id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_77cf07949f7dbd35cedda4aeeec380bf8f54b0f3_82 | maalfrid_bufdir | 2,021 | no | 0.916 | - Akutt – for å løse den akutte situasjonen her og nå (eksempelvis finne et sted barnet kan bo midlertidig) ('akutt-akutt') - Etter akuttplassering (tilbakeføring eller finne mer varige løsninger i familie/nettverk) Det har derfor vært en utfordring å kartlegge erfaringer med akutt familieråd når det i mange av sakene ikke har vært akutt familieråd, men heller haste-familieråd. Undersøkelsen tyder på at bruk av familieråd i de fleste akuttsituasjoner bidrar til å styrke relasjoner i og rundt familien og mellom barneverntjenesten og familien. Dette fastholdes av både barn, foreldre og familie/nettverk halvannet år etter familierådet ble avholdt. Gjennom beskrivelsene av akutte familieråd som vi har fått i denne undersøkelsen, ser vi at familieråd både kan forebygge plasseringer, for eksempel ved at en av foreldrene flyttet ut av hjemmet i stedet for barnet, og eller at det kan føre til plasseringer i slekt og nettverk. Dette er eksempler på at kontinuitet opprettholdes i relasjoner og at plasseringene er mer skånsomme for barna enn plasseringer i statlige tiltak. Vi har også sett eksempler hvor dette ikke alltid er tilfelle, for eksempel ved at gjennomføringen av familierådet holdes for sent. Andre hovedfunn er at de fleste beskriver positive erfaringer med bruk av akutt familieråd, men vi finner at erfaringene synes ut til å ha en sammenheng med sakens karakter, for eksempel om den er akutt eller ikke, begrunnelse for familieråd (barnets eller foreldres utfordringer), motivasjon for deltakelse og forberedelser (inkludert informasjon, medvirkning). Funnene understreker betydningen av informasjon, medvirkning, god tilrettelegging av familierådet og ressursfokus. Dette kjenner vi igjen fra tidligere forskning om familieråd (Havnen og Christiansen, 2014), og det som ligger i modellen, men her er det fortsatt en vei å gå i noen av akuttsakene. Et annet funn er at det ved akutt familieråd er begrenset tid til kartlegging, relasjonsbygging, konfliktløsning i forkant, planlegging av familieråd, utforming av spørsmål til familierådet, drøfting av hvem som skal delta og informasjon til deltakerne. Dette resulterer i at barneverntjenesten ofte utvikler spørsmålene uten at barnet og foreldrene er med. En må ta høyde for at dette ofte vil være påkrevet for å sikre barnet i en akutt situasjon og sakens karakter, og at sikring av barnet kan gå på bekostning av medvirkning. |
maalfrid_0b070ebb7d73bed2b6a3537f8c4de87ed5046d95_7 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.95 | The Norwegian Centres of Excellence (CoE) scheme was established in 2002/03 with the aim of promoting cutting edge basic research through long-term, generous funding, strengthening internationalisation of Norwegian research and promoting researcher recruitment. Currently, the scheme comprises 21 centres. The main purpose of this evaluation is to provide insight such that the scheme may be improved before the next call for CoE proposals. The Terms of Reference (ToR) of the evaluation ask for an examination of the financial aspects and the added value of the scheme. It is a evaluation of a scheme where the first Centre period will end in 2012, and it does not study scientific impact or the success of individual CoEs. The data sources include interviews with a broad range of stakeholders, questionnaires to the 21 CoEs and the 18 non-successful finalists in the 2006 CoE competition, as well as written background material and national statistics. Main conclusions and recommendations are summarised below. The overall impression of the Norwegian CoE scheme is very positive. It is particularly successful in terms of promoting researcher recruitment and strengthening the internationalisation of Norwegian research. There is also an increase in national and interdisciplinary collaboration. Informants point to the long-term and lump sum funding as a major premise for the success. The CoE funding enables building strong research communities and to attracting highly qualified scholars. Internationalisation is strengthened through sponsoring international projects, senior researchers in part-time positions, guest researchers and generally increased funds for travelling. All CoEs report that they have increased their role in making Norwegian research internationally visible. Moreover, the excellence status in itself is important to the CoEs. Because the scheme requires the build-up of a new academic unit, the status becomes central in acquiring institutional and external support in the early phase. The status also helps securing additional funds and attracting highly qualified scholars and partners in a build-up phase. A few informants were critical about the selection process for CoEs, but this did not seem to affect the status of the scheme. The data indicate that the CoE scheme has led to increased competition and is likely to have lasting effects on work-sharing between the universities in Norway. The scheme has led to heightened ambitions and aspirations both for the involved groups and for other groups attempting to qualify for the scheme. |
maalfrid_659d1b364ceae305dd33121e8b5f30b179a316f0_107 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.119 | 0 1 2 3 4 5 0 50 100 0 500 Porepressure u, uo, u (kPa) 0 5 10 15 0.0 0.5 1.0 1. |
maalfrid_1b7b78e64cdbabdb2179293fb287be2bf6eeac49_19 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.664 | NOTAT Notat: Vurdering av alternative vegtraseer for rv. 13 mot Årdal Side 20 asplanviak. Tema Alt. 2A Alt. 2B Alt. Som det framgår av utredningen er det lite som skiller alternativ 2A, 2B og 2C når det gjelder tekniske forhold knyttet til vegføring, tunnelpåhugg og geologiske forhold. Sikring av portalen ved alternativ 2B antydes å være mer komplisert enn ved alternativ 2A og 2C der skred fra toppen av åsen vil ha stor energi og kan sprette langt ut fra fjellveggen. Det kan også være behov for rensk/bolting av fjellskrenten rett over påhugget. Når det gjelder de ikke prissatte konsekvensene er det et tydeligere skille mellom de 3 alternativene. Særlig med hensyn til kulturminner og kulturmiljø er det vurdert at alternativ 2B, men også 2C, vil være i mindre konflikt enn ved alternativ 2A. Dette gjelder særlig der vegen griper inn i det kulturhistoriske jordbrukslandskapet på Svadberg, og deler i stor grad opp de kulturhistoriske sammenhengene innenfor kulturmiljøet. Det er også registrert en verdifull kulturminnelokalitet på Svadberg (steinring, gravhauger, nausttuft/tuft og røysfelt) som kommer delvis i direkte konflikt med linjeføringen i alternativ 2A. Alternativ 2C kommer også i berøring med denne kulturminnelokaliteten, men i mindre grad enn 2A. Alternativ 2A kommer også dårligere ut med hensyn til landskapsvurderingen der både alternativ 2B og 2C stort sett følger nåværende veg, slik at eksisterende landskapsstruktur stort sett bevares. Alternativ 2B kommer også marginalt bedre ut i forhold til alternativ 2A og 2C på naturressurser grunnet mindre beslagleggelse av fulldyrket areal. Alle alternativene påvirker direkte eller indirekte på Svabergviga (viktig verdi) og edellauvskogen på Svaberg (svært viktig verdi). Alternativ 2B kommer dårligere ut med hensyn til naturmiljø fordi denne griper direkte inn nedre deler av edellauvskogen. Alternativ 2C kommer, pga nærheten til edellauvskogen, noe dårligere ut enn alternativ 2A. For temaene nærmiljø og friluftsliv vurderes konsekvensene som små og like for de tre alternativene. Når tunnelen i alternativ 2B er ca. 500m lengre enn ved alternativ 2A og 2C vil kostnadene øker betraktelig for prosjektet. Men sett i sammenheng med samlet kostnad ved alternativ 2A vurderes ikke tilleggskostnadene på ca 7% ved alternativ 2B å være så utslagsgivende at alternativet ikke bør kunne gjennomføres. Her er en sammenstilling av konsekvensene for alternativ 2B og 2C opp imot alternativ 2A der alternativ 2A brukes som 0-alternativ: |
wikipedia_download_nbo_Kleobis og Biton_178766 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.834 | ''Kleobis og Biton'', en skulptur tilskrevet Polymides av Argos. '''Kleobis og Biton''' er navnene på to menneskelige brødre i gresk mytologi. Det er også navnene som konvensjonelt er gitt til et par arkaiske statuer i legemesstørrelse, eller ''kouroi'', som i dag er i Delfis arkeologiske museum i Delfi, Hellas. Statuene er datert til en gang rundt 580 f.Kr. og kom fra Argos på Peloponnes, skjønt de ble i sin tid funnet i Delfi. Kleobis og Biton, moderne maleri av Nicolas Loir. I gresk mytologi var Kleobis og Biton argivere, sønner av Kydippe, en prestinne av Hera. Kydippe reiste fra Argos til en festival til ære for Argive Hera. Oksen som trakk hennes vogn falt sammen og hennes to sønner, Kleobis og Biton, trakk da vognen hele vegen (45 ''stadia'', eller 8.3 km). Kydippe ble imponert av deres hengivelse for henne og hennes gudinne, og hun ba til Hera for at hun skulle belønne sønnene med den beste gaven en gudinne kunne gi til dødelige. Hera bestemte da at brødrene skulle dø i deres søvn, og etter festivalen la ungdommene seg ned i Heras tempel og våknet aldri opp igjen. I ''Bok I'' av Herodots ''Historier'' forteller Solon fortellingen om Kleobis og Biton til kong Krøsus som et eksempel på et lykkelig, levd liv, og vurderer deres lykke til kun under Tellos atheneren, mye til Krøsus' irritasjon. Herodot nedtegner at «argivene hadde fått gjort statuer av dem og satt dem opp i Delfi da de hadde vært slike eksemplariske menn». Det moderne museet i Delfi utstiller to identiske arkaiske kouroi under navnene Kleobis og Biton, skjønt det er ingen bevis som direkte knytter disse statuene til de som er nevnt av Herodot. Inskripsjonen på statuens fundament identifiserer dem som Kleobis og Biton, og identifiserer også Polymides av Argos som skulptøren, noe som er meget uvanlig for en slik tidlig dato. Statuene er hva som karakteriseres som en typisk peloponnesisk stil: massiv og muskuløs, men de er ikke tilsiktet å være faktiske representasjoner av Kleobis og Biton, om antatt at brødrene er historiske og faktiske heller enn mytologiske figurer. Statuene er isteden idealistiske representasjoner av de maskuline dydene styrke og fromhet. * Herodot om Kleobis og Biton (engelsk) |
maalfrid_8a6dc9d66ef24a953bf368ae0f248a789577b2bf_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.779 | Det vises til vedlagte artsrapport per 31.08.2018. Regnskapet for basisvirksomheten kommenteres nedenfor i henhold til det opprinnelige budsjett. Status langtidsbudsjettet (LTB) kommenteres ikke i tertialrapporten da LTB er under arbeid og tallene derfor er usikre. Basisvirksomheten ved instituttet har ved utgangen av august et mindreforbruk på ca. 6,6 millioner kr. Dette mindreforbruket er ca. 1,5 millioner kr høyere enn det opprinnelige budsjett. Instituttet har mottatt ca 1,5 millioner kr mer enn inntektene som er budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak tildelte midler til vitenskapelig utstyr. Videre har basis en kostnad på ca 0,7 millioner kr som gjelder ompostering av midler IMV mottok i 2017 tilhørende RITMO. Beløpet er nå ompostert fra basis til prosjektet RITMO. Totalt personalkostnader har et mindeforbruk på ca 1,4 millioner kr. Avviket skyldes i hovedsak mindreforbruk på rekrutteringsstillinger. Videre har basisvirksomheten forskuttert personalkostnader tilhørende RITMO. Disse personalkostnadene vil bli ompostert de nærmeste månedene. Totalt har driftskostnader inkl. investeringer har et mindreforbruk på ca 0,6 millioner kr. Årsprognosen er justert og viser et antatt mindreforbruk på ca. 3,5 millioner kr. Prognosen for personalkostnader til rekrutteringsstillinger er justert ned. Videre er det usikkert om IMV skal betale internhusleie på ca. 2 millioner kr i 2018. Hvis utfallet blir at IMV ikke skal betale, vil prognosen vise et mindreforbruk på ca. 5,5 millioner kr. Beløpet kan også bli noe høyere avhengig av om instituttet klarer å nå årsprognosen for investeringer. Tabellen under viser 2. tertial 2017 sammenlignet med 2. tertial 2018, årsregnskap 2017 og videre årsbudsjett og antatt årsprognosen 2018. |
wikipedia_download_nbo_Temp (flybase)_501707 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.94 | '''Temp (Темп)''' (russisk for "tempo") er en russisk flystasjon etablert i 2013 i den vestre enden av Kotelnyjøya, som betjener stasjonen Severny Klever. Den ble etablert som en del av en nasjonal satsing for å sikre Russlands arktiske strøk. * Nagurskoye (air base) |
maalfrid_685b50c587ad8590d1864a183c4c32b47d44874c_10 | maalfrid_hivolda | 2,021 | nn | 0.479 | intervjua. Desse resultata vert drøfta og integrert med teori og tidlegare forsking i kapittel fem. Det siste kapittelet, kapittel seks, består av ei avslutning der eg gjer greie for avgrensingar med studien min og vegen vidare. |
maalfrid_634ac6abea9a771e1bafb41f62a74c8778f00506_152 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.798 | 2010–2011 153 2007 til 2009. De kommunale overføringene til fellesrådene i kommuner med innbyggertall 5 000- 10 000 (88 fellesråd), økte med 5,7 %. Til fellesråd i kommuner med flere enn 10 000 innbyggere (108 fellesråd), var økningen disse årene på 12,8 %. Lønns- og prisstigningen for kommunesektoren 2007–2009 er beregnet til 10,5 %. Av den registerbaserte personellstatistikken for kirken som Statistisk sentralbyrå utarbeider, framgår at antallet årsverk under de kirkelige fellesrådene økte fra 3940 i 2008 til 4048 i 2009, dvs. med 108 årsverk (2,7 %). Statistikken er ikke fordelt på kommunestørrelse. I henhold til registreringer foretatt av den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA, har antallet kirkelige årsverk gått noe ned i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere, dvs. med 1,5 %, som tilsvarer en nedgang på 12 årsverk. En grunnverdi i det statlige kirkestyret er respekten for Den norske kirke som trossamfunn. De overordnete kirkepolitiske målsettingene er forankret i kirkens selvforståelse som trossamfunn og folkekirke. Hovedmålet for Den norske kirke, formulert av Kirkemøtet, lyder slik: . I tråd med dette er det en målsetting at Den norske kirke fortsatt kan videreføres som en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke, med dåpen som medlemskriterium, og med rom for ulike grader av engasjement og ulike teologiske retninger. Kirkeforliket fra 2008, da det ble inngått en avtale mellom de politiske partiene på Stortinget om vesentlige endringer i statskirkeordningen, representerer en videreutvikling av de kirkepolitiske målsettinger som har ligget fast over lengre tid, og som det har vært bred politisk enighet om. Gjennom en historisk prosess er statskirkeordningen innholdsmessig justert og tilpasset endrete rammebetingelser i samfunnet. Innenfor statskirkeordningens rammeverk er Den norske kirkes selvstyre styrket samtidig som tros- og livssynsfriheten for borgere og tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke er ivaretatt. Denne retningen i kirkepolitikken ligger fast. Departementet ser det som viktig å sikre fortsatt bred enighet i kirkepolitikken, slik at utviklingen framover kan baseres på brede og samlende løsninger. Med bakgrunn i kirkeforliket foreligger det i Stortinget forslag til endringer i alle de sju grunnlovsparagrafene som i dag omhandler statskirkeordningen, jf. Dokument nr. 12:10 (2007–2008). Grunnlovsendringene er basert på at det i samarbeid med Den norske kirke skal gjennomføres en demokratireform, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Gjennomføringen av demokratireformen er nært knyttet til de kirkelige valgene. Kirkevalgene i 2009 ble gjennomført med bakgrunn i kirkeforliket og de forutsetninger som demokratireformen trekker opp. Det samme vil gjelde for kirkevalgene i 2011. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av demokratireformen og oppfølgingen av kirkeforliket etter at evalueringen av valgene i 2011 foreligger. Kirkerådet vedtok i 2009 en plan for arbeidet med den videre utvikling av kirkeordningen. Denne er fulgt opp gjennom et kirkelig utredningsarbeid som tar opp ulike tema som aktualiseres gjennom kirkeforliket, bl.a. nye ordninger for tilsetting og valg av biskoper og proster. Etter Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2009–2010) , jf. Innst. S. nr. 330 (2009–2010), er det lagt til rette for å styrke funksjonen som preses i Bispemøtet ved å opprette et tolvte bispeembete, med eget tilsynsområde i Trondheim. Også Bispemøtet vil styrkes i denne forbindelse. De budsjettmessige sidene ved saken er innarbeidet i budsjettopplegget for 2011, jf. kap. 1590, post 01. Kirkeforliket sier at dagens lovgivning på gravferdsområdet skal videreføres, men at det skal gjøres tilpasninger som ivaretar minoritetene. I tråd med dette har departementet sendt forslag om enkelte endringer i gravferdsloven på høring. Samtidig tas opp enkelte endringer i kirkeloven, bl.a. om adgang for menighetsråd mfl. til å innhente politiattest for tilsatte og frivillige i Den norske kirke, noe som særlig er aktuelt for personer som har ansvar for barn og unge. Lovforslagene skal behandles av Kirkemøtet 2010. Det er tatt sikte på å legge saken fram for Stortinget våren 2011. |
maalfrid_98a22a4a8e86136032451f420a1113c616b97645_3 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.73 | 478 465 Arbeidsmarked Sysselsettingsrate Arbeidsledighetsrate Langsiktig arbeidsledighets rate Arbeidsledighetsrate ungdom Deltakelsesrate 57 % 9 % 4 % 21 % 62 % 55 % 8 % 5 % 22 % 60 % 71 % 5 % 2 % 13 % 73 % 68 % 7 % 2 % 16 % 72 % 71 % 5 % 2 % 12 % 74 % 66 % 6 % 2 % 15 % 69 % Patentapplikasjoner per million Samarbeidsoppfinnelse innen regionen Samarbeidsoppfinnelse innen byen Samarbeidsoppfinnelse utenlandsk Total FoU-utgifter av % BNP Business FoU-utgifter av % BNP Offentlige FoU-utgifter av % BNP Høyteknologisk produksjon (% av sysselsetting) Kunnskapsintensive tjenester (% av sysselsetting) |
maalfrid_01e6ae91377ab534424dfa0c795509aaf649d5a8_17 | maalfrid_nav | 2,021 | en | 0.237 | 84 85 86 90 Off. adm., forsvar, sosialforsi kring Undervisn ing Helse- og sosialtjen ester Private tjenester ellers 5001 Trondheim 0% 2% 3% 31% 5006 Steinkjer 0% 3% 3% 29% 5007 Namsos * 3% 4% 31% 5014 Frøya * * 2% 24% 5020 Osen * * * * 5021 Oppdal 3% 4% 5% 49% 5022 Rennebu * * 4% 28% 5025 Røros * 3% 7% 33% 5026 Holtålen * * 2% 30% 5027 Midtre Gauldal * * 1% 14% 5028 Melhus * 2% 3% 40% 5029 Skaun * 1% 3% 26% 5031 Malvik * 3% 2% 24% 5032 Selbu * * 2% 35% 5033 Tydal * * * * 5034 Meråker * 4% * 48% 5035 Stjørdal * 5% 3% 38% 5036 Frosta * 7% 3% 41% 5037 Levanger * 2% 2% 26% 5038 Verdal * 4% 2% 35% 5041 Snåase - Snåsa * * 2% 18% 5042 Lierne * * * * 5043 Raarvihke - Røyrvik * * * * 5044 Namsskogan 19% * 4% 83% 5045 Grong * * 3% 41% 5046 Høylandet * * * 26% 5047 Overhalla * 3% 3% 26% 5049 Flatanger * * 3% * 5052 Leka * * * * |
maalfrid_a8c580c8f029d9dcf9f5ad5941da9ad36e8bc9ab_7 | maalfrid_dirmin | 2,021 | no | 0.774 | I medhold av forskrift til mineralloven § 2-1 tredje ledd, siste punktum, skal sikkerheten være slik at den ved konkurs hos tiltakshaver ikke vil inngå som en del av konkursboet. DMF finner etter en konkret vurdering av tiltaket at Tiltakshaver skal pålegges å stille finansiell sikkerhet med NOK 590 000 for oppfyllelsen av nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak etter mineralloven §§ 49 og 50, jf. mineralloven § 51. Ved vurderingen av størrelsen på sikkerheten har DMF lagt vekt på uttakets kompleksitet, massetype, potensiell forurensningsfare, underjords- eller dagbruddsdrift, beliggenhet, og lokal beskaffenhet. I tillegg har DMF lagt vekt på egne erfaringstall for tilsvarende uttak, med tillegg for eksterne- og uforutsette kostnader. Formen på sikkerhetstillelsen skal være slik at den ved konkurs hos Tiltakshaver ikke vil inngå i konkursboet jf. forskrift til mineralloven § 2-1 tredje ledd. Etter DMF sin vurdering vil det være hensiktsmessig at den økonomiske sikkerheten stilles ved bankgaranti og individuell fondsavsetning til bankkonto, som det i henhold til egen avtale om finansiell sikkerhetsstillelse skal etableres pant i til fordel for DMF, jf. panteloven §§ 4-4 til 4-6. Tiltakshaveren skal ikke ha rådighet over slik bankkonto som skal sperres til fordel for DMF. DMF vurderer at det er nødvendig at Tiltakshaver før oppstart av drift, stiller en bankgaranti som en påkravsgaranti, som DMF finner tilfredsstillende, for et beløp stort NOK 300 000. Dette for å ha tilstrekkelig sikkerhet i en oppstartsfase før fondet har nådd maksimal avsetning. Størrelsen av bankgarantien er satt ut i fra en vurdering av hva som anses å være tilstrekkelig sikkerhet i denne fasen. DMF kan fremme krav under bankgarantien i følgende tilfeller: (i) Etter utløpet av Tiltakshavers frist til å utføre nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak som aksepteres av DMF; (ii) Ved konkurs, opphør eller annen avvikling av Tiltakshavers virksomhet; og (iii) Ved tilbakekall av konsesjonen. Ved melding til garantisten om at ett av tilfellene i punkt (i) – (iii) over foreligger skal DMF ha rett til å få utbetalt det krav som gjøres gjeldende under bankgarantien, uten hensyn til innsigelser fra Tiltakshaver. Bankgarantien skal bestå så lenge beløpet innestående på bankkontoen ikke har nådd NOK 300 000. Når beløpet innestående på bankkontoen har nådd NOK 300 000, eller etter skriftlig samtykke fra DMF forut for dette tidspunkt, faller plikten til bankgaranti bort. Deretter skal Tiltakshaveren gjøre årlige avsetninger til bankkontoen inntil totalbeløpet på NOK 590 000 er nådd. Årlige innskudd beregnes etterskuddsvis ut fra forrige års uttak av masse. Det skal årlig innbetales NOK 2,60 pr tonn uttatt masse. |
maalfrid_50c60be3be68a6164ddbc3eb908c407b6890c778_20 | maalfrid_bioteknologiradet | 2,021 | no | 0.889 | Debatten om selektiv abort har vært nært knyttet opp mot Downs syndrom, i en slik grad at diagnosen kan sies å ha fått en paradigmatisk funksjon i debatten. Men, av rundt 150 selektive aborter i året, er bare rundt 20 aborter på foster med Downs syndrom. Tallenes tale viser at de fl este som får påvist avvik hos fosteret, tar abort. Men dette forteller bare en del av historien. For det første er det mange som velger å ikke ta fostervannsprøve. For det andre oppdages ikke de fl este avvikene ved fostervannsprøve, men ved ultralyd. Dersom det er mistanke om et kromosomalt avvik, tas det deretter en diagnostisk fostervannsprøve. En analyse av en prateside på internett om fosterdiagnostikk (www.barnimagen.com), og intervjuene vi har foretatt, antyder at abortvalget ikke blir tatt når resultatet av fostervannsprøven foreligger, men mye tidligere. Det avgjørende tidspunktet er når kvinnene tenker igjennom om de skal ta imot tilbudet om fostervannsprøve. Sier de ja, vet de med seg selv at de i realiteten har valgt å ta abort dersom noe skulle vise seg å være galt med fosteret. Ellers ville ikke undersøkelsene ha noe for seg, og det ville ikke være noen mening i å underkaste seg alle prosedyrene og inngrepene. Å forberede seg på fødsel av et funksjonshemmet barn kommer sjelden frem som argument. Motivene og følelsene bak avvisning av fostervannsprøve kan variere. Det kan være et bevisst standpunkt om at en vil føde barnet uansett avvik, eller kanskje helst motvilje mot å bli dratt inn i hele frykt- og bekymringslogikken som undersøkelsene skaper. Kvinnene ønsker ikke å bli forstyrret i troen på at alt går bra, og det gjør det jo for de aller fl este. Det er lite som tyder på at valget av ultralyd blir tolket inn i den samme meningshorisonten. Fostervannsprøve blir enten tilbudt fordi avvik alt er oppdaget på ultralyd, eller fordi kvinnene tilhører bestemte risikogrupper. Derimot blir ultralyd tilbudt alle gravide i 18. uke av svangerskapet, og for de fl este av disse er muligheten for avvik på fosteret et forholdsvis fjernt tema. For kvinnene handler ultralyden primært om helt andre ting: et møte med barnet som ultralydbildet gir, opplysning om kjønn, fastsettelse av termin osv. Derfor blir sjokket desto større dersom avvik blir oppdaget. Svært få hadde forestilt seg at dette kunne ramme nettopp dem. De fl este kvinnene havner i alvorlige dilemma når det blir påvist avvik ved fosteret. Disse dilemmaene fører til paradoksale reaksjoner og motsetningsfylte forventninger til systemet, dvs. legene, sjukehusene og abortnemndene. ønsker de at alt skal gå glatt, at det "ikke blir strødd salt i sårene". Etter fl ere prøverørsforsøk opplever "Guri" endelig å bli gravid. Etter en sen ultralydundersøkelse får hun opplyst av legen at fosteret vil dø ved fødselen, og dette blir diskutert i møtet med abortnemnden: "Ja, men var det nå så sikkert da (at forsteret ikke kunne leve), begynte de to herrene der. Da ble jeg veldig på vikende front. Men, jeg ble jo anbefalt det, sier dere at det kanskje kan leve? Ja, men det var et defi nisjonsspørsmål, de visste ikke diagnosen helt, det var for å orientere meg om at grensen mellom liv og død var vanskelig…". "Guri" har et behov for at sakens realiteter er klare. Både nærgående spørsmål og mulig tvil blir truende. Det er særlig sårt når lovverket blir tema. Abortnemnden fortsatte med "..å klarere ut, at det var sånn lovverket var, og det var strengt på det området. Ja ha. Da følte jeg meg som en forbryter. Hva driver jeg på med nå?" I "Guri" sin formidling av opplevelsen ser vi gapet mellom en rasjonell diskurs og den opplevde virkeligheten. Det er både nødvendig for abortnemden å "forklare oss lovverket….at det var forbudt ved norsk lov, såfremt barnet kunne være levedyktig." |
maalfrid_9028daca19a1bd8a5b99d7ec47d235a2b714aad3_11 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.685 | TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING nin gen av selv til lit og iden ti tet (Lyng 2004). Be ho vet for å ha en po si tiv selvopp fat ning og den be tyd ning sko le pre sta sjo ner har for ele ve nes egen selvfor stå el se og de res øns ker om «å bli noe» i fram ti den, gjør at sva ke fag li ge pre sta sjo ner kan være tru en de både for de res selv opp fat tel se og selvverd. Trus ler mot med ele ver og opponering mot læ rer ne kan i lys av det te framstå som ra sjo nell opp før sel, for di gut te ne på den må ten opp når en al ter na tiv form for aner kjen nel se. Gjen nom hand lin ge ne po si sjo ne rer de seg også i de so sia le hie rar ki ene på sko len, noe som i kam pens hete kan vir ke som det al ler vik tig ste. Noen da ger se ne re blir de sam me gut te ne be kym ret for om epi so den i sam funns fags ti men kan få uhel di ge kon se kven ser for dem: Fle re av gut te ne står i sko le kor ri do ren og snak ker om en sam funns fags prø ve de skal ha. Ja mal snak ker vel dig en ga sjert om hvor dan han har lest og forbredt seg til den ne prø ven, og at han tror han skal gjø re det bra i fa get i år. Da bry ter Ra shid inn og kon fron te rer han med at det ikke er noe vits, si den han ald ri vil kun ne få noen bra ka rak ter et ter svar te dau denepi so den: «Du kan bare glem me det et ter at dere tru et læ re ren i den ti men her for le den! Du kan ikke leke sånn tøff og for ven te at han skal like deg og hjel pe deg til å få bra ka rak ter.Hva er det med deg,er du dum el ler?», sier han. Ja mal sva rer ikke, men blir helt stil le og ser be tenkt ut. Det sam me gjør Sa mir og Su lai man. I den ne still he ten ute blir den tøf fe og mas ku li ne selv pre sen ta sjo nen. Ja mal blir be kym ret for om opp før se len hans i for ri ge samfunnsfagstime skal få kon se kven ser. Å være i op po si sjon til sko len gir be kref tel se i øye blik ket, men gut te ne er ikke i en po si sjon der de kan unn dra seg sko lens sor te ring. Det gjør dem sår ba re, og den ver dig he ten de kan opp nå i kon fron ta sjo ner, blir der med skjør. Ja mal blir an ta ke lig også stil le for di kom men ta ren kommer fra Ra shid. Ra shid har opp gjen nom åre ne isce ne satt fy sisk styr ke og makt gjen nom kon fron ta sjo ner med læ re re så vel som med ele ver. På den må ten har han opp ar bei det seg et ryk te og en bio gra fi som gir ham re spekt både blant ele ve ne og blant en kel te læ re re. I in ter vju et for tel ler Ra shid at han øns ker å gjø re det bra på sko len. Han inn røm mer at han var en bråk ma ker tid li ge re, men at han har er fart at det ikke nød ven dig vis er så lurt. Fra sin fas te plass i klas se rom met ob ser ve rer han i ste det det so sia le li vet mel lom gut te ne og på pe ker fle re gan ger hvordan de and re gut te ne med sin selv de struk ti ve at ferd øde leg ger for både seg selv og hver and re. Han kri ti se rer dess uten noen av gut te ne for å tøf fe og hen vi ser til hen del sen i samfunnsfagtimen: |
maalfrid_fffe5b7429f78ffd2400808ac22c3509d888e235_5 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.904 | framgangsmåten gjør at saksbehandlingstiden blir betydelig kortere i flere av verneprosessene der konfliktnivået er lavt. Verneprosessen for Skjeggedalsheii – sakshistorikk Fylkesmannen mottok tilbud om skog for vern fra en rekke grunneiere i området ved Skjeggedaslheii den 11.03.2016. I regi av Miljødirektoratet, gjennomførte Biofokus registreringer av natur- og verneverdier i området i august 2016. Det tilbudte området ble vurdert som nasjonalt verneverdig (***). Skogtaksering, som danner grunnlaget for erstatningsberegningen for området, ble gjennomført i perioden august – slutten av oktober 2019. Fylkesmannen forventer at det vil foreligge forslag til avtaler med grunneierne i løpet av sommeren 2020. Fylkesmannen meldte oppstart av verneprosessen for Skjeggedalsheii naturreservat den 23.04.2018. Oppstartsmeldingen ble sendt ut til grunneierne, Froland og Åmli kommune, Aust-Agder fylkeskommune, Statens Vegvesen samt andre aktuelle lokale lag og foreninger. Melding om oppstart av verneplanarbeid ble annonsert i Agderposten, Fædrelandsvennen og Åmliavisa. Det kom totalt inn 11 innspill til oppstartsmeldingen. Før området ble sendt ut til offentlig høring, arrangerte Fylkesmannen, sammen med AT Skog, et grunneiermøte den 16.06.2019. Formålet med møtet var å informere om den videre verneprosessen samt å gå gjennom verneforskriften og utdype denne der det var behov for det. Verneplan med forslag til vernekart og verneforskrift ble sendt på høring til grunneierne, Aust-Agder fylkeskommune, Statens Vegvesen region Sør, Agder Energi, Agder Energi vannkraft, Forum for natur og friluftsliv Agder, Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Zoologisk forening – sørlandsavdelingen, friluftsrådet sør, Aust-Agder Jeger- og fiskerforening, Froland kommune, Åmli kommune, Dølemo Idrettslag, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Aust-Agder bonde- og småbrukarlag, Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening samt andre berørte lokale og sentrale høringsinstanser (se avsnitt nedenfor om lokal og sentral høring for fullstendig liste over mottakere). I løpet av høringsprosessen kom det inn et innspill fra en tilstøtende grunneier som har rettigheter til å etablere skogsbilvei over en av eiendommene som inngår i foreslått verneområde. Hensikten med en fremtidig etablering av skogsbilvei er å få tilgang til å hente ut bakenforliggende tømmer. Grunneier kom med innspill om at han i utgangspunktet ønsket å etablere traktorvei gjennom verneområdet, men at han også så på det som et alternativ å tilby å verne den skogen som ville blitt utilgjengelig ved et vernevedtak med avgrensning som på høringen. Fylkesmannen vurderte det ikke som hensiktsmessig å ta ut den delen av verneområdet som var aktuell for bygging av skogsbilvei og det ble da oppnådd enighet med grunneier om at området i stedet skulle inngå i verneområdet ved tilrådning. Inkludert det nye arealet, ble verneområdet om lag 500 daa større enn det var på høringen. I samråd med Miljødirektoratet ble det derfor besluttet at utvidelsesarealet måtte sendes ut på en begrenset høring. Denne begrensede høringen ble sendt ut 31.1.2020 med høringsfrist 14.2.2020. Viktige endringer etter høring av verneplanen I løpet av høringsperioden, kom det innspill fra tilgrensende grunneier om at han har rettighet til å etablere skogsbilvei gjennom gnr/bnr 1/1 vest i det foreslåtte verneområdet. For å unngå et slikt inngrep i verneområdet, og for å slippe å ta ut allerede tilbudt areal, har det blitt enighet om at den bakenforliggende skogen, om lag 280 daa, som ville blitt utilgjengelig ved et vern også er inkludert i verneområdet som tilrådes jf. over. Det er også gjort mindre endringer i vernekartet på bakgrunn av mottatte høringsinnspill fra grunneierne. |
maalfrid_414e9fd4cf28f283110db40ee412f8ac97bfcb40_133 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.675 | de 1881182 à 1886187. (Sicile.) Dépenses, 1884-85. 1885-86. 1886-87. Kroner. Nature des aVenses. Kroner. Kroner. I. M'ais o n Ro v ale. 436 000 436 000 436 000 Apanages. 47 872 50 148 44 046 Entretien des propriétés mises a la disposition de S. Al 483 872 486 480 046 Total. 40 482 793 473 954 lo ri I 129 951 885 888 I 243 573 Ill. Conseil d'Étal el gouverne ment. IV. Ministère des Cultes et de l'instruction publique. 682 898 708 531 733 481 Sciences el beaux-arls. 878 762 950 626 913 73 1 Écoles supérieures) 1 502 087 1 561 489 8 604 000 Écoles de peuple ei Instruction publique. - 320 141 363 654 323 231 Autres écoles 508 io6 505 779 478 687 Clergé et églises. 39 674 39 982 44 546 Assistance publique. 87000 87000 87 000 Subventions a la caisse générale des veuves. 122 760 109 290 125611 Dépenses diverses. 4 141 428 4 326 351 4 310 287 V. Ministère de la Y ustice. 001 219 I 013 o8o I 020 455 108 012 108012 I IO 898 Police. 775 657 728 187 664 040 Établissements pénitentiaires. 777 967 742 4 14 749 936 Dépenses générales de la justice. I 471 009 I 548 366 1 547 615 Service de santé. 24 273 36 547 38 441 Dépenses diverses. 4 1 58 137 4 169 6o6 4 131 385 Total. |
maalfrid_18cc16e060dcff32c99c438bed20ad58db3b37cd_80 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.794 | § 3-3 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter mv. Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2017 Opplysningene må i utgangspunktet knytte seg til skattepliktig som er mistenkt i straffesaken. For å belyse den mistenkte skattepliktiges straffbare forhold kan det også kreves opplysninger om andre skattepliktige enn den mistenkte. Ved overtredelse utenfor skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Hvorvidt det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om et straffbart forhold vil bero på en konkret sannsynlighetsvurdering. I vurderingen inngår en bedømming av graden av mulighet/sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold. Skattemyndighetene bør som et utgangspunkt ha opplysninger av en viss troverdighet om arten og omfanget av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor det straffbare forhold har funnet sted, før det gis opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Det kreves ikke at mistanken retter seg mot en bestemt person. Hvilken sannsynlighetsgrad som bør kreves vil særlig variere med hvor alvorlig det mulige straffbare forholdet er. Ved et mulig alvorlig straffbart forhold kreves det mindre grad av sannsynlighet enn ved et forhold av alminnelig karakter, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.2. Også «rimelig grunn til mistanke» om planlegging eller forberedelser til en svært alvorlig straffbar handling kan videreformidles til politi eller påtalemyndighet. Uavhengig av strafferamme kan det gis opplysninger om samlet bruttobeløp og nettobeløp i alminnelig inntekt, bruttoformue og gjeld til bruk under utmåling av straff eller erstatning i alle straffesaker. Påtalemyndigheten kan som ledd i etterforskning av sak om skatteunndragelse overlevere beslaglagte dokumenter til skattemyndighetene for vurdering av endringsfastsetting og tilleggsskatt når dette skjer i påtalemyndighetens interesse. Dette gjelder også korrespondanse mellom advokat og klient der begge er mistenkt for samme forhold, se Høyesteretts dom inntatt i Utv. 2008/402 (Rt. 2008/158). I skatteavtalene kan det være fastsatt at opplysninger som er mottatt eller innhentet gjennom skatteavtalene bare skal kunne brukes i skattesaker. I så fall kan de ikke utleveres til politi eller påtalemyndighet i annet enn skattesak. Hvordan opplysninger mottatt gjennom skatteavtale kan brukes vil bero på en konkret tolkning av den enkelte skatteavtale, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.1. |
maalfrid_2c20c975e8b9303529e50a9cb59cb3bab9672722_111 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.295 | Ved Udgangen af Samlet- Metalfond. Deraf Extrafond. Paa Metalfondet kan udstedes Sedler til Beløb: Deraf i Bankens Kasse. i Cirkulation. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. April 1887. Mai Juni Juli August September Oktober - November December Januar 1888 . Baner. Trafikeret Længde. Indtægter i Maanedens Lob. Indtægter fra Driftsaarets Begyndelse. Persontrafik. Godstrafik. Øvrige Indtægter. Tilsammen. Ialt. pr. Dag og Banekm. Km. Kr.Ø. Kr.Ø. Kr.O. Kr.O. Kr. O. Kr. O. Smaalenbanen 250 58 642.43 41 394.08 4 926.98 104 963.49 975 786.04 12.80 Kongsvingerbanen. 122 16 663.63 42 485.25 292.50 59 441.38 595 116.53 15.99 Kristiania-Drammenb. 53 33 622.30 26 499.95 852.12 60 974.37 619 041.17 38.30 Drammen-Skienbanen 158 31 558.28 360.56 1 208.83 50 127.67 513 514.32 10.66 Drammen-Randsfjordb. 143 15 967.28 31 959.87 626.29 48 553.44 618 520.25 14.18 Eidsvold-Hamarbanen 58 9 181.51 19 044.26 79.38 28 305.15 232 774.77 13.16 Hamar-Grundsetbanen . 38 4993.04 7 148.64 271.67 12 413.35 129 547.12 11.18 Grundset-Aamotbanen 26 2 224.41 2 502.82 127.56 4854.79 55 915.60 7.05 Støren-Aamotbanen. 321 18 461.36 23 018.82 1 466.72 42 946.90 512 044.57 5.23 Trondhjem-Stizirenbanen 51 5 838.00 9 718.84 320.49 15 877.33 181 776.32 11.69 Merakerbanen 106 7 020.57 20 836.83 319.48 28 176.88 345 303 79 10.68 Jæderbanen 76 5 235.93 4 256.85 323.04 9815.82 86 793.51 3.74 Bergen-Vossbanen . 108 9 233.78 5 453.72 280.37 14 967.87 178 082.04 5.41 Hovedbanen , 68 22 477.71 80 032.21 890.80 103 400.72 1 079 580.24 52.05 Samtlige Baner 1 578 241 120.23 331 712.7011 986.23 584 819.16 6 123 796.27 12.72 1887 1 578 262 794.55 262 946.98 10 973,26 536 714.79 5 981 195.69 12.47 I samme Tidsrum 1886 1 578 253 311.13 291 969.61 7 094.87 555 375.61 5 901 759.22 12. |
maalfrid_c6467d00126b0874b09b705d33bc2a5042158b58_9 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.827 | Den teoribaserte tilnærmingen avviker fra det eksperimentelle designet på to viktige områder; og . Teoribaserte evalueringer forventer ikke universell validitet, men erkjenner derimot at det samme tiltaket vil kunne gi ulike effekter i forskjellige situasjoner (Government of Canada, 2012; Pawson, 2013). En viktig del av evalueringen vil derfor være å kartlegge de kontekstuelle faktorene som bidrar til tiltakets utfall, enten gjennom å forsterke effektene (suksesskriterier) eller ved å hindre måloppnåelse (barrierer). Det finnes mange eksempler på at ITS-tiltak kombineres med insentiver som skal øke brukeraksept og markedsutbredelse – og det finnes også en god del tilfeller hvor lovende ITS-tiltak begrenses av eksterne forhold som umodne forretningsmodeller eller organisatoriske barrierer. Kunnskap om slike eksterne forhold som påvirker tiltaket har gjerne stor verdi når man skal planlegge fremtidige implementasjoner av tiltaket. I det eksperimentelle designet anses derimot kontekstuelle faktorer som en metodisk svakhet som man forsøker å utelukke fra analysene. Den andre store forskjellen gjelder behandlingen av kausale sammenhenger. Dette omtales også med begrepet – i hvilken grad evalueringen er i stand til å bevise forbindelsen mellom innsats og effekt. Tradisjonelle empiriske effektstudier baserer kausalitet på , altså at det er en automatikk i sammenhengen mellom årsak og virkning, og at virkningen ikke kan inntreffe uten at årsaken er tilstede. I praksis betyr dette at man forsøker å bevise at tiltaket alltid vil utløse en gitt effekt, uavhengig av hvilken kontekst tiltaket settes inn i. I dette landskapet bestemmes kausalitet på bakgrunn av som innebærer en sammenligning mot hvordan situasjonen ville vært dersom tiltaket ikke ble iverksatt (nullalternativet). Den teoribaserte evalueringen har derimot en til kausalitet. Dette innebærer at kausalitet betraktes som en iboende (latent) egenskap som kan aktiveres under gitte omstendigheter – det vil si at innsatsen/årsaken øker sannsynligheten for at en virkning inntreffer, men at dette også avhenger av kontekst og rammebetingelser. Kausalitet bestemmes derfor gjennom en logisk oppbygning av årsak-virkningssammenhenger som grunnlag for å vurdere i hvor stor grad ulike faktorer bidrar til det observerte utfallet. I praksis betyr dette at evalueringen tar utgangspunkt i de konkrete tilfellene hvor tiltaket har en åpenbar effekt og anser sammenhengen mellom innsats og virkemidler som gyldig i den spesifikke konteksten (lokal kausalitet). Med dette perspektivet er overførbarheten (av resultatet i seg selv) mellom ulike implementeringer av tiltaket begrenset, men til gjengjeld muliggjør evalueringen en dypere forståelse av de underliggende mekanismene som trigger atferdsendring og forandring i enkelte situasjoner. Selv om grunnkonseptet med bruk av programteori og kausale årsakskjeder er felles for all teoribasert evaluering, finnes det flere varianter av evalueringsdesign innenfor fagfeltet. Spesifikke metoder tilbyr blant annet bestemte strukturer for oppbygging av programteori og organisering av analyser. Det konkrete metodevalget foretas på bakgrunn av hva som er evalueringens hovedformål (forskningsspørsmålene), i motsetning til den eksperimentelle tilnærmingen hvor metodevalget er styrt av vitenskapelig stringens. I neste delkapittel presenteres to sentrale fremgangsmåter innenfor teoribasert evalueringstilnærming; og . Theory of change har stort fokus på implementeringen av tiltaket, med systematiske analyser av de lovmessige sammenhengene i årsaks-virkningskjeder og kontekst. Den realistiske tilnærmingen vektlegger i større grad de bakenforliggende (psykologiske) aspektene som utløser individuelle atferdsendringer som en konsekvens av tiltaket (Blamey & Mackenzie, 2007; Hills & Junge, 2010; Pawson, 2013; Pawson & Tilley, 1997). |
maalfrid_ae63a6eba51eac6420ae1e04fab89e8a9108e510_45 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.677 | (111) (151) 2008.12.03 (210) 200812573 (220) 2008.10.07 (300) Ingen (540) (546) (730) The Procter & Gamble Company, One Procter & Gamble Plaza, OH45202 CINCINNATI, US (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 3 Blekemidler og andre midler for klesvask; midler til rengjøring, polering flekkfjerning samt til sliping; såper, parfymevarer, eteriske oljer, kosmetikk, hårvann; tannpussemidler. 5 Farmasøytiske og veterinære preparater; hygieniske preparater for medisinske formål; dietetiske stoffer for medisinsk bruk, næringsmidler for spedbarn; plaster og forbindingsstoffer, materiale til tannplombering og til tannavtrykk; desinfeksjonsmidler, preparater til utryddelse av skadedyr og insekter; fungicider, herbicider. 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere, grammofonplater; salgsautomater og mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr og datamaskiner; elektroniske publikasjoner. 16 Papir, papp og varer laget av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser, trykksaker, materialer til bokbinding; fotografier, skrivesaker og papirvarer; klebemidler for papirvarer og for husholdningsbruk; artikler til bruk for kunstnere; pensler; skrivemaskiner og kontorrekvisita (ikke møbler); instruksjons- og undervisningsmateriell (ikke apparater); plastemballasje (ikke opptatt i andre klasser); trykktyper, klisjeer. 21 Husholdnings- og kjøkkenredskaper samt - beholdere; kammer og svamper, børster (ikke malerpensler); materialer for børstebinding; gjenstander til rengjøringsformål; stålull; råglass eller halvfabrikata av glass (ikke glass til bygningsbruk); glassvarer, porselen og keramikk (ikke opptatt i andre klasser). 24 Tekstiler og tekstilvarer, ikke opptatt i andre klasser; senge- og bordtepper. 25 Klær, fottøy, hodeplagg. 29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrede, frosne og kokte frukter og grønnsaker, geleer, syltetøy, kompotter, egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett. 30 Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup; gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, is. 35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester. (450)50/08, 2008.12.08 (111) (151) 2008.12.03 (210) 200812574 (220) 2008.10.07 (300) Ingen (540) (541) (730) Aktiebolaget Electrolux, Sankt Göransgatan, 10545 STOCKHOLM, SE (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 7 Elektriske kjøkkenmaskiner til maling, blanding etc.; vaskemaskiner, sentrifuger for tøy; valser for tøy; strykemaskiner for tøy; rensemaskiner; symaskiner; søppelkverner; poleringsmaskiner, gressklippere (maskiner); jordbruksmaskiner; motorsager. (450)50/08, 2008.12.08 (111) (151) 2008.12.03 (210) 200812576 (220) 2008.10.08 (300) Ingen (540) (541) (730) José Maria Da Fonseca Vinhos SA, Rua José Augusto Coelho 11-13, Vila Nogueira de Azeitão, 2925542 AZEITÃO, SETÚBAL, PT (740) Curo AS, Industriveien 53, 7080 HEIMDAL, NO (511) 33 Alkoholholdige drikker (unntatt øl) (450)50/08, 2008.12. |
maalfrid_66e294e058061f8f1b702534718987d8d5cfba3b_22 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.835 | økt vanskelighetsgrad og tidsbruk. JURK bistår ikke med opprettelse av testament eller tolkning av testament. Vi har mange saker om barnefordeling, foreldreansvar og samvær, for eksempel reisekostnader i forbindelse med samvær, samt barnebidrag. For fastsettelse av barnebidrag henviser vi til Nav sine nettsider. En del saker der klientene ønsker å klage på behandling av barnevernet og tiltakene som er blitt innført. Ellers er det veldig mange som lurer på hva foreldreansvar innebærer, og om vi kan ta barnefordelingssaker og hva som vektlegges i disse. Da vi ikke tar saker til retten har det i hovedsak vært fokus på å gi generell informasjon til klientene i disse sakene. De siste årene har vi sett en stadig økning i antall saker vedrørende fast eiendom, og økningen fordeler seg jevnt over alle problemstillinger. De fleste sakene JURK har innenfor kategorien bolig gjelder mangler ved endt leieforhold, oppsigelse av leieforhold og dekning av utgifter i forbindelse med leie av leiligheten. Vi har mange husleiesaker, særlig saker som handler om depositum, uteblitt husleie og strømforhold. Vi ser at det hersker stor uvitenhet om disse områdene. Vi bistår både leietakere og utleier. JURK gir også konkret veiledning i de fleste andre saker som berører fast eiendoms rettsforhold, blant annet servitutter, hevd, nabokonflikter og rettsvernspørsmål. Det er i tillegg mange klienter som tar kontakt med oss som har spørsmål om styrers og generalforsamlingers beslutningsmyndighet. Vi ser at det er mange som ikke vet hva styret eller generalforsamlingen har lov til å vedta i borettslaget eller sameiet, og hvordan de skal få gjennom en sak i generalforsamlingen. Typiske stridssaker er jo om styret har myndighet til å fatte et vedtak om for eksempel vedlikehold av sameiet eller borettslaget. Vi ser at nedgangen i odels- og åsetesaker fra 2011 har ytterligere fortserket seg i 2012. Dette kan muligens ha å gjøre med at det er blitt kjent at JURK ikke lenger gir konkret hjelp i slike tvister. |
maalfrid_12e9c1d6c7cab83a540099c2372465086fe9fd57_27 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.619 | Nr. 1 Peter Bernhard, Lars Bugge, Per F. Jørgensen (KanEnergi): Biomasse -nok til alle gode formål? (41 s.) Nr. 2 Lars-Evan Pettersson, Marit Astrup: Vannføringsstasjoner på Østlandet og Sørlandet (49 s.) Nr. 3 Torsten H. Bertelsen, ECON, Ove Skaug Halsos, ECON:Regulering av kraftselskapers tjenesteproduksjon Grensesnittet mellom monopol og konkurranseutsatt virksomhet ( s.) Nr. 4 Randi Pytte Asvall: Isproblemer i Barduelva (20 s.) Nr. 5 Nils Kristian Orthe, Øystein Godøy, Kjetil Melvold, Steinar Eastwood, Rune Engeset, Thomas Skaugen: An algorithm review for CryoRisk (45 s.) Nr. 6 Ingjerd Haddeland: Hydrauliske beregninger ved bygging av ny bru over Glomma ved Askim (002.B) (19 s.) Nr. 7 Beate Sæther: Hydrologiske data og analyser av virkninger i Straumvatnet ved økt vannuttak til settefisk. Sørfold kommune, Nordland (33 s.) Nr. 8 Ingeborg Kleivane, Beate Sæther: Hydrologiske data til bruk for planlegging av vannuttak og kraftverk. Bresjavassdraget, Lødingen kommune i Nordland (81 s.) Nr. 9 Hervé Colleuille: Groset forsøksfelt (016.H5). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser. Tilstandsoversikt 2006-07 (27 s.) |
maalfrid_59dae9bb154025fc3ad1f7f696879c5642fc5071_25 | maalfrid_ssb | 2,021 | de | 0.322 | SKJEMA FOR EKSOGENE VARIABLE TIL REGION MS82 Bruttoinvesteringer, bedriftssektorer Ark nr.: |
maalfrid_10cddf1bf7636d081a5091dab6a2a4995c0e6621_23 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | no | 0.971 | Pasientrapporterte utfall (PRO) ble målt ved baseline og deretter ved hver andre syklus frem til syklus 19 i MONARCH-3 studien. Etter syklus 19 ble det målt ved hver tredje behandlingssyklus frem til seponering. ≥96% fylte ut PRO ved baseline, ≥90% frem til syklus 19 og ≥70% ved follow up. Manglende resultater ble tatt høyde for ved bruk av regresjonsmodeller. EORTC QLQ-C30 i MONARCH-3 viser en forskjell av klinisk og statisk signifikant på 18,7 poeng (≥10 poeng på skala 0-100 regnes som klinisk signifikant) for diarè. Den globale helsestatusen var også noe bedre (4,4 poeng) i placebo-armen. |
maalfrid_d33e8c6d796f3a8241e8352449fb8fdc05ac17b1_23 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.939 | For three countries, public funding data covers periods different from 2008 to 2015. In particular, the Swiss public data is missing both for the benchmark year 2008 and for the last two years. Therefore, the long-term trends in this country are reported separately for a five-year period from 2009 to 2013. Similarly, the long-term developments in public funding in Finland (2010-2014) and Luxembourg (2009- # 2015) are presented separately given the differences in the covered period due to data availability. In addition to the public funding data and student numbers, the 2016 survey included one additional figure referring to academic and non-academic staff employed by higher education institutions. The comparable data was obtained for 23 higher education systems and is used to broaden the scope of the analysis of the respective higher education landscapes. In line with the 2015 edition, which introduced a methodological change with regard to the use of the actual inflation rate in lieu of the provisional figures for the current year, Eurostat data for 2015 was used to make adjustments to inflation for all the analysed countries.For the same reason, the 2016 figures may be subject to correction in 2017, as the 2016 figures can only be analysed in terms of "nominal change" at this stage given that the 2016 inflation data provided by Eurostat is not yet available for the whole year. Considering the low level of inflation in most countries under review, the nominal fluctuations provide early insight into funding developments in the near future. It should also be noted that, for non-Eurozone countries, the conversion rate used is that of August 2016. This rate was applied to all data. Above 40% inflation Iceland, Serbia (*), Turkey 20% to 40% inflation Hungary 10% to 20% inflation Austria, Belgium (fr and nl) 15 Inflation rates are typically calculated for a twelve-month annual cycle and are not yet available for 2016. |
maalfrid_a48f855c47a35472b91b107cc8c53711ffa43d29_2 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | no | 0.96 | Statens havarikommisjon for transport (SHT) mottok 25.09.2019 kl. 0935 varsel fra Grenland Rail AS og Bane NOR SF om avsporing på Bryn stasjon, Hovedbanen. Informasjon om at SHT hadde igangsatt undersøkelse ble meddelt involverte parter den 30.09.2019, og European Union Agency for Railways (ERA) ble informert 09.10.2019. |
maalfrid_a9b195519d19775406db2d4b30b4ad053c280aa8_58 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.791 | Christensen, Dag-Arne, H.T. Hansen og J. Aars, 2011. Har utformingen av lokale NAV-avtaler betydning for brukernes tilfredshet? Nordiske organisasjonsstudier nr. 3-2011. Hellevik, Ottar, 2002. Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget KS og Arbeids- og velferdsetaten, 2006. Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Rammeavtale mellom KS og arbeids- og inkluderingsdepartementet. KS og Arbeids- og velferdsetaten, 2007. Veileder til lokal samarbeidsavtale. KS og Arbeids- og velferdsetaten, 2015. Utviklingsavtale for partnerskap mellom stat og kommunen om NAV-kontorene. Meld. St. 33 (2015-2016). NAV i ny tid – for arbeid og aktivitet. NAV, 2017a. Utvikling av NAV-kontor - større handlingsrom og ansvar. NAV, 2017b. Årsverk og tjenesteinnhold i NAV-kontor. Kartlegging per august 2017. Resultatseksjonen i Arbeids- og tjenesteavdelingen. Power-point presentasjon. |
maalfrid_4a83e1bb595dfb1f7d374677d23f56333f184f94_133 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.941 | Tabell (forts.). Reaksjoner etter personens alder og gjerningssted. Fylke/ kommunetype. Absolutte tall og pr. innbyggere Sanctions in cases including crimes, by age of the person and scene of crime. County/type of municipality. Number and per inhabitants Reaksjoner i alt Reaksjoner pr. 1 000 innbyggere alt alt og år år år og over gitt år år år over KOMMUNETYPE (forts.) TYPE OF MUNICIPALITY (cont.) |
maalfrid_e72b418b4cf276ad5636c4c009aa28ce2c4b45c1_65 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.803 | Staten er trolig bedre rustet til å bære risiko enn en privat agent (meglerhus), noe som trekker i retning av at staten bærer i hvert fall det meste av risikoen. Anta likevel at kontraktstypen ovenfor velges, og at partene fordeler både positiv og negativ gevinst. Da kan agenten satse alt på å kjøpe billige kvoter, for eksempel vente til prisen på kvoter faller til et angitt nivå. Hvis han lykkes er begge parter fornøyde. Hvis han derimot mislykkes, og ender opp med å kjøpe meget dyre kvoter, er det verste utfallet for agenten at han går konkurs, dvs. agenten har ikke tilstrekkelig med penger til å betale kompensasjonen til staten fordi han har kjøpt dyre kvoter. Agenten har altså for svake insentiv til å unngå å kjøpe dyre kvoter, noe som kan resultere i at statens kvotekostnader blir meget høye. Hvis staten benytter flere agenter, kan kontraktsutformingen knyttes til innbyrdes konkurranse mellom agentene. Én mulighet er at agenten mottar bonus hvis hans (gjennomsnittlige) kvotepris er lavere enn den høyeste av konkurrentenes kvotepris. Alternativt oppnås bonus hvis agentens kvotepris er lavere enn agentenes median 9 Argumentasjonen nedenfor gjelder også for kontraktstypen der staten betaler en fast beløp mot at agenten dekker alle kostnader knyttet til kjøp av en gitt mengde kvoter. |
maalfrid_d88b4c25a346b9c5ab9b355328d96fcba255356d_16 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.812 | Use the data set to estimate a SUR model in PcGive. HINT: Use constrained FIML (or CFIML if there are cross equation restrictions) to estimate the following system 1212 (9) 1313 (10) |
maalfrid_c2680206af93574d5dff22644b19c1159de4976b_7 | maalfrid_ntnu | 2,021 | pt | 0.107 | Sammendrag ..................................................................................................................................... 3 Summary ........................................................................................................................................... 5 Forord ................................................................................................................................................ 8 1Innledning ..................................................................................................................................... 9 2Om fokusgruppen ....................................................................................................................... 11 2.1Fokusgruppens sammensetning ........................................................................................ 11 2.2Formål ................................................................................................................................ 11 2.3Prosessen med fokusgruppen ........................................................................................... 11 2.4Om arbeidsformen i fokusgruppen .................................................................................... 12 2.5Organisering ....................................................................................................................... 13 2.6Rapportens oppbygning ..................................................................................................... 13 3Scenarier 2030 ........................................................................................................................... 14 3.1Om formålet med å utvikle scenarier ................................................................................. 14 3.2To sannsynlige scenarier ................................................................................................... 14 3.3Sammenligning av scenariene ........................................................................................... 18 3.4Vurdering av drivkrefter ...................................................................................................... 19 4Å forstå et landskap .................................................................................................................... 20 4.1Økosystemtjenester som forståelsesramme...................................................................... 20 4.2Landskapspreferanser og forståelse av landskap ............................................................. 21 5Bærekraft og tålegrenser ............................................................................................................ 24 5.1Om bærekraft ..................................................................................................................... 24 5.2Bærekraftig beitebruk i fjellet ............................................................................................. 25 5.3Tålegrenser for beitebruk ................................................................................................... 25 6Målbilde ...................................................................................................................................... 27 6.1Visjon ................................................................................................................................. 27 6.2Mål for beite i fjellet ............................................................................................................ 27 7Forvaltningsstrategi .................................................................................................................... 29 7.1Forslag til styrking av forvaltningsstrategien ...................................................................... 29 7.2Kvalitetsmat ........................................................................................................................ 30 7.3Livskraftige bygder ............................................................................................................. 30 7.4Mangfoldig natur ................................................................................................................ 31 7.5Høy samfunnsaksept og kunnskap .................................................................................... 32 8Referanser .................................................................................................................................. 34 Vedlegg............................................................................................................................................ |
maalfrid_8d0d71d9846278d4f7a9c514e3e0cf515f123485_6 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.863 | Administrative registerdata på individnivå for alle bosatt eller med inntekt i Norge Hovedkilde: Arbeidstakerregisteret med alle arbeidsforhold gjennom året tilbake til 1992. Lønnsstatistikken (SSB) for ekstra data på yrker. Pensjonsgivende inntekta, inkl. næringsinntekt (NAV) Database for statistikk om høyere utdanning Folkeregisteret: innvandringsdata, demograske data. |
maalfrid_6425b9071f74998a236b359c8add65aedadb107e_11 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.958 | Den første legen på Volvat sa til Unni: Dette er svært alvorlig, jeg kjenner ingen som har overlevd, dette er din siste jul. 15. des 2003. Det ble en fryktelig jul for oss, og vi ble neste knekt av hans dystre spådom. Behandling starter 2.Januar på Ullevål. (Men hun dør ikke før 30.7.2013). |
wikipedia_download_nno_FIFA_3823 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.668 | '''FIFA''' (''Fédération Internationale de Football Association'') er ei samanslutning av 204 nasjonale fotballforbund. FIFA blei grunnlagd 21. mai 1904 i Paris av fotballforbunda i Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Spania, Sverige og Sveits. Norges Fotballforbund (NFF) slutta seg til FIFA i 1908. |
wikipedia_download_nbo_Sergej Morgunov_322110 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.895 | '''Sergej Sergejevitsj Morgunov''' (russisk Сергей Сергеевич Моргунов, født 9. februar 1993) er en russisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Russland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. * |
maalfrid_56267641f4d6de44ab69875a31634e31e68db1a8_166 | maalfrid_arkivverket | 2,021 | da | 0.924 | Anno 1815, Torsdagen den 5te Octbr. blev i Sagen Fuldmægtig Engebrethsen contra Snedkermester Hansen voteret saaledes: 1., Ved Højesterets Stævning af 12 Jan: 1815 har Fuldmægtig Engebrethsen indanket til aldeles Underkiendelse, Tilsidesættelse og Forandring og bedre Rets Nydelse en af Aggershuus Stiftsoverret under 19 Sept. 1814 afsagt Dom i en Sag mellem ham og Snedker Hansen betræffende en af denne produceret Regning for Snedkerarbejde m: v: Ved Stiftsrettens Dom stadfæstedes Byetingsdommen samt Processens Omkostninger for førstnævnte Ret ophæved, og ved Byetingsdommen af 13 Janv. 1814 blev Fuldmægtig Engebrethsen tilpligtet til Snedker Hansen at betale de paastævne 75 Rbd. 64 s. N. V. med lovlige Renter fra 1 July1813 til Betaling skeer samt Processens Omkostninger med 10 Rbd. SV. Hansen blev derimod friefunden for Citantens Tiltale. Engebrethsens Sagfører for Højesteret har paastaaet de ergangne Domme tilsidesatte og Hansen tilpligtet at betale til Hoved Citanten 200 rbd. S. V. saa og i Erstatning fordi det omhandlede Snedkerarbejde blev for silde forfærdiget og har foranlediget større Udgivter paa Sadel og Maler Arbejde i Engebrethsens Gaard end der ellers vilde have fundet Sted, saa meget som gode Mænd ansætte Skaden til efter lovlig Omgang, hvorfra dog afgaaer de Hansen for Snedkerarbejde tilkommende 75 rbd. 64 s: NV. Endelig har han paastaaet indstævnte tilpligtet at betale Omkostninger for alle Retter med 150 Rb. RS. Hansens Sagfører har paastaaet enten at Sagen afviises og at Indstævnte tillægges 100 Rbd. RS i Kost og Tæring eller in subsidium at de ergangne Domme stadfæstes og Appellanten tilpligtes at betale Hansen 100 Rb. RS i Proces Omkost: og at bøde for unødig Trætte. Hvad Sagens Afviisning angaaer da formener jeg at samme ej kan tages til følge da Provis: Anord: -196- summa appellabelis; hvorfor Sagen bør endelig paakiendes. Hansens Fordring paa Fuldmægtig Engebrethsen grunder sig paa en Deel af ham for denne forfærdiget Snedkerarbejde som beløb sig til 454 rd. 4 s: DC, som omskrevne til Rb: NV udgiør 75 rb. |
maalfrid_eadc86a6b425dbf562dc8712d0f3e24af4daf313_375 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | en | 0.951 | accelerations at 8 Hz. Clearly, this presents some conflict between retaining sufficient bandwidth and required noise reduction. As a rule of thumb, the bandwidth of pitch dynamics of a commercial transport aircraft (size of a B-737 or A320) is typically on the order 1.5 to 2.5 radians per second (rad/s), in the approach and landing phase. To record the aircraft motion of such frequency content with sufficient accuracy, it is necessary to sample the pitch angle with a sampling frequency that is at least 10 times the bandwidth. In this particular case, that is 10 x 2.5= 25 rad/s ~ 4 Hz. From this simple analysis, it is clear that the sampling rate of the pitch angle in the present data set is the bare minimum to describe the pitch dynamics. For this reason, one should be careful in the determination of the pitch rate (the time derivative of the pitch angle) not to introduce noisereducing filtering that would decrease the bandwidth of the resulting signal. However, smoothing algorithms do exist, which can effectively reduce noise while minimizing the effects on bandwidth. Forward/backward moving averaging is such a method that can be applied in postprocessing to provide this smoothing. Forward/backward moving averaging is a method that takes the average value of a number of samples before and after the data point and averages over these samples to provide noise reduction without introducing time delay. Noise reduction is obtained because random noise, when averaged over a number of samples, will largely cancel out the noise. At the same time, however, the actual frequency content of the signal is averaged over a number samples and, therefore, somewhat reduced. This particular problem arose about 20 years ago, during the flight test program of the Fokker 100, when it was required to accurately determine the vertical speed of the aircraft during the landing and touchdown as part of the autoland performance analysis. Vertical speed is a signal that cannot be measured directly, but has to be derived from either differentiating the RA or integrating the vertical acceleration. Both methods had their drawbacks, the first leads to amplifying noise, and the second may lead to large bias errors. Various filtering schemes were devised to solve those problems without affecting the dynamics of the vertical speed and without introducing time delays. It was shown that most real-time processing methods were not able to meet the requirements, but that postprocessing methods were most effective. Finally, it appeared that Gaussian forward/backward moving averaging of the RA provided the best results. This method is a variant of uniform forward/backward moving averaging by weighing the involved data samples according to a Gaussian function. The exact mathematical details of this method are still considered proprietary and, therefore, are not presented here. An illustrative example is presented here to demonstrate how the procedure works on a data set, with similar properties as the recorded data used in this study. First, true data are generated by using a nonlinear, 6 degrees-of-freedom, aircraft simulation program of the Fokker 100 that is available at the NLR. In this particular example, the true data consist of the time histories of the pitch angle and pitch rate of a Fokker 100 during approach, in response to an elevator step-type of input. These time histories are calculated at small time intervals (1/64 sec). Subsequently, the pitch angle is sampled at 4 Hz, corresponding to the sample rate in the present recorded data set. Next, the pitch rate is determined by numerical forward/backward differentiation of the (4 Hz) |
maalfrid_e7c2ffbe224f1559629bd283ebe79ea1a8c41fbc_10 | maalfrid_hi | 2,021 | no | 0.495 | Oppdrett av kveite starta allereie midt på 80-tallet, men yngelproduksjon viste seg å vere ein fl askehals. Først de seinare åra har ein fått såpass kunnskap om teknologien og biologien at oppdrett igjen kan bli lønsam. Den kunnskapen som er opparbeidd er no samla i ei handbok og ein internettbasert manual. Vietnam fekk FF "Bien Dong" som gåve frå Noreg etter Vietnamkrigen i 1976. Erling Bakken besøkte fartøyet hausten 2004 – og vart imponert. "Bien Dong" er brukt til kartlegging av fi skeressursar i havområdet utanfor Nord- og Sør-Vietnam. Meir enn 20 forskingstokt vart gjennomført før den norske bistanden blei avslutta i desember 1979. "Bien Dong" er framleis i drift, godt vedlikehalden, og med renovert og nytt utstyr er den stadig eit viktig verktøy i marin forsking som gir kunnskap for god og berekraftig forvalting av havets ressursar. – Forskingsstasjonane i Austevoll, Matre og Flødevigen har i dei seinare åra blitt vidareutvikla slik at vi nå kan ha betre eksperimentell kontroll av blant anna miljøfaktorar. Det nyaste eksempelet er utbygginga av forskingsstasjonen i Matre, der vi får mykje betre kontroll med vasskvalitet og andre miljøforhold, sa Geir Lasse Taranger til imr. |
maalfrid_336bf7ca8c1d403c76b98ed7c009c2e4e372f681_37 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.584 | L. Sjokolade- #og sukkervareavgift M. Avg. på alkoholfrie drikkevarer Kap. nr. 2555 Kap. nr. A. Ordinær skatt på formue og inntekt N. C. Kap. nr. 2501 Tollinntekter Kap. nr. 2511 Avg. På visse varei Kap nr. 2559 B. Arveavgift Kap. nr. 2551,1 D. Alminnelig omsetningsavgift Kap. nr. 2521 E. F. G. Omsetningsavgift Avgift På påol brennevin og vin Kap. Kap. nr. nr. 2526,2 2526,5 H. Skjenkningsavgift Kap. nr. 2526,6 Brennevintilvirkningsavgift Kap. nr. 2526,1 I. K. Driftsover- Toskott i bakk- A/S Vin- #stempelmono- #avgift polet Kap. Kap. nr. nr. April . . . Mai . Juni... Juli . ... 110,9 2,5 36,8 201,4 Aug. 13,5 1,4 33,9 185,1 Sept. 221,4 2,0 38,4 188,9 Okt. ... 43,3 5,2 41,5 196,6 Nov. ... Des. . .. 26,8 3,7 31,6 45,1 170,0 April ... 57,2 3,0 37,3 185,9 Mai 226,8 1,8 49,3 183,4 Juni . . . 35,8 2,7 30,8 226,4 Jan. .. .. 171,6 55,0 12,7 1' 28,7 6,3 1,9 1' 3,7 27,0 1,1 28,7 - 25,6 3,0 26,6 - 25,6 1,8 26,5 1,4 47,5 3,0 23,9 1,4 22,7 1,3 27,6 3,2 29,2 • • 28,2 1,7 30,9 1,1 30,9 2,4 29,2 2,1 28,0 0,5 27,3 2,2 28,4 49,8 24,0 25,0 33,8 32,8 33,5 Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp - #avrundet - #som i månedens er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap. 2511 som viser falne (beregnede) tollinntekter. Tallene for de enkelte budsjet er tatt fra det trykte statsregnskap. |
maalfrid_640896f53d72655dfbfa855f5fa266986ecff216_80 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.504 | ND Aust-Agder 1.2 3 Tabell 2. Omfanget av forskjellige investeringstiltak som det er utbetalt statstilskudd til, etter kommune/bruksstørrelse. Aust-Agder Fulldyrking Grøfting Vannings- Påav tid-Plananlegg Silo- I alt utbygg- ligereering (Areal bygging ings-i , dyrket som kan (Volum) bruk ' jord vannes) KOMMUNE Risør - - 88 - 13 399 Arendal - - - - - - Grimstad 9 - 245 - 396 138 Gjerstad 12 - 41 - - 244 Vegårshei - - 23 - 18 Tvedestrand 6 - 50 - 40 Moland - - 84 - - 167 Froland 37 31 72 - 25 115 Øyestad 1 1 83 - - 100 TromOy - - 25 - HisOY - - 2 - Lillesand 13 13 17 - 75 Birkenes 38 19 42 - 268 289 Åmli 34 27 23 - 42 137 Iveland 11 11 - - - 131 Evje og Hornnes 116 68 79 - 38 281 Bygland 13 13 83 3 - 413 Valle 5 4 24 4 - 35 Bykle 23 23 8 - - FELLESANLEGG 6 6 155 ANLEGG PA ENKELTBRUK ETTER FULLDYRKET JORD I DRIFT PA BRUKET - 50 dekar 115 66 475 4 377 51 - 75 " 76 68 221 3 463 76-100 44 44 72 152 101-150 t, 18 14 149 645 151-200 ,, 22 10 36 683 201- 35 - 33 127 Uoppgitt 5 760 1) Gjelder bruk der brukeren har fått nedskrivningstilskudd til driftsbygninger, og der det er satt vilkår om dyrking for utbetaling av nedskrivningstilskuddet. Omfatter også fellesbeite og fôrdyrkingslag. |
maalfrid_3e97414c9523251201799f29bbdfe7a14ec72a8b_379 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.854 | Vedlegg 6 Flatere skatt soninntekt, enten i form av lønn eller beregnet personinntekt, liten i forhold til andre inntektsposter. Sett i forhold til andre grupper med høyere innslag av toppskattepliktig inntekt, kunne en økning av toppskatten øke forskjellene i inntekt etter skatt. En økning av skatt på alminnelig inntekt kan nesten pr definisjon ikke redusere de relative forskjeller etter skatt, men ville heller ikke øke dem. Samtidig kunne den redusere de absolutte forskjeller mer. I dette avsnittet skal vi se nærmere på inntekts- og formuesforholdene til de 10 000 personer som hadde høyest bruttoinntekt i 1996 (tabell 6.2). Her inkluderes også de 204 personer som allerede er diskuteret i avsnitt 2. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for de 10 000 høyeste bruttoinntekter var kr 2 693 064, dvs under 10 pst av gjennomsnittlig inntekt til de 204 personer med høyest inntekt. (28,4 mill kr). Her holder vi oss til gjennomsnittsinntekten for hele gruppen. For denne undersøkelsen er det også innhentet tall for gjennomsnittsinntekten for de forskjellige desiler forsåvidt gjelder personer med beløp på postene (vesentlig andre tall enn gjennomsnittstall). Siden disse tallene ikke anses å tilføre vesentlig nye momenter, refereres de ikke her. Gjennomsnittlig lønn for disse 10 000 personer var kr 555 428, gjennomsnittlig tjenestepensjon var kr 29 127 og andre ytelser fra folketrygden gjennomsnittlig kr 13 670. Til sammen dreiet det seg om inntekter underkastet toppskatt etter en bruttofastsettelse på kr 598 225. Dette utgjorde 22,21 pst av samlet gjennomsnittlig bruttoinntekt. En sammenligning mellom de 204 og de 10 000 høyeste inntekter viser at lønn og pensjoner bidro lite til de store inntektsforskjellene mellom disse gruppene. Gjennomsnittlig alminnelig inntekt for de 10 000 høyeste bruttoinntekter var kr 2 319 377 (etter særfradrag). Inntekter underkastet toppskatt i form av lønn og pensjoner o l utgjorde 25,79 pst av denne inntekten. Med høyeste marginale toppskattesats på 13,7 pst beregnet på hele bruttobeløpet på kr 598 225 ut over 1996-terskelen på kr 220 500, ville gjennomsnittlig toppskatt utgjøre kr 51 748 på dette beløpet. I forhold til gjennomsnittlig alminnelig inntekt (nettoinntekten) utgjør dette beløpet for denne gruppen 2,23 pst. Sett i forhold til total gjennomsnittlig bruttoinntekt er den enda lavere med 1,92 pst. For denne gruppen med de høyeste bruttoinntekter ville en økning av toppskatten med 5 prosentpoen i et intervall over kr 600 000 ut fra gjennomsnittstallene ikke ha gitt noen økning i toppskatten. Siden de innen gruppen med inntekter over kr 600 000 ville fått en viss økning, kan man ikke si at samlet toppskatteøkning ville bli null. Samtidig må det kunne slås fast at skal man utjevne inntekter etter skatt mellom de 10 000 000 personer med høyeste bruttoinntekter og andre, synes en økning i toppskatten med 5 prosentpoeng på lønn mv over kr 600 000 å ha liten effekt. Blant de 10 000 personer med høyest bruttoinntekt utgjorde gjennomsnittlig samlet næringsinntekt kr 437 055, mens underskudd i næring, herunder underskudd til fremføring, beløp seg til kr 169 098. Ut fra de innhentede tall er det vanskelig å estimere toppskatt på dette beløpet. Man vet ikke hvilken del av denne næringsinntekten som kvalifiserte som beregnet positiv personinntekt, og hvilke beløp som eventuelt var vernet av taksreglene. Det synes likevel å måtte dreie seg om relativt moderate beløp i toppskatt på denne næringsinntekten. |
maalfrid_9641d250553e492a153ff51269d4996934c33b58_43 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.855 | Tugthuset, Gud ske Lov", og nu kunde Opholdet her blive til Vækkelse, at der nu var som "Dag mod Nat". Fuldt saa lys stiller nu ikke for Sjælesørgeren ; men jeg har dog ikke kunnet Andet end spore gavnlig Indflydelse paa Fangernes moralske Tilstand af de Fordele, Forandringen har bragt, ikke mindst maaske af den Adgang, Kvindefangerne have faaet til hver Søn- #og Helligdag at bivaane den offentlige Gudstjeneste. Overflytningen og Ankomsten af de throndhjemske Kvindefanger bragte i Førstningen adskillig Uro i Leiren, som ikke syntes at varsle gode Frugter af Forandringen for Fremtiden; men Misnøien gik dog snart over, navnlig da der blev foretaget Ændringer med Madens Anretning og der blev lettere Adgang end før til at blive enten alene eller sammen med 1-2 andre Fanger opsat i Celle om Natten, Noget som vedkommende Fanger gjerne have udtalt levende Erkjendtlighed for. Den moralske og religiøse Tilstand blandt Kvindefangerne er naturligvis ikke saa god som ønskeligt kunde være, men dog vistnok adskillig bedre end forhen. Fra Throndhjems Tugthus overflyttedes en hel Del brave Fanger, men tildels ogsaa Fanger, der vare mere raa og uvidende end de fra de sydlige Stifter. Misligheder i Fangernes Forhold tør nu forekomme adskillig sjeldnere end før, og naar det forstærkede Opsyn, hvem jeg efter Overinspektørens Anmodning foreholdt baade Pligter og Ansvar, faar mere Erfaring og Indsigt i Fængselstjenesten tør der for Fremtiden ventes endnu bedre Resultater ; det er for den begyndende Opsynsbetjent vistnok vanskeligt at finde den gyldne Middelvei mellem en kold og frastødende Behandling af Fangerne og den Godslighed og Medlidenhed, der fraterniserer med Forbryderen. Naar efter menneskeligt Skjøn en Femtedel af Kvindefangerne maa antages mere eller mindre afgjort at have fattet et nyt Sind og omvendt sig til sin Gud, og maaske en anden Femtedel mere eller mindre aabenbart er uncier Paavirkning af Guds Ord og Aand, og der endelig er yderst Faa, som vise Foragt mod Guds Ord eller Trods mod Ordets Tjener, saa forekommer tlet mig, at man ikke har Ret til at vente Tilstanden stort bedre indenfor en Samling af Mennesker, af hvilke hver enkelt har været en Forbryder." I Skoleaaret har der som tidligere været undervist udelukkende i Religion. Siden Tugthuset gik over til at være en Strafanstalt udelukkende for Kvinder, har Undervisningen kunnet udvides og i det Hele ordnes paa en heldigere og for Fangerne mere heldbringende Maade, idet Læreren har kunnet anvende sine Evner og Kræfter til mere uforstyrret at iagttage de kvindelige Individualiteter og saaledes ogsaa i Udøvelsen af sin Gjerning mere kunnet lempe sine Ord, alt eftersom Behovet var tilstede. |
maalfrid_29243910bf26f668ae0ef2cc1aa921e08e4cc7aa_27 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.949 | From the perspective of IHIAs, the need to design effective monitoring systems need to adhere to certain key design principles, which is line with our discussions in the earlier chapters: 1. A lot of data required for the monitoring of these indicators are already available through the routine system or ongoing surveys. There is no need to design systems from scratch. 2. There will be need for some new types of data, such as related to financial figures. While such data may not be available in the existing routine system, they could be available in other systems such as those for finance and accounting. Developing interoperability mechanisms between these various systems would be a key aspect of design. 3. Cross cutting indicators would need to be developed through inter-disciplinary groups, as such monitoring necessarily brings together programmes and activities which till now were independent. 4. An architecture perspective based on a data warehouse approach, which seeks to create a repository of various data types would be essential in creating an integrated monitoring system. A contrary approach to an architecture one, as is very much in evidence today, is to only focus on isolated systems such as the mobile device for data capture. An example of thisis reflected in the following quote from a senior official of the ITU. "In addition to (mobile phones) facilitating data gathering, sharing and analysis, platforms like the Internet and social media can also be used as tools to create safe and empowering spaces for women, where they can obtain accurate, up-to-the-minute health information in a confidential, multilingual environments." While not denying the power of mobile technology to gather useful and timely data, we often tend to forget this collected data needs to be 'sent somewhere' to another system, which can aggregate data received from various phones, provide the processing and visualising capacity to the data, and make it available to larger audiences, and to health planners in a manner that allows them to make relevant decisions. In the 'feel-good' and hype about the mobile technology, we often tend to overlook this important need for integration, a point that is emphasised through the IHIA approach. At the outset, we define the process of maturing use in terms of the cultivation of an 'information culture', which values how information generated from the HIs is geared towards supporting public health action and interventions at various levels of community, field level service providers, the medical doctors in peripheral facilities, the district and state administrators, the health programme managers at district and state levels, to the national policy makers. Another aspect of this heightening maturity concerns users having more awareness about the value and use of a HIs and also having more capacity at data management including skills to carry out analysis of data quality, health status, and to integrate such analysis with making practical health programme improvements. |
maalfrid_621b7cd46b04f330436fae06634fa1a8e64b2019_7 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.706 | 40 E. ARNESEN Gram IT, Austin H, Stalsberg H. Cigarette smoking and the incidence of cervical intra-epithelial neoplasia, grade III, and cancer of the cervix uteri. Am J Epidemiol 1992; 135: 341-346. (II) Gram IT, Macaluso M, Stalsberg H. Oral contraceptive use and the incidence of cervical intraepithelial neoplasia. Am J Obstet Gynecol 1992; 167: 40-44. (II) Gram IT, Slenker SE. Cancer anxiety and attitudes toward mammography among screening attenders, nonattenders, and women never invited. Am J Public Health 1992; 82: 249-251. (III) Gram IT, Austin H, Stalsberg H. Cigarette smoking and the incidence of cervical intra-epithelial neoplasia, grade III, and cancer of the cervix uteri. Am J Epidemiol 1992; 135: 341-346. (II) Johnsen R, Straume B, Førde OH, Burhol PG. Changing incidence of peptic ulcer – facts or artifacts? A cohort study from Tromsø. J Epidemiol Community Health 1992; 46: 433-436. (II) Løchen ML. The Tromsø Study: the prevalence of exercise-induced silent myocardial ischaemia and relation to risk factors for coronary heart disease in an apparently healthy population. Eur Heart J 1992; 13: 728-731. (III) Løchen ML, Rasmussen K. The Tromsø study: physical fitness, self reported physical activity, and their relationship to other coronary risk factors. J Epidemiol Community Health 1992; 26: 103-107. (III) Eggen AE. The Tromsø Study: frequency and predicting factors of analgesic drug use in a free-living population (12-56 years). J Clin Epidemiol 1993; 11: 1297-1304. (III) Hasvold T, Johnsen R. Headache and neck or shoulder pain – frequent and disabling complaints in the general population. Scand J Prim Health Care 1993; 11: 219-224. (III) Eggen AE. Pattern of drug use in a general population: Prevalence and predicting factors. The Tromsø Study. Int J Epidemiol 1994; 23: 1262-1272. (III) Johnsen R, Førde OH, Straume B, Burhol PG. On the etiology of peptic ulcer: a prospective population study. J Epidemiol Community Health 1994; 48: 156-160. (II) Løchen ML, Snaprud T, Zhang W, Rasmussen K. Arrhythmias in subjects with and without a history of palpitations: the Tromsø study. Eur Heart J 1994; 15: 345-349. (III) Nilssen O, Førde OH. Seven-year population study of change in gamma-glutamyltransferase: The Tromsø Study. Am J Epidemiol 1994; 139: 787-792. (II, III) Thune I, Lund E. Physical activity and the risk of prostate and testicular cancer: a cohort study of 53,000 Norwegian men. Cancer Causes Control 1994; 5: 549-556. (I) Arnesen E, Refsum H, Bønaa KH, Ueland PM, Førde OH, Nordrehaug JE. Serum total homocysteine and coronary heart disease. Int J Epidemiol 1995; 24: 704-709. (III) Gram IT, Funkhouser E, Tabár L. Reproductive and menstrual factors in relation to mammographic parenchymal patterns among perimenopausal women. Br J Cancer 1995; 71: 647-650. (III) Toft I, Bønaa KH, Ingebretsen OC, Nordøy A, Jenssen T. Effects of n-3 polyunsaturated fatty acids on glucose homeostasis and blood pressure in essential hypertension. A randomized, controlled trial. Ann Intern Med 1995; 123: 911-918. (III) Bryhni B, Aanderud S, Sundsfjord J, Rekvig OP, Jorde R. Thyroid antibodies in northern Norway: prevalence, persistence and relevance. J Intern Med 1996; 239: 517-523. (II, III) Eggen AE. The use of controlled analgesics in a general population (15 – 59 years) – the influence of age, gender, morbidity, lifestyle and sociodemographic factors. Pharmacoepid Drug Safety 1996; 5: 101-111. (III) Hasvold T, Johnsen R, Førde OH. Non-migrainous headache, neck or shoulder pain, and migraine – differences in association with background factors in a city population. Scand J Prim Health Care 1996; 14: 92-99. (III) Thune I, Lund E. Physical activity and risk of colorectal cancer in men and women. Br J Cancer 1996; 73: 1134- 1140. (I) |
maalfrid_6ae3c9af85be507019dfd51430a9c7bb86386404_0 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.907 | Studieplan Bachelor i geografi Bachelorgradsstudiet i geografi gir studentene en generell innføring i geografifagets arbeidsområder, problemstillinger, teorier, begreper og forskningsmetoder. Studiet gir en oversikt over norske og nordlige samfunns- og miljøforhold, og knytter relevant teori og forskning til omfattende endringsprosesser. Studiet gir også grunnleggende innføring i kvalitativ og kvantitativ samfunnsvitenskapelig metode, gjør studentene kjent med ulike forskningsfelt innenfor geografifaget, og gir studentene mulighet til å fordype seg innenfor et område av geografifaget. Bachelorgradsstudiet gir kunnskap om tema som regional utvikling og globalisering, naturbasert næringsutvikling, miljø- og klimautfordringer, samfunnsentreprenørskap og geografiske informasjonssystemer. |
maalfrid_c1dd8126a7f7375e2e75866bcf4b8645de671a0c_22 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.617 | Hogst av yngre skog kan imidlertid skje dersom omdisponering av arealet til annet formål bestandstettheten er utilfredsstillende eksisterende treslag ikke utnytter arealenes produksjonsevne verditilveksten er liten eller negativ Det kan hogges mindre arealer med yngre tilfredsstillende tett skog for å få god arrondering av større hogstfelt. Ved planlegging av hogst skal foryngelsesmetode og behovet for markberedning vurderes. Valget skal dokumenteres. |
maalfrid_c68fbf2d5065a0c12b2c53fbd63a6af1f876afb8_4 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.872 | Studenten skal kjenne til etiske grunnbegrep og sentrale etiske teorier. |
maalfrid_732933c9aefd1e68f08bdbc51e47954ed0a92b14_10 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.149 | https://www.energinorge.no/contentassets/e393a68f81e74426a3c510b93 d942e3d/fleksibilitet--fremtidig-organisering-av-monopol-og-marked. |
ruijankaiku_null_null_19990312_5_3_1_MODSMD_ARTICLE67 | newspaper_ocr | 1,999 | no | 0.547 | Har kvensk overlevelsesmulighet? |
maalfrid_0d34d39f14c8802a8ee5ad1392d4a2ede836ba9e_3 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.738 | Forskriften lyder etter dette: Fiskeri- og kystdepartementet har den 22. desember 2004 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr. 37 forvaltning av viltlevande marine ressursar §§ 5, 15, 16, 17, 20, 24 og 36 og lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 4 og 6 og forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone § 13, lov av 24. juni 1994 § 512 om sjøfarten jf. kgl.res. av 12. juli 1985 om delegering av myndighet etter sjøfartsloven, lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern og lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), jfr. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, fastsatt følgende forskrift: INNHOLD: Kapittel I Virkeområde Kapittel II Maskeutforming og maskevidde i trål og snurrevad Kapittel III Seleksjon trål og snurrevad Kapittel IV Begrensninger i bruk av trål og snurrevad Kapittel V Begrensninger i bruk av not, garn, liner og teiner Kapittel Va Begrensninger i fiske innenfor fjordlinjer Kapittel Vb Samfiske og samføring av pelagiske fangster Kapittel VI Forbud mot å fiske bestemte arter til bestemte tider Kapittel VII Bifangst ved fiske utenom Skagerrak Kapittel VIII Bifangst ved fiske i Skagerrak Kapittel IX Minstemål og tiltak for å begrense fangst av fisk under minstemål Kapittel X Forbud mot utkast og oppmaling Kapittel XI Forbud mot å drive trålfiske utenfor 12 nautiske mil (trålfrie soner og fleksible områder) Kapittel XII Adgang til å drive trålfiske innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland) |
maalfrid_e7ea59e9c263eb64e410d8bbfb5df28734d835cf_240 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.322 | Handel 1915. Side. Btforsel; Side. 'Morsel E 8 C'-, a Varernes benævnelse. Varernes benævnelse. •Z'.; 6 10 8 ■■■•• L (forts.). Lommekniver med i blad, skaft av træ 1448a andre 448 b Lommeur se «ur». Lorgnetter, se instrumenter, optiske: briller osv.». Lugtende vand, spiritusholdig 72 Lugtende vand, andre 386 Lunter 10 Luper se (optiske glas». Lys av stearin og talg 148 - voks -og voksstabler . . . 748 Lysekroner se (lamper». Lystbaater og lystfartøier sel baa.ter» Lægter se «trælast». Længder, broderte, av bomuld 59 Lænker se «skibsankere osv.». Lærsmørelse Løk se «grønsaker). M. Maale- #og kontrolapparater, tekniske 257 a Madrasser, naar nogen del er: av træ eller metal. 388 stoppet med krølhaar, fjær, dun 389 stoppet med andet materiale 390 — med betræk av silke 390 Magnesit, brændt Magnesittegl Mais, formalt til mel 321 — uformalt 312 Maisolje 501 Makaroni, vermicelli, nudler . . 387 Makrel, fersk, se (fisk». — saltet, se <disk, saltet». Makulaturpapir se «pap, pak-, karduspapir osv.). Malerfarver, revet i olje 141 Malerier og haandtegninger uten ramme 391 Malerier og skulptur Malerkit, glasmesterk it Maljer se (hegter og maljer osv.». Malmer se « ertser». Malt 313 Maltekstrakt 392 Mandler 167 a M (forts.). Manganerts Manufakturvarer, diverse Margarin 614 a Markvekster se grønsaker». Marmor '628 — og arbeider derav: over 3 kg. pr. stk. osv. 629 andre slags 630 — raa plater Mask se «hvalkjøtmel osv.». Maskiner damptreskemaskiner 393 damptreskeverk 393 landbruksmaskiner, andre 393 lokomobiler 393 motorer for gas, vand, dynamoer, transformatorer osv. papirmaskiner separatorer (centrifuger) skotoimaskiner slaatte- #og meiemaskiner spinde- #og vævemaskiner andre maskindele osv regne- #og skrivemaskiner se «skrivemaskiner». strikke- #og symaskiner se Csymaskiner». trmforoedlingsmaskiner Maskinpakning Maskinremmer og slagremmer Maskintaug Matter se (bast», «græs», »siv» eller (straa og halm». Matvarer, diverse, av dyr — av dyr se «corned beef» og (hermetik). - andre, hermet. (grønsaker), se (grønsaker». Medaljer se «mynter og medaljer». Medicintran, damprenset og ellers, se »tran». Melasse (fôrstof) Melasse med tilsætninger . Melk, frisk Melk, kondensert sterilisert samt fløte Melkepulver Melkeringer se «buteljer osv.». Mellemverk, bobinet se «,blonder, kniplinger osv. av bomud). Meloner se «grønsaker». Menagelamper se «lamper». |
wikipedia_download_nbo_Agurk (kortspill)_63634 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.874 | '''Agurk''' er et kortspill som går ut på å ikke å ta siste stikk. Hvilken sort kortene er har ingen betydning, det er kun verdien på kortene som har betydning. Spillerne skal ha utdelt 7 kort og spilleren til venstre for giver begynner. Neste spiller må alltid stikke over eller legge et kort med samme verdi, kan de ikke stikke over må de sake sitt laveste kort. Den som tok det siste stikket, spiller ut igjen. Den som har det høyeste kortet i siste runde tar stikket. Skulle 2 eller flere spillere ha det høyeste kortet med lik verdi, får samtlige poeng. Spilleren eller spillerne får poeng som tilsier kortets verdi. 14 poeng for et ess, 13 poeng for konge osv. Når en spiller når 30 poeng er han eller hun ute av spillet. Vinneren er den som holder seg inne i spillet lengst. Også kalt Gurka og Røkkar, og spilt som hasardspill med følgende regelendring: Det er ikke påkrevd å legge likt eller høyere kort, man kan spare dette til senere. Da må man legge sitt laveste. Dette gjør spillet mer utfordrende. Som hasardspill kan man bruke utslag, slik at den som ryker først betaler kr 5 til potten, ryker man på billedkort koster det kr 10, og den som sitter igjen til slutt vinner potten. I denne varianten kan man også bruke såkalt rampo: Hvis alle gjenværende spilleres siste kort er det samme (f eks syvere), betaler ikke disse noe til potten; potten inngår i neste runde (hvor alle opprinnelige spiller får delta). |
maalfrid_7a0269c1d0a634c7c06d931e63ad50bcb4079b5f_6 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.901 | Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denne ordningen innebærer at merverdiavgift i hovedsak ikke lenger skal budsjetteres og regnskapsførers som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet budsjetteres og regnskapsførers sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01, Driftsutgifter. For nærmere omtale av ordningen vises det til rundskriv R-116 av 19. september 2014 fra Finansdepartementet, Nettoføringsordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen. Ordningen er også omtalt i Prop. 1 S (2014-2015), del III, pkt. 4 og i Gul bok for 2015. På bakgrunn av Stortingets budsjettvedtak av 12. desember 2014 stilles følgende midler til disposisjon for Den militære påtalemyndighet i 2015 (i 1 000 kr.): Rammen er økt som følge av lønns- og prisstigning. Det er også foretatt noen mindre justeringer som følge av innføringen av nøytral merverdiavgift i staten samt regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2014 er lagt inn i rammen. Eventuell kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2015 vil bli meddelt i eget brev høsten 2015. Den aktiviteten som Den militære påtalemyndighet driver i dag og nye tiltak som settes i gang i 2015, må helt ut dekkes innenfor den tildelte budsjettrammen. I internbudsjettet for 2015 må virksomheten derfor innarbeide dekning for alle utgifter som vil påløpe i budsjettåret i henhold til den aktivitet virksomheten har planlagt for 2015. I tråd med intensjonene i Reglementet for økonomistyring i staten skal budsjettet fordeles på tidsperioder innenfor budsjettåret på en hensiktsmessig måte, avhengig av erfaringsmessig inntekts- og forbruksmønster. Dette for å sikre løpende kontroll med at forbruket er i samsvar med tildelt bevilgning, samt at det ikke oppstår mer- eller mindreforbruk. Dersom det oppstår uventede utgifter i løpet av året må virksomheten dekke utgiften ved omdisponeringer innenfor den tildelte rammen. Departementet vil peke på den frihet som virksomhetene har gjennom budsjettfullmaktene til omdisponering/ omprioritering innenfor den tildelte budsjettrammen. Disse mulighetene må utnyttes maksimalt. Dersom virksomheten ikke kan finne dekning for utgiftene ved å utnytte disse budsjettfullmaktene, må virksomheten vurdere reduksjoner i den planlagte aktiviteten. |
maalfrid_68d0062a05fc14b7ccbf5daa22a76efab01092dc_15 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.891 | Asplan Viak AS oppdeling av de eldre ættegårdene. Bakgrunnen for utviklingen var en voksende velstand innenfor det norske bondesamfunnet. Bedre og tørrere værlag var en viktig årsak til denne velstanden. Like utenfor planområdet ligger det tre fangstgroper fra jernalderen. Det antas at åsområdene nord i Ski i tidlig middelalder var allmenning og brukt til beite for gårdene i sør-Ski. Beskrivelse av kulturhistorisk utvikling for Taraldrud startes derfor ved overgang til middelalder. Innføringen av kristendommen markerte en ny tidsepoke i Norge. Kristningen skjedde i løpet av slutten av 900-tallet og inn på 1000-tallet. Folketallsveksten i vikingtiden fortsatte inn i kristen tid med rydding av mange nye gårder. Veksten framskyndet ekspansjonen i gårdsbosetningen helt fra eldre jernalder og frem til høymiddelalderen hvor en omfattende nyrydding pågikk frem til jordbrukskrisen på midten av 1300-tallet. Den store nyrydningen i middelalderen representeres ved de ulike gårdsnavn som ender på . Ved utgangen av høymiddelalderen var det ryddet minst 19 gårder innenfor allmenningen nord i Ski. Taraldrud er en av disse. Frem til Svartedauden i 1349/50 var det en jevn befolkningsvekst og ekspansjon av gårdene. Etter svartedauden skal Taraldrud en periode ha vært ødegård. Skogsdriften og tømmerhandelen i Follo-traktene må ha vært fast ordnet og relativt godt organisert allerede på 1300-tallet. Det finnes en rekke brev fra Østlandet i denne perioden som nevner rettssaker om skog og skogstykker og forskjellige gårders hogstrett. Disse brevene bærer tydelig vitnesbyrd om at skogen i bygdene langs Oslofjorden hadde fått stor verdi som følge av at trelast var blitt alminnelig handelsvare1. Det tok flere hundre år før folketallet var oppe på samme nivå som før pesten, men etter hvert som befolkingen igjen økte ble det press på eksisterende gårder. En del av ødegårdene ble tatt opp igjen, i tillegg til at nye gårder ble ryddet og etablering av husmannsplasser gav livsgrunnlag for en stadig økende befolking. Når gårdsdriften på Taraldrud tas opp igjen etter Svartedauden er ikke kjent. På slutten av 1500-tallet ble det på nytt økonomisk oppsving rundt Oslofjorden basert på omfattende eksport av trelast. Det var borgerstanden i byene som først og fremst profiterte på denne handelen. De hadde sagbruksrettighetene og handelsrettighetene og kjøpte opp eiendommer i distriktene. De bodde for det meste i byen og lot bøndene drive gårdene som leilendinger. 1 Akershus fylkeskommune. Rapport om Kulturlandskapet i Follo. |
maalfrid_0ddd7dbeb201a8357427c7754f7331218ce31568_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.929 | The Department of Musicology seeks to appoint an associate professor specializing in the cultural study of music. The department emphasizes a critical approach to musicology and covers a wide range of research areas, including popular music studies, cognitive musicology and music history. For this reason the post is not advertised as genre specific. The successful recipient of this post will be expected to initiate and conduct research at a high international standard, participating in teaching, supervision and evaluation at all levels, and fulfilling administrative duties in accordance with the needs of the Department. Academic qualifications and academic production, with emphasis on works published within the last 5 years. Research competence in musicology; a capacity for original and innovative work will be prioritized above quantitative productivity. A substantial track record of international peer-reviewed publications Potential to contribute to the long-term development of the academic and research environment at the department Pedagogical qualifications and a capacity to actively engage students Interest, ability and experience in management and administration Collaborative skills and willingness to initiate joint projects Experience with collaboration across established academic environments and ability to build international networks Communication and public outreach skills In the assessment of the qualified candidates all criteria listed above will be explicitly addressed and assessed. Academic quality, development potential and scope will be prioritized in this order. Applicants who at the time of appointment cannot document basic teaching qualifications will be required to obtain such qualifications within a two year period. On appointment a candidate not fluent in Norwegian, Swedish or Danish will be expected to learn sufficient Norwegian within a reasonable time-frame in order to participate actively in all functions the position entails. Salary level 57-64 (468 400 - 532 700 NOK per year, depending on qualifications) Applicants need to submit the following documentation as attachments with the electronic application form, preferably in pdf format: Application letter describing qualifications Curriculum Vitae List of published and unpublished works Description of one or more research projects which may be relevant for the Department Proposed topics for MA theses (areas in which you feel qualified to supervise MA theses) Applicants are asked to describe and exemplify the entire range of qualifications and criteria mentioned in the announcement of the post. |
maalfrid_719751384a0cce7d86046cfc3e1cec03d46c94e2_197 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.138 | 7 -- 8 9 i --- io -- zz 12 33 1 67 8 254 12 2 197 189 11 446 g. 15 - - 1 - - - 1 f. g. 1 16 2 8 393 26 1 22 1 5 740 206 43 4 214 1 162 s 36 7 909 . 75 10 1 488 387 106 22 3 402 87 1 16 1 998 3 534 201 5 37 31 4 602 - - 42 65 31 5 188 9 2 282 339 103 21 1 053 - - 1 9 6 - 18 - 13 108 86 3 227 - - 1 - - - 2 u' 90 . |
maalfrid_a14a2662a79154b4b9603d918021591542b65423_12 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.929 | Figurene nedenfor viser trafikk (i antall passasjerer) per rute og år, basert på tallene i 3.2.1. Hensikten her er å vise hvordan trafikken har utviklet seg fra år til år for hver av rutene. Det er lett å se at de to første årene med svak trafikk har blitt avløst av to år med sterk økning. Det er noen ruter viser en sterkere økning enn andre og det er tydelig at rute 45 (Krogsæther – Vatne), 46 (Vestre – Vatne) og 48 (Brattvåg – Søvik) er det mest benyttede rutene. Det er også her man finner de største bygdelagene. Rute 47 er i praksis ikke benyttet. Kostnader per rute er nærmere vurdert i avsnitt 3.2.3. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for hver av rutene når det gjelder produksjon og tilskudd. Tallene er deflatert til 2004-nivå. |
maalfrid_b39c4dec51121bf3abf1a6953fb3b51b525fbc13_67 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.848 | Vi flytter oss nå ut av det enkelte scenario for bibliotekenes fremtid, og vil se nærmere på viktige forskjeller mellom dem. I alle tre scenariene finnes det en viktig rolle for bibliotekene, men rollen er forskjellig – med ulike muligheter og ulike utfordringer. Her vil vi ta for oss viktige forskjeller knyttet til de offentlige rammene for bibliotekdrift, forhold knyttet til teknologi og opphavsrett, og bibliotekenes brukere. Vi vil også vise hvordan ulike aktører og grupper får gjennomslag eller får prege utviklingen i hvert av scenariene. I Åndenes bibliotekhus er satsing på eliter en indirekte konsekvens av myndighetenes prioritering av økonomisk og kulturell nyskaping og beskyttelse av det ikke-kommersielle. I en slik kontekst blir offentlig støtte til bibliotekvirksomhet først og fremst begrunnet i behovet for å skape arenaer for avansert læring, kreativitet og skapende virksomhet. Hovedvirkemiddelet for å få dette til, er å gjøre avansert og kostbar teknologi tilgjengelig på fellesarenaer som bibliotek. Selv om gratisprinsippet beholdes, bidrar kulturelle normer hos de som slippes løs på bibliotekenes utstyr, indirekte til å heve terskelen for å ta bibliotekene i bruk. I Library Fair er det en gjennomgående markedsliberalisme som legger rammene også for bibliotek. Hovedbegrunnelsen for offentlig støtte til bibliotek er at det eksisterer en etterspørsel etter slike tjenester, som kunne bli underdekket uten en form for offentlig støtte på grunn av markedssvikt. Hovedvirkemiddelet i finansieringen og organiseringen av folkebibliotek er derfor fristilling, privatisering og prinsippet om at pengene følger brukeren. I tillegg gis det relativt fritt spillerom for at det enkelte bibliotek kan utvikle egne betaltjenester utover det som dekkes av det offentlige gjennom «Borgerkortet». I Uten en tråd befinner vi oss i en hyperglobalisert verden, et tilnærmet «stedløst kunnskapssamfunn» – der velfungerende sømløse og trådløse teknologier har bidratt til nye spilleregler. |
maalfrid_ab49412979bc13a460a2a53d3cd299221198e453_42 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.492 | Alder og tenestebehov ser ut til å vere viktig for korleis delen refusjonsmottakarar fordeler seg i alt og etter dei ulike innslagspunkta. Delen som mottar refusjonar i alt aukar med alder fram til fylte 70 år, for så å minske. Fordelt etter dei ulike innslagspunkta ser det ut til at delen som mottar refusjon varierer med kva aldersgrupper som har størst behandlingsbehov etter tilstandane dei ulike innslagspunkta dekker. For innslagspunkt 6 (periodontitt) aukar delen refusjonsmottakarar med alder, medan for innslagspunkt 5 (sjukdomar og anomaliar i kjeve og munn) er det i dei dei yngste aldersgruppene at delen mottakarar er størst. Alder og behov ser også ut til å vere styrande for kven som mottar tannhelserefusjonar på ulike utdanningsnivå. Delen som mottar tannhelserefusjonar er størst blant dei med grunnskule og vidaregåande skule. Samstundes er alderstrendane for refusjonsmottakarar i alt også gjeldande for refusjonsmottakarar på alle utdanningsnivå. Dette kan tyde på at kven som mottar refusjonar i større grad følgjer behov i dei ulike aldersgruppene enn kva utdanning dei har. Gjennomsnittlege refusjonsbeløp er høgast blant personar med grunnskuleutdanning og fell med høgare utdanning. Basert på kunnskap om at tannhelsa er dårlegare blant personar med låg utdanning, kan resultata tyde på at sjølv om personar med låg utdanning ikkje går så ofte til tannlegen, får dei den refusjon dei har krav på når dei først oppsøker tannlege. Den største delen av mottakarane av tannhelserefusjonar har ikkje låg inntekt. Dette ser ut til å gjelde uansett inntektsgruppering og mål på låg inntekt. Tidlegare rapportar viser at god tannhelsetilstand og bruken av tannhelsetenester aukar med hushaldsinntekt. Gitt at behovet for tannhelsetenester er det same i alle aldersgrupper, kan dette tyde på at eigenbetalinga for tannhelsetenester er eit større problem blant dei med låg inntekt enn blant dei som ikkje har låg inntekt. At ein stor del av dei som mottar tannhelserefusjonar ikkje har låg inntekt kan dermed bli forstått som ein følgje av at det også er dei som nyttar tannhelsetenestene mest. Samstundes ser ein at gjennomsnittlege refusjonsbeløp er høgare for personar med låg inntekt. Dette kan tyde på at behovet er meir styrande for om ein person får refusjon eller ikkje. Sjølv om personar med låg inntekt kanskje ikkje går så ofte til tannlegen, får dei likevel refusjon når dei har oppsøkt tannlege og har krav på det. Delen som mottar tannhelserefusjonar er større blant personar som mottar éin eller fleire type stønader enn blant personar som ikkje mottar stønader. Samstundes varierer delen etter kva type stønad det er snakk om. Blant mottakarar av uførepensjon er det til dømes ein mykje større del som mottar tannhelserefusjon samanlikna med dei som ikkje mottar stønader. Blant mottakarar av sosialhjelp er det på den annan side ein lågare del som mottar tannhelserefusjon samanlikna med dei som ikkje mottar stønader. Vidare er dei generelle alderstrendande fordelt etter innslagspunkt òg gjeldande blant stønadsmottakarane. Det kan tyde på at kven som mottar refusjonar er meir styrt av behandlingsbehovet i ulike aldersgrupper enn om du mottar stønad eller ikkje. Dette ser i alle fall ut til å vere tilfelle for dei som faktisk har oppsøkt tannlege. Det er elles slik at gjennomsnittleg utbetalte refusjonsbeløp er høgare blant stønadsmottakarar enn blant dei som ikkje tok imot stønader. Det er tidlegare vist at den eigenvurderte tannhelsa er dårlegare blant stønadsmottakarar enn blant personar som ikkje mottar stønader. Dette kan tilseie eit større behov for behandling i gruppa med stønadsmottakarar. At dei gjennomsnittlege refusjonsbeløpa er høgare blant stønadsmottakarar tyder på at når denne gruppa først oppsøker tannlege, får dei refusjonen dei har krav på. Samstundes kan det vere eit utslag av at denne gruppa ikkje går til tannlege så hyppig som dei burde, men at dei venter i det lengste og dermed må gjennomføre meir kostnadskrevjande behandlingar enn dei elles ville trengt. |
maalfrid_d6ea564e90391c594202b9ac6a4a57f7f98e1fe7_38 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.728 | Trikk til Tonsenhagen er ett av tiltakene i Nullalternativ+. Det er i KVU-en ikke utredet øvrige premisser knyttet til tiltaket. Tiltaket må ses i sammenheng med utvikling av veisystemet. Statens vegvesen mener det er nødvendig å bygge ut ny tverrforbindelse mellom Rv4 Trondheimsveien og Rv163 Østre Aker vei før trikk til Tonsenhagen bygges ut i midten av Trondheimsveien. Konsepter på Trinn 1 defineres som tiltak som kan påvirke transportbehov og valg av transportmiddel. I KVU-en er det valgt å avgrense konsepter på Trinn 1 til økonomiske virkemidler og sterkere parkeringsrestriksjoner. På Trinn 1 er flere alternativer vurdert: Alternativ 1: Kilometeravhengig trafikantbetaling for personbiltrafikk: 3 kr/km i rush, 1 kr/km utenom rush (ikke beregnet) Alternativ 2: Kilometeravhengig trafikantbetaling for personbiltrafikk (Alternativ 1) kombinert med økt trafikantbetaling for kollektivreiser i rush og redusert trafikantbetaling for kollektivreiser utenom rush Alternativ 3: Fjerne gratis parkering ved arbeidsplasser i tett befolkede kommuner (Oslo, Bærum, Asker, Lørenskog, Skedsmo, Ski og Oppegård) |
maalfrid_28ac91f17830502bb8fed1b3b12e02af1a1f54b7_9 | maalfrid_ssb | 2,021 | de | 0.149 | 6. Tallet på kontrollerte slakt' A. Storfe B. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. Spekalv G. Gjøkalv 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 4 Sept Okt Nov. . . Des Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des. Jan Feb Mars April Mai Juni4 Juli Aug Sept. Okt Nov Des. Jan Feb Mars 173 684 4 782 337 317 340 046 17 559 179 649 51 344 197 045 5 779 320 164 354 820 15 719 205 664 55 491 225 578 9 657 211 103 248 106 14 475 192 238 42 627 71 574 5 149 48 181 47 004 5 020 59 154 5 713 77 794 5 757 18 782 51 494 3 433 88 794 4 000 64 453 5 224 5 087 43 514 3 292 103 525 8 014 47 752 4 910 7 736 66 637 2 612 112 357 6 352 54 656 13 564 11 068 102 626 5 000 105 024 3 272 126 747 16 986 28 421 219 266 17 905 170 533 7 780 164 844 12 991 86 449 273 368 20 880 193 789 9 402 109 819 5 610 55 351 180 381 13 572 167 673 7 231 126 596 6 516 202 773 3 356 431 20 352 180 134 8 333 163 276 5 320 476 691 304 475 23 099 171 167 10 328 239 696 9 588 293 523 414 157 23 547 175 8 97 19 668 18 266 360 16 554 51 579 1 450 7 914 1 689 15 863 2 049 20 660 120 888 4 023 13 407 1 951 17 314 743 29 292 70 588 5 163 13 269 749 19 504 761 39 384 10 756 886 9 849 438 11 878 446 40 627 7 993 2 529 18 768 457 8 471 329 40 213 3 515 2 732 17 004 388 11 725 257 75 372 2 464 2 846 28 769 592 10 392 206 48 315 1 764 2 286 26 578 670 12 879 217 44 382 1 818 878 16 547 736 14 183 242 40 832 1 497 364 11 530 823 3 787 153 23 903 723 197 6 788 397 6 981 167 25 887 24 923 653 5 054 480 19 989 346 26 822 49 597 1 758 6 499 2 031 23 703 1 121 35 347 141 463 3 873 11 096 2 453 18 665 285 39 551 58 946 3 738 12 721 757 20 623 551 35 440 9 772 1 245i 9 813 544 16 993 437 31 455 9 792 3 263 18 244 784 13 291 357 27 281 4 568 3 171 17 590 895 12 362 284 25 696 2 091 2 859 25 989 1 098 15 880 364 26 494 2 100 2 358 27 131 1 497 14 167 239 24 066 1 480 444 14 366 1 791 24 461 450 23 914 1 902 296 12 873 2 412 7 094 258 18 173 9 437 239 8 222 1 294 18 001 393 18 912 31 648 611 6 086 1 427 319 596 19 295 63 532 1 549 7 466 2 783 35 322 2 128 25 743 174 378 3 666 13 595 3 054 31 753 2 791 26 585 97 543 3 661 14 326 1 616 23 053 1 291 25 909 15 686 1 430 10 009 1 017 22 462 016 26 874 15 025 2 856 18 678 1 468 16 912 707 30 994 8 013 3 847 17 962 1 660 15 709 558 39 359 6 506 3 279 26 678 587 Nr. 5. Medregnet etterbesiktiget slakt. Arssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav 5 163 innførte. 3 Herav 59 774 innførte. Herav innført fra Danmark 1 127 storfe, 157 svin, 51 sau, 9 spekalv, 105 gjøkalv. |
hardanger_null_null_19880824_76_62_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 1,988 | nn | 0.857 | Eigenbetalingssystemet for hei mebaserte tenester i Odda kom mune vil vera uendra. Det kom fram på møtet i hovudutvalet for helsevern og sosial omsorg tors dag då helse- og sosialsjefen trek te saka med framlegg om ei ny form for eigenbetaling som skulle gjelda frå 1. januar neste år. Saka var utsett frå utvalet sitt møte i juni. |
maalfrid_f1895c99f8d360543ee4882e5408a6bbff72af55_57 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.828 | landbruksutstyr; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med stell av hage eller blomsterbed; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med hagetreplanting; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med flysprøyting og overflatesprøyting av gjødsel og andre landbrukskjemikalier; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av gressklippere; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressbekjempelse; landbruksrådgivning; rådgivning innen kropps- og skjønnhetspleie; skogbrukstjenester; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av personer; overflatesprøyting av gjødsel; utleie av landbruksmateriell; bekjemping av skadedyr for jordbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; rådgivningstjenester i forbindelse med ugress,- pest- og skadedyrkontroll innen landbruk, hagebruk og skogbruk; landbruks-, hagebruks- og skogbrukstjenester; utryddelse av parasitter, skadedyr og ugress innen landbruk, hagebruk og skogbruk; hygienisk pleie for mennesker; pestkontroll for landbruksformål; sprøyting av gjødsel; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; plenvedlikehold; rådgivning innen landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; profesjonell rådgivning innen gjødsel og andre landbrukspreparater; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med ugressfjerning; fremskaffelse av nettbasert informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk, samt fremskaffelse av relatert informasjon; luft- og overflatespredning av kunstgjødsel og andre jordbrukskjemikalier; hygienisk pleie for dyr; sprøytegift for bruk innen landbruk, hagebruk og skogbruk; sprøytegift for landbruk; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av dyr; landbruk-, hagebruk- og skogbrukstjenester; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med bruk av gjødsel; skadedyrutryddelse for landbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; medisinske analysetjenester for diagnose- og behandlingsformål tilveiebrakt av medisinske laboratorier; rådgivningstjenester i forbindelse med bruk av landbruksgjødsel og hagegjødsel; landbruksbasert rådgivning; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med biofarmasøytiske produkter; sprøytegift for skogbruk; sprøytegift for hagebruk; fremskaffelse av informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av landbruksutstyr; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med stell av hage eller blomsterbed; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med hagetreplanting; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med flysprøyting og overflatesprøyting av gjødsel og andre landbrukskjemikalier; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av gressklippere; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressbekjempelse; landbruksrådgivning; rådgivning innen kropps- og skjønnhetspleie; skogbrukstjenester; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av personer; overflatesprøyting av gjødsel; utleie av landbruksmateriell; bekjemping av skadedyr for jordbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; rådgivningstjenester i forbindelse med ugress,- pest- og skadedyrkontroll innen landbruk, hagebruk og skogbruk; landbruks-, hagebruks- og skogbrukstjenester; utryddelse av parasitter, skadedyr og ugress innen landbruk, hagebruk og skogbruk; hygienisk pleie for mennesker; pestkontroll for landbruksformål; sprøyting av gjødsel; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; plenvedlikehold; rådgivning innen landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; profesjonell rådgivning innen gjødsel og andre landbrukspreparater; fremskaffelse av nettbasert informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk, samt fremskaffelse av relatert informasjon; luft- og overflatespredning av kunstgjødsel og andre jordbrukskjemikalier; hygienisk pleie for dyr; sprøytegift for bruk innen landbruk, hagebruk og skogbruk; sprøytegift for landbruk; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av dyr; landbruk-, hagebruk- og skogbrukstjenester; skadedyrutryddelse for landbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; medisinske analysetjenester for diagnose- og behandlingsformål tilveiebrakt av medisinske laboratorier; rådgivningstjenester i forbindelse med bruk av landbruksgjødsel og hagegjødsel; landbruksbasert rådgivning; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med biofarmasøytiske produkter; sprøytegift for skogbruk; sprøytegift for hagebruk; fremskaffelse av informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressbekjempelse; landbruksrådgivning; rådgivning innen kropps- og skjønnhetspleie; skogbrukstjenester; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av personer; utleie av landbruksmateriell; bekjemping av skadedyr for jordbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter, skadedyr og ugress innen landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; ugressbekjempelse; overflatesprøyting av gjødsel; utleie av landbruksmateriell; rådgivningstjenester i forbindelse med ugress,- pest- og skadedyrkontroll innen landbruk, hagebruk og skogbruk; landbruks-, hagebruks- og skogbrukstjenester; hygienisk pleie for mennesker; pestkontroll for landbruksformål; sprøyting av gjødsel; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; plenvedlikehold; rådgivning innen landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; profesjonell rådgivning innen gjødsel og andre landbrukspreparater; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med ugressfjerning; fremskaffelse av nettbasert informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk, samt fremskaffelse av relatert informasjon; luft- og overflatespredning av kunstgjødsel og andre jordbrukskjemikalier; hygienisk pleie for dyr; sprøytegift for bruk innen landbruk, hagebruk og skogbruk; sprøytegift for landbruk; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av dyr; landbruk-, hagebruk- og skogbrukstjenester; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med bruk av gjødsel; skadedyrutryddelse for landbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; medisinske analysetjenester for diagnose- og behandlingsformål tilveiebrakt av medisinske laboratorier; rådgivningstjenester i forbindelse med bruk av landbruksgjødsel og hagegjødsel; landbruksbasert rådgivning; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med biofarmasøytiske produkter; sprøytegift for skogbruk; sprøytegift for hagebruk; fremskaffelse av informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av landbruksutstyr; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med stell av hage eller blomsterbed; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med hagetreplanting; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med flysprøyting og overflatesprøyting av gjødsel og andre landbrukskjemikalier; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av gressklippere; |
maalfrid_809ada76c9f77333cad4731ba1633fcf3733a37f_91 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.418 | Lit I eb Fo "Pr° millom "\\u2018 11/1/ ags-.494t te./. ho gepk. • tH Sakkart H nåhba ""-Yr ttAhh4oyig nst&RcOnn hba L E1KESDALEN/ØVERÂS Nesset kommune, Møre og Romsdal Fylke G å o 32--L. 2 Ornrådegrense kulturtandskap Målestokk = 1:50000 Kartblad: 1319-1 (M7111 50:1m 1320-2 lim 21,:n 1419 -4 Fvlkesomnen / More og Romsdal. |
firdafolkeblad_null_null_19781204_73_92_1_MODSMD_ARTICLE3 | newspaper_ocr | 1,978 | no | 0.311 | Det er som tidlegare nemnt 6 søkjarar tii stillinga som lensmenn i Flora. — Embetsmennene har no gjeve tilråding. Politimeisteren i Fjordane til rår : 1. Politibetjent Kjartan Mad sen, Holmestrand, 2. Lensmann Hans Berge, Hyllestad. 3. Lensm.- betjent Arnulf Reiling, Skodje. Sorenskrivaren i Sunnfjord til rår: 1. Hans Berge, 2. Kjartan Mad sen, 3. Arnulf Reiling. Skattefuten i Sogn Øog Fjordane har gjeve same tilrådinga som so renskrivaren. Flora bystyre, som også skal gje tilråding, far saka pa motet 19. desember. Kadmanncn går inn for at bystyret gjev denne til rådinga: 1. Kjartan Madsen, 2. Hans Berge Øog 3. Arnulf Reiling. Formannskapet har saka på mø telista i morgon. Berge har sidan 1967 vore lens mann i Hyllestad, der han også er fodd Øog oppvaksen. Kjartan Mad sen, som er frå Flora, har vore ved Nord-Jarlsberg politidistrikt, Holmestrand, sidan 1954 Øog har ved fleire høve vore konstituert politistasjor.ssjef. Før han kom til Holmestrand, var Madsen m.a. lensmannsbetjent i 5 år (i Naust dal Øog Vevring.). |
maalfrid_9c0d09b87e5ef9b8b7975d47fd4d38df9422121e_7 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.784 | Vi skal lage en systematisk oversikt over randomiserte studier som svarer på problemstillingen nedenfor. Studiene henter vi fra henholdsvis en Cochrane-oversikt fra 2018 (16), en JBI-systematisk oversikt fra 2019 (19), en metodevurdering fra 2020 (7) og fra systematiske litteratursøk i elektroniske databaser. Vi bruker ellers framgangsmåter som beskrevet i Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning (20). Hva er effektene av å sette i gang fødsel etter 41 svangerskapsuker sammenliknet med avventende holdning fram til 42 uker på komplikasjoner hos mor og barn, og på pasienttilfredshet? : Randomiserte studier Gravide med lav risiko etter fullgått svangerskap og med terminbestemmelse ved ultralyd. Lav risiko er definert som følger: Et svangerskap hvor hverken mor eller barn ved inklusjon i studien er påvirket av forhold som kan komplisere fødselen, altså et svangerskap ett foster som ligger i hodeleie og uten noen kjente risikofaktorer eller komplikasjoner, og et barn med normal vekst og form. Fødselsinduksjon ved 41svangerskapsuker (+ 0-2 dager). Avventende holdning med oppfølging fram til 42 svangerskapsuker (+ 0-2 dager) : Intrauterin død (dødfødsel) Perinatal død, definert som intrauterin død og neonatal død i den første uken etter fødsel Hos barnet Innleggelse nyfødtintensiv APGAR < 7 etter fem minutter Asfyksi Hos mor Død Operativ forløsning (keisersnitt, vakum, tang) |
maalfrid_33322471425bba241b23ca97c499ab1e8c329ef3_43 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.821 | Figur 3.31 viser formålsdelt energibruk i de fem utvalgte idrettsbyggene, samt beregnet formålsdelt energibruk for et representativt bygg. Se kapittel 3.1.3 for en gjennomgang av hvordan representativt formålsdelt energibruk beregnes. Idrett 1 huser en skatepark, og har minst 5 meter takhøyde. Dette fører til høyt oppvarmingsbehov. Posten «el.spesifikk» inneholder energibruk som går til drift av kafeen som er åpent hver dag. Den har en pizzaovn samt flere kjøleskap til brus og brain cooler maskin. Det brukes veldig lite varmtvann til dusjing her, og bygget har én varmtvannsbereder med en kapasitet på 300 liter. Idrett 2 er et nytt bygg som har detaljert målerstruktur. Man hadde fokus på energieffektivitet under prosjektering, det ble brukt 38 cm isolasjon i tak, god tetting i vegger, samt vinduer, dører og porter med gode u-verdier og bygget har energikarakter B. Bygget har fem varmtvannsberedere à 1000 liter, og får varmt levert fra fjernvarmen. Installert effekt til belysning er i snitt 6,0 W/m². Det store arealet bidrar til å trekke spesifikk energibruk ned. Idrett 3 er det eldste bygget i utvalget, og det eneste som har ventilasjonsanlegg uten varmegjenvinning og i døgnkontinuerlig drift. Bygget har tre varmtvannsberedere à 1500 liter. Installert effekt til belysning er i snitt 8,4 W/m². Lyset i hele hallen skrus på via en betjeningspanel ved inngangen til hallen. Lyset er skrudd på i snitt 15 timer i løpet av en dag, noe som forklarer at energibruk til belysning er høyere enn i både idrett 1 og 2. Idrett 4 er en svømmehall og posten «oppvarming tappevann» inneholder oppvarming av vannet i svømmebassenget. En dag i uken holder bassenget 32C. Forvarming av bassengvannet starter to dager før for å klare å nå 32C. Posten «el. |
maalfrid_74de3bddd964bb6d26628576426ad413b4b17216_43 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.553 | DN har fastsett at fylkesmennene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane skal vere forvaltningsmynde for dei to verneområda i sine respektive fylker. Forvaltningsstyresmaktene skal bruke logo for Hallingskarvet nasjonalpark på alle offisielle dokument, publikasjonar og kunngjeringar som vedkjem verneområda. Nærare retningsliner for bruk av logo går fram av Fylkesmennene anbefaler at det blir oppretta eit rådgjevande utval for forvaltninga av verneområda. I eit slikt utval bør det sitje representantar frå: Fylkesmannen Kommunane Grunneigarane Naturvernorganisasjonane DNT Villreininteressane Reiselivsnæringa Fjellstyra Jakt- og fiskeinteressane Eit slikt utval vil ikkje ha formell mynde etter verneforskrifta, men utvalet skal hjelpe fylkesmennene med forvaltninga. Dei skal gje råd i viktige saker som vedkjem forvaltninga av verneområda og drøfte prinsipielle saker. Eit slikt utval skal ha ein viktig rolle som møteplass mellom brukarinteressane og myndigheitsutøvarane. Fylkesmennene kan be utvalet om uttale i saker, og utvalet kan sjølv ta opp saker med fylkesmennene. Ein av oppgåvene til rådet bør vere å gå gjennom årsmeldinga for verneområda. Fylkesmannen i Buskerud skal ta ansvar for oppretting og drift av det rådgjevande utvalet. Fylkesmannen vil ha ein sekretærrolle i utvalet, med møteplikt og talerett, men ikkje stemmerett. Det skal vere møte ein gong om året. Det er fleire aktørar som driv naturoppsyn i verneområda i Hallingskarvet; Statens naturoppsyn, Hol fjelloppsyn, Hardangervidda Fjelloppsyn, Aurland fjelloppsyn og politiet. Statens naturoppsyn (SNO) vart oppretta med heimel i Lov om naturoppsyn av 21.6.1996, som eit bidrag til å nå nasjonale miljømål. Lov om statleg naturoppsyn heimlar eit heilskapleg naturoppsyn innanfor følgjande særlovar; naturmangfaldlova, friluftslova, viltlova, lakse- og innlandsfiskelova, motorferdslelova, kulturminnelova og delar av forureiningslova. SNO har avgrensa politimynde. |
maalfrid_389b91fe47533637a301b5cd3b19196fbe97b9bc_122 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.762 | 4-6 weeks Help reduce overweight risk) 1469 (1 RCT) (Bailey-Davies) 4-6 weeks Unclear None None None None ⨁⨁⨁◯ MODERATE Not reported Not reported - OR 1.53 (0.96 to 2.46) |
maalfrid_ca1df207340c5452913a17ee1b5c630e2cbb616d_21 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.856 | GeneralEducaprogram- Humanities, tion mes religion and theology, fine and applied arts Transport Medical and and Commercial Trade, communica- paraand craft, tions medical business natural adm., social science and behav. and science engineering and Zaw Agricult. Pupils in further and higher education, by fieldstudy. 1 October 1977 Percentage of females by field of studyl ) . 1) Grade 10 and over. |
maalfrid_635f5127b2c47650f8ba078a0dbe91329638850d_24 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.296 | Tabell 11. Lønnsøkning pr. år for voksne menn i industri, etter tariffbestemte tillegg og lønnsglidning. Prosent Y early increase in wages of adult males in manufacturing, by contractual increase and wage drift. Per cent Ar Y ear Lønnsøkning Tariffbestemte i alttillegg Lønnsglidning Increase in Contractual Wage drift wages, total increase 1, kvartal quarter 1961 - 1. kvartal quarter 1. 1962 - 1. 1. 1963 - 1. 1. ,, 1964 - 1. 1. ,r 1965 - 1. 1. tr 1966 - 1. 1. 1967 - 1. 1. 1968 - I. 1. 1969 - 1. 1. 1970 - 1. t, 1. 1971 - 1. 1. 1972 - 1. 1. 1973 - 1. 1. 1974 - 1. 1. 1975 - 1. 1. ?? 1976 - 1. 1. 1977 - 1. 1. 1978 - 1. 1962 9,4 6,6 2,8 1963 5,9 3,2 2,7 1964 5,7 3,1 2,6 1965 8,5 4,8 3,7 1966 6,4 3,1 3,3 1967 8,8 4,6 4,2 1968 6,6 3,0 3,6 1969 12,1 8,1 4,0 1970 6,0 6,0 1971 15,6 8,7 6,9 1972 9,3 4,4 4,9 1973 9,6 3,8 5,8 1974 12,2 4,9 7,3 1975 25,2 17,2 8,0 1976 13,0 8,9 4,1 1977 15,6 9,4 6,2 1978 9,7 2,9 6,8 1979 5,3 1,8 3,5 Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i verkstedindustrien Average hourly. earnings of adult males in the engineering industries Ikke-faglærte arbeidereFortjenesten for ikke- Unskilled workers faglærte arbeidere i prosent av fortjenesten Ar Fagarbeidere Spesial-Hjelpefor fagarbeidere Y ear Skilled workers I alt arbeiderearbeidere Earnings unskilled Total Semi-skilled Unskilled workers in per cent workersworkers earnings skilled workers Kr Kroner I Pst. |
maalfrid_dae0918594260c5b3a18a26b77744c55ba67fd59_67 | maalfrid_himolde | 2,021 | nn | 0.682 | Dette er yrkesområde der eit studium i seg sjølv ikkje gir nokon garanti for at studenten er fullt ut kvalifisert til alle desse yrka. Ein del av dei krev at studenten har særlege interesser, røynsler og praksis som i kombina sjon med denne utdanninga gjer han kvalifisert. |
haldenarbeiderblad_null_null_19571018_29_241_1_MODSMD_ARTICLE24 | newspaper_ocr | 1,957 | da | 0.304 | En ma simpelthen tor sons ssg msd at valgord ningen na stort sett vir- Ker rettferdig som den er. De IKKs-sosialistisKs partiene er ikke skriken ds underrepresentert. Os Kar tatt for ta stemmer. DAGBLADET (v). |
maalfrid_299a9291286aee2ca9007fed247b79202f6a0204_31 | maalfrid_dsa | 2,021 | no | 0.796 | Totalt ble det innrapportert 70 og 67 doser representative doser for henholdsvis DLP og CTDIvol for CT thorax. Statistikken bygger på 3578 pasienter. Gjennomsnittlig DLP og CTDIvol var henholdsvis 335 mGycm og 10 mGy. Fire og 3 steder hadde doser høyere enn de nasjonale referanseverdiene på 600 mGycm og 20 mGy, for DLP og CTDIvol, som fantes ved tidspunktet for innrapporteringen. Fordelingen av de representative dosene sees i figur 15 og 16. Fordeling av de innsamlede CTDIvol verdiene for CT thorax. I tillegg vises den nasjonale referanseverdien (NRV) på 20 mGy som var gjeldende på tidspunktet før innsamlingen. Fordeling av de innsamlede DLP verdiene for CT thorax. I tillegg vises den nasjonale referanseverdien (NRV) på 600 mGycm som var gjeldende på tidspunktet før innsamlingen. |
maalfrid_8e59cc91db5b3d9f88c6fb38c1c85ba0214c6956_4 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.816 | Forelesninger og obligatoriske regneøvinger. Undervisningen gjennomføres i samarbeid med Institutt for konstruksjonsteknikk. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Kompendiesamling. Skriftlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 22.05.2006 09.00 100/100 D Faglærer: Professor II Svein A Fjeld Uketimer: Vår: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Øvinger Emnet vil gi studentene anvendbar kompetanse og grunnlag for planlegging, design og bygging av marine fasiliteter ved kysten og i havner. Fokus på konsepter og prinsipper. TBA4265 Marint fysisk miljø eller tilsvarende. Grunnleggende kunnskaper i geoteknikk. Retningslinjer og standarder. Innseilingsleder og havnebasseng. Utforming av terminaler. Marine konstruksjoner for kyst og havn; kaier, fortøying og fendring, moloer og dekningsverk. Mudring og deponering av reine og forurensa masser. Forelesninger, laboratoriedemonsteasjoner og øvinger. Emnet er integrert i M.Sc.programmet Coastal and Marine Civil Engineering og gis på engelsk. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Kompendium, lærebøker og utvalgte artikler. Skriftlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 23.05.2006 09.00 100/100 C Faglærer: Professor Amund Bruland Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Ingen Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om fjellsprengningsteknikk, bygging av tunneler og bergrom, og masseflytting i dagen. Ingen spesielle. Generell fjellsprengningsteknikk. Sprengning i dagen og under jord. Pallsprengning, haller i fjell, tunneler og sjakter. Metoder og utstyr. Kapasiteter, tid- og konstnadsregning. Yrkeshygieniske forhold. Landskapsplanlegging. Forelesninger og regneøvinger. Bruk av film og video. Ekskursjon. Arbeider består av individuelle øvinger/arbeider på 33% og øvinger/arbeider i grupper på 67%. Kompendier og prosjektrapporter utgitt ved instituttet. Leverandørinformasjon. Arbeider Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel ARBEIDER 100/100 Faglærer: Førsteamanuensis Kjell Austeng Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Øvinger Emnet tar sikte på å gi utvidet kunnskap om prosjektevaluering, planlegging og gjennomføring av prosjekter, samt utvalgte emner som beslutningsteori, prosjekteringsledelse og kontrakts- og entrepriseformer og prosjektusikkerhet. TPK4115 Prosjektstyring 1 eller tilsvarende kunnskaper. |
maalfrid_d414009d702b4977ee40624b20b852df9d289ff4_133 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.834 | (111) (210) 200407158 (151) 2004.02.12 (180) 2014.02.12 (220) 2004.07.15 (540) (541) Merket er et (730) Dixie AB, Stora Nygatan 13 , SE-41108 GÖTEBORG, Sverige (740) Norsk Patentbyrå AS, Postboks 1204 Vika, 0110 OSLO, Norge (511) Klasse 20 Furniture; picture frames; baskets (not of metal); storage containers of textile (furniture); suction cups of plastic, namely suspension devices for household purposes. Klasse 21 Soap dispensers; mugs for toothbrushes and soap dishes made of plastic; toilet bags; baskets for domestic use, not of metal, jugs and buckets, not of metal; candlesticks, not of precious metal. Klasse 24 Shower curtains made of plastic. Klasse 27 Carpets, including bath mats and door mats. Klasse 35 Retail services. (111) (210) 200412304 (151) 2004.01.30 (180) 2014.01.30 (220) 2004.12.02 (540) (546) Merket er et (730) Distribution & Marketing GmbH, Petersbrunnstrasse 17, AT-5020 SALZBURG, Østerrike (511) Klasse 25 Clothing, footwear, headgear, including T-shirts, blouses, sweaters, anoraks, windbreaker jackets, aprons, bonnets, hats, headbands, braces, moneybelts, visors; sportswear and sports shoes and boots, football or soccer boots and studs therefor, ski boots; non-slip devices for footwear; corsetry articles; nappies of textile material. Klasse 32 Non-alcoholic beverages including refreshing beverages, energy beverages, beverages made with whey and isotonic beverages (hypertonic and hypotonic) (intended for use by sportsmen and sportswomen and adapted to their requirements); beers, malt beers, wheat beers, beers known as porter, ale, stout and lager; non-alcoholic beverages made with malt; mineral and carbonated waters; fruit beverages and fruit juices; syrups, essences and other preparations for making beverages as well as pastilles for effervescing beverages and powders for making beverages and non-alcoholic cocktails. Klasse 33 Alcoholic beverages (except beers); hot and mixed alcoholic beverages including alcoholic energy beverages, mulled wines and mixed alcoholic beverages containing milk; alcoholic beverages made with malt, malt liqueurs; wines, spirits and liqueurs; alcoholic preparations for making beverages; cocktails and aperitifs made with spirits or wines; beverages containing wine. Klasse 43 Services for providing food and drink, including services provided by bars, cafes, cafeterias, canteens, snack bars, restaurants and self-service restaurants; catering services; temporary accommodation including hotels, boarding houses, holiday camps, tourist homes, motels; booking of temporary accommodation; boarding for animals; rental of portable buildings, bars and tents; rental of seats, tables, table linen, glassware and equipment for bars. (111) (210) 200412422 (151) 2004.01.30 (180) 2014.01.30 (220) 2004.12.09 (540) (541) Merket er et (730) Distribution & Marketing GmbH, Petersbrunnstrasse 17, AT-5020 SALZBURG, Østerrike (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 25 Clothing, footwear, headgear, including T-shirts, blouses, sweaters, anoraks, windbreaker jackets, aprons, bonnets, hats, headbands, braces, moneybelts, visors; sportswear and sports shoes and boots, football or soccer boots and studs therefor, ski boots; non-slip devices for footwear; corsetry articles; nappies of textile material. Klasse 28 Games and toys; playing cards, sets of cards; jokes and conjuring tricks (gadgets), confetti; sports and gymnastic articles (included in this class); sports and gymnastics apparatus including apparatus for winter sports, including skis, snowboards, ice skates; sports goods for tennis; fishing equipment; special bags for sports gear including for skis and surfboards, cricket, golf and tennis bags; ski bindings, ski poles, edges of skis, sole coverings for skis; bindings for snowboards; balls for games; bar-bells, shot puts, discuses, javelins; tennis rackets, cricket bats, golf clubs and hockey sticks; rollerskates, inline rollerskates; tables for table tennis; Christmas tree decorations; snow balls; electric and electronic games excluding those designed for use with a television set; remote control vehicles (toys); automatic money-operated games of chance and entertainment apparatus; fencing weapons; bows for archery (archery implements); nets for ball games, tennis nets; fishing implements, fishing hooks, landing nets; flippers for swimming; paragliders, hang gliders; skateboards; surfboards, exercise boards (body boards), windsurf boards; harnesses for sailboards and masts for surfboards; elbow guards and knee guards; snowshoes. Klasse 30 Coffee, tea, cocoa, sugar, rice, tapioca, sago, artificial coffee; flours and cereal preparations, bread, pastry and confectionery, edible ices; honey, treacle; |
maalfrid_8760b3dd5ff9ab84782fbda1e4afa1b9487652a3_359 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.725 | Deltakernes individuelle gevinst- og tapskonto påvirkes ikke av selskapets oppløsning. Deltakerne må fortsatt inntektsføre og fradragsføre fra konto etter de vanlige reglene, jf. sktl. § 14-45. Slås et deltakerlignet selskap konkurs, anses dette som en oppløsning av selskapet. Det må foretas et gevinst-/tapsoppgjør for deltakerne. Gevinst-/tapsberegningen foretas på vanlig måte, se ovenfor og emnet . Som utgangsverdi («vederlag» for andelen) ved gevinst-/tapsberegningen benyttes den reelle nettoverdien for andelen på konkursåpningstidspunktet, dvs. forholdsmessig andel av omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter minus selskapets gjeld. Utgangsverdien vil normalt være negativ. Fordi omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter sjelden vil være klarlagt ved konkursåpningen, bør gevinst-/tapsberegningen vanligvis utstå inntil disse verdiene er klarlagt, f.eks. ved boets realisasjon av formuesobjektene. Fordi verdistigning fra konkursåpning til boets realisasjon av formuesobjektene er skattefrie, jf. sktl. § 2-33 første ledd, skal verdistigning i denne perioden ikke påvirke utgangsverdien. Det samme gjelder for verdinedgang. Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget ved oppløsning ved konkurs fastsettes på samme måte som ved annen oppløsning, se og . Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, skal dette anses som et innskudd i selskapet. Dette gjelder også ved dekning av gjeld etter konkursbehandling. Må en deltaker dekke selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordelingen i selskapsavtalen, har han krav på å få det overskytende tilbake fra de øvrige deltakerne (regressansvar). Den betalende deltakerens krav på de øvrige deltakerne er en fordring. Får skattyter ikke tilbake det overskytende fra de øvrige deltakerne pga. manglende betalingsevne, er tapet fradragsberettiget hvis selskapet drev virksomhet. Tapet inngår ikke i beregning av gevinst/tap på andelen, men kommer til fradrag på det tidspunktet det er endelig konstatert, se emnet . Om eventuelt bortfall av adgangen til underskuddsfremføring for de øvrige deltakerne ved ettergivelse av slik gjeld, se emnet . Om tilbakeføring av underskudd hos deltakerne hvis virksomheten opphører i forbindelse med oppløsningen, se emnet . Deltakerens inngangsverdi for de formuesobjektene vedkommende overtar som oppgjør ved oppløsningen, blir den verdien som er brukt på objektet ved fastsettingen av andelens utgangsverdi (vederlaget for andelen), jf. FIN 15. januar 1993 i Utv. 1993/489. Deltakernes ervervstidspunkt for overtatt bolig eller jord- og skogbrukseiendom, er det tidspunktet deltakeren overtok eiendommen fra selskapet. |
maalfrid_ecee58decb90b971dc27331002e5aaf8a36af3e8_25 | maalfrid_aldringoghelse | 2,021 | no | 0.815 | sjonen, men når vi kommer inn på disse temaene der flere pårørende er samlet, kan man kjenne en tydelig spenning i rommet. Tårer renner i skuffelse; Man skulle så gjerne hatt mye mere sammen enn det man fikk. At demens nok fortsatt betraktes som en lavstatussykdom, gjør vondt verre. Hadde man fått en annen type sykdom, kanskje hadde det ikke slått fullt så tungt ut. Bitterhet er det også mange som føler; som jeg pleier å si at det er den minst konstruktive kvalitet man kan sitte igjen med. I bitterhetens blomsterbed vokser det aldri noe kreativt. Negative følelser rettes også ofte mot den pårørende selv. – Det må finnes et ellevte bud som sier at du ikke skal være sint på en som er syk? Et slikt reaksjonsmønster oppfattes som lavmål og får oss til å tenke at dette fikser jeg ikke. Skammen og sinnet vendes innover og man får svært dårlig samvittighet fordi man reagerer som man gjør. Fra vår side er det da viktig å fortelle de pårørende at det er veldig mange i samme situasjon. Vi bidrar til å normalisere følelsene og avdramatisere. De må lære seg å forstå egen frustrasjon og irritasjon, at det ikke er et uttrykk for fravær av gode følelser og varme. Man kan føle begge deler samtidig. De må også føle at det er greit å si unnskyld til den det gjelder, samtidig som de har forståelse for egne reaksjoner. Verdt å vite er det at etter å ha stått i en slik «krigssituasjon» vil de fleste pårørende gå inn i en fase preget av forsoning og aksept. I denne situasjonen er man nok litt prisgitt hvor «heldig» man er med den demensdiagnosen man har fått i hus. Noen pasienter forblir medgjørlige, både som pasienter og ektefeller/samboere. For de som opplever at deres kjære har fått en pannelappsdemens eller alkoholrelatert demens, er det oftest mere krevende. Som fagperson må man ha enda større forståelse for disses ambivalens, fordi vi vet at prøv elsene de opplever er enda mer intense. Mange opplever det da også som svært godt å komme hit og bli forstått i dette. At man forstår, betyr likevel ikke at de pårørende skal la være å ta seg sammen eller skjerpe seg. De skal fortsatt bevare et filter og ikke la irritasjonen eller sinnet løpe løpsk. – Mange forteller at de opplever «Å, nå sprakk jeg nå igjen, enda jeg lovte meg selv i går at jeg skal telle til ti.» Vi skal være forsiktige med å stille krav til at man skal ta seg sammen som pårørende, da skal det være veldig tydelig eller outrert. De fleste behandler hverandre heldigvis som medmennesker selv om man er syk. – I ytterste konsekvens tenker nok mange «Skal jeg forlate ham/henne?» eller «Hvor lenge skal jeg holde ut?» og «Hvor ødelagt skal mitt liv bli?». Barna kan også komme inn og si: «Nok er nok. Du må trekke deg unna nå», forteller Horndalsveen. – Det er likevel særdeles sjelden at parforhold der den ene parten har fått demens ender i en skilsmisse. Når diagnosen først er stilt oppleves det for de fleste som unfair å forlate skuta. Selv om man vet at man i x antall år blir uunnværlig for den andre så forblir man på post. Det er i fasen før ting er avklart, mens atferden fortsatt oppleves som veldig aparte eller utfordrende, hvor pasienten ødelegger harmonien i familien, vennskap med mere, at forhold sprekker. Når noen først har fått en diagnose, kleber det for mye samvittighet ved å gå. Det finnes ingen medisiner som kan forhindre ambivalente følelser. Men det er viktig at pårørende til personer med demens får avlastning. – Dagaktivitetstilbud to til tre ganger i uken er det flotteste tiltak jeg vet om i forhold til å forebygge slitasje hos pårørende. Jeg kan ikke få støttet godt nok oppunder det. Vi vet at en sykehjemsplass i dag koster omtrent én million kroner å drifte per år. Hvis 10 000 pårør ende hadde maktet å holde pasienten hjemme ett år til ville det faktisk ha spart samfunnet for 10 milliarder kroner årlig. Det forteller oss hvor viktig det er med tiltak som gjør at pårørende har tid og energi til å stå i situasjonen. – Man burde også se på løsninger med omsorgslønn. Det ville gjort det mulig å vekte tiden de pårørende selv er på jobb kontra det å være hjemme. Kanskje man kunne få dekket opp så og så mange prosent? Økonomi er en viktig faktor, både for pårørende og personer med demens. Vi prøver å fraråde folk som har fått en diagnose å redusere stillingen sin. De skal ha sykepenger eller uførepensjon i stedet for å trappe ned jobben. Dette er vi tydelige på, både når pasienten og de pårørende begynner å leke med slike tanker. De fleste personer med demens flytter etter hvert inn på en institusjon. – Da faller det meste til ro på en positiv måte, forteller Peter Horndalsveen. – Vi pleier å si at flytting til institusjon på ett tidspunkt er det beste, både for den som slipper ryggsekken og slitet i hverdagen og for pasienten. Ved å komme inn i et avgrenset rolig miljø med rammer, får ni av ti personer med demens det mye bedre. De pårørende får anledning til å skaffe seg nytt overskudd, noe som gjør dem i stand til å gi pasientene påfyll ved besøk. Det oppstår en vinn-vinn-situasjon. Mange pårørende synes det er en egotripp å ville ha sitt eget rom og eget liv. Da trøster vi så godt vi kan og påpeker det ovenstående. Så bra kan flyttingen være for den syke at noen pårørende føler at «de andre» faktisk gjør en enda bedre jobb enn det de fikk til, avslutter han. |
wikipedia_download_nbo_Ria Valk_457658 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | da | 0.356 | '''Ria Valk''' (født 11. februar 1941) er en nederlandsk sanger, tidligere TV-vert og skuespiller. På 1960- og 70-tallet hadde hun en rekke hits, deriblant: ''Hou je echt nog van mij Rockin' Billy'' (1960), ''Ik Wil 'n Cowboy Als Man'' (1963), ''Dan moet je me zuster zien'' (1967), ''Casatschok'' (1969), ''Vrijgezellenflat'' (1969), ''Parfum Marie'' (1969), ''Fotomodel'' (1970), ''Met Iwan op de divan'' (1970), ''Onze Griek'' (1971) og ''De horrelepiep'' (1972). |
maalfrid_34ae7b67841a9a0620a4e4e1a9bc41e0e10b4072_68 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.141 | Kr. pr. 100 kg Kr. pr. 100 kg Kroner per 100 kilo Kroner per 100 kilo 1969 1970 1971 1969 1970 1971 Kr. pr. kg Kroner per kilo 1969 1970 1971 Månad Month 76 Tabell 64. Prisar på norsk korn.1). Kr. pr. 100 kg Prices Norwegian gra-tn. 1) Statens Kornforretnings prisar for basis kvalitet. 1) Basic prices paid by the State Grain Corporation. Tabell 65. Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prices received by producers for agricultural products HOy 1) Hay Potet Potato Potato Egg Eggs Eggs Januar 35,00 40,00 50,00 45,00 64,00 52,00 4,90 4,93 5,08 Februar 34,00 45,00 50,00 47,00 66,00 54,00 5,07 5,72 5,67 Mars 32,00 47,00 50,00 47,00 66,00 54,00 5,72 5,96 5,90 April 32,00 51,00 50,00 48,00 70,00 54,00 5,87 5,97 5,63 Mai 32,00 52,00 50,00 50,00 77,00 54,00 5,67 5,62 5,55 Juni .. 56,00 80,00 54,00 5,42 4,77 5,49 Juli .. (90,00) 76,00 (57,00) 5,15 4,63 5,52 August 35,00 .. 51,00 46,00 51,00 4,98 4,95 4,88 September 35,00 40,00 40,00 39,00 42,00 49,00 4,98 5,57 5,17 Oktober 35,00 40,00 40,00 41,00 44,00 48,00 5,37 5,70 5,55 November 38,00 40,00 40,00 53,00 48,00 55,00 5,58 5,99 5,92 Desember 38,00 48,00 45,00 58,00 50,00 57,00 5,33 5,75 5,64 Aret 35 00 45 00 46 00 49 00 59 00 53 00 5 34 5 46 5,50 Oksekj(At4) Beef Sauekj0t4) Mutton Flesk4) Pork 4) Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kroner per kiloKronfrper kilo 1969 1970 1971 1969 1970 1971 1969 1970 1971 Januar 9,76 9,65 9,95 8,00 8,50 9,50 6,70 7,00 7,55 Februar 9,72 9,45 9,78 8,00 8,50 9,50 6,70 6,86 7,39 Mars 9,49 9,26 9,61 8,00 8,50 9,50 6,55 6,80 7,32 April 9,38 9,14 9,45 8,00 8,50 9,50 6,58 6,74 7,25 Mai 9,19 9,10 9,45 8,00 8,50 9,50 6,65 6,70 7,28 Juni 9,19 9,24 9,71 8,00 8,50 9,50 6,65 6,70 7,35 Juli 9,15 9,80 10,15 8,00 8,50 9,50 6,75 6,95 7,35 August 9,44 10,04 10,35 8,00 8,74 10,27 6,86 7,22 7,56 September 9,50 10,13 10,28 8,23 9,07 10,58 7,20 7,73 7,94 Oktober 9,60 10,00 10,15 8,30 9,26 10,50 7,65 8,07 8,29 November 9,79 10,01 10,20 8,49 9,50 10,61 7,65 8,10 8,35 Desember 9,80 10,20 10,25 8,50 9,50 10,70 7,54 8,06 8,32 Aret 9,50 9,67 9,94 8,13 8,80 9,93 6,96 7 24 7 66 1) Pressa høy, Trondheim, fritt opplesst jarnbane. 2) Raude matpoteter (Kerrs Pink) fritt levert engrosforhandlar Oslo, eksklusive - frå januar 1970 inklusive - emballasje. Årsmiddel utan juli. 3) pris til produsent for slakt i heile skrottar leverte Oslo, klasse I, etter notering frå Norges KjOttog Fleskesentral. 1) Pressed hay, Trondheim, free loaded on railway. 2) Red potatoes for food (Kerrs Pink) delivered free at wholesaler's Oslo, excluding - #beginning January 1.970 including - #packing. Annual average except July. 3) Net price received by producers, Eastern Norway. Annual average with after-payment. 4) Gross price received by producers for slaughter in whole carcasses delivered in Oslo, clas I, according to quotation from the Norwegian Farmers' Meat Marketing Organisation. |
maalfrid_01f6d9a0d4c75fd7bc1f9e0622bb42cca1ad15cc_223 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | en | 0.2 | MC 378 CA369GP KJØREBANEBOLT 0.21 128 MC 379 CL830G KJØREBANEMUTTER 0.18 144 MC 430 UA561G KORT AVSTVINGSBOLT 0.29 152 MC 431 CA375G LANG AVSTIVNINGSBOLT 0.38 84 MC 432 CA417G LAGERBOLT 1.03 12 MC 436 UA564G MUTTER M24 0.15 248 MU 22 UA430G GURTBOLT M/MUTTER 3.57 0 MU 36 UA497G GURTBOLT M/MUTTER LANG, FOR 2 ETG 4.90 0 MU 64 UA556Z PANELBOLT 4.57 20 MU 64A UA495Z SIKRINGSRING 0.01 40 MU 67 CA369 LANG KJØREBANEBOLT 0.25 16 MU 71 UA79GS LAGERBOKK (NEDRE) 26.34 2 MU 72 UA374GS LAGER (ØVRE) 7.14 4 MU 75 UA232GS ENDESTOLPE 192.70 4 MU 76 UA580G ENDETVERRBÆRERBOLT M/HYLSE 2.37 2 MU 78 UA470GS GLIDELAGER 66.63 2 MU 87 UA190GS LAGERPLATE 35.51 2 MU 107 UA399GS DIAGONALAVSTIVNING 19.54 0 MU 108 UA409GS HORISONTALAVSTIVNING 5.55 0 MU 113 UA396GS PANELSTØTTE 17.68 18 MU 120 UL285GS SKJÆRKRAFTSPLATE 1.45 0 MU 121 UA571GS MU PANEL 656.86 4 MU 125 UA574GS MU SKJÆRPANEL 757.89 4 MU 256 UA557GS FORSTERKNINGSGURT 211.56 0 MU 258 UA582GS HALVFORSTERKNINGSGURT 119.42 0 MU 431 UA309GS KRYSSAVSTIVER, EB, KB 38.24 16 MU 436 UA515GS VERTIKALKRYSSAVSTIVER 10.49 32 KJØREBANEENDE EB KB TUNGT DEKKE 2 NLU19544 UL1504GS FIRKANTSKIVE 80x80x15, Ø46mm 0.57 0 NLU19545 UL1513GS AVSTIVNINGPLATE 2 OG 3 BÆREVEGGER 67.60 0 NLU22019 UL1605GBS TUNGT KJØREBANEDEKKE – 2,25m 422.11 32 NLU23002 UL1613GS STYRERIBBE 26.08 16 NLU25011 UL1641GS TVERRBÆRER, E.B, 1m, KB, NPRA 714.29 9 NLU25671 UL1828GS ENDESTOLPE, DOBBEL GURT 240.49 0 Om man vil erstatte Tungt dekke med Standard dekke MC 364 CL1209GBS KJØREBANEENDE, EB KB- 4,2m 68.78 2 NLU22027 UL0403GBS KJØREBANEDEKKE - 6mmx1050mm 309. |
maalfrid_878e10b7ae9b88c862f4d7a5b5623843d2543bfe_16 | maalfrid_nav | 2,021 | fr | 0.691 | 17.11.20 24.11.20 01.12.20 08.12.20 7 183 7 425 7 432 7 385 4633 Fedje 4 * 5 4 4634 Masfjorden 8 9 11 11 4635 Gulen 9 9 9 11 4636 Solund * * * * 17.11.20 24.11.20 01.12.20 08.12.20 4,0 4,1 4,1 4,1 4633 Fedje 3,0 * 3,8 3,0 4634 Masfjorden 1,7 1,9 2,4 2,4 4635 Gulen 1,4 1,4 1,4 1,7 4636 Solund * * * * 4637 Hyllestad 4,6 4,6 4,4 5,1 4638 Høyanger 3,3 3,1 2,8 2,9 4639 Vik 1,3 1,8 2,0 1,9 4640 Sogndal 2,7 2,8 2,7 2,6 4641 Aurland 7,8 7,6 7,8 8,0 4642 Lærdal 1,7 1,9 2,4 2,0 4643 Årdal 1,6 1,6 1,5 1,5 4644 Luster 1,9 2,2 2,0 1,9 4645 Askvoll 2,1 2,3 2,4 2,7 4646 Fjaler 0,8 0,7 1,0 1,1 4647 Sunnfjord 1,8 1,9 1,8 1,8 4648 Bremanger 2,1 2,2 2,3 2,3 4649 Stad 2,0 2,3 2,3 2,4 4650 Gloppen 2,0 2,5 2,7 3,1 Kilde: |
maalfrid_3b547fd2db6271aaeafceb36aaa2d839764acf45_84 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.86 | 85 Sjømatindustrien Kapittel 11 Slike former for markedssvikt er også tilstede på en rekke områder hvor sjømatindustrien må innovere. Det handler blant annet. om innovasjon i produksjonsprosesser, hvor forskning også er nødvendig som innsatsfaktor. Forskning, som handler om å produsere kunnskap som ikke nødvendigvis kan kommersialiseres raskt, er spesielt utsatt for markedssvikt. Ulike former for markedssvikt åpner også opp for ulike roller for politiske beslutningstagere og offentlig sektor, både i offentlig finansiering eller lovregulert felles finansiering (slik næringen har gjennom FHF) og utvikling av infrastrukturer for FoU. Hva er bildet når det gjelder innovasjon i matvareindustrien internasjonalt? I den internasjonale matvareindustrien ser man at de store budsjettene til FoU er hos matvaregiganter som f.eks. Nestle og Kraft Foods. Disse har egne FoU-enheter med mange forskere, og FoU-budsjetter på flere mrd. kroner av en omsetning på flere hundretalls mrd. kroner. De har finansielle muskler til å bære risikoen knyttet til innovasjon, og de klarer å appropriere mye av de økonomiske gevinstene gjennom merkevarebygging, patenter, tilstrekkelig skala i produksjon og distribusjon og sterke distribusjonssystemer som gjør at produktene har en høy grad av tilgjengelighet for konsumentene. Selskapene er selvsagt i en helt annen divisjon enn det typiske norske sjømatindustriselskapet, men de er nyttige å studere som en kontrast. Innenfor norsk sjømatnæring er det fiskefôrselskapene som har de største interne ressursene dedikert til FoU, med FoU-budsjetter på opptil hundre mill. kroner, samt egne FoU-enheter, blant annet med ansatte med doktorgrader. Den norske sjømatindustrien er sammensatt. Spesielt i de større selskapene har man dedikerte finansielle og menneskelige ressurser til innovasjonsaktiviteter. De fleste selskaper har imidlertid i liten grad budsjetter dedikert til innovasjonsaktiviteter eller høyt kompetente medarbeidere som får arbeide kontinuerlig og langsiktig med disse aktivitetene. En internasjonalt konkurransedyktig norsk sjømatindustri må i fremtiden nærmest per definisjon være en industri med høy innovasjonsevne. Det innebærer at selskapene har tilstrekkelige finansielle og menneskelige ressurser til å initiere, lede og finansiere innovasjonsprosesser, samt implementere nye løsninger med lønnsomhet i full skala. Når det gjelder interne ressurser er det som nevnt store forskjeller mellom selskap i sjømatindustrien. Generelt har norsk sjømatindustri trolig et betydelig stykke å gå før den har de interne finansielle og menneskelige kapasiteter til å få en innovasjonsevne som gir høyere lønnsomhet, og endog bli en innovasjonsleder i den globale sjømatindustrien. Norske sjømatindustriselskap må øke sin attraktivitet i både arbeidsmarkedet og kapitalmarkedet. Selv for en langt mer ressurssterk sjømatindustri vil det være behov for offentlig medvirkning i form av finansiering og infrastruktur til utdanning og forskning. Det skyldes primært at de nevnte former for markedssvikt fremdeles alltid vil være der til en viss grad. Ulike former for markedssvikt vil også være tilstede for store deler av den øvrige sjømatnæringen. Derfor vil en lovpålagt fellesfinansiering av FoU slik man i dag har gjennom FHF også ha sin eksistensberettigelse i overskuelig fremtid. Det vil handle mer om hvor stor FoU-avgiften (budsjettet) skal være, hvordan FHF skal ledes og organiseres, og hvilke kunnskaps-/teknologiområder og typer tiltak som skal finansieres. Det er begrenset hva FHF kan finansiere av nødvendig FoU for sjømatindustrien innenfor dagens finansieringsramme og programmer. FHFs finansieringsramme og type prosjekter kan nok ikke alene gi den FoU som fremtidens sjømatindustri har behov for. En sentral utfordring for bedriftene er å få en høyere verdiskaping ut av innsatsfaktorene og bli mer fleksible gjennom organisering, teknologiske løsninger, internlogistikk, m.m. Det er avgjørende at bedriftenes ledelse forstår betydningen av omstilling og fleksibilitet, og hva det innebærer av investeringer, organisering og ikke minst ledelse. Digre m.fl. (2014) peker på at industriell fiskeforedling er en liten sektor med begrenset lønnsomhet, og dermed et begrenset marked for teknologileverandører. Dette har konsekvenser for teknologileverandørenes og sjømatindustriens vilje og evne til å satse på egen FoU. Norge er i en særstilling når det gjelder prisen på arbeidskraft, og den norske sjømatindustrien har dermed økonomiske incentiver til automatisering som ikke er til stede i like stor grad i andre land med lavere lønnskostnader. Sjømatindustri i andre land vil ikke kunne tjene like mye på automatisering som norske sjømatindustribedrifter kan. Dermed vil den norske sjømatindustrien måtte lede an i finansiering og gjennomføring av innovasjonsprosesser knyttet til automatisering. |
maalfrid_fc8891f5f5de4628709f422860fbe3ab9ae07e69_164 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.845 | I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endringer: § 23 første ledd skal lyde: Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4, § 27 a og registrering i personregister etter § 25 a annet ledd av opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap samt opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier i mottak. § 25 nytt andre ledd skal lyde: Offentlige organer kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å samarbeide med andre tjenester etter § 26 a første og andre ledd og § 26 b. Ny § 26 a skal lyde: § 26 a Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi deltakere i introduksjonsprogram et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunen skal samordne tjenestetilbudet til deltakere i introduksjonsprogram som trenger helhetlige og samordnede tjenester. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal samordne tjenestetilbudet når en deltaker trenger helhetlige og samordnende tjenester. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren samordne tjenestetilbudet. Når det er nødvendig for å sikre deltakerens behov for et helhetlig, samordnet og individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal kommunen delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter annen lov og forskrift. Kommunen skal utover oppfølgingen av konkrete deltakere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at kommunen og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov eller forskrift. Med tjenesteyter menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter lov 17. juni nr. 64 2005 om barnehager og skoler som får statstilskudd etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar § 6-1. I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova gjøres følgende endring: § 13-4. oppheves. |
maalfrid_f58a4b926ec9bb0fe2ace71e827830bbbefdac1c_57 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.768 | 2014–2015 61 Folkehelsemeldingen eller utsette pleiebehov. Hoftebrudd rammer mange og bidrar ofte til invaliditet og innleggelse på sykehjem. Fallforebygging og trening for eldre bidrar til reduksjon i fall på 40 prosent. Ulike former for fysisk aktivitet – gjerne ute og i naturen, bidrar til forebygging og behandling av ulike psykiske lidelser som depresjon og angst. Personer med psykiske lidelser får i tillegg ofte kroppslige manifestasjoner i form av muskel- og skjelettplager. Mange pasienter med psykisk sykdom er lite aktive og kan utvikle muskel- og skjelettlidelser og annen somatisk sykdom. Undersøkelser viser at mennesker som er under langvarig behandling på institusjon for psykisk sykdom, er i dårligere fysisk form etter endt behandling enn ved innleggelse. De danske faglige retningslinjene for behandling av pasienter med psykiske lidelser tilrår at fysisk aktivitet skal integreres som et systematisk tilbud i behandlingen og at innlagte pasienter skal tilbys fysisk aktivitet av moderat intensitet minimum 30 minutter daglig. For mennesker med sykdommer eller plager i muskel- og skjelettsystemet vil individuelt tilpasset fysisk aktivitet være en viktig del av behandlingen, men også nødvendig for å opprettholde fysisk form og funksjonsevne. Nyere forskning viser at tilpasset fysisk aktivitet er positivt for kreftpasienter både under og etter behandling. Fysisk aktivitet bidrar til å redusere uønskede bivirkninger som kvalme, fatigue (trøtthetsfølelse) og søvnproblemer. Fysisk aktivitet bidrar dessuten til økt utholdenhet, muskelstyrke, vektkontroll og overskudd. Dette gir bedre mestring av sykdommen og økt livskvalitet. Hensikten med treningskontaktordningen er å hjelpe folk som trenger det til å komme i regelmessig fysisk aktivitet. Mennesker med psykiske lidelser er mindre fysisk aktive og i dårligere fysisk form enn resten av befolkningen. En treningskontakt er en støttekontakt med gjennomført kurs i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Treningskontakten inngår ofte i kommunens tilbud om personlig assistanse. Rehabiliteringstanken er sentral i treningskontaktordningen. Det skal være tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. I 1995 startet et samarbeid mellom Sykehuset Levanger, Psykiatrisk klinikk og fylkeslegen om å spre kunnskap om fysisk aktivitet, friluftsliv og psykisk helse. Siden 2009 har Helse Nord Trøndelag HF Sykehuset Levanger, fylkesmannen, fylkeskommunen, Levanger, Verdal og Steinkjer kommuner samarbeidet om å skolere treningskontakter. Det er så langt utdannet 120 treningskontakter i Nord- Trøndelag. Helseforetaket var initiativtaker og faglig ansvarlig for kurset. Nå ligger hovedtyngden av oppgavene på kommunene, men helseforetaket deltar fortsatt i samarbeidet. Det er utarbeidet en faglig modell og gjennomført kurslederkurs for utdanning av treningskontakter med mål å forankre treningskontaktordningen i flere kommuner i fylket. Det forventes at kursdeltaker vil være skikket til å delta i arrangørapparatet ved framtidige treningskontaktkurs, være skikket til å delta i organiseringen av ordningen i egen kommune og bidra som veileder i samtale mellom framtidig treningskontakter og deltakere. Modellen kan gi grunnlag for en nasjonal veiledning for utdanning. For mer informasjon: www.hnt. Stiftelsen Aktiv mot kreft jobber for å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen ved norske sykehus. Etablering av Pusterom er viktig for å nå dette målet. Et Pusterom er et lavterskel trenings- og aktivitetssenter lokalisert på sykehuset. Her får kreftpasienter kyndig veiledning av fagpersoner i et sosialt og trivelig miljø. For mennesker som er rammet av kreft er trygge rammer viktig. Pusterommene er etablert i samarbeid med sykehusene og skal som navnet beskriver være et sted der pasienten får raskere pust og høyere puls, og de skal samtidig gi et pusterom fra sykehushverdagen. Det legges stor vekt på at Pusterommene skal være utformet i friskt og pent design, med det beste treningsutstyret og med velkvalifiserte medarbeidere. Det er så langt etablert Pusterom ved åtte sykehus i Norge. |
maalfrid_ca5d776811cd5f3bd9053455c58e9dba2fe7d01d_23 | maalfrid_pkh | 2,021 | da | 0.247 | Forsikringsteknisk premie: 2077 mill. kr. Premiereserve: 28203 mill. kr Pensjonskostnad: 2234 mill. |
maalfrid_5111634dbed3991ac52c22bf3b9eae31612a102e_26 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.835 | Grav på anonym minnelund har ingen ansvarlig. På navnet minnelund kan grav festes etter fredningstidens utløp. Nærmere regler og vilkår gis i gravplassens vedtekter. § 21 første ledd annet punktum og annet ledd første punktum skal lyde: Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og som ikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne eller på minnesmerke ved navnet minnelund hvor dette er anlagt. § 23 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde: Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for gravminner i vedtektene for gravplassen. Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesrådi enkeltsaker fravike bestemmelsene i denne paragraf. § 24 annet ledd skal lyde: Fundament skal ha en form og en størrelse som forhindrer at gravminnet kan veltes og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken. Fundament skal ikke være synlig over bakken. Der hvor grunnforholdene tilsier det, skal det stilles krav om pukksetting i samme bredde som fundamentet. § 24 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde: Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for sikring av gravminner i vedtektene for gravplassen. Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesrådi enkeltsaker skjerpe eller lempe kravene etter denne paragrafen. § 25 skal lyde: Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen. Gravminnet skal plasseres på anvist plass ved merkepinne plassert i fundamentets bakre senter. § 29 annet ledd annet punktum skal lyde: Den skal ikke være lengre enn 230 cm, bredere enn 78 cm og høyere enn 60 cm inkludert håndtak og føtter. § 29 nytt femte ledd skal lyde: Når hensynet til sikkerhet ved krematoriet eller andre særlige grunner tilsier det, kan krematoriet fravike dimensjonskravene i annet ledd eller stille krav til kiste utover det som fremgår av bestemmelsen. § 30 skal lyde: |
maalfrid_4786d35c3fa856429c8ffead9b839254df1a2de5_19 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.667 | (1992/2014): Geoteknisk opptegning. Håndbok V223 (2012/2014): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221 (2011): Flaum- og skredfare i arealplaner. Retningslinjer nr. 2-2011. (2014): Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder 7-2014. (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport 20001008-2, revisjon 3 av 8. oktober 2008. (2007): Brukermanual for dataprogrammet CONRAD – versjon 3.0. Tolking og dokumentasjon av trykksonderinger (CPTU). (2002): NorGeoSpec 2002, A Nordic system for specification and control of geotextiles in roads and other trafficked areas. (1990): Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis by the Metod of Slices. Report 8302-2, revision 1, 24. April 1990. (2007): Manualer for NovaPoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement (2010): En kort oppsummering av NGI's bruk av CPTU i praktisk prosjektering. CPTU- seminar Vegdirektoratet 26. april 2010. Utarbeidet av Kjell Karlsrud. (2003): Recommended Practice for Soft Ground Site Characterization (SHANSEP). Av Charles C. Ladd og Don, J. DeGroot, 10. april 2003. (2013) "Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples" Canadian Geotechnical Journal, 50:1273-11293. (1998/2010): Vassdragshåndboka,flom- og erosjonssikringstiltak (2009) (2012): Peleveiledningen 2012. Utarbeidet av Den Norske Pelekomité. |
maalfrid_61cad979fad93a6a53c4f9c5464954fdd223ba65_562 | maalfrid_seniorporten | 2,021 | no | 0.839 | Andre konfliktløsningsmekanismer Konfliktrådet har gitt opplæring til uavhengige konfliktløsningsorganisasjoner som er etablert i ulike minoritetsmiljøer. Minhaj konfliktråd er ett eksempel. Minhaj konfliktråd er tilknyttet Minhaj-ul-Quran International, Norway i Oslo. Rådet består av fem kvinner og fem menn, samt imamen i menigheten. Minhaj konfliktråd har fokus på forebyggende arbeid gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsformidling, mobilisering av frivillige, hjelp ved konflikthåndtering og kursing i konfliktmekling. Minhaj konfliktråd har samarbeid med offentlige instanser som skoler og politi, og er en ressurs med kompetanse på minoritetsspørsmål. Et konfliktløsningssenter har blitt etablert med fokus på de mulighetene og utfordringene som eksisterer når folk bor tett og har forskjellig bakgrunn. Konfliktløsningssenteret tilrettelegger for mellommenneskelig kommunikasjon og har som mål å bidra til bærekraftige bomiljøer, bedre naboskap og samhandling. Disse konfliktløsningsorganisasjonene kan spille en viktig rolle i samarbeid med Konfliktrådet i å tilby tjenester som passer til ulike samfunn. Fordelen med et supplerende tilbud som Minhaj konfliktråd er at man kan komme lettere inn i forskjellige minoritetsmiljøer. Rådet har også håndtert saker som kun har involvert personer fra majoritetsbefolkningen i Norge. Det er opprettet muslimske konfliktråd i flere byer i Norge, som yter hjelp til å løse konflikter og til dels også driver forebyggende arbeid. Følgende spørsmål ble nylig tatt opp i Stortinget: "Hvordan stiller regjeringen seg til opprettelse av denne type parallelle religiøst baserte konfliktråd, og hvilke lovmessige rammer har offentlige organer for overføring av saker til slike råd?" "Norsk lov kjenner bare én form for konfliktråd, og det er de 22 konfliktrådene som er opprettet i medhold av konfliktrådsloven." Men dette er ikke til hinder for å danne uavhengige organisasjoner, som Minhaj er et eksempel på. 1393 Innspill til Inkluderingsutvalgets høringsdag om Verdier og konfliktløsning, tirsdag den 14. desember 2011, Oslo 1394 Ibid. 1395 Spørsmålet ble stilt av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. KrF, Stortingets spørretime, høstsesjonen 2010. 1396 Besvart av justisminister Knut Storberget. "Jeg er kjent med at det i enkelte religiøse samfunn er etablert meklingsorganer som i dagligtale er kalt konfliktråd. Jeg vil imidlertid understreke at disse ikke er konfliktråd i lovens forstand." |
maalfrid_6ece1e4e1b1393dd50677fbecb0b864d305c7d96_38 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | sv | 0.343 | Gabiondam Stålnett med stein. |
maalfrid_d74303048fd84147c81fd527ba213d54f0011d7e_203 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.861 | Kapittel 13 Samboerne og samfunnet E) Folketellinger Samboeropplysninger finnes både i folketellingen 1980 og 1990, men er registrert relativt restriktivt i den første tellingen. I den siste tellingen er et samboerpar to personer av motsatt kjønn, som på spørreskjemaet oppga å være samboende (uten å være formelt gift med hverandre). For å bli regnet som et par, måtte begge være registrert bosatt på samme adresse. Målt på denne måten, registrerte Folketellingen 1990 204 078 samboere. Folketellinger gir en mulighet for å etablere tidsseriedata om samboere selv om intervallene blir lange. Tellingene har så langt anvendt snevrere definisjoner av samboere enn hva som har vært vanlig i utvalgsundersøkelser. I fremtiden bør det legges til rette for gjensidige kvalitetskontroller av de respektive datakildene. Utvalget har også vurdert behovet for å etablere nye datakilder. Her er det særlig en mulighet som peker seg ut, nærmere bestemt et boligregister. Finland og Danmark publiserer samboertall basert på opplysninger fra såkalte boligregistre, se 7.1. Det vil si at personer av motsatt kjønn bosatt i samme boenhet, blir regnet som samboere. Det er imidlertid noen begrensninger. For å bli regnet som samboere må personene ikke være i slekt med hverandre, det må ikke bo andre voksne personer i samme boenhet, og aldersforskjellen mellom de to må ikke være større enn et visst antall år. Et boligregister vil innebære en vesentlig forbedring med tanke på husholdnings- og familiestatistikk. Her mangler en i dag løpende oversikt over hvordan husholdningene er sammensatt og kjennskap til samboerpar uten felles barn. Data basert på det finske boligregistret er blant annet brukt til å sammenligne oppløsningsfrekvenser for samboerpar i forhold til gifte. Også inngåelser av samboerforhold, det vil si en parallell til den løpende giftermålsstatistikken, burde det kunne være mulig å produsere ved hjelp av et boligregister. I Norge har opplegg og kostnader forbundet med et boligregister vært utredet. Det er imidlertid ikke truffet noen beslutning om å opprette et slikt register. Dersom det før eller senere skulle bli opprettet et boligregister, vil en effektiv kartlegging av samboere også forutsette en endring i bostedsregistreringen for skoleungdom og studenter. Etter gjeldende regler skal de i dag ofte stå registrert på foreldrenes adresse. Bruk av et mulig boligregister forutsetter også at de som bor sammen har meldt flytting, det vil si at de står oppført bosatt i samme boenhet. Ifølge danske erfaringer er det ikke manglende flyttemeldinger som er den største feilkilden for samboerstatistikken, men de tilfellene hvor flere enn to voksne (som ikke er i familie med hverandre) er bosatt i samme boenhet. Det beste grunnlaget for en bedret familiestatistikk ligger i at det i fremtiden vil bli etablert et boligregister. På kort sikt synes utsiktene for å få et slikt register å være små. Den langsiktige situasjonen er også usikker. |
maalfrid_f28e77419b54c379774f5b1a2f87e08aaa1c8e05_28 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.153 | 88.05 Tonn 10 2458 5 9208793 27 1885093 180 15268 0 4885 0 180 2708998 456852 335 268 Forts. Import Eksport Import HS Mengde- # HS Mengdeenhet enhet Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Eksport 173059 554 88884 2273236 4594 886462 294928 14030 798155 .. 176850 151698 41 22694 440560 7119 913026 85.01 Stk 1148623 743803 27786 137138 85.02 Stk8612 160055 3667 64981 85.03 Tonn1228 129218 1551 47599 85.041227276 746048 85.05 469 6534214 22850 85.06 217593 27509 85.07 359847• • 28286 85.08 539912 94221 85.09 345865 29944 85.10 84347 26841 85.11 173985.11066 85.12 208623 40346 85.13 57630 5956 85.14 186655 223376 85.15 185090.46110 85.16 1034540 648894 85.17 3877538 1743356 85.18 .. .. 522543.. 374196 85.19 Stk 190061 119830 7515 7487 85.20 Stk96236 93397 1816 3769 85.21 Stk 278870 364203 11780 14236 85.22 Tonn 95 4645610 17346 85.23 Stk 41796052 439045 4457203 76091 85.24 Stk 42594044 2197559 10850615 322927 85.25 Stk 1943370 2993688 281883 1910554 85.26 Stk 100762 277592 18476 155437 85.27 Stk 1082332 597780 37031 44053 85.28 Stk 710581 1641926 81435 877498 85.29 Tonn2065 1449837 1416 1197559 85.30 .. 77094 26477 85.31 • • .. 468238.. 312092 85.32 Tonn244 15421548 49264 85.33 Tonn110 8244410 27737 85.34 Tonn377 36087929 71522 85.35 Tonn546 138152612 82497 85.36 Tonn6929 1756894 2214 458170 85.37 Tonn1519 432831 3490 666127 85.38 Tonn3349 650806 1379 452540 85.39 - 38398 85.40 37656 1881 85.41 335345 162003 85.42 1407643 842763 85.43 .. .. 532977• • 172750 85.44 Tonn 27949 1499135 38194 2051684 85.45 Tonn 196965 958294 39009 123884 85.46 Tonn672 58498987 35377 85.47 Tonn337 40415268 34182 85.48 Tonn 14 11880 2211 3910 86.01 Stk - - 2 2666 86.02 Stk 51568 9 9564 86.03 Stk1213 10704315285 86.04 Stk 41 5042910 23199 86.05 Stk 23 42350 1 1000 86.06 Stk 141619 1863745 1972 86.07 Tonn4144 298707282 33653 86.08 Tonn279 2276445 1513 86.09 Stk 17173 268262 272800 248231 87.01 Stk4762 915470225 20639 87.02 Stk575 546799277 86023 87.03 Stk 135706 139313808204 250433 87.04 Stk 28358 48201956450 652429 87.05 Stk363 392887210 412890 87.06 Stk215 10332529872 87.07 Stk1693 24618136 3802 87.08 Tonn 38401 3033714 56703 2972983 87.09 .. .. 39283.. 19626 87.10 Stk 101719 207306 16837 306551 87.11 Stk 20067 442635544 26665 87.12 Stk 339211 424241 4329 4892 87.13 Stk11708 156350 5861 46411 87.14 •• 315010 112780 87.15 •• 69175 11529 87. 89.01 Br.T1696 9669796 1466 8443647 89.02 Br.T 9 41707017 745525 89.03 Stk 31190 8247814194 485593 89.04 Stk 95509 1107 89.05 Stk 36 91621412 3102977 89.06 Stk214 1453948631 3454104 89.07 •• .. 109739.. 192857 89.08 Stk 44 3844 90.01 387517 51536 90.02 145426 12029 90.03.. 150221 29510 90.04 S.1. 4400989 127437 344138478 90.05 .. 43174 61524 90.06 308553 42746 90.07 25692 15020 90.08 65912 320137 90.09 836329 23462 90.10 142014 36722 90.11 .. 28144 858 90.1210075 2999 90.13 Tonn1:4:7 16830416 99070 90.14 378998 758986 90.15257798 463304 90.16 Stk57:48927606635 90.17 65517 5296 90.18 .. .. 1779520 999905 90.19 Tonn742 142870318 179511 90.20 Tonn205 78389 8 2304 90.21 686299 50780 90.22 32307951570 90.23 Tonn3740889'6 558485 90.24 32159 50465 90.25 71498 56762 90.26 466351 481525 90.27 451340 117453 90.28 76679 11440 90.29 46059 40422 90.30 232318 .82040 90.31 306664 256057 90.32373685 889029 90.33 67 4097428 51355 59626 2471 21715 242446 108653 36543 1077 1701 50 983 193 466 27021 86072 13010 11020 9413 2993 10730 1733 412 1972 1673 178 166 490 682 249 0 53 2939 430 .1 8 13889 16330 6 4722 1892 22868 14 693 16890 1046 1040 8614 1 711 4414 7 263 23303 70 950 12171 541 573 48467 741 1555 1395 403 28 48740 4 756 10698 110 5920 4554 103 652 52327 578 2700 7185 20 295 28742 28 31974 469069 848 603954 84. 84.82 . 84.83 .. . 84.85 Tonn3907 91.01 Stk 34641 91.02 Stk 1370499 91.03 Stk 17783 91.04 Stk1301 91.05 Stk 856273 91.06 Stk 128347 91.07 Stk 106002 91.08 Stk4923 91.09 Stk 34617 91.10 Stk 56348 91.11 Tonn - 91.11 91.12 Stk 91.12 SI. - 91.13 91.14 ii 92.01 Stk1109 92.02 Stk 27359 92.03 Stk 37 92.04 Stk 27654 92.05 Stk 107205 92.06 Stk 28894 92.07 Stk 21925 9208 . Stk 109006 92.09 Tonn194 93.01 Stk2028 93.02 Stk1442 93.03 Stk 17020 93.04 Stk 10493 93.05 Tonn 43 93. |
maalfrid_0bf0ac3bd5f793e08b525df39a3635a155a0a6ba_226 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.784 | 239 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten Kapittel 20 landsgjennomsnittet. Det er derfor ingen grunn til å ta inn dødelighet som kriterium i kostnadsnøkkelen. Bosettingsmønster: I analysene er det videre inkludert to variable som ivaretar bosettingsmønster og reiseavstander. Dette er: –andel av befolkningen bosatt i spredtbygde strøk («spredtbygde strøk» som definert av Statistisk sentralbyrå) –andel av pasientene ved fylkeskommunenes sykehus som har reisetid over 1,5 timer (reisetidsvariabelen) Reisetidsvariabelen er basert på to forhold. Reisetid mellom kommuner er basert på en variabel utviklet av Kopperud og Iversen (2001). Reisetid innen en kommune er beskrevet ved en variabel utviklet av Kommunal og regionaldepartementet, såkalte «personminutter». Data fra Norsk Pasientregister der det for hvert sykehusopphold er oppgitt sykehusets kommune og pasientens bostedskommune er så benyttet for å aggregere reisetidsvariabelen. Tabell 20.3 viser andel pasienter med reisetid over 1,5 timer etter fylke. Hypotesen er at spredt bosettingsmønster medfører desentralisert sykehusstruktur der mange små sykehus har akuttberedskap. Dette vil antakelig innebære høye kostnader. Lange reiseavstander kan på sin side medføre lengre liggetider siden pasientene ofte må ankomme tidligere. Pasientene kan dessuten bli liggende lengre for å bli bedre i stand til å gjennomføre hjemreisen. Resultatene viser at spredtbygdhet ikke påvirker fylkeskommunenes utgiftsnivå. Utvalget finner derfor ikke grunn til å ta denne faktoren inn i kostnadsnøkkelen. Reisetid til sykehusene påvirker derimot fylkeskommunenes kostnader på en slik måte at utgiftsnivået øker med økende andel av pasientene som reiser mer enn 1,5 timer. Utvalget mener at denne faktoren bør inn i kostnadsnøkkelen. Lønn og andre arbeidsmarkedsforhold. Det kan diskuteres om regionale lønnsforskjeller skal tas hensyn til. Lønnsforskjeller mellom sykehus kan skyldes interne forhold, som variasjoner i forhandlingsstyrke, eller det kan skyldes eksterne forhold, som regionale ulikheter i arbeidsmarkedet. Det første forholdet er det ikke aktuelt å kompensere for. Når det gjelder regionalt arbeidsmarked, så kan ulikheter i prinsippet kompenseres gjennom inntektssystemet for helseforetakene. Et stramt arbeidsmarked for leger kan for eksempel bidra til å trekke opp lønnsnivået i det aktuelle distrikt. Etter utvalgets syn vil det imidlertid ha uheldige virkninger på fordelingen av leger mellom regionene om slik kompensasjon innføres. Kompensasjon for regionale lønnsvariasjoner er heller ikke vanlig i andre deler av offentlig sektor. Indikatorer på problemer med å skaffe arbeidskraft kan også tenkes som fordelingskriterium. Statistikk fra Sosial- og helsedirektoratet viser større bruk av assistentleger i overlegestillinger ved sykehus i Nord-Norge enn ved sykehus i andre deler av landet. Dette kan tyde på rekrutteringsproblemer og at gjennomtrekk av leger er høyere i Nord-Norge enn i resten av landet. Enkeltfylker: Analysene viser videre at Oslo har et utgiftsnivå som er høyere enn landsgjennomsnittet når det tas hensyn til inntektsnivået til fylkeskommunene (inkludert Oslo), alderssammensetningen i befolkningen, og sosioøkonomiske forhold. Fylke Andel (prosent) Fylke Andel (prosent) Alle 16,1 Vest-Agder 10,9 Østfold 2,6 Rogaland 8,1 Akerhus 1,8 Hordaland 18,3 Oslo 5,6 Sogn og Fjordane 30,7 Hedmark 19,3 Møre og Romsdal 21,6 Oppland 29,5 Sør-Trøndelag 26,9 Buskerud 11,2 Nord-Trøndelag 29,5 Vestfold 2,0 Nordland 32,5 Telemark 10,5 Troms 55,3 Aust-Agder 8,0 Finnmark 67,6 1) Tall for Vestfold basert på anslag. |
maalfrid_cca2ee1c076535d31b87d11f0e112e0518e4294f_28 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.852 | Utbyggbare områder lik eller mindre enn 20 m Utbyggbare områder med dybder mellom 20 og 50 m Utbyggbare områder med dybder mellom 50 og 100 m Restriksjonsområder Fylkesgrense 0 15 30 km 1 : |
maalfrid_658f0ad0ed7dca98052e4c957b672f88b7c5c60f_0 | maalfrid_npd | 2,021 | en | 0.956 | The Central North Sea is a mature basin containing a large number of oil and gas fields, some of which have been in production for decades. Naturally the area is well covered by many vintages of 3D towed streamer seismic data with some areas also having dual azimuth coverage. Recent and ongoing developments in the area of seismic processing mean that comprehensive reprocessing of the existing datasets can continue to provide significant imaging uplift through the application of new imaging technologies. The dataset described here was acquired in several phases between 2001 and the present day. Consistent parameters were used for each acquisition, including long offsets (minimum 6km) and common azimuth. Each vintage was processed shortly after acquisition to anisotropic PreSTM. In 2015 the entire pre-processed dataset of ~35,000km was used to perform anisotropic PreSDM model building and imaging to produce a new contiguous reference dataset. Many issues however were not fully resolved in the seismic data, including limited bandwidth, residual surface and internal multiples and imaging problems caused by shallow channels, gas and salt. Recent technology developments can now be used to address many of these issues. Full source and receiver de-ghosting applied to field data can be used to improve the bandwidth. New short-period and internal multiple attenuation methods significantly reduce the level of residual multiple while preserving primaries. Full waveform inversion that includes absorption effects by simultaneously inverting for Q in addition to velocity resolves many of the original imaging distortions. Data after reprocessing shows marked improvement in AVO results and usable angle ranges. illustrates the impact of these technologies on the bandwidth, multiple attenuation, primary preservation and imaging when compared to the vintage data. In addition, assessing the impact of processing on reservoir attributes was a key element of the quality control process with AVO and inversion products generated at all key processing stages (). |
maalfrid_094640c3318594862144f74534460fbf66a33539_224 | maalfrid_toll | 2,021 | en | 0.421 | - Polyethylene having a specific gravity of less than 0.94 : .1001 - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC).................................................... 0 kg .1009 - - Other............................................................................ 0 kg - Polyethylene having a specific gravity of 0.94 or more : .2010 - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC).................................................... 0 kg .2090 - - Other............................................................................ 0 kg .3000 - Ethylene-vinyl acetate copolymers................................ 0 kg .4000 - Ethylene-alpha-olefin copolymers, having a specific gravity of less than 0.94................................................. 0 kg .9000 - Other.............................................................................. 0 kg - Polypropylene : .1001 - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC).................................................... 0 kg .1009 - - Other............................................................................ 0 kg .2000 - Polyisobutylene.............................................................. 0 kg .3000 - Propylene copolymers................................................... 0 kg .9000 - Other.............................................................................. 0 kg - Polystyrene : .1100 - - Expansible................................................................... 0 kg - - Other : .1901 - - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC)................................................. 0 kg .1909 - - - Other.......................................................................... 0 kg .2000 - Styrene-acrylonitrile(SAN) copolymers........................ 0 kg .3000 - Acrylonitrile-butadiene-styrene (ABS) copolymers...... 0 kg .9000 - Other.............................................................................. |
altaposten_null_null_20160411_48_67_1_MODSMD_ARTICLE185 | newspaper_ocr | 2,016 | no | 0.861 | -Veldig irriterende Først må man anmel de tyveriet, så må man kjøpe segH nye skilt og på toppen kjører kanskje noen rundt med det stjålne skiltet på en annen bil, så man får kastet mistanken på seg for ett eller annet av lyssky virksomhet i Nordlysbyen, sier bileieren. Som ikke oppdaget tyveriet med en gang, for hvem går rundt bilen for å forsikre seg om at skiltene sitter på, sier han. Klipset som holder skiltet på plass var knekket opp, mest sannsynlig med en skrutrekker. Under Miljøpartiet De Grøn nes landsmøte i Oslo denne helgen ble Rafsbotn-jenta Mi riam Akkouche valgt inn som vararepresentant i sentralsty ret. jobbe for en miljøpolitikk som også passer i distriktet og Nord-Norge. Vi har andre utfordringer i forhold til vær og klimaforhold, og trenger dermed andre løsninger for å få til et grønt skifte, enn de har i byene sørpå, sier Miriam Akkouche. - Det føles utrolig bra å få den tilliten. |
maalfrid_658a80cd45f103f9d9d9ab66bb1736bf65cc6b99_50 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.907 | Overvåkning av rømt laks i vassdrag har pågått siden 1989, og har vært utført av flere institusjoner med en rekke oppdragsgivere. I 2013 fikk HI på oppdrag fra Fiskeridirektoratet ansvar for å organisere den eksisterende overvåkningen i et nasjonalt overvåkningsprogram. Med bakgrunn i at overvåkningen er feltarbeid, som gjennomføres om sommeren og i mange tilfeller helt fra mot jul, vil rapporten nødvendigvis komme ut påfølgende år. Fra den første rapporten kom ut i 2015 har antall vassdrag som inngår i programmet økt fra 140 til 205. For 2018 var 153 av de overvåkede vassdragene vurdert til å ha lave innslag av rømt laks, mens 19 hadde høye innslag . Andelsmessig er disse tallene omtrent på nivå med 2017, men innslag av rømt laks har gjennom tidsserien vist en generell nedgang. Fremdeles varierer innslagene av rømt laks langs kysten, med Vestlandet som det området med tettest konsentrasjon av elver med høyere innslag. I overvåkningsprogrammet brukes en rekke metoder som gir en samlet oppstilling av tilstanden gjennom sesongen, fra sportsfiske til gytesesong. Resultatene presenteres for den enkelte elv med vurdering av metoder og en god oversiktstabell som viser uttak av rømt laks fordelt på de forskjellige uttaksaktivitetene. I forbindelse med over- # våkingen pågår det også fortløpende evalueringer av metodene, med forventning om en fortsatt kvalitativt god utvikling av programmet. Næringens tiltak planlegges av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) etter en egen forskrift. De planla i 2019 tiltak i 51 vassdrag. Fiskeridirektoratet har fra og med 2017 iverksatt egne landsdekkende tiltak i tillegg, der det i forbindelse med annet feltarbeid i vassdrag er tatt ut rømt oppdrettslaks som er observert. De aller fleste vassdrag som inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk er inkludert og resultatene vil synliggjøres gjennom programmets rapporter. De langsiktige effektene må måles gjennom genetiske undersøkelser. For å sikre skadebegrensning etter enkelthendelser, har Fiskeridirektoratet gitt oppdrettere pålegg om miljø- # undersøkelse og uttak av rømt oppdrettsfisk i vassdrag, med virkning i 2019, i 11 rømmingssaker. Av disse er to saker knyttet til rømming fra settefiskanlegg og to knyttet til rømming fra slaktemerd. Totalt 55 vassdrag og seks mindre elver er omfattet av disse påleggene. Én av hendelsene gjaldt regnbueørret, resten gjaldt laks. Resultatene viser at en slik oppfølging av enkeltrømminger, sammen med andre tiltak, er en viktig forvaltningsstrategi for å redusere risikoen for innblanding av rømt oppdrettslaks i de ville laksebestandene. |
maalfrid_52762abfedfd9175671170655488fec44440daf3_94 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.789 | 94 Kapittel 8 Ny barnelov anbefalingen fra FNs barnekomité til Norge, nevnt ovenfor. Bestemmelsene om rett til å bli hørt av retten og under mekling i familievernet er nærmere omtalt i kapittel 15. Utvalget vil her også særlig nevne retten til informasjon, som er en viktig del av retten til å kunne si sin mening og å bli hørt. Grundig informasjon på flere ulike stadier er en nødvendig forutsetning for ivaretakelsen av retten til å si sin mening og å bli hørt. Når det gjelder den innledende bestemmelsen om barns rett til medvirkning, har utvalget blant annet, i tråd med mandatet, sett hen til hvordan dette er løst i barnevernloven og de pågående lovprosessene knyttet til denne loven. I gjeldende barnevernlov er barnets rett til medvirkning lovfestet i § 1-6, som en generell og overordnet bestemmelse. Bestemmelsen kom inn i barnevernloven i 2018 som et ledd i deloppfølgingen av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Departementet ga i proposisjonen begrunnelsen for at bestemmelsen om retten til medvirkning plasseres i lovens innledende kapittel: I likhet med lovutvalget foreslår departementet at retten til medvirkning flyttes frem i lovens kapittel 1, i ny § 1-6. Hensikten med plasseringen i lovens innledende kapittel, er å tydeliggjøre at retten til medvirkning gjelder for anvendelse av hele loven, og ved alle stadier av en barnevernsak. Dette tydeliggjør også at alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven har plikt til å sørge for at barn får medvirke. Bestemmelsen om medvirkning i det innledende kapitlet er foreslått videreført i departementets høringsnotat om ny barnevernslov fra 2019. Dette utvalget mener at mye av den samme begrunnelsen for en innledende bestemmelse om medvirkning gjør seg gjeldende i barneloven som i barnevernloven. Barneloven og barnevernloven er likevel forskjellige når det gjelder når barns rett til medvirkning aktualiseres. Barnevernloven regulerer en offentlig tjeneste som er i kontakt med barn på ulike stadier og med mange ulike tiltak, noe som gjør det nødvendig å si at barns rett til medvirkning gjelder ved anvendelse av hele loven og på alle stadier av en barnevernssak. I barneloven er det offentliges oppgaver som aktualiserer barns rett til medvirkning, i utgangspunktet avgrenset til mekling og rettergang i foreldretvister. På den annen side gir loven også oppgaver til det offentlige knyttet til foreldreskapsfastsettelse samt fastsettelse, utmåling og innkreving av bidrag, men disse områdene følger fastere vilkår der det i utgangspunktet ikke tas hensyn til barnets eventuelle mening om saken. Utvalget mener at plassering av en bestemmelse om barns rett til medvirkning i et innledende kapittel vil sende et sterkt signal både til foreldrene i familiesammenheng og til domstolene i foreldretvistsaker om at denne rettigheten er grunnleggende og ufravikelig. Ikke minst kan det være en fordel med en bestemmelse som slår tydelig fast at dette er en rettighet. Også i den innledende bestemmelsen mener utvalget at det er viktig å synliggjøre barnets rett til informasjon. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnekomiteen viser til at høring av barn må være en prosess heller enn en enkeltstående hendelse. En innledende bestemmelse vil etter utvalgets syn også kunne bidra til å styrke forståelsen av at barnets rett til medvirkning skal anses som en prosess. I barnets familie er det naturlig at det legges opp til at medvirkning foregår i en prosess, der barnet har lov til å skifte mening etter hvert som årene går, og dermed må konsulteres ofte. Det kan for eksempel på et tidspunkt ha et ønske om å begynne på en fritidsaktivitet, for så å ha et ønske om å slutte på denne noen år senere, og foreldrene bør lytte til barnet før det treffer beslutninger. Foreldretvister for domstolen kan også være langvarige og bestå av flere avgjørelser underveis. Her bør også idealet være at barnet skal oppleve medvirkningen som en prosess der det blir konsultert på flere stadier – først av foreldrene, dernest under mekling på familievernkontoret og til sist på de ulike stadiene etter at en foreldretvist kommer inn for retten. Spørsmålet om barns deltakelse under mekling og i foreldretvist for retten er også nærmere kommentert i kapittel 15. Barneloven har ingen eksplisitte bestemmelser om diskrimineringsvern for barn, men i sin tid var loven i seg selv et ikke-diskrimineringsprosjekt da 63 Prop. 169 L (2016–2017), punkt 6.4. 64 Høringsnotat om ny barnevernslov 2019, punkt 5.3.3. 65 Generell kommentar nr. 12, avsnitt 133. 66 Se om dette også i Sandberg 2020, s. 122. |
lovdata_cd_28946 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.689 | a) For driftsbygninger for jord- eller skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens §81 første ledd, også gjelde bygningslovens §66, §74 nr. 2, §77, §93, §94, §95, §96 §98 og §109, videre kapitlene VI og XVI. b) For husvær til seterbruk og skogdrift skal - med unntak av §74 nr. 1, §97 §99 - bygningslovens bestemmelser gjelde fullt ut i hele kommunen - herunder bestemmelsene i §81 første ledd. Før byggetillatelse gis for husvær til seterbruk og skogshusvære skal det være fremlagt uttalelse fra landbruksnemnda om det av hensyn til driften av seter- eller skogseiendom er behov for omsøkte husvær. Husvær for seterbruk og skogsdrift må ikke plasseres nærmere vassdrag (bekk, elv, tjern sjø e.l.) enn 50 m, målt horisontalt fra strandlinjen ved gjennomsnittlig flommvannstand. Fra samme tid oppheves vedtekt til bygningslovens §81 for Engerdal kommune stadfestet av departementet 18. juni 1967. Rettelse av vedtekten til §81 er tatt inn i Norsk Lovtidend, avd. II, nr. 14/75, side 686. (II 1984 s 516) 28. jan. 1986 nr. 258. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.