Datasets:

ltg

/

norquad

like 2

144_1120_1121

William av Malmesbury William av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey. Han kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie. Omkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger. William ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar. Den eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det. Han er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.

Hvilket kloster tilbrakte William av Malmesbury store deler av livet sitt i?

114_894_895

Rudolf Vrba Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia. Han ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig. Skisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten. Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon. Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.

Når i 1944 ble deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz stanset?

668_3836_3690

CNN: Det hvite hus legger opp til unntakstilstand og syv milliarder dollar til muren MUREN: Prototyper på muren mot Mexico i San Diego. President Donald Trump har egentlig krevd 5,7 milliarder dollar for å få den bygget. Nå viser papirer CNN sitter på at Det hvite hus vurderer å erklære unntakstilstand ved grensen for å få bygget muren og bruke så mye som syv milliarder dollar på den. FOTO: Elliott Spagat, AP / NTB scanpix Presidenten har tidligere flørtet med tanken om å omgå den fastlåste konflikten med Kongressen ved å erklære unntakstilstand og finansiere den omdiskuterte grensemuren slik. Nå opplyser CNN at kanalen har sett dokumenter og at de etter en gjennomgang av disse vurderer det dit hen at Det hvite hus er i ferd med å gjøre realitet av dette. Trumps rådgivere skal fortsatt være delt i synet på saken, men Det hvite hus har altså gått videre med å skissere planene for hvordan alternative planer kan omgå Kongressen. – Den enorme mengden fremmede som ulovlig kommer inn i USA hver dag, er en direkte trussel mot sikkerheten til vår nasjon og utgjør et nasjonalt krisetilfelle, heter det blant annet i utkastet til presidentens erklæring. – Derfor vil jeg nå, Donald J. Trump, med myndigheten jeg fikk fullmakt til ved grunnloven og USAs lover, inkludert den nasjonale loven om unntakstilstand, herved erklære at en nasjonal unntakstilstand eksisterer ved den sørlige grensen til USA, heter det i utkastet. En ansatt i administrasjonen opplyser til CNN at papirene sist ble oppdatert i forrige uke. Ifølge alternativene som vurderes kan administrasjonen komme til å kreve 681 millioner dollar fra statskassen, 3,6 milliarder dollar fra reserver satt av til militære konstruksjoner, 3 milliarder dollar fra Pentagons ikke-militære byggefond og 200 millioner dollar fra departement for innenlandssikkerhet. Forsvarsdepartementet henviser forespørsel om kommentar til Det hvite hus, som så langt ikke har besvart CNNs spørsmål i saken.

Når ble utkastet til presidentens erklæring sist oppdatert?

234_2889_1508

Spania knuste Sverige i Norges gruppe Sergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix SPANIA - SVERIGE 3 – 0 Ledelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp. William Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei. Innbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål. Feilaktig annullering At seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt. Svenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen. Assistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker. Rumensk seier Spansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper. Også Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste. Rumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng. Neste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge.

Hvor mange poeng har Spania i gruppespillet?

88_681_682

Schizofreni Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni. Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer. Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.

Når oppstår som oftest symptomene ved schizofreni?

230_2867_1486

Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund Nordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11. I det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden. Drøm – Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren. Christian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere. Nå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien. Jakter på rekord Nordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo. Nå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve. Dagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere. Nordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen. (©NTB)

Hvordan ble Mol og Sørum tidens mestvinnende norske lag?

143_734_742

Giggs mener Solskjær bør få jobben fast: – Resultatene har vært fenomenale Stadig flere mener Ole Gunnar Solskjær bør få managerjobben i Manchester United når vikariatet går ut etter sesongen. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Den tidligere Manchester United-stjernen Ryan Giggs vil gjerne ha Ole Gunnar Solskjær som fast manager for klubben. Manchester United-legenden Ryan Giggs mener Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bli storklubbens permanente manager. – Jeg kan ikke se noen andre enn Ole for øyeblikket. Resultatene de har oppnådd i serien under ham, har vært fenomenale, sier Giggs. Giggs er for tiden på en turné med mesterligatrofeet i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er i mai 20 år siden Manchester United sikret seg mesterligatittelen med Solskjærs matchvinnende overtidsmål på Camp Nou i Barcelona. Heiko Junge / NTB scanpix – Det er en tøff liga, og det han har utført med laget er imponerende. Kampen mot Liverpool var kanskje ikke den beste forestillingen, men de fikk med seg et godt resultat, sier Giggs. Manchester United har vunnet samtlige åtte bortekamper under Solskjær. Onsdag står rødtrøyene foran en mektig utfordring når de skal prøve å rette opp 0-2-tapet mot Paris Saint-Germain i mesterligaens åttedelsfinale. – Med alle skadene vi har og situasjonen vi er i, vil det blir det tøft i Paris, spår Giggs. – Det mest imponerende er hvordan vi har spilt på bortebane. Spillerne er godt forberedt på det. Det blir en tøff oppgave, men ikke umulig, mener Giggs. Giggs var sammen med brødrene Phil og Gary Neville, David Beckham og Paul Scholes en del av Uniteds «Class of 92». Nå er han landslagssjef for Wales. Giggs beskriver årets mesterliga som kanskje den mest åpne på mange år. – Det er fortsatt fire engelske klubber med, og du har som vanlig Barcelona og Real Madrid med. Juventus, som av mange ble tippet videre, har derimot fått en vanskelig oppgave mot Atlético Madrid, sier 45-åringen. (©NTB)

Hvor er Ryan Giggs på turné for øyeblikket?

163_1254_1255

Palais de Tokyo Palais de Tokyo Interiør i Palais de Tokyo Palais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris. Bygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun. Fra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine. I trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.

Hvem designet Palais de Tokyo?

612_2825_2833

En drept, åtte såret i knivangrep i Frankrike Journalister i arbeid ved metrostasjonen i Villeurbanne ved Lyon som politiet har sperret av etter et knivangrep. Foto: Nicolas Vaux-Montagny / AP / NTB scanpix Angrepet skjedde lørdag ved metrostasjonen Laurent-Bonnevay i Villeurbanne, en forstad til Lyon. Tilstanden for tre av de sårede er alvorlig, ifølge politiet. Politiet har arrestert den antatte gjerningsmannen og siktet ham for drap og drapsforsøk. En kilde i politiet sier at han er asylsøker fra Afghanistan. – Bare én gjerningsmann De første meldingene gikk ut på at det var to gjerningsmenn, og at politiet jaktet på én mann til. Men senere har politiet sagt at det bare var én gjerningsmann i angrepet, som fant sted halv fem-tiden lørdag ettermiddag ved et busstopp utenfor metrostasjonen. Angrepet kan være terrorrelatert, sier kilden, men politiet er foreløpig mer tilbøyelig til å mene at det dreier seg om mental ustabilitet. Det er ikke klart om mannen som ble drept, kjente angriperne. En journalist på stedet så at et lik i en likpose ble lagt i en ambulanse, og blodspor på bakken ved stasjonen, som politiet har sperret av, mens en ung jente med blodig bluse forteller at en mann plutselig begynte å slå ut i alle retninger med en kniv. Høy beredskap Hun sier at en kvinne ble liggende livløs på bakken uten at noen hjalp henne, og at hun etter hvert greide å få henne inn på en buss som kjørte bort med henne. Det nasjonale sikkerhetspolitiet er ikke bedt om å ta del i granskingen, som det lokale politiet foreløpig tar seg av. Det er høy beredskap mot terror i Frankrike etter flere svært dødelige angrep de siste årene i Paris og Nice. Lyon har imidlertid sluppet lettere fra terroren, inntil 14 mennesker ble lettere skadd da en bombe gikk av ved et bakeri i byen i mai i fjor.

Hva er den antatte gjerningsmannen siktet for?

553_2442_2448

Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg Frode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Russland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS). – Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten. Avisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland. Aftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde – Håper en avtale foreligger Frode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene. – Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB. UD vil ikke kommentere saken. – Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB. Bergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK. Støttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer. – Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB. – En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til. Dømt for spionasje Berg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden. NRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette. Muligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.

Hvem skal Berg og de to litauerne byttes mot?

164_1264_1265

Pantera Pantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år. I begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet. Selv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time. Det var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.

Hva skjedde etter at Phil Anselmo begynte å bruke heroin?

41_342_343

Trygve Gulbranssen Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist. Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl. Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut. I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.

Hvem var Trygve Gulbranssen?

648_3721_3575

Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan TYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix Mennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix Oppdatert i dag 10:02 Tyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen. Bilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag. Ventet å treffe lørdag Hagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA). Ifølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer. – Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA. En person død Flere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst. I samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september. Midt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.

Hvilket kjøretøy hadde det første dødsofferet til hagibis?

586_2674_2682

Guardiola ble spurt om jobben Solskjær gjør. Da ble han ordknapp. FOTO: CARL RECINE / REUTERS Ole Gunnar Solskjær og Pep Guardiola møtes igjen lørdag kveld. Solskjær fikk en opptur i duelle mot Jose Mourinho og Manchester United onsdag. MANCHESTER: Lørdag møtes de to Manchester-lagene til nok et derby på Citys hjemmebane. Hjemmelaget ser ut til å få store problemer med å ta sitt tredje strake ligagull. Til det ser luken på 11 poeng frem til Liverpool ut til å være for stor. United på sin side har fått en langt svakere sesongstart enn hva som forventes i en så stor klubb. Presset på Solskjær avtok noe etter 2-1-seieren over Tottenham onsdag, men det skal ikke mange poengtapene til før tabloidene kvesser knivene igjen. På pressekonferansen fredag ettermiddag, fikk Pep Guardiola flere spørsmål om sin norske kollega. Han ville imidlertid ikke gi en vurdering av jobben Solskjær har gjort på Old Trafford. – Bra, men jeg er ikke der, så jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å bedømme en kollega. Han er en strålende person, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke, sier Manchester City-sjefen. Han var i det hele tatt lite villig til å komme med så mange høflighetsfraser om kollegaen. Rui Vieira / AP Fart, fysikk og aggressivitet Spanjolen trengte litt tid før han snakket seg varm. Svarene på de første spørsmålene var svært knappe. Det var ikke så mye engasjement å spore dagen før det som vel fortsatt kan kalles en av de største kampene i europeisk fotball. – Det er en viktig kamp, de er en god rival med en stolt historie, var alt han sa om hvor mye rivaloppgjøret betyr. Han ble også spurt om hvilken trussel de kan være for City lørdag. – Jeg har stor respekt for det de har gjort for engelsk fotball, for europeisk fotball og den i hele verden. Det er et godt lag, sier han. Litt om dagens United-lag hadde han også å si. – De har noen veldig raske spillere. Maguire er god på dødballer. De er et fysisk lag, er aggressive og har en god innstilling. De tror på det de gjør.

Hvordan var Guardiolas svar på de første spørsmålene på pressekonferansen fredag?

94_519_524

Viken (historisk område) Kart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt) Viken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532. Viken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne. Viken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314. I Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.

Når ble Viken en del av Norge?

4_44_44

Bakterier Bakterier (gresk βακτήριον bakterion «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren. Flesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet. Det kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år. Ukritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.

Hvor finner en bakterier?

55_450_451

Oslo Oslo sentrum fra lufta Oslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen. Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Hva er en annen stavemåte for Christiania?

450_1796_1798

– Forhandlinger om rettigheter hører ikke hjemme i en plattform Venstre vil jobbe hardt for at moderpartiet går mot abortinnstrammingen, varsler leder Sondre Hansmark. Av regjeringspartiene har særlig Venstre vært kritisk til den foreslåtte abortinnstrammingen. Sju medlemmer av partiets landsstyre stemte torsdag mot regjeringsplattformen nettopp på grunn av abortloven, skriver NTB. En av dem som stemte mot, var Unge Venstre-leder Sondre Hansmark. I likhet med opposisjonen, anser heller ikke han den seneste abortkampen som tapt. – Vi gir ikke opp og kommer til å jobbe for at representanter i Venstre, Frp og Høyre som ikke ønsker denne innstrammingen, får stemme mot den i Stortinget, sier Hansmark. Vil tvinge alle til salen Han mener hele Stortinget bør tvinges til å stemme over lovendringen. – Ved voteringer i Stortinget, er det vanlig at kun en andel av representantene er til stede. Hvis hele Stortinget blir tvunget til å møte, vil ikke de som er imot lovendringen få slippe å stemme, sier Hansmark. Ifølge Unge Venstre-lederen vil det vekke reaksjoner dersom Venstre eller et av de andre regjeringspartiene finner fram partipisken. – Denne saken skiller seg fra andre politiske saker, og jeg tror mange vil slite med samvittigheten hvis de blir tvunget til å stemme for å innskrenke abortloven. Til argumentet fra helseminister Høie om at alle som har stemt for plattformen også må stemme for abortforslaget, sier Hansmark: – Forhandlinger om rettigheter hører ikke hjemme i en plattform. Dette er en for viktig kamp til at vi skal legge oss på rygg fordi vi har sagt ja til den. Kan ta ett år Om den interne motstanden er stor, kan Venstre i hvert fall trøste seg med at de trolig ikke må forsvare abortinnstrammingen i lokalvalgkampen. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet tar det generelt ett år fra arbeidet med en lov begynner til saken legges fram for Stortinget. – Hvor lang tid det tar før loven settes i kraft, avhenger av hvor raskt Stortinget behandler saken og om endringene krever forberedelser før de kan settes i kraft, opplyser seniorrådgiver Andreas Kraus i departementet.

Hvem er leder i Venstres ungdomsparti?

190_1447_1448

Nasjonal frigjøringshær (Makedonia) :Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær. thumb Nasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001. NFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått. Den makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945. Ohird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering. Den albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene. Operasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.

Når var vest-Makedonia en del av Albania?

609_2804_2812

Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar Et barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix De siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn. En kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken. Dosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen. Begge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død. Flest barn død Trass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år. Fra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO. Trass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige. På Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør. To tredeler ikke vaksinert På Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte. For å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap. Problemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement. To tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.

Hva er WHO?

205_1551_1552

Eduardo Mondlane Eduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos). Han var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago. I 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.

Hva jobbet Eduardo Mondlane som frem til han var 12 år gammel?

1_3_3

Eurovision Song Contest :Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020. Eurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter. Finalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen. Irland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng. Konkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.

Når blir finalen i Eurovision Song Contest vanligvis arrangert?

37_221_221

Skottland i høymiddelalderen Skottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen. På slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth. På 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel. I tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.

Når regjerte kong David den første i Skotland?

221_2822_1440

USAs nasjonale etterretningssjef går av President Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix) Coats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med. Nå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen. Den tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper. Uenigheter Ifølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst. Ifølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump. Også Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning. Lojal Ratcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen. Republikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist. Ratcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.

Når ble stillinga som nasjonal etterretningsdirektør oppretta?

634_3628_3482

Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas Equinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix Det har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama. Da orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå. – Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla. Før orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken. – Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen. Han opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet. Flere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.

I hvilket verdenshav ligger Bahamas?

76_422_426

Stjørdal Stjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna. Stjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk. Kommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.

Hvor er Malvik?

686_3915_3769

Bygg billigere Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune Underskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel. Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt. Prosjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt. Å bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges. Politikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss. Etter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere. Denne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.

Hvor mange skoler skal slåes sammen i det nye skoleprosjektet?

617_2866_2874

Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange FOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel. Innenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian. Torsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag. Denne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel. – Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian. For syk til å delta Assange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse. Han soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige. Fakta: Julian Assange og Wikileaks Australske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. I november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep. I juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA. I fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp. Kilde: NTB X

Når ettersøkte Sverige Assange under mistanke av voldtekt?

573_2586_2594

Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente Mennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk. Den 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt. Ifølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC. – Skandale Domstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs. – Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter. En rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres. – Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia. Skjerpet straff i annen sak Til tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år. Avgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne. Heller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg. Norsk lov Spanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov. Norsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.

Hva ble de fem tiltalte mennene dømt for?

155_788_797

Rett, galt og riksrett Mens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix Det var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak. Nå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall. Splittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet. I denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene. Donald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett. Trump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet.

Når ble Andrew Johnson stilt for riksrett?

172_2559_1175

Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon Donald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon. Presidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC. Det er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet. Dette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian. Donald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus. Jared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix Dokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017. Hotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Legger ned Ivanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus. Ektemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump. Enn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.

Hva etterforskes Donald Trump for?

617_2862_2870

Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange FOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel. Innenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian. Torsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag. Denne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel. – Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian. For syk til å delta Assange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse. Han soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige. Fakta: Julian Assange og Wikileaks Australske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. I november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep. I juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA. I fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp. Kilde: NTB X

Hva er Julian Assange siktet for?

482_2020_2023

Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket Therese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix – Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet. Therese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren. – Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland. På øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager. Stolt sølvvinner Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen. – Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet. Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen. Med startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva. På skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak. Nummer 13 Likevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder. Jacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015. Neprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.

Hvordan kommenterte Ingvild Østberg løpet?

516_2236_2240

En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender Deler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer... Hongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase. Nå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert. «For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag. Den amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken. Situasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen. – Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg. – Trist og føler avsky Storbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb. – Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte. En video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet». Referanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.

Hvor i verden har Hong Kong vært en trygg havn?

93_512_516

Kjernefysisk fusjon I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi. Fusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet). Disse betingelsene, for eksempel temperatur og trykk, må opprettholdes en viss tid uten at blandingen avkjøles og spres. Dette skjer naturlig i universet når store mengder hydrogen og helium danner en sol (stjerne), men slik fusjon av vanlig hydrogen foregår meget langsomt og kan ikke utnyttes på jorden. Det er årsaken til at normale stjerner kan brenne i mange milliarder år, men dette varierer ut ifra størrelsen på stjernen. For fusjonsbomber kan andre atomer, som tyngre hydrogenisotoper med raskere reaksjonsrate brukes. Men her kan betingelsene for fusjon bare opprettholdes i kort tid med hjelp av en fisjonsbombe. En fusjonsreaktor i et kjernekraftverk må opprettholde fusjon over lang tid. På grunn av vanskeligheten med å få reaksjonen til å gå, er det vesentlig lavere risiko for en ulykke enn dagens atomreaktorer; Fordi det bare produseres lettere atomer er problemer med radioaktivt avfall begrenset til selve materialet i reaktorveggene, der det kan dannes noe lavaktivt materiale av stråling fra fusjonsreaksjonen. Det er teoretisk mulig å løse menneskehetens totale energibehov permanent og med lav risiko med fusjonsreaktorer. Men en praktisk løsning har vært søkt med eksperimentreaktorer som JET og ITER i over 50 år, og ligger trolig fremdeles minst 30 år fram i tid.

Hvor lenge har man forsøkt å finne en praktisk løsning for bruk av fusjonsreaktorer?

621_2888_2896

Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget FOTO: Berit Roald / NTB Scanpix Anmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd. Det er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine. 3rd-party-bio Ifølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring. Fakta: Hva er et Si ;D-innlegg? – Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år – Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett – Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten – Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no – Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien. I en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene. Men en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll. Privat Selv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning. Så anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvordan bruker mange lærere anmerkningene?

568_2562_2570

Avlyser og forhandler AVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen De siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg. Venstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer. Statsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre. Avlyser Trondheim Fredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter. Adresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag. Etter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå. Venstres krav At partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet. Til tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene. Torsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse. Onsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet. I statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe: 70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent. Følg vår nye serie: Trøndelag stemmer LES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER

Hvem var det som ikke deltok på krisemøtet i statsministerboligen på onsdag?

89_494_498

Jul :For mannsnavnet, se Jul (navn). Jul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul). Etter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.

Når ble 25. desember fastsatt som bursdagen til Jesus?

265_2985_1605

- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump - Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil. - En dyktig politiker - Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre. - Lidd et stort tap - Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter. - Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre. - Ufattelig og trist Også tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider. - Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg. - Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.

I hvilken kommune var Aune ordfører?

139_716_724

Olav Thon og Sissel Berdal Haga skal gifte seg Næringslivsleder Olav Thon skal gifte seg med kjæresten Sissel Berdal Haga i sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix I over 30 år har Haga vært Thons livsledsager. Han har samtidig vært gift med Inger Johanne Thon, som tidlig ble rammet av sykdommen Alzheimer. Hun døde i april i fjor. Bryllupet bekreftes av Olav Thon Gruppen overfor TV 2. – Hvis du kjenner vår forhistorie, så vet du at vi har hatt god tid til å tenke oss om, og dette er selvfølgelig noe vi har snakket om en stund. Vi fant ut at nå er det tiden, og vi gleder oss, sier den vordende bruden, Sissel Berdal Haga, til Nettavisen , som først omtalte saken. Vies av ordføreren Haga forteller at de skal vies av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) på Thon-eide Hotel Bristol i Oslo 21. juni. – Brudeparet er til sammen 175 år, så det er vel ganske ålreit, men litt utradisjonelt da, sier Haga. Olav Thon er blant Norges mest kjente eiendomsinvestorer. Han er vokst opp på en gård i Ål i Hallingdal, og etter sigende brukte han inntektene fra salg av pelser til å skaffe startkapital til den virksomheten som siden skulle gjøre ham til en av Norges rikeste. Thon er mannen bak selskapet Olav Thon Gruppen, som han i 2013 overdro til en stiftelse kalt Olav Thon Stiftelsen. Den har et vedtektsfestet formål om å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak. Dommerfullmektig Sissel Berdal Haga er født og oppvokst i Oslo. I starten av yrkeskarrieren jobbet hun som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet, som dommerfullmektig i Drammen og ved Byfogden i Oslo. Fra 1984 var hun dommer i Oslo byrett, fram til hun gikk av med pensjon i 2010. Da Haga sluttet som dommer, tiltrådte hun styreposisjoner i flere selskaper, herunder i Olav Thon Eiendomsselskap, og i Olav Thon Stiftelsen. Fra 2010 har hun også vært ansatt i Olav Thon Gruppen, blant annet som designansvarlig for alle interiører, logoer og uniformer.

I hvilket år begynte Sissel Berdal Haga å jobbe for Olav Thon Gruppen?

40_239_239

Spanias herrelandslag i fotball Spanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 15 av 21 verdensmesterskap og 10 av 15 europamesterskap frem til 2018. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert fra VM i fotball 1938 på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen under EM i fotball 1960. Fram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng. Siden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over . De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo 1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på FIFAs verdensranking; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008. Landslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget. Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte. Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010. Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.

Hvorfor fikk ikke Spania delta i fotball-VM i 1938?

520_2257_2261

EU advarer: Ingen automatikk i utsettelse EUs sjefforhandler Michel Barnier under en debatt om Brexit i Brussel onsdag. (Foto: Francisco Seco/ AP Photo) – For øyeblikket er dette bare et teoretisk spørsmål. Vi har ikke mottatt noen forespørsel om utsettelse, sier EUs sjefforhandler Michel Barnier. Men i London blir kravene om utsettelse stadig mer høylytte. Opposisjonen vil ha en garanti fra statsminister Theresa May for at hun ikke vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha noen avtale på plass. Samtidig er et vedtaksforslag lagt fram i Underhuset som kan føre til at regjeringen blir tvunget til å søke EU om utsettelse dersom ingen skilsmisseavtale blir godkjent innen utgangen av februar. Opp til EU Men det er opp til EU å avgjøre om en slik søknad skal innvilges, påpeker Barnier. – Dette er noe stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland må avgjøre, sier han. Vilkåret er enstemmighet. Dermed har ethvert medlemsland vetorett mot en britisk søknad om å få forhandlingsperioden forlenget. Barnier forteller at flere av stats- og regjeringssjefene allerede har tatt opp saken med ham. Og det de lurer på, er hva vitsen med en utsettelse skal være. I tillegg, påpeker han, kan en utsettelse komplisere valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Det skal nemlig velges uten britiske medlemmer. Krever klarhet Guy Verhofstadt, leder i EU-parlamentets brexitutvalg, mener det avgjørende spørsmålet er formålet med utsettelsen. Er det snakk om en forlengelse for å gi britene tilstrekkelig tid til å holde nyvalg eller gjennomføre en ny folkeavstemning, eller fordi det trengs mer tid til å fullføre formalitetene, bør EU går med på det, mener han. En forlengelse bare for å gi tid til nye forhandlinger mot et ukjent mål, er han derimot langt mer skeptisk til. – Det vi ikke kan gjøre, er å bevege oss i en retning der det ikke er noen klarhet i det hele tatt om hva som vil skje i Storbritannia, sier Verhofstadt. En utsettelse som bare forlenger usikkerheten, vil være negativ for både EU og Storbritannia, advarer han.

Hvem søker garantier om Brexit fra Theresa May?

607_2793_2801

Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland FOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas. I et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig. Ingen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn. 3rd-party-bio Hvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten. De mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar. Israel drepte 34 barn Detaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret. 68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere. Israel må også gjøre sitt Det er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.

Hvordan slår rakettene fra Gaza ned i Israel?

54_316_317

Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644 Den kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao. I kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet. Patronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Øst-Asia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette systemet. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens i den såkalte ritestriden, som begynte i Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden.

Hvor lenge varte ritestriden?

511_2199_2202

Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa Venezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer... Det opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet. Den humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta. Guaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger. Frykter sammenstøt Det er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland. Maduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene. Det er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert. Bussjåfør-demo Onsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag. – Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil. Onsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.

Hva er det som står i Cucuta?

27_229_230

Depresjon Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Diagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon. Pasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.

Hvem har noe kortere forventet levealder enn mennesker som ikke har depresjon?

653_3751_3605

Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Oppdatert i dag 15:50 NTB – Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB. – Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun. Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen. Det var NRK som først omtalte saken. – Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv. Frist søndag Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill. – Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB. Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret. Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke. Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK. – Trenger ny retning Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år. Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig. – Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors. Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.

Hvem sitt forslag støtter Venstre i Sogn og Fjordane?

487_2043_2046

Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia. Tankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta. Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten. Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia. Ikke bra – Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding. Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta. Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet. Le også: Flaut å være norsk i Australia Nytt krav NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen. En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd. om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette. Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)

Hva er Australia Institute?

675_3878_3732

Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget VALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix STEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix I FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix KONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix I går 21:04 NTB-DPA-AP Ytre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE. Det er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen. Flest seter, men ikke flertall Sanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter. Konservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66. Statsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering. I september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen. Lav deltakelse Søndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet. Klokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april. Valglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21. 37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.

Hvem sørget for sikkerheten under valget i Spania?

583_2661_2669

Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet FOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd. President Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr». Før han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon. Forsonende vert Frankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål. For å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne. Under møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans. På tomannshånd Samtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd. Mandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene. Trump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet. Tyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta. Overraskende Søndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene. Zarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.

Når har Merkel kritisert president Trump?

529_2303_2309

Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig» Trumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk. – Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump. Deretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb». Kritisk Khan Labour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump. Som svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier. – Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen. Khan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet. Ventes demonstrasjoner Trump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer. Mandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth. Men før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet. Dronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen. Trump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted. (©NTB)

Hvor mener Trump at Khan bød rette oppmerksomheten sin?

231_1689_1691

Grensekonvensjonen av 1826 Grenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya. Skoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. Grenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.

Når var Petsjenga, Pasvik og Neiden ansett som et felles norsk-russisk skattland?

222_1643_1645

Kevin Davies Kevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston i League One. Spillerkarriere Chesterfield Davies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough. Southampton Han skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United. Blackburn Blackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen. Retur til Southampton Southampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter. Bolton Sommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens Player of the Year Award og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen. Den 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham. I den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.

Hvem signerte Kevin Davies for i 2003?

37_310_311

Kim Il-sung Kim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder. Han har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet. Kim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.

Når var Kim Il-sung president i Nord-Korea?

88_682_683

Schizofreni Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni. Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer. Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.

Hvilke faktorer kan lede til schizofreni?

500_2130_2133

DJ Røkke spiller på Oslo-klubb Nils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj Vi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo. – Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin. Talent Nils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av. – Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN. Har imponert Lausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå. – Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund. Han har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode. – Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.

Hvorfor har the Villa en regel om at nye DJ-er må godkjennes av alle i klubbledelsen?

561_2513_2521

Kolstad er ute av cupen etter slitekamp Kolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN Onsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball. På Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp. Ledet tidlig Haslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste. Fjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen. Kolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver. Det tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum. Slitekamp Da andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort. Etter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt. Til slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen. Rødt kort og beste spiller Rasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen. – Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen. I tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka. – Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen. Forrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.

Hvilken farge hadde kortet Rasmus Carlsen pådro seg mot slutten av kampen?

49_288_288

Jan Smuts Jan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig. Som statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført. Han ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig. En av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden. I 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.

Hvem ledet Sør-Afrikas hær i det tysk-kontrollerte Øst-Afrika under den første verdenskrigen?

10_78_78

Global oppvarming Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år. FNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet. Forventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.

Hva består Jordas klimasystem av?

215_2791_1409

Salvini toner ned rykter om regjeringskrise Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix) – Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella. Presidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering. Sterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak. – Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet. Mangel på tillit Tidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren. – Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg». M5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video: – For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut. Stadige krangler Ligaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om. De siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot. Om det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.

Når ble regjeringen dannet?

34_205_205

Aralsjøen Animasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen Aralsjøen (kasakhisk: Арал Теңізі – Aral Tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør. Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene» og henspiller til de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen. Aralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen. __TOC__ Innen 2004 hadde sjøen skrumpet inn til 25 % av sitt opprinnelige areal, og en nesten femdobling av sjøens saltinnhold hadde utslettet mesteparten av dens naturlige flora og fauna. Innen 2007 var sjøen redusert til 10 % av opprinnelig størrelse, og var splittet opp til tre adskilte innsjøer, hvorav to er for saltholdige til at fisk kan overleve der. Aralsjøens en gang så rike fiskeindustri er praktisk talt helt ødelagt, og tidligere fiskebyer langs den opprinnelige strandlinjen er blitt til skipskirkegårder. I kjølvannet av kollapsen har det fulgt arbeidsledighet og økonomisk nedgang. Aralsjøen er også sterkt forurenset, som følge av våpentesting, industri, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene. Vindblåst salt fra den inntørkede innsjøen skader avlinger og forurenser drikkevann, og salt- og støvmettet luft forårsaker alvorlige helseproblemer hos befolkningen i området. Inntørkingen av sjøen har også ført til endringer i det lokale klimaet; somrene er blitt varmere og tørrere, og vintrene kaldere og lengre.

Hvor mange adskilte sjøer består Aralsjøen av i dag?

58_482_483

Southern Cross-ekspedisjonen Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni. Kart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet. Southern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis. Southern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.

Hvem oppdaget Rossbarrieren?

286_3075_1696

Klæbo har ikke signert landslagsavtale – får fem dager på seg FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo er attraktiv. Nok en gang er markedsrettigheter tema når landslag og enkeltutøvere setter seg ned for å diskutere. Johannes Høsflot Klæbo har fått en frist til 10. juni på å signere utøveravtalen med Norges Skiforbund. – Det er pappa som håndterer det der, men jeg kan bekrefte at jeg ikke har signert noe ennå. Utover dét har jeg ikke så mye mer å si, det er pappa som styrer resten, sier Klæbo til NRK og svarer at «det er grunner til» at ikke avtalen er signert enda. Pappa Haakon har ikke besvart hverken NRK eller våre henvendelser. VG skriver at Klæbos team og langrennssjef Espen Bjervig ikke enda har funnet klare retningslinjer for sosiale medier. – I det store og det hele er vi enige, men det er som i fjor den grensesettingen på når man er skiløper og ikke, spesielt på sosiale medier. Det går på å få avklart når man skal representere dette, og når man har på seg t-skjorta si, sier Bjervig til VG. Utsatt frist Avtaleteksten mellom løperen og Norges Skiforbund regulerer blant annet til en hver tid hvem som eier markedsrettighetene. – I utgangspunktet har fristen til å skrive under avtalen vært fra sesongoppstart, og ofte har vi signert avtaler under denne samlingen på Sognefjellet. Men i år er fristen utsatt til 10. juni. Det skyldes at det er gjort endringer i detaljer i avtalen. Den gamle avtaleteksten kunne ikke brukes lenger, og vi fikk den nye avtaleteksten ganske seint. Fristen ble utsatt fordi vi ikke hadde noen ny avtaletekst å presentere utøverne tidsnok, sa landslagssjef Bjervig til NTB. Bjervig føler seg rimelig trygg på at han og Klæbo skal bli enige innen fristen, selv om dette var noe som ofte skapte temperatur mellom Petter Northug og skiforbundet i sin tid. Det var flere enn en gang at det drøyde lenge for de to partene kom til enighet. I en lengre periode trakk også Northug seg ut av landslaget. Vi oppdaterer saken. (©NTB/100 % Sport)

Når må Klæbo ha skrevet under på utøveravtalen med Norges skiforbund?

522_2269_2273

Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket Tesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters) Onsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan. Bilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden. Porsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske. Torsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen. «Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør». Turboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen. Samtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke». Banen er booket Den berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets. Ars Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag. Nå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket. «Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track. Industy Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.

Hvordan bruker Porche begrepet turbo?

97_532_537

Zevs Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi. Zevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione. Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos. Som Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.» For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.» I Hesiods Theogonien fastsette Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding. Hans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske "skysamleren" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta) er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.

Hva er Zevs gud for?

644_3698_3552

Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten MOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix De største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord. – Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten. Han understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten. Lørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet. Statsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god. Passer ikke inn Hurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko. – Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam. – Forby tungolje – Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen. Hurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.

Hvilket drivstoff bruker Hurtigrutens fartøyer?

650_3731_3585

Transkvinne måtte sone med menn – nektes erstatning VAR JURIDISK KVINNE: 29-åringen ønsket å bruke sminke, og kle seg kvinnelig åpent i fengselet. FOTO: Tor Høvik (Arkiv) 29-åringen, som har skiftet juridisk kjønn på nytt og nå er mann, ble plassert på en mannsavdeling i Bergen fengsel for å sone en dom for flere kriminelle forhold, skriver Dagbladet. Selv om hun den gangen var kvinne i lovens øyne, ble hun blant annet nektet på bruke kvinneklær, noe hun skal ha opplevd som et grovt overgrep mot sin integritet. Etter usedvanlig lang saksbehandling i Statens sivilrettsforvaltning har hun nå fått avslag på kravet om oppreisning. – Klienten er overasket over den holdning Statens Sivilrettsforvaltning og Kriminalomsorgen legger for en dag i 2019, og trodde justissektoren i Norge var kommet lengre. Å understøtte diskriminering i stedet for å arbeide mot det, er en tvilsom opptreden, skriver advokat John Christian Elden, som representerer 29-åringen i en SMS til BT. – Jeg vil bare ha aksept Bergens Tidende besøkte transpersonen, som da var juridisk kvinne, i Bergen fengsel i desember 2017. Kvinnen, som satt inne i en avdeling med menn, skal ved to anledninger ha forsøkt å bestille kvinneklær og kosmetikk uten at bestillingene gikk gjennom hos fengselsvesenet. Vel fem måneder etter at hun sendte inn klage på forholdet, fikk hun lovnad om at hun skulle få til å kle seg slik hun ønsket. Dog med visse restriksjoner. Kvinneklærne og kosmetikken kunne kun brukes i kvinnens egen celle. Skulle hun ut i fellesskapet, måtte hun skifte klær. – Jeg vil bare ha aksept, og få lov til å være den jeg er, sa hun den gang til Bergens Tidende. – Lytte til behov Leder Ingvild Endestad i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualmangfold viser til en rapport fra Likestillingsombudet som slår fast at lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner har dårligere soningsforhold. – I rapporten kommer de også med en rekke anbefalinger, som blant annet går ut på å lytte til den innsattes egne behov for soning, påpeker hun.

Hvilke restriksjoner gjaldt for kvinnen som ønsket å kle seg slik hun ønsket?

662_3808_3662

Kristoffersen mistet seieren i andre omgang: – Jeg hater å tape mot ham Henrik Kristoffersen hadde bestetid i førsteomgang i Sveits, men krampa nok nordmannen da verdenscupseieren skulle deles ut. FOTO: STEFAN WERMUTH / X06548 Henrik Kristoffersen sammen med sin overmann: Marcel Hirscher. Marco Tacca / TT NYHETSBYRÅN – Jeg hater å ligge bak ham nå. Han har 66 verdenscupseiere og jeg 16? Men jeg har 50 pallplasser, så jeg tangerer Kjetil Jansrud i dag og det er deilig. Det er noe å ta med seg, smiler Henrik Kristoffersen til TV 2 etter at han atter en gang har blitt nummer to bak verdens beste alpinist. – Marcel Hirscher kjørte helt rått, for det var en bra omgang av Henrik. Han er et hode foran resten av oss, slår Leif Kristian Haugen fast overfor samme kanal. Fikk du med deg denne? Kåret til Norges største alpintalent, men Lucas (18) skulle egentlig bli noe helt annet Selv sto han i målområdet og ble nummer 11 mens dramaet om førsteplassen utartet seg i lørdagens verdenscup i sveitsiske Adelboden. Første på fire år? Der ledet Henrik Kristoffersen rennet etter første omgang og lå an til å ta sin første seier i storslalåm siden Meribel i mars 2015. Det var bare et problem: Marcel Hirscher var nummer to. Og verdenseneren kjørte en vanvittig andre omgang, knuste konkurrentene og kjørte inn til en tid Kristoffersen ikke kunne matche. – Jeg hadde så krampe på slutten der, jeg trodde jeg skulle klappe sammen hele veien. Det er vondt å stå akkurat nå, for å være ærlig, sier Krisoffersen til TV 2. Ledet til siste mellomtid Nordmannen ledet til siste mellomtid, men kjørte ikke like godt som østerrikeren i mellompartiet og måtte se seg slått med 71 hundredeler. – Jeg visste ikke at han hadde kjørt bra, så jeg bare smellet bra. Jeg kjørte bra til den siste kanten, men så kjente jeg at jeg var sliten. Jeg tapte alt derfra og ned. Det er en kamp, dette her, sier Kristoffersen og sier til TV 2 at det ikke er umulig å slå østerrikeren.

Hvem ledet i Sveits etter første omgang?

573_2590_2598

Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente Mennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk. Den 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt. Ifølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC. – Skandale Domstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs. – Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter. En rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres. – Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia. Skjerpet straff i annen sak Til tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år. Avgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne. Heller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg. Norsk lov Spanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov. Norsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.

Hvem krever at spansk straffelov skal endres?

3_40_40

Galakse En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt. Galakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser. Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder galakser i det observerbare universet. De fleste er  parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.

Hva inneholder galakser?

186_2642_1259

Zara Larsson til Idyll 2020 Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, sier ledelsen i Idyllfestivalen. Zara Larsson med mer enn 5 milliarder streams, utallige priser og enormt anerkjente singler er klar for Norge, under Idyll i Fredrikstad, skriver festivalledelsen i en pressemelding. – Det er med stolthet vi kan si at en av verdens største popstjerner, Zara Larsson, kommer til Idyll 2020! Med over 5 billioner streams, flere MTV EMA-priser og en hit-katalog få andre artister kan måle seg med er den svenske superstjernen noe av det største innen popmusikken de siste årene. LES OGSÅ: Undergrunnsrapens bestegutt til Idyll 2020 Enorm stemmeprakt og teft for hits – Det er helt sykt. En av verdens største popstjerner kommer til Idyllfestivalen. Vi har gledet oss utrolig mye til å slippe Zara Larsson. Det er bare til å glede seg til 2020 og 5-års jubileum, skriver Idyll-ledelsen. Zara Larsson ga i 2013 ut «Uncover», og allerede da var det nærmest vedtatt at Larsson var en kommende verdensstjerne. Med sine enorme stemmeprakt og teft for å lage hits ble dette en suksessoppskrift som bare har vokst og vokst. LES OGSÅ: CC Cowboys spiller på Idyll 2020 Med superhits som «Lush Life», «Ain’t My Fault», «Never Forget You», «Symphony», og «I Would Like» har hun tatt verden med storm. Det hele toppet seg da hun i 2016 fremførte den offisielle EM-låten «This One’s For You» med David Guetta under åpningen til Fotball-EM. Larsson har samarbeidet med navn som Ty Dolla Sign, Clean Bandit, Tinie Tempah og nevnte David Guetta. Hun har ved flere anledninger spilt på Ellen DeGeneres Show. Svensken har rasket med seg 30 gullplater, 125 platinumplater og 1 diamantplate. Nylig slapp hun «Invisible», filmmusikken til filmen Klaus av Netflix. Andre artister som er bekreftet til Idyllfestivalen 2020 er CC Cowboys, Klovner I Kamp og Kamelen. LES OGSÅ: Lyden av Fredrikstads framtid

Hvor mange gullplater har Zara Larsson?

23_192_193

Akkadisk Akkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse. I det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr. Omkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten. Fra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.

Hva var standardbabylonsk?

649_3726_3580

Er alt bra i arbeidslivet, Mjelva? UTSATT: Byggebransjen er en av næringene som trues av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer, skriver innsenderen. Marita Aarekol I dag 12:00 Thorleif Berthelsen Styremedlem Rødt Bergen I en kommentar i BT 29. mai skriver kommentator Hans K. Mjelva om hvor godt det går i Norge, med synkende arbeidsløshet og økte lønninger på grunn av mangel på arbeidskraft. Men det går ikke frem av kommentaren hvilke tall han legger til grunn for ledigheten. For verken folk på arbeidsavklaringspenger eller med deltidsjobb regnes med i Nav sin statistikk. Og de på ulike tiltak tas heller ikke med i tallene for helt ledige. Dernest har man dem som har gitt opp å få seg jobb og ikke er registrert hos Nav i det hele tatt. Les også Les også Hans K. Mjelvas kommentar: «Heitare arbeidsmarknad» Bygg og anlegg er sektoren med størst mangel på arbeidere, deriblant tømrere. Dette er et yrke som har mistet mange fagfolk på grunn av storstilt sosial dumping og bemanningsbyråer. Det er ikke uvanlig at et flertall av arbeiderne på byggeplasser i Norge er innleid fra bemanningsbransjen. Dette ødelegger for fagutdanningen. Og når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, er det klart det blir mangel på folk. EØS-reglene undergraver norske tariffavtaler og har skapt vanskeligere forhold for tillitsvalgte og verneombud å håndtere, med mange useriøse firmaer eller ren mafiavirksomhet. Det er også grunnen til at Rødt ønsker et forbud mot private bemanningsbyråer. Mange unge under 30 år sliter med å få fast jobb. NRK-dokumentaren Innafor viser i programmet «Midlertidig fremtid» hvordan dette skaper usikkerhet og hindrer boliglån. Det er flest kvinner som opplever dette, noe som også henger sammen med mye ufrivillig deltid blant kvinner innen helse og serviceyrker. I 2015 fjernet regjeringen begrensningene på midlertidig arbeid. Tilstanden i arbeidslivet er dessverre ikke bare preget av optimisme, slik Mjelva påstår. Derfor er det viktig at flere blir med i en fagforening og blir en del av kollektive tariffavtaler med flest mulig faste, hele stillinger som mål. Skal arbeidslivet være trygt og rettferdig, hører slike løsninger med.

Hva ønsker Rødt et forbud mot?

319_3199_1820

Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket FOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi. Det ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth. Lørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe. I sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten. – Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket. Amerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen. Østerrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen. SETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå Martti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix Kriblet skikkelig Det er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år. Også etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova. – Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang. I finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang. Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix Fire av fem Fire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang. Mina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin. Maren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen. (©NTB)

Hvordan kjørte Nina ned henget ifølge henne selv?

33_278_279

Hannibal :For andre betydninger se Hannibal Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon. Hans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet. Hannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte. Hannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya

Hvem var faren til Hannibal Barca?

188_1440_1441

Åsbygda :Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune Åsbygda i Ringerike kommune. Åsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007. Salem i Åsbygda. Åsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer. Åsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt. Gjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda. Bygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.

Hvor ble elevene flyttet da Åsbygda skole ble nedlagt?

185_2634_1251

Ny storkamp av Martin Ødegaard Martin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp. Ødegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass. Det er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire. Jonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt. Det var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget. Ajax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause. Ajax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap. Det var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona. Onsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden. PSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.

Hvor mange poeng trengte PSV Eindhoven for å sikre seg seriemesterskapet?

440_1735_1737

Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska FOTO: Trond Moi og den sultne naboen Vi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen. Stjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe. Og som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska. Så her er det bare å lytte og bli inspirert. Trond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den. Du kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor: Slik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen Trond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres! Første episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary Ande episode: Tronds favoritt - råmarinert laks Tredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska Enkel guide til hvordan du kan lytte: Bruker du Iphone eller Mac? Klikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac. Bruker du Android-telefon? Besøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger. Vil du lytte på datamaskinen? Bruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.

Når kommer podcasten Trond Moi og den sultne naboen ut?

57_470_471

Venus Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden. Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang. Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme. På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.

Hvorfor tror man at overflaten til Venus er ganske ung?

611_2815_2823

Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen FOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto) Han ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år. Under krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer. Seieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong. 21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen. Avlyst hopprenn Det er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden. Søndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten. Det var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen. Fakta: Jarl Magnus Riiber Født: 15. oktober 1997 (21 år) Klubb: Heming Bosted: Oslo Viktigste meritter: Junior-VM: To gull, to bronse Verdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19). Aktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999. Skulle egentlig stå over Før søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet. Opprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget. Riiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.

Hvordan var forholdene under verdenscuprennet i Klingenthal?

621_2889_2897

Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget FOTO: Berit Roald / NTB Scanpix Anmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd. Det er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine. 3rd-party-bio Ifølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring. Fakta: Hva er et Si ;D-innlegg? – Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år – Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett – Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten – Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no – Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien. I en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene. Men en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll. Privat Selv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning. Så anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvor har anmerkninger blitt fjernet?

277_3042_1662

Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død FOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum. FOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997. FOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001. Norum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB. Professoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet. For mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring. Påvirket norsk kosthold Han har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998. Norum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk. Han har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring. Publiserte mer enn 300 forskningsartikler Professoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler. Forskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk. Allerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling. Ridder av St. Olavs Orden I 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

Hvilket universitet var Norges største i 2001?

174_2571_1187

Høyresidens kollaps ETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX Lokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida. Mens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall. Utfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier. Den tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ. Uansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti. Høyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen. I Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg. Spørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.

Hva er gir lokalvalg gjerne en god indikasjon på?

215_2792_1410

Salvini toner ned rykter om regjeringskrise Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix) – Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella. Presidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering. Sterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak. – Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet. Mangel på tillit Tidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren. – Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg». M5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video: – For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut. Stadige krangler Ligaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om. De siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot. Om det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.

Hva stemte M5S for?

469_1927_1929

Kalte Siv Jensen «forskjellsdronning» – da reagerte stortingspresidenten Bjørnar Moxnes (Rødt) kalte Siv Jensen (t.v.) for «forskjellsdronning» fra talerstolen på Stortinget. Det fikk stortingspresidenten til å reagere. – Dette er enda et budsjett som øker forskjellene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes om det nye statsbudsjettet. Han sier regjeringen ser ut til å tenke mer på at de sliter med dårlige målinger, enn på dem som sliter i samfunnet. – De på arbeidsavklaringspenger får nye kutt, og veksten i kommuneøkonomien på 1,3 milliarder nulles ut i et såkalt effektiviseringskrav til kommunene med samme prislapp. Statsbudsjettet øker forskjellene, både etter lommebok og postnummer, framholder Moxnes. Han trekker fram at det aldri før har vært så mange milliardærer i Norge. Under Solberg-regjeringen har antallet økt fra 200 til 341. – Dette statsbudsjettet har fortsatt deres navn på gavelappen. Det er barnehagebaronene som tjener seg rike på skattepenger bevilget til velferd, og hotellhøvdingene som slipper unna utgifter til lokale lønnsoppgjør og pensjon fra første krone, sier Moxnes. – Siv Jensen er, med rette, ofte blitt kalt «bompengedronningen». Vi kan godt kalle henne, like treffende mener jeg, for «forskjellsdronningen», sa Moxnes i sin replikk under fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett. Karakteristikken av finansministeren fikk stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) til å reagere. – Presidenten vil påpeke at det er upassende og uparlamentarisk å karakterisere representanter, eller en statsråd, for eksempel ... – Dronning?, skjøt Moxnes inn. – Nå er det presidenten som har ordet, og jeg vil ikke ha den typen karakteristikker. Det er ikke slik vi omtaler hverandre i stortingssalen. I paragraf 55 i Stortingets forretningsorden heter det at «Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten». – La meg først si at jeg ikke skal gi Siv Jensen rojale titler. I hvert fall ikke i den salen her. Det skal jeg forbeholde de kongelige, sa Rødt-lederen etter Siv Jensens svar.

Hvor står det at at «Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten»?

596_2730_2738

Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen FOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018. Ingrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016. Meningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut. Meningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen. Men dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter. Har begynt å ligne på hverandre Begge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører. Det er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen. Samferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56). Søknadsfristen gikk ut 22. september. Blant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør. Navnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet. Opprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg. 14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.

Hvorfor er det nå 19, og ikke 22, søkere til jobben som veidirektør?

26_218_219

Nortraship Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov. Nortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje. Da krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972. Under den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.

Hvilket fond ble også kalt Nortaships hemmelige fond?

116_632_639

Carsten Borchgrevink Carsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen. Han ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig. Etter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.

Hvor langt sør nådde Southern Cross?

584_2666_2674

Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale Jeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix På Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet. – Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag. – Prisgitt Trump – Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit» – Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia. Selv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit. Samles neste uke Parlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale. Johnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser. Corbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.

Når sier Corbyn han skal stille mistillitsforslag mot statsminister Johnson?

231_1694_1696

Grensekonvensjonen av 1826 Grenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya. Skoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. Grenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.

Hvorfor mente Russland at de hadde størst krav på det skoltesamiske fellesområdene i grenselandet mellom Russland og Norge?

228_1671_1673

Olsenbanden jr. Olsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film. I Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet. Det er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere. PC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr. Filmer *2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)

Hvor hadde Egon Olsen fra Olsenbanden Jr. bodd nesten hele livet før han møtte Kjell og Benny?

105_577_584

Gotisk arkitektur Katedralen i Chartres Sideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler Gotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper. Gotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet. Gotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere. Det første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.

Hva slags trekk er Saint-Denis fasade og kor laget med?

40_241_241

Spanias herrelandslag i fotball Spanias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Spania, og blir administrert av Spanias fotballforbund. Spania ble medlem av FIFA i 1904 selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i 1909. Spanias landslag debuterte i 1920. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 15 av 21 verdensmesterskap og 10 av 15 europamesterskap frem til 2018. De trakk seg fra VM i fotball 1930, ble diskvalifisert fra VM i fotball 1938 på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen under EM i fotball 1960. Fram til EM i fotball 2008 var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I EM i fotball 1964 gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå. Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i Mesterligaen (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng. Siden 2008 har dette endret seg. I EM i fotball 2008 ble Spania europamestere etter finaleseier over . De fulgte opp med å vinne VM i fotball 2010, hvor de slo 1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter EM i fotball 2012 med 4–0 over i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på FIFAs verdensranking; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008. Landslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget. Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte. Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010. Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.

Hvilket lag har katalanere og baskere heiet på en rekke ganger?

202_2743_1361

Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå! Julija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn. OL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen. Ingen mesterskap Russland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember. Også lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte. Välbe: Hørte på meg – På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet. Hun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen. Slipper til nye løpere Landslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong. – Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han. Julija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista. I Finland Verdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag. Helgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)

Hvilke sportsarrangementer venter de tre neste sesongene?

203_1542_1543

Francisco Solano López Francisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap. López er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død. Tidlige liv Solano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk. Da Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år. Rolle i krigens begynnelse I 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten "Marqués de Olinda" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.

Hvem var Francisco Solano López sin elskerinne?

158_1216_1217

Biologisk mangfold Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området. Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer: * Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter. * Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.

Hva angir artsmangfold?

87_674_675

Nikolai Astrup Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge. Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet. Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat. Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet. Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.

Når ble Astrup født?

111_865_866

Alkibiades Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker. Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt. Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.

Hvordan bidro Alkibiades i andre halvdel av Peleponneskrigen?

91_710_711

Sanskrit Sanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari. Sanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet. Sanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa. Sanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover. Sanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord. Sanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.

Hva heter språkfamilien som sanskrit tilhører?

55_322_324

Tidlig moderne tid Tidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789. Den tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika, en sterk modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport som medførte levering av tjenester og en markant økning av handel. Periodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på å bli med på handel fra Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen, ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene. Europa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det ble også en religiøs utvikling i Europa i og med at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista - gjenerobring av Spania fra maurere - mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble kjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjeng Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tall.

Hvilken periode jobbet franskmennene med å hente seg inn etter?