url
stringlengths
31
210
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
1
136
category
stringlengths
14
4.92k
ingress
stringlengths
16
16.7k
article
stringlengths
13
310k
abstract
stringlengths
1
1.01k
id
int64
0
202k
https://no.wikipedia.org/wiki/Khotsju_zamuzj
2023-02-04
Khotsju zamuzj
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Khotsju zamuzj (originaltittel: Хочу замуж) er en russisk film fra 2022, regissert av Sonja Karpunina.
Khotsju zamuzj (originaltittel: Хочу замуж) er en russisk film fra 2022, regissert av Sonja Karpunina. == Handling == Journalisten Lyubas liv går helt etter planen: hun arbeider som TV-vert, og har en velstående og suksessrik forlovede. Planen blir imidlertid rotete når Lyubas mobiltelefon får flatt batteri, så hun ber en tilfeldig forbipasserende om å få låne telefonen hans. Den forbipasserende mannen, som heter Sergei, har også ført et stille og rolig liv under radaren frem til dette møtet. Men dette sammentreffet deres vil utløse en rekke uforutsette hendelser, som kommer til å forandre begge livene deres. == Skuespillere == Miloš Biković som Sergej Navasjin Kristina Asmus som Ljubov "Ljuba" Judina Sergej Gilev som Robert Morozov Marina Aleksandrova som Inga Raevskaja Julija Aug som Anna Judina Oleg Komarov Anastasija Ukolova som Margarita Klementieva Agnija Kuznetsova som Karina == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Khotsju zamuzj på Internet Movie Database
Khotsju zamuzj (originaltittel: Хочу замуж) er en russisk film fra 2022, regissert av Sonja Karpunina.Вышел трейлер комедии "Хочу замуж" с Кристиной Асмус и Милошем БиковичемВышел трейлер фильма «Хочу замуж», который снимали в Калининграде
200,700
https://no.wikipedia.org/wiki/Podelniki
2023-02-04
Podelniki
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Podelniki (originaltittel: Подельники) er en russisk film fra 2022, regissert av Jevgenij Grigorjev.
Podelniki (originaltittel: Подельники) er en russisk film fra 2022, regissert av Jevgenij Grigorjev. == Handling == Ilja er en 10 år gammel gutt fra en liten landsby, hvis far har blitt myrdet. Ingen rettferdighet har blitt utført i saken, så gutten begynner sin egen vendetta mot farens morder. == Skuespillere == Jaroslav Mogilnikov som Ilja Jura Borisov som Pjotr Jelizaveta Jankovskaja som Nastja Pavel Derevjanko som Vitja Konstantin Balakirev som Sasja Marina Manytsj som Katja Jakov Sjamsjin som Oleg == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Podelniki på Internet Movie Database
Podelniki (originaltittel: Подельники) er en russisk film fra 2022, regissert av Jevgenij Grigorjev.«Злодей» Деревянко и юные кинозвёзды.
200,701
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1vgajohka_(Utsjok)
2023-02-04
Hávgajohka (Utsjok)
['Kategori:27°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Utsjok kommune', 'Kategori:Utsjokivassdraget']
Hávgajohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Gukčejohka, og er 12,1 kilometer lang. Elva har utspring fra et tjern i dalsenkningen Čuodjaroggi og renner mot sørvest til samløpet med Gukčejohka. Hávgajohka er en del av Tanavassdraget.
Hávgajohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Gukčejohka, og er 12,1 kilometer lang. Elva har utspring fra et tjern i dalsenkningen Čuodjaroggi og renner mot sørvest til samløpet med Gukčejohka. Hávgajohka er en del av Tanavassdraget. == Referanser ==
| munning = Utsjoki
200,702
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball-VM_2023_for_kvinner
2023-02-04
Håndball-VM 2023 for kvinner
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Håndball-VM 2023 for kvinner', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023']
Håndball-VM 2023 for kvinner blir det 26. mesterskapet i håndball for kvinner og skal arrangeres i Danmark, Norge og Sverige.
Håndball-VM 2023 for kvinner blir det 26. mesterskapet i håndball for kvinner og skal arrangeres i Danmark, Norge og Sverige. == Søknadsprosess == Russland var opprinnelig søker, men valgte å trekke sin søknad. Danmark/Norge/Sverige og Ungarn var søkerland og de nordiske landenes søknad ble valgt av International Handball Federation (IHF) 28. januar 2017 i Paris. == Arenaer == == Kvalifisering == 1. Hvis nasjoner fra Oseania (Australia eller New Zealand) deltar i Asiamesterskapet og kommer blant de fem beste, er de kvalifisert for VM. Dersom de plasserer seg på 6.-plass eller lavere, blir plassen omgjort til en wildcard-plass. == Se også == Håndball-VM 2023 for menn == Referanser == == Eksterne lenker == International Handball Federation – IHFs nettsted
| arenaer = 2 (i 2 byer)
200,703
https://no.wikipedia.org/wiki/Testjigg
2023-02-04
Testjigg
['Kategori:Testing og testmetodikk']
En testjigg er en innretning eller et oppsett som skal konsekvent teste funksjonalitet ved et produkt. Testjigger brukes for testing av elektronikk og fysisk utstyr, mens man ofte snakker om testmiljø ved testing av programvare.
En testjigg er en innretning eller et oppsett som skal konsekvent teste funksjonalitet ved et produkt. Testjigger brukes for testing av elektronikk og fysisk utstyr, mens man ofte snakker om testmiljø ved testing av programvare. == Elektronikk == Ved testing av elektronisk utstyr som kretskort, elektroniske komponenter og mikrobrikker brukes testjigger for å holde utstyret på plass under testing og la det bli testet for kontrollerte elektroniske testsignaler. == Programvare == Innen programvaretesting kan man bygge et testmiljø som er et system som skal tilfredsstille de forutsetningene systemet skal ha. For eksempel er Ruby on Rails et vevrammeverk som bruker YAML til å initialisere en database med kjente parametere før man kjører en test. Dette gjør at tester kan repeteres, hvilket er en viktig funksjon i et effektivt testrammeverk. == Fysisk testing == Ved fysisk testing er en jigg gjerne et apparat for å holde eler støtte testobjektet under testen. Jiggens påvirkning på testresultater er et viktig og pågående forskningstema. Jigger kan bruke klemmer, kilegrep eller klypegrep. Det finnes også andre mekanismer, inkludert eksentriske rullejigger, trådgripere og knapphodegripere, og taugripere. Mekaniske holdeapparater gir klemkraft via armer, kiler eller eksentriske hjul til kjevene. I tillegg fins det pneumatiske og hydrauliske armaturer for strekkprøving som tillater veldig raske oppkobling og veldig høye klemkrefter. == Se også == Enhetstesting == Referanser ==
En testjigg er en innretning eller et oppsett som skal konsekvent teste funksjonalitet ved et produkt. Testjigger brukes for testing av elektronikk og fysisk utstyr, mens man ofte snakker om testmiljø ved testing av programvare.
200,704
https://no.wikipedia.org/wiki/Fixture
2023-02-04
Fixture
['Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Pekere']
Fixture er et engelsk ord som kan ha flere betydninger. På norsk kan mulige oversettelser (avhengig av kontekst) være fast inventar, armatur, holder, stikke eller jigg. Armatur (vannkran), en holder på et vannrør med ventil for å åpne eller stoppe vanntilførsel Fast inventar, fysisk eiendel som er permanent knyttet til fast eiendom Jigg eller pilk, et fiskeredskap Jigg, bevegelig verktøy for å kontrollere plasseringen og/eller bevegelsen til et annet verktøy Testjigg, innretning brukt for å kontrollere og automatisere testing Stikke, fast verktøy for å holder et arbeidsstykke på et fast sted Lysarmatur, en del av en lampe som holder belysningen
Fixture er et engelsk ord som kan ha flere betydninger. På norsk kan mulige oversettelser (avhengig av kontekst) være fast inventar, armatur, holder, stikke eller jigg. Armatur (vannkran), en holder på et vannrør med ventil for å åpne eller stoppe vanntilførsel Fast inventar, fysisk eiendel som er permanent knyttet til fast eiendom Jigg eller pilk, et fiskeredskap Jigg, bevegelig verktøy for å kontrollere plasseringen og/eller bevegelsen til et annet verktøy Testjigg, innretning brukt for å kontrollere og automatisere testing Stikke, fast verktøy for å holder et arbeidsstykke på et fast sted Lysarmatur, en del av en lampe som holder belysningen
Fixture er et engelsk ord som kan ha flere betydninger. På norsk kan mulige oversettelser (avhengig av kontekst) være fast inventar, armatur, holder, stikke eller jigg.
200,705
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksej_Sarana
2023-02-04
Aleksej Sarana
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske sjakkspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stormestere i sjakk']
Aleksej Vasiljevitsj Sarana (russisk: Алексей Васильевич Сарана; født 26. januar 2000 i Moskva) er en russisk stormester i sjakk, som ble internasjonal mester i 2016 og stormester året etter.Sarana deltok under EM i sjakk 2018, hvor han endte på en 22.-plass med poengsummen 7½/11 (+4–0=7).Under VM i hurtig- og lynsjakk 2022 ble han først nummer 16 i hurtigsjakk, før han avsluttet mesterskapet med en 7.-plass i lynsjakk.
Aleksej Vasiljevitsj Sarana (russisk: Алексей Васильевич Сарана; født 26. januar 2000 i Moskva) er en russisk stormester i sjakk, som ble internasjonal mester i 2016 og stormester året etter.Sarana deltok under EM i sjakk 2018, hvor han endte på en 22.-plass med poengsummen 7½/11 (+4–0=7).Under VM i hurtig- og lynsjakk 2022 ble han først nummer 16 i hurtigsjakk, før han avsluttet mesterskapet med en 7.-plass i lynsjakk. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Aleksej Sarana – FIDE (en) Aleksej Sarana – US Chess Federation (en) Aleksej Sarana – chessgames.com (en) Aleksej Sarana – Chess.com (en) Aleksej Sarana – 365Chess.com
Aleksej Vasiljevitsj Sarana (; født 26. januar 2000 i Moskva) er en russisk stormester i sjakk, som ble internasjonal mester i 2016 og stormester året etter.
200,706
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjengereparasjonssett
2023-02-04
Gjengereparasjonssett
['Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Verktøy']
Et gjengereparasjonsverktøy kan vise til ulike verktøy for gjengerenovering som brukes til å fikse gjenger på skruer eller muttere som har blitt skadet. Vanlige gjengetapper og gjengesnitt kan også til en viss grad brukes for å fikse en skadet gjenge, men vil fjerne en del materiale som gjør at forbindelsen blir noe svakere. En type reparasjonsverktøy er en gjengefil. Det finnes også andre typer reparasjonsverktøy, inkludert spesielle tapper og snitt til reparasjonsformål eller reparasjonssett (såkalte "thread chasers") som er laget av mykere materiale og ikke skjærer nye gjenger (i mosetning til vanlige gjengesett). Slike reparasjonssett er likevel strammere enn skruer og mutre, og har fremdeles "flutes" slik at rusk kan slippe ut. Et eksempel på bruk av slike gjengerenoveringssett er når bilmekanikere fjerner korrosjon og karbonoppbygning fra tennpluggjenger.
Et gjengereparasjonsverktøy kan vise til ulike verktøy for gjengerenovering som brukes til å fikse gjenger på skruer eller muttere som har blitt skadet. Vanlige gjengetapper og gjengesnitt kan også til en viss grad brukes for å fikse en skadet gjenge, men vil fjerne en del materiale som gjør at forbindelsen blir noe svakere. En type reparasjonsverktøy er en gjengefil. Det finnes også andre typer reparasjonsverktøy, inkludert spesielle tapper og snitt til reparasjonsformål eller reparasjonssett (såkalte "thread chasers") som er laget av mykere materiale og ikke skjærer nye gjenger (i mosetning til vanlige gjengesett). Slike reparasjonssett er likevel strammere enn skruer og mutre, og har fremdeles "flutes" slik at rusk kan slippe ut. Et eksempel på bruk av slike gjengerenoveringssett er når bilmekanikere fjerner korrosjon og karbonoppbygning fra tennpluggjenger. == Se også == Gjengetapp og gjengesnitt Gjengeinnsats, noen ganger brukt for å erstatte skadede gjenger
Et gjengereparasjonsverktøy kan vise til ulike verktøy for gjengerenovering som brukes til å fikse gjenger på skruer eller muttere som har blitt skadet. Vanlige gjengetapper og gjengesnitt kan også til en viss grad brukes for å fikse en skadet gjenge, men vil fjerne en del materiale som gjør at forbindelsen blir noe svakere.
200,707
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Anker-Larsen
2023-02-04
Christian Anker-Larsen
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune']
Christian Anker-Larsen (født 27. august 1905 i Hetland, død 16. oktober 1971 i Stavanger), var en norsk avisredaktør og friidrettsutøver. Hans far var teknisk leder i Det Norske Misjonsselskaps boktrykkeri i Stavanger. Han tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1924. Etter å ha blitt uteksaminert fra Stord lærarhøgskule i 1927, arbeidet han ett år som lærer i Øvre Sandsvær i Kongsberg, før han ble ansatt som sportsjournalist i Dagbladet Rogaland i 1928. Anker-Larsen var i sine yngre dager en habil fotballspiller og mellomdistanseløper. I norgesmesterskapet i 1927 vant han bronsemedalje på 800 meter og ble nummer fire på 1500 meter. I 1928 vant han sølvmedalje på 1500 meter. I 1931 ble han norgesmester på 1500 meter. Han representerte IL Viking i friidrett og Fotballklubben Vidar i fotball. Han måtte tidlig slutte med idrett på grunn av sykdom. I februar 1944 ble han arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene og sendt til Grini fangeleir. Der satt han til frigjøringen i mai 1945. Etter krigen fortsatte han sitt redaksjonelle arbeid i Dagbladet Rogaland, før han i 1951 ble knyttet til Aftenbladets redaksjon. Fra 1955 var han redaktør for alt landbruksstoff i Aftenbladet, og redigerte spalten «GARD OG GREND» til han døde.
Christian Anker-Larsen (født 27. august 1905 i Hetland, død 16. oktober 1971 i Stavanger), var en norsk avisredaktør og friidrettsutøver. Hans far var teknisk leder i Det Norske Misjonsselskaps boktrykkeri i Stavanger. Han tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1924. Etter å ha blitt uteksaminert fra Stord lærarhøgskule i 1927, arbeidet han ett år som lærer i Øvre Sandsvær i Kongsberg, før han ble ansatt som sportsjournalist i Dagbladet Rogaland i 1928. Anker-Larsen var i sine yngre dager en habil fotballspiller og mellomdistanseløper. I norgesmesterskapet i 1927 vant han bronsemedalje på 800 meter og ble nummer fire på 1500 meter. I 1928 vant han sølvmedalje på 1500 meter. I 1931 ble han norgesmester på 1500 meter. Han representerte IL Viking i friidrett og Fotballklubben Vidar i fotball. Han måtte tidlig slutte med idrett på grunn av sykdom. I februar 1944 ble han arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene og sendt til Grini fangeleir. Der satt han til frigjøringen i mai 1945. Etter krigen fortsatte han sitt redaksjonelle arbeid i Dagbladet Rogaland, før han i 1951 ble knyttet til Aftenbladets redaksjon. Fra 1955 var han redaktør for alt landbruksstoff i Aftenbladet, og redigerte spalten «GARD OG GREND» til han døde. == Referanser == == Kilder == Stavanger Aftenblad
| fsted = Hetland
200,708
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjengetapp_og_gjengesnitt
2023-02-04
Gjengetapp og gjengesnitt
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Verktøy']
Gjengetapp og gjengesnitt er to verktøy (håndverktøy eller maskinverktøy) som brukes for å lage gjenger. De fleste typene er skjæreverktøy, men det finnes også andre varianter. Tappen brukes for å kutte hundelen av gjengeparet (for eksempel en mutter), mens snittet brukes for å kutte handelen (for eksempel en maskinskrue).
Gjengetapp og gjengesnitt er to verktøy (håndverktøy eller maskinverktøy) som brukes for å lage gjenger. De fleste typene er skjæreverktøy, men det finnes også andre varianter. Tappen brukes for å kutte hundelen av gjengeparet (for eksempel en mutter), mens snittet brukes for å kutte handelen (for eksempel en maskinskrue). == Tilhørende håndverktøy == Svingjern og gjengetappholder er to ulike håndvektøy som kan brukes for å holde tapper. Gjengekluppe er et håndverktøy for å holde snitt, og fås i forskjellige diametre. 25 mm er en vanlig diameter . == Galleri == == Forboring == == Se også == Gjengereparasjonssett == Referanser ==
thumb|right|Den øverste tappen gjenger helt til bunns (engelsk: bottoming eller plug tap). Den midterste gjenger et stykke kortere (taper eller second tap).
200,709
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1926
2023-02-04
Lyrikkåret 1926
['Kategori:Bøker fra 1926', 'Kategori:Kunst og kultur i 1926', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 1926 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1926.
Lyrikkåret 1926 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1926. == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==
Lyrikkåret 1926 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1926.
200,710
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Louis_All-Stars
2023-02-04
St. Louis All-Stars
['Kategori:1923 i Missouri', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1923', 'Kategori:Idrettslag opphørt i 1923', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i Missouri', 'Kategori:Tidligere lag i National Football League']
St. Louis All-Stars var et profesjonelt amerikansk fotballag som spilte i National Football League i 1923-sesongen. Laget spilte i Sportsman's Park i St. Louis i Missouri. Ollie Kraehe var lagets eier, manager og trener, og spilte også guard for laget.
St. Louis All-Stars var et profesjonelt amerikansk fotballag som spilte i National Football League i 1923-sesongen. Laget spilte i Sportsman's Park i St. Louis i Missouri. Ollie Kraehe var lagets eier, manager og trener, og spilte også guard for laget. == Historie == === Opphav === Ollie Kraehe fikk idéen om laget da han var en reserve offensive lineman for Rock Island Independents. Kraehe mente at dersom små markeder, som Green Bay og Rock Island, klarte å opprettholde vellykede lag, måtte større markeder, som St. Louis, være enda mer lukrative. Han var en lokal helt innen idretten i St. Louis etter å ha spilt med Jimmy Conzelman for Washington University in St. Louis, og hadde vært lagkaptein i 1921. === Opprettelsen av laget === ==== Laget ==== I 1923 tildelte NFLs president Joe Carr rettigheter til et NFL-lag til Kraehe. Han betalte $100 (omtrent $1 600 i 2021) for rettighetene og begynte å sette sammen et lag omtrent en måned før sesongstarten i 1923. Han kalte navnet sitt All-Stars, men fant snart ut at det var få tilgjengelige spillere av All-American-kaliber. Mange av spillerne var lokale som hadde spilt for St. Louis University og Washington University. Kraehe sa senere at «Der var noen spillere som ikke ville at foreldrene skulle finne ut at de spilte, og noen av dem brukte pseudonymer». Han innrømte også at, «det var noen som løy om at de var All-Americans fra østkysten bare for å få en sjanse til å spille»". En av de mest beryktede spillerne for All-Stars som løy om å være en All-American var spilleren som gikk under navnet Jack «Dolly» Gray. Gray påstod at han var en All-American end som spilte for Princeton i 1922; det ble snart åpenbart at han ikke hadde spilt end for Princeton (den egentlige Gray het Howard «Howdy» Gray) og ikke var i nærheten like god. Ollie Kraehe solgte Gray til Green Bay Packers etter de to lagene hadde møttes. Packers’ Curly Lambeau trodde han nettopp hadde kjøpt Howdy Gray, som ville vært den klart beste spilleren på All-Stars, men fant snart ut at han hadde blitt lurt etter å ha sett sin nye end på banen i neste kamp. Han kontaktet Kraehe om det, som fortalte at han hadde byttet Gray til ham som en «vits», og at han skulle betale tilbake pengene Lambeau hadde betalt. Andre, mer veletablerte spillere, som Bub Weller, All-American fra Nebraska, og Dick King, All-American fra Harvard, spilte for laget. All-Stars bestod av store, men treige spillere, og fokuserte klart på forsvar. De tillot kun 15 poeng de første fem kampene, men scoret heller ikke en touchdown i samme periode. ==== Stadion ==== Kraehe trengte også en bane til laget sitt. I 1923 eide St. Louis browns Sportsman's Park. Kraehe kom frem til en avtale med dem hvor Browns fikk 15 % av inntektene, eller 20 % dersom de var over 20 000. Det var to regler All-Stars måtte forholde seg til. For de første kunne de kun avholde treninger på gresset fra 10. oktober til 2. desember dersom dette ikke kolliderte med St. Louis Universitys egne treningsøkter. Det andre kravet var at avtalen ville avsluttes dersom det ble avholdt en World Series-kamp i St. Louis (noe som ikke skjedde; hele sluttspillturneringen ble utspilt i New York i 1923). === 1923-sesongen === All-Stars starte 1923-sesongen med et 25–0 tap mot et lag fra Murphysboro i Illinois som ikke spilte i ligaen. I den andre kampen spilte de til målløst uavgjort mot Green Bay Packers i Bellevue Park. De fulgte det opp med samme sluttresultat mot Hammond Pros. Gjennom dette tapte All-Stars penger. Kraehe gikk over $2 000 i minus, da kun 719 dukket opp for hjemmekampen i Sportsman's Park. Han forklarte de lave tilskuertallene med regnvær og det faktum at de fleste idrettsentusiaster på den tiden var opptatt med World Series, som ble spilt i New York by. All-Stars’ mangelfulle angrep førte derimot til at tilhengere nølte med å bruke penger på å se et lag som ikke hadde scoret en touchdown i sine fire første kamper i ligaen. All-Stars tapte de to neste kampene mot NFL-lag mot Cleveland Indians og Milwaukee Badgers, begge 6–0. Laget tapte også en femte kamp, mot Packers, foran kun 750 tilskuere på hjemmebane. All-Stars klarte å hindre Packers i å score gjennom nesten hele kampen, før Cub Buck scoret et field goal fra 28 yards som gav Packers en 3–0 seier. All-Stars fikk en liten oppløfter da de spilte mot Oorang Indians og Jim Thorpe foran 5 000 tilskuere uken derpå. Indians var et svært populært lag tidlig i NFLs historie, til tross for at de ikke var blant de beste lagene, som kunne gi All-Stars muligheten til å sikre en seier, eller i det minste score en touchdown. Al Casey scoret begge av lagets touchdowns da All-Stars vant 14–7. Thorpe kastet en touchdownpasning, som gav Indians’ deres eneste poeng. Kampen gav laget et stort økonomisk løft. To uker senere møtte All-Stars Milwaukee Badgers for en omkamp i Sportsman's Park. Badgers’ Jimmy Conzelman var en av de mest populære idrettsutøverne fra St. Louis, og Kraehe hadde et håp om at dette skulle tiltrekke seg flere tilskuere. 2 395 tilskuere møtte opp for å se Badgers vinne 17–0, flere tilskuere enn det All-Stars var vant til, men færre enn forventet. === Slutten === Kraehe estimerte at All-Stars tapte rundt $1 300 for kampen mot Badgers og $6 300 gjennom sesongen. Han måtte kansellere den siste NFL-kampen mot Cleveland Indians, da han ikke klarte å finne inn nye spillere for å erstatte de skadde. Han tok deretter med restene av laget til Benld i Illinois, hvor de tapte 9–7 mot det lokale laget. I september 1924 solgte Kraehe rettighetene tilbake til NFL, som valgte å ikke selge disse videre. St. Louis har senere vært representert av andre lag i NFL: St. Louis Gunners spilte i NFL mot slutten av 1934-sesongen. Cardinals, som flyttet fra Chicago i 1960, spilte i byen frem til 1987 da det flyttet til Arizona. St. Louis Rams, som flyttet fra Los Angeles i 1995, spilte i byen frem til 2015 da det flyttet tilbake til Los Angeles. == Sesongresultater == == Referanser == Carroll, Bob (1983). «Ollie's All-Stars» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 5 (7): 1–4. Besøkt 30. desember 2022. NFL Franchise Chronology: St. Louis All-Stars
| historikk = St. Louis All-Stars (1923)
200,711
https://no.wikipedia.org/wiki/Xavier_Beauvois
2023-02-04
Xavier Beauvois
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Franske manusforfattere', 'Kategori:Franske regissører', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Xavier Beauvois (født 1967) er en fransk skuespiller, filmregissør og manusforfatter.Han har blant annet regissert filmen Om guder og mennesker fra 2010 som vant flere priser, blant annet Grand Prix (juryens store pris) under Filmfestivalen i Cannes og beste film under utdelingen av den franske César-prisen. Filmen ble også nominert til Amandaprisen 2011 i klassen beste utenlandske kinofilm.
Xavier Beauvois (født 1967) er en fransk skuespiller, filmregissør og manusforfatter.Han har blant annet regissert filmen Om guder og mennesker fra 2010 som vant flere priser, blant annet Grand Prix (juryens store pris) under Filmfestivalen i Cannes og beste film under utdelingen av den franske César-prisen. Filmen ble også nominert til Amandaprisen 2011 i klassen beste utenlandske kinofilm. == Filmografi == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Xavier Beauvois på Internet Movie Database (sv) Xavier Beauvois i Svensk Filmdatabas (da) Xavier Beauvois på Filmdatabasen (da) Xavier Beauvois på Scope (fr) Xavier Beauvois på Allociné (en) Xavier Beauvois på AllMovie (en) Xavier Beauvois hos The Movie Database
Xavier Beauvois (født 1967) er en fransk skuespiller, filmregissør og manusforfatter.
200,712
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Baugst%C3%B8_Hanssen
2023-02-04
August Baugstø Hanssen
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarfilmskapere', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
August Baugstø Hanssen (født 1976) er en norsk dokumentarfilmregissør, manusforfatter og produsent.Han har samarbeidet med Even Benestad på flere av hans filmer. I 2011 kom filmen Pushwagner om kunstneren Hariton Pushwagner, hvor Hanssen og Benestad samarbeidet om regi og manus og som var Hanssens regidebut. Filmen ble nominert til Amandaprisen 2012 i klassen beste norske kinofilm, vant klassen for beste visuelle effekter og var nominert i ytterligere to klasser. For filmen ble Hanssen og Benestad nominert til Kanonprisen 2011 i klassen beste innovasjon. Deres kortfilm Club 7 ble nominert til Amandaprisen 2014 i klassen beste kortfilm. I 2014 kom filmen Idas dagbok, den første filmen hvor Hanssen stod for manus og regi alene. Filmen vant to priser under Gullruten 2016 (beste klipp/redigering og beste originalmusikk).
August Baugstø Hanssen (født 1976) er en norsk dokumentarfilmregissør, manusforfatter og produsent.Han har samarbeidet med Even Benestad på flere av hans filmer. I 2011 kom filmen Pushwagner om kunstneren Hariton Pushwagner, hvor Hanssen og Benestad samarbeidet om regi og manus og som var Hanssens regidebut. Filmen ble nominert til Amandaprisen 2012 i klassen beste norske kinofilm, vant klassen for beste visuelle effekter og var nominert i ytterligere to klasser. For filmen ble Hanssen og Benestad nominert til Kanonprisen 2011 i klassen beste innovasjon. Deres kortfilm Club 7 ble nominert til Amandaprisen 2014 i klassen beste kortfilm. I 2014 kom filmen Idas dagbok, den første filmen hvor Hanssen stod for manus og regi alene. Filmen vant to priser under Gullruten 2016 (beste klipp/redigering og beste originalmusikk). == Filmografi == 2002: Alt om min far (manus sammen med Even Benestad) 2007: Natural Born Star (manus sammen med Even Benestad) 2009: Tempus Fugit - kortfilm (manus sammen med Rune Synstelien Thorud) 2011: Pushwagner (manus og regi sammen med Even Benestad) 2011: 300 sekunder - kortfilm (regi sammen med Even Benestad og Thor Bekkavik) 2014: Club 7 - kortfilm (manus og regi sammen med Even Benestad) 2014: Idas dagbok (manus og regi) 2018: Røverdatter (produsent) 2018: Jeg vil bo i mitt navn, kortfilm (produsent) 2018: Munch i helvete, (produsent) 2020: Tiny Tim - konge for en dag (produsent) 2022: The Earth is a Chili, kortfilm (produsent) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) August Baugstø Hanssen på Internet Movie Database (da) August Baugstø Hanssen på Filmdatabasen (en) August Baugstø Hanssen hos The Movie Database
August Baugstø Hanssen (født 1976) er en norsk dokumentarfilmregissør, manusforfatter og produsent.
200,713
https://no.wikipedia.org/wiki/Searching_for_Sugar_Man
2023-02-04
Searching for Sugar Man
['Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm', 'Kategori:Amandaprisen 2013', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2012', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oscar-vinnere (dokumentarfilm)', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske dokumentarfilmer']
Searching for Sugar Man er en svensk-britisk dokumentarfilm fra 2012 skrevet og regissert av Malik Bendjelloul. Filmen handler om artisten Sixto Rodríguez fra USA som etter å ha gitt ut to album tidlig på 1970-tallet, ble en stor stjerne i Sør-Afrika uten å være klar over det selv. Filmen tar utgangspunkt i jakten som sørafrikanske fans hadde på 1990-tallet, etter etter Apartheid-styrets fall, for å finne ut hva som egentlig skjedde med artisten som de feilaktig trodde var død. Filmen hadde premiere under Sundance filmfestival i januar 2012 og norsk kinopremiere 25. desember samme år.. Filmen ble kåret til Oscar for beste dokumentarfilm under den 85. Oscar-utdelingen og beste dokumentar under BAFTA-utdelingen i 2013. Den vant også flere andre filmpriser, og ble blant annet kåret til årets utenlandske film under Amandaprisen 2013.
Searching for Sugar Man er en svensk-britisk dokumentarfilm fra 2012 skrevet og regissert av Malik Bendjelloul. Filmen handler om artisten Sixto Rodríguez fra USA som etter å ha gitt ut to album tidlig på 1970-tallet, ble en stor stjerne i Sør-Afrika uten å være klar over det selv. Filmen tar utgangspunkt i jakten som sørafrikanske fans hadde på 1990-tallet, etter etter Apartheid-styrets fall, for å finne ut hva som egentlig skjedde med artisten som de feilaktig trodde var død. Filmen hadde premiere under Sundance filmfestival i januar 2012 og norsk kinopremiere 25. desember samme år.. Filmen ble kåret til Oscar for beste dokumentarfilm under den 85. Oscar-utdelingen og beste dokumentar under BAFTA-utdelingen i 2013. Den vant også flere andre filmpriser, og ble blant annet kåret til årets utenlandske film under Amandaprisen 2013. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Searching for Sugar Man på Internet Movie Database (sv) Searching for Sugar Man i Svensk Filmdatabas (da) Searching for Sugar Man i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Searching for Sugar Man på Allociné (nl) Searching for Sugar Man på MovieMeter (en) Searching for Sugar Man på AllMovie (en) Searching for Sugar Man på Turner Classic Movies (en) Searching for Sugar Man på Rotten Tomatoes (en) Searching for Sugar Man på Metacritic (en) Searching for Sugar Man på Box Office Mojo
Searching for Sugar Man er en svensk-britisk dokumentarfilm fra 2012 skrevet og regissert av Malik Bendjelloul. Filmen handler om artisten Sixto Rodríguez fra USA som etter å ha gitt ut to album tidlig på 1970-tallet, ble en stor stjerne i Sør-Afrika uten å være klar over det selv.
200,714
https://no.wikipedia.org/wiki/Malik_Bendjelloul
2023-02-04
Malik Bendjelloul
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarfilmskapere', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske regissører']
Malik Bendjelloul (født 1977, død 2014) var en svensk dokumentarfilmskaper og barneskuespiller.Han skrev og regisserte dokumentarfilmen Searching for Sugar Man fra 2012 om sørafrikanske fans jakt på hva som har skjedd med artisten Sixto Rodríguez som de tror er død. Filmen ble kåret til Oscar for beste dokumentarfilm under den 85. Oscar-utdelingen og ble kåret til beste dokumentar under BAFTA-utdelingen i 2013. Den vant også flere andre filmpriser, og ble blant annet kåret til årets utenlandske film under Amandaprisen 2013.
Malik Bendjelloul (født 1977, død 2014) var en svensk dokumentarfilmskaper og barneskuespiller.Han skrev og regisserte dokumentarfilmen Searching for Sugar Man fra 2012 om sørafrikanske fans jakt på hva som har skjedd med artisten Sixto Rodríguez som de tror er død. Filmen ble kåret til Oscar for beste dokumentarfilm under den 85. Oscar-utdelingen og ble kåret til beste dokumentar under BAFTA-utdelingen i 2013. Den vant også flere andre filmpriser, og ble blant annet kåret til årets utenlandske film under Amandaprisen 2013. == Filmografi == 1990: Ebba och Didrik - TV-serie (skuespiller) 2012: Searching for Sugar Man - dokumentarfilm (manus og regi) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Malik Bendjelloul på Internet Movie Database (sv) Malik Bendjelloul i Svensk Filmdatabas (da) Malik Bendjelloul på Filmdatabasen (da) Malik Bendjelloul på Scope (fr) Malik Bendjelloul på Allociné (en) Malik Bendjelloul på AllMovie (en) Malik Bendjelloul hos Turner Classic Movies (en) Malik Bendjelloul hos The Movie Database
Malik Bendjelloul (født 1977, død 2014) var en svensk dokumentarfilmskaper og barneskuespiller.
200,715
https://no.wikipedia.org/wiki/Dan_Laustsen
2023-02-04
Dan Laustsen
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste fotograf', 'Kategori:Danske filmfotografer', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aalborg', 'Kategori:Robertprisen for årets filmfotograf', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æres-Bodil']
Dan Laustsen (født 1954) er en dansk filmfotograf, utdannet fra Den Danske Filmskole i 1979. Gjennom sin mangeårige karriere har han arbeidet innenfor ulike sjangre både på nordiske og amerikanske spillefilmer. Han har flere ganger blitt hedret for sitt arbeid, og har blant annet mottatt Robertprisen for årets filmfotograf fem ganger mellom 1984 og 2008.Laustsen har ofte blitt benyttet av samme regissør i flere produksjoner. Det gjelder Søren Kragh-Jacobsen, Guillermo del Toro, Ole Bornedal og Christophe Gans.
Dan Laustsen (født 1954) er en dansk filmfotograf, utdannet fra Den Danske Filmskole i 1979. Gjennom sin mangeårige karriere har han arbeidet innenfor ulike sjangre både på nordiske og amerikanske spillefilmer. Han har flere ganger blitt hedret for sitt arbeid, og har blant annet mottatt Robertprisen for årets filmfotograf fem ganger mellom 1984 og 2008.Laustsen har ofte blitt benyttet av samme regissør i flere produksjoner. Det gjelder Søren Kragh-Jacobsen, Guillermo del Toro, Ole Bornedal og Christophe Gans. == Filmografi == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dan Laustsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Dan Laustsen på Internet Movie Database (sv) Dan Laustsen i Svensk Filmdatabas (da) Dan Laustsen på Filmdatabasen (da) Dan Laustsen på danskefilm.dk (da) Dan Laustsen på danskfilmogtv.dk (da) Dan Laustsen på Scope (fr) Dan Laustsen på Allociné (en) Dan Laustsen på AllMovie (en) Dan Laustsen hos The Movie Database Dan Laustsen på Instagram
Dan Laustsen (født 1954) er en dansk filmfotograf, utdannet fra Den Danske Filmskole i 1979.
200,716
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89ric_Toledano
2023-02-04
Éric Toledano
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Franske manusforfattere', 'Kategori:Franske regissører', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Éric Toledano (født 1971) er en fransk filmregissør og manusforfatter.Han samarbeider med Olivier Nakache, og sammen har de skrevet manus og regissert flere filmer. Mest kjent er filmen De urørlige (orig. Intouchables) fra 2011. Filmen har vunnet flere priser på ulike internasjonale filmfestivaler. Under utdelingen av den franske César-prisen vant den prisen for beste skuespiller (ved Omar Sy) og var nominert i ytterligere åtte klasser. Den ble nominert til BAFTA-prisen for beste fremmedspråklige film, fikk fire nominasjoner under den europeiske filmprisen og ble nominert til Amandaprisen 2013 i klassen for årets utenlandske film.
Éric Toledano (født 1971) er en fransk filmregissør og manusforfatter.Han samarbeider med Olivier Nakache, og sammen har de skrevet manus og regissert flere filmer. Mest kjent er filmen De urørlige (orig. Intouchables) fra 2011. Filmen har vunnet flere priser på ulike internasjonale filmfestivaler. Under utdelingen av den franske César-prisen vant den prisen for beste skuespiller (ved Omar Sy) og var nominert i ytterligere åtte klasser. Den ble nominert til BAFTA-prisen for beste fremmedspråklige film, fikk fire nominasjoner under den europeiske filmprisen og ble nominert til Amandaprisen 2013 i klassen for årets utenlandske film. == Filmografi == (Manus og regi på alle filmer og TV-serier sammen med Olivier Nakache hvis ikke annet er oppgitt.) 2005: Je préfère qu'on reste amis 2006: Nos jours heureux 2009: Tellement proches 2011: De urørlige 2014: Samba 2017: C'est la vie! 2017: The Upside (manus sammen med Nakache) 2019: De usedvanlige 2021-2022: En thérapie - TV-serie (manus 70 episoder, regi 15 episoder) 2023: Une année difficile == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Éric Toledano på Internet Movie Database (sv) Éric Toledano i Svensk Filmdatabas (da) Éric Toledano på Filmdatabasen (da) Éric Toledano på Scope (fr) Éric Toledano på Allociné (en) Éric Toledano på AllMovie (en) Éric Toledano hos Turner Classic Movies (en) Éric Toledano hos The Movie Database
Éric Toledano (født 1971) er en fransk filmregissør og manusforfatter.
200,717
https://no.wikipedia.org/wiki/Olivier_Nakache
2023-02-04
Olivier Nakache
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Franske manusforfattere', 'Kategori:Franske regissører', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Olivier Nakache (født 1973) er en fransk filmregissør og manusforfatter.Han samarbeider med Éric Toledano, og sammen har de skrevet manus og regissert flere filmer. Mest kjent er filmen De urørlige (orig. Intouchables) fra 2011. Filmen har vunnet flere priser på ulike internasjonale filmfestivaler. Under utdelingen av den franske César-prisen vant den prisen for beste skuespiller (ved Omar Sy) og var nominert i ytterligere åtte klasser. Den ble nominert til BAFTA-prisen for beste fremmedspråklige film, fikk fire nominasjoner under den europeiske filmprisen og ble nominert til Amandaprisen 2013 i klassen for årets utenlandske film.
Olivier Nakache (født 1973) er en fransk filmregissør og manusforfatter.Han samarbeider med Éric Toledano, og sammen har de skrevet manus og regissert flere filmer. Mest kjent er filmen De urørlige (orig. Intouchables) fra 2011. Filmen har vunnet flere priser på ulike internasjonale filmfestivaler. Under utdelingen av den franske César-prisen vant den prisen for beste skuespiller (ved Omar Sy) og var nominert i ytterligere åtte klasser. Den ble nominert til BAFTA-prisen for beste fremmedspråklige film, fikk fire nominasjoner under den europeiske filmprisen og ble nominert til Amandaprisen 2013 i klassen for årets utenlandske film. == Filmografi == (Manus og regi på alle filmer og TV-serier sammen med Éric Toledano hvis ikke annet er oppgitt.) 2005: Je préfère qu'on reste amis 2006: Nos jours heureux 2009: Tellement proches 2011: De urørlige 2014: Samba 2017: C'est la vie! 2017: The Upside (manus sammen med Toledano) 2019: De usedvanlige 2021-2022: En thérapie - TV-serie (manus 70 episoder, regi 15 episoder) 2023: Une année difficile == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Olivier Nakache på Internet Movie Database (sv) Olivier Nakache i Svensk Filmdatabas (da) Olivier Nakache på Filmdatabasen (da) Olivier Nakache på Scope (fr) Olivier Nakache på Allociné (en) Olivier Nakache på AllMovie (en) Olivier Nakache hos The Movie Database
Olivier Nakache (født 1973) er en fransk filmregissør og manusforfatter.
200,718
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_2004
2023-02-04
Lyrikkåret 2004
['Kategori:Bøker fra 2004', 'Kategori:Kunst og kultur i 2004', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 2004 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2004.
Lyrikkåret 2004 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2004. == Dødsfall == == Referanser ==
Lyrikkåret 2004 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2004.
200,719
https://no.wikipedia.org/wiki/Simen_Alsvik
2023-02-04
Simen Alsvik
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske regissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Simen Alsvik (født 1971) er en norsk regissør, manusforfatter og TV-serieskaper.Sammen med Lars Gudmestad skapte han den norske komiserien Neste sommer som hadde premiere på TVNorge i 2014. Han har regissert og skrevet manus til flere episoder til serien, og har bidratt med manus til Sommaren med släkten, som er en svensk versjon av serien. Han har også vært regissør av for TV-serier som Lilyhammer på NRK/Netflix, den britiske TV-serien The Nest fra 2020 og den svenske TV-serien Fallet fra 2017. Han har regissert filmen Tina & Bettina – The Movie fra 2012, som var en av fem finalister til folkets Amanda under Amandaprisen 2013. Sammen med Will Ashurst regisserte han animasjonsfilmen Elias og Storegaps Hemmelighet som vant Amandaprisen 2018 i klassen beste barnefilm. Han er også skaper, manusforfatter og regissør av den norske spenningsserien Fenris fra 2022, og har skrevet manus og vært medprosuent for den norske fantasy/dramaserien Ragnarok fra 2020.
Simen Alsvik (født 1971) er en norsk regissør, manusforfatter og TV-serieskaper.Sammen med Lars Gudmestad skapte han den norske komiserien Neste sommer som hadde premiere på TVNorge i 2014. Han har regissert og skrevet manus til flere episoder til serien, og har bidratt med manus til Sommaren med släkten, som er en svensk versjon av serien. Han har også vært regissør av for TV-serier som Lilyhammer på NRK/Netflix, den britiske TV-serien The Nest fra 2020 og den svenske TV-serien Fallet fra 2017. Han har regissert filmen Tina & Bettina – The Movie fra 2012, som var en av fem finalister til folkets Amanda under Amandaprisen 2013. Sammen med Will Ashurst regisserte han animasjonsfilmen Elias og Storegaps Hemmelighet som vant Amandaprisen 2018 i klassen beste barnefilm. Han er også skaper, manusforfatter og regissør av den norske spenningsserien Fenris fra 2022, og har skrevet manus og vært medprosuent for den norske fantasy/dramaserien Ragnarok fra 2020. == Filmografi == 2005: Typisk norsk (TV-serie, NRK, regi 8 episoder) 2007: Luftens helter (TV-serie, NRK, regi 8 episoder) 2012: Tina & Bettina – The Movie (film) 2012-2013: Nårje (TV-serie, TV 2, regi) 2012-2014: Lilyhammer (TV-serie, NRK/Netflix, regi 6 episoder) 2013: Hjem (TV-serie, NRK, regi 2 episoder) 2014-2019: Neste sommer (TV-serie, TVNorge, regi 47 episoder, manus 10 epiosder) 2017: Fallet (TV-serie, SVT, regi 4 episoder) 2017: Elias og Storegaps Hemmelighet (film, regi og manus) 2017-2020: Sommaren med släkten (TV-serie, Kanal 5, manus 34 episoder) - svensk serie basert på Neste sommer 2020: The Nest (TV-serie, BBC, regi 2 episoder) 2020: Ragnarok (TV-serie, Netflix, manus 6 episoder) 2022: Fenris (TV-serie, Viaplay, skaper, manus og regi 6 episoder) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Simen Alsvik på Internet Movie Database (fr) Simen Alsvik på Allociné (en) Simen Alsvik hos The Movie Database
Simen Alsvik (født 1971) er en norsk regissør, manusforfatter og TV-serieskaper.
200,720
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_2008
2023-02-04
Lyrikkåret 2008
['Kategori:Bøker fra 2008', 'Kategori:Kunst og kultur i 2008', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1926.
Lyrikkåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1926. == Dødsfall == == Referanser ==
Lyrikkåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1926.
200,721
https://no.wikipedia.org/wiki/Balder_Sebastian_Johansen
2023-02-04
Balder Sebastian Johansen
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Fødsler i 2007', 'Kategori:Norske taekwondoutøvere']
Balder Johansen (født 2007) er en norsk taekwondoutøver som representerer Tøyen Taekwondo klubb (tidligere Ørbs).Johansen vant NM i 2021 -57 kg-vektklassen og ble tildelt Sør-Koreas ambassades pris for beste kadettutøver under NM 2021. Balder deltok i Polish Open 2021 der han kom på tredje plass. Han fikk 5,76 Ranking Points. Balder var i oktober 2021 ranket som 32 beste utøver i Europa M-61 kg (Cadet Division).
Balder Johansen (født 2007) er en norsk taekwondoutøver som representerer Tøyen Taekwondo klubb (tidligere Ørbs).Johansen vant NM i 2021 -57 kg-vektklassen og ble tildelt Sør-Koreas ambassades pris for beste kadettutøver under NM 2021. Balder deltok i Polish Open 2021 der han kom på tredje plass. Han fikk 5,76 Ranking Points. Balder var i oktober 2021 ranket som 32 beste utøver i Europa M-61 kg (Cadet Division). == Kilder ==
Balder Johansen (født 2007) er en norsk taekwondoutøver som representerer Tøyen Taekwondo klubb (tidligere Ørbs).https://wte.
200,722
https://no.wikipedia.org/wiki/Roditeli_strogogo_rezjima
2023-02-04
Roditeli strogogo rezjima
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Roditeli strogogo rezjima (originaltittel: Родители строгого режима) er en russisk film fra 2022 regissert av Nikita Vladimirov.
Roditeli strogogo rezjima (originaltittel: Родители строгого режима) er en russisk film fra 2022 regissert av Nikita Vladimirov. == Skuespillere == Jevgenij Tkatsjuk som Boris Litvin Alisa Freindlich som Vera Litvina Aleksandr Adabasjtsjan som Valentin Litvin Olga Medynitsj som Svetlana Igor Khripunov som Misha Vladimir Sytsjjov Valeria Fjodorovitsj Jelena Rufanova == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Roditeli strogogo rezjima på Internet Movie Database
Roditeli strogogo rezjima (originaltittel: Родители строгого режима) er en russisk film fra 2022 regissert av Nikita Vladimirov.Вышел трейлер "Родителей строгого режима" с Алисой ФрейндлихФильм "Родители строгого режима" с Фрейндлих и Адабашьяном выйдет на экраны РФ 14 апреля
200,723
https://no.wikipedia.org/wiki/Pervyj_Oskar
2023-02-04
Pervyj Oskar
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Pervyj Oskar (originaltittel: Первый Оскар) er en russisk film fra 2022 regissert av Sergej Mokritskij.
Pervyj Oskar (originaltittel: Первый Оскар) er en russisk film fra 2022 regissert av Sergej Mokritskij. == Skuespillere == Tikhon Zjiznevskij som Ivan Maiskij Anton Momot som Lev Alperin Darja Zjovner som Juna Andrej Merzlikin som Ilja Kopalin Nikita Tarasov som Leonid Varlamov Vasilij Misjtsjenko Stanislav Strelkov som Nikolaj Vlasik == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Pervyj Oskar på Internet Movie Database (fr) Pervyj Oskar på Allociné
Pervyj Oskar (originaltittel: Первый Оскар) er en russisk film fra 2022 regissert av Sergej Mokritskij.Режиссер Мокрицкий расскажет удивительную историю первого советского "Оскара"«Как снимать войну, никто не знал»Что за фильм о первом советском «Оскаре» снимет Сергей Мокрицкий?
200,724
https://no.wikipedia.org/wiki/Otorvi_i_vybros
2023-02-04
Otorvi i vybros
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Otorvi i vybros (originaltittel: Оторви и выбрось) er en russisk film fra 2022, regissert av Kirill Sokolov.
Otorvi i vybros (originaltittel: Оторви и выбрось) er en russisk film fra 2022, regissert av Kirill Sokolov. == Handling == Etter å ha sittet fire år i fengsel bestemmer Olya seg for å begynne på nytt, og bli en lovlydig borger. Først og fremst ønsker Olya å endelig få tilbake foreldre-ansvaret for sin 10 år gamle datter. == Skuespillere == Sofja Krugova som Masja Viktorija Korotkova som Olja Anna Mikhalkova som Vera Aleksandr Jatsenko som Oleg Olga Lapsjina Vitalij Khaev Daniil Steklov Igor Grabuzov Nikolaj Schreiber == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Otorvi i vybros på Internet Movie Database
Otorvi i vybros (originaltittel: Оторви и выбрось) er en russisk film fra 2022, regissert av Kirill Sokolov.Зрители выбрали лучший фильм фестиваля «Кинотавр»Режиссер фильма «Папа, сдохни» снял комедию «Оторви и выбрось».
200,725
https://no.wikipedia.org/wiki/1941._Krylja_nad_Berlinom
2023-02-04
1941. Krylja nad Berlinom
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
1941. Krylja nad Berlinom (originaltittel: 1941. Крылья над Берлином) er en russisk film fra 2022 regissert av Konstantin Buslov.
1941. Krylja nad Berlinom (originaltittel: 1941. Крылья над Берлином) er en russisk film fra 2022 regissert av Konstantin Buslov. == Skuespillere == Maksim Bitjukov som Jevgenij Preobrazhenskij Sergej Puskepalis som Semjon Zjavoronkov Gela Meskhi som Vladimir Kokkinaki Andrej Kharenko som Khokhlov Sergej Gilev som Výdrin Jevgenij Antropov som Katsjanov == Referanser == == Eksterne lenker == (en) 1941. Krylja nad Berlinom på Internet Movie Database
1941. Krylja nad Berlinom (originaltittel: 1941.
200,726
https://no.wikipedia.org/wiki/Artek:_Bolsjoje_putesjestvie
2023-02-04
Artek: Bolsjoje putesjestvie
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Artek: Bolsjoje putesjestvie (originaltittel: Артек. Большое путешествие) er en russisk film fra 2022 regissert av Karen Zaharov og Armen Ananikyan.
Artek: Bolsjoje putesjestvie (originaltittel: Артек. Большое путешествие) er en russisk film fra 2022 regissert av Karen Zaharov og Armen Ananikyan. == Skuespillere == Daniil Bolsjov som Roma Kovalev Aleksej Onezjen som Jarik Lebedev Jelizaveta Anokhina som Nikoletta Osipova Daniil Muravjov-Izotov som Elisej Osipov Mikhail Galustjan som Sergej Kurotjkin Jekaterina Klimova == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Artek: Bolsjoje putesjestvie på Internet Movie Database
Artek: Bolsjoje putesjestvie (originaltittel: Артек. Большое путешествие) er en russisk film fra 2022 regissert av Karen Zaharov og Armen Ananikyan.
200,727
https://no.wikipedia.org/wiki/Dharmadh%C4%81tu
2023-02-04
Dharmadhātu
['Kategori:Begreper i buddhismen', 'Kategori:Buddhistisk filosofi']
Dharmadhātu (sanskrit) er 'dimensjonen', 'eksistensplanet' eller 'sfæren' (dhātu) til dharma eller den absolutte realitet. I mahayanabuddhismen, betyr dharmadhātu (tibetansk: chos kyi dbyings; kinesisk: 法界) "fenomenenes eksistensplan", "sannhetens eksistensplan" og numenon. Det blir referert til under flere analoge begreper i mahayanabuddhistisk filosofi, slik som Tathata (virkeligheten «som den er»), tomheten, pratītyasamutpāda (avhengig opprinnelse) og evig Buddha. Den er den "dypeste natur, eller essens".
Dharmadhātu (sanskrit) er 'dimensjonen', 'eksistensplanet' eller 'sfæren' (dhātu) til dharma eller den absolutte realitet. I mahayanabuddhismen, betyr dharmadhātu (tibetansk: chos kyi dbyings; kinesisk: 法界) "fenomenenes eksistensplan", "sannhetens eksistensplan" og numenon. Det blir referert til under flere analoge begreper i mahayanabuddhistisk filosofi, slik som Tathata (virkeligheten «som den er»), tomheten, pratītyasamutpāda (avhengig opprinnelse) og evig Buddha. Den er den "dypeste natur, eller essens". == Referanser ==
Dharmadhātu (sanskrit) er 'dimensjonen', 'eksistensplanet' eller 'sfæren' (dhātu) til dharma eller den absolutte realitet. I mahayanabuddhismen, betyr dharmadhātu (tibetansk: chos kyi dbyings; kinesisk: 法界) "fenomenenes eksistensplan", "sannhetens eksistensplan" og numenon.
200,728
https://no.wikipedia.org/wiki/Dysjite_svobodno
2023-02-04
Dysjite svobodno
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Dysjite svobodno (originaltittel: Дышите свободно) er en russisk film fra 2022 regissert av Sergej Bodrov.
Dysjite svobodno (originaltittel: Дышите свободно) er en russisk film fra 2022 regissert av Sergej Bodrov. == Skuespillere == Jevgenij Tkatsjuk som Ilja Polina Agurejeva som Tsjerkasova Polina Pusjkaruk som Vera Ilja Del Mikhail Trojnik Kristina Sjnajder == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Dysjite svobodno på Internet Movie Database
Dysjite svobodno (originaltittel: Дышите свободно) er en russisk film fra 2022 regissert av Sergej Bodrov.Сергей Бодров - старший начал снимать фильм "Дышите свободно"Сергей Бодров: «Если тема захватывает тебя, то пазл складывается»
200,729
https://no.wikipedia.org/wiki/Nika_(film)
2023-02-04
Nika (film)
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Nika (originaltittel: Ника) er en russisk film fra 2022 regissert av Vasilisa Kuzmina.
Nika (originaltittel: Ника) er en russisk film fra 2022 regissert av Vasilisa Kuzmina. == Skuespillere == Jelizaveta Jankovskaja som Nika Turbina Vitalija Kornijenko Anna Mikhalkova Ivan Fominov som Ivan Ivan Brovin som Roma Jegor Trukhin som Jasja Jevgenij Sangadzjiev som Igor Ivan Makarevitj som Larik Nikolaj Denisov som Jevgenij Jevtusjenko == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nika på Internet Movie Database
Nika (originaltittel: Ника) er en russisk film fra 2022 regissert av Vasilisa Kuzmina.Фильм «Ника» отобран в основную программу фестиваля South by Southwest (SXSW)Мировое кино: чего ждать от 2022 года.
200,730
https://no.wikipedia.org/wiki/Amanat_(2022)
2023-02-04
Amanat (2022)
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Amanat (originaltittel: Аманат) er en russisk film fra 2022, regissert av Rauf Kubayev og Anton Sivers.
Amanat (originaltittel: Аманат) er en russisk film fra 2022, regissert av Rauf Kubayev og Anton Sivers. == Handling == Historien følger kjærligheten mellom Imam Shamil Jamalutdin og Lisa Olenina, på bakgrunn av de dramatiske hendelsene i Russlands historie i første halvdel av 1800-tallet. == Skuespillere == Arslan Murzabekov som Imam Shamil Amin Khuratov som Jamalutdin Kamil Murzabekov Varvara Komarova som Elisabeth "Lisa" Olenina Antonina Stepakova Andrej Sokolov som Nikolaj I av Russland Andrej Fomin som Aleksander II av Russland == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Amanat på Internet Movie Database
Amanat (originaltittel: Аманат) er en russisk film fra 2022, regissert av Rauf Kubayev og Anton Sivers.К выходу в прокат готовится историческая военная драма "Аманат"В съемках фильма "Аманат" приняли участие сотни жителей Дагестана
200,731
https://no.wikipedia.org/wiki/Moj_papa_-_vozjd
2023-02-04
Moj papa - vozjd
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Moj papa - vozjd (originaltittel: Мой папа — вождь) er en russisk film fra 2022, regissert av Jegor Kontjalovskij.
Moj papa - vozjd (originaltittel: Мой папа — вождь) er en russisk film fra 2022, regissert av Jegor Kontjalovskij. == Handling == En sjø-kaptein blir tatt til fange av en gruppe afrikanske innfødte. Hjemme, i en by ved kyst, etterlot kapteinen seg en gravid kone. Sønnen hans blir dermed født uten en far, og han ble oppdratt i troen på at faren hans skal ha dødd en heroisk død. Men så, ni år senere, vender faren hans endelig tilbake - nå som leder for en afrikansk stamme. == Skuespillere == Dmitrij Nagijev som Vladimir Petrov Maria Mironova som Zina Jevgenij Romantsov som Feleks Fjodor Dobronravov som Sanych Roman Madyanov som Marmyshkin Natalja Arinbasarova som Babushka Maksim Lagasjkin som Sergej Olga Khokhlova som Nina == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Moj papa - vozjd på Internet Movie Database
Moj papa - vozjd (originaltittel: Мой папа — вождь) er en russisk film fra 2022, regissert av Jegor Kontjalovskij.«Надо и дикую козу догнать, и копье метнуть на 50 метров»: Как журналист «КП» снимался в фильме с Дмитриев НагиевымВышел трейлер семейной комедии "Мой папа - Вождь" с Дмитрием Нагиевым
200,732
https://no.wikipedia.org/wiki/Julia_Jones
2023-02-04
Julia Jones
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA']
Julia Jones (født 23. januar 1981) er en amerikansk skuespiller. Jones er kjent for å spille rollen Leah Clearwater i Twilight-serien og Kohana i HBO-serien Westworld. Hun spiller også en hovedrolle i Dexter: New Blood.
Julia Jones (født 23. januar 1981) er en amerikansk skuespiller. Jones er kjent for å spille rollen Leah Clearwater i Twilight-serien og Kohana i HBO-serien Westworld. Hun spiller også en hovedrolle i Dexter: New Blood. == Oppvekst og utdanning == Julia Jones ble født den 23. januar 1981 i Boston i Massachusetts som datter til Frank Jones and Penny Wells. Hun har en lillebror som heter Cody. Hun har uttalt at moren hennes er av britisk avstamning, og at faren «er del av Choctaw, Chickosaw, [sic] og afroamerikansk». Hun vokste opp i Jamaica Plain-området i Boston, og besøkte ofte den første J.P. Licks-iskrembutikken, som var nær hjemmet hennes. Jones studerte ved Boston ballettskole fra en alder av fire år. Hun begynte å jobbe i reklamefilmer og lokalteater da hun var åtte år. Jones ble uteksaminert fra den historiske Boston latinskole, den eldste offentlige skolen i USA. Hun gikk deretter på Columbia University, hvor hun fullførte sin bachelorgrad i engelsk i 2005. == Karriere == Jones har modellert i kataloger for Levi Strauss & Co., Gap Inc., Esprit Holdings, og L’Oréal. Hun opptrådte i Chuck Wicks musikkvideo for «Hold That Thought». Jones opptrådte i en rekke uavhengige filmer før hun landet en rolle i Quentin Tarantinos biker-nyinnspillingen Hell Ride, som hadde premiere på Sundance i 2008. Hun spilte Dr. Kaya Montoya i Akutten i de to siste sesongene. Hun opptrådte i 2009 i Culture Clash-forestillingen Palestine, New Mexico, på Mark Taper Forum i Los Angeles.Hun spilte i 2010 i Jonah Hex og i de tre siste delene av Twilight-serien. Hun spilte i 2015 den kvinnelige hovedrollen i Adam Sandlers The Ridiculous 6 og Gab i Netflix-serien Longmire. Hun hadde en gjesterolle i Disney+-serien The Mandalorian i 2019 i episoden «Kapittel 4: Tilflukt». == Filmografi == === Film === === Fjernsyn === == Priser == (2004) FAITA-pris for «beste kvinnelig skuespiller» for Black Cloud == Referanser == == Litteratur == == Eksterne lenker == (en) Julia Jones – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Julia Jones på Internet Movie Database (sv) Julia Jones i Svensk Filmdatabas (da) Julia Jones på Filmdatabasen (da) Julia Jones på Scope (fr) Julia Jones på Allociné (en) Julia Jones på AllMovie (en) Julia Jones hos The Movie Database
Julia Jones (født 23. januar 1981) er en amerikansk skuespiller.
200,733
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8dsfall_i_2023
2023-02-04
Dødsfall i 2023
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 2023']
Oversikt over dødsfall i 2023.
Oversikt over dødsfall i 2023. == Dødsfall etter måned == === Februar === 2. – Ioannis Zizioulas, gresk biskop (92) === Januar === 31. – Charlie Thomas, amerikansk sanger (85) 31. – Henrik Nordbrandt, dansk forfatter og lyriker (77) 31. – Lou Campanelli, amerikansk baskettballspiller (84) 30. – Viktor Agejev, russisk vannpolospiller (86) 30. – Bobby Hull, kanadisk ishockeyspiller (84) 29. – Ross Gillespie, newzealandsk landhockeyspiller (87) 29. – Kyle Smaine, amerikansk fristilkjører (31) 29. – Krister Kristensson, svensk fotballspiller (80) 29. – Annie Wersching, amerikansk skuespiller (45) 28. – Tom Verlaine, amerikansk musiker (73) 28. – Odd Børre, norsk sanger (83) 28. – Anne Haug, norsk politiker (101) 27. – Sylvia Syms, britisk skuespiller (89) 27. – Kim Rossen, dansk kokk (49) 26. – Keith Thomson, newzealandsk landhockeyspiller (81) 26. – Amy Richardson, amerikansk kroppsbygger (49) 26. – Bjørg Mykle, NRK-medarbeider og dukkekunstner (82) 25. – Wolfgang Altenburg, tysk general (94) 25. – Duncan Pugh, australsk bobkjører (48) 24. – Jacob Forsell, svensk fotograf (80) 24. – Ole Didrik Lærum, lege, professor, rektor ved UiB (82) 23. – Álvaro Colom, president i Guatemala 2008–2012 (71) 23. – Thor Arne Lindvaag, norsk fotballspiller (Rosenborg) (75) 23. – Lloyd N. Morrisett Jr., amerikansk psykolog og skaperen av Sesame Street (93) 23. – Richard Steadman, amerikansk idrettslege (85) 23. – Joseph Agassi, israelsk filosof (95) 22. – Hossein Shahabi, iransk filmregissør (55) 22. – Matthew Harvey Clark, amerikansk biskop (85) 22. – Jan Åke Pettersson, norsk kunsthistoriker og museumsdirektør (69) 21. – Ritt Bjerregaard, dansk politiker (81) 20. – Frank Hammersland, norsk musiker (53) 19. – Marcus Buck, norsk statsviter (60) 19. – Nikolaj Nikolajevitsj Dostal, russisk filmregissør, manusforfatter og skuespiller (76) 18. – David Crosby, amerikansk musiker (81) 18. – Denys Monastyrskyj, ukrainsk innenriksminister (42) 18. – Jevhenij Jenin, ukrainsk viseinnenriksminister (42) 18. – Jurij Lubkovytsj, ukrainsk statssekretær (33) 17. – André Randon, fransk superhundreåring, eldst i verden (118) 17. – Ferenc Varga, ungarsk padler (97) 16. – Bjarne «Bamse» Hansen, norsk fotballspiller (Vålerenga, landslaget) (93) 16. – Philemon Mulala, zambisk fotballspiller (60) 16. – Gina Lollobrigida, italiensk skuespiller (95) 15. – Jane Cederqvist, svensk svømmer (77) 14. – Lieuwe Westra, nederlandsk sykkelrytter (40) 14. – Alireza Akbari, britisk-iransk politiker (61) 14. – David Onley, kanadisk journalist og løytnant-guvernør i Ontario fra 2007–2014 (72) 13. – Klas Lestander, svensk skiskytter (91) 13. – Laila Mikkelsen, norsk filmreggissør og -produsent (82) 12. – Odd Bergh, norsk friidrettsutøver (85) 12. – Gerrie Coetzee, sørafrikansk bokser (67) 12. – Sulambek Mamilov, russisk filmreggissør, manusforfatter og skuespiller (84) 12. – Lisa Marie Presley, amerikansk musiker (54) 11. – Vivi Næss, norsk radioprofil (70) 11. – Arvid Halvorsen, norsk fotballspiller og trener (Skeid, Bodø/Glimt) (90) 11. – Logan Holgate, engelsk rugbyspiller (18) 11. – Ben Masters, amerikansk skuespiller (75) 11. – Tatjana Patitz, tysk modell (56) 10. – Trond Knaplund, norsk friidrettsutøver og -trener (62) 10. – Traudl Hecher, østerriksk alpinist (79) 10. – Geoffery Arnold «Jeff» Beck, britisk rockegitarist (78) 10. – Jorge Ballesteros, spansk sportsskytter (39) 10. – Konstantin II av Hellas, tidligere konge (82) 10. – George Pell, australsk kardinal (81) 10. – Ireneos I av Jerusalem, patriark (83) 10. – Enevald Flåten, norsk pastor (70) 9. – Karl Alexander Müller, sveitsisk fysiker (95) 9. – Magnar Mangersnes, norsk organist og kordirigent (84) 9. – Charles Simic, serbisk-amerikansk poet, journalist og forfatter (84) 8. – Jack Hayford, amerikansk pastor (88) 8. – Aleksej Slapovskij, russisk forfatter og dramatiker (65) 7. – Modeste M'Bami, kamerunsk fotballspiller og OL-vinner (40) 7. – Haakon Pedersen, norsk-svensk sanger (64) 6. – Benjamin J. Almoneda, filippinsk biskop (92) 6. – Gervasio Gestori, italiensk biskop (86) 6. – Gianluca Vialli, italiensk fotballspiller (58) 5. – Earl Boen, amerikansk skuespiller (81) 5. – Ernesto Castano, italiensk fotballspiller (83) 4. – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72) 4. – Fay Weldon, britisk forfatter (91) 3. – Abdul-Salam al-Majali, jordansk ministerpresident (97) 3. – Ruslan Khasbulatov, russisk økonom og politiker (80) 3. – Erik Jacobsen, norsk journalist (55) 3. – Norbert Werbs, tysk biskop (82) 3. – Páll Vang, færøysk politiker (73) 2. – Hu Fuming, kinesisk akademiker og politiker (87) 2. – Wu Tao, kinesisk ambassadør (82) 2. – Ken Block, amerikansk rallyfører (55) 2. – John Huo Cheng, kinesisk biskop (96) 1. – Zhu Zushou, kinesisk ambassadør (77) 1. – Guo Nanhong, taiwankinesisk akademiker og politiker (86) 1. – Martin Davis, amerikansk matematiker (94) 1. – Lise Nørgaard, dansk journalist og forfatter (105) 1. – Fan Weitang, kinesisk ambassadør og politiker (87) 1. – Frank McGarvey, britisk fotballspiller (66) 1. – Gangsta Boo, amerikansk rapper (43) == Referanser ==
== Dødsfall etter måned ==
200,734
https://no.wikipedia.org/wiki/Svitsja
2023-02-04
Svitsja
['Kategori:23°Ø', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnisters vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Ukraina']
Svitsja (ukrainsk: Свіча, polsk: Świca) er en høyre sideelv til Dnister i det vestlige Ukraina. Lengden på elven er 106 km, nedbørfeltet 1 490 km². Elven faller 8,3 meter per kilometer. Svitsja springer ut blant fjellene i Gorgany-massivet i Skogkarpatene, og flyter deretter videre gjennom Karpatenes utløpere mot nordøst. Første del av elva har et smalt løp (5–10 meter), rask strøm, avsatser og steinete fall. Dybden på elva varierer fra 0,5 til 2 meter. Elvas andre del flyter gjennom slettelandet som begynner nord for landsbyen Knjazholuka. Her overstiger ikke hastigheten 30–50 m/min, med mindre stryk i enkelte deler. Elvas bredde er 10–30 meter, dybden 0,5 til 2,5 meter. Høyre bredd har høye skrenter, venstre bredd er lav. Svitsja munner ut i Dnister sørøst for landsbyen Zhuravno.
Svitsja (ukrainsk: Свіча, polsk: Świca) er en høyre sideelv til Dnister i det vestlige Ukraina. Lengden på elven er 106 km, nedbørfeltet 1 490 km². Elven faller 8,3 meter per kilometer. Svitsja springer ut blant fjellene i Gorgany-massivet i Skogkarpatene, og flyter deretter videre gjennom Karpatenes utløpere mot nordøst. Første del av elva har et smalt løp (5–10 meter), rask strøm, avsatser og steinete fall. Dybden på elva varierer fra 0,5 til 2 meter. Elvas andre del flyter gjennom slettelandet som begynner nord for landsbyen Knjazholuka. Her overstiger ikke hastigheten 30–50 m/min, med mindre stryk i enkelte deler. Elvas bredde er 10–30 meter, dybden 0,5 til 2,5 meter. Høyre bredd har høye skrenter, venstre bredd er lav. Svitsja munner ut i Dnister sørøst for landsbyen Zhuravno. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Svicha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| nedbørfelt = 1490
200,735
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1890
2023-02-04
Lyrikkåret 1890
['Kategori:Bøker fra 1890', 'Kategori:Kunst og kultur i 1890', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 1890 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1890.
Lyrikkåret 1890 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1890. == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==
Lyrikkåret 1890 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1890.
200,736
https://no.wikipedia.org/wiki/Gorgany
2023-02-04
Gorgany
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Karpatene', 'Kategori:Fjellkjeder i Ukraina']
Gorgany (ukrainsk: Ґорґани) er en fjellkjede i De ytre østlige Karpatene i Vest-Ukraina. Høyeste punkt er Syvulja (1 836 moh.). Gorgany er avgrenset av elven Myzunka (sideelv til Svitsja) og Vysjkovskyjpasset i vest og Prut og Jablonitskyjpasset i øst. Fjellene er de tynnest befolkede i de ukrainske Karpatene. De vestlige delene er bebodd av bojkere som hovedsakelig driver med gjeting og tømmerhogst. De viktigste bosetningene i området er Vorokhta og Jaremtsje.
Gorgany (ukrainsk: Ґорґани) er en fjellkjede i De ytre østlige Karpatene i Vest-Ukraina. Høyeste punkt er Syvulja (1 836 moh.). Gorgany er avgrenset av elven Myzunka (sideelv til Svitsja) og Vysjkovskyjpasset i vest og Prut og Jablonitskyjpasset i øst. Fjellene er de tynnest befolkede i de ukrainske Karpatene. De vestlige delene er bebodd av bojkere som hovedsakelig driver med gjeting og tømmerhogst. De viktigste bosetningene i området er Vorokhta og Jaremtsje. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gorgany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Gorgany – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|kart=Vnější Východní_Karpaty, c4.svg
200,737
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_herrelandslag_i_h%C3%A5ndball
2023-02-04
Tysklands herrelandslag i håndball
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Tyskland', 'Kategori:Landslag i håndball', 'Kategori:Tyske landslag']
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974. Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største.
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974. Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største. == Historie == === Verdensmester 1938 === Håndballandslagets første framgang kom på 1930-tallet og i VM-turneringen på hjemmebane i 1938 ble Tyskland verdensmester. Samme år ble Tyskland verdensmester i utendørshåndball. Neste VM ble arrangert i 1954, og da vant Vest-Tyskland sølv. I 1958 ble det bronse. Laget deltok også i utendørshåndball og fikk VM-sølv i 1952 og 1955. Et felles-tysk lag tok gull i 1959. Utendørshåndball ble arrangert fram til 1966, og Vest-Tyskland ble denne idrettens siste verdensmester. === Verdensmester 1978 === I 1978 ble Vest-Tyskland verdensmester for andre gang etter en finale mot Sovjetunionen. På dette laget spilte blant annet Heiner Brand, dagens tyske landslagstrener. Daværende trener var Vlado Stenzel. I forbindelse med den tyske gjenforeningen ble Vest-Tysklands landslag det nye tyske landslaget, mens det østtyske landslaget opphørte å eksistere på samme måte som landet. Dagens landslag er altså en videreføring av det vesttyske landslaget. Det østtyske lagets meritter tas imidlertid med i landslagets oversikt over sine meritter. I motsetning til i fotball, har flere østtyske klubber kunner hevde seg i hånsballens Bundesliga. Etter at Heiner Brand ble landslagstreer i 1997 har landslaget vunnet flere titler. === VM-sølv 2003 === 2003 tok laget VM-sølv etter å ha tapt finalen mot Kroatia. To år senere kom en bare til andre runde, der laget endte på nest sisteplass. === Europamester 2004 === Laget kom tilbake i 2004 og vant EM-finalen mot Slovenia, etter å ha tapt EM-finalen mot Sverige to år tidligere. I 2004 tok laget også OL-sølv i håndball i Athen. Etter finalen valgte flere av lagets spillere å slutte, deriblant Stefan Kretzschmar. === Verdensmester på hjemmebane 2007 === I 2007 stod Tyskland som vert for VM i håndball. Laget vant hele turneringen og ble verdensmester for tredje gang. Tyskland var direktekvalifisert og behovde ikke å kvalifisere seg. I den innledende runden åpnet det tyske laget ved å tape mot Polen. Dette laget møtte Tyskland igjen i finalen, men da vant Tyskland til slutt 29-24. == Kjente profiler == Heiner Brand Mark Dragunski Pascal Hens Bernhard Kempa Stefan Kretzschmar Christian Schwarzer Daniel Stephan Volker Zerbe Christian Zeitz Uwe Gensheimer == Eksterne lenker == Deutscher Handballbund
Ola Lindgren
200,738
https://no.wikipedia.org/wiki/Suomen_K%C3%A4sipalloliitto
2023-02-04
Suomen Käsipalloliitto
['Kategori:1941 i Finland', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske idrettsforbund', 'Kategori:Håndball i Finland', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1941']
Finlands håndballforbund (finsk: Suomen Käsipalloliitto) (SKPL) er et særidrettsforbund for håndball i Finland. SKPL ble grunnlagt i mai 1941, og er et grunnleggermedlem av både European Handball Federation (EHF) og International Handball Federation (IHF).
Finlands håndballforbund (finsk: Suomen Käsipalloliitto) (SKPL) er et særidrettsforbund for håndball i Finland. SKPL ble grunnlagt i mai 1941, og er et grunnleggermedlem av både European Handball Federation (EHF) og International Handball Federation (IHF). == Se også == Finlands herrelandslag i håndball Finlands kvinnelandslag i håndball == Eksterne lenker == (fi) Offisielt nettsted (fi) Mate-URL Profil på IHFs nettside Profil på EHFs nettside
Finlands håndballforbund (finsk: Suomen Käsipalloliitto) (SKPL) er et særidrettsforbund for håndball i Finland.
200,739
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscillerende_multiverkt%C3%B8y
2023-02-04
Oscillerende multiverktøy
['Kategori:Sager']
Et oscillerende multiverktøy, også kjent som «multikutter», er et maskinverktøy som oscillerer (i stedet for å rotere eller bevege seg frem og tilbake). De er vanligvis elektriske og drevet av oppladbart batteri eller nettspenning. De kalles av og til for multiverktøy siden de ved å bytte mellom ulike verktøy med sagblader, skraper, sandpapir, med mer kan brukes til ulike operasjoner som skraping, saging, kutting, rasping, sliping, pussing og polering.
Et oscillerende multiverktøy, også kjent som «multikutter», er et maskinverktøy som oscillerer (i stedet for å rotere eller bevege seg frem og tilbake). De er vanligvis elektriske og drevet av oppladbart batteri eller nettspenning. De kalles av og til for multiverktøy siden de ved å bytte mellom ulike verktøy med sagblader, skraper, sandpapir, med mer kan brukes til ulike operasjoner som skraping, saging, kutting, rasping, sliping, pussing og polering. == Historie == Denne type oscillerende verktøy ble opprinnelig utviklet av den tyske produsenten Fein i 1967, og var designet for å være en elektrisk gipssag for å fjerne gips uten å skade pasienten.Fein har i mange år vært kjent for sine oscillerende multiverktøy til en slik grad at merkenavnet nesten har blitt et degenerert varemerke for multikuttere, lik som Dremel nesten har blitt for rettslipere. Fein sine moderne utgaver av multiverktøy selges under varmerket Feil Multi-Master RS. Patentet på Multimaster RS utløp i 2008. Lik som for rettslipere finnes det i dag mange konkurrerende kjente verktøyprodusenter som også leverer multikuttere. == Blader og tilbehør == Verktøy og blader som kan festes på multikuttere kan grovt deles inn i 5 hovedkategorier: Kutting Flisearbeid Fuging og mur Sliping Skraping Pussing === Arbor === Arboret (delen hvor man fester verktøy til maskinen) har historisk vært proprietære og variert mye mellom ulike produsenter og modeller. Produsenter av ettermarkedsblader har derfor forsøkt å produsere universale arborfester som er kompatible med flere ulike festemønstre. Starlock-innfestningen ble lansert av verktøyprodusentene Robert Bosch GmbH og Fein, og er kompatibelt med en rekke andre produsenter. == Se også == Multiverktøy, et håndverktøy som kombinerer flere funksjoner i en enkelt enhet Rettsliper, et roterende multiverktøy (ofte forbundet med produsenten Dremel) == Referanser ==
Et oscillerende multiverktøy, også kjent som «multikutter», er et maskinverktøy som oscillerer (i stedet for å rotere eller bevege seg frem og tilbake). De er vanligvis elektriske og drevet av oppladbart batteri eller nettspenning.
200,740
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_i_Norge_2023
2023-02-04
Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
['Kategori:2023 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Lokalvalg i Norge', 'Kategori:Valg i 2023']
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 er et lokalvalg i Norge som finner sted 11. september 2023.Det skal velges representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 er et lokalvalg i Norge som finner sted 11. september 2023.Det skal velges representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge. == Referanser ==
__NOTOC__
200,741
https://no.wikipedia.org/wiki/Multiverkt%C3%B8y
2023-02-04
Multiverktøy
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Verktøy']
Et multiverktøy er et håndverktøy som kombinerer flere funksjoner i en enkelt enhet. De minste kan være på størrelse med et kredittkort eller en nøkkel slik at de er små nok til å bæres inni en lommebok, mens andre er designet for å bæres i en bukselomme eller beltemontert veske. Fordelen med et multiverktøy er å spare vekt og plass sammenlignet med om man skulle hatt et sett med individuelle verktøy for å utføre de samme funksjonene. Ulempen er at de ikke alltid er like gode å bruke som individuelle verktøy.
Et multiverktøy er et håndverktøy som kombinerer flere funksjoner i en enkelt enhet. De minste kan være på størrelse med et kredittkort eller en nøkkel slik at de er små nok til å bæres inni en lommebok, mens andre er designet for å bæres i en bukselomme eller beltemontert veske. Fordelen med et multiverktøy er å spare vekt og plass sammenlignet med om man skulle hatt et sett med individuelle verktøy for å utføre de samme funksjonene. Ulempen er at de ikke alltid er like gode å bruke som individuelle verktøy. == Historie == Idéen om å ha flere verktøy i en og samme enhet er veldig gammel, og kan dateres tilbake til minst middelromersk tid. Mange av disse ble brukt til å spise. Blant de tidligste moderne eksemplene er den sveitsiske hærkniven som levert av produsentene Victorinox og Wenger. I 1983 solgte Tim Leatherman sitt første "lomme-overlevelsesverktøy⁣ hvor hele verktøyet var foldbart, og som var større og mer robust enn tradisjonelle lommeknivbaserte verktøy. == Lommekniver == Den svært kjente sveitsiske hærkniven ble levert til den sveitsiske hæren hadde kniv, rømmer, kombinert flaskeåpner, skrujern og avisolerer, og en kombinert boksåpner og skrujern. Mange andre produsenter lager i dag lignende kniver. Andre versjoner kan inneholde verktøy som neglefil, pinsett, sammenleggbar saks, tannpirker, forstørrelsesglass, skrutrekkerbiter, med mer. Det finnes også versjoner som har spesialverktøy for spesifikke sports- eller utendørsaktiviteter som golf, ridning, skyting, jakt eller fiske. Versjoner beregnet på sykling har gjerne et utvalg av metriske sekskantnøkler som er vanlige på sykler. samt skiftenøkkel eller fastnøkler, skrutrekkere, en eikenøkkel og en kjedebryter. == Foldende multiverktøy == Folbare multiverktøy er større og mer robuste, men kan være for store for mange lommer og kommer derfor vanligvis med en egen beltepose. De ble gjort kjent av Leatherman, men selges i dag også av mange andre produsenter. == Andre multiverktøy == Andre definisjoner av multiverktøy kan inkludere hammer, hodelykt, lighter, målebånd og en samling av skrutrekkerbits. Multifunksjonsverktøy kan være spesialisert for visse aktiviteter. For eksempel kan et multiverktøy spesialisert for sportsfiskere kombinere vanlige funksjoner som å kutte fiskesnøre, krympe vekter, fjerne kroker eller åpne delte ringer. Multiverktøy for skyttere kan brukes til å justere, rengjøre eller og vedlikeholde skytevåpen i felten. == Se også == Multikutter, et oscillerende multiverktøy (ofte forbundet med produsenten Fein) Rettsliper, et roterende multiverktøy (ofte forbundet med produsenten Dremel) == Referanser ==
Et multiverktøy er et håndverktøy som kombinerer flere funksjoner i en enkelt enhet. De minste kan være på størrelse med et kredittkort eller en nøkkel slik at de er små nok til å bæres inni en lommebok, mens andre er designet for å bæres i en bukselomme eller beltemontert veske.
200,742
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Knutss%C3%B8n_Baat
2023-02-04
Knut Knutssøn Baat
['Kategori:Adelige nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1519', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske riksråder', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Knut Knutssøn Baad til Moland (–1519) var en norsk riksråd og lensmann. Knut var sønn av Knud Aslaksen til Brøden og Sidsel Eriksdatter. Knuts bestefar var en opprinnelig svensk adelsmann, som ved å gifte seg inn i slekten "Tre Rosor" hadde arvet jordegods i Norge og ble medlem av Riksrådet.Knut nevnes som hoffsinde i 1501, og virket senere som lensmann vekselvis på Hamarhus, Akershus og Båhus. Han var en av samtidens største jordegodsbesittere. Til tross for riksrådets frifinnelse, lot kong Christian II ham i 1519 fengsle og halshugge for forræderi. Henrettelsen ble en av av hovedanklagene mot Christian II ved hans avsettelse i 1523.Knut Knutssøn var gift første gang med Märta Carls (eller Knuds)datter (Bonde), annen gang med Gro Gyldenhorn, enke etter lensmannen på Tønsberg, Mads Olufsen. Med Knut Knutssøn utdøde den norsk gren av slekten på sverdsiden. Den skal ha ført samme våpenmerke som den svenske slekten Bonde; en båt med en fjærbusk i hver stavn.
Knut Knutssøn Baad til Moland (–1519) var en norsk riksråd og lensmann. Knut var sønn av Knud Aslaksen til Brøden og Sidsel Eriksdatter. Knuts bestefar var en opprinnelig svensk adelsmann, som ved å gifte seg inn i slekten "Tre Rosor" hadde arvet jordegods i Norge og ble medlem av Riksrådet.Knut nevnes som hoffsinde i 1501, og virket senere som lensmann vekselvis på Hamarhus, Akershus og Båhus. Han var en av samtidens største jordegodsbesittere. Til tross for riksrådets frifinnelse, lot kong Christian II ham i 1519 fengsle og halshugge for forræderi. Henrettelsen ble en av av hovedanklagene mot Christian II ved hans avsettelse i 1523.Knut Knutssøn var gift første gang med Märta Carls (eller Knuds)datter (Bonde), annen gang med Gro Gyldenhorn, enke etter lensmannen på Tønsberg, Mads Olufsen. Med Knut Knutssøn utdøde den norsk gren av slekten på sverdsiden. Den skal ha ført samme våpenmerke som den svenske slekten Bonde; en båt med en fjærbusk i hver stavn. == Referanser ==
Knut Knutssøn Baad til Moland (–1519) var en norsk riksråd og lensmann.
200,743
https://no.wikipedia.org/wiki/Orklandbadet
2023-02-04
Orklandbadet
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2020', 'Kategori:Byggverk i Orkland', 'Kategori:Svømmehaller i Norge']
Orklandbadet er et innendørs badeanlegg som ligger på Orkanger i Orkland kommune. Orklandbadet har et stort badeanlegg med to opplæringsbasseng med heve- og senkebunn, eget stupebasseng og konkurransebasseng. I tillegg er det aktivitetsbasseng med sklie og boblebad, badstuer, barnebasseng. Orklandbadet inneholder også treningssenter og resepsjon med matservering. Ideen om et folkebad dukket opp 2013. Året etter begynte Orkdal kommune å sette av øremerkede midler til realiseringen av bygget. Byggearbeidet startet i mai 2018 og mars 2020 stod senteret ferdig, tre måneder etter at Orkland kommune var etablert.
Orklandbadet er et innendørs badeanlegg som ligger på Orkanger i Orkland kommune. Orklandbadet har et stort badeanlegg med to opplæringsbasseng med heve- og senkebunn, eget stupebasseng og konkurransebasseng. I tillegg er det aktivitetsbasseng med sklie og boblebad, badstuer, barnebasseng. Orklandbadet inneholder også treningssenter og resepsjon med matservering. Ideen om et folkebad dukket opp 2013. Året etter begynte Orkdal kommune å sette av øremerkede midler til realiseringen av bygget. Byggearbeidet startet i mai 2018 og mars 2020 stod senteret ferdig, tre måneder etter at Orkland kommune var etablert. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted
Orklandbadet er et innendørs badeanlegg som ligger på Orkanger i Orkland kommune.
200,744
https://no.wikipedia.org/wiki/Perverst_insentiv
2023-02-04
Perverst insentiv
['Kategori:Inhabilitet', 'Kategori:Litteratur', 'Kategori:Subsidier']
Et perverst insentiv er et insentiv som har et utilsiktet og uønsket resultat som er i strid med intensjonene til de som utformet insentivet. Et kjent eksempel er kobraeffekten ettersom den direkte belønnet folk for å gjøre problemet verre. Begrepet har blitt brukt for å illustrere hvordan feil stimulering i økonomi og politikk kan føre til utilsiktede konsekvenser, og er et eksempel på ordtaket "veien til helvete er brolagt med gode intensjoner".
Et perverst insentiv er et insentiv som har et utilsiktet og uønsket resultat som er i strid med intensjonene til de som utformet insentivet. Et kjent eksempel er kobraeffekten ettersom den direkte belønnet folk for å gjøre problemet verre. Begrepet har blitt brukt for å illustrere hvordan feil stimulering i økonomi og politikk kan føre til utilsiktede konsekvenser, og er et eksempel på ordtaket "veien til helvete er brolagt med gode intensjoner". == Eksempler på perverse insentiver == === Den opprinnelige kobraeffekten === Begrep kobraeffekten ble foreslått av økonom Horst Siebert basert på en anekdote av en hendelse i India under Britisk styre. Den britiske regjeringen var bekymret for antallet giftige brilleslanger i Delhi, og tilbød derfor en skuddpremie for hver døde kobra. I starten var dette en vellykket strategi og et stort antall slanger ble drept for skuddpremier. Etterhvert begynte imidlertid driftige mennesker å avle kobraer for inntektenes skyld. Da regjeringen ble klar over dette ble belønningsprogrammet skrotet. Kobraoppdrettere satte da fri slangene som var blitt verdiløse, hvilket ytterligere økte den ville kobrabestanden. == Referanser ==
Et perverst insentiv er et insentiv som har et utilsiktet og uønsket resultat som er i strid med intensjonene til de som utformet insentivet. Et kjent eksempel er kobraeffekten ettersom den direkte belønnet folk for å gjøre problemet verre.
200,745
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Lottery_Man
2023-02-04
The Lottery Man
['Kategori:Pekere']
The Lottery Man har flere betydninger: The Lottery Man (1916) The Lottery Man (1919)
The Lottery Man har flere betydninger: The Lottery Man (1916) The Lottery Man (1919)
The Lottery Man har flere betydninger:
200,746
https://no.wikipedia.org/wiki/Federatsiji_handbolu_Ukrajiny
2023-02-04
Federatsiji handbolu Ukrajiny
['Kategori:1992 i Ukraina', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Ukraina', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1992', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ukrainske idrettsforbund']
Federatsiji handbolu Ukrajiny (ukrainsk: Федерації гандболу України) er et særidrettforbund for håndball i Ukraina. FHU ble grunnlagt i 1992 og er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF).
Federatsiji handbolu Ukrajiny (ukrainsk: Федерації гандболу України) er et særidrettforbund for håndball i Ukraina. FHU ble grunnlagt i 1992 og er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF). == Se også == Ukrainas herrelandslag i håndball Ukrainas kvinnelandslag i håndball Ukrainas kvinnelandslag i strandhåndball == Referanser == == Eksterne lenker == (uk) Offisielt nettsted Ukraina på IHFs nettside. Ukraina på EHFs nettside.
Federatsiji handbolu Ukrajiny () er et særidrettforbund for håndball i Ukraina. FHU ble grunnlagt i 1992 og er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF).
200,747
https://no.wikipedia.org/wiki/K.M._Elda
2023-02-04
K.M. Elda
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske boktrykkere', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Konrad Magnus Elda (1855–1955, opprinnelig Elden) var en norsk pressemann, gårdbruker, lærer og lokalhistoriker. Han var sentral i det nynorske kulturmiljøet i Trøndelag, og gav ut en lang rekke aviser og blad samt bøker med lokalhistorisk innhold fra Orkladalføret.
Konrad Magnus Elda (1855–1955, opprinnelig Elden) var en norsk pressemann, gårdbruker, lærer og lokalhistoriker. Han var sentral i det nynorske kulturmiljøet i Trøndelag, og gav ut en lang rekke aviser og blad samt bøker med lokalhistorisk innhold fra Orkladalføret. == Bakgrunn == K.M. Elda var født i Beitstad som sønn av Vilhelm Gurinius Elden (1819–1887) og Telise Kristine (født Mork, 1828–1919). Faren ble i 1864 lensmann i Overhalla i Namdalen, der Konrad Magnus kom til å vokse opp.Som ungdom gikk Elda opprinnelig i lære som bokbinder i Namsos. Etter kort tid byttet han imidlertid beite, og han tok lærereksamen ved Klæbu seminar i 1873. Etter et år som lærer i Overhalla flyttet han til Svorkmo i Orkdal, der Elda virket som lærer i nesten 50 år.På Svorkmo traff han gårdsjenta Ane Johnsdatter (1859–1925). De giftet seg i 1878, og K.M. Elda ble deretter også gårdbruker ved siden av lærergjerningen.Han brukte formen Elden som slektsnavn først i livet, men «fornorsket» det senere til Elda. == Presse- og trykkevirksomhet == Da K.M. Elda begynte å utgi bygdebladet Orkdølen (utkom 1891–1914) trengte han maskiner til trykking. Elda startet dermed trykkeri – Svorkmo Prenteverk – på gården hjemme i den relativt lille bygda Svorkmo, på tross av at det ikke hadde vært økonomisk levedyktig med egne trykkerier selv på større steder i regionen. I 1899 begynte han også med trykkingen av det Noregs Ungdomslag-tilknyttede bladet Trønderungdomen, der Elda innførte det uvanlige prinsippet at bladet skulle ha en ny redaktør for hver utgave. Mange av de sentrale personene i nynorskbevegelsen i Trøndelag stilte opp for Eldas blad, men redaktørbyttene ble tungvindt i lengden, og siste nummer av Trønderungdomen kom til jul i 1903. Et annet uvanlig blad Elda stod bak var Næmingen (utkom 1898–1906). Dette barnebladet kom i opplag på hele 4000, som var svært mye rundt århundreskiftet. Det som var spesielt med bladet var at alt stoff var skrevet av barn selv, typisk i ti- til tolvårsalderen, der barna selv hadde valgt tema for skriftstykkene sine. Mange av barna som skrev Næmingen ble etterhvert sentrale mediafolk og forfattere, slik som blant annet Toralv Øksnevad, Olav Sletto, Georg Brochmann og Olav Gullvåg. Noen i samtiden (slik som Halvdan Koht) synes det var meningsløst med et blad skrevet av barn, men mange av de som først kom på trykk i bladet var i ettertid takknemlige overfor Elda for tiltaket.Elda gikk etterhvert til innkjøp av en turbin og dynamo, og fikk dermed elektrifisert trykkeriet med kraft fra elva Svorka. Han kunne dermed skape en økonomisk konkurransedyktig avis- og boktrykkevirksomhet hjemme på Svorkmo. Fra 1926 gav Elda ut den partipolitisk uavhengige nynorskavisa Orkmannen, og denne utkom helt til slutten av krigsårene, med utgaven i januar 1945 som den siste.Som lokalhistoriker stod Elda blant annet bak Gardtales i Orkland, en bygdebok for den daværende kommunen Orkland. Denne ble opprinnelig utgitt tidlig i 1930-årene som føljetong i Orkmannen. Gardtales i Orkland ble nyutgitt i oppdatert utgave av Øvre Orkdal Historielag i 1974. Andre historier Elden hadde samlet inn fra dalføret ble utgitt som Frå Orkladalen: Sogor, segner og hermo i to bind i 1927.Høy alder gjorde at K.M. Elda etterhvert måtte gi seg med trykkevirksomheten og med det praktiske arbeidet med Orkmannen, men som 87-åring startet han heller bladet Kårstugu, der han skrev memoarene sine og andre småstykker. Dette bladet varte noe over et år, men da Elda var langt inn i nittiårene startet han på ny en avis: Orka. Denne avisa inneholdt blant annet lokalhistorisk stoff som Elda hadde samlet opp igjennom årene. Orka opphørte i 1951, og kom til å bli Eldas siste bladutgivelse. Da han gav seg hadde han tilsammen stått bak 26 ulike blad, omtrent ¾ av dem på nynorsk. == Målsak og annen politisk virksomhet == K.M. Elda ble målmann allerede i 13–14-årsalderen. Som ung lærer gikk han til fots fra Orkdal i Trøndelag til Gausdal for en periode å bo hos Kristofer Janson, for å lære av ham og andre målmenn. Elda hørte her for første gang også Bjørnstjerne Bjørnson tale, og han ble inspirert av Bjørnsons tanker om at det var for lite nasjonalt og germansk i skolene.I arbeidet som lærer på Svorkmo fikk Elda elevene på Årlivoll skole til å skrive landsmål (nynorsk) allerede i 1876, ni år før Stortinget hadde åpnet for dette igjennom jamstillingsvedtaket. Orkdal skolestyre kom med beskyldninger om at Eldas virksomhet var ulovlig, men la saken død etter at det ble klart at barna ved Årlivoll også skrev minst like godt riksmål (bokmål) som ved de andre skolene i kretsen.Elda var politisk aktiv, og ble valgt inn i Orkdal herredsstyre i 1890. Han var også aktiv i ungdoms- og avholdsbevegelsen, blant annet som formann og styremedlem i Orkladal Ungdomslag. == Referanser ==
Konrad Magnus Elda (1855–1955, opprinnelig Elden) var en norsk pressemann, gårdbruker, lærer og lokalhistoriker. Han var sentral i det nynorske kulturmiljøet i Trøndelag, og gav ut en lang rekke aviser og blad samt bøker med lokalhistorisk innhold fra Orkladalføret.
200,748
https://no.wikipedia.org/wiki/Confedera%C3%A7%C3%A3o_Brasileira_de_Handebol
2023-02-04
Confederação Brasileira de Handebol
['Kategori:1979 i Brasil', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Brasil', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1979']
Brasils håndballforbund (Confederação Brasileira de Handebol) er et særidrettsforbund for håndball i Brasil. Forbundet ble etablert i 1979. Presidenten er Manoel Luiz Oliveira. Det organiserer Liga Nacional de Handebol og det driver også Brasils landslag for menn og kvinner og organiserer Four Nations Tournament-vennlig konkurranse. Forbundet er medlem av Det panamerikanske håndballforbundet (PATHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF)
Brasils håndballforbund (Confederação Brasileira de Handebol) er et særidrettsforbund for håndball i Brasil. Forbundet ble etablert i 1979. Presidenten er Manoel Luiz Oliveira. Det organiserer Liga Nacional de Handebol og det driver også Brasils landslag for menn og kvinner og organiserer Four Nations Tournament-vennlig konkurranse. Forbundet er medlem av Det panamerikanske håndballforbundet (PATHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF) == Se også == Brasils herrelandslag i håndball Brasils kvinnelandslag i håndball Brasils herrelandslag i strandhåndball Brasils kvinnelandslag i strandhåndball == Eksterne lenker == Offisiell nettside Brasil Handebol Profil på IHFs nettside
Brasils håndballforbund () er et særidrettsforbund for håndball i Brasil.
200,749
https://no.wikipedia.org/wiki/Gervais_Ndirakobuca
2023-02-04
Gervais Ndirakobuca
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Burundiske politikere', 'Kategori:Menn']
Gervais Ndirakobuca (født 1970) er en burundisk tidligere opprørsleder og politioffiser som fra 7. september 2022 har vært Burundis statsminister. Han var tidligere innenriks- og sikkerhetsminister og gjorde seg bemerket under den brutale håndteringen av oppstanden i Burundi i 2015 der mange demonstranter ble drept. USA og EU har inført sanksjoner mot ham for brudd på menneskerettighetene.
Gervais Ndirakobuca (født 1970) er en burundisk tidligere opprørsleder og politioffiser som fra 7. september 2022 har vært Burundis statsminister. Han var tidligere innenriks- og sikkerhetsminister og gjorde seg bemerket under den brutale håndteringen av oppstanden i Burundi i 2015 der mange demonstranter ble drept. USA og EU har inført sanksjoner mot ham for brudd på menneskerettighetene. == Biografi == Gervais Ndirakobuca ble født i 1970 i Bukinanyana i Cibitoke-provinsen i Burundi. Han var opprørsleder under borgerkrigen i Burundi som varte til 2005. Etter dette sluttet han seg til politistyrkene og steg etter hvert i gradene til generalløytnant. Minst 1700 mennesker ble drept under opptøyene og Den internasjonale straffedomstolen igangsatte etterforskning av regjeringsmedlemmene som var involvert, inkludert Ndirakobuca. På tross av dette utnevnte presidenten ham til den viktige posten som innenriksminister og Ndirakobuca ble den internasjonalt mest sanksjonerte ministeren i regjeringen. Han ble sett på som en de facto statsminister eller en «supreminister» som ikke bare fikk ansvar for innenriksdepartementet, men også ansvaret for nasjonal sikkerhet og utvikling ble lagt til hans departement.Ndirakobuca tiltrådte som statsminister 7. september 2022 og avløste da Alain-Guillaume Bunyoni etter at president Évariste Ndayishimiye advarte om at det var planlagt et statskupp for å avsette regjeringen. Ndirakobuca ble enstemmig godkjent som statsminister av parlamentet. == Referanser ==
Gervais Ndirakobuca (født 1970) er en burundisk tidligere opprørsleder og politioffiser som fra 7. september 2022 har vært Burundis statsminister.
200,750
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1801
2023-02-04
Lyrikkåret 1801
['Kategori:Bøker fra 1801', 'Kategori:Kunst og kultur i 1801', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 1801 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1801.
Lyrikkåret 1801 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1801. == Fødsler == == Referanser ==
Lyrikkåret 1801 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1801.
200,751
https://no.wikipedia.org/wiki/Pan-American_Team_Handball_Federation
2023-02-04
Pan-American Team Handball Federation
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1977', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 2018', 'Kategori:Sport i Buenos Aires']
Pan-American Team Handball Federation (PATHF) var det kontinentalt styrende organ for håndball, rullestolhåndball, snøhåndball og strandhåndball i hele Amerika fra 23. mai 1977 til 14. mai 2018, da det ble erstattet av forbundene NACHC (Nord-Amerika og Karibia) og COSCABAL (Mellom- og Sør-Amerika). PATHFs primære funksjon var å arrangere konkurranser for klubber og landslag på kontinentet, samt å gjennomføre kvalifiseringsturneringer til Håndball-VM for menn og kvinner. 14. januar 2018, under et rådsmøte i International Handball Federation (IHF), ble PATHF suspendert av IHF og ble delt inn i to kontinentale konføderasjoner. IHF-rådets beslutning ble tatt på grunnlag av at det ikke var tegn til utvikling i nivået på håndball eller strandhåndball i de nordamerikanske, mellomamerikanske og karibiske landene.
Pan-American Team Handball Federation (PATHF) var det kontinentalt styrende organ for håndball, rullestolhåndball, snøhåndball og strandhåndball i hele Amerika fra 23. mai 1977 til 14. mai 2018, da det ble erstattet av forbundene NACHC (Nord-Amerika og Karibia) og COSCABAL (Mellom- og Sør-Amerika). PATHFs primære funksjon var å arrangere konkurranser for klubber og landslag på kontinentet, samt å gjennomføre kvalifiseringsturneringer til Håndball-VM for menn og kvinner. 14. januar 2018, under et rådsmøte i International Handball Federation (IHF), ble PATHF suspendert av IHF og ble delt inn i to kontinentale konføderasjoner. IHF-rådets beslutning ble tatt på grunnlag av at det ikke var tegn til utvikling i nivået på håndball eller strandhåndball i de nordamerikanske, mellomamerikanske og karibiske landene. == Referanser ==
Pan-American Team Handball Federation (PATHF) var det kontinentalt styrende organ for håndball, rullestolhåndball, snøhåndball og strandhåndball i hele Amerika fra 23. mai 1977 til 14.
200,752
https://no.wikipedia.org/wiki/Valerio_Grond
2023-02-04
Valerio Grond
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Davos', 'Kategori:Personer fra kanton Graubünden', 'Kategori:Sveitsiske langrennsløpere']
Valerio Grond (født 26. oktober 2000) er en sveitsisk langrennsløper som representerer SC Davos. Han debuterte i verdenscupen på sprinten i Davos 12. desember 2020, hvor han endte på 6.–plass.Han deltok i Ski-VM 2021, hvor han endte på 36.–plass i sprinten, og i Vinter-OL 2022, hvor han endte på 18.–plass i samme øvelse.
Valerio Grond (født 26. oktober 2000) er en sveitsisk langrennsløper som representerer SC Davos. Han debuterte i verdenscupen på sprinten i Davos 12. desember 2020, hvor han endte på 6.–plass.Han deltok i Ski-VM 2021, hvor han endte på 36.–plass i sprinten, og i Vinter-OL 2022, hvor han endte på 18.–plass i samme øvelse. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Valerio Grond – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Valerio Grond – Olympedia (en) Valerio Grond – FIS (langrenn) Valerio Grond på Instagram
Valerio Grond (født 26. oktober 2000) er en sveitsisk langrennsløper som representerer SC Davos.
200,753
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_herrelandslag_i_h%C3%A5ndball
2023-02-04
Tysklands herrelandslag i håndball
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Tyskland', 'Kategori:Landslag i håndball', 'Kategori:Tyske landslag']
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974. Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største.
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974. Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største. == Historie == === Verdensmester 1938 === Håndballandslagets første framgang kom på 1930-tallet og i VM-turneringen på hjemmebane i 1938 ble Tyskland verdensmester. Samme år ble Tyskland verdensmester i utendørshåndball. Neste VM ble arrangert i 1954, og da vant Vest-Tyskland sølv. I 1958 ble det bronse. Laget deltok også i utendørshåndball og fikk VM-sølv i 1952 og 1955. Et felles-tysk lag tok gull i 1959. Utendørshåndball ble arrangert fram til 1966, og Vest-Tyskland ble denne idrettens siste verdensmester. === Verdensmester 1978 === I 1978 ble Vest-Tyskland verdensmester for andre gang etter en finale mot Sovjetunionen. På dette laget spilte blant annet Heiner Brand, dagens tyske landslagstrener. Daværende trener var Vlado Stenzel. I forbindelse med den tyske gjenforeningen ble Vest-Tysklands landslag det nye tyske landslaget, mens det østtyske landslaget opphørte å eksistere på samme måte som landet. Dagens landslag er altså en videreføring av det vesttyske landslaget. Det østtyske lagets meritter tas imidlertid med i landslagets oversikt over sine meritter. I motsetning til i fotball, har flere østtyske klubber kunner hevde seg i hånsballens Bundesliga. Etter at Heiner Brand ble landslagstreer i 1997 har landslaget vunnet flere titler. === VM-sølv 2003 === 2003 tok laget VM-sølv etter å ha tapt finalen mot Kroatia. To år senere kom en bare til andre runde, der laget endte på nest sisteplass. === Europamester 2004 === Laget kom tilbake i 2004 og vant EM-finalen mot Slovenia, etter å ha tapt EM-finalen mot Sverige to år tidligere. I 2004 tok laget også OL-sølv i håndball i Athen. Etter finalen valgte flere av lagets spillere å slutte, deriblant Stefan Kretzschmar. === Verdensmester på hjemmebane 2007 === I 2007 stod Tyskland som vert for VM i håndball. Laget vant hele turneringen og ble verdensmester for tredje gang. Tyskland var direktekvalifisert og behovde ikke å kvalifisere seg. I den innledende runden åpnet det tyske laget ved å tape mot Polen. Dette laget møtte Tyskland igjen i finalen, men da vant Tyskland til slutt 29-24. == Kjente profiler == Heiner Brand Mark Dragunski Pascal Hens Bernhard Kempa Stefan Kretzschmar Christian Schwarzer Daniel Stephan Volker Zerbe Christian Zeitz Uwe Gensheimer == Eksterne lenker == Deutscher Handballbund
İlker Şentürk
200,754
https://no.wikipedia.org/wiki/Delbart_v%C3%A5pen
2023-02-04
Delbart våpen
['Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geværer', 'Kategori:Haglegeværer']
Et delbart våpen er et skytevåpen som enkelt kan tas fra hverandre uten verktøy eller med enkle verktøy, og er mest vanlig på en del langvåpen som rifler og hagler. Delingen gjør at lengden reduseres betydelig for transport eller lagring, og det har vært funnet opp en rekke design.
Et delbart våpen er et skytevåpen som enkelt kan tas fra hverandre uten verktøy eller med enkle verktøy, og er mest vanlig på en del langvåpen som rifler og hagler. Delingen gjør at lengden reduseres betydelig for transport eller lagring, og det har vært funnet opp en rekke design. == Se også == Systemvåpen
Et delbart våpen er et skytevåpen som enkelt kan tas fra hverandre uten verktøy eller med enkle verktøy, og er mest vanlig på en del langvåpen som rifler og hagler. Delingen gjør at lengden reduseres betydelig for transport eller lagring, og det har vært funnet opp en rekke design.
200,755
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%BCrkiye_Hentbol_Federasyonu
2023-02-04
Türkiye Hentbol Federasyonu
['Kategori:1970-årene i Tyrkia', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Tyrkia', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1976', 'Kategori:Tyrkiske idrettsforbund']
Türkiye Hentbol Federasyonu (stiftet 4. februar 1976) er et særidrettsforbund for håndball i Tyrkia, og er medlem av European Handball Federation (EHF). Hovedkvarteret ligger i Çankaya-distriktet i Ankara. Forbundet arrangerer ligaer, turneringer og mesterskap for alle aldersgrupper av begge kjønn på nasjonalt nivå. I tillegg er støttetjenester som utdanning av dommere og trenere innenfor dens plikter. Deltakelse fra tyrkiske håndballag på alle internasjonale konkurransearrangementer er organisert av forbundet.
Türkiye Hentbol Federasyonu (stiftet 4. februar 1976) er et særidrettsforbund for håndball i Tyrkia, og er medlem av European Handball Federation (EHF). Hovedkvarteret ligger i Çankaya-distriktet i Ankara. Forbundet arrangerer ligaer, turneringer og mesterskap for alle aldersgrupper av begge kjønn på nasjonalt nivå. I tillegg er støttetjenester som utdanning av dommere og trenere innenfor dens plikter. Deltakelse fra tyrkiske håndballag på alle internasjonale konkurransearrangementer er organisert av forbundet. == Historikk == Håndball som idrett begynte utendørs i Tyrkia i perioden fra 1927 til 1938, initiert av tre tyrkiske kroppsøvingslærere ved militærskoler, som ble trent i Tyskland. De første offisielle reglene for utendørshåndball ble publisert i 1934 av Türkiye İdman Cemiyeti, og den første offisielle håndballkampen ble spilt i 1938. I 1942 ble idrettene basketball, håndball og volleyball organisert under Spor Oyunları Federasyonu som førte til en raskt voksende utvikling. Den første håndballligaen ble dannet i 1942/43-sesongen i Istanbul. I 1945 ble det første tyrkiske mesterskapet arrangert. Fra 1945 ble det avholdt håndballkamper innendørs for jenter på tyrkiske skoler. Mellom 1960 og 1962 fant de første dommerkursene sted. Seriøs innsats knyttet til innendørshåndball stammer fra midten av 1970-tallet. På den tiden grunnla kroppsøvingslærere, sendt til Vest-Tyskland for videre utdanning, den moderne innendørse håndballsporten ved tyrkiske skoler da de kom tilbake. I 1975 ble offisielle regler for innendørshåndball oversatt og utgitt av Yaşar Sevim fra Ankara Sportsakademi. Han ble også utnevnt til forbundets første president, da det ble stiftet 4. februar 1976, etter fire års videreutdanning ved sportsakademiet i Köln. == Se også == Tyrkias herrelandslag i håndball Tyrkias kvinnelandslag i strandhåndball == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Turkey Handball Federation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Profil på IHFs nettside Profil på EHFs nettside
Türkiye Hentbol Federasyonu (stiftet 4. februar 1976) er et særidrettsforbund for håndball i Tyrkia, og er medlem av European Handball Federation (EHF).
200,756
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Videb%C3%A6k
2023-02-04
Rasmus Videbæk
['Kategori:Amandaprisen 2019', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste fotograf', 'Kategori:Danske filmfotografer', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Robertprisen for årets filmfotograf', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen']
Rasmus Videbæk (født 1973) er en dansk filmfotograf, utdannet fra Den Danske Filmskole. Han har arbeidet innenfor ulike sjangre både på nordiske og amerikanske spillefilmer i tillegg til TV-serier. Videbæk har mottatt flere priser for sitt arbeid.
Rasmus Videbæk (født 1973) er en dansk filmfotograf, utdannet fra Den Danske Filmskole. Han har arbeidet innenfor ulike sjangre både på nordiske og amerikanske spillefilmer i tillegg til TV-serier. Videbæk har mottatt flere priser for sitt arbeid. == Filmografi (utvalg) == === Filmer === 2003: Se til venstre, der er en svensker, regi Natasha Arthy 2003: Nói Albínói, regi Dagur Kári 2004: Kongekabalen, regi Nikolaj Arcel 2005: Mørke, regi Jannik Johansen 2007: De fortaptes sjelers øy, regi Nikolaj Arcel 2009: Det gode hjerte, regi Dagur Kári 2010: Sannheten om menn, regi Nikolaj Arcel 2012: En kongelig affære, regi Nikolaj Arcel 2014: Kappgang, regi Niels Arden Oplev 2014: Fasandreperne, regi Mikkel Nørgaard 2015: Historien om den sjenerte giganten (Fúsi), regi Dagur Kári 2015: Lang historie kort, regi May el-Toukhy 2017: QEDA, regi Max Kestner 2017: The Dark Tower, regi Nikolaj Arcel 2018: 12 Strong, regi Nicolai Fuglsig 2019: Ut og stjæle hester, regi Hans Petter Moland 2021: Margrete den første, regi Charlotte Sieling === TV-serier === 2004: Krøniken, regi Charlotte Sieling, Lone Scherfig og Henrik Ruben Genz 2011: Lykke, regi Kasper Gaardsøe 2022: The Crown, to episoder == Utmerkelser == == Noter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Rasmus Videbæk på Internet Movie Database (sv) Rasmus Videbæk i Svensk Filmdatabas (da) Rasmus Videbæk på Filmdatabasen (da) Rasmus Videbæk på danskefilm.dk (da) Rasmus Videbæk på Scope (fr) Rasmus Videbæk på Allociné (en) Rasmus Videbæk på AllMovie (en) Rasmus Videbæk hos The Movie Database (en) Offisielt nettsted Rasmus Videbæk på Instagram
Rasmus Videbæk (født 1973) er en dansk filmfotograf, utdannet fra Den Danske Filmskole. Han har arbeidet innenfor ulike sjangre både på nordiske og amerikanske spillefilmer i tillegg til TV-serier.
200,757
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_herrelandslag_i_h%C3%A5ndball
2023-02-04
Tysklands herrelandslag i håndball
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Tyskland', 'Kategori:Landslag i håndball', 'Kategori:Tyske landslag']
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974. Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største.
Tysklands herrelandslag i håndball er det nasjonale håndballaget i Tyskland for herrer. Dette landslaget blir administrert av det nasjonale håndballforbundet, Deutscher Handballbund. Forbundet ble etablert i 1949 og er medlem av International Handball Federation og European Handball Federation. Laget kan se tilbake på en merittliste som inkluderer tre VM-titler og en EM-tittel. Laget har dessuten spilt i ytterligere to VM-finaler og en EM-finale. Mange av spillerne på det tyske laget er kjente idrettspersonligheter, så som Christian Schwarzer og Stefan Kretzschmar. Det gamle Øst-Tysklands herrelandslag i håndball var et av Europas beste landslag med to VM-finaler, i 1970 og 1974. Håndballidretten i Tyskland er svært utbredt, med elitespill i Handball-Bundesliga. Håndballforbundet har 850.000 medlemmer og er verdens største. == Historie == === Verdensmester 1938 === Håndballandslagets første framgang kom på 1930-tallet og i VM-turneringen på hjemmebane i 1938 ble Tyskland verdensmester. Samme år ble Tyskland verdensmester i utendørshåndball. Neste VM ble arrangert i 1954, og da vant Vest-Tyskland sølv. I 1958 ble det bronse. Laget deltok også i utendørshåndball og fikk VM-sølv i 1952 og 1955. Et felles-tysk lag tok gull i 1959. Utendørshåndball ble arrangert fram til 1966, og Vest-Tyskland ble denne idrettens siste verdensmester. === Verdensmester 1978 === I 1978 ble Vest-Tyskland verdensmester for andre gang etter en finale mot Sovjetunionen. På dette laget spilte blant annet Heiner Brand, dagens tyske landslagstrener. Daværende trener var Vlado Stenzel. I forbindelse med den tyske gjenforeningen ble Vest-Tysklands landslag det nye tyske landslaget, mens det østtyske landslaget opphørte å eksistere på samme måte som landet. Dagens landslag er altså en videreføring av det vesttyske landslaget. Det østtyske lagets meritter tas imidlertid med i landslagets oversikt over sine meritter. I motsetning til i fotball, har flere østtyske klubber kunner hevde seg i hånsballens Bundesliga. Etter at Heiner Brand ble landslagstreer i 1997 har landslaget vunnet flere titler. === VM-sølv 2003 === 2003 tok laget VM-sølv etter å ha tapt finalen mot Kroatia. To år senere kom en bare til andre runde, der laget endte på nest sisteplass. === Europamester 2004 === Laget kom tilbake i 2004 og vant EM-finalen mot Slovenia, etter å ha tapt EM-finalen mot Sverige to år tidligere. I 2004 tok laget også OL-sølv i håndball i Athen. Etter finalen valgte flere av lagets spillere å slutte, deriblant Stefan Kretzschmar. === Verdensmester på hjemmebane 2007 === I 2007 stod Tyskland som vert for VM i håndball. Laget vant hele turneringen og ble verdensmester for tredje gang. Tyskland var direktekvalifisert og behovde ikke å kvalifisere seg. I den innledende runden åpnet det tyske laget ved å tape mot Polen. Dette laget møtte Tyskland igjen i finalen, men da vant Tyskland til slutt 29-24. == Kjente profiler == Heiner Brand Mark Dragunski Pascal Hens Bernhard Kempa Stefan Kretzschmar Christian Schwarzer Daniel Stephan Volker Zerbe Christian Zeitz Uwe Gensheimer == Eksterne lenker == Deutscher Handballbund
Georgios Zaravinas
200,758
https://no.wikipedia.org/wiki/Omospondia_Cheirosfairiseos_Ellados
2023-02-04
Omospondia Cheirosfairiseos Ellados
['Kategori:1979 i Hellas', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske idrettsforbund', 'Kategori:Håndball i Hellas', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1979']
Omospondia Cheirosfairiseos Ellados (OXE) (gresk: Ομοσπονδία Χειροσφαιρίσεως Ελλάδος) er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Hellas. OXE ble grunnlagt i 1979 og er medlem av Det internasjonale håndballforbundet og det europeiske håndballforbundet. OXE er også tilknyttet Den greske olympiske komiteen og Håndballkonføderasjonen i Middelhavsområdet. Det er basert i Athen.
Omospondia Cheirosfairiseos Ellados (OXE) (gresk: Ομοσπονδία Χειροσφαιρίσεως Ελλάδος) er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Hellas. OXE ble grunnlagt i 1979 og er medlem av Det internasjonale håndballforbundet og det europeiske håndballforbundet. OXE er også tilknyttet Den greske olympiske komiteen og Håndballkonføderasjonen i Middelhavsområdet. Det er basert i Athen. == Se også == Hellas’ herrelandslag i håndball Hellas’ kvinnelandslag i håndball Hellas’ kvinnelandslag i strandhåndball == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted International Handball Federation European Handball Federation
Omospondia Cheirosfairiseos Ellados (OXE) () er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Hellas. OXE ble grunnlagt i 1979 og er medlem av Det internasjonale håndballforbundet og det europeiske håndballforbundet.
200,759
https://no.wikipedia.org/wiki/Svend_Galle
2023-02-04
Svend Galle
['Kategori:Adelige nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske riksråder', 'Kategori:Riddere', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
Svend Galle til Aabygaard (død før 1499) var en norsk riksråd og ridder.Svend Galle var høvedsmann på Akershus, liksom sønnene Olav og Gaute. Han var blant de ledende adelsmenn i Norge på slutten av 1400-tallet, og deltok på Halmstad-møtet i 1483.Svend Galle var gift med Kirsten Gudesdatter Kane.
Svend Galle til Aabygaard (død før 1499) var en norsk riksråd og ridder.Svend Galle var høvedsmann på Akershus, liksom sønnene Olav og Gaute. Han var blant de ledende adelsmenn i Norge på slutten av 1400-tallet, og deltok på Halmstad-møtet i 1483.Svend Galle var gift med Kirsten Gudesdatter Kane. == Referanser ==
Svend Galle til Aabygaard (død før 1499) var en norsk riksråd og ridder.
200,760
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_Anderson
2023-02-04
Ivan Anderson
['Kategori:Amanda for beste birolle (mann/kvinne)', 'Kategori:Amandaprisen 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tyske skuespillere']
Ivan Anderson (født 1981) er en tysk skuespiller født i Tyrkia.Hun spilte i den norske filmen Brev til Kongen fra 2014. For rollen vant hun Amandaprisen 2014 i klassen beste kvinnelige birolle.
Ivan Anderson (født 1981) er en tysk skuespiller født i Tyrkia.Hun spilte i den norske filmen Brev til Kongen fra 2014. For rollen vant hun Amandaprisen 2014 i klassen beste kvinnelige birolle. == Filmografi == 2006: Brennendes Herz (TV-film) 2009: Der Staatsanwalt (TV-serie, 1 episode) 2009: Der Kriminalist (TV-serie, 1 episode) 2010: Shahada (film) 2010: Danni Lowinski (TV-serie, 1 episode) 2011: Trekvart måne (film) 2014: Brev til Kongen (film) 2014: Anderswo (film) 2017: Mörderische Stille (TV-film) 2017: Letzte Spur Berlin (TV-serie, 1 episode) 2017: Ein Sommer auf Zypern (TV-film) 2017: Atempause (TV-film) 2018: Die Heiland – Wir sind Anwalt (TV-serie, 1 episode) 2019: Lotta & der schöne Schein (Fernsehreihe) 2021: Neighbours (TV-serie, 1 episode) 2022: Der Usedom-Krimi (TV-serie, 1 episode) 2022: Der Spalter (TV-film) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ivan Anderson på Internet Movie Database (sv) Ivan Anderson i Svensk Filmdatabas (fr) Ivan Anderson på Allociné (en) Ivan Anderson på AllMovie (en) Ivan Anderson hos The Movie Database
Ivan Anderson (født 1981) er en tysk skuespiller født i Tyrkia.
200,761
https://no.wikipedia.org/wiki/Tunnelbygging_som_hobby
2023-02-04
Tunnelbygging som hobby
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Hobbyer', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']
Hobby-tunnelbygging innebærer konstruksjon av tunneler som en hobby. Vanligvis graves slike tunneler ut for hånd og med lite utstyr, og arbeidet kan ofte ta flere år eller tiår før man oppnår noen grad av ferdigstillelse. I noen tilfeller har tunneler blitt gravd i hemmelighet og oppdaget ved tilfeldigheter.
Hobby-tunnelbygging innebærer konstruksjon av tunneler som en hobby. Vanligvis graves slike tunneler ut for hånd og med lite utstyr, og arbeidet kan ofte ta flere år eller tiår før man oppnår noen grad av ferdigstillelse. I noen tilfeller har tunneler blitt gravd i hemmelighet og oppdaget ved tilfeldigheter. == Motivasjon == En tunnel er en underjordisk passasje, gravd gjennom den omkringliggende jorda eller steinen med formål om transport, passasje eller kommunikasjon. Tunnelbygging er en underdisiplin av byggeteknikk, og er vanligvis innenfor domenet til ingeniører og bygge- og anleggsnæringen. Når sivile graver tunneler kan det være for kriminelle formål som smugling, gjemme ulovlige varer, eller for få uautorisert tilgang til et område. Folk kan også bygge rømningstunneler som man for eksempel gjorde under Berlinmuren. Tunnelgraving kan også gjøres i forbindelse med bygging av underjordiske boliger. Underjordiske konstruksjoner kan gjøres som en kunstform som for eksempel arbeidene til Ra Paulette. Den nederlandske grafiske designeren Leanne Wijnsma graver korte, grunne tunneler som kunstform og for moro skyld. Hun hadde gravd 13 tuneller i 2015, hvorav 3 på kulturfestivaler. === Hobby === Noen mennesker har gravd tunneler som en hobby eller for moro skyld, selv om noen også har oppgitt flere grunner for byggingen. Den amerikanske ingeniøren Seymour Cray sa for eksempel at gravingen hjalp ham med å reflektere over andre problemer, mens Harrison Dyar så på gravingen som en form for trening. Noen har i utgangspunktet bygget tunnelen for nye nyttig, men fortsatte å grave etter ferdigstillelse. Dette var tilfelle hos William Lyttle som startet med å grave en vinkjeller, og Michael Altmann som gravde ut en kjølekjeller for en kafé. Sveitseren Peter Junker gravde i hagen sin for å lete etter vann, men fortsatte å grave etter å ha funnet vann og endte opp med en tunnellengde på 220 meter. Andre har hevdet at de gravde ut for et bestemt formål selv om tunnelarbeidet deres virket uforholdsmessig for det oppgitte formålet. Harrison Dyar sin biograf Marc Epstein mente at det hovedsakelig er utenforstående som ønsker en følelse av formål, og bemerket at Dyar sin begrunnelse om trening var nesten ufattelig med tanke på mengden energi det ville ta, og regnestykket ikke går opp.Forfatteren Will Hunt mener at omfattende tunnelbygging i det minste har et element av besettelse ved seg. Psykiateren Anton T Dubrovlk mener at tunnelgraving kan tolkes som et ønske om å komme tilbake til tryggheten til mors livmor, og at det er en aktivitet som tillater kontemplativ tilfredshet. == Notable tilfeller == === Harrison Dyar === Den amerikanske entomologen Harrison Gray Dyar Jr. bygget et nettverk av tunneler ved to anledninger med en kombinert lengde på totalt 400 meter. Den første under hans hjem i Washington, D. C. ble oppdaget ved et uhell under byggearbeider i 1917 uten at det trakk mye oppmerksomhet. Den ble gjenoppdaget i 1924, da en lastebil sank gjennom vegen i nærheten. Tunnelsystemet førte til spekulasjoner i pressen, ikke minst fordi mange tyske aviser fra krigsårene 1917 og 1918 ble funnet i tunnelene. Etter noen dager sto Dyar frem som tunnelens konstruktør og hevdet at han hadde gravd de mellom 1906 og 1916 da han flyttet til California.Noen år senere var Dyar tilbake i Washington og gravde sitt andre nettverk av tunneler under hans nye hjem. Nettverket hadde betongforede vegger, ståltrapper og elektrisk belysning. Dyar beskrev hobby-tunnelbyggin som en slags trening for ham og sa "noen menn spiller golf, jeg graver tunneler". === Seymour Cray === Den Amerikanske ingeniøren og superdatamaskin-arkitekten Seymour Cray er kjent for å ha vært en hobby-tunnnelbygger. Cray bygget en 2.4 ganger 1.2 meter cedar-floored tunnel under huset hans, forklarer at graven hjalp ham til å tenke på datamaskindesign. "Mens jeg graver i tunnelen, vil alvene ofte komme til meg med løsninger på problemet mitt," sa han. === Lyova Arakelyan === Lyova (Eller Levon) Arakelyan gravde en lagringskjeller under huset sitt på kanten av Jerevan i 1985. Når du er ferdig, han fortsatte å grave og holdt på med det for noen 23 år, konstruere et omfattende kompleks av tunneler, rom og trapper som utvidet seg 21 meter (69 ft) dypt inn i solid rock. Arakelyan uttalte at han fikk veibeskrivelse for sitt arbeid i dreams and visions. De underjordiske rommene ble forvandlet til et museum, kalt 'Divine Underground', etter hans død i 2008. Arakelyan tjente aldri penger på tunnnelbygging i livet, og museet gir litt inntekt for familien. === William Lyttle === I midten av 1960-årene gravde den britiske sivilingeniøren William Lyttle en vinkjeller under huset hans i Hackney, London.Etterpå sa han at han hadde fått smaken på graving, og fortsatte å grave i noen og førti år. Til slutt hadde han bygget tunneler på flere nivåer i alle mulige retninger under eiendommen hans og eiendommene rundt, noen av dem over 18 meter lange. På grunn av naboklager, et strømbrudd og et synkehull i fortauet utførte bydelen en undersøkelse som avslørte omfanget av tunnelene. Lyttle ble kastet ut og tunnelene ble fylt med betong. === William Schmidt === William "Burro" Schmidt var en amerikansk gruvearbeider som brukte 32 år på å bore en 636 meter lang tunnel gjennom massiv granitt. Han hevdet å bygge en snarveg fra gruvedriften til smelteverket. Da en ny veg ble anlagt, hvilket gjorde snarveien hans avlegges, fortsatte Schmidt med arbeidet uansett. Han brukte enkle håndverktøy og tidvis eksplosiver for byggingen, og transporterte ut rusk i en trillebår eller på ryggen av hans to esler. Schmidt forsørget seg selv ved å jobbe som gårdsavløser om sommeren. Dersom han noensinne fant edle metaller er det ikke kjent at han omsatte dette på markedet. Schmidt-tunnelen tok den beste delen av gruvearbeideren Schmidt ifølge en senere vaktmester av Burro Schmidt-tunnelen. Da tunnelen hans var ferdig solgte han konsesjonen til en annen gruvearbeider, pakket eiendelene sine og dro. === Michael Altmann === Mellom 1958 og 2008 gravde østerrikeren Michael Altmann to tunneler med en kombinert lengde på 180 meter. Først ønsket han en kjølekjeller til kafeen han skulle åpne, men etter ferdigstillelse fikk han ikke bevilgning. I 1965 overtok han en annen bar, men fortsatte å grave som en hobby. Altmann brukte hovedsakelig en hakke, med tidvis også eksplosiver etter å ha bestått en eksaminasjon i eksplosivhåndtering hos brannvesenet. Han gravde en annen tunnel som forgrenet seg fra den første ved hjelp av en tunnelboremaskin han designet og bygde selv. I 1962 installerte han ståldører på tunnelsystemet og la til et lager med nødrasjoner med hensikt å gjøre den brukbar som en kjernefysisk bunker.I 2008 nådde Altmann en granittblokk, og grunnet alderen hans gav han opp tunnelgravingen. === Baldassare Forestiere === I 1904 kjøpte den sicilianske innvandreren Baldassare Forestiere en 13 hektar tomt i Fresno (California) for hagebruk. Den aurhelle jorden var imidlertid uegnet for frukttrærne han hadde tenkt å plante. Mens han jobbet andre steder gravde Forestiere underjordiske labyrinter for å slippe unna sommervarmen i San Joaquin Valley. Han åpnet opp tak for å slippe inn lys og plantet frukttrærne der nede som han hadde ønsket i utgangspunktet. Komplekset består av soverom, oppholdsrom, terrasser, en fiskedam og ganger. Etter hans død i 1946 ble noe av landet solgt og noen tunneler fylt igjen, og i dag har 3.2 hektar blitt tatt vare på. Komplekset er kjent som Forestiere Underground Gardens, og er listet opp i USA sin nasjonale liste over bevaringsverdige steder og gjenstander. === Glen Havens === Glen Havens fra San Diego (California) bygget en labyrint av tunneler og huler under huset hans. Havens startet i 1949 med å utvide grillgropen, men endte opp med å grave cirka 200 meter med tunneler og underjordiske rom. Havens fikk hjelp fra sønnen og andre barn i nabolaget som tjente lommepenger på byggingen. Det underjordiske komplekset var stort for å huse datterens bryllupsfest i 1960 med rundt 200 gjester tilstede. Havens ignorerte byggeforskrifter og fikk aldri nødvendige tillatelser. Lokale myndigheter anbefalte folk å ikke gå inn, men gjorde ingen andre tiltak. En lokal restaurant heter "Haven Pizzeria" til ære for Havens. === John Bentinck, 5. Hertug Av Portland === Den 5. hertugen av Portland er kjent for å ha vært en hobby-tunnelbygger, selv om han ikke gravde selv og istedet fikk arbeidere til å utføre. Et omfattende nettverk av underjordiske rom ble bygget på hans eiendom Welbeck Abbey på 1800-tallet, med en total lengde på rundt 24 kilometer. Det inkluderte korridorer, en ballsal, et biljardrom, et bibliotek og en 900 meters tunnel fra herregården til ridehuset som var bred nok til at flere mennesker kunne gå side om side. Noen av rommene ble opplyst av lysbrønner om dagen og om natten ved gassbelysning. Selv om de fleste rommene blir omtalt som "underjordiske" kan det være mer korrekt å kalle de "under bakken", siden de er konstruert ved å grave en åpning som så har blitt dekket til. Få av tunnelene og rommene ble noen gang brukt til det tiltenkte formålet. Mot slutten av livet levde Hertugen som en eneboer, og svært få mennesker fikk møte ham. Rom som var ment for sosiale sammenkomster, som for eksempel ballsalen, ble aldri brukt. Hertugen brukte selv ofte tunnelene som tillot ham å bevege seg for det meste usett rundt på eiendommen sin. === Andre === Den costaricanske gruvearbeideren Manuel Barrantes bygget et underjordisk familiehus bestående av ganger, soverom, konferanserom og bad. Komplekset måler totalt 186 kvadratmeter og brukes som hjem og museum.I Butler (Pennsylvania) bygget amerikaneren Ron Heist en 50-roms bolig laget av bergede materialer fra forlatte steder i nærheten. Komplekset inkluderer flere tunneler som Heist har gravd ut og forsterket selv. Det ble laget en dokumentarfilm om ham med tittelen Mole Man.I 1984 hadde russiske Leonid Murlyanchik en plan om å grave en 6 kilometer tunnel til huset til hans elskede Ekaterina, men etter at Ekaterina sin sønn motsatte seg forholdet endret han intensjonen til å bygge et T-banesystem for hjembyen Lebedyan. I 27 år tilbrakte Murlyanchik mesteparten av sine timer og pensjonspenger på prosjektet. Da han døde i 2011 hadde han fullført 300 meter av tunnelen som senere ble stengt.I slutten av 2003 begynte høydearbeideren og TV-personligheten Fred Dibnah å grave en kopi av en kullgruve i hagen til hjemmet hans. Ved hjelp av tradisjonelle akselsenkings-teknikker og arbeidet til gruvevennene Alf Molyneux og Jimmy Crooks ble skaftet senket til en dybde på 6 meter og foret med murstein. Arbeidet hadde blitt utført uten byggetillatelse, og da myndighetene til slutt fant ut hva de holdt på med insisterte de på at han måtte søke om byggetillatelse. Dibnah døde i 2004.I 2015 ble en 10 meter tunnel ble oppdaget i en park i Toronto, Canada. Etter noen dager med spekulasjoner i media hvor det blant annet ble omtalt som mulig gjemmested for terrorister stod den unge bygningsarbeideren Elton McDonald frem som byggherre. På spørsmål om formålet med gravingen svarte han at han ærlig talt elsket det så mye, men at han ikke visste hvorfor han elsket det.YouTube-personligheten og oppfinneren Colin Furze har konstruert et underjordisk bunker- og tunnelsystem under sitt hjem og verksted i Stamford i Lincolnshire, opprinnelig i 2015 som en del av en kampanje for Sky television-programmet You, Me and the Apocalypse. Byggeprosessen er detaljert i en YouTube-videoserie som har fått millioner av visninger. == Presseomtale == Flere vandrerhistorier eller til og med bløffer rundt private tunneler har dukket opp i media. Et eksempel er en historie om en ire som gravde en tunnel fra soverommet til den lokale puben uten at konen merket det. I en versjon av historien som hadde sin seiersgang i 2014 og 2018 skal han ha brukt en skje til å grave ut tunnelen.Da en tunnel i Calgary ble oppdaget i 2016 kjørte en lokal avis historien som en gjør-det-selv-manual i tunnelbygging.Romanen The Underground Man fra 1997 er løst basert på livet og tunnelbyggingen til 5. hertugen av Portland. == Referanser ==
Hobby-tunnelbygging innebærer konstruksjon av tunneler som en hobby. Vanligvis graves slike tunneler ut for hånd og med lite utstyr, og arbeidet kan ofte ta flere år eller tiår før man oppnår noen grad av ferdigstillelse.
200,762
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjelaruskaja_fjederatsyja_handbola
2023-02-04
Bjelaruskaja fjederatsyja handbola
['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske idrettsforbund', 'Kategori:Håndball i Belarus', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1992', 'Kategori:Sport i Belarus i 1992']
Bjelaruskaja fjederatsyja handbola (belarusisk: Беларуская федэрацыя гандбола) er et særidrettsforbund for håndball i Belarus. BFH er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF). Som reaksjon på lanseringen av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, suspenderte Det europeiske håndballforbundet i februar 2022 på ubestemt tid belarusisk nasjonal- og klubblag fra konkurranser. Det internasjonale håndballforbundet utestengte belarusiske utøvere og funksjonærer. Dommere, tjenestemenn og kommisjonsmedlemmer fra Belarus vil ikke bli bedt om å delta i fremtidige aktiviteter.
Bjelaruskaja fjederatsyja handbola (belarusisk: Беларуская федэрацыя гандбола) er et særidrettsforbund for håndball i Belarus. BFH er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF). Som reaksjon på lanseringen av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, suspenderte Det europeiske håndballforbundet i februar 2022 på ubestemt tid belarusisk nasjonal- og klubblag fra konkurranser. Det internasjonale håndballforbundet utestengte belarusiske utøvere og funksjonærer. Dommere, tjenestemenn og kommisjonsmedlemmer fra Belarus vil ikke bli bedt om å delta i fremtidige aktiviteter. == Se også == Belarus’ herrelandslag i håndball Belarus’ kvinnelandslag i håndball == Eksterne lenker == Offisiell nettside Belarus’ håndballforbund på EHFs hjemmeside {engelsk} Belarus’ håndballforbund på IHFs hjemmeside {engelsk}
Bjelaruskaja fjederatsyja handbola (belarusisk: Беларуская федэрацыя гандбола) er et særidrettsforbund for håndball i Belarus.
200,763
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauryn_Canny
2023-02-04
Lauryn Canny
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Irske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Lauryn Canny (født 1998) er en irsk-britisk-amerikansk skuespiller.Huns spilte i Erik Poppes film Tusen ganger god natt fra 2013. For filmen ble hun nominert til Amandaprisen 2014 i klassen beste kvinnelige birolle.
Lauryn Canny (født 1998) er en irsk-britisk-amerikansk skuespiller.Huns spilte i Erik Poppes film Tusen ganger god natt fra 2013. For filmen ble hun nominert til Amandaprisen 2014 i klassen beste kvinnelige birolle. == Filmografi == 2013: Tusen ganger god natt (film) 2014: Amber (TV-serie, 4 epsoder) 2014: Poison Pen (film) 2015: The von Trapp Family: A Life of Music (film) 2018: Salt Water (film) 2019: Darlin' (film) 2019: Libmo (film) 2020: Normal People (TV-serie, 2 episoder) 2020: Dating Amber (film) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lauryn Canny på Internet Movie Database (en) Lauryn Canny på AllMovie (en) Lauryn Canny hos The Movie Database
Lauryn Canny (født 1998) er en irsk-britisk-amerikansk skuespiller.
200,764
https://no.wikipedia.org/wiki/Federa%C8%9Bia_Rom%C3%A2n%C4%83_de_Handbal
2023-02-04
Federația Română de Handbal
['Kategori:1936 i Romania', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Romania', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1936', 'Kategori:Rumenske idrettsforbund']
Federația Română de Handbal er et særidrettsforbund for håndball i Romania. Forbundet ble stiftet 1936 og er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF).
Federația Română de Handbal er et særidrettsforbund for håndball i Romania. Forbundet ble stiftet 1936 og er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF). == Se også == Romanias herrelandslag i håndball Romanias kvinnelandslag i håndball Liga Națională for menn Liga Națională for kvinner == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted International Handball Federation European Handball Federation
Federația Română de Handbal er et særidrettsforbund for håndball i Romania. Forbundet ble stiftet 1936 og er medlem av Det europeiske håndballforbundet (EHF) og Det internasjonale håndballforbundet (IHF).
200,765
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Kolbenstvedt
2023-02-04
Marius Kolbenstvedt
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Tage Marius Kolbenstvedt (født 1969) er en norsk skuespiller og teaterinstruktør.For rollen i Eskil Vogts film Blind fra 2014 ble han nominert til Amandaprisen 2014 i klassen beste mannlige birolle.
Tage Marius Kolbenstvedt (født 1969) er en norsk skuespiller og teaterinstruktør.For rollen i Eskil Vogts film Blind fra 2014 ble han nominert til Amandaprisen 2014 i klassen beste mannlige birolle. == Filmografi == 1981: De spurte ikke meg (TV-film) 1985: Blindgjenger (TV-film) 1988: Brun bitter (film) 2013: Blind (film) 2016: Aber Bergen (TV-serie, 2 episoder) 2017: Monster (TV-serie, 6 episoder) 2019: Besatt (TV-serie, 8 episoder) 2021: De uskyldige (film) 2022: Det som vil bli (film) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Marius Kolbenstvedt på Internet Movie Database (en) Marius Kolbenstvedt hos The Movie Database
Tage Marius Kolbenstvedt (født 1969) er en norsk skuespiller og teaterinstruktør.
200,766
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball-VM_2023_for_menn
2023-02-04
Håndball-VM 2023 for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-VM', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023']
Håndball-VM 2023 for menn var det 28. mesterskapet i håndball for herrer og ble arrangert i Polen og Sverige i perioden 11. til 29. januar 2023. Dette var første gang verdensmesterskapet i herrehåndball ble avholdt i Polen og fjerde gang i Sverige, også det andre mesterskapet som ble avholdt i mer enn ett land.
Håndball-VM 2023 for menn var det 28. mesterskapet i håndball for herrer og ble arrangert i Polen og Sverige i perioden 11. til 29. januar 2023. Dette var første gang verdensmesterskapet i herrehåndball ble avholdt i Polen og fjerde gang i Sverige, også det andre mesterskapet som ble avholdt i mer enn ett land. == Arenaer == Mesterskapet ble arrangert i ni byer: Gdańsk, Katowice, Kraków og Płock i Polen og Göteborg, Jönköping, Kristianstad, Malmö og Stockholm i Sverige. Åpningskampen ble spilt i Katowice, og finalen ble spilt i Stockholm. == Kvalifiserte nasjoner == == Trekning == Trekningen av gruppene i den innledende runden ble gjennom ved Den polske nasjonale radiosymfoniorkester i Katowice 2. juli 2022. === Seeding === Seeding basert på plassering ved forrige verdensmesterskap og i henhold til IHF-reglene. === Gruppene === Hvert vertsland kunne tildele ett kvalifisert land til hver arrangørby. Spania ble tildelt plass i gruppe A (Kraków), Norge gruppe F (Kraków) og Danmark gruppe H (Malmö). Tyskland ble tildelt gruppe E (Katowice), Island gruppe D (Kristianstad) og Kroatia gruppe G (Jönköping). == Innledende runde == === Gruppe A === === Gruppe B === === Gruppe C === === Gruppe D === === Gruppe E === === Gruppe F === === Gruppe G === === Gruppe H === == President's Cup == === Gruppe I === === Gruppe II === === Plasseringskamper om 25. til 32. plass === Kamp om 31. plassKamp om 29. plassKamp om 27. plassKamp om 25. plass == Hovedrunden == === Gruppe I === === Gruppe II === === Gruppe III === === Gruppe IV === == Sluttspillet == === Kvartfinaler === === Plasseringskamper om 5. til 8. plass === Kamp om 7. plassKamp om 5. plass === Semifinaler === === Bronsefinale === === Finale === == Plassering og statistikk == === Sluttplassering === == Se også == Håndball-VM 2023 for kvinner == Referanser == == Eksterne lenker == Offisiell nettside
Polens håndballforbund (polsk: Związek Piłki Ręcznej w Polsce, ZPRP) er et særidrettsforbund for håndball i Polen.
200,767
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_skj%C3%B8nnheten
2023-02-04
Den store skjønnheten
['Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm', 'Kategori:Amandaprisen 2014', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2013', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Italienske dramafilmer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oscar-vinnere (fremmedspråklige film)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Den store skjønnheten (originaltittel: La grande bellezza) er en italiensk dramafilm fra 2013 regissert av Paolo Sorrentino.Filmen vant blant annet Oscar for beste internasjonale film under den 86. Oscar-utdelingen, Golden Globe for beste utenlandske film, BAFTA for beste ikke-engelskspråklige film i 2014 og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film.
Den store skjønnheten (originaltittel: La grande bellezza) er en italiensk dramafilm fra 2013 regissert av Paolo Sorrentino.Filmen vant blant annet Oscar for beste internasjonale film under den 86. Oscar-utdelingen, Golden Globe for beste utenlandske film, BAFTA for beste ikke-engelskspråklige film i 2014 og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film. == Skuespillere == Toni Servillo: Jep Gambardella Carlo Verdone: Romano Sabrina Ferilli: Ramona Carlo Buccirosso: Lello Cava Giovanna Vignola: Dadina Iaia Forte: Trumeau, Lellos kone Pamela Villoresi: Viola Galatea Ranzi: Stefania Franco Graziosi: Count Colonna Giorgio Pasotti: Stefano Massimo Popolizio: Alfio Bracco Sonia Gessner: Countess Colonna Luca Marinelli: Andrea, Violas sønn Serena Grandi: Lorena Ivan Franek: Ron Sweet Giusi Merli: Sister Maria Anita Kravos: Talia Concept Roberto Herlitzka: Cardinal Bellucci Isabella Ferrari: Orietta Fanny Ardant: seg selv Antonello Venditti: seg selv == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Den store skjønnheten på Internet Movie Database (sv) Den store skjønnheten i Svensk Filmdatabas (da) Den store skjønnheten i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Den store skjønnheten på Allociné (nl) Den store skjønnheten på MovieMeter (en) Den store skjønnheten på AllMovie (en) Den store skjønnheten på Rotten Tomatoes (en) Den store skjønnheten på Metacritic (en) Den store skjønnheten på Box Office Mojo
Den store skjønnheten (originaltittel: La grande bellezza) er en italiensk dramafilm fra 2013 regissert av Paolo Sorrentino.
200,768
https://no.wikipedia.org/wiki/Emojifilmen
2023-02-04
Emojifilmen
['Kategori:Animerte eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Razzie-vinnere']
Emojifilmen (engelsk originaltittel: The Emoji Movie) er en amerikansk animasjonsfilm fra 2017. Filmen var en kommersiell suksess, men mottok svært dårlig kritikk. Den ble tildelt fire priser på Golden Raspberry Awards-utdelingen i 2017 – Dårligste film, Dårligste regissør, Dårligste manus og Verste par på skjermen – og var den første animasjonsfilmen som ble nominert for «Worst Picture» (engelsk, «dårligste film»), samt den første animasjonsfilmen som ble tildelt de nevnte prisene. Rotten Tomatoes sponset også en egen pris ved utdelingen, «The Razzie Nominee So Rotten You Loved It» («den Razzie-nominerte filmen så dårlig at du elsket den»), som Emojifilmen også ble nominert for.
Emojifilmen (engelsk originaltittel: The Emoji Movie) er en amerikansk animasjonsfilm fra 2017. Filmen var en kommersiell suksess, men mottok svært dårlig kritikk. Den ble tildelt fire priser på Golden Raspberry Awards-utdelingen i 2017 – Dårligste film, Dårligste regissør, Dårligste manus og Verste par på skjermen – og var den første animasjonsfilmen som ble nominert for «Worst Picture» (engelsk, «dårligste film»), samt den første animasjonsfilmen som ble tildelt de nevnte prisene. Rotten Tomatoes sponset også en egen pris ved utdelingen, «The Razzie Nominee So Rotten You Loved It» («den Razzie-nominerte filmen så dårlig at du elsket den»), som Emojifilmen også ble nominert for. == Handling == Gene er en emoji som bor i Textopolis, en digital by inni telefonen til en tenåring som heter Alex. Han er sønnen av to «likegyldige» emojier (engelsk: «meh emoji») som heter Mel og Mary, og han er i stand til å vise flere uttrykk til tross for hans oppdragelse. Foreldrene er nølende om at han må dra på jobb, men Gene insisterer, slik at han kan føle seg nyttig. Etter å ha mottatt en tekstmelding fra Addie McCallister, en jente han er interessert i, bestemmer tenåringen Alex seg for å sende henne en emoji. Når Gene blir valgt får han panikk og viser et panisk uttrykk på skjermen, som ødelegger tekst-senteret. Gene blir derfor kalt inn til Smiler, en smile-emoji og leder for tekst-senteret. Han konkluderer med at Gene er en feil, og derfor burde slettes. Gene blir deretter jaget av roboter før han blir reddet av Hi-5 (navngitt etter handlingen «high five»), en tidligere populær emoji som siden har mistet sin berømmelse på grunn av manglende bruk. Han forteller Gene at situasjonen kan fikses hvis de finner en hacker, og slår seg sammen med Gene i håp om å gjenvinne sin tidligere berømmelse. Smiler sender enda flere roboter for å lete etter Gene når hun oppdager at han har forlatt Textopolis. Gene og Hi-5 kommer til en app for piratkopiering, hvor de møter en hacker-emoji ved navn Jailbreak (navngitt etter prosedyren «Jailbreak»), som ønsker å komme seg til Dropbox-appen for å leve videre i nettskyen. Trioen blir angrepet av robotene til Smiler, men klarer å rømme inn i spillet Candy Crush. Jailbreak avslører at Gene kan fikses i nettskyen, og gruppen går inn i Just Dance-appen. Der blir Jailbreak avslørt for å egentlig være en prinsesse-emoji som hadde flyktet etter å ha blitt lei av å være en stereotyp. De blir nok en gang angrepet av roboter, og handlingene deres får Alex til å slette Just Dance-appen. Gene og Jailbreak slipper unna, men Hi-5 blir tatt sammen med appen og havner i papirkurven. Etter en rekke problemer kommer de seg til papirkurven og redder Hi-5, men de blir snart angrepet av en bot som er oppgradert med ulovlig skadevare. De unngår den ved å knytte armene dens, og kommer seg til Dropbox, hvor de møter på en brannmur. Etter flere forsøk klarer de å komme seg gjennom med å løse passordet, som var navnet til Addie. Når de kommer seg til nettskyen, forbereder Jailbreak seg på å omprogrammere Gene. Gene viser sine følelser for Jailbreak, men hun ønsker å holde seg til planen om å dra inn i nettskyen, noe som får Gene til å reversere til hans likegyldige programmering. Plutselig sniker den oppgraderte roboten seg inn i nettskyen og fanger Gene, men Hi-5 og Jailbreak går etter ham med en Twitter-fugl tilkalt av Jailbreak i hennes prinsesse-form. Mens Smiler forbereder seg på å slette Gene, ankommer foreldrene hans Mel og Mary. Mel avslører for alle at han også er en funksjonsfeil, noe som får Smiler til å true med å slette ham også. Jailbreak og Hi-5 ankommer og deaktiverer roboten, som faller på toppen av Smiler. Tenåringen Alex har i mellomtiden tatt med seg telefonen sin til en butikk, i håp om at en tilbakestilling kan gjenopprette telefonens funksjonalitet. Men dette vil også innebære en fullstendig ødeleggelse av Genes verden, så emojiene må forhindre at dette skjer. Gene, nå desperat, gjør seg klar til å bli sendt til Addie, og setter opp flere fjes for å uttrykke seg selv. Når Alex innser at Addie har fått en melding fra ham, avbryter han tilbakestillingen rett før den er ferdig, noe som redder emojiene og lar han endelig snakke med Addie, som liker emojien Alex «sendte». Gene aksepterer seg selv for den han er, og blir feiret av de andre emojiene. == Opprinnelige stemmer == T. J. Miller som Gene Meh. James Corden som Hi-5, en high five-emoji. Anna Faris som Jailbreak. En hacker-emoji, som blir avslørt å være en prinsesse-emoji som heter Linda. Maya Rudolph som Smiley, en smile-emoji. Steven Wright som Mel Meh, faren til Gene Jennifer Coolidge som Mary Meh, moren til Gene Sir Patrick Stewart som en bæsje-emoji Christina Aguilera som Akiko Glitter. En karakter som bor inni Just Dance-appen. Sofía Vergara som Flamenca, en danse-emoji Sean Hayes som Steven, en djevel-emoji Rachael Ray som Spam Jeff Ross som et troll Jake T. Austin som Alex. En tenåring som eier telefonen hvor Gene og vennene hans bor. Tati Gabrielle som Addie McCallister, kjæresten til Alex Rob Riggle som en iskrem-emoji Conrad Vernon som en trojansk hest Tony Leondis som blant annet latter og pizza-emoji Liam Aiken som Ronnie Ramtech, en programmerer == Norsk versjon == === Stemmer === Anton Meh (eng.: Gene Meh) – Mikkel Niva High Five – Kristoffer Olsen Rebella – Christel Marie Blunck Mette Meh – Rigmor Galtung Morten Meh – Rune Andersen Bæsjen – Kåre Conradi Bæsjen jr. – Oskar Fjeldstad-Bergheim Smiler – Cathrine Bang Norum Alex – Tarjei Sandvik Moe Torstein – Oscar Raae Frisvold Flamenca – Maria Mena Ada – Sval Rosenløw Eeg Akiko Glitter – Pernille Øiestad Spam – Siv Klynderud Troll – Geir Schau Romvesen – Christoffer Mathisen Emoji med hjerteøyne – Suzanne Paalgard Fru Donut – Suzanne Paalgard Ram-Tech sjef – Herman Flesvig Ram-Tech 1 – Fredrik Paasche Rekekompiser – Herman Dahl Nervøs Emoji – Vegard Harm Juletre – Dennis Vareide Ekspeditrise i mobilbutikken – Suzanne Paalgard mindre stemmeroller – Morten Hegseth, Preben Fjell, Joachim Haraldsen === Produksjon === Studio: BTI Studios AS Instruktør: August F. Sanengen Oversettere: August F. Sanengen, Scott Maurstad Innspillingstekniker: Otto Hovd Produksjonsleder: Vivian Erster Dalan == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) The Emoji Movie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Emojifilmen på Internet Movie Database (da) Emojifilmen i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Emojifilmen på Allociné (nl) Emojifilmen på MovieMeter (en) Emojifilmen på AllMovie (en) Emojifilmen på Rotten Tomatoes (en) Emojifilmen på Metacritic (en) Emojifilmen på Box Office Mojo (no) Emojifilmen på Filmweb (en) The Emoji Movie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Emojifilmen – sitater
Emojifilmen (engelsk originaltittel: The Emoji Movie) er en amerikansk animasjonsfilm fra 2017.
200,769
https://no.wikipedia.org/wiki/Evert_Lindkvist
2023-02-04
Evert Lindkvist
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere']
Evert Lindkvist (født 1935) er en svensk skuespiller. Blant TV-seriene han har bidratt i er De besatte (2003), og blant filmene han har spilt i er Livvakterna (2001).
Evert Lindkvist (født 1935) er en svensk skuespiller. Blant TV-seriene han har bidratt i er De besatte (2003), og blant filmene han har spilt i er Livvakterna (2001). == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Evert Lindkvist på Internet Movie Database (sv) Evert Lindkvist i Svensk Filmdatabas (en) Evert Lindkvist hos The Movie Database (en) Evert Lindkvist på Discogs
Evert Lindkvist (født 1935) er en svensk skuespiller. Blant TV-seriene han har bidratt i er De besatte (2003), og blant filmene han har spilt i er Livvakterna (2001).
200,770
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_2010
2023-02-04
Filosofiåret 2010
['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 2010', 'Kategori:Politikk i 2010', 'Kategori:Vitenskap i 2010']
Filosofiåret 2010 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2010.
Filosofiåret 2010 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2010. == Hendelser == == Publiseringer == == Dødsfall == == Referanser ==
Filosofiåret 2010 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2010.
200,771
https://no.wikipedia.org/wiki/Qin_Gang
2023-02-04
Qin Gang
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kinesiske diplomater', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tianjin']
Qin Gang (kinesisk 秦刚, Pinyin Qín Gāng; født 1966) er en kinesisk diplomat og fra 30. desember 2022 Folkerepublikken Kinas utenriksminister. Han var fra 2018 til 2021 vise-utenriksminister, og fra 2021 ambassadør i USA.
Qin Gang (kinesisk 秦刚, Pinyin Qín Gāng; født 1966) er en kinesisk diplomat og fra 30. desember 2022 Folkerepublikken Kinas utenriksminister. Han var fra 2018 til 2021 vise-utenriksminister, og fra 2021 ambassadør i USA. == Referanser ==
Qin Gang (kinesisk 秦刚, Pinyin Qín Gāng; født 1966) er en kinesisk diplomat og fra 30. desember 2022 Folkerepublikken Kinas utenriksminister.
200,772
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Keyrouz
2023-02-04
Marie Keyrouz
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Libanesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Libanesiske sangere', 'Kategori:Personer fra guvernementet Baalbek-Hermel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Marie Keyrouz (født i 1963 i Deir el-Ahmar ved Baalbek i Libanon) er en libanisisk sanger og katolsk ordenssøster.
Marie Keyrouz (født i 1963 i Deir el-Ahmar ved Baalbek i Libanon) er en libanisisk sanger og katolsk ordenssøster. == Liv og virke == Hun stammer fra en maronittisk familie og er som nonne medlem av den melkittiske søsterkongregasjonen Congrégation des Soeurs Basiliennes Chouérites. Hun studerte religionsvitenskaper ved Université Saint-Joseph i Beirut, klassisk og orientalak sang ved Université St. Esprit i Kaslik i Libanon,og ved Sorbonne i Paris, der hun i 1991 eullførtse sine studier med doktorat i musikkvitenskap og religionsantropologi. Søster Marie Keyrouz er kjent som sanger inne både innen orientalsk og vestlig sakral sang. Hun er grunnlegger og president for Det internasjonale institutt for sakral sang i Paris. == Verker == Chant culturel dans la vie de l’homme. doktorarbeid, Sorbonne, 1991 Je chante Dieu. Editions du Rocher, Monaco 1996, ISBN 2-268-02428-8. Credo. Pour l’Amour universel. Desclée De Brouwer, Paris 2006, ISBN 2-220-05701-1. Manifeste pour la beauté du monde. Le Cherche midi, Paris 2015, ISBN 978-2-7491-4364-4. Voix Sacrée – Instrument de l’âme. Bayard, Montrouge 2017, ISBN 978-2-227-49132-8. == Innspillinger == Chant Byzantin. Passion et Résurrection. Harmonia Mundi 1992 Chant Traditionnel Maronite. Harmonia Mundi 1992 Chants Sacrés Melchites. Hymnes à la Vierge. Harmonia Mundi 1994 Cantiques de l’Orient. 1996 Chants Sacrés d’Orient et d’Occident. dobbeltalbum. Virgin Classics, 1999 Psaumes pour le 3ème Millénaire. Virgin Classics, 2001 A voice for peace. DVD. 2003 Hymns to Hope. 2006 La Passion dans les eglises orientales. dobbeltalbum Méditations d’Orient. 2012 == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Werke von und über Marie Keyrouz i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket http://www.keyrouz.com (en) Marie Keyrouz hos AllMusic
Marie Keyrouz (født i 1963 i Deir el-Ahmar ved Baalbek i Libanon) er en libanisisk sanger og katolsk ordenssøster.
200,773
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1915
2023-02-04
Filosofiåret 1915
['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1915', 'Kategori:Politikk i 1915', 'Kategori:Vitenskap i 1915']
Filosofiåret 1915 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1915.
Filosofiåret 1915 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1915. == Hendelser == == Fødsler == == Referanser ==
Filosofiåret 1915 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1915.
200,774
https://no.wikipedia.org/wiki/Livet_med_Louie
2023-02-04
Livet med Louie
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Kids', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA']
Livet med Louie originalt: Life with Louie, er en amerikansk animert TV-serie som gikk på Fox Kids mellom 1994 og 1998. Serien handler om Louie og hans til tider vanskelige liv i barndommen. Den ble skapt av komikeren Louie Anderson, og er delvis basert på hans liv og hans historier som barn, på oppveksten i Wisconsin, USA på 60 tallet. Serien gikk i Danmark, Norge og Sverige fra 1998 på den nå nedlagte TV-kanalen Fox Kids.
Livet med Louie originalt: Life with Louie, er en amerikansk animert TV-serie som gikk på Fox Kids mellom 1994 og 1998. Serien handler om Louie og hans til tider vanskelige liv i barndommen. Den ble skapt av komikeren Louie Anderson, og er delvis basert på hans liv og hans historier som barn, på oppveksten i Wisconsin, USA på 60 tallet. Serien gikk i Danmark, Norge og Sverige fra 1998 på den nå nedlagte TV-kanalen Fox Kids. == Karakterer == Louis »Louie» – Protagonist; overvektig 8 år gammel gutt som bor i Wisconsin. Andrew «Andy» Anderson) – Louies nevrotiske far. Han hevder å være en krigsveteran fra WWII på 1940-tallet, men i den 29. episoden, Military Reunion, avsløres det at Andy bare var en kokk. Mye av Andy humor er ofte subliminalt komisk, og han bruker ofte sarkastisk for å få frem budskapet sitt. Han beklager konstant og er den dominerende i familien. Selv om han ikke lever opp til mange av krigshistoriene sine, var han en ekstremt god sjakkspiller i ungdommen. På grunn av hans upassende talent refererte han alltid til mesterskapene. der han deltok. Ora Shermann Anderson – Louies kraftig bygde, søte og naturlige mor. Hun er hjemmeværende husmor og må ofte be Anton om å kjøle seg ned når han mister besinnelsen. Tommy Anderson – Louies yngste bror. Han er fem år gammel, og alltid godtroende om Louies sprø historier. Glen Glenn – En stor og sterk gutt som mobber Louie hver sjanse han får. Henrietta Shermann – Louies bestemor, Odas mor. Anton synes henne er utålelig, og Louie er i utgangspunktet svært redd for henne, men utvikler et sterkt vennskap med henne gjennom hele serien. Hun dør i en av de siste episodene. Chili – Louies overvektige gullfiskkjæledyr. Sid Anderson, John Anderson, Danny Anderson, Peter Anderson – Louies eldre brødre. Mr. Jensen, Earl Grunewald, Gus Williams – Louies naboer. == Norske stemmer == Louie Anderson - Håvard Bakke Tommy – Lena Meieran Andy (Far)- Bernhard Ramstad Ora (Mor) – Inger Teien Mike – Trond Teigen Jeannie – Lena Meieran Toddler – Aksel Hennie Herr Lambert – Rune Alstedt Introsang – Håvard Bakke == Eksterne lenker == (en) Livet med Louie på Internet Movie Database Livet med Louie (TV-serie)
Livet med Louie originalt: Life with Louie, er en amerikansk animert TV-serie som gikk på Fox Kids mellom 1994 og 1998. Serien handler om Louie og hans til tider vanskelige liv i barndommen.
200,775
https://no.wikipedia.org/wiki/Svoja_vojna._Sjtorm_v_pustyne
2023-02-04
Svoja vojna. Sjtorm v pustyne
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Svoja vojna. Sjtorm v pustyne (originaltittel: Своя война. Шторм в пустыне) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksej Tsjadov.
Svoja vojna. Sjtorm v pustyne (originaltittel: Своя война. Шторм в пустыне) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksej Tsjadov. == Handling == Ivan legger ut på et ekstremt farlig oppdrag inn i Syria, i forsøk på å redde sin tidligere kommandør Gray som skal ha blitt tatt til fange av medlemmer fra Den islamske staten Irak og Levanten. Ved hjelp av amerikanske militære patruljer lykkes Ivan endelig med å frigjøre Gray. Men deretter må ha forsøke å komme seg ut av området, samtidig som han blir jaget av terrorister. == Skuespillere == Aleksej Tsjadov som Ivan Jermakov Vitalij Kisjtsjenko som Sedoj Kristina Asmus som Aljona Viktor Sukhorukov som Ivanýtj Ola Keyru som Steven Dzjalil Asretov som Zakir Nevija Tafara Nikita Kologrivyj som Sergej == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Svoja vojna. Sjtorm v pustyne på Internet Movie Database
Svoja vojna. Sjtorm v pustyne (originaltittel: Своя война.
200,776
https://no.wikipedia.org/wiki/Odna_(2022)
2023-02-04
Odna (2022)
['Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter via wd-norsk test', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Odna (originaltittel: Одна) er en russisk film fra 2022 regissert av Dmitrij Suvorov.
Odna (originaltittel: Одна) er en russisk film fra 2022 regissert av Dmitrij Suvorov. == Skuespillere == Nadezjda Kaleganova som Larisa Savitskaja Maksim Ivanov som Vladimir "Volodja" Savitskij Viktor Dobronravov som Knjazev Jan Tsapnik Anna Dubrovskaja som Raisa Avdejeva Vladimir Vinogradov som Ivan == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Odna på Internet Movie Database
Odna (originaltittel: Одна) er en russisk film fra 2022 regissert av Dmitrij Suvorov.«Это не графика.
200,777
https://no.wikipedia.org/wiki/Molodoj_tsjelovek
2023-02-04
Molodoj tsjelovek
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Molodoj tsjelovek (originaltittel: Молодой человек) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksandr Fomin.
Molodoj tsjelovek (originaltittel: Молодой человек) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksandr Fomin. == Handling == Som barn studerte Vanja Revzin både sent og tidlig. Moren hans trodde oppriktig at Vanja ville lykkes uansett hva han gjorde i livet, men ingenting går som han hadde planlagt. Han får sparken fra jobben sin, og hans kone forlater ham. Vanja bestemmer seg for at bare ved hjelp av list kan noe oppnås, og han begynner å late som om han er en atten år gammel mann. == Skuespillere == Pavel Tabakov som Vanja Revzin Klim Berdinskij Danila Kozlovskij som Kolja Kovpinets Vlad Feldman Danila Poperetsjnyj som Pasja Ingrid Olerinskaja som Lera Valentina Ljapina som Nastja Rakhim Abramov som Artur Jegor Kirjatsjok som Jegor == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Molodoj tsjelovek på Internet Movie Database
Molodoj tsjelovek (originaltittel: Молодой человек) er en russisk film fra 2022, regissert av Aleksandr Fomin.«Блин, а я уже взрослый»: Репортаж со съёмок нового фильма «Молодой человек» с Павлом Табаковым и Данилой ПоперечнымСтартовали съемки фильма «Молодой человек» c Павлом Табаковым и Данилой Козловским в главных роляхНАЧАЛИСЬ СЪЕМКИ КОМЕДИИ «МОЛОДОЙ ЧЕЛОВЕК» АЛЕКСАНДРА ФОМИНА
200,778
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedetskij_dom
2023-02-04
Nedetskij dom
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Nedetskij dom (originaltittel: Недетский дом) er en russisk film fra 2022 regissert av Mikhail Raskhodnikov.
Nedetskij dom (originaltittel: Недетский дом) er en russisk film fra 2022 regissert av Mikhail Raskhodnikov. == Handling == Historien finner sted ved et barnehjem, som får besøk av den nye direktøren Andrei Must - som snart skal tiltre ved barnehjemmet. En ny elev ved navn Inna kommer også dit, og tilpasser seg raskt sitt nye miljø. Men hjemmet er også fullt av barn som er veldig misfornøyde med de dårlige forholdene ved institusjonen. Barna forbereder på å lage en del bråk for å vise alle de ansatte hvem som egentlig er sjefen der. == Skuespillere == Ivan Okhlobystin som Andrej Must Aleksandr Panin som Litva Polina Vataga som Inna Irina Rozanova Jekaterina Solomatina Aleksandra Skatsjkova Oleg Vasilkov == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nedetskij dom på Internet Movie Database
Nedetskij dom (originaltittel: Недетский дом) er en russisk film fra 2022 regissert av Mikhail Raskhodnikov.Трейлер: новый фильм с Охлобыстиным от автора "Временных трудностей"20-летний сын погибшего Панина снялся в фильме с Охлобыстиным
200,779
https://no.wikipedia.org/wiki/Kto_tam%3F
2023-02-04
Kto tam?
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Kto tam? (originaltittel: Кто там?) er en russisk film fra 2022 regissert av Vladimir Maslov, Vitalij Dudka og Mikhail Morskov.
Kto tam? (originaltittel: Кто там?) er en russisk film fra 2022 regissert av Vladimir Maslov, Vitalij Dudka og Mikhail Morskov. == Skuespillere == Vladimir Masjkov som Pavel Aleksandra Bortitsj Kirill Käro som Pjotr Tikhon Zjiznevskij som Malinin Aleksandr Samojlenko som Sergeitsj Aleksandr Oblasov som Dymov Pelageja Nevzorova som Katja == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kto tam? på Internet Movie Database
Kto tam? (originaltittel: Кто там?
200,780
https://no.wikipedia.org/wiki/Daljokije_blizkije
2023-02-04
Daljokije blizkije
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Daljokije blizkije (originaltittel: Далёкие близкие) er en russisk film fra 2022, regissert av Ivan Sosnin.
Daljokije blizkije (originaltittel: Далёкие близкие) er en russisk film fra 2022, regissert av Ivan Sosnin. == Handling == Boris arbeider som geografi-lærer ved en skole i Khabarovsk, og tilværelsen hans er ganske rutinemessig. Boris en sønn, Misha, som de har kommunisert mindre og mindre med i det siste. Men en dag gir Misha sin gamle smarttelefon til faren sin på bursdagen hans. Boris begynner å snart å forstå mer og mer hvordan telefonen fungerer, og registrerer seg på sosiale media. Men ved et uhell legger Boris til en ukjent kvinne ved navn Nadezhda som venn. De begynner snart å kommunisere med hverandre, noe som senere blir skjebnesvangert. På et tidspunkt bestemmer Boris seg for å reise til Nadezhda i nærheten av Moskva, for å overraske henne. Han overtaler sønnen, som driver med transport, til å ta ham med seg på tur. Men under en felles reise gjennom hele Russland avsløres etter hvert gamle konflikter mellom far og sønn, og de virkelige årsakene til at de tidligere hadde store problemer med å kommunisere med hverandre blir endelig avklart. == Skuespillere == Jekaterina Agejeva som Masja Filipp Avdejev som Misja Kirill Käro Irina Pegova som Natalja Pavlovna Jevgenij Sytyj som Boris Andrej Urgant som Vova Jelena Jakovleva som Nadezjda == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Daljokije blizkije på Internet Movie Database
Daljokije blizkije (originaltittel: Далёкие близкие) er en russisk film fra 2022, regissert av Ivan Sosnin.Чем подкупила зрителей комедия «Далекие близкие»Таблетка от забот: каким получился фильм «Далекие близкие» и зачем его смотреть
200,781
https://no.wikipedia.org/wiki/Serdtse_Parmy
2023-02-04
Serdtse Parmy
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Serdtse Parmy (originaltittel: Сердце Пармы) er en russisk film fra 2022, regissert av Anton Megerditjev.
Serdtse Parmy (originaltittel: Сердце Пармы) er en russisk film fra 2022, regissert av Anton Megerditjev. == Handling == Historien finner sted i løpet av det 15. århundre. Prins Yermolay blir sendt til avsidesliggende Parma av storprinsen av Moskva, og han forteller sønnen Mikhail om drømmen sin: å skape et så stort fyrstedømme at dette kan forene alle innbyggerne som holder til i disse landene. Men kort tid senere blir Yermolay drept under en konflikt mot de opprørske lokale stammene, kalt Voguls. Hans arving Mikhail befinner seg deretter midt mellom to verdener; storhertugdømmet Moskva, og de gamle landene i Perm befolket av hedninger. Mikhail gifter seg med en ung lokal kvinne, Tiche, som er halvt lamia - en heks, en levende inkarnasjon av det viktigste hedenske symbolet Sorni Nai. Legenden sier at den som eier Sorni Nai, kommer til å få full kontroll over Parma. Mikhail er en talentfull diplomat, og finner snart en rekke allierte blant de lokale khanene. Han er i stand til å få i stand til en skjør fred i området, men nyhetene om denne stadig mektigere prinsen når også Moskva. Storprinsen Ivan III bestemmer seg for å overmanne Mikhail og hans allierte. I mellomtiden blir Tiche kidnappet av Mikhails bitre fiende Assyka som ønsker å gjenvinne kontrollen over Parma, og han tror at Tiche tilhører ham og ham alene. == Skuespillere == Aleksandr Kuznetsov som Mikhail Jermolaevitsj Jaroslav Beloborodov Jevgenij Mironov som Baptist Jonah Fjodor Bondartsjuk som Ivan III Vasiljevitsj Jelena Jerbakova som Titsje Vitalij Kisjtsjenko som Fjodor Davydovitsj Motlej Aleksandr Gorbatov som Jermolaj == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Serdtse Parmy på Internet Movie Database
Serdtse Parmy (originaltittel: Сердце Пармы) er en russisk film fra 2022, regissert av Anton Megerditjev.На съемках фильма «Сердце Пармы» незаконно вырубили лес парка «Пермский»Антон Мегердичев приступил к съемкам «Сердца Пармы»
200,782
https://no.wikipedia.org/wiki/Skazka_dlja_starykh
2023-02-04
Skazka dlja starykh
['Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter via wd-norsk test', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Skazka dlja starykh (originaltittel: Сказка для старых) er en russisk film fra 2022, regissert av Fjodor Lavrov og Roman Mikhajlov.
Skazka dlja starykh (originaltittel: Сказка для старых) er en russisk film fra 2022, regissert av Fjodor Lavrov og Roman Mikhajlov. == Handling == Den kriminelle lederne Batya sender sine tre «sønner» på jakt etter den beryktede kjeltringen Mulva. Selv om Mulya skal ha blitt myrdet og begravet for tre år siden, har han nylig blitt sett i live i tre byer på en gang: Petersburg, Novosibirsk og Rostov. Nå skal Batyas agenter reise dit alt ikke er som det ser ut som. == Skuespillere == Kirill Polukhin Fjodor Lavrov Roman Mikhajlov Jevgenij Tkatsjuk som Mulya Viktorija Mirosjnitsjenko Anatolij Tisjin Oleg Vasilkov == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Skazka dlja starykh på Internet Movie Database
Skazka dlja starykh (originaltittel: Сказка для старых) er en russisk film fra 2022, regissert av Fjodor Lavrov og Roman Mikhajlov.Фильм "Сказка для старых" победил на фестивале "Дух огня"Фильм «Сказка для старых» (2022): доброе кино с криминальными декорациями
200,783
https://no.wikipedia.org/wiki/Libereja:_Okhotniki_za_sokrovisjtsjami
2023-02-04
Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Russiske filmer']
Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami (originaltittel: Либерея: Охотники за сокровищами) er en russisk film fra 2022, regissert av Gleb Orlov.
Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami (originaltittel: Либерея: Охотники за сокровищами) er en russisk film fra 2022, regissert av Gleb Orlov. == Handling == Under byggingen av en storby-metro oppdager arbeiderne en dyrebar artefakt, som beviser at det legendariske biblioteket til Ivan den grusomme faktisk eksisterer. Men dette funnet viser seg å være glemt i mange år, og først i vår tid faller denne i hendene på den intetanende Ilja. Nå er livet hans i fare, fordi mektige krefter også er på jakt etter denne eldgamle artefakten. Ilja blir tvunget til å slå seg sammen med en merkelig fremmed som påstår at artefakten er nøkkelen til å finne igjen hele det verdifulle biblioteket. For å hjelpe dem i deres søken, og nøste opp de eldgamle kodene, kontakter de filologen Arina. I håp om å finne nye ledetråder, og komme nærmere løsningen, må de tre eventyrere besøke tapte og farlige områder spredt over hele Russland: fra Vologda til Narjan-Mar, på land, under vann, og til og med i de hemmelige fangehullene under selve Kreml. == Skuespillere == Tikhon Zhiznevskij som Ilja Arsjinov Aleksej Serebrjakov som Arkadij Diana Pozjarskaja som Arina Koreneva Artjom Tkatsjenko som Mks Sergej Gazarov som Kuchevskij Andrej Trusjin som Igor Pavel Gaidutsjenko som Sapieha == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami på Internet Movie Database
Libereja: Okhotniki za sokrovisjtsjami (originaltittel: Либерея: Охотники за сокровищами) er en russisk film fra 2022, regissert av Gleb Orlov. Тихон Жизневский сыграл искателя кладов в фильме "Либерея: Охотники за сокровищами"Тихон Жизневский отправляется на поиски библиотеки Ивана Грозного в трейлере «Либереи»
200,784
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_2001
2023-02-04
Lyrikkåret 2001
['Kategori:Bøker fra 2001', 'Kategori:Kunst og kultur i 2001', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
Lyrikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001. == Dødsfall == == Referanser ==
Lyrikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
200,785
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1906
2023-02-04
Lyrikkåret 1906
['Kategori:Bøker fra 1906', 'Kategori:Kunst og kultur i 1906', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 1906 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
Lyrikkåret 1906 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001. == Fødsler == == Referanser ==
Lyrikkåret 1906 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2001.
200,786
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjornohora
2023-02-04
Tsjornohora
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Karpatene', 'Kategori:Fjellkjeder i Ukraina']
Tsjornohora (ukrainsk: Чорногора; «Svartfjell») er den høyeste fjellkjeden i De ytre østlige Karpatene i Vest-Ukraina. Fjellene ligger på grensen mellom oblastene Ivano-Frankivsk og Zakarpatska. Hovedryggen strekker seg om lag 40 kilometer i en nordvestlig–sørøstlig retning, og danner vannskillet mellom elvene Tysa og Prut. I nordvest grenser fjellene mot fjellområdet Gorgany. Høyeste punkt er Hoverla (2 061 moh.). Andre høye topper er Pip Ivan (2 022 m), Petros (2 020 m), Brebeneskul (2 038 m), Hutyn Tomnatyk (2 016 m) og Rebra. (2 001 m).
Tsjornohora (ukrainsk: Чорногора; «Svartfjell») er den høyeste fjellkjeden i De ytre østlige Karpatene i Vest-Ukraina. Fjellene ligger på grensen mellom oblastene Ivano-Frankivsk og Zakarpatska. Hovedryggen strekker seg om lag 40 kilometer i en nordvestlig–sørøstlig retning, og danner vannskillet mellom elvene Tysa og Prut. I nordvest grenser fjellene mot fjellområdet Gorgany. Høyeste punkt er Hoverla (2 061 moh.). Andre høye topper er Pip Ivan (2 022 m), Petros (2 020 m), Brebeneskul (2 038 m), Hutyn Tomnatyk (2 016 m) og Rebra. (2 001 m). == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chornohora range – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|areal=800
200,787
null
2023-02-04
Italia herrelandslag i håndball
null
null
null
Italia herrelandslag i håndball er landets landslag i herrehåndball, underlagt Italias håndballforbund.
200,788
https://no.wikipedia.org/wiki/Federazione_Italiana_Giuoco_Handball
2023-02-04
Federazione Italiana Giuoco Handball
['Kategori:1969 i Italia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Italia', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Italienske idrettsforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1969']
Italias håndballforbund (italiensk: Federazione Italiana Giuoco Handball – FIGH) er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Italia. FIGH er tilknyttet den italienske olympiske komité (CONI), det europeiske håndballforbundet (EHF) og det internasjonale håndballforbundet (IHF).
Italias håndballforbund (italiensk: Federazione Italiana Giuoco Handball – FIGH) er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Italia. FIGH er tilknyttet den italienske olympiske komité (CONI), det europeiske håndballforbundet (EHF) og det internasjonale håndballforbundet (IHF). == Se også == Italias herrelandslag i håndball Italias kvinnelandslag i håndball Italias kvinnelandslag i strandhåndball Serie A i håndball for menn, også kalt «Serie A Gold» Serie A i håndball for kvinner, også kalt «Serie A1» == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Federazione Italiana Giuoco Handball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Profil på IHFs nettside Profil på EHFs nettside
Italias håndballforbund () er et særidrettsforbund for håndball og strandhåndball i Italia.
200,789
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lange_forklaring_av_praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_i_100_000,_25_000_og_18_000_vers
2023-02-04
Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den store prajñāpāramitāsūtraen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tengyur']
Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers (tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།, wylie: ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ’bum pa dang /_nyi khri lnga stong pa dang /_khri brgyad stong pa’i rgya cher bshad pa/) er en eksegese til de store prajñāpāramitāsûtraene som bare er bevart i den tibetanske buddhistiske kanon. Teksten er bare bevart på tibetansk, og finnes ikke på kinesisk eller sanskrit. Den kalles også kommentar til skriften (ཡུམ་གསུམ་གནོད་འཇོམས།, yum gsum gnod ’joms / gnod ’joms che ba /). Som tittelen tilsier, er den en eksegese eller ord-for-ord forklaring til prajñāpāramitāsūtraene i 100 000 vers, 25 000 vers og 18 000 vers. Kommentaren kan også anvendes på prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers (som er en komprimert utgave av de tre store sūtraer), selv om det mangler ord-for-ord paralleller. Teksten er en tibetansk oversettelse av en indisk originaltekst som var skrevet på sanskrit. Forfatteren blir av ulike lærde omtalt som enten Daṃṣṭrasena, Vasubandhu eller Diṣṭasena. I Dergé Tengyur finnes den i seksjonen shes phyin (ཤེས་ཕྱིན།), som tekst nr D.3835. Den befinner seg i bind 195 (ཕ, pha), opptar 582,429 sider (folio 1b.1-292b.4), og består av 27 seksjoner (bampos). I Tōhoku-katalogene har den katalognummeret Tōh. 3808.Den 15. august 2022 publiserte Padmakara Translation Group en oversettelse av denne kommentaren.Butön Rinchen Drup (1290–1364) betraktet synspunktene i denne eksegesen som en av fire måter å betrakte prajñāpāramitātekstene på. Dölpopa Shérap Gyaltsen (1292–1361) betraktet den som den eneste forklaringsmodellen.Eksegesen deler teksten opp i fem større seksjoner og 11 underseksjoner:
Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers (tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།, wylie: ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ’bum pa dang /_nyi khri lnga stong pa dang /_khri brgyad stong pa’i rgya cher bshad pa/) er en eksegese til de store prajñāpāramitāsûtraene som bare er bevart i den tibetanske buddhistiske kanon. Teksten er bare bevart på tibetansk, og finnes ikke på kinesisk eller sanskrit. Den kalles også kommentar til skriften (ཡུམ་གསུམ་གནོད་འཇོམས།, yum gsum gnod ’joms / gnod ’joms che ba /). Som tittelen tilsier, er den en eksegese eller ord-for-ord forklaring til prajñāpāramitāsūtraene i 100 000 vers, 25 000 vers og 18 000 vers. Kommentaren kan også anvendes på prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers (som er en komprimert utgave av de tre store sūtraer), selv om det mangler ord-for-ord paralleller. Teksten er en tibetansk oversettelse av en indisk originaltekst som var skrevet på sanskrit. Forfatteren blir av ulike lærde omtalt som enten Daṃṣṭrasena, Vasubandhu eller Diṣṭasena. I Dergé Tengyur finnes den i seksjonen shes phyin (ཤེས་ཕྱིན།), som tekst nr D.3835. Den befinner seg i bind 195 (ཕ, pha), opptar 582,429 sider (folio 1b.1-292b.4), og består av 27 seksjoner (bampos). I Tōhoku-katalogene har den katalognummeret Tōh. 3808.Den 15. august 2022 publiserte Padmakara Translation Group en oversettelse av denne kommentaren.Butön Rinchen Drup (1290–1364) betraktet synspunktene i denne eksegesen som en av fire måter å betrakte prajñāpāramitātekstene på. Dölpopa Shérap Gyaltsen (1292–1361) betraktet den som den eneste forklaringsmodellen.Eksegesen deler teksten opp i fem større seksjoner og 11 underseksjoner: == Referanser == == Litteratur == The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ། (D.3835) Catalog Record. thlib.org, 13. november 2008. Padmakara Translation Group (2022). ༄༄། །འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། The Long Explanation of the Noble Perfection of Wisdom in One Hundred Thousand, Twenty-Five Thousand, and Eighteen Thousand Lines *Āryaśataśasāhasrikāpañcaviṃśatisāhasrikādaṡasāhasrikāprajñāpāramitābṛhaṭṭīkā by Daṃṣṭrasena Vasubandhu Diṣṭasena, Tibetan translation Surendrabodhi, Yeshé Dé. Toh 3808, Degé Tengyur, vol. 93 (sher phyin, pha), folios 1.b–292.b, oversatt av Gareth Sparham, publisert 15. august 2022, gjeldende versjon 1.0.4 (2022).
Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers (tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།, wylie: ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ’bum pa dang /_nyi khri lnga stong pa dang /_khri brgyad stong pa’i rgya cher bshad pa/) er en eksegese til de store prajñāpāramitāsûtraene som bare er bevart i den tibetanske buddhistiske kanon. Teksten er bare bevart på tibetansk, og finnes ikke på kinesisk eller sanskrit.
200,790
https://no.wikipedia.org/wiki/Limnytsia
2023-02-04
Limnytsia
['Kategori:23°Ø', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnisters vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Ukraina', 'Kategori:Sider med kart']
Limnytsia (ukrainsk: Лі́мниця, polsk: Łomnica) er en høyre sideelv til Dnister i det vestlige Ukraina. Limnytsias kilde ligger i Gorgany, et fjellområde i Skogkarpatene. Elva flyter gjennom Ivano-Frankivsk oblast i en nordøstlig retning. Byene Perehinske og Kalusj ligger ved elveløpet. Limnytsia munner ut i Dnister nær landsbyen Sjevtsjenkove, to kilometer vest for Halytsj. Limnytsia har en lengde på 122 kilometer, og drenerer et område på 1 530 km². Gjennomsnittlig vannføring er 28 m³/s. Ved flom kan vannføringen øke til om lag 850 m³/s.
Limnytsia (ukrainsk: Лі́мниця, polsk: Łomnica) er en høyre sideelv til Dnister i det vestlige Ukraina. Limnytsias kilde ligger i Gorgany, et fjellområde i Skogkarpatene. Elva flyter gjennom Ivano-Frankivsk oblast i en nordøstlig retning. Byene Perehinske og Kalusj ligger ved elveløpet. Limnytsia munner ut i Dnister nær landsbyen Sjevtsjenkove, to kilometer vest for Halytsj. Limnytsia har en lengde på 122 kilometer, og drenerer et område på 1 530 km². Gjennomsnittlig vannføring er 28 m³/s. Ved flom kan vannføringen øke til om lag 850 m³/s. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Limnytsia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| nedbørfelt = 1530
200,791
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanne-Cathrin_Flinstad_Harbo
2023-02-04
Hanne-Cathrin Flinstad Harbo
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer tilknyttet Oslo universitetssykehus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Hanne Cathrin Flinstad Harbo (født 19. august 1963 i Oslo) er en norsk lege og spesialist i nevrologi som har doktorgrad om Multippel sklerose (MS) og mastergrad i helseledelse fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er valgt til dekan for Det medisinske fakultet UiO i perioden 2023–2026. Hun er den første kvinnelige dekanen ved fakultetet. Hun har vært overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) fra 2003 og professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet UiO fra 2010. Hun var nestleder på Institutt for klinisk medisin 2015–2018 og avdelingsleder for Nevrologisk avdeling ved OUS 2018–2022. Hun har blant annet vært leder av Hjernerådet (The Norwegian Brain Council) fra 2014–2017 og har hatt mange verv innen sitt felt både nasjonalt og internasjonalt. Hun arbeider med translasjonsforskning vedrørende inflammatoriske sykdommer i det sentrale nervesystemet, spesielt multippel sklerose (MS) og leder studier som sammenstiller kliniske-, genetiske-, molekylære- og MRI-analyser. Hun er norsk forskningsleder i internasjonale forskningsnettverk/prosjekter som det EU-Horizon 2020-finansierte prosjektet «MultipleMS», International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC) og Magnetic Resonance Imaging in MS (MAGNIMS). Hun er medredaktør av det norske læreverket i nevrofag Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen.
Hanne Cathrin Flinstad Harbo (født 19. august 1963 i Oslo) er en norsk lege og spesialist i nevrologi som har doktorgrad om Multippel sklerose (MS) og mastergrad i helseledelse fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er valgt til dekan for Det medisinske fakultet UiO i perioden 2023–2026. Hun er den første kvinnelige dekanen ved fakultetet. Hun har vært overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) fra 2003 og professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet UiO fra 2010. Hun var nestleder på Institutt for klinisk medisin 2015–2018 og avdelingsleder for Nevrologisk avdeling ved OUS 2018–2022. Hun har blant annet vært leder av Hjernerådet (The Norwegian Brain Council) fra 2014–2017 og har hatt mange verv innen sitt felt både nasjonalt og internasjonalt. Hun arbeider med translasjonsforskning vedrørende inflammatoriske sykdommer i det sentrale nervesystemet, spesielt multippel sklerose (MS) og leder studier som sammenstiller kliniske-, genetiske-, molekylære- og MRI-analyser. Hun er norsk forskningsleder i internasjonale forskningsnettverk/prosjekter som det EU-Horizon 2020-finansierte prosjektet «MultipleMS», International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC) og Magnetic Resonance Imaging in MS (MAGNIMS). Hun er medredaktør av det norske læreverket i nevrofag Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. == Referanser ==
Hanne Cathrin Flinstad Harbo (født 19. august 1963 i Oslo) er en norsk lege og spesialist i nevrologi som har doktorgrad om Multippel sklerose (MS) og mastergrad i helseledelse fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
200,792
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Semmelmann
2023-02-04
Herman Semmelmann
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Herman Semmelmann (født 13. juli 1902, død 26. september 1979) var en norsk arkitekt. Etter artium ved Trondheim katedralskole studerte han arkitektur ved Norges tekniske høgskole, der han ble uteksaminert i 1926. I 1927–31 var han assistent hos arkitektene Arne Vesterlid og Roar Tønseth i Trondheim, og i 1929–38 assistent i frihåndstegning ved NTH. Han foretok studiereiser til Nederland, Frankrike, Tyskland, Tsjekkoslovakia, Danmark og Sverige.Semmelmann hadde egen arkitektpraksis i Trondheim fra 1931. Fra 1940 var han distriktsarkitekt i Trøndelag. I mars–juni 1942 var han et av «Trondheimsgislene» på Falstad som fange nr. 397. I oktober samme år ble han avsatt som distriktsarkitekt, for så å bli gjensinnsatt i 1945. I mellomtiden hadde han egen praksis i Trondheim. Fra 1947 var han fylkesarkitekt for Sør-Trøndelag og fra 1956 bygningssjef i Trondheim.Semmelmann tegnet forskjellige bygningstyper som ble oppført i Trondheim og Steinkjer. Han var blant de tidligste funkisarkitektene i regionen. For eksempel var Sannanbygget Steinkjers første boligblokk i funkis. I Trondheim er Lysholmgården i Olav Tryggvasons gate og Astoria hotell i Nordre gate (begge tegnet i samarbeid med Arne Vesterlid) to markante funkisbygg. Han tegnet også skole, aldershjem og et par kirker i Trondheim samt krematorium med gravkapell i Steinkjer. Semmelman hadde også en rekke tillitsverv i forbindelse med studier og virke. Han satt i styret i Studentersamfundet i flere semestre og var formann vårsemesteret 1931. Han var formann i Trondhjems arkitektforening og styremedlem i Norske arkitekters landsforbund. Han er gravlagt på Tilfredshet kirkegård i Trondheim.
Herman Semmelmann (født 13. juli 1902, død 26. september 1979) var en norsk arkitekt. Etter artium ved Trondheim katedralskole studerte han arkitektur ved Norges tekniske høgskole, der han ble uteksaminert i 1926. I 1927–31 var han assistent hos arkitektene Arne Vesterlid og Roar Tønseth i Trondheim, og i 1929–38 assistent i frihåndstegning ved NTH. Han foretok studiereiser til Nederland, Frankrike, Tyskland, Tsjekkoslovakia, Danmark og Sverige.Semmelmann hadde egen arkitektpraksis i Trondheim fra 1931. Fra 1940 var han distriktsarkitekt i Trøndelag. I mars–juni 1942 var han et av «Trondheimsgislene» på Falstad som fange nr. 397. I oktober samme år ble han avsatt som distriktsarkitekt, for så å bli gjensinnsatt i 1945. I mellomtiden hadde han egen praksis i Trondheim. Fra 1947 var han fylkesarkitekt for Sør-Trøndelag og fra 1956 bygningssjef i Trondheim.Semmelmann tegnet forskjellige bygningstyper som ble oppført i Trondheim og Steinkjer. Han var blant de tidligste funkisarkitektene i regionen. For eksempel var Sannanbygget Steinkjers første boligblokk i funkis. I Trondheim er Lysholmgården i Olav Tryggvasons gate og Astoria hotell i Nordre gate (begge tegnet i samarbeid med Arne Vesterlid) to markante funkisbygg. Han tegnet også skole, aldershjem og et par kirker i Trondheim samt krematorium med gravkapell i Steinkjer. Semmelman hadde også en rekke tillitsverv i forbindelse med studier og virke. Han satt i styret i Studentersamfundet i flere semestre og var formann vårsemesteret 1931. Han var formann i Trondhjems arkitektforening og styremedlem i Norske arkitekters landsforbund. Han er gravlagt på Tilfredshet kirkegård i Trondheim. == Verker i utvalg == Lysholmgården, Olav Tryggvasons gate 26, Trondheim (s.m. Arne Vesterlid, 1933) Fjellseter kapell, Trondheim (1933) Astoria hotell (oppr. Müllers hotell), Nordre gate 24, Trondheim (s.m. Arne Vesterlid, 1934) Sannanbygget, boligblokk i Byingeniør Gregussons gate 2, Steinkjer (1938) Steinkjer krematorium og gravkapell, Ogndalsvegen 31, Steinkjer (1951) Utvidelse av Nidarvoll skole (1953–54) Del av Steinkjer aldersheim (murbygning øst for Wimpelmannsgården), Ogndalsvegen 30 (1959; bearbeidelse av Jakob Holmgrens tegninger av 1924) Heimdal kirke, Trondheim (1960) Schirmers gate 11, Trondheim (fra 1978 Trondheim adventkirke og Nidelven skole) Bolighus i Åsmund Vinjes vei 5, Martens vei 22 og Furuskogveien 6 og 8, Steinkjer == Referanser == == Kilder == Rolv Werner Erichsen, red. (1949). Studentene fra 1921. Biografiske opplysninger samlet til 25 års jubileet 1946. Bokkomiteen for studentene 1921. s. 287. Rolv Werner Erichsen, red. (1971). Studentene fra 1921. Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971. Malling. s. 267–268. O. Dephin Amundsen, red. (1950). Vi fra NTH. De neste ti kull 1920–1929. Dreyer. s. 149–150. Norsk kunstnerleksikon Wiki Stranda: Herman Semmelmann Terje T.V. Bratberg (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 63. ISBN 8257306428.
Herman Semmelmann (født 13. juli 1902, død 26.
200,793
https://no.wikipedia.org/wiki/UCI_WorldTour_2023
2023-02-04
UCI WorldTour 2023
['Kategori:Pågående sportssesonger', 'Kategori:UCI WorldTour 2023']
UCI WorldTour 2023 er den trettende utgaven av UCI WorldTour.
UCI WorldTour 2023 er den trettende utgaven av UCI WorldTour. == UCI WorldTeam == 18 lag er registrert som WorldTeam for sesongen. Alpecin-Deceuninck og Arkéa-Samsic overtar plassene til Israel-Premier Tech og Lotto Soudal. == Kalender == == Referanser ==
UCI WorldTour 2023 er den trettende utgaven av UCI WorldTour.
200,794
https://no.wikipedia.org/wiki/Kate%C5%99ina_Janatov%C3%A1
2023-02-04
Kateřina Janatová
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Personer fra Jilemnice', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske langrennsløpere']
Kateřina Janatová (født 13. mars 1997) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Dukla Liberec. Hun debuterte i verdenscupen med en 58.–plass på 10 km fristil i Nové Město 23. januar 2016, og per 31. desember 2022 er hennes beste plassering 7.–plass på sprinten i Tour de Ski 2022/23.Hun representerte Tsjekkia under Ski-VM 2019 og Ski-VM 2021, og under Vinter-OL 2022.
Kateřina Janatová (født 13. mars 1997) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Dukla Liberec. Hun debuterte i verdenscupen med en 58.–plass på 10 km fristil i Nové Město 23. januar 2016, og per 31. desember 2022 er hennes beste plassering 7.–plass på sprinten i Tour de Ski 2022/23.Hun representerte Tsjekkia under Ski-VM 2019 og Ski-VM 2021, og under Vinter-OL 2022. == Meritter == === VM === === Verdenscupen === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kateřina Janatová – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Kateřina Janatová – Olympedia (cz) Kateřina Janatová – Tsjekkias olympiske komité (en) Kateřina Janatová – FIS (langrenn) Kateřina Janatová på Facebook Kateřina Janatová på Instagram
Kateřina Janatová (født 13. mars 1997) er en tsjekkisk langrennsløper som representerer Dukla Liberec.
200,795
https://no.wikipedia.org/wiki/Giro_d%E2%80%99Italia_2023
2023-02-04
Giro d’Italia 2023
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Sport i Italia i 2023', 'Kategori:UCI WorldTour 2023']
Giro d’Italia 2023 er den 106. utgaven av Giro d’Italia. Rittet går fra 6. til 28. mai.
Giro d’Italia 2023 er den 106. utgaven av Giro d’Italia. Rittet går fra 6. til 28. mai. == Deltakende lag == Forhåndskvalifiserte Lotto Dstny og Team TotalEnergies valgte å ikke delta, og de gjenstående fire wildcard ble tildelt Israel-Premier Tech og de tre italienske lagene Eolo-Kometa, Green Project Bardiani-CSF Faizanè og Team Corratec. == Etappene == == Referanser == == Eksterne lenker == (it) Offisielt nettsted (en) Giro d’Italia 2023 - ProCyclingStats
Giro d’Italia 2023 er den 106. utgaven av Giro d’Italia.
200,796
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France_2023
2023-02-04
Tour de France 2023
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2023', 'Kategori:UCI WorldTour 2023']
Tour de France 2023 er den 110. utgaven av Tour de France. Rittet starter med tre etapper i Baskerland.
Tour de France 2023 er den 110. utgaven av Tour de France. Rittet starter med tre etapper i Baskerland. == Deltakende lag == I tillegg til de 18 WorldTour-lagene fikk Team TotalEnergies og Lotto Dstny automatisk invitasjon basert på fjorårets ranking, mens Israel-Premier Tech og Uno-X Pro Cycling Team fikk wildcard. == Etappene == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Tour de France 2023 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata
Tour de France 2023 er den 110. utgaven av Tour de France.
200,797
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_2016
2023-02-04
Lyrikkåret 2016
['Kategori:Bøker fra 2016', 'Kategori:Kunst og kultur i 2016', 'Kategori:Lyrikkår']
Lyrikkåret 2016 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2016.
Lyrikkåret 2016 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2016. == Dødsfall == == Referanser ==
Lyrikkåret 2016 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2016.
200,798
https://no.wikipedia.org/wiki/Paolo_Sorrentino
2023-02-04
Paolo Sorrentino
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Italienske manusforfattere', 'Kategori:Italienske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01']
Paolo Sorrentino (født 1970) er en italiensk filmregissør og manusforfatter.Han regisserte filmen Den store skjønnheten fra 2013. Filmen vant en rekke priser, blant annet Oscar for beste internasjonale film under den 86. Oscar-utdelingen, Golden Globe for beste utenlandske film, BAFTA-pris for beste ikke-engelskspråklige film i 2014 og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film. Hans film The Hand of God fra 2021 ble nominert til Oscar for beste internasjonale film foran den 94. Oscar-utdelingen.
Paolo Sorrentino (født 1970) er en italiensk filmregissør og manusforfatter.Han regisserte filmen Den store skjønnheten fra 2013. Filmen vant en rekke priser, blant annet Oscar for beste internasjonale film under den 86. Oscar-utdelingen, Golden Globe for beste utenlandske film, BAFTA-pris for beste ikke-engelskspråklige film i 2014 og Amandaprisen 2014 for beste utenlandske film. Hans film The Hand of God fra 2021 ble nominert til Oscar for beste internasjonale film foran den 94. Oscar-utdelingen. == Filmografi == Manus og regi dersom ikke annet er oppgitt 1998: Polvere di Napoli (film, manus) 2000: La squadra (TV-serie, manus 2 episoder) 2001: L'uomo in più (film) 2004: Le conseguenze dell'amore (film) 2004: Sabato, domenica e lunedì (TV-film, regi) 2006: L'amico di famiglia (film) 2008: Il divo (film) 2011: This Must Be the Place (film) 2013: Den store skjønnheten (film) 2014: Rio, Eu Te Amo (film) 2014: Le voci di dentro (TV-film, regi) 2015: Youth (film) 2016: The Young Pope (TV-serie, manus og regi 10 episoder, serieskaper) 2018: Loro (film) 2019: The New Pope (TV-serie, manus og regi 10 episoder, serieskaper) 2020: Homemade (TV-serie, manus og regi 1 episode) 2021: The Hand of God (film) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paolo Sorrentino på Internet Movie Database (sv) Paolo Sorrentino i Svensk Filmdatabas (da) Paolo Sorrentino på Filmdatabasen (da) Paolo Sorrentino på Scope (fr) Paolo Sorrentino på Allociné (en) Paolo Sorrentino på AllMovie (en) Paolo Sorrentino hos Turner Classic Movies (en) Paolo Sorrentino hos Rotten Tomatoes (en) Paolo Sorrentino hos The Movie Database
Paolo Sorrentino (født 1970) er en italiensk filmregissør og manusforfatter.
200,799