_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_200268_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | TN-nett | Videre må støpselet skiftes fra blå (230V) til rød (400V) for å forhindre utilsiktet tilkobling til feil nettspenning. | 0.5 | 5,161.433121 |
20231101.no_200268_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | TN-nett | Med en høyere systemspenning blir strømmene lavere og dermed tapene i overføringsnettet mindre. Forsyningsnettet kan utføres med mindre ledertverrsnitt og blir dermed rimeligere å bygge ut. | 0.5 | 5,161.433121 |
20231101.no_200268_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | TN-nett | Både 230V og 400V er tilgjengelig hos forbruker. Tidligere måtte en legge separat 380V-tilførsel (eventuelt installere transformator) til f.eks. bedrifter med større 3-fasemaskiner etc. | 1 | 5,161.433121 |
20231101.no_200268_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | TN-nett | Et mer brannsikkert nett. En eventuell jordfeil som overskrider sikringsstørrelsen vil umiddelbart føre til utkobling av den defekte kursen. Jordfeilbryter for å sikre personer er fortsatt nødvendig. Dette fordi mennesket bare tåler 15 til 30mA, langt under kursens merkestrøm. Jordfeilbryteren trengs også der det kan være jordfeil med høy nok motstand til at sikringen ikke løser ut, men at varmgangen fortsatt kan være brannfarlig. | 0.5 | 5,161.433121 |
20231101.no_200268_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | TN-nett | Anlegget kobles ut automatisk ved første jordfeil uavhengig av jordfeilvern. Lite egnet på for eksempel sykehus der medisinsk utstyr vil få strømstans. Dette vil for eksempel medføre akutt livsfare for personer som ligger i respirator. Derfor er TN-system forbudt å bruke til å drive medisinsk utstyr. Denne automatiske utkoblingen skjer på grunn av at jord er direktekoblet til transformatorens N-punkt. Dette vil føre til at sikringene eller automatsikringene vil koble ut. | 0.5 | 5,161.433121 |
20231101.no_200268_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | TN-nett | Det er en viss fare for feilkobling slik at en får 400V på enfase 230V-utstyr. N-leder skal derfor alltid være blå for enkelt å kunne identifisere denne. Skal det fremføres tilførsel til utstyr som ikke trenger N-leder og en av faselederne i kabelen er blå, så kan denne lederen benyttes. | 0.5 | 5,161.433121 |
20231101.no_200268_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | TN-nett | Brudd i en N-leder, kan føre til at spenningen over apparater som normalt skal motta 230V kan øke opp mot linjespenningen på 400V.|Brudd i en N-leder, kan føre til at spenningen over apparater som mottar 230V kan øke opp til 400V. | 0.5 | 5,161.433121 |
20231101.no_33342_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Grevling (Meles meles) er et kraftig bygd mårdyr med et karakteristisk, langsgående stripemønster på hodet. Arten er livskraftig. Tidligere ble asiatisk grevling (Meles leucurus) og japansk grevling (Meles anakuma) regnet som underarter, men disse er nå skilt ut som egne arter. | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Grevlingen er lett å kjenne igjen med sine to karakteristiske svarte striper over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. Vekten varierer gjennom året mellom 9 og 16 kg for hanner og 7 og 14 kg for hunner. Både hunndyr og hanndyr kan bli ca 90 cm lange, inklusive en hale på 15 cm; hannen er litt lengre enn hunnen. Grevlinger med levealder på bortimot 15 år er kjent. | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Arten er utbredt over hele Europa, inkludert mesteparten av Fennoskandia (unntatt i nordområdene), Lilleasia, Kaukasus, Midtøsten (Iran, Irak og Israel), og deler av Vest-Asia (Afghanistan). | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Meløy. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks og svinsokse. Elementet toks i dette ordet er det samme som Dachs på tysk og das på nederlandsk, og dette er altså det gamle fellesgermanske navnet på dette dyret. | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Grevlingen er tilpasningsdyktig og spiser det meste, men regnes som en spesialist på meitemark. Den er også effektiv mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk – brunskogsnegl. | 1 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Grevling lever i familiegrupper, kalt klaner, som oftest teller mellom tre og ti dyr, men i noen tilfeller mer enn 30 dyr. Klanen holder til i et territorium som dyrene forsvarer mot andre artsfeller. Territoriet blir markert ved duftmarkeringer med sekret fra kjertler som munner ut ved endetarmsåpningen, samt med urin og ekskrementer. | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Boligen, som er en underjordisk hule, inneholder et eller flere redekamre, og har ett eller gjerne flere inngangshull. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandingsskog, helst med tett vegetasjon. Hiet kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og eng eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år. | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Grevlingen er hovedsakelig aktiv om natten. Tiden mellom 02.30 og 03.30 er ofte kalt grevlingens time, da det er i dette tidsrommet grevlingen er mest aktiv etter føde. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i Norge, og uteaktiviteten er minimal. | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_33342_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grevling | Grevling | Hunnen er kjønnsmoden i treårsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettårig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet, går det mellom to og åtte måneder før eggene setter seg fast i livmoren for å utvikles. Dette kalles en embryonisk diapause. Når eggene har satt seg fast, går det ca. to måneder før ungene fødes. Ungene fødes normalt i januar–mars i kull på to–seks unger. | 0.5 | 5,146.590378 |
20231101.no_50927_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Havørn hekker i Norge og er nært beslektet med kjempehavørn (H. pelagicus) og hvithodehavørn (H. leucocephalus), som er USAs nasjonalfugl. Arten er toppkonsument i sitt økosystem og lever primært av fisk og sjøfugler, som den stort sett fanger i havoverflaten. | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | De norske ørneartene ble fredet ved kongelig resolusjon av 6. september 1968. Bestanden av havørn er ifølge IUCNs rødliste livskraftig. Arten står imidlertid oppført både på CITES liste I og II og på CMS liste I og II. BirdLife International hevdet i 2004, at Norge og Russland tilsammen hospiterte cirka 55 prosent av totalbestanden. I Europa anslo BirdLife populasjonen av hekkende par til cirka i 2015, noe som utgjør cirka voksne individer og omkring prosent av den europeiske totalbestanden. | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Havørn blir omkring lang, og hunnene blir cirka 15 prosent lengre og 25 prosent tyngre enn hannene. Hannene veier typisk ; hunnene . Vingespennet ligger på cirka , avhengig av kjønn. Fra Norge er det kjent eksemplarer (hunnkjønn) med et vingespenn på opp mot og en vekt opp til . | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Arten har en karakteristisk hvit stjert, et gult kraftig kroket nebb, og øyne med gul iris. Fjærdrakten er generelt lysere (gråbrun eller blekbrun) på hodet og gradvis nedover halsen og oversiden av ryggen, enn den ellers mer mørkebrune undersiden. Ekstremitetene er fjærkledde nesten ned til de kraftige gule føttene, med sine lange kraftfulle tær og lange dolkelignende klør. Ungfuglene, som ofte betegnes som gleksa i Nord-Norge, har fullstendig brunsvart fjærdrakt med hvitaktige markeringer på undervingene (axilla). Også nebb, hode, stjert, og iris er mørk. Ungfuglene har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Havørn er utbredt på Sørvest- og Sør-Grønland, Vest-Island og østover i Eurasia via kysten av Skottland og Norge til kysten av Beringhavet og Okhotskhavet i Øst-Sibir og kysten av Japanhavet i Mandsjuria. Arten overvintrer lenger mot sør; i Midtøsten sør til Irak. | 1 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Arten trives i akvatiske habitater, både ferskvann og saltvann. Dette utgjør typisk kyststrøk, med typiske kystklipper, øyer med fjellformasjoner, innsjøer, elver og større våtmarkssystemer. Biomet omhandler alt fra ørken til arktiske forhold. Reir og hjemmeområdet krever nærhet til kystklipper eller høye trær i områder nær kysten, normalt i lavlandet. I kyststrøk med kommersielt fiskeoppdrett kan konsentrasjonene av havørn være større enn ellers. | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Hekketiden varierer mye med breddegrad. I sin sørlige utbredelse starter den alt i januar, mens den i arktiske strøk ikke begynner før i april–mai. Redet legges til naturlige avsatser i kystklipper eller i kronen i høye trær, men sjelden på bakken ellers. Hvert par har normalt 2–3 reder, som de bytter på om å bruke fra år til år. Redet er en enorm konstruksjon av kvister og greiner, som med tiden kan måle flere meter både i diameter og dybde. Det fôres innvendig med mose, gress, lav, bregner, tang og ull med mer. Hunnen legger normalt to (1–3) egg over en periode på dager. Inkubasjonstiden tar cirka 38 dager per egg (totalt 34–46 dager), og begge foreldrene bidrar til både ruging og oppveksten etter klekking. Avkommets første dun er grå, mens den andre duna er gråbrun. Full fjærdrakt oppstår etter cirka 70–90 dager, men avkommet er avhengig av foreldrene i minst 30 dager til. Ungfuglene blir reproduktive etter cirka fem år, kanskje før. Normal levetid er cirka 27 år, men enkeltindivider har oppnådd en levetid på opp mot 42 år i fangenskap. | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Havørnen lever av fisk og sjøfugl (spesielt dykkende arter), men den tar også av og til mindre pattedyr (inkludert lam) og åtsler, og den kan i enkelte tilfeller ty til kannibalisme. | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_50927_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hav%C3%B8rn | Havørn | Havørnen hekker langs kysten fra Finnmark til Vest-Agder, men den er mest utbredt i Nord-Norge. I 2008 ble det registrert vellykket hekking av havørn på Håøya i Drøbaksundet i Oslofjorden, og et havørnpar innledet hekking på samme sted i 2013. Trolig det samme paret hekket på en annen lokasjon like ved både i 2014 og 2015. Paret fikk to unger på vingene både i 2013 og 2014. I 2015 er det klekket en unge. Havørnens utbredelsesområde utvides stadig. Det er per 2015 etablert hekkende par ved Oslofjorden, i Aust-Agder og trolig ved Telemarkskysten. Sør-Trøndelag har arten som sin fylkesfugl. | 0.5 | 5,117.527032 |
20231101.no_516840_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Selv om begrepet ofte oppfattes med negative adjektiver, har det også positive sider. En narsissistisk velfungerende person, er en person med realistiske mål og som evner nå sine mål med midler som er innenfor de kulturelle normer. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Mens narsissisme er et uttrykk for individets adferd i relasjon til omgivelsene, er Selvet et uttrykk for individets oppfattelse av seg selv. Fordi begrepet narsissisme oftest relateres til negativ adferd, blir en narsissist gjerne oppfattet som en person med narsissismens negative adjektiver; egosentrisk, manglende empati, overdrevet grandiost selvbilde, sårbar for krenkelser osv. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Narsissisme beskrives ofte som «selvkjærlighet», som kan være både av positiv og negativ karakter, alt etter kvalitet og kvantitet. Derigjennom kommer beskrivelsen av at man ikke kan elske andre om man ikke evner å elske seg selv. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Narsissistisk sårbarhet er et begrep som angir kvaliteten på individets narsissisme. Lav terskel for krenkelse er ofte et uttrykk for stor narsissistisk sårbarhet. De alvorligste tilfeller beskrives som narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Slike mennesker reagerer med narsissistisk raseri ved opplevde krenkelser av eget Selv. Narsissistisk raseri er en instrumentell (målrettet) negativ adferd, hvis motiv er oppreisning / hevn for den opplevde krenkelse. Den skiller seg fra en mer affektiv aggresjon ved sin lengre varighet og styrke, et uttrykk for at bakenforliggende årsaker ikke bygger på øyeblikkets affekt, men en dypereliggende sårbarhet. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ifølge DSM-IV selvsentrerte med sterkt overdrevne forestillinger om egen viktighet og vellykkethet, oppfatter seg selv som unik med spesielle rettigheter, forventer beundring, har en tendens til utnytte andre, mangler empati og er ofte sjalu, og viser ofte en arrogant holdning med forakt for andre. | 1 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Narsissistisk velfungerende mennesker fungerer adekvat i relasjon til andre, mens mennesker med narsissistisk problematikk, er mennesker med ulike problemer i relasjon til andre. Et viktig moment innenfor narsissisme er individets relasjoner til andre mennesker, såkalte objektrelasjoner. Disse utvikles fra fødsel og gjennom hele livet. De objektrelasjoner som utvikles i tidlig barndom blir ofte veiledende for senere objektrelasjoner. Dermed kan opplevelser i tidlig barndom prege personens adferd i relasjon til omgivelsene. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Freud brukte begrepet primær narsissisme om spedbarnets adferd rundt oppfyllelse av sine primærbehov for næring og trygghet og sekundær narsissisme om adferd der individet i mangel av bekreftelse på primærbehov, hang igjen i et forsøk på å få disse bekreftet. Adferden rundt slike ubekreftede behov (nærhet, berøring, bekreftelse, mestring) beskrives gjerne med negative adjektiver, jmf. narsissistisk personlighetsforstyrrelse. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Med begrepet "narsissistisk raseri" menes det et sterkt (og ofte ukontrollert) sinne som kan bryte frem når en person føler at hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades. Med narsissistiske krenkelser siktes det til de hendelser, ord eller utsagn som personen opplever som krenkende for selvfølelsen, og som dermed utløser et narsissistisk raseri. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_516840_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme | Narsissisme | Personer med narsisstiske og antisosiale personlighetstrekk er mer tilbøyelige for å være utro enn andre. Ofte handler utroskap om behov for selvbekreftelse og mangel på empati. | 0.5 | 5,091.756547 |
20231101.no_3386_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget, og kan fjernes til enhver tid. Regjeringen har rettsplikt til å søke avskjed hvis den får et mistillitsvotum mot seg, som det står i Grunnloven §15. Denne siden av norsk parlamentarisme ble ikke grunnlovsfestet før 20. februar 2007 (og kunngjort av Kongen i statsråd 30. mars samme år). | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Med regjeringen Hornsruds avgang i 1928 ble dét demonstrert i praksis som alle forventet, nemlig at mistillitsvotum leder til regjeringsskifte. I alle fall etter 1905 er det ingen regjeringssjef som ville drømme om å forsøke å ignorere et klart mistillitsvotum i Stortinget. Med ansvarlighetsloven av 1932 fikk parlamentarismen en rettslig forankring i formell lov. | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Tre regjeringer har gått av som følge av mistillitsvotum: Regjeringen Hornsrud i 1928, Regjeringen Hundseid i 1933 og regjeringen Gerhardsen i 1963 (Kings Bay-saken). | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Vanen med å gå av om den sittende regjering har tapt valget ble ikke umiddelbart innført fra 1884. Sverdrups regjering gikk ikke av etter valgnederlaget i 1888. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av Emil Stang. Johan Sverdrup søkte da å forhandle med ledelsen i Rene Venstre for å kunne danne en flertallsregjering. Derfra fikk han det råd å søke avskjed før Høyres forslag ble tatt opp i Stortinget. Sverdrup ønsket å gjøre dette, men før han kom så langt hadde Kong Oscar II grepet inn og gitt regjeringsoppdraget til Emil Stang fra Høyre. Skiftet skjedde innenfor rammene av det gamle systemet; Kongen grep personlig inn. | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Da regjeringen Stang ble møtt med mistillit i 1893, ble den likevel sittende. Vurdert etter vår tids syn begikk regjeringen her nærmest statskupp, og den kunne blitt møtt med riksrett. Imidlertid valgte Venstre å ikke gjøre dette, kanskje fordi man fryktet at Kong Oscar II skulle bruke militære midler. | 1 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Den skikk at valgresultatet fører til regjeringens umiddelbare avgang, ble for første gang praktisert etter valget i 1903. Valget var et nederlag for statsminister Blehr og Rene Venstre, og Blehr gikk umiddelbart av. Siden den gang er valgutfallet alltid blitt fulgt, og Norge var med dette ett skritt nærmere parlamentarismen. | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Oslo innførte kommunal parlamentarisme allerede i 1986 med et unntak i kommuneloven. Andre kommuner fikk ikke lov til dette før den nye kommuneloven av 1992, som gav kommunene utvidet mulighet til å bestemme styreform selv. Dette innebar at også andre kommuner (og fylkeskommuner) kunne innføre parlamentarisme. Bergen og Tromsø kommuner innførte parlamentarisme i henholdsvis 2000 og 2011. I 1999 ble Nordland den første fylkeskommunen som innførte parlamentarisme. I 2003 fulgte Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner etter. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall. Tromsø gikk tilbake til formannskapsmodellen 1. juli 2016. | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Dokument nr. 19 (2003–2004) Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å utrede alternativer til riksrettsordningen – inneholder forslag om grunnlovfesting av parlamentarismen | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3386_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme | Parlamentarisme | Dokument nr. 12:1 (2003–2004) Grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo (A), Inge Lønning (H), Lodve Solholm (Frp), Ågot Valle (SV), Odd Holten (KrF), Berit Brørby (A) og Carl I. Hagen (Frp) om endringer i Grunnloven § 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten) | 0.5 | 5,028.295409 |
20231101.no_3451_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Månen forblir alltid innenfor et bånd som kalles Dyrekretsen, som strekker seg omkring 8º på begge sider av ekliptikken. Månen krysser ekliptikken omtrent annenhver uke, dette skjer i månebanens såkalte knutepunkter. En betingelse for at sol- eller måneformørkelse kan inntreffe, er at månen befinner seg i nærheten av et knutepunkt. Tiden som forløper mellom to påfølgende passasjer av det oppstigende knutepunktet, kalles månens drakoniske omløpstid. | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Månens baneplan er skråstilt med ca. 5 grader i forhold til ekliptikken. Siden månens vinkelutstrekning er ca. 0,5 grader, kan månen fjerne seg maksimalt ca. 10 ganger sin diameter fra ekliptikken, og det bare når månen er i nærheten av ekliptikken at en sol- eller måneformørkelse kan oppstå. | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Formørkelser kan bare skje når solen, jorden og månen står på rett linje. Solformørkelser inntreffer nær en nymåne, når månen er mellom solen og jorden. Måneformørkelser inntreffer nær en fullmåne, når jorden er mellom solen og månen. | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Fordi månens bane rundt jorden heller omtrent 5° i forhold til jordens bane rundt solen, oppstår det ikke formørkelser ved hver fullmåne og nymåne. For at en formørkelse skal oppstå, må månen være nær skjæringen mellom de to baneplanene. Ved de nymånene det ikke oppstår solformørkelse, passerer månen sett fra jorden over eller under solen. På samme måte blir det ikke måneformørkelse ved hver fullmåne fordi månen kan passere over eller under jordskyggen. | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Periodisiteten og gjentagelsen av solformørkelser og måneformørkelser beskrives av saros-syklusen, som har en periode på omtrent 6 585,3 dager (18 år 11 dager 8 timer). | 1 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Månen og solens vinkeldiametre sett fra jorden varierer, og variasjonsområdene deres overlapper hverandre, så både totale og ringformede solformørkelser er mulige. Under en total formørkelse dekker månen solskiven fullstendig, og koronaen blir synlig for det blotte øye. Siden avstanden mellom månen og jorden øker meget svakt over tid, er månens vinkeldiameter avtagende. Dette betyr at for hundrevis av millioner av år siden kunne månen alltid dekke solen fullstendig ved formørkelser slik at ingen ringformede formørkelser var mulige. På samme måte vil månen om omtrent 600 millioner år fra nå (under forutsetning av at solens vinkeldiameter ikke endrer seg) ikke lenger dekke solen fullstendig, og bare ringformede formørkelser vil oppstå. | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | En begivenhet som er beslektet med formørkelse, er okkultasjon. Månen blokkerer utsikten vår mot himmelen med et 1/2 grad stort sirkelformet område. Når en klar stjerne eller planet passerer bak månen, blir den okkultert eller skjult. En solformørkelse er en okkultasjon av solen. Fordi månen er nær jorden er ikke okkultasjoner av stjerner synlige overalt, og fra forskjellige steder er de heller ikke synlige til samme tid. På grunn av månebanens presesjon blir forskjellige stjerner okkultert hvert år. | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Månen har bundet rotasjon og vender alltid samme side mot jorden. Den siden som kan ses fra jorden kalles «forsiden», mens den siden som vender bort kalles «baksiden». På grunn av små variasjoner i banen rundt jorden vil månen likevel vri seg litt frem og tilbake; dette kalles månens librasjon. Derfor kan ca. 59 % av månens overflate ses fra jorden. Den resterende delen av månens bakside var ikke sett før den ble fotografert for første gang av en russisk satellitt i 1959. | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_3451_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | Månen | Et iøynefallende trekk på månens forside er de store mørke slettene. De kalles maria (entallsform: mare), som er latin og betyr «hav», siden man en gang tenkte seg at de virkelig var hav. Den dag i dag omtaler man dem gjerne som «Månehavene», og er langt mer dominerende enn månekratrene. Disse slettene utgjør den viktigste delen av måneoverflatens utseende sett med det blotte øyet. Månehavene er blitt navngitt på latin av selenografene. Man finner navn som Mare Imbrium («Regnets hav»), Mare Tranquillitatis («Stillhetens hav»), Oceanus Procellarum («Stormenes osean»), Mare Serenitatis («Sinnsroens hav»), Mare Fecunditatis («Fruktbarhetens hav»), Mare Australe («Det sørlige hav»), Mare Crisium («Det farefulle hav» eller «Dommens hav») og Lacus Somniorum («Drømmenes sjø»). | 0.5 | 4,962.191927 |
20231101.no_43237_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Dersom man etter tre kast ikke kan sette resultatet i noen av de kombinasjonene man har igjen, må en av kombinasjonene som ennå ikke er benyttet ofres. Det settes 0 (eller en strek) i feltet til den ofrede kombinasjonen. | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Med fem terninger er maksimal poengsum (uten bonus) 324 poeng, hvorav 105 over streken. Med bonus er altså maksimal poengsum enten 349 (bonus 25) eller 374 (bonus 50). | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Det er mulig å spille både fri og tvungen yatzy. Ved tvungen yatzy må spillerne følge spillearket (enere før toere osv.) men hvis man får yatzy så kan dette tas uten å måtte hensynta tvunget rekkefølge, hvoretter man fortsetter tvungen rekkefølge der man var før man fikk yatzy. Noen spiller da med bonuskrav på 42 (i gjennomsnitt to av hver valør). Ved fri yatzy kan spilleren velge hvor hen skal føre resultatet etter å ha sett resultatet av disse kastene. | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Det finnes varianter av Yatzy. Vanlig Yatzy med fem terninger, kan spilles slik at kombinasjonene må oppnås i samme rekkefølge som de er listet ovenfor, eller i vilkårlig rekkefølge. | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Trippel-Yatzy spilles med fem terninger, som vanlig yatzy. Forskjellen er at hver spiller disponerer tre rekker, hvor poengsummen i første rekke teller enkelt, andre rekke dobbelt og tredje rekke trippelt. Til gjengjeld øker kravene for å få bonus. På andre rekke må man ha minst 70 poeng over streken for å få bonus og på tredje rekke må man ha minst 75. Bortsett fra dette er kombinasjonene og reglene de samme som i vanlig yatzy. Maksimal poengsum i Trippel-Yatzy er 2244. | 1 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Maxi-Yatzy spilles med seks terninger. Hver spiller får da tre kast i hver runde, antall kombinasjoner er økt til 20, og spillerne kan ta vare på ubenyttede kast til senere anledninger. Antall poeng som kreves for bonus økes til 84 – som oppnås dersom man har fire av hver på enere, toere, treere, firere, femmere og seksere – og verdien av Yatzy og bonus er økt til 100 poeng. | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Ved tvungen Maxi-Yatzy opererer noen med 63 poeng for å få bonus. Atter andre operer med 50 poengs bonus for mellom 63 og 83 poeng, 100 poengs bonus ved 84 poeng eller mer. | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Tre par – Kombinasjon av to like terninger, to like terninger av en annen verdi og to like terninger av en tredje verdi – Gir samme antall poeng som øynene på terningene. | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_43237_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Yatzy | Yatzy | Fem like – Kombinasjon av fem like terninger – Gir samme antall poeng som øyne på de fem terningene. | 0.5 | 4,954.401976 |
20231101.no_17768_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000. Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad. | 1 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_17768_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | Lofoten | Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette. | 0.5 | 4,899.255973 |
20231101.no_16882_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Øya ble første gang referert til som Kaptara i tekster fra den syriske byen Mari som er datert til 1700-tallet f.Kr., gjentatt senere i nedtegnelser fra det nyassyriske rike og i Bibelen som Kaftor. Den var også kjent for oldtidens egyptere som Keftiu, noe som sterkt antyder navnformer tilsvarende til begge som var det egne minoiske navnet på øya. | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Det nåværende navnet Kreta opptrer i mykensk gresk som ke-re-si-jo, «kretisk», i Linear B-tekster. I gammelgresk opptrer navnet Kreta (Κρήτη) først i Homers Odysseen. Dets etymologi er ukjent. Et spekulativ forslag utleder det fra det hypotetisk luvisk ord *kursatta (fra kursawar «øya», kursattar «hogging, splintre»). På latin ble det Creta hvor første stavelse er en k-lyd. | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Det opprinnelige arabiske navnet for Kreta var Iqrīṭiš (arabisk: اقريطش, (της) Κρήτης), men etter at det muslimske emiratet Kreta etablerte sin ny hovedstad ved ربض الخندق, Rabḍ al-Ḫandaq (dagens Iraklio), ble både byen og øya kjent som Χάνδαξ (Khandhax) eller Χάνδακας (Khandhakas), noe som førte til latinske og venetiansk Candia fra hvor franske Candie og engelske Candy eller Candia ble avledet. Under osmansk styre ble Kreta på osmantyrkisk kalt for Girit (كريت). | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Kreta er den største øya i Hellas og den femte største øya i Middelhavet. Den er lokalisert i den sørlige delen av Egeerhavet og skiller Egeerhavet fra Libyahavet. | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Kreta har en langstrakt form; den strekker seg 260 km fra øst til vest, er 60 km på sitt bredeste, og smalner til så mye som 12 km (i nærheten av Ierapetra). Kreta dekker et areal på 8 336 km² og har en kystlinje som er 1 046 km. I nord ligger den ved Kretahavet (Κρητικό Πέλαγος) og i sør Libyahavet (Λιβυκό Πέλαγος); i vest det myrtoiske havet (den sørvestlige delen av Egeerhavet), og mot øst til det karpatiske havet. Kreta ligger bortimot 160 km sør for det greske fastlandet. | 1 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Kreta er fjellrik, og er karakterisert av en høy fjellkjede som strekker seg fra vest til øst, dannet av tre ulike fjellgrupper: | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Disse fjellene dekker Kreta med mange dalstrøk, som blant annet Amaridalen mellom Idifjellene og Kedrosfjellet; fruktbare platåer, slik som Lasithiplatået, Omalos og Nidha; grotter, som Diktaion og Idaion (det mytologiske fødestedet til guden Zevs); og et antall kløfter. | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Kreta har en rekke kløfter som blant annet Samariá, Imbros, Kourtaliotiko, Ha, Plataniakløften, «De dødes kløft» (ved Kato Zakros, Sitia) og Richtiskløften og vannfallet ved Exo Mouliana i Sitia. | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_16882_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kreta | Kreta | Elvene på Kreta omfatter elven Ieropotamos, Koiliaris, Anapodiaris, Almiros, og Megas Potamos. Det er kun to innsjøer med ferskvann: Kournasvannet og Agiavannet, som begge er i regionen Khaniá, den vestligste delen av øya. Voulismeni ved kysten og liggende ved landsbyen Aghios Nikolaos var tidligere en innsjø med ferskvann, men er i dag knyttet til havet. | 0.5 | 4,840.995365 |
20231101.no_39144_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | Binna parer seg i perioden mars-juni hvert 2–4 år. Hun går drektig i ca. 195–265 dager og føder 1–4 unger i hvert kull, oftest 2. Også isbjørnbinner har såkalt embryonisk diapause. Parringen finner sted i mars-april, binna vil grave ut et vinterhi i oktober–november dersom hun er drektig, normalt innenfor en distanse av åtte km fra kysten. Der føder hun som regel kullet i tidsrommet november–januar. | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | En isbjørnunge veier normalt 600–700 gram når den blir født, og ungene er nakne, blinde og døve. Mora ammer ungene til utpå vårparten, normalt i mars/april, da de gjerne forlater hiet for å lete etter mat. I denne tiden er ungene svært utsatt, og dødsprosenten har blitt beregnet til å ligge på omkring 10–30 %. | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | I vill tilstand er det estimert at isbjørner normalt lever til de er omkring 25–30 år gamle. Dødelighetsprosenten hos voksne dyr ligger på ca. 8–16 %. I fangenskap er det kjent at isbjørner kan leve til de blir over 40 år gamle. I Detroit Zoo i USA var ei binne fortsatt i live i 1999, da hun var omkring 45 år gammel. | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_22 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | Tap av habitat, at den arktiske sjøisen forsvinner, er den største trusselen mot artens videre eksistens. Andre isbjørner og mennesker er de eneste fiendene arten har. Hannen vil av og til ta isbjørnunger, noe som gjør at ei binne med unger normalt unngår å komme i kontakt med voksne hannbjørner. Isbjørn har tradisjonelt blitt jaktet på av inuitter for kjøttet og skinnet. Senere, spesielt utover på 1900-tallet da prisen på isbjørnskinn skjøt i været, også av kommersielle fangstfolk, og jegere som jaktet for sportens skyld. | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_23 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | I 1973 ble USA (Alaska), Canada, Danmark (Grønland), Norge og Russland enige om å beskytte isbjørnens habitat gjennom å begrense jakt og fangst og samarbeide om forskning. I 1993 ble den totale populasjonen av isbjørn anslått til å være mellom 21 470–28 370 dyr. På høstparten i 2004 anslo man at den norsk-russiske bestanden utgjorde omkring 12 % av totalbestanden, som da var beregnet til ca. 25 000 dyr. | 1 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_24 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | IUCN hevder at isbjørn tilhører lavrisikogruppen, men at en bevaringsstrategi er nødvendig. Det er også gryende bekymring med hensyn til hva som vil skje med isbjørnen dersom den globale oppvarmingen fortsetter, siden habitatet minker. | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_25 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | «Sebben», fanget av Bjørvik Jacobsen på Halvmåneøya 1946-47, velkjent i Tromsø, er omtalt i den selvbiografiske romanen Halvmåneøya av Jacobsen. | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_26 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | Rich, T and Rouse, A. Polar Bears . Desember 2006, Wildlife Monographs (Evans Mitchell Books). ISBN 1-901268-15-2 | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_39144_27 | https://no.wikipedia.org/wiki/Isbj%C3%B8rn | Isbjørn | Stirling, Ian and Guravich, Dan. Polar Bears . Desember 1998, University of Michigan Press. ISBN 0-472-08108-X | 0.5 | 4,792.600364 |
20231101.no_3968_29 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Alaska er en betydelig fiskeristat i USA, og har også en betydelig turisme og treforedlingsindustri. To tredjedeler av den beskjedne kraftproduksjonen skjer ved varmekraft, først og fremst gass- og oljefyrt, men også mye kullfyrt. Vannkraften står for en tredjedel av energiproduksjonen med 1,4 mrd kWh i 2006. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_30 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Alaska har få veiforbindelser sammenlignet med resten av USA. Delstatens veisystem dekker en forholdsvis liten del av staten; det binder sammen sentrale befolkningssentra med Alaska Highway, hovedveien ut av delstaten gjennom Canada. Delstatshovedstaten Juneau har ikke veiforbindelse og nås ved ferje, noe som har ledet til flere diskusjoner om å flytte hovedstaden til et by med veiforbindelse eller bygge en veiforbindelse til Haines. De vestlige delene av Alaska har ikke veiforbindelse med resten av Alaska. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_31 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Alaska Railroad (ARR) som frakter både personer og gods ble bygget rundt 1915 og spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Alaska i det tyvende århundre gjennom å frakte gods innover i Alaska og ta med seg naturressurser sørover. Den starter i Seward og går via Anchorage nord til litt forbi Fairbanks. Den passerer også gjennom Eklutna, Wasilla, Talkeetna, Denali nasjonalpark og har sidelinjer til Whittier, Palmer og North Pole. Disse byene og tettstedene omtales gjerne som jernbanebeltet. I de senere år har jernbanen fått mindre betydning på grunn av bedre veier. Om sommeren benyttes jernbanen også til turisttrafikk. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_32 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Som alle andre amerikanske delstater er Alaska styrt som en republikk med en tredelt maktfordeling: en utøvende makt som består av en guvernør og en viseguvernør, en lovgivende forsamling som består av Alaskas representanthus og delstatssenat og en dømmende makt som består av Alaskas høyesterett og lavere rettsinstanser. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_33 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Den lovgivende forsamlingen i Alaska består av Representantenes hus som har 40 medlemmer som velges for en 2 års periode og Senatet i Alaska som består av 40 valgte senatorer som velges for en 4 års periode. Det avholdes valg til halvparten av Senatets plasser hvert andre år. | 1 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_34 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Alaskas rettssystem har fire instanser: distriktsdomstoler, høyere retter, appellretten og Høyesterett. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_35 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Alaska ble med i De forente stater som en demokratisk stat, men har siden tidlig på 1970-tallet vært regnet som en stat som heller republikansk. Syv republikanere og fire demokrater har hatt vervet som guvernør i Alaska. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_36 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Nåværende guvernør er republikaneren Mike Dunleavy, som ble valgt i 2018 med drøye 51%. Hans viseguvernør er Kevin Meyer. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_3968_37 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | Alaska | Lokalpolitikk har ofte vært fokusert rundt utvikling av land, fiskeri, turisme og individuelle rettigheter. Urbefolkningen er i tillegg til å være engasjert i sine lokalsamfunn også ofte medlemmer i egne institusjoner som har eierskap til store landområder. | 0.5 | 4,770.041325 |
20231101.no_10120_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | Opplyst forståelse: Hver og en skal få tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i de spørsmål som skal besluttes | 0.5 | 4,716.37341 |
20231101.no_10120_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | Kontroll over dagsorden: Folket bestemmer selv hvilke spørsmål som skal eller ikke skal besluttes gjennom kollektiv beslutningsdyktighet | 0.5 | 4,716.37341 |
20231101.no_10120_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrati | Demokrati | Som man ser, er prinsippene om medborgerskap og lovlydighet (inklusjon) viktig i Dahls kriterier. Gjennom en stor del av demokratiets historie var det bare menn, ikke kvinner, som ble betraktet som fullverdige medborgere — og tilsvarende har aldri slaver hatt borgerlige rettigheter. Barn bruker heller ikke tilkjennes alle medborgerlige rettigheter. | 0.5 | 4,716.37341 |