id
stringlengths 1
4
| text
stringlengths 1
3.37k
| title
stringclasses 1
value |
|---|---|---|
615
|
Lingua Franca Nova
Lingua Franca Nova (LFN) er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.
Et annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.
Inspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.
Språket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.
Boeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.
Dette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)
Språket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.
Det er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.
Ei gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.
| |
616
|
med hjelp av tidsadverb
| |
618
|
at han og Klæbo skal bli enige innen fristen
| |
620
|
Christian VII
| |
622
|
Frankrike og Storbritannia
| |
624
|
langt i nord
| |
626
|
Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord
Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund
Nordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.
I det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.
Drøm
– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.
Christian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.
Nå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.
Jakter på rekord
Nordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.
Nå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.
Dagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.
Nordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.
(©NTB)
| |
627
|
den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek
| |
629
|
Her er bøkene flest briter lyver om å ha lest
Illustrasjonsbilde.
Avisen The Independent skriver at folk lyver om at de har lest bøker fordi de vil framstå som kloke og intellektuelle. Det kommer fram i en undersøkelse som er utført av Sky Arts.
Av undersøkelsen går det fram at halvparten av de spurte har løyet om at de har lest en bok fra perm til perm.
Vil framstå som intelligente
Rundt 30 prosent sa de løy fordi de ville framstå som mer intelligente, mens 37 prosent sa de gjorde det fordi de ville delta i en diskusjon som handlet om en bok.
Respondentene i undersøkelsen innrømmet også at de puttet visse bøker i bokhylla for å framstå som mer kulturelle, mens andre pugget sitater for å virke belest.
Én av ti hadde lagt ut et bilde av seg selv med en «intellektuell» bok på sosiale medier – en bok de aldri hadde lest eller tenkt å lese.
Når folk blir utfordret på detaljer fra en bok de ikke har lest, er det vanlig å vri seg unna med at «det er så lenge siden jeg har lest den», hoste det vekk eller stole på noe man har sett fra en TV- eller filmframstilling av boka, skriver The Independent.
Listen
Resultatet fra undersøkelsen ble lagt fram på Litteraturfestivalen i Cheltenham, og her er listen:
1. «Bibelen»
2. «Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.
3. «Romeo og Julie» av William Shakespear.
4. «1984» av George Orwell.
5. «Stolthet og fordom» av Jane Austen.
6. «Store forventninger» av Charles Dickens.
7. «Moby Dick» av Herman Melville.
8. «Krig og fred» av Lev Tolstoj.
9. «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.
10. «Tom Sawyers eventyr» av Mark Twain.
11. «Korte svar på store spørsmål» av Stephen Hawking.
12. «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.
13. «Odysseen» av Homer.
14. «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway.
15. «Lolita» av Vladimir Nabokov.
16. «Ulysses» av James Joyce.
17. «Det magiske vendepunktet» av Malcolm Gladwell.
18. «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari.
19, «Glassklokken» av Sylvia Plath.
20. «Kildens utspring» av Ayn Rand.
| |
630
|
for å framstå som mer kulturelle
| |
632
|
Avlyser og forhandler
AVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen
De siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg.
Venstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer.
Statsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre.
Avlyser Trondheim
Fredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter.
Adresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag.
Etter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå.
Venstres krav
At partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet.
Til tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene.
Torsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse.
Onsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet.
I statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe:
70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent.
Følg vår nye serie: Trøndelag stemmer
LES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER
| |
633
|
Siv Jensen
| |
635
|
William av Malmesbury
William av Malmesbury avbildet på et glassmaleri i Malmesbury kloster, 1928.William of Malmesbury (født ca. 1080, død ca. 1143) var en engelsk historiker. Han hadde også franske forfedre, men tilbrakte hele livet i England, og store deler av det som munk i Malmesbury Abbey.
Han kom til klosteret som ung mann, og den tidligste opplysninger han gir er at han hjalp abbed Godfrey (abbed ca. 1081–1105) å samle et bibliotek for kommuniteten. Han fikk en allsidig utdanning, men fokuserte mest på de fagene han selv likte best, moralfilosofi og historie. Etterhvert fikk han samlet historieverker som andre land, og fikk inspirasjonen til å skrive et verk om England, etter mønster av Beda den ærverdiges kirkehistorie.
Omkring 1120 ga han ut den første utgaven av Gesta regum anglorum (De engelske kongers handlinger). Deretter fulgte i 1125 Gesta pontificium anglorum (De engelske biskopers handlinger). Etter dette arbeidet han en periode med teologiske temaer, men ga ut andre utgave av Gesta regum i 1127. Denne utgaven var dedikert til jarlen Robert av Gloucester, som var litterært interessert. Rundt 1128 kom en variant av Gesta regum anglorum, kalt Krøniken om engelskmennenes konger.
William ble kjent med biskop Roger av Salisbury, som hadde et slott ved Malmesbury. Det ser ut til å være dette vennskapet som førte til at han i 1140 ble tilbudt embetet som abbed. Han takket nei til dette, da han foretrakk å være bibliotekar.
Den eneste offentlige opptreden vi kjenner er ved konsilet i Winchester i 1141, hvor kleresiet uttrykte sin støtte til keiserinne Matilda. Etter dette begynte han med sin Historia novella (Ny historie), som omhandlet hendelser etter 1125. Verket slutter brått med 1142, med et løfte om at det vil bli fortsatt. Man antar at William døde før han fikk anledning til å arbeide videre med det.
Han er en av de viktigste engelske historikere i denne perioden. Hans latin er god, og den litterære kvaliteten er god, spesielt i forhold til andre verker fra hans samtid. Som historiker svekkes hans betydning noe av at hans forakt for annaler gjør kronologien ustrukturert og noe tilfeldig. Han har også en tendens til å legge inn diskurser som er irrelevante for det han egentlig skriver om. Hans kritiske sans, som han til tider viser er velutviklet, blir til stadighet ikke brukt. Han gir færre opplysninger om sin egen tid enn f.eks. Orderic Vitalis, men samtidig er han den desidert viktigste kildene til kunnskap om personene i det politiske spillet etter normannernes invasjon i 1066.
| |
636
|
jarlen Robert av Gloucester
| |
638
|
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer.
Apollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen).
Som beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner.
I hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.
| |
639
|
Zevs og Leto
| |
641
|
Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping
Det er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix
Svensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.
Politiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.
– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.
Forsterkninger
Lørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.
– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.
Ingen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.
Cirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.
Evakuert
I løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.
Eksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.
Det har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.
Han sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.
| |
642
|
i sentrum
| |
644
|
Ingen vet hva Krekar har kostet Norge
PSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.
PST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.
Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.
En rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.
Lange timelister
Etterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.
Uten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.
Utgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.
Frp-krav
Frp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.
Frps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.
Tre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.
Ingen oversikt
Ferskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.
– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.
– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.
Han tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.
– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.
| |
645
|
ingen
| |
647
|
TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen
Cruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
Advokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.
Firmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.
– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.
– Alt gikk som det skulle
Han representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.
En av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.
– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.
27 til sykehus
Det var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.
Årsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.
Totalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.
| |
648
|
på Hustadvika
| |
650
|
– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi
Pollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017.
Kraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong.
– Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.
Ekspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi.
Det er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017.
Undersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor.
Steinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege.
– Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Dette må du vite om pollenallergi:
* Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig.
* Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste.
* Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år.
* Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren.
* Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.
* Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest.
* Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege.
* Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid.
Kilde: Helse-Norge, Allergiguiden
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
| |
651
|
1,2 millioner
| |
653
|
Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve
FOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken.
Mads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år.
Den norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke.
Det var VG som omtalte saken først.
Da Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen.
– Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil.
Der deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten.
This man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠
📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj
— Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019
Kjørte i 150 km/t
Hendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale.
– I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til:
– Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke.
Til Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren.
FREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN
Ble påvirket av hendelsen
Etter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag.
Nordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans.
– Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport.
Han legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.
| |
654
|
for å unngå å kjøre på personen
| |
656
|
Vinterkrigen
Vinterkrigen (finsk: ', russisk: ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.
Sovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.
Finland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.
Under store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.
Ønsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.
| |
657
|
den 30. november 1939
| |
659
|
Asteroidebeltet
Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km.
De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner.
Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger.
Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag.
Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.
| |
660
|
for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider
| |
662
|
Ellen Ripley
| |
664
|
Georg Philipp Telemann
Georg Philipp Telemann (født i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.
Telemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente..
Telemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38.
Telemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil.
Etter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.
| |
665
|
de kulturhistoriske idealene endret seg
| |
667
|
Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død
FOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.
FOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.
FOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.
Norum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.
Professoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.
For mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.
Påvirket norsk kosthold
Han har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.
Norum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.
Han har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.
Publiserte mer enn 300 forskningsartikler
Professoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.
Forskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.
Allerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.
Ridder av St. Olavs Orden
I 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.
| |
668
|
Universitetet i Oslo
| |
670
|
Salvini toner ned rykter om regjeringskrise
Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix)
– Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella.
Presidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering.
Sterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak.
– Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet.
Mangel på tillit
Tidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren.
– Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg».
M5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video:
– For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut.
Stadige krangler
Ligaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om.
De siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot.
Om det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.
| |
671
|
i juni 2018
| |
673
|
Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner
Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Fredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge.
Rundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen.
– Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.
Handlingsregelen
Oljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv.
Handlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.
– Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad.
Norsk oljehistorie
25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.
Produksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn.
– Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.
| |
674
|
Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping
| |
676
|
Curaçao
Kaktus i Christoffelpark, nasjonalparken nordvest på øya.
Strandscene. Turisme er viktig for økonomien.
Konteinerskip. Handel har vært viktig for Curaçao.
Curaçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.
De første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.
Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.
I 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.
| |
677
|
det søramerikanske fastlandet
| |
679
|
26,6 millioner mennesker
| |
681
|
Gibraltars historie
Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».
Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.
Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.
Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.
Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.
| |
682
|
Karl VI
| |
684
|
Kim Il-sung
Kim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.
Han har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.
Kim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.
| |
685
|
en nordkoreansk kommunistisk politiker
| |
687
|
Bregner
Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene.
Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan.
Andematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering.
Arten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand.
Gleichenia japonica.
Arten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia.
Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta.
Antakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales.
Det finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.
| |
688
|
i det sørlige Asia
| |
690
|
Konrad Adenauer
Konrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.
Som medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.
Under nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.
Adenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.
Adenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.
Med sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.
| |
691
|
Under nasjonalsosialismen
| |
693
|
Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester
KJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat
I en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to.
– Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen.
Hun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar.
– Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt.
les også
Erik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten
Noen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen.
– Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter.
Eriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne.
– Han er veldig støttende, sier hun.
les også
«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken
Sæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne.
– Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han.
Begge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».
| |
694
|
utseende hennes
| |
696
|
på sine Facebook-sider
| |
698
|
Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater
Norge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer.
Det er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden.
Folketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent.
Valgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen.
Folketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt.
Folketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid.
Flere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.
| |
699
|
Ved å få flere utlendinger inn i styrene
| |
701
|
John Fredriksen går inn med penger i Norwegian
Innhentingen av egenkapital skjer via en garantert fortrinnsrettsemisjon, opplyste selskapet tirsdag morgen.
– Norwegian har vært gjennom en lengre periode med kraftig ekspansjon. Veksten vil nå avta, og selskapet vil ha et økt fokus på å redusere kostnader og investeringsforpliktelsene. Gjennom fortrinnsrettsemisjonen vil selskapets balanse styrkes, og selskapet vil ha økt fleksibilitet til å støtte denne utviklingen fremover, sier konsernsjef Bjørn Kjos.
– Vi er meget godt fornøyd med at våre største aksjonærer støtter Norwegians planer og strategi i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Nå skal vi konsentrere oss om å optimalisere vår internasjonale virksomhet og redusere kostnader for å øke lønnsomheten, sier han videre.
Kostnadskutt
Samtidig legger flyselskapet fram en rekke tiltak for å kutte kostnader. Blant annet omfatter det salg av fly og mulig etablering av et nytt eierselskap for deler av flyparken, utsettelse av flyleveranser, kostnadsprogrammet #Focus2019 med mål om kostnadsreduksjon på minst to milliarder kroner i 2019, optimalisering av basestruktur og ruteprogram og kompensasjon fra motorprodusenten Rolls-Royce knyttet til problemer på Dreamliner-flyene.
Emisjonen skal behandles på en ekstraordinær generalforsamling 19. februar. Selskapets presentasjon av fjerdekvartalsresultatet 2018 fremskyndes til 7. februar.
Milliardtap i 2018
Ifølge Dagens Næringsliv er en av dem som går inn med penger, skipsreder og investor John Fredriksen.
Samtidig med meldingen om emisjon kom informasjonen om at Norwegian hadde et driftsresultat (EBIT) på minus 3,8 milliarder kroner i 2018, ifølge avisa.
Til E24 sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs at han mener en emisjon er en bra løsning for Norwegian. Han ser det som positivt at John Fredriksen er blant dem som deltar.
– Jeg synes dette høres fornuftig ut, sier Elnæs.
Norwegian-aksjen falt rundt 25 prosent umiddelbart etter åpning på Oslo Børs tirsdag, og en periode lå den under 100 kroner. Kursen tok seg imidlertid noe opp, og etter en snau halvtimes handel lå den på 119 kroner – et fall på 15,6 prosent fra mandagens sluttkurs.
| |
702
|
Dagens Næringsliv
| |
704
|
A/S Saudefaldene
| |
706
|
Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb
St. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN
25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.
«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.
Det førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».
Fansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.
Støtte fra gamleklubben
St. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.
25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.
Etter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».
🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5
— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019
Nest dyreste spiller
Sahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.
Forsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.
St. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.
(@NTB / 100% Sport)
| |
707
|
Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård
| |
709
|
Ikke tull med merkevaren vår!
Olavstradisjonen og Spelet er en av Norges sterkeste merkevarer, skriver innleggsforfatteren. Foto: LEIF ARNE HOLME
Bjørn Sandsaunet
Styret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne vurdert å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien.
Olavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker. I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen.
Nå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som «selger». Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.
Siden jeg er økonom, har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet, kan være verdt. Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet.
Det er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på Spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla.
Det er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største mageplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.
| |
710
|
65 år
| |
712
|
å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president
| |
714
|
Sp i bås med Frp
Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet
I Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet.
Måltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023.
Disse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak.
I stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen.
Hun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva.
Vi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme.
Holdningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet.
Mest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.
| |
715
|
den kjøttfrie skolematen
| |
717
|
Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta
Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.
Tankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.
Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.
Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.
Ikke bra
– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.
Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.
Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.
Le også: Flaut å være norsk i Australia
Nytt krav
NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.
En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.
om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.
Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)
| |
718
|
i midten av september
| |
720
|
Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund
Kristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.
Av Espen Hartvig
AALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.
I straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.
Danskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.
Norges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.
Dette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).
Jøndal i målform
Magnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.
Jøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.
Harald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.
Norges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.
Redusert
Danmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.
Begge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.
Frankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.
Landslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.
Landslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:
Finale:
Frankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.
Kamp om tredjeplassen:
Norge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.
| |
721
|
Frankrike
| |
723
|
Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer
Blomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix
Den siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.
Mannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.
I januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.
I forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.
Moren kom seg unna
Eritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.
Moren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.
Den siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.
Tysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.
Kjente ikke ofrene
Mannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.
Den grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.
Innenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.
| |
724
|
for over ti år siden
| |
726
|
Romantikken
: Se også Romantikken (musikk)
Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».
Denne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.
Begrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.
| |
727
|
Henrik Wergeland
| |
729
|
Ungdomsgjeng dyttet politibetjenter etter bråk på Majorstuen. Fant kniv på 14 år gammel jente.
Politiet fikk søndag flere meldinger om ungdommer som oppførte seg aggressivt overfor forbipasserende på Majorstuen.
«Vi er på stedet etter at flere fornærmede er blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng», melder politiet på sin Twitter-konto kort tid før klokken 19.00 søndag kveld.
– Vi får først melding fra to fornærmede jenter mellom 14 og 16 år, som har vært og spist på McDonalds på Majorstuen. På vei ut blir de sparket, spyttet på og slått av to jenter som var sammen med en større gjeng med gutter, opplyser operasjonsleder Line Skott ved Oslo politidistrikt.
#Oslo. Majorstua. Vi er på stedet etter at flere fornærmede har blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng. Vi har anholdt flere ungdom, pr nå vet vi ikke om de er innblandet, men de har en adferd mot politiet som tilsier at vi må finne ut av dette.
— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) April 14, 2019
Kort tid etter fikk politiet en ny melding, denne gangen fra en jente mellom 14 – 16 år, som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino på Majorstuen.
– Da politiet rykker ut, påtreffer vi en ungdomsgjeng med ca. 10 gutter og jenter, utenfor Domino Pizza på Majorstuen. Idet vi skal kontrollere dem, setter de seg opp mot politiet. De har en aggressiv fremtoning, var ufine i språket. To av dem dyttet også politibetjenter. Det ble da tilkalt flere biler, sier Skott til Aftenposten.
– Det er ingenting som tilsier at de fornærmede har tilknytning til ungdommene, opplyser Skott, og legger til at ingen av de fornærmede er fysisk skadet.
– De to guttene som utpekte seg som verst var 13 og 14 år. De er nå kjørt inn, og barnevernet er varslet rutinemessig, sier Skott.
De to jentene er også blitt brakt inn av politiet. Begge er 14 år gamle. På den ene ble det funnet en kniv.
Politiet opplyser at de to jentene er kjenninger av politiet. Alle ungdommene er norske statsborgere.
| |
730
|
på Majorstuen
| |
732
|
På grunn av uværet
| |
734
|
Mao Zedong
| |
736
|
Alkibiades
Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker.
Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt.
Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.
| |
737
|
ca. 450
| |
739
|
diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes
| |
741
|
Illuminatus-ordenen
Illuminatus-ordenen eller Illuminati (flertallsform av latin illuminatus, «opplyst») var et tysk hemmelig selskap som ble grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt (1748–1830) i Ingolstadt i Bayern. Dette var et fristående selskap preget av opplysningsfilosofien som kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste, i 1784, hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer («illuminater»).
Illuminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784, da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati uttrykkelig ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag i organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern, flyktet Weishaupt fra landet og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.
Handlingen i Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, som inneholder mange frimurersymboler, har av enkelte blitt tolket som en satirisk framstilling som oppsummerer de bayerske myndighetenes og den katolske kirkes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien.
Etter at den franske jesuitten Augustin Barruel utga Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme («Erindringer til belysning av jakobinismens historie») i 1797 og 1798, og den skotske professoren John Robison utga Proofs of a Conspiracy («Bevis for en sammensvergelse») i 1797, ble den nedlagte organisasjonen gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Begge bøkene hevdet at Illuminati eksisterte som en undergrunnsorganisasjon, og stod bak den franske revolusjonen (1789–1799) som et ledd i en større plan om å endre hele verden. Senere har ordenen blitt beskyldt for å stå bak blant annet første og andre verdenskrig, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, FN, Vietnamkrigen, 11. september-angrepene, attentatet mot John F. Kennedy og svært mange andre kriger, organisasjoner, sykdommer og lignende. Ordenen forekommer også ofte i populærkultur som spiller på konspirasjonsteorier, som for eksempel i Dan Browns underholdningsroman Engler og demoner fra 2000.
| |
742
|
1789–1799
| |
744
|
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer. Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.
En fønikisk mynt
I Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix». Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, ( det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas. Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.
| |
745
|
fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr
| |
747
|
Kort sagt, onsdag 24. september
Ensidige fremstillinger av iranske kvinner
Den som støtter kvinners bruk av slør i et demokratisk land, verner om våre demokratiske verdier. Undertegnede er av den yngre norsk-iranske generasjonen og ønsker å korrigere flere feil Lily Bandehy fremsetter i et debattinnlegg i Aftenposten. Det bør føres en faktabasert debatt i en anspent tid der Iran kan lide samme skjebne som Irak, Afghanistan og Libya, noe som ville være til skade for reformvennlige krefter. Kvinner i Iran opplever systematisk diskriminering, men det er likevel mildere enn hva kvinner opplever i Saudi-Arabia. Vestlige reaksjoner tar imidlertid ofte mer hensyn til strategi enn til faktiske forhold. Ensidig mørklegging av kvinnesituasjonen i Iran kan være farlig da det nører opp under en forestilling om at Irans kvinner må reddes. Tilsvarende motiver var ikke noen ubetinget suksess i nabolandene Afghanistan og Irak.
Bandehy påstar at «Iran forbereder nå en ny lov for å gjøre chador obligatorisk». Det stemmer ikke. I 2015 forsøkte det autoritære regimet å gi politiet mer makt til å håndheve kvinners obligatoriske bruk av slør. Store grupper av iranere viste motstand og fikk loven erklært som grunnlovsstridig.
3rd-party-bio
Det stemmer heller ikke at Muhammad Reza Pahlavi tok makten i 1925, det var snarere Reza Pahlavi, hans far. Ja, Reza Pahlavi gjennomførte en rekke reformer og adopterte Tyrkias forbud mot sjal. Det blir imidlertid feil å konstatere at sjalforbudet åpnet veier for kvinner å «komme ut». Tvert imot ble mange kvinner ytterligere marginalisert simpelthen fordi de ikke lenger kunne forlate hjemmet. Tekstforfatterens gjennomgående romantisering av Reza Pahlavi er for øvrig merkverdig. Han var en diktator som ble avsatt.
Bandehy konstaterer at «Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt». Men hodeplagg har en langt eldre historie enn islam. Sjalet har en lang historie i Midtøsten. Sjalet har vært, og er, et meningstungt symbol og ble av mange ansett som et frigjøringssymbol. Bruk av sjal er flere ganger blitt brukt som et motstandssymbol mot koloniherrer og diktatorer i Midtøsten. Ensidige fremstillinger underminerer iranske kvinners egen konstante kamp mot kjønnsdiskriminering.
Sophia Adampour, student, Midtøsten-studier med persisk, Universitetet i Oslo
| |
749
|
Provinsen Westfalen
Provinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.
Provinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.
Den nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.
Forvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.
| |
750
|
Ludwig von Vincke
| |
752
|
40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand
FOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.
Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.
Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland.
Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.
Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia.
Det utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP.
Pavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times.
De første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018.
Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix
Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix
Forsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser.
Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix
Eksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent.
Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix
Hodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.
| |
753
|
ukjent
| |
755
|
Frp-rokering i regjeringen: Søviknes gjør comeback – Listhaug får tyngre rolle
Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet onsdag formiddag.
– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg (H) til pressen etter statsrådet.
Hun kom ut på Slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.
Statsministeren vil holde pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg klokken 12.30. I løpet av dagen vil det også bli nøkkelskifter i departementene.
Tema tirsdag
Endringer i regjeringen var senest et tema tirsdag, da Solberg inviterte pressen til sin tradisjonelle oppsummering før jul.
– Det er ikke unaturlig at vi på et tidspunkt stiller spørsmål om hvor mange som har tenkt å være med videre, sa Solberg.
Under pressekonferansen ble det mye oppmerksomhet omkring Solbergs mannskap, både i eget parti og i regjeringen.
Sliter på meningsmålingene
Dagsavisens «karakterbok» over statsrådene var blant det som ble tatt opp. Solberg sa at hun mener karakteren 1 til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og ni andre statsråder er «dønn ufortjent». Hun syntes heller ikke karakterboken tyder på regjeringsslitasje etter over seks år ved makten.
Men på meningsmålingene sliter Solberg og hennes mannskap tungt. Både Venstre og KrF har i lang tid ligget under sperregrensen, og de fire regjeringspartiene har samlet bare omkring 58 – 59 mandater, ifølge nettstedet Poll of polls' gjennomsnittsmålinger.
Intern krangel
Foruten svake målinger har 2019 vært preget av intern krangel om bompenger, et elendig lokalvalg for de fire partiene og høstens trygdeskandale.
Sist gang det var endringer i regjeringen var 3. mai i år. Det var da Listhaug (Frp) kom inn igjen i regjeringen, denne gang som eldre- og folkehelseminister, og Åse Michaelsen trådte dermed ut av regjeringen.
Ap-leder Jonas Gahr Støre opplyste onsdag formiddag at han utsetter Arbeiderpartiets oppsummerende pressekonferanse til torsdag på grunn av endringene i regjeringen.
| |
756
|
Venstre og KrF
| |
758
|
Rudolf Vrba
Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.
Han ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.
Skisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.
Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.
Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.
| |
759
|
11. september
| |
761
|
Hans Thomas Lange Schaanning
Hans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.
Han var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.
På en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.
Sammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.
Schaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.
| |
762
|
Norsk ornitologisk forening
| |
764
|
I Bergen
| |
766
|
Danmarks historie (1660–1814)
Fra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige
Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.
I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.
Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.
| |
767
|
nær Skurup
| |
769
|
Norway Cup innfører væsketiltak i varmen
Varmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Generalsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
TIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Thailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
En brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Hkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.
30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.
På scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.
De neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.
Kampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.
Tradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.
Lørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.
– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.
Norway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.
| |
770
|
40
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.