Datasets:

mteb

/

norquad_retrieval

like 0

848

Illuminatus-ordenen Illuminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»). Illuminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut. Handlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien. Etter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.

Når var den franske revolusjonen?

691

Kleopatra Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.

Hva het tvillingbarna til Antonius og Kleopatra?

936

Eleonore av Aquitaine :Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine Eleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger. Våpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine. Eleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne. Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.

Hva het de to barna til Eleonore og Ludvig VII?

2701

Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil Store områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag. Deler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla. Brannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300. TV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut. Demningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer. Redningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter. 300 i arbeid Vale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde. De aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann. Brumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais. Brasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag. Manglende regulering Bolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering. Greenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton. Samarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)

Hvor mange personer bor i Brumadinho?

2479

For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata Bussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen Han har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet. Sandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare. Prøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden. Vi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet. Mye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen. En grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.

Når kommer den endelige evalueringen av prøveprosjektet?

3078

Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv. Nok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere. Johannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund. – Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda. Pappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser. VG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier. – I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG. Utsatt frist Avtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene. – I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB. Bjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid. Det var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget. Vi oppdaterer saken. (©NTB/100 % Sport)

Hva er landslagssjefen ganske sikker på?

5

Eurovision Song Contest :Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020. Eurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter. Finalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen. Irland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng. Konkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.

Hva heter Eurovision Song Contest på fransk?

3913

Bygg billigere Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune Underskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel. Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt. Prosjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt. Å bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges. Politikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss. Etter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere. Denne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.

Hvor mye skal den nye videregående skolen i Sør-Troms koste?

2915

Vaksinemotstander arrestert på Samoa FOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd Facebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere. Et rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen. Av en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker. 20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet. Men kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier. Vaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene. Tupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet. Facebook Risikerer fengsel – Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ. Torsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd. Edwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår. Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Kritisk for 20 barn Også amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys. Den første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine. Alle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.

Hvilken jobb har Afamasaga Rico Tupai?

531

Generator En moderne generator i et amerikansk dampkraftverk. Symbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand) En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer. Veien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere. Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.

Hvor høy ytelse har verdens største generatorer?

380

Murbyen (Oslo) Murbyen omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger, bygget i tre til fem etasjer i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen dominerte den raske byveksten som i perioden 1840 og 1910 skapte storbyen Kristiania, landets eneste murby, med en europeisk arkitektur som var et skarpt brudd med trehusene. Forbildet var tysk Berlinerarkitektur – Kristiania ble kalt Lille Berlin. Murbyen Kristiania, bebyggelse før 1915. Rammene for murbyen ble gitt i de fire bygningslovene for Kristiania, vedtatt i 1827, 1842, 1875 og 1899. Lovene ga regler om ildsteder, konstruksjon, tak, gatebredde, rette kvartaler, byggehøyde og avstand mellom bygningene, brutte hjørner, karnapper med mer. Dette ble murbyens byggeskikk – den fikk et enhetlig preg, men oppdeling i selvstendige leiegårder og vekten på fasadeuttrykket ga likevel variasjon og opplevelsesrikdom. Fasadearkitekturen var historisme, med elementer fra tidligere stilperioder. Det lukkede kvartalet er en grunnenhet i murbyen, med forgårder mot gaten og kjøreport til gårdsrommet (det indre kvartalet) med bakgårder, staller, verksteder og andre næringsbygg – og funksjoner som ikke skulle synes: utedoer, søppel, tøytørk. Kvartalet skaper et tydelig skille mellom på den ene side det som bare angår beboerne og de næringsdrivende i gårdsrommet og på den annen side den tette byens fellesrom: gater, plasser, parker, kafeer, lokaler for politikk og kulturliv. Den voldsomt hurtige byveksten, særlig i høykonjunkturene midt i 1870-årene og 1895–1899, var mulig ved en rollefordeling der staten ga detaljert lovgivning, kommunen sto for gateregulering, bygningskontroll, offentlige tjenester og infrastruktur, mens private grunneiere utparsellerte tomter og solgte til murmestere og andre private utbyggere som bygget, styrt av etterspørsel. Det kom få store plasser eller brede hovedgater, byen ble ingen storslått hovedstad, tvert imot ble den tett og fotgjengervennlig. Leiegården ble boformen for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, med tidlig tilgang til moderne goder uten at kommunens økonomi ble overbelastet: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater og sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Men for barnerike arbeiderfamilier i ettromsleiligheter på den nye østkanten var trangboddheten helseskadelig.

Hva var inspirasjon for Oslos murby?

1252

Palais de Tokyo Palais de Tokyo Interiør i Palais de Tokyo Palais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris. Bygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun. Fra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine. I trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.

Hva ble kjellerne på Palais de Tokyo brukt til under andre verdenskrig?

2155

Trump buet ut på hjemmebane President Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix) Dette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus. Det ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender. Det USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria. «Lås ham inne!» Trump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom. Da skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp. Skjermer Trump Presidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt. Trumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington. I District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.

Når tok Abu Bakr al-Baghdadi sitt eget liv?

2583

Laveste temperatur i Trondheim så tidlig på høsten på 67 år Kaldluftsutbruddet fra Arktis sørget for de laveste temperaturene i deler av Trøndelag så tidlig på høsten på 67 år. Foto: wxcharts.eu Aller kaldest var det på Røros hvor gradestokken viste - 8,2 grader på det laveste, kaldest i landet. Det er den laveste temperaturen i Bergstaden per 1. oktober siden 2010. Da ble det målt - 8,5 grader allerede 28. september. Rekorden for laveste temperatur per 1. oktober er - 11,3 grader 26. september 1968. Kaldest siden 1952 i Trondheim I alt ble det målt minusgrader 29 steder. Mest bemerkelsesverdig var temperaturene ved flere målesteder i Trondheim. Saupstad registrerte - 3,1 grader, Lade - 2,5 grader og Voll - 2,1 grader på det kaldeste. Dette er det kaldeste som er målt i Trondheim så tidlig på høsten siden 1952. Temperaturen på Saupstad er den nest laveste i Trondheim per 1. oktober siden målingene begynte i 1870. Bare - 3,5 grader 24. september 1952 er kaldere. Kaldere i Trondheim enn i Longyearbyen Det sier litt om kuldeutbruddet når det var kaldere i Trondheim enn i Longyearbyen på Svalbard (- 2,9 grader) Sølendet var nest kaldest i Trøndelag med - 7,7 grader og Trollheimen - Storhornet tredje kaldest med - 6,3 grader. Kaldest i Trøndelag natt til tirsdag 1. Røros - 8,2 grader 2. Sølendet - 7,7 3. Trollheimen - Storhornet - 6,3 4. Meråker - Vardetun - 5,2 5. Saupstad - 3,1 6. Selbu - 2,8 0. Gartland - 2,6 7. Lade - 2,5 8. Overhalla - Skogmo - 2,3 9. Værnes - 2,3 Kaldest i landet natt til tirsdag 1. Røros - 8,2 grader 0. Sølendet - 7,7 2. Juvasshøe - 7,7 0. Juvflyve - Mimisbrunnr klimapark - 7,1 3. Trollheimen - Storhornet - 6,3 4. Drevsjø - 6,1 0. Snøheim - 5,6 5. Meråker - Vardetun - 5,2 6. Sognefjellhytta - 4,5 7. Trysil - Nordre Kanken - 4,3 8. Røldalsfjellet - Elvershei - 4,3

Hva var grunnen til de lave temepraturene i Trøndelag?

3659

Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet 35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld. Ifølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt. Han har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten. Det planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør. – Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet. Nekter straffskyld Sent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud. Det bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag. – Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen. 32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen. – Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark. Begge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken. Skutt Det var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt. Politiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.

Hvem er forsvareren til 32-åringen som er siktet for medvirkning?

452

Norge under andre verdenskrig Norge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945. Etter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene. Det okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert. Det er registrert over norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge. tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik). Etter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn. ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.

Når tok Tyskland seg inn i Danmark og Norge?

144

Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004 Animasjon av tsunamien i Indiahavet. Fullstendig animasjon. Skala som viser hvor høy bølge som rammet Indonesia ved tsunamien 26. desember 2004 (den røde streken) Jordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke , og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene. Det største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid). Hyposenteret var vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og dypt. Tsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på , men lavere høyder var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er. Kraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet. Som jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste. 18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen. En rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.

Når fant det første jordskjelvet sted?

1977

Over 500 barn testet positivt for hiv i pakistansk by Pakistaneren Tariq Ali (30) sammen med kona Parveen og deres tre år gamle datter Ume Kulssom bor i en landsby utenfor Ratodero. Alle er smittet med hiv. Frykten øker i befolkningen etter at en lege ble anklaget for å ha smittet flere hundre mennesker med hiv gjennom å bruke infiserte sprøyter. En storstilt testing av hiv er satt i gang i byen Ratodero og omkringliggende landsbyer i distriktet Larkana. – Rundt 681 mennesker, hvorav 537 er barn mellom 2 og 12 år, har testet positivt for hiv i Ratodero, sier spesialrådgiver for helsemyndighetene Zafar Mirza på en pressekonferanse i hovedstaden Islamabad. 21.375 mennesker er så langt undersøkt, og regjeringen er svært bekymret over det økende antallet som tester positivt for hiv i byen. Lege pågrepet Myndighetene mener hivutbruddet i Larkana startet i april da en aidssyk lege begynte å smitte pasienter. Legen ble pågrepet tidligere i mai, og politiet etterforsker fortsatt om han smittet pasienter med overlegg. – Den innledende etterforskningen avslører at brukte sprøyter er blitt ompakket, noe som ikke bare kan medføre et økt antall hiv-tilfeller, men også andre sykdommer, sier spesialrådgiver Mirza. Foreldre i området frykter at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv. I Pakistan mangler mange på den fattige landsbygda både kunnskap om viruset og tilgang til behandling. Ettåring hivsmittet Nisar Ahmeds datter på ett år har testet positivt for hiv-viruset, som uten medisinsk behandling forårsaker den livstruende sykdommen aids. – Jeg forbanner legen som har spredt denne sykdommen. Fire av barna i landsbyen min er allerede diagnostisert som hivpositive, sier han. Pakistan var lenge blant landene med relativt lav forekomst av hiv. Men bare i 2017 ble det rapportert om 20.000 nye hivsmittede, og landet har dermed blant de raskest voksende forekomsten av viruset i Asia, ifølge FN. Myndighetene mener hovedårsaken er bruk av skitne sprøyter. Regjeringen har oppgitt at anslagsvis 600.000 kvakksalvere praktiserer rundt om i landet, 270.000 av dem i Sindh-provinsen, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS. Les også: Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan

Hva er hovedstaden i Pakistan?

2226

Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth) Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig. På søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt. – Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC. Johnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober. Vil bli møtt som helt I Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet. Tim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit. Det er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet. Turbulente måneder I Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham. Labour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg. Johnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere. Det ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.

Hvem har Johnson hittil kastet ut av Parlamentet?

2636

Ny storkamp av Martin Ødegaard Martin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp. Ødegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass. Det er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire. Jonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt. Det var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget. Ajax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause. Ajax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap. Det var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona. Onsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden. PSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.

Hvem scorte 23 minutter ut i kampen?

3089

Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen Helseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Tirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta. Onsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa. Høie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten. Fylkeslegen høyner beredskapsnivået Fylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået. Fylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord. Bakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene. Feilen er ennå ikke identifisert. Krisestab på ubestemt tid Helse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten. – I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag. Mandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten. Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere. – Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag. ©NTB

Hvor mange av Babcocks ambulansefly har ikke kunnet brukes sida lørdag?

1685

Målenivå Målenivå er innen statistikk en egenskap ved variabler og indekser. Målenivået er et uttrykk for hvor nyansert og detaljert informasjon variabelen eller indeksen gir, samt hvilke metoder som kan brukes i analyser av denne. Den statistiske teorien om målenivå ble først beskrevet av psykologen Stanley Smith Stevens i en artikkel i Science fra 1946. Det skilles mellom fire målenivåer: # nominalnivå. Variabelens verdier er uttømmende og gjensidig utelukkende kategorier. En persons navn eller navn på fylker er variabler på nominalnivå (det er absurd å utføre «regneoperasjonen» Hedmark + Troms _ _ _ ). # ordinalnivå. Samme som nominalnivå, men i tillegg kan variablene rangeres. For eksempel dersom personer klassifiseres som enten «fattig», «vanlig inntekt» eller «rik», kan disse rangeres fra 1 til 3, med «rik» som høyeste verdi. # intervallnivå. I tillegg til ordinalnivå kan avstanden mellom verdiene måles. Eksempler på variabler på intervallnivå er årstall eller temperatur (intervallet mellom 10 grader celsius og 30° er 20°, men det gir ingen mening å si at 30° er tre ganger så varmt som 10°). # skalanivå eller forholdstallsnivå (rationivå). Med variabler på dette målenivået kan en i tillegg til å rangere og måle avstand, også beregne forholdstall. For eksempel er variabelen inntekt på forholdstallsnivå (noen som tjener 200 000 har dobbelt så stor inntekt som noen som tjener 100 000). Hvilke statistiske mål og egenskaper som det er relevant å beregne for en statistisk variabel, er avhengig av hvilket målenivå variabelen har. For variabler på nominalnivå kan typetall beregnes. For en variabel på ordinalnivå kan i tillegg median og persentiler beregnes. På intervallnivå kan de fleste vanlige statistiske mål brukes, som for eksempel aritmetisk gjennomsnitt og standardavvik, men ikke slike som forutsetter at skalaen har et absolutt nullpunkt, dvs. at tallet 0 representerer fravær av fenomenet som variabelen beskriver (0 °C representerer ikke fravær av temperatur, mens 0 innbyggere representerer at det ikke er noen mennesker der). En variabel på skalanivå har absolutt nullpunkt, og alle vanlige statistiske mål kan anvendes.

Når ble den statistiske teorien om målenivå først beskrevet?

1261

Pantera Pantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år. I begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet. Selv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time. Det var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.

Hva er groove metal?

220

Skottland i høymiddelalderen Skottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen. På slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth. På 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel. I tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.

Når døde kong Alexander den tredje av Skotland?

3764

Mann funnet død på parkeringsplass FUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz KJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz Tidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane. Det skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag. Tok buss nummer 30 Mannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes. Cirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal. – Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt. Spurt om video Den døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet. – Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø. Han driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død. – Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han. Sti videre En kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag. I enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig. På stedet ligger diverse jerngjenstander. Ber om tips Politiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak. Så langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart. – Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn. Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni. Politiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.

Når hadde den nå avdøde mannen vært i Bergen sentrum?

1279

Pyramide (byggverk) Pyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil Pyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis) er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss. Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide. En pyramides utformgivning, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken, og med pyramidion på toppen, hvilket betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner til bygge stabile monumentale bygninger. Pyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på Jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i del av de indre kamrene), og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Det inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.

Hvilket språk kommer ordet pyramide fra?

692

Kleopatra Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.

Hvilken romersk keiser hadde Kleopatra en affære med?

2741

Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå! Julija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn. OL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen. Ingen mesterskap Russland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember. Også lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte. Välbe: Hørte på meg – På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet. Hun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen. Slipper til nye løpere Landslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong. – Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han. Julija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista. I Finland Verdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag. Helgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)

Når venter Julija Belorukova barn?

2912

Sprekpodden: Kan det å gå være verdens beste mosjon? «ALLE KAN GÅ»: Johan Kaggestad har trent verdensstjerner i langdistanseløp. Han mener at det å gå er verdens beste mosjon. Finn ut hvorfor han mener dette i ukens episode av Sprekpodden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix) SUPERTRENER: Ingrid Kristiansen under Bislett Games i Oslo juli 1991 og trener Johan Kaggestad. Foto: Lasse Evensen (Scanpix) I denne ukens episode har vi besøk av Johan Kaggestad – ekspertkommentator i Tour de France og hele Norges treningsguru. Kaggestad har tidligere trent noen av Norges beste langdistanseløpere – fra Grete Waitz og Ingrid Kristiansen – og regnes som en pioner innen fysisk aktivitet. Blant annet har han trent og utviklet behandlingsmetoder ved Modum Bad. – Det å gå er veldig enkelt. Stort sett alle kan gjøre det, når og hvor som helst, sier Kaggestad. – Det er også enkelt å variere og styre treningsintensiteten. Man trenger ikke løpe for å bli skikkelig sliten. «No pain, no gain» Kaggestad mener det er håpløst å råde inaktive mennesker til 30 minutter aktivitet hver dag, uten å forklare hva det vil si å være aktiv. – Det er mer enn nok å bare gå, dersom man ikke har trent mye før. Start med ti minutter hver dag og øk etter hvert, sier treningsguruen. – Det er et slagord som heter «No pain, no gain». Mange tror derfor at hvis treningen ikke gjør skikkelig vondt, så har det ikke hatt effekt, sier Kaggestad. – Man trenger faktisk ikke se ut som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken for å vite at man virkelig har fått trent. Pratefart Men det nytter ikke bare å rusle til og fra jobb. Man skal ha litt «armsleng og få litt farge i tryne» som Kaggestad sier. – Selv om jeg har trent verdensstjerner i idrett, deler jeg alltid opp intensitet i to grupper: pratefart og over pratefart. Summen av disse to, gir den beste effekten, sier Kaggestad. Hør flere råd og tips på Sprekpodden her.

Hvordan trenger en ikke å se ut etter at man har trent?

224

Depresjon Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Diagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon. Pasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.

Hvordan behandles vanligvis en pasient med depresjon?

742

Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken? VINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN SEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm. ÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM. Mesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon. Dermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld. Men det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start. «Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken. LES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm Det fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter. – Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor. – Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist. Men det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige. JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN LES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet – «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet. At han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn. – Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.

Hvordan er Henrik Kristoffersens tenningsnivå?

2580

Tilbakekaller trøndersk rakfisk etter å ha påvist botulisme Fredag kom det en pressemelding fra Mattilsynet om at en person fra Trøndelag har fått påvist botulisme. De mistenker at det skyldes inntak av rakfisk. - Bakterien ble påvist på torsdag, og vi gjør tiltak i dag i samråd med Mattilsynet, forteller daglig leder i Torpet Fiskeoppdrettsanlegg på Røros, Erik Strickert. - Solgt i store deler av Trøndelag Han forteller at de ikke tidligere har fått påvist denne bakterien etter inntak av deres rakfisk. - Den er solgt i store deler av Trøndelag, sier han. «Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS ber om at de som har kjøpt fisk kaster den eller leverer den tilbake der den er kjøpt», heter det i en pressemelding. Det er ikke meldt om flere sykdomstilfeller. Ett dødsfall Ifølge Norsk helseinformatikk, er de vanligste smittekildene rakfisk og spekemat. Botulisme kan potensielt være en alvorlig forgiftning. Bakterien er dog vanlig og i seg selv helt ufarlig, ifølge Norsk helseinformatikk. «Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død», heter det på deres nettsider. I perioden 1977 til 2017 er det påvist 76 tilfeller av botulisme, og ett dødsfall. Vanskelig å påvise Jan Kåre Bjørkås, avdelingssjef for Mattilsynet i Gauldal, forteller at botulisme oppstår under produksjonsprosessen av rakfisken. - Det er både temperatur og saltinnhold i fisken som vanligvis gjør at bakterien ikke formerer seg, sier han, og legger til at god hygiene under sløying og videre håndtering av fisk også er viktig. Han forteller at de framover vil følge opp saken for å finne ut av hva som har sviktet i prosessen i dette konkrete tilfellet. Bjørkås understreker at de ikke har klart å påvise botulisme i denne rakfisken etter å ha tatt prøver. - Det er vanskelig å påvise fordi innholdet i hver enkelt fisk kan variere. Hvis flere spiser av samme fisk, kan bare én av dem bli syk, sier han.

Når oppstår botulisme, ifølge Mattilsynet?

730

Riksforsamlingen Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig. Riksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll. Forsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.

Hvorfor var ikke Nord-Norge representert på EIdsvoll i 1814?

53

Olympiske leker De olympiske ringer De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix. Utviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene. Den olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».

Hvor ble de opprinnelige olympiske leker arrangert?

179

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvorfor kalles asteroidebeltet også for hovedbeltet?

646

Neil Young Neil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada. Young bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette. Neil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.

Når ble Neil Young æresdoktor ved Lakeshead University?

2528

Brann på Ranheim Papirfabrikk Trondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen Trondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen HELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen Politiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag. Nødetater rykket ut til stedet. Politiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet. Håvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent. - Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral. Automatisk brannalarm Ole-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem. - I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård På vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra. Ved ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes. - Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård. En sendt til legesjekk Det var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk. - En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte. Smørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv. - Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård. Klokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket. Tips oss! Har du opplysninger, bilde eller video? Telefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no

Hva er telefonnummeret til Adresseavisen?

965

Rosshavsgruppen Kart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen: Rosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen. Shackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra. Til tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»

Hvor seilte Shackleton fra i august 1914?

2083

– Fire bortkastede år ELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig. – Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet. Det sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen. – Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil. Reaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned. – Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun. – En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen. Sent å varsle opprydning – Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen. Oslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015. Siden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til. – Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han. – Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han. – Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til. Oslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg. – Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.

Hvordan ønsker Oslo Høyre å oppnå bedre eldreomsorg i Oslo?

2080

– Fire bortkastede år ELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig. – Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet. Det sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen. – Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil. Reaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned. – Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun. – En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen. Sent å varsle opprydning – Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen. Oslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015. Siden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til. – Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han. – Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han. – Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til. Oslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg. – Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.

Hvor mange ulike ansatte kan eldre pasienter i Oslo måtte forholde seg til per måned?

1091

Ivar Giæver Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet. Oppvekst Han ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947. Karriere Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten. Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.

Hvor jobbet Giæver da han var ferdig på Hamar katedralskole i 1947?

652

Det osmanske rike Det osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie. Riket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia). Det osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen. Oppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.

Hva het grunnleggeren av det Osmanske imperiet?

1444

Liste over byer etter innbyggertall Liste over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder. Det finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area). En by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen. Et storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter». Et utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.

Hvem introduserte i 2004 begrepet larger urban zone?

1582

Hans Thomas Lange Schaanning Hans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér. Han var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt. På en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn. Sammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon. Schaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.

Når døde ornitologen Hans Shaanning?

246

Høymiddelalderen Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen. Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød. Fra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt. På 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret. Høymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.

Hva ledet til den filosofiske retningen skolastikken?

2761

Flyvert tatt med 90 ganger beløpet han oppga Fire kabinansatte hos American Airlines ble mandag kveld arrestert for å ha forsøkt å smugle inn til sammen over 22.000 dollar inn i USA fra Chile. Foto: Wilfredo Lee / AP Politiet i Miami gjennomførte mandag kveld en rutinesjekk blant de kabinansatte på et American Airlines-fly fra Chile til USA, og oppdaget at tre flyvertinner og en flyvert hadde mer enn urent mel med seg i posen. Det skriver CNN. Flyverten Carlos Alberto Munoz-Moyano oppga til en grensevakt at han hadde med seg 100 dollar, rundt regnet 914 kroner. En tilfeldig sjekk viste at Munoz-Moyano faktisk hadde meg seg 9000 dollar, som han senere oppga til politet. Ifølge amerikansk lov har du lov til å ta med deg opptill 10.000 dollar, hvis du rapporterer det til myndighetene ved å fylle ut et skjema på forånd. Det hadde vedkommende ikke gjort, og etter å ha blitt tatt med litt over 82.000 kroner, altså 90 ganger beløpet han oppga ble politiet mistenksomme. LES OGSÅ: American Airlines-passasjerer måtte gjøre fra seg i plastposer og flasker Hadde med seg over 200.000 kroner Det førte til at de andre i kabinbesetningen også ble undersøkt, og det viste seg at tre av Munuz-Moyanos kolleger på American Airlines-flighten også hadde med seg store mengder penger som de ikke hadde rapportert inn. Miaria Delpilar Roman-Strick ble tatt med 7300 dollar, omtrent 67.000 kroner, mens Maria Isabel Wilson-Ossandon ble tatt med litt over 58.000 kroner. En fjerde person, Maria Beatriz Pasten-Cuzmar, ble også arrestert av politet, uten at det er oppgitt hvilken rolle hun spilte i det hele. Alle fire har blitt siktet for hvitvasking av penger, ved å unngå å rapportere inn beløpene i tillegg til at de ikke hadde lisens til å føre så mye penger inn i landet. Politiet oppgir at de totalt har beslaglagt 22.671 kroner, som tilsvarer litt over 207.363 kroner. LES OGSÅ: Advarer afroamerikanere mot å reise med American Airlines

Hvor mye penger hadde den mannlige flyverten faktisk med seg?

1713

Vannhjulet i Venafro Vannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor Pompeii. Arkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet. Hjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m. Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker. Akslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik. Man ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.

Hvor stor var effekten til vannhjulet i Venafro?

2777

Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen FOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo. Talsperson Dag Kolstø. I London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer. – Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet. Han er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion. Gruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene. Olav Olsen Mandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian. HENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix – Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer. Hvordan ryste nordmenn? – Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen? – Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen. Aftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim Politiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det. – Vi skal overraske, sier Kolstø. Vil du bli arrestert? På organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler. Extinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder. – Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.

Hvem er styreleder for norske Extinction Rebellion?

2940

Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten FOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes. SANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge. Blant dem er Håvard Solås Taugbøl. Fredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren. – Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl. Kvisle forsøkte seg De første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet. 23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder. At en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet. Etter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet. SETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep. – Utrolig kult Inn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke. De to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar. – I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl. Bjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen. I kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.

Når fikk Erland Kvisle en luke ned til feltet?

2175

Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan Senator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Klimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet. Senatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi. – Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell. – En valgsak for landet Klimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020. Planen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur. – Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey. - Sosialisme Republikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget. – For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han. Trump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.

Hvor har Green New Deal fått navnet sitt fra?

1465

Den konstantinske skjenkelse Den konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752. Dokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis. Dette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum. Dikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet. I første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.

Hva er Den konstantinske skjenkelse?

1398

Fønikia Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet. En fønikisk mynt I Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.

Hvem var Heketaios av Miletos?

454

Oslo Oslo sentrum fra lufta Oslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen. Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Hvor fikk dagens Oslo kommune navnet sitt fra?

623

Slaget ved Waterloo Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher. Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny. Wellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret. Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.

Når var slaget ved Ligny?

1649

Samfunnsgeografi Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala. Innen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser. Samfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter. Inndeling Faget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme. Økonomisk geografi Økonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.

Hvor har faget arbeisgeografi sitt fokus?

1563

Talende våpen Talende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve. Fra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev). En stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena. Fra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en "villmann" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere. I norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.

Hva hadde Hauk Erlendsson bilde av på skjoldet sitt?

3180

Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen FOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Crystal Palace-Manchester City 1 – 3 Sterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen. Seieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender. Innspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning. Vakker avslutning Sterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss. Det var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018. Scoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå. Assistkongen Sané Ledelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget. Leroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen. James McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon. Palace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1. (©NTB)

Hvem scoret kampens siste mål?

444

Fjell festning Kanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg. Kanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere. Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp. Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt. Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen. Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.

Hvorfor døde en Bonde fra Fjell i 1953?

2415

Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter? Er enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen Svein Otto Nilsen Jeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret. Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her. Pensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet. Dette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune. LES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud Kystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden. Jeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan. Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

Hva heter Trondheims mest populære sykehjemsenhet?

396

Oslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet Oslos historiske murby på 1900- og 2000-tallet har langt på vei blitt bevart. Minst to tredeler av befolkningen i Kristiania bodde i leiegård i 1910. Murbyen, bygget i perioden 1840 til 1910, omfattet da mer enn leiligheter, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger i lukkede, rette kvartaler. Denne bebyggelsesformen er godt kjent fra strøk som Grünerløkka og Frogner. Tidlig på 1900-tallet ble murbyen utsatt for bred kritikk for trangboddhet, mangel på lys, luft og grønt, smakløse og overlessede fasader, og at kvartalsformen ga et kjedelig sjakkbrett. Fra 1910 gikk kommunen inn i boligbyggingen, det kom store boligkomplekser, og murbyens byplanprinsipper ble forlatt, blant annet ble buede gater ønsket med byplanen av 1912. Men i 1920- og 1930-årene ble det på ledige tomter bygget bygårder i mur, senere betong, som tilpasset seg murbyens mønster og skala, og i 1940 var de fleste kvartalene regulert før 1910 blitt tettbygget. Fra 1930-årene hadde kommunen planer for at hele strøk av murbyen skulle rives («saneres» – gjøre bebyggelsen sunn). Lite ble gjennomført: i 1930-årene ble Pipervika revet som del av rådhusreguleringen, i 1950- og 1960-årene ble Vaterland og Vestre Vika revet. Mange leiegårder var i god stand, men mangel på tyngre vedlikehold og dårlige sanitærforhold gjorde bokvaliteten lav i deler av murbyen, og biltrafikk og parkering gjorde fra 1960-årene bomiljøet stadig dårligere. Kommunens byfornyelse kom for fullt i gang fra 1978 og omfattet mer enn leiligheter, flest på østkanten. Utbedringene gjaldt bad, wc, nok strøm, sammenslåing av leiligheter og riving av bakgårdsbebyggelse, gatetun og grønne gårdsrom for lek og opphold. Med byfornyelsen ble den opprinnelige blandingen av bedrifter og boliger i kvartalene redusert. Senere har oppgraderingen fortsatt. De fleste leiegårdene ble omdannet til borettslag, og sammen med et stort antall omdanninger fra private leiegårder til sameier med eierseksjoner på vestkanten, innebar 1980-årene en overgang fra leie til eie.

Hva slags veier ville en ikke lenger ha i byen fra 1912?

3678

Champions League-debut for videodømming på Old Trafford Ole Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix Ole Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant. UEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer. Massimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee). LEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.» Fire kategorier VAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier: Mål Hendelser i straffefeltet Røde kort Identiteten til spiller som straffes VAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil. Dommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse. Evalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget. FÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid Økende bruk VAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet. Systemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League. De to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto. (©NTB)

Hvordan skal VAR-prosessen formidles til publikum på stadion?

2836

Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss – Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) – Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing. Kina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri. Xi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter. – I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi. De to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier. Blant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang. – Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg. Etter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld. Xi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.

Hvem er president i Kina?

960

Rosshavsgruppen Kart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen: Rosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen. Shackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra. Til tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»

Hvorfor var Endurance-ekspedisjonen avhengig av Rosshavsgruppend deopter?

520

Viken (historisk område) Kart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt) Viken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532. Viken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne. Viken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314. I Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.

Hvordan betegnet Nasjonal Samling Akershus og Østfold?

857

Holodomor Holodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina. Tidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd. Diskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.

Når startet den vestlige gullblokaden på 1920-tallet?

2380

Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye Giske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger. Venstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte. – Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet. – Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja. Etterlyser tydelig Ap Etter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger. – Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok. Jensen forventer lokal støtte Siv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger. – Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun. Videre viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå. (©NTB)

Hvor kjemper Fremskrittspartiet mot bompenger?

698

Tysklands historie (1933–1945) Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder. Tyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia. Tyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder. Sommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.

Hvem gikk Tyskland til krig mot 1. september 1939?

989

Skjønnheten og udyret (1991) Skjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere. Walt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere. Skjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»). I 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.

Hvorfor kommer piken Belle til slottet i Skjønnheten og udyret?

46

Olympiske leker De olympiske ringer De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix. Utviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene. Den olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».

Hvor ofte arrangeres OL?

613

Karl III Johan Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død. Bernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel. Bernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.

Hva var Frankrikes høyeste offisertittel?

2560

Avlyser og forhandler AVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen De siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg. Venstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer. Statsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre. Avlyser Trondheim Fredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter. Adresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag. Etter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå. Venstres krav At partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet. Til tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene. Torsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse. Onsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet. I statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe: 70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent. Følg vår nye serie: Trøndelag stemmer LES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER

Når skulle Trine Skei Grande etter planen ha besøkt Trondheim i forbindelse med valgkampen?

2477

For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata Bussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen Han har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet. Sandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare. Prøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden. Vi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet. Mye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen. En grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.

Når mener AtB det oppstår konflikter i trafikken i Trygvassons gate?

186

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvordan betraktes Titius-Bodes lov i dag?

2514

Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.

Hvorfor gir Grande 180 millioner kroner til opprustning av anlegget på Granåsen?

2975

Kastbrekka feil sted for nye boliger I dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth Det har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk. Likevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka. Tomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb. Ap pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger. Vi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging. Rådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA). Det har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.

Hvorfor må nye innbyggere bo sentralt?

366

Konsekvenser av global oppvarming Konsekvenser av global oppvarming er mange og alvorlige. Både for mennesker og miljø forventes store forandringer frem mot 2100 og etter den tid. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt. Selv om karbondioksid (CO2), som er den mest betydelige klimagassen forårsaket av menneskelige utslipp, ikke er en spesielt kraftig klimagass, er den årsak til at såkalte tilbakekoblingsmekanismer gjør seg gjeldende. I sum forsterker disse virkningen av klimagassene forårsaket av menneskelige aktiviteter, noe som fører til økende virkninger på lang sikt. Noen av disse kan være irreversible på en menneskelig tidsskala. Dette gjelder blant annet smelting av Grønlandsisen og tap av is i Antarktis. Dermed kan fremtidig reduksjon av klimagassutslipp ikke nødvendigvis føre til at havnivået går tilbake til nivået det hadde i førindustriell tid. Det er også bekymring for at den pågående globale oppvarmingen kan utløse tilbakekoblingsmekanismer som får brå og alvorlige konsekvenser (vippepunker). Usikkerhetene rundt dette er store, men jo større fremtidig global temperaturøkning, desto større regner en med at risikoene blir. Mens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser, er konsekvensene mer usikre. Noen av konsekvensene, spesielt for biologiske systemer, kan en allerede observere, mens andre kun er prognoser for fremtiden. Klimaendringene skjer samtidig med andre miljø- og ressursproblemer, og dette samspillet er forventet å bli spesielt utfordrende. Utallige studier og mye forskning gjøres rundt dette, og FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) har på vegne av verdens regjeringer fått i oppdrag å sammenfatte denne kunnskapen. Deres oppgave er blant annet å vurdere graden av sikkerhet for forskningsfunnene. Ut fra dette gir de anbefalinger til verdenssamfunnet om hva som kan og bør gjøres for å begrense klimaendringene og konsekvensene av dem.

Hvilken utslippsgass har størst påvirkning på klimaet?

751

Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig Johannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES Johannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore. Verdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier. – Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene. Vetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire. Selv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur». – Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren. FÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større Seier nummer tolv denne sesongen – Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde. Seieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007. – Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK. Det er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen. LEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen Mot dobbelt norsk Vetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting. Det ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk. Lars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen. Dermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen. Rennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.

Hva må man gjøre for å vinne ifølge Thingnes Bø?

3879

– Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt DRØMMEVÆR: 17. mai-været i fjor var veldig bra, men i år blir det langt varmere. FOTO: Rune Sævig (ARKIVFOTO) STORE TEMPERATURFORSKJELLER: Slik så det ut på Haukås 3. mai i år. Vegar Valde Det er bare å forberede seg på en svett 17. mai i Bergen, ifølge meteorolog Tone Christin Thaule ved Vervarslinga på Vestlandet. – Værvarselet ser veldig bra ut. Vi har et høytrykk i Norskehavet som er gunstig for Vestlandet, begynner hun. Været på nasjonaldagen vil bli bedre og bedre utover dagen, lover Thaule. – Litt skyer på morgenen i Bergen og langs kysten, men det vil lette i løpet av formiddagen. På kvelden kan det bli nordlig frisk bris på kysten, sier meteorologen. Men temperaturene vil holde seg høye. Varmerekord? Varmerekorden for både Bergen og Hordaland nasjonaldagen er 25,6 grader, og den ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980. – Kan det bli ny varmerekord på 17. mai? – Det blir nok ikke så varmt, det tror jeg ikke. Men det er sannsynlig at det blir temperaturer over 20 – 21 grader i Bergen, sier meteorologen. Til sammenlikning var temperaturen rundt 15 grader i fjor. – Noen med bunad vil kanskje synes det blir for varmt i år, sier Thaule. Fakta: Værrekorder i Bergen og Hordaland 17. mai Varmerekord for både Bergen og Hordaland: 25,6 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1980. Kulderekord for Bergen: – 0,5 grader, som ble målt på Fana forsøksstasjon i 1977. Kulderekord for Hordaland (også norgesrekord): – 20,9 grader, som ble målt på Finse i 1909. Våteste 17. mai (mellom klokken 07.00 og 19.00): Bergensrekord: 23,6 mm, som ble målt på Florida i 1993. Hordalandsrekord: 43,2 mm, som ble målt i Modalen i 1989. Kilde: Jostein Mamen, forsker for avdeling for klimatjenester – Fint vær fremover – Høytrykket kommer til å prege været fremover, forklarer Thaule. Frem til torsdag 23. mai er det ikke meldt noe nedbør. – Det er ikke ofte man kan si at det blir såpass bra, sier meteorologen. Høyr vekas BT20-podkast På berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet. Høyr episodane her

Hvordan var været på 17. mai i fjor?

2817

USAs nasjonale etterretningssjef går av President Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix) Coats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med. Nå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen. Den tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper. Uenigheter Ifølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst. Ifølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump. Også Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning. Lojal Ratcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen. Republikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist. Ratcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.

Hvem overtar stillingen som etterretningsdirektør?

8

Eurovision Song Contest :Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020. Eurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter. Finalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen. Irland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng. Konkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.

I hvilke år har norge vunnet Melod Grand Prix?

3842

Bompengepartiet bytter navn NATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri Etter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland. – I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK. – Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum Trym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver. – Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy. Selv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn. – Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy. Han har ikke noe forslag til navn. – Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy. – En vanskelig prosess Til NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015. – Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen. Han forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti. – Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.

Hvorfor ønsker Frode Myrhol en navnekonkurranse?

531

Vannkraft i Norge Vannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen. Vannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør. I Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.

Hvem eier mesteparten av vannkraftverkene i Norge?

2616

Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball. Ajara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter. Det sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen. – Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK. Hun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne. Fem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes. Mistet finalen i fjor Og 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen. Dermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner. – I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren. Ryan Kelly / NTB scanpix Jakter sin første tittel LSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag. Vålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014. – Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse. (©NTB)

Når i kampen satte Vålerenga opp tempoet?

2920

WADA har samlet 2200 dopingprøver fra russisk laboratorium Flasker for dopingtester av urin. Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Dopingkontrollsenteret under OL i Sør-Korea i fjor. Foto: Andreas Hillergren / TT / I januar fikk WADAs eksperter omsider mulighet til å hente ut data og prøver fra det mye omtalte antidopinglaboratoriet i Moskva. Full tilgang til dette laboratoriet var en av betingelsene for at Russlands antidopingbyrå, RUSADA, ble gjeninnlemmet som fullverdig WADA-medlem i fjor høst. Russerne var utestengt fra WADA fra august 2015 som følge av avsløringer om et omfattende og statsstøttet dopingprogram i russisk idrett. WADA ønsker å gå videre med etterforskningen av hundrevis av saker fra årene i forkant av utestengelsen, særlig fram mot OL i Sotsji i 2014. Derfor har innsamlingen av prøver og data vært helt avgjørende for den internasjonale antidopingorganisasjonen. Tester 2262 prøver WADA opplyste tirsdag kveld at det har samlet inn totalt 2262 prøver, delt dem inn i A- og B-prøver og sendt dem til et laboratorium utenfor Russland der de skal testes. Når dataene og prøvene fra laboratoriet i Moskva er ferdig analysert, er det ventet at WADA overlater bevismaterialet til internasjonale idrettsforbund og nasjonale antidopingbyråer, som i sin tur vil kunne åpne saker mot de aktuelle utøverne og andre involverte personer. Dersom disse foreningene skulle velge ikke å gå videre med saker, har WADA muligheten til å prøve saker for Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne. Enorm datamengde WADAs direktør for etterretning og etterforskning, tyskeren Günter Younger, forklarer at teamet på fem personer som jobbet i laboratoriet i Moskva, tok med seg alle prøver som kunne kobles til data som kunne se mistenkelige ut, til og med i tilfeller der det ikke var mistanke om overtredelse av antidopingregelverket. Det er ikke kjent hvor mange saker de 2262 dopingprøvene kan kobles til. Fra før er det kjent at WADA-teamet i Moskva samlet inn 24 terabyte data, som tilsvarer 400.000 timer musikk eller 5200 DVD-plater. Det er ventet at Younger og hans kolleger skal legge fram en oppdatering i Russland-saken for WADA-styret på et møte 16. mai. (©NTB)

Når skal en oppdatering presenteres for WADA-styret?

872

Alkibiades Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker. Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt. Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.

Når ble Alkibiades Kleiniou Skambonides født?

1670

Olsenbanden jr. Olsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film. I Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet. Det er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere. PC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr. Filmer *2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)

Hvilke gutter handler Olsenbanden Jr. om?

460

Mesopotamia Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia. Den første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn. Området var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra. Mesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet. Fra forhistorie til historie (8000–3000 f.Kr.) Omkring 8000 f.Kr. begynte mesopotamierne å dyrke jorden, ta i bruk lokale planter og temme ville dyr. Disse kunnskapene hentet de fra naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten – fra den såkalte fruktbare halvmåne. Jordbruket krevde hard arbeidsinnsats og reduserte levealderen, men økte matmengden betydelig. Tross hardt arbeidspress og økt sykdomstilfang fra husdyr, vokste likevel befolkningen merkbart. Neolittiseringsprosessen var i gang; menneskene var ikke lenger nødt til å basere seg på sanking og jakt, og kunne nå selv dyrke jorda. Se også artikkel Den fruktbare halvmåne. Halafperioden Deretter flyttet mange ned fra de nordlige høydene til de frodige grønne viddene i det nordlige Mesopotamia, der nedbørsmengden var stor. Det var derfor ikke nødvendig å etablere et omfattende kunstvanningssystem som i syd; og frem mot 6000 f.Kr. strakk primitive byer seg i en bue fra de armenske høydene i vest til Zagrosfjellene i øst.

Hvor hentet mesopotamierne lærdom om dyretemming og jordbruk fra?

299

Ganymedes (måne) Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs. Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer , og muligens (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren. Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.

Når ble Ganymedes undersøkt av et romfartøy for første gang?

344

Trygve Gulbranssen Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist. Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl. Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut. I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.

Når flyttet Trygve Gulbranssen til Eidsberg?

115

Sjakk Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis. Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi. Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge. Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.

Hva er sjakk?

2643

Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept FOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken. Philip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag. 21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon. Det er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet. – Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby. Ukjent dødsårsak Politiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby. Han vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde. – Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby. Kraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren. – Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten. Snakker med omgangskrets Politiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum. Kraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen. Etterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole. Flere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.

Hvorfor mente Manshaus at han hadde behov for våpen?

365

Østkant og vestkant i Oslo Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva. Vestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start. Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt. Bydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020. På østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand. Siden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.

Hvem har den kulturelle kapitalen i Oslo?

1701

Markmus Markmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard. Markmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten. Et markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med "museår" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger. Markmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.

Hvorfor er det bare de 10-15 nederste cm. av trærne som blir skadet av barking fra markmus?

21

Stjerne En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen, som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter. Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet. I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet. En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.

Hvem kan bestemme en stjernes alder?

2744

Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå! Julija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn. OL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen. Ingen mesterskap Russland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember. Også lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte. Välbe: Hørte på meg – På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet. Hun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen. Slipper til nye løpere Landslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong. – Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han. Julija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista. I Finland Verdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag. Helgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)

Hvor er Ruka?

506

Vannkraftverk Zakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell. Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet. Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon. Effekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.

Hvordan gjør en generator bevegelsesenergi om til elektrisk energi?

3048

Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar. FOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen. – Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet. Prøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative. Foreløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet. – Nytt at hundene plutselig dør Siden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde. – Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet. – Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes? – Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han. Samme bakterie hos 11 hunder Veterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens. Bakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever. Ekspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er. Hundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.

Hvor mange av de obduserte hundene har hatt blodig tarmbetennelse?

1293

Anakonda :For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda Grønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni meter lang. Anakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger. En anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%. Den lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen. En anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen "Anaconda" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.

Hvilken slange er den tyngste i verden?

296

Ganymedes (måne) Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs. Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer , og muligens (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren. Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.

Hvordan har Ganymedes fått en magnetosfære?

2564

Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon Donald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon. Presidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC. Det er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet. Dette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian. Donald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus. Jared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix Dokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017. Hotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Legger ned Ivanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus. Ektemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump. Enn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.

Hvem etterforskes Donald Trump for etter at fremmedstatsledere har betalt ham for hotellopphold?