id
stringlengths
1
4
context
stringlengths
1.72k
3.37k
question
stringlengths
13
100
answers
dict
1165
The Economist The Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London. The Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager. Det første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger. Alle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land. Karakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.
Når var Irak-krigen?
{ "answer_start": [ 1254 ], "text": [ "i 2003" ] }
2186
Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren Tidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord) – Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2. Den tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei». I fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april. Til Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen. Han er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av. – Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen. Til tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side. – Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.
Hvem er nestleder i Frp?
{ "answer_start": [ 816 ], "text": [ "Terje Søviknes og Sylvi Listhaug" ] }
276
Englands herrelandslag i fotball Englands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge. Fotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og var de to første landslagene i verden, og at og (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964. Interessen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , , og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt. England har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er , og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.
Hvem er det tyske fotballandslagets hovedrival?
{ "answer_start": [ 1932 ], "text": [ "Nederland" ] }
2466
Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet – Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld. Helikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han. – Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen. Større snøskred observert Et større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet. – Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK. Det er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han. – De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen. Skredpeilere Politiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder. De savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp. – Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB. Svenske og finner De savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området. De fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet. Det skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i. Området ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.
Hva heter den norske skredvarslingstjenesten?
{ "answer_start": [ 2017 ], "text": [ "Varsom.no" ] }
1953
Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten Etterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle. Det bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag. Politiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag. – Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye. Mannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere. – Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt. – Låst inne 47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren. – Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle. Etterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner. – Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Døde mandag 9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune. Kort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor. Mannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen. Gutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.
Hvor mange ganger har den siktede i saken blitt avhørt?
{ "answer_start": [ 1191 ], "text": [ "to" ] }
17
Galakse En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt. Galakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser. Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder galakser i det observerbare universet. De fleste er  parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.
Hvordan ser galakser ut?
{ "answer_start": [ 1180 ], "text": [ "En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser" ] }
41
Martin Luther Martin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen. Han ble opprinnelig katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.
Hvordan reagerte Luther da han ble lyst fredløs i 1521?
{ "answer_start": [ 1377 ], "text": [ "han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste" ] }
2017
Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket Therese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix – Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet. Therese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren. – Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland. På øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager. Stolt sølvvinner Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen. – Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet. Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen. Med startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva. På skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak. Nummer 13 Likevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder. Jacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015. Neprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.
Hvor langt foran nestemann var Johaug i mål?
{ "answer_start": [ 1559 ], "text": [ "57,6 sekunder" ] }
3017
Mann forklarer at politiet skjøt ham i ryggen FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix En mann med øks ble skutt og kritisk skadet da han skal ha gått til angrep på politifolk fredag under en pågripelse på Skjetten utenfor Lillestrøm i Akershus. – Han ble skutt i ryggen av politiet, sier mannens advokat Andrea Salomonsen til Romerikes Blad. Hun sier til avisen at det ikke er riktig, som politiet har opplyst, at mannen nektet å etterkomme pålegg for deretter å gå til angrep på politipatruljen. Salomonsen avviser også at mannen i 30-årene har nektet å la seg avhøre, men sier at det hittil ikke har vært helsemessig forsvarlig. Avfyrte skudd Mannen er siktet for grov kroppsskade mot en kvinne, og ble skutt av politiet da han, utstyrt med øks, ifølge politiet gikk til angrep på dem fredag. Søndag ettermiddag opplyste politiet at mannen ikke ville la seg avhøre. – Han har ikke ønsket å la seg avhøre foreløpig. Jeg kan ikke si noe utover det, sa jourhavende jurist Anne Langseth i Øst politidistrikt til NTB. Det var fredag kveld klokken 18 politiet rykket ut til Skjetten i Akershus etter melding om en skadet kvinne. – I forbindelse med pågripelsen oppsto det en situasjon som gjorde at politiet måtte avfyre skudd mot mannen fordi vedkommende nektet å etterkomme ordre og gikk etter hvert til angrep på politibetjentene, forklarte politiinspektør Olav Unnestad om hendelsen til NTB. Flere avhør i helgen Spesialenheten for politisaker har i løpet av helgen avhørt blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen. Men søndag har heller ikke de avhørt mannen i 30-årene, opplyser Liv Øyen, leder for etterforskningsavdeling Øst-Norge i Spesialenheten for politisaker. – Spesialenheten tok noen nye avhør lørdag, og vil muligens gjøre noen nye avhør søndag. Videre vil det bli gjort avhør av den skadede mannen når det er helsemessig forsvarlig, sier Øyen. Ingen politifolk ble skadet i hendelsen. Mannen omtales som en kjenning av politiet. Mannen, som er i 30-årene, er innlagt på Ullevål sykehus i Oslo, mens kvinnen i 40-årene ble utskrevet fra A-hus søndag, ifølge Romerikes Blad.
Hvem har spesialenheten for politisaker avhørt i helga?
{ "answer_start": [ 1467 ], "text": [ "blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen" ] }
3682
Champions League-debut for videodømming på Old Trafford Ole Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix Ole Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant. UEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer. Massimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee). LEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.» Fire kategorier VAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier: Mål Hendelser i straffefeltet Røde kort Identiteten til spiller som straffes VAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil. Dommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse. Evalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget. FÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid Økende bruk VAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet. Systemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League. De to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto. (©NTB)
Hvilken italiener skal dømme Manchester United-kampen på tirsdag?
{ "answer_start": [ 597 ], "text": [ "Daniele Orsato" ] }
466
Benedikt XVI Pave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus. Benedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave. Benedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.
I hvilke tyske byer var Joseph Alois Ratzinger aktiv som universitetsprofessor?
{ "answer_start": [ 1011 ], "text": [ "Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg" ] }
2509
Pelosi vil ikke stille Trump for riksrett Nancy Pelosi frykter at en riksrettssak mot Donald Trump vil splitte den amerikanske befolkningen. – Det vil splitte landet. Og han er rett og slett ikke verdt det, sier hun i et intervju med avisa Washington Post. Pelosi antyder at hun kun vil støtte en riksrettssak hvis det kommer fram opplysninger som fører til tverrpolitisk enighet om at Trump bør avsettes. Republikanere i Kongressen har reagert positivt på Pelosis uttalelser, mens andre republikanere har påpekt at utspillet ikke vil tas godt imot av demokrater. Trumps talskvinne Sarah Sanders sier hun er «enig» med Pelosi. – Riksrett bør ikke være et alternativ her, sier hun. Avventer Mueller Hovedgrunnen til at andre medlemmer av Det demokratiske partiet ønsker en riksrettssak, er mistankene om at Trumps medarbeidere samarbeidet med Russland i valgkampen i 2016. Formålet hevdes å ha vært å undergrave valgkampen til Hillary Clinton. Så langt har ikke mistankene ført til stor aktiv motstand mot Trump i Det republikanske partiet. Spesialetterforsker Robert Mueller forsøker å finne ut om det er hold i mistankene, og det er ventet at han snart vil legge fram en rapport om hva han har avdekket. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Pelosi får støtte Samtidig har demokratene via kontrollkomiteen i Kongressen, ført en bred og høyprofilert etterforskning av Trumps utenlandsinvesteringer i blant annet Russland. Leder for kontrollkomiteen i Kongressen, demokraten Elijah Cummings, sier han i likhet med Pelosi ikke ønsker riksrett. – Kongressen må gjøre hjemmeleksen. En riksrettssak krever tverrpolitisk samarbeid, noe vi ikke har nå. Jeg har inntrykk av at denne saken kun kan avgjøres i valglokalene, sier Cummings. Demokrater reagerer Pelosis utspill vil imidlertid skape spenninger med demokrater som ønsket riksrett fra dagen demokratene fikk flertall i Representantenes hus. Flere i partiet så på resultatet fra mellomvalget i fjor som en god mulighet til å sette politisk press på Trump. – Pelosi sier han ikke er verdt det. Er det å forsvare vårt rettssystem, verdt det? Er ikke det å holde presidenten ansvarlig for kriminalitet, verdt det? Eller skal USA bare gi opp kampen for prinsipper? spør demokraten Tom Steyer, som har lansert en kampanje for å stille Trump for riksrett.
Hvordan har republikanere i kongressen reagert på Pelosis uttalelser?
{ "answer_start": [ 445 ], "text": [ "positivt" ] }
1241
El Alamein El Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942. Ved begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten. Historie Antikken Solnedgang ved kysten av El Alamein. Det området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde. Byen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning. Leukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.
Hvem har opprettet krigskirkegårder i El Alamein?
{ "answer_start": [ 736 ], "text": [ "besøkende" ] }
3801
Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres Philip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding. Det er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå. – Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland. Fikk tips om siktet Terrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer. Politidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer. Politidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak. Slår sammen evaluering PST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom. – Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen. Lørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.
Hvem har Philip Manshaus ønsket å skremme?
{ "answer_start": [ 1970 ], "text": [ "muslimer" ] }
786
Audrey Hepburn Audrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End. Hepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony. Etter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.
Hvor gammel var Audrey Hepburn da hun døde?
{ "answer_start": [ 2205 ], "text": [ "63 år" ] }
665
Fristaten Preussen Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere. Etter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer. Preussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident. Etter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.
Hvor lå fristaten Preussen?
{ "answer_start": [ 81 ], "text": [ "i Weimarrepublikken" ] }
191
Parthenon Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da det athenske rike var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr., skjønt dekoreringen av tempelet fortsatt fram til 432 f.Kr. Det er det viktigste bevarte bygning fra klassiske Hellas, generelt betraktet som høydepunktet for dorisk søyleorden. Dets dekorative skulpturer er betraktet som en del av fremste innen antikkens gresk kunst. Parthenon er ansett som et evigvarig symbol på antikkens Hellas, det athenske demokrati og vestlige sivilisasjon, og et av verdens største kulturelle monumenter. For athenerne som bygget det, ble Parthenon og andre monumenter under Perikles på Akropolis forstått som en feiring av å beseire den persiske invasjonen og som en takknemlighet overfor gudene for seieren. De greske myndigheter har siden 1900- og inn i 2000-tallet drevet vedlikehold og restaurering av det delvis ødelagte tempelet. Parthenon erstattet et eldre tempel for Athene, som historikerne referer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr. Tempelet er arkeoastronomisk rettet mot stjernehopen Hyadene. Som de fleste greske templer fungerte Parthenon i praktisk henseende som skattekammer for byens skattekammer. For en tid fungerte det også som skattekammer for det athenske sjøforbundet. I det siste tiåret av 500-tallet e.Kr. ble konvertert til en kristen kirke dedikert jomfru Maria. Bygningens offisielle navn var Jomfru Athenes tempel og det vanlige navnet kommer av det greske ordet παρθένος (parthénos betyr jomfru, til ære for Athene, som var jomfru). Etter den osmanske erobringen ble det gjort om til en moské tidlig på 1460-tallet. Den 26. september 1687, etter at osmanerne hadde lagret ammunisjon og krutt i det gamle tempelet, ble det rammet av artilleri fra kanonene til republikken Venezia. Den påfølgende eksplosjonen gjorde store ødeleggelser på Parthenon og dens skulpturer. Fra 1800 til 1803 fjernet Thomas Bruce, lord Elgin, britisk ambassadør i Istanbul, en del av frisene og skulpturene fra tempelet. Disse skulpturene, kjent som Eligin-marmoren eller Parthenon-marmoren, ble solgt til British Museum i London i 1816, hvor de er stilt ut. Siden 1983 har de greske myndighetene, på initiativ fra kulturminister Melina Mercouri, krevd å få skulpturene tilbake til Hellas. Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel, og hele Akropolis ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1987. Geografisk plassering av Parthenon er 37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø.
Når ble tempelet som Parthenon erstattet, ruinert?
{ "answer_start": [ 1216 ], "text": [ "i 480 f.Kr." ] }
2641
Zara Larsson til Idyll 2020 Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen. Zara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding. – Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene. LES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020 Enorm stemmeprakt og teft for hits – Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen. Zara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst. LES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020 Med superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM. Larsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate. Nylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix. Andre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen. LES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid
Hvor mange diamantplater har Zara Larsson?
{ "answer_start": [ 1726 ], "text": [ "1" ] }
3822
Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt Et helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Etter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem. – Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund. Geologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet. Store mengder Det etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret. Seksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng. Siden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene. Stor betydning Veslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H). – Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB. Ordføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene. – Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.
Hvor lenge har innbyggerne under Veslamennen vært i en krevende situasjon?
{ "answer_start": [ 569 ], "text": [ "i flere år" ] }
1878
FNBs verste fiende Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix Først etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende. I Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss». Alvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.
Når skal FNB avholde landsmøte?
{ "answer_start": [ 167 ], "text": [ "Først etter kommunevalget i september" ] }
2420
Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner. Ifølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS Den tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund. «Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen. Torsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg. Ifølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben. Leipzig også interessert Normalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner). De påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår. Flere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje. Re: Haaland I can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen. To be continued — Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 "> Ute av Champions League Tirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress. Haaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.
Hvordan kom Braut Haaland seg til Dortmund?
{ "answer_start": [ 813 ], "text": [ "med et charterfly" ] }
1418
George Scott Railton George Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i "feber" da han var bare 15 år gammel. George jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter. George flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene. I 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York. Siden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York. George og "the lassies" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land. Han hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.
Når levde George Scott Railton?
{ "answer_start": [ 43 ], "text": [ "født 1849, død 1913" ] }
1414
Journalisten (bokserie) : Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten Journalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006. Det er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere. Sol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...) Som vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene. Et science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne. Serien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.
Hva er den siste boka i bokserien Journalisten?
{ "answer_start": [ 2083 ], "text": [ "Pyramidebyggeren" ] }
369
Guignol Guignol med sin karakteristiske svarte lue, ofte gjengitt som en enkel admiralshatt. Guignol i stykket Le Pot de confiture (norsk: Syltetøykrukken). Tegning fra 1865 De tre sentrale figurene i Guignol-teatret. Fra venstre: Gnafron, Madelon og Guignol Guignol (uttales Det internasjonale fonetiske alfabetet|ɡiɲɔl) er den best kjente figuren i fransk dukketeatertradisjon. Hans fulle navn er Jean Siflavio Guignol, men bare etternavnet brukes, bortsett fra når innholdet i teaterstykket krever at han registrerer seg hos myndighetene. Han er den komiske helten i Guignol-forestillingene, som spilles med hanskedukker. I Frankrike brukes «Théatre Guignol» også som navn på denne figurteaterformen, og substantivet «guignoliste» betegner en dukkespiller som benytter dukker av denne typen. Guignol ble skapt i Lyon tidlig på 1800-tallet av den arbeidsledige silkearbeideren Laurent Mourguet (1769–1844). Guignol er en typisk «gône de Lyon», et folkelig navn på en person fra Lyon. Oversatt til norsk er det en skøyer, eller ramp. Han snakker Lyon-dialekt, og bruker saftige uttrykk for å påpeke sosial urettferdighet og ta parti for mannen i gata. Dette har gjort ham svært populær i perioder av de rundt 200 årene han har eksistert. Guignol-teatret var opprinnelig ment for et voksent publikum. Dagsaktuelle saker ble tatt opp og øvrighetspersoner latterliggjort i forestillingene, som i hovedsak ble improvisert frem i de første tiårene. Foruten Guignol selv danner Guignols kone Madelon og hans trofaste venn, den drikkfeldige skomakeren Gnafron, kjernen i persongalleriet. Innholdet i forestillingene har variert gjennom årene. Populariteten har ikke alltid vært på høyden, men fortsatt, i 2018, spilles det Guignol-teater både i Lyon, Paris og andre byer, og det finnes museer og en egen forening som har som mål å bevare tradisjonen og formidle kunnskapen om Guignol og Guignol-teatret. Guignol er blitt et symbol for byen Lyon. Han er med på å bevare den lokale dialekten og dialektordene, og han er blitt brukt i propaganda, reklame og undervisning.
Hva er originaltittelen til stykket "Syltetøykrukken"?
{ "answer_start": [ 111 ], "text": [ "Le Pot de confiture" ] }
3839
Bompengepartiet bytter navn NATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri Etter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland. – I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK. – Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum Trym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver. – Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy. Selv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn. – Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy. Han har ikke noe forslag til navn. – Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy. – En vanskelig prosess Til NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015. – Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen. Han forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti. – Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.
Hvem er leder i FNB?
{ "answer_start": [ 309 ], "text": [ "Frode Myrhol" ] }
2386
To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen Foto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping Norsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping Lørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto. Mann i Stjørdal vant Etter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik: - Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne. – Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren. To vinnere som ikke svarer Supertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie. Norsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal. Pernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019. - Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år! Norsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.
Hvem er de to vinnerne som Norsk Tipping ennå ikke har fått tak i?
{ "answer_start": [ 1495 ], "text": [ "en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal" ] }
1528
Søren Abildgaard Søren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner. Han var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie. Hans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem. Da Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.
Hva søkte Søren Abildgaard om i 1755?
{ "answer_start": [ 1333 ], "text": [ "om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv" ] }
564
Den sjette masseutryddelse Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig. Den sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen. Den mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen. Økologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.
Hvem omtales økologisk som global superpredator?
{ "answer_start": [ 1876 ], "text": [ "menneskeheten" ] }
769
Guterres advarer mot dramatisk klimakrise António Guterres ber landene som kommer til FNs klimatoppmøte, om å love større kutt enn de gikk inn for i Parisavtalen. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB scanpix António Guterres oppfordrer lederne som kommer til klimatoppmøtet om en snau måned, til å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015. FN-lederen sa at smeltingen av Grønlandsisen er dramatisk og at årene 2015 til 2019 er de fem varmeste som er målt noensinne. – Vi ligger mye dårligere an enn vi gjorde i Paris. Det er tvingende nødvendig at landene blir enige om å gå lenger enn det som ble lovet i Paris, sa Guterres da han kom på besøk på siste dag av G7-toppmøtet i Biarritz mandag. Trump uteble President Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, men Guterres sier delstater, byer og bedrifter «har kapasitet til å levere på klimafeltet». Trump uteble også fra klimadiskusjonen på den siste dagen av toppmøtet i franske Biarritz, men vert Emmanuel Macron forsikrer at Trump stiller seg bak gruppens tiltak for å bekjempe de pågående skogbrannene i Amazonas. Den franske presidenten sier G7-landene vil finansiere et brannfly og stille opp med 20 millioner euro – rundt 200 millioner kroner – til slukkingsarbeidet i regnskogen, som han omtalte som verdens lunger. – Vi må svare på ropet fra skogen som brenner i Amazonas, sa Macron mandag. Han har allerede omtalt situasjonen i Amazonas som «en internasjonal krise» og hadde det som en av hovedsakene under G7-møtet. Skogplanting G7-landene er også blitt enige om å støtte en plan for å få tilbake skogområder som er gått tapt. Denne mer langsiktige planen skal avdekkes på toppmøtet i New York i september, ifølge en av Macrons rådgivere. Guterres sa at skogplanting er nødvendig «for å bevare denne universelle arven, som er avgjørende for velferden til verdens befolkning». En plan om nyplanting av skog må godkjennes av Brasil og av urfolksgruppene som bor i Amazonas.
Hva oppfordrer lederen for FN lederne som kommer til klimatoppmøtet, til?
{ "answer_start": [ 292 ], "text": [ "å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015" ] }
1233
Bregner Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan. Andematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. Gleichenia japonica. Arten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta. Antakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales. Det finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.
Hva heter egentilge bregner på latin?
{ "answer_start": [ 920 ], "text": [ "Leptosporangiatae" ] }
3681
Champions League-debut for videodømming på Old Trafford Ole Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix Ole Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant. UEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer. Massimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee). LEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.» Fire kategorier VAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier: Mål Hendelser i straffefeltet Røde kort Identiteten til spiller som straffes VAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil. Dommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse. Evalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget. FÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid Økende bruk VAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet. Systemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League. De to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto. (©NTB)
Når skal man begynne å bruke VAR i Premier League?
{ "answer_start": [ 2076 ], "text": [ "Fra neste sesong" ] }
489
Birkebeinerne Birkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217. I borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død. Birkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.
Hvem ble baglerne støttet og ledet av?
{ "answer_start": [ 2252 ], "text": [ "de norske biskopene" ] }
2598
Aftonbladet: Svenske partier enige om ny statsminister Stefan Löfven. Får han fortsette som Sveriges statsminister? Forhandlingene om regjeringsspørsmålet er inne i en sluttspurt, opplyser flere ikke navngitte kilder til den svenske avisa. Ifølge Aftonbladets kilde er de tre partiene enige om de vanskelige spørsmålene knyttet til arbeidsrett, utleieregulering og familiegjenforening, som førte til at forhandlingene gikk i stampe før jul. De skal også være enige om hvem som blir Sveriges nye statsminister. Flere av de nevnte partiene skal angivelig ha møter i løpet av helgen for å forsøke å forankre avtalen i sine respektive partiorgan. Centern og Socialdemokraterna skal møtes allerede fredag, opplyser kildene. Ingen av de fire partiene ønsker å kommentere Aftonbladets opplysninger, og foreløpig er ingenting bekreftet. Fastlåst Valget i Sverige i september i fjor endte med en fastlåst situasjon, siden Sverigedemokraterna (SD) havnet på vippen mellom høyre- og venstresiden. Ingen vil samarbeide med høyrepopulistiske SD, og etter valget har utallige og hittil mislykkede forsøk vært gjort på å danne en regjering som Riksdagen kan godta. Socialdemokraterna-leder Stefan Löfven har også tidligere forsøkt å få i stand en koalisjonsregjering med sin nåværende regjeringspartner Miljöpartiet og de borgerlige partiene Centern og Liberalerna, men han ble nedstemt da forrige statsministeravstemning fant sted 14. desember. Centern-leder Annie Lööf kom med en knallhard kravliste og sa at Löfven «måtte føre en borgerlig politikk» hvis han skulle bli statsminister, noe som ble for mye å svelge for Socialdemokraterna. Ifølge Aftonbladet har de angivelig gått med på mer i denne forhandlingsrunden enn de gjorde sist. Død allianse Både Centern og Liberalerna har vært med i den borgerlige Alliansen, som styrte Sverige i årene 2006 – 2014. Men blokken er nå for alle praktiske formål død. Det første skuddet falt da Centern og Liberalerna stemte ned Moderaterna-leder Ulf Kristersson som statsministerkandidat i november i fjor. Hvis Centern og Liberalerna bestemmer seg for å slippe fram Löfven, vil det innebære et definitivt brudd med Moderaterna og Kristdemokraterna for denne gang.
Hvem er leder i SD?
{ "answer_start": [ 1175 ], "text": [ "Stefan Löfven" ] }
2786
IT-skandale i Sverige: 2,7 millioner samtaler til helsetelefon har ligget åpent på nettet FOTO: Illustrasjon: Roald, Berit / NTB scanpix Hos rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden kan den svenske befolkningen få informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Samtalene blir tatt opp og har ligget fritt tilgjengelig på nett. 2,7 millioner samtaleopptak fra rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden har ligget helt ubeskyttet på internett, skriver Computer Sweden. 1177 Vårguiden er en rådgivningstjeneste der befolkningen kan få informasjon om statens helse og omsorgstjenester. Den døgnåpne tjenesten eies av Sveriges kommuner og Landsting. De 2,7 millioner samtaleopptakene er tatt imot av omsorgsentreprenøren Medicall, fra og med 2003. «Samtalene inneholder sensitive opplysninger om sykdommer og plager som de helsehjelptrengende ber om å få rådgivning om», skriver nettstedet. Legger på røret Når den svenske nettsiden konfronterer lederen i Medicall med at filene ligger ubeskyttet på nettet, avviser han journalistens fremleggelse av faktum: – Vi har sjekket opp dette med IT-avdelingen vår, og det du sier er helt umulig, sier administrerende direktør David Nyblom til nettsiden. Til tross for at journalisten har filene foran seg, nekter Nyblom og legger til slutt på røret. Senere har han omtalt saken som «beklagelig», til SVT Nyheter. Medicall har ifølge nettstedet sitt hovedkontor i Hua Hin Thailand og er en underleverandør av Medhelp, som tar imot samtaler fra Stockhol, Södermanland og Värmland. Som en konsekvens av publiseringen til Computer Sweden er serveren med samtalene nå stengt. Lastet ned mange Saken reiser nå spørsmål om hvem som kan ha fått tak i det sensitive materialet fra 1177 Vårdguiden. SVT Nyheter har i dag funnet ut at totalt 55 samtaler er blitt lastet ned, fra totalt syv unike datamaskiner. Medicalls underleverandør Voice Integrate, har ansvaret for serveren. Selskapet opplyser til SVT at disse datamaskinene har IP-adresser som de kjenner fra før. – Det finnes ingen nedlastede samtaler før dette inntraff, sier Tommy Ekström til SVT, som er administrerende direktør i Voice Interigate Nordic AB. Etter Computer Swedens avsløring har imidlertid samtaler blitt lastet ned av fire ulike IP-adresser, opplyser kanalen. De involverte partene er nå i gang med å granske systemet og ta kontakt med eierne av IP-adressene.
Hvor jobber David Nyblom?
{ "answer_start": [ 947 ], "text": [ "i Medicall" ] }
2703
Foreldrekoden om søskenkjærlighet: «Lar du barna krangle, kommer de nærmere hverandre på sikt» FOTO: Morten Uglum Hedvig Montgomery og Bjørn Egil Halvorsen diskuterer kompliserte søskenforhold i Foreldrekoden. – Ekte kjærlighet kommer ikke uten ekte krangel, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery i denne ukens utgave av Foreldrekoden. Temaet i episoden er søskenkjærlighet – og mangel på sådan. Her kan du lytte til episoden: Og her kan du høre episoden i Itunes – Det er når vi viser frem grensene våre og sier: «Det der får du ikke lov til», eller når vi viser hvem som er sterkest – det er da vi blir kjent på ordentlig. Så i motsetning til hva mange kanskje håper: Veien til kjærlighet går gjennom å bli kjent via grenser. Det vil si krangel, legger Montgomery til. Bryter med «filmen» om idyll Mange foreldre føler seg mislykket når ideen om søskenkjærlighet fortæres av høylytt krangling om bitte små bagateller. Typisk når man har rigget det til for at hele familien skal hygge seg sammen, som restaurantbesøk eller ferietur. – Krangling bryter med den filmen vi har sett for oss. Om at barna skal forsvare hverandre, at de smører brødskiver til hverandre, at den eldre hjelper den yngre. Da blir skuffelsen ganske stor. Hvordan håndterer du barnas aggresjon? Og hvordan blir du en god leder for dem? På denne siden finner du alle episodene i serien Foreldrekoden Foretrekker du Itunes? Her ligger alle episodene. Unngå et «nei-nei-nei-hjem» Montgomery tror mange foreldre er for redde for søskenkrangling. Noen er hele tiden på vakt, klar for å slå ned på hvert eneste lille tilløp til brudd på familiefreden. «Nei, ikke snakk om det. Nei, det må dere løse på en annen måte». – Da hører du hva som skjer i hjemmet. Det blir «nei, nei, nei». Til slutt trives hverken voksne eller barn der, sier hun. Foreldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Vi håper dette kan bli en arena for gode diskusjoner og råd om barneoppdragelse. Bli med! Hør flere av våre lydfortellinger – abonner på A-magasinet dokumentar i din podkastspiller. Her finner du den i Itunes. Aftenpostens mange populære podkaster er samlet på denne siden.
Hva tror Montgomery at mange foreldre frykter?
{ "answer_start": [ 1507 ], "text": [ "for søskenkrangling" ] }
2099
Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år Christian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien. Hjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for. Storhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde. Marginer Frisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert. Storhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør. Før sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen. Mats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill. Revansj Deretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm. Helt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten. Storhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen. NM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.
Hva heter målvakten til Storhamar?
{ "answer_start": [ 1720 ], "text": [ "Oskar Östlund" ] }
2635
Ny storkamp av Martin Ødegaard Martin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp. Ødegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass. Det er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire. Jonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt. Det var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget. Ajax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause. Ajax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap. Det var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona. Onsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden. PSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.
Hvilken spansk klubb skal Frenkie de Jong gå over til?
{ "answer_start": [ 1509 ], "text": [ "Barcelona" ] }
3636
Tok til tårene: Her sender medaljevinnerne en rørende hilsen til konkurrenten FOTO: Lee Jin-man / AP / NTB scanpix Australske Emma McKeon (til venstre) canadiske Margaret MacNeil (i midten) og svenske Sarah Sjöström (til høyre) sendte denne beskjeden til sin konkurrent. Rikako Ikee ville vært en favoritt på 100 meter butterfly i VM, men fikk den vonde beskjeden om at hun er kreftsyk i starten av året. Den japanske 19-åringen fikk i begynnelsen av året den brutale beskjeden om at hun er rammet av leukemi. Hun er dermed ikke med i det pågående verdensmesterskapet i Sør-Korea. Hun vant seks gull i Asialekene i fjor og er en superstjerne i hjemlandet. Etter å ha svømt inn til henholdsvis gull, sølv og bronse, valgte Margaret MacNeil, Sarah Sjöström og Emma McKeon å sende en beskjed til Ikee. DRAMA I SVØMME-VM: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv I tårer På hendene sine malte de en beskjed til japaneren om at hun ikke skal gi opp i sin kamp mot kreftsykdommen. Ikee ville vært favoritt på distansen om hun var frisk. – Jeg tenkte på det litt tidligere dag, hvordan vi kunne gi henne en fin hilsen. Vi snakket om det før premieutdelingen. Da kom vi på ideen sammen. Alle sto og gråt litt bak der. Det ble veldig mye følelser, sa Sjöström. Selv hadde hun skrevet japanerens fornavn på sin høyre hånd, mens det på den andre var tegnet et hjerte. – Jeg håper hun kan nedkjempe kreften. Hun er en fighter, sa svensken. NORSK SVØMMEBRAGD: Supertalentet satte to rekorder i VM – øyner magisk grense JEREMY LEE / Reuters – Kan heldigvis bli frisk Ikee var selv sjokkert da hun fikk beskjeden om sykdommen. – Jeg kan fortsatt ikke fatte det. Jeg er sjokkert og forvirret, men heldigvis er det en sykdom man kan bli helt frisk av om den behandles på riktig måte, skrev hun.
Hvilken krefttype er den japanske svømmeren rammet av?
{ "answer_start": [ 501 ], "text": [ "leukemi" ] }
3635
Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas Equinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix Det har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama. Da orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå. – Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla. Før orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken. – Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen. Han opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet. Flere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.
På hvilken øy hadde Equinor over 50 ansatte da orkanen traff?
{ "answer_start": [ 218 ], "text": [ "på Grand Bahama" ] }
428
Bibelen i Norge Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550 Det har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet. Helt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge. Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.
Hvor lenge har Bibelen spilt en viktig rolle i Norge?
{ "answer_start": [ 858 ], "text": [ "Helt siden kristendommen ble innført i Norge" ] }
1466
Den konstantinske skjenkelse Den konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752. Dokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis. Dette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum. Dikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet. I første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.
Når tror man at Den konstantinske skjenkelse ble skrevet?
{ "answer_start": [ 209 ], "text": [ "mellom 750 og 850" ] }
1991
Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld. Av NTB-Kristan Aaser Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld. – Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren. Norske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje. – Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg Ønsket ham velkommen Solberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem. – Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun. Berg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide. – Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun. Tett kontakt Statsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig. – Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg. Søreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken. – Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.
Når kan Frode Berg komme hjem ifølge statsministeren?
{ "answer_start": [ 755 ], "text": [ "så snart som praktisk mulig" ] }
2203
Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa Venezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer... Det opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet. Den humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta. Guaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger. Frykter sammenstøt Det er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland. Maduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene. Det er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert. Bussjåfør-demo Onsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag. – Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil. Onsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.
Hvorfor mener Maduro at ingen nødhjelp fra USA skal slippe inn i Venezuela?
{ "answer_start": [ 1000 ], "text": [ "militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene" ] }
1974
Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest Illustrasjonsbilde. Avisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts. Av undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm. Vil framstå som intelligente Rundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok. Respondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest. Én av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese. Når folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent. Listen Resultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen: 1. «Bibelen» 2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee. 3. «Romeo og Julie» av William Shakespear. 4. «1984» av George Orwell. 5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen. 6. «Store forventninger» av Charles Dickens. 7. «Moby Dick» av Herman Melville. 8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj. 9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson. 10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain. 11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking. 12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. 13. «Odysseen» av Homer. 14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway. 15. «Lolita» av Vladimir Nabokov. 16. «Ulysses» av James Joyce. 17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell. 18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari. 19, «Glassklokken» av Sylvia Plath. 20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.
Hvorfor puttet en del av respondentene i undersøkelsen visse bøker i bokhylla?
{ "answer_start": [ 631 ], "text": [ "for å framstå som mer kulturelle" ] }
598
Skottlands historie Skottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid. Selv om heidelbergmennesket og neandertalere kun er påvist fra mellomistidene gjennom funn fra England, er det rimelig å anta at de også har befolket Skottland i de perioder hvor hele den landfaste halvøya Storbritannia var isfri. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til det europeiske kontinentet oversvømt av hav, og De britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor. Skottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Romerne tok kontroll over områdene som nå er England og Wales og opprettet den romerske provinsen Romersk Britannia. Området nord på øya, som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket piktere. De første skriftlige kilder om Skottlands historie er beskrivelser fra utenforstående som ikke selv hadde førstehånds kjennskap til landområdene. Fra en klassisk historisk synsvinkel er Skottland et perifert land, tilbakestående i forhold til sivilisasjonene rundt Middelhavet. Etter hvert som den historiske kunnskapen om Skottland har økt, har det blitt klarere at enkelte utviklingstrekk skjedde tidligere og var mer avansert enn tidligere antatt. Skottenes langvarige strid med England, den langt mektigere naboen i sør, var grunnen til den skotske uavhengighetskrig. Kampen mot engelskmennene tvang også Skottland til å orientere seg kulturelt og økonomisk mot andre europeiske nasjoner, spesielt Frankrike. Deretter fulgte unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Disse tingene bidro til økonomiske og kulturelle oppgangstider i landet, og inn på 1900-tallet var Skottland et høyt industrialisert land.
Hva bidro til kulturell og økonomisk oppgang i Skottland?
{ "answer_start": [ 1951 ], "text": [ "unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon" ] }
460
Andre verdenskrig Andre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet. I juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.
Når utspilte andre verdenskrig seg?
{ "answer_start": [ 143 ], "text": [ "i årene 1939–1945" ] }
515
Shackleton–Rowett-ekspedisjonen Shackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia. Hovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere. Wild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.
Hva har blitt stående igjen etter Shackleton-Rowett-ekspedisjonen?
{ "answer_start": [ 2102 ], "text": [ "Shackletons død" ] }
397
Atom Atom Heliumatomets grunntilstand Figuren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom. Klassifisering Minste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans Egenskaper Atommasse : ≈ 1,67 × 10−27 til 4,52 × 10−25 kg Elektrisk ladning : Nøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner) Radius : ≈ 31 pm - 215 pm 100 pm 1 Angstrom Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer. Tidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler: * elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre; * protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og * nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet. Kvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner. Beskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.
Hva defineres et atom som innen fysikk og kjemi?
{ "answer_start": [ 388 ], "text": [ "en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper" ] }
720
Blodveien :For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film). Fra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien. Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror. Krigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser. Da Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført. Botn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse. Ved krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.
Når ble Blodveien bygget?
{ "answer_start": [ 272 ], "text": [ "under andre verdenskrig" ] }
1868
BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner F-35. Totalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger. I årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes». Programdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side. Aps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! – Skandale Sps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende. – Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa. På Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig. – Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken. Også hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner». Stemmer ikke Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om. – Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB. Også Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.
Hva erkjenner generalmajor Klever overfor BT?
{ "answer_start": [ 454 ], "text": [ "at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012" ] }
1204
Peter Damian Vita Beati Romualdi Peter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer. Han ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn. Etter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående. Han var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen. Ordenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte. Det strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.
Hvem grunnla orderen Avellanerne?
{ "answer_start": [ 1379 ], "text": [ "Romuald av Ravenna" ] }
1317
William Hastings, 1. baron Hastings William Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England. Hastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland. Som ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick. Da Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag. Da Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.
Hvor ble William Hastings satt etter at han ble arrestert?
{ "answer_start": [ 1979 ], "text": [ "i Tower of London" ] }
3811
Trump roser Tyrkia dagen etter at han truet med å rasere landets økonomi Etter at president Donald Trump truet med å ødelegge Tyrkias økonomi hvis den varslede militæroperasjonen i Nord-Syria går for langt, har tyrkere samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Ankara. «Trump, du kan bare ødelegge USA!» står det på en av plakatene. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB scanpix I går 21:09 Den rosende omtalen kommer dagen etter at han på Twitter truet med å ruinere Tyrkias økonomi dersom det NATO-allierte landet går for langt i sin varslede intervensjon i det nordlige Syria. – Så mange mennesker synes det er beleilig å glemme at Tyrkia er en stor handelspartner for USA. Faktisk lager de den strukturelle stålrammen for våre F-35 jagerfly, skriver Trump på Twitter tirsdag. Trumps nye innlegg står i skarp kontrast ikke bare til trusselen han framsatte mandag, men også til det faktum at USA har suspendert Tyrkias deltakelse i jagerflyprogrammet som reaksjon på at Tyrkia har sagt ja til å kjøpe russiske luftvernraketter. Erdogan-besøk Trump skriver også at Erdogan kommer på besøk til Det hvite hus 13. november. Samtidig roser han kurderne, som er grunnen til at Tyrkia vil rykke inn i Syria. – Vi er muligens i ferd med å forlate Syria, men vi har på ingen måte sviktet kurderne, som er et spesielt folk med fantastiske krigere, skriver Trump. Etter en samtale mellom Trump og Erdogan i helgen kunngjorde Det hvite hus at Tyrkia snart kommer til å iverksette sin lenge planlagte militæroperasjon i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Syria. Tyrkia har terrorstemplet den syriskkurdiske YPG-militsen på grunn av samarbeidet med PKK-geriljaen på tyrkisk side av grensen. Opprør i Kongressen Trumps beslutning om å gi det mange oppfattet som grønt lys for en tyrkisk invasjon, fikk imidlertid alarmen til å gå i Kongressen. Republikanere og demokrater sto samlet bak kritikken av Trump. En av Trumps mest lojale støttespillere, senatoren Lindsey Graham, varslet en resolusjon som vil innebære harde sanksjoner mot Tyrkia og eventuelt utkastelse fra NATO hvis militæroperasjonen blir gjennomført. Til nå har amerikanske styrker støttet den kurdiskdominerte SDF-alliansen, som har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria.
Hvilken del av F35-flyene lages av Tyrkia?
{ "answer_start": [ 695 ], "text": [ "den strukturelle stålrammen" ] }
786
Moddi kommer til Tall Ships Races Fredrikstad «Bustehode. Aktivist. Visesanger. Når Pål Moddi Knutsen går på scenen, vet du aldri helt sikkert hvilken versjon av senjaværingen du får.» Slik beskriver arrangørene bak The Tall Ships Races i Fredrikstad den foreløpig siste artisten som er bekfretet til arrangementet i midten av juli. – En veldig riktig booking Moddi har tidligere turnert verden med albumet «Unsongs», som består av 12 forbudte sanger fra flere land. BBC omtaler musikken hans som «ren protest-poesi». Nå går han på scenen med fullt band i parken ved biblioteket lørdag 13. juli, under den store skutefesten i Plankebyen. – Moddi, med sitt tydelige samfunns- og klimaengasjement, er en veldig riktig booking for The Tall Ships Races. Hovedmålet i regattaen er økt forståelse på tvers av bakgrunn og kultur. Her i Fredrikstad vil vi løfte klimautfordringene spesielt fordi vi ser at valgene vi gjør på land påvirker livet i havet. Moddi har tonesatt og nytolket sensurerte låter fra en rekke land. Han takket også nei til nominasjon for et mangesifret stipend med bakgrunn i sitt miljøengasjement, sier prosjektleder for The Tall Ships Races Fredrikstad, Ingar Guttormsen, i en pressemelding. Gratis for alle Kulturutvikler Åshild van Nuys i Fredrikstad kommune mener dette er visepop som vil skape god festivalstemning på en helt ny konsertarena i byen. – Moddi har fylt arenaer og festivaler over hele verden. Nå inviterer vi ham til en helt ny scene i Fredrikstad. Vi tror hans tilstedeværelse og engasjement på scenene vil gi byen en unik og flott konsertopplevelse, sier hun. Hun legger til at arenaen vil være et hovedmøtested under hele skutefesten. – Parken ved biblioteket blir en av hovedarenaene for kulturprogrammet under The Tall Ships Races. I fire dager vil arenaen romme aktiviteter, verksteder, konserter og forestillinger som er åpne for alle, helt gratis. Det blir matboder og avslapningsområder. Her ender også mannskapsparaden, og det blir prisutdeling for mannskap og skuter. Dette er stedet der publikum vil få oppleve både lokalt kulturliv, forestillinger og større kvalitetskonserter som Moddi og bandet, sier hun. Hele programmet til The Tall Ships Races Fredrikstad vil være klart i begynnelsen av juni.
Når vil The Tall Ships Races foregå?
{ "answer_start": [ 315 ], "text": [ "i midten av juli" ] }
586
Napoléon Bonaparte Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene. Hans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden. Napoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya. I 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.
Hvilken type leder var Napoleon?
{ "answer_start": [ 141 ], "text": [ "militær og politisk" ] }
589
Metallica Metallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame. Etter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans. I 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt. 12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.
Når ble musikkgruppen Metallica startet opp?
{ "answer_start": [ 113 ], "text": [ "28. oktober 1981" ] }
844
Illuminatus-ordenen Illuminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»). Illuminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut. Handlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien. Etter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.
Hvor mange medlemmer hadde Illuminatus-ordenen sannsynligvis på sitt meste?
{ "answer_start": [ 532 ], "text": [ "2 000" ] }
137
Komet En komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km. Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene. Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna. Asteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.
Hva består kometkjerner av?
{ "answer_start": [ 357 ], "text": [ "is, støv og mindre steinpartikler" ] }
2770
Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien Ole Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie. Av Stian Grythaugen Den årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede. Med seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson. Robson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien. – Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen . – Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen. «Busby Babes» United-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken. – Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær. 23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen. Nærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München. Tre forsøk Spillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3. Under mellomlanding i München gikk det galt. Tre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord. Blant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang. Manager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.
Hvor mange personer var det på flyet?
{ "answer_start": [ 1657 ], "text": [ "44" ] }
2579
Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg Atomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran. Iran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag. I henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom. USAs avtalebrudd Sjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen. USA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen. I år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i. Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre. Presser EU Med avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den. – Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport. Så langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.
Når trakk USA seg fra atomavtalen?
{ "answer_start": [ 857 ], "text": [ "i fjor" ] }
2254
Elbilventelistene I Bertel O. Steen har vi, som importør av ni bilmerker, behov for å kommentere de råd om elbilmarkedsføring som Christopher Mortensen fremsatte i innlegg i DN 16. januar. Han påstår at de store bilprodusentene bremser utviklingen på elbil. Sannheten er at bilprodusentene gjennomgår stor omstilling og teknologisk transformasjon. Reuters skrev denne uken at verdens største bilprodusenter vil bruke 2500 milliarder kroner på batterier og elbilproduksjon. Mortensens merkevareråd til bilimportører og forhandlere er å droppe å markedsføre diesel- og bensinbiler og kun presentere drømmebilen som kommer om et par år. Det er noen haker ved rådet: Det overser mange kunders behov i dag. De som trenger en stor bil med hengerfeste og ikke har råd til å betale nærmere en million, mangler for tiden de gode elektriske bilene. Vi forvalter lister med 10.000 ivrige elbilkunder, og som importør er vi prisgitt fabrikkenes tidsplan og tildeling. Underveis melder vi tydelig fra til våre fabrikker om forrykende elbilsalg og særnorske tilstander og gjør alt som står i vår makt for å sikre elbiler til norske kunder. Men for å forstå ubalansen i det norske markedet må man innse at Norge utgjør kun 0,2 prosent av verdensmarkedet, altså forsvinnende lite for produsentene i Tyskland, Frankrike og Korea. EU har bestemt at alle bilprodusenter som selger biler i Europa må ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 95 gram i 2021. For å få snittet ned blir produsentene nødt til å ha null- og lavutslippsbiler i porteføljen fra 2020. Bilprodusentene har derfor et laserfokus på 2020 for å nå de tøffe målene. Takket være norsk elbilpolitikk ligger Norge an til å havne langt innenfor, med rundt 68 gram/km i 2019. Sett med norske øyne skulle vi gjerne sett at EU-kravet slo inn tidligere. Vi er midt i et teknologiskifte, og som bilimportør må vi både vinne ventelistekampen på elbiler og selge nye, sikre biler med utslippsgjerrig forbrenningsmotor og avansert renseteknologi.
Hvor mange bilmerker importerer B. O. Steen?
{ "answer_start": [ 60 ], "text": [ "n" ] }
3088
Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen Helseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Tirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta. Onsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa. Høie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten. Fylkeslegen høyner beredskapsnivået Fylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået. Fylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord. Bakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene. Feilen er ennå ikke identifisert. Krisestab på ubestemt tid Helse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten. – I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag. Mandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten. Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere. – Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag. ©NTB
Hva er Babcock?
{ "answer_start": [ 568 ], "text": [ "selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten" ] }
2674
Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til Erling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix Fredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen. Trykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier. – Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG. Kampfiksing? Mange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland. – Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen. Selv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet. – Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer. Håp Norges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne. – Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG. Kampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med. – Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.
Hvordan gjennomførte spillerne kampplanen?
{ "answer_start": [ 1744 ], "text": [ "til punkt og prikke og mer enn det" ] }
730
Start: Tor-Kristian Karlsen utsatt for grov vold Tor-Kristian Karlsen, her fra en tidligere anledning. FOTO: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix Tor-Kristian Karlsen, sportslig leder i Start, ble overfalt og utsatt for grov vold like etter midnatt lørdag. Det skjedde da han var på vei hjem til sin leilighet i Oslo etter å ha spist middag hos venner, skriver Start i en pressemelding tirsdag ettermiddag. – Jeg har det etter forholdene bra, men det er klart det er skremmende å bli utsatt for et slikt overfall, sier Karlsen i pressemeldingen. Start skriver at Karlsen ble sendt til sykehus og operert, og er nå utskrevet. – Det er alvorlig og trist at en slik hendelse kan skje, og vi er selvfølgelig rystet over at noe slikt har skjedd med en av våre ansatte. Vi har fullt fokus på å gi Tor-Kristian den roen og støtten han trenger fremover, slik at han kommer seg 100 prosent på beina igjen. Samtidig kjenner jeg Tor-Kristian godt nok til å vite at han veldig snart ønsker å være med å bidra til at vi i Start kan nå våre mål, sier arbeidende styreleder i Start En Drøm Christopher Langeland. Langeland har så langt ikke besvart våre henvendelser tirsdag. – Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje, sier Start-trener Joey Hardarson. Ifølge VG skal Karlsen ha pådratt seg kjevebrudd og hjerneblødning fra hendelsen. Avisen skriver at hendelsen skal ha skjedd på Grünerløkka. Ifølge pressemeldingen fra Start er hendelsen politianmeldt. Janne Kroglund, vaktleder ved kriminalvakten i Oslo, sier til Fædrelandsvennen at det ennå ikke foreligger en formell anmeldelse, men at det er gjort en avtale om at anmeldelsen skal legges inn onsdag. Da vil det også bli tatt imot forklaring, sier Kroglund. Start opplyser at Karlsen selv ønsker ro, og ikke vil kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt. Karlsen har vært sportslig leder i Start i snart to år, etter å ha kommet til klubben sommeren 2017. Han har tidligere jobbet i klubber som Monaco og Zenit St. Petersburg.
Hva sier Joey Hardarson om overfallet av Karlsen?
{ "answer_start": [ 1153 ], "text": [ "– Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje" ] }
717
Felttoget i Polen i 1939 Felttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa. Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen. Ingen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene. På polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign. Etter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser. Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover. Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover. Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der. Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen. I lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania. Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen. De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn. Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.
Hvor angrep Sovjetunionen fra 17. september 1939?
{ "answer_start": [ 1469 ], "text": [ "østfra" ] }
3129
Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising Det er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité. Ny teknologi Regjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet. Stortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen. – Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan. – Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til. NAF: Overrasket og skuffet NAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes. – Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF. Hun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger. – Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste. Tidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.
Hvilke partier stemte mot forslaget om utredning av veiprising?
{ "answer_start": [ 423 ], "text": [ "Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre" ] }
647
Russlands historie Russlands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger. Etter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider. De ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt. Den russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet.
Hva utløste den russiske revolusjonen i 1917?
{ "answer_start": [ 1458 ], "text": [ "en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet" ] }
2469
Dømt for voldtekt av jente under 10 år Ifølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde. I tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta. - Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG. Til samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige. - Kan ha vært et lett offer I dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til. - Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen. Det står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene». Beslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.» Flere sexleketøy og ei hagle Ifølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.» Mannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede. Det ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.
Hvor foregikk hendelsene som mannen er dømt for?
{ "answer_start": [ 73 ], "text": [ "i en kommune i Trøndelag" ] }
553
Lofotfiskets historie Fiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten». Lofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig. Lofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk. En kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen. Utover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.
Hva er lofotfisket?
{ "answer_start": [ 139 ], "text": [ "et kommersielt sesongfiskeri" ] }
2953
Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly Kampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen Tre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri Det er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret Anledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år. - Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag. Flyene kommer fra 335-skvadron. Fredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding. Nytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon. I pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly. - Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen. - Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen. Foreløpig plan lagt ut torsdag: 335-skvadrong med C-130J fly: over Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det. 332 skvadron med F-35 flyr fredag 11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger. 331 skvadron med F-16 flyr fredag: 11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø. Ifølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert. Du finner den oppdaterte ruten her. Flyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.
Hvor skal F-16 fly?
{ "answer_start": [ 717 ], "text": [ "nord i landet" ] }
244
Nauru Nauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre. Naurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968. Nauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.
Hvor kom Naurus første innbyggere fra?
{ "answer_start": [ 586 ], "text": [ "fra Mikronesia og Polynesia" ] }
2068
Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof Johannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn. – Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto. Thingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende. Loginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden. Tarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass. Martin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju. På pallen Noen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem. Svenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL. Loginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk. – Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han. Tåke Det var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen. Henrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass. Vetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45. (NTB)
Når startet Martin Fourcade?
{ "answer_start": [ 782 ], "text": [ "foran Thingnes Bø" ] }
1094
Ivar Giæver Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet. Oppvekst Han ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947. Karriere Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten. Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.
Hvem er ektemannen til Inger Skramstad?
{ "answer_start": [ 0 ], "text": [ "Ivar Giæver" ] }
2622
Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet Underkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet. Saken er oppdatert Kjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen. – Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen. Også Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Snurret på E6 I Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader. – Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter. Også flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader. Flere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet. Landet på taket På Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen. I Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader. I 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg. – Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)
Hvor i landet er veiene glatte som såpe?
{ "answer_start": [ 101 ], "text": [ "flere steder på Øst- og Sørlandet" ] }
3031
Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen. Amanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM. Nora Mørk kan være på vei bort fra Györ. Det bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag. Kurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av. – Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic. Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY Landslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015. – Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha. Kurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk. Åge Harald Drangsholt Den meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne. – Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen. Györ vant Champions League både i 2017 og i 2018. Kurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania. Nettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.
Når vant Györ Champions League?
{ "answer_start": [ 1725 ], "text": [ "i 2017 og i 2018" ] }
2314
Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt Høyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson. Han er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum. Han har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig». Bortvises fra Norge – Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB. Han kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne. Demonstranter Konferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen. Utenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta. Med ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet. – De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB. Personene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet. Johnson avviser Nettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter. Johnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen. Johnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.
Hvilken høyreekstremist mener Filter Nyheter at er pågrepet i Oslo?
{ "answer_start": [ 141 ], "text": [ "Greg Johnson" ] }
796
Sulitjelma gruber Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS. Funnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie. Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge. Sulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre. Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.
Hvordan var boforholdene for arbeiderne i Sulitjelma i starten?
{ "answer_start": [ 1646 ], "text": [ "svært primitive" ] }
2781
Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix – Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering. Hendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket. På bedringens vei Sammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral. Hole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei. – Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren. Helse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden. Ikke første gang Legen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken. Men legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.» Ifølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter. Kvinne ble erklært død – var i live
Hvorfor kan ikke Hole gå i detaljer om saken?
{ "answer_start": [ 1015 ], "text": [ "siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak" ] }
3852
Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Mona (56) er cannabisflyktning. Hun ønsker at tiden hun har igjen, skal være god. Til en smerteklinikk i Danmark kommer nordmenn for å få cannabismedisin. HUMØR ER HELSE: Det er mye god helse i godt humør og positiv innstilling, mener Mona Jordal. KLAR: Mona Jordal er mye på reisefot. Hun bor i Loddefjord, men tilbringer mye tid i Aten, der hun har kjente. Klimaet i Hellas gjør henne godt. Nå er det København og smerteklinikken som gjelder. KLINIKKSJEF: Tina Horsted baserer mye av behandlingen ved klinikken på cannabis-medisin. STERKT LYS: Slik ser det ut der det dyrkes cannabis. De ansatte bruker spesialbriller deler av tiden på grunn av det skarpe lyset. ETTERLYSER FORSKNING: Morten Snede, direktør i Spectrum Therapeutics, påpeker at det er forsket mye på skadevirkningene av cannabis. Men lite på nyttevirkningene. SIKKERHET: Det er mange sikkerhetstiltak rundt anlegget i utkanten av Odense. Selskapet har vært i tett dialog med naboene. Det er plantet høye hekker foran gjerder for å dempe inntrykket av at cannabisplantasjen er en festning. «BARNEHAGEN»: Stiklingene er tatt fra produsentens egne morplanter, som holder til i et eget drivhus. De gule og blå lappene mellom stiklingene er fluepapir. TOPPSKUDD: Det er blomstene, eller toppskuddene som det også kalles, som brukes til medisin. TØRKES: Blomstene tørkes i egne tørketom etter høsting. SLlK: Tina Horsted viser hvordan CBD-olje skal dryppes i munnen. Det er viktig å legge dråpene rett på slimhinnen i munnen. APOTEKET NESTE: Mona Jordal har fått instrukser på klinikken om hvilket apotek hun skal hente medisinen på. MÅLET: Målet er nådd. Mona Jordal får instrukser fra Birgitte Bach Mogensen ved Kongelige Hof apotek. Kreften hadde kommet for langt. Det var ikke mer legene på Haukeland kunne gjøre, bortsett fra mer stråling og mer cellegift. Mona Jordal kom ikke til å bli frisk. Nå sitter 56-åringen i en hotellresepsjon i København med håndvesken i fanget og en trillekoffert ved sin side. Det er lunt innendørs, men kåpen er kneppet helt igjen.
Hvor i Danmark ligger den omtalte smerteklinikken?
{ "answer_start": [ 966 ], "text": [ "i utkanten av Odense" ] }
1224
Plymouth Plymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall. Plymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646. Gjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967. Folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.
Når ble Devonport og Plymouth slått sammen?
{ "answer_start": [ 1097 ], "text": [ "I 1914" ] }
3042
Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død FOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum. FOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997. FOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001. Norum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB. Professoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet. For mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring. Påvirket norsk kosthold Han har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998. Norum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk. Han har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring. Publiserte mer enn 300 forskningsartikler Professoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler. Forskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk. Allerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling. Ridder av St. Olavs Orden I 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.
Hvilket universitet var Norges største i 2001?
{ "answer_start": [ 1938 ], "text": [ "Universitetet i Oslo" ] }
903
Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London. Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia. Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem». Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».
Hvem streiket under fyrstikkpikenes streik i London i 1888?
{ "answer_start": [ 121 ], "text": [ "kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow" ] }
247
Høymiddelalderen Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen. Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød. Fra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt. På 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret. Høymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.
Hvor etablerte norrøne folk kristne kongedømmer?
{ "answer_start": [ 912 ], "text": [ "i sine hjemland i Norden" ] }
305
Klasehodepine Klasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn. Klasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet. Lidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk anfall i døgnet). Hvert anfall varer i minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall. Smerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.
Når kan klasehodepineanfall utløses av små mengder alkohol?
{ "answer_start": [ 1752 ], "text": [ "I sykdomsaktive perioder" ] }
115
Vinter-OL 1952 Vinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte. Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn. Norge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok. Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.
Hvem vant vinter-OL 1952?
{ "answer_start": [ 1185 ], "text": [ "Norge" ] }
1657
Jhapa (distrikt) Jhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter. Jhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt. Distriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi. I nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang. Jhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal. Største byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524). Antall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%. Forventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002). Høykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001). Jhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh.. Distriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder. Mange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse. Rajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene. Meche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.
Hvordan lever Meche-folket i India og Nepal?
{ "answer_start": [ 2000 ], "text": [ "i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen" ] }
1208
Kruttsammensvergelsen Omslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist. Kruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen. De mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates. Sammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering. Detaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre. Hendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.
Hvem skulle myrdes under Kruttsammensvergelsen?
{ "answer_start": [ 202 ], "text": [ "kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene" ] }
374
Energikilde Skjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010 Kilde: REN21 Renewables 2012 Global Status Report Verdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu 1055 J.) Kilde: International Energy Statistics Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning. Moderne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene. Den konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.
Hvor brukes begrepet sekundære engeriformer?
{ "answer_start": [ 743 ], "text": [ "innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov" ] }
1650
Samfunnsgeografi Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala. Innen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser. Samfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter. Inndeling Faget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme. Økonomisk geografi Økonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.
Hva er økonomisk geografi studiet av?
{ "answer_start": [ 1181 ], "text": [ "av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og hvordan denne fordelingen endrer seg over tid" ] }
542
Pink Floyd Pink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden De mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979. Waters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell. Bandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.
Når oppstod Pink Floyd?
{ "answer_start": [ 70 ], "text": [ "i 1965" ] }
453
Norge under andre verdenskrig Norge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945. Etter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene. Det okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert. Det er registrert over norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge. tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik). Etter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn. ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.
Hvilket norskt område ble kraftig påvirket av slagene ved Murmanskfronten?
{ "answer_start": [ 1027 ], "text": [ "Det østligste Finnmark" ] }
2787
IT-skandale i Sverige: 2,7 millioner samtaler til helsetelefon har ligget åpent på nettet FOTO: Illustrasjon: Roald, Berit / NTB scanpix Hos rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden kan den svenske befolkningen få informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Samtalene blir tatt opp og har ligget fritt tilgjengelig på nett. 2,7 millioner samtaleopptak fra rådgivningstjenesten 1177 Vårdguiden har ligget helt ubeskyttet på internett, skriver Computer Sweden. 1177 Vårguiden er en rådgivningstjeneste der befolkningen kan få informasjon om statens helse og omsorgstjenester. Den døgnåpne tjenesten eies av Sveriges kommuner og Landsting. De 2,7 millioner samtaleopptakene er tatt imot av omsorgsentreprenøren Medicall, fra og med 2003. «Samtalene inneholder sensitive opplysninger om sykdommer og plager som de helsehjelptrengende ber om å få rådgivning om», skriver nettstedet. Legger på røret Når den svenske nettsiden konfronterer lederen i Medicall med at filene ligger ubeskyttet på nettet, avviser han journalistens fremleggelse av faktum: – Vi har sjekket opp dette med IT-avdelingen vår, og det du sier er helt umulig, sier administrerende direktør David Nyblom til nettsiden. Til tross for at journalisten har filene foran seg, nekter Nyblom og legger til slutt på røret. Senere har han omtalt saken som «beklagelig», til SVT Nyheter. Medicall har ifølge nettstedet sitt hovedkontor i Hua Hin Thailand og er en underleverandør av Medhelp, som tar imot samtaler fra Stockhol, Södermanland og Värmland. Som en konsekvens av publiseringen til Computer Sweden er serveren med samtalene nå stengt. Lastet ned mange Saken reiser nå spørsmål om hvem som kan ha fått tak i det sensitive materialet fra 1177 Vårdguiden. SVT Nyheter har i dag funnet ut at totalt 55 samtaler er blitt lastet ned, fra totalt syv unike datamaskiner. Medicalls underleverandør Voice Integrate, har ansvaret for serveren. Selskapet opplyser til SVT at disse datamaskinene har IP-adresser som de kjenner fra før. – Det finnes ingen nedlastede samtaler før dette inntraff, sier Tommy Ekström til SVT, som er administrerende direktør i Voice Interigate Nordic AB. Etter Computer Swedens avsløring har imidlertid samtaler blitt lastet ned av fire ulike IP-adresser, opplyser kanalen. De involverte partene er nå i gang med å granske systemet og ta kontakt med eierne av IP-adressene.
Hvor har Medicall sitt hovedkontor?
{ "answer_start": [ 1397 ], "text": [ "i Hua Hin Thailand" ] }
3669
Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve FOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken. Mads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år. Den norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke. Det var VG som omtalte saken først. Da Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen. – Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil. Der deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten. This man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠ 📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj — Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019 Kjørte i 150 km/t Hendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale. – I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til: – Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke. Til Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren. FREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN Ble påvirket av hendelsen Etter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag. Nordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans. – Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport. Han legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.
Hvordan er farten til rallyførerne på flate veistrekk?
{ "answer_start": [ 1254 ], "text": [ "opp mot det maksimale" ] }
485
Danmarks historie (1660–1814) Fra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie. I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse. Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.
Hvem var sønn av Christian VII?
{ "answer_start": [ 2413 ], "text": [ "kronprins Frederik" ] }
3195
Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket FOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi. Det ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth. Lørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe. I sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten. – Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket. Amerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen. Østerrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen. SETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå Martti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix Kriblet skikkelig Det er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år. Også etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova. – Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang. I finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang. Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix Fire av fem Fire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang. Mina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin. Maren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen. (©NTB)
Hvem kom på andreplass?
{ "answer_start": [ 705 ], "text": [ "Wendy Holdener" ] }
2852
Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest FOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag Aktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix Oljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix Aksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær. – Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding. Ny sesong Fire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen. Oljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai. – Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk. Saksøker staten Natur og Ungdom var også representert i aksjonen. – Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom. Miljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven. Klimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.
Hvilken paragraf mener Greenpeace og natur og Ungdom at staten bryter?
{ "answer_start": [ 1879 ], "text": [ "Grunnlovens miljøparagraf" ] }
1487
Øystein Sevåg Øystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter. Han er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal. Samtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.
Hvordan utforsket Øystein Selvåg ulike typer jazz under studietiden?
{ "answer_start": [ 1608 ], "text": [ "gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater)" ] }
1235
El Alamein El Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942. Ved begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten. Historie Antikken Solnedgang ved kysten av El Alamein. Det området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde. Byen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning. Leukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.
Hvor mange mennesker bor i El Alamein?
{ "answer_start": [ 223 ], "text": [ "7 397" ] }
2557
Phil Neville – en gentleman SJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX Ikke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef? På grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes. Ingen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM. Han er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget. Det første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian. Broren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013. Da Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten. Da drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå. Årets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?
Hvor mange landskamper fikk Gary Neville for England?
{ "answer_start": [ 1364 ], "text": [ "85" ] }
904
Canna Canna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie. Canna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010. Øya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna. Canna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.
Hvor ligger øya Canna?
{ "answer_start": [ 76 ], "text": [ "på vestkysten av Skottland" ] }