_id
stringlengths 15
23
| url
stringlengths 31
331
| title
stringlengths 1
194
| text
stringlengths 100
6.82k
|
|---|---|---|---|
20231101.no_1351034_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/20.%20etappe%20av%20Tour%20de%20France%202015 | 20. etappe av Tour de France 2015 | Col du Galibier og Col du Télégraphe var opprinnelig en del av etappen, men på grunn av et jordskred i april, ble det i juni bestemt at etappen måtte legges om. Ny stigning ble Col de la Croix de Fer, som også ble kjørt på den foregående etappen. |
20231101.no_1351035_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Philip%20K.%20Crowe | Philip K. Crowe | Philip Kingsland Crowe (født 7. januar 1908 i New York, død 1976) var en amerikansk diplomat. Fra 1969 til 1973 var han USAs ambassadør i Norge. |
20231101.no_1351035_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Philip%20K.%20Crowe | Philip K. Crowe | Crowe var journalist i New York Evening Post, reiste i Fransk Indokina og drev storviltjakt, før han arbeidet med annonser i magasinene Life og Fortune. Under andre verdenskrig arbeidet han i Office of Strategic Services der han han var sjef for hemmelig etterretning i krigsskueplassen som omfattet Kina, Burma og India. |
20231101.no_1351035_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Philip%20K.%20Crowe | Philip K. Crowe | Han begynte i utenrikstjenesten i 1948. Crowe var ambassadør på Ceylon fra 1953 til 1958 og i Sør-Afrika fra 1959 til 1961. I 1969 ble han utnevnt til ambassadør i Norge. Han presenterte sine akkreditiver den 23. juni 1969 og tjenestegjorde fram til 31. august 1973. Etter ambassadørperioden i Norge, var Crowe ambassadør i Danmark fra 1973 til 1975. |
20231101.no_1351036_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas%20R.%20Byrne | Thomas R. Byrne | Thomas R. Byrne (født 1923 i West Englewood i Teaneck i New Jersey, død 20. mars 2014 i Bethesda i Maryland) var en amerikansk diplomat. Fra 1973 til 1976 var han USAs ambassadør i Norge. |
20231101.no_1351036_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas%20R.%20Byrne | Thomas R. Byrne | Byrne var karrierediplomat. Han presenterte sine akkreditiver som USAs ambassadør i Norge den 4. oktober 1973 og tjenestegjorde fram til 10. april 1976. Etter stasjoneringen i Norge var han ambassadør i Tsjekkoslovakia fra 1976 til 1978. |
20231101.no_1351037_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kepler-452b | Kepler-452b | Kepler-452b er en planet i bane rundt G-klasse-stjernen Kepler-452. Planeten ble identifisert av Keplerteleskopet og oppdagelsen ble offentliggjort av NASA 23. juli 2015. Dette er den første planeten med jordlignende størrelse funnet å gå i bane innenfor den beboelige sonen til en stjerne som ligner på solen. Per dato er dette den planeten som ligner nest mest på jorden, av de kjente planetene, etter Kepler-438b. |
20231101.no_1351037_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kepler-452b | Kepler-452b | Planeten befinner seg ca. lysår fra vårt solsystem, og med romsonden New Horizons' hastighet (14,5 kilometer i sekundet i forhold til solen) vil det ta 25,8 millioner år å nå frem dit. |
20231101.no_1351041_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Louis%20A.%20Lerner | Louis A. Lerner | Louis Abraham Lerner (født 12. juni 1935 i Chicago, død 14. november 1984 i Chicago) var en amerikansk diplomat. Fra 1977 til 1980 var han USAs ambassadør i Norge. |
20231101.no_1351041_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Louis%20A.%20Lerner | Louis A. Lerner | Lerner arbeidet i familiens avishus, Lerner Newspapers, i hjembyen Chicago. Han var også aktiv i Det demokratiske parti. Lerner var politisk utnevnt ambassadør og ble nominert til embetet av president Jimmy Carter. Han presenterte sine akkreditiver den 23. august 1977 og tjenestegjorde fram til 28. januar 1980. |
20231101.no_1351044_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kepler-438b | Kepler-438b | Kepler-438b (også kjent som KOI-3284.01) er en eksoplanet med bekreftet masse tilnærmet jorden, sannsynligvis steinete og i bane innenfor den beboelige sonen til den røde dvergstjernen Kepler-438, omtrent fra jorden i stjernebildet Lyren. Planeten ble oppdaget av NASAs Keplerteleskop 6. januar 2015. Per dato er den den kjente eksoplaneten som ligner mest på jorden. |
20231101.no_1351046_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kepler-438 | Kepler-438 | Kepler-438 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Lyren, omtrent 470 lysår fra jorden. Stjernen er kjent for sitt planetsystem, som inkluderer Kepler-438b, en mulig jordlignende eksoplanet som ligger innenfor Kepler-438s beboelige sone. |
20231101.no_1351050_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sidney%20Rand | Sidney Rand | Sidney Anders Rand (født i Eldred i Minnesota, død 16. desember 2003 i Northfield i Minnesota) var en amerikansk rektor og diplomat. Han var rektor ved St. Olaf College og fra 1980 til 1981 var han USAs ambassadør i Norge. |
20231101.no_1351050_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sidney%20Rand | Sidney Rand | Rand var luthersk prest og arbeidet ved Concordia University før han ble president ved Waldorf College i Iowa og direktør for collegeutdanning i den evangelisk-lutherske kirke i Minneapolis. Fra 1963 og til 1980 var han rektor for St. Olaf College i Northfield i Minnesota. |
20231101.no_1351050_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sidney%20Rand | Sidney Rand | Som diplomat var Rand politisk utnevnt. Han ble nominert til ambassadørposten i Norge av president Jimmy Carter. Rand presenterte sine akkreditiver den 4. mars 1980 og tjenestegjorde fram til 14. februar 1981. |
20231101.no_1351050_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sidney%20Rand | Sidney Rand | Etter ambassadørperioden var over og han ble pensjonist, var han i kortere perioder rektor ved Augustana College i Sioux Falls i Sør-Dakota (1986–1987 og 1992–1993) og ved Suomi College i Hancock i Michigan (1990–1991). |
20231101.no_1351057_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/John%20Owoeri | John Owoeri | John Owoeri (født 13. januar 1987) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Beijing Sport University FC. |
20231101.no_1351057_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/John%20Owoeri | John Owoeri | Owoeri spilte for Polavis, Zumaz og Nigeria Port Authority som ung spiller. Fram til 2009 spilte han for Bendel Insurance, nederlandske Feyenoord, belgiske Westerlo, samt for Enyimba International. I 2009 spilte han for Heartland, og scoret to mål for klubben i åpningskampen i Afrikas Champions League 2009, hvor Heartland slo Monrovia Black Star 10–1. Etter to sesonger for klubben, signerte han for egyptiske Ismaily. I august 2012 forlot han Ismaily til fordel for nigerianske Sunshine Stars. Han spilte tre måneder for klubben, før han 2. november 2012 signerte for Warri Wolves. |
20231101.no_1351057_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/John%20Owoeri | John Owoeri | Allsvenskan-klubben Åtvidabergs FF kunne 25. april 2013 meddele at John Owoeri hadde signert for klubben, og var spilleklar. Han var ubenyttet reserve for Åtvidabergs FF i 0–0-oppgjøret borte mot Kalmar FF 27. april 2013, og fikk sin debut for Åtvidabergs FF 4. mai samme år, da Åtvidabergs FF slo Djurgårdens IF 5–1 på hjemmebane. Åtvidabergs FF forlenget i mai 2015 kontrakten med Owoeri til etter 2016-sesongen. |
20231101.no_1351057_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/John%20Owoeri | John Owoeri | Owoeri deltok for Nigerias U20-lag i U20-VM i Nederland 2005. Han var målscorer for Nigeria i kvartfinalen, i et mesterskap hvor Nigeria tok seg helt til finalen. Han har spilt én landskamp for Nigeria, da Nigeria møtte Guinea i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2012. |
20231101.no_1351057_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/John%20Owoeri | John Owoeri | John Owoeri ble i april 2015 dømt av FIFA til å betale sin tidligere klubb, egyptiske Ismaily, 1,3 millioner SEK, på grunn av kontraktsbrudd da Owoeri forlot klubben i 2012. Owoeri selv hevdet at hans tidligere klubb ikke hadde betalt ham lønn over en periode på flere måneder. Åtvidabergs FF ble som nåværende klubb for spilleren stilt solidarisk ansvarlig for beløpet i henhold til FIFAs reglement. Åtvidabergs FF kom til forlik med klubben etter kort tid, hvor beløpet skulle tilbakebetales over tid. |
20231101.no_1351058_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robert%20D.%20Stuart | Robert D. Stuart | Robert Douglas Stuart jr. (født 26. april 1916 i Winnetka i Illinois, død 8. mai 2014 under reise fra Frankrike til USA) var en amerikansk forretningsmann og diplomat. Fra 1984 til 1989 var han USAs ambassadør i Norge. |
20231101.no_1351058_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robert%20D.%20Stuart | Robert D. Stuart | Robert D. Stuart var sønn av R. Douglas Stuart. Hans bestefar, Robert Stuart, var en av grunnleggerne av Quaker Oats Company. |
20231101.no_1351058_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robert%20D.%20Stuart | Robert D. Stuart | Han ble utdannet ved Princeton University der han tok en B.A. i 1937. Han begynte så ved Yale Law School. |
20231101.no_1351058_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robert%20D.%20Stuart | Robert D. Stuart | Som student ved Yale grunnla han i 1940 America First Committee som kjempet mot at USA skulle bryte den isolasjonistiske politikken og gå inn i andre verdenskrig. |
20231101.no_1351058_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robert%20D.%20Stuart | Robert D. Stuart | Stuart satt i ledelsen for familieselskapet Quaker Oats Company og var styremedlem i First National Bank of Chicago, United Airlines, Deere & Company i USA og Molson i Canada. Han var aktiv i Det republikanske parti og satt i Republican National Committee. |
20231101.no_1351058_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robert%20D.%20Stuart | Robert D. Stuart | Stuart var medlem i en rekke kommisjoner og styrer. I tillegg til å lede Quaker Oats satt Stuart i styrene for First National Bank of Chicago, United Airlines, Deere & Company og Molson. Stuart var aktiv i Det republikanske parti. Fra 1964 ilo 1972 var han medlem fra Illinois i Republican National Committee. Han var også aktiv i Boy Scouts of America og Chicago Urban League. |
20231101.no_1351058_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robert%20D.%20Stuart | Robert D. Stuart | Som diplomat var Stuart politisk oppnevnt. Han ble nominert til ambassadørposten i Oslo av president Ronald Reagan. Stuart presenterte sine akkreditiver den 16. oktober og tjenestegjorde fram til 17. juli 1989. |
20231101.no_1351061_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas%20A.%20Loftus | Thomas A. Loftus | Thomas A. Loftus (født 24. april 1945 i Stoughton i Wisconsin) er en amerikansk demokratisk politiker og diplomat. Han var USAs ambassadør i Norge fra 1993 til 1997. |
20231101.no_1351061_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas%20A.%20Loftus | Thomas A. Loftus | Loftus satt i Wisconsins lovgivende forsamling fra 1977 til 1991 og var forsamlingens president fra 1983 til 1991. I 1990 var han demokratenes kandidat til guvernør i Wisconsin. |
20231101.no_1351061_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas%20A.%20Loftus | Thomas A. Loftus | Som diplomat var Loftus politisk utnevnt. Han ble nominert til ambassadørposten i Norge av president Bill Clinton. Han presenterte sine akkreditiver den 18. november 1993 og tjenestegjorde fram til 22. desember 1997. |
20231101.no_1351061_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas%20A.%20Loftus | Thomas A. Loftus | Da perioden som ambassadør i Oslo var over ble han engasjert som spesialrådgiver av Gro Harlem Brundtland i forbindelse med at hun i 1998 overtok som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO). |
20231101.no_1351064_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/David%20B.%20Hermelin | David B. Hermelin | David Bernard Hermelin (født 27. desember 1936 i Detroit i Michigan, død 22. november 2000 i Detroit) var en amerikansk diplomat. Fra 1998 til 2000 var han USAs ambassadør i Norge. |
20231101.no_1351064_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/David%20B.%20Hermelin | David B. Hermelin | Som diplomat var Hermelin politisk utnevnt. Han ble nominert til ambassadørposten i Norge av president Bill Clinton. Hermelin presenterte sine akkreditiver den 8. januar 1998 og tjenestegjorde fram til 7. januar 2000. |
20231101.no_1351068_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | Edwin DuBose Heyward (født 31. august 1885 i Charleston, død 16. juni 1940 i Tryon) var en amerikansk forfatter, best kjent for sin novelle Porgy fra 1925 som dannet grunnlaget for et skuespill av hans kone Dorothy. Skuespillet Porgy inspirerte George Gershwin i 1935 til operaen Porgy and Bess med musikk av George Gershwin og som senere i 1959, ble til filmen med samme navn. Heyward skrev også andre noveller og skuespill så vel som en barnebok The Country Bunny and the Little Gold Shoes (1939). |
20231101.no_1351068_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | Heyward ble født i 1885 i Charleston i South Carolina. Han var en etterkommer av dommer Thomas Heyward Jr., representant fra Sør-Carolina til Den kontinentale kongress og en av dem som undertegnet De forente staters grunnlov, Declaration of Independence. |
20231101.no_1351068_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | Som barn og ung mann var Heyward ofte syk. Han fikk polio da han var 18 år gammel og to år senere fikk han tyfoidfeber, og året etter ble han igjen syk med plevritt. Selv om han beskrev seg selv som en «miserable student» som var uinteressert i å lære og droppet ut av high school det første året 14 år gammel, hadde han en livslang og seriøs interesse for litteratur. Han tilbragte tiden i sykesengen med å skrive vers og historier. |
20231101.no_1351068_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | I 1913 skrev Heyward skuespill i en akt, An Artistic Triumph, som ble fremført i et lokalt teater. Selv om det var et derivativt arbeid som åpenbart var lite løfterikt, oppmuntret denne lille suksessen ham til å fortsette på en litterær løpebane. I 1917 mens han var rekonvalesent, begynte han seriøst å arbeide med fiksjon og poesi. I 1918 utga han sin første novelle, The Brute, som kom på trykk i Pagan «et magasin for eudamonister». |
20231101.no_1351068_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | Året etter møte han Hervey Allen som var lærer ved Porter Military Academy. De ble nære venner og stiftet Poetry Society of South Carolina hvis oppgave var å fornye sørstatslitteraturen. Heyward redigerte selskapets årbøker frem til 1924 og bidro med det meste av innholdet. Hans dikt ble godt mottatt og førte til en utmerkelse, «Contemporary Verse» i 1921. |
20231101.no_1351068_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | Heyward og hans kone, Dorothy, som han møtte i MacDowell Colony i 1922, tilbrakte mange år i Charleston. Deres eneste barn, Jenifer Dubose Heyward, ble født i 1930 i New York og ble skulptør, skuespiller og medlem av Ballet Russe de Monte Carlo. Hun giftet seg med Judson Wood jr. og døde i 1984. |
20231101.no_1351068_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | I 1924 var Heyward så økonomisk uavhengig at han kunne bruke all sin tid på skrivning. Han utga først en diktsamling, Jasbo Brown and Other Poems (1924). Mellom skrivingen skjøtte han på inntektene med å undervise i sørstatslitteratur ved ulike colleges og ved Porter Military Academy. |
20231101.no_1351068_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | Broadway åpnet sesongen i 1927 med Porgy som ble forholdsvis godt mottatt, slik som Gershwins opera Porgy and Bess (1935) som kom åtte år senere. Operaen fulgte stykket nesten helt til punkt og prikke, mens både teaterstykket og operaen avvek fra novellen, spesielt mot slutten. Store deler av dialogene ble det satt musikk til i operaoppsetningen. |
20231101.no_1351068_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/DuBose%20Heyward | DuBose Heyward | Porgy, edited with introduction and resources by Kendra Hamilton, American Studies, University of Virginia. This article contains an error; the 1959 film of Porgy and Bess was released by Columbia Pictures, not by MGM. |
20231101.no_1351069_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Bryne er et geografisk område på Lista-halvøya i Farsund kommune i Agder. Bryne utgjør deler av tettstedet Vanse. Postnummeret på Bryne er 4560 Vanse. |
20231101.no_1351069_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Mellom Abraham Berges vei og Brynebekken, ligger Selvaagparken som ble åpnet i 2009. I enden av Abraham Berges vei ligger Brooklyn Square med en amerikansk bar som heter 8th Avenue, og en butikk som heter Trunken. Aldershjemmet i Vanse ligger på Bryne langs Søndre vei, fylkesvei 651. Fra Nordre vei, fylkesvei 43, er det vei til byggefeltene i Bryneheia. |
20231101.no_1351069_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Bryne er en matrikkelgård med gårdsnummer 21. En matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer, forkortet gnr. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse. Per 2015 var det registrert 302 bruksnummer (bnr) på Bryne. De tettbygde områdene, på Bryne og på de åtte nærliggende matrikkelgårdene, utgjør tettstedet Vanse. Navnet på de andre matrikkelgårdene er: |
20231101.no_1351069_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Austre Vatne, gårdsnummer 22. Ligger sør for Bryne. Skiftet går fra Brynåsen vestover til Kjelmemyra. |
20231101.no_1351069_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Bryne kommer av Brunvin. Ordet er sammensatt av gammelnorsk brun, som betyr rand og vin, som betyr gresslette. Navnet inngår i flere lokale veier og stedsnavn slik som Bryneheia, Brynelia, Brynåsen og Brynebrinken. Brynebrinken kommer av brinken som er bestemt form av ordet brink, som betyr bratt bakke eller bakkekam. |
20231101.no_1351069_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Første kjente oppsitter var Nils Bryne, nevnt i kilder fra 1591 og 1594. De første kjente eierne av gården Bryne nevnes i jordeboka 1618 som fører Tosten Lone i Mandals len med to huder og Bernt Auglands arvinger i Mandals len med to huder. |
20231101.no_1351069_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Brynebekken utgjorde et naturlig skille mellom Bryne og Vanse som var forbundet med hverandre gjennom Bryne broen. I 1760-årene var det bebyggelse på begge sider. På Vansesida ble det Vanseborg og på Brynesida «me' bruna» som folk kalte det. På begge sider ble det drevet gjestgiveri hvor folk kunne overnatte. |
20231101.no_1351069_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | I perioden 1775–1777 ble det anlagt kongevei fra Farsund om Huseby - Hananger - Bryne og videre til Jøllestø. Veien ble anlagt som militær transportvei og ble påtvunget bygden. Dette medførte klager fra gårdene som så sine jorder ødelagt. |
20231101.no_1351069_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Det tok år før det ble mer veibygging. Først 31. september 1851 ble det klart at det skulle legges ny vei fra Bryne om Høyland til Kjørrefjord og videre til Farsund. |
20231101.no_1351069_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | I 1918 startet arbeidet med nytt veianlegg; det ble bygget to nye broer over Brynebekken og en over Voilebekken. Sistnevnte danner grensen mellom Vanse og Nedre Skeme. Fra Brynosen, rett ved utløpet av Prestvannet, skulle det gå en ny vei med bro over til Vanse-siden. Veien skulle gå forbi den nye legeboligen som på dette tidspunkt var under bygging. Broen ved Prestvannet og legeboligen stod ferdig i 1919. Broen ligger siden på det som er fylkesvei 43. Det ble også bygget bro ved Voile; denne broen går over Voilebekken mellom Nedre Skeime og Vanse. Denne ligger i dag langs fylkesvei 43. Arbeidsomkostningene beløp seg til Kr 55 604. |
20231101.no_1351069_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Den tredje broen som ble bygget var Bryne broen (Bruna). Denne erstattet i 1918 den gamle broen. Broen ligger langs fylkesvei 651 og ender i krysset til fylkesvei 43 i Vanse sentrum. Arbeidsomkostningene beløp seg til Kr 10 966. Hele det nye veinettet ble avlevert 10. september 1920. |
20231101.no_1351069_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Fredag 16. juni 2017 ble det åpnet ny vei til Bryneheia. Prosjektet hadde vært planlagt siden 1960-tallet. Åpningen ble foretatt av ordfører Arnt Abrahamsen og Gunnar Ersdal som hadde tegnet veien. Tidligere var eneste vei til Bryneheia opp en bratt bakke fra fylkesvei 43. Dette skapte ofte problemer vinterstid. Den nye veien går fra Abraham Berges vei, gjennom Djupedalen og opp til Bryneheia. |
20231101.no_1351069_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Formannskapslovene ble vedtatt 14. januar 1837. Loven om herredsstyre ble satt ut i livet i 1838 og Lista herred ble opprettet. Den første tiden ble møtene holdt på Bryne hvor det ble leid møterom for en årlig kostnad på 20 kroner. I 1839 kom det første forslaget om å bygge en fattiggård. Økonomisk dårlige tider satte en stopper for både denne planen og de som kom de påfølgende ti-år. Det ble fortgang i planene i det legdsvesnet ble avskaffet. De som ikke var i stand til å forsørge seg selv, måtte tilbys noe annet enn en omflakkende tilværelse rundt om på gårdene. Tanken med å bygge en gård hvor de gamle kunne arbeide for oppholdet ble fort skrinlagt. Beboerne ville ofte være gamle og syke. Herredet kjøpte grunn på Bryne og en rik mann i herredsstyret skal ha sagt: «Me skal hugsa på at me kan koma der sjølv; lat oss gjera det slik at me då ikkje tarv trega» I 1913 stod sykehjemmet klart med plass til 34 beboere. Navnet ble også diskutert. Både «gamlehjemmet» og navn som inneholdt «fattig», ble av noen ansett som uheldig. Navnet «Heimen» ble omsider bestemt. |
20231101.no_1351069_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Vanse sparebank ble stiftet i 1864 etter et møte på Bryne. 54 av bygdas viktigste menn ble enige om å opprette et grunnfond på 100 speciedaler. Med andre gaver senere, ble grunnfondet 386 speciedaler. Banken begynte sin virksomhet i februar 1865. Karl Sanne vervet som kasserer i sparebanken i 1897. Han hadde overtatt gården på Bryne etter sin pleiefar |
20231101.no_1351069_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Første tomtefradeling i Bryneheia var i 1936. Fradelt fra A/S Lister skoganlæg. Det ble bygget hytte her som lenge lå alene inne i planteskogen. Fra tiden etter krigen skjøt bebyggelsen i Bryneheia, Brynemarka og Brynåsen fart ved at det stadig ble skilt ut nye parseller. I 1965 hadde antall bruksnummer på Bryne kommet opp i 125; i 1976 var det økt til 230. I dag er Bryneheia et stort byggefelt. Nedenfor Brynåsen ligger Vatneveien hvor deler av veien ligger på Bryne. Bebyggelsen tok til her på 1950-tallet. Også i «Enkegaten» startet utbyggingen etter krigen. Forut bestod bebyggelsen av noen få hus. «Enkegaten» var kallenavnet på gaten langs Brynebekken mellom Vanse sentrum og Prestvannet. I dag er dette en del av Abraham Berges vei. |
20231101.no_1351069_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Før tildeling av gatenavn ble det brukt matrikkeladresse; Bryne, 4560 Vanse. Systemet med norske Postnummer ble innført 18. mars 1968. Før dette, skrev en postadressen i rekkefølgen: Sted, sogn, herred, amt. Boken «Norsk stedfortegnelse - postadressebog for Norge» fra 1901 gir følgende adresse: Bryne, Vanse, Vanse, LM. Sistnevne er forkortelsen for Lister og Mandals amt. |
20231101.no_1351069_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | I fjellknausen, hundre meter fra veien opp til Bryneheia, trodde folk det levde store familier av underjordiske. |
20231101.no_1351069_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | «Ole Høyland». - Det sies at mestertyven Ole Høiland besøkte Bryne i sin tid. Han bodde da i Brunahusan. Huseieren, som folk kalte Salve ved Bruna, leide ut rom. Sverre Syvertsen forteller at «Ole Høiland hadde med seg en pengeskatt som han grytidlig om morgenen gravde ned i Bryneheia ved Kråkedalen. Det var ikke trær her den gang. Sagnet sier at den skal være gjemt bak en stor stein, og det skal være den første steinen sola skinner på om morgenen.» |
20231101.no_1351069_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Karl Sanne (født 26. januar 1869 i Vanse, død 29. juni 1945), ordfører, kirke- og undervisningsminister, stortingsrepresentant og lagtingspresident. |
20231101.no_1351069_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne%20%28Vanse%29 | Bryne (Vanse) | Marit Karin Alsvik, Jan Alsvik: Glimt fra de gamle album: Farsund, Herad, Lista og Spind, Hafrsfjord 1994. ISBN 8275900115 |
20231101.no_1351070_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robin%20Chandler%20Duke | Robin Chandler Duke | Robin Chandler Duke (født 13. oktober 1923 i Baltimore, død 6. februar 2016 i Charleston) var en amerikansk diplomat. Hun var USAs ambassadør i Norge fra 2000 til 2001. |
20231101.no_1351070_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robin%20Chandler%20Duke | Robin Chandler Duke | Duke arbeidet som journalist, men utdannet seg innen finans og ble aksjemegler på New York Stock Exchange. Hun har vært engasjert i kvinnesak og var med på å ta initiativ til United States–Japan Foundation. |
20231101.no_1351070_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robin%20Chandler%20Duke | Robin Chandler Duke | I 1980 utnevnte president Jimmy Carter henne til ambassadør og delegasjonsleder i forbindelse med UNESCOs møte i Beograd. Duke var politisk utnevnt diplomat. Hun ble nominert til ambassadørposten i Norge av president Bill Clinton. Hun presenterte sine akkreditiver den 12. september 2000 og tjenestegjorde til 1. mars 2001. |
20231101.no_1351070_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Robin%20Chandler%20Duke | Robin Chandler Duke | Hun var gift med Angier Biddle Duke, protokollsjef for president John F. Kennedy og USAs ambassadør i Danmark, Spania og Marokko. |
20231101.no_1351071_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Gustav Gerson Kahn (født 6. november 1886, død 8. oktober 1941) var en amerikansk lyriker og tekstforfatter. |
20231101.no_1351071_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Kahn ble født i Koblenz, Tyskland i 1886. Familien emigrerrte til USA og flyttet til Chicago i 1890. Etter eksamen fra high school arbeidet han som kontorist i et postordrefirma før han slo igjennom i en av de mest vellykkede og profilerte karrierer gjennom i plateselskapet Tin Pan Alley. Kahn giftet seg i 1916 med Grace LeBoy og fikk to barn, Donald og Irene. |
20231101.no_1351071_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | I sine første år skrev Kahn spesielt materiale for vaudeville. I 1913 begynte han et produktivt samarbeide med vel etablerte komponist Egbert Van Alstyne. Sammen med ham skapte han flere av tidens notable hits, inklusive "Memories" og sammen med (Tony Jackson: "Pretty Baby." Senere begynte han å skrve tekstercfor komponisten og orkesterlederen Isham Jones. Dette samarbeidet førte til et av Kahns best kjente arbeider: "I'll See You in My Dreams," som ble tittelen på filmen basert på hans liv. I filmen spilte Danny Thomas som Kahn og Doris Day hans kone Grace LeBoy Kahn. |
20231101.no_1351071_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Gjennom 1920-tallet fortsatte Kahn å bidra til Broadway melodier, slike som Holka Polka (1925), Kitty's Kisses (1926), Artists og Models (1927), Whoopee! (1928), og Show Girl (1929). Han fortsatte å skrive for flere filmer, vesentlig for MGM. |
20231101.no_1351071_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | I 1933 hadde Kahn blitt heltids forfatter av sanger for fil, bidro i slike filmer som Flying Down to Rio, Thanks a Million, Kid Millions, A Day at the Races, Everybody Sing, One Night of Love, Three Smart Girls, Let's Sing Again, San Francisco, Naughty Marietta, og Ziegfeld Girl. Han samarbeidet også med Ira Gershwin og med noen av tidens beste komponister: Grace LeBoy Kahn (hans kone), Richard A. Whiting, Buddy DeSylva, Al Jolson, Raymond Egan. Ted Fio Rito, Ernie Erdman, Neil Moret, Vincent Youmans, George Gershwin, Harry Akst, Harry M. Woods, Edward Eliscu, Victor Schertzinger, Arthur Johnston, Bronisław Kaper, Jerome Kern, Walter Jurmann, Sigmund Romberg og Harry Warren though his primary collaborator was Walter Donaldson. |
20231101.no_1351071_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Han hadde et livslangt vennskap med Walter Donaldson. Deres første felles arbeide var sangen My Buddy i 1922. De fortsatte å komponere over hundre sanger sammen. |
20231101.no_1351071_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Kahn døde i Beverly Hills. California, den 8. oktober 1941 og ble gravlagt ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. |
20231101.no_1351071_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | His catalog contained some of the greatest collections of songs from the first half of the 20th century, and it is for this reason that he was inducted into the Songwriters Hall of Fame in 1970, nearly 30 years after his death. He was survived by his son, songwriter and musician Donald Kahn, who died at the age of 89 on April 11, 2008, in Beverly Hills, California. |
20231101.no_1351071_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Gus Kahn's most famous songs include: "My Buddy" (1922) with music by Walter Donaldson, "It Had To Be You" (1924) with music by Isham Jones, "Side by Side" (1927) with music by Harry M. Woods, and "Makin' Whoopee" (1928) with music by Walter Donaldson. Kahn was also the lyricist for the Ted Healy/Three Stooges short film Beer and Pretzels (1933), with music by Al Goodhart. |
20231101.no_1351071_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Det meste av Kahns etterlatte papirer er oppbevart ved Michael Feinstein Great American Songbook Foundation. Et utvalg av hans papirer finnes også her: . |
20231101.no_1351071_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Donaldson, Walter and Gus Kahn. Vocal Selections from Whoopee!: A Musical Comedy. S.l., U.S.A.: Macmillan, 1979. OCLC 159410131 |
20231101.no_1351071_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Ewen, David. American Songwriters: An H.W. Wilson Biographical Dictionary. New York : H.W. Wilson, 1987. ISBN 0-824-20744-0 OCLC 14357785 |
20231101.no_1351071_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Furia, Philip. American Song Lyricists, 1920-1960. Detroit : Gale Group, 2002. ISBN 0-787-66009-4 OCLC 50004668 |
20231101.no_1351071_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Kahn, Gus, Bronislaw Kaper, and Walter Jurmann. To-Morrow Is Another Day. New York: Robbins Music Corp, 1937. OCLC 76656495 |
20231101.no_1351071_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gus%20Kahn | Gus Kahn | Whorf, Michael. American Popular Song Lyricists: Oral Histories, 1920s-1960s. Jefferson, NC : McFarland, 2012. ISBN 0-786-46538-7 OCLC 761369338 |
20231101.no_1351075_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel%20D.%20Heins | Samuel D. Heins | Samuel D. Heins (født 31. mai 1947) er en amerikansk advokat som var USAs ambassadør i Norge fra 10. mars 2016 til 12. januar 2017. |
20231101.no_1351075_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel%20D.%20Heins | Samuel D. Heins | Heins er utdannet jurist fra University of Minnesota (1972) og har arbeidet som advokat. Han har engasjert seg i menneskerettighetsspørsmål og har vært med i grunnleggelsen av Advocates for Human Rights og Center for Victims of Torture. Heins har også vært styremedlem i Ploughshares Fund, PEN American Center og American Civil Liberties Union of Minnesota. |
20231101.no_1351075_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel%20D.%20Heins | Samuel D. Heins | Etter at George Tsunis ikke ble godkjent av Senatet, nominerte president Barack Obama i mai 2015 Heins til posten som ambassadør i Norge. Heins er en av Obamas støttespillere og har bidratt økonomisk til hans presidentkampanje. I mai 2015 ble han nominert til posten som USAs ambassadør i Norge. Senatet godkjente nominasjonen i februar 2016. Heins overleverte sine akkreditiver til kong Harald ved en audiens 10. mars 2016. |
20231101.no_1351080_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/QuickSynergy | QuickSynergy | QuickSynergy er et grafisk brukergrensesnitt for OS X og Linux for konfigurering av Synergy. Synergy er en applikasjon som tillater brukeren å dele datamus og tastatur mellom to eller flere datamaskiner, ved å bruke TCP/IP protokollen mellom maskiner med ulike operativsystemer, slik som Mac OS, Linux og Microsoft Windows. |
20231101.no_1351081_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | Michael Jay Feinstein (født 7. september 1956) er en amerikansk sanger og pianist. Han er også antropolog og arkivar for repertoaret i den store amerikanske sangboka. I 1988 vant han en Drama Desk Special Award for feiringen av «American musical theatre songs». Feinsteins innspillinger har gitt ham platinaplater flere ganger, han er også en som har fått platinaplater flere ganger og er fem ganger blitt nominert til Grammyprisen Han er for tiden kunstnerisk leder for The Center for the Performing Arts i Carmel Indiana. |
20231101.no_1351081_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | Feinstein ble født i Columbus, Ohio, som sønn av Florence Mazie (født Cohen), en amatør steppedanser og Edward Feinstein, salgsjef for Sara Lee Corporation og tidligere amatørsanger. Allerede da han var fem år gammel tok han pianotimer for er par måneder inntil læreren ble klar over at ikke leste fra notebladet hun hadde gitt ham. Han var mer komfortabel med å spille etter gehør. Da moren ikke så noen problemer i det, tok hun ham ut av pianotimene og lot ham spille og nyte musikken på denne måten. |
20231101.no_1351081_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | Etter eksamen fra High school spilte Feinsten i en lokal pianobar i to år, flyttet så til Los Angeles da han var 20 år gammel. Gjennom enken av den legendariske konsertpianist/skuespiller Oscar Levant ble han i 1977 introdusert til Ira Gershwin, som engasjerte ham til å katalogisere sin omfattende samling av grammofonplater. Oppdraget førte til seks år med gransking, katalogisering og oppbevaring av upublisert musikk og noteark og det skjedde i Gershwins hjem. Han sikret derfor verkene til, ikke bare Iras, men også hennes brors verker broren var den kjente komponisten George Gershwin. George var død fire ti-år tidligere. Feinsteins oppdrag førte til at han ble kjent med Gershwins nærmeste nabo, sangerinnen Rosemary Clooney som Feinstein fikk et intenst og nært vennskap med, noe som varte helt til Clooneys død. Feinstein var musikalsk konsulent i 1983 for et Broadway show: My One and Only, en musikask pastiche av Gershwin-melodier. |
20231101.no_1351081_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | På midten av 1980-tallet var Feinstein landskjent som en kabaretsager og pianist, berømt for å være en dedikert tilhenger av den store amerikanske sangboka. I 1986 spilte han inn sin første CD, Pure Gershwin (1987), en samling av George og Ira Gershwins musikk. Han utga i rask rekkefølge: Live at the Algonquin (1986); Remember: Michael Feinstein Sings Irving Berlin (1987); Isn't It Romantic (1988), og sitt første album med orkester: og Over There (1989), en samling musikk fra Amerika og Europa under Første verdenskrig. Feinstein spilte også inn sine eneste barnesanger: Pure Imagination, i 1992. I 1987 kom "But Not For Me" fra TV-serien thirtysomething hvor han sang "But Not For Me", "Love Is Here to Stay" og Isn't It Romantic?. |
20231101.no_1351081_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | I 1988 spilte Feinstein på Broadway: Michael Feinstein in Concert (fra april til juni 1988), Michael Feinstein in Concert: "Isn't It Romantic" (oktober til november 1988), og Michael Feinstein in Concert: Piano Voice (oktober 1990). Han returnerte til Broadway i 2010, i en spesialduo med Dame Edna med |
20231101.no_1351081_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | Tidlig på1990-tallet startet Feinstein et ambisiøst prosjekt med en sangbok hvor han inkluderte sitt album med musikk av feterte komponister, ofte akkompagnert av komponistene selv. Disse omfattet samarbeide med Burton Lane (1990, 1992), Jule Styne (1991), Jerry Herman (Michael Feinstein |
20231101.no_1351081_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | Sings the Jerry Herman Songbook, 1993), Hugh Martin (1995), Jimmy Webb (Only One Life: " Jimmy Webbs sanger", 2003) og Jay Livingston/Ray Evans (2002). Han har også spilt inn tre album of med Maynard Ferguson: Forever (1993), Such Sweet Sorrow (1995), og Big City Rhythms (1999). |
20231101.no_1351081_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | Sent på 1990-tallet spilte Feinstein inn ytterligere to album av Gershwins musikk: Nice Work If You Can Get It: Songs by the Gershwins (1996) og Michael & George: Feinstein Sings Gershwin (1998). Feinsteins senere album omfattet Romance on Film, Romance on Broadway (2000), Michael Feinstein with the |
20231101.no_1351081_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | Israel Philharmonic Orchestra (2001), Hopeless Romantics (2005, med George Shearing), og The Sinatra Project (2008). |
20231101.no_1351081_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | I 2000 utnevnte Library of Congress Feinstein som leder for det nydannede "National Recording Preservation Board", en organisasjon dedikert til å ta vare på den amerikanske musikkarv. |
20231101.no_1351081_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | I 2008 ble The Great American Songbook Foundation med Michael Feinstein som leder lagt til Carmel, Indiana. Organisasjonens todelte oppgave var bevaring, forskning og utstilling av fysiske gjenstander, både tidligere viste og nye gjenstander fra The Great American Songbook. Lære dagens ungdom hvordan musikk er relevant til deres liv. Organisasjonen har både et bibliotek og et arkiv for referanser og der er planer om et frittstående museum. Organisasjonen arrangerer et årlig "Great American Songbook Vocal Academy" med en konkurranse hvor high school studenter fra hele USA kan konkurrere i |
20231101.no_1351081_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | regionale konkurranse. Feinstein har vært dommer og mentor for dette intensive arrangement i alle de seks år det har eksistert, fra 2009 til 2015. Finalistene samles ved organisasjonens hovdkvarter for en vokal «putekrig»,,en siste konkurranse. Vinneren får et stipend, penger og sjanse til å opptre sammen med Michael i hans kabaret i New York. |
20231101.no_1351081_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | I 2009 ble Feinstein kunstnerisk leder for "The Center for the Performing Arts". beliggende i Carmel, Indiana. Byggingen var et teater med tre scener til en pris av 170 million dollar ble ferdig i januar 2011. Senteret arrangerer en årlig internasjonal kunstfestival, diverse programmer som sponses av The Great American Songbook Foundation og grunnleggeren, Michael Feinstein . |
20231101.no_1351081_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Michael%20Feinstein | Michael Feinstein | I 2009 grunnla Feinstein sammen med Cheyenne Jackson en nattklubbforestilling med tittelen "The Power of Two". Dette show ble omtalt og rost av 'NeKw York Times som "passionate", "impeccably harmonized" og "groundbreaking". VarietyVariety rste det som "dazzlingly entertaining". Forestillingen ble en av de mest roste, av alle kritikere i 2009, og duoen utga et studioalbum fra forestillingen The Power of Two som omfattet deres Indigo Girls' sang med samme navn. |