Datasets:

ltg

/

norquad

like 2

459_1856_1858

Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter En kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen. Av: Alexander Vestrum Tiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset. Dette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet. – Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding. Kulturprofil Mannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet. lfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy. Ifølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner. Kjenner seg ikke igjen Fire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen. – Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre. Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse. – Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen. Har anmeldt kvinner Den nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring. – Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG. Tiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.

Hvilket rusmiddel er kulturtoppen anklaget for bruk av?

684_3909_3763

Ansvarlig gruvedrift er bærekraftig Statssekretær Magnus Thue svarer på denne kronikken fra UiTs Svein Anders Noer Lie. Det er legitimt å være både for og mot gruvedrift i Kvalsund. Men debatten bør basere seg på fakta, heller enn på å lage stråmenn av meningsmotstandere, slik Svein Anders Noer Lie gjør i sitt innlegg i Nordlys 25. februar. Uten å argumentere for det tas det i innlegget for gitt at gruvedrift og sjødeponi vil ødelegge naturen, og at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har tatt hensyn til eksternaliteter i sin saksbehandling. Det tyder på at han har lest hverken vedtaket fra miljømyndighetene om utslippstillatelse eller vedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet om driftskonsesjon. Det er selvsagt riktig at gruvedrift med tilhørende deponi innebærer naturinngrep. I det planlagte sjødeponiet – som tilsvarer mellom ti og femten prosent av Rapparfjorden – vil massene som deponeres naturlig nok påvirke bunnvegetasjonen der den legges. Men konsekvensene er stort sett begrenset til nettopp dette området. Da de ga utslippstillatelse i 2015 skrev Miljødirektoratet i sitt vedtak at fjorden, utenfor området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket. Laksen vil ifølge direktoratet bli “svært lite påvirket”, mens “det er liten sannsynlighet for skade” på torskebestanden. Samtidig stilles det strenge vilkår til løpende miljøovervåking og påvirkningen på land og i sjø. Dette er altså vurderingen til våre fremste miljømyndigheter, stadfestet av Klima- og miljødepartementet i 2016. Noer Lie legger i stedet ukritisk til grunn de verste skremmebildene som tegnes fra deler av miljøbevegelsen, og lager en stråmann av det visstnok “liberalistiske Høyre” som ikke tar hensyn til miljø. Sannheten er at dersom gruvedriften ikke hadde latt seg kombinere med fornuftige miljøhensyn, ville prosjektet aldri fått hverken utslippskonsesjon eller driftskonsesjon. Vi trenger kobber for vindturbiner, til elbiler, til mobiltelefoner og til en rekke andre produkter vi vil trenge mer av i tiårene fremover. Samtidig er det knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen utvinningen fører med seg. Derfor er det både forsvarlig og fornuftig å gi tillatelse til gruvedrift i Kvalsund.

Når skrev Svein Lie et innlegg i Nordlys?

46_270_270

Saturns måner Cassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn. 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen. 24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn. 38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.

Hvilke av Saturns måner regnes som "sanne måner"?

684_3910_3764

Ansvarlig gruvedrift er bærekraftig Statssekretær Magnus Thue svarer på denne kronikken fra UiTs Svein Anders Noer Lie. Det er legitimt å være både for og mot gruvedrift i Kvalsund. Men debatten bør basere seg på fakta, heller enn på å lage stråmenn av meningsmotstandere, slik Svein Anders Noer Lie gjør i sitt innlegg i Nordlys 25. februar. Uten å argumentere for det tas det i innlegget for gitt at gruvedrift og sjødeponi vil ødelegge naturen, og at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har tatt hensyn til eksternaliteter i sin saksbehandling. Det tyder på at han har lest hverken vedtaket fra miljømyndighetene om utslippstillatelse eller vedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet om driftskonsesjon. Det er selvsagt riktig at gruvedrift med tilhørende deponi innebærer naturinngrep. I det planlagte sjødeponiet – som tilsvarer mellom ti og femten prosent av Rapparfjorden – vil massene som deponeres naturlig nok påvirke bunnvegetasjonen der den legges. Men konsekvensene er stort sett begrenset til nettopp dette området. Da de ga utslippstillatelse i 2015 skrev Miljødirektoratet i sitt vedtak at fjorden, utenfor området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket. Laksen vil ifølge direktoratet bli “svært lite påvirket”, mens “det er liten sannsynlighet for skade” på torskebestanden. Samtidig stilles det strenge vilkår til løpende miljøovervåking og påvirkningen på land og i sjø. Dette er altså vurderingen til våre fremste miljømyndigheter, stadfestet av Klima- og miljødepartementet i 2016. Noer Lie legger i stedet ukritisk til grunn de verste skremmebildene som tegnes fra deler av miljøbevegelsen, og lager en stråmann av det visstnok “liberalistiske Høyre” som ikke tar hensyn til miljø. Sannheten er at dersom gruvedriften ikke hadde latt seg kombinere med fornuftige miljøhensyn, ville prosjektet aldri fått hverken utslippskonsesjon eller driftskonsesjon. Vi trenger kobber for vindturbiner, til elbiler, til mobiltelefoner og til en rekke andre produkter vi vil trenge mer av i tiårene fremover. Samtidig er det knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen utvinningen fører med seg. Derfor er det både forsvarlig og fornuftig å gi tillatelse til gruvedrift i Kvalsund.

Når ga Miljødirektoratet sin utslippstillatelse for Repparfjorden?

665_3827_3681

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal behandle omstridt barnevernssak NAUSTDAL: Barnevernssaken i Naustdal har skapt store reaksjoner og ført til demonstrasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Her fra en demonstrasjon i Romania. FOTO: Eirik Brekke (arkiv) ROMANIA: Paret har innrømt å ha brukt fysisk avstraffning mot egne barn. Eirik Brekke (arkiv) Saken dreier seg om en norsk-rumensk pinsevenn-familie som ble fratatt sine fem barn i 2015, etter at barnevernet i Naustdal i Sunnfjord mistenkte foreldrene for fysisk avstraffelse av barna. De fem barna ble plassert i tre ulike fosterhjem. Ifølge NRK mente imidlertid barnevernet at saken var så alvorlig at de ønsket å ta barna vekk fra foreldrene på permanent basis. Vedtaket førte til så store protester mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt at barna ble ført tilbake til familien i 2016. Ekteparet tok da med seg barna og flyttet tilbake til Romania. På grunn av mistillit mot barnevernet og frykt for rettsforfølging har de ikke ønsket å returnere til Norge. I et intervju på rumensk TV innrømmer paret at de har gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene – selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge. Paret er pinsevenner og flere av deres kristne støttespillere hevder at frykt for religiøs indoktrinering var årsaken til at barnevernet tok over omsorgen for barna. Nå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg bestemt seg for at de ønsker å se nærmere på saken, skriver Rett24. Rådmann i Naustdal kommune, Øyvind Bang-Olsen, har ikke noe imot at saken blir prøvd for menneskerettighetsdomstolen. – Det er positivt at de som ønsker å få saken vurdert får det. At vi har et slikt system i Europa er bra, sier Bang-Olsen til NRK. Saken fra Naustdal er den tiende norske barnevernssaken som skal behandles av EMD. Domstolen skal blant annet vurdere om Norge har brutt artikkel åtte i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen om «retten til et familieliv». Så langt er tre av sakene avgjort, og Norge er felt i en av dem.

Hvor mange barn mistet det rumensk-norske paret i 2015?

645_3704_3558

Klæbo suverent best i prologen OVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix ORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen Johannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69. Klæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før. Klæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov. Dersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen. Sterk prolog av Iversen Emil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen. Sindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag. Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag. De taper også mye i kampen om sammenlagtseieren. Norsk heat Johannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4. Omdiskutert løype Løypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp. – Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.

Hvilke nordmenn klarte ikke å kvalifisere seg til kvartfinalen i sprinten?

157_1212_1213

Kruttsammensvergelsen Omslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist. Kruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen. De mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates. Sammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering. Detaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre. Hendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.

Hvordan ble Kruttsammensvergelsen avslørt?

60_499_500

Storbritannia under Sommer-OL 2012 Storbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon. Britiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener. Storbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908. Til slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje. Taekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert. Selv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.

Hvilket land vant to OL-gull i dressur i 2012?

692_3949_3803

Kritiserer reiseregningsordning: - Åpenbart at systemet ikke er godt nok KRITIKK: – Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere, sier revisor Per Hanstad. Foto: Morten Brakestad – Når vi har hatt så mange saker er det helt åpenbart at det tillitsbaserte systemet ikke er godt nok. Det er ingen andre organisasjoner som har slike tillitsbaserte systemer, og det går helt klart an å lage et system med en bedre kontroll, dersom de ønsker det, sier Hanstad til VG. Tirsdag avslørte Aftenposten at Ap-politiker Hege Haukeland Liadal har levert fiktive reiseregninger for over 60.000 kroner. Haukeland Liadal har innrømt dette. Hanstad mener at gjentatte saker der politikere leverer fiktive reiseregninger er et tegn på at systemet er for dårlig, og at det går ut over tilliten til stortingsrepresentantene. – Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere. Hanstad synes ikke forklaringen til Haukeland Liadal er troverdig. Haukeland Liadal har forklart Aftenpostens funn med at hun har bommet på datoer og at planlagte reiser har blitt avlyst, men at det likevel har blitt lagt inn refusjon for disse fordi de lå i kalenderen. – Med det omfanget som Aftenposten har dokumentert, høres det veldig rart ut at hun ikke husker å ha reist. Det høres ikke ut som en veldig troverdig forklaring, sier han. – Tror du det kan eksistere flere slike tilfeller, som ikke er avdekket? – Med tre saker som vedrører profilerte politikere på veldig kort tid, så er det i alle fall ikke unaturlig å stille dette spørsmålet. Det er jo også et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten og ikke av Stortingets eget kontrollsystem, sier han.

Hvem synes Per Hanstad burde avsløre sakene om fiktive reiseregninger?

227_1665_1667

Johan Reinert Reiersen Johan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA. Han var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846. I 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas. Tilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter. Sammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.

Når emigrerte Johan Reiersen til USA fra Norge?

623_2900_2908

Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm FOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp. Clevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm. Kun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt. Etter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode. – Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter. He could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool — Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019 Ron Schwane / AP / NTB scanpix. – Det er feigt Situasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne. Rudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore. – Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket. Mistet hodet Det hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen. – Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett. Mye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen. – Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman. – Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield. Cleveland vant for øvrig kampen 21-7.

Hvordan var slutten på kampen mellom Cleveland og Pittsburgh?

80_444_448

Aleksander den store Aleksander den store (gresk: Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros; født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.

I hvilken by mistet Alexander den store livet sitt?

495_2093_2096

Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år Christian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien. Hjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for. Storhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde. Marginer Frisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert. Storhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør. Før sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen. Mats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill. Revansj Deretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm. Helt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten. Storhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen. NM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.

Når scoret Frisk Asker vinnermålet i kampen?

52_304_304

Aliens Aliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton. Weavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen. Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.

Hvor mange Saturn Awards fikk Aliens?

454_1816_1818

Vil skrote bruktloven Yngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven. Fredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall. – Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad. Gammel lov Det er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Til hinder I dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven. – Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen. – Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til. Fremtidsrettet Ivar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk. – Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.

Hvordan ønsker Torbjørn Røe Isaksen å åpne opp for mer gjenbruk og mindre søppel?

559_2495_2503

John Fredriksen går inn med penger i Norwegian Innhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen. – Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos. – Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre. Kostnadskutt Samtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene. Emisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar. Milliardtap i 2018 Ifølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen. Samtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa. Til E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar. – Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs. Norwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.

Hvem er John Fredriksen?

591_2695_2703

Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM. Tom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol. 37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen. – Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen. – Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre. Erstattes av Kolstad-spiller Myrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter. – Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss. – Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til. VEGARD EGGEN Til VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller. – Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han. Spiller i Trondheim Norges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim. Christian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.

Hvor lenge har Bjarte Myrhol slitt med sykdom?

690_3944_3798

Neil Youngs ekskone Pegi Young er død PÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES Fra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft. Hennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978. På dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese. Neil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid. I 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi. I 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk. Pegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017. I 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah. Bruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel. Neil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset. I 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober. Neil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste. Flere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang. les også (VG+) Penger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna

På hvilket Young-album finner vi låta Unknown Legend?

181_1376_1377

Edgar von Wahl Edgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn). Edgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894. Seinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue. Von Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse. Von Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari. På 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.

Hvorfor forlot Edgar von Wahl esperanto i 1894?

172_1316_1317

William Hastings, 1. baron Hastings William Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England. Hastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland. Som ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick. Da Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag. Da Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.

Hvem tjente William Hastings hos som ung mann?

446_1773_1775

Høyre-slag i lufta At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO Ap leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene. Støre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte. Det koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter. At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001. Dagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.

Hvordan vil arbeiderpartiet finansiere gratisk skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassinger?

103_804_805

Cate Blanchett Catherine Élise «Cate» Blanchett (født 14. mai 1969 i Melbourne i Victoria i Australia) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og tre British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen. Hun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007) og Carol (2015). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018). Blanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton. Blanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.

Hvem spilte Cate Blanchett i Hedda Gabler i 2004?

564_2532_2540

Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker Ved å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock Nå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte. Politiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag. NRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt. Somlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området. Frister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.

Hvordan kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare på de sårbare barna i barnevoldssaker?

479_1997_2000

Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld. Av NTB-Kristan Aaser Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld. – Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren. Norske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje. – Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg Ønsket ham velkommen Solberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem. – Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun. Berg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide. – Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun. Tett kontakt Statsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig. – Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg. Søreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken. – Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.

Hvor lenge satt Berg i fengsel i Russland?

127_688_696

Anthonyrullen Den første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII. Anthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540. Flåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library. Anthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstnerlige verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip. For skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.

Når gikk Mary Rose under?

24_197_198

Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen. Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.

Hvordan blir diagnosen Alzheimers sykdom vanligvis søkt bekreftet?

567_2552_2560

Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene Natalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN RUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best. Til nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd. Ikke alle gikk i flokk Men den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med. – Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler. Russeren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka. Hun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig». – Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva. Vil klå Johaug Neprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne. 24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug. Vi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren. – Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn. Fredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.

Hvorfor har Välbe bedt de russiske løperne om å bli gravide akkurat denne vinteren?

319_3200_1821

Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket FOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi. Det ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth. Lørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe. I sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten. – Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket. Amerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen. Østerrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen. SETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå Martti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix Kriblet skikkelig Det er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år. Også etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova. – Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang. I finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang. Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix Fire av fem Fire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang. Mina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin. Maren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen. (©NTB)

Hvilken plass endte Thea på?

587_2679_2687

Dette sier Vegard Forren etter å ha skrevet under ny kontrakt med Molde FOTO: Molde FK Molde-direktør Øystein Neerland (f.v.), Vegard Forren og Erling Moe. MOLDE: Mandag signerte Vegard Forren ny kontrakt med Molde Fotballklubb. Den nye avtalen gjelder ut 2021-sesongen. Det bekrefter administrerende direktør Øystein Neerland. – Dette er en stor dag for meg, forhåpentlig også for fans og klubben også. Vi har noen spennende år foran oss. Vi har bygd opp klubben de siste årene og satt en standard. Ambisjonene vi nå har vil jeg være med på i flere år framover. Jeg har lenge ønsket å være med klubben videre, så i dag er jeg veldig glad, stolt og fornøyd med å få signert for to nye år utover denne sesongen, sier Vegard Forren til moldefk.no. Den rutinerte midtstopperen har spilt nesten 300 offisielle førstelagskamper for Molde. Forren har lenge sagt at han har ønsket en avtale som gjelder for mer enn ett år. – Jeg har vært tydelig ovenfor klubben på at jeg har ønsket dette, og vi har hatt veldig gode samtaler. Nå er jeg veldig glad for at vi er enige, det er mye som skal klaffe for klubben og for meg, men vi har hatt en veldig fin dialog gjennom hele prosessen. Jeg har ikke signert for å sitte på sidelinjen, jeg skal være med å bidra for klubben og bli bedre og bedre som fotballspiller, sier Forren. Han spilte hele kampen da Molde slo Östersund 4 – 1 søndag. – En ting er å signere nye spillere, men å få med videre de som har bidratt for klubben i mange år har stor betydning. Dette er en signering som jeg tror mange i og rundt klubben vil sette stor pris på. Det er artig at vi får med videre en profil som Vegard. Nå er han med oss i hvertfall ut 2021, og så skal jeg sørge for at han får springe mer enn noe år tidligere, sier Molde-trener Erling Moe.

Hvor lenge gjelder avtalen mellom Molde og Forren?

70_550_551

Lofotfiskets historie Fiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten». Lofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig. Lofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk. En kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen. Utover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.

Hvorfor er fiskerne i lofotfisket utsatt for ulykker?

523_2275_2279

Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari pågrepet, siktet for grove trusler Mazyar Keshvari på Frps landsmøtet på Gardemoen ifjor. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix) – Siktelsen mot Keshvari er svært alvorlig. Vi vet han har vært gjennom mye det siste halvåret, og at han har hatt det tungt, nå må politiet få tid til å gjøre jobben sin, sier parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp til DN. VG kunne tidligere mandag melde om at Frp-politiker Mazyar Keshvari var blitt pågrepet i helgen. – Vedkommende ble pågrepet i helgen for utøvelse av trusler og holdt i politiarrest frem til søndag, da vedkommende ble løslatt, opplyser en politiadvokat i det aktuelle politidistriktet til NTB. – Vi jobber nå med å kartlegge det nærmere hendelsesforløpet og kan ikke gå ut med detaljer om grunnlaget for siktelsen, fortsetter politiadvokaten. Grove trusler Keshvari er ifølge VG siktet etter paragraf 264 og 263 i straffeloven. Førstnevnte omhandler grove trusler og har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Ifølge VG skal det dreie seg om grove trusle med våpen. – Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, heter det i lovparagrafen. Politiet vil foreløpig ikke gå nærmere inn på hva slags trusler de mener politikeren har fremsatt, eller hvem de var rettet mot. – Det er utøvelse av trusler. Inntil videre holder vi kortene tett til brystet, og vi vil ikke gå nærmere inn på hva de dreier seg om, sier politiadvokaten. Erkjenner ikke skyld Stortingsrepresentantens advokat ønsker ikke å kommentere saken, men sier til VG at klienten ikke erkjenner straffskyld. Politiet vil ikke opplyse hvorvidt Keshvari avga forklaring mens han ble holdt i arrest i helgen. Foreløpig er det ikke aktuelt å fremstille politikeren for fengsling. – Vi vil fortsette å etterforske saken på vanlig vis og med ordinære etterforskningsmetoder. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon dersom vi anser det riktig å gå ut med mer, opplyser politiadvokaten.

Hvilke paragrafer er Keshvari siktet etter?

113_887_888

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic. De tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen. Sivilbefolkningen på nær ble tvangsflyttet sørover, men omkring mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater. Evakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944. Under frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.

Hvem ga ordren om tvangsevakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms?

495_2098_2101

Frisk Asker vant sitt første NM-gull på 17 år Christian Kåsastul satte inn Frisks vinnermål to minutter og 19 sekunder ut i overtidsperioden. Det skapte elektriske scener i Askerhallen. For første gang siden 2002 stakk Frisk av med «bøtta» etter 4-2-seier sammenlagt i finaleserien. Hjemmelaget ble hardt presset i mandagens oppgjør, og med under fire minutter igjen kom også 2-2-scoringen som ga spilleforlengelse. Utligningen sto Lars Østli for. Storhamar måtte starte «sudden death» i undertall. Rett før pausesignalet lød ble Aaron Irving utvist til sterke protester fra gjestene. Sekunder etter at gjestene var fulltallige igjen, slo Kåsastul til og avgjorde. Marginer Frisk sikret NM-tittelen med svært effektiv ishockey. Storhamar pepret målvakt Nicklas Dahlberg med skudd, men svensken sto igjen en bunnsolid kamp. I tillegg hadde Frisk marginene på sin side, mens de tilreisende fra Hamar fikk både stolpetreff og to scoringer annullert. Storhamar led også av å ha sin kaptein og storstjerne Patrick Thoresen ute med skade i mandagens oppgjør. Før sluttspillet var det få som trodde askerbøringene skulle gå hele veien. De fleste spådde exit i semifinalen mot seriemester Vålerenga, men de oransjekledde ville det annerledes. Også i finalen lyktes Frisk til gagns i underdog-rollen. Mats Frøshaug gjorde kampens første mål etter 5.26 da han ble servert pucken av Garreth Thompson. Også det skjedde etter overtallsspill. Revansj Deretter kom utligningen etter 25.40. Troy Josephs satte inn en retur fra Dahlberg. På det tidspunktet var Frisk Asker i undertall etter at Victor Björkung hadde blitt utvist for å ha spilt videre uten hjelm. Helt mot spillets gang la Sebastian Johansen på til 2-1 alene med målvakt Oskar Östlund. Storhamar ble straffet for å rote bort pucken. Frisks poengkonge Hampus Gustafsson sto for assisten. Storhamar hadde herjet i midtperioden, men bortelaget fikk usedvanlig dårlig betalt for sitt klare overtak. På tampen av perioden var Dahlberg utspilt da pucken var fri, men Storhamar skjøt i stolpen. NM-gullet, som er Frisks fjerde, ble også en revansj for Asker-klubbens finaletap i 2008. Den gang vant Storhamar 4-2 sammenlagt.

Hvorfor ble Victor Björkung utvist i det 25. minutt?

458_1851_1853

Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst Sander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion. Av Espen Hartvig ULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB. – Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa). Landslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg. Høyt oppe Berge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år. Det er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro. Berge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer. Flo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp. Ødegaard Joshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag. Der var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham. Norge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme). De to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.

Hvilket lag spiller Norge mot på fredag på Ullevål Stadion?

602_2762_2770

Kort sagt, onsdag 24. september Ensidige fremstillinger av iranske kvinner Den som støtter kvinners bruk av slør i et demokratisk land, verner om våre demokratiske verdier. Undertegnede er av den yngre norsk-iranske generasjonen og ønsker å korrigere flere feil Lily Bandehy fremsetter i et debattinnlegg i Aftenposten. Det bør føres en faktabasert debatt i en anspent tid der Iran kan lide samme skjebne som Irak, Afghanistan og Libya, noe som ville være til skade for reformvennlige krefter. Kvinner i Iran opplever systematisk diskriminering, men det er likevel mildere enn hva kvinner opplever i Saudi-Arabia. Vestlige reaksjoner tar imidlertid ofte mer hensyn til strategi enn til faktiske forhold. Ensidig mørklegging av kvinnesituasjonen i Iran kan være farlig da det nører opp under en forestilling om at Irans kvinner må reddes. Tilsvarende motiver var ikke noen ubetinget suksess i nabolandene Afghanistan og Irak. Bandehy påstar at «Iran forbereder nå en ny lov for å gjøre chador obligatorisk». Det stemmer ikke. I 2015 forsøkte det autoritære regimet å gi politiet mer makt til å håndheve kvinners obligatoriske bruk av slør. Store grupper av iranere viste motstand og fikk loven erklært som grunnlovsstridig. 3rd-party-bio Det stemmer heller ikke at Muhammad Reza Pahlavi tok makten i 1925, det var snarere Reza Pahlavi, hans far. Ja, Reza Pahlavi gjennomførte en rekke reformer og adopterte Tyrkias forbud mot sjal. Det blir imidlertid feil å konstatere at sjalforbudet åpnet veier for kvinner å «komme ut». Tvert imot ble mange kvinner ytterligere marginalisert simpelthen fordi de ikke lenger kunne forlate hjemmet. Tekstforfatterens gjennomgående romantisering av Reza Pahlavi er for øvrig merkverdig. Han var en diktator som ble avsatt. Bandehy konstaterer at «Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt». Men hodeplagg har en langt eldre historie enn islam. Sjalet har en lang historie i Midtøsten. Sjalet har vært, og er, et meningstungt symbol og ble av mange ansett som et frigjøringssymbol. Bruk av sjal er flere ganger blitt brukt som et motstandssymbol mot koloniherrer og diktatorer i Midtøsten. Ensidige fremstillinger underminerer iranske kvinners egen konstante kamp mot kjønnsdiskriminering. Sophia Adampour, student, Midtøsten-studier med persisk, Universitetet i Oslo

Hva heter sønnen til Reza Pahlavi?

177_2587_1203

Sosialistisk Senterparti Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har lagt øret til jernbanelinja. Det er lett å anklage den høytflygende Sp-lederen for populisme. Men Vedum fortjener også ros. Mannen har øret til skinnegangen, og hører hva folk er opptatt av. Denne gangen roper det til ham: Folk er bekymret for det økende økonomiske gapet i landet vårt, og de skjønner ikke hvorfor staten skal være lønnsledende. Senterpartiet foreslår et tak på 1,5 millioner for ledere i staten. Partiet vil ikke ta lønna fra topplederne som tjener over det beløpet, men ønsker å fryse den. Vedum har helt rett. Hvorfor skal Nav-direktøren tjene 1,9 millioner, flere hundre tusen mer enn statsministeren? Og Veidirektøren 1,8? Om vi løfter blikket til også å gjelde statlige AS, blir bildet enda mindre vakkert. Yara-sjefen fikk 16 prosent lønnsøkning i fjor, og hadde en samlet godtgjørelse på 13,1 millioner kroner. Equinor-sjefen kunne legge 12 prosent til sin inntekt, til totalt 16,8 millioner. 15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor, viser en oversikt i Dagbladet. Vi andre ble avspist med en gjennomsnittlig lønnsvekt på 2,8 prosent. Dette får folk til å reagere. Legg til at 49 direktører i det som før var NSB har millionlønn, og at snittlønnen til toppsjefene ligger på 3,2 millioner, ifølge NRK. Og at avgående toppsjef Geir Isaken fikk en bonus på 1,3 millioner kroner på toppen av lønna på 4,9 millioner – etter å ha tapt Sørlandsbanen til et britisk selskap. Vi ser et statlig toppsjikt som har mistet bakkekontakten, og som løper ifra. Vedum har helt rett: Disse lønningene gjør noe med samfunnslimet. Norge har vært et land med små forskjeller, men det er i ferd med å bli preteritum. Det vil på sikt gå utover det tillitsbaserte samfunnet vårt. Vedum spiser seg stadig mer inn på Arbeiderpartiets kjerneområder. Her har han løftet fram en viktig debatt. Og vi tillater oss å spørre: Hvorfor er ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre på banen?

Hva er folk bekymra for?

302_3133_1754

Nytt kanonløp fra Warholm – knuste konkurrentene FOTO: Michel Spingler / AP Karsten Warholm knuste konkurrentene i Paris. Karsten Warholm stormet i mål til nok en god tid. Karsten Warholm har imponert stort denne sesongen. I september starter VM i Doha. Warholm har vist eksepsjonell form denne sesongen. I juli forbedret han sin egen europeiske rekord på 400 meter hekk i London. Tiden i den engelske hovedstaden var 47,12. Siden har det blitt snakket om å bryte drømmegrensen. Kun to andre utøvere har løpt på 46-tallet tidligere. Lørdag hadde han muligheten i Paris. Nordmannen stilte til start i Diamond League-stevnet. – Jeg prøver ikke å tenke altfor mye på det. Jeg kjenner meg i bra form. Da vet man at alt kan skje, sa en offensiv Warholm til NRK før løpet. Offensiv var han også ut fra start. Michel Spingler / AP Nest beste løp noensinne Nordmannen løp i bane syv. Han gikk hardt ut, som vanlig. Warholm fosset fra de andre konkurrenten, og tok tidlig teten. På oppløpet var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Spørsmålet var tiden. 47,26 sto det på klokken. Rekorden ble akkurat ikke brutt, men løpet var strålende. Det var det nest beste løpet han har levert noensinne. 23-åringen har fortsatt til gode å bli slått på spesialdistansen denne sesongen. – Han har fått en utrolig stabilitet, sa NRK-kommentator Jann Post. MATTHEW CHILDS / REUTERS Storfornøyd Warholm var tydelig fornøyd med egen tid. Det la han ikke skjul på da han møtte NRK etter løpet. – Det er alltid gøy å vinne. Jeg er stabil på lavt på 47-tallet. Plutselig smeller det. Det var veldig bra, sa Warholm. Han ser stadig ting han blir bedre på for hvert løp. – Det er kontinuitet i løpingen. Det er stabilt veldig bra. Det er målet, og jeg tror det er en god plan for Doha, sier han. I september går startskuddet for VM i Doha. Warholm ser ut til å være i rute.

Når begynner VM?

446_1772_1774

Høyre-slag i lufta At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO Ap leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene. Støre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte. Det koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter. At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001. Dagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.

Hvilket to forslag lanserte Støre på premieredagen?

128_1008_1009

Bjørn Krogstad Bjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap. Krogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker. Jegeren drømmer (2017–2019) Triptykon (2017) Livsløp Barnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse». Etter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.

Hvor arbeidet faren til Bjørn Krogstad?

549_2416_2422

Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter? Er enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen Svein Otto Nilsen Jeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret. Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her. Pensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet. Dette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune. LES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud Kystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden. Jeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan. Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

Hvem er sjef på Kystad helse- og velferdssenter?

440_1734_1736

Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska FOTO: Trond Moi og den sultne naboen Vi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen. Stjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe. Og som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska. Så her er det bare å lytte og bli inspirert. Trond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den. Du kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor: Slik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen Trond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres! Første episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary Ande episode: Tronds favoritt - råmarinert laks Tredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska Enkel guide til hvordan du kan lytte: Bruker du Iphone eller Mac? Klikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac. Bruker du Android-telefon? Besøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger. Vil du lytte på datamaskinen? Bruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.

Hvilke podcast-spillere kan man bruke for å lytte til Trond Moi og den sultne naboen?

443_1751_1753

Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020 Moss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen. Mens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer. Som Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks). LES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+) Dette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål. – Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL. LES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+) Kan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen RSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei. – Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre. – Hvor lenge kan dere vente? – Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han. LES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+) – Mye som skal på plass Ettre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk: – Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt. – Hvordan oppfatter du det? – Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han. LES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)

Hva trenger RSL å gjøre for å kunne satse på gjenåpning av Rygge?

508_2176_2179

Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan Senator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Klimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet. Senatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi. – Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell. – En valgsak for landet Klimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020. Planen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur. – Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey. - Sosialisme Republikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget. – For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han. Trump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.

Hvem er sjef i senatet i USA?

48_283_283

Kellsboken Kellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Boken ble tidligere også kalt «Sankt Columbas bok», etter den hellige Columba av Iona. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamente skrevet på latin. Evangelieteksten er hovedsakelig fra Vulgata, skjønt også en del tekst fra tidligere versjoner av Bibelen som Vetus Latina, den gammellatinske oversettelsen som Vulgata erstattet. I motsetning til mange evangeliebøker som var beregnet for reiser, misjon eller for egen oppbyggelse, var denne og andre store bind ment for alteret og til pryd for kirken. Kellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig middelalder. Gerald av Wales mente den var et verk, «ikke av mennesker, men av engler», og Umberto Eco kalte den for «produktet til en kaldblodig hallusinasjonist.» Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Mange av de små dekorative elementene er gjennomsyret av kristen symbolisme, og bidrar til å ytterligere framheve temaene i de større illustrasjonene. Boken er skrevet på pergament av kalveskinn (vellum) og har 340 folioblader, siden 1953 har manuskriptet vært innbundet i fire bind. Det er ti fullsideillustrasjoner, men også tekstsidene er vakkert dekorert. Tekstsidene er smykket med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene. Teksten er skrevet med insulær majuskelskrift, og synes å være utført av tre, kanskje fire, forskjellige skrivere. Det er i hovedsak brukt et brunaktig jerngallusblekk, laget av knuste eikenøtter og jernsulfat i en blanding med harpiks og vann, men også karbonblekk er benyttet. Fargene er framstilt fra en lang rekke substanser, mange av dem importert fra fjerne land.

Hvor mange bind består Kellsboken av i dag?

122_662_670

Black Swan Black Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand. Den første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Studios, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis. Black Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscarnominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.

Hvor lenge øvde Mila Kunis og Natalie Portman ballett?

174_1329_1330

Steven Adler Steven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses. Adler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II. Adler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar. I 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser. Før Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter. I juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter. I 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009. I 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.

I hvilken delstat ble Steven Adler født?

636_3641_3495

Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon FOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag. Casper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio. Det så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3. Det gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene. Tiebreak i første sett Venstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5. I gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5. Etter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett. Brøt tidlig i andre sett I det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill. På 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4. Da det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken. Meget sterk i tredje sett I det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2. Deretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud. Dermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar.

Hvor mye kan Ruud tjene på ATP 1000-turneringen i Ohio?

293_3113_1734

Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan FOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje. Det var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva. Pågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet. Amerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger. Tiltale fra juni 2017 I en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap. Konstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax. Russiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida. Myndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen. Spionsiktelse Meldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger. Russiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje. Meldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto. Russisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina

Hva er Nord-Marianene?

476_1970_1972

Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest Illustrasjonsbilde. Avisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts. Av undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm. Vil framstå som intelligente Rundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok. Respondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest. Én av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese. Når folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent. Listen Resultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen: 1. «Bibelen» 2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee. 3. «Romeo og Julie» av William Shakespear. 4. «1984» av George Orwell. 5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen. 6. «Store forventninger» av Charles Dickens. 7. «Moby Dick» av Herman Melville. 8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj. 9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson. 10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain. 11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking. 12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. 13. «Odysseen» av Homer. 14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway. 15. «Lolita» av Vladimir Nabokov. 16. «Ulysses» av James Joyce. 17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell. 18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari. 19, «Glassklokken» av Sylvia Plath. 20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.

Hvilken bok lyver flest briter om at de har lest?

583_2660_2668

Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet FOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd. President Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr». Før han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon. Forsonende vert Frankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål. For å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne. Under møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans. På tomannshånd Samtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd. Mandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene. Trump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet. Tyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta. Overraskende Søndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene. Zarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.

Hvem er Mohammed Javad Zarif?

542_2371_2377

Fikk kritikk for å bruke solbriller under VM-sendingen. Nå avslører han hvorfor. Alhaji Jeng er blitt hyllet for sin faglige tyngde under sendingene til SVT. Flere har også bitt seg merke i brillene. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN Disse brillene må Alhaji Jeng bruke under sending. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN Sveriges store stavsprangyndling tok sølv under mesterskapet i Doha. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN Alhaji Jeng er blitt en sentral ekspertstemme i SVTs VM-satsing. Den tidligere stavsprangutøveren forklarer hva Sveriges store friidrettshåp Mondo Duplantis gjør riktig og feil under sendingene fra Doha. Daglig må han bruke noen helt spesielle briller. Det har skapt reaksjoner. – Reaksjoner bryr jeg meg overhodet ikke om, det er helt uinteressant. Jeg lever ikke livet etter hva andre synes, men jeg kan forstå at andre synes det er støtende, sier han til Aftonbladet. Brillene består av et mørkt glass, relativt likt det som brukes i solbriller. Men grunnen til at han bruker brillene er ikke for å unngå sollys i øynene. – Operert øynene Jeng har det han beskriver som et «veldig dårlig syn», som gjør ham helt avhengig av å skjerme øynene. – Jeg har operert øynene. Det er en brytningsfeil (i øynene) som gjør meg veldig følsom for lys. Derfor har jeg fotokromatiske briller, noe som betyr at hvis det er lyst ute, vil disse være beksvarte. I studio ser du øynene mine i det ene kameraet, men ikke i det andre, sier han. Fotokromatiske briller tilpasser seg etter lysforholdene. – Det er veldig enkelt. Migrene er neste stopp om jeg ikke bruker det, forteller han. Ble hyllet Til tross for brillene er det flere som har latt seg begeistre av Jengs faglige tyngde under sendingene. Han har selv flere nasjonale gullmedaljer, og har deltatt i OL for Sverige i stavsprang. – For en debut som ekspertkommentator. Jeg håper SVT skriver en 25-årskontrakt, skrev Jengs kollega i SVT Anders Holmberg på Twitter. Den svenske mediepersonligheten Sanny Lindström kommenterte også Jengs opptreden på TV. – Jeg lærer noe når jeg ser Alhaji Jeng gå gjennom tekniske detaljer innen friidrett. Nå en god snakk om diskos. Bra Jeng, skrev han.

Hvem er Sveriges store friidrettshåp?

42_353_354

Matematikkens historie Fra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós) betyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring. Lenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og andre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og tallsystemer. Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser. Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og abstrakte idéer og teorier. De eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr. Også i India har man funnet gamle matematiske tekster, fra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning. Fra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster. Grunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap om tall og geometri sto sentralt. Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok i flere tusen år. Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.

Hvor stammer de eldste tekstene om matte fra?

85_660_661

Haakon Lie :For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie. Haakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69. Hans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973. Mens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister. Lie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.

Når flyktet Lie til England?

140_1090_1091

Ivar Giæver Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet. Oppvekst Han ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947. Karriere Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten. Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.

Hva er en klimaskeptiker?

554_2453_2460

Selmers faste jockey dopingtatt Kolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix – Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer. Forretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll. Selmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor. Testet positivt på Øvrevoll Nå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve. – Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås. Suspendert med øyeblikkelig virkning Ifølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket. – Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag. Toppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin. Erstatteren klar Tirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.

Hvem skulle ridd Privilegiado i årets Norsk Derby?

69_388_391

Menneskelig innvirkning på naturmiljøet Utvinning av naturens ressurser medfører ofte store arealbruksendringer og utslipp av skadelige stoffer til jord, vann og luft. Menneskelig innvirkning på naturmiljøet – direkte og indirekte – fører til reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer og reduksjon av biologisk mangfold. Påvirkningen består i blant annet arealbruksendringer, matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, global oppvarming, forurensning og introduksjon av fremmede arter. Endring av omgivelsene for å passe til samfunnets behov har gitt alvorlige effekter som blir verre ettersom verdens befolkning øker, i takt med endring av kosthold og økt forbruk. Det akselererende tapet av biologisk mangfold og naturmiljø gjennom menneskelig påvirkning har ført til forslag om at den nåtidige tidsepoke bør omtales som antropocen. Populasjoner av arter i verden har blitt kraftig redusert siden 1970, med anslagsvis for arter på land, for arter i ferskvann og for marine arter. Lokal nedgang i insektspopulasjoner som ville bier og sommerfugler har også blitt observert. Tap og skader, hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet, har forverret tilstanden for de globale habitatene betydelig. Mer enn arter har utilstrekkelig leveområde for overlevelse på lengre sikt, og vil dermed sannsynligvis utryddes frem mot 2050. Frem mot 2100 ventes det ytterligere landforringelse og svekket matsikkerhet. Problemet ventes å bli spesielt stort i utviklingsland med befolkningsvekst, eksportrettet råvareproduksjon, knappe land- og vannressurser, samt svak styring. Å produsere tilstrekkelig mat for verdens befolkning med bærekraftige produksjonssystemer blir en utfordring, og vil kreve nye løsninger. En stor utfordring er at avlingene i tropiske- og halvtørre regioner ventes å gå ned på grunn av klimaendringer. Dette er regioner der det allerede (2019) har oppstått produksjonssvikt i landbruket, og som har økende befolkning med endrede spisevaner. Det er også usikkert i hvor stor grad ekstreme værhendelser, skadedyr, sykdommer og atmosfærisk CO2-nivå vil påvirke landbruksproduksjonen. Mangel på stabil tilgang til rent vann er et økende problem i flere regioner i verden, og berører to tredjedeler av verdens befolkning (2019). Vannmangel er sterkt drevet av overforbruk, dårlig infrastruktur og klimaendringer. Global oppvarming frem mot 2100 kan gi endrede avrenningsmønstre og smelting av isbreer, dermed vil mange mennesker måtte leve med dårlig vannforsyning alt etter omfanget av klimaendringene.

Siden når har vi sett en voldsom reduksjon av klodens arter?

515_2231_2235

Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august Antall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer – Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding. Analytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer. Antallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV. I august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige. Til sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV. Trenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år. Disse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte. En lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.

I hvilken aldersgruppe er arbeidsledigheten høyest?

162_2521_1137

Flaut Sommarøytøys NÆRINGSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: NTB SCANPIX «Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Det sa reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, til NRK da de avslørte at saken om Sommarøy, øya som visstnok ville kvitte seg med tida, var et rent PR-stunt fra Innovasjon Norge. Aftenposten, Dagbladet, NRK, Dagens Næringsliv og TV 2 samt flere internasjonale medier bet på Innovasjon Norges agn. Saken ble presentert som et folkelig initiativ til å skrote klokka og skape en «tidløs sone i nord». Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) visste om stuntet i en måned før kampanjen ble offentlig kjent, ifølge Medier24. Likevel valgte han å kommentere saken overfor Aftenposten Junior, en publikasjon som skal fremme nyhetsstoff for barn. Selv om det er forståelig at Innovasjon Norge må ta nye grep for å promotere Norgesturisme, så er det på ingen måte akseptabelt å villede offentligheten, slik Innovasjon Norge har gjort. Alle har beklaget, slik de burde. Aftenposten har skrevet både beklagelse og lederartikkel etter Aftenposten Junior-oppslaget. At mediene tar selvkritikk i denne saken er på sin plass. Det er skremmende at et reklamestunt kan nå så langt uten å bli avslørt. At det tok så lang tid før Innovasjon Norge skjønte alvorlighetsgraden, er en ripe i lakken for det statlige selskapet. Direktør Håkon Hauglie har lagt seg flat, men først etter at reaksjonene kom. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har også beklaget at han bidro til å spre en falsk nyhet, men det også etter at NRK avslørte at saken av oppspinn. Falske nyheter er en av de største truslene mot vårt demokrati. Dette har regjeringen signalisert en rekke ganger at de er opptatt av å bekjempe. At Isaksen har tatt så lett på denne saken, er uforståelig. Det holder ikke å si at man vil bidra til å bekjempe feilopplysning av befolkningen, for så å bidra til et reklamestunt som er bygd på å lure folk.

Hvem er målgruppa til Aftenposten Junior?

196_1489_1490

Demeter Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet. Selv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene». Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.

Hvem var Demeters foreldre?

221_1640_1642

Elseby den trollkyndige Elseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen. I folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775). Elseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter "Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker. 28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder. Det ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere. Elseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen. Rundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte, føderådskone) på Unsethagen.

Hva heter moren til Elseby den trollkyndige?

690_3934_3788

Neil Youngs ekskone Pegi Young er død PÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES Fra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft. Hennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978. På dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese. Neil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid. I 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi. I 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk. Pegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017. I 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah. Bruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel. Neil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset. I 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober. Neil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste. Flere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang. les også (VG+) Penger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna

Når døde Pegi Young?

189_1444_1445

Liste over byer etter innbyggertall Liste over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder. Det finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area). En by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen. Et storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter». Et utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.

Hvem introduserte i 2004 begrepet larger urban zone?

441_1740_1742

Nå er den første artisten til Palmesus 2020 bekreftet Asap Rocky er bekreftet til Palmesus 2020. Bildet er fra et tidligere år, og kun ment som illustrasjon. FOTO: Arkivbilde Rakim Mayers, kjent under artistnavnet Asap Rocky, under rettssaken i Sverige i sommer. Palmesus-sjef under årets strandfest. – Mannen er en eneste stor inspirasjon og har preget både hitlister og hele den urbane sjangeren i mange år nå, og vi gleder oss stort til å se ham på stranda til sommeren, sier Palmesus-sjef Leif Fosselie. Den amerikanske rapstjernen fra New York er den første headlineren som er bekreftet til den 12. utgaven av Palmesus på Bystranda i Kristiansand, 3. – 4. juli 2020. Tidligere har rapperen toppet den amerikanske hitlisten Billboard med låter som «F**kin Problems» og «Wild For The Night» – for å nevne noen. Dømt etter voldshendelse i Sverige Andrew Burton / NTB scanpix I tillegg til å være verdenskjent for sitt rap-talent, var det andre overskrifter om Asap Rocky som preget nyhetsbildet i medier verden over i sommer. Rapperen satt i varetekt i Sverige fra 5. juli til han ble løslatt 2. august i påvente av dommen. Grunnen var at han havnet i en slåsskamp med en 19-åring etter en konsert i Stockholm. Han ble seinere dømt for hendelsen, men slapp fengsel. Fosselie har følgende kommentar om sommerens kontrovers rundt artisten. – For vår del handler Asap Rocky om flere Billboard nummer en-plasseringer. Vi gleder oss til å se han på en stappfull bystrand, og overskriftene neste sommer kommer nok til å handle om det musikalske, sier Palmesus-sjefen til KRSby. – Booker de som lager den beste festen Kristian Hole Fosselie sier videre at det framover skal slippes flere artister. – Vi kommer til å ha et bredt spekter av artister og sjangere til Palmesus 2020. Oppskriften er at vi booker de som lager den beste festen, med utgangspunkt i det folk vil ha. – Blir det mye fokus på rap i år? – Urban er en stadig større del av musikkbildet, både internasjonalt og i Norge. I tillegg til Asap Rocky blir det sluppet flere acts innenfor sjangeren til neste års Palmesus, sier Fosselie avslutningsvis. Billboard Leif Fosselie Musikk Palmesus Stockholm Relaterte artikler

Hvor arrangeres festivalen Palmesus?

153_1178_1179

Chang Jiang Fra Chang Jiangs midtre løp Chang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu). Elven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet. Chang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten. Oversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn. De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998. En rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai. Blant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang, Yuan og Han.

Hvor lang er Chang Jiang?

58_337_339

Svensk Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang og kort ) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer. Rikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.

Hvilken lyd er unik i svensk språk?

194_2690_1308

Giuseppe Conte Giuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia. – Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia. Landet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset. Det er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen. – Kinkig periode Bakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor. Conte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i. Samtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker. – Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han. Skal avgjøres på nettet Onsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister. Di Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken. De to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute. Hvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.

Hvordan konstaterer Conte at den nye regjeringa skal være?

81_447_451

Mosjøen Mosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen. Sjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas. Sammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland. Byen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge. Som skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.

Hva heter Nordlands eldste by?

461_1872_1874

Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer President Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll. Varer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag. Tiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina. Kunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka. – USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump. – Ser fram til å fortsette Presidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall. Trump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter. – Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys! Nær kollaps Nyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned. Handelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere. Konflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden. Verken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post. «Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.

Hva er stoffet fentanyl?

255_2941_1560

Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere HJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv) SPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum – Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde. For noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess. – Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han. Bedre enn sudoku og kryssord – Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord? – Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle. Han forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre. Forskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet. – Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet. Få opp pulsen Forskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv. Hjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen. – Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle. Hør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.

Hvorfor må vi tvinge oss selv til å være aktive?

482_2014_2017

Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket Therese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix – Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet. Therese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren. – Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland. På øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager. Stolt sølvvinner Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen. – Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet. Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen. Med startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva. På skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak. Nummer 13 Likevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder. Jacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015. Neprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.

Hvor var ski-VM i 2015?

31_260_261

Regjeringskvartalet Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet. Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca. m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012. Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år. Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget. Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene. Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.

Hva er Regjeringskvartalet?

105_817_818

Montenegros historie Vi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje. Illyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest. Denne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje. Freskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje. Montenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006. I de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer. Landets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv. Montenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.

Hva er Montenegros historie preget av?

494_2092_2095

Mer skatt, bedre tenner Tannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på? Tannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen At tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi. «Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi. Dette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor. Da helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet. Usosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha? Det vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak. Det skal ikke være skamfullt å smile.

Hva vil å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet kunne bekjempe?

175_2580_1196

Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg Atomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran. Iran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag. I henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom. USAs avtalebrudd Sjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen. USA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen. I år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i. Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre. Presser EU Med avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den. – Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport. Så langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.

Hva sa Rouhani på tirsdag?

627_2925_2933

Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte. FOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo. Det var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området. Tirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17. – Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten. Bildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken. Den fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent. – Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott. Morten Andersen Satte inn store styrker Hendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11. – Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott. Både politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden. – Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott. Mannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen. I sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området. – Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.

Når meldte politiet først om trussel-situasjonen?

687_3921_3775

Solskjær åpner for Ferguson-innhopp før Liverpool-kampen VANT: Ole Gunnar Solskjær feirer seieren over Chelsea i FA-cupens femte runde. Foto: Matthew Peters / Manchester United – Sjefen er velkommen til å holde talen sin foran spillerne hvis han vil. Vi vet hvor mye det betyr for ham å slå Liverpool, sier Solskjær med et stort smil på pressekonferansen før hjemmekampen mot erkerivalen. Ferguson var kjent for å spille et psykologisk spill med sine managerrivaler på pressekonferanser før lignende storkamper, men akkurat dét har ikke Solskjær noen intensjoner om å kopiere fra gamlesjefen. – Næh. Jeg tror ikke Jürgen Klopp kommer til å lese hva jeg sier. Jeg kommer ikke til å lese hva Klopp sier. Etter mandagens 2 – 0-seier over Chelsea går Solskjær og United inn mot storkampen med høy selvtillit. Nordmannen vet alt om hvor mye oppgjørene mot Liverpool betyr for klubben. – Jeg forstår at følelser er involvert, men vi må være fokusert og kontrollert, og samtidig kjempe, sier Solskjær. For United handler det om å beholde fjerdeplassen i Premier League , men for Liverpool står enda mer på spill. En seier vil føre Klopps menn tilbake på tabelltopp. På spørsmål om han synes det er vanskelig å se rivalene Manchester City og Liverpool kjempe om tittelen, svarer Solskjær: – Jeg fokuserer ikke på hva andre lag gjør, men på hva vi gjør. Det er tre lag som kjemper om tittelen (Tottenham også), og mitt fokus er på fjerdeplassen, sier Solskjær. – Vil du at Spurs skal vinne tittelen? – Jeg vil ikke blande meg inn i det. Men kanskje, sier Solskjær og fremprovoserer en latter i salen. les også Analyse: Solskjær-grepene som kan knekke Liverpool Anthony Martial og Jesse Lingard har vært ute med skade siden 2 – 0-tapet mot PSG på Old Trafford for halvannen uke siden, men Solskjær gir uttrykk for at minst én av dem trolig blir klar til storkampen mot Liverpool. – Jeg håper og tror Anthony blir klar, og jeg håper Jesse blir klar. Det er to forskjellige skader, sier Solskjær.

Hva oppstår i salen når Solskjær sier at han kanskje ønsker at Tottenham vinner serien?

84_652_653

Det osmanske rike Det osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie. Riket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia). Det osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen. Oppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.

Hva het grunnleggeren av det Osmanske imperiet?

567_2554_2562

Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene Natalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN RUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best. Til nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd. Ikke alle gikk i flokk Men den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med. – Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler. Russeren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka. Hun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig». – Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva. Vil klå Johaug Neprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne. 24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug. Vi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren. – Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn. Fredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.

Hvem vant verdenscupen sammenlagt i fjor vinter?

42_253_253

Curaçao Kaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya. Strandscene. Turisme er viktig for økonomien. Konteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao. Curaçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad. De første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651. Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse. I 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.

Hvilket kongerike er Curacao i?

134_1048_1049

Harmy's Despecialized Edition Star Wars-logoen. Harmy's Despecialized Edition, også kjent som Star Wars: Despecialized, er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid, og i høyere kvalitet. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien: Et nytt håp, Imperiet slår tilbake og Jediridderen vender tilbake. Serien ble satt sammen av en gruppe Star Wars-fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček. Den originale Star Wars-trilogien ble gitt ut på kino av 20th Century Fox for Lucasfilm mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener. Disse nyutgavene fikk blandede kritikker i sin tid. Originalfilmene er ikke lenger mulig å få tak i fra offisielle kilder, så de eneste Star Wars-filmene som fortsatt selges, er utgavene som har blitt bearbeidet i ettertid. Harmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 begynte han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Siden han ikke hadde noen tidligere erfaring med filmredigering, lærte han det seg selv ved hjelp av programmer som AviSynth og Adobe After Effects. Han baserte filmene på LaserDisc-utgavene fra 1993, siden disse ikke hadde blitt forandret på. Mesteparten av kildematerialet kom først fra DVD-utgavene fra 2004 og senere fra Blu-ray-utgavene fra 2011. Harmáček og en gruppe på åtte andre arbeidet med å rekonstruere originalene over flere tusen timer. I 2011, ett år etter prosjektet hadde startet, ble den første utgaven av Harmy's Despecialized Edition gjort tilgjengelig på internett. Oppdaterte versjoner har kommet i ettertid.

Når kom den originale Star Wars-trilogien på kino?

625_2912_2920

Vaksinemotstander arrestert på Samoa FOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd Facebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere. Et rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen. Av en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker. 20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet. Men kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier. Vaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene. Tupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet. Facebook Risikerer fengsel – Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ. Torsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd. Edwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår. Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Kritisk for 20 barn Også amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys. Den første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine. Alle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.

Hvorfor har mange foreldre holdt sine syke barn hjemme lenge?

276_3026_1646

Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen. Amanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM. Nora Mørk kan være på vei bort fra Györ. Det bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag. Kurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av. – Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic. Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY Landslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015. – Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha. Kurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk. Åge Harald Drangsholt Den meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne. – Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen. Györ vant Champions League både i 2017 og i 2018. Kurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania. Nettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.

Hvor kommer Amanda fra?

163_2528_1144

Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO Bekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans. NATO-sjefen takker for tilliten. – Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg. – Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han. «En klok leder» Hjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål. – Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H). – Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok. – En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han. Bursdag i Washington Nyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen. – Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen. NATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april. Dagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus. USA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang. Nest lengst Etter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager. Stoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014. I utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020. Nå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)

Når markeres 70-årsdagen til NATO?

92_506_510

Vannkraftverk Zakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell. Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet. Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon. Effekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.

Hvordan gjør en generator bevegelsesenergi om til elektrisk energi?

655_3766_3620

Mann funnet død på parkeringsplass FUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz KJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz Tidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane. Det skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag. Tok buss nummer 30 Mannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes. Cirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal. – Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt. Spurt om video Den døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet. – Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø. Han driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død. – Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han. Sti videre En kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag. I enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig. På stedet ligger diverse jerngjenstander. Ber om tips Politiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak. Så langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart. – Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn. Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni. Politiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.

Hvordan var den avdøde personen bygget?

508_2174_2177

Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan Senator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Klimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet. Senatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi. – Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell. – En valgsak for landet Klimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020. Planen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur. – Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey. - Sosialisme Republikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget. – For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han. Trump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.

Hvordan skal Green New Deal bekjempe klimaendringene?

613_2833_2841

Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg FOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg. Yann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget. Det melder RBK.no mandag formiddag. – Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside. Noen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb. – Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han. Over 100 kamper 27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer. I høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen: – Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det. De Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber. Viking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men: – Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen. Forlenger ikke låneavtaler Rosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben. Både David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.

Når begynte Lanlay i fotballklubben Rosenborg?

194_1472_1473

Salomo Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen. Israels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre. Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner. Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske. Salomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge. Han holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død. Etter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin. Salomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.

Hvem var foreldrene til kong Salomo?

322_3210_1831

Lørdag: Badeliv i sør, sludd i nord. Varsel: Kjøligere i sør, litt varmere i nord FOTO: Paul Kleiven, NTB scanpix Full sommer og folksomt på badeplassen på Sørenga i Oslo lørdag. En snøskuter i sommeropplag på Dåvøya Troms øynet nok muligheten for tidlig sesongstart etter snøfallet lørdag formiddag. – Det blir mye gråvær, skyer og nedbør de fleste steder i landet, sier statsmeteorolog Kristen Gislefoss til NTB om de neste dagene. Det fine været som har varmet sommerhungrige nordmenn på Øst- og Sørlandet denne helgen, ser altså ut til å ta slutt når neste uke setter inn. Men mens temperaturene vil synke i Sør-Norge, kan de stige enkelte steder i Nord-Norge. – Det er varmluft som trekker oppover mot Finnmark på tirsdag, mens resten av Nord-Norge får uendret vær. Det blir forholdsvis varmere nord i landet, sier Gislefoss. Det er samtidig fare for regn- og snøbyger flere steder i Nord-Norge de neste dagene. Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix Lavere temperaturer Østlandet kan vente seg perioder med sol neste uke, men det er ventet lavere temperaturer enn det har vært. – Det er på Østlandet, i Telemark og Aust-Agder at det er mest sannsynlig at man vil få sol, men det er ikke sikkert at den titter fram i det hele tatt, sier Gislefoss. På mandag kan det også bli torden over fjellet i Sør-Norge. I Tromsø sluddet det lørdag: – Her vil det også kunne komme regn og regnbyger, sier han. Vestlandet sør for Stad kan også vente seg regn og regnbyger neste uke. Det samme gjelder for Trøndelag og Møre og Romsdal. – Ved kysten kan det bli opp mot stiv kuling, sier Gislefoss. Blir bedre VG skriver at temperaturen i Oslo kan synke med hele 16 grader når kuldestøtet setter inn. Meteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo, som bearbeider langtidsvarsler for kraftbransjen, slår imidlertid fast at selv om neste uke starter kjølig, vil det bli bedre – Det starter kjølig, men det er grunn til å tro at kuldeeffekten gir seg. Vi får neppe direkte varmt sommervær, men vi kan får en endring fra å ligge 4 – 5 grader under normalen til å ligge 1 – 3 grader under normalen, sier han til VG.

Hvordan sier Frode at temperaturen vil bli utover uka?

21_169_170

Kjernekraft Kjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere. I et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke. Kontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene. Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.

Hvorfor kan ikke et atomkraftverk eksplodere?

205_1552_1553

Eduardo Mondlane Eduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos). Han var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago. I 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.

Hva står FRELIMO for?

126_996_997

Venus' atmosfære Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder. Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer. I motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser. Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.

Hvor på Venus finnes polarvirvler?

106_580_587

Alkoholisme Alkoholisme, eller alkoholavhengighet, er en invalidiserende avhengighetslidelse. Lidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status. Alkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles. Begrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss. De nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn. Langvarig alkoholmisbruk gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet. Slike endringer i hjernens kjemi opprettholder alkoholikerens manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket. Alkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen, og etter hvert som de giftige effektene av kronisk alkoholmisbruk hoper seg opp, risikerer alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser. Alkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for alkoholikerne selv og deres nærmeste. Når en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende`s helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker. Spørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme. Avrusning fra alkohol gjennomføres for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet, som oftest ved hjelp av legemidler med krysstoleranse, som for eksempel Legg til i ordliste(?), for å håndtere abstinenssymptomene. Ettervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol. Ofte er alkoholikere også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling. Enkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.

Hvordan gjennomføres som regel avrusning?

547_2400_2406

Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Crystal Palace-Manchester City 1 – 3 Sterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen. Seieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender. Innspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning. Vakker avslutning Sterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss. Det var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018. Scoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå. Assistkongen Sané Ledelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget. Leroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen. James McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon. Palace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1. (©NTB)

Når i scorte Milivojevic mot Manchester City?

38_227_227

Romeo og Julie Romeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende. Romeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv. Shakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten. Romeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som dengang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.

Hva er historien i "Romeo og Julie" hentet fra?

607_2796_2804

Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland FOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas. I et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig. Ingen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn. 3rd-party-bio Hvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten. De mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar. Israel drepte 34 barn Detaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret. 68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere. Israel må også gjøre sitt Det er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.

Hvem er den sterkeste part i Gaza-konflikten?

71_566_567

Den sjette masseutryddelse Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig. Den sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen. Den mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen. Økologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.

Hvilken andre faktor har vært drivende i utryddelsen av megafaunaen?

569_2568_2576

EU går med på å utsette brexit Diskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning. Eller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det. Totrinnsrakett EUs tilbud har to trinn. I første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april. – Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet. Hvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament. Det skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet. Hvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være. Flere datoer foreslått Løsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder. Det Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot. Problemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai. May ble spurt ut Stats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag. Tonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff. Deretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne. Hemmelig forslagstekst Møtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne. Denne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier. Forslaget: en kort forsinkelse til 22. mai. «Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten. «Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre. Rev i stykker forslaget Livlig diskusjon (©NTB)

Hva heter statsministeren i Storbritannia?

449_1795_1797

Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet Elbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet. Av André Lorentsen – Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet. Han sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin. – Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud. For tidlig Han tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal. – To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud. Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud. – Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram. Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! – Nei Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå. – Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.

Hvor mange elbiler tar like mye plass som en buss?

62_357_360

Europas historie 1789–1914 Europas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, fremvoksende nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger. De første årene var dominert av revolusjon og forandringer, deretter ble Europa involvert i Napoléon Bonapartes kriger. Med Napoléon kom også mer liberale ideer, og flesteparten av landene og områdene han la under seg, ble modernisert både intellektuelt og administrativt. Da Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo i 1815, prøvde konservative krefter å gjenskape Europa slik det var før den franske revolusjonen, men liberale krefter flere steder beveget Europa i motsatt retning. Fra og med 1830 moderniserte Storbritannia stemmeretten, Frankrike avsatte kongen som prøvde å gjeninnføre eneveldet, og Det tyske forbund innførte en tollunion som første skritt mot å samles til ett land. Flere land ble selvstendige i perioden. Mot midten av århundret kom revolusjonsåret 1848, der mange liberale og/eller nasjonalistiske grupper gjorde opprør mot makten, men flesteparten ble bekjempet av styresmaktene. Deretter ble Italia og Tyskland samlet gjennom realpolitikk, Russland tapte Krimkrigen mot Storbritannia, Frankrike tapte den fransk-tyske krig, og måtte fornye både landet og hæren. Europa gikk inn i en «stille før stormen»-periode på over 40 år uten at stormaktene gikk til krig mot hverandre. Perioden, som konsentrerer seg om attenhundretallet, handlet også om politiske bevegelser. Særlig var liberalisme og marxisme to dominerende bevegelser. Begge var knyttet til forskjellige sider av den industrielle revolusjon. Nasjonalismen vokste også, ofte sammen med liberalismen. Marxismen fikk konkurranse av anarkisme, som valgte mer voldelige løsninger. Liberalismen på sin side utviklet seg til sosialliberalisme. Nasjonalismen begynte også å knyttes opp mot sosialdarwinismen, tanken om at kampen for tilværelsen også foregår i og mellom siviliserte samfunn. Dette var en periode som forandret kartet over Europa, og mange nasjonalstater ble til. Frankrike ble omdefinert etter den franske revolusjonen, Hellas ble selvstendig i 1823 og anerkjent i 1829, Italia ble samlet i 1861 og Tyskland ble samlet i 1871. I tillegg ble Østerrike-Ungarn til i 1867 som et kompromiss mellom tyskere og madjarer for å holde det multietniske landet samlet. Mot slutten ble Romania, Serbia, Montenegro, Norge, Bulgaria og Albania selvstendige, Kroatia nesten selvstendig og Finland stadig friere.

Hvorfor oppstod Østerrike-Ungarn?