id
stringlengths
5
13
context
stringlengths
1.1k
3.58k
question
stringlengths
11
197
answers
sequence
54_441_442
Fjell festning Kanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg. Kanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere. Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp. Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt. Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen. Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.
Hvor ligger Festung Sotra?
{ "text": [ "på Sotra i Øygarden kommune" ], "answer_start": [ 325 ] }
518_2249_2253
Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer Oljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl) Det viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner. «Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB. Byrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet. «Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB. Dette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal. I 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor. Lavere enn Norges Bank ventet Den nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019. Handelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år. «Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken. I sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank. – Bekrefter oppturen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene. – SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding. I årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:
Hvem sier at dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018?
{ "text": [ "SSB" ], "answer_start": [ 356 ] }
657_3776_3630
Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum. TAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind. FEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe. KINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre. SKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse. PRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander. SLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke. FLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde. SKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv. At intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted. Men praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.
I hvilken by skal Jon Fosse feire 60-årsdagen?
{ "text": [ "i Roma" ], "answer_start": [ 605 ] }
605_2780_2788
Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix – Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering. Hendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket. På bedringens vei Sammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral. Hole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei. – Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren. Helse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden. Ikke første gang Legen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken. Men legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.» Ifølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter. Kvinne ble erklært død – var i live
Hvilket helseforetak representerer Torstein Hole?
{ "text": [ "Helse Møre og Romsdal" ], "answer_start": [ 490 ] }
65_527_528
Energi i Norge Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt. Fra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital. Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada. I 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv. Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.
Hvordan er energibruken i Norge?
{ "text": [ "høy" ], "answer_start": [ 1826 ] }
221_1637_1639
Elseby den trollkyndige Elseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen. I folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775). Elseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter "Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker. 28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder. Det ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere. Elseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen. Rundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte, føderådskone) på Unsethagen.
På hvilken gård tjenestegjorde Elseby den trollkyndige i 1821?
{ "text": [ "på gården Ulven i Ringsaker" ], "answer_start": [ 814 ] }
626_2921_2929
Julia Roberts forlater «Homecoming» FOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming» Julia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller. Nå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail. 3rd-party-bio Roberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre. Det er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken. – Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter. – Jeg elsket podkasten Homecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV. – Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst. Homecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv. – Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.
Hvilke andre skuespillere, i tillegg til Julia Roberts, hadde store roller i Homecoming?
{ "text": [ "Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek" ], "answer_start": [ 630 ] }
618_2871_2879
Kjedekollisjon ga lange køer på E18 Politiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker. Det var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag. Totalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken. Litt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet. Glatte veier I morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig. Både på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen. Over hele landet For Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene. Et større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold. Politiet advarer På riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk. Også i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig. Også Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn. Totalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel. — OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019
Når var det en frontkollisjon i Surnadal?
{ "text": [ "ved åttetiden" ], "answer_start": [ 1434 ] }
207_2759_1377
Australia stenger luftrommet for Boeings 737 MAX 8-fly En Boeing 737 MAX 8-maskin er parkert ved Boeings anlegg i Renton i delstaten Washington. Suspensjonen er midlertidig mens luftfartsmyndighetene i landet avventer flere opplysninger om årsaken til flystyrten søndag. – Dette er en midlertidig suspensjon mens vi avventer mer informasjon om sikkerhetsrisikoen ved fortsatt å fly Boeing 737 MAX til og fra Australia, uttaler direktør Shane Carmody i det australske luftfartstilsynet i en uttalelse. Han beklager ulempene reisende måtte bli påført som følge av suspensjonen, men sier sikkerheten må komme først. Fortsetter å fly Luftfartstilsynet i USA krever endringer fra Boeing, men mener ikke at situasjonen er så kritisk at flyene bør settes på bakken. Heller ikke flyselskapene Southwest Airline og American Airlines, som opererer flytypen, ønsker å gjøre dette. En rekke andre land og flyselskaper har imidlertid satt fly på bakken. Singapore la ned forbud mot flyet i sitt luftrom, og Kina har gitt beskjed til alle landets flyselskaper som har slike fly, om å la dem stå inntil videre. Det samme har Indonesia. Også Malaysia og Oman melder at de nå stanser all trafikk med den aktuelle Boeing-maskinen. Ethiopian Airlines, som eide flyet som styrtet søndag, har tatt de fire gjenværende flyene de har av MAX-typen ut av trafikk, og en lang rekke andre selskaper har også gjort det, blant dem Royal Air Maroc, Aeromexico, Gol Airlines i Brasil og sørafrikanske Comair. Tirsdag formiddag offentliggjorde også det sørkoreanske flyselskapet Eastar Jet at også de ville stanse midlertidig bruken av sine to fly. Nektet å fly Flygerne i Aerolineas Argentinas nekter å fly den til årsaken til ulykken i Etiopia er avklart. Norwegian, som har 18 fly av MAX-typen og 90 i bestilling, har imidlertid ingen planer om å la være å bruke flytypen, og det har heller ikke TUI. Heller ikke i Russland (S7), Tyrkia (Turkish Airlines), Italia (Air Italy), Island (Icelandair), De forente arabiske emirater (Airline flydubai) eller Oman (Oman Air) innstiller man trafikken med den aktuelle Boeing-maskinen. I India har luftfartsmyndighetene innført ekstra sikkerhetskrav for flytypen, men de har så langt ikke villet nekte flyene å fly. 157 mennesker omkom i ulykken søndag, deriblant en norsk kvinne.
Hva krever Luftfartsmyndighetene i USA fra Boeing?
{ "text": [ "endringer" ], "answer_start": [ 661 ] }
489_2060_2063
30 år uten Berlinmur Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX Det heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann. Men Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. Tida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år. Sovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen. Hendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål. Vestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen. Tida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt. Igjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har. Den tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst. Dette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall. Symbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.
Hvilke folk lever i ufrie regimer i dag?
{ "text": [ "kinesere og iranere, tyrkere og palestinere" ], "answer_start": [ 1812 ] }
199_1509_1510
Helse Nord Helse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder. Formålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester. Helse Nord er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter. * Finnmarkssykehuset * Universitetssykehuset Nord-Norge * Nordlandssykehuset * Helgelandssykehuset * Sykehusapotek Nord * Helse Nord IKT HF De regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter. Helse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene: * helsefremmende og forebyggende arbeid * helsemessig og sosial beredskap * rehabilitering og habilitering * somatisk (fysisk) helsetjeneste * psykisk helsevern * tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk * laboratorie- og radiologiske tjenester * syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste * apotektjeneste på sykehus Hovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er: * pasientbehandling * utdanning av helsepersonell * forskning * opplæring av pasienter og pårørende * utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling Samarbeid Helse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.
Hva står forkortelsen RHF for i Norge?
{ "text": [ "regionale helseforetak" ], "answer_start": [ 57 ] }
36_218_218
Callisto (måne) Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km. Månen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming. Callisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna. Månen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt, og hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen. Callisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km. Overflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag. Formasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer. Små, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer, og antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse. Alderen til landformene er ikke kjent. En ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid
Hvilke overfalteformasjoner finner en på Castillo?
{ "text": [ "ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer" ], "answer_start": [ 1490 ] }
27_226_227
Depresjon Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Diagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon. Pasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.
Hvorfor dør personer med depresjon noe tidligere enn andre?
{ "text": [ "høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord" ], "answer_start": [ 2168 ] }
552_2438_2444
To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld Nært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo Materielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme Lørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer. Bilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd. Politi, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet. Kjørt til sykehus De to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54. Politiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen. Klokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa. Begge de involverte er menn i 20-årene. - Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag. Trafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag. - Stanset 25-30 meter unna bilen Ifølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja. - Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen. Lokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.
Hvordan ble trafikken på ulykkesstedet avviklet?
{ "text": [ "som normalt" ], "answer_start": [ 1427 ] }
274_3016_1636
Mann forklarer at politiet skjøt ham i ryggen FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix En mann med øks ble skutt og kritisk skadet da han skal ha gått til angrep på politifolk fredag under en pågripelse på Skjetten utenfor Lillestrøm i Akershus. – Han ble skutt i ryggen av politiet, sier mannens advokat Andrea Salomonsen til Romerikes Blad. Hun sier til avisen at det ikke er riktig, som politiet har opplyst, at mannen nektet å etterkomme pålegg for deretter å gå til angrep på politipatruljen. Salomonsen avviser også at mannen i 30-årene har nektet å la seg avhøre, men sier at det hittil ikke har vært helsemessig forsvarlig. Avfyrte skudd Mannen er siktet for grov kroppsskade mot en kvinne, og ble skutt av politiet da han, utstyrt med øks, ifølge politiet gikk til angrep på dem fredag. Søndag ettermiddag opplyste politiet at mannen ikke ville la seg avhøre. – Han har ikke ønsket å la seg avhøre foreløpig. Jeg kan ikke si noe utover det, sa jourhavende jurist Anne Langseth i Øst politidistrikt til NTB. Det var fredag kveld klokken 18 politiet rykket ut til Skjetten i Akershus etter melding om en skadet kvinne. – I forbindelse med pågripelsen oppsto det en situasjon som gjorde at politiet måtte avfyre skudd mot mannen fordi vedkommende nektet å etterkomme ordre og gikk etter hvert til angrep på politibetjentene, forklarte politiinspektør Olav Unnestad om hendelsen til NTB. Flere avhør i helgen Spesialenheten for politisaker har i løpet av helgen avhørt blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen. Men søndag har heller ikke de avhørt mannen i 30-årene, opplyser Liv Øyen, leder for etterforskningsavdeling Øst-Norge i Spesialenheten for politisaker. – Spesialenheten tok noen nye avhør lørdag, og vil muligens gjøre noen nye avhør søndag. Videre vil det bli gjort avhør av den skadede mannen når det er helsemessig forsvarlig, sier Øyen. Ingen politifolk ble skadet i hendelsen. Mannen omtales som en kjenning av politiet. Mannen, som er i 30-årene, er innlagt på Ullevål sykehus i Oslo, mens kvinnen i 40-årene ble utskrevet fra A-hus søndag, ifølge Romerikes Blad.
Hvor på kroppen ble mannen med øks truffet av politiets skudd?
{ "text": [ "i ryggen" ], "answer_start": [ 255 ] }
503_2142_2145
I dag går May av etter tøffe år British Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL) May har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale. – At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da. May ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart. Det Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida. Tøffe år Men May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere. I 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP. Snaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før. Veien videre Mays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister. Forhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet. Den neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.
Når varslet May at hun skulle gå av?
{ "text": [ "i forrige måned" ], "answer_start": [ 438 ] }
689_3933_3787
Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling MANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Dersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen. – Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no. Samtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg. – Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes. Ikke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent. Både Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent. Det ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent. Målingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.
Hva er feilmarginen for denne meningsmålingen?
{ "text": [ "mellom 1,1 og 3,4 prosent" ], "answer_start": [ 2027 ] }
672_3858_3712
Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller TALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen Oppdatert for mindre enn 30 minutter siden – Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen. Les også Espejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari Les også Jesper og Jonas sikret gull for Tromsø På TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen: «Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020). Hansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.» – Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2. Aarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent. – Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han. De andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk. Det er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene. I fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».
Hvem har Hansen-Aarøen trent med gjennom vinteren?
{ "text": [ "med TIL sitt A-lag" ], "answer_start": [ 773 ] }
549_2418_2424
Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter? Er enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen Svein Otto Nilsen Jeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret. Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her. Pensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet. Dette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune. LES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud Kystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden. Jeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan. Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.
Hvordan ønsker Adresseavisen at debatten i debattfeltet skal være?
{ "text": [ "åpen og saklig" ], "answer_start": [ 1932 ] }
109_853_854
Holodomor Holodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina. Tidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd. Diskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.
Hvor var det en sultkatastrofe 1932-1933?
{ "text": [ "i Ukraina" ], "answer_start": [ 206 ] }
90_701_702
Tysklands historie (1933–1945) Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder. Tyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia. Tyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder. Sommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.
Hva skjedde i Italia i 1943?
{ "text": [ "Allierte styrker gikk i land" ], "answer_start": [ 1940 ] }
298_3120_1741
Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta FOTO: Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia. Tankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta. Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten. Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia. Ikke bra – Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding. Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta. Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet. Nytt krav NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen. En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd. 8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette. Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.
Hvem leder Australia Institute?
{ "text": [ "Noah Schultz-Byard" ], "answer_start": [ 998 ] }
49_402_403
Afghanistan Afghanistan, offisielt Den islamske republikk(en) Afghanistan (dari/pashto: Afghānestān), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder. Afghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre. Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893. På slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Den demokratiske republikken Afghanistan i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten. Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet.
Hvordan ble Afganistan styrt frem til 1978?
{ "text": [ "som et monarki" ], "answer_start": [ 1840 ] }
562_2517_2525
Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.
Hvem skal arrangere ski-VM i 2021?
{ "text": [ "Oberstdorf" ], "answer_start": [ 1799 ] }
107_834_835
Spiegelaffæren Spiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi. Mistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter. En rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning. Da Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi. I slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.
Hva handler Spiegelaffæren om?
{ "text": [ "om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi" ], "answer_start": [ 50 ] }
228_2851_1470
Bestill rom direkte, så får barna plass Tom Widerøe etterlyser hotellrom for flerbarnsfamilier (innlegg i DN 11. mai). Jeg skjønner frustrasjonen. Vi i hotellbransjen har en vei å gå for å gjøre det enklere å finne og booke familierom eller naborom med dør mellom. Hotellbransjen har vært ganske konservativ og stillestående. Vi har i stor grad basert oss på forretningsreisende i ukene og venne- og parturer i helgene. Det har vi i Nordic Choice Hotels sett at vi må gjøre noe med. Våre gjester har andre behov nå enn i 2009, og vi har lansert og vil lansere både ny teknologi og nye løsninger for å møte så mange behov som mulig. I vår startet vi å tilby våre gjester selv å velge rom i appen vår før de ankommer hotellet. Vi tilbyr dette på to hoteller i Stockholm nå, og i løpet av året vil flere hoteller få denne funksjonen. En annen løsning er å booke direkte. Når man booker via andre kanaler, forsvinner mye av informasjonen om deg og dine behov i bestillingen. Ditt kundeforhold blir til bookingsiden, som så bestiller rommene hos oss. Booker du direkte, blir det enklere for oss å ha kontakt i forkant av oppholdet for å sikre at vi kan sette av rom som møter deres behov. Enten det er med familierom hos de hotellene som kan tilby det, naborom med dør imellom hos dem som har det, eller to rom ved siden av hverandre. Som nevnt har vi ikke vært flinke nok til å bygge hoteller med gode rom for flerbarnsfamilier. Når vi nå bygger nye hoteller, prøver vi å tenke annerledes. I Stockholm og i København bygger vi nye Comfort-hoteller med XXL-rom med plass til opptil åtte personer. Frem til disse åpner, skal vi likevel gjøre alt for å tilby flerbarnsfamilier de beste gjesteopplevelsene. Bare husk å ta kontakt med oss direkte.
Hva mister man fra bestillingen når man ikke booker direkte?
{ "text": [ "mye av informasjonen om deg og dine behov" ], "answer_start": [ 913 ] }
189_1443_1444
Liste over byer etter innbyggertall Liste over byer etter innbyggertall er en liste som viser de største byene i verden, rangert etter befolkning. Alle de 202 storbyområdene som i 2017 hadde mer enn 2,5 millioner innbyggere, er medregnet – samt ytterligere noen europeiske byer og hovedsteder. Det finnes ulike definisjoner av byer og bebygde byområder, hovedsakelig gruppert i kategoriene «by» (engelsk: city proper, incorporated place), «storbyområde» (engelsk: urban area, metropolitan area), og «utvidet storbyområde» (engelsk: agglomeration, conurbation, combined statistical area). En by regnes i internasjonal sammenheng ut fra de juridiske eller administrative bygrensene og omfatter da: «befolkningen som lever innenfor de administrative grensene til en by eller kontrollert direkte av byen gjennom en enkelt myndighet». I norsk sammenheng vil dette tilsvare «bykommune», men enkelte land har byadministrasjoner på høyere nivå, tidvis helt oppe på delstatsnivå (Washington D.C., Beijing, Berlin), og disse kan da ha en betydelig utstrekning innenfor den administrative bygrensen. Et storbyområde omfatter en sammenhengende bybebyggelse uavhengig av administrative grenser, og innbefatter bydeler, forsteder og satellittbyer også utenfor bygrensene så lenge disse bebyggelsene henger direkte sammen med kjernebyen gjennom helhetlig bebyggelse eller sammenbindende infrastruktur. FN definerer på denne måten storbyområder ved at de: «i tillegg til selve byen, inkluderer et storbyområde både det omkringliggende området med bosetningstetthet på urbant nivå, og enkelte tilleggsområder med lavere bosetningstetthet som er tilgrensende og forbundet med byen gjennom hyppig transport, veiforbindelser eller pendlerløsninger.» Eurostat benytter begrepet functional urban areas om storbyområder. I norsk sammenheng bruker Statistisk sentralbyrå begrepet tettsted om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter». Et utvidet storbyområde har ulike definisjoner i ulike sammenhenger, eksempelvis områder med en viss største reiseavstand til bykjernen, felles arbeidsmarked, eller kjernebyens handelsomland. I 2004 introduserte Eurostat begrepet larger urban zone, mens både Eurostat og OECD også bruker begrepet functional urban areas for å understreke betydningen av delte byfunksjoner innenfor et område. Det amerikanske folketellingsbyrået og budsjettkontoret benytter enda videre definisjoner, henholdsvis combined statistical area og core based statistical area for å betegne storbyområder som deler felles økonomiske funksjoner i form av arbeidsmarked og handelsomland. Statistikktjenesten Demographia som brukes nedenfor, legger vekt på felles arbeidsmarked, og anser derfor ikke grensebyene på hver side av grensen mellom Mexico og USA som del av samme storbyområde.
Hvordan bruker Statistisk sentralbyrå ordet tettsted?
{ "text": [ "om sammenhengende befolkede områder uavhengig av kommunegrenser, definert som et «område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter»" ], "answer_start": [ 1865 ] }
1_8_8
Eurovision Song Contest :Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020. Eurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter. Finalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen. Irland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng. Konkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.
I hvilke år har norge vunnet Melod Grand Prix?
{ "text": [ "i 1985, i 1995 og i 2009" ], "answer_start": [ 1459 ] }
26_215_216
Nortraship Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov. Nortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje. Da krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972. Under den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.
Når ble navnet Nortraship tatt i bruk på nytt?
{ "text": [ "etter terrorangrepet i september 2001" ], "answer_start": [ 2094 ] }
277_3033_1653
Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død FOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum. FOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997. FOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001. Norum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB. Professoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet. For mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring. Påvirket norsk kosthold Han har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998. Norum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk. Han har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring. Publiserte mer enn 300 forskningsartikler Professoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler. Forskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk. Allerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling. Ridder av St. Olavs Orden I 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.
Hva har Kaare Norum hatt stor påvirkning på?
{ "text": [ "det norske kostholdet" ], "answer_start": [ 683 ] }
158_2507_1123
Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren Erna på mobilen. «Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!» Første kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk: «Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?» Klassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk. Andre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg: «Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre. «Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg. Andre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister. Erna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner. – Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da. Ifølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.
Hvor mange norske soldater har brent Koranen ifølge statsministeren?
{ "text": [ "Ingen" ], "answer_start": [ 1327 ] }
233_1710_1712
The Andrews Sisters The Andrews Sisters The Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner. De startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy. De spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»). Etter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i 1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show. Hits År Single Listeplassering US Billboard Hot 100 USR&B US Country 1938 "Bei Mir Bist Du Schoen" "Nice Work If You Can Get It" 12 "Joseph, Joseph" 18 "Ti-Pi-Tin" 12 "Shortenin' Bread" 16 "Says My Heart" 10 "Tu-li-Tulip Time" "Sha-Sha" 17 "Lullaby To a Jitterbug" 10 1939 "Pross-Tchai (Goodbye)" 15 "Hold Tight, Hold Tight" "You Don't Know How Much You Can Suffer" 14 "Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)"
Hvordan ble musikken til the Andrews Sisters smuglet inn til Nazi-Tyskland?
{ "text": [ "kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»" ], "answer_start": [ 1259 ] }
213_1595_1596
In Our Time In Our Time er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen in our time, som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel. I samlinga fra 1925 er kapitlene fra in our time satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen.» «Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre. I «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.
Hva het kortprosasamlingen som Hemingway ga ut i 1924?
{ "text": [ "in our time" ], "answer_start": [ 186 ] }
223_2830_1448
Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner Ådne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Inntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn. Den tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017. En outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal. Han solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman. Ifølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget. Ådne Søndrål (Kilde: D&B Informasjon) Søndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen. Utvikler merkevareby i Finland Sommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum. – Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor. – Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år. Den nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året. Det har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.
Hvor ligger Helsinki Outlet?
{ "text": [ "rett utenfor Helsingfors sentrum" ], "answer_start": [ 1485 ] }
253_2931_1550
Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen Fotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken Elisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp. Norsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå. Kritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette. Norsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene. Det er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.
Hvordan får gutter bedre vilkår for å drive med fotball?
{ "text": [ "Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball" ], "answer_start": [ 528 ] }
601_2759_2767
Det aller meste Høyre foreslår om språk i barnehagene, har vi allerede på plass i Oslo | Inga Marte Thorkildsen FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå, skriver Inga Marte Thorkildsen. Høyre forsøker å fremstå som nye og offensive når de presenterer politikken sin for språk i barnehagene (Aftenposten 25. april). Men det aller meste som de foreslår, har vi allerede på plass i Oslo. 3rd-party-bio Enten er partiet dårlig informert, eller så forsøker de seg på en frekkis. Som når de vil ha et «nytt» 50-timers kurs for nyansatte pedagoger, som Oslo allerede har. 400 pedagogiske ledere har allerede gjennomført kurset. Kompetente voksne Når det gjelder forslaget om språkkartlegging av alle barn, skiller vi imidlertid lag. Høyre har tidligere foreslått omfattende testing av alle tre-, fire- og femåringer, og i 2017 foreslo de å innføre ferdighetsmål for de minste, der resultatene skulle åpent ut på nett. Dette er byrådet helt imot. I stedet kartlegger vi målrettet de barna det er grunn til å være bekymret for, slik at ressursene i barnehagene kan brukes på det som virkelig er viktig. Barn skal ha tilgang til nok kompetente, språkkyndige og varme voksne og få tid og rom til å leke og lære. Byrådet har derfor innført en offensiv pedagognorm (50 prosent) og en norm for andel barne- og ungdomsarbeidere (25 prosent), i tillegg til et styrket krav til norskkunnskaper for ansatte i barnehagene. Vi gjennomfører for tiden en omfattende språkopplæring i norsk for tospråklige barnehagemedarbeidere. Tidligere innsats Hva trengs fremover? Det viktigste er en politikk for å utjevne forskjeller. Språk, læring og levekår henger nøye sammen, noe Høyre ikke synes å forstå. I regjering øker de stadig forskjellene mellom folk, og barnefattigdommen. Dette rammer både barna og samfunnet hardt. Byrådet i Oslo gikk til valg på 3000 barnehageplasser, og vi er i rute. I tillegg må vi jobbe for at flere vil sende barna sine tidligere i barnehagen. Det holder ikke å ha barnehager som jobber godt med språk dersom ungene kommer dit altfor sent. Tidligere innsats må til.
Hvem ønsker Høyre omfattende testing for?
{ "text": [ "alle tre-, fire- og femåringer" ], "answer_start": [ 924 ] }
212_1592_1593
Vandre mot Lyset! Michael Agerskov, 1870-1933 Johanne Agerskov, 1873-1946 Michael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL! Johanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med "Johanne Agerskov, født Malling-Hansen" Vandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder. Michael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden. Gjennom flere års arbeid, fremkom så boken "Vandre mot Lyset!", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i "Vandre mot Lyset!" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i "Vandre mot Lyset!" kalles de Yngste.
Hvilket yrke hadde danske Johanne Agerskov?
{ "text": [ "medium" ], "answer_start": [ 668 ] }
241_2900_1519
Ikke stå med lua i hånda Trondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte Hver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim. Lenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner. Men det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard. Byens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse. Stavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.
Hvordan må politikerne jobbe?
{ "text": [ "på tvers av partipolitiske skillelinjer" ], "answer_start": [ 1962 ] }
174_1333_1334
Steven Adler Steven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses. Adler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II. Adler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar. I 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser. Før Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter. I juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter. I 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009. I 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.
Hva kalles en blanding av kokain og heroin?
{ "text": [ "en «speedball»" ], "answer_start": [ 955 ] }
481_2011_2014
Hat trick av Kane sendte England til EM Harry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. ( Alex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp. Deretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere. Marcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold. Kane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley. Harry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England. 6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang. Chelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold. England stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere. I samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille. EM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag: Gruppe A: England – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen). Gruppe B: Portugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd). Gruppe H: Tyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).
Når kom det sjette målet til England?
{ "text": [ "21 minutter inn i 2. omgang" ], "answer_start": [ 1043 ] }
132_700_708
Luxembourg-avtalen Luxembourg-avtalen er avtalen inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel. Avtalen, som bærer navnet etter stedet for undertegningen, gjaldt erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Luxembourg-avtalen forpliktet Tyskland til å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 milliarder tyske mark, over en periode på 14 år. Med shoah i frisk erindring, var det på slutten av 1940-tallet utenkelig at Tyskland og Israel kunne ha noen som helst forbindelse med hverandre. Begge land sto imidlertid sikkerhetspolitisk på vaklende ben, og Israel hadde i tillegg et stort behov for kapital og varer. Landets statsminister David Ben-Gurion var villig til å ta den politiske belastning det ville være å kreve, og dermed også motta erstatning fra Tyskland. Motstanderne ville ha seg frabedt det de kalte blodpenger. Tyskland ønsket seg på sin side tilbake i det gode selskap i verdenssamfunnet, og landets produksjonsevne og utenrikshandel hadde steget etter kort tid. Tysklands daværende kansler Konrad Adenauer så at landet kunne oppfylle en moralsk forpliktelse til å yte bistand til jødene, og samtidig oppnå goodwill, særlig i USA og Vesten forøvrig. Adenauer gikk sterkt inn for å knytte landet til Vesten. Han så ingen fordel ved å innta en nøytral posisjon mellom Vesten og Øst-blokken, slik venstresiden i tysk politikk på det tidspunktet hadde som mål. Israels befolkning sto splittet i spørsmålet om avtalen. Særlig Menachem Begin talte sterkt imot, og kalte Adenauer en morder. Brevbomber ble sendt i retning av Wassenaar der forhandlingene ble avholdt, og til den tyske kansleren. En tysk politimann ble drept. Parallelt med forhandlingene i Wassenaar i Nederland, forhandlet Tyskland om sin øvrige statsgjeld. Tysklands synspunkt at disse gjeldsforhandlingene satte rammer for hva som kunne bevilges i erstatninger til jødene, møtte imidlertid ingen forståelse på jødisk side. I tillegg til Ben-Gurion og Adenauer, var lederen av Den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann, sentral ved etableringen av avtalen.
Hva hadde Israel sterkt behov for på slutten av 40-tallet?
{ "text": [ "kapital og varer" ], "answer_start": [ 712 ] }
148_1149_1150
Røde Khmer Røde Khmer utryddet 2 millioner mennesker Røde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot. Røde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret. Røde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja. Mellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet. I 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos. Røde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle. Røde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som "rene mennesker". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne. Steder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.
Hvem tok makten i Laos etter Vietnamkrigen?
{ "text": [ "Pathet Lao" ], "answer_start": [ 1495 ] }
199_1513_1514
Helse Nord Helse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder. Formålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester. Helse Nord er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter. * Finnmarkssykehuset * Universitetssykehuset Nord-Norge * Nordlandssykehuset * Helgelandssykehuset * Sykehusapotek Nord * Helse Nord IKT HF De regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter. Helse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene: * helsefremmende og forebyggende arbeid * helsemessig og sosial beredskap * rehabilitering og habilitering * somatisk (fysisk) helsetjeneste * psykisk helsevern * tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk * laboratorie- og radiologiske tjenester * syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste * apotektjeneste på sykehus Hovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er: * pasientbehandling * utdanning av helsepersonell * forskning * opplæring av pasienter og pårørende * utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling Samarbeid Helse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.
Hvilke seks helseforetak er Helse Nord organisert i?
{ "text": [ "* Finnmarkssykehuset\n* Universitetssykehuset Nord-Norge\n* Nordlandssykehuset\n* Helgelandssykehuset\n* Sykehusapotek Nord\n* Helse Nord IKT HF" ], "answer_start": [ 547 ] }
680_3892_3746
Firkantet avslag Tromsø kommunes ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Illustrasjonsfoto: Colourbox Restauranten Egon har nok en gang fått blankt nei på sin søknad om skjenkebevilling på en nyetablert restaurant på Jekta storsenter. Der hadde Egon, ifølge restaurantkjeden selv, sett for seg en investering på 35 millioner kroner i tillegg til 30 nye arbeidsplasser. Egon hadde ifølge søknaden planlagt sin restaurant i randsonen av senteret, slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal. I tillegg hadde man lagt opp til en egen inngang slik at folk kunne gå på restauranten i helgene - utenfor senterets åpningstider, som et tilbud til folk i bydelen rundt Jekta. Alt dette går Tromsø nå glipp av. Vi er helt enige med Høyres Erlend Svardal Bøe, som viser til at dette er inkonsekvent. Det er slik at det også i sentrum foregår skjenking med barn og barnefamilier i nærheten. Og i havneterminalen er det gitt tillatelse til en restaurant med skjenkebevilling, lokalisert sammen med en rekke butikker. Dermed kan flertallet formannskapet i Tromsø lett bli mistenkt for forskjellsbehandling. Og i andre byer er det helt vanlig med skjenkebevilling på kjøpesentere, uten at det har utartet til rene fyllefester i noen av byene som tilbyr dette for publikum. Flertallet i formannskapet viser til at et kjøpesenter ikke kommer inn under den ruspolitiske handlingsplanen i Tromsø, som sier at man ikke skal gi skjenkebevilling til kjøpesentre. Men vedtaket i formannskapet fremstår dessverre som både inkonsekvent og næringsfiendtlig, og med en begrunnelse som har gått ut på dato. Det viser at kommunens ruspolitiske handlingsplan har behov for en oppdatering. Det er selvfølgelig bra og nødvendig med en kontinuerlig refleksjon over alkoholbruk, tilgjengelighet og eksponering for mennesker med rusproblemer. Men det er lov å trenge gjennom byråkratisk flisespikkeri og bruke hodet, også i skjenkesaker. I dag er Jekta et møtested for mange, på lik linje med sentrum. De vanskelighetene Egon har støtt på denne gang er en trist sak, og til hinder for næringsutvikling i Tromsø. Man må kunne håpe på større fleksibilitet og velvilje ersom søkeren velger å gjøre nok et forsøk.
Hvorfor ville Egon ha restauranten sin i utkanten av Jekta-senteret?
{ "text": [ "slik at eksponering for alkohol ville blitt minimal" ], "answer_start": [ 462 ] }
106_582_589
Alkoholisme Alkoholisme, eller alkoholavhengighet, er en invalidiserende avhengighetslidelse. Lidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status. Alkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles. Begrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss. De nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn. Langvarig alkoholmisbruk gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet. Slike endringer i hjernens kjemi opprettholder alkoholikerens manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket. Alkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen, og etter hvert som de giftige effektene av kronisk alkoholmisbruk hoper seg opp, risikerer alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser. Alkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for alkoholikerne selv og deres nærmeste. Når en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende`s helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker. Spørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme. Avrusning fra alkohol gjennomføres for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet, som oftest ved hjelp av legemidler med krysstoleranse, som for eksempel Legg til i ordliste(?), for å håndtere abstinenssymptomene. Ettervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol. Ofte er alkoholikere også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling. Enkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.
Når ble begrepet "alkoholisme" lansert?
{ "text": [ "i 1849" ], "answer_start": [ 442 ] }
665_3826_3680
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal behandle omstridt barnevernssak NAUSTDAL: Barnevernssaken i Naustdal har skapt store reaksjoner og ført til demonstrasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Her fra en demonstrasjon i Romania. FOTO: Eirik Brekke (arkiv) ROMANIA: Paret har innrømt å ha brukt fysisk avstraffning mot egne barn. Eirik Brekke (arkiv) Saken dreier seg om en norsk-rumensk pinsevenn-familie som ble fratatt sine fem barn i 2015, etter at barnevernet i Naustdal i Sunnfjord mistenkte foreldrene for fysisk avstraffelse av barna. De fem barna ble plassert i tre ulike fosterhjem. Ifølge NRK mente imidlertid barnevernet at saken var så alvorlig at de ønsket å ta barna vekk fra foreldrene på permanent basis. Vedtaket førte til så store protester mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt at barna ble ført tilbake til familien i 2016. Ekteparet tok da med seg barna og flyttet tilbake til Romania. På grunn av mistillit mot barnevernet og frykt for rettsforfølging har de ikke ønsket å returnere til Norge. I et intervju på rumensk TV innrømmer paret at de har gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene – selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge. Paret er pinsevenner og flere av deres kristne støttespillere hevder at frykt for religiøs indoktrinering var årsaken til at barnevernet tok over omsorgen for barna. Nå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg bestemt seg for at de ønsker å se nærmere på saken, skriver Rett24. Rådmann i Naustdal kommune, Øyvind Bang-Olsen, har ikke noe imot at saken blir prøvd for menneskerettighetsdomstolen. – Det er positivt at de som ønsker å få saken vurdert får det. At vi har et slikt system i Europa er bra, sier Bang-Olsen til NRK. Saken fra Naustdal er den tiende norske barnevernssaken som skal behandles av EMD. Domstolen skal blant annet vurdere om Norge har brutt artikkel åtte i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen om «retten til et familieliv». Så langt er tre av sakene avgjort, og Norge er felt i en av dem.
Når fikk pinsevenn-foreldrene barna tilbake?
{ "text": [ "i 2016" ], "answer_start": [ 862 ] }
490_2067_2070
Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof Johannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn. – Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto. Thingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende. Loginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden. Tarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass. Martin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju. På pallen Noen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem. Svenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL. Loginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk. – Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han. Tåke Det var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen. Henrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass. Vetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45. (NTB)
Hva gjorde Loginov på stående skyting?
{ "text": [ "skjøt ned alle fem blinkene" ], "answer_start": [ 461 ] }
596_2729_2737
Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen FOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018. Ingrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016. Meningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut. Meningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen. Men dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter. Har begynt å ligne på hverandre Begge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører. Det er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen. Samferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56). Søknadsfristen gikk ut 22. september. Blant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør. Navnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet. Opprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg. 14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.
Hvor lenge har Bjørne Grimsrud vært veidirektør?
{ "text": [ "Siden Gustavsen døde" ], "answer_start": [ 1980 ] }
96_744_745
Elektrisk spenning Batterier er eksempler på spenningskilder. Symbolet for en likespenningskilde Symbolet for en vekselspenningskilde Elektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen. Symbolet brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov. I en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet. I elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.
Hvorfor kalles ems av og til for drivende spenning?
{ "text": [ "denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets" ], "answer_start": [ 833 ] }
104_816_817
Kate Winslet Kate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon». Winslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008). Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.
Når fikk Kate Winslet sin egen stjerne i Hollywoods Walk of Fame?
{ "text": [ "i 2014" ], "answer_start": [ 1660 ] }
609_2807_2815
Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar Et barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix De siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn. En kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken. Dosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen. Begge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død. Flest barn død Trass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år. Fra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO. Trass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige. På Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør. To tredeler ikke vaksinert På Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte. For å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap. Problemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement. To tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.
Hvor jobber Rakotoarivony?
{ "text": [ "i Madagaskars helsedepartement" ], "answer_start": [ 1877 ] }
34_291_292
Italias samling Italias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen. Tanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet. De tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.
Når ble Napoleon kastet ut av Italia?
{ "text": [ "i 1815" ], "answer_start": [ 1208 ] }
210_2770_1388
Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien Ole Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie. Av Stian Grythaugen Den årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede. Med seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson. Robson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien. – Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen . – Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen. «Busby Babes» United-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken. – Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær. 23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen. Nærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München. Tre forsøk Spillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3. Under mellomlanding i München gikk det galt. Tre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord. Blant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang. Manager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.
Hvor mange personer var det på flyet?
{ "text": [ "44" ], "answer_start": [ 1657 ] }
220_2806_1424
Myndighetene utvider portforbudet i Chile En demonstrant sender en tåregassbeholder i retur til politiet under sammenstøt i Santiago søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) En demonstrant blir tatt hånd om av politiet etter nye demonstrasjoner søndag. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... 10.000 soldater er utplassert i gatene. (Foto: Esteban Felix / AP / NTB scanpix.) Mer... Portforbudet varer fra klokken 19 søndag kveld til solen står opp mandag morgen. Nærmere 10.000 soldater er utplassert i gatene, blant annet for å håndheve portforbudet. – Folk bør være rolige og holde seg hjemme, sier forsvarssjef Javier Iturriaga. Søndag var demonstranter nok en gang samlet i Santiagos gater, etter en natt hvor uroen krevde i alt syv menneskeliv. Samme dag ble det også erklært unntakstilstand nord og sør i landet. Det er innført portforbud i byene Valparaíso, Temuco, Punto Arenas, Concepcion, Coquimbo og Rancagua, ifølge regjeringen i landet. Frustrasjon Opptøyene startet fredag etter studentledede protester som ble utløst av en økning i prisen på metrobilletter. Demonstrasjonene har etter hvert gått over til å være uttrykk for økende frustrasjon over andre sosiale og økonomiske problemer. President Sebastián Piñera svarte på de voldsomme opptøyene fredag med å innføre en to uker lang unntakstilstand. Dermed patruljerer soldater i Santiagos gater for første gang siden general Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990. Lørdag kunngjorde myndighetene at prishoppet utsettes, men demonstrasjonene fortsatte. Blant annet er mange misfornøyde med høyere priser på helse- og tjenestetilbud, lavere pensjoner og økte forskjeller. Soldater i gatene Piñera har erkjent at folk i gatene har «gode grunner» til å demonstrere, men har bedt dem om å være fredelige. Flere mennesker er døde etter branner og plyndringer i Chile. Brannmannskaper har funnet fem døde etter at en klesfabrikk ble plyndret under opptøyene. Lørdag omkom to personer i et supermarked i Santiago, der det også ble meldt at folk plyndret og satte fyr på butikker i morgentimene. Med de siste fem omkomne er antall døde i opptøyene i helgen oppe i syv personer. Opptøyene har ført til store materielle ødeleggelser.
Hvor mange soldater er utplassert i gatene?
{ "text": [ "Nærmere 10.000" ], "answer_start": [ 481 ] }
478_1990_1993
Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund Kristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag. Av Espen Hartvig AALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball. I straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2. Danskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien. Norges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt. Dette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22). Jøndal i målform Magnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen. Jøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut. Harald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der. Norges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten. Redusert Danmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen. Begge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte. Frankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid. Landslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal. Landslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag: Finale: Frankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer. Kamp om tredjeplassen: Norge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.
Hvem spilte Spania mot i finalen i landslagsturneringen?
{ "text": [ "Frankrike" ], "answer_start": [ 1711 ] }
583_2653_2661
Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet FOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd. President Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr». Før han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon. Forsonende vert Frankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål. For å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne. Under møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans. På tomannshånd Samtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd. Mandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene. Trump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet. Tyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta. Overraskende Søndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene. Zarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.
Når skal Merkel og Trump diskutere Iran?
{ "text": [ "Mandag" ], "answer_start": [ 183 ] }
164_2535_1151
Carlsen vant Norway Chess Magnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Turneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag. Karrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana. – Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti. Ga opp Torsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka. Etter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden. – Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen. Han fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter. Etter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum. Carlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon. Vunnet alt i år Carlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år. Med 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016. Reglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.
Når var forrige gang Magnus Carles vant Norway Chess?
{ "text": [ "i 2016" ], "answer_start": [ 1747 ] }
109_858_859
Holodomor Holodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina. Tidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd. Diskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.
Hva er "kulakker"?
{ "text": [ "et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen" ], "answer_start": [ 1638 ] }
261_2966_1585
Demokrati fortsatt under press Bildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck Byggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa. 30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet. Det var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand. Da det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland. Etter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.
Hvem stod bak bygginga av Berlinermuren?
{ "text": [ "myndighetene i DDR" ], "answer_start": [ 783 ] }
503_2146_2149
I dag går May av etter tøffe år British Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL) May har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale. – At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da. May ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart. Det Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida. Tøffe år Men May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere. I 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP. Snaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før. Veien videre Mays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister. Forhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet. Den neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.
Hvem har May samarbeidet med i parlamentet siden nyvalget i 2017?
{ "text": [ "det nordirske unionistpartiet DUP" ], "answer_start": [ 1268 ] }
301_3130_1751
Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising Det er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité. Ny teknologi Regjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet. Stortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen. – Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan. – Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til. NAF: Overrasket og skuffet NAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes. – Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF. Hun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger. – Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste. Tidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.
Når skal saken om utredning av ny teknologi tas opp i Stortinget?
{ "text": [ "5. mars" ], "answer_start": [ 727 ] }
655_3769_3623
Mann funnet død på parkeringsplass FUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz KJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz Tidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane. Det skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag. Tok buss nummer 30 Mannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes. Cirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal. – Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt. Spurt om video Den døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet. – Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø. Han driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død. – Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han. Sti videre En kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag. I enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig. På stedet ligger diverse jerngjenstander. Ber om tips Politiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak. Så langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart. – Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn. Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni. Politiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.
Hvilket nummer hadde bussen som den avdøde mannen tok hjem fra sentrum?
{ "text": [ "30" ], "answer_start": [ 583 ] }
578_2618_2626
Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball. Ajara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter. Det sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen. – Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK. Hun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne. Fem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes. Mistet finalen i fjor Og 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen. Dermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner. – I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren. Ryan Kelly / NTB scanpix Jakter sin første tittel LSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag. Vålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014. – Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse. (©NTB)
Hvem var målvakt for Arna-Bjørnar?
{ "text": [ "Sandra Stavenes" ], "answer_start": [ 936 ] }
506_2166_2169
Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid – Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) – Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia. Hun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette. Hackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet. I Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail. – Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen. Så skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet. Må offentliggjøre tap Hvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger. Men Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder. Både inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.
Hvilken stilling har Stephanie Bia i Altran?
{ "text": [ "kommunikasjonssjef" ], "answer_start": [ 538 ] }
114_618_625
Tulipankrakket Tulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien). Hendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble. Forskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.
Hvem skrev boka som populariserte tulipankrakket?
{ "text": [ "den britiske journalisten Charles Mackay" ], "answer_start": [ 1046 ] }
443_1753_1755
Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020 Moss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen. Mens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer. Som Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks). LES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+) Dette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål. – Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL. LES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+) Kan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen RSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei. – Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre. – Hvor lenge kan dere vente? – Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han. LES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+) – Mye som skal på plass Ettre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk: – Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt. – Hvordan oppfatter du det? – Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han. LES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)
Når mener RSL at en avgjørelse på hvorvidt Rygge kan åpnes igjen må taes?
{ "text": [ "i løpet av august" ], "answer_start": [ 1337 ] }
515_2228_2232
Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august Antall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer – Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding. Analytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer. Antallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV. I august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige. Til sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV. Trenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år. Disse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte. En lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.
Hvem sine tall er det som viser at arbeidsledigheten har gått ned siden forrige måned?
{ "text": [ "Nav" ], "answer_start": [ 166 ] }
545_2390_2396
Ikke tull med merkevaren vår! Olavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME Bjørn Sandsaunet Styret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien. Olavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen. Nå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele. Siden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet. Det er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla. Det er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også! Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.
Når er Adresseavisens debattfelter åpne?
{ "text": [ "07-00 hver dag" ], "answer_start": [ 1950 ] }
125_982_983
Skjønnheten og udyret (1991) Skjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere. Walt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere. Skjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»). I 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.
Hvem har gitt ut filmmusikalen Skjønnheten og udyret fra 1991?
{ "text": [ "Walt Disney Pictures" ], "answer_start": [ 135 ] }
233_2881_1500
39 personer funnet døde i semitrailer i Essex Politiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix Politi ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix Det skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap. Politiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria. – Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo. Nødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet. – Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner. Industriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet. Regjeringen er forferdet Statsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen. – Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter. Innenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten. – Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun. Dover-tragedien I juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap. Ofrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.
Når ble nesten 60 kinesere funnet døde ved Dover?
{ "text": [ "I juni 2000" ], "answer_start": [ 1450 ] }
443_1748_1750
Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020 Moss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen. Mens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer. Som Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks). LES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+) Dette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål. – Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL. LES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+) Kan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen RSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei. – Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre. – Hvor lenge kan dere vente? – Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han. LES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+) – Mye som skal på plass Ettre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk: – Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt. – Hvordan oppfatter du det? – Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han. LES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)
Hvor lenge har Rygge vært stengt?
{ "text": [ "siden 2016" ], "answer_start": [ 101 ] }
461_1874_1876
Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer President Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll. Varer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag. Tiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina. Kunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka. – USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump. – Ser fram til å fortsette Presidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall. Trump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter. – Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys! Nær kollaps Nyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned. Handelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere. Konflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden. Verken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post. «Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.
Hvordan beskrev avisen South China Morning handelssamtalene mellom USA og Kina?
{ "text": [ "«Bare snakk, ingen substans»" ], "answer_start": [ 1914 ] }
108_590_597
Den varme perioden i middelalderen Den varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» (klimaavvik) i engelsk fagliteratur ( Medieval Climate Anomaly). Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner. I middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule. Klimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (klimapådriv), har betydning for jordens klima. I Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som den lille istid.
Når startet den varme perioden i middelalderen?
{ "text": [ "etter år 900" ], "answer_start": [ 450 ] }
224_1657_1659
Jhapa (distrikt) Jhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter. Jhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt. Distriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi. I nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang. Jhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal. Største byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524). Antall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%. Forventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002). Høykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001). Jhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh.. Distriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder. Mange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse. Rajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene. Meche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.
Hvordan lever Meche-folket i India og Nepal?
{ "text": [ "i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen" ], "answer_start": [ 2000 ] }
165_2539_1155
Nær bombe i kvinnenes serieåpning Guro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen. LSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier. For med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen. LSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere. Ett minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner. Også Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen. Fjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp. I lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå. Lyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling. Vålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk. Eliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde: Klepp – Avaldsnes 1-0 (1-0) Klepp stadion: 340 tilskuere Mål: 1-0 Elisabeth Terland (38). Dommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden. Gult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes. LSK – Kolbotn 4-3 (1-2) LSK-hallen: 260 tilskuere Mål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89). Dommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade. Lyn – Fart 0-0 Telenor arena:298 tilskuere Dommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten. Gult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn. Sandviken – Røa 0-2 (0-0) Stemmemyren stadion: 442 tilskuere Mål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90). Dommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet Gult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.
Hvem satte inn det tredje målet for LSK?
{ "text": [ "Emilie Haave" ], "answer_start": [ 656 ] }
37_223_223
Skottland i høymiddelalderen Skottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen. På slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth. På 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel. I tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.
Hvilket språk spredte seg etter hvert som det oppstod flere byer i Skottland?
{ "text": [ "mellomengelsk språk" ], "answer_start": [ 1485 ] }
91_504_508
Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240. Bakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne. Det er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240. Den urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden). Innbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.
Hvorfor sluttet Theodoricus Monachus å skrive om de gamle norske kongene ved bortgangen til Sigurd Jorsalfares?
{ "text": [ "på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter" ], "answer_start": [ 1908 ] }
651_3733_3587
Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake LOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun Mindre enn 3 timer siden Det er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit». Det mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei. Les også Innlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker» Innføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller. Vinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere. Den samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet. Høyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider. Og ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru. Dette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.
Fra hvilken organisasjon kommer Marit Barene?
{ "text": [ "Edru Livsstil" ], "answer_start": [ 527 ] }
24_204_205
Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen. Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.
Hva er det som fører til nedsatt hukommelse ved Alzheimers sykdom?
{ "text": [ "Nedbrytningen av nerveceller" ], "answer_start": [ 138 ] }
70_393_397
Leiegårdene i Oslos historiske murby Leiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall. Murbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter. I løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet. Murgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire. Fasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.
Når ble leiegårdene i murbyen konstruert?
{ "text": [ "mellom 1840 og 1910" ], "answer_start": [ 105 ] }
154_1186_1187
Legion Condor Legion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps. 27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen. Begrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen. Et ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen. Borgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.
Hvem malte et berømt bilde av bombingen av Guernica?
{ "text": [ "Pablo Picasso" ], "answer_start": [ 616 ] }
83_639_640
Neil Young Neil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada. Young bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette. Neil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.
Hvor lenge har Neil Young vært en av rockens største personligheter?
{ "text": [ "i over 40 år" ], "answer_start": [ 166 ] }
139_1086_1087
Kosovos frigjøringshær Kosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës) opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet. I 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan». Et av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK. Fatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere. Flere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.
Hvem var Fatmir Limaj?
{ "text": [ "tidligere kommandant i UÇK" ], "answer_start": [ 1402 ] }
51_425_426
Storfyrstedømmet Finland Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet. Perioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene. I den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger. Fra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.
Hva kalles perioden da Finland ble styrt av keiserdømmet Russland?
{ "text": [ "Storfyrstedømmet Finland" ], "answer_start": [ 25 ] }
447_1783_1785
Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Fredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge. Rundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen. – Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding. Handlingsregelen Oljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv. Handlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital. – Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad. Norsk oljehistorie 25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970. Produksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn. – Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.
Hvorfor ble handlingsregelen innført?
{ "text": [ "for å sikre en jevn bruk av oljepengene" ], "answer_start": [ 914 ] }
223_2828_1446
Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner Ådne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Inntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn. Den tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017. En outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal. Han solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman. Ifølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget. Ådne Søndrål (Kilde: D&B Informasjon) Søndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen. Utvikler merkevareby i Finland Sommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum. – Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor. – Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år. Den nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året. Det har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.
Hvilke andre aktører eier Via sammen med britiske Hammerson?
{ "text": [ "APG, Value Retail og Meyer Bergman" ], "answer_start": [ 790 ] }
162_2522_1138
Flaut Sommarøytøys NÆRINGSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: NTB SCANPIX «Noen vil kanskje føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Det sa reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, til NRK da de avslørte at saken om Sommarøy, øya som visstnok ville kvitte seg med tida, var et rent PR-stunt fra Innovasjon Norge. Aftenposten, Dagbladet, NRK, Dagens Næringsliv og TV 2 samt flere internasjonale medier bet på Innovasjon Norges agn. Saken ble presentert som et folkelig initiativ til å skrote klokka og skape en «tidløs sone i nord». Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) visste om stuntet i en måned før kampanjen ble offentlig kjent, ifølge Medier24. Likevel valgte han å kommentere saken overfor Aftenposten Junior, en publikasjon som skal fremme nyhetsstoff for barn. Selv om det er forståelig at Innovasjon Norge må ta nye grep for å promotere Norgesturisme, så er det på ingen måte akseptabelt å villede offentligheten, slik Innovasjon Norge har gjort. Alle har beklaget, slik de burde. Aftenposten har skrevet både beklagelse og lederartikkel etter Aftenposten Junior-oppslaget. At mediene tar selvkritikk i denne saken er på sin plass. Det er skremmende at et reklamestunt kan nå så langt uten å bli avslørt. At det tok så lang tid før Innovasjon Norge skjønte alvorlighetsgraden, er en ripe i lakken for det statlige selskapet. Direktør Håkon Hauglie har lagt seg flat, men først etter at reaksjonene kom. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har også beklaget at han bidro til å spre en falsk nyhet, men det også etter at NRK avslørte at saken av oppspinn. Falske nyheter er en av de største truslene mot vårt demokrati. Dette har regjeringen signalisert en rekke ganger at de er opptatt av å bekjempe. At Isaksen har tatt så lett på denne saken, er uforståelig. Det holder ikke å si at man vil bidra til å bekjempe feilopplysning av befolkningen, for så å bidra til et reklamestunt som er bygd på å lure folk.
Hvorfor må Innovasjon Norge ta nye grep?
{ "text": [ "for å promotere Norgesturisme" ], "answer_start": [ 935 ] }
280_3061_1681
Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør Tirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule. – Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB. Ingen skadd Politiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort. – Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland. Bilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen. Mye vær for tiden Til VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras. – Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han. Politiet sier været representerer stor utfordringer for tiden. – Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.
Hvilken del av huset var oversvømt?
{ "text": [ "kjellerleiligheten" ], "answer_start": [ 346 ] }
594_2714_2722
Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper FOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel. Arild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag. Gule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten. Den tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel. – Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke. Eidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø. – Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg. NTB scanpix – Kjempet mange kamper Presten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom. – Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner. Pianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle». Tore Meek / NTB scanpix Talent Arild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene. – Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen. Arild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring. Thomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter. – Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.
Når døde Berg?
{ "text": [ "lørdag 22. juni" ], "answer_start": [ 239 ] }
29_249_250
Nauru Nauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre. Naurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968. Nauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.
Hvor ligger Nauru?
{ "text": [ "i Mikronesia i det sentrale Stillehavet" ], "answer_start": [ 135 ] }
42_350_351
Matematikkens historie Fra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós) betyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring. Lenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og andre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og tallsystemer. Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser. Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og abstrakte idéer og teorier. De eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr. Også i India har man funnet gamle matematiske tekster, fra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning. Fra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster. Grunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap om tall og geometri sto sentralt. Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok i flere tusen år. Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.
Hvilket språk kommer ordet matematikk fra?
{ "text": [ "fra gresk" ], "answer_start": [ 197 ] }
527_2296_2300
KrF-ere melder seg ut i protest Odd Anders With er en av dem som melder seg ut av Krf etter at partiet gikk med i regjering med Frp. (Foto: Tor Richardsen NTB Scanpix) I et åpent brev signert seks KrF-medlemmer fra Suldal, Stavanger, Sandnes, Forsand og Sola står det at å sitte i regjering «med ytre høyrefløy gjør noe med KrF sin sjel». Blant avsenderne er Svein Helgesen, tidligere vararepresentant på Stortinget for KrF, og Ole Tom Guse, tidligere ordfører i Forsand, skriver Stavanger Aftenblad. – KrF er fortsatt partiet mitt, som står for den politikken jeg er mest enig i. Men det blir vanskelig for meg å måtte svare for de politiske vedtakene KrF må gå med på i regjering, sier Ole Tom Guse til avisen. I brevet kommer det fram at de som medlemmer «ikke lenger kan identifisere seg med og støtte et politisk prosjekt basert på kompromiss med de andre tre partiene fra dag til dag, skriver Dagen. De understreker at det ikke er lett for dem å forlate partiet. Tar konsekvensen I tillegg har også Odd Anders With i Trøndelag KrF valgt å melde seg ut av partiet, skriver Adresseavisen. Han sier til avisen at han underveis i regjeringsforhandlingene har tippet at det var 80 prosent sjanse for at KrF ville ende i regjering. – Men jeg valgte å tro på de siste 20 prosentene og ikke gi meg før målstreken. I kveld passerte vi målstreken, og som en konsekvens av det har jeg meldt meg ut nå i kveld, sier With. Trønderen var en av de «røde» delegatene i KrF, som støtte avgåtte partileder Knut Arild Hareide ønske om å gå inn i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet i fjor høst. Tar ikke gjenvalg En annen som tar konsekvensen av at KrF har sagt ja til å gå i regjering med Frp, er Dag Sele, fylkesleder i Hordaland KrF og sentralstyremedlem i partiet. Han var en av dem som stemte mot regjeringsplattformen. Han sier til NRK han trekker sitt kandidatur for en ny periode som sentralstyremedlem. Han skal imidlertid fortsette som medlem av partiet.
Med hvilket parti ønsket de røde delegatene i Krf å gå i regjeringsforhandlinger?
{ "text": [ "med Arbeiderpartiet" ], "answer_start": [ 1557 ] }
107_838_839
Spiegelaffæren Spiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi. Mistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter. En rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning. Da Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi. I slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.
Når mente forsvarsminister Strauss at man skulle svare med amerikanske atomvåpen?
{ "text": [ "ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen" ], "answer_start": [ 429 ] }
210_2769_1387
Solskjær deltok på minnemarkering for United-tragedien Ole Gunnar Solskjær mener det er viktig at flyulykken markeres som en viktig del av Uniteds historie. Av Stian Grythaugen Den årlige markeringen fant sted utenfor Old Trafford med mange United-supportere til stede. Med seg hadde Solskjær blant andre førstelagstrenerne Michael Carrick og Kieran McKenna, keepertrener Emilio Alvarez og United-legenden Bryan Robson. Robson, som er klubbambassadør, la sammen med Solskjær ned blomster på minnesmerket etter flytragedien. – Dette er så viktig, fordi flyulykken er en så viktig del av vår historie, sa Solskjær etterpå ifølge lokalavisen . – Den dagen vil være i våre minner og i vår historie for alltid, tilføyde kristiansunderen. «Busby Babes» United-manageren understreket også viktigheten av at nye generasjoner United-supportere må få kjennskap til München-ulykken. – Min far var 14 år da den skjedde, og han fortalte meg om hvordan han fikk høre om den i Norge gjennom svart-hvitt-fjernsynet, sa Solskjær. 23 mennesker, blant dem åtte Manchester United-spillere, mistet livet i 1958. Andre spillere ble så stygt skadd at de aldri kom tilbake på banen. Nærmest et helt lag ble utslettet på den isete rullebanen i München. Tre forsøk Spillerne som mistet livet tilhørte «Busby Babes», som det unge og talentfulle United-laget ble kalt etter sin manager Matt Busby. Laget var på vei hjem etter å ha spilt seg fram til semifinale i serievinnercupen. Bortekampen mot Røde Stjerne endte 3-3. Under mellomlanding i München gikk det galt. Tre ganger prøvde piloten forgjeves å ta av på en rullebane dekket av is og sludd, og tredje gang krasjet flyet. I alt 44 mennesker var om bord. Blant de døde i flytragedien var mange av støttepilarene i et United-lag som tross sin lave snittalder dominerte engelsk fotball. 21-årige Duncan Edwards var ansett for å være en av de største talentene i britisk fotball noen gang. Manager Matt Busby overlevde ulykken. Han bygget i etterkant et nytt storlag og var klubbens mest sagnomsuste manager inntil Sir Alex Ferguson kom til Old Trafford.
Hvor mange United-spillere mistet livet i München-ulykken?
{ "text": [ "åtte" ], "answer_start": [ 1037 ] }
218_2800_1418
Vår Energi kjøper ExxonMobils norske virksomhet Ringhorne er et av oljefeltene der ExxonMobil er på eiersiden. (Foto: ExxonMobil) Ole Ertvaag i Hitecvision på besøk på oljefeltet Ringhorne i 2017 - et av feltene som Exxonmobil har solgt. Da Ertvaag besøkte feltet var det forgjengeren til Vår Energi, Point Resources, som var operatør på feltet. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer... Både de ansatte i Vår Energi og ExxonMobil ble i dag orientert om en av de største transaksjonene på norsk sokkel noensinne. Vår Energi betaler rundt 38 milliarder kroner for andelene til ExxonMobil, ifølge DNs kilder. Kjøpet av de gjenværende andelene til den amerikanske giganten ExxonMobil på norsk sokkel vil gjøre Vår Energi til det nest største selskapet på norsk sokkel med en produksjon på mellom 300.000 og 350.000 fat per dag. Det er rundt dobbelt så mye som den samlede produksjonen i dag fra Aker BP. Dagens Næringsliv har ikke lykkes å få kontakt med noen representanter fra de involverte selskapene. Etter det DN får bekreftet vil en endelig avtale bli offentliggjort i slutten av denne måneden. Det var i juni det ble kjent at ExxonMobil planla å selge alle sine gjenværende andeler på norsk sokkel. Tidligere har selskapet solgt sine opererte felt. I 2017 solgte ExxonMobil sine opererte felt til oppkjøpsfondet HitecVision. Senere fusjonerte HitecVision virksomheten med ENIs norske virksomhet og dannet selskapet Vår Energi. Oppbyggingen av Vår Energi har vært en gedigen suksess for Ole Ertvaag-ledede HitecVision. Trolig har oppkjøpsfondet en urealisert gevinst på rundt 10 milliarder kroner på oppbyggingen av Vår Energi. Tidligere i år kunne DN melde at ExxonMobil forberedte tidenes største opphørssalg i Norge. En bransjeekspert antydet ovenfor DN den gang at prisen trolig ville ligge i størrelsesorden tre til fire milliarder dollar. – Det er vist interesse for lisensene, og ExxonMobil vokser i andre deler av verden, deriblant i Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Vi jobber hele tiden med å rasjonalisere porteføljen, sa selskapets pressekontakt Terje Skauen om årsaken til at beslutningen er tatt.
Hvor stor produksjon vil Vår Energi ha etter handelen?
{ "text": [ "mellom 300.000 og 350.000 fat per dag" ], "answer_start": [ 775 ] }
47_385_386
Israel Israel (hebraisk: Yisra'el; arabisk: Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv. Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne. www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)
Når erklærte Israel seg selvstendig?
{ "text": [ "14. mai 1948" ], "answer_start": [ 1604 ] }
515_2229_2233
Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august Antall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer – Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding. Analytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer. Antallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV. I august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige. Til sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV. Trenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år. Disse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte. En lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.
Hvilke mennesker er inkludert når man regner bruttoledighet?
{ "text": [ "arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak" ], "answer_start": [ 214 ] }
607_2791_2799
Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland FOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas. I et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig. Ingen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn. 3rd-party-bio Hvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten. De mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar. Israel drepte 34 barn Detaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret. 68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere. Israel må også gjøre sitt Det er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.
Hvem er ambassadør fra Israel?
{ "text": [ "Alon Roth" ], "answer_start": [ 143 ] }
179_1361_1362
Sedelighetsdebatten Sedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet. De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken. På 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang. Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten. Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden, Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881), ja, da ble det virkelig debatt. Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers. Han mistet da jobben som statsrevisor. Debatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg. Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen. Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker. Amalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet. Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde). Tilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden. Rettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.
Hvem skrev Et Dukkehjem i 1879?
{ "text": [ "Henrik Ibsen" ], "answer_start": [ 537 ] }
207_2760_1378
Australia stenger luftrommet for Boeings 737 MAX 8-fly En Boeing 737 MAX 8-maskin er parkert ved Boeings anlegg i Renton i delstaten Washington. Suspensjonen er midlertidig mens luftfartsmyndighetene i landet avventer flere opplysninger om årsaken til flystyrten søndag. – Dette er en midlertidig suspensjon mens vi avventer mer informasjon om sikkerhetsrisikoen ved fortsatt å fly Boeing 737 MAX til og fra Australia, uttaler direktør Shane Carmody i det australske luftfartstilsynet i en uttalelse. Han beklager ulempene reisende måtte bli påført som følge av suspensjonen, men sier sikkerheten må komme først. Fortsetter å fly Luftfartstilsynet i USA krever endringer fra Boeing, men mener ikke at situasjonen er så kritisk at flyene bør settes på bakken. Heller ikke flyselskapene Southwest Airline og American Airlines, som opererer flytypen, ønsker å gjøre dette. En rekke andre land og flyselskaper har imidlertid satt fly på bakken. Singapore la ned forbud mot flyet i sitt luftrom, og Kina har gitt beskjed til alle landets flyselskaper som har slike fly, om å la dem stå inntil videre. Det samme har Indonesia. Også Malaysia og Oman melder at de nå stanser all trafikk med den aktuelle Boeing-maskinen. Ethiopian Airlines, som eide flyet som styrtet søndag, har tatt de fire gjenværende flyene de har av MAX-typen ut av trafikk, og en lang rekke andre selskaper har også gjort det, blant dem Royal Air Maroc, Aeromexico, Gol Airlines i Brasil og sørafrikanske Comair. Tirsdag formiddag offentliggjorde også det sørkoreanske flyselskapet Eastar Jet at også de ville stanse midlertidig bruken av sine to fly. Nektet å fly Flygerne i Aerolineas Argentinas nekter å fly den til årsaken til ulykken i Etiopia er avklart. Norwegian, som har 18 fly av MAX-typen og 90 i bestilling, har imidlertid ingen planer om å la være å bruke flytypen, og det har heller ikke TUI. Heller ikke i Russland (S7), Tyrkia (Turkish Airlines), Italia (Air Italy), Island (Icelandair), De forente arabiske emirater (Airline flydubai) eller Oman (Oman Air) innstiller man trafikken med den aktuelle Boeing-maskinen. I India har luftfartsmyndighetene innført ekstra sikkerhetskrav for flytypen, men de har så langt ikke villet nekte flyene å fly. 157 mennesker omkom i ulykken søndag, deriblant en norsk kvinne.
Hva heter direktøren i selskapet som ble rammet av ulykken?
{ "text": [ "Shane Carmody" ], "answer_start": [ 436 ] }