Datasets:

mteb

/

norquad_retrieval

like 0

1847

Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst Sander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion. Av Espen Hartvig ULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB. – Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa). Landslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg. Høyt oppe Berge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år. Det er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro. Berge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer. Flo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp. Ødegaard Joshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag. Der var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham. Norge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme). De to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.

Hvilken klubb har Sander Berg spilt for det siste året?

1873

Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer President Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll. Varer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag. Tiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina. Kunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka. – USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump. – Ser fram til å fortsette Presidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall. Trump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter. – Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys! Nær kollaps Nyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned. Handelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere. Konflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden. Verken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post. «Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.

Hvordan ble nyheten om ny Kina-toll mottatt på amerikanske børser?

2619

Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball. Ajara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter. Det sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen. – Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK. Hun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne. Fem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes. Mistet finalen i fjor Og 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen. Dermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner. – I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren. Ryan Kelly / NTB scanpix Jakter sin første tittel LSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag. Vålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014. – Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse. (©NTB)

Hvor mye av kampen var spilt da Njoya satte inn sitt mål nummer tre?

2662

Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet FOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd. President Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr». Før han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon. Forsonende vert Frankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål. For å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne. Under møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans. På tomannshånd Samtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd. Mandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene. Trump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet. Tyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta. Overraskende Søndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene. Zarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.

Hvordan ønsker Emmanuel Macron at G7-landene skal fremstå?

301

Ganymedes (måne) Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs. Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer , og muligens (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren. Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.

Hva heter den største månen i solsystemet?

3856

Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller TALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen Oppdatert for mindre enn 30 minutter siden – Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen. Les også Espejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari Les også Jesper og Jonas sikret gull for Tromsø På TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen: «Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020). Hansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.» – Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2. Aarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent. – Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han. De andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk. Det er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene. I fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».

Når ble denne artikkelen oppdatert?

2483

Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale. Sandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN I kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje. I EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett. – Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret. Lagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet. Tyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17. Lite feil Også i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15. I semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen. – Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol. Semifinale og finale spilles søndag. Regjerende mestre Mol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang. Den norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien). Tidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.

Hvordan var kampen, ifølge Anders Mol?

2342

Norway Cup innfører væsketiltak i varmen Varmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Generalsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix TIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Thailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix En brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Hkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix – Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG. 30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo. På scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa. De neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt. Kampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo. Tradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar. Lørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball. – Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag. Norway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.

Hvor mange land er representert i turneringen?

1517

Khíos (by) Khíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya. Khíos, 1500-tallet. Lokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn. Stedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro». Dagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.

Hva heter hovedstaden på den greske øya Khios?

3021

Politiet blir med russen på toget til Geilo FOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste. (Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo. Nå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende. «Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de. I 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk. Politiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen. «Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt. Festingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk. Politiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB. «Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de. Bente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16. Liland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen. – Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.

Hvorfor er politiet med ifølge dem selv?

2649

La Nydalen få sin park Boliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX. Aksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om». Så er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon. Det er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten. Dét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.

Hvor mange studenthybler og leiligheter finnes i Nydalen?

3035

Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død FOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum. FOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997. FOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001. Norum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB. Professoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet. For mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring. Påvirket norsk kosthold Han har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998. Norum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk. Han har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring. Publiserte mer enn 300 forskningsartikler Professoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler. Forskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk. Allerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling. Ridder av St. Olavs Orden I 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

Hva snakket Kaare om på Fjernsynskjøkkenet?

2824

Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner Ådne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Inntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn. Den tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017. En outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal. Han solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman. Ifølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget. Ådne Søndrål (Kilde: D&B Informasjon) Søndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen. Utvikler merkevareby i Finland Sommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum. – Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor. – Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år. Den nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året. Det har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.

Når tok Hammerson eierskap over Norwegian Outlet?

2607

TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen Cruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Advokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2. Firmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag. – Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman. – Alt gikk som det skulle Han representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger. En av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet. – Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars. 27 til sykehus Det var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans. Årsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika. Totalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.

Når snakket los Inge Lockert med Vesterålen Online?

2563

Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon Donald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon. Presidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC. Det er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet. Dette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian. Donald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus. Jared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix Dokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017. Hotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Legger ned Ivanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus. Ektemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump. Enn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.

Hvor mye tjente Jared Kushner og kona hans i 2018?

309

Kim Il-sung Kim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder. Han har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet. Kim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.

Hvem var Kim Il-sung?

1688

Grensekonvensjonen av 1826 Grenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya. Skoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. Grenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.

Når ble Novgorod-traktaten mellom Norge og Russland inngått?

3149

Maradona går hardt ut mot Alzheimer-spekulasjonene: – Jeg er ikke døende FOTO: HENRY ROMERO / REUTERS / NTB SCANPIX Diego Maradona tilbakeviser rykter om at han er dødelig syk. Diego Maradona i aksjon på sidelinjen fra tiden som trener i Dorados de Sinaloa. Nylig ga Diego Maradona seg som hovedtrener i mexicanske Dorados de Sinaloa. Avgangen kom etter bare ni måneder i jobben. Det ble opplyst at han sluttet for å prioritere helsen. I Argentina begynte det kjapt å sirkulere rykter om at 58-åringen lider av Alzheimers sykdom. Spredningen av spekulasjonene ble til slutt så stor, at Maradona har sett seg nødt til å berolige fansen. I videoklippet angriper han samtidig dem som har hevdet at han er diagnostisert med den dødelige hjernesykdommen. – De lyver. De snakker om Alzheimer, men mange av dem vet ikke hva ordet betyr engang. Det er noe fryktelig. Personer med Alzheimer dør. Jeg er ikke døende! – Mange ønsker å skape forvirring. Slikt liker jeg ikke, sier Maradona videre. Eduardo Verdugo / AP / NTB scanpix LEST DENNE? Maradona vil erstatte Solskjær: – Jeg er mannen til å gjøre jobben Helsetrøbbel gjentatte ganger Legendens agent Matias Morla har også rykket ut mot ryktene. – Han har aldri blitt testet for Alzheimers sykdom. Han forlot Dorados fordi han trenger å operere skulderen og kneet, opplyser Morla. Maradona, som var helt sentral da Argentina vant VM-gull i 1986, har flere ganger vært plaget med helseplager etter at han la opp som fotballspiller. Tidligere i år ble han innlagt på sykehus på grunn av en mageblødning. Gjorde inntrykk Selv om perioden i Dorados de Sinaloa ble av det kortvarige slaget, rakk Maradona å markere seg i Mexicos nest beste liga. Han tok klubben fra bunn- til toppsjiktet. – Sammen sjokkerte vi verden. Vi viste at fotball handler om lidenskap og hjerte, og du vil for alltid være en Dorado. Takk for alt, Diego. Bli frisk, vi sees snart, skrev klubben på Twitter da Maradonas avgang ble kjent. Maradona var argentinsk landslagssjef fra 2008 til 2010. Senere har han hatt flere trenerjobber, blant annet i Forente arabiske emirater og i hjemlandet.

Hvem vant VM i 1986?

922

Fedme Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2. Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt. Den primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten. Fedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.

Hva ble fedme oppfattet som i tidligere tider?

3150

Maradona går hardt ut mot Alzheimer-spekulasjonene: – Jeg er ikke døende FOTO: HENRY ROMERO / REUTERS / NTB SCANPIX Diego Maradona tilbakeviser rykter om at han er dødelig syk. Diego Maradona i aksjon på sidelinjen fra tiden som trener i Dorados de Sinaloa. Nylig ga Diego Maradona seg som hovedtrener i mexicanske Dorados de Sinaloa. Avgangen kom etter bare ni måneder i jobben. Det ble opplyst at han sluttet for å prioritere helsen. I Argentina begynte det kjapt å sirkulere rykter om at 58-åringen lider av Alzheimers sykdom. Spredningen av spekulasjonene ble til slutt så stor, at Maradona har sett seg nødt til å berolige fansen. I videoklippet angriper han samtidig dem som har hevdet at han er diagnostisert med den dødelige hjernesykdommen. – De lyver. De snakker om Alzheimer, men mange av dem vet ikke hva ordet betyr engang. Det er noe fryktelig. Personer med Alzheimer dør. Jeg er ikke døende! – Mange ønsker å skape forvirring. Slikt liker jeg ikke, sier Maradona videre. Eduardo Verdugo / AP / NTB scanpix LEST DENNE? Maradona vil erstatte Solskjær: – Jeg er mannen til å gjøre jobben Helsetrøbbel gjentatte ganger Legendens agent Matias Morla har også rykket ut mot ryktene. – Han har aldri blitt testet for Alzheimers sykdom. Han forlot Dorados fordi han trenger å operere skulderen og kneet, opplyser Morla. Maradona, som var helt sentral da Argentina vant VM-gull i 1986, har flere ganger vært plaget med helseplager etter at han la opp som fotballspiller. Tidligere i år ble han innlagt på sykehus på grunn av en mageblødning. Gjorde inntrykk Selv om perioden i Dorados de Sinaloa ble av det kortvarige slaget, rakk Maradona å markere seg i Mexicos nest beste liga. Han tok klubben fra bunn- til toppsjiktet. – Sammen sjokkerte vi verden. Vi viste at fotball handler om lidenskap og hjerte, og du vil for alltid være en Dorado. Takk for alt, Diego. Bli frisk, vi sees snart, skrev klubben på Twitter da Maradonas avgang ble kjent. Maradona var argentinsk landslagssjef fra 2008 til 2010. Senere har han hatt flere trenerjobber, blant annet i Forente arabiske emirater og i hjemlandet.

Hvorfor havna Maradona på sykehuset tidligere i år?

956

Gibraltars historie Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter. Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet. Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania. Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.

Hvem var hersker av Habsburg i 1704?

3653

Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen. FOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen 22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars. «Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten. Sjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass. – Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken. Forstår skuffelsen – Hvordan tok hun beskjeden? – Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til: – Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart. I august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse. Avbrøt studiene Floken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland. I november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen. Men til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang.

Hvem har Sjögren snakket med i stedet for Kristine Leine?

3101

Stjerneskuddet Hovland fortsetter å imponere FOTO: David J. Phillip / AP / NTB scanpix Nybakt proffspiller Viktor Hovland hentet seg inn etter en dårlig start med bogey på første hull fredag. Foto: Hovland lå på 72.-plass etter torsdagens førsterunde. Han gikk to under par. Andre runde startet tungt for Hovland. Han fikk bogey på det første hullet, men tok seg inn med par og fire birdies på de andre hullene. Dermed klatrer nordmannen opp på 58. plass på lista. Da alle var ferdigspilt, hadde han klart cutten og er videre til de to siste rundene i helga. Det var en imponerende innhenting etter første hull, med tre hull på par, før han slo til med birdie på hull fem. Han gjorde det samme på hull sju, og var en under par etter ni hull og halvspilt for dagen. Med to birdie på hull 11 og 17 tok han seg inn ytterligere og endte på tre under par totalt for runden. Langt til toppen Fem under par sammenlagt er imidlertid et godt stykke bak den helamerikanske tettrioen, der Nate Lashley leder med 14 under par totalt, foran Cameron Champ som har 13 under par, og Charles Howell III, på tredjeplassen med 12 under par. Tidligere i måneden imponerte 21-åringen Hovland stort i selveste US Open, der han endte helt oppe på 12. plass. Plasseringen ville gitt ham drøyt to millioner kroner dersom han var proff, men som amatør og universitetsspiller kunne ikke Hovland ta imot premiepenger. Ny-proff Først sist helg debuterte han som profesjonell i en PGA-turnering i Cromwell, Connecticut. Der ble det 54.-plass og en premiesjekk på 16.560 dollar, eller drøyt 140.000 kroner. For Hovland blir det svært vanskelig å spille seg inn på neste års PGA-tour. Hvem som kommer med der, styres av premiepenger, og nordmannen må sannsynligvis spille inn rundt 900.000 dollar – nærmere åtte millioner kroner – i løpet av fire turneringer resten av året. I helgens turnering i Detroit er det i alt 62 millioner kroner i premiepenger. Vinneren får 11,2 millioner kroner, mens det er premiepenger på over én million til de 16 beste spillerne i feltet.

Hvordan endte hull 7?

2230

Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august Antall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer – Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding. Analytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer. Antallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV. I august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige. Til sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV. Trenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år. Disse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte. En lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.

Hvor stor andel av arbeidsstyrken er helt ledige i august?

621

Tulipankrakket Tulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien). Hendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble. Forskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.

I hvilket år nådde tulipanmanien toppen sin?

759

Mann hentet opp av sjøen i Oslo Nødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død. En mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd. Politiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld. – Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB. Politiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus. – Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet. Mannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen. Det skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet. Politiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp. – Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum. Vedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner. — OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019 En rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus. — OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019

Hvor i Oslo ble et menneske hentet opp fra sjøen?

65

Romantikken : Se også Romantikken (musikk) Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk». Denne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen. Begrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.

Hvem brakte romantikken til Norge?

415

Rwanda Rwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år. Befolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba. Området ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.

Hva heter Rwandas hovedstad?

1607

Ivar Kristianslund Ivar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti. Kristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti. Kristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis. Han var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97). Religiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.

Hva er Ivar Kristianslund fra Fredrikstad professor i?

1463

Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991) Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991) var et lite kommunistparti i Nepal, som blei stifta 1. november 1991. For å unngå forvekslinger med et tidligere NKP (Marksbadi), som fantes mellom 1987 og januar 1991, føyes (1991) til i tittelen. Det var i hele sin levetid leda av Prabhu Naryan (eller Prabhunarayan) Chaudhary. Partiet blei stifta av ei gruppe medlemmer av det opprinnelige NKP (Marksbadi), som forsvant da det i januar 1991 var med på å danne det nye, store NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (vanligvis kjent som UML) i januar 1991. Medlemmene av NKP(Marksbadi) fikk fra starten av 50% av lederstillingene i UML, først og fremst fordi dette partiet hadde flere gamle, landskjente ledere fra det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti. Det organisatorisk og politisk dominerende partiet i sammenslutninga, NKP(ML), hadde vokst fram i illegalitet med en ny generasjon av unge, ukjente ledere, og trengte kjente ansikter for å stille til valg. I løpet av 1991 mente mange tidligere medlemmer av NKP(Marksbadi) at folk fra NKP(ML) styrte UML i alt for stor grad. Særlig reagerte de på at de blei skjøvet til side i nominasjonene til parlamentsvalget. Det utvikla seg en partikamp, og ei gruppe tidligere Marksbadi-medlemmer blei ekskludert. I november 1991 danna gruppa et nytt kommunistparti som de så som fortsettelsen av det gamle NKP (Marksbadi). Fra starten av var partiet kjent under det engelske navnet Communist Party of Nepal (15 September 1949) (etter den offisielle stiftelsesdatoen til det første Nepal Kamyunishta Parti), men etter et år tok partiet tilbake det gamle partinavnet NKP (Marksbadi). Partiets studentorganisasjon var Nepal Progressive Students Union, og partiets fagbevegelse var Nepal Trade Union Centre (NTUC). Partiet fikk liten betydning, og har aldri vært representert i nasjonalforsamlinga. Ved valget i 1994 stilte det 49 kandidater og fikk 0,39%. I 1999 stilte det 28 kandidater og fikk 0,094%.

Hvem ledet NKP (1991) fra 1991?

305

Aliens Aliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton. Weavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen. Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.

Hvorfor er Aliens fortsatt aktuell for analyse i dag?

860

Énskinnebane En énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter: * Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet. * Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901). I praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter. Det er to hovedtyper fungerende énskinnebaner: * Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen. * Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.

Hvilket prisnipp for balansering brukes av enskinnebanen i Wuppertal?

1112

Hornindalsvatnet Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet. Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt. Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa. Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig. Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.

Hvilke fiskearter finnes i Hornindalsvatnet?

2695

Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter. FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM. Tom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol. 37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen. – Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen. – Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre. Erstattes av Kolstad-spiller Myrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter. – Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss. – Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til. VEGARD EGGEN Til VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller. – Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han. Spiller i Trondheim Norges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim. Christian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.

Hvor lenge har Bjarte Myrhol slitt med sykdom?

1905

Fire partier vil styre Viken sammen VIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV). – Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder. Partene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet. – Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim. LES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+) Camilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle. – SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold. De fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG). – Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug. LES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap Partene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag. Sp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap. Størst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.

Hva slags politikk mener Anne Beathe Tvinnereim at de fire partiene skal skape for regionen?

1887

Gi Fredsprisen til Greta Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling. FOTO: NTB SCANPIX Klima og fred. De to størrelsene er tettere sammenbundet enn noen gang og er gjensidig avhengige av hverandre. Klimaødeleggelser vil skape konflikter som følge av blant annet vannmangel og migrasjonsbølger, og klimaet kan ikke reddes hvis verdenssamfunnet bruker sine krefter på å slåss. I 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore prisen sammen med FNs klimapanel «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene». 12 år senere innser vi i langt større grad alvoret. FNs klimapanel har fortsatt å spille en instrumentell rolle i forståelsen av utfordringene og for å avvise skeptikernes vrangforestillinger. Faktaene og ansvaret er etablert, men klimaspørsmålet klarte for lenge ikke å engasjere oss følelsesmessig. Det tror vi er helt avgjørende for å få gjort de nødvendige endringene. Ingen har likevel i like stor grad klart å sette klima på den internasjonale dagsorden som en svensk tenåring. Først streiket hun aleine utenfor Riksdagen i Stockholm, så mobiliserte hun til et verdensomfattende klimaopprør blant barn og unge. De som skal arve jorda. Deretter skrev hun historie med sin pekende finger i FN, rettet mot dagens ansvarlige politikere. En unik, selvoppofrende innsats som begynte som en personlig protest, har spredd seg over kloden til et rungende krav om innsats fra en generasjon til en annen. Derfor mener vi at Den norske Nobelkomite i dag bør gi Fredsprisen til svenske Greta Thunberg. Intet enkeltmenneske har gjort mer for klimaspørsmålet og denne livsviktige dagsordenen. Hun er blitt et symbol for en hel verden. Det er hevet over tvil at det vil følge konflikter i kjølvannet av de klimaendringene vi nå ser konturene av. Thunberg har med sin utålmodighet framskyndet verdens reaksjon på klimautfordringene. Hun har med det gitt et enormt viktig bidrag til verdensfreden. Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling.

Hvem var Gretas appell i FN rettet mot?

1770

Høyre-slag i lufta At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO Ap leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene. Støre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte. Det koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter. At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001. Dagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.

Hvem er leder for Arbeiderpartiet?

131

Ulv :Se også ulver Eurasiske ulver: * Arabisk ulv * Asiatisk ulv * Himalayaulv * Hvitulv * Iberisk ulv * Italiensk ulv * Kaspisk ulv * Vanlig ulv Amerikanske ulver: * Mackenzie Valley ulv * Nordamerikansk steppeulv * Østlig tømmerulv * Arktisk ulv * Meksikansk ulv Hunder: * Dingo ? * Tamhund ? Ulv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent. Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir. I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.

Hvorfor omtaler man gråulv som holarktisk ulv?

1699

Markmus Markmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellmarkmus og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard. Markmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten. Et markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med "museår" hvert tredje eller fjerde år, såkalte smågnagersvingninger. De er da viktige byttedyr for rødrev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger. Markmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å få tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist, før musa så henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.

Hva spiser markmusa på sommeren?

2151

Reuters: USA og Kina med utkast som kan ende handelskrigen President Donald Trump og Kinas Xi Jinping kan nærme seg en handelsavtale. Bildet viser et møte mellom de to statslederne fra november 2017. (Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP) – USA og Kina har begynt å skissere opp forpliktelser på de vanskeligste problemene i handelskonflikten, og markerer de viktigste fremskrittene så langt for å avslutte en syv måneders lang handelskrig. Det sier kilder med tett kjennskap til forhandlingene til nyhetsbyrået Reuters. Torsdag og fredag er det duket for neste runde i samtaler mellom Kinas visestatsminister Liu He og USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin. I forkant av møtene i Washington har det vært intens aktivitet mellom forhandlerne fra landene som prøver å få til en avtale mellom landene før den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen utløper 1. mars. Ifølge Reuters arbeider forhandlerne med seks intensjonsavtaler som toppene skal jobbe videre med å enes om de neste dagene. Partene står ifølge kilder fremdeles langt fra hverandre når det gjelder krav framsatt av Trump-administrasjonen om strukturelle endringer i Kinas økonomi. Samtidig er konturene av en avtale begynt ta form, der begge sider gjør en innsats. Avtalen skal være delt inn i seks intensjonsavtaler, basert på strukturelle utfordringer landene imellom: tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer. Intensjonsavtalen for handelshindringer vil imidlertid ikke gjelde for toll, men ta opp for eksempel subsidiering av produksjon og markedsregulering. Intensjonsavtalene dekker de mest komplekse problemstillingene i handelsforholdet fra USAs perspektiv og har til hensikt å få en slutt på praksisen i Kina som gjorde at president Donald Trump innførte toll og avgift på kinesisk import i utgangspunktet. Klokke har begynt å tikke for å få på plass en avtale. Trump har satt en frist til 1. mars for å bli enige, hvis ikke vil han øke tollen på kinesiske importvarer. Presidenten har varslet at han vil øke tollene importvarer til en verdi på 200 milliarder dollar fra 10 til 25 prosent. Han har imidlertid antydet at fristen kan bli forlenget.

Når løper den foreløpige fristen for en avtale ut?

1434

Åsbygda :Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune Åsbygda i Ringerike kommune. Åsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007. Salem i Åsbygda. Åsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer. Åsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt. Gjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda. Bygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.

I hvilket fylke ligger Ringerike kommune?

2454

Selmers faste jockey dopingtatt Kolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix – Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer. Forretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll. Selmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor. Testet positivt på Øvrevoll Nå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve. – Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås. Suspendert med øyeblikkelig virkning Ifølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket. – Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag. Toppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin. Erstatteren klar Tirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.

Når testet Schistl positivt på dopingprøve?

3090

Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen Helseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Tirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta. Onsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa. Høie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten. Fylkeslegen høyner beredskapsnivået Fylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået. Fylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord. Bakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene. Feilen er ennå ikke identifisert. Krisestab på ubestemt tid Helse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten. – I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag. Mandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten. Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere. – Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag. ©NTB

Hva slags feil ble oppdaget på fire av ambulanseflya?

3115

Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan FOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje. Det var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva. Pågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet. Amerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger. Tiltale fra juni 2017 I en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap. Konstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax. Russiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida. Myndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen. Spionsiktelse Meldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger. Russiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje. Meldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto. Russisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina

Hvor kjøpte Dmitrij ammunisjon og kikkerter?

3128

Ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising Det er ikke flertall i Stortingets transportkomité for å utrede veiprising til erstatning for dagens bompenger. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for utredning av veiprising, og fremmet forslag om dette i Stortinget. Systemet går ut på at man betaler for hvor, når og hva slags bil man kjører. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har flertall i komiteen, og stemte tirsdag nei til å utrede forslaget. KrF er ikke representert i Stortingets transportkomité. Ny teknologi Regjeringspartiene har i stedet gått inn for å utrede ny teknologi til erstatning for bompenger. Saken kommer opp i Stortinget 5. mars, og det vil være KrF som avgjør utfallet. Stortingsrepresentant for KrF Hans Fredrik Grøvan, sier partiet vil stemme for flertallsinnstillingen fra komiteen. – Det er flertall for utredning av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, og i begrepet ny teknologi så ligger også veiprising. Vi kommer til å støtte det som nå er flertallsinnstillingen i Stortinget, sier Grøvan. – Regjeringen har forpliktet seg til å ha en ny gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil. Den gjennomgangen skal være ferdig innen 2025 og i den forbindelsene skal dette inkludere utredningen av ny teknologi som skal erstatte dagens bompengeordning, legger han til. NAF: Overrasket og skuffet NAF reagerer og mener at dette bare er en ny måte å utrede bompenger på. Organisasjonen mener bompenger som finansiering for veier bør avskaffes. – Vi er overrasket og skuffet. Dette løser ikke noe som helst, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF. Hun mener at det er ikke noe poeng i å utrede ny teknologi som erstatning for bompenger. – Stortinget tør ikke åpne den store sekken, som dreier seg om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det synes vi er overraskende, for tiden er overmoden for å se på nye løsninger, sier Ryste. Tidligere denne måneden viste en undersøkelse at 53 prosent av de spurte mener veiprising bør erstatte dagens bilavgifter. Kun 8 prosent foretrekker dagens avgiftssystem. Undersøkelsen er utført av Bilimportørenes Landsforening (BIL), skriver Dagens Næringsliv.

Hvilke partier har fremmet forslag om utredning av veiprising?

2807

Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar Et barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix De siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn. En kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken. Dosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen. Begge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død. Flest barn død Trass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år. Fra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO. Trass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige. På Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør. To tredeler ikke vaksinert På Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte. For å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap. Problemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement. To tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.

Hvor jobber Rakotoarivony?

468

Venus Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden. Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang. Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme. På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.

Hva heter den romserske gudinnen for kjærlighet?

1164

The Economist The Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London. The Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager. Det første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger. Alle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land. Karakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.

Hvor lenge har artiklene i the Economist ikke vært underskrevet?

219

Nortraship Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov. Nortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje. Da krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972. Under den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.

Hvor i verden hadde Nortraship sine hovedkontorer?

1548

Enige og tro inntil Dovre faller Rigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914. «Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik. Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell». Enigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold. Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905. Dovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.

Hvem var det som ikke deltok i broderkjeden på Eidsvoll i 1814?

1549

Eduardo Mondlane Eduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos). Han var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago. I 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.

Hva kjempet partiet FRELIMO for i Mosambik?

2303

Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig» Trumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk. – Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump. Deretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb». Kritisk Khan Labour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump. Som svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier. – Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen. Khan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet. Ventes demonstrasjoner Trump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer. Mandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth. Men før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet. Dronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen. Trump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted. (©NTB)

Hvor mener Trump at Khan bød rette oppmerksomheten sin?

1945

Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene Det innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld. – Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB. Johann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere. – Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB. Artig å se fremgangen Mens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje. Anne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen. Strøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby. – Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse. Lundby blir kaptein Stjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag. – Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han. Verdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget. – Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen. Veteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)

Hvordan kommenterer Andreas Stjernen at Maren Lundby blir kaptein på det norske laget?

2565

EU går med på å utsette brexit Diskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning. Eller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det. Totrinnsrakett EUs tilbud har to trinn. I første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april. – Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet. Hvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament. Det skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet. Hvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være. Flere datoer foreslått Løsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder. Det Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot. Problemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai. May ble spurt ut Stats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag. Tonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff. Deretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne. Hemmelig forslagstekst Møtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne. Denne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier. Forslaget: en kort forsinkelse til 22. mai. «Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten. «Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre. Rev i stykker forslaget Livlig diskusjon (©NTB)

Hvor ble EU-toppmøtet om brexit avholdt?

2750

Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer Blomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix Den siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden. Mannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer. I januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling. I forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet. Moren kom seg unna Eritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før. Moren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen. Den siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper. Tysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen. Kjente ikke ofrene Mannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen. Den grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet. Innenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.

Når fikk den siktede eritreeren innvilget asyl i Sveits?

2519

Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.

Når skal en endelig avgjørelse om hvorvidt Trondheim får VM tas?

2721

Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper FOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel. Arild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag. Gule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten. Den tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel. – Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke. Eidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø. – Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg. NTB scanpix – Kjempet mange kamper Presten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom. – Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner. Pianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle». Tore Meek / NTB scanpix Talent Arild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene. – Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen. Arild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring. Thomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter. – Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.

Hvorfor ble Arild Bergs karriere noe kortere enn brødrenes?

3671

Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve FOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken. Mads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år. Den norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke. Det var VG som omtalte saken først. Da Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen. – Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil. Der deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten. This man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠ 📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj — Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019 Kjørte i 150 km/t Hendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale. – I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til: – Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke. Til Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren. FREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN Ble påvirket av hendelsen Etter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag. Nordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans. – Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport. Han legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.

Når er VM-runden i Tyskland over?

624

Slaget ved Waterloo Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher. Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny. Wellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret. Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.

Hvor mange mennesker døde i slaget ved Waterloo?

3939

Neil Youngs ekskone Pegi Young er død PÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES Fra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft. Hennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978. På dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese. Neil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid. I 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi. I 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk. Pegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017. I 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah. Bruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel. Neil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset. I 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober. Neil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste. Flere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang. les også (VG+) Penger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna

Når ble Amber Young født?

772

Guterres advarer mot dramatisk klimakrise António Guterres ber landene som kommer til FNs klimatoppmøte, om å love større kutt enn de gikk inn for i Parisavtalen. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB scanpix António Guterres oppfordrer lederne som kommer til klimatoppmøtet om en snau måned, til å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015. FN-lederen sa at smeltingen av Grønlandsisen er dramatisk og at årene 2015 til 2019 er de fem varmeste som er målt noensinne. – Vi ligger mye dårligere an enn vi gjorde i Paris. Det er tvingende nødvendig at landene blir enige om å gå lenger enn det som ble lovet i Paris, sa Guterres da han kom på besøk på siste dag av G7-toppmøtet i Biarritz mandag. Trump uteble President Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, men Guterres sier delstater, byer og bedrifter «har kapasitet til å levere på klimafeltet». Trump uteble også fra klimadiskusjonen på den siste dagen av toppmøtet i franske Biarritz, men vert Emmanuel Macron forsikrer at Trump stiller seg bak gruppens tiltak for å bekjempe de pågående skogbrannene i Amazonas. Den franske presidenten sier G7-landene vil finansiere et brannfly og stille opp med 20 millioner euro – rundt 200 millioner kroner – til slukkingsarbeidet i regnskogen, som han omtalte som verdens lunger. – Vi må svare på ropet fra skogen som brenner i Amazonas, sa Macron mandag. Han har allerede omtalt situasjonen i Amazonas som «en internasjonal krise» og hadde det som en av hovedsakene under G7-møtet. Skogplanting G7-landene er også blitt enige om å støtte en plan for å få tilbake skogområder som er gått tapt. Denne mer langsiktige planen skal avdekkes på toppmøtet i New York i september, ifølge en av Macrons rådgivere. Guterres sa at skogplanting er nødvendig «for å bevare denne universelle arven, som er avgjørende for velferden til verdens befolkning». En plan om nyplanting av skog må godkjennes av Brasil og av urfolksgruppene som bor i Amazonas.

Hvorfor er planting av skog nødvendig ifølge FN-lederen?

2014

Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket Therese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix – Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet. Therese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren. – Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland. På øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager. Stolt sølvvinner Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen. – Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet. Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen. Med startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva. På skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak. Nummer 13 Likevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder. Jacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015. Neprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.

Hvor var ski-VM i 2015?

2594

Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie Pete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN. Om han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil. Skulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News. Pete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan. «Frihet, sikkerhet og demokrati» Pete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati». Han har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité. Dette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger. Det samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Gårsdagens politikk Buttigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk. – Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg. Han innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje. – Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg. Mange Det er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020. Fra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020. Senator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.

Hvorfor er det vanlig i USA å lansere en undersøkelseskomité?

3860

Isak (15) kan bli kåret til årets talent – kjemper mot Bodø/Glimt-spiller TALENT: Her er Isak Hansen-Aarøen i kamp mot Junkeren i dag. Øyvind Sivertsen Oppdatert for mindre enn 30 minutter siden – Han er en god teknisk spiller som hele tiden vil ha ball. Han er en god pasningsspiller som har et stort blikk og god forståelse for spillet, sier TV 2s Jesper Mathisen om Hansen-Aarøen. Les også Espejord scoret endelig igjen – her er hans viktige beskjed til Valakari Les også Jesper og Jonas sikret gull for Tromsø På TV 2s nettsider heter det i beskrivelsen: «Isak Hansen-Aarøen blir sett på som et stort talent i Norge. Som 14-åring signerte han avtale med Manchester United, men vil ikke slutte seg til klubben før han fyller 16 år (august 2020). Hansen-Aarøen har trent med TIL sitt A-lag gjennom vinteren, og var blant annet kaptein for det norske G15-landslaget mot USA tidligere i år.» – Jeg er en offensiv spiller som liker å ha mye ball. Mine beste ferdigheter er de valgene jeg tar og teknikken min. Jeg synes det er artig å score mål, men jeg har flest målgivende pasninger. Jeg liker å slå stikkere og langpasninger, sier Hansen-Aarøen til TV2. Aarøen spilte kamp for TIL 2 i 2 – 1-seieren mot Junkeren søndag. Han er glad for å bli nominert som årets talent. – Det er veldig motiverende og det har gjort til at jeg jobber enda mer. Jeg har aldri jobbet så mye som gjør nå. Jeg gleder meg veldig, sier han. De andre to kandidatene er midtbanespiller Andreas Rædergård Schjelderup (15) fra Bodø/Glimt og angriper Marius Berg Fossum (15) fra Stabæk. Det er TV 2 som sammen med NFF og Equinor Morgendagens Helter kårer årets talent i 2019, hvor arenaen er U15. Fotballekspertene Brede Hangeland og Jesper Mathisen har plukket ut kandidatene. I fjor var TILs Bryan Fiabema nominert i kåringen «årets talent».

Hva heter Equinors talentprogram?

102

Ringo Starr Ringo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace. Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans. Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser. Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.

Hvem giftet Barbara Bach seg med i 1981?

993

Venus' atmosfære Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder. Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer. I motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser. Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.

Hvordan har man innhentet informasjon om Venus' topografi?

683

Schizofreni Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni. Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer. Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.

Hvor i hjernen til folk med schizofreni er det funnet økt dopaminaktivitet?

80

Georg Philipp Telemann Georg Philipp Telemann (født i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet. Telemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente.. Telemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38. Telemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil. Etter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.

Når begynte man å systematisk forske på Telemanns produksjon?

1078

Sør-Korea Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet. Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten. Navnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet. Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert. Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.

Hvem grunnla Korea?

1173

Finlandssvensker Områder hvor den finlandssvenske befolkningen bor Finlandssvenskenes prosentmessige andel av Finlands befolkning År Prosent 1610 17,5 1749 16,3 1815 14,6 1880 14,3 1900 12,9 1920 11,0 1940 9,5 1960 7,4 1980 6,3 2000 5,6 2010 5,4 Finlandssvenske er en betegnelse på personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk. Denne minoriteten utgjør i overkant av 5 % av befolkningen. Begrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland, slik at personer som har flyttet til Finland fra Sverige ikke regnes som finlandssvensker, selv om de fleste av dem er registrert som svenskspråklige i den offisielle statistikken. Den finlandssvenske befolkningen har svært lange røtter, men det er ikke klart hvor langt tilbake. Det er arkeologiske funn tilbake fra jernalderen, og det er dokumentert innflytting i stor skala fra Sverige til Finland på 11- og 1200-tallet. På 1700-tallet var den finlandssvenske andelen av befolkningen på rundt 20 %, men da var ikke de finskspråklige landskapene Karelen med Kexholms län og det østre Nyland regnet med, da dette var avstått til Russland. Andelen har siden denne tiden sunket jevnt. Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert, var Karelen igjen en del av Finland, og den finlandssvenske andelen sank da til 14,6 %. Den nasjonalromantiske bølgen utover på 1800-tallet ble støttet av de russiske makthaverne, som en motvekt mot Sveriges innflytelse i landet. Denne bevegelsen førte til krav om at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk, da det ble talt av rundt 90 % av befolkningen. I denne nasjonale bølgen var det flere kjente og innflytelsesrike finlandssvenske familier som gikk over til å snakke og bruke finsk som språk. Mange tok dessuten finskspråklige navn (se for eksempel Juho Kusti Paasikivi). Andre finlandssvensker så dette som begynnelsen på en russifisering av landet, og lanserte slagordet «Svenska i dag – finska i morgon – ryska i övermorgon».

Når sank den finlandssvenske andelen i Finland ned til 14,6 prosent?

2913

Vaksinemotstander arrestert på Samoa FOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd Facebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere. Et rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen. Av en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker. 20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet. Men kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier. Vaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene. Tupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet. Facebook Risikerer fengsel – Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ. Torsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd. Edwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår. Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Kritisk for 20 barn Også amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys. Den første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine. Alle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.

Hvorfor har en vaksinemotstander på Samoa blitt arrestert og siktet av politiet?

1993

Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld. Av NTB-Kristan Aaser Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld. – Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren. Norske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje. – Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg Ønsket ham velkommen Solberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem. – Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun. Berg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide. – Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun. Tett kontakt Statsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig. – Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg. Søreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken. – Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.

Hvorfor har ambassaden i Moskva fulgt opp Frode Berg?

2967

Demokrati fortsatt under press Bildet er tatt 10. november 1989 og viser folk fra Vest-Berlin som gir innbyggere fra Øst-Berlin en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på muren. Foto: NTB scanpix/AP/Jockel Finck Byggverket ble reist i 1961 og ble symbolet på delingen av Europa i en USA-vennlig og en Sovjet-vennlig del under den kalde krigen. Da «skammens mur» falt i 1989, innebar det kommunismens kollaps og begynnelsen på et samlet og mer stabilt Europa. 30-årsmarkeringen er også en påminnelse om at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt. Selv om konfliktene ikke er like harde som under den kalde krigen, blir grensene tettere. Nasjonalismen har igjen blitt en politisk kraft flere steder. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen undergraver demokratiet. Det var myndighetene i DDR (Øst-Tyskland) som sto bak byggingen av Berlinmuren. Den strengt bevoktede muren gikk tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hensikten var å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Kommunistpartiet SED styrte med hard hånd og greide ikke å skape stor velstand for befolkningen. I Vest-Tyskland derimot, vokste levestandarden raskt på 1950-tallet. Diktaturet valgte derfor å bygge en mur som stengte mennesker inne og som holdt ideer og innflytelse fra vest på avstand. Da det østtyske regimet bestemte seg for å åpne grensa 9. november 1989, hadde begivenheten en lang forhistorie som begynte med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig. Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Øst-Tyskland. Etter jernteppets fall har mange områder øst i Europa gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling. Likevel er det fortsatt økonomiske forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. En ny meningsmåling avdekker at halvparten av innbyggerne i øst føler seg som andreklasses borgere. Mange mener det forklarer framveksten av fremmedfiendtlighet og høyrepopulisme i denne delen av landet. Arbeidet med å hindre utenforskap og fremme samhold må fortsette.

Hva var hensikten med Berlinermuren?

373

Energikilde Skjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010 Kilde: REN21 Renewables 2012 Global Status Report Verdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu 1055 J.) Kilde: International Energy Statistics Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning. Moderne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene. Den konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.

Hvorfor kan reduksjon av kostnader ved energibruk ha fordeler for samfunnet?

279

Hannibal :For andre betydninger se Hannibal Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon. Hans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet. Hannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte. Hannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya

Hvordan kunne Hannibal okkupere mange av Romas allierte?

3790

Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard» Moreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix Oppdatert i går 21:39 Pressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania. Fredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema. Flere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist. Hovedårsaken: Martin Ødegaard. Les også King mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget – Norge har flere gode spillere – Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno. Derfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen. – Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han. Tidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut. – Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det. Les også Joshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse. Fakta Spanias herrelandslag i fotball Trener: Robert Moreno. Kaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål). Verdensranking: Nummer syv. Meritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012. Aktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag. Les mer Tror ikke Norge overrasker Moreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp. – Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da. Den spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.

Når vant Spania sist VM?

430

Angela Merkel Angela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd. Merkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998. Merkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder. Hun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD. Merkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.

Hvem velger ut den tyske kansleren?

2154

Trump buet ut på hjemmebane President Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix) Dette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus. Det ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender. Det USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria. «Lås ham inne!» Trump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom. Da skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp. Skjermer Trump Presidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt. Trumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington. I District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.

Hvordan tok al-Baghdadi selvmord?

3641

Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon FOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag. Casper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio. Det så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3. Det gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene. Tiebreak i første sett Venstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5. I gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5. Etter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett. Brøt tidlig i andre sett I det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill. På 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4. Da det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken. Meget sterk i tredje sett I det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2. Deretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud. Dermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar.

Hvor mye kan Ruud tjene på ATP 1000-turneringen i Ohio?

417

Sovjetunionen Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig. Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.

Hvilket rike gikk under i den russiske revolusjon?

2740

Her er et nytt trøndersk langrennshåp for fremtiden FOTO: Norges Skiforbund / NTB scanpix Ansgar Evensen (t.v.) ble nummer to og Haakon Skaanes nummer tre på sprint søndag under junior-VM i langrenn i Lahti. – Gutten har gått en del gode sprinter, så jeg synes ikke det var så overraskende. Jeg hadde håpet at Haakon kunne være med, men det gikk kanskje litt bedre enn det jeg trodde, sier pappa Øyvind Skaanes – som selv har VM-gull i stafett. Når Haakon går renn her hjemme er han normalt med som smører, men sønnens vei mot VM-bronsen i Lahti så han på TV. Hadde forventninger – I det siste uttaksrennet ble Haakon nummer to. Og når du henger med i Norge, så henger du stort sett med rundt omkring i verden. I fjor var han yngst i eldre juniorklassen, og ble nummer fire på NM i sprint. Året før vant han NM i sin egen klasse. Han har vært i NM-finaler gjennom hele juniortida, og vant nordisk da han var atten. Så han har vært «oppi der» hele tida. Det høres kanskje litt «halvcocky» ut, men det er nå slik det er. Og VM-bronse er ikke noe mindre artig av den grunn. Man blir nesten mer spent og nervøs når vi hadde litt forventninger til at han skulle nå finalen. Sprint den største medaljesjansen Sprinten var åpningsdistansen på junior-VM i Lahti. Haakon Skaanes skal også gå 10 kilometer fri og 30 kilometer klassisk – og så muligens stafetten. Men pappa Øyvind er klar på at sønnen Haakon nå har cashet inn medalje på det som på forhånd var regnet som den aller beste muligheten. – Klarer han topp ti eller topp 15 på distanse så er det kjempebra. Haakon har gått raskest i sprint, og på papiret var dette hans beste medaljesjanse. Det gjenstår å se, men han har overrasket og gått gode renn tidligere, sier han.

Hva har pappa Øyvind Skaanes VM-gull i?

907

Canna Canna (skotsk-gælisk: Eilean Chanaigh eller Canaigh ) er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie. Canna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearances». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010. Øya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem Canna House huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna. Canna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006.

Hvem bodde på Canna i 2001?

2512

Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine En kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016. Totalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser. Tall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene. Dermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser. – Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet. Debatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres? – Tre doser er best Det skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose. De som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv. – Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Gis til alle nye skolekull Vaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den. – Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.

Hvor mange kvinner har fått tilbud om HPV-vaksina?

959

Rosshavsgruppen Kart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen: Rosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen. Shackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra. Til tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»

Hvor skulle Endurance-ekspedisjonens hovedgruppe gå i land?

109

Longyearbyen Longyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen. Longyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus. Longyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. Stedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året. Det er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober. I 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.

Hvilken gruve leverer kull til Longyear energiverk?

692

Sigurd Kloumann Sigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland. Kloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet. I 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten. Etter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.

Hvilket selskap bidro Sigurd Kloumann med å stifte i 1913?

526

Elizabeth I av England Elizabeth I av England (egentlig Elizabeth Tudor, med tilnavn som The Virgin Queen/Maiden Queen («jomfrudronningen»), Gloriana, Good Queen Bess; født 7. september 1533, død 24. mars 1603), regjerte som dronning av England fra 1558 til sin død. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken av Tudor-dynastiet. Etter at Henrik VIII fikk annullert ekteskapet med Anne Boleyn, ble Elizabeth i likhet med halvsøsteren Maria før henne erklært å være født utenfor ekteskap. Dermed hadde kongen fjernet dem begge fra arverekkefølgen. Deres yngre halvbror Edvard VI av England etterfulgte Henrik VIII på tronen. Edvard testamenterte i sin regjeringstid kronen til lady Jane Grey, og forsøkte med dét å overstyre den nye og gjeldende arverekkefølgen som fastslo at Maria og Elizabeth var nummer én og to i rekken. Men Edvards siste vilje ble tilsidesatt, og da den femten år gamle Edvard døde i 1553 ble Maria hans etterfølger. I Marias regjeringstid ble Elisabeth først satt i Tower of London og deretter i husarrest, fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør. Maria døde allerede i 1558, og Elizabeth kunne innta tronen, fast bestemt på å lytte til gode råd under utøvelsen av sin dronninggjerning. Hun lente seg tungt på en gruppe betrodde rådgivere ledet av William Cecil, 1. baron Burghley. En av hennes første handlinger som dronning var å støtte etableringen av en engelsk protestantisk kirke, som hun selv ble øverste leder av; hennes tittel som kirkeleder var «Supreme Governor». Denne religionspolitikken håndhevet hun fast under hele regimet, og den ble senere videreført til dagens Den engelske kirke. Det ble forventet at Elizabeth giftet seg og fikk barn for å sikre Tudordynastiets framtid, men tross flere beilere forble hun ugift. Etterhvert som hun ble eldre, vokste det fram en jomfrukult rundt henne som gav seg utslag i portretter, festspill og litteratur.

Hvordan lød Elizabeth den førstes tittel som kirkeleder?

2506

Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør Åge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Sveits 3 – 3 Danmark For etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden. Men det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene. 1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel. Yussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene. Arsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på. Brett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da. Først reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen. 3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng. (©NTB)

Hvilken Arsenal-spiller spiller for Sveits?

3834

Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år TALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN RUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003 STORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN Frankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld. Der lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var. – Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han. – Vi vil lykkes Det har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille. En tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG. Men nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid. – Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre. Macron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden. 30 personer avhørt Det kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt. Etterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld. En kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen. Rettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld. Den første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden. Han legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.

Hva heter presidenten i Frankrike?

2567

EU går med på å utsette brexit Diskusjonene om utsettelsen gikk mer enn fire timer på overtid på EUs toppmøte i Brussel torsdag kveld. Men til slutt ble stats- og regjeringssjefene enige om en løsning. Eller en «exit fra giljotinen», som én diplomat formulerte det. Totrinnsrakett EUs tilbud har to trinn. I første omgang blir det kun snakk om en kort utsettelse til 12. april. – Inntil denne datoen vil alle alternativer forbli åpne, sa EUs president Donald Tusk etter møtet. Hvis Underhuset i London stemmer for utmeldingsavtalen neste uke, kan utsettelsen forlenges til 22. mai, som er siste frist for å gå ut av EU før valget til nytt EU-parlament. Det skal gi britene tilstrekkelig tid til å gjøre ferdig de langdryge ratifikasjonsprosessene i Parlamentet. Hvis ikke, må britene gi EU svar innen 12. april om hva veien videre skal være. Flere datoer foreslått Løsningen kom etter en vanskelig diskusjonsrunde der en rekke datoer kom på bordet: 11. april, 7. mai, 22. mai, 30. juni – eller en mer langvarig utsettelse på ni måneder. Det Storbritannias statsminister Theresa May i utgangspunktet ba om, var en utsettelse av brexit med tre måneder til 30. juni. Men den tidsrammen hadde EU-toppene sterke motforestillinger mot. Problemet er valget til nytt EU-parlament, som finner sted 23. – 26. mai. May ble spurt ut Stats- og regjeringssjefene diskuterte først saken med den britiske statsministeren i drøyt halvannen time torsdag ettermiddag. Tonen under utspørringen skal ifølge diplomater ha vært respektfull, men tøff. Deretter ble May sendt på dør, slik at de øvrige medlemslandene kunne fortsette diskusjonen uten henne. Hemmelig forslagstekst Møtet begynte med at en forslagstekst ble lagt fram for lederne. Denne teksten ble holdt strengt hemmelig helt fram til møtet. Da utkastet ble lagt fram for lederne, tok det bare minutter før det var lekket til en rekke medier. Forslaget: en kort forsinkelse til 22. mai. «Det europeiske råd forplikter seg til å enes om, før 29. mars 2019, en forlengelse til 22. mai 2019, forutsatt at utmeldingsavtalen godkjennes av Underhuset neste uke», het det i teksten. «Gitt at Storbritannia ikke har til hensikt å holde valg til EU-parlamentet, er ingen forlengelse mulig etter den datoen», sto det videre. Rev i stykker forslaget Livlig diskusjon (©NTB)

Hvorfor ble statsminister May kastet ut av rommet etter utspørringen av henne?

1606

Ivar Kristianslund Ivar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti. Kristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti. Kristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis. Han var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97). Religiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.

I hvilket år er Ivar Kristianslund født?

485

Birkebeinerne Birkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217. I borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død. Birkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.

Hvem ble flokken Øyskjeggene etterfulgt av?

2507

Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren Erna på mobilen. «Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!» Første kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk: «Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?» Klassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk. Andre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg: «Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre. «Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg. Andre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister. Erna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner. – Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da. Ifølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.

Hvor mange norske soldater har brent Koranen ifølge statsministeren?

2957

Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom Teorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK. – Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet. Hun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen. – Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun. Flere syke hunder Siden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet. De syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark. I tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer. – Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet. Flere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder. Ny rapport I en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning. Det er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest. Instituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen. Flere døde I alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet. Hittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene. Mattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder. (©NTB)

Hvorfor jobber Veterinærinstituttet med å sammenstille sykdomsinformasjon?

2851

Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest FOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag Aktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix Oljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix Aksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær. – Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding. Ny sesong Fire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen. Oljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai. – Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk. Saksøker staten Natur og Ungdom var også representert i aksjonen. – Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom. Miljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven. Klimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.

Hvilken domstol skal behandle klimasøksmålet fra Greenpeace?

2535

Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker Ved å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock Nå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte. Politiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag. NRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt. Somlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området. Frister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.

Hva er dagens frist for behandling av voldssaker?

2032

Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Av: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse – I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse. Enklere og tryggere Der man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold. Oppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget. Grunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker. Prosjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag. For lite kompetanse Bakgrunnen for at tiltakspakken ble bestilt, er rett og slett at kompetansen til offentlige myndigheter ikke har vært god nok i det å håndtere varslinger. Bare 14 prosent har fått opplæring til å takle dette. Christin Nylund Bergan, som har ledet arbeidet med tiltakspakken, mener det har vært en for stor usikkerhet rundt myndighetenes rolle og hva som egentlig kan defineres som varsling. – Varsling er når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, poengterer Nylund Bergan. (Fri fagbevegelse)

Hvilken jobb har Anniken Hauglie?

2733

– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi Pollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017. Kraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong. – Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Ekspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi. Det er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017. Undersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor. Steinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege. – Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Dette må du vite om pollenallergi: * Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig. * Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste. * Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år. * Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren. * Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg. * Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest. * Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege. * Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid. Kilde: Helse-Norge, Allergiguiden Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvor mange nordmenn mistenker at de har pollenallergi?

3750

Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Oppdatert i dag 15:50 NTB – Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB. – Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun. Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen. Det var NRK som først omtalte saken. – Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv. Frist søndag Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill. – Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB. Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret. Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke. Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK. – Trenger ny retning Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år. Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig. – Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors. Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.

Hvor jobber Vidar Ruud?

1109

Hornindalsvatnet Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet. Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt. Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa. Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig. Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.

Hvor ligger Hornindalsvatnet?