_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_10120_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | En mer generell beskrivelse er formulert av filosofen Karl Popper. Ifølge Popper skilles et demokratisk samfunn fra et ikke-demokratisk (Popper anvender termen «tyranni») ved at det tilbyr midler som de styrte kan avsette de styrende med, og at denne ordning ikke uten videre kan settes ut av spill. | 0.5 | 4,716.37341 |
20231101.no_10120_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | Den opprinnelige formen for demokrati var direkte demokrati, hvor beslutningene ble tatt direkte av folket. Denne formen for demokrati kjennes stadig i form av bindende folkeavstemninger. Et problem med direkte demokrati er at folkestemningen kan være meget følsom overfor enkeltsaker, og derved kan beslutningene virke meget vilkårlige. Det er også svært ressurskrevende å holde avstemninger i alle saker: Valg må organiseres, og hele befolkningen informeres om hva det er de stemmer over. | 1 | 4,716.37341 |
20231101.no_10120_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | For å løse dette problemet, samt av hensyn til det upraktiske ved en forsamling av alle borgere i samfunn, som er vesentlig større og mer spredte enn den gamle atenske bystat, er representativt demokrati i dag det mest utbredte. I et representativt demokrati velger borgerne et mindre antall folk til å representere seg, og disse representanter tar så beslutningene på borgernes vegne. | 0.5 | 4,716.37341 |
20231101.no_10120_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | Den utbredte bruk av meningsmålinger og fokusgrupper ses av noen som en trussel mot de fortrinn med hensyn til stabilitet, som det representative demokrati gir i forhold til det direkte demokrati. | 0.5 | 4,716.37341 |
20231101.no_10120_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | Da politikere ikke kan forventes å være helt upåvirket av folkestemningen, forventes det at et moderne samfunn supplerer og begrenser demokratiet med en rettsstat. I en rettsstat er det oppstilt en rekke prosedyrer som skal følges i forbindelse med avgjørelser, og disse prosedyrer er forholdsvis vanskelig å endre. Det er med å sikre den enkelte borger mot å bli offer for vilkårlige og midlertidige folkestemninger. | 0.5 | 4,716.37341 |
20231101.no_10120_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | I noen diskusjoner blir selve demokratibegrepet utvidet til også å omfatte de begrensninger som er innebygget i rettsstatsbegrepet. | 0.5 | 4,716.37341 |
20231101.no_682_70 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | Fra 2012 produserer aksjeselskapet Madagascar Oil tungoje i Tsimiroro på Vestkysten ca 125 km øst for Maintirano. Bare i Tsimiroro kan det bli 150 000 fat per dag. Ved Sakaraha har det kinesiske selskapet Sunpec påvist 270 000 tonn olje i blokk 3113. Det er påvist gassreserver i blokk 3112. | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_71 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | I tillegg er det konstatert store gassforekomster ved øyene Europa og Juan de Nova i Mosambik-kanalen. Men det er strid om rettighetene til disse øyene, da franskmennene hevder at de tilhører dem, mens Madagaskar hevder at de er en del av gassisk territorium. | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_72 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | I 1998 ble det funnet safirer i dagbrudd i Ilakaka på veien mellom Ihosy og Toliara. Det ble rene Klondyke-stemningen og på ti år er Ilakaka vokst til en by med 60 000 innbyggere. | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_73 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | I 2016 ble det kinesiske gruveselskapet Jiuxing Mines gitt konsesjon for å utvinne gull ved landsbyen Soamahamanina, ikke så langt fra hovedstaden. Men tillatelsen ble etterfulgt av store folkelige protester. Avtalen var inngått over hodet på beboerne, | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_74 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | For øvrig utvinnes det mange edelsteiner, kvarts, bauxitt, grafitt, uran, krom og gull på Madagaskar. Men det er en utfordring å få markedene for disse forekomstene under kontroll. Mye omsettes illegalt. | 1 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_75 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | Under Marc Ravalomananas styre var Madagaskar et av de første land som fikk inngå avtale om tollfri eksport av tekstilvarer til USA gjennom African Growth Opportunity Act (AGOA). Dette ga arbeid til flere titusen mennesker i frihandelssonene. Etter statskuppet i 2009, ble denne avtalen frosset, og tusenvis av fattige tekstilarbeidere mistet jobbene sine. Med den demokratisk valgte president Hery Rajaonarimampianina på plass, ble disse avtalene gjenopptatt. | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_76 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | 85 prosent av floraen, 39 prosent av fuglene, 91 prosent av krypdyrene og 100 prosent av lemurene er endemiske, dvs. at de bare finnes på Madagaskar. Det gir store muligheter for økoturisme. Særlig populære er besøk i nasjonalparkene der en foruten originale vekster kan møte lemurer som indri, lemur catta og dansende sifaka. | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_77 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | Det foregår fortsatt rovhugst og ulovlig eksport av edeltre fra nasjonalparker, også de som står på UNESCOs liste over verdensarv. Også truede dyrearter, som f.eks. stråleskilpadder eksporteres ulovlig. Skogbrenning og manglende forvaltning gjør at mye av Madagaskars særegne natur, plante- og dyreliv, forsvinner år for år. Under president Rajoelina er det satt i gang større kampanjer for skogplanting for å bremse den uheldige klimautviklingen. | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_682_78 | https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskar | Madagaskar | Det bygges nye hoteller og restauranter som gjør at turistindustrien er økende. Før statskuppet i 2009 hadde Madagaskar nesten 400 000 turister. Tallet falt drastisk under den politiske krisen som varte til 2014, og stoppet nesten helt opp under pandemien i 2020, men Madagaskar er et interessant land for turister som vil oppleve unik natur og et vennlig folkeslag, og man håper at politisk stabilitet og normalisering kan føre til at turismen igjen vil ta seg opp igjen. | 0.5 | 4,673.701433 |
20231101.no_34225_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | Etter seks dager når dramaet sitt klimaks i det politiet bestemmer seg for å føre inn gass i bankhvelvet der ranerne og gislene befinner seg. Ranerne gir opp og blir tatt hånd om av politiet. Det viser seg etterhvert at bankranet har vært iscenesatt for å frigjøre Clark Olofsson fra fengsel, men Olofsson får ingen straff for ranet. Olsson dømmes til 10 års fengsel. | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | I ettertid har det vennskapelige forholdet som oppstod mellom gisler og gisseltaker på Norrmalmstorg i 1973, fått navnet Stockholmsyndromet. Kriminologen og psykiateren Nils Bejerot assisterte politiet i det seks dager lange ranet, og brukte begrepet Norrmalmstorgssyndromet i en nyhetssending i sin forklaring på det som hadde hendt. Utenfor Sverige ble dette oversatt til Stockholmsyndromet. | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | Mary McElroy ble som 25-åring kidnappet fra hjemmet sitt i 1933 av fire menn. De truet henne med pistol og tvang henne med til et forlatt hus, der de lenket henne til en vegg. Hun fikk sympati for kidnapperne sine da hun ble løslatt. Hun hevdet de bare var forretningsmenn. Mens kidnapperne satt i fengsel, fortsatte hun å besøke dem. McElroy begikk selvmord og etterlot seg følgende notat: «Mine fire kidnappere er de eneste menneskene som ikke anser meg for å være en idiot. De har dødsstraff nå, så vær så snill. Gi dem en sjanse til.» | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | Natascha Kampusch ble kidnappet som 10-åring i 1998. Hun ble holdt isolert i et mørkt rom under garasjen til Přiklopil. Hun opplevde en rekke fysisk og seksuell vold og ble sterkt kontrollert. Åtte år senere klarte Kampusch å rømme og Přiklopil endte med å begå selvmord. Etter kidnapperens død rapporterte politiet om at Kampusch hadde et bilde av ham i lommeboken. | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | Kampusch eier huset hun ble holdt fanget i, og har sagt: «Jeg vet det er ekkelt at jeg nå må betale for strøm, vann og avgift for et hus jeg aldri har ønsket å bo i.» Det er rapportert at hun bestemte seg for å overta huset til Přiklopil fordi hun ville beskytte det fra å bli revet. Hun har sagt at hun har besøkt huset i ettertid etter at hun klarte å rømme. Da den tredje jubileumsdagen nærmet seg for da hun klarte å rømme, ble det avslørt at hun har ryddet i huset og gjort det klart for å flytte inn selv. | 1 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | I et intervju fra 2010 avviste Kampusch at hun slet med Stockholm-syndromet. Hun sa at de ikke tok hensyn til de rasjonelle valgene folk må ta i spesielle situasjoner: «Jeg finner det naturlig at du vil tilpasse deg ved å identifiseres med kidnapperen, spesielt hvis du bruker mye tid med personen. Det handler om empati og kommunikasjon. Å finne en normalitet i en forbrytelse er ikke et syndrom, men en overlevelsesstrategi.» | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | Patty Hearst, barnebarnet til William Randolph Hearst ble holdt som gissel i 1974 av Symbionese Liberation Army (SLA) (en urban geriljagruppe). Offentlig har hun uttrykt sympatiske følelser ovenfor SLA. | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | I 1977 haiket Colleen Stan fordi hun skulle besøke en venn i Sør-California, men ble kidnappet av Cameron Hooker og konen Janice og tvunget til å bo i en treholdsboks under sengen. I syv år ble hun gjentatte ganger voldtatt og torturert av Cameron og tvunget til å leve livet som en slave. Hun fikk lov til å omgås Janice og til og med besøke moren, fortsatte hun å leve innestengt i boksen og gjorde aldri et forsøk å flykte. Hun ble løslatt av Janice som ba Colleen om å ikke avsløre det han hadde gjort mot henne. Colleen ble stille før Janice bestemte seg for å dra til politiet. | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_34225_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet | Stockholmsyndromet | Ofre kan utvikle «positive følelser for kidnapperne og sympati for årsaken og deres mål», samt negative følelser mot politiet. | 0.5 | 4,647.63402 |
20231101.no_16960_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | I 1896 ble det vedtatt at banens sporvidde skulle være normalspor, til tross for at Vossebanen var smalsporet. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporbanen i Norge det skjedde med. Ved utvidelse til normalspor ble tunneler og broer utvidet, støttemurer forsterket, og skinnene økt fra 17,5 til 25 kg/meter. Skinnegangen og alle sporveksler måtte skiftes i en operasjon og uten avbrytelse, alt ble gjort i løpet av natt til 11. august 1904. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner (mellom Norge og Sverige) skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort – til normalsporets fordel. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | Statsbanene selv stod for arbeidet, slik Stortinget hadde bestemt i et oppgjør med «kontraktørvesenet» i 1894. Unntaket var Gravhalstunnelen. Det oppdraget gikk til entreprenørfirmaet Strøm og Hornemann. Tunnelen stod ferdig i 1905, etter ni års arbeid. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | I forbindelse med anlegget ble det opparbeidet en 120 km lang anleggsvei, Rallarvegen, over det veiløse fjellet mellom Flåm og Haugastøl. Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på veiløse strekninger der det på vinterstid lå flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5 311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk, dette var den til da lengste tunnelen i Nord-Europa. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et lite kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen der Flåmsbana går nå. Dette ble erstattet av et større kraftverk til drift av Flåmsbanen. Den gamle smalsporede Vossebanen ble oppgradert til normalspor før åpning av Bergensbanen. Her kom forsyningene til dels sjøveien. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | Bergensbanen har 2.700 broer. Før 1900 var det vanlig med jernbanebroer i jern. På Bergensbanen ble i stedet steinhvelvingsbroer brukt i stor grad. | 1 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907. Gulsvik – Geilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo – Myrdal fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909. Julen 1907 brukte et tog med 17 passasjer fire dager over fjellet fra Kristiania til Bergen, og tog lå værfast på Finse i flere dager. Prøvedriften ble innstilt, og banen snødde ned, mannskapet brukte våren 1908 over en måned på å rydde banen for snø og is. Det første ordinære toget fra Vestbanestasjonen til Bergen gikk 10. juni 1908 med reisetid 21 timer. Flere utenlandske turister var med. Thunes mekaniske verksted leverte i 1907 en roterende snøplog på 700 hestekrefter. I 1908 kom det to nye roterende snøploger på tusen hestekrefter hver, og Hamar jernstøperi laget et eget høyfjellslokomotiv. De første snøoverbyggene var på til sammen 23 km. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | Før Haverstingtunnelen ble tatt i bruk, gikk trafikken på Krøderbanen og med båt langs Krøderen. Da Krøderen var islagt, gikk trafikken med hest og slede på innsjøen. På østsiden var kryssingen av Ådalselva en av utfordringene, og resultatet ble den lange Begna bru med 10 steinhvelvinger. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | Turistforeningen i Bergen besluttet i 1906 å holde en turist-, sports- og husflidutstilling i Bergen i 1908, men utsatte den etter råd fra ordfører Mowinckel til etter Bergensbanens åpning i 1909 for å tiltrekke publikum østfra. Bergensutstillingen åpnet 1. juni 1910. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_16960_22 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | Bergensbanen | I 1939 ble det i samarbeid med reisebyråene Berg-Hansen og Winge satt i gang forsøksdrift med såkalte Michelin-vogner. Dette var lette, bensindrevne vogner med gummihjul som dermed var både raske og stillegående. Største hastighet var 105 km/t, og de kjørte Oslo-Bergen på 8 timer, 4 timer raskere enn normalt, men de lette vognene egnet seg ikke til vinterbruk. Etter krigen ble vognene returnert til Frankrike. | 0.5 | 4,624.943737 |
20231101.no_8906_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Detaljer om Sokrates er utledet fra tre samtidige kilder: Platons dialoger, Xenofons dialoger og Aristofanes' skuespill. Det foreligger ingen bevis for at Sokrates selv skrev noe. Ingen samtidige statuer kan med sikkerhet sies å forestille ham. | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | I Aristofanes' skuespill Skyene latterliggjøres Sokrates som en som lærer sine studenter å snakke seg ut av gjelden de har stiftet. De fleste av Aristofanes' verker er komedier. | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Ifølge Platon var Sokrates' far og mor henholdsvis Sofroniskos og jordmoren Fainarete. Sokrates giftet seg med Xantippe, som skal ha vært mye yngre enn sin ektemann. Hun fødte ham tre sønner: Lamprokles, Sofroniskos og Menexenos. Sokrates' venn Kriton kritiserte ham for å være hensynsløs mot sine sønner ved å la seg henrette. | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Det er uklart hvordan Sokrates tjente til livets opphold. Ifølge Timon fra Fleios og senere kilder fulgte han farens yrke og arbeidet som stenhugger. Ifølge tradisjonen var Sokrates skaperen av statuene av de tre gratier som stod nær Akropolis til det andre århundre f.Kr, men det er ikke bekreftet i moderne vitenskap. Det finnes indisier på at Sokrates aldri var yrkesaktiv: I Xenofons Symposium fortelles det at Sokrates sier han hengir seg bare til det han mener er den viktigste beskjeftigelse: å filosofere. I Skyene skildrer Aristofanes at Sokrates aksepterer betaling for undervisning ved en sofist-skole sammen med Khairefon, mens i Platons Forsvarstalen (Apologia), Drikkegildet i Athen (Symposium) og i Xenofons redegjørelser fornekter Sokrates å akseptere betaling for undervisning. Mer spesifikt omtaler Sokrates sin fattigdom som et bevis på at han ikke er lærer. | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Flere av Platons dialoger omhandler Sokrates' militærtjeneste. Sokrates sier at han deltok i tre felttog: i Poteidaia, Amfipolis og Delion. I Symposium beskriver Alkibiades Sokrates' tapperhet i slagene i Poteidaia og Delion, og deretter hvordan Sokrates reddet livet i det førstnevnte slaget. Sokrates' eksepsjonelle tjeneste i Delion er også nevnt i Lakhes, av generalen dialogen er oppkalt etter. I Apologien sammenligner Sokrates sin militærtjeneste med sine problemer i retten, og sier at de av juryen som mener han bør trekke seg fra filosofien, også må mene at soldater bør slå retrett når det ser ut til at de vil bli drept i strid. | 1 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Sokrates var et svært sosialt menneske. Han hadde godt humør, var glad i å drikke og fikk etter hvert et godt rykte for sine talegaver. Dette utnyttet han i stor grad. Han pleide å stanse folk midt på gaten eller på torget for å stille dem ubehagelige og nærgående spørsmål. Det var dette som skulle bli hans motstanderes hovedargument. Myndighetene og sofistene mente nemlig at Sokrates påvirket ungdommen på en negativ måte og dermed var en fare for samfunnet. Da Sokrates ble dømt skyldig i dette, fikk han valget mellom å bli forvist fra Athen eller få dødsstraff. Han valgte overraskende nok å akseptere sin dødsstraff og tømte et beger giftig saft av giftkjeks. Ved å nekte å avstå fra sine prinsipielle verdier ble Sokrates den første intellektuelle martyr. Sokrates døde i en alder av 70 år. Sokrates' siste dager er skildret i alt syv av Platons dialoger, hvorav Faidon er den siste. | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Sokrates var en av grunnleggerne av humanistisk filosofi, en filosofi som setter mennesket og dets samfunn og kultur i sentrum. Hans tenkning betraktes som en reaksjon mot sofistenes skeptisisme, erkjennelsesteoretiske relativisme og verdinihilisme. Sokrates mente at det finnes noe allmenngyldig godt og rett. I dialoger skilte han seg også ut fra sofistene ved at man skulle overbevise deltakere i debatter, ikke overtale dem. | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Sokrates var en spørrende filosof. Gjennom «sokratisk ironi» fikk han dem han pratet med til å buse ut med sine fordommer. Sokrates tvang sine samtalepartnere til å innse at mange av deres meninger var fordommer. På den måten kunne de kaste fra seg sine fordommer og klatre høyere opp i «erkjennelsens stige». Den nye innsikten måtte komme innenfra. Derfor stilte Sokrates bare spørsmål. | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_8906_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates | Sokrates | Sokrates prøvde å «vekke» folk, å få dem til ikke bare å akseptere kunnskap, men også å tenke over dette først. Slik ville man oppnå sann innsikt. Denne pedagogiske fremgangsmåten kalles «maievtikk». Måten Sokrates samtalte på for å lede andre til større innsikt kalles «sokratisk metode» eller «dialektisk metode». | 0.5 | 4,551.174813 |
20231101.no_95701_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Opprinnelig ble organisasjonen startet av Hubbard i 1951 som et alternativ til psykoterapi, men i 1953 valgte han å omdefinere det til en religiøs bevegelse. | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Mennesket er grunnleggende godt, men har blitt «forstyrret» av smerte og ubevissthet i løpet av livet. | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Sannheten er det som er sannhet for deg. Ingen overbevisninger skal påtvinges andre. I stedet skal læren i Scientologien testes og de som praktiserer det skal hver for seg bestemme seg for om det er sant eller ei. | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Scientologikirkens hemmelige «Advanced Technology» blir bare avslørt for medlemmer som allerede har bidratt med store mengder penger og angivelig oppnådd den personlige styrken som kreves for å overleve denne kunnskapen. Hemmelighetene inneholder blant annet fantasifulle historier om Xenu, en utenomjordisk diktator som sendte milliarder av romvesener til jorda for 75 millioner år siden for å henrette dem ved å sprenge vulkaner. Scientologene hevder at Xenu er i live og romvesenes essens fortsatt finnes i verden og plager menneskene. | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Scientologer tilbyr gratis «stresstest» ved hjelp av et e-meter for å rekruttere nye medlemmer og selge personlighetsutviklingsprogram. E-meteret måler elektrisk motstand i huden på forsøkspersonene. Scientologene tilbyr samtidig en omfattende, skriftlig personlighetstest. | 1 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Scientologikirken kom til Norge på midten av 1970-tallet. Norske scientologer er i dag organisert i Scientologikirken Oslo som er registrert i Brønnøysundregistrene under næringskode «Religiøse organisasjoner» og sektorkode «Ideelle organisasjoner». | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Synet på scientologi varierer fra land til land. Scientologikirken er ansett som religion i USA siden 1973 og i Sverige siden 1999, som sekt i Frankrike siden 1995 og som grunnlovsstridig i Tyskland siden 2007. I Frankrike er sekten dømt for organisert bedrageri. | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Scientologikirken har lenge og i mange land vært svært omstridt og møtt mye kritikk. Også offisielle myndigheter har tidvis karakterisert scientologikirken som en uærlig kommersiell organisasjon og kult som trakasserer kritikere og misbruker medlemmer. Et stadig tilbakevendende anklagepunkt er at nyrekrutterte medlemmer blir oppfordret til å kjøpe stadig nye og dyre produkter (tester og analyser) av scientologikirken. | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_95701_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Scientologi | Scientologi | Religionseksperter er delte i synet på scientologikirken, særlig når det gjelder hvorvidt de skal klassifiseres som en religiøs bevegelse eller ikke. | 0.5 | 4,508.743936 |
20231101.no_83285_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Ramadan markeres fordi Muhammed ifølge islamsk tro mottok sin første åpenbaring på denne tiden, nærmere bestemt de siste ti dagene av måneden. Disse ti dagene markeres derfor særskilt. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Den islamske kalender følger månen, og derfor flytter månedene seg 11–12 dager hvert år i forhold til den gregorianske kalender. Måneder regnes tradisjonelt for å starte når en rettroende muslim iakttar nymånen på himmelen, og derfor kan det ikke presist fastslås når en måned vil starte. Spørsmålet om tidfesting av måneder har imidlertid vært diskutert av Det europeiske fatwarådet, som har anbefalt at man anerkjenner kjente månetidskalendre. Ettersom fasteskikkene forutsetter avholdenhet fra mat i tiden mellom soloppgang og solnedgang, er det noen muslimer som reiser bort når ramadan faller i de nordlige sommermånedene med korte eller helt fraværende nattetimer, mens andre følger Mekka-tid og faster da i 15 av døgnets 24 timer. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | For å tydeliggjøre fastens rolle som en form for tilbedelse, legger muslimene vekt på at fasten er en avtale med Gud, kalt Niyah (intensjon, hensikt). Man gjør dette kun for Allah. Man trenger ikke ytre denne hensikten høyt. Profeten Muhammed sa at «Handlinger blir bedømt i henhold til intensjonen bak dem, og alle får hva vedkommende hadde intensjon om.» Intensjonen må sies (i ens indre) før første bønn om morgenen. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Den fysiske faste er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. Blant andre formål med fasten kan nevnes at man ved å faste erfarer sultfølelsen hos de fattige, og at rik og fattig settes på samme trinn. Fasten kan også oppfattes som en takk til Gud for hans ledelse og barmhjertighet og en fornektelse av seg selv hvor man bortviser det som gir grunnlag for umoral og etterstreber høyere verdier, dvs. de åndelige verdier. Altså er fasten både en fysisk, moralsk og åndelig disiplin. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke. | 1 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Fasten er obligatorsk for voksne muslimer, men syke, eldre, reisende, diabetikere, gravide, ammende og menstruerende kvinner er unntatt. Noen imamer har gitt unntak før større prestasjoner man har forbredt seg lenge til og som ikke kan utsettes, som idrettsarrangementer eller eksamen. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Unge mennesker er fritatt fram til de har nådd puberteten, men de kan faste hvis de klarer og ønsker det. Gravide kan ta igjen fasten etter at barnet er født. Det samme gjelder reisende og menn i krig. Syke kan om de vil, istedenfor å ta igjen fasten senere, velge å bekoste mat for en fattig person. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_83285_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | Ramadan | Den som ufrivillig må bryte fasten under ramadan gjør opp for de dagene senere (men innen neste ramadan) ved å faste tilsvarende. | 0.5 | 4,483.026171 |
20231101.no_2947_45 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | Shetlands hovedflyplass ligger ved Sumburgh, 40 km sør for Lerwick. Loganair flyr under British Airways' navn til det britiske fastlandet 7 ganger daglig. Destinasjonene er Kirkwall, Aberdeen, Inverness, Glasgow og Edinburgh. I sommermånedene er det også flygninger til London (Stansted) og Færøyene med det færøyske flyselskapet Atlantic Airways. Tidligere hadde Widerøe en sommerrute fra Bergen, men den er lagt ned (2007). Flybe hadde tidligere også sommerrute mellom Bergen og Sumburgh. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_46 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | Loganair flyr også til øyer i øygruppen fra Tingwall flyplass 11 km vest for Lerwick. Destinasjonene er Fair Isle, Foula og Out Skerries. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_47 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | På Shetland er det i dag totalt 34 skoler, fordelt på to videregående skoler, 7 ungdomsskoler og 25 barneskoler. På skolene må elevene bruke skoleuniform og varme måltider serveres. Barn av foreldre som er økonomisk vanskeligstilte kan søke om å få gratis skoleklær og -mat. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_48 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | I tillegg har alle barn mellom tre og fire år krav på førskoleplass. Førskolen er finansiert av de lokale myndighetene og er som regel samlokalisert med enten en barne- eller ungdomsskole. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_49 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | Skoleetaten fikk i 2001 støtte av EU for å starte et prosjekt sammen med Utdanningsdepartementet i Bremen, (Tyskland), Institutt for utdanning i Trieste (Italia) og Ovieda-universitetet i Spania. COSPRAS-prosjektet tar sikte på å få foreldrene til å innta en mer aktiv rolle for å få til et bedre undervisningstilbud. Hamnavoe barneskole var den første forsøksskolen som startet opp med den nye undervisningsplanen i september 2004, og skal delta i prosjektet i tre år. | 1 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_50 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | Shetland har to lokalaviser, Shetland News og Shetland Times. Shetland Times ble grunnlagt i 1872 og kommer ut hver fredag med et opplag på 11 273. Shetland News publiseres kun på internett og ble lansert i 1996. Shetland har også to lokale radiostasjoner, Radio Shetland og SIBC. Radio Shetland tilhører BBC og SIBC er en lokalt eid radiokanal som startet opp 26. november 1987. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_51 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | Det tydeligste sporet etter norrøn kultur på Shetland er språket. Nesten alle stedsnavn som fortsatt er i bruk kan spores tilbake til norrøn tid. Folket på øyene snakket lenge sitt eget, norrønt inspirerte språk, norn, eller en dialekt av norrønt. Språket overlevde frem til 1700-tallet, om enn i modifisert form, da det ble fortrengt av innflyttere fra Skottland. Norn ble snakket på Shetland i hundrevis av år, men det finnes få skriftlige dokumenter fra den norrøne bosettingsperioden og man er usikker på hvordan språket hørtes ut. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_52 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | Det opprinnelige navnet for Shetland var Hjaltland. Et hjalt er håndtaket på et sverd eller tverrstangen mellom håndtaket og selve sverdet. Først gikk ja over til je som i norrønt hjalpa, nå hjelpa. Så ble lydsambandet hj- uttalt sj-. Jamfør at ordet hjå (nynorsk for «hos») blir uttalt sjå i noen dialekter og at Hjerkinn heter Sjerkjinn. Til sist falt l-en bort før t-en. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_2947_53 | https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | Shetland | Roy Grönneberg stiftet den lokale avdelingen av SNP (Scottish National Party) i 1966 og var aktiv i kampen for økt autonomi for Shetland. I 1969 utformet han Shetlands flagg sammen med Bill Adams, for å markere 500-årsdagen for Shetlands overføring fra Norge til Skottland. | 0.5 | 4,416.984722 |
20231101.no_4020_38 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Vestopplands eldste avis, Oplandets Budstikke, etablert 1856 på Lena (tettsted), flyttet i 1860 til Gjøvik. Avisa skiftet navn til Kristians Amtstidene. I 1877 ble navnet endret til Gjøviks Blad. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_39 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Hunn gård var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_40 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Tingbygningen på Hunn antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning. I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele Kristians amt 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins Christian Frederik til alle Norges amtmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. Ole Hannibal Sommerfelt var amtmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver Lauritz Weidemann (1775–1856) fra Toten, proprietær Anders Lysgaard (1756–1857) fra Biri og sogneprest Hans Jacob Stabel (1769–1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen «Brødre frem» skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen.. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_41 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Eiktunet kulturhistoriske museum er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede arten liten salamander. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_42 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Kauffeldtgården ligger vis á vis rådhuset på Kauffeldts plass, og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag. | 1 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_43 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet. Gården har en kjent historie tilbake til 1342. I 1952 ble gården testamentert til kommunen av tidligere ordfører Alf Mjøen. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_44 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980 og ble rehabilitert i perioden 2017–2019. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_45 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Gjøvik bibliotek har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_4020_46 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | Gjøvik | Gripping av Richard Deacon står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet Skulpturstopp. | 0.5 | 4,220.85482 |
20231101.no_20197_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Fra Gaustatoppen har man Norges største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av Fastlands-Norges areal. Til sammenligning dekker Danmark ca. 43 000 km². Ser man Gaustatoppen fra nord ser man en nesten meter høy kjegle ruve over Hardangervidda. | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Gaustatoppen er også en av landets høyeste topper, hvis man regner med primærfaktoren på 959 meter. Sekundærfaktoren på 94,4 kilometer er den tolvte lengste i Skandinavia. | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Nær toppen ligger Gaustatoppen turisthytte, populært kalt Gaustahytta. Hytta har enkel servering hver dag i sommersesongen samt noen helger på høsten. Toppen ble besøkt av omkring 30000 i 2015, ifølge Aftenposten. Den besøkes av rundt mennesker i året. 17. mai har det vært TV-sending fra NRK på toppen. | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Gaustatoppen tilhører Hjartdal kommune, mens resten av den øvre delen mot nord, inkludert selve toppen, tilhører Tinn kommune. | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Gaustatoppen er en av de mest værharde fjelltoppene i landet, noe som gir ideelle forhold for kraftig ising. Fenomenet atmosfærisk ising oppstår når underkjølte vannpartikler treffer et objekt. Når de små vanndråpene i skyene fester seg til master og antenner, kan det etter hvert bli store mengder is. Dette kan du ofte se på varden på toppen. Antennetårnet på Gaustatoppen er dekket av plater nettopp for å hindre at hele konstruksjonen kollapser av de store ismengdene som dannes her oppe. | 1 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | De øverste 200 meterne av Gaustatoppen er dårlig, oppsprukket fjell, og enorme steinmasser holdes på plass takket være permafrosten. | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Det er adkomst til toppen ved å kjøre fra Rjukan mot Gaustablikk eller man kan kjøre fra Sauland og Tuddal. Velger man å starte fotturen til toppen fra parkering ved Svineroi er turen på ca 4 km og turister bruker ca. to timer opp, fra Stavsro er turen om lag 4,9 km og man bruker ca. tre timer. Gaustatoppen er også regnet som et eldorado for skientusiaster. Inne i fjellet går Gaustabanen, en sesongåpen kabelbane som frakter folk fra Langefonn ved foten av fjellet og opp til toppen. | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Gausta kan være avledet av gammelnorsk Gausstod til gaus, framstrømmende vatn, og stod, stø, båtstø. Navnet skal ha sammenheng med en gard hvor vatnet fra Månelva ofte svømte over. | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_20197_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gaustatoppen | Gaustatoppen | Under en vitenskapelig ekspedisjon til Telemark i august 1810 ble Gaustatoppen besteget for første gang av geolog Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var på den tiden spørsmål om Gausta var Norges høyeste fjell, så et viktig formål var å få høyden oppmålt. Esmark fant ut at Gaustatoppen var lavere enn Snøhetta (dette var før fjellene i Jotunheimen var oppmålt), og derved ikke Norges høyeste fjell. Det som imidlertid skulle bli viktig for Norge var Esmarks måling av høyden av Rjukanfossens frie vertikale fall. Han skriver: "Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden." | 0.5 | 4,172.358165 |
20231101.no_11287_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | I deler av Tyskland, Sveits og Østerrike var det et flertall som sympatiserte med den radikale reformasjonen til tross for intens forfølgelse. Selv om den andelen av den europeiske befolkningen som gjorde opprør mot de katolske, lutheranske og zwinglianske kirkene var liten, skrev og publiserte de radikale reformatorene voldsomt og litteraturen fra den radikale reformasjonen er uforholdsmessig stor, delvis som et resultat av spredningen av deres tekster og lære i USA. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | Reformasjonen ga en stor vekst til lese- og skriveferdigheter hos befolkningen, og en vekst til trykkepressen. Luthers oversettelse av Bibelen til tysk var avgjørende i spredningen og utviklingen av lese- og skriveferdigheter blant befolkningen, og stimulerte både trykking og spredning av religiøse bøker og pamfletter. Fra 1517 og framfor oversvømmet religiøse pamfletter Tyskland og store deler av Europa. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | Ved 1530 er mer enn 10 000 publikasjoner kjent i et antall av ti millioner kopier. Reformasjonen var således en mediarevolusjon. Luther forsterket sine angrep på Roma ved å framstille en «god» mot en «dårlig» kirke. Fra der ble det klart at trykte utgivelser kunne være velegnet for reformasjonens propaganda. Skribentene benyttet seg stiler, klisjer og stereotyper fra tiden før reformasjonen og endret saker etter behov i henhold til den rådende agenda. Særlig effektivt var skrifter på tysk, inkludert Luthers oversettelse av Bibelen, hans Lille katekisme for foreldre som underviste sine barn, og hans Store katekisme som var rettet mot prestene. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | På Luthers besto det tyske språket av flere regionale dialekter, og ved framveksten av middelklassen, vekst i handelen, og Gutenbergs oppfinnelse av trykkepressen spilte en stor rolle, men den fremste faktoren var Luthers Bibel på tysk. I 1521 hadde kurfyrste Fredrik III av Sachsen, Luthers beskytter, plassert ham i trygghet i borgen i Wartburg. Luther trosset mørke dager, dårlig belysning og sin egen dårlige helse og oversatte Erasmus Nye testamente på gresk til tysk i løpet av kun elleve uker. Das Newe Testament Deutzsch ble utgitt i september 1522. Det var et typografisk mesterverk med tresnittene fra verkstedet til Lucas Cranach den eldre og et utvalg av Albrecht Dürers berømte Apokalypse-serie. Det er beregnet at Bibelen solgte fem tusen kopier i løpet av de to første månedene alene. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | Ved å benytte tysk morsmål uttrykte de den apostoliske trosbekjennelse på en enklere, mer personlig måte i å fremme den hellige treenighet. Illustrasjonene i den tyske Bibelen og de mange avhandlingene og pamflettene populariserte Luthers tanker på en kraftfull og gjennomgripende måte. Lucas Cranach illustrerte Luthers teologi for et folkelig publikum og dramatiserte Luthers syn på forholdet mellom det gamle og det nye testamente mens han beholdt Luthers bestemte skjelning mellom egnet og uegnet bruk av visuelle forestillinger. | 1 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | Tilstedeværelse av trykkeri i en by ved år 1500 førte til en protestantisk framgang og tilpassing ved 1600 langt mer sannsynlig. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | Den protestantiske litteraturen ble produsert i langt større grad i byer hvor mediamarkedet var langt mer konkurransedyktig og førte til at disse byene i større grad adopterte protestantismen. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | Fiendtlige angrep fra det muslimske osmanske riket økte konfliktene mellom protestanter og katolikker, og bidro til reformasjonen fikk fotfeste. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_11287_22 | https://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen | Reformasjonen | Hvor de protestantiske reformatorene hadde støtte fra fyrstene var det langt større sjanse for at de lyktes. | 0.5 | 4,124.832594 |
20231101.no_12448_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritius | Mauritius | Etter at slavene ble frigjort i 1833, måtte ny arbeidskraft hentes inn. Kontraktsarbeidere fra India ble da hentet inn, og de utgjør i dag to tredjedeler av befolkningen. | 0.5 | 4,071.490939 |
20231101.no_12448_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritius | Mauritius | Per 1. juli 2013 hadde Mauritius en folkemengde på . Av disse bodde på øya Mauritius, på Rodrigues og 289 på andre øyer. Befolkningsveksten fra 2012 til 2013 var på 0,3 %. | 0.5 | 4,071.490939 |
20231101.no_12448_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritius | Mauritius | Engelsk er offisielt språk. Befolkningen snakker i dag først og fremst créole. Folketellingen i 2011 viste at 86,5 % benyttet créole som hjemmespråk. Flere indiske språk er i dag i bruk, det viktigste er bhojpuri, som tales av 5,2 % av befolkningen. Av indiske språk tales det også hindi, tamil og telugu. Fransk benyttes av 4,1 %. Mindre grupper benytter også engelsk og kinesisk som hjemmespråk. | 0.5 | 4,071.490939 |
20231101.no_12448_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritius | Mauritius | Den største gruppen, 48 %, er hinduer. 32,7 % er kristne, med Den katolske kirke som det største kirkesamfunn. 17,3 % av befolkningen tilhører islam. | 0.5 | 4,071.490939 |