywoodfruer», er nemlig blant deltagerne som lørdag skal i ilden i delfinale i Melodifestivalen. «The Gunilla», som hun og andre gjerne omtaler henne som, skal fremføre låten «Won't Shake (La LaGunilla)». Datteren Erika har tro på at mamma skal lykkes. – Jeg er litt nervøs på hennes vegne, men vi gleder oss begge to til konkurransen. Låten er kjempefin, synes jeg. Den er gøyal og svinger skikkelig, sier Erika til Expressen. Mor og datter har normalt sin base i California, men nå blir det noen ukers opphold i Sverige. Erika betror til den svenske avisen at det er stor forskjell på å være i Sverige og i USA. For i morens opprinnelige hjemland blir de gjenkjent og lagt merke til overalt. – Men jeg slipper det hjemme i USA, sier 21-åringen. Mor og datter deler ofte bilder av hverandre i sosiale medier, som her: Erika snakker varmt av moren, som i alle år har vært alene om omsorgen for datteren. – Jeg elsker mamma, og hun har gjort en god jobb med å oppdra meg, sier hun. Hun forklarer at mye av det som er vist på TV i «Svenske Hollywoodfruer» er iscenesatt og rigget. – Det er klart at mamma er en veldig eksentrisk person. Så det bildet folk har fått av henne gjennom mediene, stemmer til en viss grad. Men veldig mye av det som er vist av henne på TV, er arrangert av produsentene, mener Erika. Hun forklarer at morens reaksjoner er ekte, men at det er måten de fremprovoseres på, som er iscenesatt. – For at det skal bli så mye drama som mulig. Sånn sett blir det litt ubalansert, men sånn er jo showbiz, mener Erika. Hun opplyser også at det angivelig aldri var Gunillas egen idé å melde sin unge datter på de mange sangtalentkonkurranser som TV-seerne var vitne til. Derimot påstår hun at det var produsentenes ønske. – Men det bildet av mamma henger igjen, og det er litt synd, mener datteren. Til daglig studerer Erika samfunnsvitenskap på et universitet litt utenfor Los Angeles, selv om hun fortsatt holder på med sang og musikk. Mamma Gunilla heier fortsatt på datteren som artist. «Mitt livs kjærlighet. Vent til dere får høre hennes musikk», skrev hun under dette bildet for fem uker siden: Men nå er det først Gunilla selv som skal vise hva hun duger til musikalsk. «Jeg ber til Gud nå om at jeg skal få bukt med svimmelheten», skrev 65-åringen på Instagram torsdag. Gunilla ankom nemlig Sverige i rullestol i forrige uke. For få dager siden var hun nemlig innlagt på sykehus i Los Angeles etter å ha besvimt hjemme, muligens på grunn av krystallsyke. «Iblant føles det som jeg faller sammen. Men jeg har det så morsomt og så bra, og jeg føler meg så elsket», skriver hun. Norske rivaler Om Gunilla synger seg videre til finalen i Melodifestivalen, gjenstår å se. Blant de andre som kjemper om finaleplass, er norske Marcus & Martinus – som prøver seg i Sverige for andre året på rad. Gunilla har siden frueserien vært å se i andre TV-show, som svenske «Biggest Loser», norske «Farmen kjendis» og snart norske «Camp Kulinaris». Sistnevnte er ferdig spilt inn og kommer på lufta i mars. Se hvilke andre hobbykokker hun skal konkurrere mot på VGTV: Tilbakeblikk på da Gunilla var med i «Farmen kjendis»:

short

many

Kndrpe

randaberg24

Helgeværet blir av den milde sorten

VÆRET: Det er en helg som står for tur, og den siste tiden har man her i kommunen delvis vært nedsnødd, til Randaberg å være. Nå er det bare noen snøflekker og brøytehauger å se, men helg skal det bli, av den milde sorten. Det er ikke meldt om nedbør verken i dag eller lørdag, men søndag kommer det noen regndråper - eller byger. Lørdag blir den beste dagen hvor solen skal være meget godt synlig hele dagen. Med behagelige 6 grader så er det jo faktisk et snev av vår i luften. Søndag er det meldt 6,5 millimeter nedbør, som i 6 grader kommer som regn. I neste uke skal det også være både mildt og regnvær. Det siste skal gjelde de fleste dagene til og med fredag om ei uke.

short

many

gE5drB

ap

Vladimir Putins verste fiende Aleksej Navalnyj (47) er død

MOSKVA/OSLO/MÜNCHEN (Aftenposten): Putins motstander Aleksej Navalnyj oppfordret til kaos på valgdagen. Teamet hans sier han mest sannsynlig ble drept. Om en måned er det presidentvalg i Russland. Navalnyj oppfordret russiske velgere til å stemme mot president Vladimir Putin samtidig på valgdagen for å skape kaos og vise sin misnøye. – Det vil gi en mektig demonstrasjon av stemningen i landet. Det kan bli til en ordentlig, nasjonal protesthandling i alle bydeler i alle byer, sa Navalnyj i en melding i sosiale medier tidligere i februar. Det er ikke første gang Navalnyj skaper trøbbel for Putin. Men fredag kom nyheten om at opposisjonspolitikeren er død. Kan ikke tro det Navalnyjs kone, Julia Navalnaja, sier på en sikkerhetskonferanse i München at hun er usikker på om hun kan tro på nyheten om at ektemannen er død. – Men hvis dette er sant, vil jeg si til Putin og hans venner at de ikke vil gå ustraffet for det de har gjort mot landet vårt, mot familien min og mannen min. – Russlands regime og Putin er personlig ansvarlig for hva de gjør med Russland, sa hun fra scenen i München. Hun ble møtt med rungende applaus fra salen. Dødsårsaken er foreløpig uklar. Støttespillerne hans kjøper ikke den offisielle versjonen og mener Navalnyj mest sannsynlig ble drept. Hva var det med den fengslede mannen som gjorde ham så farlig for Putin? Skapte trøbbel for Putin Navalnyj var advokat og opposisjonspolitiker. Han var en av de mest markante og profilerte kritikerne av Putin i Russland. Organisasjonen hans har arbeidet med å avdekke korrupsjon blant høytstående russiske tjenestemenn. Blant annet avslørte de at Putin skal ha et gigantisk, luksuriøst palass ved Svartehavet. – Det var ekstremt pinlig og et stort nederlag for Putin. Videoen av palasset ble sett av svært mange russere, sier forfatteren Mikhail Zygar til Aftenposten. Navalnyj organiserte også store demonstrasjoner mot Putin, og det var spesielt mange unge russere som deltok. I 2020 ble Navalnyj forgiftet med den militære nervegiften novitsjok. Han var nær døden og ble evakuert til Tyskland for behandling. I etterkant er det blitt avslørt at agenter hadde skygget ham i lang tid før han ble forgiftet. Da han returnerte til Russland i januar 2021, ble han arrestert. I 2021 ble organisasjonen hans stemplet som ekstremistisk og forbudt. Mange av støttespillerne hans har flyktet til utlandet. De som er blitt igjen, er dømt til lange fengselsstraffer. Advarer mot demonstrasjoner Russiske myndigheter advarer innbyggerne i Moskva mot å demonstrere i forbindelse med Aleksej Navalnijs død. Men ved minnesmerket for ofrene for politisk forfølgelse under sovjettiden, som er reist ved siden av det gamle KGB-hovedkvarteret, var det flere som la ned blomster fredag. Politifolk så først på uten å gripe inn. Men ut over kvelden dukket det opp flere videoer i sosiale medier at politiet i flere byer begynte å arrestere folk som kom for å vise sin respekt for Navalnyj. Utenfor den russiske ambassaden i Oslo samlet rundt 40 personer seg til en spontan markering fredag ettermiddag. Den offisielle versjonen: Ble brått syk Navalnyj skal angivelig ha blitt syk og mistet bevisstheten under en spasertur i 13-tiden. Helsepersonell kom umiddelbart til stedet, og en ambulanse ble tilkalt. Leger prøvde å gjenopplive ham, men han døde klokken 14:17, påsto myndighetene. Det er fengselsmyndighetene i Jamal-Nenets som meldte om dødsfallet. Det er der Navalnyj har sittet i fengsel. Putins pressetalsmann har også bekreftet dødsfallet. På russiske Kanal 1 leste de opp nyheten om Navalnyjs død. – På samme måte som i Ukraina fortsetter Vestens innflytelse å svinne hen. Vår sak er rettferdig. Vi vil seire, sa TV-journalisten etter å ha rapportert om politikerens død. Hva sier støttespillerne? Navalnyjs advokat kommenterer ikke klientens dødsfall. – Etter ønske fra Navalnyjs familie kommenterer jeg ingenting. Nå må vi finne ut av ting. Aleksej hadde en advokat på besøk på onsdag, og da var alt fint, sier advokat Leonid Solovjov til opposisjonsavisen Novaja Gazeta. Men Navalnyjs nære medarbeider Ivan Zjdanov sier at opposisjonspolitikeren «høst sannynlig» ble drept på straffekolonien der han ble holdt fanget. Han så relativt frisk ut i en video fra en rettshøring denne uken. Han spøkte og viste sin vanlige galgenhumor. Blant annet klaget han over at han hele tiden får bøter, og han ba dommeren om å sende mer penger. Moren besøkte ham i fengselet i starten av denne uken. Da var han i god form og godt humør, skriver hun på Facebook. Opposisjonspolitikeren etterlater seg kone og to barn. Røff behandling Navalnyj skal ha blitt svært røft behandlet i fengselet. For noen dager siden ble han sendt til en isolasjonscelle som straff for 47. gangen. Totalt har han sittet 308 dager i isolat under ekstreme forhold. Navalnyj var ofte syk i fengselet og skal ha gått mye ned i vekt, ifølge støttespillerne hans. – Selvfølgelig døde han ikke, han ble drept. Selv om den offisielle versjonen skulle være sann, ville han ikke ha mistet livet hvis han ikke ble satt i fengsel på denne måten, mener Carnegie-forskeren Aleksandra Prokopenko. Slik ser den politiske undertrykkelsen ut, mener hun. Alle skal frykte og adlyde Kreml. – Det er et signal til dem som tror at de gode gamle dagene vil komme tilbake. Det er ikke mulig.

long

few

eJAGd9

ab

Aleksej Navalnyj har dött i fängelset

Den ryska oppositionsledaren Aleksej Navalnyj är död, enligt den ryska kriminalvården. Han uppges ha fallit ihop under en promenad. – Jag vet inte om jag ska tro på de här fruktansvärda nyheterna, säger hustrun Julia Navalnaja. Nyheten nådde flera medier under fredagen. Den ryska kriminalvården publicerade då ett uttalande på sin hemsida där de skrev att Navalnyj ”mådde illa” efter en promenad på fredagen och ”nästan omedelbart förlorade medvetandet”. I uttalandet påstår Kreml att de inte fått någon information om dödsorsaken, samt att sjukvård ska ha tillkallats men utan att lyckas återuppliva Navalnyj. ”Putin ska hållas ansvarig” Aleksej Navalnyjs fru, Julia, har uttalat sig under den pågående säkerhetskonferensen i München. Hon säger att hon inte vet att hon ska tro på den hemska nyheten, som än så länge bara kommit från ryska källor. – I åratal har vi inte kunnat lita på Putin och Putins regering. De ljuger alltid, säger Julia Navalnaja och fortsätter. – Men om det är sant vill jag att Putin och alla runt honom ska veta att de kommer att hållas ansvariga för allt de har gjort mot vårt land, mot min familj. Och den dagen kommer att komma väldigt snart. Navalnaja avslutade med en uppmaning till det internationella samfundet att enas och ”besegra denna ondska”. Talet fick applåder och stående ovationer. ”Var frisk och glad” Även Navalnyjs mamma har uttalat sig. – Jag vill inte ha några kondoleanser. Vi såg honom i fängelset den 12 februari. Han var frisk och glad, säger hon till Reuters. Aleksej Navalnyj har varit känd som en av president Vladimir Putins främsta kritiker. Oppositionsledaren återvände till Ryssland i januari 2021 efter att ha dömts flera gånger av det regimtrogna rättsväsendet. Han greps direkt på flygplatsen och har suttit fängslad sedan dess. Han dömdes till 19 års fängelse och har avtjänat sitt fängelsestraff på straffkolonin IK-3 i Sibirien. Dmitrij Peskov, talesperson för Kreml, säger i ett uttalande att Vladimir Putin har informerats om dödsfallet. 2020 blev Navalnyj akut sjuk under en flygresa från Tomsk i Sibirien. Efter det vårdades han i flera månader på ett sjukhus i Tyskland där det konstaterades att han hade förgiftats av nervgiftet novitjok. Billström om beskedet Navalnyjs talesperson Kira Jarmysj skriver på X att hon inte fått någon bekräftelse av dödsfallet ännu. ”Aleksejs advokat flyger nu till Kharp. Så fort vi har någon information kommer vi att rapportera det”, skriver hon. Flera politiker kommenterar nu beskedet. Bland annat skriver utrikesminister Tobias Billström på X att är om dödsfallet stämmer ”representerar det ytterligare ett annat brott av Putins regim.” Han skriver vidare: ”Hänsynslösheten mot Navalnyj visar återigen varför det är nödvändigt att fortsätta kämpa mot auktoritärism”.

short

few

GM4rj6

vg

Aleksej Navalnyj er død, melder russiske myndigheter

Men dødsfallet er ikke bekreftet, sier hans talsperson. Aleksej Navalnyj (47) var president Vladimir Putins største utfordrer. Nå er han død, melder russiske fengselsmyndigheter. Ifølge det russisk-kontrollerte nyhetsbyrået RIA døde han i straffeleir nummer tre i Jamal Nenets-regionen i Russland, hvor han var fengslet. Navalnyj skal ha følt seg uvel etter en spasertur og mistet bevisstheten, hevder RIA. Han skal så ha fått akutt behandling, men livet sto ikke til å redde, melder de videre. Hans talsperson Kira Yarmysh sier at de så langt ikke har bekreftelse på dødsfallet. Navalnyjs advokat er nå på vei til Kharp i Sibir, opplyser hun. Den russiske opposisjonslederen har kritisert Putin åpent i årevis. I 2020 ble han forgiftet med den svært dødelige nervegiften Novitsjok. Siden 2021 har Navalnyj vært fengslet i straffekoloni – dømt for en rekke lovbrudd som hans støttespillere mener er politisk motivert. I desember ble han flyttet fra et fengsel nær Moskva. I 20 dager var det ukjent hvor han befant seg. Så dukket han plutselig opp i den arktiske straffeleiren på Jamal-halvøya i januar. Denne videoen ble publisert av en uavhengig russisk mediekanal torsdag: I en uttalelse fredag sier Kreml at de ikke har informasjon om dødsårsaken. – Presidenten er informert om dødsfallet, sier Putins talsmann Dmitrij Peskov, ifølge avisen Kommersant. Den russiske etterforskningskomiteen, tilsvarende norsk politi, opplyser på Telegram at de skal etterforske saken. Talskvinnen for russisk UD, Maria Zakharova, anklager Vesten for å være forutinntatt. – Vesten har allerede konkludert om Navalnyjs død, uten å vente på en rettsmedisinsk undersøkelse, sier hun ifølge det russisk-kontrollerte nyhetsbyrået Tass. Dette bildet viser inngangen til straffekolonien IK-3, hvor Navalnyj sonet deler av sin fengselsstraff: Den bulgarske gravejournalisten Christo Grozev har brukt flere år på å avsløre Russlands mest brutale og hemmelige metoder. Han har fulgt Navalnyj-saken nøye. Kort tid etter meldingen fra russiske fengselsmyndigheter om Navalnyjs død, skriver Christo følgende på X: I en ny melding har Grozev delt det som skal være pressemeldingen fra de russiske fengselsmyndighetene: – Den ble publisert bokstavelig talt to minutter etter det offisielle dødstidspunktet. skriver han. Christo leder journalistkollektivet Bellingcats graveprosjekter om Russland. VG intervjuet ham sommeren 2023.

short

few

JQjVzb

vg

Svensk fireåring død av gassforgiftning

Men årsaken til forgiftningen er fortsatt en gåte. Den fire år gamle jenta, broren og foreldrene ble sendt til sykehus med mystiske magesymptomer i midten av oktober i fjor. Kort tid etter døde jenta. Politiet har siden den gang etterforsket hendelsen som et drap, skriver det svenske nyhetsbyrået TT. Nå, fire måneder senere, har dødsårsaken blitt kjent: Fireåringen ble forgiftet av gasse fosfin, bekrefter aktor Christer Sammens til den svenske avisen Aftonbladet. Gassen brukes blant annet til å bli kvitt insekter, og er både giftig og brannfarlig. Den selges ikke til privatpersoner i Sverige, skriver avisen. Nå mistenker svensk politi at gassen familien har fått i seg kan kobles til utlandet. – Det har sannsynligvis sitt opphav der. Du får ikke tak i det i Sverige. Det er ganske vanlig i Midtøsten og Asia etter det jeg forstår, sier Sammens. Til Expressen stiller faren i familien seg uforstående til dette. – Vi kjøper ingenting utenfor Sverige, sier han. Han forteller at de heller ikke har brukt noe skadedyrmidler i hjemmet. På spørsmål fra SVT om hvordan familien nå har det, svarer han: – Sånn passe. Vi tenker bare på den lille jenta vår. Fortsatt er bakgrunnen for inntaket av stoffet en gåte. – Nå gjenstår spørsmålet om hvorfor dette oppsto. Forgiftning kan det være mange forklaringer på. Det trenger ikke å bety at noen har sneket seg inn og forgiftet dem, sier aktor Sammens til Expressen. Han sier de er usikker på om de kommer til bunns i hva som har skjedd, men utelukker fortsatt ikke at det kan dreie seg om et drap: – Det er ingen grunn til å endre klassifiseringen akkurat nå. Så langt er det ingen mistenkte i saken. I fjor fortalte barnefaren om hendelsesforløpet til Expressen: På morgenen begynte moren i familien å kaste opp. Senere fikk datteren samme symptomer. Noen dager senere ble hele familien tilkalt til sykehuset, etter datteren fremsto alvorlig syk, og sykehuset konstaterte at alle måtte undersøkes. Til Göteborgs-Posten har moren tidligere sagt at helsen hennes er grei. – Men det er mye tanker så klart, og jeg får ikke sove. Jeg savner datteren vår. Det gjør vondt, sa hun til avisen.

short

few

8Jep3A

vg

Ane Farstad la opp direkte på NRK: – Helt grusomt

Skøyteløper og influenser Ane Farstad (23) hadde ikke planlagt å annonsere karriereslutt på denne måten. – Jeg hadde ikke sagt det høyt ennå, nesten bare til familien min. Så å få det spørsmålet på NRK var egentlig helt grusomt. Det var litt sjokk. Men jeg måtte bare stå i det, sier Farstad til VG fredag. Farstad jobbet som ekspert for NRK torsdag kveld i forbindelse med VM i Calgary, hvor Norge tok to bronser på åpningsdagen. Der la hun opp på direkten – det kunne nesten minne litt om da Kjetil André Aamodt la opp som alpinist på Idrettsgallaen i 2007. – Jeg tok egentlig valget i starten av november etter NM i oktober. Det er et vanskelig valg, jeg så for meg å satse til 30-årene, sier Farstad. Hun har EM-bronse fra lagsprint i 2022. I samme mesterskap ble hun nummer 17 på 1000 meter. Trønderen har også blitt kjent som influenser i sosiale medier. Sammen med broren Odin, som også legger opp som skøyteløper, har de startet klesmerket «Caspara» som har gått over forventning. Det er det duoen nå skal satse på. – Jeg har fått så mange meldinger etter i går. Odin og jeg har vært gode venner med alle i Skøyte-Norge, det er som en stor familie hvor vi har vært med siden v var 10 år. Jeg tror folk synes det er rart vi ikke skal være med mer, sier Farstad og legger til: – Folk synes det er trist, men de viser også forståelse. De tøffe økonomiske kårene i skøyter er en del av årsaken til at søsknene startet klesbedriften – og at de nå legger opp. – Det kom til et punkt hvor vi måtte velge mellom å satse skøyter eller på bedriften vår. Det er vanskelig å drive toppidrett og skøyter. Det er vanskelig å få noe dekket og få tak i sponsorer. Egenandelene er høye, og man går ofte i minus, sier Farstad. Hun understreker at hun nå er klar for nye eventyrer og jobben som TV-ekspert på skøyter ga mersmak. – Det var et valg ingen av oss var forberedt på. Men vi har merket at det er overraskende mange likheter mellom å drive bedrift og toppidrett. Vi må hele tiden utfordre oss og det er samme mentalitet som gjelder som i skøyteløp, sier Farstad.

short

many

abgJRL

ab

Fyra personer döms för explosionen i radhuslängan i Hässelby

Explosionen i radhuslängan i Hässelby orsakade stor förödelse för över 200 boende. Sprängningen var riktad mot anhöriga till rapparen Remon Ghide, känd under artistnamnet ”5iftyy”. Nu döms fyra män för sprängningen – det längsta straffet som utdöms är 14 års fängelse. Mitt i natten den 16 mars förra året exploderade 15 kilo dynamit intill en radhuslänga i Hässelby i västra Stockholm. Smällen var massiv. Boende väcktes av glassplitter, brandlukt och ljudet från skrikande barn. Huset som var måltavla blev helt urblåst, där fem personer – varav tre små barn – var i huset när explosionen skedde. En man skadades i sprängningen. I dag kom domen där åtta män står åtalade för medverkan på olika sätt till mordförsök och sprängningen. Samt försök till en annan sprängning i Årsta den 9 mars. Solna tingsrätt dömer tre personer för försök till mord och grov allmänfarlig ödeläggelse. Ytterligare en person döms för inblandning i samma sprängning. Fleråriga fängelsestraff Alla fyra döms till fleråriga fängelsestraff i respektive 14 år, 7 år, 5 år och 5 månader samt 3 år. En 17-åring, som anses deltagit i både Hässelby och Årsta, döms till sluten ungdomsvård i fyra år. En annan 17-åring döms till sluten ungdomsvård i ett år och fyra månader. Två personer frikänns helt. Radhusen i närheten fick också svåra skador och totalt finns omkring 250 målsägare i målet. Riktades mot rapparen ”5iftyys” anhöriga Enligt uppgifter till Aftonbladet riktades sprängningen mot anhöriga till rapparen Remon Ghide, känd under artistnamnet ”5iftyy”. Remon Ghide är tidigare dömd för bland annat grovt narkotikabrott. Enligt källor är han allierad med Rawa Majids och tillhör hans närmsta krets. Rapparen greps i november i Tunisien tillsammans med fyra andra gängkriminella män, misstänkta för terrorism. Sprängningen vid radhuslängan i Hässelby skedde innan splittringen i Foxtrot då Rawa Majid och Ismael Abdo, ”Jordgubben”, blev fiender. Dådet ska vara kopplat till förra vinterns våldsvåg, den blodiga konflikten mellan Rawa Majid och Greken. De åtalade männen En av männen som stått åtalad är en 22-åring som ska ha varit mycket aktiv i vinterns våldsvåg. Han tillhör en kriminell gruppering som brutit sig ur det tidigare Farsta-Fagersjö-nätverket som lierat sig med Dalen-nätverket. I hans telefon har polisen hittat en lista de tror är över Dalens-fiender. Där ska bland annat Remon ”5iftyy” Ghide, funnits med. Även en 23-åring och 18-åring har stått åtalade för sprängdådet i Hässelby. En 19-åring ska ha förvarat och transporterat sprängladdningen till Hässelby. 23-åringen och 18-åringen åtalades också, tillsammans med ytterligare en 18-åring, för ett misslyckat sprängningsförsök i Årsta den 9 mars. Även då användes cirka 15 kilo dynamit. Tre andra män stod åtalade för medhjälp till brottet.

long

few

O8wkOE

ab

Henrik Jönsson slår tillbaka mot Andersson: Saknar demokratisk kompass

S-ledaren Magdalena Anderssons ifrågasättande av vem som finansierar debattören Henrik Jönsson har väckt stark kritik. Henrik Jönsson kallar agerandet ”demokratiskt ganska obehagligt”. – Det är inte bara dåligt omdöme, det vittnar om avsaknad av demokratisk kompass. I en intervju med Dagens Nyheter hävdar Magdalena Andersson att det pågår en kampanj mot henne och hennes parti. I intervjun pekar Magdalena Andersson ut debattören och youtubern Henrik Jönsson och ifrågasätter vem som finansierar honom. Tilltaget har väckt kritik och debatt, där S-ledarens utpekande av en enskild debattör ses som anmärkningsvärt. Henrik Jönsson, som nu hamnat i händelsernas centrum, säger att agerandet är ”anmärkningsvärt”. – Det är på allvar demokratiskt ganska obehagligt. Att oppositionen och hennes pressansvarig, i Sveriges mest välrenommerade och största dagstidning, väljer att misstänkliggöra en enskild medborgares kritik av hennes parti. – Det är inte bara dåligt omdöme, det vittnar om avsaknad av demokratisk kompass. ”Underminera kritik mot socialdemokratin” I intervjun med DN pratar Magdalena Andersson om ryska påverkansoperationer och påstår efter det att en typ av kampanj riktas även mot hennes parti. Därefter tar hon upp Henrik Jönsson. – Vem finansierar honom?, frågar S-ledaren i intervjun. Henrik Jönsson säger att han uppfattar Magdalena Anderssons uttalande som ett försök att misstänkligöra hans trovärdighet som person och opinionsbildare. – Det här är ett helt havererat försök att driva en linje där man ska underminera kritik mot socialdemokratin genom att försöka koppla det till suspekta källor. Frågan om finansiering kommer upp i intervjun, hur finansierar du dig? – Jag är helt finansierad genom frivilliga donationer. Nästan allt jag får är Swish som kommer från vanliga privatpersoner. Jag har hållit på med det här i sex års tid. – Jag har gjort det för att jag har tyckt att det var kul och för att jag på riktigt har ett samhällsengagemang och jag är entreprenör och därför vill jag lyfta perspektiv om marknadsliberalism, varför företagande är viktigt och frihetsfrågor. Efterhand har jag byggt upp en publik av småföretagare, vanligt folk, folk som är allmänborgerliga. De skickar en hundring, ibland en tusenlapp. ”Finns ingen som kan påverka vad jag säger” Under den tiden som du har haft Youtube-kanalen, har du någonsin fått finansiering från annat håll? – Jag tar emot pengar från alla som vill ge mig pengar, men det finns ingen som kan påverka vad jag säger. Det är klart att det har funnits en och annan företagare som har velat skicka en lite större summa på några tiotusen eller så, men det är inte som att det finns någon konspiration, alltså att Kreml finansierar min lilla Youtube-kanal. Det är ju helt befängt. Aftonbladet söker Magdalena Andersson. Gå med i vår opinionspanel Vill du vara med och svara på Demoskops undersökningar där vi tar reda på vad svenska folket tycker om exempelvis samhällsfrågor och politik? Resultat presenteras bland annat i Aftonbladet. Det är frivilligt att svara, du är anonym och kan gå ur när du vill. Klicka på länken för att anmäla dig.

short

few

xgKrkp

ap

Ny KI-tjeneste lager naturtro videoer: – Et nivå jeg ikke hadde forventet før om to-tre år

Kunstig intelligens genererer nå videomateriale av fotografisk kvalitet. Tjenesten har fått navnet Sora. Den kan generere videoer som er opp mot ett minutt lange. Disse kan ha ha detaljert innhold, komplekse kamerabevegevelser og menneskelige figurer med sammensatte følelser og uttrykk, skriver selskapet selv på X/Twitter. De har delt en video som er generert ved å gi tjenesten følgende instruks: Resultatet ble da slik, ifølge OpenAI: Det finnes allerede andre tjenester som genererer KI-videoer basert på tekstordre. Kan få store konsekvenser Reece Hayde er teknologianalytiker for ABI Research. Han påpeker at Sora skiller seg ut på grunn av detaljnivået i videoene og lengdene på klippene som kan genereres. Han mener dette kan få store konsekvenser for underholdningsindustrien. – Et åpenbart bruksområde er innenfor TV-bransjen, der man kan lage korte scener som supplerer handlingen. Løsningen har fremdeles begrensninger, men det viser hvilken retning markedet beveger seg i, sier Hayde til CNN. OpenAI gir selv et eksempel på hvordan Sora kan brukes til å generere en trailer til en film. De har gitt følgende instruks til løsningen: Dette er videoen som kom ut, ifølge OpenAI: Informatikkprofessor Ted Underwood ved University of Illinois sier til Washington Post at han er overrasket. – Jeg hadde ikke forventet dette nivået av sammenhengende og tydelig videogenerering før om to til tre år, sier han til avisen. – Helt annet nivå enn noe jeg har sett tidligere Aftenpostens teknologijournalist Per Kristian Bjørkeng følger KI-utviklingen tett. Han er også imponert av kvaliteten på videoene som kommer ut av tjenesten. – Sora er på et helt annet nivå enn noe jeg har sett tidligere. Spesielt at de har klart å gjenskape fullstendig troverdige mennesker er banebrytende og av svært stor betydning for filmmediet. Selv for meg som følger feltet tett og kontinuerlig, er dette oppsiktsvekkende. KI-generert video gir også en rekke økonomiske og etiske utfordringer. Det kan undergrave markedet for film- og TV-produsenter. Og det svekker verdien av video som dokumentasjon. I dag er levende bilder viktig for å dokumentere kriminalitet, overgrep og krigsforbrytelser i krig og konflikt. – Dette er virkelig slutten for video som troverdig dokumentasjon. I redaksjonen begynte vi øyeblikkelig å lure på om enkelte klipp på X var ekte video, eller om de var laget av Sora. I praksis er det umulig å skille syntetisk fra ekte i de beste klippene. Samtidig genereres fortsatt noen karakteristiske feil innimellom, men dem trenger man jo ikke publisere, sier Bjørkeng.

short

few

9z5E9E

sa

Omstridt høyhus kan slippe krav om planter på fasaden

Sandnes kommune ville la utbyggeren av Mølletårnet slippe krav om planter langs fasaden, men politikerne sendte saken i retur. – En dårlig løsning, sier Nina Stokke (SV). – Dette er en dårlig løsning som kommer opp i etterkant. I utgangspunktet tenker vi at den ikke kan aksepteres, sier Nina Stokke i Sandnes SV til Aftenbladet. Saken var oppe i Utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS) i Sandnes denne uken. Stokke er en av flere politikere som reagerer på at administrasjonen i kommunen ville godkjenne forslaget til utbygger. Forslaget er en kraftig nedjustering av den opprinnelige lovnaden fra utbygger. Opprinnelig skulle det være beplantning langs hele Mølletårnet. Nå er forslaget klatreplanter på søyler på bakkenivå. Slik så det opprinnelige forslaget ut: Dette er det nye forslaget: Omstridt høyhus I 2014 sa politikerne ja til å bygge Sandnes sitt høyeste bygg, 55 meter over bakken. Prosjektet var omstridt, men en lovnad om å «integrere grønne elementer/beplantning ved balkongene og langs trappehuset, samt takterrassene», sukret pillen. Det var også i tråd med den opprinnelige reguleringsplanen for området Møllekvartalet, som Mølletårnet er en del av. Etter mye fram og tilbake, hvor utbygger har argumentert for at bygget ikke tåler en slik fasade, mens politikerne har stått på sitt, virket det som om saken kunne få en løsning denne uken. Ville godkjenne forslaget I utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS) var innstillingen fra Leif Aarthun Ims, direktør for byutvikling og teknisk i kommunen, at informasjon fra utbyggeren viser at prosjektet samsvarer med tillatelsen de har fått. Sandnesposten omtalte forslaget fra utbygger først. En ferdigattest bekrefter at arbeidene er gjort i tråd med tillatelsene de har fått. Det får ikke Møllekvartalet før bygget oppfyller kravet om planter på fasaden. I dag har bygget en midlertidig brukstillatelse. Dette er forslaget I det nye forslaget, som er utarbeidet av Link Arkitektur for utbygger, hevdes det at løsningen som er best for «både bygget og byen, vil være beplantning rundt utvendige søyler i 1. og 2. etasje.» Med andre ord ikke planter langs hele bygget, som utbygger i utgangspunktet forespeilet. Planter langs fasaden er uforsvarlig, mener arkitektbyrået, blant annet fordi de mener det ikke kan festes på en forsvarlig og sikker måte. I tillegg er det andre grunner til at fasaden ikke blir så grønn som lovet, mener arkitektbyrået. Blant annet er trappegang trukket inn i bygget og balkongene er innglasset, som påvirker den opprinnelige planen. Flere politikere er misfornøyde Arbeiderpartiets Lars Eirik Wirak (Ap) er i likhet med Stokke fra SV kritisk. – Utbygger har nok dessverre ikke gjort de tiltak som har vært nødvendige på et tidlig nok tidspunkt til at resultatet skulle bli så bra som beskrevet i prosjekteringsfasen, han. Erlend Kristensen (MDG) er også kritisk. – Spørsmålet er om det er gjort nok? Er det ikke mulig med grønne fasader som planlagt? Eller er dette mer et kostnadsspørsmål og derfor det er vanskelig å realisere? Saken sendes i retur Innen forslaget rakk å bli behandlet i UBS onsdag, fremmet flertallspartiene Høyre og Frp et forslag om at saken skulle sendes i retur, informerte Leiv Rune Mjølsnes om. – Hvorfor sender dere saken i retur? – Flere spørsmål er ikke avklart, svarer Mjølsnes. – Hva er det viktigste? – Setningen som står i siste punktum, svarer han. Der står det at kommunen skal vurdere om selve tillatelsen utbygger har fått, samsvarer med de felles bestemmelsene for kvartalet. Detaljer kan bli avgjørende – Jeg oppfatter det som om de vil ettergå prosessen, og finne ut hvor ting gikk galt, sier Arne B. Espedal (Ap), og tidligere UBS-leder. Han mener at det er lettere å kreve mer, hvis det er utbygger som har skylden for at fasaden ikke ble grønnere. I 2018 ble nemlig rammetillatelsen for bygget akseptert av kommunen. Spørsmålet blir da hva kommunen visste på det tidspunktet. – Hvis utbygger har hoppet over punktet i reguleringsplanen om at det skal være grønne fasader, så er det deres ansvar. Hvis de har gitt beskjed til kommunen om dette da planen ble akseptert, så er det kommunen som har dummet seg ut. Uansett bør kommunen lære av prosessen, mener han. – Hva bør skje hvis dette er utbyggers feil? – Da må vi ha en annen diskusjon, for da har vi muligheten til å gjøre noe. Da må vi kanskje kreve å få en mer grønn fasade. Jeg er ikke veldig imponert slik der er nå. Utbygger skulle helst sett at saken var avsluttet Styreleder Knut Prestvik i Møllekvartalet forteller at de aller helst skulle sett at saken var avsluttet nå. – Vi konstaterer at politikerne ønsker en redegjørelse fra administrasjonen før de behandler saken. Vi vil samarbeide med administrasjonen dersom de behøver noe fra oss i den forbindelse. – Frykter du at politikerne vil avvise forslaget dere har kommet med? – Slik jeg oppfatter dette var dette en orienteringssak, hvor politikerne har bedt om mer informasjon, sier han.

short

many

0QPprJ

vg

– Nå skal vi ha et skikkelig lønnshopp

De har fått nok av reallønnsnedgang og økte priser. – Nå skal vi ha et skikkelig lønnshopp, krever Kristine Rønne: – Når du handler så ser du jo hvor mye dyrere blant annet mat har blitt. Og når prisene har økt mer enn lønnen de to siste årene, så har vår reallønn gått ned. I tillegg har renten presset kraftig på min og de flestes økonomi. Derfor må vårens oppgjør gi oss et kraftig reallønnsvekst, er hennes klare melding til sjefen. Og sjefen heter: Rønne er mekaniker og organisert i Fellesforbundet, hvor Jørn Eggum er leder. Han ligger an til å bli vårens lønnsoppgjørsgeneral på arbeidstagersiden og har sagt at de har satt av en milliard kroner til streik, hvis de ikke får en god reallønnsvekst i år. Han lover at hun skal bli hørt. – Vi skal krige for at lønningene blir høyere enn prisene i år, sier Eggum til VG. Det tekniske beregningsutvalget (TBU), som legger frem statistikken som partene i lønnsoppgjøret må forholde seg til før vårens lønnsoppgjør, la frem sine foreløpige tall fredag. De anslår at prisene skal stige med 4,1 prosent i år. – Betyr det krav opp mot fem prosent eller mer? – Jeg vil ikke tallfeste, men norske arbeidere skal få reallønnsvekst – lønnen skal mer opp enn prisene i år, sier Eggum. Han sier at det er knyttet usikkerhet til prisprognosen og at den kan bli endret når de endelige tallene kommer i mars. – Smalhans Leder Mette Nord Fagforbundet, som organiserer en hær av kommuneansatte, er også veldig klar: – Vi skal ha et reallønnsvekst i år. Det er smalhans for mange nå og de økte prisene slår spesielt sterkt inn for dem som tjener minst. Det betyr at vi også skal prioritere lavlønnstillegg. – Dere fikk mye mer enn rammen i fjor; 5,6 prosent? – Det viser at dagens modell åpner for å utjevne forskjeller, men at Staten ga så mye, gir grunn til bekymring. Det må vi se på. For TBU-tallene viser også hvem som fikk mest og minst i oppgjøret i fjor. Tallene viser at en rekke områder, anført av staten, ga atskillig mer i lønnsøkning enn rammene som Eggum og co. la i det såkalte frontfagsoppgjøret. Frontfagsmodellen betyr at det er det konkurranseutsatt industri tåler av lønnsøkning, som skal legge rammer for hva alle andre grupper i Norge får. Det er fordi at konkurranseutsatt industri konkurrerer med bedrifter i utlandet og hvis vi øker lønningene for mye, så taper norske industribedrifter når de skal ut å selge sine varer, i konkurranse med produkter fra andre land. Her er noen hovedtall fra i fjor: Eggum er kraftig kritisk til at Staten har brutt rammene så kraftig. – Vi ser på det med stor uro. Statlige virksomheter har ikke klart å holde igjen og har gått ut over den rammen som konkurranseutsatt industri fikk. – Mistet kontrollen Han sier en endring trolig har vært viktig årsak. – Erna Solberg åpnet for tre tariffavtaler i Staten, det har ført til at staten har mistet kontrollen over lønnsveksten. TBU har bommet på prisveksten betydelig i tre år på rad., viser denne oversikten i E24. I fjor anslo de prisveksten til 4,9 prosent, mens den endte på 5,5 prosent. Eggum er også kritisk til TBU-tallene de siste årene. – Vi har forhandlet frem rammer de to siste årene som har vært høyere enn prisveksten som TBU har lagt til grunn. Likevel har vi opplevd lønnsnedgang fordi TBUs prisanslag var for lave. På byggeplassen i Oslo har Rønne med seg Thomas S. Nybo. Han gleder seg til å kunne kjøpe seg en leilighet, men foreløpig har det blitt med drømmen. – Jeg bor hjemme hos mine foreldre. Jeg har ikke nok egenkapital til å få et lån som gjør at jeg kan kjøpe meg noe. Et lønnshopp kommer godt med når man skal inn i boligmarkedet, sier han.

short

few

XbPj1B

vg

Ajax-treneren slår tilbake etter slakten i Nederland

– Norsk fotball er ikke så dårlig som noen folk tror, sier John van ’t Schip etter 2–2-kampen mot Bodø/Glimt. Den nederlandske storklubben var rystet etter to mål av Albert Grønbæk, men berget seg inn på slutten og sikret et brukbart utgangspunkt før returoppgjøret på Aspmyra om en uke. Prestasjonen til Ajax ble regelrett slaktet av flere eksperter, som omtalte det som «veldig, veldig, veldig pinlig». På pressekonferansen etter kampen tok Ajax-treneren selvkritikk. – For mange spillere forble under sitt eget nivå. Vi mistet ballen for ofte. Da gjør man det enkelt for et lag som Bodø/Glimt, sier van ’t Schip. Han benyttet anledningen til å komme med noen rosende ord. – Norsk fotball er noe annet enn for 20 år siden. Det er ikke så dårlig som noen folk tror. Det er solide og gode lag. Og Ajax er ikke det laget man forbinder med Ajax akkurat nå, det vet vi alle. Det er en prosess som inkluderer prøving og feiling, sier Ajax-treneren. Steven Berghuis satte inn 2–2-målet med en lekker lobb i kampens 97. minutt. Han var ikke nådig med eget lag. – Vi er nødt til å ta en skikkelig titt på oss selv og hvordan de utspilte oss. Vi er virkelig nødt til å gjøre ting mye, mye bedre. Noen ganger rundspilte de oss, sukket Berghuis i katakombene på Johan Cruijff Arena. – Bodø/Glimt viste virkelig hva man kan gjøre når man har en god trener og en god struktur i laget. Det er det Ajax mangler for øyeblikket, sier Voetbal International-journalisten Lentin Goodijk til VG. Nederlenderne har latt seg imponere av både fagmannen og personen Kjetil Knutsen, som de omtaler som «veldig karismatisk». Lovordene hagler både på presserommet og på trykk i avisene. På pressekonferansen dagen før kampen ble Kjetil Knutsen grillet av nederlandske journalister, som gjennom hele oppholdet har vært svært nysgjerrige på mannen som i sommer var ønsket av Ajax: Statskanalen NOS påpeker at «det ikke er uten grunn at Kjetil Knutsen ble koblet til Ajax», mens Volkskrant skriver at Bodø/Glimt har blitt et bedre lag enn Ajax «takket være Kjetil Knutsen». – Jeg tror de ville vært topp tre i Nederland. Feyenoord og PSV er også veldig gode og godt organisert, men jeg tror de ville vært rett bak dem, sier Goodijk. – Med andre ord bedre enn Ajax? – For øyeblikket tror jeg det. Ajax har nok kanskje mer kvalitet individuelt. Man ser det på noen av nesten-sjansene til Bodø/Glimt, hvor de ikke velger riktig pasning eller mangler noe individuell kvalitet, men de er så godt organisert. Og det utgjør den store forskjellen i fotball, sier han. Storavisen Telegraaf trekker også frem Bodø/Glimts velstrukturerte og disiplinerte spillestil. – Med tidvis flytende kombinasjoner skar nordmennene enkelt gjennom Ajax-laget. Det var et velorganisert lag med mye automatikk som kunne tyde på at de har spilt sammen lenge. Men det er ikke tilfellet. I vinter mistet Bodø/Glimt to angrepsspillere og Knutsen måtte hente inn tre nye spillere, påpeker avisen. Hjemvendte Jens Petter Hauge svarer kontant «nei» da VG spør om han er overrasket over at Bodø/Glimt allerede er på et så høyt nivå. – Vi er et utrolig godt lag og vi har vist på trening og i den treningskampen vi fikk mot Malmö at vi har et spennende prosjekt på gang. Jeg tror vi har utrolig mye mer i vente, sier Hauge til VG. Kjetil Knutsen innrømmer derimot: – Jeg var spent på det. Det er stor forskjell på treningskamper og tellende kamper, men jeg hadde en bra følelse, sier Glimt-treneren til VG. Vinneren sammenlagt over to oppgjør går til åttedelsfinalen i Conference League. – Det blir virkelig ikke enkelt neste uke. Men alt ser litt bedre ut etter de to målene på overtid, sier John van ’t Schip.

short

many

JQjw84

vg

Rystet av milliard­prosjekt: «Hva tenker vi med?»

På Mortensrud idrettspark møter man råtne forhold og dyp frustrasjon over en ny storsatsing fra Oslo kommune. – Her har du «dopskogen». Det er en eim av hasj når barn spiller fotball på banen her. Det er folk som løper inn og ut med ting, sier Kyrre Alvær til VG stående på idrettslagets eneste fullskala kunstgressbane. Han er styreleder for Klemetsrud IL. Akkurat nå er «Mortensrudprosjektet» på annengangshøring før milliardsatsingen skal behandles i bystyret. I tillegg til blant annet skole og sykehjem, inkluderer planene en totalrenovering av idrettsparken. Det er bare ett gigantisk problem, mener sjefen til idrettslaget som skal bruke det: – Kapasiteten vår på anlegg for barn og unge går ned med planene kommunen har laget, og den er sprengt fra før, sier Alvær. De siste månedene har VG omtalt anleggskrisen for idretten i Oslo, som har det dårligste tilbudet i landet. På Mortensrud er boligsatsingen stor. Nye innbyggere vil føre til enda større press på kapasiteten i årene som kommer. Frykten er at idrettslaget må si nei til mange barn på grunn av plassmangel. – Hele anlegget skal være ferdig i 2030. Jeg tør ikke tenke på hvordan vi skal løse ting da, sier Alvær. – Har dere gitt beskjed til politikerne om dette her? – Ja, ja, ja, ja. Det kommer til å bli pent her, men det er mange ting som gjør at jeg spør: «Hva tenker vi med? Hvorfor gjør vi som vi gjør?» Det er dyktige mennesker i de kommunale etatene, men hvorfor ender de opp med slike løsninger? Her i bydelen Søndre Nordstrand kommer 28,4 prosent av barna fra lavinntektsfamilier. Det utgjør 2409 barn. Til sammenligning er 4,9 prosent av barna i bydelen Vestre Aker, på vestkanten, i samme situasjon. Tallene har VG innhentet fra Bufdir. Politiet i området har varslet om økt kriminalitet de siste årene. – Noe må snu før jeg kan bli optimist. Ungdommene må ha noe å håpe på, de må kunne håpe på en fremtid, har Hans Magnus Gjerlaug i Oslo-politiet uttalt. Under VGs besøk blir det tydelig at ungdommene ikke har hatt et idrettsanlegg å være stolte av de siste tiårene. Når de reiser til vestkanten, «sperrer de øynene opp» over hvor gode forhold de kan møte der, blir vi fortalt. – Vi skal blant annet bidra til at færre barn og unge havner utenfor, og da trenger vi stor nok kapasitet, sier Alvær. Klemetsrud IL og «Aksjonsgruppe Mortensrud» ønsker blant annet én ekstra flate i den kommende flerbrukshallen og én ekstra fullskala fotballbane. Kostnaden mener Alvær vil være liten med tanke på prosjektets størrelse. – Det siste tallet jeg hørte, var at idrettsdelen av Mortensrudprosjektet kommer på 1,5 milliarder, sier KIL-sjefen, som jobber gratis som styreleder for klubben med rundt 1000 barn, tenåringer og voksne. Han tar frem mobiltelefonen og viser hvordan Klemetsrud IL ser for seg endringen. – Vi har foreslått å snu den eksisterende fotballbanen 90 grader slik at det blir plass til en til ved siden av, men da får vi i svar at «dopskogen» må bevares. – Så i stedet for å fjerne «dopskogen», blir den prioritert over en ekstra bane? – Ja, satt på spissen, kan du si det sånn. Så enkelt er det. Det er absurd, sier Alvær. I tillegg til det ene fullskala kunstgresset, som har plass til å aktivisere flere hundre i uken, har KIL en syverbane til disposisjon. Oslobygg er kommunens eiendomsforetak og skal utføre prosjektbestillingen. De er forelagt kritikken i denne saken. – Her blir det fotball, friidrett, landhockey, cricket, og ikke minst legges det godt til rette for uorganisert aktivitet. Vi vil også opprettholde eksisterende naturkvaliteter, slik at skogen også blir et område for rekreasjon og aktiviteter, skriver seniorrådgiver Marte Svenneby til VG. Hun opplyser at Grindaker Landskapsarkitekter har tegnet idrettsparken og at de ble valgt på grunn av kompetanse på idrettsanlegg og uteområder. Oslobygg vil ikke dele et estimat for totalprisen. – Detaljprosjekteringen av idrettsanleggene vil bli gjennomført etter at reguleringsplanen er vedtatt. Kostnaden for denne delen av prosjektet er derfor ennå ikke kvalitetssikret, så det er for tidlig å gå ut med konkrete tall. I 1996 ble det etablert en midlertidig hall på Mortensrud. 28 år senere står den her fremdeles. Etter at vi har tatt oss gjennom kontorbrakker med råttent tak, åpner Klemetsruds styreleder døren til «Plasthallen» som flere hundre barn benytter hver uke. En iskald luft slår mot samtlige på innsiden. Synet er mye verre. Taket består av en dryppende presenning full av sopp og treplater som på ingen måte virker stabile. – Er dette helsemessig forsvarlig? – Det tør jeg ikke å uttale meg om, sier Alvær, som tok over som styreleder i KIL i 2017. – Hvilken mulighet har dere til å fikse disse problemene selv? – Vi er ikke i nærheten av å ha penger til å kunne gjøre noe med det. Hadde vi visst at det ikke ble bygget noe her før i 2026, kunne vi forsøkt å få til noe, men vi har hele tiden hørt fra kommunen at det kommer noe nytt neste år, uten at det har skjedd. Generalsekretær Magne Brekke og spesialrådgiver Robert Gausen i Oslo idrettskrets er til stede denne iskalde formiddagen i februar. De slaktet nylig en annen kommuneplan for å begrense nye idrettsanlegg fra å bli bygget i fremtiden. Spesialrådgiveren forteller plutselig at han blir uvel mens vi beveger oss til garderobedelen av anlegget. – Dette er en del av grunnen til at det store prosjektet faktisk skal gjennomføres. Idrettsparken her har jo sett råtten ut i 25 år. Samtidig klarer ikke kommunen å svare ut fremtidens kapasitetsbehov, sier Gausen. Hallen skal i utgangspunktet rives til høsten, men KILs styreleder frykter utsettelser på minst ett år på grunn av den pågående høringen. – Dette sier noe om hvordan Mortensrud-området har blitt behandlet over tid, mener Gausen. Generalsekretær Brekke i idrettskretsen mener barna på østkanten fortjener bedre. – Oslo er verdens beste idrettsby – bare du har ressurssterke foreldre som kan kjøpe deg plass slik at du kan bli med, sier Brekke. Det gjelder dessverre ikke for alle. Nesten halvparten av barna i Klemetsrud har ikke råd til å betale treningsavgiften. Heldigvis får de økonomisk hjelp av idrettslaget og deres støttespillere slik at de likevel kan være sammen med venner i fotball, håndball eller andre aktiviteter. I Oslo-budsjettet på over 100 milliarder for 2024 uttalte byråd Anita Leirvik North (H) at det var satt av null kroner til nye fotballbaner. Etter press stemte bystyret i desember for å legge inn 61,4 millioner til renovering av fire nedslitte kunstgress. Nå opplyser hun at det også var lagt inn penger til en femte rehabilitering av Bjørndals bane fra før. – Jeg forstår godt at idretten er kritisk. Denne kommuneplanen har vi arvet etter det forrige byrådet, akkurat som vi arvet et budsjett der det kun var satt av midler til én kunstgressbane, skriver North i en e-post til VG. Hun har hovedansvaret for idretten i Oslo etter å ha overtatt som byråd for Omar Gamal (SV) i fjor høst. – Når det gjelder kommuneplanen, kommer vi til å gå minst like grundig gjennom den som idretten, for den har åpenbart mange svakheter. Hensynet til byens barn og unge er dette byrådets viktigste prioritering. Ingen skal stå utenfor et idretts- og fritidstilbud på grunn av foreldrenes økonomi.

long

many

y6aaPa

ap

Uvanlig stor aksjon mot ny barnehagelov: – Skittent spill, mener Rødt

Flere tusen barnehager og foreldre har fulgt oppfordringen fra de private barnehageeierne. Rødt-politiker mener de driver med skremselspropaganda. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) foreslår endringer i barnehageloven. Årsaken er at full barnehagedekning er nådd. Nå vil hun gi kommunene mer styring og kontroll. – Private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser, skriver hun. Det er særlig to forslag som har utløst sterke protester fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og andre aktører: Sendte protestmal i brev Adm.dir. Jørn-Tommy Schjelderup i PBL har skrevet brev til alle 1915 private barnehagemedlemmer og bedt dem protestere. «Det aller beste er om du formulerer et eget svar ut fra hva du tror forslaget vil innebære for din barnehage og sektoren som helhet. Men for å gi deg litt drahjelp, gir vi deg her noen formuleringer som du kan velge å la deg inspirere av, dersom dette er i tråd med din mening om saken, skriver han. Deretter følger en mal. Der kan barnehagen bare kan sette inn sitt navn og vise til PBLs høringssvar. Brevet er videresendt til foreldre, det er presentert i foreldremøter og publisert på sosiale medier. PBL drar opp særlig to protestpunkter: – PR-kampanje Hege Bae Nyholt (Rødt) er leder i utdanningskomiteen på Stortinget. Hun karakteriserer kampanjen som «skittent spill fra PBL». – De kjører ensidig skremselspropaganda ut mot foreldre med få forkunnskaper. PBL har brukt den enkelte barnehage til å nå ut med sitt budskap som i beste fall er en forvrenging av virkeligheten. I verste fall har de påvirket mange foreldre til å handle imot sine egne interesser, sier hun. Hun viser til at PBL «forteller foreldrene at de ikke lenger skal kunne velge hvor barnet ditt skal gå i barnehage». – PBL stiller opp et bilde av et strengt gjennomregulert samfunn. Mens de står imot for en slags valgfrihet. Det er tøys, sier hun. – Har ikke PBL rett til å fremme sitt syn? – PBL bruker foreldrene i sin egen PR-kampanje for å forsvare de store barnehagekonsernene. De fremmer bare synet til en del av medlemmene de representerer. Ideelle og små barnehager vil tjene på forslaget, men den informasjonen kommer ikke ut. – Rødt vil utslette oss Jørn-Tommy Schjelderup i PBL er ikke overrasket. – Rødt vil jo utslette private barnehageplasser. De går ganske langt i sine elleville, uriktige påstander. Vi jobber for absolutt alle barnehagene våre, uansett eierform. – Det må være opp til hver enkelt foreldre og barnehage å ta standpunkt. Hvis lovforslaget går gjennom, vil man kunne avvikle private barnehageplasser, sier han. PBL har hatt høringsrunder med medlemmene. Ifølge Schjelderup har svaret vært unisont: Forslagene vil være svært ødeleggende for private barnehager. Han avviser at PBL har lagt press på barnehager og foreldre: – Det er helt opp til hver enkelt barnehage å reagere. Det har jeg vært klokkeklar på. De må selv sette seg inn i forslagene. De skjønner konsekvensene for driften hvis de mister fem eller ti barnehageplasser, sier Schjelderup. Sjeldent mange svar Kunnskapsdepartementet har fått inn hele 3656 høringssvar. Det er sjelden at det kommer så mange høringssvar til en enkelt høring, ifølge departementet. De er godt i gang med innspillene som vil være viktige i arbeidet med endelig lovforslag, skriver departementet. Selve lovforslaget legges frem i år eller neste år.

short

few

76bp08

ab

Kritikstorm mot Andersson efter DN-intervju

Magdalena Andersson ifrågasatte högerdebattören Henrik Jönsson och ställde sig frågan vem som finansierar honom. Nu möts hon av en kritikstorm efter uttalandet. ”Ogrundade och konspiratoriska spekulationer”, skriver Mattias Svensson, ledarskribent på SvD. I en intervju om rysk påverkan i Dagens Nyheter berättade socialdemokraternas partiledare Magdalena Andersson att det pågår en kampanj mot hennes parti. Hon lyfte ett inlägg och riktade fokus på högerdebattören Henrik Jönsson och frågade sig vem som finansierar honom samt hur han tjänar sina pengar. Under intervjun uttalade sig även Magdalena Anderssons pressekreterare om Jönsson: – För att sprida hatpropaganda mot oss och Magda, sa Mirjam Kontio. När Magdalena Andersson fick frågan om huruvida Jönsson sprider hatpropaganda svarade hon: – Nej, inte mot mig. Jag tittar inte på honom. Men mot Socialdemokraterna. Min fråga är bara vem finansierar honom? Han har ju en studio och sitter och har tid att göra det här. Var kommer pengarna ifrån? Nu kommer kritik från flera håll mot Magdalena Anderssons uttalande. Minister kritiserar En av kritikerna är Carl-Oskar Bohlin (M), minister för civilt försvar. Han riktar en känga åt socialdemokraternas partiledare. Han kallar det för ”ohederliga sammanblandningar” och att det inte är anständigt av en före detta statsminister. – Det är något helt oerhört att en före detta statsminister och oppositionsledare aktivt och medvetet försöker solka ner en enskild debattör genom att omnämna honom i samma andetag som hon pratar om ryska påverkansoperationer, säger Carl-Oskar Bohlin till Expressen. Även Svenska Dagbladets ledarskribent Mattias Svensson riktar kritik: ”Partiordföranden (S) och oppositionsledaren sprider alltså ogrundade och konspiratoriska spekulationer för att smutskasta en kritiker”. Men kritiken kommer från såväl höger till vänster. Även Socialdemokraten och statsvetaren Ulf Bjereld anser att Anderssons uttalande skadar det politiska samtalet. ”Jag förespråkar största möjliga transparens kring finansiering av politisk opinionsbildning. Men att komma med svårtolkade antydningar utan att ha belägg skadar det politiska samtalet.” Från vänstersidan kommer också kritik. Till exempel från kulturredaktören och journalisten Johannes Klenell, på tidningen Arbetet. ”Kan inte riktigt släppa att en statsministerkandidat misstänkliggör en enskild debattör. Det är faktiskt under all kritik”, skriver han på X. Andersson: ”Viktigt att fundera” På fredagsmorgonen backar Magdalena Andersson inte från sina uttalanden, i en intervju med P1-morgon. Hon säger sig ha varit tydlig med vad hon menade, i intervjun med Dagens Nyheter samt att det var två olika spår i intervjun. – Jag var väldigt tydlig i intervjun att jag inte kopplar ihop den delen i intervjun där jag pratar om rysk desinformation och där jag talar om att vi de facto har ett ganska högt tonläge och väldigt splittrande retorisk i ett ganska stort högerekosystem i den svenska debatten, säger Magdalena Andersson. Vidare säger Andersson: – Min poäng är att det sprids väldigt mycket information på sociala medier och det finns många olika plattformar och aktörer. Då är det såklart viktigt att också fundera över hur de finansieras. Magdalena Anderssons pressekreterare Mirjam Kontio sa i går till Aftonbladet att det inte var Andersson, utan DN:s reporter, som förde Henrik Jönsson på tal. Något som reportern Lina Lund tillbakavisar på X. Henrik Jönsson har själv uttalat sig om finansieringen. Till Dagens Nyheter säger han att det kommer från helt frivilliga donationer. – Huvudsakligen från Swish. För att använda socialdemokratisk retorik är jag solidariskt finansierad av folket, säger Jönsson till tidningen. Gå med i vår opinionspanel Vill du vara med och svara på Demoskops undersökningar där vi tar reda på vad svenska folket tycker om exempelvis samhällsfrågor och politik? Resultat presenteras bland annat i Aftonbladet. Det är frivilligt att svara, du är anonym och kan gå ur när du vill. Klicka på länken för att anmäla dig.

short

few

ve0r5w

vg

Verstappen spår pinlige øyeblikk for Hamilton etter sjokknyheten

Max Verstappen (26) tror rivalen Lewis Hamilton (39) får en spesiell sesong. For to uker siden ble det klart at Hamilton går fra Mercedes til Ferrari i 2025. Verstappen synes ikke overgangen er overraskende, men mener det er uheldig for Hamilton at det ble annonsert en drøy måned før britens siste sesong som Mercedes-fører kjøres i gang. – Jeg tror det må ha blitt lekket, for å annonsere noe så stort så tidlig i sesongen ... Jeg tror med sikkerhet at resten av året blir litt pinlig. Selv om de har hatt mye suksess sammen, så kan de ikke inkludere ham i alt mer. Det sier Verstappen da hans Red Bull-bil for 2024 ble lansert, ifølge The Times. Verstappen tror Hamilton vil bli droppet fra viktige samtaler med Mercedes-ledelsen om bil-design og utviklingen. – Lewis har et godt forhold til alle, og spesielt Toto Wolff. Men på et punkt må Toto si «Du, jeg vet vi har hatt all denne suksessen sammen, men du kan ikke være en del av visse møter mer». Det er normalt i Formel 1. Det er kanskje litt rart, men man er profesjonell nok til å håndtere det, sier Verstappen. – Det er ikke sånn at de plutselig blir fiender. Han har oppnådd så mye stort med Mercedes. De er fortsatt bak ham. Men det er bare at på et punkt kan du ikke dele enkelte ting. Verstappen og Hamilton har hatt noen knallharde dueller, men i fjor var nederlenderen totalt overlegen. På spørsmål om han ser frem til en ny duell med Hamilton i Ferrari, svarer Verstappen: – Hvis bilen er rask nok, ja. Det har stormet rundt Red Bull også ettersom sjefen Christian Horner etterforskes internt etter anklager fra en kvinnelig ansatt i teamet.

short

many

zEvOLv

ap

Advarer om mye vann og vannplaning: - Senk farten!

Vinterferietrafikken flyter greit tross store vannmengder på veiene. Og det er mer slapseføre i vente. Meteorologisk institutt advarte allerede torsdag om fare for mye vann og såpeglatte veier, og oppfordret folk til å utsette vinterferieutfarten. Det kan se ut til å ha sunket inn. Trafikken flyter i alle fall relativt greit fredag ettermiddag, selv om store deler av landet har startet vinterferien. – Senk hastigheten Trafikkoperatør Arvid Wahlstrøm i Vegtrafikksentralen øst sier til NTB at det er noe problemer med overvann etter det kraftige regnværet. Blant annet går trafikken tregt på E6 forbi Jessheim fordi ett felt er sperret av for drenering. I tillegg er det ekstra kø på E6 ved Moss i retning Oslo etter en ulykke. – I og med at det er mye vann i veibanen, anbefaler vi at man senker hastigheten for å unngå vannplaning, sier Wahlstrøm. Også på E16 er det noe ekstra trafikk opp mot hytteområdene i Valdres og Hallingdal. V.A.N.N – Det er fire bokstaver som gjelder. V-A-N-N, sier trafikkoperatør Hans Are Dahl til Aftenposten. Han sier det får to konsekvenser for veiene på Østlandet: 1. Enten legger det seg som en tynn vannhinne, gjerne innblandet litt sludd og snø. Man kjører nesten i en grøt. 2. Eller det oppstår små innsjøer. Noen steder kan disse være så dype som 50 centimeter dype på det verste. Høyere i landet er det fare for svært glatte veier. – I Gulbrandsdalen, Valdres- og Hadelandstraktene er det sporadisk glatt. På mindre veier hvor det har vært is, har det nå kommet regn. Her mnå man ta det med ro og kjøre etter forholdene, sier Wahlstrøm. Oppover mot innlandet og høyereliggende strøk, er det kommet en del nedbør som regn hvor det har vært isdekke. Der har det blitt veldig glatt, sier han. Flere forsinkelser og bussinnstilligner Også busstilbudet i Oslo og Akershus har vært berørt av nedbøren. – Vi opplever at det er vanskelige kjøreforhold. Det fører til at vi har hatt en del forsinkelser med buss, sier Cathrine Myren-Haugen, kommunikasjonssjef i Ruter til Aftenposten. – I tillegg har det vært noen innstillinger der det ikke anses som forsvarlig å kjøre, sier hun. En rekke bussavganger er forsinket eller innstilt i ettermiddagsrushet. T-banens linje 1 mellom Skogen og Frognerseteren var innstilt i en periode, men trafikken skal være i gang igjen. Ruter oppfordrer alle reisende til å bruke god tid. – Sjekk informasjon om din reise i appen eller på Ruters nettsider, sier Myren-Haugen. Se etter ønsket linjenummer og retning for linjen til venstre. Helt til høyre ser du antall avganger som er kansellert. Oversikten viser ikke delvise kanselleringer. Mer informasjon hos Ruter her: https://ruter.no/avvik/ Farevarsel Det er ventet at nedbøren fortsetter, og at været holder seg mildt utover fredagen. Det er i tillegg sendt ut farevarsler av grad 2 (gul) for is på veiene for store deler av Sør-Norge ettersom helgen starter med underkjølt regn og dermed glatte veier. Så rådene nok en gang: Kjør forsiktig. Beregn god tid. Ta med svømmeføtter. Vinterferien lover mer av det samme Lavtrykket som stryker forbi Østlandet fredag har gjort det ganske glatt på store deler av Østlandet, men lørdag er det mulighet for sol og mindre nedbør, forklarer statsmeteorolog Sigrid Auganæs til Aftenposten. Dette gjelder både i lavlandet og i fjellstrøkene. – Søndag får vi et nytt lavtrykk på besøk og det vil påvirke Vestlandet og Sørlandet mest, men det vil også bli nedbør på Østlandet, sier hun. I lavlandet betyr det regn, mens i fjellstrøkene er det snakk om sludd eller snø. – Vi får ikke noen lang periode med stabilt vær i vinterferien, sier hun.

long

few

P4KoE5

ab

F-kassan ska åter få förstöra människors liv

Härom dagen stod det klart att regeringspartierna och Sverigedemokraterna kommer att sänka a-kassan. Först med tio procent efter 100 dagar och sedan med ytterligare fem efter 200 dagar. Nu verkar sjukförsäkringen gå samma väg till mötes. Det var Dagens Arena först med att skriva om. Sjuka tvingades arbeta För bara ett par år sedan stod skandalerna kring den svenska sjukförsäkringen som spön i backen. Många svårt sjuka, vissa till och med döende i cancer, blev nekade rätt till sjukpenning efter 180 dagar. Det ledde till att människor hamnade i ekonomisk kris, blev sjukare och kände sig svikna av samhället. Då var reglerna att den sjukskrivna skulle prövas mot ”ett normalt förekommande arbete”. Tidningen Dagens Arbete skrev om butiksbiträdet Ing-Britt Vikström som tvingades driva sitt ärende hela vägen till Högsta förvaltningsdomstolen för att få rätt till sjukpenning. Försäkringskassan menade att Ing-Britt Vikström var frisk nog att ta ett arbete där hon inte behövde använda sina händer i någon större utsträckning. De ansåg att ett sådant arbete var normalt förekommande och att hon därför inte hade rätt till ytterligare sjukpenning efter 180 dagar. Sjukförsäkringens framtid Efter massiv kritik ändrade den socialdemokratiska regeringen reglerna så sent som 2022. Men nu vill alltså Ulf Kristerssons högerregering gå tillbaka till det tidigare systemet med hårdare regler efter 180 dagar. Utredningen ska ha väckt starka känslor när de presenterats för arbetsmarknadens parter och för en referensgrupp med riksdagsledamöter. Kritik mot utredningen Regeringens tillsatta utredare, statistikprofessorn Per Johansson, pekar på att fler är sjukskrivna länge med de nya reglerna. Färre kommer tillbaka till jobbet och kostnaderna för sjukförsäkringen har ökat. Men det är en helt rimlig effekt, menar välfärdsekonomen Tomas Andrén vid fackförbundet Saco till tidningen Arbetet. – Att sjukskrivningarna blir lite längre är helt naturligt om vi vill ge folk möjlighet att bli färdigrehabiliterade. Han kallar den nya utredningen för ett beställningsverk av regeringen. De vill helt enkelt göra sjukförsäkringen otryggare igen. Ställer Sverigedemokraterna upp på det? Annars kan deras väljare återigen känna sig blåsta på ett vallöfte.

long

few

nQp5aL

ap

Søppelberget vokser i deler av Oslo. Renovatører rammet av rekordhøyt sykefravær.

Søppeltømmingen i Oslo er forsinket grunnet snø og is, trafikale utfordringer – og rekordhøyt frafall hos dem som skal hente avfallet. Rett utenfor porten til barnehagen vokser søppelberget. Såpass mye at foreldre til barna og ansatte har begynt å fleipe med at det er litt som søppelstreiken i Napoli og Paris. Men de befinner seg på Lindeberg i Alna bydel i Oslo. – Det må være fire uker siden sist vi så søppelbilen her, sier fagansvarlig i Lutvannskollen barnehage, Silja Båst Godager. Hun kikker bort på plastsekker halvveis dekket med snø. Deler av ankomsten til barnehagen sperres av avfallet som har hopet seg opp den siste måneden. Nå har de begynte å pakke avfallet i større og kraftigere plastsekker. – Vi frykter jo rotter og skadedyr når det blir sånne mengder. Avfall med bleier og mat er ikke noe vi kan oppbevare inne hos oss med alle barna, sier hun. Det er plass til 54 barn i barnehagen, og siden januar har vaktmestertjenesten i Oslobygg gitt beskjed flere ganger om manglende avfallshenting. – 6. februar var siste gang vi meldte fra til Renovasjonsetaten, sier Larsen og tar en kikk nærmere i kalenderen. Også barnehagen har gjort direkte henvendelser. – Det er litt rart at vi i Norge opplever at søppelet ikke blir tømt på ukevis, sier Silja Båst Godager. Forsinkelser, klager og stort sykefravær – Og sånn skal det jo ikke være, slår Kjersti Kristoffersen fast. Kommunikasjonssjefen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo sikter til Lutvannskollen barnehage – og andre som nå merker forsinkelsen i avfallshentingen. Etterslepet er størst på Nordstrand, Søndre Nordstrand, Østensjø og i deler av Groruddalen. Villastrøk og veier utenfor hovedveinettet med mye is og snø, byr på problemer. – Det tar lenger tid å komme frem. I enkelte områder har vi hatt skikkelig problemer med å komme til, sier Kristoffersen. Da gradestokken krøp ned mot minus 20 grader i januar, hadde de enkelte dager problemer med å få startet noen av bilene. Siden nyttår har Renovasjons- og gjenvinningsetaten mottatt 4000 klager på avfallinnsamling, opplyser Kristoffersen. Til sammenligning mottok etaten rundt 1500 klager i samme periode i 2023, skriver NRK. Mange sykemeldinger i januar Sykefraværet har økt hos de ansatte under vinteren. – I januar var 24 prosent sykmeldte, noe som er et veldig høyt tall, sier Kristoffersen. Hun sier at belastningen er spesielt stor for renovatørene når beholdere skal hentes og trilles over brøytekanter på isete underlag. – Det medfører at folk blir slitne. Og over tid blir det belastningsskader. Men jeg er skikkelig stolt over den innsatsen våre renovatører gjør – hver dag. Mange vikarer er blitt satt inn. – De er ikke like drevne som de som jobber hver dag. Derfor tar det lengre tid. Klagestorm siden nyttår Naboer til barnehagen på Lindeberg opplever også fraværet av renovasjonsbiler og avfallshenting. – Jeg har ringt flere ganger og meldt fra, men det har ikke skjedd noe, sier Tord Hansen. Han har begynt å la søppel bli stående inne hos seg fordi han er redd for at fugler skal få i seg avfall. Anne-Kristine Bohinen bor vegg-i-vegg med Hansen. Hun er til daglig advokat og jobber blant annet med arbeidsrett. Bohinen mener kommunen ikke måker veiene godt nok. Derfor kommer ikke renovasjonsbilene frem til husstander – og den kommunale barnehagen. – Vi har ikke fått noen meldinger fra Oslo kommune om hvordan vi skal håndtere søppelet. Vi vet ikke hva som skjer, sier Bohinen. Kveldsskift og lørdager Hver uke tømmer renovasjonsetaten 115.000 beholdere i Oslo. Noen blir hentet flere ganger i uken. Men Kjersti Kristoffersen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten kan ikke love når de klarer å hente inn etterslepet samtidig som de skal unngå nye forsinkelser. – Vi har kjørt både kveldsskift og på lørdager gjennom vinteren, og dette er fortsatt tiltak vi vurderer hver uke, sier Kristoffersen – som har en klar oppfordring: – Ta kontakt med oss! Så skal vi gjøre alt vi kan for å komme.

short

few

mQOPlE

vg

Tidligere general har erklært valgseier i Indonesia: – «Winter is coming»

72 år gamle Prabowo Subianto har en fortid som leder for en tidligere diktators kontroversielle spesialstyrker. De anklages for å stå bak tortur og bortføringer. – Winter is coming, sier Amnesty Internationals Indonesia-sjef til Guardian. Usman Hamid bruker det dystre mottoet til familien Stark i den populære TV-serien «Game of Thrones» for å beskrive fremtidsutsiktene til det indonesiske folket etter valget onsdag denne uken. Den tidligere generalen Prabowo Subianto (72), som nå er forsvarsminister, har erklært seier. Han har en kontroversiell fortid, og er blitt beskyldt for å stå bak bortføringer og tortur. Det skal ha skjedd da han ledet spesialstyrkene til Indonesias tidligere president Suharto, som også er hans tidligere svigerfar. Suharto styrte landet fra 1967 til 1998, og styret hans omtales som et diktatur. Prabowo har også sterke bånd til den populære avtroppende presidenten Joko Widodo, som har støttet ham offentlig. Widodos eldste sønn Gibran Rakabuming Raka (36) er Prabowos visepresidentkandidat. – Seier for alle indonesiere Indonesia har over 270 millioner innbyggere, og valgresultatet er ikke endelig klart. Resultatene fra såkalte «hurtigtellinger» gjort av flere meningsmålingsinstitutter ved utvalgte stemmelokaler over hele landet tyder på at Prabowo har nærmere 60 prosents oppslutning, skriver NTB. Han ser dermed ut til å ha sikret seg en klar seier over sine to motstandere Anies Beswadan og Ganjar Pranowo. – Dette er en seier for alle indonesiere. Vi skal være en regjering for hele folket, sa Prabowo i sin seierstale torsdag. Menneskerettighetsaktivister er ikke like optimistiske, skriver Guardian. – Vinteren kommer, uansett navn. Men kampen må fortsette, alle overgriperne må stilles for retten, sier Usman Hamid i Amnesty International til avisen. – Hans impulser, hans instinkter, det er å handle basert på fremmedfrykt, og å være en autoritær leder. Jeg er redd han ikke vil forandre seg, personligheten hans endrer seg ikke, sier Andras Harsano ved Human Rights Watch til BBC. Anklaget for tortur og bortføringer Bakgrunnen for bekymringene er blant annet at Prabowo tidligere ledet spesialstyrkene til diktatoren Suharto, kalt Kopassus. I 1998 måtte han forlate militæret etter at det ble kjent at soldater fra Kopasuss hadde kidnappet og torturert politiske aktivister, skriver Guardian. 13 av de 22 som ble kidnappet, er fortsatt savnet, ifølge Al Jazeera. Prabowo har nektet for å ha noe med saken å gjøre, og han har ikke blitt siktet i forbindelse med anklagene. Derimot ble flere av soldatene under ham siktet og dømt i saken, skriver Guardian. Mannen som nå har erklært valgseier har også blitt anklaget for å ha begått menneskerettighetsbrudd i Timor Leste, skriver CNN. Endret image Professor Zachary Abuza, som er ekspert på politikk i Sør-Asia og sikkerhet ved National War College i Washington, D.C. i USA, sier til CNN at Prabowo jobbet hardt for å skape et nytt bilde av seg selv i offentligheten. I valgkampen har han, ved hjelp av sosiale medier og kunstig intelligens (KI), sørget for å fremstå med et helt annet image enn en autoritær, militær leder. NTB skriver at han i stedet er blitt fremstilt nærmest som en søt bestefar. Dette tolkes som et forsøk på å «myke opp» bildet av ham. Stipendiat Yoes C. Kenawas ved Atma Jaya-universitetet sier at han nesten aldri så virkelige bilder av Prabowo i valgkampen. – I stedet er internett og gater fylt med plakater av Prabowo som en lubben tegneseriefigur. Denne nye «avataren» er over hele Indonesia, sa Kenawas.

short

many

dw6w6X

vg

Nå vil Putin ha flere barn: – Hvis vi ønsker å overleve som etnisk gruppe

Vladimir Putin (71) ber russere om å få minst to barn, aller helst tre. En ekspert mener at han prøver å flytte oppmerksomheten bort fra krigen. Dette kommer frem i et intervju som presidenten ga under sitt besøk i Nizjnij Tagil torsdag, gjengitt av RBK. Reisen er et ledd i Putins valgkampanje foran presidentvalget den 17. mars. Uttalelsen kom da han besøkte en fabrikk som produserer blant annet stridsvogner. – Hvis vi ønsker å overleve som en etnisk gruppe – eller i det minste som de etniske gruppene som bor i Russland – må det være minst to barn, sier Putin, samtidig som han viser frem to fingre. Putin fastslår at hvis et par lager to barn, så vil innbyggertallet være stabilt. – Og for å utvide og utvikle trenger du minst tre barn, sier Putin videre. Presidenten snakket om behovet for å støtte unge familier, særlig barnefamilier. Ifølge CIA hadde Russland bare 1,51 barn per kvinne i 2023. – Alt vi gjør er på en eller annen måte forbundet med å støtte familiene, sier Putin. Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen forteller at Kreml har uttalt at 2024 er «familiens år». – Putin er på valgturné og da må han blidgjøre familiene som ofrer sine menn i krigen. Han prøver å flytte oppmerksomheten vekk fra krigen og dens tragedier. – Forklar! – Situasjonen for barn i Russland er elendig. Hvert femte barn lever i ekstrem fattigdom. Barn mister sine fedre i krigen. Enslige mødre sliter voldsomt hvis de blir skilt. Og ... – Og? – Barna blir mer og mer involvert i krigspropagandaen. De får militæruniformer, de marsjerer og trener med våpen i barnehager og barneskoler. De blir en del av krigsmaskineriet og i realiteten kanonføde, som Putin trenger. – Men russisk økonomi går bra? – Det skyldes krigsindustrien – som skaffer jobber og karrierer. All vekst i økonomien skjer innen det militære. Det hjelper ikke økonomien. Sangadzhieva snakker om konene til mobiliserte soldater – som protesterer mot at deres menn har vært ved fronten i så lang tid. – Putin lever i sin egen virkelighet. Han prøver å unngå å snakke om alt dette ved i stedet å fokusere tradisjonelle verdier og på familiene. Regimet griper stadig mer inn i folks privatliv. Han tror det gir ham økt legitimitet, mener Sangadzhieva. Hun peker også at Putin drar oppmerksomheten vekk fra Boris Nadezjdin, mannen som ville stille som presidentkandidat mot Putin, men som fikk nei fra valgkommisjonen. Nå har han anket denne avgjørelsen til høyesterett. Krigsmotstanderen Nadezjdin vil, ifølge flere meningsmålinger, få nest flest stemmer ved valget – om han skulle få lov til å stille. Vladimir Putin ville i høst begrense russiske kvinners rett til abort. Da ble russiske kvinner så sinte at han ombestemte seg. Det er imidlertid innført begrensninger for private klinikker i enkelte regioner. Mange tror at Putin vil innføre nye regler etter valget i mars.

short

many