Datasets:

mteb

/

norquad_retrieval

like 0

1073

Finland Finland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland. Finland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært. Det har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.

Hvor bor de fleste innbyggerne i Finland?

500

Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240. Bakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne. Det er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240. Den urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden). Innbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.

I hvilket år endte borgerkrigstiden?

1827

«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe» «For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis». Kjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret. - Skal være skuffende At flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge». - I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur. - Den skal være en skuffelse, fortsetter han. Oslofrokost BBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag. BBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka. Norge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår. Så spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge... Lei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)

Hvor lang arbeidsuke har vi i Norge?

841

Illuminatus-ordenen Illuminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»). Illuminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut. Handlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien. Etter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.

Hva er flertallsformen av latinske illuminatus?

2250

Operatører nedjusterer egne forventninger til oljeinvesteringer Oljeinvesteringene kan ta seg opp i 2019. (Foto: Aleksander Nordahl) Det viser ferske tall fra SSB. Tallene viser også at forventningene til 2020 ligger på 158,5 milliarder kroner. «Dette er en oppgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019, gitt i 1. kvartal 2018», skriver SSB. Byrået mener likevel denne kraftige veksten bør tolkes med forsiktighet. «Siden fullstendigheten i leteanslagene for 2020 nå er bedre enn i anslagene gitt for 2019 for et år siden, blir veksten som her indikeres for 2020 kunstig sterk», skriver SSB. Dette er første gang SSB publiserer anslag for 2020 allerede i første kvartal. I 2018 ble de totale investeringene i olje og gass på 151,8 milliarder kroner. Dette var vekst på to prosent siden året før. Forventningene til 2019 er dermed vesentlig høyere enn det som ble investert i fjor. Lavere enn Norges Bank ventet Den nominelle investeringsveksten kan ventes til 7,9 prosent i 2019. Handelsbanken skriver i sin morgenrapport torsdag at de tror på en realvekst i oljeinvesteringene på omtrent seks prosent i år. «Det er lavere enn anslagene til Norges Bank (10,5 prosent) og Oljedirektoratet (13 prosent). I pressemeldingen noteres det at det forventes at flere PUD-er (Plan for Utvikling og Drift) vil leveres senere i år, noe som vil trekke anslaget for 2019 opp», skriver Handelsbanken. I sum var tallet likevel noe svakere enn ventet for 2019, ifølge banken, som mener det representerer en liten nedside for bnp-anslaget til Norges Bank. – Bekrefter oppturen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, er svært fornøyd med de ferske tallene. – SSBs prognoser viser at det er sterk optimisme i næringen. Næringen gir aktivitet i hele Norge, sysselsetter godt over 170.000 og er Norges desidert viktigste. Derfor er det så gledelig at SSBs tall nok en gang bekrefter oppturen i olje og gass, sier han i en pressemelding. I årene fra 2014 til 2017 sank investeringene drastisk som følge av en kollaps i oljeprisen. Nå kan det se ut til at dette vil ta seg opp igjen. Slik har investeringene utviklet seg:

Hvordan mener SSB at veksten i oljeinvesteringer skal tolkes?

2783

Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix – Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering. Hendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket. På bedringens vei Sammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral. Hole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei. – Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren. Helse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden. Ikke første gang Legen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken. Men legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.» Ifølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter. Kvinne ble erklært død – var i live

Når ble avviket meldt til helsetilsynet?

264

Alien – den 8. passasjeren Alien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel. Dan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen. Filmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.

Hvorfor ble filmen Alien tatt inn i lista National Film Registry?

794

Ap, politikk og penger Jonas Gahr Støre må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer, mener Dagsavisen. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX En del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester. Saken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde. Overtrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet. Men når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser. Det skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham. Støre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti. Heldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.

Hvor mange nordmenn har penger plassert i fond?

631

Carsten Borchgrevink Carsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen. Han ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig. Etter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.

Hvilken ekspedisjon ledet C. E. Borchgrevink fra 1898 til 1900?

1836

Nei til salg av Telenor. Se lista over statlige selskaper som fortsatt er til salgs Regjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent, men nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fjernet selskapet fra salgslista. Av Helge Rønning Birkelund/FriFagbevegelse og NTB Regjeringen ser ikke behov for å selge seg videre ned i Telenor. Dermed ber den ikke om forlengelse av fullmakten til å gjøre dette. Det kommer fram i forbindelse med framleggingen av eierskapsmeldingen fredag. Regjeringen har siden 2015 hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i Telenor ASA fra 53,97 til 34 prosent. Helhetlig vurdering – Fullmakten har vært ubenyttet, og regjeringen ser etter en helhetlig vurdering ikke behov for å forlenge den, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Ved eventuelle forslag om industrielle transaksjoner som kan innebære en reduksjon av statens eierandel i Telenor, vil regjeringen vurdere dette på vanlig måte og eventuelt forelegge saken for Stortinget, heter det. Meldingen om at Telenor ikke er til salgs lenger blir tatt godt imot hos Senterpartiet. – Det er bra at regjeringen snur i spørsmålet om å selge seg ned i Telenor. Det er i tråd med Senterpartiets krav. Det er uheldig at et av våre største selskaper i årevis har stått på en statlig salgsliste. Det er ikke bra at den største eieren i så lang tid har signalisert et ønske om å selge seg ned, sier næringspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) til FriFagbevegelse. Begrunnelsen for eierskapet i Telenor er å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid. Disse selskapene skal selges Regjeringen har fullmakter fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i teknologiselskap Ambita AS, Baneservice AS, entreprenøren Mesta AS og eiendomsselskapet Entra ASA, og disse videreføres. I Entra er eierskapet allerede redusert gjennom børsnotering og salg av aksjer. I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ba regjeringen Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS.

Hvor lenge har regjeringen hatt fullmakt til å redusere statens eierskap i Telenor?

3186

Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria Ifølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix Politiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria. Verken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke. Kan komme i skvis Det nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet. Samtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste. Dermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria. I slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene. Socialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer. USA henter hjem soldater I forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området. USAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.

Hvorfor har USA bedt Tyskland om å sende militære styrker til Syria?

2048

Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia. Tankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta. Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten. Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia. Ikke bra – Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding. Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta. Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet. Le også: Flaut å være norsk i Australia Nytt krav NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen. En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd. om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette. Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)

Når sendte Equinor inn en oppdatert miljøplan for prosjektet til Australske myndigheter?

2412

Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner Barcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum. Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her. I intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet. På spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp. Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

Hvem savner Hegerberg å spille for?

1369

Det første slaget i Beleriand Beleriands første slag eller det første slaget i Beleriand var et slag i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Dette slaget var det aller første av slagene i Beleriand, og det var alvene av Sindaenes slekt som kjempet mot den mørke valaen Morgoth. Mens Noldoene fremdeles slet seg gjennom Araman, hadde Morgoth allerede kommet fram til Midgard, og hadde okkupert sin gamle festning Angband hvor tjenerne hans, Sauron og Gothmog, lenge hadde avlet orker. Da Morgoth ikke ble akseptert av Sindaene bestemte han seg for å sikre området raskt, og derfor sendte han ut hæren sin. Dette var det eneste slaget mot den Mørke herren (Morgoth) som Sinda-alvene spilte en aktiv rolle i. Morgoths styrke delte seg i to deler, og den ene delen gikk mot vest og så gjennom Sirions dal, den andre øst mellom elvene Aros og Gelion, og noen gikk til og med gjennom fjellpassene Anarch og Aglon. I øst var det kong Elu Thingol av Doriath som tok offensiven, og møtte orkene ved Amon Ereb, Den ensomme ås. Der ble Thingol møtt av kong Denethor fra Laiquendi, og orkene ble trengt opp i et hjørne. Siden Denethors menn var dårlig bevæpnet og utstyrt ble det felt før Thingol kunne redde dem, og kong Denethor ble drept, men det ble orkene også. De få orkene som overlevde Thingols angrep ble drept av dvergene fra Dolmedfjellet. I vest var det alvene fra Falas under ledelse av deres herre, Círdan, som angrep orkene, men de tapte, og trakk seg tilbake til havnene sine Eglarest og Brithombar. Disse to byene ble beleiret, og Doriath var ikke i stand til å samle en stor nok hær til å hjelpe dem. Den eneste grunnen til at havnene gikk fri og beleiringen tok slutt var at orkene ble trukket tilbake for å kjempe mot Noldoene under Fëanor.

Hva avlet Gothmog og Sauron i festningen Angband?

396

Yasir Arafat Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929 i Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd. Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile. Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.

Hvor mottok Arafat Nobels fredspris i 1994?

303

Aliens Aliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton. Weavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen. Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.

Hvem har hovedrollen i Aliens?

1075

Sør-Korea Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet. Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten. Navnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet. Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert. Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.

Hvor mange mennesker bor i Sør-Korea?

1096

Ivar Giæver Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958 og ble amerikansk statsborger. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringene for det meste er påvirket av menneskelig aktivitet. Oppvekst Han ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947. Karriere Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten. Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen og Morgenbladet). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.

Når sluttet Ivar Giæver i General Electric?

1889

Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny Noen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad. Av Fredrik Moen Gabrielsen Det er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag. Kostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner. – Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Reservedeler kan gjenbrukes Blant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy. Rapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon. I tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner. Kostbar redningsaksjon Det kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret. Fregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen. Fartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.

Hvor mye vil det koste å reparere Helge Ingstad?

2596

Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn. Kaja Tømmerås (14) Sigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen». I stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering. 3rd-party-bio Diskriminering fordi ingen kvinner vant pris. Hvis det hadde vært omvendt Privat Hvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag. Da hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe. Vi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige. Men er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden? Voldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge Kan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag? I Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert. Så er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvordan brukes voldtekt i Sudan?

578

Gotisk arkitektur Katedralen i Chartres Sideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler Gotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper. Gotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet. Gotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere. Det første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.

Hvilke elementer kombinerte gotikkens byggmestere på en ny måte?

1411

Journalisten (bokserie) : Journalisten er også et fagblad utgitt av Norsk Journalistlag, se Journalisten Journalisten er ei pocketbokserie av Willy Ustad i ni bind, som kom ut på Cappelen forlag i 2005 og 2006. Det er den første voksenserien av Ustad der handlinga foregår i nåtida – men med innskutte episoder som skjer opp til 300 år tilbake. Hovedpersonen er journalist Sol Widevang, som i første bind jobber i det Se og Hør-liknende kjendisbladet Z, men etter hvert havner over i Trondhjems Tidende. Lesere av serien Fire søsken vil huske at det er den avisa der Lea Karlsbru fikk jobb som journalist etter sine brutale opplevelser i 1945. Der rehabiliterte hun seg og gjorde etter hvert karriere. Sol er en flink og hederlig moderne journalist med idealer typisk for mange av dem som kommer ut av journalistskolen, en uoppfylt lengsel i seg etter den store kjærligheta, og en uheldig tendens til å havne i seng med mer eller mindre feil mann. Hun sliter med en bohem av ei mor som aldri fikk orden på livet sitt etter hippie-tida, og en ukjent far som hun alltid er på leiting etter (den noe utfrika mora kommer med problematiske hint om hvem han kan være, f.eks. et vesen fra verdensrommet ...) Som vanlig blander Ustad i serien thrillerintriger med både hverdagsskildringer og fantastiske elementer. Sentrale temaer er uhederlig og uetisk, kommersialisert presse, hemmelig etterretning og ettervirkninger etter den kalde krigen, fantastiske konspirasjonsteorier, nøkterne og realistiske kriminalhistorier, økonomisk og politisk makt, og forandringene i kvinners stilling i samfunnet i de siste 40-50 år. Mye av handlinga skjer i Sverige, og handler om både de store omveltningene på den svenske gläsbygden og historie og legender i de veldige svensk-norske grenseskogene. Et science fiction-tema spiller en viktigere rolle i journalisten enn i Ustads tidligere serier for voksne. Serien slutter med ei blanding av avklaringer av problemer og mysterier Ustad har presentert for leserne i de tidligere bøkene og passe mye halvkeda viser og fortsatt mystikk. Men den siste boka, Pyramidebyggeren, blir kanskje litt for full av temaer som på en eller måte skal avsluttes. Her var det kanskje egentlig stoff til et par bøker til. På flere måter virker også slutten av denne boka mest som ei åpning på ei ny serie.

Når foregår handlingen i pocketserien Journalisten?

1147

Røde Khmer Røde Khmer utryddet 2 millioner mennesker Røde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot. Røde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret. Røde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja. Mellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet. I 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos. Røde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle. Røde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som "rene mennesker". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne. Steder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.

Når ble Kambodsja bombet av USA?

797

Sp i bås med Frp Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet I Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet. Måltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023. Disse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak. I stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen. Hun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva. Vi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme. Holdningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet. Mest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.

Hvem er leder i Sp?

2976

Kastbrekka feil sted for nye boliger I dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth Det har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk. Likevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka. Tomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb. Ap pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger. Vi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging. Rådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA). Det har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer.

Hvor langt unna Trondheim sentrum ligger Kastbrekka?

86

Akershus slott og festning Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge. Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker. Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.

Hva er det fulle navnet til Akershus festning?

2863

Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund Nordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11. I det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden. Drøm – Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren. Christian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere. Nå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien. Jakter på rekord Nordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo. Nå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve. Dagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere. Nordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen. (©NTB)

Hvordan endte det første settet?

2790

Salvini toner ned rykter om regjeringskrise Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix) – Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella. Presidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering. Sterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak. – Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet. Mangel på tillit Tidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren. – Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg». M5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video: – For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut. Stadige krangler Ligaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om. De siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot. Om det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.

Hvordan sier Salvini at det er å styre med mennesker som fornærmer en?

268

Alien – den 8. passasjeren Alien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel. Dan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen. Filmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.

Når er Alien-filmen fra?

2525

Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO Bekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans. NATO-sjefen takker for tilliten. – Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg. – Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han. «En klok leder» Hjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål. – Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H). – Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok. – En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han. Bursdag i Washington Nyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen. – Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen. NATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april. Dagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus. USA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang. Nest lengst Etter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager. Stoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014. I utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020. Nå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)

Hva er NATO-lederens fornavn?

2102

Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt Christian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix Det fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag. – Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet. Han var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham. – Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten. Oppfylle Eriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken. Hovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid. – Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag. Han er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver. – Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen. Skritt opp Real Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler. – Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen. I dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia.

Hva heter klubben som nevnes som mulig Christian Eriksen-beiler?

1400

Fønikia Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet. En fønikisk mynt I Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.

Når spredte handelskulturen fønikerne seg i Middelhavet?

612

Kappkolonien Kappkolonien i det senere Sør-Afrika ble etablert av Det nederlandske ostindiske kompani i 1652 da Cape Town ble grunnlagt. Den ble grunnlagt som en mellomstasjon for skip som seilte mellom Nederland og Batavia. Denne rollen beholdt kolonien lenge, men etter hvert beveget nybyggere seg inn i landet og kultiverte landet. Nybyggerne kom raskt i konflikt med khoikhoier («hottentotter») og sanfolket («buskmenn»). Storbritannia okkuperte kolonien i 1795, rett før og under Napoleonskrigene, og tok den til slutt i 1806. Stadige konflikter mellom boere og innfødte gjorde at britene i 1820 satte i gang en kampanje for å få briter til å slå seg ned i kolonien. Frem til dette tidspunktet hadde nederlandsk vært enerådende, men nå begynte engelsk å gjøre seg gjeldende. I årene 1836 til 1840 flyttet mengder av misfornøyde boere, i det som ble kjent som Great Trek, ut av kolonien over elvene Oranje og Vaal og etablerte en rekke boerrepublikker, deriblant Den sørafrikanske republikk (Transvaal) og Oranjefristaten. De neste 100 årene skulle området preges av konflikter mellom briter og boere, en konflikt som kulminerte i første og andre boerkrig. Med den britiske seieren i 1902 ble Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk britiske kolonier, og Kappkolonien sluttet seg til disse i Unionen Sør-Afrika i 1910. Kappkolonien var lenge helt avhengig av landbruk. Funnet av diamanter i Kimberley i 1871 utløste en strøm av kolonister fra Europa, hovedsakelig briter, og det vokste raskt frem store gruvesamfunn i Kappkolonien. Cecil Rhodes ble gjennom denne gruvedriften en mektig mann, og han brukte sin posisjon til å fremme britisk imperialisme. Han ble etter hvert statsminister i kolonien, men måtte gå av som resultat av et mislykket kuppforsøk i Transvaal, kjent som Jameson-raidet. Kappkolonien hadde et areal som tilsvarte Kapp-provinsen, og den strakte seg fra atlanterhavskysten inn i landet og østover langs den sørlige kysten. Kolonien utgjorde rundt halvparten av dagens Sør–Afrika. Grensen mot øst gikk til slutt langs Fish River etter flere kriger mot xhosaene. I nord var elven Oranje, også kjent som Gariep, lenge grensen, men noe land mellom elven og den sørlige grensen av Botswana ble senere lagt til kolonien.

Hvem grunnla Kappkolonien?

2929

Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte. FOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo. Det var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området. Tirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17. – Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten. Bildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken. Den fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent. – Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott. Morten Andersen Satte inn store styrker Hendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11. – Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott. Både politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden. – Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott. Mannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen. I sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området. – Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.

Hvorfor var det vanskelig for politihunden å følge sporet etter den antatte gjerningsmannen?

2959

Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom Teorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK. – Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet. Hun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen. – Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun. Flere syke hunder Siden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet. De syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark. I tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer. – Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet. Flere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder. Ny rapport I en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning. Det er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest. Instituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen. Flere døde I alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet. Hittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene. Mattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder. (©NTB)

Hvor jobber Hannah?

2671

Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til Erling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix Fredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen. Trykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier. – Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG. Kampfiksing? Mange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland. – Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen. Selv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet. – Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer. Håp Norges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne. – Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG. Kampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med. – Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.

Hvorfor tror noen at Honduras tapte kampen med vilje?

2236

En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender Deler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer... Hongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase. Nå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert. «For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag. Den amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken. Situasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen. – Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg. – Trist og føler avsky Storbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb. – Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte. En video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet». Referanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.

Hvor i verden har Hong Kong vært en trygg havn?

1717

Pressetopper slår alarm om infostopp fra sykehus Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Avdeling for traumatologi ved Ullevål sykehus slutter å sende ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix I en melding sendt ut til sykehusets pressevakter legger avdelingen til grunn for avgjørelsen at «informasjonen tilhører til syvende og sist kun pasienten» og deres pårørende, skriver Journalisten. – Det er både feil lovforståelse, og en svært uheldig avgjørelse, som vi er nødt til å ta videre, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten. – Dette åpner for at det blir begått feil. At folk spekulerer i hva som har skjedd. Det er uheldig. Det offentlige skal bidra med nøktern, faktabasert informasjon, og det burde komme fra fagfolkene, sier Floberghagen. Alvorlige konsekvenser Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening viser til tirsdagens ambulansekapring, der et tvillingpar i en barnevogn var blant dem som ble påkjørt, som en advarsel om hva konsekvensene av et slik forbud kan være. – Om man skulle fulgt den policyen som avdelingen nå legger opp til den saken, ville vi i mediene måttet fortelle publikum at et tvillingpar ble påkjørt, men vi kan dessverre ikke fortelle om de lever eller er døde, eller hva slags helsetilstand de er i, for det vil ikke Ullevål sykehus fortelle oss, sier Jensen til Medier24. – Forstår reaksjonene Kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus sier han forstår reaksjonene. – Jeg har forståelse for at mediene har et oppdrag med å skaffe opplysninger, og bidra med opplysninger til allmennheten. Så må vi finne grensen for når man tråkker inn over i det som har med taushetsplikt å gjøre, sier Einrem. Einrem understreker at endringen kun er gjeldende for avdeling for traumatologi, og varsler at saken vil følges opp internt. Tidligere i år innførte regionforetaket Helse vest samme ordning, men der gjelder informasjonsstansen alle avdelinger på alle sykehus.

Hvem er generalsekretær i Norsk Redaktørforening?

3057

Ni personer evakuert fra tre hus i etter mye nedbør Tirsdag kveld varslet en mann Gjesdal brannstasjon umiddelbart da han kjørte i et hull i veien rett utenfor sitt eget hus i Bjørkeveien i Gjesdal. Politiet fikk meldingen 23.42 om at han med en gang skjønte at vannmengden i bakken var årsaken, da han gikk ut av bilen og så bakken bule. – Også kjellerleiligheten i huset hans var oversvømt, og det hele gikk relativt kjapt, sier operasjonsleder Toralv Skårland i Sørvest politidistrikt til NTB. Ingen skadd Politiet i Sørvest meldte på Twitter klokka 0.52 at tre hus ble evakuert fordi det er fare for at de skal rase ut. Ifølge VG er hullet i bakken rundt 15 kvadratmeter stort. – Brannvesenet gjorde den vurderingen etter å ha sett vannmengdene og at det er gått et ras. Det er evakuert til sammen ni personer som har ordnet med innlosjering andre steder på egen hånd. Det er ingen som er kommet til skade, og alt foregikk ganske udramatisk, forsikrer Skårland. Bilen til mannen står fast i hullet foran huset og kan foreløpig ikke fjernes. Det jobbes med å få en gravemaskin til stedet for å få stabilisert massene i boliggaten, som nå er avstengt. Personell fra Gjesdal kommune er også på stedet og håndterer situasjonen. Mye vær for tiden Til VG presiserer vaktleder ved 110-sentralen Stein Arild Egeland at det har ikke gått et ras. – Det er dreneringen i bakkenettet som har sørget for det store hullet. Vi er på stedet sammen med Gjesdal kommune for å forsøke og sikre området, sier han. Politiet sier været representerer stor utfordringer for tiden. – Vi har problemer med flere veier i området etter store nedbørsmengder. Det er en vei ved Figgjoelva som er stengt, store vannmengder er i ferd med å grave ut under veien. Det har regnet heftig hele tirsdag kveld. Det er også gått et mindre jordras i Vindafjord. Vi håper det roer seg med nedbøren nå. Vi har ikke fått melding om at det er fare andre steder, men det kan selvsagt skje, sier Skårland.

Hvor meldte politiet om evakueringa kl 00.52?

2794

Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager Ursula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP) – Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag. – Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun. Målet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn. I talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen. Von der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november. Utfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen. Hun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører. Under debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage». - Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts. Han trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger. Parlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen. De store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.

Hva ønsker Ursula von der Leyen spesifikt å fremme?

1752

Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020 Moss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen. Mens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer. Som Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks). LES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+) Dette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål. – Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL. LES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+) Kan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen RSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei. – Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre. – Hvor lenge kan dere vente? – Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han. LES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+) – Mye som skal på plass Ettre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk: – Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt. – Hvordan oppfatter du det? – Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han. LES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+)

Hvordan jobber RSL for å overbevise flyselskaper om å satse på Moss lufthavn Rygge?

2107

Gutteklubben «Grei» sutrer Finansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX . Styrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene. Gabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen. Den meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige. Styrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer. Ifølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.

Hvor var Ansgar Gabrielsen næringsminister?

2948

Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker Kvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen. – Frisk baby – Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS. – Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden. Sønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet. – Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell. Frykter flere ofre Ingen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak. En gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre. – I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold. – Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.

Hvilket selskap driver pleiehjemmet som kvinenn var innlagt på?

2508

Kolstad er ute av cupen etter slitekamp Kolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN Onsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball. På Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp. Ledet tidlig Haslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste. Fjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen. Kolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver. Det tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum. Slitekamp Da andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort. Etter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt. Til slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen. Rødt kort og beste spiller Rasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen. – Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen. I tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka. – Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen. Forrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.

Når var Haslum Norges beste lag?

3926

Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester KJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat I en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to. – Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen. Hun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar. – Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt. les også Erik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten Noen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen. – Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter. Eriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne. – Han er veldig støttende, sier hun. les også «25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken Sæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne. – Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han. Begge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».

Hvilket aspekt ved Eriksen var det Sæter først la merke til?

1590

Vandre mot Lyset! Michael Agerskov, 1870-1933 Johanne Agerskov, 1873-1946 Michael Agerskovs signatur i hans innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Boken ble gitt til ham i gave av smeden A. Andér, som bygget en modell av universet, på grunnlag av informasjonen som ble gitt i VmL! Johanne Agerskovs signatur i hennes innbundne utgave av Vandrer mod Lyset! Hun underskrav alltid med "Johanne Agerskov, født Malling-Hansen" Vandre mot Lyset! er en dansk bok utgitt i København i 1920 av Michael Agerskov, som kalte verket et budskap til menneskeheten fra den oversanselige verden. Hans kone, Johanne Agerskov, datter av den danske oppfinneren Rasmus Malling-Hansen, var medium, og mottok verket gjennom intuitiv tankeinspirasjon fra diskarnerte ånder. Michael Agerskov var lektor og forfatter, og utga flere diktsamlinger og også lærebøker og var en kjent og respektert person i Danmark. På begynnelsen av 1900-tallet var det en meget sterk interesse for okkulte fenomener i landet, og ekteparet Agerskov ble også trukket inn i dette miljøet. Gjennom sin kontakt til åndeverdenen, fikk de snart noen meget bemerkelsesverdige opplevelser. Det ble kalt på Johanne Agerskov fra den oversanselige verden, og hun fikk vite at hun var medium, og at hun før sin inkarnasjon hadde lovet å forsøke å bringe de evige sannheter gjennom til Jorden. Gjennom flere års arbeid, fremkom så boken "Vandre mot Lyset!", som inneholder en rekke oppsiktsvekkende og nyskapende tanker og forklaringer på eldgamle spørsmål. Boken beskriver kampen mellom Lyset og Mørket, og hvordan noen av Guds første skapninger falt for Mørket(syndefallet) og begynte å eksperimentere med å skape av Mørket(det fysiske stoff). Gjennom deres fall, dro de Mørket til jordkloden, og det som av Gud var planlagt som en lys-verden, ble langsomt omdannet til en verden der Mørket var herskende. Guds falne skapninger, under deres leder, Ardor/djevelen, forsøkte å bøte på det ødelagte ved å skape egne vesener av det fysiske stoff – menneskene, som i de første lange tider sto på et uendelig lavt stadium. De falne skapningene – i "Vandre mot Lyset!" betegnet som de Eldste – håpet at de gjennom tankepåvirkning av menneskene, kunne få dem til å rydde opp i det kaos som hadde inntrådt på Jorden, men menneskene fornemmet Mørket som de eldste utstrålte, og fryktet dem. Noen av de Eldste fikk imidlertid medynk med disse ulykkelige skapningene, og ba til Gud om hjelp for dem, og Gud påtok seg ansvaret for dem, ved å gi dem alle et åndelig legeme, og de ble underlagt Guds lover. Gjennom uendelig mange inkarnasjoner, må hver ånd gjennomleve livet på Jorden, og langsomt vokse i åndelig modenhet, inntil vedkommende har nådd den åndelige styrke som kreves for å avslutte inkarnasjonene her på Jorden, og fortsette livet i lysets verden og derfra videre til et liv i Guds Rike. Ledelsen av menneskeheten har Gud overlatt til de første skapningene som ikke falt for Mørket, som i "Vandre mot Lyset!" kalles de Yngste.

Hvem er forfatteren bak utgivelsen Vandre mot lyset! fra 1920?

2566

EU går med på å utsette brexit Diskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning. Eller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det. Totrinnsrakett EUs tilbud har to trinn. I første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april. – Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet. Hvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament. Det skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet. Hvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være. Flere datoer foreslått Løsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder. Det Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot. Problemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai. May ble spurt ut Stats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag. Tonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff. Deretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne. Hemmelig forslagstekst Møtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne. Denne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier. Forslaget: en kort forsinkelse til 22. mai. «Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten. «Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre. Rev i stykker forslaget Livlig diskusjon (©NTB)

Hvordan var tonen under EU-ministernes utspørring av Theresa May?

464

Andre verdenskrig Andre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet. I juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.

Hvorden annekterte og erobret Tyskland store deler av Europa?

1994

Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld. Av NTB-Kristan Aaser Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld. – Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren. Norske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje. – Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg Ønsket ham velkommen Solberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem. – Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun. Berg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide. – Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun. Tett kontakt Statsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig. – Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg. Søreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken. – Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.

Hvilket land har Norge samarbeidet med i forbindelse med Frode Berg-saken?

1304

Determinisme Determinisme (av latin determinare «bestemme») er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også menneskenes handlinger, er bestemt av ytre og indre årsaker, og at det derfor ikke fins fri vilje. Hvis tilstandene i en prosess er fullstendig bestemt (determinert) av tidligere tilstander, kalles prosessen deterministisk. Har man kjennskap til alle egenskapene på ett tidspunkt, kan man altså forutsi alle egenskaper på et hvilket som helst senere tidspunkt. Noen ganger kalles en prosess deterministisk i en sterkere forstand, hvor et system eller en prosess er deterministisk hvis tilstanden på et hvilket som helst tidspunkt fullstendig bestemmer tilstanden på et hvilket som helst annet tidspunkt. Et eksempel er banen til en romsonde: Kjenner man sondens hastighet og sted samt relevante himmellegemers hastighet, masse og sted, kan man regne ut sondens sted og hastighet på senere tidspunkt. Eventuelle usikkerheter kommer av ufullstendig kjennskap til startbetingelsene, ikke av tilfeldige avvik. Prosesser som ikke er deterministiske, kalles stokastiske. Determinisme betegner også antagelsen om at «alt (eller det meste) er forutbestemt.» Dette synet tar med andre ord et standpunkt i spørsmålet om hvor vanlige deterministiske prosesser er. Determinisme i egentlig forstand (alle prosesser eller hele universet er deterministiske) var tidligere en utbredt metafysisk posisjon. Det motsatte ekstremet heter indeterminisme. I nyere tid er idéen om at verden er deterministisk blitt forsøkt tilbakevist gjennom kvantefysikk, men det er uklart om dette er en gyldig tilbakevisning. Vitenskapelig determinisme er av Stephen Hawking ( i boka A Brief History of Time) definert som at «...noe som vil hende i framtida, kan bli forutsagt.» Han mener videre at det kan være rom for determinisme også innen kvantemekanikken: :“These quantum theories are deterministic in the sense that they give laws for the evolution of the wave with time. Thus if one knows the wave at one time, one can calculate it at any other time. The unpredictable, random element comes in only when we try to interpret the wave in terms of the positions and velocities of particles. But maybe this is our mistake: maybe there are no positions and velocities, but only waves. It is just that we try to fit the waves to our preconceived ideas of positions and velocities. The resulting mismatch is the cause of the apparent unpredictability.”

Hva er determinisme i sin videste betydning?

1764

Ingen vet hva Krekar har kostet Norge PSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye. PST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes. Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke. En rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre. Lange timelister Etterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her. Uten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt. Utgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort. Frp-krav Frp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet. Frps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg. Tre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner. Ingen oversikt Ferskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet. – Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB. – Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes. Han tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt. – Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.

Hvem vet hva Mulla Krekar har kostet norske skattebetalere?

1365

Sedelighetsdebatten Sedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet. De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken. På 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang. Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten. Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden, Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881), ja, da ble det virkelig debatt. Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers. Han mistet da jobben som statsrevisor. Debatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg. Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen. Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker. Amalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet. Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde). Tilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden. Rettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.

Hvor skriver Henrik Ibsen om Nora?

3108

Jarstein og Skjelbred mister treneren FOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef. Pal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef. Den 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling. På klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen. Hertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga. LEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet. Jens Meyer, AP / NTB scanpix – Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai. Han kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef. – Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz. – Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien. Dardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.

Når begynte Dardai å spille for Hertha Berlin?

155

Sommer-OL 2008 Sommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong. Beijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien. Det ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter. Valget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.

Hvilken del av sommer-OL ble organisert i Hongkong?

3100

Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere FOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto: Hovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene. Dermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga. Det var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden. Langt til toppen Fem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par. Tidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger. Ny-proff Først sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner. For Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året. I helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.

Hvordan endte hull 5?

2137

Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen Stein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser) – Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen. Tirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt». XXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme. – Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.

Hvilken jakt bedriver Orkla-eier Hagen i dag?

2809

Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet. Kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær. – Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet. – Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til. Terje Bendiksby, NTB scanpix Beklager Flere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen. – Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland. Han beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans. – På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland. Må selv redegjøre for departementet Men før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00. Dette står det i innkallingen: «Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»

Hvorfor ble flere tusen reisende forsinket på torsdag?

2791

Salvini toner ned rykter om regjeringskrise Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix) – Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella. Presidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering. Sterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak. – Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet. Mangel på tillit Tidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren. – Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg». M5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video: – For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut. Stadige krangler Ligaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om. De siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot. Om det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.

Når ble regjeringen dannet?

2952

Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang FOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre. Bergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg). Både Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne. Rekord for Florida Det vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985: – Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT. – Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november? – Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet. – Så dette kan gå? – Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese. Årsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun. – Ofte vått i november Nedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november. Torsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019. – Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:

Hvem er Robert Næss?

3930

Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling MANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Dersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen. – Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no. Samtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg. – Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes. Ikke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent. Både Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent. Det ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent. Målingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.

Hvor mange prosent støtte har Høyre i den nye målingen?

1468

Den konstantinske skjenkelse Den konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752. Dokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis. Dette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum. Dikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet. I første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.

Hvorfor mente Lorenzo Valla at den konstantinske skjenkelse ikke kunne være skrevet på 300-tallet?

492

Danmarks historie (1660–1814) Fra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie. I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse. Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.

Hvor ligger borgruinen Stjärneholm?

2204

Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag Hongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Bloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina. Lam har kalt inn til et møte senere i dag. Forslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene. Bensinbomber, store bål og gummikuler Demonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager. De siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler. I forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen. Urolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv. Jubel i aksjemarkedet Aksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag. Selskaper som har lidd under de store protestene stiger markant. Jernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent. Flyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.

Hvilket forslag har Lam bestemt seg for å trekke tilbake?

2936

R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep FOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld. R. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag. R. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet. Den skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år. – Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg. 3rd-party-bio Michael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN. Sangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon. Matt Marton / AP / NTB scanpix DNA og video Under rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer. Kelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar. Chicago-politiet / AP / NTB scanpix Kausjon Det har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie. Mandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren. – Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.

Hvilken aldersgruppe tilhørte ofrene til R. Kelly?

3878

Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget VALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix STEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix I FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix KONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix I går 21:04 NTB-DPA-AP Ytre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE. Det er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen. Flest seter, men ikke flertall Sanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter. Konservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66. Statsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering. I september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen. Lav deltakelse Søndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet. Klokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april. Valglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21. 37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.

Hvem sørget for sikkerheten under valget i Spania?

2001

Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo Mest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX Sveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen. Fuglehvisking og dans I sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren. Til Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo. Smalt og bredt Björn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst. – Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind. Samisk kultur I følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag. – Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen. Lest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur

Hvilket australsk instrument spiller Björn Ola Lind?

341

Trygve Gulbranssen Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist. Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl. Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut. I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.

Hva var døpenavnet til Trygve Gulbranssen?

2632

Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten Redningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix – Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB. Søket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann. – Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas. Det er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen. Et titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland. En ble reddet Redningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag. Det var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund. Den ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet. På jobb for oppdrettsselskap Personen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter. – Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag. De savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK. Det var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.

Når var et helikopter involvert i søket av mannen?

431

Angela Merkel Angela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd. Merkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998. Merkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder. Hun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD. Merkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.

Hva er Angela Merkel utdannet som?

334

Barbra Streisand Barbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist. Streisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album. Hun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt. I 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger. Barbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.

Hvilken pris vant Streisand i 1963?

2728

Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse Karsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager. – Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB. Fredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen. – Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei. God følelse Den regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich. Verdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden. – Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm. Kan ikke forvente gull Warholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull. – Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han. VM-gullet fra London betyr ingenting nå. – Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.

Hvor gjorde Karsten Warholm sitt gjennombrudd?

791

Audrey Hepburn Audrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End. Hepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony. Etter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.

Hvilken veldedig organisasjon var Hepburn ambassadør for?

343

Nytte-kostnadsanalyse Nytte-kostnadsanalyse er en samfunnsøkonomisk metode for å sammenligne konsekvensene av offentlige tiltak. Ved en veiutbygging kan man eksempelvis se på forskjellige veitraseer og sammenligne kostnaden for statskassen, nytten for privatpersoner og bedrifter og påvirkningen på miljø og sikkerhet. Slik kan en nytte-kostnadsanalyse gi et beslutningsgrunnlag og opplyse den offentlige debatten. Nytte-kostnadsanalyser er basert på velferdsøkonomi. I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes effektene av det offentlige tiltaket i kroner og øre så langt det lar seg gjøre. Nytteeffektene skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Kostnadene ved tiltaket skal settes lik det beste en ellers kunne fått ut av pengene (alternativkostnaden). Hvis kroneverdien av nytten er større enn kostnaden, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt – befolkningen er villig til å betale det tiltaket koster. Effektene inntreffer typisk på ulike tidspunkt, og i beregningen av lønnsomhet må man derfor ta hensyn til at folk legger mer vekt på effekter som skjer nå, enn effekter som kommer i fremtiden. Dette kalles nåverdimetoden. I en helhetlig vurdering av lønnsomhet må man også se på usikkerheten i beregningene og effekter som ikke lar seg verdsette i penger. Ved beregningen av lønnsomhet ser man normalt ikke på fordelingsvirkninger, det vil si hvem som blir vinnerne og taperne av tiltaket. Prosjektet anses som lønnsomt så lenge nytten overstiger kostnaden, uavhengig av hvem som får nytten. En viktig årsak er at det er vanskelig å bli enig om en matematisk måte som representerer hvordan samfunnet veier ulike interesser mot hverandre. En følge av dette er at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke automatisk sier at tiltaket er noe samfunnet ønsker. Det er altså ikke en beslutningsregel, men en del av et beslutningsgrunnlag. I Norge har Finansdepartementet bestemt at det isteden skal gjøres en egen analyse som beskriver fordelingsvirkningene. Utelatingen av fordelingsvirkninger i beregningen har likevel vært gjenstand for en del faglig kritikk. En annen kritikk går på at nytte i økonomisk forstand ikke nødvendigvis er den riktige måten å vurdere om hvorvidt tiltaket er bra eller ei.

Når er er et prosjekt å ansees som lønnsomt?

409

Sovjetunionen Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig. Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.

Hvor eksisterte Sovjetunionen?

412

Norge Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland. Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området. Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.

Hva har landet Norge mye av?

672

Nikolai Astrup Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge. Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet. Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat. Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet. Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.

Hva het ektefellen til Nikolai Astrup?

1969

Mild mobilmoralisme Nikolai Astrup (H). Samfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende. Ni av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen. Han har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger. Det er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.

Hvem snakket Astrup med på tirsdag?

2765

Flyvert tatt med 90 ganger beløpet han oppga Fire kabinansatte hos American Airlines ble mandag kveld arrestert for å ha forsøkt å smugle inn til sammen over 22.000 dollar inn i USA fra Chile. Foto: Wilfredo Lee / AP Politiet i Miami gjennomførte mandag kveld en rutinesjekk blant de kabinansatte på et American Airlines-fly fra Chile til USA, og oppdaget at tre flyvertinner og en flyvert hadde mer enn urent mel med seg i posen. Det skriver CNN. Flyverten Carlos Alberto Munoz-Moyano oppga til en grensevakt at han hadde med seg 100 dollar, rundt regnet 914 kroner. En tilfeldig sjekk viste at Munoz-Moyano faktisk hadde meg seg 9000 dollar, som han senere oppga til politet. Ifølge amerikansk lov har du lov til å ta med deg opptill 10.000 dollar, hvis du rapporterer det til myndighetene ved å fylle ut et skjema på forånd. Det hadde vedkommende ikke gjort, og etter å ha blitt tatt med litt over 82.000 kroner, altså 90 ganger beløpet han oppga ble politiet mistenksomme. LES OGSÅ: American Airlines-passasjerer måtte gjøre fra seg i plastposer og flasker Hadde med seg over 200.000 kroner Det førte til at de andre i kabinbesetningen også ble undersøkt, og det viste seg at tre av Munuz-Moyanos kolleger på American Airlines-flighten også hadde med seg store mengder penger som de ikke hadde rapportert inn. Miaria Delpilar Roman-Strick ble tatt med 7300 dollar, omtrent 67.000 kroner, mens Maria Isabel Wilson-Ossandon ble tatt med litt over 58.000 kroner. En fjerde person, Maria Beatriz Pasten-Cuzmar, ble også arrestert av politet, uten at det er oppgitt hvilken rolle hun spilte i det hele. Alle fire har blitt siktet for hvitvasking av penger, ved å unngå å rapportere inn beløpene i tillegg til at de ikke hadde lisens til å føre så mye penger inn i landet. Politiet oppgir at de totalt har beslaglagt 22.671 kroner, som tilsvarer litt over 207.363 kroner. LES OGSÅ: Advarer afroamerikanere mot å reise med American Airlines

Hvor kom flyet fra?

72

Panamakanalen Panamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne. Ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang. De første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen. Kanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005. Panama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.

Hvor mange tonn last passerer gjennom Panamakanalen hvert år?

811

Kate Winslet Kate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon». Winslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008). Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.

Når ble filmen Divergent gitt ut?

2862

Storbritannias innenriksminister åpner for utlevering av Assange FOTO: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN Innenriksminister Sajid Javid forteller at han har signert USAs utleveringsbegjær av Julian Assange. Dette åpner for at Wikileaks-grunnleggeren blir sendt til landet der han risikerer 175 år i fengsel. Innenriksminister Sajid Javid har signert utleveringsbegjæringen om å få Julian Assange utlevert til USA. Det melder The Guardian. Torsdag sa Javid til pressen at utleveringsavtalen blir behandlet av en britisk domstol fredag, men at han selv godkjente avtalen på onsdag. Denne avgjørelsen åpner opp for at Wikileaks-grunnleggeren kan bli sendt til USA, der han er siktet for brudd på spionasjeloven. Blir han kjent skyldig på alle de 18 punktene han er tiltalt for der risikerer han en dom på opptil 175 år i fengsel. – Den endelige avgjørelsen er det domstolen som tar, men jeg ønsker å se rettferdigheten seire. Det er en legitim utleveringsbegjæring, så jeg signerte den, sa Javid torsdag, ifølge The Guardian. For syk til å delta Assange skulle opprinnelig delta i et rettsmøte angående utleveringsbegjæringen i mai, men da var han i for dårlig form til å delta, ifølge hans advokat. Rettsmøtet er nå planlagt å finne sted fredag, og kan bli holdt i Belmarsh fengsel, avhengig av Assanges helse. Han soner for øyeblikket en 50 ukers døm i Storbritannia for å ikke ha betalt kausjon. Dette etter at han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden i London i et forsøk på å unngå utlevering til Sverige. Fakta: Julian Assange og Wikileaks Australske Julian Paul Assange grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks, som publiserer hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. I november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep. I juni 2012 søkte Assange tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London, etter at britisk høyesterett hadde stadfestet at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA. I fjor ble det kjent at han er siktet av amerikansk påtalemyndighet. Siktelsen fremkommer i et rettsdokument fra en annen sak i Virginia der navnet til australieren nevnes ved en glipp. Kilde: NTB X

Hva er Julian Assange siktet for?

1706

The Andrews Sisters The Andrews Sisters The Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner. De startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy. De spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»). Etter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i 1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show. Hits År Single Listeplassering US Billboard Hot 100 USR&B US Country 1938 "Bei Mir Bist Du Schoen" "Nice Work If You Can Get It" 12 "Joseph, Joseph" 18 "Ti-Pi-Tin" 12 "Shortenin' Bread" 16 "Says My Heart" 10 "Tu-li-Tulip Time" "Sha-Sha" 17 "Lullaby To a Jitterbug" 10 1939 "Pross-Tchai (Goodbye)" 15 "Hold Tight, Hold Tight" "You Don't Know How Much You Can Suffer" 14 "Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)"

Hvordan fikk sanggruppen the Andrews Sisters sitt nasjonale gjennombrudd i USA?

3181

Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria Ifølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix Politiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria. Verken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke. Kan komme i skvis Det nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet. Samtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste. Dermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria. I slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene. Socialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer. USA henter hjem soldater I forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området. USAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.

Hvem kontrollerer det nordøstlige Syria?

3776

Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum. TAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind. FEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe. KINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre. SKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse. PRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander. SLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke. FLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde. SKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv. At intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted. Men praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.

I hvilken by skal Jon Fosse feire 60-årsdagen?

1566

Talende våpen Talende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve. Fra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev). En stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena. Fra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en "villmann" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere. I norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.

Hvilke eksempler har vi på talende våpen i norske kommunevåpen?

398

Atom Atom Heliumatomets grunntilstand Figuren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom. Klassifisering Minste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans Egenskaper Atommasse : ≈ 1,67 × 10−27 til 4,52 × 10−25 kg Elektrisk ladning : Nøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner) Radius : ≈ 31 pm - 215 pm 100 pm 1 Angstrom Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer. Tidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler: * elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre; * protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og * nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet. Kvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner. Beskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.

Hvor mange partikeltyper foreslo Bohr at atomer består av?

295

Parker i Oslo Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand. Oslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser, helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte. Tiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka. Fra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten. Enkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie: * Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner * Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate * Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord

Hvor befinner Studenterlunden seg?

2731

– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi Pollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017. Kraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong. – Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Ekspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi. Det er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017. Undersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor. Steinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege. – Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Dette må du vite om pollenallergi: * Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig. * Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste. * Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år. * Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren. * Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg. * Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest. * Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege. * Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid. Kilde: Helse-Norge, Allergiguiden Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvordan kan pollensesongen bli i år?

1860

Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter En kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen. Av: Alexander Vestrum Tiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset. Dette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet. – Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding. Kulturprofil Mannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet. lfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy. Ifølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner. Kjenner seg ikke igjen Fire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen. – Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre. Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse. – Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen. Har anmeldt kvinner Den nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring. – Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG. Tiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.

Når er forholdene i tilatalen mot kulturtoppen begått?

2778

Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen FOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo. Talsperson Dag Kolstø. I London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer. – Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet. Han er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion. Gruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene. Olav Olsen Mandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian. HENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix – Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer. Hvordan ryste nordmenn? – Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen? – Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen. Aftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim Politiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det. – Vi skal overraske, sier Kolstø. Vil du bli arrestert? På organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler. Extinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder. – Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.

Hvordan er strukturen i Extinction Rebellion?

753

Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig Johannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES Johannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore. Verdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier. – Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene. Vetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire. Selv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur». – Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren. FÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større Seier nummer tolv denne sesongen – Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde. Seieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007. – Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK. Det er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen. LEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen Mot dobbelt norsk Vetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting. Det ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk. Lars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen. Dermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen. Rennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.

Hva forårsakte reduksjon av rennets lengde?

1801

Anti-jødisk hærverk i Norden kan være koordinert aksjon Terrorforsker Magnus Ranstorp tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som omtaler seg selv som nasjonalsosialister, sto bak hærverk mot jødiske mål i Norden i helgen. – Med dette forsøker de å vise at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til den danske avisa . Han tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som selv omtaler seg som nasjonalsosialister, sto bak hærverket, og han advarer mot å ignorere gruppen. I Randers i Danmark ble en jødisk gravlund vandalisert på årsdagen for krystallnatten, som i 1938 markerte starten på jødeforfølgelsen i Tyskland. Det ble også begått hærverk mot jøders hjem, synagoger og andre bygninger i alle de nordiske landene, blant annet ved at vegger ble tagget. Davidsstjerner I Bergen ble det klistret opp gule davidsstjerner på veggen til Schibsteds trykkeri, og det samme skjedde utenfor banker i flere nordiske byer. Den nordiske motstandsbevegelsen la ut skrytebilder fra den antisemittiske aksjonen, også på sitt norske nettsted, skriver . Et av organisasjonens uttalte mål er «å arbeide for å vinne tilbake makten fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden», heter det på hjemmesiden deres i Danmark. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Støtter En talsmann for Den nordiske motstandsbevegelsen i Danmark, Jacob Vullum Andersen, benekter overfor TV2 Østjylland at det var de som sto bak helgens hærverk, men legger ikke skjul på at han støtter dem som sto bak. – Vi syns det er positivt at folk omsider har begynt å våkne opp til en erkjennelse av at maktjøder og jødisk infiltrasjon i samfunnet er ytterst skadelig og uønsket, sier han. Den nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke markeringer i Norden, også i Norge. 40 høytstående demokrater i USA ba i forrige måned utenriksminister Mike Pompeo om å føre opp organisasjonen på USAs lise over utenlandske terrororganisasjoner.

Hvem skal makten vinnes tilbake fra, ifølge Den nordiske motstandsbevegelsen?

3768

Mann funnet død på parkeringsplass FUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz KJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz Tidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane. Det skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag. Tok buss nummer 30 Mannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes. Cirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal. – Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt. Spurt om video Den døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet. – Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø. Han driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død. – Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han. Sti videre En kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag. I enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig. På stedet ligger diverse jerngjenstander. Ber om tips Politiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak. Så langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart. – Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn. Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni. Politiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.

Hvilket nummer kan man ringe for å tipse politiet?

2410

Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner Barcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum. Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her. I intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet. På spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp. Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

Når fikk Ada Hergerberg Ballon d'Or?

891

Rudolf Vrba Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia. Han ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig. Skisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten. Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon. Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.

Hvilken leir rømte Vrba og vennen hans fra?

133

Ulv :Se også ulver Eurasiske ulver: * Arabisk ulv * Asiatisk ulv * Himalayaulv * Hvitulv * Iberisk ulv * Italiensk ulv * Kaspisk ulv * Vanlig ulv Amerikanske ulver: * Mackenzie Valley ulv * Nordamerikansk steppeulv * Østlig tømmerulv * Arktisk ulv * Meksikansk ulv Hunder: * Dingo ? * Tamhund ? Ulv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent. Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir. I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.

Mellom hvilke breddegrader er ulven naturlig utbredt?

1159

Fredrik Ludvig av Hannover Fredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach. Han ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge. Forholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert. Allerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere. Han fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.

Hvor gammel var Fredrik Ludvig av Hannover da han døde?

2521

Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.

Hvilket beløp skulle Trondheim-ordføreren ønske at staten bevilget til Granåsen?

2481

Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale. Sandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN I kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje. I EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett. – Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret. Lagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet. Tyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17. Lite feil Også i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15. I semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen. – Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol. Semifinale og finale spilles søndag. Regjerende mestre Mol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang. Den norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien). Tidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.

Hvordan endte første sett i kampen?

3779

Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum. TAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind. FEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe. KINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre. SKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse. PRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander. SLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke. FLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde. SKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv. At intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted. Men praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.

Hvor mange bind har det nye verket til Fosse?