Datasets:

ltg

/

norquad

like 2

502_2139_2142

Kronen styrker seg umiddelbart etter rentebeslutning Kronen styrker seg bredt torsdag. (Foto: Mona Pedersen) Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets. (Foto: Gunnar Lier) Mer... Kronen har styrket seg noe mot de fleste valutaer de siste ukene etter å ha vært særdeles svak gjennom starten av året. Torsdag rykker kronen til på at Norges Bank signaliserer raskere renteoppgang i år enn tidligere anslått: En euro koster nå 9,60 kroner, mot 9,69 kroner før rentebeslutningen. En dollar koster 8,43 kroner, mot 8,50 kroner. Et pund koster 11,11 kroner, mot 11,19 kroner. – De sier at kronen ikke er noe problem Kronen hadde allerede styrket seg inn mot rentemøtet etter at den amerikanske sentralbanken onsdag kveld varslet at renten i USA ikke skulle heves i 2019 og gjentok at de skulle trå varsomt frem. Derfor trodde DNB Markets' valutastrateg Magne Østnor at en del av futten var gått ut, men nå plutselig har kronen styrket seg nye ti øre mot euro. – De er veldig eksplisitte på at de forventer å heve renten i løpet av de neste seks månedene. Det er en rentebane som indikerer at det er en 40 prosent sannsynlighet for at de også hever i desember. Vi har ikke regnet helt på det ennå, så ta det med en klype salt. Men dette er i en tid der alle andre sentralbanker går tilbake på sine lovnader om høyere renter, og så gjør Norges Bank det stikk motsatte, sier Østnor, og fortsetter: – Man kunne lett tenke seg at det ville påvirket Norges Bank i frykt for en kronestyrking ved å legge opp til så mange rentehevinger, men de gjør faktisk de motsatte. De sier at kronen ikke er noe problem. Med tanke på kronebildet er de veldig avslappet, sier han. – Er du like avslappet? – Ja, det er jeg egentlig. Jeg tror ikke det er kronen som vil kunne hindre Norges Bank i å heve renten slik verden er nå, sier han.

Hvor mye koster en euro nå i kroner?

510_2195_2198

Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori Skipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix) Stiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land. – Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen. Bidrar med 15 millioner kroner Tirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år. Med på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital. – Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen. – I beste fall snakk om noen få prosent Dag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde. Forfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme. – Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.

Hvem mener at det bare er noen få prosent av vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien?

451_1799_1801

Anti-jødisk hærverk i Norden kan være koordinert aksjon Terrorforsker Magnus Ranstorp tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som omtaler seg selv som nasjonalsosialister, sto bak hærverk mot jødiske mål i Norden i helgen. – Med dette forsøker de å vise at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til den danske avisa . Han tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som selv omtaler seg som nasjonalsosialister, sto bak hærverket, og han advarer mot å ignorere gruppen. I Randers i Danmark ble en jødisk gravlund vandalisert på årsdagen for krystallnatten, som i 1938 markerte starten på jødeforfølgelsen i Tyskland. Det ble også begått hærverk mot jøders hjem, synagoger og andre bygninger i alle de nordiske landene, blant annet ved at vegger ble tagget. Davidsstjerner I Bergen ble det klistret opp gule davidsstjerner på veggen til Schibsteds trykkeri, og det samme skjedde utenfor banker i flere nordiske byer. Den nordiske motstandsbevegelsen la ut skrytebilder fra den antisemittiske aksjonen, også på sitt norske nettsted, skriver . Et av organisasjonens uttalte mål er «å arbeide for å vinne tilbake makten fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden», heter det på hjemmesiden deres i Danmark. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Støtter En talsmann for Den nordiske motstandsbevegelsen i Danmark, Jacob Vullum Andersen, benekter overfor TV2 Østjylland at det var de som sto bak helgens hærverk, men legger ikke skjul på at han støtter dem som sto bak. – Vi syns det er positivt at folk omsider har begynt å våkne opp til en erkjennelse av at maktjøder og jødisk infiltrasjon i samfunnet er ytterst skadelig og uønsket, sier han. Den nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke markeringer i Norden, også i Norge. 40 høytstående demokrater i USA ba i forrige måned utenriksminister Mike Pompeo om å føre opp organisasjonen på USAs lise over utenlandske terrororganisasjoner.

Hvem mener Magnus Ranstorp at står bak de anti-jødiske aksjonene i Norden?

211_1582_1583

Hans Thomas Lange Schaanning Hans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér. Han var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt. På en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn. Sammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon. Schaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.

Når døde ornitologen Hans Shaanning?

126_995_996

Venus' atmosfære Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder. Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer. I motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser. Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.

Når tror man at Venus' atmosfære var mer lik jordens?

151_1161_1162

The Economist The Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London. The Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager. Det første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger. Alle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land. Karakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.

Hva skriver the Economist om?

36_216_216

Callisto (måne) Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km. Månen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming. Callisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna. Månen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt, og hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen. Callisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km. Overflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag. Formasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer. Små, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer, og antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse. Alderen til landformene er ikke kjent. En ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid

Hvordan har man oppdaget organiske forbindelser, silikater og karbondioksid på Castillos overflate?

41_341_342

Trygve Gulbranssen Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist. Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl. Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut. I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.

Hva var døpenavnet til Trygve Gulbranssen?

245_2912_1531

Sprekpodden: Kan det å gå være verdens beste mosjon? «ALLE KAN GÅ»: Johan Kaggestad har trent verdensstjerner i langdistanseløp. Han mener at det å gå er verdens beste mosjon. Finn ut hvorfor han mener dette i ukens episode av Sprekpodden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix) SUPERTRENER: Ingrid Kristiansen under Bislett Games i Oslo juli 1991 og trener Johan Kaggestad. Foto: Lasse Evensen (Scanpix) I denne ukens episode har vi besøk av Johan Kaggestad – ekspertkommentator i Tour de France og hele Norges treningsguru. Kaggestad har tidligere trent noen av Norges beste langdistanseløpere – fra Grete Waitz og Ingrid Kristiansen – og regnes som en pioner innen fysisk aktivitet. Blant annet har han trent og utviklet behandlingsmetoder ved Modum Bad. – Det å gå er veldig enkelt. Stort sett alle kan gjøre det, når og hvor som helst, sier Kaggestad. – Det er også enkelt å variere og styre treningsintensiteten. Man trenger ikke løpe for å bli skikkelig sliten. «No pain, no gain» Kaggestad mener det er håpløst å råde inaktive mennesker til 30 minutter aktivitet hver dag, uten å forklare hva det vil si å være aktiv. – Det er mer enn nok å bare gå, dersom man ikke har trent mye før. Start med ti minutter hver dag og øk etter hvert, sier treningsguruen. – Det er et slagord som heter «No pain, no gain». Mange tror derfor at hvis treningen ikke gjør skikkelig vondt, så har det ikke hatt effekt, sier Kaggestad. – Man trenger faktisk ikke se ut som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken for å vite at man virkelig har fått trent. Pratefart Men det nytter ikke bare å rusle til og fra jobb. Man skal ha litt «armsleng og få litt farge i tryne» som Kaggestad sier. – Selv om jeg har trent verdensstjerner i idrett, deler jeg alltid opp intensitet i to grupper: pratefart og over pratefart. Summen av disse to, gir den beste effekten, sier Kaggestad. Hør flere råd og tips på Sprekpodden her.

Hvordan trenger en ikke å se ut etter at man har trent?

12_91_92

Akershus slott og festning Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge. Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker. Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.

Hvem har i dag lokaler på Akerhus festning?

240_2895_1514

Erlandsen skal trene de finske seriemesterne KuPS Arne Erlandsens neste trenergjerning blir for de finske seriemesterne KuPS. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix. Klubben presenterte Arne Erlandsen som sin nye hovedtrener på egne nettsider fredag. Nordmannen tar over for Jani Honkavaaralta. Erlandsen har signert en ettårskontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han får med seg Pasi Tuutti i trenerteamet. – Jani Honkavaara satte standarden med sin solide kompetanse, og vi innså raskt hvor vanskelig det ville bli å finne en finsk hovedtrener som kunne fortsette hans arbeid. Som et resultat siktet vi oss inn på å finne en trener i utlandet som kunne videreføre vår måte å spille på, sier KUPS-direktør Jarmo Heiskanen om ansettelsen. Lang erfaring Arne Erlandsen har trent en rekke klubber etter at han la opp som aktiv spiller i 1993. Han ledet blant annet Lillestrøm i to perioder, den siste fra 2016 fram til han ble løst fra kontrakten midtveis i forrige sesong. I 2017 førte han kanarifuglene til cuptriumf. Han har også tidligere vært trener i den svenske storklubben IFK Göteborg, HamKam, Ull/Kisa, Moss og Fredrikstad. Som spiller tjente han Lillestrøm gjennom store deler av karrieren, men hadde også korte opphold i Strømsgodset og svenske Djurgården. Mesterligakvalifisering KuPS ble sist helg finske seriemestere i fotball. Forrige sesong hadde Kuopio-klubben til slutt to lag foran seg på tabellen. Neste sommer skal Erlandsen og hans mannskap ut i kvalifisering til mesterligaen. KuPS har tatt seks seriemesterskap og tre cuptitler i sin innholdsrike historie. Kun to ganger tidligere har klubben hatt en utenlandsk trener. Sist var da polske Boguslaw Hajdas ledet laget fra 1983 til 1985. Arne Erlandsen er i godt norsk trenerselskap i den finske eliteserien. Tor Thodesen har det sportslige ansvaret i hovedstadsklubben HIFK, som ble nummer ni i grunnspillet denne sesongen. Det ga videre spill i nedrykksgruppen, som HIFK til slutt vant og berget plassen på øverste nivå med god margin. (©NTB)

Hvilken klubb holder til i Finlands hovedstad?

126_994_995

Venus' atmosfære Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder. Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer. I motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser. Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.

Hvorfor har den øvre atmosfæren på Venus blitt foreslått som et potensielt sted for utforsking og kolonisering?

53_433_434

Endurance-ekspedisjonen 1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.: Endurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere. Shackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet. «Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.

Hvor ligger Elefantøya?

92_505_509

Vannkraftverk Zakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell. Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet. Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon. Effekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.

Hvordan produserer vannkraftverk elektrisk strøm?

525_2288_2292

Realiteter, ikke skremsler Nei til EUs leder, Kathrine Kleveland, hevder i DN 1. juli at EØS-tilhengerne driver med skremsler når det advares mot å erstatte EØS-avtalen med handelsavtalen fra 1971. Den ga jo tollfrihet på industrivarer. At det er en fullstendig utdatert handelsavtale, affiserer ikke EØS-motstanderne. Det er en grunn til at Efta arbeider for å oppdatere sin eksisterende handelsavtaler, selv de som ble inngått etter århundreskiftet. Det er fordi de ikke er tilpasset dagens handelsmønstre og innhold hvor blant annet tjenester utgjør en stadig større andel. Kleveland hevder endog at siden vi følger EUs regelverk når vi går ut av EØS, kan vi bare fortsette med det, så trengs ingen grensekontroll. Det illustrerer at Nei til EU ikke ser forskjellen på EØS-avtalen og en handelsavtale. EØS-avtalen gjør Norge til medlem i det indre marked. Dermed blir dette markedet som et hjemmemarked å regne for norsk eksportindustri, både for varer og tjenester. Det er ikke nok å følge kvalitetskravene i det indre marked, det må kontrolleres. I EØS skjer den kontrollen gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene). For tredjeland blir det grensekontroll. Det norske eksportbedrifter i tillegg mister ved å bytte ut EØS med en handelsavtale, er den trygghet det gir å konkurrere innenfor samme regelverk og tilgangen til det store offentlige innkjøpsmarkedet i EU, på like vilkår. Et overvåkningsorgan og en domstol å gå til, om man blir diskriminert. Mener Kleveland dette ikke betyr noe? I tillegg gjør EØS-avtalen oss nordmenn i praksis til EU-borgere med de rettigheter det gir til arbeid og bosetting i alle våre europeiske naboland. Titusenvis benytter den muligheten og med den beskyttelse EØS-avtalen gir mot diskriminering på grunn lag av nasjonalitet. Hvorfor vil Nei til EU ta fra folk denne muligheten? Dessuten vil Schengen-avtalens passfrihet og andre fordeler gå fløyten, siden vi ikke lenger er innenfor det indre marked og derved ikke lenger en del av den frie bevegelsen som vi har nytt godt av i Norden siden 1950-årene. Det å skulle erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, handler lite om toll. Først og fremst handler det om alt dette andre.

Hvorfor vil normenn miste fordelen med Schengen-avtalens reisefrihet hvis EØS-avtalen skrotes?

17_137_138

Komet En komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km. Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene. Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna. Asteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.

Hva består kometkjerner av?

85_468_472

George Harrison George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles. Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev og/eller sang førstestemmen på et fåtall sanger på hvert eneste album. Blant disse sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something». I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro sterkt til en blomstrende interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv. Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den aller første gigantiske rock-veldighetskonserten, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid. Harrison ble æret som soloartist med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles. Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Harrison bidro også til en del betydningsfulle filmprosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.

I hvilken by ble George Harrison født?

77_427_431

Thor Heyerdahl Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer. Hans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden. Heyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk. Thor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia. Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Hva ble Thor Heyerdahls vitenskapelige antagelser klandret for?

489_2057_2060

30 år uten Berlinmur Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX Det heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann. Men Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. Tida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år. Sovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen. Hendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål. Vestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen. Tida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt. Igjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har. Den tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst. Dette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall. Symbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.

Hvilket land i Øst-Europa var det første til å få en ikke-kommunistisk statsminister?

271_3006_1626

Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel Tidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix Den tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika. Bille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain. Derimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode I Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke. Det er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen. Slet med misbruk Før dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain. Etter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket. – Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille. Han er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet. Det var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.

Hvorfor var det ikke aktuelt med en betinga dom?

261_2964_1583

Demokrati fortsatt under press Bildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck Byggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa. 30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet. Det var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand. Da det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland. Etter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.

Når ble Berlinermuren konstruert?

201_2733_1351

– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi Pollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017. Kraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong. – Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Ekspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi. Det er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017. Undersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor. Steinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege. – Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Dette må du vite om pollenallergi: * Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig. * Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste. * Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år. * Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren. * Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg. * Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest. * Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege. * Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid. Kilde: Helse-Norge, Allergiguiden Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvor mange nordmenn mistenker at de har pollenallergi?

166_2545_1161

Theresa May går av dersom hennes brexit-avtale blir vedtatt Theresa May har vist utholdehent og standhaftighet under hele brexit-prosessen, og nektet å gi opp også før mistillitsvotumet onsdag: – Jeg vil kjempe imot med alt jeg har, sa hun. Storbritannias statsminister Theresa May skal ha informert partifeller i Parlamentet at hun trekker seg før fase to av brexit, melder blant andre Guardian. May orienterte sine partifeller i Det konservative partiet i et møte i den såkalte 1922-komiteen onsdag kveld, et par timer før Underhuset skulle stemme over en rekke forslag for å prøve å få løst den fastlåste situasjonen rundt brexit, skriver NTB. Budskapet skal ha vært at May er villig til å overlate neste fase til en ny statsminister – forutsatt at Parlamentet godkjenner utmeldingsavtalen hun har forhandlet fram med EU. – Det har vært en prøvelsens tid for vårt land og vårt parti. Vi er nesten der. Vi er nesten klare til å starte et nytt kapittel og bygge en lysere framtid. Men før vi kan gjøre det, må vi fullføre jobben, sa May på møtet, ifølge . – Jeg er rede til å forlate denne jobben tidligere enn jeg hadde intensjoner om, for å gjøre det riktige for vårt land og vårt parti, skal hun ha sagt videre. Brexit-avtale Flere kilder, også på Twitter, bekrefter at Theresa may trekker seg til fordel for en annen i Det konservative partet, om hennes brexit-avtale blir vedtatt. May said she wanted an orderly handover to a new Tory PM. She told MPs she had heard the message. No date given for departure. But clear sense she will leave before phase 2 — James Forsyth (@JGForsyth) 27. mars 2019 – Statsminister Theresa May kommer til å gå av dersom Underhuset godtar hennes brexitavtale med EU, opplyser partifellen James Cartlige til The Guardian. May gjør dette for å få med brexit-skeptikere på laget, skriver The Guardian. May har ikke satt noen dato for når hun går av.

Hvorfor vil Theresa May gå av som statsminister hvis Underhuset godtar brexit-avtalen hennes med EU?

40_339_340

Barbra Streisand Barbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist. Streisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album. Hun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt. I 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger. Barbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.

Hvor mange album har Barbra Streisand solgt i hele verden?

186_1421_1422

George Scott Railton George Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i "feber" da han var bare 15 år gammel. George jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter. George flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene. I 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York. Siden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York. George og "the lassies" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land. Han hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.

Hva het sønnen til William Booth?

543_2377_2383

Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye Giske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger. Venstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte. – Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet. – Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja. Etterlyser tydelig Ap Etter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger. – Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok. Jensen forventer lokal støtte Siv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger. – Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun. Videre viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå. (©NTB)

Hvem er Abid Raja?

159_1225_1226

Plymouth Plymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall. Plymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646. Gjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967. Folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.

Når fikk Plymouth status som by?

49_289_289

Jan Smuts Jan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig. Som statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført. Han ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig. En av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden. I 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.

Hvilken rolle fikk Jan Christiaan Smuts i den britiske armé i 1941?

137_1069_1070

Finland Finland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland. Finland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært. Det har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.

Hvor ligger Estland?

12_84_85

Akershus slott og festning Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge. Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker. Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.

Hvorfor salutteres det på Akershus festning ved enkelte anledninger?

463_1887_1889

Gi Fredsprisen til Greta Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling. FOTO: NTB SCANPIX Klima og fred. De to størrelsene er tettere sammenbundet enn noen gang og er gjensidig avhengige av hverandre. Klimaødeleggelser vil skape konflikter som følge av blant annet vannmangel og migrasjonsbølger, og klimaet kan ikke reddes hvis verdenssamfunnet bruker sine krefter på å slåss. I 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore prisen sammen med FNs klimapanel «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene». 12 år senere innser vi i langt større grad alvoret. FNs klimapanel har fortsatt å spille en instrumentell rolle i forståelsen av utfordringene og for å avvise skeptikernes vrangforestillinger. Faktaene og ansvaret er etablert, men klimaspørsmålet klarte for lenge ikke å engasjere oss følelsesmessig. Det tror vi er helt avgjørende for å få gjort de nødvendige endringene. Ingen har likevel i like stor grad klart å sette klima på den internasjonale dagsorden som en svensk tenåring. Først streiket hun aleine utenfor Riksdagen i Stockholm, så mobiliserte hun til et verdensomfattende klimaopprør blant barn og unge. De som skal arve jorda. Deretter skrev hun historie med sin pekende finger i FN, rettet mot dagens ansvarlige politikere. En unik, selvoppofrende innsats som begynte som en personlig protest, har spredd seg over kloden til et rungende krav om innsats fra en generasjon til en annen. Derfor mener vi at Den norske Nobelkomite i dag bør gi Fredsprisen til svenske Greta Thunberg. Intet enkeltmenneske har gjort mer for klimaspørsmålet og denne livsviktige dagsordenen. Hun er blitt et symbol for en hel verden. Det er hevet over tvil at det vil følge konflikter i kjølvannet av de klimaendringene vi nå ser konturene av. Thunberg har med sin utålmodighet framskyndet verdens reaksjon på klimautfordringene. Hun har med det gitt et enormt viktig bidrag til verdensfreden. Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling.

Hvem var Gretas appell i FN rettet mot?

564_2536_2544

Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker Ved å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock Nå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte. Politiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag. NRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt. Somlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området. Frister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.

Hvem gjelder dagens 90-dagersfrist for?

80_625_626

Slaget ved Waterloo Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher. Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny. Wellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret. Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.

Hva ble avsluttet av slaget ved Waterloo?

19_152_153

Sommer-OL 2008 Sommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong. Beijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien. Det ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter. Valget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.

Hvor fikk Beijing absolutt flertall?

184_2628_1245

Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet. For å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig. – Berørte skal få oppreisning Regjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen. – Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun. – Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie. Arbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken. Minst 48 dømt på feil grunnlag Mandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. Rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig. I ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker. Mandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.

Hvor mange er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag?

291_3103_1724

Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere FOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto: Hovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene. Dermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga. Det var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden. Langt til toppen Fem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par. Tidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger. Ny-proff Først sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner. For Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året. I helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.

Hvor mye er 16 560 dollar?

638_3652_3506

Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen. FOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen 22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars. «Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten. Sjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass. – Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken. Forstår skuffelsen – Hvordan tok hun beskjeden? – Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til: – Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart. I august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse. Avbrøt studiene Floken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland. I november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen. Men til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.

Hvem sendte Leine en sms til?

301_3131_1752

Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising Det er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité. Ny teknologi Regjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet. Stortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen. – Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan. – Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til. NAF: Overrasket og skuffet NAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes. – Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF. Hun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger. – Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste. Tidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.

Hvem jobber som kommunikasjonssjef i NAF?

531_2316_2322

Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt Høyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson. Han er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum. Han har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig». Bortvises fra Norge – Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB. Han kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne. Demonstranter Konferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen. Utenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta. Med ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet. – De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB. Personene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet. Johnson avviser Nettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter. Johnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen. Johnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.

Hvor i Oslo ble Scandza forum arrangert i år?

220_1630_1631

Sump :Se også: Pumpesump Sump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann. Denne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen. Sumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet. Et velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr. Takrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.

Hva slags vann kan det være i sumper?

619_2879_2887

Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt? – Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen. Det sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun. Konkrete råd I denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. – For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten. – Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to. TORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv) I tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten. – Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere. Handler om mengde – Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius. Hun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer. Hør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.

Hvilken kur kan være en snarvei for å gå ned i vekt?

170_2552_1168

– Svingninger er det alltid Direktør Sindre Guldvog, Norsk filminstitutt. LES HOVEDSAKEN: Filmvåren: – Et krisetegn – Det vil alltid være er svingninger fra halvår til halvår. Vi må ha is i magen. Det kommer flere norske filmer til høsten. I fjor var det 27 norske filmpremierer. I år vil det bli noen færre norske filmer enn i 2016 og 2017, uten at det er noe dramatikk i det. Samlet har vi all grunn til å tro at 2019 blir et tilnærmet vanlig norsk filmår. Dette svarer Sindre Guldvog, direktør i Norsk filminstitutt, til kritikken i bladet Rushprint, etter det lave antallet norske filmpremierer første halvår 2019. – Jeg skulle gjerne ønske at filmene var jevnere fordelt i år. Men mange produsenter ønsker å lansere sine filmer om høsten for å maksimere sine sjanser i kinomarkedet. Produsentene velger tidspunkt for lansering. Staten skal ikke bestemme når filmer skal lanseres. Det er et viktig prinsipp. Men produsentene bør være oppmerksomme på dette, så det ikke oppstår kannibalisering, sier Guldvog. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Høy markedsandel – Kommentaren i Rushprint påpeker flere relevante problemstillinger som vi er oppmerksomme på og som vi følger nøye. Blant annet innretningen på etterhåndsstøtten. Vi vil se på våre tilskuddsordninger og sørge for at de er relevante for tida vi lever i, sier Sindre Guldvog. – Men vi må kunne diskutere dette uten å krisemaksimere. Vi har nettopp kommet ut av et svært godt besøksår med tidenes høyeste beste markedsandel for norsk film. Å begynne å rope om krise da, blir rart, synes Guldvog. Til kritikken mot lanseringen av mangfoldsplan samtidig med en filmvår med bare seks norske filmer og en kvinnelig regissør, sier Guldvog: – Disse seks filmene utgjør et lite antall av de norske filmene som blir lansert i 2019. Det samlede bildet vil se annerledes ut. Vi ser en positiv utvikling på kjønnsbalanse.

Hvordan er utviklingen på kjønnsbalanse?

215_1605_1606

Emma av Normandie Emma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie. Selv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket. I løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.

Når var Emma av Normandie gift med kong Knut den mektige?

497_2106_2109

Gutteklubben «Grei» sutrer Finansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX . Styrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene. Gabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen. Den meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige. Styrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer. Ifølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.

Hvilken minister fikk innført kvotering av kvinner i styrene i store selskaper i Norge?

7_38_39

Martin Luther Martin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen. Han ble opprinnelig katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.

Hva heter byen Luther døde i?

18_141_142

Vinter-OL 2010 :Se også: Paralympiske vinterleker 2010 Vinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee). Dette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean. Dette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.

Hvem vant flest medaljer under OL i Vancouver?

186_2638_1255

Zara Larsson til Idyll 2020 Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen. Zara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding. – Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene. LES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020 Enorm stemmeprakt og teft for hits – Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen. Zara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst. LES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020 Med superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM. Larsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate. Nylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix. Andre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen. LES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid

Hvor finner Idyllfestivalen sted?

41_247_247

Høymiddelalderen Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen. Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød. Fra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt. På 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret. Høymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.

Hvor etablerte norrøne folk kristne kongedømmer?

121_956_957

Gibraltars historie Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter. Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet. Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania. Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.

Hvem var hersker av Habsburg i 1704?

115_626_633

Slaget om Moskva Slaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem. Operasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg. Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp. Aksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon. Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.

Hvilke byer anså Hitler mot slutten av sommeren 1941 som viktigere å vinne kontroll over før vinteren enn Moskva?

320_3204_1825

Demonstrasjonene raser videre i Beirut FOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Demonstranter løper av gårde mens politiet kaster tåregass mot dem. 130 personer har blitt skadd i helgens demonstrasjoner, ifølge Røde Kors og sivilforsvaret. FOTO: Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix Folk fra sivilforsvaret hjelper en skadd demonstrant bort fra uroen etter et sammenstøt med sikkerhetsstyrker. Mandag skal nasjonalforsamlingen begynne samtaler, med mål om å utnevne en ny statsminister. Helgens sammenstøt har vært de verste siden demonstrasjonene, som førte til statsminister Saad Hariris avgang, brøt ut i midten av oktober. Demonstrasjonene har for det meste vært fredelige. Landets statlige nyhetsbyrå opplyser at angripere har satt fyr på to av regjeringspartienes kontorer i Nord-Libanon. Sikkerhetsstyrkene har benyttet gummikuler, tåregass og vannkanoner for å holde demonstrantene unna. Røde Kors og sivilforsvaret sier om lag 130 har fått lettere skader, og at de fleste har blitt behandlet på stedet. Åpner granskning Innenriksminister Raya al-Hassan åpnet søndag en granskning av sammenstøtene, som hun sier har ført til skader for både demonstrantene og sikkerhetsstyrkene. Hun sier hun ser på sammenstøtene med bekymring, sørgmodighet og sjokk. Al-Hassan gir «infiltratører» skylden for volden og sier demonstrantene bør være varsomme overfor folk som vil utnytte demonstrasjonene for politisk vinning. Demonstrantene ropte søndag slagord mot sikkerhetsstyrkenes inngripen, og ba om en uavhengig ny statsleder som ikke er tilknyttet noen av landets etablerte politiske partier. Hariri kan komme tilbake Mandag skal nasjonalforsamlingen starte konsultasjoner med mål om å utnevne en ny statsminister. Etter flere ukers krangling og til tross for oppfordringer fra demonstrantene om å innsette en teknokratisk regjering, virker politikerne ifølge nyhetsbyrået AP å være innstilt på å gjeninnsette Hariri som statsminister. Demonstrantene har gjort det klart at det ikke vil bli akseptert. – Jeg kom tilbake i dag for å presse nasjonalforsamlingen til å ta det riktige valget og velge en statsminister fra utenfor de politiske partiene. Om de ikke velger en akseptabel statsminister, kommer vi tilbake igjen og igjen, sier demonstranten Chaikb Abillamah.

Hvordan ser innenriksministeren på sammenstøtene?

122_661_669

Black Swan Black Swan er en amerikansk psykologisk thriller og skrekkfilm fra 2010, regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis, Barbara Hershey og Winona Ryder i de viktigste rollene. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Pjotr Tsjajkovskijs ballett Svanesjøen, der Portmans rolle, Nina, blir valgt til å spille svanedronningen, en rolle som innebærer å spille både den uskyldige hvite og den sensuelle svarte svanen. Hun har en personlighet som naturlig ligger nær den hvite svanen, men for å klare den mørke delen må hun gå dypt inn i skjulte sider i sin egen personlighet. Dette ender med at hun mister sitt svake grep på virkeligheten, og blir sendt inn i et mareritt i våken tilstand. Den første idéen for filmen hadde regissør Aronofsky, da han fikk en idé om en film med handling fra fribryting og ballett. Da han delte konseptet og lagde sportsfilmen The Wrestler, satt han igjen med et uprodusert filmprosjekt basert på ballett. Sammen med Portman planla han filmen allerede i 2000, og via en kort tilknytning til Universal Studios, ble Black Swan til slutt produsert i New York City i 2009 av Fox Searchlight Pictures. Både Portman og Kunis trente på ballett i flere måneder før innspillingen, og de fikk hjelp av flere ballettdansere underveis. Black Swan hadde verdenspremière 1. september 2010, som åpningsfilm under filmfestivalen i Venezia. Den hadde førpremiere i USA 3. desember 2010, mens den ordinære premieren var 17. desember. Norgespremieren til filmen var 4. februar det påfølgende året. Filmen fikk tidlig kritikerros, hovedsakelig for Portmans prestasjon og Aronofskys regi, og ble en internasjonal suksess etter å ha tjent inn 329 millioner amerikanske dollar på verdensbasis. Den mottok fem Oscarnominasjoner, og Portman vant en pris for beste kvinnelige hovedrolle. Aronofsky ble nominert for beste regi, mens filmen i seg selv ble nominert til beste film. Black Swan var i tillegg nominert til Amandaprisen for beste utenlandske film, og vant publikumsprisen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2011.

Hvorfor må Nina utforske skjulte sider av personligheten sin?

56_328_330

Lofotfisket Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner. Gytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad. Lofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.

Hvilken fiskeprodukt-produksjon har vært mest lønnsom å drive med?

200_1520_1521

Khíos (by) Khíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya. Khíos, 1500-tallet. Lokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn. Stedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro». Dagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.

Hvorfor bruker noen navnet Khora om byen Khíos på øya Khíos?

664_3819_3673

Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt Et helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Etter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem. – Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund. Geologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet. Store mengder Det etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret. Seksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng. Siden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene. Stor betydning Veslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H). – Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB. Ordføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene. – Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.

Når på torsdag gikk det sterkeste raset?

99_544_551

Pink Floyd Pink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden De mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979. Waters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell. Bandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.

I hvilket år ble albumet "Wish You Were Here" utgitt?

232_2874_1493

Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY Skiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP I fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris. Nå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK. Utfordrer vinteridretten I 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner. Erling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen. Også Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser. Både langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter. – Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding. Parautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver. Alle nominerte Under ser du alle nominerte til Idrettsgallaen: Årets kvinnelige utøver Årets mannlige utøver Årets lag Årets gjennombrudd Årets kvinnelige para-utøver Årets mannlige para-utøver Årets trener Årets navn (juryen nominerer, folket stemmer)

Hvem fikk navnet sitt kåret til årets navn på Idrettsgallaen i fjor?

209_1573_1574

Ranens Beskrivelse Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde. Heltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.» Ranens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler. I første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt. Andre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:

Hvor lenge etter naturviteren Heltzen ble boken hans Ranens Beskrivelse gitt ut?

633_2971_2979

Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings. FOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld. Mats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild. Minnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1 Wild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål. Målmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep. Norske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen. Lørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag. LEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her Andy Clayton-King, AP / NTB scanpix Wild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk. Først mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt. I tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet. (©NTB)

Når kom det første målet i kampen?

653_3753_3607

Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Oppdatert i dag 15:50 NTB – Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB. – Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun. Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen. Det var NRK som først omtalte saken. – Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv. Frist søndag Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill. – Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB. Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret. Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke. Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK. – Trenger ny retning Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år. Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig. – Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors. Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.

Hvem er per i dag nestledere i partiet?

528_2298_2303

Han sa det ville «suge» om Facebook må kjempe mot planene hennes om å bryte opp teknogigantene – nå slår hun tilbake Senator Elizabeth Warren fra Massachusetts slår tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg. (Foto: Meg Kinnard/AP Photo) Elizabeth Warren (70) er definitivt den kandidaten som er mest i skuddet i demokratenes nominasjonskamp. Hun trekker fulle hus på valgmøtene sine, foran et entusiastisk publikum, og på meningsmålingene har tendensen vært oppadgående helt siden tidlig i sommer. Warren har fått ros for å være tydelig og med konkrete politiske planer, men hun er ikke like populær blant alle: Tirsdag morgen slo hun tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg på Twitter, etter at han sa det ville «suge» om selskapet hans må kjempe mot hennes fremtidige administrasjons planer om å bryte opp enkelte teknologigiganter. Det skriver Politico. «Det som virkelig ville «suge» er om vi ikke får fikset et korrupt system som lar gigantselskaper som Facebook involvere seg i ulovlige antikonkurrerende ordninger, tråkke på forbrukeres private rettigheter og gjentatte ganger rote til ansvaret de har for å beskytte demokratiet vårt, tvitret Massachusetts-senatoren. Har kranglet før I et to timers lekket lydopptak har Zuckerberg sagt at han forventer å vinne enhver juridiske utfordring hvis Warren blir valgt til USAs neste president. «Du har noen som Elizabeth Warren som tror at det rette svaret er å bryte opp selskaper ... Jeg mener, hvis hun blir valgt til president, da vil jeg vedde på at vi får en juridisk utfordring, og jeg vil vedde på at vi kommer til å vinne den. Og vil det fortsatt suge for oss? Ja», sa Mark Zuckerberg i møtet med sine ansatte, som siden ble lekket. «Jeg mener, jeg ønsker ikke et større søksmål mot regjeringen vår. Jeg mener, det er ikke en slik posisjon du ønsker å være i», la han til. Dette er ikke første gangen Warren og Zuckerberg har røket i tottene på hverandre. Facebook har tidligere fjernet flere av Warren's presidentkampanje-annonser. Warren, som har gått forbi tidligere visepresident Joe Biden på noen målinger, har lenge vært en forkjemper for å bryte opp teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google.

Hvordan er publikumet på valgmøtene til Elizabeth Warren?

182_1383_1384

Lingua Franca Nova Lingua Franca Nova (LFN) er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania. Et annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet. Inspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster. Språket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb. Boeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet. Dette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!) Språket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag. Det er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova. Ei gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.

Hva står forkortelsen LFN for?

86_477_481

Nasjonalsosialisme Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier. Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk. Nazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen. Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer. Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.

Hvordan brukes begrepet "nynazisme"?

149_1160_1161

Fredrik Ludvig av Hannover Fredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach. Han ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge. Forholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert. Allerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere. Han fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.

Hvor mange barn hadde Fredrik Ludvig og Augusta?

303_3140_1761

Politiet usikre på hendelsesforløp etter at kvinne omkom i Agder Politi søker på en skogsbilvei ved Snartemo i Vest-Agder søndag. En person er erklært død og en annen er fraktet til sykehus etter en ulykke søndag morgen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Hendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix En kvinne ble erklært død på stedet, mens en annen kvinne ble fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en hendelse i Snartemo i Agder natt til søndag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Politiet fikk melding om hendelsen som skjedde på en grusvei vest for Snartemo i Hægebostad kommune klokka 5.32. Den omkomne er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap. Hun ble erklært død av lege på stedet kort tid etter hendelsen. Pårørende er ikke varslet, opplyser politiet. Den andre personen, som også er en kvinne med utenlandsk statsborgerskap, ble fløyet til sykehus med luftambulanse med alvorlige skader. Ukjent hendelsesforløp Hendelsen ble først beskrevet som en ATV-ulykke, men i en pressemelding søndag formiddag opplyser politiadvokat Henrik Hegdahl i Agder politidistrikt at politiet ikke er sikre på om det var ATV-kjøring som førte til den alvorlige hendelsen. – Vi har mye politi på åstedet som kartlegger hendelsen. Det ble meldt inn til operasjonssentralen at det var en ulykke med ATV involvert, men det kan vi verken bekrefte eller avkrefte på nåværende tidspunkt, sier han. Avhører vitner Fædrelandsvennen skriver at ifølge politiet sto det en ATV, et annet kjøretøy og en henger på stedet, men at det er uvisst om ATV-en har kollidert med noe. Politiet avhører søndag formiddag vitner på stedet. – Politiet og krimteknikere er på stedet, og vi jobber bredt både taktisk og teknisk med å få klarhet i hva som har skjedd. Noe mer kan vi ikke si på nåværende tidspunkt, sier Hegdahl.

Når ble kvinna som omkom erklært død?

287_3084_1705

Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn FOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann. Sivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember. Det melder danske tipsbladet. 27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens. Ett år senere meldes det nå om interesse fra større klubber. Ifølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste. Oostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen. Ingebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren. Heltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen. Horsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende. – Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen. Bagger, Henning / Ritzau Scanpix Horsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet. – Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet. Henriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen. – Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.

Hvilken plassering endte Oostende på forrige sesong i Belgia?

462_1879_1881

FNBs verste fiende Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix Først etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende. I Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss». Alvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.

Når ble det første landsmøtet i Fremskrittspartiet avholdt?

87_479_483

Che Guevara Che Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen. I studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika. Opplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán. Senere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.

Hva studerte Che Guevara i en alder av 23 år?

87_672_673

Nikolai Astrup Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge. Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet. Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat. Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet. Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.

Hva het ektefellen til Nikolai Astrup?

10_69_70

Panamakanalen Panamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne. Ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang. De første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen. Kanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005. Panama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.

Hvor ligger Kapp Horn?

116_904_905

Canna Canna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie. Canna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010. Øya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna. Canna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.

Hvor ligger øya Canna?

229_1681_1683

Helge Hurum Helge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband. Hurum var utdannet ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester. Hans Fata Morgana (1984) og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk. Han ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo. I tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.

Hva av Helge Hurum ble fremført i forbindelse med Vinter-OL 1994?

104_570_577

Englands historie Englands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. England har tallrike levninger fra mesolittisk, neolittisk tid, og fra bronsealderen, som Stonehenge og Avebury. I løpet av jernalderen var England, som resten av øya Storbritannia sør for Firth of Forth, befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere. I år 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen, og romerne beholdt kontrollen over sin provins Romersk Britannia fram til utpå 400-tallet. Romernes tilbaketrekning åpnet for innvandring fra det nordlige Europa, av germansktalende folkegrupper som samlet kalles for angelsaksere, og som generelt blir sett på som opprinnelsen til England og det engelske folk. Angelsakserne etablerte flere kongedømmer i det som ble de viktigste maktområdene i det som i dag er England og deler av det sørlige Skottland. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske (keltiske) språk. Angelsakserne utfordret og var hyppig i strid med britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd («Gamle nord», britonsktalende deler av det nordlige England og det sørlige Skottland) og med hverandre. Fra rundt 800 ble England herjet av norrøne folkegrupper, vikinger, fra hovedsakelig Norge og Danmark. De norrøne tok kontroll over store deler av det som i dag er England, særlig den nordligste delen. I løpet av denne tiden forsøkte flere konger å forene de ulike angelsaksiske kongedømmene, noe som til sist førte til at kongedømmet England oppsto på 900-tallet. I 1066 invaderte fransktalende normannere fra Normandie, og erobret til sist hele England. Forbindelsen til kontinentet ble langt tettere, men i løpet av middelalderen var England preget av flere borgerkriger og langvarige kriger med andre nasjoner. Kongedømmet England var en selvstendig stat fram til styret til Rikard I av England, som gjorde det til en vasallstat under Det tysk-romerske rike i 1194. I 1212, under styret til hans bror Johan I av England, ble kongedømmet en tributtbetalende vasall av Den hellige stol, noe som varte fram til 1300-tallet, da kongedømmet England avviste dette overherredømme og etablerte seg på nytt som en selvstendig stat. I renessansen var det Huset Tudor som hersket. England hadde erobret Wales på 1100-tallet, og ble deretter forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. I kjølvannet av at koloniene ble avviklet på 1900-tallet, ble det meste av imperiet uavhengig, men landets kulturelle betydning er omfattende i mange land den dag i dag.

Hva slags språk snakket britonene?

694_3957_3811

Ung mann død etter eksplosjon utenfor Stockholm ALLE ETATER PÅ PLASS: Politi, brann og ambulanse skal være på stedet. Svensk sikkerhetspoliti er kjent med hendelsen. Foto: Naina Helen Jåma, TT UTRYKNING: Politiet i Stockholm rykker søndag ettermiddag ut på en eksplosjon sør for hovedstaden. Foto: Naina Helen Jåma, TT Politiet i Sverige fikk søndag ettermiddag en melding om en eksplosjon i et rekkehus i Vårberg sør for Stockholm . Ifølge den svenske avisen Expressen skal en mann ha utløst en bombe og slik sprengt seg selv i luften. – Politiet er på plass sammen med nødetatene. Den nasjonale bombegruppen er på vei til stedet, sier Anna Westberg i det svenske politiet til avisen. Politiet bekrefter at en ung mann omkom, men hva som har skjedd, er foreløpig uklart. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted. – Vi har indikasjoner på at denne personen ikke hadde det så bra, sier Westberg til TT. Ifølge Aftonbladet er det snakk om en ung mann. Pårørende skal være informert. «Ingen terrorkoblinger» Politiet ønsker å komme i kontakt med en mann i 60-årene som skal ha befunnet seg på stedet etter eksplosjonen. Vedkommende skal ha forsøkt å redde livet på den avdøde, ifølge avisen. Flere boliger ble evakuert, men de evakuerte naboene fikk etter noen timer vende hjem. – Vi ser ingen terrorkoblinger. Vi har en pågående etterforskning av eksplosjonen som har funnet sted i en bolig, og vi holder på å utrede hva som kan tenkes å ligge bak det hele, sier Westberg til Expressen. Kilder sier til Aftonbladet at politiet har innledet etterforskning om drap, men at de i utgangspunktet mistenker at det kan være snakk om en ulykke. Sikkerhetstjenesten involvert Politiet fikk melding om eksplosjonen like etter klokken 15. I 17-tiden var bombegruppen på plass, og innledet sine undersøkelser. Den svenske sikkerhetstjenesten Säpo kjenner til hendelsen og samarbeider med politiet. Politiet oppgir på sine nettsider at de anser hendelsen som isolert, og at utenforstående ikke har grunn til å bekymre seg.

Hvem skal ha vært tilstede under eksplosjonen?

191_1458_1459

Eärnil II Eärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget. Etter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.

Hvor vant Eärnil et slag mot Haradrim?

447_1780_1782

Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Fredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge. Rundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen. – Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding. Handlingsregelen Oljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv. Handlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital. – Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad. Norsk oljehistorie 25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970. Produksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn. – Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.

Hva skriver Oljedepartementet på sine nettsider?

221_2818_1436

USAs nasjonale etterretningssjef går av President Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix) Coats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med. Nå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen. Den tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper. Uenigheter Ifølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst. Ifølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump. Også Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning. Lojal Ratcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen. Republikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist. Ratcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.

Hvem var etterretningsdirektør i USA før Dan Coats fikk stillingen?

97_748_749

Novemberrevolusjonen Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken. De dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning. Den utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike. MSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919. Valg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919. Weimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern. På høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.

Når startet Novemberrevolusjonen i Tyskland?

70_389_392

Leiegårdene i Oslos historiske murby Leiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall. Murbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter. I løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet. Murgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire. Fasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.

Når oppstod de første moderne bygårdene med leiligheter i murbyen?

629_2942_2950

Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten FOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes. SANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge. Blant dem er Håvard Solås Taugbøl. Fredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren. – Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl. Kvisle forsøkte seg De første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet. 23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder. At en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet. Etter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet. SETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep. – Utrolig kult Inn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke. De to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar. – I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl. Bjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen. I kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.

Hvilken russer deltok i Sandnes?

593_2706_2714

Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn Kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix Etter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa. En båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge. Talsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten. Ikke velkommen Sea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne. Før båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi. Men selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land. Bekymret Rackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri. Båten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga. – Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.

Hvorfor ble Carola Rackete ført bort i håndjern?

43_255_255

Ritestriden i Kina Ritestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud (terminologispørsmålet). Spørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro. På en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der. Resultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år. På 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke. Jesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.

Hvem fikk ansvar for Kinas keiserlige stjerneobservatorium?

540_2360_2366

Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen Det ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix Napoli – Liverpool 2 – 0 Napoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente. Mertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak. – Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen. Den belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen. Sjanse De første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen. Napoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside. Hjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene. Liverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia. Rop om straffe Annen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet. Det ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret. På tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør. (©NTB)

Hvem trener Liverpool?

127_999_1000

Svalbards geologi Svalbards geologi er et landfast bilde av geologiske strukturer og prosesser i Barentshavet-området. Dette området har ligget mellom tre grunnfjellsplater: Nord-Amerika, Siberia og Baltika, og er preget av vekselvise strekkinger og sammenstøt mellom disse. Svalbard har en uvanlig variert og komplisert geologi til felles med både det østlige Grønland og havområdene i Barentshavet, som vitenskapen ennå ikke forstår helt. Dagens hovedtrekk i Svalbards geologi skriver seg fra en kombinasjon av sedimentære avsetninger i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet, samt hevninger av dypereliggende grunnfjell i forbindelse med jordplatebevegelse, eksempelvis den kaledonske fjellkjedefoldingen for drøyt 400 millioner år siden. Svalbard inneholder rikholdige lag og strukturer som stammer fra perioden kambrium og framover til nyere tertiær. Spitsbergens sentralområde kjennetegnes av gammel havbunn med sandsteinslag helt tilbake til karbon-trias og framover, og kan betraktes som en blottstilt del av lagene på havbunnen her oppe. Det mest omdiskuterte temaet er hvordan grunnfjellsprovinsene i vest og nord har oppstått. Mens man tidligere mente disse er fragmenter som ble revet av fjerntliggende grunnfjellskjold og siden drev mot hverandre, er det idag en vanligere oppfatning at Svalbards grunnfjell er knyttet til det grønlandske kaledonske grunnfjellskjoldet. I så fall står Svalbard nærmere Nord-Amerika enn Norden i geologisk forstand. Grunnfjellet ligger i dagen i vest og nord, mens det i Sentral-Spitsbergen ligger under et 2–4 km dypt lag av yngre sedimenter. Det mest iøynefallende trekk for den besøkende er de mange morenene og steinblokkmarkene fra kvartær (nyere istiders avsetninger). Grusvifter, steinurer, blokkmark og morener fyller fjellsidene og elvedalene i store områder, mens brefronter har skjøvet foran seg flere kilometer med morenemateriale helt ut til havet.

Når foregikk den kaledonske fjellkjedefoldingen?

5_29_30

Solsystemet Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien. Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene. Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene. Talløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.

Hvordan har dvergplanetene blitt runde?

85_656_657

Haakon Lie :For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie. Haakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69. Hans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973. Mens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister. Lie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.

Hvor hadde Gerhardsen et oppgjør med Haakon Lie?

645_3703_3557

Klæbo suverent best i prologen OVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix ORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen Johannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69. Klæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før. Klæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov. Dersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen. Sterk prolog av Iversen Emil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen. Sindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag. Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag. De taper også mye i kampen om sammenlagtseieren. Norsk heat Johannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4. Omdiskutert løype Løypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp. – Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.

Hvilken øvelse kommer på onsdag?

115_897_898

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London. Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia. Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem». Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».

Hvilken organisasjon tilhørte Herbert Burrows?

621_2892_2900

Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget FOTO: Berit Roald / NTB Scanpix Anmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd. Det er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine. 3rd-party-bio Ifølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring. Fakta: Hva er et Si ;D-innlegg? – Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år – Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett – Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten – Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no – Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien. I en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene. Men en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll. Privat Selv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning. Så anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvordan mener Barneombudet at anmerkninger skal anvendes?

97_755_756

Novemberrevolusjonen Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken. De dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning. Den utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike. MSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919. Valg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919. Weimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern. På høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.

Hvem grunnla Kommunistische Partei Deutschlands?

318_3192_1813

Minst 20 døde etter tyfon i Filippinene FOTO: Foto: AP / NTB scanpix En ødelagt fiskebåt i Ormoc etter tyfonen Phanfone. Tyfonen har ødelagt hus, revet trær opp med roten og gjort hele byer strømløse. Flere sentrale områder i landet er også rammet av flom, og tusener av mennesker har måttet flykte fra sine hjem. Minst 20 personer er døde i landsbyer og byer i Visayas, mens seks personer er savnet i Iloilo-provinsen. De fleste av de omkomne har druknet, blitt truffet av fallende trær eller har dødd av støt fra strømlinjer som er nede. Blant dem om er savnet, er en far, hans tre barn og en annen slektning. Tyfonen traff land i Samar-provinsen julaften og feide inn over de sentrale delene av landet første juledag. Sju byer langs kysten og flere øyprovinser ble rammet uten at stormen tapte sin styrke. Turister strandet Turistdestinasjoner som Boracay og Coron er også rammet, og turister på Boracay er strandet siden ferjene til og fra øya er kansellert. Mobilnettet og internett er også nede, og det er ikke strøm. I tillegg er flyplassen i Aklan, som reisende til Boracay bruker, sterkt skadd, ifølge en sørkoreansk turist som sitter strandet der. – Veiene er fortsatt sperret, men det er gjort noen tiltak for å rydde dem. Det er ganske ille, sa turisten Jung Byung-joon via Instagram. – Alt opp til 100 meter fra flyplassen ser ut til å være knust, og det er mange frustrerte reisende siden alle fly er innstilt, sier han videre. Tyfon nummer 21 Siden tyfonen traff land for første gang julaften, har 58.000 personer måttet evakuere fra hjemmene sine. Stormen løyet litt torsdag, men det blåste likevel fortsatt kraftig inn fra Sør-Kinahavet. Phanfone, som er den 21. tyfonen som treffer Filippinene i år, ventes å avta lørdag, ifølge landets værtjeneste. Phanfone har fulgt nesten nøyaktig samme rute som supertyfonen Haiyan i 2013, da over 7.300 mennesker mistet livet eller ble borte, selv om Phanfone langt fra er like kraftig som Haiyan.

Hvor mange personer mista livet eller forsvant som et resultat av Haiyan i 2013?

189_2666_1283

Mette Frederiksen klar med ny regjering Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget. – Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag. Hun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale. Frederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene». Sju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år. Offentliggjorde ministerlisten Frederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen. Frederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune. Kofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Yngste statsminister Frederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49. Den nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken. Han har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet. Ny skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.

Når ble Mattias Tefaye med i Socialdemokratiet?

35_299_300

Ganymedes (måne) Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs. Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer , og muligens (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren. Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.

Når ble Ganymedes undersøkt av et romfartøy for første gang?

119_934_935

Eleonore av Aquitaine :Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine Eleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger. Våpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine. Eleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne. Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.

Hvem var den mest ettertraktede bruden i Europa i 1137?

470_1929_1931

To menn siktet for drap etter voldshendelse i Trondheim En kvinne er død etter en voldshendelse i Trondheim søndag ettermiddag. To menn er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til dette. Av André Lorentsen – På bakgrunn av etterforskningen som ble gjort mandag, ble mistankegrunnlaget mot en av de siktede vesentlig svekket. Han ble løslatt mandag kveld, sier politiadvokat Hans Vang i Trøndelag politidistrikt. For de to øvrige pågrepne er siktelsen endret til forsettlig drap eller medvirkning til dette. – Dette blant annet på grunn av den foreløpige obduksjonsrapporten som vi mottok mandag. Det er en vesentlig del av årsaken til at siktelsen er skjerpet, sier Vang. – Ingen av de to siktede erkjenner straffskyld, sier Vang til NTB før fengslingsmøtet tirsdag. Kvinnen i slutten 30-årene ble funnet i en leilighet på Lademoen i Trondheim rett etter klokken 11.30 søndag og brakt til St. Olavs hospital, hvor hun ble erklært død. Varetekt De to mennene i henholdsvis 30- og 40-årene ble pågrepet søndag formiddag og siktet for volden. Begge fremstilles for varetektsfengsling i Sør-Trøndelag tingrett tirsdag formiddag. Politiet vil be om fire ukers fengsling for begge to. En tredje mann i 30-årene ble pågrepet noe senere. Det er ham som nå er løslatt. – Min klient ble løslatt sent i går kveld, bekrefter Trond Eirik Aansløkken til . Advokat Tore Angen er forsvarer for den eldste siktede – en mann i 40-årene. Han sier at hans klient av helsemessige årsaker ikke har gitt noen forklaring. Advokat Christian Wiig, som er oppnevnt som forsvarer for mannen i 30-årene, opplyser at hans klient nekter straffskyld. Slektning varslet Politiet ønsket mandag ikke å gå nærmere inn på hva slags skader kvinnen hadde eller hvordan de kan ha oppstått. Det var en kvinnelig slektning av en av de siktede som varslet politiet, bekrefter politiadvokat Vang, men han kan ikke si noe om bakgrunnen for varselet. – Det må vi holde for oss selv slik saken står nå, sa han til NTB mandag. Politiet kjenner kvinnens identitet, men ønsker ikke å gå ut med alderen hennes, annet enn at hun er i 30-årene.

Hva var bakgrunnen for at mistanken mot en av de siktede ble svekket?

14_98_98

Jehovas vitner Jehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Warwick i New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger. Jehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer. Trossamfunnet oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet Jehovas vitner ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper. Jehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp! samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære. Det at trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.

Hvor holder lederene av Jehovas vitner til?

52_427_428

Bibelen i Norge Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550 Det har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet. Helt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge. Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.

Hvorfor har bibeloversettelser til polsk og vietnamesisk blitt vanlige i Norge?

24_199_200

Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen. Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.

Når er utviklingen av Alzheimers sykdom langsom?

52_430_431

Bibelen i Norge Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550 Det har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, landsmål/nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet. Helt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge. Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser.

Når kom den nordsamiske oversettelsen av Bibelen?

614_2844_2852

Mer T-banekaos enn ventet SISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng. T-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag. Fakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg Fra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4. T-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden. Busslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden. Bussene stopper ved disse holdeplassene: Brynseng T (snuplassen ved stasjonen) Helsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6) Fyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien) Ensjø (som linje 5N i Ensjøveien) Tøyen (som linje 20 i Kjølberggata) For mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider. Det er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen. Passasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra. Linje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden. – Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden. Han kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon. – Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege. Ved 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.

Hvorfor er det skader på en strømskinne?