id
int64 1
13k
| url
stringlengths 17
91
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 2
74
| category
stringlengths 34
189
| ingress
stringlengths 100
1.14k
| article
stringlengths 400
55.6k
|
|---|---|---|---|---|---|---|
4,164 | https://snl.no/artillerioffiser | 2023-01-31 | artillerioffiser | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militære grader og funksjoner | Artillerioffiser er en offiser som tjenestegjør i en avdeling beskikket med artilleri. Disse finnes i samtlige grener av det norske Forsvaret, eksempelvis i Artilleribataljonen eller Luftvernartilleribataljonen. | I Sjøforsvaret er artillerioffiser den på et krigsskip som under skipssjefen er ansvarlig for artillerimannskapets utdannelse og dets ledelse under kamp. I Norge kalles artillerioffiser på fartøy batterisjef.Artillerioffiser eller artillerisjef er også betegnelse på den offiser som er den taktiske og operative sjefs nærmeste rådgiver i spørsmål om bruk og utnyttelse av de samlede artilleri- og ildstøtteressurser. Denne offiser kan inngå i den operative enhets stab eller attacheres denne, men er ofte samtidig sjef for enhetens største eller eneste artilleriavdeling. Les mer i Store norske leksikon artilleri Hæren Luftforsvaret Sjøforsvaret |
8,113 | https://snl.no/AlpTransit | 2023-01-31 | AlpTransit | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Jernbane og sporvei,Jernbanelinjer | AlpTransit eller Alpetransitten er to jernbanelinjer i Sveits som inngår i det transeuropeiske jernbanenettet. | Det dreier seg om to nord–sørgående linjer gjennom tunneler under Alpene:AlpTransit Gotthard, Gotthard-linjen, går fra Zürich til Lugano. I strekningen inngår Gotthard–basistunnelen mellom Erstfeld og Biasca. Tunnelen er 57 km lang og er verdens lengste og dypeste tunnel. Den ble påbegynt i 1999 og åpnet for trafikk i desember 2016. Den kortere Ceneri-basistunnelen på 15,4 km mellom Camorino (Bellinzona) og Vezia (Lugano), åpnet for trafikk i 2020, er også en del av forbindelsen.AlpTransit Lötschberg, Lötschberg-linjen, går gjennom den 34 km lange Lötschberg–Basistunnelen, fra Frutingen i Kanderdalen gjennom Bernalpene til Raron i Rhonedalen. Den ble åpnet for trafikk i 2007, og gjør det mulig å reise fra Bern i Sveits via Lötschberg–Basistunnelen og videre gjennom Simplontunnelen til Italia. Les mer i Store norske leksikon jernbane Alpene |
10,093 | https://snl.no/bj%C3%B8rkel%C3%B8vtege | 2023-01-31 | bjørkeløvtege | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Nebbmunner,Teger,Pentatomomorpha,Pentatomoidea,Løvteger,Acanthosomatinae,Acanthosomatini,Elasmucha | Bjørkeløvtege er en art av insekter i familien løvteger. Den er et vanlig insekt i Norge så langt nord som til Trøndelag. | Beskrivelse Bjørkeløvtegen er farget sterkt grønn med innslag av rødt på vinger og halsskjold. Den blir 7 til 9 millimeter lang, og har en flattrykt og bred kropp. Bjørkeløvtegens munndeler danner en sugesnabel som den bruker til å suge i seg næring. Levevis Bjørkeløvtegen har ufullstendig forvandling, og går gjennom flere nymfestadier fra larve til voksent insekt. Den er kjent for sin særegne atferd når det kommer til yngelpleie. Hunnen legger en eggklase på 20 til 50 egg på bjørkeblader, og står deretter over dem for å beskytte mot snylteveps og andre farer. De nyklekte individene følger moren frem til 2. hudskifte. Les mer i Store norske leksikon nebbmunner teger løvteger bjørk |
6,699 | https://snl.no/Blindern | 2023-01-31 | Blindern | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Oslo | Blindern er et villastrøk og universitetsområde i Oslo, beliggende i Nordre Aker bydel, vest for Ullevål. Det har navn etter gården Blindern, som siden 2000 er embetsbolig for biskopen i Oslo. Blindern har villabebyggelse fra 1920-årene (Blindern Hageby) og har hatt forstadsbaneforbindelse (Sognsvannsbanen) siden 1934. | Reisingen av universitetsanlegget på Blindern tok til i 1929, se Universitetet i Oslo. Det første anlegget ble åpnet i 1936, men den store utbyggingen av universitetsområdet kom først i 1960-årene. Blindern studenterhjem ble bygd i 1923–1925.Meteorologisk institutt har sitt hovedkvarter her. På 2000-tallet var det også en stor utbygging i Forskningsparken på nordsiden og vestsiden av Sognsvannsbanen. Kart Les mer i Store norske leksikon Oslo Litteratur For eiendommen og slekten Blindern, se Axel Faye: Utvalgte slekter, Oslo, desember 1998. |
3,685 | https://snl.no/Robert_Broom | 2023-01-31 | Robert Broom | Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Paleontologi | Robert Broom var britisk lege og paleontolog. Han var spesielt interessert i pattedyrenes opprinnelse og menneskets utviklingshistorie. | Broom virket som lege i Australia og studerte pungdyrene er. Fra 1896 var han bosatt i Afrika, hvor han samlet og beskrev afrikanske fossile, pattedyrlignende krypdyr. I 1932 ble Broom konservator i paleontologi ved Transvaal-museet i Sør-Afrika, og i 1936 begynte han å lete i Sør-Afrika etter fossile rester av nærmennesker (Australopithecinae).Han gjorde mange betydningsfulle funn. Brooms produksjon omfatter mer enn 500 vitenskapelige og mer populære artikler og bøker. Les mer i Store norske leksikon menneskets opprinnelse og utvikling fossiler paleontologi |
4,398 | https://snl.no/blomsterfluer | 2023-01-31 | blomsterfluer | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Tovinger,Blomsterfluer | Blomsterfluer er familie av insekter i orden tovinger. Det er omtrent 4000 kjente arter i verden, og av disse finnes omtrent 280 i Norge. Artene er gode flygere som ofte sees stående stille i luften for deretter raskt å forsvinne. | Beskrivelse Mange av artene kjennetegnes ved sin vepsefargede bakkropp med svarte og gule tverrstriper i varierende mønstre. Andre likner mye på humler eller bier (se mimikry). Noen arter er ensfarget svarte. Et sikkert kjennetegn er vingenes mørkfargede, men ikke fortykkede, falske ribbe, vena spuria, som strekker seg på midten i vingens lengderetning. Levevis Noen arter trekker regelmessig sørover på ettersommeren, blant annet gjennom fjellpass i Alpene hvor millioner av individer kan passere på kort tid. Blomsterfluene foretrekker varme, solfylte steder. De sees ofte på skjermplanter eller kurvplanter hvor de som biene fortærer nektar og pollen. De er gode pollinatorer (se pollinering), blant annet på epletrær, hvor de er like viktige bestøvere som bier. Få andre insektfamilier har større variasjon i larvenes levevis enn blomsterfluene. Her finnes planteetere som urtefluer, vedborere i levende eller døde trær og arter som lever i kumøkk. Noen lever av råtnende plantedeler eller tresaft, mens andre er åtseletere. Det er også noen som er predatorer i humle-, bi- eller vepsebol slik som humleblomsterfluer og noen er akvatiske.De såkalte «rottehalene», som er larver av dronefluer, lever i sterkt forurenset gjødselvann.De fleste artene er imidlertid effektive predatorer på bladlus og derfor viktige nyttedyr. Meget få arter er skadedyr, og da i beskjedent omfang, for eksempel narsissflue på løk. Les mer i Store norske leksikon tovinger insekter pollinering |
5,272 | https://snl.no/antisatellittv%C3%A5pen | 2023-01-31 | antisatellittvåpen | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Våpen og militært materiell,Våpen,Missiler | Antisatellittvåpen er våpensystemer for ødeleggelse av satellitter i bane, og kan være basert på bruk av styrte missiler eller andre satellitter. | Historie USA og Sovjetunionen har eksperimentert med flere systemer, blant annet flybaserte missiler, og studert flere typer systemer, for eksempel bakkebaserte. I USA begynte utprøving av antisatellittvåpen i 1959 med bakkebaserte missiler, og i 1985 skjøt et F-15 jagerfly ned en satellitt med et missil. Det er rapportert om antisatellittvåpen under utvikling i USA, India, Kina og Russland. Les mer i Store norske leksikon missil satellitt |
10,714 | https://snl.no/Kofi_Busia | 2023-01-31 | Kofi Busia | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Ghanas historie | Kofi Busia var en ghanesisk politiker og statsminister etter valget i Ghana i 1969. Busia ble styrtet ved et militærkupp i 1972. | Kofi Busia var opprinnelig lærer og senere sosialantropolog av utdannelse. I det politiske liv ledet han det ghanesiske Progress Party og var en av lederne i opposisjonen mot Kwame Nkrumah. Han var medlem av nasjonalforsamlingen i perioden 1951–1959, da han måtte forlate landet i frykt for sitt liv.Kofi Busia innehadde en rekke professorater ved universiteter i USA og Vest-Europa fram til han vendte tilbake til sitt hjemland i 1966. Les mer i Store norske leksikon Ghanas historie |
6,207 | https://snl.no/Atlanterhavsveien | 2023-01-31 | Atlanterhavsveien | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Møre og Romsdal | Atlanterhavsveien er et veianlegg i Møre og Romsdal som går mellom Vevang i Hustadvika kommune og Utheim i Averøy kommune. Det ble åpnet i 1989. | Veien krysser Kornstadfjordens munning ut mot Norskehavet og er anlagt over en rekke øyer og skjær med i alt åtte broer: Vevangstraumen bro Hulvågen bruer (3 bruer) Storseisundsbroa Geitøysundet bru Store Lauvøysund bru Lille Lauvøysund bru Atlanterhavsveien forbinder Averøya med fastlandet. Den er en av i alt 18 nasjonale turistveier som er under utvikling gjennom et prosjekt i regi av Statens Vegvesen, Nasjonale turistveger. Kart Les mer i Store norske leksikon Møre og Romsdal Litteratur Gjendem, Ola: Romsdalen og Atlanterhavsvegen : vegviser til en opplevelsesreise [...], 2005, isbn 82-02-24177-4, Finn boken |
2,354 | https://snl.no/Dominicas_historie | 2023-01-31 | Dominicas historie | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,Dominicas historie | Dominica var opprinnelig befolket av arawaker og senere av kariber. I 1493 ankom Kristoffer Columbus øya. Etter at Dominica ble proklamert som spansk koloni, overtok franske pirater herredømmet på 1600-tallet. | I løpet av 1700-tallet vekslet kontrollen over Dominica mellom briter og franskmenn. Med konflikten mellom de to kolonimaktene ble størstedelen av den opprinnelige befolkningen drept eller deportert. Afrikanske slaver utgjorde deretter den største befolkningsgruppen.Storbritannia fikk i 1783 øya definitivt anerkjent som koloni. I årene 1833–1940 ble Dominica administrert sammen med Leewardøyene, og i perioden 1958–1962 var øya medlem av Vestindia-føderasjonen. I 1967 fikk Dominica indre selvstyre innenfor øygruppa West Indies Associated States. 3. november 1978 erklærte øya seg selvstendig innenfor Samveldet av nasjoner under ledelse av statsminister Patrick John.Syklonene David og Fredrik forårsaket i 1979 og 1980 store ødeleggelser som gjorde om lag 70 prosent av befolkningen hjemløse, og i kjølvannet av katastrofen fulgte korrupsjon og politiske skandaler som førte til at John måtte gå av. Ved valget i 1980 vant Dominica Freedom Party, og Mary Eugenia Charles ble Karibias første kvinnelige statsleder. Flere opprør, blant annet fra en gruppe rastafarianere, ble slått ned i begynnelsen av 1980-årene, og Patrick John forsøkte i 1983 å ta makten i et statskupp med amerikanske leiesoldater.Charles var talskvinne for Organisasjonen for Østkaribiske Stater (OECS), som støttet den amerikanske invasjonen i Grenada i 1983. USA har etter dette gitt økonomisk og militær støtte til Dominica og de øvrige medlemmene av OECS. Charles ble gjenvalgt i 1985 og 1990, men trakk seg tilbake fra politikken i 1995. Ved Charles' død samme år overtok den 31 år gamle Roosevelt Skerrit, og parlamentsvalget i 2005 ga hans Labour-regjering fornyet mandat.I 2002 sto Dominica overfor en økonomisk krise, med synkende inntekter fra bananeksport og turisme. Statsminister Pierre Charles la i sin regjeringstid (Labour Party, 2000–2004) om til en mer USA-kritisk kurs, og i 2004 inngikk landet en bistandsavtale med Kina. Vernon Lorden Shaw var president i 1998–2003, etterfulgt av Nicholas Liverpool og Charles Savarin (2013-). Les mer i Store norske leksikon Dominica Dominicas befolkning Dominicas geografi Dominicas politiske system |
11,668 | https://snl.no/elektrisk_flukstetthet | 2023-01-31 | elektrisk flukstetthet | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Elektromagnetisme | Elektrisk flukstetthet, også kalt elektrisk forskyvning eller D-felt, er en del av det elektriske feltet. | Elektrisk flukstetthet er sammensatt av det elektriske feltet og elektrisk polariseringstetthet. Den elektriske fluksen ut av et område er gitt av bare de frie ladningene i området, ikke de bundne. Frie og bundne ladninger Det elektriske feltet skyldes dels frie ladninger og dels ladninger som er bundet i et stoff i form av dipoler, når stoffet polariseres. Det er praktisk å skille mellom frie og bundne ladninger, siden de frie ladningene ofte er de vi har kontrollen på ved en ytre påvirkning. Dermed blir det også nyttig å skille mellom de tilhørende feltene: Alle ladninger gir opphav til elektrisk felt E som strømmer ut av ladningene (for positive ladninger) eller inn mot ladningene (negative). Men bare de frie ladningene gir opphav til D-felt som strømmer ut (inn). Den elektriske flukstettheten er altså et resultat av et valgt skille mellom ulike typer ladninger, og kan derfor i prinsippet defineres annerledes. Et slikt annerledes skille gjøres når man beskriver såkalte metamaterialer – da vil ladningen i små metallstrukturer sees på som bundet. Sammenheng med elektrisk felt Den elektriske flukstettheten eller forskyvingen er en vektor gitt av D = ε0E + P, der ε0 er permittiviteten i vakuum, og P er polariseringstettheten. Gauss' lov sier at D har divergens lik den frie elektriske ladningstettheten. I et lineært materiale er D og E proporsjonale, det vil si D = εE, der ε er permittiviteten til materialet. Elektrisk felt i dielektrisk materiale Inne i et dielektrisk materiale plassert i et elektrisk felt, svekkes det elektriske feltet på grunn av polarisering P, det vil si ved at det oppstår små dipoler som forårsaker elektriske felt med motsatt retning av feltet som materialet befinner seg i: E = (D − P)/ε0. Siden det ikke er noen polarisering i vakuum, er sammenhengen mellom elektriske felt og flukstetthet i vakuum E = D/ε0. Les mer i Store norske leksikon elektromagnetisme elektrisk felt elektrisk polarisering dielektrikum |
1,202 | https://snl.no/bitemygg | 2023-01-31 | bitemygg | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Leddyr,Insekter,Tovinger,Sviknott | Bitemygg er en familie av insekter i ordenen tovinger.Det er omtrent 600 kjente arter av bitemygg. De fleste finnes på den nordlige halvkule. I Norge finnes trolig over 100 arter, men familien er dårlig undersøkt. Bitemygg er ikke det samme som det de fleste kaller mygg i dagligtalen, nemlig stikkmygg. | Beskrivelse Bitemygg er små, sjelden over 3 mm og oftest mellom 1 til 2 mm. De ligner fjærmygg, men er tettere i kroppen og i hvile ligger vingene flatt over ryggen. Levevis Hannene suger nektar. Hunnene av noen arter fanger andre insekter, andre kan feste seg på vingene av store insekter som øyenstikkere, nettvinger eller nattsommerfugler og suge deres blod. Noen få suger blod av pattedyr, inkludert mennesket (se sviknott). Larvene er stort sett enten lange og tynne, akvatiske rovdyr (lever i vann), eller kortere arter som hovedsakelig lever i sevje, under bark eller av råtnende organisk materiale på land. Les mer i Store norske leksikon insekter mygg stikkmygg tovinger sviknott |
7,065 | https://snl.no/Bing_Xin | 2023-01-31 | Bing Xin | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Asias litteratur,Kinas litteratur | Bing Xin var en kinesisk forfatter. Hun begynte å gjøre seg kjent som forfatter etter fjerde mai-bevegelsen i 1919, særlig med dikt og noveller som understreket viktigheten av kjærlighet og varme blant mennesker. Novellen 超人 (Supermenneske, 1923) er blant de mest kjente eksemplene, der hovedpersonen, en ung, moderne, kynisk og nihilistisk mann gjennom å ta vare på en ung gutt gjenoppdager viktigheten av mellommenneskelig varme. | I 1923 dro hun til Wellesley College for å ta en mastergrad i litteratur. Mens hun var i USA og i reiser rundt i verden i tiden etter, skrev hun mange brev hjem adressert til yngre lesere. Disse ble senere publisert som samlingen 寄小讀者 (Til yngre lesere, 1926). Hennes barnelitteratur har siden hatt en viktig plass i Kina, spesielt i skolebøker.Som mange andre forfattere, ble hun utsatt for kritikk og fordømmelse under kulturrevolusjonen. På tross av dette fortsatte hun å skrive etter kulturrevolusjonen, og hadde en aktiv karriere helt til 90-tallet. Oversettelser til norsk "Vesle Dong'er" i samlingen Kina forteller. Oversatt av Elisabeth Eide. Les mer i Store norske leksikon Kinas litteratur |
4,336 | https://snl.no/allometri | 2023-01-31 | allometri | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Evolusjonsbiologi | Allometri beskriver hvordan karaktertrekk ved organismer endrer seg med endringer i kroppsstørrelse. | Allometriske sammenhenger er svært vanlige innen biologien. Allometri og evolusjon Det at mange trekk endrer seg mer eller mindre automatisk som en funksjon av kroppsstørrelse har flere evolusjonære konsekvenser.For eksempel sørger allometriske sammenhenger til at mange trekk endrer seg sammen med endringer i kroppsstørrelse. Dette er gunstig fordi det sørger for at organismen får en funksjonell morfologi, uavhengig av om en organisme er stor eller liten. Allometrier kan også beskrive begrensninger på evolusjonen. Siden allometrier er en beskrivelse av hvordan trekk endrer seg med kroppsstørrelse, betyr det at disse trekkene ikke kan endre seg helt uavhengig av hverandre. Det vil derfor kunne ta tid for evolusjonen å bryte opp måten et trekk endrer seg med endringer i kroppsstørrelse. En av de underforliggende årsakene til at trekk skalerer allometrisk er blant annet at mange av genene som styrer kroppsstørrelse også påvirker en rekke andre morfologiske trekk (pleiotropi). Ulike typer allometri Det skilles mellom tre ulike typer av allometrier. Forskjellen mellom dem er hvilke typer data man forklarer med den allometriske modellen. Ontogenetisk allometri: Denne typen allometri beskriver hvordan størrelsen på et trekk endrer seg med endringer i kroppsstørrelse gjennom utviklingen av et enkelt individ, fra ung til voksen. Et eksempel er hvordan hodestørrelsen til mennesker endrer seg med endringer i kroppsstørrelse, fra nyfødt til voksen. Den ontogenetiske allometrien til hodestørrelse hos oss mennesker er et eksempel på negativ allometri. Statisk allometri: Allometrisk sammenheng for individer innen samme art, som alle befinner deg i samme utviklingsstadium. Et eksempel på utviklingsstadier er at alle individene som har nådd reproduktiv alder, har sluttet å vokse. Et eksempel er på en statisk allometri er hvordan hornet skalerer med kroppsstørrelse blant ulike individer av neshornbillehanner. Evolusjonær allometri: Dette er en allometrisk sammenheng som beskriver hvordan ett trekk skalerer med kroppsstørrelse på tvers av ulike arter. Et eksempel er hvordan gjennomsnittlig gevirstørrelse forholder seg til gjennomsnittlig kroppsstørrelse blant hjortedyr. Matematisk modell Allometriske modeller har formen Y = aXb, hvor Y er en biologisk variabel (for eksempel armlengde), X er et mål på kroppsstørrelse (for eksempel kroppslengde) og b er skaleringseksponenten. a er en konstant. Parameteren b beskriver hvordan endringer i kroppsstørrelse (X) fører til endringer i den biologiske variabelen vi studerer (Y). Hvis skaleringseksponenten (b) er lik 1 betyr det at trekket endrer seg proporsjonalt med endringer i kroppsstørrelse. Et slikt skaleringsforhold kalles isometri. Hvis skaleringseksponenten (b) er større enn 1 betyr det at en gitt endring i kroppsstørrelse fører til en enda større endring i trekket. Et skaleringsforhold der b er større enn 1 refereres til som positiv allometri. Seksuell seleksjon fører ofte til positiv allometrisk skalering av trekk. Et eksempel er stilkøyefluenes øyestilker, der skaleringseksponenten til hannenes øyestilk er langt større enn 1.Hvis skaleringseksponenten (b) er mindre enn 1 betyr det at en gitt endring i kroppsstørrelse medfører en mindre endring i trekket. Slike skaleringsforhold refereres til som negative allometri. Lengden på hannenes genitalier hos insekter og edderkopper skalerer tilnærmet alltid med negativ allometri. Les mer i Store norske leksikon organisme utviklingslæren Eksterne lenker Artikkel om allometri på forskning.no |
6,568 | https://snl.no/Paul_D._Boyer | 2023-01-31 | Paul D. Boyer | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Biokjemi,Biokjemikere | Paul D. Boyer var en amerikansk biokjemiker som særlig studerte dannelsen av ATP, molekylet som virker som energilager for levende celler. | I 1997 delte Boyer og John E. Walker halve Nobelprisen i kjemi for studier av den enzymatiske mekanisme ved syntesen av ATP. Prisen ble delt med Jens C. Skou (1918–2018).Boyer var professor ved University of California, Los Angeles i 1963–1989, og var siden 1990 emeritus. Han var leder av det molekylærbiologiske instituttet 1965–1983. Les mer i Store norske leksikon ATP ATP-ase Eksterne lenker Nobelstiftelsens nettsider om kjemiprisen 1997 |
3,006 | https://snl.no/Eirik_Bakke | 2023-01-31 | Eirik Bakke | Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Norsk fotball | Eirik Bakke er en norsk tidligere fotballspiller, i posisjonen midtbane. Fra 2015 til 2021 var Bakke trener for Sogndal. | Fakta A-landskamper: 27 (1999–2008). Antall mål: 0 Kamper på aldersbestemte landslag: 60. Mål: 14 Klubber som spiller: Sogndal (1993–1999 og 2011–2012), Leeds United (1999–2005), Aston Villa (lån 2005–2006), Brann (2006–2010), Sogndal (2011–2012) Klubber som trener: Sogndal (2015–2021) Spillestil og karriere Bakke var en hardtarbeidende midtbanespiller som etablerte seg på landslaget før EM i 2000 og spilte alle de tre kampene under EM.Som trener for Sogndal fra 2015 ledet han klubben til spill i Eliteserien i 2016 og 2017. Fra 2018 har laget spilt i førstedivisjon. Familie Faren, Svein Bakke, var en av Sogndals viktigste spillere i 1970- og 1980-årene. Les mer i Store norske leksikon norsk fotball fotball |
3,944 | https://snl.no/James_Gordon_Bennett_jr. | 2023-01-31 | James Gordon Bennett jr. | Store norske leksikon,Samfunn,Medier,Aviser,Aviseiere og direktører | James Gordon Bennett jr. var en amerikansk journalist. Han var sønn av James Gordon Bennett, grunnlegger av New York Herald, og fortsatte farens virksomhet. | I 1869 sendte Bennett jr. den den gang ukjente journalisten Henry M. Stanley til Afrika for å finne David Livingstone. I 1874 sendte han Stanley ut på en ny Afrika-ferd, som fikk stor geografisk og politisk betydning. I 1879 utrustet han sammen med det engelske bladet Daily Telegraph Jeannette-ekspedisjonen, som fikk et tragisk utfall idet store deler av mannskapet omkom.Bennett oppstilte de såkalte Gordon-Bennett-pokaler for billøp (1899), ballongferder (1906) og fly (1909). Les mer i Store norske leksikon media i USA Jeannette-ekspedisjonen |
9,626 | https://snl.no/Maria_Bonnevie | 2023-01-31 | Maria Bonnevie | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Norske skuespillere | Maria Bonnevie er en norsk-svensk skuespiller, utdannet ved Teaterhögskolan i Stockholm. For hovedrollen i filmen Jeg er Dina (2002) etter Herbjørg Wassmos roman Dinas bok mottok hun Amandaprisen som årets kvinnelige skuespiller (2002). Hun fikk igjen Amandaprisen i 2019, da i klassen for beste kvinnelige birolle, for filmen Føniks. | Film- og TV-roller Maria Bonnevie debuterte som skuespiller i spillefilmen Kvitebjørn Kong Valemon (1991), og har siden hatt større og mindre filmroller blant annet i Den hvite viking (1991), Telegrafisten (1993), Jerusalem (1996), Insomnia (1997), The Thirteenth Warrior (1999), Syndere i sommersol (2001) og Øyenstikker (2001). Hun hadde hovedroller i Himmelfall (2002), en poetisk komedie fra et psykiatrisk miljø, i den russiske spillefilmen Forvist (2007), i Margreth Olins Engelen (2009) og i Sara Johnsens Uskyld (2012). For begge de to sistnevnte ble hun nominert til Amandaprisen i klassen for årets kvinnelige hovedrolle, og for rollen som Lillian Wang i Petter Næss' Maskeblomstfamilien (2010, etter Lars Saabye Christensen), ble hun nominert til samme pris i klassen for kvinnelige birolle. I TV-serien Harry & Charles (2009) spilte hun rollen som dronning Maud, kalt Harry. Teaterarbeid På scenen har Maria Bonnevie hatt stor suksess blant annet i tittelrollene i Arthur Schnitzlers Fröken Else (1999) og i Strindbergs Fröken Julie (2005) på Dramatiska Teatern (oftest kalt Dramaten) i Stockholm. I 2000 spilte hun Hedvig i Ibsens Vildanden (Dramaten), og da de skandinaviske nasjonalteatrene Nationaltheatret (Norge), Det Kongelige Teater (Danmark) og Dramaten (Sverige) gikk sammen om å sette opp samme dramatikers Kongsemnerne i 2005, spilte hun Margrete. Hun tolket rollen som Agnes i Calixto Bieitos oppsetning av Brand i 2008, produsert av Nationaltheatret og Festspillene i Bergen i samarbeid, og tittelrollen i Hedda Gabler på Dramaten i 2011.Maria Bonnevie er datter av skuespiller Jannik Bonnevie. Les mer i Store norske leksikon Maria Bonnevie i Norsk biografisk leksikon Eksterne lenker Internet Movie Database om Maria Bonnevie Dramaten om Maria Bonnevie |
8,229 | https://snl.no/damascenerst%C3%A5l | 2023-01-31 | damascenerstål | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Industri,Metallarbeid | Damascenerstål, mønstret stål, som opprinnelig ble fremstilt i India, men ble først kjent for europeerne i Damaskus på 1200- og 1300-tallet. Karakteristisk for damascenerstål er et året mønster med avvekslende blanke og matte partier. | Damascenerstål ble fremstilt ved gjentatt utsmiing og dobling av et emne sammensatt av stål og sveisjern, med etsing av overflaten som siste trinn i prosessen («damascering»). Under etsingen beholder jernet sin blanke overflate, mens stålet blir matt.I tillegg til sitt spesielle utseende var damascenerstål kjent for sin fremragende styrke og smidighet, og fant utbredt anvendelse til sverdklinger («damascenerklinger»). |
12,576 | https://snl.no/OMF_International | 2023-01-31 | OMF International | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristen misjonsvirksomhet | OMF International er en protestantisk kristen misjonsorganisasjon som tidligere het China inland Mission. China inland Mission startet sin misjonsvirksomhet i Kina på 1800-tallet, men OMF International har i dag virksomhet i mange asiatiske land. En rekke norske misjonærer har vært tilknyttet organisasjonen. | Historikk China Inland Mission var et misjonsselskap som ble startet av den engelske misjonæren Hudson Taylor. Han startet misjonsselskapet i 1865 i Brighton i England under et hjembesøk etter å ha vært misjonær i Ningbo i Zehejiang i Kina. Dette var en by som hadde vært en traktatby som hadde blitt åpnet for kristen misjon og vestlig handel. Etter den andre opiumskrigen og Tientsien-avtalen den 26. juni 1858 hadde Kina måttet godta øket europeisk handel og gitt større tilgang for misjonsvirksomhet. Selskapet godtok både anglikanske og ulike protestantiske misjonærer så lenge de oppfylte minstekrav om kunnskap om den kristne tro og personlig egnethet. Dette skapt støtte i vide kretser og god tilgang på misjonærer. China Inland Mission ble det største av de vestlige misjonsselskapene i Kina. Under bokseropprøret ble misjonsarbeid i Kina hardt rammet, og mange misjonærer og kinesiske medlemmer av kristne kirker ble drept; 58 voksne og 21 barn. Vestlige land krevde kompensasjon for ødeleggelsene og myrderiene fra kinesiske myndigheter, men Hudson Taylor nektet å motta erstatning. Han mente at det var feil å få erstatning og ønsket å vise ydmykhet for kineserne. Etter opprøret ble en annen misjonærpioner, Dixon Edward Hoste, oppnevnt som organisasjonens leder i 1902. Taylor trakk seg tilbake fra ledervervet og døde i 1908. Ved siden av arbeidet med å spre den kristne tro drev CIM et omfattende humanitært arbeid, sykehusdrift og nødhjelpsarbeid ved oversvømmelser, hungersnød og andre krisesituasjoner. Organisasjonen ekspanderte og hadde i 1934 totalt 364 misjonsstasjoner og 1 368 misjonærer. Flere norske misjonærer startet hos China Inland Mission, som Anna Sofie Jacobsen fra Den Evangelisk Lutherske frikirke (1860–1911 eller 1913), som giftet seg med en kinesisk evangelist og tok navnet Anna Cheng. Hun startet senere sitt eget norskstøttede misjonsselskap med navnet Anna Chengs misjon. Sofie Dorothea Reuter (1860–1891), som også kom fra frikirken, Ole Næstegård (1861–1937) og hans bror Ole S. Næstegård (1865–1937), som etter hjemkomsten i 1907 startet i Indremisjonen, og sykepleieren Aasta Bjørgum Argento (1876–1966), som etter hjemkomst i 1911 startet som barne- og kvinnearbeider for Det Norsk Lutherske Kinamissionsforbund. Da Japan rykket inn i Kina i 1937, trakk misjonen sin virksomhet tilbake til de kinesisk kontrollerte områdene. De misjonærene som fortsatt var i de japanske områdene, ble satt i konsentrasjonsleirer.Etter andre verdenskrig fulgte en borgerkrig som resulterte i en kommunistisk maktovertakelse. De kristne misjonærene måtte forlate den kommunistiske Folkerepublikken Kina. For China Inland Mission betydde det at misjonærene ble sendt ut til andre områder i Asia. Administrasjonen ble lagt til Singapore og misjonsvirksomhet ble drevet i Kambodsja, Filippinene, Hongkong, Indonesia, Japan, Malaysia, Laos, Singapore og Vietnam. En følge av at misjonen mistet sin virksomhet i Kina var at den byttet navn til Overseas Missionary Fellowship (OMF) i 1964 og i 1990 til OMF International. Familien Taylor fortsatte å være sentral og fra 1980–1991 var barnebarnet til grunnleggeren, den kinesiskfødte James Hudson Taylor 3, lederen av organisasjonen. OMF International OMF International har vist seg som en livskraftig organisasjon. Den har gjennomgått store endringer og er i dag en organisasjon med asiatisk ledelse, som i 2019 var den kinesiske legen Patrick Fung. Samme år hadde OMF International misjonsarbeid i Bhutan, Kambodsja, Kina, Filippinene, Japan,Thailand, Taiwan og i Vietnam. De drev også arbeid spesielt rettet mot Mekong-minoriteter, tibetanere og den asiatiske diaspora. Det ble drevet både kirker, skoler, helsetiltak og forlagsvirksomhet. Les mer i Store norske leksikon Kinamisjonen kristen misjonsvirksomhet misjon Hudson Taylor Dixon Edward Hoste Eksterne lenker China Inland Mission Archives, School of Oriental and African Studies (SOAS) University of London OMF International Litteratur Austin, Alvyn,J. (2007). China’s Millions: The China Inland Mission and the LT Qing Dynasty, 1832–1905. Grand Rapids MI/ Cambridge (England): Eerdmans. Broomhall, Alfred (1983). Hudson Taylor and China’s Open Century. London: Hodder and Stoughton. Dehlin, Harald Stene (1985). Pionerer i skjørt. Oslo: Norsk Luthersk Forlag. Ringma, Charles R.; Hollenbeck, Karen; Gorepse, Wuest (2015). God at the Borders. Migration and Diaspora. Manila: OMF Literature Taylor, James Hudson (2006). The Collected Works of J. Hudson Taylor. Spring Lake MI: Dust & Ashes Publications. Rongen, Ole Bjørn (2013). Dokumentar, diktning og plagiat – Om fremstillinga av dei første norske Kina-misjonærene, Anna Sofie Jakobsen og Sophie Reuter. Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, nr. 3. side 152 – 171. Wan, Enoch (2014). Diaspora Missiology. Portland: Institute of Diaspora Studies. |
1,479 | https://snl.no/antroposofisk_medisin | 2023-01-31 | antroposofisk medisin | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Nyreligiøsitet,Antroposofi | Antroposofisk medisin er en form for alternativ medisin inspirert av Rudolf Steiners antroposofi. Til forskjell fra andre former for alternativ medisin insisterte Steiner på at den ikke skulle erstatte skolemedisinen, men være et supplement. Han kunne også fremstille den som en utvidelse av skolemedisinen. Slik sett skulle den være en medisin for det han forsto som «det hele mennesket». Den skiller seg også fra alternativ medisin ved at det forutsettes at antroposofiske leger har ordinær legeutdannelse. | På verdensbasis er det etablert flere antroposofiske sykehus og behandlingssentra, særlig i Tyskland og Sveits. I Norge finnes det rundt ti leger som anvender antroposofiske behandlingsformer. Det finnes imidlertid ingen antroposofiske klinikker eller behandlingssentra i Norge. Vitenskapelighet Den antroposofiske medisinen er omdiskutert og ikke anerkjent blant de aller fleste legevitenskapelige medisinere. At den skal være en utvidelse av skolemedisinen er en forestilling som ikke deles av andre enn antroposofer. Den er gjentatte ganger karakterisert som kvakksalveri eller pseudovitenskap. I 1993 skrev den ledende organisasjonen for tyske leger, Bundesärztekammer, et memorandum der det ble slått fast at den antroposofiske medisinen ikke tilhører de «objektivt virksomme behandlingsformene». I Tyskland er den imidlertid anerkjent som en «spesiell terapiform», det vil si som alternativmedisin på samme måte som homøopati og den plantebaserte terapien fytoterapi, som er underlagt en spesiell lovgivning. På noen få universiteter finnes også undervisning i antroposofisk medisin som en alternativmedisin. Historikk Den antroposofiske medisinen er en del av reaksjonen som kom på begynnelsen av 1900-tallet mot det som ble oppfattet som en mekanistisk, materialistisk forståelse av mennesket og sykdommene.Grunnleggelsen av den antroposofiske medisinen knyttes vanligvis til et kurs Rudolf Steiner holdt for leger og medisinstudenter i 1920. Steiner knyttet an til sentrale ideer i sin tids alternative praksiser som for eksempel homøopatien, alkymien og astrologien og til ideer som var i omløp i de teosofiske miljøene. Dette var forestillinger han tolket i lys av sin egen antroposofi eller okkultisme.Etter det første kurset videreutviklet Steiner sine ideer i samarbeid med den nederlandske legen Ita Wegman som var en pioner i utviklingen av den antroposofiske medisinen. I 1921 grunnla Wegman den første antroposofiske klinikken i Arlesheim i Sveits og i 1923 ble hun leder av den medisinske seksjonen i antroposofenes høyskole for åndsvitenskap i Goetheanum i Dornach. Sammen med Steiner skrev hun Grundlegendes für eine Erweiterung der Heilkunst (1925), som er et av grunnskriftene i den antroposofiske medisinen. Grunnprinsipper Den antroposofiske medisinen er basert på Steiners omfattende spiritualistiske virkelighetsforståelse og i siste instans på hans autoritet og den innsikt han hevdet å ha i skjulte, høyere åndelige verdener.Et sentralt prinsipp er holismen. Ifølge antroposofien finnes det ikke et skarpt skille mellom fysiske og psykisk-åndelige prinsipper. Pasienten betraktes som en helhet av ånd, sjel og legeme. Sykdommer blir derfor ofte forstått som en forstyrrelse av den harmoniske balansen mellom menneskets vesensdeler. Terapien har som mål å gjenopprette balansen.Et annet sentralt prinsipp er at hvert enkelt individ skal betraktes og behandles med utgangspunkt i dets individuelle forutsetninger både fysisk og sjelelig-åndelig.Steiner la også vekt på å forstå sykdom i lys av sin lære om reinkarnasjon. Sykdommer ble således forstått som en karma, det vil si som en skjebne pasienten hadde pådratt seg i tidligere liv på jorden. Midler og terapiformer Antroposofiske midler er basert på substanser fra planter, metaller og dyr. Astrologiske forestillinger er et vesentlig innslag. Det legges blant annet vekt på forbindelsen mellom planeter, substanser og organer i mennesket, som for eksempel forbindelsen mellom planeten Merkur, kvikksølv og lunger.Som i homøopatien er en rekke av de antroposofiske preparatene sterkt fortynnet, eller «potensert» som det kalles.Antroposofisk behandling av kreft har vakt en viss oppmerksomhet. Ifølge Rudolf Steiners åndelige klarsyn, skal mistelteinen ha visse egenskaper som motvirker spredning av kreft. Kuren består i at et mistelteinekstrakt injiseres i kroppen. Det er gjort flere studier av behandlingen, og antroposofiske leger mener at de kan dokumentere en helbredende virkning. Dette er imidlertid studier som ikke er anerkjent av legevitenskapen. Mistelteinpreparatene selges fortrinnsvis med navn som Iscador og Helixor.Det hevdes ofte til forsvar for bruk av alternative medisinske preparater at de ikke kan skade. Det er imidlertid påvist at preparater basert på bly og kvikksølv kan ha skadelige virkninger.I tråd med forståelsen av at sykdommer knyttes til «det hele mennesket» anvendes det en rekke ikke-medikamentelle terapiformer som for eksempel helse-eurytmi, antroposofisk psykoterapi, ulike helsebringende kunstformer og rytmisk massasje. Vaksinemotstand I antroposofiske miljøer er det en utbredt skepsis til bruk av vaksiner, særlig mot barnesykdommer. Tanken er at det er positivt for barnet å gjennomleve barnesykdommene. Det skal blant annet bidra til en åndeliggjøring av individet. I disse miljøene er det også et utbredt syn at det må være opp til foreldrene om barna skal vaksineres eller ikke.En følge av vaksinemotstanden er at det på en rekke steinerskoler i Europa og USA har vært utbrudd av meslinger som for det meste ellers er utryddet i denne delen av verden. Dette har utløst en sterk kritikk av den antroposofiske medisinen og antroposofiske legers praksis. Det er med styrke blitt hevdet at den er asosial fordi den ikke tar hensyn til andre.Norske antroposofiske leger har presisert at de ikke er motstandere av vaksiner. Samtidig finnes det eksempler på at representanter for antroposofisk legeforening har gitt uttrykk for klare motforestillinger mot vaksine. Les mer i Store norske leksikon antroposofi alternativ medisin Eksterne lenker Foreningen for antroposofisk legekunst i Norge Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin Litteratur Brennan, Julia og Jennifer Richards (2017). “Trends in Personal Belief Exemption Rates Among Alternative Private Schools: Waldorf, Montessori, and Holistic Kindergartens in California, 2000-2014” American Journal of Public Health 107 (108-12). Fintelmann, Volker (2018). Intuitiv medisin. Antroposofisk medisin i praksis. Grunnlag – Indikasjoner – Terapikonsept. Oversatt av Eve-Marie Lund. 2. Reviderte opplag. Oslo: Antropos. Fournet, Nelly et al. (2018). “Under-vaccinated groups in Europe and their beliefs, attitudes and reasons for non-vaccination” BMC Public Health 18 (1-17). Jütte, Robert (1996). Geschichte der alternativen Medizin. München: Beck. Muscat, Mark (2011). “Who Gets Measles in Europe?” Journal of Infectious Diseases 204 (353-65). Risberg T, Kolstad A. (2003). ”Psykiske plager og kreftpasienters bruk av alternativ behandling”. Tidsskrift for Den norske legeforening 123 (607-9). Risberg, T. et al. (2003). ”Forverrer bruk av alternativ medisin leveutsiktene ved kreft?” Tidsskrift for Den norske legeforening 123 (628-30). Steiner, Rudolf og Ita Wegman (2002). Lægekunst på åndsvidenskabelig baggrund. Odense: Jupiter. |
11,365 | https://snl.no/%C3%86lla_-_konge_av_Northumbria | 2023-01-31 | Ælla
(konge av Northumbria) | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie,Englands historie,Biografier i Englands historie | Ælla var en angelsaksisk konge av Northumbria. Ælla kom til makten i 862 eller 866. Regjeringstiden til Ælla var preget av kamp mot vikinger. Han tok etter sigende York fra vikingene i november 866, men falt allerede i mars 867 da vikingene gikk til angrep på byen. | Skandinaviske kilder fra 1100- og 1200-tallet forteller at det var Ragnar Lodbroks sønner som beseiret Ælla og risset blodørn på hans rygg fordi han hadde kastet deres far i ormegården. Les mer i Store norske leksikon kongeriket Northumbria Englands historie Litteratur Rollason, David (2004). Ælle [Ælla] (d. 867), king of Northumbria. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. |
3,425 | https://snl.no/brownske_bevegelser | 2023-01-31 | brownske bevegelser | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Varme- og stofflære | Brownske bevegelser er uregelmessige og ustanselige bevegelser av svært små, faste partikler i en væske eller av røykpartikler i en gass. De skyldes at molekylene i væsken eller gassen stadig støter borti partiklene. Man kan se bevegelsene med mikroskop. | Bevegelsene ble oppdaget av engelskmannen Robert Brown i 1827 da han studerte en vanndråpe med fint pollen i. Brown påviste at bevegelsene av partikler inne i pollencellene ikke skyldes liv. Dette er en av de mest overbevisende observasjoner man kan gjøre til støtte for teorien om den stadige bevegelsen av atomene og molekylene som alt stoff er bygd opp av. Albert Einstein presenterte i 1905 en forbedret teori for brownske bevegelser. Les mer i Store norske leksikon molekylarbevegelse |
12,879 | https://snl.no/Ashera | 2023-01-31 | Ashera | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Jødedom | Ashera, semittisk fruktbarhets- og morgudinne som ble dyrket over store deler av det gamle Midtøsten. Hun nevnes både i akkadiske, hettittiske, ugaritiske og hebraiske tekster og blir oftest knyttet til landets viktigste mannlige guddom. | I dag mener mange arkeologer og religionsvitere at Ashera også kan være blitt tilbedt som JHVHs (Jahves) hustru i den israelittiske kongetiden (cirka 1000–586 fvt.), både i folkereligion og innenfor kongehusene. Les mer om religion i Det gamle Israel. Asheras roller Etymologien (navnets opprinnelse og betydning) er uklar. Flere muligheter har vært foreslått, som det hebraiske asher, som betyr glede, det ugaritiske atr, som betyr å gå, eller det ugaritiske atr, som betyr hellig sted. Det har også vært foreslått at Atirat kan bety «hustru» eller livsledsagerske i betydningen «den som følger etter» mannen.Ashera kan knyttes både til steppene, til seksualitet og til reproduksjon. Hennes betydning og rolle var ikke alltid den samme. I det gamle Midtøsten kunne guddommer endre både utseende, navn og funksjon, fra land til land eller over tid. Det var også vanlig at en gud/gudinne antok egenskaper og navn fra en annen (synkretisme). Det er derfor ofte vanskelig å identifisere dem ut fra bilder. Ikonografi Gudinnen Ashera ble representert både i menneskelig form og gjennom symboler som fruktbarhetstreet, duen og forskjellige dyr, som for eksempel løven og steinbukken, et dyr som er vanlig i steppeområdene i Midtøsten. Symbolene skal representere hennes livgivende kraft, fruktbarhet og gjenfødelse.Den såkalte «Lakish Ewer», en liten krukke som ble funnet like utenfor et gammelt tempel i Lakish i 1934, har en innskift som omtaler «Fruen Elat» og er dekorert med fruktbarhetstrær omkranset av steinbukker. Den er datert til cirka 1220 fvt. En annen liten krukke er illustrert med en hel rad av steinbukker som opptrer parvis på hver side av en trekant med små svarte prikker; et såkalt «venusberg». Trekantene er tegnet i rødt blekk, prikkene er svarte og skal forestille hår. Denne utbyttbarheten kan tyde på at det treet virkelig representerer gudinnen Ashera.Både i Ugarit, i Akko (i dagens Israel) og flere andre steder i området er det også funnet som amuletter til å henge på et kjede. Disse er laget i tynt plategull, sølv eller bronse og kan deles i forskjellige typer. Den første typen viser ansikt, bryster og «venusberg», og noen har en liten gren over «venusberget». På andre bærer hodet en såkalt «hathorparykk». En tredje type viser en Kudshu (Hellighet), en naken gudinne med hathorfrisyre, som holder en lotusblomst eller lilje i hånden og står på ryggen av en løve. Dette kan tyde på at de egyptiske gudinnene Hathor og Kudshu ble identifisert med Ashera i Kanaan. Ashera i ulike kulturer Asheras ugaritiske navn er Atrt Ym (Atirat Yam), som oftest oversettes med «hun som vandrer på havet» eller «havdronningen». Hennes navn er vanligvis ledsaget av betegnelsen rbt, som betyr «frue». Ugarit er det eneste stedet der hennes navn knyttes til havet, noe som kan skyldes Ugarits beliggenhet ved Middelhavet.Som den øverste guden Els hustru kalles hun også Elat, en feminin motpart til det maskuline navnet El. I ugaritisk mytologi skaper El de andre gudene, og muligens også verden, mens hans hustru Atirat er gudenes mor. Hun fremstilles imidlertid mer som en som deltar i skapelsen enn som en mor i betydningen «moderlig». Vi hører ikke om at hun selv føder de 70 gudesønnene.I Eposet om Baal og Anat møter vi Atirat som en innflytelsesrik gudinne, som er i stand til å hjelpe Baal og Anat å skaffe seg et eget hus, selv om det ikke er noe som tyder på at de er hennes egne barn. For å oppnå dette oppsøker hun El, der hun blir godt mottatt. Som motytelse forsikrer hun at Baal vil sørge for regn og snø til vante tider. Senere i eposet beskylder imidlertid Anat Atirat og dennes sønner for å glede seg over Baals død. Dette er kanskje ikke ubegrunnet, for El roper ut at nå bør en av Asheras sønner bli konge (ANET, side 129–142).I Keret-eposet betegnes hun som sidoniernes gudinne, noe som viser at hun også ble dyrket i byene Tyr og Sidon, som var fønikiske byer. Her fremstilles både Ashera og Anat som guddommelige ammer. Keret lover både gull og sølv til Ashera hvis han får en hustru som kan sikre at han får etterkommere. Senere glemmer han dette løftet, men Ashera glemmer ikke, og straffen kommer. Den egyptiske gudinnen Hathor ble ofte identifisert med de kanaaneiske gudinnene Anat og Astarte, og sannsynligvis også med Ashera. Vi har også mange bilder av den såkalte «Kudshu» (Hellighet). Forskere er ikke enige om hvorvidt Kudshu opprinnelig var navnet på en egen gudinne, eller om det opprinnelig kan ha vært betegnelsen på hellige amuletter som kvinner bar om halsen. Mange mener at dette dreier seg om en opprinnelig vestsemittisk (kanaaneisk) gudinne som også ble dyrket i Egypt. Det var vanlig at vestsemittiske guder ble assosiert med egyptiske guder med en liknende funksjon.Andre hevder at Kudshu var et annet navn på Atirat/Ashera, og at det er gjennom hennes fremstilling som Kudshu at hennes fruktbarhetsaspekt blir tydelig, mens hun i ugarittekstene mer fremstår som en morgudinne. I Mesopotamia ble hun ansett for å være den sumeriske guden Anus hustru, og har navnet Asratu(m), Asiratu eller Asirtu, men vi har ikke mange opplysninger om hennes rolle.I amorittisk mytologi kalles hun Asiratum, og er guden Amurrus hustru. Det gamle Israel Mange forskere mener nå at det i folkereligionen lenge kan ha vært bevart en forestilling om at også israelittenes gud trengte en kvinnelig makt ved sin side, slik andre høyguder i Midtøsten hadde. Denne oppfatningen kan ha eksistert parallelt med de lærdes lære om at det kun finnes én eneste og allmektig gud. Bibeltekstene gir oss et bilde at de lærdes teologiske forestillinger og av den offisielle Jahve-kulten, og fordømmer all alternativ kult som «frafall» fra den rette tro. De mange og sterke fordømmelsene av det de lærde betraktet som «fremmed» kult kan likevel tyde på at alternative kultformer var utbredt, også ved hoffet og rundt tempelet.Bibeltekstene er skrevet av teologer og lærde og sier lite om hva vanlige mennesker virkelig trodde og praktiserte. Men både bibeltekstene, innskrifter, bilder og gjenstander tyder på at Ashera kan ha hatt sin plass i israelittenes religiøse forestillinger helt frem til eksilet i Babylon.I Den hebraiske bibelen forekommer ordet a/Ashera (hebraisk har ikke store og små bokstaver) rundt 40 ganger. Ordet forekommer både i entall og flertall, noe som kan tyde på at det kan ha noe forskjellig betydning. De tilhørende verbene viser forfatternes og redaktørenes avsky mot denne gjenstanden eller symbolet. Hun/det/de brennes opp, rives ned, nappes opp, renses ut, men vi hører også at hun/det blir «laget» eller «satt opp». I eldre bibeloversettelser, fra den gang man ikke visste at Ashera var navnet på en vestsemittisk gudinne, ble ordet gjerne oversatt med lund eller erstattet med ord som Astarte-bildene (Dommerne 7,3). Også i dag finnes forskere som mener at det ikke var plass til kvinnelige makter ved siden av israelittenes gud, og at en ashera var en betegnelse på en slags hellig sted eller alter, viet til Jahve, eller et symbol på Jahves mer feminine aspekter.Stadig flere forskere hevder imidlertid at det er svært sannsynlig at den Ashera vi møter i bibeltekstene, i ikonografien og innskrifter må være arvtager etter den kanaaneiske gudinnen Ashera, symbolisert i form av en utformet trestokk, et levende tre eller en mer eller mindre formet statue av gudinnen. Moderne arkeologi har funnet stadig flere innskrifter som nevner «Jahve og hans a/Ashera», også ledsaget av tegninger av mannlige og kvinnelige skikkelser eller symboler. Mest kjent er tekstene og bildene på to store leirkrukker funnet i Kuntillet ‘Ajrud i det nordlige Sinai og publisert i Jerusalem i 1978. Også en innskrift i gravområdet El-Qôm i det judeiske kjerneland inneholder den samme kombinasjonen. Dette kan bety at «Jahve og hans a/Ashera» var en slags velkjent og akseptert velsignelsesformel. I følge 1. Kongebok 11 lot allerede kong Salomo seg forlede av sine fremmede kvinner til å praktisere det forfatterne og redaktørene fremstiller som forbudt kult. Her nevnes både den kanaaneiske Astarte og Milkom, ammonittenes gud. At slik kult ble praktisert ved hoffet er sannsynlig. Hoffene i det gamle Midtøsten var preget av et internasjonalt miljø, ikke minst fordi kongene inngikk ekteskapelige allianser på tvers av landegrensene og hadde både hustruer og konkubiner fra de omliggende land.I henhold til 1. Kongebok fikk Ashera innpass i Jerusalem under Salomos sønn Rehabeam (regjerte cirka 928–911 fvt.). Det var dennes yndlingshustru Ma´aka som fikk et «motbydelig bilde av Ashera» satt opp (1. Kongebok 15,13). Hennes sønnesønn fikk denne asheraen ødelagt og brent opp i Kedron-dalen. Også dronning Atalja av Juda rike (cirka 845–840 fvt.) og hennes etterkommere skal ha fremmet sine egne guder.Tekstene som omhandler kong Joshias reformer to hundre år senere (600-tallet fvt.), tyder på at kultgjenstander viet til Baal og Ashera fremdeles fantes i tempelet. Også nå ble Ashera-pælen fjernet fra tempelet og brent i Kedron-dalen (2. Kongebok 23, 6–7). Denne teksten inneholder også opplysninger om kvinner som «vevde telt til Ashera». De fleste forsker mener nå at dette dreide seg om «stoff», altså klær til statuen. Også i babylonske templer var det kvinners oppgave å veve rituelle klær.Den første kongen i Nordriket, Samaria, som spesifikt anklages for å «lage» en Ashera, er kong Akab (ca. 873–852 fvt.) som var gift med prinsesse Jesabel av Sidon. Teksten forteller videre at Jesabel underholdt sine egne Ashera-profeter ved sitt hoff (1. Kongebok 18,19). Som et resultat av profeten Elias inngripen, blir Baals profeter drept, men vi hører ikke om Ashera-profetene led samme skjebne (1. Kongebok 18, 40). Mange år senere hører vi at Asheras statue fremdeles står i Samaria (2. Kongebok 13, 6). Dette har fått mange moderne forskere til å mene at Ashera-kulten lenge var mer eller mindre legitim i Nordriket. Arkeologiske funn For å få vite noe om hva vanlige mennesker gjorde eller følte tilknytning til, må man se på hva slags gjenstander arkeologene har funnet i hjemmene, på mindre kultsteder samt i folks graver. Her har man funnet et stort antall terrakottafigurer, i form av små kvinnelige figurer, hester, fugler og miniatyrmøbler, i tillegg til røkelsesaltere og egyptiskinspirerte amuletter og stempler. Dette viser at israelittene både kjente og brukte egyptiske og kanaaneiske religiøse symboler.Denne tidlige kongetiden er også den perioden fra hvilken man begynner å finne de første utgavene av de såkalte «søylefigurene», som mange forskere i dag identifiserer med Ashera. Dette er små kvinnefigurer i terrakotta, med en stammelignende underkropp, store bryster og ofte vakre, små hoder med forseggjorte frisyrer. Mange av de vakre hodene gir inntrykk av å være masseprodusert, andre er enklere. Nesten alle var knust da de ble funnet. Mange forskere mener at underkroppen symboliserer treet, som igjen er utbyttbart med «venusberget».I forbindelse med de senere tiårs utgravninger i Davids-byen i Jerusalem er det blitt tydelig at søylefigurene hadde sin plass i de fleste hjem i kongetiden, særlig fra tidlig på 700-tallet til Judas fall i 586 fvt. De små kvinnefigurenes form tyder på at de har vært stilt opp i en nisje eller liknende. Tolkning Det har vært vanlig, både i bibeltekstene selv og innen forskningen, å hevde at det var kvinnene som innførte eller praktiserte slik ikke-reglementert kult siden de ikke kunne ta aktivt del i selve tempelkulten. Det er imidlertid lite sannsynlig at kvinner kunne praktisere en kult i hjemmet som mannen ikke var innforstått med. Vi kan ikke utelukke at mennene kan ha deltatt i den offisielle tempelkulten, men at familien også praktiserte andre ritualer hjemme og på ikke-offisielle kultsteder.Innenfor forskningen har det også vært vanlig å omtale en eventuell dyrking av Ashera som «frafall» fra den rette tro, og noe som var et resultat av kanaaneisk påvirkning. Men mye tyder på at gudinnen Ashera hadde sin plass i mange kretser helt fra tidlig tid, og at det er hennes betydning som er blitt viktigere i kongetiden. Det er også mulig at det først var de såkalte deuteronomistene som virkelig tok avstand fra Ashera og hennes symboler. Den vitenskapelige debatten rundt betydningen, både av ordet a/Ashera, og de mange gjenstandene som viser at israelittene lenge praktiserte andre former for kult enn det som blir presentert som rett og riktig i bibeltekstene, er ikke avsluttet. Det er imidlertid bred enighet om at monoteismen later til å være blitt enerådende i perioden etter eksilet i Babylon. Les mer i store norske leksikon fruktbarhetskult gudinner Ugarit tempelet i Jerusalem Elia – profet Litteratur Ackerman, S.: Under Every Green Tree: Popular Religion in Sixth-Century Judah. Atlanta, Scholars Press, 1992. Binger. T.: Ashera: Goddesses in Ugarit, Israel and the Old Testament. Sheffield, Sheffield Academic Press, 1997. Dever, William G.: Did God have a Wife? Archaeology and Folk Religion in Ancient Israel, Grand Rapids, Michigan; Cambridge, U.K., 2005.Dever, William G.: The Lives of Ordinary People in Ancient Israel. Where Archaeology and the Bible Intersect, Grand Rapids, Michigan; Cambridge, 2012. Hadley, Judith M.: The Cult of Ashera in Ancient Israel and Judah. Evidence for a Hebrew Goddess. Cambridge, University Press, 2000. Keel, O.; Uehlinger, C.: Gods, Goddesses, and the Images of God in Ancient Israel. Minneapolis. Fortress press, 1998. Meshel, Z.:Kuntillet ´Ajrud: A Religious Centre from the time og the Judean Monarchy on the Border of Sinai. Jerusalem. Israel Museum. 1978. Pritchard, James. B. (red.): Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament (ANET). Princeton University Press., 1969. Van der Toorn, K.; Becking, B.; van der Horst, P. W.: (red.) Dictionary of Deities and Demons in the Bible. Leiden, Brill 1995. |
11,274 | https://snl.no/fossile_brachiopoder | 2023-01-31 | fossile brachiopoder | Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Virvelløse dyr | Brachiopoder, også kalt armfotinger, er en gruppe marine dyr med todelt skall, kjent fra kambriumperioden til i dag. | Brachiopodene er i dag en liten gruppe med bare omtrent 350 arter, men er blant de viktigste fossilgruppene. Det er beskrevet omtrent 15 000 arter fra tidligere geologiske perioder, særlig fra paleozoikum. De er vanlige (ofte dominerende) fossiler i bergarter gjennom hele fanerozoikum (perioden da fossiler er vanlige, altså de siste 542 millioner år). I paleozoikum var gruppen blant de mest dominerende dyregruppene, men opplevde kraftig tilbakegang under den store masseutryddelsen ved grensen mellom permtiden og triastiden. I mesozoikum og kenozoikum har brachiopodene vært en liten gruppe med få arter, som først og fremst lever i dypere vann, ofte der det finnes hard bunn og sterk strøm. På slike steder har mange muslinger problemer med å etablere seg mens brachiopodene har en fordel med sine kraftige stilker og sementering til underlaget.I biologisk systematikk er brachiopodene en rekke. Rekken deles inn i tre underrekker: Linguliformea, Craniaformea, Rhynchonelliforme. Brachiopodrekken består av 24 ordener, hvorav 19 er utdødd. For nålevende brachiopoder, se armfotinger. Fossile brachiopoder i Norge Vanlige slekter i norske bergarter er linguliden Lingulella og rhynchonelliformen Orusia i overkambrium; Archaeorthis, Strophomena, Holorhynchus og Christiania i ordovicium; Leptaena, Atrypa, Pentamerus og Stricklandia i silur. Anatomi Brachiopodenes kropp er innesluttet mellom to skall, et ventralskall (bukskall) og et dorsalskall (ryggskall), som er hengslet langs dyrets bakre ende. Disse skallene vokser ved at skallmateriale blir lagt til langs kanten, på samme måte som hos muslinger. Dyret lever av å filtrere ut næring fra vannet ved hjelp av et organ som kalles en lophophor. Dette er to lange rekker av cilierte tentakler som er kveilet opp mellom skallene på forskjellig vis hos forskjellige grupper. Den vanligste måten hos nålevende brachiopoder (Terebratulidene) er en vertikal spiral i midten med to flate sidegrener. Den mer primitive lophophorfasongen er to spiraler, en på hver side (Lingulider, Craniider og Rhynchonellider).Dette var også fasongen hos de utdødde gruppene vi kjenner til. Lophophoren er relativt liten hos Lingulidene, men fyller nesten hele skallet hos andre levende brachiopoder. Kroppen, med muskler, tarm, hjerte og så videre fyller mindre enn ti prosent av skallet.Måten skallene vokser på varierer sterkt mellom undergruppene og er grunnlag for den taksonomiske inndelingen, særlig i fossile former. Viktige trekk i skallet er total form, skulptur på yttersiden, strukturen i hengselmekanismen, muskelfester og iblant mantelkanaler på innsiden av skallene. Skallform Den vanligste skallformen hos brachiopodene er bikonveks, altså at begge skallene buer utover og hele skallet blir mer eller mindre kuleformet. På denne måten blir plassen for lophophoren stor og dyret kan filtrere mye vann uten å gape særlig mye med skallen. Hos en del fossile former (særlig Strophomenidene) er skallene flate, eller de er konkavokonvekse, det vil si at det ene skallet buler utover mens det andre skallet buer innover. Resultatet av dette er at plassen mellom skallene ble svært lite, og dyret måtte åpne skallene på vid gap for å filtrere vannet. Skallenes åpning Ventral- og dorsalskallet er hengslet i bakkanten. Åpning og lukking av skallet foregår ved muskler som går mellom de to skallene. Lukkemusklene ligger foran hengsellinjen, mens åpningsmusklene er festet bak hengselslinjen i dorsalskallet; dette festet kalles en kardinalprosess og er et viktig trekk for å klassifisere arter. Hos Lingulatene styres skallbevegelsen av et større antall muskler, mens Rhynchonelliformene har et hengsel som består av «tenner» i ventralskallet og tilsvarende groper i dorsalskallet: Dette stabiliserer hengselbevegelsen når dyret åpner og lukker skallet og gjør at dyret klarer seg med et enkelt system av åpne- og lukkemuskler. Hos noen utdødde grupper (Strophomenidene) forsvant de to tennene og gropene og ble erstattet med en lang kamaktig rekke av bitte små tenner langs hengselslinjen Muskler Lukke- og åpnemusklene lager ofte tydelige spor på skallenes innside som også kan brukes til å differensiere slekter og arter. Skallmaterialet vokser langsommere der musklene er festet og det blir derfor dype groper der når dyret blir gammelt. Hos Craniidene danner disse et dødningehodeaktig utseende på innsiden av dorsalskallene (derav navnet). Pedikkel Alle brachiopoder må feste seg til et fast underlag som larver. Festet er en «stilk», kalt pedikkel, som kommer ut av den bakerste delen av ventralskallet. Egentlig er det to helt forskjellige kroppsdeler som kalles pedikkel; Hos Lingulatene og Strophomenatene er pedikkelen en utposning av dyrets ventrale kroppsvegg og pedikkelen kommer ut av toppen av ventralskallet, innsiden er en fortsettelse av kroppens hulrom og hele pedikkelveggen dannes av muskler som gjør hele pedikkelen bevegelig.Hos de andre Rhynchonellatene er pedikkelen en stiv stang av bindevev som dannes mellom de bakre endene av skallene og kommer derfor ut mellom dorsal- og ventralskallet. Bevegelse av dyret skjer ved små muskler som er festet til denne stive stangen De fleste arter er festet til underlaget hele livet, men en del arter slipper festet og blir liggende fritt når de blir store. Dette gjelder særlig arter som blir store og tunge. Noen grupper (Craniider, Thecideider og en del strophomenider) fester seg ved å sementere det ene skallet til et hardt underlag. Taksonomi Brachiopodene deles inn i tre underrekker; Linguliformea, Craniaformea og Rhynchonelliformea. Linguliformea består av to klasser; Lingulata og Paterinata.Lingulata inneholder tre ordner: Lingulida (nedre kambrium – i dag): Skallene er bikonvekse, ofte avlange med tydelig spiss bakerst. Hos dagens former en tykk, muskuløs stilk som kommer ut mellom skallene. Vanligvis ikke særlig tydelige muskelmerker Acrotretida (Midtre kambrium – midtre devon): Små, med kjegleformete ventralskall og runde, flate dorsalskall. Den ganske tynne stilken kom ut av et hull nær toppen av ventralskallet. Siphonotretida (Midtre kambrium – øvre ordovicium): Bikonvekse, ovale skall, ofte dekket av lange, hule pigger. Ventralskallet med tydelig pedikkelåpning i toppen og kraftige muskelplattformer på innsiden. Paterinata inneholder en orden Paterinida (nedre kambrium – øvre ordovicium).Begge grupper har skall av kalsiumfosfat, men ingen eller svært enkel hengselmekanisme i bakkant. De har et komplisert muskelsystem av 5–6 par muskler for åpning og lukking av skallene. Craniformea (midtre kambrium – i dag)har en klasse Craniata, med tre ordner: Craniopsida (midtre kambrium – nedre karbon) Craniida (nedre ordovicium – i dag) Trimerellida (nedre ordovicium – øvre silur) Nesten alle Craniformer har et ganske lite, rundt eller lett avlangt skall av kalsiumkarbonat (kalsitt) og mangler stilk fullstendig. De fleste former (de fleste Craniopsider og alle Craniider) har levd med ventralskallet fastsementert på harde overflater, ofte skall av andre dyr. Dorsalskallet faller som oftest av når dyret dør, siden det ikke noen solid hengselsmekanisme mellom skallene. Muskelfestene inne i ventralskallet ser litt ut som en hodeskalle, noe som har gitt gruppen sitt navn.Trimerellidene skiller seg ut ved å ha store tykke skall av en annen form for kalsiumkarbonat (Aragonitt). De var også frittliggende, ikke sementert og har kraftige og høye «muskelplattformer» inne i skallene Rhynchonelliformea består av fem klasser; Chileata, Obolellata, Kutorginata, Strophomenata og Rhynchonellata. Alle har skall av Kalsiumkarbonat (Kalsitt), de fleste har et par oppstående «tenner» i ventralskallet med tilhørende groper i dorsalskallet for å hindre rotasjon av skallene under åpning. Enkelt muskelsystem med bare ett par lukkemuskler og ett par muskler for åpning av skallet.Chileata (nedre kambrium – øvre perm) består av to ordener: Chileida (nedre – midtre kambrium): Skall med rett hengselsrand og stort hull i toppen av ventralskallet, ingen hengselsmekanisme. Dictyonellida (øvre ordovicium – nedre perm): Åpning i spissen av ventralskallet som dekkes på innsiden av en stor plate. Noen arter runde med nettformet skallskulptur, andre halvsirkelformet med rett hengselslinje. Obolellata består av en orden: Obolellida (nedre kambrium – midtre kambrium): Bikonvekse skall, oval skallform, avrundet hengselslinje og spor etter skjeve lukke muskler (som hos Lingulata). Kutorginata (nedre kambrium – midtre kambrium) består av en orden: Kutorginida (nedre kambrium – midtre kambrium): Bikonvekse skall, rund til kvadratisk skallfasong, åpning både på toppen av ventralskallet og stor åpning mellom skallene midt i hengselslinjen. Hengselet består av grøfter langs hengselet, ikke «tenner og groper». Strophomenata (midtre kambrium – øvre trias) består av fire ordener: Billingsellida (midtre kambrium – øvre ordovicium): Ligner på Strophomenida, med pedikkelåpning på toppen av ventralskallet, men har også en åpning i bakkant av ventralskallet tilsvarende pedikkelåpningen hos orthidene. Hos Billingsellidene var dette kanskje en åpning for endetarmen (alle andre Rhynchonelliformer har ikke noen endetarmsåpning). Strophomenida (nedre ordovicium – øvre karbon): Stort sett halvsirkelformet skallfasong med bred hengsellinje, tverrsnitt konkavokonveks, altså at det ene skallet er buet utover og det andre er buet innover samme vei slik at rommet inne i skallet blir svært lite (som en tidlig nymåne). Innsiden av skallet er ofte dekket av mange små opphøyde tuberkler og muskelfestene er ofte tykke og tydelige. Pedikkelåpning (hvis den finnes) er et ujevnt hull i toppen av ventralskallet, men åpningen er vanligvis tettet med skallmateriale. Orthotetida (nedre ordovicium – øvre perm): Ligner på Strophomenidene, men har annerledes skallstruktur, ingen tuberkler på innsiden og som oftest lite tydelige muskelavtrykk. Productida (øvre ordovicium – øvre perm (nedre trias?)): Er ofte konkavokonvekse eller har et dypt og et flatt skall. Mange store arter. Utsiden av skallet ofte forsynt med lange pigger. Rhynchonellata (nedre Kambrium – i dag) er den mest suksessrike brachiopodgruppen og består av ni ordener: Protorthida (nedre kambrium – øvre devon): Ligner på Orthida, men skiller seg ut ved skallstrukturen. Orthida (nedre kambrium – øvre perm): Som regel ganske små, bikonvekse eller planokonvekse skall (det ene skallet er flatt) med finribbet skulptur. Pedikkelåpningen er vanligvis stor. Pentamerida ((nedre?) midtre kambrium – øvre devon): Ofte store, avlange og svært tykkskallede, særlig bakerst. Pedikkelåpningen ble tilbakedannet tidlig i livet og støttet av den tunge bakenden lå skallet fritt på bunnen, ofte sammen med mange andre eksemplarer i skallbanker. Utsiden er glatt og det er ofte kraftig opphøyde muskelplattformer på skallenes innside. Rhynchonellida (nedre ordovicium – i dag): Bikonvekse skall, som regel med kraftige radiære ribber og sikksakkformet linje der skallkantene møter hverandre. Lophophoren formet som to vertikale spiraler. De mangler kalkskjelett i lophophoren. Atrypida (nedre ordovicium – øvre devon): Bikonvekse skall, ofte med konsentriske «rysjer» på utsiden av skallene. Ganske små radiære ribber. Lophophoren formet som to vertikale spiraler støttet av et kalkskjelett. Athyridida (øvre ordovicium – nedre jura): Bikonvekse skall. Vanligvis små og avrundete, glatte på utsiden eller med lave konsentriske vekstlinjer. Pedikkelåpningen er avrundet og åpen. Lophophoren formet som to horisontale spiraler støttet av et kalkskjelett. Spiriferida (øvre ordovicium – øvre perm): Bikonvekse skall med bred hengselslinje. Skallet er vanligvis bredere enn det er langt. Pedikkelåpningen er trekantet og åpen. Lophophoren formet som to horisontale spiraler støttet av et kalkskjelett. Terebratulida (nedre devon – i dag): Bikonvekse skall uten hengselslinje, vanligvis lengre enn de er brede. De er glatte og kan ha svake tilvekstlinjer. Skallet gaper bare noen få grader. Pedikkelåpningen er rund og rørformet. Lophophoren formet som to lange vinger på siden og en spiral i midten delvis støttet av et kalkskjelett. Denne lophophorfasongen utnytter plassen i skallet maksimalt til filtrering og er nok grunnen til gruppens suksess; nesten alle levende brachiopoder tilhører denne gruppen. Thecideida (øvre trias – i dag): Små brachiopoder som lever med ventralskallet sementert til underlaget. Iblant brekker de løs og lever frittliggende. Skallene er vanligvis tykke med ujevn fasong, med et begeraktig ventralskall og et flatt dorsalskall liggende oppå. Skallene kan gape eksepsjonelt mye. Lophophoren er en enkel bue eller så vidt spiralformet, festet til dorsalskallets innside, noe som gir tydelige merker i skallets indre overflate. Tilsvarende spor finnes hos noen sementerte paleozoiske strophomenider, som de ligner også på andre vis, men thecideidene er antagelig nærmere i slekt med terebratulidene. Les mer i Store norske leksikon armfotinger fossiler Litteratur Baarli, B. G. 1988: The Llandovery enteletacean brachiopods of the central Oslo region, Norway. Palaeontology 31(4), 1101–1129. Cocks, L. R. M. 1982: The commoner brachiopods of the latest Ordovician of the Oslo-Asker district, Norway. Palaeontology 25(4), 755–781 . St. Joseph, J. K. S. 1938: The pentameracea of the Oslo Region. Norsk Geologisk Tidsskrift 17(4), 225-336. |
10,384 | https://snl.no/eksistenspsykologi | 2023-01-31 | eksistenspsykologi | Store norske leksikon,Psykologi,Psykologiens historie | Eksistenspsykologi, eller eksistensialpsykologi er en psykologisk retning som tar sitt utgangspunkt i eksistensfilosofien. Eksistenspsykologi forstår menneskets psyke og psykiske lidelser med utgangspunkt i menneskets eksistens. Den er delvis oppstått som en reaksjon mot positivistiske, naturvitenskapelig orienterte psykologiske retninger som psykoanalyse og behaviorisme. | Eksistenspsykologien tar utgangspunkt i individets eksistensielle situasjon, det vil si enkeltmenneskets opplevelsesforhold til sin omverden, sine medmennesker, sin fortid og fremtid og seg selv. Samtidig legges større vekt på begreper som autentisitet (ekthet), ansvar, frihet, valg og mening.De tidligste eksistenspsykologiske tanker finner vi hos Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche. Særlig innenfor klinisk psykologi har eksistenspsykologiske betraktningsmåter blitt sett på som et korrektiv til de mer tradisjonelle former for psykoterapi (se eksistensanalyse). Eksistenspsykologien prøver å unngå det klassiske lege-pasient-forholdet, som har sitt forbilde i medisinen. Et element av dette er å ikke se på tilpasningsforstyrrelser som mentale «sykdommer» hos en organisme. Man avviser dermed også diagnoser som redskap til å forstå psykiske lidelser. Den amerikanske psykologen Rollo May mente at mennesket hadde en grunnleggende frihet og derved mulighet til å treffe frie valg. Begreper som frihet, mening og angst er viktige for å forstå tanker følelser og handlinger.Fremtredende representanter for eksistenspsykologien er belgieren Eugène Minkowski, sveitserne Ludwig Binswanger og Medard Boss, østerrikeren Viktor Frankl og amerikaneren Irvin D. Yalom. I Norge har Eigil Olsvik utgitt boken Eksistens og dialog: en kritisk innføring i psykologisk teori og praksis. Les mer i Store norske leksikon psykologi klinisk psykologi eksistensfilosofi |
3,287 | https://snl.no/Dan_Brown | 2023-01-31 | Dan Brown | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Nord- og Mellom-Amerikas litteratur,USAs litteratur,USAs nyere litteratur | Er en amerikansk forfatter av spenningsromaner. Han debuterte i 1996 med Digital Fortress, som ble en suksess, og fulgte opp med Angels & Demons (2000; filmatisert i 2009), en thriller om vitenskap versus religion, og Deception Point (2001). | Med The Da Vinci Code (2003; filmatisert i 2006, norsk oversettelse Da Vinci-koden, 2004) ble Brown en litterær sensasjon på verdensbasis. Boken er blitt oversatt til over 40 språk, har solgt i titalls millioner og er blitt gjenstand for lovtaler fra mange anmeldere. Boken har imidlertid også blitt kritisert for dårlig språk og research, og Brown er blitt beskyldt for både plagiat og bløffmakeri. Flere forfattere har oppnådd å bli bestselgere med bøker som «avslører» ham. I 2009 kom The Lost Symbol (norsk oversettelse Det tapte symbol, samme år). Les mer i Store norske leksikon USAs litteratur |
1,343 | https://snl.no/blyoksider | 2023-01-31 | blyoksider | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi | Blyoksider er kjemiske forbindelser mellom bly og oksygen. De tre viktigste blyoksidene er bly(II)oksid, bly(IV)oksid og bly(II,IV)oksid (mønje). | Bly(II)oksid Bly(II)oksid (blyglette) har kjemisk formel PbO. Bly(II)oksid er den viktigste blyforbindelsen og eksisterer både som en gul (massicot) og en rød (litargo) modifikasjon. Den røde modifikasjonen er den stabile ved alminnelig temperatur, men den gule formen kan beholdes i metastabil tilstand, da den omdannes langsomt til den stabile formen. Oksidet er lite løselig i vann.Bly(II)oksid blir først og fremst brukt til fremstilling av akkumulatoplater. Til dette brukes fortrinnsvis såkalt svart oksid eller batterioksid. Det er et delvis oksidert bly som består av 60–80 prosent bly(II)oksid og resten fint fordelt metallisk bly.Andre viktige anvendelser er fremstilling av blyglass, glasurer og emaljer, fernisser, glass- og metallkitt, til dekorasjon av keramikk-, porselen- og glassgjenstander, og som sikkativ for å gjøre linolje lettere tørrende.Bruksgjenstander som er dekorert med bly(II)oksidholdige glasurer, emaljer eller farger, eller andre blyforbindelser, kan avgi farlige mengder bly til matvarer eller vin som oppbevares i dem. Det er derfor svært strenge regler for hvor mye bly som kan brukes til slike formål, og for hvor mye bly som ved gitte forsøksbetingelser kan lutes ut. Det antas at blyforgiftning fra drikke/matkar var utbredt i det gamle Roma.Avledede forbindelser av bly(II)oksid ble tidligere kalt plumbitter. Bly(IV)oksid Bly(IV)oksid (blydioksid) har kjemisk formel PbO2 og er en mørkebrun forbindelse. Dioksidet er den mest stabile fireverdige blyforbindelsen. Bly(IV)oksid er praktisk talt uløselig i vann og lite løselig i syrer. Det avgir meget lett oksygen ved oppvarming, og i kjemiske reaksjoner virker det som et kraftig oksidasjonsmiddel. Derfor brukes det sammen med rødt fosfor i fyrstikkeskenes riveflate og i fyrverkeri. Bly(IV)oksid utgjør den positive polen i blyakkumulatoren. De sure egenskapene til blyoksider er mest utpreget for bly(IV)oksid. Forbindelsen danner salter som kalles plumbater, for eksempel heksahydroksoplumbater(IV), Me2[Pb(OH)6], der Me er et enverdig metall. Bly(II,IV)oksid Bly(II,IV)oksid kalles mønje og har kjemisk formel Pb3O4. Forbindelsen inneholder samme kation med to ulike oksidasjonstall, Pb(II) og Pb(IV). Disse atomene er systematisk fordelt i krystallstrukturen, og betegnelsen PbO2·2PbO for mønje kan lett gi feilaktig inntrykk at komponentene kan separeres. Bly(II,IV)oksid er et tungt, sterkt rødfarget pulver som fremstilles ved å gløde fint fordelt bly(II)oksid i luft ved ca. 500 °C.Mønje kommer i handelen med noe forskjellig sammensetning, kornstørrelse og farge. Forbindelsen var lenge det mest brukte rustbeskyttelsesmiddelet for jern. Først i nyere tid har man gått over til andre, like effektive antirustmidler. Mønje har også vært brukt til fremstilling av kitt og glasurer, ved fyrstikkfabrikasjon og til fremstilling av permanentmagneter. Les mer i Store norske leksikon kjemi oksider |
1,950 | https://snl.no/John_Arden | 2023-01-31 | John Arden | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet | John Arden var en britisk dramatiker, utdannet som arkitekt. Han har ofte brukt det industrielle Nord-England som bakgrunn for sine skuespill. | Blant Ardens mest kjente verker er Live Like Pigs (1958), Serjeant Musgrave's Dance (1959, hans gjennombruddsarbeid), The Workhouse Donkey (1963) og Armstrong's Last Goodnight (1964); blant de senere kan nevnes Pearl (1978) og The Old Man Sleeps Alone (1982). Mange av stykkene er skrevet i samarbeid med hans kone, skuespilleren Margaretta D'Arcy, som også har instruert flere av dem. Til disse hører The Happy Haven (1960), The Hero Rises Up (1968) og The Island of the Mighty (1972). Sammen har de også utgitt en samling essayer om teateret, To Present the Pretence (1977).Ardens skuespill er ukonvensjonelle og oppfinnsomme, men av og til også forvirrende i sin mangfoldighet og sin blanding av det aktuelle og det historiske. Fra ca. 1970 av ble hans forfatterskap preget av et radikalt politisk engasjement; blant annet var han aktiv i kampanjen mot atomvåpen. I de siste årene han levde foretrakk han romanlitteraturen fremfor dramaet. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur Litteratur Hunt, Albert: Arden : a study of his plays, 1974, isbn 0-413-28940-0 Page, Malcolm: John Arden, 1984, isbn 0-8057-6864-5 |
5,933 | https://snl.no/Staatskapelle_Dresden | 2023-01-31 | Staatskapelle Dresden | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale klassiske ensembler | Staatskapelle Dresden er et tysk symfoniorkester som er berømt for sin virtuositet og fyldige, vakre klang. Med sin tradisjon fra 1548 er det et av de eldste symfoniorkestrene. Sjefdirigent fra 2012 er Christian Thielemann. Myung-Whun Chung har fra samme år tittel av første gjestedirigent. | Fra 2007 har orkesteret hatt en tilknyttet komponist («Capell-Compositeur»). Aribert Reimann innehar denne tittelen siden 2019.Orkesterets hjem er Semperoperaen i Dresden hvor det tjener både som orkester for Staatsoper Dresden (egentlig Sächsische Staatsoper Dresden) og konsertorkester. Fra 2013 er det også festivalorkester for påskefestspillene i Salzburg. Historikk Staatskapelle Dresden regner sin historie tilbake til 22. september 1548 da kurfyrst Moritz av Sachsen etablerte Dresdner Hofkantorei med sangere og instrumentalister som skulle medvirke ved gudstjenestene i hoffkirken og ved festligheter.Betydelige musikere som Michael Praetorius og Heinrich Schütz bidro til ensemblets videre utvikling. Fra 1662 spilte musikerne ved fremførelsen av italiensk opera, og bidro til å gjøre Dresden til den første betydelige operabyen nord for Alpene.Som Churfürstlich Sächsische Capell- und Cammer-Musique tok orkesteret del i Dresdens kulturelle blomstring på 1700-tallet med fremførelser av opera, kirkemusikk og kammermusikk. En betydelig sjefdirigent på denne tiden var Johann Adolf Hasse 1734–1763, som sørget for at instrumentalmusikk av Vivaldi, Albinoni og Tartini kom inn på orkesterets repertoar.Etter ødeleggelsene under den prøyssiske sjuårskrig 1756–1763 kom en nedgang, men orkesteret vokste frem igjen under Johann Gottlieb Naumann 1776–1801. I perioden med rivalisering mellom italiensk og tysk opera hadde orkesteret en forkjemper for den tyske opera i komponisten Carl Maria von Weber, sjefdirigent fra 1817 til sin død i 1826.Han ble etterfulgt av Karl Gottlieb Reissiger 1826–1859. Reissiger delte på stillingen med Richard Wagner 1843–1849, og ledet uroppførelsen av Wagners opera Rienzi (1842). Wagner dirigerte selv ved uroppførelsene av Den flygende hollender (1843) og Tannhäuser (1845), og ledet bemerkede oppførelser av blant annet Glucks operaer og Beethovens symfonier.Musikernes høye nivå ble en inspirasjon for Wagner, som ga orkesteret det slitesterke klengenavnet «Den magiske harpen» (tysk, die Wunderharfe). I 1858 innførte Reissiger faste abonnementskonserter.Komponisten Richard Strauss hadde et nært forhold til orkesteret gjennom 60 år. Orkesteret uroppførte ni av hans operaer, blant dem Salome (1905), Elektra (1909) og Rosenkavaleren (1911), alle under sjefdirigenten Ernst von Schuch. Strauss’ orkesterverk Eine Alpensinfonie (1915) er tilegnet orkesteret.Ved monarkiets fall etter første verdenskrig ble orkesteret omdøpt til Staatskapelle Dresden. Det hadde i mellomkrigstiden berømte sjefdirigenter som Fritz Reiner 1914–21, Fritz Busch 1922–33 og Karl Böhm 1934–43.Orkesteret var et av Øst-Tysklands ledende 1949–1990, med blant andre sjefdirigentene Rudolf Kempe 1949–1953, Franz Konwitschny 1953–1955, Kurt Sanderling 1964–1967, Herbert Blomstedt 1975–1985 og Hans Vonk 1985–1990.Etter Tysklands gjenforening har orkesteret beholdt sin posisjon med sjefdirigenter som Giuseppe Sinopoli 1992–2001 og Bernard Haitink 2002–2004. Colin Davis var en populær gjestedirigent og hadde en honorær stilling fra 1990 til sin død i 2013. Les mer i Store norske leksikon symfoniorkester |
10,912 | https://snl.no/Martin_Bruusgaard | 2023-01-31 | Martin Bruusgaard | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipsfartsnæring,Redere og biografier i sjøfarten | Martin Bruusgaard var en norsk skipsreder. Han ble skipsfører 23 år gammel og startet i 1888 sammen med Bull Kiøsterud og Fredrik J. Kiøsterud rederfirmaet Bruusgaard, Kiøsterud & Co. i Drammen, der han var seniorsjef fram til sin død. | Bruusgaard dro til sjøs allerede som 14-åring i 1856 med fullriggeren Alecos av Drammen. Han gikk gradene om bord og ble skipperborger i Drammen i 1864 og fører av farens skonnert Aurora samme år. Etter å ha vært fører om bord i en rekke seilskip gikk han i land i 1886 for å bli reder og partner i to skuter tilhørende Johansen & Dahl i Liverpool.I desember 1888 etablerte Martin Bruusgaard, sammen med Nicolai Andreas Bull Kiøsterud og hans nevø Fredrik J. Kiøsterud, disponentfirmaet Bruusgaard Kiøsterud & Co. Martin Bruusgaard representerte den maritime og de to øvrige den merkantile kompetansen. Firmaet hadde en aktiv rolle i oppsvinget til rederimiljøet i Drammen. Til å begynne med ble det satset på nybygde seilskip av stål, men dårlige erfaringer gjorde at rederiet snart gikk over til jernseilskip.Martin Bruusgaard bidrog aktivt i Bruusgaard Kiøsterud & Co.s pionervirksomhet i omlegging fra seil til dampskip fra midten av 1890-årene. Samtidig kjøpte og drev han for egen regning med hell 19 store jernseilskip fra 1896 og frem til sin død i 1914. Les mer i Store norske leksikon Martin Bruusgaard i Norsk biografisk leksikon norsk skipsfartshistorie |
5,802 | https://snl.no/elektrisk_leder | 2023-01-31 | elektrisk leder | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Elektromagnetisme | Elektrisk leder er et stoff som kan lede elektrisk strøm. Betegnelsen brukes som regel om stoff som leder godt, det vil si stoff som har høy konduktivitet. | Typer Man skiller ofte mellom gode (metalliske) ledere og dårligere ledere (isolatorer). En slik inndeling er ikke alltid brukbar, fordi et stoffs evne til å lede strøm avhenger blant annet av temperatur, forurensninger i stoffet og av spenningen det blir utsatt for. Det er derfor mer vanlig å dele stoffene inn etter måten ledningen i den aktuelle situasjonen foregår på. Man skiller da mellom superledere, metalliske ledere, halvledere, isolatorer og elektrolytter. Ideelle ledere En ideell leder er en leder som leder strøm uten motstand, det vil si en leder med uendelig konduktivitet. I en slik leder vil en strøm kunne gå av seg selv, uten at en kilde opprettholder den. Ideelle ledere fins ikke i praksis, men er en nyttig idealisering i situasjoner hvor resistansen er neglisjerbar sammenlignet med andre effekter. En superleder er i noen sammenhenger beslektet med ideelle ledere, men fordi en ideell leder har uendelig konduktivitet uavhengig av temperaturen og størrelsen og frekvensen på strømmen, er ikke superledere ideelle.En ideell leder har følgende egenskaper, i tillegg til uendelig konduktivitet: Det elektriske feltet er null inne i lederen. Det elektriske potensialet er konstant på lederen. Det vil si at spenningen er null mellom alle punkter på lederen. Det er ingen ladningstetthet inne i lederen; en eventuell ladning må befinne seg på overflaten. Rett utenfor lederen er komponenten parallelt med overflaten av det elektriske feltet lik null. Komponenten normalt på overflaten er lik flatetettheten av ladning delt på permittiviteten til stoffet omkring. Les mer i Store norske leksikon elektromagnetisme konduktivitet resistans |
1,211 | https://snl.no/Dido | 2023-01-31 | Dido | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Klassisk religion | Dido, eller Elissa, var ifølge greske og romerske sagn datter av en konge i den fønikiske byen Tyros. | Hun giftet seg med sin morbror Akherbas eller Sykhaios. Hennes bror, Pygmalion, drepte Didos mann for å få hans rikdommer. Dido flyktet til Afrika og anla der Karthago. Hun skulle få så meget land som kunne omspennes med en oksehud, hun skar derfor huden i tynne strimler og fikk den slik til å rekke omkring det område der Karthagos borg ble anlagt. Hun døde frivillig på bålet for å unngå å ekte en afrikansk konge. Hennes tid settes til 800-tallet fvt.Vergil har behandlet Didos skjebne i Æneiden; han lar Aeneas komme til Dido i Afrika, innlede et kjærlighetsforhold til henne og derpå dra til Italia. Den forlatte Dido tar sitt eget liv. Dido og Aeneas som motiv i kunsten År Kunstner Tittel Form 1555-56 Tintoretto L'addio de Enes a Didone maleri (Pinakoteket, Braunschweig) 1631 Guercino Didone abbandonata maleri (Palazzo Spada, Roma) 1675 Claude Lorrain The Arrival of Aeneas maleri (Fairhaven Collection, Anglesey Abbey 1815 Joseph Turner Dido building Carthage maleri (National Gallery, London) 1837 Joseph Turner The Parting of Dido and Aeneas maleri (National Gallery, London) År Forfatter Tittel Form 200-tallet fvt. Naevius Punerkrigen epos 29-19 fvt. Vergil Aeneiden epos ca. 1160 anonym Romanen om Aeneas roman 1170/90 Heinric van Veldeke Eneit epos ca. 1385 Geoffrey Chaucer Legende of Good Women dikt 1390 John Gower Confessio amantis dikt 1524 Alessandro Pazzi de' Mèdici La Dido in Cartagine skuespill 1541 Giambattista Giraldi (Cinzio) La Didone skuespill 1557 Hans Sachs Die Königin Didonis fortelling 1550/60 Étienne Jodelle Didon se sacrifiant skuespill 1594 Christopher Marlowe Dido, Queene of Carthage skuespill 1636 Georges de Scudéry Didon skuespill 1723 Pietro Metastasio Didone abbandonata melodrama 1794 Charlotte von Stein Dido skuespill År Komponist Tittel Form 1689 Henry Purcell Dido and Aneas opera 1695 Agostino Steffani Il trionfo del fato opera 1707 Christoph Graupner Dido, Königin von Carthago opera 1716 John Christopher Pepusch The Death of Dido maskespill 1724 Domenico Scarlatti Didone abbandonata opera 1726 Tomaso Albinoni Didone abbandonata opera 1733 Thomas Arne Dido and Aeneas maskespill 1747 Nicolò Jommelli Didone abbandonata opera 1811 Gioachino Rossini Didone abbandonata kantate 1822 Karl Gottlieb Reissiger Didone abbandonata opera 1831 Muzio Clementi Didone abbandonata sonate 1856-58 Hector Berlioz Les Troyens opera 1887 Gustave Charpentier Didon kantate Les mer i Store norske leksikon gresk mytologi |
4,169 | https://snl.no/cherimoya | 2023-01-31 | cherimoya | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Magnoliids,Magnoliaordenen,Annonaceae | Cherimoya er de egg- eller hjerteformede, 10–12 cm lange fruktene av Annona cherimola, et 5–6 m høyt tre fra middels høyde i Andesfjellene i Peru og Ecuador. | Frukten dyrkes best i lignende klima, men dyrkes i tropisk, subtropisk og middelhavsklima.Frukten har tynt, lyst grønt, skjellaktig skall som mørkner ved modning, og mykt, gulhvitt aromatisk fruktkjøtt med store svarte frø. Cherimoya brukes som en dessertfrukt, hovedsakelig i kalde retter. Cherimoya er kaloririk, den inneholder ca. 60 kcal tilført energi per 100 g spiselig vare, noe som hovedsakelig kommer fra sukker. Les mer i Store norske leksikon Annona |
11,655 | https://snl.no/dimiktisk_innsj%C3%B8 | 2023-01-31 | dimiktisk innsjø | Store norske leksikon,Realfag,Vannlære,Limnologi | Dimiktiske innsjøer er innsjøer i tempererte soner som sirkulerer fritt to ganger i året, se høstfullsirkulasjon og vårfullsirkulasjon. De aller fleste norske innsjøer er dimiktiske, mens et lite antall er meromiktiske. | Egenskaper Den dimiktiske innsjøtypen er kjennetegnet ved at om sommeren er vannmassene temperaturmessig lagdelt. Det øverste laget, epilimnion, er oppvarmet av solstråling og har derfor lavere massetetthet enn dypvannet, hypolimnion, som ikke er varmet opp. Forskjellen i massetetthet gir en stabil situasjon, sommerstagnasjon, som ikke oppheves før epilimnion avkjøles om høsten, slik at forskjellen i massetetthet reduseres. Vindpåvirkning på overflata vil da gi strømninger som kan blande vannet fra overflate til største dyp.Om vinteren kan overflatelaget avkjøles til lavere enn 4 °C (temperaturen for maksimal massetetthet for ferskvann) slik at det igjen blir en stabil situasjon (vinterstagnasjon). Hvis innsjøen blir islagt om vinteren, vil dette hindre vindens påvirkning.Vårsirkulasjon kan inntreffe når isen er smeltet og alt vannet har lav temperatur og tilnærmet lik massetetthet. Les mer i Store norske leksikon innsjø |
6,652 | https://snl.no/Brynild_AS | 2023-01-31 | Brynild AS | Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Næringsliv,Bedrifter og personer,Norske bedrifter og varemerker | Brynild er et norsk varemerke og en sjokolade- og sukkervarefabrikk som ble grunnlagt i 1895 som Fredrikstad Mineralvandfabrik. Selskapet produserer og markedsfører nøtter, sjokolade, drops, pastiller og andre sukkervarer gjennom kjente merkevarer som blant annet Brynild, Minde Sjokolade, Dent og Den Lille Nøttefabrikken. Fabrikken ligger i Fredrikstad i Viken. | Selskapet er heleid av Brynildsen-familien. Den samlede virksomheten hadde en omsetning på cirka 800 millioner kroner og omtrent 200 ansatte i 2020. Historikk Brynild AS ble grunnlagt i 1895 som Fredrikstad Mineralvandfabrik av Hans Petter Brynildsen. I 1925 tok sønnen Birger Brynildsen over driften av selskapet og startet med produksjon av drops. Brynild Gruppen overtok i 1999 Maritim Food, et foredlingsselskap for fisk og skalldyr med produksjon i Fredrikstad og Sverige, men solgte seg ut av virksomheten i 2007. I 2000 kjøpte selskapet Minde Sjokoladefabrikk av daværende eier Rieber & Søn, et selskap som grunnlagt i Bergen i 1898 av brødrene Hjalmar og Anton Minde. I 2003 kjøpte Brynilds Den Lille Nøttefabrikken i Oslo. Både Minde Sjokolade og Den Lille Nøttefabrikken, med produktene tilknyttet disse, ble etter overtakelsen beholdt som egne varemerker i norske dagligvareforretninger. Selskapet samarbeidet også tidligere med det finske konsernet Fazer og den italienske sjokoladeprodusenten Ferrero og markedsførte selskapenes sjokolade- og sukkervareprodukter i Norge. Det finske selskapet Fazer hadde i perioden mellom 1985 og 1999 en stor eierpost i Brynild, men selskapet er fra senere tid heleid av Brynildsen-familien. I 2007 endret Brynildsens Fabrikker A/S selskapsnavn til Brynild Gruppen AS, før de i 2021 endret navn til Brynild AS. Les mer i Store norske leksikon drops sjokolade nøtter merkevare Eksterne lenker Hjemmesiden til Brynild |
1,217 | https://snl.no/%C3%85ssiden | 2023-01-31 | Åssiden | Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Viken,Drammen | Åssiden er en bydel og et sogn i Drammen kommune i Viken fylke. Sognet har 12 066 innbyggere (2015) og er med det største sognet i Drammen. Åssiden ligger på nordsiden av Drammenselva. | Åssiden hørte frem til 1951 til Lier kommune, men ble da en del av Drammen. Området, som bare hadde 2704 innbyggere ved overføringen, hadde på 1960- og 1970-tallet betydelig boligbygging og økende folketall.Åssiden kirke fra 1967 er ei langkirke i tegl. Drammen Travbane sto ferdig i 1955. Åssiden videregående skole er den største skolen i Drammen. Drammen skisenter fra 1969 har tre skitrekk og tre nedfarter. Kjøsterudjuvet er et 1300 meter langt juv med en stigning på 250 meter. Kart Les mer i Store norske leksikon Drammen Viken Drammenselva Drammen Travbane |
10,729 | https://snl.no/Alexandru_Ioan_Cuza | 2023-01-31 | Alexandru Ioan Cuza | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Romanias historie | Alexandru Ioan Cuza var en rumensk politiker og fyrste i Moldova og Valakia (fra 1862 slått sammen til Romania) fra 1859 til 1866. | Cuza vokste opp i Paris, der han ble medlem av en rumensk frihetsbevegelse mot Det osmanske rikets overherredømme. Fra 1848 var han en av lederne for revolusjonsbevegelsen i Moldova, og i 1859 ble han valgt til fyrste av de forente fyrstedømmer Moldova og Valakia. I 1862 ble fyrstedømmene sammensluttet i en stat, Romania (til 1877 formelt under den tyrkiske sultanens overhøyhet), og Cuza ble landets første fyrste. Han gjennomførte betydelige reformer, og grunnla universiteter i Iasi og Bucureşti. I 1866 ble han styrtet etter en lengre konflikt med høyadelen og den ortodokse kirke. Les mer i Store norske leksikon februarrevolusjonen Romanias historie |
1,168 | https://snl.no/Norske_bibliografier | 2023-01-31 | Norske bibliografier | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Kulturinstitusjoner,Bibliotek | Pliktavlevering danner grunnlaget for den nasjonale bibliografien. Registrering til en løpende nasjonalbibliografi startet i 1883 som et resultat av opprettelsen av Norske avdeling ved Universitetsbiblioteket i Oslo og ikrafttredelsen av «Lov om Forlagsregister og Afgivelse af Tryksager til Universitets-Bibliotheket». Den første norske bokfortegnelse utkom imidlertid i 1848. Fortegnelsen dekket årene 1814–1847. Det senere Norsk boglexikon 1643–1813 fører den norske dokumentproduksjonen tilbake til den første bok trykt i Norge. Registreringen av dokumenter til nasjonalbibliografien har i hovedsak vært basert på pliktavlevert materiale. Fra 1999 har Nasjonalbiblioteket overtatt ansvaret for nasjonalbibliografien, som gjøres tilgjengelig via samkatalogenOria. | Av norske retrospektive bibliografier kan nevnes: Bibliotheca Norvegica av Hj. Pettersen (4 bd., 1899–1924), som registrerer bøker trykt i Norge før 1814 og norske trykt i utlandet etter 1814 Nynorsk boklista av A. Aure, O. Dalgard og A. Gallis (4 bd., 1916–42), som registrerer trykk på nynorsk til og med 1935 Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814 av H. Ehrencron-Müller (12 bd., 1924–35) Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 av J. B. Halvorsen, Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m. 1814–1934 av V. Haffner (2 bd., 1925–36) Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920 av H. L. Tveterås (1940) Norsk tidsskriftindeks 1918–1965 (40 bd., 1919–71) Norske aviser 1763–1969 av T. A. Høeg (2 bd., 1973–74) Bøker og artikler på samisk er registrert i Sámi bibliografia (1989), som dekker perioden 1945–87. Løpende registrering av samisk litteratur deretter foretas av Nasjonalbiblioteket. |
2,259 | https://snl.no/chopper_-_fysikk | 2023-01-31 | chopper
(fysikk) | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Fysikk | Chopper er en periodisk bryter, et instrument eller en anordning som tjener til å kutte opp en kontinuerlig stråle av lys eller partikler. | Typer Som chopper for lys brukes roterende plater med hull, svingende eller roterende speil eller kerrceller. Lys-chopper brukes ofte for å gjøre en elektrisk strøm diskontinuerlig, slik at den kan forsterkes ved vanlig vekselstrømteknikk.Som chopper for elektrisk ladede partikler brukes oftest et varierende elektrisk eller magnetisk felt som avbøyer strålen.Nøytron-chopper består vanligvis av en sylinder med gjennomgående kanaler og er laget av et stoff med stor stoppeevne for nøytroner. Når chopperen roterer med en bestemt frekvens, slipper bare nøytroner med en bestemt hastighet gjennom kanalene, og den tjener dermed også som hastighetsfilter. Les mer i Store norske leksikon lys optikk stråle fysikk |
10,730 | https://snl.no/Bernt_Iver_Ferdinand_Brovold | 2023-01-31 | Bernt Iver Ferdinand Brovold | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militære biografier,Norske militære biografier | Bernt Iver Ferdinand Brovold er en norsk hæroffiser med generaløytnants grad, og med bakgrunn fra Infanteriet. Han hadde en lang karriere med flere ledende stillinger i Forsvaret, herunder som Generalinspektør for Heimevernet, til han gikk av med pensjon i 2014, da som sjef for den norske militærmisjonen ved NATO i Brüssel. Etter endt tjeneste i Forsvaret har han blant annet engasjert seg i lokalpolitikk for Senterpartiet. | Utdanning og karriere Brovold startet sin militære karriere i 1975, og tok Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag (BSIT) i Trondheim. I 1979 gikk han ut fra Krigsskolen. Han har også gjennomført Stabsskolen. Han har selv tjenestegjort som instruktør ved BSIT, så vel som ved Hærens vinterskole på Elverum.Brovold tjenestegjorde i mange år, på flere nivåer, i 2. bataljon i Brigaden i Nord-Norge (Brig N), i perioden 1976 til 1982; deretter i 1989–1990, som bataljonens nestkommanderende. Etter tjeneste ved Vinterskolen (1982–1984) var Brovold ved Distriktskommando Trøndelag (DKT) i 1984–1988, for så å gå inn som operasjonsoffiser i staben til HV–12 i Trondheim, 1990–1993I 1993–1997 var Brovold sjef for Landoperasjonssenteret ved Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) i Stavanger. Deretter tjenestegjorde han som planoffiser ved NATOs Allied Command Europe Rapid Reaction Forces i Mons, Belgia fra 1997 til 2000. Etter endt tjeneste der var han på ny sjef for Landoperasjonssenteret ved FKS, 2000–2002. I 2002 ble han beskikket til brigader, og beordret som nestkommanderende og stabssjef ved Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim, til 2003. Brovold ble i 2003 utnevnt til generalmajor og beordret som Generalinspektør for Heimevernet (GIHV). Denne stillingen hadde han til 2009, da han, som generalløytnant, ble beordret som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan ved Bodø. Hans siste beordring var som sjef for Norges militærmisjon til NATO i Brüssel, i 2011–2014. Han ble der etterfulgt av Robert Mood.Etter å ha gått av med pensjon fra Forsvaret i 2014 har Brovold blant annet engasjert seg politisk i Senterpartiet, herunder som representant i Trondheim bystyre (2015–2019). Les mer i Store norske leksikon Hærens historie |
5,147 | https://snl.no/Otto_von_Bismarck | 2023-01-31 | Otto von Bismarck | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Tysklands historie,Tysklands historie fra 1806 til 1918 | Otto von Bismarck var en tysk politiker. Han blir regnet som mannen bak Tysklands samling i 1871. Han var opprinnelig Preussens ledende politiker, og ble kjent for å gjennomføre sine politiske mål med «blod og jern» – derav tilnavnet «Jernkansleren». Han satte i gang tre kriger som han vant: først mot Danmark i 1864, deretter mot Østerrike i 1866 og til slutt mot Frankrike i årene 1870–1871. Før den fransk-tyske krig hadde han samlet de tyske småstatene, og etter at Frankrike var slått, ble kongen av Preussen utropt til tysk keiser i Versailles. Med dette ble den tyske staten dannet. | Bismarck ble rikskansler, en stilling han innehadde i nesten 20 år. Takket være hans dyktige diplomati klarte tyskerne i disse årene å opprettholde gode forbindelser til Europas øvrige stormakter. Bakgrunn, privatliv og utdannelse Bismarck ble født på familiens gods i Schönhausen i Sachsen og var andre sønn av ekteparet Karl Wilhelm Ferdinand von Bismarck og Luise Wilhelmine (født Mencken). Hans far kom fra en gammel adelsslekt og hans mor hadde borgerlig bakgrunn. Flere medlemmer av Menckenfamilien hadde hatt høye embetsstillinger i den prøyssiske staten, og det var Luise Wilhelmine som insisterte på at sønnen skulle få en god utdannelse som skulle forberede han på en karrière i den prøyssiske staten.Da Bismarck var ett år gammel flyttet familien til godset Kniephof i Bak-Pommern, der han tilbrakte sine første barndomsår. Seks år gammel flyttet han til Berlin for å begynne på den prestisjetunge internatskolen Plamannschen Erziehungsanstalt. Siden studerte han juss i Göttingen og i Berlin. Politisk liv før samlingen av Tyskland Bismarck fikk plass i den prøyssiske landdagen i 1847 og ble kjent som en lidenskapelig forsvarer av den prøyssiske kongemaktens suverenitet mot revolusjonen i 1848. Han stilte seg opprinnelig også skeptisk til den tysknasjonale bevegelse. Han støttet kongen under reaksjonsårene etter februarrevolusjonen. Til gjengjeld ble han i 1851 utnevnt til Preussens sendemann ved forbundsdagen i Frankfurt, hvor han ble til 1859. Hans mål var å styrke Preussen og huset Hohenzollern, og han forstod at dette bare kunne skje på Østerrikes bekostning.Bismarck ble i 1859 sendemann i St. Petersburg og i 1862 i Paris. Samme år kalte kong Vilhelm ham til Berlin som ministerpresident (statsminister), senere også som utenriksminister. Kongen var i konflikt med landdagen om militærordningen. Bismarck gjennomførte ordningen mot landdagens vilje og regjerte på tross av forfatningen uten noe bevilget budsjett. Ved å støtte Russland under det polske opprøret i 1863 og ved å holde Napoleon 3 passiv ved hjelp av vage løfter, lyktes det ham først å erobre Schleswig-Holstein fra Danmark og dernest å isolere Østerrike og trenge det ut av Tyskland ved krigen i 1866. For å sikre seg Østerrikes fremtidige støtte, sluttet Bismarck en moderat fred.Seirene sikret Bismarcks innenrikspolitiske stilling. Han foretok også her en nyorientering, idet riksdagen i Det nordtyske forbund ble valgt ved alminnelig stemmerett. Dette var dels en innrømmelse til de demokratiske tendensene, dels et forsøk på å skaffe seg støtte blant landarbeiderne mot den liberale borgerlige opposisjonen.I de følgende årene forberedte Bismarck oppgjøret med Frankrike. På ny lyktes det ham med diplomatisk mesterskap å isolere hovedmotstanderen, og den fransk-tyske krigen i årene 1870–1871 ble ført frem til seier uten at andre stormakter blandet seg inn. Krigen førte til dannelsen av det nye tyske rike (keiserriket) i 1871, og Bismarck ble dets første rikskansler. Politisk liv etter samlingen av Tyskland Tyskland hadde annektert Elsass-Lothringen (på fransk Alsace-Lorraine), og Bismarck var overbevist om at Frankrike ville søke revansj. Målet for hans utenrikspolitikk etter 1871 ble derfor å beskytte det tyske riket og opprettholde freden ved å isolere Frankrike. Det gjaldt særlig å sikre seg både Østerrike-Ungarns og Russlands vennskap, og i 1873 ble det sluttet en «trekeiserpakt» mellom Vilhelm I, Aleksander 3 og Frans Josef. Bismarck så med uro på at Frankrike gjenreiste sin militære makt, og i 1875 åpnet han plutselig en kampanje hvor han truet med krig. Dette førte til dårligere forhold til Russland, som ville benytte anledningen til å tiltvinge seg Bismarcks støtte for sine planer på Balkan.Da Russland og Østerrike i 1878 kom i strid om Tyrkia, kom Bismarck i en vanskelig stilling. Han interesserte seg lite for forholdene på Balkan, og på Berlinkongressen i 1878 ville han være den «ærlige megler». Russland var imidlertid misfornøyd med hans holdning, og spenningen mellom Bismarck og Russland førte til at han i 1879 sluttet en forsvarspakt med Østerrike-Ungarn mot Russland. I 1882 ble pakten utvidet med Italia til en «trippelallianse», som ble fornyet 1887. Samtidig søkte Bismarck å beholde forbindelsen med Russland. I 1881 ble det inngått en ny trekeiseravtale, og i 1887 sluttet Bismarck en «reassuransetraktat» med Russland. Det lyktes ham å hindre en fransk-russisk allianse, men motsetningen mellom Østerrike-Ungarn og Russland på Balkan dukket stadig opp igjen, og dette dobbeltspillet kunne ikke fortsette i lengden.Bismarck opprettholdt et godt forhold til Storbritannia, og flere ganger, særlig når forholdet til Russland var usikkert, gjorde han tilnærmelser for å oppnå en nærmere overenskomst. Bismarck oppmuntret Frankrikes koloniale ekspansjon, fordi dette avledet interessen fra Elsass-Lothringen og førte til strid mellom Storbritannia og Frankrike. Bismarck grunnla Tysklands kolonirike, men han interesserte seg mest for koloniene som brikker i det diplomatiske spill mellom stormaktene.I innenrikspolitikken samarbeidet Bismarck i 1870-årene med det nasjonal-liberale parti i «kulturkampen» mot den katolske kirke. Bismarck mistenkte katolikkene og sentrum for å være fiender av riksenheten og for samarbeid med klerikale elementer i Frankrike og Østerrike og i Tysklands polske provinser. Denne politikken brakte Bismarck i strid både med den katolske kirke og med reaksjonære prøyssiske junkere, som rettet voldsomme angrep mot ham. Ved hjelp av de nasjonal-liberale oppnådde han at riksdagen i 1874 bevilget militærutgiftene for syv år (septennatet). I slutten av 1870-årene slo Bismarck om. Han gjennomførte fra 1878 store tollforhøyelser, dels for å skaffe riket større inntekter, dels for å yte godseierne hjelp under den internasjonale landbrukskrisen. Kulturkampen ble avblåst på grunnlag av et kompromiss, som nærmest ble oppfattet som en seier for kirken.Bismarck vendte seg mot arbeiderbevegelsen, og etter at keiser Vilhelm hadde vært utsatt for et attentat, gjennomførte han «sosialistloven», som gjorde det sosialdemokratiske parti illegalt. For å stanse sosialismens vekst fikk han også vedtatt en rekke sosiale lover som innførte tvungen forsikring på grunnlag av bidrag fra staten, arbeiderne og arbeidsgiverne.I 1880-årene styrte Bismarck i hovedsak ved hjelp av de konservative med støtte dels fra sentrum, dels fra de nasjonal-liberale. Keiser Vilhelm I støttet Bismarck, enda det var konflikter mellom dem som flere ganger førte til at Bismarck innleverte sin avskjedssøknad. For øvrig hadde han mange fiender ved hoffet og ble motarbeidet både av keiserinne Augusta og av kronprins Fredrik.Da Vilhelm 1 døde 1888, ble Bismarcks stilling svekket. Fredrik 3 døde etter tre måneders regjeringstid, og den nye keiseren, Vilhelm 2, var oppdratt i Bismarcks ånd. Men han var en ærgjerrig mann, som ville styre selv. Bismarck var med årene blitt stadig steilere og mer despotisk, sosialistloven hadde bare brakt skuffelser, og det ble stadig vanskeligere å opprettholde dobbeltspillet overfor Russland. Etter en rekke sammenstøt fikk Bismarck avskjed 18. mars 1890.Bismarck, som i 1871 var blitt fyrste, trakk seg tilbake til sitt gods Friedrichsruh ved Hamburg, hvorfra han, særlig gjennom avisen Hamburger Nachrichten, rettet bitre angrep på den nye regjeringen. Ettermæle Bismarck skapte et samlet tysk rike, men mens den tidligere nasjonale bevegelse hadde vært liberal og demokratisk, gjennomførte Bismarck samlingen ovenfra durch Blut und Eisen ('ved blod og jern') og under ledelse av de prøyssiske junkere. Sosialt bygde hans politikk på et forbund mellom junkerne, som beholdt sin sosiale og politiske maktstilling, og storindustrien og den nye kapitalisme. Bismarcks personlighet var preget av virkelighetssans, menneskekunnskap og skapende fantasi.De to første bindene av hans berømte erindringer, Gedanken und Erinnerungen, kom ut i årene 1898–1901. Tredje bind, som inneholdt skarpe angrep på Vilhelm 2, kom først i 1921. Hans samlede verker er utgitt i en vitenskapelig utgave med 19 bind som kom ut i årene 1924–1935. Les mer i Store norske leksikon kulturkampen fransk-tyske krig Preussen Tysklands historie |
11,008 | https://snl.no/ad_libitum_-_musikk | 2023-01-31 | ad libitum
(musikk) | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkteori,Dynamikk og artikulasjon | Ad libitum er latin og betyr 'etter behag'. Det forkortes ad lib, og brukes i forskjellige betydninger: | Fritt i tempo og foredrag, tilsvarende som a piacere eller senza tempo. Et instrument eller stemme kan utelates. Det motsatte av obligat, obbligato. En del av en komposisjon kan spilles eller utelates, som for eksempel kadensen i en solokonsert. Innen jazz om deler i et musikkstykke der utøveren skal improvisere. Les mer i Store norske leksikon notasjon – musikk rubato – musikk improvisasjon – musikk |
10,390 | https://snl.no/begerkorall | 2023-01-31 | begerkorall | Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Nesledyr,Koralldyr,Sekstallkoraller,Steinkoraller,Caryophylliidae,Caryophyllia | Begerkorall er en art av koralldyr (Anthozoa) i ordenen steinkoraller (Scleractinia), som opptrer enkeltvis. | Den har en begerformet fot, dannet av kalkskjellet, og lever festet til fjell og steiner. Begeret har en diameter på 15-20 millimeter, og rundt munnen finnes opptil 80 tentakler ordnet i tre kranser. De bløte delene kan trekkes inn i begeret. Arten kan forekomme i tidevannssonen, men finnes vanligvis på dypere vann. Den hører hjemme i tempererte farvann, og er utbredt langs norskekysten nord til Møre. Flabellum macandrewi er en beslektet art langs Norges kyster. Den har et utbredt, flatt beger, og ligger fritt på bunnen på noe større dyp. Begerkoraller er rovdyr som lever av små krepsdyr og andre små dyr, som lammes med neslecellene. Les mer i Store norske leksikon nesledyr |
2,394 | https://snl.no/aluminiumklorid | 2023-01-31 | aluminiumklorid | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi | Aluminiumklorid er en kjemisk forbindelse av aluminium og klor. Forbindelsen er fargeløs og fremstilles ved å lede klor eller hydrogenklorid over oppvarmet aluminium eller ved å la fosgen innvirke på bauxitt. Stoffet kan være svakt gulfarget om det inneholder litt jern(III)klorid. Aluminiumklorid har kjemisk formel AlCl3. | Aluminiumklorid er en lewissyre. Aluminiumkloridgass er en dimer, der gassmolekylet har formel Al2Cl6. Egenskaper Vannfritt AlCl3 ryker sterkt i luft fordi det reagerer med fuktighet og oksygengass og danner aluminiumoksid.Kloridet løser seg svært lett i vann. Ved inndamping av løsningen krystalliserer AlCl3·6H2O som fargeløse, hygroskopiske krystaller. Anvendelse Aluminiumklorid brukes ved organisk-kjemiske synteser (Friedel–Crafts' reaksjon) og i organisk-kjemisk industri som katalysator, kondensasjonsmiddel og halogenoverfører. AlCl3 brukes i Alcoa-prosessen til fremstilling av aluminium. Les mer i Store norske leksikon kjemi |
6,612 | https://snl.no/Bernd_&_Hilla_Becher | 2023-01-31 | Bernd & Hilla Becher | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Samtidskunst,Internasjonal samtidskunst | Bernd & Hilla Becher var en tysk kunstnerduo bestående av ekteparet Hilla (1934–2015), født Hilla Wobeser i Potsdam, og Bernhard «Bernd» Becher (1931–2007), født i Siegen. Med sin objektive og serielle tilnærming til fotografi skapte paret skole i tysk og internasjonal fotokunst. | Før de møttes i 1950-årene studerte Bernd Becher grafisk design og typografi; Hilla Wobeser gikk i lære som kommersiell fotograf. Bernd hadde en særlig interesse for fabrikkbygninger som han avbildet i tegning og maleri. Han oppdaget snart at han var mer interessert i byggene enn i noen form for kunstnerisk tolkning av dem, og at fotografiet kunne gjengi dem bedre og mer presist enn noe maleri. Typologier Becher-paret startet sitt samarbeid i 1959. De ble snart kjent for nærmest demonstrativt usentimentale dokumentasjoner av det de kalte «anonyme skulpturer», som regel industrielle installasjoner, gruveanlegg og ulike bygningsstrukturer. Motivene er fotografert frontalt eller i sideperspektiv, i svart-hvitt og i flatt gråværslys der ingen av de avbildede motivene får tre fram på bekostning av andre. Fotografiene er organisert i serier på opptil 30 bilder i like formater, som regel montert i større eller mindre rutemønstre i utstillingssammenheng der hvert motiv – vanntårn, sjakttårn, kornsiloer, masovner, bindingsverkshus etc. – er presentert i serier for seg, noe kunstnerne omtalte som «typologier». Bechers typologier kan sies å befinne seg i et overlappende felt mellom dokumentarfotografi og kunstfotografi. Bildene framstiller en sakte forsvinnende industriarkitektur og -teknologi. Organiseringen av dem følger de avbildede strukturenes funksjon (for eksempel bare vanntårn), men kan vise strukturer med både lik og ulik form; strukturer med lik form, men i ulike materialer; eller strukturer med samme funksjon, form og materialer. Det skjematiske og logiske i organiseringen av motivene søker å omgå alle former for komposisjonelt hierarki og begrense ethvert subjektivt uttrykk. Denne analytiske og systematiske tilnærmingen til fotografiet gjorde Becher-paret til sentrale navn i 1960- og 1970-årenes konseptkunst. Forbilder fant de i den såkalt «nysaklige» bevegelsen i tysk kunst i mellomkrigstiden (Neue Sachlichkeit) og fotografer som industrifotografen Albert Renger-Patzsch (1897–1966), plantefotografen Karl Blossfeldt (1865–1932) og skildreren av yrkes- og samfunnsklassetyper August Sander samt amerikanske fotografer som Alvin Langdon Colburn (1882–1966) og Edward Weston. Becherskolen Bernd Becher virket som professor i fotografi ved Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf fra 1976 til 1996. Som lærere både på kunstakademiet og i sitt private fotostudio hadde de begge betydning for flere ledende tyske fotokunstnere som etablerte seg i 1980- og 1990-årene. De mest kjente av disse er Andreas Gursky, Candida Höfer, Thomas Struth, Thomas Ruff og Axel Hütte, gjerne omtalt som Becher-Klasse eller Becher-Schule på grunn av deres estetiske tilknytning til Becher-parets kunst. Utstillinger og utmerkelser Bernd og Hilla Bechers arbeid har blitt viet en lang rekke større utstillinger verden over siden 1970-årene, deriblant på Stedelijk-museet i Amsterdam, Pompidou-senteret i Paris og MoMA i New York. Paret har deltatt på documenta-utstillingen i Kassel fire ganger, i 1972, 1977, 1982 og 2002, og var representert på biennalen i São Paulo i 1977. I 1992 mottok de Gulløven for skulptur ved Veneziabiennalen. I 2004 mottok de den svenske Hasselbladprisen for fotografi. I 2005 viste Museet for samtidskunst i Oslo utstillingen Bernd & Hilla Becher. Industribygningane sine grunnformer. Les mer i Store norske leksikon kunst i Tyskland fotokunst konseptkunst ny mediekunst |
2,630 | https://snl.no/Anders_Aukland | 2023-01-31 | Anders Aukland | Store norske leksikon,Sport og spill,Skisport,Langrenn | Anders Aukland er en norsk skiløper, løper, triatlet og hundekjører. Han ble olympisk mester i stafett i 2002, verdensmester i 2003. VM-sølv på 50 km (fellesstart) i 2005 og på 30 km (fellesstart) i 2003. I alt har han tatt 6 seirer i verdenscuprenn og ble nummer 3 sammenlagt i sesongen 2001/2002. I 2001 og 2003 tok han annenplass på 50 km i Holmenkollen. | Aukland vant i 2004 Vasaloppet som andre nordmann etter Ole Ellefsæter (1971). Han vant Birkebeinerrennet i 2006, 2010, 2012 og 2013 og italienske Marcialonga (70 km) i 2004 og 2008 (Jørgen Aukland ble nummer 2). I 2008 vant han også verdenscupen på langdistanse sammenlagt (FIS Marathon Cup). NM på 50 km i 2008 (innlagt i det 56 km lange turrennet Rensfjellrennet).Aukland har også 6 NM i friidrett (5000 m, 10 000 m, terrengløp), samt en rekke NM i hundekjøring, vintertriatlon og duatlon.Han ble tildelt Egebergs ærespris i 2001.Klubber: Oseberg Skilag; Tønsberg Friidrettsklubb. Les mer i Store norske leksikon langrenn skisport |
3,902 | https://snl.no/Lars_Bohinen | 2023-01-31 | Lars Bohinen | Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Norsk fotball | Lars Bohinen er en norsk tidligere fotballspiller som gjorde stor karriere i engelsk Premier League på 1990-tallet og var sentral på det norske landslaget under Egil Olsens storhetstid som trener. | Etter endt karriere som spiller har han vært trener for flere norske klubber, fra august 2022 i Stabæk. Landslagsspiller Lars Bohinen var en teknisk, kreativ, driblesterk, målfarlig og anvendelig midtbanespiller med godt blikk for spillet. Som landslagsspiller skåret han flere spektakulære mål, blant andre da Norge vant 2–1 mot Italia i EM-kvalifiseringen 5. juni 1991 og 2–0 mot England i VM-kvalifiseringen 2. juni 1993 – begge ganger på Ullevaal Stadion.Bohinen spilte alle Norges tre kamper under VM i USA i 1994, og skåret til sammen 10 mål på totalt 49 A-landslagskamper fra 1989 til 1999.Lars Bohinen har også vist politisk engasjement og skapte debatt da han i 1995 som eneste norske landslagsspiller boikottet en privatlandskamp mot Frankrike i protest mot de franske atomprøvesprengninger i Stillehavet. Klubber Bærum (1986) Lyn (1987) Vålerenga (1988–1989 og 2003) Viking (1990), Young Boys (1990–1993) Nottingham Forest (1993–1995) Blackburn Rovers (1995–1998) Derby (1998–2001) Lyngby (2001–2002) Farum (2002) Trenerkarriere Etter den aktive karrieren som spiller har han blant annet vært sportslig leder i Vålerenga, sportsdirektør i Stabæk 2007–2009, trener for Asker 2013-2014, trener for Sandefjord 2014-2017, fra sesongen 2018 for Aalesund og i 2021 for Sarpsborg 08. Fra august 2022 er han trener for Stabæk.Han har også fungert som ekspertkommentator i TV2. Bohinen ble kåret til Årets trener i 1. divisjon i 2019.Lars Bohinen er fetteren til den tidligere fotballspilleren Sigurd Rushfeldt. Les mer i Store norske leksikon Norsk fotball Premier League Aalesund FK Eksterne lenker FIFA: Lars Bohinen |
397 | https://snl.no/Jane_Campion | 2023-01-31 | Jane Campion | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Film og TV,Film og TV i Oseania | Jane Campion er en newzealandsk manusforfatter og filmregissør. Hun er New Zealands mest anerkjente og produktive filmskaper, og har vunnet en rekke priser verden over. | Campion ble utdannet ved Sydney College of the Arts og Australian School of Film and Television. Med bakgrunn fra kortfilm spillefilmdebuterte hun med Sweetie (1989) før An Angel at My Table (En engel ved mitt bord, 1990), basert på Janet Frames selvbiografiske trilogi, vakte oppmerksomhet og vant en rekke priser.Handlingen i det finstemte dramaet The Piano (1993), med Holly Hunter og Harvey Keitel, var lagt til 1850-årenes New Zealand. Filmen vant Gullpalmen under Filmfestivalen i Cannes og tre Oscar-priser, deriblant for beste manus, som hun skrev.Campions filmatisering av Henry James' roman The Portrait of a Lady (1996) hadde Nicole Kidman i hovedrollen, men både denne og Holy Smoke (1999) fikk heller lunken mottakelse. Bright Star (2009) var et visuelt og påkostet kostymedrama om poeten John Keats. I 2013 hadde første sesong av kriminal-serien Top of the Lake (2013-2017) premiere, hvor Campion sto for manus og regi.I 2021 ble Campion tildelt Sølvbjørnen under Filmfestivalen i Venezia og Golden Globe som beste regissør for The Power of the Dog, som også ble tildelt Golden Globe for beste dramafilm. Campion skrev også manus til filmen, etter romanen ved samme navn av Thomas Savage.I 2016 ble Campion slått til ridder i hjemlandet for sin langvarige innsats i filmens tjeneste. Les mer i Store norske leksikon Film på New Zealand spillefilm filmens historie |
12,356 | https://snl.no/batteri_-_milit%C3%A6rvesen | 2023-01-31 | batteri
(militærvesen) | Store norske leksikon,Samfunn,Forsvar og sikkerhet,Militærvesen,Hær og landforsvar | Batteri er artilleriets grunnenhet (avdeling), som svarer til et kompani i de fleste våpenarter og eskadron i kavaleriet. Batteriet er den minste ildtekniske enhet. | I feltartilleriet skiller man mellom feltartilleribatteri og stabsbatteri. Feltartilleribatteriet, som normalt har seks kanoner, har elementer for internt samband, ildledelse og forsyningstjeneste. Stabsbatteriet er oppsatt for å lede flere, vanligvis tre, feltartilleribatteriers manøvrering og ild. I stabsbatteriet inngår feltmåle-, sambands-, ildledelses- og forsyningselementer samt mållokaliseringselementer som radar- og flytropp.I kystartilleriet har et batteri som regel fra to til fire skyts med tilhørende sambands- og ildledningselementer. I luftvernartilleriet i Norge er et kanonbatteri oppsatt med åtte skyts. Antall ildenheter som inngår i et rakettbatteri, varierer med type raketter. Kanon- og rakettbatterier har radar for varsling og ildledelse. Småkalibrede kanoner brukes for forsvar mot lavtflygende fly. Les mer i Store norske leksikon artilleri |
10,296 | https://snl.no/kasjun%C3%B8tter | 2023-01-31 | kasjunøtter | Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Lønneordenen,Sumakfamilien,Anacardium | Kasjunøtter er den spiselige kjernen (frøet) til de nyreformede nøttefruktene av kasjutre (Anacardium occidentale). Kasjunøtter spises som snacks og brukes som ingrediens i blant annet indiske og kinesiske matretter. | Bruk og næringsinnhold Kasjunøtten har en mild smak og spises rå eller ristet som snacks, ofte med salt. Frøene brukes til fremstilling av kasjusmør (cashewsmør) og kasjuyoghurt. Både hele og knuste kasjunøtter inngår i mange indiske og kinesiske matretter.Hundre gram kasjunøtter inneholder 43,9 g fett, 29,4 g karbohydrater, 18,2 g protein, 3 g kostfiber og 2458 kJ energi. Nøtten er også en kilde til vitamin K, tiamin, vitamin B6, mangan, kobber og magnesium.Fruktskallet inneholder etsende og allergene stoffer som ekstraheres og brukes industrielt til fremstilling av harpiks og plast med spesielle fysiske egenskaper. Produksjon Kasjunøtter dyrkes i plantasjer. Det benyttes både frøformering og poding ved dyrking. Nøttene samles når frukten faller til bakken. Dersom også kasjueplet skal benyttes, må fruktene høstes fra treet før de faller til bakken. Deretter må nøttens skall fjernes for å få ut det spiselige frøet. Siden skallet inneholder etsende og allergene stoffer, ristes nøttene før skallet deles og fjernes. Dette gjøres ofte manuelt. Arbeidet krever verneutstyr, men det er ofte store utfordringer med hensyn til sikkerhet og arbeidsmiljø i dette arbeidet.God fruktsetting krever krysspollinering av blomstene. Avhengig av område er ulike arter av bier viktige for pollineringen. Mengde i 1000 tonn, med skall. Land Elfenbenskysten 793 India 743 Burundi 283 Vietnam 283 Kilde: FAO Les mer i Store norske leksikon sumakfamilien kasjutre |
8,226 | https://snl.no/antiferromagnetisme | 2023-01-31 | antiferromagnetisme | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Materialfysikk | Antiferromagnetisme er en form for magnetisme, først påvist av Louis Eugène Felix Néel i 1930-årene. Den karakteriseres av at magnetiske moment i materialet parvis innretter seg i et repeterende, antiparallelt mønster, som vist på figuren. Eksempler på antiferromagnetiske materialer er NiO og FeO. | Historikk og anvendelse Antiferromagnetiske materialer har, i motsetning til ferro- og ferrimagnetiske materialer, historisk sett hatt knapt noen praktiske anvendelser. I nyere tid har antiferromagneter derimot fått betydelig oppmerksomhet med tanke på potensielle anvendelser innenfor spinnelektronikk. I 1970 ble Louis Eugène Felix Néel (1904–2000) tildelt Nobelprisen i fysikk for påvisning av antiferromagnetisme, og Clifford G. Shull (1915–2001) fikk samme pris i 1994 for å ha synliggjort antiferromagnetiske strukturer ved nøytrondiffraksjon. Fysisk beskrivelse Antiferromagnetiske materialer har en ordnet fordeling av de magnetiske momentene til elektronene (se figur). En del paramagnetiske materialer vil ved avkjøling under en viss (kritisk) temperatur kjent som Néel-temperaturen, TN, gå fra en tilstand hvor de magnetiske momentene er uordnet i materialet til å være antiparallelle (i gjennomsnitt) slik at den netto magnetiseringen til materialet er null. For at denne anordningen av momenter skal inntreffe, må momentene vekselvirke på atomært nivå. Spesielt utvekslings-vekselvirkning (engelsk «exchange interaction») er viktig for dannelsen av antiferromagnetisme. Denne har sitt opphav i overlappet mellom bølgefunksjonene til elektronene som med sine spinn danner den antiferromagnetiske ordenen. En forutsetning for ordnet magnetisme er at det eksisterer helt eller delvis lokaliserte uparede elektroner ved høyere temperatur. Dette finner man for forbindelser med innskuddsmetallene (med elektroner i 3d, 4d, og 5d orbitalene) og med lantanoider (4f) og actinoider (5f). Ordningstemperaturen TN avhenger av hvor mange og hva slags type elektroner det er snakk om (karakterisert ved hvilken orbital de befinner seg, for eksempel d versus f) og av detaljer i interatomære forhold. Avhengig av forbindelsen kan TN ligge i intervallet mellom noen milli-Kelvin og 1000 °C. Mer kompliserte antiferromagnetiske spinnarrangementer er oppdaget etter 1960-årene, blant annet heli- (spiral-) magnetisme. Eksempler på antiferromagnetiske forbindelser er FeO, CoO og NiO. Les mer i Store norske leksikon ferromagnetisme ferrimagnetisme elektronspinn spintronikk |
2,745 | https://snl.no/bremsestr%C3%A5ling | 2023-01-31 | bremsestråling | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Elektromagnetisme | Bremsestråling er elektromagnetisk stråling som oppstår når elektrisk ladde partikler akselereres. Selve akselerasjonen av partiklene kan skje ved at hastigheten endrer størrelse og/eller retning. Bremsestråling er mest kjent for elektroner. Andre ladde partikler er mye tyngre, og det er vanskelig å produsere hurtige hastighetsendringer. Bremsestråling fra elektroner utnyttes i røntgenutstyr. | Anvendelser og forekomster Bremsestråling utnyttes for å lage røntgenstråling ved hjelp av røntgenrør. Her støter hurtige elektroner mot den positive polen (anoden) i røntgenrøret og bremses ned i feltet fra atomkjernene. Stoffet i anoden sammen med spenningen over røret bestemmer energien, og dermed gjennomtrengningsevnen, for røntgenstrålene. En moderne kilde for bremsestråling i det ultrafiolette området av spekteret og for røntgenstråling er synkrotronakseleratoren (se synkrotronstråling). Bremsestrålingen produseres av energirike elektroner som avbøyes i en sirkelbane. Fordelen med synkrotronstrålingen er at den er kontrollerbar, gir høy intensitet og er ikke forurenset av spektrallinjer fra atomære overganger. Størstedelen av gammastrålingen i kosmisk stråling på Jorden skyldes voldsomme nedbremsinger av elektroner og myoner i atmosfæren. Les mer i Store norske leksikon røntgenstråling synkrotronstråling kosmisk stråling elektromagnetisme |
4,219 | https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt | 2023-01-31 | Båt
(norsk slekt) | Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Slektsforskning og genealogi,Norske slekter | Båt var en norsk slekt av svensk opprinnelse, som eide setegårdene Brøden og Lundestad ved Halden og Morlanda i Båhuslen. | Slektens første kjente mann var riksråd og ridder Aslak Turessønn, nevnt i 1472, som var gift med en kvinne av slekten Tre Rosor. Slekten Båt døde ut med hans sønnesønn Knut Knutssønn, lensherre på Akershus, som ble henrettet i 1519 på Christian 2s ordre. Han var en av landets største godseiere, og fordelingen av arven førte til en stor rettssak. Mye av godset havnet hos Vincens Lunge. Les mer i Store norske leksikon Lundestad Morlanda Norge i senmiddelalderen Norge under dansk styre |
10,813 | https://snl.no/Baktruppen | 2023-01-31 | Baktruppen | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Norske teatergrupper | Baktruppen var en norsk kunstnergruppe som ble etablert i Bergen i 1986. Gruppen la ned sin virksomhet i mars 2011 etter 25 års aktivitet. | Gruppen hadde utspring i studentteater og frigruppemiljø i Bergen. Målet var å realisere en teaterform basert på likestilling i arbeidet, både når det gjaldt dramaturgi, sceniske virkemidler og selve arbeidsprosessen. Det visuelle, lyden og det tekstlige var således likestilt i uttrykket. Teatergruppen var med på å utvikle ambient teater, og står som ett av de kompaniene som var med på å prege et nytt teater rundt årtusenskiftet.Selv om alle produksjonene bar Baktruppens umiskjennelige signatur, hadde Baktruppen en allsidighet som førte til varierte uttrykk: aksjoner, foredrag, performance, danseforestillinger, teaterforestillinger og konserter sto blant annet på repertoaret. Medlemmenes ulike bakgrunn og innfallsvinkel var en forutsetning for det allsidige repertoaret. Gruppen besto av skuespillere, komponister, forfattere, billedkunstnere, scenografer og sceneteknikere.Baktruppen var et av Nordens mest fremgangsrike kompanier. Etter deres internasjonale gjennombrudd, som regnes å være deres versjon av Heiner Müllers Germania Tod in Berlin i 1989, var de ettertraktede på spillesteder mange steder i Europa.Gruppesammensetningen i Baktruppen var stabil, med et avgjørende brudd i 1994–1995, da Tone Avenstroup og Hans Petter Dahl forlot Baktruppen. Gurå Mathiesen forlot Baktruppen i 1999. Av medlemmene som fortsatt var aktive i kompaniet ved nedleggelsen var Øyvind Berg, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen og Worm Winther med fra første produksjon. Trine Falch kom med i 1988, Erik Balke og Bo Krister Wallström i 1989, Per Henrik Svalastog i 1999. Baktruppen og Ibsen I 1988 utviklet de sin versjon av Henrik Ibsens Brand. Produksjonen fikk tittelen Alt.I 1990 utviklet de sin versjon av Når vi døde våkner. Produksjonen fikk samme tittel som Ibsens skuespill.I 1990 utførte de en aksjon under Ibsenfestivalen. Aksjonen fikk tittelen BAK-TRUPPEN says: Ibsen rules Ok.Baktruppen laget i 1993–1994 en rekke produksjoner basert på Ibsens Peer Gynt, med vekt på en omforming av Peer-figuren til vår tid. Peer, Du lügst. Ja og Super Per har vært vist i en lang rekke europeiske byer samt i Norge og ved Hong Kong Art Centre i 1999. Utmerkelser Danse- og teatersentrums scenekunstpris for produksjonen FunnySorryJesus (2003). Les mer i Store norske leksikon teater Eksterne lenker Les mer om Baktruppen på Sceneweb |
12,569 | https://snl.no/Adler_-_bilmerke | 2023-01-31 | Adler
(bilmerke) | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Bil,Bilmerker | Adler er et tidligere tysk bilmerke. Merket var en av de ledende i Tyskland frem til andre verdenskrig. | Historie Sykkel- og symaskinfabrikanten Heinrich Kleyer (1853–1932) laget sin første bil i 1889 etter fransk De Dion-lisens og grunnla en bilfabrikk i Frankfurt am Main i 1899. Produksjon av biler startet fra 1900.Bilfabrikken var en av de ledende i Tyskland helt opp til 1940. Fra 1932 leverte den også typer med forhjulsdrift, modellene Trumpf (over 25 500 produsert i 1932–1939) og Trumpf Junior (over 102 000 produsert i 1934–1941), begge levert både som to- og firedørs sedan, samt som toseters cabriolet, solgte bra. Adler hadde monteringsfabrikker i en rekke land, blant annet ble Trumpf Junior montert i Den Norske Automobilfabrikk, R. Hesselberg-Meyer A/S på Kambo i årene 1938–1939. Adler hadde ingen bilproduksjon etter andre verdenskrig, men lette motorsykler ble produsert frem til 1957. Les mer i Store norske leksikon bilens historie |
9,474 | https://snl.no/Bhutans_befolkning | 2023-01-31 | Bhutans befolkning | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Bhutans geografi | Anslagene over Bhutans befolkning er meget usikre og omdiskuterte, men den ble i 2020 beregnet til 782 318. Bhutan har flere forskjellige befolkningsgrupper som taler hvert sitt språk. Den største er sharkopsfolket ('folket fra øst'), som bor i den østlige delen av landet. | I vest bor ngalopsfolket, som stammer fra Tibet. Deres språk, dzongkha, er landets offisielle språk. I sør lever nepalere (lepchafolket), ofte referert til som sør-bhutanere. Disse teller 30–35 prosent av landets befolkning. Mange av disse har innvandret i nyere tid. Videre finnes det flere mindre stammer. Det finnes også en stor gruppe tibetanere som flyktet over grensen i årene etter Kinas invasjon av Tibet i 1959.Bosettingen i landet er spredt, og mesteparten av befolkningen bor i små landsbyer. Til midten av 1960-årene fantes det ikke byer i vanlig forstand, men med utbedringer av veinettet har noen av de større landsbyene utviklet seg til byer. I 2017 bor cirka en tredjedel av landets innbyggere i byer. Landets administrasjon holder til i store befestede klostre (dzonger). De største byene er hovedstaden Thimphu og handelsbyen Phuntsholing ved grensen til India.Inntil 1980-årene hadde Bhutan svært høy spedbarnsdødelighet, og innbyggerne hadde liten tilgang til helsetjenester sammenlignet med nabolandene. Forventet levealder var også svært lav. Fra 1980-årene ble helsetjenestene utbedret, noe som blant annet førte til en kraftig reduksjon i utbredelsen av infeksjonssykdommet.Kvinner og menn er relativt likestilte i Bhutan. De har juridisk samme rettigheter, og arveloven har tradisjonelt favorisert kvinner. Det største hinderet for kvinners økonomiske og sosiale utvikling er manglende tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid. Religion Bhutanerne følger den tibetanske formen for buddhisme (se Tibet, religion). Bhutan er i dag det eneste landet i Asia der mahayana-buddhismen er statsreligion.Ifølge bhutansk tradisjon ble buddhismen innført på 700-tallet evt. av den tantriske mesteren Padmasambhava, men sikre overleveringer om buddhismen i Bhutan har vi først fra 1000-tallet.Overhodet for Drukpa-skolen, Ngawang Namgyal (1594–1661), samlet landet og ble både verdslig og geistlig overhode. Han inndelte landet i provinser som ble styrt fra befestede klostre (dzong). Hans etterfølgere, som regjerte frem til 1907, ble betraktet som gjenfødsler av Ngawang Namgyal (på samme måte som Dalai Lamaene etterfulgte hverandre i Tibet). I den sørlige delen av landet bor en nepalesisk, hinduisk minoritet. Språk Offisielt språk er dzongkha, en dialekt av tibetansk. Tibetansk snakkes ellers i en rekke til dels innbyrdes uforståelige dialekter. Nepali nyttes i sørlige og sørvestlige deler av landet. Les mer i Store norske leksikon Bhutan |
11,101 | https://snl.no/Cook%C3%B8yene | 2023-01-31 | Cookøyene | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Oseania,NZ-assosierte stater og territorer i Oseania | Cookøyene er en øygruppe i Stillehavet, cirka 3000 kilometer nordøst for New Zealand, sør for ekvator, men nord for den sørlige (Steinbukkens) vendekrets; 241 kvadratkilometer (km²) med 17 500 innbyggere (2018). Viktigste øy er Rarotonga med hovedstaden Avarua. | Cookøyene er en selvstyrt øygruppe, assosiert med New Zealand, som tar seg av utenriks- og forsvarspolitikken. Parlamentet er delt i et underhus og et overhus. Underhuset har 25 medlemmer, hvorav ett representerer øyboere bosatt i New Zealand. Overhuset representerer høvdingene etter det gamle Ariki-systemet og har bare rådgivende makt. Utøvende myndighet er lagt til statsministeren med regjering. Natur Cookøyene består av 15 øyer spredt over cirka to millioner km², gruppert i to øygrupper. Den sørlige gruppen har de største og geologisk yngste øyene. Høyeste punkt er Te Manga (652 meter over havet) på Rarotonga. Største øyer er Rarotonga (67 km²) og Mangaia (52 km²). Klima Øyene har tropisk klima med temperaturer på 20–30 °C og 100–280 millimeter årlig nedbør. Øyene rammes av ødeleggende orkaner i gjennomsnitt hvert 20. år. Befolkning Det er en overveiende polynesisk befolkning, nært slektskap med New Zealands maorier. En liten minoritet europeere samt fijiere, indere og kinesere. Det bor imidlertid flere mennesker fra Cookøyene i New Zealand enn på Cookøyene.Det tradisjonelle flyttemønsteret har vært flytting til Rarotonga fra de andre øyene, og derfra videre til New Zealand og (i mindre grad) Australia, hvor øyboerne har fri bosettingsrett. Dette flyttemønsteret har imidlertid avtatt i de senere år.58 prosent av befolkningen bor på Rarotonga og ytterligere 30 prosent på de andre sørlige øyene.Befolkningen er overveiende kristne. Språket er Cookøy-maori og engelsk. Næringsliv Største eksportkategori er klær og fottøy. Øyene har overskudd i matproduksjonen og eksporterer fersk frukt (hovedsakelig sitrusfrukt, men også bananer og papaya) og grønnsaker (bønner, tomater og capsicum). Andre eksportprodukter er kopra, perler samt kaffe fra Atiu. Nesten all eksport går til New Zealand.Andre inntekter kommer fra en betydelig turisme, frimerkesalg, hjemsending av valuta fra øyboere i utlandet samt utenlandsk næringsetablering i og med øyenes status som skatteparadis. Historikk Det er usikkert når øyene ble befolket første gang, men sannsynligvis mellom år 500 og 800. Første europeiske kontakt i 1596 og 1606 da spanske oppdagere besøkte de nordlige øyene. Neste europeiske kontakt fant sted i 1773 og 1777 da øyene ble utforsket av den britiske kaptein James Cook.Rarotonga fikk sin første europeiske kontakt i 1789 av mytteristene på HMS Bounty. I år 1821 ankom de første misjonærene, og innførte et strengt religiøst styre som hadde sitt høydepunkt i 1835–1880. Samtidig sank befolkningstallet dramatisk blant annet på grunn av innføring av europeiske sykdommer (for eksempel sank befolkningen på Rarotonga fra 6000–7000 innbyggere i 1823 til 1856 innbyggere i 1967), men også på grunn av peruansk slavehandel som rammet de nordlige øyene.Øyene ble et britisk protektorat i 1888, og ble overført til New Zealand i 1900–1901. Cookøyene fikk selvstyre i 1965. Ved en folkeavstemning i 1994 stemte befolkningen for å beholde status quo på alle spørsmål som gjaldt styresett (for eksempel å beholde navnet Cookøyene og det britisk-inspirerte flagget fremfor en maorisering av begge). Les mer i Store norske leksikon Polynesia New Zealand Stillehavet |
8,443 | https://snl.no/Askefis | 2023-01-31 | Askefis | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Folkediktning | Askefis er det fellesnordiske navnet på Askeladden. Navnet betegner en som blåser på glørne (av fisa, blåse, puste) for å få ilden til å lue opp. | Enkelte steder i Norden betegner Askefis et overnaturlig vesen som holder til i åren, «årevetten». Det er sannsynlig at eventyrets navn på den ringeaktede, men alltid heldige sønnen, som ligger ved ildstedet, er en overføring herfra, men nok påvirket av ett eller flere utenlandske navn på eventyrenes «askeligger».Navnet Askefis (på norsk oftest «Oskefis») opptrer i nordisk litteratur først på 1400-tallet (i ordspråk). Les mer i Store norske leksikon Askeladden eventyr folkediktning |
5,698 | https://snl.no/elektrisk_maskin | 2023-01-31 | elektrisk maskin | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Energi,Elkraftteknikk,Elektriske maskiner | Elektrisk maskin, maskin som enten omsetter mekanisk energi til elektrisk energi (dynamo, generator) eller omsetter elektrisk energi til mekanisk energi (motor). I prinsippet er det ingen forskjell mellom generatorer og motorer for samme strømart. Derimot skiller man mellom likestrøms- og vekselstrømsmaskiner. | Virkemåte Funksjonen hos elektriske maskiner baseres på grunnlaget for elektromagnetisk induksjon og kraftvirkning på strømførende ledere i et magnetfelt.Når en leder (for eksempel en kobbertråd) beveges på en slik måte i et magnetisk felt at den skjærer kraftlinjer, så induseres en spenning i lederen. Størrelsen på spenningen er proporsjonal med styrken på feltet, lengden på den del av lederen som skjæres av kraftlinjer og hastigheten lederen skjæres ved. Retningen på spenningen er avhengig av kraftlinjeretningen og lederens bevegelsesretning. Kraftlinjenes retning i luftrommet mellom to poler regnes fra nordpol til sydpol. Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av en dynamo (likestrømsmaskin). Anker med kommutator og vikling er montert på en aksel. Når dette dreies rundt i pilens retning, vil ankerviklingens to ledere skjære kraftlinjene som går fra nordpolen inn i ankeret og fra ankeret inn i sydpolen, og det induseres en spenning. I lederen under sydpolen vil den induserte spenningen i dette tilfelle være rettet ut av papirets plan. I lederen som samtidig befinner seg under nordpolen, vil den ha motsatt retning. På grunn av ledernes symmetri i forhold til polsystemet, vil spenningene som induseres i de to ledere, være like store, og de vil adderes.Under en full omdreining vil den induserte spenningen skifte retning i lederne, mens strømretningen i den ytre strømkrets beholdes. Denne likerettingen eller kommuteringen av spenningen er oppnådd ved hjelp av kommutatoren. Børstene på kommutatoren kortslutter segmentene to ganger i løpet av en omdreining. Kortslutningen skjer i et øyeblikk da det ikke induseres spenning i lederviklingene, fordi de da ikke skjæres av kraftlinjer. Lederne befinner seg i den nøytrale sone, som i fig. 1 er det horisontale plan gjennom ankerets sentrum.Midt under polen er kraftlinjetettheten størst, her induseres derfor den største spenning. Tettheten avtar mot den nøytrale sone. Den induserte spenningen er proporsjonal med kraftlinjetettheten i det punktet der lederne i øyeblikket befinner seg. Fig. 5. viser spenningen i ankerlederne som funksjon av bevegelsen. I den ytre strømkrets vil spenningen forløpe som i Fig. 7. Maskinen avgir en likestrømsspenning mellom børstene, som er forbundet, og spenningen fremkaller en strøm i den ytre strømkrets som pulserer på samme måte som spenningen.En jevn likestrøm oppnås ved at den enkle trådbøylen (lederen) erstattes med en vikling som består av mange vindinger jevnt fordelt over ankeromfanget, og ved at man forbinder vindingene med et stort antall kommutatorsegmenter. På denne måten oppnås en strøm som vist i Fig. 8.Viklingen består oftest av isolerte kobberstaver anbrakt i spor i ankeret, som igjen er sammenbygd av tynne, spesiallegerte jernplater (dynamoblikk) som er isolert fra hverandre for å redusere induksjonsstrømmer (virvelstrømmer) med derav følgende tap i ankerjernet. Kommutatorens segmenter er isolert fra hverandre med glimmer el.l. Børstene er som regel av kull eller grafitt. Maskiner bygges som regel med flere enn ett polpar for å utnytte materialet bedre. Polsystemet utføres vanligvis med elektromagneter.Når børstene (jfr. fig. 1) er forbundet til en vikling omkring magnetsystemet (jfr. fig. 4), vil likestrømmen som flyter i viklingen fremkalle magnetismen som er nødvendig for at ankerviklingen skal gi spenning. Magnetviklingen kan utføres med mange vindinger av tynn tråd og forbindes med børstene som i fig. 4. Magnetviklingen er koblet parallelt (i shunt) med belastningen. Slike elektriske maskiner kalles shuntmaskiner. Magnetismen er uavhengig av belastningsstrømmen, og ved konstant omdreiningshastighet vil maskinen gi noenlunde konstant spenning, praktisk talt uavhengig av belastningsstrømmen.I seriemaskiner er magnetviklingen koblet i serie med belastningsstrømmen slik at magnetiseringen, og derved maskinens spenning, er avhengig av denne. Compound-maskiner er elektriske maskiner med både shunt- og serievikling. Vekselstrømsmaskiner er i prinsipp bygd som likestrømmaskiner, men uten kommutator. Strømmen sendes ut i nettet slik den fremstilles i ankerlederne, med vekslende retning. Maskinen i fig. 1 blir en vekselstrømsmaskin hvis ankerviklingens ender forbindes med sleperinger, se fig. 6.Av praktiske grunner bygges vekselstrømsmaskiner med faststående anker, kalt stator, og med roterende magnetsystem, rotor eller polhjul. En stasjonær ankervikling kan lettere isoleres, mens den relativt lille magnetiseringsstrøm uten vanskelighet kan tilføres magnetviklingen over to sleperinger. En slik maskin kalles en synkronmaskin fordi polfeltet og ankerfeltet alltid følger hverandre derfor betegnelsen synkron. Maskinene bygges ofte for høyere spenninger, 15 000 volt og mer, og viklingselementene må sikres mot de mekaniske påkjenningene som oppstår ved kortslutninger i nettet eller ved plutselige belastningsendringer. En generator som er koblet til et ledningsnett, må tilføres mekanisk energi som tilsvarer energien den avgir, i tillegg må de elektriske og mekaniske tap som oppstår i maskinen dekkes. Virkningsgraden er forholdet mellom avgitt og tilført. Denne varierer etter maskinens størrelse, for større maskiner mellom 0,95 og 0,97, og er alltid mindre enn 1,0 (100 %). En elektrisk maskins ytelse er gitt ved de elektriske og mekaniske påkjenninger materialet tåler, og ved oppvarmingen som oppstår på grunn av tapene i maskinen og som isolasjonsmaterialene tåler. Det foreligger norske og internasjonale normer som fastsetter tillatelig oppvarming for de forskjellige sorter isolasjonsmaterialer. En trefasestrøm fås ved at man kobler ankerledere på en bestemt måte: Fig. 2 viser en topolet synkronmaskin. Fra hver av spolene kan man føre ut to ledninger på tre uavhengige enfasenett. Dreies polhjulet rundt, vil det i hver av viklingene oppstå spenninger forskjøvet i forhold til hverandre. Spenningskurven i spolene blir som i fig. 5. Endene i de tre spolene kan forbindes, og man kan sløyfe tre av seks ledninger. På denne måten fås et såkalt trefasesystem. Koblingen kalles stjernekobling.Trefasemaskinen medfører bedre materialutnyttelsen enn enfasemaskiner. En annen stor fordel er at summen av de tre spolenes felter resulterer i et felt som forskyver seg rundt omfanget med samme hastighet som polhjulet, i motsetning til enfasestrømmens felt, som bare pulserer i ett plan. Trefasestrøm forårsaker på den måten et dreiefelt, noe som er viktig når maskinen skal brukes som motor. Trefasestrøm tilført en trefaseviklet stator vil fremkalle et dreiefelt som vil søke å trekke polhjulet med seg. Synkronmotorens polhjul, eller rotor, er vanligvis utført med vikling for magnetisering. Rotoren kan ha utpregede poler, eller viklinger kan være anbrakt i spor som i statoren.For produksjon av elektrisk kraft i kraftstasjonene benyttes nå praktisk talt alltid trefase synkrongeneratorer. Maskintyper utføres enten som synkronmotor eller synkrongenerator brukes til elektrisitetsforsyning og for de fleste industrielle formål utføres enten som asynkrongenerator eller asynkronmotor Kortslutningsmotorer er asynkronmotorer med kortsluttet rotorvikling. Motorene er robuste og driftsikre og har ingen utvendig strømførende deler i rotor. De brukes særlig for små og midlere ytelser, og ved anlegg der nettet tåler store startstrømmer, f.eks. industrianlegg. Rotorviklingen består vanligvis av kobberstaver som ligger i spor, og som er kortsluttet i begge ender ved kobberringer, delvis også av aluminium direkte støpt inn i rotor. Ved spesiell utforming av rotorviklingen (dobbeltbur, høystav osv.) kan man til en viss grad påvirke startstrøm og startmoment. Sleperingsmotorer er asynkronmotorer der rotorviklingene er ført ut på sleperinger (fig. 6), en slepering per fase. Sleperingene er montert på rotorakslingen og muliggjør tilkopling av ytre resistanser for å begrense rotorstrømmen og dermes tilført strøm. Dette er spesielt aktuelt i startøyeblikket når belastningen på motoren er stor og strømmen vil således bli høy. Lineærmotor er en spesialutførelse av induksjonsmotoren for rettlinjet bevegelse. Den kan betraktes som en utbrettet sylindrisk motor og består av en flat stator som beveger seg langs en skinneformet leder (rotor). Den egner seg bl.a. for skinnetransport ved høy hastighet, idet kraftoverføringen skjer magnetisk uavhengig av hjul og friksjon. Enfase kondensatormotor er en asynkron kortslutningsmotor som brukes på enfase vekselspenninger. Motoren har normalt to viklinger som ligger mekanisk forskjøvet i forhold til hverandre på stator, og som får spenning fra samme vekselspenning. Den ene viklingen blir tilkoplet vekselspenningen via en kondensator. Derved får denne faseforskjøvet strøm og felt i forhold til den andre viklingen. Dette gir et resulterende dreiefelt omtrent som i den trefase asynkronmaskinen. Men virkningsgraden er ikke så god og maskin brukes for midlere og små effekter. Er en helt vanlig asynkron kortslutningsmotor, der den tredje fasen blir tilkoplet en kondensator, som betegnes en motorkondensator. Da vil denne motoren enkelt tilkoples på en vanlig stikkontakt og støpsel, ofte omtalt som schukokontakt. Denne kondensatoren må beregnes etter motorens størrelse. Typisk eksempel på slike motorer er i sagbord og Skjermpolmotoren er en annen type enfase asynkron kortsluttmotor, der stator har to utpregede poler hvor det er lagt inn en kortsluttet ring i den ene kanten av hver pol. Feltet som blir generert av motorviklingen og som går gjennom polene og rotor, vil bli forsinket under de to ringene innlagt i polene. Dette gir et felt i rotor som dreier seg, og rotoren vil rotere som i andre kortsluttmaskiner. Virkningsgraden er dårlig, men motoren er meget enkel og billig slik at den brukes for små effekter. Typisk eksempel er pumpemotor i vaskemaskiner. Universalmotoren er i prinsippet en likestrøms seriemotor. I likestrømmotorer bestemmes momentretning (kraftretning) av feltretning og strømretning i rotor (ankeret). Skifter en av disse retning, endres kraftretningen. Dersom begge skifter retning samtidig forblir kraftretningen den samme. Derved kan denne likestrøms seriemotoren også brukes som vekselstrømsmotor. Ved dette bruk vil imidlertid strøm og felt variere i størrelse pga. den varierende spenningen. Dette gir børsteproblemer og oppvarming av jernkretsen. Maskinen må derfor konstrueres spesielt for vekselstrøm og kalles da universalmotor. Motoren brukes bl.a. i hobbydrill, pussemaskin, hårtørrer og i hekktrimmer. Reluktansmotoren har en stator med viklinger som gir et magnetisk dreiefelt slik som i asynkron- og synkronmaskinen. Rotoren har burvikling som i en asynkron kortsluttmotor, men deler av rotorblikket er tatt bort slik at rotor får fremstikkende eller utpregede poler. Motoren starter som asynkronmotor pga. burviklingen. Når rotor nesten går synkront, vil rotorpolene trekkes inn i linje med dreiefeltet slik at den magnetiske motstand eller reluktans blir et minimum. Herav navnet reluktansmotor. Motoren vil derved gå som synkronmotor. Hysteresemotor har en rotor med hardt magnetisk materiale med stor hysterese. Stator har viklinger som gir et dreiefelt. Dette dreiefeltet vil indusere spenning og strøm i rotor. Strømmene vil sammen med dreiefeltet fra stator gi dreiemoment og akselerasjon som i en asynkronmotor. Når rotor nærmer seg synkron hastighet, avtar virvelstrømmene, og rotor utvikler faste magnetiske poler som et resultat av det harde magnetiske materialet i rotor. De faste magnetiske polene i rotor vil så låse seg til de motsatte magnetpolene fra stators dreiefelt og rotere synkront med dette. Motoren er dermed en synkronmotor. Elektronikkmotoren kan betraktes som en elektronisk kommutert likestrømmaskin. Rotorviklingen ligger i stator, og børster og lameller er byttet ut med transistorer. Rotor er vanligvis en permanentmagnet og typisk bruk er i hobbydroner. Trinnmotor (på engelsk: stepmotor) roterer en bestemt del av en omdreining (trinn) for hver likespenningspuls som motoren påtrykkes. Typiske dreievinkler er 0.72°, 1.8° eller 5° per trinn. Det kan oppnås flere tusen trinn per sekund og omdreining. Typiske bruksanvendelser er i industriroboter og verktøymaskiner og på engelsk betegnes denne som stepper motor. Les mer i Store norske leksikon elektroteknikk |
9,436 | https://snl.no/elektroakustikk | 2023-01-31 | elektroakustikk | Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Akustikk | Elektroakustikk er en del av akustikken som omfatter teori og teknologi for komponenter og systemer som omformer akustisk energi i form av lydbølger til elektrisk energi, og omvendt. Begrepet brukes også i utvidet betydning om alle former for elektroniske apparater som benyttes som hjelpemidler i akustikken. | Elektroakustikk omfatter hele kjeden med både innspilling, lagring og avspilling av lyd, for eksempel musikk. Tidligere ble dette gjort på analog form, for eksempel på grammofonplater, men moderne utstyr er basert på digitalteknikk.Som en del av innspillings- og avspillingskjeden kan man foreta korreksjoner eller modifikasjoner av signalet, for eksempel legge på etterklang. Lydenergi omformes til elektrisk energi ved hjelp av mikrofoner, og elektrisk energi omformes til lydenergi med hodetelefoner eller høyttalere. En felles betegnelse for mikrofoner, hodetelefoner og høyttalere er elektroakustiske transdusere eller elektroakustiske omvandlere.Elektroakustikken omfatter lagring av lyd på grammofonplater, magnetiske lydbånd og lydfilm, som er analoge medier, og på digitale medier som CD, DVD, Bluray og liknende. Nå benyttes praktisk talt utelukkende digitale lagringsmedier, men det finnes fortsatt noen som sverger til gammel analogteknikk (vinylplater).Innenfor medisin brukes elektroakustiske apparater blant annet for hørselsdiagnostikk (audiometre), og i bygningsakustikk og romakustikk brukes forskjellige elektroakustiske instrumenter for å måle lydabsorpsjon, lydisolasjon, lydrefleksjon, etterklang og så videre. Les mer i Store norske leksikon akustikk |
3,012 | https://snl.no/John_Dickson_Carr | 2023-01-31 | John Dickson Carr | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteraturtyper,Krim,Krim i USA | John Dickson Carr var en amerikansk kriminalforfatter. Han ga også ut bøker under navnet Carter Dickson. | Carr bodde i England fra 1929 til 1948, der han blant annet skrev for BBC.Debutromanen It Walks by Night (1930) ble en suksess, og han fulgte opp med en rekke kriminalbøker som gjorde ham verdensberømt og skaffet ham en stor leserkrets, også i Norge. Fra 1950 skrev han flere historiske kriminalromaner.Carr var uvanlig produktiv. Han skrev opptil seks bøker i året, i tillegg til noveller og hørespill. Dessuten utgav han en biografi om Sir Arthur Conan Doyle. Les mer i Store norske leksikon kriminallitteratur hørespill |
139 | https://snl.no/Sankt_Alexis%E2%80%99_liv | 2023-01-31 | Sankt Alexis’ liv | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Frankrikes litteratur,Frankrikes litteratur før 1500-tallet | Sankt Alexis’ liv (La Vie de Saint Alexis) er et gammelfransk dikt fra 1000-tallet. Det har en viktig plass i fransk litteraturhistorie fordi det regnes som det første betydelige litterære verket skrevet på fransk. | Sankt Alexis' liv er en hagiografi, det vil si en beretning om en helgen, som var en svært populær sjanger i middelalderen. Diktet er skrevet av en anonym forfatter rundt 1040, og består av 625 verselinjer. Hver verselinje er på ti stavelser (décasyllabe). Handling Sankt Alexis' liv handler om Alexis, som er sønn av en velstående romersk adelsmann. Han gifter seg i tenårene, men forlater bruden allerede bryllupsnatten, før ekteskapet er fullbyrdet. Begrunnelsen er at «sann kjærlighet fins ikke her på jord» («En icest siecle nen at parfite amor»). Alexis vier seg deretter til en asketisk tilværelse i Guds tjeneste, forlater hjemlandet og lever som tigger i mange år, før han tilbringer de siste sytten årene av sitt liv under trappen i farens hus, uten å gi seg til kjenne. Det er først etter at han dør at identiteten hans blir kjent, og i beretningen om hans livkan vi lese foreldrenes og jomfrubrudens klagesanger.Diktet er typisk for middelalderens verdensbilde, der kristendommen sto sentralt. Språk Beretningen om Sankt Alexis' liv har en særegen plass i fransk språkhistorie. Det dominerende skriftspråket gjennom hele den europeiske middelalderen var latin. Det gjaldt også i Frankrike, der det var to dominerende talespråk på den tiden: Man snakket langue d’oc i sør(det utvikler seg etter hvert til oksitansk), mens man i nord snakket langue d’oïl, som utviklet seg til dagens fransk. Det var lenge et stort gap mellom den latinske skriftkulturen til eliten og de geistlige, og den muntlige formidlingstradisjonen til folk flest.De eldste bevarte tekstene i Frankrike skrevet på et annet språk enn latin, er fra midten av 800-tallet. I dokumentet kalt Serments de Strasbourg (Edene i Strasbourg), undertegnet av to militære ledere i år 842, er deler av teksten skrevet på romansk (roman), som var den folkelige varianten av latin som man snakket på den tiden, og som fortsatt ble sett på som et barbarisk språk.La Séquence de sainte Eulalie (Sangen om Sankt Eulalia) (ca. 881), som også ble skrevet på romansk, er det eldste bevarte verket i fransk litteratur og regnes som den første skjønnlitterære teksten i Frankrike skrevet på et annet språk enn latin.Men det var altså først med Sankt Alexis’ liv at fransk litteratur fikk sitt første mesterverk. Teksten bidro sterkt til utviklingen av en franskspråklig litteratur og regnes som det første substansielle verket i fransk litteraturhistorie. Norske gjendiktninger Nordahl, Helge (red.), Kors, sverd og rose. Fransk litteratur fra middelalderen, Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 1997. Les mer i Store norske leksikon Frankrikes litteratur Middelalderen Eksterne lenker Les hele teksten på det franske nasjonalbibliotekets hjemmeside |
12,233 | https://snl.no/Sigval_Bergesen | 2023-01-31 | Sigval Bergesen | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Transport,Sjøfart og skipsindustri,Skipsfartsnæring,Redere og biografier i sjøfarten | Sigval Bergesen var en norsk skipsreder. Han var sønn av skiprederen Sigval Nathanael Bergesen, og startet som kompanjong i farens rederifirma i 1918–1935. Han var meddirektør i København-selskapet A. P. Møller og i Odense Staalskibsværft i 1935–1939. | I 1935 startet Bergesen eget rederi, Sig. Bergesen d.y. & Co. i Stavanger, senere Oslo (se Bergesen d.y.), som han ledet til 1976 og bygde opp til å bli et av verdens største tankrederier.Han var eier og leder av Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger i 1942–1970, og reorganiserte og utvidet verftet så det kunne bygge skip opp til 160 000 dwt. Han hadde mange tillitsverv innen næringslivet. Blant annet var han formann i Stavanger Rederiforening (1926–1931) og styremedlem i Norges Rederforbund fra 1929.En statue av Bergesen ble avduket i Stavanger i 1982 (utført av Ottar Espeland). Les mer i Store norske leksikon Sigval Bergesen i Norsk biografisk leksikon Bergesen d.y. |
7,359 | https://snl.no/Deep_Space_Network | 2023-01-31 | Deep Space Network | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Romvirksomhet,Romteknikk | Deep Space Network (DSN) er NASAs nettverk av store bakkeantenner for kommunikasjon med ubemannede romsonder langt ute i verdensrommet. Det er det største og mest sensitive vitenskapelige telekommunikasjonssystemet i verden. | Deep Space Network består av tre stasjoner med 120 graders avstand i lengdegrad: Goldstone i California, USA, Canberra i Australia og Madrid i Spania. Plasseringen av disse fasilitetene gjør at kommunikasjonen med romsonder kan opprettholdes kontinuerlig ettersom Jorden roterer. Stasjonene er utstyrt med bevegelige antenner som har en diameter på 70 meter. Stasjonene bruker også mindre antenner, med diameter på 34 meter og 26 meter.I tillegg til å opprettholde kommunikasjon med romsonder benyttes Deep Space Network til å gjøre radar- og radiobølgeobservasjoner for å lære mer om solsystemet og universet.Forløperen til Deep Space Network ble etablert i 1958 og ble brukt til å følge NASAs første satellitt, Explorer 1. I dag brukes Deep Space Network blant annet til å ta imot signaler fra Voyager 1 og 2, Lunar Reconnaissance Orbiter, Curiosity og Juno.Nettverket driftes av NASAs Jet Propulsion Laboratory.Andre romorganisasjoner, som ESA og nasjonale organisasjoner i Russland, India og Kina, drifter også lignende nettverk for sine interplanetariske romsonder. I mange tilfeller kan disse nettverkene samarbeide og støtte hverandres oppdrag ved behov. Les mer i Store norske leksikon radiobølger romvirksomhet ESA ESTRACK Eksterne lenker NASA/JPL: Deep Space Network |
1,228 | https://snl.no/Emmaboda | 2023-01-31 | Emmaboda | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Sveriges geografi | Emmaboda er en kommune i Småland i Sverige, i Kalmar län. Arealet er 692 km2, med 9349 innbyggere (2017). Den større delen av kommunen utgjøres av skogstrekninger med slakt relieff og lite utpregede terrengformer. Et sentralt daldrag dannes av Lyckebyån, som fortsetter inn i nabolandskapet Blekinge og munner ut ved Karlskrona. | Kommunen har lange industri- og håndverkstradisjoner innen glasstilvirkning, og har fortsatt flere kjente glassverk i drift (Boda, Johansfors og Åfors). I kommunesenteret Emmaboda (4962 innbyggere 2011) ligger Saint-Gobain Emmaboda Glas, som framstiller planglass.Emmaboda er et jernbaneknutepunkt, da hovedlinjen fra Göteborg og Växjö her forgrener seg mot Kalmar og Karlskrona. Kommunen har i lengre tid hatt nedgang i folketallet. Les mer i Store norske leksikon Småland Sverige Eksterne lenker Emmaboda kommunes hjemmeside |
9,949 | https://snl.no/forskyvning_-_psykologi | 2023-01-31 | forskyvning
(psykologi) | Store norske leksikon,Psykologi,Klinisk psykologi,Psykoanalyse og psykoanalytisk teori | Forskyvning, er, i psykologien, en forsvarsmekanisme hvor følelser knyttet til en person eller et objekt overføres til noe nærstående. Taus aggresjon mot en autoritær sjef kan vendes mot en underordnet, eller hemmelig kjærlighet til en utilgjengelig person kan knyttes til for eksempel vedkommendes hund. Fetisjisme vil si at seksuelle følelser vekkes av klær eller andre attributter. Dette kan kobles til den man er forelsket i. | Forskyvning er ofte ubevisst og tilhører hverdagens alminnelige reaksjoner. Den kan gi grunnlag for plagsomme nervøse forstyrrelser, særlig situasjonspregede angstreaksjoner (fobier). Redsel for folkemengder, lukkede rom, åpne plasser og lignende kan oppstå ved forskyvning av opplevde angstreaksjoner over på situasjoner som bare har en symbolsk likhet med primærsituasjonen. Ubevisste konflikter kan også forskyves over på andre personer og gi opphav til irrasjonell atferd overfor disse personene. Les mer i Store norske leksikon angst fobi forsvarsmekanisme |
9,594 | https://snl.no/Edvin | 2023-01-31 | Edvin | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Guttenavn | Edvin er eit mannsnamn som kjem av av det engelske Ed-win der forleddet tyder ‘rikdom’ og etterleddet ‘venn’. | Namnet har fleire variantar: Edwin, Edvin, Edvind.Namnedag er 11. mars. Tale har også namnedag denne dagen. Kjende personar med namnet Edvin Eit utval personar med namnet Edvin, og som er omtalt i Store norske leksikon: Johan Gustav Edvin Bruusgaard (1869–1934) Jørgen Edvin Nilssen (1871–1922) Edvin Alten (1876–1967) Edvin Öhrström (1906–1994) Edvin Andreas Eikenes (1907–1981) Sven Edvin Salje (1914–1998) Edvin Larsson (1925–2009) Edvin Helseth (1925–2017) Tor Edvin Dahl (1943) Jens Edvin Andreassen Skoghøy (1955) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 3300 menn (fødde i Noreg) som hadde Edvin som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon mannsnamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn |
8,643 | https://snl.no/Don_Cherry | 2023-01-31 | Don Cherry | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1960 – 1980 | Don Cherry var en amerikansk komponist, jazzmusiker og multi-instrumentalist. Hans hovedinstrument var trompet, i første rekke lommetrompet, men han spilte også piano og en rekke ikke-vestlige instrumenter som fløyter, perkusjonsinstrumenter og strengeinstrumenter fra Afrika og Asia. | Cherry ble svært sentral i Ornette Colemans avantgardistiske kvartett fra 1958 til 1961. De spilte en fri form for jazz som brøt kraftig med de etablerte former, og som fikk stor betydning for jazzens videre utvikling. Senere spilte han med stilskapende saksofonister som Sonny Rollins, John Coltrane, Albert Ayler og Archie Shepp, og ble en forgrunnsfigur innen frijazzen i 1960-årene.I 1965 utga han sitt første album i eget navn, Complete Communion (Blue Note), med saksofonisten Gato Barbieri, bassisten Henry Grimes og trommeslageren Ed Blackwell, et mesterverk innen den moderne jazzen. Fra 1970-tallet ble Cherry stadig mer opptatt av verdensmusikk, særlig afrikansk tradisjonsmusikk og musikk fra Midtøsten og India. Dette førte blant annet til crossover-trioen Codona med Naná Vasconcelos (perkusjon) og Collin Walcott (tabla, sitar og perkusjon; medlem av Oregon) som utga tre album på ECM.I 1976 dannet han, sammen med Dewey Redman, Charlie Haden og Ed Blackwell, gruppen Old and New Dreams, som videreutviklet den musikken Ornette Coleman hadde lansert omkring 1960.Cherry spilte i Norge en rekke ganger, blant annet i samarbeid med norske musikere som Arild Andersen, Jan Garbarek og Terje Rypdal.Han var en pioner innen utviklingen av den frie jazzen og fusjonering av moderne jazz med andre sjangere og stilarter, og har hatt stor betydning også utenfor jazzmiljøet. Med sin allsidighet og musikalske fantasi har han vært en inspirasjonskilde også for en rekke norske musikere som Per Jørgensen, kvartetten IPA, trioen The Thing og kvintetten Mopti, de to sistnevnte oppkalt etter komposisjoner av Cherry. Cherry er far til Eagle-Eye Cherry og stefar til svenske Neneh Cherry, begge musikere med internasjonale karrierer. Utvalgte utgivelser The Avant-Garde (Atlantic, 1961) med John Coltrane Complete Communion (Blue Note, 1965) Symphony for Improvisers (Blue Note, 1966) Where Is Brooklyn? (Blue Note, 1966) Brown Rice (Horizon, 1975) Multikulti (A&M, 1991) Dona Nostra (ECM, 1993) Something Else!!!! (Contemporary, 1958) Tomorrow Is the Question! (Contemporary, 1959) The Shape of Jazz to come (Atlantic, 1959) Change of the Century (Atlantic, 1960) This is our Music (Atlantic, 1960) Old and New Dreams (ECM, 1979) Playing (ECM, 1980) Codona (ECM, 1979) Codona 2 (ECM, 1981) Codona 3 (ECM, 1983) Tamma (Odin, 1985) Les mer i Store norske leksikon jazz frijazz |
12,248 | https://snl.no/Beastie_Boys | 2023-01-31 | Beastie Boys | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Hiphop,Internasjonal hiphop | Beastie Boys var ei amerikansk hiphopgruppe som ble dannet i New York City i 1981. De var den første hvite gruppa innen hiphop som fikk suksess. | De begynte som et punkeband, men satset etter hvert på hiphop, med besetningen MCA (født Adam Yauch, 1964-2012), Mike D (født Michael Diamond) og King Ad-Rock (født Adam Horowitz, 1966). Det første året besto bandet av MCA, Mike D, trommeslageren Kate Schellenbach og gitaristen John Berry, men de to sistnevnte ble i 1982 erstattet av King Ad-Rock. Beastie Boys' blanding av rap, rock og punk ga dem suksess med debutalbumet Licenced To Ill (1986), som ga dem en stor 1987-hit med (You Gotta) Fight For Your Right (To Party!). Mange kritikere mente at sistnevnte er pinlig og dårlig, mens tenåringer elsket den. Beastie Boys fikk også britiske Topp 20-hits i 1987 med No Sleep Till Brooklyn og She's On It. De ble imidlertid kritikerrost for Paul's Boutique (1989), som viste dem fra en helt annen og mer eksperimenterende side.Utover i 1990-årene oppnådde Beastie Boys stadig større anerkjennelse, gjennom albumene Check Your Head (1992), Ill Communication (1994), Hello Nasty (1998) og To The 5 Boroughs (2004), og store hits som Get It Together (1994), Intergalactic (1998), Body Movin' (1998) og Ch-Check It Out (2004). Flere av deres musikkvideoer er glimrende og oppsiktsvekkende, blant annet Sabotage (1994), som ble regissert av Spike Jonze.Bortsett fra instrumentalplata The Mix-Up (2007) og Hot Sauce Committee Part Two (2011) var det ganske stille fra Beastie Boys til de ble oppløst i 2012 etter at Adam Yauch døde av kreft 4. mai det året. Yauch hadde på 2000-tallet vært initiativtaker til flere solidaritetskonserter for Tibets uavhengighetskamp. Les mer i Store norske leksikon hiphop Eksterne lenker Beastie Boys |
5,613 | https://snl.no/Mensen_Ernst | 2023-01-31 | Mensen Ernst | Store norske leksikon,Sport og spill,Friidrett,Løp | Mensen Ernst var en norsk distanseløper, opprinnelig sjømann. I 1818 ble han profesjonell løper, kurér og postløper. Ernst skal ha utført en rekke oppsiktsvekkende løp, blant annet i 1832 fra Paris til Moskva (2500 kilometer i luftlinje) på 14 dager. I 1836 skal han ha løpt fra Istanbul til Calcutta og tilbake igjen (over 9000 kilometer) på 59 dager. | Under et forsøk på å krysse Afrika fra nord til sør fikk Mensen Ernst dysenteri og døde i Egypt. Han ble gravlagt ved Nilen, hvor gravstedet nå er oversvømmet av den ene Aswandammen. En minnestein ble avduket på hans fødested Fresvik i 1987. Les mer i Store norske leksikon Mensen Ernst i Norsk biografisk leksikon distanseløp løping Eksterne lenker Vestafjells.no: «Løpsfantomet» frå Fresvik Litteratur Berntsen, Bredo: Løperkongen Mensen Ernst, 2008, isbn 978-82-7694-224-8, Finn boken Norsk biografisk leksikon, andre utgave |
12,769 | https://snl.no/b_-_tone | 2023-01-31 | b
(tone) | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkteori,Tonalitet | B er en tone. Den ligger et kromatisk halvtonetrinn under h, og er en senkning av denne. Den er grunntonen i toneartene og akkordene B-dur og b-moll. Opprinnelig var b den andre tonen i grunnskalaen fra a, tilsvarende vår h. | På 900-tallet ble det innført to utgaver av tonen b, en høy b kalt b quadratum (etter sin form ) eller b durum (hard b), og en lav kalt b rotundum (etter sin form ♭) eller b molle (bløt b). Våre betegnelser dur, moll og kvadrat (= oppløsningstegn) har sin opprinnelse her, likeledes skrifttegnene ♭, ♯ og ♮. Bokstavlikheten førte til at b quadratum fra 1500-tallet ble kalt h i Tyskland og Norden (men ikke i romanske og engelsktalende land), mens b ble beholdt som betegnelse på den tonen som fremkommer når h senkes et halvt trinn. Vår tone h heter derfor på engelsk b, mens vår b kalles b flat (fransk si bémol, italiensk si bemolle). Les mer i Store norske leksikon notasjon – musikk musikk |
4,093 | https://snl.no/bunsenbrenner | 2023-01-31 | bunsenbrenner | Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Kjemi | Bunsenbrenner er en gassbrenner som brukes i kjemiske laboratorier. I en bunsenbrenner blandes lysgass med luft før den antennes, så flammen blir fargeløs og meget varm. | Bunsenbrenneren består av et rør som er åpent i begge ender. Gass ledes inn gjennom en trang dyse nederst i røret og river luft med seg. Blandingen antennes ved rørets øvre åpning. Blandingsforholdet tilpasses ved å regulere begge tilførslene. Ved for mye gass blir flammen gul og soter, fordi forbrenningen er ufullstendig. Ved for mye luft kan forbrenningshastigheten bli så stor at gassen antennes inne i brenneren, og flammen «slår tilbake». Ved riktig tilpassing, et blandingsforhold av luft/gass på 3:1, har flammen en indre del hvor forbrenningen er ufullstendig og temperaturen rundt 1500 °C, og en ytre del hvor luft føres til utenfra slik at forbrenningen blir fullstendig. Temperaturen er der rundt 1800 °C.Bunsenbrenneren er oppkalt etter professor Robert Bunsen i Heidelberg. Den bygger på tidligere gassbrennere konstruert av Michael Faraday og ble videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855.Bunsenbrenneren har samme virkemåte som en vannstrålepumpe. Les mer i Store norske leksikon gassbrenner laboratorieutstyr |
8,889 | https://snl.no/Ray_Charles | 2023-01-31 | Ray Charles | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Soul og R&B,Internasjonal soul og R&B | Ray Charles var en amerikansk sanger, musiker (piano, orgel, saksofon), komponist og orkesterleder. Han var en av de tidlige pionerene innen soulmusikken, og musikken hans kan karakteriseres som en blanding av soul, gospel, rhythm and blues og pop. Charles regnes blant de viktigste og mest suksessrike artistene innen det brede feltet populærmusikk. | Liv og karriere Ray Charles vokste opp i Greenville i Florida. Han ble blind som seksåring og gikk på en skole for blinde i St. Augustine i Florida, der han særlig studerte musikk. Omkring 1950 ledet han en trio sterkt inspirert av jazzpianisten Nat «King» Cole, men etter hvert beveget Charles seg i en mer gospel-inspirert retning.I 1955 hadde han stor suksess med I've Got A Woman, og med sin spesielle syntese av jazz, gospel og rhythm and blues ble han en stilskaper i soulmusikken og en ledende skikkelse i afroamerikansk musikk. Sin allsidighet og sin banebrytende forakt for musikalske båser demonstrerte han ikke minst i 1962, da han spilte inn en rekke countrysanger og fikk millionselgere med singlen I Can't Stop Loving You og albumet Modern Sounds In Country And Western Music.Siden var han en stor konsertattraksjon over hele verden, og uansett materiale og omgivelser var alt han sang, gjennomsyret av en ekte innlevelse. Hans innflytelse på andre musikere innen ulike stilarter kan vanskelig overvurderes. Kjente sanger Ray Charles' største slagere er ellers: «kjenningsmelodien» What'd I Say, 1959 Georgia On My Mind, 1960 One Mint Julep, 1961 Hit The Road Jack, 1961 Unchain My Heart, 1961 You Don't Know Me, 1962 You Are My Sunshine, 1962 Take These Chains From My Heart, 1963 Busted, 1963 countryballaden Crying Time, 1966 Et utvalg album Ray Charles, 1957 Ray Charles at Newport (live), 1958 The Genius Hits The Road, 1960 Genius + Soul = Jazz, 1961 Ray Charles And Betty Carter, 1961 Modern Sounds In Country And Western Music Volume Two, 1962 Crying Time, 1966 A Portrait Of Ray, 1968 A Message From The People, 1972 Come Live With Me, 1974 Renaissance, 1975 Porgy And Bess, med Cleo Laine, 1976 True To Life, 1977 Ain't It So, 1979 Wish You Were Here Tonight, 1983 Friendship, 1985 From The Pages Of My Mind, 1986 Just Between Us, 1988 Would You Believe?, 1990 My World, 1993 Genius Loves Company, 2004 Les mer i Store norske leksikon soul afroamerikansk musikk |
1,579 | https://snl.no/Clydebank | 2023-01-31 | Clydebank | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi | Clydebank er en by i Skottland i Storbritannia, som ligger i Dunbartonshire ved elven Clyde, og inngår i byregionen Clydeside omkring Glasgow. Byen hadde 26 740 innbyggere ved folketellingen i 2011. | Historie Clydebank var opprinnelig et landbruksområde, men fra 1870-tallet og videre framover vokste byen som sentrum for skipsbygging og tungindustri. Handelen i Glasgow hadde vokst og det ble behov for større kaiområder. Skipsverftene var tidligere blant de viktigste i Storbritannia, og her har flere av verdens største skip blitt bygd, med passasjerskipet Queen Elizabeth II fra 1967 som det mest kjente. Virksomheten ble etter hvert sterkt redusert, og begrenset seg til bygging av borerigger og annet utstyr til oljeindustrien, for så å stoppe helt opp i 2001.Fabrikasjonen av symaskinen Singer var en gang verdens største i sitt slag, med rundt 16 000 ansatte, men produksjonen opphørte i 1980 og fabrikken revet i 1998.Clydebank ble sterkt skadet av tyskernes bombing under andre verdenskrig. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias geografi |
8,507 | https://snl.no/Elliott_Carter | 2023-01-31 | Elliott Carter | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk 1950–2000,Internasjonale klassiske komponister og verker 1950–2000 | Elliott Carter, komponist fra USA. Utdannet ved Harvard University, senere studerte han med Walter Piston og med Nadia Boulanger i Paris. Han jobbet også under og ble veiledet av Charles Ives. | Elliott Carter skrev en rekke betydningsfulle verker, som klaversonate (1946), cellosonate (1948), fem strykekvartetter (1951, 1959, 1971, 1986, 1995), sonate for fløyte, obo, cello og cembalo (1952), dobbeltkonsert for cembalo og klaver (1961), klaverkonsert (1964–65), konsert for orkester (1969), Symphony of Three Orchestras (1977), Triple Duo (1982) og fiolinkonsert (1992; bestilt av og tilegnet den norske fiolinisten Ole Bøhn). Disse verker plasserte ham i første rekke blant nordamerikanske samtidskomponister.Også i den senere delen av hans karriere, fra han fylte 80 til hans død i en alder av 103 år, skrev Carter flere viktige komposisjoner. Blant disse er den enakters operaen What next? (1999) og Fløytekonsert fra 2008. Hans siste komposisjon ble 12 Short Epigrams, skrevet for pianisten Pierre-Laurent Aimard, og fullført 13. august 2012. Selv om Carters komposisjonsstil utviklet seg gjennom hele hans karriere, kan den sies å ha vesentlige neoklassiske trekk. Carters verker er ofte lineære, rytmisk intrikate og med en sterkt dramatisk karakter. I tidlige verker benyttet han et rytmisk prinsipp, som han kalte metrisk modulasjon: taktart og tempo skifter gradvis, gjerne markert ved nøyaktige metronomangivelser. Eksterne lenker Allan Kozinns nekrolog over Elliott Carter på New York Times hjemmesider. Intervju med Elliott Carter i fire deler, produsert av New York Philharmonic Orchestra, på Youtube. Samtale mellom cellisten Alisa Weilerstein og Elliott Carter fra 2012 på Youtube. |
12,170 | https://snl.no/Egebergs_%C3%A6respris | 2023-01-31 | Egebergs ærespris | Store norske leksikon,Sport og spill,Idrettskonkurranser og -priser | Egebergs ærespris er en norsk hederspris innen idrett til norske utøvere som har utmerket seg nasjonalt i minst to idretter og internasjonalt i minst én av disse. Prisen ble utdelt første gang i 1918, og blir nå administrert av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. | Prisen ble innstiftet av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) og er en bronsestatuett modellert av Magnus Vigrestad. Egebergs ærespris År Utøver Idretter 1918 Gunnar Andersen Fotball, ski 1919 Helge Løvland Friidrett, gymnastikk 1921 Harald Strøm Skøyter, fotball 1922 Ole Reistad Ski, friidrett 1926 Johan Støa Ski, friidrett 1928 Bernt Evensen Skøyter, sykling 1929 Armand Carlsen Skøyter, sykling 1929 Reidar Jørgensen Friidrett, ski 1931 Fridtjof Bergheim Turn, friidrett 1934 Otto Berg Friidrett, turn 1935 Bjarne Bryntesen Friidrett, ski 1936 Laila Schou Nilsen Ski, skøyter, tennis 1937 Johan Haanes Tennis, ski 1938 Henry Johansen Fotball, ski 1939 Arne Larsen Ski, friidrett 1946 Godtfred Holmvang Friidrett, ski 1947 Sverre Farstad Skøyter, vektløfting 1949 Martin Stokken Friidrett, ski 1950 Egil Lærum Fotball, ski 1951 Hjalmar Andersen Skøyter, sykling 1952 Hallgeir Brenden Ski, friidrett 1956 Roald Aas Skøyter, sykling 1960 Reidar Andreassen Ski, friidrett 1961 Arne Bakker Fotball, bandy 1962 Magnar Lundemo Ski, friidrett 1965 Ole Ellefsæter Ski, friidrett 1967 Fred Anton Maier Skøyter, sykling 1971 Frithjof Prydz Tennis, ski 1971 Bjørn Wirkola Ski, fotball 1973 Ivar Formo Ski, orientering 1975 Eystein Weltzien Orientering, ski 1980 Bjørg Eva Jensen Skøyter, sykling 1981 Cato Zahl Pedersen Handikapidrett 1987 Oddvar Brå Ski, friidrett 1988 Ragnhild Bratberg Orientering, ski 1990 Grete Ingeborg Nykkelmo Skiskyting, ski 1991 Birger Ruud Ski (hopp, alpint) 1992 Ingrid Kristiansen Friidrett, ski 1996 Anita Andreassen Hundekjøring, sykling, ski 2000 Anette Bøe Ski, triatlon, terrengsykling, ishockey 2001 Anders Aukland Ski, friidrett, triatlon, hundekjøring 2002 Hilde Gjermundshaug Pedersen Ski, skiorientering 2002 Ole Einar Bjørndalen Skiskyting, ski 2004 Trond Einar Elden Ski (kombinert, langrenn) 2005 Stein Johnson Trener (skøyter, padling m.m.) 2007 Lars Berger Skiskyting, ski 2009 Frode Andresen Skiskyting, ski 2009 Helge Bjørnstad Kjelkehockey, svømming (for funksjonshemmede) 2010 Jens Arne Svartedal Ski, duatlon 2010 Hedda Berntsen Ski (telemarkkjøring, alpint, skicross) 2011 Kristin Størmer Steira Ski, friidrett 2012 Odd-Bjørn Hjelmeset Ski, friidrett 2013 Mariann Vestbøstad Marthinsen Sitski, svømming (for funksjonshemmede) 2015 Astrid Uhrenholdt Jacobsen Ski, friidrett 2018 Nils Erik Ulset Ski, skiskyting (for funksjonshemmede) 2019 Birgit Skarstein Roing, skiidrett (for funksjonshemmede) 2020 Therese Johaug Ski, friidrett Les mer i Store norske leksikon Norges idrettsforbund toppidrett |
6,200 | https://snl.no/Aserbajdsjan | 2023-01-31 | Aserbajdsjan | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Aserbajdsjans geografi | Aserbajdsjan er en republikk i Asia, den østligste av statene i Kaukasia. Aserbajdsjan ligger ved vestbredden av Det kaspiske hav og grenser til Russland i nord, Iran i sør, Armenia i vest og Georgia i nordvest. | Aserbajdsjan omfatter også eksklaven Nakhitsjevan, som ligger mellom Armenia og Iran. Nakhitsjevan har også en grense på 17 kilometer mot Tyrkia i vest.Området Nagorno-Karabakh, som ligger nær grensen til Armenia, er offisielt en del av Aserbajdsjan, men territoriet erklærte seg som en selvstendig stat under en krig mellom etniske armenere og aserbajdsjanere på 1990-tallet. Området er ikke under aserbajdsjanske myndigheters kontroll, men den aserbajdsjanske regjeringen i Baku tok tilbake kontroll over flere landsbyer rundt selve Nagorno-Karabakh under den fornyede krigen som brøt ut i 2020. Det offisielle Armenia støtter de facto myndighetene i Nagorno-Karabakh. OSSEs Minsk-gruppe som ledes av Frankrike, Russland og USA, ble etablert i 1994 med sikte på å komme fram til en fredelig løsning mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh, med det har vært liten framdrift i forhandlingene i denne gruppen.Aserbajdsjan hadde en kort periode som selvstendig stat i årene 1918 til 1920, og ble deretter innlemmet i Sovjetunionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble Aserbajdsjan igjen en selvstendig stat.Den største folkegruppen er aserer, som er et tyrkisk folkeslag. Olje er den viktigste eksportvaren og drivkraften i økonomien. Produksjon av olje og gass har ført til en voldsom økonomisk vekst siden 1990-tallet.Navnet Aserbajdsjan betyr opprinnelig «Ildens rike». Nasjonaldagen er 28. mai, etter dannelsen av den første aserbajdsjanske republikken på denne dagen i 1918.Nasjonalsangen er Azərbaycan Marşı (Aserbajdsjans marsj). Musikken er skrevet av Uzeyir Hajibeyov (1885–1948) og teksten av Ahmad Javad (1892–1937). Den ble nasjonalsang da Aserbajdsjan var selvstendig i 1920, og gjenopptatt etter Sovjetunionens kollaps i 1992. Les mer om Nagorno-Karabakh Geografi og miljø Aserbajdsjan ligger i Sør-Kaukasus, og siden Kaukasus danner grensen mellom Europa og Asia, er det et definisjonsspørsmål hvorvidt Aserbajdsjan ligger i Europa eller Asia.I øst avgrenses landet av Det kaspiske hav. Med unntak av denne kystlinjen er Aserbajdsjan omgitt av fjell. I nord ligger fjellkjeden Store Kaukasus, og i vest, mot grensen til Armenia, ligger Lille Kaukasus.Det høyeste punktet er fjelltoppen Basardüzü, som strekker seg 4466 meter over havet. Laveste punkt er kysten av Det kaspiske hav. Denne innsjøen ligger 28 meter under havoverflaten.Klimaet er subtropisk. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. Gjennomsnittstemperaturen i hovedstaden Baku er 4 °C i januar og 25 °C i juli.Det lever 107 forskjellige pattedyrarter, 363 fuglearter og fisker i Aserbajdsjan. Den sjeldne jeyran-gasellen finnes bare i nasjonalparken Shirvan. Aserbajdsjan har mer enn 4500 planter, noe som gir landet den rikeste floraen av landene i Sør-Kaukasus.Det kaspiske hav er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Baku, som er sentrum for Aserbajdsjans oljebransje, er en av verdens mest forurensede byer. Overdreven bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden har ødelagt mye av den dyrkbare jorda og forurenset drikkevannet. Les mer om Aserbajdsjans geografi. Folk og samfunn 91,6 prosent av innbyggerne er aserer (2009). De største minoritetene er lezginere (to prosent), russere (1,3 prosent), armenere (1,3 prosent) og talysjer (1,3 prosent).Aserbajdsjansk er offisielt språk, og snakkes av 92,5 prosent av befolkningen (2009). Andre språk er russisk (1,4 prosent har russisk som morsmål, men språket snakkes av langt flere) og armensk (1,4 prosent).Aserbajdsjan har ingen offisiell religion, men 97 prosent av befolkningen er muslimer (med stor overvekt av sjiamuslimer). Rundt tre prosent er kristne (2020).Forventet levealder er 77,4 år for kvinner og 71,1 år for menn (2022). 57,2 prosent av befolkningen bor i byer. Den største byen er hovedstaden Baku, som har 2,4 millioner innbyggere (2022). Les mer om Aserbajdsjans befolkning. Stat og politikk Aserbajdsjan er en republikk. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren er regjeringssjef. Presidenten og regjeringen har begge utøvende makt. Den lovgivende makten ligger hos presidenten og nasjonalforsamlingen.Presidenten velges for perioder på fem år. Ilham Alijev har vært president siden oktober 2003.Nasjonalforsamlingen har ett kammer, bestående av 125 representanter. Alle representantene velges fra enkeltmannskretser. Representantene sitter i perioder på fem år.Øverste domstol er høyesterett. Det finnes også en grunnlovsdomstol, som har autoritet til å avgjøre tolkninger av grunnloven. Rettsvesenet er nominelt uavhengig, men myndighetene blir kritisert for å bruke domstolene til å straffeforfølge dissidenter.Selv om Aserbajdsjan ifølge grunnloven er et demokrati, viser det sittende regimet mange autoritære trekk. Ilham Alijev etterfulgte sin far Hejdar Alijev, som døde i 2003 etter ti år som president.Aserbajdsjan er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Europarådet, OSSE og Organisasjonen for islamsk samarbeid. Landet deltok ved opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater i 1991, men ble først medlem av organisasjonen i 1993. Aserbajdsjan inngikk i 1994 Partnerskap for fred-avtale med NATO. Les mer om Aserbajdsjans politiske system og Aserbajdsjans forsvar. Historie De eldste tegnene på hominider i Eurasia finnes i Azykh-hulen i Aserbajdsjan. Redskaper som er funnet i hulen er antatt å være minst 700 000 år gamle.En rekke sivilisasjoner og folkeslag har påvirket området som er dagens Aserbajdsjan. Den geografiske posisjonen mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke forskjellige riker, og befolket av forskjellige folkeslag. Derfor har navn, språk og religion endret seg flere ganger opp gjennom historien.På 900-tallet fvt. kom kaukasiske albanere (ikke relatert til dagens Albania) til området. Området ble en del av Persia rundt år 600 fvt., og zoroastrisme ble den dominerende religionen.Aleksander den store erobret området i 330. I perioden 190 til 428 var deler av området underlagt et armensk kongedømme. På 100-tallet fvt. oppstod et albansk kongedømme som ble kristent på 300-tallet evt.Araberne la området under seg på 600-tallet, og brakte med seg islam. På 1200-tallet kom mongolene. Deretter ble Aserbajdsjan en del av det persiske imperiet.Mot slutten av 1700-tallet begynte Russland å ekspandere sørover i Kaukasus. I 1799 inntok russerne Tbilisi i Georgia. Sjahen av Persia gikk til krig mot Russland for å gjenvinne Georgia, men endte med å også tape Dagestan og Aserbajdsjan til tsaren. En avtale fra 1828 førte til at den aseriske befolkningen ble delt mellom Persia og Russland.I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku. På begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan. Hovedsakelig var det europeiske investorer som tjente seg rike på oljen, mens lokale arbeidere levde i fattigdom. Forholdene for oljearbeiderne og de enorme klasseskillene i Aserbajdsjan førte til politiske og etniske motsetninger, og bidro til grobunnen for Den russiske revolusjon i 1917.Etter revolusjonen ble Den demokratiske republikken Aserbajdsjan opprettet i 1918. Denne statsdannelsen ble kortlivet. Den røde armé invaderte i 1920, og opprettet Den sovjetiske sosialistrepublikken Aserbajdsjan. Under Josef Stalins terrorvelde i Sovjetunionen i 1930-årene ble mer enn 100 000 aserbajdsjanere drept eller sendt til arbeidsleirer.På 1980-tallet blusset det opp etniske gnisninger mellom armenere og aserer. Konfliktens kjerne var området Nagorno-Karabakh, som var et selvstyrt distrikt i Aserbajdsjan. Flertallet av befolkningen i Nagorno-Karabakh er armenere, og mange ønsket at distriktet skulle bli en del av sovjetrepublikken Armenia.Aserbajdsjan erklærte seg selvstendig i august 1991, og etter Sovjetunionens oppløsningen ble republikken anerkjent som en selvstendig stat. Konflikten med Armenia var ikke løst, og i 1992 brøt det ut væpnet konflikt om Nagorno-Karabakh. Det ble inngått våpenhvile i 1994, men konflikten er fortsatt uløst. Armenia har de facto kontroll over Nagorno-Karabakh og aserbajdsjansk territorium rundt, mens stort sett hele den aseriske befolkningen har flyktet til andre deler av Aserbajdsjan. I september 2020 brøt det på ny ut voldsomme kamper mellom aserbajdsjanske og armenske styrker. Våpenhviler framforhandlet av blant annet Russland og USA ble raskt brutt, med mange drepte og skadde på begge sider som følge.Hejdar Alijev, som hadde vært leder for det øverste sovjet i Aserbajdsjan til han ble avsatt i 1987, ble valgt til president i 1993. Hans sønn, Ilham Alijev, ble valgt til president like før faren døde i 2003. Les mer om Aserbajdsjans historie. Økonomi og næringsliv En av rutene på Silkeveien gikk gjennom Aserbajdsjan, og historisk har handel spilt en viktig rolle i økonomien. Aserbajdsjan har opplevd en rask økonomisk vekst etter at landet ble selvstendig. I 2006 var veksten på 34,5 prosent, den høyeste i verden på det tidspunktet. Veksten falt til nesten null i 2011, men har deretter tatt seg opp igjen. Aserbajdsjans bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 5,6 prosent i 2021 og utgjorde da 54,62 milliarder amerikanske dollar. Bruttonasjonalproduktet per innbygger var i 2021 høyere i Aserbajdsjan enn i Georgia og Armenia.Aserbajdsjan er en stor produsent av olje og gass, og utbygging av offshoresektoren i Det kaspiske hav har vært den økonomiske drivkraften siden begynnelsen av 2000-tallet. Den 1278 kilometer lange rørledningen Baku-Tbilisi-Ceyhan, som transporterer olje fra Baku til Ceyhan ved den tyrkiske middelhavskyst, har siden 2006 gjort det mulig for Aserbajdsjan å eksportere olje uten å bruke Russland som transittland. 443 kilometer av rørledningen er i Aserbajdsjan, 249 kilometer i Georgia og 1076 kilometer i Tyrkia.I tillegg til utvinning av hydrokarboner har Aserbajdsjan et landbruk som produserer bomull, frukt og grønnsaker. 55 prosent av Aserbajdsjan er dyrkbar mark. Landet har også noe utvinning av mineraler, blant annet aluminium, bly, jern og sink. De viktigste eksportvarene er petroleumsprodukter, som utgjør cirka 90 prosent av den totale eksporten. De viktigste handelspartnere er Russland, Italia, Tyrkia, Frankrike, Tyskland og USA. Som i mange andre tidligere sovjetrepublikker, har landet en dårlig utviklet markedsøkonomi. Korrupsjon er utbredt. Landet var i 2021 nummer 128 av 180 land på Transparency Internationals Corruption Perception Index.Det har også kommet fram dokumentasjon som tyder på at familien til president Ilham Alijev har skjulte interesser i Aserbajdsjans næringsliv. Blant annet er det blitt opprettet selskaper i skatteparadiser, eid av presidentens kone Mehridan Alijeva og parets to døtre. Les mer om Økonomi og næringsliv i Aserbajdsjan. Kunnskap og kultur Barn begynner på skolen når de er seks år gamle. De første ni årene med skolegang er obligatorisk. Deretter kan elevene velge å fortsette med en toårig videregående skole.TV er det viktigste mediet. Det finnes tre statlige TV-kanaler, i tillegg til mange private. Mange av avisene er også kontrollert av staten eller presidenten, enten gjennom direkte statlig eierskap, eller gjennom skjulte eierstrukturer. To av de mest populære avisene er de regimekritiske Yeni Müsavat og Azadlıq.I henhold til grunnloven har Aserbajdsjan ytringsfrihet og pressefrihet, men i praksis er mediene underlagt streng sensur. Kritiske journalister risikerer trakassering og forfølgelse. Aserbajdsjan kritiseres regelmessig internasjonalt for systematiske brudd på forsamlingsfrihet og andre sivile og politiske rettigheter.Myndighetene blokkerer normalt ikke internettsider, men aktivister og kritiske stemmer opplever samme type forfølgelse som journalister. Aserbajdsjan har 8,21 millioner internettbrukere (2021), noe som tilsvarer cirka 80 prosent av befolkningen.Aserbajdsjan har en lang litterær tradisjon. Dede Korkut er et sentralt episk verk for tyrkiske folkeslag, inkludert aserbajdsjanerne. Verket er en samling sagn og fortellinger. Historiene ble skrevet etter at tyrkerne konverterte til islam, men ble fortalt i mange generasjoner før det.De viktigste dikterne i moderne tid er skuespillforfatteren Mirza Ahundzade (1812–1878) og i sovjetrepublikken Aserbajdsjan romanforfatteren Dsjafar Dsjabbarli (1899–1934) og poeten Samed Vurgun (1906–1956). Etter at Aserbajdsjan ble selvstendig, skiftet landet fra å bruke kyrillisk alfabet til et utvidet latinsk alfabet.Aserbajdsjansk folkemusikk er vanligvis en kombinasjon av sang og instrumenter, der vokalisten forteller en historie. Vanlige instrumenter er strengeinstrumenter som tar og oud, treblåseinstrumentet balaban og forskjellige rytmeinstrumenter.Aserbajdsjansk populærmusikk er inspirert både av vestlige og lokale stilarter. Sangeren og låtskriveren Çingiz Mustafayev (født 1931) skrev «Gårsdagen er historie», Aserbajdsjans første raplåt, i 1983, noe som gjorde han til en hiphop-pioner i Sovjetunionen.Aserbajdsjans filmhistorie går tilbake til 1898, da franskmannen Alexandre Michon (1858–1921) begynte å filme dagliglivet i Baku. I 1995 ble den aserbajdsjanske regissøren Rustam Ibragimbekov (1939–2022) tildelt Oscar for filmen «Brent av solen» (beste utenlandske film). Les mer om Skole og utdanning i Aserbajdsjan, Massemedier i Aserbajdsjan, Aserbajdsjans litteratur, Musikk i Aserbajdsjan og Teater i Aserbajdsjan. Aserbajdsjan og Norge Norges ambassade i Ankara er sideakkreditert til Baku, mens Aserbajdsjans ambassade i London dekker Norge. Nordmenn må ha visum for å komme inn i Aserbajdsjan.Norges eksport til Aserbajdsjan utgjorde 1 449 millioner norske kroner i 2021, mens importen beløp seg til 860 millioner norske kroner. Med dette hadde Norge i 2021 et overskudd i handelsbalansen med Aserbajdsjan 589 millioner norske kroner.Statoil (dagens Equinor) etablerte seg i Aserbajdsjan i 1992. Sammen med flere andre utenlandske selskaper undertegnet det norske selskapet en produksjonsavtale med det statlige aserbajdsjanske oljeselskapet (SOCAR) i 1994 i forbindelse med utviklingen av Azeri-Chirag-Gunashli-feltet, cirka 100 kilometer øst for Baku. Dette er det største oljefeltet i den aserbajdsjanske sektor av Det kaspiske hav. Equinors eierandel i dette feltet er på 7,27 prosent. Fra terminalen Sangachal, 55 kilometer sør for Baku, blir oljen transportert i rørledning til Ceyhan i Tyrkia. I denne rørledningen (Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline), som ble operativ i 2006, har Equinor har en eierandel på 8,71 prosent. SOCAR og Equinor etablerte i 2020 et eget selskap, hvor hver av partene har 50 prosent, i forbindelse med utvinningen av olje på feltet Karabagh, 120 kilometer øst for Baku. SOCAR og Equinor driver også leting etter olje på feltet Ashrafi-Dan-Ulduza-Aypara, 100–110 kilometer nordøst for Baku. Eksterne lenker Om Aserbajdsjan på Globalis.no Word Bank Data: Azerbaijan Utenriksdepartementets landsider om Aserbajdsjan BBCs landside om Aserbajdsjan CIA World Factbook om Aserbajdsjan Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline OSCE Minsk Group |
1,597 | https://snl.no/Alanya | 2023-01-31 | Alanya | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Tyrkias geografi | Alanya er en by i Tyrkia, mellom Middelhavet og Taurusfjellene, 123 kilometer sørøst for Antalya. Byen med forsteder har 259 787 innbyggere (2011). | Næringsliv Den viktigste næringsvirksomhet er turismen. Både om sommeren og vinteren er det mange utenlandske turister i byen. I området rundt byen dyrkes det grønnsaker. Kultur og utdanning På en halvøy ligger Alanya borg, som er en middelalderborg fra 1200-tallet med 400 cisterner. Borgen omfatter også en moské. I byen er det et etnografisk museum i en bygning fra 1226. Utenfor byen er dryppesteinsgrotten Damlatas, som ble oppdaget i 1948. Alanya Alaaddin Keykubat universitet, som ble etablert i 2015, har åtte fakulteter og 8000 studenter. Norge i Alanya Det er et honorært norsk konsulat i Alanya. Les mer i Store norske leksikon Tyrkias geografi Økonomi og næringsliv i Tyrkia |
4,318 | https://snl.no/Colombo-planen | 2023-01-31 | Colombo-planen | Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Internasjonal politikk,Handelssamarbeid | Colombo-planen er en internasjonal samarbeidsorganisasjon opprettet i 1950 i Colombo, Sri Lanka, av sju Commonwealth-land for å fremme den økonomiske og sosiale utviklingen i Asia og Stillehavsområdet. I 2020 hadde organisasjonen 27 medlemsland. | Opprinnelige medlemmer var Australia, Canada, India, New Zealand, Pakistan, Sri Lanka og Storbritannia. USA ble med i 1951, mens Storbritannia og Canada gikk ut av samarbeidet i henholdsvis 1991 og 1992.Opprinnelig var organisasjonen opprettet for en periode av seks år, som senere ble forlenget periodevis, fra 1980 permanent. Foruten økonomisk samarbeid og bistand arbeides det blant annet med teknisk utvikling og bekjempelse av narkotika. Den økonomiske støtten ytes på bilateral basis. Les mer i Store norske leksikon internasjonal organisasjon utviklingssamarbeid Eksterne lenker Colombo Plan |
5,449 | https://snl.no/Congress_of_South_African_Trade_Unions | 2023-01-31 | Congress of South African Trade Unions | Store norske leksikon,Samfunn,Arbeid og velferd,Arbeidsliv,Arbeidslivsorganisasjoner | Congress of South African Trade Unions er en sørafrikansk fagforeningsorganisasjon, forkortet COSATU. | Den ble dannet i november 1985 gjennom en sammenslåing av flere føderasjoner og fagforeninger. COSATU er den største faglige organisasjonen i Sør-Afrika, og hadde ved starten mindre enn 500 000 medlemmer. I 2012 var medlemstallet mer enn 2 millioner.COSATU har spilt en viktig rolle i moderne sørafrikansk historie, ikke minst i kampen mot apartheid i slutten av 1980-årene. Les mer i Store norske leksikon arbeiderbevegelse fagforening |
9,552 | https://snl.no/John_Dryden | 2023-01-31 | John Dryden | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1600-tallet | John Dryden var en engelsk dikter og kritiker, den mest representative og allsidige i annen halvdel av 1600-tallet. | Dryden hyllet Oliver Cromwells minne i Heroic Stanzas og hilste snart etterpå Karl 2 velkommen med Astraea Redux (1660). Resten av sitt liv var han Stuart-tilhenger og tory. Han ble hoffdikter (etter William Davenant) og kongelig historiograf i 1670, da han stod på høyden av sin popularitet, men ved revolusjonen i 1688 falt han naturlig nok i unåde og mistet sine stillinger. Forfatterskap Astraea Redux og andre dikt ble skrevet i heroiske kupletter, tistavelses linjer med parvise rim. Denne versformen overførte Dryden også til tragedien. Han anvendte den med uovertruffen sikkerhet og ledighet, og gav den en prestisje som varte i hundre år etter hans død. Som dramatiker skrev han løsslupne komedier på prosa etter tidens smak; av større betydning var hans «heroiske tragedier», særlig The Indian Emperor (1665) og The Conquest of Granada (1669). De representerte en oppstyltet og hyperromantisk form for drama, men Drydens kupletter gav dem styrke.I sitt berømte essay i dialogform, Of Dramatic Poesy (1668), forsvarte han bruken av rim i dramaet og stilte seg i det store og hele på modernistenes side overfor tilhengerne av det klassiske teater. Han forsvarte også William Shakespeare og den engelske blanding av tragikk og komikk mot de ensidig franskinnstilte. Hans beste stykke er gjendiktningen på blankvers av Shakespeares Antony and Cleopatra, All for Love (1677).I 1681 utgav han den ypperste politiske verssatire i engelsk litteratur, Absalom and Achitophel, rettet mot whiggen Lord Shaftesbury og hans tronpretendent James Scott Monmouth. I sitt allegoriske dikt The Hind and the Panther (1687) erklærte han seg for katolisismen. Han oversatte Vergil (1697) og gjenfortalte Geoffrey Chaucer og andre (Fables, 1699).En del av Drydens lyrikk er fremdeles populær. Blant hans store lyriske oder må nevnes Song for St. Cecilia's Day (1687; musikk av Giovanni Battista Draghi) og Alexander's Feast (1697; musikk av Georg Friedrich Händel). Hans fremragende litteraturkritikk finnes oftest i forord, for eksempel til Fables. Meningene hans var moderate, men han fikk betydning for klassisismen ved sine krav om å etterligne «naturen», pleie formen og beherske fantasien. Drydens resonnerende prosa er enkel og spenstig; han bidrog sterkt til moderniseringen av engelsk prosastil. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur Teater i Storbritannia Storbritannias historie Eksterne lenker Dryden i Poetry Foundation Drydens portretter i National Portrait Gallery Bloom (1987): John Dryden (Internet Archive) Hopkins, David (1986): John Dryden (Internet Archive) Kinsley og Parfitt (redaktører, 1970): John Dryden. Selected Criticism (Internet Archive) Scott, Walter, Sir (1823): Memoirs of John Dryden , bind 1 (Internet Archive) Scott, Walter, Sir (1823): Memoirs of John Dryden , bind 2 (Internet Archive) Scott, Walter, Sir (1963): The Life of John Dryden (Internet Archive) Van Doren, Mark (1960): John Dryden. A Study of His Poetry (Internet Archive) Ward, Charles E. (redaktør, 1942): The Letters of John Dryden, with Letters Addressed to Him (Internet Archive) Ward, Charles E. (1961): The Life of John Dryden (Internet Archive) Winn, James Anderson (1989): John Dryden and his world (Internet Archive) Drydens bøker i Open Library Drydens bøker i Project Gutenberg Drydens bøker som lydbøker i LibriVox |
10,397 | https://snl.no/Niels_Egede | 2023-01-31 | Niels Egede | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristen misjonsvirksomhet | Niels Egede, kjøpmann og misjonær på Grønland og sønn av misjonæren og senere biskop Hans Egede og bror av misjonæren og senere biskop Poul Egede. Både Niels Egede og broren hadde vokst opp på Grønland og snakket språket flytende. Mellomnavnet Rasch kom fra morens familie. | Niels var en dyktig administrator og handelsmann og fikk dermed en viktig rolle i utviklingen av Grønland som koloni.Med noen avbrudd var Egede på Grønland fra 1731 til 1776 og grunnla koloniene Egedesminde, på grønlandsk Aasiaat (1759), og Holsteinborg, på grønlandsk Sisimut (1764). Les mer i Store norske leksikon Niels Egede i Norsk biografisk leksikon Grønlandsmisjonen kristen misjonsvirksomhet Eksterne lenker Egede Instiuttet Det Grønlandske Selskabs nettsider Egede Instituttets nettsider Litteratur Andrup, G. (1921). Grønland i tohundreaaret for Hans Egedes landing. København: Hans Reitzel. Barfoed, Niels Aage (1950). Hans Egede: Grønlands apostel. Stavanger: Misjonsselskapet. Bobé, Louis (1952). Hans Egede: colonizer and missionary of Greenland.København: Rosenkilde & Bagger. Bobé, Louis (1944). Hans Egede Grønlands misjonær og kolonisator.København: Hans Reitzels forlag Brun, Håkon (2008). Egedejubileet. Kabelvåg: Egedejubileet. Danbolt, E. (1960). Poul Egede. Norsk Tidsskrift for Misjon nr. 1/1960. Egede, Hans (1770 avskrift av 1732). Continuation av dend Journal Relation angaaende dend nye anfagne Grønlandske Mission fra den 21 Junij 1722 indtil Ultimo Julij 1732. København: Hans Egede Missionarium. Egede, Hans (1741). Relationer fra Grønland 1721–36, og Det gamle Grønlands ny Perlustration. København: Det Kongelige Bibliotek (digitalt tilgjengelig og som skrift). Egede, Hans (1734). Andragende til Kongen om herrnehuterne på Grønland (Brev). København: Det Kongelige Bibliotek. Egede, Hans (1688 – 1758). Diverse skrifter av Hans Egede. København: Det Kongelige Bibliotek. Egede, Hans (1738). Omstændelig og udførlig Relation angaaende den Grønlandske Missions Begyndelse og Fortsættelse, København: Det Kongelige Bibliotek (digitalt tilgjengelig og som skrift). Egede, Hans (1737). Kort Beretningom den Grønlandske Missions Beskaffenhed. København: Det Kongelige Bibliotek Egede, Hans (1729). Det gamle Grønlands nye Perlustration, eller: En kort Beskrivelse om de gamle Nordiske Coloniers Begyndelse og Undergang i Grønland, Grønlands situation, Luft og Temprament. København: Hieronymous Christian Pauli. ·Egede, Hans (1715). En skrift- og fornuftgrundet Resolution og Erklæring om de Objectioner og Forhindringer angaaende det Forsæt til de hedenske Grønlænderes Omvendelse Egede, Poul og Egede, Niels (1939). Continuation af Hans Egedes Relationer fra Grønland: Samt Niels Egedes Beskrivelser over Grønland. København: H. Osterman. Egede, Poul og Egede, Niels (1743). Tredie Continuation af Relationerne betreffende den grønlandske Missions Tilstand og Beskaffenhed Furuset, Ole Jakob (2004). Den unge Hans Egede. Charlottenlund: Det Grønlandske Selskab. Furuset, Ole Jakob (2004). Hans Egede og Gjertrud Rasch: tiden i Nord-Norge. Harstad: Trondenes distrikstmuseum. Harldsø, Brynjar (1999). Misjonspioner fra nord: Hans Egede og hans misjonssyn. Oslo: Den norske kirkes presteforening. Hindsberger, Mogens (1997). Den grønlandske kristendomsopfattelse fra Hans Egede til vore dage. København: Museum Tusculanum. Klem, Lone (1966). Grønland civiliseres: Kulturmotsætninger under Hans Egedes Grønlandsmission. Særtrykk. Kronborg-Helsingør: Maritime Studier Myklebust, Olav Guttorm (1958). Hans Egede: Studier til 200-årsdagen for hans død 5. november 1958. Oslo: Land og Kirke. Ruud, Edvard (1994). Gjertrud Rasch 1673 – 1735. Årbok for Kvænangen. |
4,330 | https://snl.no/Corinthians | 2023-01-31 | Corinthians | Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Søramerikansk fotball | Corinthians er en brasiliansk sportsklubb fra São Paulo som ble stiftet 1. september 1910 av Anselmo Corrêa, Antônio Pereira, Carlos Silva, Joaquim Ambrósio and Raphael Perrone. | Klubben er best kjent for sin fotball-avdeling, og ble i 2000 det første fotball-laget som vant et offisielt klubb-VM, arrangert av FIFA. Fakta Hjemmebane: Arena Corinthians (åpnet i forbindelse med fotball-VM i Brasil i 2014). Tilskuerkapasitet: 49 205 sitteplasser. Liga: Campeonato Brasileiro Série A (øverste nivå sesongen 2022/2023. Drakter: hvite trøyer og svarte bukser. Kjente spillere Av kjente spillere i klubbens historie kan nevnes: Roberto Rivellino, Garrincha, Dunga, Gilmar (Gylmar) dos Santos Neves, Javier Mascherano og Deco. Meritter Brasiliansk seriemester (7): 1990, 1998, 1999, 2005, 2011, 2015, 2017 Brasiliansk cupmester (3): 1995, 2002, 2009 VM for klubblag (2): 2000, 2012 Copa Libertadores (1): 2012 Les mer i Store norske leksikon fotball Zico Pelé Eksterne lenker Corinthians nettsider |
2,251 | https://snl.no/Alexander_Bugge | 2023-01-31 | Alexander Bugge | Store norske leksikon,Historie,Historievitenskap,Historikere | Alexander Bugge var en norsk historiker. Bugge ble dr.philos. i 1899, og var professor ved Universitetet i Kristiania i perioden 1903–1912. Han var hovedsakelig opptatt av norsk middelalderhistorie. | Ved de tre avhandlingene Handelen mellem England og Norge indtil begyndelsen af det 15. aarhundrede (1896), Gotlændingernes handel paa England og Norge omkring 1300 (1898) og Studier over de norske byers selvstyre og handel før hanseaternes tid (1899), klarla Bugge en rekke problemer i norsk middelalderhistorie. Han hevdet, i motsetning til de fleste andre av tidens historikere, at det i de største norske byene på 1200-tallet og rundt 1300 fantes en borgerlig klasse av storkjøpmenn og redere som drev utenrikshandel.Senere utfoldet Bugge et rikt forfatterskap, med blant annet Vikingerne (2 bind) i Aschehougs Norges Historie (1904–1906), og bidrag til Den norske sjøfarts historie (6 bind, 1923–1951) og den populære Illustrert verdenshistorie for hjemmet (9 bind, 1920–1929), hvor hans sjeldne evner som stilist kom til uttrykk. Bugge skrev også Den norske trælasthandels historie (2 bind, 1925). Videre nedla Bugge et stort arbeid for å finne nye kilder til norsk historie i utenlandske arkiver.Alexander Bugge var sønn av Sophus Bugge. Les mer i Store norske leksikon Alexander Bugge i Norsk biografisk leksikon Norge i høymiddelalderen Norge i senmiddelalderen vikingtiden Eksterne lenker Publikasjoner av Bugge hos Nasjonalbiblioteket |
8,145 | https://snl.no/elongasjon | 2023-01-31 | elongasjon | Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Astronomi | Elongasjon er et mål på vinkelavstanden mellom Solen og andre himmellegemer i solsystemet, sett fra Jorden. Elongasjonen måles fra 0° til 180°, fra øst eller vest for Solen, i planet som går gjennom Solen, Jorden og himmellegmet. | Når et legeme befinner seg i samme retning som Solen (konjunksjon), er elongasjonen 0°. Når et legeme ses i motsatt retning av Solen (opposisjon), er elongasjonen 180°. For planeter som ligger innenfor Jordens bane, kan elongasjonen bare nå en bestemt høyeste grenseverdi, som er ca. 28° for Merkur og ca. 46° for Venus.En planets elongasjon defineres også av og til som dens lengde fra Solen. Fordi planetenes bredder alltid er små, er forskjellen på de to definisjoner oftest uten betydning.Elongasjon brukes også om vinkelavstanden mellom en planet og en satellitt sett fra Jorden. Elongasjonen måles fra 0°, fra øst eller vest for planeten, i planet som går gjennom planeten, Jorden og satellitten. Les mer i Store norske leksikon astronomiske koordinater |
9,006 | https://snl.no/Jos%C3%A9_Carreras | 2023-01-31 | José Carreras | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Internasjonale klassiske sangere | José Carreras er en katalansk operasanger (tenor), spesielt kjent for sine Verdi- og Puccini-tolkninger. Han debuterte på operascenen allerede 11 år gammel i en opera av Manuel de Falla. | José Carreras studerte ved konservatoriet i Barcelona. Hans voksne operadebut fant sted i Barcelona 1970, og ved Covent Garden og Metropolitan 1974. I sin aktive karriere hadde han over 60 roller på repertoaret. Han har gjort tallrike plateinnspillinger, ikke minst av Verdis operaer, og ellers italiensk og fransk repertoar.Etter kamp mot leukemi i 1980-årene vendte han tilbake til scenen. Sammen med Luciano Pavarotti og Plácido Domingo utgjorde han «De tre tenorer», som hadde enorm suksess med sine felles konserter fra 1990.Han har utgitt selvbiografien Singing for the Soul (1991). Les mer i Store norske leksikon opera tenor |
10,366 | https://snl.no/chaparral | 2023-01-31 | chaparral | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Plantenes utbredelse | Chaparral er en landskapsform som finnes i landområder med kort, våt vinter og lang, tørr sommer. Det er en slags krattvegetasjon med busker og enkelte små trær, og med en forholdsvis tett undervegetasjon av urter i regntiden. I grenseområdene går chaparral over i ørkener. | Typisk er vegetasjonen i det tropiske og subtropiske Nord-Amerika, i Texas og Mexico og i Sør-California og på skråningene av Sierra Nevada. Her opptrer eviggrønne småtrær og tornete busker, særlig akasie- og eikearter, men også andre treslag, for eksempel Ceanotus cuneatus av trollheggfamilien. Her finnes også kaktus og andre xerofile planter som Yucca og Agave.Chaparral opptrer også i Sør-Amerika. I Brasil kalles den catingas, og her spiller xerofile saftplanter, som kaktus og vortemelk, en stor rolle. En lignende landskapstype er chaco i Argentina. Maquisvegetasjonen i middelhavslandene har visse likhetspunkter med chaparral.Ordet chaparral er amerikansk-engelsk, fra spansk chaparra, en eviggrønn eikeart, i sin tur antagelig fra baskisk xapar, 'liten krattskog'. Les mer i Store norske leksikon plantegeografi xerofytter |
10,090 | https://snl.no/Arnbj%C3%B8rn | 2023-01-31 | Arnbjørn | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Guttenavn | Arnbjørn er eit mannsnamn som går tilbake til det norrøne Arn-bjǫrn. I dette toledda namnet tyder forleddet ‘ørn’ og etterleddet ‘bjørn’. | Ein rovfugl og eit rovdyr i same namn er ein sterk kombinasjon. Det same gjeld til dømes Arnulf og Ørnulf der forleddet tyder ‘ørn’ og etterleddet ‘ulv’.Namnet har fleire variantar: Arnbjørn, Ambjørn, Anbjørn, Annbjørn. Personar med namnet Arnbjørn Den fyrste som vart registrert med namnet i nyare tid, var jordbruksarbeidar Arnbjørn Kvalvaag fødd 1885 i Strand (Rogaland). Eit utval personar med namnet Arnbjørn, og som er omtalt i Store norske leksikon: Arnbjørn Danielsen Arnbjørn Jonsson Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 30 menn (fødde i Noreg) som hadde Arnbjørn som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon mannsnamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn |
4,703 | https://snl.no/Knud_%C3%98rn_Bryn | 2023-01-31 | Knud Ørn Bryn | Store norske leksikon,Teknologi og industri,Teknologi- og industrihistorie,Norsk teknologi- og industrihistorie | Knud Ørn Bryn var en norsk industrileder. Han var utdannet ingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1874, og fra Polytechnicum i München i 1877. | Bryn var en av pionerene innenfor utbyggingen av norsk vannkraft og kraftkrevende industri rundt 1900. Han var direktør for Oslo Telefonselskap i årene 1886–1897. Han grunnla i 1898 A/S Hafslund og var direktør for dette til 1928. I 1903 stiftet han Glommens Brugseierforening.Han var bror av Halfdan Bryn og Alfred Bryn. Les mer i Store norske leksikon Knud Bryn i Norsk biografisk leksikon Hafslund ASA norsk industrihistorie før 1940 |
4,233 | https://snl.no/br%C3%B8nnoperat%C3%B8r | 2023-01-31 | brønnoperatør | Store norske leksikon,Samfunn,Utdanning og forskning,Grunnopplæring,Yrkesfaglig utdanning,Teknologi- og industrifag | Brønnoperatør er en felles betegnelse for seks grupper av fagarbeidere innen petroleumsvirksomhet. Man kan spesialisere seg som havbunnsinstallatør eller som brønnoperatør for sementering, komplettering, elektriske operasjoner, mekaniske operasjoner eller kveileoperasjoner. | Utdanning For alle fagene skjer opplæringen normalt ved to år i videregående skole og to år som lærling i bedrift. Første året: vg1 Teknologi- og industrifag. Andre året: vg2 Brønnteknikk. Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift og spesialiserer seg. Opplæringen avsluttes med en fagprøve.Med teoriopplæring og minst fem års allsidig praksis i bedrift kan det være mulig å gå opp som praksiskandidat til fagprøven. Havbunnsinstallatør Brønnoperatør har som arbeidsoppgaver å installere, manøvrere og reparere utstyr og maskiner, og å utføre og overvåke disse operasjonene. En havbunnsinstallatør skal på grunnlag av egne observasjoner, analyser, måleresultater og instrumentavlesninger kunne vurdere og treffe selvstendige avgjørelser ved styring av brønnserviceoperasjoner. Faget omfatter hydrauliske røroperasjoner i hele prosessen fra leteboring til ferdigstillelse og vedlikehold. Les mer om havbunnsinstallatør Brønnoperatør for elektriske kabeloperasjoner Brønnoperatør for elektriske kabeloperasjoner, eller kabeloperatør, skal betjene elektroniske instrumenter i letebrønner og olje- og gassbrønner for å innhente informasjon om formasjon, reservoar, produksjonsegenskaper og forandringer i løpet av petroleumsfeltets levetid. Oljeselskapene er også avhengige av kabeloperasjoner for vedlikehold av brønnen, slik at optimale produksjonsforhold oppnås. Les mer om brønnoperatør for elektriske kabeloperasjoner, Brønnoperatør for mekaniske kabeloperasjoner Brønnoperatør for mekaniske kabeloperasjoner, eller kabeloperatør, skal manøvrere og installere avansert utstyr ned i brønnen for å innhente informasjon om formasjon, reservoar, produksjonsegenskaper og forandringer i løpet av petroleumsfeltets levetid. Oljeselskapene er også avhengige av kabeloperasjoner for vedlikehold av brønnen, slik at optimale produksjonsforhold oppnås og risikoen for utslipp minskes. Les mer om brønnoperatør for mekaniske kabeloperasjoner Brønnoperatør for kveilerøroperasjoner Brønnoperatør for kveilerørsoperasjoner, eller kabeloperatør, skal manøvrere og installere avansert utstyr ned i brønnen for å innhente informasjon om formasjon, reservoar, produksjonsegenskaper og forandringer i løpet av petroleumsfeltets levetid. Kveilerør, som ligger på store tromler og kan bli flere tusen meter lange, brukes til vedlikehold og ferdigstillelse av olje- og gassbrønner. Oljeselskapene er også avhengige av kabeloperasjoner for vedlikehold av brønnen, slik at optimale produksjonsforhold oppnås. Brønnoperatør for komplettering Brønnoperatør for komplettering, eller kompletteringsoperatør, skal kunne operere utstyr som skal installeres i oljebrønnen. Komplettering inngår som en vesentlig operasjon for å forbinde reservoar til overflate eller prosess-systemer og sikrer en kontrollert styring og kontroll av strømninger. Les mer om brønnoperatør for komplettering Brønnoperatør for sementering Brønnoperatør for sementering, eller sementeringsoperatør, deltar i hele prosessen fra leteboring til ferdigstillelse for produksjon og senere vedlikeholdsarbeid i oljebrønnen. Brønnoperatøren innen sementering er den siste som forlater plattformen etter å ha sementert igjen brønnen ved nedstengning. Arbeidsoppgavene kan deles inn i tre hovedområder: sementering, trykktesting og bruk av brønnverktøy. Utstyret som trengs for å utføre arbeidet, står fast montert om bord på riggen og består hovedsakelig av to store dieselmotorer, to høytrykkspumper, en sementeringsblandeenhet, et kontrollrom og diverse tilhørende utstyr. Les mer om brønnoperatør for sementering Les mer i Store norske leksikon petroleum petroleumsbrønn petroleumsutvinning Brønnoperatør for komplettering brønnoperatør for elektriske kabeloperasjoner Brønnoperatør for mekaniske kabeloperasjoner Brønnoperatør for sementering Eksterne lenker utdanning.no: brønnoperatør |
11,510 | https://snl.no/Elburs | 2023-01-31 | Elburs | Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Irans geografi | Elburs er en fjellkjede i nordlige Iran som strekker seg i en bue østover fra den aserbajdsjanske grensen, langs den sørlige delen av det Kaspiske hav, til Khorasan regionen i nordøst. | Fjellkjeden er omtrent 650 km lang, har en bredde på 80–150 km og dens gjennomsnittshøyde er på rundt 3300 meter over havet. Høyeste topp er den utdødde vulkanen og Irans høyeste fjell Demavend 5670 meter over havet.Elburs danner et skarpt klimatisk skille. Nordskråningen, mot det Kaspiske hav, er dekket av tett skog med blant annet bøk, eik, agnbøk og barlind, og har et fuktig klima med mye nedbør. Sørskråningen er dominert av einerkratt og deler regnes som ørken.Den nordvestre delen av Elburs blir brutt av elven Safid Rud. Elven er kilde til viktige irrigasjonskanaler i nærområdet og bidrar til energiforsyningen i Teheran. Les mer i Store norske leksikon Irans geografi Irans befolkning |
1,490 | https://snl.no/diskus_-_botanikk | 2023-01-31 | diskus
(botanikk) | Store norske leksikon,Biologi,Vitenskapsgrener i biologien,Botanikk,Planteanatomi,Plantenes form,Blomst | Diskus er et kjøttfullt, ringformet nektarium (kjertler som skiller ut nektar) som finnes i enkelte blomster. Den sitter ofte ved basis av pollenbærerne rundt fruktknuten, og kan være mer eller mindre tydelig adskilt fra denne. | Vinrute, spolebusk, vin, artene i villvinslekta og roser i Caninae-gruppen er eksempler på planter med diskus. Roseartene i Caninae-gruppen er vanskelige å skille fra hverandre, blant annet fordi de hybridiserer med hverandre og arver et ulikt antall kromosomer fra far- og morplanten. Hos Caninae-rosene er formen på diskus viktig for å bestemme artene.Blant annet skjermplantefamilien og arter i sumpsivaksslekta har en puteformet form for diskus kalt griffelfot (stylopodium). Les mer i Store norske leksikon nektarier nektar krysninger i biologien |
12,740 | https://snl.no/analytisk_filosofi | 2023-01-31 | analytisk filosofi | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Metafilosofi og metodologi | Analytisk filosofi er en samlebetegnelse for retninger innen samtidens filosofi som søker å avgrense filosofien overfor enkeltvitenskapene. | Betegnelsen anvendes med noe uklar betydning, men kan sies å være den dominerende retningen ved filosofiinstitutter i den engelskspråklige verden. Analytisk filosofi kontrasteres gjerne med kontinental filosofi, hvis mest sentrale teoretikere har vært fransk- og tyskspråklige.Analytisk filosofi legger vekt på analyse og klargjøring av språkbruk og begreper hentet fra dagligspråket og fra vitenskap, og gjør ofte bruk av formale logiske metoder. Den er ofte empirisk orientert og holder gjerne god kontakt med den vitenskapelige utvikling. Tidligere avviste den ofte metafysisk spekulasjon.Et typisk trekk ved analytisk filosofi var i en periode antagelsen om at filosofiens grunndisiplin, ofte kalt «førstefilosofien», er språkfilosofien. Tendensen til å mene at filosofiske problemstillinger må tilnærmes via undersøkelser av språket kalles «den lingvistiske vending i filosofien» (engelsk: linguistic turn). Representanter er Russell, Moore, Carnap og Quine.Troen på at slik analyse av språklige begreper, ofte kalt konseptuell analyse, kan gi filosofisk innsikt om det de beskriver har imidlertid vært på hell de siste årene. En medvirkende årsak til dette har vært at undersøkelser av dagligspråk i økende grad har vist at meningen av ord og setninger kan variere i stor grad fra sammenheng til sammenheng.Typiske retninger innen den tidlige analytiske filosofi er den logiske empirisme og Uppsalafilosofien. Les mer i Store norske leksikon filosofi logisk empirisme |
3,147 | https://snl.no/Jaki_Byard | 2023-01-31 | Jaki Byard | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1960 – 1980 | Jaki Byard var en amerikansk jazzmusiker. Han var alt- og tenorsaksofonist, men først og fremst pianist. | Byard spilte i 1950-årene med Earl Bostic, Herb Pomeroy og Maynard Ferguson, og i 1962–1965 og 1970 med Charles Mingus. Han ledet også diverse egne smågrupper, og et storband, The Apollo Stompers.Han var en frodig og oppfinnsom pianist som behersket de fleste av jazzens stilarter. Han besøkte Oslo med Mingus i 1964, og var solist ved Moldefestivalen i 1971. Byard medvirket i filmen Anything for Jazz (1980). Les mer i Store norske leksikon jazz |
9,846 | https://snl.no/Brage_-_i_norr%C3%B8n_mytologi | 2023-01-31 | Brage
(i norrøn mytologi) | Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Norrøn religion | Brage er en av æsene i den norrøne mytologien. Han er kjent for å være klok og veltalende og han er den beste av alle skalder. I følge heltediktet Sigerdrivamål er det risset runer på Brages tunge. Brage er sønn av Odin og gift med Idunn. | Brage i mytene Brage spiller ikke noen sentral rolle i bevarte kilder og fortellinger, men vi møter han noen ganger noen ganger som biperson.I Eiriksmål forteller skalden at Eirik Blodøks blir ønsket velkommen av Brage da han kommer til Valhall.I kvadet Lokasenna, også kalt Loketretten, beskrives det et gilde i hallen til havguden Æge . Her oppstår det en trette mellom Loke og æsene. Brage vil vise Loke bort men Loke svarer med å beskylde Brage for å være feig og for å ha drept sin svoger, Idunns bror. Krangelen ender med at Tor truer med Mjølner og Loke forlater gildet. Les mer i Store norske leksikon Norrøn mytologi Loketretten Eksterne lenker Loketretten i heimskringla |
484 | https://snl.no/Administrasjonsr%C3%A5det | 2023-01-31 | Administrasjonsrådet | Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1940 til 1945 | Administrasjonsrådet var et organ som midlertidig ledet siviladministrasjonen i den okkuperte delen av Norge under den andre verdenskrig. Det ble opprettet av Høyesterett og fungerte i perioden 15. april – 25. september 1940. Det ble ikke formelt avskjediget, bare avløst av et «kommissarisk råd» som den tyske Reichskommissar Josef Terboven opprettet. | Den tyske okkupasjonsmakten ønsket å gjøre Administrasjonsrådet til en motregjering for å legitimere okkupasjonsstyret, men de norske forhandlerene, ledet av Paal Berg, fikk begrenset arbeidsområdet til sivil administrasjon, og greide stort sett å gjennomføre sin politikk, slik at tyskerne måtte forsøke andre planer (se Riksrådsforhandlingene).Kongen og regjeringen så først med stor tvil på Administrasjonsrådet, men anerkjente det senere. Som institusjon holdt det seg utenfor de politiske forhandlinger om et påtenkt riksråd. Etter hvert ble Administrasjonsrådet et organ for Statens samlede virksomhet. Det kunne ikke avgrense sitt arbeid til ren forvaltning, men ønsket ikke å ta opp utenriks- og forsvarssaker. Med denne begrensningen overtok medlemmene samme myndighet som en statsråd normalt har, og som kollegium avgjorde Administrasjonsrådet saker som normalt ligger under Stortinget (skattlegging, spørsmål som det gis lover om).Undersøkelseskommisjonen av 1945 fant at Administrasjonsrådet ikke hadde gått Kongens forfatningsmessige rett for nær, ikke grepet inn i det suverene Norges utenriks- og forsvarspolitikk, begrenset seg til nødvendige tiltak innenfor Stortingets område, og verget norske interesser så langt det var mulig.Medlemmene bestod av fylkesmann I. E. Christensen (formann), Jens Bache-Wiig, Andreas Diesen, Ole F. Harbek, Gunnar Jahn, Rasmus Mork og Didrik Arup Seip. Les mer i Store norske leksikon Norge under andre verdenskrig |
3,962 | https://snl.no/Alleanza_Nazionale | 2023-01-31 | Alleanza Nazionale | Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Italias historie,Italias samtidshistorie | Alleanza Nazionale, italiensk politisk parti, grunnlagt 1995 og oppløst 2009. Partileder fra 1995 til 2008 Gianfranco Fini, fra 2008 til 2009 Ignazio La Russa. | I utgangspunktet var Alleanza Nazionale et valgforbund for høyrepartiet Movimento Sociale Italiano - Destra Nazionale (MSI-DN) som oppstod i 1994 og som stilte lister ved valget til nasjonalforsamling samme år. Etter å ha oppnådd 13,5 % av stemmene ved valget, gikk Alleanza Nazionale i regjering sammen med Forza Italia og Lega Nord. Regjeringen gikk av etter bare åtte måneder. I 2001 var Alleanza Nazionale tilbake i regjering, denne gang med partileder Gianfranco Fini som visestatsminister i regjeringen Berlusconi II, som satt til 2006.Partiet gikk 22. mars 2009 sammen med Forza Italia inn i det nye partiet Il Popolo della Libertà (PdL). I 2010 brøt Gianfranco Fini med Silvio Berlusconi og dannet et nytt parti, Futuro e Libertà per l'Italia. Dette partiet stilte til valg i 2013, men oppnådde et så svakt resultat at Gianfranco Fini ikke ble gjenvalgt som medlem av deputertkammeret.Tidligere partileder Ignazio La Russa stiftet i 2012 et nytt parti, Fratelli d'Italia, sammen med Giorgia Meloni og Guido Crosetto. Les mer i Store norske leksikon Italias historie etter 1990 Italias politiske system |
1,581 | https://snl.no/Mia_Couto | 2023-01-31 | Mia Couto | Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Afrikas litteratur,Mosambiks litteratur | Mia Couto er en mosambikisk forfatter, journalist og biolog. Han har arbeidet som universitetslærer og som redaktør ved det statlige informasjonskontoret. | Couto er en av de fremste i den generasjonen av forfattere som debuterte etter at Mosambik ble selvstendig i 1975. Han er også kjent som en fornyer av portugisisk litterært språk.Raiz de orvalha fra 1983 (Duggens rot) er en viktig diktsamling.Novellene hans er blant annet samlet i: Stemmer fra natten (1986) Hvert menneske er en rase (1991) Glassperlesnoren (2004) Den første romanen hans, Søvngjengerlandet (1992), kom på norsk i 1994, og den andre, Under frangipanitreet (1996), kom i 1999.Andre viktige verk er: Flamingoens siste flukt (2002) En elv ved navn tiden, et hus ved navn jorden (2002) Cronicando (2000) er en samling av de journalistiske arbeidet hans. Les mer i Store norske leksikon Mosambiks litteratur Mosambiks historie Mosambiks geografi Mosambiks befolkning |
12,612 | https://snl.no/Howard_Alden | 2023-01-31 | Howard Alden | Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Jazz,Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1980 til i dag | Howard Alden, amerikansk jazzmusiker og gitarist. Han var del av en bevegelse som vokste frem i 1980-årene og som gjerne ville ta vare på swing- og mainstream-uttrykket. | Alden begynte å spille gitar som tiåring, og er påvirket av gitaristene Barney Kessel, Charlie Christian og George Van Eps, foruten av Louis Armstrong, Count Basie og Benny Goodman.I 1982 flyttet han til New York, hvor han raskt fikk et godt omdømme. Han spilte med blant andre Woody Herman, Benny Carter, Clark Terry og Dizzy Gillespie, og siden midten av 1980-årene har Alden vært sentral på plateselskapet Concord. Utvalgte utgivelser Swing Street (1985) Seven and Seven (1992, med Van Eps) Your Story – The Music of Bill Evans (1994) In a Mellow Tone (2003, med Bucky Pizzarelli) I Remember Django (2010) Solo Guitar (2014) Les mer i Store norske leksikon jazz musikk i USA |