text
stringlengths 0
18.1k
|
|---|
På riksvei 15 over Strynefjellet er det derimot åpnet for fri ferdsel etter at det var kolonnekjøring. E134 over Haukelifjell hvor det tidligere var kolonnekjøring, er nå åpnet igjen. |
Fylkesvei 50 mellom Hol og Aurland er fremdeles stengt på grunn av uvær, og fylkesvei 27 over Venabygdsfjellet er også stengt inntil videre. |
– Prognosene sier at vinden øker utover dagen. Veien forventes ikke åpnet i dag, opplyser Vegvesenet. |
Vegtrafikksentralen advarer om svært glatte veier på flere av fjellovergangene og oppfordrer større kjøretøy til å bruke kjetting. |
Mandag meldte flere fergeselskaper på Vestlandet og i Trøndelag om innstilte ruter på grunn av uvær og stormvarsel. |
NVE utstedte før helgen et oransje farevarsel for jordskred i både Hordaland, Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal. Jordskredvarselet opprettholdes på samme nivå mandag, og i tillegg er snøskredvarselet for Indre Fjordane, Voss og Hardanger nå på rødt nivå. |
Tirsdag morgen er varselet senket til laveste nivå. |
I tillegg er det utstedt varsel om jord-, sørpe- og flomskredfare på gult nivå for deler av Trøndelag, Nordland og Sør-Troms. |
Fylkesvei 5602 mellom Fresvik og Feios i Vik kommune ble stengt søndag på grunn av steinras og fare for ras. Veien kommer til å forbli stengt over nyttår. |
Rundt 200 innbyggere i Fresvik er fortsatt isolert som følge av raset. |
Tirsdag morgen melder Sogn Avis at innbyggerne igjen er uten strøm i den lille bygda. Fresvik var også strømløse fra søndag kveld til mandag ettermiddag. |
ENDRER NORGESKARTET: Fra 1. januar får Norge færre kommuner og regioner. Moderniseringsstatsråd Monica Mæland (H) er stolt av resultatet. Foto: Helge Mikalsen |
På årets siste dag er det mange å ta farvel med. Sogn og Fjordane og Hordaland blir til Vestland. Hedmark og Oppland blir til Innlandet. Tjøme og Nøtterøy blir borte, akkurat som Flora og Vågsøy. 119 kommuner blir til 47. Og 19 fylker blir til elleve. |
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier til NTB at hun ikke frykter oppstartsproblemer. Hun gir prosessen hittil terningkast fem. |
Det er nok ikke så høytidelig ment. Men likevel dristig, all den tid vi står midt i en krise der politikerne i Viken og Troms og Finnmark har vedtatt å oppløse seg selv ved første anledning. |
les også |
Og regionreformen kan ikke skilles fra kommunereformen, som ble til bare fordi Høyre lovet KrF og Venstre sterkere regioner. |
Når regionreformen har skapt så mye bråk er det fordi det har vært vanskelig å skjønne vitsen. Ja, til og med Mæland var imot. |
Heller ikke i kommunereformen er målene oppnådd. Som vi husker skulle vi få mer robuste kommuner. |
Når Mæland skal forklare NTB hvorfor hun ikke har overført flere oppgaver til de nye kommunene, sier hun at mange kommuner er for små til å klare nye oppgaver. |
les også |
En kjede er altså ikke sterkeste enn det svakeste ledd. Over halvparten av kommunene i Norge vil på onsdag fortsatt ha under 5000 innbyggere. |
Vi har fått en del nye, store kommuner som ikke får flere oppgaver. Og vi har mange små kommuner som ikke klarer å levere bra nok tjenester til sine innbyggere. |
I tillegg har vi i en rekke kommuner sett overforbruk og posisjonering før sammenslåingen. Det har utartet seg blant annet i hamstring av helse, skole og idrettsanlegg. Dette var det meningen staten skulle forhindre. Men det lovforslaget ble forkastet etter høringen i 2014. |
les også |
Og nå er vi her. |
Flere av de nye kommunene starter de altså opp med tomme kasser og nye lån. Fortsatt uten de nye, desentraliserte oppgavene de skulle få. Og fortsatt har vi en hel haug bitte små kommuner. |
Det var nettopp dette kommunereformen skulle fikse opp i. Det har ikke skjedd. Og som regjeringen selv sier, har ikke kommunereformen endret kommunestrukturen i Norge. |
Det høres vel mer ut som en treer på terningen det. |
To barn med munnbind leker i forgrunnen av flammene i byen Bega i delstaten New South Wales. Foto: SEAN DAVEY / AFP |
KRAFTIGE BRANNER: Bildet viser flammene som nærmer seg boliger i bydelene Bundoora. Foto: Australian Broadcasting Corporation, Channel 7, Channel 9 |
BRANN: Et helikopter flyr over et brennende tre i Bundoora i Melbourne. |
I Mallacoota, sør i delstaten Victoria, har folk trukket til havet for å komme seg bort fra flammene. Ifølge brannvesenet har rundt 4000 evakuert seg til sjøen eller strendene i området. |
– Det er for sent å evakuere nå. Det tryggeste er å søke tilflukt innendørs, skriver brannvesenet. |
Ifølge avisen Herald Sun gjør forsvaret klar en flåte Black Hawk- og Chinook-helikoptre som blant annet skal hjelpe folk på strendene. Ifølge avisen vil også den australske marinen bidra med helikoptre. |
Forsvarminister Linda Reynolds skriver på Twitter at hun har autorisert bruken av ekstra materiell, blant annet tre helikoptre og ett fly. |
Ifølge et vitne avisen The Age har pratet med er rundt 18 båter fylt opp med mennesker. |
– Vi har tre team i byen som vil se etter 4000 mennesker som er samlet på stranden. Vi er naturligvis svært bekymret for områder som er blitt isolert, sier sjefen for nødetatene i Victoria, Andrew Crisp, til den statlige kringkasteren ABC ifølge NTB. |
Tirsdag ettermiddag snudde vinden i området. |
– Det var jubel på stranden da de forsto at vinden hadde snudd. Så det var gode nyheter, men når det er sagt det er fortsatt branner i området og byen er fortsatt isollert, sa brannsjef Steve Warrington på en pressekonferanse. |
Brannene er så kraftige at de skaper egne tordenvær og gnistregn som sprer flammene ytterligere i det tørre landskapet. |
Ifølge delstatsminister Daniel Andrews er fire personer ikke gjort rede for i Victoria. I tillegg er en rekke hus tatt av flammene tirsdag. |
– Vi frykter for sikkerheten til disse, sier han til The Guardian. |
Andrew Barr, den politiske lederen i Australian Capital Territory, skriver på Twitter at et planlagt nyttårsevent i hovedstaden Canberra er avlyst. Årsaken er «ekstreme og svært uforutsigbare værforhold». |
«En forverring i dag - med kraftige vindkast, varme, støv, røk og et ventet tordenvær - førte til at avgjørelsen ble tatt», skriver Barr. |
Det er sendt ut farevarsel på øverste nivå 16 steder i Australia nå. Åtte i New South Wales og åtte i Victoria. |
Brannvesenet i New South Wales frykter nå at flere tusen turister i områdene mellom Ulladulla og Culburra Beach, inkludert det populære feriestedet Jervis Bay, kan bli fanget, skriver The Sydney Morning Herald. |
I området Batemans Bay opplyser brannvesenet at det er for sent å evakuere, men dersom man finner seg en trygg vei ut bruk den. De anbefaler folk ta seg til store byer eller strender, skriver avisen. |
Rundt klokken 13 lokal tid bekrefter brannvesenet at befolkningen og turister i området evakueres til stranden. |
I delstaten er en personer ikke gjort rede for, opplyste brannvesenet på en pressekonferanse. Dermed er totalt fem personer savnet etter brannene tirsdag i delstatene New South Wales og Victoria. I tillegg bekreftet politiet at to personer i New South Wales er bekreftet omkommet tirsdag. |
Over 200 branner herjer for tiden over hele Australia. Bare i den mest folkerike delstaten New South Wales herjer 101 branner, og brannene fortsetter å eskalere. 49 av brannene er ute av kontroll, og 2000 brannmenn jobber med å slukke dem. |
Tirsdag er det ventet at temperaturene vil stige til over 40 grader vest i Sydney og i deler av New South Wales. Det er også ventet vind med en styrke på 35 kilometer i timen, som vil gjøre arbeidet krevende for brannvesenet. |
– Brannene på sørkysten i New South Wales flytter seg raskt mot øst. Sterk vind gjør at den er forventet å flytte seg nordover langs kysten i dag, skriver brannvesenet på Twitter. |
Minst 13 personer har mistet livet i brannene så langt. Mandag mistet den frivillige brannmannen Sam McPaul (28) livet i New South Wales, da brannbilen han satt i, veltet. To andre brannmenn fikk brannskader i ulykken. |
Tirsdag ble det bekreftet at ytterligere to personer har omkommet som følge av brannene. |
Totalt er over 30.000 kvadratkilometer svidd av. Minst 1000 boliger har blitt ødelagt, først og fremst i delstatene New South Wales, Queensland og South Australia. Det har også vært branner ved Perth, vest i Australia. |
Situasjonen ble forverret før helgen, med kraftig vind og stigende temperaturer over hele landet. Vest i landet ble det registrert 47 grader, men over hele landet har gradestokken steget til over 40 grader. |
Landsby tatt av skogbrannen: – Alt som allerede brant, brant enda mer |
Mandag ba myndighetene rundt 100.000 mennesker om å evakuere fra fem forsteder i Melbourne som trues av branner, etter at en hetebølge satte nytt liv i kraftige branner. Blant dem var flere tusener turister, som har oppholdt seg det sørøstlige området Gippsland. |
Se koalaens desperate bønn om vann i videoen under: |
LIGGER GODT AN: Therese Johaug mistet sammenlagtledelsen under sprintrennet, men er fortsatt storfavoritt til å vinne Tour de Ski. Her under åpningsetappen lørdag. Foto: Terje Pedersen |
TJENTE GODT PÅ SEIER: Dario Cologna vant Tour de Ski i 2009. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX |
FIS-DIREKTØR: Jürg Capol Foto: Nils Christian Mangelrød/VG |
NORSK TRENER: Hans Kristian Stadheim, er trener for Storbritannias langrennslandslag. Foto: Håvard Rønning/VG |
For det er ikke bare sammenlagtvinnerne som Det internasjonale skiforbundet (FIS) har satt et langt lavere pengepremienivå på enn for ti år siden. Den totale premiepotten, som utbetales i sveitsiske franc, har blitt betydelig lavere i Tour de Ski. |
I 2009, da Dario Cologna vant, kjempet for eksempel løperne på dame- og herresiden om drøyt 900.000 sveitsiske franc totalt sett for etappeseire, ledertrøyer, sprintsammendrag og sammenlagtseier. |
Markedsdirektør i FIS, Jürg Capol, påpeker til VG at de også var oppe i en million sveitserfranc i potten i starten, da de hadde åtte etapper i samme tour. |
I Tour de Ski er den totale potten nå på 560.000 sveitserfranc. Sammenlagtvinneren får nå 55.000 sveitserfranc (rundt 500.000 norske kroner). I 2009 fikk Cologna 130.000 sveitserfranc for sammenlagtseieren. I tillegg kom penger gjennom enkeltetapper. |
Capol mener det var svært viktig med en pengesterk start da de startet opp med Tour de Ski 2007. |
– Jeg tror det var viktigst de første årene da dette var helt nytt, at det var en million i premiepenger. Fortsatt er denne konkurranseformen over 8 – 9 dager den mest attraktive. Men naturligvis ønsker utøverne mer premiepenger, sier Capol til VG. |
les også |
Høsten 2017 ble også fordelingen av pengepremier i langrenn endret til å bli fordelt mer jevnt på 20 løpere, også i verdenscupen generelt, i stedet for blant de 10 beste. Det ga mindre penger til de beste. Det fikk kritikk fra flere norske løpere. |
– Vi må vel være det eneste yrket i verden som har gått ned i lønn/premiepenger fra 1995 og fram til i dag, sa Martin Johnsrud Sundby til NRK for to år siden. |
Therese Johaug trente mandag i løypene i Toblach. På spørsmål om hva hun syns om at FIS nå utbetaler lavere premiepenger i touren nå enn tidligere i karrieren svarer hun: |
– Jeg går på ski for å nå mine ambisjoner. Det er likevel en bra sum å vinne, sier Johaug til VG. |
– Leser du noe ut av utviklingen når premiepenger kommer fra sponsorpenger? |
– Det er på en måte skiinteressen i Europa og Tyskland som kanskje har dabbet av litt. Men for å være helt ærlig så har jeg ikke tenkt noe på det. Jeg prøver å gå fort på ski. Så det blir som det blir, sier Johaug. |
Markedsdirektør Capol er også tidligere renndirektør for langrenn i FIS og skapte Tour de Ski sammen med Vegard Ulvang. Han forklarer at en grunn til den kraftige nedgangen i premiesummen Det internasjonale skiforbundet betaler ut, henger sammen med at FIS det siste tiåret har solgt 80 prosent av sponsorrettighetene til verdenscupkonkurransene til arrangørene selv. |
les også |
– De tre-fire første årene, da jeg var med, var situasjonen litt annerledes. Da kunne vi også selge et eget Tour de Ski-sponsorat. Craft kom inn som sponsor selv om Viessmann var vår hovedsponsor. De ekstra pengene fylte opp premiepotten, sier den nåværende markedsdirektøren i FIS. |
– Nå går pengene mer til arrangører og det reduserer prispengene. Det er en av grunnene til at det har skjedd, sier Capol. |
Norge har vunnet Tour de Ski de seks siste utgavene på rad i kvinneklassen og fire av de seks siste i herreklassen. Samtidig har de dominert verdenscupen. |
Britenes norske landslagstrener Hans Kristian Stadheim er imponert av jobben Norge legger ned med sine utøvere. Men han frykter nå at vedvarende norsk dominans kan gi mindre penger i sporten på sikt. |
– Man ser akkurat nå en voldsom dominans spesielt på herresiden innenfor langrenn. Det jeg er redd for er at TV, sponsorer og lignende etter hvert skal forsvinne. Det gjør at det blir mindre penger i sporten og som gjør at pengepremier og lignende går ned. Det gjør at det til slutt vanskeligere ikke bare for utlendinger, men også nordmenn å kunne satse på langrenn, sier Stadheim til VG. |
les også |
Han har tidligere vært trener for både VM-vinner på femmil Hans Christer Holund og OL-mester på tremil Simen Hegstad Krüger. De siste årene har han bygget opp laget til Storbritannia. |
– Første gangen Dario Cologna vant touren i 2009 vant han rundt 160.000 sveitserfranc totalt. Hvis du nå vinner alt, sprinter, distanserenn og touren, så får du nå halve mengden i premier. Det viser at selv om interessen kanskje aldri har vært høyere i Norge, så er den internasjonalt ikke like høy som den var for ti år siden, sier Stadheim. |
Alt har ikke gått på skinner for Norge heller i Tour de Ski: |
Markedsdirektøren i FIS, Capol, forteller at det de siste årene har vært nedgang i TV-tid og antall seere i store og viktige land, der de har kunnet ha millioner av seere. Det har betydning for medieinntekter. |
– På det høyeste da Justyna Kowalczyk gikk først opp monsterbakken var det seks millioner seere i Polen. Fortsatt vises det på polsk TV, men det er kanskje fem ganger færre seere, sier Capol. |
les også |
Han påpeker at antallet timer på tysk TV også er blitt lavere, selv om Tour de Ski sendes. Derimot sender nå hovedkanalen i Russland denne sesongen en større del av rennene direkte og det ser Capol som meget positivt. Det er viktig for FIS hvor mange timer som sendes i store markeder i Europa ettersom de skal gi garantier til sine sponsorer. |
PS! Den sveitsiske valutaen har styrket seg de siste årene, blant annet mot den norske kronen (1 franc er nå drøyt 9 norske kroner). Men Capol påpeker at styrkingen ikke har hatt betydning for pengepotten. |