Datasets:

steffigeorge

/

my_ncc_labelled_datasets

like 0

maalfrid_2fc59abcbdd0ea16a76f7f6374aa20e835a50d70_18

maalfrid_regjeringen

no

0.831

2017–2018 21 Endringer i personopplysningsloven (bekjempelse av arbeidslivskriminalitet) Hva som er arbeidslivskriminalitet virker imidlertid ikke å være klart, men det er vist til Regjeringens definisjon av dette: «Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.» Denne definisjonen er svært vid og etter vår oppfatning synes den å kunne dekke mer enn det som kan betegnes som kriminalitet – et ord som gjerne brukes om handlinger som er straffbare. Etter vårt syn må arbeidslivskriminalitet være forbeholdt handlinger som er straffbare, og kan ikke omfatte ethvert lovbrudd innenfor de lovbestemmelser de er vist til, eller generelt omfatte handlinger «som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende». For eksempel vil ikke sosial dumping nødvendigvis være straffbart, selv om det både kan være uetisk og uønsket. Formålet blir videre uklart når departementet på side 6 og 7 ber om høringsinnspill på om «oppregningen av formål bør utvides eller snevres inn» og om «oppregningen dekker alle etater som skal delta i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet og alle formål som er nødvendig del av dette arbeidet». Hvilke ulike formål er det departementet her sikter til? Endelig mener vi at lovens ordlyd er uklar når den sier at de offentlige myndighetsorganer som har til oppgave å håndheve nærmere bestemte lover «kan utlevere personopplysninger til hverandre når det er nødvendig for at de skal kunne ivareta dette arbeidet.» Hva er det «dette arbeidet» peker tilbake på? Er det håndhevingsarbeidet generelt etter de lovene det er vist til, eller er det arbeidet med bekjempelse av arbeidslivskriminalitet det siktes til?» Høringsinstansen uttaler også: «Lovforslaget koker ned til at de aktuelle myndighetsorganene skal få tillatelse i loven til å utveksle de personopplysningene som man måtte finne nødvendig. Dessverre er det svært vanskelig ut fra høringsnotatet å få tak på hva dette faktisk betyr i praksis, noe som igjen gjør det vanskelig å se om forslaget er rimelig balansert. Det er ikke beskrevet hva det vil eller kan være behov for å utveksle av opplysninger, og vi får da heller ingen forklaring på hvorfor slike opplysninger er nødvendig å utveksle. Det foreligger ingen oversikt over hva gjeldende regler gir adgang til, og vi får da heller ikke vite hvorfor gjeldende regler ikke er tilstrekkelige. Reelt sett legges det opp til at de aktuelle myndighetsorganer selv skal definere og finne ut av hva som skal anses som nødvendig informasjonsutveksling seg imellom. Det er også vanskelig å se om det er meningen at utlevering bare skal skje i konkrete saker ved mistanke om arbeidslivskriminalitet, eller om det også er meningen at man mer kontinuerlig og uavhengig av mistanke skal kunne utveksle personopplysninger. Dersom det er mening at sistnevnte også skal kunne skje, fremstår det slik at forslaget baner vei for storstilt utveksling av personopplysninger, bruk av stordatateknologi og en utvikling i retning av at skottene mellom offentlige organer bygges ned.» Direktoratet for forvaltning og ikt mener at det på bakgrunn av høringsnotatet ikke er grunnlag for å konkludere på om bestemmelsen bør dekke flere eller færre formål. Høringsinstansen påpeker at det krever en bedre redegjørelse for hvordan personverninteressene slår ut. Finansdepartementet antar at de nevnte kategoriene dekker forvaltningsområdene til de mest sentrale etatene som har som mål å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Departementet antar imidlertid også at en del andre etater som selv ikke har som oppgave å håndheve regler på disse forvaltningsområdene, kommer i kontakt med personopplysninger som er av interesse for arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Høringsinstansen uttaler videre: «Den foreslåtte bestemmelsen gir myndighetene som håndhever kategorier av regler, adgang til å utlevere opplysninger «når det er nødvendig for at de skal kunne ivareta dette arbeidet.» Flere av kategoriene er så vide at de også omfatter forhold som ikke har noen tilknytning til «arbeidslivet» eller «arbeidslivskriminalitet» ut fra en naturlig språklig forståelse av disse begrepene. Regler om kapitalbeskatning er et eksempel på dette. Vi ber derfor Justis- og beredskapsdepartementet vurdere om det bør komme klarere frem i bestemmelsens første ledd – ikke bare i paragrafoverskriften – at utleveringsadgangen bare gjelder når formålet med utleveringen er å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

wikipedia_download_nno_Whillansstraumen_104862

wikipedia_download_nno

nn

0.781

'''Whillansstraumen''' er ein isstraum i Den vestantarktiske innlandsisen, tidlegare kalla '''Ice Stream B'''. Han fekk nytt namn i 2001 etter glasiolog ved Ohio State University, dr. Ian Whillans. Whillansstraumen er ein av fleire store, rasktflytande isstraumar som strøymer ut frå Den vestantarktiske innlandsisen og ut i Rossisen. Det vert forska mykje på isstraumen. Mellom anna trur forskarane at ein subglasial innsjø under isen er med på å få isen til å flyte raskare etter kvart som innsjøen periodevis fyllast og tømmast. Andre forskarar, òg finansierte av National Science Foundation, rapporterte 5. juni 2008 i journalen ''Nature'' at seismologiske data og GPS-data synete at Whillansstraumen sender ut to seismiske bølgjer kvar dag, kvar tilsvarande eit jordskjelv med momentmagnitude på 7. Forskinga syner at elvar av is flyttar seg ein halvmeter i løpet av ti minutt, og så er i ro i 12 timar, så flyttar dei seg enno ein halvmeter.Kvar gong han flyttar seg, vert det sendt ut seismiske bølgjer som vert registrerte av seismografar kring Antarktis og til og med så langt borte som Australia, meir enn 6400 km unna. *''Denne artikkelen bygger på «Whillands Ice Stream» frå , den 29. januar 2014.''

maalfrid_57fd81085a45822bf50ac49a3154bf0e13d672d2_7

maalfrid_nve

nn

0.999

Endring frå Endring frå Veke 21 Veke 20 (2019) førre veke (GWh) førre veke (%)

maalfrid_213268103fbdf1aaaf27dd89b83367ab6d983657_0

maalfrid_samas

no

0.662

Program, seminar 19.03.15 09.00– 09.10 Åpning 09.10– 09.30 Inger Marie G. Eira Innledning om Dávggas boka 09.30 – 09.50 Hanne Svarstad Å se som en stat: Fra bærekraftig utvikling til bærekraftig reindrift 09.50– 09.55 Spørsmål 09.55 -10.15 Inger Marie G. Eira og Bærekraftig reindrift fra samisk perspektiv Mikkel Nils Sara 10.15 – 10.30 Spørsmål og diskusjon 10.30– 10.45 Kaffe 10.45 – 11.05 Tor Arve Benjaminsen Myten om overbeiting 11.05– 11.25 Espen Olav Sjaastad Kritikk av datagrunnlaget for Rørosmodellen 11.25– 11-35 Spørsmål 11.35-11.55 Andrei Florin Marin Er det en allmennings tragedie i Finnmark? –om misforståelser og myter rundt ressursbruk i reindriften 11.55– 12.15 Spørsmål og diskusjon 12.15– 13.00 Lunsj 13.00– 13.20 Eli Ristin Skum Oksereinen og kastratens rolle i flokken 13.20-13.40 Erik Reinert Årsaker til at planøkonomien er blitt varig ødeleggende for verdiskapingen i reindriften 13.40-13.50 Spørsmål 13.50– 14.10 Mikkel Nils Sara Rein og Rovvilt 14.10-14.30 Spørsmål og diskusjon 14.30-14.50 Kaffe 14.50-15.10 Ivar Bjørklund Om samisk kunnskap og norsk forvaltning i reindriften 15.10-15.20 Kathrine Ivsett Johnsen Medbestemmelse, makt og mistillit i reindrifts forvaltningen 15.20-16.00 Spørsmål og diskusjon 16.

maalfrid_b16f7aae7036e73677b626a473a8819c3c2a1806_19

maalfrid_fylkesmannen

no

0.771

Det er flere turstier gjennom landskapsvernområdet, og området er et mye benyttet friluftsområde for befolkningen på Inndyr. I den nordøstlige delen av landskapsvernområdet er det ryddet en tursti langs den gamle kirkestien fra Inndyr til kirkestedet. I Lemsundet er det ei trimpostkasse. Eksisterende stier er tegnet inn på kart i vedlegg 3. Salten Friluftsråd og Gildeskål kommune har kartlagt viktige områder for friluftsliv i Gildeskål. Innenfor landskapsvernområdet er det kartlagt tre områder: Andklakken (delvis innenfor), Øya/Langholmen, og Gildeskål kirkested-Nordvågen, se vedlegg 6. Alle områdene er rangert som svært viktige friluftsområder. Figur 11: Stien fra Andklakken til Lemsundet og Langholmen er mye brukt av turgåere. Det er noe tegn til slitasje på stiene, og rundt Lemsundet. I Lemsundet er det etablert mange bålplasser. Stangfiske fra land foregår innenfor verneområdet. Det var tidligere flere laksebruk rundt Langholmen. Området benyttes sporadisk til elgjakt. Frem til 1960-tallet ble det drevet fangst på oter innenfor det som i dag er landskapsvernområde. Området skal kunne benyttes som frilufts- og rekreasjonsområde. Skade på vegetasjon som følge av ferdsel skal begrenses ved å legge turstier utenom områder med sårbar vegetasjon. I områder med mye ferdsel vil tilrettelegging av stier vurderes i tillegg til etablering av faste rasteplasser.

maalfrid_85cbf4684d35473fda3afd214243a465da219fed_17

maalfrid_regjeringen

no

0.923

Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale temaer i møtene er institusjonens profil, ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. Oppfølging av utviklingsavtalen er også en del av styringsdialogen. Samisk høgskole blir ikke innkalt til etatsstyringsmøte i 2019, men får en skriftlig tilbakemelding fra departementet i løpet av 1. halvår 2019 på bakgrunn av , tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2019 og resultatrapporteringen til DBH. Institusjonen vil bli innkalt til etatsstyringsmøte i 2020. Med hilsen Knut Børve (e.f.) ekspedisjonssjef Rolf L.

maalfrid_e776eafcd8be55edb680e47812b68a31f6c5f4f6_157

maalfrid_ssb

hu

0.168

1. Sámediggeválga 2009. Válljejuvvon áirasat, bellodaga/válgalistu mielde, sohkabealli ja válgabiire ...........................104 2. Sámediggeválga 2009. Olbmot geain lea jienastanriekti, dohkkehuvvon jienat ja válgaoassálastin proseantta ja válgabiirre mielde.........................................................................................................................................................104 3. Sámediggeválga 2009. Dohkkehuvvon jienat, hilgojuvvon ja guoros jienat, válgabiirre mielde ...................................104 4. Sámediggeválga 2009. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga/válgalistu ja válgabiirrii mielde ............................................105 5. Sámediggeválga 2009. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga/válgalisttu mielde. Proseanta..............................................105 6. Olmmošlohku, čoahkkebáikkit ja areálat. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Ođđajagimáni 1. b. 2010. Proseanta106 7. Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b., riegádan, jápmán ja fárren. SED-guovlu oktiibuot................................................106 8. Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 2011 ja rievdadusat j. 2010:s, Norggas Sáltoduoddara davábealde......................107 9. Olmmošlohku ođđajagimánu 1.b., areálat ja čoahkkeássan, Norggas Sáltoduoddara davábealde.............................107 10.Olmmošlohku čoahkkeja bieđggoássan guovlluin, NorggasSáltoduoddara davábealde. Ođđajagimánu 1. b. 2011 108 11.Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b., suohkaniid mielde mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guovllu vuollái......109 12.Olmmošlohku válgabiirriid, sogabeali ja agi mielde, ođđajagimánu 1. b. 2011 ............................................................110 13.Olmmošlohku, eananareála ja olmmošvalljodat, suohkaniid mielde mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED- guovllu vuollái. Ođđajagimánu 1. b. 2011....................................................................................................................111 14 Álbmot agi ja sohkabeali mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde ja válgabiirret 1-5. Ođđajagimánu 1. b. 2009. Proseanta.....................................................................................................................................................................112 15.Olmmošlohku SED-guovllus, sohkabeali ja agi mielde, ođđajagim. 1. b. ....................................................................114 16.Priváhta viessodoallu,viessodoallošlája mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Lohku ja proseanta. ..............115 17.Ahkesorjevaš sahkkooasit ja sahkkologut oktiibuot. SED-guovlu................................................................................115 18.Ahkesorjevaš sahkkooasit ja sahkkologut oktiibuot. Guovllut muđui Sáltoduoddara davábealde ...............................116 19.Ahkesorjevaš jápminlogut juohke 100 000 gaskamearalašolmmošlogus. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde. 2010 ........................................................................................................................................................116 20.Vurdojuvvon báhcán eallináigi válljejuvvon ahkejoavkkuin. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde. 2008-2010...................................................................................................................................................................116 21.Sisafárren ja eretfárren SED guvlui/guovllus eret, sohkabeali ja agi mielde. 2010......................................................117 22.Fárren SED-guovllu suohkaniid gaskka ja siskkobealde, sohkabeali ja agi mielde.....................................................117 23.Sisa- ja eretfárren guovlluin Norggas Sáltoduoddara davábealde, sierranas geográfalas guovlluid mielde Norggas ja olgoriikkas. 2010 ......................................................................................................................................................118 24.Nettosisafárren, Norggas Sáltoduoddara davábealde, sohkabeali ja eretfárrenbáikki mielde. 2010............................119 25.Sisa- ja eretfárren SED-guovllus, sisa-/eretfárrenregivunna mielde.............................................................................120 26.Earraneamit oktiibuot, mánnálogu ja proseanta mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. 2010..........................121 27.Olmmošlohku, riikagullevašvuođa mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde ja riikkas muđui 1.1. 2011................121 28.Olmmošlohku riegádanfylkka mielde, Norggas. Norggas Sáltoduoddara davábealde ja muđui Norggas. 1.1. 2011...122 29.Alimus čađahuvvon oahppu, 16 jahkásaččat ja boarráseappot, sohkabeali ja ahkejoavkkuid mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Golggotmánu 1. beaivve 2010.........................................................................................123 30.Alimus čađahuvvon oahppu, 16 jahkásaččat ja boarráseappot, Golggotmánu 1. beaivve, sohkabeali ja guovllu mielde. 1990-2010. Proseanta...................................................................................................................................124 31.Olbmot, 16 jahkásaččat ja boarráseappot, geain lea alit oahppu. Suohkanat mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guvlui. Golggotmánu 1. b. 2010. Proseanta........................................................................................................125 32.Olbmot, 16 jahkásaččat ja boarráseappot, geain lea alit oahppu. Suohkanat mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guvlui ja sohkabeali mielde. Golggotmánu 1. b. 2010.........................................................................................126 33.Olbmot, 20-39 jahkásaččat, geain lea alit oahppu. Suohkanat mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guvlui ja sohkabealli. Golggotmánu 1. b. 2010...........................................................................................................................129 34.Oahppit geat álge vuođđokursii vuosttaš geardde čakčat j. 2005:s, ja geat viđa jagis leat olihan joatkkaoahpu dási stáhtusa,oahpposuorggit ja sohkabealli. Proseanta.....................................................................................................130 35.Oahppit/studeanttat, skuvlašlája ja sosiála duogáža mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Golggotmáni 1. b. 2010. Proseanta...........................................................................................................................................................131 36.Joatkkaoahpu oahppit, oahpahallit, oahppokandidáhtat, studeanttat ja oasseváldit, gursašlája, oahpposuorggi/oahppoprográmma mielde ja sohkabealli. Golggotmánu 1. b. 2010...................................................132 37.Studeanttat universitehtain ja allaskuvllain, sohkabeali ja almmolaš ássanbáikki mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Golggotmánu 1. b. 2010 ..........................................................................................................................133 38.Ohppiid lohku geain lea sámegiella 1. ja 2. giellan. Áigeráidu vuođđoskuvllas, Golggotmánu 1. b. 2004 5-2010. Olles riikkas..................................................................................................................................................................133 39.Sámegiella vuođđoskuvllas, golggotmánu 1. b. 2010. Válljejuvvon guovllut................................................................134 40.Sámegiela válljen ohppiid gaskkas stáhta joatkaskuvllain Guovdageainnus ja Kárášjogas.........................................135 41.Sámi mánáidgárddit, mánáidgárddit gos lea sámegieloahppu, mánát sámi mánáidgárddiin ja mánát geat ožžot sámegieloahpu. 2010...................................................................................................................................................136 42.Dállodoaluid sisaboahtostatistihkka. Olles riikkas ja Sáltoduoddara davábealde. 2009...............................................137 43.Gaskamearálaš sisaboađut ja vearut livnnegis ássi 17 jahkásaččain ja boarráseappuin. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde. 2009 ................................................................................................................................137 44.Gaskamearálaš opmodat, vealgi ja opmodatvearut ássi 17 jahkásaččain ja boarráseappuin. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde. 2009..................................................................................................................138 45.Livnnega gaskamearálaš bruttovearru ja vearrogessosat ássiin geat leat 17 jahkásaččat ja boarráseappot. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde.2009....................................................................................................138 46.Barggus: olbmot gaskal 15-74 jagi, sohkabeali ja ahkejoavkku mielde#1 . Norggas Sáltoduoddara davábealde. 4. kvartála 2008. Proseanta .............................................................................................................................................139 47.Olbmot barggus geat leat gaskal 15-74 jagi, sohkabeali ja váldobarggu vahkkosaš šihttojuvvon/dábálaš bargoáiggi mielde. 4. kvartála 2010 Norggas. Prosenta. ...............................................................................................................

maalfrid_76927ad39c1beb58dc995576c67885747c2a7ef5_32

maalfrid_fylkesmannen

no

0.815

•Fastlegens kompetanse om sammenhengen mellom alkohol og somatiske helseproblem bør videreutvikles til alle deler av hjelpetjenestene, fordi det er tjenestene samlet som må bære ansvaret for at for høyt alkoholbruk oppdages og håndteres. •Helse- og omsorgstjenestene har ansvar for å formidle kunnskap omaldring fører til økt følsomhet for alkoholens virkninger og bivirkninger •Somatiske helseproblem er en anledning til å spørre om alkoholvaner, jfr "helseknaggen" •Tematisering av alkohol handler om holdninger og mot til å spørre. Helsearbeidere «overser» alkohol som en faktor - grenseoverskridende å spørre. Økt kompetanseutvikling, hjelpere og befolkningen. •Mye nødvendig kompetanse finnes, tidsklemma overfor enkeltpasienter gjør at kompetansen ikke tas i bruk. •Systematiske programmer etterspørres. F.eks: 1. Identifikasjon, 2. informasjon, 3. bevisstgjøring (samtale om) og 4. tilby konkrete hjelpetiltak. •Motiverende intervju (MI)

maalfrid_45204987ddac97a8c07ee1b8712bae4aaa4c29e7_28

maalfrid_fhi

en

0.95

in a residential treatment center, participated in this study. The participants were randomly assigned to a Problem-Solving Group Therapy (PSGT), a Problem-Solving Group Therapy with Generalization Procedures (PSGT-GP), or a Delayed-Treatment Control Group (DTCG). The PSGT groups were based upon the work of Spivak, Platt, and Shure (1976) and Platt and Duome (1990). The PSGT intervention consisted of eighteen one-hour group sessions focused on helping youth develop problem-solving skills. The PSGT-GP was identical to the PSGT intervention except that the youth in this intervention met weekly with their teacher and a residential counselor to discuss how they could transfer the skills learned in the problem-solving group intervention to their academic and residential programs. Youth in the DTCG participated in their regular treatment program and did not receive any interventions. Treatment effects were examined using a 3x(2) analysis of variance (ANOVA) with repeated measures on the second factor. Participants were assessed on the following dependent measures of the Child Behavior Checklist (CBCL) and Teacher Report Form (TRF): (1) Aggression, (2) Delinquency, (3) Withdrawn, (4) Social Problems, (5) Internalizing Behavior Problems, (6) Externalizing Behavior Problems, and (7) Total Behavior Problems. They were also assessed on the following dependent measures: (1) Piers-Harris Self-Concept Scale, (2) Means-End Problem-Solving (MEPS), (3) School Behavior Points, (4) Residential Behavior Points, and (5) Incidents of Aggressive Behavior. Analyses of treatment effects did not reveal any significant differences among the three groups on seventeen of nineteen criterion measures. There was a significant main effect on the School Behavior Points with the PSGT-GP intervention earning a significantly higher percentage of (PsycINFO Database Record (c) 2012 APA, all rights reserved). Referansenr. 40 Larkin R, Thyer BA. Evaluating cognitive-behavioral group counseling to improve elementary school students' self-esteem, self-control, and classroom behavior. Behavioral Interventions 1999;14(3):147-161. Abstract: The objective was to evaluate the effectiveness of cognitive-behavioral group counseling provided to behaviorally disruptive elementary school children. Fifty-two referred children received protocol-based cognitive-behavioral group counseling provided by the first author, a school social worker. Students were randomly assigned to receive either immediate (IT) group counseling or delayed treatment (DT). The two groups were roughly equivalent on most demographic and outcome measures at the first assessment. Following group counseling, the IT groups' self-esteem, perceived self-control, teacher, and teacher aide grades of classroom comportment significantly improved, while similar measures of the DT children did not appreciably change. The DT children then received the same group program the IT group was exposed to three months earlier, and when group counseling was completed (third assessment) the IT groups'

maalfrid_d7d9b91aa93f0bdce3dcd63976810e668f9bc46a_500

maalfrid_regjeringen

no

0.731

Vedlegg 1 Ny regnskapslov 501 er nevnt i nr. 1. 3. Dersom denne artikkel anvendes, får ikke artikkel 33 anvendelse når det foretak som er gjenstand for pro rata- konsolidering, er et assosiert foretak i henhold til artikkel 33. Artikkel 33 1. Dersom et foretak som inngår i konsolideringen, utøver en betydelig innflytelse på driften og den økonomiske politikk i et foretak som ikke inngår i konsolideringen (assosiert foretak), og det har en kapitalinteresse i dette foretaket som definert i artikkel 17 i direktiv 78/660 EØF, skal denne kapitalinteresse oppføres i den konsoliderte balanse som egen post med tilsvarende betegnelse. Et foretak kan sies å utøve en betydelig innflytelse over et annet foretak når det har 20 % eller mer av stemmene til aksjeeierne eller deltakerne i dette foretaket. Artikkel 2 får anvendelse. 2. Når denne artikkel anvendes første gang på en kapitalinteresse nevnt i nr. 1, skal denne oppføres i den konsoliderte balanse enten med: a) sin bokførte verdi beregnet i samsvar med reglene for verdifastsettelse i direktiv 78/660/EØF. Differansen mellom denne verdi og den del av egenkapitalen og andre reserver som kapitalinteressen representerer, skal angis særskilt i den konsoliderte balanse eller i notene. Differansen skal beregnes på den dag da metoden ble anvendt for første gang, eller med b) den del av det assosierte foretaks ansvarlige kapital som kapitalinteressen representerer. Differansen mellom dette beløpet og den bokførte verdi fastsatt i samsvar med reglene for verdifastsettelse i direktiv 78/660/EØF skal angis særskilt i den konsoliderte balanse eller i notene. Differansen skal beregnes på den dag da metoden ble anvendt for første gang. c) Medlemsstatene kan fastsette anvendelse av enten bokstav a) eller b). I den konsoliderte balanse eller i notene skal det angis om bokstav a) eller b) er anvendt, d) ved anvendelse av bokstav a) eller b) kan medlemsstatene dessuten tillate eller fastsette at differansen beregnes på den dag aksjene eller andelene ble ervervet, eller dersom de er ervervet på forskjellige tidspunkter, på den dag foretaket ble et assosiert foretak. 3. Når et assosiert foretaks aktiva eller passiva verdifastsettes etter andre metoder enn dem som ble anvendt ved konsolideringen i samsvar med artikkel 29 nr. 2, kan det ved beregningen av differansen nevnt i nr. 2 bokstav a) eller b), foretas ny verdifastsettelse etter de metoder som ble anvendt ved konsolideringen. Er det ikke foretatt en ny verdifastsettelse, skal dette angis i notene. Medlemsstatene kan kreve en ny verdifastsettelse. 4. Den bokførte verdi nevnt i nr. 2 bokstav a) eller den del av det assosierte foretaks ansvarlige kapital som er nevnt i nr. 2 bokstav b), skal økes eller reduseres i forhold til endringer som er skjedd i regnskapsåret, i den del av det assosierte foretaks ansvarlige kapital som kapitalinteressen representerer. Verdien skal reduseres med kapitalinteressens andel i utbyttet. 5. I den utstrekning en positiv differanse nevnt i nr. 2 bokstav a) eller b) ikke kan knyttes til noen kategori aktiva eller passiva, skal differansen behandles i samsvar med artikkel 30 og artikkel 39 nr. 3. 6. Den andel i det assosierte foretaks resultat som kan henføres til denne kapitalinteresse, skal oppføres i det konsoliderte resultatregnskap som egen post med tilsvarende betegnelse. 7. Utelatelsene nevnt i artikkel 26 nr. 1 bokstav c)

maalfrid_1dacc0481a0c70bb9dc4b332318a36a153ee9ce2_23

maalfrid_ssb

no

0.48

Østfold Menn Ky inner Herav: Moss, Rygge, Rå,sle Fredrikstad* ■Sarpsborg, Tune, Skjeberg, Borge lialden* Akershus Menn mner Herav: Frogn, Ski, Oppegård . . . Oslo Men n Kv inner Hedmark Menn Kvinner Herav: Hamar, Vang . . . . ... Oppland Menn Kvinner Herav: Gjøvik* Lillehammer* Buskerud Mann Kvinner Herav: Drammm*, Lier, Røyken og Hurum, Eiker Ringerike* K ongsberg* Vestfold Mann Kvinner Herav: * 5e noten på foregående side.

maalfrid_90cc2ac666b7a8fd5733bb9c600f51b707f1c4a5_74

maalfrid_hivolda

no

0.952

Benjamin påpeker at det er veien mot målet som er viktig, . For at elevene skal ha muligheten til å både tenke og til å revurdere tankene sine, er det viktig at de får den tiden de trenger. Benjamin påpeker at det aller viktigste med problemløsning er å sørge for at elevene får en forståelse for hva de holder på med, For å unngå at elevene får en instrumentell forståelse av matematikken sier Benjamin at « og med dette forstå hvorfor de gjør det de gjør for å løse oppgaven For å oppnå dette må elevene først forstå det ved bruk av det konkrete og kjente, før de senere kan få en mer abstrakt forståelse, slik at de ser at også at de etterhvert som kunnskapen øker får bruke det de har lært videre. Noe Benjamin har merket av arbeidet med problemløsning er at elevene at elevene klarer å bruke matematikken mer allsidig og overfør framgangsmåter og kunnskaper til å løse andre oppgaver, « ». Benjamin synes det kan være utfordrende å få med seg de svakeste elevene i arbeidet. Dette er noe som også kan være problematisk i arbeid med problemløsning når de samarbeider med andre, En viktig jobb for Benjamin er derfor å passe på at alle er aktive i læringen og forstår hva de skal gjøre.

lovdata_cd_20064

lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005

no

0.554

Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 64/4, 64/5, 65/3. Reservatet dekker et areal på ca. 125 daa, hvorav ca. 85 daa landareal, ca. 2 daa ferskvann og ca. 38 daa sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet desember 1995. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Sortland kommune, hos fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 0 Endret ved forskrift 21 des 2001 nr. 1640.

maalfrid_b567c649ce39b7bcffe900741fbd82e4034c301d_19

maalfrid_nve

no

0.852

vindturbinbladene for å hindre fuglekollisjoner. NVE vil ikke på generelt grunnlag kreve buffersoner rundt områder med rødlistearter. Etter vår vurdering vil eventuelle virkninger for de ulike artene være forskjellige og bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. NU og DN krever for- og etterundersøkelser for fugl dersom det gis konsesjon. ZERO mener det bør gjennomføres etterundersøkelser. Når det gjelder vurderinger av for- og etterundersøkelser for naturmangfold, viser NVE til kapittel 5 om samlede virkninger av flere vindkraftverk i Snillfjord. Konsekvensutredningene gir oversikt over hekkelokaliteter og viktige funksjonsområder for truede og sårbare arter i og ved planområdene. Det gjør at konsesjonær, ved detaljprosjektering av et vindkraftverk og planlegging av anleggsperioden, vil kunne iverksette tiltak som kan redusere mulige virkninger for fugl. NVE slutter seg til tiltakshavers forslag om at anleggsarbeid skal unngås tett opptil sårbare hekkelokaliteter for fugl i deres mest sårbare perioder. Dette skal omtales spesifikt i en miljø-, transport- og anleggsplan dersom det gis konsesjon. NVE vil også ved meddelelse av en eventuell konsesjon fastsette vilkår om at veiene i vindkraftverket ikke skal være åpne for allmenn motorisert ferdsel, slik at forstyrrelsene for sårbare arter i området reduseres. Etter NVEs vurdering vil ikke tiltaket ha betydning for bestandsutviklingen for truede og sårbare fuglearter, jf. naturmangfoldloven § 5. 4.8.3 NVEs vurdering av virkninger for annen fauna Aagot Meland påpeker at det går en viktig trekkvei for hjortevilt i Remmadalen (Litle Remma), og er bekymret for at de skal fortrenges fra området. John Øystein Berg er bekymret for støy- og skyggekastvirkninger for ørret. NVE konstaterer at det går flere hjortetrekk i og nær planområdet, og legger til grunn at hjort kan bli forstyrret av tiltaket, særlig i anleggsperioden. Det er sannsynlig at viltet skremmes bort fra området i denne perioden. Erfaringer fra blant annet vindkraftverket på Hitra har imidlertid vist at viltet tilpasser seg anlegget i drift og venner seg til de tekniske konstruksjonene. Etter NVEs vurdering vil virkningene for andre arter være små. Ved en eventuell konsesjon legges det til grunn at internveiene stenges for motorisert ferdsel. NVE anser at dette vil redusere de negative virkningene av tiltaket for vilt i området. NVE mener ørret ikke vil påvirkes i vesentlig grad av tiltaket. 4.8.4 Samlet belastning NVE viser til kapittel 5 om samlede virkninger av flere vindkraftverk og kraftledninger i regionen for en vurdering av samlet belastning i henhold til naturmangfoldloven § 10.

maalfrid_e7c5811c00890bd2aff209517b1c206e1598c3d1_32

maalfrid_ssb

en

0.342

ND NORDLAND 3.2 TABELL 2. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I NORDLAND, ETTER SKOLESLAG OG SKOLEFYLKE.

maalfrid_c5daf13a61473579ffc9bc73980e094246fde5fe_31

maalfrid_uio

en

0.941

The above analysis has argued that a focus on the architecture of the policy conflict, the framing of the issues and the structure of the policy venues greatly help in explaining the policy dynamics. Yet the dramatic, rapid and repeated transformation of the policy debate still remains puzzling. The concluding discussion takes a closer look at some of the features of the EU political system that contribute to these outcomes. As the empirical analysis shows, the fragmentation of the EU policy process counteracted mechanisms of policy coordination and conflict consolidation. Different Commission services not only processed issues from their respective policy area independently from one another. The Commission also processed individual issues from the same field of policy making simultaneously in different DGs and often two or more competing DGs processed the very same issue at the same time. While a multiplicity of institutional venues was vital for the Commission's ability to reframe the biotechnology debate, its prevailing tendency to decompose into competing organisational arenas as soon as issues rose higher on the EU agenda also counteracted the Commission's pursuit of a single coherent line of action. Coordination across the Commission services failed repeatedly, illustrating the difficulties in overcoming framing differences through bargaining, argumentation or evidentiary policy discourse. Quite in contrast to the many possibilities for new issues to enter the EU agenda through vertical venue shopping, the opportunities to settle policy conflict by reassigning policy responsibilities at the supranational level through horizontal venue shopping are often more constrained. 'For any given piece of legislation', Jupille (2007: 303) points out, 'actors are not free to choose or… to design the legislative procedure that suits them. Instead, the treaty links institutions to 'issues' by attaching specific procedures to specific policy areas by way of an empowering provision or legal basis'. Sheingate (2000: 357) equally concludes that 'institutions in the United States create more opportunities for strategic venue change' in comparison to the jurisdictional allocation of issues in the EU. Partially as a result, EU policy fields frequently consist of a multitude of disparate measures, taken under different voting rules and placed under the purview of different legislative and administrative actors. The consequences of this decision making structure, Majone (2002a: 377) notes, is a 'rather excessive fragmentation' of the policy making process.

wikipedia_download_nbo_Christl Cranz_32961

wikipedia_download_nbo

no

0.886

'''Christl Cranz-Borchers''' (født 1. juli 1914 i Brussel, død 28. september 2004 i Oberstaufen-Steibis) var en tysk alpinist. Hun dominerte alpinsporten i 1930-årene. Hun vant 12 verdensmestertitler i årene 1934 – 1939. Under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant hun kombinasjonsøvelsen. Etter utbruddet av første verdenskrig flyktet Cranz' familie fra Belgia til Traifelberg i nærheten av Reutlingen. Her lærte hun å stå på ski, og vant sitt første renn som niåring. Ved siden av å utdanne seg til gymnastikklærer og filolog, fremsto Cranz i 1930-årene som verdens fremste alpinist. Med tolv gull og tre sølv er hun fremdeles den mestvinnende utøveren i historien til VM i alpint. Under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant hun kombinasjonsøvelsen. Etter utfordelen lå hun 19 sekunder bak lederen, norske Laila Schou Nilsen. Med to fremragende slalåmomganger tok Cranz igjen forspranget og vant foran lagkameraten Käthe Grasegger med Schou Nilsen på bronseplass. Hun var medlem av NSDAP, noe som fikk konsekvenser for henne etter andre verdenskrig.

maalfrid_fa03139d6c572be0054942634532d24e3daab129_46

maalfrid_fiskeridir

no

0.632

Verdalsvassdraget Stang VI 13.10.- 21.10.2018 11 0 0 1 0 Høstfiske Anon. in prep Ja Verdalsvassdraget Video SNA Sommer/ høst 0 Video Granfossen A. Lamberg personlig kommunikasjon Nei Bergselva i Snillfjord Lys og håv NINA/VI 17.10.- 17.10.2018 4 0 0 1 0 0 Dårlige forhold med dårlig sikt og relativt mye vann Ikke publisert Ja Børsaelva i Skaun Lys og håv NINA/VI 30.10.- 01.11.2018 32 0 0 1 0 0 Anon. in prep Utvalg Fjelna Lys og håv NINA/VI 20.10.2018 69 0 0 0 0 Utvalg Follaelva Dykking/lys og håv NINA 11.11.2018 0 0 0 0 0 Ikke publisert - Holla Lys og håv NINA/VI 18.10.2018 123 0 0 0 0 Holthe mfl. (2019) Utvalg Kongsmoelva Lys og håv NINA 02.11.2018 - - - - - Dårlige forhold Ikke publisert - Levangerelva Lys og håv NINA/VI 01.11.2018 35 0 0 1 0 Deler av elva også undersøkt med drivtelling Anon.

maalfrid_3bdf81c0c8f96d7c8f012bf23fe492764cb960cc_62

maalfrid_uio

no

0.875

Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Institutt for medisinske basalfag v/ administrasjonssjef Linda Helgesen Sakstype: Vedtakssak Arkivsaksnr: Vedlegg: Møtedato: 10.05.2016 Sakstittel: Instituttrådet ved IMB besluttet i instituttrådsmøte av 31. mars 2016 for å beholde gjeldende ordning med rekruttering av instituttleder gjennom valg. Instituttet ber om at det oppnevnes valgstyre og valgkomité for å forberede valg av instituttleder ved IMB for perioden 2017- 2020. Oppnevning av instituttets valgstyre foretas av fakultetsstyret. IMBs valgstyre var oppnevnt for perioden 1.1.2012 til 31.12.2015, og fornyet oppnevning må gjennomføres. Iht. valgreglementet ved Universitetet i Oslo skal valgstyret bestå av to vitenskapelig tilsatte, én teknisk-administrativ tilsatt og én student. Iht. valgreglementets § 3 har valgstyret som oppgave å sørge for at valgene blir gjennomført i henhold til reglementet. Valgstyret treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ i forbindelse med valgene. Sentrale oppgaver for valgstyret er i samarbeid med valgsekretariatet å foreslå tidsplan for valgene og frist for forslag på kandidater, motta forslag på kandidater og avgjøre om disse er valgbare, å godkjenne valget og valgprotokollen og kunngjøre valgresultatet. Instituttet fremmer forslag om at IMBs valgstyre skal bestå av: Professor Reidar Tyssen Professor Anette Hjartåker Senioringeniør Jon Ingvar Wedervang Studentrepresentant utpekes av MSU Reidar Tyssen satt også i forrige valgstyre oppnevnt fra 1.1.2012. Alle de foreslåtte er forespurt og har takket ja til å delta. I henhold til Reglement for tilsetting og valg av ledere ved fakulteter og institutter ved UiO § 2-3, skal fakultetsstyret også oppnevne en valgkomité for dette valget bestående av to vitenskapelige tilsatte, én teknisk-administrativ én student.

maalfrid_1d1fa6ad12f5d29383c4268fb010f6f476659955_34

maalfrid_vegvesen

no

0.806

Inngrep som utføres i skal inngå i omfangsvurderingen dersom de gir varig endring av delmiljøene. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden blir beskrevet separat. Det skal foreslås avbøtende tiltak. Disse aspektene ved tiltake, som kan ha betydning for valg av alternativ, blir beskrevet uten at det inngå i selve konsekvensvurderingen. Avbøtende tiltak foreslås for å redusere det negative omfanget for et miljø/område, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Det vil også bli lagt vekt på å gjøre det klart om usikkerhetsmomenter i en vurderingen av omfang og konsekvenser skal ha noe å si for rangering av alternativene. Tema for denne utredningen er fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig og arbeidsplass - og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder.Motoriserte aktiviteter inngår ikke i temaet nærmiljø og friluftsliv. Det legges vekt på at det i begrepene nærmiljø og friluftsliv også inkluderer tettsteder gjennom følgene arealkategorier: Naturterreng tettsteder – herunder nærnaturterreng - som naturområder større enn 200 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder Rekreasjonsareal i tettsteder som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveier, idrettsanlegg Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i de berørte områdene. Det må samtidig tas hensyn til at enkelte grupper har en større aksjonsradius enn andre, slik at nærområder kan omfatte relativt store områder. F.eks. kan mange barn og unge daglig ferdes mellom boligområder og skoler eller idrettsanlegg. Likeledes kan en mindre friluftslivsområde som ligger nære et bestemt boligområde ha høy relevans for personer bosatt andre steder i kommunen. Samtidig er det her viktig å operere med en bred definisjon av friluftsliv enn det som ofte er vanlig. For det første viser nyere forskning at manges friluftsliv sentrerer seg om kortere turer i nærmiljøet og at friluftsliv bedrives aktiv i grøntarealer i urbane soner (se f.eks. Skår 2014).

wikipedia_download_nbo_Perence Shiri_514528

wikipedia_download_nbo

no

0.752

'''Perrance Shiri''' (opprinnelig '''Bigboy Samson Chikerema''', født 11. januar 1955 i Gwelo i Sør-Rhodesia, død 29. juli 2020 i Harare i Zambabwe) var en zimbabwisk luftvåpensoffiser og politiker. Han var minister for land, jordbruk og landbebyggelse i Zimbabwes regjering fra 1. desember 2017 til sin død i 2020. Han var øverstkommanderende for Air Force of Zimbabwe og medlem av Joint Operations Command. Shiri var en fetter av tidligere president Robert Mugabe. Han kalte seg selv «Black Jesus». Shiri døde 28. juli 2020 av covid-19 på sykehus i Harare, i en alder av 65 år.

maalfrid_eadc120f719562fba0dac091226def8ad46fbec0_60

maalfrid_himolde

no

0.761

3. år: Høst I Vår Df500 Årsoppgave 10 Valgfag 5 I Valgfag 5 Vekttall er angitt for hvert kurs. Normal belastning vil være 20 vekttall pr. år. Datafag er et fagfelt i rask utvikling. Mange av fagene er derfor relativt nye og har ennå ikke funnet sin endelige utforming. Nye fag vil også kunne komme til etterhvert. Studieplanen vil derfor stadig være under vurdering og utprøving. Opp­ lysningene som blir gitt her vil derfor kunne endres i løpet av studiet. For hvert fag er det oppgitt aktuell litteratur. Dette er Pensumlitteratur vil bli opplyst av den faglærer som skal gi kurset. Men den oppgitte litteraturen vil stort sett dekke pensum i faget, og gi et inntrykk av fagets innhold. Datafagseksjonen tilbyr følgende valgfag: Df600 Databasekonstruksjon Df6 l O Datamaskinarkitektur Df620 Mikroprosessorteknikk - Df630 Operativsystemer Df640 Algoritmer og datastrukturer Df645 Prosjekt i Algoritmer og datastrukturer Df650 Edb og samfunn Df655 Prosjekt i edb og samfunn Df660 Grafisk databehandling Df670 Simulering Df683 Datakommunikasjon Df700 Ekspertsystemer I tillegg vil det bli tilbudt undervisning i spesialemner. I slutten av hvert vårsemes­ ter vil det bli gitt en presentasjon av de fagene som vil bli tilbudt i det kommende studieår. Datafagstudenter kan også ta valgfag fra de andre studieretningene ved høgskolen i den grad disse fagene kan passes inn i datafagstudiet. Det er ikke satt begrensnin­ ger på hvilke valgfag en kan ta, men minst 10 av de 20 vekttallene som kan velges må tas fra fag som gis av datafagseksjonen. Under er gitt en liste over noen valgfag som vi mener vil være nyttige for datafag­ studenter:

maalfrid_0fc00fc85dde8b5179d9003c9730444fd97be9c5_63

maalfrid_inn

no

0.593

Prorektor Forsknings avdeling har ikke vært involvert i arbeide med at ta fram forslag til fremtidig organisering av SELL då det i hovedsak handlet om eksternt finansiert utdanning. Rapporten bygger på prinsippet om at ansvaret for EFV er forankret i fakultetene og videre på et ønske om å videreutvikle SELL som en pedagogisk utviklingssenter for fleksible studier for voksne. Rapporten omhandler med dette et viktig og sentralt felt for Høgskolen, men dets anbefalinger kan framstå som vanskelig tilgjengelig for lesere som ikke har deltatt i arbeidet. Det blir bl.a. uklart hva man mener med begrepet . Rapportens tydelige avgrensing til å omhandle kun eksternt finansiert utdanning er positivt, men innebærer også at SELLs grenseflate til tilgrensende felt, bl.a. eksternt finansiert FOU, ikke blir diskutert. Eksternt finansiert FOU er et viktig strategisk satsing, jf. Høgskolens strategi samt Høgskolens forskningsstrategi. Prorektor forskning forutsetter at eksternt finansiert FOU holdes utenfor SELL- kjernen og at BOA-medarbeidere på fakultetene vil fortsatt være tilgjengelig til å støtte forskere som søker ekstern forskningsfinansiering. FoU-admin vid HA kommer under høsten att styrke koordineringen av faglinjen som skal støtte opp under søknadsprosessen og då inkludere BOA- medarbeidere. Avgrensing mot seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet, som har til dels overlappende kompetanseprofil med SELL-kjernen, kunne også med hell vært diskutert i rapporten.

maalfrid_da6a040aa1c3c09f457283dca49b717c2145f812_6

maalfrid_nav

no

0.408

Avklaringstiltak 10 25 66 81 44 16 Oppfølging 10 26 72 80 73 12 Opplæring * 6 12 21 19 10 * Lønnstilskudd * 17 11 24 26 13 * Arbeidspraksis * 9 10 21 21 5 * Arbeidsrettet rehabilitering 13 34 106 113 90 24 Helsemessig utredning/behandling * 11 78 217 213 156 27 Tilrettelegging * 15 40 84 98 78 39 Jobbskaping og egenetablering * Avklaringstiltak 19 57 41 60 48 37 4 Oppfølging 183 608 324 671 499 318 55 Opplæring 85 501 531 1 169 736 317 48 Lønnstilskudd 27 189 141 305 203 106 22 Arbeidspraksis 546 827 455 796 456 178 25 Jobbskaping og egenetablering 4 12 17 6 4 Kilde:

maalfrid_e3c76c4bcae633466287597adb4a75562cdfc14a_5

maalfrid_havarikommisjonen

no

0.837

Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane 6 HAMMER flight fortsatte å operere 3-4 NM inne i Værnes TMA i høyder mellom 3 000 ft og FL 120. TR ATCC prøvde å kontakte jagerflyene på 358.55, 280.4 og UHF Guard frekvenser uten resultat. HAMMER flight var i kontinuerlig stup og stigning mellom 3 000 ft og FL 120 (angrep mot bakkemål). Kl. 0937 hadde SK 1348 passert TGA for innflyging mot ENVA og var under nedstigning mot FL 100. HAMMER flight var da i FL 118 og ca. 5 NM vest for SK 1348. TR ATCC kalte HAMMER på alle tilgjengelige frekvenser uten å få kontakt. Samtidig var et småfly, LN-LMO, på en VFR flygeplan fra Hamar til Ørland. Flyet hadde passert Tynset og hadde kurs mot Ørland. LN-LMO fløy langs en rute øst for Area South men ble instruert om å holde en nordlig kurs for å unngå HAMMER flight. KL. 0955 fikk CRC Mågerø kontakt med HAMMER flight på UHF Guard frekvens og instruerte jagerflyene om å forlate Værnes TMA. Etter å ha mottatt denne instruksen, forlot de fire jagerflyene Værnes TMA. 4. 2 stk US reg. Lear Jet 35, JAZZ 51/52 / ukjent antall og type jagerfly, ENR 311 nord (30-60 NM nord for Gråkallen), 9. mars 2002, kl. 1059 To Lear Jet 35 Electronic Warfare (EW) fly, JAZZ 51/52 var på oppdrag fra Bodø og skulle ligge i holdemønster ("race track") nord for Værnes i 21 000-22 000 ft på øvelsens fastsatte høydemålerinnstilling QNH 968 hPa. JAZZ 51 skulle ligge i holdemønster 30-60 NM på radial 005 fra Gråkallen (GRK) i ENR 309 i 22 000 ft, mens JAZZ 52 la seg i holdemønster øst for ENR 313 30-60 NM på radial 030 fra GRK i 21 000 ft. Flyene var på en militær VFR reiseplan og fløy gjennom øvelsesområdene ENR 314 og 313 mens de var under militær CRC kontroll (CRC Sørreisa/kallesignal VIPER og AWACS fly/kallesignal MAGIC). JAZZ 52 kom dermed utenfor militære øvelsesluftrom uten at dette var koordinert med Trondheim (MIL) kontroll (MIL element av TR ATCC). Trondheim MIL kontaktet VIPER og informerte om at enten måtte JAZZ 51/52 holde seg inne i øvelsesområdene eller så måtte de kontakte Trondheim kontroll (TR ATCC) på 124.3 MHz. Kl. 1015 rapporterte JAZZ 52 til TR MIL at de lå i 21 000 ft på QNH 968 og at de var i kontakt med VIPER og MAGIC. Like etter kom JAZZ 51 også over på samme frekvens og rapporterte at de lå på radial 005 og 30-60 NM fra GRK i 22 000 ft på QNH 968. Kl. 1023 ble JAZZ 52 bedt om å justere til 1013 hPa da de lå i sivilt luftrom. JAZZ 52 informerte TR MIL (ATCC MIL) at de måtte holde samme QNH som resten av deltakende fly, 968 hPa. TR MIL gjentok at de lå i sivilt luftrom og måtte justere til 1013 hPa. Kl. 1027 rapporterte JAZZ 52 at de lå i FL 210. Like etter rapporterte JAZZ 51 at de skiftet til 1013 og justerte høyden til FL 220. Dermed ble de liggende inne i øvelsesområdet ENR 309 på QNH 1013 i stedet for den korrekte militære QNH på 968 hPa. Kl. 1059 rapporterte JAZZ 51 som lå i øvelsesområdet ENR 309, at de ønsket å forlate FL 220 og gå ned til FL 190 "to get out of the box" (område ENR 309). Til dette svarte TR MIL: "JAZZ 51 we got no reported traffic within the area, area still active until 1015Z, I suggest you take that with VIPER control". JAZZ 51 svarte:

maalfrid_7617ca1cfb7f78c8479e0afbcd3296dca0e68b61_27

maalfrid_patentstyret

en

0.557

(111) (151) 2003.07.13 (180) 2013.07.15 (891) 2003.07.14 (210) 200308482 (220) 2003.09.04 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) COUNTRY LANE (730) Koninklijke De Kuyper BV , Postbus 62, NL3100 AB Schiedam, NL (511) 32 Beers; mineral and sparkling water and other non-alcoholic beverages; fruit beverages and fruit juices; syrups and other preparations for making beverages. 33 Alcoholic beverages (except beer). (450) 43/04, 2004.10.18 (111) (151) 1994.12.30 (180) 2004.12.30 (891) 2003.08.11 (210) 200308814 (220) 2003.09.11 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) LIVANTO (730) Société des Produits Nestlé SA , Case postale 353, 1800 VEVEY, CH (511) 30 Coffee and coffee extracts. (450) 43/04, 2004.10. (111) (151) 1995.02.07 (180) 2005.02.07 (891) 2003.08.14 (210) 200309841 (220) 2003.10.16 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) SPRO (730) Spro BV , Stuartweg 4 G, NL-4131 NJ Vianen, NL (511) 25 Clothing, footwear, headgear, particularly for use in sports. 28 Games, toys; gymnastic and sports goods not included in other classes. 35 Advertising and publicity promotion services; import and export of sports clothing and sports goods. (450) 43/04, 2004.10.18 (111) (151) 1997.06.05 (180) 2007.06.05 (891) 2003.07.25 (210) 200308485 (220) 2003.09.04 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) HANSEWAPPEN (730) Markant Handels- und Service GmbH , Hanns-Martin- Schleyer-Strasse 2, 77656 OFFENBURG, DE (511) 30 Coffee, coffee concentrates, coffee extracts and tablets of coffee for consumption, decaffeinated coffee, coffee substitutes with and without caffeine, coffee flavourings; tea, tea products, namely prefabricated products of tea and sugar, tea and milk in powder form, tea tablets, tea without tannin, tea extracts, concentrates of tea, the aforesaid products also in infusion sachets, all these products for consumption; cocoa, cocoa concentrates, cocoa extracts, cocoa tablets, cocoa substitutes with or without cocoa, cocoa flavourings, all these cocoa products for consumption; beverages made with coffee, tea or cocoa. (450) 43/04, 2004.10.

maalfrid_f54ba10d769b9bd957b57c3a93d911da7b6f56de_3

maalfrid_fylkesmannen

no

0.859

Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære aktiviteter, inkludert intern transport på virksomhetsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Ved klager kan det bli aktuelt å be bedriften dokumentere støy fra egen virksomhet ved fremlegging av en støyberegning. Bedriften kan bli pålagt å varsle naboene om lasting/støyende aktivitet før kl 07. Det må iverksettes tiltak for å hindre flygeavfall, lukt og skadedyr. Håndteringen av miljøfarlige væsker og annet farlig avfall som medfølger de kasserte kjøretøyene eller genereres av virksomheten for øvrig, skal skje i henhold til avfallsforskriften kapittel 11 Farlig avfall. Farlig avfall skal være merket og lagret slik at det er sikret mot adgang fra uvedkommende. Lagerområdet skal ha fast dekke eller tilsvarende slik at eventuelle lekkasjer kan oppdages og bli samlet opp. Hvis containere benyttes, skal disse være i samsvar med bestemmelser som til enhver tid gjelder for disse. Det skal finnes et tilstrekkelig lager med absorpsjonsmidler og annet utstyr for å ta rede på søl, inkludert verneutstyr, i tilknytning til lagerområdene. Oppsamlet søl skal håndteres som farlig avfall. Selskapet har plikt til å påse at anleggene drives med kompetent personale. Personell som håndterer farlig avfall skal holde seg oppdatert i forhold til gjeldende regler og normer samt utvikle sin kompetanse om stoffer og avfall som håndteres ved anlegget. Selskapet plikter gjennom instrukser, jevnlig tilsyn, egenkontroll og andre tiltak å sikre at vilkårene i denne tillatelsen til enhver tid er oppfylt. For øvrig vises det til de bestemmelsene som gjelder i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikovurderingen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

maalfrid_14ad8734bb3e7412c3af9e65d15e86dd0c4b105e_2

maalfrid_usn

en

0.976

II The Regulation enters into force immediately.

maalfrid_8bc9f9ca04a6550190e04532a371edc4b07f9df2_3

maalfrid_nve

no

0.808

\\trh-s18\oppdrag\2019-Oppdrag\1350032961 Bremangerlandet vindpark – skredfare\7-PROD\DOK\Tilleggnotat 07.09.2020\G-not- 02_tilleggsnotat ny plassering_1350032961 Bremangerlandet Vindpark Skredfarevurdering – levering.docx 4/5 Rambøll har fått opplyst følgende dimensjoner for turbinene som legges til grunn for layout er Nordex N133: D - rotordiameter 133 m H - tårnhøyde 83 m Anslått iskastelengde basert på dagens aksepterte empiriske formel blir da 216 m. Konservativt anslått iskastelengde basert på Seiferts formel blir 324 m. Det henvises til rapporten fra skredfarekartleggingen utført av Sweco (Sweco, 2017). I rapporten beskrives det at te De sørøstlige sidene anses som mest utsatt for akkumulasjon av vindtransportert snø, men det kan heller ikke at potensiale for akkumulasjon av tilstrekkelig snømengde (nedbør og vindakkumulasjon) for utløsning av skred er begrenset og lite sannsynlig. Det er likevel lagt til grunn at skred kan løsne fra disse områdene, og det er vurdert at skred kan få utløp mot bebyggelsen. Dette er grunnlag for fastsatte faresoner. Sannsynlige løsneområder under Melsnova ligger mer enn 350 m fra de nærmeste turbinpunktene T14- B, T13 og T12, det vil si er utenfor teoretisk iskastelengde. Turbinpunkt T01B ligger nærmest terrengkanten over Fagrerendvika. Bratt terreng under dette området inngår ikke i kartleggingen til Sweco, men Rambøll vurderer at det er lite sannsynlig at det er løsneområder for snøskred i dette området på grunn av topografien i området. Avstanden til bratt terreng er over 400 m, altså lenger enn teoretisk iskastelengde. Andre turbinpunkter ligger ikke i nærheten av løsneområder for snøskred. Med en anslått sikkerhetssone for iskast på 216 m og 324 m (konservativ), ligger løsneområder for skred utenfor teoretisk iskastelengde fra alle turbinpunkter, også med de justerte plasseringen. Med dette vurderes det at det ikke er sannsynlig at iskast fra turbinene kan føre til at snøskred utløses og får utløp til bebyggelsen. For å verifisere vurderingene anbefales det å overvåke i en eventuell driftsfase om store isbiter kastes så langt at de lander i nærheten av løsneområder. Hvis det viser seg å være en utfordring med lange kast kan hastighet på turbinbladet reduseres slik at kastlengder av store isbiter blir kortere i perioder hvor det forventes ustabile forhold løsneområdene.

maalfrid_388bc9c4a307bb7ffe6befba2bd6070b84c0fe14_15

maalfrid_fylkesmannen

no

0.845

Hasseltangen friluftslivsområde er tidligere opparbeidet med kjøreadkomst og parkering. Dette ligger utenfor verneområdene. Fra parkeringen er det etablert rullestoladkomst til en brygge mot Sømskilen, samt til et utsiktspunkt mot havet. Traseen er belagt med asfalt, men det er ikke gjort terrenginngrep utover påføring av dekke. På Spornes har det i tidligere tider vært jevnlig uttak av tang og tare fra rullesteinsstranda. Uttak skjer fra tid til annen ennå, men det kan nå gå mange år mellom hver gang. Virksomheten fra den gang den var regulær har medført at Tangveien har blitt opparbeidet. Tangveien består av rullestein, men har noe mer vegetasjon og jord mellom steinene enn ellers. Det gjør at Tangveien brukes som turvei i området, og på den måten holdes i hevd. Området fra Hoveodden til Spornes er det mest brukte turområdet innenfor nasjonalparkområdet. Her er anlagt en såkalt «Folkesti», en rundløype på 4 km. Turstien er opparbeidet med flisdekke og skilting, ikke lys. Den omfattende bruken av området Hoveodden til Spornes har medført slitasje på mange av de karakteristiske, vindpåvirkede furutrærne i området, og det vil være behov for å informere for å begrense dette. Det er også nylig etablert en egen ridesti på Hove, som stedvis har flisdekke og stedvis sadde/annet mykt dekke. Dette er gjort for å hindre konflikter mellom ridende og andre brukere av området. Arendal kommune har vedtatt spesielle adferdsregler for Hove-området. På Gruveholmen i Alvekilen har det som navnet antyder vært uttak av jernmalm på 1700-tallet. Gruven styrtet sammen i 1790. Gruven er nå fylt med vann, men skal være ca. 145 meter dyp. Gruveåpningen er sikret med gjerder, men kan være behov for å gjøre ytterligere sikringstiltak. Det er ingen faste operative forsvarsanlegg igjen i området. Forsvaret har imidlertid interesser knyttet til militær lufttrafikk, samvirkeøvelser med fartøyer i sjøen og øvelser knyttet til beskyttelse av vitale objekter og akser fra havet og farleder. Området kan derfor bli berørt av bl.a. motorferdsel på land, på sjøen og i luften ved gjennomføring av militær operativ virksomhet. Like utenfor nasjonalparkens yttergrense i sør har Forsvaret et luft-til-luft øvingsfelt benevnt EN D153. Bruk av dette området vil ikke bli begrenset av nasjonalparken. Det foregår fra tid til annen transittflyging med Forsvarets helikoptre gjennom nasjonalparkområdet. Ved lavt skydekke kan dette foregå under 300 meter fra sjøoverflaten. Ved å legge trafikken utenfor en nautisk mil fra grunnlinjene, antas forstyrrelsen fra dette å være svært liten. De senere årene har det blitt bygget opp en militær kystvakt som, foruten de militære funksjonene, påtar seg flere sivile oppdrag. Kystvakten er tilgjengelig for større redningsoperasjoner og tilsyn, og samarbeider flere steder med politiet, Statens naturoppsyn og fiskerioppsynet. Innenfor nasjonalparkområdet er det kun lovlig motorferdsel på land på korte veistubber inn til enkelte fritidsboliger. Det er ingen veier åpne for allmenn ferdsel som ligger innenfor området. Det er åpnet for ferdsel med traktor med lavt marktrykk på Tangveien på Spornes for å kunne hente ut tang og tare for rettighetshavere. Rammene for dette vil bli nærmere beskrevet i forvaltningsplanen. I Hove landskapsvernområde er det åpnet for motorferdsel på veiene og på campingområdet. Det er ikke åpnet for motorferdsel i utmark.

maalfrid_6a2093a9113b21406b16268ade51bf9ea2cd6119_68

maalfrid_regjeringen

es

0.88

El plan de acción ha sido elaborado por el el Departamento de Naciones Unidas, Asuntos Humanitarios y de Paz, el proyecto de igualdad de género y derechos de la mujer en el Ministerio de Asuntos Exteriores, junto con un grupo de trabajo conformado por los siguientes miembros: Janne Andresen­Kasalika, Ministerio de Asuntos Exteriores, Departamento de Asuntos Humanitarios y de Paz de la ONU Aslak Brun, Ministerio de Asuntos Exteriores, Departamento de Asuntos Humanitarios y de Paz de la ONU Anne Havnør, Ministerio de Asuntos Exteriores, Departamento de Asuntos Humanitarios y de Paz de la ONU (coordinó la redacción del informe) Camilla Rie Hoe, Norad, Departamento de Paz, Género y Democracia Lajla Brandt Jakhelln, Ministerio de Asuntos Exteriores, Departamento de Asuntos Regionales y Desarrollo Parvez Kapoor, Norad, Departamento de Desarrollo del Sector Privado Espen Lindbæck, Ministerio de Asuntos Exteriores, Departamento de Asuntos Regionales y Desarrollo Geir Løkken, Ministerio de Asuntos Exteriores, Unidad de Análisis de Políticas Olav Seim, Ministerio de Asuntos Exteriores, Departamento de Asuntos Humanitarios y de Paz de la ONU Guro K. H. Vikør, Ministerio de Asuntos Exteriores, Departamento de Asuntos Humanitarios y de Paz de la ONU (coordinador del proyecto)

maalfrid_bf35e7218e07e15651346d148147db7576f6d597_243

maalfrid_dsb

en

0.179

2.2.61.3 Giftige stoffer uten tilleggsfare 1583 KLORPIKRINBLANDING, N.O.S. 1602 FARGESTOFF, FLYTENDE, GIFTIG, N.O.S. eller 1602 FARGE- STOFF, FLYTENDE HALVFABRIKAT, GIFTIG, N.O.S. 1693 TÅREGASSTOFF, FLYTENDE eller FAST, N.O.S. 1851 MEDISIN, FLYTENDE, GIFTIG, N.O.S. 2206 ISOCYANATER, GIFTIGE, N.O.S. eller 2206 ISOCYANAT- LØSNING, GIFTIG, N.O.S. 3140 ALKALOIDER, FLYTENDE, N.O.S. eller 3140 ALKALOIDSALTER, FLYTENDE, N.O.S. 3142 DESINFEKSJONSMIDDEL, FLYTENDE, GIFTIG, N.O.S. 3144 NIKOTINFORBINDELSE, FLYTENDE, N.O.S. eller 3144 NIKOTIN- PREPARAT, FLYTDENE, N.O.S. 3172 TOKSINER FRA LEVENDE ORGANISMER, N.O.S. 3276 NITRILER, FLYTENDE, GIFTIG, N.O.S. 3278 ORGANISK FOSFORFORBINDELSE, FLYTENDE, GIFTIG, N.O.S. 2810 GIFTIG VÆSKE, ORGANISK, N.O.S. 3381 GIFTIG VED INNÅNDING, FLYTENDE, N.O.S. med LC50 mindre eller lik 200 ml/mog mettet dampkonsentrasjon større eller lik 10 LC50 3382 GIFTIG VED INNÅNDING, FLYTENDE, N.O.S. med LC50 mindre eller lik 1000 ml/m og mettet dampkonsentrasjon større eller lik 10 LC50 1544 ALKALOIDER I FAST FORM, N.O.S. eller 1544 ALKALOID- SALTER I FAST FORM, N.O.S. 1601 DESINFEKSJONSMIDDEL, I FAST FORM, GIFTIG, N.O.S. 1655 NIKOTINFORBINDELSE, I FAST FORM, N.O.S. eller 1655 NIKOTINPREPARAT, I FAST FORM, N.O.S. 3448 TÅREGASSTOFF, FLYTENDE eller 1693 I FAST FORM, N.O.S. 3143 FARGESTOFF I FAST FORM, GIFTIG, N.O.S. eller 3143 FARGE- STOFF, HALVFABRIKAT I FAST FORM, GIFTIG, N.O.S. 3462 TOKSINER FRA LEVENDE ORGANISMER, N.O.S. 3249 MEDISIN I FAST FORM, GIFTIG, N.O.S. 3464 ORGANISK FOSFORFORBINDELSE, FAST, GIFTIG, N.O.S. 2811 GIFTIG FAST STOFF, ORGANISK, FAST, N.O.S. 3439 NITRILER, FAST, GIFTIG, N.O.S. 2026 FENYLKVIKKSØLVFORBINDELSE, N.O.S. 2788 ORGANISK TINNFORBINDELSE, FLYTENDE, N.O.S. 3146 ORGANISK TINNFORBINDELSE I FAST FORM, N.O.S. 3280 ORGANISK ARSENFORBINDELSE, FLYTENDE, N.O.S. 3465 ORGANISK ARENSFORBINDELSE, FAST N.O.S. 3281 METALLKARBONYLER, FLYTENDE, N.O.S. 3466 METALLKARJANYLER, FASTE, N.O.S. 3282 METALLORGANISK FORBINDELSE, FLYTENDE, GIFTIG, N.O.S. 3467 METALLORGANISK FORBINDELSE, FAST, GIFTIG, N.O.S.

maalfrid_fbbace11cec5bdfa0ed6912f0705326f1f9b272f_170

maalfrid_ssb

no

0.751

Dødsårsaker Levkemi og alevkemi Lymfosarkom og andre svulster i de lymfatiske og bloddannende organer Godartede svulster og svulster av uspesifisert art Ikke toksisk struma Tyreotoksikose, med el. uten struma Sukkersyke Avitaminoser og andre mangelsykdommer Anemi, alle typer Allergiske sykdommer, alle andre indresekretoriske-, stoffskifteog blodsykdommer Psykoser Psykonevroser, atferdsforstyrrelser Åndssvakhet Karlesjoner i sentralnervesystemet Meningitt (ikke meningokokk eller tuberkuløs) Multippel sklerose Epilepsi Betennelsesaktige sykdommer i øyet Katarakt Glaukom Mellomørebetennelse og mastoiditt Alle andre sykdommer i nervesystemet og sanseorganene .. • • Revmatisk feber Kronisk revmatisk hjertesykdom Arteriosklerotiske og degenerative hjertesykdommer Andre el. ikke nærmere spesifiserte hjertesykdommer Hypertoni med hjertesykdom Hypertoni uten nevnt hjertesykdom Sykdommer i arteriene I alt "cz PC1 g. -8 L. 98 B. 48 L. 106 B. 43 L. 34 B. 21 L. B. L. 2 B. L. 75 B. 27 L. 4 B. 1 L. 20 B. 13 L. 95 B. 50 L. 21 B. 9 L. 3 B. 4 L. 3 B. L. 1 402 B. 67/ L. 14 B. 5 L. 19 B. 10 L. 27 B. / L. B. L. B. L. B. L. B. L. 81 B. 33 4 B. 3 L. 102 B. 58 L. 2 116 B. 1 482 L. 257 B. 134 L. 181 B. 122 L. 38 B. 15 L. 267 B.

maalfrid_ccd0379f86a3d0c248b6afc90466b9bdd4027427_10

maalfrid_fylkesmannen

no

0.666

Side: 11/13 Reguleringsplan for Furuseth slakteri med reguleringsbestemmelser omfatter arealer både i Ullensaker og Eidsvoll kommuner. Planen er vedtatt av Ullensaker kommune 14.06.2010, og Eidsvoll kommune 14.09.2010. Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av det eksisterende slakteriet innenfor planområdet på Dal. Slakteriet medfører samfunnsnytte i form av arbeidsplasser og matproduksjon som etterspørres i samfunnet. Vi har vurdert søknaden og kommet frem til at samfunnsnytten virksomheten utgjør overstiger de forurensningsmessige ulempene knyttet til virksomheten. Det forutsettes at virksomheten drives i samsvar med vilkårene som følger av tillatelsen og forurensningsregelverket for øvrig. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, og ved fastsetting av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt dette brevet. Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Luktkrav 01.01.2021 4.1.1 System for energiledelse 01.01.2021 9.1 Utarbeidelse av støysonekart 01.01.2021 14.2 Tilstandsrapport grunnforurensning fase 2 kartlegging 01.01.2021 14. Fylkesmannen gir Furuseth AS tillatelse til slakteri- og skjærevirksomhet ved Vardeveien 50, gbnr. 199/22, i Ullensaker kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11. Det er satt vilkår til tillatelsen med hjemmel i § 16 i samme lov. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

maalfrid_cae665a9e129456b68650db478a2f888dd0fda95_142

maalfrid_fhi

no

0.54

Verdi Beskrivelse Frekvens 1 variabelen er satt 14008 NULL (missing)

maalfrid_172b50a8e867f73a57ca0a70365ed9ec66051a76_52

maalfrid_fylkesmannen

no

0.728

brukarmedverknad. FM har gjennom prosjektskjønnsmidlar i 2011 og 2012 støtta prosjekt som siktar mot å utvikle skulane sitt systematiske arbeid med temaet. Fylkesmannen følgjer med på utviklinga av ressursbruken i skulen, også kor stor del av elevar som får spesialundervisning og kor stor del av ressursane som blir brukt til spesialundervisning kontra ordinær opplæring. Ein auke i bruken av spesialundervisning som medfører reduksjon av ressursar til ordinær opplæring er etter FM si vurdering ei uønskt utvikling. FM har dei siste åra presentert statistikk på området på arenaer med kommunane og sett fokus på utviklinga. FM har gjennom prosjektskjønnsmidlar i 2011, 2012 og 2013 støtta prosjekt som siktar mot å forbetre kommunane, skulane og PPT sitt arbeid med spesialundervisninga. Fylkesmannen har fokus på at skuleeigar brukar tilstandsrapporten etter opplæringslova § 13-10 som grunnlag for drøftingar og når ei skal ta avgjerder på politisk skuleeigarnivå. Fylkesmannen samarbeider med KS og M&R fylkeskommune om skuleeigarprogrammet «Den gode skuleeigar» som blir gjennomført i 2013 og 2014. Overordna målsetting er å legge til rette for at skuleleigar og skular kan vidareutvikle ein vurderingskultur og ein vurderingspraksis som har læring som mål. Dette er ei fireårig satsing som har vart frå hausten 2010. Møre og Romsdal er med i 4. pulje som starta våren 2013. Satsinga viser seg å ha vore vellukka no bestemt vidareført slik at fleire får høve til å vere med på dette utviklingsprogrammet. På grunnlag av Meld. St. 22 (Ungdomstrinnsmeldiga), er det frå sentralt hald utarbeidd ein eigen strategi for gjennomføring av satsinga på ungdomstrinnet i fem år framover. Målsettinga er eit meir praktisk, variert, relevant og utfordrande ungdomstrinn som skal auke elevane sin motivasjon og læring. Regjeringa gjer tre hovudgrep som skal bidra til dette: innføring av valfag, auka fleksibilitet og prioriterte verkemiddel for utvikling av forbetra undervisning i den ordinære opplæringa. I Stordal kommune har det dei siste tre åra vore ein del svingingar i tala for kor ofte elevane i kommunen seier at mobbing førekjem. Tala for 7.

maalfrid_904b0692b9ac588475433552826a0d4e0a4c8aec_1

maalfrid_nve

no

0.507

90#494 96ad1fC947bC2-4ccd-8445-8da6f23d2112'4 Mottakarar: Norges vassdrags- # energidirektorat, Konsesjonsavd. Kopitil:

maalfrid_77503545ce401efacfa1625149ccfacfbef5976b_46

maalfrid_nokut

no

0.87

og et kontinuerlig arbeid for å forenkle og forbedre godkjenningsordningene for utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner. Å tette kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har er at av hovedmålene med regjeringens kompetansereform - # . Mange virksomheter rapporterer om et udekket kompetansebehov og det har vært en sterk vekst i andelen bedrifter som rapporterer om stor grad av udekkede kompetansebehov. 31Og behovet er blant annet stort for fagarbeidere innen håndverksfag. Videre viser NHOs kompetansebarometer at bedriftene særlig har behov for kompetanse fra yrkesfaglig videregående opplæring og fra fagskole. (Rørstad, K., Børing, P., Solberg, E., og Carlsten, T.C. (2019) Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring vil ikke alene kunne løse disse utfordringene, men ordningen vil kunne være et av flere bidrag til å øke fagkompetansen i arbeidslivet. På den bakgrunn mener arbeidsgruppa det bør settes i gang et informasjonsarbeid med det formål å øke antall søknader om godkjenning av utenlandsk fag- eller yrkesopplæring. Et slik arbeid bør initieres av NOKUT, i samarbeid med partene i arbeidslivet. 30 Meld. St. 14 (2019-2020) . Hentet fra:

maalfrid_a4b647468476dd282d79a3a8c6a45c9f7f8b1536_267

maalfrid_regjeringen

no

0.963

mot tariffavtalene? Også arbeidsgiverne så utfordringer, ikke minst gjaldt dette mindre håndverksbedrifter som opplevde at det var vanskelig å konkurrere. Et trepartssamarbeid om seriøsitet i byggebransjen ble alle- # rede i 2002 initiert av arbeidsgiversiden (Byggenæringens Landsforening) med deltakelse fra Fellesforbundet og ulike tilsynsmyndigheter. Hensikten var å samle næringene og myn- # dighetene for å effektivisere innsatsen mot blant annet svart arbeid. Tematikken kom også raskt på forhandlingsagendaen. Innleie av arbeidskraft og utsetting av arbeid ble tema i lønns- # oppgjøret i byggebransjen i 2004, og bransjen fikk forsterkede reguleringer inn i tariffavtalen. Men i forbindelse med EU-utvidelsen kom det krav om nye og kraftigere tiltak fra myndighetenes side, inkludert bruk av en så langt uprøvd lov (allmenngjøringsloven). Det første allmenngjøringsvedtaket kom i 2004, og iverksatte et helt nytt prinsipp i norsk arbeids- # liv - et minstelønnsnivå fastsatt av myndighetene gjennom en forskrift. Tiltakene fulgte så som perler på snor; bestemmelser om ID-kort, informasjons- og påseplikt for oppdragsgiver, innsynsrett for tillitsvalgte og solidaransvar for lønn. En ny agenda var satt, og denne skulle prege dagsordenen for arbeids- # miljøarbeidet de kommende årene. De første årene etter EU-utvidelsen var oppmerksomheten særlig rettet mot byggebransjen og deler av industrien, der mange av arbeidsinnvandrerne fra øst fikk arbeid. Etter hvert ble søkelyset også rettet mot deler av privat servicesektor som renhold, utelivsbransjen og deler av transportsektoren. Mange av virksomhetene i disse bransjene er små og mellomstore, og gjennomstrømmingen er høy, både når det gjelder ansatte og virksomheter. Her medførte arbeidsinnvandringen fra øst til at allerede eksisterende problemer vokste.

maalfrid_c8117c82b5a0ab48bf62d494a67c5519a7dac245_5

maalfrid_helsedirektoratet

no

0.816

avdelingsopphold. 7 av pasientene var registrert med M91.1 og en av de aktuelle prosedyrekodene i løpet av perioden 2010 til 2013. Aksepteres de 7 som koblinger mellom NBHR og NPR, vil NPRs dekningsgrad øke til 94,0 prosent. NBHRs dekningsgrad vil forbli den samme, i og med at opplysninger om de 7 pasientene allerede inngår i telleren i dekningsgradsbrøken. 4 av pasientene hadde M91.1 i perioden, men ikke noen av prosedyrekodene. M91.1 Juvenil osteokondrose i lårbenshode 52 37,7 Z47.8 Annen spesifisert ortopedisk etterbehandling 14 10,1 M21.7 Ulik lengde på ekstremiteter (ervervet) Oversikt over dekningsgrad per RHF og sykehus står i tabell 11-13 i vedlegget. Tabellene 14-16 i vedlegget viser enkle frafallsanalyser der operasjonene er fordelt på RHF og sykehus. Tallene angir antall pasienter som kun er i NPR per tilstand (HD, SCFE, CLP), regionalt helseforetak og pasientens første sykehus i perioden 2010-2013. Pasientene kan ha vært ved andre sykehus etterpå.

wikipedia_download_nbo_Asarhaddon_82579

wikipedia_download_nbo

no

0.929

'''Asarhaddon''' (akkadisk: ''Aššur-ahhe-iddina'', «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן‎; gresk: Ασαραδδων; latin: ''Asor Haddan'') var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr. Han var den yngste sønnen til Sankerib og dennes arameiske dronning Naqi'a (Zakitu), Sankeribs andre hustru. Da Asarhaddon ble navngitt av faren som hans etterfølger, til tross for at han var den yngste sønnen, forsøkte hans eldre brødre å diskreditere ham. Oraklene hadde navngitt Asarhaddon som den som skulle sette fri de deporterte folkene og gjenoppbygge Babylon etter at Sankerib hadde ødelagt den. Babylon var en hellig by og ødeleggelsen ble sett på som vanhellig. Asarhaddon forble kronprins, men ble tvunget i landflyktighet til et ukjent sted bortenfor Hanilgalbat (Mitanni), det vil si, hinsides Eufrat, mest sannsynlig til et sted som i dag er sørøstlige Tyrkia. Sankerib ble myrdet i 687 f.Kr., muligens grunnet at Asarhaddon var blitt forfremmet på bekostning av de eldre brødrene, men det synes likevel usannsynlig da han ikke var i en posisjon hvor han kunne utnytte en uro grunnet farens død. Den bibelske fortellingen hevder at det var hans eldre brødre som drepte Sankerib etter det mislykkede forsøket på å erobre Jerusalem og de måtte deretter flykte til landet Ararat. Asarhaddon kom tilbake til hovedstaden Nineve med ilmarsj og beseiret sine rivaliserende brødre i løpet av seks uker med borgerkrig. Han ble formelt erklært som konge våren 681 f.Kr. Hans brødre flyktet fra landet, og deres tilhengere og familier ble henrettet. Det samme året begynte Asarhaddon gjenoppbyggingen av Babylon, inkludert den velkjente Esagila, Marduks tempel og Ekur (gudenes hus) i Nippur (strukturene er tidvis identifisert som Babels tårn). Statuene av de babylonske gudene ble restaurert og gitt tilbake til byen. For ikke å virke for partisk i henhold til Babylonia, beordret han også rekonstruksjonen av den assyriske helligdommen Esharra i Assur. Utlendinger hadde forbud mot å komme inn i dette tempelet. Begge bygninger ble dedikert på bortimot samme dato, år to av hans styre. Det første militære toktet til Asarhaddon var rettet mot de nomadiske stammene i sørlige Mesopotamia som hadde angrepet bøndene. I 679 f.Kr. dukket kimmerierne, som hadde drept hans bestefar Sargon II, opp på nytt i Kilikia og Tabal under deres nye hersker Teushpa. Asarhaddon beseiret dem i nærheten av Hubushna, og beseiret samtidig de opprørske de nyhettittiske innbyggerne av Hilakku. Kimmerierne trakk seg videre mot vest hvor de med hjelp fra skytere og urartuere, knuste kongedømmet Frygia i 676 f.Kr. Kongen i Sidon, Abdi-Milkutti, som hadde gjort opprør mot den assyriske kongen, ble beseiret i 677 f.Kr. og halshugget. Byen ble ødelagt og deretter gjenoppbygd som Kar-Ashur-aha-iddina, «Asarhaddons havn». Befolkningen ble deportert til Assyria. En andel av byttet fra plyndringen gikk til den lojale klientkonge av byen Tyr, Baal I. En delvis bevart avtaletekst med Tyr nevner kongene av Judea, Edom, Moab, Gaza, Ashkelon, Ekron, Byblos, Arvad, Samsi-muruna, Ammon, Ashdod, de ti kongene fra kysten av havet, og ti konger fra midten av havet (identifisert som på Kypros), som assyriske allierte. I 676 f.Kr. Asarhaddon tok han byene Sissu og Kundu i Taurusfjellene. Mannaiere, skytere under konge Ishpakaia, og «guteere» fra Zagrosfjellene ble også en plage, hvilket er bevitnet i tallrike orakeltekster. Mannaiere, tidligere vasaller av assyrerne, var ikke lenger begrenset til området rundt Urmiasjøen, men hadde også spredt seg inn Zamua hvor de forstyrret handelen med hester mellom Parsuasj og Assyria og nektet å betale ytterligere tributter. Etter at Frygia hadde falt, ble en datter av Asarhaddon giftet bort til den skytiske kong Partatua (Bartatua) av Sakasene for å forbedre forholdet til nomadene. Medere under Khshathrita (Fraortes) hadde også vært et mål for assyriske angrep, men datoen er uklart, antagelig før 676 f.Kr. Senere nådde et assyrisk angrep grensen av «saltørkenene» i nærheten av fjellet Bikni, hvilket er i nærheten av Teheran. Et antall festninger sikret Zagrosfjellene: Bit-Parnakki, Bit-kari og Harhar (Kar-Sharrukin). En viss Mugallu hadde tatt deler av den nyhettittiske Melid i Anatolia i besittelse, og han assosiert seg selv med kongen av Tabal. Byen Melid ble beleiret i 676 f.Kr, men uten suksess. Det samme året Humban-Haltasj II av Elam angrepet Sippar, men ble beseiert av babylonerne, og døde selv kort tid etterpå. Hans bror og etterfølger Urtaki gjenopprettet freden med Assyria. Asarhaddon begynte forberedende militær kampanje mot Egypt det neste året som synes å ha feilet. Langt mer uklart er hans krigføring mot landet «Bazu» som skal ha ligget på motsatt side av øya «Dilmun», hvilket kan ha vært Bahrain eller Qatar i Persiabukten «hvor slanger og skorpioner dekket bakket som maur», et tørt land bestående av saltørken. I 673 f.Kr. gikk Asarhaddon til krig mot Urartu under deres konge Rusa II som hadde kommet til hektene igjen etter å ha blitt herjet av Sargon II og kimmerierne. I 672 f.Kr. døde hans kronprins Sin-iddina-apla. Han hadde vært den eldste sønnen og utsett som etterfølger av Assyria mens han andre sønn Šamaš-šuma-ukin var ment å bli konge av Babylon. Nå ble den yngre Asurbanipal utpekt som etterfølger, men han var ikke populær i hoffet og av presteskapet. Kontrakter ble inngått med ledende assyrere, medlemmer av den kongelige familie og utenlandske herskere for å sikre deres lojalitet med kronprinsen. I 671 f.Kr gikk Asarhaddon til krig mot farao Taharqa av Egypt. Deler av hæren ble værende igjen for å slå ned et opprør i byen Tyr og kanskje også Ashkelon. De gjenværende dro videre sørover til Rapihu, deretter krysset de Sinaihalvøya, en ørken fylt med farlige dyr, og gikk inn i Egypt. Om sommeren tok han Memfis, og farao flyktet til Øvre Egypt. Asarhaddon proklamerte seg selv som «konge av Egypt, Patros og Kusj», og dro hjem lastet med rikt krigsbytte fra byene på Nildeltaet. Han reiste en seiersstele på denne tiden som viste fram sønnen til Taharqa i lenker, men kort etter at han forlot Egypt, gikk egypterne til opprør mot assyrisk styre. Asarhaddon måtte ta et oppgjør med hoffintrigene i Nineve som førte til at han henrettet en rekke adelige, og sendte sin hærfører Sha-Nabu-shu til å gjenopprette orden i Nildalen. I 669 f.Kr. dro han i egen person til Egypt, men døde brått om høsten det samme året i Harran. Han ble etterfulgt av Asurbanipal som konge av Assyria og Šamaš-šuma-ukin som konge av Babylonia. Asarhaddon er en figur i Nicholas Guilds historiske roman ''The Assyrian'' som forteller om eventyrene til en fiktiv prins «Tiglat-Ashur», satt til tiden under Sankerib i oldtidens Assyria. «Asarhaddon» er beste venn og bror av hovedfiguren og «Asarhaddon» kom til sist selv på tronen av det assyriske riket. * Baruchi-Unna, Amitai (2008): «Crossing the Boundaries: Literary Allusions to the Epic of Gilgamesh in the Account of Esarhaddon's Egyptian Campaign» i: Mordechai Cogan & Dan'el Kahn (red.): ''Treasures on Camels' Humps: Historical and Literary Studies from the Ancient Near East Presented to Israel Eph`al'' * Leichty, Erle (2008): «Esarhaddon's Eastern Campaign» i: Mordechai Cogan & Dan'el Kahn (red.), ''Treasures on Camels' Humps: Historical and Literary Studies from the Ancient Near East Presented to Israel Eph'al'' * Esharhaddon'

digibok_2012120308125

books

no

0.866

Dette dokumentet er utarbeidet av programstyret for energisektoren sommeren 1996. Strategien tar sitt utgangspunkt i Norges forskningsråds overordnete strategi, og den tilsvarende for området Industri og energi (IE). Hovedmålet for IE er: Vi skal nå mål som styrker langsiktig verdiskapning i samfunnet, sikrer god ressursutnyttelse og ivaretar miljøhensyn. For energisektoren innebærer dette at vi vil støtte: A) Næringsrettede FoU-programmer/prosjekter som har høyt avkastningspotensial innen de forskjellige områder og type bedrifter. B) Prosjekter som gir økt effektivitet ved produksjon, transport og bruk av energi. Det er en forutsetning at prosjektene legger vekt på god ressursutnyttelse og miljøhensyn. C) Forskingsbaserte nyetableringer, i tillegg til etablering av nye produkter/prosesser innen eksisterende bedrifter. Målgruppen innen næringslivet er industri, energiforsyningen og privat tjenesteyting samt forskning/ undervisningsmiljøene og offentlig forvaltning. Den midlere årlige produksjon av elektrisk kraft i Norge er 113 TWh, som utgjør en omsetning på ca 45 mrd pr år hos sluttbruker. Det er fortsatt et uutbygd vannkraftpotensiale på ca. 30 TWh i Norge som ikke er vernet. Det realistiske potensialet er imidlertid mindre. Samlede investeringer i energiforsyningen er ca. 200 mrd. kr. Økningen i det årlige forbruket har de senere år vært ca. 3%. Norge er i en særstilling internasjonalt ved at vår elektrisitetsforsyning er basert på nær 100% vannkraft, og ved at 75-80% av energiforbruket til stasjonære formål er elektrisitet. Fra å ha et tilbudsoverskudd i markedet i 1991 med derav følgende lave priser, har vi i dag en situasjon med tilnærmet balanse mellom produksjon og forbruk i et normalår. I en balansesituasjon vil variasjoner i nedbør og forbaik, gi store utslag i energiprisene. Elektrisitetsforsyningen er organisert med mange enheter med svært ulik størrelse. Det er et mål for de sentrale myndigheter at sammenslåing til større enheter finner sted. Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFO), som bl.a. organiserer hoveddelen av elektrisitetsbransjens fellesfinansierte forsknings- og utviklings-arbeid. Vannkraftverk kan raskt reguleres uten at virkningsgraden forandres vesentlig. Varmekraftverk trenger lenger tid på å tilpasse produksjonen til forbruket og virkningsgraden forringes vesentlig dersom man kommer utenfor optimalpunktet. Disse komplementære egenskapene kan utnyttes til eksportere effekt fra Norge til varmekraftland og importere energi tilbake. Et utviklet markedssystem mellom landene vil sikre optimal utveksling med det europeiske system. Gjennom økt fokus på kraftutveksling med utlandet, integreres det norske kraftsystemet i økende grad i et større internasjonalt marked. Dette stiller blant annet krav til større effektkapasitet i produksjonsleddet, for optimalisering av totalsystemet og økt overføringskapasitet i hovednettet og i utenlandsforbindelsene. utnyttelsen av vannkraftens gode egenskaper mht. miljøutslipp. Det må derfor utvikles ny basiskunnskap om miljøvirkninger og ny teknologi for å kunne ta hand om de raske endringer i overføringsmengder som folge av at det norske kraftsystemet inngår som en topplastleverandør til Europa. De som hovedsaklig er interessenter i dette i dag er Nord Pool, Statnett, Statkraft og de 2 eksportgrupperingene Norsk krafteksport og Eurokraft. Vannkraftutbyggingen i Norge er lav, og utstyrsleverandører som Kværner, Alcatel, Siemens og ABB må i hovedsak sikte mot det internasjonale marked. Med utsikt til stigende kraftpriser, særlig for effekt, er interessen for ny kraftutbygging, modernisering, optimal maskinkapasitet og utvidelse av eldre kraftverk stigende i Norge. En utnyttelse av vannkraftens overlegne egenskaper mht. miljøutslipp forutsetter et velfungerende energi- og effektmarked hvor brukersiden vil kunne spille sammen med produksjonssystemet og gi økt fleksibilitet og styring av forbruket avhengig av prisene. I begrepet nye fornybare energikilder inngår hovedsaklig bioenergi, solenergi, vindenergi og bølgeenergi. Under dette begrepet ligger også hydrogen, havvarme (O-TEK), tidevann, geotermisk energi, små vannkraftanlegg (<lO MW) og energi fra saltgradienter. På grunn av vår energisituasjon som tradisjonelt har vært karakterisert med overskudd på energi og tilhørende lave priser, er nye fornybare energikilder tatt lite i bruk i Norge sammenlignet med f.eks. Danmark og Sverige. Dette skyldes i tillegg til lave elpriser også et lite energifleksibelt oppvarmingssystem i norsk bygningsmasse. Den mest aktuelle anvendelse av fornybare energikilder i Norge er i bygninger, der biobrensel og aktiv og passiv solvarme er aktuelt. Den senere tids utvikling i el-markedet har aktualisert alternative energikilder. Ny kraft vil ventelig hovedsaklig komme fra gass og vannkraft. Begge disse energiformer har imidlertid vist seg miljøpolitisk problematiske i Norge og relativt kostbare. Som følge av dette har vi nå for første gang sett at flere energiselskap seriøst vurderer å investere i vindkraft som supplement til ny vannkraft. Kostnadsnivået for vindkraft synes å synke ytterligere. EU har en målsetting om at 8% av kraftproduksjonen skal komme fra vindkraft. Et slikt marked vil fremtvinge standardisering og rasjonell produksjon og vil gi lavere priser. Veksten i bruk av nye fornybare energikilder forventes å bli langt større internasjonalt enn i Norge, ikke minst i EU. Behov for utstyr til bruk av nye fornybare energikilder vil øke. for i stor grad konsentrert om støtte til produktutvikling av slikt utstyr for norske leverandører. internasjoiale oppdrag i tilknytning til energianalyser og energiutyggingsoppdrag. Energieffektivisering sees internasjonalt som det viktigste redskap til å redusere utslipp av CO2 på kort sikt. energieffektivisering få større oppmerksomhet. Behovet for energieffektive produkter vil øke. Det vil også behovet for grunnleggende kunnskaper om hvordan det nasjonale forbruket styres av et samspill mellom økonomiske, sosiale, teknologiske og psykologiske faktorer. Frigjøring av effekt og energi vil øke eksportpotensialet for norske kraftselskaper. xaftselskapene av denne grunn vil gi investeringsinsitanenter til forbrukeren slik at kraft kan frigjøres for eksport på kort varsel. Norge har i dag en årlig produksjon av naturgass på 28 mrd. Sm3. Dette tilsvarer ca. 10% av Vest-Europas forbruk av naturgass. Innen år 2005 vil den årlige produksjonen utgjøre 60 mrd. Sm3. Norge før helt nylig. Følgelig er vi et av landene i Europa som bruker minst gass innenlands, samtidig som vi er et av verdens ledende land på produksjon og rørdistribusjon av naturgass. Våre myndigheter har imidlertid uttalt et klart ønske om at naturgass i større grad blir tatt i bruk innenlands. Det planlegges bygging av to gasskraftverk på Vestlandet. Annen direkte bruk av naturgass i oppvarming og i transport-sektoren er foreløpig begrenset, etter som det kun er lokal gassdistribusjon på Karmøy. Slik bruk vil øke med ilandføring av gass på to nye steder, hvor det planlegges gassdistribusjon basert på henholdsvis Compressed Natural Gas (CNG) og Liquid Natural Gas(LNG). Naturgass er et egnet råstoff i deler av den petrokjemiske industrien. Det bygges i dag metanolfabrikk på Tjeldbergodden, basert på naturgass fira Heidrun-feltet, og det vurderes annen gassbasert industri samme sted. petrokjemiske anleggene i Bamble - basert på våtgass - er vel etablert. Andre petrokjemiske anlegg har vært vurdert, blant annet offshore konvertering av naturgass til flytende produkter. Norge har et vel utbygd system for produksjon og distribusjon av vannkraftbasert elektrisitet. Det er en rekke bedrifter og aktører involvert, med svært forskjellig størrelse, og følgelig FoU-aktivitet. industrisektorer. Teknologisk ansees vannkraft som en moden teknologi med lang teknisk levetid. Det frie kraftmarkedet har imidlertid stilt bransjen overfor mange nye oppgåver av driftsmessig og organisatorisk karakter. På grunn av betydningen og omfanget av denne bransjen, er Energiforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) etablert for lang tid siden. I tillegg til EFI og andre SINTEF-avdelinger er andre forskningsinstitutter etter hvert blitt aktive aktører mot denne bransjen, spesielt på den samfunnsmessige og økonomiske siden. Dette gjelder blant andre IFE, SNF, 81, ECON. På den teknologiske siden er det også en vel etablert forskning på NTNU. Historisk har FoU vært et felles anliggende som har vært koordinert av interesseorganisasjonene Norges energiverk-forbund og Vassdragsregulantenes forening, nå Energiforsyningens fellesorganisasjon (EnFO). Nye fornybare energikilder representerer foreløpig et minimalt marked i Norge, og det er følgelig nesten ingen etablerte bedrifter som har dette som hovedbeskjeftigelse. En del produsenter og leverandører av ulike typer komponenter og utstyr ser markedet som interessant, spesielt eksportmarkedet, men bedriftene er i hovedsak små, og ressursene som avsettes begrenset. Høyskoler og i instituttsektoren innenfor en del områder av nye fornybare energikilder. Spesielt innenfor bølgekraft og deler av solenergi ble det satset betydelig. Med dagens lave budsjettrammer, og klarere prioritering av brukerstyrt FoU er disse forskningsmiljøene sterkt redusert. Mye av det samme kan sies om effektiv energiteknologi, hvor det er mange små bedrifter med spesielle nisjer, men ingen sterke aktører som har dette som prioritert satsing. Dette fremstår heller ikke som en enhetlig bransje, etter som det er snakk om produkter av svært ulik karakter. Forskningsmiljøene som SINTEF/ NTNU og IFE har til dels god kompetanse innenfor ulike områder av energibruk. Som tidligere nevnt benyttes naturgass i svært liten grad som energibærer i Norge i dag. Det er derfor svært liten erfaring i bruk av naturgass til mindre industrielle enheter, og på lokal distribusjon. Det er heller ikke mange produsenter av utstyr til bruk av naturgass, og disse sliter med at hjemmemarkedet er mer eller mindre fraværende. Situasjonen for bedriftene i denne sektoren har derfor mange likhetstrekk med bedriftene som er engasjert i nye fornybare energikilder. Prosessmessig bruk av naturgass tas hand om av de store selskapene (Statoil og Norsk Hydro), som har en betydelig kompetanse. På FoU-siden ble det gjort et stort loft for å bygge opp kompetanse gjennom SPUNG (Statlig program for utnyttelse av naturgass). Man er derfor på enkelte områder bedre stilt på kompetansesiden i forskningsmiljøene enn i bedriftene. Spesielt har denne kompetansen vært bygd opp på SINTEF/NTNU, men det er også innenfor begrensete områder betydelig kompetanse på CMR, IFE. RF og UiO. Forskningsrådet har som del av virkemiddelapparatet flere roller knyttet til støtte av FoU. For å sikre universitets og instituttsektorens basisfinansiering tilbys ordninger med grunnfinansiering og strategiske programmidler. henhold til Forskningsrådets strategi for næringsrettet forskning og utvikling. Sentralt i denne strategi er at en gjennom samarbeide med næringslivet skal oppnå resultater som styrker langsiktig verdiskapning i samfunnet, sikrer god ressursutnyttelse og ivaretar miljøhensyn. Den offentlige innsatsen skal være et supplement til næringslivets egen forskning og bidra til å øke effekten av denne. Resultater skal bl.a. oppnås ved å: • bidra til å identifisere og delta i prosjekter med potensial for vekstkraftig verdiskapning i Norge, og hvor FoUsatsing har en utløsende og/eller forsterkende effekt, • samarbeide med næringslivet og andre deler av det offentlige virkemiddelapparatet (SND, Eksportrådet, NVE) der målet er å konvertere lovende FoU-resultater til verdiskapende virksomhet i næringslivet. For elektrisitetsforsyningen betyr dette retningslinjer om en prioritering basert på langsiktighet, verdiskapning, nasjonal infrastruktur, klusterbygging og samkjøring med øvrig virkemiddel-apparat. Dette er en noe annen modell enn den som har vært tradisjon i bransjen hvor offentlige forskmngsmidler har vært en mer integrert del av den totale forskningsfinansieringen. Forskningen i elektrisitetsforsyningen har tradisjonelt vært organisert av instituttene med EFI som sentral aktør. Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFO). Dette vil være tilfelle også i framtida hvor EnFOs rolle i forskningen vil være viktig, men bildet bør være noe mer nyansert. Utviklingen med økt konkurranse mellom bedriftene i bransjen fører naturlig til mer forskning forankret direkte i bedriftene. Det forventes fremover å avtegne seg et klarere skille mellom de av forskningsutfordringene som egner seg for fellesløsninger og hvilke som best angripes på et bedriftsindividuelt plan. Det er Forskningsrådets oppgave å sikre en organisering av forskningen som samsvarer med utviklingen i bransjen. Nye fornybare energikilder representerer på samme måte som Effektive energiteknologier ikke noen enhetlig bransje, og er generelt preget av en lite etablert industri (med noen få unntak). Forskningsrådet inngår normalt kontrakter direkte med enkeltbedrifter. På grunn av den begrensete industristrukturen er det hensiktsmessig også å ha prosjekter direkte med institutter, under forutsetning av at bedrifter er med og støtter instituttprosjektene. Mindre bedrifter har ikke økonomisk evne til langsiktige prosjekter og samspill mellom institutt, industribedrift og NFR har vist seg hensiktsmessig. Nasjonal suksess på feitene nye fornybare energikilder og effektiv energiteknologi er også knyttet til samfunnsforskning omkring hvilke forhold som styrer energibruk og hvilke forhold som bestemmer valg av energiteknologi. Disse forskningsbehov vil bli dekket gjennom koordinering og samfinansiering med etablerte samfunnsforsknings-programmer. På grunn av den rivende utviklingen i verden i tilknytning til ny fornybar energi-teknologi, og på grunn av den begrensete norske industristrukturen, er det en oppgave for Forskningrådet å bidra til at informasjon om interessante markedsmuligheter tilflyter norske bedrifter som er engasjert i feltet. prosesser. På den andre siden er det leverandørindustrien, som består av både små, mellomstore og større bedrifter som ser interessante muligheter for utvikling av gassrelaterte produkter, primært for det internasjonale markedet. Aktører i Norge som ønsker å ta gass i bruk, eller selskaper som distribuerer gass, er nye målgrupper for naturgass-aktiviteten. Ut fra samme vurdering som under nye fornybare/effektiv energiteknologi, har Forskningsrådet en rolle i å kombinere tilførsel av kompetanse til små- og mellomstore bedrifter med informasjon om markedsutviklingen internasjonalt. Den industri som den brukerstyrte forskningen retter seg mot i energisektoren er svært forskjellig med tanke på hvor etablert den er og hvor utprøvet teknologien er. Det er også stor forskjell på den risiko som ligger i de forskjellige prosjekter. Styret vil bevisst utnytte den spennvidde som ligger i støttebetingelsene til å fremme en del høyrisikoprosjekter med stort potensiale - hvor søker har en kompetanse / et komparativt fortrinn til å lykkes - i tillegg til prosjektene hvor resultatoppnåelsen er tryggere. Styret vil prioritere små og mellomstore bedrifter med høyere støtteandel. Styret legger vekt på at tildelte midler er utslagsgivende for iverksettelsen av prosjektene. For store bedrifter med egen, organisert FoU, vil Forskningsrådet bare unntaksvis støtte enkeltprosjekter hvor forskningsaktiviteten foregår internt i bedriften. I samarbeid med slike bedrifter vil vi prioritere prosjekter som medfører samarbeid mellom bedrifter, universiteter og forskninginstitutter, og prosjekter som er av mer grunnleggende karakter. Programstyret for energisektoren ser for seg en del viktige trekk ved utviklingen av energisituasjonen: • Naturgass vil internasjonalt øke mest av de ikke fornybare kildene seiv om kull fortsatt vil dominere. • Gasskraftverk vil etableres i Norge og bidra mest til en fortsatt økt elektrisitetsproduksjon. • Muligheten for rørtransport av naturgass til østlige deler av Norge kan øke dersom Sverige avvikler kjernekraften relativt raskt, og som følge av det ønsker å importere naturgass fra Norge. • Det vil lokalt bli investert i alternativer som vindkraft, men det vil ta lang tid før dette bidrar vesentlig i elproduksjonen. • Det blir internasjonalt en betydelig vekst i etterspørselen etter nye fornybare energikilder, spesielt vindkraft og solenergi (både for elektrisitet og varme). Dette gir et betydelig vekstpotensial for produsenter av slikt utstyr. kabler, og norsk vannkraft vil i større grad bli brukt til effekt-produksjon gjennom kraftutveksling. • Den økte europeisk- / nordiske integreringen gjennom felles marked sammen med dereguleringen av energimarkedene vil gjenspeile seg i varig høyere markedspriser i Norge, nye produkter som effekt, reguleringstjenester 0.1. samt større prisvariasjoner. • Det vil bli større grad av harmonisering av miljøavgifter, skatter og subsidier i forskjellige europeiske land. • Monopoler innen energiforsyningen vil etter hvert falle, og mer desentral/privat eid energiforsyning vil vokse frem. • Den nasjonale knappere energibalansen med derav føl gende prisendnnger vil gi fornyet interesse for økte tilførsler som fornying og ny vannkraftutbygging. Det vil også gi økt press og interesse for en økt effektivitet i nasjonal bruk av energi. • Det vil bli økt effektivitetspress på elektrisitetsdistribu sjonen som fører til en endret struktur, lavere kostnader og større fleksibilitet mht. energivalg, lokal energiproduksjon o.a. • Elektrisitetsforbruket ventes fortsatt å øke mer enn energiforbruket. • De høyere markedspriser og større prisvariasjoner for elektrisitet vil gjøre energieffektivisering og laststyring interessant hos energibrukere. Dette vil åpne for at andre energiformer erstatter elektrisitet som energi til oppvarming. På kort sikt vil dette øke bruken av olje, varmepumper og bioenergi, og på noe lenger sikt solvarme og naturgass. • Naturgass vil i økende grad bli tatt i bruk som direkte energikilde i industri i nærheten av ilandføringsstedene for naturgass. Også i transportsektoren (busser og ferger) vil vi se en økt innenlands gassanvendelse. Innen energisektoren: • Utnytte norsk kjernekompetanse og erfaringene fra et internasjonalt marked til å bedre norske bedrifters muligheter til å konkurrere på det nasjonale og internasjonale markedet. • Utvikle næringslivet til å utnytte det markedspotensialet som vokser fram i tilknytning til den forandring som skjer i Europas og det internasjonale energisystem i retning av større bruk av nye fornybare energikilder og effektiv energiteknologi. Utfordringer, mål og prioriteringer er i det følgende samlet for hvert av hovedområdene vannkraft/ energiforsyning, effektiv energibruk / nye fornybare energikilder, bruk av naturgass. 3.3 FoU-relaterte utfordringer, mål og prioriteringer - vannkraft og elektrisitetsforsyning. Utfordringer: For leverandørindustrien: Bidra til å sikre verdiskapningen i den elektrotekniske og hydromekaniske leverandørindustrien basert på den nasjonale kjernekompetansen oppnådd som en av verdens ledende vannkraftnasjoner. Stikkord for utfordringene her er: • Å opprettholde og utvide kompetanse for produksjon og salg av utstyr og tjenester når de nasjonale markedene er stagnert eller blitt vesentlig mindre. • Sikre industrien forbedret kunnskap om problematikken omkring vannkraftutbygging i den 3. verden. • Styrke sektoren gjennom deltagelse fra flere bedrifter og utvikle kompetansen til bedre å ivareta samspillet med andre energikilder og ivareta miljøhensyn. • Utnytte og øke kjernekompetansen inn i andre sektorer som anlegg, vannforsyning, tele/ elektronikk m.fl. gjennom utvidet produktspekter. '3idra til å utvikle kompetansen slik at energiforsyningen nedre kan møte radikalt nye utfordringer knyttet til: atviklingen i internasjonal miljøpolitikk, den nasjonale rnergibalanse, tilpasning til nye primærkilder som gass, bioenergi og sol, nasjonal utnyttelse av krafthandelen og Utvekslingen, effektivisering av markedene og elektrisietstransporten, økt fleksibilitet og effektivisering av mergibruken. (Itikkord for utfordringene knyttet il energitilførsel er: < Miljøvennlig vannkraftutbygging, modernisering og utvidelse av eksisterende produksjonsanlegg spesielt ned tanke på større grad av «effektkjøring». » En markedsfunksjon som gir langsiktige investerings;ignaler. > Utnytte spillprodukter, avfall, bioenergi og vind til lokal energiproduksjon. Stikkord for utfordringene knyttet til kraftmarkedet er: ► En markedsfunksjon som bidrar til bedre tilpasning og utnyttelse av de særegne egenskapene i det nasjonale produksjonsapparatet spesielt i forhold til varmekraften i Norden og Europa. • Oppnå størst mulig nasjonal verdiskapning når vår bedriftsstruktur er bygd opp med mange små forretningsenheter hvor eksempelvis den finansielle kraftmarkeds-kompetansen må bedres. itikkord for utfordringene knyttet :il energitransport er: • Harmonisering av nettselskapenes rammebetingelser i (andene knyttet til det integrerte markedet som sikrer like forhold og at selskapene spiller med markedene og bidrar til økt effektivitet og fleksibilitet i energibruk og -valg. til produksjons- og nett-systemenes livsløp, feventuelle virkninger av elektromagnetiske feiter, landskapspleie o.a. Stikkord for utfordringene knyttet il energibruk er: « Oppnå økt effektivisering og mer fleksibilitet i energibruken gjennom motiverende rammebetingelser, egnet teknologi og grunnleggende kunnskaper om forbrukets psykologi. • Øke lønnsom eksport av utstyr og kompetansetjenester fra norske leverandører, og styrke Norges posisjon som •et internasjonalt kompetansesenter for vannkraft, markedsbasert kraftomsetning og miljø/vannressursforvaltning gjennom fortsatt kompetanseutvikling i det nasjonale marked. For energiforsyningen: • Oppnå økt verdiskapning fra bedriftene i energiforsyningssystemet, blant annet ved et velfungerende hjemmemarked, lønnsom kraftutveksling med utlandet, samspill med gasskraft, miljøtilpasset ny vannkraftutbygging og oppgradering av eksisterende anlegg. • Forbedre kunnskapene om miljøkonsekvenser ved vassdragsutbygging, for mer effektivt å ta miljøhensyn ved endrede driftsformer, fornying og utbygging av anlegg nasjonalt samt ved eksport av teknologi og kunnskap. • Bidra til å effektivisere nasjonal kraftforsyning gjennom teknologi og metodeutvikling rettet mot vannkraftutbygging, innenlands nettmonopoldrift og økt fleksibilitet både på tilførsel- og etterspørselsiden. Forskningsrådet vil prioritere prosjekter mot energiforsyningen og leverandørindustrien som styrker den nasjonale kjernekompetansen på områder der bedriftene er i en internasjonal konkurranse. Vi vil bidra til økt nasjonal og internasjonal nettverksbygging med tanke på økt verdiskapning i Norge ved lønnsom energiproduksjon, effektive transportsystemer og eksport av kunnskaper, varer og tjenester. Norge skal i økende grad bidra internasjonalt til miljøriktig vannkraftutbygging og miljømessig gode og effektive nettløsninger. En viktig forutsetning for dette er imidlertid styrking av kompetansen nasjonalt. Vi vil videre prioritere grunnleggende system- og markedskunnskap om samspillet mellom vannkraft og varmekraft, og bidra til utvikling av kunnskaper og teknolo gi som gir økt inntjening ved kraftutvekslingen. Dette innebærer teknologi og miljøkunnskap som muliggjør større yteevne og reguleringsevne i norsk vannkraft, analyser av egnede markedsplasser for prising av effekt og fleksibilitet i sluttbrukermedvirkningen. Fleksibilitet i utnyttelsen av ulike energibærere fordrer gode systemer for kommunikasjon og handtering av måleverdier. Utvikling av utstyr for toveis kommunikasjon og hensiktsmessige helhetsløsninger for håndteringen av måleverdiene er derfor satsingsområder. Teknologiutvikling som gir økt kvalitet, forbedret overvaking og nye løsninger for transport av elkraft er et prioritert område. Likeledes må forskning innen organisasjon/logistikk og reguleringsteori ivaretas for å oppnå effektivisering av nettmonopolene. Forskning på sosiologiske, psykologiske og kulturelle forhold på forbrukssiden (og eventuelt også på andre områder) er viktige samarbeidsområder med samfunns forskningen. 3.4 Foil-relaterte utfordringer, mål og phohteringer - effektiv energiteknologi I nye fornybare energikilder. Bidra til bedre energieffektivisering og utnyttelse av nye fornybare energikilder nasjonalt, samt utvikle økt lønnsom norsk næringsvirksomhet innen de samme områder. Stikkord for utfordringene er: • Gjøre norsk næringsliv kjent med det sterkt voksende internasjonale markedet på effektive og nye fornybare energiteknologier. • Identifisere områder i Norge for lønnsom utnyttelse av ny fornybar energi. • Etablere hjemmemarked for økt utnyttelse av ny fornybar energi, spesielt bioenergi. • Legge forholdene til rette for en mer fleksibel nasjonal energiforsyning gjennom økt bruk av vann- og luftbåren oppvarming i bygninger. • Danne allianser for å nå frem med produkter på eksportmarkedet, gjerne som underleverandører. • Gi næringslivet rammebetingelser slik at nye produkter som vil være konkurransedyktige på et eksportmarked, får et minimum hjemmemarked for uttesting seiv om produktene ikke fullt ut er konkurransedyktige i Norge. • Etablere samarbeid til andre deler av det statlige virkemiddelapparat (NVE, SND etc.) • Utvikle produkter og systemer som fortrinnsvis innen en 5-års periode gir grunnlag for lønnsom norsk næringsvirksomhet innen effektive og nye fornybare energikilder. • Legge grunnlaget for fremtidig nærings- og forvaltningsvirksomhet innenfor utvikling og bruk av effektive og nye fornybare energiteknologier. Høyest prioritet vil bli gitt til utvikling av konkurransedyktige produkter for energieffektivisering og/eller utnyttelse av nye fornybare energikilder. Omlag 70% av midlene til N YTEK vil bli satt av for dette. Det vil spesielt bli lagt vekt på prosjekter med høy risiko og stort verdisi:apnir,gs-potensial i Norge. delingen av midler mellom de ulike områder (enøk, sol, bio, vind og bølger). Utnyttelse av bioenergi utgjør det største potensialet for norsk energiforsyning på kort sikt. Utvikling av konkurransedyktige produkter og systemer som raskt kan introduseres i det norske markedet vil få høy prioritet. Med økt bruk av bioenergi i Norge blir det også viktig å legge vekt på utvikling av produkter med minimale utslipp slik at lokale forurensningsproblemer kan unngås. Tiltak for miljømessig forbedring av eksisterende fyringsanlegg vil kunne ha et marked. På de øvrige områdene av nye fornybare energikilder, sol, vind og bølger, vil det trolig være eksportmarkedet som er av størst interesse for norsk industri. Innenfor sol og vind finnes det internasjonalt en rekke etablerte industrier, og det kan derfor kreve betydelig markedsinnsats for å komme inn som totalleverandør overfor sluttbruker. Det vil i første omgang trolig være enklere å rette seg mot underleverandørmarkedet, og både innen vind- og solcelleområdet synes det allerede å være avdekket et betydelig markedspotensial fornorsk industri. Det vil også bli gitt midler til prosjekter som sikter mot mer langsiktig norsk næringsutvikling. Det vil imidlertid også her være nødvendig å ha et sannsynlig norsk verdiskapningspotensial i sikte, men tidsperspektivet vil ofte være lenger enn 10 år. vindenergi samt hydrogen i utvalgte FoU-miljøer. Omfanget av satsningen innenfor de enkelte områder vil være avhengig av den interesse norsk industri viser samt forventede markeder. Det meste av teknisk utvikling foregår utenfor Norge, og internasjonal teknologiovervåking vil være viktig innenfor denne gruppen. Det legges dessuten opp til konkret prosjektsamarbeid med andre områder, spesielt Naturvitenskap og Teknologi (NT). Følgende FoU-miljøer peker seg ut som sentrale uavhengige kompetansesentra: Innen bioenergi vil pyrolyse og gassifisering for bruk i kraft-varme produksjon være sentrale FoU-tema. Internasjonalt, blant annet innen EU er dette også høyt prioritert. En sterk vekst innen solcellemarkedet gir også et potensial for ny virksomhet knyttet til norsk silisiumkompetanse. 3.5 Foil-relaterte utfordringer, mål og phohteringer - bruk av naturgass. Utfordringer: • Bidra til at naturgass blir et konkurransedyktig alternativ. • Utnytte gasskraft som grunnlast med høy utnyttelse av restenergi (termisk energi). - Få overført kompetansen fra forskningsinstituttene til næringslivet, slik at erfaring og kompetanse fra SPUNG ,<an gi verdiskapning i bedriftene. ► Få til demonstrasjonsprosjekter og etter hvert kommersielle prosjekter slik at et hjemmemarked vokser frem. Jtnytte naturgass bedre i Norge, og oppnå større verdiskapning basert på naturgass. itikkord for utfordringene her er: | Bygge ut distribusjonen av naturgass fra ilandføringsitedene. I Utvide kunnskapen om bruk av naturgass i norsk industri og transport-sektor. | Utvikle prosesser og prosesskonsepter for lønnsom utnyttelse av naturgass, både for konvertering på land Dg offshore. f Benytte naturgass i biologiske prosesser for produksjon av proteiner, fiskefor etc. Bidra tii utvikling av lønnsomme produkter, varer og tjenester for anvendelse av naturgass og for handtering av naturgass (transport, lagring etc.) iningsmiljøer på utvalgte områder. fForskningsrådet vil prioritere FoU som skal utvikle nye iprodukter basert på bruk av naturgass. Primært er henfcikten at bedriftene oppnår større markedsandeler i mtlandet basert på nye produkter som er utviklet gjennom prosjektene. Dette vil også være fordelaktig for biorsk gassalg. Sekundært vil de nye produktene være imed å øke anvendelsen av naturgass i Norge. ill tillegg vil vi prioritere utvikling og videreutvikling av (prosessmessig anvendelse av naturgass, ettersom det er [den mest aktuelle mulighet for å anvende store gassmengder i Norge på relativt kort sikt. På grunn av at det her kun er snakk om store aktorer, legger vi vekt på at «prosjektene skal ha høy risiko, være nært knyttet til utdannelse og kompetanseoppbygging, og at stotten fra IjForskningsrådet skal anvendes bedriftseksternt. Dagens programstruktur er bygd opp rundt 3 programmer: EFFEKT, NYTEK og NATURGASS. (Se forøvrig vedlegg.) Industri og energi. Dette vil gi en større fleksibilitet til å gjøre endringer mellom omfanget av de ulike delprogrammene under veis, og vi vil lettere kunne justere kursen etter endringer i politiske rammevilkår etc. Styret foreslår å beholde de nåværende programmene som delprogrammer under energiprogrammet. Styret mener også at strukturen med fagutvalg tilknyttet de nåværende programmene er fornuftig, og anbefaler denne ordningen videreført. Det er viktig at samarbeidet med programstyrene for «Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM) Forskningsrådet styrkes. Dette kan f.eks. gjøres ved regelmessige møter mellom styrelederne, i tillegg til den jevnlige kontakten som er opprettet administrativt. Samfinansiering av prosjekter på tvers av programmene bør være mulig å få til for prosjekter med tilknytning til flere programmer. Styret vil også holde seg orientert om de strategiske programmene innenfor energisektoren som gjennomføres i regi av Naturvitenskap og teknologi. Informasjon om programmene og prosjektresultater er viktig i alle de løpende programmer. effektiv energiteknologi og anvendelse av naturgass. Forskningsprogrammene koordineres i dag med NVE's virkemidler, og det er viktig å fortsette denne koordineringcn. Det er også ønskelig med en nærmere kontakt og koordinering med SND, slik det legges opp til i avtalen mellom SND og Forskningsrådet. De eksisterende planer for programstrukturen innen energisektoren er vist i vedlegg. ~&U-programmene i energiseksjonen de senere år kan fleles i tre grupper: Følgende programmer med total økonomisk ramme har f ært gjennomført eller er under utførelse i regi av NTNF Og Norges forskningsråd: se tabell la. [nnen vannkraft/energiforsyningen har man gjennom programmet Effektivt energisystem (EFFEN) samlet hele energiforsyningen til felles F&U-innsats. Programmet er tett styrt av brukerne, og en rekke prosjekter er helt og holdent finansiert av bransjens aktører. Programmet har bragt fram konkrete resultater i form av produkter og effektivisering. Programmet har spilt en viktig rolle i å utvikle markedet etter omleggingen av energiloven. Nye problemstillinger omkring økt kraftutveksling med Europa er i liten grad tatt inn. Batsingen på nye fornybare energikilder har variert bety- Helig over de siste 20 år. Store programmer innen bølgekraft, solenergi og bioenergi er nå samlet i ett - Nye Fornybare energikilder (fra 1995 samordnet også med Effektiv energiteknologi). De tidligere programmene har i liten grad gitt resultater i form av direkte verdiskapning 6å langt. gende forskning. Dog har man industriell aktivitet innen ny fornybar energi, og disse aktiviteter følges opp i det nye, samlete programmet. redusert betydelig de senere år. Den brukerstyrte forskningen har i hovedsak konsentrert seg om å støtte utvikling av energieffektive produkter. Til en viss grad, og med meget små ressurser, har dette gitt resultater i form av nye produkter. Samarbeidet med de øvrige virkemidler - spesielt NVE - har vært godt. Dette er viktig for å utnytte de knappe ressursene optimalt. Norge har siden begynnelsen på 80-tallet deltatt i en rekke av forskningsprogrammene i regi av lEA (International Energy Agency). Disse programmene var frem til 90-tallet i stor grad orientert mot samarbeid mellom universitet og forskningsinstitutter. I de senere årene er det lagt vekt på mer markedsnære virksomheter, og næringslivet deltar i større grad. Gjennom lEA samarbeidet har norske miljøer bygget opp verdifulle internasjonale nettverk som bl.annet har vært til nytte ved etablering av partnerforhold i tilknytning til EU-prosjekter. Norske universiteter, institutter og bedrifter har siden 1992 deltatt i EUs 3. rammeprogram innenfor energiprogrammene JOULE og THERMIE, som i FoUkjeden representerer hhv. grunnforskning/anvendt forskning og produktutvikling/demonstrasjon. Av 43 forslag innenfor JOULE-programmet fikk man godkjent hele 24, og disse fordeler seg på alle hovedtemaene i dette programmet som vist i nedenstående tabell. (Se tabell lb neste side).7o THERMIE-prosjekter ble godkjent. Norges deltakelse i JOULE og THERMIE har medvirket til at et verdifullt nettverk er dannet av norske og europeiske selskaper/institusjoner. Dette nettverket sammen med resultatene og den kompetanse som er bygd opp gjennom JOULE- og THERMIE-programmene, vil styrke Norges mulighet til å delta i EUs nye program for energiforskning. MidlerfraNTNF/NFR, mill. kr. Forskningsrådet hadde pr. 1994 tre programmer innenfor energisektoren: 1) Effektivt energisystem (EFFEN) er et bredt sammensatt program som dekker det meste av dagens F&U innen energiforsyningen. EFFEN avsluttes nå i 1996. 2) Nye fornybare energikilder dekker de alternative energikilder bio-, sol-, vind- og bølgeenergi, og er fokusert på støtte til produkt-utvikling rettet mot bruk av disse energikildene, primært med hensyn på eksport. Programmet startet i 1994. 3) Effektiv energiteknologi i industrien ble avsluttet ved slutten av 1994, og har vært konsentrert om støtte til leverandørindustrien som satser på energieffektive produkter. Nå i 1996 er EFFEN' «EFFEKT» - Kraftutveksling og nettmonopoler - startet opp. Fokus for dette programmet er, på produksjonssiden, kraftutveksling med utlandet, mens nettdelen vil konsentreres om effektiv utnyttelse av nettdriften, som fortsatt er et naturlig monopol i det deregulerte markedet. Fra 1995 er Nye fornybare energikilder og Effektiv energiteknologi slått sammen til programmet «Effektive og fornybare energiteknologier- NYTEK». programmet støttes primært produktutviklingen innenfor effektiv og fornybar energiteknologi, med det for øye at de viktigste markedene er i utlandet. I den videre utviklingen av programmet vil vi søke å øke innsatsen innenfor bioenergi, med fokus på utnyttelse av spillprodukter og avfall i energisammenheng, samt omforming av spillvarme til verdifull energi. Aktivitetene innenfor naturgass er samlet til ett forskingsprogram, NATURGASS. Programmet viderefører tidligere program «Gassforskning, varer og tjenester- GAVOT», der det primært ble gitt støtte til leverandørindustrien for utvikling av varer og tjenester knyttet til anvendelse av naturgass (primært i utlandet). Det nye programmet er planlagt også med tanke på økt bruk av naturgass i Norge, i energisammenheng (gasskraftverk), direkte bruk i transport, industri etc. og i kjemisk konvertering til petrokjemiske basisprodukter.

maalfrid_0ef23d2dd8591024f84be10455c9bc34c307b00b_65

maalfrid_uio

no

0.498

Bruun, Jens, Christian Lindtner og Peter Boile Nielsen. (Utg.). (1982). Buddhismen : tanker og livsformer. (Tekster til livsanskuelser/religion). København: Gyldendal. Buddhas samtaler: de lange tekstene: Digha nikaya. 1, Moralavsnittsbindet: Silakkhandhavagga (1992). (Oversatt av Kåre A. Lie.) Oslo: Solum. Morris, Richard, E. Hardy and Mabel Hunt (Red.). (1981-1999). The Anguttara-Nikaya 6 bind. (Pali Text Society [publications], 10, 20, 35, 4, 46, 66). Oxford: Pali Text Society Buddhist Ceremonies: marriage and funeral rites. (1998-2004). Lokalisert 23. februar 2006 på World Wide Web: Buddhistforbundet. Lokalisert 24. februar 2006 på World Wide Web: Hollekim, Vibeke. (1999, 6. august.). På sjelesøk i Indre Oslofjord. Aftenposten (aftenutgave). Kværne, Per og Kari Vogt. (2002). Religionsleksikon. Religion og religiøse bevegelser i vår tid. Oslo: Cappelen. Neegaard, Gunnar. (1993). Buddhisme. I: Religioner, livssyn og gravferd. En håndbok om gravskikker. (s. 21-33). [Oslo]: Kommuneforlaget. Rahula, Walpola. (1991). Buddhas lære. (Oversatt av Kåre A. Lie). Oslo: Solum Forlag.. Rinpoche, Sogyal. (1997). Den tibetanske boken om livet og døden. (Redigert av Patrick Gaffney og Andrew Harvey). Oslo: Grøndahl Dreyer.

maalfrid_b1749f8fc70ef91390d8698de4c579bfe4b30bfd_36

maalfrid_fhi

no

0.885

resultatet fra trinn 3, ved å tilordne hver enkelt pasient ved hvert eneste rapporteringsenhet.

maalfrid_226f3fb185bb5599fee001e0a592210aefb90592_40

maalfrid_kriminalitetsforebygging

no

0.916

tjenestepersoner er blitt utsatt for vold. Tabell 6 under «fysisk vold» viste en økning siste to år i anmeldelser med fysisk vold uten registrerte fornærmede. I en del av disse sakene er det grunn til å tro at den voldsutsatte er en offentlig tjenesteperson som ble utsatt for vold, ikke registrert som personlig fornærmet, og at volden ikke ble vurdert til å være ment å hindre tjenesteutøvelsen. I vurderingen av utviklingen er det også viktig å merke seg at utviklingen hovedsakelig skjer for gutter 15–17 år i den østlige delen av Oslo, og at andelen av de mistenkte som også er registrert med gjentatt kriminalitet er høy. Har kommunikasjon med og konflikter mellom unge gutter og det offentlige endret seg de siste tre årene? I flere kretser er det en samtidig kriminalitets utvikling for denne gruppen både for fysisk vold generelt og lovbrudd mot offentlige tjeneste personer, noe som kan tyde på en endring i guttenes atferd. Det er også flere narkotikarelaterte anmeldelser, noe som kan tilsi at økningen har sammenheng med politiets kontrollatferd. At denne utviklingen ikke skjer i samme grad for unge menn over 18 år kan peke i retning av at det er de unge guttenes atferd som påvirker tallene mest. I så fall er det et spørsmål om hvorfor. Vi vil fremheve to viktige poeng i vurderingen. Det ene er at ofte vil slike anmeldelser komme når politiet griper inn i andre lovbrudd. Det vil dermed i utgangspunktet ikke være vanlig ungdom som er drivende for utviklingen, men ungdom som er innblandet i uro eller kriminalitet. I en del andre tilfeller starter imidlertid situasjonen med kontroller av personer i aktuelle områder, uten at noe konkret lovbrudd har funnet sted der og da. Slike situ asjoner vil også påvirkes av økt tilstedeværelse av politi og økt kontrollfrekvens. Av de 63 guttene i alderen 15–17 år som ble registrert for lovbrudd mot offentlige tjenestepersoner i 2019, hadde over halvparten 10 eller flere anmeldelser mot seg ved utgangen av 2019. Kun tre av guttene hadde kun lovbrudd mot offentlige tjenestepersoner. Men siden kjente ansikter kanskje kontrolleres oftere enn andre, antar vi at begge typer situasjoner spiller inn på økningen. Det andre poenget som må vurderes er gruppedynamikk. Tilbakemeldinger fra politiet gjennom flere år har vært at ungdommer de møter kan ha en helt uproblematisk atferd dersom man møter dem alene, og en helt annen og utagerende atferd når de er flere sammen. Statistikken for flere av lovbruddskategoriene foran i rapporten viser at de unge guttene i 2019 oftere opptrådte sammen i ulike lovbrudd. Selv om det de fleste lovbrudd mot tjeneste personer vil være av av en slik karakter at anmeldelsen blir rettet mot enkeltpersoner, kan ungdommene i hendelsen likevel ha opptrådt i grupper. Økningen omfatter også Oslo øst, hvor flere bydeler har slitt med ungdomsmiljøer som har bedrevet kriminalitet i lokale nettverk. Hovedsakelig dreier disse nettverkene seg om narkotikasalg fra ungdommer som fra før allerede har hatt problemer etter å ha mislykkes på andre arenaer. Det er ikke vanskelig å se at politiet kan bli møtt med en fiendtlig holdning når de møter marginalisert ungdom med atferdsproblemer, i gruppesettinger, og etter gjentatte kontroller. Vi har ved vurdering av ungdomskriminalitet normalt en grunnleggende antagelse om at de mer alvorligere lovbruddene anmeldes i større grad. Dersom det ikke er grunnlag for å anta at det har vært større endringer i anmeldelsestilbøyeligheten, må vi konkludere med at den økte registreringen tilsier flere trusler med kniv. I de kretsene som øker tyder andelsendringen for trusler på at truslene enten har endret seg til å dreie seg om kniv, eller så kan anmeldelsestilbøyeligheten for andre trusler ha gått tilbake samtidig som antall trusler øker. Dette kan skje dersom tålegrensen før anmeldelse flyttes i retning av alvorligere trusler. For å få en dypere forståelse av utviklingen har vi gjennom lest de 19 registrerte anmeldelsene for trusler med kniv i 2019 der mistenkte var gutter i alderen 10–14 år. Disse viser at det i minst 18 anmeldelser ble vist fram kniv eller annen skarp gjenstand. Kun én av anmeldelsene gjaldt i utgangspunktet kun muntlig trussel (fremsatt på sosiale medier), men fornærmede mente at mistenkte hadde kniv da fornærmede ble oppsøkt på skolen dagen etter. 13) Se for øvrig delkapittel om narkotika og vurdering av skjevheter i registrering for narkotika.

maalfrid_c8aa3ead90f5924a8b7c0578ec6ec6ba778d9a25_40

maalfrid_ntnu

no

0.52

Kvalitetssikring!(KS1)!av!KVU!Fengselskapasitet!Buskerud,!Telemark!og!Agder>fylkene! Vista!Analyse!og!Holte!Consulting! 42! I!tillegg!har!den!samfunnsøkonomiske!analysen!en!verdsatt!effekt! Neddiskonterte!kostnader!til!investering!og!drift! I!Tabell!4.2!har!vi!vurdert!KVU>ens!skal>krav.! Eksisterende!fengselsbygg!skal!tilfredsstille!alle! myndighetskrav!(brann,!HMS,!bygningsteknisk)! >! Et!selvsagt!krav!som!følger! av!lover!og!reguleringer.!! Nye!fengselsbygg!skal!tilfredsstille!alle!relevante! bygningstekniske!krav! >! Et!selvsagt!krav!som!følger! av!lover!og!reguleringer.! Fengselsbygg!skal!legge!til!rette!for!at!kriminalom> sorgen!gjennomføres!i!samsvar!med! straffegjennomføringsloven!og!grunnleggende! menneskerettigheter! >! Et!selvsagt!krav!som!følger! av!lover!og!reguleringer.! Fengselsdriften!skal!innrettes!slik!at!arbeidsmiljø> loven!overholdes!uten!generell!og!langvarig!disp! >! Burde!vært!et!selvsagt! krav,!men!er!det!ikke.!Kan! forsvares!å!ha!med!som! krav!til!løsningen.!! ! KVUen!har!altså!tatt!med!et!antall!skal>krav!(A1,!A2!og!A3)!som!omfatter!lovbestemte! minimumskrav!som!uansett!må!oppfylles.!Disse!oppfyller!etter!vårt!skjønn!ikke!Ram> meavtalens! vilkår! om! å! være! slike! som! «er! spesielt! relevante! for! undersøkelsen! av! mulighetsrommet».!De!kunne!og!burde!vært!tatt!bort,!jf.!også!vår!diskusjon!av!behov!i! kapittel!2.!!Det!siste!skal>kravet!(A4)!sier!at!fengslene!ikke!skal!drives!på!dispensasjon! fra!arbeidsmiljøloven.!Det!er!en!potensielt!relevant!rammebetingelse!i!forhold!til!mu> lighetsrommet.!Det!viser!seg!at!den!ikke!er!det!i!praksis,!men!kravet!kan!forsvares.!I! den!samfunnsøkonomiske!analysen!er!det!fulgt!opp!ikke!som!en!konsekvens,!men!som! en!betingelse!for!løsningen.! I! Tabell! 4.3! har! vi! vurdert! sammenhengen! mellom! mål! i! strategikapitlet,! bør>krav! i! kravkapitlet!og!konsekvenser!i!KVUs!samfunnsøkonomiske!analyse.!

wikipedia_download_nbo_Åpenbaringen (film)_370673

wikipedia_download_nbo

no

0.79

'''''Åpenbaringen''''' er en norsk dramafilm fra 1977, regissert av Vibeke Løkkeberg og med Marie Takvam i hovedrollen. Filmen handler om den frustrerte husmoren Inger som opplever en livskrise i forbindelse med ekteskapet, jobben og det sosiale. Den var Løkkebergs debut som spillefilmregissør. Filmen utløste en debatt i norsk offentlighet som har blitt kalt «Rumpefeiden» etter en nakenscene i filmen. Inger er 50 år og hjemmeværende husmor. Hun er ferdig med sin oppgave som mor, og har liten sosial kontakt. Hun begynner i sin første jobb utenfor hjemmet, som mannen har skaffet henne. Men hun mislykkes, og får en sterk følelsesmessig knekk. Mannen sender henne på rekreasjon til et øde sommerhotell. Der møter hun et ungt, lykkelig par, som blir et positivt innslag i hennes kontaktløse verden. Stimulert av dette møtet avbryter hun ferien, og reiser hjem til sin mann med nytt livsmot. Hun finner ham i sengen med en annen, og bryter sammen igjen. I et forsøk på å finne klarhet i hva hun bør gjøre, forlater hun hjemmet, og reiser til sine foreldre. Men heller ikke her finner hun noen støtte. Det siste hun gjør er å kontakte gamle ungdomsvenner, men blir hentet og kjørt hjem av sin mann. Dermed blir hun igjen ydmyket, og den dagen tar Ingers liv slutt.

maalfrid_6937a86c2a0f2e0c495e0b5b461086eca79cab18_11

maalfrid_regjeringen

no

0.912

En campusutviklingsplan er en helhetlig og langsiktig plan for god bruk og utvikling av bygg, uteområder og annen infrastruktur, som støtter opp om institusjonens faglige og strategiske mål. Universiteter og høyskoler skal ha campusutviklingsplaner som legger grunnlag for prioritering av oppgraderings- og byggeprosjekter på den enkelte institusjon. Flercampusinstitusjoner bør ha en overordnet campusstrategi i tillegg til campusutviklingsplaner for de ulike studiestedene. Departementet forutsetter at planene styrebehandles.

maalfrid_ee9b391cb9ce9f9ea519e313cfb8cbc94478012a_415

maalfrid_ssb

da

0.356

Lægedistrikter. levende. Fødte i iste døgn. Døde paa barselseng. , dødfodte. ialt. 0-1 aar. ved 11137kkelige hændelser. ved selvmord. ved mord °g drap. Alten.. 97 2 52 12 - 3 - - Talvik 67 3 32 9 2 1 2 - - Loppen 88 3 33 9 1 i 1 - - Hammerfest 207 6 87 22 - 4 - - Hammerfest by 121 2 48 12 - . 1 - Bygder 86 4 39 10 - 3 - - Maaso 82 36 10 - i 6 - - Kjelvik 91 2 51 15 1 2 9 - - Kistrand 68 4 26 10 - - - - Karasjok 25 3 12 2 1 1 - - Lebesby . 58 4 36 9 - 4 - - Gamvik 51 1 33 11 - 8 - - fallen 68 3 41 - Vardo 3 98 24 1 1 12 1 Vardø by 135 2 72 191 11 i 8 - 1 Bygder 36 1 26 5 4 - Vadsø 166 8 117 25 1 3 2 1 - Vadsø by 79 4 52 4 - 1 '2 - - Bygder 87 4 65 21 1 2 1 _ Slydvaranger 1 70 5 96 37 - 1 7 - - Finmarkens amt1409 47 200 10 61 1 1 — — — Derav i byer 8 1721 1 11 - 1 335 35 2 —- #bygder1074 De var : Derav i Dødsaarsaker• Dødsfald. byer. bygder. Lungetuberkulose ............ . . • . . Alderdomssvakhet Akut katarr i aandedrætsorganer og katarralsk lungebetændelse Akut gastro-enterit Kræft (cancer og sarkom) Kikhoste Krupos lungebetændelse Organisk hjerte- og karsygdom (arterioselerose) 23 14 12 19 14 15 10 93 69 32 26 25 20 20 '

maalfrid_65c9effcdfee0cd8ab71cf47674dae5b4adc97ee_1

maalfrid_uio

no

0.5

Torsdag 8. mai, seminarrom 12, P. A. Tidspunkt Kandidat Kommisjon 09:00 Carl Petter Arbo Øystein Sørensen og Dag Einar Thorsen 09:35 Egil Andreas Aulie Øystein Sørensen og Dag Einar Thorsen 10: Fredag 9. mai, seminarrom 3, P. A. Tidspunkt Kandidat Kommisjon 10: Fredag 9. mai, seminarrom 4, P. A. Tidspunkt Kandidat Kommisjon 14:30 Martin Roti Ballesteros Hans Jacob Orning og Finn Erhard Johannessen 15:

maalfrid_1d3bc98de6a66fe4445b921f96b87da468082650_111

maalfrid_ssb

sv

0.094

1 3 '245 '206 116 186 83 114 3 2 2 4 2 2 4 1 2 2 1 1 1 113 1 7 2 1 1 1 1 1 1 1 3 2 4 i 1 3 2 2 3 2 3 16 10 2 4 6 1 5 1 10 1 i 8 12 1 1 3 1 5 2 1 2 2 5 2 1 2 1 1 1 Alder er opgivet 'for 50-60 Aar. 60-70 Aar. •,, 80-90 Aar. 90-100 Aar.

maalfrid_877731a323ce9ea04271695a901e9bd86844968c_137

maalfrid_skatteetaten

no

0.884

karakter vurderes konkret. For at overnattingsstedet i slike tilfeller skal kunne anses som hotell, må det stilles krav om at skattyter må ha mulighet for å få servert alle hovedmåltider i overnattingsstedets spisesal/restaurant, og at maten holder restaurant-/ hotellstandard både med hensyn til kvalitet og pris. Overnatting på hurtigruten og ferger, f.eks. danskebåt og Kiel-ferge, kvalifiserer til trekkfri utbetaling av kostgodtgjørelse i samsvar med sats for hotellovernatting. Overnatting på tog, buss, bil, båt for øvrig, fly e.l. kvalifiserer til trekkfri utbetaling i samsvar med sats for pensjonatovernatting. På reise hvor arbeidstaker f.eks. har overnattet både på tog og på hotell hvor det er ulike satser for trekkfri kostgodtgjørelse, må arbeidsgiver av hensyn til trekkplikten skille mellom hvilke overnattinger som har skjedd på tog og hvilke som har skjedd på hotell. 3.7.8 Godtgjørelse for losji Losjigodtgjørelse er som utgangspunkt bare trekkfri når den dekker faktiske losjiutgifter som dokumenteres. Unntak fra dette gjelder ulegitimert godtgjørelse for overnatting på tjenestereiser innenlands på kr 430 per døgn (nattillegg), som utbetales i samsvar med statlig regulativ (særavtale), jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd. Trekkfritaket for ulegitimert nattillegg gjelder også ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag når slikt oppdrag medfører at skattyter må overnatte, se § 3 i «Særavtale om kostgodtgjørelse ved faste tjenesteoppdrag uten overnatting». Utbetaling av ulegitimert nattillegg skal oppfylle legitimasjonskravene ovenfor unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier. I alle andre tilfeller skal det trekkes skatt og beregnes arbeidsgiveravgift av den delen av godtgjørelsen for overnatting som overstiger de dokumenterte utgiftene. 3.7.9 Yrkeskjøring med bilgodtgjørelse som følger Skattedirektoratets forskuddssatser Bilgodtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring, er ifølge skattebetalingsforskriften § 5-6-12 femte ledd trekkfri når godtgjørelsen er – utbetalt som kilometergodtgjørelse etter Skattedirektoratets forskuddssatser, og – i samsvar med de legitimasjonskravene som er oppstilt nedenfor. Er disse vilkårene oppfylt, skal ingen del av godtgjørelsen inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Trekkfritaket omfatter også kilometergodtgjørelse etter satser som er lavere enn Skattedirektoratets forskuddssatser, såfremt øvrige vilkår er oppfylt. Det er en betingelse at mottakeren setter opp og underskriver reiseregning som arbeidsgiver skal oppbevare som bilag til sitt regnskap. – arbeidstakers navn, adresse og underskrift – dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise (ikke krav om klokkeslett dersom det bare utbetales bilgodtgjørelse) – formålet med reisen – hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på – fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer – totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes/tjenestereise, og – navn på passasjer det kreves passasjertillegg for. 3.7.10 Yrkeskjøring med bilgodtgjørelse som ikke følger Skattedirektoratets forskuddssatser Bilgodtgjørelse som ikke følger Skattedirektoratets forskuddssatser og/eller ikke er i samsvar med legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften, se ovenfor, er trekkpliktig i sin helhet. Bruttobeløpet inngår da i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Trekkfritaket omfatter likevel kilometergodtgjørelse etter satser som er lavere enn Skattedirektoratets forskuddssatser, såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt.

maalfrid_27f35aa89c801653e245a1dd047ca201c6786345_12

maalfrid_uio

no

0.999

Sedelighetslovbrudd som kvinner ble dømt for:

maalfrid_a6efbfbc91e9bc993dfcd2377c7c3e0504cc4e29_2

maalfrid_legemiddelverket

en

0.488

Avaxim Sanofi Pasteur MSD Pentavac Sanofi Pasteur MSD Varivax Sanofi Pasteur MSD Viatim Sanofi Pasteur MSD Xatral OD Sanofi-Aventis Norge Donepezil Synthon Synthon BV Cenesid Teva Sweden AB Uvadex Therakos (UK), Limited Fenecin Weifa AS Duramune Puppy DP + C vet Zoetis Finland Oy Vangrab Zoetis Finland Oy Duramune Bb vet Zoetis Finland Oy Suvaxyn M.hyo - parasuis vet Zoetis Finland Oy If the information on the marketing status for the products in this list is inaccurate; the appropriate information must be provided to the Norwegian Medicines Agency no later than 31.12.2015. If no written objections to the notice or exemption application(s) are submitted by the deadline 31.12.

maalfrid_e8df7ec8fa2b966012e0c62b26271dc197930d59_15

maalfrid_ssb

no

0.836

kommunene, skiller de seg ikke ut fra andre. Kommuner som har store avfallsdeponi har store utslipp av avfallsdeponigass. Klimagassutslipp fra landbruket utgjør en betydelig del i mange kommuner. 70 prosent av klimagassene i 2001 ble sluppet ut på fastlandet (resten ble sluppet ut på sokkelen, i havområdene og i luftrommet). Gjennomsnittlig for Fastlands-Norge slippes det ut 8,5 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. Det er store forskjeller mellom kommunene. I de 10 kommunene med over 50 000 innbyggere ble det i 2001 sluppet ut 3,6 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger, mens tilsvarende tall for kommuner med 30 000 - 50 000 innbyggere var 13 tonn CO2- ekvivalenter per innbygger. I flere av disse kommunene er det en eller flere store prosessindustribedrifter, som for eksempel i Porsgrunn og Sarpsborg. Det er 14 kommuner hvor utslippet av CO2-ekvivalenter er høyere enn 50 tonn per innbygger. Dette er alle typiske industrikommuner. Det er flere årsaker til at utslippene per innbygger i de største kommunene er så mye mindre enn gjennomsnittet. Prosessindustrien i Norge har store CO2-utslipp, og disse bedriftene finnes for det meste andre steder enn i de største byene. Videre er det naturlig nok lite plass til jordbruk i storbyene. Avfallsdeponering gir betydelige utslipp i mange kommuner. I flere av storbyene forbrennes derimot det meste av avfallet, noe som gir betydelig lavere klimagassutslipp. En annen faktor som spiller inn er veitrafikken. I en by som Oslo kjøres det mye mindre bil enn gjennomsnittet. Dette skyldes blant annet at det er små avstander, lett å forflytte seg med sykkel og at kollektivtilbudet er bedre utbygd enn i mindre kommuner. Det ligger imidlertid en feilkilde i helge- og ferietrafikken, der innbyggerne fra storbyene står for betydelige andeler, men dette er ikke beregnet. Utslipp til luft 1973-2003 presenteres som 8 tabeller i henhold til modellens struktur, med de totale utslipp fordelt på utslippskomponent, kilde, næring og fylke/kommune. I tillegg er det to tabeller med utslippsfaktorer. 1. Utslippsregnskapet omfatter drivhusgasser (karbondioksid, metan, lystgass, SF6, PFK og HFK), forsurende komponenter (svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk), flyktige organiske forbindelser utenom metan (NMVOC), karbonmonoksid, svevestøv (partikler) samt miljøgiftene; PAH, dioksiner, bly, kvikksølv, kadmium, kobber, krom og arsen. Utslipp til luft av den enkelte komponent, tidsserie. Tabell 10, 11 og 12, s. 30-31. 2. Dette er en sammensetning av modellparameterne næring, vare og kilde, se avnitt 4.2. Utslippene er fordelt på tre hovedkilder. omfatter utslipp fra forbrenning hvor oljeprodukter, biobrensler, kull og koks m.m. blir brent i store og små ovner, turbiner eller fakler (særlig forbrenning i forbindelse med oljeutvinning). Formålet er produksjon av varme eller strøm til industriprosesser. Det er i hovedsak direktefyrte ovner der energivarer blir forbrent for å skaffe varme til en industriprosess, fyrkjeler der energivarene blir brukt til å varme opp vann til damp, småovner der olje eller ved forbrennes til oppvarming av bolig eller fakling der en energivare forbrennes uten at energien utnyttes. omfatter utslipp som ikke er knyttet til forbrenning. Dette er industriprosesser, fordampning eller biologiske prosesser, utslipp fra husdyr, fordampning ved bensindistribusjon, gjæringsprosesser i næringsmiddelsindustrien, utslipp fra gjødsel, veislitasje og avfallsdeponier og fordampning ved bruk av løsemidler. Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i metallproduksjonen føres her.

maalfrid_0b277c3e3fb662a7e6f60a23162d9435364ecf2e_92

maalfrid_nord

no

0.784

Studieplan 2 Avtaler om internasjonalisering 3 Avtaler om studentutveksling (juridisk bindende) 3 Leieavtaler og andre avtaler dersom institusjonen tar i bruk infrastruktur eksternt Ikke relevant Signert(e) praksisavtale(r) Krav til fagmiljø Krav i forskrift fra kunnskapsdepartementet om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. I det følgende redegjøres det for § 3-2.Akkreditering av mastergradsstudier. Masterprogrammet faglige bredde vises både gjennom programmets struktur og innhold, samt gjennom fagmiljøets samlede kompetanse. Masterstudiets faglige bredde vises gjennom en valgfrihet i programmet ved at en kan velge fordypning. Pr. i dag er det tre fordypninger som er skissert, men det kan også tenkes at flere andre fordypninger kan tilbys i henhold til etterspørsel og fag- og forskningskompetanse. Kravet til disse fordypningene er imidlertid at de kan defineres innenfor helsevitenskap og har en tydelig tverrfaglig forankring i fag og forskning. Det obligatoriske emnet helsevitenskap gir et bredt grunnlag for fag- og forskningsfelt.

maalfrid_6581afa72319ae3f519fee4686ab1ebe89289cc8_29

maalfrid_nve

no

0.939

sammen med gjentaksintervallet Ti for den høyeste observasjonen(i = 1), (husk at Ti = 1 / Gi) . I dette studiet fokuserte vi på tre plotteposisjoner: Weibull, Gringerton og Hazen. Gringerton plotteposisjon er optimalisert for å gi best mulig kvantil-estimat for Gumbelfordelte data. Weibull plotteposisjon skal gi best mulig estimat av overskridelsessannsynlighet for alle fordelinger. Hazen er et tradisjonelt valg. i / (n+1) n+1 Median (i-0.3175) / ( n+0.365) 1.47*n+0.5 APL (i-0.35)/ n 1.54n Blom (i -3/8)/ ( n+1/4) 1.60+0.4 Cunnane (i-0.40) / ( n+0.2) 1.67n+0.3 (i-0.44) / ( n+0.12) 1.79n+0.2 (i-0.5) Den empiriske fordeling definert ved plotteposisjon ble tidligere brukt for å tilpasse en sannsynlighetsfordeling til observerte data. I dagens praksis brukes denne til å avgjøre hvilken teoretisk fordeling som passer best til observasjoner. Dette valget er subjektivt siden man gjør en visuell vurdering. Valget av plotteposisjon kan avgjøre hvilken fordeling som velges. For å undersøke hvilken plotteposisjon som fører til flest riktige valg av fordeling, og hvor subjektive slike valg er, ble det gjennomført en spørreundersøkelse på en workshop om flomberegninger. Her vil vi oppsummere deler av undersøkelsen. De fleste deltakerne var enten kjent med flomfrekvensanalyser eller eksperter i flomfrekvensanalyser. Undersøkelsen ble avholdt i plenum der figurer ble vist på en stor skjerm, og deltakerne skulle fylle inn sine egne svar i et google-skjema. Vi simulerte data fra fem fordelinger, tre datasett fra hver fordeling, totalt 15 datasett. Alle fordelinger ble tilpasset hvert datasett og plotteposisjon ble brukt for å visualisere de simulerte dataene. Deltakerne skulle da svare på hvilken fordeling de synes passer best til de simulerte dataseriene. Ingen informasjon ble gitt om plotteposisjon, og deltakerne fikk ikke mulighet til å snakke sammen. Resultatene ble analysert i etterkant. I Figur 11 vises resultatene for de ulike evalueringskriteriene som funksjon av lengde på dataserier. Merk at de laveste verdiene viser en beste prestasjonen for de ulike kriteriene. I Figur 12 vises kun den estimeringsmetoden som gav de beste resultatene for de ulike fordelingsfunksjonene. Merk at for evaluering av pålitelighet (AD, KS, QS og BS) utelot vi ML-metoden for 3-parameter fordelingene siden den kunne gi veldig ustabile resultater, mens for evaluering av stabilitet (CV) utelot vi moment-metoden siden den kunne gi de mest upålitelige resultatene.

maalfrid_bde9eb169c710b98f9a87ee2d17cb0d45c8f9703_33

maalfrid_regjeringen

no

0.48

Interkommunalt samarbeid som er eget rettssubjekt og har eget årsregnskap, inngår i kommunekasseregnskapet til kontorkommunen* Interkommunalt samarbeid som er eget rettssubjekt men har eget årsregnskap, inngår bare i konsolidert regnskap til kontorkommunen** Interkommunalt samarbeid som er eget rettssubjekt men som er fra det konsoliderte regnskapet, inngår fullt ut i kontorkommunens KOSTRA konsern*** Kommunalt aksjeselskap (AS) Andre aksjeselskaper, samvirkeforetak, stiftelser mv. Kommunalt foretak Lånefond Kommunens andel av interkommunalt selskap (IKS)

maalfrid_8170fc7812fde1853f1fda5f93d71fe14277ef65_2

maalfrid_domstol

no

0.971

(10) Etter det opplyste gjorde megler utover sommeren en rekke forsøk på å komme i kontakt med A over telefonen. Det ble ikke oppnådd slik kontakt, og det er på det rene at det ikke fra selger eller megler ble gjort noen skriftlig henvendelse til kjøper i perioden 15. juni til 30. august. (11) I brev 30. august 2007 meddelte B til A at B hadde besluttet byggestart for prosjektet. I brevet var ovennevnte sitat fra kontrakten punkt 1 gjengitt, men med den endring at fristen uten nærmere begrunnelse var endret fra 1. august 2007 til 1. september 2007. Kopi av brevet gikk til megler. Hverken B eller megler gjorde A oppmerksom på endringen. Etter å ha mottatt brevet av 30. august, skrev hun den 5. september til megler at hun ønsket å foreta dekningssalg. (12) Nytt kontraktsmøte ble berammet til 14. september 2007. I e-post til megler samme dag avlyste A møtet på grunn av sykdom. Hun ba også "velvilligst" om å få trekke tilbake budet. I e-posten heter det videre: (13) I brev 2. oktober 2007 meddelte megler at B fastholdt avtalen. Fra brevet gjengis: (14) A besvarte ikke brevet. (15) I e-post 5. november 2007 til A purret megler på signering av kjøpekontrakten, og ba om innbetaling av forskudd med ytterligere 9 prosent av kjøpesummen, det vil si 553 500 kroner. A ble også opplyst om at manglende innbetaling ville utløse forsinkelsesrente. Videre ble det opplyst at selger hadde lagt leiligheten ut for salg "i henhold til Deres ønske og den skisserte løsning i vårt brev av 2.10". Det er opplyst at B annonserte leiligheten sammen med andre leiligheter i prosjektet, uten at A ble belastet for omkostningene ved dette. (16) A opplyste i e-post til megler 7. november 2007 at hun fortsatt var alvorlig syk og innlagt på sykehus. Hun ba om å få et nytt eksemplar av kontrakten tilsendt, og ga uttrykk for at hun ønsket å unngå forsinkelsesrenter. Dagen etter sendte megler kjøpekontrakten til henne, som etter ytterligere e-postutveksling returnerte den i signert stand til megler. Hun innbetalte 553 500 kroner til megler 19. november 2007. Kontrakten ble undertegnet av B 12. desember 2007. (17) Den 9. april 2008 inngikk A en oppdragsavtale med megler om videresalg av leiligheten. Denne oppdragsavtalen utløp den 9. oktober 2008, uten at leiligheten ble solgt. Den leilighet A hadde kjøpt lå ute for salg sammen med prosjektet for øvrig. Prisen ble holdt uforandret, 6 150 000 kroner, frem til 20./21.

maalfrid_61a725463cd789228e350b05c429be651bca4008_2

maalfrid_diskrimineringsnemnda

no

0.871

Sosiallærer var med på samtalen. Jenta kommer alene til samtalen den 1202. Hun tar av seg lua og jeg kommenterer rasta flettene hennes, og vi snakker om hva hun opplevde i Afrika. Hun sier ganske fort at hun var vært i Sør Sudan på besøk hos familie, tante og besteforeldre. De bygde et hus. De var også i et land hvor hun ikke kjente flagget. Var det et annet land enn Sør Sudan? Hun forteller uten mimikk eller glede noe usammenhengende, om hvordan hun fikk rasta flettene. Det var mamma som fant de i en bok og som bestemte at hun skulle ha de. Det var vondt, hun satt på gulvet og de brukte lang tid. Hun gikk med tante til et hus hun ikke kjente, og det var der de lagde flettene. Hun fikk vann, men kunne ikke drikke det for da kunne hun bli syk. Mamma visste det ikke? Så var det fest med gaver og mange slektninger. Hvorfor var det fest, fordi de var kommet eller? Hun svarte ikke helt på det. Hun fikk også mange myggstikk i Afrika og hun skadet fingeren sin på utedoen. Hun forteller om julen hvor de gikk i kirken, men fikk ingen gaver. Helsesøster ble også bekymret for adferden hennes, fortelling uten mimikk og glede, og jeg er usikker på hva som kan ha skjedd med jenta. Saken ble på nytt drøftet med helsesøstrene i ressursgruppen. Vi fant ingen grunn til å innkalle foreldrene til samtale igjen, og vi bestemte oss derfor for å sende denne bekymringsmeldingen.» Barnevernet opprettet en undersøkelsessak og oversendte bekymringsmeldingen til politiet. Etter å ha utarbeidet en undersøkelsesrapport konkluderte barnevernet med at kjønnslemlestelse ikke praktiseres i Sør-Sudan og avsluttet undersøkelsessaken. Politiet undersøkte også saken og vurderte om jenta skulle underlivsundersøkes, men underlivsundersøkelse ble ikke foretatt og politiet henla saken. På vegne av familien klaget A X kommune v/skolehelsetjenesten inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet ved brev datert 22. april 2014. Ombudet ga en uttalelse i saken 19. mai 2015 og konkluderte med at: «Skolehelsetjenesten i X kommune handlet i strid med diskrimineringsloven av [2005] § 4 ved å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten.» X kommune klaget på ombudets uttalelse ved brev av 12. og 17. juni 2015. Ombudet vurderte saken på nytt, men fant ikke grunnlag for å endre sin konklusjon. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved ombudets brev av 25. august 2015. Saken ble behandlet i nemndas møte 20. september 2016. Ved behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Johans Tveit Sandvin, Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Jon Østensvig. A deltok på telefon. Fra X kommune deltok administrasjonsleder Helsetjenester for barn og unge og administrasjonsleder Barnevern under nemndas møte. Fra ombudet møtte Cathrine Sørlie som observatør. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas, Helena Jokila og Anette Klem Funderud. X kommune har i hovedsak anført: Skolehelsetjenesten i kommunen handlet ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 overfor familien.

maalfrid_3a528a3f7885d114ed7a5697ec52bfd73a5ea5fb_20

maalfrid_norad

en

0.958

Evaluation of the Strategy for Norway's Culture and Sports Cooperation with Countries in the South – Zimbabwe 13 is administering the Norwegian portfolio, but also because it supports culture with its own funds. There are no formal donor collaboration mechanisms in the area of culture and sport, but informal ad hoc meetings and consultations. A major constraint for such collaboration to happen is the lack of bilateral cooperation with the Government sectors. The Culture Fund The Fund was established and registered as a national trust in 2006 to contribute to the growth and development of the culture sector in Zimbabwe through the provision of financial and technical support and cultural practitioners, institutions and activities. The establishment of the Fund came as a result of the Swedish Sida's and other stakeholders desire to address inconsistent funding to the culture sector in Zimbabwe. The Fund supports: • Film and audio visual and multimedia productions • Cultural heritage • Fine arts and crafts • Cultural industries • Literature and languages • Performing arts The total annual budget for the Fund has been 1 Mill USD. The original idea was to establish a multi-donor fund, but Sweden has been the only donor from the beginning. The Norwegian Embassy was invited to participate, but was not interested. The Fund has supported a large number of initiatives every year from 142 in 2007 to 77 in 2010 with relatively small grants from 3 to 5000 USD. As such, they support small events and short term activities. They are currently reviewing the strategy and consider moving towards bigger and fewer grants awarded after an application and selection process. Thematic grants will also be awarded to projects clustered under a programmatic response to similar requests from across all provinces, e.g. CHIPAWO for school projects. The following areas will be given priority: • Empowerment of vulnerable groups (women, girls, People living with HIV/AIDS, youth). • Influencing policy and promoting Artists Rights (Artists Charter). • Promotion of the principles of good governance and professionalism. • Promotion of environmental sustainability, including issues around adaption to climate change. 7 Its formation was inspired by the Tanzanian Culture Fund and has also led to the formation of a Youth and Gender Fund.

maalfrid_073e6833dd0b64e60405c3ae04933f26512ac6e3_7

maalfrid_fhi

no

0.949

Vi har utført et systematisk litteratursøk for problemstillingen om effekt av dagbehandling for ruspasienter med fokus på å identifisere oppsummert forskning. Resultatene fra søket ble i sin helhet overlevert oppdragsgiver, og vi har gjennomgått søkeresultatet og sortert ut ikke-relevante artikler. Dette gjorde vi på basis av tittel og sammendrag, der de var tilgjengelige. Vi sorterte deretter de mulig relevante referansene i kategorier for type rusmiddelbruk, avhengighetsbehandlingsform og alder til ruspasientene. Oversiktene ble ikke innhentet i fulltekst. Manglende innhenting av artikler i fulltekst gjør at vi kan ha inkludert titler som vil vise seg å være irrelevante ved gjennomlesning av oversiktene i fulltekst. Oversiktene kan også senere vise seg å være irrelevante på grunn av dårlig kvalitet eller manglende relevans til norsk klinisk kontekst. Vi gjennomførte ingen kvalitetsvurdering av oversiktene. Vi benyttet kun elektroniske databaser for identifisering av litteratur. Andre måter å identifisere studier på som søk i referanselister, kontakt med eksperter på fagfeltet og gjennomsøking av internettsider ble ikke utført i dette oppdraget. I en systematisk kunnskapsoversikt ville vi innhentet artiklene i fulltekst for endelig vurdering opp mot inklusjonskriteriene. Inkluderte studier ville blitt kvalitetsvurdert i henhold til våre sjekklister. Resultater ville blitt sammenstilt, gradert og diskutert. Dette er ikke utført for denne bestillingen. Finnes det effektforskning om følgende spørsmål: 1) Hvilken behandlingseffekt får ruspasienter av avhengighetsbehandling i daginstitusjoner?

maalfrid_c72b17c1cde868b63385625ab0d494d35af58ba5_205

maalfrid_aho

no

0.898

AHO har flere samarbeid av ulik karakter og omfang. Fellesgraden i landskapsarkitektur i samarbeid med UiT er et tett integrert samarbeid, med forgreininger både i undervisning, forskning, støttefunksjoner og administrasjon. Oppstarten av programmet er omtalt under sektormål 1.1. Som en av sektorens minste institusjoner er AHO opptatt av å søke samarbeid der vi finner det hensiktsmessig. AHO forsøker ut ulike samarbeidsformer og ulike samarbeidspartnere. Følgene samarbeid er inngått: AHO og KHiO har inngått en avtale om bruk av maskinparken i verkstedet på tvers av institusjonene. Dette er en prøveordning som gjelder en del av verkstedsfasilitetene, men det er ønskelig å se på mulighet for å utvide samarbeidet. AHO og NMH har valgt å kjøpe personverntjenester av en privat tilbyder. Hver institusjon har en separat likelydende avtale, men mange av aktivitetene koordineres på tvers av institusjonene og gir synergier og anledning til å hente ut «best practis». Dette er en pilot, men arbeidet så langt viser at dette er en god måte å utvikle et administrativt samarbeid. Det formelle samarbeidet samarbeidet om en felles innkjøpsfunksjon med KHiO, NMH og NIH er avsluttet, men AHO gjennomfører fremdeles innkjøp i samarbeid med en eller flere av samarbeidspartnerne. For enkelte tjenester er det kun innkjøpet som gjøres i fellesskap, mens for andre tjenester vil det være naturlig å kunne hente ut synergier av å ha en felles tjenestetilbyder slik eksempelet med personvernombud viser. I tillegg utreder AHO ytterligere samarbeid: Våren 2018 mottok AHO en forespørsel fra NMH om deltakelse i et eventuelt felles redelighetsutvalg, som følge av den nylig vedtatte forskningsetikkloven. I prosessen som fulgte ble det avholdt flere møter, der representanter fra NMH, KHiO, MF og AHO deltok. Med bakgrunn i diskusjonene ved disse møtene er det utarbeidet et utkast til et mandat for og sammensetning av felles redelighetsutvalg, og samtidig en overordnet avtale mellom de deltakende høyskolene om utvalget. Utvalget forutsettes å ha en ekstern leder med juridisk kompetanse, samt oppnevnte representanter fra hver av de fire høyskolene med erfaring fra vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. I tillegg skal stipendiater/doktorgradsstudenter være representert, i en rotasjonsordning skolene i mellom. Avtalen og mandatet skal ferdigstilles og undertegnes tidlig i 2019, slik at utvalget kan opprettes i løpet av våren 2019.

wikipedia_download_nbo_Omloop Het Nieuwsblad 2012_309118

wikipedia_download_nbo

no

0.765

'''Omloop Het Nieuwsblad 2012''' var den 67. utgaven av sykkelrittet Omloop Het Nieuwsblad. Rittet ble arrangert lørdag 25. februar 2012. Sep Vanmarcke vant spurten mot Tom Boonen og Juan Antonio Flecha. Sistnevnte tok sin femte pallplass i rittet på seks år. Accent.jobs-Willems veranda' * http://www.omloophetnieuwsblad.

maalfrid_ee5316ca6ecbb6b417bb13cc4e4760857782c088_10

maalfrid_bioteknologiradet

no

0.765

- I dette punktet kan det synes om at Helsedirektoratet gjør en prinsipielt viktig lovtolkning. Direktoratet skriver at type genanalyse skal avgjøre om testen er diagnostisk eller presymptomatisk. Frem til nå har bioteknologiloven ikke skilt på metode, men formål med undersøkelsen. Genetiske undersøkelser for å stille en diagnose på en pasient med sykdom har vært regulert annerledes enn prediktive undersøkelser på en frisk person (disposisjon for sykdom eller bærerstatus). Bioteknologilovens regler om godkjenning av testene, samtykke, veiledning, undersøkelser av barn har til nå ikke omhandlet genetisk undersøkelse av pasienter for å sette en diagnose. Direktoratet skriver videre at om en bruker «filtre» og bare ser på utvalgte gener i genpaneler vil testens formål bestemme hvordan det skal være regulert. Gitt en utvikling der genomsekvensering blir mer vanlig i helsevesenet vil denne tolkningen være begrensende på flere måter. For eksempel settes det begrensninger i bioteknologiloven på hvem som kan tilby undersøkelsen (bare godkjente spesialistavdelinger), tilnærmet forbudt på barn og krav til genetisk veiledning. Bioteknologirådet har fått tilbakemelding om at allerede i dag er de organisatoriske konsekvensene av bioteknologiloven (undersøkelsen kan bare rekvireres/utføres av spesialistavdelinger) en flaskehals i den kliniske hverdagen. Med denne tolkningen, sett i lys av teknologiutviklingen, vil denne utfordringen kunne bli større i årene som kommer. På den andre siden er ikke Bioteknologirådet uenig i at helgenomsekvensering stiller store krav til pasientdialogen og at denne typen undersøkelser vil avdekke ulike predisposisjoner til annen sykdom enn den til en aktuell pasient. Bioteknologirådet stiller spørsmål om Direktoratets lovtolkning sett i lys av den nylige Stortingsmeldingen om bioteknologiloven der det blant annet står: Bioteknologirådet har tidligere kommet til samme anbefaling og rådet er sitert i meldingen på følgende:

maalfrid_78a00c22e468e98f1169abd02b558e9c22c0b350_0

maalfrid_helsedirektoratet

da

0.573

Er tjenesten utført i én ordinær fastlegehjemmel (egen fastlegehjemmel eller vikar for én fastlege)

maalfrid_3fb43bd7c89a3814bbe61cd2ce3cfe6345de34ab_53

maalfrid_inn

no

0.819

Daglig leder orienterte om den daglige driften og nytt siden sist, hvor styret stilte spørsmål og kommenterte underveis. Hovedpunkter: -Nettbutikk er publisert. -Ny nettside er under utvikling. -Regnskap og økonomi er under kontroll. - Jobbannonser publiseres på Facebook. – To (av tre) Velg Skog søknader gikk igjennom i Verdiskapingsfondet. -Regionsamling berammet til Onsdag 21.10.2018. -Velg Skog deltok på fagsamling for vgs. Skogbrukslærere. -21 studenter ble sponset til Skogforum, -Stipendutdeling med statsråden berammet til torsdag 22.11.2018. -Daglig leder har deltatt på to møter i Faglig råd for naturbruk (Vararepresentant i 2018-19). Daglig leder presenterte førsteutkast til hvordan årshjul og strategier kan utformes og presenteres. Videre var det en gjennomgang og drøfting av aktivitetsplan for 2019. Hovedaktiviteter: 1.kvartal: -Årsmelding. -Utdanningsmesser. -Studentkveld med næringen og skolene. -Styremøte 1. 2.kvartal: -Karrieredager. -NM Skogteori. -Styremøte 2. -Årsmøte. 3.kvartal: -Fagmesser. -Regionsamling. -Velg Skog møter nye studenter. -Styremøte 3. 4.kvartal: -Stipendutdeling. -VM Skogteori. -Velg Skog møter vgs.

wikipedia_download_nbo_Storstreiken i 1905_312268

wikipedia_download_nbo

no

0.94

Fil:Suurlakko_Tampereella.jpg|right|300px|thumb|Under storstreiken i byene i Finland samlet en rekordstor folkemengde seg for å demonstrere. Bildet er fra Tammerfors hovedtorg i 1905. '''Storstreiken''' er den streikebølgen som startet i Russland i oktober 1905 etter nederlaget i den russisk-japanske krig og som spredde seg til Finland. I Finland varte storstreiken fra 30. oktober til 6. november og lamslo blant annet all virksomhet i fabrikker, embetsverk og skoler. Den politiske situasjonen førte sammen lederne for de ulike politiske leirene, som de konstitusjonelle og sosialistene til samråd. Deretter var streiken et faktum i Helsingfors og den spredde seg videre over landet. Men under streiken begynte samarbeidet å knake i sammenføyningene. De borgerlige ville første og fremst få februarimanifestet opphevet og innkalle en ekstraordinær lantdag for å diskutere representasjonsreformen, mens sosialistene ville sammenkalle en konstituerende forsamling valgt med allmenn og lik stemmerett. Nasjonalgarden som ble dannet under befal av Johan Kock for å opprettholde orden, ble splittet i rødegarden og den borgerlige garden. Senatet gikk av 31. oktober, og neste dag godkjente generalguvernør Obolenskij et krav om gjenopprettelse av lovligheten som var utarbeidet av Leo Mechelin og som var rettet til tsaren. Det skriftlige kravet ble fraktet med dampbåten Eläköön til St. Petersburg og ble returnert 4. november som novembermanifestet. Samme kveld førtes de konstitusjonelle drøftinger med Obolenskij. Deres mål var oppnådd. Sosialistene ville derimot fortsette storstreiken. Deres støtte blant befolkning og intellektuelle hadde øket. Men da det ble kjent at regjeringen i St. Petersburg hadde tatt kontrollen begynte streikefronten å svikte. Den viktigste følgen av storstreiken var at russifiseringen ble opphevet og at arbeidet med en representasjonsreform ble satt igang. Streiken innebar også en politisk oppvåkning, særlig for arbeiderbevegelsen. Den viste også det russiske imperiets sårbarhet; viktig lærdom i forbindelse med den finske drømmen om selvstendighet. * Risto Alapuro (1988): ''State and revolution in Finland''. ISBN 0-520-05813-5.

maalfrid_bfea079ed6f29ea3acca490bee89101bfb7f9576_34

maalfrid_nve

no

0.367

Fig. 22. Erosjonslandskap Helgåa. Fig. 23. Sjækerfossen.

maalfrid_2c4126192667a882566967b46057f535cbbfdce5_63

maalfrid_forskningsradet

fr

0.399

Antall Mill kr Antall Mill kr Antall Mill kr Antall Mill kr Antall Mill kr CICERO 52 6,2 5 4,5 5 16,6 5 46,3 67 73,5 NERSC 8 1,6 2 1,2 3 10,2 1 6,3 14 19,3 NIKU 186 15,7 20 8,8 4 9,1 2 15,4 212 49,0 NILU 43 9,8 18 17,3 10 30,7 2 15,3 73 73,1 NINA 120 60,0 80 105,0 12 40,0 212 205,0 NIVA 202 34,6 46 43,6 23 73,1 12 100,8 283 252,1 TØI 70 15,5 20 17,4 5 19,8 6 48,1 101 100,7 Uni Research Miljø og Klima 117 15,4 27 28,1 5 19,9 4 36,6 153 100,1 SUM 798 158,7 218 225,8 67 219,3 32 268,9 1 115 872,7 Totalt Prosjektstørrelse 0 - 0,5 mill. kr 0,5 - 2,0 mill. kr 2,0 - 5,0 mill. kr > 5 mill.

maalfrid_07a540156dda098dd1fdf8756ba5d577a0fe025f_30

maalfrid_patentstyret

en

0.211

(51) (21) 2002 1520 (22) 2002.03.26 (41) 2002.05.23 (30) 1999.09.28, US, 407600 (86) 2000.09.26 (86) PCT/US00/26500 (85) 2002.03.26 (24) 2000.09.26 (71) Bayer Corp, 100 Bayer Road, Pittsburgh, PA 15205, US (72) Jacques P Dumas, Bethany, CT 06524, US Stephen James Boyer, Fairfield, CT 06430, US Julie A Dixon, Bethany, CT 06524, US Teddy Kite Joe, New York, NY 10021, US Harold Clinton Eugene Kluender, Trumbull, CT 06611, US Wendy Lee, Hamden, CT 06518, US Dhanapalan Nagarathnam, Bethany, CT 06524, US Robert N Sibley, North Haven, CT 06473, US Ning Su, Hamden, CT 06518, US (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Substituerte pyridiner og pyridaziner med angiogeneseinhiberende aktivitet (51) (21) 2002 1527 (22) 2002.03.26 (41) 2002.05.27 (30) 1999.09.27, JP, 271843/99 (86) 2000.09.26 (86) PCT/JP00/06601 (85) 2002.03.26 (24) 2000.09.26 (71) Ono Pharmaceutical Co Ltd, 1-5, Doshomachi 2-chome, Chuo-ku, Osakashi, Osaka 541-8526, JP (72) Tsutomu Kojima, Sakai-gun, Fukui, JP Takanori Okada, Sakai-gun, Fukui, JP Katsutoshi Hachiya, Sakai-gun, Fukui, JP Takahiro Motoi, Sakai-gun, Fukui, JP Shinsuke Hashimoto, Sakai-gun, Fukui, JP (74) J.K. Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 Oslo (54) Pyrimidinderivater, fremgangsmåte for fremstilling av derivatene og legemidler inneholdende de samme som den aktive bestanddel (51) (21) 2002 1565 (22) 2002.04.03 (41) 2002.05.27 (30) 1999.10.08, DE, 19948434 1999.10.08, DE, 19948438 (86) 2000.09.18 (86) PCT/EP00/09096 (85) 2002.04.03 (24) 2000.09.18 (71) Grünenthal GmbH, Zieglerstrasse 6, D- 52078 Aachen, DE (72) Matthias Gerlach, D-63636 Brachttal, DE Corinna Maul, D-52066 Aachen, DE (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Bicykliske imidazo-3-yl-aminderivater (51) (21) 2002 1566 (22) 2002.04.03 (41) 2002.05.27 (30) 1999.10.08, DE, 19948436 1999.10.08, DE, 19948434 (86) 2000.09.18 (86) PCT/EP00/09097 (85) 2002.04.03 (24) 2000.09.18 (71) Grünenthal GmbH, Zieglerstrasse 6, D- 52078 Aachen, DE (72) Matthias Gerlach, D-63636 Brachttal, DE Corinna Maul, D-52066 Aachen, DE (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54)

maalfrid_8d391997f26f3abc7bd8b9c61db0cbd5a62709ad_82

maalfrid_ssb

da

0.546

lste Halvaar 1880 1880-81 I 1879 var Udgiften pr. Fange aarlig 1) daglig aarlig daglig. aarlig daglig Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. ved Bodsfængslet 538.79 1.48 574.57 1.57 584.98 1.60 Akershus Strafanstalt . 491.97 1.35 500.67 1.37 485.51 1.33 Christiania Tugthus . 502.82 1.38 561.74 1.54 536.30 1.47 Bergens Tugthus . . . 574.19 1.57 563.92 1.54 598.11 1.64 Throndhjems Tugthus . samtligedisseStrafanstalter underet .. 458.68 504.46 1.26 1.38 486.44 532.26 1.33 1.46 462.25 521.61 1.27 1.43 Hvor stor Del af den nævnte samlede Udgift er dækket ved Udbytte af Arbeidsdriften og ved forskjellige Indtægter og hvor stor Del ved Tilskud af Statskassen vil sees af folgende Opgave aarlig pr. Fange daglig pr. Fange ved Udbytte af Arbeidsdriften. ved forskjellige Indtægter. ved Tilskud af Statskassen. ved Udbytte af Arbeidsdriften. ved forskjellige Indtægter. ved Tilskud af Statskassen. iste Halvaar 1880 1) Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. ved Bodsfængslet 115.18 20.16 403.45 0.32 0.06 1.10 -Akershus Strafanstalt . 113.21 32.73 346.03 0.31 0.09 0.95 -Christiania Tugthns . 207.43 10.13 284.26 0.57 0.03 0.78 -Bergens Tugthus ... 351.82 11.87 210.50 0.96 0.03 0.58 Throndhjems Tugthus. 166.64 14.62 277.42 0.46 0.04 0.76 -samtligedisseStrafanstalter underet . 170.87 19.13 314.46 0.47 0.05 0.86 1 8 8 0-8 1 ved Bodsfængslet 140.60 27.72 406.25 0.39 0.07 1.11 -Akershus Strafanstalt. 183.42 34.22 283.03 0.50 0,09 0.78 -Christiania Tugthus . 286.24 18.96 256.54 0.78 0.05 0.71 -Bergens Tugthus . . 306.12 14.21 243.59 0.84 0.04 0.66 -Throndhjems Tugthus. 177.75 10.50 298.19 0.49 0.03 0.81 -samtligedisseStrafanstalter underet ... 211.19 22.41 298.66 0.58 0.06 0.82 I 1 8 7 9 var Forholdet følgende : ved Bodsfængslet 152.09 26.43 406.46 0.42 0.07 1.11 -Akershus Strafanstalt. 174.41 35.55 275.55 0.48 0.10 0.75 -Christiania Tugthus . 238.59 16.58 281.13 0.65 0.05 0.77 -Bergens Tugthus . . 402.78 19.40 175.93 1.10 0.06 0.48 -Throndhjems Tugthus 187.96 8.79 265.50 0.51 0.03 0.73 -samtligedisseStrafanstalter underet . 210.56 21.95 289.10 0.58 0.06 0.

maalfrid_2125f4b043a36f20e85e3e50f43fc4c0edd8d1e9_4

maalfrid_ssb

no

0.845

PRINSIPPER OG DEFINISJONER Reaksjonsstatistikken omfatter endelig fellende dommer, påtaleunnlatelser og vedtatte forelegg for forbrytelser og dommer og vedtatte forelegg for forseelser. Påtaleunnlatelser i forseelsessaker blir ikke registrert. Reaksjoner for overtredelse av den militære straffelov, er ikke med i statistikken. Oppgavene til statistikken over personer som har fatt dom, påtaleunnlatelse eller re)r vedtatt forelegg (straffbare) i forbrytelsessaker, inneholder opplysninger om bl.a. navn, kjønn, fodselsdato, bosted, ekteskapelig status og tidligere straffeforhold. Om forbrytelsene oppgis de lovparagrafer som er overtrådt, tidspunktet for overtredelsene og gjerningsstedet. Videre angis straffens ail ,g størrelse. For dommer og vedtatte forelegg for forseelser blir det hentet inn en summarisk oppgave for hver by og for landdistriktet innen hvert politidistrikt. Det blir innhentet egne oppgaver over alkohollovforseelser, veitrafikkforseelser og drukkenskapsforseelser. Forseelsesoppgavene gis spesifisert på avgjørelse, rettsinstans og kjønn., men det foreligger ingen oppiysninger om de pere,,1: som har begått forseelsene.. Det er grunn til tro at tallene som gjelder forseelsec er not usikre. Ofte vil det være overtredelser av flere forskjellige straffebestemmelser som ligger til for en og samme strafferettslige reaksjon. I slike tilfelle plasseres reaksjonen den av forbrytelsene som kan medføre den strengeste straff. Vedlegg 1 viser den spesifiserte fortegnelse over forbrytelser som brukes under tetarbeidinger av statistikken- Spesifikasjonene fOlger i det vesentlige paragrafene i straffeloven. 1 en del av tabellene er forbrytelsene inndelt i fire grupper: vinningsforbrytelser, voldsforbrytelser, sedelighetsforbrytelser og andre forbrytelser. Det fram av vedlegg 1 hvilke forbrytelser som inngår i de enkelte grupper. Telleenheten i statistikken er den enkelte reaksjon. Personer som har fått en reaksjon mer enn en gang i av ett år, telles altså med i statistikken for dette aret like mango ganger som vedkommende er domfelt, har vedtatt forelegg eller har tått påtaleunnlatelse I denne statistikken er alder definert som fylte gjerniagstidspunktet. Publikasjonen Alkohol og andre rusmidler og statistikken -vet: straffelte motofvnntørere, tatt inn i Statistisk årbok, kan were et nyttig supplement til ki iminaistritistikken da disse , tetstikkene gir en viss oversikt over arten av de begåtte forseelser. Skjemaene er som gjengitt i publikasjonene Reaksjoner 1912 Reaksjoner 1974.

maalfrid_4a469070b98ad1d19f10232d197133f1ce3b6507_41

maalfrid_fylkesmannen

no

0.792

men at spredning kan gjøre stor skade på artsmangfoldet, spesielt i lukkede systemer som fjorder. Sjømat Norge mener derfor at klare rammer for utslipp av ballastvann er nødvendig, og særlig i vernede områder. Men de påpeker at dette inngår i en egen ballastvannforskrift og tas hensyn til der. De mener at det derfor ikke skal være nødvendig med en egen behandling av dette under forskrifter i marine verneplaner siden dette forvaltes og kontrolleres av myndighetene allerede. Hammerfest kommune stiller spørsmål ved hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdet. Hasvik kommune og Hasvik arbeiderparti ber om at kommunene får forvaltningsansvaret for Lopphavet marine verneområde. Det vises særlig til at kommunene allerede har et betydelig forvaltningsansvar for sjøområder gjennom plan- og bygningsloven. Loppa kommune ønsker at det skal opprettes lokale arbeidsplasser som har ansvaret for forvaltningen av området. NRS Finnmark mener at kommunene bør tildeles forvaltningsansvaret for verneområdet. Dette fordi de gjennom sin planmyndighet bør ha ansvaret for å forvalte nærliggende sjøområder. Sjømat Norge ber om at kommunene får forvaltningsansvaret for området, med Fylkesmannen som faglig og rådgivende instans. Dette fordi kommunene har rettigheter gjennom plan- bygningsloven, en råderett som er viktig av hensyn til kommunenes rett til å planlegge eget areal. Sjømat Norge skriver også at naturmangfoldet i områdene bør kartlegges nærmere som grunnlag for en best mulig forvaltning av området. Mer kartlegging vi gi et klarere bilde på hva som skal beskyttes og hva som kan aksepteres av aktivitet. Havforskningsinstituttet minner om at Rådgivende utvalg anbefalte at det gjennomføres grundig kartlegging av de enkelte områdene så snart som mulig etter vedtak om beskyttelse. Dette er viktig i en større sammenheng med tanke på overvåkning av eventuelle endringer i fauna og flora og en analyse av påvirkningsfaktorer.

maalfrid_1a8045c6231c08ba2922abacb16ff406b4314931_2

maalfrid_nasjonalparkstyre

nn

0.55

Dei konkrete sakene som har blitt jobba mest med er motorferdsel og nokre byggesaker. I tillegg kjem meir administrative styresaker som styret har handsama. Dei fleste motorferdselsakene er det dispensasjonsheimel for i verneforskrifta, og då er det som regel greitt og lite kontroversielt å gje løyve til motorferdsel innanfor visse rammer og vilkår. Det har og blitt gjevne nokre dispensasjonar etter naturmangfaldlova sin § 48, som er ein generell unntaksparagraf. Motorferdsel: Det var ikkje alle tiltakshavarane som nytta alle turane dei fekk løyve til. Verneområdeforvaltninga har inntrykk av at det fungerte greitt med dei løyva som er gjevne, og at dei som har hatt relevante behov for motorferdsel, har fått dei løyva dei har hatt behov for. Det dukka opp eit utfordrande tilfelle med bruken av vegane i Traudalen. Både i Traudalen og eit par andre stader er det vegar kor siste del av vegen er innanfor grensa til landskapsvernområdet. I Traudalen vart det gjeven ein dispensasjon til bruk av vegen på visse vilkår, slik at grunneigarar og brukarar kan transportere utstyr, båter med meir inn til vatnet og nausta. Byggesaker: Ola Arnestad fekk løyve til å utvide uthus ved hytte i Langedalen. Kjell Arnestad fekk løyve til å utvide hytte i Langedalen. Vedtaket vart klaga på av Fylkesmannen og saka er sendt vidare til Miljøverndepartementet for klagehandsaming.

maalfrid_d409a0d718e63815e4c4f56ea0777ab952f7b78b_12

maalfrid_vegvesen

no

0.698

Løsmassene på strekninga består i hovedsak av torv eller fyllmasser over bløt til meget bløt leire. Kvikkleire/sprøbruddmateriale har erfaringsmessig sprø/kontraktant bruddutvikling. Ikke sensitiv siltig leire har normalt dilatant eller nøytral bruddutvikling. Basert på en totalvurdering vurderes bruddmekanismen å være «sprø» da det er registret kvikkleire/sprøbruddmateriale på delstrekninga. Etter NS-EN 1998-1:2004+NA:2008 Eurokode 8: Ny E6 samt konstruksjoner i delområde 2 plasseres i . Iht. figur 0.11 i håndbok V220 velges krav til prosjektering iht. .

maalfrid_868a21aa147b4a662fda5730c32ac236d703f98e_106

maalfrid_norad

en

0.954

The post-partum family planning intervention under NIPI Phase-II seeks to strengthen and scale up PPFP services in the targeted 13 districts of the four focus states, especially postpartum intrauterine contraceptive devices (PPIUCD) service delivery. It aims to deliver PPFP services in two ways: at the and at the . In the former, the delivery of PPFP services (mainly involving PPIUCD, Lactational Amenorrhoea Method (LAM), condoms and sterilisation) will be strengthened. These PPFP services would be primarily delivered at block level health facilities; sub-divisional and district hospitals; and medical colleges with a high delivery case load. Additionally, training would be also provided to medical staff (i.e. doctors and nurses) and health workers (Yashodas/ Mamtas) on the delivery of the PPFP services and for conducting family planning counselling sessions. In the latter, ASHAs will be trained to deliver PPFP messages to raise awareness in the communities they serve about the availability of such PPFP services at the aforementioned health facilities. As the evaluation focuses on women with their last child being less than or equal to two years of age, it is difficult to present the birth spacing knowledge of the communities they reside in or the states as a whole. From Table L.1 below, 76.9 per cent of the total surveyed population reported that there should be a gap of 2 years between two consecutive births. Around 56.1 per cent of the surveyed population reported that there should be at least a 6 months gap between an abortion and an attempt at next pregnancy. An overall of 65.3 per cent women knew of at least one benefit of birth spacing. This indicator ranged between 65 per cent and 71 per cent in the four states. The four main benefits identified by the respondents were better health status of the mother (45.3 per cent), better health status of the child (32.7 per cent), mother getting back to her normal state and regaining strength (34.2 per cent) and reduction in complication for next pregnancy (14 per cent).

maalfrid_12ef556b84a417a00bead145216d2350b8b38e95_5

maalfrid_nokut

en

0.943

- Discussion concerning the inclusion of an HEI from Italy to participate in the project. - Silvia Bianco: University of Brescia in northern Italy is very interested in the topic, and is also the host of next week's online EQPR session. - Agreement that this sounds like a very good candidate institution to take part in the project and that this will be discussed further when we have received the evaluation of the application from EACEA. WP7: Further implementation of the Toolkit and sustainability of best practice procedures - In this work package, the aim is to further test the Toolkit where best practice was identified at one HEI in the REACT project. - As best practice was identified at the University of Utrecht in the REACT project, NOKUT would like to explore the opportunity to include them in the Toolkit 3 project with the aim of managing sustainability. - Karim Darwish: NUFFIC thinks the inclusion of the University of Utrecht is a good idea, and will support the implementation of this work package. WP10: Development of e-learning materials on best practice cases of recognition and admission of refugee students - In this work package, the aim is to develop e-learning materials for the results achieved in WP5, WP6 and WP7. - Important that the material is developed based on what is useful and relevant information for staff working with assessing refugees qualifications for recognition and admission purposes. - The organisation of this WP will be discussed further at a later stage in the project. WP11: Final seminar in Brussels - Part of a larger work package on sustainability and dissemination. - The aim is to wrap-up the project with a final dissemination seminar in Brussels (February 2022), where the results achieved as part of the project will be presented and discussed with external stakeholders. 5.Any other business & conclusion of meeting - Hoping to receive the decision from EACEA by the end of June/beginning of July. - Reminder to the participants to send presentations held today to Erlend after the meeting. - Minutes from this meeting will be sent by the end of the week. - Template of the country briefings will be sent to CIMEA and NARIC-Vlaanderen. - Decision on countries for the refugees country briefings: Yemen, Sudan, Palestine, Burundi and Rwanda. - Kick-off meeting w/consortium will be held online in September, and date and time will be decided at a later stage.

maalfrid_519574ebb73b02bb9834c8feab2116e86ad456b2_70

maalfrid_miljodirektoratet

no

0.337

Aagaard, H. Mat og måltider i sykehjem: undersøkelse utført for Sosial- og helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Rapport 2008:3. Aagaard, H. "Ærlig talt". Mat og måltider i sykehjem: En undersøkelse blant beboere i somatiske sykehjem i Østfold. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2010:1 AAK (Aarhus Karlshamn Sweden AB): Livscykelanalys – en komplex fråga. AAK Magasin nr. 1/2009, Andersson, K., P. Ohlsson og T. Olsson 1998a: Life Cycle Assessment (LCA) of Bread Produced on Different Scales. Naturvårdsverket, Stockholm. Referert i Carlsson- Knyama og Engström (2003). Angervall, T., B. Florén og F. Ziegler 2002: Vilken bukett brokkoli väljer du? Konsumentföreningen, Stockholm. Audsley, E., M. Brander, J. Chatterton, D. Murphy-Bokern, C. Webster og A. Williams 2009: How Low Can We Go? An assessment of greenhouse gas emissions from the UK food system and the scope to reduce them by 2050. Rapport utarbeidet for WWF og Food Climate Research Network. Basset-Mens, C. og H.M.G. van der Werf 2005: Scenario-based environmental assessment of farming systems: the case study of pig production in France. Agriculture, Ecosystems and Environment 105 (2005), 127-144. Referert i Lagerberg Fogelberg (2008). Berlin, J. 2001: Life Cycle Inventory (LCI) of Semi-Hard Cheese. Rapport 692 fra SIK, Göteborg. Referert i Carlsson-Kanyama og Engström (2003). Bertelsen, D. 2010: Energiforbruk og CO2-utslipp ved veksthusproduksjn på Sunndalsøra. SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim. Carlsson-Kanyama, A. 1998a:. Food consumption patterns and their influence on climate change: greenhouse gas emissions in the life-cycle of tomatoes and carrots consumed in Sweden. Ambio 1998 vol. 2 (7):528-534. Referert i Carlsson-Kanyama og Engström (2003). Carlsson-Kanyama, A. 1998b: Energy consumption and emissions of greenhouse gas emissions in the life-cycle of potatoes, pork meat, rice and yellow peas. Stockholm, Stockholms universitet, institutionen för systemekologi. (Technical report nr 26). Referert i Carlsson-Kanyama og Engström (2003). Carlsson-Kanyama, A. og R. Engström 2003: Fakta om maten och miljön. Konsumtionstrender, miljöpåverkan och livscykelanalyser. Naturvårdsverket, Stockholm.

maalfrid_936420739d29f9c5b84436df11151353100beffc_4

maalfrid_arkivverket

no

0.812

Utfør kvalitetssikring av uttrekkene. Avslutt alle journalposter og saker i ESA på korrekt måte. Avklare med Arkiv i Nordland hvilke PDF-dokumenttyper de kan akseptere. Lag et kostnadsestimat og beskriv hvordan uttrekkene skal finansieres. Se Veilederen for mer informasjon, særlig kapitelet «Avslutte eksisterende arkiver». 01.03.2020 for å lage en plan. Implementering og uttrekk må være ferdig innen utgangen av 2020. Før 2003 brukte Meløy kommune Kontor 2000 til elektronisk journalføring, men systemet er ikke periodisert. ESA ble tatt i bruk i 2003, og det ble gjennomført et skarpt periodeskille i ESA i 2015. Meløy kommune har ikke tatt uttrekk fra ESA eller fra andre bevaringsverdige sak-arkivsystem. Ingen fagsystem er bevaringsvurdert. Kommunen har vært i dialog med både Arkiv i Nordland og Evry som forberedelse til periodisering, men har ikke konkretisert en plan på dette. Restansene på dokumenter som har stått i status R over lengre tid må ned. Kvalitetssikringsrutinene knyttet til dokumentasjon må vurderes og justeres også for fagenhetene. For et praktisk eksempel, .

maalfrid_fb6a98dfa48a9a0aae1659b3e574f8ce5995cc71_0

maalfrid_hivolda

no

0.56

En kvalitativ studie av selvhjelpsgrupper for pårørende 45 studiepoeng Betina Angermund-Hovind 12/2016.